Vi Har Tilsyn!

Min favorittlærer | 22 Læreren som var der da det buttet imot Reportasje | 24 Leksehjelperne Portrettet | 28 Ola By Rise Gylne øyeblikk | 33 En morgen med forviklinger

19 14. NOVEMBER 2014

utdanningsnytt.no

Hjelp, vi har tilsyn!

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Redaksjonen 19 14. NOVEMBER 2014 utdanningsnytt.no Innhold

Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected]

Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected]

Paal M. Svendsen Nettredaktør [email protected]

Ylva Törngren Deskjournalist [email protected]

Sonja Holterman Journalist [email protected]

Jørgen Jelstad Journalist [email protected]

Kirsten Ropeid Journalist [email protected] 12 Marianne Ruud Journalist Hovedsaken: [email protected] SKOLEKONTROLL UNDER LUPEN

Kari Oliv Vedvik Journalist I fjor hadde Ski ungdomsskole i Akershus statlig tilsyn. [email protected] Verken rektor Stein Kjelland Olsen (t.v.) eller lærerne Hans Magne Eikedal og Kristin Kurtz er helt sikre på om skolen ble bedre av det. Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected]

Tore Magne Gundersen Gylne øyeblikk Presentasjonsjournalist [email protected] Randi Tangvik Tellefsen forteller om en

Ståle Johnsen januarmorgen ganske utenom det vanlige. Bokansvarlig/korrekturleser [email protected]

Synnøve Maaø Markedssjef [email protected]

Randi Skaugrud Innhold Markedskonsulent [email protected] Aktuelt 4 Debatt 42 Aktuelt navn 10 Kronikk 48 Hilde Aalborg Markedskonsulent Hovedsaken 12 Stilling ledig/ [email protected] Kort og godt 20 kurs 52 Ut i verden 21 Minneord 54 20 Carina Dyreng Min favorittlærer 22 Lov og rett 55 Markedskonsulent Reportasje 24 Fra forbundet 56 [email protected] Portrett 28 Min favorittlærer Friminutt 32 Sara Bjølverud Frisonen 33 Da forfatteren Erlend Loe gikk i 5. og 6. klasse på Strindheim skole i Markedskonsulent 34 Trondheim, var det noe som buttet. Svein-Otto Skjærvold var læreren som [email protected] På tavla Innspill 36 heldigvis så Erlend da han trengte å bli sett.

2 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Utdanning på nettet Leder

I Utdannings nettutgave ﬁnner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Knut Hovland | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Attraktive lærerstudenter Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus kom- Hausmanns gate 17, Oslo mer raskt i jobb etter at de er ferdig med studiene. En kan- Telefon: 24 14 20 00 didatundersøkelse høgskolen har gjort blant godt over 2000 Postadresse avgangsstudenter, viser at det i gjennomsnitt bare tar én Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo uke før de ferske lærerne er sikret jobb. For sykepleierne e-postadresse tar det i gjennomsnitt tre uker, og nesten alle avgangsstu- [email protected] dentene har fått seg jobb innen ﬁre måneder etter avsluttet Godkjent opplagstall utdanning. Vi har ikke sett tilsvarende tall fra andre høg- Per 1. halvår 2013: 148.711 skoler og universiteter, men vi regner med at det er ﬂere issn: 1502-9778 som kan vise til lignende, positive tall. At nyutdannete Design lærere får seg jobb så fort, er selvsagt viktig med tanke på Itera Gazette rekrutteringen framover. Ingen ønsker å utdanne seg til arbeidsledighet.

Rekruttering av nye lærere er en av de største utfordringene norske politikere står overfor. Det er blitt snakket mye 28 Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket om det de siste årene, og det har også vært en viss økning i xx og 100 % resirkulerbart. søkningen til de ulike lærerstudiene. Men når de nyeste tal- Trykk: Portrettet Sörmlands Grafiska lene fra Statistisk sentralbyrå viser at vi vil mangle 38.000 www.sormlandsgrafiska.se lærere – inkludert barnehagelærere – i 2025, er det ikke Tidligere toppkeeper og Rosenborg-trener Ola Abonnementsservice lenger nok med en viss økning. Det må satses på en helt By Rise sier han ikke bare er opptatt av fotball. Medlemmer av Utdanningsforbundet annen måte dersom ikke både barnehager og skoler skal Kan vi tro ham? melder adresseforandringer til bli stående med mange ubesatte stillinger om 8-10 år. For medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] en regjering som er så opptatt av å styrke kvaliteten i norsk skole, bør dette være et stort tankekors. Det er ikke nok å Medlem av Fagpressen satse på etter- og videreutdanning av dem som allerede er i jobb. Det må jobbes minst like hardt for å få utdannet flere Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom- tusen nye lærere hvert eneste år. plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig Hovedoppslaget i Utdanning i midten av oktober viste at rammet, oppfordres til å ta kontakt 24 med redaksjonen. det er mye å ta tak i. Ikke minst med tanke på skoletilbudet Pressens Faglige Utvalg, PFU, til de yngste barna. I gjennomsnitt står én av seks studie- behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, plasser for lærerstudenter som sikter seg inn på en jobb på 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. barnetrinnet, tomme. Ved enkelte høgskoler står over halvparten av studieplassene tomme. Elaine Munthe, som er leder av Følgegruppen for lærerutdanningsreformen, sa at de har påpekt problemet med at færre velger utdanningen for 1. til 7. trinn etter oppdelingen av grunnskolelærerut- Forsidebildet danningene. – Skjevfordelingen er en alvorlig utfordring. Se opp: Tilsynet kommer. Det er viktig at det tas grep for å rette opp i den, sa Munthe Holder norske skoler mål når til Utdanning. det gjelder elevenes utbytte av opplæringen? I løpet av Vi får virkelig håpe at hun blir hørt og at det blir iverksatt fire år skal over 500 skoler tiltak for å komme over i et mer positivt spor. Kristelig Fol- kontrolleres. keparti har lansert et forslag i sitt alternative budsjett som Foto: Luke Albert/ innebærer at det skal bli vesentlig høyere lærertetthet fra 1. ImageSource/ til 4. klasse. Det er et forslag vi støtter fullt ut, men det betyr Et eventyr fra virkeligheten NTB scanpix også at behovet for å rekruttere nye lærere til barnetrinnet blir enda større. Hvordan det skal løses, regner vi med blir I løpet av to år har Hussein Ali Hussein et viktig tema i forhandlingene om statsbudsjettet for neste bygget opp ukentlig leksehjelp til over seksti år. Alt henger som kjent sammen med alt. innvandrerelever fra 1.–7. trinn, dessuten til Leder Ragnhild Lied elever fra videregående skole og voksne, og med 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal elleve frivillige lærere. Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad

3 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Aktuelt

Advarer mot nedlegging av samisk barnehage i Porsanger kommune

Foreldrene ved Ájanas barnehage i Lakselv reagerer kraftig på forslaget om å legge ned den samiske barnehagen. – Jeg håper ordføreren lytter til sin egen befolkning og ser sitt ansvar for å skjerme et sårbart språk, sier sametingsrepresentant Johan Vasara (Ap) til Ságat.no.

Organisasjonen Brudd i forhandlinger lokalt

Lokale forhandlinger for medlemmene i TEKST Kari Oliv Vedvik | skyldes. Det vi foreslår, avhenger av Utdanningsforbundet er inne i sluttfasen. [email protected] hva uenigheten bunner i. – Hva skjer hvis partene ikke blir Oversikt over hvordan det har gått, er ventet I Sogn og Fjordane ble det brudd i de enige? i løpet av uke 46. lokale forhandlingene i fylkeskom- – Da går det til en nemnd. Der munen. møtes representanter fra partene og – Det ble brudd på alle mulige en nøytral oppmann, og den ende- måter. Blant annet var det punkter lige beslutningen tas. fra en enighetsprotokoll i 2012 som – Hvem er oppmann? ennå ikke var fulgt opp. I noen ele- – En som er oppnevnt av Riks- menter er vi på linje, men det er også mekler, og som partene samtykker i betydelig avstand om punktene vi er oppnevningen av, sier Kolstad. uenige om. Økonomi er ikke et tema vi er uenige om, sier Rune Hovland, Kun ett brudd hovedtillitsvalgt i Utdanningsfor- I Vest-Agder er det enighet i 14 av 15 bundet Sogn og Fjordane. lokallag. Også i fylkeskommunen er Prosess-skrivet som skal følge man kommet til enighet. Leder av saken, er under ferdigstilling og vil Utdanningsforbundet Vest-Agder, oversendes Utdanningsforbundet Åse Løvdal, sier det er færre brudd i sentralt. årets lokalforhandlinger enn vanlig. Etter 15. november begynner – Der det er brudd, er det på grunn gjennomgangen sentralt der det er av manglende uttelling økonomisk brudd og saker er anket. for vanlige lærere og barnehagelæ- – Det vil da vurderes av de sen- rere. I dette oppgjøret lå det klare trale partene. Hvordan de vil hånd- føringer om at mellomledere skulle tere dette, er jeg usikker på, sier han. prioriteres, sier Løvdal til Utdanning. I Vest-Agder er ennå ikke alle Saksgang ved brudd resultatene fra forhandlingene kom- Leder Lasse Kolstad i seksjon for met inn. forhandlinger i Utdanningsforbun- – Jeg er spent på å se om priori- det sier til Utdanning at han ikke har teringen av mellomledere har gått oversikt over hvor mange steder det ut over uttellingen til de vanlige er brudd i de lokale forhandlingene. lærerne. Per nå har jeg en følelse av En fullstendig oversikt vil foreligge at forhandlingene har gått rimelig etter at Utdanning er trykket. greit, sier Løvdal. – Etter at vi har fått inn bruddene sentralt, blir det vurdert om 44 lokallag vi bringer saken inn for organisato- I Nordland er hele 44 lokallag invol- risk behandling. Ved organisatorisk vert i lokale forhandlinger. Leder behandling prøver Utdanningsfor- av Utdanningsforbundet Nordland, bundet og KS å fi nne en løsning. I Gerd-Inger Simonsen, har ikke fått dette arbeidet er vi i dialog med de inn alle resultatene ennå. lokale partene, forteller Kolstad. – Så langt har jeg hørt om to brudd – Kan det være aktuelt å be dem sam- som begge gjelder lønn. I tillegg til les på ny for å fi nne en løsning lokalt? lokallagene har vi også fylkeskom- – Ja. Et annet alternativ er imid- munen. I og med mengden lokallag lertid at de sentrale partene fastset- er mange involvert for å bistå, sier Der det er brudd i Utdanningsforbundets lokale forhandlinger, fl yttes forhandlingene til sentrale aktører. ter et endelig resultat. Akkurat nå vet Simonsen til Utdanning. ILL.FOTO INGER STENVOLL vi jo ikke hva de enkelte bruddene

4 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Lærervikar dømt for overgrep mot 13-åring Britisk elev dømt til fengsel for lærerdrap

En tidligere lærervikar er dømt til fengsel i ﬁre år og to måneder for å ha En 16 år gammel gutt er dømt til 20 års fengsel for å ha drept læreren sin foran gjennomført samleier med en elev som da var 13 år gammel. Mannen, som nå øynene på resten av klassen i Leeds i England. Gutten var 15 år da han stakk er 26 år gammel, er i Alta tingrett også dømt til å betale jenta 130.000 kroner lærer Ann Maguire (61) sju ganger med en kjøkkenkniv under en spansktime i i oppreisning, skriver Altaposten. (NTB) slutten av april. Han hadde før drapet snakket om sitt dype hat til henne. (NTB)

Yrkesfag

1000 yrkesfaglærere oppfyller ikke kravene

Flere enn 1000 personer er ansatt som yrkesfaglærer uten å inneha lærerkompetanse. Nesten halvparten av de ikke- kvalifiserte var ikke i gang med utdanning høsten 2013. Det er flest ikke-kvalifiserte på bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og elektrofag. Innen teknikk og industriell produksjon er 24 prosent av lærerne over 60 år. Om fem år vil det mangle ytterligere 2000 yrkesfaglærere. Kilde: Forskningsrapporten «Fram i lyset!» (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Oslo og Akers- hus, 2013)

Det er stor mangel på kvaliﬁserte yrkesfaglærere som skal utdanne morgendagens fagarbeidere.

ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Statsråden måtte svare for neglisjering

Regjeringen skal iverksette ligere 2000 yrkesfaglærere. I 'Lærerløftet' på side kan rekruttere disse, svarte statsråd Torbjørn Røe tiltak for å få flere yrkesfag- 10 skriver regjeringa: 'Frafallet er særlig høyt i de Isaksen (H). yrkesfaglige utdanningsprogrammene', og slår fast Mange bedrifter opplever stor mangel på hånd- lærere, lover kunnskapsminis- at 'Dette er et alvorlig problem'. Ut over dette omta- verkere. Blant annet har NHO gjennomført en ter Torbjørn Røe Isaksen. les ikke yrkesfag i strategien, og yrkesfaglærere er undersøkelse for å kartlegge behovet for fremtidig overhodet ikke nevnt. Hvordan mener statsråden at kompetanse. 5300 av medlemsbedriftene svarte på denne neglisjeringa av yrkesfaglærere er i tråd med undersøkelsen som ble publisert i april i år. TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] løftene om å styrke yrkesfagene?» 38 prosent av bedriftene rapporterer at de har måttet utsette eller skrinlegge prosjekter på grunn I Stortingets spørretime 4. november kritiserte Egen rekrutteringsprosess av mangel på kompetanse, like mange anslår at Martin Henriksen (Ap) regjeringen for å overse – Lærerløftet er ikke en strategi for alt som lig- de har tapt kunder av samme grunn. Det er også i behovet for flere og mer kvalifiserte yrkesfaglærere ger i skolen. Det er viktig med pedagogisk utdan- yrkesfagene at frafallet blant elever i videregående i forbindelse med satsingen «Lærerløftet». nete lærere også innen yrkesfag. Vi vil sette i gang opplæring er størst. Han stilte følgende spørsmål: «I dag er det 1000 en egen prosess for å rekruttere yrkesfaglærere. Utdanning har belyst problemstillingen flere gan- yrkesfaglærere som ikke fyller kompetansekravene Dette er personer som ofte har mange års erfaring ger den siste tiden, blant annet i hovedoppslaget i for fast ansettelse. Om fem år vil vi mangle ytter- fra yrkeslivet, og vi må finne ut hvordan vi best forrige utgave av bladet.

5 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Aktuelt

Jentene er fortsatt ﬂ inkest på skolen

Jentene har fl ere grunnskolepoeng og et høyere karaktersnitt både på eksamen og i standpunkt i samtlige fag, utenom kroppsøving. Jentene fi kk i gjennomsnitt 42,4 grunnskolepoeng, mens guttene fi kk 38,5. De største forskjellene fi nner vi i norsk hovedmål, hvor jentene fi kk 4,2 og guttene 3,5. I matematikk hadde begge kjønn 3 i snitt.

Statsbudsjettet Venstre vil prioritere engelsk

Venstre-leder Trine Skei Sterkere satsing på den offent- Grande la mandag fram partiets alternative for- lige skolen står sentralt i slag til statsbudsjett. Venstres alternative forslag FOTO TORSTEIN BØE/NTB SCANPIX til statsbudsjett for 2015.

TEKST Wenche Schjønberg

En off entlig skole av høyest mulig kvalitet er før- steprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet, ifølge partiet Venstre. De vil blant annet prioritere skolehelsetjenesten, engelsklærerne og de ufag- lærte lærerne i neste års statsbudsjett. 4. november startet forhandlingene mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Da Venstre vil også satse på skolehelsetjenesten stanse regjeringens kutt av penger til folkehøg- de blåblå hadde lagt fram sitt forslag til statsbud- ved å sette av penger til 250 nye helsesøstre. skolene. sjett, var det ingen tvil om at det ville bli omkamp – Skolehelsetjenesten er et av våre viktigste lav- – Vi har reversert kuttene som det er lagt opp til om mindretallsregjeringens forslag i Stortinget. terskeltilbud. Når tilbudet her er for lite, betyr det i folkehøgskole og voksenopplæring, samt plusset Blant annet er Solberg-regjeringen og støttepar- at mange barn som sliter med alvorlige problemer, noe på, sa Skei Grande. tiene uenige på fl ere viktige punkter om norsk ikke får hjelp, sier utdanningspolitisk talskvinne Hun karakteriserer folkehøgskolene og voksen- skolepolitikk. Iselin Nybø i Venstre til NTB. opplæringen som noe av det nærmeste det norske Seks av ti elever i alderen 9–19 år mangler til- skolesamfunnet kommer til Venstres tanke om Engelsklærerne gang til en helsesøster de kan besøke når de tren- dannelse og folkeopplysning. Mens KrF la fram sitt alternative budsjett fredag ger det på skolen. Det viser en undersøkelse utført –Det å ha et så strømlinjet syn på utdanning, 31. oktober, la partileder Trine Skei Grande fram av MMI på oppdrag fra Barneombudet. at det ikke skal skje etter at du er 18, det synes vi Venstres budsjettalternativ 3. november. Hun løf- er veldig snevert, sa hun om regjeringens forslag. tet fram satsing på off entlig skole som noe av det Folkehøgskolene Partiet går også inn for å sette av 247 millioner viktigste for partiet Venstre. I likhet med Kristelig Folkeparti vil også Venstre kroner til universell utforming av alle skoler. – Vi vil ha en etter- og videreutdanning av norske lærere som er målrettet mot skolens behov. Det er vel og bra med et lærerløft i norsk, matematikk og andre fag som er Høyres kjernefag. Men engelskfaget er det området der vi har fær- KrF: Tidlig innsats og tolærersystem rest kvalifi serte lærere i norsk skole. Derfor vil vi løfte inn engelsklærerne i programmet for etter- KrF lover tidlig innsats i skolen i sitt forslag tet, sier partiets fi nanspolitiske talsmann, Hans Olav og videreutdanning, sa Venstre-lederen. til alternativt statsbudsjett. Blant annet Syversen, til Utdanning: vil partiet ha et system med to lærere for – Nå får vi sette oss ned med de tre andre, og så Ukvalifi serte landets første-, andre-, tredje- og fjerde- får vi forhåpentligvis et resultat. Vi er i hvert fall Skei Grande la også vekt på at Venstre vil bevilge klassinger. veldig klare for at det er et behov for lærertetthet penger til ukvalifi serte lærere. i småskolen. – Vi vil sette av penger til alle de titusener som TEKST Wenche Schjønberg i dag underviser i norsk skole som ikke er kva- Spesialundervisning lifi serte og som bør få et løft som gjør at de blir Først når budsjettforhandlingene er ferdige i Stor- På pressekonferansen der budsjettforslaget ble lagt kvalifi sert til å stå i jobbene sine. tinget, blir det klart om Kristelig Folkeparti får gjen- fram fredag, uttrykte KrFs parlamentariske leder Til sammen vil Venstre sette av 220 millioner nomslag for en ordning blant annet med to lærere at det var en viss forbauselse i KrF da Høyre- og kroner til å løfte engelsklærerne og 200 millioner for de yngste elevene. Fremskrittsparti-regjeringen la fram sitt forslag til kroner til videreutdanning av ukvalifi serte lærere. – Skole er et av satsingsområdene i dette budsjet- statsbudsjett tidligere denne måneden.

6 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Studenter går rett ut i jobb Frank Aarebrot tildelt Formidlingsprisen

Ferdig utdannede grunnskolelærere fra Høgskolen i Oslo og Akershus ﬁkk Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i i gjennomsnitt jobb én uke etter at de avla siste eksamen. Det går fram Bergen, er tildelt Forskningsrådets formidlingspris. Ifølge juryen har han av en kandidatundersøkelse som er gjennomført ved høgskolen, ifølge en evnet å skape engasjement og oppmerksomhet, ikke bare om sitt eget fag- pressemelding. felt, men også om samfunnsspørsmål generelt. (NTB)

lærere og skolehelsetjenesten

Venstre vil blant annet styrke tilbudet om kompetanse- heving for engelsklærere.

ILL.FOTO ERIK M. SUNDT

Nå håper han og partileder Knut Arild Hareide To barnehageopptak dre tid til hver elev, og mindre mulighet til å tilpasse på en samling i sentrum for å få gjennomslag for I tillegg vil KrF ha to barnehageopptak i året og opplæringen. KrFs politikk. trappe opp bemanningsnormen i barnehagen. – Vi forventer mye dialog, sa han, og la til: «Fler- Partiet har regnet ut at tidlig innsats i barneskolen Gave til folkehøgskolene tallet går gjennom sentrum.» vil koste 500 millioner kroner, to barnehageopp- I et år da folkehøgskolene feirer 150-års jubileum, – I dag er det 50.000 elever som får spesialunder- tak 400 millioner kroner og bemanningsnormen kommer Kristelig Folkeparti også med en gavepakke visning. Andelen som får spesialundervisning, øker i barnehagene 50 millioner kroner. til folkehøgskolene. Partiet vil reversere kuttene utover i skoleløpet. Det burde jo i realiteten vært KrF satser på lærerne, heter det i budsjettfram- på 34,2 millioner kroner til folkehøgskolene, som motsatt, at elevene ﬁkk tidlig hjelp, sa partileder legget. Solberg-regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag. Knut Arild Hareide. – Vi ønsker å svare på lærernes klare ønske om Hareide viser til stort frafall i videregående skole, mer tid til hver elev, og dermed styrke lærernes og mener at tidlig innsats, som to lærere per klasse, mulighet til å lykkes i klasserommet. I dag har hver > Les mer på utdanningsnytt.no kan motvirke dette. lærer ansvar for ﬂere elever enn før. Det betyr min- > Se også Utdanning nr 17, side 14-15

7 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Aktuelt

Medier og kommunikasjon som studieforberedende utdanningsprogram

Sentralstyret i Utdanningsforbundet støtter forslaget om å endre medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Forbundet støtter dermed en modell der mediegraﬁ kerfaget og fotograffaget blir overført til håndverk og design.

Politikk

Bakgrunn

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak- sen ønsker å lytte til lærerne. Derfor har han iverksatt «Torbjørns time». Først ut var lærerne ved Marienlyst skole i Oslo 31. oktober. Statsråden ønsker ﬂ ere «Torbjørns time» rundt om i landet for å samle innspill fra lærerne.

Torbjørn Røe Isaksen ble spurt om både vikarbruk, lærertetthet og praksisplasser i «Torbjørns time» 31. oktober. Tolærersystem ønsket

Lærerne ved Marienlyst skole i Tidstyvene Bergen og Trondheim, sa Isaksen. Oslo stilte krav til kunnskaps- På spørsmål om hva han vil gjøre for å bedre for- Likevel har han forståelse for at et tolærersystem holdet mellom lærerorganisasjonene og KS etter er fornuftig. ministeren i «Torbjørns time». streiken, sa Røe Isaksen: – Mange skoler organiserer et tolærersystem, De vil ha praksismuligheter for – Nå må vi få til å bygge et lag. Jeg skal forsøke uten at vi har en norm for lærertetthet. å bidra til det. ungdomstrinnet, tolærersystem Statsråden understreket at han har en god dia- Frykter ufaglærte vikarer og kvalifi serte vikarer. log med både KS, Utdanningsforbundet og de andre Lærer Sol Maiken Boldvik er bekymret for øknin- organisasjonene i etterkant av streiken. gen i ukvalifi serte vikarer i skolen når myndighe- Av konkrete oppgaver tok han opp kampen mot tene nå setter i verk mer etter- og videreutdanning TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected] tidstyvene. for lærerne. – Ett sted å begynne er kanskje å forenkle halv- Isaksen sa at regjeringen går inn for en tredobling Arve Haugland, som er spesialpedagog, ville vite årsvurderingene. Vi bør beholde halvårsvurde- av antall lærere som tar etter– og videreutdanning. om regjeringen vil gi ungdomstrinnselever større ringene, men halvårsrapporteringen kan bli for – Vi har et dilemma. Jeg lover at vi vil kartlegge mulighet til å velge praktiske oppgaver: omfattende og unnlate å treff e elevenes, lærernes vikarbruken, sa han. – Vi har fl ere elever som ikke orker å sitte så mye eller myndighetenes behov. stille. Før kunne disse elevene mekke eller gjøre Foreslo utdanning i ferien andre praktiske oppgaver. Vil du åpne for praksis- Imot norm for lærertetthet Direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søg- plasser til dem? spurte Haugland. Lærer Linn Th erese Eckholdt vil gjerne at skolen nen, var også i «Torbjørns time». Hun ba stats- Kunnskapsministeren hadde ingen løsning der oftere skal ha mulighet til å ta i bruk et tolærer- råden inngå en avtale med organisasjonene som og da. system. Hun mener tiltaket er avgjørende for å muliggjør etter– og videreutdanning i lærernes Etter timen spurte imidlertid Utdanning om det tilpasse undervisningen til 30 elever. avspaseringstid om sommeren. var noen av spørsmålene han spesielt hadde mer- Røe Isaksen sa at lærerorganisasjonene ønsker – Det vil gjøre vikarbehovet mindre, påpekte ket seg. seg en norm for lærertetthet. Søgnen. – Ja, spørsmålet fra spesialpedagogen. Det er et – Jeg er imot norm for lærertetthet. Det er feil Røe Isaksen kom imidlertid ikke med noe løfte interessant tema jeg lover å se nærmere på, svarte bruk av penger. Innfører vi en norm for lærertett- til Søgnen på dette feltet. han. het, havner alle pengene i store byer som Oslo,

8 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Mannlige utenlandske studenter på juksetoppen Utdanningsdirektoratet krever strakstiltak mot mobbing

75 prosent av de 30 studentene som ble tatt for juks på eksamen ved Staten har blinket ut rundt 250 skoler i Norge som har hatt høye mobbetall over Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) forrige studieår, hadde utenlandsk ﬂ ere år. Eierkommunene må rapportere om strakstiltak, og versting-skolene får bakgrunn. 70 prosent av jukserne var menn. Det viser en fersk rapport fra tilbud om statlig hjelp. (NTB) høyskolens klagenemnd, skriver nettavisa Khrono. (NTB)

Fotografering – Skolefoto- ﬁ rma bryter loven

Uten å vite det bestiller elever og foreldre bilder fra skolefoto-ﬁ rmaet Fovea. Slik praksis er ulovlig, ifølge Forbrukerrådet.

