"UUSBLUJW
GPS
IFMF
UBMFOUQPPMFO ,WJOOFS
J
MFEFMTF )BMWEBHTTFNJOBS
(SBOE
)PUFM

NBJ /)0
/JOB
4PMMJ

)&//&
&MMFO
"SOTUBE

XXXBTTFTTJPOP A-AVIS

9. MAI 2008 NR. 18 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Liv Sander Johnsen, SYKEHOTELL- Ahus Stensby sykehus: MARERITTET SOM EN ÅPEN BOK SIDE 12 SIDE 24 FOTO: KLAUS WÆRPEN FOTO: BJØRN R. JENSEN

Skjerpede krav Ledere er til skoleledere SIDE 32

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX dårlige til å løse Hanne Harlem: Attpåklatten SIDE 4 konfl ikter MER ENN JOBBEN ■ Ukeavisen Ledelses Toppsjef-serie viser at ■ Noen bryr seg ikke. Andre må innrømme at «Det ikke er så interes- norske ledere er dårlige til å løse konfl ikter på konfl ikthåndtering fort blir nedprioritert i en sant å være leder. Det en konstruktiv måte. hektisk arbeidshverdag. SIDE 15–19 er morsommere å være fagperson.» SIDE 34 LEDERVERKTØY: SLIK BYGGER DU SAMARBEIDENDE TEAM SIDE 28

For mer info kontakt Steinar Øverli, På jakt etter de beste! tel 400 21 420, steinar.overli@ proffice.no. På vegne av våre kunder søker vi: www.proffice.no/ rekruttering • Prosjektingeniør • Bedriftsrådgiver • Salgssjef • Produksjonssjef • Systemansvarlig • Distriktssjef • Business Unit Manager • Optimaliseringstekniker 2 NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO:

Nå er det lite regjeringens ivrigste Tromsøtilhenger, Åslaug Haga, kan gjøre. Hun har spilt sine kort. Hagas OL-bløff Åslaug Haga bløffer i vei om OL, trekker regjeringen med seg og bidrar til å svekke Tromsøs muligheter. Trond Giske er i ferd med å forberede en mulig retrett.

gjen har vi fått et eksempel på at Åslaug Haga det omtalte lunsjmøtet. Det er nå en ting. Han Da Åslaug Haga gikk ut med støtte til OL i tester ut sine manipulerende evner. For noen fastholder samtidig at han ikke kan huske å ha Tromsø, gjorde hun det som kommunalminis- Iuker siden gjaldt det omstendighetene rundt sendt de omtalte sms-ene. ter. Alle mediene tolket det slik. Når Jens Stolten- engasjementet av Eli Arnstad. Denne gangen NRK står fast på sitt. Her er det påstand berg ikke korrigerte dette, ble det stående som gjelder det OL. Det var pinlig å se henne på mot påstand. Det er gått så langt at det er blitt regjeringens mening. Ikke slik å forstå at regje- Brennpunkt, der det ble dokumentert at hun spekulert i om det er tenkelig eller teknisk mulig ringen hadde fattet et vedtak. Idrettsstyret hadde motsier seg selv. Hun kunne ikke si at hun bløf- at noen kan sende en sms som fremstår som ikke bestemt seg da Haga kom med sitt utspill. fet eller tok en spansk en. Istedenfor serverte om den er sendt fra Støres mobil. Støres sms-er Det var meningen. Hun ville påvirke idret- hun svada om hva hun har sagt og gjort. Hun er ikke underlagt offentlighetsloven, og vi får ten. Det var ikke meningen at idretten skulle ble regelrett tatt med neppe vite mer om hans OL-engasjement via få avgjøre dette selv. Regjeringen, representert buksabu nede. sms. ved Haga, ville at politikken skulle overordnes Haga har tidligere Støre vil i alle fall ikke innrømme at han har idretten. Tromsø kom dårligst ut av de aktuelle «Haga må muligens ut og ro sagtsa at regjeringen aksjonert i kulissene for OL i Tromsø. Men det søkerne, mente utvalget som forberedte saken enda mer før hun kan gå i land ikkeik var informert kan han selvsagt ha gjort. Han kan jo ha ringt for Idrettsstyret. Når Tromsø likevel ble valgt om hennes utspill om eller snakket med sentrale personer om dette. med dobbeltstemme er det all mulig grunn til å med eller uten et OL på slep.» støttestø til OL i Tromsø. Slik sett er det merkelig at sms-ene er kommet anta at det var fordi man regnet Tromsø som det SannhetenSa er at saken slik i fokus. sikreste kortet med tanke på å få en statsgaranti blebl drøftet på en Om Støre har sendt en sms eller ikke, er ikke på 15–20 milliarder. lunsjmøte,lu der fl ere av avgjørende. Regjeringen, representert ved Haga, Mulighetene for å få statsgaranti er svekket. regjeringensre medlem- rykket jo ut med støtte til Tromsø. En eller to Trond Giske har gjort det klart at et OL vil få merm deltok noen dager korte sms-er fra Støre er ikke avgjørende. konsekvenser for bevilgninger til idrettsanlegg før.fø Statsminister Vi vet imidlertid nok om Hagas opptreden til andre steder landet. Med dette utspillet har han Ved redaktør Magne Lerø JensJe Stoltenberg har å kunne fastslå at hun har bløffet om bakgrun- økt skepsisen til Tromsø-OL innen idretten. Det [email protected] tidligeretid uttalt at dette nen for utspillet sitt. virker som om Giske kan tenke seg at idretten varva et utspill for Hagas Både Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Jonas selv kommer til at de ikke vil ha OL i Tromsø. egeneg regning. Nå Gahr Støre er ordets mestere. De kan gjøre et Slik saken utvikler seg, blir det uansett ikke bekrefter også Stoltenberg at OL ble drøftet på stort poeng av forskjellen på begrepene «infor- noen stor belastning for Trond Giske å vende den omtalte lunsjen, og at han følgelig var klar mert», «nevnt», «klarert», «drøftet», «gjort tommelen ned for Tromsø. over Hagas utspill på forhånd. vedtak» eller «gjort kjent med». Noen tar til orde for en omkamp og at Oslo og Søkelyset er også satt på Jonas Gahr Støres Hvis pressen ikke hadde stilt kritiske spørs- Trondheim da kan bli valgt. Det vil neppe skje. engasjement for Tromsø 2018. Her dreier det seg mål, ville offentligheten blitt spilt trill rundt av Luften er i ferd med å gå ut av OL-ballongen. Det om hvilke sms-er han har sendt. Sms-ene opp- snakkedyktige politikere. De har ikke alltid en er lite regjeringens ivrigste Tromsøtilhenger, fattes som heiarop til de involverte. En sms om opplevelse av at de bløffer. De er særdeles godt Åslaug Haga, kan gjøre. Hun har spilt sine kort. at «mer støtte kan ventes», er sendt få dager før trent i å snakke seg ut av vanskelige spørsmål. Hun må muligens ut og ro enda mer før hun Haga kom med sitt utspill. Den tyder på at også Av og til trår de feil, slik Haga har gjort igjen. En kan gå i land med eller uten et OL på slep. Støre har kjent til Hagas planer om å gå offent- slik feil ble også Manuela Ramin-Osmundsens lig ut. Støre sier imidlertid at han ikke deltok på skjebne. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Djupedals rødgrønt-oppgjør [email protected] FOTO: Det er surt å bli gjort til syndebukk av sine egne. Djupedal taper nok internt på sin frittalenhet, men han bidrar med ekthet i politikken ved å gi sin versjon i en utaktisk språkbruk. Det er positivt at ikke alle alltid tjener partiet som en lydig undersott.

neste nummer av bladet Utdanning tar SVs regjeringen og sier han fi kk drømmejobben. Det tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal var i de interne budsjettforhandlingene det skar Iet kraftig oppgjør både med SV og Utdannings- seg. Djupedal måtte akseptere og fronte et kutt Øystein Djupedal slår tilbake mot kritikere i eget parti. forbundets leder, Anders Folkestad. Han sier det på 250 millioner til forskning. kun er Rederiforbundet som sutrer og svartmaler – Jeg advarte Kristin Halvorsen om at vi kom Djupedal er på vei ut av Stortinget. Derfor kan mer enn Folkestad gjør. Hardest går det ut over til å få kritikk og tape titusener av stemmer til han tillate seg å snakke ut. Det er sårt for Djupe- Rolf Reikvam, som Djupedal hevder forfekter en høyere utdanning. Da kritikken kom var det dal å bli ofret for å føre en politikk han advarte lettvint utdanningspolitikk preget av nedvurdering overraskende stille fra partiledelsen. Jeg ble til- imot. Men slik er politikken. Der gjelder det å av kunnskap. Han sier også at den nye kunnskaps- laget et eneansvar jeg ikke hadde, sier Djupedal. stille seg til disposisjon for partiet, og opptre slik ministeren Bård Vegar Solhjell kom til duk og Djupedal har mye rett i den analysen. Han er at det tjener partiet og ikke ens egne interesser. dekket bord, og at han savnet støtte fra partileder ikke den eneste statsråden som må stå fram offent- Innad i SV vil nok Øystein Djupedal tape på å KrKristin Halvorsen. lig og forvare noe som han internt sterkt har advart snakke rett fra leveren, slik han nå gjør. Det øker Halvorsen og Solhjell imot. Helen Bjørnøy opplevde noe av det samme. spenningene innad i SV. «Samma det», tenker «Det har ikke hjulpet på svsvarer ikke på kritikken. De Etter valget i fjor opplevde Øystein Djupedal Djupedal. Han har hatt et behov for å få sagt ifra og nønøyer seg med å takke Djupe- og Helen Bjørnøy å bli gjort til syndebukker for slik sett bidratt til historieskrivingen om hva som velgeroppslutningen å ofre dadal for innsatsen som statsråd det elendige valgresultatet. Stortingsgruppen skjedde da SV ble regjeringsparti for første gang. og fremhever særlig alt han krevde utskiftninger, og Djupedal og Bjørnøy Den typen frittalenhet som Djupedal bedriver Djupedal og Bjørnøy» gjgjorde for å oppnå full barne- ble offentlig nevnt, blant annet av Olav Gunnar er ikke vanlig. Det er gjerne slik toppolitikere hahagedekningen. Rolf Reik- Ballo. Kristin Halvorsen forsvarte da sine statsrå- tillater seg når de skriver sine memoarer. Det vavam sier til Klassekampen der og sa det handlet om politikk, ikke personer. kan bli mye styr rundt fortiden. Kåre Willoch at hikkildlihan ikke vil delta i en slik debatt som Djupedal Men hun ble presset til å foreta seg noe for vil helt sikkert stille opp til debatt når som helst legger opp til. Han synes utspillet er dumt. Anders å stagge misnøyen internt i SV. Det har ikke om hva som «egentlig skjedde» i norsk politikk Folkestad betegner utspillet som trist. hjulpet på velgeroppslutningen å ofre Djupedal for 20 år siden – og da med egne notater og – Dette sier en god politiker som ikke mestret og Bjørnøy. Erik Solheim har ikke blitt utsatt opplevelser. Kanskje Djupedal også får sjansen overgangen fra en kraftfull opposisjonsrolle til for den typen kritikk Helen Bjørnøy fi kk, men igjen. Han kan ha mye på lager om hva som en statsrådstaburett, sier Folkestad. regjeringens miljøpolitikk har ikke endret seg. egentlig skjedde da opposisjonspartiet SV ble et På sett og vis har Folkestad rett. Djupedals Bård Vegar Solhjell går stillere i dørene maktparti. Djupedal bidrar med ekthet i politik- poeng i intervjuet er at han ikke fi kk mulighe- enn Djupedal, som opplevde fl ere ganger å bli ken ved å snakke om hva han føler og egentlig ten til å lykkes. Djupedal betegner seg selv som misforstått, særlig det første halve året han var mener. Det er positivt at ikke alle alltid tjener en av dem som har drevet fram den rødgrønne statsråd. Politikken er den samme. partiet som en lydig undersott.

Merk emballasjen med Grønt Punkt - og vis at også din bedrift tar ansvar for miljøet.

Som medlem i Grønt Punkt Norge har din bedrift rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt. Merket er en kvittering som viser at det er betalt vederlag for innsamling og gjenvinning av den brukte emballasjen, og et bevis på at bedriften viser miljø- og samfunnsansvar. Over 2 500 bedrifter har innsett dette og bidrar til at brukt emballasje samles inn og gjenvinnes. Ta ansvar, tegn medlemskap i Grønt Punkt Norge.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no dersom du ønsker mer informasjon om medlemskap.

4 SISTE UKE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Faktisk er jeg ganske lettrørt, et stemningsmenneske, sier styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst RHF om Navn i uken seg selv. Hanne Harlem (43) ■ Farens krav var at hun skulle gjøre nytte for seg i verden, styrelederen i Attpåklatten Helse Sør-Øst. for kreftsyke på poliklinisk behandling. tyreleder i Helse Sør-Øst RHF, Hanne inn Anne Lise Ryel som statssekretær, hun Harlem, har knapt banket igjennom som i vinter stoppet en annen partikollegas dern. Midt i den seksårige åremålskontrakt Nytte for verden Set populært vedtak siden Kongen i karriere – Manuela Ramin Osmundsens. der hoppet hun av og trakk etter hvert litt «Selv om jeg er rasjonell i mine handlin- Statsråd utnevnte henne til jobben ved Det er det samme nettverket som fungerer, høyere opp i lendet, i retning Gaustad, til ger, er jeg ikke det som person. Faktisk landets største, regionale helseforetak for og som denne uken har fått en midlertidig Rikshospitalets møterom, som styreleder i er jeg ganske lettrørt, et stemningsmen- nøyaktig et år siden. Hun er landsmoder utvidelse: Oslo Aps venstreside, ved partile- Helse Sør-Øst. neske», røpet hun til VG i fjor. Gjennom Gro Harlem Brundtlands lillesøster. Hun der Jan Bøhler, er helt med på privatfi nan- tyve års sammenhengende karriere i var personlig sekretær i barne- og familie- siering av et hotell på fasjonable Montebello 50 milliarder nok jus, politikk og administrasjon har hun departementet i søsterens tredje regjering. på byens beste vestkant. Helseminister Brustads (Ap) ordre hadde rukket å få fi re barn, med to menn, suk- Hun har stått på tidligere LO-leder Gerd-Liv vært klar i mai i fjor: Stans underskud- sessivt. Bare etter den fjerde fødselen Vallas «svarteliste» over Jens Stoltenbergs 20 års karriere dene. Fra i år skal det holde med de 50 fant hun grunn til å ville ta det litt mer direktørvenner fra Oslo vest. «Valla jobbet Kjøret begynte for tyve år siden. Da var hun milliarder kroner Stortinget bevilger dette med ro. Det var derfor hun hoppet av fra for å hindre at de ble med i regjeringen», midt i tyveårene og ble byråd for barn og helseforetaket. «Hva slags helsestatsråd Blindern midt i åremålet, har hun selv skriver Torstein Tranøy i «Vallas fall». utdanning i Oslo. Det var den perioden trenger Norge», spurte Dagbladet i fjor fortalt. Helse Sør-Øst var likevel ingen Rune Gerhardsen (Ap) var byrådsleder. høst. «Jeg synes vi har en god helseminis- «sovepute». Men det fi nnes sikkert andre Tette nettverk Juristen Hanne Harlem fortsatte deret- ter», svarte partikollega Hanne Harlem, jobber hvor hun også kan følge farens, Og i Stoltenberg II i 2005 var det ikke plass ter hos Regjeringsadvokaten og Kredittil- og fortsatte: «Det er viktig å ha en helse- Ap-politikeren, statsråden og professo- til henne eller så mange andre fra Arbei- synet – som sjefjurist – og så gikk veien minister som er forutsigbar og som stiller ren Gudmund Harlems krav til famili- derpartiets mer profi lerte medlemmer på til Norsk Hydro. Etter mellomspillet som tydelige krav og mål». Og med Brustads ens lenge ønskede attpåklatt Hanne: Gjør Frogner og i Holmenkollåsen – hvor hun justisminister var hun tilbake i Hydro som velsignelse har hun rukket å sparke Riks- nytte for deg i verden. bor. Men i 2001 var stemningen en helt direktør. Det var fra deres lokaler på Vækerø hospitalets mest populære direktør, Åge annen og hun gled inn som justisminis- hun dro nordover til jobben som universi- Danielsen, og å stoppe Radiumhospitalets AV BJØRN R. JENSEN ter i Stoltenberg I. Da hanket hun for øvrig tetsdirektør i toppetasjene på Campus Blin- mest populæreulæreebyggeprosjekt–ethotelle byggeprosjekt – et hotell [email protected]@ukeavisen.no

UKENS frontkjemper FOTO: SCANPIX X To av våre beste menn har Grønne svært pessimistisk. mene, men som Hillary Clinton er i gjort seg bemerket i Tyskland denne – Dette blir aldri i livet vedtatt her, ferd med å erfare er ikke det alltid nok. uken, hver på sitt nytteløse tokt. For mente hun. Ifølge E24 vil Fredriksen allikevel begge kjemper for tapte saker, skal vi Samme skjebne møtte verdens ikke gi seg. Han vil angivelig «gå i tro rapportene fra Berlin og Hannover. rikeste forhenværende nordmann, strupen» på den andre storaksjonæ- Tidligere statsråd Ansgar Gabriel- kyprioten John Fredriksen, da han ren, Aleksej Mordasjov. sen dro til Riksdagen for å delta på forsøkte å kaste ledelsen i det tyske Vi får se hva som en høring om kvinner i næringslivet. konsernet TUI. Forskremte småak- skjer. Kanskje en Opposisjonspartiet de Grønne vil inn- sjonærer slo ring om sine direktører analyse av den rus- føre tvangskvotering i tyske bedrifts- og stemte ned Fredriksens angrep. siske milliardærens forsamlinger, ikke ulik den 40-pro- Det hjalp ikke engang at rederen selv etternavn burde sentregelen for kvinner i styrene som holdt seg hjemme, og overlot plassen indikere at Fred- Gabrielsen fi kk innført her hjemme. ved fronten til sin relativt dannede riksen bør tenke Men etter høringen var forslagsstil- nestkommanderende Tor Olav Trøim. seg litt om? leren Irmingard Schewe-Gerigk fra De De fi kk noenogførti prosent av stem- dhh ©2008 Samsung Electronics Co. Ltd.

Du bad om et større skrivebord. Så vi skapte litt mer plass.

CLP-350N

forestill deg en liten, kraftfull og effektiv fargelaserskriver Våre kunder ba om en skriver som tar mindre plass, men med flere funksjoner og bedre brukervennlighet. Så vi utviklet verdens minste fargelaserskriver som oppfyller alle krav til effektivitet og ytelse. Samsung CLP-350N er en nettverks-kompatibel og rask kontorkompis som skriver ut opptil 19 sider A4/min. i svart hvitt og opptil 5 sider A4/min. i farger. Selvsagt har den PCL6 og Postscript3-emulering som standard. Om den er verdt pengene? Med Samsung er ikke det vanskelig å forestille seg.

Les mer om Samsungs brede skriverutvalg på samsung.no eller ring oss på 815-56 480 6 SISTE UKE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Den arbeidende kapital Saken: En måned før han velges som ikke selve skattenivået. Jeg ser det er store oppgaver som må løses. NHOs nye president har Paul Christian Men det er innretningen som er Rieber (50) rukket å legge seg ut med gal, og som må endres, sier Rieber fi nansministeren om formuesskatten. til Dagens Næringsliv. Begrunnelsen JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: Aktørene: Finansminister Kristin Men til nå har alle forsøk blitt Halvorsen, den påtroppende avvist av fl ertallsregjeringens par- tier. Tidligere i vår foreslo Kriste- NHO-presidenten, en samlet lig Folkeparti i Stortinget å avvikle opposisjon for endret beskatning, formuesskatt på arbeidende kapi- tal. De fi kk Venstres, Fremskritts- og en samlet regjering imot. partiets og Høyres støtte for dette. De ble nedstemt av Ap, SV og Sp. Perspektivene: EUs syn på Staten tar inn om lag 650 milliar- der kroner i skatter. Statsbudsjettet bedriftsbeskatning fi kk regjeringen har en utgiftsramme på rundt 750 til å endre arveavgiften noe. Trolig milliarder. Det ville bety en fare for velferdsstaten å endre på formues- må en endring i formuesskatten skatten, mente de. Og skulle ikke også gå via Brussel. rikingene betale, så måtte noen andre gjøre det. m en måned går Statoil-direktør Erling Øverland av som NHO-president. Hans etterfølger blir Diskusjonen Odirektør Paul Christian Rieber i familieeide GC – Dette er den mest målrettete skat- Rieber Group i Bergen. Det kan man si allerede i dag, ten vi har i forhold til at rike skal med den enstemmige innstillingen han har fra valgko- betale. De 100 rikeste i Norge vil få miteen, og at han selv har takket ja. NHO har i alle år en skattelette på syv millioner kro- Påtroppende NHO-president Paul Christian Rieber er kjempet mot beskatningen av arbeidende kapital, som en ner i snitt. Formuesskatten innbrin- allerede i gang og presser del av formuesskatten kalles. Rieber har bidratt til denne ger elleve milliarder kroner. Fjerner regjeringen på beskatningen kampen som leder av NHOs forum for familiebedrifter vi den, må noen betale mer, sier av den arbeidende kapitalen. de siste to årene. Før valget i 2005 hadde han kritisert Halvorsen til Dagens Næringsliv. SVs skattepolitikk og helst sett at Kristin Halvorsen ikke Men siviløkonom Rieber, med fi kk Finansdepartementet. Men det fi kk hun. 217 millioner kroner i formue i 2006, ser det slik i samme setter dagsordenen. Et arbeid med et europeisk skatte- avis: – Formuesskatten rammer ikke de 100 rikeste, som regime som ikke virker konkurransevridende, er i gang. Innretningen Kristin Halvorsen snakker om. Formuesskatten rammer Rederibeskatningen i Norge er et resultat av maritim – Det var jo ikke henne som person jeg mente, men kon- først og fremst hundretusenvis av eiere av små og mel- beskatning i EU. Og så har Europakommisjonens syns- stellasjonen hun inngikk i. Jeg sa det ut fra de erklærin- lomstore bedrifter som må betale en avgift på produk- punkt på arveavgiften for små og mellomstore bedrifter gene som var kommet fra det hold. Det som har skjedd sjonsutstyr, varelager, fabrikker, båter og fordringer. påvirket de rødgrønne til visse endringer. Det vil neppe etter at de kom i posisjon understreker at frykten var overraske noen om også endringer i beskatning av arbei- velbegrunnet. Det har skjedd en meget kraftig forverring Avklaringen dende kapital må en tur innom Brussel før den kan bli i eierbeskatningen. Det har særlig rammet ikke-børs- Det blir med andre ord nok å gjøre for en NHO-president vedtatt som direktiv i Stortinget – helt summarisk. noterte selskaper og det er jo brorparten av selskapene i som vil øke det næringspolitiske presset i beskatnings- Norge. Jeg tenker da på utbytteskatten og innslagspunkt spørsmål – i den grad regjeringen er herre i eget hus AV BJØRN R. JENSEN og beregningsgrunnlag for formuesskatten. Jeg angriper her. For med bedriftsbeskatning er det EU som fortsatt [email protected]

samme igjen, uttalte Gabrielsen overfor den tyske justis- Gabrielsen med råd komiteen. Men etter høringen var forslagsstilleren Irmingard om kjønnskvotering Schewe-Gerigk fra De Grønne svært pessimistisk. X Tidligere næringsminister Ansgar Gabri- – Dette blir aldri i livet vedtatt her, mente hun. elsen (H) er i Berlin for å fortelle om Norges erfaringer med kjønnskvotering i bedriftsstyrene. Gabrielsen skrev selv norgeshistorie da han som Krangler om statsråd tvang det private næringslivet til å velge minst 40 prosent kvinner inn i bedriftsstyrene. Nå har han fått en formuesskatten unik invitasjon til det tyske Bundestag. Det er nemlig sjel- X Påtroppende NHO- den det tyske parlamentet inviterer utlendinger på høring president Paul Christian i sitt lovarbeid, skriver VG. Rieber har allerede rukket å Her vil opposisjonspartiet de Grønne gjøre som Norge komme i krangel med fi nansmi- og innføre tvangskvotering i tyske bedriftsforsamlinger. nister Kristin Halvorsen (SV) om Kvinneandelen er i dag på 7,5 prosent. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX sin gamle hjertesak – å få fjernet – I Norge har loven vært en suksess. Jeg ville gjort det formuesskatten. Milliardsmell for – Dette er den mest målret- tete skatten vi har i forhold til at sykehusene NØKKELTALL rike skal betale. De 100 rikeste i X Et godt oppgjør for de sykehusansatte kan dXo

REGNSKAPSRÅDGIVNING

ÅRSOPPGJØR

LIKVIDITET

BUDSJETTERING

RAPPORTERING

REGNSKAP

LØNN

MVA

LIKNINGSPAPIRER

EFFEKTIVISERING

KONSULENTUTLEIE

DIN SAMARBEIDSPARTNER I ØSTFOLD

Amesto Business Partner er en av Norges ledende leverandører av outsourcingtjenester og konsulentutleie innenfor økonomi, lønns- og regnskapstjenester. Vi er spesialister på å utvikle og drifte effektive økonomirutiner og løsninger.

– VI HAR LOKALER SENTRALT I RÅKILVEIEN 1 I SARPSBORG

– VI LEVERER EFFEKTIVE OG TRYGGE LØSNINGER TILPASSET DIN BEDRIFT

– VI LEVERER KOSTNADSEFFEKTIVE OG BRUKERVENNLIGE REGNSKAPSLØSNINGER

– VI LEVERER RAPPORTER SOM GJØR DEG OG DITT STYRE FORNØYD

– VI TILBYR RÅDGIVNINGSTJENESTER TILPASSET DITT BEHOV

– VI VIL VÆRE DIN AKTIVE SAMARBEIDSPARTNER

Ønsker du “online” kontroll over din bedrifts økonomi, ta kontakt i dag for en lønnsom prat.

Jørgen Eilertsen, tlf. 69 10 45 00, mob. 474 64 747, email: [email protected] Eva Aunemo, tlf. 22 75 70 60, mob. 932 84 338, email: [email protected] 8 SISTE UKE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Kvinnekamp X Det er 111 søkere til de 12 plassene ved Kronprinsen klappet, og det norske det nye lederutviklingsprogrammet for kvin- juletreet tennes på Union Station i Washington DC. Men de som ner i kultursektoren. har betalt kalaset, er en gruppe – Dette er over all forventning og utrolig Å jul med din vrede norgesvennlige amerikanske artig. Det viser at det ikke er viljen og moti- bedrifter. En av disse: fl ytilbyderenytilbyderen vasjon det står på, men at det handler om Saken: Flyprodusenten Risikert sparken Lockhead Martin. å skape de nettverkene og systemene som Hadde en privatperson mottatt særlig mer gjør at kvinner kommer fram, sier kultur- Lockhead Martin, en av de to enn en fl aske middels vin fra en tilbyder minister Trond Giske til Dagbladet. Han er leverandørene som kjemper kunne vedkommende risikert jobben, men fornøyd med at mange har ambisjoner om å at en statlig institusjon gjorde det samme påta seg lederverv i kulturlivet, og mener at om en jagerfl ykontrakt var det åpenbart ingen som reagerte på. I prosjektet vil føre til økt likestilling i kultur- med Norge, har sponset etterpåklokskapens navn har imidlertid sektoren. utenriksdepartementet innsett at dette ikke den norske Washington- var noe stort sjakktrekk. ambassadens juletrefester – I dagens situasjon burde nok en slik Flere føler seg avtale ikke vært inngått. Det aktuelle forhol- med nær to millioner kroner. det ble avsluttet i 2005, og det vurderes ikke mobbet i UD gjenopptatt, slår ekspedisjonssjef for kultur, X Mobbingen i Utenriksdepartementet Aktørene: Flyprodusenten Ove Thorsheim, fast overfor avisen. øker, viser en ny rapport. og ambassaden, samt ymse Det er han ikke alene om å mene. Spon- Det vakte en viss oppsikt da 8,9 prosent singen har fått kritikk fra blant andre Høy- av de ansatte i UD svarte at de følte seg røster i norsk offentlighet som res Per-Kristian Foss, og fra Jan Borgen i mobbet i en undersøkelse for to år siden. Transparency International. Borgen har i Undersøkelsen som ble avsluttet i forrige fi nner forholdet kritikkverdig. fl ere år vært opptatt av å få frem hvor utsatt måned, viser at andelen som føler seg mob- særlig det offentlige er for påvirkning og bet har økt til 9,7 prosent. Perspektivene: Kampen regulær korrupsjon i forbindelse med inn- – Vi har nulltoleranse for mobbing, men mot korrupsjon. Mange kjøp. når en av ti svarer negativt på denne type – Sponsing er legitimt, men på den spørsmål, er det et bevis på at vi ikke har tror Lockhead Martin har annen side er det eksempler på at sponsing løst de problemene som ble konstatert i vært med på ambassadens er fordekt smøring, det vil si et skalkeskjul 2006, sier utenriksråd Bjørn T. Grydeland i for skjult påvirkning, påpeker han. UD til Dagens Næringsliv. (©NTB) spleiselag fordi de håpet at det vil styrke deres sjanser Mer direkte Andre er enda mer direkte i sin kritikk. til å få fl ykontrakten. – Vi må forvente at ambassadeledelsen i Washington vurderer sponsorer kritisk esten det er snakk om er et årlig arran- opp mot hvilke økonomiske interesser de gement hvor den norske julen feires i måtte ha. Vi kan ikke ha en situasjon der Fseks hele uker til ende på Union Sta- norske ambassader kjenner seg frikoblet fra tion, en av den amerikanske hovedstadens den politiske og industrielle virkeligheten FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: monumentalbygninger. Her tennes det trær, de opererer i, skriver samme aftenpost på her markedsføres Norge og her opptrer nor- kommentarplass. ske artister. I nesten ti år, fra 1997 til 2005, Så kan man selvsagt fristes til å gå enda var Lockhead Martin en av arrangementets lengre, og spørre hvorvidt den norske nasjon største sponsorer. i det hele tatt burde trenge sponsorer når svaret, uansett må UD få på plass retnings- Sponsorsamarbeidet ble avviklet av davæ- den skal markedsføre seg i utlandet. Det linjer som regulerer sponsorbidrag. Anklages: Anne-Grete Strøm-Erichsen rende ambassadør Knut Vollebæk, kan Aften- er tross alt snakk om Staten selv, ikke en posten fortelle. Det skyldtes angivelig ikke hvilken som helst liten pølsekiosk med et – Ingen problemer fl ysamarbeidet, men det faktum at oljefondet markeringsbehov. Jan Borgen har tenkt også Men ingen av argumentene biter uansett AnklagesAkl ffor strøk fl yprodusenten fra sine porteføljer fordi de tankene. på tidligere ambassadør Tom Vraalsen, som hysj-kultur de produserte atombomber og klasevåpen. – Det er et godt spørsmål. Jeg er i tvil om i sin tid hentet inn Lockhead Martin som X Befalets fellesorganisasjon på Jåttå mener forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen bidrar til en kultur hvor folk blir unntaket ikke gjelder. Etter den nye loven vil skremt til taushet i Forsvaret. offentligheten ha krav på innsyn i protokoller Pia Fjærli, leder i Befalets fellesorganisa- etter valg av leverandør er gjort. Dette er et sjon på Jåttå, er svært kritisk til forsvarsmi- signal fra Stortinget om hvordan dette bør nisterens lederstil og hevder at denne bidrar være. Da mener jeg departementet har plikt til til en «hysj-kultur». å praktisere mer offentlighet og gi allmennhe- – Vi som er tillitsvalgte opplever at folk ten innsyn i protokollen. Jeg kan ikke se hvilke FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: ikke tør uttale seg av frykt for represalier fra hensyn som tilsier at departementet skal holde Forsvarets øverste ledelse, sier Fjærli til VG. tilbake disse opplysningene; uansett bør hen- (©NTB) synet til offentlighetens interesse i å få innsyn i dette veie tyngre, sier Kristine Holm, juridisk – Motarbeider rådgiver i Norges Presseforbund til DN. frivillige institusjoner Rammer en milliard X Handels- og servicenæringens Hoved- X Over en milliard mennesker i Asia organisasjon (HSH) mener regjeringen Skuffet: Erling Lae vil rammes av matkrisen, spår den asiatiske motarbeider frivillig sektor. utviklingsbanken. Denne uken skrev Vårt Land om behand- – Ved å se på tilbuds- og etterspørselsdy- lingssenteret Kimerud Stiftelse bo- og namikken tror vi at tiden med billig mat er servicesenter som legges ned fordi anbud- Forviklingene Holder tett over. Dette har svært alvorlige konsekvenser spapirene i Helse Sør-Østs anbudskonkur- X Statsråd Dag Terje Andersen mener for utviklingslandene i Asia. De høye matva- ranse ble levert inn 39 minutter for seint. 28 fortsetter de kan bevise at de fulgte loven da de enga- reprisene vil undergrave den jobben som er ansatte mister nå jobben. X Hvem visste hva om statsråders sjerte advokater i BA-HR og Selmer uten gjort med å redusere fattigdom i Asia, noe – Norge har veldig god råd når de ved et utspill om OL i Tromsø 2018? anbud. Men departementet vil ikke frigjøre som vil gjøre det vanskelig å innfri årtusen- knips kan fjerne et veletablert rusbehand- – Regjeringen drev urent spill før Tromsø dokumentene de mener beviser dette. målet om å fjerne ekstrem fattigdom i Asia lingssenter, bare de har levert inn anbudet ble norsk OL-kandidat, mener byrådsleder i Nærings- og handelsdepartementet vil innen 2015, sier bankens president Haruhiko 39 minutter for seint, sier direktør for helse Oslo, Erling Lae (H). ikke offentliggjøre anskaffelsesprotokollene Kuroda, skriver Dagens Næringsliv. og utdanning i HSH, Torbjørg Aalborg, til – Jeg har ikke grunnlag for å si om Støre for advokatoppdragene til BA-HR og Selmer, Mer enn én milliard asiater bruker over Vårt Land. snakker sant eller ei. Men det hender at en skriver Dagens Næringsliv. For å hemmelig- 60 prosent av inntekten på mat og energi, Aalborg mener det eksisterer en motvilje regjering blir aktører og dermed indirekte holde dokumentene tar departementet i bruk og med en prisøkning på over 50 prosent på mot frivillige ideelle organisasjoner i dagens påvirker prosessen slik at den ikke blir fair og en unntaksbestemmelese i offentlighetsloven. mat i land som Kambodsja og Bangladesh system. Hun viser til at Kimerud har signa- real. Støre er en person jeg har stor respekt Denne bestemmelsen har Stortinget allerede går mange en tung sommer i møte. Kuroda lisert en tydelig kristen profi l og antyder at for, men med forbehold om at dette er sant, vedtatt å endre i den nye loven som trer i kraft mener at asiatiske myndigheter har forver- det kan være en årsak til at senteret nå må så er det skuffende å se at han var en slik til høsten. ret situasjonen når de har valgt å subsidiere legges ned. aktør for Tromsø, sier Lae til VG. – Stortinget har vedtatt en lov der dette matvarer. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: LESLIE KOSSOFF

KrFs leder Dagfi nn Høybråten er kritisk til de etiske sidene ved steriliseringspro- grammene. Kontroversiell sterilisering Norge har støttet aktiv sterilisering av hundretusener av indere. Norad vil ikke foreta seg noe. Men KrF og SV krever svar.

