N  NNN - - -   11.03.05  Dokument til offentlig høring



 2

  !"!"#$!$" #$!$" #$!$" NNNN -%$-%$

Rollag, og Nore- og Uvdal kommune har utarbeidet en felles kommunedelplan for områdene mellom hoveddalførene i og Sigdal (Trillemarka – Østfjell). Planen er en helhetlig plan for langsiktig bruk og vern av hele området mellom de to hoveddalførene.

Deler av området har tidligere vært underlagt verneplanprosess etter naturvernloven, og er nå underlagt en ny prosess for et større område der det har vært stor lokal motstand. Som en del av en helhetlig lokalt forankret løsning for bruk og vern er det utviklet en løsning med skogeierakseptert vern og avklaring av strategiske områder for næringsutvikling. Sett i sammenheng med det eksisterende Trillemarka naturreservat, ville det skogeieraksepterte vernet kunne innebære vern av et sammenhengende storområde i Trillemarka – Rollag Østfjell som er langt mer enn dobbelt så stort som det eksisterende reservatet, og det vil bli det største barskogområdet vernet som naturreservat i Norge til nå.

De mange verneplanprosessene i området har gjort at mange grunneiere i dag har måtte tenke gjennom hvordan de vil forvalte eiendommene inn i de neste generasjoner. På mange har dette kommet brått på, og gitt et behov for å avklare langsiktige utviklingsløsninger 40- 50 år fram i tid. Disse behovene er forsøkt ivaretatt i kommunedelplanen, og planen må forstås i et slikt perspektiv og som alternativ til en bit for bit planlegging.

Avklaring av grunnlaget for en skogeierakseptert løsning og samarbeid med berørte grunneiere har krevd tid. Dette er årsaken til at både framdriften i planarbeidet og samordningen med verneplanarbeidet er endret og forskjøvet i forhold til de føringene som ble lagt i planprogrammet. En var avhengig av lokal mobilisering om både verneverdier og næring – i tråd med prinsippene i Lokal Agenda 21 som alle kommunene har sluttet seg til.

For å åpne ny arena der det i større grad var mulig å skape oppslutning om verneaspektet, ble det igangsatt forhandlinger om et skogeierakseptert vern som tok hensyn til dokumenterte verneverdier jf. Siste Sjanses registrering av kjerneområder. Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført grendevise grunneiermøter og direkte kontakt med hver enkelt eier. Disse forhandlingene krevde fortrolighet mellom de berørte aktørene i den innledende fasen. Oppfølgingen av planarbeidet ble derfor skjøvet i tid inntil en så om det var mulig å etablere denne arenaen eller ikke. Arbeidet var mer komplisert og tok lengre tid enn en først hadde beregnet.

Kommunene legger med dette fram et forslag til en helhetlig lokal forvaltningsmodell som både ivaretar behovet for vern og lokal næringsutvikling. Prinsippene i den lokale forvaltningsmodellen er en forutsetning for de avtaler som er forhandlet fram med skogeierne. Kommunene ser det som naturlig at vern av så store sammenhengende areal utløser statlige midler til næringsutvikling som en del av erstatningen.

Nore og Uvdal Kommune Rollag kommune Sigdal kommune

       -    Side 3

!&#

1 PLANPROSESSEN...... 4 2 PROBLEMSTILLINGER OG PLANBEHOV...... 5 3 STATUS OG SITUASJONSBESKRIVELSE...... 6

3.1 KOMMUNEPLANSTATUS ...... 6 3.2 NÆRINGSBASERT HYTTEUTVIKLING – PLAN OG UTBYGGINGSSTATUS...... 8 3.3 VEGSYSTEM ...... 9 3.4 LANDBRUK...... 11 3.5 KULTURMILJØ OG SKOGHISTORIE...... 11 3.6 FRILUFTSLIV ...... 13 3.7 NATURMILJØ...... 14 4 LOKAL FORVALTNINGSMODELL...... 16