TEKST Wera Holst forpliktelse til å betale», eller lignende. Edith Kristin Nøkling regis- Skolefoto-fi rmaet Fovea erkjenner at systemet med bestilling er i strid med loven, Den som klikker seg inn med pass- trerer at Fovea ikke har endret sine men kan ikke si noe om når dette vil bli rettet opp. ord og brukernavn for å se sine bilder nettsider i tråd med den nye loven. SKJERMDUMP FRA FIRMAETS NETTSIDER. på Foveas nettside, har automatisk – Vi fi kk to henvendelser senest i bestilt bildene. Men Foveas nettsider går angående problemet. Jeg har selv opplyser ikke at du bestiller bilder når logget meg inn med brukernavn og du logger deg inn. passord og kan bekrefte at du fortsatt for to uker siden. Nå er vi i ferd med å setning der du logger deg inn som forklarer – Ulovlig, sier Edith Kristin Nøk- bestiller bilder når du klikker deg inn lage en helt ny registreringsside, for- at dette er en bestilling? ling, regiondirektør i Forbrukerrådet for å se bildene. Det er ulovlig å ikke teller Strømnes, som ikke kan si noe – Vi ønsker å følge Forbrukerrådets i Rogaland. opplyse om at dette er en bestilling. sikkert om når nettsiden vi bli endret. regelverk slavisk, derfor kan det ta tid. Aftenposten skrev om problemet i Da er du, ifølge våre jurister, rett og – Det er en kompleks sak å endre Vi vil være sikre på at vi gjør det rik- fj or høst. Fremdeles henvender for- slett ikke bundet av avtalen, opplyser bestillingssidene, så jeg kan ikke tid- tig, svarer Strømnes. eldre seg til Forbrukerrådet fordi de Edith Kristin Nøkling. feste akkurat når de er på plass, svarer Inntil nettsidene er revidert, følger har mottatt bilder de ikke var klar Det er imidlertid Forbrukerombu- han. fi rmaet likevel samme praksis som før over at de hadde bestilt. Også Utdan- det som må håndheve loven. Fagdi- – Er det så tidkrevende å legge inn en lovendringen trådte i kraft. ning er blitt kontaktet om dette. rektør i Forbrukerombudet, Tonje – Vi har mottatt fl ere hundre hen- Skjelbostad, innrømmer at dette ikke vendelser de tre siste årene. Foreldre har vært en prioritert oppgave. reagerer når de pålegges å returnere – Vi har ansvar for dette, og vi skal bilder de ikke har bedt om å få. De ta opp sakene i løpet av neste år siden – Spekulativt reagerer også på at de får beskjed om vi har fått mange henvendelser i det å betale fordi returfristen er utløpt, siste, og på grunn av den nye loven, Elisabeth Strengen Gundersen, kulerer i at elevene bestiller bildene forteller Edith Kristin Nøkling. forteller Skjelbostad. leder for Foreldreutvalget for uten at de vet om det. Det virker sånn, grunnopplæringen (FUG), synes sier hun. Ny lov – Tidkrevende å endre Foveas praksis virker useriøs. Det avviser Morten Strømnæs i Ifølge et nytt punkt i angrerettloven Morten Strømnæs, leder for salg og Fovea: fra i sommer skal det være helt klart markedsføring i Fovea, forteller at FUG skal nå legge ut tips på sine – Kundene har full valgfrihet og at du bestiller, når du gjør det på net- Fovea er i gang med å endre sine nettsider om hva man bør være 14 dagers returrett. Når du returnerer tet. Hvis du skal bestille ved å trykke nettsider i tråd med det nye punktet oppmerksom på når man bestiller bildene, vil du aldri få faktura. Vi er på en knapp på en nettside, må den i angrerettloven. skolefoto. seriøse og tar alle henvendelser vi får være merket med «bestilling med – Vi var i møte med Forbrukerrådet – Man kan lure på om fi rmaet spe- fra forbrukere på alvor.

9 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Aktuelt navn

Suksess med streker

Tegning er problemløsning, mener illustratør og prisvinner Øyvind Torseter. Han vil styrke de estetiske fagenes plass i skolen.

TEKST Ståle Johnsen | [email protected] FOTO Gyldendal Norsk Forlag

Sammen med Håkon Øvreås er du blitt gjen- tegning bør få større plass i skolen. Det å tegne er Øyvind stand for stor oppmerksomhet i forbindelse viktig i seg selv, og det skiller seg fra andre fag i at Torseter (42) med litteraturprisen fra Nordisk råd for barne- det ikke trenger å være resultatorientert i samme boka «Brune». Hvordan har det vært? grad. Lekaspektet er viktig i tegning, og lek er den Hvem Det har vært kjempemorsomt, det er en stor ære beste formen for læring. I tillegg kan tegning tilby Bildekunstner, å bli tildelt en så stor pris. Det kom helt overras- andre måter å tenke på, andre måter å løse proble- illustratør og forfatter kende på oss, vi hadde ingen forutanelse der vi satt mer på, man er ikke begrenset av noen fasit med i Stadshuset i Stockholm under utdelingsseremo- ett eller få riktige svar. Aktuell nien. Sammen med forfatter Har du noen favorittpolitiker? Håkon Øvreås ble han Det må bli Hadia Tajik, tidligere kulturminister. Hun tildelt Nordisk råds Ble det noe tid til feiring av prisen? barne- og ungdomslit- Etter seremonien ble alt plutselig veldig travelt. Vi er kul. teraturpris for 2014 ble kjørt omkring ulike steder, blant annet for å bli for barneboka «Brune». intervjuet av Sveriges Television. Senere på kvel- Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? den, på vei tilbake til hotellet, kom vi på at vi burde Det kommer litt an på hva det gjelder, men jeg ha handlet inn litt sjampanje og fikk heldigvis ord- pleier å si fra. Går ikke det, kan jeg alltids tegne. net det i hotellbaren. Men vi var slitne, så kvelden ble kort. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Det har blitt så hektiske dager at jeg ikke har fått tid Får pristildelinger som dette noe å si for ditt til å legge ut noe ennå. Mailboksen min har formelig daglige liv som illustratør? eksplodert, nå skal jeg sette meg ned for å komme Det gjør det. Det resulterer blant annet i at bøkene gjennom den. blir oversatt til flere språk, og en så stor pris kan også tenkes å få effekt på andre bøker jeg har laget Hva liker du best med deg selv? selv eller bidratt til å lage. Men først og fremst føles Hendene mine. prisen som en stor anerkjennelse, både på personlig og faglig nivå. Hvem ville du gitt straffelekse? Politikerne som vedtar nedprioritering av estetiske Kommer det flere bøker i serien om «Brune»? fag, trenger straffelekse. Ja, vi er i gang med oppfølgingsbøker. I den neste «Jeg pleier å si fra. boka er det en av de andre karakterene i den pris- Hvilken bok har du ikke fått lest ferdig? belønte boka som blir hovedkarakter. Boka handler Jeg holder på med den siste boka til den japanske Går ikke det, mest om «Atle», og tittelen på boka er «Svartle». forfatteren Haruki Murakami, «Fargeløse Tsukuri Tazaki og hans pilegrimsår», men jeg har ikke fått kan jeg alltids Du får holde en undervisningstime for det nor- ro til å lese den ferdig. ske folk. Hva skal den handle om? tegne.» Det blir en time om tegning. Jeg ville snakket om at

10 | UTDANNING nr. 19/14. novemberr 2014 Et inspirerende digitalt læringsverktøy for 5.-7. klasse innen naturfag og samfunnsfag

Vi står overfor store energi- og klima- Dine elever er neste generasjons utfordringer. Utfordringer vi kan løse beslutningstakere. med kunnskap. Les mer om verktøyet og hvor enkelt Enovas digitale læringsverktøy er laget for det er å bruke både for deg som lærer å gi norske elever nettopp det, slik at de har og for dine elever. mulighet til å ta kloke energi- og klimavalg i fremtiden. Besøk www.enovasenergiutfordring.no Hovedsaken TILSYN

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Stemplet av staten

Nå sjekker staten om elevene i hundrevis av skoler har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kritikere mener tilsynene kan føre til mer byråkrati i Skole-Norge.

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken TILSYN Pulsen økte. Stressalarmen gikk. Uker med ekstraarbeid lå foran rektor Stein Kjelland Olsen. Det var tid for tilsyn.

TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]

Reparere, regulere, registrere …

«Det er bedre med to reparatører – Jeg blir likevel litt oppgitt over at måten å tette enn ingen reparatører.» avvik på, alltid er litt mer byråkratisering. En liten Pompel og Pilt, Reparatørene kommer! (TV-serien, 1969) papirbit til i bunken av papir, sier Olsen. Han er ikke alene om å mene det. – Du blir litt svett i panna, sier Stein Kjelland Olsen, rektor ved Ski ungdomsskole i Akershus. Ingen nedgang i antall lovbrudd Rett før vinterferien i fj or fi kk han en telefon. En Før var det mer overlatt til hver enkelt fylkesmann stresset kommunalsjef i Ski kommune meldte at hva som skulle føres tilsyn med i deres fylke. Nå nå kommer Fylkesmannen. Nå kommer tilsynet. er grepet strammet betraktelig fra sentralt hold. – Det kjennes litt som inkvisisjonen kommer, Felles nasjonale tilsyn er den nye vinen. Kunn- sier Olsen og smiler. skapsdepartementet avgjør da hva fylkesmennene skal føre tilsyn med over hele landet. Én papirbit til Siden 2006 har det vært fem nasjonale tilsyn Landets 18 fylkesmannsembeter er statens hånd ut med skolene. I forrige runde ble tilsynsperiodene i kommunene. De kontrollerer at lover blir fulgt. At utvidet fra å være ettårige til å bli fi reårige. I fi re- prosedyrene er i orden. Det er ikke lett å komme årsperioden 2010–2013 ble 269 kommuner kon- gjennom et statlig tilsyn uten å få påvist lovbrudd. trollert. 591 skoler hadde tilsyn med skolens arbeid Slikt blir det fort mediesaker av. Om sykehjem som med elevenes psykososiale miljø. svikter. Kommuner uten orden i sysakene. Og sko- Det ble påvist lovbrudd i over tre av fi re skoler. ler som bryter loven. Utdanningsdirektoratet påpekte i en oppsum- I løpet av fi re år skal over 500 skoler kontrol- mering i 2009 at de nasjonale tilsynene viser I tre uker jobbet rektor leres. Ifølge myndighetene bidrar det til at hver «svært høye avvik for kommunene og fylkeskom- Stein Kjelland Olsen (t.h.) med å fi nne fram skole har et tilbud som gir alle elever et forsvarlig munene uten noen klar tendens til nedgang». dokumentasjon og gjøre de utbytte av opplæringen. I fj or gjennomførte fyl- Staten slår altså gang på gang ned på lovbrudd i undersøkelsene tilsynet kesmennene i fi re fylker prøvetilsyn ved en rekke kommunene. Men i neste runde er det like mange krevde. – Vi strever fortsatt skoler. Ski ungdomsskole var én av de utvalgte. lovbrudd og på’n igjen med å «implementere en med ettervirkningene av tilsynet, sier han i dag, over I tre uker handlet rektor Stein Kjelland Olsens skriftlig rutine for». et år senere. Lærerne Hans arbeidsdager i stor grad om å tilfredsstille tilsyns- – Man kan argumentere for at tilsyn er viktig. Magne Eikesdal og Kristin myndighetens behov for dokumentasjon. Lærere De avdekker alltid avvik, en del av dem alvorlige. Kurtz var også involvert i ble intervjuet av fylkesmannens folk. Spørre- Hvis antallet likevel ikke går ned over tid, indike- tilsynet. undersøkelser blant elevene. Skriftlige rutiner, rer det at tilsyn ikke fungerer til å redusere antall halvårsplaner, vurderingsskjemaer, utviklings- avvik. Da må man spørre seg om det er eff ektivt, samtaler, alt skulle dokumenteres. En anselig sier Jan Erling Klausen, forsker ved Norsk institutt bunke papir, som han kaller det. Etter én måned for by- og regionforskning (Nibr). «Jeg blir likevel litt opp- kom fasiten. Tre lovbrudd måtte rettes opp. Alle påleggene Skrifter til rektor gitt over at måten å tette begynte med at skolen må «implementere en Lærer Kristin Kurtz ved Ski ungdomsskole må avvik på, alltid er litt mer skriftlig rutine for ...». Nå er skriftlige rutiner inn- huske fl ere nye skriftlige rutiner etter at tilsyns- ført på tre nye områder, og skolen har fått god- myndighetene har sagt sitt. Hun har nylig gjen- byråkratisering.» kjentstempelet fra staten. nomført utviklingssamtaler med elevene. Stein Kjelland Olsen, rektor

14 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 – Jeg må huske på dette arket som skal inn til synet. Det er ikke lett å ﬁnne en god måte å sikre at men det betyr ikke at det av den grunn er mindre rektor. I to dager har jeg gått og tenkt på at jeg må rutinene er på plass, uten å øke mengden rappor- mobbing ved skolen, sier Klausen. huske å kvittere det ut og levere skjema til Stein, teringsskjemaer til rektor. Da ender jeg opp med En annen skole kan ha lite mobbing og jobbe sier hun. femti nye skjemaer som jeg må bruke en halv dag godt med temaet, men har kanskje ikke alle papi- Rektor Stein Kjelland Olsen sier de små endrin- på å gå gjennom, sier Olsen. rene i orden. gene kan bidra til enda bedre oversikt for hans del. Inspirert av fjorårets statlige tilsyn skal nå også – Dermed kan de bli stemplet som lovbrytere og – Jeg ser nytten av å ha en del slike ting på plass. Ski kommune ha tilsyn med skolens prosedyrer. få store medieoppslag om at de er helt elendige i Alle som jobber her, bør få en pakke med skriftlige – Det blir til at man krever utfylling av enda antimobbearbeidet. Spørsmålet er om det er mulig rutiner om forventninger og rammer ved denne et skjema for å sikre at skolen jobber i tråd med å lage så gode systemer at problemer er løst bare skolen, sier Olsen. loven. Når tilsynet kommer, kan man vise til en man følger prosedyrene, sier Klausen. Lærer Hans Magne Eikesdal sier også at det til perm full av kvitteringer fra lærere om at de gjør I en rapport om tilsynenes påvirkning på kom- en viss grad var nyttig med tilsyn. sånn og slik, sier Olsen. muner og fylkeskommuner skrev Klausen og kol- – Men det blir veldig byråkratisert, når resul- legaer at myndighetene bør redusere omfanget tatet blir enda mer papirarbeid i tillegg til alt det Tolkedirektoratet av systemkrav. De peker på at opplæringsloven andre vi har, sier han. Ifølge forsker Jan Erling Klausen forsøker staten i med forskrifter inneholder 301 plikter og 214 ret- Ski ungdomsskole er en stor skole med nesten økende grad å styre kommunene gjennom pålegg tigheter. Utdanningsdirektoratet utarbeider 5–10 500 elever. I det felles nasjonale tilsynet med elev- av prosedyrer. Han spør om det nødvendigvis gir rundskriv og minst ti veiledere i året. Siden direk- enes utbytte av opplæringen listes det opp 51 punk- bedre kvalitet. toratet ble opprettet i 2004, har de gitt over 200 ter over ting rektor «skal ha» og «må ha» på plass. – En skole kan for eksempel ha alle planer og tolkningsuttalelser av lovverket, et snitt på 2,5 i – Vi strever fortsatt med ettervirkningene av til- dokumentasjon for sitt antimobbearbeid på plass, måneden. >

15 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Hovedsaken TILSYN

«En skole kan for eksempel ha alle planer og dokumentasjon for sitt antimobbearbeid Flere enn kommune- lingsleder Egil Alne at det er krevende å skaffe all på plass, men det betyr jurister kan bli svette i dokumentasjonen. Han anslår at han brukte tre hendene av slikt. «Kom- til fem arbeidsdager på tilsynet, og de leverte tre ikke at det av den grunn munene og skolelederne smekkfulle ringpermer til Fylkesmannen i Roga- er mindre mobbing ved må bruke betydelige land. ressurser for å holde seg – Vi ønsket å vise at skolen gjør en god jobb og skolen.» oppdatert med hva som hadde lyst til å gjøre det bra på «prøven». For oss Jan Erling Klausen, forsker er gjeldende lovverk,» var det nyttig å gjøre denne gjennomgangen, og skriver Nibr-forskerne. tilsynet viste at vi hadde ganske god kontroll, sier TOM-EGIL JENSEN TOM-EGIL – Kanskje kunne man Alne. FOTO i lovverket skilt mellom – Gir et slikt tilsyn et godt bilde av «elevenes utbytte essensielle ting som handler om liv og helse og av opplæringen»? «Dette som man må ha kontroll over, men slakke på kra- – Det er et juridisk tilsyn, og man må ta det for vene til prosedyrer på områder hvor skolene kan det det er. Dette sjekker ikke den fulle kvaliteten trekker skolen klare seg selv, sier Klausen i opplæringen. Samtidig vil ikke kvaliteten være i feil retning.» Han mener det er grunn til å ha noe begrenset tilfredsstillende hvis du ikke gjør det du er lovpå- Steffen Handal, tro på hvor godt det fungerer slik det gjøres i dag. lagt å gjøre. At noen ser oss i kortene på at vi gjør – Kanskje vil det gi bedre resultater om lærere det vi skal, synes jeg er greit, sier Alne. Utdanningsforbundet og skoleledere i større grad ansvarliggjøres for det de gjør gjennom mer selvstendighet. Det bør ikke Belønning og byråkrati være slik at ansvaret begrenser seg til å følge pro- Utdanningsforbundet mener metodene i tilsynet sedyrer, sier Klausen. indirekte kan føre til ytterligere vekt på doku- – Sier et slikt tilsyn egentlig noe om elevenes utbytte mentasjon og rapportering som et tegn på kvalitet av opplæringen? i skolesektoren. – En slik systemrevisjon er ikke egnet til å – Det er flott at man vil undersøke om skolene sjekke kvalitet og innhold i tjenestene, sier Klau- gir god opplæring av elevene. Men slik tilsynet sen. er lagt opp, er det ikke egnet til å gi svar på det Han peker på at det er mye skolefaglig kom- spørsmålet, sier Steffen Handal, nestleder i Utdan- petanse i fylkesmannsembetene, som nå kun må ningsforbundet. arbeide med å kontrollere. Han mener denne type tilsyn bygger opp om en – Kanskje kunne kompetansen heller blitt mer instrumentell forståelse av læring. brukt til veiledning og faglig utvikling ved skolene, – Tilsynet premierer for eksempel skriftliggjø- sier Klausen. ring av planer og vurdering. Det i seg selv trenger Men det finnes også skoler der man er svært ikke å bedre elevenes utbytte av opplæringen, sier fornøyde med tilsynet. Handal. Han understreker at han ikke er mot gode ruti- Vekkelse og vurdering ner, og at noe av det som kommer fram i disse – Jeg var helt ny som rektor da tilsynet ble vars- tilsynene, vil være nyttig informasjon. Men han let. Jeg tok det som hjelp til å bli bedre. Ved vår mener man fort ender opp med en tankegang som skole fungerte dette veldig bra. Det var mye arbeid, tilsier at om en skole har prosedyrer og dokumen- men vi så på det som utviklingsarbeid, sier rektor tasjon på plass, vil automatisk utbyttet av opplæ- Trygve Beyer ved Frosta skole i Frosta kommune i ringen bli tilfredsstillende. Nord-Trøndelag. – Denne tankegangen er skadelig for norsk Lærer Øystein Skaslien er enig. utdanning, sier Handal. – Det var nyttig, og det ble en liten vekker. Vi fikk – Du mener tilsynene er skadelig for norsk skole? rettet opp ting vi burde vært bedre i, blant annet når – Dette trekker i alle fall skolen i feil retning. En det gjaldt vurderingspraksis. Det lå også en trygghet retning som kan bidra til krav om mer dokumen- i å få oppfølging av disse tingene, sier han. tasjon og byråkrati, sier Handal. Rektor Beyer sier det er nyttig med en oppdatering i opplæringsloven. Én lærerfeil er nok – Det er viktig å øke forståelsen for den blant På kontorene til Fylkesmannen i Oslo og Akers- oss lærere. Etter rettingene fra tilsynet er nok hus sitter de som gjennomførte tilsynet ved Ski elevene sikret en enda bedre skolehverdag. Men ungdomsskole. fylkesmannen får kun sjekket om ting er på plass, – Tidligere har tilsynene ofte vært et rent tilsyn ikke selve implementeringen. Det er vårt ansvar med skoleeier. Denne gangen går vi helt ned på ute i skolen, og slik må det være, sier Beyer. den enkelte skole, sier utdanningsdirektør Grethe Ved Ullandhaug skole i Stavanger forteller avde- Hovde Parr.

16 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 De har gjennomført to prøvetilsyn i Oslo og saksframlegg fra hovedstyremøte i KS i mai i år «Både skolene og Akershus, og Parr sier de har høstet gode erfaringer. skriver de: «Plikter lærere for eksempel å forklare – Både skolene og kommunene har gitt tilba- seg om egne eventuelt kritikkverdig/straﬀbare kommunene har gitt kemeldinger om at de føler dette går inn i skolens forhold, plikter man eventuelt å forklare seg om tilbakemeldinger om at de kjernevirksomhet og tar for seg det som er viktig, andres kritikkverdige forhold?». føler dette går inn i skolens sier Parr. – Jeg har ikke hørt at det har vært noen pro- For første gang brukes nå egenvurderingsskje- blemstilling. Vi ber ingen rapportere om kritikk- kjernevirksomhet og tar for maer i tilsyn med skolene. Rektor og en del lærere verdige forhold, sier Parr. seg det som er viktig.» fyller ut skjemaer hvor de må svare på spørsmål – Dere er ute etter å avdekke lovbrudd. Det må vel sies som «Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på å være kritikkverdige forhold? Grethe Hovde Parr, utdanningsdirektør hva de mestrer i fagene?» og «Sørger lærerne for – Ja, men det handler om at skolen ikke har god å involvere elevene i vurderingen av eget lærings- nok praksis. Hvis enkeltlærere ikke har god nok arbeid?». Lærerne må begrunne og dokumentere praksis, er det ikke god nok praksis ved skolen. svarene. – Er det lovbrudd hvis bare noen veldig få lærere ved Skjemaene leveres Fylkesmannen, og de gjen- en stor skole ikke er gode nok i dette? nomfører intervjuer i etterkant med rektor og – Alt vi gjør, er en grad av skjønn. Men hvis noen enkelte lærere for utdypende spørsmål. lærere ikke gjør det de skal, er det lovbrudd. Vei- Kommuneansattes arbeidsgiver KS har vært ledningen fra Utdanningsdirektoratet sier noe om kritiske til deler av denne framgangsmåten. I et hva som er regnet som godt nok, sier Parr. >

17 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Hovedsaken TILSYN

– Utdanningsforbundet mener tilsynene kun premierer det å ha dokumentasjon og prosedyrer i orden, og at det kan øke byråkratiet i skolen. Hva mener du om det? – Vi skal ikke øke byråkratiseringen for lærerne gjennom dette tilsynet. For enkelte ting er det imidlertid krav om skriftlighet, og da krever vi det, sier Parr. Hun understreker at tilsynene kun kontrollerer om regelverket følges. – Vi gjør ikke en kvalitetsvurdering, det er ikke vår oppgave. Men reglene er laget fordi man mener det gir bedre kvalitet for elevene. Derfor, når vi Hans Magne Eikesdal ikke ﬁnner noen avvik ved en skole, synes jeg det lærer ved Ski ungdomsskole. er grunn til å feire, sier Parr. Den feiringen uteble på Ski ungdomsskole.

– Liv laga? – Jeg er fortsatt usikker på om Skole-Norge gagnes av dette, sier rektor Stein Kjelland Olsen. Avvikene er nå rettet opp. – Men spørsmålet er om Ski ungdomsskole er en bedre skole etter tilsynet, sier Olsen og lener seg tilbake i den klassiske lærerværelsestolen. – Nei, vi ble ikke det. Vi gjorde de samme tingene før, men vi leverte ikke nødvendigvis et papir på det, sier lærer Hans Magne Eikesdal. – Det som var bra, er at tilsynet ga en økt bevisstgjøring av vurderingsforskriften. Lærer- «Det er en utvikling som håndverket på dette området ble trukket fram, sier Olsen. går i retning av mer De to lærerne rundt bordet nikker. statlig detaljstyring.» – Men alle påleggene handlet om mer skriftlig- gjøring. Jeg lurer litt på om alle skjemaene er liv Frode Lindtvedt, KS laga i fortsettelsen, sier Olsen. Eikesdal titter ut vinduet hvor elevene er på vei hjem. Høstmørket nærmer seg. – Det kan ende med så omfattende prosedyrer at man til slutt ikke har tid til elevene, for det er så – Jeg lurer litt på om alle skjemaene er liv laga i fortsettelsen, sier rektor Stein Kjelland Olsen mye annet du må ordne med, sier Eikesdal. på Ski ungdomsskole. En pult på lærerværelset vitner om store krav til dokumentasjon. Direktoratet mener tilsynene har eﬀekt

Ved oppfølgingstilsyn er det færre elev og andre ganger gi en felles forståelse rundt lovverket for detaljert, svarer hun at alle lover lovbrudd, sier Utdanningsdirektoratet. prosesser og beslutninger på den enkelte skole. og forskrifter må tolkes for å hente ut hva som Gjennom tilsyn ser vi flere eksempler på hvor- «egentlig» står der, og hvilke plikter og rettighe- dan skoler kan fremstille dokumentasjon på en ter regelverket gir. Det ble gjennomført 57 oppfølgingstilsyn i forbin- effektiv og smidig måte, som de som jobber ved – Hensikten er å forklare hva reglene betyr i delse med det felles nasjonale tilsynet for 2010- skolene, synes fungerer, skriver Dahlberg. praksis for de som skal følge dem. At skoleeiere 2013. Halvparten av skolene kom da gjennom uten – KS mener tilsynene fører til mer statlig detaljstyring? og skoler forstår regelverket, er helt avgjørende påviste lovbrudd. Når det gjøres oppfølgingstilsyn – Tilsynet skal bidra til å sikre at alle elever dersom vi vil at regelverket skal følges, skriver av samme tema i samme kommune eller fylkes- får et trygt, godt og likeverdig opplæringstilbud. Dahlberg. kommune, er altså antall lovbrudd redusert i Målestokken for hva som er trygt og godt har Stor- Hun mener de også er opptatt av å synliggjøre andre tilsynsrunde. tinget vedtatt gjennom minstekrav i loven. Flere handlingsrommet innenfor regelverket. – Dette viser at tilsynene har effekt også over års tilsynsresultater viser at mange kommuner – Er det problematisk at statsadministrasjonen tolker tid, skriver Bente Barton Dahlberg, direktør for strever med å følge regelverket. I den nye nasjo- lovverket på vegne av kommunene? tilsynsavdelingen i Utdanningsdirektoratet, til nale tilsynssatsingen fokuserer vi derfor mer på – Når vi tolker reglene, gjør vi det som fagor- Utdanning i en e-post. ulike veiledningsaktiviteter overfor kommunene. gan og nasjonal tolkingsmyndighet. Dersom det er Hun skriver at lovverket stiller flere krav som Tilsyn er et ønsket virkemiddel fra Stortinget, og uenigheter om hvordan en lovregel skal forstås og fører til dokumentasjon og rapportering for sko- flere undersøkelser viser at både ansatte i kom- praktiseres, avgjøres det i siste instans av domsto- leeiere og skoler. muneadministrasjonene og ansatte ved skolene lene. Dette er den helt normale og ønskede rolle- – Kravene til dokumentasjon i loven skal noen opplever at tilsyn er nyttig, skriver Dahlberg. fordelingen i norsk forvaltning, skriver Dahlberg. ganger trygge rettssikkerheten til den enkelte Angående kritikken mot at direktoratet tolker

18 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Fylkesmann: – Dette tilsynet treffer pedagoghjertet

Utdanningsdirektørene i Sør- og Nord-Trøndelag sier et plettfritt tilsyn ikke er det samme som et godkjentstempel.

