VESTRETOTEN KOMMUNE

OMSORGSPLAN2040

1 Innhold

Sammendrag Side3 1 Innledning Side4 1.1 Nasjonaleføringer Side5 1.2 Lokaleføringer Side6 1.3 Mål og strategiskeinnsatsområder Side6

2 Statusog utfordringer Side7 2.1 Tall og statistikk for tjenesten Side7 2.2 Omsorgstjenesten Side8

3 Utvikling og retning Side11 3.1 Befolkningsutvikling Side11 3.2 Helse- og sykdomsutvikling Side12 3.3 Forebyggendeog rehabiliterendearbeid Side13 3.4 Pårørende Side14 3.5 Velferdsteknologi,innovative hjelpemidler og økt digitalisering Side14 3.6 Arbeidskraftog kompetanse Side1 5 3.7 Ledelse Side1 6 3.8 Omsorgsbyggog heldøgnsomsorgsplasser Side1 6 3.8.1 Omsorgsboligerog sykehjem,hva er forskjellen? Side16 3.8.2 Tettstedsutvikling Side17 3.8.3 Dekningsgrad– status og anbefaling Side1 8 3.8.4 Institusjonerog omsorgsboliger– status og anbefaling Side18 3.8.5 Strukturendring Side19 3.9 Dimensjoneringav omsorgsnivåene Side19 3.9.1 Omsorgstrappa Side2 1

4 Strategiskeinnsatsområder Side2 2

Vedlegg Side2 4

2 Sammendrag

Omsorgsplan2040 har et overordnet og langsiktigperspektiv. Formålet med planen er å synliggjøre en retning i møte med fremtidens utfordringer og muligheter innenfor Omsorgstjenesten.Gjennom planen sikre mål og innsatsområderi tråd med statlige målsetninger,lovverk og styringssignaler,og i henhold til kommuneplanen.

Omsorgsplan2040 er basert på revideringav Omsorgsplan2014 – 2017 og byggerv idere på noen av hovedprinsippene i denne.

Planenlegger til grunn framskrivningerav befolkningsutviklingog helse- og sykdomsutvikling.Det er viktig å være klar over at slike framskrivningerinnebærer en vissusikkerhet. Den kunnskapenvi har om eldre og alderdom er ogsåhentet inn blant generasjonersom har levd et annet liv enn fremtidens generasjoner.Samtidig eksisterer det drivkrefter og utviklingstrekksom med stor sannsynlighetvil være med å prege pleie - og omsorgstjenesterog behov for omsorgsbyggi årenefr emover.

De fleste utviklingstrekktyder på at morgendagensbrukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupperog ha et mer sammensattomsorgsbehov. Framskrivningene har stort fokus på en økendeandel eldre, men veksten de siste 20 årene har vært størst blant de som er under 67 år. Den sterke veksteni aldersgruppenover 80 år vil komme nærmere2025 og da vil ogsåutfordringene knyttet til demensvokse tilsvarende .

Det vil i årene fremover bli forventet at innbyggernetar ansvarfor å planleggesi n egen alderdomi større grad enn i dag. Blant annet med å tilrettelegge egen bolig og ta i bruk teknologiske hjelpemidler.

Omsorgsplanens strategi handler om å styrke det forebyggendeog rehabiliterendearbeidet og bygge opp under brukermedvirkning og selvstendighet. Videre handler det om å utvikle samarbeid med frivillige og pårørende,ta i bruk velferdsteknologiskeløsninge r, øke kompetanse og kvaliteten og styrke den hjemmebaserte tjenesten. Det er behov for flere omsorgsplasserog dette må ogsåses i sammenheng med tettstedsutvikling.For å sikre bærekraftigutvikling i årene fremover må tjenesteneeffektiviseres og strukturen rasjonaliseres.

Forebyggendefolkehelsearbeid legger grunnlaget for en friskere befolkningog er et tverrsektorielt satsningsområde. Forebyggingog mestringsom gjennomgåendestrategi medfører at både ansatte, ledere, brukere,pårørende og befolkningengenerelt må vurdere sine holdningertil omsorgstjenestenog hvilke forventningerde møter tjenesten med.

3 1. Innledning

Den kommunale omsorgstjenestendekker hele livsløpetfra barn og unge til voksneog eldre med en rekke ulike behov, diagnoserog funksjonshemminger.

Omsorgstjenestenehar vært i kontinuerlig vekst i flere tiår. Utviklingener ikke bare drevet av aldring,men preget av andre samfunnsendringerog oppgaveutvekslingsom over tid foregår mellom spesialisthelsetjeneste,familieomsorg og kommunaleomsorgstjenester. Endringene er følger av statlige handlingsplaner,stimuleringstiltak, ny lovgivningog reformer, og med samhandlingsreformen som den mest omfattende reformen.

Samfunnetstår overfor krevendeomsor gsutfordringer i årene fremover med et økendeantall eldre, nye brukergrupperog knapphetpå helseog sosialpersonell og frivillige omso r gsytere(NOU 2011). Kommunene får et større ansvarfor og en viktigere rolle i å sørgefor nødvendige helse- og omsorgstjenester.For å kunne møte dagensog fremtidens utfordringer, og slik at innbyggernes behov for omsorgstjenestersikres på en bærekraftigmåte, så må det tenkesnyt t om hvordan tjenesteneorganiseres og innrettes. Fellesskapets ressurser må prioriteres mer rettferdig, og til de som trenger det mest. Flereav Stortingsmeldingenesom er lagt frem de siste årenefremhever at innbyggerneog deresegne ressurser må vektlegges og at tilnærmingsmåteri tjenesteytingmå endres.Samfunnets samlede ressurser må i større grad mobiliseres(St.meld. 26 2014 – 2015, St.meld.29 2012 – 2013,St.meld. 47 2009).

Mestring er et gjennomgåendebegrep i helse- og omsorgstjenestene, det har ingen entydig definisjon og hva som fører til mestringvarierer. Det handler om ressurserhos den enkelte, og at fokuset er på hjelp til å mestre ulike påkjenningerut fra hva som er viktig å mestre for den enkelte.

Det er avgjørendeat omsorgstjenesten utvikles i en retning hvor t jenesteyter og tjenestemottaker sammenfinne r fram til tiltak som kan forebyggefunksjonssvikt og ivareta mestring.Dette er både av hensyntil brukeren selv og av hensyntil tjenestenesfremtidige rammebetingelser.

I Omsorgsplan 2040 gis en status for dagenssituasjon, beskrivelse av utvikling og retningen på ulike områder og hvilke strategiskesatsningsområder som er sentralei årene fremover for å nå målene. Omsorgsplan2040 krever innsatspå mangeområder, både på kort og lang sikt. Gjennomdet årlige budsjettarbeidetog styringsdokumentvil det utarbeidesmål og handlingsplani samsvarmed Omsorgsplanensstrategisk e satsningsområder.Omsorgsplanen revideres hvert 4. år.

4 1.1 Nasjonaleføringer

"Omsorgskrisenskape s ikke av eldrebølgen.Den skapes av forestillingenom at omsorgikke kan gjøresannerledes enn i dag”

(NOU2011:11 Innovasjon i omsorg)

Det følger av lov 24. juni 2011 om kommunalehelse - og omsorgstjenesterat kommunenskal sørge for at personersom oppholder segi kommunentilbys nødvendigh else - og omsorgstjenester. Kommunensansvar omfatter alle pasient– og brukergrupper,herunder personermed somatiskeller psykisksykdom, skade eller lidelse,rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

En fremtidsrettet omsorgspolitikkforutsetter en bred samfunnsmessigtilnærming til fremtidens brukergrupper(NOU 2011:11)

Samhandlingsreformen(St. meld. 47- 2009)ble innført i 2012, parallelt med ny helse– og omsorgstjenestelovog pasientog brukerrettighetslov. I tillegg ble ny lov om folkehelsearbeidinnført for å styrke innsatsenfor forebyggendeog helsefremmendearbeid. Samhandlingsreformen kan beskrivessom en koordinerings– og retningsreform,og med økonomiske,juridiske, organisatoriske og fagligevirkemidler. Hovedutfordringene som danner grunnlagetfor reformen er den demografiskeutviklingen, endringer i sykdomsbildetog manglendekoordinering av tjenestene.

