2000 16. mai – Forslag. fra repr. Hagen, Jensen og Søviknes om endr. i utlendingsloven 433

Møte tysdag den 16. mai kl. 13.40 nå. De endringer som nylig ble vedtatt, må få tid til å vir- ke en tid før en ny gjennomgang er nødvendig. President: Flertallet deler heller ikke Fremskrittspartiets oppfat- ning av at situasjonen er uholdbar og at tilstramningstil- Dagsorden (nr. 28): tak må settes i gang umiddelbart. Det er ikke ønske om 1. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra - noen dramatisk omlegging av norsk flyktning- og asyl- representantene Carl I. Hagen, og Terje Sø- politikk i noen av de andre partiene på Stortinget. viknes om lov om endring i lov av 24. juni 1988 nr. 64 Endringsforslagene går på områdene om utlendingers adgang til riket og deres opphold her – arbeidstillatelse og oppholdstillatelse (utlendingsloven) – bosettingstillatelse (Innst. O. nr. 59 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:28 – vern mot forfølgelse (1999-2000)) – rett til asyl 2. Referat – reisebevis for flyktning- og utlendingspass – utvisning Statsrå d Hanne Harlem la fram 1 kgl. – bortvisning proposisjon (sjå under Referat). – identifisering – straff I forbindelse med Ot.prp. nr. 17 for 1998-99 og Innst. Sak nr. 1 O. nr. 42 for 1998-99 var det en grundig gjennomgang av Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- mange av de berørte paragrafene. Derfor blir bare noen representantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Terje Søvik- av områdene i dagens innstilling kommentert, og da med nes om lov om endring i lov av 24. juni 1988 nr. 64 om ut- utgangspunkt i merknadene fra flertallet, som Kristelig lendingers adgang til riket og deres opphold her (utlen- Folkeparti er en del av. dingsloven) (Innst. O. nr. 59 (1999-2000), jf. Dokument Forslagsstillerne påpeker at det er viktig at kravet til nr. 8:28 (1999-2000)) underhold og bolig opprettholdes som innvandringsregu- lerende tiltak. Forskriftene stiller allerede i dag vilkår om Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi- at underhold og bolig må være sikret for den tid søknad denten føreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 om oppholdstillatelse skal gjelde. Flertallet anser at da- minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: gens regler er tilstrekkelige, og at endring derfor er unød- Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet, Kristeleg vendig. Folkeparti og Høgre 10 minutt kvar, Senterpartiet, Sosia- Det er heller ikke noe ønske om å stramme inn vilkå- listisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen rene for familiegjenforening generelt ved å endre loven. 5 minutt kvar. Definisjon av «nærmeste familiemedlemmer», som vi Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gjeve finner i utlendingsforskriftens § 23, har med dem som for høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som oss naturlig hører med i begrepet, og bør stå uendret. måtte teikne seg på talaralista utover den fordelte taleti- Derimot har en samlet komite pekt på behovet for uli- da, får ei taletid på inntil 3 minutt. ke tiltak, herunder lovendringer som kan motvirke – Det er vedteke. tvangsgifte og bigami. Dette er problemer som eksisterer i det norske samfunn, og som det på tross av forbud ikke Finn Kristian Marthinsen (KrF): På vegne av saks- har vært mulig å forhindre på en tilfredsstillende måte. ordfører Åse Wisløff Nilssen vil jeg ta fram noen av fler- Komiteen mener kravet om underholdsplikt ved familie- tallets merknader, som også er i samsvar med Kristelig gjenforening er et sentralt kriterium for å motvirke både Folkepartis syn. tvangsgifte og bigami, og ber om en vurdering av dette i Representantene Hagen, Jensen og Søviknes framsat- en egnet form. Det kan være behov for et bredt sett av til- te i desember 1999 forslag til innstramninger i flere be- tak for å motvirke disse forholdene. stemmelser i utlendingsloven. Det ble foreslått endringer Forslagsstillerne mener det bør strammes inn på mu- i elleve paragrafer i utlendingsloven til tross for at åtte av ligheten for å få oppholdstillatelse på humanitært grunn- disse paragrafene ble endret ved lov av 30. april 1999, og lag etter avslag på søknad om asyl, da de mener at en hvor endringene ble satt i kraft straks for tre av paragra- rekke asylsøkere ikke har et reelt asylgrunnlag. Komite- fene, mens endringene i de resterende fem paragrafer ens flertall ser imidlertid ingen grunn til å endre ordlyden trådte i kraft 1. januar i år. i § 15, da det er myndighetene som tar stilling til om ut- Forslagsstillerne har tydeligvis ikke fått med seg de lendingen har grunn til å frykte forfølgelse, og dermed endringer som har skjedd, for endringsforslagene i Doku- har behov for beskyttelse. Det er ikke utlendingens sub- ment nr. 8:28 relaterer seg til paragrafene slik de lød før jektive frykt som legges til grunn her, slik forslagsstiller- endringsloven av 30. april 1999. Det medførte litt ekstra ne synes å indikere. arbeid for å få det ryddig og riktig. Departementet har opplyst at praksis vedrørende opp- En løpende innvandringspolitisk vurdering er viktig, holdstillatelse på humanitært grunnlag er under vurde- men komiteens flertall deler ikke forslagsstillernes ønske ring. Videre vil Regjeringen foreta en generell gjennom- om å endre eller skjerpe utlendingslovens bestemmelser gang av hva som ligger i «sterke menneskelige hensyn» i 434 16. mai – Forslag. fra repr. Hagen, Jensen og Søviknes om endr. i utlendingsloven 2000 utlendingsloven, for å se om det er behov for justeringer. være like praktisk med en forvaltningsmessig reaksjon i Det er først og fremst utlendinger som har søkt asyl uten form av avslag på opphold eller utvisning. Ved påtalevil- å fylle vilkårene i Flyktningkonvensjonen som gis tilla- kåret «allmenne hensyn» kan det i større grad tas hensyn telse, fordi «sterke menneskelige hensyn» taler for det. til konkrete forhold ved overtredelsen. Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med budsjett- Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. proposisjonen for neste år orientere Stortinget om even- tuelle endringer i praksis når det gjelder begrepene «hu- Vidar Bjørnstad (A): Representanten Marthinsen manitært grunnlag», «sterke menneskelige hensyn» og har på vegne av saksordføreren gitt en god og grundig «familiegjenforening». gjennomgang av justiskomiteens innstilling til Doku- Vedrørende asylsaker mener en samlet komite at kor- ment nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet om innstram- tere saksbehandlingstid må være et mål, og vi forventer ninger i utlendingsloven. Idet Arbeiderpartiet deler hans positive resultater av tiltak som er satt i gang. konklusjon på alle punkter, ser jeg ikke behov for en de- Komiteens flertall tar utgangspunkt i at en flyktning pr. taljert argumentasjon med egne ord for hvorfor vi avviser definisjon har et reelt behov for beskyttelse, og at den fore- de enkelte lovendringsforslagene. slåtte endringen derfor ikke kan tilføre bestemmelsen noe. Samtidig har vi for ca. ett års tid siden vurdert her i Det å kreve lovlig opphold ville i tillegg være i strid med Stortinget åtte av de i alt elleve paragrafene Fremskritts- Flyktningkonvensjonen. Men det er enighet om at det må partiet ønsker endringer i – jeg viser her til behandlingen føres en streng og konsekvent politikk overfor dem som av Ot.prp. nr. 17 for 1998-99 – og for disse henvises spe- forsøker å få opphold på falske premisser. Arbeidet med å sielt til representanten Marthinsens redegjørelse. bekjempe ulovlig innvandring/menneskesmugling og å Selv om det er viktig med en løpende vurdering av ut- avdekke falsk identitet må vektlegges tungt. lendingslovgivningen, bør vi som lovgivere gi nylig ved- Flertallet ser utfordringen ved at det oppgis falsk iden- tatt lovverk tid til å virke før fornyet debatt. Innholdet i titet, men søknaden må uansett behandles. Der riktig Dokument nr. 8-forslaget gir meg imidlertid grunn til å identitet blir brakt på det rene, må et reelt beskyttelsesbe- anta at forslagsstillerne – kanskje litt overraskende når en hov gå foran hjemsendelse til en mulig forfølgelse, i tråd ser hvem det er – ikke har registrert fjorårets gjennom- med internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert. gang av utlendingsloven og de vedtak som da ble gjort. Utvisning av utenlandske borgere må etter forslags- De paragrafene som ikke ble vurdert ved behandlin- stillernes syn innskjerpes, slik at norske samfunnsinteres- gen av loven i fjor, er §§ 8, 15 og 47. Her finner jeg ser klart kommer foran hensynet til utlendingen og even- grunn til å gjenta, eller utfylle med vår begrunnelse tuell familie. Komiteens flertall støtter ikke forslaget fra grunnlaget for å avvise forslagene. Fremskrittspartiet om å heve grensen for utvisning på Paragraf 8 gjelder vilkårene for arbeids- og oppholds- grunn av straffbare forhold fra en strafferamme på tre tillatelse. Her mener vi at forslaget er unødvendig, da måneder til seks måneder. Det ville innebære at det skal forskriftene som gjelder i dag, allerede stiller vilkår om at mer til enn i dag for å kunne utvise en utlending. Prinsip- underhold og bolig må være sikret for den tid søknad om pet som ligger til grunn for dagens regler om at adgang oppholdstillatelse i henhold til § 8 gjelder for. Arbeider- til å utvise innskrenkes jo lengre botid utlendingen har i partiet mener også at det ikke er ønskelig med en endring Norge, er viktig. av vilkårene for opphold i samme paragraf, ved at de skal Dagens hjemmel for utvisning blir praktisert strengt, endres fra dagens «sterke menneskelige hensyn» og og det er ikke ønskelig å stramme inn ordlyden i dagens «særlig tilknytning til riket» til «særlig sterke menneske- bestemmelse, da regelen praktiseres på en måte som fler- lige hensyn» og «særlig sterk tilknytning til riket». Da- tallet er enig i. Samtidig er det på sin plass å peke på at gens lovtekst gir uttrykk for en streng vurdering, og det våre folkerettslige forpliktelser, bl.a. rett til respekt for opplyses fra departementet at kriteriene slik de er utfor- familielivet som følger av EMK Art 8, setter grenser for met, er strenge og har fungert godt i de ni årene man har hvor streng utvisningspraksis som kan føres. hatt reglene. Forslagsstillerne har også foreslått endringer i § 47, Jeg er ikke overrasket over at Fremskrittspartiet bru- som dreier seg om straffereaksjoner som kan pålegges et- ker lovforslag som politisk markering basert på synsing, ter utlendingsloven, og påpeker at det er en sovende pa- uten nærmere gjennomgang. Det forbauser meg imidler- ragraf. Komiteen mener det kan være behov for å se nær- tid litt at Høyre hiver seg på den samme karusellen. Er mere på praksis i tilknytning til brudd på utlendingslo- det for å smyge seg tettere opp til Fremskrittspartiet? ven, f.eks. i hvor stor grad brudd fører til strafferettslige Hva vil opphopning av adjektiver i lovforslag bety for ut- forføyninger eller forvaltningsmessige reaksjoner. Det er formingen av kriteriene? derfor et ønske om at Regjeringen kommer tilbake til Hele komiteen anviser imidlertid også den ryddige Stortinget med en orientering i egnet form om hvordan veien, som at det ble gitt nye retningslinjer om oppmy- brudd på utlendingsloven håndteres, også om hvor ofte king av asylkriteriene fra januar 1998. Departementet har det tas ut påtale. opplyst at praksis vedrørende oppholdstillatelse på hu- Flertallet i komiteen – alle minus Fremskrittspartiet – manitært grunnlag også er under vurdering, og at Regje- ønsker ikke å fjerne kravet om «allmenne hensyn» for å ringen vil foreta en generell gjennomgang av hva vi legger reise påtale. Det er viktig at brudd på utlendingsloven ge- i begrepet «sterke menneskelige hensyn» i utlendings- nerelt bør ha konsekvenser. Men i en del tilfeller kan det loven, for å se om det er behov for justeringer. 2000 16. mai – Forslag. fra repr. Hagen, Jensen og Søviknes om endr. i utlendingsloven 435