AV NOSHIN SAGHIR OG ble opprettet på landsbygda. I denne perio- SARA HØGESTØL den var det grove brudd på de nasjonale ret- ningslinjene. Likevel mener de at PPP ikke For noen uker siden utkom amerikanske var involvert i den brutale steriliseringskam- Matthew Connellys anerkjente bok Fatal Mis- panjen. conception: The Struggle to Control World Population. Der blir Norges kontroversielle Ikke alarmerende befolkningsbistand til India for første gang –Det er ikke dokumentert regelbrudd eller presentert internasjonalt. tvangssterilisering i tilknytning til PPP. Men Mye er basert på forskeren Sunniva Enghs antall menn som ble sterilisert økte på Post doktoravhandling om Norges fi nansiering Partum klinikkene i denne perioden, så slik av 1500 steriliseringsklinikker i India. Hun sett ble programmet berørt av kampanjen, mener opptil fem millioner indere kan ha innrømmer de. blitt sterilisert med norske penger. Norad-direktørene beskylder indiske myn- Connelly forteller om Norads samarbeid digheter for at de hadde sterkere fokus på ste- med det indiske prosjektet Post Partum Pro- rilisering enn styrking av helsetjenester for gram (PPP) gjennom 24 år. PPP steriliserte mor og barn. hovedsakelig indiske kvinner. Dette skjedde –De indiske myndighetene omgikk også gjennom bruk av incentiver som belønnet de norske reservasjonene mot bruk av incen- dem som valgte sterilisering framfor andre tiver, ved å introdusere en såkalt beskjeden støttespiller for Union Station-festen. Han regjeringen, er grovt å undervurdere disse prevensjonsmetoder. I tillegg skjedde steri- kompensasjon for transport og tapt arbeids- er direkte indignert over kritikken. myndighetenes selvstendighet og uavhen- lisering under press, spesielt under Indira fortjeneste. Fra norsk side uttrykte man – Jeg ser ingen problemer. Lockhead gighet, sier Vraalsen til avisen. Gandhis unntakstilstand i perioden 1975- 77. bekymring for at dette kunne føre til utilbør- Martin har et langvarig forhold til Norge. Sverige trakk seg ut i 1980, Norad først på lig press og det ble tatt opp gjentatte ganger. Å tro at en støtte over en tiårsperiode på i midten av 90-tallet. Norge prøvde å påvirke, men de indiske myn- underkant av to millioner skulle påvirke AV DAG HÅKON HELLEVIK – Dette var noe som skjedde for lenge dighetene bestemte, sier Norad-direktørene. fagmilitære Forsvarsdepartementet og [email protected] siden. Norads samarbeid med India ble I Connellys bok står det imidlertid det avsluttet i 1994. Derfor har ikke Norad tanker motsatte, nemlig at det var India som først om å foreta seg noe i forbindelse med dette i var opptatt av å øke levetiden på barna: dag, sier seniorrådgiver Marit Berggrav ved «India ba fl ere av bidragsyterne om mer Norads avdeling for helse og aids. penger til helsetiltak for mor og barn, ut fra Følgende tiltak kommer til å bli gjennomført i I utenrikskomiteen på Stortinget, som argumentet om at dersom barn levde lenger Engh mener ble mangelfullt informert om så ville ikke foreldrene få så mange av dem. løpet av få år: VOLKSWAGEN FOTO: hva den norske støtten på 500 millioner kro- Men til og med Norge vendte tommelen ned ner gikk til, er imidlertid reaksjonene ster- for dette, selv om landet ellers var ledende i ■ ØktØktCO2-avgiftpåbensinogdiesel CO2-avgift på bensin og diesel. giveren.giveren kere. «den integrerte tilnærmingen» til bistand». ■ Økt årsavgift for biler med høyt ■ Køprising i storbyene. – Dette synes som et brudd på mennes- CO2-utslipp. ■ Kraftig økning i bilprisene for å redu- kerettighetene, og at noen må svare på det i Svensk kritikk ■ Skatt på fri parkering hos arbeids- sere CO2-utslippene. Norge, er opplagt, sier Ågot Valle, SVs frak- Ny Tid har fått en vurdering av Steffan sjonsleder. Bergstrøm, professor i Internasjonal helse ved Karolinska Instituttet i Stockholm. Han Solheim-sak startet den svenske debatten da han nektet å Partileder Dagfi nn Høybråten (KrF) er hak- skrive under på barnebegrensningsavtalen i ket mer kritisk: India i 1979, siden det ikke hadde noe med – Tvangssterilisering som en del av fami- helse å gjøre. lieplanlegging reiser en rekke etiske problem- –Jeg har ikke noen klar formening om stillinger. Jeg er meget kritisk til en slik prak- hvorfor Norge fortsatte sin støtte til slike pro- sis. Jeg vil ta opp med statsråd Erik Solheim sjekter helt fram til 1995. Men jeg noterte hvordan dette forholder seg i dag og hvilke meg at Norge lå langt bak Sverige i synet på retningslinjer han vil følge, sier Høybråten. dette da jeg bodde i Norge på 90-tallet. Det Utviklingsminister Solheim var ikke til- kan være at Norge la press på India for alt jeg Norges Naturvernforbund er ikke gjengelig for kommentar da siste nummer vet, sier Bergstrøm. Bil blir dyrere uventet positive til avgiftskjøret mot av Ny Tid gikk i trykken. Han påpeker at det historiske er viktig, bilistene. Norads assisterende direktør Ingunn at man i Skandinavia inntil ganske nylig X Det skal bli dyrere å eie og bruke – Det er kjempebra med tiltak som Klepsvik opplyser til siste nummer av Ny Tid vektla å sterilisere og begrense antall barn bil, skriver Vårt Land, som viser til bladet reduserer luftforurensningen i byene. Det at de fi kk støtte fra UD til befolkningsbistand for å dempe fattigdommen. Motor. gjelder tross alt oppveksten og miljøet for til India. Men beslutningsmyndigheten lå i – I Norge fantes det en tro på barnebegren- – Det blir for lettvint å beskatte bilis- barna våre, sier lederen for, Lars Haltbrek- Norad. sing mye lenger enn i Sverige, påpeker han. tene for å hundre CO2-utslipp, og jeg tror ken. Særlig tiltakene om køprising og skatt Etter at Ny Tid tok kontakt, ble det tirs- I Connellys bok forklares Norge og Sveriges ikke det vil gjøre noen større endringer, på parkering hos arbeidsgiver slår an hos dag lagt ut et Norad-svar på nettsidene til pionerrolle for fødselskontroll med at begge sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Haltbrekken. forskningsbladet Apollon, som tidligere har hadde praktisert fødselskontroll hjemme. Sagedal i NAF til Vårt Land. Hun mener – Undersøkelser viser at folk som har til- omtalt Enghs forskning. Både Klepsvik og Fra 1930-tallet og fram til 1970-tallet ble over den norske bilparken må fornyes, og tang på bil og gratis parkering i liten grad avdelingsdirektør Paul Richard Fife sier at de 44.000 mennesker sterilisert i Norge, mange ønsker økt vrakpant for å få fart på forny- bruker kollektiv transport, sier han. er klar over at det under unntakstilstanden av dem enslige kvinner og de fra romfolket. ingen. i 1975-77 var en aggressiv steriliseringskam- Mer om denne saken kan leses i siste num- panje, hovedsakelig i steriliseringsleire som mer av Ny Tid. 10 SISTE UKE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: Et paradigmeskifte Saken: Tarifforhandlingene En helt ny retning «Signalene vi fi kk gikk så til de grader i feil i staten har gått til megling. retning for oss. Vi ville ikke ha det tilbudet Satte foten ned: Gerd Liv Valla. Hele offentlig sektor står nå i på bordet og dra det med oss inn i meglin- gen», sier leder Morten Øye i LO Stat til kø hos riksmeglingsmannen, Dagens Næringsliv. Sammen med YS og etter at Akademikerne Unio representerer de nær 90 prosent av Satte foten de ansatte i staten. også har brutt. Men Akademikerne Stat fortsatte. Ons- ned for SV dag fi kk de Røys’ foreløpig siste ord om lønn X Gerd-Liv Valla grep personlig inn og Aktørene: LO Stat, YS, og andre avtalefestede ordninger. Akade- forhindret at SV fi kk sin første mann i LO- mikerne omfatter sivilingeniører, jurister, ledelsen i 2005. Nå er det på tide med en Unio og Akademikerne økonomer og andre med lang utdannelse. SV-er i ledelsen, mener Per Østvold. er organisasjonene på De har hele tiden vært fornøyd med utvik- lingen i forhandlingene med SV-statsråden. arbeidstakersiden. Motparten Også onsdag var de fornøyd med de store Djupedal refser er regjeringen ved statsråd linjene, men mente det ble for lite penger av det. Akkurat på dette området var alle fi re sine egne Heidi Grande Røys (SV). organisasjonene enige. X Øystein Djupedal går til angrep på partikameratene med SV-leder Kristin Perspektivene: Med en «Akademikermat» Halvorsen i fremste rekke. SV-statsråd som motpart Men det gjelder bare kronene, ikke den inn- Det er i et intervju med bladet Utdanning retningen staten har gitt oppgjøret. Den ser Bare smil da statsråd Heidi Grande at den tidligere kunnskapsministeren lar har Akademikerne kommet ut til mest å passe Akademikerne, og ikke de Røys (SV) møtte Unios Arne Johannessen, LOs Morten Øye og kritikken fl omme. til sine egne i årets øvrige ansatte i staten. «Signalene fra staten YS Pål Arnesen. Nå er det bare Allerede da han gikk av, viste Djupedal var typisk Akademiker-mat», var en annen Akademikernes Curt A. Lier (t. h) til det han kalte bakholdsangrep fra egne tariffoppgjør. Det ligger an kommentar fra LO Stats Morten Øye. For sta- som smiler. rekker. Nå, syv måneder senere, utdyper og til et paradigmeskifte. ten legger opp til at mer av lønnsdannelsen konkretiserer han kritikken. skal skje lokalt. Markedet skal i større grad – Det var forbausende taust da kritikken V later til å være fornøyd med å være være premissgiver for statsansattes lønninger. kraft av denne typen, må grepene bli andre kom. Det var overraskende stille fra parti- «Sutdanningsmiddelklassens parti. Halvparten av lønnspotten skal gå til lokale enn de som har fungert de siste femti årene. ledelsen, stortingsgruppen og partiet. Jeg Øvre del av SV driter i arbeiderklassen og forhandlinger, mener Akademikerne. De Mindre av pengene kan brukes på de med ble tillagt et eneansvar jeg ikke hadde, sier store deler av arbeiderklassen driter i SV», øvrige vil ha bare 10 prosent til slik bruk, og minst lønn. Mer må brukes på de med høy Djupedal. (©NTB) sa forfatter og venstreanalytiker Magnus resten til sentrale tillegg og justeringsforhand- lønn. Og fordelingen bør skje lokalt, ut fra Marsdal på «Verden til venstre»-konferan- linger for svake grupper. Røys har til nå åpnet de mulighetene virksomhetene har der til sen sist helg, skriver Klassekampen. Og for knapt 30 prosent til lokale forhandlinger. å skaffe seg den kompetansen de trenger. Oslo vil søke kanskje det var noe slikt de følte i LO Stat Den rød-grønne regjeringen er på glid. Akademikerne har jobbet for dette i over og YS på tirsdag, da de brøt tarifforhandlin- ti år. Men det måtte en SV-statsråd til for å OL på nytt gene et døgn før forhandlingsfristen gikk Økt press på lønn komme dem i møte. X Dersom regjeringen vraker Tromsø ut, fordi de ikke ville vente på et tilbud fra Med den økende kampen om kompetent står Oslo beredt til å prøve på nytt for å få deres egen rød-grønne regjering gjennom arbeidskraft verden over, den rekordlave Markedsliberalt OL i 2022. sin forhandlingsmotpart, staten ved for- ledigheten her i landet og en privat sektor Høyre-statsråd Morten Meyer var inne på Dersom alt bråket rundt OL-organi- nyings- og administrasjonsminister Heidi som betaler ingeniører, jurister og økono- et lokalt forhandlingsspor i regjeringen sasjonen Tromsø 2018 skulle føre til at Grande Røys (SV). De regnet ikke med at mer bedre enn staten, er presset på offent- Bondevik, men det førte ikke til noe. Knapt regjeringen vender tommelen ned for en det var noe interessant i det tilbudet hun lig sektors lønnspolitikk reell: Skal staten noe kritikk. Men en regjering som mener statsgaranti, står Oslo klar for å ta over skulle slenge over bordet til dem. rekruttere og beholde kompetent arbeids- den står på arbeidsfolks side og som har LO stafettpinnen. – Da vil det være aktuelt å søke om vin- terlekene i 2022, sier byrådsleder Erling Lae til Dagsavisen. (©NTB) det opprettes SOS-barnebyer for slike søkere Krangler om i opprinnelseslandet, skriver Aftenposten. Klar for alenegang X Fremskrittspartiet er åpne for å Varsler asylsøkere regjere – alene. X SV vil ikke endre regelverket for asylsø- Innfører meldeplikt Det er helt uaktuelt for Frp å støtte regjeringskrise kere under 18 år, og Sp kan komme til å støtte X Regjeringen innfører melde- og en borgerlig regjering uten dem. Deri- X Det kan gå mot regjeringskrise der- dem mot justeringene til arbeids- og inklude- registreringsordning for vikarbyråer for å mot kan de godt tenke seg å regjere helt som Senterpartiet ikke vinner gjennom med ringsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). stoppe den ukontrollerte veksten av use- alene. Forutsetningen er at Frp enten er fl ere politiske saker i regjering. Hanssen foreslår blant annet at alders- riøse byråer. størst eller nest størst på Stortinget, og Det mener en sentral Sp-kilde som grensen for at en asylsøker skal være min- – Det vil være et vilkår at vikarbyråer som at Stoltenberg-regjeringen ikke fortsetter Dagsavisen har snakket med. Vedkom- dreårig settes ned fra 18 til 17 år, at identitet skal drive i Norge, enten de er norske eller etter valget. mende hevder sjansen for en regjeringskrise må bekreftes – ikke bare sannsynliggjøres utenlandske, skal ha en fast representant – Det skal en tøff og modig Jens Stolten- er hele 80 prosent. Regjeringskilder i Sp sier – at søkerne i større grad skal henvises til i Norge med juridiske fullmakter, uttalte berg til for å gå til Kongen og si at du må nå at partiet må «tenke nøye igjennom hva første søkerland og at familiegjenforening statsminister Jens Stoltenberg under sin 1. snakke med Sponheim, eller Høyre for den de gjør» dersom partiet ikke får «resultater skal bli vanskeligere. Han forslår dessuten at mai tale i Stavanger. saks skyld, når Frp er Stortingets nest stør- til å leve med». De beskriver situasjonen ste parti, sier nestformann Per Sandberg til som den mest alvorlige hittil. Klassekampen. Ifølge avisen jobber partiet med en plan for hva de skal gjøre de første Milliarder i bolighjelp Støtten er fordelt slik: 100 dagene i regjering. Presser på Andersen X Staten brukte 6,3 milliarder kroner Sandberg medgir at fallhøyden er stor X At nærings- og handelsminister Dag på tiltak for vanskeligstilte på boligmarke- Startlån: 3,5 milliarder kroner hvis Frp havner i regjeringsposisjon. Terje Andersen (Ap) kan ha omgått loven det i fjor. Å la alle bostedsløse bo på hotell – Det aksepterer vi. Sånn må det være. Vi om offentlige anbud da han hyret advokater ville ha kostet det halve. Bostøtte: 2,3 milliarder kroner har vært så svære i kjeften i 35 år, og har i den såkalte opsjonssaken i fjor sommer, får 5500 personer regnes som bostedsløse utfordra såpass mye, at vi må akseptere at et etterspill i Stortinget. i Norge, og de 6,3 milliarder kronene sta- Boligtilskudd: 500 millioner kroner det blir stilt store krav til oss i løpet av kort Andersen hyret inn advokatselskapene ten brukte på dette formålet i fjor tilsva- tid. Da må vi sørge for å få gjort såpass mye BA-HR og Selmer for å vurdere lovligheten rer 3100 kroner per bostedsløs per natt, som regnes som bostedsløse. Han mener det første året at vi kan få arbeidsro i regje- av den opsjonsordningen Hydro-sjef Eivind skriver Vårt Land. at bostøtten er et godt tiltak, og at kom- ring, sier Sandberg. Reiten og en del andre direktører i selskapet – Jeg ville kommet langt med 2,3 milliarder munene siden slutten av 1990-tallet har En av partiets hovedsaker er kampen mot hadde fått, og som skulle realiseres. Advo- kroner hvis jeg skulle la 5500 personer bo blitt mye mer opptatt av å hjelpe de mest bomstasjoner. katregningene lød på 1,9 millioner kroner. på mine hoteller i ett år sier hotelleier Pet- vanskeligstilte på boligmarkedet. – Jeg har en drøm om at i 2009 skal alle Anskaffelsesprotokollen, som skal føres for å ter Stordalen. – Det gjelder særlig i de sju største bomstasjoner bli gratis å kjøre igjennom, vise at loven er fulgt ved offentlige anskaffel- Geir Barvik, administrerende direktør byene, som har vært satsingsområde fra sa Jøran A. Kallmyr fra Oslo, ifølge Dagens ser av en slik sum, ble produsert tre måne- i Husbanken, understreker at støtteord- 2001. Der jobbes det også best med å Næringsliv, før partiet vedtok en uttalelse der etter kontrasignering, skriver Dagens ningene hjelper langt fl ere enn de 5500 samordne virkemidlene, sier han. om at partiet er imot bompengefi nansiert Næringsliv. veibygging. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: Rød-grønne alternativer enterpartiet og SV kan ha mye å å velge mellom sentrum og Frp – ikke vinne på å være ute av regjeringen sentrumspartiene som skal velge mellom Sfør neste valg. I Arbeiderpartiet er høyre (innbefattet Frp) og venstre. det også en god del som kunne ønske seg Det viktigste for Senterpartiet er å være alene. likevel de politiske sakene. Det er ikke så I skrivende stund er det uklart om mange bønder igjen, men det er veldig regjeringen overlever. Uansett har den mange utenfor de store byene som ser siste ukens trusler om regjeringskrise gitt på jordbruksoppgjøret som et uttrykk for liv til spekulasjonene om de forskjellige Regjeringens velvilje overfor bygde-Norge. partienes vurdering av det rød-grønne Det er et symbol på distriktsvennlighet samarbeidet, og om hva som tjener dem kanskje aller mest i mangel av andre best før neste høsts valg. Det er verdt å og mer moderne symboler. Når jord- minne om at det ikke bare er Senterpar- bruksoppgjøret kombineres med kom- tiet som gjør opp status muneoverføringerm og en for regjeringsdeltagelsen systemreforms som vil bedre akkurat nå – partiet «Senterpartiet økonomienø for de minste tvinger også Arbeider- kommunene,k er man veldig partiet og SV til å tenke og SV kan ha nærn Senterparti-sjelen. Den eksistensielt. Dersom de mye å vinne på strategiskes vurderingen to partiene virkelig vil gå ere at velgerne ikke vil tilgi til valg som et rød-grønt å være ute av dem,d dersom de ikke får til fellessap, strekker de seg synliges bedringer på disse så langt at Sp blir. regjeringen før områdene,o og det krever Jens Stoltenberg neste valg.» milliarduttellinger.m ønsker helt sikkert å for- På sidelinjen står SV, lenge samarbeidet. Det skjønts Kristin Halvorsen er er et overordnet mål for Ap ååij være i regje- midtid i skuddlinjen k ddli som den såkalt knipne ringsposisjon, og når man attpåtil kan fi nansministeren. Hun personlig har som støttespiller – men som ikke bryr seg nye måter å forhandle lønn og andre goder være der med en politisk plattform som et sterkt ønske om å få regjeringen til å spesielt om de 90 prosent statsansatte uten endre seg. I dag er det folk med spesielt høy fortoner seg riktig og samlende for nesten sitte i fi re hele år. All argumentasjon og lange utdannelser – kan komme til å få et utdannelse som krever mer. Det offentlige hele partiet, er det nesten som en drøm- strategi har vært bygget opp om disse fi re forklaringsproblem. Ikke om at SV tråkker har ikke råd til å ende opp med et kom- mesituasjon. Arbeiderpartiet ser også årene som et renvaskingsprosjekt. SV skal opp en markedsliberal løype for lønnsdan- petansemessig B-lag, som professor Odd fordelen i å fordele velgernes tradisjonelle vise at det vil ta ansvar og at det er i stand nelse, men at Ap ikke stopper dem. «Mange Nordhaug i Bergen ser for seg en begyn- misnøye med de styrende på tre partier. til å håndtere ansvaret. Etter valget i 2009 i SV snakker som om arbeiderklassen ikke nelse på i Terra-skandalen. Så kan det bli Meningsmålingstallene er ikke veldig har SV vist det, og da vil man med trover- eksisterer, og omtaler fagbevegelsen på linje alle slags håndverk. Eller innen pleie- og gode, men de er på langt nær så dårlige dighet si at man et ordentlige parlamen- med freds- og miljøbevegelsen», sier for- omsorgsyrkene. Automatiseringen og som de var forrige gang Stoltenberg hadde tarisk parti, som er med for å reformere bundssekretær Ommund Stokkan i fagfor- datastøtten i nær sagt alle jobber, vil nå en makten. Erfaringene fra Trondheim viser ikke for å skrive resolusjoner. bundet Industri Energi til Klassekampen. grense. Da er det fysiske personers fysiske også at Arbeiderpartiet kan gjøre meget Det vanskelige for Halvorsen er at hen- tilstedeværelse det eneste som gjelder. Den gode valg når det samarbeider med et SV nes ønske om å bli sett på som ansvarlig Paradigmeskifte arbeidskraften vil bli dyr i årene som kom- som låner bort sin troverdighet i forhold har både en økonomisk og en maktpoli- Men både Øye og Stokkan og resten av fag- mer – og den vil kjenne sin pris. til venstresiden. tisk dimensjon, og at de i vår er motstri- bevegelsen bør nok innse at vi står foran Det som kan få Arbeiderpartiet til å dende: For å beholde makten, er hun nødt et paradigmeskifte i forhold til lønnsdan- AV BJØRN R. JENSEN ønske seg en rød-grønn slutt denne våren til å bruke så myemye statligestatlige pe pengernger at nelse. Med mangelen på arbeidskraft vil [email protected] er først og fremst økonomi. Stoltenberg hun kan få ry ppåå seg for presses av Senterpartiet til å gi mer å ha vært akkuraturat så penger til kommunene og bøndene enn økonomisk uansvarlignsvarlig han mener er forsvarlig. Han vet at den som SV tradisjoneltonelt erer aktuelle kampen om revidert budsjett blitt beskyldt foror å værevære.. og kommuneøkonomien vil bli gjentatt i Ekstra kompliserendepliserende høstens budsjettbehandling. Da skal det i er det at SV fortsattrtsatt erer tillegg sikres økte bevilgninger til veier og ganske delt, selvlv om

