KARTLEGGING AV KORTDISTANSESPREDNIN G F R A

BARTRÆR I

Foto. Spredning av lerk, lokalitet 19, Indre Bjotveit. Foto: Øyvind Sørhuus.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 1

Referanse Sandven, J., Aamodt, O.W., Sørhuus, Ø. 2019. til rapporten: Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær i Hordaland. NORSKOG rapport 6/2019. Nøkkelord: Spredning, fremmede arter, fremmedsartsliste, gran, sitka, lerk ISBN: 82-92442-34-0 Prosjektleder hos NORSKOG: Jakob Sandven Prosjektmedarbeidere: Sandven, Jakob, Aamodt, Ola Westby, Sørhuus, Øyvind og Ringstad, Anders. Kvalitetssikret av: Yngve Holth Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Oppdragsgivers referanse: M-1475 | 2019 Kontaktperson hos oppdragsgiver: Tomas Holmern Forside: Hogstflate med spredning av lerk, Indre Bjotveit, , Hordaland. Foto: Øyvind Sørhuus.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 2

Innhold

Sammendrag 8

1 Innledning 9

2 Metode 10

2.1 Forarbeid 10

2.2 Lokaliteter 11

2.3 Feltmetodikk 12

2.4 Etterarbeid 15

3 Resultater 16

3.1 Kartlagte lokaliteter 16

3.2 Spredning i 500 × 500 meter kvadratene 17

3.2.1 Sitkagran 23

3.2.2 Gran 23

3.2.3 Lerk 23

3.3 Rødlistearter 23

3.4 Spredningskart 24

3.4.1 1. Børve, Ullensvang: 24

3.4.2 2. Skare, : 26

3.4.3 3. Ytre Bjotveit, Ullensvang: 28

3.4.4 4. Øystese, : 30

3.4.5 5. Vasshjallane, Eidsfjord: 32

3.4.6 6. Hjelmtveit, Lindås: 34

3.4.7 7. Midtre , Fjell: 36

3.4.8 8. Øvre Manger, Radøy: 38

3.4.9 9. Bondhusdalen, : 40

3.4.10 10. Sæbø, Radøy: 42

3.4.11 11. Indre , : 44

3.4.12 12. Fuglevasstoppen, Fjell: 46

3.4.13 13. Knappeidet, Fjell: 48

3.4.14 14. Kvitefjella, Fjell: 50

3.4.15 15. Kausland, Sund: 52

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 3

3.4.16 16. Kvamskogen, Kvam: 54

3.4.17 17. Misje, Fjell: 56

3.4.18 18. Rosendal, Kvinnherad: 58

3.4.19 19. Indre Bjotveit, Ullensvang: 60

3.5 Granforekomster i 2 × 2 km kvadratene 62

3.5.1 1. Børve, Ullensvang: 62

3.5.2 2. Skare, Odda: 63

3.5.3 4. Øystese, Kvam: 64

3.5.4 5. Vasshjallane, Eidsfjord: 65

3.5.5 6. Hjelmtveit, Lindås: 66

3.5.6 7. Midtre Fjell, Fjell og 14. Kvitefjella, Fjell: 67

3.5.7 8. Øvre Manger, Radøy: 68

3.5.8 9. Bondhusdalen, Kvinnherad: 69

3.5.9 10. Sæbø, Radøy: 70

3.5.10 11. Indre Arna, Bergen: 71

3.5.11 12. Fuglevasstoppen, Fjell: 72

3.5.12 13. Knappeidet, Fjell: 73

3.5.13 15. Kausland, Sund: 74

3.5.14 16. Kvamskogen, Kvam: 75

3.5.15 17. Misje, Fjell: 76

3.5.16 18. Rosendal, Kvinnherad: 77

3.5.17 19. Indre Bjotveit, Ullensvang og 3. Ytre Bjotveit, Ullensvang: 78

3.6 Tidsforbruk 79

4 Diskusjon 80

4.1 Utvelgelse av morbestand 80

4.2 Kortdistansespredning av bartrær 81

4.3 Forekomster av vanlig gran, sitkagran og lerk innenfor 2×2 km kvadratene 83

5 Referanser 84

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 4

Figur 1. Oversiktskart over kartlagte lokaliteter, ID er identisk med lokalitetene i tabell 1...... 12

Figur 2. Lokalitet 1: Børve, koordinat: UTM 32v: 368704 6684556 Retning: 63 .̊ ...... 24

Figur 3. Lokalitet 2: Skare, koordinat: UTM 32v: 365880 6648898, Retning: 7 ̊ objekt id: 736...... 26

Figur 4. Lokalitet 3: Ytre Bjotveit, koordinat: UTM 32V: 379055 6703122 Retning: 260 .̊ ...... 28

Figur 5. Lokalitet 4: Kvam, koordinat: UTM 32V 346565 6698028 Retning: 289 .̊ Spredning fra morbestandet...... 30

Figur 6. Lokalitet 5: Vasshjallane, koordinat: UTM 32V: 394906 6703843 Retning: 175 .̊ ...... 32

Figur 7. Lokalitet 6: Lindås, koordinat UTM 32V: 295941 6722737 Retning: 41 .̊ ...... 34

Figur 8. Lokalitet 7: Midtre Fjell, koordinat: UTM 32v: 282465 6694696 Retning: 191 .̊ ...... 36

Figur 9. Lokalitet 8: Manger, koordinat: UTM 32V: 283308 6729791 Retning: 50 .̊ ...... 38

Figur 10. Lokalitet 9: Bondhusdalen, koordinat: UTM 32V: 348525 6666691 Retning: 205 .̊ ...... 40

Figur 11. Lokalitet 10: Sæbø, koordinat: UTM 32V: 290545 6725423 Retning: 170 .̊ ...... 42

Figur 12. Lokalitet 11: Indre Arna, koordinat: UTM 32V: 303664 6704920 Retning: 17 .̊ ...... 44

Figur 13. Lokalitet 12: Fuglevasstoppen, koordinat: UTM 32V 278733 6705487 Retning: 335 .̊ Bilder viser et spredt individ med kongler...... 46

Figur 14. Lokalitet 12: Fuglavasstoppen, koordinat: UTM 32V 278868 6705189 Retning: 334̊...... 46

Figur 15. Lokalitet 13: Knappeidet, koordinat: UTM 32V 281747 6702666 Retning: 335 .̊ ...... 48

Figur 16. Lokalitet 14: Kvitefjella, koordinat: UTM 32V: 281159 6695062 Retning: 330 .̊ ...... 50

Figur 17. Lokalitet 15: Kausland, koordinat: UTM 32V 280803 6683474 Retning: 200 .̊ ...... 52

Figur 18. Lokalitet 16: Kvamskogen, koordinat: UTM 32V 335007 6696946 Retning: 188 .̊ ...... 54

Figur 19. Lokalitet 17: Misje, koordinat: UTM 32V: 277633 6708656 Retning: 178 .̊ Bilde viser spredning i Naturtype av Naturbeitemark verdi A...... 56

Figur 20. Lokalitet 18: Rosendal, Koordinat: UTM 32V 331705 6654622 Retning: 136 .̊ Bilde viser spredning av gran, med morbestand oppe til høyre...... 58

Figur 21. Lokalitet 19: Indre Bjotveit, koordinat: UTM 32V: 380467 6704885 Retning: 340 .̊ ...... 60

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 5

Tabell 1. Kartlagte lokaliteter - treslag og koordinater...... 11

Tabell 2. Egenskaper ved ulike lokaliteter. Alder er oppgitt ved brysthøyde, det vil si totalalder er mellom 8-10 år høyere...... 17

Tabell 3. Registrert spredningsavstand for spredningstrær, med gjennomsnitt, standardavvik, median, 95 %-persentil og lengste målte avstand for spredningstrær. Tabellen inkluderer både enkelttrær og grupper av trær. Tabellene er sortert etter treslag...... 18

Tabell 4. Antall registrerte trær per lokalitet, og gjennomsnittlig høyde, med standardavvik for høyder. Antall spredningstrær over 150 cm i høyde. Gjennomsnittlig DBH (diameter i brysthøyde) og standardavvik for DBH for spredningstrær, samt antall trær med kongler...... 19

Tabell 5. Antall spredningstrær registrert på grupper av naturtyper i NiN-systemet, sortert etter relevante hovedtyper for spredning...... 20

Tabell 6. Areal (dekar) kartlagt i de ulike naturtypene etter NiN 2.0. Tabellen er sortert etter hovedtyper som er hensiktsmessig for spredning...... 21

Tabell 7. Prosentvis fordeling av spredningen i de ulike hovedtypene...... 22

Tabell 8. Prosentvis fordeling av de registrerte hovedtypene etter NiN...... 22

Tabell 9. Spredning av registrerte trær inn i allerede registrerte naturtypelokalitetene etter DN- håndbok 13...... 22

Tabell 10. Tidsforbruk på ulike lokaliteter, inkluderer kjøring, feltarbeid innen 500 × 500 meter og 2 × 2 km kvadratene, samt tidsforbruk ved bomkjøring til en av lokalitetene...... 79

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 6

Forord

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NORSKOGs konsulentavdeling gjennomført kartlegging av kortdistansespredning av utvalgte bartrearter i Hordaland.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 7

Sammendrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har NORSKOG gjennomført en kartlegging av kortdistansespredning i Hordaland. Kartleggingen omfattet tre ulike treslag, gran (Picea abies), lerk (Lari× spp.) og sitkagran (Picea sitchensis). Metodikken gikk ut på å totalkartlegge spredning innenfor et kvadrat på 500 × 500 m med et morbestand i senter, hvorav det innenfor dette kvadratet ble registrert spredningstrær. Kartleggingen følger den metodikken utviklet av Olsen et al. (2016). Det skal også innenfor kartleggingskvadratet naturtypekartlegges etter NiN 2.0 på grunntypenivå (1:5000). Det ble også innenfor et kvadrat på 2 × 2 km, med morbestandet i senter, kartfestet nærliggende granforekomster. Oppdraget ble gjennomført i perioden juli og august 2019.

