Detaljhandelstrender for Rollag Kommune

Revidert Handelsanalyse m/ detaljhandelstrender for Rollag kommune

Balanza Gruppen AS Januar 2020

Geir Myklebust Cand. Polit.

Innhold

Bakgrunn og oppdrag ...... 3 Beskrivelse av handelen i Rollag/Veggli – Hva har skjedd siden sist? ...... 3 Tall og analyse ...... 6 Detaljhandelen overstiger i dag 100 millioner kroner på Veggli ...... 6 Fortsatt handelslekkasje i kommunen ...... 8 Sammenligning med andre hyttekommuner ...... 9 Sysselsetting ...... 11 Kort om generelle detaljhandelstrender ...... 12 Internasjonale trender ...... 13 Trender i Norge ...... 15 Utviklingen i detaljhandelen i Norge siden 2012: ...... 16 Viktige detaljhandelstrender i Norge ...... 21 Aktørene på Veggli ser positivt på fremtiden ...... 23 Hva betyr trendene for Veggli ...... 25 Hvilke nye typer butikker eller tjenestevirksomheter kan lykkes på Veggli? ...... 32 Avslutning og konklusjon ...... 35 Bruk av denne rapport skjer utelukkende på brukerens ansvar ...... 37

Bakgrunn og oppdrag

I 2014 utførte Balanza Gruppen AS en handelsanalyse for Veggli/Rollag kommune. Kommunens omstillingsstyre ønsker nå å få en revisjon av handelsanalysen med bakgrunn i dagens situasjon. I tillegg ønskes en kortfattet analyse på trender og prognoser. Vi har fått spørsmål om hvilken handel ønsker forbrukerne i framtiden og hva betyr dette for Veggli. Det er fortsatt slik at forbrukerrettet handel, service og servering i Rollag kommune i all hovedsak er samlet på Veggli. Fylkesveg 40 fra Kongsberg til Geilo går gjennom handelsstedet Veggli. Ved begynnelsen av året 2014 var folketallet 1369 personer og i dag, ved begynnelsen av året 2019, er antallet økt til 1419 personer. Bosettingen er fortsatt spredt, men det er to små tettstedsdannelser; kommunesentret Rollag og handelsstedet Veggli. Avstanden mellom disse to stedene er om lag 13 km på fylkesveg 40. I tillegg til den fastboende befolkningen finnes en relativt omfattende fritidsbefolkning i kommunen. Oppe i fjellområdene var det etablert 1847 hytter i 2012 og tallet har vokst til 2204 hytter i 2019. En stor del av disse har høy standard noe som vanligvis fører til høy bruksfrekvens. Dessuten er det i dag lettere å leie ut hytter takket være ulike internasjonale apper. Prosessen med hyttebygging fortsetter. I tillegg planlegges resort med leiligheter og utleieenheter på Vegglifjell. Fylkesveg 40 forbi Veggli har en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på 2549 kjøretøyer målt i 2018. Hvilket innebærer en økning fra 2189 kjøretøyer som ble målt i 2012. Hyttebrukere fra Nedre deler av Buskerud og Vestfold har fylkesveg 40 som sin naturlige adkomstveg til fjells enten det er Rollag, Uvdal eller Geilo som er målet. For hyttefolk fra Oslo, Bærum og Asker er fylkesveg 40 en alternativ rute til Geilo siden riksvei 7 gjennom Hallingdal har begrenset kapasitet i forhold til den høye week-end trafikken. Dog skal vi ta med at nye tuneller mellom Sokna og Gulsvik har kortet ned kjøretiden på riksveg 7. Vi forstår med dette at handels-, service og serveringsnæringene på Veggli betjener både lokalbefolkningen, hyttebefolkningen, turister og andre forbipasserende på vegen. Når det gjelder analysen av dagens situasjon har vi fastsatt analyseåret til 2018. Det er gjort for at våre data skal harmonere med detaljhandelsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Beskrivelse av handelen i Rollag/Veggli – Hva har skjedd siden sist?

Det har skjedd mye på Veggli siden forrige gang vi lagde analyse. For det første er det etablert et mini kjøpesenter som i dag rommer 1 stor Coop Extra butikk, 1 stor blomsterbutikk m/interiør og 1 kafé kombinert med bakervareutsalg. Det står i dag ledig 250 m2 i første etasje av sentret. Det benyttes i dag som ekstra-lager for Extra butikken, men kan frigjøres med kort frist. Bestrebelser for å få etablert Vinmonopol eller Apotek i dette lokalet

3 har så langt ikke lykkes, men det arbeides videre med 1. prioritet på Vinmonopol. Det er videre lokaler i 2. etg av senterbygningen som ikke er tatt i bruk. Her ligger muligheter for fremtidig utvidelse. Utenfor er fylkesveg 40 omgjort til miljøgate gjennom Veggli. Videre er det opparbeidet en aktivitetspark med vannanlegg og lekeapparater på andre siden av vegen, rett syd for Vertshuset og Bakeriet. Utenfor Vertshuset er det laget uteservering som i tillegg til å øke omsetningen, bidrar til å forskjønne området. Veggli Vel har ansvar for å dekorere med blomster og lignende. Alt i alt fører kombinasjonen av

infrastrukturtiltak og skjønnhetsskapende grep til at stoppeffekten på Veggli økes. Dess flere som stopper og dess lengre tid de reisende bruker på Veggli, dess større er muligheten for at de handler mer både i butikkene og på serveringsstedene.

Ovenfor er det laget en grov oversikt over butikker og annen publikumsrettet virksomhet på Veggli. Bakeriet er ikke nevnt her siden utsalg og kafé er flyttet over i sentret. I de gamle lokalene drives i dag kun produksjon. Ved avkjøringen syd for Veggli sentrum finner vi de to hjørnesteins bedriftene for tyngre faghandel i Rollag; Byggern og FK Felleskjøpet.

Begge disse store faghandelsbutikkene er viktige for å trekke kunder til Veggli. Byggern retter seg i stor grad til hyttemarkedet og trekker hyttefolk til bygda. FK-felleskjøpet har tiltrekningskraft på bønder fra hele Nordre Numedal. Sammen med mini-sentret utgjør disse to enhetene basis for handelen i kommunen. Vi skal i tillegg nevne at det er en Joker butikk i Rollag sentrum. Den utgjør et nær-service alternativ for lokalbefolkningen i kommunen. Et tiltak som har startet opp siden sist er graving og opparbeidelse av Campingplass rett nord for Vertshuset. Veggli Camping skal bygges i terrasser ned mot Lågen. Den skal i tillegg til oppstillingsplasser også inneholde små selvhusholdshytter og servicebygg. Anlegget planlegges å stå ferdig om 2-3 år. Badedam prosjektet skal inkluderes i Campingplassen. Siden Aktivitetsparken med lekepark ligger i nærheten, behøves ikke eget lekeanlegg på selve Campingplass området. Videre blir det fra Campingplassens side pekt på at det er fiskemuligheter i Lågen og i sideelv. Her kan det legges bedre til rette for utøvelse av denne aktivitet. Flere av de næringsdrivende vi har hatt samtaler med har påpekt behovet for flere overnattingsplasser på Veggli og at ny Campingplass vil representere et slikt alternativ.

Tall og analyse

Detaljhandelen overstiger i dag 100 millioner kroner på Veggli

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var faktisk detaljhandel uten bil på ca 98 mill kroner i 2018. Mye tyder på at handelen har økt også i løpet av 2019. Statistisk sentralbyrå måler imidlertid ikke all butikkhandel på Veggli. FK Felleskjøpets butikk er nemlig registret som engroshandel og er ikke med i ovenfor nevnte tall. Tar vi med omsetningen til FK teller handelen på Veggli godt over 100 mill kroner. Videre er eller heller ikke personlig service som frisører eller omsetning ved serveringssteder medtatt. Om vi tar med sistnevnte næringsgrupper blir omsetningstallet på Veggli enda høyere. Det er gledelig at folketallet i kommunen har økt siden 2012 og det ser samtidig ut som om det økte omsetningsgrunnlag det nye folketallet representerer, er blitt dekket inn av handelsnæringen i kommunen. I alle fall er handelslekkasjen målt på basis av kommunens eget folketall blitt redusert siden 2012. Se siste linje i tabellen ovenfor. Merk at denne beregningen utelukkende er basert på de publiserte tallene til Statistisk sentralbyrå for næringsgruppe 47, Detaljhandel. Omsetningsgrunnlaget for detaljhandelen kommer fram gjennom å beregne gjennomsnittlig omsetning pr person for hele landet. Deretter multipliseres det opp med folketallet i kommunen. Med andre ord forutsetter vi i denne beregning at befolkningen i kommunen handler i detaljhandelsbutikker på linje med resten av befolkningen i Norge. Omsetningsgrunnlag skiller seg fra forbruk ved at nordmenns kjøp i utlandet ikke er medregnet. Utlendingers kjøp i Norge som helhet er imidlertid med. Dog er ikke utenbygds boende som besøker Veggli eller Rollag medregnet i omsetningsgrunnlaget for Rollag kommune. Derimot er det slik at det turister, hyttefolk og andre på gjennomreise handler i kommunen er medregnet i tallet for faktisk omsetning. Det betyr at vi med sikkerhet ikke vet om det er kommunens egne innbyggere eller folk utenfra som har bidratt til at handelslekkasjen har minket. I det videre vil vi derfor presentere en analyse hvor omsetningsgrunnlaget for hyttefolk utenfra er medregnet.

