08 JOBB 7. mai 2009 • 97. årgang Side 12 Side Side 17 Side 18

Magasin for 88 000 sykepleiere • Rettigheter • Lønn • Arbeidsmiljø • Utdanning • Arbeidsmarked • www.sykepleien.no • Arbeidsmarked • Utdanning • Arbeidsmiljø • Lønn • Rettigheter • sykepleiere 000 88 for Magasin

Etterlyst:

TEMA Side 20–27 Men Sykepleien kunne ikke finne dem. i pleie- og omsorgssektoren er nådd. målet om 10 000 nye årsverk Regjeringen skryter av at

10 000 hender

Halden-nei til hinkehelger til hinkehelger Halden-nei

Én telefon er nok i Nordfjord i Nordfjord er nok Én telefon Timelønn i Fredrikstad: 214 kroner kroner 214 Fredrikstad: i Timelønn Dr Greve Pharma er en ny sensitiv serie med utvalgte økologiske ingredienser til mor, baby og barn. Utviklet i samarbeid med norske apotek.

Hilde Medbøe Dr Greve Pharma er godkjent av han Farmasøyt

her, og andre kravstore instanser Dr Greve Pharma i apotek fra mai 2009 Dr Greve Pharma er resultatet av et sam- arbeid mellom Lilleborg og de tre store Beroligende Babyolje, Pleiende Sinksalve norske apotekkjedene. Serien er apotek- og Milde&Myke våtservietter er parfymefrie eksklusiv og består av sensitive produk- og tilpasset babyens delikate hud ter til mor, baby og barn. Dr Greve Pharma baserer seg på nøye utvalgte ingredienser for å tilfredsstille apotekkjedenes strenge krav for hupleie- produkter.

Anbefalt av Svanen og Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Dr Greve Pharma er Svanemerket* og alle produktene til baby er anbefalt av NAAF. Svanen still- er blant annet strenge krav til produktenes innholdsstoffer. Mildt&Hudevennlig Håndskum, Skånsomme Produkter anbefalt av NAAF skal Renseservietter og Skummende Dusj&Bad er blant annet være parfymefrie, tilpasset barns aktive hverdag og innholdsstoffene skal ha lavest mulig risiko for sensibilisering.

Utvalgte økologiske ingredienser Dr Greve Pharma inneholder utvalgte økologiske ingredienser. For lanseringen 1.mai er det økologisk havre og økologisk ringblomst som er gjennomgående. Havre er blant annet kjent for sine beroligende egenskaper på sår, tørr og irritert hud. Ringblomst har pleiende egenskaper som fremmer heling av irritert hud.

Dermatologisk testet Alle produktene fra Dr Greve Pharma er Intensiv Håndkrem, Nærende Strekkmerkekrem dermatologisk testet1 på sensitiv hud. og Mykgjørende Dusjkrem er til kvinner som Skånsomme Renseserviettene og Skummende ønsker å gi huden noe ekstra Dusj&Bad, som antas å kunne komme i ) Testet på personer med sensitiv hud etter internasjonale standarder 2) Testet in vitro der testen er basert på proteindekkede kammer der tilsats av formulering vil kunne gi utslag for grad av irritasjon av grad for utslag gi kunne vil formulering av tilsats der kammer proteindekkede på basert er testen der vitro in Testet 2) standarder internasjonale etter hud sensitiv med personer på Testet )

kontakt med øyne, er også dokumentert FÅS KUN PÅ APOTEK 1 milde mot øynene2.

UTVIKLET I SAMARBEID MED NORSKE APOTEK Dr Greve Pharma leveres av Lilleborg, en kjent norsk leverandør av hudpleieprodukter. Lilleborg har alle ledd i verdikjeden samlet lokalt (forskning, utvikling, produksjon, markedsføring etc.). Det gir oss unik kjennskap til den norske forbruker, og hva den norske forbruker ønsker av produkter. Dr Greve Pharma er den første apotekeksklusive serien fra Lilleborg. *) Dr Greve Pharma Mildt&Hudvennlig Håndskum er ikke svanemerket på grunn av produktets skumpumpe. Denne pumpen gjør at emballasjen overstiger et av Svanens kriterier for godkjenning. WWW.DRGREVEPHARMA.NO 8-09

Lilo1207_DrGreve_8-09_460x297.indd 1 28-04-09 18:29:58 Dr Greve Pharma er en ny sensitiv serie med utvalgte økologiske ingredienser til mor, baby og barn. Utviklet i samarbeid med norske apotek.

Hilde Medbøe Dr Greve Pharma er godkjent av han Farmasøyt her, og andre kravstore instanser Dr Greve Pharma i apotek fra mai 2009 Dr Greve Pharma er resultatet av et sam- arbeid mellom Lilleborg og de tre store Beroligende Babyolje, Pleiende Sinksalve norske apotekkjedene. Serien er apotek- og Milde&Myke våtservietter er parfymefrie eksklusiv og består av sensitive produk- og tilpasset babyens delikate hud ter til mor, baby og barn. Dr Greve Pharma baserer seg på nøye utvalgte ingredienser for å tilfredsstille apotekkjedenes strenge krav for hupleie- produkter.

Anbefalt av Svanen og Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Dr Greve Pharma er Svanemerket* og alle produktene til baby er anbefalt av NAAF. Svanen still- er blant annet strenge krav til produktenes innholdsstoffer. Mildt&Hudevennlig Håndskum, Skånsomme Produkter anbefalt av NAAF skal Renseservietter og Skummende Dusj&Bad er blant annet være parfymefrie, tilpasset barns aktive hverdag og innholdsstoffene skal ha lavest mulig risiko for sensibilisering.

Utvalgte økologiske ingredienser Dr Greve Pharma inneholder utvalgte økologiske ingredienser. For lanseringen 1.mai er det økologisk havre og økologisk ringblomst som er gjennomgående. Havre er blant annet kjent for sine beroligende egenskaper på sår, tørr og irritert hud. Ringblomst har pleiende egenskaper som fremmer heling av irritert hud.

Dermatologisk testet Alle produktene fra Dr Greve Pharma er Intensiv Håndkrem, Nærende Strekkmerkekrem dermatologisk testet1 på sensitiv hud. og Mykgjørende Dusjkrem er til kvinner som Skånsomme Renseserviettene og Skummende ønsker å gi huden noe ekstra Dusj&Bad, som antas å kunne komme i ) Testet på personer med sensitiv hud etter internasjonale standarder 2) Testet in vitro der testen er basert på proteindekkede kammer der tilsats av formulering vil kunne gi utslag for grad av irritasjon av grad for utslag gi kunne vil formulering av tilsats der kammer proteindekkede på basert er testen der vitro in Testet 2) standarder internasjonale etter hud sensitiv med personer på Testet )

kontakt med øyne, er også dokumentert FÅS KUN PÅ APOTEK 1 milde mot øynene2.

UTVIKLET I SAMARBEID MED NORSKE APOTEK Dr Greve Pharma leveres av Lilleborg, en kjent norsk leverandør av hudpleieprodukter. Lilleborg har alle ledd i verdikjeden samlet lokalt (forskning, utvikling, produksjon, markedsføring etc.). Det gir oss unik kjennskap til den norske forbruker, og hva den norske forbruker ønsker av produkter. Dr Greve Pharma er den første apotekeksklusive serien fra Lilleborg. *) Dr Greve Pharma Mildt&Hudvennlig Håndskum er ikke svanemerket på grunn av produktets skumpumpe. Denne pumpen gjør at emballasjen overstiger et av Svanens kriterier for godkjenning. WWW.DRGREVEPHARMA.NO 8-09

Lilo1207_DrGreve_8-09_460x297.indd 1 28-04-09 18:29:58 Aksjonisten Barth Tholens om sosiale medier

Stilling: Ansvarlig redaktør i Sykepleien E-post: [email protected] Er det noe du er irritert på? Skriv til [email protected]

Online

Hjelp! Kan noen hjelpe meg? Jeg har bare 36 venner på Facebook …

Det er vår. I noen uker i mai blir Norge forvand- Trude hadde fint vær da hun dro på handletur til HØYREKLIKK: Hør hva Trude tenker mens hun spiser lunsj let til et slags pseudo-Brasil. Naboer som hele Strømstad. Disse to er blitt mine venner på Face- i kantinen på Sentralsykehuset. VENSTREKLIKK: Kom med innspill til helsedirektørens julebordstale i Helsetilsynet. vinteren har ligget i dvale bak hver sin gangdør book, sammen med 34 andre for meg mer eller Illustrasjon: Hilde Reebård Evensen i blokka, viser seg plutselig å være hyggelige mindre kjente personer. Alle sammen er opptatt mennesker som kan snakke. Mens folk i byen av å dele sitt liv med meg; ja, de har vært på før så ut som issøyler i permafrost, kysser de hytta eller de gleder seg til ferien. nå hverandre og er supervenner – enda de bare 36 venner! brølte mine barn. Og mine yngre i ferd med å overta fra de profesjonelle klassiske møttes tilfeldig på grillfest i parken. venner og kolleger titter på hverandre som om mediebedrifter når det gjelder nyhetsformidling Ok da, jeg hiver meg på bølgen, for jeg vet jeg nettopp har fortalt en flau vits. Jeg kunne og muligheter for fordypning. Før fungerte de at den er kortvarig. Det er bare snakk om noen like godt ha sagt at jeg går på kurs i foxtrot fleste websider som stillestående tv-bilder som få uker. Men nettopp når jeg treffer folk «live», sammen med tante Kari! For dem som VIRKE- ble skiftet ut en gang om dagen. Nå kan du leve slår det meg hvor mye den virtuelle verden har LIG er på Facebook kan ha hundrevis av venner hele livet der. Du kan finne en kjæreste der, du overtatt våre sosiale behov. Alle er så forbaska og kommunisere med dem hele tiden. De deltar kan jobbe der, du kan melde deg inn i NSF, du online for tiden at det å stå og snakke med noen ikke i én gruppe, som jeg (Tholens United, 3 kan finne ut hva du skal spise i kveld, hvordan mer og mer føles som en litt forskrudd erstat- medlemmer) men i flere titalls. Både lukkede og du kan være utro. Du kan få sjekket helsen, ning for «the real thing». åpne. De er med i interessegrupper (Ja til flytting du kan stemme, du kan melde deg ut igjen, du Yngre venner og kolleger har begynt å se litt av Nasjonalmuseet!) eller inviterer gjennom kan være fortrolig med en du ikke kjenner, du lattermildt på meg når jeg forteller at jeg faktisk facebook til fester og arrangement. De legger ut kan sette en stopper for oljeutbyggingen og forsøker å henge med, jeg også. Jeg bestiller familiebilder og får se videosnutter med folk i du kan få siste nytt innen rullatorutviklingen ferien på nett, får Vålerangas (riktig nok få) Steinkjer som de bare så vidt har hørt om. Det på Vestlandet. Jeg vil tro at du snart også kan mål inn direkte inn på SMS, og har planer om er klart at det å møte noen på bussen på vei til arrangere din egen begravelse gjennom en event å skype med en venn som bor i Italia. Jeg kan jobben ikke kan måle seg med Facebooks gren- på Facebook. Her kan Arve Tellefsen spille sjekke min mail på mobilen, og snart kan jeg se seløse muligheter for sosial mingling. klassiske svisker på video mens du kremeres i min mor snakke på en skjerm som er montert på Forstår meg rett, jeg kimser ikke av dette. en urne med et utseende som er bestemt av dine sykkelen min. Tvert om. Blant annet ønsker jeg at du, kjære facebook-venner gjennom en avstemning. Men det vil liksom ikke helt hjelpe. Mine leser, skal dele alle dine meninger med alle andre Jeg gleder meg allerede. Imens kan jeg sette barn fikk forleden et lattersammenbrudd da sykepleiere på sykepleien.no. Jeg vil gjerne at meg i vårgresset og intenst nyte lyden av abso- jeg kunne fortelle at jeg også var på Facebook. du bruker Sykepleiens nettsider til å bli faglig lutt ingenting. Dette er riktignok bare for at jeg skal kunne oppdatert. At du bruker kveldene til å delta i følge litt med mens Den Nye verden utvikler seg. debatten om evidensbasert sykepleie eller NSF Personlig har jeg egentlig ment at det er temme- sin bartekampanje i våre diskusjonsfora. lig uinteressant å måtte skru på pcen for å kunne Jeg innser dessuten at de såkalte «sosiale me- få vite at Per har vært en tur med bikkja si og at dia» (Facebook, Tvitter og snart Underskog) er

4 Sykepleien 8/09 09 11 Helt Enkelt Unikt Innhold: Sykepleien 08/09 Forsidefoto: Stig Weston Timelønn i Fredrikstad: 214 kroner Side 12 6 Ventet forhandlingsbrudd Halden-nei til hinkehelger Side 18 36 Én telefon er nok i Nordfjord Side 17 8 Få klager får medhold Stryk i regning? 9 Vi bare spør Jon Ragnar Skotte «I forhold til nivået i 2004 skal antall årsverk i 7. mai 2009 U 97. årgang 10 Venstre og Ap uten likelønnspott pleie- og omsorgssektoren økes med 10 000

JOBB l innen utgangen av 2009». Sitatet er hentet fra 0 8 Dette har partiene vedtatt TEMA Soria Moria-erklæringen som regjeringen la fram 12 Sommer 2009: Timelønn 241 kr. Etterlyst: ved tiltredelsen. 10 000 hender 14 Nå velger ungdommen sykepleie igjen Hvordan har det gått? Målet er nådd, ja mer

Regjeringen skryter av at målet om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren er nådd. enn det, gjentar helseministeren til Sykepleien. Men Sykepleien kunne ikke finne dem. 15 Både lett og tungt å være tillitsvalgt Side 20–27 Men innrømmer at det er avhengig av hvordan >}>ȘÊvœÀÊnnÊäääÊÃގi«iˆiÀiÊÊÊÊUÊÊÊ,iÌ̈} iÌiÀÊÊUÊÊ©˜˜ÊÊÊÊUÊÊÊ
ÀLiˆ`ӈ©ÊÊÊÊUÊÊÊ1Ì`>˜˜ˆ˜}ÊÊÊÊUÊÊÊ
ÀLiˆ`Ó>ÀŽi`ÊÊÊÊUÊÊÊÜÜÜ°Ãގi«iˆi˜°˜œ 16 Én telefon hjelper man regner. 18 Hinkehelger i 1. mai-tog Sykepleien har vært i kontakt med en rekke 20 Tema: Bedre eldreomsorg? kommuner for å finne disse årsverkene. Mange Sykepleien lurer, men få finner svar. Organ for Norsk Sykepleierforbund l Etterlyst: 10 000 stillinger Tollbugata 22, 5. etg. Hva med pleietyngden hos dagens pasienter PB 456 Sentrum, 0104 Oslo l – Vi har ikke lurt velgerne disse årsverkene skal gi et godt tilbud? Tlf.: 22 04 32 00. Faks: 22 04 33 75 Helseministeren vet ikke. ISSN 0806 – 7511 l NSF merker ikke noe Han er nøye med å telle kroner, men synes å Ansvarlig redaktør l Den store hodejakten slurve i sin omgang med årsverk. Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 l Sjekk din kommune Se side 20-27 [email protected] l Anne Marie Flovik om begreper Markedssjef Redaksjonssjef Ingunn Roald 28 Møte med russisk psykiatri tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 [email protected] 30 Marianne Hedlund om langtidssyke

E-post: 32 Meninger [email protected] [email protected] 34 Refleks: Camille Crone Leinebø 35 Verdt å vite 36 Folk Repro og trykk Stibo Graphic AS 37 Før 38 NSF: Lisbeth Normann om AP l – Takk for politisk drahjelp

41 Sykepleien JOBB — ledige stillinger 49 Meldinger, skoler og kurs Sykepleiens formålsparagraf: Sykepleien skal utøve saklig, uav- hengig og kritisk journalistikk for- ankret i Norsk Sykepleier­forbunds formåls­paragraf, Redaktørplakaten­ og pressens Vær Varsom-­plakat. Tidsskriftet har som oppgave å sette sykepleiernes interesser på dagsorden. Sykepleien skal delta i samfunnsdebatten og stimulere til engasjement og meningsbryt- ning. Sykepleien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som me- ner seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å ta kontakt Foto: Fredrik Varfjell Foto: Fredrik med redaksjonen. Brudd på pres- Nei til hinkehelger! sens etiske retningslinjer, ifølge Sykepleierne i Halden reagerer kraftig på at Vær Varsom-plakaten, kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. kommuneadministrasjonen vil innføre fylkets dårligste Sykepleien betinger seg retten til arbeidstidsordninger. 1. mai protesterte de. å lagre og utgi alt stoff som publi- seres i elektronisk form. 18

5 Nyhet Tariffoppgjør 2009

tekst Bjørn Arild Østby foto Stig Weston

Ventet forhandlingsbrudd

Tjenestepensjonen er den store utfordringen i årets oppgjør. Partene i for- handlingene har kastet kortene. Begge venter på regjeringens inntreden i meklingen.

Ti timer før fristen for årets tarif- forhandlinger løp ut ble det brudd både i de statlige forhandlingene, kommunesektoren og i Oslo kom- mune. Årsaken var at det ikke var noen framgang i forhandlingene om ny tjenestepensjon. Oppgjøret går nå til mekling. Partene har frist til 27. mai. Hvis de ikke kommer til enighet blir det streik. Ettersom meklingen er en lukket prosess, er det meklingsmannen som vil styre all informasjon.

Felles pensjonskrav Året tariffoppgjør er et mellom- oppgjør. Slike oppgjør pleier å være PRESSER: 1. mai ble en naturlig anledning til å vise hvor viktig pensjonssaken er for fagbevegelsen. Her fra toget i Oslo. over før de fleste av oss har fått med seg at det har vært forhandlin- ger. Men ikke denne gangen. Mel- • Det kreves en fleksibel, brutto • Tjenestepensjonsordningen gjøres 62 år enn til dagens AFP. lomoppgjøret 2009 kan vise seg å tjenestepensjonsordning. gjeldende for alle med 20 prosent • Fra 65 år garanteres alderspen- bli et at de vanskeligste på flere tiår. • Fleksibiliteten gjennomføres slik stilling eller mer. sjon på minst 66 prosent av De fire hovedsammenslutningene at ny folketrygd sammen med tje- • Det kreves at ytelsen ved 62 år i sluttlønn opp til 12 ganger grunn- LO, Unio, YS og Akademikerne nestepensjon gir insentiver til å stå tidligpensjonsordningene er minst beløpet i folketrygden ved 30 års hadde tidlig i forhandlingene levert lenger i arbeid og at arbeidsinn- like god som i dagens afp-ordning. opptjening. inn felles krav om tilpasset tjeneste- tekt og pensjon kan kombineres • Det må ikke bli vanskeligere å • Særaldersgrensene sikres og vide- pensjon i offentlig sektor: uten avkorting i pensjonen. kvalifisere til hel tidligpensjon ved reføres med dagens ytelsesnivå

Slik er pensjonssystemet – i dag og i 2011 militærtjeneste mv., men ikke for sluttlønn i pensjon ved 30 års opptje- utdanning. ning (bruttogaranti). Fra 2011: I Stor- Folketrygden: Omfatter alle (besteårsregelen). Pensjonsalder er tingets pensjonsforlik fra 2005 og som er bosatt i Norge. I dag: 40 67 år. Fra 2011: Alle år teller med, Tjenestepensjon: Kommer i til- 2007 er en av bærebjelkene at det års opptjening kreves for full til- og alle år teller likt (alleårsregelen). legg til vanlig alderspensjon fra fol- skal lønne seg å arbeide lenge, og at leggspensjon, men pensjonen Fleksibelt uttak mellom 62 og 75 år. ketrygden. I dag: I offentlig sektor er folketrygdens totale utgifter ikke skal beregnes ut fra de 20 beste årene Det gis pensjonspoeng for omsorg, arbeidstakeren sikret 66 prosent av stige selv om befolkningen blir eldre.