4.1 SKOGEIERAKSEPTERT VERN ...... 16 4.2 UTVIKLINGSOMRÅDER FOR GÅRDSTILKNYTTA NÆRINGSUTVIKLING, HYTTEUTVIKLING OG FRITIDSAKTIVITETER ...... 19 4.2.1 Detaljplanlagte områder under utbygging ...... 20 4.2.2 Delvis detaljplanlagte områder ...... 20 4.2.3 Langsiktige utviklingsområder ...... 21 5 KONSEKVENSER...... 24 6 UTVIKLINGSMÅL...... 29 7 BESTEMMELSER TIL AREALDELEN...... 30 VEDLEGG – FORSLAG TIL VERNEBESTEMMELSER...... 37 |

       -    Side 4

' $$

Planprosessen har hatt følgende hovedforløp: • Planprogram og planforumsmøte med statlige fagmyndigheter november-januar 2003/2004. • Høring og offentlig ettersyn og politisk behandling av planprogram i januar/februar 2004 • Åpne grendemøter, næringsseminar og innsamling av grunnlagsmateriale dagens situasjon og kunnskap og natur og kulturverdier i perioden mars-mai 2004. • Framforhandling av område for skogeierakseptert vern med grunneiere i perioden juni 2004-september 2004. • Oppfølgende møter om utviklingsstrategier for næringsutvikling september – desember 2004. • Møte mellom ordførerne, Fylkesmannen og Miljøvernministeren 18.10.04. • Framlegging av forslag til skogeierakseptert vern for fylkesmannen november 2004. • Reforhandling med berørte grunneiere om utvidelser av skogeierakseptert vern på bakgrunn av tilbakemelding og anbefaling fra fylkesmannen desember 2004–januar 2005. • Planforumsmøte med fylkeskommunen og statlige myndigheter januar 2005.

Prosessen videre : • Politisk behandling og utlegging av planforslag til høring og offentlig ettersyn i mars/april 2005. • Etter politisk behandling sendes planen til DN for faglig utsjekk av det foreslåtte skogeieraksepterte vernet. • DN sender verneforslagene tilbake til fylkesmannen, som sender det skogeieraksepterte verneforslaget sammen med de øvrige alternativer til lokal høring/og sentral høring fra DN. • DN summerer opp og oversender til Miljøverndepartementet for sluttbehandling.

Planforslaget samlet behandles som kommunedelplan etter plan- og bygningsloven, men vernedelen vil kreve en parallell avklaring etter naturvernloven. Miljøvernministeren har i møte med ordførerne i oktober understreket at det lokale forslaget skal følge fram til sluttbehandling i departementet.

       -    Side 5

( )$"!!$)$& 

Verneplanarbeidet i Trillemarka-Rollagsfjell har gått i flere runder og skapt stor usikkerhet for grunneiere, næringsdrivende og kommunenes arealforvaltning. Lokalt er det et tydelig behov for en langsiktig avklart arealforvaltning av hele området mellom Numedal og Sigdal.

Langsiktig arealforvaltning Næringsutvikling og bruk av arealressurser henger nøye sammen. Investeringer i næringsutvikling innbærer økonomisk risiko som igjen krever at rammebetingelsene er forutsigbare. For mange grunneiere har man ikke vært forberedt på de raske endringene som har skjedd i rammebetingelsene, og har derfor ikke tenkt gjennom langsiktig bruk av arealer og virksomhet. Dette behovet har det vært nødvendig å avklare i kommunedelplanen gjennom langsiktige utviklingsområder med et 40-50 års perspektiv. Mange av disse områdene vil ikke bli utviklet på lang tid, men de er viktige for å gi forutsigbarhet for de lokale næringsutøverne. Det er avgjørende at planens arealbruk sees i dette perspektivet. Den felles kommunedelplanen er ikke en plan der det tas sikte på bit for bit utbygging gjennom 4-årige revisjoner.

Næringsutvikling og kulturmiljø Trillemarka-Rollag Østfjell har vært kulturpåvirket gjennom århundrer og vi finner mange spor etter disse aktivitetene i dag gjennom setrer/setertufter, gamle ferdselsveier, fløtningsanlegg mv. Kulturminnene i området er viktig for bruken av området i næringssammenheng – og næringsutvikling er viktig for å ivareta kulturminnene. Det vil ikke være realistisk å ivareta kulturminene i området dersom dette ikke kan skje gjennom aktiv bruk og næringsaktivitet. Et viktig mål for kommunene er å ta vare på den kulturrikdommen og det kulturlandskapet som er i området. Manglende drift og lite bruk fører ofte til forfall og etter hvert ”nedfall” av bygninger på setervoller. Kommunene ønsker å legge føringer for å ta vare på bygningers opprinnelige særpreg og bevare setervoller som en del av et variert kulturlandskap og tilpassninger til dagens landbruk.

