Kommunalteknisk VA norm

SUNNMØRE

Dato: 27. august 2020

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020

FORORD

Herøy Vasslag SA har med dette dokumentet utarbeidd kommunalteknisk VA norm for slokke- og drikkevatten som gjeld for heile vasslaget sitt leveringsområde. Denne VA norma er felles for 8 kommunar på Sunnmøre. Kommunane Sandøy, Haram, Ørskog, Skodje og Ålesund dannar til saman Ålesund kommune. Ålesund kommune er tredelt på følgjande måte;  Ålesund Nordre er dei tidlegare kommunane Sandøy og Haram  Ålesund Indre er dei tidlegare kommunane Skodje og Ørskog  Ålesund Ytre er «gamle» Ålesund kommune

VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til Norsk Vann sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma for kommunane på Sunnmøre kommune er basert på mal frå NORSK VANN og heile norma kan lastast ned frå internett på : www.va-norm.no

VA Norma for Sunnmøre er basert på VA norma for Ålesund kommune samt felles VA norm for 9 kommunar på Sunnmøre utarbeidd i 2015. Utarbeiding av VA norma har vore gjort med bistand frå firmaet Sivilingeniør Tobias Dahle as.

I 2020 har VA norma blitt revidert. Bakgrunnen er omfattande endringar av kommunegrensene frå 1. januar 2020 og erfaringar/ny kunnskap. Herøy kommune/Herøy vasslag er ny kommune i samarbeidet mens Sande kommune har valt å ikkje delta i denne revisjonen av VA norma.

Følgjande personar har deltek i revisjonsarbeidet

Kristian Dyb, Giske kommune Rolf Martinsen, Giske kommune Øyvind Vassbotn, Hareid kommune Fred Arnesen, Herøy kommune Ragnvald Kvalsvik, Herøy vasslag Cato Andersen, Stranda kommune Jo Fjellanger, Stranda kommune Joakim Sletta, Sula kommune Fritz Østrem, Sula kommune Per Magne Drotninghaug, Sykkylven Energi Eline Alvestad, Volda kommune Anders Rogne, Volda kommune Camilla Nilsen, Ålesund kommune Svein Johansen, Ålesund kommune Jan Bjarne Valde, Ålesund kommune David Mertsching, Ålesund kommune

Revisjonen av VA norma er utført med bistand frå firmaet Sivilingeniør Tobias Dahle as.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020

Innhald Side 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) 1

2. FUNKSJONSKRAV 3 2.0 Berekraftige VA – anlegg 3 VA – anlegga skal vere berekraftige 3 2.1 Prosjektdokumentasjon 3 2.2 Grøfter og leidningsutføring 3 2.3. Transportsystem - vassforsyning 3 2.4. Transportsystem – spillvatn/ avløp felles 4 2.5. Transportsystem - overvatn 4 3. PROSJEKTDOKUMENTASJON 5 3.0 Generelle vilkår 5 3.1 Mengdeberekning 5 3.2 Målestokk 5 3.3 Kartteikn og teiknesymbol 6 3.4 Teikningsformat 6 3.5 Revisjoner 6 3.6 Krav til plandokumentasjon 7 3.7 Grøftetverrsnitt 8 3.8. Kumteikningar 8 3.9 Krav til sluttdokumentasjon 9 3.10 Graveløyve 10 3.11 Beliggenheit/trasevalg 10 3.A Andre krav 10 4. GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING 12 4.0 Generelt 12 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring 13 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring 14 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell 14 4.4 Beliggenheit/trasevalg 15 4.A Andre krav 16 5. TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING 17 5.0 Generelle krav 17 5.1 Val av leidningsmateriale 17 5.2 Utrekning av vassforbruk 18 5.3 Dimensjonering av vassleidningar 18 5.4 Minstedimensjon 19 5.5 Styrke og overdekking 20 5.6 Røyrledningar 20 5.7 Mottakskontroll 21 5.8 Armatur 21 5.9 Røyrdelar 22 5.10 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning 22 5.11 Forankring 25 5.12 Leidning i kurve 25 5.13 Trasé med stort fall 26 5.14 Vassverkskummar 26 5.15 Avstand mellom kummar 28 5.16 Brannventilar 29 5.17 Trykkprøving av trykkleidningar 30 5.18 Desinfeksjon 31 5.19 Pumpestasjonar vatn 31 VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020

5.20 Leidningar under vatn 31 5.21 Reparasjonar 32 5.A Andre krav 32 6. TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN 33 6.0 Generelle vilkår 33 6.1 Val av leidningsmateriale 33 6.2 Utrekning av spillvassmengder 34 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar 34 6.4 Minstedimensjonar 35 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing 35 6.6 Styrke og overdekking 35 6.7 Røyrleidningar og røyrdelar 36 6.8 Mottakskontroll 36 6.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning 36 6.10 Leidning i kurve 37 6.11 Bend i grøft 38 6.12 Trasè med stort fall 38 6.13 Avløpskummar 38 6.14 Avstand mellom kummar 39 6.15 Røyrgjennomføringar i betongkum 39 6.16 Renovering av avløpskummar 39 6.17 Tettheitsprøving 40 6.18 Pumpestasjonar spillvatn 40 6.19 Leidningar under vatn 42 6.20 Sand- og steinfang 42 6.21 Trykkavløp 43 6.A Andre krav 43 7. TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN 44 7.0 Generelle vilkår 44 7.1 Val av leidningsmateriale 45 7.2 Utrekning av overvassmengder 45 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar 45 7.4 Minstedimensjonar 46 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing 46 7.6 Styrke og overdekking 47 7.7 Røyrleidningar og røyrdelar 47 7.8 Mottakskontroll 48 7.9 Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning 48 7.10 Leidning i kurve 49 7.11 Bend i grøft 49 7.12 Trasè med stort fall 49 7.13 Overvasskummar 50 7.14 Avstand mellom kummar 51 7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum 51 7.16 Tettheitsprøving 51 7.17 Sandfang/bekkeinntak 51 7.A Andre krav 52 8. TRANSPORTSYSTEM – AVLØP FELLES 53 8.0 Generelle vilkår 53 8.1 sand- og steinfang 53 8.2 Regnvassoverløp 53

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020

Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2: Grøfteprofil 2 nivå Vedlegg A.3: Grøfteprofil 3 nivå Vedlegg A.4: Tilknyting i kum – vassforsyning Vedlegg A.5: Tilknyting på leidning/fordelingskum Vedlegg A.5B: Tilknyting sprinklaranlegg Vedlegg A.6 Tilknyting i kum – avløp Vedlegg A 7: Forenkla kumløysing Vedlegg A 8: Vasskum i veg Vedlegg A 9; Grøftestenge i betong Vedlegg A10; Grøftestenge ved bruk av leire Vedlegg A11: Mellombels sandfangkum Vedlegg A12: Sandfangkum Vedlegg A13; Steinfelle VA Vedlegg A14; Tørroppstilt Avløpspumpestasjon – planteikning Vedlegg A15; Tørroppstilt Avløpspumpestasjon – snitteikning

Vedlegg B.1: Krav til VA - rammeplan Vedlegg B.2: Sjekkliste for VA anlegg Vedlegg B.3: Krav til sluttdokumentasjon Vedlegg B.4: Retningslinjer for overvasshandtering Vedlegg B.5: Førehandutale og røyrleggarmelding

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 1 av 53

1. Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemder for vatn- og avløp er underlagt ei rekkje lover og forskrifter som regulerer og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anlegg. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Det blir spesielt gjort merksam på at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen.

Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommunen har vedtatt for å sikre teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i planar og rutinar når kommunen skal eige, drive og vedlikehalde VA-anlegg.

Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla desse krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Planane skal og handsamast av plan- og bygningsmyndighetene.

Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser “Byggherreforskriften” Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 2 av 53

- Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer - Lov om kulturminner (§ 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok N200 - Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg

Lokale krav

Kommunalteknisk VA norm gjeld for alle VA anlegg dvs. både kommunale anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å blir overtatt av kommunen/VA verksemda i samsvar med §§ 11.9, 17 og 18.1 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over eigne anlegg kommunen/VA verksemda gir desse reglane for korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast.

Dei lokale bestemmelsane utfyller og kompletterer dei sentrale bestemmelsane i VA-norma. Dersom det er motstrid mellom desse, skal dei lokale bestemmelsane vere gjeldande. VA-anlegg som ikkje er utført i samsvar med krava i VA-norma blir ikkje overtatt av kommunen.

VA norma gjeld også for private fellesanlegg for 4 eller fleire einingar (bueiningar, fritidseiningar), i samsvar med kommunen sine arealvedtekter til kommuneplanen. For næringseiningar er kravet frå første eining.

I tillegg gjeld for private anlegg tilknytt eller som skal knyttast til kommunale anlegg, reglane i Standard Abonnentsvilkår (Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser) så langt dei ikkje er i strid med denne VA norma jfr. avsnittet ovanfor.

I tillegg gjeld for Ålesund kommune;  Sanitærreglement for Ålesund kommune  Graveinstruks Ålesund kommune  NS 3420 (heile standarden), pkt 3.1  Kommunalteknisk veg og gatenorm Ålesund kommune  Vedlegg B5 Forhåndsuttale og rørleggermelding

Ved usikkerheit om krava skal det takast kontakt med VA-ansvarleg i kommunen. VA-ansvarleg i Ålesund kommune er «Verksemdsleiar for vatn og avløp».

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 3 av 53

2. Funksjonskrav

2.0 Berekraftige VA – anlegg

VA – anlegga skal vere berekraftige

Lokale krav

Kommunaltekniske VA anlegg skal byggjast med ei levetid på minst 100 år. Avløpsreinseanlegg, høgdebasseng, pumpestasjonar skal planleggast og byggjast med tanke på lang levetid.

2.1 Prosjektdokumentasjon

Dokumentasjonen skal vere tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument.

Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta for drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar.

2.2 Grøfter og leidningsutføring

Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tettleikskrav i heile si planlagde levetid. Materialbruk og utføring skal vere slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn.

Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt.

2.3. Transportsystem - vassforsyning

Anlegga skal byggjast og drivast slik at krava i Drikkevannsforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning.

Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruksmessig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa).

For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggje opp

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 4 av 53 leidningsnettet av ringleidningar der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidningar unngår ein lommer med vatn med særlig lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert.

2.4. Transportsystem – spillvatn/ avløp felles

Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav.

2.5. Transportsystem - overvatn

Det skal sikrast forsvarleg handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøyings-/ infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar.

Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tettheit og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 5 av 53

3. Prosjektdokumentasjon

3.0 Generelle vilkår

Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlige aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikkje er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjente planar, kan kommunen nekte å overta.

Lokale krav

Ved utarbeiding av reguleringsplanar på alle plannivå skal det følgje ein overordna VA plan/rammeplan VA.

Overordna VA-plan skal bestå av utgreiingar, planteikningar og andre nødvendige illustrasjonar/teikningar. Det skal utarbeidast eit plankart i målestokk >1:2000 som viser hovudtrasear (kommunale og private) , trykktilhøve (vassforsyning), ,plassering av brannkummar, kapasitet avløpsanlegg, løysingar for overvasshandtering, pumpestasjonar mm og sikring mot tilbakesug/tilbakestraum. Planen skal avklare eigartilhøva til nye VA-anlegg (private eller kommunale). Etablering av leidningsanlegg utan forbruk f.eks til hydrantar/brannkummar skal unngåast. Grunnlaget for planarbeidet vil vere vedlegg B1 Krav til VA rammeplan.

Ved gjennomføring av VA prosjektet skal vedlegg B2 følgjast; Sjekkliste for VA anlegg.

3.1 Mengdeberekning

Utrekning av mengder skal vere i samsvar med NS 3420.

3.2 Målestokk

Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vere den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vere den same for lengde- og tverrprofil.

Rettleiande målestokk:

- Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 - Situasjonsplan 1:1000 eller 1:500 - 200 - Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1:500 - 200 - Lengdeprofil - høgde 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1:50 - 20 - Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljar 1:20 eller større

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 6 av 53

Lokale krav

I tillegg gjeld;

 Lengdeprofil skal ha vertikalforsterking 5, dvs. høgdeskilnader skal visast 5 gonger større enn horisontalavstandar.

 Tverrprofil skal ha lik horisontal og vertikal målestokk

3.3 Kartteikn og teiknesymbol

Kartteikn og teiknesymbol skal vere i samsvar med til NS 3039. Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. - 3.4 Teikningsformat

Det skal nyttast standard format. Digitale løysingar etter nærare avtale. Bretting av kopiar i samsvar med NS 1416. Tekniske tegninger.

Lokale krav

Det skal brukast Norsk Standard: A- format på alle teikningar. A1 er største formatstorleik som kan nyttast. Anbodsteikningar skal leverast i A3 format teikningshefte.

Alle teikningar skal leverast både på papir og i digitalt format. Type digitalt format skal leverast i eigna CAD-format. Kontakt VA – ansvarleg for val av format.

For Sula og Volda kommune går kravet til papirteikningar ut.

3.5 Revisjoner

Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast.

Lokale krav

Reviderte teikningar skal sendast til alle involverte partar inkludert VA ansvarleg. Dersom revisjonen blir vurdert som vesentleg for utføringa av anlegget, må det søkast om ny teknisk plangodkjenning.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 7 av 53

3.6 Krav til plandokumentasjon

Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalde: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser:

 Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal gå fram kvar informasjonen er henta frå.  Planlagde anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb.  Prosjektet skal visast eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta.  Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser:

 Terrenghøgd  Fjellprofil  Kote topp vassleidning i kummar  Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar  Kote innvendig botn overvassleidning i kummar  Fallforhold  Leidningstype  Leidningsmaterial og klasse  Leidningsdimensjonar  Leidningslengder, med kjeding  Kumplassering  Slukplassering  Stikkleidningar  Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen f) Erklæringar som blir kravd av VA-ansvarleg i kommunen. g) Tittelfelt som viser:

 Prosjektnavn  Teikningstype  Målestokk  Revisjonsstatus  Ansvarlig prosjekterande  Tiltakshavar

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 8 av 53

Lokale krav

Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: •Grense for rehabilitering/utskifting •Rehabiliterte stikkleidningar •Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fjerna •Eksisterande leidningar som blir sett ut av drift, men ikkje blir fjerna.

Vedlagte standard teikning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utføring . For nærare informasjon om avløpspumpestasjonar, blir det vist til pkt. 6.18

3.7 Grøftetverrsnitt

Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmassar.

Lokale krav

Grøfteutforming skal vere i samsvar med vedlegga A2 og A3 grøfteprofil jf. Pkt. 4.1 i denne norma.

I spesielle tilfelle der leidningen skal isolerast, skal utforminga og omfang gå fram av grøftesnitt og lengdeprofil. Der annan infrastruktur kjem i konflikt, skal desse gå fram av grøftetverrsnittet.

3.8. Kumteikningar

Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidningsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, materialval, fundamentering, armaturplassering osb.

Lokale krav

Kumteikningar vassforsyning skal vise plan og snitt av kum inkludert botnseksjon og avslutting ved topp i forhold til terreng/veg. I tillegg skal teikningane innehalde omtale av kumdelar/ armatur (materialliste) i og utanfor kum, plassering av hol ved flat lok, stigeplassering, drenering og isolering.

Dersom fleire kummar ligg i nærleiken av kvarandre (kumgruppe)

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 9 av 53

skal det lagast ei oversiktsteikning i plan og snitt jf. Pkt. 3.7 og vedlegg A1. Spesielt skal kryssingspunkt av leidningar synast.

Spill- og overvasskummar skal visast som generell typeteikning i plan og snitt. Alle avløps- og overvasskummar skal i tillegg visast som systemskisse for rennekummar

3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalde:  Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført  Koordinatfesta innmålingsdata  Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der dette er påkravd  Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jfr. 3.6.  Tinglyste rettar  Bankgarantiar  Ferdigattest

Krav til innmåling:

For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksisterande leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar:  Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksisterande kummar når dei har innverknad på anlegget  Sluk (topp senter slukrist)  Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på leidning)  Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet  Overgangar (mellom ulike røyrtypar)  Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve  Kryssingspunkt for eksisterande kommunale leidningar  Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområde  Endeavslutning av utlagde avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområde  Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlastingsplater osb.)  Inntak  Utløp/utslepp  Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar: Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr  Innmåling med bandmål: Avstand frå senter kumlok til tilkoplingspunkt for private leidningar

Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumpar, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtaking

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 10 av 53

Lokale krav Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg vere i samsvar med vedlegg B 3 Krav til sluttdokumentasjon

3.10 Graveløyve

Innhenting av gravetillatelse/melding gjeld i samsvar med regelverket til kommunen. Lokale krav

Graveløyve skal innhentast ved graving i eller i nærleiken av offentleg veg i samsvar med §§ 32 og 57 i Veglova.

Dersom arbeid skal utførast i nærleiken av kommunalt VA nett, skal ingen gravearbeide utførast før påvising av kablar og leidningar er gjennomført og skjema signert. Søknad om gravemelding er ikkje godkjent før «Skjema for påvisning» er godkjent og signert.

Graveløyve skal vere i samsvar med retningsliner for vegeigar kommunane(kommunale vegar), Fylkeskommunen (fylkeskommunale vegar) eller Statens vegvesen (riksvegar). Godkjent gravemelding gir ingen rett til å legge leidningar/kablar (berre rett til å grave).

Trasee for kablar/leidningar skal vere godkjent av vegeigar.

I tillegg gjeld for Herøy kommune Det skal også hentast inn påvising i Herøy Vasslag sitt dekningsområde.

3.11 Beliggenheit/trasevalg

3.A Andre krav

Lokale krav

Erverv av grunn og rettigheitar

Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar og avtale underskreve før anlegget kan starte opp. Avtalen skal sikre varig løyve til å ha leidningen liggjande og å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst/oppstillingsplass for lett køyretøy, skal stillast til

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 11 av 53

disposisjon for kommunen/ VA verksemda. Vidare skal arealet oppmålast og fortrinnsvis tildelast martrikkelnr.

Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakast til kommunalt vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal føreliggje tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal bruk av vegen skal vere avklart. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 12 av 53

4. Grøfter og leidningsutføring

4.0 Generelt

Generelt blir det vist til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produsenten følgjast.

Lokale krav Seinare terrenginngrep som endrar overdekkingsforholda skal ikkje gjennomførast utan skriftleg løyve frå kommunen. Ved stort leggedjup må ansvarleg prosjekterande kontakte leverandør for å avklare og dokumentere om leidningen har tilstrekkeleg styrke. Større leggedjupne enn 2,5 m skal godkjennast av VA- ansvarleg.

Ved fare for forureina gravemassar skal dette undersøkast og eventuelle massar deponerast i samsvar med til gjeldande krav.

Mottakskontroll av røyr og delar, lagring og montering

Ved mottakskontroll skal det i tillegg kontrollerast at frakt av røyr er gjort på ein korrekt måte. Alle røyr skal ligge plant på lasteplanet på plankar.

Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Alle røyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Ved montering/legging av røyra skal enden vere tersa fram til neste røyr blir montert. Det skal aldri vere open ende natta over.

Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/ skader. Evt. feil/ skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen.

Ved mellomlagring på anleggsstaden, skal røyra ligge på pallar, omfyllingsmasse eller liknande i samsvar med rettleiinga frå produsent.

Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 13 av 53

4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring

VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. Lokale krav Bruk av NO – DIG løysingar er svært aktuelt å bruke mange stader og skal vurderast ved all utbetring/rehabilitering av eksisterande VA anlegg.

Ved bruk av PE røyr skal personalet som gjennomfører sveisinga av leidningen ha godkjent sertifikat for den metoden som blir brukt.

Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Vidare skal PE leidningar ha ei kappe av PP materiale. Tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen.

Fundament og omfyllingsmasse skal vere i fraksjonen 8 – 22 mm for dimensjonar opp til 500 mm diameter. For dimensjonar større enn dette må storleik på omfyllingsmasse vere tilpassa diameter på røyret i samsvar med tilråding frå produsent. Val av løysing skal godkjennast av VA ansvarleg.

Ved dårlege grunntilhøve (ikkje drenerbare massar - dvs m.a. myr /leire) skal det brukast geotekstil/ fiberduk i botnen av grøfta samt sidene til over leidningsona. Fiberduk skal og brukast der omliggande massar er større steinar/fylling o.l. slik at det er fare for at omfyllingsmassane kan forsvinne ut av grøfta. Fiberduken skal dimensjonerast (val av bruksklasse) ut frå botnforhold og steinstorleik. Det blir her vist til VA miljøblad nr 5 samt Håndbok N200 frå Statens vegvesen. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen.

Alle plastrøyr skal vere merka med Nordic Poly Mark (NPM). I tillegg gjeld for PVC røyra at alle pakningar vere faste dvs. ingen bruk av lause pakningar.

Det skal brukast strekkfaste røyrkonstruksjonar og forankring av desse i trasear med større fall enn 200 ‰. I kryss med drensgrøfter eller veiter og ved leidningsfall større enn 1:5 skal det alltid etablerast stenge som hindrar vassinnsig i grøfta. Også i meir flate parti vil det kunne vere aktuelt å etablere grøftestengsel. Dette kan vere i myrområde, større retningsendringar m.v. VA ansvarleg avgjer når grøftestengsel er nødvendig å etablere. Mogleg utforming er vist på teikningane A 9 Grøftestenge i betong og A10 Grøftestenge ved bruk av leire

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 14 av 53

Oppbygging av grøfta

Innbyrdes plassering av røyra i grøfta skal gjerast slik jf. vedlegg A2 og A3 Grøfteprofil.

Kommunane Giske, Sula og Sykkylven – 3 nivå med overvassleidning til venstre (alternativt speilvendt) og lengst nede jf teikning A3. For Giske skal det vere 50 mm vertikalt avstand mellom røyra. For Sula og Sykkylven skal det vere 200 mm vertikal avstand.

Minimum horisontal avstand mellom vassleidning og kablar er sett til 1 meter.

Kommunane Hareid, Herøy vasslag/Herøy kommune, Stranda, Volda og Ørsta 2 nivå med vassleidning øvst og overvassleidning og spillvassleidning på same nivå. Mogleg utforming er vist på teikning A2. 250 mm avstand frå topp overvassleidning til botn vassleidning. Minimum horisontal avstand mellom vassleidning og kablar er sett til 1 meter.

Ålesund kommune; 2 nivå med vassleidning øvst og der overvassleidning ligg mellom spillvassleidning og vassleidning jfr. teikning A2. Det skal vere 150 mm avstand frå topp overvassleidning til botn vassleidning. Formålet med dette kravet er å sikre at kablar i vegen ligg i ro ved graving/utbetring av VA/veg anlegga. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen.

I tillegg gjeld for Stranda og Sula kommune; Ved alle leidningsanlegg skal det vurderast kor vidt eigen drensleidning er nødvendig, sjå teikning A2 og A3. Behovet for leidning og dimensjon på leidningen skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen.

4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring

VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støypejern.

4.3 Krav til kompetanse for utførande personell

I samsvar med §11.9 i Plan- og bygningslova, og VA/Miljø-blad nr. 42, krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det kravd minst ADK-1

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 15 av 53 kompetanse eller tilsvarande av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarleg for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane.

Lokale krav Det skal ikkje utførast arbeid i grøfta utan at personell med minst ADK kompetanse/sertifikat er til stades i grøfta. Alt personell som er ansvarleg for røyrarbeid i grøfta skal ha ADK kompetanse. ADK sertifikatet skal ikkje vere eldre enn 6 år.

Ved tiltak som ikkje er søknadspliktige, er krav til ansvarleg foretak det same som om tiltaket var søknadspliktig.

4.4 Beliggenheit/trasevalg

Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. Det skal være trygg avstand mellom leidning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kablar og VA-leidningar må vere i samråd med alle involverte partar.

Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggje i veg eller i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggje på offentleg grunn. Dersom hovudleidningar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb.

Lokale krav Minste horisontale avstand mellom byggverk (garasje, forstøtningsmurar, gjerde mv), inkludert kummar frå andre aktørar (fiberkummar), og VA-leidningar skal vere 4 m frå røyrliv til bygg/fastkonstruksjon ved normal leggedjup. Unntak frå denne regelen må avklarast spesielt med den VA-ansvarlege i kommunen.

Ved leidningsdiameter større enn 250 mm skal avstanden frå røyrliv til bygg/fastkonstruksjon ved normal leggedjup avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Fundamenta til Byggverket skal ligge lågare enn underkant av den VA- leidningen som ligg djupast. Ved leidningsdjup større enn 2 m, dårlege grunnforhold, vanskeleg tilgjenge for gravemaskinar mv. må avstanden aukast. I bygater kan dette kravet vere vanskeleg å oppfylle. Kvart einskild enkelt anlegg må då vurderast i samråd med alle involverte partar.

Kryssing av leidningar og andre anlegg Kryssing mellom leidningsanlegg og andre anlegg(m.a. kablar) skal skje over kortast mogleg strekning og ha ein minste avstand på 30 cm vertikalt. Kryssing av røyr skal i størst mogleg grad skje utan bruk av bend. For å få dette til, må leidningane ligge på

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 16 av 53

ulike høgdenivå, der vassleidningen ligg øvst i kryssingspunktet. Aktuell løysing skal synast på utarbeidd lengdeprofil. Ved kryssing mellom gassleidningar og andre leidnings- og kabelanlegg skal nødvendige tryggleikstiltak dokumenterast.

For Ålesund kommune gjeld spesielt;

Avstanden horisontalt mellom VA leidningar og kabel skal minimum vere 2 meter jfr. teikning A2.

For Ålesund (ytre) gjeld i tillegg;

Private stikkleidningar og kommunale hovudleidningar skal ikkje ligge i same grøft. Når dette likevel er tilfelle, (skriftleg løyve frå kommunen er gitt) gjeld følgande:

For anlegg der det ligg både kommunale og private leidningar/ anlegg har kommunen rett til utøving av nødvendig drift og vedlikehald samt full disposisjonsrett over grøfta.