6 Sykepleien 8/09 Det er disse spørsmålene meklin- fra 1. mai i år. Det mener vi tjener gen i all hovedsak vil dreie seg om. våre grupper best i årets oppgjør, sier Unios forhandlingsleder Arne Kommunesektoren Johannessen. Under lønnsforhandlingene i fjor Målet er at både lønnsutvikling ble Unio-kommune og KS enige og lønnsnivå hos funksjonærer i om lønnsutviklingen for kommu- staten skal gjenspeile funksjonæ- nalt ansatte i 2009. For flertallet rene i privat virksomhet. I 2008 var av Unios medlemmer betyr det at forskjellen på over 105 000 kroner. de får et generelt lønnstillegg på Unio-Oslo kommune har også 3,1 prosent, men minimum 9 000 fremmet økonomiske krav. Kravet Medaljen for lang og tro tjeneste kroner, fra 1. mai i år. I tillegg er er et generelt tillegg på 2,3 prosent minstelønnssatsene endret. på lønnstabellen fra 1. mai. Dette Likelønn har også stått på dags- innebærer en økonomisk ramme på er et resultat av 30 års samspill orden denne gangen. om lag 5 prosent. I forbindelse med avslutningen av fjorårets lønnsoppgjør ble partene Spekter enige om å opprette et partssam- Forhandlingene i Spekter er begren- mensatt utvalg. De skulle følge set til å forhandlinger om lønnsre- Nå får du den i ny drakt! lønnsutviklingen i tariffperioden for guleringer. utdanningsgruppene i kommune- Partene lokalt er gitt en bestemt Medaljen ble innstiftet i 1888 og er en unik og sektoren. Utvalget vil først sluttføre frist til gjennomføring av forhand- tradisjonsrik påskjønnelse. arbeidet i løpet av januar 2010. lingene. Deretter skal resultatet – Vi beklager sterkt at vi heller vurderes av partene sentralt før det Mottakeren får nå med et stativ som kan ikke i dette tariffoppgjøret har fått blir endelig vedtatt. benyttes til å stille ut Medaljen, og et ferdig gjort noe med likelønnsforskjellene. Spekter deltar ikke i pensjonsfor- innrammet diplom. Det følger også med et Dette viser at partene ikke kan løse handlingene. Det skyldes at en del jakkemerke i sølv. Alt samlet i en ny og likelønnsutfordringene innenfor or- av Spekters medlemsvirksomheter eksklusiv perm. dinære tariffoppgjør, sier forbunds- har offentlig tjenestepensjonsord- leder Lisbeth Normann i NSF. ning med tiltilknyttet afp-ordning. Både mottakere og givere av Medaljen setter Partene er likevel enige om at Partene legger til grunn at endrin- stor pris på hedersbevisningen. Feiring av det partssammensatte utvalget skal ger som eventuelt blir gjort i disse ansatte er en viktig del av miljøet og samholdet videreføre arbeidet. ordningene i kommunalsektor og i på en arbeidsplass, og oppfattes svært positivt staten, også vil få virkning i Spek- både av omverdenen og ansatte i bedriften. Staten og Oslo kommune ters medlemsvirksomheter. I tillegg til pensjonssaken, skal man For mer informasjon, send e-post til i staten og Oslo kommune også Les mer på sykepleien.no [email protected], forhandle om lønn. under Tema Pensjon ring 64 83 20 00 eller besøk – Unio-stat krever et generelt www.norgesvel.no/medaljen tillegg til alle i staten med virkning

Avtalefestet pensjon folketrygden utbetaler pensjon (afp): Afp er en frivillig tidlig- fra 67 år. Fra 2011: Folketrygds- år pensjonsordning for personer pensjon skal kunne tas ut fra 62 fra 62 til 66 år i bedrifter hvor år. Afp blir da et livsvarig tillegg ordningen er en del av tariffavta- oppå alderspensjonen og høyere len. I dag: Mulighet til å gå av jo seinere man går av. med pensjon fra 62 år, mens

Sykepleien 8/09 7 Nyhet Heltid-deltid

tekst Kari Anne Dolonen

Få klager får medhold ! Fortrinnsrett

Tvisteløsningsnemnda har det siste året behandlet 20 saker som dreier Arbeidsmiljøloven § 14-3 seg om retten til utvidet stilling for deltidsansatte. Bare to fikk medhold. inneholder en ny bestem- melse om fortrinnsrett for deltidsansatte. Bestem- melsen innebærer at en deltidsansatt arbeidstaker De fleste sakene om utvidet stilling To fikk medhold vikariat var i strid med hennes på visse vilkår skal kunne som ble klaget inn til tvisteløs- Noen av årsakene til avslagene fortrinnsrett som deltidsansatt. få utvidet sin stillingsbrøk, ningsnemnda involverte sykeplei- som gjelder sykepleiere er at det Arbeidsgiver klarte ikke å un- fremfor at arbeidsgiver ere eller andre helsearbeidere. vil medføre stor ulempe for ar- derbygge sin egen påstand om at foretar ny ansettelse i virk- Resultatet av de 20 klagesakene beidsgiverne. Det var bare to saker vilkåret om vesentlig ulempe var somheten. som gjelder fortrinnsrett for del- som fikk medhold i av nemnda. oppfylt. tidsansatte, viser at bare to har Begge disse sakene gjaldt syke- I den andre saken fikk en Formålet med bestemmel- fått medhold i klagen. pleiere og begge avgjørelsene var sykepleier medhold i fortrinnsrett sen er å sikre en fortrinns- enstemmige. til 20 prosent av en vikarstilling rett for arbeidstakere som • 10 saker fikk ikke mehold på 80 prosent. At vikarstillingen er såkalt uønsket undersys- • 7 saker ble avvist Begrunnelse ble redusert til 60 prosent ble av selsatt. • 2 saker fikk medhold1 sak fikk I den ene saken fikk sykepleieren nemnda ikke ansett som en vesent- delvis medhold medhold i at hennes ansettelse i lig ulempe.

                                                               
               
              
         

            
                                                    

                                                     

8 Sykepleien 8/09 Vi bare spør

BAKGRUNN: KristianJon Ragnar Østensen Skotte Trippeldrapssaken i Tromsø i mars er bakgrunnen for at regjeringen 24. april Alder: 43 år oppnevnte utvalget. AktuellAlder: 44 årsom: Sykepleier og øyevitne. Yrke:Aktuell Jobbersom: Psykiatrisk som hjemmesykepleier. sykepleier og medlem i utvalget som skal undersøke Skotte arbeider i oppsøkende team ved systemsvikt knyttet til drap begått av mennesker med psykiske lidelser. Vinderen distriktspsykiatriske senter i Oslo.

Hvorfor ble du valgt? Har du erfaring med pasienter som har drept? i psykiatrien kan ikke forutsi hendelser. Vi kan – Min avdelingssjef foreslo meg for noen i depar- – Ja, det har jeg. kanskje se om det er et mønster i drapssakene, tementet. en fellesnevner. Kanskje rus. Men ikke alle med Er drap prisen vi må betale for ikke å stigmati- psykiske lidelser ønsker behandling. Ikke alle Hvorfor det? sere folk med psykiske lidelser? oppfyller kravene om å bli lagt inn under tvungent – Jeg har lang erfaring innen rus og psykiatri. – Jeg føler ofte psykiatrien bærer et tungt lodd. helsevern. Det er en gråsone mellom frivillighet Mange år med avrusning og oppsøkende arbeid Det forventes at vi har en krystallkule. Men vi og tvang. på gateplan i hovedstaden. Jeg kan mye om hjelpeapparatet som pasienter og pårørende må Er mer tvang løsningen? forholde seg til. – Tror heller på lavere terskel for frivillig behand- ling. Hva tenkte du da du ble spurt? – At det er en ære. Og så tenkte jeg: «Ja – jeg Hvor tror du skoen trykker mest? kan faktisk bidra med systemperspektivet mitt.» – Det er jo det vi skal prøve å finne ut. Jeg tror ikke det er en enkeltfaktor, men mange. Sam- Hva er oppdraget? handlingsperspektivet er viktig. Kanskje må vi – Å belyse saker de siste fem år der mennesker gjøre noe med lovverket. med kjent psykisk lidelse har begått drap. Man- datet er omfattende. Vi skal både avdekke og gi Politiet har fått kritikk for å la farlige folk gå løs? råd. – Tror politiet gjør så godt de kan. De følger folk til helsevesenet og ser dem på gata igjen bare Hva synes du om mediedebatten etter Tromsø- timer senere. Men politi og akuttpsykiatrisk tje- drapene? neste bør nok samarbeide tettere. – Jeg forstår godt at mediene slår opp en slik sak. Samtidig blir merkelappen psykiatrisk Dere skal levere rapport om et år. Har vi tid til å pasient enormt stigmatiserende og be- vente så lenge? lastende for dem med psykiske lidelser – Hm. Det er et omfattende arbeid. og deres pårørende. Det blir fort en oss- Det må ta tid. Ser for meg massive dem-tenkning: De med psykiske lidelser, mengder med dokumenter vi skal og oss som skal vernes. Det er proble- gjennom. Vi må ikke konkludere matisk. forhastet på grunn av tids- press. Er sykepleierne for usynlige i debatten? – Jeg vet ikke i hvilken grad de er blitt Hva hvis det skjer flere spurt. Det er jo flott at to med sykeplei- drap? erbakgrunn er med i dette utvalget. – Det blir ikke mindre press på utvalget om å finne ut Ja, Bjørn Lydersen i Rådet for psykisk hva som kan forebygge helse er også sykepleier. Kjenner du ham? drap. Håper det ikke blir for – Nei, jeg kjenner ingen av de ni andre i mye støy mens vi utreder. utvalget. Også mediene har et an- svar for å håndtere slike Representerer du sykepleiere i utvalget? saker med klokskap. – Jeg har absolutt den hatten på.

Hva er oppi den hatten?

– Mine erfaringer som psykiatrisk syke- tekst Marit Fonn pleier på grasrotplan. foto Erik M. Sundt

Sykepleien 8/09 9 Nyhet Valg 2009

tekst Ellen Morland

Venstre og Ap uten likestillingspott

Venstre er dårligst hittil på likestilling og likelønn, konstaterer Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ombudet har vurdert partiene etter positiv kommentar. Partiet har ikke sjonen har anbefalt. Foreløpig har kan tas i bruk for å skape likelønn, hvert som de har offentliggjort par- nevnt spørsmålet om likelønn i sitt Senterpartiet, SV, KrF og Høyre sier familie- og likestillingsminister tiprogrammene etter landsmøtene. partiprogram. Men jumboplassen gått inn for dette. Arbeiderpartiet Anniken Huitfeldt til Sykepleien. På nettsiden til Likestillings- og kan bli erobret av partiet som ennå ønsker heller at alle de lavtlønte – Er du enig i at det som lokker diskrimineringsombudet finner du ikke har avviklet landsmøte: Frem- kvinneyrkene skal samles om like- folk inn i helseyrkene er penger? en oversikt over hva partiene har skrittspartiet. lønnsspørsmålet, både de med lav – Ja, men det er ikke naturlig at vedtatt i spørsmål som berører like- og høy utdanning. vi vedtar en modell for hvordan stilling og diskriminering. Alle med Ap skuffer – Vi ønsker ikke å vedta et lønnen skal heves. en «karakter», pluss eller minus, fra Ombudet er spesielt opptatt av virkemiddel som likelønnspott, men – Det som skiller vårt vedtak ombudet. om partiene går inn for en like- vil heller diskutere med partene i fra Sp og SV sitt, er at det også ▲ Venstre oppnår ikke en eneste lønnspott, slik likelønnskommi- arbeidslivet hvilke virkemidler som inkluderer lavtlønte. Vi ønsker at

Dette har partiene vedtatt:

På Likestillings- og diskrimineringsombudets nettsted www.ldo.no, fins knappen «Bevisst valg 2009». Her finner du en mer utfyllende oversikt over hva partiene mener i spørsmål som angår likestilling og diskriminering.

Arbeiderpartiet ønsker: lettere å forene barneomsorg med ufrivillig deltid samt sikre heltid Kristelig Folkeparti • Ikke å følge likelønns- å være yrkesaktiv for dem som ønsker det ønsker: kommisjonens anbefa- • Lovfeste rett til heltid • Vil kreve en tidsplan  ling om 3 milliarder til Venstre ønsker: for likelønn fra partene  likelønnspott Senterpartiet ønsker: • Mer likestilling generelt i arbeidslivet og innføre en like- • Å få til både likelønn og et lønns- • Likelønnspott på • At partene i lønnsopp- lønnspott som virkemiddel. løft for lavlønte, ikke bare de med 3 milliarder gjøret i offentlig sektor tar men • Utarbeide en handlingsplan for høyere utdanning • Videreutvikle kontantstøtten til å hensyn til at kvinner må få mer kvinners innovasjon og entrepre- • Andre tiltak for å redusere det gjelde hjemmeværende med barn rettferdig lønn nørskap kjønnsdelte arbeidsmarkedet: under to år. • At kontantstøtten videreføres, • Forbud mot å spørre om graviditet styrke retten til heltid, gradvis • Arbeide for å legge enda bedre til men kanskje samordnes med på jobbintervju, men avviser at fjerne kontantstøtten, redusert rette for at kvinner kan starte be- barnetrygden det at kvinner tar ut mer fødsels- arbeidstid for dem som jobber i drifter og skape sine egne arbeids- permisjon enn menn er årsaken til tredelt turnus og flere tiltak for å plasser og sørge for at vi oppnår Høyre ønsker: at de sakker akterut lønnsmessig. påvirke utdanningsvalg, ansettel- målet om 40 prosent andel kvinne- • En kompetansepott Vil styrke kontantstøtteordningen ser og ledelse lige etablerere innen 2013 i de offentlige lønns- • Likestille turnus i helse- og om- oppgjørene i årene fremover til Fremskittspartiet SV ønsker: sorgssektoren med tilsvarende lønnsløft for utdanningsgruppene har landsmøte • Å likestille sammenlikn- skiftarbeid i industrien. • Partiet har landsmøte andre helg 22.- 24. mai bar skift og turnus • Kartlegger omfanget av deltidsar- i mai, og vil da vedta det endelige • Å endre arbeidslivet så det blir beid i kommunene, og motarbeide partiprogrammet

10 Sykepleien 8/09 SAMARBEID: Familie- og likestillingsmi- Normann peker på helseminis- nister Annike Huitfeldt mener de lavtlønte terens ambisjoner om en sam- kvinneyrkene bør danne bredere allianser handlingsreform. Nå skal kreftene for å oppnå bedre lønn og likelønn. Foto: Stortinget mobiliseres i Helse-Norge. – I andre sektorer som trenger kompetanse, gjør man noe med lønna. Og kunnskapsministeren leder i Norsk Sykepleierforbund har nylig lansert flere gode tiltak (NSF). for lærerne. Det er ekstremt spesielt NSF hadde håpet at Arbeiderpar- at ikke det samme kan gjøres for tiet skulle vedta likelønnspott på sykepleierne. Det er et dårlig signal landsmøtet. til en yrkesgruppe befolkningen me- – Dette er veldig rart. De har ner er den viktigste. Bjarne Håkon argumentene, de har forankring i Hanssen skal få en utfordring når egen parti-ideologi og Soria Moria- de 13 000 sykepleierne vi trenger erklæringen. Så klarer de ikke ta frem til 2020 skal rekrutteres. skrittet helt ut. Det er et merkelig – Er det likevel håp for en lavtlønte fra flere av kvinneyrkene – Bare penger teller signal, og det skal bli en gedigen likelønnspott hvis den rødgrønne skal danne allianser får å nå målet: – Dette har vi prøvd i 20 år uten å utfordring å argumentere politisk regjeringen fortsetter etter valget? stuepiker, sfo-ansatte, sykepleiere lykkes. Der er ansvarsfraskrivelse, for at sykepleiere er viktige når man – Vi må jo tro det, siden Sp og SV og andre. sier en skuffet Lisbeth Normann, ikke er villig til å betale prisen. har vedtatt dette.

LEDERSTILLING I HELSESEKTOREN?

BI Nettstudier tilbyr lederutdanning for helsepersonell. Undervisningen foregår på samlinger ved Handelshøyskolen BI i Oslo i kombinasjon med nettstudier. Programmene er spesielt utviklet for deg som har jobbet noen år, og som ønsker å utvikle og formalisere dine lederferdigheter.

• Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse • Fordypningstudiet - Helsetjenestens rammebetingelser

Studiestart i september 2009

www.bi.no/helseledelse TYNGDEN DU TRENGER

Sykepleien 8/09 11 Nyhet Sommeravvikling

tekst Kari Anne Dolonen

Sommer 2009: Timelønn: 241 kroner

Fredrikstad kommune tilbyr nyutdannete sykepleiere topplønn pluss 50 kroner timen for å ta sommerjobb i kommunen. Nå reagerer de faste ansatte.

Fredrikstad kommune går nye veier for å sikre fagfolk på vakt i sommerukene. Fet lønningspose er middelet. Kommunen tilbyr nyut- dannete lønn som om de hadde full ansiennitet, pluss 50 kroner timen. Det vil gi en timelønn på 241 kro- ner, 590 kroner ekstra per vakt. I løpet av åtte sommeruker gir det 22 352 kroner ekstra i lønningspo- sen sammenliknet med «normal» lønn. Forslaget har skapt reaksjoner. Både i Fredrikstad Blad og inn til Sykepleien redaksjon. De fleste me- ner dette er urettferdig overfor de erfarne sykepleierne som allerede har fast jobb i kommunen.

Baktanke Fredrikstad kommune sliter som så mange andre kommuner med å rekruttere riktig kompetanse i som- mermånedene.

Blodig alvor Medisin fra havet – For mye syre i kroppen er årsak til mange plager Norske forskere har oppdaget elleve bakterietyper som dreper kreftceller, og tre bakterier som folk har i dag, sier sykepleier Synnøve Sivertsen til produserer nye antibiotika. I tester ved Bergen og i Moskva de krefthemmende stoffene blitt Romsdals Budstikke. Sykepleieren har tatt videreut- testet med godt resultat mot blant annet leukemi, mage, tarm- og prostatakreft. Seniorforsker danning på mikroskopering av blod. Håvard Sletta fra Sintef og professor Sergey Zotchev ved NTNU står bak forskningen. Gemini

12 Sykepleien 8/09 – Vi håper dette tiltaket vil få vil de nyte godt av det senere. Poenget er at man får en overlap- positive ringvirkninger. Med det – Vi har vurdert det slik at ping mellom de som har hatt ferie mener jeg at det forhåpentligvis blir dette er et kortsiktig tiltak som og de som skal ut i ferie. Målet er lettere å få rekruttert sykepleiere til forhåpentligvis kan få langvarige å gjøre overgangen tryggest og best ledige stillinger ellers i året, sa sier konsekvenser. Dersom vi klarer å få mulig for pasienter og de som job- NSF hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kompetente folk på vakt til enhver ber der, sier Ranum. kommune, Hilde Ranum, til Syke- tid, hele året, blir det på sikt bedre Når det gjelder lovligheten i dette, viser Ranum til at arbeidsgi- ver har stor styringsrett. De som ønsker det, kan jobbe annenhver helg – Vi som er tillitsvalgte prøver og få 1 000 kroner ekstra per vakt. hele tiden å komme frem til best Hilde Ranum, hovedtillitsvalgt mulige løsninger for alle parter. Vi prøver ikke å ødelegge fe- rien til noen. Sommerturnus er en pleien for noen uker siden. både for pasientene, ansatte og krevende øvelse. Om dette tiltaket – Har du fått mange sinte reak- vikarer, mener Ranum. virker, gjenstår å se til høsten når vi sjoner? evaluerer sommeren, sier hun. – Nei, faktisk ikke. Hva folk Ingen ferie i uke 30 velger å si anonymt på en nettblogg I en av reaksjonene Sykepleien Helg til tusen og hva de sier til meg, er ikke nød- har mottatt, skriver en sykepleier Fredrikstad kommune har gjort vendigvis det samme, sier hun. følgende: «…På toppen av det hele flere grep som ikke bare gjelder Hun har forståelse for at erfarne har vi ikke lov til å ta ferie i uke nyutdannede. sykepleiere opplever det som urett- 30, som er midt i sommerturnusen. – Vi jobber normalt hver fjerde ferdig at nyutdannete får høyere Dette kan by på problemer for helg. De som ønsker det, kan jobbe lønn enn dem. noen som har barn i barnehager, annenhver helg og få 1 000 kroner – Vi prøvde å få til en avtale med hvis de er stengt. Har de virkelig ekstra per vakt. De skal ikke jobbe arbeidsgiver slik at alle skulle få lov til å gjøre sånn?» flere timer per uke. Det er et tiltak mer lønn i sommerukene. Det fikk – Hva kan du si til dette, Ra- for å sikre at vi har kompetent vi ikke til, sier Ranum. num? personell på vakt også i helgene, Hun håper at selv om mange sy- – Ved to virksomheter prøver sier hun. nes dette er urettferdig på kort sikt, kommunen ut en modell som har De sykepleierne som frivillig går hatt suksess andre steder. Den går med på å forskyve ferien, får også ut på at alle skal være på jobb i uke kompensasjon. 30. Det betyr at noen har ferie tre- – De får 1 000 kroner ekstra per LØNNSOMT: Mye å tjene på å jobbe i som- mer i Fredrikstad hvis kommunens forslag fire uker før uke 30, og noen har vakt som flyttes, men man må flytte bli realisert. Illustrasjonsfoto: Colourbox tre til fire uker ferie etter uker 30. en uke om gangen, sier hun.

Utdanning mot demens 550 000 dagbehandlinger Har du lang utdanning, reduserer du faren for å bli I 2008 ble det utført drøyt 550 000 dagbehandlinger ved de somatiske sykehusene. Dette dement. Det viser en undersøkelse NTNUs Institutt er en nedgang på 3 prosent fra året før. Nedgangen henger sannsynligvis sammen med at for nevromedisin har gjort som en del av demens- mange behandlinger innenfor rehabilitering ble registrert som dagbehandling i 2007. Holder prosjektet «Trønderbrain». Gemini man dagrehabiliteringer utenfor, var det en liten vekst i antall dagbehandlinger

Sykepleien 8/09 13 Nyhet Utdanning

tekst Bjørn Arild Østby

Nå velger ungdommen sykepleie igjen

Søkertallet til sykepleierutdanningen går rett i været etter flere år med nedgang. – Nå må regjeringen gjøre arbeidsbetingelsene så gode at vi beholder dem i yrket, sier NSF-leder Lisbeth Normann.

Tall fra Samordnet opptak viser at allerede for dårlig. Spesielt gjelder antall søkere til sykepleierutdan- det kravet om jevnlig veiledning og ningene har økt med 16 prosent vurdering av studentene. i vår. I snitt er det 2,2 søkere per – Hver enkelt skole har ansvar studieplass. for at kvaliteten i utdanningen er – Jeg tolker det dit hen at flere god, men forutsetningen for å iva- oppdager hvilket spennende og vik- reta ansvaret er tilstrekkelig finansi- tig yrke sykepleie er, og ser frem til ering. I dagens system får sykepleie motiverte studenter og kommende kolleger, sier forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierfor- Jeg tolker det dit hen at bund (NSF). flere oppdager hvilket Også leder i NSF Student, Tone Moan, er fornøyd med at syke- spennende og viktig yrke pleierutdanningen er blant dem sykepleie er. som i år har vist seg å øke mest i popularitet. 6000 kroner mindre per student Ikke flere sykepleiere enn tilsvarende treårige utdanninger Men utfordringen er ikke løst ved som bioingeniør, radiografi og er- årets gode søkertall, mener student- goterapi. Uten at dette er basert på lederen. For selv om antallet søkere reelle kostnadsvurderinger, påpeker øker, er antallet studieplasser det Moan. samme. Noe hun ikke opplever som – At flere søker om et begren- verdsetting av en ettertraktet yrkes- FLERE: Økt søking til sykepleierstudiet gir ikke flere sykepleiere siden lærestedene ikke øker kapasiteten. Arkivfoto fra en studentkonferanse i 2006: Stig Weston. set antall studieplasser, betyr at gruppe. prestisjen ved å utdanne seg som sykepleier øker, og at vi sloss om de Grip muligheten holde sykepleiere i jobb, rekruttere å utdanne seg som sykepleier. Da beste hodene. Det er positivt, men Ifølge Statistisk sentralbyrå kan nye og å sikre spesialkompetanse må regjeringen vise evne til å gjøre gir ikke flere sykepleiere, sier Moan. Norge om 20 år komme til å man- som vi sårt trenger, sier Normann. arbeidsbetingelsene så gode og at- Det er heller ikke mulig å øke gle så mange som 13 000 sykeplei- Forbundsleder og studentleder traktive at vi beholder dem i yrket. studenttallet ved eksisterende ere. kommer med følgende appell til Løsningen bør ikke være ukjent sykepleierutdanninger. Kvaliteten i – Situasjonen er alarmerende, og regjeringen: for regjeringen – full stilling og god praksisstudiene i utdanningene er det må drastiske tiltak til for å be- – Nå viser ungdommen vilje til lønn.