Konfliktlinjer knyttet til vern Verneplanarbeidet har skapt stor lokal motstand. Bakgrunnen for dette er mangesidig. Tap av råderett over arealer og framtidige utviklingspotensiale for eiendommen, direkte konsekvenser for næringsvirksomhet i dag og statlig inngripen i lokal forvaltning er en del av årsakene. Andre årsaker er måten statlig vern gjennomføres på i dag hvor kommunene som har det lokale plan- og forvaltningsansvaret deltar på linje med interesseorganisasjoner. Mange grunneiere føler at det ikke gjennomføres medvirkningsprosesser, men styrte informasjonsprosesser. Moderne arealforvaltning setter krav til at det faglige grunnlaget er etterprøvbart og blir forstått av de som involveres. Siste Sjanses registreringer av verneverdier er av en slik karakter og inngår som et nyttig underlag i planarbeidet. Ulike former for ”buffersoner” uten faglig dokumentasjon er problematiske både for kommunene som forvaltningsmyndighet og for forståelsen for vern. Gjennom møter i verneplanprosessen er det fra fylkesmannens side presisert at det ikke er aktuelt med buffersoner utenfor verneområdene. Dette er lagt til grunn i planarbeidet.

       -    Side 6

* +!+%)$ ! $$

*,'      

Nore og Uvdal Arealdelen av kommuneplanen med tilhørende bestemmelser er vedtatt av kommunestyre 26.06.00, sak nr. 49/00. Kommuneplan for Nore og Uvdal 2004-2015. Langsiktig del er vedtatt av kommunestyre 08.09.03, sak nr. 49/03. Visjonen er: Vekst og trivsel i Nore og Uvdal. Fire hovedsatsingsområder er gitt: Bærekraftig samfunnsutvikling, utvikling av Rødberg som regionsenter, utvikling av næringslivet og trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende.

Rullering av arealdelen av kommuneplan skal skje gjennom utarbeidelse av 6 kommunedelplaner, der denne planen er en av delplanene.

Sigdal Den nye kommuneplanens langsiktige del ”Visjon og strategiske utfordringer mot 2020” ble vedtatt i kommunestyret den 24.06.04, mens kommuneplanens arealdel mot 2015 ble vedtatt i kommunestyret den 28.10.2004, med unntak av fire mindre områder som legges ut til ny offentlig høring våren 2005. Den nye visjonen er; ”I Sigdal kan du skape no sjøl”. Følgende områder er det foreslått å sette fokus på i tiden fremover; 1. Fjellområdene - videre utvikling og muligheter i fjellet. Med en riktig utvikling i fjellet kan dette bidra til å bringe oss videre med tanke på økt verdiskapning, ny type næring og økt bosetting. 2. Bolyst – tilrettelegge for nye innbyggere. Fokus på den målgruppen som ser kvalitetene med Sigdal. Sigdal en bokommune for mennesker med de frie yrkene. Alternative bomuligheter, og tilgang til store attraktive tomter kan være slike tiltak som stimulerer. 3. Økt markedsføring av kommunen – spisse kunstnerdalprofilen mot ”Det skapende menneske”. Hvordan gjøre Sigdal enda mer synlig.

Områder som inngår i denne kommunedelplanen er unntatt fra rettsvirkning i arealdelen. Vedtatt arealdel fra 1999 viser derfor gjeldende arealsituasjon i området inntil den nye kommunedelplanen blir vedtatt.

       -    Side 7

Temart 1 Kommuneplanstaus

       -    Side 8

Rollag Kommuneplan for Rollag 2004-2015 langsiktige del har følgende visjon:

Rollag kommune skal være et trygt sted å bo, vokse opp og virke i. Sammen skal vi ta i bruk ressursene samt sikre et medmenneskelig samfunn som tar vare på natur og miljø. Satsingsområder er: barn og unge, fritid og trivsel, næringsutvikling, regionalt samarbeid.