Fortsatt handelslekkasje i kommunen

Av tabellen ovenfor oppdager vi at handelslekkasjen har økt når vi inkluderer grunnlaget fra hyttefolk utenfra i analysen. I siste linje av tabellen ser vi at lekkasjen da er oppe på 110 mill kroner. Omsetningsgrunnlaget for hyttefolk er beregnet på samme måte som forrige gang, referer vårt tilbud. Det er tatt utgangspunkt i det beløp som var beregnet for 2012 og en framregning til 2018 ved hjelp av detaljomsetningsindeksen til Statistisk sentralbyrå. Omsetningsgrunnlaget for hyttebefolkningen er da kommet opp i 75, 679 mill kroner. I tillegg til endringer i detaljomsetningsindeksen er det tatt hensyn til at antall hytter har økt. Den hyttestatistikk som er tilgjengelig for kommunene i dag er ikke like detaljert med hensyn til hytteeieres bosted som sist. Vi har derfor redusert antall hytteeiere utenfra i forhold til totalt antall hytter med samme prosentvise andel som i forrige analyse. Det betyr at vi har forutsatt at andel hytteeiere bosatt i Rollag utgjør 18,6 prosent av hyttene. Resten, 1738 hytter, er dermed beregnet som eid av utenbygds hytteeiere. Vi har imidlertid fått innspill fra planleggere, som kjenner hyttemarkedet på Vegglifjell godt, og som informerer om at neppe noen av nye hytter er eid av Rollag beboere og at dessuten flere av hyttene til sistnevnte er blitt solgt til utenbygds folk. Vi betviler ikke sannheten i denne informasjon, men av forsiktighetsgrunner fastholder vi det antall hytter som er vist i tabellen ovenfor. Det betyr at omsetningsgrunnlaget ifølge denne informasjon kan være undervurdert. På den annen side har vi gått gjennom den hytteundersøkelse som ble utført av Østlandsforskning på Vegglifjell i 2018 (publisert i 2019). Her kommer det fram at ifølge intervjuer har hyttefolk på Vegglifjell kun et årlig forbruk på 6,4 mill kroner, som handles

8 lokalt på Veggli. Dette gjelder andel av forbruk ved bruk av hytta enten i weekend eller på lengre opphold. Kun den andel som gjelder innkjøp på Veggli er med. Referansen er tabell 12 i rapporten på side 37 hvor det fremgår at forbruket er 3671 kroner pr hytte. Den største andelen utgjør dagligvarer. På spørsmål om hvor hyttefolket handler dagligvarer mener 20% at de handler hjemme før avreise, 16% på veg til hytta og 39% på Veggli. Andelen som handler på Veggli, øker til 47% ved lengre opphold på hytta. Det er ikke laget oppgave over varer som inngår i vedlikehold, renovering eller utvidelse av hytta. Det nevnes på side 15 i rapporten at 189 hytteeiere har planer om å investere 69 millioner kroner på sine hytter de neste 5 år. Etter samtale med forskerne bak rapporten har vi fått advarsel om å benytte disse data som anslag over innkjøp lokalt. Det er knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Vi ser at det er et stort sprik mellom de data som er hentet fra hytteundersøkelsen og det anslag vi har utarbeidet ovenfor. At vi kommer opp i et omsetningsgrunnlag på 75,679 mill kroner skyldes at disse data er hentet fra hytteundersøkelser foretatt i større hytteområder med et større detaljhandelstilbud enn i Rollag. Dessuten har vi også med investeringsvarene i vårt regnestykke og har ikke begrenset til hovedsakelig dagligvarer. Likevel skal vi også understreke at det er knyttet stor usikkerhet til det oppgitte omsetningsgrunnlag. Vårt omsetningsgrunnlag er først og fremst ment å være en pekepinn på hva som kan være mulig å omsette dersom tilbudet på Veggli utvides eller utvikles. Et slags øvre tak på hva som teoretisk kan være mulig. Vi sier ikke at omsetningen kan øke i så stor grad med det butikktilbud som i dag er representert. Det viktige for dagens aktører er imidlertid å vite at potensialet for økt handel fortsatt er til stede på Veggli både gjennom å fange opp mer av kommunens egne innbyggeres innkjøp og det samme for hyttefolkets del.

Sammenligning med andre hyttekommuner

For å få bedre kontroll med beregningsgrunnlaget vil vi vise hvordan forholdet er mellom faktisk detaljhandelsomsetning og omsetningsgrunnlaget i en del hyttekommuner det er naturlig å sammenligne med. Nedenfor presenterer vi handelsbalansen for følgende kommuner: Flå, Nes (Nesbyen), Flesberg, Rollag og Vinje. Vi starter med å vise faktisk omsetning (Omsetning-47), omsetningsgrunnlag basert på kommunenes egne innbyggere og beregnet lekkasje av handelskroner ut eller inn i den respektive kommune. I tillegg har vi beregnet dekningsgraden i prosent av faktisk omsetning. Handelsbalanse basert på kommunenes egne innbyggere:

Handelsbalansen i utvalgte kommuner 500000 300%

400000 247% 250%

300000 200%

200000 150% 130% 115% 100000 89% 100% 74% 72% 0 50% Flå Nes Flesberg Rollag Nore og Vinje -100000 Uvdal 0%

Omsetn-47 Oms grunnlag Lekkasje Dekn grad

I figuren ovenfor vises at begge kommunene i Hallingdal (Flå og Nes) samt Telemarkskommunen Vinje har høyere faktisk omsetning enn omsetningsgrunnlaget som er basert kun på kommunens egne innbyggere. Handelslekkasjen har her positive fortegn og dekningsgraden blir beregnet til godt over 100%, ja til og med opp i 247% som i tilfellet Flå. Dette viser at det i hyttekommuner er mulighet for at faktisk omsetning kan overstige det omsetningsgrunnlaget som bare kommer fra kommunens egen befolkning. Videre finner vi at Numedalskommunene har en dekning på under 100%, lavest i Flesberg (72%), Rollag i midten med 74% og Nore og Uvdal på toppen med 89%. Analysen av handelsbalansen tyder på at dekningen avhenger dels av handelstilbudet og antall hytter. Handelsbalansen basert på både egne innbyggere og hyttefolk:

Handelsbalansen inkludert hyttefolket 600000 160% 149% 140% 500000 120% 400000 100% 300000 84% 86% 80%

47% 56% 60% 200000 49% 40% 100000 20% 0 0% Flå Nes Flesberg Rollag Nore og Vinje Uvdal

Omsetn-47 Tot oms gr lag Dekn grad

I ovenstående figur har vi beregnet omsetningsgrunnlaget for hyttefolk på samme måte som for Rollag. Dette beløp har vi summert med omsetningsgrunnlaget til kommunens egne innbyggere og benevner det som totalt omsetningsgrunnlag. (Vi kan legge til at i denne

10 beregning har vi redusert antall hytter med 20% for å ekskludere hytteeiere som bor i respektive kommune). Så snart totalt omsetningsgrunnlag legges inn i analysen finner vi at dekningsgraden går ned. I Flå er dekningen fortsatt på 149% og dette skyldes nok at handelstilbudet her er utbygd i ekstrem grad. Vi antar at den store overdekningen til dels skyldes besøkende til Bjørneparken og at det er skapt stor stoppeffekt fra riksvei 7. I tillegg må vi nevne at det i tilknytning til kjøpesenteret er bygd hotell. Flå er et eksempel på at utbygging av tilbud skaper handel. Denne kommunen har nemlig færre hytter enn Rollag. Tallene fra Nes og Vinje viser at kombinasjonen av hytteutbygging og et noenlunde omfattende detaljhandelstilbud gir dekningsgrad på over 80%. At dekningsgraden ikke oversiger henholdsvis 84% og 86% skyldes trolig den erfaring at noen hyttebrukere handler på forhånd hjemme, andre under vegs, men at hovedandelen handler på hyttestedet. Her kan vi også vise til svarene i hytteundersøkelsen fra Rollag. At dekningsgraden i kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal faller til henholdsvis 49%, 47% og 56% i den siste beregningen kan skyldes flere forhold. I Flesberg er detaljhandelstilbudet spredd på to tettsteder og fremstår som fragmentert. Det fanger ikke opp hyttebefolkningen på samme måte som i Rollag hvor tilbudet er konsentrert til Veggli. Flesberg har nemlig mer enn 1000 flere hytter enn Rollag. At Nore og Uvdal har nesten 10 prosentpoeng høyere dekningsgrad enn Rollag skyldes nok først og fremst at de har et bredere detaljhandelstilbud. Som en representant for hyttebefolkningen sa det, der har de Vinmonopol, sportsbutikk og en del klesbutikker. Vi skal også nevne at Nore og Uvdal har 3868 hytter. Alt i alt mener vi ut fra denne analysen kan det argumenteres for følgende: 1. Vi har fått en kontroll på beregningsgrunnlaget for omsetning fra hyttefolket. Det anslag vi har fått fram på grunnlag av eldre og mer omfattende hytteundersøkelser treffer sannsynligvis bedre enn de tall vi fikk ut av den ferske hytteundersøkelsen for Rollag. Dog vil vi råde til at tallene brukes med sterk kritisk sans og at det ved bransjeprosjekter utarbeides mer detaljert grunnlag enn det vi her har hatt mulighet til. 2. Det er to viktige faktorer som påvirker handelsdekningen i en hyttekommune: For det første; hvor godt handelstilbudet er utbygget og for det andre; antallet av hytter. 3. I tillegg er Flå et godt eksempel på at det i tillegg er viktig med overnattingsplasser på selve tettstedet, ikke bare i fjellet. Samt at aktivitetsanlegg som Bjørneparken bidrar til å bygge destinasjonen Flå.

