DOCSLIB.ORG

31472 St Nr 7 Møte 22-23

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

2013 9. des. – 1) Bevilgn. på statsbudsjettet 2014 vedr. Utenriksdept. mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdept. mv. 765 (rammeområde 8) 2)– 5) Fra utenriks- og forsvarskom. om endringer i statsbudsjettet 2013 6) Svalbardbudsjettet 2014 Møte mandag den 9. desember 2013 kl. 10 fokus på omdømme og omdømmebygging, og regu- lerer kommunikasjonen gjennom eigne kommunika- President: O l e m i c T h o m m e s s e n sjonsstrategiar. Dette gir mindre rom for at fagfolk uttalar seg som fagpersonar. D a g s o r d e n (nr. 23): Kva vil statsråden gjere for å skape ein openheits- 1. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om be- kultur i norsk helsevesen og sikre alle tilsette reell vilgninger på statsbudsjettet for 2014 vedkommende ytringsfridom?» Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og For- 10. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endrin- svarsdepartementet mv. (rammeområde 8) ger i pengespilloven (endring av tippenøkkelen m.m.) (Innst. 7 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og (Innst. 45 L (2013–2014), jf. Prop. 205 L (2012– Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)) 2013)) 2. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om end- 11. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer ringer i statsbudsjettet 2013 under Utenriksdeparte- i lønnsgarantiloven, permitteringslønnsloven, forskot- mentet (humanitær bistand til Syria, Sør-Sudan og teringsloven og folketrygdloven (samleproposisjon) området rundt de store sjøer i Afrika) (Innst. 62 L (2013–2014), jf. Prop. 23 L (2013–2014)) (Innst. 43 S (2013–2014), jf. Prop. 191 S (2012–2013), 12. Innstilling fra næringskomiteen om endringar i havres- kap. 163) surslova (avgift til fiskeriforsking og overvaking) 3. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om end- (Innst. 55 L (2013–2014), jf. Prop. 28 L (2013–2014)) ringer i statsbudsjettet for 2013 under Forsvarsdepar- 13. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer tementet (den særskilte kompensasjonsordning for ve- i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og ting- teraner med psykiske belastningsskader som følge av lysingsloven deltakelse i internasjonale operasjoner) (Innst. 63 L (2013–2014), jf. Prop. 5 L (2013–2014)) (Innst. 44 S (2013–2014), jf. Prop. 207 S (2012–2013), 14. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer kap. 1725) i tinglysingsloven 4. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om end- (Innst. 59 L (2013–2014), jf. Prop. 6 L (2013–2014)) ringar i statsbudsjettet for 2013 under Utanriksdepar- 15. Referat tementet (Innst. 42 S (2013–2014), jf. Prop. 22 S (2013–2014)) Presidenten: Representantene Ingunn Foss, Knut Stor- 5. Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om end- berget, Kenneth Svendsen og Svein Roald Hansen, som ringar i statsbudsjettet for 2013 under Forsvarsdeparte- har vært permittert, har igjen tatt sete. mentet Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søk- (Innst. 41 S (2013–2014), jf. Prop. 10 S (2013–2014)) nad om sykepermisjon for representanten Christian Ty- 6. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om sval- bring-Gjedde fra og med 9. desember og inntil videre. bardbudsjettet 2014 (Innst. 17 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)) 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 7. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om 2. Vararepresentanten, Peter N. Myhre, innkalles for å endringer i utlendingsloven mv. (heving av strafferam- møte i permisjonstiden. men ved brudd på innreiseforbud) (Innst. 48 L (2013–2014), jf. Prop. 181 L (2012– Presidenten: Peter N. Myhre er til stede og vil ta sete. 2013)) 8. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilg- Valg av settepresident ninger på statsbudsjettet for 2014, kapitler under Hel- se- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en (Innst. 11 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og settepresident for Stortingets møter i inneværende uke – og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)) anser det som vedtatt. 9. Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til hel- Presidenten vil foreslå Lise Christoffersen. – Andre for- se- og omsorgsministeren: slag foreligger ikke, og Lise Christoffersen anses enstem- «Rett til å ytre seg fritt og utan frykt for represaliar mig valgt som settepresident for denne ukens møter. er ein grunnleggjande menneskerett og ein føresetnad Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil for eit fungerande demokrati. Rett til ytringsfridom er presidenten opplyse om at møtet fortsetter utover kl. 16. nedfelt i Grunnlova § 100 og følgjer òg av Den euro- Presidenten vil foreslå at sakene nr. 1–6 behandles peiske menneskerettskonvensjon artikkel 10. I norsk under ett. – Det anses vedtatt. helsevesen er ytringsfridom for tilsette og openheits- kultur på arbeidsplassen også heilt grunnleggjande for kvalitet- og pasienttryggleiksarbeidet. Men undersø- S a k n r . 