Siri Har AFP Og Kan Gå Av Ved 62. Èn Av to Kvinner Kan Ikke Det. Tema Pensjon Side 52

LO aLO-AKTUELT Siri har AFP og kan gå av ved 62. Èn av to kvinner kan ikke det. Tema pensjon side 52

BOIKOTT: Bitter strid om havnene 6

HOLDEN III:

Fron faget lever videre 10

EUROKRISA: Jobbjakt i vinterkulda 34

side 6 M LO-Aktuelt er organ for Landsorganisasjonen i Norge | 108. årgang | Nr. 20-2013 | www.frifagbevegelse.no Tegning: Hallvard Skauge [email protected]

Leder Svein-Yngve Madssen, ansvarlig redaktør Det kan være deg og meg

e fleste av oss tror ikke at det kan Det kunne vært deg og meg. Vi snakker om sial nød. I krisetider er det helt avgjørende skje. Du står der uten jobb, øko- folk flest som har fått grunnen revet bort at velferdsstaten har de ressursene som er nomien svikter og alt rakner. Ikke under seg. I denne utgaven av LO-Aktuelt nødvendige for å hjelpe mennesker og sti- bare forvitrer det offentlige sikker- kan du møte noen av dem. De har reist til mulere til vekst i framtida. Ikke minst er Dhetsnettet, men også tryggheten i familie Norge med et desperat håp om å finne ar- det viktig å unngå at kompetanse forsvin- og vennskap slår sprekker. Alle sliter. Det beid og en framtid. Men også her kan vir- ner med arbeidsplassene. er ingen som kan hjelpe, som får deg opp keligheten og vinterkulda være umen- på beina igjen. Framtida virker helsvart. neskelig. Og stadig flere mener at også vi Men så langt er det ikke krisetider i Norge. vil oppleve en tøffere økonomisk framtid. De aller fleste av oss kan gå inn i juletida For millioner av mennesker i Europa og Mange kan i framtida risikere å miste job- og være ganske trygge på at også det nes- USA er dette virkeligheten. Mange har god bene sine. te året blir bra. Og skulle de dystre progno- utdanning og følte seg trygge. De har hatt sene slå til, har vi alle muligheter til å ber- solide jobber i næringslivet eller vært blant Da er det viktig at vi har en regjering som ge oss gjennom stormen. Forhåpentligvis de mange offentlig ansatte som velferds- ikke begår de samme katastrofale feile- vil flertallet på Stortinget bidra til at skuta samfunnet er helt avhengig av. Men det ne som er gjort i andre land. Løsningene ikke kjøres på grunn. a spilte ingen rolle om du var sykepleier, læ- er ikke skattelette og kutt i offentlig sek- rer eller ingeniør. De økonomiske kuttene tor. Det vil bare forsterke en negativ spiral fjernet brutalt arbeidsplassene. og kaste enda flere ut i arbeidsløshet og so-

2 LO-AKTUELT 20|2013 LO Innhold

12 Slutten for NSB? Forslaget om konkurranseutsetting Postadresse: og å legge ned NSB og Jernbaneverket aStiftelsen LO Media, LO Aktuelt, møter sterk kritikk fra LO. Pb. 8964, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Storgata 33 A, 0184 Oslo 20 Freias kunstskatter Tlf.: 2306 8360 På Freia kan de ansatte nyte kultur og Kontakt redaksjonen: vakre omgivelser. Men eierne vurde- [email protected] rer salg av kunsten. 6 Frontene er steile mellom arbeids- Abonnement: givere og arbeidstakere. Kampen står om [email protected] hvem som i framtida skal laste og losse Mob.: 2306 8360 26 Jakka som ble borte skipene i norske havner. Striden er glo- Ansvarlig redaktør: Hvor er den i dag, jakka som ble stjå- bal. Svein-Yngve Madssen let natt til nyttår i or? Holder den en Mob.: 900 36 164 [email protected] ny eier varm i vinterkulda? Redaksjonssekretær: Ragnhild Heyerdahl (permisjon) Den minste lønna Journalister: 28 Stig H. Christensen I Norden er den uønsket, men lov- Mob.: 916 18 947 festet minstelønn kan gi mennesker i [email protected] Europa mer å leve for enn sultelønn. Torgny Hasås Mob.: 918 79 767 [email protected] Line Scheistrøen Drømmer om jobb Julestemningen preger ikke den Mob.: 950 33 440 34 16 [email protected] De har kommet fra hele Europa for å hektiske arbeidsdagen på Forlagssen- nne arbeid i rike Norge. For mange tralen. Men ligger det en bok under jule- Nina Sandås Mob.: 977 46 478 er drømmen i ferd med å briste. treet, er sjansen stor for at den har vært [email protected] innom Ski på ferden. Jan-Erik Østlie Mob.: 992 97 866 [email protected] 40 Maten vi ikke spiser Store mengder mat og drikke kastes Fotojournalister: hver eneste dag. Noen vil bekjempe Tri Nguyen Dinh Mob.: 997 73 564 matsvinnet. Lukt og smak, er deres [email protected] oppfordring. Sissel M. Rasmussen Mob.: 977 59 082 [email protected] 45 Mangler kompetanse Typografer: Arbeidsløsheten er stor i mange euro- Eva-Lill Bekkevad Mob.: 913 33 489 peiske land. Like fullt sliter virksom- [email protected] heter med å nne mennesker med Else Soie Ruud riktig kompetanse. 22 Fagforbundets nye nestleder Mob.: 997 26 657 Sissel Merete Skoghaug, er en uredd sy- [email protected] kepleier som aldri banner, selv om hun www.frifagbevegelse.no 43 Vil ta tidstyven kommer nordfra. Men konkurranse li- LO Aktuelt trykkes hos Statsråd Jan Tore Sanner vil gjøre of- ker hun. Aktietrykkeriet AS. ISSN 0801 2482 fentlig sektor mer e ektiv. Han har startet jakten på alle tidstyvene. LO aLO-AKTUELT Siri har AFP og Forsida kan gå av ved 62. Èn av to kvinner kan ikke det. Siri Møllendal nå Tema pensjon side 52 og som «pensjonist» LO Aktuelt redigeres etter Redaktør- Fotomontasje:

plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god BOIKOTT: Tri Nguyen Dinh Bitter strid om havnene 6

HOLDEN III: presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig Frontfaget lever videre 10 rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. EUROKRISA: Jobbjakt Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot i vinterkulda 34 side 6 pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Redaksjonen avsluttet 3. desember. LO-Aktuelt er organ for Landsorganisasjonen i Norge | 108. årgang | Nr. 20-2013 | www.frifagbevegelse.no Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.

LO-AKTUELT 3 Mazyar Keshvari @MazyarKeshvari Martin Kolberg varmer mitt hjerte på slutten av møtet: «Budsjettet er ikke rettningsløs, det går i en tydelig liberalistisk rettning!» 26. november minker Ta llak Rundholt @Rundholt Fagbevegelsen mente stortingsvalget var «en folkeavstemning om Arbeidsmiljøloven». Men bare om de hadde vunnet, tydeligvis. 14. november FOTO: SCANPIX FOTO: Hammerfest Arne Strand @arnestrand KuttetMurmansk i pressestøtten er høyresidens hevn over aviser de ikke liker.

Reykjavik 9. november Kiruna ISLAND Norwegian Sea

SVERIGE

FINLAND Mette Nord Tall fra Kriminalomsorgen viser at antallet NORGE Botten- Gratulerer med den Europeiske dagen helsefagarbeidere, som dømmes til samfunsstra går ned. De viken Helsinki hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Dere gjør en fantastisk siste tre årene er bruk av samfunnsstra re- Oslo jobb. En stor takk, dere er midt i kjernen av velferdsnorge. Tallinn RUSSLAND Stockholm dusert med nesten 25 prosent. ESTLAND 26. november Moskva Nordsjøen Riga LATVIA Belfast DANMARK Baltiske IRLAND København sjø LITAUEN Dublin Vilnius Tver Minsk « « STORBRITANNIA NEDERLAND HVITERUSSLAND

London Amsterdam

BELGIA POLEN Engelske kanal TYSKLAND Bruxelles ınternasȷonalen UKRAINA LUXEMBURG Paris TSJEKKIA SLOVAKIA ledighet (26 prosent i juli) har ført til stor Wien MOLDOVA FRANKRIKE utvandring. ØSTERRIKE Budapest Odessa SVEITS UNGARN Den politiske krisen tiltar. Fra i som-

Biscayabukta SLOVENIA ROMANIA KROATIA mer har landsorganisasjonen KNSB/CI- Svartehavet BOSNIA Beograd TUB med 390 000 medlemmer gått i

BULGARIA bresjen for gjentatte demonstrasjoner ANDORRA ITALIA MONTENEGRO Sofia PORTUGAL Madrid mot den sosialistledete regjeringen som Istanbul Lisboa MAKEDONIA SPANIA kom til makten etter valget i mai. Plamen ALBANIA TYRKIA Dimitrov leder CITUB, som er arvtaker HELLAS Egeer- havet etter kommunisttidens fagorganisasjon,

Middelhavet og ble stiftet i 1990. KYPROS Regjeringen beskyldes for korrup- øker 250 Km 250 Mi. sjon. Den forrige, konservative regjerin- KRETA Bulgaria gen ble tvunget til å gå av i februar etter ◗ 7 millioner innbyggere voldsomme protester, også da mot kor- ◗ Statsoverhode: president Rosen rupsjon i tillegg til økte kraftpriser. I disse Pleneliev dager gjelder protestene budsjettproses- ◗ Landsorganisasjonen CITUB er sen i parlamentet, dominerende krav om sikrere arbeidsplasser og re- Bulgaria ble uavhengig fra det ot- gelmessige lønns- tomanske riket i 1908 og var un- utbetalinger i offent- der Sovjetunionens innﬂ ytelse lig sektor. Studen- fra 1946 til 1990. Bulgaria ble medlem i tene har okkupert

FOTO: SCANPIX FOTO: NATO 2004 og i EU 2007. Historiens av- universitetet i hovedstaden Soﬁ a i man- trykk er fortsatt merkbart i form av kor- ge uker. a Tolv ulv er felt i Norge så langt i år. Det er rupsjon, organisert kriminalitet og svak tre ere enn i hele 2012, og dobbelt så man- økonomi – særlig etter ﬁ nanskrisen. Kilder: CITUB, IFS, The World Factbook ge som i 2011. Bare i 1949 ble det drept ere Bulgaria er EUs fattigste. Høy arbeids- (CIA) ulver i Norge enn i år, skriver Natur & Miljø.

4 LO-AKTUELT 10 20 30 40 50 60 70 %

Andre mener 0 Kilde: PewKilde: Research Center, 2013 er bedre idagenndetvar for 10årsiden Antall sommenerat amerikanere livet deres 18-49 år Krever forhandlingsrett i betraktning neste år. komme kan de ansatte om hvordan rådgivning bedre gir at lederne tide fordele n`te det på er Da rad. på året åfor intet at det er konstaterer bare de hvis verdi ingen har lønnsdel vedvare. å fortsetter bare ilønninger heter at skjev åse trist er skjevheter. Det opp årette til potter og lingsprofil forde oppgjørenes på virkning på liten gir forhandlingsrett ingen « LO Finans på lederplass. Bare LO har tyngde nok til å oppnå forhandlingsrett på pensjon, skriver fagbladet gamle leksa opp igjen, oppigjen, leksa gamle den blir Det

Medarbeidersamtaler med en 50-64 år sentrale oppgjøret oppgjøret sentrale pluss ett lønns ett pluss trinn for nor en trinn mal avlønning, Selv med det det med Selv 65-74 år - Folk mener - - - - - med å forberede krav til oppgjøret. til krav åforberede med opparbeidet startet har gruppen åvente. Finans- LO til grunn Ingen dette? koster Hva sent. pro 1,4 på pott en med oppgjørene ågjennomføre krefter og det av tid lønnsjustering. en jo kun det er mellomoppgjørene, ansatte. for alle ønsker vi prinsipp et et generelt tillegg på sine lønninger, fikk Finans, av LO dekkes som sern Lederne Lederne oppgjøret. sentrale på det bud fikk postens pel for eksem enn mer ikke dette er I disse kostnadstider, hva koster koster hva kostnadstider, I disse for oppgjør sentralt et ide åta En 75+ utenfor tariffen i et i kon tariffen utenfor - 2 - komme noe som til å gjøre seg om en ny regjering vil seg om en ny regjering NHO og Bankforeningen - Man kan saktens spørre Jan Arild Snoen iSamtiden www.lofinans.no.» på innmeldingsskjema finner Du vi. mer kom kravet nærmere desto dette, som mener flere Desto iryggen. sjon LO-organisa fordel, en en te har organiser De lønnsoppgjør. lokale og sentrale på forhandlingsrett ver kre som ifinansnæringen ningen LO Finans pensjon. på forhandlingsrett åfå til nok tyngde har organisasjoner dre an Ingen pensjon. på handlingsrett for fram presse kan LO hvor kun oppgjør krevende et blir Det ninger. omnye pensjonsord utredningen ikke er er enig i. Derfor bør du nå melde deg inn. meldeinn. deg du nå bør Derfor LO Finans har gitt sine innspill til

’’ er den eneste fagfore eneste den er fra Statistisk sentralbyrå.fra Statistisk er innvandrere, visertall av trenye arbeidsledige seavisen. skriver Adres - trygdede, ger endteoppsomuføre- på arbeidsavklaringspen- prosent av desomgikk

20 44 | 2013 2013 a LO-AKTUELT

------5 - Generaloppgjør i havnene

6 LO-AKTUELT 20|2013 Det har oppstått full strid om hvem som har rett til lasting og lossing av skip i norske havner. – Dette er et generaloppgjør. Det står om hele systemet, sier forbundsleder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbund.

Tekst: Stig H. Christensen Foto: ylva seiff berge [email protected] [email protected]

Generaloppgjør i havnene >

20|2013 LO-AKTUELT 7 Forbundet (NTF) forfekter at de har beiderne ikke gjør nytte for seg, og at overta det arbeidet ansatte ved Ris- en fortrinnsrett til å utføre lossing fast ansatte blir heftet av dem. Han avika terminal utfører i dag, mens og lasting på skip i havnene, nedfelt i uttrykker sku else over at «det ikke Leif Sande mener NTFs krav inne- ILO-konvensjon 137 og tari avtalen. er mulig å organisere havnearbei- bærer at hans medlemmer skyves Derfor har de krevd tari avtale ved det i Norge mere e ektivt», og tru- ut. LO har tatt stilling for Transport- Risvika Terminal AS ved Stavanger. er med å ta sikkerhetsklareringen fra arbeiderforbundet og støtter boikot- NHO Logistikk og Transport står bom alle byens bryggearbeidere. I praksis ten av havna. fast på at dette ikke gjelder i private vil det si at de nektes å jobbe. NHOs LO-sekretær Are Tomasgard sier havner og at Risavika er en slik havn. Tom Rune Nilsen er i utgangspunk- det slik til LOAktuelt: Dermed er alt arbeid som utføres i sin tet enig med Stilluf Karlsen, men tar – Arbeidsgiversiden har kommet skjønneste orden. De ansatte har ta- forbehold om at han ville ordlagt seg med krasse uttalelser mot LOs folk ri avtale i Industri Energi. annerledes. Han sier til LOAktuelt at i havnene i Drammen, Oslo, Trom- – Det er Transportarbeiderforbun- bryggearbeiderne gjør mye nyttig ar- sø og Risavika. Dermed setter de det som vil tilegne seg arbeid i en pri- beid, men at det sysstemet som prak- inn press mot arbeidsvilkår og avta- vat havn, sier administrerende direk- tiseres er ine ektivt. ler. Han viser til at Transportarbei- tør Tom Rune Nilsen i NHO Logistikk – Vi vil at havnearbeiderne skal derforbundet har vunnet i alle rett- og Transport til LOAktuelt. Han ka- jobben sammen med de andre som sinstanser, tvistenemnda, arbeids- rakteriserer NTFs versjon som en ren jobber på havna. Slik systemet funge- retten og tingretten. Arbeidsgiver- blø . Roger Hansen er av en helt an- rer nå, opplever vi en sløsing av res- siden har anket til lagmannsretten, nen oppfatning. Vanlige kommersi- surser vi ikke har råd til, hevder Nil- og er slett ikke enig i at NTF har vun- elle havner, havner som er åpne for sen. Hans konklusjon er at vi har et net alt. Tom Rune Nilsen i NHO sier hvem som helst, er havner som dek- meget inne ektivt system på havne- at ILO 137 ikke regulerer private hav- kes av ILO 137 og havnearbeidernes ne som ødelegger for sjøtransporten. ner, og der har altså Nilsen en helt fortrinnsrett. Risavika er en slik havn Nilsen mener NTFs folk bør ta fast an- annen de nisjon enn NTF. NHO-di- der båter kommer og går, dermed har settelse i et av de andre selskapene på rektøren understreker at en dom NTFs folk fortrinnsrett. havna, slik at de slipper å være «løs- ikke er rettskraftig før den er endelig Og mens NTF mener det fore- arbeidere». Roger Hansen i Transport avgjort i rettssystemet. går storstilt sosial dumping i Risavi- mener dette er tullprat. Havnearbei- ka med underbetalte sjøfolk, mener derne har fast arbeid knyttet til Oslo Sympatistreik NHO de ikke ser snev av sosial dum- Losse- og Lastekontor, et kontor som Transportarbeiderforbundet har ping.På punkt etter punkt står fronte- styres av begge parter og der arbeids- varslet sympatistreik i havnene i ne steilt mot hverandere. giverne har ertall. Dermed må ar- Tromsø og Mosjøen 7. desember, til beidsgiverne gå i seg selv hvis de me- støtte for boikotten av Risavika ter- Avtale og ILO 137 ner arbeidet skal organiseres mer ef- minal og kravet om tari avtale der. – Vi forlanger ikke noen annen tari - fektivt. LO har hele tiden støttet NTF i kra- avtale enn den vi har i mange andre vet om tari avtale. havner. Kravet er dermed svært ri- Toppet seg – Forbundet er i sin fulle rett til å melig og rettferdig, sier Roger Han- Striden toppet seg med demonstra- iverksette lovlig boikott av Risavika sen i NTF. ILO-konvensjon 137 er ved- sjonen i Risavika 27. november, der havn for å fremtvinge en tari avtale. tatt av Norge, og praktiseres gjennom NTF hadde mobilisert 200 fagorgan- LO ber arbeidsgiverne om å ta til for- tari avtalen mellom partene. Den sierte med faner, og krav om «tari - sier at der det er registrerte havnear- avtale nå». I nærheten, inne på termi- LO beidere, skal disse ha fortrinnsrett. nalen var Bernt Stilluf Karlsen, ledel- BOIKOTT Norsk Transportarbeiderforbund har sen og arbeidere ved Risavika Termi- ✔ I oktober 2012 varslet NTF boikott av Risavika a ni registrerte havnearbeidere på ste- nal samlet til en motdemonstrasjon. Terminal AS, etter at bedriften det, og disse har derfor en beskyttet Arbeiderne der er organsiert i Indus- hadde avvist NTF`s tariffkrav. rett til losse- og lastearbeid. tri Energi. Forbundslederen deres, ✔ NHO hevdet at boikott ikke Leif Sande, har imidlertid erkjent at kunne brukes, men NTF ﬁ kk O ensiv Transport har vunnet kampen i LO medhold i arbeidstretten og Arbeidsgiverne har kjørt en vold- om hvem som skal laste og losse bå- tingretten. som o ensiv i media, og har i stor tene som anløper. NTF presiserer at ✔ Boikotten ble iverksatt grad ått prege bildet av hvordan ar- deres krav er begrenset til skipsan- 1. november i år. beidet foregår i havnene og hvordan løp ved terminalen. Kravet berører ✔ 27. november ble det avholdt en det bør foregå. Styreleder ved Oslo ikke det interne arbeidet ved termi- stor demonstrasjon for tariff- Havn, Bernt Stilluf Karlsen sa til Af- nalen eller ved NorSea. NTF presi- avtale i Risavika. tenposten 26. november at bryggear- serer at de ikke har intensjoner om å

8 LO-AKTUELT nuft og innfri kravet, sier LOs første nestleder Tor-Arne Solbakken. Iføl- ge Aftenposten er havnenes kunder bekymret for sympatistreiken 7. desember. Det gjelder blant annet Vin- og brennevinleverandørenes foren- ing og det amerikanske storkonser- net Alcoa. Deres aluminiumsvirk- somhet i Mosjøen kan bli rammet.

Global strid Angrepene på havnearbeidere skjer over hele Europa og USA, ifølge Transportarbeiderforbundet. Ved siden av norske, møtte også fagorganiserte fra England, Belgia, Sverige og Danmark opp på aksjonen 27. november. – På vegne av 360 000 nordiske transportarbeidere og 2,4 millioner i Europa, støtter vi dere fullt ut da dette er en viktig prinsipiell sak for alle våre kolleger i Eu- ropa. Det er en kamp mot sosial dumping og hemningsløse arbeidsgivere, sa Jan Villadsen, leder for Nordisk Transportarbei- derføderasjon i sin appell.

Riksmeklereren Riksmekler Nils Dalseide sier til LO- Aktuelt at han har hatt kontakt med representanter for partene. Det er for tiden ikke grunnlag for tiltak. Riksmeklerern følger imidlertid utviklingen nøye, og er hele tiden tilgjengelig for partene, dersom de skulle finne at en dialog gjennom mekling er hensiktsmessig. I disse førjulstider er det mye trafikk på havnene, som også kan få betydning for tredjeparter. Dette kan tilsi at alle involverte ser på muligheten for en dialog, ifølge Riksmekleren. a

Internasjonalt: Havnear- beidernes kamp er global. Her ser vi en fagforeningsfane fra Aalborg i demonstrasjonen 27. november i Risavika utenfor Stavanger.

20|2013 LO-AKTUELT 9 Peker på NHO NHO sitter med nøkkelen for å forhindre streiker i o entlig sektor, mener Holden III-utvalget.