– Med dette temaet på tilsynet – Gir dere et slags godkjentstem- treffer vi nok pedagoghjertet i pel på en skoles arbeid med elev- større grad, sier Lasse Arntsen, enes læringsutbytte? utdanningsdirektør ved Fylkes- – Det er å dra det litt langt. Vi mannen i Sør-Trøndelag. De har sjekker etterlevelsen på de utvalgte gjennomført prøvetilsyn på to vide- områdene i tilsynet. Vi gir ikke en regående skoler og to grunnskoler. kvalitetsvurdering av hele skolens Han sier de har slitt litt i tidligere virksomhet, sier Arntsen. tilsyn med å få skolenes ansatte til å se koblingen mellom regelverket – Mer veiledning og skolehverdagen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag – Med dette temaet er det let- har gjennomført prøvetilsyn på tre tere å se koblingen mellom jus og grunnskoler. pedagogikk, sier Arntsen, som også – Dette tilsynet går rett inn i sko- mener egenvurderingsskjemaene lens kjernevirksomhet, undervisning som skolene nå skal fylle ut, er en og vurdering, sier assisterende forbedring. Disse har ikke vært del utdanningsdirektør Knut Dypvik. av tidligere tilsyn. Han sier de fant ﬂere lovbrudd i – Disse skjemaene kan gi en prøvetilsynene, men at det har vært større erkjennelse av at regelver- en positiv prosess. ket faktisk er viktig for elevenes – I mye større grad enn før har det læringsutbytte og trivsel. Det har vært satset på veiledning i forkant gjort noe med forståelsen av loven av tilsynet. Tidligere ble det gitt lite ute på skolene vi har besøkt, sier varsel i forkant. Nå er det full åpen- Arntsen. het gjennom hele prosessen, sier – Er det noen lærere som svarer Dypvik. nei på spørsmålene i egenvurderin- – Hvor mye sier prosedyrer og gen og dermed sier at de ikke gjør regelverksetterfølgelse om «elev- jobben sin? enes utbytte av opplæringen»? – Det skjer, men ikke ofte. Det – Vurderingsforskriften er veldig KS frykter statlig detaljstyring betyr likevel ikke at lærerne ikke tydelig når det gjelder hva slags gjør jobben sin om de svarer nei. Vi vurdering som skal gis, og hva den – Vi har stilt spørsmål ved om veilederen for tilsynet innebærer vurderer en slik informasjon mot skal inneholde. Det vanskeligste er en merstyring av kommunene ut over en ren kontroll av om annen informasjon. Det kan være at å si om noe er godt nok. Hvor stor lover og regler følges, sier Frode Lindtvedt, fagleder for lokal- lærerne ikke har innsikt i alle spørs- andel av lærerne må gjøre en god målene vi stiller. Den største varia- nok jobb, for at det skal regnes som demokrati og styring i KS. sjonen mellom skoler er mellom de godt nok? Da må vi vurdere hvordan som kan dokumentere sine svar og rektor følger opp de som ikke gjør – Dere mener dette er en inngripen i kom- synskravene for detaljerte når det de som ikke kan det. det godt nok. Det kan være vanske- munenes selvråderett? gjelder hva rektorene må ha på plass. – Kan tilsyn føre til en tankegang lige avveininger, sier Dypvik. – Ja, vi mener Utdanningsdirekto- Det er også slik at det er skoleeier, om at så lenge papirene er i orden, – Hvis dere ﬁnner null avvik, er ratet her har en for detaljert tolkning altså kommunene, som har ansvaret er alt bra? det da et slags godkjentstempel for av regelverket. Det er en utvikling for skolene. Slik tilsynet er utformet, – Jeg tror ikke den risikoen er skolen? som går i retning av mer statlig legges det et ansvar på rektorene like stor i dag som den var for fem – Nei, det er ikke noe godkjent- detaljstyring, sier Lindtvedt. som de ikke har, sier Lindtvedt. år siden. Vi sjekker om rutinene er stempel. Alle tilsyn er innenfor et Han understreker at de har en god KS har vært kritiske til at Utdan- implementert, ikke bare om de er smalt og begrenset område. Det vi dialog med Utdanningsdirektoratet ningsdirektoratet alene tolker lov- utarbeidet. Opplæringsloven består ser på nå er vurderingspraksisen. om tilsynene, men at de er uenige i verket for kommunene. av en del rettighetsparagrafer, men Hvis dette er på plass, er imidlertid enkelte deler av utformingen. Veile- – Et tilsyn er ikke primært et utvidet er også en rekke minimumskrav sjansen større for at elevene har deren for tilsynet lister blant annet klingsverktøy. Det skal kun være en til kvalitet. Det er vanskelig å være godt utbytte av opplæringen, sier opp 51 punkter med krav som rektor kontroll av om kommunene følger uenig i hva som står i lovverket, og Dypvik. og lærere «må» og «skal» ha i orden. loven, sier Lindtvedt. at det bør være på plass, sier han. – Slik vi forstår lovverket, er til-

19 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Kort og godt

«Ungdommen er en fantastisk gave, bare synd den sløses bort på folk som ikke er voksne.»

George Bernard Shaw (1856–1950), irsk forfatter

Reise Fremmedspråk

Deler opplevelsene med elevene Næringslivet har ikke behov for spansk – Eksotisk og spennende. Ja, det må bli konklusjonen, sier læreren Reidun Solberg (65), nylig Spansk er det mest populære fremmedspråket hjemkommet fra Usbekistan. i skolen. Men få norske bedrifter har behov for ansatte som kan språket. 35 prosent av ungdoms-

TEKST OG FOTO Tom Helgesen skoleelever velger spansk som fremmedfag. Av disse tror sju av ti at de får bruk for språket i jobb- I oktober var hun nemlig på reise gjennom sammenheng, skriver forskning.no. den tidligere sovjetrepublikken Usbekistan i Men det er tyskkunnskaper norske bedrifter Sentral-Asia. etterspør. 14 prosent ønsker seg ansatte som kan språket, mot bare 4 prosent som oppgir at de vil – Jeg ble overrasket over alle de unge jentene ha ansatte som kan spansk, ifølge en spørreun- og damene som gikk i korte, trange skjørt. Jeg dersøkelse gjort av forskningsinstituttet NIFU for forestilte meg at de fl este var tradisjonelt kledd, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). slik jeg hadde sett på bilder. Jeg innbilte meg – For oss i næringslivet er det bra at de velger ut også at mange damer ville være tildekket, men fra hvilket språk de kan få bruk for i arbeidslivet. jeg så ingen. Dessuten forestilte jeg meg at vi Men da må de bli realitetsorienterte om hva som ville høre fra minaretene hver gang de skulle be, faktisk er behovet. Spriket mellom oppfatningen men det hørtes ikke, forteller Reidun Solberg. til elevene og bedriftsledernes behov gir grunn til Som lærer på Haga skole i Sande kommune ettertanke, sier direktør Arne Turmo i NHOs i Vestfold fi kk hun også med seg både mange kompetanseavdeling. (NTB) bilder og ny kunnskap som hun har delt med elevene sine etter hjemkomst. – Jeg viser bilder av bygninger, av folk, av landskap, alt som jeg tenker de syns vil være interessant, sier hun. Reidun deltok på en reise med Albatros Tra- vel i samarbeid med Utdanning. – Mitt favorittsted på den ni dager lange turen ble oasebyen Bukhara. I sentrum av den gamle bydelen lå severdighetene på rekke og rad, den ene mer imponerende enn den andre. Moskeene, mausoleene og koranskolene var enda fl ottere i Bukhara enn i hovedstaden Tasj- kent. Det er lett å forstå hvorfor Bukharas his- Reidun Solberg på plassen på Khazrati Imam-plassen i toriske gamleby er på Unescos verdensarvliste, Spansk er mer populært blant elevene enn det er etter- Usbekistans hovedstad Tasjkent. sier 65-åringen. traktet av næringslivet, viser en ny spørreundersøkelse. ILL FOTO INGER STENVOLL

Dikt

Lenge leve likegyldigheten!

Det var natt, jeg ﬁ kk ikke sove, Jeg så ned på gulvet der de svarte bikkjene lå, den vil jeg ha med meg til det aller siste, tunge tanker om livets håpløshet de dormet, de sukket, siklet og mumlet, det får bære eller briste. hadde jeg lenge hatt, men var ikke våkne akkurat nå, Lenge leve likegyldigheten! jeg følte bare mismot, kjente ingen glede, og jeg tenkte: please, let sleeping dogs lie, kjente heller ingen vrede, bare livslede og apati, bruk likegyldigheten, den holder sorg og savn vekk, Gerd Nyland jeg manglet pågangsvilje, entusiasme, og empati holder redsel, gru og skrekk under kontroll, manglet raseri over livets urettferdighet, alle tunge tanker og alle stygge troll forsvinner ville bare glemme alt som ga meg smerte, hvis bare likegyldigheten vinner, alt som skar som kniver innerst i hjertet. den forsvarsmekanismen vil jeg ikke miste,

20 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Ut i verden

Verden

Romania SCOTT SPITZER/UNIVERSITY OF PENNSYLVANIA SPITZER/UNIVERSITY SCOTT FOTO FOTO

De største «milliardærfabrikkene»

Tre amerikanske universiteter ligger øverst på lista over hvor mange tidligere studenter som er dollarmilliardærer i dag. University of Pennsylvania (bildet) topper lista, med 25 milliardærer blant sine eks-studenter. Deretter følger Harvard med 22 og Yale med 20. Den indiske avisa The Hindu, som omtaler rankinglista Wealth-X and UBS Billionaire Census, konstaterer at universitetet i Mumbai ligger på 9. plass, og slår dermed så vidt den gamle kolonimaktas prestisjefylte London School of Economics and Political Science (LSE). Ifølge oversikten er det nå 2325 personer i verden med mer enn 1 milliard dollar i formue. Det er en økning på 7,1 prosent fra i fjor. Både lærarar og elevar ved landsbyskulen Puchenii Mosnenii seier dei har nytte av det heilt spesielle skjelettet ved skulen. FOTO ALL OVER PRESS Verden Nyttar gamlerektoren Malala ﬁ kk også «barnas nobelpris» Aktivisten Malala Yousafzai i naturfagtimane (17) ble 29. oktober tildelt prisen World's Children's Prize, også kalt barnas nobelpris. Om det er nokon pedagog som verkeleg anatomi takka vere skjelettet etter rektoren. Malala ble stemt fram av to fortener heidersorda «Han gav mykje av seg For ei tid sidan vart skjelettet konﬁ skert av millioner skolebarn over hele sjølv i undervisninga», må det vere representantar frå styresmaktene, som først og verden. Alexandru Grigore Popescu. fremst var uroa over at skjelettet kunne utgjere – Dette hjelper meg til å fort- ein hygienerisiko. Men konklusjonen var at sette kampanjen for jenter og MARIANNE RUUD

TEKST Harald F. Wollebæk | [email protected] skjelettet er ufarleg, og dei jordiske leivnin- barns utdanning, sier Malala, gane til Popescu er no attende i klasserommet. som også er én av vinnerne av I 50 år var Popescu lærar og etter kvart også Elevar som den britiske nettavisa Mail årets Nobels fredspris. ARKIVFOTO rektor ved barneskulen i landsbyen Puchenii Online har møtt, tykkjer skjelettet gjer det Hun får 50.000 dollar – drøyt 330.000 norske kroner. Mosneni i Romania. Hans store ønske var å få lettare å lære, og dei er glade for å få det 17-åringen fra Swat-dalen i Pakistan ble først kjent gjen- eit ekte skjelett til bruk i biologiundervisninga. attende. Ein av lærarane ved skulen, Sorin nom en blogg hun skrev for BBC i 2009. I oktober 2012 I levande live fekk han ikkje dette ønsket opp- Stanciu, er heilt samd i dette. stormet Taliban-krigere skolebussen hun satt i og skjøt fylt. Difor skreiv han i testamentet sitt at etter – Det at vi har vårt eige skjelett er ein av henne i hodet. Hardt skadd ble hun ﬂ øyet til Storbritan- at han var død, skulle beingrinda hans verte årsakene til at mange av elevane våre tek nia, hvor hun siden har bodd sammen med familien. reinsa og sett saman, slik at ho kunne nyttast i vidare utdanning i naturfag, og særleg i medi- Andre vinnere av World's Children's Prize er Sør-Afrikas undervisninga. Etter at han døydde i 1965, har sin, seier han til avisa. avdøde president Nelson Mandela, Aung San Suu Kyi og skuleborna i landsbyen lært grunnleggjande erkebiskop Desmond Tutu. (©NTB)

Textpilot Skole: Lese- og skrivestøtte for alle elever

21 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Min favorittlærer

Læreren som var der da det

FOTO WENCHE SCHJØNBERG buttet imot Eleven

Hvem Erlend Loe (45) Svein-Otto Skjærvold var læreren som så Erlend Loe da Romanforfatter, han trengte å bli sett. Nå er han forfatterens gode lærer. oversetter, fi lmmanusforfatter TEKST Wenche Schjønberg og fi lmkritiker Elev ved Strindheim skole 1976–1982 – Jeg beundrer ham. Og jeg skal på ingen måte oppmerksomhet og positive kommentarer fra ta på meg æren for at han er blitt en av Norges lærerne. Det slo tilbake. Jeg tror de andre opplevde største forfattere, men ja, vi hadde et spesielt for- meg litt sånn «What – for en tosk!», sier Erlend, Læreren hold. Han var god i det vi på godt trøndersk kaller som sier at jo, han ble plaget i de årene. understatement. Og han var sosial og en du som Da var det at Svein-Otto Skjærvold, klassestyre- Hvem lærer kunne støtte deg til i ulike situasjoner, sier ren til Erlend, greide å utgjøre en forskjell. Svein-Otto Skjærvold Skjærvold til Utdanning. (65) Likevel. Eller kanskje nettopp derfor: Da Erlend Lærer og menneske Utdannet lærer med gikk i 5. og 6. klasse på Strindheim skole i Trond- – En lærer må ikke bare være lærer, men også hovedfag i pedagogikk heim, var det noe som buttet. menneske. Det har alltid vært mitt mantra som Jobbet ved Strindheim – Det var mot slutten av barneskolen, beskriver lærer, også når jeg nå underviser i pedagogikk: skole 1979–1982 Loe: Du skal se, du skal bekrefte og du skal korrigere og Brundalen skole – Det begynte å bli tydelig at jeg på en måte var eleven. Og for å få gode resultater er det viktig å 1982–1985 litt rarere eller annerledes enn de andre. Jeg var gjøre ting sammen, sier han: Rådgiver ved Furuhau- for eksempel genuint interessert i skolen. Jeg var – Du må oppleve ting sammen med ungene. gen skole 1985–1991 ingen fotballgutt. Og jeg forsto kanskje ikke helt Kjenne hele familien og alt rundt eleven. Høgskolelektor i koden for hva det var som var kult. Jeg var nok Han kan ikke huske at Erlend kom til ham og pedagogikk ved Høg- ikke det du kan kalle «street smart». Det var et beskrev at han hadde det vanskelig. Men han hus- skolen i Sør-Trøndelag par år da det ikke var noe hyggelig å gå på skolen. ker at han oppfattet at noe skjedde, og at Erlend 1991–2014 også forsto hva som foregikk rundt ham. Kampen for tilværelsen – Dette var en samfunnsengasjert gutt som kom Loe, senere kjent som forfatteren av romaner som fra et hjem hvor det var lov å ha egne meninger. «Tatt av kvinnen», «Naiv. Super», barnebøkene Han var opptatt av rettferdighet, og han tok gjerne om Kurt som blir grusom og som så koker hodet, ordet. Han var talefør, men han snakket alltid på og manuset til NRK-serien «Kampen for tilværel- vegne av noen andre. Når han nå var i denne situa- sen», var den gang plutselig oppi sin egen kamp. sjonen som gjaldt ham selv, var han på ingen måte – Jeg gledet meg på en helt sånn naiv måte til å fordømmende, sier Svein-Otto. lære. Og jeg var jo fl ink og en som lærerne hen- Erlend husker at Svein-Otto snakket med ham vendte seg til. Det var åpenlyst at jeg fi kk mye og også prøvde å snakke med dem det gjaldt.

22 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Klassebilde av Erlend Loes klasse fra Strindheim skole Svein-Otto Skjærvold slik på begynnelsen av 1980-tallet da Svein-Otto Skjærvold han så ut den gangen han hadde dem. hadde Erlend Loe som elev.

FOTO PRIVAT FOTO PRIVAT

Svein-Otto kom også hjem til Erlend og hadde samtale både med ham og foreldrene.

Merkelig – Jeg husker ikke hvordan det kom i stand, men han hadde nok observert et eller annet og forstått. Jeg husker ikke mye, men jeg har dette indre bildet av at min lærer satt hjemme i sofaen vår, at det var litt rart, og at det var alvorlig, sier Erlend. Besøket ble starten på en prosess som endte med at Erlend valgte en annen ungdomsskole enn resten av klassen da han var ferdig i 6. klasse: – Jeg skulle egentlig startet på Rosenborg, men det jeg opplevde som så skjøre år av livet. Det betyr Erlend Loe fra en av de Erlend Loe tenker tilbake begynte på en annen ungdomsskole, Blussuvoll, mye for selvbildet, sier Erlend Loe til Utdanning. mange skoleturene med på tiden på Strindheim rett ved Tyholtstårnet. Jeg gikk til denne andre Han beskriver at det å bli sett ikke bare gjaldt klassen på Strindheim. skole da han plutselig Erlend var høy allerede den begynte å merke at elev- ungdomsskolen med lett sinn. Først var jeg lei det sosiale. gangen. ene rundt ham syntes han meg, og litt hundsa og plaget, så ble jeg fandeni- – Han så meg som den typen jeg var, og han FOTO SVEIN-OTTO SKJÆRVOLD var annerledes. – Dette voldsk og tenkte, bare hold på dere, så drar jeg til skjønte hva jeg var interessert i. For eksempel ﬁkk hadde jo vært vennene en annen skole og så går det greit. jeg være journalist i skoleavisen, noe som var midt mine, og jeg vet jo at de var helt greie folk, men jeg har i blinken for meg, beskriver Erlend. ingen kontakt med dem i Takknemlig Siden skoletiden har de to møttes ﬂere ganger, dag, sier han. Erlend Loe sier at han er svært takknemlig for at blant annet da Kristin Clemet la fram Kunnskaps- FOTO WENCHE SCHJØNBERG han ble sett i en så prekær periode. løftet i 2006 på konferansen «Den gode lærer». På – Dette er ikke en tragisk historie, og jeg hadde konferansen sa Erlend Loe at Svein-Otto Skjær- sikkert klart meg uansett. Jeg ble jo veldig støttet vold er hans gode lærer. Og Trondheims-læreren av foreldrene mine, som også så hva som skjedde. er og blir forfatterens yndlingslærer. Men jeg er likevel takknemlig for at jeg ble sett i

Sør-Englands kultur og historie

En rundreise i Sør-Englands idylliske landskap med Oxford, Stonehenge og Cotswolds– med Albatros-reiseleder, 7 dager www.albatros-travel.no/ut Vennligst opplys reisekode LR-UTD Reis med Utdanning Avreise 27/5 2015 KUN kr Ring på tlf: 800 58 106 og Albatros Travel 10 498,–

23 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Reportasje

Hussein startet leksehjelp: Fra ﬁ re til seksti på to år

Hva gjør en somalisk student, en matematikkprofessor og en pensjonert lektor en sen kveld på Sagene i Oslo? Svar: De er leksehjelpere.

TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Erik M. Sundt

Den somaliske studenten Hussein Ali Hussein besøk. Men lampene er fremdeles tent i første eta- ville hjelpe ﬁ re somaliske elever med leksene. To sje i den kommunale bygården på Sagene, noen år senere omfatter leksehjelpen hans elleve frivil- kilometer nord for Oslo sentrum. lige lærere og over seksti innvandrerelever fra 1. til To ettermiddager i uken får barn, ungdom og 7. trinn som kommer hver uke. voksne i bydelen leksehjelp i lokalene til Sagene Og det stopper ikke der. For etter at de yngste Internasjonale og ﬂ erkulturelle frivillighetssentral er gått hjem rundt klokka åtte, kommer elever fra SAIFF og bomiljøkontoret. videregående skole. De gjør lekser til halv ti. Noen I døra står Reza Rezaee, klar til å slippe inn dager kommer det også voksne som tar grunn- Utdanning. skoleutdanning eller annen voksenopplæring. – Dette skal ikke handle om meg, understreker bystyrepolitikeren og vifter avvergende med To dager i uken hånden. Høstmørket er i ferd med å senke seg over Oslo Rezaee er til daglig bomiljøkonsulent i Bomil- den mandagen i oktober som Utdanning er på jøtjenesten i bydel Sagene. Dessuten sitter han i

Bomiljøkonsulent Reza Rezaee synes Hussein Ali Hussein gjør en fantastisk jobb.

Oslo bystyre for Rødt som medlem av Kultur- og utdanningskomiteen.

Har skaff et lokaler Litt motvillig innrømmer Rezaee at han har bidratt litt praktisk, blant annet med å skaff e lokaler. Det ene lokalet ble raskt fullt. Derfor har han skaff et ett til i samme bygning. – Dette er ikke en del av min jobb, men sjefene mine synes leksehjelpen er så viktig at de støt- Professor Atle Seierstad hjelper Kausar med leksene. ter meg, sier Rezaee. Han tar oss med til lokalet rundt hjørnet.

24 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 – Hils på Hussein. Han er ildsjelen, hevder Stappfullt har over 2000 kommunale boliger. Rezaee. I rommet vi passerer, holder noen på med fritids- – Leksehjelpen bidrar til et tryggere og triveli- Somaliske Hussein Ali Hussein studerer til dag- aktiviteter, blant annet bordtennis og fotballspill. gere bomiljø, sier Hussein. lig ved Norges miljø- og biovitenskapelige univer- Inne i klasserommet sitter barna tett i tett. sitet, NMBU i Ås. Planen er å bli sivilingeniør. De ﬂeste er fordypet i matematikkleksene. To Lekseheltene - Den økonomiske støtten leksehjelpen får fra jenter holder på med samfunnsfag. For elevene på leksehjelpen er lærerne her de store bydelen, er rundt 2500 kroner i måneden. I til- – Noen klarer leksene nesten helt alene. Enkelte heltene. legg settes det av 200 kroner i måneden til innkjøp trenger et par gode råd for å komme videre. Andre – Hussein har fått oss til å komme hit. Akkurat av saft, kjeks og nøtter. Pengene går til selskapet har større behov for hjelp, sier Hussein. nå hjelper han oss med matten, forklarer Farhiya Innvandrerbarn og unge som drives av Hussein Ali En stor andel av barna bor i trange kom- som går i 6B. Hun sitter ved siden av klasseven- Hussein. Selskapet har som mål å hjelpe innvan- munale boliger der det ikke alltid er så stor ninnen Maryam. drerbarn, sier Reza Rezaee. plass til å gjøre lekser hjemme. Sagene bydel – Vi får også hjelp av Atle, sier Maryam og sikter til >

25 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Reportasje

Leila, Iqra, Aleksandra, Nimo, Sokaina, Faiza, Istahil, Sareya og Selma stortrives på leksehjelpen. – Lærerne her er kjempeﬂ inke, sier de.

matematikkprofessor Atle Seierstad i naborommet. klasse 5A, Mahamud fra 4C og Ahmed fra 7A. Salma fra 1B. De tre jentene er nettopp ferdige med – Vi kaller ham bare Matle, fordi han er så god i Mohammed holder på med engelsk. leksene for kvelden, og nå er det tid for litt snacks. matte, sier Farhiya. – Håndkle – towel, lykt – torch, liggeunderlag – mat. Saft, kjeks og nøtter glir ned. – Få med deg at Atle har hatt Jens Stoltenberg – Bra. Du klarte alle ordene, sier lærer Jan Fred- – Det er gøy å gjøre leksene sammen, sier de som elev, roper en av jentene. rik Pedersen. tre jentene. Atle Seierstad ler og ser ned i bordet. – Hva heter denne typen ord? spør læreren. – Lærerne er kjempeﬂ inke. Vi lærer veldig mye – Ikke fortell det, sier han, men medgir at det – Gloser, sier Mohammed. av dem, sier Istahil. stemmer. Pedersen, som til daglig underviser i fellesfa- Soukaina i 6A synes også leksehjelpen er nyttig. Elevene er skikkelig stolte av å ha en leksehjel- gene ved Stovner videregående skole i Oslo, er Hun er ofte her to kvelder i uka. per som har undervist statsministeren. stolt av sine ivrige elever. Laiba fra 6B og Miriame fra 7B holder på med samfunnsfag. Tre brødre Gjør leksene sammen Akkurat nå er temaet langhus. En av oppgavene Øverst i hjørnet sitter tre brødre, Mohammed fra I sofaen sitter Istahil fra klasse 1A, Sareya fra 3A og er: Hvem bor i det største langhuset?

26 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Lærer Jan Fredrik Pedersen hjelper Mohammed med engelske gloser.

De spør Jan Fredrik. Han vil ikke gi dem svaret. – Hvor står det om langhus? spør han. Laiba slår straks opp på riktig side i boka. Hun ﬁnner svaret selv. – Høvdingen, sier hun fornøyd.

Tar opp fag På kjøkkenet sitter tre gutter fra videregående, Abdirahman Adan, Sahal Mohamed og Fahmi Bashir. Abdirahman var ferdig med videregående denne våren. Nå tar han opp et par fag for å for- bedre karakterene. Sahal går i andre klasse. Han tar sikte på ingeniørutdanning og synes det er fint å få hjelp til realfagene. Fahmi går i 10. klasse. – Jeg liker å gjøre lekser her sammen med andre, sier han. Hvilket program han skal ta på videregående, har han ikke bestemt seg for ennå, men han har tenkt på økonomiske fag. Istahil, Sareya og Selma er nettopp ferdige med kveldens lekser. Da er det tid for saft og kjeks. – To mirakler På spørsmål til matematikkprofessor Atle Seier- stad om hvorfor han stiller opp, svarer han: elevene på min egen skole. Men jeg stiller opp myndighetene burde satt av økonomiske midler – Jeg synes dette er et viktig og meningsfullt her fordi jeg bor i nærheten. Leksehjelpen er med til leksehjelpen. Så viktig er dette arbeidet, mener arbeid. Og jeg liker meg godt her. Dessuten synes på å skape et godt bomiljø og forebygge at elever Guldahl. jeg det er spennende å bli kjent med et helt annet dropper ut av skolen og kanskje havner i feil miljø, Omtanken for barna er Husseins drivkraft: miljø enn det jeg befinner meg i ved universitetet. sier han. – Mange unge havner i feil miljø hvis de føler Seierstad er egentlig pensjonist, men har frem- at de mislykkes på skolen. Mange bærer bøkene deles et kontor på universitetet. Sykler til leksehjelpen fram og tilbake til skolen hver dag uten at de noen – Jeg pleier å si at det finnes to mirakler på Også realfagslærer Øyvind Guldahl, som i sommer gang åpner dem hjemme. De har kanskje ingen Sagene. Det ene er Reza og det andre er Hussein, pensjonerte seg fra jobben som lektor på Persbrå- hjemme som kan hjelpe. Det er bakgrunnen for at sier han. ten videregående, stortrives på leksehjelpen. Han jeg oppmuntrer alle jeg møter til å stille opp her, Også Jan Fredrik Pedersen ser viktigheten av sykler fra Gaustad til Sagene to kvelder i uka, en sier Hussain og legger til: leksehjelpen. mil hver vei. – Vi trenger flere leksehjelpere, så lærere som – Jeg ville ikke stilt gratis som leksehjelp for – Men selv om jeg stiller opp, mener jeg nok at vil komme til oss, er velkomne.

27 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Portrettet

Ola By Rise: Ikke bare fotballmenneske

Omdiskutert trener og keeperlegende. Bokaktuell med biograﬁ . – Egentlig er jeg vel lærer, sier han selv.