Kommuneplanens arealdel er revidert og vedtatt i kommunestyret 12.05.04. Områdene som omfattes av denne kommunedelplanen som har vært underlagt vurderinger for vern ble unntatt fra rettsvirkning. For disse områdene vil derfor arealbruksføringer fra kommuneplanen vedtatt i 1992 inngå i eksisterende plansituasjon inntil nytt rettslig bindende arealplanvedtak foreligger.

I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt den 12.05.04 er flere hytteområder fra gjeldende plan fram til revisjonsarbeidet startet tatt ut. Årsaken til dette er at grunneiere i områdene under revisjonsarbeidet ikke har gitt interessemeldinger for videre planlegging/utbygging i områdene ved denne planrevisjonen. Områdene er således ikke vurdert eller vedtatt tatt ut fordi kommunen ikke ønsker utbygging i områdene. Ved senere planrevisjoner vil følgelig disse områdene kunne komme inn igjen.

*,( < . /0 1 N   .0    Næringsbasert hytteutvikling er en viktig del av dagens og det framtidige inntektsgrunlaget i kommunene. I forbindelse med fylkeskommunes arbeid med prosjektet fremtidsrettet hytteutvikling i Buskerud ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant hytteeiere i Rollag og Sigdal. Undersøkelsen viser at totalt årlig forbruk pr hytte ligger mellom 13 -14 000 kr. pr hytte som med dagens hyttevolum utgjør mellom 6-7 mill kr. årlig for planområdet. Undersøkelsen viser at økt tilbud av lokale varer og tjenester og økt brukstid på hyttene vil øke omsetningen. I tillegg kommer samlede investeringer/ringvirkninger når hytter bygges/rehabiliteres som i snitt vil ligge på om lag 1,5 mill kr pr enhet. I tabell 3.1 er det gitt en oversikt over utbyggingsstatus og antallet godkjente tomter i de enkelte delområdene

                       

        !  " $%     ! -   M' (" )% "! # $!    '" *% $$! # %!    ! " +% " ! !& , " -% !&   =  " $/% %"  $%# '  0  M " $$% (    M" $)% & # &

       -    Side 9

  )                  1 "2  % $$& $$& # , '   ' ' # ,   "  % ! ! # 3     '# # '#                 ,  $  $  #  ( $# # $# 2 (               *    $#'' !'$ !#!

Tabell 3.1 Planstatus og utbyggingssituasjon for fritidsbebyggelse innenfor planområdet. .

Reguleringsplaner som er godkjent og som fortsatt skal gjelde er listet opp i de utfyllende bestemmelsene til kommunedelplanen.

*,* 0 Veisystemet innenfor planområdet omfatter: • Hovedadkomstveier til de ulike delene av området • Adkomstveier • Traktorveier • Lette traktorveier og driftsveier Veisystemet er vist på plankartet og på illustrasjonskart over dagens situasjon. Det er flere hovedadkomstveier fra Numedal og Sigdal inn i området. I flere områder er det en utfordring å finansiere et akseptabelt nivå på vedlikehold av veiene. Veisystemet betjener tradisjonell landbruksdrift/næringsvirksomhet, hytteområder og adkomst for utøvelse av jakt, fiske, friluftsliv og rekreasjon. Registrering av veier er bygger på kilder fra V-base og NM-50 kartgrunnlag. Lette traktorveier og driftsveier inngår ikke i disse registrene. Kildene for disse veiene er informasjon gjennom grunneiermøter i de enkelte kommunene og har mindre nøyaktighet enn de øvrige delene av veisystemet.