Samhandlingsreformensmål er blant annet:

Økt livskvalitetog redusert presspå helse– og omsorgstjenestengjennom satsing på helsefremmendeog forebyggendearbeid Dempetvekst i bruk av sykehustjenesterved at en større del av helse– og omsorgstjenesteneytes av kommunene Mer helhetligeog koordinerte tjenester til pasientero g brukere

For å nå målenemå tjenesten innrettes med vekt på f orebygging,tidl ig intervensjon, behandling, rehabilitering og oppfølging,og hvor den enkeltesegne ressursertas i bruk på best mulig måte. Både pasienter , brukere og pårørendehar ansvarfor egenhelse , og må aktivt søkeå videreutvikle sin mestringskompetansefor å kunne håndtere en hverdagmed sykdom,og å kunne leve mest mulig selvstendig og uavhengig(St. meld. 47 2009 Samhandlingsreformen). En vellykket samhandlingsreformforutsetter likeverdighet og balansei samarbeidetmellom spesialisthelsetjenestenog helse- og omsorgstjenesteni kommunene.Flere oppgaver og mer avansertbehandling fly ttes til kommunene.Det må byggestilstrekkelig og høyerekompetan se til å yte mer avansertetjeneste r enn det kommunenetidligere har vært vant til. Utvikling av helhetlige pasientforløpmed vekt på organisering,kunnskap o g handlingskompetanseer av stor betydning.

«Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet» St.meld.26 (2014 - 2015) følger opp tidligere stortingsmeldingerog gir ytterligere innhold og retning i samhandlingsreformen.B rukerne skalvære i sentrum for utvikling og endring av tjenester. De gir uttrykk for at tjenestenemå leggestørre vekt på det friske og hva den enkelte selv klarer og ønsker. Kommunenemå samtidiggjøres i stand til å utvikle tjenestetilbudet og til å utføre de oppgaverog ta det ansvaretsom blir gitt. Det fremheves spesielttre satsningsområder:økt kompetanse,bedre ledelseog teamorganisering.Samtidig må

5 mulig hetene som ligger i nye teknologiskehjelpemidler som mobil helseteknologi,velferdsteknologi og dialogtjenestertas i bruk.

«Folkehelsemeldingen– mestringog muligheter»St.meld.19 (2014 – 2015)presenterer strategier for å styrke folkehelsearbeidetog leggetil rette for sunnehelsevalg. Det skalvære muligheter for hver enkelt av osstil å ta ansvarfor egenhelse. Psykisk helse integreres som en likeverdigdel av folkehelsearbeidet,livsstilsendring skal ha en positiv vinkling og en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse.Det skal skapeset samfunnsom fremmer helseog trivsel.

Regjeringenjobber med en ny reform «kvalitetsreformfor eldre – Levehele livet». Etter planen leggesdenne frem våren 2018 og innføresfra 2019.

De utfordr inger velferdssamfunnetstår overfor kan vi ikke spareoss ut av, de må vi utvikle ossut av. Det må derfor systematiskjobbes med nyskapingog innovasjon . Arbeid på tvers av sektorer og fagområderer nødvendig,og medarbeidere,innbyggere, brukere og organisasjoner må involveres mer aktivt. Et utvidet samarbeidmed næringslivetog forskningsmiljøervil ogsåvære sentrale elementer i innovasjonsarbeidet(Meld. St. 29 2012- 2013, Morgendagensomsorg) .

1.2 Lokaleføringer

I Kommuneplanen for VestreToten (vedtatt 2014)er det utarbeidet overordnet mål og strategier som er retningsgivendefor Omsorgsplanen. U tdrag fra kommuneplanenssamfunnsdel:

VestreToten kommuneskal legge til rette for gode levekårfor alle

VestreToten kommuneskal utmerke segsom en i nnovativ kommune

VestreToten kommuneskal ha en sikkerog robust infrastruktur

VestreToten kommune skal legge til rette for en god oppvekstfor alle

Strategifor folkehelsearbeidi VestreToten 2014 – 2017 skalblant annet bidra til at folkehelse- perspektivet ivaretasi kommunaleplane r. Folkehelsener sentral for utviklingeni omsorgstjenestene.

1.3 Mål og Strategiskeinnsatsområder

Overordnet mål:

Omsorgstjenestenskal bidra til at innbyggernemestrer eget liv

Strategiskeinnsatsområder:

1. Forebygging og tidlig innsats 2. Leggetil rette for at innbyggerneskal bo lengst mulig i eget hjem 3. Utvikle samarbeidmed frivillige 4. Riktig kompetanseog god ledelsei tjenesten 5. Botilbud i takt med befolkningsutviklingen

6 2. Statusog utfordringer

Omsorgstjenestenbestår av institusjonstjenesterog hjemmebasertetjenester. Institusjonstjenester er først og fremst korttidsplasserog langtidsplasseri sykehjem.Hjemmebaserte tjenester omfatter tjenester til beboere i omsorgsboligerog i ordinæreboliger. I tillegg har omsorgstjenestendag og avlastningstilbudtil ulike brukergrupper.Storkjøkken og vaskerier en del av omsorgstjenestenog sørgerfor produksjonav mat til institusjonerog hjemmeboendesamt vaskav tøy for institusjoner, ansatteog tjenestemottaker.

2.1 Tall og statistikk for tjenesten

Kommunenhar valgt å satsepå omsorgsboligermed heldøgnsbemanning fremfor institusjonsplasser.Beboere i omsorgsboligerer definert som hjemmeboendeog tjenester gis etter vedtak på sammemåte som for andre hjemmeboende.En stor andel av t jenestetilbudet er derfor rettet mot hjemmeboende.

Av boliger utenom heldøgnsbemannedeomsorgsboliger så tildeler Omsorgtrygdeboliger og klausulerte boliger. Trygdeboligeneeies av kommunenog noen eiesav boligstiftelsen,beboer leier. Klausulerteboliger kjøpesav den som blir tildelt bolig. Dette er tilrettelagt og lettstelte boliger som fungerer godt for de fleste som søkerom det.

Antall institusjonsplasserog antall boliger fordelt på ulike typer er vist i tabellen.

Plasserog boliger Antall Institusjon kort t ids - og langtidsplasser 55 Omsorgsboligerheldøgns bemannet 108 + 4 korttidsplasser Trygdeboliger 75 Klausulerteboliger 64 Fig. 1 antall plasserog boliger

Kostra(Kommune -Stat - Rapportering) viser statistikk for ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelsei kommunene.Tallene for tjenester til hjemmeboendeog institusjoneri VestreToten er gjengitt nedenfor og sammenlignetmed utvalgte kommunegrupper.

VestreToten har en større andel hjemmeboendeenn mangeandre kommuner. Dette skyldes satsningpå heldøgnsbemannedeomsorgsboliger fremfor institusjonsplasser.

Vestre Kostra gr. 7 Landet 2016 2016 2016 u. 2016 Tjenestertil hjemmeboende- 65% 52% 52% 50% andel netto dr.utg. pleie/omsorg Tjenesteri i nstitusjoner - 31% 43% 44% 44% andel netto dr.utg. pleie/omsorg Fig. 2 Kostratallsom viser prioritering (SSB2017)

7 Gjennomsnittligekostnader ved å drifte institusjonsplasserog kostanderfor hjemmetjenestemottakerei VestreToten er noe høyereenn i andre de andre kommunene.

Vestre Toten Kostra gr.7 Oppland Landet u. 2016 2016 2016 Oslo 2016 Korrigerte brutto dr.utg. i 1 130 000 1 094 000 1 095 000 1 090 000 institusjon pr kommunal plass Korrigerebrutto dr.utg. pr 267 717 213 605 229 153 247 471 mottakere av hjemmetjenester Korrigerete brutto dr. utg pr 373 136 358 241 376 303 405 933 mottaker av kom.pleie og omsorgstjenester Fig. 3 kostnaderved institusjonog hjemmetjenester (SSB2017)

Kostnadssammenligningenmå sessammen med fordelingen mellom hjemmeboendeog institusjon. VestreToten har en lav andel institusjonsplasserog en stor andel av disseer korttidsplasser.Det gjør at pleie og omsorgsnivåeti institusjon blir høyt og det er et lavere antall plasserå fordele totalutgifte ne på.