Medlemsvekst i Unio Oppmerksomhet mot uro Per 1.1.2009 er antall medlemmer i Unio Mange demenspasienter sliter med sinne, vrangforestillinger og urolighet. Medika- 280 976. Dette gir en vekst på 2,5 pro- menter har ofte liten effekt. Tettere oppfølging fra personalet og mer personlig kon- sent sett opp mot tallene for 2008. Norsk Sykepleierfor- takt har derimot positiv effekt, viser en studie overlege Oskar Heinz Sommer ved bund har hatt flest nye medlemmer med totalt 2 675. Alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet nettopp har avsluttet.

14 Sykepleien 8/09 Nyhet Arbeidsmiljø tekst Kari Anne Dolonen SOKKER TPN
IKKE TUSBNNFS Både lett og tungt å være 5SZHHF
UFLTUJMFS tUPQQLWBMJUFU
UJM
MBWQSJT tTWSU
TMJUFTUFSL tLBO
WBTLFT
QÌ
¡$

PHTÌ
VMMTPLLFO tillitsvalgt Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

NSFs landsmøte vedtok i 2007 å finne ut hvilke Bestill gjerne på nett: %V
NPUUBS
TPLLFOF
JOOFO

EBHFS www.ametrine.no *LLF
PQQLSBW
SFHOJOH
MJHHFS
J
QBLLFO arbeidsforhold NSFs tillitsvalgte jobber under. 0SESFUFMFGPO












o








0SESFGBY



 Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. << Klipp ut Det ble satt ned en arbeidsgruppe De tillitsvalgte mener felles opp- LEVERES I PAKKER MED 5 PAR AV SAMME STØRRELSE OG FARGE Alle prisene er inkludert mva. som fikk i oppdrag å se på til- læring med arbeidsgiver, sterkere litsvalgtes arbeidsforhold. Både når føringer på når det kan avsettes Pris for én pakke a 5 par: Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk det gjaldt arbeidstid, psykososiale tid til tillitsvalgtjobbing og faste Farge )WJU /BUVS #MÌ (SÌ 4PSU forhold og behov for opplæring og samlinger for tillitsvalgte, vil være Størrelse 33-35 ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk oppfølging. tiltak som kan lette hverdagen. - , 36-39 145 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk tillsvarer kun 29,- pr par ...... 40-44 ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk Positivt Forbundsstyrets vedtak Tynn elastisk bomullsokk 45-48 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk Arbeidsgruppen har i sin rapport Arbeidsgruppen la fram et forslag 80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra® trukket frem noen punkter som til konkrete tiltak for forbundssty- Art.nr 113 viser hva tillitsvalgte opplever på ret, tiltak som skal lette hverdagen Pris for én pakke a 5 par: Tynn ullsokk godt og vondt. for de tillitsvalgte. Farge )WJU /BUVS #MÌ (SÌ 4PSU Størrelse På den positive siden opplever Det vil i fremtiden bli gjen- 33-35 ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk eksempelvis tillitsvalgte det som nomført jevnlige kartlegginger av - 195, 36-39 t ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk positivt å hjelpe sine kolleger. De får de tillitsvalgtes arbeidssituasjon. illsvarer kun ,- pr par 40-44 ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk tilført mye kunnskap og blir kjent Første kartlegging skal skje innen Kløfri merinoull - svært slitesterk 45-48 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk med sykepleiere på andre arbeids- 1. november 2010. 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra® plasser. Mange føler at vervet opple- Det skal etableres nettverks- GRATIS
'3",5

'SBLUGSJUU
J
/PSHF
ved ves som meningsfullt og viktig. grupper. Fylkeskontorene skal Vent litt, jeg vil gjerne R Bomullsokk bestilling av 5 pakker sokker (á 5 par) eller flere. ha en prøvesokk før jeg Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk. bistå i forhandlinger om ordninger bestiller, send prøve på R Tynn ullsokk Negativt som for eksempel frikjøpsordnin- 
EBHFST
GVMM
SFUVSSFUU Et eksempel på det som kan opple- ger. Forhandlingsavdelingen og VARENE SKAL SENDES TIL: ves vanskelig med vervet, er å få tid IT skal sørge for pilotprosjekter til tillitsvalgtoppgavene i den dag- i forhold til NSFs nettportal og Navn: ...... lige jobben. De spurte trekker også bruk av den. Det skal gjennom- frem lite bevisste ledere som ikke føres forhandlingskurs. Aktuell Adresse: ...... vet når tillitsvalgte skal trekkes med informasjon skal gjøres lettere i prosesser. Det er lett å føle seg som tilgjengelig, og det skal lages nær- Postnr/sted: ...... en vakthund og ikke en samarbeids- mere retningslinjer for aktuelle Telefonnr:...... partner.. frikjøpsordninger. e-post: ...... merket ligger i orginal størrelse Sykepleien mai-09 Sykepleien 0098 Oslo Svarsending 9086 AMETRINE AS Stadig kortere liggetid Notistittel De siste 20 årene er liggetiden for døgnopphold ved somatiske sykehus re- Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx dusert fra 7,5 liggedager til 4,8. Antall døgnopphold og polikliniske konsul- xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx tasjoner økte i 2008. Det var om lag 820 000 døgnopphold ved somatiske xxxxxxxxxxxxxx sykehus i 2008, en økning på nesten 1 prosent fra det foregående året. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Klipp ut >> Sykepleien 8/09 15 Nyhet Psykiatri

tekst Bjørn Arild Østby

Én telefon hjelper

38 telefoner til ambulant team ved Nordfjord psykiatrisenter har bidratt til å redusere antall liggedøgn blant nordfjordinger ved helseforeta- ! Ambulant team kets akuttavdeling med 30 prosent. • Et tilbud til voksne over 18 år som oppholder seg i Nordfjord i Sogn og Fjor- dane og som trenger akutt Tre måneder etter at ambulant Aarre, noe han tolker dit hen at psykisk helsehjelp. team ble opprettet ved Nordfjord behovet for senger er mindre enn • Formålet er å gi et raskt psykiatrisenter (NPS) kan team- mange synes å tro. tilbud om vurdering og ets avdelingsleder, May Kristin hindre unødvendig bruk av Sæther, og avdelingssjef på NPS, Hindrer innleggelser innleggelser og tvungen Trond Aarre, konstatere at det nye Ambulant team er et tilbud for psykisk helsevern. tilbudet i høyeste grad fungerer personer som ellers ofte vil ha • Ansatte i ambulant team etter hensikten. behov for innleggelse i akuttavde- har 3-årig helse- og Antall innleggelser ved akutt- lingen ved sentralsykehuset. sosialfaglig utdanning og avdelingen ved Sentralsykehuset i – Nå har de fått vakttelefon de videreutdanning. Førde er gått dramatisk ned. kan ringe, og kvalifisert perso- nell de kan snakke med. Sentrale Team for senger elementer i et ambulant team er – Hva var bakgrunnen for å opp- rask kontakt, mobilitet og utvidet rette ambulant team på NPS? åpningstid, sier avdelingsleder den enkelte. Det kan være i eget ner som har hatt kontakt med – At vi opplevde at pasienter ble May Kristin Sæther. hjem, hos familie eller venner eller ambulant team har fått et bedre lagt inn ved akuttavdelingen ved – Hvem er det som ringer? fastlegekontor. Eller på teamets og mer tilpasset tilbud. Teamet gir sentralsykehuset bare fordi de ble – Alderen på dem som har tatt kontor. Her får de tilbud om vur- også store økonomiske besparel- syke etter klokka 15.00. Da var kontakt varierer fra 17 til 82 år. dering, diagnostisering, krisehånd- ser. Ressurser NPS kan bruke til å det på høy tid å reagere. Det kan Og oftest kommer henvendelsen tering og nettverksarbeid. styrke de andre tilbudene ved psy- ikke være slik at åpningstida skal fra personen selv, legevakt eller May Kristin Sæther er helt klar kiatrisenteret, sier Trond Aarre. avgjøre hvilke tilbud psykisk syke pårørende. Grunnen til at de tar på at dette har hindret tvangs- Det betyr ikke at avdelings- pasienter får, sier Trond Aarre. kontakt er flere, men flest henven- innleggelser, men ønsker ikke å sjefen mener det ikke er behov Avdelingssjefen var heller ikke delser gjelder depressive symp- komme med tall. for akuttavdelinger. De har sine i tvil om hva nordfjordingene tomer. Videre angst, psykose og pasienter å ta seg av. trengte – et ambulant team. søvnproblem. Men også personer Tilpasset tilbud – Ambulant team kan og skal Men for å få kunne opprette det som trenger noen å snakke med Sammenlignet med antall lig- ikke erstatte akuttilbudet ved måtte kapasiteten ved psykiatri- der og da ringer, sier Sæther. gedøgn i fjor har nordfjordin- sentralsykehus. Men teamet er senter reduseres med to senger. Så Ambulant team har egne kontor gene benyttet 30 prosent færre viktig og nødvendig for å redusere langt har ikke det skapt proble- ved NPS, men arbeidsplassen er liggedøgn ved sentralsykehusets unødvendig bruk av akuttinnleg- mer. Tilbudet på NPS fungerer ute i Nordfjord-kommunene. De akuttavdeling så langt i år. gelser. like fleksibelt som tidligere, mener møter folk der det passer best for – Ikke bare viser det at perso-

Verre med 6-timers dag Søknad om autorisasjon For to år siden vedtok bystyret i Bergen å sette i gang et forsøk med seks timers arbeids- Statens helsepersonellnemnd har i 2008 behandlet 44 klager dag i hjemmetjenesten. Det som skulle være et gode for ansatte, har på mange måter over vedtak fra Statens autorisasjonskontor om avslag på søk- blitt et problem. – Nå jobber de ansatte i team på to personer. Eneste kollegakontakt i nad om autorisasjon. Til sammenlikning behandlet nemnda løpet av uka er kanskje bare mellom disse to. Dette fører til at arbeidsdagen blir ensom 30 slike saker i 2007. Det er en økning i behandlede klager og virker tyngre, sier Torill Haukås-Eide, konserntillitsvalgt i Bergen kommune. på i overkant av 45 prosent sammenlignet med året før.

16 Sykepleien 8/09 C EVIANA®«NOVO NORDISK» ATC-nr.: G03F A01 Østrogen - progestogen kombinasjonspreparat. TABLETTER, filmdrasjerte: Hver tablett inneh.: Østradiolhemihydrat tilsv. østradiol 0,5 mg, noretisteronacetat 0,1 mg, laktosemonohydrat 37,5 mg, hjelpestoffer. Indikasjoner: Hormonell substitusjonsbehandling (HRT) mot symptomer på østrogenmangel hos kvinner mer enn et år etter menopausen. Erfaring med behandling av kvinner over 65 år er begrenset. Dosering: 1 tablett tas 1 gang daglig uten opphold, fortrinnsvis på samme tid hver dag. Hos kvinner med amenoré og som ikke får HRT eller NYHET! kvinner som går over fra et kontinuerlig kombinasjonsHRT-preparat, kan behandlingen starte på en hvilken som helst passende dag. Kvinner som går over fra sekvensiell HRT-behandling anbefales å starte behandlingen rett etter at bortfallsblødningen er opphørt. Ved oppstart og ved fortsatt behandling av postmenopausale symptomer bør den laveste effektive dose og den korteste varighet brukes. Overgang til et preparat med høyere dosekombinasjon bør vurderes hvis responsen etter 3 måneder ikke har gitt tilfredsstillende symptomlindring. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjente eller mistenkte østrogenavhengige maligne tumorer (f.eks. endometriekreft). Udiagnostisert genitalblødning. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere idiopatisk eller pågående venøs tromboemboli (dyp venetrombose, lungeemboli). Aktiv eller nylig overstått arteriell tromboembolisk sykdom (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Akutt eller tidligere leversykdom der leverfunksjonstester ikke er normalisert. Porfyri. Forsiktighetsregler: Ved behandling av postmenopausale symptomer, bør HRT ULTRALAV bare startes hvis symptomene har negativ innvirkning på livskvaliteten. I alle tilfeller bør risiko kontra nytte vurderes grundig minst én gang pr. år og HRT bør bare fortsettes så lenge nytten oppveier risikoen. En fullstendig anamnese (inkl. familieanamnese) og en nøye generell klinisk undersøkelse (inkl. underliv og bryst) skal foretas før behandlingen initieres eller gjeninnsettes. Under behandlingen bør pasienten følges opp regelmessig. Kvinner bør rådes om hva slags forandringer i brystene som bør rapporteres til legen. Undersøkelser, inkl. mammografi bør foretas iht. gjeldende screeningpraksis, og tilpasses den enkelte. Hvis noen av følgende tilstander er tilstede, har forekommet tidligere og/eller forverret seg under svangerskap eller tidligere hormonbehandling bør pasienten overvåkes nøye: Leiomyomer (uterine fibroider), endometriose, tidligere eller risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer, f.eks. 1. grads arvelig disposisjon for brystkreft, hypertensjon, leversykdom (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus DOSE med eller uten karkomplikasjoner, cholelithiasis, migrene eller sterk hodepine, systemisk lupus erythematosus, tidligere endometriehyperplasi, epilepsi, astma, otosklerose. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart hvis en kontraindikasjon oppdages og i følgende situasjoner: Gulsott eller nedsatt leverfunksjon, signifikant økt blodtrykk og nye anfall av migrenelignende hodepine. Endometriehyperplasi og endometriekreft: Lengre tids behandling med østrogener alene øker risikoen for endometriehyperplasi og endometriekreft. Tillegg av et ® gestagen i minst 12 dager pr. syklus hos ikke-hysterektomerte kvinner reduserer sterkt denne risikoen. EVIANA med markedets laveste dose Gjennombruddsblødninger og spotting kan forekomme i løpet av de første månedene av behandlingen. Hvis det forekommer gjennombruddsblødning eller spotting etter en tid med behandling, eller hvis blødningen vedvarer etter seponering av behandlingen, bør årsaken avklares. Brystkreft: Studier har vist en økt risiko for brystkreft hos kvinner som får østrogen, østrogen-gestagenkombinasjoner eller tibolon som HRT i flere år. En av kombinasjonen østrogen/gestagen økt risiko blir tydelig innenfor få års bruk, risikoen øker med behandlingslengden, men går tilbake til samme nivå som før innen få år (maks. 5 år) etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker konjugerte equineøstrogener eller østradiol sammen med et gestagen, har en høyere relativ risiko for brystkreft, uavhengig av type gestagen. Det er vist at kontinuerlig kombinasjonsbehandling med equineøstrogen og medroksyprogesteronacetat er assosiert med brystkreft med noe økt tumorstørrelse og hyppigere lokale lymfeknutemetastaser. HRT, spesielt østrogen-gestagen kombinasjonsbehandling, øker tettheten på mammografibildene, noe som kan ha negativ påvirkning på den radiologiske påvisningen av brystkreft. Venøs Til postmenopausale tromboemboli: HRT er forbundet med en høyere relativ risiko (2-3 ganger høyere risiko) for å utvikle venøs tromboembolisme (VTE), dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli. Forekomsten av slike tilfeller er mer sannsynlig i det første året av behandlingen. Pasienter som tidligere har hatt VTE eller kjent trombofili har en kvinner, med hetetokter, økt risiko for VTE. Hvis pasienten må immobiliseres i lengre tid etter elektiv kirurgi, bør det vurderes om det er mulig å avslutte HRT-behandlingen midlertidig i 4-6 uker før inngrepet. Behandlingen bør ikke gjenopptas før kvinnen er fullstendig mobil igjen. Koronar arteriesykdom: Kvinner behandlet med kontinuerlig som ikke ønsker månedlige kombinerte konjugerte østrogener og medroksyprogesteronacetat viste en mulig økt risiko for kardiovaskulær sykelighet første behandlingsår og ingen total fordel. Slag: Det er vist økt risiko for iskemisk slag hos friske kvinner ved behandling med kontinuerlig kombinerte konjugerte østrogener og medroksyprogesteronacetat. blødninger. Det er ikke kjent om den økte risikoen også gjelder andre HRT preparater. Ovariekreft: Langtidsbehandling (minst 5-10 år) med HRT med østrogen alene hos kvinner som har fjernet uterus har i noen studier vært forbundet med økt risiko for ovariekreft. Det er usikkert om dette også gjelder langtidsbehandling med kombinasjons-HRT. Andre tilstander: Østrogener kan forårsake væskeretensjon, og pasienter med kardial eller renal dysfunksjon bør derfor overvåkes nøye. Pasienter med terminal nyreinsuffisiens bør overvåkes nøye, da det må forventes at sirkulerende nivåer av de aktive stoffer vil øke. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi bør følges nøye, da sjeldne tilfeller av forhøyede plasmatriglyseridnivåer har ført til pankreatitt. Østrogener øker tyreoidbindende globulin (TBG) som gir økt sirkulerende totalt thyre-oideahormon. Opptak av T3 resin reduseres, noe som reflekterer forhøyet TGB. Konsentrasjonene av T4 og T3 er uforandret. Andre bindende proteiner, som kortikosteroidbindende globulin (CBG) og kjønnshormonbindende globulin (SHBG), kan være forhøyet i serum, og gi økte konsentrasjoner av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnshormoner. Andre Signifikant effekt plasmaproteiner kan økes (angiotensinogen/renin substrat, alfa-I-antitrypsin, ceruloplastin). Det foreligger indikasjoner på økt risiko for mulig demens hos kvinner som starter kontinuerlig kombinasjonsbehandling på symptomer innen med konjugert equineøstrogen og medroksyprogesteronacetat etter fylte 65 år. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase 1 deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Interaksjoner: Metabolismen 3 uker av østrogen og gestagener kan økes ved samtidig inntak av substanser som induserer legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt cytokrom P-450 slik som antiepileptika (f.eks. fenobarbital, fenytoin, karbamazepin) eller antiinfektiva (f.eks. rifampicin, rifabutin, nevirapin, efavirenz). Ritonavir og nelfinavir har induserende virkning på steroider. Urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) kan indusere metabolismen og medføre nedsatt effekt og forandringer av den uterine blødningsprofil. Ingen endring i Legemidler som hemmer aktiviteten til mikrosomale leverenzymer f.eks. ketokonazol, kan øke de sirkulerende nivåene av de aktive substansene i preparatet. Graviditet/Amming: Preparatet er ikke indisert ved 2 graviditet eller amming. Blir kvinnen gravid under behandling med preparatet skal behandlingen avsluttes brysttetthet umiddelbart. Bivirkninger: Den vanligst rapporterte bivirkningen (11-15%) er vaginal blødning. Svært vanlige (*1/10): Kjønnsorganer/bryst: Vaginal blødning. Vanlige ()1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme. Infeksiøse: Vulvovaginal mykotisk infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Endometriefortykkelse, Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, nakkesmerter, smerte i ekstremiteter. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (*1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Utspilt mage, dyspepsi. Hud: 95 % er blødningsfrie Pruritus eller urticaria, alopesi, acne. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter, 3 brystubehag. Muskel-skjelettsystemet: Leggkramper. Nevrologiske: Migrene, svimmelhet. Psykiske: Depresjon fra første måned eller forverret depresjon, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Øvrige: Perifert ødem. Andre bivirkninger som er rapportert i svært sjeldne tilfeller med østradiol 1 mg/noretisteronacetat 0,5 mg: Endometriekreft, insomnia, angst, nedsatt/økt libido, svimmelhet, synsforstyrrelser, forverret hypertensjon, dyspepsi, oppkast, galleblæresykdom, cholelithiasis, forverret cholelithiasis, tilbakefall av cholelithiasis, 3-4 seboré, utslett, angionevrotisk ødem, endometriehyperplasi, vulvovaginal pruritus, vektreduksjon, Høy compliance blodtrykksøkning. Følgende bivirkninger er rapportert i forbindelse med østrogen/gestagen behandlinger: Østrogenavhengige godartede og ondartede neoplasmer f.eks. endometriekreft, venøs tromboembolisme, f.eks. dyp venetrombose i legg eller bekken og lungeemboli er vanligere hos HRT-brukere enn hos ikke- brukere, hjerteinfarkt og slag, galleblæresykdom, chloasma, erythema multiforme, erythema nodusum, vaskulær purpura og mulig demens. Brystkreft: Risiko for brystkreft øker med stigende behandlingslengde hos kvinner som bruker eller nylig har brukt HRT. Risikoen for brystkreft er høyere ved østrogen-gestagen kombinasjons-HRT enn ved behandling med østrogen alene. Det er vist at for kvinner som ikke bruker HRT kan ca. 32 av 1000 kvinner forvente å få en brystkreftdiagnose i alderen 50-64 år. Blant 1000 kvinner som bruker eller nylig har brukt østrogen-gestagen kombinasjons-HRT vil antallet ekstra tilfeller av brystkreft være ca. 6 ved 5 års behandling og ca. 19 ved 10 års behandling. Det er vist at blant 1000 kvinner i alderen 50-79 år som brukte kombinerte equineøstrogener og medroksyprogesteronacetat vil antallet ekstra tilfeller være ca. 4 over en periode på 5 år. Antallet ekstra tilfeller av brystkreft hos kvinner som bruker HRT er stort sett det samme uansett alder ved start av HRT-behandlingen (ved alder 45-65 år). Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Kvalme og oppkast. Behandling: Symptomatisk. Egenskaper: Klassifisering: Kontinuerlig østrogen-progestogen kombinasjonspreparat til bruk hos kvinner med intakt uterus. Preparatet består av 17ћøstradiol som er kjemisk og biologisk identisk med endogent humant østradiol og progestogenet noretisteronacetat. Virkningsmekanisme: Substituerer redusert østrogenproduksjon. Tilsetning av noretisteronacetat reduserer sterkt, men fjerner ikke helt risikoen for østrogenindusert endometriehyperplasi. Lindring av menopausale symptomer oppnås i løpet av de første få ukers behandling. Absorpsjon: Fritt mikronisert østradiol absorberes raskt. Maks. plasmakonsentrasjon nås innen 5-8 timer. Noretisteronacetat absorberes raskt. Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ½-1½ time. Proteinbinding: Ca. 37% bindes til «sex hormone globulinbinding site» (SHGB), 61% til albumin. Halveringstid: Ca. 15 timer for 17ћøstradiol i plasma, terminal halveringstid for noretisteronacetat ca. 9-11 timer. Metabolisme: Hovedsakelig i lever og tarm. Utskillelse: Via urin. Pakninger og priser: Datopakn.: 3 × 28 stk. 530,00 Sist endret: 19.03.2009 Priser pr. mai 2009

REFERANSER:

1. Panay N et al. Ultra-low-dose estradiol and norethisterone acetate; AS Scandinavia Nordisk Novo 2009 Mars NO/EV/0309/000© effective menopausal symptom relief. Climacteric 2007; 10; 120-31 Novo Nordisk Scandinavia AS 2. Lundström E et al. Neutral effect of ultra-low-dose continuous combined Baker Østbys vei 5, 1309 RUD estradiol and norethisterone acetate on mammographic breast density. Climacteric 2007; 10: 249-56 tlf: 67 17 85 00, fax: 67 13 09 11 3. Sturdee DW et al. Ultra-low-dose continuous combined estradiol and norethisterone acetate: improved bleeding profile in postmenopausal [email protected] women. Climacteric 2008; 11: 63-73 www.novonordisk.no 4. Samsioe G et al. Ultra-low dose estradiol and norethisterone acetate: Optimising tolerability and safety? Abstract Climacteric 2005; 8 (2); 228 www.menopause-info.no Nyhet Arbeidstid

tekst Bjørn Arild Østby

Hinkehelger i 1. mai-tog

Sykepleierne i Østfold- kommunen Halden reagerer kraftig på at kommuneadministrasjo- nen vil innføre fylkets dårligste arbeidstids- ordninger.