4.A Andre krav

Lokale krav Nøytral utføring

Alt materiell skal utførast, så langt det er mogleg, med nøytral utføring. Berre firmanamnet til produsenten, det der dette er naturleg blir godkjent.

Bortleiing av overvatn

Det er ikkje tillatt å leie overvatn frå grøfta inn i SP leidning eller AF leidning. Er det behov for fjerne vatn som ligg i grøfta, skal dette pumpast vekk eller leiast inn i overvassleidning via mellombels sandfang.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 17 av 53

5. Transportsystem - vassforsyning

5.0 Generelle krav

Hovudregelen er at vassleidningar skal vere heilt skilt frå avløpskum. Dersom VA-ansvarleg i kommunen gjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vere heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt.

Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar.

Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag.

Lokale krav

Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avløp og overvassleidningar.

I bustadområde bør kommunale og private leidningar prosjekterast slik at låg vasshastigheit /lang opphaldstid med påfølgjande sedimentering og forringing av vasskvaliteten i leidningen ikkje oppstår.

Det blir tilrådd at det minst ein gong pr døgn skal inntreffe vasshastigheit på minst 0,4 meter/sekund.

Vidare skal det leggjast peileband over vassleidningen. Dette gjeld for leidningar med dimensjon 50 mm eller større og for alle typer leidningsmaterale. Peilebanda skal førast inn i kummen og klamrast fast til kumvegg.

For Herøy Vasslag gjeld ikkje siste avsnittet

5.1 Val av leidningsmateriale

VA/Miljø-blad nr. 30, valg av rørmateriell, skal vere rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast.

VA-ansvarleg i kommunen kan kontaktast for meir informasjon.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 18 av 53

Lokale krav

For kommunane Hareid, Giske, Stranda, Sykkylven og Volda skal følgjande strategi for materialval skal leggjast til grunn:

 Materialkvalitetar av PVC, PE og duktilt støypejern kan brukast i heile kommunen.  Ved dårlege grunnforhold, borehol og for sjøleidningar skal PE brukast.

I Sula kommune og Herøy Vasslag skal leidningar av PE materiale brukast.

For Ørsta og Ålesund gjeld;

 Sentrumsområde/område med mykje trafikk skal det brukast duktilt støypejern  Andre stader i kommunen kan det brukast leidningar av PE materiale

5.2 Utrekning av vassforbruk

Utrekning skal gjerast NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4 , 5, 6 og 7.

5.3 Dimensjonering av vassleidningar

Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vasskvaliteten bli dårligare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbruket er lite, kan difor ikkje levera store mengder vatn til brannsløkking. I slike område bør store og middels store sprinkleranlegg ha eiga vassforsyning.

Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13.

Lokale krav

Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova.

I samband med utarbeiding av dokumentet; « VA – rammeplan», jf. vedlegg B1 for

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 19 av 53

eit nytt utbyggingsområde, skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde. Utgangspunktet vil vere dei preaksepterte verdiane i Rettleiinga til Tek 17; 20 l/s i bustadområde(småhusbebyggelse) og 50 l/s i sentrumsområde/industriområde (annen bebyggelse). Risiko og sårbarheitsanalysar (ROS analysar) for området kan føre til at desse verdiane kan settast lågare.

Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment.

I eksisterande forsyningsområde kan kommunen /vassverkseigar etter nærare avtale gje informasjon om kor mykje vatn som kan påreknast takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Kommunen/vassverkseigar er såleis ikkje forplikta til å levere dei preaksepterte verdiane på høvesvis 20 l/s og 50 l/s nemnde i rettleiinga til Tek 17.

Det blir elles synt til VA miljøblad nr 82.

5.4 Minstedimensjon

Minste dimensjon for offentleg leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentleg leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm.

Viser og til:

 Rettleiing til teknisk forskrift til plan og bygningslova §7.2  Rettleiing til forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn

Lokale krav

Minste innvendige dimensjon for kommunal hovudleidning er 150 mm dvs. 150 mm STJ, 160 mm PVC og 180 mm PE). Det blir elles synt til VA-miljøblad nr 82. Vatn til brannsløkking.

For Giske, Hareid, Sula og Sykkylven kommune samt Herøy vasslag gjeld spesielt;

Utan krav om brannvatn er tilsvarande krav 63 mm utvendig dimensjon.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 20 av 53

5.5 Styrke og overdekking

Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk.

Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarlig i kommunen.

Sjå:

 VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekking.  NS-EN 1295-1, Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold

Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden Lokale krav

I Stranda, Sykkylven, Volda, Ørsta og Ålesund (Indre) er frostfri djupne sett til 1,5 meter. Dersom mindre overdekking skal brukast, må VA ansvarleg godkjenne dette.

I Giske, Hareid, Herøy vasslag, Sula og Ålesund (Nordre og Ytre) er frostfri djupne sett til 1,2 meter.

5.6 Røyrledningar

Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar:

 VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale  VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale  VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale  VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale  VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør  VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. Det er den generelle teksta, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar.

Kommunen avgjer val av leidningsmateriell.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 21 av 53

Lokale krav

Alle vassleidningar skal ha blåfarge eller ei blå stripe.

Krav til PE røyr

SDR verdi skal vere 11eller lågare. Designfaktor (tryggleiksfaktor) skal vere 1,6 med materialkvalitet PE 100 RC.

Krav til PVC røyr:

Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 21 eller lågare med design faktor 2.5

Ved bruk av PE røyr, skal faren for forureina grunn (m.a. petroleumsprodukt i grunnen) vurderast og nødvendige tiltak gjennomførast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen.

Ved bruk av GRP røyr(glassfiber) skal det leverast dokumentert styrkeberekning (FEM analyse)

Ved trykk over 8 bar, skal trykklasse avtalast spesielt med VA ansvarleg i kommunen.

5.7 Mottakskontroll

Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand.

5.8 Armatur

Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545.

Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra.

Lokale krav VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK – standard både med omsyn til prosess og produkt.

Alle boltar og flensar skal vere teita til/skrudd til med angitt moment. Vidare skal skruane vere lange nok dvs. stikke 1 – 3

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 22 av 53

«gjengerundar» ut av mutteren.

Vidare skal dokumentert stenge og lukkemoment ved einsidig trykk dokumenterast også med Garanti med minst 10 års varigheit.

Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukast.

Stengeventilar og serviceventilar må monterast i alle retningar ved alle kryss og vassuttak. Det skal brukast armatur som gjer det mogleg å legge inn reinseplugg. Sluser/armatur skal leverast med nøkkeltopp. Spyleventilar skal alltid monterast nedstraums siste anboring/forgreining. Det skal monterast bakkekran før lufteventil. Alle ventilar skal vere glattløpsventilar med kort byggelengde. Dersom nye leidningar blir tilknytt i ein eksisterande kum utan serviceventil, skal det lagast serviceuttak (dvs. med mellomring og ventil) på denne.

Ventilane skal vere høgrestengde.

For Sula kommune gjeld følgjande

Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nyttast. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarleg. Vidare skal det brukast strekkfaste koplingar i alle nye kummar på Sula.

I tillegg gjeld for Ålesund kommune (heile kommunen)

Dimensjon DN 300 og oppover skal ha styrt sluseport med Duplex stålspindel

I tillegg gjeld for Ytre del av Ålesund kommune

Det skal brukast venstrestengde ventilar.

5.9 Røyrdelar

Røyrdeler skal minst tilfredsstille same krav som røyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT).

5.10 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning

Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar.

Unntak:

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 23 av 53

 tilknyting for sprinklaranlegg  tilknyting til viktige hovudvassleidningar

I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum.

Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning.

Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov.

Krav til innmåling:

Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt.

Lokale krav Følgjande gjeld for kommunane Giske, Hareid, Stranda, Sula, Sykkylven, Volda og Indre/Nordre del av Ålesund og Herøy Vasslag;

Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kummar. Eventuell tilkopling utanom kum skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen.

Tilknyting skal også vere i samsvar med «Standard Abonnementsvilkår for tilknyting til kommunalt VA anlegg» for kommunen. Der plassen i kummen er tilstrekkeleg, skal samleflens eller manifoil nyttast for stikkleidningar. Ved større utbyggingar skal det nyttast stikkleidningskummar.

Det skal monterast stoppekran i kum for kvar enkelt bustad og merkast med gards og bruksnummer. Stikkleidningen skal vere av 32 mm PE eller større (gjeld ikkje Sula kommune – sjå eige punkt). Ved skøyting i offentleg veg, skal leidningen sveisast. Mogleg løysing er synt på standard teikning A4. Tilknyting i kum - vassforsyning

Tilkopling til kommunale hovudleidningar/ overføringsleidningar med store dimensjonar blir normalt ikkje tillatt. Før prosjektering av sprinklaranlegg skal den VA- ansvarlege kontaktast.

Vidare er tilknyting av privat stikkleidning til undervassleidningar og sjøleidning ikkje tillatt.

I tillegg gjeld spesielt for Herøy vasslag

Der det er fleire enn to uttak krev Herøy Vasslag rustfri manifold eller koplingsflens og bakkekran.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 24 av 53

For kommunane Volda og Sykkylven samt Herøy Vasslag gjeld følgjande;

Tilkopling av sprinklaranlegg skal skje med eigen leidning til kommunalt nett. Ved tilkopling til kommunalt nett skal det setjast ned kum, med montering av tilbakestraumsventil.

For Giske kommune gjeld følgjande :

Ved bruk av stikkleidningskummar skal det brukast samleflens eller manifoil stor nok til at det kan monterast stoppekran og vassmålar til kvar enkelt bustad/ stikkleidning.

Tilkopling på eldre nett skal skje etter avtale med VA ansvarleg frå eigen 63 mm fordelings leidning parallelt med kommunal hovudleidning.

For Sula kommune gjeld følgjande;

Alle anboringar skal vere i korrosjonsfri utføring.

Alle kommunale og private stikkleidningar frå anboring/stikkleidningskummar og til innvendig stoppekran skal vere av type Rør i rør som er utskiftbare. Røyret skal bestå av følgjande kvalitetar. Det indre røyret skal vere av PE SDR11. Ytterøret skal vere av PE SDR 17.

Alle private og kommunale vassleidningar som kryssa veger skal leggast i varerøyr. Tilkopling av sprinklaranlegg skal skje med eigen leidning til kommunalt nett. Ved tilkopling til kommunalt nett skal det setjast ned kum, med montering av tilbakestraumsventil. Tilknytting av sprinklar skal ha montert stengeventilar i begge retningar på kommunal leidning

For kommunane Ørsta og Ytre del av Ålesund gjeld;

Hovudløysing for tilkopling er anboring på kommunal fordelingsleidning. Anboring PE leidning skal sveisast. Etter avtale med VA ansvarleg kan tilkopling i eigen privat fordelingskum aksepterast. Det blir vist til teikning A 5. Tilknyting på leidning/fordelingskum

Tilkopling til kommunale hovudleidningar/ overføringsleidningar med store dimensjonar blir normalt ikkje tillatt. Før prosjektering av sprinklaranlegg skal den VA- ansvarlege kontaktast. Det blir elles synt til teikning A5-B. Tilknyting sprinklaranlegg

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 25 av 53

Tilknyting av privat stikkleidning til undervassleidningar og sjøleidning er ikkje tillatt. I tillegg gjeld spesielt for Ålesund (heile kommunen) Tilknytting av sprinklar skal ha montert stengeventilar i begge retningar på kommunal leidning Anboring på duktilt støypejern skal utførast med korrosjonsbeskyttelse/hylse.

5.11 Forankring

Avvinkling med bend er tillatt mellom kummar. Forankring skal dimensjonerast og målast inn i samsvar med kommunale reglar/rettleiing. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger).

Lokale vilkår

For kommunane Giske, Stranda, Sykkylven, Volda og Ørsta gjeld;

Utforming av prefabrikerte kummar skal vere i samsvar med VA miljøblad 112. Andre løysingar skal godkjennast av VA ansvarleg.

For kommunane Giske, Sula og Stranda gjeld i tillegg

Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent konsoll tilpassa aktuelle røyrdimensjon. Bruk av kiler er ikkje tillatt.

5.12 Leidning i kurve

Som hovudregel skal vassleidning leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 26 av 53

5.13 Trasé med stort fall

Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvass- straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør).

Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar.

Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen.

5.14 Vassverkskummar

Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn.

Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum.

Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm.

I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vere minimum DN 150 mm.

Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/vere tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet.

Lokale krav

Alt armatur i prefabrikkert kum skal kunne brukast frå bakkenivå. Det skal leggjast flatt lokk med sentrisk hull som er plassert over armaturen for kummar inntil 2.0 meter djupe. For djupare kummar skal det brukast eksentrisk hol plassert over stige. Ved bruk av plasstøypte kummar skal løysing avklarast med VA ansvarleg.

Nedstigningskummer skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. For armatur 200 mm og større skal diameteren vere minimum 2000 mm. Det skal vere montert beskyttelseshette på alle brannventilar og brannventilar skal vere sentrert under kumlokk.

Grunne kummar skal ha 800 mm lokk.

Brannventilane skal vere sikra mot innsug.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 27 av 53

Det skal alltid monterast justeringsring av betong eller plast minimum 150 mm høgde, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål, jfr teikning A8, Vasskum i veg. Ved reasfaltering kan justeringsringar med 100 mm høgde brukast. Det skal vere minimum 250 mm og maksimum 300 mm grusmasse (underbygning) frå kumlokk/topp kum og opp til underkant av asfaltdekke. For fylkeskommunale og riksvegar må krava som gjeld for desse vegane følgjast.

Vasskummen skal vere frostsikker. Val av metode må avklarast med VA ansvarleg i kommunen.

Vassverkskummar skal ha open drenerering(kummen skal vere tørr) til overvassleidning eventuelt bekk/elv. Dersom dette ikkje let seg gjere, må det brukast tette kummar. Alternativt skal det ikkje setjast ned kum, men brukast nedgravd løysing dvs. at alle leidningane og armatur ligg nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengarar jf. vedlegg A 7. Forenkla kumløysing. Dersom det skal monterast brannventil, må det vere eit system for nedtapping. Ei slik løysing skal godkjennast av VA ansvarleg.

Alle endeleidningar skal ha kum med spyleleidning og brannuttak dersom kommunen krev det. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet. Alle vassverkskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkjøring.

Utforming av reduksjonskummar og vassmålarkummar skal skje etter avtale med VA ansvarleg i kommunen.

For Sula gjeld følgjande tilleggskrav;

Det skal brukast topp plate med sentrisk hol for 800 mm kumlokk/flyteramme med tett spetthol med skuminnlegg, lås og omsluttande påstøypt pakning for kummar inntil 2 meter djupe. Fargekode skal avklarast med VA ansvarleg. Det skal vere montert kapsellokk på alle kumlok, sentrert over brannventil. Avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere 70 – 90 cm.

For Hareid og Stranda kommune gjeld følgjande:

Det kan brukast kjegler på kummar etter nærare avtale med VA ansvarleg.

Vidare skal det brukast 650 mm kumlokk/flyteramme med tett spetthol med skuminnlegg, lås og omsluttande påstøypt pakning. Fargekode skal avklarast med VA ansvarleg.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 28 av 53

For Stranda kommune gjeld følgjande

Justeringsringar med 5, 10, 15 eller 20 cm høgde kan brukast . Materialkvaliteten kan vere betong eller plast. Justeringsringar med 5 cm høgde, skal vere av plast.

For Herøy vasslag og Ålesund kommune (heile kommunen) gjeld;

På nyanlegg skal det monterast kummar med min. 1,50 m frå kumlokk til topp røyr. Røyra skal monterast til allereie fastmontert konsoll, slik at røyret blir heva litt over kumbotn.

I kummar der topplate blir brukte skal tilpassing til vegnivå skje med hjelp av justeringsringar. Maks. totalhøgde på justeringsringar er 30 cm. Det skal vere minimum 20 cm grusmasse (underbygning) frå topplate og opp til underkant av asfaltdekke på kommunale vegar. For fylkesveier og riksveier gjeld krava til Statens vegvesen.

Alle endeledninger skal ha mulighet til utspyling.

Nødvendig dimensjon på drensleidning i kummar berekna på utspyling og/eller mottak av spylepluggar, må avklarast med VA ansvarleg. For kummer som er berekna på utspyling og/eller mottak av renseplugger skal drensleidningen vere minst 200 mm.

For Herøy Vasslag gjeld følgjande tilleggskrav;

Det skal brukast topp plate med sentrisk hol for 800 mm kumlokk/flyteramme med tett spetthol med skuminnlegg, lås og omsluttande påstøypt pakning med farge blå for kummar inntil 2 meter djupe. Avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere 70 – 90 cm

Herøy Vasslag kjøper inn og held lager av kumlokk med eigen logo. Vasslaget brukar 800 mm lokk i Ø 650 og Ø 800 storleik. Slike lokk skal brukast på alle nye kummar og utbyggar kjøper desse av HV. Herøy Vasslag kan det brukast kuleventilar i staden for bakkeventilar for lufting.

For Volda kommune gjeld følgjande tilleggskrav;

Vidare skal det brukast 650 mm kumlokk/flyteramme med tett spetthol med skuminnlegg, lås og omsluttande påstøypt pakning. Fargen på pakninga skal vere blå.

5.15 Avstand mellom kummar

Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar:  Brannvassuttak

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 29 av 53

 Høgbrekk/lågbrekk  Avgreiningar  Drift

Endeleg avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.

Lokale krav Ved overgang frå ein materialkvalitet til ein annan f. eks PVC til PE, skal det setjast ned kum med avstengingsventil.

For Sykkylven kommune gjeld ;

Brannkum/brannhydrant skal plasserast innanfor 50 meter frå inngangen til hovudangrepsveg. Etter avtale/godkjenning av VA ansvarleg, kan det det gjevast dispensasjon frå dette kravet.

For Ålesund kommune gjeld;

Ved bruk av PE leidning skal maksimal avstand mellom kummer normalt ikkje overstige 100 meter.

Ved overgang frå ein materialkvalitet til ein annan f. eks PVC til PE, skal det setjast ned kum med avstengingsventil. Ved reint reperasjonsarbeid ved nedsetjing av ei røyrlengde, gjeld ikkje dette kravet.

5.16 Brannventilar

Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse.

Lokale krav For alle kommunane gjeld det at det skal brukast brannhydrantar som er knekkbare.

Brannventilar skal merkast i samråd med VA ansvarleg i kommunen. Vidare skal detaljert utforming av teknisk løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen.

I Giske, Stranda, Volda og Ålesund skal det brukast brannhydrantar. Det skal alltid vere stengeventil på hydranten. I spreidd busetnad i indre og nordre del av Ålesund kommune kan brannventilar med sikring brukast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 30 av 53

I Hareid, Herøy vasslag, Sula, Sykkylven og Ørsta skal det monterast brannhydrantar ved strategiske viktige punkt. Dette gjeld m.a. ved skule, eldresenter, industribygg, sjukehus og elles der kommunen finn det føremålstenleg f. eks der kummen ligg utanfor veg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Stengeventilen skal vere plassert i kum.

I tillegg gjeld for Giske;

For Giske kommune skal det i tillegg monterast brannventilar med sikring og beskyttelseslokk i alle nye/ rehabiliterte vasskummar. Det skal alltid vere høve til avstenging av brannventilen slik at vassforsyninga kan oppretthaldast ved service/skifte av ventil.

5.17 Trykkprøving av trykkleidningar

Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Metoden for utføring av trykkprøving av trykkleidningar etter NS-EN 805, m.a. prøveprosedyrar, prøvingsutstyr og kravet til tettleik omtalt i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger.

Lokale krav VA-ansvarleg i kommunen skal varslast minimum 3 – tre - virkedagar på førehand og ha høve til å vere til stades når trykkprøvinga skal utførast.

Prøvinga skal gjennomførast etter gjenfylling, men før sluttdekke er lagt.

Firma som skal utføre trykkprøving skal dokumenterte formell og relevant kompetanse, samt gi opp referansar frå tilsvarande ytingar. Trykkprøvinga skal gjennomførast av kommunen eller eksternt firma som er uavhengig utførande entreprenør. Det blir elles vist til vedlegg B3

For Herøy vasslag, Volda og Ålesund kommune gjeld følgjande

Trykkprøving av leidningar blir gjort i eigen regi, jf. vedlegg B3 Krav til sluttdokumentasjon

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 31 av 53

5.18 Desinfeksjon

Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarleg i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12.

Lokale krav VA-ansvarleg i kommunen skal varslast minimum 3 – tre - virkedagar på førehand og ha høve til å vere til stades når desinfeksjonen skal utførast.

Firma som skal utføre desinfeksjon skal dokumenterte formell og relevant kompetanse, samt oppgi referansar frå tilsvarande ytingar.

Desinfeksjonen skal gjennomførast av eksternt firma som er uavhengig utførande entreprenør.

For Herøy vasslag, Volda og Ålesund kommune gjeld følgjande

Desinfeksjon av leidningar blir gjort i eigen regi.

5.19 Pumpestasjonar vatn

Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon.

5.20 Leidningar under vatn

Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen.

Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledninger, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann.

For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljø- blad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre.

Lokale krav Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning under vatn. Andre løysingar t.d. elektromuffer, skal godkjennast av VA ansvarleg. Teknisk løysing ved avgreiningar, skal godkjennast av VA ansvarleg.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 32 av 53

Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste astronomiske tidevatn LAT).

Undervassleidningar skal vere vektbelasta tilsvarande 30 % luftfylling av ledningen. Fortrinnsvis skal det brukast synkerøyr (innebygd belastning). Ved større dimensjonar kan boltefrie belastningslodd brukast. Slike sjøleidningar skal ha kappe av PP materiale.

I område med sterk strøm, utsette område, elvekryssingar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgare. I slike tilfelle vil og styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løsning må avklarast med VA ansvarleg.

Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning

Hovudleidningar kan krevjast dublerte.

5.21 Reparasjonar

Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning.

Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast.

5.A Andre krav

Lokale krav Vassinstallasjonar skal utførast slik at tilbakestrømming av ureine væsker eller gassar ikkje kan skje. Dette gjeld også for tilbakesuging eller inntrenging av vatn frå andre vasskilder.

Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA miljøblad nr 61.Avløpspumpestasjonar tilknytt vassforsyninga skal sikrast med AF (luftgap med overløp).

Stikkleidningar skal sikrast mot tilbakeslag. Val av sikring/ventil skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 33 av 53

6. Transportsystem - spillvatn

6.0 Generelle vilkår

Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å unngå tilstopping. Det skal vere tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innvendig røyrdimensjonen ikkje blir endra.

Lokale krav Nyanlegg og omleggingar av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn på spillvassystemet

Funksjonskrava gjeld også for eksisterande fellesleidningar ved reperasjon, dvs. avløpsleidningar som fører både spillvatn og overvatn.

Ved tilknyting av eksisterande hus til nytt avløpsanlegg, skal alle midlertidige tilkoplingar vere knytt til kommunalt avløpsnett. Omkoplingsarbeidet frå gamal til ny leidning skal skje snarast råd og før arbeidsdagens slutt.

6.1 Val av leidningsmateriale

VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA- ansvarleg i kommunen for meir informasjon.

Lokale bestemmelsar Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/rødbrun stripe/merking.

Ved bruk av materiale GRP skal det leverast dokumentert styrkeberekning (FEM-analyse.

PVC røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til bruk, blir vurdert i kvar einskild tilfelle og behandla som ein dispensasjon frå VA norma.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 34 av 53

6.2 Utrekning av spillvassmengder

Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane.

For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setja ei øvre grense for påsleppet til offentlige avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskrifta (§ 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda.

Spillvassmengder skal utreknast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen.

Lokale krav

Personbelastning for vanlege bueiningar er sett til 2,5 PE. Utrekning av PE for andre typer verksemder/skular etc skal Norsk Standard NS 9426 brukast.

Det skal takast omsyn til framtidig belastning, nye utbyggingsområde etc.

For nye utbyggingsområde skal utbyggar/tiltakshavar rekne ut tilførte spillvassmengder til det kommunale spillvassnettet. Utrekningane skal godkjennast av VA-ansvarleg i kommunen. Det blir elles synt til vedlegga B1 Krav til VA – rammeplan og B2 Sjekkliste for VA anlegg.

6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar

Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane.

Lokale krav Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast ein VA rammeplan jfr vedlegg B1 og pkt 3.0 i denne norma

Det blir elles synt til pkt 5.3 Dimensjonering av vassleidningar.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 35 av 53

6.4 Minstedimensjonar

Minste dimensjon for offentleg spillvassleidning skal som hovudregel vere 150 mm

Lokale krav

Minste innvendige dimensjon for sjølvfallsrøyr er 150 mm.

Minste dimensjon for trykkleidningar/pumpeleidningar må dimensjonerast særskilt og godkjennast av VA ansvarleg.

6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing

Ved fall mindre enn 10 ‰ skal sjølvreinsing dokumenterast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av spillvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3.

VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall

6.6 Styrke og overdekking

Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk.

Kommunale leidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke.

Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekking. Sjå og NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Lokale krav For kommunane Stranda, Sykkylven, Volda, Ørsta og Ålesund (Indre) er frostfri djupne sett til 1,5 meter. Dersom mindre overdekking skal brukast, må VA ansvarleg godkjenne dette.

For kommunane Giske, Hareid, Herøy, Sula og Ålesund (Nordre og Ytre) er frostfri djupne sett til 1,2 meter.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 36 av 53

6.7 Røyrleidningar og røyrdelar

Krav til leidningsmaterial og eksempel på kravspesifikasjonar i:

 VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale  VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale  VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale  VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale  VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør  VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle teksta og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå trykkrøyr).

Kommunen avgjer val av leidningsmateriell

6.8 Mottakskontroll

Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand.