TEKST: TORGNY HASÅS [email protected]

FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL [email protected]

Utvalget, som ble nedsatt som en følge av alle streikene i o entlig sektor våren 2012, slår ring om frontfaget. De hadde i og for seg ikke som oppgave å vurdere frontfagsmodellen. Men utvalgsleder Steinar Holden sa at utvalget har gått lenger og valgt å under- OVERREKKELSE: Finansminister Siv Jensen mottar utredningen «Lønnsdannelse og u fordringer streke at de slutter opp om frontfagmodel- for norsk økonomi» fra utvalgsleder Steinar Holden. len. Men det er en viktig forutsetning for at modellen fungerer at de som ikke er omfat- denne lønnsveksten har ikke vært en del av LO tet av frontfaget kan stole på den ramma de ramma i frontfagsoppgjøret. har oppgitt. Utvalget dokumenterer grundig at de Hovedkonklusjonene: Utvalget skriver: «Etter frontfagsoppgjøret rammene som har blitt anslått enten av ✔ Det inntektspolitiske samarbeidet hara bør NHO, i forståelse med LO, angi en trover- NHO eller Riksmekler, systematisk ligger bidratt til en god utvikling i Norge. dig ramme for den samlede årslønnsveksten i under, til dels betydelig under, det som blir ✔ Utvalget slutter opp om frontfagsmo- industrien.» Lønnsstatistikken for industri- den faktiske lønnsveksten. dellen. en er delt i to, industriarbeidere og industri- Frontfagets ramme bestemmer hva de funksjonærer. Industriarbeiderne er innen- andre tari oppgjørene skal å. Men siden ✔ Det høye kostnadsnivået reﬂ ekterer høy produktivitet og store bytteforholds- for frontfaget, mens 98 prosent av industri- det lenge har vært klart at den ramma som gevinster, men er en utfordring for kon- funksjonærenes lønn er fastsatt lokalt. blir oppgitt, ikke er den reelle ramma, har kurranseutsatte virksomheter. dette skapt vedvarende misnøye i o entlig ✔ Nedtrappingen av petroleumsvirksom- For liten ramme sektor. Utvalget skriver: «For at frontfags- heten vil kunne utfordre stabiliteten i Dette har ført til at industrifunksjonærene modellen skal kunne fungere, må partene i norsk økonomi. systematisk har hatt større lønnsvekst enn de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangs- ✔ Arbeidsinnvandring skaper nye utfordrin- de andre gruppene. Mens industriarbei- punkt i et troverdig anslag på den samlede ger for lønnsdannelsen. derne i perioden 2000 til 2012 har hatt en årslønnsveksten i frontfaget.» gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,3 prosent, ✔ Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer. har industrifunksjonærene i samme perio- Streikevåren 2012 de hatt en lønnsvekst på 4,8 prosent. Men Siden utvalget samlet slår ring om frontfag- FOTO: STIG H. CHRISTENSEN Tannlegen topper Innstegsstilling ● ● Kvaliteten på offentlige tjenester ● ● Prøveordningen med «innstegsstillinger» ved uni- øker og folk er stort sett fornøyd, viser versitet og høgskoler blir positivt mottatt av LO dersom en undersøkelse foretatt av EPSI Nor- det ikke fører til økt midlertidighet. LO mener i et hø- way. Vi er mest fornøyd med tannlegen, ringssvar, at innstegsstillingen kan føre til større forut- mens kontakten med politiet havner ne- sigbarhet, siden man blir ansatt i en lengre periode enn derst på lista. det i dag er mulig å gjøre. LO understreker at det kan være viktig for å få rekruttert ﬂ ere kvinner til sektoren.

10 LO-AKTUELT aktuelt Peker på NHO modellen peker de først og fremst på en til oljesektoren ut av frontfaget. Årsa- at NHO må kunne skaffe fram trover- ken var at denne industrien har mye stør- Fornøyde dige tall for hva årslønnsveksten i in- re lønnsevne enn den øvrige industrien dustrien kommer til å bli. og var med å lage et høyt lønnsnivå som — Holden III-utvalget befester Utvalget peker på at bruddet i staten de andre industriene i frontfaget har pro- frontfagsmodellen som en kjerne- i 2012 i stor grad skyldtes uenighet om blemer med å følge opp. mekanisme i den norske model- anslaget for lønnsveksten i industrien. Dette forslaget avviser utvalget fordi len, var nestleder i LO, Hans Chris- Det var spesielt uheldig at regjeringa frontfaget må fungere som en troverdig tian Gabrielsens først kommentar justerte anslaget for årslønnsveksten norm for lønnsveksten over tid. Det går til rapporten ned, da de la fram revidert nasjonal- ikke an å utforme frontfaget med sikte på — Jeg er veldig glad for hoved- budsjett mitt under oppgjøret. lavest mulig lønnsvekst. konklusjonene til Holden III-ut- Utvalget peker også på at det på man- Finansminister Siv Jensen takket utvalget. Utvalget slutter opp om ge måter var en merkelig situasjon som den nåværende frontfagsmodel- oppsto i oppgjøret da de kommunean- len som tar utgangspunkt i lønns- satte gikk ut i streik i 2012. Statsansat- Frontfagmodellen veksten i konkurranseutsatt sek- te var i streik og det var langt fra sik- fungerer godt. tor, sier leder i Fellesforbundet, kert hva utfallet av denne streiken vil- Arve Bakke, i en uttalelse. Han le bli. Men det var ikke mulig å bli eni- mener det er bra at utvalget også ge i kommunesektoren uten et resultat slår fast at det er Industrioverens- i staten. Dermed gikk de kommunean- Steinar Holden, utvalgsleder komsten som er frontfag ved for- satte ut i streik uten å ha fått et enes- bundsvise oppgjør. te tilbud. NHO mener at utvalget gir et valget, lovte å sende utvalget ut på hø- klart varsel om at for høy lønns- Hokus pokus ring og komme tilbake til det i forbindel- vekst i forhold til våre konkurrent- Utvalget har ikke noe hokus pokus se med revidert nasjonalbudsjett til vå- land fremover kan få negative kon- svar på dette. I slike situasjoner rå- ren. sekvenser for vekstevnen og stabi- der utvalget: «områder som kommer Hun ville ikke binde seg til noen av liteten i norsk økonomi, blant annet etter (bør) vurdere å utsette forhand- forslagene. Det var tross alt regjeringen gjennom høyere arbeidsledighet, lingsprosessen framfor å gå til streik, Stoltenberg som hadde satt ned utvalget, sier Svein Oppegaard, direktør for dersom det er oppstått konflikt i for- men hun understreket at hun var opptatt arbeidslivspolitikk i NHO. handlingsområdet som har forhandlet av en god dialog med partene i arbeids- — Frontfagsmodellen har vær først. I offentlig sektor kan dette gjel- livet. Og regjeringen er absolutt interes- en sentral del av det inntektspo- de for kommunene, som normalt for- sert i å videreføre det inntektspolitiske litiske samarbeidet mellom parte- handler etter staten.» samarbeidet. ne i arbeidslivet og myndighete- I virkeligheten er dette det samme Utvalget hadde også fått i oppdrag å ne, og slik bør det fortsette, sier di- som å be lærerne å streike i sommer- vurdere hvilken rolle innvandringen be- rektør for Arbeidsliv i KS, Per Kris- ferien, og det har som kjent ikke noe tyr for lønnsdannelsen. Her peker utval- tian Sundnes i en kommentar til særlig effekt. get på noen positive effekter blant an- Holden III. Han mener at erfarin- Da utvalget ble nedsatt for et år si- net at innvandringen har hjulpet med å gene av dette samarbeidet er posi- den kom det stemmer spesielt fra ar- ta unna flaskehalser, men at det vil opp- tive og har vært en viktig bidrags- beidsgiversiden som mente at det ville stå noen problemer i framtida blant an- yter til en god utvikling i Norge. a være gunstig å ta leverandørindustri- net knyttet til organisasjonsgraden. a Foto: Randi Be r gan Fem tiltak for bedre NAV Farlig for bonden ●● Ny opplæring i veiledning, nye kurs i etikk, ●● Landbruket er Norges farligste arbeids- styrke arbeidet med klagebehandling, klare lederplass. Mer enn 2 700 bønder er årlig utsatt krav og bedre opplæring av nyansatte er de fem for alvorlige ulykker på jobb, viser en ny rap- tiltakene NAV-direktør Joakim Lystad vil sette port som Nationen omtaler. Uoppmerksom- i gang for å gi brukerne en bedre opplevelse av het og og hastverk er hovedårsakene. Bare NAV. For mange har i dag dårlige erfaringer med et fåtall av ulykkene blir meldt til Arbeidstil- etaten, erkjenner direktøren overfor Dagbladet. synet.

20|2013 LO-AKTUELT 11 FOTO: INGRID AAS Skaper fattige barn Stabil ledighet ● ● Kontantsstøtten har en vesentlig del av skyl- ● ● Arbeidsledigheten i Norge i september den for at andelen fattige barn i synker i Norge. var på 3,4 prosent eller 93 000 personer. De Det mener organisasjonen Voksne for barn. I en siste SSB-tallene viser at ledigheten holder rapport presentert for P4, heter det at kontant- seg stabil og at sysselsettingen øker svakt, støtten rammer barn i fattige familier spesielt skriver NTB. I våre naboland Sverige og Dan- hardt. Og den forsterker utenforskap og svekker mark er ledigheten på henholdsvis 8 og 7,1 integreringen, mener Voksne for barn. prosent. Vil legge ned NSB Feil medisin, mener LO. Jern- baneforbundet er kritisk og Naturvernforbundet sku et.

TEKST: SVEIN-YNGVE MADSSEN [email protected]

NSBs konsernsjef Geir Isaksen overrasket mange da han 27. november foreslo å konkur- ranseutsette jernbanen og opprette to nye aksjeselskaper. Isaksen mener at både Jern- baneverket og NSB i dag er preget av politisk styring og at forslaget til ny organisering vil føre til et tydeligere skille mellom o entlige oppgaver og konkurranseutsatt virksomhet.

Sterk LO-kritikk — Oppsplitting og konkurranseutsetting løser ikke NSBs utfordringer, fastslår LOs 2. nestleder Hans-Christian Gabrielsen. Han advarer BEK YMRET: Jernbaneforbundets leder Kjell Atle Brunborg liker dårlig forslagene om å legge ned NSB og Jernbaneverket. mot forslaget fra Isaksen og foreslår en sam- FOTO: OLE PALMSTRØM menslåing av Jernbaneverket og de delene av NSB som forvalter jernbanemateriell. helhetlig nansiering og mer e ektiv ut- — Vi støtter derimot tanken om en mer bygging av jernbane, sier han på LOs hjem- Miljøkritikk mesider. Heller ikke Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er positiv til signalene om at LO Ny jernbane Tar debatten lønnsomhet og avkastning skal styre jern- — Det blir ikke bedre infrastruktur og hel- banepolitikken. ✔ NSB foreslår at Norsk Jernbane AS ler ikke mer materiell tilgjengelig ved å bru- — Blir det slik vil togsatsingen stort sett skal ligge under Samferdselsdepar-a tementet, og ha ansvaret for den ke tid og krefter på å diskutere to nye sel- komme på det sentrale Østlandsområ- totale jernbaneleveransen. Dette innebæ- skaper, sier Jernbaneforbundets leder Kjell de. Det vil gå ut over passasjerene, og ikke rer utbygging og drift av jernbanen. Atle Brunborg til Aktuell.no. I likhet med minst godstransporten, mener Haltbrek- ✔ Transportselskap AS skal ha ansvar for LO advarer han mot å legge ned NSB og ken. tog og Nettbuss. Jernbaneverket. Signalene om at selskap som skal betjene ✔ Norsk Jernbane AS skal kjøpe person- — Men vi har hele tiden vært åpne for å de ulike strekningen skal å bestemme om togtjenester fra Transportselskap AS. Det diskutere eierskap og vurdere om noe bør det skal brukes tog eller buss, er han nega- skal være et kommersielt selskap med yttes mellom Jernbaneverket og NSB. Det tiv til. mål om lønnsomhet og avkastning i sel- er ikke sikkert at den inndelingen som ble — Det er hverken passasjerene eller miljø- skapet og skal ligge under Nærings- og gjennomført i 1999 er korrekt i dag. et tjent med, sier han til Aktuell.no. a handelsdepartementet. Konkurranseutsetting aviser derimot Kilde: NTB Brunborg som et alternativ.

12 LO-AKTUELT aktuelt Foto: S kjegstad Lars Går av i Trondheim Lavere lønnsvekst ●● Arne Byrkjeflot går av som leder for LO i Trond- ●● Vi har reduserte forventninger til lønnsvek- heim. Bakgrunnen for avgangen er et mangeårig for- sten, viser Norges Banks nye forventningsun- hold til en langt yngre kvinnelig kollega som døde dersøkelse for fjerde kvartal. Mens økonome- i mai i år. I følge en pressemelding fra LO i Trond- ne forventer en lønnsvekst på 3,5 prosent, tror heim er det hensynet til fagbevegelsen som gjør at husholdningene at veksten i 2013 bare blir på Byrkjeflot trekker seg som leder, men han fortset- 2,3 prosent, melder NTB. Det er en nedgang ter som styremedlem. Svein Åge Samuelsen overtar på henholdsvis 0,2 og 0,2 prosentpoeng fra for- som leder for LO i Trondheim. ventningene i tredje kvartal. – Gi asylsøkere arbeid – Arbeid er inngangen til inklu- dering, sier LO-sekretær Terje Olsson. Men, det er ikke problemfritt.

Tekstog foto: Jan-Erik Østlie [email protected]

På konferansen «Asylsøkere i arbeid», ar- rangert av Norsk Folkehjelp, NOAS (Norsk organisasjon for Asylsøkere) og LO i Oslo var det stor enighet om at arbeid er et veldig viktig virkemiddel i integreringspoli- tikken. Trygve Augestad, lederen av Norsk Folkehjelps flyktning- og integreringsen- het, mener at det må starte allerede i asyl- mottakene. Men da gjelder det å få midlertidig arbeidstillatelse. Hittil i år er det bare 500 asylsøkere som har det — av 17 000. DEBATT: Arbeid bidrar til integrering, mente LO-sekretær Terje Olsson på konferansen om asyl- søkere og integrering. Fordelene ved arbeid til asylsøkere som venter på søknadsbehandling er at det styrker integreringen, det støtter mulighe- gruppa arbeidsinnvandrere. Hun advarer satt svært segregert. Men å bli utestengt fra ten for sjølforsørging, forebygger illegalt ar- også mot å romantisere slagordet «Mang- arbeidslivet når du ønsker deg inn, kan du beid og fremmer aktivisering. Ulempene er fold lønner seg!» — det er ikke sikkert alle bli sjuk av, sier Anne Britt Djuve. at det undergraver ankomstregulering, det arbeidsgivere er helt enige i det. vanskeliggjør assistert retur og tvangsretur — Det er ikke velferdsstaten som anset- LO skal hjelpe folk og det utydeliggjør skillet mellom migra- ter arbeidstakere, det er det konkrete ar- LO-sekretær Terje Olsson mener det ligger i sjon og flukt. beidsgivere som gjør, sier hun og peker på ryggmargen på tillitsvalgte i fagbevegelsen tall som viser at mange arbeidsgivere ikke å hjelpe folk i nød. Asylsøkere er slik sett i Arbeidsgiveransvaret har all verdens tillit til arbeidssøkere med målgruppa. Den siste LO-kongressen fattet Anne Britt Djuve, forskningssjef i Fafo, for- fremmed navn. Noen arbeidsgivere mener da også et vedtak om at LO skal jobbe for ar- teller at det er gjort lite forskning på asyl- de har et samfunnsansvar utover å tjene beid til asylsøkere. søkere og arbeidsmarkedet, men mer på mest mulig penger, men det er ikke så vel- — Får asylsøkere arbeid, gir det dem også innvandrere generelt og arbeidsmarkedet. dig mange av dem, sier hun. penger. Det er viktig for at de skal klare seg Hun peker på at det er hard konkurranse — Arbeid er ikke lik integrering, slik man- bedre på egen hånd og et viktig ledd i inte- om de jobbene som kan være aktuelle for ge later til å tro — så enkelt er det ikke. Man- greringsprosessen, sier han. a asylsøkerne, ikke minst fra den voksende ge innvandrere som har arbeid, lever fort-

20|2013 LO-AKTUELT 13 – Vekst og miljø, hånd i hånd Jens Stoltenberg mener det er toppen i antall el-biler, og sånn skal vi fort- innholdet i veksten som nå må sette, sier Stoltenberg til NTL-Magasinet. endres. Koblingen må brytes Klimaforskere mener at om vi skal ha en Tekst: Anne Siri Renå [email protected] sjanse til å stanse klimaendringene, må fire femdeler av de oppdagede kull- og oljeres- sursene i verden bli liggende. Samtidig sier Foto: Ole Palmstrøm [email protected] Stoltenberg at det ikke er noen motsetning mellom vekst og miljø. Klimaforsker Elin Lerum Boasson sa kort — Hvem skal veksten være for? tid etter valget til LO Media at miljødebat- — Jeg tenker først og fremst på mennes- ten kan bli vitalisert i Stortinget. Er det én kene som lever i ytterste fattigdom, på fler- mann, i følge henne, som kan sin klimapo- tallet i verden. Verdens befolkning vil øke litikk, så er det Jens Stoltenberg. Hvordan med 50 prosent fram til 2050. Det er uten- møter han så denne utfordringen? kelig at alle skal få anstendige liv, med rett — Jeg skal bidra til en politikk som er med til helse og utdanning, uten økonomisk på redusere utslippene både hjemme og vekst, sier Stoltenberg. ute, og samtidig være en pådriver for å få Han mener koblingene mellom vekst og på plass en internasjonal avtale, lover Ap- økte utslipp nå må brytes for alltid. Det skal lederen og stortingspolitikeren. ikke lenger være sånn at hvis økonomien vokser med én prosent, så øker utslippene Mens vi venter tilsvarende. Jens Stoltenberg innrømmer at utviklingen globalt har gått i gal retning siden Kyoto-av- Kull er ut INTERNASJONALEN: Jens Stoltenberg er talen trådte i kraft i 1997. — Vekst i seg selv er ikke problemet. Det er med i Den globale økonomi- og klimakommisjo- — Da jeg satt på flyet hjem fra Japan den innholdet i veksten som er avgjørende, og nen. Det uavhengige utvalget skal fremme for- gangen tenkte jeg at nå er vi i ferd med å det må endres, sier Jens Stoltenberg. slag overfor FN for å sikre både utslippskutt og fattigdomsreduksjon. Forslagene skal være redde verden. Vi var på riktig vei. Men siden Han trekker fram bygging av vann- og med å danne grunnlaget for en ny internasjo- har land trukket seg og utslippene vokst, vindkraft som eksempel på økonomisk nal klimaavtale. forteller Stoltenberg. vekst, investering i el-biler og bygging av I følge Miljøverndepartementet økte kli- mindre energikrevende hus likeså. magassutslippene i Norge med fem prosent — Går det an å se for seg at vi i Norge skal duksjon er «på full fart ned», mens gass- fra 1990 til 2012. gå litt ned i levestandard? produksjonen øker. — Vi trenger en ny internasjonal avtale, — Jeg tror ikke det vil fremme miljøet. — Gass er en viktig bro til andre energi- noe jeg vil bidra til. Og mens vi forhandler — Ved å forbruke mindre? Omgi oss med litt kilder, land går fra å bruke kull til å benyt- må vi handle, fortsetter han. færre ting? te gass. Viktigst er det at de fossile brensle- — Hvordan handler vi? — Vi skal forbruke mindre av det som for- ne som forurenser mest, altså kull, blir lig- — Vi må gjennomføre små og store tiltak urenser, med mål om at klimagassutslippe- gende. som kan redusere utslippene. Satsingen på ne går ned, og at vi får satt et tak på disse, — Hvor mye som blir liggende urørt av- jernbane og kollektivtransport må trappes fortsetter Stoltenberg. henger av hva slags avtale vi får til og hvor opp, samtidig som vi må redusere utslippe- På spørsmål om oljeutvinning er han mer godt vi lykkes med å få på plass karbon- ne fra bilparken. Norge ligger nå i verdens- tvetydig, men konstaterer at norsk oljepro- fangstteknologi, fortsetter Stoltenberg. Konkurransedyktige norske offshoreverft

Tekst: Svein-Yngve Madssen [email protected] pa som har utarbeidet Konkraft-rapporten. konkrete forslag som at myndighetene må Konkraft er en samarbeidsarena for Norsk legge til rette for jevn aktivitet. Rapporten — Verftene er viktige for konkurranseevnen Industri, Norsk olje og gass, Norges Rede- fastslår også at fast ansatte er et konkurran- til en stor del av leverandørbedriftene, på- riforbund og LO. Ved siden av å fastslå at sefortrinn. peker Hans-Christian Gabrielsen, 2. nest- næringen er konkurransedyktig for nybygg — Verdien av vår petroleumsvirksomhet leder i LO. Han har deltatt i arbeidsgrup- på sokkelen kommer rapporten med flere er mer enn det vi greier å pumpe opp, det

14 LO-AKTUELT 20|2013 aktuelt Foto: Håvard Sæbø IA-avtalen forlenges ●● Arbeidsminister Robert Eriksson (foto) har i møte 27. november med LO og de andre partene i arbeidslivet, blitt enige om – Vekst og miljø, hånd i hånd en videreføring av IA-avtalen. På nyåret begynner de reelle forhandlingene om en ny avtale. Fra LO deltok nestleder Tor-Arne Solbakken og 1. sekretær Peggy Hessen Følsvik. Arbeidsministeren ønsker en for- enkling av arbeidet med sykefravær og at flere av de mellom 600 0g 700 000 menneskene som i dag står utenfor arbeidslivet, må inkluderes. Eriksson understreker at sykelønnsordningen ligger fast.

Politikk på jobb Kutte lærerferien Foto: O le Palms Foto: J ●● Mer politisk debatt ●● Forhandlingene om lærernes

ute på arbeidsplassene, arbeidstid pågår fram mot jul. KS A N- ER IK Ø S det er ønsket til Arbeider- krever kortere sommerferie og at

partiets sekretær Ray- trøm lærerne jobber på skolen også når TL I E mond Johansen. På årets elevene ikke er der, skriver VG. Ut- Kartellkonferanse på Gol danningsforbundet mener dagens etterlyste han den poli- arbeidstidsavtale stort sett funge- tiske debatten ute på ar- rer greit, og sier nei til arbeidsgi- beidsplassene. Han savner også et bedre vernes krav. fagligpolitisk samarbeid lokalt. Johansen — Med karbonfangst- og lagring kan vi mener at frykten for å diskutere partipo- bruke fossile brensler og samtidig få ned litikk har satt seg langt inn i fagbevegel- utslippene. sens rekker.

Skal sykle mer Jens Stoltenberg mener temaet er for viktig Krav til utvalg til å bli privatisert. Her trengs det snarere ●● Regjeringen vil nedsette et ekspert- felles handling, strenge lover, tøffe avgifter. utvalg for å utrede hvordan arbeidskraf- — Har vi ikke et personlig ansvar? ten best kan utnyttes i kommende tiår. — Hver enkelt kan selvfølgelig kildesorte- LO mener at det primært burde være et Nei til skolepenger re mer, gå og sykle mer til jobben. Men det partssammensatt utvalg siden eksperte- ●● Regjeringen forslag om å inn- er viktig at vi ikke mister det store perspek- ne på dette området finnes i arbeidslivets føre skolepenger for studenter tivet, fortsetter Stoltenberg. organisasjoner. Uansett er det viktig for utenfor EØS og Sveits, blir avvist Som selv innrømmer at han kjører i over- LO at utvalget bygger opp om det organi- av LO. LO-kongressen vedtok i i kant mye bil. serte arbeidslivet, sier LOs førstesekre- mai at det ikke skal åpnes for inn- — Jeg håper jeg kan sykle mer nå som tær Peggy Hessen Følsvik og at maktba- føring av skolepenger. LO vil kjem- jeg har gått av som statsminister, avslutter lansen i arbeidslivet ivaretas. pe for gratisprinsippet, sier LO-se- han. a kretær Are Tomasgard. Han er glad for at også Krf og Venstre sier nei Toyota får KLP-ja og at det dermed ikke er politisk ●● Sju nye selskaper er av forskjellige år- flertall på Stortinget for forslaget. Konkurransedyktige norske offshoreverft saker ekskludert fra KLPs investeringer per desember 2013. Toyota går derimot den dreier seg like mye om vår kompetanse og andre andre veien. Toyota Motor Group evne til faktisk å utvinne oljen og gassen, har siden 2006 vært utelukket på grunn av sier bidragsyter og forbundssekretær Jørn «assosiasjoner» til brudd på internasjona- Eggum i Fellesforbundet. a le arbeidstakerretigheter. Dette er nå rettet opp, mener KLP.