1. mai i Halden ble en kraftig markering av hva helsepersonell i kommunen mener om kommune- ledelsens forslag om ny turnus med fire ekstra helgevakter i året og 13 timers vakter. Bak parolen «Nei til hinkehelger» gikk rundt 30 sykepleiere, hjelpe- pleiere og andre kommunalt ansatte helsearbeidere. – Det er ikke en gjeng grå- dige, lønnsledende eller urimelige helsearbeidere som nå rasler med sablene. Dette er engasjerte ansatte som vil ha gode tjenester til beste for befolkningen, arbeidsvilkår som er forenlige med et familieliv og en jobb de kan stå i lenge, sier NSFs hovedtillitsvalgt Anne Mette Pet- tersen i Halden kommune.

Godkjenning Kommunens ledelse har signalisert at den vil bruke styringsretten for å få gjennom de nye turnusord- ningen. Den har ikke vært villig PROTEST: Helsearbeidere i Halden kommune demonstrerte mot innføring av hinketurnus 1. mai. Foto: Fredrik Varfjell

Stadig kortere liggetid 550 000 dagbehandlinger De siste 20 årene er liggetiden for døgnopphold ved somatiske sykehus I 2008 ble det utført drøyt 550 000 dagbehandlinger ved de somatiske sy- redusert fra 7,5 liggedager til 4,8. Antall døgnopphold og polikliniske kehusene. Dette er en nedgang på 3 prosent fra året før. Nedgangen henger konsultasjoner økte i 2008. Det var om lag 820 000 døgnopphold ved sannsynligvis sammen med at mange behandlinger innenfor rehabilitering ble somatiske sykehus i 2008, en økning på nesten 1 prosent fra det fore- registrert som dagbehandling i 2007. Holder man dagrehabiliteringer utenfor, gående året. var det en liten vekst i antall dagbehandlinger.

18 Sykepleien 8/09 til å diskutere andre muligheter Trussel for å løse bemanningssituasjonen Hvis ikke tillitsvalgte og ansatte går på kveld, natt og i helgene med med på den nye ordningen truer tillitsvalgte. administrasjonen med at det vil NSF sitt innspill er at grunnbe- komme «pytonturnus» med jobb manningen bør økes. Og hvis noen hver annen helg. ønsker å jobbe ekstra helger, må de – Da jeg begynte i sykepleien i få kompensasjon for dette. 1991 jobbet vi hver fjerde helg, og – Det gjenstår å se om den nye Halden ble sett på som en fore- turnusen lar seg gjennomføre. gangskommune. For ti år siden Arbeidsmiljøloven tillater at en gikk vi over til hver tredje helg, og vakt kan være inntil 10 timer, og at nå skal vi på nytt tvinges til å jobbe det kan gis dispensasjon for inntil flere helger. 12 timer. Så får vi se om Arbeids- Hovedtillitsvalgt blir ikke mindre tilsynet vil godkjenne kommunele- skeptisk når administrasjonen i delsens ønske om 13 timers vakter i forbindelse med den nye turnusord- helgene, sier Anne Mette Pettersen. ningen håper å spare 8,5 millio- Selv kommer hun ikke til å skrive ner kroner. Dette skal skje ved å under på en turnus som utnytter de opprette en ressurspool med faste ansatte og dekker over behovet for vikarer som kan benyttes der hvor flere sykepleiere. behovet melder seg. SINTE: Sykepleierne i Halden raser mot kommunens ledelse og ber politikerne komme Faste vikarstillinger Ikke helsefremmende på banen. NSFs hovedtillitsvalgt i Halden, Anne Mette Pettersen (tv foran) og fylkesleder Karen Brasetvik (th foran) får full støtte fra medlemmene. Foto: Stein Johnsen Arbeidsgiver begrunner innføringen At den enkelte skal jobbe mer på av nye turnuser med at vikarer som kveld, natt og i helgene legger ikke tidligere har jobbet i små stillinger, opp til en spesiell helsefremmende tatt masse ekstravakter og jobbet arbeidssituasjon. flere helger etter hverandre, nå har – Det er for lengst dokumentert å løse dette gjennom blant annet å hel stilling. I fjor måtte NSF gå til fått fast ansettelse i større stillinger. at turnusarbeid er helseskadelig. leie inn vikarsykepleiere fra Sverige. tvisteløsningsnemnda for å sikre at Nå skal også disse jobbe hver tredje Da er det viktig at arbeidsgiver leg- – Dyr og dårlig løsning. Tenk nytt, to av våre medlemmer i kommu- helg. Derfor må helgejobbingen fyl- ger til rette for å redusere ulempene oppfordrer Pettersen. nen skulle få hel stilling, sier Anne les opp av andre fast ansatte. mest mulig. Nattarbeid er mest – Til tross for lav sykepleier- Mette Pettersen. Bare i løpet av det siste halve skadelig, det samme er lange vakter mangel i kommunen, har det ikke – Det er ikke slik man rekrut- året har det blitt innvilget fast og kort hviletid. Også helgearbeid vært lett for NSFs medlemmer å få terer. ansettelse av vikarer tilsvarende 48 oppleves som svært belastende, sier årsverk. Dette som en konsekvens Pettersen. av arbeidsmiljøloven § 14.9 som Kommunen velger å gå den krever at de faktiske behov for motsatte vei. arbeidskraft skal legges til grunn for fast ansettelse. Dårlig signal ! Hinketurnus i Halden – Det er bra. Likevel reagerer vi Ifølge en rapport fra forsknings- på at administrasjonen foreslår en institusjonen Fafo er landsgjen- felles løsning for alle turnusarbei- nomsnittet 9,4 sykepleierstillinger Turnus hvor ansatte jobber fire ekstra helger i løpet av året ut- dere. Selv avdelinger som får tur- per 100 innbyggere over 80 år. I over de avtalte hver tredje helg, i tillegg til 13 timers langvakter nusen til å gå opp med jobb tredje Halden er det bare 6,4 stillinger. lørdag og søndager hver sjette helg. hver helg, skal legge om driften, Kommunen har lenge slitt med å sier Pettersen. rekruttere sykepleiere, og har prøvd

Arbeidsdirektiv i EU Flere i sykehjemskø Forsøket om å komme til en enighet om et nytt arbeidstidsdirektiv i EU stran- I fjor ga bydelene i Oslo avslag på 295 søknader om plass på sykehjem. det. Skuffelsen er stor i den europeiske fagbevegelsen (ETUC). – Det er trist Mens bydelene i fjor hadde 4 613 plasser på Sykehjemsetatens syke- at det ikke er mulig å komme fram til et direktiv som sikrer anstendige og hjem, har bydelene for første kvartal i år redusert bruken med 71 plasser. ryddige arbeidsforhold i Europa. Dette er dessverre nok et nederlag for faglige Tildelt budsjettramme gir ikke muligheter for mer. rettigheter innen EU/EØS, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Sykepleien 8/09 19 TEMA Soria Moria-løftet bedre ga ikke eldreomsorg 20 stillingene er. på hvordenye påstander oglurer regjeringens til spørrende som stillerseg kommuner rekke i kontaktmeden Sykepleien harvært hender vedsenga. kan detbetyategentligerfærre pleiebehovet harøkt.Forpasienten Blant annetvethanikkehvormye mederhøyst usikkert. opererer regjeringen Sykepleienattallmaterialet Hanssen overfor Håkon Nå innrømmerogsåhelseministerBjarne årsverkvirkeligergjennomført. det segatlangtfærre årsverk, slikStatistisksentralbyråberegner. Ipraksisviser tallforsåkaltavtalte bruker eratregjeringen Problemet å værerenbløff. med 10000nyeårsverk.Menstyrkingenkanviseseg Regjeringen påståratpleie-ogomsorgssektorenerstyrket tekst ogfoto 10 000årsverketterlyst

Bjørn ArildØstby

▲ ▲ Sykepleien 8/09

Soria Moria-løftet ga ikke bedre eldreomsorg

På Eid eldretun krysser avdelingsleder Anne Iren Naustdal (bildet) fingrene for at ikke noe uforutsett skal skje med Harald P. Holmøyvik eller de andre pasientene. Etter 2004 fikk kommunen noen få nye årsverk, som nå forsvinner igjen.

Eid kommune i Sogn og Fjordane heim til sammen to nye stillinger. er en typisk norsk småkommune Det samme fikk Eid Eldretun, med rundt 6 000 innbyggere. Pleie- hvor det i tillegg ble opprettet to og omsorgstjenesten sliter med lav faste vikarstillinger som del av et grunnbemanning, samtidig som arbeidsmiljøprosjekt. Dette lot seg tjenesten opplever å få ansvar for gjøre ved å slå sammen overtids- stadig flere beboere med stadig midler og vikarbudsjett, pluss at større hjelpebehov. Tjenesten er det ble tilført noe ekstra ressurser, ikke faglig uforsvarlig, men «skin- forteller Krogh. ner» heller ikke. Kommunesjef for pleie og om- Tilbake til start sorg, Kari Krogh, er godt kjent Men det skulle ikke vare lenge. med alt snakket om de nye 10 I fjor gikk Eid kommunes 000 årsverkene. Hun kunne svært regnskapstall i minus, og pleie- og gjerne tenkt seg noen av dem til omsorgstjenesten opplevde å måtte Eid. si «takk for lånet» til de nyoppret- – Det har vært en liten økning tede stillingene. Under behand- i pleieårsverk i kommunen siden lingen av 2009-budsjettet vedtok 2004. Men det kan på ingen måte formannskapet en kuttbestilling tilskrives løftet i Soria Moria. på 5,23 årsverk innen helse og Eventuelle forventninger om flere omsorgssektoren. statlige årsverk er for lengst gått – Sykehjemmet ble pålagt å over til irritasjon, forteller Krogh. lage ny bemanningsplan tilpasset Det lille som har skjedd i for- to færre årsverk. Eldretunet ble hold til å opprette flere pleieårs- nedbemannet med 1,4 stillings- verk er kommunens egen fortje- hjemmel for omsorgsarbeidere. neste, mener Krogh. Samtidig ble de to faste vikarstil- lingene igjen overført til overtids- Seks nye stillinger og vikarbudsjettet. I dag ligger Å øke bemanningen ved sykehjem- det totale antall pleieårsverk ved met og eldretunet i kommunen har institusjonene omtrent på 2005- lenge vært en politisk prioritert nivå, sier Krogh. oppgave. Og da kommunepoli- tikerne kunne vise til overskudd Mer enn nedbemanning i regnskapet i 2005, ble nye Mens regjeringens statistikk fort- stillinger opprettet innen pleie og setter å peke oppover, er hverda- omsorg for eldre. gen i Eid at det motsatte. ▲ – I 2006 og 2007 fikk Eid sjuke- – Tallmessig er det ikke snakk

Sykepleien 8/09 21 TEMA pålagte nedbemanningen. Noen Noen nedbemanningen. pålagte den etterkommet har eldretun Eid Svært sårbare juni. Saken vilblibehandletiløpetav at defårbeholdehendenehar. I heldigstefallhåperinstitusjonene står ikkeiåtellenyepleieårsverk. ningen påsykehjemmet. midler tilåopprettholdebeman- finne å om kommunestyre og skap vedtok enhenstillingtilformann- og alvor på fagsjefen fra meldingen verk tiltakforåstyrketilbudet. er dettvertombehovforåsettei beboerne hos hjelpebehov store år. eneste hvert for dagens fra Ut stiger som pleietyngde En 5. til 1 fra skala en på – 3,9 på pleietyngde en med forsvarlig faglig ikke er Det lingene kommunestyretharvedtatt. å nedbemannemeddetopleierstil- misforstå: å til ikke heller var mars av ten omsorgsstyret ikommunenslut- og helse- til bekymringsmelding over situasjonen.Oghennes ten ikommunen.Hunerbekymret svaret forpleieogomsorgstjenes- Kommunesjefen hardetfagligean- Ny runde er tilrådelig,sierKrogh. på helsepersonellgjøratdetteikke pasienter. dårlige imot Tilgangen ta å for tilbud heldøgns organisere må den at ved institusjonene ved nedbemanningen merke vil ten sykehusopphold. Hjemmetjenes- etter eksempel for syke, alvor for oppfølging og pleie ekstra organisere å vanskeligere blir det at betyr igjen Det overbelegg. ha kan lenger ikke institusjonen Nedskjæringene vilmedføreat prosent. 110 nærmere på belegg blir rammet,sierkommunesjefen. som konkretmånedbemanne institusjonene bare ikke er det Og vanskeligere åorganiseretjenesten. ningen gjørdetimidlertidmerkbart om mangeårsverk.Nedbeman- 22 tekst BjørnArildØstbyogKariAnneDolonenfoto 10 000årsverketterlyst Hverdagen iEidkommunebe- Fagstyret tokdenalarmerende maktet ikke har sykehjem Eid – – Idagharsykehjemmetet – Påhvilkemåte? Pleieårsverk vedEideldretun–kommune2004-2009 *) Nysykepleierstillingfra01.08.07. landets pleie-og omsorgstjeneste. årsverkene som er dryssetutover ende tilaltsnakketomdenyepleie- stram dags-ogdøgnrytme. en i belastninger ekstra tåle å til Grunnbemanningen eridagfor lav skulle skjeuforutsettehendelser. vi kryssetfingreneforatdetikke Iren Naustdaloghenneskolleger. Ann avdelingsleder for frustrasjon få årmedoptimismeersnuddtil Pleieårsverk vedEidsjukeheim–kommune2004-2009

Pleie Avdelingsleder Vikarstillinger TOTALT Pleie Avdelingsleder TOTALT

Naustdal stillersegogsåuforstå - da tiden til tilbake vi er Nå –

▲ ▲ 20 252, 452, 23,1 24,5 24,5 23,5 22,5 22,04 30 352, 752, 24,1 27,5 27,5 24,5 23,5 23,04 76 76 86 91*3,528,15 30,15 29,15* 28,65 27,65 27,65 86 86 96 01 11 29,15 31,15 30,15 29,65 28,65 28,65 0420 0620 082009 2008 2007 2006 2005 2004 0420 0620 082009 2008 2007 2006 2005 2004 , , , , , 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 , , , , , 0,0 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 , , , , , 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 sykehjemmet. pleietyngde somliggertettopp til en har institusjonen om selv Dette kommunesjefen. ifølge hjemmet, måte alarmerendesomvedsyke- svært hektisk,menikkepåsamme og åtabakvakter. å måtte«vikariere»somsykepleier Avdelingslederens hverdag erigjen Pleie- ogomsorgstjenesten ikom- Kvaliteten taperen Situasjonen vedinstitusjonener turnusen vedinstitusjonen. inngå somendelavdenvanlige faglig koordinator. Denskulleikke opprettet enstillingforsykepleie - stillingshjemler bledetblantannet legg tildenkliniskekompetansen. har organisatoriskforståelse,itil- henne erdetviktigatpersonalet For kvalitet. og kunnskap også kommunesjef KariKroghetterlyser munen trengerflerehender. Men – Stillingeninnebærer åhadag- Da eldretunetfikktilførtnye knyttet tileldretunet. og 10trygdeboliger døgns omsorgsboliger Itillegger5hel- rom. pasienter i24ene- 1987) harplasstil24 (bygd Eid eldretun omsorgsboliger. har institusjonen8 Itillegg dobbeltrom. og2 på 35enerom 39 pasienterfordelt i 1978)harplasstil Eid sjukeheim(bygd Sykepleien 8/09 Etterlyst: 10 000 stillinger

Hvordan kan det ha seg at pleie- og omsorgssektoren har fått 10 000 nye årsverk som ingen skjønner hvor er?

Før valget i 2005 gikk diskusjonen 2007, ifølge SSB. Men likevel er inneholder kun en person per stil- Vanskelige beregninger høyt om hvordan eldre skal få en dekningsgraden for eldre over 80 ling. Det betyr at dersom en person Tallene forvirrer. Det blir bekreftet mer verdig behandling. I denne år redusert med syv prosent. Dette blir sykmeldt, og det kommer inn en flere steder. I en evalueringsrap- debatten lovet de rødgrønne parti- forteller noe om det økte behovet i vikar, telles ikke dette som to perso- port av kompetanseløftet, bestilt ene 10 000 nye årsverk. Nå sier re- sektoren. Økt antall stillinger, om ner i statistikken, slik SSBs statistikk av Helsedirektoratet, står det om gjeringen at løftet er oppfylt. Men de hadde fantes, gir ikke nødven- gjør, ettersom det bare er den ene av utfordringen i å finne ut hvor stor de 10 000 nye helsearbeiderne er digvis mer pleie per pasient hvis de to som faktisk jobber. veksten har vært i antall årsverk: nå ikke forbeholdt eldreomsorgen, behovet øker mer. SSB-tallene omfatter hele pleie- og «…mye peker i retning av at men spredd utover hele pleie- og omsorgssektoren. KS baserer sine det fortsatt gjenstår en del på å få omsorgssektoren. Dette gjør det I rute tall på lønns- og personalstatistik- gode data på feltet. Da holder vi vanskelig å etterprøve tallene. Siden 2006 har regjeringen påstått ken (PAI-registrert) fra kommunene. det omfattende problemet med å Regjeringene har sitt på det tørre at de er i rute med å innfri målet Altså hvor mange som reelt har få kommunene til å rapportere så siden pleie- og omsorgsbegrepet er om 10 000 nye årsverk i pleie- og vært på jobb. riktige tall som mulig, utenfor» står brukt i Soria Moria-erklæringen, omsorgssektoren. Dette er vanske- Hvis man skiller ut eldreomsor- det i rapporten laget av NIBR og som de gikk til valg på. Men siden lig å kontrollere fordi hele sektoren gen, viser KS sine tall at de faktiske NIFU STEP. har blant annet statsminister omfatter så mange forskjellige yrker utførte årsverkene har økt med Rapporten refererer også til SSBs Jens Stoltenberg selv skrevet at de og typer tjenester. Men i eldreom- mellom 4 400 og 4 900 siden 2004. beregninger for Helsedirektora- 10 000 nye årsverkene er ment for sorgen merkes i hvert fall ikke den For hele pleie- og omsorgssektoren tet. Tallene der viser at veksten i eldreomsorgen. Dette er gjentatt i såkalte styrkingen. En rekke kilder beregnes økningen til 7300 fra 2004 personell i det som er definert som trontalen, i festtaler og i kronikker Sykepleien har kontakt med, lurer til 2007. ikke-brukerrettet tjeneste, er fem i avisene. på hvor de nye kollegene jobber. 10 Tallene regjeringen bruker omfat- ganger høyere enn for personell i Løfte skapte forventninger om 000 nye årsverk burde merkes. Det ter hjemmetjenester, institusjonstje- brukerrettet tjeneste. en styrket eldreomsorgen. Men økt ville i gjennomsnitt gi 23 nye stil- nester og andre aktiviseringstilbud behov og flere eldre pleietrengende linger i hver kommune. for eldre og funksjonshemmede. Stusser ved tallene har ikke vært en faktor som regje- Tallene regjeringen bruker stam- Tallene gjelder både private og kom- Harald T. Nesvik (Frp), leder av ringen har tatt med når den sier at mer fra Statistisk sentralbyrå, og munale tjenester både for dem som Stortingets helse- og sosialkomité, sektoren nå er styrket. Riksrevi- regner antall såkalte avtalte årsverk. arbeider direkte med pleie og de har stilt seg skeptisk til regjeringens sjonen kom nylig med en rapport Kommunenens interesseorganisa- som arbeider i støttetjenester, ifølge påstand om at de har innfridd løftet. som viser at antall sykehjemsplas- sjon, KS, teller annerledes og får rådgiver i SSBs seksjon for arbeids- Han har ved flere anledninger stilt ▲ ser faktisk har økt fra 2003 til dermed et lavere tall. Deres register markedsstatistikk, Åsne Vigran. spørsmål rundt tallene regjeringen

lig faglig ansvar for tilbudet ved får faglig veiledning. institusjonen, og ansvaret for å For å dekke opp institusjonens koordinere de forskjellige tjenes- bemanningsplan etter stillingskut- tene. Gjennom dokumentasjon og tet deltar Aanonsen i vanlig stell kontinuitet skal jeg kvalitetssikre og pleie deler av dagen. Kun en at pasientene får dekket behovene dag hver sjette uke er i sin helhet de trenger, uavhengig av hvem satt av til det stillingen i utgangs- som er på jobb. Dette er viktig punktet skulle være. Den største ved en institusjon med mange små taperen etter nedbemanningen er stillingsbrøker og et høyt forbruk kvaliteten ved institusjonen. av vikarer, sier sykepleiefaglig koordinator Heidi Aanonsen, som også har ansvar for at de ansatte tekst og foto Bjørn Arild Østby Karin Krogh, pleie- og omsorgssjef i Eid Heidi Ånesen, sykepleiefaglig koordinator