6.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning

Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan det brukast anboring (sadelgrein, kort mufferøyr eller Polva).

Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysingar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknyting av stikkleidningar.

Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm.

Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.

Krav til innmåling:

Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt.

Lokale krav

Tilknyting til nytt offentleg nett kan skje både i kum og ved greinrør. For større dimensjonar, 300 mm og større, er og bruk godkjent sadelstykke med skrutilkopling akseptabelt. Mogleg

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 37 av 53

utforming er synt på standard teikning A 6. Tilknyting i kum – avløp. Ved tilknyting med grenrøyr, skal privat stake/spylekum plasserast ut av offentleg eller privat veg/fortau, g/s veg. Dersom avstanden overstig 8 meter frå kommunal leidning skal dette godkjennast av VA ansvarleg.

Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt.

Ved tilknyting av stikkleidning må kjellargolv og/ eller vasstand i lågaste monterte vasslås liggje minst 900 mm høgare enn innvendig topp hovudleidning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkleidning og hovudleidning.

Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt abonnementsvilkår /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg.

Tilkobling av pumpeleidning til gravitasjonsleidning skal luftast ved hjelp av dimensjonsauke (1 røyrlengde) i tillegg til sjølvfallskum. Alternativ utforming er bruk av spiralkum. Dette skal utførast på ein hydraulisk riktig måte. Løysingsforslag kan gis hos VA-ansvarleg.

6.10 Leidning i kurve

Som hovudregel skal spillvassleidning leggjast i rett line mellom kummane , både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarleg i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum.

Lokale krav Følgjande gjeld for Ålesund kommune:

PVC røyr skal leggast i rett linje. Maksimalt tillatt avvinkling utan kum på avløpsleidningar av betong skal vere 22,5 grader. For PVC – røyr eller PE røyr med lik eller større diameter 150 mm er maksimalt 30 grader avvinkling tilatt. Avvinkling skal berre gjerast i muffe.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 38 av 53

6.11 Bend i grøft

Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen.

Lokale krav Ved bruk av prefabrikkerte kummar blir eit bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg på nedstraums side tillatt brukt.

Det skal brukast langbend på større avvinklingar enn 15 grader, frå og med 315 mm kan kortbend brukast.

Eventuell bruk av bend i grøft inntil 15 grader skal godkjennast av VA-ansvarleg.

6.12 Trasè med stort fall

Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum.

Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire.

Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i tilbakefyllingsmassane langs traseen, må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar.

Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.

6.13 Avløpskummar

Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast).

Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vere tett.

Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen

Lokale krav

Alle kummar, plast eller betong, skal vere prefabrikkerte. Minste tillatt kumdiameter er 600 mm. Maks djupne for 600

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 39 av 53

mm kummar er 2,50 m til botn røyr. Ved djupne meir enn 2,50 m til botn kum, skal det brukast nedstigningskum med minimum 1000 mm diameter og med stigetrinn.

Ved bruk av kummar med dobbeltgrein skal det alltid vere vassføring i hovudløpet. Kummen skal plasserast slik at leidning med største røyrdiameter og/eller største vassføring blir kopla til hovudløpet. Det skal brukast botnseksjonar bare med det talet renneløp som er nødvendig. Ved heva sideløp skal det etablerast renne ned til utløpsrør. Sideløp i kum som ikkje blir brukt, skal tettast slik at hydraulisk føring blir sikra og for å unngå tilstoppingar og oppsamling av avløp. Der det er fare for høg vasstand skal kummen sikrast mot oppdrift. Det skal etablerast kum ved overgang mellom pumpeleidning og sjølvfallsleidning. Utforming og teknisk løysing skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen.

For kommunane Giske, Hareid, Stranda og Ålesund, gjeld;

Det skal brukast normalt 1000 mm nedstigningskum. Det er høve til å montere kvar andre kum som 600 mm kum.

Renner i kum skal utførast i same materiale som røyrleidningen.

For kommunane Volda og Ørsta gjeld

Det skal normalt brukast 600 mm minikummar på kummar inntil 2,5 meter djupe.

6.14 Avstand mellom kummar

Max. avstand mellom avløpskummar er 80 m

6.15 Røyrgjennomføringar i betongkum

Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum.

6.16 Renovering av avløpskummar

Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 40 av 53

6.17 Tettheitsprøving

Tettheitsprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN 1610. Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljø- blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger.

Tettheitsprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum.

Lokale krav

Trykkledninger for spillvann skal tettheitsprøvast med vatn etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger.

Det blir elles synt til vedlegg B3 Krav til sluttdokumentasjon.

6.18 Pumpestasjonar spillvatn

Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon.

Lokale krav

Følgjande gjeld for Ålesund kommune

Tekniske spesifikasjonar skal utarbeidast i samarbeid og med godkjenning frå VA- ansvarleg i kommunen.

Ved bruk av materiale GRP skal det leverast dokumentert styrkeberekning (FEM- analyse). Der leidningsnettet oppstraums pumpestasjonen er separert, skal det monterast ein inntakskum med rett gjennomløp samt “bypass” forbi pumpestasjonen. Bypass skal ligge 10 centimeter høgare enn nødoverløpet. Inntakskummen skal klargjerast for registreringsutstyr som registrerer når det nødoverløpet frå inntakskummen er i bruk.

Der leidningsnettet oppstraums pumpestasjonen er fellesleidning, eller der det er eit påslepp av overvatn på nettet, skal det monterast sandfang og overløpskum før pumpestasjon. Type overløpskum blir bestemt etter dimensjonerte mengder og type avløpsvatn. Nødoverløp skal etablerast frå driftsoverløpet og forbi pumpestasjonen.

Alternativt skal det etablerast ein inntakskum med rett gjennomløp og med overløp. Driftsoverløpet/inntakskummen skal klargjerast for registreringsutstyr som registrerer når det nødoverløpet frå kummen er i bruk.

Pumpestasjon skal byggast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 76 (PTA), 77 (PTA) og 78 (PTA) med følgjande endringa/tillegg:

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 41 av 53

Elektro og automasjon av pumpestasjon skal utførast i samsvar med Kommunal norm for automatisering av VA-stasjoner. Norma kan fås av VA-ansvarleg.

For VA/Miljø-blad nr. 76, PTA. Mindre avløpspumpestasjoner. Dimensjonering, dokumentasjon og kontroll skal det tilføyast/endrast:  Det skal monterast innløpskum med omløp/bypass til overløpsleidning. Omløp/bypass skal ligge 10 cm høgare enn nødoverløp.

 Kommunen stiller krav om at det skal monterast tørroppstilt pumpeløysing, der pumpene er plassert over bakken(vakumløysing). Alternativt kan tørroppstilte pumper montert i eigen sump, med positivt trykk inn, også aksepterast.

 Ved tørroppstilt pumpeløysing (vakumløysing) skal det monterast automatisert luftevakueringsanlegg (vakuumanlegg) på sugeleidningane. Tilbakeslagsventilene på sugeleidningane er då ikkje nødvendig. NB på trykksida av pumpene må det vere tilbakeslagsventilar. Det blir og vist til teikningane A14 Standard teikning Tørroppstilt avløpspumpestasjon – Planteikning og A15 Standardteikning Tørroppstilt avløpspumpestasjon Snittteikning.

 Nedsenka pumper kan aksepterast ved mindre pumpestasjonar for 10-30 PE, etter særskilt avtale med VA ansvarleg. Overbygg skal da vere 2,5x2,5 meter. Elles gjeld same krav. Eventuell kommunal overtaking skal vere avklart i samband med utarbeiding av VA rammeplan, jfr punkt 3.0 i denne VA norma om kravet til utarbeidd «VA rammeplan».

For VA/Miljø-blad nr. 77, PTA. Mindre avløpspumpestasjoner. Overbygg med installasjoner og automatikk skal det tilføyast/endrast:  Ved krav om tørroppstilt pumpeløsning skal grunnflata overbygget vere minimum 2,5 x 3,5 meter utvendige mål.  Det skal monterast aluminiumsdør i overbygget.  Pumpene skal utstyrast med frekvensomformarar for optimal drift.  Skåpfronten skal utstyrast med digitalt panel for manuell styring av pumpa.  Det må avsettast plass i skåpet for kommunikasjonsutstyr mellom pumpestyring og SD anlegg til kommunen.  Det skal monterast vassmålar og tilbakeslagsventil kategori 5 på inntaksleidningen for vassforsyning  Overløpsdrift skal registrerast både i tid og mengde registrerast der data blir overført til driftskontrollanlegg (SD anlegg) - nytt punkt  Vassmengde ut av stasjonen skal målast i eigen elektronisk mengdemålar der data blir overført til driftskontrollanlegg (SD anlegg) – nytt punkt  Krava i VA/Miljø-blad nr. 78, PTA. Mindre avløpspumpestasjoner. Pumpesump med installasjoner 4.9.1 og 4.9.2 går ut. For VA/Miljø-blad nr. 78, PTA. Mindre avløpspumpestasjoner. Pumpesump med installasjoner skal det tilføyast/endrast:

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 42 av 53

 Pumpene skal styrast ved hjelp av frekvensomformarar.

I forkant av pumpestasjonar skal det etablerast sand/steinfang jfr standardteikning A13 Steinfelle VA

6.19 Leidningar under vatn

Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen.

Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Inntak under vann.

For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljø- blad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre.

Lokale krav

Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT).

Spillvannsledninger under vann skal være tilrettelagt for pluggkjøring i begge retninger.

VA-ansvarlig kan i den enkelte sak stille spesielle krav til søknadsdokumentasjon, utførelse og sluttdokumentasjon.

Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning

6.20 Sand- og steinfang

Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i leidningsnettet. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande.

Lokale krav

Utførande entreprenør er ansvarleg for å hindre at stein, grus, sand eller andre uønska element kjem inn i nytt og eksisterande avløpsnett. I alle graveprosjekt,

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 43 av 53

nye utbyggingsområde, fortetting i eksisterande bustadfelt, bysentrum skal derfor midlertidig sandfang etablerast jfr. teikning A11. Mellombels sandfangskum

Sand/steinfanget skal tømast regelmessig/etter behov.

I Herøy kommune gjeld ikkje dette kravet til midlertidig sandfang.

6.21 Trykkavløp

Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 66.

6.A Andre krav

Lokale krav Overløp frå avløpspumpestasjonar/reinseanlegg skal vere tilknytta drifts- og fjernkontrollanlegg til kommunen.

Dersom det er føremålstenleg kan det etablerast spillvassleidning i grovborehull i fjell. Fallet skal vere minimum 10 promille. Borehullslengde større enn 100 meter skal avklarast spesielt med VA-ansvarleg i planfasen. Det skal brukast PE-leidning med beskyttelseskappe og leidningen skal forankrast slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser blir forhindra. SDR- verdien for PE-leidningen avtalast særskilt med VA-ansvarleg. Leidningane skal vidare monterast slik at materialspenningar ikkje under noe høve kan overskridast. Det skal etablerast kum i begge ender av boreholet. Desse skal vere tilrettelagt for pluggkøyring. I tillegg skal det på oppstraums side etablerast stein- og sandfangskum. Boreholet skal vere drenert slik at vasstrykk ikkje kan bygge seg opp mellom røyr og borehol. Det må etablerast overløpsordning som gjer det mogleg å handtere ein avbrotssituasjon. Det skal vere køyrbar tilkomst til begge sider av boreholet dersom anna ikkje er spesielt avtalt. Leidning i borehol er å betrakte som en dispensasjonssak og skal behandlast spesielt.

Rehabilitering av leidningar med NoDig-metode krev særskilt avklaring med VA- ansvarleg.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 44 av 53

7. Transportsystem - overvatn

7.0 Generelle vilkår

Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og berre med avgrensa tilførsle til overvass- system. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast:  Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon  Flaumvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier.  Naturleg avrenning  Vassdrag/bekker  Avleiing på bakken

På overvassleidningssystemet skal det normalt vere same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra.

Lokale krav Bruk av overvassnorm vedlegg B4 skal leggast til grunn for handtering av overvatn. Det blir og vist til vedlegg B1 Krav til VA rammeplanar.

Det betyr at infiltrasjon og fordrøyingsløysingar skal veljast dersom tilhøva ligg til rett for dette. Eksisterande vassvegar skal normalt oppretthaldast. Bekkelukking skal godkjennast av NVE.

Alternative flaumvegar skal sikrast, dvs område der overflatevatn kan renne ved tett sluk/bekkeinntak og/eller ekstraordinære avrenningssituasjonar.

Overvassmengda til kommunalt nett skal reduserast. Overvatn skal ikkje føres til avløpsleidning utan særskilt godkjenning. Søknad skal sendast på eige skjema.

Det blir elles vist til kommunen sine abonnementsvilkår.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 45 av 53

7.1 Val av leidningsmateriale

VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal vere rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast.

Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjon.

Lokale krav

Det skal brukast plastrøyr med faste pakningar og materialkvalitet PP eller PVC med ringstivhet minimum SN8. PP røyra kan vere både homogene og DV røyr (dobbelvegga røyr).

For dimensjonar større enn 600 mm blir betongrøyr tillatt brukt.

7.2 Utrekning av overvassmengder

Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VA- ansvarleg i kommunen. Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum.

Lokale krav Berekning av overvassmengder skal gjerast i samsvar med vedlegg B.4 Retningslinjer for overvasshandtering. Det blir og synt til VA -miljøblad nr 85 PTA Overvann.

7.3 Dimensjonering av overvassleidningar

Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kommunen. I tillegg må det kartleggast og sikrast ein alternativ flaumveg for overvatnet når leidningskapasiteten ikkje strekk til.

Lokale krav Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøva i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein overordna VA rammeplan for heile utbyggingsområdet jf.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 46 av 53

vedlegg B1 og pkt. 3.0 i denne norma

Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning.

For nærare omtale av dimensjoneringsgrunnlaget blir det synt til vedlegg B 4 Retningslinjer for overvasshandtering.

7.4 Minstedimensjonar

Minste dimensjon for offentleg overvassleidning er normalt 150 mm.

Lokale krav

Frå sandfangkum til hovudleidning kan dimensjon 160 mm brukast.

For kommunane; Giske, Hareid, Sula, Sykkylven, Volda og Ålesund er minste dimensjon for overvassleidning innvendig 270 mm.

For kommunane Stranda og Ørsta er minstedimensjon sett til 305 mm.

7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing

Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3.

VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall.

Lokale krav Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre fall enn 10 promille.

I område der krav til fall er vanskeleg å oppnå eller ikkje ønskeleg, skal både kapasitet på leidningen og sjølvreinsingsevna kunne dokumenterast. Det blir her og vist til punkt 6.5 om spillvatn.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 47 av 53

7.6 Styrke og overdekking

Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke.

Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Lokale krav I Stranda, Sykkylven, Volda, Ørsta og Ålesund (Indre) er frostfri djupne sett til 1,5 meter. Dersom mindre overdekking skal brukast, må VA ansvarleg godkjenne dette.

I Giske, Hareid, Herøy vasslag, Sula og Ålesund (Nordre og Ytre) er frostfri djupne sett til 1,2 meter.

7.7 Røyrleidningar og røyrdelar

Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar:

 VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale.  VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale.  VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale.  VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale.  VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør.  VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør.

For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar.

Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale krav Stigerøyra skal vere farga svarte og vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet

Leidning av betong materiale skal leverast med gjennomfarga grå farge. Leidning av PVC-U materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PE materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PP materiale skal leverast med svart farge.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 48 av 53

7.8 Mottakskontroll

Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand.

7.9 Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning

Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan ein nytta anboring .

Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysingar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm.

Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.

Krav til innmåling:

Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt.

Lokale krav

Ved nyanlegg skal bustadhushus tilknytast i kum. Overvassrøyr frå sandfang kan tilkoplast med greinrør.

Tilknyting til nytt offentleg nett kan skje både i kum og ved greinrør. For større dimensjonar, 300 mm og større, er og bruk godkjent sadelstykke med skrutilkopling akseptabelt. Mogleg utforming er synt på standard teikning A 6. Tilknyting i kum – avløp. Ved tilknyting med grenrøyr, skal privat stake/spylekum plasserast ut av offentleg eller privat veg/fortau, g/s veg. Dersom avstanden overstig 8 meter frå kommunal leidning skal dette godkjennast av VA ansvarleg.

Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt abonnementsvilkår /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 49 av 53

7.10 Leidning i kurve

Som hovudregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane , både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum

Lokale krav

PVC røyr skal leggast i rett linje. Maksimalt tillatt avvinkling utan kum på avløpsleidningar av betong skal vere 22,5 grader. For PVC – røyr eller PE røyr med lik eller større diameter 150 mm er maksimalt 30 grader avvinkling tillatt. Avvinkling skal berre gjerast i muffe.

7.11 Bend i grøft

Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen.

Lokale krav

Ved bruk av prefabrikkerte kummar blir eit bend med maksimal avbøying 45 grader montert like utanfor kumveggen på nedstraums side tillatt brukt.

Det skal brukast langbend på større avvinklingar enn 15 grader, frå og med 315 mm kan kortbend brukast.

Eventuell bruk av bend i grøft inntil 15 grader skal godkjennast av VA-ansvarleg.

7.12 Trasè med stort fall

Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire.

Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar.

Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 50 av 53

7.13 Overvasskummar

Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast).

Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett.

Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen.

Lokale krav Alle kummar, plast eller betong, skal vere prefabrikkerte. Minste tillatt kumdiameter er 600 mm. Maks djupne for 600 mm kummar er 2,50 m til botn røyr. Ved djupne meir enn 2,50 m til botn kum, skal det brukast nedstigningskum med minimum 1000 mm diameter og med stigetrinn.

Ved bruk av kummar med dobbeltgrein skal det alltid vere vassføring i hovudløpet. Kummen skal plasserast slik at leidning med største røyrdiameter og/eller største vassføring blir kopla til hovudløpet. Det skal brukast botnseksjonar bare med det talet renneløp som er nødvendig. Ved heva sideløp skal det etablerast renne ned til utløpsrør. Sideløp i kum som ikkje blir brukt, skal tettast slik at hydraulisk føring blir sikra og for å unngå tilstoppingar og oppsamling av avløp. Der det er fare for høg vasstand skal kummen sikrast mot oppdrift. For kommunane Giske, Hareid, Stranda og Ålesund gjeld;

Det skal brukast normalt 1000 mm nedstigningskum. Det er høve til å montere kvar andre kum som 600 mm kum.

For kommunane Volda og Ørsta gjeld

Det skal normalt brukast 600 mm minikummar på kummar inntil 2,5 meter djupe.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 51 av 53

7.14 Avstand mellom kummar

Max. avstand mellom overvasskummar er 80 m.

7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum

Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9 UTV, Rørgjennomføring i betongkum.

7.16 Tettheitsprøving

Tettheitsprøving av leidningar skal gjerast i samsvar med NS-EN 1610. Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljø- blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger.

Tetthetssprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum.

Lokale krav

For tettheitsprøving av leidningar og kummar blir det vist til vedlegg B3.

Dersom forholda vanskeleggjer tetthetsprøving av overvassleidningar, kan kamerainspeksjon vere godkjent som dokumentasjon etter avtale med VA- ansvarleg i kommunen.

7.17 Sandfang/bekkeinntak

Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passera rist og sandfang.

Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist.

Lokale krav

Bekkeinntak

Det blir normalt ikkje gitt løyve til bekkelukking. Dersom det likevel blir gjort, skal løyve, dimensjonering og etablering av løysing for bekkeinntak vere godkjent av NVE.

Tryggleikstiltak ved bekkelukking skal takast omsyn til. Rista på bekkeinntak skal vere hengsla og skal kunne låsast. Areal til flaumvegar skal omtalast og visast i VA-rammeplan eller tekniske VA-planar, og inngå i dei tekniske løysingane.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 52 av 53

Dersom godkjenning blir gitt, skal bekkeinntaket utførast i samsvar med den til ei kvar tid gjeldande Veg- og gatenorma i kommunen.

Sandfang

Sandfangskum skal som hovudregel ha diameter Ø 650mm BTG eller Ø 600 PP/DV og vassdjupne minimum 900mm. Sandfangkummen skal vidare ha dykka utløp minimumsdimensjon 150 mm. Det blir elles vist til teikning A12 Sandfangkum

Vidare må Kummen vere tilpassa krav frå Vegeigar.

7.A Andre krav

Lokale krav Ved tilkopling av nye anlegg til eksisterande kommunalt fellessystem, skal det nyttast separatsystem dvs. spillvatn og overvatn kvar for seg. Begge leidningane må då liggje så høgt at dei kvar for seg kan krysse eksisterande kommunale fellessystem.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Side 53 av 53

8. Transportsystem – avløp felles

8.0 Generelle vilkår

Dersom det er teknisk/økonomisk mogleg skal det etablerast separatsystem.

8.1 sand- og steinfang

Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar . I nye utbyggingsområde bør mellombels steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande.

Lokale krav Der avløpsfellesleidningar blir ført inn på pumpestasjonar/trykkummar skal det etablerast steinfang. Utforming av sand og steinfang kum skal vere i samsvar med vedlegg A 13; Steinfangkum.

Dette gjeld også for rehabiliteringsprosjekt.

8.2 Regnvassoverløp

Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpets skal hindra overbelastning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpet kan gjerast i samsvar med VA/Miljø- blad nr. 74.

Lokale krav Der det ikkje er etablert regnvannsoverløp på avløpfellessystem, skal dette etableres foran pumpestasjon/avskjærende spillvannsledning.

VA Norm Sunnmøre Sivilingeniør Tobias Dahle as August 2020 Dagens terreng V2 SP4 OV4 Topp veg

SP3 OV3 V1

SP2 OV2

Antatt fjell Evt. isolasjon

SP1 Eks kum 20468 OV1 Eks kum 20466

Eks kabler Ant. plassering HSP/ LSP P 125 AF

PROSEDYRE TRYKKPRØVING VANNLEDNING Fall i o/oo STREKNING MERKNADER

Strekningen prøves mot stengte sluser i eks. Eks. kum 20468 - V2 kum 20468 og V2

Fall i o/oo PROSEDYRE PLUGGKJØRING VANNLEDNING

STREKNING MERKNADER

Plugg inn brannavstikker i eks. kum 20468, Eks. kum 20468 - V2 ut brannavstikker i V2

Fall i o/oo PROSEDYRE KLORING VANNLEDNING STREKNING MERKNADER Klor inn via serviceventil i eks. kum 20468, Eks. kum 20468 - V2 ut via brannslange i V2. # 0 0

1 Tegnforklaring : 1 / 0 0 5 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; x x L

= V o 0 t 0 a 2 d

s K n o j s i v e R ; -

- K -

- 5 - 0 - 0 - A -

- Eks. kum 20468 F = n V o 2 j 0 Ø1400 s 0 i v SF2 e R ; l

e 20468 p m OV1 SF1 F e A s

k 5 20466 2 E 1 , l P i f o

r SP1 p V K e 150 15 d 0 0A

g F 0 SF4 n 2 Tre SP4 e V k OV4 l k ero

g r for o kab SF6 - ler SF3 V2 n a l K

P 4 00 OV DV , K 200 G SP P SF5 K VC N 160 OV3 I VL PVC SP3 er N l for kab V2 K OV2 eror I Trekk E SP2 Trekkeror T for kabler M

R V1

O 2 L V3 F N V = A l 0 e 0 t 5 0 t 0 6

i 1 2 V 4 Merknadar T ;

- K

- K ------

1 Ø1400 A = n VA-Norm Sunnmøre v a n t n V1 e m u k o D

; NORMTEIKNING 8 V 1 150 0

2 60 . V1 Plan- og lengdeprofil 5 0 . 7

0 Eksempel = g Ø1400 a r d Tegnet av: Målestokk: p p MS 1:500/1:100 O ; r Dato: Arkformat: e p 07.05.2018 A1 a k s n e Tegn. nr: g e e b u A1 k i B #

Rev. Endring - erstatning Sign. Dato Tegnet: KMB /¡\VLQJPHGNREOLQJVIOHQVWLOSDVVDLQQWLOVWLNNOHGQLQJDU /¡\VLQJPHGPDQLIROG Normteikning Godkjent: Tilknytning av stikkleidningar Saksbeh: vassforsyning Dato: 09.05.15 0nOHVWRNN 1:50 Format: A3 Tegn.nr. Rev. 9$1RUP6XQQP¡UH A4 Filbane: G:\Kommunalteknikk\VA\VA-norm

# 0 2 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v e R ; n t a V , r a g n i VA-Norm Sunnmøre n d i e l k k i t s v a g n i t y n k l i T , G N I N

K NORMTEIKNING I E T M R O N

= Tilknyting av stikkleidningar l e t t i T ; ------

- Vatn - 5 A = n v a n t n Tegnet av: Målestokk: e m u k MS 1:20 o D ;

8 Dato: Arkformat: 1 0 2 . 0

1 22.10.2018 A3 . 2 2 = g a r d p Tegn. nr: p O ; r e p a k s n e g A5 e e b u k i B # # 0 2 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v e R ; p ø l v A , r a g n i VA-Norm Sunnmøre n d i e l k k i t s max 8 meter v a g n i t y n k l i T , G N I N

K NORMTEIKNING I E T M R O N

= Tilknyting av stikkleidningar l e t t i T ; ------

- Avløp - 6 A = n v a n t n Tegnet av: Målestokk: e m u k MS 1:20 o D ;

0 Dato: Arkformat: 2 0 2 . 6

0 16.06.2020 A3 . 6 1 = g a r d p Tegn. nr: p O ; r e p a k s n e g A6 e e b u k i B # PLAN # 0 2 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v e R ; - - - - , g n i

s VA-Norm Sunnmøre y ø l a l k n e r o f , m u k s s a V , G N I N

K NORMTEIKNING I E T M R O N

= Vasskum, forenkla løysing l e t t i T ; ------7 A = n v a n t n Tegnet av: Målestokk: e m u k MS 1:20 o D ;