Resultat

Det ble kartlagt 19 lokaliteter totalt, bestående av seks bestand av sitkagran, tre lerk og ti vanlig gran. Sitka var det treslaget som i denne kartleggingen viste mest av spredning. Sitkagrana viste også de lengste avstandene for spredning innenfor registreringsområdet. Gran viste mindre spredning enn sitkagran, men spredningsmengden varierte mellom lokaliteter og det ble på enkelte lokaliteter observert relativt mye spredning. Lerkebestandene viste varierende mengder med spredning, det ble på områder hvor det var hogstflater inn mot morbestandet registrert mye spredning. Mengden kongler på gran var mindre enn på sitkagran. Det kan se ut til at vanlig gran produserer mindre kongler, samt at vanlig gran har sjeldnere konglesetting enn sitkagran. Lerk viste seg også som et treslag som hadde relativt mye kongler per individ. Dette gjaldt også yngre og mindre individer hvor det i mange tilfeller ble observert kongler. Både sitkagran og lerk oppfattes som treslag som i større grad sprer seg enn hva vanlig gran gjør. Bakgrunnen for dette kan skyldes faktorer som tidligere og hyppigere produksjon av kongler.

Spredningen så ut til å fordele seg relativt jevnt mellom ulike naturtyper innenfor de ulike lokalitetene. Men det ble for sitkagran og lerk observert flere tilfeller hvor spredningen var stor på forstyrrede arealer som vegkanter og grøfter. Det ble registrert mindre spredning i områder hvor hevdintensiteten var høyere, spesielt på beitede områder kunne det se ut til at beitedyrene holdt spredningen nede. Hevdintensiteten og bruksmønsteret i et område vil derfor være viktig sett opp mot den mulige etableringen av spredningstrær.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 8

1 Innledning

I Norge dekker skog 37 % av landarealet (Statistisk Sentralbyrå [SSB], 2013). Skog representerer derfor en stor del av Norges areal, og ressursen er viktig i både lokal og regional sammenheng. I Norge er de to hovedskogdannende treslagene gran (Picea abies) og furu (Pinus sylvestris). I Norge har vi få skogdannede treslag sammenlignet med andre land, og dette gjør det utfordrende å kunne utnytte vekstpotensialet på ulike voksesteder. Dette medførte en økt interesse for utenlandske treslag, og det ble på så tidlig som 1700-tallet utført spredte plantinger (Nygaard et al., 1999). I Norge er bruken av utenlandske treslag mest aktuell i sammenheng med skogreisningsprosessene. Skogreisningsaktiviteten startet på 1950-tallet, og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) definerer skogreising som å omdanne landskap til skog eller øke kronedekningen til over 10 % (FAO, 2000).

I Norge var sitkagran (Picea sitchensis) det utenlandske treslaget som det ble plantet mest av, og anses i dag som det viktigste introduserte treslaget, det dekker 0,4 % eller 500 000 dekar av skogarealet (Nygaard & Øyen, 2017). Arter som har kommet til Norge ved menneskets bevisste eller ubeviste hjelp, og som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde anses å være fremmede arter (Artsdatabanken, 2018). Sitkagran er på den norske fremmedartslisten vurdert til kategorien svært høy risiko, der arten anses å ha et stort invasjonspotensial og høy økologisk påvirkningseffekt. Fremmedartslistingen er vurdert med hensyn på risikoen for negativ påvirkning på biodiversitet, samt spredning (Artsdatabanken, 2018). Kystlynghei er vanlig på Vestlandet og kystnære strøk og har gjennom generasjoner vært en viktig beiteressurs. Kystlynghei består av åpne heier som domineres av lyng, dette er en kulturmark som er formet over lang tid ved ekstensiv bruk med hjelp av avsviing og beiting. Denne naturtypen er på norsk rødliste for naturtyper vurdert som sterkt truet, hvorav opphør av hevd og spredning av fremmede arter anses som store trusler (Artsdatabanken, 2019). Skogreisingen på Vestlandet inkluderer også andre arter, hvorav vanlig gran og lerk (Larix spp.) også ble plantet.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 9

Kunnskapsgrunnlaget rundt spredning av bartrær på Vestlandet er begrenset, spesielt når det gjelder sitkagran og lerk. Det eksisterer noen studier som systematisk vurderer spredningen av fremmede treslag, både på kort- og lengre distanse (Appelgren & Torvik, 2017; Kyrkjeeide et al., 2017; Nygaard et al., 1999). Resultatene viser til at det for mange av lokalitetene er stor variasjon i spredningen, og spredningen var ofte konsentrert rundt morbestandet. I de rapportene hvor det var registrert spredning av vanlig gran, sitkagran og lerk, så viste det seg at sitkagrana hadde det største spredningspotensialet.

Formålet med denne kartleggingen er flere, det skal for de registrerte morbestandene registreres spredning innenfor et 500 × 500 meter kvadrat med morbestandet i senter. Dette for å kunne gi en indikasjon på spredningspotensialet for det undersøkte treslaget. I denne kartleggingen er det treslagene gran, sitkagran og lerkeartene hybridlerk og japanlerk som undersøkes. Innenfor 500 × 500 meter kvadratet skal det også naturtypekartlegges etter NIN 2.0 på grunntypenivå med målestokk 1:5000 etter feltveilederen til Bryn & Ullerud (2018). Formålet med dette vil være å uttrykke hvorvidt spredningen fordeler seg ulikt i ulike naturtyper. Det skal også for et område på 4km2 kartlegges større forekomster av bartrærne undersøkt i studien. Metodikken for studiet er utarbeidet etter Olsen et al. (2016).

2 Metode

2.1 Forarbeid For å finne egnede lokaliteter ble det brukt flybilder og satellittbilder. For skoglige data ble AR5 og skogbruksplandata nyttet. Fylkesmannen og kommuner ble kontaktet for å få informasjon om aktuelle bestand. Dessverre var få av disse bestandene egnet, da de lå i tett skog noe som gjorde opphavet til eventuelle spredte individer usikkert. Derfor ble de fleste bestandene identifisert ved fjernanalyse. For å unngå usikkerhet rundt opphavskilden til spredningen var det viktig at de bestandene som ble valgt var mest mulig atskilt fra bestand med samme treslag. I tillegg ble det vektlagt bestand med nærhet til vei, dette er for å utnytte tidsbruken. I forarbeidet ble det laget en skisse til arealfordeling av NiN-typene basert på AR5 i 500 × 500 meter kvadratet. For 2 × 2 km kvadratet ble alle større bestand kartlagt for kontroll i felt.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 10

2.2 Lokaliteter Det ble valgt ut 20 forskjellige lokaliteter i forarbeidet. Av 20 bestand ble det gjennomført feltmålinger i 19 bestand. To bestand var ikke egnet grunnet feil treslag og ufremkommelig terreng. Det ene bestandet skulle være sitkagran, men da vi kom til lokaliteten viste det seg å være vanlig gran. Da bestandet lå helt inntil andre bestand med vanlig gran var bestandet uegnet for registrering av kortdistansespredning. I tillegg lå bestandet i foten av en bergvegg som medførte at store arealer av 500 × 500 meter kvadratet var ufremkommelig. Det andre ble bestandet ble utelukket av på grunn av lang kjørevei og tidsmangel.

Tabell 1. Kartlagte lokaliteter - treslag og koordinater.

ID Lokalitet Kommune Treslag UTM sone Øst Nord 1 Børve Ullensvang Gran 32 368788 6684624 2 Skare Odda Gran 32 365893 6649018 3 Ytre Bjotveit Ullensvang Lerk 32 379156 6703275 4 Øystese Kvam Gran 32 346430 6697851 5 Vasshjallane Gran 32 394912 6703809 6 Hjelmtveit Lindås Gran 32 296025 6722894 7 Midtre Fjell Fjell Sitka 32 282418 6694645 8 Øvre Manger Radøy Sitka 32 283301 6729768 9 Bondhusdalen Kvinnherad Gran 32 348390 6666464 10 Sæbø Radøy Gran 32 290522 6725216 11 Indre Arna Bergen Gran 32 303614 6705112 12 Fuglavasstoppen Fjell Sitka 32 278777 6705347 13 Knappeidet Fjell Lerk 32 281724 6702696 14 Kvitefjella Fjell Sitka 32 281113 6695108 15 Kausland Sund Sitka 32 280795 6683390 16 Kvamskogen Kvam Gran 32 334865 6696710 17 Misje Fjell Sitka 32 277722 6708486 18 Rosendal Kvinnherad Gran 32 331759 6654558 19 Indre Bjotveit Ullensvang Lerk 32 380378 6704974

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 11

Figur 1. Oversiktskart over kartlagte lokaliteter, ID er identisk med lokalitetene i tabell 1.