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX jernbane, til SVs utdanningssatsinger og til det ikke er så lettett Arbeiderpartiets eldresatsing. (Det å knytte å se for tiden. de ulike sakene til et enkelt partier er sterkt Alle lader opp forenklet – det gjøres for å få frem første- til landsmø- prioriteringen til de ulike partier.) tet neste vår Jens Stoltenberg føler trolig nå at han der man skal står i fare for å spille bort sin troverdig- lage profi len het som en ansvarlig forvalter av økono- for det nye SV. mien, og han frykter antagelig at det skal Etter det lands-- komme en kostnadsøkning neste år som møtet kan mann en følge av for mye statlig pengebruk nå. ende opp med et Dersom regjeringen skulle falle, ville Stol- todelt parti – enn Siv Jensen ønsker en hoderulling tenberg fortsette som statsminister på den kampanjeorgani-ni- om hun kommer til makten. samme politiske plattformen som i dag, sasjon som loverer men han vil ha muligheten til å bevege at SV skal stillee seg nærmere det politiske sentrum. Det er langt strengeree helseregion. Hun må gå, sier Frp-formann noe han på lang sikt åpenbart ønsker. krav i de neste – Hoder skal rulle Siv Jensen. Sentrums gjenoppstandelse har også Soria Moria- X Frp ønsker en massiv hoderulling betydning for Senterpartiets vurdering av forhandlingene,e, dersom partiet kommer til makten. En rekke situasjonen. Det at Venstre og Krf nå har og et regjerings-s- toppsjefer i staten har grunn til å bekymre Sponheim ber stengt døren til Fremskrittspartiet betyr parti som forsøkerøkere seg for jobbene sine dersom partiet får at det vil være lettere for Senterpartiet å å selge sine seire,ire, regjeringsmakt. Høyre isolere Frp samarbeide med dem enn det var i den men som nok Første toppsjef som har grunn til å frykte X Venstre-leder Lars Sponheim oppfor- første Bondevik-regjeringen. Det betyr blir tvunget av sine for plassen sin dersom Frp fl ytter inn i drer Høyre til å gjøre som ham selv; markere også at det frem mot neste valg kan være motstandere till å regjeringskontorene, er Hanne Harlem. Et klar avstand til Fremskrittspartiet. mulig å lage en sentrumsallianse som for forsvare sine ned- enstemmig landsmøte mente i går at sty- Sponheim sier han har sittet og «smilt første gang vil være Høyre overlegen. Det erlag. Det ser ikkekke relederen i Helse Sør-Øst må gå av ved et for seg selv» over utspillene fra helgens blir Erna Solberg som får spørsmålet om spesielt lysteligg ut. regjeringsskifte, skriver Aftenposten man- Frp-landsmøte, som han mener gjør det dag. åpenbart for alle hvorfor Venstre ikke kan Aslak BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. – Hun har vist at hun hverken har kunn- innlede noe som helst regjeringssamarbeid Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. skap eller evne til å styre landets største med Frp. (©NTB) Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Håndteringen av sykehotellet ved Radiumhospitalet har vært ukens politiske farse. Administrerende direktør Bente Mikkelsen (t.h.) og styreleder Hanne Harlem innkalte til ekstraordinært styremøte i Helse Sør-Øst tirsdag kveld. –Et styringsmessig – Sykehotellsaken er et styringsmessig mareritt releder Hanne Harlem befi nner Betent sak seg i et dilemmaenes tyranni, sier Helsereformen plasserte opprin- for Hanne Harlem og Bente Mikkelsen, sier Jan professor Jan Grund, en av landets nelig de store sykehusene i Oslo- Grund, en av landets fremste eksperter på offentlig fremste eksperter på offentlig sty- området i to forskjellige regioner: ring og sykehusledelse. Helse Øst og Helse Sør. Politikerne styring og sykehusledelse. Det er den vanskelige Grund har vært spesialrådgiver så imidlertid at dette ga uønskede i Sosialdepartementet og planleg- effekter, og slo sammen de to regio- «hovedstadsprosessen» dette handler om. gingssjef i Helsedirektoratet, og nene. Innenfor et relativt lite geogra- satt også i Hellandsvikutvalget, fi sk område, i samme helseregion, AV ANITA MYKLEMYR imidlertid ikke fullføre sykehotel- som utredet sykehusreformen. ligger derfor nå fi re store sykehus: [email protected] let som var igangsatt uten tillatelse. Han mener for- Rikshospitalet-R Etter massivt press gjorde imidlertid klaringen på at Radiumhospita-R Uforståelig. Det er ordet som har styret helomvending tirsdag kveld. sykehotellsaken «Harlem og let,le Ullevål uni- gått igjen i omtalen av sykehotell- Da fortalte de at de likevel ønsker har fremstått versitetssykehus,ve saken ved Radiumhospitalet. Eller et sykehotell ved Radiumhospita- som så uforståe- Mikkelsen har AkerA universitets- som politisk redaktør i Dagsavisen, let i Oslo. Så sant det ikke går på lig, er at det ikke sykehussy og det nye Jan Grund, professor i helseledelse en helhetlig Arne Strand, skrev det i en leder: bekostning av de prioriteringene ved BI og rektor ved Høgskolen i er blitt kommu- hovedstadsplan universitetssyke-un «Ikke en eneste velger eller fol- styret har gjort for investeringer. Akershus nisert tydelig nok husethu i Akershus kevalgt politiker i landet forstår Forut for dette var det imidlertid at et slikt bygg er de skal forsøke å – Ahus. hvorfor det er viktig å stanse byg- mye som var uforståelig. Sykeho- leier hotellrom av private aktører? en del av større Grund forklarer gingen av et hotell for kreftsyke tellet var påbegynt uten nødvendig Hanne Harlems forklaring om bilde. Den såkalte gjennomføre.» at den pågående pasienter.» godkjennelse og fi nansiering, hvil- at Helse Sør-Øst heller ville bruke «hovedstadspro- hovedstadsproses-ho Argumentene for et sykehotell ket førte til at sykehusdirektør Åge penger på andre presserende for- sessen». En pro- sense handler om å ved Radiumhospitalet er at det er Danielsen måtte gå. Hvis bygget ble mål ble hengende i luften. Over sty- sess som politikerne, ifølge Grund, bedre arbeidsfordelingen sykehu- bedre for tilreisende pasienter og revet kunne det imidlertid bety et relederens hode hang trusselen fra må lykkes med. sene imellom, spisskompetanse pårørende å bo på et sykehotell like tap på 30-40 millioner. Hvorfor sto kjendisinvestor Arthur Buchardts – Harlem og Mikkelsen har fått skal samlokaliseres og man skal ved sykehuset enn å måtte ta inn på styret i Helse Sør-Øst så hardt på at om å samle 30 000 mennesker til noen økonomiske rammer de skal forsøke å unngå uhensiktsmessig et vanlig hotell. Dessuten skal det de ville rive det påbegynte bygget? demonstrasjon hvis det påbegynte forholde seg til, og en helhetlig konkurranse om pasientene. være en billigere løsning for staten. Og hvis det offentlige ikke ville ta sykehotellet ble revet. hovedstadsplan de skal forsøke Underveis i en slik prosess kan investeringen, hvorfor avviste styret å gjennomføre. Og i den priori- tjenester bli fl yttet på, og som Aften- Styret snudde blankt private aktører som ville full- Hovedstadsprosessen teringen satte de et slikt sykeho- posten, med henvisning til styrele- Styret i Helse Sør-Øst, med styrele- føre bygget? Hva er den prinsipielle – Administrerende direktør i Helse tell langt ned på listen, forklarer der Hanne Harlem, har påpekt på der Hanne Harlem i spissen, ville forskjellen når det offentlige i dag Sør-Øst, Bente Mikkelsen, og sty- Grund. lederplass: Den store utvidelsen av NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 13 FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Det påbegynte sykehotellet på taket på Radiumhospitalets strålebygg. Sykehotellsaken

■ Byggingen av et sykehotell til 125 millioner kroner ved Rikshospi- talet-Radiumhospitalet ble i slutten av februar stanset på grunn av mangel på fi nansiering og nødvendige godkjenninger. ■ Styreleder Ingar Pettersen trakk seg i protest mot at Helse Sør- Øst beordret byggestans før saken skulle behandles av sykehusets eget styre. Senere ble administrerende direktør Åge Danielsen avsatt. ■ Et sykehotell har lenge vært etterspurt av pasienter som kommer langveisfra for dagbehandling. mareritt ■ 16. april besluttet Helse Sør-Øst at det påbegynte bygget skulle rives. Hvis beslutningen hadde blitt stående kunne tapene beløpt seg til mellom 30 og 40 millioner. Ahus vil føre til at det alt i alt blir for Institutt for helseledelse og ■ Private investorer, med Arthur Buchardt og Petter Stordalen ledige arealer ved sykehusene i helseøkonomi ved Universitetet i i spissen, ville fi nansiere bygget. Mandag møtte de ledelsen ved Oslo-området. «Helse Sør-Øst vil Oslo, er enig i at prosessen rundt sykehuset og fi kk frist til tirsdag kveld med å komme med konkrete altså undersøke om noen av disse sykehotellet må forstås i et større fi nansieringsforslag. Nedriggingen av sykehotellet, som skulle startet arealene kan brukes til pasientho- perspektiv. denne uken, ble utsatt. Tirsdag kveld hadde ti private aktører formid- tell eller andre, rimeligere former for – Etter sammenslåing av først let sin interesse. overnattingstilbud», skriver avisen. Radium- og Rikshospitalet, og ■ Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen vil være pådri- Det er blitt snakket relativt lite senere av Helse Sør og Øst, var ver for å få fullført hotellet. Foreningen vil bidra med ressurser, både om hovedstadsprosessen i offent- målsettingen å sikre god kvalitet menneskelige og fi nansielle. ligheten. Dette kan imidlertid bli og bedre felles utnyttelse av ressur- ■ LO i Oslo krever at sykehotellet blir realisert, men ikke med pri- en betent sak. Fagprofesjoner og sene, særlig i Oslo-området. Fra i vate midler. Regjeringen ved Helsedepartementet må snarest gripe de ulike sykehusene utgjør sterke vinter har det som kalles «hoved- inn og bevilge de nødvendige midler, mener LO. pressgrupper, og det kan komme stadsprosessen» jobbet hardt nett- (Kilde: NTB) til mange maktkamper i tiden som opp for å få til dette. Det er mange kommer. sykehus i Oslo-området, og inn I dette helhetsbildet passet det i dette bildet kommer et helt nytt skeligklif for åfå forklare kl avgjørelsen j l om umuligli å forstå. f tå Sykehotellet S k h t ll t ble bl Grete Botten, professor og leder for Helse Sør-Øst dårlig at et pasientho- sykehus i Akershus som blir ferdig Institutt for helseledelse og helseøko- å stanse byggingen av sykehotellet satt i gang uten nødvendig fi nansi- tell som ikke var godkjent plutselig i løpet av året. Målet er å samordne nomi ved Universitetet i Oslo på pedagogisk vis. Resultatet ble ering, men nå er det best å fullføre. begynte å ta form på taket av stråle- alt dette, men mens denne proses- at Harlem og resten av styret og Harlem og Mikkelsen må her vise bygget på Radiumhospitalet. sen foregår, blir det altså satt i gang sene hovedstadsprosessen må ta ledelsen i Helse Sør-Øst fremsto lederskap og være politiske entre- Aftenposten har spekulert i bygging av et nytt sykehotell, uten inn over seg. som regelryttere, og ikke praktiske prenører, sier Jan Grund, som tror at Åge Danielsen trolig visste at at dette ble sett i lys av samordnin- ledere. Presset for å fullføre syke- at et samarbeid mellom private og Helse Sør-Øst ville undersøke gen, sier Grete Botten, som mener Påvirker helsereformen hotellet ble da også enormt. Styre- offentlige vil være den beste løsnin- alternative arealer til pasienthotell at en eventuell bygging av hotellet Når Harlem og Mikkelsen har vært medlem Finn Wisløff betegnet det gen for sykehotellet. og rimeligere former for overnat- burde vært sett som en del av plan- ekstremt nøye med å vise til regel- som «å prøve å stoppe en tsunami Hele helsereformen er imidlertid ting da han startet byggingen av leggingen av fremtidens tilbud i verk og rammer, kan det handle om med en bøtte». avhengig av at Helse Sør-Øst lykkes sykehotellet ved Radiumhospitalet Oslo-området. at regjeringen har lagt mye prestisje – Burde Harlem og Mikkelsen med hovedstadsprosessen, påpeker uten å be om tillatelse. Eller som – Hvorvidt det etter en slik vur- i å få slutt på budsjettoverskridel- kommunisert tydeligere at sykehotel- professoren. avisen skriver det: «Her gjaldt det dering ville vært behov for å bygge sene i sykehussektoren. Det kan let ved Radiumhospitalet ble vurdert i – Det er et styringsmessig mare- å skynde seg.» et sykehotell ved Radiumhospitalet, også handle at det er viktig å ikke et helhetsbilde for Oslo-området? ritt Harlem og Mikkelsen sitter er uvisst. Slik det nå ser ut til å utvi- bli tatt i formelle feil i den vanske- – Ja, jeg mener det. Slik argu- med, og det påbegynte sykehotellet Nytt premiss kle seg, blir imidlertid sykehotellet lige hovedstadsprosessen. Uansett mentasjonen var i starten, fremsto ved Radiumhospitalet har utfordret Grete Botten, professor og leder bygget, og det blir da et av premis- årsak, har Helse Sør-Øst hatt van- det hele som et regelrytteri det var autoriteten deres. 14 SISTE UKE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET CivitaCivi – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Er ledelse tilstrekkelig viktig i politikken – eller går det for mye politikk i ledelsen spør Kristin Clemet. Kristin Clemet er leder i Civita. E-post: [email protected]

Hva var det med Manuela? FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX r ledelse viktig i politik- er forskjellige. Ordenes valør og til statsministeren. Men hvorfor ken, eller går det for mye innhold kan kanskje også spille måtte det kringkastes i radio, TV Epolitikk i ledelsen? en et puss, for eksempel når det og i alle landets aviser? Var for- Spørsmålet er relevant, blir veldig viktig å skille mellom målet å redde Manuela og Jens særlig etter at Manuela Ramin- «vennskap» og «bekjentskap». fra den totale katastrofe – eller Osmundsen måtte gå av som ble det etter hvert å fremheve statsråd. For hva var det egentlig Heksejakt seg selv? Eller skjedde det etter som gikk galt for Manuela? En tredje teori fremhevet medi- ønske fra statsministeren, som Flere teorier har vært lansert. enes og opposisjonens trang til på en pressekonferanse gjentatte Én teori gikk ut på at Manu- heksejakt. Noen mente at FrP ganger nærmest oppfordret ela ble forfulgt, fordi hun var hadde startet jakten allerede pressen til å ta kontakt med innvandrer, svart og kvinne. den dagen Manuela ble utnevnt, Ryel? Og hvorfor det, egentlig? Noen mente at det var en nøye mens mediene været «blod» i lys Spørsmålene ble kilde til så planlagt kampanje, og at Manu- av den såkalte UDI-skandalen. mange negative spekulasjoner at ela var offer for rasistiske krefter. «Hvor mange ofre skal de mest Anne Lise til slutt selv måtte gi Andre mente pågåendepå tapt for «mobben» og trekke seg at hun ble tatt mediam kreve fra kampen om å bli leder i Oslo hardere enn «Habiliteten bør førfø anstendige Arbeiderparti. hun ville blitt, menneskerm Den femte og mest utbredte dersom hun helst være et hakk roperro stopp?», teorien er nok likevel at Manuela hadde vært bedre enn Justis- spurtesp Lars selv gjorde så mange feil at hun en middelal- RoarRo Langslet. til slutt måtte ta konsekvensene drende, hvit departementets HanH fi kk følge av dem og gå. og helnorsk lovavdeling mener av blant annet mann. Noen HenrikH Syse, Formalitetene av venninnene den bør være.» somso selv har En statsråd må være svært nøye hennes mente studertst Tore med formalitetene. Man kan like blant annet Tønne-sakenTø eller mislike det, men kravene at oppmerksomheten omkring og er sønn av en tidligere stats- fra opposisjonen, mediene Manuelas nettverk ble så stor minister som fi kk merke pres- og ulike «eksperter» som lar fordi de var kvinner. Teorien sens og opposisjonens hardkjør seg bruke av media, er svært ble nyansert av at noen mente i en sak som viste seg å være en strenge. Habiliteten bør helst tvert om. Noen mente nemlig at bagatell. Også i Ramin-Osmund- være et hakk bedre enn Jus- Manuela ble tatt mindre hardt sen-saken var det enkelte som tisdepartementets lovavdeling enn andre, fordi hun var innvan- mente at den tross alt gjaldt en mener den bør være. Å sende en drer, svart og kvinne. bagatell. tekstmelding som vedrører ens En annen teori gikk ut på at Institutt for journalistikk embetsgjerning er jevngodt med Manuela bommet, fordi hun har bestemt seg for å granske å sende et brev. Å omgå sannhe- ikke fullt ut forstår norsk språk medienes rolle i Manuela-saken ten er farlig. Å lyve er utilgivelig. og kultur. Enkelte mente at det nærmere. Den blir visstnok et Manuela så dessverre ut til Hva var det egentlig som gikk galt for Manuela? spør Kristin Clemet. som ble sett på som store og util- eget forskningsprosjekt. å synde på alle punkter. Hun givelige feil her, ville vært baga- En fjerde teori var at Manuela skjønte for sent at hun måtte synd på han, fordi han så ut til Personlig er jeg en sterk teller som ingen ville brydd seg ble felt fordi hun hadde en ven- be om å få vurdert om hun var å være lurt. Men hvilket ansvar tilhenger av at det fortsatt bør om i hennes andre hjemland. ninne fra helvete. Anne Lise habil. Hun tenkte antakelig ikke hadde han selv? være mulig å rekruttere stats- I Frankrike kan for eksempel Ryel, som til slutt «tystet» til på at hun kanskje burde holdt Er det for eksempel tenkelig råder «utenfra», som det heter. politikere ha skyhøye inntekter statsministeren og til hele det armlengdes avstand, selv om hun at Jens Stoltenberg i dette tilfellet Politikk er ikke en bransje eller og utenomekteskapelige forhold norske folk, har fått mange til formelt sett var habil. Hun sendte hadde rekruttert og løftet frem profesjon; det bør være en arena i full offentlighet – uten at noen å stille spørsmål. Hun kom inn tekstmeldinger som i ettertid vir- en statsråd som simpelthen ikke der fl ere enn karrierepolitikerne bryr seg. Det kunne tale for at i saken som en hvit ridder som ker suspekte, som ikke var ment hadde den erfaring, trening og kan gjøre seg gjeldende. regler for politisk skikk og bruk ville si den hele og fulle sannhet for journalføring, og som heller kompetanse som skal til for å ikke tålte dagens lys. På toppen av lykkes? Hadde han rekruttert en Krevende det hele virker det ikke som hun som nesten var dømt til å mis- Men samtidig må man innse at fortalte hele sannheten – verken lykkes? Og hvor godt lederskap det er blitt svært krevende å være Jobber du for en skole? til offentligheten, Stortinget eller er egentlig det? politiker på toppnivå. Det krever Bok-release! statsministeren. Jeg ser det for meg: Stolten- trening og erfaring. En god poli- berg som den velmente politike- tisk leder som rekrutterer en poli- PålP Riis oogg JanJa Georg Kristiansen Så hvem var skurken? ren, som så inderlig gjerne vil at tisk novise, må derfor også bruke inviterer til lansering av deres nye bok Det er nok mange skurker vi innvandrere skal lykkes i Norge. ressurser på å hjelpe, støtte og lære «Profesjonelle dialoger» ikke ser. Mange som har sett sitt Stoltenberg som den politisk opp vedkommende – og ikke bare Tema: Hvordan lykkes med implementering av relasjonstenkning, snitt til å spille noen et puss, si korrekte politikeren, som aldri overlate han eller henne til seg selv. coachende lederstil og ren coaching i din organisasjon? takk for sist eller mele sin egen ville fi nne på å antyde at han Men hvem fi kk Manuela ved sin Mandag 26. mai kl. 17.00 kake. Men slik er det i alle slike ikke fi nner en innvandrer som side? Fikk hun en dreven og passe Oslo bymuseum, Frognerparken Entré kr.100.- skandaler. er kompetent til å bekle et verv i respektløs rådgiver som kunne 3.- 5. september har vi nytt kurs for deg som Men hva med Manuelas sjef, regjeringen. Og Stoltenberg som fortelle og forklare henne hvordan vil få en kraftfull utvikling som leder eller veileder. Da starter vi også den ICF-sertifiserte Jens Stoltenberg? Han gikk på den ambisiøse politikeren, som tingene foregår i politikken? halvårsutdannelsen til teamcoach, business-, life- et nederlag, han fi kk noen riper gjerne vil skrive historie ved å Jeg vet ikke, jeg bare spør: eller HR-coach Rektor Pål Riis Jan Georg Kristiansen i lakken fordi han måtte la en være den første som rekrutterer Er ledelse tilstrekkelig viktig i For info og påmelding: Ullern Videregående Erickson Coaching «prestisjestatsråd» gå etter kort en innvandrer til regjeringen. politikken – eller går det for mye Telefon 400 412 04 www.coachutdanning.no tid, og mange syntes nok litt Men er det godt lederskap? politikk i ledelsen? NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LEDELSE I SKOLEN: LIV & Skjerpede krav LEDELSE Side 32 FOTO: BJØRN R. JENSEN

John Fredriksen er den dårligste, Kjell Magne Bondevik den beste når det gjelder å løse konfl ikter på en konstruktiv måte. – Det kan straffe seg å ikke løse konfl ikter, sier lederrekrutterer Knut Hauge. Bjørghild Hovden forteller sin historie om hvor galt det ble da psykiater Odd Hellesøy ble tauetet inninn forf å løse konfl ikten.

Bla om!! –Anbefaler aldri en konfliktsky leder 16 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Øker faren for mobbing på arbeidsplassen: Norske ledere er dårlige Konfl iktløsning er den lederoppgaven norske Evnen til å snakke i forsamlin- BI gjør lite – I land som USA, England og ger handler om kommunikasjon, – Hva gjør BI for å lære fremtidens Frankrike, ja. Her i Norge er vi så toppsjefer er desidert dårligst på. Det viser tall og det samme gjør konfl ikthåndte- ledere muntlig kommunikasjon og utstudert nøytrale og så konsensus- fra Ukeavisens Toppsjefen-serie, hvor vi har ring. Derfor henger disse tingene konfl ikthåndtering? orienterte at vi ikke klarer å forholde sammen, fremhever Olaisen. Og at – Ingen ting. Det er et fåtall fag oss til motsetninger. Samtidig har analysert 41 fremtredende ledere. Samtidig viser en leder med dårlige evner til kon- hvor dette er viktig, og vi er like dår- vi større individualitet enn noen fl ikthåndtering risikerer arbeids- lige som alle andre utdanningsinsti- gang i arbeidslivet, og større frihet erfaringer at dårlig konfl ikthåndtering kan være en miljøproblemer i bedriften, er det tusjoner. For lærere er det enklere å fører til større fare for konfl ikter. Vi underliggende årsak til den type arbeidsmiljøkriser ingen tvil om. holde forelesninger og rette oppga- er heller ikke gode til å gi ros, noe – De fl este ver enn å legge som også kan gi negative reaksjo- som Norge later til å renne over av for tiden. steder kan du oppop til diskusjo- ner, fremhever Johan Olaisen. fi nne arbeids- «Den norske nerne i klassen, og AV DAG HÅKON HELLEVIK terer Knut Hauge. takere som derforde blir dette Vet det selv [email protected] i større grad ledertradisjonen er nedprioritert.ne Norske ledere vet selv at de ikke er Stryker i enn andre er MenM da for- så fl inke til konfl iktløsning som – Dette vet vi som driver med muntlig konfl iktorien- å utsette å reagere i svinnersv også deres medarbeidere ønsker, sier lederutdanning. Norge og Sverige terte. En sjef en konfl iktsituasjon, en viktig rela- Ståle Einarsen ved Universitetet i Det er et kulturelt tilhører en kultur- kan oppleve sjonstreningsjo Bergen. Han viser til AFFs lederun- problem i Skandi- krets hvor det å en slik person selv om det frafra undervis- dersøkelse, hvor lederne gir seg selv navia, sier Johan gi og ta kritikk er som vanskelig, kommer tegn på ningen.ni en relativt lav score både på evne til Olaisen, leder for generelt vanskelig, Knut og resultatet Olaisens selv- å håndtere konfl ikter, evne til å gi institutt for ledelse mener Johan Olai- Hauge av en eventu- at en reaksjon er kritiskekr hold- ros og evne til å ta tak i dårlig utført og organisasjon sen. ell manglende ønskelig.» ningni omfatter arbeid. ved Handelshøy- Johan – Dessuten har vi et hull i vårt inngripen blir ikkeik bare hans Ståle Einarsen er professor ved skolen BI. Olaisen utdanningssystem, vi lærer ikke å gjerne at ved- egeneg institu- universitetets institutt for sam- – Dette vet uttrykke oss godt muntlig. I norsk kommende sjon,sjo men også funnspsykologi, lederne selv også, de har innrøm- høyere utdanning kan du pas- oppnår det han eller hun ønsker. hans egen person. og er blant Norges met tilsvarende svakheter i under- sere hele systemet og ta eksamen Denne personen kommer også let- – Som leder for dette instituttet fremste eksper- søkelser gjort hos oss, sier professor omtrent uten å ha behøvd å ta ordet tere i konfl ikt med omgivelsene på griper jeg også meg selv i å overse ter på mobbing i Ståle Einarsen ved Universitetet i i en forsamling. Slik lærer du ver- arbeidsstedet. Den norske leder- konfl ikter i håp om at de skal bli arbeidslivet. Han Bergen. ken å presentere dine synspunkter tradisjonen er å utsette å reagere borte. Jeg er mindre fl ink i konfl ikt- er ikke i tvil om – Mange forstår at konfl ikthånd- eller å ta kritikk. Ser du på utdan- i en slik situasjon, selv om det håndtering enn jeg burde vært, til sammenhengen tering er viktig, men også ledere ningssystemet i de angloamerikan- kommer tegn på at en reaksjon er tross for at jeg faktisk vet bedre. mellom ledelse, Ståle med de rette egenskapene kan ske landene, eller i Frankrike og i ønskelig. Dermed blir situasjonen – Ville Ukeavisen Ledelse fått en konfl iktløsning og Einarsen komme til å nedprioritere dette i en Spania for eksempel, så vektlegges bare vanskeligere og vanskeligere bedre score på dette feltet i en undersø- arbeidsmiljøpro- hektisk arbeidshverdag, sier rekrut- dette på en helt annen måte. ettersom tiden går. kelse blant utenlandske ledere? blemer. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

De brukbare … og de virkelig konfliktløserne … : dårlige:

Kjell Magne Bondevik 7,5 Gunnar Stålsett 5,0

Einar Enger 7,5 Erna Solberg 5,0

Jonas Gahr Støre 7,5 Kjell Inge Røkke 5,0

Kristin Clemet 7,0

Stein Erik Hagen 5,0

Åge Danielsen 7,0 Per Aksel Koch 5,0

Eivind Reiten 7,0 konfl iktløsere Bjørn Kjos 5,0 – Alle virksomheter bør ha prose- Barbara dyrer for konfl ikthåndtering akku- Toppsjefen Thoralfson 7,0 rat som de har prosedyrer i tilfelle Inger Ellen brann. I dag er det ikke ledelsen, SidenSid 2002 har h Ukeavisens Uk i Toppsjefen-serie T j f i analysert l t Nicolaisen 4,5 men tillitsvalgte, verneombud, HR- avdelinger og bedriftshelsetjeneste 41 toppledere innen næringsliv, politikk, offentlig sektor som ender opp med å håndtere kon- og organisasjonsliv. fl iktene i norske virksomheter, sier ■ Hver leder er vurdert av mellom 12 og 15 personer; hovedsakelig han. ledelseseksperter, hodejegere, informasjonsarbeidere, faganalytikere Han ser denne unnfallenheten og tidligere medarbeidere. Idar mer som et organisasjonsproblem ■ Disse har gitt en karakter fra 1 til 10 på ti punkter. Gjennomsnittlig Kreutzer 7,0 Trond enn som et individuelt lederpro- karakter under punktet «løser konfl ikter på en konstruktiv måte» er Giske 4,5 blem. I likhet med Olaisen på BI 5,9. Dette er det i særklasse svakeste punktet på listen. ser han dårlig konfl ikthåndtering ■ Lederne er best på besluttsomhet, hvor snittet er 8,1 samt på som et kulturelt problem, men han integritet og resultatoppnåelse, hvor snittet begge steder er 7,5. ser også en endring i horisonten. ■ Ingen av topplederne får virkelig gode karakterer som konfl iktlø- – Flere virksomheter innfører nå sere, svært få kommer så høyt som 7,5. slike prosedyrer, og vi ser en økende Helge interesse for både kurstilbud og lit- Lund 7,0 Carl Ivar teratur om temaet. Mediene tar interne konfl ikter, og det er et tema didat som jeg opplever som kon- Hagen 3,5 jevnlig opp arbeidsmiljøproble- når vi vurderer ansettelser, sier fl iktsky. Konfl ikthåndtering er en mer, og jeg tror både Inkluderende administrerende direktør og hode- sentral del av det å være leder. Hvis Arbeidsliv og prosjektet Jobbing jeger Knut Hauge i Manpower Pro- du hevder at dette er et svakt punkt uten mobbing har hatt en positiv fessional Executive. hos norske ledere fl est, fi nner jeg betydning. Men ikke minst begyn- – Derimot kan det hende at en det faktisk litt overraskende. Min ner vel lederne å skjønne hvor viktig del nedprioriterer dette i en hektisk erfaring er at de som er opptatt av arbeidsmiljøet er for lønnsomhe- hverdag hvor dagen ikke er lang nok temaet er som regel gode på dette John G ten. Produktivitetskravene overalt til alle gjøremål som «egentlig» er feltet. På den annen side har vi også Bernander 7,0 John i arbeidslivet er så strenge at ingen viktige, legger han til. dem som ikke ser poenget. De har Fredriksen 3,5 har råd til å tape effektivitet fordi Evnen til konfl ikthåndtering ingen vilje til å drive konfl ikthånd- konfl ikter ødelegger arbeidsmiljøet, er en del av de sosiale evnene som tering, og gjør det heller ikke. påpeker Ståle Einarsen. rekrutterere ser etter, understreker Det kan imidlertid straffe seg. Les også: Hauge. En annen del er evnen til å – Jeg har nylig vært i kontakt med ledelsen så rett og slett ikke proble- Forsvinner i hverdagen ta kritikk og evnen til å håndtere en en bedrift som har fått føle dette. met før det var for sent. Da er det – Følte meg – Jeg tror mange ledere er klar over konfl ikt hvor lederen selv er part. De har mistet hele salgsteamet sitt også for sent å angre, påpeker Knut hvor viktig det er å kunne håndtere – Jeg vil aldri anbefale en kan- på grunn av interne konfl ikter, og Hauge. rettsløs 18 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Se også forrige side: Konfl ikter i arbeidslivet – Følte meg rettsløs Anonyme anklager om Suspendert fra jobben Hun ble suspendert fra stillingen mobbing. Alvorlige sin som trygdesjef i januar 2004, karakteristikker av med den begrunnelse at hun var blitt et stort problem for arbeidsmil- personligheten hennes. jøet. Siden ble hun oppsagt. I forkant hadde psykiater Odd – Jeg ble bunn fortvilet. H. Hellesøy, som er blitt brukt som rådgiver i arbeidsmiljøsaken, Du vet du er solgt, sier sendt et brev til Hovdens daværende Bjørnhild Hovden gikk rettens vei etter å ha mistet jobben som trygdesjef etter åstander om at hun var til skade for arbeids tidligere trygdesjef arbeidsgiver, Rikstrygdeverket. I brevet står det at Hovdens Bjørnhild Hovden. handlinger og reaksjoner er preget hadde det stemt det som sto der, «Granskerne». En dokumentar som annerledes enn at Rikstrygdeverket av uforutsigbarhet og emosjonell hadde det vært alvorlig. Å få beskjed stilte spørsmål ved granskeres rolle legger seg fl at. Oppsigelsen av Hov- AV ANITA MYKLEMYR ustabilitet/eksplosivitet. Hun blir om at du har en lederstil som skal i arbeidskonfl ikter, og de anklage- den ble trukket tilbake, og arbeids- [email protected] videre beskrevet som svært kontrol- ha skadet andre medarbeidere, er des rettssikkerhet. giver beklager belastningen saken lerende. Anbefalingen fra Hellesøy veldig sterkt. Hovden gikk rettens vei etter har medført for henne. I tillegg til å Når ledere anonymt beskyldes for er at hun ikke skal ha leder- eller Hun reagerer sterkt på at hun å ha blitt gransket, og et drøyt år dekke hennes utgifter i forbindelse mobbing og trakassering frem- personalansvar, og at hun bør få ikke fi kk kommentere og imøtegå senere – i slutten av januar 2005 med saken, 275 000 kroner, betaler står de som temmelig rettsløse, oppgaver der hun er minst mulig de fremlagte påstandene før rådgi- – endte saken med et forlik i Oslo Rikstrygdeverket henne 800 000 fastslo arbeidsrettsadvokat Arve avhengig av samarbeid med andre veren skrev sin rapport, slik hun ba tingrett. kroner i erstatning for fremtidig Due Lund nylig her i Ukeavisen der personalrelasjoner har betyd- om. Hun forteller at Hellesøy riktig- I forliket innrømmer Rikstryg- inntektstap, 50 000 kroner i opp- Ledelse. Advokaten tok i samme ning. nok intervjuet henne, i forkant av de deverket at vedtaket om suspensjon reisning, pluss 60 000 til dekning intervju til orde for at også den som anonyme intervjuene med ansatte, ikke skulle vært fattet. De erkjen- av fremtidige kursutgifter. får anklager rettet mot seg har krav Reagerer med vantro men hennes opplevelse var at han ner videre at Hovden fra første på rettsbeskyttelse. Bjørnhild Hov- Hellesøy har intervjuet 17 personer, ikke var interessert i å høre på det dag burde vært gitt fullt innsyn i – Stygge anklager den er av en av de lederne som har herunder en del tidligere og nåvæ- hun hadde å si. Hellesøys mandat, herunder hvem – Hvorfor har du følt deg rettsløs? opplevd det Due Lund beskriver: Å rende ansatte. Han har også snak- han fi kk i oppdrag å intervjue, og at – Det tok fryktelig lang tid før jeg få rettet anonyme påstander mot ket med organisasjonskonsulenter Erstatning og oppreisning Hovden burde ha fått anledning til å har fi kk greie på hva det påståtte pro- seg og sin person. og gått igjennom en rekke doku- Hovden har opplevd prosessen uttale seg om de enkelte episodene i blemet var. Første gangen det kom – Etter min mening er det vik- menter. Bjørnhild Hovden reagerer som så urimelig at hun har valgt å forkant av suspensjonen. Rikstryg- et skriv fra fylkestrygdekontoret tig at alminnelige rettssikkerhets- imidlertid med vantro når hun får stå frem med sin historie, i et håp deverket erkjenner at saksbehand- med beskjed om at arbeidsmiljøet garantier også blir gjort gjeldende lese karakteristikkene og konklu- om at andre ikke skal oppleve det lingen var uheldig, og innrømmer skulle kartlegges, og at bedriftslegen i såkalte mobbesaker. Jeg har følt sjonene i den endelige rapporten. samme. Hun har holdt foredrag, at det kunne vært brukt mer tid på skulle være en sentral person, sto det meg totalt rettsløs, sier den tidligere – Folk rundt meg sier at de blant annet på et varslingsseminar i prosessen forut for suspensjonen, ingenting om hvorfor dette skulle trygdesjefen i Fana i Hordaland til ikke kjenner igjen den personen Stortinget, og NRK Brennpunkt tok slik at denne kunne vært unngått. skje. Først fi re måneder etter at jeg Ukeavisen Ledelse. han karakteriserer i rapporten. Og i januar opp saken i programmet Forliket kan vanskelig tolkes ble kastet ut fi kk jeg greie på hva NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 FOTO: OTTO VON MÜNCHOW