Norskekommuner bruker generelt en større andel av ressursenepå hjemmetjenesterenn på institusjonstjenester.Undersøkelser viser ogsåat tjenestemottakereønsker å bli boende hjemme så lenge det er mulig og kommuneneinnretter sitt tjenestetilbud deretter.

2.2 Omsorgstjenesten

Utvikling i oppgaverog ansvar: En stadigøkende grad av omsorgstjenestergis i kommunenfremfor i spesialisthelsetjenesten.Pasienter skrives ut tidligere fra sykehusog videre behandlingog oppfølgingutføres i kommunaleinstitusjoner og i hjemmene.Forventingen og kravenetil korttidsplassenesmedisinske kompetanse er høyereenn før og utviklingenfortsetter i denne retningen. Hjemmeboende brukere har et merkbart behov for mer avansertehelsetjenester, og oppfølgingener blitt mer krevende.Både i institusjon og i hjemmenekreves det personalemed spesialkompetanseinnen rehabilitering,psykiatri, rus, demensog lindrende behandling. Utviklingen gjør at behovetfor legetjenesterøker og tett samarbeider nødvendig.Det samme gjelder fysioterapi og ergoterapi.

Samtidigmed at det er flere eldre som følgesopp i kommunen,så er det ogsåen økningi andelen yngre som får kommunaleomsorgstjenester. Det te skyldesblant annet økt forekomst av kroniske sykdommermed sterke funksjonsnedsettelser og økningi antall brukere med psykiskelidelser og rus. Samhandlingsreformen er gjort gjeldeneogså innenfor psykiatriog rus med innføring av kommunale akutte døgnplasserfra 2017 og betalingspliktfor utskrivningsklarepasienter fra t idligst 2019. Flereav de som tidligere fikk oppfølgingved DPSblir nå henvist til kommunen.

Flyktninger:Både innenfor hjemmesykepleie,psykisk helsetjeneste og miljøarbeidertjenestener det en økningi flyktninger og asylsøkeresom får tjenester. Enkelte kan være svært ressurskrevende.

8 Oppfølgingav flyktninger krever økt tverrfagligsamarbeid , og i tillegg kan det være språkog kulturutfordringer.

Dagsenterog avlastning:Kommunen har dagtilbud til hjemmeboendemed demens,mennesker med psykiskelidels er og rusproblematikkog dag - og avlastningstilbudfor personermed ulike utviklingshemminger.Tilbudet bidrar til økt mestringav hverdagenfor både brukere og pårørende slik at flere klare seghjemme lengre.Mennesker med psykiskutviklingshe mming lever lengre nå enn tidligere. Det skaperet større behov for oppfølgingfra tjenesten på dagtid da de ikke lengre er på arbeidstreningog lignede.Med flere hjemmeboendemå det leggestil rette for gode dagtilbud.Dette kan ogsåvære en kostnadseffektivmåte å tilrettelegge tjenester på. Dagaktivitetfor menneskermed demensblir lovpålagtfra 2020.

Frivillige:Omsorg har det siste året rekruttert relativt mangefrivillige som bidrar innenfor de ulike tjenestene.Omsorg og Kulturavdelinggjennomførte i 2015 felles prosjekt «frivillighet satt i system». Somoppfølging av dette har Omsorgen egen frivilligkoordinator.Det jobbesaktivt med rekruttering og oppfølgingav frivillige og de er et viktig supplementi tjenestetilbudet til innbyggerne.De sørger for ulike aktiviteter, transport og andre opplevelserfor beboernei institusjon og omsorgsboliger.Det jobbesfor at frivillige ogsåi større grad kan bidra blant hjemmeboende.Godt samarbeidog god koordineringav frivillige samt inkluderingav frivillige i enhetene er av stor betydning.Det vil fortsatt være behov for å jobbe aktivt i årene fremover med å utvikle frivilligarbeidet.

Kompetanseog rekruttering: Behovetfor helsefagligpersonell øker og spesielter det et merkbart behov for sykepleieregjennom hel e døgnet.Det må være helsefagligpersonell med rett kompetansentil en hver tid. Det jobbesmye med rekruttering til omsorgstjenesten, og til tider kan det være krevendeå få besatt stillinger med riktig kompetanse.Fleksibilitet i bruk av personell mellom enheteneer nødvendig,og dette jobbesdet med. Arbeidstidsordningerog økt grunnbemanningprøves ut med fokus på større stillinger for å øke rekrutteringen,gi bedre kontinuitet i tjenesten og øke kvaliteten.

Det er fokus på kompetansehevendetiltak både gjennomtilskuddsordninger i «kompetanseløftet» og mobiliseringav egen kompetanse.I sammenhengmed prosjektenehverdagsrehabilitering og velferdsteknologihar det vært gjennomførtopplæring og kurs for en stor del av personalet.Det regionalekurssama rbeidet i Gjøvikregionener et viktig kompetansehevendetiltak. Tjenestener opptatt av et tverrfaglig samarbeidnoe som ogsåbidrar til overføringav kompetansemellom yrkesgrupper.Samarbeid mellom spesialisthelsetjenestenog omsorgstjenestenfor å bygge opp kompetanseog kvalitet i tjenestenemå utvikles videre.

Legetjenester:Institusjonene Gimle sykehjemog RaufosstunHelsehus har tilknyttet sykehjemslege. Beboerei omsorgsboligerer hjemmeboendeog har dermed fastlege. Unntaket er omsorgsboligene f or menneskermed demenshvor det er en ordning med tilsynslegeen gangpr uke. I omsorgsboligeneer det til tider utfordrende da behovet for legetjenesteri perioder kan være stort. Bådefor hjemmeboendeog institusjonsboendeer god samhandlingmed fastlege, sykehjemslegeog behandlingsansvarligespesialister nødvendig. Legebehovet øker og det blir viktig fremover å sikre tilstrekkeligog tilgjengeligelegetjenester i henhold til at flere oppgaverog ansvaroverføres til kommunen.

9 Arbeid med utvikling og endringer i tjenesten: Det er gjennomførtog pågårfortsatt store endringeri omsorgstjenesten.Gjennomførte prosjekter i velferdsteknologi,hverdagsrehabilitering, matomsorg og frivillighet er alle gått over i drift i løpet av 2016 og 2017. Implementeringav nye arbeidsmåter, andre samarbeidsformerog nye løsningermed blant annet velferdsteknologiskehjelpemidler, krever betydeliginnsats og engasjementfra ledelse,tjenesteutøvere, innbyggere og andre samarbeidsparter.

I 2015 ble det nedsatt seksarbeids grupper som har jobbet med ulike utviklingsområderunder betegnelsen«Omsorg i utvikling».Gjennom dette arbeidet er det identifisert utviklingsbehov, gjennomførtendringer og lagt planer for videre arbeid som følgesopp.

Gjennomførteog planlagteendringe r.

- I 2017 ble kommunenskorttidsplasser samlet på Raufosstunhelsehus og samtidigetableres postkjøkkenved Helsehuset. - Langtidsplasserog skjermedeplasser for menneskermed demenser samlet på Gimle sykehjem. - I november2017 ble det etablert «kontor for tildeling og koordinering»i Omsorg. Kontoret tar i mot og behandleralle henvendelserom tjenester og er den koordinerendeenhet. - Påbakgrunn av tilsyn fra Fylkesmannenble det besluttet endring i organiseringenav den kommunalerustjenesten. Tjen esten ble overført fra Nav til Omsorghøsten 2017 og organisertsammen med psykiskhelsetjeneste. - I 2018 er det planlagt samlingav hele kommunenshjemmesykepleie i lokalenei Sagatunetpå Raufoss.Etter planen skulledette gjennomføreshøsten 2017, men på grunn av forsinkelseri prosessenvil det skje våren 2018.

For å kunne innrette tjenesten i takt med samfunnsutviklingenså står Omsorgstjenestenmer eller mindre i en kontinuerlig utvikling, omstilling og endring både i forhold til etablerte tjenester og på nye områder.