2.3 Feltmetodikk Kartlegging av spredning foregikk på forskjellige lokaliteter fordelt på de aktuelle kommunene og treslagene, dette for å kunne fange opp eventuell variasjon mellom ulike lokaliteter og klimatiske forhold. Studieområdene ble lagt til lokaliteter rundt et fertilt morbestand, som i stor grad var isolert fra andre bestand av samme treslag. En lokalitet ble i denne sammenhengen beskrevet som en rute på 500 × 500 meter med det aktuelle morbestandet i senter av denne ruten. Alle spredningsforekomster av samme treslag som morbestandet ble kartlagt innenfor dette kvadratet. Det ble registrert både enkelttrær og grupper av trær, hvor en gruppe anses som mer enn to individer med innbyrdes avstand <5 meter. Minste høyde for registrering var 30 cm.

Parameterne under ble registrert for hver spredningsobservasjon:

1. GPS posisjon 2. Treslag 3. Høyde

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 12

4. Ved trær over 150 cm ble det registrert diameter i brysthøyde 5. Ved grupper av trær med mer enn fem individer ble fem tilfeldig utvalgte trær målt 6. Fertile trær (forekomst av kongler) 7. Gjennomsnittlig vegetasjonshøyde 8. Forstyrrelser (vei, grøft, etc) som kan ha hatt en påvirkning på introduksjonen.

Det ble tatt standardiserte oversiktsbilder av spredning i de ulike naturtypene som beskrev spredningen i området på en representativ måte. Disse bildene ble GPS-festet og merket med retningen bilde ble tatt mot. AR5 polygonene ble lagt ut i forarbeidet for å ha en grovinndeling av arealene ute i felt. For morbestandet ble det samlet inn belegg fra plantefeltet, samt at det ble samlet inn belegg fra ti selvsådde individer (hvor dette var mulig). Før oppstarten av feltarbeidet ble det gjennomført en kalibrering i henhold til NiN 2.0. Ved registrering av spredning og naturtypekartlegging etter NiN skulle Miljødirektoratet egen NiN-app og arterApp brukes, men på grunn av det korte tidsrommet var ikke dette mulig. NORSKOG utviklet derfor sitt eget rammeverk for spredningsregistrering og NiN- kartlegging, dette ble gjort i ESRI’s app Collector1.

Morbestandet ble avgrenset gjennom digitale ortofoto. I enkelte bestand ble den forhåndinntegnede grensen justert etter observasjoner i felt. I morbestandene ble det registrert en forenklet landsskogstakseringsflate i senterpunktet av bestandet, eller der det var mest hensiktsmessig ut fra terrenget og det forhåndsdefinerte senterpunktet. Det forhåndsutfylte senterpunktet dannet grunnlaget for registrering av 500 × 500 kvadratet. Senter av landskogstakseringsflata ble posisjonert med en GNSS-mottaker som mottok korreksjonsdata.

I tillegg til 500 × 500 meter kvadratet ble det innenfor et 2 × 2 km kvadrat kartlagt forekomster av studietreslagene. For disse forekomstene skulle det registreres art, alder,

1 https://www.esri.com/en-us/arcgis/products/collector-for-arcgis/overview

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 13

konglesetting og om eventuell spredning hadde skjedd. I tillegg ble det undersøkt om det var andre forekomster i området som ikke ble registrert i forarbeidene. Vi benyttet oss også av skogsbruksplandata for de forskjellige områdene hvor dette var tilgjengelig. På denne måten kunne vi sikre oss ekstern informasjon om mange av feltene. Selv om vi i mange tilfeller måtte oppsøke forekomstene i felt ga disse dataene en god indikasjon på art, alder og treslag. Tidsbruken for registrering av hver lokalitet ble kontinuerlig registrert, inkludert forarbeid, transport og feltregistreringer.

Feltarbeidet foregikk på følgende måte:

Ved ankomst til lokaliteten gikk vi inn til senter av morbestandet og fant punktet for senter av landskogstakseringsflata. Dette punktet ble fysisk markert med en markørpinne med bestandsnummeret påskrevet. Videre ble senter målt inn med RTK-GPS (Real Time Kinetic) som mottok korreksjonsdata. I enkelte bestand var det utfordrende å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet med GPS. Det ble da tatt et punkt utenfor bestandet eller i en åpning i bestandet, og deretter ble det gjort avstandsmålinger inn mot senter, for så å korrigere punktet opp mot reel posisjon med et 360 graders kompass. Videre ble den skoglige informasjonen registrert. For diameter ble det brukt en Haglöf DPII dataklave. Diametermålingene ble startet i nord, med løpende trenummer med klokken. Her ble også tilstandsvariabler registrert. For høydemålinger ble det valgt ti prøvetrær, det andre klavetreet var alltid første prøvetre. Deretter ble det beregnet en n-kvotient for utvelgelse av resterende ti. Dette ble gjort gjennom en opptelling av antall levende trær, som så ble dividert på ti. Høydemålingene ble gjort med en Haglöf Vertex IV. Kun levende trær ble brukt som prøvetrær. For å fastsette alder og bonitet ble de to grøvste trærne boret og brysthøydealder registrert. Alder for morbestand, vist i tabell 2. er estimert ved hjelp av treboringen. Treboringen er gjennomført i brysthøyde (1,3m over midlere marknivå). Det vil si at totalalder er mellom 8-10 år høyere.

Etter gjennomføring av landsskogsflaten startet arbeidet med spredningsregistreringen. Det var i hovedsak 2-3 personer som gjorde dette. Registreringen ble gjennomført ved at personene i felt gikk med ca. 10-20 meters avstand mellom hverandre. Dette sikret at en

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 14

dekket et større areal, samtidig som det er mulig å bistå hverandre i arbeidet med naturkartlegging. I tillegg til metoden nevnt øverst i kapittel 2.3, så ble det for enkelte områder med mye spredning benyttet en totaltelling eller en samplingsmetode. Samplingsmetoden fungerer for områder hvor det er svært mye spredning og det ville vært for tidkrevende og vanskelig å gjennomføre med enkeltpunkter. Ved sampling av spredningen ble det tegnet opp et område i Collector hvor det ble satt ut punkter som dekket arealet, tilfeldig. Deretter ble alle punktene oppsøkt og det ble registrert antall trær innen en radius på 3,99 m. Det ble også for et slikt punkt registrert høyder og DBH for 5 tilfeldige trær. Deretter ble alle samplingspunktene aggregert opp mot arealet for samplingsområdet i etterarbeidet. Ved totaltelling av enkelte områder ble det også her tegnet opp et område i Collector. Innenfor dette området ble alle trær telt, samt at det ble lagt ut et punkt med høyde og DBH for fem tilfeldige trær. Områdene som ble totaltelt var ofte veldig homogene med tanke på høyde og DBH, samt at området hadde et høyt antall spredningstrær innenfor et relativt lite areal. Et typisk område som ble totaltelt var veikanter med mye spredning. Naturkartleggingen ble gjennomført parallelt med spredningsregistreringen.

2.4 Etterarbeid Analysen av kortdistansespredning ble gjennomført i R (R Core Team, 2019; Wickham, 2019), hvor de romlige analysene ble gjennomført i pakken fra Pebesma (2018). For kartproduksjon og utvelgelse av lokaliteter ble ArcGIS Pro benyttet. Koden for analysen er tilgjengelig på github2.

Analysen er gjennomført i henhold til Olsen m.fl. (2016). Det vil si at spredningsavstand til morbestandet ble estimert på følgende måte. Først ble 500 × 500 meter kvadratet og morbestandet delt inn i 10 × 10 meter ruter. Avstanden til morbestandet ble estimert ved å ta senterpunktet i 10 × 10 meter kvadratet og måle avstand til nærmeste 10 × 10 meter kvadrat i morbestandet. Avstanden ble estimert ved å bruke nærmeste nabo (Dorman,

2 https://github.com/norskog

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 15

2019). For registrerte grupper av trær ble lokasjonen til hvert tre skapt automatisk basert på plotstørrelse, en romlig sammenslåing mellom rutenettet og trær for å tilordne trær til et kvadrat med avstand. I de tilfellene trær var estimert med sampling eller totaltelling ble trær automatisk genert innenfor kartlagt polygon. Deretter ble gjennomsnittlig spredningsavstand estimert ved å vekte antall trær i de enkelte 10 × 10 meter kvadratene mot totalt antall trær i hver lokasjon, og videre opp mot avstanden til nærmeste 10 × 10 meter kvadrat i morbestandet. Den samme framgangsmåten ble også nyttet for medianavstand og for 95%-persentilen. Videre ble det regnet ut gjennomsnittlig høyde av målte trær og gjennomsnittlig diameter (DBH) på trær høyere enn 150 cm. Alder og bonitet for morbestandet ble estimert ved hjelp av aldersbestemmelse med trebor. I tillegg ble grunneiere og andre relevante kilder brukt til å kvalitetssikre målt alder. Spredningspunktene ble deretter satt sammen med de registrerte rutene kartlagt etter NiN 2.0.