1 [10:02:09] kingar og enkelthendingar tyder på at tilsette i norsk helsevesen ikkje er sikra ein slik openheitskultur. Dette Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilg- er eit leiingsansvar. Helseføretaka har utvikla eit stort ninger på statsbudsjettet for 2014 vedkommende Utenriks- 766 9. des. – 1) Bevilgn. på statsbudsjettet 2014 vedr. Utenriksdept. mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdept. mv. 2013 (rammeområde 8) 2)– 5) Fra utenriks- og forsvarskom. om endringer i statsbudsjettet 2013 6) Svalbardbudsjettet 2014 departementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepar- Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning tementet mv. (rammeområde 8) (Innst. 7 S (2013–2014), til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013– innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordel- 2014)) te taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Dette anses vedtatt. S a k n r . 2 [10:02:37] Anniken Huitfeldt (A) [10:05:01] (komiteens leder): «Dere, Norge, har en spesiell plass i våre hjerter». Dette Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om end- sa Nelson Mandela den gangen han ble sluppet ut av feng- ringer i statsbudsjettet 2013 under Utenriksdepartementet selet. Han fortsatte: «Dere hjalp oss da andre land så en (humanitær bistand til Syria, Sør-Sudan og området rundt annen vei». Dette var hans ord om hvordan han så på de store sjøer i Afrika) (Innst. 43 S (2013–2014), jf. Prop. Norges innsats mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Vi 191 S (2012–2013), kap. 163) bidro med bistandspenger til frigjøringsbevegelsen. Dette ble sterkt kritisert, det er viktig å huske på det. Det var ikke alle som mente at det var riktig å blande seg inn, og var det egentlig så effektiv bistand, ble det spurt om. Men S a k n r . 3 [10:02:58] det er klart at det å støtte ANC var viktig i arbeidet mot raseskillepolitikken. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endrin- Jeg mener at norsk utviklingspolitikk ikke bare handler ger i statsbudsjettet for 2013 under Forsvarsdepartementet om godhet. Det handler om at Norge skal ha en sterk stem- (den særskilte kompensasjonsordning for veteraner med me internasjonalt. Når vi engasjerer oss for internasjonale psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i inter- klimaavtaler og vaksinering av alle verdens barn, og når vi nasjonale operasjoner) (Innst. 44 S (2013–2014), jf. Prop. bidrar til å redusere konfliktnivået i Midtøsten, er det i tråd 207 S (2012–2013), kap. 1725) med norske egeninteresser. Klimatrusselen stopper heller ikke ved landegrensene. Allerede nå kjenner vi konsekven- sene av dramatisk vær. Vi har klart å utrydde veldig mange sykdommer, nesten polio gjennom massevaksinering, men S a k n r . 4 [10:03:20] det er fortsatt behov for vaksiner som kan redde barns liv, og som hindrer spredning av farlige sykdommer. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endrin- Så dette skillet mellom realisme i utenrikspolitikken, gar i statsbudsjettet for 2013 under Utanriksdepartemen- hvor vi liksom skulle ta vare på Norges egeninteresser, og tet (Innst. 42 S (2013–2014), jf. Prop. 22 S (2013–2014)) tro at idealisme står på den andre siden, det skillet er veldig gammelt. I dagens samfunn, i en globalisert verden, har vi stor egeninteresse av norsk engasjement i utenrikspolitik- ken. S a k n r . 5 [10:03:33] Jeg mener også det er viktig at vi som verdens rikes- te land står fast ved målet om 1 pst. til bistand. Men Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om end- dette politiske teateret skal kanskje fortsette de neste årene. ringar i statsbudsjettet for 2013 under Forsvarsdeparte- Kanskje synes Venstre og Kristelig Folkeparti at det er mentet (Innst. 41 S (2013–2014), jf. Prop. 10 S (2013– greit – jeg vet ikke – at regjeringa foreslår kutt de neste 2014)) årene, så kan de få æren for å opprettholde énprosentmålet. Så kan de telle innflytelse i milliarder, få æren for å flytte på noen ekstra milliarder som alle vet vil komme på plass, for det er flertall i denne sal for målet om 1 pst. til bistand. S a k n r . 6 [10:03:44] Men det er jo ikke noe annet enn politisk teater, og ikke minst svekker det Norges rolle når vi i internasjonale sam- Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om sval- menhenger skal argumentere for at andre land skal øke sine bardbudsjettet 2014 (Innst. 17 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S bistandsbudsjetter. Det er et viktig mål for Norge. I stedet (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)) burde vi gjøre som svenskene, få tverrpolitisk enighet om énprosentmålet. Signalet om at regjeringa ikke står fast ved Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarsko- dette, mener jeg er helt feil. miteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset Handel er viktigere, sier regjeringa. Men de konkrete til 2 timer og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik initiativene for økt handel med sør har vi ikke sett. Man på gruppene: Arbeiderpartiet 50 minutter, Høyre 45 mi- kan ha ulike meninger her i denne salen om ostetollen, nutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti men at det er det sterkeste kravet fra de fattigste landene 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Venstre 10 minut- i verden, er det vel neppe.
Recommended publications
  • Uppbrott Från Stalinismen – Till En Socialism Med Mänskligt Ansikte Tidens Förlag 1973