8 Dato: Arkformat: 1 0 2 . 5

0 07.05.2018 A3 . 7 0 = g a r d p Tegn. nr: p O ; r e SNITT p a k s n e g A7 e e b u k i B # # 0 2 : 1 = k k o t s e l å M ; - - - - = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; - - - - = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v e R ; - - - - , m VA-Norm Sunnmøre m 0 0 6 1 = D , M U K S S A V , g n i n k i

e Normteikning t m r o N = l e t VASSKUM, D = 1600 mm t i T ; ------8 A = n v a n t n Tegnet av: Målestokk: e m u k MS 1:20 o D ;

8 Dato: Arkformat: 1 0 2 . 4

0 08.04.2018 A3 . 8 0 = g a r d p Tegn. nr: p O ; r e p a k s n e g A8 e e b u k i B # # 0 2 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v e R ; g n o t e B , l e s g n e t s e t f ø r G , G N I N K I E T M R O N = l e t t i T ; ------9 A = n VA-Norm Sunnmøre v a n t n e m u k o D

; NORMTEIKNING 8 1 0 2

. Grøftestengsel 5 0 . 0

1 Betong = g a r d Tegnet av: Målestokk: p p 1:20 O ; r Dato: Arkformat: e p 10.05.2018 A1 a k s n e Tegn. nr: g e e b u A9 k i B # # 0 5 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s VA-Norm Sunnmøre n o j s i v e R ; x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v e NORMTEIKNING R ; e r i e L , e r r e p s s Grunnvassperre a v n n u r G , G N I N

K Leire I E T M R O N = l e t t i

T Tegnet av: Målestokk: ; ------

0 1:50 1 A = n v Dato: a Arkformat: n t n e m u

k 10.05.2018 A4 o D ; 8 1 0 2 . 5 0 . 0

1 Tegn. nr: = g a r d p p O ; r e p a k s n e A 10 g e e b u k i B # # 0 2 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v e R ; - - - - , m u k

s VA-Norm Sunnmøre g n a f d n a s g i d i t r e l d i M , G N I N K I NORMTEIKNING E T M R O N = l Midlertidig sandfangskum e t t i T ; ------1 1 A = n v a n t n Tegnet av: Målestokk: e m u k 1:20 o D ;

8 Dato: Arkformat: 1 0 2 . 5

0 23.05.2018 A3 . 3 2 = g a r d p Tegn. nr: p O ; r e p a k s n e g A 11 e e b u k i B # Dersom sandfangkum i veg/kantstein, utførast denne med flatrist i staden for kuppelrist (GS) # 0 1 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------= n o j s i v VA-Norm Sunnmøre e R ; - - - - , m u k s g n a f d n a S , G N I N K I NORMTEIKNING E T M R O N = l Sandfangskum e t t i T ; ------2 1 A = n v a n t n Tegnet av: Målestokk: e m u k 1:10 o D ;

8 Dato: Arkformat: 1 0 2 . 5

0 22.05.2018 A3 . 2 2 = g a r d p Tegn. nr: p O ; r e p

a MERK: VED UTFØRELSE I VEG BYTTAST k s n e g A 12 e

e POST 1 MED FLATT RISTLOKK b u k i B # STEINFANGKUM og kum m/stoppekran - Snitt PE-KUM Høgde topp terreng e d b y d

Steinfangkum i Kum med stoppekran r Bunn overløp må monterast min. 2x f t s o diameter over topp rør i rettløpskum Dim. = innløpsrør PS r F

Frå bebyggelse Bend Mot pumpestasjon

DN25 PE 100 SDR 11 Perforert i kum Til pumpestasjon # 0 2 : 1 = k k o t STEINFANGKUM og kum m/stoppekran - Plan s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; Rettløpskum x x = o t a d s n o j s i v e R ; ------

= Mot pumpestasjon n o j s i VA-Norm Sunnmøre v e R ; -

- Bend - - , A V e l l e f n i e t S , G N I N K I NORMTEIKNING E T M R O N = l Steinfelle VA e t t i DN25 PE 100 SDR 11 T ; ------

3 Perforert i kum 1 A = n v a n t Til pumpestasjon n Tegnet av: Målestokk: e m u k MS 1:20 o Luftblåser i pumpestasjon D ;

8 Dato: Arkformat: 1 0 2 . Overløp til resipient 0 Bunn overløp må monterast min. 2x

1 22.10.2018 A3 . 2 2 = g a r diameter over topp rør i rettløpskum d p Tegn. nr: p O ; r e p a k s n e g A 13 e e b u k i B # DN100 SLAMSUGERØR LAUX KOBLING Ø110 FOR KABLER 3000 STRØM INN

LUFTING 400 0 0 4

DN40 MUFFE FOR 400 0

DRENERING 0 4

KL 12:00 2

DN80 UTLØP 1" ISIFLO KL 12:00 FOR VEGGVASKER

Ø32 FOR AVLØP VASK # 5 1 : 1 = k k o t s e l å M ; x x = r a t n e m m o k s n o j s i v e R ; 0 x x = o t 8 a VAKUUM PUMPE d s n o j 1 s i v e R ; - - - -

- VA-Norm Sunnmøre - - - - = n o j s i v e R ; n a l P - n o j s a t s e p m u p s p ø l v a , t l NORMTEIKNING i t s p p o r r ø t 1000 v a g Utforming av tørroppstilt n i m r o f t U , G N I Ø32 TREKERØR N

K avløpspumpestasjon - Plan I E T

M VANN INN R O

N FOR RETUR = l e t t i

T Tegnet av: Målestokk: ; ------VAKUUM 4 MS 1:15 1 A

= SLANGE n v Dato: a Arkformat: n t n e

m Ø160 INNLØP u

k 17.10.2018 A4 o D ; 8 1 0 2 . KL 21:00 0 1 . 7

1 Tegn. nr: = g a r d p

p SIDEFORSKJØVET 200mm O ; r e p a k s n e A 14 g e e b u k i B # OPPHØYET LUKE 2" KULEVENTIL UNION 2" AVS 24V/60 GULV STASJON Nivå +0,1 UNION STØPT DEKKE

TERRENG Nivå +0,00 0

DN80 RENSEPLUGG 0 2

DN80 VANNMÅLER DN80 SLUSE

DN80 TBSLV Ø1600 DN80 UTLØP

8 KL 12:00

9 Nivå -0,1 6 a c 0

0 Nivå -3,82

2 VEGGVASKER 0

TILPASSES UNDER 2 # 0 3 : 1 9 = k k o t s 1

e PRODUKSJON l å M ; x x = r a t n e m m o k s n

o Nivå -3,74 j s 0 i v e R ; 5 x x = o t a 1 d s n o j s i v e R ; - DN150 INNLØP - - - -

- VA-Norm Sunnmøre - - - = n o j s i

v KL 21:00 e R ; t t i n S - 0 n o j

s M/SKSPV OG a t 2 s e p 7 m u p s SKUMSKJERM p 3 ø l v a , t l NORMTEIKNING i t s p p o r r ø t v a g Utforming av tørroppstilt n i m r o f t U , G N I N

K avløpspumpestasjon - Snitt I E T M

R Nivå -2,45 O N = l e t t i

T Tegnet av: Målestokk: ; ------5 5 MS 1:30 1 A = n 2 v Dato: a Arkformat: n t n 2 e m u k

1 17.10.2018 A4 o D ; 8 1 0 2 . 0 1 . 7

1 Tegn. nr: = g a r d p p O ; r e p a k s n e A 15 g e e b u k i B #

1

VA Norm VA - norm Vedlegg B1

Sist revidert: 26.04.18 Sunnmøre Krav til VA-rammeplan

Formål Ved utarbeiding av forslag til reguleringsplanar skal det som hovudregel krevjast ein VA-rammeplan (overordna plan for vatn og avløp) for området. Unntak kan vere planar som omfattar ein bustad med 4 eller mindre bueiningar (firemannsbustad), mindre reguleringsendringar mm. Krav til rammeplan og omfang av denne må avklarast tidleg i planprosessen - ved oppstartsmøte, eller at kommunen ved VA ansvarleg kan stille krav om dette ved merknadar til oppstartvarsel. Rammeplan skal ligge føre som vedlegg til saka ved 1. gangs høyring. Planen skal utarbeidast av verksemd/føretak med godkjent ansvarsrett for prosjektering innanfor fagområdet.

Rammeplanen skal vise prinsippløysingar for vatn- og avløpsanlegg for området og skal sjåast i samanheng med arealbruken, ettersom planlagt utforming og bruk av overflateareal er sentralt for korleis overvasshandteringa vil fungere. Rammeplanen skal vere i tråd med overordna hovudplanar og vil vere retningsgjevande for vidare detaljprosjektering.

Utforming, omfang og krav til dokumentasjon Rammeplanen skal bestå i to delar. Ein del med utgreiing, og ein del med vedlegg (situasjonsplan mm.) Situasjonsplan skal utarbeidast i eigna målestokk (Jf. krav til dokumentasjon i VA-norm) som viser hovudtraséar for VA-anlegg (kommunale og private), og plassering av brannhydrantar, fordrøyingsanlegg, pumpestasjonar mm.

Ytterlegare krav til innhald i VA-rammeplan er meir detaljert omtalt i fire underpunkt; generelt, vassforsyning, spillvatn og overvatn. For ein del reguleringsplanar vil det grunna omfang og / eller reguleringsformål ikkje vere aktuelt å utgreie alle tema som omtalt under.

Rammeplanen kan vere enkel og kortfatta, og punkta under er meint som ei sjekkliste over kva for tema som kan vere relevant å få belyst:

1. Generelt (gjeld både vass- og avløpsanlegg) 1.1. Beskrive eksisterande VA–situasjon (kommunal og privat). Kontrollere om området kjem i konflikt med eksisterande VA-anlegg og foreslå tiltak for å løyse dette. Avstandskrav mellom kommunale leidningar og bygningar/ konstruksjon må vere i samsvar med krav i VA-norma.

1.2. Vurdere moglegheitar for adkomst til drift og vedlikehald av VA-anlegg og avsette nødvendig areal til tekniske anlegg som pumpestasjonar og reinseanlegg mm.

1.3. Vurdere å foreslå vilkår til reguleringsplan som sikrar at nødvendige omsyn knytt til vass-, spillvass- og overvassanlegg blir teke omsyn i planleggings- og utbyggingsprosessen.

2

1.4. Vurdere om det vil vere tilstrekkeleg fall på avløpsleidningar som blir lagde i planlagde vegar. Dette må om nødvending dokumenterast med lengdeprofil.

1.5. Kontrollere om området kjem innanfor nedbørsfelt / omsynssoner til drikkevasskjelder. Tiltak som blir søkt utbygd må vere i tråd med drikkevassforskrifta og klausuleringsvilkåra og anna aktuelt regelverk.

1.6. Synleggjere VA-anlegg som utbyggar tenker overtatt til offentleg drift og vedlikehald samt kva for anlegg som skal vere privat.

1.7. For å oppnå heilheitlege VA-løysingar, må det vurderast om foreslått tiltak er i tråd med hovudplanar for vass- og avløp samt andre planar / tiltak (eksisterande / planlagde) i tilgrensande naboområde. Dersom behov for samordning, må det bli foreslått løysingar på dette.

2. Vassforsyning 2.1. Vurdere om det er tilstrekkeleg kommunal vassforsyning til å dekke behovet for forbruksvatn til planlagde bustader, næring og industri. Dersom ikkje, vurdere om det finst andre alternative vassforsyningar.

2.1. Vurdere om det er tilstrekkelig vassforsyning til å dekke dei tilrådde verdiar for slokkevann (brannvatn) i TEK 17.

2.2. Vurdere plassering og behov for antal uttak for slokkevatn ( brannhydrantar / brannkum).

2.3. Avdekke om planlagt verksemd krev slokkevatn utover dei rettleiande verdiane til TEK, og i så fall å undersøke om dette kan leverast frå kommunalt / privat vassverk. Dersom dette ikkje kan leverast, skal anna løysing avklarast i reguleringsplanen.

2.4. Vurdere om det vil være behov for sprinklaranlegg i bygg.

2.5. Vurdere trykkforhold og kapasitet på leidningsnettet eventuelt å foreslå behov for tiltak.

3. Spillvatn 3.1. For område med eksisterande fellessystem skal det vurderast om det er aktuelt å etablere separatsystem.

3.2. Kontrollere om kommunalt avløpssystem har tilstrekkeleg kapasitet til å ta imot spillvatn frå planlagt utbygging. Dersom det ikkje finst kommunalt avløpssystem, kontrollere om det finst andre private avløpsløysingar, eller om det vil vere behov for etablering av nye private avløpsanlegg. Vurder om det vil vere behov for å søke om utsleppsløyve for etablering av privat reinseanlegg etter krav i forureiningsforskrifta. Dersom aktuelt, foreslå plassering av reinseanlegg samt vurdere resipientforhold for utsleppsleidning. Det skal også søkjast om utsleppsløyve ved vesentleg auke av eksisterande privat utslepp.

3

3.3. Vurdere om det er tilstrekkeleg kapasitet på eksisterande reinseanlegg.

3.4. Kartlegge behov for etablering av pumpestasjonar i eller i tilknyting til planområdet for pumping til kommunalt leidningsnett.

3.5. Gjennomføre utrekningar av dimensjonerande spillvassmengder som blir søkt tilknytt det kommunalt leidningsnett.

4. Overvatn Planlegging og utføring for overvasshandtering skal vere i samsvar med norm for overvasshandtering vedlegg B4.

4.1. Vurdere sjansen/moglegheitane for infiltrasjon av overvatn og omtale nødvendige terrengtiltak for å oppfylle overvasshandteringa, jf. VA-Miljøblad nr. 92 – overflateinfiltrasjon. Overvatn skal i størst mogleg grad handterast lokalt med bare avgrensa tilførsel til overvassystemet. Alternative transportsystem skal veljast dersom tilhøva ligg til rette for det.

4.2. Ved byfornying/sentrumsfornying skal overvassmengda til eventuelt fellessystem reduserast mest mogleg. Takvatn skal normalt ikkje førast direkte til felles avløpsleidning. Vurder alternative løysingar for handtering av overvatn.

4.3. Kontrollere kapasitet på eksisterande overvassystem (leidningsnett, bekkar evt. andre resipientar) som vil ta imot overvatn frå planområdet.

4.4. Vurdere behov for fordrøyingstiltak – og skissere forslag til løysingar og omfang, jf. VA- Miljøblad 104 – fordrøyning av overvann.

4.5. Vurdere forureiningsnivå i overvatn og om det er spesielt sårbare resipientar som vil bli påvirka av planen, og i så fall omtale aktuelle tiltak.

4.6. Vurdere om planen krev endring av eksisterande bekkeløp. Eksisterane vassvegar skal normalt oppretthaldast og renne naturleg. Bekkelukking skal normalt godkjennast av NVE.

4.7. Vurdere sjansen/høvet for reetablering eller opning av bekkeløp (naturlege vassvegar).

4.8. Vurdere om planområdet har naturlege flaumvegar som må ivaretakast og om det vil vere behov for å etablere ny flaumveg over planområdet, jf. VA-Miljøblad nr. 93 – opne flomveger. Plassering av flaumvegar skal i tilfelle skisserast i planen og det skal sikrast at desse blir ført ut av planområdet på ein måte som ikkje medfører skade på område nedanfor.  B2, Vedlegg 23. juni. 2020 Sjekkliste for Teknisk plan, sluttdokumentasjon og overtaking Type anlegg som er omfatta av planen Set kryss for det type tiltak som er omfatta av planen Offentleg VA-anlegg Private VA-anlegg Offentleg Veganlegg Private Veganlegg

Tiltakshaver Ansvarlig prosjekterende Prosjektnavn: Gards- og bruksnummer: Arealplan-ID:

Skjekklista skal dokumentere at omtalt punkt er skildra i teknisk plan eller på teikningar Grå felt i tabellen under skal ikkje fyllast ut. Levert Godkjent Levert Godkjent Godkjent Punkt Skildring (dato) (dato) (dato) (dato) (dato) 1 Informasjon om omfang av tiltak: Teknisk plan Sluttdokumentasjon Overtaking 1.1 Reguleringsplan dato… referanse nr….. 1.2 VA rammeplan utarbeidd, dato ……… 1.3 Har teknisk plan med generell info om tiltaket 1.4 Er planlagde løysingar skildra 1.5 Er ansvarleg søkjar avklart 1.6 Er framdriftsplan omtalt 2 Oversiktsplan av heile området:

2.1 Plan/kart viser eksisterande kommunale leidningar med tilkoplingspunkt for nytt leidningsnett 2.2 Er trykk ved høgaste og lågaste tilkoplingspunkt omtalt 2.3 Plan/kart viser eksisterande vegnett med avkjørsel til nytt vegnett 3 Planlagde anlegg er vist med: 3.1 Terrenginngrep veg og VA 3.2 Påførte røyr/leidningstypar, kvalitet og dimensjonar 3.3 Kumplasseringar 3.4 Alle stoppekraner 3.5 Normalprofil for vegnett 3.6 Plan for plassering av veglys

1 Teknisk plan, Sluttkontroll og Overtaking Levert Godkjent Levert Godkjent Godkjent Punkt Skildring (dato) (dato) (dato) (dato) (dato) 4 Lengdeprofil Veg-og VA – anlegg: Teknisk plan Sluttdokumentasjon Overtaking 4.1 Terrenghøgder veg og VA 4.2 Anteke kote topp vassleidning i kummar (vurdering av overdekking evt varmekablar) 4.3 Anteke kote innvending botn avløps/spillvassleidning i kummar 4.4 Fallforhold Veg og VA - anlegg 4.5 Detaljteikning for fall på avkjørsel 5 Vedlikehald: 5.1 Plan for utspyling, etter at kommunen har utført hovudspyling 5.2 Dersom pumpestasjon, plan for vedlikehald eller avtale om dette 5.3 Anna anlegg der driftsavtale må dokumenterast 6 Ansvar: 6.1 Grunnavtalar for omsøkt trase 6.2 Avtale om overføring av areal til offentleg veg 7 Andre moment: 7.1 Vurdering av trong for grøftestengsel 7.2 Vurdering av overvatn, påverknad av dette og avrenning frå området 7.3 Vurdering av behov for brannvassdekking i området 7.4 Informasjon om kvalitetssikring under bygging av anlegget, utsjekk av røyr og kummar 7.5 Dekning brannvassuttak

2 Teknisk plan, Sluttkontroll og Overtaking All sluttdokumentasjon skal leverast i perm med skiljeark ferdig kontrollert frå utførande til prosjekterande og frå prosjekterande til kommunen. All dokumentasjon skal leverast på papir og digitalt på minnepinne / CD. Levert Godkjent Levert Godkjent Godkjent Punkt Skildring (dato) (dato) (dato) (dato) (dato) 8 Sluttdokumentasjon (FDV Teknisk plan Sluttdokumentasjon Overtaking dokumentasjon): 8.1 Kumskisse i samsvar med vedlegg B2 i VA norma 8.2 Røyrinspeksjon (video) og rapport 8.3 Trykkprøving av trykkledningar 8.4 Tettheitsprøving av sjølvfalls- leidningar spillvatn og overvatn 8.5 Pluggkøyring vassleidningar 8.6 Desinfeksjon (kloring) 8.7 Spyling spillvass- og overvassleidningar utført før tilknytning til eks. anlegg. 8.8 Materialoversikt VA-materiell. 8.9 Digitale fargefoto kvar 10 m av grøfta etter at røyr er lagt i samsvar med pel nr./kum nr sjå pkt 2.5 i vedlegg B2 8.10 Digitale fargefoto kvar 10 m av grøfta etter omfylling i samsvar med pel nr./kum nr sjå pkt 2.5 i vedlegg B2. 8.11 Etterteiting av bolter 8.12 SOSI filer VA-anlegg 8.13 Uavhengig kontroll utført/av 8.14 Levert som bygd teikningar VA- anlegg PDF og papir 8.15 Tinglyst avtale om løyve til å ha kommunale leidningar liggjande på privat grunn. 8.16 Signert avtale om kjøp av grunn til kommunal pumpestasjon 8.17 Signert avtale om overføring av areal til offentleg veg. 8.18 Levert som bygd teikningar veg- anlegg PDF og papir 8.19 SOSI-fil med innmålingsdata for komplett veganlegg 8.20 Asfaltsertifikat 9 Signatur: Levert Godkjent Levert Godkjent Godkjent (dato) (dato) (dato) (dato) (dato) 9.1 Sendt inn/godkjent

3 Teknisk plan, Sluttkontroll og Overtaking 1 Ferdigdokumentasjon av VA-anlegg

Innhold 1 Ferdigdokumentasjon av VA-anlegg ...... 1 1.1 Innmåling ...... 2 1.1.1 Nye ledningsanlegg ...... 3 1.1.2 Ledninger som avdekkes, men ikke flyttes ...... 3 1.1.3 Ledninger som flyttes i forbindelse med anleggsarbeid ...... 4 1.1.4 Innmåling av VA-ledninger og konstruksjoner ...... 4 1.1.5 Kontroll av målinger med GNSS ...... 6 1.1.6 Målerapport ...... 7 1.1.7 Punktobjekter ...... 7 1.1.8 Installasjoner med lokk eller rist ...... 8 1.1.9 Ledninger ...... 12 1.1.10 Innmåling hvor punktet ikke er tilgjengelig ...... 15 1.1.11 Dokumentasjon ...... 16 1.2 Trykkprøving av trykkledninger ...... 19 1.2.1 Forberedelser: ...... 20 1.2.2 Fylling av ledningen ...... 21 1.2.3 Lufting av ledningen ...... 22 1.2.4 Prøvetrykk ...... 22 1.2.5 Prosedyre for trykkprøving ...... 23 1.2.6 Prosedyre for trykkprøving av sterkt viskoelastiske rør (rør av PE og PP) ...... 29 1.2.7 Sikkerhet ...... 32 1.2.8 Prøvingsrapport ...... 33 1.3 Tetthetsprøving av kum ...... 34 1.3.1 Forberedelser ...... 34 1.3.2 Metode for prøving med luft ...... 36 1.3.3 Metode for prøving med vann ...... 38 1.3.4 Sikkerhet ...... 41 1.4 Tetthetsprøving av trykkløse ledninger ...... 42 1.4.1 Metode for prøving med luft ...... 42 1

1.4.2 Metode for prøving med vann ...... 47 1.4.3 Sikkerhet ...... 50 1.4.4 Prøvingsrapport ...... 51 1.5 Rørinspeksjon av nye eller nyrenoverte ledninger ...... 52 1.5.1 Krav til utveksling av rørinspeksjonsdata ...... 52 1.5.2 Resultatfiler ...... 53

1.1 Innmåling Veiledning: Dette kapitlet setter krav til innmåling av vann- og avløpsnett med tilhørende konstruksjoner. Det beskrives hvordan stedfestingen (koordinatfestingen) skal utføres slik at dataflyt mot ledningsdatabase iht. Norsk Vanns gjeldende produktspesifikasjoner basert på SOSI GML (Norsk Vann rapport 237 - 2018, Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter) blir best mulig. Kapitlet forklarer hvordan innmålingen skal utføres, hvilket innmålingsutstyr som aksepteres, og hvilken posisjonsnøyaktighet som kreves. Krav: Innmåling og dokumentasjon av private stikkledninger, private fellesledninger og kommunale vann- og avløpsnett skal bare utføres av personell med inngående kjennskap til dokumentasjonskrav i denne VA-normen.

Veiledning:

Statens Kartverks standard «Stedfesting av ledninger og andre anlegg i grunnen, sjø og vassdrag» https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/Standarder-for-geografisk-informasjon/stedfesting- av-ledninger-i-grunnen/ inneholder grunnleggende føringer for denne instruksen. Standarden omfatter nasjonale minimumskrav til stedfesting av nye ledninger og andre anlegg, samt eksisterende infrastruktur som flyttes, påvises eller avdekkes. Selv om standarden i utgangspunktet omfatter nye ledninger og infrastruktur i grunnen, så omfatter kravene i tillegg 1 Eksisterende ledninger og andre anlegg som avdekkes, og eventuelt flyttes i forbindelse med anleggsarbeid 2 Ledninger som har dårlige stedfestingsdata og som påvises på bakken. Hovedprinsippet i standarden er at ytre avgrensning (volum) av anlegg i grunnen, sjø og vassdrag skal stedfestes på en slik måte at de kan gjenskapes som volumobjekter (3D). Målet er at en skal å vite hvor stor plass objektene opptar under bakken. Dette er en markant forskjell i forhold til tidligere praksis i vannbransjen hvor det har vært fokus på innmåling av innvendige mål som er viktig for funksjonen til 2

objektene. Eksempel på dette er at man har målt bunn innvendig høyde på kummer og innvendig diameter på ledninger for å få mest mulig korrekt volum for hydrauliske beregninger i modellverktøy. Begge disse behovene er viktige og i innmålingsinstruksen som inngår i VA-normen er målet å beskrive krav som gjør at begge behov oppfylles.

1.1.1 Nye ledningsanlegg Krav:

Alle nye ledningsanlegg skal stedfestes og dokumenteres i henhold til kravene i Norsk Vannstandard.

1.1.2 Ledninger som avdekkes, men ikke flyttes Veiledning:

Det skilles mellom ledninger som det er opplyst om ved forberedende datainnsamling (kabelpåvisning etc.) og øvrige ledninger. Krav: For kjente ledninger skal man levere dokumentasjon til ledningseier på at disse ikke er flyttet. Georefererte bilder er tilstrekkelig. Avdekkes ukjente vann- og avløpsledninger, skal disse stedfestes etter krav i denne instruksen og dokumenteres med georefererte bilder. Avdekkes andre ukjente ledninger, skal disse stedfestes i henhold til Statens Kartverks standard «Stedfesting av ledninger og andre anlegg i grunnen, sjø og vassdrag» med tilhørende produktspesifikasjoner.