Justiskomiteen har understreket at en omlegging av grunnlag for så å liberalisere arbeidsinnvandringen har politikken på dette området måtte forelegges Stortinget, ingen naturlig sammenheng, slik at dette er gjennomgå- og komiteen har i den forbindelse bedt om at Regjerin- ende sammenfallende grupper. En slik kortslutning me- gen i forbindelse med budsjettproposisjonen for neste år ner jeg vil kunne ramme rettssikkerheten for dem som er orienterer Stortinget om eventuelle endringer i praksis asylsøkere og ikke arbeidsinnvandrere. når det gjelder opphold på humanitært grunnlag og fami- Hva gjelder henvisningen til generøse ordninger og liegjenforening. Dette mener jeg må være det nødvendi- signaler om en liberal praksis som grunnlag for at asylsø- ge grunnlag for å drøfte endringer i loven. kere kommer til Norge, tror jeg at både sentrumsregjerin- Arbeiderpartiet mener heller ikke at man bør endre gen og Fremskrittspartiets markedsføring av norsk flykt- ordlyden i § 15. Norge har en forpliktelse til å ta stilling ning- og asylpolitikk, særlig de to siste årene, fra hvert til om en asylsøker har grunn til å frykte forfølgelse og sitt ståsted har gitt asylsøkere urealistiske forestillinger. dermed har behov for beskyttelse. Enhver søker skal sub- Norsk flyktning- og asylpolitikk avgjøres nasjonalt sidiært vurderes ut fra mulig innvilgelse av opphold på basert på våre internasjonale forpliktelser. Men samtidig humanitært grunnlag, hvor lov og regelverk gir kriterier. kan vi heller ikke være upåvirket av omgivelsene rundt En skjønnsmessig avgjørelse om at en slik vurdering skal oss. Og som jeg har sagt tidligere: Over tid kan ikke vi ha skje, vil svekke rettssikkerheten lagt inn i lovgivningen. en flyktning- og asylpolitikk som avviker vesentlig fra Arbeiderpartiet mener at brudd på utlendingsloven den våre naboland, for ikke å si resten av Europa, fører. bør ha konsekvenser og ber Regjeringen orientere Stor- Vi mener derfor det er nødvendig at det f.eks. for grup- tinget om hvordan brudd på utlendingsloven håndheves, pen irakiske asylsøkere, som ikke har behov for beskyt- f.eks. i hvor stor grad brudd fører til strafferettslige for- telse, skal gis midlertidig oppholdstillatelse uten rett til føyninger eller forvaltningsmessige forføyninger. Vi me- familiegjenforening, på lik linje med retningslinjene som ner at påtalevilkårene av allmenne hensyn bør beholdes, gjelder i Danmark. og går derfor imot at man skal endre lovens § 47. Mitt siste moment gjelder misbruk av asylinstituttet, For de øvrige forslag til endringer viser jeg som sagt og først og fremst menneskesmugling. Det skal vi mot- til representanten Marthinsens redegjørelse. Jeg vil imid- arbeide og reagere på både nasjonalt og gjennom inter- lertid også gi noen kommentarer til mer generelle pro- nasjonalt samarbeid. Men vi skal gjøre det på en måte som blemstillinger som tas opp i denne saken. Når det gjelder retter søkelyset mot bakmennene, og som stiller dem til det totale antallet asylsøkere og flyktninger som kommer ansvar, ikke ved å fokusere på gruppen flyktninger og til Norge, må vi forvente svingninger fra år til år. Når asylsøkere på en negativ måte generelt, eller på enkeltper- Fremskrittspartiet peker på den store økningen i 1999, soner som er satt i en vanskelig posisjon, og som kanskje har det bl.a. sin årsak i krigen i Kosovo. Jeg skal la dis- er gitt urealistiske forhåpninger. Jeg regner med at vi på et kusjonen om den ligge. senere tidspunkt også får anledning til å drøfte bl.a. krite- Det eneste faste antall vi kan påregne, er antallet kvo- riene for opphold på humanitært grunnlag og familiegjen- teflyktninger pr. år, hvor flertallet her i salen mener mål- forening når Regjeringen kommer tilbake med en oriente- tallet bør være 1 500. Jeg vil her benytte anledningen til å ring til Stortinget i budsjettproposisjonen for neste år. understreke vår forpliktelse i forhold til kvoteflyktninge- ne og det internasjonale FN-systemet, også i forhold til at Carl I. Hagen (Frp): Som det ble sagt i saksordfører- det kanskje er denne typen flyktninger som er vanske- innlegget, har vi som forslagsstillere lagt opp til en ligst stilt. Det virker på meg litt underlig at man ikke har skjerping av utlendingsloven slik at det skal være mulig å klart å følge opp måltallet sett i forhold til det store antal- begrense tilsig av flyktninger til Norge og gjøre praksis let flyktninger som befinner seg i leirer rundt omkring. strengere. Det er grunnen til flere av disse endringsfor- Som jeg sa, må vi forvente svingninger i antall asylsø- slagene. Jeg konstaterer at her er det fortsatt en uenighet kere. En fast grense her vil kunne bryte med våre interna- mellom Fremskrittspartiet på den ene siden og alle andre sjonale forpliktelser. Men da må vi også ha et saksbe- partier på den andre, med unntak av et par paragrafer for handlingssystem som kan tilpasse seg svingninger slik at Høyres vedkommende. saksbehandlingstiden ikke blir uforholdsmessig lang, noe Vi hadde håpet at erfaringene, som har vist at det har som betyr både unødige kostnader og vanskeligheter for kommet en ganske betydelig andel asylsøkere til Norge den enkelte. Jeg forventer at Regjeringen aktivt vil bidra der flere og flere rapporter tyder på at veldig mange i re- til at dagens saksbehandlingstid kortes ned, bl.a. med aliteten er økonomiske flyktninger og ikke flyktninger i bakgrunn i økte bevilgninger fra Stortingets side. henhold til flyktningkonvensjonen, ville føre til at man Vi har her i Stortinget vedtatt endringer som skal gjø- ville være med på en skjerping og en innstramming, slik re det mulig å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor som det skjer i andre land, f.eks. i Danmark, hvor det er EØS-området, og vi er fra vår side innstilt på at Regjerin- gjennomført en helt annen praksis enn i Norge. Her er det gen fortsatt skal ha dette under løpende vurdering der- jo ikke bare akkurat paragrafenes ordlyd som er det av- som det er behov for ytterligere justeringer. Men jeg vil gjørende. Det er faktisk den praksis som det legges opp advare mot å blande dette sammen med retningslinjer for til av utlendingsmyndighetene, selvsagt etter forskrifter vår flyktning- og asylpolitikk ut fra en betraktning om at og instrukser fra Regjeringen. de fleste eller alle asylsøkere er økonomiske flyktninger. Vidar Bjørnstad hevder at vi – og de tre