Sysselsetting

Detaljhandel og personlig service er en viktig faktor for sysselsettingen i kommunen. De største enhetene på Veggli har til sammen 81 ansatte. Antall årsverk blir selvfølgelig lavere. Antallet ansatte representerer en betydelig økning siden forrige analyse ble gjort. Kilde er

11 intervjuer gjort med aktørene på Veggli i desember i år. Se også bilder som presenterer aktørene ovenfor. Til sammenligning var det ca 52 ansatte i 2012.

Kort om generelle detaljhandelstrender

Om søk og kilder I det følgende vil trender for detaljhandelen bli kortfattet presentert. Som lovet i tilbudet vil det bli lagt størst vekt på retningsgivende trender og mindre vekt på prognoser. I arbeidet med internasjonale detaljhandel er trender fanget opp gjennom søk på nettet og nedlastning av rapporter. Undertegnede har først og fremst vært på utkikk etter synet til franske, britiske og amerikanske analytikere. Detaljhandelen i disse landene har i vår nære historie ligget i front når det gjelder utvikling av detaljhandel og butikkonsepter. Nå peker mange på at det er i Kina det skjer. Her er det utviklet plattformer for en økende kjøpesterk og kjøpevillig middelklasse. I Storbritannia finnes en institusjon som heter The Retail Bulletin. Ved siden av å formidle nyheter om handelsbransjene har de utarbeidet rapporter over: The Future of:

• Customer Engagement • Omnichannel (Vise/tilby varesortiment i fysisk butikk og på nettet med bilder) • In Store Technology • Payment • Retail Transformations Disse rapportene fremstår nesten som lærebøker for detaljhandelsfolk. Felles for dem alle er digitalisering og utnyttelse av teknologi. I rapporten Retail Transformations sammenfattes 5 viktige trender: 1) Omnichannel blir personlig (det du presenteres for skal stemme med dine personlige interesser), 2) Å vinne den siste milen (få kunden til å kjøpe og fysisk levere varene etter kundenes forventninger) blir viktigst, 3) Praktisk Augmented (AR) og Virtual Reality (VR), 4) Vinnerne forplikter seg til et større formål (miljø/ansvarlig handel osv), 5) Nye former for opplevelseshandel kommer. Flere av de franske analytikerne peker på at fysiske butikker og online handel vil vokse sammen. Den fysiske butikken vil ikke lenger være en selvstendig enhet, men bli en del av netthandelsløsningen. Dessuten peker de på Kina og hvordan plattformer endrer spillereglene for handelen. I forbindelse med søk etter trender har undertegnede funnet at KPMG’s rapport Global Retail Trends (feb 2019) på en god måte oppsummerer de fleste internasjonale trender som blir omtalt på nettet. De sju første punktene i presentasjonen i neste kapittel har KPMG som kilde. Oversettelse og tolking er foretatt av undertegnede. I tillegg har vi for egen regning tilføyd eksempler og kommentarer som er hentet fra andre kilder enn KPMG. De tre siste punktene er sammenfattet av undertegnede. Til sammen presenteres 10 internasjonale trender for detaljhandelen.

Internasjonale trender

1) Fra målgruppe (we) til meg (me) Bruker kundedata (Big data og AI) til å tilpasse handelen til personen (personliggjøring). Butikken kan nå få dyp innsikt konsumentenes handlevaner. Dette punktet kan på ene siden forstås som at kundedata gir innsikt og læring i hvordan kundene oppfører seg slik at de kan skreddersy produkter og tjenester. På den annen side kan det innebære at butikken kan tilby en pakke bestående av produkt, tjeneste og kommunikasjon som er tilpasset kunden i en spesiell situasjon. 2) Konsumenter blir priserfarne Konsumentene både vil og kan undersøke priser selv (de stoler mindre på reklame). Bruker nettet. De ønsker ikke å betale mer enn nødvendig. Mange produkter kommer i forskjellige utgaver og leveres på flere ulike måter. Prisen skal reflektere verdi, bekvemmelighet og opplevelse. Konsumentene deler erfaringer i såkalte reviews og disse benyttes som prisveileder. 3) Betydningen av stemmen Mange ting og løsninger kommer nå med stemmestyring. Du kan slå av og på lys, musikk, åpne dører osv ved hjelp av stemmen. Vi kan si det slik at roboter i dag blir mer og mer menneske-like. Ved hjelp av AI kan roboter bli mer avanserte og erstatte menneskelig betjening eller ekspertise. (I det offentlige benyttes eksempelvis AI i saksbehandling). 4) Eksperimentell detaljhandel som gir opplevelse For å tilfredsstille kundene på flere plan forventes detaljhandelen å bli mer eksperimentell. Verktøyene i eksperimentell detaljhandel er opplevelseselementer. Drivkraften fra kundens side er å få noe mer ut av et butikkbesøk enn bare en vare. Spesielt i ferier opplyser folk at de går fra teater, til barer, til butikker. Shopping blir en del av reisens opplevelser og dokumenteres på sosiale medier. Noen butikkaktører har forsøkt å gi en ekstra opplevelse i butikken. IKEA blir nevnt – de arrangerte overnatting i sengeavdelingen – assistert av en søvnekspert som ga folk råd. Et annet eksempel er fra et bevertningssted som heter Oslo Camping. Det er kombinert bar og serveringsted som tilbyr innendørs mini-golf i sine lokaler. De arrangerte en kveld med nakengolf. Dette arrangementet fikk selvfølgelig mye munn til munn omtale. Imidlertid ble forståelig nok ingen mobiltelefoner tillatt i lokalet, slik at bilder fra opplevelsen ikke kunne deles på sosiale medier. 5) Planetvennlig handel kommer Konsumenter handler like mye med følelser og verdier som med pengepungen. Miljøbevisstheten blant folk flest øker og detaljhandelen vil legge til rette for mer ansvarlig handel. Plastemballasje har vært mye i søkelyset i senere tid. I Amsterdam har Ekoplaza 650

13 m2 stor butikk hvor matvarer er emballert uten å bruke plast. I UK har en Guardian undersøkelse slått fast at supermarkedene er en stor kilde til plastavfall. I en spørreundersøkelse støtter 91% av britene introduksjon av hyller med plastfrie matvarer i supermarkedene. Den lille kjeden Iceland har tatt opp denne hansken og proklamert å kutte ut plastemballasje innen år 2023. Arbeidet er begynt og de benytter i dag karbonemballasje på stadig flere produkter hvor det tidligere var plast. 6) Sosial valuta blir mer transaksjonell Det sies at det er mer enn 2,56 milliarder brukere av sosiale media. Konsumenter forteller i dag at sosiale medier er blitt en del av deres kundereise. De deler annonser for produkter de liker på sosiale medier. De tar bilder av produkter i bruk, de omtaler og vurderer. Når de er på jakt etter noe benytter de sosiale medier for å finne produktet eller tjenesten som passer dem. De setter sin lit til muntlig omtale eller anbefalinger i sosiale medier når det gjelder valg av produkter. Dette forhold skaper muligheter for butikker og servering. En leverandør av fryste ferdigretter (Birds Eye) satte opp en pop up restaurant i London. For å betale måtte kundene ta bilde av retten de spiste og laste det opp på sosiale medier. En restaurant i København har gjort noe lignende – de premierte gjester som tok bilde av rettene og la de ut på Instagram. 7) Fra transaksjoner til tjenestetilbyder Dette punkt handler om at butikkene beveger seg fra varetransaksjoner til levering av kommunikasjon, logistikktjenester /hjemkjøring og andre tilknyttede tjenester som betalingsløsninger, forsikring etc. Egentlig behøver ikke tjenestene være begrenset til varene som skal selges. Om det er ønskelig kan et bredt spekter av tjenester tilbys. Løsningene som her trekkes frem benevnes som Plattformer. Ifølge KPMG er en plattform en forretningsmodell som tilrettelegger for utvekslinger mellom to eller flere grupper. Kan kanskje sammenlignes med en børs. For å oppnå disse utvekslingene skaper plattformen et nettverk av brukere og ressurser som kan nås på forespørsel. Det vises til nok et eksempel fra IKEA som har kjøpt opp startup firmaet Task Rabbit. Sistnevnte selskap tilbyr vikarer å utføre tjenester som favner fra å plukke varer for hjembringing til å vaske i hjemmet samt montere møbler. De har knyttet til seg 60 000 vikarer i tillegg til sine egne 60 ansatte. Kjente aktører som Amazone og Zalando er en form for plattform. De formidler og distribuerer andre leverandørers produkter. Andre eksempler er hentet fra Kina. Alibaba live-streamet et 8 timers moteshow for Singles Day på Tmall hvor kundene kunne kjøpe plagg mens de så på modeller som bar de respektive klærne på catwalken. Det anslås nå å eksistere 300 plattformer for 300 millioner brukere. Poenget er å utnytte «se nå, kjøp nå» effekten. På mange måte snur Platform modellen opp ned på kjente forretningsmodeller i detaljhandelen. Vekten vil ikke lenger ligge på forsyningskjeden, heller ikke på hva selskapet eier. Det som kommer til å telle fremover er hvem du kan knytte deg opp til.