       -    Side 10

Temakart 2 Brukerinteresser, bygge- og anleggstiltak og kulturmiljø

       -    Side 11

*,2  .  Det er et nasjonalt mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår i hele landet. Det multifunksjonelle og flersidige landbruket er et viktig grunnlag for å opprettholde spredt bosetting og næringsliv. Det multifunksjonelle landbruket omfatter jord- og skogbruk, næringsbasert hytteutvikling og andre produkter og tjenester ved gårdstilknyttet næringsutvikling. Lokal næringsaktivitet i næringssvake strøk kjennetegnes i dag av at en og samme næringsutøver kan drive med virksomhet innenfor flere næringer (også offentlig tjenenesteyting) i kombinasjon med primærnæring. Planområdet omfatter et stort antall landbrukseiendommer der eiendomsstrukturen er preget av eiendommer som går fra dalområdene og møtes ved kommunegrensene i de høyereliggende delene av planområdet. Generelt er eiendomsstrukturen mer oppdelt i Rollag og Nore og Uvdal enn i Sigdal. Landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet, herunder næringsbasert hytteutvikling, er en viktig del av næringsgrunnlaget i de berørte kommunene. Kommunene har gjennom vedtatte planer for næringsutvikling lagt vekt på å styrke sysselsettingen i landbruket og tilgrensende næringer for å sikre spredt bosetting og næringsliv. I tabell 2.2 er det gitt en oversikt over sysselsatte innenfor primærnæringer. Det er kun de som har mer enn 50% av arbeidstiden innenfor primærnæringene som inngår i denne statistikken. I tillegg henter mange flere deler av sin inntekt fra jord- og skogbruk.

1 4  5'  ! 5'   ! )//) 6 7    7  8    !        *$ )$ 98   9) :+ $$8 ;  $)) )$ $)8 Tabell 2.2 Sysselsatte innenfor jordbruk, jakt, viltstell og skogbruk – kommuner 2002.

*,3  =/ Det er ikke etablert en samlet registrering og oversikt over kulturmiljø og kulturminner innenfor planområdet. Gjennom planarbeidet har det vært innhentet informasjon om og kartfestet nyere tids kulturminner som setrer, husmannsplasser, fløtningsminner og den senere skoghistorie i utmarksområdene. Det er behov for en mer systematisk registrering av kulturminner i området. Våren 2004 ble det lagt fram en mastergradsoppgave om historisk bruk av Trillemarka-Rollag Østfjell1. Oppgaven dokumenterer en aktiv utnyttelse av skogressursene i området fra 1600- tallet og fram til i dag. Bruken av området er preget av lovpålegg som styrte utnyttelsen av skogene i Norge

1 Historisk bruk av Trillemarka – Rollag Østfjell, med vekt på Mørkje mellom Låkåset og Langevatn, Målfrid Toeneiet NLH 2004

       -    Side 12

Tabell 3.3 – Oversikt over bruk av området i nyere tid – Sigdal (Kilde: grunneiermøter)

  $< =   )< =  :$<         P 7 P6  *< (     -    ><    :)<          :< <) (  7 ? (  :*<    " %>"))%=! ?    (     '   7   $7   ( 7(    "   9*% +<  =(!    !  :><   "(%*)7   (  -< 1         ?=      @< 3! ::<   "(%" 3  %2$7  9< 2 *  <7   ?  (  $(! :+< '  "(%7   $/<    !   ?)(! :-< ,< "   %    = $$< ,       $)< 3    7 :@< '       7   (   $*< =  (      = $><    (     :9<  '  "(    %  $:< 3      +/<      $+< 3    77  =(   $@// +$<         = " % +)<  7      $-< =   " 7  ?   +*< 1       %*   +>< E     $@<       +:< =  $"$7 ?)=?)=%  (  $9<   (    77  $9+/  7     )/< =   "      ++< )$7 ?$   ( "(       7< <  < % )$< 3!= ;7 +-<           7   ))<  7 5(        7  A    < $9:/+/"B%   <3   < +@<      7 $//    )*< 3           (7     (  $/$:   < +9< '        )><   -2)   -/< 1   ( ?  (  ):< 3    5   -$< 1 $7 ?=?=?         )+<   77!  ( ( 7  "   % )-<         -)<   27! 7    $9:/   )@< 7   (     ) -*<   $ 7       -><       < )9< 0   (   (    -:<            7"(    =  < */<    7      (  P   P    7 !< *$< 3          7  =  7   *)< )(!?7     7      <,7 **< >(!*  ( *  ( !=  <0  !  *><   "  %$(!"7 57!%  <1 4F( G( %     -+<          *:< 7  --<    7 7 (!  *+< )(          *-< (!    -@< =  $:+( $7        *@< )0  (    (!< *9<      -9< 1  7 "  %   >/< *0        >$<     $9+:< >)<  7 5  (    7 $9-/ >*<    >>< -  7     0     <     >:<  (!     >+< = (!   >-< =       77!  >@< =    >9<  !    :/< '       $(!? 7    