    Uppbrott Från Stalinismen – Till En Socialism Med Mänskligt Ansikte Tidens Förlag 1973

    Sven Landin Uppbrott från stalinismen – till en socialism med mänskligt ansikte Tidens förlag 1973 1962 råkade det svenska kommunistpartiet (SKP, senare VPK) ut för ett svidande valnederlag (3,5% av rösterna), vilket skärpte den olust och kritik som funnits i partiet sedan början av 1950-talet. Detta ledde till ideologiska och politiska motsättningar och en intensiv debatt, särskilt inför SKP:s 20:e partikongress. Flera grupperingar formerades och tog till orda, bland annat en gammelkommunistisk riktning (med bl a gamle ordföranden Hilding Hagberg), en mer nyvästerinriktad tendens (blivande ordföranden C H Hermansson), maoister (Nils Holm- berg), titoister (Sven Landin) m fl mer svårplacerade riktningar. Om detta, se samlingen Debatt i svenska kommunistpartiet (SKP) 1962-63, som presenterar de olika grupperingar- na/debattörerna tillsammans med ett representativt urval debattinlägg, samt ger ytterligare tips med artiklar och böcker om kommunistpartiets utveckling under dessa år (de flesta av dem finns på marxistarkivet). Flera av de riktningar/tendenser som gav sig till känna under debatten skulle senare bryta med eller lämna partiet. En del av dem gick 1968 (året för Sovjets invasion av Tjeckoslovakien) över till socialdemokratin, bland dem Anton Strand och Sven Landin, författare av denna uppgörelse med SKP/VPK (som kom ut 1973, dvs flera år efter han lämnat partiet). Anton Strand skrev också en bok: Röd Front – En debattbok om de svenska kommunisternas program och praktiska politik. Den kom dock ut redan 1967, då författaren fortfarande var medlem i kommunistpartiet. Strands bok har därför också en annan karaktär än Landins: medan Röd front är en ”debattbok”, är Uppbrott… ett slags brytningsdokument, en mer övergripande ideologisk-politisk uppgörelse med SKP/VPK.
  • Sosialistisk Ungdom Brudd Etter Brudd

    Sosialistisk Ungdom Brudd Etter Brudd

    Demonstrasjon mot den britiske statsminister Margaret Thatcher under hennes besøk i Norge 11. september 1986. Tri Ne s. jaNseN Sosialistisk Ungdom Brudd etter brudd s osialistisk Ungdom (sU) er ungdomsorganisasjonen til sosialistisk Venstreparti. ifølge sin egen selvforståelse er sU en revolusjonær sosia- listisk og feministisk organisasjon som kjemper for et sosialistisk folke- styre i Norge. sU ble stiftet i februar 1975, etter at ungdomspartiene til sosialistisk Folkeparti (sF), arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i eF (aiK), Demokratiske sosialister (Ds) og Norges Kommunistiske Parti (NKP) siden 1973 hadde snust på mulig- heten for et felles ungdomsforbund samtidig som deres moderpartier hadde etablert sosialistisk Valgforbund. Da partiene sF, aiK-Ds og enkeltmedlemmer fra NKP senere i 1975 gikk sammen og dannet sosia- listisk Venstreparti (sV), besluttet sU seg for å være bare sVs ungdoms- organisasjon. Denne artikkelen trekker forhistorien enda lenger tilbake og prøver å vise at dagens sU har sin politiske og organisatoriske start i begynnelsen av 1960-årene. artikkelen er for øvrig et første forsøk på å skrive en samlet fremstilling av sUs historie. Kildesituasjonen har vært en utfor- dring da kildematerialet er fragmentert. Kun noe materiale fra ungdoms- organisasjonen har vært bevart gjennom moderpartienes arkiver, men spesielt for perioden fra 1980-årene og fremover har det ikke hittil vært bevart noe eget samlet arkiv.1 SF og Ungdomskomiteen i 1961 ble sosialistisk Folkeparti dannet hovedsakelig av en gruppe ekskludert fra arbeiderpartiet. i sFs vedtekter stod det at «Partiet består av bostedslag og ungdomslag» som ble sett på som partiets «grunn- organisasjoner».2 Partiet nedsatte videre en ungdomskomité som skulle 87 a rbeiDerhisTorie 2011 sørge for at alle sF-lag rundt om i landet oppnevnte en kontaktperson for ungdomsarbeidet.
  • Partilederdebatt I Norske Medier