Foto: Sissel M. Rasmussen

20|2013 LO-AKTUELT 15 BokDu drar ikke på Forlagssentralen for å få julestemning. Men her er det bøker i tusenvis. på bok TEKST: TORGNY HASÅS FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN [email protected] [email protected]

PLUKKER: Maria Sundsten (foran) og Linnea Helsing jobber med å fi nne fram bøker på det store plukklageret. på bok FORFATTERMØTE: Mikkel Thiberg fra Jönköping i Sverige lemper Jon Michelets «Skogma- trosen». Han har ikke lest boka, men om noen dager får han an- ledning til å møte forfatteren som kommer for å fortelle om boka og forfatterskapet sitt. > På pallene ligger 10 000 krimbøker. Automatiske kraner Den danske krimforfatteren Jussi I 2007 yttet Forlagssentralen fra Fu- Adler-Olsens debutbok «Alfabethu- ruset i Oslo til Langhus i Ski kommune set» fra 1997 har nettopp kommet fra sør for Oslo. Bygningen, datasystemet trykkeriet. Boka er trykt i GGP Me- og den hypermoderne lagerløsningen dia i Pössneck i Tyskland. I traileren kostet 350 millioner kroner. utenfor ligger sjåføren og sover. «Alfabethuset» og «Hegel og Marx» I et loso sk hjørne står en ens- tar følge på transportbåndet inn i høy- lig pall med 600 eksemplarer av Karl lager. Automatiske kraner fyker fram Poppes «Hegel og Marx», en lærebok og tilbake mellom reolene. Direktør i loso . Einar J. Einarsson forklarer at det er plass til 30 000 paller på dette lageret. Handel og Kontor Ved hjelp av strekkodene på pal- JUL: «Julenoveller» er det nærmeste vi kom julestemning på LOAktuelt har tatt turen til Forlags- len vet krana hvor pallen skal. Kra- Forlagssentralen. sentralen. Vi vil snuse inn julestem- na forsyner seg av «Alfabethuset» ninga i et av navene i norsk bokbran- og fører den inn ved reol 8, 60 meter sje. Forlagssentralen er eid av for- inn 14 meter opp i været. «Marx og fast jobb her. I Jönköping jobbet han lagshusene Gyldendal og Asche- Hegel» havner i reol 5. i skolen, men siden han ikke hadde houg, omtrent halvparten av norske — Det kan godt være at pallen bare utdannelse, kk han aldri noen fast bøker går gjennom denne sentralen. blir stående her en halv time før den jobb. Den andre sentralen som er omtrent skal ut igjen, sier Einarsson. Samboeren jobber på plukklageret. like stor er Sentraldistribusjon. Den Her er det De ser hverandre bare i spisepausen. andre er eid av forlaget Cappelen- Fra Jönköping Damm. Ute av høylageret møter vi Mikkel 80 000 Entusiastisk Einarsson Men det er ikke lett å nne jule- Thiberg fra Jönköping i Sverige. Han kasser, og Vi går til plukklageret, men tre er stemningen her. Her er ingen kom- legger Jon Michelelets bok fra i or, hver enes- ikke Thibergs samboer. Men had- mers julemusikk, salgsfremmere og «Skogsmatrosen», i de brune karton- de Einarsson vært entusiastisk over julepapir. Her er det transportbånd, gene. Dette er kartonger som skal di- te tittel skal høylageret, er han ikke mindre en- paller med bøker, blå plastkasser rekte ut til bokhandlerne. Hvis boka fi nnes i det- tusiastisk når det gjelder plukksys- med bøker, brune pappkasser med skal tilbake på lager, fylles de blå te lageret. temet. bøker som skal ut i butikken. Og så plastkassene. — Her er det 80 000 kasser, og hver er det folk på hver enkelt arbeidssta- — Har du lest den? eneste tittel skal nnes i dette lage- sjon. Til sammen 114 mennesker job- — Nei, den er på norsk, svarer Thi- ret, nesten jubler han, og demon- ber i Forlagssentralen. berg. Han og samboeren, Daniela Einar J. strerer villig hvordan plukkjobben — Handel og Kontor har 47 med- Covarrubbias, har jobbet på Forlags- Einarsson, skal gjøres. lemmer, forteller klubbleder Jan sentralen i et halvt år. Han er innleid direktør for I gangen mellom reolene står pluk- Fredriksen. fra bemanningsbyrået Orcus. Hun Forlagssentralen kerne. Plukkeren har ansvaret for Pallene med «Alfabethuset» og har ått fast jobb. re meter hver vei. De har blå kasser i «Hegel og Marx» løftes opp på trans- — Vikarbruken har blitt mye min- re høyder. Ved hver blå kasse er det portbåndet, og sjekkes. De vil ikke ri- dre nå. I løpet av høsten har vi gitt 18 en liten lampe og et lite display. Når sikere at en pall ryker. Så bærer det av de ansatte fast jobb forklarer Ei- lampa lyser, skal det plukkes derfra inn i mørket på høylageret. Lageret narsson. og displayet viser antall bøker som er 23 meter høyt. skal plukkes. Når rett antall bøker er Færre vikarer plukket og lagt i kassa, kvitteres den Atle Teigen er styremedlem i klubben ut. Lampa og displayet slukner. Når LO og leder for bransjerådet for forlags- kassa er full, sendes den videre til Forlagssentralen bransjen i Handel og Kontor i Norge. mesaninen. — Vi har presset på for å å ere fast — Her er prinsippet at bøkene skal ✔ er en av to store distributørera av ansatte og færre vikarer. Vi telte opp komme til oss og ikke vi til bøkene, bøker i Norge og fant ut at vi hadde 15 vikarer på forklarer direktøren. ✔ er eid av forlagene Gyldendal og det laveste og 25 på det høyeste. Da Når en ny bok kommer til sentra- Aschehoug så bedriften at det var behov for e- len blir et eksemplar målt og veid. ✔ 114 mennesker jobber på Forlags- re fast ansatte. Ved å veie kassene kan en ha fortlø- sentralen — Og vikarbyrådirektivet har gjort pende ha kontroll på innholdet i kas- ✔ Flyttet til Ski i 2007 til et hyper- at det har blitt mye dyrere å leie inn sene. Hvis vekten stemmer, er inn- moderne lager vikarer, skyter klubbleder Fredrik- holdet i kassa sannsynligvis riktig. ✔ De fl este nettbokhandelene dis- sen inn. tribueres fra Forlagssentralen. Thiberg fortsetter å lempe Mic- Unge svensker helet. Han kan godt tenke seg å å Linnea Helsing fra Stockholm står

18 LO-AKTUELT FRA TYSKLAND: Atle Teigen ser på et eksemplar av Jussi Adler-Olsens debutbok «Alfabethuset». 10 000 eksemplarer har kommet fra trykkeriet i Tyskland. med store hodetelefoner på når hun no, aschehoug.no eller gyldendal. bibliotek. Teigen mener at dette er plukker. Forlagssentralen har vært no spiller ingen rolle, de blir sendt ut Norges mest oppdaterte bibliotek. hennes arbeidsplass i litt over et år. herfra, sier Atle Teigen. Her finnes alt av det nyeste. Vanligvis jobber hun ikke på plukk- På mesaninen er det arbeidssta- Om noen dager kommer forfatte- lageret. Men på mesaninen. sjoner hvor de blå kassene kommer ren Jon Michelet på besøk. Han skal — Det er en fin arbeidsplass, og jeg på transportbånd. Bøkene blir lagt fortelle om de siste bøkene sine. trives. Men jeg skal flytte hjem en i pakkemaskinen, når de er ferdig — Så lenge jeg har vært i bran- gang, forklarer hun. Hun synes der- emballert og med riktig etikett fører sjen har vi snakket om når boksalget for det er greit å jobbe via et vikar- transportbåndet videre ut til pakke- kommer til å gå ned, men fortsatt er byrå der hun bare har to ukers opp- avdelingen i etasjen under. nivået jevnt. Hittil er det samme ni- sigelse. Alle transportbåndene ser ut som vået i år som i fjor, forklarer direktø- — 45 organisert av 114, dere har et en forvokst modelljernbane. ren. potensiale for organisering? — Dette er for de gutta som ikke — E-bøkene kommer. I USA utgjør — Ja, det er et problem med disse fikk modelljernbane når de var små, e-boksalget 29 prosent av det totale unge svenskene. De er litt gniene når gliser Teigen. En tekniker har koblet antall bøker og 14 prosent av den to- de begynner å tjene ordentlig med seg opp med en liten pc og feilsøker. RETUR: I det tale omsetningen. Men Norge er et daglige jobber penger. Men vi skal jobbe mer med — Det er en heis som står. Vi har klubbleder Jan spesielt land. Vi har fortsatt 600 bok- dette, sier klubblederen. heldigvis flere, sier Teigen og føyer Fredriksen med handlere. Det er fler enn alle andre til at teknikerne er dyktige folk. å gå gjennom re- land, sier han. tur fra bokhand- Modelljernbane lene. Han er godt Vi jaktet på julestemningen og fant På mesaninen foregår sluttkunde- Jon Michelet fornøyd med at ingen. Det eneste vi fant var en liten distribusjonen. Her pakkes alle bø- Huset er fullt av bøker, men Forlags- det har blitt fle- novellesamling om jul, «Julenovel- re faste stillinger kene, enten i kasser til en av landets sentralen eier ingen av dem. Det er og færre vikarer i ler». 600 bokhandlere, eller i enkeltpak- forlagene som eier bøkene selv om Forlagssentralen. — Men det er ikke jul som er vår ker til kundene på nettbokhandelen. de står på lageret på Langhus. høysesong, det er skolebøkene, av- — Om du bestiller en bok på bok- Men noen egne bøker finnes. Et slutter Einarsson. a kilden.no, ark.no, norli.no, hegnar. rom i kontorfløya er innredet som

20|2013 LO-AKTUELT 19 Freias kunstskatter

Hadrian: Flere skulpturer blir ikke fredet i forslaget fra Byantikvaren. Keiser fredes Hadrian er innenfor forslaget. Hode fra 2. århundre e. Kr. i marmor.

Både ledelse og ansatte vil bevare kunstskattene til Freia på fabrikken. Grunnleggeren av sjokoladefabrikken ville at arbeiderne skulle nyte vakre omgivelser. Det ønsker de skal fortsette.

Tekst og foto: Sissel M. Rasmussen [email protected]

Edvard Munchs 12 vakre Åsgård- – Vi skjønner ikke begrunnelsen strand-malerier av arbeideres fri- for unntakene, sier konserntillits- tid, er etter hvert godt kjent. De har valgt Bente Løvaas. Freia uten prydet den gamle spisesalen fra 1922 – For oss er salen og parken en fram til Freiasalen ble bygd i 1934. I helhet. Byantikvaren sier i sin argu- kunst er år har de vært en del av Munch-året, mentasjon at «Formålet med fred- som og i sommer har kantina vært åpen ningen i henhold til § 15 er å bevare Firkløver for publikum i helgene. Nå kjemper anlegget som et helhetlig uttrykk for de ansatte for at anlegget skal fredes Throne Holsts program om å gi ar- uten og vernes mot salg og oppstykking. beiderne positive kunstneriske im- nøtter Byantikvaren og den lokale le- pulser slik de kommer til uttrykk i delsen av Mondelez sin sjokolade- bygningens og parkens arkitektur og fabrikk er kommet til enighet om utsmykning, spesielt Munchs mo- et fredningsforslag. Freiaparken og numentale utsmykning og de kul- Per Throne- Freiasalen skal fredes og tas vare på. turhistoriske verdier knyttet til in- Holst til Aften- Men ikke i sin helhet. dustrivirksomheten på Freia Choko- posten i 1992. lade Fabrik.» Helheten – Uten skulpturene blir det ingen Ikke fredet: Nike fra Samothrake. De ansatte har engasjert seg for at hele helhet. Kunsten er en integrert del En kopi utført i bronse ble satt opp som parken og salen skal bevares slik den av park og sal, sier Løvaas. et minne om Freias grunnlegger Johan Throne Holst, på hans 100- årsdag. er, med alle sine skulpturer. I fred- ningsforslaget fra Byantikvaren er det Ikke uenig flere statuer og skulpturer som ikke Også administrerende direktør i – Vi har ikke forskjellige menin- inngår. Ingen av de fem skulpturene Mondelez Norge, Dina Thune, er ger, og vi har hele tiden vedlikeholdt i salen er tatt med, heller ikke Edvard opptatt av å bevare Freias stolthet og tatt godt vare på den arven vi har Munchs sjeldne «Snemåkerne». I for- og historie, men understreker at en med oss. Uavhengig av Byantikva- slaget over parkområdet nevnes bare fredning ikke må være til hinder for ren er vi klar over hvilke verdi dette tre av parkens framtredende skulptu- full utnyttelse av lokalene til det er for Freia, poengterer Thune. rer. Hele seks skulpturer og to relieff er som er deres hovedoppgave – å pro- – Det er mulig det kan høres ut ikke foreslått vernet. dusere sjokolade. som en klisje, men vi har faktisk et

20 LO-AKTUELT 20|2013 LO Eiere av Freia ✔ Kjøpt av trønderen Johan a Throne Holst i 1892. ✔ Børsnotert i 1898. ✔ Han innførte helsetjeneste, pen- sjonsfordeler og deling av overskudd. ✔ Edvard Munch ﬁ kk oppdraget med å dekorere spisesalen med 12 bilder i 1922. ✔ 1990: Freia kjøper Marabou og danner et nordisk konsern. ✔ 1993: Kjøpt av Phillip Morris – Kraft General Foods. ✔ 2001: Selskapet skifter navn til Kraft Foods. ✔ 2012: Konsernet deles i to: Kraft Foods for matvarer og Mondelez International for snacking. ✔ Mondelez International har 110 000 ansatte på verdensbasis. ✔ Freia produserer 18 000 tonn sjo- «SNEMÅKERNE»: Freiasalen og Freiaparken foreslås fredet, men ikke i sin helhet. Munchs skulptur er kolade i året. med i forslaget fra Byantikvaren.

lite stykke Norge der inne, sier direk- de i Stockholm ved Marabou, sier Ben- – Jeg syns det er helt forferde- tøren om Freiasalen. te Løvaas. lig det som har skjedd i Sverige. Selv Så langt er partene enige om å n- – De solgte ikke bare det som sto på la- om de er i sin fulle rett som eiere. At ne gode løsninger for å bevare mest ger, men plukket kunst ned fra veggene kunsten ved Freia nå ser ut til å bli fre- mulig av både Freiaparken og Frei- og ernet skulpturer. Foran inngangs- det er veldig positivt. Jeg tror det er asalen. Hvilke behov bedriften har partiet står bare fundamentene tilba- Kunst veldig viktig at både parken og salen om 10 eller 30 år, kan ikke Thune ke. Det er utrolig trist, sier Bente Løvaas er død bevares i sin helhet. Kulturhistorisk svare for. opprørt. kapital for vil samlingen svekkes for hver gang – Det foreligger ingen planer om Mondelez solgte rundt 200 gjenstan- den deles opp, sier etterkommer Ei- endringer på det nåværende tids- der, blant annet to skulpturer av den eierne» nar Throne-Holst til LOAktuelt. punkt, men det viktigste for oss, er å kjente kunstneren August Rodin, for til selge og produsere mer varer til kun- sammen over 21 millioner svenske kroner. Jul og bursdag dene. – Kunst er ikke en del av kjernevirk- Bente Løvaas 12. desember er Edvard Munchs fød- somheten til Mondelez, kommenterer selsdag. Han ga Freia tilbud om å Salg i Sverige Berit Starkenberg, som er styrerepre- kjøpe en av sine å skulpturer – «Sne- Freias søsterfabrikk i Sverige, Mara- sentant og klubbleder i Livs, i den kon- måkerne» – kort tid før sin død. I dis- bou, hadde også en stor kunstsam- sernfaglige informasjonsavisa. De an- se dager feirer Byantikvaren og Mon- ling og tidligere en park. Omtrent satte støttet ikke salget. delez at de er enige om et frednings- på denne tiden i or, ble det innkalt forslag som legges ut til o entlig hø- til ekstraordinært styremøte, hvor Arbeidernes kunst ring. Munch ville nok blitt fornøyd styret vedtar å selge kunsten på fa- Grunnleggeren av Freia, Johan Thro- med at Byantikvaren tar skulptu- brikken. De ansattes styrerepresen- ne Holst kjøpte ikke kunst som inves- ren, som ble innkjøpt 1943, inn un- tanter ble delvis informert dagen før teringsobjekt, men for at fabrikkarbei- der sine vinger, og sørger for at den møtet. Bare uker etterpå selges ma- derne skulle å ta del i kunstens verden, ikke forlater sitt hjem gjennom 70 år. lerier og statuer fra Marabou-sam- til deres glede og inspirasjon. Parken Byantikvarens forslag skal til poli- lingen for millioner av kroner. Kun og salen er også Freia-arbeiderne stolt- tisk behandling i Oslo kommune, før skiltet henger igjen på veggen etter het. Hans to sønner, Harald og Henning det sendes til Riksantikvaren for ende- den 1000 år gamle statuen av den in- fortsatte i farens ånd. Harald ved Freia lig vedtak. En fredning vil hindre opp- diske elefantguden Ganesha. i Oslo, og Henning ved Marabou (som stykking og salg av enkeltobjekter. a – Vi ble skremt av det som skjed- storken) i Stockholm.

LO-AKTUELT 21 Uredd, men ydmyk på startstreken Sissel M Skoghaug har allerede sik- — Det var liksom ikke noe spørsmål ret seg plass. Når Birken på ski går av om jeg skulle bli medlem eller ei. Det Fagforbundets nye nestleder har stabelen i midten av mars neste år, er var en selvfølge. Mamma var med- konkurranseinstinktet i orden, planen å stå på startstreken. For hun lem i den gang Norsk Kommunefor- i hvert fall på egne vegne. skal ha revansje. bund og pappa var medlem og tillits- — Jeg bare må bevise for meg selv valgt i Transportarbeiderforbundet. at jeg kan gå fortere enn i år. Har du Tekst: LINE SCHEISTRØEN FOTO: YLVA SEIFF BERGE [email protected] [email protected] sjekket tida? Ikke gjør det. Tida var Men da Skoghaug begynte på syke- elendig. Men jeg hadde altså store pleierutdanningen i Tromsø byttet gnagsår på hælen. hun forbund og ble medlem i Syke- pleierforbundet. Da hun igjen kom Den nye nestlederen i Fagforbundet ut i arbeidslivet møtte hun flere sy- liker å holde seg i form. Hun løper kepleiere som snakket varmt om det mest. Som barn og ungdom bruk- å være medlemmer i den gang Norsk te hun «all» fritid på idrett, spesielt Kommuneforbund. Skoghaug byt- langrenn. tet igjen forbund. For henne var det — Spesielt i perioder med mye job- som å komme hjem. Hun ble fort til- bing er det befriende å ta en jogge- litsvalgt på arbeidsplassen. tur. Det er restitusjon for meg. Jeg I dag har Skoghaug permisjon fra tømmer hodet og får overskudd, sier Tromsø kommune der hun jobbet Skoghaug. Både i familien og på job- som enhetsleder på Kroken syke- ben er hun omringet av andre som hjem. Sykehjemmet er Utviklings- også trener. senter for sykehjem i Troms. Skog- Om jeg banner mye? Men bare for å ha det skrevet: haug er opptatt av utdanning, men Skoghaug er et konkurransemen- alt må ikke skje på skolebenken. Den Nei, det har jeg aldri gjort. neske og hun liker ikke å tape, men faglige utviklingen på arbeidsplas- i voksen alder handler idrettspresta- sen er vel så viktig, mener hun. sjoner mer om «å slå egen tid» enn å — Vi må sørge for kunnskap om vinne løp eller skirenn. Og når sam- hverandres kompetanse. Vi må bli talen dreier over på jobb, snakker mer profesjonsnøytrale. I dag lig- Skoghaug om samarbeid, om team- ger det ikke så mange hindringer for arbeid og om at alle er like mye verdt hvem som kan gjøre hva i helsevese- på en arbeidsplass, enten de er hjel- net, men det skulle vi ikke alltid tro. pepleiere, sykepleiere eller leger. Ta for eksempel helsefagarbeidere: siste årene har hun vært frikjøpt Selv er hun utdannet både hjelpe- Det er arbeidsoppgaver de ikke får landsstyremedlem og har jobbet pleier og sykepleier. For begge yr- gjøre til daglig fordi andre mener de med blant annet verving i helsefor- kesgruppene bør det være naturlig ikke har kompetanse. Det merkelige etakene. Det gleder henne naturlig- å være medlemmer i Fagforbundet, er at når vi kommer til 1. juledag og vis å se at flere og flere sykepleiere mener Skoghaug. nyttårsaften så ber vi helsefagarbei- velger Fagforbundet. Allerede som 18-åring ble hun dere om å gjøre nøyaktig de nevnte — Ting tar tid. Vi har fortsatt mye å medlem i Fagforbundet. Da jobbet arbeidsoppgavene. hente på blant annet godt informa- hun som assistent på en institusjon sjonsarbeid om hvorfor sykepleiere for utviklingshemmede i Nordreisa, Hun har i flere år ledet Sykepleier- skal være medlemmer hos oss, sier en kommune nord i Troms. nettverket i Fagforbundet. De fem Skoghaug og hvis vi lar henne fort-

22 LO-AKTUELT 20|2013 RØDGRØNN OG IKKE BLÅBLÅ: Fagforbundets nye nestleder Sissel M. Skoghaug står støtt på sosialdemokratiske verdier og er skeptisk til den nye regjeringen.

sette kan hun komme med alle gode opp på medlemsmøter eller fagfore- — Hvis du mener om jeg banner argumenter for medlemskap. Skog- ningsaktiviteter. Hvis folk ikke kom- mye? Nei, det har jeg aldri gjort. haug liker å snakke, men ønsker også mer til oss, så må vi møte dem der de Det er fristende å henge nettopp å være en god lytter. er, og det mener jeg Fagforbundet er det på oppveksten. Hun forteller om Hun liker å jobbe med verving og gode på, sier hun. en trygg og god barndom i Oksfjord i organisasjonsbygging. Nordreisa, sammen med foreldre og — For meg er det viktig å være «ute» I møte med Skoglund er det ikke tvil to brødre. Læstadianismen var imid- i organisasjonen og ha tett kontakt om at hun er nordfra. Dialekten, om lertid tett på, så tett at Skoglund for med virkeligheten der tillitsvalgte så litt normert, røper henne kjapt, eksempel husker at de gjemte kort- og medlemmer er og jobber. Det nyt- men det er nesten så en kan savne stokker da de fikk besøk av sterkt ter ikke å klage på at folk ikke dukker en mer typisk nordnorsk ord-drakt. troende familiemedlemmer. I dag >