Det innsamlede datasettet ble korrekturlest og kontrollert kort tid etter feltperioden, dette gjorde at vi kunne rette opp i eventuelle feilpunchinger som ble gjort i felt. Dette kan på andre siden ikke utelukke at feilpunching har skjedd.

3 Resultater

3.1 Kartlagte lokaliteter De kartlagte lokalitetene er fordelt mellom indre og ytre kommuner i Hordaland. Alder for registrerte plantefelt er fastsatt ved hjelp av tilvekstbor. Det ble registrert totalt 19 lokaliteter, fordelt på ti vanlig gran, tre lerk og seks sitka. Bakgrunnen for de få registrerte lerkebestandene skyldes utfordringer med å lokalisere bestander av lerk, noe som vi kommer tilbake til i diskusjonen (kapittel 4.1). Informasjon om de registrerte lokalitetene kan ses i Tabell 2.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 16

Tabell 2. Egenskaper ved ulike lokaliteter. Alder er oppgitt ved brysthøyde, det vil si totalalder er mellom 8-10 år høyere. Alder estimert ved tilvekstboring 1,3 m over midlere markhøyde.

ID Lokalitet Kommune Treslag Areal (daa) Alder ved 1.3m 1 Børve Ullensvang Gran 4,4 55 2 Skare Odda Gran 15,3 57 4 Øystese Kvam Gran 7 48 5 Vasshjallane Eidfjord Gran 14,3 47 6 Hjelmtveit Lindås Gran 17 48 9 Bondhusdalen Kvinnherad Gran 6 46 10 Sæbø Radøy Gran 4,3 42 11 Indre Arna Bergen Gran 14,3 43 16 Kvamskogen Kvam Gran 8,1 92 18 Rosendal Kvinnherad Gran 2,2 40 3 Ytre Bjotveit Ullensvang Lerk 11,6 63 13 Knappeidet Fjell Lerk 3,3 23 19 Indre Bjotveit Ullensvang Lerk 10 75 7 Midtre Fjell Fjell Sitka 7,6 41 8 Øvre Manger Radøy Sitka 1,6 37 12 Fuglavasstoppen Fjell Sitka 2,7 39 14 Kvitefjella Fjell Sitka 9 41 15 Kausland Sund Sitka 3,7 35 17 Misje Fjell Sitka 5,5 45

3.2 Spredning i 500 × 500 meter kvadratene Totalt ble det registrert 8306 spredningstrær, disse spredningstrærne fordeler seg på 3641 trær for sitkagran, 3355 trær for lerk og 1310 for gran. I disse tallene inngår både registrerte trær og trær som er estimert ved hjelp av sampling og totaltelling. Spredningsbilde rundt om på de ulike lokalitetene varierte. På noen områder viste spredningen seg jevnt over kartleggingsområdet, mens det på andre lokaliteter var spredning som var konsentrert mot en side. Det ble også observert tilfeller der spredningen ofte viste seg som små clustere rundt om på lokaliteten. Her kan flere faktorer spille inn, frekvensen av ulike naturtyper og suksesjonsfasen vil antagelig kunne påvirke etableringen. Registrerte data som omtaler spredningsavstand og egenskaper ved spredningstrærne er gjengitt i tabellene 3 og 4. For tabell 5 er spredningen gjengitt i sammenheng med hvilke naturtyper spredningstrærne er registrert i. I tabell 6 vises den arealvise fordelingen av registrerte naturtyper etter NiN 2.0.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 17

For tabell 7 er spredningens fordeling i ulike naturtyper gjengitt i prosent. For tabell 8 er arealfordelingen mellom registrerte naturtyper vist i prosent av totalarealet. For tabell 9 er det vist en oversikt over antall spredningstrær inn i registrerte naturtyper etter DN-håndbok 13.

Tabell 3. Registrert spredningsavstand for spredningstrær, med gjennomsnitt, standardavvik, median, 95 %-persentil og lengste målte avstand for spredningstrær. Tabellen inkluderer både enkelttrær og grupper av trær. Tabellene er sortert etter treslag.

Antall Std- Median- 95- Lengste sprednings- Gjennomsnittlig avvik avstand persentil målte ID Lokalitet Treslag trær avst. (m) avstand (m) (m) avstand 1 Børve Gran 121 91 57 76 187 212 2 Skare Gran 545 103 79 91 256 283 4 Øystese Gran 22 48 36 36 126 143 5 Vasshjallane Gran 35 113 50 120 200 200 6 Hjelmtveit Gran 63 97 65 94 177 198 9 Bondhusdalen Gran 7 16 17 10 41 54 10 Sæbø Gran 13 137 68 108 253 262 11 Indre Arna Gran 63 31 24 20 71 128 16 Kvamskogen Gran 432 113 80 70 242 290 18 Rosendal Gran 9 69 67 58 180 184 3 Ytre Bjotveit Lerk 217 108 63 103 214 255 13 Knappeidet Lerk 20 152 62 186 211 211 19 Indre Bjotveit Lerk 3118 72 50 61 158 283 7 Midtre Fjell Sitka 545 86 59 67 180 266 8 Øvre Manger Sitka 141 131 98 141 261 299 12 Fuglavasstoppen Sitka 305 148 99 172 286 297 14 Kvitefjella Sitka 945 111 53 108 186 266 15 Kausland Sitka 451 111 69 100 216 255 17 Misje Sitka 1254 100 56 94 206 255

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 18

Tabell 4. Antall registrerte trær per lokalitet, og gjennomsnittlig høyde, med standardavvik for høyder. Antall spredningstrær over 150 cm i høyde. Gjennomsnittlig DBH (diameter i brysthøyde) og standardavvik for DBH for spredningstrær, samt antall trær med kongler.

Gjennom- Antall snitts- Std- Antall Gjennom- Std- Antall sprednings- høyde avvik over snitt DBH avvik med ID Lokalitet Treslag trær (m) høyde 150 cm (cm) DBH kongler 1 Børve Gran 121 3,6 2,9 66 5,8 3,2 - 2 Skare Gran 545 1,2 1,2 48 4,2 2,3 - 4 Øystese Gran 22 4,8 3,0 18 7,7 4,1 5 5 Vasshjallane Gran 35 2,0 1,6 17 6,0 3,9 - 6 Hjelmtveit Gran 63 1,5 1,6 20 4,5 3,8 - 9 Bondhusdalen Gran 7 4,6 1,9 7 5,2 2,6 - 10 Sæbø Gran 13 2,7 2,0 8 5,3 2,5 5 11 Indre Arna Gran 63 4,3 2,5 53 7,3 3,6 - 16 Kvamskogen Gran 432 2,3 1,8 109 4,7 3,2 - 18 Rosendal Gran 9 1,8 0,7 5 3,7 1,3 - 3 Ytre Bjotveit Lerk 217 1,6 1,6 80 5,6 3,6 105 13 Knappeidet Lerk 20 9,4 6,5 19 4,4 3,1 20 19 Indre Bjotveit Lerk 3118 1,8 2,6 91 3,3 4,2 50 7 Midtre Fjell Sitka 545 2,5 2,6 99 6,1 4,0 80 8 Øvre Manger Sitka 141 4,8 3,0 108 7,9 4,6 130 12 Fuglavasstoppen Sitka 305 2,5 2,3 143 7,0 3,7 75 14 Kvitefjella Sitka 945 1,7 1,6 79 5,2 2,7 90 15 Kausland Sitka 451 1,2 0,8 43 1,7 1,9 - 17 Misje Sitka 1254 2 3 52 7,6 4,9 5

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 19

Tabell 5. Antall spredningstrær registrert på grupper av naturtyper i NiN-systemet, sortert etter relevante hovedtyper for spredning.

ID Lokalitet Treslag Kystlynghei fastmark Sterkt endret Semi Skog Rasmark Myr Flom eng Rasmarkhei Boreal hei Vann Treplantasje

-

naturlig eng

skog

-

mark

-

og og

1 Børve Gran 37 61 21 1 1

2 Skare Gran 27 515 1 2

4 Øystese Gran 1 3 17 1

5 Vasshjallane Gran 8 7 19 1

6 Hjelmtveit Gran 44 19

9 Bondhusdalen Gran 7

10 Sæbø Gran 2 3 8

11 Indre Arna Gran 5 15 1 2 39 1

16 Kvamskogen Gran 49 61 319 3

18 Rosendal Gran 6 3

3 Ytre Bjotveit Lerk 2 2 210 3

13 Knappeidet Lerk 17 3

19 Indre Bjotveit Lerk 243 100 2739 36

7 Midtre Fjell Sitka 158 230 117 3 37

8 Øvre Manger Sitka 78 60 3

12 Fuglavasstoppen Sitka 262 35 1 5 2

14 Kvitefjella Sitka 586 223 4 29 103

15 Kausland Sitka 249 73 44 77 8

17 Misje Sitka 1049 138 14 39 14

Sum Gran 0 179 99 661 2 322 0 0 39 8 Sum Lerk 17 245 102 2949 0 3 0 0 0 39

Sum Sitka 2304 777 195 45 0 153 0 0 0 167

Totalsum 2321 1201 396 3655 2 478 0 0 39 214

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 20

Tabell 6. Areal (dekar) kartlagt i de ulike naturtypene etter NiN 2.0. Tabellen er sortert etter hovedtyper som er hensiktsmessig for spredning.