10 3. Utvikling og retning

Hvordanfremtiden vil være om 20 -25 år er det vanskeligå si noe sikkert om. Det vi basereross på er framskrivningerog med de forutsetningerog usikkerhetsmomenterdet innebærer. Befolkningsutvikling og helse- og sykdomsutviklingenkrever at det skjer en utvikling i tjenesteytingenog innrettingen av ulike botilbud. I denne delen presenteressentrale utviklingstrekk. Botilbud og heldøgnsplasser omhandles til slutt, og har fått noe større plasse nn de andre områdene.

3.1 Befolkningsutvikling

Framskrivningav f olketallet og sammensetningenav befolkningen påvirkesav flere faktorer. Avhengigav forutsetningenesom leggestil grunn så vil anslagenesprike mellom ulike alternativer. Spesielt stor usikkerheter knyttet til forutsetningeneom innvandring,men ogsånår det gjelder fruktbarhet, levealder,innenlandsk flytting og utvandringså kan utviklingenb li ganskeannerledes enn antatt (SSB2016). Framskrivningenei denne planener basert på hovedalternativet (MMMM) utarbeidet av SSBfor 2016 – 2040.

Vestre Toten

Framskrevetbefolkningsmengde for VestreToten 2016 – 2040 (SSB2017).

Alder 2016 2020 2025 2030 2035 2040 0- 17 2628 2582 2567 2595 2655 2717 18 – 49 5312 5244 5079 5165 5274 5346 50 – 66 2905 3068 3296 3324 3193 3025 67 – 79 1668 1849 1999 1913 2077 2338 80 - 89 557 566 670 934 1017 1001 90 - 110 127 137 151 198 292 Fig 5. Befolkningsframskriving2016 - 2040

3500 3000 2500 50-66år 2000 67-79år 1500 80 - 89 år 1000 90 år + 500 0 2016 2020 2025 2030 2035 2040

Fig. 6 Grafiskfremstilling av befolkningsutviklingenfor utvalgte aldergrupper.

11 Andeleneldre 80 – 89 år øker etter 2020 og øker i sterk grad fra 2025 – 2035. Fra 2016 - 2025 er økningenpå ca. 20%og fra 2025 – 2035 på 52%.For gruppenover 90 år er det ogsåen jevn økning og hvor den størst økninger fra 2030 – 2040. Aldersgruppen 67 – 79 år har størst vekst frem til 2025. Med forventet økt levealdrevil veksteni denne gruppengi indikasjonpå utviklingeni gruppenover 80 år. Veksten i andeleneldre over 80 år fra 2016 - 2040 er totalt på 94 %. Det vil si at det vil være dobbelt så mangeeldre over 80 år i kommuneni 2040, enn hva det er i dag.

Eldre over 80 år er de som tradisjonelt har etterspurt mest kommunalehelse - og omsorgstjenester. Mye tyder på at dagensog fremtidens eldre har en bedre helseenn tidligere og kan møte alderdommenmed andre ressurserenn tidligere generasjoner.Det vil kunne påvirkedet forventede behovet for tjenester og i tillegg vil utviklingeninnenfor teknologi påvirke. Dette gjør utfordringsbildetsammensatt i forhold til å estimered et forventede hjelpebehovet.

Når vi planleggerfor en aldrendebefolkning, er det viktig å være bevisstpå at mye av den kunnskapenvi har er hentet inn blant generasjonersom har levd et annet liv enn fremtidens generasjoner.De som i dag er 80 år vokste opp i en annentid enn de som i 2040 vil være 80 år. Etterkrigskullenesom passerer80 år fra 2025 er en generasjonsom har vært i fronten for sosiale forandringerpå hvert trinn av livsløpet.Det er derfor ikke usannsynligat de vil være med å redefinere eldrerollen og meningenmed å bli gammel. Eldremå ogsåses på som en ressurssom kan bidra i samfunnet.Det er forskjeller blant eldre, men de nye eldre har oftere høyereutdanning, bedre økonomi,bedre boforhold, bedre funksjonsevneog er ogsåmer teknologivante (St. meld.29 2012 – 2013 Morgendagensomsorg).

3.2 Helse- og sykdomsutvikling

Befolkningssammensetning, utvikling av risikofaktorerog den medisinsketeknologien er av avgjørendeb etydning for utviklingenav sykdomspanoramaeti årene fremover. Elementeri dette er blant annet våre levevanerog utvikling av livsstilssykdommer,endring i helseog sykdomsforståelsen og økt mulighet for hva det kan gjøresnoe med. Flerevil overlevealvorlig sykdom og flere vil leve med kroniskelidelser slik som diabetes,demens, hjerte - og karsykdommer,luftveissykdommer, muskel - og skjelettplagerog kreft. Kreft og demenssykdomøker og vil sannsynligvisfortsette å øke i henhold til at befolkningenblir eldre. Angstog depresjonerer helseplagersom ser ut til å øke og som i større eller mindre grad påvirker funksjonsnivåeti hverdagslivet(Næss 2012).

Alder er nært knyttet til sykdommerfordi det med alde ren følger en oppsamlingover lang tid av risikofaktorerfor sykdom.Sykdomsutvikling hos eldre kan likevel forebygges.OECDs helserapport 2015 viser at norske65 årige menn og kvinner kan forvente å ha 15 – 20 funksjonsfriskeår foran seg. Langtflere eldre over 80 år kan leve i eget hjem. Blant hjemmeboendeeldre er det en økningi andelensom vurderer helsensin som god eller meget god. Selvom sykdomsforekomstenhar økt, har andeleneldre med hjelpebehovgått noe ned. Til tross for dette vil aldersutviklingenmed flere over 80 år innebæreen økningi andelenmed sykdomsom fører til økt behov for omsorgstjenester (HOD 2016).

12 Folkehelseprofilenfor VestreToten kommunenegir en oversikt over helsetilstandeni befolkningen. Enkelteelementer spesieltknyttet til omsorgstjenesteneer gjengitt i tabellen.

Levevaner,helse og sykdom Vestre Toten Oppland fylke Landet Forventet levealder kvinner 82,1 82,6 83 Forventet levealder menn 77,7 78 78,5 Psykiskesymptomer/lidelser 191 149 146 15 – 29 år Psykiskesymptomer/lidelser 190 158 146 Muskel og skjelett 312 283 266 Hjerte kar 14,4 15,4 16,7 Diabetes2 39 33 35 Fig. 7 Folkehelseprofilenfor VestreToten 2017 (fhi 2017)

Levealdereni VestreToten er litt lavere for både menn og kvinner enn gjennomsnitteti landet. Psykiskesymptomer og lidelserskiller segi relativt stor grad fra fylket og landet. Det er vanskeligå si noe sikkert om årsak,men både genetiskeog miljømessigefaktorer kan øke risikoen for psykiske lidelser. Det er ogsåhøyere for muskelog skjelettplagersamt diabetes2, mens hjerte karlidelser ligger noe lavere (folkehelseinstituttet20 17) .

En av faktorene som vil være avgjørendefor hjelpebehoveti årene fremover er i hvor stor grad VestreToten kommunenlykkes i satsningen på folkehelsearbeidog forebyggendearbeid. Forebyggendearbeid må foregå på en rekke arenaerog rette t mot de ulike aldersgruppene.

3.3 Forebyggendeog rehabiliterende arbeid

Det forebyggendearbeidet må og vil bli tillagt større vekt i årenefremover. Forebyggingdreier seg om å sikre bedre livskvalitet.Forebyggende arbeid skalredusere virkningen av risikofaktorer slik at sannsynlighetenfor og konsekvenseneav sykdomreduseres. Det handler ikke bare om å forebygge sykdomog skade,men ogsåinnsats og tiltak som gjør befolkningenbedre i stand til å bevarehelsen , og at helsendermed blir en positiv ressursi hverdagslivet(Mæland 2010 ).

Forebygginginndeles i tre hovedområderog hvor tiltak må tilpassessituasjon.