20|2013 LO-AKTUELT 23 BLID: Godt humør kjennetegner den nye nestlederen i Fagforbundet, Sissel Merete Skoghaug.

karakteriserer hun seg som kristen. faglig samarbeid mellom yrkesgrup- samtalen hun begynner et resonne- — Også er jeg litt same og litt per, og synliggjøring av høgskole- ment, stopper opp og sier: «Hvor- kvensk, det er vi vel alle i det om- gruppene og andre yrker med lengre dan skal jeg få sagt dette slik at det rådet, sier hun og smiler. Hun kun- utdanning i forbundet. blir riktig?», så ser hun ut av vindu- ne stått i samemanntallet, men opp- et, tenker og etter en kort stund be- lever ikke å ha en samisk identitet. Etter å ha hatt hjemmekontor i gynner hun resonnementet på nytt. Hun snakker likevel varmt om pro- Tromsø i noen år, tok familien steget Skoghaug er opptatt av å være tyde- sjekter hjemme som tar vare på den og flyttet sørover for et og et halvt år lig. samiske kulturen. siden. I dag bor familien i Fet kom- — Vi har medlemmer som jobber Sånn sett er det nok viktigere å mune. Hvorfor de havnet nettopp hver helg. Hvis flere er med på å dele være medlem i Arbeiderpartiet. der? Det handler mest om avstan- belastningen, også sykepleiere og de Gjennom verv i Fagforbundet har der, fra hjem til Oslo og fra hjem til som er fritatt fra å jobbe i helger, så hun vært engasjert i det fagligpoli- Gardermoen. vil belastningen på den enkelte bli tiske samarbeidet. Hun beklager na- — Vi fant huset på nettet og kjøpte mindre. Det handler om solidaritet turligvis at de rødgrønne tapte stor- det usett. Det gikk fint det. Vi er hel- med hverandre, sier hun. tingsvalget i høst, og deler fagbeve- dige. Nå bor vi 20 min fra Oslo, men gelsens skepsis til den nye regjerin- likevel på landet. Jeg har fått mer tid Hun gir ektemannen Dag-Otto mye gen. med familien etter at vi flyttet fra av æren for hva som skjer i hjem- Da hun selv tapte kampen om å bli Tromsø og sørover. met. Skoghaugs arbeidsdager, in- leder i Fagforbundets Seksjon hel- Hun mener nettopp spørsmålet kludert mange reisedøgn i året, er se og sosial på landskonferansen for om fritid får for liten oppmerksom- ikke alltid forenelig med familieli- seksjonen i oktober, lot hun neder- het i debatten rundt heltid og deltid vet. Sammen har de en sønn på 11 år. lag være nederlag og gledet seg hel- i helsevesenet. Begge har barn fra tidligere forhold. ler over tilliten hun fikk som nest- — Heltid og fast jobb skulle vært en møte med: Skoghaug har en sønn på 22 år og i til- leder. Men hun rakk ikke å gjøre så selvfølge. Det ene er at det handler legg to voksne «bonusdøtre». mye, for bare en måned senere ble om å ha en lønn å leve av, men dette To av dem bor fortsatt nordpå. Det hun noe overraskende valgt som handler også om å ha forutsigbar fri- er naturlig for Skoghaug og familien nestleder i Fagforbundet. Hun går tid slik at du på forhånd vet når du på tre å reise ofte på besøk. til oppgaven med en brukbar por- har tid til å være sammen med barn — Jeg savner venner og familien, sjon ydmykhet. og den du bor sammen med, og ha Navn: fjellene, naturen — ja av og til også Sissel Merete — Jeg skjønner at det er et verv som tid til å være sammen med andre du Skoghaug været. vil kreve mye av meg, men jeg gleder er glad i. Alder: 42 år For Skoghaug kan ikke marka i sør meg, sier Skoghaug. Forbundets nye Skoghaug veier sine ord når hun Aktuell med: helt måle seg med fjellene i nord. ledelse har ikke rukket å gjøre den utfordres på Sykepleierforbundets Ny nestleder i Men hun har sikkert noen personlige endelige ansvarsfordelingen. Av sa- nei til å jobbe mer enn hver tredje Fagforbundet rekorder hun kan slå begge steder. a ker som står Skoghaug nært er tverr- helg. Det er ikke første gang under

24 LO-AKTUELT 20|2013

Økonomi & tall

Slakt til mat Antall tonn kjøtt til matproduksjon, slaktet første halvår i 2013 26 prosent av alle norske Svin virksomheter er med i IA-avtalen.

Fjørfe

milliarde158,8 kroner er Storfe dagens markedsverdi av Statens pensjons- fond Norge. Sau

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 tonn 162 000 Kilde: Statistisk sentralbyrå mennesker jobber i den oljerelaterte le- verandørindustrien.

0,5prosent var veksten i ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX norsk BNP fra andre til tredje kvartal.

43mennesker har så Antall snøskutere langt i år mistet livet i branner. Desember er 350 Topp fem kommuner med snøskutere i 2012 den værste brannmå- neden.

300 4

250

200

150

100 av ti boligkjøpere under 40 år får økono- 50 misk hjelp fra sine foreldre, skriver Da- gens Næringsliv. 0 Bærum Orkdal Malvik Elverum Hadsel Kilde: SSB/Vegdirektoratet/Natur&Miljø

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

LO-AKTUELT 25 Skråblikk ILLUSTRASJON: ELSE S. RUUD S. ELSE ILLUSTRASJON:

En jakkes vandring Jakka mi hang rett på innsiden av for etter å ha boret på to vinduer, Jeg er sikker på at jakka gjorde nytta døra. Jeg har aldri vært spesielt glad oppdager de at det er lettere å bore si den natta. Men hvor er den nå? Er i den jakka. Det var en vinterjak- seg på siden av dørlåsen. Den nye den fortsatt i bruk? Hadde jeg møtt ke jeg hadde kjøpt i Brussel. Belgi- planen deres lykkes, og de klarte å å den på gata ville jeg kjent den igjen. ere er ikke spesielt inke med vin- bendt opp døra. Da de kom inn gikk Som sagt belgiere er ikke spesielt terklær. Men jeg hadde kjøpt den og den ene ned i kjelleren og fant lom- inke med vinterklær. Jakka er litt den hang der da de kom. meboka mi. Den andre forsynte seg for kort. Ermene er som to ovnsrør Jeg var heller ikke så langt unna da med PC, kamera, nettbrett, mobil og hvor all kulda går opp. Hetta var hel- det skjedde. Jeg var faktisk ikke mer en lommebok til. Og så tok de jakka ler ikke spesielt praktisk. Er den klar enn sju meter unna da noen begyn- mi. for en ny vinter i Oslo, eller har den te å bore i vinduene og døra mi for å tatt turen til Øst-Europa? forsyne seg av det de kunne se gjen- Det var ikke så veldig kaldt denne Ingen har blitt tatt for innbruddet, nom vinduet. natta. Faktisk krøp ikke gradestok- men de som ble tatt for tilsvarende ken under null. Men når du har valgt lovbrudd for et år siden, var omrei- Det var midt på natta og midt på deg utendørs nattarbeid om vinte- sende østeuropeiske unge menn. vinteren da de kom. Seinere på da- ren, kryper kulda inn til margen. gen skulle vi avslutte 2012 for å gå Gjennom vinduet i døra kunne de se Kanskje jakka vandrer rundt i Vilni- over i et nytt år. Julepynten hang på rett inn på jakka som hang der. Og da us eller Riga eller kanskje i Transyl- døra. Men det var ingen som så dem døra var brutt opp og elektronikken vania? Eller kanskje den nye eieren da de kom. Antagelig var det ere og lommebøkene samlet, kunne det var enda mer misfornøyd med den enn en, antagelig var de menn, an- passe ekstra godt med en ny vinter- enn det jeg var og kastet den fra seg. tagelig hadde de med seg en batteri- jakke. I lommene lå det et par han- Antakelig var jakka for stor. drill. Planen var å bore seg inn på si- sker også. Men dem trengte de kan- Det er visse svar vi aldri år. a den av haspene, og med noen pinner skje ikke, for det hadde de fra før. Thås,- bevege vindushaspene slik at vindu- Innbruddstyver bruker alltid han- ene lot seg åpne utenfra. sker når de er på jobb. Men de endret tydeligvis planen

26 LO-AKTUELT En ruvende Fra arbeidslivet bauta Høsten 1940 mønstrer lettmatros Truer de Nav-systemet? Halvor Skarmstad på et av verdens størst tankskip, 16 000 tonneren Euroﬂ yktningene ufordrer både Forsvarer velferdsstaten M/T Iberia av Oslo. Med livsfarlig NAV og den norske velferdsstaten, Enkelte NAV-ansatte Fafo-forskerne har bensin i lasten seiler skipet i kon- påpekes det i Fafo-rapport. snakket med betrakter seg som en «sis- voifart mellom USA og England. De te skanse» for å beskytte den norske vel- vet alle at lasten er avgjørende for å TEKST: SVEIN-YNGVE MADSSEN ferdsstaten mot trykket fra EØS-borgere. holde Spit rene til Royal Air Force [email protected] Lov- og regelverket kan i enkelte tilfeller i lufta i kamp med tyske y i Slaget bli tolket så strengt at de i realiteten bryter om Storbritannia, den eneste gjen- I løpet av kort tid har arbeidsinnvandre- med prinsippet om likebehandling. Og e- værende bastionen i Europa mot re fra EØS-land gått fra å være en oversett re av disse Nav-brukerne opplever det de det nazistiske tyranniet. gruppe til å bli en omdiskutert i debatten karakteriserer som urettferdig og respekt- Tyskerne sender bombe y, ubå- om det norske velferdssystemet. Finans- løs behandling. Spesielt den «nye» grup- ter, tunge kryssere og miner for å krisa i tida rundt 2008 og en rekke rettsli- pen med søreuropeiske arbeidssøkere har stoppe den allierte konvoifarten. ge dommer som hindrer forskjellsbehand- bidratt til å sette det norske lov- og regel- Med dirrende never om mitraljø- ling i ytelser mellom norske statsborgere verket og NAVs praksis på prøve, fastslår sen må Halvor i kamp med en- og EØS-borgere, har vridd søkelyset mot Fafo. Både NAV og Caritas Infosenter for dens bombe y. Mannskapet blir denne gruppens rettigheter og plikter. arbeidsinnvandrere rapporterer om sterk vitne til at andre skip med norske Dette er tema for Fafo-rapporten «Inn- pågang fra denne gruppen som ofte an- sjøfolk om bord forsvinner i dypet vandrerne som skulle klare seg selv», av kommer uten en jobb å gå til. De mangler etter fulltre ere fra torpedoer eller Fafo-forskerne Jon Horgen Friberg, Olav også nettverk og språkkunnskap. Uten et bomber. Elgvin og Anne Britt Djuve, som er omtalt innledende arbeidsforhold har de å, om Presset på mannskapene i den på Arbeidslivet.no. ingen, rettigheter. norske tank åten er ekstremt, også Mange arbeidsinnvandrere be nner seg for lettmatros Halvor. På frivaktene i den mest utsatte delen av arbeidsmarke- Frustrerte kjenner han rykninger i ansiktet. det, med liten jobbsikkerhet, ifølge rap- Mange av disse såkalte euro yktningene Døgn etter døgn seiler skipet med porten. De kan også be nne seg i en juri- blir overrasket over at NAV i liten grad hjel- sin dødbringende last på vei mot disk gråsone for hvilke rettigheter de har per dem med å nne jobber til dem. Liverpool, der håpet og redningen i det norske velferdssystemet. NAV-ansat- Enkelte NAV-ansatte uttrykker på sin venter. Men venter den irske blom- te mener de mangler klare nok føringer fra side frustrasjon over at denne gruppen sterselgersken, Muriel Shannon? politisk hold og etterlyser tydeligere ret- stjeler mye tid fra arbeidet med de «egent- Finnes det noen mening med den ningslinjer. lige» brukerne, skriver Arbeidslivet.no. a livsfarlige seilasen? Jon Michelet har i andre bind, Skytteren, i romanserien om krigs- seilerne, skutt blink. Romanseri- en om skogsmatrosen fra Rena er en bauta over de norske sjøfolke- ne som ga et avgjørende bidrag til at de allierte klarte å stoppe nazis- mens fremmarsj. a Jo Hestnes

Jon Michelet: En sjøens helt. Skytteren Forlaget Oktober

TRUET: Arbeidsinnvandrere fra sør i Europa er en ny u fordring for NAV og velferdsstaten, påpe- kes det i en fafo-rapport. ILLUSTRASJON: LISA TURØY CHRISTIANSEN

LO-AKTUELT 27 Bakgrunn Line Scheistrøen, journalist [email protected] De som har minst

får stelønnmest for Europa. Skepsisen bun- I Tyskland heier fagbeve- langt i å argumentere for en felles gelsen på lovbestemt min- ner i at fagbevegelsen i Norden me- minstelønnsordning i EU. ner at lønn skal bestemmes av kol- I Europa settes grensen for «fat- stelønn, gjerne også en lektivavtaler, og fordi de frykter at tige» som dem som har lønninger europeisk minstelønns- en europeisk minstelønn skal presse under 60 prosent av medianlønn. ordning. Håpet er at det lønningene i Norden ned. Enkelt forklart er medianlønnen skal gi tyske arbeidstake- I Norge er det kun Frp som har luk- «lønnsnivået til den personen som tet på minstelønnsordninger. ligger på midten i lønnshierarkiet». ren lønn å leve av. Deler av den europeiske fagbeve- En av modellene som er lansert gelsen er forkjempere for en euro- for en europeisk standard for min- 1, 3 millioner tyskere tjener så dårlig peisk minstelønn og opplever Nor- stelønnsnivå er at minstelønnen må at de ikke klarer å forsørge seg selv. den som til dels «usolidariske». være nettopp 60 prosent av median- Det satt diskusjonen om en nasjonal Forkjemperne håper en europeisk lønn, «medianlønn-modellen». Så minstelønn på dagsordenen under standard kan gi dagens nasjonale hvem vil faktisk nyte godt av en eu- høstens valgkamp. Det sosialdemo- minstelønner et løft. ropeisk minstelønn på dette nivået? kratiske partiet SPD hat stått hardt Land som har minstelønn har Ganske mange, ifølge forskere på det på kravet om lovbestemt minste- mange flere lavlønte, «working EU-støttede Eurofound. lønn i Tyskland. Forhandlingspart- poor». I EU-land som har lovfestet ner Angela Merkel var imot, men minstelønn er organisasjonsgraden Her er noen av resultatene måtte gi seg. Fra 2015 innfører Tysk- lav, og et flertall av arbeidstakerne er av regneøvelsene: land minstelønn på 8, 50 euro, cirka ikke omfattet av tariffavtaler. Jevnt • Mellom 10 og 15 prosent arbeids- 70 kroner timen. over har den lovfestede minsteløn- takere i nær alle EU-land vil opple- I norsk LO er det usikkerhet om- nen ligget på om lag halvparten av ve å få høyere lønn. I de baltiske lan- kring minstelønn er redningen for gjennomsnittslønnen. dene, Storbritannia, Irland og Tysk- tyske arbeidstakere. Minstelønn har vært en sentral sak land vil opp til 20 prosent få høyere «Lovbestemt nasjonal minste- på flere kongresser i Den europeis- lønn. Minst betydning får det for ar- lønn har betydelige ulemper blant ke faglige samorganisasjonen. Spli- beidstakere i Portugal og Frankrike annet ved at man overfører ansvar den mellom «sør» og «nord» har ført der minstelønnen allerede ligger på for lønnsdannelsen fra partene i ar- til kompromiss. DEFS krever høy- omtrent det foreslåtte nivået og an- beidslivet til myndighetene, og kan ere minstelønnssatser i hver enkelt delen arbeidstakere under 60 pro- også bety at lønnen for mange pres- bransje, i hvert enkelt land. sent av medianlønn er liten. ses ned mot dette nivået. Når man Europeiske arbeidsgivere har så • Nesten to tredjedeler av arbeids- først har havnet i en situasjon med langt advart mot minstelønn. De takerne som vil få høyere lønn ved et allerede stort B-lag i arbeidsmar- mener det vil hindre vekst i økono- en europeiske minstelønn er kvin- kedet, og en svekket fagbevegelse mien og flere jobber. ner. De fleste er også unge: 35 pro- med dårlig dekning i servicesekto- Krisetider og innsparingstiltak sent er under 29 år, 56 prosent er un- ren, er det likevel ikke overraskende øker forskjellene mellom fattige og der 40 år. at krav om lovbestemt minstelønn rike i EU-landene. Den økonomiske • Arbeidstakere i små- og mellomsto- kommer», heter det i LOs samfunns- krisen har rammet mange arbeids- re bedrifter spesielt i lavlønnede yr- notat om Tyskland. takere hardt. Med 8 prosent av eu- ker i servicesektoren vil ha mest å tje- Dette kan illustrere den nordiske ropeiske arbeidstakere på lønnin- ne på en europeisk minstelønn. Det fagbevegelsens skepsis til minste- ger under EUs fattigdomsgrense, er her vi finner flest arbeidstakere un- lønnsordninger, også en felles min- har EU-kommisær Laszlo Andor gått der det foreslåtte nivået.

28 LO-AKTUELT 20|2013 ISLAND ISLAND

Tallene er i Norske kroner Tallene er i Norske kroner

ESTLAND 2 632 ESTLAND 2 632 LATVIA 2 360 LATVIA 2 360 LITAUEN IRLAND 2 385 12 026 LITAUEN IRLANDSTORBRITANNIA 2 385 12 026 10 397 STORBRITANNIA 10 397NEDERLAND 12 083 NEDERLAND 12 083 POLEN BELGIA 3 101 12 355 POLEN takere som berøres i de høyt betalte BELGIA 3 101 UKRAINA 12 355LUX. TSJEKKIA sektorer vil øke betydelig, fra 8,0 til 15 415 2 566 UKRAINA LUX. TSJEKKIASLOVAKIA 15 415 2 5662 780 17,7 prosent. «Den sterkeste effekten SLOVAKIA FRANKRIKE 2 780 vil ikke være på de dårligst betalte 11 762 UNGARN FRANKRIKE SLOVENIA 2 804 arbeiderne i økonomien, men på de 11 762 6 448 UNGARN ROMANIA SLOVENIAKROATIA2 804 1 291 6 4483 076 ROMANIA dårligst betalte arbeiderne i de best KROATIA 1 291 3 076 betalte sektorene (som kanskje ikke BULGARIA 1 307 er så lavlønnet)», slår rapporten fast. PORTUGAL BULGARIA 4 655 1 307 PORTUGAL Politiske tilhengere av minstelønn 4 655 SPANIA 6 193 SPANIA TYRKIA snakker gjerne om hvordan minste- 6 193 HELLAS 5 626 3 528TYRKIA lønn som tiltak kan få flere arbeids- HELLAS 5 626 3 528 takere ut av fattigdom. Men lønn er

CYPRUS bare en av mange faktorer som kan CYPRUS bidra til en generell fattigdomsreduksjon. En europeisk minstelønns- standard vil ha begrenset effekt som Ingen lovfestet minstelønn < 500 500-1000 >1000 Ingen data tilgjengelig Ingen lovfestet minstelønn < 500 500-1000 >1000 Ingen data tilgjengelig direkte fattigdomsbekjemper. Kun Dagens situasjon: Av EUs 28 medlemsland har 21 en lovfestet minstelønn. Ingen av de nordiske landene har slike ord- 13 prosent av fattige husholdninger i ninger. Det er stor variasjon i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. De høyeste Europa har en eller flere medlemmer faktiske minstelønnene i Europa ligger rundt 12 000 kroner i måneden, mens nivået er betraktelig lavere i Øst-Europa som tjener under «60 prosent medi- der den er på rundt 3000 kroner. I 2010 lå minstelønnssatsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen. anlønnen» og som dermed ville nyte Langt flere kvinner, ungdom, arbeidsinnvandrere og etniske minoriteter har minstelønn. I typiske lavlønnsbransjer i ser- godt av en minstelønnsordning, iføl- vicesektoren, som varehandel og hotell- og restaurant, har mange minstelønn. ge Eurofounds rapport. Fattigdom i Europa er i liten grad knyttet til lønn, men er heller et resultat av at man ikke har jobb i det Eurofound-forskerne har også vur- snittslønn er flere enn det dobbelte av hele tatt. a dert resultatet av andre modeller for andelen arbeidstakere som tjener un- europeisk minstelønn. der 60 prosent av median. Også i Stor- Kilder: Et alternativ er å sette minstelønns- britannia, Latvia og Litauen vil «gjen- «A coordinated EU minimum wage po- nivået til 50 prosent av nasjonal gjen- nomsnittsmodellen» gi flere arbeidsta- licy?», Enrique Fernández-Macías and nomsnittslønn. I alle EU-landene er kere et lønnsløft enn ved bruk av «me- Carlos Vacas-Soriano, Eurofound den nasjonale gjennomsnittslønnen dianlønn-modellen». «Lovfestet minstelønn. Norden og Euro- høyere enn medianlønnen. Det er en Av diskuterte modeller er også mulig- pa», Line Eldring og Kristin Alsos, Fafo konsekvens av at mange arbeidstakere heten for sektorspesifikk minstelønn. «Minimum wages in Europe: does the di- har relativt lave lønninger og at få tje- Modellen er langt fra så god for lavløn- versity of systems lead to a diversity of outcomes?», Stephan Kampelmann, An- ner veldig mye. I de fleste landene vil nede i servicesektoren som de øvrige drea Garnero and François Rycx valget av en «gjennomsnittsmodell» gi modellene. Vi dropper det detaljerte LOs samfunnsnotat «Tyskland» omtrent det samme utslaget som «me- regnestykket, men forteller konklusjo- Diverse artikler magasin/aviser/nettsteder dianlønnmodellen». Men det er noen nen: I alle land vil andelen av arbeidsta- unntak. Det mest ekstreme tilfellet er kere som berøres i de lavlønnede sekto- Portugal der andelen av arbeidstakere rene bli dramatisk redusert, fra 13,4 til under 50 prosent av nasjonal gjennom- 6,7 prosent, mens andelen av arbeids-

20|2013 LO-AKTUELT 29 Tilsyn og deltakelse

I vår bedrift har vi gode rutiner for at hovedverneombu- Vi ser at det begynner å nærme seg reglene vi kjenner fra det blir innkalt når Arbeidstilsynet kommer på inspek- arbeidsmiljøloven, og det skulle bare mangle. Liknende re- sjon. Kan ikke hovedverneombudet, stiller et av de andre gler nnes ikke ved tilsyn fra forurensningsmyndighete- verneombudene på hele runden. I tillegg deltar det enkel- ne. På tross av at dette tilsynet har samme rett til adgang og te verneombudet i sin avdeling. Slik er det ikke når brann- innsyn som Arbeidstilsynet og brannvernmyndighetene. vesenet, forurensningstilsynet eller eltilsynet kommer. I praksis gjennomfører verneombudene enkle brann- Ofte hører ikke vernetjenesten om disse tilsynene før på vernrelaterte tilsyn kontinuerlig; man sjekker rømnings- neste AMU-møte. Kan vi kreve å å delta på alle inspeksjo- veier, brannslokkeutstyr og orden og renhold. Sånt hver- ner og tilsyn av alle statlige tilsyn? Vi har jo plikt og rett til dagstilsyn blir rapportert som sak i AMU eller lokalt HMS- å delta i det systematiske HMS-arbeidet ellers. utvalg om man nner feil og mangler. Du beskrev en god og demokratisk rutine for arbeidstil- Dette er beklageligvis en problemstilling jeg hører om litt synets inspeksjoner. Den kan adopteres av ere. Jeg drister for ofte. At hovedverneombudet blir glemt er mer enn en meg til å komme med forslag til videre aktiviteter: tilfeldig hendelse. Send gjerne inn en klage til det lokale • Lag forslag til en ny rutine for HMS-/internkontrollsys- brannverntilsynet. temet deres som år fram vernetjenestens deltakelse i Brann- og eksplosjonsvernlovens § 34 krever at tilsyns- branntilsyn o.l. personellet skal ta kontakt med representant for arbeidsgi- • Reis sak i AMU om at i demokratiets (og sikkerhetens) ver og hovedverneombud ved tilsyn i virksomheten. Eier, navn, skal hovedverneombudet delta i alle HMS-rela- bruker, arbeidsgiver eller dennes representant har rett til, terte inspeksjoner, tilsyn m.v. og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Bestem- • Sørg for at verneombudene får nødvendig opplæring melsen understreker videre at arbeidsgiver ikke kan kreve for å kunne delta i tilsynene. Try på jobben Try å være tilstede når tilsynsmyndighetene har samtaler/in- tervjuer med arbeidstakere. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

FriFagbevegelse.no Vi legger bort det gamle og trer inn i 2014 i ny drakt!