ID Lokalitet Treslag Kystlynghei fastmark Sterkt endret naturligSemi eng Skog Rasmark Myr Flom Rasmarkhei Boreal hei Vann Treplantasje

-

skog

-

mark

-

og og eng

1 Børve Gran 145 40 44 4 2 16

2 Skare Gran 38 17 156 11 2 27 4 Øystese Gran 92 39 84 3 32

5 Vasshjallane Gran 48 47 57 19 10 26 43

6 Hjelmtveit Gran 83 40 93 14 4 17

9 Bondhusdalen Gran 51 119 27 38 7 7

10 Sæbø Gran 71 148 3 2 25

11 Indre Arna Gran 99 40 12 10 60 27 16 Kvamskogen Gran 82 41 81 41 5

18 Rosendal Gran 116 9 1 122 1

3 Ytre Bjotveit Lerk 56 25 119 2 33 14

13 Knappeidet Lerk 122 2 35 24 36 32

19 Indre Bjotveit Lerk 26 17 148 60

7 Midtre Fjell Sitka 25 148 39 18 3 17

8 Øvre Manger Sitka 132 110 9 12 Fuglavasstoppen Sitka 190 20 3 10 25 2

14 Kvitefjella Sitka 85 73 9 11 5 68

15 Kausland Sitka 118 104 2 18 0 8

17 Misje Sitka 103 58 60 4 25 Sum Gran 0 826 498 518 34 109 10 38 60 205 201 Sum Lerk 122 83 42 302 0 24 2 0 0 68 106 Sum Sitka 521 535 217 4 0 60 0 0 0 33 129 Totalsum 643 1444 756 824 34 193 12 38 60 307 437

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 21

Tabell 7. Prosentvis fordeling av spredningen i de ulike hovedtypene.

Sterkt endret Semi naturlig Boreal Treslag Kystlynghei fastmark eng Skog Rasmark Myr hei Treplantasje Gran 0,0 13,7 7,5 49,6 0,2 24,6 3,0 1,5 Lerk 0,5 7,3 3,0 87,9 0,0 0,1 0,0 1,2 Sitka 62,7 21,2 5,3 1,2 0,0 5,0 0,0 4,5 Totalt 21,1 14,1 5,3 46,2 0,1 9,9 1,0 2,4

Tabell 8. Prosentvis fordeling av de registrerte hovedtypene etter NiN.

Treslag Kystlynghei fastmark Sterkt endret eng naturligSemi Skog Rasmark Myr skogsm Flom eng og Rasmarkhei Boreal hei Treplantasje

-

-

ark

-

Gran 0,0 34,5 20,5 24,7 1,1 1,0 0,0 3,1 4,9 10,1 Lerk 17,9 12,2 6,2 44,4 0,0 3,5 0,3 0,0 0,0 15,6 Sitka 19,1 51,6 19,8 0,3 0,0 4,8 0,0 0,0 0,0 4,5 Totalt 12,3 32,8 15,5 23,1 0,4 3,1 0,1 1,0 1,6 10,1

Tabell 9. Spredning av registrerte trær inn i allerede registrerte naturtypelokalitetene etter DN- håndbok 13.

Nr Lokalitet Treslag Naturtype Verdi Registrert spredning 4 Øystese Gran Rik Edellauvskog A 6 Hagemark B 0 5 Vasshjallane Gran Hagemark C 9 Andre viktige forekomster C 5 Naturbeitemark B 0 7 Midtre Fjell Sitka Naturbeitemark A 0 8 Manger Sitka Rik edellauvskog B 3 17 Misje Sitka Naturbeitemark A 10 15 Kausland Sitka Kystlynghei B 63

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 22

3.2.1 Sitkagran

For sitkagran ble det registrert 3641 spredningstrær fordelt på seks bestand. Kystlynghei, sterkt endret fastmark, seminaturlig eng og myr viser seg som de naturtyper hvor sitkagrana hadde den høyeste spredningen. For sitkagran ble det i sett opp mot vanlig gran registrert flere individer med kongler, for sitkagran ble det også registrert kongler på relativt unge spredningstrær. Dette var også det treslaget som viste den lengste spredningen innenfor 500 × 500 meter kvadratene.

3.2.2 Gran

For gran ble det registrert 1310 spredningstært fordelt på ti bestand. Grana viste en tilsynelatende lavere spredning per lokalitet enn hva som ble registrert for sitkagran og lerk. Den viste også en kortere spredningsavstand. Det meste av spredningen ble observert i skog, myr og sterkt endret fastmark. For granbestandene var det også relativt sett færre kongler på trærne, sammenlignet med sitkagran og lerk. For spredningstrær av gran var det også relativt sett få observasjoner med kongler, dette kan skyldes at gran setter kongler ved en høyere alder.

3.2.3 Lerk

For lokaliteter med lerk var spredningen noe variabel og det ble registrert 3641 spredningstrær fordelt på tre bestand. 3118 av disse ble registrert på lokalitet 19. På denne lokaliteten viste spredningen seg som stor grad av spredning sammenlignet med de to andre lerkebestandene. Tyngdepunktet av spredningen viste seg i stor grad å etablere seg på en tilgrensende hogstflate. Lerk hadde også en stor utbredelse innen 500 × 500 m kvadratet. På lokalitetene med lerk ble det også observert en del yngre trær med konglesetting.

3.3 Rødlistearter Det var for flere av 500 × 500 meter lokalitetene tidligere registrert rødlistearter. Mange av disse registreringene var fugler. For lokalitet 5 og 7 var det også i rødlisten registrert enkelte observasjoner av sårbare (VU) sopper. Ingen av disse ble observert i felt, mange av observasjonene var eldre, og tidspunktet for feltregistreringene var noe tidlig på året.

Under vår kartlegging ble det i hovedsak registrert to rødlistearter, ask og alm. Disse er på den norske rødlisten vurdert som sårbar (VU).

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 23

3.4 Spredningskart Under er det presentert korte fakta om hver lokalitet og kart som viser kartlagt spredning, samt NiN-naturtyper innenfor 500 × 500 meter kvadratene. Kart som viser naturtyper etter DN-håndbok 13 er inkludert i kapittel 3.4 – Granforekoster i 2 × 2 km kvadratene. Alle kart er orientert mot nord. Lokalitetene er presentert i samme rekkefølge som i tabell 1.

3.4.1 1. Børve, Ullensvang:

Morbestand av vanlig gran. Bestandet lå plassert i en bekkedal, og på nordsiden var bestandet omkranset av lauvskog, samt kulturmark med varierende hevd. Spredningen ble i stor grad observert på eldre kulturmark uten hevd, samt noe i tilgrensende skog. I lokaliteten ble det også observert enkelte andre granbestand, og det kan også antas at noe av spredningen kan komme fra dem. Det ble observert arealer med plantete frukttrær. Det var ingen spredning på arealene med frukttrærne, da bunnvegetasjonen bar preg av å bli skjøttet regelmessig. Det var ingen naturtyper innenfor kartleggingsområdet.

Figur 2. Lokalitet 1: Børve, koordinat: UTM 32v: 368704 6684556 Retning: 63 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 24

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 25

3.4.2 2. Skare, Odda:

Morbestand av vanlig gran. Bestandet viste relativt mye spredning sammenlignet med andre lokaliteter med vanlig gran. Det meste av spredningen ble observert på vestsiden av bestandet i en svak lågurtskog. Lokaliteten var i stor grad omkranset av skog og hadde en krevende topografi med mye helling og store blokker. Det ble også registrert noen bestand av gran like utenfor lokaliteten som kan ha forårsaket noe av spredningen i sør-vestre del av kartleggingsfiguren. Det var ingen naturtyper innenfor lokaliteten.

Figur 3. Lokalitet 2: Skare, koordinat: UTM 32v: 365880 6648898, Retning: 7 ̊ objekt id: 736.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 26

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 27

3.4.3 3. Ytre Bjotveit, Ullensvang:

Eldre morbestand som antas å være hybridlerk. Bestandet var omgitt av hogstfelt, granskog, lauvskog og eldre kulturmark med mindre grad av hevd. Bestandet viste middels til stor grad av spredning, og det meste av denne spredningen ble observert på en nærliggende hogstflate. Hogstflaten var i stor grad dekket av pioner- og nitrogenfikserende arter, noe som gjorde registrering av spredning tidkrevende. Det ble også observert noen få individer spredt til kulturmark med mindre hevd. I den resterende skogen rundt bestandet ble det observert svært lite spredning.