Sykepleien 8/09 23 TEMA Figur: Avtalte /utførteårsverk Harald T. Nesvik.Foto:ErikM.Sundt Stoltenberg atdetikkeskullegisei spørretime ogibrevtilKS. bruker, blantannetiStortingets 24

tekst 10 000årsverketterlyst

– Under forrige stortingsvalg sa 2004 2007 ! Kari AnneDolonen utgjør en svært litendel. utgjør ensvært lene omfatterbådeprivateogkommunale tjenester, mendeprivate vikar stepperinnforensykmeldt, tellesdettesomtoårsverk.Tal- avtalteårsverk.Detbetyrathvisen Slik regnerSSB:SSB engang. vikar måsteppeinnfordeg,tellerstillingenlikevelbare temet). Ettårsverkperhode,altsådersomdublirsykmeldtogen kommunale tjenesteneoghentesfraPAI (detkommunalelønnssys- årsverk.Tallene utførte omfatterderent Slik regnerKS:KS Avtalte ellerutførteårsverk 105 176 108 731 112 476 118 189

og

Barth Tholens årsverk årsverk Utførte Avtalte KS SSB statistikk, sierhan. de forskjelligeinstansenebruker har fått flere hender. Ikke hvordan jobber ieldreomsorgeneromde tallkaos, sierhan. til eldreomsorgen.Detteerblittet tenberg lovet 10 000 flere årsverk regjeringen snakketomdaStol- Men detvarikkefolktrodde sjon, psykiatriogbarnerpositivt. eldreomsorgen. forventninger hos dem som jobber i om flereårsverkharskaptstore og 4900. i eldreomsorgen er mellom 4 400 tid atdefaktiskeutførteårsverkene løftene. KSsinetallavslørerimidler til SSB, kan de si at de har innfridd skjellig måte. fikk bekreftetatderegnerpåfor SSB og tatt kontakt med KS. Han årsverk, sierNesvik. å haskaffetnesten12000nye overoppfylt detettersomdemener ikke bare har oppnådd målet, men ved flere anledninger påstått at den enige i.Detsisteåretharregjeringen ner aveldreomsorgenvilfåvære det gittskattelette,menatskin- eldreomsorgen. Sidendenganger krone i skattelette før det skinte av

– Det som er viktig for dem som – Detsomerviktigfordem – Økteårsverktiladministra- Nesvik menerregjeringensløfter – Nårregjeringenbrukertallene Nesvik hargåttinnitallenetil

▲ ▲ - - Bjarne HåkonHanssen. 10 000nyehender? – Har regjeringen innfridd løftet om at pasienteneharfåttdetbedre. Menhaninnrømmeratdetteikkebetyr regjeringen. erstyrketunderdenrødgrønne omsorgssektoren HåkonHanssensierpleie-og Helseminister Bjarne lurt velgerne – Vi har ikke enn SSB.Deter sikkert mange klar overatKShar etannetregister løftet? Ogja,detharvigjort.Vi er Spørsmålet eromviharinnfridd burde detværeuproblematisk. måte i2004somviteller2008, SSB-tall ogikkeKSsinetall? statistikken. de somerifødselspermisjonutav Da trekkesikkesykmeldteeller ken regjeringenharvalgtåbruke. teller avtalteårsverkidenstatistik- KS tellerutførteårsverk,mensSSB Teller detsamme Hanssen. har jegikketenktåstartemed,sier på atdeikkeklareråregne,det om mangt,menåkranglemedSSB tall. Jegkankranglemedmange regner fraer2004. omsorg. er 10000nyeårsverkipleieog løftet iSoriaMoria-erklæringen, helseminister presiserer: komme ieldreomsorgen.Dagens sagt atde10000årsverkeneskulle Flere stederharJensStoltenberg Begreper – Ja,detharvi,sierhelseminister – Sålengevitellerpåsamme – Hvorforharregjeringenvalgt – Vi harbruktSSBsineKostra- Hanssen presisereratnullåretde – Detvilovetivalgkampen,og måte, sierHanssen. måter åtellepå,viharvalgtSSBs 10 000hendene. de om snakke å av lei er Hanssen Vil bortfratallene fet denye10000årsverkene. hatt detdersomviikkehaddeskaf- Men dehardetbedreennville merker atdeharfåttdetbedre. skulle fådetbedre? styrking, sierhan. met 10000nyeårsverk.Deteren periode? brukere sektorenharfåttisamme uten åvitenoeomhvormangenye sier han. styrket pleie-ogomsorgssektoren, lig hjelpetidharøkt.Menvi som detaljertviseratgjennomsnitt- kan ikkeleggefremetregnestykke av atIplos-systemetblirbedre.Jeg sjon pådette.Derforerjegopptatt pasient? sier han. vi lovetytterligere12000årsverk, Nei. Myekanblibedre.Derforhar ket. Menerdenblittstyrketnok? omsorgssektoren erstyrket? – Menerstatsrådenatpleie-og Har styrketsektoren – Deterikkesikkertpasientene – Måletvarvelatpasientene – Slikjegserdeterkom- – Hvordankandupåstådet – Detfinnesingendokumenta- – Hardetblittflerehenderper – Ja.Eldreomsorgenerblittstyr- Sykepleien 8/09 ! Omsorgsmeldingen

Helse- og omsorgsdepartementet anslår at de 10 000 årsverkene kan fordele seg slik med hensyn til fagbakgrunn:

• En tredel med helse- og sosialfag på videregående nivå (helse- fagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører m.v.) • En tredel sykepleiere • En tredel med annen høyskole- og universitetsutdanning (verne- pleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, ernæ- ringsfysiologer, psykologer, leger m.v.)

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen Arkivfoto: Bo Mathisen

– Vi må komme ut av retorikken – Jeg er enig i at vi trenger å om det faktiske hjelpebehovet. Der årsverkene er kommet i eldreom- med hendene. Jeg skulle ønske vi forbedre statistikkgrunnlaget. Vi er er dokumentasjonen for dårlig i sorgen. Det tilsvarer rundt 7 000 kunne slutte å bare snakke om hen- nødt til å relatere det til en bedre dag, sier han. årsverk. dene. Det handler vel så mye om forståelse av de behovene som er hvilken type kompetanse vi trenger, der ute. Jeg ønsker bedre verktøy. Begreper Sykepleiernes virkelighet sier han. Jeg vil også vite behovene, sier han. Eldreomsorg og pleie- og omsorg – Norsk Sykepleierforbund får – Det var dere som begynte å er to begreper som er brukt om meldinger fra frustrerte medlem- snakke om hendene. Flere presiseringer hverandre i saken om de 10 000 mer som ikke har merket noe til – Ja, det var det for så vidt. Hanssen er også lei av å bli møtt nye hendene. Også ministeren nye årsverk. Hvilke reaksjoner har – Kan erfaringen med dette løftet med at Ap lovet at det skulle mener mange er for upresise i be- ministeren fått? gjøre at dere blir forsiktigere med skinne av eldreomsorgen. grepsbruken. Men han er uansett – Varierende. Men jeg har fått slike løfter i fremtiden? – Vi har ikke lovet at det skulle ikke villig til å vike på at regjerin- mange tilbakemeldinger fra kom- – Tvert imot. Vi har jo akkurat skinne av eldreomsorgen på fire gen ikke har oppfylt løftene. (Se muner som sier de har fått styrket laget et nytt et. Vi har lovet 12 000 år. Vi lovet at vi ikke skulle gi en også kronikk på side 27). sektoren. Blant annet har Bergen nye omsorgsboliger og sykehjems- krone i skattelette før det skinte av – Vi har levert det vi lovet. Vi fått 500 nye årsverk. Også Trond- plasser og 12 000 nye årsverk eldreomsorgen. Det har vi heller har ikke lurt velgerne. Det som er heim, Bodø og min egen hjem- innen 2015. Vi fortsetter å styrke ikke gjort sier han. beklagelig, er at vi ikke nøyaktig kommune Levanger har fått flere pleie- og omsorgssektoren, sier – Er du enig i at det ikke skinner kan si hvor mange av årsverkene stillinger. I store byer som Bergen ministeren. av eldreomsorgen? som er havnet til eldre, trafikk- og Oslo vil det være variasjoner – Dersom antall pasienter øker – Ja. Derfor er jeg opptatt av å skadde, psykiatri og barn. Men KS fra bydeler til bydel, sier han. kraftig, er dette en styrking? utvikle Iplos slik at vi kan si mer sier selv at to-tredeler av de nye – I omsorgsmeldingen foreslår departementet at en tredel av de 10 000 årsverkene skal være syke- pleiere. Hvor er de? – Vi har ikke tallsatt det så nøye. Vi har sagt at det er et mål at ansatte med høyskoleutdan- ning skal øke med 10 prosent. Sykepleiere er selvfølgelig en viktig del av pleie- og omsorgssektoren, men hovedmålet er at flest mulig av dem som jobber i sektoren er fagarbeidere. Vi ønsker å få ned andelen ufaglærte. Det som er bra, er at av de 1500 nye årsverkene vi fikk i 2008, er tilnærmet alle fagutdannet, sier Hanssen.

Sykepleien 8/09 25 TEMA flere kolleger. Har pasientenefåttdet sorgstjenesten opplever atdeharfått av omsykepleiereuteipleie-og om- muner tadressen: http://www.ssb.no/kom- hverdag. sjekke om fremstillingen passer din med for din kommune, kan du selv Lurer du på hvilke tall SSB opererer Sjekk din kommune et parukersidenbekreftetdette, Helsetilsynets sisterapporteringfor forskning ogatfagmiljøeneersmå. utvikling, minimaltmedhelsefaglig bekymret foratdetforegårlitefag- både fagligogøkonomisk.Vi er mensjonert nårdetgjelderressurser, hjelpepleiere. Tjenestenerunderdi- ning ogforfåsykepleiere,leger tjenesten, fortsattforlavbeman- Vi fårmeldingomstorsvikti omsorgstjenesten ikkeerstyrket. omsorgssektoren erstyrket? nisteren nårhansieratpleie-og hun. og ikkenye«ferske»årsverk,sier som harværtipermisjonetcertera reelle tall, eller om de «skjuler» folk KS, stillervispørsmålomdetteer På sammemåtesomforeksempel om defaktiskharfåttflereansatte. nettopp fordiingenkansvarepå liteten påtallenesompresenteres? Normann. ser resultateripraksis,sierLisbeth ker dissenyestillingene,elleratvi våre ikkeharrapportertatdemer- dem. Vi reagererpåatmedlemmene årsverk, menviharikkesettnoetil at detharkommet10000flere – Vi høreratregjeringenharsagt NSF merker ikke noe 26 tekst 10 000årsverketterlyst Sykepleien ønsker å finne ut mer Sykepleien ønskeråfinneutmer SSB-tall finnerdupådennenet- – Fortsattmenerviatpleie-og – ErNSFenigmedhelsemi- – Vi harværtskeptisketiltallene, – HarNSFnoenmeningomkva-

Kari AnneDolonen

terprøvbart. detaljeringsnivå somgjørdetet- tallfestes. Detmågjørespået kompetanseplaner derbehovet må detnedfellesirekrutterings-og verdige ellererdetvalgflesk? nye årsverkinnen2015.Erdetro- helt uakseptabelt,sierNormann. gruppene somrammes,noeer tjenester. Deterdesvakepasient- sorgsdepartementet omuforsvarlige og tilsynetalarmertehelse-om- 2009-03-16-02.html du pådenneadressen: [email protected]. bedre? Hvaerdinopplevelse? Normann. Foto:StigWeston Normann. kunne etterprøves, mener NSF-leder Lisbeth må regjeringen fra Løftene SJEKKE: MÅ Følg saken på: – Hvisdetikkeskalblivalgflesk – Ministerenharlovet12000 http://www.ssb.no/komregsys/tab- Regjeringens regnestykkefinner Send enmailtil

ren istortingetsspørretime.Slikserdetut: hadde settnoetildem.Dåvøypresentertesvareneforhelseministe- mail tilgruppeledereiKrFskommuneapparatmedspørsmålomde opptatt avomeldreomsorgenerblittstyrket.Hunsendteuten på jaktforåfinneregjeringensnyeomsorgshær. Hunerspesielt Også StortingsrepresentantLailaDåvøy(Krf)erblantdemsom Mange lurer, menfåfinnersvar. – Hvorerde10000nyeårsverkene? hodejakten Den store tekst slik forvåremedlemmer, sierhun. fått flereårsverkerikkenoevi ser ihverdagen.Detopplevesikke Fagforbundet prøveåfinneut av det.At Trondheim kommune har på jobb.Detvetviingentingom.Mennåskalsammenmed i NSFSør-Trøndelag. «følge» talleneuttilvirkeligheten,menerfylkeslederBjørgFenstad – Detergodtmuligviharfåttflereårsverk,menklarerikke å Trondheim: –Usikre kemeldingene jegfår, sierStorsæter. som foreksempelsykehjem,merkesingenstyrkingutifradetilba- nok sidetharværtenstyrking.Innenfordeeksisterendetjenestene hemmede ogpsykiatriandresatsingsområder. Sliksettkanman tjenester. Deterkommetnyetjenester. Blantannettilfunksjons- litsvalgt JosteinStorsætererskeptisk. Bergen erblanthelseministerens«skrytekommuner».Menhovedtil- Ingen styrkingiBergen Næss. Hunhåperkuttenekanskjeutenatnoenmisterjobben. manningen. Svareteralltidnei,sierNSFhovedtillitsvalgtHilde sektoren. Vi prøver stadig vekk å få gjennomslag for å øke grunnbe- verkene er. Jegsynesdetermerkelig.Detaldrisnakkomåstyrke sektoren. kroner idriftsbudsjettet.Sjuavdemskaltasfrapleie-ogomsorgs- Bystyret iHolmestrandkommuneforeslårnååkutte10millioner Tøft iHolmestrand Økningiantallårsverk:18kommuner Statusquo:16kommuner • Nedgangiantallårsverk:firekommuner • • – Detsomerinteressantforosshvormangetilstede – Vi harnokfåttøktantallårsverk,menikkeinnenforgjeldende – Vi gårtøffetiderimøte.Jegforstårikkehvorde10000års-

Kari AnneDolonen Sykepleien 8/09 Innspill

Anne Marie Flovik om begreper Foto: Marit Fonn

Yrke: Spesialrådgiver i fagpolitiske avdeling NSF E-post: [email protected]

Eldreomsorg, eldrepleie, omsorg eller helsehjelp?

I dag brukes det ulike begrep om de kommunale tjenestene til de sykeste gamle. Hvordan kan vi da være sikre på at politikere, byråkrater og i fagmiljøer snakker om det samme, at vi diskuterer de samme utfordringene? Eller at løsningene som foreslås er gode?

Hva er eldreomsorg? Er det pleie og omsorg? Dagens innbyggere som trenger langtidsplass i langtidsplass i sykehjem eller hjemmehjelp. Eller er pleie og omsorg mer enn eldreomsorg? sykehjem er svært syke. De kommer ofte i ambu- Norsk helsetjeneste er avhengig av primær- Er de som trenger omsorg syke, alderdomssvek- lanse til sykehjemmet, mange har kognitiv svikt helsetjenesten for å kunne fungere effektivt i alle ket eller «bare» gamle? Når politikerne snakker i tillegg til en rekke sykdommer og ledelser. Som ledd. Da fortjener de ansatte i kommunene å bli om eldreomsorg snakker de da om de sykeste regel er alle tiltak forsøkt i hjemmet. Liggetiden berømmet for den jobben de gjør. Politikere og gamle? Om de som har kognitiv svikt, sansesvek- i norske sykehjem er drastisk redusert de siste byråkrater i departement og direktorat bør være kelser, hjertesvikt, benskjørhet og depresjon? årene. Antall plasser er redusert samtidig som med å heve statusen og omdømme til primær- Kanskje de tenker på de gamle som spiller bridge sykehusene må redusere liggetiden og øke effek- helsetjenesten. De bør berømme det arbeidet de og kjører bil? Eller er eldreomsorg et fellesbegrep tiviteten. Dagbehandling i sykehusene øker, men ansatte gjør ved å fortelle at de vet hva det hand- som beskriver at alle eldre trenger å ha et sosialt det passer dårlig for de sykeste gamle. Eldre men- ler om. I dag er det et stort gap mellom spesia- liv og få nødvendig hjelp? nesker trenger lengre tid til de fleste aktiviteter listhelsetjenesten og primærhelsetjenesten, både Noe det ikke er tvil om er at på sykehus får og til å rehabilitere seg etter behandling. Det kan økonomisk og holdningsmessig. Det er blant alle pasientene helsehjelp, der snakkes det ikke bli mye informasjon som skal oppfattes på kort om eldreomsorg. Men så skjer det noe når tid. Eldre har også ofte et redusert nettverk som pasientene passerer den usynlige barrieren eller kan ivareta dem etterpå. Da kan de få oppfølging Politikere snakker om en verdig nivålinjen mellom spesialisthelsetjenesten og av hjemmesykepleien i kort eller lengre tid etter eldreomsorg uavhengig av om primærhelsetjenesten. Pasienten er den samme og behandlingen. behovene er de samme, men kravene til kompe- Sykehjemmene og hjemmesykepleien er temaet er livets siste fase eller tanse og bemanning endres og kvalitetsnivået nøkkelen til en smidig helsetjeneste og bidrar dagsenterplass. reduseres. Pasientene går fra å få spesialisthelse- til at pasienter kan få helsehjelp uten å legges tjenester til eldreomsorg/ pleie. Rettighetsmes- inn i sykehus og at pasienter kan skrives ut fra sig skal de ha helsehjelp, uavhengig av hvor de sykehus til oppfølging og behandling i eget hjem. annet et politisk ansvar å gjøre noe med det. Da befinner seg. Kapasiteten i sykehjemmene og hjemmesykeplei- må alle tenke igjennom hvordan ord og begreper Det statlige byråkratiet (les Helse- og omsorgs- en er avgjørende for effektiviteten, kvaliteten og brukes og hvordan de virker. departementet og Helsedirektoratet) beskriver økonomien i norsk helse- og omsorgstjenesten. Snakk om sykehjemmene som et viktig ledd i løsningen på denne utfordringen ved å fastslå at Politikerne har utfordringer med å manøv- helsetjenesten. Snakk om hjemmesykepleien som pasientene skrives ut til fastlegen. Men det gjør rere mellom befolkningens forventninger og de en helsetjeneste. Vis respekt for alle pasientene de ikke! De skrives ut til eget hjem, til rehabilite- erfaringene sykepleierne gjør. De har ansvaret som bor og mottar helsehjelp i kommunene. Der ring eller til sykehjem. Det kan gå dager, og kan- for primærhelsetjenesten, både som politikere og ytes 90 prosent av all helsehjelp. Skal politikerne skje uker før de kommer i kontakt med fastlegen. arbeidsgivere, men hvordan klarer de å ivareta nå målet om mer effektive sykehus eller at flere De kan ha behov for smertelindring, insulinbe- ansvaret sitt? Befolkningen forventer å få sin nordmenn skal dø utenfor sykehusene enn det handling, sårskift, dosering av medisiner eller lovpålagte rett til helsehjelp uavhengig av hvor som skjer i dag, må det iverksettes handlinger godt kroppsstell fordi de har høy feber og lekker de befinner seg. Hva er det politikerne sier at de som er tilfredsstillende for pasientene, pårørende urin. Sykepleiere og annet helsepersonell tar an- skal få når de oppholder seg i kommunen? Jo, og helsepersonell. Da må ikke livsnødvendig svaret for å yte den hjelpen de trenger, på dagtid, de snakker om eldreomsorg eller pleie. Hvor er helsehjelp pakkes inn i begrepene eldreomsorg kveld, natt og i helgene, fra det tidspunktet de respekten for lovverket, pasientene, pårørende og pleie. Alle, uansett hvor de er, har lik rett til kommer ut fra sykehuset. I dag er det mer enn og fagmiljøene? Politikere snakker om en verdig helsehjelp av god kvalitet. Det bør komme mye 120 000 nordmenn som får lovmessig forankret eldreomsorg uavhengig av om temaet er livets klarere til uttrykk hos politikere, byråkrater og i helsehjelp, eller er det eldreomsorg eller kanskje siste fase eller dagsenterplass. De snakker om fagmiljøer enn det som skjer i dag. pleie og omsorg? eldreomsorg uavhengig av om pasientene trenger