Plattform aktørene er store og et viktig poeng ved å knytte til seg detaljhandelsaktører med kundestrøm er å oppnå datahøsting. Mengden av data og analyse av disse er blitt en viktig del av Plattformenes forretningsmodell. 8) Butikkdøden er over – reddes av Click & Collect Internasjonalt begynner man nå å regne med at bølgen med butikkdød er over. Butikkene vil eksistere, men funksjonen vil endres til å bli mer eksperimentelle rom og kanskje sentre hvor kundene avslutter sin handel som startet på nettet og ender med at varen hentes i butikken. Med andre ord ser analytikere (franske) for seg at fysiske butikker og Click and Collect løsninger vokser sammen. I denne sammenheng kan det åpnes for at kjeder eller butikker som ellers er konkurrenter, kan se gjensidige fordeler av å levere ut hverandres varer. 9) Ren netthandel (Pure Players) står i fare for å dø ut Analytikere spår at ren netthandel kan dø ut. Det pekes på at en stor aktør som Amazone er i ferd med å kjøpe opp fysiske butikker. Videre er det vanskelig å overkomme «den siste milen», som går på logistikk og hvordan varen leveres til kunde. Her har fysiske butikker et fortrinn. I senere tid er netthandel blitt kritisert for en lite bærekraftig måte å operere på. Spesielt har den høye andelen returer og det ekstra transportbehov som oppstår blitt stilt spørsmål ved. Det sies at folk bestiller klesplagg i tre størrelser, bruker ett og returnerer to. Kanskje er dette overdrevet, men netthandelsaktørene oppgir selv at de har mye varer som kommer i retur. Den rene netthandelen kan komme til å bli konkurrert ut av integrasjonen mellom handel på nett og fysiske butikker. Det er få som tror vi fremover vil handle mindre på nettet eller rettere sagt bruke nettet mindre i forbindelse med handel. 10) Dele, Leie, abonnere er kommet for å bli Delesamfunnet har på ulike måter gjort sitt inntog i varehandelen etter å ha fått stort gjennomslag i overnatting. Her har airb&b åpnet opp for noe stort. I dag har det spredd seg til biler – dele i stedet for å eie hele bilen. Bergans tilbyr å leie ut sportsklær og utstyr for 1 en helg (10% av prisen) eller 1 uke (20% av prisen) osv. En god del produkter, særlig innenfor kosttilskudd og helse, tilbys på abonnementsordning. Abonnement på matkasser som bestilles over nett og kjøres hjem til deg er en annen variant. Ikke minst er gjenbruk av klær og møbler kommet for å bli. Ingen har i dag oversikt over hvor mye av kleshandelen som går gjennom finn.no. Flere av disse forretningsformene er ikke nye, men økt digitalisering og grenseoverskridelser gir dem nytt liv og større utbredelse.

Trender i Norge

Undertegnede har drøftet deler av de internasjonale trendene med analytikere i andre fagmiljøer i Norge. I denne forbindelse vil jeg trekke frem samtaler med Knut Erik Rekdal i Virke og Bjørn Næss i Oslo Handelstandsforening. Utviklingen i detaljhandelen i Norge siden 2012: Ifølge Virkes analyser handlet nordmenn for 560 milliarder kroner i 2018. Handelen fordelte seg med 85% i fysiske butikker i Norge, mens 15% var kanalglidning. Av de 15% havnet 52% i netthandel, 18% i grensehandel og 30% som nordmenns handel under opphold i utlandet. Av andelen netthandel ble 36% handlet i utenlandske nettbutikker og 64% i norske nettbutikker. (Se Virke, bilde nr 1). I Virke, bilde nr 2, vises veksttakten grafisk for handel i hovedkanalene i form av indeks der år 2012 er satt til indeks 100. Utenlandsk netthandel økte til indeks 246 i 2018, innenlandsk netthandel til 201, nordmenns handel i utlandet til 176, grensehandel i Sverige til 136. Til sammenligning utviklet handel i fysiske butikker seg kun til indeks 116. I Virke, bilde nr 3, vises årlig veksttakt for netthandel og butikkhandel samt handel på kjøpesentrene i Norge. Her vises de samme trekk som i det indekserte bildet. Dog kommer noen viktige nyanser frem.

Virke, bilde nr 1

Virke, bilde nr 2.

Virke, bilde nr 3. Veksten i netthandelen har vært formidabel mellom 2012 og 2017. I 2018 falt imidlertid netthandelsveksten til et nivå under 2012 tallene. Vi ser at det tok seg delvis opp igjen i 1 halvår i 2019. Det bildet som er tegnet her har skapt usikkerhet for den fremtidige utviklingen for nettbutikkene i Norge. Videre er det skapt bekymring for utviklingen av den fysiske butikkhandelen. Den har siden 2015 bølget gjennom perioden med lave vekstrater mellom 2 og 3 prosent pr år. I første halvår i år sank veksten til 0,6%. Butikkhandelen på kjøpesentrene har hatt nedadgående trend siden 2015 og lå i 2018 under veksten til Butikkhandelen totalt. De utviklingstrekkene som er vist her har bidratt til å skape usikkerhet hos sentrale aktører i norsk detaljhandel. Under vår drøfting av de 10 internasjonale detaljhandelstrendene var analytikeren fra Virke uenig i at butikkdøden var over for Norges del. Han argumenterte for at vi både ville oppleve frafall av fysiske butikker og rene netthandelsbutikker i nærmeste fremtid. Bakgrunnen for dette synet var gjennomgang av regnskaper i detaljhandelsbransjen. Når det gjelder butikkjedene viser statistikk at hver tredje kjede går med underskudd. For netthandelsbutikkene er bildet enda verre. Halvparten av nettbutikkene har negativ driftsmargin.

Prosentandel bedrifter med negativ driftsmargin 60 52,3 52 49,3 49,6 51,3 47,1 50

40 30,1 27,1 27,8 30 23,6 24,8 25,4

0 2013 2014 2015 2015 2017 2018

Butikkjeder Nettbutikker

Kilde: Virke Analyse, Virkes Retaildatabase, Forvalt.no, Knut Erik Rekdal Det er ikke bare Virke som ser det problematiske i dette bildet. Banker og investorer følger også med på hva som skjer i detaljhandelen. Usikkerhet om fremtiden skaper tilbakeholdenhet. Kjeder eller nettbutikker med negativ driftsmargin, kunne under andre omstendigheter ha blitt overtatt av andre som så muligheter til å snu driften til positive tall. I dag er det færre som tar slik risiko og både kjeder og nettbutikker går konkurs. I pressen slås tall om detaljhandel opp på ulikt vis og tolkes på mange måter. Flere kommentatorer hevder at bakgrunnen for at utviklingen i detaljhandelen bremses opp er at vareforbruket går ned. Det pekes på økende miljøbevissthet, overgang av forbruk mot tjenester og opplevelser osv. Analytikeren i Virke, som har samlet inn data fra flere kilder enn SSB, oppfatter at den svake utviklingen for butikkene ikke skyldes nedgang i forbruket av varer. Han peker derimot på at folks forbruk har spredd seg til flere kanaler enn tidligere. Som hans grafer viser er det vekst i nordmenns handel mens de er på reise i utlandet, mens de grensehandler, eller når de handler i utenlandske nettbutikker. I tillegg trekker han frem at vintage tankegangen fører til at brukte klær og ting kan være mer attraktive enn før. Som han sier, ingen i detaljhandelen måler hvor mye som omsettes på finn.no. Videre peker analytikeren på bransjer eller butikksegmenter som er i vekst i Norge:

• Butikker som kombinerer bredt utvalg og pris • Byggevarebutikker med bredt utvalg • Apoteker • Noen rendyrkede spesialistkjeder (Rituals og andre i Kosmetikk) • Kjeder som Normal – (Et bredt utvalg av dagligvare hygiene og husholdningsprodukter selges til lav pris).