30 LO-AKTUELTNye FF_1/2-A4.indd 1 26.11.13 09.21 Signert 31 LO-AKTUELT LO-AKTUELT journalist og forfatterjournalist Elstad, Lotta til midlertidig anset- retten Det er ikke Det fast til er retten jobb. fører som telse som er grunnen til fast til at ansettelse man kan gå fra midlertidig til fast jobb. man opp» disse rettighetene, «Myker kunne vise til hyg- vil lenger man ikke tall i arbeidskraftsundersøkel- gelige vise Kanskje man heller vil til måtte ser. dem i de «oppmy- tilsvarende statistikk landene. Som DerSpania. kede» utalli- ungdommer midlertidige oppsagte ge «det tys- i lykken å søke for emigrerer mi- — der midlertidige jobbmirakel» ke en og skapt lavlønnsfeller har nijobber i Tysklands arbeidende fattige. økning som all del, la Eriksson prøvespille For ingen sannelig er det arbeidsminister, jeg Guds takker I mellomtiden jobb. lett hånd og Beckhams akkurat skru at for er midlertidig. a den stillingen

Det er det eldste trikset i (fotball)boka. trikset i (fotball)boka. Det er det eldste Særlig forvirrende er det når han sier at det åpen- har forstått Kanskje han ikke dertegnede: Når ble det egentlig så vanske- Når ble det egentlig dertegnede: Selv midlertidig? har så folk lig å ansette vært hennes arbeidsforhold som alle godt det var jobben som bu- det, enten nettopp pleieassis- museumsvakt, tikkarbeider, eller lærer. journalist, hotellarbeider tent, forstått ikke har kanskje Arbeidsministeren bekymringer andre) (og de økonomiske Kanskje med seg? fører korttidskontrakter avgjøren- faste ansettelsers forstår han ikke demokrati ns av det som for de betydning har lest Ar- Kanskje han ikke i arbeidslivet? gjort det, ville han Hadde beidsmiljøloven? prøve- for den åpner med seg at han ha ått vikariat,er det Enten det. bare som spilling minst: praksisplass — ikke prosjektstilling, ansettelser. ved prøvetid snak- arbeidsministeren at Det kan tenkes det som enn om et annet arbeidsmarked ker gjør jo det hele ti- nnes. Politikere faktisk i sin han ble forelsket at den. Det kan tenkes Sånne fotballmetafor. (noe haltende) egen Kanskje han skjer stadig vekk. forelskelser bevisst og snubler motstanderen dytter å forvirreselv for dommeren. vil mer til føre midlertidig ansettelser mer Han viser arbeidskraft- fast jobb. til norske år er som bevis: ett undersøkelser Etter i fast de midlertidig ansatte av halvparten ertallet fast ansat- år er to og etter jobb, Dermedte. kan Eriksson trygt konkludere de midlertidige nemlig på at tyder med «lite blir gående i årevis med over jevnt ansatte seg». over hengende usikkerheten bare: ’’

det som faktisk faktisk som det

ﬁ Politikere nnes. ﬁ Det kan tenkes at at tenkes kan Det arbeidsministeren arbeidsministeren arbeidsmarked enn arbeidsmarked snakker om et annet et om snakker gjørtiden. hele det jo siden av banen står mot- banen siden av På den andre un- Deriblant forbauset. spillerne like Arbeidsminister Robert Eriksson er for- Eriksson Robert Arbeidsminister stusset han i en om dagen bauset. Her «regjerin- at over Dagbladet-kronikk om mer bruk midlerti- av ønske gens Selv har skapt debatt». ansettelser dige er som fotball arbeidslivet mener han at underholdende): like ikke kanskje (dog blir klubb, til en prøvespille aldri du Får midlertidig år du ikke du tribunesliter, trygdet. Derfor blir du skal lønns-jobb, i en gang som Zlatan akkurat arbeidere, til A-laget. tiden, å «prøvespille»

Jeg takker Guds hånd og Beck- og hånd Guds takker Jeg ministerstillinger at for skru hams midlertidige.er Fra fotballteori til virkeligheten fotballteori Fra Midtsidebildet

100 år med Dagfin Rimestad Hånd i hånd står pensjonistene rundt bordene og synger «Vi rekker for bevegelsen. Men det var i Framfylkingen og AUF han virkelig våre hender». Til minne om den norske komponisten og tekstfor- fikk utfoldet seg som viseskriver for barn og unge. — Mitt favorittsi- fatteren Dagfin Rimestad. tat fra min far er; Vi kommer ingen vei i laget hvis vi ikke lar dan- 25. november ville Dagfin Rimestad blitt 100 år. Han har blitt kalt sen og moroen få litt plass på programmet, sier datteren til Dagfinn, arbeiderbevegelsens slagerkomponist og har hatt stor betydning Hege Rimestad. a

32 LO-AKTUELT 20|2013 Hvordan beregnes dagpenger?

I løpet av mitt siste studieår (2011) fikk jeg meg endelig jobb, en vikarstilling på 4 måneder. Vikaria- tet ble ikke forlenget, og jeg gikk arbeidsledig en god stund. Fordi jeg ikke hadde jobbet tidligere, fikk jeg ikke dagpenger i denne perioden. Det var en stor lettelse da jeg kom meg i arbeid igjen i januar 2012. På grunn av nedskjæringer på den nye arbeidsplassen mistet jeg jobben fra desember 2012. Jeg søkte dagpenger og fikk innvilget dagpenger fra 18. desember 2012. Jeg fikk imidlertid ikke utbetalt særlig mye. NAV insisterte på at dagpengene skulle

paragrafen beregnes ut fra inntektene jeg hadde i løpet av de 4 månedene jeg var i arbeid i 2011. Dette var betydelig lavere enn inntektene jeg hadde i løpet av rundt 11 måneders arbeid i 2012. Hadde NAV rett?

Etter folketrygdloven (ftrl) § 4-11, andre ledd skal det i ditt tilfelle fastsettes dagpenger utfra inntektene i «det siste avsluttende kalenderåret» før fremsettel- se av søknaden, det vil si 2011. Du kunne imidlertid ha ventet med å søke dagpenger til januar 2013. Da ville inntektene dine i 2012 vært avgjørende. Du ville riktignok ikke ha fått utbetalt dagpenger i noen dager i desember 2012, men du ville til gjengjeld ha fått fastsatt et høyere beløp i dagpenger. Med arbeidsledighet utover en viss varighet ville sistnevnte alternativ vært gunstigst for deg. Mange søker dagpenger med en gang de blir arbeidsledige. Det fremkommer av NAVs rundskriv at søkerne er gitt et valg med hensyn til om det skal innvilges dagpenger fra et senere tidspunkt enn søk- nadstidspunktet ved arbeidsledighet mot slutten av året, jf. kommentarene til § 4-9. Denne muligheten fremkommer ikke av loven eller dagpengebrosjyren. Det er imidlertid antatt at oppgaven med å orientere om valget ligger hos saks- behandlerne som en del av veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11, se for eksempel Trygderet- tens avgjørelse med referanse TRR-2011-2291. Du har tydeligvis ikke fått denne informasjonen/dette valget. Brudd på veiledningsplikten kan angripes ved å påstå at vedtaket er ugyldig. Det kan også være aktuelt å fremme erstatningssak etter skadeserstat- ningsloven § 2-1 nr. 1 for de alminnelige domstoler.

[email protected] Imran Haider, LO-advokat

Ylva Seiff Berge, fotojournaliststudent 20|2013 LO-AKTUELT 33 JOBBSØKER: Marta García kommer fra Bilbaó i Spania. Hun går på 3 forskjellige norskkurs for å lære norsk så fort som mulig. FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN

–Håp er det jeg Eurokrisas fl yktnin- ger har én ting til felles: Et brennende trenger ønske om å fi nne en jobb. På gata i Oslo snakker stadig fl ere spansk.

TEKST OG FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN [email protected]

34 LO-AKTUELT UNDERVISER: Isabel Hillestad underviser i norsk for spansktalende arbeidssøkere. Noen har bare vært her noen dager og uker.

– Jeg har veldig lyst til å bli her. Her opp. Hun følger tre norskkurs – ere – Ingen blir utelatt på norskkurs. er det i alle fall håp om en jobb og et dager i uken, både på dag- og kvelds- På senteret informerer vi om at det liv. Det er alt jeg trenger. tid. Caritas og Røde Kors tilbyr gra- bare er mennesker med europeisk Marta García jobber hardt for å tis kurs, pluss noen som koster lite. statsborgerskap som kan jobbe i lære norsk. 36-åringen fra Bilbao i Marta García gir ikke opp ennå. Norge. Oppholdstillatelse i et annet Spania kom til Norge som aupair. En land, som Spania, gir ikke rett til å ar- mulighet for å lære å kjenne en ny Bokstavleken beide her. kultur og et nytt språk. Kanskje en «Uuuu – ve -ve, dobbeltve». De sta- Jeg tren- framtid og mulighet for jobb. Kon- ver på norsk. Isabel Hillestad først ger bare Trinn 1 – norsk trakten går ikke ut før i desember, – de spansktalende kursdeltakerne en jobb, så – Det første de må gjøre er å lære seg men etter en uoverensstemmelse etter henne. Når du har vært i Norge språket. Det holder ikke med engelsk med vertsfamilien blir kontrakten bare noen dager eller uker, er mange kan jeg ha heller, understreker Isabel Hillestad. brutt. Det kom som et sjokk på Mar- av lydene i det norske språket frem- et liv. ta. Hun er ikke forberedt. deles ukjente. Bokstaven «jodd» for LO – Jeg tror de trengte rommet jeg eksempel. På spansk; en guttural lyd bodde på, for kona er gravid. Jeg or- med arabisk opprinnelse. Infosenter Caritas ker ikke gjøre noe med det, sier hun. – Hva heter du? Kan du stave nav- ✔ Caritas Norge startet et a Vil ikke lage bråk for en gravid kvin- net ditt? John høres ut som Jåm, Fer- eget informasjons- og ressurs- ne. nando som Fermango. Isabel Hille- senter i 2011. Marta må nne seg en jobb og et stad repeterer og understreker hvor ✔ Nær 5000 registrerte besøken- sted å bo. Hun er heldig som har ven- viktig lydene er. Det er sikkert 100 de i år. ner med leilighet og en ledig soveso- personer i rommet. De er kommet ✔ Rundt 50 prosent er spansktalen- fa. Her kan hun være inntil videre. for å lære seg norsk hos Caritas, (tid- de, inkludert portugisisk og ita- Kontorsekretæren søker på alt ligere Norsk katolsk yktninghjelp) liensk. hun kan tenke seg. Hun leverer CV- som gir gratis norskkurs til arbeids- ✔ I snitt - 60 personer innom hver er rundt i butikker, svarer på annon- innvandrere. dag. ser og leter på nett. Marta snakker Isabel Hillestad er nestleder ved ✔ Ansatte: 2,7 hele stillinger. 15 fri- godt engelsk etter en reårsperiode i Caritas’ informasjons- og ressurs- villige. England, men i Norge holder det ikke senter i Oslo. Hun understreker at ✔ Åpent tre dager i uka. med engelsk. Hver dag er det tidlig her på kurset er alle velkommen. >

LO-AKTUELT 35 – Vi må gi folk den redskapen de heller ikke høyt i kurs hos nor- trenger for å klare seg selv, og det er ske arbeidsgivere. En av Hille- språket. Norsk først, skattekort si- stads kolleger er fra Romania. Han den. snakker norsk, flytende engelsk Nestlederen kommer selv fra Me- og fransk, og har en doktorgrad xico, med spansk mor. Etter 30 år i fra Paris. Han får likevel ikke jobb Norge kan hun trygt kalle seg norsk, i Norge. En annen med mastergrad men hun vet hvordan det er ikke å fra Litauen, får ikke en gang svar bli sett. på jobbsøknader. – I Mexico ser folk på deg. De spør – Arbeidsgivere sender folk ut hvordan du har det. Her ser folk ned igjen med beskjed om å skaffe seg og bort. Vi møter desperate mennes- skattekort. De blir usikre og despe- Frivillig: Emanuel Martinez har praksis ved senteret, fra ker hver dag. Mange har ingenting å Traider fagskole. Her hjelper han spanske Noemi Galvan som rate. Det hadde vært mye mer fair å dra tilbake til. Da er alternativet gata har vært i Norge i to måneder. si «jeg har ikke jobb til deg», mener i Oslo, sier hun. hun. En kald virkelighet, som nå blir verre dag for dag. papirene, som de ofte ikke trenger i De forsvinner ikke første omgang. Enkelte Nav-kontor Den katolske kirken er overfylt på Senter uten penger nekter å utstede personnummer før søndager. Bymisjonens kafé «Møte- Politikerne har stått i kø for å besø- vedkommende har jobb – noe som stedet» fylles opp av arbeidssøken- ke Informasjons- og ressurssente- hindrer folk i å få jobb, mener Hille- de søreuropeere. De sosiale proble- ret til Caritas. De er imponerte og stad. mene bare øker. overrasket over hva de gjør og får til – Norge må begynne å ta dette på – med 2,7 stillinger og 10-15 frivilli- Vil samarbeide alvor. Folk reiser ikke hjem igjen, slik ge. Senteret ble åpnet av Hadia Ta- Norsk Senteret har et godt samarbeid med myndighetene ønsker. I Spania øker jik og Erna Solberg i 2011. Foreløpig først, Arbeidstilsynet, men Morten Stens- selvmordsraten mye. Noe må gjøres har de kun fått verbal støtte. Penger skattekort berg vil gjerne ha mer kontakt med for å bedre livssituasjonen for disse er det mindre av. Driftsbudsjettet går fagbevegelsen, både LO og forbun- menneskene, sier Isabel Hillestad. tomt i januar 2014. Daglig leder Mor- siden. dene. Svart arbeid, betaling rett i Hun lar seg involvere. Hun smi- ten Stensberg bruker mye av tida til å hånda og få rettigheter er hverdagen ler, hun spør. Hvordan har du det? finne mulige støttespillere og finan- for mange. En voksen, pent kledd mann duk- siering. Senteret er i dag finansiert av – Vi vet at det er mye snusk, men ker opp ved siden av henne, smiler Nav gjennom «Prosjekt mot fattig- vi trenger mer kompetanse på hvor- og sier noen ord før han forsvinner dom og sosial ekskludering» og Inte- dan vi får folk til å organisere seg. Vi ut igjen. grerings- og mangfoldsdirektoratet møter de mest sårbare som blir ut- – Det var Jaime. En advokat fra (IMDi). I tillegg har de fått midler fra satt for diskriminering og utnyttelse. Barcelona som har bodd to måneder Extrastiftelsen, Helsedirektoratet og Dårlige arbeidsvilkår og dårlige bo- på Sentralbanestasjonen. Alle papi- Oslo kommune. forhold. De som trenger solidariteten rer er i orden, men han klarer ikke aller mest. Det har kommet polakker lære norsk, sukker hun. Kontrakt før D-nummer med voldsalarm hit for å få hjelp, for- – Det skjer så mye. Det er ganske Om det er uvitenhet, mangel på teller Stensberg. intenst. Men det er svært givende kunnskap eller vrangvilje blant ar- I Snitt får hver sjette besøkende også, sier Isabel Hillestad. beidsgivere, er ikke Isabel Hillestad råd om å reise tilbake. En realitets- sikker på, men folk kommer stadig orientering. Men noen har ikke pen- God jul tilbake og sier at de må ha skattekort ger til å reise hjem igjen. Hva gjør vi Snart ringes julen inn. Om Marta før de kan få jobb. da? spør Stensberg. García skal feire jul i Oslo eller ikke, – Dette er helt feil. Først må du få kommer an på om hun har fått jobb en arbeidskontrakt og jobb, da får Diskriminering og rasisme når klokkene slår. Om ikke, reiser du skattekort. Mange arbeidsgivere – Det viktigste jeg kan gjøre er å gi re- hun til søsteren sin i Alicante. Så kan krever også personnummer (såkalt spekt og verdighet, sier Hillestad. hele familien møtes der. Men hun D-nummer) for folk med midlertidig Hennes erfaring er at det er van- vil komme tilbake, uansett. For det opphold. Dette utstedes av Nav, som skeligst for afrikanere å få jobb. De er her håpet er. I Spania er det in- selv bestemmer lokalt om de vil gi kommer nederst på rangstigen. gen framtid. Det er slik hun opple- en arbeidssøker D-nummer. D-num- – Mange har bodd i Spania og klart ver hjemlandet sitt. Og håpet om at mer er kun nødvendig for å kunne seg fint i mange år. Flinke folk som utviklingen skal snu og arbeidsløs- opprette en bankkonto, noe som er ikke får jobb her. Vi forsøker å hjelpe heten synke, ligger mange år fram i viktig på sikt, men ikke for å få jobb. dem til å bygge nettverk, finne sine tid. a Desperate arbeidssøkere blir sendt egne, etnisk eller religiøst, sier hun. hit og dit på jakt etter de «riktige» Rumenere og litauere står visst

36 LO-AKTUELT 20|2013 Hvis jeg skulle være heldig og finne en jobb i Romania er lønna 150 euro i måneden som er umulig å greie seg på. Nøden står for døra

Gabriel Hortopan (19) fra Romania beid og utvikling (OECD) er det blitt er lavt utdannet. Forskjellene mel- er en av millioner europeere som er 15 millioner flere arbeidsledige enn lom fattige og rike øker. Finanskri- rammet av arbeidsledighet og dårlige det var før krisen. I disse landene – sen har på en alvorlig måte påvirket de fleste er velutviklede europeiske, mange millioner menneskers velvæ- kår. En måned med jobbleting i Oslo i tillegg til USA, Australia, Japan, Ko- re og livskvalitet i negativ retning, har vært forgjeves. Nå står han i kø rea, New Zeeland, Mexico og Chile – konstateres det i en fersk rapport fra for en seng å sove i. har antallet langtidsledige passert 16 OECD, How’s Life? Den sammenstil- millioner. ler en rekke indikatorer for livskvali-

TEkst: Nina Sandås foto: sissel rasmussen tet, blant annet for «Tilfredshet med [email protected] [email protected] Synkende livskvalitet livet» som er en subjektiv indikator I de aller fleste OECD- land øker an- for hvordan folk oppfatter sitt sam- delen fattige, spesielt blant barn og lede velvære. Siden finanskrisen startet høsten 2007 har adskil- unge. Økonomisk utrygghet har i Aller mest påvirket er folk i de land lige arbeidstakere mistet jobben. I de 34 medlems- større grad rammet de husholdnin- som er hardest utsatt økonomisk landene i Organisasjonen for økonomisk samar- ger som fra før har lave inntekter og sett, slik som Hellas, Spania og Ita- >

20|2013 LO-AKTUELT 37 HÅNDVERKER: Freme Kostica (56) er håndverker fra Romania. Han får ikke jobb og reiser hjem nå. Norge er for kaldt. Freme Kostica (56) fra Romania – Jeg har vært i Norge i sju måne- lia. Indikatoren «Tilfredshet med livet» falt De sosiale konsekvensene av den økono- der for å søke arbeid. Jeg tar hva med 20 prosent i Hellas, 12 i Spania og 10 miske krisen kan vedvare i ere tiår, selv som helst, men har ikke funnet prosent i Italia fra 2007 fram til i dag. Her om Europa skulle oppnå en uventet rask noe, forteller han. rapporterer en stor andel av befolkningen økonomisk vekst. Latvia kan tjene som ek- Kostica har arbeidet som svei- at de er stresset og bekymret for framtiden. sempel. Landet ble kastet ut i dyp krise alle- ser i 18 år i Hellas. Så ble tide- Samtidig er den politiske kapitalen blitt rede i 2008, men har hatt økonomisk vekst ne dårlige, og han mistet job- hardt angrepet. Bare 40 prosent av innbyg- de siste årene og er «o sielt» kommet ut ben i vår. Før det jobbet han 20 gerne i OECD stoler i dag på sitt lands regje- av krisen. Likevel går ikke antall nødliden- år i Tyskland. Han snakker derfor ring, den laveste andelen siden 2006. I de de ned i Latvia. Den lokale Røde Kors-orga- brukbart tysk, men så lenge han landene der økonomien er mest utsatt for nisasjonen deler fortsatt ut mat til 140.000 ikke behersker noe norsk, er det krisen er innbyggernes tillit til regjeringe- personer i det baltiske landet, over tre gan- vanskelig å nne en jobb i Norge, ne enda lavere. ger mer enn i 2009. forklarer han. – Dessuten er det nå blitt så Verste krisen siden krigen Flere arbeidende fattige kaldt å være her. Dette blir min Det internasjonale Røde Kors og Rød Halv- 120 millioner europeere risikerer å falle un- siste natt på natthjemmet i Chris- måne-forbundet presenterte i oktober rap- der fattigdomsgrensa. I land som Romania tian Kroghs gate. Jeg drar til Ro- porten «Think di erently» med sjokkeren- og Bulgaria er henholdsvis 40 og 40 prosent mania i morgen. Folk på Caritas de tall om den nye fattigdommen i Euro- av landets befolkning i den kategorien som infosenter har hjulpet meg med pa. Rapporten fra IFRC er basert på en un- kan ende opp i fattigdom. ybillett. dersøkelse av arbeidet til 42 Røde Kors og I Spania var 2,4 millioner mennesker inn- Røde Halvmåneforeninger i Europa. Den er om spanske Røde Kors sitt sosiale inklude- en oppfølging av en tilsvarende kartlegging ringsprogram i 2012, mot 900 000 i 2008. Røde Kors gjorde i 2009. Nesten en av ti yrkesaktive europeere lever holdning der minst en er i jobb. Hvis beg- Kontinentet opplever nå sin verste hu- allerede under fattigdomsgrensa. En re- ge ektefellene er i jobb på en britisk minste- manitære krise siden krigen. Antall hjelpe- del av de som mottar støtte fra Røde Kors i lønn, havner en repersoners familie un- trengende har økt med hele 75 prosent si- Frankrike har jobb. der fattigdomsgrensa. den 2009, og utrolige 43 millioner europe- I Storbritannia lever over seks millio- Samtidig er middelklassen i ferd med å ere år ikke nok mat. ner fattige – to millioner er barn – i en hus- krympe i de este europeiske landene. Selv

38 LO-AKTUELT Ly for natten Røde Kors har åpen dør i sitt senter i Chris- – for å komme tidsnok til å å tildelt en av de ene utenfor merker godt at det er blitt kal- tian Kroghs gate i Oslo fra kl 19 for de fatti- 100 sengene. Anslagsvis halvparten er rom- dere vær og ere som søker innendørs til ge tilreisende. Her dannes to køer fra seks- folk, de andre av forskjellige østeuropeiske, natta. I verste fall blir det loddtrekning om tiden hver kveld – en for menn og en annen søreuropeiske og afrikanske nasjonaliteter. sengene. a for kvinner som er prioritert og gamle menn Securitas-vaktene som holder orden på kø-

Mamme Hars u Abdela (32) fra Etiopia – Jeg er ikke arbeidssøkende, men er i Oslo for å søke advokathjelp. Jeg kom til Norge i 2008 og søkte asyl, men har ått avslag. Nå trenger jeg juridisk bistand med å formulere en anke. Til Etiopia kan de ikke sende meg. Den politiske situasjonen er slik i mitt hjemland at jeg vil frykte for mitt liv. Abdela bor på asylmottak i Ålesund og har slik sett tak over hodet. Hvis han år positivt svar på sin anke, ønsker han å yt- te til Oslo der mulighetene for å å jobb er ere. Han snakker ganske godt engelsk, litt norsk og har arbeidet innenfor land- bruk, transport og handel i hjemlandet.