var nei. Hun viser også til e-poster avslappet på det medmenneske- der folk har sagt ifra om ting. lige planet. Hun gjenopplever imidlertid Ble syk saken når hun hører eller leser om Saken var så belastende at Hovden lignende saker, og er kritisk til ano- ble sykemeldt, med diagnosen post- nyme påstander. traumatisk stress. Selv om det kos- – Rettssikkerheten til alle parter tet krefter, valgte hun imidlertid å bør ivaretas. Vi lever i en rettsstat, gå rettens vei. Dette var ikke noe hvilket innebærer at den anklagede hun ville ha hengende over seg. bør få svare på anklager. – Slike anklager er ødeleggende. – Vil folk våge å rapportere om kri- Ikke bare for den det gjelder, men tikkverdige forhold hvis de må gjøre også for familien. Det er ikke lett å det åpent? fortelle hvorfor mor er hjemme hele – Folk som har noe kritikkverdig dagen, og kanskje forstår de ikke å komme med, bør stå oppreist når helt hva en suspensjon er. Ofte lig- de påpeker det de mener er galt. Det ger det jo økonomiske misligheter mener jeg vi bør kunne forlange av i kjølvannet av noe sånt. voksne folk i arbeidslivet. Anonym Hovden engasjerte advokat og varsling bør være en absolutt siste svarte på anklagene. En etter en. utvei. Anklagene må på bordet, slik Gjennom e-poster, møtereferater at den det gjelder får mulighet til å og rapporter dokumenterte hun sin gi sin versjon. versjon av hendelsen. Prosesskrivet, med påstander og tilsvar, endte på Etterlyser varslingsorgan 66 sider. Bjørnhild Hovden klaget inn psykia- Det hele endte med et forlik ter og rådgiver Hellesøy for Helsetil- der Rikstrygdeverket ga henne en synet og Rådet for legeetikk. Ingen beklagelse, og erstatning. Oppsi- av dem ville behandle klagen etter- gelsen ble trukket tilbake, men i som Hellesøy i dette oppdraget var praksis var det umulig for Hovden rådgiver, ikke lege. Hovden mener å gå tilbake til jobben. Som en del imidlertid at rettsforliket i praksis miljøet. I forliket i Oslo tingrett ga arbeidsgiveren Rikstrygdeverket Hovden en beklagelse. Pluss erstatning og oppreisning. av forliket sa hun da også opp sin underkjente Hellesøys rapport, og stilling. dette er viktig for henne. Hellesøy – Skulle jeg fortsatt måtte jeg selv ble intervjuet av NRK Brenn- anklagene egentlig dreide seg om. på arbeidsplassen. Hovdens oppfat- let. Du vet at du er solgt. Det hjalp hele tiden vært påpasselig i forhold punkt, men ønsket ikke å kommen- Og da fi kk jeg en masse forferdelig ning var at arbeidsmiljøet var godt. ikke om jeg kunne vise til mange til at jeg ikke foretok meg noe som tere enkeltsaker. (Intervjuet, pluss stygge anklager rettet mot meg som Hun mener arbeidsmiljøsaken kom positive uttalel- kunne gi grunnlag annen dokumentasjon, er å fi nne var til å bli slått i bakken av. Heldig- som en direkte følge av at hun tidli- ser om arbeids- for kritikk. Sånt blir på NRK Brennpunkts nettsider.) vis hadde jeg dokumentasjon til å gere hadde varslet fylkestrygdekon- miljøet. Det var «Først fi re for slitsomt over I etterkant av saken har Hovden tilbakevise svært mye av det. toret om mulige feilutbetalinger til ikke det de var tid. vært opptatt av å få satt søkelys på – Hvordan reagerte du på påstan- taxier som kjørte syketransport. på jakt etter. måneder etter at de metodene som ble brukt. Hun der om at arbeidsmiljøet ved kontoret Hun skulle I ny jobb mener blant annet at myndighetene var så dårlig? – Ødeleggende ønske at de jeg ble kastet ut I september 2006 har en jobb å gjøre når det gjelder – Det var veldig ubehagelig. Jeg Det første halve året etter hun ble anklagene som fi kk jeg greie på begynte hun i ny håndtering av varslingssaker. mener vi strakk oss langt for å legge suspendert, tok ikke Hovden ordent- kom mot henne jobb som personal- – Arbeidsmiljøsaken gjorde at den forholdene godt til rette for at folk lig inn over seg hva som hadde hadde kommet hva anklagene konsulent ved et opprinnelige saken, varslingssaken, skulle ha en god situasjon. hendt. Det som skjedde opplevdes åpent og ærlig. egentlig dreide sykehus, en jobb der havnet i skyggen. Ved varsling er Ifølge Hellesøy kunne det dår- som utmattende, absurd og fjernt I kritikken mot hun har mye med det imidlertid viktig å få tatt tak i lige arbeidsmiljøet spores tilbake fra virkeligheten. Hun forteller henne har det seg om.» mennesker å gjøre. den underliggende saken, sier den til 1994, da Hovden tiltrådte som om anklager som besto av mange imidlertid vært På fritiden forsøker tidligere trygdesjefen, som mener trygdesjef. Bjørnhild Hovden viser enkeltepisoder. Episoder som hand- hevdet at medar- hun å følge legens det er behov for et eget organ som på sin side til arbeidsmiljøunder- let om alt fra kontorrekvisita og kon- beidere ikke våget å stå frem med råd om å bygge seg opp igjen. Etter kan behandle denne typen vars- søkelser gjort av eksterne fagperso- torstoler til «sinte» skritt i joggesko sin situasjonsbeskrivelse. Hovden å ha vært igjennom lange perio- lingssaker. ner som viste positivt resultat. Og et og en medarbeiders følelse av å ikke selv forteller at hun ikke opplevde der hvor hun ikke klarte å foreta – Vi trenger et organ med strenge HMS-møte med ledere, verneperso- være ønsket på arbeidsplassen. det slik. Hun viser til det tidligere seg noe, er hun nå med i en trim- etiske regler og stor faglig tyngde, nell, tillitsvalgte og en representant – Da det gikk opp for meg at nevnte HMS-møtet, hvor hun ekspli- gruppe, og går også turer. gjerne lagt under Justisdepartemen- fra Arbeidstilsynet hvor det ble kon- anklagene faktisk var en realitet, sitt spurte deltagerne om det kunne – Hvordan er jobbhverdagen? tet. Det kan gi en mulighet til å få kludert med at det ikke var kjent at og at dette var noe de hadde tenkt være slik at de ansatte ikke våget å – Den er veldig god. Det er godt løst varslingssaker der overordnede det skulle forekomme trakassering å kjøre videre, ble jeg bunn fortvi- fortelle at de var trakassert. Svaret å være i et arbeidsmiljø som er myndighetspersoner er involvert. 20 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KaKaririr Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT

DUE LUND prosent stillingll med d en ffridag d i uken k Stillingsverni + fri i alle skoleferier. Det med ferien MNA ANS Spørsmål: Vi har en ansatt som er blir en ekstra stor belastning på oss Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen ute i mammapermisjon og planlagt andre, og hvordan vi da skal kunne Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler arbeidsstart er juli d.å. Stillingen gjennomføre ferien for oss alle vet jeg denne personen hadde før permisjon ikke. Det hadde nesten vært bedre å Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no eksisterer ikke lengre, og produktpor- be ham jobbe 60 prosent, så hadde vi teføljen for vårt kontor er sentralisert lettere kunnet fått inn en vikar/ansatt til vårt hovedkontor i Sverige. Denne en til. Neste spørsmål er: Vedkom- personen har naturligvis krav på å få mende har tre barn og således rett Arntzen de Besche en stilling fra juli måned, men dette til 15 dagers omsorgslønn ved barns – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. vil bety at vi må sparke den perso- sykdom. Jeg regner med at den retten

Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: nen som ble sist ansatt (høst 2007). blir redusert tilsvarende hans stilling? s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, Dilemmaet vårt er at den personen pensjonsforhold m.v. som eventuelt må sparkes, er den vi Svar: Aml. § 10-2 fjerde ledd gir s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. s bistand ved prosessoppdrag. aller helst vil beholde da personen arbeidstakeren rett til redusert som skal tilbake fra permisjon mest arbeidstid dersom vedkommende av sannsynlig ikke kan klare å følge opp helsemessige, sosiale eller andre vek- Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger den aktuelle stillingen som tilbys, tige velferdsgrunner har behov for det. Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no grunnet stor arbeidsmengde og mye Arbeidsgiver kan kun nekte redusert reising i jobb. Hvilke lover og regler arbeidstid dersom dette ikke kan gjen- gjelder her og hva kan man som leder nomføres uten vesentlig ulempe for gjøre i en slik situasjon? Jeg er ganske virksomheten. Med sosiale grunner ny som leder og synes det er svært siktes det i henhold til forarbeidene SPØR OSS OM LOV vanskelig å vite hvordan man skal gå særlig til forhold i arbeidstakerens frem i slike situasjoner, og ikke minst familie eller nærmeste omgivelser 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som hvilke lover og regler gjelder for de som gjerne utløser omsorgsoppgaver er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske ulike partene. og belastninger utover det vanlige. og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- Vektige velferdsgrunner fremstår som for arbeidslivsområdet. Svar: Utgangspunktet er at arbeids- en restkategori for forhold som gir takere som kommer tilbake fra arbeidstakeren et betydelig behov for mammapermisjon har rett på den redusert arbeidstid. Et praktisk eksem- stilling hun hadde før hun gikk ut i pel er arbeidstakere med små barn www.haavind.no permisjon. Dette følger både av stil- som i en periode ønsker mer tid til Tlf. 22 43 30 00 lingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven samvær eller som har problemer med § 15-7 og forbudet mot kjønnsdiskrimi- å skaffe barnepass. Utgangspunktet nering i likestillingsloven § 3. er nok derfor at din arbeidstaker har Det er ikke noe forbud mot å rett til redusert arbeidstid. Spørsmå- Med arbeidsrett som si opp arbeidstakere i permisjon let blir da om dette er til «vesentlig begrunnet i for eksempel drifts- ulempe». Dette vilkåret skal tolkes verktøy for gode løsninger omlegging, men arbeidsgiver vil da meget strengt. Det skal mye til før ha en tung bevisbyrde for at det er en arbeidsgiver kan nekte redusert omleggingene og ikke permisjonen arbeidstid dersom arbeidstakeren som er den reelle begrunnelsen for for øvrig oppfyller vilkårene. Utgifter Tlf: +47 67 56 53 00 oppsigelsen. En oppsigelse fordrer og ekstraarbeid knyttet til å fi nne en Mobil: +47 905 42 770 god og forsvarlig saksbehandling. Ut vikar vil for eksempel alene neppe www.norseng.no fra din e-post kan det synes som om være særlig ulempe i lovens forstand. E-post: [email protected] man ikke har foretatt seg noe overfor Dersom det viser seg å være svært arbeidstakeren i den perioden hun vanskelig å skaffe kompetent vikar, var i permisjon. Da er hun pt. ikke kan dette etter omstendighetene føre oppsagt, og har som nevnt rett til å til at et krav om redusert arbeidstid fortsette i sin stilling. Hvis stillingen kan avslås. Et annet forhold som kan har falt bort så må man altså si opp tenkes å utgjøre en særlig ulempe er Den mest effektive måten å løse rettslige stillingen, eventuelt med tilbud om tilpasning til turnusplaner etc. Hva problemer på, er å unngå dem. ny stilling. Her vil man nok møte en som utgjør en vesentlig ulempe må utfordring med tanke på likestillings- vurderes konkret i det enkelte tilfelle. lovens diskrimineringsforbud. Vi vil Jo større behov arbeidstakeren har for følgelig råde dere til å ta kontakt med redusert arbeidstid, jo mer skal det til Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no advokat så snart som mulig. før det foreligger særlig ulempe, her Kontaktpersoner: kan for eksempel barnehagedekning Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, få betydning. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Redusert stilling Kristine M. Madsen - IPR/IT Selv om arbeidstaker skulle ha Spørsmål: Vår ansatt søker om rett til redusert arbeidstid, så er det redusert stilling med små barn som ikke dermed sagt at arbeidstaker kan begrunnelse. Vedkommende repre- diktere hvordan reduksjonen skal tas senterer 50 prosent av arbeidsstyrken ut. Her må partene komme hverandre på den avdelingen og således er det i møte. Følgelig bør man ikke uten veldig tøft å få dette til å gå opp. Små videre etterkomme et krav om fri i barn skal gi rett til redusert stilling, skoleferien. Hvis man ikke oppnår Vil du annonsere her? noe som tidligere ble begrunnet med enighet, kan saken bringes inn til mangel på barnehageplass/SFO og tvistenemnda for avgjørelse. Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 så videre. I vår kommune er det full Med mindre noe annet følger av barnehagedekning og et godt SFO- avtale, vil retten til sykepenger ved E-post: [email protected] tilbud. Kan jeg som arbeidsgiver nekte sykt barn bli redusert tilsvarende stil- å redusere stillingen? Han ønsker 70 lingsreduksjonen.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 21

og gir følgende tips: Det gjelder også om man Våkn opp, Start gjerne møtet klokken ikke har satt til livs en stor, tung 10, men vent til klokken 11 med lunsj. Smith anbefaler her å det er møte hovedbudskapet. Legg inn sende folket ut på en liten gåtur Innrett møter og seminarer pauser, 10-15 minutter kan gjøre som kan brukes til nettverking etter deltagernes døgnrytme. underverker. Begrens innlegg og eller en gruppediskusjon. Det anbefaler den britiske taler til maksimalt en time, og Og ideelt sett: Lag to seanser psykologiprofessoren Lawrence vær oppmerksom på at folk ofte - en for morgenfuglene og en for Smith fra universitetet i Leeds. dagdrømmer i opptil 90 minut- B-mennesker som yter best om Smith har forsket på hvordan ter om gangen. Like etter lunsj ettermiddagen. folks døgnrytme fungerer i blir man lett døsig og uopp- Kilder: Erhvervsbladet.dk/Daily Mail møte- og konferansesituasjoner, merksom.

Berland, leder i Finansforbundet Jobbskifte gir til Dagbladet. Tallene viser at kvinner har en lønnshopp like stor prosentvis lønnsøkning I snitt tjener nordmenn 27 000 som menn ved jobbskifte. kroner på å skifte jobb. – Årsaken er trolig at kvinner To av tre som bytter jobb får er blitt fl inkere til å forhandle høyere lønn, ifølgee en om lønnalønn si, sier Terje undersøkelse som NygaardNyg i Manpower. Visendi har utført Gry Nilsen, ELKEM BREMANGER har 155 ansatte og er på vegne av Man- skattejurist i en høykompetanse, internasjonal bedrift, med power, skriver Skattebetalerfo- produksjon av ferrolegeringer, silisiummetall, Dagbladet. reningen, råder kjemikalier og microsilica. Hovedkundene De med lønn arbeidstakere til bedriften er innen elektronikk, solcelle, over 600 000 til å ikke bare vindmøller og bilindustrien og omsetter for ca 1.000 mill nok per år. kroner i året fokusere på Bedriften ligger i Svelgen, 50 km fra Florø, i en natur med mildt kystklima får 10,2 prosent lønn, men å også med gode jakt- og ¿ skemuligheter i området. Svelgen er kommunesentrum med høyere lønn når undersøkeu frynse- kommuneadministrasjon, idrettshall, skoler m.m. go de skifter beite, goder når de skifter Elkem Bremanger er den største arbeidsplassen i distriktet og har et moderne og mens arbeidstakerere jobb. framtidsrettet industrianlegg og organisasjon. med en årslønn mellom – Det er lett å se seg 400 000 og 600 000 kroner gjør blind på lønnsøkningen. Mange et lønnshopp på 7,2 prosent. bedrifter tilbyr gode kollektive og – Er du attraktiv arbeidskraft individuelle goder som monner Elkem Bremanger søker personalsjef og har en kompetanse bedriftene stort, alt fra bedriftshytter, week- er ute etter, må den nye arbeids- endturer, bedriftslege, kantine, Siden vår personalsjef går ut i pensjon søker vi hans etterfølger. giveren gi deg mer lønn for å få idrettslagt eller gratis barneha- Stillingen er meget sentral for å videreutvikle Elkem Bremangers posisjon som ledende fatt i dag. Mange bytter ikke jobb geplasser – goder som kanskje leverandør til verdens elektronikkindustri og støperiindustri. Stillingen inngår i Elkem hvis det ikke innebærer et lønns- ikke virker så fl otte hver for seg, hopp, og det er selvsagt arbeids- men som koster mye hvis du skal Bremanger ledergruppe og innehaver rapporterer til verksdirektør. Bedriften kan tilby en giverne klar over, sier Jorunn betale selv, sier hun. svært utviklende stilling i en kompetansebedrift med dyktige medarbeidere og eksterne samarbeidspartnere.

Viktige arbeidsoppgaver vil være: ● Operativt personalarbeid ● Rekrutteringstiltak ● Organisasjons-, leder-, og kompetanseutvikling FOTO: AFP/SCANPIX FOTO: ● Tilrettelegging av utviklingsprogrammer for ledere og medarbeidere ● Arbeid med lønn og arbeidsgiverforhold, herunder forhandlinger med tillitsvalgte ● Veiledning av ledere og ansatte i personal saker

Vi søker en kandidat med: ● Relevant utdanning fra høyskole/universitet ● Vedkommende må være selvstendig, målrettet og resultatorientert. ● Gode kommunikasjonsevner ● Evne til å identi¿ sere og mobilisere bedriftens menneskelige ressurser vil være viktig ● Lar seg motivere av og har evne til systematisk forbedringsarbeide. ● Gode samarbeidsegenskaper både internt og mot eksterne miljøer. ● Erfaring innen organisasjon/personalledelse.

Personer som er systematiske og resultatorienterte av legning , og som ønsker å utvikle seg i takt med en ambisiøs arbeidsgiver vil passe godt til stillingen. Kvinner oppfordres til å søke Sjefen i Oracle, Larry Ellison, tjente 192 millioner dollar i fjor. Mesteparten av beløpet stammer fra innløsing av opsjoner. Vi tilbyr: ● En utfordrende lederstilling i en bedrift som er inne i en spennende utvikling og har sjefene i de 500 største selska- positive framtidsutsikter. Sjefer ned i lønn pene for en kollektiv lønnsvekst ● Gode muligheter for personlig og faglig utvikling. Toppsjefene for USAs 500 på hele 38 prosent. Begynner ● Arbeide i et miljø med internasjonal kontakt og jobbmuligheter. største bedrifter hadde i fjor man å telle dollar, stod det heller ● Konkurransedyktig lønn. en samlet lønnsnedgang på 15 ikke dårlig til med dem i 2007. ● Bedriften kan stille bolig til disposisjon. Barnehageplass kan skaffes. prosent. Ifølge Forbes tjente toppsjefene i Det viser en beregning gjort av de 500 største selskapene i USA For mer informasjon kontakt: magasinet Forbes. tilsammen 6,4 milliarder doller i Verksdirektør Elkem Bremanger Silicon - Steinar Talle, 950 30 340 En så markant nedgang i topp- fjor. Hvilket gir en gjennomsnitts- lederlønningene i USA har man lønn på 12,8 millioner dollar. ikke sett siden 2002, men nå ser Den som tjente aller mest Søknad sendes sammen med CV og andre relevante vedlegg innen 19. 05. 2008 det altså ut til at den økonomiske i 2007 var Larry Ellison, sjefen til personalsjef Roar Hatlenes på e-post: [email protected] eller per post til: spenningen på den andre siden i Oracle. Han innkasserte 192 Elkem Bremanger, personalavdelingen, Postboks 133, 6721 Svelgen av dammen begynner å avspeiles millioner dollar. Mesteparten av også i topplederavlønningene. beløpet stammer fra innløsing av Toppsjefene i USA lider imid- opsjoner. lertid ingen nød. I 2006 stod Kilde: Forbes 22 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Fem medarbeidertyper til besvær Feilansettelser er dyrt. – Folk ansettes gjerne på bak- at medarbeidernes personlighet grunn av faglighet, men sies opp matcher bedriften, men gjennom Les om fem medarbeider- på grunn av personligheten. sitt arbeid med personlighetstek- typer du som leder bør Det sier Torben Tolstøj i ster har Tolstøj funnet fem typer People Test Systems A/S til han mener at ledere skal være være på vakt overfor. Erhvervsbladet.dk. Det viktige er varsomme med å ansette.

Den administrative katastrofe 3Denne medarbeideren 5 er så impulsiv, ustrukturert og Samtale-Samtale- usystematisk at han eller hun kan maskinen få en katastrofe ut av selv mode- Denne medarbeideren snakker rate administrative oppgaver. Krystallglasset og lytter mye: I korridorene, på Denne medarbeideren vil ifølge Denne medarbeidertypen kontoret, under lunsjen og ved Bortforklaringen Tolstøj ofte score høyt på faktorer 4bør helst pakkes inn i kaffemaskinen. Det er aldri denne med- som energi, gjennomslagskraft bomull, og omgivelsene må velge – Han eller hun skaper mye 2arbeiderens skyld at noe og ambisjoner i en personlig- sine ord med omhu. Dette er trafi kk og overkommuniserer har gått galt. Forklaringen ligger hetstest, men lavt på planleg- nemlig medarbeideren som blir generelt sine positive og negative Obstruktøren alltid et annet sted, mener med- ging, konsentrasjon, ordenssans lett såret og som har vanskelig opplevelser, sier Torben Tolstøj. Obstruktøren er alltid kritisk, arbeideren selv. Dette er ifølge og detaljer. for å komme over kritikk. Ved- All kommunikasjonen går 1og er alltid på jakt etter feil. Tolstøj en ansatt som når noe går I starten eer ddetet lettett å laa segsegg kommendeo e har videre vanskelig imidlertid utover det arbeidet Tolstøj mener det er en god egen- galt bruker mer tid på å forklare blende av pperso-erso- fforor å si ifraif når noen trår over som skulle vært gjort. Han eller skap å være kritisk i noen situa- og redde sin egen ære enn på å nens kommu-mu- hhansans eellerlle hennes personlige hun forstyrrer både seg selv og sjoner, men sier at det kan skape korrigere og utvikle seg selv. nikasjons- ggrenser.renser. Det er ikke helt lett å gi andre, og har en tendens til å vansker på en arbeidsplass hvis det En konsekvens av dette kan bli evner. Alt ttilbakemeldingerilbakem til denne med- irritere kolleger som ikke har den er et generelt personlighetstrekk at lederen ikke orker å gi vedkom- kaoset arbeiderarbeideren,e og man bør beregne samme kommunikasjonstilbøy- hos folk. Han mener at denne mende tilbakemeldinger. Det som gogodd titidd nårn så skal skje. eligheten. typen personer kan forsinke og for- blir for slitsomt å skulle bevise omgir I en ppersonlighetstest vil Dette er en person som hindre utvikling. De tapper folk for alt overfor medarbeideren. Man personen ddenneenne ttypeny ligge lavt på mot- jevnt over scorer høyt i person- energi, ikke minst for de de har en ender lett opp med å bruke har imid- standskstandskraft,r personlig bearbei- lighetstester, og svært høyt på tendens til å slå ned på nye ideer, krefter på fortidens feil, ikke på lertid en delse, hhumørstabilitetu og fri parametre som kommunika- entusiasme og begeistring. fremtid og muligheter. tendens til å kommunikasjon.kom sjonsmengde, fri kommunika- Obstruktøren har ofte høy IQ, Dette er en person som i skape stressss Faren med denne typen sjon, kontaktfl ate og diplomatisk er faglig dyktig og en god orga- en personlighetstest typisk vil også for medarbeidere,m er at man sans. Ligger personen også høyt nisator. I en personlighetstest vil score lavt på ansvarlighet, rea- omgivelsene.ne. kan få en konfl iktsky på faktoren dominans, kan det vedkommende ofte score lavt på listisk selvvurdering og mental organisasjon. Tristhet og imidlertid bli utfordrende – da nøytralitet og evnen til å positivt motstandskraft, sier Tolstøj til dårligd humør kan dess- blir personen rene megafonen. og åpent bedømme andre. Erhvervsbladet. utenut smitte over på andre. Kilde: Erhvervsbladet.dk LEDERUTDANNING PÅ DELTID!

Handelshøyskolen BI og BI Nettstudier gir deg mulighet til å kombinere utdanning med jobb og familie. Undervisningen foregår enten i intensive moduler eller via Internett i kombinasjon med frivillige samlinger. Studietilbudet er for deg med arbeidserfaring. Kursene kan inngå i Bachelor of Management-graden sammen med tidligere fullført utdanning.

BI NETTSTUDIER HANDELSHØYSKOLEN BI • High Performance Leadership, 30 sp. • Ledelse og coaching; verktøy og virkemidler, 30 sp. • Endringsledelse, team og coaching, 30 sp. • Retorikk, kommunikasjon og ledelse, 30 sp. • Prosjektledelse 1, 2 og 3, 30 sp. • Prosjektledelse, 30 sp. • Grunnutdanning i ledelse, 30 sp. • Human Resource Management, 30 sp. • Positiv Ledelse, 30 sp. • Fremtidsrettede strategier, 30 sp. Studiestart: høst 2008. Opptak pågår nå!