tidligere re- En innstramning av vilkårene for opphold på humanitært gjeringspartier – har skapt urealistiske forhåpninger, for- 436 16. mai – Forslag. fra repr. Hagen, Jensen og Søviknes om endr. i utlendingsloven 2000 di vi tillot oss som politisk parti å kjempe imot den opp- le hjulpet dramatisk de mange norske statsborgere og ut- myking av praksisen som den foregående regjering la lendinger som har fast, permanent opphold i Norge, og opp til. Det betyr vel i realiteten at Vidar Bjørnstad og som blir utsatt for et sterkt press om tvangsekteskap eller Arbeiderpartiet har den holdningen at politiske partier arrangerte ekteskap. Vi synes vi har en plikt til å prøve å skal helst ikke ha lov til å være med og gi uttrykk for po- hjelpe dem som kommer i denne situasjonen, slik at de litiske oppfatninger. Når vi er dypt uenig med Regjerin- slipper unna dette presset. Den lovendringen vi her har gen og flertallet, er det vår plikt som parti – et relativt be- gått inn for, ville ha gjort det. Vi er selvsagt glad for at tydelig parti i Norge – å gi uttrykk for våre synspunkter komiteen enstemmig sier at når det gjelder underholds- uten å bli møtt med den slags type argumentasjon om at plikten, skal man få det vurdert og komme tilbake til det, vi har skapt falske forhåpninger. Det at de er falske, er men dette med egen bolig er like viktig, for det er det også feil, fordi det er veldig mange som har vist at de et- som virkelig ville hindret mange av tvangsekteskapene. ter hvert greier, hvis de bare er utholdende nok, å få opp- Vi synes også det er leit at ikke flertallet går inn for at hold i Norge på tross av at de ikke fyller kriteriene. Hvis humanitært grunnlag skal skjerpes. Det skjer i stadig fle- de bare holder på og anker og anker og anker og til slutt re andre land, så vidt jeg har registrert – også at man ikke går i kirkeasyl, blir til slutt flertallet i denne salen myke ustraffet eller uten noen konsekvenser skal kunne fortset- og glemmer sine prinsipper, og så sier de til slutt ja. Det te å operere med falske identiteter. Det er først når det er denne mangel på konsekvent håndhevelse av norske medfører konsekvenser å benytte falsk identitet, at det lover og regler fra det store flertallet som har gjort at man kan bli slutt på det. Vi har gjennom disse endringsforsla- har skapt et berettiget håp om å få opphold i Norge når gene faktisk lagt opp til en mye raskere saksbehandling. man bare kommer hit, er utholdende nok og bruker alle Saksbehandlingen i dag kan ta lang tid fordi en asylsøker de triks som skal til for å myke opp flertallet. Erfaringene opererer med falsk identitet en lang stund og blir avslørt, viser at vi har rett på dette området. så finner han eller hun en ny falsk identitet, og det blir Så sa Vidar Bjørnstad at det hadde vært en økning i avslørt, og så finner man enda en ny en, for dette kan 1999, men at det skyldes Kosovo. Så vidt jeg erindrer, man jo gjøre når det ikke får noen konsekvens. Det er kom det ikke noe særlig Kosovo-flyktninger i 1999, de derfor vi har fremmet forslag om at det skal medføre en kom i 1998 og 1997, men det var irakere og somaliere konsekvens for utfallet av behandlingen av søknaden som utgjorde det høye tallet. Når vi ser bort fra det store hvis man ikke er positiv til å gi alle riktige opplysninger mottaket av Kosovo-flyktninger, har det vært en eksplo- med en eneste gang. sjonsartet utvikling, og det fortsatte på begynnelsen av Men vi tar til etterretning at flertallet ikke vil være året. Jeg har ikke fått anledning til å sjekke utviklingen med på noen særlig innskjerping og strammere praksis. de siste to-tre måneder. Det synes vi er trist. Det betyr fortsatt mulighet for bety- Et par steder sier komiteen at de vil be Regjeringen delige problemer i det norske samfunn i tiden fremover, i om en vurdering og kommer med en del arbeidsoppdrag og med at integreringspolitikken går så dårlig og vi sta- til Regjeringen, og man sier man skal komme tilbake til dig får negative konsekvenser av denne politikken som forhold. Det synes jeg er gledelig, og det er kanskje mu- gjelder flyktninger og asylsøkere og innvandring på det lig å øyne et lite håp om at naiviteten og blåøydheten til totale området. Vi kommer selvsagt til å fortsette vår flertallet etter hvert skal bli noe mer begrenset. kamp for en vesentlig omlegging av denne politikken. Det sies i innstillingen på side 3: Med dette tar jeg opp forslag nr. 1 på vegne av Høyre «Komiteen mener kravet om underholdsplikt ved og Fremskrittspartiet og forslag nr. 2 på vegne av Frem- familiegjenforening er et sentralt kriterium for å mot- skrittspartiet. virke både tvangsgifte og bigami, og ber om en vurde- ring av dette i egnet form.» Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt Vi har gått lenger. Vi vil stille krav ikke bare om un- opp dei forslaga han refererte til. derhold for familiegjenforening, men også om adekvat bolig. Meg bekjent har andre land slike regler, og det er Kristin Krohn Devold (H): Jeg tror det er veldig klart at hadde man for familiegjenforening hatt krav om viktig, hvis folk skal ha tillit til den flyktning- og asylpo- både underholdsmulighet og adekvat bolig, hadde veldig, litikken Stortinget driver, at vi hele tiden er villig til å veldig mange, kanskje de aller fleste tvangsekteskap, ar- justere politikken når det viser seg at det oppstår konkre- rangerte ekteskap, ikke vært mulig. Der hvor man har un- te problemer, samtidig som vi erkjenner at vi er en del av derhold, kan det være underhold fra en hel familie, og så et internasjonalt samfunn og det er vanskelig for Norge å kan f.eks. en ung pakistaner gifte seg med sin kusine el- ha regler som er vesentlig forskjellige fra f.eks. våre na- ler sin fetter, fordi de til å begynne med kan bo i boligen bolands. til foreldre. Så får de fulle rettigheter til assistanse fra det Jeg tror nordmenn flest er opptatt av å hjelpe flyktnin- norske velferdssystemet. ger i nød. Men det er veldig viktig at vi gjør det på en Hvis man krever at det skal være egnet egen bolig for måte som hjelper dem som trenger det mest i første om- den som søker familiegjenforening