AVSLAG: Mamme Hars u Abdela (32) er asylsøker fra Etiopia som har fått avslag på søknaden sin. Han trenger advokathjelp. i Tyskland er det 5,5 millioner som har forlatt middelklassen og blitt omde nert som lavløn- nede i løpet av de siste 15 årene.

Svekket helse Røde Kors er bekymret for de langsiktige virkningene av de økonomiske innsparingene som tas ut som kutt i velferds- ordningene. Store nedskjærin- ger i helsebudsjettene har ført til at de nasjonale helsesyste- mene er svekket, investeringe- ne i forebyggende tiltak er blitt redusert og folk har ått mindre tiltro til systemene, observerer de 22 nasjonale Røde Kors-organisasjonene som har bidratt med data til rapporten. Dermed vil den sosiale krisen forlenges, konkluderes det. Røde Kors-organisasjonen har også merket en markant økning i behovet for psykososial støtte til folk som lider av depresjoner og andre psykiske lidelser. a FAST: En av de faste som kommer hver kveld, spøker med de andre i køen. Det koster å holde humøret oppe når kuldegradene kryper nedover.

LO-AKTUELT 39 HER SKJER DET: Alle melkekartongene merkes nå «Best før» og en dato. Håpet er at flere forbrukere skal helle ut mindre melk.

matsvinnTil kamp mot Lukt og smak før du kaster mat, oppfordrer Tine. Tillitsvalgt gleder seg over næringsmiddelindustriens tiltak for å redusere matsvinn.

Line Scheistrøen FOTO: Ylva Seiff Berge [email protected] [email protected] LO er du den lille «dippedut- systematiske studier av matsvinn i Næringslivet kan ten» som melkekartongene Norge. Den forteller blant annet: ✔ Ta ForMat-sjekken – kartleggings- sklir forbi? Her skjer det som • I produksjonsleddet er det en re- verktøy for måling av svinn og til- a Sdu og jeg – som forbrukere – er duksjon på 16 prosent i totalt mat- tak for å redusere dette. interessert i: Hvor lenge kan du drik- svinn ✔ Effektivisere logistikk og bestillingsru- ke melken eller bruke produktet i • I butikkleddet er det lite endring i tiner matlaging? Når «må» den helles ut i totalt matsvinn. ✔ Riktig behandling og oppbevaring av vasken? • Flere forbrukere enn tidligere me- mat gjennom distribusjonskjeden «Dippedutten» merker kartonge- ner de har redusert matsvinn i egen ne med «Best før» og en dato. Har du husholdning. ✔ Emballasje som gir god beskyttelse og er enkel å tømme lagt merke til at det er en forskjell fra «Resultatene må kunne tolkes som tidligere du kjøpte melk? Det er ikke om at budskapet fra ForMat-prosjek- ✔ Informere publikum om riktig oppbeva- sikkert, så vi lar Bjørn Malm, leder tet har gått inn hos mange forbruke- ring og transport av mat for samfunnsansvar i Tine, forklare: re», mener forskerne bak rapporten • ✔ Sørg for bredde i pakningstørrelser – Nå heter det «Best før» og ikke «Matsvinn i Norge 2013». ✔ Informere bedre om merkeordningene «Siste forbruksdag». Vi merker også på et mer synlig sted en tidligere, - nå «Vinn-vinn» merker vi på toppen av kartongen. – I Tine har vi fortsatt mye å gå på for Forbrukere kan Forskjellen kan synes liten, men å redusere matsvinnet, men vi håper ✔ Planlegge innkjøp og handle etter be- med «best før» ønsker vi å fortel- små og store tiltak hjelper, sier Bjørn hov le at det kan være fullt mulig å bru- Malm. Han mener at å redusere mat- ✔ Sikre kvaliteten på maten ved hjemtran- ke for eksempel melken etter denne svinn, både i egen produksjon og hos sport og under lagring hjemme datoen. Vi oppfordrer forbrukere til forbrukerne, er en «vinn-vinn-situa- ✔ Ta vare på restemat i gryter og fat, og å bruke luktesansene, - lukt og smak sjon». lage gode restemåltider – før de kaster noe, sier Malm. – Å redusere svinn er også økono- ✔ Tømme emballasjen helt – vaske ut misk lønnsomt for selskaper, sier han. med olje/vann for å bruke restene i sau- Så mye kaster vi Roger Karlsen, klubbleder i NNN, ser, supper, marinader, etc. Hver og en av oss kaster 51 kilo i året. Tine Meieriet Oslo, er glad for at ar- ✔ Sjekke kvalitet før maten kastes. Bruke Det årlige matsvinnet i Norge anslås beidsgiveren engasjerer seg i dette sansene: Se. Lukte. Smake. å være 377 000 tonn i matindustrien, arbeidet. ✔ Står det «best før» eller «siste for- dagligvarehandelen og hos forbru- – I dag blir det kastet alt for mye bruksdag»? Forskjellen er viktig. ker. Matssvinn fra primærnæring og fullt brukbare matvarer. At Tine nå hushold kommer i tillegg. Nærings- velger å sette fokus på dette synes Kilde: www.matvett.no middelprodusenten står for over jeg er kjempebra. Det viser at vi er > 50 000 tonn. Vi kaster mat av mange årsaker, blant annet fordi produktet har gått ut på dato, at det smaker/lukter vondt eller fordi vi har kjøpt/laget for mye mat. Melk, øte, yoghurt og rømme er blant produkter nordmenn kaster mest av gjennom året. For yoghurt og rømme oppgir over 70 prosent at de kaster mat fordi produktet har ut- gått på dato, selv om dette er «best før»-merket, ifølge Østfoldforskning på vegne av ForMat.

Fortsatt langt igjen Tine er en av mange næringsmiddel- produsenter som deltar i «ForMat» et samarbeidsprosjekt der ere ak- tører er sammen om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. En rapport fra ForMat oppsum- merer re år, fra 2009 til 2013, med Kilde: Østfoldforskning/ForMat

LO-AKTUELT 41 et selskap som tenker på miljøet og er opptatt av at naturressursene blir for- valtet på en god måte, sier Karlsen.

Solidarisk samarbeid Som ledd i å redusere matsvinnet har Tine også samarbeid med Matsentra- len i Oslo. Matsentralen er et samarbeidsprosjekt mellom matbransjen og veldedige organisasjoner. Det er an- slått at sentralen skal bidra til å dekke behovet for mat for rundt 3000 personer daglig, og at dette vil kunne bidra til å redusere matsvinnet med inntil 1000 tonn årlig. Hit kommer organisasjoner og hen- ter mat som de igjen deler ut til vanske- ligstilte. Tine er blant dem i nærings- livet som støtter Matsentralen økono- misk og de leverer mat dit. Per i dag er det kun anlegget på Kaldbakken i Oslo LITER PÅ LITER: Ashraf ser til at alt er som det skal med melkekartongene som her produseres hos som er knyttet til Matsentralen, men TINE Meieri på Kalbakken i Oslo. Bjørn Malm, leder for samfunnsansvar, gleder seg over at TINE med samarbeidet kan bli utvidet. et enkelt grep forhåpentligvis bidrar til at det kastes mindre mat og drikke. – Det er veldig positivt at bransjen har gått sammen om dette. Tidligere gikk mye av den maten vi snakker om til dyrefôr. Nå år vi maten fram til de Ønsker ﬂ ere med på laget menneskene som trenger det. Det er – ForMat ønsker seg så mange støttespillere – Når vi nå begynner å ta mer kontakt viktig å poengtere at dette er fullverdig som mulig, og er ikke fremmed for at ere en- med/«selge oss inn» til industri og handel for mat, men som ikke kan selges i butik- gasjerer seg i å jobbe mot samme mål. Nå er å å dem til å jobbe mer med svinnreduseren- kene av ulike grunner. Årsaken kan for det tatt et initiativ fra myndighetene om å å de tiltak, vil nok de ulike gruppene av ansatte eksempel være feil ved emballasjen el- til en forpliktende avtale som inkluderer pri- i bedriftene å et nærere forhold til prosjektet ler feil datostempling, forklarer Malm. mærnæring og storhusholdning også, spen- og problematikken/ressursbruken. Vi håper – Jeg syns det er ott at Matsentra- nende å se hva resultatet blir her, sier Anne dette er et prosjekt som de ansatte og fagfo- len kan ta imot og bruke matvarer som Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i reningene ser som positivt og som de vil en- TINE ikke år solgt. At disse matvare- ForMat. gasjere seg i, sier Schrøder. a ne blir brukt på en så samfunnsnyttig måte som å hjelpe trengende mennesker, er et kjempemessig tiltak som jeg er glad for at Tine kan bidra med, sier Roger Karlsen, klubbleder for NNN, Tine Meieriet Oslo. a

LO Så mye spiselig mat kaster du a ✔ • 51 kg mat i året ✔ • 1,1 ferskt brød i måneden ✔ • 4, 2 enheter frukt og grønnsaker i måneden ✔ • 1,6 porsjon middagsrester Kilde: Østfoldforskning/ForMat

Kilde: Østfoldforskning/ForMat 42 LO-AKTUELT Jan Tore Sanner, Kommunal- og moderniseringsminister

FOTO: SMK FOTO: Statsråden

Sammen fjerner vi tidstyvene

Følelsen er velkjent for man- mune leverer viktige tjenester og kompetansebyggingen. Et av regje- ge. Arbeidsdagen blir spist velferd til befolkningen. Samtidig er ringens hovedprosjekt er å bygge de avgjørende for vekst og utvikling kunnskapssamfunnet. Derfor inves- opp uten at du får gjort det du i næringslivet. terer vi mer i kompetanseutvikling egentlig skal gjøre. Forklarin- Når norsk forvaltning fungerer for o entlig ansatte. gen er blant annet tidstyvene. bra, er det ikke minst på grunn av Mer enn halvparten av kompetan- Regjeringen har startet jakten innsatsen medarbeiderne legger setiltakene i staten omhandler em- på tidstyvene, men vi trenger ned. Det gode trepartssamarbeidet, ner som er felles på tvers av sekto- hjelp. der vi ofte nner konstruktive løs- rene. Regjeringen foreslo derfor i ninger, spiller også en viktig rolle. statsbudsjettet å bevilge 10 millioner kroner til å utvikle nye digitale Den andre tanken dreier seg om at opplæringsprogrammer rettet mot Alle som arbeider i o entlig sektor vi må forberede oss. Den nye regje- statlig forvaltning. Midlene skal vet hvor tyvene opererer. Under Kar- Fjerner vi ringen skal forenkle, fornye og for- også brukes til etablering av en fel- tellkonferansen på Gol inviterte jeg bedre o entlig sektor og o entlige les læringsplattform. Der kan kunn- derfor LO og de andre arbeidstaker- tidstyver, tjenester. Det er nødvendig for å ta skap og opplæringsprogrammer dis- organisasjonene med på jakten. Hva øker vi vare på velferd og vekstkraft. Sam- tribueres og deles. kan regjeringen gjøre for at medar- resultat- funnet står overfor utfordringer. Be- beiderne skal å mer tid og rom til å folkningen blir eldre og vil stille nye Jeg håper dette er tiltak som kan bi- gjøre det de skal jobbe med? Og hva orientering krav til omsorg og helse. Men der det dra til at medarbeiderne blir enda kan medarbeiderne og deres organi- og gjennom- er utfordringer, er det også mulighe- bedre i stand til å løse viktige opp- sasjoner gjøre for nne disse tidsty- føringskraf ter. Den teknologiske utviklingen gaver på vegne av fellesskapet. Og vene? gjør det mulig med bedre samhand- jeg håper regjering og arbeidstake- Fjerner vi tidstyver, øker vi resul- i forvalt- ling og tjenesteyting. re sammen kan jakte på tidstyvene. tatorientering og gjennomførings- ningen. De som stjeler arbeidstid og som gjør kraft i forvaltningen. Samtidig er jeg Når samfunnet endrer seg må for- det unødvendig tungvint for innbyg- opptatt av at vi har en diskusjon om valtningen følge etter. Dette krever gerne å møte o entlige tjenester. Jeg hvordan o entlig sektor løser opp- faglig utvikling for den enkelte og vet at lærere vil bruke mer av tiden gavene. Vi må klare å ha to tanker i det krever at alle partene i arbeidsli- sin på elevene. De som jobber i NAV hodet samtidig. vet tar del i forbedringsarbeidet. vil bruke mer tid på brukerne, og hel- Statlige virksomheter bruker i dag searbeidere vil bruke mer til på pasi- Den ene tanken handler om det som store ressurser på å gi medarbeider- entene. Jeg vil at fagfolkene skal å er bra. The Economist skrev i febru- ne påfyll av kompetanse. Det er bra, mer tid til å jobbe med faget sitt. ar i år at de nordiske velferdsstate- men når staten bruker ca to milliar- Jeg ser frem til å ha med fagbeve- ne ikke er populære fordi de er sto- der i året på kompetanseutvikling, gelsen på jakten! a re, men fordi de virker. Stat og kom- må vi sørge for at ere år ta del i

LO-AKTUELT 43 Forlenget arbeidsuke – Fri bevegelighet bør kuttes ●● Forfatningsdomstolen i Portugal har med ●● Storbritannias statsminister David knapt flertall godkjent et forslag fra regjerin- Fo Cameron tar til orde for hardere innvan- t gen om å forlenge arbeidsuka for offentlig an- o: El dringsregler i EU i en artikkel i Financial Times. Samtidig lover han å deportere

satte. Den nye arbeidsuka blir fem timer len- se S. r uud ulovlige arbeidsinnvandrer og kutte i so- ger og vil være på 40 timer. Forlengelsen er siale rettigheter for de «store mengde- et av regjeringens tiltak for å spare 10 milliar- ne rumenere og bulgarer» som fra nytt- der kroner i året. år kan få arbeidsopphold i landet. streken

Europarådet kritiserer svensk arbeidsrett

For andre gangen i år kritiserer en internasjonal institusjon den såkalte «Laval-loven» fordi den innskrenker streikeretten. Europarådets komité for sosiale rettigheter slår i en uttalelse fast at loven ikke gir rom for fri forhandlings- og streikerett. Riksdagen vedtok Laval- loven i 2010 etter at Europa- domstolen dømte i en streik i Vaxholm. Det var forbunde- ne Byggnads og Elektrikerna som protesterte mot det de mente var sosial dumping fra det lettiske byggfirmaet La- val. Europa-domstolen mente i sin dom at fagforeningene hadde krevd mer enn hva ut- stasjoneringsdirektivet tillot. I februar framholdt FNs arbeidsorganisasjon ILO at dommen strider mot ILOs konvensjon 87. Nå krever svensk fagbevegelse at Lava- loven endres slik at streikeretten beholdes og de utstasjo- nerte arbeidstakernes rettigheter likebehandles i Sverige. Norsk LO sender gratulasjo- ner til svensk LO. Europarå- dets sosiale komité bekrefter det europeisk fagbevegelse KRISE: Fagbevegelsen og miljøorganisasjonene forlot FNs klimamøte i Warsawa i protest mot manglende vilje og evne til å redde miljøet. hele tiden har ment, at grunn- Tegning: Riber Hansson leggende sosiale rettigheter har forrang overfor de økono- miske friheter, heter det i gra- tulasjonen. a

44 LO-AKTUELT 20|2013 utland Sier nei til økt skatt Svensk Økokrim vil ha meldeplikt ● ● Fransk fagbevegelse avviser for- ● ● Dagens regelverk er ikke nok for å komme til rette FOTO: OLE PALMSTRØM slag fra regjeringen om reformer og inn- med svart arbeid eller brudd på arbeidsmiljøloven. Der- stramminger som blant annet betyr økt for vil svenske Økokrim ha bedre kontroll på EU-bedrif- merverdiskatt. De tre fagorganisasjone- ter som er virksomme i Sverige og gjøre det vanskeli- ne CFDT, CGT og FO mener det rammer gere for de useriøse. Økokrim i nabolandet ber regjerin- urettferdig. EU-kommisjonen presser regjeringen fordi budsjettunderskuddet er gen innføre meldeplikt for EU-baserte bedrifter i Sverige. for stort og konkurranseevnen for lav. Samme krav har fagbevegelsen framført.

Kompetente folk er mangelvare Fire av ti virksomheter i Euro- bare en av tre virksomheter. Portugal og Lat- pa har vansker med å ﬁ nne ar- via har veldig lav ansatterepresentasjon. beidskraf med rett kompetan- Blant småbedriftene har i gjennomsnitt 26 prosent ansatterepresentanter. På den se. andre siden har om lag sju av ti småbedrif- ter i Danmark og Finland tillitsvalgte for de NINA SANDÅS [email protected] ansatte og alle de store bedriftene er organisert både på arbeidstaker- og arbeidsgi- Virksomhetene har en viktig rolle å spille versiden. I Østeuropa er å arbeidsgivere for at Europa skal komme ut av den øko- organisert. nomiske krisen og skape en holdbar vekst. Det Europeiske fondet for forbedring av Partsdialog leve- og arbeidsvilkår (Eurofound) har un- Undersøkelsen går i dybden på partssam- dersøkt hvordan situasjonen er i bedriftene arbeidet på arbeidsplassene. EU-direktivet i 32 land i Europa. LYSERE:De allmenne utsiktene for de over om informasjon og konsultasjon med til- Sjefer og tillitsvalgte i om lag 30 000 virk- 30 000 virksomhetene som er med i under litsvalgte i virksomheter med mer enn 50 søkelsen ser ikke så mørke ut. 84 prosent av somheter i privat og o entlig sektor har sjefene sier det generelle klimaet er godt eller ansatte, ser ut til å gi noen positive resul- svart på spørsmålene. Disse spenner over meget godt. tater. I over 80 prosent av virksomhetene alt fra partsdialog og arbeidstakernes inn- FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN opplyser tillitsvalgte at de holdes informert ytelse til prestasjon og innovasjon. Dette om økonomi og sysselsettingssituasjonen. er tredje gang undersøkelsen er blitt fore- Samtidig holdes det regelmessige møter tatt. prosent av virksomhetene redusere staben. mellom ledelse og ansatte i over 80 prosent De allmenne utsiktene for virksomhete- av virksomhetene, uavhengig av størrelse. Krise og manko på folk ne som er med i undersøkelsen ser ikke så På store arbeidsplasser med over 250 ansat- Samtidig som Europa gjennomgår en van- mørke ut. 84 prosent av sjefene sier det ge- te er det mer vanlig med infoskriv. a skelig tid og 26,6 millioner mennesker er ar- nerelle klimaet er godt eller meget godt. 13 beidsledige, svarer 40 prosent av bedrifte- prosent mener framtida ser mørkere ut enn LO ne at de har vansker med å nne folk med i 2010, mens over 30 prosent mener det blir EUs arbeidsliv de rette ferdighetene. Dette gjelder særlig i bedre tider. industrien. ✔ Flere enn seks av ti ansatte overfører gode erfaringer eller a Ti prosent av virksomhetene rapporterer En av tre har tillitsvalgt lærdommer til sine kolleger. at de har vansker med å beholde personell. Hvordan de ansatte og deres representan- Gjennomtrekk er vanligst i Litauen og Un- ter er med på å utforme arbeidsplassen og ✔ To tredeler av virksomhetene bruker noen form av lønnsspredning koblet til garn og forekommer sjelden i Spania, Dan- sin framtid er et sentralt element i under- prestasjon. mark og Nederland. søkelsen. Eurofound mener organisering ✔ av arbeidet er viktig for å fremme innova- 13 prosent rapporterer høyt sykefravær. Utsiktene ikke så mørke sjon, å bedre prestasjoner og arbeidsmiljø. ✔ To tredeler som rapporterer om god øko- To av ti sjefer signaliserer at virksomheten Det kommer fram at sju av ti ansatte hol- nomisk situasjon har gjennomført inno- må kutte i staben. Fire av ti sjefer som alle- der øye med eksterne ideer og teknologiske vasjonstiltak. rede har redusert antall ansatte, opplyser at framskritt for nye produkter og prosesser. ✔ Fire av ti ﬁ nner vanskelig ansatte med de må gjøre ere kutt. I kriselandene i sør Ansatterepresentasjon varierer voldsomt rett kompetanse. gjelder det 30 til 50 prosent av virksomhe- i Europa, både mellom land og etter stør- Kilde: Eurofond tene. Tyskland står i kontrast, her vil bare 6 relse. Et organisert arbeidsliv forekommer i