1. Primærforebygging handler om å forhindre at problemer oppstår ved å sette inn tiltak i forkant. 2. Sekundærforebygginghar som mål å avdekkeog sette i nn tiltak før det kommer symptomer på sykdom,samt å reduserefølgene av sykdomsom er blitt diagnostisert. 3. Tertiærforebygginghar som mål å hindre at konsekvenseneav sykdomog funksjonshemningermedfører ytterligere plagerfor dem det gjelder.

For å lykkes med en større grad av forebyggingmå det til en f agligomlegging både for tjenesteyter og tjenestemottakermed større vekt på aktiv omsorg,rehabilitering og egenmestring

Hverdagsmestringer en del av det forebyggendearbeidet. Det favner bredt og er et overbyggende prinsipp for fokuset i tjenesten og hvordan den innrettes. Bruker eller pasientensegne ressurserskal understøttesog tas i bruk, og slik at den enkelte mestrer ut fra sitt funksjonsnivå.Tjenestens tilnærming til pasienteneller brukerensbehov starter med spørsmålet«Hva er viktig for deg»?

13 Mestringsbegrepetknyttet til hverdagsmestringhar fått et sterkt fokus de siste årene på bakgrunn av blant annet prosjektersom hverdagsrehabiliteringog velferdsteknologi.Hverdagsrehabilitering som metode er innført i mangekommuner og er en fremhevet satsningfra nasjonalthold. Det handler om å iverksettetiltak tidlig og med omfattende tverrfagliginnsats for å trene opp igjen funksjoneretter sykdomeller skade.

Tverrfagligsamarbeid er helt nødvendig på flere arenaeri møte med innbyggernesbehov for tjenester. I det forebyggendeog rehabiliterendearbeidet er tverrfaglighetavgjørende. Tverrfaglig samarbeidforutsetter at flere yrkesgruppermed ulik fagbakgrunngår sammenom oppgaverog utfyl ler hverandremed sin kompetanse.En tverrfagligvurdering må sikresved tildeling av tjenester.

Mer av det rehabiliterendearbeidet skal utføres i kommunenistedenfor spesialisthelsetjenesten,og i hjemmeneistedenfor i institusjon. Samarbeidmellom ulike aktører i kommuneog spesialisthelsetjenestenfor et godt pasientforløper vesentlig. UnicareSteffensrud er en del av spesialisthelsetjenestenog kommunenhar avtale om kjøp av rehabiliteringsplasser.Muligheter og behov for utvikling av dette samarbeidet bør tas med i fremtidig oppbyggingog utvikling av tjenester.

Samarbeidmellom yrkesgruppeneog på ulike nivåer er sentralt i et helhetlig pasientforløp.

3.4 Pårørende

Pårørendeutfører mangeog krevendeomsorgsoppgaver, og det er anslått at pårørende står for nesten halvpartenav den samledeinnsatsen i helse- og omsorgssektoren.De neste tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphetbåde på fagutdannetpersonell og frivillige omsorgsytere, samtidigsom omsorgsbehoveneforventes å øke. Tiltak for å styrke og bevarepårørendeomsorgen vil derfor få stor samfunnsmessigbetydning. Tiltakene handler blant annet om dialogmellom tjenesten og pårørendefor å skapeet godt samarbeid,hvor pårørendeogså får nok avlastningog evner å stå i pårørenderollen over tid. Pårørendeinvolveringer ikke bare et middel for å forbedre og suppleredet offentlige tjenestetilbudet. Det er et mål i segselv . Pår ørende er en viktig ressursfor menneskersom lever med sykdom,funksjonsnedsettelse, psykiske eller sosiale problemer.

3.5 Velferdsteknologi, innovative hjelpemidler og økt digitalisering

Velferdsteknologiskal være en integrert del av tjenestetilbudet.Velferdsteknologi og innovative hjelpemidlerskal bidra til at brukerne mestrer egen hverdagog helsesituasjon, opprettholder et aktivt og sosialtliv og øker trygghetenbåde for bruker og pårørende.Den teknologiskeutviklingen gir mangemuligheter og ogsåutfordringer som det må jobbe med. Det blir avgjørendei årene fremover at både kommunensinnbygger e og tjenesteapparatetser muligheteneog vet å nyttiggjøre segde teknologiskehjelpemidlene. Samtidig må det sikresforsvarlig bruk.

Digitaliseringi tjenesten og innkjøp av velferdsteknologikoster både i investeringerog drift . Leverandørene tar betalt for utstyr, support og responssenter. Det er derfor viktig å benytte teknologienpå en slik måte at det bidrar til å dempev eksten i etterspørselenav omsorgstjenester. Med færre helsepersonelli forhold til forventet antall brukere blir riktig prioriter ing av ressursene viktig.

14 3.6 Arbeidskraft og kompetanse

Arbeidskra ftbehovet vil øke i årene fremover. Dersomvi beholder dagensmåte å organiserehelse - og omsorgtjenestenepå vil vi trenge dobbelt så mangeansatte de neste femti årene.Frem mot 2030 og 2040 vil det bli en stor mangelpå helsefagligutda nnet personell. Framskrivninger av befolkningsutviklingendanner grunnlagetfor anslagom arbeidskraftbehov.

Ved å ta utgangspunkt i befolkningsutviklingenfor VestreToten og dagens bemanningsnivå i tj enestenså kan det gis et anslagpå arbeidskraftbehov.Anslagene innehar stor grad av usikkerhet. Faktorersom velferdsteknologi,endring i folks helse,flere eldre, overføringav oppgaverfra sykehusene,flyktninger og andre tilflyttinger til kommunenvi l ha betydningfor tjenestebehovetog behovet for personell.

I forbindelsemed utbyggingav nye heldøgnbemannede botilbud vil det være behov for flere medarbeidereog behovet anslåsut fra antall plasserog dagensbemanningsnivå. Samtidig kan teknologiskeløsninger og utformingen av nye bygggi mer effektiv drift , noe som kan påvirke bemanningsbehovet.Når det gjelder korttidsplasser så erfarer vi at et mer systematisk behandlingsløpkan gi både raskerebehandling og behandlingtil flere pasienterinnenfo r det antall plasservi har. Når det tas i bruk flere plassermå bemanningen justeresi henhold til det.

Hjemmetjenestenvil fortsette å øke i årene fremover, men veksteni antall årsverker vanskeligå anslå.Det er den enkeltesbehov som avgjør tjenesteo mfanget og dette vil variere gjennomåret . Anslaget nedenfor er basert på gjennomsnittet ut fra dagensantall tjenestemottakeresett i forhold til befolkningsvekst.Det er inndelt i tre hovedområder.

2018 - 2020 2021 - 2025 2026 - 2030 2031 - 2035 2036 - 2040

Institusjon 4 17 - 22

Heldøgnsbemannet 6 13 12 13 omsorgsbolig Hjemmetjenester 6 8 7 9 11

Fig. 8 Anslagfor økningi årsverk innenfor tre hovedområder

Flere oppgaver,flere tjenestemottakere,nye fagområder,økt medisinskfokus og økt krav til kvalitet og pasientsikkerhetfordrer kompetent personalesom sikrer kontinuitet og kvalitet. Samhandling med fastlege,sykehj emslege og spesialister er nødvendigfor å sikre for svarligetjenester . Erfaring med større legestillingi sykehjemer at det gir bedre kontinuitet og økt faglig utvikling. Legetjenester må sikresi takt med utbyggingav omsorgsplasserog flere tjenestemottakere.

For å møte noe av arbeidskraftutfordringener «det store heltidsvalget»løftet frem. Dette er en nasjonalsatsning hvor KSog fagorganisasjoner står sammenom å arbeidemed å reduseredeltid og utvikle en heltidskultur i kommunesektoren.H eltidskultur er avgjørendefor å møte mangelenpå helsepersonellog å sikre kompetanse og kvalitet i omsorgstjenesten gjennomhele døgnet året rundt.

15 Kommunen må jobbe aktivt med rekruttering og ha gode praksisplasserfor studenter og lærlinger. Det bidrar til kompetentemedarbeidere som kan rekrutteres inn i tjenesten. Det forventes ny e og endrede fagområderi henhold til utviklingen . Samtidig må den kompetansensom er anskaffeteller utviklet mobiliseres. Satsning på kompetansekan styrke omdømmetsom attraktiv arbeidsplass.