Veiledning:

Kravet omfatter både offentlige og private VA-ledninger, og annen infrastruktur i grunnen (strøm, fiber, osv.) Se også høringsnotat for ledningsreistreringsforskriften.

Dersom det ikke er mulig å levere stedfestingsdata og bilder til rette eier, - bør disse lagres og forvaltes av ledningseieren som er ansvarlig for gravearbeidet. Georefererte bilder er steds-angitte bilder som peker til (er linket til) innmålte punkt i innmålingsdataene. Norsk Vanns gjeldende produktspesifikasjoner basert på SOSI GML (Norsk Vann rapport 237 - 2018, Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter) definerer hvordan bilder skal være knyttet til innmålt objekt.

3

1.1.3 Ledninger som flyttes i forbindelse med anleggsarbeid Krav: Når det avdekkes og flyttes ledninger som det er opplyst om ved forberedende datainnsamling (kabelpåvisning etc) i forbindelse med gravemelding, skal den nye beliggenheten stedfestes etter krav i denne instruksen og dokumenteres med georefererte bilder. Stedfestingsdata og bilder skal leveres til ledningseier. Flyttes ukjente ledninger, skal disse stedfestes etter krav i denne instruksen og dokumenteres med georefererte bilder. Veiledning: Dersom det ikke er mulig å levere stedfestingsdata og bilder til rette eier, - skal disse lagres og forvaltes av ledningseieren som er ansvarlig for gravearbeidet. Det er kun krav om å stedfeste den delen av ledningstraseen som blir flyttet i forbindelse med arbeidet. Georefererte bilder er steds-angitte bilder som peker til (er linket til) innmålte punkt i innmålingsdataene. Norsk Vanns gjeldende produktspesifikasjoner basert på SOSI GML (Norsk Vann rapport 237 - 2018, Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter) definerer hvordan bilder skal være knyttet til innmålt objekt.

1.1.4 Innmåling av VA-ledninger og konstruksjoner Krav: All ledningsinfrastruktur som påvirkes av anleggsarbeidet skal måles inn og dokumenteres. Veiledning: Nye og eksisterende konstruksjoner skilles ved bruk av feltet Stedfestingsårsak og skal koordinatfestes med X, Y og Z. Alle objekter som måles inn skal ha angitt sin egen posisjonskvalitet (Målemetode, Nøyaktighet, Synbarhet objekt osv.). Krav: Det skal alltid måles i åpen grøft. Dette skal i tillegg angis i innmålingsdataene (ved bruk av egenskapen stedfestingsforhold). Veiledning: Feltet Stedfestingsforhold angir hvor godt objektet var synlig under stedfestingen. Krav: Høydereferanse på hvert innmålt objekt skal angis. Veiledning: Her angir man eksempelvis at høyden som er målt for VA_KUM er bunnInnvendig og kumlokket er målt toppUtvendig.

4

1.1.4.1 Koordinatsystem og høydereferanse Krav: Koordinatsystemet (datum og projeksjon) som skal benyttes på innmålingsdata levert til ledningseier, avhenger av hvor i landet innmålingen finner sted. I grunnriss skal normalt brukes EUREF89 med UTM sone 32 i Sør-Norge til og med Trøndelag, sone 33 i Nordland, Troms og Svalbard og sone 35 i Finnmark. Høyder skal være høyde over havet oppgitt i NN2000.

1.1.4.2 Nøyaktighet Krav:

Alle koordinater skal måles inn med nøyaktighet tilsvarende standardavvik 3 cm eller bedre i XY- planet (horisontalplanet) og standardavvik 5cm eller bedre i Z-planet (høyde). Målinger med dårligere nøyaktighet skal forkastes om ikke annet er avtalt. Når det eksporteres fra målebok til behandlingsprogram for data skal det eksporteres med nøyaktighet i XY og Z på hvert målepunkt registrert i fil. Veiledning: Det er disse data som registreres under Nøyaktighet og NøyaktighetHøyde i fil som leveres. Kartverkets nevnte standard setter ulike krav til nøyaktighet avhengig av om en befinner seg i områdetype 1,2,3, eller 4 (se egen oversikt). Vi har valgt å se bort ifra dette her.

1.1.4.3 Innmålingsutstyr Veiledning: I dette kapittelet beskrives hvilket utstyr og nøyaktighet på disse som er tillatt, hva som skal måles og hvordan dette skal utføres. Krav: Alle punktobjekter og ledninger skal måles inn med tilstrekkelig nøyaktighet og kvalitet. Forhåndsgodkjent utstyr er roverstang og GNSS mottaker med RTK korreksjon (CPOS eller tilsvarende) eller totalstasjon. Annet utstyr med tilsvarende nøyaktighet skal kun brukes etter skriftlig avtale med ledningseier.

Krav: Innmåling med gravemaskinskuffe (eller annet tilsvarende/maskinelt utstyr) tillates kun på ledning mellom kummer, altså ikke på punktobjekter og ledningsender. Det stilles samme krav til nøyaktighet,

5

kontroll og dokumentasjon av målingene ved bruk av gravemaskinskuffe som ved bruk av GNSS med roverstang jfr. pkt. 1.1.5 Medfører bruken av gravemaskinskuff fare for skader på røret skal denne metoden ikke brukes.

Veiledning: Innmåling med gravemaskinskuffe gir ikke tilstrekkelig kontroll over nøyaktighet på grunn av vanskeligheter med å plassere skuffe korrekt i XY-planet. Denne unøyaktigheten registreres ikke, og endelig koordinat med nøyaktighet kan ikke stoles på i samme grad som ved roverstang. Dermed tillates innmåling med gravemaskinskuffe kun på ledning mellom kummer (altså ikke på punktobjekter og ledningsender).

Innmåling i sjø/under vann Krav: For innmåling under vann/i sjø stilles det spesielle krav som avtales med ledningseier.

Veiledning: Det anbefales å følge disse kravene https://www.kartverket.no/globalassets/generelle-krav-til-organisasjoner-som-sjomaler.pdf

1.1.5 Kontroll av målinger med GNSS Krav:

Det skal foretas kontrollmålinger for å avdekke eventuelt grove feil i målingene. For å avdekke feil ved kalibrering eller oppsett av instrumentet, skal det utføres kontroll for hvert måleoppdrag. Det skal kontrollmåles til et fastmerke eller et annet punkt som tidligere er koordinatbestemt med god nøyaktighet og kontroll av ledningseier eller Kartverket. Kontrollen må utføres for hvert instrument som benyttes til innmålingen.

Veiledning:

Med måleoppdrag menes et større oppdrag som går over en begrenset periode, for eksempel et anleggsprosjekt. For å avdekke mulige feil ved referansesystemet eller falsk fix-løsning, skal det for hver målesesjon kontrollmåles til et klart definert punkt, for eksempel på ledning eller installasjon som tidligere er innmålt. Tidsdifferansen mellom opprinnelig måling og kontrollmål skal være minimum 45

6

minutter. Med målesesjon menes ei måleøkt innenfor noen timers tidsbegrensing. Et eksempel her kan være innmåling av en del av et ledningsstrekk.

1.1.6 Målerapport Krav:

Dokumentasjonen skal alltid inneholde en målerapport. Målerapport skal være i samsvar med “Vedlegg D. - Mal for landmålingsrapport” i “Standard for stedfesting av ledninger og andre anlegg i grunnen, sjø og vassdrag” (Statens Kartverk, 2019). Dersom ikke annet er bestemt av ledningseier, skal logg fra målebok legges ved landmålingsrapporten.

Leveranseformat for landmålingsrapport skal være xml, dersom annet ikke er avtalt med ledningseier.

Kommentar:

Se vedlegg D i https://www.kartverket.no/globalassets/standard/bransjestandarder-utover- sosi/stedfesting-av-ledninger-og-andre-anlegg-i-grunnen-sjo-og-vassdrag-versjon-1.0.pdf

Kartverket har også utarbeidet xml applikasjonsskjema for landmålingsrapport. Skjema er pr. 01.11.2019 ikke publisert, men vil bli publisert ifølge. Kartverket.

XML fil med målerapport leveres til ledningseier direkte eller via dataflyt løsning.

1.1.7 Punktobjekter Veiledning: Alle krav til innmåling i Norsk Vannstandard, med tilhørende veiledning, er basert på Norsk Vanns gjeldende produktspesifikasjoner, SOSI GML (Norsk Vann rapport 237 - 2018, Dataflyt for GIS- informasjon i VA-prosjekter)

Krav: Alle punktobjekter som påvirkes av anleggsarbeidet skal måles inn og dokumenteres, nye og eksisterende konstruksjoner skal skilles ved bruk av feltet Stedfestningsårsak.

7

1.1.8 Installasjoner med lokk eller rist

1.1.8.1 VA_Kum Veiledning:

VA_Kum omfatter følgende objekttyper: Kum (vannkum, spillvannskum, avløp felles kum, overvannskum, eller kum som inneholder ledninger fra flere vanntyper), minikum, drenskum, sluk, sandfang, slamavskiller, fettavskiller, oljeutskiller, tett tank (bl.a. for avløp). Det er feltet VA_Kumtype som brukes for å skille mellom de ulike objekttypene.

Figur 1 Hvordan måle inn installasjon med lokk eller rist

Krav:

Objekttypene omfattet av VA_Kum med tilhørende kumlokk/rist skal måles og kodes som vist i figur 1

Hvis det målte objekt ikke kan beskrives enkelt med dimensjon fra senter innmålt punkt, skal ytre avgrensning dokumenteres som et innmålt polygon. Veiledning: Et eksempel er en kvadratisk kum, denne kan ikke bare beskrives med lengde og bredde siden rotasjonen er ukjent. Konstruksjonens polygon skal inneholde ytre avgrensning og høyder. Krav: Som hovedregel skal høydereferanse på polygonet være bunn konstruksjon, om det er topp konstruksjon som polygonet beskriver skal dette framkomme i innmålingsfil. Veiledning: Dette gjelder også objekttypen VA_Nettstasjon som omfatter Høydebasseng, pumpestasjon (trykkøkningsstasjon), trykkreduksjon, vannbehandling (vannrenseanlegg), ventilkammer, avløpsrensing, overløpstasjon, fordrøyningsanlegg da disse ofte ikke ligger i kum, men i egne (bygnings)konstruksjoner.

8

Figur 2 Eksempel kvadratisk kum.

1.1.8.2 Installasjoner uten lokk Veiledning: Installasjoner uten lokk måles på to forskjellige måter: «Punktobjekter uten lokk» og «Andre punktobjekter» angitt i de to neste kapitlene.

1.1.8.3 Punktobjekter uten lokk Krav: Punktobjekter uten lokk måles som vist i figuren under Dette gjelder; • VA_Grenrør • VA_Anboring • VA_Bekkeinntak • VA_UtløpUtslipp

Veiledning:

9

Figur 3 Eksempel VA_Grenrør og VA_Anboring

10

1.1.8.4 Andre punktobjekter Krav:

Andre punktobjekter defineres som objekter uten lokk, men som skal måles inn på topp. • VA_Stengeventil (Utvendig stoppekran på ledning inn til abonnent)

• VA_Hydrant

• VA_Ledningslokk (Stakerør-stakeluke)

Veiledning:

Trenger man Z for bunnen kan denne utledes fra endepunkt på ledning Endepunkt på ledning er målt inn med egen XYZ ref. innmålingsregler for ledning kap. 1.1.9

Figur 4 Eksempel andre punktobjekter

11

1.1.9 Ledninger Krav: Alle ledninger som påvirkes av anleggsarbeidet skal måles inn og dokumenteres, nytt og eksisterende ledningsnett skilles ved bruk av feltet Stedfestningsårsak. Veiledning: Følgende objekttyper finnes:

• VA_Vannledning • VA_Avløpsledning (Spillvannsledning eller avløp felles ledning) • VA _Overvannsledning (Overvannsledning eller drensledning)

Krav: Forutsatt bruk av Norsk Vanns produktspesifikasjoner basert på SOSI ledning GML, skal både trykkledninger og selvfallsledninger måles som utvendig topp rør. Høydereferanse skal angis Veiledning: Dette er en nyhet i bransjen som blir mulig som følge av bruken av Norsk Vanns produktspesifikasjoner basert på SOSI ledning GML. Tidligere etablert praksis i bransjen var å måle høyden bunn innvendig for selvfallsledninger. Nå kan denne beregnes under import til VA-databasen ved hjelp av ledningens ytre dimensjon, indre dimensjon og oppgitt høydereferanse. Alle disse tre feltene er obligatoriske i Norsk Vanns produktspesifikasjoner basert på SOSI ledning GML. Innmåling av alle ledninger på topp rør med påfølgende nedregning til bunn innvendig høyde ved import til VA-base, vil gjøre innmåling av ledninger sikrere med tanke på datakvalitet og enklere for den som skal utføre det.

Figur 5 Hvordan måle inn ledning.

12

Krav:

Alle ledningsender inn mot kum skal måles. For trykkrør skal det måles så langt inn mot armatur som mulig. I rennekummer skal ledningene måles på topp rørstuss på innsiden av kumveggen om dette er mulig. Er ikke dette mulig måles topp rør på utsiden av kumvegg.

For overvannskummer uten renne skal ledningsendene måles der de ender i kumveggen.

I alle tilfeller skal høydereferanse angis.

Figur 6 Hvordan måle inn ledning ved kum.

Veiledning: MERK: Norsk Vanns produktspesifikasjoner basert på SOSI ledning GML støtter for øyeblikket ikke ulik innmålingskvalitet, stedfestingsforhold, høydereferanse osv. på hvert knekkpunkt på ledningen. Alle disse egenskapene må være like for hele ledningen.

Krav: Ledninger skal måles med X,Y og Z ved alle horisontale og vertikale retningsendringer, samt ved alle skjøtemuffer, anboringer og gren. Avstanden mellom to innmålte punkt skal ikke overstige 12m, selv om ledningstraseen er rett. Veiledning: Dette skal gjøres for å dokumentere fall langs ledningen. Avvik aksepteres hvor innmåling ikke er mulig, slik som i borehull. Krav: Innmåling av ledninger skal leveres som rette linjer mellom knekkpunkter, (buer mellom knekkpunkt er ikke tillatt).

13

Hvis ledningen følger en bue/kurve, skal det måles inn flere punkter langs ledningen, slik at den rette linjen ikke avviker mer enn 0,2 m fra buen i tettbygde strøk og 0,4 m fra buen i andre landområder.

Krav: Ledning skal leveres som hel linje fra kumvegg til kumvegg Veiledning: Hovedledninger skal ikke splittes i anboringer, stikk og gren da disse er påkoblingspunkter for private stikkledninger til kommunal ledning.

Figur 7 Ledning skal leveres som hel linje fra kum til kum

Krav Dersom vann og avløpsledninger er lagt inne i en bærer slik som en kanal, kulvert, borehull eller tunnel, skal alle ledninger måles inn og registreres som separate linjer.

14

1.1.10 Innmåling hvor punktet ikke er tilgjengelig Veiledning:

I noen tilfeller er det ikke mulig å måle direkte på et ønsket punkt fordi et objekt dekker punktet. Eksempel på dette er vannkummer med ventilkryss. Se figur 8. Det er da ønskelig å finne et punkt som er mulig å måle inn direkte over det ønskede punktet, og måle inn dette med økt stanghøyde på roverstang skrevet inn i målebok.

Figur 8 Eksempel innmåling punkt som ikke er synlig.

Eksempel

Trykk-kum med ventilkryss i senter med høyde 60 cm, ordinær høyde roverstang 2,00m

Utregning ny høyde roverstang for å oppnå korrekt høyde på bunn kum: Høyde Roverstang + Nedmål fra topp ventilkryss = 2,00m+60cm = 2,60m

15

1.1.11 Dokumentasjon Krav:

Leveransen skal være i henhold til gjeldende Norsk Vanns dataflyt GML produktspesifikasjoner som er basert på SOSI Ledning standarden. Filformatet er gml.

Veiledning:

Produktspesifikasjonene er beskrevet i Norsk Vann rapport 237/2018 «Dataflyt for GIS-informasjon i VA- prosjekter.

For å sikre god datakvalitet til kommunen skal dokumentasjonen overføres digitalt for alle de 4 hovedstrømmene av informasjon i et typisk VA-anleggsprosjekt:

1. Fra ledningseier til rådgiver/konsulent 2. Fra rådgiver til entreprenør/landmålere 3. Entreprenør bygger anlegget og landmåler måler det inn 4. Entreprenør eller rådgiver utarbeider as-built dokumentasjonen som sendes til ledningseier

Disse 4 er vist i figur 9 på neste side.

En slik leveranse forutsetter bruk av programvare som støtter denne standarden. Ferdigdokumentasjonen for innmåling skal bruke produktspesifikasjonen «Dataleveranse 4 – Ledningsdata AsBuilt» som er tilgjengelig via GeoNorge (https://www.geonorge.no/). Filformatet spesifiserer også hvordan bilder skal knyttes opp mot objektene som er innmålt.

16

Figur 9 Prinsippskisse for dataflyt: Norsk Vanns GML produktspesifikasjoner basert på SOSI Ledning

1.1.11.1 Bilder av kummer Krav:

Kumbilder skal tydelig vise alle detaljer i kumbunn og vegger. Rør og koblinger direkte utenfor kum skal dokumenteres med bilder før gjenfylling. Det skal være tatt ett bilde som egner seg som kumkortbilde, bildet skal være tatt når kummen er komplett og bildet skal være tatt mot nord (ikke rotert/orientert i ettertid). Veiledning: Georefererte bilder er steds-angitte bilder som peker til (er linket til) innmålte punkt i innmålingsdataene. Norsk Vanns gjeldende produktspesifikasjoner basert på SOSI GML (Norsk Vann rapport 237 - 2018, Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter) definerer hvordan bilder skal være knyttet til innmålt objekt.

1.1.11.2 Bilder av ledninger Krav:

Det skal tas bilder av alle rørtraseer. I tillegg til rør skal også bildene vise andre elementer som legges slik som forankring, søketråd, kabelplater og kabelbånd. Alle kryssinger skal også dokumenteres med bilder.

17

Veiledning: Georefererte bilder er steds-angitte bilder som peker til (er linket til) innmålte punkt i innmålingsdataene. Norsk Vanns gjeldende produktspesifikasjoner basert på SOSI GML (Norsk Vann rapport 237 - 2018, Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter) definerer hvordan bilder skal være knyttet til innmålt objekt.

18

1.2 Trykkprøving av trykkledninger Krav:

Alle trykkledninger skal trykkprøves med vann etter at de er lagt.

Veiledning:

Dette gjøres for å sikre at rør, skjøter, rørdeler og andre komponenter, som f. eks. forankringsklosser, er uskadd og at ledningen er tett.

Trykkprøvingen skal også sikre at alle forankringer er sterke nok. Dette er viktig for at arbeidssikkerheten i kummer, pumpestasjoner o.l. er ivaretatt.

Krav:

En ny trykkledning skal tilfredsstille kravene til tetthet angitt i NS-EN 805

Veiledning:

Små lekkasjer i skjøter/ koblingspunkter/ ventiler på hovedledning eller stikkledning vil kunne medføre at prøveresultatet ikke gir godkjent tetthet. Slike små lekkasjer er ofte vanskelige å finne, selv for erfarne lekkasjelyttere, og vil således påføre entreprenøren betydelig arbeid med stor konsekvens for økonomi og fremdrift.

Utførelsen av kontrollen er beskrevet i følgende standard:

NS – EN 805: Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger

Dersom avløpspumpeledninger skal trykkprøves må en være oppmerksom på at trykklasse (PN) på armatur og deler må samsvare med ledningens trykklasse (PN).

Krav:

1) Trykkprøving skal utføres av en uavhengig tredjepartskontrollør. Nødvendig opplæring i utstyr og utførelse skal dokumenteres

Kommunen skal ha mulighet til å delta ved all trykkprøving og skal varsles i god tid før kontrollen skal finne sted. 19

Utførende er ansvarlig for at kontrollene dokumenteres.

Måleutstyr skal være kalibrert iht. måleutstyrets krav, i god stand, riktig festet til rørledningene og man skal kunne vise frem dokumentasjon på gjennomført kalibrering.

Prøvingsutstyr (trykktransmittere og vannmålere) som brukes i forbindelse med trykkprøving av trykkledninger skal ha tilstrekkelig målenøyaktighet til å oppgi verdier med 3 desimaler ved benevning bar og liter (altså en nøyaktighet på millibar- og milliliter-nivå).

Med mindre annet er avtalt med ledningseier, skal trykktransmittere som brukes i forbindelse med trykkprøving ha automatisk loggføring som viser utviklingen av trykk i den tiden trykkprøven varer. Loggen skal være del av trykkprøvingsrapporten som overleveres til kommunen

Entreprenøren skal i god tid forut for prøvingen fremvise en tegning/skisse som viser alle ventiler på hovedledningen og hvilke av dem som skal være stengt når prøvingen gjennomføres. Tilkoblede stikkledninger angis med tilkoblingspunkt og plassering av stengeventil(er)

Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN 805, kap. 11. Etter avtale med ledningseier kan NS-EN- 3551 benyttes. Det skal trykkprøves mot stengt ventil.

1.2.1 Forberedelser: Krav: Endekum for avløp pumpeledning skal være tilrettelagt for å gjennomføre trykkprøving av ledningen

Veiledning: Dette kan gjøres på flere måter, ved permanente eller midlertidige løsninger, som alle må tåle prøvetrykket og ha tilstrekkelig luftemulighet.

Ny ledning skal være rengjort ved spyling, slik at ledningen er fri for fremmedlegemer.

Krav: Vannledninger med dimensjon DN> 100 mm skal rengjøres med renseplugger, fortrinnsvis myke renseplugger. Det skal kjøres med nummererte plugger inntil vannet som kommer etter pluggen er reint og fritt for partikler og bunnfall.

20

Veiledning: Alle pluggene må være hygienisk sikret; de må ikke pakkes ut før ved innsetting i røret, må kun brukes en gang, og bør lastes inn samme dag som pluggkjøringen gjennomføres.

Krav til ferdigdokumentasjon: Det skal framlegges dokumentasjon fra utførende entreprenør som beskriver hvordan rengjøringen av ledningene ble utført, inkludert opplysninger om trykkfasthet på plugger og registrerte vannmengder/vannhastighet under pluggkjøring av vannledningene.

Veiledning: Optimal hastighet for pluggen er 1,0-1,5 m/sek, der dette er mulig å gjennomføre.

Krav:

Ledningen skal trykkprøves etter gjenfylling av grøft og etter rørinspeksjonen.

Krav:

For rørledninger til drikkevann skal det brukes drikkevann ved trykkprøvingen, med mindre annet er angitt av den prosjekterende. Prøvestrekningens endeventiler, brannventiler o.l. skal være avstengt og kontrollert for lekkasje.

1.2.2 Fylling av ledningen Veiledning:

Oppfylling av vannledning for trykkprøving kan enten gjøres av kommunens personell, eller utførende entreprenør dersom ledningseier tillater dette. Dersom utførende skal gjøre dette selv, , må kommunen varsles i forkant og godkjenne dette.

Krav:

Oppfylling av ledningen skal foregå med lav hastighet, om mulig fra det laveste punktet på rørledningen, slik at tilbakestrømning unngås og luften i ledningen slipper ut gjennom lufteanordninger av passende størrelser.

Påfyllingshastigheten skal kunne reguleres.

Oppfylling som gjennomføres av utførende entreprenør skal gjøres fra serviceventil på operativ ledning til serviceventil på ledning som skal trykkprøves, via slange med diameter opptil 32 mm. Det

21

skal monteres tilbakeslagsventil og trykktransmitter på slangestrekket. Slangen skal være ren og egnet for bruk i drikkevannsforsyningen.

Veiledning:

For nedgravde løsninger eller løsninger uten serviceventil, må alternativ oppfyllingsmetode avtales med kommunen. Av hensyn til sikkerhet, øvrige abonnenter og prøvens resultater, har ingen andre enn kommunens personell eller kommunens representant anledning til å åpne eller stenge hovedventiler (sluseventiler) i kommunale kummer.

Krav:

Når ledningen er oppfylt skal forbindelsen til øvrige vannforsyningsnett brytes. Etter trykkprøvingen skal rørledninger trykkavlastes langsomt, og alle luftemuligheter skal være åpne dersom rørledninger skal tømmes.

1.2.3 Lufting av ledningen Krav:

Lufteventiler skal være plassert på ledningens høyeste punkt(er). Ventilene skal være åpne under påfylling. Når vannledningen tilsynelatende er helt fylt med vann, skal vanntilførselen fortsette en tid for å sikre at alle luftlommer blir revet med vannstrømmen og fjernet gjennom lufteåpningen i ledningens høyeste punkt. Selve prøveutstyret skal være gjennomspylt og fritt for luft

1.2.4 Prøvetrykk Krav:

Prøvetrykket (bar) skal være det som er minst av følgende:

Prøvetrykk: STP = MDP x 1,5

Prøvetrykk: STP = MDP + 5 bar

Veiledning:

STP = System prøvetrykk

MDP = Største dimensjonerende trykk

Info: Dette er i samsvar med NS-EN 805:2000 kap. 11.3.2

Krav:

Dersom den prosjekterende har beregnet trykkstøt skal prøvetrykket være:

Beregnet trykkstøt + 1 bar

22

Veiledning:

Prøvetrykket (STP) tar utgangspunkt i dimensjonerende vanntrykk inkl. trykkstøt. I norske fordelingsnett for vannforsyning er trykkstøtene små og dimensjonerende vanntrykk er vanligvis 10 bar. Dersom prosjekterende ikke har beregnet eller oppgitt største dimensjonerende trykk, MDP, benyttes rørets trykklasse, PN.

I overføringsledninger for vannforsyning og pumpeledninger for avløpsvann kan trykkstøtene være betydelige, og her må dimensjonerende vanntrykk vurderes særskilt for hver enkelt ledning.