Handelshøyskolen BI og BI Nettstudier Telefon 46 41 00 20 [email protected] www.bi.no/kursoversikt TYNGDEN DU TRENGER NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 23 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, KURS OG HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: KONFERANSER www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

4 Patentbeskyttelse MAI Patentstyret lokaler, Oslo UT PÅ KURS? www.patentstyret.no/kurs 1-31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse E-læringskurs, klasseromskurs og 5 Varemerke- og designbeskyttelse sertifi sering. Alle nivåer. Patentstyrets lokaler, Oslo For oppstart, se www.metier.no/ www.patentstyret.no/kurs academy eller ring Metier Academy v/ 9–11 Vigdis Lamberg tlf. 92265641 Personlighets- og motivasjonstesting grunnleggende testbruk (3 dager). 13 Halvdagsseminar: Kvinner i ledelse Modul 2 bygger direkte på modul 1, og Velger du Hurdalsjøen Hotell, Likestillingsansvarlig for NHO Nina fokuserer på profi ltester. Solli, Forlagsdirektør i Aller-gruppen www.cut-e.no kan du kombinere en unik Ellen Arnstad og Assessio setter fokus 10–12 på kvinner i ledelse. Hva må til for å Personlighetssuiten HAS naturopplevelse med moderne rekruttere kvinner og mobilisere talent. Kurs i Hogan Assessment Systems i www.assessio.no Oslo. Oppfølgingsdag 21. august. kursfasiliteter, god mat og et www.assessio.no 19–21 CoachingStudium stort aktivitetsprogram! oppstart gruppe nr. 10 CoachingStudium fokuserer på: SEPTEMBER Du kan lese mer om oss på: - Coaching som metode - Prosesskompetanse 1 Evne- og ferdighetstester - Relasjonskompetanse www.hurdalsj.no grunnleggende testbruk med autorisa- www.coachingstudium.no sjon på evne- og ferdighetstester 20–22 eKommune 2008 www.cut-e.no Lokal Digital Agenda HURDALSJØEN 2 oppstart av GL 54 Strategisk og praktisk IKT-kompetanse HOTELL OG KONFERANSESENTER Garuda Lederskole er et lederutvi- Arrangører: Fornyings- og administra- 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no klingsprogram som går over 13 mnd/5 sjonsdepartementet (FAD) og KS samlinger + nettverksmøter på Sol- Clairon Hotel, Stavanger strand Hotel og Bad, Os/Bergen. www.kskonsulent.no www.garuda.no 21–22 Bergenskonferansen 2008 3–4 Prosesslederutdanningen Langtidsfrisk – vold skal bekjempes Utdanningen er til for deg som aktivt Barn som voldsofre – Arrangører: Justis- skal jobbe med å legge til rette for departementet (JD), KRÅD, Vesta forsik- langtidsfriske arbeidsplasser. EVENTYR FOR ALLE ring og KS. Scandic Hotel Bergen City Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk www.kskonsulent.no/bergens- konferansen 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting grunnleggende testbruk (3 dager). 20–22 Prosesslederutdanningen Langtidsfrisk Modul 2 bygger direkte på modul 1, og Utdanningen er til for deg som aktivt fokuserer på profi ltester. skal jobbe med å legge til rette for www.cut-e.no langtidsfriske arbeidsplasser. Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk 23–24 Helsefremmende arbeidsplasser 2008 Konferansen Helsefremmende arbeids- 21–22 Evnetester: Raven & Evaluering av plasser arrangeres for niende gang Kritisk Tenkning og setter fokus på de myke sidene av Kurs i evnetestene Raven og EKT i arbeidsmiljøet, samt friskhetsnærvær Oslo. fremfor sykefravær. www.assessio.no Oslo – www.bi.no/helsefremmende 26–29 Myers-Briggs Type Indicator® ISLAND 24 oppfølgingsdag Kurs i typeverkøyet MBTI i Oslo. Opp- Firmatur / Kick-off / Konferanse profi l- og evnetester i praksis (1 dag). følgingsdag 19. juni. Etter modul 2 er alle deltakere velkom- Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme. www.assessio.no men tilbake til oppfølgingsdag. Kort flyreise, første klasses fasiliteter, nærheten til flott og kontrastrik natur, 27–28 Ålesundkonferansen www.cut-e.no stort tilbud av spennende utflukter og aktiviteter. Rica Parken Ålesund Konferanse med fokus på servicefar- Ta kontakt for pristilbud og programforslag! tøyer i offshore tjeneste. www.bi.no/shipping OKTOBER Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40. 10 360-graders utviklingsverktøy Bruk av 360-graders utviklingsverktøy JUNI (1 dag). modul 3: Bruk av 360-graders utviklingsverktøy (1 dag). Modul 3 1-30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse gir en spesifi kk innføring i bruk av www.islandia.no E-læringskurs, klasseromskurs og 360-graders verktøy i organisasjoner. sertifi sering. Alle nivåer. www.cut-e.no For oppstart, se www.metier.no/ 20 academy eller ring Metier Academy v/ Evne- og ferdighetstester Vigdis Lamberg tlf. 92265641 grunnleggende testbruk med autorisa- sjon på evne- og ferdighetstester 2 Evne- og ferdighetstester www.cut-e.no grunnleggende testbruk med autorisa- 27–29 Vil du annonsere her? sjon på evne- og ferdighetstester Personlighets- og motivasjonstesting www.cut-e.no grunnleggende testbruk (3 dager). Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 Modul 2 bygger direkte på modul 1, og 3–4 Introduksjonskurs i shipping fokuserer på profi ltester. E-post: [email protected] Kurset retter seg mot nyansatte i det www.cut-e.no maritime clusteret. Oslo – www.bi.no/shipping

Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 24 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

skaper ustabilitet i organisasjoner, Svenske sjefer tjener mer IT påvirker skriver Ledarna.se. Opplevelsen av I gjennomsnitt har svenske topp- Avstanden mellom toppsjefen ogg problemene avhenger imidlertid i sjefer fem millioner svenske kroner i konsernledelsens lønn er imidlertid ansatte stor grad av hvilke forventninger årslønn. Pluss øvrige goder. Det viser mindre i Norge enn i Sverige. I Norgege Nye IT-systemer stresser medarbeiderne har til IT og forand- et regnestykke avisen Veckans Affärer har administrerende direktør en og folk og endrer maktforholdene på ring. Forventningene er dermed har gjort for ledergrupper i konsern. en halv gang så høy lønn som lederere i arbeidsplassen. Det viser funn Maria ofte avgjørende for om et prosjekt Norske toppsjefl ønninger lig- konsernledelsen. I Sverige har topp-- Dahlin har gjort i doktorgraden hun vurderes som vellykket eller ikke. ger betydelig lavere. Omregnet i sjefen tre ganger så høy lønn. har avlagt ved Mälardalens högskola. For å dempe problemene rundt svenske kroner lå de norske toppsje- Ser man på ledere på lavere nivåer,er, Dahlin fi nner at ønskede for- prosjektet, kan det være en ide å fenes lønninger på rundt 3,5 millioner viser tallene at lønnen kan være høy-y- Svenske toppsjefer andringer ofte er vanskelige å diskutere ulike forventninger, og kroner i 2006, viser beregninger fra ere i Norge enn i Sverige. tjener mer enn norske. realisere, at forandringer stresser kanskje også bli enige om hva som bladet Kapital. Kilder: Veckans Affärer og Chefhef dem som berøres og at det hele er målet med forandringen. Som en åpen bok lere ganger de siste årene har Stensby sykehus skalsks presenteres og godkjennes med helst ikke for hatt «dødsdommen» hengende over seg. Nå Liv Sander Johnsen (45) mangem endringer, for du føler jo at du har laget den Fer den endelige avgjørelsen tatt, heldigvis om optimaleopo løsningen selv da, sier Johnsen. Alfa og videre liv, men i en noe redusert utgave. Stensby Stilling:Stilli AdliAvdelingssykepleier k li omegaom er at min overordnede og jeg også har et blir underlagt Europas mest moderne sykehus, Nye kjempegodtkj samarbeid! Ahus. Allikevel, denne avgjørelsen er Liv Sander – kirurgisk avdeling ved – Heldigvis har vi, under prosessen, kunnet Johansen tross alt glad for. Ahus Stensby sykehus. benyttebe en meget omfattende kartleggingsmetode somso også har inkludert hver enkelt ansatt. Dette er Mange tøffe tak Sivilstand: Gift, 2 barn. en prosedyre som Ahus har for alle omstillingspro- – Ja, vi er mange som har stått på og kjempet kamp Fødested: Eidsvoll. sesserse i foretaket. I en slik prosess må lederen både etter kamp for sykehuset vårt på Eidsvoll. Lenge vurderevu egnethet, kompetanse og ansiennitet. trodde vi at vi denne gang virkelig skulle «avgå ved Bosted: Eidsvoll. – I en slik prosess er både støtte og motivasjon døden», men heldigvis fra lederen viktig. Ikke bare enkelte ganger, men ble det ikikke slik, selv Utdannelse: Sykepleier og hverhv eneste dag. En endringsprosess med ukjent om vi må redusere og lederutdanning ved BI og NKS. utfallut skaper mye negativitet og usikkerhet. Vi, som LEDERSPEILET omstrukturere.omstruktu helsepersonell,he kan ikke tillate oss å la vår usikker- Som leder for to Karriere: 23 år ved Stensby hethe og frustrasjon gå ut over pasienter og pårørende. megetmeget travletrav og krevende sykehus i diverse stillinger. De DerforD må vi være mest mulig motiverte. I23århardenI 23 år har den avdelingeravdelinger på sykehuset har Liv Johnsen måt- siste 15 årene som leder. BevisstB lederrolle aktive og godt likte tet forholde seg både Fritid: Hytta, bikkjene og husbond. LivLi Johnsen mener at hun for å være en god leder til overordnede og sine måm ha en del egenskaper. avdelingssykepleieren ved ansatte. Det har vært Fysisk (trening) aktivitet, (og) fred og – Ja, en leder må både være konsekvent, tydelig både tøft og utfordrende ro – for å lade opp batteriene (igjen). og være et forbilde for sine ansatte. De gjør som jeg Ahus Stensby sykehus, Liv mange, mange ganger, gjør,gj ikke bare som jeg sier. Og, forskjellsbehandling Sander Johnsen, jobbet i – innrømmer hun. Selv Brenner mest for: Stensby skalsk ikke forekomme, mener jeg, uten at det blir om hun fortsatt har, sykehus og små sykehusenheter. skikkeligsk begrunnet for den eller de det gjelder. Det og ikke minst for – det lille og vil ha, kontakt med inkludererin også den som måtte få en fordel i forhold både pasienter og pårø- til en annen. sykehuset på Eidsvoll. rende, så går det meste Jeg er opptatt av mennesker og vil at alle skal ha av dagen nå med til I hvert fall ikke når en av mine ansatte forteller det godt. Dessverre ser vi i helsetjenesten at det ofte administrativt arbeide, om egen sykdom eller alvorlige private proble- ikke er slik, men hver enkelt kan i hvert fall gjøre personalrelaterte saker mer. Det er greit at jeg er lederen deres, men jeg det hun eller han kan for å hjelpe andre. Klaus og selvfølgelig i den siste er også en venn. Kan ikke for det, men da føler jeg Det er viktig for meg som leder å få fram de Wærpen tiden, til omstillingspro- med dem og kan til og med lett ta til tårene. Jeg beste egenskapene hos mine medarbeidere, noe [email protected] sesser. har da hørt at jeg både kan være sta og stri, så det som jo også kommer både pasienter og pårørende må da være tæl i meg også. Men omsorg har jeg. til gode. Trives som mellomleder Er det galt av en leder det da? Jeg er åpen. Noen Hun forteller at hun trives utmerket i mellomleder- sier de kan lese meg som en åpen bok, ler hun. Kontroll og informasjon rollen selv om hun enkelte ganger kan føle seg som Åpen stil Hun har et bevisst forhold til kontroll og mener at en «støtdemper». – Jeg har jo både en sjef og ansatte Lederen Liv Johnsen etterstreber seg på å være den er viktig uten at kontrollen må oppfattes som og det gjelder å fi nne den beste løsningen for begge, tilgjengelig både for sykehusets gjester og sine kontrollerende. – Det er viktig at du viser at du stoler ler hun. – Nei da, jeg har det veldig bra og kunne ansatte. – Ja, jeg tar meg ofte en tur rundt og ser på den du har gitt en oppgave, men følg gjerne opp vel egentlig ikke tenke meg en topplederjobb. Jeg er hvordan ting fungerer eller ikke funger. Samspillet og spør hvordan det går. Det bare viser at du som en typisk samarbeidsperson og trives aller best i å mellom sykehuspersonalet, pasienter og pårørende leder er interessert. Positiv kontroll vil jeg kalle det. samarbeide med personalgrupper. er så utrolig viktig, men et sykehus har også mange Tror faktisk ikke jeg kan huske at en oppgave som – Skulle jeg vært det, tror jeg ikke at jeg ville ha strenge og viktige regler som både må og skal føl- jeg har delegert ikke har blitt utført. Jeg må være en tid til å ivareta den fi ne og viktige kombinasjonen ges og der er jeg vel nesten nådeløs. Det handler jo veldig heldig leder i så måte, mener Liv Johnsen. det er å både ha et samarbeid med pasientene våre, faktisk både om helse og sikkerhet i vår bransje. Å – Å informere er viktig. Heller for mye informa- de pårørende og de ansatte. Det hjelper ikke hvor bryte regler kan, i enkelte tilfeller, skape alvorlige sjon til for mange enn for lite til for få, mener jeg. teknisk godt et sykehus er, hvor godt skolerte leger problemer. Selv har jeg valgt å benytte e-post i stor grad som en og sykepleiere er, dersom de ikke også har det med- informasjonskanal. Den er rask, treffer hver enkelt og menneskelige med seg. Dobbelt lederrolle det er ikke så lett å overse det du får i innboksen din. Liv Johnsen er leder både av kirurgisk sengepost Å henge ting på tavla er ikke min stil. Men muntlig Følelsesmenneske og kirurgisk dagavdeling, og hun har ansvaret for informasjon ansikt til ansikt er også viktig. Hun innrømmer at hun er et følelsesmenneske og omstillingen i begge. – Som mellomleder har jeg at det til tider nok har skapt noen mindre problemer ingen direkte beslutningsmyndighet, bare innstil- Skjult agenda er FY! fordi hun i enkelte tilfeller har blitt oppfattet som lingsrett, og det kan jo til tider være både utfor- – Ja virkelig! En leder må aldri ha en skjult agenda, svak. drende, krevende og ikke minst spennende. Du mener jeg. – Åpenhet og ærlighet er noen av de – Er du ikke tøff nok? skal ta signaler, innspill og ideer, bearbeide dem, viktigste egenskapene en leder bør ha. Det er selv- – Jo, jeg mener da det, men kanskje ikke alltid. sette dem i system og legge en kabal som senere følgelig ikke alltid jeg heller kan si alt, for det er jo NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 Mangel på arbeidskraft og Nye IT-systemer Skepsis til fl eksibelt arbeid uavhengige arbeidssøkere stresser folk og endrer gjør fl eksibelt arbeid viktig i maktforhold. En studie gjort av Wake Forest University School of Mye av det fl eksible arbeidet skjer på ad hoc-basis, kampen om å arbeidskraften. Medicine viser at fl eksible arbeidsforhold gir mindre og mange av organisasjonene ser ut til å ha en kultur sykefravær og økt jobbmotivasjon. En annen studie, der det er vanskelig å akseptere at produktivitet ikke gjort av konsulentselskapet Hewitt Associates blant 90 alltid henger sammen med antallet timer man er fysisk amerikanske arbeidsgivere, konkluderer at med at for- til stede i arbeidsgiverens lokaler. delene ved slike programmer er større enn kostnadene. En tredjedel av organisasjonene innrømmer da også Til tross for at fl ertallet av sjefene i teorien er positive at årsaken til at de ikke informerer medarbeiderne om til fl eksible løsninger, halter det imidlertid i gjennomfø- programmene er at de ønsker å begrense bruken av ringen. Bedriftene i undersøkelsene unngår nemlig langt programmene for fl eksibelt arbeid. Begrunnelsen er på vei å formalisere og kommunisere mulighetene til enten kultur, eller bekymring over logistikken hvis det fl eksibelt arbeid, melder nettstedet Management Issues. blir for mange som praktiserer den slags. FOTO: KLAUS WÆRPEN

Hun har stått på i motgang og medgang i 23 år, avdelingssykepleier Liv Sander Johnsen. De siste årene for å redde sykehuset. ikke bestandig ting er endelig vedtatt eller skikkelig farlig og ødelegge arbeidsmiljøet. Et godt og positivt Det ga oss både kraft og pågangsmot. Det er så viktig godt nok gjennomtenkt. I slike tilfeller kan det være miljømi er kanskje det viktigste vi har på arbeidsplas- å vinkle negative ting til det positive. Det er ikke bare veldig uheldig å skape unødig uro, eller skape store sen.sen ord, det er virkelighet. Humor og galgenhumor er forventninger. Men ellers, vær ærlig, maner lederen «Heller – Vet du. Jeg har aldri gruet meg for å gå på bare så bra i mange, mange sammenhenger. Og, av de kirurgiske avdelingene. jobbjob selv når det har stormet som verst med trusler både galgenhumor og selvironi hadde vi nok av fra – Vi har en toppleder i Nye Ahus, Erik Krey- for mye om nedleggelse og endringer, sykefravær, og når scenen. Det skal jeg love deg, ivrer «revyartisten» berg Normann, som jeg aldri tror ville ha en skjult informasjon turnusordningertur og vaktordninger har rast rundt og sykepleieren Liv Johnsen. agenda. i hodeth mitt og nattesøvnen har ligget langt unna Han har fått mye pepper i mediene for det som har til for sengasen mi. Det er vel ikke rart vi jobber hardt for å Nye lederoppgaver skjedd her på Stensby (Eidsvoll) men det er faktisk beholdebe det gode arbeidsmiljøet vårt. Snart får avdelingssykepleieren for kirurgisk avde- ikke rettferdig, mener Liv Johnsen. Både toppledelsen mange enn ling ansvaret for helt nye oppgaver ved Ahus Stensby i Ahus og vi har et godt samarbeide både med verne- for lite til for RevyRe til tusen sykehus. Avdelingen, som har fått navnet «Spesiali- ombud og tillitsvalgte og tilstreber å kjøre et ærlig løp. SomSo et ledd i å holde motivasjon og humøret oppe, sert korttidsenhet» og som skal få overfl yttet medi- Opp og ut! få, mener bestemtebe de ansatte at de skulle avholde en revy i sinske og kirurgiske/ortopediske pasienter fra Ahus Hun er opptatt av at forhold skal kunne tas opp og jeg. Jeg egenege regi med de ansatte på scenen. Og publikum for videre behandling og mobilisering. I tillegg skal diskuteres, men har ledelsen først gjort en endelig skullesku være lokalbefolkningen i og rundt Eids- denne sengeposten ha 6 palliative senger. De er beslutning, så skal man lojalt følge den, uansett hvor har valgt voll.vol Vi var godt i gang da beskjeden om de store tiltenkt kreftpasienter som har behov for lindrende i organisasjonen en er. Her har lederen en viktig å benytte omveltningeneom av lokalsykehuset kom i januar og behandling og pleie. oppgave, mener hun. Å både være lojal i praksis og at vi mest sannsynlig og endelig skulle nedlegges. – Det er litt rart, men også spennende. Jeg skal vise det for alle andre er alfa og omega. e-post i stor – MangeM var de som da ønsket å avlyse hele greia, avslutte to avdelinger, samtidig som jeg er med på Selv om hun viser følelser, stiller hun både tøffe grad.» menme noen hardhauser mente at nå var denne revyen å bygge opp en ny som jeg også skal drive videre. krav til seg selv og sine ansatte. – Ja, jeg foretrekker merme nødvendig enn noen gang. Og slik ble det. Egen Vemodig, men jeg får jo et skikkelig eierforhold til å ta opp ting raskt og få en avklaring. Negative ting revyrev med fem fullsatte forestillinger til stormende den nye da, smiler hun. Ja, ja det er ikke så lett å som får gro og modne er direkte skadelige både for jubeljub ble det. Gjett om det var med på å styrke sam- planlegge her i livet. Uforutsette ting skjer og de skal bedriften og miljøet. Få det opp og ut!, sier jeg. holdet mellom både avdelingene og enkeltpersoner. også takles. Både profesjonelt faglig og følelsesmes- Ting som får gro og modnes kan, til slutt, både bli Vi hadde et felles mål, utenfor det negative spøkelset. sig, avslutter avdelingssykepleier Liv Sander Johnsen. 26 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLKF I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Å lede opp er kanskje den største utfordringen til enhver leder; de aller fl este ledere ønsker selv å lede – ikke bli ledet, skriver John Kjetil Wang-Hansen. Kunsten å lede opp … ede opp? Leder vi ikke ned – til våre medar- beidere? Dette er spørsmål jeg ofte får når Ljeg snakker om en leders innfl ytelses- og påvirkningsområder. Svaret på spørsmålet blir dermed «begge deler». I en tidligere artikkel beskrev jeg en leders forskjellige innfl ytelses- områder sett i forhold til relasjonsdimensjonen i lederrollen. I tillegg til å lede våre medarbeidere, er vi også avhengig av å skape gode relasjoner til sidestilte ledere – og ikke minst – sjefen. For de aller færreste av oss er på toppen av organisasjo- nen. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva det innebærer å lede opp med suksess. Det er min erfaring at svært mange ledere ikke er bevisst sin påvirknings- og innfl ytelse sett i forhold egen leder. Jeg har sett mange ledere som driver sitt eget team med suksess, men ikke pleier sitt forhold til egen sjef. På sikt kan (og vil) dette medføre at denne lederen mar- ginaliseres og begrenses i forhold til eget team og grunnlaget for å lykkes blir borte. Manuela Ramin-Osmundsen-saken kan således stå som et eksempel på hva resultatet kan bli i ytterste konsekvens. Det er svært viktig å forstå at det viktigste teamet ditt ikke er de du leder, men det teamet du er en del av. Det er der premissene for å nå mål gjennom ressurser med eget team blir lagt. Som leder for eget team vil du normalt ha den formelle makten i det teamet og kan lede gjennom rettigheter og formell makt tillagt stil- Jeg har tidligere nevnt dette med maktbalan- lingen, skriver John Kjetil Wang-Hansen. sen. Som leder for eget team vil du normalt ha den formelle makten i det teamet og kan lede kunne styre egne følelser, styre tiden, kunne prio- makt til andre». De ser etter glimrende folk og gjennom rettigheter og formell makt tillagt stil- ritere (hvilket er å forsømme – i riktig rekkefølge), de investerer i dem til et punkt der de kan frigjø- lingen. I forhold til egen sjef er maktbalansen kunne styre egen energi og utholdenhet, styre dine res og bemyndiget til å utøve. snudd. Skal du kunne påvirke og infl uere egen tankeprosesser, ord og sosiale liv. Det ligger en hel sjef, må du spille på helt andre strenger enn det artikkel i hvert av disse momentene og mange av Prinsipp 3: Vær forberedt hver gang du kan gjøre over medlemmene i ditt eget team. dem har jeg berørt i tidligere innlegg. Nøkkel er du ber om noe av din leders tid! Det er sjefen din som sitter med makten – ikke selvdisiplin til effektivt å kunne lede seg selv. For alle ledere er tiden verdifull. Tid er den du. Og akkurat det faktum synes mange ledere å eneste ressurs som vi ikke kan produsere mer miste av synet. PrinsippP 2: Gjør mer enn å styre – led! av, uansett hva lederen gjør. Samtidig er tiden Å lede opp er kanskje den største utfordrin- ForskjellenF (veldig grovt) mellom management er den helt nødvendige komponent for en leder gen til enhver leder; de aller fl este ledere ønsker «Det ogo lederskapet er; administratorer jobber med i forhold til å få noe gjort. Med bakgrunn i dette selv å lede – ikke bli ledet. Men de fl este ledere prosesserp – ledere jobber med mennesker. Begge er må vi alltid være forberedt når vi ønsker å bruke ønsker også å bli verdsatt og anerkjent – også viktigste nødvendige,n men de har forskjellig funksjoner. (be om) litt fra vår leder. Ofte har du begrenset din sjef. Derfor kan et godt utgangspunkt være å teamet ditt OvenforO nevner jeg det å tilføre organisasjonen tidsvindu i forhold til din sjef. Her er to momen- verdsette og anerkjenne lederen over deg. Da vil verdiv som en viktig strategi i forhold til å lede ter du kan ta med deg og refl ektere over; utgangspunktet for å kunne påvirke og infl uere ikke er de opp.o Når sjefer leder mer enn de styrer, vil de til- bli bedre. Men det å påvirke din leder skjer ikke du leder, førefø organisasjonen verdi gjennom de holdnin- Ikke la sjefen tenke for deg på en dag. Faktum er at du ikke har noen form gerg og verdier de kommuniserer. Noen momen- Bring derfor spørsmål og problemstillinger for kontroll over menneskene på nivået over deg men det terte vi kan ta med oss og refl ektere over er disse; som vedkommende ikke kan svare på. En leder i organisasjonen. Det kan hende de ikke lar seg på toppen tenker slik når de mottar spørsmål påvirke av medarbeidere under eget nivå. Så det teamet du LedereL ser i større sammenhenger fra mellomledere (og andre); dersom de stiller fi nnes absolutt en mulighet for at du ikke vil er en del DeD fl este mennesker evaluerer ofte begivenheter spørsmål fordi de ikke kan tenke selv, da er vi være i stand til å lede opp. soms skjer i deres liv i forhold til hvordan de per- (org) i trøbbel. Dersom de stiller spørsmål fordi Likevel skal jeg prøve å formidle noen prin- av.» sonligs blir påvirket. Ledere tenker i større sam- de er late, da er spørsmålsstilleren i trøbbel men sipper jeg har opplevd som effektive i forhold til menhenger.m De starter med å stille seg spørsmå- dersom de stiller spørsmål slik at alle kan videre- å lede opp. Strategien bør være at du skal støtte let;le hvordan vil dette påvirke mine medarbeidere? utvikle soss, ja da er vi på vei mot suksess. dine leder, tilføre organisasjonen verdi og sørge Samtidig så ser dem også hvordan en begivenhet for at du gjør jobben din utmerket! Hvis du gjør vil påvirke de som står over og ved siden av i Bring noe til bordet disse tingene regelmessig og over tid, kan du organisasjonen. Ledere prøver å se alt i forhold Dette har sammenheng med momentet over. etter hvert oppleve at din leder lærer å stole på til hele organisasjonen -og bortenfor. Sørg alltid for at du tar med deg noe til bordet deg, søker støtte hos deg og ser til deg for råd. sett i forhold til ideer, ressurser, muligheter eller Dermed vil også din evne til å lede opp utvikles Ledere investerer makt og annet som organisasjonen som sådan kan tjene over tid. myndighet i andre på! Gode ledere setter alltid organisasjonen og Administrasjon handler ofte om kontroll. Admi- menneskene de leder foran seg selv! Prinsipp 1: Led deg selv! nistratorer må kontrollere kostnader, kvalitet Godt lederskap! Undersøkelser og studier har vist at suksessfulle og effektivitet – for å nevne noe. Det er en av ledere med et rikt lederskap bruker 50 prosent grunnen til at noen gode administratorer sliter av tiden sin på «self-management». De er i stand med paradigmeskiftet til lederskapet. Lederskap John Kjetil Wang-Hansen (45), ansv. redaktør for nettstedet www.ditt-lederskap.no, forbundsleder til å lede seg selv før de påtar jobben med å lede handler ikke om å kontrollere; det handler om i Kriminalomsorgens Lederforbund, assisterende andre. Viktige momenter i forhold selvledelse er å frigjøre. Ledere med et rikt lederskap «gir sin fengselsleder ved Indre Østfold fengsel. 8EKFE@FE<>I@1 ! $For meg er spørsmålet hvordan man kan bygge et annet samfunn, med frihet, likhet, solidaritet … og glede.

 ;=@CD J`[\(/ G\k\i>i\\eXnXp1 C<DFE;<8M<sBi`k`bbXm^cfYXcgfc`k`bb#jXdk`[#d\[`\if^]`cd d\[JljXeJXiXe[fe% J\j`[\() Gclj]Xjkjkf]]]iX */bi

fe\isei%+s8GI@C)''/

diplomatique

GXiXef`[GXib D\[j`eep\Ôcd]lccYpi[\i>ljMXeJXekj`e lk]fijbe`e^Xm_m\i[X^\ej\k`jb$\jk\k`jb\ \i]Xi`e^%`i[\kc\e^\ief\ed\e`e^‚jb`cc\d\ccfd½µbfefd`jb\¾f^  ½gfc`k`jb\¾]cpbke`e^\i6J\C\Dfe[\[`gcfdXk`hl\jjg\j`Xcj`$ J`[\(( [\if^]pc[`^\bXikfd[\ep\]cpbke`e^jkiµdd\e\% @[\fcf^\eFYXdX ?mXjbalc\ij\^YXb]iXj\e\fd½\e[i`e^¾6M`ke\iFYXdXj  iXjb\gfc`k`jb\bXii`\i\fdXk;\dfbiXk\e\\iYc`kk\kdf[\ie\ J`[\-$. Voldens vår i Lhasa gXik`6 J`[\ K@9usikkerhet? Det blir stadig flere rapporter og bøker om det «urostifterne» rammet blant transatlantiskeHarde båndet og Europas forhold til USA. I sin bok går tak annet sivile han-kinesere og Edouard Balladur muslimer fra hui-folket, mellom EU og USA( inn for forå forvalte en ny balanse sikkerheten og til i ogverden. med enDen union tid- ligere franske statsministeren setter freidig likhetstegn mellom ga inntrykk av at opprøret( oger etnisk eller religiøst motivert. Vesten og demokrati. Symbolsk nok tok demon- På sin side foreslår fem tidligere NATO-generaler å revitalisere strasjonene til 10. mars, min- alliansen gjennom en felles ledelse for USA-NATO-EU. Rapporten nedagen for nasjonaloppstan- deres) er – ikke uten skrupler – en blåkopii av amerikanskeKabul mili- den i Lhasa mot kinesernes tærideer, for eksempel en kjernefysisk forkjøpskrig. intervensjon i 1959. Opprøret tenketank i Brussel, Security and Defense Agenda (SDA), har for sin del tanker om å revurdere relasjonene over Atlanterhavet. ble knust og førte til at Dalai * En viktig Lama og hans regjering dro i Disse skriftene har tre fellestrekk: De ser på verden utenfor eksil til India, som tok i mot NATO som en trussel (i det minste når de nevner den); &
" ,


tusenvis av flyktninger. Men rer ideen om en vestlig verden som er forent av felles verdier i +tid med kaotisk globalisering; Og de krever en utvidelse av NATO- selv om Indias statsminister 1  
 2
 
, De beva- Jawaharlal Nehru tok i mot operasjonene på bakgrunn av en konstatering av hvor maktesløse Tibets regjering på indisk jord, de vestlige militærmaktene har vist seg å være i Afghanistan og gikk han ikke inn for anerkjen- Irak. Bare tidligere utenriksminister Hubert Védrine   reserverer   
 
nelse av den, det gjorde heller seg mot den gode samvittigheten som er et gjennomgående trekk ikke FN. i de andre arbeidene. )0
 ,
' 
/
- B@E8J@EM8JAFE@ riket, som på den tiden domi- 

5 Lamas status, funksjoner og gjennom seierrike militær beskyttelse, til gjengjeld kastet krig mellom kommunister og system dominert avovergangsfase. én eneste supermakt Et militarisert, vil gradvis unilateralistisk avløses av en 1 Et år seinere erklærte Tibet - makt»m skulle opprettholdes. å reise inn i Tibet, som siden 7 kampanjer Yuan-keisere ledet den tibetanske åndelige lede- nasjonalister) og flere inva- multilateralisme preget av framveksten av nye stormakter (Kina, 7 - sin uavhengighet. g 1965 har status som selvstyrt ren sin glans over Mongolia. sjoner (Frankrike, England, ForF tibetanerne er han både India, EU), av at det finnes andre stater med atomvåpen (Israel, 9 fra restene av det mongolske region, En slik forbindelse gjorde seg I 1914 undertegnet repre- åndeligå leder og midlertidig - for å bevitne fram- Pakistan, Nord-Korea og snart Iran) og av nødvendigheten av sentanter for britene, kineserne Russland og Japan) opplevde skrittene, men de lot seg ikke også gjeldende i forhold til lederle av Tibet, noe som ikke å administrere knappheten på olje og råvarer. Ut over de mest og tibetanerne en avtale i den Tibet en faktisk uavhengighet overbevise. passetpa med formuleringene i opplagte truslene (atomvåpenspredning og terrorisme) avtegner indiske byen Simla. Et slags fra 1913 til 1949. Noen måneder I det som kalles hans etter at Mao Zedong hadde avtalen.av I tillegg ble ingen av det seg visse sannsynlige krigsscenarier knyttet til unilaterale de kinesiske løftene holdt. «Strasbourg-erklæring», ga proklamert Folkerepublikken Dalai Lama i 1988 offisielt opp militæraksjoner (som USAs i Irak) og konflikter om kontrollen Ved å dra i eksil i 1959 avviste over knappe ressurser. I disse to tilfellene vil USA spille en desta- DalaiDa Lama formelt sett denne målet om uavhengighet til for- del for selvstyre og en union biliserende rolle hvis landet skal bestemme egenhendig. Den amerikanske unilateralismen – som ble innledet i 1991 Løsninger]fikj\kk\ie\jk\j`[\ Strid– har særegne mot trekk krig som ble forsterketKontrovers av sjokket etter 11. sep- Nye fi lmhelter 
* 
 
$ 
" 

& 
- . " (( 
  
 ' 
 '
(
+
,

 ' )*  


)
  
  

   
# 
 
 
 )     
 ,]fikj\kk\ij`[\*
+
 '
% 
)
() 

 '
  