Sykepleien 8/09 27 Nyhet Reisebrev

Av Anne-Lill Haabeth, psykiatrisk sykepleier/klinisk spesialist

Møte med russisk psykiatri

Det som gjorde sterkest inntrykk var å se alle menneskene som hadde så lite innhold i hverdagen, at de bodde så trangt og at de helt manglet privatliv, Fakta skriver Anne-Lill Haabeth. Hun er psykiatrisk sykepleier og forteller her fra ! en studietur til Murmansk. • I februar besøkte 18 fag- personer i regi av psykisk Russland er delt inn i 49 fylker og Det var rundt 60 pasienter på hver forbi da man skulle ha hemmelighold helsetjeneste i Kirkenes, 21 republikker, hvorav de psykia- avdeling bortsett fra barneavdelingen rundt russisk psykiatri. Sør-Varanger kommune, triske sykehus ligger på fylkesnivå, som hadde 15. Her var det mest barn Vi fikk blant annet forelagt statis- Murmansk Psykiatriske mens poliklinikker med psykiatere er med atferdsvansker, samt noen med tikk over ansatte som viste at av 90 Sykehus i Apatity. plassert på kommunenivå. Det finnes utviklingshemming. legestillinger var 65 årsverk besatt av • Sykehuset ligger 45 mil ikke hjemmetjenester for psykisk Sykehuset hadde også en egen 36 leger. Av 320 sykepleierstillinger fra Kirkenes, og dekker syke, derimot finnes en form for in- avdeling for psykisk syke med tuber- var 281 besatt av 261 sykepleiere. regionen Murmansk fylke ternater i kommunene for mennesker kulose, en avdeling kun for krimi- Dette ble begrunnet med at disse med nærmere 850 000 som trenger ekstra oppfølging og nelle, mens en avdeling var fylt med yrkesgruppene tjener så dårlig at det innbyggere. hjelp. Det er egne internater for barn «kandidater til internatet». For dem er helt vanlig med tolv timers dager • Studieturen ble blant an- og unge under 18 år, og for voksne som ikke lengre trengte behandling, og lite fri. En nyutdannet lege tjener net finansiert med midler over 18 år. men ventet på internatplass. 2 200 kroner i måneden, en syke- fra Barentsregionens folk Det var få pårørende å se, noe pleier 1 600 kroner. til folk. Færre sykehussenger som ble forklart med at det var lange Dette gjør at svært mange går ut av Russland har nå innført en såkalt geografiske avstander og dyrt å reise yrket, og jobber med helt andre ting. «brigademetode», en ny tilnærmings- på besøk. måte som bygger på ønsket om å Rundt 200 av pasientene ble Sykepleierne som skulle følge opp 60 pasienter. jobbe mer tverrfaglig gjennom økt betegnet som umyndige personer, og Sykepleierutdanningen holder et Det sier seg selv hvor mye tid man samarbeid mellom lege, psykiater, trengte varig tilsyn og pleie. Disse lavt faglig nivå og har lav status i hadde til den enkelte pasient. psykolog og sosionom. Det er helt hadde ingen pårørende, slik at syke- Russland, selv om grunnutdanningen nytt at man har med sosionomer i huset hadde det totale ansvaret for er tre år. Ved ytterligere spesialisering Tvang dette arbeidet. dem. Det psykiatriske sykehuset var på to år når man det som betegnes De fleste pasientene ble medisinert, Russland går i retning av å tenke «selvforsynt» med tannlege, øyelege, som et høyere nivå, og mange går da og det ble brukt vestlig medisin som færre sykehussenger, og i stedet satse kirurg, øre-nese-halslege, epidemio- over i mer administrative stillinger. Risperdal og Haldol. På grunn av på å behandle flere hjemme. Utviklin- log og gynekolog, så de selv kunne Hvert femte år er alle pålagt å ta en finanskrisen var denne medisinen gen er ikke kommet riktig dit ennå, behandle det meste av somatiske faglig kompetansehevning for leger blitt 50 prosent dyrere og mindre selv om sykehuset i Apatity i løpet av lidelser. og sykepleiere. tilgjengelig. de siste seks årene har redusert antall Arbeidsoppgavene for sykepleierne Det ble også brukt tvangsmidler i senger fra 940 til 800. 12 timers arbeidsdag bestod for det mest av medisinering form av belteseng. På den ene avde- De 800 pasientene ved sykehuset Ledelsen var svært åpne om forhol- og medisinske prosedyrer. Sykeplei- lingen med 60 senger, ble slik tvang var fordelt på 14 avdelinger, stort sett dene, svarte velvillig på alle spørsmål erne kjente pasienten best, men hadde brukt opptil 4-5 døgn per måned. rene kvinne- og mannsavdelinger, og viste oss alt vi ønsket å se. Ifølge lite tid til hver enkelt. På en vakt var Sykehusdirektøren fortalte at hvorav 8 var lukkede avdelinger. sykehusdirektør E. Zenin var den tid det to sykepleiere og to hjelpepleiere tidligere utøvde russisk psykiatri mye

Kjønnsdelt rusbehandling Sykepleiermangel i Danmark Rusavhengige kvinner ser ut til å ha større utbytte av Sykepleiermangelen i Danmark har nådd nye rekorder. Nå står 2 500 rusbehandlingen når de deltar i grupper uten menn, stillinger ubesatt. Og verre vil det bli dersom ikke noe skjer. Om seks år konkluderer et nytt notat fra Kunnskapssenteret. vil 7 000 stillinger innen sykehus og annen helseomsorg være ubesatt, Spesielt gjelder dette for gravide og småbarnsmødre. ifølge statistikk fra Dansk Sygeplejeråd.

28 Sykepleien 8/09 LITE HJELP: På grunn av manglende kapasitet fikk kun de med pårørende som kunne vaske klærne sine bruke eget tøy. Foto: Anne-Lill Haabeth makt. Men i 1992 kom en ny lov, Nå ønsker man en mer biososial pasienter gikk rundt i pyjamas og skjedde det lite på systemnivå. Det som gir pasientene mer beskyttelse tenkning, og en dreining mot å se morgenkåpe. På grunn av manglende fantes ikke penger til opplysningsar- og rettigheter. Ved tvangsinnleggelser hele mennesket. kapasitet fikk kun de med pårørende beid og større åpenhet. og umyndiggjøring er det nå innført som kunne vaske klærne sine bruke Russisk psykiatri har fremdeles en at advokat og domstol var til stede, Få miljøtilbud eget tøy. lang vei å gå i forhold til nyskapning noe i retning av våre kontrollkom- Det var lite miljøterapi å se. Den Ledelsen var åpne på at det fortsatt i psykiatrifeltet. Det var likevel godt å misjoner. tidligere arbeidsstua var lagt ned, der var mye stigmatisering av psykisk se at viljen til endring og nytenkning Inntil i dag har russisk psykiatri var kun en gymsal og noen trenings- syke, og at det i Russland fortsatt er til stede, og at ønsket om en bedre jobbet kun etter en biologisk modell. apparater. Det var trist å se at mange var skam å være psykisk syk. Derfor hverdag for pasienteneer mye i fokus.

Sykepleiere viktigst Pris avgjør medlemskap Sykepleiere regnes som det viktigste yrket i Norge i årene som kommer. Det Flere og flere dansker lar pris bestemme når de skal melde seg inn i viser en meningsmåling TNS Gallup har fått utført for Kunnskapsdepartemen- en fagforening. Kontingenter helt ned til 60 kroner for en måned lok- tet. 82 prosent av de spurte rangerer sykepleieren blant de tre viktigste yrke- ker til seg medlemmer. Ifølge det danske magasinet www.erhvervs- ne, mens det tilsvarende tallet for lærere er 77 prosent og leger 76 prosent. bladet.dk velger nå dansker billigere alternativer enn et LO-forbund.

Sykepleien 8/09 29 Kronikk tekstWannaMarianne Ellen Morland fotoTeppichaiyanond André Hedlund Pedersen om langtidssyke

I denne serien møter Sykepleien utenlandske sykepleiere. Yrke: PhD, førsteamanuensis – avd. for helsefag, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Hvordan havnet de på en norsk arbeidsplass? E-post: [email protected]

Tilbake i arbeid

Få land i Europa har så mange fraværende fra arbeidslivet på grunn av sykdom eller uførhet som Norge. Samtidig er Norge blant de land som satser mest på å rehabilitere syke og funksjonsnedsatte tilbake til arbeidslivet.

Det å ha et arbeid har vært ansett å være av dem som jobber som står for en stor andel av blir langvarig og andre tema enn de jobbrela- grunnleggende betydning for selvrespekt og sykefraværet. Dessuten er sykefravær, og ikke terte kommer i fokus. Arbeidsevnen svekkes el- helse. I Norge har den såkalte arbeidslinja vært minst langtidsfravær, knyttet til visse sykdom- ler forsvinner, eller selvtilliten og troen på egen grunnlaget for trygdepolitikken i flere tiår. mer eller medisinske tilstander. Muskel- og arbeidskraft blir svekket mens en går sykmeldt. Norge er et land som har gode velferdsordnin- skjelettlidelser og psykiske lidelser er blant de Jo lengre dette varer, jo mer sannsynlig er det ger når man blir syk. Når man er sykmeldt, helsetilstander som øker risikoen for lang- at tilbakeføringsprosessen blir vanskeligere. får man stort sett full inntektskompensasjon tidsfravær og permanent uførepensjon. Disse I tillegg vil arbeidsleder og forholdet til det første kalenderåret. Etter det blir den noe helsetilstandene trenger ikke lede til at man arbeidskolleger være av betydning for hvor- lavere. I tråd med prinsippene i arbeidslinja blir ufør, men sjansene er større enn for andre vidt tilbakeføringen til arbeidslivet lykkes. I skal rehabilitering alltid prøves før uføretrygd helseproblemer. moderne arbeidsliv forventer mang en leder og kan vurderes eller innvilges til langtidssyke. arbeidsgiver, både i privat og offentlig sektor, Ansatte i helse- og rehabiliteringssektorer skal Krav til fleksibilitet en arbeidsstab som er endringsvillig, effektiv bistå så syke mennesker gjenvinner arbeidsevne Moderne arbeidsliv karakteriseres av økte krav og har høy produktivitet og omstillingsevne. og finner jobb som er egnet til deres funksjons- til fleksibilitet i form og organisering av arbei- Og i et slikt «regnskap» kan det være trøblete nivå hvis mulig. Nyere forskning viser imidler- det, arbeidsformer og tilsettingsformer. å ha langtidssyke arbeidstakere. Arbeidsledere tid at dette kan være vanskelig. Sykefraværet, I tillegg kreves stadig at man er villig til å lære og arbeidskolleger har ikke nødvendigvis ram- ikke minst i pleie- og omsorgssektoren er høyt, seg noe nytt. Alt dette, i tillegg til krav om mer for å vise den toleranse og tålmodighet og det finnes indikasjoner på at en høy andel effektivisering og gode resultat i arbeidslivet, som er nødvendig for å få den sykmeldt tilbake langtidssyke som kommer fra disse sektorene kan skape problemer for langtidssyke sin i jobb. Dette betyr at samspillet og relasjonen av arbeidslivet ender i uføretrygd. mulighet til å delta i arbeidslivet. Lengden på til arbeidslivet kan ha vesentlig betydning for sykefraværet har betydning for hvorvidt det om tilbakeføringsprosessen lykkes eller ikke. Langtidsfravær blir mulig å lykkes i å rehabilitere en langtids- Det er derfor viktig å forstå langtidsfravær I Norge har det vært mye debatt om arbeidsli- sykmeldt. Dess lengre tid det tar å behandle el- og tilbakeføring i et bredt og sammensatt per- vet og sykefravær. I senere år har korttidsfra- ler bedre en sykdom eller funksjonsnedsettelse, spektiv. Hvis ikke, risikerer man å forenkle og været (1-3 dager) vært relativt stabilt, mens dess vanskeligere kan det være å gå tilbake til snevert forklare sykefravær med stigmatiserte langtidsfravær og varig utgang fra arbeidslivet en jobb man mestret før man ble syk. Forkla- framstillinger av sykdommer eller karakter- grunnet sykdom eller funksjonsnedsettelse har ringene til dette handler ikke bare om forhold trekk ved den enkelte sykmeldte. Mange fakto- økt jevnt og trutt. Likevel er det ofte kort- ved den sykmeldte personen eller sykdommen. rer kan ligge bak et langtidsfravær, og følgelig tidsfravær som blir diskutert i media og blant Det handler også om hva som skjer på arbeids- kan ulike faktorer påvirke om det blir mulig å politikere, ikke de reelle problemene som er plassen under sykdomsfraværet. gjenvinne tilstrekkelig arbeidsevne til å komme knyttet til sykefravær som varer lenge. I andre tilfeller har den sykmeldte problemer tilbake i en jobb eller finne nye arbeidsoppga- Fakta er at det kun er en liten andel av med å gjenvinne arbeidsevne, fordi fraværet ver eller yrker. Løsningene er ofte sammensatt.

Spekter-leder bør gå Politikerstyrte sykehus – Når viseadministrerende direktør Anne Karin Bratten i Spekter Senterpartiet vil at lokalpolitikere skal styre sykehusene. – Jeg ser ikke har forstått at likelønn handler om hvordan kvinnedominerte ikke bort ifra at det blir flere helseregioner enn i dag. Men de må yrker verdsettes … bør hun ta konsekvensen av sitt syn og heller være styrt av folkevalgte og ha det økonomiske ansvaret for syke- finne seg noe annet å gjøre, mener leder av Stortingets arbeids- husene, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). og sosialkomité, Karin Andersen (SV). Gudbrandsdølen Dagningen Dagladet

30 Sykepleien 8/09 Å ha god kontakt med arbeidsplassen og arbeidskollegene mens en er under rehabilitering som langtidssyk, øker sjansene for å lykkes med tilbakeføringen.

Undersøkelsen sykdommer og de med psykiske lidelser oppga beidskollegene mens man er under rehabilitering Det siste ble understreket i undersøkelsen vi at de i hovedsak fikk behandling til rett tid i som langtidssyk, øker sjansene for å lykkes med gjorde blant de store sykdomsgruppene som lett sykdomsprosessen. tilbakeføringen. I undersøkelsen vi gjennomførte medfører varig arbeidsuførhet i Norge: muskel fant vi ut at det gjaldt både å ha god kontakt og skjelettsykdommer eller psykiske syke. Vi God relasjon med kolleger og med nærmeste arbeidsleder. I undersøkte situasjonen og systemene rundt Den viktigste faktoren som påvirket om langtids- andre studier er det vist til at relasjon til arbeids- langtidssyke med disse diagnosene og som på et syke, uavhengig av diagnose, alder og yrkestil- ledere har avgjørende betydning for tilbakeføring gitt tidspunkt fikk rehabiliteringspenger i 2002. knytning, kom tilbake til jobb, handlet om til jobb, men dette ble ikke bekreftet i denne Vi studerte også yrkesstatus og selvopplevd livs- kvaliteten i relasjonen til yrkeslivet. Langtidssyke undersøkelsen. Isteden fant vi at den sykmeldte situasjon tre år etter at de ble sykmeldte første som hadde vært i arbeid mer enn seks måneder selv og selvopplevd situasjon var en vesentlig gang, for å se på sjansene langtidssyke hadde i før de ble syke, hadde betydeligere større sann- faktor. Langtidssyke selv og hvilke erfaring og forhold til arbeidsdeltakelse. synlighet for å komme tilbake til jobb. Riktignok kontakt man har i sin egen relasjon til arbeidsli- I undersøkelsen fant vi at flere faktorer har viste undersøkelsen at i underkant av 30 prosent vet har stor betydning og avgjør om det er mulig betydning og innvirker på deres sjanser i ar- av dem som var langtidssyke på et gitt tidspunkt å komme tilbake til arbeidslivet eller ikke. beidslivet etter sykmeldingen. i 2002, kom tilbake til jobb i 2005. Blant disse Rammer i trygdesystemene kan påvirke Sykmeldte som erfarte at de hadde stor er hovedforklaringene til at de kommer tilbake negativt og gjøre det vanskelig å komme tilbake, innflytelse på egen rehabiliteringsprosess hadde knyttet til relasjonen i arbeidslivet. mens god kontakt med behandlere og behand- betydelig større sannsynlighet for å få en ar- Å ha god kontakt med arbeidsplassen og ar- lingssystem bidrar positivt på tilbakeføringen. beidstilknytning etter langtidsfravær enn de som erfarte mindre grad av selvinnflytelse. Det er med andre ord viktig å lytte til og samtale med den syke om rehabiliteringsprosessen. Vi fant i undersøkelsen at verken kjønn, yrke eller type sykdom i seg selv påvirket sannsynlig- heten til å tilbakeføres til jobb. Dette er interes- sant i forhold til andre studier, som peker på at for eksempel kvinner, som oftere er sykmeldt enn menn, er vanskeligere å tilbakeføre. Det var heller ikke vesentlig og signifikant forskjeller mellom type diagnose (muskel og skjelett- eller psykisk sykdom).

Kontakt og ventetid Vi fant at god kontakt, ikke minst med primær- lege/fastlege var en viktig faktor som hadde betydning for sannsynligheten for å komme tilbake til jobb. Langtidssyke som opplevde god kontakt og var fornøyd med primærlege og behandlingsapparat hadde større sann- synlighet for å komme tilbake til jobb enn de som ikke var like fornøyd og hadde dårligere kontakt. Det å vente på behandling hadde ingen KONTAKT: Å ha jobbet et sted mer enn seks måneder, og i tillegg ha god kontakt med kolleger og ledere, øker sjansen for betydning. Både de med muskel- eller skjelett- å komme tilbake etter lang tids sykmelding. Arkivfoto: Stig Weston

Fri flyt av journalerGi kommunene sykehusrekningen KvinnerMaskiner klager mest for mennesker Datatilsynet advarerVed å påleggesterkt mot kommunene forslaget omen femdel å gjøre av det sykehusregningen, lettere for Langt flereRådmannen kvinner enn i Trondheim menn søker har pasientskadeerstatning, foreslått en kraftig redusert ifølge nattbeman- tall fra sykehus og legertror å helseministerenutveksle elektroniske de vil pasientjournaler. gjøre mer for å holdeHelse- innbyg- og Norsk Pasientskadeerstatning.ning på sykehjemmene I løpet i kommunen av for å kutte kostnader på 15,5 omsorgsdepartementetgerne friske. går –inn Hvis for kommuneneat alle skal hamå elektronisk ta en del av tilgang regningen de fire sistemill. åreneinnen har2010. det totalt– Det kankommet bety at menneskelig kontakt med natt- til journaler utentil åsykehusene, spørre i forkant. betyr detI praksis at de vilkan lete det etter ifølge alternativer, Datatilsy- sier inn 14 548personale klager fra blir pasienter. erstattet Avmed disse kameraovervåkning, sier fagkoordinator net bety fri flythelse- pasientopplysninger og omsorgsminister om alt Bjarne fra abort Håkon til psykiatri.Hanssen. er 8 147 vedkvinner Persaunet og 6 401 Sykehjem, menn. Hildegunn Slettvold. NTB Byavisa Trondheim