Krav:

Prøvestrekningen skal velges slik at:

• Prøvetrykket kan oppnås ved det laveste punktet på hver prøvestrekning. • Et trykk på minst MDP kan oppnås ved det høyeste punktet på hver prøvestrekning, med mindre annet er angitt av den prosjekterende

Veiledning:

Under normale omstendigheter skal prøvingsutstyret installeres på det laveste punktet på prøvestrekningen. Hvis det ikke er mulig å installere prøvingsutstyret på det laveste punktet på prøvestrekningen, skal avlest trykk ved prøvestedet være prøvetrykket ved det laveste punktet på ledningen minus høydeforskjellen mellom det laveste punktet og prøvestedet.

1.2.5 Prosedyre for trykkprøving Krav:

Prøvingsmetoden gjelder for alle typer rør og materialer skal bestå av 3 etapper som utføres i rekkefølge:

1. Forprøve 2. Trykkfallprøve 3. Hovedprøve

For rør med sterk visko-elastiske egenskaper (rørledninger av PE og PP) benyttes metoden som er beskrevet i kap. 1.2.6.

23

1.2.5.1 Forprøve Veiledning:

Hensikt med forprøven er:

• å stabilisere ledningen som skal prøves, ved at de fleste tidsavhengige bevegelsene tillates. • å oppnå passende vannmetning ved bruk av vannabsorberende materialer. • å tillate trykkavhengig økning i volumet til fleksible rør før hovedprøven • at eventuelle små mengder luft blir oppløst i vannet.

Krav:

1. Ledningen skal fylles forsiktig med vann. All luft skal evakueres. 2. Deretter skal trykket i ledningen økes. Dette forprøvetrykket skal være minst like høyt som driftstrykket, men det skal ikke overstige prøvetrykket. 3. Forprøven skal vare i 24 timer. 4. Hvis det under forprøven oppstår uakseptable forandringer på ledningen eller oppstår lekkasjer, skal forprøven avbrytes, trykket skal tas av ledningen og feilen skal utbedres.

1.2.5.2 Trykkfallsprøve Veiledning:

Hensikten med trykkfallprøven er å anslå volumet av gjenværende luft i ledningen.

Luft i prøvestrekningen vil feilaktig kunne angi en lekkasje, eller i noen tilfeller skjule en mindre lekkasje. Luft i ledningen vil minske nøyaktigheten av trykkprøven.

Krav:

1. Trykket i ledningen skal økes til maksimum prøvetrykk. Trykkprøvingsutstyret skal være fullstendig utluftet og fritt for luft. 2. En målbar mengde vann skal tappes ut fra rørledningen, slik at trykkfallet blir 2 bar. (Ved lange lengder/store dimensjoner kan et lavere trykkfall velges, se NS-EN 805 Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger). 3. Den mengde vann, (V) som må tappes ut for å få et trykkfall på 2 bar skal så måles. 4. Sammenlign den uttappede vannmengden med den tillatt uttappede vannmengden. Den tillatt uttappede vannmengden skal hentes fra tabell 2 (duktile støpejernsrør) og tabell 3 (PVC rør).

24

Tabell 2. Trykkfallprøve: Tillatt ut-tappet vannmengde, Vmaks (liter) for:

• Duktile støpejernsrør

• Lengde 100 meter

• Trykkfall 2 bar

Tabell 3. Trykkfallprøve: Tillatt ut-tappet vannmengde, Vmaks (liter) for:

1. PVC- rør

2. Lengde 100 meter

3. Trykkfall 2 bar

25

5. Trykkfallprøven er godkjent dersom ut-tappet vannmengde < Tillatt ut-tappet vannmengde

Veiledning:

Tabellene 2 og 3 angir tillatt ut-tappet vannmengde for duktile støpejernsrør, samt PVC rør SDR 34,4 (PN 6) og SDR 21 (PN 10). For andre typer rør og rør med andre innvendige diameter enn det tabellene viser må tillatt ut-tappet vannmengde beregnes jamfør. formel angitt i NS-EN 805).

Trykkfallprøven er godkjent dersom V= ……………… < Vmaks = …………………

Dersom trykkfallprøven er godkjent, gå videre til hovedprøven.

1.2.5.3 Hovedprøve Krav:

Hovedtrykkprøven skal ikke settes i gang før forprøven og trykkfallprøven er utført med godkjent resultat.

Hovedprøven skal starte rett etter trykkfallprøven med det trykk en har i ledningen etter at en har tappet ut vann for trykkfallprøven.

Veiledning:

Etter NS-EN 805, kap. 11 er Lekkasjemetoden og Trykkfallsmetoden likeverdige metoder for hovedprøven

26

1.2.5.3.1 Lekkasjemetoden To likeverdige metoder for måling av lekkasje kan brukes:

1. Måling av volum tappet ut av ledningen. 2. Måling av volum pumpet inn i ledningen

Måling av volum tappet ut av ledningen:

1. Trykket skal økes jevnt inntil prøvetrykket (STP) er nådd. 2. Prøvetrykket skal holdes konstant i 1 time ved å pumpe vann inn i ledningen. 3. Ledningen skal holdes avstengt i 1 time. 4. Det reduserte trykket (P) skal så avleses. 5. Deretter skal trykket gjenoppbygges til det opprinnelige prøvetrykket (STP) ved å pumpe vann inn i ledningen. 6. Deretter skal vann tappes ut av ledningen slik at trykket blir like stort som det var ved slutten av den avstengte perioden. 7. Den ut-tappede vannmengden skal måles (V), noteres og sammenlignes med tillatt ut-tappet vannmengde som hentes fra hentes ut fra tabell 5. 8. Hovedprøven er godkjent dersom den uttappede vannmengden etter prøveperioden ikke overskrider den tillatt uttappede vannmengde

Måling av volum pumpet inn i ledningen.

1. Trykket skal økes jevnt inntil prøvetrykket (STP) er nådd. 2. Prøvetrykket skal holdes konstant i 1 time ved å pumpe vann inn i ledningen. 3. I løpet av prøveperioden på 1 time skal den vannmengden som må pumpes inn for å vedlikeholde prøvetrykket måles. Den målte vannmengden, (V) noteres og sammenlignes med tillatt inn-pumpet vannmengde som hentes ut fra tabell 5. 4. Hovedprøven er godkjent dersom den inn-pumpede vannmengden i prøveperioden ikke overskrider tillatt inn-pumpet vannmengde.

Tabell 5. Hovedprøve: Tillatt ut-tappet/ inn-pumpet vannmengde, Vmaks for:

• PVC rør • Lengde 100 meter

27

Veiledning:

Tabell 5 angir tillatt ut-tappet vannmengde for PVC rør SDR 34,4 (PN 6) og SDR 21 (PN 12,5).

For andre typer rør, og rør med andre innvendige diameter enn det tabell 5 viser, må tillatt ut-tappet vannmengde beregnes jf. formel angitt i NS-EN 805.

1.2.5.3.2 TRYKKFALLMETODEN Krav:

1. Trykket skal økes jevnt inntil prøvetrykket (STP) er nådd. 2. Ledningen skal holdes avstengt i 1 time. 3. Når hovedprøven er over etter 1 time skal trykktapet ikke overstige 0,2 bar.

Veiledning:

Kravet gjelder for ledninger av duktilt støpejern (med eller uten sementmørtelforinger), stål (med eller uten sementmørtelforinger) og PVC/GRP

28

1.2.6 Prosedyre for trykkprøving av sterkt viskoelastiske rør (rør av PE og PP) Krav:

Denne prosedyren brukes på rørmaterialer av polyetylen og polypropylen

Veiledning:

Her må det i større grad må tas hensyn til at tøyningen i rørveggen øker med tiden når rørledningen står under trykk.

1.2.6.1 Forprøve Veiledning:

Hensikten med forprøven er å legge til rette for de volumendringer som trykk-, tid og temperatur forårsaker.

Krav:

1. Forprøven skal være utført før hovedprøven. 2. Etter spyling og lufting av ledningen skal trykket i rørledningen senkes til atmosfærisk trykk. Veiledning: Dette kan gjøres ved å åpne en ventil i ledningens høyeste punkt. 3. Denne trykkløse tilstanden skal holdes i 60 minutter Veiledning: Dette for å frigjøre de trykkavhengige spenningene i rørveggen. Pass på at det ikke kommer luft inn i ledningen. Etter 60 minutter i trykkløs tilstand skal trykket økes til prøvetrykket (STP). Trykkøkningen skal skje jevnt og raskt (mindre enn 10 min). 4. Prøvetrykket skal holdes jevnt i 30 minutter ved å pumpe vann inn i ledningen. Denne pumping skal skje jevnt eller i korte intervaller. I løpet av denne perioden skal det gjennomføres en kontroll for å oppdage evt. synlige lekkasjer. 5. Ledningen skal holdes avstengt og trykket skal måles etter 60 minutter 6. Forprøven er godkjent hvis trykkfallet er ≤ 30% av STP. Veiledning: NS 805: Det gjenværende, faktiske trykket reduseres raskt ved slutten av forprøven ved å skille ut vann fra systemet for å skape et trykkfall på 10- 15% av STP.

Integrert trykkfallsprøve:

Veiledning:

Resultatet av hovedprøven kan bare bli riktig bedømt dersom eventuell luftmengde i ledningen er tilstrekkelig lav.

29

Integrert trykkfallprøve. Følgende trinn er nødvendig for å sjekke om det er luft i ledningen:

Krav:

1. Utgangspunktet for den integrerte trykkfallprøven skal være det trykk man har i ledningen ved slutten av forprøven. 2. Man skal raskt (på mindre enn 2 minutter) tappe ut 10-15% av STP uavhengig av gjenværende trykk etter forprøven. For små/korte ledninger skal man tappe ut opptil 15 % av STP, for store/lange ledninger skal man tappe 10% av STP. Veiledning: Man velger selv hvor mange prosent man tapper ut i forhold til ledningens volum, forutsatt at det er mellom 10 og 15 % og at det skjer på under 2 minutter. 3. Den ut-tappede vannmengde skal måles og sammenlignes med tabell 6 og 7 over tillatt ut- tappet vannmengde. 4. Den integrerte trykkfallprøven er godkjent dersom ut-tappet vannmengde er mindre enn tillatt ut-tappet vannmengde. 5. Dersom den integrerte trykkfallprøven er godkjent, gå skal man gå videre til hovedprøven.

Tabell 6. Integrert trykkfallprøve: Tillatt ut-tappet vannmengde, Vmaks. • PE-100 rør, SDR 11 (PN 12,5/C=1,6) • Lengde 100 meter • Trykkfall: 2,25 bar (15 %) • Brukes ved prøvetrykk, STP 15 bar

30

Tabell 7. Integrert trykkfallprøve: Tillatt ut-tappet vannmengde, Vmaks. • PE-100 rør, SDR 7,4 (PN 20/C=1,6) • Lengde 100 meter • Trykkfall: 3,75 bar (15%) • Brukes ved prøvetrykk, STP 25 bar

1.2.6.2 Hovedprøve Veiledning:

Den viskoelastiske utvidelsen som maksimum prøvetrykk under forprøven forårsaker avbrytes i den integrerte trykkfallprøven.

Det raske trykkfallet forårsaker sammentrekning av ledningen (reduksjon av rørdiameteren og ledningens volum). I en ledning uten lekkasjer vil denne sammentrekningen føre til at vanntrykket øker.

Krav:

1. Trykkøkning som følger av denne sammentrekningen skal observeres og registreres i en periode på 30 minutter.

2. Hovedprøven anses som tilfredsstillende dersom trykklinjen viser en økende tendens og ikke faller på noe tidspunkt i løpet av denne perioden på 30 minutter 3. Ved tvil skal prøvetiden økes til totalt 90 minutter. Tillatt trykkfall er 0,25 bar fra maks trykk i 30-minuttersperioden. Hvis trykket faller mer enn 0,25 bar er prøvingen underkjent. 4. I en eventuell ny trykkprøving skal alle fasene gjennomføres, også de 60 minuttene i forprøven der ledningen skal stå under atmosfærisk trykk

31

1.2.7 Sikkerhet Krav:

Før trykkprøvingen starter skal det kontrolleres at passende sikkerhetsutstyr er tilgjengelig, at personalet har riktig vernetøy, at personalet er informert om hvilke krefter som oppstår som en følge av trykkprøvingen, samt om konsekvensene ved svikt.

Ingen skal gå ned i kummer som står under prøvetrykk!

Veiledning:

I tabell 8 vises noen eksempler på hvor store krefter som forekommer mot stengt ventil/ blindflens.

Tabell 8. Press mot stengt ventil/blindflens (tonn) ved variert trykk

32

1.2.8 Prøvingsrapport Krav:

Utstyr/programvare skal ha mulighet for automatisk utskrift av trykkprøvingsrapport, det skal ikke benyttes manuelt utfylte skjemaer.

Veiledning:

For trykkprøving etter NS-EN 805, skal det settes opp en prøvingsrapport. Denne prøvingsrapporten skal være i tråd med NS 3420-UB8 /2/.

Til prøvingsrapporten bør det vedlegges en anleggstegning som viser hvilken ledningsstrekning rapporten gjelder for, samt en kumskisse som viser hvilke ventiler som er testet mot ensidig trykk.

33

1.3 Tetthetsprøving av kum Krav:

Alle nyanlegg skal tetthetsprøves og inspiseres (rørinspeksjon se kap. 2.5)

Tetthetsprøving skal utføres av en uavhengig tredjepartskontrollør.

Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller, og Kommunens ansvarlige skal varsles etter nærmere avtale med kommunen før tetthetsprøving gjennomføres. Utførende er ansvarlig for at kontrollene dokumenteres.

Veiledning:

Tetthetsprøving av kummer med luft betinger at man får god tetting ved toppen av kjeglen eller topplaten. Eventuelle kumrammer m/skjørt må kunne demonteres dersom disse er til hinder for god tetting i toppen av kummen.

Krav:

En VA-kum skal tilfredsstille kravene til tetthet angitt i NS 3420-UU1, samt dennes henvisning til NS- EN 1610

1.3.1 Forberedelser Krav:

Kummen skal prøves etter tilbakefylling og fjerning av eventuell grøfteavstivning med henblikk på endelig godkjenning. Kummen må være tilstrekkelig overfylt og sikret slik at den ikke forskyver seg under prøvingen.

Det skal benyttes tetteplugger som skrus inn eller pumpes opp. Tettepluggene skal monteres slik at de tetter godt mot rørgjennomføringene i inn og utløp samt på toppen av kjeglen eller topplaten. De skal deretter pumpes opp til det trykket som selve pluggen skal ha.

Veiledning:

En bruker vanligvis tetteplugger som er dimensjonert for et innvendig trykk på 1,5 eller 2,5 bar.

34

Krav:

Dersom man benytter en av de metoder hvor kummen fylles med vann og man deretter skal tømme kummen via et av kummens utløp, skal tettepluggen forankres slik at den ikke forsvinner i ledningsnettet under tømming av kummen.

Pluggen på toppen skal ha slangeforbindelse til manometer eller søylemanometer, stengeventil og sikkerhetsventil.

Veiledning:

Sikkerhetsventil kan sløyfes ved bruk av søylemanometer.

NB! Vinterstid: Sjekk at det er vann på beholderen til søylemanometeret, og sjekk at ikke vannet har frosset. Bruk evt. væske som ikke fryser og som har lik egenvekt som vann.

Det er viktig at ikke pluggene forskyver seg når prøvetrykk påføres. Ved store dimensjoner må avstempling påregnes.

Krav:

Det skal alltid vurderes behov for forankring av toppseksjonen på kummen når man tetthetsprøver med overtrykk i kummen.

Veiledning:

Et prøvetrykk på 1 mVs vil medføre oppadvirkende trykkrefter på 1 tonn/m2.

35

1.3.2 Metode for prøving med luft

1.3.2.1 Prøving med luft når DN ≤ 1250 Veiledning:

For kummer med DN ≤ 1250 er metoden beskrevet i NS-EN 1610, punkt 13.2

Krav:

1. Kummen skal være tom for vann.

2. Tetteplugger skal monteres i alle innløp og utløp i kummen, samt på toppen (se avsnitt 2.3.1)

Veiledning:

Det finnes 2 prøvemetoder: LA og LB. Prøvemetodene har forskjellige prøvetid, prøvetrykk og tillatt trykkfall. Prøvetid, prøvetrykk og tillatt trykkfall hentes i tabell 1 (for tørre betongkummer) og tabell 2 (for gjennomvåte betongkummer og alle andre kum-materialer, for eksempel PVC, PP, PE)

3. Påfør et starttrykk, dette skal være ca. 10 % over prøvetrykket. Dette trykket skal holdes i 5 minutter

Veiledning:

Kondisjonering, for at temperaturen skal få anledning til å tilpasse seg, da temperaturforskjeller påvirker lufttrykket og derved prøveresultatet. Plastkummer utvider seg ved påføring av trykk og i betongkummer er det luftporer i betongen som skal fylles. I tillegg skal pakninger sette seg.

4. For å skaffe tilstrekkelig luft til å danne overtrykk benyttes kompressor eller trykkluftflaske.

5. Deretter skal trykket justeres til prøvetrykket, po, vist i tabell 1 og 2, etter prøvemetode LA og LB. 6. Lufttilførselen skal deretter stenges og man begynner å ta tiden som tetthetsprøvingen skal vare. Prøvetiden finnes i tabell 1 og 2. 7. Når prøvetiden er slutt, skal trykkfallet avleses. Dersom trykkfallet er mindre enn tillatt trykkfall, ∆p, vist i tabell 1 og 2, er tetthetsprøvingen utført med godkjent resultat.

Veiledning:

Av hensyn til store krefter på tetteplugger og toppseksjon brukes det ved tetthetsprøving av kummer lavere prøvetrykk enn for tetthetsprøving av rør.

36

Ved en enkel feil eller gjentatte feil ved luftprøving er det tillatt å gå over til vann prøving, og resultatet av vannprøvingen skal alene være avgjørende.

Krav:

Veiledning:

Eksempel:

En ny 1000 mm tørr betongkum skal tetthetsprøves etter NS-EN 1610, metode LB (alt. LA).

• Starttrykket skal være 5,5 kPa (0,55 mVs). Starttrykket skal være 5,5 kPa (0,55 mVs). (Ved metode LA vil starttrykket være 1,1 kPa.)

• Dette trykket skal holdes konstant i 5 minutter.

37

• Deretter senkes lufttrykket til prøvetrykket, 5,0 kPa (0,5 mVs) og ledningen skal stå avstengt i prøveperioden i 5 minutter (tabell 1). (Ved metode LA vil prøvetrykket være 1,0 kPa og prøvetiden vil være 9 minutter.)

• Trykkfallet i prøveperioden skal ikke overstige 1 kPa (0,10 mVs) (0,25 kPa ved metode LA).

Man tillater trykkfall i prøveperioden fordi det er noen parametere man ikke har full kontroll over. For eksempel vil et temperaturfall i kummen, i løpet av prøveperioden, føre til at trykket faller. Reaksjonskraft forårsaket av prøvetrykket på 5,5 kPa vil være 432 kg. En DN 1000 kjegle veier 350 kg. Selv om kjeglen er overfylt, vil forankring være nødvendig. Alternativt vil en DN 1000 topp-plate veie 220 kg.

1.3.2.2 Prøving med luft når DN > 1250 Krav:

For kummer med DN > 1250 skal det ikke brukes overtrykk med luft.

Veiledning: komprimert luft kan utgjøre et faremoment, og reaksjonskrefter som oppstår som følge av tetthetsprøvingen med overtrykk kan kreve ekstra forankring.

1.3.3 Metode for prøving med vann Krav:

Denne metode skal benyttes for kummer med DN > 1250.

Veiledning:

Metoden kan også benyttes for alle kumstørrelser når:

• Kummen under tetthetsprøvingen ikke er utsatt for utvendig vanntrykk.

• Det er vanskelig å bygge opp trykk på grunn av problemer med tetting av kumtopp.

• Overtrykk i kummen under tetthetsprøvingen forårsaker store reaksjonskrefter som er vanskelige å forankre.

• Det er vanskelig å evakuere ut luft ved kumtopp ved bruk av overtrykk.

38

Krav:

1. Tetteplugger skal monteres i alle innløp og utløp av kummen.

Veiledning:

Det monteres ikke tetteplugg på toppen av kjegle eller topplate

2. Kummen skal fylles opp med vann til høyeste mulige vannivå. Vannfyllingen skal utføres etter at kummen er omfylt. Vannfyllingen skal ikke utføres for raskt av hensyn til endringer i temperatur og spenninger i veggkonstruksjonen. 3. Kummen skal kondisjoneres i 4 timer med etterfylling av vann. Veiledning: Ved tørre klimatiske forhold kan det være nødvendig med lenger kondisjoneringstid 4. Selve tetthetsprøvingen skal vare i 30 minutter. I denne perioden skal kummen tildekkes på toppen slik at ikke nedbør og/eller fordampning påvirker prøveresultatet. 5. Etter prøveperioden på 30 minutter, skal vannivå gjenopprettes til det samme nivå som ved prøvens start. Tilført vannmengde skal måles. 6. Etter prøveperioden skal vannet tappes sakte ut under kontroll/tilsyn.

Krav:

Tillatt tilført vannmengde for å gjenopprette væskenivå etter 30 minutter:

Qtill < A · q (l/30 min) hvor:

A = kummens innvendige gjennomvåte overflate (m2) q = tillatt tilført vannmengde pr. m2 = 0,2 l/m2

Veiledning:

Innvendig overflate og tillatt tilført vannmengde i prøveperioden er i tabellene nedenfor beregnet for noen vanlige kum-elementer. For å finne innvendig overflate og tillatt tilført vannmengde i et gitt tilfelle kan man summere hvert enkelt element hentet fra tabellene 3-5

39

Krav:

Veiledning:

Eksempel:

40

En 2000 mm betongkum skal tetthetsprøves med vann. Kummen er 3,3 meter dyp og består av følgende elementer: Kumring m/bunn (høyde 1 meter), kumring (høyde 1 meter), kumring (høyde 0,3 meter), kjegle (høyde 1 meter).

• Starttrykket (kondisjoneringstrykk) vil være 0.11 bar (1,1 mVs).

• Når trykket har sunket til 1 mVs starter man å ta tiden som tetthetsprøvingen skal vare.

• Prøvetiden skal være 38 minutter og 30 sekunder.

• Trykkfallet i prøveperioden skal ikke overstige 0,05 bar (0,5 mVs).

Verdier for A, kummens innvendige overflate og tillatt tilført vannmengde hentes fra tabellene over.

Tillatt tilført vannmengde (liter):

1.3.4 Sikkerhet Krav:

Før tetthetsprøvingen starter skal det kontrolleres at passende sikkerhetsutstyr er tilgjengelig og at personellet har riktig verktøy. Personellet skal være informert om hvilke krefter som oppstår. Personellet skal være orientert om konsekvensene ved svikt i ovennevnte.

41

1.4 Tetthetsprøving av trykkløse ledninger

Krav:

Alle nyanlegg skal tetthetsprøves og inspiseres (rørinspeksjon se kap. 1.5)

Tetthetsprøving prøving skal utføres av en uavhengig tredjepartskontrollør.

Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller, og kommunens ansvarlige skal varsles minst to døgn før tetthetsprøving gjennomføres. Utførende er ansvarlig for at kontrollene dokumenteres med protokoller.

En ny trykkløs ledning skal tilfredsstille kravene til tetthet angitt i NS-EN 1610

1.4.1 Metode for prøving med luft

1.4.1.1 Forberedelser Veiledning:

Det kan utføres en innledende prøving før noen sidefylling er gjort. Vedr. lengde på prøvestrekningen, se pkt 2.4.1.3.

Krav:

Ledningen skal prøves etter tilbakefylling og fjerning av grøfteavstivning. med henblikk på endelig godkjenning. Avstempling skal gjøres for terser o.l. som vil kunne bevege seg som følge av prøvingstrykket.

1.4.1.2 Utføring Veiledning: Utførelsen av kontrollen er beskrevet i NS-EN 1610, pkt 13.2

Krav:

1. Ledningen skal tømmes for vann.

42

2. Tetteplugger monteres i hver ende av prøvestrekningen og ved alle avgreninger. En av pluggene skal ha slangeforbindelse til manometer eller søyle manometer, stengeventil og sikkerhetsventil. Veiledning:

Sikkerhetsventil kan sløyfes ved bruk av søylemanometer. Søylemanometer kan brukes som trykkmåler. Manometer må kalibreres jevnlig mens søylemanometer alltid er kalibrert.

3. Det skal benyttes tetteplugger som skrus til og gir mekanisk motstand, eller tetteplugger som pumpes opp.

Veiledning:

Pass på at de slutter tett mot røret, at de monteres godt inn i det rengjorte røret, og at de pumpes opp til det trykket som selve pluggen skal ha. (En bruker vanligvis tetteplugger som er dimensjonert for 1½ bar eller 2½ bars trykk.

4. Plugger og rørdeler skal ikke forskyve seg når prøvingstrykk påføres. Ved større dimensjoner skal avstempling vurderes av sikkerhetsmessige grunner.

Veiledning:

Komprimert luft kan generere stor mengde energi dersom den komprimerte lufta blir satt i bevegelse (tetteplugg brister).

5. Dersom ledningsstrekningen som skal prøves er utført med stake/spylekummer, skal det settes en plugg gjerne i toppen av disse. Stigerør/plugg skal avstemples.

Veiledning:

Dersom det er stake/spylekummer på anlegget og tetthetsprøven skal starte/slutte i disse kummene er det viktig at pluggen plasseres skikkelig inn i røret.

NB: Vinterstid: 43

Sjekk at det er væske på beholderen til søylemanometeret, og sjekk at vannet ikke har frosset. Bruk spylevæske i beholderen dersom fare for frost (med samme tetthet som vann).