LO-AKTUELT 45 Rolf Bersås, 46El & ITLO-AKTUELT Forbundet Rogaland 20|2013 Debatt

Vi trenger hverandre nå

Jeg drømmer om et rausere og roli- for framtida. Hvor vil de starte med end- gere samfunn. Et samfunn som gir ringene sine, og hvordan vil det være for meg følelsen jeg pleier få på søn- oss en dag vi våkner? Jeg frykter den blir preget av mer jag og mindre ro selv i fritida. dager. En følelse av overskudd som

gradvis siver inn i kroppen etter en Jeg drømmer om et rausere og roligere sam- lang uke, forteller Marielle Leraand. funn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av over- På andre sida av stuevinduet mitt står en skudd som gradvis siver inn i kroppen et- gammel furu. ter en lang uke. En ro, som jeg gjerne skulle Som et menneske som alltid har vært hatt mer - og ikke mindre - av. Men nå vars- der, står den der og gir meg en mangesidig ler de endring. Ja, for hvorfor ikke handle glede. Slik som nå, det er søndag og jeg sit- matvarer eller vintersko på en søndag? ter og drikker morgenkaffen. Lyden av arbeidende biler. Denne lyden Vinteren kryper sakte inn i alt levende er nesten fraværende på søndager. Det er der ute. Jeg kjenner strimer av uro. Kan ingen digre maskiner i jobb. Det er også få det tenkes at den store furua ikke klarer som haster tidlig om morgenen ut til en seg gjennom enda en vinter? Og hva da frostlagt bil som skal skrapes og motoren med fugleparet som har overvintra der, år som skal ruses. etter år? Det er stille, så stille om søndagene. Folk Den politiske høsten har også lagt seg nå. har faktisk en bitteliten ferie. En hel dag Vi har blitt varsla om hva som er i vente. uten å måtte utfordre hjernen med de an- Bøndenes kooperativer kan bli valsa over dre 6 dagenes lyder og tanker. Jeg er redd av en landbruksminister som mener sek- for å miste denne følelsen. For det er meget toren er «ren kommunisme» og at maten sannsynlig at denne regjeringa vil ta denne i Norge er for dyr. Det fellesskapet, som er følelsen fra oss. De som er det laveste sjik- bygd på tillit og hardt arbeid gjennom år- tet blant de som arbeider i samfunnet vårt, tier, er sårbart, og kan lett bli lagt i grus av de som ikke har noe valg, men må jobbe når den mørkeblå statens nye direktiver. de får tilbud om jobb; det er disse menneskene som vi skal piske ut også på denne da- l Leserinnlegg Jeg er veldig glad i landet mitt. Sjøl er jeg gen hvor vi andre, mer privilegerte, har fri. født i Kristiansand, men bodde mestepar- l Statsråden ten av barndommen i Egersund. Det er Og historien har lært oss: når noen er ufri Norges største fiskerihavn, og den gang jeg rammer det oss alle på et eller annet vis. Vi l Kronikk vokste opp var det mange som drev med vil merke det den søndagen vi våkner opp bærekraftig fiske der. Fiske fra små båter av at lydene og tankene har forandret seg. er mer presise og skraper ikke opp alt le- Men jeg håper vi greier å forsvare oss, vende fra havbunnen. Hva vil skje med de forsvare oss alle mot dette som kan kom- gjenværende yrkesfiskerne som eier en båt me. Men da må vi være mange og vi må stå sammen, dersom det skal «effektiviseres» sammen. Jeg håper du som leser dette vil ytterligere i denne sektoren? være en av dem. Vi trenger hverandre nå. a Himmelen i dag er mørkegrå, vinden drar bladene av trærne, og jeg ser natu- Marielle Leraand, nestleder i Rødt rens tegn som den utryggheten jeg føler

Fri fagbevegelse

20|2013 LO-AKTUELT 47 Å bli hersa med – utilbørleg sosial dominans i det moderne arbeidslivet

«Det handlar om arbeidsmiljøet og arbeidstakarar sitt ve og vel»

arbeidsmiljølova har det psykososiale Deltakarane i studien fortalde om 36 uli- ket som person på ein meir djuptgripande arbeidsmiljøet fått ein nokså brei plass. ke dominansepisodar som dei opplevde og breispektra måte, og slik dominans rø- Her heiter det mellom anna at arbeids- som utilbørlege. Desse episodane generer- rer såleis ved identiteten og integriteten til takarens integritet og verdigheit skal te ei brei vifte av ulike opplevingar. Eg har den som blir utsett for den. Då blir den do- Iivaretakast, og det blir lagt ned forbod mot drøfta dei inngåande i boka Å bli hersa med. minerte ekstra sårbar. Ved sosial marginali- trakassering og anna utilbørleg framferd. Utilbørleg sosial dominans på jobben, som seringsdominans blir den dominerte skyvd Arbeidsmiljølova er eit særs sentralt verkty nyss er kommen ut. Her syner eg eit utdrag ut på sidelina i forhold til eiga gruppe eller når det gjeld å hindre psykososiale arbeids- av studien, og det var fem grunnkategori- eigen organisasjon, eller til og med støytt miljøproblem, men det kan vere at ulike ar som skilde seg klårt ut. Å bli irettesett — ut eller halden utanfor. Ved arbeidsrolledo- former for trakassering ikkje blir fanga opp irettesetjingsdominans — vil seie å bli klan- minans kan den faktiske arbeidsbøra til den av den juridiske «radaren», trass i at dei li- dra eller kritisert for noko, å bli tilsnakka. dominerte bli underkjend, og autonomien kevel kan påføre arbeidstakaren uboteleg Det kan variere frå høglydt utskjelling til blir svekt i vedkommandes eigen arbeids- skade når det gjeld helse, livskvalitet, vel- mildare former for refs eller kritikk. «Iret- situasjon. Det kan til dømes skje på ein au- være og jobbtrivsel. tesetjing» høyrest nokså tilforlateleg ut, og toritær, udemokratisk og byråkratisk måte, som noko som er pårekneleg i arbeidslivet. eller som ei utidig og grunnlaus innblan- Desse tankane, som har sin bakgrunn i eig- Men måten irettesetjinga blei formidla på, ding i den dominerte si arbeidsrolle. ne kvardagslege observasjonar frå arbeids- intensiteten og konteksten medførte at den Den utilbørlege sosiale dominansen blei livet og i ei saumfaring av aktuell faglittera- blei opplevd som utilbørleg. Vanvørdnads- kommunisert med ord, kroppsspråk eller tur om emnet, hadde planta ei uro i sinnet, dominans dreiar seg om å trykkje ein an- handlingar og formidla i samhandlingspro- og eg meinte at temaet var verdt å under- nan ned ved å syne ei åtferd som formidlar sessar. søke nærare. Eg gjennomførte derfor ein at ein ser ned på vedkommande, til dømes studie av det eg etter kvart kom til å omta- ved spott, hån, låtteleggjering, vanære, dis- Felles for røynslene var at eksponering for le som utilbørleg sosial dominans i jobben. respekt, nedvurdering eller sosial devalu- slik dominans skapte aggressive, depressi- 13 arbeidstakarar i eit kvinnedominert mil- ering, eller at ein ikkje viser vedkomman- ve og/eller engstelege kjensler hos dei do- jø ved helse- og sosialfaglege utdanningar de vørdnad når det ville ha vore naturleg. minerte, og verka øydeleggjande på hel- ved ein norsk høgskule blei intervjua. Det Denne forma for dominans kan implisere se, livskvalitet, velvære og jobbtrivsel. Det var tale om lange djupneintervju av per- at ein syner at ein misliker den andre, og kunne vere tale om ein enkeltståande epi- sonar som hadde kjent seg utsette for og kan ytre seg som fordømming, kritikk, ig- sode eller om plaging over år og jamvel tiår, eksponerte for ein sosial dominans som norering, at ein har fått den andre i vrang- og dominansen kunne komme både frå dei opplevde som urimeleg, unødvendig, strupen, at ein vender han ryggen, tek av- overordna og formelt likestilte kollegaer. uønskt og plagsam, og som kjendest per- stand frå han, fordømmer, vrakar eller at Det som skjedde kasta lange skuggar over sonleg viktig. Målet var ikkje å kartleggje ein nærer avsky for vedkommande. Nega- livet til dei som blei ramma av det, og kun- førekomst og fordeling av slik dominans, tiv evaluering av den andre qua person, og ne jamvel invadere fritida. Eit fellestrekk men å identifisere ulike former for, eller ty- at denne evalueringa blei kommunisert, for mykje av denne dominansen var at den par av, utilbørleg sosial dominans, og kor- er det sentrale elementet. Integritetskren- gjerne var av tvitydig og subtil karakter, og leis den blei opplevd. Ein kan kalle det ei kjande dominans dreiar seg om å trakke på dermed noko som det ikkje var lett å verje djupneboring i den utilbørlege sosiale do- den andre og halde vedkommande nede på seg mot og å rapportere til andre. minansens fenomenologi. ein slik måte at det rammar heile mennes- Den utilbørlege sosiale dominansen kan

48 LO-AKTUELT 20|2013 Kronikk

COLOURBOX.COM

best forståast som noko som rører ved merkt av eit aktivt HMS-apparat un- så omfattande og alvorlege, fortener det mellommenneskelege og ved rela- derlagt arbeidsmiljølova, der open og emnet større merksemd. a sjonane til medarbeidarar og over- tydeleg trakassering vil bli møtt med ordna. Sosial dominans er vel eit nor- strenge sanksjonar, og der mobbing er malfenomen som ein vanskeleg kjem blitt eit fyord, kan det vere at plagin- Den utilbørlege utanom i samfunn der menneske må ga år nye former som er meir fordek- sosiale dominansen samhandle og samarbeide over tid te, kamu erte og subtile, og som det er om felles oppgåver. Men når det gjeld vanskelegare å komme til livs. Kanskje blei kommunisert med utilbørleg sosial dominans, stiller det skulle ei slik innsikt bli nedfelt i fram- ord, kroppsspråk eller seg annleis. Det er eit normativt om- tidige versjonar av arbeidsmiljølova? handlingar og grep som gjeld ein praksis som kan Og kanskje vil forskinga på mobbing i bryte med lov og rett, som kan vurde- arbeidslivet tene på at det kjem til nye formidla i samhand- rast som uetisk av di den påfører den omgrep i verktykassa? Utilbørleg so- lingsprosessar. dominerte skadar, og/eller som kan sial dominans kan nettopp vere ei slik innebere mangel på folkeskikk. Det nyvinning, av di omgrepet fangar opp rører ved makt og avmakt og ved un- nye sider ved denne problematikken, dertrykking i små sosiale mikrokos- og av di ein då kan støtte seg til ein ’’ mos. Det handlar om formelle eller breiare teoribakgrunn. Det er i alle fall uformelle hierarki i sosialt liv, eit her- relevant frå ein praktisk og etisk syns- re-knekt-forhold. vinkel. Det handlar om arbeidsmiljø- et og om arbeidstakarars ve og vel. Når Kan hende er slike former for utilbør- skadeverknadene for dei som blir ut- leg sosial dominans på frammarsj i det sette for utilbørleg sosial dominans, er moderne arbeidslivet? I eit arbeidsliv Kjell Underlid, Psykologspesialist, professor ved Høgskulen i Bergen LO-AKTUELT 49 Illustrasjon: Magnus Voll Mathiassen

Kontant betaling gjør det mulig å drive svart.

Betal heller med kort – også når du spiser ute, klipper deg eller vasker bilen!

Les mer på handlehvitt.no/kort

SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI I løpet av bare noen dager har det festet seg en bred oppfatning om at norsk økonomi Youngsgt.11, sliter, og at utsiktene langt fra er gode. 0181 Oslo Hvordan vurderer LO økonomien i året som Sentralbord: 03200 kommer? Hans-Christian Gabrielsen, www.lo.no 2. nestleder i LO

Leder: Gerd Kristiansen tlf: 23 06 16 01

1. nestleder: Tor-Arne Solbakken tlf: 23 06 16 06 2. nestleder: Hans-Christian Gabrielsen tlf: 908 55 979

Førstesekretær: Peggy Hessen Følsvik tlf: 480 75 807 Sekretærer: Arbeidsmarkedet bekymrer Terje Olav Olsson tlf: 901 63 262 Trude Tinnlund tlf: 414 44 101 Det negative bildet i media er overdre- liv (IA-samarbeidet). Både tillitsvalgte, Are Tomasgard tlf: 918 15 723 vet. Men samtidig er det klart at vekst- arbeidsgivere og myndigheter har et an- Reneé Rasmussen tlf: 415 15 723 takten i økonomien er blitt lavere. LO svar her. anslår, i likhet med de este sentrale Med høy arbeidskraftmobilitet over Administrasjonsavd.: prognosemiljøene, at veksten i år blir la- landegrensene er satsing på ere mål- Adm. sjef: Kine Smith vere enn i or, men at den vil ta seg litt rettede tiltaksplasser, styrking av ar- Larsen tlf: 23 06 16 10 opp igjen i 2014. Det ventes oppgang i beidslivskompetansen i NAV, sammen Informasjons- og internasjonal økonomi, og med svakere med forsterket innsats i IA-samarbei- rådgivningsavd.: valutakurs vil det bli lettere å selge nor- det, blitt viktigere enn før. Vakttelefon: 23 06 18 00 ske varer. Info.sjef: Jenny Ann Hammerø Det er størst bekymring knyttet til Den borgerlige regjeringen varslet økt

tlf: 916 99 817 utfordrer Vi arbeidsmarkedsutviklingen. Lave- skattelette dersom spådommene slår Stedfortredende: re veksttakt i sysselsettingen samtidig til. Er det riktig medisin? Øivind T. Hansen tlf: 976 75 600 med fortsatt høy innvandring, repre- Internasjonal avd.: senterer økt inkluderingsutfordring. Vi Hvis utviklingen i norsk økonomi blir Leder: Vidar Bjørnstad ser at utsatte grupper som innvandre- svak i 2014, og ledigheten øker, er det tlf: 930 63 617 re, ungdom og personer med lav kom- viktig med e ektive mottiltak. Ytterli- Juridisk avd.: petanse har ått det vanskeligere på ar- gere skattekutt er ikke veien å gå. Skat- Leder: Atle Sønsteli Johansen beidsmarkedet. tekutt kommer de til gode som allere- tlf: 23 06 16 86 Økt inkluderingsutfordring innebæ- de er i jobb, og det er usikkert i hvilken Organisasjonsavd.: rer at det er blitt behov for en mer aktiv grad skattekuttene stimulerer hjemlig Leder: Ståle Dokken arbeidsmarkedspolitikk. Det står i kon- etterspørsel, eller om de spares eller går tlf: 900 98 489 trast til at Regjeringen i Statsbudsjettet til import. Samfunnspol. avd.: 2014 har svekket permitteringsregelver- Leder: Stein Reegård ket, kuttet i arbeidsmarkedstiltakene og En viktig årsak til at den forrige regje- tlf: 913 70 614 Forhandlings avd. at de har trukket tilbake Stortingsmel- ringen greide å holde ledigheten nede – og HMS-avd.: ding 46, «Flere i arbeid». Vi er bekymret under nanskrisen var at den økte bru- Leder: Knut Bodding for at det vil forsinke arbeidet på et om- ken av oljepenger for å stimulere øko- tlf: 900 98 641 råde hvor det er behov for forsterking. nomien der de ga størst e ekt for sys- selsetting: Økte rammer for kommu- Næringspolitisk avd.: Hva vil dette bety for den økonomiske nene og økt satsing på infrastruktur og Leder: Grethe Fossli hverdagen til de fagorganiserte? vedlikehold, områder hvor ledigheten tlf: 930 63 553 Personal- var i ferd med å øke. Også i 2014 vil det- og utviklings avd.: Vi må fortsatt ha stort engasjement i ar- te være en god medisin mot økende le- Leder: Elling Sørum beidet mot sosial dumping og useriøsi- dighet. a tlf: 950 38 843 tet, og for et mer inkluderende arbeids-

LO-AKTUELT 51 Hva vil Siri f å i pensjon?

TEMA: Siri Møllendal er 41 år, tjener rundt 360 000 kroner i året og kan gå av med pensjon når hun er 62 år. Går hun av da, får hun 200 000. Venter hun fem år, får hun 260 000.

Tekst: Stig H. Christensen foto: tri nguyen dinh [email protected] [email protected]

52 LO-AKTUELT 20|2013 Hva vil Siri f å i pensjon?

Har AFP: Siri Møllendal kan gå av med pensjon når hun fyller 62 år. Ståle Ner- land i Sparebank 1 kunne fortelle at uten AFP måtte hun ha ventet til fylte 64 år med å kunne gå av. En av to kvinner har ikke nok opptjening til å gå av ved 62 . >

20|2013 LO-AKTUELT 53 Her må det føyes til at tallene er om- i 1989. Senere har inntektene økt, trentlige og det foreligger en rekke selv om hun ikke har arbeidet fulltid forutsetninger for en slik beregning. hele veien. I or var inntekten rundt NAV tar også forbehold i sin pens- 360 000 kroner og pensjonsbehold- jonskalkulator. Helt avgjørende for ningen hennes i NAV er nå rundt 1 Siri er at hun har tari avtale med million. Den blir trolig rundt 3 mil- Avtalefestet pensjon (AFP). Ikke alle lioner kroner når hun er 62 år. Pen- har det, og i så fall ville bildet sette sjonsbeholdningen skal fordeles på verre ut. 41-åringen ville rett og slett antall gjenværende leveår fra hun ikke ha kunnet gå av med pensjon går av med pensjon, et tall som på ved 62 års alder uten AFP. Da ville forhånd blir beregnet for hele års- hun ha tjent for lite, og hun måtte ha kullet. ventet minst to år. — Ordningen skulle jo hjelpe sli- I endring terne, men den rammer ofte kvin- Tjenestepensjonene i privat sek- ner. Veldig urettferdig, mener Siri tor har nærmest vært i kontinuer- Møllendal, som understreker viktig- lig endring i løpet av de siste årene, heten av å ha tari avtale med påføl- men Ståle Nerland, som jobber med gende AFP. pensjon i Sparebank 1, regner ikke Tjenestepensjonsordningen har med at dette vil gi store utslag for minimumsinnbetalinger på 2 pro- Møllendal, som har innskuddspen- sent i året, som ikke gir veldig mye. sjon. Så lenge arbeidsgiver har sty- Ved 67 års avgang gir den 24 000 i ringsretten på sin side, er det neppe året i Møllendals tilfelle, ved avgang mange arbeidsgivere som vil velge 62 år omtrent halvparten. mulighetene i de nye tjenestepen- — Myndighetene kan ikke sitte Den 41 år gamle kvinnen jobber sjonsordningene for å høyne innbe- stille og se på at slikt skjer, sier han. som butikkmedarbeider hos Norli talingen. i Oslo og selger bøker. Hun har stu- — Den nye tjenestepensjonsord- Kan kombinere dert i ulike perioder, blant annet ningen som blir gjeldende fra 2014 Siri Møllendal har i dag en krevende ett år litteratur i utlandet. Sin før- bygger på samme prinsipper som Ordningen jobb som butikkmedarbeider, men ste pensjonsgivende inntekt hadde innskuddspensjonen. Det vil fort- skulle jo ønsker å jobbe lenge, hvis helsa hol- hun som 17-åring med 4 000 kroner satt være arbeidstaker som bærer ri- hjelpe der. Det hele avhenger av type jobb, sikoen, sier Nerland. Også i dag fore- hvor sliten hun vil være. Ståle Ner- LO ligger det et investeringsvalg ved sliterne, land sier til LOAktuelt at det ns to Hva betyr begrepene: innskuddspensjon, med muligheter men den seriøse kalkulatorer for pensjonsbe- for aksjer og rentefond. Spørsmålet rammer regning hvor man enkelt kan simule- ✔ Knekkpunkt: Inntektsgrensea er hvor stor risiko man ønsker å ta. re e ekten av å ta ut pensjon ved for- hvor reglene for beregning/opp- Ved innføring av ordningen i Nor- of e skjellig alder og i ulik grad, NAV sin tjening av en ytelse endres. li kk Møllendal tre valg: stor, mid- kvinner. og Norsk Pensjon. Møllendal logger ✔ Maksimalsatser: Det vil bli høy-

Tema dels og liten risiko. Hun valgte lav ri- seg på med bank-ID brikke, og hun ere maksimalsatser for innskudd siko, og er en smule bekymret for liv- er fornøyd med hva slags opplysnin- i tjenestepensjonsordningen. ger hun kan å. Vi prøver også ut et selskapenes soliditet i fortsettelsen. Siri Møllendal ✔ Dødelighetsarv: Midler over- Kan de gå konkurs? Nerland beroli- alternativ med 60 prosent jobb og 40 føres fra dem som dør tidlig til ger henne med at norske livselska- prosent pensjon fra fylte 62 år, der- dem som dør senere. Ordninger med dødelighetsarv kan kun le- per er solide og strengt regulert for etter full pensjon fra 67. Alt forutset- veres av forsikringsselskaper og å sikre kundenes penger. Han viser ter jevn jobbing hele veien med nor- pensjonskasser. til Storebrands og bankenes krise på mal lønnsutvikling. Ut fra dagens si- 90-tallet og at staten gikk inn. tuasjon vil hun i et slikt tilfelle sitte

54 LO-AKTUELT Nedgang: igjen med 344 000 kroner, nesten vært mindre, men for alle født etter Siri Møllen- tjenestepensjon her. Han mener den dal kan forvente like mye som i dag. Haken er at hun 1958 gjelder levealdersjustering ved 200 000 kroner i offentlige tjenestepensjonen er mo- begynner å bruke av pensjonskapi- utbetaling av pensjon. Det innebæ- pensjon hvis hun den for reform, og at den private kan talen, samtidig som hun går glipp rer lavere ytelser når levealderen sti- går av ved 62 års gjøres gjeldende. Myhr mener stan- alder. av opptjening i fem år, sammenlik- ger. Flere forskere og aktører på om- dardmodellen fra banklovkommi- net med avgang 67 år. Det normale rådet har vært ute og spådd at pres- sjonen kunne gitt mye av den sam- er at innskuddspensjonen utbetales set mot offentlig sektor for å få syste- me sikkerhet som man har i offentlig i ti år, men hvis man starter uttak al- met mer likt privat, vil øke. Nettopp sektor i dag. lerede ved 62 år, skal den utbetales levealdersjusteringen tror forsker — Tror du Solberg-regjeringen vil over minst 15 år. Ved full pensjone- Axel West Pedersen ved Institutt for trykke hardere på for å oppnå dette? ring ved 67 år vil hun i dette tilfellet samfunnsforskning vil kunne føre — Jeg tror endringen presser seg få 228 000 kroner. til at fagorganisasjonene i offentlig fram uansett, sier Birger Myhr til LO- Ytelsespensjonen basert på 30 års sektor på sikt kanskje vil gå med på aktuelt. Han mener levealdersjuste- opptjening og med en utbetaling på nye forhandlinger om pensjon, da de ringen har større effekt på pensjonen rundt 66 prosent av sluttlønn, gjel- ikke tjener særlig på å jobbe etter 67 enn det mange innser. der for stadig færre og er på vei ut. år. Stoltenberg-regjeringen ønsket å Innføring av obligatorisk tjenes- få offentlig sektor med på et system Ny privat tjenestepensjon tepensjon (OTP) kom i 2006. Inn- mer likt det private, men fagorgani- Den nye regjeringen fremmer forslag skuddsordninger dominerer, og an- sasjonene strittet imot. Solberg-re- til ny tjenestepensjon. Knekkpunk- delen ansatte som er dekket av la- gjeringen har varslet at de ønsker en tet for innskudd skal følge folketryg- veste sats på 2 prosent er svært høy. forandring, men West Pedersen er dens brudd på 7,1 G og pensjonsinn- usikker på hvor hardt de vil presse på skuddet kan opptjenes fra første Offentlig sektor for å få det til. Pensjonsekspert Bir- krone. Maksimalsatsene bedriftene For offentlig ansatte har endringene ger Myhr skiller klart mellom AFP og kan betale inn vil øke fra 5 til 7 pro-