Figur 4. Lokalitet 3: Ytre Bjotveit, koordinat: UTM 32V: 379055 6703122 Retning: 260 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 28

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 29

3.4.4 4. Øystese, Kvam:

Morbestand av gran. Bestandet var i stor grad omsluttet av lauvskog, og det ble observert både eik og hassel. Bestandet hadde en utfordrende topografi med en del stup og bratte skrenter. Lokasjonen befant seg på en sør-vest hellende dalside, noe som ga gode vekstvilkår. Lokaliteten viste lite spredning inn i den tilgrensende kalklågurtskogen rundt bestandet. Det ble også i felt observert de truede artene ask (VU) og alm (VU). Innen lokaliteten inngår det to naturtyper en av typen rik edellauvskog, som er kategorisert som svært viktig, og hagemark som er kategorisert som viktig.

Figur 5. Lokalitet 4: Kvam, koordinat: UTM 32V 346565 6698028 Retning: 289 .̊ Spredning fra morbestandet.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 30

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 31

3.4.5 5. Vasshjallane, Eidsfjord:

Morbestand av vanlig gran. Lokaliteten var i stor grad omgitt av eldre kulturmark med mindre hevdpreg og noe lauvskog. Bestandet hadde noe innblanding av sitkagran, dette ble også observert under registreringen av spredning. Bestandet viste moderat spredning. Lokaliteten lå på en breelv/bresjøavsetning da det ble observert store mengder løsmasser. Det ble observert spredning både i tilgrensende skog og kulturmark, innenfor blant annet naturtypene hagemark som var lokal viktig, og naturtypen andre viktige forekomster som var lokalt viktig.

Figur 6. Lokalitet 5: Vasshjallane, koordinat: UTM 32V: 394906 6703843 Retning: 175 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 32

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 33

3.4.6 6. Hjelmtveit, Lindås:

Morbestand av vanlig gran. Bestandet var delt i to av en gjennomgående høgspentledning. På bestandets sørside var det sterkt endret fastmark og det viste seg å være en del spredning forbundet med dette området. Lokaliteten var bestående av kulturmark med varierende hevd, samt noe blåbær- og svak lågurtskog. Bestandet viste middels spredning med hovedvekt av spredning i veikanter. Det ble også observert spredning av sitkagran i 500 × 500 meter kvadratet.

Figur 7. Lokalitet 6: Lindås, koordinat UTM 32V: 295941 6722737 Retning: 41 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 34

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 35

3.4.7 7. Midtre Fjell, Fjell:

Morbestand av sitkagran. Bestandet viste spredning som i stor grad var lokalisert i eldre kulturmark, som nå bar preg av å ha mindre hevd. Det ble observert mye spredning i veikantene nord for bestandet. Det var et aktivt beite med sau i nord-vestre delen av 500 × 500 meter kvadratet. Deler av dette beite inngikk i naturtypen naturbeitemark med verdien svært viktig. Det ble ikke registrert spredning på dette beitet.

Figur 8. Lokalitet 7: Midtre Fjell, koordinat: UTM 32v: 282465 6694696 Retning: 191 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 36

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 37

3.4.8 8. Øvre Manger, Radøy:

Morbestand av sitkagran. Det var moderat spredning i bestandet med spredning jevnt fordelt i alle retninger fra morbestandet. Bestandet var i stor grad omgitt av eldre beiter med mindre hevd og tidligere dyrket mark. På sørsiden av bestandet var beitet i aktiv bruk med kyr. Det ble også observert noen enkelte større sitkatrær med kongler sørvest i 500 × 500 meter kvadratet.

Figur 9. Lokalitet 8: Manger, koordinat: UTM 32V: 283308 6729791 Retning: 50 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 38

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 39

3.4.9 9. Bondhusdalen, Kvinnherad:

Morbestand av vanlig gran. Bestandet viste lite spredning. Bestandet var i stor grad omgitt av kulturmark, i form av varig eng og beitemark, med sauer og kyr. Mye av omkringliggende areal ser også ut til å være gjødslet, da forekomsten av arter som opptrer på gjødslete enger var tilstede, deler av engene så også ut til å være kalket. Deler av denne lokaliteten inngår i Bondhusdalen landskapsvernområde, det ble ikke registrert spredning fra dette morbestandet inn i verneområdet.

Figur 10. Lokalitet 9: Bondhusdalen, koordinat: UTM 32V: 348525 6666691 Retning: 205 ̊.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 40

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 41

3.4.10 10. Sæbø, Radøy:

Morbestand av vanlig gran, med enkeltrær av sitkagran. Bestandet var omsluttet av kulturmark i varierende hevd, samt skog og utmarksbeite. Det var hogd et eldre bestand av sitkagran i sør-vestlige hjørnet av lokaliteten. Morbestandet hadde ikke konglesetting dette året, men bestandets alder indikerer at frøspredning har skjedd. Det var lite spredning fra dette bestandet.

Figur 11. Lokalitet 10: Sæbø, koordinat: UTM 32V: 290545 6725423 Retning: 170 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 42

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 43

3.4.11 11. Indre Arna, Bergen:

Morbestand av vanlig gran. På bestandetes østside var det et tidligere utmarksbeite som i dag bærer preg av å ha mindre hevd. Bestandets vestside var omsluttet av eng og arealer med noe høyere hevdintensitet. Det var lite spredning fra bestandet, og den spredningen som ble registrert befant seg i stor grad på bestandets sør-østlige side.

Figur 12. Lokalitet 11: Indre Arna, koordinat: UTM 32V: 303664 6704920 Retning: 17 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 44

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 45

3.4.12 12. Fuglevasstoppen, Fjell:

Morbestand av sitkagran. Bestandet var i stor grad omgitt av kalkfattig kystlynghei, i en mosaikk med nakent berg og myr. Det ble observert en del spredning og etablering av vanlig furu. Det ble observert mest spredning fra bestandet i sørlige deler av 500 × 500 meter kvadratet. I tillegg ble det observert en del spredt spredning vest og nord for bestandet.

Figur 13. Lokalitet 12: Fuglevasstoppen, koordinat: UTM 32V 278733 6705487 Retning: 335 .̊ Bilder viser et spredt individ med kongler.

Figur 14. Lokalitet 12: Fuglavasstoppen, koordinat: UTM 32V 278868 6705189 Retning: 334̊.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 46

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 47

3.4.13 13. Knappeidet, Fjell:

Morbestand som antas å være hybridlerk. Bestandet var konglebærende og det ble observert mye kongler i morbestandet, men det ble registrert lite spredning. Spredningen må nok ses i sammenheng med bestandets relative unge alder. Det ble blant annet registrert spredning av lerk helt sør på lokaliteten, og en del av disse lerkene var omtrent like høye som morbestandet, og var mest sannsynlig ikke spredning fra selve morbestandet. Området var kupert og bestod primært av kystlynghei, skog og myrer.

Figur 15. Lokalitet 13: Knappeidet, koordinat: UTM 32V 281747 6702666 Retning: 335 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 48

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 49

3.4.14 14. Kvitefjella, Fjell:

Morbestand av sitkagran. Det var yngre plantinger av sitkagran på morbestandets nordside, og det ble her observert flere mindre plantede arealer. Det ble observert mye spredning på heier og vegkanter rundt morbestandet. På sørsiden av bestandet var det aktiv beitemark, og her ble det registrert enkelte individer av spredningstrær med kongler. Selv yngre individer viste konglesetting. Det var et aktivt avfallsdeponi på bestandets østside. Lokaliteten grenser inn mot en naturtype etter DN-håndbok 13 med kvaliteten kystlynghei, som er kategorisert som svært viktig. Naturtypen ligger utenfor lokaliteten, men det ble registrert spredning rett sør for naturtypen. Det ble også observert enkelte trær i naturtypen.

Figur 16. Lokalitet 14: Kvitefjella, koordinat: UTM 32V: 281159 6695062 Retning: 330 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 50

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 51

3.4.15 15. Kausland, Sund:

Morbestand av sitkagran. Rundt selve bestandet var det eldre kulturmark med varierende grad av hevd og kystlyngheier uten aktiv skjøtsel. I lokaliteten ble det registrert moderat spredning. Noe av denne foryngelsen kan skyldes spredning fra omkringliggende forekomster av sitkagran. Vest for morbestandet, på ei myr ble det gjort en totaltelling av sitkagran som mulig var plantet, da det var noe varierende vekst og forband. Det usikkert om dette er spredning eller planting. Disse trærne ble uansett registrert og er inkludert i resultatene. Dette området lå innenfor en naturtype av kystlynghei klassifisert som viktig. Det ble registrert noe spredning inn i naturtypen.

Figur 17. Lokalitet 15: Kausland, koordinat: UTM 32V 280803 6683474 Retning: 200 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 52

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 53

3.4.16 16. Kvamskogen, Kvam:

Eldre morbestand av gran. Bestandet viste spredning som i stor grad inntraff på en nærliggende grøftet myr og nærliggende sterkt endret fastmark. Det ble også observert spredning i selve grøftene. Selve bestandet var eldre og bar kongler. Lokaliteten bar preg av å inneha en del sterkt endret fastmark, med grøftete myrer, skibakker og opparbeidede plasser med grus.