3.7 Ledelse

Evnentil nyskapningog utvikling er nødvendigi møte med utfordringene. Kravenetil tjenestene øker ved at ressurseneantagelig ikke blir flere, samtidigsom det blir flere brukere,og rettighetene styrkes.Dette krever høy kompetanseinnen ledelse,og nok ledere til å kunne følge opp endringene.

Det må leggestil rette for at medarbeidernekan løseoppgaver på nye måter. Det må tenkesnytt om organiseringav tjenesten og fordeling av oppgaverut fra kompetansefor å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesten. Medarbeidernemå få brukt sin kompetanse. Enviktig lederjobb er å sikre denne utviklingen og leggetil rett for kontinuerlig forbedringsarbeid.

God ledelsehandler om å vise gjennomføringskraft,mestre styring, være tydelig i rollen som leder og leggetil rette for mestring og motivasjonhos medarbeidere.God ledelseav tjenesteneer avgjørende for fortsatt å kunne levere gode tjenester i et samfunnog arbeidslivi endring.Det må byggesen kultur for nyskapningog læring,godt arbeidsmiljøog høy etisk bevissthet(KS).

3.8 Omsorgsbyggog heldøgnsomsorgsplasser

Med økt behandlingog oppfølging i kommunenvil pressetpå omsorgsplasserøke. Spesieltgjelder det korttidsplasserfor avlastning,rehabilitering, opptrening og øyeblikkelighjelp. Det vil bli et tydeligereskille mellom kommunalekorttidsinstitusjoner for mer intensiv behandling og rehabilitering, og sykehjemog omsorgsboliger til langtidsopphold(HOD 2016).

Framtidasbrukere har ulike behov og preferanserog ulike boformer og løsningerer nødvendig.Det må leggestil rette for at den enkelte skal kunne leve et aktivt og selvstendig liv ogsånår helsenblir redusert. Institusjoner,omsorgsbolig er og andre tilrettelagte boformer må utformes for å møte utviklingeni befolkningen.

3.8.1 Omsorgsboligerog sykehjem,hva er forskjellen?

Sykehjemog omsorgsboligerer to ulike tradisjoner, men som nå begynnerå smelte sammen.De moderne sykehjemsrommenehar boligstandardog omsorgsboligenehar sykehjemstilbud.Likheten blir stadigstørre både i fysiskutforming og bemanning.Det som formelt skiller de to tradisjoneneer oppstilt i tabellen nedenfor.

Institusjon; langtidsplass sykehjem Omsorgsbolig Regulertav helseog omsorgstjenesteloven Regulertav husleieloven Kravom bemanning,utstyr og tilsyn Tjenestergis etter vedtak for hjemmeboende

Vederlagberegnet med prosentandelav inntekt Betalerhusleie, kost og tjenester Formelt og juridisk har personaletmyndighet i Formelt og juridisk har beboer myndigheti institusjon boligen Fig. 8 skille mellom institusjonog omsorgsboliger

16 Det er ulik grad av satsningpå sykehjemsplasserog omsorgsboligeri kommunene,men undersøkelserviser at flere velger å byggeomsorgsboliger (Tingvold og Romøren2015). Vestre Toten kommunehar valgt å byggeut med heldøgnsbemannede omsorgsboliger som alternativ til sykehjemsplasser,og denne satsningen videreføres.

Tabellenviser hvordanVestre Toten har innrettet sitt heldøgnstilbudsammenlignet med andre kommuner,beregnet ut fra andeleninnbyggere over 80 år.

Vestre Kostra gr.7 Landetu. Oppland Toten 2016 Oslo 2016 2016 2016 Plasseri instit usjon i prosent av 9,5 16,8 18 11,7 innbyggere80 år og over Andel innbyggere80 år og over i 8,6 3,0 3,8 4,6 bolig med heldøgnsbemanning Andel innbyggere80 år og over som 7,1 12,7 13 12,2 er beboer i institusjon Andel innbyggere67 – 79 år som er 0,9 1,4 1,5 1,1 beboere på institusjon Fig. 9 Fordelingmellom institusjonog heldøgnsbolig (SSB2017)

Det er en liten andel av innbyggeremello m 67 – 79 år som bor i institusjon. Beboerneer i stor grad eldre over 80 år. Det er ogsåen tilsvarendeandel eldre over 80 år som bor i heldøgnsbemannet omsorgsbolig.For yngre menneskersom trenger heldøgnsomsorg så er omsorgsboligdet beste alternativet.

Omsorgsboligerbygges for alle brukergrupper,mennesker med psykiskutviklingshemming, funksjonshemmede,psykiske lidelser og rusproblematikk,eldre og menneskermed demens.Det er forventet en økningi andelenmennesker med demensog utbyggingav plassertil eldre i sykehjemog omsorgsboligermå tilpassesdenne brukergruppen(HOD 2016).

3.8. 2 Tettstedsutvikling

For mangeeldre vil sentrumsnæreprivate leiligheter være et godt alternativ når de planlegger alderdommen.Det kan ogsåredusere behovet for kommunaleboliger og bidrar til mer rasjonelldrift av hjemmetjenesten(VID og KaupangAgenda 2 016). I VestreToten kommuneer det vedtatt regional strategi for utvikling av bomiljø og lokalsamfunn,basert prinsipperfor «Connectedliving»(Kst. sak 0070/17 30.8.2017).Målet med strategiener : «å utvikle god folkehelsegjennom nye løsningerfor bomiljø og lokalsamfunn der generasjonenebor om hverandre,har gode møteplasser,er mest mulig selvhjulpneog på den måten redusererpresset på offentlige tjenester» . Med boområdernær tjenesteneog hvor det tilretteleggesfor bofellesskapog naboskap,vil ensomhetkunne r eduseresog flere kunne bo hjemme, og bo hjemme lengre. Velferdsteknologiskehjelpemidler, forebyggende og rehabiliterendetiltak og tilretteleggingi hjemmet vil bidra til økt selvhjulpenhet.Med en ny eldregenerasjoner det forventet at de vil besitte andre ressurserenn tidligere generasjonerog at de vil være mer teknologivante

17 3.8. 3 Dekningsgrad- status og anbefaling

Når tjenestekapasitetberegnes brukes begrepet dekningsgrad. Dekningsgrad er ikke et mål på behov, men et mål på kapasitet. Det kan brukes i planleggingav framtidig nivå på omfangetav institusjon og annenheldøgnsomsorg.

Det har vært en oppfatningav at antall heldøgnsomsorgsplasser skal utgjøre 25%av antall eldre over 80 år. I NOU2011 «innovasjoni omsorg»påpekes det at en slik norm ikke eksisterer.En norm for dekningsgradmellom 16 – 20%er derimot vurdert, men stor ulikhet mellom kommunengjør at det ikke er hensiktsmessigmed en slik norm. Mangeargumenter taler for at dekningenav heldøgns plasserfor eldre over 80 år vil bli redusert i årene som kommer, og i retning av et nivå som er mer vanlig i de andre nordiskelandene. Dersom helsetilstanden bedres kan det være sannsynligat det ikke er 80+ som er utgangspunktfor dekningsgrad,men 85+ (AgendaKaupang 2016).

En storstilt utbyggingav heldøgnsomsorgsplasser vil ikke være bærekraftigverken når det gjelder tilgang på personelleller andre ressurser.Forventet bedring i helse,økt satsingpå hjemmebasert omsorgog at eldre skal ta ansvarfor egen bolig, vil til sammenkunne føre til redusert behov for sykehjemog omsorgsboligermed heldøgnsomsorg (ibid).

andel plasseri institusjon og heldøgnsbemannetbolig i prosent av bef. 80+ 40 30 20 10 0 VestreToten Kostragr 7 Oppland Landetu.Oslo Fig. 10 plasseri prosentav befolkningenover 80 år (SSB2017)

VestreToten har en dekningsgradpå 23%for institusjon og heldøgnsbemannetbolig av antall eldre over 80 år. Med en videreføringav dekningsgradpå 23%og beregnetut fra hovedalternativetfor befolkningsvekstså vil det frem mot 2040 være behov for ca. 150 nye heldøgnsplasser.Justeres dekningsgradentil 20%vil det være behov for ca. 100 nye heldøgnsplasser.