20|2013 LO-AKTUELT 55 Tema

Informerte: Ståle Nerland i Sparebank 1 kunne, ved hjelp av NAVs pensjonskalkulator, fortelle Siri Møllendal mye om hva hun kan forvente seg ved ulike alternativer når hun går av med pensjon.

sent. I praksis vil disse satsene gjelde for et lite mindretall. Den nye tjenestepensjonen skal være forsikringsbasert. Dette inne- bærer et prinsipp om at de som over- lever får tilført kapitalen fra de som dør. Av denne grunn er det også fore- slått at kvinner skal ha et høyere innskudd enn menn, siden de i utgangs- Det vil fort- punktet lever lengre og skal ha pen- satt være sjon over et lengre tidsrom. I sitt samfunnsnotat 12/2013 pre- arbeids- senterer LO et eksempel der en ar- taker som beider går av ved 67 års alder, har full bærer risi- opptjening på 40 år og en årslønn ved pensjonsalder på rundt 400 000 koen. kroner. Det heter at alderspensjonen fra folketrygden med disse forutset- ningene gir rundt 50 prosent av tid- Ståle Nerland, ligere lønn, tjenestepensjon i en god pensjonsekspert, ordning og AFP ca 15 prosent hver, Sparebank 1 til sammen 80 prosent av tidligere lønn. Ved innskuddsbasert tjenestepensjon er det avgjørende hvor mye arbeidsgiver betaler inn til ordningen. Med minstesatsen på 2 prosent og kun for lønn som overstiger 1 G mye som skal utbetales, ved at den- hatt ytelsesordninger tidligere kan (85.000 kroner) kan tjenestepensjo- ne pensjonen gjerne sikrer en total- en god hybrid være et alternativ, slik nen komme helt ned i noen få pro- utbetaling på 66 prosent av slutt- at ikke forskjellen fra tidligere skal sent av samlet pensjon. Pensjonen lønn. Men denne er altså på vei ut. bli for stor. vil avhenge av kapitalplassering og Det som nå kommer er en tred- avkastning på pengene. Her tar ar- je variant, en hybrid, som har ele- Opptjening beidstakeren all risiko. Ved ytelses- menter fra både innskudds- og ytel- I ny ordning skal arbeidsgiver, som pensjon vet man på forhånd hvor sesordninger. Særlig for de som har i innskuddsordningene, betale inn

56 LO-AKTUELT 20|2013 Drøm: Inntek- ten går drastisk ned når du blir pensjonist. Det er slett ikke sikkert lånet på leilighe- ten kan betales eller at drømmene om hytte eller reiser kan innfris. Foto: colourbox.com

et beløp fastsatt i prosent av lønn. lengre levealder. tekten mellom 7,1 G og 12 G, fordi det Alle år fra man fyller 20 til 75 år teller Ny folketrygd gir full opptjening her ikke er noen dekning i folketryg- med, og det er dødelighetsarv i ord- fram til 7,1 G (kr 605.000). Regelver- den. LO-notatet kommenterer dette ningen. Hvis man dør tidlig, vil der- ket åpner for et ekstra tilskudd for slik: «Dette er en vesentlig innstram- for resterende midler tilfalle ordnin- lønn mellom 7,1 G og 12 G. Det mak- ming i forhold til ytelsesordninger gen og ikke den enkeltes arvinger. simale innskuddet opp til 12 G er på som innen gjeldende rammer tilla- Det skal betales inn mer for kvinner 7 prosent av lønn, det ekstra inn- ter opptjening med sikte på å nå 70 enn for menn, for å kompensere for skuddet er på 18,1 prosent av inn- prosent av lønn med alderspensjon >

20|2013 LO-AKTUELT 57 ELDES: Årene går fort og pensjons- alderen kommer raskt for Siri Møllendal, som for oss andre.

Ny privat tjenestepensjon ✔✔ LO vil ta privat tjenestepensjon inn i hovedoppgjøret neste år med tanke på tarif- festing. ✔✔ Tjenestepensjonen, som arbeidstakere har gjennom jobben, har til alle tider vært styrt av arbeidsgiverne. Bedrifter med ytelsespensjon har be- talt inn til ordningen, tatt risikoen og garantert et nivå på pensjonen. ✔✔ Med innskuddspensjon og i de nye ordningene vil arbeidsgiver slippe risikoen. Den går over på arbeidstaker, som da kan risikere å få en lavere andel i pensjon, regnet i prosent av lønn. fra folketrygden og opptjening over dødelighetsarv. Hovedregelen er at ✔✔ LO mener at så lenge arbeids- 30 år». livselskapet som forvalter pensjons- giver slipper risikoen, må de Det vil være store forskjell på pen- beholdningen skal garantere for at også kunne gi fra seg noe av sjonen for de ansatte der arbeidsgi- midlene ikke reduseres i verdi i år styringsretten. Fagbevegelsen vil ha en hånd på rattet. ver legger seg opp mot maksimal- der avkastningen er negativ (nullga- grensen i forhold til de bedrifter som ranti), men det fins unntak. ✔✔ I 2006 fikk vi lov om obligato- ligger på minstesatsene på 2 prosent. Hva pensjonsordningene koster i risk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor. Den gjelder for For å jevne ut dette, er det lagt opp til drift har mye å si for hvor mye pen- alle, og minimum innbetaling at arbeidstakerne selv kan være med sjon man får ut av pensjonskapita- er 2 prosent av lønn over 1 G. på å betale inn innskudd til ordnin- len. Forvaltningshonorarene ligger i Svært mange har minimums- gen. Nestleder Tor Arne Solbakken i dag på 0,8 til 2 prosent av kapitalen. ordningen. LO har tidligere åpnet for at de ansat- Dersom et gebyr går ned med ett pro- ✔✔ Stoltenberg-regjeringen frem- te kan bidra, slik tilfellet er i offentlig sentpoeng av kapitalbeholdningen, met rett før sin avgang et lov- sektor, der ansatte trekkes 2 prosent kan det bety 20 prosent mer utbetalt forslag basert på Banklov- av lønna til pensjon. for den enkelte. LO har vært svært kommisjonens arbeid med en ny variant av tjenestepen- kritisk til de høye forvaltningshono- sjon, en såkalt hybrid ordning. Regulering under opptjening rarene og peker på at brede kollekti- Solberg-regjeringen følger nå Arbeidsgiver kan velge om de vil ga- ve ordninger vil gi lavere kostnader opp dette forslaget og foreslår rantere for at midlene i pensjons- og mer til pensjon. samtidig at maksimale inn- Tema beholdningen skal reguleres med Det er i utgangspunktet lagt opp til skuddssatser og knekkpunkt i dagens innskuddspensjons- lønnsvekst, for eksempel gjennom livsvarige ytelser, men man kan av- ordninger harmoniseres med et fond. Det er all grunn til å tro at tale at de opphører ved 80 år. forslagene i det nye regelver- de aller fleste arbeidsgivere ikke vil — Jeg antar at det ikke er veldig ket. Blant annet legger de opp gi en slik garanti, og at det kun er av- store forskjeller på den gamle og den til at knekkpunktet tilpasses kastningen på midlene som blir til- nye regjeringen i denne saken, da vår folketrygdens maksimale pen- sjonsnivå ved 7,1 G og at mak- ført pensjonsbeholdningen. I så fall regjeringen ikke har trukket saken, simalsatsene for innskudd bærer arbeidstakeren all risiko for at sier Erlend Wiborg (FrP), nestleder i økes til 7 prosent. pensjonsbeholdningen vokser over Sosialkomiteen på Stortinget til LO- tid, utover tilførsel av innskudd og Aktuelt a

58 LO-AKTUELT 20|2013 Sverige: Avhengig av økonomien – Svenske pensjoner har utviklet seg til det verre de siste årene, helt i samsvar med den økonomiske utviklingen. Det sier pensjonsekspert Renée Andersson i svensk LO til LO- Aktuelt.

Sverige har høy arbeidsledighet. Dermed svekkes inntektene for den svenske staten, noe som slår direkte inn på pensjonene. Det- te gjelder den statlige delen av pensjonen, tilsvarende norsk folketrygd. Man blir trukket 18,5 prosent av lønna til denne ordningen, av dette går 2,5 prosentpoeng til en så- kalt premiepensjon. Denne er individuell og pengeplasseringen avgjør. Dermed har den utviklet seg ulikt avhengig av avkastning. Andersson sier at premiepensjonsdelen ikke er så stor nå, men at politikerne plan- legger å gjøre den større. — Da øker risikoen for våre medlemmer, og vi frykter større forskjeller i fremtiden, sier Renée Anderson. — For mange har premiepensjonsdelen gått dårlig på grunn av et par betydelige børsnedganger, sier journalist Mårten Martos Nilsson i LOs Arbetet til LO-Aktuelt. I Sverige har fagbevegelsen og arbeidsgi- vermotparten forhandlet fram kollektive ordninger på tjenestepensjon, og disse har gått rimelig bra, også i de seneste årene. Par- tene har vært flinke til å få ned administra- sjonskostnadene, noe som har gitt mer direkte til pensjon.

Fattige kvinner Hver annen kvinne som går av med pensjon i dag får garantipensjon (garanterer et min- stenivå), og nesten halvparten av alle kvin- nelige pensjonister er fattige. Det vil si at de ligger under 60 prosent av medianinntek- Illustrasjonsfoto: colourbox.com Illustrasjonsfoto: ten. — Det er opprørende at det ikke diskute- res mer. Det burde være en politisk bombe, Vi frykter større sier Maria Hemstrøm Hemmingsson til LO- forskjeller tidsskriftet Arbetet. Hun utreder likestilling i fremtiden. i arbeidslivet i Sverige. I Sverige får kvinnene i snitt utbetalt halvparten så mye som menn i tjenestepensjon. a Renée Anderson, pensjonsekspert, LO, Sverige

20|2013 LO-AKTUELT 59 Kulturbløff og gigantomani Journalist Kristian Meisingset har skrevet bok der han hevder at norsk kulturpolitikk har sviktet eliten og fornærmet folk flest. LO-sekretær Renée Rasmussen er ikke helt enig.

Tekst: Jan-Erik Østlie Foto: Ylva Seiff Berge [email protected] [email protected]

At den økende offentlige støtten til på Meisingsets trang til å sette kul- en halv milliard, men det er inter- teater, opera og litteratur skal bidra turpublikummet i bås. essant at ikke LO i større grad rea- til å utjevne klasseskillene her til — Du kan ikke dele opp folk i de gerer på at mest penger går til dem lands, går Meisingset sterkt imot i som enten liker finkultur eller de med mest «kulturell kapital», sier sin bok «Kulturbløffen». Han refere- som liker mer folkelig kultur. Det har Meisingset. rer til forskning som viser at interes- skjedd mye på utdanningsfronten de — Folk er mer sjangerbreie enn du se for kultur følger omtrent de sam- seneste årene, mange kulturbrukere later til å tro, bilde er mye mer nyan- me skillelinjene som før, og mener at liker ulike ting, sier hun. sert. Likevel syns jeg det er greit at de økte offentlige midlene faktisk bi- — Jeg peker på strukturer som Operaen får 500 millioner årlig, men drar til å gjøre skillene mellom kultu- henger sammen med klasser, altså vi skal også ha en breddekultur. Du reliten og folk flest større. ulikheter i utdanning og inntekt, og er altfor stereotyp. For meg er det — Kjenner du kulturpolitikere som viser hvordan norsk kulturpolitikk i For meg og viktig at alle kulturtilbudene fins, vi ønsker å bruke kulturen til å fjerne stor grad bygger på elitens kulturel- må ikke miste mangfoldet, sier Ras- klasseskiller? le verdier. Finkulturen får mest pen- LO er det mussen. Og at Operaen får sine 500 — Særlig venstresiden har vært ger, sier Meisingset. viktigste millioner er Meisingset ikke uenig i, opptatt av å svekke skillene mel- — Hva legger du egentlig i begrepet med kultur- men han så gjerne det ble bygget et lom grupper, men hele det politiske kulturbløff? stort hus midt i Oslo bare for Coun- spekteret har villet samle folket i et — I mange tiår har man ønsket et politikken at try-musikk. kulturelt fellesskap, sier han. kulturelt fellesskap der alle er med, den ønsker men de kulturelle klasseskillene er alle velkom- Den kulturelle grunnmuren Opprettholder klasseskillet relativt stabile. I dette gapet ligger I boka «Kultur for kulturens skyld» Meisingset har også skrevet boka kulturbløffen. men inn. skriver Meisingset og de andre føl- «Kultur for kulturens skyld» (Civita, gende: «Den norske kulturpolitik- 2012) sammen med Anna Katharina Ikke enten eller, men både og ken står i en sterk sosialdemokra- Fonn Matre og Aase Marthe J. Hor- Rasmussen har en noe annen inn- Renée Rasmussen tisk og egalitær tradisjon. I den grad rigmo. Den er ment som en skisse til gang. den har vært elitistisk, har den i stor en liberal kulturpolitikk. Her kan vi — Den rødgrønne regjeringen har grad vært det fordi det har vært reg- blant annet lese dette: «I relativt li- ikke løftet elitekulturen på bekost- net som positivt å spre den ‘høyver- ten grad har det offentlige vært opp- ning av noe annet, men det koster dige’ kulturen til folket.» tatt av eliten og å lykkes på den in- jo å bygge en opera. Den andre mu- Til LO-Aktuelt poengterer han at ternasjonale arenaen. Dette har rik- sikken, den som ikke er klassisk, har hans kritikk er rettet mot hele det tignok kommet noe sterkere de siste fått mer penger de siste årene og Kul- politiske landskapet, ikke bare mot årene, men stadig er det ambisjonen turrådet er styrket. Det har vært sat- sosialdemokrater. Han sier: om å nå ut til folket som står høyest set sterkt i bredden, mener hun. — Også operaen sier at de ønsker et på den politiske dagsorden.» — Det er klart noen får penger publikum som speiler befolkningen, Nyvalgt LO-sekretær og tidligere på bekostning av andre. Operaen i men i Kulturbløffen skriver jeg om leder av Musikernes Fellesorganisa- Bjørvika får 500 millioner årlig, co- hvordan de som styrer elitekulturen sjon Renée Rasmussen lot seg sterkt untryfestivalen på Breim får 2 mil- ikke i praktisk prøver å inkludere provosere av denne boka, men me- lioner. For meg personlig er klasse- alle. De vil at kulturen skal være eks- ner «Kulturbløffen» ikke er helt i skillene uproblematiske, og selvføl- klusiv. Kunsten skal ikke være popu- samme gata. Likevel reagerer hun gelig trenger ingen countryfestival lær, men bringe erkjennelsen videre.

60 LO-AKTUELT 20|2013 ØNSKER DEBATT: Kristian Meisingset, forfatter av boka «Kulturbløffen», har et noe annet syn på norsk kulturpolitikk enn LO-sekretær Renée Rasmussen.

At kunsten skal provosere, er Ras- alle velkommen inn. Så er det kan- — Norsk kulturpolitikk er preget mussen enig i, men legger til: skje sånn at noen koder må knekkes av gigantomani. Vi bør bruke mindre — Det er viktig at alle har mulig- for at alle skal finne det interessant å på de store institusjonene, og mer på heter til å velge hva de vil ha, og at gå i teateret og operaen, sier Renée de små, sier Meisingset. vi ikke tvinger ulike kulturuttrykk Rasmussen. Hun legger ikke skjul på Meisingset viser i boka til Stein på folk som de ikke vil ha. Da må alt at den rødgrønne regjeringens kul- Olav Henrichsen, som har vært ope- være mest mulig tilgjengelig sånn at turløft grunnleggende sett ivaretar rasjef både ved Opera Vest og Bergen folk kan få velge fritt. Den kulturelle hennes syn på kulturpolitikken. Det- Nasjonale Opera, styreleder i Ultima grunnmuren er viktig. te innebærer også at kulturbudsjet- og direktør ved Munchmuseet. Han tet bør ligge på minst 1 prosent av det har også vært brukt som rådgiver for Kulturløftet totale statsbudsjettet. tidligere sosialdemokratiske kultur- Boka «Kulturbløffen» reklamerer ministere som Turid Birkeland og med at den er et oppgjør med lik- Gigantomani Trond Giske. Ifølge Henrichsen har hets- og fellesskapsideologien og «Kulturbløffen» har fått relativt bred mange av scenekunstinstitusjonene et forsvar for mangfold i kulturen. omtale i mediene, den skapte i noen fått vesentlig mer penger uten at det At vi har ulik kulturell smak er ikke dager en viss kulturdebatt. Bøker har gitt mer kunstnerisk nyskaping. en svakhet for samfunnet, men en som er spissformulerte og relativt Og den positive effekten av kultur- styrke. Meisingset forteller at han provokative gjør ofte det. Skjønt, løftet ser man først og fremst uten- ikke har noe ønske om å stigmatise- denne typen bøker er i utgangspunk- for de store institusjonene. re ulike kulturbrukere, snarere tvert tet ingen bestselgere. — Legg merke til at jeg ikke har tatt imot, han vil fremme bedre forståel- — For meg er det viktig å nå et re- til orde for et eneste kutt. Jeg er opp- se for at folk har forskjellig kulturelle levant publikum, ikke nødvendigvis tatt av å fremme kulturen, men vil smak, mens Rasmussen legger vekt et kjempestort antall. Kulturbløffen ikke nødvendigvis ha et høyere be- på tilgjengeligheten. er ikke for alle. vilgningsnivå, sier Kristian Meising- — For meg og LO er det viktigste — Bør vi bruke mer eller mindre of- set. a med kulturpolitikken at den ønsker fentlig penger til kunst og kultur?

20|2013 LO-AKTUELT 61 Din portal til arbeidslivet

• Trenger du fakta til et innlegg eller til en debatt? • Vil du vite mer om arbeid, lønn og tariff eller velferd? • Lurer du på hva forskningen sier, eller hva LO mener?

På arbeidslivet.no finner du svar på det du lurer på om fakta, forskning og politikk.

www.arbeidslivet.no - arbeidslivets kunnskapsportal Få ukentlig nyhetsbrev 62 LO-AKTUELT [email protected] Torgny Hasås Strømming er ikke bare en fisk F Hvis du skal fylle jula oto : colourbox nester og vise alt du har på macen på den med TV-titting, kan det største skjermen du har tilgjengelig. Ved hjelp av ditt eget trådløse nettverk kan Kjekt å bruke være lurt å bruke pc-en. du styre programmene på tv-en. Apple-folket blir blanke i øynene og ju- Siden tv-en ble et naturlig møbel i . com bler når de snakker om AppleTV. «Dette norske stuer, har det vært et pro- er det beste Apple-produktet noen sin- blem at tv-en bestemte over livet ne», er vanlig å høre. Så lenge du er i ep- ditt. Fortsatt er det noen som hus- leverden er alt bra, og det fungerer også ker hvordan det ble umulig å arran- det trådløse nettet. Tv-skjermen vi- med en pc koblet til. Men alt fungerer gere møter på onsdager når NRK på ser via apper som vi kjenner igjen fra ikke sømløst hvis ikke produktet bærer 80-tallet viste såpeoperaen Dynas- smart-telefoner. Men det er store be- eple-merket. tiet. grensinger på denne løsningen. ChromeCast er Google-verdenens svar Nå er denne tida definitivt over. En annen mulighet er rett og slett å på AppleTV. Den er foreløpig bare en li- Video og DVD er allerede historie. koble en pc til tv-en. Den enkleste må- ten yppal lillebror til AppleTV. Den er De fleste leverandører av tv-signa- ten er hvis pc-en har en HDMI-utgang. bygd over samme konsept, men har litt ler har dekodere med opptaksfunk- Ved hjelp av en HDMI-kabel virker tv- færre muligheter. Den fungerer greit sjon og filmutleie, men det er net- en som en ekstra pc-skjerm. Alt som vi- med mobil og nettbrett, men har proble- tet som er framtida. Strømming, el- ses på pc-en, vises også på den store tv- mer med å koble seg opp via PCen. ler streaming som det heter på en- skjermen. Når du først er nettfast kan du leie fil- gelsk, er framtidas måte å se på tv. Det enkleste og billigste alternativet mer eller serier på Viaplay, Nettflix eller Hvis du kobler tv-en din opp mot er AppleTV eller ChromeCast. Dette er HBO Nordic. Her finner du de aller fles- nettet, kan det vidunderligste skje. egentlig små PCer med nettilkobling te amerikanske serier og filmer. Alle kos- Uansett når i jula du synker ned i som en kobler på TVens HDMI-inngang ter 79 kroner måneden. Det gjør også TV2 sofaen, kan du velge mellom et hav og som i det minste gir deg adgang til Sumos billigste alternativ. Det dyreste al- av muligheter. noe av nettets herlighet. Begge to kos- ternativet koster 249 kroner måneden. Men hvordan få tv-en på nett? ter godt under tusenlappen. NRKs hjemmesider er en god strøm- Det finnes flere muligheter. For den som lever i Apple-verden mingstjeneste. Det er faktisk også dan- En del moderne tv-er, såkalte er AppleTV tingen. Via Mac, Iphone, ske, DR og svenske SVT. Da er bare et pro- smart-tv-er, kan kobles direkte til Ipad, Itunes og Icloud kan du koble blem igjen, bli enige om hva en skal se. a nettet via en nettverkskabel eller deg til det som finnes av strømmetje-

Neste LO-Aktuelt trykkes 22. januar. Framover ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM 6. desember FNs internasjonale dag for BI-seminar om hvordan den anti-korrupsjon. 8. januar nye tjenestepensjonen vil fun- NHOs årskonferanse, med hoved- gere; Oslo. 10. desember tema lærlingslivet, om kompetanse FNs menneskerettighets- og utdanning; Oslo. Horisont 2020 – lanserings- dag. konferanse om EUs nye ram- meprogram for forskning og 11. desember Vi ønsker alle våre lesere en riktig innovasjon; Oslo. Frokostmøte hos Civita. god og velfortjent juleferie! Tema: Har venstresiden 9. desember en framtid i Norge? Veier til verdiskapning og velferd, er tema for Spekters 18. desember 20-årskonferanse; Fornebu. FNs internasjonale migra- sjonsdag. Følg oss på Facebook og Twitter

20|2013 LO-AKTUELT 63 Returadresse: LO-Aktuelt, LO Media, Pb 8964, Youngstorget, 0028 Oslo

ERIKSEN Eriksen Tegning: Vidar