Figur 18. Lokalitet 16: Kvamskogen, koordinat: UTM 32V 335007 6696946 Retning: 188 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 54

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 55

3.4.17 17. Misje, Fjell:

Morbestand bestående av sitkagran. På bestandets vestside var det plantet små grupper sitkagran på egnede arealer. På nordsiden av bestandet var det innmarksbeite med sau. Ifølge grunneieren var beitet både gjødslet og kalket. I 500 × 500 meter kvadratet var det enkelte bolighus, og her ble det observert større enkelttrær av sitkagran, samt at det ble observert sitkagran plantet i hekker rundt enkelte hus. Spredningen var størst vest for morbestandet, men her var det vanskelig å skille hva som var plantet og hva som var spredning. Grunneieren mente at hans far i sin tid hadde plantet mye av sitkagranen som er registret som spredning. Sitkagrana hadde stor variasjon i høyde og forband, og det var vanskelig å skille plantede trær fra spredningstrær. Arealet ble samplet og alle trær ble registrert som spredning bortsett fra et lite område som klart viste seg å være plantet. Det ble registrert noe spredning inn i en svært viktig naturtype av naturbeitemark. Spredningen i naturtypen omfattet enkeltindivider.

Figur 19. Lokalitet 17: Misje, koordinat: UTM 32V: 277633 6708656 Retning: 178 .̊ Bilde viser spredning i Naturtype av Naturbeitemark verdi A.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 56

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 57

3.4.18 18. Rosendal, Kvinnherad:

Morbestand av vanlig gran med enkelttrær av sitkagran. Bestandet lå relativt isolert, med kulturmark, sterkt endret fastmark og vann rundt. Bestandet viste lite spredning. Den spredningen som ble registrert ble funnet innenfor hovedtypene sterkt endret fastmark. Bestandet viste lite spredning.

Figur 20. Lokalitet 18: Rosendal, Koordinat: UTM 32V 331705 6654622 Retning: 136 .̊ Bilde viser spredning av gran, med morbestand oppe til høyre.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 58

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 59

3.4.19 19. Indre Bjotveit, Ullensvang:

Eldre morbestand som antas å være hybridlerk. Lokaliteten lå inntil en hogstflate rundt som var 5-8 år gammel. Bestandet viste mye spredning, særlig ut til tilgrensende hogstflate. Det ble også registrert en del spredning på sterkt endret fastmark i form av planerte flater ved vei. Det ble registrert noe spredning inn i omkringliggende skog. Bestandet var i stor grad omkranset av skog, sett bort fra et lite område rundt en gammel seterbygning, dette arealet bar i dag preg av lite hevd. Det var enkelte større individer lokalisert i nord-vestre hjørnet av 500 × 500 meter kvadratet, disse trærne antas ikke å være spredt fra morbestandet, da alderen på disse antas å være lik morbestandets.

Figur 21. Lokalitet 19: Indre Bjotveit, koordinat: UTM 32V: 380467 6704885 Retning: 340 .̊

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 60

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 61

3.5 Granforekomster i 2 × 2 km kvadratene Kartene under viser de reelle, større forekomster av treslagene undersøkt i denne studien innenfor 2 × 2 km fra senterpunktet til morbestandet. Kartene er orientert etter bestandenes lokalitets-ID. Alle kartene er orientert mot nord og har lik utforming. Spredning, kongler og alder er markert på hvert bestand, med følgende rekkefølge: Alder, spredning og kongler, hvor 1 er ja og 0 er nei for henholdsvis spredning og kongler.

3.5.1 1. Børve, Ullensvang:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 62

3.5.2 2. Skare, Odda:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 63

3.5.3 4. Øystese, Kvam:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 64

3.5.4 5. Vasshjallane, Eidsfjord:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 65

3.5.5 6. Hjelmtveit, Lindås:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 66

3.5.6 7. Midtre Fjell, Fjell og 14. Kvitefjella, Fjell:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 67

3.5.7 8. Øvre Manger, Radøy:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 68

3.5.8 9. Bondhusdalen, Kvinnherad:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 69

3.5.9 10. Sæbø, Radøy:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 70

3.5.10 11. Indre Arna, Bergen:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 71

3.5.11 12. Fuglevasstoppen, Fjell:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 72

3.5.12 13. Knappeidet, Fjell:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 73

3.5.13 15. Kausland, Sund:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 74

3.5.14 16. Kvamskogen, Kvam:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 75

3.5.15 17. Misje, Fjell:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 76

3.5.16 18. Rosendal, Kvinnherad:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 77

3.5.17 19. Indre Bjotveit, Ullensvang og 3. Ytre Bjotveit, Ullensvang:

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 78

3.6 Tidsforbruk Tidsforbruket i felt varierte fra lokalitet til lokalitet. Tidsforbruket henger tett sammen med både mengden spredning og topografien på feltet. Et komplekst område med mange forskjellige naturtyper vil også kunne øke tidsforbruket. Hvor oversiktlig en lokalitet er, vil også påvirke tidsforbruket ettersom det er enklere å legge opp en mer rasjonell plan for hvordan en skal gjennomføre arbeidet. For 2 × 2 km ruten varierte også tidsforbruket opp mot mengden veier, terreng og antall felter som måtte undersøkes.

Tabell 10. Tidsforbruk på ulike lokaliteter, inkluderer kjøring, feltarbeid innen 500 × 500 meter og 2 × 2 km kvadratene, samt tidsforbruk ved bomkjøring til en av lokalitetene.

ID Lokalitet Antall personer Persontimer totalt 1 Børve 3 24 2 Skare 3 22,5 3 Ytre Bjotveit 3 22,5 4 Øystese 3 24 5 Vasshjallane 3 24 6 Hjelmtveit 2 15 7 Midtre Fjell 2 15 8 Øvre Manger 3 30 9 Bondhusdalen 3 21 10 Sæbø 2 12 11 Indre Arna 3 39 12 Fuglavasstoppen 2,5 22,5 13 Knappeidet 2 20,5 14 Kvitefjella 2 15 15 Kausland 3 22,5 16 Kvamskogen 3 24 17 Misje 3 30 18 Rosendal 3 15 19 Indre Bjotveit 3 18

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 79

4 Diskusjon

4.1 Utvelgelse av morbestand Utvelgelse av morbestand for registrering var utfordrende og tidkrevende. For at bestandene skulle passe til metodikken var det viktig at bestandene var relativ isolert fra andre bestand av samme art. De fleste lokalitetene ble valgt ut ved hjelp av flybilder, lokalkunnskap og kontakter i vestlandsskogbruket. Det var utfordrende å skille sitkagran og vanlig gran fra hverandre ved bruk av flybilder, spesielt i de tilfeller der flybildene var eldre og ofte av dårligere kvalitet. I forarbeidet forberedte vi flere bestand for registrering i tilfelle noen av bestandene var av feil treslag eller ikke var egnet for registrering.

Lokalitetene skulle være jevnt fordelt mellom de ulike treslagene, og mellom indre og ytre Hordaland. Under utvelgelsen av morbestand var det vanskelig å finne nok lerkebestand. I denne fasen av studien tok vi kontakt med Bent-Håvard Øyen, mangeårige skogforsker på Vestlandet, ansatt hos NIBIO. Han meddelte at det i liten grad hadde blitt utplantet lerk i Hordaland og at det kun var spredte utplantinger. I denne studien fant vi tre bestand av lerk som var egnet for registrering av spredning. Vi hadde planlagt å registrere et bestand til som vi trodde var lerk, men dette viste seg å være vanlig gran. Det var også vanskelig å finne utplantinger av sitkagran i indre Hordaland. Her er det i stor grad plantet vanlig gran. Sitkagrana ble i større grad plantet i kysten der klimatiske forhold gjør at sitkagrana har bedre fysiologiske egenskaper for vekst enn den norske grana. De bestandene av sitkagran vi hadde funnet i indre Hordaland viste seg å være vanlig gran da vi kom til lokalitetene. I indre Hordaland så vi kun et bestand av sitkagran, og dette bestandet var ikke egnet for registrering. Derfor er lokalitetene med sitkagran i denne studien primært lokalisert i ytre Hordaland.

Sitkagran og lerk blir fertile og setter kongler ved relativ ung alder. Vanlig gran blir fertile senere enn lerk og sitkagran, og har sjeldnere konglesetting. Alle bestand av sitkagran og lerk hadde frøår og nesten samtlige fertile trær bar kongler. Vanlig gran har frøår i sykluser på ca. 5-7 år i lavlandet. I ytre Hordaland hadde ikke vanlig gran konglesetting i år, og det var kun enkelte individer som bar kongler i bestand 6, 10 og 11 dette året. Likevel ble det funnet

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 80

kongler fra tidligere år som indikerte at spredning hadde skjedd. I indre Hordaland hadde bestandene med vanlig gran i stor grad konglesetting dette året.