Det finnes 4 prøvingsmetoder: LA, LB, LC og LD. Prøvingsmetodene har forskjellig prøvingstid, prøvingstrykk og tillatt trykkfall.

6. Prøvingsmetode LC skal fortrinnsvis benyttes.

Veiledning:

LC da denne medfører samme prøvetrykk som prøving etter NS 3550 (tidligere praksis).

Ved større dimensjoner skal man av hensyn til økende krefter på pluggen, også vurdere en prøvemetode med lavere prøvetrykk, f.eks. LB.

Prøvingstid, prøvingstrykk og tillatt trykkfall hentes i tabell 1 (for tørre betongrør) og tabell 2 (for gjennomvåte betongrør og alle andre materialer).

7. Det skal påføres et startrykk, ca. 10 % over prøvingstrykket. Dette trykket skal først holdes i ca. 5 minutter. Veiledning: For kondisjonering, slik at temperatur utjevnes, pakninger får «satt seg» og rørveggen blir stabil. Plastrør utvider seg ved påføring av trykk og for betongrør er det luftporer i betongen som skal fylles. 8. For å skaffe tilstrekkelig luft til å danne overtrykk skal det benyttes kompressor eller trykkluftflaske. 9. Ingen skal gå ned i kummer hvor det står plugger under trykk. Det skal kunne slippes luft inn/ut av pluggen fra bakkenivå.

Veiledning:

Se figur 1 for løsning.

10. Deretter skal trykket justeres til prøvingstrykket, po, vist i tabell 1 og 2, etter prøvingsmetode LC. Veiledning: Lufttilførselen skal stenges og man begynner å ta tiden som tetthetsprøven skal vare. Prøvetiden finnes i tabell 1 og 2. 11. Etter endt prøvetid skal trykkfallet avleses. Dersom trykkfallet er mindre enn tillatt trykkfall, ∆p, vist i tabell 1 og 2, er ledningen godkjent. 12. Ved en enkelt feil eller ved gjentatte feil ved luftprøving er det tillatt å gå over til vannprøving (se kap. 2.4.2), og resultatet av vannprøvingen skal alene være avgjørende.

44

Veiledning:

Står det grunnvann over senter av ledningen ved prøvestrekningens midtpunkt tilføres luft slik

at trykket blir 0,1 bar (tilnærmet lik 1 meter vannsøyle, mVs) + Pg.

Pg = trykket i bar (evt. mVs) fra grunnvannet som ligger over senter ledning ved prøve- strekningens midtpunkt. Se figur 2.

Maksimalt prøvetrykk er 0,3 bar (tilnærmet lik 3 mVs)

1.4.1.3 Krav til tetthet, metode med luft Krav

Rør til og med dim 1000 mm skal tilfredsstille kravene til tetthet angitt i NS-EN 1610, pkt. 13.2. Ledningen skal prøves etter tilbakefylling og fjerning av grøfteavstivning med henblikk på endelig godkjenning.

For prøvestrekninger over 100 meter skal prøvetiden økes lineært med den økte prøvestrekningen.

Krav:

45

Veiledning:

Sammenligning av tabell 1 og 2 med tabell i NS-EN 1610: 1,0 m vannsøyle er tilnærmet lik 100 millibar = 10 kPa.

Bakgrunn for utregningene i tabell 1 og 2:

46

1.4.2 Metode for prøving med vann Veiledning:

Tetthetsprøving av trykkløse ledninger med vann kan brukes dersom prøving med luft medfører problemer mht. oppdrift eller det oppstår sikkerhetsmessige problemer pga. den komprimert lufta.

Krav:

Metoden kan brukes dersom tetthetsprøvingen med luft har blitt underkjent.

1.4.2.1 Forberedelse Krav:

Ledningen skal prøves etter tilbakefylling og fjerning av grøfteavstivning med henblikk på endelig godkjenning. Avstempling må gjøres for terser o.l. som vil kunne bevege seg som følge av prøvetrykket.

Ledningen skal ikke utsettes for et prøvetrykk på mer enn 0,5 bar (5 mVs)

Veiledning:

Da høyeste prøvetrykk skal være 1 mVs ved topp rør, medfører dette at maksimal høydeforskjell mellom ledningens høyeste og laveste punkt er 4 meter.

47

1.4.2.2 Utføring Veiledning:

Utførelsen av kontrollen er beskrevet i NS-EN 1610, pkt. 13.3.

Krav:

1. Ledningen skal tettes med tettepropper i hver ende av prøvestrekningen og ved alle avgreninger. Pluggen i nedre del skal ha tømmeventil. 2. Lufteventil skal være plassert i ledningens høyeste punkt. Ventilen skal være åpen under påfylling. 3. Ledningen skal fylles langsomt med vann slik at all luft evakueres. Deretter skal ledningen påføres et prøvetrykk på 1 mVs på ledningens høyeste punkt. Trykket på ledningens laveste punkt skal ikke overstige 5 mVs. 4. Ledningen skal kondisjoneres 1 time.

Veiledning:

På grunn av evt. vannsugende rørmateriale, porer i betongrør, utvidelse av plastrør, pakninger som skal sette seg etc.

Det kan være nødvendig med lengre kondisjoneringstid ved f.eks. betongrør under tørre klimatiske forhold.

5. Prøvetiden skal være 30 (+/- 1) minutt. 6. I løpet av prøvetiden skal prøvetrykket, 1 mVs i ledningens høyeste punkt, opprettholdes ved å pumpe vann inn i ledningen. I prøvetiden skal trykket holdes innenfor 0,01 bar (10 cm) av prøvetrykket. 7. Den totale vannmengden som tilføres under prøven (for å holde trykket) måles og nedtegnes sammen med vannivået som svarer til prøvetrykket som kreves. 8. Prøven er godkjent dersom tilført vannmengde er mindre enn tillatt tilført vannmengde (se pkt. 1.4.2.3).

1.4.2.3 Krav til tetthet metode med vann Veiledning:

Kravet til tetthet er angitt i NS-EN 1610, pkt. 13.3

Krav:

Kravet til tetthet er oppfylt hvis den tilførte vannmengden ikke er større enn:

• 0,15 l/m2 i 30 min for rørledninger.

48

• 0,20 l/m2 i 30 min for rørledninger medregnet nedstigningskummer.

• 0,40 l/m2 i 30 min for nedstigningskummer og inspeksjonskummer.

Veiledning: m2 viser den gjennomvåte innvendige overflaten.

1.4.2.4 Tetthetsprøving av enkeltskjøter med luft Krav:

Tetthetsprøving av enkeltskjøter med luft utføres etter samme prosedyre som tetthetsprøving av ledninger

1.4.2.5 Tetthetsprøving av enkeltskjøter med vann Krav:

Ved tetthetsprøving av enkeltskjøter med vann skal det våte området mellom pluggene være 1 meter, se figur 3.

Prøvetrykket er 0,5 bar (5 mVs).

Kravet til tetthet er oppfylt hvis den tilførte vannmengden ikke er større enn 0,15 l/m2 i 30 min for rørledninger.

Veiledning: m2 viser den gjennomvåte innvendige overflaten på 1 meter rør.

1.4.2.6 Tetthetsprøving av enkeltskjøter med undertrykk Veiledning:

For rør med dimensjoner over 500 mm kan tettheten kontrolleres ved undertrykk.

Utførelsen av kontrollen og kravet til tetthet er angitt i NS 3420, pkt. UU1.11.

Krav:

1. Tetteplugger skal etableres på hver side av skjøten. 2. Trykket skal først reduseres til 30 kPa undertrykk (30 kPa = 0,30 bar = 3,0 mVs). 49

3. Ledningen skal deretter kondisjoneres. Kondisjoneringstid: Innvendig rørdiameter i meter multiplisert med 10 Veiledning: for eksempel 10 x Ø 0,5 = 5 minutter Minimum kondisjoneringstid for enkeltskjøter er 5 minutter

4. Deretter skal luft slippes inn i ledningen slik at trykket blir 20 kPa 5. Prøvetiden skal være i henhold til tabell 3. 6. Når prøvetiden er over skal sluttrykket ikke være mindre enn 19 kPa.

1.4.3 Sikkerhet Krav:

Før tetthetsprøven starter skal det kontrolleres at passende sikkerhetsutstyr er tilgjengelig. Nødvendige sikkerhetsventiler skal være påmontert systemet.

Personalet skal være informert om hvilke krefter som oppstår som følge av tetthetsprøven, samt konsekvenser ved svikt.

Veiledning:

I tabell 4 er det vist eksempler på hvor store krefter som forekommer mot tettepluggen ved bruk av LC metoden.

50

1.4.4 Prøvingsrapport Krav:

Det skal settes opp en prøvingsrapport der følgende fremgår:

• Bestiller av prøving. • Kontrollør. • Prøvingssted. • Ledningstype, betegnelse, dimensjon. • Kumtype, betegnelse, dimensjon. • Lengde på prøvestrekning. • Grunnvannsstand, over/under senter ledning. • Opplysninger om gjenfylling. • Krav til tetthet med henvisning til standard. • Prøvingstrykk og prøvingstid. • Trykk eller synk etter prøvingstidens utløp. • Prøving bestått, ja/nei, dersom relevant. • Underskrift, evt. stempel.

Prøvingsrapport skal leveres på digitalt format.

Til prøvingsrapporten skal det vedlegges en anleggstegning som viser hvilken ledningsstrekning rapporten gjelder for.

Det er utviklet forskjellige måter å dokumentere gjennomføring av tetthetsprøvingen. Bl.a. kan det benyttes manometer som loggfører trykk- og tidsforløp ved prøvingen. Det er også utviklet skjemablokker til bruk ved tetthetsprøving. Dette for å dokumentere at riktig standard og prosedyre er fulgt samt resultat av prøvingen.

51

1.5 Rørinspeksjon av nye eller nyrenoverte ledninger Krav:

Rørinspeksjon av nye eller nyrenoverte ledninger (overvann, avløp og eventuelt store vannledninger) skal utføres av uavhengig tredjepartskontrollør og operatør med Rørinspeksjon Norge (RIN) / Norsk Vann operatørbevis eller tilsvarende, før toppdekke ferdigstilles (før asfaltering).

Veiledning:

Norsk Vann rapport 236/2018 (Akseptkriterier - Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon) angir akseptkriteriene.

Akseptkriteriene deles inn i tre kategorier;

1) akseptable observasjoner 2) betinget akseptable observasjoner (observasjoner som krever supplerende dokumentasjon for å kunne aksepteres) 3) uakseptable observasjoner (observasjoner som ikke kan aksepteres).

Rapport 236/2018 anbefaler at byggherrens tekniske beskrivelser angir at uakseptable observasjoner som er forårsaket av entreprenøren skal utbedres av entreprenøren før anlegget kan overtas.

Krav:

Entreprenørens forslag til løsning for evt. utbedring skal godkjennes av byggherren/kommunen før utbedring foretas. Enhver godkjent utbedring skal bekostes av entreprenøren, inkl. ny rørinspeksjon etter utbedring.

Innholdet i rørinspeksjonen skal utføres og rapporteres i henhold til Norsk Vann rapport 234 (2018) «Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp».

1.5.1 Krav til utveksling av rørinspeksjonsdata Krav:

Leveransen skal være i henhold til Norsk Vann Rapport 235 (2018) «Dataflyt og klassifisering av avløpsledninger».

Veiledning:

52

Dette krever derfor at operatørsystemet (WinCan , Citi, Ibak, osv.) leverer data i henhold til denne standarden.

Mer info om 234-2018 se https://www.rin-norge.no/wp- content/uploads/2019/08/PDF_2019_FOREDRAG_Hans-Jorgen-Haugen_Hva-er-nytt-i-Norsk-Vann- rapport-234-2018.pdf

Krav:

Hovedregelen er at det skal leveres ett sett resultatfiler(pdf+video) pr ledningsstrekk (LedningsID) samt 1 txt-fil med resultater pr prosjekt.

Til leveransen skal det vedlegges en anleggstegning som viser hvilke ledningsstrekninger prosjektet omfatter.

Veiledning:

Tilstanden på ledninger i drift regnes ut i form av skadepoeng etter formel i Norsk Vann rapport 235 (2018).

1.5.2 Resultatfiler Krav:

Resultatfiler (PDF-rapport og video) leveres alltid som 1 sett filer pr ledningsstrekk. LedningsID skal være oppgitt i alle filnavn.

Veiledning:

Et sett består av følgende:

• PDF med rapporten. (LedningsID_dato.pdf for eksempel 3556.pdf) • Videofil på format MPG, MP4 eller AVI (LED Tekstfil (*.txt) med resultater iht. dataflytrapporten (LedningsID.txt f.eks. 3456.txt) • LedningsID_OppstrømsKum-NedstrømsKum.avi 3556_1007-1008.mp4) • Tekstfil (*.txt) med resultater iht. dataflytrapporten 235(2018) Dette kan være en fil som inneholder alle ledningsstrekkene som er inspisert.

53

Vedlegg B 4

Hareid kommune Herøy kommune Giske kommune Stranda kommune Sula kommune Sykkylven Energi Volda kommune Ørsta kommune Ålesund kommune

OVERVASSNORM

Rettleiar ved planarbeid og utbyggingsprosjekt

August 2020 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

INNHALD

Forord ...... 2 1 Innleiing ...... 3 2 Strategi og plankrav ...... 4 3 Overvassberekningar ...... 6 3.1 Generelt ...... 6 3.2 Gjentaksintervall (z) ...... 6 3.3 Areal/nedbørfelt  50 ha ...... 7 3.4 Areal/nedbørfelt  50 ha ...... 7 3.4.1 Den rasjonelle formel ...... 7 3.4.2 Tilknytta areal ...... 8 3.4.3 Avrenningskoeffisient ...... 8 3.4.4 Konsentrasjonstid ...... 9 3.4.5 Nedbør (IVF-kurve) ...... 9 4 Lokal overvasshandtering (LOH) ...... 11 5 Krav til maksimal påsleppsmengde...... 14 6 Tradisjonelle overvassløysingar ...... 14 7 Flomvegar ...... 14 8 Erosjon og sedimentering ...... 15 9 Omsyn til kaldt klima ...... 15 10 Overvasskvalitet ...... 15 11 Ordforklaringar ...... 17

09.09.2020 Side 1 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

FORORD

Dokumentet inngår som vedlegg til VA-norm i kommunane, men overvassnorma skal generelt vere gjeldande for all overvasshandtering i kommunen. Det betyr at overvassnorma og skal gjelde for private planar, utbyggarar og tiltak, uavhengig av om anlegg/infrastruktur skal overtakast av kommunen eller ikkje.

Norma baserer seg på at aktuelle aktørar i «overvassprosjekt/-tiltak» generelt har tilfredsstillande fagkompetanse for å løyse sine ansvarsoppgåver.

Kommunane kan ha ulike krav til overvasshandtering, og dette dokumentet er meint som eit utgangspunkt eller «mal» for kommunane slik at dei om ønskjeleg kan gjere eigne justeringar av innhaldet.

Mellom anna må ein vurdere kva nedbørdata som skal nyttast i eigen kommune. I denne rettleiaren er IVF kurve for Ålesund kommune teke med.

Nyttig informasjon og grunnlag med omsyn til overvasshandtering vil ein og kunne finne i :  Vann- og avløpsteknikk (ny lærebok fra Norsk Vann i 2012)  «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» (Norsk Vann rapport 162/2008)  «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (Norsk Vann rapport 190/2012)  Blågrønn faktor. Veileder Byggesak (Framtidens byer/Oslo kommune/Bærum kommune. 2014.)  Håndtering av overvann fra urbane veger (Norsk Vann rapport R 200)  aktuelle VA/Miljøblad

09.09.2020 Side 2 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

1 INNLEIING

Tradisjonelt har handtering av overvatn (regn og smeltevatn) i urbane område vore basert på å leie overvatnet raskast mogeleg bort i lukka leidningssystem. Denne praksis var meint å gje gode urbane miljø og sikring mot oversvømming, men har ofte resultert i auka overvassavrenning i mengde og intensitet, auka vasshastighet og fare for erosjon, senking av grunnvasstanden, skade på vegetasjon og bygningskonstruksjonar og utslepp og spreiing av overvassureiningar

Ved utbygging av nye område og fortetting i eksisterande bebygde område vil ein ved bruk av tradisjonell overvasshandtering få større omfang av tette flater og ein reduksjon i naturlig permeabel grunn, vegetasjon og trær. Dette vil, saman med ei venta framtidig auke i nedbør- mengder grunna klimaendringar, medføre ein vesentleg auke i avrenning frå området.

Figuren nedanfor syner den prinsipielle skilnaden i avrenningsintensitet/-varighet frå areal med ulike overflatar. Eit urbant område vil normalt ha rask og konsentrert avrenning (stor spissavrenning), medan eit naturområde vil ha klart lågare spissavrenning då ei meir dempa avrenning vert fordelt utover ein lengre tidsperiode.

Ei framtidsretta og berekraftig overvasshandtering må baserast på å fordrøye og redusere/ infiltrere overflateavrenninga ved lokal handtering av overvatnet. God overvasshandtering i bebygde område kan oppnåast gjennom løysingar som i størst mogeleg grad opprettheld den naturlege vassbalansen i området (naturtilstanden). Skånsom arealbruk med ei hydrologisk orientert arealplanlegging og bruk av eit sett med godt fungerande og integrerte handteringsmetodar er avgjerande for å minimere effekten av menneskelege inngrep på opprinneleg hydrologisk situasjon. Dette er i samsvar med EU sitt Vassdirektiv.

Dette dokument skal vere ei rettleiing for alle som planlegg, prosjekterer eller byggjer anlegg der overvasshandtering er ein del av tiltaket.

09.09.2020 Side 3 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

2 STRATEGI OG PLANKRAV

Overvassystemet skal avleie nedbør (regnvatn og snø) på ein sikker, miljøtilpassa og kostnadseffektiv måte slik at innbyggjarane si helse, sikkerhet og økonomiske interesser vert ivareteke. Overvatnet skal utnyttast til glede for innbyggjarane ved å gjere vatnet meir synleg og tilgjengeleg i bebygde område. Reetablering/åpning av lukka vassvegar skal prioriterast der det kan gjennomførast innanfor forsvarlege rammer.

Problemstillingar knytta til overvasshandtering er regulert av fleire lover. Dei viktigaste er Vassressursloven, Ureiningsloven (§24 A), Plan- og bygningsloven og naboloven.

Plan- og bygningsloven pålegg kommunen å føre tilsyn med at loven vert etterfølgd. Det er kommunen sitt ansvar å vurdere overvassituasjonen med omsyn til flom, erosjon og sikkerhet. Kommuneplanar, reguleringsplanar og prosjekt-/byggeplanar må ivareta krav/føresegner i gjeldande lovverk. I reguleringsplanar bør fareområde og flomutsatte område merkast og ikkje tillatast utbygd utan spesielle tiltak. Konsekvensar for områda nedanfor ei ny utbygging må vurderast.

Overvannshandtering innanfor eit større areal involverer som regel fleire partar. Utfordringa er å ivareta ei heilheitleg planlegging, utforming og vedlikehald av anlegg på alle plan-, ansvars- og myndighetsnivå. Arbeidet må samordnast og ansvar fordelast mellom dei ulike partar (kommune/kommunale etatar, byggherre/utbyggjar, planleggarar, entreprenørar)

Alle aktørar må sjå til at den nødvendige kompetanse innanfor dei ulike aspekt av overvass- handteringa er tilstades i planarbeidet og prosjektgjennomføringa. Når det gjeld det teoretiske grunnlaget, berekningsmåtar m.v. må planleggjar/utbyggjar/byggherre sjølv finne fram til og setje seg inn i dette.

Planlegging av overvasshandtering må samordnast med all anna arealplanlegging (grøntstruktur, vegplanar, bustadfelt m.v.). Dette kan ivaretakast ved utarbeiding av eigne planar for overvasshandtering; hovudplan, prinsipplan, forprosjekt, flom-/drensplan. Det blir og vist til vedlegg B1 i kommunalteknisk VA norm med krav til eigen «rammeplan for VA inkludert overvatn.

09.09.2020 Side 4 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

Vegen mot ei framtidsretta og berekraftig overvasshandtering må mellom anna styrast gjennom krav til utarbeiding av gode planar, både på overordna nivå og detaljnivå. Planar skal utarbeidast med forankring i overordna mål og prioriteringar. Stikkordet er ei hydrologisk orientert arealplanlegging, der krav til overvasshandtering vert forankra i overordna planar.

Klimatilpassing og overvassproblemstillingar må handsamast spesielt innafor kvart av plannivåa.

Overvasshandtering skal vurderast og utgreiast i samanheng med alle typar arealplanar, utbyggingsprosjekt og byggesaker. I utgangspunktet skal det lagast ein plan for overvass- og flomhandtering. Dette må gjerast i tidleg planfase slik at områdeutforming, tiltak m.v. kan ivaretakast i arealplan/utbyggingsplan. I byggjesaker skal ansvarsrett for overvasshandtering (prosjektering og utførelse) medtakast i og framgå av gjennomføringsplanen som følgjer søknad om byggjeløyve.

Planen skal leggjast til grunn for vidare prosjektering av overvasshandtering i det einskilde utbyggingsområde eller byggeprosjekt. Plan for overvasshandtering/flom skal ivareta dei krav og prioriteringar som framgår i overordna planar og i kommunen si overvassnorm. Planen må mellom anna omhandle endringar i avrenningsmønster, flomvegar, vurdering av ureiningsnivå i overvatn, krav til vasskvalitet, krav til løysingar for overvass-handtering på prosjektnivå og lokalisering av eventuelle ”fellesareal” for overvasstiltak.

Driftsansvar for eit overvassanlegg må avklarast før utbygging. Kommunen vil normalt vere driftsansvarleg for anlegg som heilt eller delvis er eigd av kommunen. For å sikre nødvendig vedlikehald må det utarbeidast driftsinstruks som inneheld kart over anlegget, skildring av anlegget sin funksjon, retningsliner for drift og vedlikehald og reglar og normer for endringar i området som kan påverke avrenninga og overvass-systemet (må vere kjent av alle tomtekjøparar/grunneigarar/huseigarar/…)

For bygge- og anleggsprosjekt der det i anleggsfasen er fare for ureining av overvatn/ resipientar eller der tiltaket i anleggsfasen kan påverke avrenningstilhøve, skal det utarbeidast plan for handtering av overvatn i anleggsfasen.

09.09.2020 Side 5 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

3 OVERVASSBEREKNINGAR 3.1 Generelt

Dette kapittelet omhandlar berekning av avrenning og vassmengder for overvass-/ avløpssystem (fellessystem). Leidningsanlegg skal i utgangspunktet dimensjonerast for spissavrenning, medan avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg o.l. normalt vert dimensjonert for volumavrenning.

Ved dimensjonering av overvass- og fellessystem må ein mellom ta høgde for moglege framtidige endringar i: - tilknytta areal (utvida nedbørfelt) - andel tette flater (auka urbanisering) - klima (auka nedbørmengder)

Ved planlegging og prosjektering av anlegg skal ein alltid vurdere risiko for og konsekvens av hendingar som overstig dimensjonerande avrenning.

For relativt små og enkle nedbørfelt kan overvassmengde bereknast ved bruk av den rasjonelle metode. I denne norma er valgt ei øvre grense på 50 ha for bruk av den rasjonelle metode. Dersom feltet/felta har uregelmessig utforming og/eller vesentleg ulike konsentrasjonstider eller avrenningskoeffisientar, må bruk av alternative metodar vurderast (tid-areal metoden, summasjonskurvemetoden).

For større felt (A  50 ha) bør hydrauliske EDB-modellar nyttast. Slike modellar bør og nyttast for areal mindre enn 50 ha der ein har spesielle tilhøve, kompliserte nedbørfelt eller der konsekvensar ved feildimensjonering vil vere store. Dette må avklarast i tidleg planfase gjennom kontakt med VA-ansvarleg i kommunen i samanheng med planbehandling/ førehandskonferanse.

Generelt skal overvass-system og fellessystem dimensjonerast i samsvar med NS EN-752. VA-norma gjeld før NS EN-752.

Alle berekningar skal utførast av personell med tilfredsstillande kompetanse innafor fagfeltet. Berekningar av vassmengder, magasinvolum, infiltrasjonskapasitet o.l. skal dokumenterast.

3.2 Gjentaksintervall (z)

Det vert skild mellom gjentaksintervall for dimensjonerande vassføring ved høvesvis fylt leidning og ved oppstuving til mark-/gate-/kjellarnivå.

I åpne område der oversvømming medfører relativt små konsekvensar kan dimensjonerande regnskyllhyppighet nyttast. Då skal leidningsanlegg dimensjonerast for fylt leidning, dvs. slik at oppstuving ikkje oppstår ved dimensjonerande gjentaksintervall/regnskyll.

I tettbebygde område og der oversvømmingar vil medføre større konsekvensar skal normalt dimensjonerande oversvømmingshyppighet nyttast. I slike høve bør berekningar utførast med bruk av EDB-modellar.

09.09.2020 Side 6 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

Det vert tilrådd å nytte gjentaksintervall som oppgjeve i Norsk Vann sin rettleiar/rapport 162/2008 :

Ovannemnde verdiar er minimumsverdiar. Høgare gjentaksintervall må nyttast der skadepotensialet er stort. Dersom oversvømming vil medføre store kostnader/alvorlege konsekvensar må det vurderast å nytte lengre gjentaksintervall enn vist i tabellen ovanfor. Det same kan seiast dersom kostnaden ved å nytte høgare gjentaksintervall er låg.

Spesielle konstruksjonar som flomførebygging, elvekulvertar, kritiske undergangar og liknande krev normalt høgare gjentaksintervall enn oppgjeve ovanfor. 100-200 års gjentaksintervall vert ofte nytta ved dimensjonering av slike anlegg. Val av gjentaksintervall og dimensjoneringsgrunnlag må vurderast spesielt.