Sykepleien 8/09 31 Meninger

Pensjon i støpeskjeen Først når vårens tariffoppgjør i of- skje. Et grunnlovsvern av allerede Den enkleste løsning for å sy har opp til tjue ganger økt risiko for fentlig sektor er avsluttet, vet vi opptjente rettigheter kan nemlig vise sammen alt dette, mener vi, bør å dø enn friske barn. I tillegg får et hvordan den nye offentlige tjenes- seg å beskytte «gammel» opptjening være at dagens leverandører av ukjent antall barn redusert vekst og tepensjonen vil se ut. Men allerede i tjenestepensjonsordningen. Ved offentlig tjenestepensjon også mental utvikling av feil eller underer- før vårens tariffoppgjør er det gitt så forhandlingsbordet kan tariffpartene organiserer afp-delen. Trolig er det næring. mange føringer at vi vet at endrin- dessuten enes om at levealdersjus- den mest effektive løsning både på Perioden fra et barn er seks må- gene blir store. Det står likevel fast teringen bare skal gjelde for ny kort og lang sikt. Ved å la afp inngå neder til to år er kritisk med hensyn at offentlig tjenestepensjon fortsatt opptjening under ny offentlig tjenes- i overføringsavtalen for offentlig til ernæring. Da går barn over fra skal sikre et samlet pensjonsnivå tepensjon. ansatte, vil man dessuten sikre at kun morsmelk til normal kost og tilsvarende 2/3 av lønnen. Det me- Vi har merket oss at tariffpartene pensjonsregningen for afp-ordningen trenger mer kalorier og essensielle ner jeg er et klokt standpunkt. i oppgjøret i 2008 har som føring blir riktig og rettferdig fordelt mellom næringsstoffer som fettsyrer, vita- I Kommunal Landspensjonskasse at offentlig tjenestepensjon fortsatt arbeidsgiverne man har jobbet hos. miner og mineraler. Siden barn har (KLP) er vi naturligvis svært spent skal sikre et samlet pensjonsnivå på Det mener jeg er et riktig og godt små mager og spiser lite hver gang, på hva partene kommer fram til ved 66 prosent av sluttlønn – inklusive prinsipp. må maten deres ha høy densitet av forhandlingsbordet. Jeg mener at of- afp. næringsstoffer. Dette finner en ofte fentlig tjenestepensjon er økonomisk Ved tariffoppgjøret for ett år siden i animalske produkter som gjerne bærekraftig og «liv laga». Det er et ble partene enige om at også offent- Ole Jacob Frich, er dyrere enn korn, ris eller poteter. kommunikasjonsdirektør par premisser for dette syn, og det lig sektor skal ha en afp-løsning som KLP Fattige foreldre kan ha vanskelig for er at de føringer Stortinget har gitt i hovedtrekk er lik den man har valgt å tilfredsstille barns behov og må ta blir fulgt opp ved forhandlingsbordet. for privat sektor. Ny afp blir en livs- til takke med matvarehjelp utenfra. Blant annet betyr det at jo lenger du varig ytelse som utbetales som et Internasjonal matvarehjelp ba- står i jobb, jo bedre pensjon får du. tillegg til alderspensjonen i folketryg- serer seg i dag på berikede korn- Vi får en levealdersjustering og nye den. Den vil bli beregnet ut fra all produkter, særlig framstilt av mais prinsipper for regulering av løpende inntekt som gir folketrygdopptjening. Mer mat er ikke nok og soya, og er beregnet på voksne. pensjoner. Det kan nok oppfattes Det nye er at vi får en afp-del Verdens helseorganisasjon anslår at Berikede kornprodukter var før tilsatt som kontroversielt for mange, og som blir et tillegg som utgjør om lag 178 millioner barn er underernærte melkepulver for å øke næringsinnhol- det bidrar til å komplisere pensjons- 20-25 prosent av det man får fra verden over, og at det til enhver tid det, men på grunn av økende mel- produktet. Men det er trolig føringer folketrygden. Det betyr at pensjonen er 20 millioner barn som lider av kepriser på 1980-tallet ble dette tatt som partene ikke kommer utenom, allerede fra 2011, når pensjonsre- alvorlig akutt underernæring. Nær ¾ vekk. Berikede kornprodukter er nå og som jeg tror vil bli elementer i ny formen skal tre i kraft, vil bli delt i av disse lever i ti land i Sahelregio- ikke spesielt rike på verken kalorier offentlig tjenestepensjon. tre. En del kommer som i dag fra nen, Afrikas Horn og Syd-Asia. Etter eller næringsstoffer. Man trenger I media hevdes det at mange folketrygden, vi får en ny afp-del og Leger Uten Grenser sine estimat rent vann og brensel for tilbere- offentlige ansatte kan tape store en offentlig tjenestepensjonsdel på får kun 3 prosent den hjelpen de delse, noe som oftest er mangelvare beløp på en mulig omlegging av toppen. trenger. i ressursfattige områder. I tillegg offentlig tjenestepensjon. Leveal- Det kan bety at de med lavere og Underernæring er en medisinsk inneholder korn- og soyakomponen- dersjustering betyr at vi må arbeide midlere inntekter vil få en afp-del krise karakterisert av mangel på tene stoffer (anti-nutrient factors) litt lenger etter hvert som levealde- som trolig blir like stor eller større essensielle næringsstoffer, og bidrar som reduserer kroppens opptak av ren i befolkningen øker. Dersom vi enn delen fra en ny offentlig tjenes- hvert år til 5 millioner dødsfall blant de viktige næringsstoffene alvorlig lever tre år lenger i framtiden, så må tepensjon. barn under fem år. Underernærte underernærte barn sårt trenger. vi arbeide cirka ett år ekstra for å få Det er jo et par haker ved dette. barn har svekket immunforsvar og Konvensjonell matvarehjelp har den opparbeidede pensjonen. For å få en livsvarig afp-pensjon må økt risiko for å dø av sykdommer vist seg ikke å være tilstrekkelig for Hvis levealdersjustering også man ha jobbet i virksomhet med som malaria, pneumoni, meslinger, å fylle ernæringsbehovene for små skulle bli innført for rettigheter som afp-ordning i minst sju av de siste ni diaré og aids. Disse sykdommene barn. En studie med fokus på barn allerede er opptjent, vil det gi dårli- år før man fyller 62 år. Dessuten må utgjør omtrent halvparten av dødsår- under fem år, og som evaluerte 82 gere pensjonsytelser for de fleste. man være i arbeid for å bli omfattet sakene for barn under fem år. Barn matutdelingsprosjekter med beri- Nå er det ikke sikkert at det vil av afp når man fyller 62 år. med alvorlig akutt underernæring kede kornprodukter, fant at kun 41

NotistittelFærre kommuner NotistittelMannlige sykepleiere XxxxxxxxxxxxxxxxVenstreleder Lars Sponheim mener det er nødvendig å halvere XxxxxxxxxxxxxxxxVed øving på praktiske ferdigheter deles mannlige sykepleiere antallet kommuner for å spare utgifter og bedre løse utfordrin- inn i en egen gruppe med mannlig lærer. – En egen gruppe bidrar gene i helse- og omsorgssektoren. – Der hvor det tar underXxxxxxxxxxxxx til at mennene får boltre seg mer på sitt vis og ikke såXxxxxxxxxxxxx mye på 15 minutter å kjøre mellom rådhusene på vintersikker vei, kan kvinnenes premisser, sier Solveig Sandvik, dekan på helsefag kommuner slås sammen. ved Høgskolen i Vestfold. NTB NRK Vestfold

32 Sykepleien 8/09 Send inn din mening til: [email protected] eller til: Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo.

Mye å miste! prosent av prosjektene hadde ak- og trenger verken tilberedelse, ned- I disse dager pågår forhandlingene av helsemessige årsaker må gå av septabel effekt på individnivå. kjøling eller tilsetning av vann. De om offentlig ansattes tjenestepen- tidlig, skal nå gis til alle. Nødhjelpsorganisasjoner må der- kan lages av lokale ingredienser, sjon. Det har ikke vært mye blest Hvor mye skal så hver enkelt for ikke bare sørge for såkalte beri- er relativt enkle å produsere og rundt det at man skal ta fra dem få utbetalt når de går av? Staten kede kornprodukter som er tilpasset transportere og kan lagres over tid. som har tunge jobber og lav lønn finner ut gjennomsnittlig forventet voksnes behov, men også sørge for Produktene er basert på peanøtter fra før, for å kunne betale pensjon levealder for ditt årskull, ikke yr- at hjelpen inkluderer matprodukter sammen med soyaolje, melk sukker til de få som har hatt en god inntekt kesgruppe, den dagen du går av tilpasset barn. Det finnes metoder vitaminer og mineraler og er godt og et lett fysisk arbeid gjennom sin med pensjon. Om du går av når det for å sikre at barnas behov blir fylt. likt av barna. Et produkt franchises i yrkeskarriere. statistisk er 20 år til du dør, vil din Det eksisterer næringsrike og kom- flere afrikanske land som DR Kongo, La meg forklare litt nærmere: pensjonsbeholdning deles på 20. pakte matprodukter som terapeutisk Niger, Etiopia og Malawi. Med større Alle har rett på pensjon fra folke- Når man da vet at yrke, arbeids- ferdigmat (Ready to Use Therapeutic etterspørsel og konkurranse vil det trygden. I tillegg har man gjennom belastning og status har stor inn- Food – RUTF). også være mulig å få redusert pris. tariffoppgjør gitt en håndsrekning til virkning på levealder, blir det i prak- I 2005 behandlet Leger Uten I 2007 var gjennomsnittsprisen for å lavtlønte med belastende yrker, sli- sis vi som har de tyngste jobbene Grenser i Niger 60 000 barn med al- behandle et barn med RUTF på 290 terne. Dette er avtalefestet pensjon og den dårligste lønna som betaler vorlig akutt underernæring på denne kroner. Leger Uten Grenser startet å (afp) for dem mellom 62 og 66 år. I festen for dem som har mye fra før. måten med en friskmeldingsrate på bruke RUTF-produkter i 2000 i Kon- tillegg har offentlig ansatte en tje- Nå kunne vi ha lent oss tilbake over 90 prosent. Organisasjonen go, og slik ferdigmat har blitt utprøvd nestepensjonsordning som garan- og tenkt at vi har jo tjenestepensjon har god erfaring med at disse pro- med gode resultater av ulike land og terer oss en utbetaling på minst 66 som garanterer oss 66 prosent. duktene også kan forebygge alvorlig internasjonale organisasjoner som prosent av sluttlønn fra man er 65 Men det er høyst usikkert at den underernæring. I et av prosjektene for eksempel UNICEF. år uansett hva du får fra folketryg- bevares. I verste fall kan alle som ble over 60 000 barn med moderat En stor fordel med RUTF-behand- den. Det kreves i dag 30 års opptje- er født senere enn 1963 få en årlig underernæring behandlet. 95,5 pro- ling er at de fleste barna kan bli ning for å få full tjenestepensjon. I avkorting på minst 108 000 kroner sent ble erklært friske med en gjen- behandlet hjemme slik at foreldre tillegg til dette er det fra man er 67 fra 67 år! For oss som er unge, nomsnitts vektøkning på 5,3 gram unngår lange sykehusopphold med år en samordningsmodell mellom nyutdannete sykepleiere: Det vil bli per kilo per dag. Dette er over det et liten mulighet til å ta vare på resten folketrygd og tjenestepensjon som det samme som at du nå frivillig gir «klassisk» ernæringsprogram med av familien. Slik er det også mulig å alltid kommer pensjonisten til gode, fra deg 100 000 av din årslønn, har berikede kornprodukter klarer med behandle flere med de samme men- man får litt høyere pensjon enn du råd til det? ofte <3 gram per kilo per dag. neskelige og økonomiske ressur- garantien på 66 prosent! En syke- I alle lønnsoppgjør i offentlig Vel vitende om at RUTF eksisterer sene. Leger Uten Grenser behandler pleier med sluttlønn 452 000, vil sektor har staten til enhver tid unn- ser en likevel at hundretusenvis av nå over 150 000 barn hvert år for da etter full score i tjenestepensjon skyldt vår forholdsvis lave inntekt tonn matvarehjelp blir distribuert underernæring der denne metoden og samordningsmodell få utbetalt med at vi i alle fall har et anstendig som supplement. Dette på tross av er gjennomgående. omtrent 316 000 kr i årlig pensjon pensjonsnivå. Nå prøver de gjen- liten vist effekt for barn under tre år. Vi ber derfor helsearbeidere i etter dagens ordning. nom forhandlinger å få oss til å Motargument til RUTF er at det er nødhjelpsorganisasjoner tilpasse Med ny ordning skal man stimu- gi fra oss denne lønnsordningen. mer kostbart enn berikede kornpro- matvarehjelpen og utvikle strategier lere til å stå lenger i arbeid. Det Om vi taper kampen nå, kan jeg dukter. Dersom en har begrensede for å kunne tilby nødvendige animal- gjøres dyrere å gå av tidlig ved hjelp garantere at det aldri kommer noen ressurser vil en derfor nå flere med ske næringstilsetninger. av en avkorting av pensjonen. I det omkamp! berikede kornprodukt enn færre med nye systemet tjener man opp sin RUTF. Leger Uten Grenser motsetter egen pensjonsbeholdning gjennom (Innlegget er forkortet. Red.) seg en slik argumentasjon som fører alle år i arbeid. Høy lønn og høy til at alvorlig underernærte barn får pensjonsalder gir større behold- dårlig behandling og at en redder ning. Lav lønn, deltidsarbeid og lav Kenneth Grip, tillitsvalgt i Frode Eick, Norsk Sykepleierforbund færre liv. Kvalitet er ikke en motset- sykepleier/M.phil Interna- pensjonsalder gir mindre behold- ning til kvantitet. tional Community Health, ning. Afp, som er forhandlet fram Leger Uten Grenser RUTF-produktene er klare til bruk av fagbevegelsen for sliterne som

NotistittelBløffer om likelønn NotistittelMenn som melkemaskin XxxxxxxxxxxxxxxxLederen i Oslo Arbeidersamfunn Fredrik Mellem mener det er Xxxxxxxxxxxxxxxx– Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin en bløff at Ap og LO har satset på utjevning. – Det er løgn at til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for å få utvalgte likelønn har vært en høyt prioritert sak for Ap og LO. IXxxxxxxxxxxxx Norge er donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basisXxxxxxxxxxxxx med det slik at når LO og Ap setter seg prioriterte mål, så går det bioteknologiens hjelp, sier Fritt Ord-vinner og filosof Nina Karin ikke 30 år uten at det skjer noe som helst. Monsen. Dagbladet Dagbladet

Sykepleien 8/09 33 Refleks Refleks Gjesteskribent Camilla Crone Leinebø

Yrke: Studentleder E-post: [email protected]

Forløsningen

Etter å ha fått prøve seg som ordentlig sykepleier, er jeg igjen degradert til observatør. Heldigvis!

To av de siste utfordringene jeg møter som Ingen fødende for øyeblikket, sier den bryske. pert å nikke enig, men sannheten er at hvis jeg sykepleierstudent er så forskjellige som natt og Rapporten fortsetter og barselkvinner forde- må sitte her enda en dag og glo, kommer jeg til å dag. Nylig avsluttet vi et prosjekt som innebar les til jordmødrene som er kommet på vakt. klikke. Det blir nesten for mye for meg idet nat- å overta all drift av en avdeling på et sykehjem. Klokken tikker. Fem timer av vakten er gått. tevakten rapporterer om tre nye fødsler siden jeg I en uke – fra morgen til kveld – hadde 21 syke- Og jeg sitter fremdeles i sofaen. Usikkerheten og gikk fra senvakt i går til tidligvakten i dag. Kaffe pleierstudenter ansvaret for 24 beboere i livets ambivalensen i forhold til det å skulle overvære nr. 4 setter seg i halsen når innleggelsestelefonen sluttfase. Noen uker senere tas et sjumilssteg en fødsel går over i frustrasjon. Skal ingen poppe ringer og det meldes fra om en fjerdegangsfø- over i neste og aller siste praksis. snart? Jeg er dønn klar! Men må gå slukøret dende på vei. Jeg er plutselig tilbake i gangene der jeg er hjem fra min første vakt. Under en time etterpå er damen på plass og født. Kvinneklinikken ved Haukeland univer- Med nytt håp og nye sommerfugler i magen jeg får et glimt av urkvinnen. Hun skriker og sitetssykehus. Flere av venninnene mine har våkner jeg dagen derpå. I dag er dagen jeg skal puster om hverandre. Åndedrettet mitt går raskt allerede rukket å være her både en og to ganger få se et mirakel. I mellomtiden blir jeg henvist til i takt med hennes. for å føde selv. For meg har det holdt med den et rom med tv og dvd-spiller. Filmer om amming – Still deg i hjørnet der borte, får jeg beskjed ene gangen for snart 27 år siden. og fødsler i vann ruller over skjermen. Men dette om. En lenestol er min nærmeste nabo. Gangen er lys og innbydende. På veggen hen- Skjelven i bena ser jeg jordmor undersøke ger en kalender som tydeligvis viser hvor mange kvinnen og hører henne si noe om 10 cm åpning som er kommet til verden her hittil i år. Røde og at dette kommer til og gå raskt. Noe gråblått og blå knappenålshoder illustrerer godt den Press, sier jordmor. Press. kommer til syne mellom bena til den fødende, høye aktiviteten. Jeg trekker pusten dypt og går Og nå kommer urkvinnen og det er som om hun umiddelbart slapper mer mot skiltet det står «vaktrom» på. Stemningen av. Det forpinte ansiktsuttrykket sier derimot det er annerledes enn på resten av sykehuset. Ikke aldeles til syne. motsatte. en person å se i korridorene. Stillheten er nesten – Nå holder du igjen til jeg sier ifra, sier jord- skummel. Kanskje fordi jeg virkelig har psyket moren strengt, men vennlig. Kvinnen stønner og meg opp for å gjennomføre dette? slipper noen klynkelyder ut gjennom munnen. – Hvem er du? sier en hvitkledd person litt har jeg sett før. «Jordmødrene» på NRK ble Pappaen står rutinert og holder henne i armene. for bryskt. slukt rått. Give me the real stuff! Motivasjonen Og så skjer det. – Ehm. Sykepleierstudent. Camilla. Skal være når bunnen når jeg dag nr. 2 må gå hjem med – Press, sier jordmor. Press. Og nå kommer her i en uke, stotrer jeg frem. Usikkerheten tar uforrettet sak. urkvinnen aldeles til syne. Hun trykker og brøler igjen overhånd. Denne rollen er jeg vant til. Du – Har du sett det? sier en ivrig stemme i telefo- så svetten og tårene triller. er god på å være ny nå, tenker jeg stille for meg nen. Medstudent Randi er på linjen. – Kom igjen, en gang til, så er barnet ute. selv, og setter meg ned i sofaen sammen med de – Nei, svarer jeg surt. Lydfrekvensen i rommet endres når skrikene andre i uniform. Heldigvis ser jeg smilende fjes Og humøret blir ikke bedre når hun kan for- fra den lille prinsessen ljomer. Pappaen gråter og trekker munnvikene forsiktig oppover. telle at hun har overvært tre fødsler på to vakter. idet den lilla bylten plasseres på brystet til mor. – Vi har hatt en travel dag. Tre fødsler. To Vakt nr. 3, og jordmødrene snakker om hvor I likhet med den stille observatøren som sitter jenter og en gutt. Alt er bra med mødrene. deilig det er med rolige perioder. Jeg prøver tap- trygt plassert i setet borti kroken.

Sykepleiens ØVRIGE gjesteskribenter i 2009:

Anders Folkestad Martine Aurdal Trude Aarnes Jon Hustad Leder i Unio Leder av samfunns- Jordmor og privat- Journalist i Dag og Tid avdelingen i Dagbladet praktiserende sexolog

34 Sykepleien 8/09 Verdt å vite Juss

tekst Bjørn Arild Østby

Flere lovendringer

Helsepersonell som trenger det, må ha tilgang på de pasientopplysningene – som er nødvendig for å yte gode tjenester, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Helseministeren foreslår derfor Hjemmel til å fastsette forskrift tillate etablering av felles pasient- § 45 om utlevering av og tilgang til endringer i helseregisterloven om tilgang til helseopplysninger på journal for helsepersonell i for journal og journalopplysninger. og helsepersonelloven for å lette tvers av juridiske enheter i helse- eksempel legesentre, tannlegesen- Lovforslaget gir ikke helseper- kommunikasjon av pasientopplys- tjenesten. tre, distriktsmedisinske sentra og sonell tilgang til flere helseopp- ninger. Hjemmel for i forskrift å liknende. lysninger enn de har etter dagens kunne etablere behandlingsrettede regelverk. Det er måten man får Helseregisterloven helseregistre på tvers av juridiske Helsepersonelloven tilgang til opplysningene på som Departementet foreslår følgende enheter i helsetjenesten. Departementet foreslås videre en endres. Det foreslås ikke endringer endringer: Hjemmel for i forskrift å kunne presisering av helsepersonelloven i reglene om taushetsplikt.

Forbyr spørsmål Lengre klagefrist om graviditet Pasienters frist for søksmål i pasientskadesaker forlenges fra fire til seks måneder. Regjeringen forbyr arbeidsgivere å spørre om graviditet, adopsjon og familieplanlegging i en En forlengelse av fristen vil i betalt etter samme sats. I tillegg ansettelsessituasjon. større grad gjøre det mulig for har Stortinget vedtatt et forbud pasienter å vurdere om det er en mot at advokater kan motta til- god sak å fremme for retten, og leggsbetaling av pasienter utover – Dette vil styrke kvinners ret- livssynsorganisasjoner fjernes. Det hindre at det reises uforberedte det som dekkes av Norsk Pasi- tigheter på arbeidsmarkedet og er vil imidlertidig være adgang til å søksmål. Dette kan motvirke at entskadeerstatning (NPE). spesielt viktig i en situa- spørre om samlivsform pasienter pådrar seg unødvendige Lovendringene og den nye sjon hvor arbeidsmarke- ved ansettelser, men utgifter. I tillegg vil pasientskade- forskriften trådte i kraft 1. april det blir vanskeligere, sier begrenset til ledende og nemnda kunne frigjøre ressurser 2009. barne- og likestillingsmi- forkynnende stillinger. som ellers brukes på unødvendige nister Anniken Huitfeldt – Forslaget ivaretar forberedelser. (bildet). religionsfriheten samtidig Regjeringen har også vedtatt en Endringene medfører som det fastslår at homo- forskrift som regulerer dekning at det generelle unntaket file og kvinner ikke kan av pasienters utgifter til advoka- som i dag åpner for å diskriminere diskrimineres på generelt grunnlag, ter etter pasientskadeloven. Of- homofile ved ansettelse i tros- og sier Anniken Huitfeldt. fentlige oppnevnte forsvarere får

Frykten for pandemi dempet Utsatte rettssak Symptomene til de som er smittet av svineinfluensaen utenfor Mexico er Rettssaken mellom generalsekretær Ellen Beccer Brandvold moderate. Helsemyndighetene vurderer influensaepidemien som mindre og Norsk Sykepleierforbund er utsatt til høsten. – Årsaken er truende enn for noen dager siden. I skrivende stund er ingen nordmenn rett og slett at tarifforhandlingene krever ressursene våre. smittet. Helsedirektoratet har åpnet nettsiden pandemi.no for oppdatert Dette fikk vi full forståelse for, opplyser kommunikasjonssjef informasjon. Følg også saken på sykepleien.no Signy Svendsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sykepleien 8/09 35 I redaksjonen: Folk

tekst Bjørn Arild Østby Ansvarlig redaktør Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 [email protected] JOBB redaksjonssjef Bjørn Arild Østby tlf. 22 04 33 59 [email protected] (bildet) må nå tåle sterk kritikk.