TEKST Wenche Schjønberg FOTO Ned Alley

Det var i fj or høst han gikk av som assis- kafébordet. Håndbevegelsene er tydelige, tenttrener for det norske fotballandsla- understreker at livet er mer enn fotball, og Ola By Rise get. Eller mer presist, fi kk sparken, etter at det er smart å ha fl ere bein å stå på. at også hovedtrener Egil «Drillo» Olsen Yrke måtte gå. Nå har han skrevet bok om fot- Fikk hjelp av en røyk Trener, rådgiver og pedagog ballivet. I begynnelsen sto likevel en lille Ola som «Det kunne synes som om maktspil- vokste opp i Trondheim på 1960- og Bakgrunn lerne hadde tatt grep. Nå utvekslet vi tekst- 1970-tallet, først og fremst på fotballføt- Rosenborg-keeper meldinger gjennom helga, etter at også jeg tene. Landslagskeeper hadde fått sparken på dagen. Her gikk det «Fotball var en altoverskyggende Journalist i Arbeider- jammen fort i svingene», skriver By Rise i lidenskap. Det begynte på barneskolen, avisa, Adresseavisen, boka «Ballens bane». der vi troppet opp på kontoret og spurte redaksjonssjef i NRKs Den han tekstet med, var Nils Johan om vi kunne ta i bruk håndballmålene Her og Nå Semb, tidligere landslagstrener og nå topp- i skolegården til fotball i friminuttene? Barne- og ungdoms- fotballsjef i Norges Fotballforbund. Også Søknaden ble innvilget, under tvil», bokanmelder. han ble spilt fullstendig ut over sidelinja, beskriver han i boka. Assistenttrener ifølge By Rise. Utskiftingene i toppen av Et annet sted skildrer Ola hvordan han landslaget landslaget kom beleilig nok samtidig med fi kk erobret plass som keeper på Strind- Nå: Senior bedrifts- at Semb var på ferie i USA. heim lilleputt B: «Rangordningen var tøff . rådgiver i Avantas, et – Drøyt ett år etter at vi sist så deg i den blå Plassene var faste, og noen av oss gikk rådgivningsfi rma som trenerdrakten, hvem er du nå? mest på vent.» jobber med bemanning, – Jeg har skrevet bok, og jeg jobber som Men da Trondheims-guttene fi kk nyss organisasjonsutvikling, rådgiver i organisasjonsutvikling. Jeg er i at målvakten på B-laget skulle slutte, rekruttering og trening. fortsatt fotballtrener, og jeg har familie, dristet en av dem seg til å spørre hvorfor. Har master i fagene: svarer By Rise og fortsetter, raskt, uten «Han holdt inne med svaret og tok en Psykologi, norsk, histo- unødvendige tenkepauser: pause, kanskje fordi han visste vi ville bli rie og tar nå en master i organisasjon og ledelse. – Livet består av mange fasetter, mange imponert over det han snart skulle si. Så faser. Jeg aksepterer ikke å være bare én smalnet han øynene og gjorde stemmen ting. dypere: – Fordi æ ska begynn’ å røyk.» Mens han snakker går hendene fort over Sånn sett ble Olas fremtidige fotball- >

28 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 29 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Portrettet

«Det var fotball seint og tidlig. Før trening og etter trening, lekekamper og prikkskyting, dribling i hagen og «direkten» En ydmyket og skuffet RBK-målvakt etter at Strømsgodset mot veggen», skriver Ola By Rise i boka «Ballens bane». Her som målvakt på et tidstypisk Freidig-lag, trolig fra 1975. slo Rosenborg 3–2 i cupﬁnalen i 1991. Så skuffet var Ola FOTO FRA BOKA at han til og med glemte å ta den obligatoriske turen opp på kongetribunen. Fem år senere ﬁkk han mulighet til å intervjue kong Harald for Adressa i forbindelse med kongens 60-års dag. «På vei inn døra til kongens kontor på Slottet ble jeg møtt med et stort smil og følgende replikk: «Tør du komme hit, da…», skriver By Rise i boka.

FOTO IVAR MØLSKNES, ADRESSEAVISEN / FRA BOKA

karrière både hjulpet av en velvillig rektor, et par Ingen lett overgang men også tredje far, fjerde far, femte far og sjette håndballmål og litt røyksug, i et Trøndelag anno Heller ikke målvakten Ola gikk rett over i trener- far og sjuende far, ramser By Rise opp for Utdan- tidlig 70-tall. yrket da han la opp som aktiv spiller i 1995. ning. Hendene, som har tatt drømmen om skåring – Jeg var nesten den siste som sluttet frivillig. Jeg fra så mange motstandere, brukes nå til å dunke i Ikke noe fotballtalent kunne fått ny toårskontrakt i 1995, men så skulle bordet hver gang ordet far nevnes, på kafeen rett Det var ikke bare hjelp utenfra som ga den mer jeg bli journalist på heltid. Så viste det seg at livet ved Olav Tryggvason-statuen i Trondheim. voksne Ola By Rise fast keeperplass både på topp- som journalist også var kveldsvakter, det var ikke Ola opplevde at han ikke fikk albuerom til å laget Rosenborg (RBK), og på det norske fotbal- noen «walk in the park», sier Ola, som stadig bru- forme Rosenborg slik han ville. landslaget. ker engelske uttrykk for å få fram budskapet. – Jeg tok over en ferdiggreie som trener. Skjønt voksen og voksen. Ola var bare 16 da han – Men jeg var dedikert til det. Og hadde lyst til Rosenborg har helt frem til i dag snudd seg ble målvakt på Rosenborgs A-lag. å gjøre det selv, jeg hadde ikke lyst til å være bare etter en Nils Arne-«look alike». Nesten ingen –Han var flink, men han var ikke noe fotball- fotballmenneske, sier han. har fått være seg selv. Hvis en ung Nils Arne talent. Men han hadde ett kjempetalent, nemlig Samtidig ga livet som eks-spiller noen absti- Eggen hadde kommet til klubben i dag, så tror den indre driven. Den er aller viktigst, han er indre nenser. jeg han hadde forsvunnet ut av klubben etter motivert, sier Bjørn Hansen, som har trent både Og plutselig var det ikke slutt lenger. I 1997 tok tre måneder. Det er ikke rom for å være en ung A-landslaget og Rosenborg. Rune Bratseth kontakt, han var da sportsdirektør i og uferdig Nils Arne Eggen i Rosenborg, sier den Treneren, som også har vært lærer, beskriver et RBK, og han fortalte at Ola By Rise var ønsket som tidlige RBK-treneren. fotballmiljø som den gangen oppfordret spillerne til heltids assistenttrener for Trond Sollied i 1998. Prosessen endte med at By Rise fikk sparken å ta utdanning, til å utvikle seg på flere plan, da vi Ola By Rise svarte ja. som hovedtrener etter en sesong hvor RBK tok treffer ham i Trondheim for å prate om Ola. Det fulgte noen år hvor fotball igjen var altover- seriegull og kvalifiserte seg for spill i Mesterligaen. – Du må jobbe for å få til noe, og Ola la ned mer skyggende. Men følelsen av å være ønsket skulle – Trist, og sett fra utsiden var det merkelig, sier arbeid i fotball enn de fleste. I mange, mange år smått om senn avta. Da Åge Hareide etter ett år mannen By Rise overtok etter, Åge Hareide, til hadde vi en kombinasjon av jobb og idrett, og Ola som RBK-trener gikk til landslaget på slutten av Utdanning. jobbet som journalist. Vi trodde jo at spillerne ble 2003, rykket Ola opp som hovedtrener, etter at Men hva sier Ola selv, var han udugelig? bedre av det vi, Nils Arne (Eggen) og jeg, at spillerne Nils Arne Eggen, selve nestoren i Rosenborg, sa at – Nei, jeg gjorde en bra jobb ut fra forutsetnin- hadde både jobb og fotball. nå var det Olas tur. gene, men den ble ikke regnet som bra nok av dem – Det er jo fortsatt noen spillere som tenker at de som var beslutningstakere. Men var det mulig å blir bedre av å utdanne seg. Men flere evner ikke å Letingen etter «en Nils Arne» gjøre en optimal jobb? Jeg vet ikke, svarer By Rise se fremover, legger Hansen til: Men nestoren, mannen som hadde fått Rosenborg og forsøker å forklare: – Status er at flere ikke benytter seg av tiden til å opp på et nivå over resten av norsk fotball, ønsket – Det er forskjell på å være inni fotballbobla og forberede seg på livet etter fotballkarrièren. Det er fortsatt innflytelse, et ønske sportsdirektør Brat- utenfor. Fra utsiden ser det ulogisk ut at jeg ikke de færreste som kan gå rett over til å bli hovedtrener seth delte. fikk fortsette når vi nådde gullplass, inni bobla så eller sjef. –Nils Arne var ikke bare sjuende far i huset, det annerledes ut. I en slik boble ser du ikke sko-

30 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 De begynte som kompiser og spillere på samme lag, men Kroppsspråket viser bare glede. Norge har slått Tyskland gled mer og mer fra hverandre i tiden da Ola By Rise var 1–0 borte. Drillo og hans assistenttrener Ola formelig danser hovedtrener og Rune Bratseth sportsdirektør. i glede. Keepertrener Frode Grodås liker det han ser.

FOTO FREDRIK SOLSTAD, NTB SCANPIX / FRA BOKA FOTO CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX / FRA BOKA

gen for bare trær, de inni fotballbobla har sin måte – Han var en veldig god sjef, med fokus på jour- «Jeg er å definere verden på. nalistikken og forslag til vinklinger og løsninger. på en måte Men også en som kunne stikke litt, men på en Rosenborg i dag veldig fin måte, sier NRK-journalist Kari Sørbø, Spørsmålet pedagog.» – Hva betyr Rosenborg for deg i dag? tidligere programleder i «Her og Nå». jeg gjerne – Det er et godt spørsmål, jeg har jo levd mye av – Veldig analytisk og grundig, gjør ting 100 pro- ville blitt stilt livet mitt der, jeg kom inn da jeg var 15, i A-stallen sent, et kunnskapsmenneske, sier Åge Hareide, fra jeg var 16. I 26 år av livet mitt har Rosenborg som også understreker Olas trønderske trivelig- Burde vi vært den viktigste arenaen. Så jeg har fått lov til å hetsfaktor. reversert reform 94 være med på noe, som jeg har forsøkt å formidle Verken han eller Bjørn Hansen tror at Ola By om yrkesfag? i det jeg har skrevet. Det handler om pedagogikk Rise er ferdig i Fotball-Norge. og formidling, svarer By Rise. – Men hva tror Ola By Rise? – Ja, absolutt. Den –Men svarte du egentlig på spørsmålet nå? – Jeg har ikke lukket døra for treneryrket. Det var et skritt tilbake i –Nei, jeg vet ikke, det er vanskelig å si, svarer er deilig å vite at jeg ikke må det. og med at den gamle By Rise og går lynraskt over i rollen som gammel – Kan det bli Rosenborg? yrkesskolen ble så journalist, fjerner det trønderske i talemålet og – Nei, jeg sitter jo i styret for Rosenborg, og det teoritung. Du trenger parodierer NRK-programmet «Her og Nå» som ligger også i min filosofi at du vil et sted det er ikke kunne tyske verb han i en tid var sjef for: «Jeg krever et svar, er det behov for deg, eller at du vil bli ønsket etter gan- og nynorsk for å bli ja eller er det et nei?». ske kort tid. Det handler om å kunne ta eierskap til sveiser, rørlegger eller Så blir han mer alvorlig og sier at det er stor for- noe, om å kunne bygge opp noe selv. Om å bry seg snekker. Det er knu- skjell på å være aktiv spiller eller trener, enn det om hele mennesket du skal lede, å se hele men- sende for selvfølelsen han er nå, nemlig tett på klubben som styremedlem nesket, akkurat slik en god lærer også må. til mange som sliter og en som selvsagt ser alle Rosenborgs kamper. –Ja, du sa du egentlig er lærer? med teori. På en måte sier vi: «Ja, dette yrket – Selv om du ikke er veldig langt unna, føles –Ja, for jeg er på en måte pedagog. Jeg formid- skal du få ha, men først det på en måte som den stille død i forholdet til en ler kunnskap, enten i kurslokalet eller som leder. må du lære dette, du klubb du har vært så tett på. For fansen og andre Jeg er glad i å formidle og har lang erfaring uten å må gå på glødende må min posisjon oppleves som veldig tett på, ha vært praktiserende lærer. Men det var det jeg kull.» Det gjør at mange likevel oppleves det som en kjempedistanse. I det kanskje trodde jeg skulle bli, sier Ola, som har en ikke tar utdanning eller øyeblikket du tar steget ut, er du veldig langt unna. bror som er rektor, en annen bror som er skolesjef, ikke klarer å fullføre. en mor som er pensjonert lærer, en morfar som Trener var skolestyrer og en oldefar som var lærer. Og – En vurderende type, en som krever mye av både for sikkerhets skyld, en datter som snart er ferdig seg selv og andre, og sta, sier Bjørn Hansen om Ola. utdannet lærer.

31 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Friminutt

Petit GLIMT Busserullbarna

barnehagene imellom? Hvem legger føringene? Ole Foss Busstyret eller bystyret? Det blir ratt det første. «Hjulene på bussen» kan alle, «En bussjåfør» skribent og lærer likeså, men nå kommer «Bussan Lull», «Lille ARKIVFOTO: PRIVAT Bukkene Bruse busset over trollebru...» og fj or- ten cd-er med egne hjulesanger. Noen piggfrie, andre ikke. Nå er vi på veg, dere! Der tanken på «bussbarne- hager» kunne vært parkert og gründerne helt på felgen, ser vi nå en fantastisk oppblomstring av de «Vi mennesker er på veg rullende barnehagene. hele livet, og tanken er jo at Vi mennesker er på veg hele livet, og tanken er jo barn i farta lærer bedre enn at barn i farta lærer bedre enn de som står på stede som står på stedet hvil.» det hvil. Og hvem er det vel som snart gidder å ha barna sine i fastgrodde og tungrodde institusjoner?

Nei, nordmenn er et reisende folk, og slik sett Trolig vil plassene også utstyres med småskjer- trenger vi ikke være så kjepphøye og kjeppjage mer, slik at pedagogene kan se barna rett i øynene romfolket som har vært reisende all sin dag. Nå og vise små ﬁ lmer og powerpointer om hvordan kan barna og barnebarna våre bli rom-hjulfolk, geitekillingen telte opp alle dyrene. FOTO SVERRE A. BØRRETZEN / AKTUELL / NTB rullende nomader og små globetrottere om vi SCANPIX legger forholdene til rette. Det er ikke bare eldre Enkelte dager kan noen være syke, voksen som cruisere som skal nyte reiselivets gleder, vel? Om barn, og da er alternativet «nesebusser» med bussturene går langt nok av gårde til fattige land rikelige snyte- og tørkemuligheter. De dyktigste som Sverige og Albania, vil busserullerne opp- barnehagene vil nok satse på langturer til andre Sang og dans i leve en solskinnstilværelse som rike, pedagogiske land eller deler av landet, mens de fattigste bar- turister som attpåtil får se hvor ﬁ nt og hvor fælt det nehageeierne må satse på «fantasireiser» i busser skjønn forening er i andre land. uten motor og med forheng foran vinduene, der alle – inklusive de voksne – tror at de er ute og Kalles sjåføren «bussemann»? Anser peda- reiser. Liksomreiser er like gøy, og den pedago- Mai 1952: gogiske ledere og avledere seg som «bussy giske grunntanken er jo som før, alle må bli «gode Magasinet Aktuell besøker employees»? Legges det inn daglige rebussløp busser». Majorstua skole i Oslo, der fru Kirsten Aamodt med sine klasser Tilbakeblikk demonstrerer at sang og musikk

For 50 år siden For 25 år siden ikke er to sideordnete begreper, Rektor Kjell Bondevik: Innholdet i det nye gymnasium Skauge-kutt i barnehage og skole men danner en enhet, og at musikkopplæringen kan være Et gymnasium som det svenskene har presentert, står Regjeringa Syse foreslår kutt i både skole- ikke lenger for den kristne religion. Det tales i utred- og barnehagebudsjettene. KUD-budsjettet stor og meget givende moro, ningen om at vi her har å gjøre med «relative verdier», reduseres med 60 millioner kroner i forhold til ifølge bildeteksten. men en relativisering av kristendommen har intet Arbeiderparti-regjeringas forslag. Her danser Jens i klasse 3e. med kristendom å gjøre. Det fremsattes i det hele Driftstilskuddet til barnehager og fritidshjem tatt en rekke utsagn som forteller at man står overfor kuttes med 52 millioner. Kommunene får over- Han har komponert et lite en drastisk og vidtrekkende omleggingsprosess, og ført 530 millioner kroner mindre enn Brundt- ballettnummer til «Kanarifuglen» et radikalt brudd med vestlig skoletradisjon. land-regjeringa foreslo. Finansminister Arne av den russiske ﬁ olinisten og Plan-pedagogene er smittet av den materialistiske Skauge gir uttrykk for at dette er første etappe oppfatning: de matnyttige fag skal dominere på i en nødvendig omlegging av den økonomiske pedagogen Miron Poljakin. bekostning av åndsfagene. politikken.

Den Høgre Skolen nr. 19/1964 Norsk Skoleblad nr. 37/1989

32 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes særlig godt med.

En morgen med forviklinger

Vanligvis var det et yrende liv utenfor klasserommet når Randi Tangvik Tellefsen kom på jobb. Denne dagen fantes det ikke én elev der.

TEKST Ylva Törngren | [email protected] FOTO Privat

Moralen til den velfungerende og egentlig så greie Allierte Randi 10.-klassen hadde falt noe i det siste. Elevene kom Der sto de. Alle elevene i en stor ring og med bal- Tangvik oftere for seint og glemte både det ene og det andre. longer i hendene. Tellefsen (53) Dette hadde lærerne tatt tak i, og det hadde gitt – Straks de så meg, heiv de ballonger i lufta og resultater, men tydeligvis ikke denne dagen. begynte å synge, alle sammen: «Hurra for deg som Hvem: – Jeg hadde hatt en hektisk morgen hjemme. Det fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere» … Rørt satte jeg Lærer ved Selsbakk var 50-årsdagen min, med pakker og kringle på fra meg korga og ble stående og snufse så smått. ungdomsskole i senga, men tida gikk, og jeg måtte ty til den gamle Rommet var pyntet med enda fl ere fargerike Trondheim med vriompeisen av en bil vi har. Den slo seg vrang. Jeg ballonger og levende lys. To langpanner med kake samfunnsfag, faget fi kk ikke låst bildørene og kjørte til skolen med ventet. religion, livssyn og dørene festet med tjukke strikker med metallkro- – Da de hadde sunget ferdig, gikk jeg rundt og etikk, og norsk og tysk. ker på. Farlig og helt sikkert ulovlig! sier Randi i ga hver eneste elev en klem. Deretter satte vi oss til Underviser i år i de to rask fart. med skuff kake, som kakene kalles her. Én av dem sistnevnte fagene. var sjokoladekake, husker jeg.

Sur, surere, surest – Hvordan visste de fødselsdatoen din! Godt å tenke på: – Da jeg kom inn på skolen i hurten og sturten – Jeg vet ikke! En eller annen hadde vel snappa Der elevene er trygge, var jeg ganske stressa, men likevel fortsatt fornøyd det opp. trives og bryr seg om etter morgenen hjemme, fortsetter hun. Under kakespisinga fi kk Randi Tangvik Tellefsen sine medmennesker, Hun gjør som regel alt hun trenger til undervis- vite mer. Elevene hadde forberedt overraskelsen i skapes et godt klasse- ningen klart på forhånd i en korg. Den hentet hun fl ere dager. De hadde alliert seg med vaskehjelpen og læringsmiljø, hvor på arbeidsrommet og strente av gårde den korte og med andre ansatte, blant annet for å bli låst inn også jeg storkoser meg veien bort til klasserommet. i klasserommet. Og alle hadde møtt opp, ikke for og blir en bedre lærer. – Likevel, da jeg skjønte at ikke én eneste elev seint slik Randi trodde, men altså ekstra tidlig. hadde møtt opp i tide, fyrte jeg meg skikkelig opp! Utdanning ber henne formulere et par setninger sier hun. om «Godt å tenke på» (se annet sted på siden). Det Humøret sank og irritasjonen vokste. Hun tok synes hun ikke er vanskelig. Deretter sammenfat- i døra til klasserommet. Pussig nok var den låst. ter hun enda en gang: – Og folk spør meg, hvorfor Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Tangvik Tellefsen sier hun surnet enda et par hakk jeg ennå jobber i ungdomsskolen! Send det til [email protected]. mens hun fi klet med nøklene før hun fi kk låst opp. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». Deretter …

33 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 På tavla Bøker

Aktuell bok ANMELDT AV Finn Stoveland Aktuell bok ANMELDT AV Hilde Eskild

Særlig «ny» skolepolitikk vekker interesse Å forklare det uforklarlige

I bevegelse – veivalg for og at han stemte Høyre ved valget i 1981, men Jeg fi kk anbefalt «Hvorfor hopper jeg» av en det 21. århundre «ikke kunne huske hva han stemte i 1985». – Han bokhandler med tårer i øynene. kommer nok på det en gang, uttalte Kåre Willoch. Jonas Gahr Støre i I kapittelet «Kunnskap, hva vi må kunne og hva Hvordan er det å være menneske? Naoki samtale med Jonas vi må erfare» bruker Støre 128 av totalt 450 sider Higashida synes det er uhyre komplisert og Bals på å belyse sin kunnskapspolitikk. Dette kapittelet krevende. Han har alltid levd i det som i forordet Cappelen Damm 2014 alene er vel verd å lese for en som er interessert i beskrives som en uredigert, ufi ltrert og skrem- 450 sider den skolepolitikken man kan vente hvis Støre blir mende virkelighet. Naoki er født i 1992 og bor statsminister. i Kimitsu i Japan. Han fi kk diagnosen autisme da han var seks år, og skriver ved hjelp av alfa- Et godt redaksjonelt grep er at Støre har knyttet betbrett og datamaskin, prosessen er nærmere til seg en person som på mange måter er hans eget forklart i boken. Han har ingen problemer med å motstykke. I intervjudelen stiller den 37-årige råd- lese høyt eller synge, men så snart han forsøker At Norges mulige framtidige giveren i Fellesforbundet og leder av faglig-politisk å snakke med noen, forsvinner ordene. utvalg i Oslo Arbeiderparti, Jonas Bals, spørsmå- Den britiske forfatteren David Mitchell statsminister kommer med sine lene. De er til dels noe omfattende i formen og har skrevet et langt forord til boken. Mitchell krever derfor lange svar. påpeker at det fi nnes en mengde litteratur om politiske framtidsvisjoner for Bals går rett inn i dagens skolepolitikk, der fra- autisme, men at denne boken var som en him- Norges utvikling i det 21. århun- fallet i videregående skole er en hodepine for poli- melsk åpenbaring. Konen fi kk tak i boken på tikerne. Støre svarer et ubetinget ja til at vi er for japansk. Hun oversatte den til engelsk til eget dre, er naturligvis av stor inter- fi ksert på lengre utdanningsløp i Norge, der unge bruk, og til sønnens omsorgspersoner. esse for politisk interesserte. sier «til universitetet» for å komme videre. Han Har denne boken noe å si til oss som ikke har kommenterte et innspill fra statsminister Erna noe forhold til denne alvorlige diagnosen? Så Solbergs nyttårstale om at det trengs stadig lengre absolutt! Jeg siterer fra Naokis eget forord: «Fra Gahr Støre skriver godt, kanskje litt akademisk utdanningsløp for å fremskaff e den kunnskapen ditt perspektiv må autismens verden virke som til tider. Det er ikke særlig overraskende med bak- samfunnet trenger. Det er slett ikke sikkert. Her et virkelig mystisk sted. Så vær så snill å ta deg grunn i statsviterstudier ved Institut d'études poli- viser han blant annet til en forsker fra Statistisk tid til å høre på det jeg har å si. Og ha en fi n reise tiques de Paris. Bakgrunnen, samt en oppvekst i sentralbyrå som sier at vi kan komme til å man- gjennom vår verden.» Og det er en fi n og tanke- et borgerlig høyremiljø og det å være mangemil- gle 90.000 fagarbeidere i 2025, i tillegg til 25.000 vekkende, hjerteskjærende og humoristisk reise lionær, gjør Støre til et svært uregelmessig verb helsefagarbeidere. han tar oss med på. Jeg føler jeg får et unikt inn- i Arbeiderpartiets historie. Man kan bare tenke – Hadde vi sett noe lignende innen faget medi- blikk i noe som har vært skjult. seg hvordan Einar Gerhardsen, Haakon Lie eller sin, hadde vi slått alarm for lenge siden, sier Støre Det er tankevekkende å bli minnet på at ting Konrad Nordahl ville ha reagert på en slik person til intervjueren. Støre er også svært bekymret for jeg tar som en hverdagslig selvfølge egentlig som Ap-leder, og, i manges øyne, framtidig stats- at i 2013 fullførte bare 40 prosent av studentene i er uhyre komplisert. Som å huske svaret på et minister. høyere utdanning på normal tid. spørsmål jeg nettopp har stilt. Hvordan bevarer jeg akkurat DET inntrykket i alle de andre som Boka kunne godt vært betydelig strammere Boka gir et dybdeinntrykk av en mulig, framtidig strømmer på? Er det å lage lyder med munnen redigert. Gahr Støre tar for seg svære temaer som Ap-skolepolitikk: Vi kan ikke leve av en uhemmet det samme som å kommunisere? Er det jeg sa sosialdemokratiets opprinnelse, organisasjoner og masterproduksjon. Vi må løfte opp den praktisk- alltid det jeg ønsket å si? Naoki selv skriver: «Fra sivilsamfunn, velferdsstaten, folkehelse, gamle og faglige utdanningen. Gode elektrikere, rørleggere vårt perspektiv kjenner jeg en dyp misunnelse nye klasseforskjeller, høyrepopulisme, innvand- med fl er trengs mer enn noensinne. Støre slår et overfor mennesker som forstår hva deres eget ring og integrering, for å nevne noe. solid slag for både «håndens og åndens arbeid». sinn forteller dem, og er i stand til å handle der- De første 129 sidene skriver han selv om sin etter.» Vi føler kanskje ikke at vi har uanstrengt personlige historie. Det er interessant å få inn- Det er et paradoks at Ap ikke for lenge siden har kontroll over kropp og sinn, men i forhold til de syn i hans livsreise så langt. Han forklarer greit sett konsekvensene av sin 30 år lange skolepoli- som har autisme, har vi det stort sett ganske bakgrunnen for sitt solide sosiale og økonomiske tikk der man har løftet teorifagene himmelhøyt lettvint. ståsted. Hans «gamle dager» har vakt ståhei i i forhold til yrkesfagene. Her er det en lang vei å Innimellom er det vanskelig for Naoki å for- pressen: blant annet at et slagsmål som tenåring gå. Det ser ut som Gahr Støre har begynt på den klare sin verden. Dette styrker teksten. Hadde førte til at han måtte skifte tenner i underkjeven, lange veien. han fungert som et klarttalende orakel, hadde teksten mistet troverdighet. På spørsmål om

34 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 med ord man ikke har

hvorfor han vifter med hendene og ﬁ n- på dette, men jeg frydet meg over denne Når det er sagt, er dette absolutt er grene foran ansiktet, begynner han på en setningen i svaret på spørsmålet om TV- en bok for folk ﬂ est. Den handler om å ta kryptisk forklaring om lys og avslutter: reklame: «Jeg føler meg beroliget av å mennesker for det de er og vise tålmo- «Jeg innrømmer at dette ikke er noe jeg vite at de aldri varer særlig lenge.» dighet, vennlighet og ærlighet, samtidig kan forklare logisk.» Jeg kan ikke la være å undre meg over som man er tydelig og aksepterende. «Hvorfor hopper jeg» er formet som disse spørsmålene. Er dette vanlige «Mine følelser er grunnleggende sett de svar på 58 spørsmål om autisme, og spørsmål rundt autisme? Svarer Naoki på samme som dine», skriver 13-åringen Naoki prøver hele tiden å forklare så dem i utgangspunktet? Boken er omar- med autisme, og han fortsetter: «Uansett tydelig og forståelig som mulig. Utfor- beidet fra japansk til engelsk av David hva du gjør, ikke gi oss opp. Vi trenger din mingen av boken er ryddig og enkel å for- Mitchell og konen. Den er så oversatt fra hjelp. Vær så snill å passe på oss. Hold ut Hvorfor hopper jeg holde seg til. Noen av spørsmålene blir engelsk til norsk av Marius Middelthon. med oss.» Den indre stemmen imidlertid litt merkelige, kanskje fordi jeg Dermed melder det seg noen spørsmål: En reise i Naokis og autismens verden til en 13 år gammel ikke vet noe om autisme. Spørsmål som Er dette en måte Mitchell og kona har er vel verd tiden for alle som er interes- autistisk gutt «Hva synes du om å løpe om kapp?» og valgt å ordne boka på? Hvor mye av Nao- sert i hvordan det er å være menneske. Pantagruel forlag 2014 «Liker du reklamen på TV?» er eksempler kis uttrykksmåte er bevart?

Delta i Omvendt julekalender og få et flott undervisningsopplegg for desember.

Omvendt julekalender flytter fokuset fra å få til å gi i førjulstiden. I fjor fikk 50 000 elever en spennende reise hver skoledag i desember. Gjennom film og bilder ble de kjent med barns hverdag i ulike deler av verden.