Når det gjeld krav knytta til dimensjonering, gjentaksintervall og flomsikkerhet må ein og ta omsyn til eventuelt andre gjeldande lover/reglar for det aktuelle tiltaket. Jfr. gjeldande krav/retningslinjer frå NVE, i TEK10 (PBL) og frå Statens Vegvesen.

3.3 Areal/nedbørfelt  50 ha

For nedbørfelt større enn 50 ha og for mindre nedbørfelt med kompliserte avrenningsforhold eller der konsekvensar ved feildimensjonering er store, bør det nyttast EDB-baserte simuleringsmodellar ved berekning av overvassmengder og dimensjonering av overvassanlegg.

For større terrengområde/vassdrag må det vurderast bruk av spesielle vassdragsmodellar. For urbane område kan det nyttast avløpsmodellar av typen MOUSE eller tilsvarande.

3.4 Areal/nedbørfelt  50 ha

3.4.1 Den rasjonelle formel Den rasjonelle metode kan nyttast ved berekning av overvassmengder og dimensjonering av overvass-/fellesleidningar for små, homogene nedbørfelt (A  50 ha ).

Rasjonelle formel: Q = C  i A  Kf

09.09.2020 Side 7 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

C: avrenningskoeffisient i: nedbørintensitet (frå relevant IVF-kurve) A: areal nedbørfeltet Kf: klimafaktor/tryggleiksfaktor

Som klimafaktor/tryggleiksfaktor?? skal nyttast Kf = 1,4 dvs at ein tar høgde for om lag 40% framtidig nedbørauke/uvisse i IVF kurvene.

3.4.2 Tilknytta areal Areal for nedbørfeltet må definerast. Kartstudie må supplerast med feltsynfaring, spesielt i område med lite fall. Plassering av grøfter og slukar kan ofte ha stor verknad på grenser for nedbørfeltet. Tilhøve som kan ha innverknad på arealstorleik må vurderast, til dømes tiltak for avskjering av delareal, framtidig tilknytting av nye areal m.v.

3.4.3 Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisienten er avhengig av overflaten sin permeabilitet og type/ruhet, fallforhold, nedbørintensitet og nedbørvarighet.

Avrenningskoeffisientar kan nyttast som oppgjeve i tabell nedanfor, men må vurderast ut frå lokale tilhøve. Det må mellom anna takast omsyn til deltakande tette flater, arealstorleik, falltilhøve og grunntilhøve. I tabellen er sett opp retningsgjevande verdiar for avrenningskoeffisient (C).

Tette flater (tak, asfalterte plassar/vegar o.l.) 0,85 - 0,95 Bykjerne 0,70 - 0,90 Rekkehus-/leilighetsområde 0,60 - 0,80 Einebustadområde 0,50 - 0,70 Grusvegar/-plassar 0,50 - 0,80 Industriområde 0,50 – 0,90 Plen, park, eng, skog, dyrka mark 0,30 - 0,50 Fjellområde utan lyng og skog 0,50 - 0,80 Fjellområde med lyng og skog, steinete og sandholdig grunn 0,30 - 0,50

For flate og permeable overflatar med stor avstand ned til grunnvassnivå bør ein nytte dei lågaste verdiane. For brattare og meir tette overflatar eller der grunnvassnivået ofte går opp til overflata bør ein nytte dei høgare verdiane. Ein må og ta omsyn til at ein ved vintertilhøve kan ha frossen eller isdekka overflate som kan gje avrenning tilsvarande som frå tette flater.

Dersom delfelt har ulik avrenningskoeffisient kan gjennomsnittleg avrenningskoeffisient utreknast etter formelen:

Cmidl = (C1A1 + C2A2 + ….….. + CnAn ) / (A1 + A2 + ……… + An)

Valg av avrenningskoeffisient må ta høgde for ei eventuell framtidig endring i arealet sin overflatetype. Ei framtidig utbygging kan medføre auka andel tette flater og dermed høgare avrenningskoeffisient.

09.09.2020 Side 8 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

3.4.4 Konsentrasjonstid Varighet for regnskyll vert normalt valgt lik konsentrasjonstid for nedbørfeltet: ”Den største vassføringa oppstår normalt for det regnskyll som har varighet lik heile feltet si konsentrasjonstid”

Konsentrasjonstid er den lengste tida det tar for vatn som fell på bakken i nedbørfeltet sitt fjernaste punkt å nå fram til det punkt der vassmengde skal bereknast. Konsentrasjonstida (tk) består av avrenningstid på markoverflata (ts) og strøymingstid i leidningar, kanalar, grøfter o.l. (tl = l/v). Konsentrasjonstid (tk) kan bestemmast med bruk av nomogram og/eller formlar. Nedanfor er vist diagram for berekning av tilrenningstid for avrenning på overflaten.

Tilrenningstid for eit areal bør ikkje velgjast mindre enn 3 minutt. Ved vurdering og val av konsentrasjonstid eller dimensjonerande regnskyllvarighet må ein og vurdere utforming og storleik for feltet. For einskilde felt kan dimensjonerande regnvarighet vere kortare enn konsentrasjonstida.

3.4.5 Nedbør (IVF-kurve) Det kan vere store stadlege variasjonar i nedbørmengde både over året og over korte tidsrom. Dette må ein ta omsyn til ved val og bruk av nedbørdata/IVF-kurver, der ein må velgje den kurve som er mest representativ for det området som skal bereknast. Ein må og ta omsyn til nedbørvariasjon avhengig av høgde over havet, terrengform o.l.

Døme på IVF kurve er synt under. Kva for IVF kurve som passar best, må vurderast i kvar einskild tilfelle.

09.09.2020 Side 9 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

IVF-kurver for Ålesund – Spjelkavik 1970 – 1995

09.09.2020 Side 10 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

4 LOKAL OVERVASSHANDTERING (LOH)

God overvasshandtering i urbane strok kan ein oppnå gjennom løysingar som i størst mogeleg grad opprettheld den naturlege vassbalanse i området (naturtilstanden). Slike løysingar vert kalla ”Lokal overvasshandtering” (LOH). Gode heilheitlege løysingar føresett og ei hydrologisk orientert arealplanlegging. Figuren (henta frå Norsk Vann rapport 162/2008) nedanfor syner skilnader mellom eit tradisjonelt/konvensjonelt system for overvatn og eit system basert på open og lokal handtering av overvatn

Hovedelementa i lokal overvasshandtering er infiltrasjon og fordrøying. Ved infiltrasjon vert vatnet infiltrert direkte til grunnen, enten via terrengoverflata eller via ulike magasin/grøfter i grunnen. Ved fordrøying vert vatnet leia til eit naturleg eller kunstig magasin der det vert fordrøyd før det vert infiltrert eller ført til resipient eller til avløps-/overvassleidningsnett.

09.09.2020 Side 11 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

Ofte må det nyttast kombinasjonsløysingar av infiltrasjon og fordrøying i åpent/lukka basseng. Lokal overvasshandtering medfører i tillegg ofte ei betydeleg reinsing av overvatnet, avhengig av kva løysingar som vert nytta.

Norsk Vann sin «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» tilrår at ein nyttar ein treledd-strategi ved utforming og dimensjonering av overvassanlegg. Dette er illustrert i figuren nedanfor.

Regn fra feltet

Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm vann > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm

Figur: Treledd-strategi. Illustrasjon på strategi for handtering av nedbør. Talla er døme og må tilpassast lokalt.

Ved utforming av anlegg for lokal overvasshandtering bør ein søke løysingar som styrkar området sin visuelle karakter og som bidrar positivt i nærmiljøet ved å synleggjere vatnet og utnytte dette som eit arkitektonisk element. Rennande vatn er livgjevande og kan utnyttast som eit estetisk element i hagar, parkar, bumiljø o.l. Ofte ligg overvassproblematikken i at vegetasjon vert fjerna. Vegetasjon bidrar til redusert avrenning og til reinsing av overflatevatn. Bevaring av vegetasjon og/eller reetablering av vegetasjon er difor ein viktig del av overvasshandteringa.

Overvassavrenning i område med mykje tette flatar kan normalt karakteriserast som avrenning med rask respons, stor spissavrenning og stort volum. Svært liten del av vatnet vert fordrøyd eller infiltrert på sin veg mot slukar og leidningsnett. I tillegg har overvatnet eit varierande innhald av ureiningar avhengig av arealbruk. Ved val av løysingar for handtering av overvatn i bebygde område skal det om mogeleg nyttast tiltak som reduserer og fordrøyer avrenninga, og som reduserer ureiningsinnhald i overvatnet. Dette kan ein mellom anna oppnå gjennom større utnytting av permeable og delvis permeable overflatar på gater, plasser o.l., skille reint/ureint overvatn, meir bruk av fordrøyingsmagasin der det ligg til rette for det, meir bruk av åpne renneløysingar i bymiljøet, leie taknedløp til gate/terreng osv.

Overvatn skal normalt ikkje førast til avløpsleidning. Dispensasjon frå dette kan gjevast dersom anna løysing ikkje er mogeleg eller medfører urimeleg høge kostnader. Sterkt ureina overvatn kan vurderast ført til avløpsleidning.

Alle tiltak som medfører endra avrenningsforhold skal dokumentere slike endringar. Tiltak skal ikkje forverre forhold vedkomande overvasshandtering. Flomvegar skal oppretthaldast, eventuelt etablerast.

09.09.2020 Side 12 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

Overvassanlegg må utformast slik at det ikkje oppstår driftsproblem også under vinterforhold. Dette kan oppnåast ved å etablere nødoverløp/drensleidning i magasin/grøfter. På alle tilførsler til magasin, infiltrasjonsflatar m.v. må det etablerast sandfang eller tilsvarande for å redusere eller hindre tilførsle av sand, søppel o.l. Det må være enkel tilkomst til slike punkt for inspeksjon og slamtøming. Rutiner for inspeksjon og vedlikehald må etablerast.

Som utgangspunkt ved utbygging av nye område/anlegg og ved tiltak innafor eksisterande område/anlegg skal lokal overvasshandtering vere førsteprioritet. Avvik frå dette skal grunngjevast av utbyggjar/tiltakshavar og må godkjennast av kommunen.

Inndelinga av åpne overvassystem byggjer på plasseringa i avrenningssystemet, nær kjelda eller mot slutten av systemet. Moglege tekniske løysingar innan dei ulike kategoriane er vist nedanfor.

Kategori Eksempel på teknisk utforming Lokal overvasshandtering. Infiltrasjon og Infiltrasjon på graskledte flatar fordrøying i nærleik av kjelda. Porøse dekke Infiltrasjon i steinfylling Tilfeldig ansamling av overvatn på spesielle overflatar for oversvømming Dammar Våtmarker Fordrøyd bortleiing Terrengforsenkningar Kanalar Bekker/grøfter Samla fordrøying Dammar Våtmarksområde Tjørn/innsjøar.

Ved planlegging av dei ulike tiltaka bør ulike delar av avrenningssystemet vurderast samla. Eit grunnleggjande prinsipp er at nedbør/avrenning så tidleg som mogleg bør tilbakeførast til det naturlege kretsløpet.

Dette kan gjerast på følgjande måte:

1. Den mest effektive måten å redusere overvassavrenninga på er å minske andel tette flater. Ein stor del av overvassavrenninga kan på den måten fjernast. Dette gjeld primært oppe i feltet. 2. Overvatn frå tette flater bør handterast så nær kjelda som mogeleg. Dette kan skje ved avleiing av overvatn til graskledte overflatar eller andre permeable overflatar der det kan infiltrere. 3. Det overvatnet som ikkje kan infiltrerast nær kjelda bør om mogeleg bortleiast i åpne renner. I desse vert avrenninga utjamna og fordrøyd, samtidig som ein oppnår ei viss reinsing av overvatnet. 4. Dersom overvatnet ikkje kan handterast innanfor området der det oppstår, bør ein etablere fordrøyingsanlegg lenger nede i systemet.

Når det gjeld ulike løysingar for lokal overvasshandtering, dimensjonering, utforming m.v., vert det generelt vist til faglitteratur på dette området (Norsk Vann rapport 162/2008, VA/miljøblad, lærebøker, …..).

09.09.2020 Side 13 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

5 KRAV TIL MAKSIMAL PÅSLEPPSMENGDE

Der eksisterande leidningsnett eller resipient er overbelasta eller har liten reservekapasitet, kan det vere aktuelt å stille krav til utbyggar om maksimal påsleppsmengde til leidningsnett/ resipient. Dette vil vere områdeavhengig og må vurderast i kvart einskild høve. Utbyggar/tiltakshavar må utføre nødvendige tiltak for å halde seg innafor gjevne krav.

6 TRADISJONELLE OVERVASSLØYSINGAR

Der ein må nytte tradisjonelle løysingar for bortleiing av overvatn skal desse tilfredsstille krav i VA-norm og andre relevante føresegner/standardar med omsyn til dimensjonering, tekniske løysingar, materialval m.v.

Ved dimensjonering og utforming av leidningsanlegg skal ein ta omsyn til eventuell framtidig tilknytting av nedbørfelt oppstraums anlegget.

Inntak og utløp frå leidningsanlegg, kulvertar, stikkrenner o.l. skal utformast slik at ein unngår tiltetting, uønska vasshastighet, erosjon og sedimentering.

Taknedløp og utspylarar skal primært leiast til gate/terreng og ikkje direkte til leidningsnett. Gateslukar skal planleggast slik at dei i tal, utforming og plassering oppnår ønska funksjon.

7 FLAUMVEGAR

Overvasshandteringa må vurderast med omsyn til både normal nedbørsituasjon og flom. Dersom leidningssystemet vert overbelasta, tiltetta eller øydelagd, skal det vere eit avrenningssystem på overflaten som overvatnet kan renne bort på utan å gjere skade.

Flaumvegar skal planleggjast både på overordna plannivå og detaljert plannivå. Flaumvegar må visast på aktuelle planar (til dømes reguleringsplanar og byggeplanar). For utsatte område kan flomsonekartlegging vere aktuelt.

Flaumvegar skal dimensjonerast for å kunne ta unna all avrenning frå heile nedbørfeltet, og må ha kapasitet for å handtere ekstreme nedbørhendingar, gjerne hendingar med gjentaksintervall i området 100-1000 år. Val av dimensjonerande gjentaksintervall må baserast på gjeldande lover/reglar og konsekvensvurdering.

Det må kontrollerast at nedanforliggjande område kan handtere tilførte vassmengder frå flaumvegar.

Veg-/gateoverflate, parkområde o.l. kan eventuelt inngå som ein del av flomvegen. Dette føresett særskild grunngjeving, samt godkjenning av rette myndighet.

09.09.2020 Side 14 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

8 EROSJON OG SEDIMENTERING

Ved planlegging og prosjektering av overvassanlegg skal alltid erosjonssikring vurderast. Dette gjeld både for nye anlegg (grøfter, kanalar, dammar o.l.) og for eksisterande anlegg/ vannvegar dersom tiltaket medfører auka avrenning til disse anlegga. For stikkrenner og kulvertar må utforming ved innløp og utløp vurderast spesielt.

Aktuelle tiltak for erosjonssikring kan vere reduksjon av vasshastighet ved bruk av energidreparar, plastring av skråningar og innløps-/utløpsområde, bruk av vegetasjon m.v.

9 OMSYN TIL KALDT KLIMA

Frost, tele, snø/snøsmelting m.v. kan medføre problem både for tradisjonelle overvassanlegg og anlegg for lokal overvasshandtering.

Utfordringar knytt til utforming og drift av overvassanlegg i kaldt klima kan vere: - Frost/is i leidningar - Ising, tiltetting av slukar/innløp, issørpe som hindrar vatnet - Is på dammar (redusert reinse- og fordrøyingseffekt) - Redusert oksygennivå i isdekka dammar - Redusert grunninfiltrasjon - Diverse negative effekter av vegsalting - Høge avrenningskoeffisientar ved frost/isdekka mark - Stor avrenning ved samtidig regn/snøsmelting - Høg ureiningsbelastning ved snøsmelting - Snødeponi - m.v.

Problemstillingar knytta til kaldt klima må takast omsyn til ved utforming og bygging av anlegg, og tilfredsstillande forhold med omsyn til drift/vedlikehald av anlegga må ivaretakast.

10 OVERVASSKVALITET

Der overvatnet vert leia til vassførekomst skal mottakskapasitet vurderast, både med omsyn til vassmengde og ureining. Overvatn inneheld varierande konsentrasjonar av suspendert stoff, organisk materiale, næringssalt, tungmetall, PAH, og olje/bensinprodukt. Ureiningsnivå varierer betydeleg avhengig av arealbruk, trafikkmengde, atmosfærisk ureining, snøsmelting, nedbørmengde m.v.

Den største ureiningskjelda for overvatn i byområde er trafikk, dvs. avrenning frå vegar, gater, plassar, fortau, terminalområde o.l. I tillegg bidrar ulike typar industriareal og bygningar til ei ikkje ubetydeleg ureining av overvatn. Diffus avrenning frå ulike flater og erosjon frå grøfter, vassdrag, jordbruksmark, anleggsområde o.l. kan og bidra i stor grad til ureining av overvatn (partikulært stoff, suspendert stoff og næringsstoff). Avrenning frå tunnelvask, fasadevask, leidningsspyling o.l. må og vurderast spesielt med omsyn til overvasskvalitet.

I første fase av ei nedbørhending får vi den såkalla "first flush"-effekten, som medfører at ureiningar som har samla seg sidan føregåande nedbørhending følgjer med i den første

09.09.2020 Side 15 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre overflateavrenninga. Dersom det er lenge sidan forrige regnskyll vil avrenninga ved ein slik ”first-flush” kunne innehalde store mengder ureiningar.

”Overvasskvalitet” må inngå i planlegging av tiltak. Sterkt trafikkerte område bør få ein eigen overvassplan, der vassmengder og stipulert ureiningsnivå vert dokumentert og behov for rensing vurdert.

Størstedelen av årleg avrenning skuldast nedbørhendingar med relativ låg intensitet. Reinsetiltak treng difor nødvendigvis ikkje å dimensjonerast for dei største nedbørhendingane. Dimensjoneringsgrunnlag må vurderast ut frå resipientkrav og nedbør-/ avrenningsfordeling over året. Ein kurve som syner årleg avrenningsfordeling for området vil såleis vere nyttig ved fastlegging av dimensjonerande avrenning.

God arealplanlegging vil i stor grad kunne redusere urbaniseringa si negative effekt på vasskvalitet. Dette krev at ei rekke løysingar for handtering av overvatn vert integrert i areal- og byggeplanar, deriblant løysingar som medfører reinsing av overvatnet. Behov for ytterlegare reinsetiltak vil då ofte vere unødvendig.

Ureinande arealbruk må lokaliserast slik at ein unngår avrenning direkte til vassdrag. Spesielle reinse- eller sikringstiltak for risikofylt arealbruk må vurderast (oppsamlingsbasseng for spill/lekkasjar, oljeavskillarar o.l.). Overflatevatn frå tette flatar ved bensinstasjonar o.l. må ikkje drenerast direkte til OV-leidningar, vassdrag eller terreng.

Ved behov for reinsing må ein gjere nærare vurdering av aktuelle reinsemetodar og forbehandling. Det må vektleggjast løysingar som er driftssikre og stabile med omsyn til reinsing og kapasitet. Overvatn med mye partikulært/sedimenterbart materiale sett spesielle krav til forbehandling, då partikulært materiale kan medføre rask tiltetting av ulike typar filter- og infiltrasjonsanlegg.

09.09.2020 Side 16 Overvassnorm for kommunane på Sunnmøre

11 ORDFORKLARINGAR

Avløpsvatn Spillvatn frå hushaldningar, industri o.l.. Omfattar og overvatn som vert tilført avløpsleidningane Avrenningsfaktor Forhold mellom avrenning frå eit område og nedbør over same område Dimensjonerende regn Hvilket regn på IVF-kurven det må dimensjoneres for. Fellessystem Avløpssystem der spillvatn og overvatn vert leia bort i felles leidning. ”First flush” Første del av overvassavrenninga ved nedbør. Har ofte stort innhald av ureiningar. Flom Unormalt høg avrenning som kan skuldast ekstrem nedbør, tette, leidningssystem e.l. Flomveg Lågpunkt/-strekningar i terreng eller bebygde område der vatnet kan avleiast ved flom Fordrøying Tilført vatn vert «mellomlagra» i magasin e.l. ved stor avrenning, for å redusere avrenningstoppar til nedanforliggjande anlegg. Framandvatn Infiltrasjons- og innlekkingsvatn som vert tilført leidningsnettet gjennom utette skøytar, kummar o.l. Gjentaksintervall Forventa returperiode for ei bestemt nedbørhending, dvs. for nedbør med ein bestemt intensitet og varighet. Døme: nedbør med 1-års gjentaksintervall opptrer i snitt 1 gang pr. år Infiltrasjon Vatn trenger ned til underliggjande grunn. Jo meir permeabel markoverflaten er og jo meir porøs grunnen er, jo større er infiltrasjonskapasiteten for arealet. IVF-kurve Kurver som viser nedbørsmengde (l/s.ha) som funksjon av nedbørintensitet, nedbørvarighet og gjentaksintervall (frekvens) Konsentrasjonstid Den tid ein vasspartikkel brukar frå fjernaste punkt i nedbørfeltet til eit bestemt punkt i leidningsnettet. Konsentrasjonstida er lik summen av tilrenningstid og strøymingstid i leidning. LOH/LOD Lokal overvasshandtering/Lokal overvassdisponering Miljøgifter Tungmetall, PAH, PCB, dioksiner m.v. Nedbørfelt Eit avgrensa område der all nedbør renn ned til eit bestemt punkt nederst i feltet. Vert og ofte kalla nedslagfelt. Overløp/overløpsdrift Ved overbelasting av avløpsleidningsnett vert avløpsvatn avlasta til resipientar. Oversvømmings- Hyppighet for oversvømming/overbelasting i leidningssystem eller frekvens/-hyppighet andre vassvegar. For leidningsanlegg oppstår oversvømming når vassnivå stig til terrengoverflate eller når tilbakestuving i kjellarar e.l. oppstår. Overvatn Overflateavrennande regnvatn, spylevatn, smeltevatn. Resipient Sjø, vassdrag eller anna mottakar av overvatn eller avløpsvatn Separatsystem Avløpssystem med separate leidningar for spillvatn og overvatn. Spillvatn Ureina avløpsvatn frå bebygde område og industri. Suspendert stoff (SS) Små partiklar av organisk og uorganisk materiale som svever i vatnet. Tilrenningstid Den tid det tar for nedbør å renne frå det fjernaste punkt i eit nedbørfelt og fram til avløps-/overvassleidning.

09.09.2020 Side 17 Vedlegg B5

Førehandsuttale og røyrleggarmelding

Førespurnad om tilknyting til VA-anlegg og innmelding av røyrleggararbeid og VA-/ sanitæranlegg.

FØREHANDSUTTALE

Skal det søkjast om byggeløyve, eller deling av eigedom som det skal byggast på, må det innhentast førehandsuttale. Dette gjeld for byggetiltak som skal ha vassforsyning og avløp, men også for andre tiltak som eksempelvis murar, garasjar og naust.

Formålet med ein førehandsuttale er i hovudsak å avklare tilknytningspunkt og kapasitet på vass- og avløpsnettet, handtering av overvatn og om tiltaket kjem i konflikt med leidningar i grunnen.

Skjemaet skal fyllast ut av tiltakshavar eller ansvarleg søkjar.

Situasjonskart og ledningskart skal leggast ved søknaden. Same situasjonskart som i bygge- eller delingssøknaden kan brukast. Ledningskart fåes ved å ta kontakt med kommunen.

Motteke førehandsuttale for vatn og avløp frå kommunen skal ligge som vedlegg til bygge- eller delingssøknaden.

Eigen førehandsuttale er ikkje nødvendig for tiltak som bare omhandlar innvendige tiltak, slik som seksjonering, bruksendring m.v., dvs utvendige anlegg ikkje blir endra.

Søknad om vass- og avløpsarbeid for innvendig arbeid skal likevel sendast inn og vere godkjent før oppstart.

SØKNAD OM VANN- OG AVLØPSARBEID

Før det gis igangsettingstillatelse (IG) til byggetiltak skal valt entreprenør/røyrleggar sende inn og få godkjent «søknad om vass- og avløpsarbeid». Forehandsuttalen vil vere ein del av grunnlaget for behandling av denne søknaden.

INNMELDING AV RØYRLEGGARARBEID

Alt røyrleggararbeid skal utførast av godkjent foretak, eksempelvis røyrleggar eller entreprenør, som må søke/melde inn arbeidet og få det godkjent før oppstart.

Dersom leidningsanlegget kjem til å ha innverknad på naboeigedommar eller bygningar, må det innhentast løyve frå eigaren før arbeidet blir sett i gang. Løyve/rettigheit til å ha leidningar liggande på grunnen til naboen skal vere tinglyst hos Kartverket. Når arbeidet er avslutta skal ansvarleg foretak sende inn ferdigmelding.

TILKNYTING TIL VA- /SANITÆRANLEGG

Søknad om etablering, endring og reparasjon av VA-anlegg som er tilknytta eller skal tilknyttast det offentlege vass- og avløpsnettet skal registrerast digitalt i kommunalt system:

For kommunane Giske, Sula og Ålesund;

Gemini VA-entreprenørenes portal skal brukast. Kontakt kommunen for tilgang.

Etablering av avløpsanlegg og leidningar er også søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven.

VASSMÅLAR / TILBAKESTRAUMSSIKRING

Installasjon av vassmåla, tilbakestraumssikring, feittutskillar og oljeutskillar skal søkast om og meldast inn i eigne skjema. Private utslepp må det søkjast utsleppsløyve for, og anlegget må ferdigmeldast.