Journalist/gruppeleder En tverrvitenskapelig studie Ann-Kristin Bloch Helmers som har gransket den første tlf. 22 04 33 73 [email protected] sesongen av «Sjukhuset» peker på at pasientene står i et Journalist avhengighetsforhold til de ansatte Kari Anne Dolonen tlf. 22 04 33 69 på sykehuset. [email protected] Foto: TV3 Sverige – Sykehuset håper på MAGASINET PR-gevinst ved å vise fram Foto: blikk.no Journalist/gruppeleder Marit Fonn Sykehusreality sykehusets virksomhet i tv- NSF og Rosa tlf. 22 04 33 68 serien. TV3 håper på kommersiell [email protected] kritiseres framgang gjennom å sende et kompetanse er sant

Journalist (vikar) Både svensk og norsk TV3 sender spennende program. Men hva Rosa kompetanse har som Geir Arne Johansen for tiden dokumentarserier fra har pasienten å vinne? spør mål å hjelpe ulike profesjoner i tlf. 22 04 33 67 [email protected] henholdsvis svenske og norske dosent Jörgen Lundälv og lektor helsevesenet til å nærme seg sykehus. Den svenske serien fra Karin Fogelberg ved Göteborgs temaet homofili på en slik måte Journalist Universitetssykehuset i Uppsala Universitet. at homofile og lesbiske kan være Eivor Hofstad tlf. 22 04 33 71 åpne i møte med dem. [email protected] I løpet av de tre årene Hanne Børke-Fykse (bildet) har Journalist Susanne Dietrichson vært prosjektleder har hun tlf. 22 04 33 53 [email protected] jobbet for å få til et samarbeid Årets lærebedrift med fagforbundene til leger,

Fagredaktør Tasta sykehjem er tildelt prisen Årets lærebedrift av Stavanger sykepleiere, psykologer og Torhild Apall Dybvik kommune. Med sine 260 ansatte, 145 heldøgnsplasser og 25 mange andre. De eneste hun tlf. 22 04 33 76 [email protected] dagplasser er Tasta det største sykehjemmet i Stavanger med et ikke har fått respons fra er Norsk SykepleienForskning bredt tverrfaglig miljø. Sykepleierforbund, men nå har det Redaktør Prisen gis for arbeidet for å skape et godt læremiljø for lærlinger også her blitt et samarbeid. Anners Lerdal tlf. 22 04 33 63 innen aktivitørfaget, kokkefaget, omsorgsarbeiderfaget og – Mange av våre medlemmer [email protected] helsefagarbeider. møter problemstillingen i sitt NETT Prisen var en sjekk på 20 000 kroner. daglige virke, og vil derfor nyte Journalist/webredaktør Lily Kalvø godt av den kompetansen dette tlf. 22 04 33 66 [email protected] prosjektet representerer. Vi har DESK/LAYOUT blant annet medlemmer som har Journalist/deskleder spesialutdanning som jordmødre, Ellen Morland Med ansvar for 30 000 tlf. 22 04 33 60 / 41 02 56 22 helsesøstere og psykiatriske [email protected] Thea Indahl Mæhlum vil sykepleiere, som er grupper som 1. juli få ansvaret for ofte vil komme i kontakt med Grafisk formgiver velferden til 30 000 ungdom og andre som kanskje har Hege Holt tlf. 22 04 33 57 studenter ved universitet og behov for å bli møtt av personer [email protected] høyskoler i Trondheim. med innsikt i og kunnskap om – Studentenes psykiske homofili, sier kommunikasjonssjef Grafisk formgiver Hilde Rebård Evensen helse står øverst på i NSF Signy Svendsen til blikk.no. tlf. 22 04 33 58 [email protected] dagsorden. Sisteårs sykepleierstudent ved Grafisk formgiver Høgskolen i Sør-Trøndelag Sissel Vetter tlf. 22 04 33 61 er klar på prioriteringen [email protected] som påtroppende leder av ANNONSER Velferdstinget. Thea Indahl Mælhum (til venstre) tar over som leder av Velferdstinget i Trond- Markedssjef – Mange studenter sliter psykisk Sykepleien 9/09 Ingunn Roald heim etter Marit Flinder Johannessen. tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 i løpet av studietiden, og særlig Foto: Martin Gustavsen. [email protected] når eksamen nærmere seg. Det Rus på hjemmet er viktig med større åpenhet rundt I tillegg ønsker hun seg et Markedskonsulent, produkt Lise Dyrkoren dette, og å få studentene til å ambulerende helsesøsterteam I Stavanger fins en tlf. 22 04 33 72 [email protected] benytte seg av de tilbudene som som kan besøke de forskjellige sykehjemsavdeling for tross alt finnes, sier Mæhlum, utdanningsinstitusjonene for å drive rusmisbrukere. Møt dem i Markedskonsulent, stilling som også sitter i landsstyret i NSF forebyggende arbeid, og større neste Sykepleien. Finn Simonsen tlf. 22 04 33 52 Student. fokus på seksuell helse. [email protected]

36 Sykepleien 8/09 Før

tekst Bjørn Arild Østby foto Norsk Barnemuseum/Stavanger

Lusejakt med DDT

Etter krigen ble jeg smittet på feriekoloni. Der gredde de oss med finkam hver uke. Jeg forstod ikke da at det var lus. Mor kjøpte DDT på apoteket.

Det forteller Ådel Fosshaug til Hege Stormark i heftet «Barn i 100!». Men det var ikke første gangen hun fikk lus: «Det var i 1942. Jeg var 5 år og ble smittet i barnehagen. Jeg husker jeg lurte på om lusen hadde vinger. Jeg og mor gikk til desinfeksjonsanstalten – populært kalt Lusa. Vi fikk høre at det var tyskerne som tok med seg lusen til Norge. Jeg tror det var parafin som ble brukt. Det svei og var fryktelig vondt. Jeg fikk tørkle på hodet.» Sunne friske barn ble et viktig mål på begynnelsen av 1900-tallet, og fra 1920-årene ble det ansatt skolesykepleiere og skoleleger. Sko-

Jeg og mor gikk til desinfeksjonsanstalten – populært kalt Lusa.

SKOLEHELSE: Avlusing av jente med DDT i 1945. På 1940 og -50 tallet var DDT et vanlig avlusingsmiddel. Seinere ble det blandet med cuprol. I 1988 ble DDT forbudt i Norge. lesykepleierne fungerte som lusa- kåner i byene. I Stavanger var det sju lusakåner i perioden fra 1917 for avlusing. Det var ikke det hun sende brev med barna om at mø- toden. Men flere andre metoder ble til 1960. Resultatene skrev de inn i likte best, forteller hun til Stavanger drene måtte holde dem rene for utøy. også benyttet. Noen ble skamklipt. en egen Journal for renslighets og Aftenblad i 1963: Men når hjemmene unnlot å gjøre Andre fikk parafin i håret. På 1940 helsepleie under rubrikkene: Antall «Det var i hvert fall den delen av det, enten mødrene ikke greide det, og -50 tallet var DDT en vanlig barn, antall befængte barn, antall arbeidet som var mest ubehagelig for eller de ikke brydde seg, så vi ikke metode. Lusesjampoene var i bruk rene barn og antall rengjorte barn skolesøstrene, fordi dette med utøyet annen råd enn å gjøre barna rene på fram til 2001. I dag er lusekam og på skolen. brakte barn og mødre opp i vonde skolen. Og da ble det riktig ille med liniment – en spritoppløsning av Elise Knudsen var ansatt som og vanskelige situasjoner. klager og unnskyldninger.» insektmiddel – de mest brukte våpen skolesykepleier i Stavanger fra Det var fælt, men det måtte tas Lusekam, også kalt luseharv eller i jakten på lusa. 1918 til 1924 med spesielt ansvar tak mot lusene. Vi prøvde diskré å lusegevær, var den mest vanlige me-

Sykepleien 8/09 37 NSF leder Forbundsleder Lisbeth Normann

Stilling: Forbundsleder i NSF E-post: [email protected]

Ap skuffet oss i likelønnskampen

På vegne av 88 000 medlemmer er jeg skuffet over Arbeiderpartiet som på sitt landsmøte ikke heiset likelønnsfanen.

Når dette leses er 1. mai, den internasjonale I forbindelse med landsmøtet, uttalte lede- hele tatt burde være yrkesaktive. arbeiderbevegelsens kamp- og festdag, markert. ren i Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem, I dag har Norge et av verdens mest kjønns- For Arbeiderpartiet burde dagen ha en bismak. at det er en bløff at Ap og LO prioriterer delte arbeidsmarkeder. Kvinner og menn kon- For fortsatt er kvinners lønn bare 85 prosent likelønn. «I Norge er det slik at når LO og Ap kurrerer i liten grad om de samme arbeidsplas- av menns. For kvinner med inntil fire år høy- setter seg prioriterte mål, så går det ikke 30 sene. Men kvinners arbeidskraft blir fortsatt ere utdanning er situasjonen enda verre: disse år uten at det skjer noe som helst.» Med den ansett som mindre verdt enn menns. Hvor er tjener bare knappe 80 prosent av menn med satsingen partiet nå har vedtatt, kan det se ut rettferdigheten? tilsvarende utdanning. Er det for mye å be om til at vi må vente 30 år til. Tiltak for å bryte Vi mener selvsagt ikke at alle skal tjene det solidaritet? det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er ikke akku- samme. Vi mener selvsagt heller ikke at ikke «Regjeringen vil forsterke innsatsen for at vi rat nybrottsarbeid, og hvor er gutta som skal mange yrkesgrupper fortjener høyere lønn, skal få en arbeidslivspolitikk der likestilling og kvoteres inn i de kvinnedominerte yrkene? Vi herunder lavtlønte kvinnedominerte yrkes- likelønn er sentrale elementer,» uttalte davæ- har vel ikke akkurat registrert noen kødan- grupper. Vi ser at likelønnsutfordringene er rende likestillingsminister Karita Bekkemellem nelse. Er det virkelig noen som tror unge menn omfattende og komplekse, og at det derfor i forbindelse med at likelønnskommisjonen vil strømme til yrker som ikke gir avkastning ikke finnes noe enkelt grep for å løse dem. ble nedsatt i 2006. I dag, mer enn et år etter at for utdannelse og innsats? Men vi savner en forståelse for og indigna- kommisjonens innstilling og forslag ble framlagt, De eldste LO-gutta husker kanskje den tiden sjon over det faktum at kvinner får mindre venter vi fortsatt på oppfølgingen. Arbeiderparti- da kvinner konkurrerte med mennene om de igjen for investeringer de gjør i utdanning, og ets landsmøte ga dessverre lite håp om dette. Og samme, knappe arbeidsplassene. Den gangen at kravene til kompetanse, ansvar og anstren- da spør jeg: Hvordan kan det ha seg at noe som ble kvinnene omtalt som lønnstrykkere. Å gelse vurderes og verdsettes annerledes for har vært en kampsak for LO og Arbeiderpartiet tilby sin arbeidskraft til lavere pris var deres kvinner enn for menn. Det er ikke bare urett- likevel medfører at lønnsgapet mellom kvinner eneste mulighet til å få arbeid, og fagbevegel- ferdig. Det er også dårlig likestillingspolitikk og menn i Norge har vært stabilt de siste 20 år? sen diskuterte seriøst hvorvidt kvinner i det og i strid med internasjonale forpliktelser som Norge og den norske regjering er bundet av. Det er tid for nye grep. SV-leder Kristin Halvorsen ønsker å gjøre likelønn til en valgkampsak. Men det er ingen grunn til å vente til etter valget med å starte likelønnssatsingen. I skift/turnus-saken demonstrerte regjeringen nylig en etterlengtet handlekraft ved å likestille tredelt turnus med helkontinuerlig skiftarbeid i arbeidsmiljølo- ven, til tross for at det ikke har vært enighet mellom partene. Vi står midt i lønnsoppgjø- rene i offentlig sektor. Regjeringspartienes troverdighet i likelønnssaken vil bli vesentlig styrket dersom handling nå følger ord.

BARE 15 ÅR SIDEN: Kampen for likelønn er gammel. Bildet er fra streiken i 1994. Arkivfoto Anne Sidsel Herdlevær

38 Sykepleien 8/09 NSF nyheter

Dette er nyheter fra Norsk Sykepleierforbund www.sykepleierforbundet.no

Skift/turnussaken: – Takk for politisk drahjelp!

NSF har jobbet for å likestille skift/turnus i mange år. Nå kom endelig gjennombruddet.

– Mange politikere har vært enige bli enige om arbeidstid de mente jeg kom inn som statsråd først på vært svært kritisk til å likestille skift/ med oss i at det er urettferdig at var sammenlignbar. I tillegg forsto sisteetappen av denne saken. Det turnus. Hva synes du om Spekters gutta som jobber skift skal ha jeg raskt at forhandlingssystemet ble fort enighet om at innstillingen syn på saken? kortere arbeidstid enn jentene i like alene ikke kunne løse saken, og jeg fra Holden-utvalget var god, og at – Spekters syn er gammeldags og belastende turnusarbeid. Lite har begynte å jobbe for en lovendring, løsningen bare trengte litt finpuss negativt. Jeg mener det er uaksepta- skjedd i praksis – før nå, sier Lisbeth sier Karin Andersen. på bakgrunn av høringsinnspillene. belt å være arbeidsgiver i offentlig Normann, forbundsleder i NSF. – Dette er en komplisert sak. Regjeringen står samlet bak dette, sektor og ikke være for likestilling. Vi har pratet med to politikere I tillegg til et kostnadsspørsmål, sier Dag Terje Andersen. Dette viser hvorfor skift/turnus som har jobbet for å komme urett- måtte løsningen også samsvare med – Vi måtte finne en løsning måtte ha en politisk løsning. Jeg har ferdigheten til livs, nemlig lederen målet om å få turnuser til gå opp. som medførte at ingen fikk lengre til og med offentlig bedt Anne-Kari av arbeids- og sosialkomiteen på Lovendringen forutsetter både natt- arbeidstid med den nye ordningen. Bratten, viseadministrerende direktør Stortinget, Karin Andersen (SV) og og helgearbeid, fortsetter Dag Terje Men da vi til slutt fant den, var det i Spekter, om å vurdere stillingen sin, arbeids- og inkluderingsministeren, Andersen. grei skuring, mener Karin Andersen. tordner Karin Andersen. Dag Terje Andersen (AP). – Har det vært en vanskelig sak – Jeg bare konstaterer at de som – Hvorfor har du vært så opptatt for regjeringen? Mer nattarbeid? eier foretakene som Spekter orga- av denne saken? – Nei, men nå var jeg så heldig at – Arbeidsgiverforeningen Spekter har niserer er for, resonnerer Dag Terje – Vi trenger flinke og velutdan- Andersen. nede folk i helsesektoren. Å likestille – Regjeringens forslag inkluderer skift/turnus, likelønn og hele stil- ikke rene nattevaktsstillinger. Ser du linger er viktig for rekrutteringen, faren for økt bruk av nattevaktsstil- så vel som et rettferdighetsspørsmål. linger og deltidsstillinger i turnusor- Florence Nightingale har gått av med ganiseringen? pensjon, sier Karin Andersen. – Nei, tvert imot. Løsningen – Dette har vært en sak som har stimulerer til økt natt- og helgear- vært utredet og forhandlet i flere år. beid som vil gjøre det lettere å få Å likestille skift/turnus er viktig både turnuser til å gå opp, mener Dag for likestilling og for rekruttering Terje Andersen. til yrket, samstemmer Dag Terje – Jeg ser faren, og dette er noe Andersen. vi vil følge nøye med på. Men i motsetning til turnus, handler ikke – Mitt første forslag nattearbeid om urettferdighet. Det – Hvorfor har det tatt så lang tid å få handler først og fremst om at det er dette gjennom? helsebelastende å jobbe om natten. – Å likestille skift/ turnus var det Det ligger mye i NOUen om dette første forslaget jeg fremmet da jeg som vi vil se nærmere på, sier Karin kom inn på Stortinget i 1997. Den Andersen. LETT. Det ble fort enighet om at innstillingen fra Holden-utvalget var god. I siste omgang første utfordringen var å få de ulike var det ikke så vanskelig å komme til enighet, forteller arbeids- og inkluderingsministeren, – Målet med lovendringen er at ▲ arbeidstakerorganisasjonene til å Dag Terje Andersen (AP). arbeidsgiverne organiser de ansatte

Sykepleien 8/09 39 NSF nyheter

Dette er nyheter fra Norsk Sykepleierforbund www.sykepleierforbundet.no

i turnuser som får ned arbeidstiden, – Likelønn. Og slutt på ufrivillig får ned sykefraværet og sørger for deltid. SVs forslag innebærer blant at folk kan stå i fulltidsstillinger hele annet at arbeidsgivere må få god- arbeidslivet. På Harstad sykehjem, kjent småstillinger av arbeidstilsynet for eksempel, har de organisert før de kan utlyses. Vi vil også at turnusen rundt tre dager på og tre ansatte på ufrivillig deltid skal få rett dager av med svært gode resultater, på overtidsbetaling for all arbeids- forsetter hun. tid utover stillingsbrøken. Det skal – Når blir dette vedtaket iverksatt? lønne seg å gi folk stillinger de kan – Loven er til behandling, og vi leve av, avslutter Karin Andersen. ønsker en rask gjennomføring etter – Vi er svært fornøyde med at tur- at loven er vedtatt. Antakelig skjer nusarbeid nå blir likestilt skiftarbeid. det før sommeren, sier Dag Terje Vi er også glad for all drahjelp vi kan Andersen. få i kravene om likelønn og retten til – Så fort som mulig, fastslår Karin hel stilling. La oss håpe vi får reali- Andersen. sert dette en hel del fortere enn skift/ turnus, sier Lisbeth Normann. Likelønn neste? Av Tone Dalen, – Hva er din neste kampsak som kommunikasjonsrådgiver i NSF berører sykepleiere spesielt? GAMMELDAGS: Spekters syn i dette – Det er sykepleierne selv som spørsmålet er negativt og gammeldags, fremmer sine krav, smiler Dag Terje sier lederen av arbeids- og sosialkomi- Andersen. teen på Stortinget, Karin Andersen (SV).

35 år gammel kampsak

1974: LO og NHO finner fram til en 1998: En interdepartemental 2003: ALLU leverer en utredning fram til en omforent definisjon og praksis for å kunne sammenligne arbeidsgruppe utreder som ikke inneholder forslag om spiller ballen over til Stortinget turnusarbeid med helkontinuerlig konsekvensene av en likestilling av skift og turnus. I september 2006. skiftarbeid. Arbeidstilsynet har i arbeidstidsreform (likestilling). sine høringsuttalelser går både LO alle år benyttet denne normen. Utvalget foreslår en oppmykning og UHO (Unio) inn for likestilling 2007: Regjeringen Stoltenberg Svært få turnuser kvalifiserer etter av Arbeidstilsynets praktisering av (YS ikke nevnt). oppnevner et eget utvalg for å denne normen til 36 timers uke. kriteriene for «sammenlignbart», se på forholdet mellom skift og men i praksis viser det seg at det 2005: Stortinget vedtar ny turnusarbeid. Utvalget ledes av 1994: NSF krever at tredelt turnus kun er mulig å gjøre marginale arbeidsmiljølov som ikke likestiller professor Steinar Holden. NSF likestilles med helkontinuerlig endringer. skift og turnus, og som overlater kommer med en rekke innspill skiftarbeid. til partene å komme fram til en underveis. Utvalget legger fram 1994–2004: NSF krever en felles forståelse av hva som er sin innstilling hvor de foreslår 1996: Likestillingsombudet rekke ganger likestilling av sammenlignbart turnusarbeid. en ny måte å regulere skift/ konkluderer med at skift og turnus. Saken reises turnusarbeid på høsten 2008. forskjellsbehandlingen er i strid overfor Storting (Dok. 8-forslag), 2006: Det blir nedsatt en med likestillingsloven. Arbeidstilsynet, Kommunal- partssammensatt gruppe for 2009: Regjeringen fremmer 3. og regionaldepartementet, å se om man kan finne fram april forslag om en likestilling 1998: KS hevder at likestilling av sosialkomiteen, statsbudsjett- til en omforent definisjon av av skift og turnus i forbindelse arbeidstidsordningene vil koste forhandlingene og i forbindelse sammenlignbart turnusarbeid. med flere andre endringer av 3,2 mrd. kroner og medføre et med ALLU (her både Familie-, NSF arbeider aktivt for å få til en arbeidsmiljøloven. behov for 8000 nye arbeidstakere i kultur- og adm. komiteen og løsning i utvalget. Arbeidsgruppen kommunal sektor. Kommunalkomiteen). klarer imidlertid ikke å komme

40 Sykepleien 8/09 HAR DU EN EPOST-ADRESSE

MED VINNERSJANSER? Abpfdk
@lkq^fkbo

Vi er igang med å legge om hele vårt medlemsregister digitalt - og til det trenger vi din hjelp. Oppdater dine kontaktdetaljer på www.sykepleierforbundet.no og bli med i trekningen av 2 PCer fra Dell pluss mange andre flotte premier.

www.sykepleierforbundet.no B-Postabonnement Returadresse: Sykepleien Postboks 456 Sentrum NO-0104 Oslo

HeVg Edeja²gZbdYZaaZg deei^a*% i^a_dWWd\[g^i^Y Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Fritt valg 2 par kun Modell 24090 Ibiza Modell 25110 Modell 25080 Dame sandal med Athen Lisboa borrelåslukking. Dame ballerinasko med Damesandal med tåstropp Kvalitet: PU med nubukk borrelåslukking over vristen. og borrelåslukking  Farge: Grå/navy - Kvalitet: Skinn Kvalitet: Skinn Grå/lysblå - Sort Farge: Hvit/grå Farge: Hvit - Rød - Sort Størrelse: 36 - 42 Størrelse: 36 - 42 Størrelse: 36 - 42 Normalpris 199,- Normalpris 299,- Normalpris 329,-

Fritt valg 2 par kun  Modell 25100 London Dame sportssko med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/sølv Størrelse: 36 - 42 Modell 25030 Murcia Normalpris 299,- Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle og strikk over vristen Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 41 Modell 25020 Tenerife Normalpris 249,- Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle Borrelåslukking Modell 23950 Farge: Hvit Foot-print Størrelse: 36 - 41 Modell 25130 Normalpris 299,- Amsterdam Kvalitet: Oil nubukk Dame sandal med mulighet med innersåle av skinn for regulering Farge: Sort av hælrem og Størrelse: 36 - 44 over vristen. Normalpris 299,- Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42 “Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du Normalpris 249,- bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Ta´2 betal for én

kun  Formsydd topp Modell 98508 Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask. Str. S-3XL Sort Rød Hvit Lys blå Turkis Lys lime Pink Azurblå Lilla (Hvit og lys blå opp til 4XL) 7Zhi^aae€*,+.)+%%ZaaZglll#egVm^h#cd Tilbudet gjelder til 15.06.2009 eller så langt lageret rekker. Varene sendes i postoppkrav etter posten sine takster. Husk at du enkelt og raskt kan bestille og se hele kolleksjonen på www.praxis.no. Her har du mulighet for å betale ###\_³gYV\ZcY^cWZ]V\Za^\ med VISA og dermed sparer du kr. 39,- i oppkravsgebyr. Full retur- og bytterett innen 14 dager. Praxis A/S - Sjøtun Næringspark - 6899 Balestrand

234x272_Sygepleien nr 8 NO.indd 1 16/04/09 9:25:14