• Innenfor sport er det eksempler på at både Outlets med lave priser og spesialistbutikker som sykkelbutikker vokser. Tradisjonelle kleskjeder og andre tradisjonelle faghandelsbutikker ser ut til å ha en utfordring i dagens marked. Når det gjelder nettbutikkene er den store optimist bølgen over. 2018 ble første året hvor ren netthandel ikke hadde tosifret vekst. Svært mange av nettaktørene er små og har problemer med å tjene penger. Selv noen av de store sliter økonomisk. I enkelte bransjer her hjemme snakkes det om at leverandørene er forsiktige med å levere til rene nettbutikker siden deres betalingsevne er svak. Analytikeren i Virke tar opp problematikken med at nettaktørene som jo tilbyr fordeler ved både at du kan handle hvorfra du vil og få varene levert til den adresse som passer deg. Til tross for dette opererer de med lavere priser enn for tilsvarende produkter i fysiske butikker. De tar seg heller ikke nevneverdig betalt for transport av varen hjem til kunden. Antagelig er det denne logistikken, av mange kaldt den siste milen, som tar knekken på den rene netthandelen. De finnes mange forsøk og forslag til å løse den siste milen:

Ovenfor er ulike løsninger for transport av varekurv hjem til kunden vist i bilder. Bildet av personbilen er tatt med for å vise at levering til parkert personbil kan være et alternativ til å levere hjem til folk. For øvrig skulle bildene tale for seg. Bjørn Næss i Oslo Handelsstands Forening (OHF) har informert om et prosjekt de kjører i Oslo sentrum i førjulstiden i år. De har drøftet problematikken med den siste milen med butikker i Oslo sentrum. I Oslo gjelder dette i større grad også de fysiske butikkene. Handels- og serveringsbransjen i Oslo sentrum ønsker jo at folk skal benytte seg av tilbudene i sentrum på en omfattende måte. Om man tenker seg at er du først er i sentrum for å handle

– ja så får du en mengde poser eller pakker å bære på. Hva gjør du med disse om du i tillegg vil gå på restaurant, kino, teater, gallerier, musikksteder osv? Tidligere kunne man legge disse inn i den parkerte bilen. I dag er det sterke restriksjoner på både å kjøre bil i sentrum og å parkere der. For å løse folks logistikkproblem med poser og pakker har OHF i samarbeid med butikkaktører opprettet et «posehotell» flere steder i sentrum. Ved hjemreise kan du hente posene selv eller mot et gebyr få de kjørt hjem. I skrivende stund har vi ikke kunnskap om resultatene av dette tiltak. I Norge som i utlandet har butikkjeder som i utgangspunktet kun har hatt fysiske butikker, lansert nettbutikker for kjeden. I 2015 hadde 56% av kjedene gått ut på nettet, mens i 2019 hadde 71% av kjedene kommet seg ut på nettet. Analytikeren i Virke uttaler at kjedene må vite at kjøpeprosessen starter på nettet uansett om kjøpet ender i butikk eller ikke. Viktige detaljhandelstrender i Norge

De trender som er viktige for Norge kan etter mitt syn sammenfattes slik: 1 Teknologi og digitalisering i alle ledd Bakover i verdikjeden har kjedene i Norge tatt i bruk teknologi som RFID, automatisering på lager, osv. Her har dagligvarekjedene gått foran. I butikkene finner vi alt fra digitale prislapper til selvbetjente kasser og mulighet til å betale med mobiltelefonen. Kundedata, Bigdata analyseres ved hjelp av mer og mer avanserte programmer samt kunstig intelligens. Fremover antas at det er i skjæringspunktet mellom kunde og butikk det vil skje mest endringer. Kommunikasjon med kunden vil få tilbudet som er på nettet til å henge sammen med varesortimentet som er i butikken. På en måte kan vi si at nettet flytter inn i butikken – og omvendt butikken flytter kommunikasjonsmessig ut på nettet. Kjøpeprosessen starter på nett – og vi får se om de fysiske butikkene kan bidra til å løse den siste milen. I alle fall er de mer egnet til å ta imot returer. På mange måter samsvarer dette punktet med følgende punkter i den ovenstående redegjørelsen for internasjonale trender: 1, 2, 3, 4, samt 6 og 8. For sistnevnte punkt gjelder at click & collect løsninger kobles med fysiske butikker. 2 Fortsatt butikkdød i Norge Med referanse til ovenstående redegjørelse fra Virke kan vi ikke se at butikkdøden er overstått i Norge. 3 av 10 kjeder samt halvparten av nettbutikkene har negativ driftsmargin. Flere av disse står i fare for å gå konkurs. Erfaringene har vist at for kjeder som har gått konkurs behøver ikke alle butikker å bli lagt ned. De med sunn økonomi kan om forholdene legges til rette, fortsette. Antagelig skjer ikke det samme med nettbutikker. Eksempelvis forsvant Marked.no for godt. At butikker faller fra, hindrer ikke nye å komme til. For eksempel er Normal en relativt ny kjede i Norge. I mange bransjer ser vi at omsetningsnivået opprettholdes med færre butikker. 3 Logistikk til besvær – den siste milen Den siste milen er spesielt problematisk i Norge. Vår befolkning er spredt – selv i byene. Samtidig har vi høye arbeidskostnader som gjør plukking, håndtering og transportering av

21 varer ut til kundene kostbart. Av denne grunn har mange tro på click & collect løsninger i tilknytning til fysisk butikk. Det sies at både Elkjøp og XXL har en høy andel click & collect. 4 Kundenes kjøpeprosess starter på nettet Trenden med at kjeder med fysiske butikker vil gå ut på nettet vil fortsette. Rett og slett er det slik at kundenes kjøpeprosess starter på nettet. Jevnfør punktene 6 og 8 i oversikten over internasjonale trender. Moderne kunder bruker nettet til å orientere seg og er opptatt av å finne referanser for varene de skal kjøpe. I denne forbindelse er sosiale medier blitt en del av kjøpeprosessen (sosial valuta). 5 Butikker bare del av opplevelsen Med utgangspunkt i det lille eksperiment som ovenfor ble nevnt fra Oslo Handelsstands Forening side vil vi understreke at butikker og handel bare er en del av opplevelsen som kundene søker. En fullstendig opplevelse sammen med familie eller venner krever i tillegg til shopping, både servering, kultur og andre impulser som musikk, annen underholdning eller aktiviteter. I punkt 7 nevnes eksemplet med IKEA som har kjøpt opp Task Rabitt som tilbyr tjenester som går ut over å kjøre hjem møbler. Privat service som både montering og rengjøring i hjemmet inkluderes i arbeidsoppgavene. Det behøver ikke å stoppe der, hva med barnevakt, hundelufting osv. Videre vet vi at mange kjøpesentre i dag inkluderer treningsfasiliteter, bibliotek, Kino og andre offentlige tjenester som for eksempel NAV. Dette er noe sentrene gjør for å overleve i en tid med butikkdød. Lærdommen for kundene er at det kan være en fordel å få tilfredsstilt flere behov på ett sted. Plattformer som formidler både varer og tjenester forventes å gripe mer om seg. Flere påpeker at plattformenes inntreden på arenaen har endret maktforholdene i bransjene. Tidligere har makten ligget hos butikkjedene. Med plattformen forskyves makten dels til kundene og dels til leverandørene/produsentene. Mange er skeptiske til den makt selve Plattformene får takket være den store datafangst de høster og utnytter. Om vi liker det eller ikke, er plattformer noe vi må forholde oss til framover. 6 Helse og Miljø For Norges del har vi inkludert et sjette punkt; helse og miljø. Det kan kanskje sammenlignes med en sjette sans. Noe som ligger utenfor eller over de andre trendene. Mange vil bli forbundet med å ta vare på både helse og miljøet. Når det gjelder sistnevnte vises til den internasjonale trend under punkt 5 ovenfor. I Norge har vi flere eksempler på at detaljister går foran i miljøinnsats. Coop har lenge hatt miljø på sin dagsorden og var tidlig ute med økologiske matvarer. Rema 1000 gikk foran og fikk fjernet palmeolje fra matvareprodukter. NorgesGruppen planlegger selvgående elektriske ferger for å frakte varer fra sitt lager på Vestby til andre siden av Oslofjorden. Både miljø og helse trenden forventes å fortsette og bety noe for detaljhandelsaktørene i Norge.

Aktørene på Veggli ser positivt på fremtiden

Undertegnede er blitt oppfordret til svare på spørsmål om hva trendene betyr for Veggli. Før vi går inn på svarene skal det pekes på at klimaet for å utvikle handel og service på Veggli er mer positivt enn det tilsvarende i sentrale handelsmiljøer. Mens det sentralt domineres av usikkerhet, hersker det optimisme på Veggli. Ifølge ovenstående tall-analyse har de næringsdrivende på Veggli også grunn til å være optimistiske. Handelsnæringen på Veggli har tilgang på tre kundegrupper i tillegg til kommunens egen befolkning; hyttefolk, turister og gjennomfartstrafikk på fylkesvei 40. I sum er det et beregnet udekket omsetningsgrunnlag på i overkant av 50 mill kroner.