Ved å gjøre småjobber hjemme, samlet elevene inn 2,6 millioner kroner til SOS-barnebyers arbeid, blant annet “Kalenderlukene har til tyfonofrene på Filippinene. gitt fine samtaler og dette har vært veldig Deler av årets inntekter går til SOS-barnebyers arbeid lærerikt.” Lærer på 5. trinn, Drammen for barn i Gaza og vil brukes til traumebehandlig, nødhjelp og til å gi barn et trygt hjem.

Inspirasjon og påmelding på www.omvendtjulekalender.no

35 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Innspill

Aldri mer kunst!

turelle skolesekken, som blant annet Konteksten. Rommene. Rammene. Vilde Kamfj ord etterlyste elevenes syn på ordningen. Formidlingen. Det er vanskelig å Høsten 2013 bestilte sekretariatet for engasjere seg i en forestilling frem- Programansvarlig, Den kulturelle skolesekken en kva- ført av et ensemble du ikke vet noe DKS i Oppland litativ rapport. Oppdraget ble gitt til om, i en iskald gymsal klokka 08.35 FOTO CECILIE OWREN Creativity, Culture, and Education sammen med hele skolen. Inkludert (CCE), en britisk veldedig organi- hun som slo opp med deg i går. Hun sasjon som arbeider internasjonalt sitter ved ribbeveggen og hvisker i Elevene ber om at med koblingen mellom kreativitet øret på venninna si, du ser det fordi kunsten de møter og læring hos unge mennesker, i og mobilen lyser opp ansiktene deres. utenfor utdanningsinstitusjoner. De Like lite som du greier å holde fokus gjennom Den kulturelle har samarbeidet med fl ere kommu- på det som skjer på scenen, har utø- ner og fylkeskommuner og kjenner verne glede av å fremføre for deg og skolesekken utfordrer, Den kulturelle skolesekken godt. de andre som ser en annen vei, med involverer og presser De har drevet aksjonsbasert fors- eller uten blått lysskjær over fj eset. kning og utvikling internasjonalt i En gjensidig lidelse for utøver og dem. En velfungerende en årrekke, og har spisskompetanse betrakter; kunstner og elev. Læreren, skolesekk krever mye på elevers opplevelser av møter med han som fi kk vite om forestillingen kunst og kultur i skolehverdagen. fem over åtte og ikke rakk å lese seg mer enn en vellykket Rapporten fra CCE ble off entliggjort opp på hva dette egentlig var, fi kk i forestilling. 3. april. alle fall telt elevene og ført fravær. Med et litt stivt smil takker han utø- Etter 13 år med DKS foreligger altså verne for en interessant forestilling; for første gang en rapport som løfter utøverne som på vei til bilen snak- Det var ingen som skrev rapport elevenes – publikums – syn på tilbu- ker opprørt om skolens mangel på da jeg som utrolig moden, dog sent det frem i lyset, samt deres opplevel- blendingsgardiner. Og med det går utviklet, smugrøykende og irritert ser av ufrivillige møter med kunst og kunsten og skolen hver til sitt. Igjen. ungdom, ble slept rundt etter håret kultur i skoletiden. Innholdet i Sko- Sånn kan kunstmøter i regi av Den på alle slags kulturelle opplevelser lesekken skal holde høy kunstnerisk kulturelle skolesekken se ut. Kvalite- gjennom hele 1980- og 90-tallet. kvalitet, det er et av hovedkriteriene ten på innholdet er det muligens få Iført strekkbukser, billig dunjakke og for ordningen. Men er den kunstne- som betviler, men er det likevel dette cello på ryggen ble jeg sendt av gårde riske kvaliteten tilstrekkelig når vi vi mener med kvalitet? på kurs for å samspille med andre diskuterer kvalitet i Den kulturelle ungdommer og profesjonelle musi- skolesekken? Rapporten fra CCE Det er ingen tvil om at skolen som kere. Og på kulturskolen. Hver uke. peker på fl ere faktorer som mer enn arena, og det med blendingen, er Et selverklært off er for bedrevitende antyder at det ikke er det. Én av dem en utfordring for enkelte utøvere, foreldre som argumenterte for at er lærerens holdninger. Holdninger men det er ikke like sikkert at det disse kunst- og kulturopplevelsene går i arv. Når lærerens holdning til er et problem for å nå Den kultu- bidro til at jeg ville vokse opp som Den kulturelle skolesekken er posi- relle skolesekkens mål. Er det fer- en trygg betrakter, en kritisk tenker tiv, påvirkes eleven i samme retning, dige produktet, altså forestillingen i med evne til refl eksjon – basert på og utbyttet av møtet med kunsten gymsalen, elevenes viktigste møte egen kunnskap. Yeah, right. heves betraktelig, også faglig. I tillegg på veien til å utvikle kjennskap til Ferdig vaksinert mot kunst og kul- ser det ut til at elevenes relasjon til scenekunst som kunstform? Eller tur reiste jeg, nesten voksen, nesten læreren styrkes når læreren deltar kan prosessen yte noe tilsvarende? ferdig utviklet og svært selvstendig og opplever kunstmøtene sammen Ei jente forteller at hennes beste ut i verden; endelig fri. Aldri mer med elevene. møte med Skolesekken var å oppleve kunst! en prøve på et profesjonelt teater. Et annet element i det referanse- Antagelig kjenner hun scenekunst I juni 2013 la Uni Rokkan-senteret gruppa utviser som en nokså avan- som uttrykk vel så godt etter dette og Høgskolen i Bergen frem resulta- sert forståelse av kvalitet, er det som som etter en «episode» i gymsalen. tet av tre års forskning på Den kul- i rapporten kalles prosess-kvalitet. Sannsynligvis vil hun på eget initia-

36 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 «Det der med å bli ut av komfortsonen. De vil tas på til og med endre mening, og det er Kunstmøtene gjennom Skolesek- alvor. Og de vil lære noe. De etter- nesten det gjeveste. Jeg anerkjenner ken er også ufrivillige, men ivare- voksen, det med å spør læringsutbytte og koblinger til meg selv som betrakter og jeg opp- tagelsen er for tilfeldig. Avstanden fri meg fra kunsten, skolens læreplan. Disse koblingene lever at jeg er utstyrt med verktøy mellom kunst og skole er stor, noe er der. Spørsmålet er hvem som best til å ta stilling til både intetsigende som ifølge referansegruppa bidrar endte ikke helt som kan ta ansvar for å synliggjøre dem. og konfronterende kunst. Når jeg til å gjøre kunsten lite relevant. Vi jeg hadde tenkt.» ser tilbake skjønner jeg at det ikke trenger en kulturell skolesekk som Den kulturelle skolesekken ble bare handlet om kunstmøtene i seg sørger for at elevene selv opplever at etablert som et samarbeidsprosjekt selv. Rammene var vel så viktige. Jeg kunstmøtene angår dem. Det mot- mellom kultur- og skolesektor. Det hadde positive, forberedte og inter- satte er vaksinasjon. kan dog se ut til at det foreligger en esserte følgepersoner, som satte tiv oppsøke teateret igjen, og fi nne del uavklarte forventninger som gjør møtene i relevant sammenheng. I Innlegget har tidligere vært publisert glede i selv å forstå hva som skjer på at ingen av dem får utnyttet sitt fulle tillegg hadde jeg tilgang på et rom i Morgenbladet. scenen. Hun velger på bakgrunn av potensial som part i dette samarbei- for refl eksjon i etterkant. Visst var egen erfaring. det. Enkelte representanter for kul- det ufrivillig, men jeg var ivaretatt. tursektoren reagerer dersom noen Når det gjelder litteraturformidling vil diskutere nytteverdien av kunst, i Skolesekken, kan det se ut til at og blir helt krøllete av «det pedago- det på et tidspunkt har oppstått en giske perspektivet». Like krøllete /5(5,.(2*$.7,9(./$66(785(50(' begrepsforvirring, der man forveks- som en del representanter fra skoler ordet «litteratur» med «forfat- lesektoren blir av hele Skolesekken. &/8%(1*/$1' ter». Forfatterformidling er ikke Den kulturelle skolesekkens oppdrag. Det Ordningen oppleves muligens som er mange forfattere som verken kan bemerkelsesverdig lite diskutert, sett eller skal turnere med Skolesekken, fra utsiden. Fra innsiden kan det og det kan være fl ere grunner til det. derimot meldes om ordskifte, en De kan bo i utlandet, de kan være lite utadvendt debatt, der kunsten døde for hundre år siden, de kan ofte står i sentrum. Det er på tide å være døde for to år siden, ikke ville fl ytte fokus fra kunsten til kunstut- og ikke kunne. Det kan ikke settes trykket. Eller kanskje hele veien fra likhetstegn mellom en fabelaktig kunsten til eleven? forfatter og en fabelaktig formidler. For det er elevene Skolesekken Et av verkstedene som referanse- er til for. Den skal sørge for at elev- gruppa var med på, ble holdt av en ene gis mulighet til å gjøre seg kjent litteraturkritiker (Guri Fjeldberg). med og utvikle forståelse for kunst- Når ungdommene i etterkant uttalte og kulturuttrykk av alle slag. At de .5 at de ble inspirert til å lese bøker, at får utvikle seg til kompetente, trygge 5$%$77353(5621%(67,//1c de likte at hun viste interesse for, og betraktere og kritiske tenkere med ©/LYLQJ(QJOLVKªVSUnNNXUVRJP\HPRUR3HUIHNWVRPVWDUWHOOHU respekterte, deres meninger og at de evne til refl eksjon, basert på egen DYVOXWQLQJSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU9 UUDVNWXWHKYLV NODVVHQYLOUHLVHLMXQLHOOHURPK¡VWHQ brått tenkte på bøker på en helt ny kunnskap. måte, er det fristende å bruke ord 6FDUERURXJKPHG

37 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Innspill

UngeAbel – et matematisk løft

Etter en hektisk vår, hvor 9. trinn skal lose elevene gjennom et prosjekt som de skal Toril Sivertsen ved Tolga skole deltok i UngeAbel- ha mest mulig styring over og eierforhold til, men Bakken konklusjonen fra både elever og lærere etterpå er lektor ved Tolga skole, konkurransen, vant den norske at det defi nitivt var verdt bryet! Hedmark fi nalen og reiste til den nordiske Lærerne som hjalp til med utarbeidelsen av FOTO GJERMUND DAMMEN Tolgas prosjekt i år, hadde to hovedmål: hjelpe fi nalen i Finland, er det én ting vi elevene til å fi nne en problemstilling som traff oppgaven, og at alle elevene skulle delta på en er helt sikre på: Dette ble et skik- eller annen måte i prosjektet. Det viste seg å være kelig matematisk løft! en god strategi . Tolga skole vant både den norske og den nordiske prosjektprisen for sitt prosjekt om befolkningsutviklingen i Tolga kommune, før, nå Ikke bare for de fi re elevene som representerte og i framtida! klassen i konkurransen, men for hele klassen, hele I semifi nalen på Eidsvoll jobbet alle fylkeslagene skolen og hele kommunen. med oppgaver i et lukket rom. Lærerne ble «sendt Vi har sett eff ekten før. Skolen vår har deltatt i på gangen». Det var åtte oppgaver som skulle løses KappAbel-konkurransen tidligere og vært med i i rekkefølge og leveres inn, og når du hadde levert semifi naler/fi naler. De yngre elevene har fått det svar på en oppgave, var det ikke mulig å få den med seg, og allerede på mellomtrinnet er dette tilbake. Laget måtte levere en oppgave for å få lov noe som elevene prater om og gleder seg til: Når til å begynne på den neste. Oppgavene var såpass vi kommer i 9. trinn, skal vi delta i konkurransen. fi nurlige at matematikklærerne på gangen heller Matematikk er morsomt, og på skolen er det «lov» ikke alltid var helt enige om alle svar. På bakgrunn til å være god i matematikk. Etter årets prestasjon av resultater i semifi nalen kombinert med poeng er det ingen grunn til å tro at motivasjonen for for prosjektet, ble det plukket ut tre lag til fi nalen matematikkfaget har blitt mindre. neste dag. Det ble lagene fra Aust-Agder, Vest- Konkurransen startet med to innledende run- Agder og Hedmark. Her løste elevene oppgaver der, der klassen var sammen om å løse et sett med med publikum i salen og fi kk fra 0–5 poeng per oppgaver. De ble delt inn i grupper som startet med oppgave etter hvor godt de hadde løst den. Tolga- hver sin oppgave. Når en oppgave var løst, skrev laget vant fi nalen med 22,5 poeng av 25 mulige. ett av gruppemedlemmene ned svaret på tavla, Etter å ha vunnet den norske fi nalen fi kk både og gruppa kunne gå videre til neste oppgave. Hvis skolen og klassen mye publisitet, og både aviser, noen grupper fi kk et annet svar enn det som alle- radio og TV viste stor interesse. I hjemkommunen rede sto på tavla, ble dette svaret også skrevet ned ble alle elever fra begge skolene invitert på kake- og sjekket. Slik jobbet vi til alle oppgavene var fest for å feire seieren. løst, og svarene ble sendt inn for retting. Etter to Med seieren i den norske fi nalen vant vi også omganger ble det klart at Tolga hadde best resultat litt jobb. Prosjekt og framføring måtte oversettes til i Hedmark, og at de skulle reise til Eidsvoll for å engelsk og utstillingen forbedres med en modell. representere fylket i semifi nale og eventuelt fi nale Det bød på noen utfordringer, ettersom 9. trinn der. hadde to uker praktisk yrkesorientering mellom For å delta videre måtte klassen jobbe med et den norske og den nordiske fi nalen. Det endte med prosjekt med tema «Befolkningen i Norden» og at seks elever fra klassen ble valgt ut til å oversette utarbeide en prosjektrapport og ei utstilling som hver sin del, mens lærerne leste korrektur i etter- de kunne ta med seg. Ut fra samtaler med fl ere av kant. Også muntlig framføring måtte oversettes og de andre lærerne som var med laget til den nor- øves inn av de fi re representantene på nytt. «Oppgavene var såpass ske fi nalen på Eidsvoll, er det nettopp prosjektet De fi re representantene fra klassen reiste til som gjør at mange kvier seg for å melde klassen Oslo for å framføre prosjektet på engelsk under fi nurlige at matematikk- på til UngeAbel. Hvis dette stemmer, er det kjem- Holmboe-prisutdelingen, og der fi kk de møte lærerne på gangen heller pesynd! Dersom man får i oppdrag å lage en pro- utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen. De var sjektoppgave, er det faktisk fordi man har fylkets på to kjempeinteressante bedriftsbesøk hos Aker ikke alltid var helt enige beste (deltakende) klasse i matematikk! Det koster Solutions og Petroleum GeoServices på Lysaker, om alle svar.» litt krefter, innsats og tankevirksomhet når man og fi kk overvære utdelingen av Abel-prisen i Uni-

38 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Lagene fra Aust-Agder, Hedmark og Vest-Agder med premiene fra den norske ﬁnalen.

På vei til Finland! Johannes Grann Vingelen, Meine Baas, Ingrid Ragna Fra venstre: Johannes Trøeng og Magdalena Mitrovic jubler for seieren. Grann Vingelen, Meine Baas, Ingrid Ragna Trøeng og Magdalena Mitrovic.

For de fire elevene som representerte klassen på Eidsvoll og i Vasa, ble det selvsagt en enda større opplevelse. Turen til Oslo med bedriftsbesøk og prisutdelinger var veldig inspirerende, og når man har holdt foredrag for blant andre Abel-prisvin- neren og utdanningsministeren på engelsk, var elevene enige om at det definitivt ville bli mindre «skummelt» å snakke engelsk i klasserommet. Engelsk-biten og til dels også framføringsbiten var nok et stykke utenfor komfortsonen til flere av elevene som representerte klassen, så der imponerte de stort! Oppgaveformen i semifinale/ Det norske laget med finale og måten å løse oppgaver på, var også noe premiene fra den nordiske elevene likte godt, og de syns det var morsomt finalen. å greie noe som de ved første øyekast syntes så kjempevanskelig ut. Vi kommer til å jobbe videre versitetets aula. Under de to bedriftsbesøkene fikk nye bekjentskaper på turen. Vi fikk en kjempefin med oppgaver på denne måten i klassen, for det vi et innblikk i hva de bruker matematikken til, sightseeing i området rundt Vasa, og det norske var veldig lærerikt! særlig innenfor oljeleting. Her ble både derivasjon, laget var veldig fornøyd med at de var de eneste Selv er vi ganske stolte over at lille Tolga, med integrasjon og regning med vei, fart og tid brukt som badet i sjøen. Når man er vant til å bade i rela- sine 24 niendeklassinger i hele kommunen, har hyppig (for å nevne noe), og læreren fikk med seg tivt kaldt fjellvann var det nemlig god badetempe- gjort det så bra i konkurranse med langt større flere gode argumenter til bruk når matematikkleie ratur i Vasa etter Nord-Østerdals-standard! skoler/kommuner, og i den nordiske finalen også elever lurer på «hvorfor skal vi lære dette?». Konklusjonen til elevene i etterkant av kon- flere privatskoler. Det viser at man ikke nødven- I juni gikk turen til Vasa i Finland, der den nor- kurransen var at dette var gøy, sjøl om vi også var digvis må være størst for å bli best! diske finalen gikk av stabelen. Også her var det enige om at det skulle bli ekstra godt med som- UngeAbel 2014 ble et kjempestort matematisk en egen prosjektpris med vurdering av muntlig merferie i år! Hele klassen syns det var en morsom løft for oss på Tolga. Derfor kommer vi etter all framføring, skriftlig prosjektrapport og utstil- måte å jobbe med oppgaver på i de innledende sannsynlighet til å ta sats og melde på neste års ling, samt en konkurranse med oppgaveløsning rundene. Prosjektarbeidet tok det litt lengre tid før niendetrinn. Går vi ikke videre, har vi fått noen som hadde ganske lik gjennomføringsform som elevene ble tent på, men ettersom vi fant ut mer matematikktimer med morsom oppgaveløsning. den norske finalen. Norge vant prosjektprisen og og mer og fikk litt input fra ulike kilder, ble også Hvis vi går videre til finalerunden, bretter vi opp kom på 4. plass i oppgaveløsningsdelen. I tillegg dette noe som klassen syns var interessant. I tillegg ermene og går på med krum hals i fordypnings- til den faglige delen var det også litt sosialt pro- fikk vi inn noen læreplanmål i både matematikk, oppgaven, fordi det definitivt er verdt innsatsen! gram, og elevene på det norske laget knyttet noen norsk og samfunnsfag på en god måte.

39 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Innspill

La nasjonale prøver i engelsk bli en del av und

Hvilke fordeler og ulemper kunne oppstå om nasjonale prøver i engelsk Beverley Goldshaft ble gjennomført på både 8. og 9. trinn? Lærer og faggruppeleder i engelsk Tæruddalen skole Per i dag gjennomføres de nasjonale prøvene i men ofte hvilke lærere som har hatt ansvaret for engelsk på 5. og 8. trinn. Prøvene er elektroniske elevene som er testet.» Fra Marsdal (2011): Kunn- Skedsmo i Akershus og interaktive, og elevene får resultatet straks etter skapsbløff en (40-41). FOTO PRIVAT innlevering, i form av et antall poeng av maksi- Resultater av nasjonale prøver i engelsk som mumspoeng. Elevene får også et mestringsnivå viste framgang, eller manglende framgang, for en fra skala 1–5 etter at nasjonalt gjennomsnitt er klasse over ett år, ville være tett knyttet til den beregnet rundt to måneder senere. Nasjonale prø- enkelte lærers lærerkompetanse. ver i engelsk har blitt gjennomført i sin nåværende Det kunne fort ende i en off entlig rangering av form siden 2007. engelsklærere, til og med innenfor hver enkelt Nasjonale prøver i lesing og regning blir i dag skole. Presset på den enkelte lærer ville bli stort, gjennomført på 5., 8. og 9. trinn. Prøvene i lesing både i distriktene og i byene. Det kunne også føre og regning på 9. trinn er de samme prøvene som til at lærere mistet jobben eller måtte bytte under- elevene tok året før. Dette gir skolene muligheten visningsfag. til å se på den enkelte elevens utvikling. På den annen side er skoler til for å sørge for best Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres kun på mulig utdanning av samfunnets framtid, nemlig 5. og 8. trinn. Det gis ingen mulighet for gjennom- elevenes læring. Skoler er ikke til for å skape en føring av samme prøve som ble gitt på 8. trinn, trygg arbeidsplass for lærere. Hvis man ser nasjo- på 9. trinn, slik som med norsk og regning. Som nale prøver som et verktøy for «accountability», engelsklærer i ungdomsskolen ville jeg person- innsyn og synliggjøring av skolens resultater, lig satt stor pris på en gjennomføring på 9. trinn. hvorfor skal ikke engelsk tas med i denne synlig- Da kunne jeg sammenligne elevenes resultater og gjøringen, selv på bekostning av lærerens velferd? analysere min undervisning i forhold til elevenes framgang, eller manglende framgang. Spørsmålet Nytt i 2014 er at skolene og elevenes foreldre skal jeg stiller er dermed: Hvorfor gjennomføres ikke kunne sammenligne elevens resultater fra 5. og 8. nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn? trinn. Begrunnelsen for at dette er blitt mulig, er gitt av Utdanningsdirektoratet: Nasjonale prøver i engelsk er annerledes enn «Fra og med i år kan nasjonale prøver i regning regning og lesing i at her testes kompetansen i og engelsk brukes til å måle utvikling over tid. Det kun ett fag: «Nasjonale prøver er ikkje prøver i vil si at vi på sikt kan se om elevenes resultater blir fag, men i grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. bedre. Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet Prøvene i lesing og rekning tek derfor ikkje berre sammenligne seg selv med andre samme år. For å utgangspunkt i kompetansemåla i norsk og mate- bedre mulighetene for oppfølging vil resultatene i matikk, men også i andre fag der mål for lesing og år også bli presentert på en ny skala. Med den nye rekning er integrerte. Prøvene i engelsk skil seg frå skalaen vil skoleeiere, skoler og du som lærer få dei to andre prøvene sidan dei tek utgangspunkt i bedre og mer presis informasjon enn tidligere.» kompetansemål i eit fag.» (Udir.no om Nasjonale Fra Lærerbrosjyre 2014. Utdanningsdirektoratet. «… skoler (er) til for å sørge prøver). Nasjonale prøver i engelsk tester noen av kom- for best mulig utdanning av Alle lærere er leselærere, alle lærere er regne- petansemålene fra 7. trinn i engelsk, men tes- samfunnets framtid, lærere, men kun engelsklæreren er engelsklærer. ten gjennomføres på 8. trinn, på ungdomsskole, Marsdal (2011) peker på sterkere reaksjoner hvor det er ofte nye lærere og nye klassesam- nemlig elevenes læring. på rangering av skolene etter resultatene i nasjo- mensetninger. I distriktene, hvor det fi nnes fl ere Skoler er ikke til for å skape nale prøver i distriktsskoler enn i Oslo-området: 1.-10.-skoler enn rene ungdomsskoler, er nok «Ettersom kun ett trinn i barneskolen og ett i synligheten større når det gjelder hvilke lærere en trygg arbeidsplass for ungdomsskolen tar nasjonale prøver, vet mange som har undervist hvilke elever. lærere.» i omgivelsene ikke bare hvordan skoler skårer, Resultatene sier noe om elevens mestringsnivå

40 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 derveisvurderingen

i lesing, grammatikk og ordforråd, men kan kun på. Hvordan dette gikk, var avgjørende for mitt liv. Litteratur: si noe om lærerens pedagogiske kompetanse i Jeg husker godt hvor stresset lærerne og foreldrene distriktskolene, hvor læreren har vært klassens mine var over denne eksamen. Vi ble forberedt Dale, E. L.: Kunnskapsløftet. På vei mot et felles engelsklærer kontinuerlig i de tre årene fra 5. til ved å øve på mange forskjellige oppgaver. Resul- ansvar? (s. 15-19), Universitetsforlaget (2010). 8. trinn. Hvis prøvene ble gjennomført på 9. trinn tatene ble offentliggjort, både skole-vis, klassevis Gundem, B. B: Europeisk didaktikk. Tenkning og i hele landet, kunne resultatene brukes både til og elev-vis. Min oppvekst ble styrt av tallfestete Viten. Universitetsforlaget (2011). å se elevens framgang, og synliggjøre de lærerne resultatmål. Selv om akkurat denne eksamenen Marsdal, M.: Kunnskapsbløffen (s. 40-41) (2011). som leder klasser som ikke har hatt framgang. På er borte nå, finnes det SAT-tester hvert år i Eng- Seland, I.; Vibe N., Hovdhaugen, E.: Rapport denne måten kunne skoleledere granske begrun- land. Tallfestet resultatmåling styrer fortsatt det 4/2013. Nifu. Oppdragsgiver Utdanningsdirekto- nelsene for dårlig framgang og veilede lærere om angloamerikanske utdanningssystemet. Er disse ratet (2013). nødvendig. Det er denne «pekefingeren» jeg tror landene Norges rollemodeller? Utdanningsdirektoratet / www.udir.no: Om nasjo- er årsaken til at nasjonale prøver i engelsk ikke blir 11-Plus-eksamen og nasjonale prøver i engelsk nale prøver. gjennomført på 9. trinn med det første. har noe til felles: ingen er /var brukt som under- Utdanningsdirektoratet. Lærebrosjyre. Hvordan veisvurderingsredskap. Mens 11-pluss eksamen bruker nasjonale prøver som redskap for læring? Jeg synes at den nye muligheten for sammenlig- var en ærlig, brutal prøve som nivådelte elev- (2014). ning er en interessant utvikling. På den ene siden ene og satte dem i grunnskoler ut fra akademisk åpnes det for synliggjøring av elevens utvikling, kompetanse, inngår nasjonale prøver i et nasjo- men uten å gjøre det enkelt å si noe om lærerens nal kvalitetsvurderingssystem (Nordisk institutt pedagogiske virkning, med mindre eleven har hatt for studier av innovasjon, forskning og utdanning samme lærer på barneskolen de siste tre årene (jf. (Nifu), rapport 4/2013). Marsdals kommentar om distriktskolene). Resultatene blir imidlertid kjent hvis eleven går Selv om jeg er enig i rapportens konklusjon når i ungdomsskolen. det gjelder regning og lesing, tror jeg ikke at det Hvor aktuelt er det for en barneskolerektor å samme kan sies om engelsk. Jeg mener at nasjo- analysere resultater som skalerer framgang over nale prøver i engelsk ikke er samordnet med lære- tid, med tanke på å finne ut om noen lærere tren- rens elevvurdering, og dermed mister pålitelighet ger hjelp? Eller trenger å sies opp? Det gjenstår å se som ledd i statens nasjonale kvalitetsvurdering. hvordan disse resultatene brukes. Og det gjenstår «Kunnskapsløftet som læreplan og utdannings- å se om nasjonale prøver i engelsk blir introdu- reform samordnes ved at lærernes elevvurdering sert på 9. trinn, slik det har blitt gjort i regning og inngår i statens nasjonale kvalitetsvurderingssys- lesing. tem.» (Dale, 2010, s. 19). Med andre ord, nasjonale prøver i engelsk i Da kunne vi virkelig sett hvilke lærere som har dagens form, med vurdering på 5. og 8. trinn, bru- hatt mest framgang i klassene sine når det gjel- kes ikke av lærerne som et summativt undervei- der leseforståelse og grammatikk. Tenk hvordan svurderingsredskap, og resultatene blir til et tall, vi kunne bruke de virkelige gode lærerne, la de en mestringsnivå, med lite mening. være modeller for andre lærere, diskutere i kollegiet og løfte hele personalet! En introduksjon av nasjonal prøve i engelsk på Likevel, da hadde kanskje «kunnskapsbløffen» 9. trinn, slik som lesing i dag, nemlig den samme (Marsdal, 2011) vært enda mer utbredt, med flere prøven året etter, ville gjøre det mulig å måle som fristes til å hjelpe elevene sine med forbere- elevens framgang. Det ville synliggjøre de elev- delser på forhånd, øving med mer. ene som har minst framgang og gi større mulighet Fristet, fordi jobbene deres står på spill. I dag er for underveisvurdering. Det ville også synlig- læreren beskyttet fra offentliggjøring av resultater gjøre lærerens pedagogiske kompetanse og gi oss som kan føres direkte til dem. Kanskje vi går mot muligheten til å se hvilke lærere som hadde størst nye tider? framgang i elevgruppen, og årsakene til denne framgangen. Jeg har vokst opp i England. Jeg tok min første Nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn ville styrke kartleggingsprøve som fireåring. Da jeg var ti år, engelskfagets didaktikk i ungdomsskolen. tok jeg 11-Plus, eksamen som skulle avgjøre hvilken «secondary school» (11-16 år) jeg kom inn

41 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Debatt

Yrkesliv

Karrièreveier for lærere?