med en ektefelle fra gang. Det er i første rekke kvoteflyktninger, og det er de et annet land, stopper automatisk tvangsekteskapene som tilfredsstiller kriteriene for å få asyl. Men den grup- hvor det i realiteten bygger på at vedkommende bor pen som har vært mest i vekst i Norge, har vært den tred- hjemme hos egne foreldre. En slik enkel og grei regel vil- je gruppen, gruppen som har fått innvilget opphold på 2000 16. mai – Forslag. fra repr. Hagen, Jensen og Søviknes om endr. i utlendingsloven 437 humanitært grunnlag. Det vi gjør, hvis vi ikke justerer en lovtekst vi sender et signal til forvaltning, til domsto- praksisen her, er å la noen snike i køen, forbi de kvote- ler, om hva som skal være gjeldende praksis. flyktningene som vi vet finnes ute i verden, og som tren- Jeg vil også få legge til at det ikke er riktig at det var ger et sted å være, og forbi dem som tilfredsstiller kriteri- antallet flyktninger fra Kosovo som var det største i ene for asyl. Derfor er det viktig å stramme inn på kriteri- 1999. Den enkeltgruppen som var klart størst, var flykt- ene for opphold på humanitært grunnlag. ninger fra Nord-Irak, som ikke tilfredsstiller kriteriene Da Jugoslavia-krisen oppstod, ble mange som kom til for å få asyl. Norge med håp om å få bli her, intervjuet. Det mange av Til slutt vil jeg si: Mange kommer hit som følge av dem sa, var at det de primært var ute etter, var et sted å menneskesmugling. Mange kommer hit med falsk identi- være der de kunne få seg en jobb og forsørge seg selv. tet. Statistikk offentliggjort av UDI tilsier at de fleste Det tror jeg er et behov som ligger dypt i de fleste men- som kommer hit, oppgir falsk identitet i perioder. Da må nesker. Derfor tror jeg at mange av dem som kommer til det være mulig å justere loven litt, slik at det ikke skal Norge med håp om bedre økonomisk framtid, primært lønne seg å prøve å lure seg inn i landet. burde fått anledning til det gjennom å komme hit som ar- Jeg synes derfor det er skuffende at ikke stortingsfler- beidsinnvandrere der de fra første dag er selvforsør- tallet kan være med på Høyre og Fremskrittspartiets for- gende. Det er ikke bra for integrasjonsprosessen i Norge slag om akkurat dette. Men jeg konstaterer at der er vi at så mange kommer og blir en direkte belastning på of- uenige, og velger å glede meg over de små skritt i riktig fentlige budsjetter, som mange av dem blir lenge. retning som vi gjennom enstemmige komitemerknader Det å sende et signal fra Stortinget om at de reelle tross alt har fått til. flyktningene og asylantene skal vi ta imot på lik linje med det internasjonale samfunn, men de som ønsker å Presidenten: Presidenten vil spørje om Kristin Krohn komme hit med håp om en bedre økonomisk framtid, må Devold skal ta opp forslag. regne med å være selvforsørgende fra første dag, tror jeg vil være riktig, og et signal som også vil bli forstått av Kristin Krohn Devold (H): Takk for det, president! mesteparten av befolkningen – uten at vi opptrer i strid Jeg tar opp det forslaget Høyre står alene om. med vårt humanitære ansvar. Det vi vet, er at tvangsekteskap er et konkret problem Presidenten: Då har Kristin Krohn Devold teke opp i Norge. Vi vet at mange unge kvinner selges, mer eller det forslaget ho refererte til. mindre, som en inngangsbillett til det norske samfunn. Jeg er derfor glad for at komiteen er med et stykke på vei Tor Nymo (Sp): Vi har de siste årene opplevd en ge- i å ville ha vurdert mulighetene til å bruke underholds- nerell humanisering av den norske utlendingslovgivnin- plikten som et krav for familiegjenforening for å motvir- gen. Dette har tatt forskjellige former, delvis ved at man i ke tvangsgifte og bigami. Det er faktisk ganske nytt og større grad har åpnet for rimelighet og økt skjønnsvurde- ganske sentralt at komiteen har sagt akkurat det. Høyre ring i konkrete enkeltsaker, delvis ved at man har endret foreslår en paragraf som sier at vi vil at man skal ha un- visse krav, f.eks. kravet om sannsynliggjøring ved asyl, derholdsplikt og relevant bolig. Etter mine begreper er ved at kvinners stilling ved asylvurderinger er styrket og det å ha et relevant sted å bo en naturlig del av under- reglene for familiegjenforening endret, osv. Det har vært holdsplikten. Det er også positivt at komiteen ber om en en reell endring på systemnivå, og Senterpartiet har øn- gjennomgang av hva som ligger i definisjonen «sterke sket velkommen denne humaniseringen. menneskelige hensyn», for å ha en slags kontroll på at Vedtak etter utlendingsloven er vedtak som har svært det ikke har vært en oppmyking i begrepet humanitært omfattende personlige konsekvenser for enkeltindividet. grunnlag som går lenger enn det Stortinget har ønsket Selv om asylsaker står i en særstilling, er saker vedrøren- seg. de familiegjenforening, utvisning osv. av grunnleggende Grunnen til at Høyre går inn for en del av de forslage- personlig viktighet for det enkelte mennesket. Dette for- ne som Fremskrittspartiet har fremmet, er at vi mener de utsetter bruk av skjønn og av sunn fornuft fra forvalt- er riktige, vi mener de peker på konkrete problemer i det ningsorganets side i slike saker. Forslagsstillerne fra norske samfunnet. Og da synes jeg forslagene fortjener å Fremskrittspartiet ønsker en generell innstramming av bli seriøst vurdert. Både underhold og bolig er det viktig utlendingsloven. I tillegg ønsker de at sentrale punkter i å gi lovformuleringer om. Når den forrige regjering man- forskriften skal få lovs form. Utøvelse av skjønn skal be- ge ganger uttalte at kriteriene for å få opphold i Norge på grenses i den grad det medfører innvilgelse av flere søk- humanitært grunnlag var liberalisert, er det viktig at vi nader om opphold. For mitt vedkommende illustrerer markerer ved forslag til endring i lovteksten at en slik dette en grunnleggende, prinsipielt ulik tilnærming til oppmyking ikke har vært ønskelig fra Høyres side. disse problemstillingene mellom Fremskrittspartiet og Når nestleder Vidar Bjørnstad sier at man bør være flertallet i komiteen. For Senterpartiets vedkommende er forsiktig med å bruke lovforslag til politisk