Mye av den infrastruktur som trengs er på plass – fremover gjelder det å satse på og fylle med virksomhet samt å utvikle nåværende bedrifter. FV 40 er blitt miljøgate med 40 km fartsgrense gjennom Veggli. Et Mini-senter er bygget, en aktivitetspark er anlagt, Byggern har flyttet inn i nytt stort lokale og Coop Extra og de andre bedriftene har utviklet seg. Mini- senterets leder jobber aktivt for å fylle lokalene. I øyeblikket jobbes det både med å få på plass Vinmonopol og sportsbutikk, eventuelt også apotek. Videre er det lokaler i 2. etg og i den eldre delen av sentret det skal finnes benyttelse av. Hjørnestensbedriftene Byggern og Coop Extra budsjetterer med vekst. Selv om de ser konkurranse, satser de sterkt for å utvikle seg. Det samme gjør blomsterbutikken som har flyttet til Veggli fra Lampeland og har hele Øvre Numedal som marked.

Kafeen har flyttet til sentret fra andre siden av vegen De sies å ha de beste skolebrødene i dalen. Bensinstasjonen har investert i ny bilvaskemaskin og har utviklet bilrekvisita-avdeling. Felleskjøpet FK satser sterkere på bøndene og deres behov og er en destinasjonsbutikk for Numedal. De toner ned vekten på fritidsvarer. Det sistnevnte styrker at det er behov for en

24 sport-fritidsbutikk i Mini-sentret. I hytteundersøkelsen ble det spurt etter Vinmonopol og Sportsbutikk. Dess mer av eksisterende handels og servicevirksomheter som kunne samles i sentret dess bedre. Eksempelvis antas både senteret og StepIN å kunne nyte godt av at sistnevnte flytter til Mini-sentret. Frisør og kleshandel er en god kombinasjon om det tilrettelegges godt. Vertshuset har hatt generasjonsskifte og det oppusses i en takt som den nye driveren skulle ønske var høyere. Folk skryter av maten og uteserveringen i den varme årstiden. Opparbeidelse av Campingplass er igangsatt og ferdigstillelse er planlagt til om 2-3 år. I Campingplassen inkluderes badedam prosjektet. Det er en naturlig badedam i Lågen ved Veggli. Imidlertid kan det her komme overskuddsvann ovenfra på kort varsel. Det gjør at det ikke er trygt å bade der. Derfor planlegges badedam som fysisk sikres mot vannflom ovenfra Lågen.

På samme måte tenker Campingeier å legge til rette for fisking i Lågen og sideelv. Hver enkelt næringsdrivende har og tar ansvar for egen bedrifts utvikling. Mye ser ut til å gå riktig vei på Veggli i dag. Nye biter som utredning av sportsbutikk, vinimport osv trengs det bistand til. Hva betyr trendene for Veggli Nå kommer vi til å besvare spørsmålet om hva trendene betyr for Veggli. Både de internasjonale og norske detaljhandelstrendene vi har oppsummert kan virke overhvelvende for små aktører med begrensede ressurser. Likevel vil vi oppfordre hver enkelt næringsdrivende til å stoppe opp og tenke gjennom hvordan dette vil påvirke min

25 virksomhet. Noen løsninger vil påligge den enkelte bedrift å ta tak i, mens andre ting vil kun kunne løses i fellesskap. Vi vil starte med trend nr 5. Butikker er bare en del av opplevelsen. Som vi har sett ovenfor kan mye tolkes inn under dette utsagn. For Vegglis del er det naturlig å se på utvikling av selve stedet som et fokusområde. Som støtte for butikk, serverings- og servicevirksomhet er det viktig at stedet som helhet fremstår som attraktivt. Veggli Vel har tatt på seg ansvar for å forskjønne miljøgaten med blomster, planter og dekorasjoner.

Likeledes har Veggli Vel ansvar for vedlikehold og utvikling av Aktivitetsparken. Den har i dag en viktig funksjon for barnefamilier. Lekeapparatene er mye i bruk og det er «alltid» barn der. Parken har ikke bare en stoppfunksjon, den fører også til at folk oppholder seg i lengre tid på Veggli. Det gagner både handel og servering. Det er blitt nevnt at det mangler toalett i Aktivitetsparken. Toalettene på senteret blir mye brukt. De berørte parter bør vurdere de punktene som faller utenfor Veggli Vels ansvarsområde. Det gjelder følgende: Skilting/profilering, Flere ladestasjoner for el-biler, Beitedyr dels for å holde vegetasjon nede og som supplement til Aktivitetsparken. Barn er opptatt av dyr. Det gjelder vel de fleste voksne også. Videre vil undertegnede reise et spørsmål om det er behov for en større destinasjonspark på Veggli. En park som blir en drivkraft for destinasjonen og trekker folk fra et større område. Bjørneparken i Flå profilerer seg med bjørn, Langedrag med ville fjelldyr og ulv, - for å skille seg ut kunne kanskje Veggli satse på husdyr som barn både kan klappe og mate. Eller er en

26 samling eksotiske fugler en like god idé? Til inspirasjon anbefales et besøk på FarmFun i Ålbæk i Nordjylland. Den parken ble bygd opp fra en liten geiteinnhegning for bondens egne barn til å bli en passe stor opplevelsesdestinasjon for familier med barn. Her satses det på eksotiske dyr. En annen retning kunne være å satse på en teknologipark som er interessant for voksne og gøyal for barna. Her kunne Legoland være inspirasjonskilde. Hva med en robotavdeling? Pilotopplæring for droner osv. Vi er informert om at det er et kunstprosjekt under utvikling. Barnetegninger utvikles av kunstnere og skal stilles ut ulike steder på Veggli. Denne type prosjekt kan enten integreres med eksisterende virksomheter eller legges til aktivitetsparken? En annen mulighet er å sette ut kunstverk langs en tursti slik at folk får både natur og kulturopplevelse (stedsans).

Andre områder det bør has et blikk på er utvikling av turstier og tilrettelegging for fritidsfiske. Hvordan skal slike fellessaker løses? I skrivende stund er vi informert om at Vegglifjell eiendom drøfter hvordan disse sakene skal løses. Det utkrystalliseres et samarbeid mellom grunneiere og næringsdrivende på Veggli.

På fjellet planlegges det flere hytter, skianlegg for konkurranser og stevner, samt planer om en resort. Alt i alt vil dette tilrettelegge for mer aktivitet på fjellet og at det åpnes for at flere grupper mennesker kan få seg et sted til fjells. Både hytteundersøkelsen og representant for hyttefolket understreker at en viktig grunn til at de har hytte på Vegglifjell er at de søker stillhet og ro, samtidig som området ligger i relativt kort avstand fra hjemsted. Brukerne av hyttene etterlyser mer dialog med kommunen om planer og utbyggingstakt. De er opptatt av ikke å miste «stillhet og ro». På den annen side vil flere, hytter flere sengeplasser i resort kunne øke antall brukere av både fjellet og tilbudet på selve Veggli. Eksempelvis er både Byggern og Extra avhengig av hyttefolket for å kunne øke sin omsetning. Det samme gjelder mer eller mindre øvrige virksomheter i og rundt senteret. Som vi har pekt på i andre kapitler er handelen på et sted som Veggli avhengig av antall hytter eller boenheter på fjellet. Det understrekes at vi i denne sammenheng ikke kommersielt har vurdert verken resort prosjektet eller andre utbyggingsprosjekter på fjellet. Vi bare peker på at denne type tiltak forventes å få en positiv effekt for handel og service på Veggli. Imidlertid ansees det som viktig at utviklingsplanene ikke skaper konflikt med eksisterende fritidsbefolkning på fjellet. Derfor er dialog og høring viktig.

Om vi oversetter «Trend 3 Logistikk til besvær – Den siste milen» til forholdene på Veggli er tettere forbindelse mellom Vegglifjell og selve handelsstedet Veggli et problemområde. Det ville være en fordel for både butikker, service og ikke minst servering om forbindelsen mellom fjellet og bygda ble bedre. I dag er man avhengig av å bruke egen personbil både i forbindelse med varekjøp og ved opplevelser. Det blir nevnt at de nå i tillegg har fått et drosjetilbud som fungerer. Ved anledninger hvor det er mange som trenger transport kan andre kollektivtilbud være verd å vurdere. Det enkleste ville være en minibuss service som kunne brukes ved arrangementer f.eks. på Vertshuset. Det snakkes om at også selvgående buss har vært pekt på som et alternativ. I denne forbindelse kan det nevnes at Oslo kommune har satt inn selvgående buss mellom E-18 og Malmøya. De regner med at tilbudet vil fungere bedre i mindre trafikkerte strøk enn i sentrum av byen. For varetransport kan det være at udekket behov – å få levert varene til hytta. I kombinasjon med muligheter til å kjøpe over nett vil et slikt tilbud kunne bli mer aktuelt. Om det er vei frem til alle hytter så er jo distribusjon med varebil det mest nærliggende å tenke. Eventuelt levering til et depot i fjellet og kundene kan benytte dette som pick up point. Om snø og snømåking er et problem kan levering med snøskuter være et alternativ. Vi har også satt opp et alternativ med dronelevering. Dette virker kanskje som science fiction, men det blir faktisk produsert transport droner i Norge og Luftfartsverket har utarbeidet regelverk for dronetransport. Et slikt tilbud ville vekke oppsikt og sette Veggli på kartet. Dessuten er Rollag kommune en del av teknologimiljøet rundt Kongsberg. Kanskje kan dronelevering også sees i sammenheng med et opplevelsessenter for teknologi som er nevnt ovenfor.