I fl ere tiår har mange ment at norske skoler, og med nok en enhet adjunkt med tillegg. Som elever og lærere er dårlige når det gjelder plan- adjunkt er det mulig å bygge på med et toårig legging, undervisning, læring, vurdering, ro og masterstudium (hovedfag) og bli lektor (som disiplin. Politikerne som har ansvaret for det igjen har mulighet til å bli lektor med tillegg). hele og som skulle ha nyansert dette bildet, har Dette er et fantastisk rettferdig og åpent system ofte stått fremst i hylekoret. Et hederlig unntak som gjør det mulig å bygge opp en stor kompe- er den nyvalgte lederen i AUF, Mani Hussaini tanse i fl ere skolefag – og fortsette å undervise (Utdanningsnytt.no, 20. oktober). elever. Ingen blir tvunget ut av klasserommet Den foreløpig siste feilen ved norsk skole er fordi en får nye kunnskaper i ett eller fl ere sko- at det ikke fi nnes karrièreveier for lærere som lefag! Og for hver ny fagenhet og eksamen får en ønsker å fortsette å undervise elever. Det påstås lønnsmessig uttelling. at i dag må de søke seg over i lederstillinger for å Det skolen trenger aller minst nå, er alterna- få et karrièreløft. De som hadde giddet å under- tive karrièreveier etter modell fra skolefrem- søke, ville ha funnet ut at det ikke er slik. mede miljøer med innslag av spyttslikking og En student med artium kunne i 1960-70-årene ryggpissing av eiere og ledere. De faglige kar- ta toårig lærerskole og få tittelen lærer. Hvis rièreveiene ligger der allerede. Det er bare å opp- han tok en årsenhet til i et skolefag eller i peda- gradere dem og bygge dem ut videre. gogikk, ble han lærer med opprykk/tillegg. Med enda en årsenhet ble vedkommende adjunkt, Roald Killingbergtrø

De faglige karrièreveiene ligger der allerede. Det er bare å oppgradere dem og bygge dem ut videre, skriver innsenderen. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT

Til «Regjeringen + Lærerløftet + lærerutdanningene = ?» på utdanningsnytt.no/14014 Takk! Hva gir kvalitet?

Alle planene til regjeringen for å styrke kunnska- tror jeg støttes av de aller ﬂ este innen lærer- Vi trenger en regjering som ser at kvalitet ikke pen i skolen kan føre til kollaps i lærerutdannin- utdanning, og også blant lærerne i grunnopplæ- kommer ved bare å gjennomføre en strukturfor- gene, skriver Torunn Herﬁ ndal på utdanningsnytt. ringen. Kanskje det snart er tid for et skikkelig andring. Kvalitet handler mye mer om innhold. Gi no. Til henne vil jeg si: opprør. oss muligheter til å arbeide med innhold som kan Takk for at du skriver dette. Det er viktig at vi øke kvaliteten, enn arbeid med nye strukturer. innenfor lærerutdanning sier ifra. Det du skriver, Hege Myhre Annepetra Røkke Jenssen En lærerutdanner er også lærer og må lønnes slik

En regjering må gjerne bestemme hva slags lærer- lektor, gjerne med tilleggsutdanning, blir tilbudt Stå på, Torunn Herﬁ ndal og dere andre i lærer- utdanning landet skal ha. Slik er det ellers i livet inntil 100.000 kroner mindre i lønn ved å ta imot utdanningene! Kanskje det endrer seg før dere også, men vi andre må planlegge drømmene våre en midlertidig stilling ved en høgskole, er det mye blir for sterkt fristet til å gå tilbake til skolen dere litt. Vi må se hva vi har bruk for, hva vi trenger og som må endres. Det haster aller mest med å gi kom fra. Skolene trenger dere selvsagt, men hvem hva det koster før vi kaster oss ut i det. politiske myndigheter kompetanse nok til å forstå skal overta for dere da? Å være lærerutdanner er et interessant yrke, dette, og det skal også litt til for at Utdannings- men fagfolk på dette området må kjenne hverda- forbundet ser sammenhenger her som det haster Dag Sørmo gen litt for å utdanne nye. Når en høyt kvaliﬁ sert å gjøre noe med.

42 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt- innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]

Voksenopplæring

Hvorfor skolen vår gjør det bra på norskprøvene

I september i år kom resultatene fra norskprøvene en spesiell arbeidsplass, med mange elever som slik at vi kan konsentrere oss om undervisninga i mai. Personlig er jeg alltid litt tilbakeholden når trenger en ekstra prat. Det er viktig at vi lærere og elevene våre, gjør vi en god jobb. Ligger ikke det gjelder å måle en skole mot en annen. Det kan har rom og tid til å ta elevene alvorlig. forholdene til rette for det, tar det oppmerksom- være mange grunner til at skoler gjør det bra eller Av og til diskuterer og utfordrer vi lærere hver- heten fra arbeidet. Våre ledere har en oppgave i dårlig i slike statistikker. Skolen min har imidlertid andre når det gjelder synspunkter på pedagogikk å legge forholdene til rette for oss slik at vi kan alltid ligget godt an, og jeg har lyst til å reflektere og metodebruk. Vi skulle ha gjort det mye mer, og bruke den utdanningen og kunnskapen og erfarin- litt rundt det. vi blir slett ikke alltid enige. Jeg tror vi vokser på gen vi har for å lage god undervisning. Vi skal ikke Vi kan bli bedre i mye, men vi er ganske gode det. Vi vokser på å få mulighet og tillit til å gjøre måtte bruke krefter og energi på å irritere oss i mye også. Vi har først og fremst en lærerstab timene til våre egne, samtidig som vi samarbeider. over alt som er i veien for god undervisning. Godt som er stabil og kunnskapsrik. Den får disponere Ingen over oss forteller oss i detalj hva vi skal kveldstillegg, slik at kveldsundervisningen virker tiden til undervisning og får armslag til å legge gjøre når. Å forberede timene våre slik vi mener noe mindre ugunstig, godt planlagt skoleår, godt opp dagen med undervisningen i sentrum. Vi har et blir bra for elevene våre der og da, er det bare vi kvalifiserte lærere, kontaktlærerfunksjon/råd- par timer pr. uke til felles personalmøte og annet. som faglærere som kan gjøre. At vi fortsatt får giverfunksjon, alt dette er eksempler på faktorer Ellers finner lærerne sammen til egne møter og tillit og mulighet til å utføre jobben vår på en god som gir gode resultater. eget for- og etterarbeid etter behov. Dette funge- måte, er viktig. rer veldig bra. Kontaktlærere har hovedansvaret Vi følger skoleruta, og elevene har altså 38 Solveig Hals | Nome kommunale voksenopplæring for at de individuelle planene lages for de fleste ukers undervisning pr. år. Å utvide skoleåret hen- og styremedlem i Utdanningsforbundet Telemark av elevene, og for jevnlige samtaler med eller uten ger ikke nødvendigvis sammen med å skåre høyt tolk. Dette gir orden og forutsigbarhet. Vi har alle på resultatrankingen. Når arbeidsplassen er rigget

Uttalelse Politisk innﬂytelse for pensjonistene i Utdanningsforbundet

Styret i pensjonistgruppa i Tromsø lokallag av Utdanningsforbundet anledning til å velge utsen- det. Det må gjennomføres valg av styre på lokal-, Utdanningsforbundet har gjennomgått innstillinga dinger til de respektive årsmøter og landsmøter, fylkes- og landsnivå for pensjonistene, og pensjo- fra arbeidsgruppa med oppdrag å vurdere vilkårene men arbeidet i disse fora ligger i stor grad på siden nistene må deﬁneres som egen medlemsgruppe for politisk innﬂytelse for pensjonistene i Utdan- av pensjonistenes interessefelt, og det vil ikke etter modell av de andre gruppene. Likevel ikke ningsforbundet. Vi er sterkt uenig i en del av grup- være naturlig for de yrkesaktive å la seg represen- nødvendigvis slik at man deltar på fylkesårsmøter pas anbefalinger, som oppleves som at man legger tere av pensjonister. Vi er ikke lenger interessert med de samme representasjonsregler som for de opp til «status quo» for oss som medlemsgruppe. i å blande oss opp i saker som gjelder dagligdagse yrkesaktive. Vi mener en slik sak må ha som mål å sikre at problemstillinger på arbeidsplasser, og vi opplever Alternativet til en slik framtidig ordning vil organisasjonen har aktive og fornøyde medlemmer. at yrkesaktive bare unntaksvis er opptatt av den etter vår mening være at pensjonistene skaffes Dette fordrer et organisasjonsapparat som ivaretar hverdagen som kommer etter pensjonsalder. tilhørighet til en organisasjon som arbeider for alle medlemmenes behov; oppmuntrer til og støtter Formodentlig er det skrevet i beste mening når pensjonistrettigheter, eksempelvis Landslaget de respektive medlemsgruppenes aktiviteter. Vi man bruker begreper som «arbeidet med pensjo- for offentlige pensjonister (LOP), og ved at Utdan- opplever ikke at den nåværende organisasjonsmo- nistene», men det oppleves som om pensjonistene ningsforbundet melder pensjonistmedlemmene dellen ivaretar disse behovene for pensjonistenes er en belastning for organisasjonen i stedet for det kollektivt inn i LOP med tilhørende innbetaling av vedkommende. Svært mange av pensjonistmed- motsatte, nemlig en ressurs for organisasjonen. avtalt medlemskontingent. lemmene har lang fartstid i organisasjonen og føler For å bedre vår stilling mener vi det er nødvendig det ydmykende plutselig å skulle bli «tatt hånd om» å opprette direkte organisasjonsledd vertikalt og Pensjoniststyret i Tromsø lokallag av de «myndige» i organisasjonen. Vel gir lovene i horisontalt for pensjonistene i Utdanningsforbun- av Utdanningsforbundet

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

43 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Debatt

Til «Færre fagarbeidere i private barnehager» på utdanningsnytt.no/201014

Dårlig råd i private barnehager?

Ifølge PBL (Private barnehagers landsforbund) blir hvordan drive økonomisk uten at det går ut over det for dyrt å ansette ﬂ ere barne- og ungdomsar- kvaliteten og omsorgen vi kan gi til barna. Hvordan beidere i de private barnehagene, skriver utdan- forklares dette gapet på lønnsomhet og over- ningsnytt.no skudd? Er det de kommunale eierne som ikke har Til det vil jeg spørre: Hvordan kan private bar- skjønt det, eller er det en formel vi ikke kan bruke i nehager si at de ikke har råd til å ansette barne- og de kommunale barnehagene, men som går bra i de ungdomsarbeidere? private? Jeg bare spør! Mange av de private eierne tar ut store overskudd og ﬂ orerer ganske høyt på skattelistene Håvard Løberg både når det gjelder inntekt og formue. Jeg håper at det snart kommer en bindende bemanningsnorm som også skal gjelde de private Innsenderen håper på en snarlig bindende barnehagene. Kommunale barnehager sliter for å bemanningsnorm som også skal gjelde de private barnehagene. Kommunale barnehager sliter for å få endene til å møtes. få endene til å møtes, skriver han.

Kanskje de private skulle ha gitt oss et kurs i ILL. FOTO INGER STENVOLL

Til «Få vil undervise de yngste» på utdanningsnytt.no/1510141 Flest studenter på 1.–7.-utdanningene

Grunnskolelærerstudentene vil undervise de Ved grunnskolelærerutdanninga ved Høgskolen i på 5.–10 trinn. Dette kommer som resultat av eldre barna framfor de yngste. Én av seks stu- Nord-Trøndelag har vi de siste årene opplevd en bevisst og strategisk arbeid. dieplasser ved lærerutdanningene for 1.–7. trinn god økning av studenter som velger 1.-7.-utdan- står tomme. I nord er over halvparten av studie- ningene. Inneværende studieår er det 50 pro- Arve Thorshaug | studieleder plassene ledige, skriver utdanningsnytt.no. sent flere studenter på 1.–7. trinn enn det er

Til«Forsker advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen» på utdanningsnytt.no/161014 Hva med fornying og oppdatering av kompetanse og kunnskap?

Dette er litt på siden av ovennevnte artikkel, men inn litt faglig oppdatering her og der. Vi er pålagt å en god måte. Dette kunne gjøre lærerstanden mer skal man tenke helhetlig rundt kompetansebeho- holde oss faglig oppdatert, men det legges i liten endringsvillig og mindre konservativ. Som oftest vet i skolen, mener jeg følgende er relevant likevel: grad opp til at dette skal være gjennomførbart er det mangel på tid, og ikke vilje, som gjør at Lærerløftet er sikkert bra for mange lærere, utover et minimum fra arbeidsgivernes side. lærere ofte fortsetter å undervise «slik de alltid men hva med oss som trenger fornying og faglig Denne studiepermisjonsordningen kunne for har gjort». oppdatering i fag vi allerede har? Det ville vært eksempel brukes til å sørge for at lærere har til- En slik ordning måtte naturligvis stille krav til fornuftig å legge opp til en jevnlig studiepermisjon strekkelige digitale ferdigheter og lærer å bruke innholdet i studiepermisjonen, og den måtte føl- for lærere, slik leger har, for eksempel en viss tid digitale ressurser fornuftig i undervisningen. ges opp av arbeidsgiver i etterkant for å sikre at hvert fjerde år. Dette er en stor mangel i den informasjonstek- den brukes fornuftig, men jeg har stor tro på at en I teorien er det satt av tid til faglig oppdatering nologiske satsingen som har funnet sted i norsk slik ordning ville gitt inspirasjon til mange lærere i arbeidstidsavtalen vår, men med det tidspresset skole. Videre kunne ordningen brukes til å sørge og ført til bedre undervisning. vi lærere jobber under, er det vanskelig å priori- for at den enkelte lærer ﬁ kk både faglig og didak- tere nok tid til dette. Det er også en stor kvalitets- tisk oppdatering. Her kunne man fått tid til å ta Svein Angelskår forskjell i det å studere intensivt og det å snike tak i nye undervisningsmetoder og nye verktøy på

44 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Til«Forsker advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen» på utdanningsnytt.no/161014

Trengs det mindre kompetanse for å undervise små barn?

Norge vil mangle snaut 40.000 lærere i skoler og ger om lærerrollen, undervisning og læring ligger egenskaper, god innsikt i grunnleggende elemen- barnehager om ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå. til grunn for disse tankene? Vi har forskning om ter i faget og hvordan en kan tilrettelegge sånn at Forsker Dag Roness advarer mot snarveier og lyn- hva slags lærerkompetanse som utgjør en for- alle elever kan komme godt i gang med å utvikle kurs for å demme opp for lærermangelen, skriver skjell (John Hattie med ﬂere). Denne forskninga egen kunnskap. Vet vi virkelig at dette krever min- utdanningsnytt.no. peker på relasjonskompetanse og evne til å lede dre i betydningen noe som kan utvikles fortere og Til dette vil jeg si: Jeg forundres over at det læringsarbeid, noe som forutsetter både fagkunn- er enklere, og ikke bare en annen kompetanse? stadig dukker opp tanker om at barnetrinnlærere skap og fagdidaktisk kunnskap. Begynneropplæ- muligens kan klare seg med kortere utdanning enn ring i lesing, skriving og matematikk krever ut fra Torunn Elise Klemp lærere i høyere klassetrinn. Hva slags forestillin- min erfaring både god elevkunnskap, store leder-

Lærarmangelen; løn, kompetanse og tillit

Om løna: Fagforeiningane og lærarane fokuserer for ler kunnskap om fag og emne som forsterkar og i handling. Staten bør, og kan lett øyremerka mid- lite på løn. Grunnen er at valet om å bli lærar er eit utvidar den pedagogiske utdanninga. Sosiologi, lar til kvar einskild elev i alle kommunar. Då har ein val om eit større engasjement enn det å ha ein jobb ulike barnekulturar, kunnskap om ulike familie- eit godt og likt skuletilbod til alle elevar i utgangs- frå åtte til ﬁre med stemplingsur. Med ei betydeleg strukturar og familiesystem, meir om lærevans- punktet. Det har òg kosta enorme menneskelege høgare løn vil ein få ei betre og større rekruttering kar, omsorgssvikt og mobbing. Alt dette må ein og økonomiske ressursar å la kommunane ved til utdanninga på naturleg vis. Deretter vil utdanna lærar uansett handsama, i tillegg til undervisninga KS ha forhandlingsansvaret for lærarane. Stopp lærarar då i mindre grad gå over til andre yrke med, i skulefaga. dette tullet no! Tillit må visast på alle ansvarlege ja nettopp, høgare løn. Om tillit: Læraren er først og fremst pedagog, nivå. KS derimot, har vist at dei har eit totalt for- Om kompetanse: Ein master kan absolutt vera ein spesialist på sitt område; undervisning. For kvakla og kunnskapslaust syn på lærarane. interessant både for studenten og samfunnet, at desse spesialistane skal lyttast til og respek- Gje høgare løn, betre undervisningskompe- men bør ikkje vera eit krav. Derimot bør relevant terast, må først og fremst politikarane og andre tanse, større armslag og tillit til lærarane, og undervisningskompetanse vera eit krav. Skulen «samfunnsvitarar» slutta å synsa om læraren i sitt samfunnet får nettopp den skulen alle høyrest ut å har alltid reﬂektert samfunnet rundt. Samfunnet bilete. Dersom statsministrar og utdanningsmi- vilja ha; «verdas beste skule», for elevane. er i dag komplekst og krevjande, ikkje minst for nistrar verkeleg meiner at samfunnsoppgåva til born og unge. Då er ikkje ein master svaret, hel- læraren har førsteprioritet i landet, må det synast Roald Åge Kleppe

Til «Fylkeslederne tror misnøyen blant lærerne vil legge seg» på utdanningsnytt.no/27514 Et halvt år etter «Black Monday»

De ﬂeste fylkeslederne i Utdannings- mere seniortiltak, er det lett å være valgte må alltid ha medlemmene og forbundet tror misnøyen med avtalen etterpåklok. profesjonen fremst, organisasjonen som er inngått med KS, vil legge seg Altfor mange fylkesledere gikk er kun virkemiddelet for å fremme når lærerne får satt seg inn i detaljene aktivt ut og anbefalte medlemmene lærerens og profesjonens stemme. i avtalen, skrev utdanningsnytt.no 27. til å stemme JA. Så lojal overfor mai i år. sentralleddet går det an å bli. Det må Eline Høiberget | Hamar katedralskole I evalueringens tid, et halvt år røskes grundig opp i konsensuskultu- etter «Black Monday», da medlem- ren som ser ut til å råde blant mange mer og lokale tillitsvalgte i Utdan- fylkesledere i Utdanningsforbundet. Profesjonen og medlemmene må være ningsforbundet våknet vantro opp til Fylkesledere: Bli kjent med gras- viktigst for de tillitsvalgte, skriver innsenderen, og minner om at organisasjo- at ledelsen vår hadde anbefalt den rota deres og vær tillitsvalgte for nen bare er virkemiddelet for å fremme berømmelige avtalen med 7,5 timers lærerprofesjonen ute i barnehage og lærerens og profesjonens stemme. kontortid, lavere vikarlønn og stram- skole, ikke for organisasjonen. Tillits- ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN

45 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Debatt

Oﬀ entleg styring Organisasjonen Etter tariffstreiken

Styret i Utdanningsforbundet Kragerø er svært ledelse til medlemmenes tilfredshet. Vurderin- skeptisk til sentralstyrets holdning til forslaget til gene av det første forhandlingsresultatet og av ny arbeidstidsavtale og tariffoppgjøret for øvrig. stemningen ute blant medlemmene var grunn- Synspunktene våre kan oppsummeres i to punkter: leggende feil, og svært avslørende i forhold til 1) Etter at det var klart at et ﬂ ertall på 73 den kontakten som må eksistere med grasrota i prosent av medlemmene var negativ til det nye organisasjonen. Det er vanskelig i fortsettelsen å arbeidstidsforslaget, opptrådte Ragnhild Lied ha full tillit til Ragnhild Lied og den øvrige ledelsen og øvrig ledelse på en kontant og overbevisende sine vurderinger i saker organisasjonen står over- måte. for. Styret i Utdanningsforbundet Kragerø regner 2) I vurderinga av det framforhandlede forslag med at hele ledelsen i organisasjonen nøye vurde- til ny arbeidstidsavtale, under anbefalingsarbei- rer sine posisjoner forut for neste landsmøte. det forut for første uravstemning, gjorde Ragnhild Vi regner med at organisasjonen tar initiativ til Lied og ledelsen store feilvurderinger av hva som en grundig evaluering av de ulike sidene ved strei- ville være akseptabelt for medlemmene. Feilvur- ken og prosessen rundt den. Denne evalueringa deringene vitner om en ledelse uten nødvendig forventer vi vil starte på lokalt nivå og være pre- kontakt med grasrota i organisasjonen. get av full åpenhet i organisasjonen. I sum: Under selve konﬂ ikten opptrådte Ragnhild Lied og Utdanningsforbundets øvrige Styret i Utdanningsforbundet Kragerø

Forskning

I Sverige ser dei no etter ei ny styringsform i offentleg sektor, der kunnskap og yrkesetikk blant mellom anna lærarar skal bli tillagt meir vekt enn kva tilfellet er i dag, Norge trenger en plan skriver innsendaren. ILL. FOTO INGER STENVOLL

Norge brukte drøyt 48 milliarder kroner på inves- plan som systematisk økte investeringene til teringer i forskning og utvikling i 2012, viser en forskningsmålet. Forskningsmålet er todelt. Det New Public fersk rapport. Det betyr at vi fortsatt er langt unna offentlige skal ﬁ nansiere forskning tilsvarende våre naboland og vårt eget mål. Norge trenger en 1 prosent av BNP, mens næringslivet skal stå for Management nasjonal kunnskapsplan som er konkret og forplik- 2 prosent. Ingen deler av målet er nådd. I hele tende nok til at målet nås. perioden etter 2000 har næringslivets FoU hatt Indikatorrapporten 2014 gir tall og fakta om en svakere vekst enn universiteter, høgskoler og på retur? status for forskning og innovasjon i Norge. Nor- helseforetak, viser rapporten. ges totale andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) Det må gjøres mer for å øke næringslivets Det kjem oppløftande meldingar frå den svenske som går til forskning og utvikling (FoU), er 1,65 innsats. Derfor ønsker Forskerforbundet at det regjeringa. I Sverige ser dei no etter ei ny styrings- prosent. Til sammenligning er andelen i Sverige offentlige øker sin innsats til 1,5 prosent i en form i offentleg sektor, sjå denne pressemeldinga på 3,41 og i Finland på 3,35. OECD-snittet er 2,40 periode fram mot 2030, slik at næringslivet får av 23. oktober frå Finansdepartementet: prosent. sterkere insentiver til å øke egne investeringer. www.regeringen.se/sb/d/19333/a/248803 Norge er fortsatt dårligst i Norden når det gjel- Rapporten omhandler det norske forsknings- og Sitat: «Ny styrning bortom New Public Mana- der investeringer i forskning og utdanning, og vi innovasjonssystemet og er resultatet av et man- gement. I budgetpropositionen 2015 tar regerin- har langt igjen til regjeringens forskningsmål på 3 geårig samarbeid mellom Nordisk institutt for stu- gen ett första steg mot att utveckla styrningen prosent. Det trengs et taktskifte i investeringene. dier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), i offentlig sektor i en riktning som innebär att Regjeringen har nylig lagt fram sin langtidsplan Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd. professionernas kunnande och yrkesetik blir mer for forskning og høyere utdanning. Der trakk de Nifu har det redaksjonelle hovedansvaret. Indika- vägledande än vad de är i dag.» Det er positivt opp de lange linjene for egen innsats på området, torrapporten 2014 er den 12. rapporten i en serie at kunnskap og yrkesetikk blant dei som jobbar i men Forskerforbundet etterlyser konkretisering er gitt ut fra 1997, med årlige utgivelser fra 2009. offentleg sektor, skal bli tillagt meir vekt enn kva av investeringene. Rapporten er et oppslagsverk med statistikk, indi- tilfellet er i dag. Regjeringen skal ha ros for at den tidfester katorer og analyse. Får vi ei slik utvikling i Norge, tru? forskningsmålet til 2019, men planen burde vært langt mer konkret angående fremtidige investe- Petter Aaslestad Kristoffer Moen ringer. Den burde vært en nasjonal kunnskaps- leder av Forskerforbundet

46 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Rett på sak

Yrkesliv Ressurs skusles bort Byrået slår tilbake – dramatisk lærermangel Påstand 1: Seniorlærere er en ressurs for skolen og samfunnet. Påstand 2: Seniorlærere blir ikke ivaretatt som seg hør og bør. Hva gjør min fagforening, Utdanningsforbun- det, for å bedre situasjonen og beholde seniorlæ- rere i skoleverket? Karl Øyvind Jordell Tariffavtalen gir en lærer over 55 et professor ved Universitetet i Oslo aldersnedslag på 5,5 prosent, fra 60 er det 12 ARKIVFOTO INGER JORDELL prosent. Vel og bra! Dette nedslaget medfø- rer imidlertid alternativt arbeid. I stedet for undervisning vil læreren i samråd med rektor/ personalansvarlig få andre relevante (og mindre byrdefulle) oppgaver som eksempelvis veiledning Lærermangelen er så stor at det bare er et årlig tilsig på ca. 10.000 som av nye lærere, diverse konsulentarbeid, organi- har 4 eller bedre i matematikk, og at disse sering av skolebøker, støttefunksjoner for elever det er meningsløst å innføre et primært må brukes til realfag og økonomi, med spesielle behov, vakt i bibliotek med mer. generelt krav om minst karak- herunder matematikklærere på ungdoms- Disse oppgavene vil for noen lærere oppleves trinnet. som såpass byrdefulle at man ikke tar ut det fri- teren 4 i matematikk for alle. Hva angår barneskolen (trinn 1.-7.), er villige seniornedslaget og heller underviser 100 ikke begavelsesressursen stor nok til at kra- prosent. På noen skoler blir eldre lærere satt til å To uker etter at regjeringen på uforståe- vet om 4 kan innføres. Her må man opprett- passe på elever som er for utagerende til å være lig vis i strategidokumentet «Lærerløftet» holde kravet om 3 og faktisk senke kravet i klasserommet! Noen skoler utnytter ressursen har nedjustert lærermangelen i 2020, fra til gjennomsnittskarakter, fra 3,5 til 3,4 eller maksimalt, andre skoler utnytter den ikke og reg- 9000 ifølge en rapport fra Statistisk sen- 3,3, for å fylle opp studieplassene. Den rød- ner med at læreren bruker tiden til forberedelse tralbyrå (2012/18), til 4000, kan det virke grønne regjeringen lot seg svinebinde av tid- med mer. Denne forskjellen henger ikke på greip. Hva med å tenke nytt? Hvorfor ikke heller som byrået slår tilbake, for så vidt som man ligere statsråd Kristin Clemets krav om 3,5 gi ekstra feriedager i tillegg til senioruken? I anslår mangelen til 38.000 i 2025 (Klas- og justerte det ikke i lys av de reelle opptak- enkelte kommuner (Bærum) og i staten (Universi- sekampen 16.10.) Dette skulle innebære at stall. Slik gikk vi glipp av ca. 1500 lærere i de tetet) gis ekstra ferie. Det medfører at arbeidså- lærermangelen øker med 6–7000 i året. Slik åtte årene SV bestyrte opptaket. Nåværende ret blir noe enklere, arbeidstageren vil bli er det selvfølgelig ikke. Anslaget på 38.000 statsråd Torbjørn Røe Isaksen har heller ikke motivert til å fortsette lenger i arbeidet. I årene omfatter antagelig hele skoleverket, mens de justert. fremover vil vi i skoleverket få store utfordringer mindre tallene omhandler allmennlærere. Satt på spissen er det nå slik at regjerin- når dagens seniorlærere går av med pensjon. Dessuten vil en stor del, antagelig rundt gen, inspirert av Finland, tømmer Finnmark Skolen tappes for fagfolk. Kanskje for mange går halvparten av de 38.000 stillingene, bli for lærere. Den massive lærermangelen av for tidlig? Kanskje tiltak er nødvendig? Har besatt med lærere som har gjennomført i grunnskolen i 2025, hvor det ser ut til å vi en god nok personalpolitikk i skoleverket? Og sine fagstudier, men mangler pedagogisk bli slik at hver fj erde stilling er besatt med hvorfor skal nedslaget kun omfatte lærere og utdanning. Det kan imidlertid godt være at vikarer som bare har videregående skole, ikke skoleledere? det netto vil mangle 15.000 allmennlærere vil, som i 1970-åra, gå ut over elevene i Vi over 60 er ingen byrde! Vi er en ressurs! Vi i 2025. Det er en økning på rundt 1000 i året utkantene. Regjeringen må innrette seg etter har en formidabel kompetanse! Vi har stor verdi fra 2020, noe som samsvarer med utviklin- realitetene. Med mindre man mener det er for våre yngre kolleger og våre elever! gen fra 2010 til nå. fordelaktig at mange elever får relativt sko- Jeg elsker skolen og vil gjerne holde på til jeg Detaljene i dette bør byrået og departe- leﬂ inke lærere på bekostning av de færre er 70 år. Noen vil gjerne bidra etter 70 òg. mentet kunne klare opp i selv. Lærerman- som får lærere som mangler utdanning, må Hvor er lærerfagforeningene? Hvor er de poli- gelen er uansett så stor at det blir helt man ikke bare senke opptaksgrensen, men tiske partier? Hvor er arbeidsgiverne? meningsløst å skru ned lærerproduksjonen også gå bort fra ideen om masterutdanning med ca. 70 prosent fra opptaket i 2016, slik for lærere. Elever med ca. 3,5 i snitt kan ikke Terje Bjøro | Venstre-politiker og skoleleder departementet legger opp til, ved å innføre slippes inn på masterstudier hvor det ikke krav om 4 i matematikk for opptak, også for foreligger silingsmekanismer av den art som lærere som ikke skal undervise i matema- man alltid har hatt ved universitetene, nem- tikk! lig en viss karakter på mellomfag/bachelor Departementet må nå avﬁ nne seg med at for å kunne gå videre.