markering, det en ufravikelig leveregel når det gjelder politikk: re- vil jeg egentlig si det motsatte. Lover skal reflektere et spekt for individets mangfold og den nødvendige fleksi- politisk syn hos flertallet i Stortinget. Noe av det Høyeste- bilitet i møte med enkeltskjebner. rett ved Carsten Smith nettopp har understreket overfor To ting slår meg når det gjelder de stadig tilbakeven- og justiskomite, er at det er nettopp ved å justere dende forslagene fra Fremskrittspartiet vedrørende utlen- 438 16. mai – Forslag. fra repr. Hagen, Jensen og Søviknes om endr. i utlendingsloven 2000 dingsloven, for det første manglende nyansering mellom sin egen begrunnelse og begrunner seg i behov for å få de ulike innvandrergruppene til Norge, for det andre en beskyttelse fra en akutt situasjon. Det er det det dreier manglende evne – eller vilje – til å gripe fatt i de virkeli- seg om, og derfor blir det litt meningsløst å diskutere ge utfordringene. størrelsen av antallet som kommer og hvordan dette Utfordringen for oss som politikere – noe også for- skjer, for dette avhenger jo i hovedsak av situasjonen ute slagsstillerne fra Fremskrittspartiet burde grepet fatt i – i verden. er for det første å få behandlingstiden for søknader om Så skal vi ha et regelverk i Norge som håndterer dem asyl eller annen oppholdstillatelse inn i forsvarlige ram- som kommer, rettferdig og på en likeverdig og humani- mer. Fremskrittspartiets og Høyres medlemmer ønsker tær måte. Problemet i dag er mer at vi mangler et myn- en generell innstramming av praksis for innvilgelse av dighetsapparat som er i stand til å håndtere mengden av opphold på humanitært grunnlag. Vi vet jo imidlertid at saker som kommer. Det ligger bl.a. under ansvarsområ- en betydelig andel av innvilgelsene på humanitært det til kommunalkomiteen – UDI. Vi jobber kontinuerlig grunnlag ut fra menneskelig hensyn har delårsak i ufor- med dette, men det er ingen tvil om at her mangler det en svarlig lang ventetid på behandling. Vår utfordring er god del på å få dette arbeidet i så godt gjenge at man unn- derfor å gripe fatt i ressurssituasjonen og administrasjo- går de lange ventetidene, som igjen resulterer i en huma- nen av asylinstituttregimet. Både menneskelige og øko- nitær situasjon som norske myndigheter ikke kan se bort nomiske hensyn taler for dette. I den forbindelse minner fra når de skal vurdere hvordan enden på saken skal bli. jeg om det svært vellykkede landsdekkende prosjektet Jeg vil også understreke at humanitært grunnlag er hu- som ble igangsatt av Justisdepartementet i november manitært grunnlag. Det er en institusjon som vi har opp- 1999 for å nedarbeide asylavhørsrestansene i polititet. rettet rett og slett ut fra at slike situasjoner kan oppstå. Vi For det andre må vi anstrenge oss ytterligere for å fin- kan sjølsagt diskutere hva det er og sjølsagt legge politis- ne gode integreringstiltak overfor de innvandrerne som ke føringer for hva det måtte være. Men fra det til på en f.eks. fortsatt faller utenfor det norske arbeidsmarkedet. måte å påstå at dette er en strikk som de som sitter og Mye av nøkkelen til en vellykket integrering ligger i ar- håndterer denne bestemmelsen, kan gjøre nesten hva de beidsmarkedet. Arbeidsledigheten blant ikke-vestlige vil med, syns jeg er å gå rimelig for langt. Slik er det innvandrere er i dag nærmere 9 pst. Den har også en ikke. Det vet alle vi som har jobbet med slike saker. overrepresentasjon blant lavinntektsgrupper på 20 pst. Jeg tror også noe av problemet med integrering – for Jeg registrerer Høyres merknader om arbeidsinnvand- det er det dette forslaget tar utgangspunkt i – er at man ring, og sluttet da også opp om fjorårets liberalisering av syns integrering er vondt og vanskelig. Men et veldig deler av arbeidsinnvandringen. Vi må imidlertid ikke la viktig bidrag til å gjøre dette vanskelig er jo at man i ge- sistnevnte gå på bekostning av å få tilnærmet full syssel- nerelle vendinger omtaler hele gruppen innvandrere som setting hos andre innvandrere i Norge. Fremskrittspartiet nærmest halvkriminelle og skumle. Den inngangsporten snur altså problemstillingen på hodet. Utfordringen vår som Fremskrittspartiet som regel bruker til disse sakene, er ikke i utgangspunktet en begrensning av innvandrerne, er et meget dårlig bidrag til at integrering skal gå bra. men å sørge for å integrere disse i inntektsbringende ar- Man må møte folk som gruppe og som enkeltindivider beid raskest mulig. med respekt, og man må ikke minst på individuelt grunn- Forslagsstillernes motstand mot å utøve skjønn i slike lag ta stilling til disse sakene både i behandlingen i UDI saker påvirker den faktiske rettssikkerheten i Norge. Jeg og eventuelt i rettsapparatet der det er viktig. Jeg klarer vil også hevde at deler av forslaget balanserer mot det ikke å se hva slags politisk verdisyn som skulle ligge til som er akseptabelt uten å komme i konflikt med flykt- grunn for at en skulle behandle disse menneskene som en ningkonvensjonen som Norge er forpliktet overfor. Der- gruppe. Og det føler jeg ligger bak. som vi har en flyktning innenfor landets grenser, kan Så til Høyres innlegg. Høyre er i likhet med SV opp- ikke omstendigheter omkring søknadsprosedyrer rettfer- tatt av å få liberalisert arbeidsinnvandringen. Der har SV diggjøre en uforsvarlig vurdering av vedkommendes og Høyre også vært enige. Også SV og Venstre har hatt asylsøknad. fellesforslag om det i Stortinget. Det synspunkt jeg ikke For øvrig kan jeg ikke se noe godt nok argument for deler i Høyres argumentasjon i den saken, er at de som enda en gang å redusere fleksibiliteten i slike saker som i eventuelt burde få komme inn i landet ved en liberalise- høy grad berører enkeltmennesker. ring av arbeidsinnvandringen, nødvendigvis er de samme som nå er her på humanitært grunnlag. Jeg tror det er to (SV): Ikke overraskende kommer stort sett vidt forskjellige grupper. Jeg er også veldig SV til å slutte seg til flertallet i denne saken. Jeg har bare uenig når man framstiller det som om asylsøkerne som behov for noen få kommentarer til debatten. kommer hit til landet nå, på en måte sniker seg forbi Der jeg synes det er viktig å gjøre et skille når man køen av kvoteflyktninger og gjør Norges mulighet til å ta diskuterer disse tingene, er når det gjelder å holde flykt- imot kvoteflyktninger mindre. Kvoteflyktninger blir fast- ning- og asylpolitikken og dens begrunnelse for seg og så satt som et tall som vi faktisk tar stilling til. Vi har altså ta arbeidsinnvandringspolitikken for seg. Et av proble- mulighet til å si hvor mange vi ønsker å ta imot, avhen- mene nå er jo at man blander disse to tingene sammen og gig av behovet som fins ute i verden. Der kan vi altså tror at det er samme gruppe og samme hensyn som skal gjøre sjølstendige valg. Og når flyktning- og asylsøker- ivaretas. Det er det ikke. Flyktning- og asylpolitikken har strømmen øker, skjer ikke det bestandig akkurat når bud