Basertpå den utvikling og endring som skjer i samfunnetså bør det være realistiskfor kommunenå sette segsom mål å reduseretil en dekningsgradfor heldøgnsomsorgsplasser på 20%inn mot 2030. Dette er ikke en fasit for kommunen,men bør være et mål i henhold til retning og må vurderespå nytt ved revideringav omsorgsplan.

3.8.4 Institusjoner og omsorgsboliger– status og anbefaling

Raufosstun

Raufosstunbestår av Helsehusmed korttidsplasserog dagplasser,fysio – og ergoterapiavdelingog Omsorgsboliger. D et er lagt til rette for utvidelseav antall korttidsplasserfra 21 til 30 når behovet etter hvert gjør seggjeldende. Det er i tillegg lagt opp til en videre utbyggingav omsorgsboliger rundt Raufosstuni årene fremover. Korterudveienomsor gsboliger ligger med få meters avstandfra

18 Raufosstunog det bør vurdereså knytte sammenomsorgsboligene med Raufosstuni fremtidig byggeprosjekter.

Gimle

Gimleområdetbestår av Gimle sykehjem,dagsenter, storkjøkken og vaskerii felles byggog i tillegg er det to frittstående byggmed til sammen32 heldøgnsbemannendeomsorgsboliger for mennesker med demens.Gimleområdet vil være aktuelt for utbyggingav heldøgnsomsorgsplasser i årene fremover, og med særligtilrettelegging for menneskermed demens.De øvrige kommunaleplaner for utvikling av boliger og lokalsamfunnpå Bøverbru,og i nærhet til Gimle,blir viktig i denne sammenheng.

Gimlebyggeter gammelt og ikke tilpassetdagens krav ti l standard.En tilstandsvurdering er gjort av Eiendomog det anbefales ikke å rehabilitere bygget, men rive og byggenytt. Storkjøkkenhar produksjonslokaler for mat til hjemmeboendeog til institusjoneri Gimlebygget,i tillegg til vaskeri. Med tanke på nytt omsorgsbyggpå Gimletomtenvil det være nødvendigå utrede hvordan en fremtidig løsningfor produksjonsk jøkken og vaskeriskal innrettes.

Eina

I Einasentrum er det heldøgnsbemannedeomsorgsboliger i Sundskogveien.I tillegg er det trygdeboligerog klausulerteboliger i sentrumsområdet.

Boligerog dagtilbud til mennesker med psykiskelidelser og rusproblematikk

Fossegårdligger i Raufosssentrum og inneholder personalbasenfor psykiskhelse og rus tjeneste samt dagsentretfor menneskermed psykiskelidelser. Fossegård er gammeltog slitt, og med dårlige romløsningertil å kunne dekkebehovet for det dagtilbudetsom ytes der. I umiddelbarnærhet er det 7 heldøgnsbemannedeomsorgsboliger for denne gruppen. I tillegg tildeles trygdeleilighetfor de det er aktuelt for. Det er forventet et behov for flere boliger til mennesker med psykiskelidelser og boliger til menneskermed rusproblematikki årene fremover, men noe usikkerhetom antall og type bolig. Dette må derfor utredes videre.

«Huset»er et lavterskeltilbudfor menneskermed rusmiddelproblematikk.Lokalene er i Raufoss sentrum, men de er i dårlig forfatning og det må jobbesmed å finne andre egnedelokaler.

Boligerfor menneskermed utviklingshemming

Det er i dag 15 heldøgnsbemannedeomsorgsboliger til menneskermed utviklingshemming.Disse er plassertpå Bøverbru, Reinsvollog Raufoss.Det er i tillegg trygdeleiligheteri nærhetentil omsorgsboligene. Det er gjennomførten kartleggingav dagenssituasjon og forventet behov for boliger til dennebrukergruppen . Det konkluderesmed et behov for ytterligere utbygging av 5 -6 heldøgsbemannedeomsorgsboliger og det er ønskeom utbyggingi Raufoss.I reguleringsplanenfor Rådhuskvartaleter det meldt inn behov for tomt til utbygging.Det anbefalesat det ved utbygging byggesflere boliger samlet og at det blir innti l 12 boliger. Ved å byggeflere samletmå det ogsåtas stilling til endring i dagensstruktur for heldøgnsbemannede omsorgsboliger til menneskermed utviklingshemming.

I 2018 starter byggingav nytt dag- og avlastningssenterfor denne brukergruppeni Rådhuskvatalet.

19 3.8. 5 Strukturendring

Struk turelle endringermå vurderesi forbindelsemed utbyggingav nye omsorgsplasserog botilbud. VestreToten kommunehar flere små enheter av heldøgnsbemannede omsorgsboliger som er geografisk spredt. Det bør vurdereså samlenoen flere av boligenei forbindelsemed nybygg,og eventuelt omgjøreenkelte av dagensomsorgsboliger til ubemannede bo liger. Beboerne s muligheter og tilgang til flere sosialearenaer og aktiviteter bør sesi sammenhengmed dette. For tjenesten kan det bli krevendeå drifte geografiskspredte enheter både med tanke på rekruttering av kompetent personell,skape gode fagmiljøerog de økonomiske rammebetingelser.

3.9 Dimensjonering av omsorgsnivåene

Kommunaleomsorgstjenester er organiserti kate gorier for omsorgsnivå,og fremstillessom trinn i en trapp. Det øverstetrinnet er opphold i sykehjem og tilbys kun til de som har så stort hjelpebehovat det ikke dekkesgjennom andre kommunalepleie - og omsorgstilbud.

Brukerenav omsorgstjenesterska l få bo i eget hjem så lenge som mulig og bevegeseg mellom trinnene i omsorgstrappenut fra behov. Det leggesvekt på den enkeltesegne ressurser,og hjelpen skal i hovedsakvære hjelp til selvhjelp.God kvalitet i tilbudet på alle trinn i omsorgstrappenkan forhindre at brukere unødvendigraskt beveger segoppover i nivåene. Rett anvendelseav omsorgsnivåer betinget av god tverrfaglig samhandlingog koordinering av tjenestene.Vurderingen ved tjenestetildelingvil være i endring når ny teknologi og nye arbeidsmåter tas i bruk. Det må sikres god utnyttelse av de kommunaleres sursene i sammenhengmed brukerens egneressurser. Når det er behov for heldøgnsomsorg skal Vestre Toten kommunetilby dette med god kvalitet.

20 3.9.1 Omsorgstrapp

NIVÅ4: Langtidsopphold i institusjon

NIVÅ3: Korttidsoppholdinstitusjon: Utredning/Behandling,Rehabilitering, Avlastning

NIVÅ2: Omsorgsboligmed heldøgnsbemanning

å iv n NIVÅ1: Helsehjelpi hjemmet (psykiskhelse / hjemmesykepleie), te s Praktiskbistand – daglig gjøremål e n e tj Støttekontakt,Avlastning, BPA, lt a n Omsorgslønn,Dagtilbud. u m m Praktiskbistand – opplæring, o K Hverdagsrehabilitering

Trygghetsalarm,Matombringing, Hjelpemidler/Velferdsteknologi Endringi funksjonsnivå

NIVÅ0: Grunnmuren– et godt samfunn: Prinsipp i Omsorgstrappa: -Mestring / forebygging - Folkehelsearbeidog forebyggendearbeid -Individuell tilpasning - Aktivitetssentre(frivillige) -Laveste effektive omsorgsnivå - Frivillighetssentral -Bruker kan være på flere trinn i trappa - Tilretteleggingav egen bolig samtidig. - Familie/pårørende

Fig. 11 Omsorgstrapp

21 4. Strategiskeinnsatsområder

1. Forebyggingog tidlig innsats

Forebyggendearbeid er et sentralt innsatsområdeog favner bredt. Innbyggere,ulike sektorer og fagområdermå jobbe sammeni det forebyggendearbeidet. I tillegg har hver enkelt både mulighet til og ansvarfor selv å påvirke sin livssituasjon.