    Partilederdebatt I Norske Medier

    Partilederdebatt i norske medier En innholdsanalyse av VG og Aftenposten Christine Rian Johannessen Masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 23. mai 2013 III Partilederdebatt i norske medier En innholdsanalyse av VG og Aftenposten. © Christine Rian Johannessen 2013 Partilederdebatt i norske medier. En innholdsanalyse av VG og Aftenposten. Christine Rian Johannessen http://www.duo.uio.no/ Trykk: OKPrintShop V Sammendrag Norske partiledervalg har tradisjonelt vært relativt lukkede og lite åpent konkurransepregede. En selvstendig, kommersiell og konfliktorientert presse, samt en individualisering av politikken med et økt fokus på enkeltpolitikere, har bidratt til å endre politiske prosesser generelt og øke presset på partilederen over tid. Denne studien har som mål å undersøke i hvilken grad og på hvilken måte mediedekningen av partiledervalg har endret seg i perioden 1960 og frem til i dag, basert på en innholdsanalyse med 35 ledervalg og 1039 artikler i Aftenposten og VG. Resultatene demonstrerer en markant endring i både dekningens omfang og innhold. Lederdebattene har inntatt det offentlig rom med en kraftig økning i antall artikler, og en stadig tidligere omtale av debatt i forkant av faktiske lederskifter. Innholdsmessig har dekningen beveget seg fra saks- til spillorientering. Både konflikt- og personrammer har vært i økning, i stadig mer negativt vinklede artikler om ledervalg. VII Forord Arbeidet med masteroppgaven har mest av alt vært en spennende og utrolig lærerik prosess. Noen ganger har det også vært tøffe tak, men i slike stunder har jeg kunnet trøste meg med at partiledere lever under et enda større press enn meg. Og i motsetning til for toppolitikerne, er det langt fra noe nederlag å si at jeg er ferdig.
  • Bruddet Mellom Sosialistisk Folkeparti Og Sosialistisk Ungdomsforbund1

    Bruddet Mellom Sosialistisk Folkeparti Og Sosialistisk Ungdomsforbund1

    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Dag Seierstad_______ Bruddet mellom Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk Ungdomsforbund1 I februar 1969 - på SF’s 6. landsmøte - ble Sosialistisk Folke­ parti sprengt. SUF, partiets ungdoms-organisasjon, brøt med par­ tiet. En del av SF’s medlemmer meldte seg ut eller gikk i passivitet. - Hva skjedde på landsmøtet? - Hva var bakgrunnen for bruddet? - Og hva var virkningene av bruddet - for SF og norsk ven­ stre/løy for øvrig? Begivenhetene før, under og umiddelbart etter dette landsmøtet er såpass intense og har hatt konsekvenser for den politiske utvik­ lingen til de fleste som opplevde dem på nært hold, at en må regne med sterkt motstridende tolkninger av det som skjedde. Min egen framstilling må bli summarisk - av plasshensyn. Den er ingen historisk studie - bygd på omfattende kildegransking eller intervjuing av personer som opplevde bruddet fra ulike synsvinkler. Grunnlaget for min framstilling er følgende: 1. Protokoller fra landsmøtet og de siste landsstyremøtene i SF før bruddet. 2. «Orientering» og «Ungsosialisten»1967/68/69. fra 3. De viktigste klipp fra pressedekningen i «Arbeiderbladet» og «Dagbladet» i1968/69. 4. Et utvalg av stensilerte brev og arbeidsdokumenter fra partene i striden, slik jeg kunne samle dem som formann i et lokallag i Oslo (Tveita!Haugerud SF). 139 5. Egne inntrykk av utviklingen fram til bruddet slik jeg opplevde situasjonen fra mitt utkikkspunkt: som medlem av Oslo SF, lags- formann i et lokallag, referent for Orientering på sjølve landsmø­ tet, medlem av SF’s sentralstyre etter landsmøtet. En framstilling av en partisplittelse (som av andre samfunns­ messige forhold) må nødvendigvis springe ut forståelse,av en en tolkningav det som skjedde.