Mens bøndene i Sigdal fikk en god rettslig posisjon for avvirkning av tømmer ble det i Numedal etablert forordninger som fratok bøndene muligheten til å selge virke. Gradvis overtok

       -    Side 13 sølvverket disse rettighetene bla gjennom Cirkumference-akten fra 1721. I Sigdal kunne derimot bøndene selge tømmer til egen pris, og kunne bla nytte konjunkturoppgangen på 1600 tallet. Skogen i Sigdal ble gjennom dette sterkt hugget, og det ble solgt skog på rot fra bønder i Numedal til bønder i Sigdal. I oppgaven dokumenteres det at mange avtaler og dokumenter fra 1700-tallet vitner om aktiv utnyttelse av skogressursene i denne perioden. Det er ikke funnet dokumenter om utnyttelsen på 1800-tallet og det antas at hogstaktiviteten har vært relativt begrenset i denne perioden. Gjennom intervjuer og spørreskjema dokumenterer oppgaven at aktiviteten tok seg opp på 1900-tallet igjen, og store deler av området er gjennomhogd på 1900-tallet. For det vurderte området Mørkje er nesten all produktiv skog hogd på 1900-tallet. Dette området er i dag vurdert å ha de høyeste verneverdiene innenfor planområdet jf Siste Sjanses registreringer. Dokumentasjon fra eiendommer2 viser at seterdriften går tilbake til 1600 tallet. Tømmer fra seterhus som eksisterer i Mørkjeområdet i dag stammer hovedsakelig fra 1700 – 1800 tallet, og det synes å ha vært jevn byggeaktivitet og bruk gjennom disse århundrene. Seterbruken har hatt sterk innvirkning på skogbildet gjennom beiting som holdt foryngelse nede og bruk av virke til brensel ved drift av setrene. Fotodokumentasjon viser at avviklingen av seterdriften har hatt stor betydning for landskapet ved gjengroing av setervoller, og at vegetasjon som ble holdt nede av beiting nå har kommet opp. Mange setrer er blitt brukt som husvære til tømmerhogst, jakt, fiske, fritid og utleie etter at setringen tok slutt på 1950-tallet. Vedlikeholdet av bygninger er i stor grad knyttet til om setrene har hatt bilveg eller traktorvei helt fram, og mange setrer har i dag et restaureringsbehov. I Sigdal er det setrer som fortsatt er i aktiv drift (Grøset seter).

*,5  1 Det foreligger ikke brukerundersøkelser knyttet til planområdets bruk til friluftsliv. Planområdet sett under ett omfatter både nærturområder som brukes lokalt, dagsturområder som brukes lokalt, av hyttebrukere og tilreisende samt som flerdagsområder ved ulike former for overnatting. Med friluftsliv menes her all aktivitet knyttet til helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktiviteter herunder jakt og fiske. Opplevelser og sosiale aspekter er en viktig del av friluftslivet. Landskapet innenfor planområdet er variert og innholdsrikt der de sentrale områdene preges av mange vann og variasjon mellom snaufjell og skogsområder. Det er mange synlige kulturminner som setrer, tufter, fløtningsminner og gamle seterveier/fjellveier som beskriver områdets historie. Mulighetene for å utøve friluftsliv henger sammen med tilgjenglighet og tilrettelegging i området. Dette gjelder adkomstveier og parkering, hytter og andre husvære som brukes til utleie, tilrettelegging og merking av stier og løyper. Mange av tilretteleggingstiltakene for friluftsliv er knyttet til hytteutvikling i området. Området har mange fiskevann med god bestand av ørret. Det foregår en omfattende kultivering av fiskevann. Kultiverte fiskevann er vist på temakart 2.

2 Felles dokumentasjon fra eiendommene Øvre Toen, Toenlykkja, Nedre Toen, Øen, Gvammen, Toensammeiet.

       -    Side 14

Sti og løypesystemet inngår som en viktig del av kommunedelplanen. Det er en finansiell og organisatorisk utfordring å drifte løypenettet vinterstid. I planen er det vist et løypesystem som kan inngå i et system for fellesfinansiering, og tilførselsløyper som vil være et lokalt ansvar i de enkelte delområdene.