- Samarbeidom forebyggingpå tvers av sektorer

- Forebyggendearbeid overfor eldre og spesieltutsatte grupper

- Tjenestergis til riktig tid og på riktig nivå

- Læringog mestringstilbudtil brukere og pårørende

- Tverrfaglighetog teamorganisering

- Helhetligpasientforløp

2. Leggetil rette for at innbyggerneskal få bo lengst mulig i eget hjem

Tjenestenytes på en slik måte at den byggeropp under bruker eller pasientensegne ressurser og mulighet for mestringav eget liv og situasjon.Tjenestene må imøtekommebrukernes behov på en faglig og kvalitetsmessiggod måte.

- Hverdagsmestringmed fokus på å styrke og bevarede ressurseneden enkelte har

- Omleggingav tjenesten til mer ambulerendeopp følging

- Innbyggernepresenteres for og tar i bruk velferdsteknologiskehjelpemidler

- Utvikle dagaktivitetstilbudettil hjemmeboende

- Samarbeidmed pårørende

3. Arbeidskraft, kompetanseog god ledelseav tjenestene

For å kunne gi forsvarlighelse - og omsorgstjenester i kommunenemå kompetansenøkes. For å lykkesmed kompetanse- og rekrutteringsarbeider det en forutsetning at det planleggeslangsiktig og systematiskmed fokus på kvaliteten på tjenesten innenfor gitte rammebetingelser.

- Strategiskkompetanse - og rekrutteringsarbeid

- Utvikle kompetansesamarbeidet i Gjøvikregionen

- Systematiskarbeid med kvalitet og pasientsikkerhet

- Heltidskultur

22 - Helsefremmendearbeidsplasser

- Leggetil rette for et lengre yrkeslivi ulike livsfaser

- Ta i bruk ny teknologi som kan frigjøre personalressurser

- Målrettet forbedringsarbeid

4. Utvikle samarbeidmed frivillige

Frivilligarbeid er av stor betydningfor lokalsamfunnet og menneskenesom bor der. Det bidrar til aktivitet, sosialearenae r og redusereensomhet både for de som er frivillige og for de som får besøk av frivillige. I møte med fremtidens omsorgsutfordringerså er frivillig innsatset viktig supplementtil å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester

- Koordineringav frivilligheten

- Rekruttereog beholdefrivillige

- Utvikle samarbeidsløsningermellom kommuneog frivillige

- Samarbeidetmed kultursektorenvidereutvikles

5. Botilbud i takt med befolkningsutviklingen I årene fremover vil det være behov for å fornye og byggeut heldøgnsplasseri møte med den forventede økningen i antall brukere.De fleste ønskerå bo hjemme så lengesom mulig og det vil derfor bli viktig å leggetil rette for dette.

- Heldøgnsomsorgtilpasset befolkningsvekst og bærekraft

- Nye plasserskal være tilpassetmennesker med demens

- Vurdereendringer i strukturen for omsorgsboliger

- Sentrumsnæreleiligheter i boområdernær tjenesten

23 Vedlegg.

Omsorgsbyggu tbygging sforslag

Det presenteresen skissetil hvordankapa sitetsøkning kan gjennomføres. Endringer vil tilkomme etter hvert som prosjek tene utredes nærmere.Formålet med skissener å angi retn ing på løsninger og skapeforan k r ing for planlegging, anskaffelse av tomter og innretning av byggenetil ulike formål. Det må vurderesom byggeneskal være kommuna le bygg,boli gstiftelsen eller andre private utbyggere.

Behovetfor plasseri VestreToten vil mått e vurderespå nytt frem mot 2025 basert på oppdaterte befolkningstall,resultater av kommunensforebyggende inn sats og folks generellehelse, utviklingen i pårørendeomsorg,hjemmetjenester og ikke minst trygghetsskapendeteknologi .

Institusjon og bolig Antall Institusjon og bolig År Heldøgnsbemannet plasser heldøgnsbemannet ny plass 2017 Behov for nye plasser Raufoss 21 9 – totalt 30 plasser 2020 - 2025 Raufosstunhelsehus Institusjonsplasser i eksisterende Instiusjonsplasserkorttid bygg,klar til å tas i bruk

Bøverbru 34 11 – totalt 45 plasser 2021 - 2023 Gimle sykehjem Institusjonsplasserhvorav 8 Institusjonsplasselangtid og anbefaleså være skjermetenhet korttid for menneskermed demens.

16 omsorgsboliger 2030

Bøverbru 32 Gimletun og Gimlevegen 3 av- omsorgsboliger lastning Boliger for menneskermed demens 14 Sundskogveienomsorgsboliger Boliger for eldre og andre med behov

Raufoss 14 Korterudveienomsorgsboliger Boliger for eldre og andre med behov

Raufoss,boliger for eldre og andre 25 16 omsorgsboligerpåbygg med behov nordsidenav eksisterendebygg 2025 Raufosstunomsorgsboliger 16 omsorgsboligerpåbygg vestsidenav eksisterendebygg 2030 Raufosssentrum 16 omsorgsboliger kan inngåi utbyggingsprosjekteri Raufossi 2035

24 henhold til pågåendeplanarbeid.

Reinsvollog Bøverbru 10 Ytterskogog Tyggebærstien Omsorgsboliger Boliger for menneskermed utviklingshemming Raufoss 5 5 -6 boliger 2020 Elvesvingenomsorgsb oliger Anbefalesb ygg i Raufosssentrum. Boliger for menneskermed utviklingshemming Raufossdag og avlastingssenter 4 av- 2 avlastningdøgnplasser, økt 2019 for menneskermed lastning kapasiteti dagsenter. utviklingshemming Raufoss 7 5 boliger for menneskermed 2025 Eventyrveienomsorgsboliger psykisklidelse og rusproblematikk. Boliger for menneskermed psykisklidelse 165 100 Totalt eksisterendeog nye plasser

Trygdeboligerog andre Antall Behov for trygdeboliger eller År velferdsboliger 2017 andre typer velferdsboliger nytt bygg ubemannet ubemannet TrygdeboligerVestre Toten 139

Storkjøkkenog vaskeri Utrede samarbeidi Gjøvikregionen, 2019 eventuelt nytt bygg

25 Referanser

Daatland,Svein Olav (red) (2014): Boliggjøring av eldreomsorgen?Rapport nr 16/14. VelferdsforskningsinstituttetNOVA

MellembergHans Olav og KjekshusLars Erik (2012)Fremtidens Helse – Norge.Oslo, Fagbokforlaget

Mæland,J. G. (2010).Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i t eori og praksis(3.utgave). Oslo, Universitetsforlaget.

TingvoldLaila, Romøren Tor Inge (2015)Evaluering av omsorgsplan2015, Senterfor omsorgsforskningØst, Høgskoleni Gjøvik

Boligertil pleie og omsorgsformål– egnethet for dagensog fremtidens brukere, Rambøll.FOU - prosjket nr. 164037,2017

VIDVitenskapelige Høgskole og AgendaKaupang (2016): Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad.Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester.KS -FOU

Helseog omsorgsdepartementet2016, Romfor omsorg https://www.regjeringen.no/contentassets/bdba889a5fad49db9485f688551cebee/161115_rom_for _omsorg.pdf

Helseog omsorgsdepartementet2016, Flere år - flere muligheter,et aldersvennligsamfunn https://www.regjeringen.no/contentassets/c8a8b14aadf14f179a9b70bc62ba2b37/strategi_eldrepoli tikk_110316.pdf

St. meld. 26 (2014- 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st. - 26 - 2014 - 2015/id2409890/

St.meld. 29 (2012- 2013) Morgendagens omsorg https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st - 29 - 20122013/id723252/

St.meld.47 (2008- 2009) Samhandlingsreformen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr - 47 - 2008 - 2009 - /id567201/

St.meld.19 (2014- 2015) Folkehelsemeldingen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st. - 19 - 2014 - 2015/id2402807/

NOU2011:11 Innovasjon i omsorg https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou -2011 - 11/id646812/

SSB https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram

26 Folkehelseinstituttet www.fhi.no/folkehelseprofiler

Husbanken https://husbanken.no/omsorgsboliger/om-likheter - og - forskjeller/

27