    )  
!  LØSSALG KR 39 SIDE 10 SIDE 32 SIDE 44 SIDE 50 I SALG NÅ 28 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Danske virksomheter kan øke Undersøkelsen konkluderer ler ikke jeg noen forutsetning for sine forhandlingsresultater med Ingeniører er elendige forhandlere med at de danske virksomhetene å klare, sier Keld Jensen, som har 42 prosent. Slik kan det også Danske ingeniører er så dår- Danske virksomheter går nem- kan forbedre sine forhandlingsre- gjennomført undersøkelsen. være i Norge. lige som forhandlere at de koster lig glipp av 1,4 millioner kroner sultater med opp til 42 prosent. Verner Worm, professor i inter- sine arbeidsgivere en halv milliard hver eneste dag fordi ingeniører – Når en ingeniør har bygget nasjonal økonomi og virksom- kroner i året. For de mottar ikke settes til å forhandle kontrakter. broer i fi re-fem år og er regnet hetsledelse på Handelshøjskolen i så mye som fem minutters opp- Det anslår en undersøkelse Mar- som dyktig, blir han bedt om å København, underviser i forhand- læring i forhandling gjennom hele ket Watch Management har gjen- reise til Malaysia for å forhandle lingsteknikk. Han tror undersøkel- sin utdanning. nomført blant Danmarks ett tusen en milliardavtale. Han får seg sen gir et godt bilde av virkelighe- Det skriver ingeniøren.dk, og største bedrifter. Bakgrunnen er pålagt et kjempeansvar uten å ten, og tror dessuten det spiller dersom norske forhold er sammen- 25.000 gjennomførte forhandlin- være forberedt på jobben. Det er en rolle at danskene er omfattet lignbare med de danske kan det ger til et samlet beløp på over 50 det samme som at jeg skulle vært av den skandinaviske konfl iktsky hende det står ille til hos oss også. milliarder kroner. satt til å bygge broen, det har hel- konsensustankegangen. Bygg samarbeidende Selv høyt utdannede de jobber mot som forenlige. Det er imidlertid håp for sam- spesialister som ikke arbeidet også i disse teamene, er på samme sted kan viser forskningen fra Gratton og Erickson. samarbeide effektivt Ledelse avgjørende hvis forholdene legges De to har presentert forsknings- til rette for det. resultatene sine i artikkelen «8 ways to build collaborative teams» AV ANITA MYKLEMYR i magasinet Harvard Business [email protected] Review. De har undersøkt i alt 55 team, og over 100 enkeltfaktorer, Teamarbeid er ikke hva det var. og i de statistiske analysene fant de Team er ikke lenger nødvendigvis åtte faktorer (se «Lederverktøy» til en gruppe på færre enn 20 personer høyre) som har sammenheng med som befi nner seg teamenest evne på samme sted tilt å lykkes. Fak- til samme tid. torert som bidrar Mange bedrif- «Det er gunstig tilt at teamene ter og prosjekter at 20 til 40 klarerk å håndtere er globale, og utfordringeru som moderne IT-løs- prosent av størrelse,s spesia- ninger har åpnet lisering,l mang- for nye former teammedlemmene foldf og kommu- for kommunika- kjenner hverandre nikasjonn over sjon. Det er ikke stores avstander. uvanlig at team fra før.» OgO skal samar- settes sammen i beidetb lykkes, er full fart for å løse ledelsel en nøk- et prekært pro- kelfaktor,k skal vi blem. Eksperter settes på jobben. tro forskernes konklusjoner. Ofte i store team som samarbeider Eksempelvis viser det seg at virtuelt. Ofte kommuniseres det teamene gjør det best hvis lederne over store avstander. investerer i sosiale relasjoner, hvis lederne selv demonstrerer samar- Nytt lagarbeid beidsevner og hvis lederne klarer å Da Lynda Gratton, professor i ledelse skape en delende kultur der medar- ved London Business School, og beiderne opplever samarbeid med Tamara J. Erickson, leder for fors- ledere og kolleger som noe raust og knings og utdanningsdelen til BSG verdifullt. En «gave», om du vil. Alliance, forsket på team i 15 multi- Oljeselskapet BP har eksempelvis nasjonale selskaper fant de et para- investert i en jobbrotasjonsordning doks: Antallet store, virtuelle, team som fører at folk bygger relasjoner I store, moderne team er det ikke uvanlig at mange er involvert, men at samarbeidet foregår virtuelt. bestående av folk med høy utdan- på tvers av skillelinjene i selskapet. ning og ulik bakgrunn øker i takt Dette skjer selv om det ved første ledning skaper en delende kultur gen gjort en innsats på begge disse nende, kultur i selskapet. med antallet utfordrende prosjekter. øyekast hadde vært enklere å la istedenfor en «gi-og-ta-kultur». områdene. Ofte på en måte som på Samtidig er det imidlertid slik at de ledere få bli i de enhetene de kjen- unikt vis representerte selskapets Ulik ledelse til ulik tid samme fi re faktorene – størrelse, ner godt fra før. Ordningen gjør at Få HR-tiltak hjelper kultur og forretningsstrategi. Er det best med relasjonsorienterte mangfold, høyt utdanningsnivå og lederne blir fl inkere til å forholde Type belønningssystem, det være Opplæring i samarbeid kan teamledere i komplekse team? virtuell deltagelse – gjør det vanske- seg til nye mennesker, og til å bygge seg individuelt eller gruppebasert, eksempelvis handle om å trene folk Ledere som klarer å få folk til å dele lig å få til samarbeid i team. relasjoner til dem. viste seg ikke å ha noen innvirkning i ferdigheter som konfl iktløsing, kunnskap i et miljø preget av tillit og Når teamene er store, virtuelle Når det gjelder veiledning i form på samarbeidsnivået i komplekse hvordan verdsette andre og målret- god vilje? Eller fungerer de oppgave- og består av eksperter med ulik bak- av mentorordninger og coaching, team. I det store og det hele hadde tet kommunikasjon. Når det gjaldt relaterte lederne best? De som klarer grunn blir de så komplekse at man så har bedriftene med de beste de fl este formelle programmene fra bygging av fellesskap, så kan dette å sette klare mål, måler resultater og må regne det som mindre sannsyn- samarbeidsteamene dette innbakt personalavdelingen (HR) liten inn- skje spontant, men også i form av gir klare tilbakemeldinger? lig enn ellers at folk deler kunnskap i rutinene sine. Både formelle og virkning på samarbeidet. formell støtte til arrangementer Etter å ha studert 55 team, mener og ressurser, lærer av hverandre og uformelle varianter slår positivt ut, Men forskerne fant to unntak: og aktiviteter som kvinnenettverk, de britiske forskerne at svaret ligger viser fl eksibilitet. Det er også min- men ifølge forskerne ser det ut til opplæring i samarbeid og tiltak idrettsarrangementer eller kanskje et sted midt imellom. De mest pro- dre sannsynlig at de står «last og at de uformelle variantene gir best for å bygge fellesskap. I bedrifter en matlagingsweekend. Mange av duktive, nyskapende teamene var brast» med hverandre, ønsker at resultater med tanke på samarbeid. der komplekse team samarbeider personalavdelingene jobbet da også ofte ledet at ledere som var både andre skal lykkes eller ser på målene Daglig diskusjon, spørsmål og vei- godt, hadde gjerne personalavdelin- for å skape en vennlig, familielig- oppgave- og relasjonsorienterte. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

vært greit å se innholdet i denne e-posten på faler at du sparer offentlige korrigeringer til det 5 karrieredrepere forsiden av en avis?» gjelder noe virkelig viktig. Noen brølere du bør unngå hvis du vil gjøre karriere: Hvis ryggmargsrefl eksen for hva som er god 2. Vær nedlatende 4. Dum deg ut på fi rmafest skikk og bruk på jobben skulle ha uteblitt, kom- Hvis sjefen får nyss i at du snakker nedlatende Gjør deg til latter, eller dum deg ut på annen mer nettstedet cio.com med følgende påmin- om en kollega til en kunde, kan det være kroken måte. Ta med deg en gjest, som også dummer nelse om hva du ikke bør foreta deg: på karrieredøren. Utad skal dere stå sammen seg kraftig ut. som én virksomhet. 1. Send upassende e-post 5. Brenn alle broer når du slutter Kjedebrev og vitser kan være lite passende i 3. Motsi sjefen offentlig Drømmer du om å si sjefen noen sannhetens jobbsammenheng, men se også opp for raske, Sjefen din har en faktafeil i en presentasjon. Vil ord når du slutter? Gjør for all del det. Da kan Å dumme seg ut på fi rmafest er ugjennomtenkte svar-mailer med hissige kom- han takke deg hvis du spretter opp for å korri- du være helt sikker på at du aldri vil få jobb her kanskje noe av det du bør unngå mentarer og lignende. Spør deg selv: «Ville det gere ham? Neppe, mener cio.com, som anbe- igjen om du skulle trenge det. om du vil gjøre karriere.

LEDERVERKTØY 88måteråbedre måter å bedre teamsamarbeid på

1. Invester i relasjonsbyggende tiltak Ledere kan oppmuntre til samarbeidende handlinger gjen- team nom synlige investeringer som viser at de mener alvor med sitt ønske om samarbeid. Et eksempel kan være å velge åpne nes data er det gunstig at 20 til 40 løsninger som fremmer kommunikasjon. prosent av teammedlemmene kjen- ner hverandre fra før. Er så tilfelle, 2. Vær en god rollemodell øker sannsynligheten for å få til et I selskaper der toppledere viser gode samarbeidsevner samar- sterkt og godt samarbeid allerede beider også teamene i selskapet godt. fra starten av. På den andre siden: Hvis de 3. Skap en delende kultur eksisterende relasjonene ikke ledes Mentorskap – hvor de erfarne, kunnskapsrike er veiledere – og på kløktig vis, kan de virke ødeleg- coaching – veiledning der den som mottar veiledning selv skal gende for samarbeid. Det kan skje fi nne svar – hjelper folk å bygge nettverk på tvers av skillelinjer hvis lederen lar det få utvikle seg i bedriften. Dette gjelder særlig hvis veiledningen foregår på sterke subkulturer i teamet. Sub- uformell basis. kulturer som kan komme i konfl ikt med hverandre. 4. Sørg for nødvendig kompetanse Det kan være avgjørende for teamsamarbeidet at personalavde- Rolleklarhet lingen gir medarbeidere opplæring i hvordan de bygger relasjo- Hva er viktigst? Oppgaveklarhet ner, kommuniserer godt og løser konfl ikter på kreativt vis. eller rolleklarhet? Enkelte hevder at det viktigste er at man klart defi ne- 5. Bygg fellesskap rer hvordan man gå frem for å nå et Når folk føler et fellesskap, er de mer komfortable med å fastsatt mål. Mens vaghet rundt rol- komme hverandre i møte og dele kunnskap. ler vil oppmuntre folk til å utveksle ideer og kreativitet. Lynda Gratton 6. Velg teamledere som er både og Tamara J. Erickson konklusjon oppgave- og relasjonsorienterte er imidlertid det stikk motsatte: Er det best med oppgaveorienterte ledere? Eller de relasjonsori- Samarbeidet øker i omfang hvis enterte fl inkest? I teamledelse er begge deler bra. Ofte fungerer teammedlemmene har klart defi - det best med oppgaveorientert ledelse i starten av prosjektet, nerte roller og de føler at de kan for så å skifte over til mer relasjonsorientert lederskap når gjøre mye av jobben på selvstendig arbeidet er i full sving. basis. Hvis denne rolleklarheten mangler, bruker teammedlem- 7. Bygg på eksisterende relasjoner mene mye energi på å diskutere rol- Hvis for mange teammedlemmer ikke kjenner hverandre fra før, ler og forsvare egne revir, istedenfor kan det føre til at folk blir tilbakeholdende med å dele kunnskap. å konsentrere seg om oppgaven. Sørg for å ha i hvert fall noen mennesker som kjenner hveran- Det ser også ut til at viljen til å dre fra før i hvert team. samarbeide øker når veien frem til målet er noe uklar, og krever krea- 8. Forstå roller og oppgaver tivitet. Da er det mer sannsynlig at Graden av samarbeid øker når rollene til de ulike teammedlem- teammedlemmene bruker tid og mene blir skarpt defi nert. Dette bør skje så snart rammenee energi på samarbeid for å fi nne oppgaveneppgavene skalskal løsesløses innenforinnenfor er fastsatt.fastsatt. frem til gode løsninger.nger. Kilde:Kilde: «8 ways to bbuild colcollaborativelaborative teams» av LyndaLy Ingen vei tilbake GrattonGratton og Tamara J. EriErickson,cks Det er forskjell på tradi-radi- Harvard Business RReview.evi sjonelle, små team somom Og – de klarte å endre lederstil langsiktige resultatene. er lokalisert på ett stedted etter behov. og store, kompleksese I en tidlig fase brukte de gjerne Bygg på det eksisterende team der medlem- oppgaveorientering. Da handlet det Skal samarbeidet i et komplekst mene sitter spredt. om ting som å sette klare mål og å team blomstre, handler det imid- Sjansen for å mis- få fastsatt ansvarsområdene til de lertid ikke bare om ledelse. Det lykkes vil være størst ulike teammedlemmene. Under- handler også om form og struk- i sistnevnte tilfelle, fast-st- veis i prosjektet endret imidlertid tur. Forskerne fi nner eksempelvis slår Gratton og Erickson.son. lederne fokus, og ble mer relasjons- at det blir vanskelig å få til et godt I dagens samfunnn trengertrenger man orienterte. Dette skjedde etter at samarbeid hvis teamet bare består imidlertid store, kompleksemplekse team målene var fastsatt, og ansvars- av folk som ikke kjenner hverandre satt sammen av ekspertererter med ulikulik fordeling og kunnskapsdeling var fra før. Dette fordi det går med mye bakgrunn for å løse dee problemeneproblemene begynt å fungere. tid til å bygge opp tillit deltagerne som oppstår. Og man må ofte sam- I team der lederne ikke viste imellom. arbeide på tvers av grenser.nser. DermeDermedd denne fl eksibiliteten, men valgte Hvis noen kjenner hverandre fra kan det være avgjørendede at man lleg-eg- den ene lederstilen på bekostning før, og har tillit til hverandre, går ger forholdene til rettee fforor at team- av den andre, gikk det utover de det imidlertid lettere. Ifølge forsker- samarbeid faktisk skall llykkes.ykkes. 30 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Korleis få Nora inn i styret LITTERATUR OG LEDELSE Eg hadde aldri trudd at eg ville bruka denne spalta Valgerd Svarstad Haugland til å angripa ein av mine medkommentatorar. Kirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og Kirkeminister og leder for Krf. E-post: valgerd.svarstad.haugland@ en når Finn Bergesen tar på seg besser- No vil vi ha betre fordeling i næringslivet. oslo.kirken.no wisserrolla og påstår å vita kva Nora i «Et Eller vil vi det? Eg er stundom tvilande til den Mdukkehjem» ville ha gjort, eller kva Ibsen grunnleggjande viljen. I festtalane er dei fl este har tenkt, då kan eg ikkje teia! einige, men når menn må vika for at kvinnene «Ibsens Nora var en vinner som aldri ville latt skal få plass, kjem det større motstand. seg kvotere inn, men vinne i kraft av sin dyktig- Historia er full av eksempel som støttar meg i het,» påstår Finn Bergesen. Artikkelen handlar dette. I tillegg er litteraturen full av historier om mellom anna om dei nye kvoteringsreglane som dyktige kvinner som ikkje får plass i næringsli- Ansgar Gabrielsen har fått æra for. NHO og vet eller andre leiande stillingar. Dersom Finn Finn likar ikkje slike pålegg. Dei vil klara sjølve Bergesen og meiningsfellene hans hadde hatt å få betre fordeling mellom menn og kvinner i rett, hadde vi hatt mange fl eire kvinner i leiande Finn Bergesen jr. styreromma og som leiarar i næringslivet. Men stillingar og i styreromma. Kvinner er dyktige. Administrerende direktør i NHO. dei har ikkje gjort noko for å få det til – før dei Kvinner har utdanning. Kvinner er yrkesaktive. I E-post: [email protected] nye kvoteringsreglane kom. Då sette dei i gong politikken har dei fått plass. Dei har hatt nytte av både det eine og det andre prosjektet. kvoteringsreglar. I næringslivet er dei i manko, «Kvinnene kommer» kunne vi lesa i Finansa- fordi det ikkje har vore kvoteringsreglar før no. visa sist veke. Vidare sto det: «Det blir stadig Og no er dei på veg inn. fl ere kvinnelige styreledere her i landet. I Kjære Finn! Ser du kor diskriminerande ASA-selskapene har antallet vokst fra 3,6 til haldningane dine er? Du seier eigentleg at det 6,6 prosent på under et år. I dag er 30 av 452 ikkje fi nst nok dyktige kvinner! Eg vil påstå at så ASA-selskaper ledet av kvinner. Også i ordinære godt som ingen kvinner har fått posisjonar berre aksjeselskaper øker antall kvinnelige styreledere. fordi dei er kvinner, men fordi dei er dyktige i til- Ved årsskifte var prosenttallet der 4,3.» legg. Nora hadde trengt kvoteringsreglar om ho Erik Grønner Som vi ser av sitatet og tala dei opererer med, hadde villa satsa på ei leiarstilling. Det tragiske Bedriftsleder og forfatter. Debuterte har vi eit stykke igjen før vi har full likestilling i er at vi treng det i dag og. Menn vel seg ut andre med thrillerromanen «Brent B» næringslivet. Og vi ville aldri fått det dersom vi menn om dei ikkje blir tvungne til å ta andre E-post: [email protected] skulle bruka NHO sine metodar. val. Det er realiteten framleis. Og så til Nora som Finn Bergesen meiner Eg vil anbefala alle som er tilhengarar av å ville ha vunne i kraft av at ho var dyktig. Det er få fl eire kvinner i leiarstillingar å lesa om dei ein svært nedlatande påstand, som eigentleg fl otte kvinnene i litteraturen. Ibsen skriv som seier at grunnen til at vi har så få kvinner i topp- sagt om dyktige kvinner og middelmåtige menn posisjon i næringslivet, er at vi ikkje er dyktige – ikkje berre i Et dukkehjem, men i mange av nok. Klart det fi nst kvinner. Klart det fi nst dei andre romanane hans òg. Les også bøkene dyktige kvinner. Men det er faktisk ikkje nok for til Amalie Skram, der kvinnene for det meste å nå toppen. Det er DET historia fortel oss. Nora blir trakassert. Eg nemner i fl eng: Hellemyrs- var ei dyktig kvinne. Ho var gift med ein middel- folket, Constanse Ring, Forrådt, Fru Inés og måtig mann, slik mange av romanane til Ibsen Lucie. Les om sterke kvinner i lokalsamfunnet Jens Frydenlund handlar om. Men ho kunne likevel berre drøyma frå sunnmøreskysten i bøkene til Trude Teige, Direktør for forretningsutvikling i om posisjonar. Det var mannen sitt domene. Det Havet syng og Lene seg mot vinden. Dei som tør Vensafe AS. Debuterte med romanen hadde vore mogeleg om kvinnene vart kvotert å få ein skikkeleg leksjon i dette feltet bør lesa «Adresse Oslo Vest» inn, men kvotering som verkemiddel var ikkje Ebba Haslund si bok «Ild fra Asker» om Berit E-post: [email protected] funne opp på Ibsen si tid. Ås. Der står lesarane i fare for å bli påverka til I Noreg er det berre ei gruppe som har blitt å lika kjønnskvotering og til å innsjå at det er kvotert inn med langt dårlegare kvalifi kasjo- nødvendig som verkemiddel. Lesaren ser i alle nar enn konkurrentane: søkjarar til lærar- og fall at vegen fram mot full likestilling verken er førskulelærarutdanninga for ein del år tilbake. eller har vore enkel, at ein treng verkemiddel for Styresmaktene ville ha fl eire menn i skule og å få det til. Ebba Haslund har forresten eit rikt barnehage, og gutane kom mykje lettare inn enn forfattarskap som fokuserer på same emne. Vi jentene. Ingen protesterte då, fordi vi ville ha har litterære gullgruver å hausta frå. Tør du å betre fordeling og alle forsto det. lesa deg opp?

Eva Bratholm Informasjonsdirektør i Norad, tidligere journalist i NRK og Kulturredaktør i Dagbladet E-post: [email protected]

32 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Lederutdanning er avgjørende for å skape en bedre skole: Skjerpede krav Skolelederrollen må defi neres på nytt. Innholdet øker når skoleleder har formell delegert til skolenivå, samtidig som veier for å rekruttere skoleledere. lederutdannelse. To av fem norske skoleleder skal fremstå som et peda- Der tilbyr de skoledere svært god i den må klargjøres og utdanningstilbudene skoleledere har ikke det. OECD spør gogikkens fyrtårn, sier Møller. lønn. Forskjellen mellom rektor- derfor om ikke staten bør styre mer Studier har også vist at lederut- lønn og lærerlønn i England er kvalitetssikres, om det å være skoleleder i skolen på dette området, og sette danning er viktig for å kunne ta i stor. Engelsk skolelederlønn topper skal bli en attraktiv profesjon i fremtiden. krav til minimums- bruk forsknings- OECDs statistikk. Men av de 22 lan- standard i forhold resultaterre til å dene som er med i deres ProLearn- AV BJØRN R. JENSEN fyrtårn og utvikle så vel lærere som til lederutdanning. videreutviklev med- undersøkelse, er det England som [email protected] elever faglig. I Danmark har de «Skolelederne arbeidernesa fag- har de mest alvorlige rekrutterings- satt en standard. Det har stor ligeli engasjement. problemene, sier hun. Det mener professor i pedagogikk Direkte sammenheng blir også et spørsmål DetD fi nnes mange ved Institutt for lærerutdanning OECD, Organisasjonen for økono- om hvor mye profe- betydning eksemplere på dette Redefi nere oppgavene ved Universitetet i Oslo, Jorunn misk samarbeid og utvikling, er sjonene skal styre av for skolens – Fra Finland OECD har ellers identifi sert ulike Møller. ikke en overnasjonal institusjon, en lederopplæring i harh vi for eksempel områder hvor det kan settes inn men et forum for medlemslandene. skolen og hvor mye læringsmiljø.» nettverkstenknin-n tiltak i den forbindelse. Pedagogisk fyrtårn Det spiller en politisk rolle i forhold som skal overlates gen,g hvor hver leder – Her er det ikke snakk om lønn, På KS arrangement «Kommunalt til de råd de gir medlemslandenes til politikerne – i tenkerte på utviklin- men tilbud som karriereutvikling, Skoleting 2008» bidro hun med politikere på ulike sektorer av sam- kommunene i praksis rådmennene. gen av sin egen skole, samt nabo- fornybare åremålskontrakter samt å innspill i forhold til sammenhen- funnet, som skolesektoren. I Norden er jo skolen en politisk skolene lokalt, forklarer hun. kunne gjennomføre egne prosjek- ger mellom ledelse, kvalitet og – I Teachers Matter-rapporten institusjon, sier hun videre. ter. Det betinger igjen en profesjo- elevenes læringsutbytte. Forsknin- fra 2005 går det klart fram at sko- Et annet forhold i skoleforsknin- Må skaffe nye ledere nell rekrutteringsprosess som går gen her viser at det er en klar sam- leledelse direkte påvirker lærernes gen er det kjent at skolelederne har – Det nettverket disse ledernes ut over de tradisjonelle jobbinter- menheng, og at ledelse utgjør en mulighet til å gjøre en god jobb et spesielt ansvar for å vedlikeholde utgjør understøttes med ressurser vjuene. I forhold til utdanningen forskjell. OECDs Pisa-undersøkelse sammen med elevene. Skolelederne og videreutvikle personalets faglige fra kommunene. Samtidig fi nnes av skoleledere mener OECD at den fra 2006 plasserte norske 15-årin- har stor betydning for skolens engasjement. det norske eksempler på at ressur- også må omfatte mellomledere og gers på bunnen i Norden i forhold læringsmiljø og for lærernes moti- sene heller forsvinner fra skolene potensielle, fremtidige ledere og til- til kunnskaper i lesning, matema- vasjon og utvikling, og for utviklin- Nettverkstenkning når rektoren trekkes ut til samar- passes – og kvalitetssikres – i for- tikk og naturfag. Samtidig har to gen av likeverd og effektivitet. Dette – Samtidig er skoleleder bindeled- beid på denne måten, mener Møl- hold til skoleledernes nye oppgaver. av fem norske skoleledere ingen blir også bekreftet i andre studier. det mellom den lokale skolen og ler. Og på det området er det nødven- formell lederutdanning. I tillegg Skolelederen har dessuten ansva- omverden. I begge tilfeller viser Det er også en stigende bekym- dig at lederrollen og ansvaret som betrakter ikke befolkningen her ret for at lærernes undervisning er forskningen at formell utdannelse ring i OECD-landene i forhold til følger med den, blir redefi nert slik i landet utdanning som spesielt i samsvar med hva vi vet som god er til stor hjelp, både med å takle at så mange lærere og skoleledere at hovedoppgaven blir å bidra til at viktig. Skoleleders hverdag består undervisning, sier Møller. krysspresset mellom ulike aktører nå snart blir pensjonister, samtidig elevene får bedre læringsmulighe- også stadig mer av administrasjon i og utenfor skolen. Det gjelder også med at rekrutteringen til skolele- ter – kanskje det lederansvaret som og økonomioppfølging. Men de Politisk institusjon i forhold til stillingenes økonomiske deryrket svikter. i størst grad får lide i dag, mener skal også være skolens pedagogiske – Fra effektstudier vet vi at den og administrative oppgaver, som er – I England har man gått nye Møller.

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Nødvendig med derekruttering

Ingen er tjent med skole- til å la gode lederressurser forbli om å være selvrekrutterende i for- ledere som ikke oppnår mål- ubrukt og uprøvd. Det er viktig å hold til skoleledelse. la de som kan la seg rekruttere til – Man merker med en gang om settingene og ikke fungere. ledere, få prøve seg. Det er like vik- et er et læringstrykk på en skole. I De må derekrutteres. Dette tig at dårlige toppledere derekrut- så fall er det også et ledertrykk på er også viktig for å få kunne teres, mener Isaksen. den skolen – et trykk for å oppnå målene. Ved nyrekruttering ser vi rekruttere dyktige lærere til Korrekt og verdig etter søkernes ledererfaring. Men lederstillinger. Derekruttering vil i korthet si at en de må også ha en skolebakgrunn for skoleleder blir tilbudt andre oppga- å forstå skolen. De må ha organisa- Det mener undervisningsdirektør ver i organisasjonen. sjonsforståelse. De må også ha blitt Tore Isaksen i Drammen kom- – Det er viktig at dette gjøres «sett» på de arbeidsplassene de har mune. Der ligger de ti prosent på en korrekt og verdig måte. Vi vært tidligere – altså vært tydelige under landsgjennomsnitt på de har et godt samarbeid med fagor- – og være motiverende og resultato- nasjonale prøvene. Målsettingen ganisasjonene her. I derekrutte- rienterte. Og de må kunne kommu- er å ligge ti prosent over. ringssamtaler med skolelederne nisere dette. Etter min mening må kan vi vurdere alle resultater fra de også tåle individuell avlønning, Stort lederbehov alle målinger over lang tid. Vi har sier han. Han innledet om hva kommunene dokumentasjon. Skoleledere er også kan gjøre for å rekruttere og utvikle forskjellige. Noen er entreprenører Utdannelse viktig gode skoleledere. og andre er driftere. Skolene de er Det er ingen tvil om at elevenes – Det er et stort behov for dyktige på kan ha andre behov enn det de resultater også gjenspeiler kvalite- skoleledere. Gjennomsnittsalder er er best på. Kanskje er det behov for ten på skoleledelsen. Det er viktig høy og avgangen blir stor i årene dem på andre skoler. Uansett er at skoleleder har høy utdanning. Rekruttering av nye ledere og derekruttering av ledere som ikke oppnår mål- fremover. Det er behov å trekke hovedsaken at disse skolelederne Det er avgjørende for å forstå resul- settingene er begge like nødvendig for skolen, mener utdanningsdirektør Tore Isaksen i Drammen. dyktige lærer og mellomledere opp alltid kommer ned på beina etter å tatkrav og hvordan man skal ta i til toppledernivået, men for å lokke ha vært igjennom en slik prosess, bruk forskning og statistikk for å det viktig at de opplever at kom- må oppleve at jobben deres er den dem til å gå over i ledelse må de ha fortsetter han oppfylle kravene. Lederutdanning munen støtter dem. At det er en mest spennende utfordringen en gode forbilder. Dårlige skoleledere må samtidig være et kompetanse- balanse mellom krav og støtte. Sko- leder kan få, sier utdanningsdi- fungerer ødeleggende på rekrutte- Resultatorienterte krav. Vi må få en lov som sier det. leledelse er den viktigste faktoren rektør Tore Isaksen i Drammen ringen. Ingen kommuner har råd Drammen kommune har et mål For å holde på gode skoleledere er for kvalitet i skolen. Skolelederne kommune. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33

FOTO: BJØRN R. JENSEN Nokia E51 - den kompakte og klassiske bedriftstelefonen

Skolelederrollen og ansvaret som følger med den, må redefi neres slik at hovedoppgaven igjen blir å bidra til at elevene Kun får bedre læringsmuligheter, påpeker professor Jorunn Møller.

Personlige egenskaper tegnene hennes på god skoleledelse. og følelser i jobben og uttrykker en – Det betinger igjen at skolelederne Og det er fl ere: sterk forpliktelse og et stort enga- får en større grad av autonomi i – Skolekollegiet er på sitt beste sjement. Og en god skoleleder kjen- 1,- sine stillinger, og at ledelsen kan et læringsfellesskap hvor det er et nes på sine personlige egenskaper, distribueres. Det betyr at fl ere kan klart fokus på elevenes og persona- som å være optimistisk og robust og ta ledelsesinitiativ i skolen, både let læringsprosesser og læringsre- ikke gi seg i forhold til å motivere lærere og elever, forklarer hun. sultater i videste forstand. En god sine medarbeidere, sier professor Med denne telefonen og tjenesten Dette er samtidig to av kjenne- skoleleder investerer både intellekt Jorunn Møller. E-post på mobilen fra Telenor kan du jobbe som om du er på kontoret –

FOTO: BJØRN SIGURDSØN / SCANPIX uansett hvor du er. E-post, kontakter Vant med og kalender synkroniseres automatisk skolevandring mellom din PC og mobil. Skien kommune vant KS Prisen forutsetter 18 mnd. avtale på bedriftsabonnementet skoleeierpris 2008 for pro- Bedrift Proff, kr 199,- pr mnd. og en avtale på tjenesten E-post på sjektet «Skolevandring», mobilen fra Telenor, kr 149,- pr mnd. Alle priser er eks mva. et lederverktøy for skole- ledere for utviklings- og implementeringsprosesser i skolen. «Skoleeier utøver sin styringsrett og plikt i en fi n balanse med å Ny dag. Nye muligheter. gi tillit og profesjonell frihet til skoleledere og skoler», heter det i juryens begrunnelse.

Profesjonell frihet «Skoleeieren har levert en søk- nad som viser godt og frem- tidsrettet arbeid med kvalitets- utvikling over tid. Resultatet av arbeidet er godt dokumentert i søknaden og viser en positiv Elevene er tydelig i fokus for skoleeier, sier juryen. utvikling i læringsresultatene slik de fremgår av nasjonale og lokale I «Skolevandringen» benyttes oppfølgingssamtaler. Prisen ble prøver, kartlegginger og bruker- arbeidsmåter som observasjon, delt ut av kunnskapsminister Bård undersøkelser. Elevene er tydelig løftmetodikk, Coaching/veiled- Vegar Solhjell (SV). i fokus for skoleeier,» sier juryen. ning og refl ekterende samtaler/ Finn din nærmeste forhandler på www.telehuset.no 34 LIV & LEDELSE NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Ellen Kjos-Kendall Stadig fl ere ledere fi nner ut at det er mer gøy å være fagpersoner.