Trykt 13/6 2000 Forhandlinger i Odelstinget nr. 32 2000 16. mai – Votering 439

(Andersen) Fornyet arbeidstillatelse gis i alminnelighet for sjettet blir fastlagt eller tallet på kvoteflyktninger kom- ett år. Tillatelsen kan gis for kortere eller lengre mer opp til behandling. Så de to størrelsene bør holdes tid dersom formålet med arbeidet eller oppholdet til- fra hverandre. sier det, eller det foreligger andre særlig grunner. Fornyet arbeidstillatelse kan ikke knyttes til et Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. bestemt arbeid eller et bestemt arbeidssted hvis ikke (Votering, sjå nedanfor) noe annet er fastsatt i forskrift gitt i medhold av § 5 annet ledd. Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa § 12 skal lyde: presidenten: Odelstinget går då til votering. § 12 Bosettingstillatelse Utlending som de siste tre år har oppholdt seg sam- menhengende i riket med oppholdstillatelse eller ar- Votering i sak nr. 1 beidstillatelse uten begrensninger, kan etter søknad Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for- gis bosettingstillatelse dersom det ikke foreligger for- slag. Det er: hold som nevnt i § 29 første ledd. Bosettingstillatelse – forslag nr. 1, frå Carl I. Hagen på vegner av Framstegs- kan også gis i andre tilfelle etter nærmere regler i for- partiet og Høgre skrift fastsatt av Kongen. – forslag nr. 2, frå Carl I. Hagen på vegner av Framstegs- Bosettingstillatelse gir rett til opphold og til å ta partiet arbeid uten tidsbegrensning. – forslag nr. 3, frå Kristin Krohn Devold på vegner av Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlend- Høgre ingsdirektoratet. Også ved søknad om bosettingstilla- Framstegspartiet har bede om at voteringa blir lagd telse gjelder § 11 tredje ledd. opp slik at Framstegspartiet kan røyste subsidiært for Tillatelsen faller bort når innehaveren har hatt Høgre sitt forslag. Presidenten vil difor foreslå at det fyrst bopel eller faktisk opphold utenfor riket sammenhen- blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, deretter gende i mer enn ett år. Utlendingen kan etter søknad over forslag nr. 3, frå Høgre, så over forslag nr. 1, frå gis adgang til å være borte fra riket lenger uten at tilla- Framstegspartiet og Høgre, og til slutt over innstillinga. telsen faller bort. Nærmere regler kan gis ved forskrift Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, lyder: fastsatt av Kongen. «I § 15 første, annet og tredje ledd skal lyde: I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres føl- Utlending må i medhold av loven ikke sendes til gende endringer: noe område der utlendingen med rette kan frykte for- § 8 første ledd nr. 1 skal lyde: følgelse som kan begrunne anerkjennelse som flykt- 1. Underhold og bolig må være sikret gjennom fast ar- ning, eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til beid og permanent husvære således at utlendingen et slikt område. Tilsvarende vern skal gjelde utlending ikke ligger samfunnet til byrde. Ved fornyelse av som av liknende grunner som angitt i flyktninge- arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse skal det leg- definisjonen sår i nærliggende fare for å miste livet el- ges vekt på om vilkårene for innvilgelse av arbeids- ler bli utsatt for umenneskelig behandling. tillatelse og oppholdstillatelse fortsatt er oppfylt. Når vedtaksmyndigheten i sak etter loven kommer Nærmere regler fastsettes av Kongen ved forskrift. til at utlendingen ikke går inn under reglene i første § 9 skal lyde: ledd, kan det vurderes om reglene i § 8 andre ledd bør § 9 Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til fami- anvendes. liemedlemmer Vernet etter første ledd gjelder ikke utlending som De nærmeste familiemedlemmer til norsk eller med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikker- nordisk borger som er bosatt i riket eller til utlending het eller som har fått endelig dom for en alvorlig for- med lovlig opphold i riket i medhold av §§ 8 eller 12, brytelse, og som av den grunn utgjør en fare for sam- kan etter søknad gis oppholdstillatelse og arbeidstil- funnet. Vernet gjelder heller ikke når det foreligger latelse dersom underhold og bolig er sikret og det ikke omstendigheter som angitt i flyktningekonvensjonens foreligger omstendigheter som er nevnt i § 8 første art. 1 F. ledd nr. 3. § 17 første ledd, innledningen, skal lyde: Kongen kan fastsette ved forskrift hvem som skal Flyktning med reelt behov for beskyttelse, som er i betraktes som nærmeste familiemedlemmer etter denne riket eller på norsk grense har etter søknad rett til asyl paragrafen. (fristed) i riket. Dette gjelder likevel ikke flyktning § 11 første og annet ledd skal lyde: som Utlending kan etter søknad gis fornyelse av ar- § 17 første ledd bokstav c skal lyde: beidstillatelse og oppholdstillatelse når underhold og c) har reist til riket av eget tiltak etter å ha oppnådd bolig er sikret etter forskrift fastsatt av Kongen. For- beskyttelse i et annet land, eller etter å ha hatt nyelse kan nektes etter forskrift gitt i medhold av § 5 opphold i stat eller område hvor flyktningen ikke annet ledd eller etter forhold som fremgår av § 8 før- var forfulgt og heller ikke hadde grunn til å frykte ste ledd nr. 1 eller nr. 3. tilbakesendelse til hjemlandet,

O 32 1999-2000 440 16. mai – Votering 2000