Arrangementer må til for å få tilbudene på Veggli mer brukt. Det gjelder spesielt for servering og opplevelsesenheter samt også for handelen. Det er en erfaring fra andre steder at arrangementer øker bruksfrekvensen. Når arrangementer har vært brakt på banen i samtaler med aktørene på Veggli har alle fortalt om Vegglidagen i august og flere har nevnt at Vertshuset har musikkarrangementer. Ovenfor har vi listet opp de arrangementer – eksisterende eller nye - som vi har drøftet med de næringsdrivende. Musikkarrangement på Vertshuset er svært viktig. Dette er noe som kan trekke både lokalbefolkning og hyttefolk til Veggli. God mat og live musikk er positivt og øker besøksfrekvens både hos Vertshuset selv og på stedet i sin alminnelighet. Det bør vurderes om dette tiltaket bør skje oftere og en bør finne ut hvordan det kan gjøres mer kjent. I denne sammenheng etterlyses kollektiv transport mellom fjellet og Veggli. Leder i Næringsforeningen har informert oss og vist brosjyrer for matfestivalen i Numedal. Lokalmat tilberedt av profesjonelle kokker – beliggenhet på baksiden av Vertshuset. Tiltaket oppfattes som svært positivt. Eieren av Veggli Camping har pekt på mulighetene for fiske i Lågen. Det kan være en idé å lage arrangementer i denne forbindelse. Alt fra fiskekonkurranse til hvordan tilberede elve- ørret osv. I det hele tatt bør det drøftes om fiske i Lågen burde konseptualiseres og tilhørende arrangementer utvikles. Når det gjelder Vegglirennet så oppfattes det positivt og vi regner med at ulike typer renn vil bli utviklet i Skianlegget som er under bygging på fjellet. Vegglidagen oppfattes som svært positivt og trekker folk til stedet. Spørsmålet er om de næringsdrivende ved senteret og rundt kunne arrangere flere slike «dager» tilpasset

årstidene. Gjerne bygd på historiske tradisjoner. I alle fall trengs noe varmt og lyst nå i den mørke årstiden. Hva med et januararrangement? Hyttene blir brukt mye om vinteren i fjellet, mens for aktører i Veggli oppfattes vinteren som lavsesong. Vinsmaking er blitt nevnt som et arrangement av to gründere som vurderer å starte opp import av vin. Dette kan være en type arrangement som passer på Mini-sentret eller i Vertshuset. Det virker å være noe idétørke når det gjelder arrangementer på Veggli. Derfor oppfordres det til å ta en arrangementsdugnad hvor hyttefolk, næringsdrivende på Veggli og omstillingsstyret/kommunen deltar og sørger for at forslag til nye tiltak kommer på bordet. Etter undertegnedes syn bør Veggli utvikles til å få en «dorf funksjon» på linje med landsbyene i Alpene. I denne sammenheng blir arrangementer og transportforbindelser mellom fjellet og bygda viktige. Det kan nevnes at på lille Haglebu har Fjellstua allerede sent ut oversikt over neste halvårs arrangementer – stort og smått. De benytter «haglebuposten» som fjellstua selv utarbeider som en pdf og legges på deres webside. Link sendes ut til hyttefolket via e-post. Videre kan det pekes på den lille byen Ålbæk med 1500 innbyggere. Hver lørdag i juli arrangerer de gratis sildebord for alle. Lunsj. Det er spesielt rettet mot turistene. Det gjøres meget enkelt – og er populært. Det er til og med listet som en nasjonal turistattraksjon i Danmark. Budsjettet er lite og det drives dugnadsbasert. I det hele tatt oppfordres til å hente inspirasjon fra andre steder og finne frem til arrangementer som passer for Veggli. Nedenfor skal det pekes på en del fellesprosjekter som kan bidra dels til å gjøre Veggli mer kjent og brukt og dels bedre til å møte fremtidige problemer.

Leder for Næringsforeningen har informert om et prosjekt som handler om å Gjøre Numedal kjent. Det er snakk om en nettportal for hele dalføret. Fylket er kontaktet i forbindelse med å støtte prosjektet. Skal et slikt prosjekt ha nytte for Veggli er det viktig at tiltaket får bred støtte lokalt og dermed setter Veggli på kartet. Erfaring viser at det kreves mye ressurser til å drive et slikt tiltak. En vinkling kan være å samordne tiltaket med en lokalavis som allerede har Numedal som nedslagsfelt og som har en redaksjon som leverer lokalstoff. Det kan kanskje skape et kommersielt grunnlag for et slikt tiltak. Eventuelt kan en sjekke Porten.no i Årdal og undersøke både hvordan de driver og finansierer driften. Dette var bare noen løse tanker fra min side. Prosjektet bør vurderes i sin helhet når det blir lagt frem. Vi er i tillegg gjort kjent med at Vegglifjell Eiendom arbeider med et nett-prosjekt for å gjøre Veggli og Vegglifjell kjent. Det er også fremkommet informasjon om en privatperson som har under utvikling et nettopplegg for å gjøre sted og næringsliv kjent. Siste informasjon vi har fått er at de tre partene som arbeider med «å gjøre kjent» planlegger å komme sammen i et møte for gjensidig informasjon og koordinasjon. Et viktig prosjekt er nevnt ovenfor under tittelen «Kjøpeprosessen starter på nettet». Det henger sammen med trend nr 1 og 4 som det er redegjort for ovenfor. Butikkene på Veggli er i varierende grad representert på nettet. Det er en internasjonal trend at nettbutikker og fysiske butikker blir integrert. I nær fremtid vil butikkene på Veggli bli innhentet av denne trend. Det foreslås at man i første omgang kartlegger hvor butikkene på Veggli ligger i denne løypa. Deretter kan de følges opp med individuelle tiltak. Prosjektet Lojalitets App kan muligvis sees i sammenheng med denne problemstilling. Under overskriften kjøpeprosessen starter på nett, kan vi også nevne trend nr 6 – Sosial valuta blir mer transaksjonell. Spesielt for de yngre forbrukerne er det blitt slik at sosiale medier er blitt en del av deres kundereise. Forbrukerne inspirerer hverandre med å ta bilder av nykjøpte produkter og legge de ut på sosiale medier. Denne kjensgjerning understreker hvor viktig nettet blir for all handel fremover. De store nettportalene blir ofte omtalt som konkurrenter til lokal handel. En kan snu denne problemstilling og si at portalene også kan være en leverandør kanal for lokale butikker. Eksempelvis kan små butikker få tilgang på kinesisk produserte varer gjennom Alibaba. En trenger ikke et stort innkjøpsapparat i Østen for å håndtere slik import. I det hele tatt er det mange problemstillinger å ta opp i henhold til digitalisering og tilpasning av butikkene til nett og netthandel. Vi foreslår at det starter med en kartlegging. Til slutt vil vi ta med at VIF er etablert som et forum for representanter for hyttefolk, næringsliv og omstillingsstyret/kommunen. Undertegnede har fått signaler fra hyttefolkets side at dette forum bør brukes mer til høring og dialog enn hittil. Hytteeierne er en viktig gruppe både for økt bruk av Veggli som handelssted og for videre utvikling på fjellet.

Hvilke nye typer butikker eller tjenestevirksomheter kan lykkes på Veggli?

På oppfordring har undertegnede satt opp noen punkter for å peke på type virksomheter som kan lykkes på et sted som Veggli. En stor del av kundemassen kommer utenfra som hyttefolk eller kommer forbi som turister og andre veifarende. Eksisterende butikker og servicetilbud er tilpasset et publikum som skal ha løst sitt behov der og da. Ved en stopp i Veggli kan mange bli oppmerksomme på mulighetene som natur og aktiviteter byr på. Da kan det oppstå spontane behov. Denne måte å tenke handel på rimer med de endringer vi ser ellers i samfunnet. Med alle funksjoner vi har på mobiltelefonen er hele samfunnsånden blitt mer «spontan». Vi er ikke lenger avhengig av tidsfrister og planlegging slik man var i tidligere tider. Med dette som bakteppe kan det påstås at handelsnæringen på Veggli kanskje har en mindre overgang til å løse spontane kundebehov enn den tradisjonelle handelen i Norge. På Veggli har dette nemlig alltid vært hverdagen for handelsaktørene. Sport-fritids butikk ser ut til å lykkes på lignende steder som Veggli. På Flå finner vi Sport Outlet, på Rødberg og Nesbyen tradisjonelle sportsbutikker. Siden det er en gründer som utvikler et butikkonsept innenfor sport og fritidssegmentet, bør dette vurderes. Det oppfattes som meget positivt at gründere som kjenner stedet, vil starte opp på Veggli. Om dette prosjekt ikke viser seg å være økonomisk bærekraftig, er det kanskje en mulighet om Coop Extra kan utvide sitt sortiment i retning av mer fritidsvarer. Brede konsepter har vist seg å lykkes godt i dagens konkurransesituasjon. Videre har vi i oversikten ovenfor pekt på interiør siden vi både har hyttemarkedet og dalens befolkning som kundegrunnlag. Blomsterbutikken har i dag en del interiørvarer. Spørsmålet er om interiørdelen kan utvikles. På linje med blomster kan kanskje også møbler og