Morten Müller-Nilssen Fri oss fra byråkratiet

an var usedvanlig dyktig i sitt fag. Interes- sentraladministrasjonen. I tillegg opplever de at sert i jobben sin, opptatt av å lære mer og de bare i begrenset grad klarer å skjerme organi- Hetter hvert: Mer og mer frustrert over at sasjonen for alle forespørslene. organiseringenor på arbeidsplassen ikke fungerte De fl este kunnskapsarbeidere har en opp- optimalt.op Så Pelle ble leder. arbeidet antipati mot byråkratiet. De ønsker å MER ENN – Det var aldri min drøm å bli leder. Men jeg utføre arbeidet sitt uten omfattende regler, prose- haddeha sett meg lei på hvordan ting ble drevet. Jeg dyrer eller formelle prosesser. Samtidig trenger ønsketøn å bidra med organisatoriske forbedringer de ledere som kan hjelpe dem å prioritere, kaste sliksli at fl inke fagfolk kunne få jobbe i fred uten å bli ball rundt faglige utfordringer og stille frigjø- JOBBEN forstyrretfo av dustete og byråkratiske påfunn. Men rende spørsmål hvis de har gått seg fast. Slike dende jobben er enda tyngre enn jeg trodde. ledere må rekrutteres blant kunnskapsarbei- Av LISA Pelle jobber i et stort system dederne selv. Det betyr at disse WADE og er overveldet over hvor mye lelederned har de samme mot- Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter hanha må ta stilling til som egent- «Pelle er bare foforestillingener mot byråkratiet og rådgiver i The Performance Group.p. liglig ikke handler om kjerneakti- sosomm sine medarbeidere og ikke E-post: [email protected] en av mange vitetenvi på avdelingen. fi nnner det spesielt interessant å – Rett etter sommeren er det ledere jeg møter fofordriver tiden med å håndtere spesielt ille. Da er alle i administra- som rister på e-e-postp og svare på undersøkelser. sjonen kommet tilbake fra ferie og NåNår denne delen av jobben tar setter i gang med tiltak. Det er muli- hodet over ststoro plass i lederjobben, fi nner gens urettferdig, men mitt inntrykk ststadiga fl ere ut at det ikke er så er at det mest handler om påfunn byråkrati og ininteressantt å være leder. Det er for å bevise sin eksistensberettigelse. stabsfunksjoner» momorsommere å være fagperson. Berit Resultatet er uansett at det hagler Denne konklusjonen er alvor- Cappelen ut med e-post om ting som ledere og liligg for kunnskapsbedrifter, som organisasjonen må ta tak i. ttrenger ldledere som kan få det beste ut bedriftens E-postene kan dreie seg om spørreunder- viktigste ressurs: kunnskapsarbeiderne. En løs- søkelser av ulik art, lansering av it-systemer, ning kan være å ansette en egen person som er informasjon om HR-tiltak, forespørsler fra infor- administrativ leder, ved siden av den faglige. Det masjonsavdelingen, protokoll fra de tillitsvalgte, kan fungere veldig godt. En annen løsning er å påbud om ferieavvikling, siste nytt på HMS- la den administrative jobben gå på omgang, som fronten og alt du ikke ønsker å vite om Inklude- konsulentselskap og universitetsinstitutt har rende Arbeidsliv (IA). Hver for seg er tiltakene Jan tradisjon for å gjøre. Spurkeland sikkert både prisverdige og nyttige – men den I tillegg kan store organisasjoner med fordel totale mengden blir for stor. Resultatet er mak- bli bedre til å koordinere antall initiativ organi- tesløse ledere som opplever at alt de får gjort er å sasjonen utsettes for. Kanskje det bør ansettes ekspedere og svare på e-post. Hva skjedde egent- en egen overkommando, en «tante Sofi e», som lig med lederaspektet i jobben de påtok seg? kritisk vurderer alle e-poster fra ulike nyttige Pelle er bare en av mange ledere jeg møter instanser og sier stopp når ukens rasjon er sendt som rister på hodet over byråkrati og stabs- ut? Som med rød penn stryker de altfor lange funksjoner. Felles for dem er at de er engasjerte e-postene og sier NEI til uendelig antall vedlegg? fagfolk med ambisjoner og visjoner for gruppen Jeg tror dette er en god idé og vil vurdere å Gry de leder, men uten reell myndighet til å fokusere søke hvis stillingen lyses ut. Ledere har nemlig Espedal på dette. De er fanget i et nett av forespørsler fra en jobb å gjøre. La dem gjøre det.

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 35

ETIKK: ETIKK & Kom i forkant SAMFUNN Side 38 FOTO: BJØRN R. JENSEN

HELSE OG ARBEIDSLIV: Økt trim og helsefokus på arbeidsplassen Arbeidsgivere ønsker ansatte med god helse. De er rede til selv å bidra – og forventer at ansatte også engasjerer seg for å sikre nødvendig stål i egne bein og armer. Bla om! 36 ETIKK & SAMFUNN NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Vil ha Norske arbeidsgivere sponser slankekurs, kostholdsveiledning og treningsmedlemskap for de ansatte. Bør de ta det litt med ro?

AV RAGNHILD ANDERSEN [email protected]

«De mest lovende aksjene for din bedrift er faktisk dine ansatte! Invester i dine ansattes helse og opplev lavere sykefravær og økt prestasjon. Bedre trivsel, økt pre- stasjonsevne og mindre sykdom er en viktig forutsetning for økt lønn- somhet for enhver bedrift.» Slik lyder oppfordringen på 4M Klinikkens hjemmesider. Klinikken tilbyr bedrifter kurs, kartlegging og treningsveiledning for ansatte, samt evaluering og oppgradering av bedriftskantiner. For de ansattes helse er ikke lenger en privatsak alene. Siden 2006 har arbeidsmiljøloven pålagt arbeidsgiver å vurdere tiltak for Nå har trenden med å investere i ansattes helse også kommet til Norge. Stål i ben og armer FOTO: RAGNHILD ANDERSEN Norske arbeidsgivere kan delta på et kvarters pausegym- forsikringer for de ansatte, mens nastikk to ganger i uka. Alle ansatte frynsegoder som treningstilbud og punger ut som aldri før har dessuten tilbud om én times massasje fulgte hakk i hæl. for å få sunne og spreke betalt trening hver uke, og alle Hos treningskjeden Sats var det arbeidstakere. som trener jevnlig belønnes med for fi re år siden 40 prosent av med- et gavekort på sportsutstyr til en lemmene som hadde medlemskap – Pausegym! … Pausegym! … Pau- verdi av 600 kr. Lene Mürer mener gjennom jobben. I dag gjelder det segym! treningen gir resultater. halvparten av alle medlemmene. I Ikledd joggebukse og grønn tre- – Generelt kan vi si at sykefra- samme periode har Sats vokst fra ningsoverdel går en ung jente rundt været har gått ned. I hvilken grad rundt 80 000 til 105 000 medlem- i korridorene og roper slik budeiene det skyldes denne treningen, er mer. Antallet kunder med med- lokker på kyra. Litt etter litt kommer vanskelig å si noe om. Men jeg har lemskap gjennom jobben har med en etter en tuslende ut av kontorene tro på at dette betyr noe, både for andre ord økt med mer enn 60 pro- sine og blir stående i en buktende det sosiale og for den enkeltes helse, sent, opplyser informasjonsansvar- ring rundt et møtebord. Den unge sier hun. lig i Sats Norge, Andreas Opshaug jenta i grønt trykker på en knapp på Også fungerende daglig leder Bakke. Av 2500 aktive bedriftsav- en cd-spiller, og ut strømmer rolige i Arca, Karoline Soleim, mener å taler, er det 800 bedrifter som gir toner. kunne vise til resultater. økonomisk støtte til sine ansatte – Da begynner vi … – Vi har en virksomhet blant i tillegg til rabatten de får som Vi er i Statens vegvesens lokaler våre kunder som etter bare et halvt bedriftsmedlem. på Brynseng i Oslo og det er tid for år med Aktiv pause hadde klart å den faste pausegymnastikken. To redusere sykefraværet med fi re pro- Ansvar for egen helse ganger i uken kommer en instruk- sent. Dette er noe vi vet at fungerer, For hotellkjeden Scandic har helse tør fra Arca Aktivitet og Helse hit sier hun. vært et omfattende satsingsområde for å tøye og strekke på stive nak- siden 2006. Hvert hotell må utar- ker og slitne musearmer. Instruk- Frynsegoder beide en lokal helseplan som både tør Marit Føien tar for seg muskel Stadig fl ere arbeidsplasser gjør retter seg mot ansatte og hotellets for muskel mens de ansatte slenger som Statens vegvesen. De velger å gjester. Hvert hotell har dessuten med armene og vrir i ryggen. Etter bruke penger på å ivareta de ansat- opprettet en egen helsegruppe som et kvarter er pausen slutt og Føien tes helse gjennom fruktordninger, skal motivere til og legge til rette for haster videre til neste etasje. gratis treningstilbud og massasje i trening og en sunnere livsstil. arbeidstiden. En fersk undersøkelse – Vi har også utarbeidet en egen Redusert sykefravær blant unge danske akademikere livsstilstest som ligger inne på vårt Instruktør Marit Føien viser de ansatte ved Statens vegvesen på Brynseng Distriktssjef Lene Mürer i Vegvese- viser at bruken av frynsegoder på intranett. Her kan de ansatte gå inn hvordan de skal løse opp i stive muskler. net er strålende fornøyd. arbeidsplassen blir stadig vanligere, og teste seg selv. Det er selvfølgelig – Det gjør så utrolig godt, kvitrer og det er de sunne godene som øker helt frivillig, forteller personalsjef et press for de ansatte. til å delta, men satser heller på til- hun. mest. 28 prosent av de spurte oppga Gyda Bugge Ulleberg i Scandic – Vi har vært veldig opptatt av rettelegging som sykkelparkering I om lag ett år har arbeidsplassen at arbeidsplassen har innført frukt- Norge. ikke å moralisere. Vi skal ikke rette og lignende. Det skal være opp til hatt avtale med Arca om et såkalt ordninger i løpet av det siste året. En Ulleberg tror ikke det høye foku- noen pekefi nger mot medarbeidere hver enkelt å ta det valget, under- Aktiv pauseopplegg. Alle som vil, av fem hadde innført behandlings- set på livsstil og helse oppleves som eller gjester, og vil ikke tvinge noen streker hun. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 37 kjernesunne ansatte å fremme fysisk aktivitet blant – Arbeidsgivere må ikke kjøpe penger å spare på friske og spreke Men noen har forsøkt. I Etnedal veier. Da bidrar vi til å skape et sor- arbeidstakerne, og det har vokst seg avlat. Ingen av disse tiltakene medarbeidere. kommune fi kk kommunestyret i teringssamfunn der det ikke er rom fram en rekke fi rmaer som har kan erstatte et raust og inklude- I USA, der arbeidsgivere dess- fjor påpakning fra Arbeidstilsynet for mangfold og toleranse, hevder spesialisert seg på å gjennomføre rende arbeidsmiljø. Da kjøper en uten gir sine ansatte helseforsik- etter å ha vedtatt at alle ansatte i sosialmedisineren. helseforebyggende tiltak i bedrifter seg god samvittighet, sier han. ring, har man sett fl ere eksempler kommunen skal trimme ti minut- og virksomheter. Røykepausen er Fugelli påpeker at arbeidet i seg på at arbeidsgivere går mye lenger ter tre ganger i uka. Vedtaket var Vidunderlige nye verden erstattet med tøy–og–bøy-pausen, selv er en viktig kilde til helse for enn å tilby frukt og grønt i kantinen. ulovlig, hevdet Arbeidstilsynet, og I så måte er han på kollisjonskurs og i kantinene blir lyst brød og sjo- de fl este av oss. På arbeidsplassen I selskapet Clarian Health Partners, kalte det et inngrep i den person- med Europakommisjonen. Kommi- koladepålegg byttet ut med salater fi nner vi fellesskap, muligheter for med sine bortimot ligeli sfære. I 2005 sjonen har nemlig slått fast at det og gulrøtter. De ansattes helse blir utfordringer og selvrealisering, og 15 000 ansatte, blebl det rabalder da å utelukke røykere i en stillings- i økende grad sett på som en kapital en arena hvor verdighet skapes. Å blir medarbeidere «Dersom vi ToyotaT Asker og annonse, er ikke i strid med EUs som arbeidsgiver bør investere i for ivareta det gode, helsefremmende med dårlig helse BærumB i en stil- antidiskrimineringslov. En under- å øke lønnsomheten. arbeidsmiljøet må derfor være en bøtelagt økono- begynner å stille lingsannonseli pre- søkelse gjort av Dansk Erhverv viste arbeidsgivers primære oppgave. misk. Selskapet sisertesi at røykere dessuten at 57 prosent av danske Moralsk plikt – Det handler om å bli sett og trekker ti dollar rutinemessige ikkeik var ønsket til arbeidsgivere synes det er helt greit Professor i sosi- godtatt som den en er, om å føle fra hver lønnsut- krav til livsstil stillingene.st Også å stille krav til de ansattes kosthold almedisin Per trygghet, fellesskap og tilhørighet betaling dersom vindusprodusen-vi og livsstil. I fjor sommer fi kk en Fugelli har vært på arbeidsplassen. Et helsefrem- den ansatte har en og helse ved tente J. Fjeldtvedt as dansk kvinne sparken fra jobben blant Norges skar- mende arbeidsmiljø er når den body mass index ansettelse, er vi påp Fitjar i Horda- i et revisjonsfi rma fordi ledelsen peste kritikere av ansatte får ta sine evner og anlegg (BMI) over 30, og landla forsøkte seg mente hun var for tykk. sorteringssamfun- i bruk, og når arbeidskravene tilpas- fem dollar dersom på ville veier.» påp det samme. I Per Fugelli mener arbeidsgivere net og sunnhetspo- ses den enkeltes kapasitet og ressur- den ansatte har desemberd samme bør være forsiktig med å presse de litiet. Han mener Per ser. Dette bør være førsteprioritet høyt blodtrykk, år la de ned for- ansatte til en mer korrekt livsstil og arbeidsgivere har Fugelli for arbeidsgiver, fastslår Fugelli. for høyt kolesterol eller røyker. bud mot røykepauser og søkte etter skape et klima av helsepress. en moralsk plikt til Per Fugelli tror ikke det er noen ikke-røykere da nye stillinger skulle – Det er viktig at alle får respekt å ta vare på de ansattes helse. Frukt- Helse er økonomi fare for at denne trenden vil nå besettes. for å være den de er, også med kurver, kostholdskurs og sponset Ifølge NHO og Sintef koster én dags Norge. Fugelli mener slike krav er for- en skadelig livsstil. Vi må for all trening er alt vel og bra, mener han, sykefravær i snitt 1900 kroner for – Heldigvis opplever jeg Norge kastelige. del unngå en «vidunderlig nye men det må ikke bli en erstatning den enkelte virksomhet. Da er løn- som er fri stat på dette området, – Dersom vi begynner å stille verden»-utvikling der alle skal for det helsebringende arbeidsmil- nen til den sykemeldte ikke reg- og det skal vi forsvare med nebb rutinemessige krav til livsstil og være supermann og superkvinne, jøet. net med. Det betyr at det er store og klør. helse ved ansettelse, er vi på ville sier Fugelli.

Stillingsportal

Ukens utvalgte stillinger: Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode* Administrasjonssjef Språkrådet Oslo 2523

HMS- og kvalitets- Marine Harvest Norway AS Herøy 2485 leder

Leder av Forsvarets Oslo evt. telefonopplysnings- Forsvaret FLO/IKT 2526 Bardufoss tjeneste

Teknologisjef Torp Technology Stavanger 2516

Seksjonsleder ved Oslo kommune Oslo 2554 Utdanningsetaten

Personalsjef Elkem Bremanger Svelgen 2456

* Send lederjobb til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no. Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110 38 NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN ALLE FOTO: BJØRN R. JENSEN Ingen virksomheter kommer Etikk Etikken berører alle områder av vår forretning. Det er viktig for alle å ha tenkt igjennom etiske problemstillinger, og komme i forkant på utfordringer og muligheter på dette området.

AV BJØRN R. JENSEN og sysselsettingsmateriell for funk- [email protected] sjonshemmete barn. Alle lekene er testet og godkjent etter gjeldende Det mener disponent Lars regler for sikkerhet ved leketøy, og Wardenær i selskapet AS Riktige volds- eller krigsleker fi nnes ikke i Leker i Oslo. sortimentet.

Smal bransje Etisk handel Selskapet ble stiftet i 1946 av førsko- Både styremedlem Nina Haaland lelærere, barnepsykologer og andre Kristoffersen, butikksjef Mette personer med sterk interesse for Pedersen og disponent Wardenær barnas oppvekstvilkår. Den første benyttet anledningen til å kurse seg forretningen lå på Youngstorget, på etikk denne uken. men ligger i dag ved Rådhuset i – Det er Nina som har drevet byen. Forretningen har vært i kon- etikkprosessen til nå, i forbindelse tinuerlig drift i alle år og er landets med at vi vurderer å gjøre innkjøp eldste leverandør til barnehagesek- i fjernere strøk enn i dag – som toren. Selskapets målsetting har hovedsakelig er Europa – og på den hele tiden vært å skaffe gode leker måten strukturene oss i forhold til av høy kvalitet og lekeverdi til alle etisk handel og komme i forkant av barn, og spesiell vekt er lagt på leker den problematikken. Ikke minst i Et lederverktøy Et etikkverktøy som norske helseorganisasjoner og funksjonshemmedes organi- er både praktisk og sasjoner. Den eier og forvalter bransjemessig lagt opp er overskuddet fra tv-spillet «Extra» nyttig å ha med seg på de som Norsk Tipping opererer. Helse og Rehabilitering bevilger fl este områdene for ledere penger til defi nerte prosjekter av en hvilken som helst innen områdene forebygging, virksomhet. rehabilitering og forskning, med en tredjedel til hver. Siden Det mener Eva Næss og Eli starten i 1997 har stiftelsen delt Drivdal i stiftelsen Helse og ut over 2 milliarder kroner til rehabilitering. helseformål innen forebygging og rehabilitering, samt forskning. For ildsjelene I stiftelsens verdigrunnlag står Disponent Lars Wardenær i Riktige Leker, med styremedlem Nina Haaland Kristoffersen og butikksjef Mette Pedersen, Stiftelsen består av 26 frivillige, det at « Helse og Rehabilitering har satt etikk på dagsorden denne uken.

rådgivningstjeneste. Dessuten støtte til studentso- sial- og kulturell virksomhet. SiH mål er å legge til Midt i blinken rette for en trygg og effektiv studiesituasjon som Studentsamskipnaden i Hedmark er i kan virke til studentenes menneskelige vekst og en oppbyggingsfase av sin organisasjon trivsel. og ledergruppe. I en slik sammenheng Stort og bredt tema gjelder det å kaste noen blikk på etikken. Personalkonsulent Hege Smedbakken mener HSH alltid leverer gode kurs, og syntes etikkurset passet Personalkonsulent Hege Smedbakken i Student- spesielt godt i forhold til den oppbyggingsfasen samskipnaden i Hedmark (SiH). Studentsamskipnaden er inne i akkurat nå. SiH er opprettet for å organisere velferd for – Ja, SiH er inne i en oppbyggingsfase av sin elever og studenter. Det er en selveiende institu- organisasjon og ledergruppe, og etikk er en viktig sjon og står under tilsyn av Kunnskapsdeparte- del av denne prosessen. Derfor passet denne gjen- mentet. Hovedoppgaven er å ta seg av interesser nomgangen av etikkveilederen svært godt. I tillegg knyttet til studentenes velferdsbehov. Virksomhe- gir kurser som dette mange og gode muligheter til ten er organisert i fem avdelinger som omfatter å diskutere, og det er ikke minst viktig i forhold til bygging og drift av boliger, drift av barnehager, at etikk er et tema som er både stort og bredt, sier kantiner, bokhandel- og servicekontorer og sosial Hege Smedbakken. HSH har gjort en god jobb med å lage en praktisk og konkret veileder i etikk, som kan benytte som et oppslagsverk, mener Marianne Wahlstrøm i Manifestsenteret. NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39 utenom etiske problemstillinger: COACHINGGUIDEN Stressveileder iforhold til hvilkeforkant krav man skal i vår organisasjon kan benytte, både verdiladete temaer og krevende stille til leverandører. Med å kurse de store og de små, fortsetter han. valgsituasjoner, sier Sandberg. oss på etikk nå, er hensikten å spre dette i hele virksomheten. Etikken Verdigrunnlag Lederverktøy berører alle områder av vår forret- I HSHs etikkurs heter det at de leg- – Vi har lagt stor vekt på at bran- ning, og det er viktig for alle å ha ger vekt på praktisk verdiarbeid og sjene skal fi nne problemstillinger [email protected] tenkt igjennom etiske problemstil- organisasjonsutvikling for ledere og som er relevante for dem, gjennom linger, sier Lars Wardenær engasjerte medarbeidere. å hente de fi ne og ofte høytfl ygende DIN COACHINGPARTNER – Det er viktig å skaffe seg et ordene «etikk» og «moral» ned på Godt lederskap solid grunnlag for verdiarbeidet jorden og inn i den virkeligheten Det var i fjor HSH presenterte et i den virksomhe- våre medlemsbe- veiledningsmateriale for etikk for ten man driver. drifterdr befi nner Hvordan får du medlemsbedriftene. Nå er kursene Verdigrunnlaget seg.se Her er ikke i gang for medlemsbedriftene. i virksomheten «Det er viktig meningenm å mora- det beste – Hensikten med å lage har vært har både en pro- å skaffe seg et lisere,lis gi de «rette» å lage verktøy for å kunne stille de fesjonell og en svarsv eller ta fra ut av deg og ditt team? rette spørsmålene om hva godt personlig dimen- godt grunnlag virksomhetenevi noe lederskap og godt medarbeider- sjon, og nettopp for verdiarbeidet ansvar,an men skaffe Les mer på www.technocoach.no skap er, ikke å gi svarene eller ta fra derfor kan det bedriftenebe verktøy bedriften ansvaret, sier fagsjef for være vanskelig i den virksomhe- somso kan gjøre at etikk i HSH, Morten Sandberg. å vite hvor man ten man driver.» de kan debatten og – Etikk omfatter alle, selv enkelt- skal begynne og utviklingsarbeidetut mannsforetak må ta verdistand- hvordan man skal selv,se og fi nne fram punkt og selv småbedrifter vil gjøre det for ikke til løsninger som komme opp i etiske dilemmaer som å spore av og miste retningen. fungerer for dem og som de er de – både for sin egen del og ansatte Verdidiskusjoner uten en bevisst bekvemme med selv. Hensikten er Coaching del, men også i forhold til kunder og struktur og retning blir lett uten også å ufarliggjøre etiske termer i Studium brukere – må kunne gi svar på. Det betydning. Med disse kursene forhold til den direkte dialogen mel- en utdannelse for ledere er ikke så enkelt å ha et slikt fokus vil vi gi deltakerne forståelse for lom ledelse og ansatte i forhold til at CoachingStudium i små foretak. Derfor har vi laget et metoder og perspektiver som er alle har et ansvar på dette området, fokuserer på: etikkprogram som alle virksomheter sentrale for god håndtering av sier Morten Sandberg i HSH. • Coaching som metode www.coachingstudium.no • Prosesskompetanse Kull 10 starter i mai • Relasjonskompetanse ønsker å fremelske engasjement, • Coachende lederstil for å øke prestasjoner frivillighet og egeninnsats samt og resultater legge til rette for samfunnets Kontakt Christian Grytnes ildsjeler og ny aktivitet.» Daglig leder - Coach Management Synergy AS Tar verdivalg Telefon 90 83 79 46 Fra denne stiftelsen deltok kontor- www.synergy.no leder Eva Næss og fagsjef fors- kning, Eli Drivdal. – Etikken har vi hatt med oss hele tiden, og de bestemte Co-active Coaching verdivalg som ligger nedfelt hos Profesjonell coachingutdannelse oss og som berører det meste av hva vi holder på med. Med The Coaches Training Institute (CTI) fra California dette etikkurset fi kk vi bekreftet Nyttig med de mange verktøyene som fi nnes for etisk ledelse i HSH-veilede- trener deg i Co-active coaching, en av de mest brukte modeller for fremragende resultater. grep vi allerede har gjort, og gått ren, mener kontorleder Eva Næss og fagsjef forskning Eli Drivdal i stiftelsen Helse og Rehabilitering. Grunnkurset og de neste 4 modulene egner seg igjennom hvordan vi skal bruke godt for ledere som ønsker bedre teknikker for å dette verktøyet i den videre bransjemessig innrettet og kan en diskutere punkter med hver- gjøre medarbeidere gode (superledelse). utviklingen av organisasjonen. brukes på de fl este områdene andre. Slikt er alltid nyttig, sier Fortløpene informasjonsmøter og kursstart. Det er jo både praktisk og hos oss. I en kurssituasjon kan Eva Næss. Se www.ctinorway.no for studiekalender.

Spørsmål og påmelding: CTI Norway AS Tlf. 2420 0667, [email protected]

Strategiprosesser www.ctinorway.no – Etikk er viktig i alt vi gjør i stiftel- sen. Pleierne møter etiske utfor- Etikk er styresak dringer i forhold til pasientene hele tiden i. Men det er også viktig at Det er viktig at også ken kommune og som gir behand- de samme spørsmål opptar styret, lingstilbud til pasienter med dob- og at vi kjenner til hvilke fortol- styrene er opptatt av etiske beltdiagnose, det vil si samtidig kningsmodeller vi benytter i møte problemstillinger og har psykisk lidelse og rusmisbruk. Det med andre. Det ligger ofte tunge satt seg inn i tenkningen betyr her at heroin eller amfetamin begreper og problemstillinger bak • Hvordan utøve verdi basert ledelse og ha en er basisstoffer og at graden av etikken, og HSH har gjort en god coachende lederstil? bak ofte tunge begreper og rusavhengighet har sammenheng jobb med å lage en praktisk og • Hvordan bruke virkningsfulle verktøy og bli hvordan de kan anvendes i med ruskarriere og brukerdose. konkret veileder i etikk, som vi kan en bedre leder? • Hvordan få fokus på Corporate Sosial praksis. Alvorlig psykisk lidelse vil si schi- benytte som et oppslagsverk. Den zofreni, personlighetsforstyrrelse kan følge oss og gjøre at vi kan Responsibility? Det var en av konklusjonene til og psykoseproblematikk. Manifes- løfte blikket også det daglige. Vi styremedlem Marianne Wahlstrøm tsenterets har et døgnkontinuerlig er dessuten inne i en strategipro- i Manifestsenteret. tilbud med 21 plasser på oppdrag sess hvor verdier, retningslinjer og av Helse Sør-Øst RHF. Tilbudet metoder skal forankres. Til det kan Dobbeltdiagnose er frivillig og omfatter utredning, denne veilederen også benyttes, www.coachteam.no | [email protected] | 4000 45000 Det er en stiftelse som ligger i Røy- behandling og rehabilitering. sier Marianne Wahlstrøm. 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE VERDIFORUM Ny serie i fem deler om DENNE UKEN: Janne Haaland Matlary er professor i statsvitenskap ved Universitetet etikk og ledelse i Oslo og Forsvarets Stabsskole. Hun var statssekretær i UD, 1997-2000 i et globalt og har en rekke nasjonale og internasjonale verv. Dette er den første av i perspektiv alt fem artikler om ledelse og etikk i et internasjonalt perspektiv.

professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo E-post: [email protected] Internasjonale lederes risikobilde orsk næringsliv globaliseres raskt, labilt land, og etter 11. september er det men vi er sene til å tilpasse oss den klart at næringslivet må kunne en hel del Nrisiko dette innebærer. Det er farlig. som faller inn under dette feltet: Da Bjørnson ved unionsoppløsningen sa at «det bedste, er ingen Udenrigspo- Fysisk sikkerhetsrisiko: litik at have» var poenget å unngå den Denne gjelder dine folk og din investe- risiko som tett kontakt med stormaktene ring. Terrorfrykten er reell, og har vært innebar. Regelen ble at vi skulle holde oss det lenge, men ingen har tenkt så mye lagt fra kontinentet og de stores ‘alliancer på dette. Men nå er islamismen politi- som kan drage os in i krigseventyr’, som sert, og konfl iktene mellom ‘Vesten og den første norske utenriksminister Jørgen resten’ hausset kraftig opp. Dette gjelder Løvland uttrykte seg. ekstreme grupper som er konfl iktentre- Men i dag er vi med der ute. Risikoen prenører og ønsker en slik konfl ikt, men er liten i trygge Norge, men øker jo mer dette kan gjøre at dine medarbeidere global man blir. Vi må tenke på risiko eller utsendte blir mål. Norge er del av som et kontinuum hvor trygge Norge er denne konfl ikten gjennom NATO-med- forlatt og hvor en leder kan møte ekstrem lemskapet og defi nisjonen av krigen mot risiko veldig raskt, for eksempel i møte terroren som en art. 5 operasjon. med politiske reaksjoner mot norske Sikkerhet gjennom kunnskap om terror symboler eller i et terrorangrep. Her kan og kunnskap om kultur og holdninger i de vi trekke på erfaring fra militært leder- land du operer i, blir derfor viktigere nå enn

skap hvor essensen er karakterbygging og før. Det er også friminutt for alle ‘crack- FOTO: SCANPIX kompetanse, inkludert «drill» av riktig pots’ som gjerne vil få seg et navn og som Kinesere boikotter den franske kjøpesenter-kjeden «Carrefour» i Kina fordi president Sarkozy reaksjonsmønster under kaostilstander. rir på terrorbølgen. Tidene er usikre, på kritiserer Kina. Veien for norske ledere går bare i reiser som i Midtøsten, Sentral-Asia og en retning: mot det ddeler av Nord-Afrika, hjemme, og du skal ikke bryte internasjo- mene som selskap, men det betyr ikke at globale og globale mmen muligens enda nale standarder for menneskeretter, som feltet er helt åpent. Det fi ns klare defi ni- normer, selv om man «Veien for norske mmer på Manhattan og i etter hvert er vel defi nerte. Du må for- sjoner av menneskerettighetene men ikke sitter fysisk i Oslo. LLondon. Man må reise, holde deg til nye interessenter – stakehol- av hvordan de skal tolkes; men det fi ns en Næringslivet går foran ledere går bare i mmen man må ta for- ders – kunder, presse, NGOer, politikere, internasjonal forståelse av hva som er ’the i globaliseringen, selv hholdsregler. Kunnskap aksjonærer – som vanligvis fi ns i alle tre going rate’ med hensyn til menneskeret- om man ofte ikke er en retning: mot det eer her essensielt. markeder: hjemme i Norge hvor du har tighetene, men på mange felter er denne særlig forberedt. Det globale og globale hovedsete, i London eller New York hvor alltid langsom forandring fordi tolkning er altfor lett å bringe PolitiskP risiko: du er børsnotert, og i vertslandet hvor du er en prosess. Man må derfor ha et øye på med seg den norske normer.» MenM sikkerhet er ikke har produksjon. Og det er enda mer kom- denne utviklingen, som bestemmes blant referanserammen bareb fysisk. Din inves- plisert: Disse aktørene er transnasjonalt de store land og i FN-konteksten. Norge er på normer for etikk teringt er basisen for organisert, og du må ha en standard over her en sentral spiller med stor betydning, og politikk. Men norske normer gjelder ditt utenlandsengasjement. Derfor tren- fl ere kulturer og kan ikke forvente at noe sammen med de andre skandinaviske ikke ute. Internasjonal ledelse dreier seg ger du også kunnskap om de tradisjonelle kan skjules for innsyn. Dertil kommer at land. Det er derfor viktig også å følge den om å mestre et internasjonalt normsett områdene for politisk risikoanalyse: sta- disse interessenten har forventninger om norske utviklingen med hensyn til nor- innenfor sentrale menneskerettigheter biliteten i regimet, farer for ekspropriasjon, etisk oppførsel, særlig i land hvor uten- mene på dette området ettersom selska- så vel som å forstå politisk risiko i det korrupsjonsforventninger, politisk ‘kultur’ landske markedsaktører betyr mye. pets hovedkvarter ligger i Norge. marked man er i. Med global terror som og så videre. Det er godt nytt at de fl este Menneskerettighetene har blitt en stadig Denne type kunnskap må næringsli- faktor betyr dette også at din bedrift kan land i dag har så mye innsyn og frykter viktigere og mer legitim arena for internasjo- vets ledere, spesielt de som jobber globalt, utsettes for represalier nettopp fordi den negativ omtale så mye at de ikke begir seg nal politikk. Dette henger sammen med tilegne seg. Ellers blir det ofte nye stakehol- er norsk eller dansk, uansett hvor i verden inn på eventyr med hensyn til nasjonale mange faktorer som det ikke er nød- ders som setter dagsorden og som defi nerer den er. Ditt lands egen utenriks- og sik- tiltak som bryter med internasjonale vendig å gå inn på her, men vi kan bare hvem som er ‘rasist’, ‘korrupt’, og så videre. kerhetspolitikk har derfor oftere og oftere regler. Standarden med hensyn til stat slå fast at å legge seg på internasjonal Og som alle vet, tar det år å bygge opp et en direkte og rask effekt på selskaper ute. og marked er mer og mer den samme, menneskerettighetsstandard er blitt en omdømme og minutter å raserer det. To eksempler fra avisene nå er rasende og dette gjør det uendelig mye lettere og nødvendighet, ikke bare for stater, men kinesere som boikotter franske Carrefour sikrere å investere langt borte. Men det også for selskaper og ikke minst for dets Strategi? i Kina fordi president Sarkozy kritiserer er tegn som tyder på at bildet endres: ledere. På denne bakgrunn er det behov «Si vis pacem, para bellum», sa romerne, Kina, og en ny runde angrep på danske Russland opptrer uforutsigbart og skrem- for å følge utviklingen internasjonalt: ’vil du ha fred, forbered deg på krig’. Dette selskaper i Midtøsten pga. karikaturteg- mer investorer når man plutselig ilegges Hva skjer i FN, Europarådet, og så videre? er et godt råd for alle som skal overleve i ninger av Muhammed i dansk presse. Vi skatter man aldri hadde hørt om eller Det som gir mest autoritet og dermed en risikofylt jobb, og som helst også skal husker første runde med denne saken får sine ansatte brakt inn på spionmis- legitimitet, er standpunkter i regi av FN- vinne. Det gjelder «risk hedging» – det hvor også den norske militærbasen i tanke. Og Putins holdning til kapitalis- eller Europarådet, som nesten alltid uten defensive – samt «risk management» – å Meimane i Afghanistan ble angrepet. men minner mer og mer om en politisk unntak vil følges av norske myndigheter. styre under risiko. Det tredje er å utnytte Selskaper som er ute må derfor både følge statskapitalisme. Ekspropriasjon er neppe Hva betyr dette i praksis? Fins det en risikoen til å vinne ved å være offensiv. den politiske situasjonen i eget marked problemet, men mye mer subtile former klart defi nert standard for hva mennes- I artikler fremover skal jeg fokusere på og det globale politiske bildet. En økende for politisk overstyring i markedet. I enda kerettighetene innebærer? Er det klare disse elementene. Jeg er overbevist om at mengde byråer tilbyr politisk risikoana- verre grad er dette tilfellet i land som forventninger om hvilken rolle selskapene norske ledere kan vinne svært mye inter- lyse. Dette internasjonale feltet er mest Venezuela og Bolivia. Politisk risiko av skal spille i dette arbeidet? Fins det en nasjonalt ved å forstå politisk risiko og poli- kjent gjennom Henry Kissingers arbeid, klassisk merke er altså ikke forsvunnet. klar internasjonal-nasjonal arbeidsfordeling tikkens betydning – ikke bare for å redde men også i Storbritannia fi ner man mellom de politiske aktørene, slik at vi vet seg selv, men for å forme internasjonale eksmilitære og etterretningsfolk i denne Omdømmerisiko: hvem som skal gjøre hva? kjøreregler. Man må våge å ta seg en rolle bransjen. Her er det spesielle hensyn og risikoer Svaret på alle disse spørsmålene er og forme den. Dette krever mot, intelligens Men politisk risiko er mye mer enn for den som er ute: risikoen for å trå feil nei, og betyr at det ikke fi ns fasitsvar eller og en smule «brinkmanship» – men der rapporter om sikkerhetssituasjon i et er mye større i fremmede kulturer enn fasitstrategier for hva man skal gjøre og det er risiko, er det også gevinst. REKRUTTERINGSGUIDEN

Din rekrutteringspartner når du trenger GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR nye ledere og nøkkelpersoner! Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å 21 ÅR I NORGE! kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. www.transearch.no – telefon 215 20 215 Epost: [email protected] Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive HR-HUSET Rekruttering Leder/- Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å teamutvikling rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Garuda Lederskole stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. HR-verktøy Les mer på manpowerprofessional.no

www.garuda.no Du fi nner oss med kontorer i Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Hovedkontor Buskerud: Rekruttere fra Europa? Hønefoss

// NAV EURES hjelper deg Våre lokale kontorer Mer informasjon på www.eures.no Akershus/Oslo: Nittedal Bærum Oppland: Gjøvik Hedmark: Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Telefon www.heim.no Hvorfor Adecco Select? Spesial priser på annonser til Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske markedet. Vil du vite mer? Ring 04321. rekrutteringsguiden! Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

adecco.no/select Epost: [email protected]

I Dagens Næringsliv blir FraF personalkonsulent lk l t til partner? t ?

stillingsannonsen din lest Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at av de mest attraktive vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. arbeidstakerne i Norge. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB For info, kontakt Vi søker stadig nye partnere med bran- Stian Svenningsen: sjeerfaring og lokalt nettverk. Tlf. 22 00 12 38 E-mail: ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag.

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no 42 NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NESTE UKE LørdagLørdag 10. mai Søndag 11. mai Mandag 12. mai Fredag 9. mai 20.30 TV 2: Gullruten. Da er det klart for nok 12.10 NRK1: Nonnen. Marta gjorde et radikalt 19.00 NRK2: På jakt etter jobb. Det er stor 19.30 TV 2: Norske talenter: Finale. Over to en utgave av TV-bransjens utilslørte hyllest livsvalg. Nitten år gammel gikk hun inn i mangel på arbeidskraft for tiden. Samtidig er tusen deltakere meldte seg på til Norske til seg selv fra Grieghallen i Bergen. Her skal karmelitterordenen som er den strengeste det vanskelig for utlendinger å få jobb. I Dan- talenter ved juletider i fjor. i løpet av januar TV-kjendiser og skuespillere motta priser klosterordenen i Sverige. Hun lever i stillhet mark er problematikken er den samme. Bli var det audition i Kristiansand, Bergen, for å ha gjort jobben sin i året som gikk, og og forlater aldri klosteret. Familien treffer med de «nye» danskene på jakt etter jobb. Trondheim og Oslo, hvor i alt 40 deltaker programleder er selveste Dorthe Skappel, hun bare på et besøksrom. kom igjennom nåløyet til semifi nalene. Nå er nok en gang. Som om det ikke var nok å se 20.55 NRK1: Faktor: Anita - uten tvil. Anita ytterligere 30 luket ut, slik at 10 stykker står henne hver lørdag i ”God kveld, Norge”. 16.15 NRK3: Den tredje mannen. Forfatteren Apelthun Sæle og ektemannen Finn Jarle spent igjen til kveldens fi nale. En vinner skal Trenger du noe å fylle tiden din med, er dette Holly Martins kommer til Wien rett etter lever sitt liv i en karismatisk kristen virkelig- kåres. Ikke nødvendigvis bare stjernenumre i helt ok lørdagsunderholdning. Eller du kan at 2. verdenskrig er over. Han skal treffe het, hun som politker og han som journalist denne fi nalen, men god underholding. se en fi lm. vennen Harry Lime, men får vite at han er og skribent. Sterk støtte til Israel og sterk omkommet. Men det er mye som ikke stem- motstand mot homofi lt ekteskap er blant 22.45 SVT 1: The Talented Mr Ripley. Den mer, og Martins begynner å gjøre sine egne fanesakene de står for. I denne dokumenta-

FOTO: NRK talentfulle opportunisten Tom Ripley drøm- undersøkelser. En av fi lmhistoriens virkelig ren møter du disse annerledesmenneskene, mer om et liv i luksus. Da han blir tatt for å store klassikere er verdt å sette av en søn- som bygger liv og lære på en streng tolkning være en bekjent av sønnen til en rikmann, dags ettermiddag for. av den store svarte boka. og får tilbud om å dra til Italia for å overtale sønnen om å reise hjem, ser Ripley sitt snitt 22.35 TV 2: Refl ektor: Hillary & Bill. Nomi- 22.05 NRK2: Saken mot Milosevic. Den stør- til å få det livet han drømmer om. En god nasjonsvalg-prosessen i USA har pågått i ste krigsforbryterrettssaken siden Nürnberg fi lm, og mr. Ripley i Matt Damons skikkelse fl ere måneder, og Barack Obama og Hillary fi kk en brå avslutning da Slobodan Milosevic er virkelig en sjarmerende jævel. Clintons kniving om kandidaturet har fått døde i sin celle i mars 2006. Et dansk fi lm- enorm oppmerksomhet, også her i Norge. team fi kk som det eneste lov til å komme 19.55 NRK1: Michael Palins nye Europa: Polen 23.00 NRK2: Simphiwe Dana - en ny stemme Hillary Clinton kan bli den første kvinnelige bak kulissene og følge nøkkelfi gurene, fra fra nord til sør. Polen er Michael Palins fra Sør-Afrika. Simphiwe Danas debutalbum presidenten i verdens eneste supermakt. rettssaken ble innledet i 2002, og til etter- reisemål denne uka. I Polen går turen fra har fått priser som beste nykommer og for Men hvem er hun egentlig? Denne doku- spillet etter Milosevic’ død. Gdansk i nord til Tatra-fjellene i sør. Her kan beste jazzalbum i hennes hjemland Sør- mentaren i to deler presenter et grundig du blant annet bli med på et ganske spesielt Afrika. Hennes musikalske røtter fi nner vi politisk portrett av Hillarys bakgrunn, og

høyfjellsbryllup. både i soul, gospel, jazz og hiphop. Her får hennes ekteskap med tidligere president Bill FOTO: NRK du et konsertopptak fra festivalen Avo Ses- Clinton. Del to av en fransk dokumentar om 22.25 NRK3: Sensur av fi lmsensoren. Visste sion i Basel. ekteparet Clinton. du at det ble laget 603 spillefi lmer i USA i fjor? Eller at snittprisen for produksjon og FOTO: NRK markedsføring av en fi lm var på rundt 100 FOTO: NRK millioner dollar? Denne statistikken er blant det MPAA (Motion Picture Association of America) jobber med. Men de har også ansvaret for å håndheve fi lmsensuren, og 22.30 NRK1: De som bygger landet: Stressless. det er det som er tema for denne doukmen- Ekosnes i Sykkylven ble startet i 1934 av Jens taren. Den amerikanske dokumentarfi lm- Ekornes. Da var de tre ansatte som produ- skaperen Kirby Dick setter den amerikanske serte fjærer og madrasser. I 1970 startet fi lmindustriens selvsensur under lupen. fabrikken med lenestolen Stressless. Den Filmsensuren håndheves av anonyme med- 00.00 NRK2: Sharia-retten er satt. I seks år 23.25 NRK1: Tsjernobyl på liv og død. Eksplo- ble en enorm suksess, og i dag lager 1018 lemmer i MPAA. er det gjort forsøk med sharia-domstoler i sjonen i Tsjernobyls atomreaktor startet ansatte 1150 stoler hver dag. Perfekt program Nigeria. Hvordan fungerer disse domstolene en kjedereaksjon som truet med en ytterli- å se fra stresslessen. 23.30 National Geographic Channel: Afghansk i praksis når det er islams lov som gjelder? gere eksplosjon. Denne ville vært ti ganger Heroin: Den tapte krigen. Krigen i Afghanistan Sammen med den kvinnelige journalisten kraftigere enn bomben i Hiroshima. Dermed 00.50 NRK1: Den fl otte mannen. Hvorfor er har hatt en utilsiktet virkning: Den har gjort Ruhi Hamid følger denne BBC-dokumenta- begynte et kappløp med tiden som invol- det nesten bare kvinner som framstilles tilgangen på heroin større. Heroin er lettere ren sharia-rettens arbeid i staten Zamfara verte 800 000 soldater, gruvearbeidere og nakne på bilder? Den fi nske fotografen Britt å skaffe og renere enn før. I tillegg har stoffet nord i Nigeria. sivile. I denne fascinerende dokumentaren Marie Trensmar ble lei av bare å se nakne fått fotfeste i middelklassen. Denne doku- får du historien gjenfortalt med avansert kvinner på bilder. Derfor tok hun for seg den mentaren følger stoffet fra farmen til armen 3D-animasjon og unike arkivbilder. Slå på. nakne mannen. og ser hvordan krigen mot terror har sluppet heroinen løs. FOTO: SCANPIX ■ Moskva: Russland og landene ■ Oslo: Holmen- ■ Globalt: Den internasjonale sykepleierda- i det tidligere Sovjetunionen mar- kollstafetten. FOTO: REUTERS/SCANPIX gen. Markeres hvert år på Florence Nightin- kerer seieren over Tyskland i andre ■ Burma: Militær- gales fødselsdag. verdenskrig juntaen arrangerer ■ Oslo: Future Shorts viser kortfi lmer fra ■ Romania: Feirer uavhengighets- folkeavstemning hele verden og i alle sjangre på Parkteateret dag. Landet erklærte seg uavhengig om en ny grunnlov. Scene kl. 20.15. Premiere på den norske kort- fra det osmanske riket på denne Folkeavstemningen fi lmen “Påfugldans”. Se futureshorts.no ■ dagen i 1877. skal følges av et Beograd: Nyvalg i Serbia etter at Vojislav demokratisk valg i Kostunica trakk seg som statsminister 8. 2010. Dette vil bli det første siden 1990, som mars i år. Strid om forholdet til EU og om

DETTE SKJER DETTE ble vunnet av Aung San Suu Kyi og hennes Kosovo har ført til splittelse i landets koali- Nasjonale demokratiske liga (NLD). sjonsregjering.

9. mai 10. mai 11. mai 12. mai Jesper og Kasper har navnedag Asbjørg, Asbjørn og Espen har navnedag Magda og Malvin har navnedag Normann og Norvald har navnedag ■ i 1932 ble neonlys brukt for første ■ i 1933 tente nazistene sitt første bokbål i ■ i 1918 ble store deler av Fredrikstad sen- ■ i 1732 begynte Carl von Linnè en lang gang i verdens første blinkende lysre- Berlin, de brant bøker av jødiske forfattere trum ødelagt av brann forskningsreise i Nord-Skandinavia for å klame på Picadilly Circus i London ■ i 1940 ble Winston Churchill statsminis- ■ i 1926 startet Roald Amundsen reisen studere plantelivet ■ i 1950 kom Robert Schuman ter i Storbritannia etter Neville Chamberlain over Nordpolen med luftskipet «Norge» ■ i 1926 passerte luftskipet «Norge» Nord- med et forslag om et forenet ■ i 1940 ble Nederland, Luxembourg og ■ i 1940 brant Kvam kirke i Nord-Fron ned polen med Roald Amundsen og den italien- Europa. Med tiden ble dette til EU. Belgia angrepet av Tyskland under kampene i Gudbrandsdalen ske generalen Umberto Nobile om bord ■ i 1983 anmeldte det tyske ukebla- ■ i 1994 ble Nelson Mandela tatt i ed som ■ i 1981 ble «Gro-dagen» vedtatt ■ i 1986 meddelte Sovjetunionen at det «Der Stern» sin reporter Gerd Sør-Afrikas president ■ i 1998 gjennomførte India kjernefysiske Tjernobyl katastrofen hadde kostet 8 per- Heidemann for bedrageri for frem- ■ i 1934 ble det første seriemagasinet, prøvesprengninger, og mottok protester fra soner livet og at 92 000 ble evakuert fra DETTE SKJEDDE DETTE skaffelse av falske Hitler-dagbøker «Famous Funnies», lagt ut for salg i USA. hele verden området NR. 18 – FREDAG 9. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43 RADIO OG TV — fi ltrert av Vetle Daler

Tirsdag 13. mai Onsdag 14. mai Torsdag 15. mai www.ukeavisenledelse.no 09.30 NRK P2: Samfunnsmennesket Henrik 12.40 NRK1: Å leve som fl yktning. Illegal 12.40 NRK1: Velferdsmysteriet. Syte-debatten Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og Wergeland - kva kjempa han for og kvifor?. innvandring blir sett på som en av de største går høyt på lønsjrommet, på nettet, på avise- ressurspersoner som er opptatt av verdi- skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. Det er Wergeland-jubileum i år, og denne truslene mot det europeiske samfunnet, og nes leserbrevsider og i folkelige TV-program- Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen uka vier P2 en rekke programmer til sam- årlig kommer tusenvis av slike innvandrere mer for tida. Det er ikke måte på hvor dårlig ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. funnsmannen og forfatteren. Dette pro- seg gjennom jernteppet som omringer våre politikerne styrer landet vårt. Hvor blir det av Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et grammet handler om sakene han stod på herligheter. I denne britiske dokumentaren skattepengene våre? Eldreomsorgen er elen- talerør for noen organisasjoner. barrikadene for og ideene som lå bak. utgir den prisbelønte journalisten Sorious dig, skolene forslummes og samferdselen er Samura seg for å være illegal immigrant. elendig, påstås det. Det var ikke så ille før, REDAKSJON: 20.10 NRK2: Dokumentar: Kvinner i uniform. Historien han forteller foregår på en reise sier folk, og får skremmende ofte passere Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Israelske kvinner har verneplikt. Som sol- fra Marokko til Europa gjennom Spania og uimotsagt. I dagens svenske dokumentar E-post: [email protected] dater, ofte i operasjoner rettet mot palesti- Frankrike, og til slutt over kanalen til Stor- kan du være med på et eksperiment – når ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 nerne, stilles de overfor valg og handlinger britannia. Samura vil forstå hvordan illegale var velferden virkelig best? E-post: [email protected] de må leve med resten av livet. I denne immigranter har det og lever derfor under ANNONSE: prisbelønte dokumentaren møter du kvinner samme forhold som sine kamerater. Sterkt. 13.03 NRK P2: P2-Akademiet: Jon Bing - Hva Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 som ser tilbake og våger å fortelle hva de har om vi kablet verden. Jon Bing har i fl ere tiår E-post: [email protected] vært med på. 20.10 NRK2: Planeten vår: Fjell. Den smel- levert science fi ction-litteratur, og han har POSTADRESSE: tede kjernen i jordas indre har forandret vært en framtredende stemme i debatten Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo planetens utseende dramatisk og skapt noen om ny teknologi de siste årene. I denne BESØKSADRESSE: praktfulle arr - fjellene. I dette programmet utgaven av P2-akademiet handler det om Kongens gate 22, Oslo møter vi noen av fjellenes sky og katteaktige hvordan internett ble til. UTGIVER: Mentor Medier AS PRIS: kr 1285K per år (45 utg.)

FOTO:SPIEGEL TV GMBH innbyggere, og får se noen av verdens høy- este fjell. 19.00 NRK2: Eksistens. Det fi nnes dem som TRYKKERI: Nr1Trykk AS ønsker religionsfriheten avskaffet, og som ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: hevder at denne friheten gir beskyttelse for Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

FOTO: NRK ekstreme meninger. Andre mener religions- REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: frihet er helt nødvendig for å beskytte mino- Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] riteter. Hvor går grensene og hva kan man JOURNALISTER: tillate seg i Guds navn? Det er spørsmålene Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] i kveldens svenske dokumentarreprise, som Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] 21.30 NRK1: Ubåtjakt langs norskekysten. er første del i en serie om livssyn. Interes- Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] I februar 1945 forsvant den tyske ubåten sant. Ragnhild Andersen — 45 85 19 23 [email protected] U-864 utenfor norskekysten. Om bord var Wanda Kristiansen (permisjon) luftfartseksperter med topphemmelige 22 31 02 13 — [email protected] DESIGNSJEF / WEBMASTER: arbeidstegninger på vei til Japan. Seksti FOTO: TV 2 år senere blir vraket oppdaget av et norsk 21.25 NRK2: Edle dråper: Portvin. Eksport av Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 [email protected] team som raskt fi nner ut at skipet er blitt en vin fra Portugal fi kk en dårlig start. På grunn WEB: miljøbombe. Klarer de å redde skipets hem- av det varme klimaet, gjæret den for fort, og Marianne Reinskou Granerud meligheter uten å skape en miljøkatastrofe engelskmennene spyttet den ut med forakt. Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] langs kysten, og hvilke historie er det som Men det var før abbeden i Duorodalen ser- Gry Watn — Journalist — 22 31 02 41 [email protected] avdekkes underveis? Få med deg et stykke verte et glass av sin vin - og en annen luring ANNONSER: krigshistorie kombinert med moderne mil- helte litt sprit i den.Torkjell Berulfsen er Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse jøengasjement i denne tyske dokumentaren tilbake – i reprise – med sine drikkeprogram- 22 31 02 18 — 92 44 58 46 i kveld. mer. I kveld handler det om portvin. [email protected] Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] 21.30 SVT1: Wag the Dog. Det hvite hus ram- 22.30 NRK1: Abrahams barn. Bli med på en 20.00 TV 2: Lyst og last. Kan store mengder Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 mes av en vrien skandale da presidenten reise fra Tyrkia til Palestina i denne doku- sukker virke som narkotika på oss? Kan vi [email protected] Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 tas på fersken med en mindreårig jente. Det mentaren – ”en fortelling om rockere og rett og slett bli alvorig sukkeravhengige? [email protected] eneste som kan redde situasjonen er om rabbier, beduiner og by-damer”, lover NRK i Vi spiser hele 162 000 tonn sukker i Norge Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator nyhetsbildet blir dominert av andre ting. Kort sin omtale av programmet. Sjekk ut. årlig. Det tilsvarer over 2 Color Fantasy-fer- 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] sagt: her trengs en krig! Lynraskt! En fi lm ger, som jo er store saker. I dette program- OPPLAG: Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 kanskje ikke så langt unna virkeligheten som 22.55 TV 3: My name is Earl. Earl får tilbud met som programleder Ingunn Kyrkjebø om [email protected] vi skulle ønske. om å slippe ut fra fengslet hvis han starter vi rett og slett kan bli sukkeravhengige. Vi Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72 et meglingsprogram mellom de innsatte møter en kvinne som opplever både nytelse [email protected] og ofrene deres. En av fangene blir med på og bakrus av sukker, og en svensk sukkerek- PFU er et klage organ opp nevnt av prosjektet, men til gjengjeld må Earl gjøre spert som har startet et behandlingstilbud Norsk Presse forbund. Organet, som har han en tjeneste. for sukkeravhengighet. medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 FOTO AP/SCANPIX: ■ Midtøsten: USAs ■ Italia: Rettssaken mot guvernøren i ■ Oslo: Farogbarn.no overleverer en Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] president George W. Campania-regionen og 27 andre i forbin- underskriftsliste med oppropet “Selvsten- ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Bush besøker Israel, delse med søppelskandalen i Napoli starter. dige permisjonsrettigheter og pappaper- Egypt og Saudi- De er blant annet tiltalt for bedrageri og for å misjon for alle” til barne- og likestillings- Arabia. Formålet er ha misbrukt sin stilling. minister Anniken Huitfeldt. ■ ■ SUDOKU nr. 0818 blant annet å mar- Liberia: Samholds- og integreringsdag i Cannes: Den 61. internasjonale fi lmfes- © www.djape.net kere 60-årsdagen Liberia. tivalen i Cannes åpner. Festivalen varer til for grunnleggelsen 26. mai. 53 16 av staten Israel, og å feire at det er 75 år siden det formelt ble 175 knyttet bånd mellom USA og Saudi-Arabia. 58 Besøket varer fram til 18. mai. 65 12546 13. mai 14. mai 15. mai 94 Linda, Line og Linn har navnedag Kristian, Kristen og Karsten har navnedag Halvar og Halvor har navnedag ■ i 1945 kom Kronprins Olav hjem til Oslo, ■ i 1860 ble Aftenposten grunnlagt ■ i 1525 ble den tyske bondehæren knust 92 fraktet av den britiske krysseren Devonshire, ■ i 1926 landet Roald Amundsens luftskip ved Frankenhausen fl ere av regjeringens statsråder som hadde «Norge» i Alaska etter å ha fl øyet over ■ i 1921 lanserte Coco Chanel parfymen 419 vært i eksil i London Nordpolen Chanel no. 5. 84 71 ■ i 1955 ble Norsk lytterforening for radio ■ i 1945 la Hjemmefronten ned sitt mandat 1957: Britenes første vannstoffbombe ble ■ Vanskegrad: Lett 6 7 5 4 3 8 1 2 9 og televisjon stiftet i 1948 erklærte Israel seg som uavhengig sprengt. 3 4 6 2 7 9 5 18 ■ i 1981 ble pave Johannes Paul 2. skutt og republikk i 1968 ble Landsforeningen Norske Malere Sudoku spilles slik: 8 2 9 1 5 4 3 7 6 alvorlig såret på Petersplassen ■ i 1955 ble Warszawapakten inngått stiftet Fyll rutene med tallene 4 1 7 5 9 6 2 8 3 fra 1 til 9 slik at hver 5 638 1 2 4 97 ■ i 1998 ble Gro Harlem Brundtland ■ i 1973 ble USAs første eksperimentelle ■ i 1973 ble ulv og bjørn fredet over hele 9 8 2 7 4 3 6 5 1 rad, kolonne og boks utnevnt til generalsekretær i WHO romstasjon, Skylab, skutt opp Norge. 7 9 4 6 2 1 8 3 5 (3x3 ruter) har kun én 1 3 8 9 6 5 7 4 2 forekomst av hvert tall. 2 5 1 3 8 7 9 6 4 Løsning på nr. 0817: Løsning på nr. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN/SCANPIX OTTO GEIR FOTO:

UKENS SJOKKMELDING NåN må DagbladetDagbladet ta seg Ifølge Dagbladet sjokkeres Siv sammenssammen. At Siv Jensen har fått Jensen så ofte og så mye at det kan sjokk ti ganger de siste to årene sette hennes helse på spill. «I siste stemmer ikke. Det er bare ondsin- instans kan ubehandlet sjokk føre til net sprøyt. organsvikt og død», leser vi i fak- Jonas Gahr Støre mottok denne uken prisen som «Årets SMS-kunde» under en høytidelighet Det er bare å se på avisens egen taboksen tilknyttet oppslaget. Her i Telenors lokaler på Fornebu ved Oslo. Støre skal være spesielt fornøyd med den nye dokumentasjon. Jensen siteres på skisserer avisen en akutt fare for at «glem sendte meldinger»-funksjonen. at hun fi kk «litt av et sjokk» da Carl den gjennomsnittlige funksjons- I. Hagen bestemte seg for å slutte tiden for Frp-formenn kan synke med politikk. «Litt av et sjokk» må drastisk fra de 28 årene den for bety at hun ikke fi kk hele sjokket, tiden ligger på. bare litt av det, og noe slikt kan da Men Siv er fortsatt ung, og vi tror Bondelagets avistyveri ikke være så farlig. hun har mange lange opposisjonsår Likeledes må vi stryke turen gjen- foran seg. Vi tolker heller de dystre Norges Bondelag tyvlånte lengst beklaget, men det er at sterke interessegrupper og nom Polfjelltunellen i Nord-Troms, spådommene om snarlig død som logoen til en haug aviser da nesten som om redaktørene makthavere viser manglende en kjøreopplevelse som gjorde at et håp fra en kvasiliberal avis som de aksjonerte for at bøndene ikke kan få nok. Er det noen forståelse for medienes Siv «holdt på å få sjokk». Det betyr alltid har ønsket Frp alt vondt. Og burde få et lettere og rikere redaktører kan, så er det å se egenart og merkevare. Und- at hun ikke fi kk sjokket, bare nesten, pressens negative holdning til par- liv, materielt sett. Dette falt prinsipielt på ting. Det ender heim vil selvsagt bli bedt om å så hva har eksempelet å gjøre på tiet kjenner Siv Jensen bare så altfor Norsk Redaktørforening nok med en debatt på et av delta slik at alle som vil kan få listen da? Allerede her er vi nede i godt til, så det er i alle fall ikke noe tungt for brystet. Bondela- redaktørforeningens møter skjelle han ut. Slik kan man bli beskjedne åtte sjokk. som sjokkerer henne lenger. gets Bjarne Undheim har for om tendensen verden over til ferdig med saken.

rende prekener som følge av UKENS VEILEDNING Pastor Nelvik at Nelvik istedet valgte journa- Professor Michael O`Donell ved med dyrelyder. Det ville jo blitt det Det er rørende å lese i listikken. Kunstakademiet i Oslo skal ifølge villeste kaos. Men den fargerike og Dagbladets Magasinet at Se Han forteller ellers at han Universitas ha blitt bortvist fra frittalende professor O `Donell vet og Hør-redaktør Odd Johans har vært opptatt av å formilde skolens område. Han har tidligere råd. Han har parkert Land Roveren Nelviks drømmeyrke som barn folkeskikk til sine barn. Pres- røket uklar med ledelsen. Da kalte sin utenfor skolen. Herfra gir han var på bli prest. Hans svakeste seskikken er det blitt så som han dekanen ved Fakultetet for studentene undervisning. Usedvan- side betegner han som «å så med. I Se og Hørs journa- visuell kunst, Ståle Stenslie, for lig kreativt. Denne episoden må prate for mye og lytte for lite». listikk inngår det å spandere «kvakk, kvakk». Den slags går jo det da kunne lages kunst av. Kunst Kirken har altså gått glipp av nye pupper på Aylar og etterpå ikke an. Tenk om alle professorene til å smile av og riste oppgitt på noen lange, saftige og pir- skrive hvor bra de er blitt. skulle gått rundt å imitere ledelsen hodet av. FOTO: JARL FR. ERICHSEN

PATENT VAREMERKE DESIGN

Stol på dine idéer og oss Bryn Aarflot AS Kongens gate 15, 0153 Oslo Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, Tlf: 46 90 30 00 Faks: 22 00 31 31 [email protected] design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patentingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt www.baa.no advokater med immaterialrett som spesialfelt.