47 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Kronikk

Kvantespranget – en modell for mestring og medvirkning i skolen

Kvantefysikk utfordrer vår oppfat- på ros og anerkjennelse får barna veiledning og Ingunn Elder støtte av nære voksne i sin læringsprosess. Målet er ning av hvordan naturen fungerer. Fagleder ved Ila skole å øke enkeltbarns selvbilde og gi dem muligheten og prosjektleder for Veien til store oppdagelser er ikke til å skape noe for og sammen med andre barn, slik at status heves og selvfølelsen øker gjennom Kvalitetsutvikling i SFO i alltid den vi tror. Det samme Trondheim mestring og økt læring. Ila skole har over tid satset på å utvikle lærings- Leder for Kvantespranget gjelder for barns læring. miljøet. I perioden 2009–2014 har skolen deltatt ved Ila skole siden 2010 i Utdanningsdirektorates satsing Bedre Lærings- miljø, og skolen var også med i Respektprogram- ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected] Arne Tveit met i perioden 2007–09. I dette arbeidet legges det Seniorrådgiver ved Midt- stor vekt på å styrke de voksnes relasjonskompe- norsk Kompetansesenter I 1900 forsøkte fysikeren Max Planck å forklare tanse og fremme en autoritativ og trygg voksen- for Atferd, universitets- varmestråling fra en svart ovn. Regnestykket hans rolle. Med Kvantespranget satte skolen i tillegg lektor ved Pedagogisk gikk ikke opp fordi han så strålingen som sam- elevmedvirkning og elevenes mestring i fokus. institutt, NTNU menhengende bølger. Derimot falt alt på plass idet Prosjektene i Kvantespranget gir barna mulig- Veileder for Kvante- han så for seg at atomene i ovnen ikke sendte ut het til å vise sine positive ressurser og øke sin strålingen kontinuerlig, men i ørsmå «pakker» kompetanse på nye felt, ha et positivt løft-fokus spranget siden 2010 med energi. Disse energipakkene er det som senere og inkludere alle. Dette skjer gjennom bruk av FOTO PRIVATE ble kalt kvanter. elevbedrift, kulturfestival og ulike temaprosjekter. Det er litt med barn som med kvantefysikk, ofte Prosjektene utvikles i tett samarbeid med barn og vanskelig å forstå helt ut. Men det handler også om voksne, lokalmiljøet og andre samarbeidspartnere. å se det store i det små. I manges øyne er kvante- Når barn er i aktiv medvirkning, er de voksnes fysikk det umulige som viser seg å være mulig når rolle som veiledere en avgjørende faktor. Voksne vi lærer oss nye måter å se verden på gjennom ny må lære å avgi ansvar, for å kunne lære barn å ta kunnskap og nytt språk. ansvar. Barn trenger at voksne setter dem i situa- Ved Ila skole i Trondheim har de i fl ere år, gjen- sjoner de kan mestre, og der barna kan øve seg på nom prosjektet Kvantespranget, jobbet for at barn å bli den beste utgaven av seg selv. skal få til det umulige gjennom å frigjøre positiv Voksne trenger øvingsarenaer for å lete etter energi på nye måter. Dette har de gjort gjennom en barns positive ressurser og bygge relasjoner. Dette helhetlig tilnærming, der barns mestring og med- gjelder særlig når lærerne sliter med å få et godt virkning står sentralt. forhold til barna, eller barna utfordrer dem. En I denne artikkelen skal vi først beskrive pro- slik arena er en «trivselsprat», hvor den voksne sjektet Kvantespranget. Deretter vil vi begrunne, ut først observerer barnet i ulike situasjoner med vekt fra teori og praksis, hvorfor denne måten å styrke på det positive, omtalt som «lysglimtjakt» (Haug barn på har en så positiv eff ekt på barns trivsel og 2011). Deretter avtales et møte med barnet. I for- læring. kant av møtet har man bygget opp noen positive forventninger til hva samtalen skal inneholde. I Hva er Kvantspranget? møtet forteller man det man har observert og fore- Ila skole ønsker at alle barn skal oppleve å bli slår for eksempel at alt det positive læreren har sett anerkjent og støttet ut fra den enkeltes posi- og formidlet, skal videreformidles til foreldrene tive ressurser. Dette er viktig i et dannelses- og eller de andre i klassen. Kvantespranget bruker læringsperspektiv. Derfor utviklet skolen en pro- fl ere slike enkle, konkrete verktøy og metoder. Ett sjektbasert tilnærmingsmodell kalt Kvantespran- eksempel er «banking time» (Driscoll og Pianta, get høsten 2010. Gjennom små og store prosjekter 2010) der de voksne får trening i å holde et posi- jobber skolen systematisk med å styrke enkelt- tivt fokus og samtidig investere i relasjonsbygging. elevers opplevelse av mestring og voksnes måte Den mest omfattende innsatsen på dette området å se barns styrker på. Ved aktiv elevmedvirkning, er den årlige Ressursuka. samarbeidslæring, mestringsorientering og vekt >

48 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 49 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Kronikk

Ressursuka batikk, forskning (nysgjerrigper), friluft, drama, Ressursuka ved Ila skole er inspirert av et lignende musikk, dans, bok og forming. Disse aktivitetene prosjekt ved Minde skole i Bergen. Ved Ila star- varierer fra år til år. Barnas interesser og mestrings- ter satsingen hvert år i begynnelsen av januar og områder er avgjørende for hvilke aktiviteter som omfatter alle elevene på 2. trinn. Den følges opp blir igangsatt. av en foreldresamtale og deretter fi re kursøkter Nå har nesten alle elevene, bortsett fra dem som begrepet «sense of coherence» sentralt. Det å ha for alle de ca. 60 elelevene i 2. klasse. Ressursuka i dag går i 7. klasse, vært gjennom Ressursuka. en følelse av sammenheng i livet innebærer å ha har fi re mål: Innsatsen har satt spor. Både lærerne og skolens en opplevelse av forståelighet, håndterbarhet og 1) Kartlegge barnas mestring og kompetanse, ledelse gir uttrykk for at de har fått økt forståelse mening. En læringssituasjon blir forståelig for bar- faglig og sosialt. for viktigheten av mestring og medvirkning. Minst net når omgivelsene er strukturerte, forutsigbare 2) Utarbeide tiltaksplan for hvert enkelt barn, like viktig er det at de har blitt bedre kjent med og forklarlige. Barnet må kunne oppleve at det er tilby kurs og aktiviteter der fokus skal være økt elevene. i stand til å møte de kravene og forventningene mestringsopplevelse hos den enkelte. som stilles for at læringssituasjonen skal være 3) Utvikle samarbeid med eksterne samarbeids- Hvorfor Kvantespranget? håndterbar. Dessuten vil læringssituasjonen være partnere. Hvorfor er det viktig å legge så mye vekt på at barn meningsfull når barnet ser at det får noe igjen for 4) Gi foreldrene og barnet en positiv tilbakemel- skal mestre og medvirke, at barn skal lykkes, ses å investere og engasjere seg i læringsaktivitetene. ding på barnets styrker og mestringsområder. og høres? Er det ikke en fare for at dette positive Når disse tre dimensjonene virker sammen, vil det I Ressursuka inviteres ulike samarbeidspartnere fokuset fratar barna erfaringene med å takle mot- i sterk grad bidra til at barnet opplever mestring, fra skolens hjelpetjenester (pedagogisk-psykolo- stand, oppleve nederlag og tåle å feile? Vil ikke helse og velvære (Langeland 2009). gisk tjeneste/barnevern/helse) samt kompetan- denne jakten vår på å se det positive, det barnet semiljøer og universitet og høgskoler inn som kan og får til, kunne medføre at vi ikke er nok Ressursfokus – mestringsorientering observatører. Disse fagpersonene, fem til sju i oppmerksomme på hva barnet strever med, hva Alle mennesker har krav på å bli sett for det gode antall, utgjør sammen med skolens ledelse obser- det trenger hjelp til? man er og kan. Vårt behov for positiv bekreftelse vatørkorpset som blir utstyrt med en mappe med Hvis virkeligheten i skolen var slik at de voksne og anerkjennelse hjelper oss når vi skal endre vår bilde og fornavn på alle barna på trinnet. De for- i praksis hadde en dominerende og ensidig positiv adferd. Det vi gir oppmerksomhet, får vi se mer deler seg så rundt omkring på trinnet og jakter på tilnærming til barn, hadde disse innvendingene av (Mærland og Hauger, 2008; Webster- Stratton, hva barna kan og mestrer. Lærerne gjennomfører kanskje vært lettere å forstå. Men forskningen om 2005). Håp gir livsmot til å takle de utfordringene sin undervisning som vanlig. På slutten av hver dag lærerrespons og tilbakemeldinger til elevene er livet gir oss. Det å systematisk bidra til oppbyg- møtes observatørene sammen med lærerne og går ganske entydig. Elevene får mer tilbakemelding på ging av selvfølelse og håp for den enkelte, bidrar til systematisk igjennom barn for barn og oppsum- negativ og uønsket atferd enn på ønsket atferd. Det positive spiraler i den enkeltes liv. Positive spiraler merer og nedtegner sine positive observasjoner. samme gjelder faglige tilbakemeldinger hvor feil skaper økt trivsel, og trivsel er en forutsetning for Når disse observasjonene er sammenfatta, inn- og mangler ofte framheves på bekostning av hva økt læringsutbytte (Ogden, 2012). Barn er ikke lei kalles alle foreldrene til foreldresamtale. Der får elevene har fått til (Hattie, 2013; Nordahl, Sørlie, av å lære, men lei av ikke å lære. Når barn blir sett de en grundig tilbakemelding på hva deres barn Manger og Tveit, 2005; Webster-Stratton, 2005). ut fra et ressursfokus og opplever å bli verdsatt kan og mestrer på en hel rekke faglige og sosiale Kvantespranget tar utgangspunkt i at barn lærer og bekrefta, gir det økt selvtillit og overskudd til områder. Det rapporteres fra kontaktlærerne at best når de mestrer, når de blir sett og anerkjent. De å lære mer utfordrende oppgaver. De må i tillegg svært mange foreldre setter stor pris på dette. trenger å få kontinuerlig og konkret tilbakemelding få mulighet til å lære seg både sosiale og faglige Denne tydelige, positive vinklingen oppleves ofte i sin læringsprosess. Vi må likevel ikke være ensi- ferdigheter gjennom å trene og øve under voksnes spesielt sterkt for en del foreldre. dig opptatt av deres prestasjoner, men også lære veiledning (Glavin og Lindbäck 2014). Siste del av Ressursuka er gjennomføring av dem å tørre å feile og støtte og anerkjenne dem når Skolen er tradisjonelt god til å identifi sere feil ulike kursaktiviteter hvor alle elevene på trinnet de mislykkes (Tveit, 2012). og problem. Denne «sykdomsorienteringen» kan får mulighet til å delta i en gruppeaktivitet på et knyttes til Antonovskys (2002) bruk av begrepet område som er lystbetont, som de trives med og Det salutogene perspektivet patogenese. En slik tilnærming kan bidra til det mestrer. Det kan være aktiviteter som matte, akro- på barns utvikling Befring (2012) omtaler som pedagogisk invalidi- Når vi så sterkt argumenterer for at barn både skal sering hvor barnet får så mange negative tilbake- få strekke seg, utvikle seg og oppleve mestring, meldinger at det mister troen på seg selv. Det som henger det sammen med at vi ser dette som helt gir håp og livsmot for det enkelte barn, er at de «Vårt behov for positiv grunnleggende for deres utvikling i et helse- og opplever at de duger og at de får det til. I skolen er bekreftelse og anerkjennelse læringsperspektiv. Denne forståelsen kan knyt- de voksnes primære oppgave å skape situasjoner tes opp mot Aron Antonovskys teori (2002) om hvor barnet kan oppleve reell mestring og hvor hjelper oss når vi skal endre salutogenese, som vektlegger det helsefremmende barnet kan øve på å strekke seg og bli den beste vår adferd.» mestringsperspektiv. Innenfor denne teorien står utgaven av seg selv.

50 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordﬁlen, men separat som jpg- eller pdf-ﬁler.

«De har gitt barna tru på utviklingsspiral. I arbeidet med Ressursuka på Litteratur: Ila, hvor det hele tiden understrekes hvor viktig egne krefter og muligheter» det er å ha et positivt fokus, har vi opplevd dette i Antonovsky, A. (2002): Helbredets mysterium, praksis. Når lærerne og observatørene har satt seg København: Hans Reitzels forlag sammen for å gå igjennom inntrykkene og obser- Medvirkning vasjonene for hver enkelt elev, framstår noen gan- Befring, E. (2012). Forebygging i en psykososial kontekst. I E. Befring & R. Tangen (red). Spesial- Som ledd i demokratiforståelsen og dannelsen av ger følgende bilde: På en mangfoldig og konkret pedagogikk (s.129-147). Oslo: Cappelen Damm den enkelte vil muligheten til å medvirke i eget måte beskriver de voksne hva to tredjedeler av Akademisk. liv være avgjørende: «Min stemme og mitt bidrag barna kan og vil. Dette er en fantastisk ressurs- og er like viktig som alle andres». Det å medvirke kunnskapsbank for skolen. For den siste tredjede- Driscoll, K.C. og Pianta, R.C. (2010) Banking time til å skape ekte prosjekter gir mening for oss. Når len kommer det i stedet fram bekymringer, både in Head Start: Early Efficacy of an Intervention skolen lar barn medvirke i prosjekter de kan sam- fra observatører og lærere. De kan ikke dy seg. De Designed to Promote Supportive Teacher-Child menligne med livet utenfor skolen, er skolen med melder fra om det bekymringsfulle de har sett, Relationships. Early Education and Development, på å knytte skole og samfunn tettere sammen. Den eller visste fra før, når det gjelder elevens faglige Volume 21/1 s. 38-64. voksnes rolle i prosjekter med barns medvirk- eller sosiale utfordringer. Denne bekymringen kan ning som hovedfokus, er å være gode veiledere bidra til å stenge for og motvirke at de voksne ser Glavin, P. og Lindbäck, S.O. (2014): Å undervise i som sikrer at barn opplever mestring. I lærepla- hva dette barnet kan, hva det mestrer, hva det liker sosial kompetanse. Oslo: Universitetsforlaget nens generelle del legges det vekt på den aktive å holde på med. Prosessen i voksengruppa har i elev som en viktig del av dannelsen. Læreplanen alle ressursukene bidratt til å utfordre og motvirke Hattie, J. (2013) Synlig læring, Oslo: Cappelen underbygger behovet for økt fokus på medvirk- denne bekymringa. Nettopp ved å flytte fokus bort Damm Akademisk ning i et ressursperspektiv. Skolen skal skape fra hva ungene strever med til hva de kan og vil fremtidens jobbskapere, ikke bare jobbsøkere. har det bidratt til at alle elevene har framstått i Haug, I. (2011) Løft for barn i SFO, Homo Ludens Barn evner å resonnere seg fram til logiske løs- Ressursuka ene og alene med sine positive sider. ninger. Det de trenger, er tid og gode veiledere. Innebærer dette positive mestringsfokuset at Mæland og Hauger, (2008) Anerkjennende elev- Medvirkning handler om at de voksne må avgi skolen ikke er nok oppmerksom på og bekymret samtaler. Lent Sareptas ansvar og kontroll for at barn skal lære å ta ansvar for barn med særskilte hjelpe- og opplæringsbe- og kontroll. Balansegangen mellom voksenkon- hov? Ila skole har dyktige og samvittighetsfulle Langeland, E (2009) Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. troll og barns bestemmelse og medvirkning er ikke medarbeidere, et godt system for å ivareta det Sykepleien Forskning, 4, 288–296 enkel. Det innebærer at vi må akseptere at man spesialpedagogiske arbeidet og et nært samarbeid ikke alltid når de opprinnelige mål, at man må jus- med det eksterne hjelpesystemet. Arbeid med tid- Ogden, T. (2012) Klasseledelse – praksis, teori og tere, revidere og endre mål og retning underveis i lig innsats og forebygging vektlegges. Kvantespran- forskning. Oslo: Gyldendal Akademiske læringsprosessen. Det er den voksne som må sikre get står ikke i motstrid til dette, men er en integrert at barnas prosess fører fram til et positivt resultat. del av en helhetlig tenkning. Samtidig bidrar Nordahl, T. Sørlie, M-A. Manger, T. og Tveit, A. Et eksempel kan illustrere hva vi mener. I et av Kvantespranget til å flytte oppmerksomheten fra (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. kulturprosjektene ønska barna seg en stor inter- en praksis som kan være for mye fokusert på det Teoretiske og praktiske tilnærminger. nasjonal artist. De voksne skjønte at dette ønsket bekymringsfulle og negative og til en praksis som i Bergen: Fagbokforlaget lå langt over budsjettrammen og derfor var urea- større grad ser på muligheter og positive løsninger. listisk. Istedenfor å avvise forslaget, oppfordra de Styrken til arbeidet ved Ila skole er at de ikke Tveit, A. (2012): Anerkjennelse, ros og klare regler barna til å undersøke. Det ble en lang læringspro- har isolert dette til et enkelt prosjekt, en happe- i klasserommet, Oslo: Gyldendal Akademisk sess både for voksne og barn gjennom internasjo- ning, men gjort det til en integrert del av skolens nal kontakt (e-postskriving til utenlandsk agent) virksomhet med mange ulike aktiviteter i løpet Webster- Stratton, C. (2005): Hvordan fremme og budsjettvurderinger. Til slutt kom barna på egen av skoleåret. Det som er felles for alle prosjektene sosial og emosjonell kompetanse hos barn hånd fram til at dette ikke lot seg gjennomføre. I som inngår i Kvantespranget, er at de har lyktes Oslo: Gyldendal forlag. stedet for å få artisten «live» på scenen gikk barna med å skape entusiasme blant barna og de voksne nå inn for å lage sin egen versjon i samarbeid med i skolen. De har gitt barna tru på egne krefter og lokale kulturarbeidere. Suksessen for barna gikk muligheter. De har skjerpet de voksnes blikk og fra å være arrangør til å bli artister. gitt dem ny innsikt. Dessuten har de har lyktes med å formidle til foreldregruppa, til skolens sam- Fokus på det positive framfor arbeidspartnere og lokalmiljøet at Ila skole vil og bekymring for det negative kan sette barnas positive sider i sentrum. Det er ofte utfordrende å fokusere på det positive, når man som voksen skal endre en negativ

51 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Vestby kommune

Vil du jobbe i en av landets mest offensive næringskommuner?

Vestby kommune ligger ved Oslofjorden helt syd i Follo og har 16200 innbyggere fordelt på attraktive tettsteder. Kommunen er en offensiv nærings- og bosettingskommune, og er i sterk vekst. E6 og jernbanen går gjennom kommunen og det er 30 minutter

Øst-Norge/Kurs Øst-Norge/Kurs med bil og tog til Oslo. Rådhuset ligger i Vestby sentrum, 200 meter fra jernbanestasjonen. Vestby kommune har et godt utbygd tjenestetilbud, gode oppvekst- og levekår, og et mangfoldig og rikt kulturliv. Med flotte turmuligheter i skog og mark, en vakker kystlinje, frodige kulturlandskap og hyggelige bomiljøer, kan vi tilby våre innbyggere de beste vilkår for et aktivt og godt liv, både sommer og vinter. Annonser

Rektor

Vestby kommune trenger rektor til ny ungdomsskole som åpner i august 2015.

Rektor avslutter på nåværende Risil ungdomsskole før flytting til den nye skolen.

Skolen ligger ved Vestby barneskole og Vestby kultur- og idrettsarena, som begge er bygget de senere årene. Til sammen vil de utgjøre et skole- og oppvekstanlegg med topp moderne lokaler, og de ligger ti minutters gange fra jernbanestasjonen.

Full utlysing på kommunens hjemmeside www.vestby.kommune.no med elektronisk søknadsskjema

Søknadsfrist 27.11.14

VIDEREUTDANNING PÅ NETT?

Misjonshøgskolen tilbyr nettstudier i kultur og religion på bachelor og masternivå. Hvert emne gir 10 studiepoeng.

NETTSTUDIER VÅREN 2015: - ISLAM (bachelor) - INTERKULTURELL KOMPETANSE (master) - VITENSKAPSTEORI OG METODE (master) www.mhs.no

52 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Nøkler til naturfag Kurs Kurs for lærere i naturfag og norsk på 5.–7. trinn Læring gjennom Veiledning • ƵƞŽƌƐŬĞŶĚĞ ĂŬƟǀŝƚĞƚĞƌ Annonser

• ďĞŐƌĞƉƐůčƌŝŶŐ og mentoring i • ŐƌƵŶŶůĞŐŐĞŶĚĞ ĨĞƌĚŝŐŚĞƚĞƌ lærerprofesjonen • Ċ ũŽďďĞ ƐůŝŬ ĨŽƌƐŬĞƌĞ ŐũƆƌ

Veilederutdanning ved UiO: et bedre grunnlag Systematisk arbeid med for å bidra til profesjonell utvikling i skolen. • ůĞƐĞƐƚƌĂƚĞŐŝĞƌ • ŝŶƐƚƌƵŬƐũŽŶƐƚĞŬƐƚĞƌ Våren 2015 tilbyr vi et innføringsemne og to • ĞŶŬůĞ͕ ƉƌĂŬƟƐŬĞ ĨŽƌƐƆŬ fordypningsemner på tilsammen 30 studiepoeng. • ŚǇƉŽƚĞƐĞƌ ? VEIL4005. Veiledning i skolen. 5 studiepoeng. • ŽďƐĞƌǀĂƐũŽŶĞƌ ? VEIL4015. Veiledning og mentoring i lærer- profesjonen 1: Aksjonslæring på egen praksis som lærer og veileder. 10 studiepoeng ? VEIL4020. Veiledning og mentoring i lærer- profesjonen 2: Profesjonell utvikling som lærer og veileder med bruk av bl. a. mentorspeil og Lesson Study som metoder. 15 studiepoeng.

Søknadsfrist: 10. januar 2015 Mer informasjon: www.uv.uio.no/ils

Veilederutdanning for utvikling av egen og andres kompetanse. >ĞƐŵĞƌŽŐĮŶŶĚŝƩŶčƌŵĞƐƚĞŬƵƌƐƐƚĞĚƉĊ Studiet retter seg mot alle som ønsker å ? veilede lærerstudenter i praksis ĨŽƌƐŬĞƌĨƆƩĞƌ͘ŶŽ ? arbeide som mentor for nyutdannede lærere ? legge til rette for og gjennomføre kollegaveiledning ? utvikle egen undervisningskompetanse med vekt på indikatorer på elevers læring ? bidra aktivt i skoleutviklingsprosjekter (FoU)

Vi tilbyr • ŬƵƌƐ ŽǀĞƌ ŚĞůĞ ůĂŶĚĞƚ • ƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐƐŽƉƉůĞŐŐ ŵĞĚ ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞŵĊů ŝ ŶĂƚƵƌĨĂŐ ŽŐ ŶŽƌƐŬ • ƚƌĞ ĚĂŐƐƐĂŵůŝŶŐĞƌ ŽǀĞƌ ĞƩ ƐĞŵĞƐƚĞƌ • ŶĞƩďĂƐĞƌƚĞ ůčƌĞƌǀĞŝůĞĚŶŝŶŐĞƌ • ŐŽĚĞ ĞůĞǀƌĞƐƐƵƌƐĞƌ • ĨĂŐůŝŐ ŽŐ ĚŝĚĂŬƟƐŬ ƉĊĨǇůů • ƵƚƉƌƆǀŝŶŐ ŝ ĞŐŶĞ ŬůĂƐƐĞƌ • ĞƌĨĂƌŝŶŐƐĚĞůŝŶŐ ĨƌĂ ĞŐŶĞ ŬůĂƐƐĞƌ • ŶĞƩǀĞƌŬƐƐĂŵůŝŶŐĞƌ ĞƩĞƌ ŬƵƌƐ

Et nasjonalt samarbeid mellom EĂƚƵƌĨĂŐƐĞŶƚĞƌĞƚ͕ hŝK͕ ,ŝK͕ EdD͕ hŝd͕ EdEh͕ ,ŝ͕ ,ŝ,D͕ sŝƚĞŶƐĞŶƚƌĞ ŝ KƐůŽ͕ dƌŽŶĚŚĞŝŵ͕ dƌŽŵƐƆ ŽŐ /ŶŶůĂŶĚĞƚ Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

53 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Minneord

Christian Grønborg Christensen

Den triste meldinga nådde oss om at vår kjære venn og kollega Christian Venner hadde gått ut av tida. Tilfellet var at meldinga kom under den årlege samlinga lad oss drikke av tillitsvalde i tidlegare Gudbrandsdal Lærarlag, noko som kom til å prege og se på hinanden dette samværet sterkt. Christian var ein naturleg deltakar i desse samlingane Spar ikke på venlighed inntil sjukdommen hans gjorde det umogleg. vi ved ikke hvem af os der først vil blive til ingen Christian var opphavleg dansk, men slo seg ned i Øyer, der han var lærar på eller noget ufatteligt andet 1970- og 1980-talet. Han var ein godt likt lærar, sporty, humørfylt og fagleg men i dag kan vi nå hinanden ﬂink. Han var ein god kollega, lett å samarbeide med og bidrog aktivt til eit og høre hinandens latter godt læringsmiljø. Det må vi benytte os af

I fylkeslaget var Christian mangeårig styremedlem og kursleiar. Mange vil Drik ud hugse hans blide åsyn og godmodige innfall med eit smil. For oss fagforei- men langsomt ningskollegaer var han ein inspirator som ofte kom med gode korrektiv eller opmærksomt ein utløysande, frigjerande replikk. Men framfor alt var han ein god og kjær Spar ikke på angst og venlighed. venn som vi nå saknar sårt. Ærbødige takkar vi for alt Christian var for oss og lyser fred over hans vakre «Årsmøtet» vårt vart denne gongen annleis. Vondt, men også godt, fordi tids- minne. punktet gjorde at det i det vesentlege vart eit minnesamvær for Christian. Mange bilete og gode historier, som da Christian i ein sein kveldstime under Venner frå Gudbrandsdal Lærarlag strevsam utarbeiding av eit komplekst spørjeskjema løyste det heile slik: – Vi må ikkje stille så mange spørsmål, for da får vi så mange svar!