33 interiørvarer markedsføres og selges i hele Numedal? Det mest vanlige er at møbler selges som ordresalg – utvalget ligger på nettet og interiør kan skreddersys. Møblene behøver ikke engang å komme innom butikken, det blir mer et spørsmål om å ordne logistikk hjem til kunden. Kjede- eller leverandørtilknytning bør vurderes slik at butikken kan utnytte eksisterende nettløsninger. I sesonger og i tilknytning til arrangementer vil det være naturlig å satse på torgsalg utenfor Mini-sentret. Det kan være alt fra «bondens marked» til boder med brukt eller antikviteter. Vi skal være klar over at «brukt» har fått en ny klang hos dagens miljøbevisste forbrukere. Det er også blitt vanlig at butikker eller gründere satser på såkalte popup butikker for å teste ut eller markedsføre spesielle segmenter av varer. På vanlige dager kan det være så enkelt som at eksisterende butikker tilbyr smaksprøver eller demonstrerer/presenterer nyheter i sortimentet. Det mest naturlige vil være at denne type aktiviteter skjer i regi av senterledelsen. Torghandel forventes både å skape mer oppmerksomhet om sentret og skape tilleggshandel. Det kan være behov for et konsept som tilbyr både tjenester og varer; handel eller utleie. I denne sammenheng tenkes det på en del spontane behov som kan dukke opp for folk som kommer forbi og tar et litt lengre stopp på Veggli. Leie av sykkel eller el-sykkel kan være aktuelt for å komme opp i fjellet eller ut i terrenget. I denne sammenheng kan det også være aktuelt å leie sportsklær tilpasset aktiviteten. El-sykkel utleie kan også være en mulighet for å styrke forbindelsen mellom hyttefolket og tilbudet i bygda. På vinteren nevnes det at folk ønsker å leie langrennsski. Tjenester i denne sammenheng vil være sykkelreparasjoner og skiprepping. Fiske i elv eller vann er en mulighet. For den som ikke har planlagt å fiske på forhånd, kan det være aktuelt å leie eller kjøpe fiskeutstyr. Tjenester i tilknytning til dett kan være undervisning i fluekasting eller fluebinding. Bokbytte eller bruktsalg av bøker. Av erfaring kan det hope seg opp med bøker på hyttene. Det kan være behov for å tilby bytting av brukte bøker mot et gebyr. En god del andre varer, tjenester kan tenkes i tilknytning til et slikt Utleie/handelskonsept. Det kan også egne seg godt å kombinere med en ny sportsbutikk. Flere har nevnt at det er behov for flere overnattingssenger på Veggli. Det vil bidra til at opphold på stedet utvides og kommer både butikker, serveringssteder og service til gode. At campingplass er under utvikling oppfattes derfor som positivt. Det er et spørsmål om det i tillegg kan være behov for et enkelt overnattingstilbud som vandrerhjem. I denne sammenheng kan 2. etg på Mini-sentret være aktuell lokalisering. Erfaringsvis er det vanskelig å operere med butikker i 2 etasjer på et sted som Veggli. Derfor kan overnatting være et bedre alternativ. Vi har fått opplyst at en slik ombygging av 2. etg vil bety en investering. Med den trafikk som passerer Veggli, kan det være at en slik investering kan kaste av seg. Et eventuelt prosjekt bør imidlertid nøye vurderes slik at det ikke får negative følger for Veggli Vertshus som både har overnatting i selve vertshuset og i jernbanevogner. Kafé på dagen/vinbar på kvelden? Det er i den intervjurunden vi har hatt, pekt på at kaféen på sentret stenger tidlig. Den burde hatt samme åpningstid som dagligvarebutikken. Spesielt gjelder dette mot ukeslutt da hyttefolket kommer. Et gründerpar har meldt seg som interessert i å starte opp import og engrossalg av vin på Veggli. Spørsmålet er om dette paret

34 på aktuelle kvelder i uken kunne samarbeide med kafe-eieren og lage vinbar på kvelden i kafélokalene? Det antas et slikt konsept kunne være interessant for begge parter. Mulighetene for å få dette til bør utredes. Ovenfor er det pekt på bare et fåtall muligheter. Ved å reise rundt til lignende små steder både her i Norge og i utlandet, kan det dukke opp langt flere forslag til konsepter som kan tilpasses Veggli. Imidlertid har vi dag et klima i handelen som skaper usikkerhet sentralt. Derfor er det mest sannsynlig at forslag vil komme fra eksisterende bedrifter eller gründere på Veggli. Å ta vare på de sistnevnte blir derfor viktig. Det understrekes at ovenstående punkter ikke er drøftet med de aktuelle bedriftsledere eller gründere. Dette er forslag som er fremsatt av undertegnede.

Avslutning og konklusjon

Avslutningsvis vil vi understreke at det hersker optimisme blant de næringsdrivende på Veggli. Denne optimisme har etter våre beregninger et realistisk grunnlag. Folketallet har økt, handelen har økt betydelig og handelslekkasjen har minsket. Det er ikke alle kommuner som oppnår slike resultater. Kundegrunnlaget fra hyttefolk er nesten like viktig som det tilsvarende fra lokalbefolkningen. Når omsetningsgrunnlaget fra hyttefolket legges til, ser vi bedre hvilke muligheter det er for handel og service. I tillegg har turister og gjennomreisende på fylkesvei 40 stor betydning for handel og servering på. Sommeren er beste sesong. Kombinasjonen av miljøgate, forskjønnende tiltak og aktivitetsparken har gitt økt stoppeffekt på Veggli. Beregninger viser at det er grunnlag for å øke handelen i størrelsesorden 53 mill kroner fra dagens nivå. Det er fortsatt underdekning både fra hyttefolk og lokalbefolkningen. Det må understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til slike beregninger som er gjort ovenfor.

På Veggli står de næringsdrivende selv står for utvikling av egne selskaper enten det gjelder handels service, servering eller mini-sentret. Selv med økende konkurranse i alle sektorer ser utviklingen ut til å være i gode hender. Gründere som er i gang med å utvikle nye prosjekter som sportsbutikk, vinimport, teknologiske løsninger og utvikling av camping plass bør bli ivaretatt slik at økonomisk bærekraftige prosjekter kan bli realisert. Det er viktig at nye bedrifter utredes grundig slik at fundamentet for å starte opp er så godt som mulig. I denne sammenheng er det undertegnedes erfaring at det er av vesentlig betydning at gründere har tilknytning til og tro på å drive på stedet. Eieren av Numedal Blomster kan brukes som eksempel. Hun forteller at hun flyttet butikken fra Lampeland til Veggli. Så fortsetter hun – det er mye bedre å drive på Veggli. Deretter avslutter hun med å si at jeg er fra Veggli. Få analytikere ville på forhånd ha kommet på at til og med hyttefolket er en viktig kundegruppe for en blomsterbutikk.

Tiltak som omhandler utvikling av selve stedet og omegnen bør imidlertid vurderes og dyttes på av det tilhørende næringslivet. Det er lett at slike tiltak som er uten organisasjon og ledelse ender som prat uten aksjon. Det samme gjelder forbindelsen mellom fjellet og bygda samt de fellestiltak av kommunikasjon og digitalisering som er nevnt ovenfor. Ovenfor er en rekke prosjektforslag og tiltak listet opp. Næringslivets representanter og foreninger oppfordres til å gå gjennom disse listene, vurdere og prioritere hvilke tiltak som bør utredes nærmere for realisering.

Konklusjon Beregninger viser at det er grunnlag for å øke handelen med 53 mill kroner. Dette er å anse som et teoretisk tak. Omsetningsøkning vil ikke komme uten at detaljhandel, service og stedet i seg selv utvikles. Ut fra vår analyse virker utvikling av handel, mini-senter og servering og etablering av camping plass å være i gode hender. Det trengs imidlertid initiativ til å utvikle selve stedet Veggli og forbindelsen mellom fjellet og bygda. Videre trenger gründere oppfølging. Trender viser at detaljhandelen digitaliseres og mange peker på at kjøpeprosessen starter på nettet. I den nærmeste fremtid vil dette kunne bli en utfordring for flere av detaljhandelsbedriftene på Veggli. Dette er et tema næringslivet i fellesskap bør vurdere å ta tak i. I det hele tatt tilrådes at utviklingen av handelen på Veggli overvåkes jevnlig slik at tiltak kan settes inn om nødvendig. Nedenstående figur illustrerer hvordan utvikling av bedriftene på Veggli hviler på fire pilarer av fellesoppgaver.

Bruk av denne rapport skjer utelukkende på brukerens ansvar

Det understrekes at det i forbindelse med bruk av denne rapport, dens beregninger og anslag samt forslag og vurderinger, må skje med en god porsjon kritisk sans. Selv om utredning og analyse har vært utført etter de faglige kriterier forfatteren er i besittelse av, kan forutsetninger og forhold raskt endres. Derfor oppfordres alle brukere til å foreta selvstendige analyser og vurderinger. Ansvaret for bruk av denne rapport hviler utelukkende og i sin helhet på brukeren.

Balanza Gruppen AS Januar 2020. Geir Myklebust Cand. Polit.