4.2 Kortdistansespredning av bartrær Spredningen varierer både med treslag og lokasjon. En kan også anta at alder er med på å påvirke spredningen i et område. Resultatene fra denne studien viser at den gjennomsnittlige spredningsavstanden varierer, men den oppfattes som relativ kort. Det vil si at den ofte konsentrerer rundt morbestandet. Ut ifra tabell 3 ser det ut til at sitkagrana har en relativt sett lengre spredningsavstand enn hva gran har. Både sett ut ifra gjennomsnittlig spredningsavstand, men også ut ifra 95% - persentil og median. Dette er noe som delvis stemmer overens med studien til Appelgren & Torvik (2017) og Appelgren (2018). Sett bort fra lerkebestand (M19), er også sitkagran det treslaget som har høyeste antallet registrerte spredningstrær per lokalitet. Sitka hadde også sammenlignet med de andre treslagene de lengste målte avstandene for spredning innenfor 500 × 500 meter kvadratet.

Antall spredningstrær varierte mellom de ulike lokalitetene, bakgrunnen for dette kan skyldes flere faktorer, og morbestandets alder vil kunne påvirke utfallet, ettersom alder ofte er nær sammenkoblet med mengden spredte frø over tid. En annen faktor vil være de aktuelle naturtypene i et område. I områder med mye vegetasjon og konkurranse kan etablering og spiring bli hindret som følge av konkurranse. Dette kan være vanskelig å måle ettersom vegetasjonshøyden på etableringstidspunktet ikke nødvendigvis er lik vegetasjonshøyden ved gjennomføring av kartleggingen. Eksempelvis ble det i felt observert at vanlig gran ofte spirte under løvtrær, og i mindre grad på helt åpne områder. Mengden spredning vil også variere med mengden hevd og aktivitet i forskjellige områder. Hordaland er et landbruksfylke, og det ble på flere områder observert beitedyr. Spredning og etablering i et område vil kunne påvirkes av husdyr. Det samme vil også gjelde for jordbruksarealer hvor markbearbeidingen har en høyere intensitet. Registreringene i bestand 7 på Midtre Fjell viser at arealer med aktiv bruk av enten beiting eller markbearbeiding av høyere intensitet reduserer etablering av spredningsfrø. Det ble registrert 136 spredningstrær på et areal hvor hevden hadde opphørt, mens på aktivt beitet med sauer ikke ble registrert noen

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 81

spredningstrær. Arealene lå på hver sin side av en vei og hadde omtrent samme avstand til morbestandet.

Registreringen i de ytre kommuner omfattet flere områder hvor det ble registrert kystlynghei. Ut ifra tabellene ser vi at sitkagran har en stor andel av spredningen innad i kystlynghei, mens det for gran som ofte befant seg i indre strøk ble observert mye spredning inn i ulike skogtyper. Totalt sett over de registrerte naturtypene ble det observert mest spredning i skog, kystlynghei, sterkt endret fastmark og myr, henholdsvis. Spredningstrær med kongler ble i hovedsak observert for sitkagran og lerk. Bakgrunnen for dette kan være evnen disse to treslagene har til å bli fertile i tidlig alder. Vanlig gran blir fertile og danner derfor kongler på et senere tidspunkt enn sitkagran og lerk. Sitkagran er det treslaget hvor det ble observert flest spredningstrær med kongler. Ved registrering av spredning vil som oftest omkringliggende forekomster av samme treslag kunne påvirke den registrerte spredningen. Beiting fra husdyr og menneskelig aktivitet som rydding av spredningstrær vil påvirke mengden trær som registreres. I henhold til spredningen i kystlyngheiene så ville antagelig etableringen vært lavere hvis arealene var holdt i sin opprinnelige hevd.

Bosetningene i Hordaland strekker seg tilbake til vikingtiden og store arealer har i mer eller mindre grad vært i konstant hevd siden den gang. Lokalitetene i denne studien bærer preg av omfattende hevd over lengre tid, og det er i enkelte tilfeller vanskelig, ut ifra dagens bilde, å beskrive hvilken bruk som har vært på lokaliteten tidligere. Et eksempel på dette er lokalitet 17 på Misje. Her meddelte grunneier at alt av sitkagran vest for morbestandet var plantet av tidligere generasjon på gården. Her var plantene i varierende størrelse og høyde, og det var vanskelig å se om det var spredning eller om det hadde vært utplantet tidligere. Området må ses som marginalt med mye fjell i dagen og lite egnet for tett plantinger av sitkagran. I dette tilfellet ble alle trær som ikke helt tydelig kunne påvises som plantet, registrert som spredning. I dette tilfellet vil resultatene mest sannsynlig overestimere spredningen fra morbestandet. Resultatene må ses i lys av utfordringene knyttet til tidligere aktivitet og bruk av arealene da kunnskaper om dette ikke er kjent for medvirkende i denne rapporten.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 82

4.3 Forekomster av vanlig gran, sitkagran og lerk innenfor 2×2 km kvadratene Det var vanskelig å si noe spesifikt om spredningen i 2 × 2 km kvadratene da det for de aller fleste lokalitetene var andre bestand og utplantinger som kunne ha forårsaket spredningen. Det ble observert spredning av samme art som morbestandet utenfor 500 × 500 meter kvadratet hos samtlige bestand, men det var umulig å si om spredningen hadde skjedd fra morbestandet eller nærliggende bestand av samme art. I bestand 3 (Ytre Bjotveit) var det registrerte lerkbestand relativt isolert fra andre lerkbestand, og her ble det observert noe få observasjoner av spredning utenfor 500 × 500 meter kvadratet. Disse spredningstrærne kan antas med relativt stor sikkerhet å komme fra morbestandet, da de var spredt i samme området som majoriteten av kortdistansespredningen.

Etter våre vurderinger ser det ut som om sitkagran viser større langdistanse spredning enn lerk og vanlig gran. Om dette skyldes at sitkagrana produserer relativt sett mer frø enn vanlig gran, eller om de har en bedre spiringsevne er ikke undersøkt i denne studien. Likevel var det generelt lite spredning utenfor 500 × 500 meter kvadratet og vi sitter igjen med et inntrykk av at den største delen av spredningen i stor grad skjer i nærheten til det aktuelle bestandet.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 83

5 Referanser

Appelgren, L. & Torvik, S.E. (2017). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær i Rogaland og Hordaland. Ecofact rapport 607. Appelgren, L. (2017). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær i Rogaland 2018. Ecofact rapport 644. Artsdatabanken. (2018). Fremmede arter. Lokalisert på: https://www.artsdatabanken.no/Pages/239656 (02.08.19). Artsdatabanken. (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018. Lokalisert på: https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper (02.08.19). Artsdatabanken. (2018). Siktagran, Picea sitchensis. Lokalisert på: https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/537 Bryn, A. & Ullerud, H.A 2018. Feltveileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN (2.2.0) – tilpasset målestokk 1:5000 og 1:20 000, utgave 1, kartleggingsveileder nr 2. Artsdatabanken, Trondheim. FAO. (2000). On Definitions of Forest and Forest Change. Lokalisert på: http://www.fao.org/3/ad665e/ad665e00.htm#TopOfPage Hadley Wickham (2017). Tidyverse: Easily Install and Load the 'Tidyverse'. R package version 1.2.1. https://CRAN.R-project.org/package=tidyverse Halvorsen, R. & Bratli, H. 2017. Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging: utvalgte variabler fra beskrivelsessystemet. – Natur i Norge, Artikkel 11 (versjon 2.1.1): 1–163 (Artsdatabanken, Trondheim; http://www.artsdatabanken.no.) Kyrkjeeidet, M.O., Often, A., Olsen, S.L., Mylkebost, H.E., Hagelin, J., Ruano, M., Frivoll, V. & De Stafano, M. (2017). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær i Nord-Norge. NINA rapport 1427. Michael Dorman (2019). nngeo: k-Nearest Neighbor Join for Spatial Data. R package version 0.2.8. https://CRAN.R-project.org/package=nngeo Nygaard, P.H. & Øyen, B-H. (2017). Spread of the introduced Sitka Spruce (Picea sitchensis) in Coastal . Forest, (8)24. Nygaard, P.H., Skre, O. & Brean, R. (1999). Naturlig spredning av utenlandske treslag. Norsk institutt for skogforskning (NISK), (19)99. Olsen, S.L., Stabbetorp, O., Skarpaas, O., Often, A. & Gajda, H. 2016. Kartlegging av kort- distansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii). - NINA Rapport 1231. 78 s.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 84

Pebesma, E., 2018. Simple Features for R: Standardized Support for Spatial Vector Data. The R Journal 10 (1), 439-446, https://doi.org/10.32614/RJ-2018-009 R Core Team (2019). R: A language and environment for statistical computing. R Foundation for Statistical Computing, Vienna, Austria. URL https://www.R-project.org/. Statistisk Sentralbyrå. (2017). Skog, fjell og vidde dominerer. Lokalisert på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/skog-fjell-og-vidde-dominerer Ørka, H.O. & Hauglin, M. 2016. Use of remote sensing for mapping of non-native conifer species. - INA fagrapport 33. 76 s.

19039 – Kartlegging av kortdistansespredning fra bartrær 85