§ 17 annet til sjette ledd skal lyde: § 30 skal lyde: Rett til asyl forutsetter at det søkes om asyl ved den § 30 Utvisning av utlending med bosettingstillatelse norske grense, dersom en ikke har lovlig opphold i riket. m.v. Adgangen til å returnere flyktning til annen stat i Utlending med bosettingstillatelse eller som fyller medhold av første ledd bokstavene c) og d) skal ikke kravene til å få bosettingstillatelse skal utvises benyttes dersom flyktningen har en særlig sterk til- a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, knytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å gi jf. § 27 første ledd bokstav g) og § 29 første ledd flyktningen beskyttelse. bokstav c), Også flyktningens ektefelle og umyndige barn har b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for for- rett til asyl dersom ikke særlige grunner taler mot det. hold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i Pass eller andre reisedokumenter søkeren er i besit- 1 år eller mer eller som gjelder overtredelse av telse av må leveres inn sammen med søknad om asyl. straffelovens §§ 162 og 317 jf. § 162, og dette er Kongen kan ved forskrift fastsette at utlending som skjedd for mindre enn 5 år siden i utlandet eller for søker asyl må oppholde seg i den kommune der ved- mindre enn 3 år siden i riket. Tilsvarende gjelder kommende blir utplassert inntil søknaden er endelig ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare for- avgjort. hold som nevnt. § 19 skal lyde: Utvisning etter første ledd bokstav b) besluttes § 19 Reisebevis for flyktning ikke dersom det ut fra en vurdering av forholdets Flyktning som har lovlig opphold i riket, kan etter alvor og utlendingens tilknytning til riket klart vil søknad gis reisebevis for flyktning for reise utenfor være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Tapt eller de nærmeste familiemedlemmene. reisebevis kan anses som særlig grunn. Har flyktnin- § 47 sjette ledd oppheves. gen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder II denne retten bare når flyktningen er innvilget asyl el- Denne lov trer i kraft straks.» ler bosettingstillatelse, eller Norge i henhold til in- ternasjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flyktning. Votering: Pass eller reisedokument, eller andre dokumenter Forslaget frå Framstegspartiet vart med 63 mot 14 som kan bekrefte flyktningens identitet, må innleveres røyster ikkje vedteke. sammen med reisebevis for flyktning. (Voteringsutskrift kl. 14.34.38) Fornyelse av reisebevis skal nektes når innehaver- en har tapt sitt reisebevis uten at det er gitt en trover- Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå dig forklaring på hvordan dette har skjedd. Høgre. Forslaget lyder: Kongen kan gi forskrift om utstedelse, gyldighets- «I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres område, fornyelse og inndragning av reisebevis for følgende endringer: flyktning og de nærmere vilkårene for dette. § 8 første ledd nr. 1 skal lyde: § 29 skal lyde: Underhold og bolig skal være sikret gjennom fast § 29 Utvisning arbeid og permanent husvære. Nærmere regler fast- Utlending skal utvises: settes av Kongen i forskrift. a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har § 9 første ledd skal lyde: overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her De nærmeste familiemedlemmene til norsk eller eller unndrar seg gjennomføring av vedtak som nordisk borger som er bosatt i riket eller til utlending innebærer at vedkommende skal forlate riket, som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av b) når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet §§ 8 eller 12, har etter søknad rett til oppholdstil- har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter latelse dersom underhold er sikret og det ikke forelig- norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 6 ger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3.» måneder, eller er ilagt særreaksjon som følge av straffbart forhold som nevnt, eller her i riket er ilagt straff eller sikring for et slikt forhold eller flere gan- Votering: ger i løpet av de siste 5 år er ilagt fengselsstraff, c) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig. Forslaget frå Høgre vart med 53 mot 23 stemmer ikkje Ved utvisning etter første ledd bokstav b) kan det vedteke. gjøres unntak fra bestemmelsen i første setning ut fra en (Voteringsutskrift kl. 14.35.00) vurdering av forholdets alvor og hvis utvisningen i sær- lig sterk grad vil være et uforholdsmessig tiltak over- Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå for utlendingen eller de nærmeste familiemedlemmer. Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. «I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, følgende endringer: men ikke for et kortere tidsrom enn 5 år. § 8 annet ledd skal lyde: 2000 16. mai – Referat 441

Når særlig sterke menneskelige hensyn taler for om utlendingers adgang til riket og deres opphold her det, eller når utlendingen har særlig sterk tilknytning (utlendingsloven) – bifalles ikke. til riket, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse gis selv om vilkårene ikke er oppfylt. Kongen kan Votering: fastsette nærmere regler ved forskrift. § 17 første ledd ny bokstav f skal lyde: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 63 mot 14 f) det er grunn til å mistenke for å ha oppgitt falsk røyster. identitet og som ikke positivt bistår i avdekking av (Voteringsutskrift kl. 14.36.09) riktig identitet.» Sak nr. 2 Votering: Referat Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 53 1. (87) Statsministerens kontor melder at mot 24 røyster ikkje vedteke. 1. lov om strålevern og bruk av stråling (Besl. O. nr. (Voteringsutskrift kl. 14.35.22) 72 (1999-2000)) – er sanksjonert under 12. mai 2000 Samr.: Vert lagd ved protokollen. Komiteen hadde tilrådd: 2. (88) Eiendomsskatt m.m. på kraftanlegg (Ot.prp. nr. 47 (1999-2000)) Dokument nr. 8:28 (1999-2000) – forslag fra stor- Samr.: Vert send finanskomiteen. tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Terje Søviknes om lov om endring i lov av 24. juni 1988 nr. 64

Møtet slutt kl. 14.40.