Rundt bordet i hytta føler vi at Christian formanar oss gjennom Benny Ander- sens vakre dikt:

Odd Asbjørn Mediås

Odd Asbjørn Mediås, fødd i 1930, døydde 28. oktober 2014. Han var skole- embetet, men gir eit breidt og spanande oversyn over norsk skoleutvikling, direktør i Nord-Trøndelag frå 1985 til 1992. Med hans utdanningsbakgrunn samstundes som ho gir perspektiv på samfunnsutviklinga i perioden. Seinare med lærarprøve, mellomfag i norsk og pedagogikk hovedfag, saman med heldt Mediås fram med ulike skoleforskingsprosjekt av lokalt og nasjonalt allsidig praksis frå lærargjerning, 28 år som kommunal skolesjef og erfaring tilsnitt. I 1998 fekk han Kongens fortenestemedalje i gull for sin innsats. frå ulike verv i lærarorganisasjonsarbeid, hadde han ein rik erfaringsbak- grunn for skoledirektørembetet. Han hadde også erfaring frå frivillig kultur- Vi som var kollegaer i andre fylke, er takksame for det gode samarbeidet vi og idrettsarbeid, og med leiar- og utgreiingsarbeid innan sektoren. hadde med han, og for det verdfulle forskingsarbeidet han gjorde til nytte for norsk skole. Kona Aud var til god støtte for han i arbeidet, og vi har med- Vi skoledirektørane sette stor pris på å ha Odd Asbjørn Mediås som interes- kjensle med henne i tapet av Odd Asbjørn. sert og kreativ kollega. Samarbeid på tvers av fylka, og særleg i Midt-Noreg, var naturleg for han. Med hans bakgrunn var det naturleg at Kyrkje-, utdan- Vi lyser fred over minnet til Odd Asbjørn. nings- og forskingsdepartementet i 1992 gav han i oppdrag å skrive skole- direktørembetet si historie. Med tenestestad på Høgskolen i Nord-Trøndelag gjennomførde han denne oppgåva med glans, og i 1996 kom boka «Skole- Skoledirektørvener v/ Elen Lein direktørembetet i Norge 1860-1992». Dette utgreiingsarbeidet på nær 700 sider gav han doktorgrad. Denne boka handlar ikkje berre om skoledirektør-

54 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Juss

Mari Mjøs | Advokat i Utdanningsforbundet Lov FOTO INGER STENVOLL og rett

Nav kan forskuttere sykepenger i arbeidsgiverperioden

Nav kan forskuttere sykepenger deretten la til grunn at et sykefravær på 12 dager følger også av bestemmelsen at arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden, både ved i året, i de tre siste årene, ikke kunne anses som utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og en risiko for særlig høyt sykefravær. Dette gjaldt får deretter refusjon fra Nav. risiko for høyt sykefravær og når selv om vedkommende hadde en kronisk sykdom. Arbeidsgiver kan prøve om vilkårene for rett arbeidsgiver mener de ikke er for- Nav har analysert bruken av refusjonsbestem- til sykepenger er til stede i arbeidsgiverperioden. pliktet til å utbetale sykepenger. melsen i 2013. Det har vært tilnærmet en tredob- Dette gjelder også de medisinske vilkårene. Det ling i bruken fra år 2000. I 2013 ble sykepenger i hender derfor at arbeidsgiver nekter å utbetale arbeidsgiverperioden refundert for 29.400 perso- sykepenger, selv om arbeidstakeren også har lagt De første 16 dagene av sykefraværet skal arbeids- ner, og arbeidsgivere fi kk dekket utgifter for 600 frem en legeerklæring som dokumentasjon for giver utbetale sykepenger til den sykmeldte. millioner kroner. De fant relativt store geografi ske sykefraværet. Denne perioden omtales som arbeidsgiverpe- variasjoner, noe som kan skyldes ulik nærings- Dersom dette skjer, bør arbeidstakeren be legen rioden. For sykefravær utover de 16 første dagene struktur i fylkene. Det ble funnet en økt bruk av skrive en mer utfyllende legeerklæring, som bedre dekker Nav utgiftene til sykepenger. Rent praktisk refusjonsbestemmelsen blant kvinner ansatt i beskriver hvorfor vedkommende ikke kan være skjer dette som oftest ved at arbeidsgiver fortsetter helse- og omsorgssektoren. i arbeid. Dersom arbeidsgiver fortsatt mener at å utbetale sykelønnen og krever deretter refusjon vedkommende ikke har rett på sykepenger, kan fra Nav. Partene i arbeidslivet har gjennom delmål to i arbeidstakeren fremme krav om forskuttering Ved risiko for særlig stort sykefravær gir folke- Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeids- av sykepenger hos Nav. Selv om arbeidsgiver har trygdloven paragraf 8-20 hjemmel for at Nav kan liv (IA-avtalen), bestemt at det skal jobbes for at avvist sykmeldingen, er det godt mulig at Nav dekke utgiftene til sykepenger også i arbeidsgiver- fl ere med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid og fi nner å kunne legge denne til grunn, og vil med perioden. Ofte vil dette gjelde for personer med at fl ere skal beholde sitt arbeid. Større oppmerk- hjemmel i folketrygdloven paragraf 8-22 utbetale kroniske sykdommer, men bestemmelsen kan somhet rundt, og økt bruk av refusjonsbestem- sykepenger. også brukes hvor arbeidstakeren i en tidsbestemt melsen, kan muligens bidra til å nå dette målet. periode sliter med sykdom som fører til hyppige Folketrygdloven paragraf 8-20 gjelder også ved Når Nav forskutterer sykepenger i arbeidsgiver- sykmeldinger. svangerskapsrelatert sykdom, hvor tilrettelegging perioden, vil de i ettertid forsøke å få sykepengene eller omplassering til annet arbeid ikke er mulig. dekket av arbeidsgiver. De kan da bringe saken inn I enkelte tilfeller har arbeidstakeren en type syk- for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverpe- dom som klart gir økt risiko for særlig stort syke- Både arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan søke rioden som vil ta stilling til hvorvidt arbeidsgiver fravær. I andre tilfelle vil Nav vektlegge tidligere om refusjon hos Nav. Avgjørelsen får virkning fra hadde plikt til å utbetale sykepenger, eller ikke. sykefravær når risikoen skal vurderes, og vil da se den dagen Nav mottok søknaden om refusjon. Det Dersom også Nav avslår arbeidstakers krav om på vedkommendes sykefravær de siste ett til to år, sykepenger, kan vedkommende påklage vedtaket før vedtak om refusjon treff es. I en sak for Trygde- til Nav Klageinstans. Skulle klageinstansen stad- retten, hvor arbeidstaker hadde diagnosen multip- «Arbeidsgiver kan prøve feste vedtaket, kan denne avgjørelsen påankes til pel sklerose (MS), ble det lagt vekt på at risikoen om vilkårene for rett til Trygderetten. for særlig stort sykefravær måtte ha manifestert sykepenger er tilstede seg i et reelt fravær og i et sykefravær som var høy- ere sammenliknet med andre arbeidstakere. Tryg- i arbeidsgiverperioden.»

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 55 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Fra forbundet

Utdanningsforbundet Ragnhild Lied | leiar

FOTO TOM-EGIL JENSEN

Lærarløftet treng ei breiare plattform

I haust la Torbjørn Røe Isaksen og Erna Solberg skal settast i gang i ulike skoleslag. Nokre er skep- «Regjeringa fram «Lærarløftet», ein strategi for regjeringa tiske og trur at nye karrierevegar vil dyrke fram sitt arbeid med å styrke skulen. Det vart ikkje ekspertstillingar for nokre få – og gi mindre tid må tenke stor jubel for satsinga, sjølv om det i strategien til utvikling for resten av kollegiet. Det er ikkje breitt om ligg mange tiltak som lærarar fl est vil ha. Grunn- det skulen treng. Det ser nok også regjeringa – for utdanning for lærarar på masternivå og gode vilkår «lagbygging» og «kollegabasert vidareutdanning» kompetanse.» for vidareutdanning er tiltak som Utdanningsfor- er omgrep som vert nytta hyppig. Så her gjeld det bundet har arbeidd for lenge. Kvifor er det likevel å overtyde lærarane om at faglege karrierevegar skepsis til lærarløftet? først og fremst skal virke til utvikling av heile organisasjonen sin kompetanse. Kanskje er denne strategien for einsidig retta mot den formelle lærarkompetansen. Lærarar opplever Så attende til der eg starta – kvifor er det ikkje at mange elevar i dag slit med å fi nne meining i meir begeistring over ein strategi som har som skulen – og dei ser at å hjelpe elevane til større mål å løfte vår eigen profesjon? Eg trur at lærarar kunnskap er ei kompleks oppgåve. Den formelle i kvardagen merkar at skoen trykker på fl eire ulike kompetansen som læraren har, er svært viktig, stader. Lærarane har tapt i dei siste tariff oppgjera, men ikkje nok. Læraren må rå over fl eire ressur- kommunane knip på skulebudsjetta og vi har sar i samspelet med elevane. Lærarar treng tid, kjempa ein hard forsvarskamp for ei arbeidstids- armslag og tilgang til eit variert spekter av lære- ordning som gjer det mogeleg å drive ein profe- middel og støttetiltak. sjonell praksis. God formell kompetanse er utan tvil viktig for lærarprofesjonen – men kompe- Kompetansen til lærarar er ein god miks av for- tansen kjem til sin rett berre innanfor rimelege mell utdanning og praktisk erfaring. Men det må rammevilkår. Medlemmene er ikkje overtydd om vere ein rimeleg balanse mellom tid for handling, at denne forståinga ligg til grunn for styringa av tid for refl eksjon og fagleg samhandling i lærar- skulen, korkje lokalt eller nasjonalt. kollegiet. Den profesjonelle kunnskapen er frukt av god utdanning og godt lærararbeid, og ligg til Regjeringa vil det beste for elevar og for skulen. grunn når læraren bruker sitt skjønn. Det har dei til felles med norske lærarar. Det ligg både vilje og økonomi i Lærarløftet. Skal dette bli Det ligg ansatsar i Lærarløftet som kan knyte ei vellukka satsing, må regjeringa tenke breitt om formell kompetanse til praktisk erfaring. Karri- kompetanse – og om vilkåra for å bruke kunn- erevegar for lærarar er eit tema som har fått eit skapen. eige kapittel i strategien. Omfattande pilotprosjekt

56 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen:Nyheter Arun Ghosh, Eli Kristine Korsmo og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet

TittelViderefører rektorutdanningen Xxxx

XxxxRegjeringen foreslår å videreføre rektorutdanningen for en femårsperiode fram til Tittel 2020. – Lærerløftet inneholder gode inten- Xxxx sjoner om skoleledelse, men har få praktiske

Lestiltak mer utover dette, sier Tore Fjørtoft.

Statsministerwww.udf.no Erna Solberg og stats- det, at han eller hun kommuniserer og rådUtdanningsforbundet Torbjørn Røe Isaksen la fram en forankrer skolens mål, og er en tydelig konkretiseringXxxx av det såkalte Lærer- leder. Skolelederen må skape en utvi- løftet tidligere i høst. klingskultur der lærere kan diskutere www.nettside.noLeder av Lederrådet i Utdannings- undervisningen, lære av hverandre og Xxxx forbundet og sentralstyremedlem, egne erfaringer», heter det. Xxxx Tore Fjørtoft, er godt fornøyd med at Det står også at skoleeier ikke skal rektorutdanningen videreføres. gripe inn i rektors og læreres profe- − Rektorutdanningen bidrar til å sjonelle handlingsrom «med mindre rette søkelyset mot lederens betyd- det er særlige grunner for å gjøre det». ning i arbeidet med å etablere en god − Jeg synes det er bra at regjeringen læringskultur, og til å utvikle redska- stadfester den betydningen pedagogisk per som kan komme hele personalet lederskap har for å skape en god skole. til gode, sier han. Samtidig stiller jeg spørsmål ved om dette ikke bare er store ord, og at det vil Leder av Lederrådet i Utdanningsforbundet og sentralstyremedlem, Tore Fjørtoft, er Hva er god skoleledelse? ha lite innvirkning på handlingsmøn- glad for at regjeringen viderefører rektorutdanningen i Lærerløftet. FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN Lærerløftet beskriver ﬂere aspekter steret lokalt. Svært mange kommuner ved skoleledelse og den betydnin- sliter med trange budsjetter. Da blir følging. Det er lærerne og rektorene − Barnehagen er en integrert del av gen det har for å skape en god skole; det fort mer fokus på innsparing enn som blir sittende igjen med svarteper utdanningssektoren, men nevnes ikke «Pedagogisk lederskap er en av på kvalitet, sier Fjørtoft, og fortsetter; når tiltakene ikke følges opp, sier han. med et ord i Lærerløftet. Vi spør derfor nøkkelfaktorene for skoleutvikling og − Lærerstreiken viste at både lærere hvilke konkrete tiltak regjeringen vil et profesjonelt lærerfellesskap. Det er og mange rektorer reagerer kraftig på Savner barnehagefokus gjøre for å heve kvaliteten i barneha- vesentlig for en velfungerende skole at det store gapet mellom løfter på nasjo- Fjørtoft savner også et større søkelys gene, sier han. rektor er til stede i det daglige arbei- nalt nivå og kommunenes dårlige opp- på barnehagen.

PBL gir seg i arbeidsrettssak

PBL gir seg i saken der Utdannings- sier advokatfullmektig Endre Lien i giverorganisasjon (PBL-A) og én omfattet av tariffavtalen med virk- forbundet stevnet PBL inn for Advokatfirma Raugland AS. interesseorganisasjon (PBL). Et stort ning fra 1. januar 2014. Arbeidsretten. Saken gjaldt spørs- Det innebærer at PBL må sørge for antall barnehager var kun medlem i Det kunne dokumenteres at PBL mål om tariffbrudd vedrørende at pensjonsordningen i de aktuelle interesseorganisasjonen (PBL). hadde avgitt pensjonstilbud om inn- tjenestepensjonsordningen og barnehager bringes i samsvar med På PBLs landsmøte 27. – 28. mai skuddsordning overfor medlems- tariffbinding. tariffavtalens bestemmelser om 2013 ble det fattet vedtak om å slå virksomheter. Hovedtariffavtalen - PBL (Private Barnehagers Lands- ytelsespensjon. Partene er videre sammen PBL og PBL-A til én orga- samt protokoll av 26. august 2013 forbund)aksepterer at de har opp- enige om at den ene parts vedtekter nisasjon med virkning fra 1. januar pkt. 3 krever ytelsesordning. trådt tariffstridig ved å oppfordre ikke kan være grunnlag for å fastslå 2014. PBL ble dermed både en inter- medlemsvirksomheter til å etablere omfanget av en tariffavtale. esse- og arbeidsgiverorganisasjon. Pensjonsordningen i PBL og ensidig akseptere avvikende PBLs landsmøtevedtak førte der- Ansatte i private barnehager med pensjonsordninger i strid med Bakgrunn for til at langt flere barnehager som hovedtariffavtale i PBL, har ytelses- hovedtariffavtalen og protokoll, PBL var tidligere delt i én arbeids- før ikke hadde hatt tariffavtale, ble ordning etter lov om foretakspensjon.

57 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Engasjerer seg for asylbarna

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å fjerne barnehageplasser til asylsøkerbarn og kutt i rettshjelpen til barnefamilier som har krav på å få sine avslagssaker behandlet på nytt. - Skammelig og hjerterått, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steﬀen Handal.

Utdanningsforbundet støtter ramme flere hundre barn mellom vei kommet Utdanningsforbundet i kampen mot asylbarnas forver- fire og fem år. møte. I sine alternative statsbudsjet- rede livsvilkår. I oktober bevilget - Mer enn noen andre trenger ter har de allerede varslet at disse forbundet kr.50.000 til Rettshjelps- barn av asylsøkere å komme seg pengene skal tilbakeføres. dugnaden til NOAS (Norsk organi- ut av asylmottaket og inn i sosiale sasjon for asylsøkere). Nestleder hverdagssammenhenger med kva- Kutt i fri rettshjelp i Utdanningsforbundet, Steffen lifisert bemanning. Det er skammelig Engangsløsningen som regjeringens norsk språkbeherskelse. Derfor er Handal, tok også initiativ, sammen og hjerterått at akkurat disse barna støttepartier fikk gjennomslag for i de avhengige av hjelp til denne pro- med Barneombud Anne Lindboe, til risikerer å miste barnehageplassene, fjor, gjelder barn som per 30. sep- sessen. Tidligere har NOAS fått stat- å gå ut mot regjeringens foreslåtte sier Handal. tember 2013 hadde oppholdt seg i lige midler til å yte fri rettshjelp, men kutt i barnehageplassene til asylsø- Norge i minst tre år. disse pengene er nå kuttet. kerbarna. Venstre og KrF må på banen Samarbeidsavtalen resulterte i en Dermed får ikke disse familiene Det foreslåtte kuttet for barneha- - Jeg tar det som en selvfølge at forskriftsendring som skulle gi en søkt om å få sine saker omgjort og gebarna er på 42,2 millioner kroner. Venstre og KrF setter regjeringen på gruppe lengeværende barn og deres de risikerer å bli kastet ut av landet. Dette er tilskudd til kommunene plass og får disse millionene tilbake i familier rett til opphold i Norge. Men for å dekke foreldrebetalingen for budsjettet igjen. De bør også kjempe for å få mulighet til dette må barne- Må levere det de lovet 4- og 5-åringer i asylmottak. Dette for å utvide rettigheten til å gjelde familiene begjære vedtakene i sine - Det virker som forskriftsendringen er som regel det eneste organiserte flere barn i asylmottak, sier Handal saker omgjort. De fleste asylsøkere som Venstre og KrF lanserte for ett tilbudet disse barna har mens de sit- videre. har for lite penger til selv å enga- år siden, er spill for galleriet. Nå må ter i mottak. Kuttet vil ifølge NOAS Venstre og KrF har nå langt på sjere advokat, og mange har dårlig regjeringens støttepartier levere det

Kurs i Utdanningsforbundet Mobbing i barnehagen Har du meldt deg på Fagseminar: 2004–2014: – ﬂeip eller fakta? Skolelederkonferansen? Perspektiver på barnehagen 21. november blir det kurs om mobbing i barne- Skolelederkonferansen arrangeres 27.-28. november Velkommen til markering av 10-årsjubileum for hagen med Ingrid Lund og Marianne Godtfredsen i Stavanger. Konferansens tema er skoleleders betyd- fagtidskriftet Første steg, 4. desember i Lærernes i Lærernes hus. Vi tenker ofte at barn i barne- ning for elevers læring. Denne konferansen har som hus. Her vil aktuelle tema som «Måling og testing hagen er for små til å mobbe andre. Kurset vil gi mål å gi faglig påfyll, inspirasjon og gode reﬂeksjoner og det hele mennesket», «Barnehagelæreryrket – økt kunnskap om mobbing i barnehagen basert i det videre arbeidet med å utvikle skolelederrol- en profesjon eller ikke?» og «Om morgendagens på ny forskning. Det blir fokus på hvordan barne- len. Møt blant annet Dennis Shirley, Phil McRae, Pål barnehage» bli drøftet. Til seminaret kommer bl.a. hageansatte gjennom konkrete tiltak kan legge til Roland, Marit Aas, Ruth Jensen, Per Fugelli, Anne Unni Bleken, Jan-Erik Johansson og Solveig Øst- rette for mobbeforebyggende arbeid i barnehagen. Berit Kavli, Carl Dons og Ragnhild Lied. rem. Kommer du? Les mer på udf.no/kurs

58 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Etisk tenketank HVA MENER DU?

Vi starter etikkstafett

Utdanningsforbundet ønsker å engasjere ﬂere i arbeidet med profesjonsetikk, og setter derfor i gang en etikkstafett.

Pedagogstudentenes leder Marie Furulund er den første som har fått utfordringen, og du kan lese hennes etiske utfordring under. Utdanningsforbundet har laget mange caser med etiske utfordringer som er publisert på nettsiden udf.no/profesjonsetikk. Noen av dem er også blitt til korte ﬁlmer. Målet med etikkstafetten er å lage mange nye utfordringer, skrevet av tillitsvalgte, medlemmer og andre. De etiske utfordringene kan publiseres i våre kanaler, for eksempel på nettsiden, på forbundssidene i bladet Utdanning og i Forbundsnytt. Vi håper at nettopp DU vil bidra dersom utfordringen kommer til deg, og vi håper at utfordringene som blir laget kan være et verktøy for dere i arbeidet med profesjonsetikk.

Les mer på udf.no/profesjonsetikk

Studenter i praksis

UTFORDRET: Marie Furulund, leder i Pedagogstudentene - Det er uverdig at regjeringen ikke sikrer asylbarna rettsvern. Da må vi som ser uretten som begås mot dem trå til, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

ILL. FOTO UDF/OL E WALTER JACOBSEN Sara er student ved grunnskolelærerutdanningen. Nå er hun ute i praksis sammen med to andre medstudenter ved en barneskole. I dag skal elevene på 4. trinn på naturfagsekskursjon i skogen, og studentene har planlagt et under- de har lovet, sier Handal. dighetenes ansvar at asylsøkerne får visningsopplegg. Studentene og praksislæreren deler elevene inn i grupper Han er sjokkert over mangelen på den hjelpen de trenger for å sikre og tar ansvar for en gruppe hver. De avtaler å møtes til lunsj på en rasteplass menneskelige hensyn i regjeringens sine rettigheter. ved vannet. politikk og mener alle utsendelsene - Dette er ingen praktisering av Sara merker at den ene praksisstudenten, Per, virket litt fjern da de møttes er svært traumatiske for barna og rettsprinsippet «likhet for loven». på morgenen. Hun vet at han sjekket inn seint på studentkroa i går. Hun spurte familiene det gjelder, i tillegg til at Tvert i mot stiller man dem som Per om formen var ﬁn, og han nikket bekreftende, joda, han var i ﬁn form. det også skaker opp skoler, barneha- trenger det mest i en enda svakere Etter en lærerik runde i skogen sammen med elevene gleder de seg til å ger og lokalmiljøer over hele landet. posisjon overfor staten. Dette er møtes for å spise matpakkene. Da gruppa til Per kommer, ser Sara med en – Vi må forsikre oss om at de uverdig, sier Handal. gang at det mangler en elev. Hun spør Per hvor eleven er, men han oppdager som risikerer utsendelse får den først nå at gutten er borte. De setter raskt i gang en leteaksjon, og heldigvis behandlingen vi har forpliktet oss Brev til justisministeren dukker gutten etter hvert opp. Han hadde bare stoppet for å plukke noen til å gi dem. Det verste som kan skje Utdanningforbundets leder, Ragn- blåbær. Sara synes hele situasjonen er svært ubehagelig, siden hun gjennom venninner har fått er at barn med rettmessig krav på hild Lied, har på vegne av organisa- høre at Per var svært full natten før. Hun vurde- opphold i landet sendes ut. Dette er sjonen sendt brev til justisminister rer å si fra til praksislæreren, men synes det er viktig uavhengig av hvilken asylpo- Anders Anundsen med krav om vanskelig å sladre på en medstudent. Hun vet at litikk myndighetene legger seg på, at nødvendig fri rettshjelp i disse han har mange egenskaper som skal til for å bli sier han. sakene dekkes av myndighetene. en god lærer, og frykter at han kan bli utestengt Forbundet ber også om at det mens fra studiet på grunn av episoden. Hvem har vel Uverdig saksbehandlingen pågår, ikke skal ikke vært fyllesyk en gang? Samtidig satte han jo Rettshjelpsdugnaden i regi av NOAS sendes ut lengeværende asylsøker- elevene i fare ved ikke å følge med… skal gi advokathjelp til alle de barna familier. O Hvilke verdier står på spill her? og deres familier som forskriften er Venstre og KrF har nå varslet at de OHvilke handlingsalternativer har Sara? ment å gjelde for. Handal påpeker at vil forsøke å få tilbakeført pengene til Leder i Pedagogstudentene, til tross for kronerullingen mener rettshjelpen til lengeværende asyl- Marie Furulund. Marie Furulund utfordrer Utdanningsforbundet at det er myn- barn. FOTO PEDAGOGSTUDENTENE sentralstyremedlem Solveig Eldegard.

59 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014 Reis med Utdanning og Albatros Travel

Merano/Sør-Tyrol KUN KR. San Zeno di Montagna Gardasjøen Venezia 8 998,– Valpolicella Milano Verona Halvpensjon

Det beste av Nord-Italia Gardasjøen, Venezia, Verona og Sør-Tyrol – med Albatros-reiseleder, 7 dager

Bli med oss på denne reisen til et av Europas mest naturskjønne DAGSPROGRAM områder! Den vakre Gardasjøen glitrer under de høye fjellene mot nord, Dag 1 Oslo – Milano. Milano og San Zeno di Montagna ved Gardasjøen og på den sørlige bredden ligger middelalderbyene vakkert til mellom Dag 2 Utflukt med båttur på Gardasjøen, tid på egen hånd i Malcesine palmer og blomsterflor. Ikke langt herfra ligger noen av Italias vakreste Dag 3 Se Venezia og nyt det! byer, og vi skal besøke både romantiske Verona og Venezia, den synkende Dag 4 Vakre Verona og Valpolicella med vingårdsbesøk byen der kultur og historie er uløselig bundet sammen med kanalenes Dag 5 Sør-Tyrol med Merano og Tirolo glidende vann. Dag 6 San Zeno. En velfortjent fridag Dag 7 Hjemreise til Oslo Det blir også tid til vinsmaking av Amarone i Valpolicellaområdet, en tur opp i de imponerende italienske Alpene og kurbyen Merano, og kaffe- ALT DETTE FÅR DU pauser på hyggelige kafeer i byer som Malcesine og Riva del Garda. Om • Fly Oslo – Milano t/r kvelden trekker vi oss tilbake til vårt hyggelige hotell i den lille fjellbyen • Alle flyskatter og -avgifter San Zeno di Montegna, som ligger idyllisk til med fantastisk utsikt over • Norsk/svensk reiseleder Gardasjøen og fjellet Monte Baldo som kulisse. • Transport ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom • Halvpensjon, frokost og middag Avreise 11/5 2015 kr 8 998,– • Vinsmaking Tillegg for enkeltrom kr 1 198,– Medl. Rejsegarantifonden Danmark. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Les mer på www.albatros-travel.no/UT [email protected]. Vennligst opplys reisekode LR-UTD Åpent man–fre 8:30–17:00. Ring på tlf.: 800 58 106