*,6   = Miljøverdiene innenfor planområdet er bla dokumentert gjennom:  Områder som er vernet som naturreservat (Trillemarka og Heimseteråsen)  Barskog – Siste Sjanse kjerneområder  Inngrepsfrie naturområder  Klimatisk vernskoggrense  Varig verna vassdrag (Vergja, Simoa)  MIS (Miljøverdier i skog) - registreringer i lavereliggende deler av Rollag (er digitalisert) og Nore og Uvdal  Andre lokale registreringer (viltområdekartverk) I temakart 3 er det gitt en kartfestet oversikt over registrerte miljøverdier i området. Verneplanarbeidet i området innebærer at deler av biologien i området er bedre kartlagt enn tilsvarende områder. Verdiene er nærmere beskrevet i utkastet til verneplanutredning3 og underlagsdokumenter til verneplanarbeidet. NINA4 legger i sine vurderinger av området vekt på at områdene som vurderes for skogvern har en høy andel med kjerneområder av liten påvirkningsgrad, grad av naturskogstilstand på mye av øvrig areal, stort restaureringspotensial og svært høye rødliste og signalarter, regnes området å ha svært stor verneverdi.

3 Vurdering av Trillemarka-Rollag Østfjell for vern etter Naturvernloven i kategorien Storområde for skogvern. Utkast til lokal utsjekkingsrunde 13.07.04, Fylkesmannens i Buskerud, miljøvernavdelingen 4 Norsk Institutt for Naturforskning

       -    Side 15

Temakart 3 Naturmiljø

       -    Side 16

2   !"#$

I dette kapitlet er det gitt en beskrivelse av en lokal forvaltningsmodell for hele planområdet. Modellen omfatter: • Nytt sammenhengende storområde for barskogvern basert på skogeierakseptert vern • Interkommunal utviklingsstrategi og arealbruk for de omkringliggende områdene

2,'   1  I arbeidet med kommunedelplanen konkluderte en med at det var nødvendig med en lokal mobilisering om både bruk og vern. Med utgangspunkt i erfaringene med frivillig vern, ble det derfor satt i gang en omfattende utsjekking blant skogeierne i området for å avklare om og under hvilke forutsetninger de frivillig kunne akseptere vern av områder på sin eiendom.

Utsjekkingsrunden viste stor motstand mot vern. Dette var ikke uventet i forhold til det konfliktnivået som denne saken hadde skapt. Det var likevel vilje blant skogeierne til å bidra til en konstruktiv løsning, hvis de kunne være sikre på at en lokalt forankret plan som kombinerte bruk og vern av planområdet ble tatt på alvor. Det var ingen som så noen hensikt i å akseptere vern av deler av sin eiendommen, hvis de risikerte at miljøvernmyndighetene sa ja takk til denne delen, men brukte tvang til å verne mye mer. Det var heller ingen som så noen hensikt i å akseptere vern hvis de risikerte vernebestemmelser som hindret en aktiv bruk av området til jakt, fiske og friluftsliv. Med dette som utgangspunkt, er det gjennom grendevise grunneiermøter og direkte kontakt med hver enkelt eier, fått aksept blant skogeierne for vern av et meget stort areal.

Det skogeieraksepterte vernet Sett i sammenheng med det eksisterende Trillemarka naturreservat, vil det skogeieraksepterte vernet innebære vern av et 99.290 dekar sammenhengende storområde i Trillemarka – Rollag Østfjell. Dette nye storområdet, sammen med det eksisterende Heimseteråsen naturreservat, vil fange opp 87% av de kjerneområder Siste Sjanse har registrert i hele vurderingsområdet på drøyt 200.000 dekar.

Siste Sjanses kjerneområder i vurderingsområdet utgjør 29.000 dekar. 8.000 dekar av disse kjerneområdene ligger innenfor eksisterende reservater. Hva som fanges opp gjennom det skogeieraksepterte vernet og de eksisterende reservatene framgår av tabell under. Nytt storområde omfatter 99.290 daa, Heimseteråsen naturreservat 2.500 dekar. Til sammen utgjør dette 101.800 daa.

Det skogeieraksepterte vernet fanger opp de områder der de konkrete miljøverdiene er størst. På 53.000 dekar fanger en opp 17.000 dekar av Siste Sjanses kjerneområder. Resten av vurderingsområdet for vern utgjør mer enn 105.000 dekar. I dette området er det imidlertid ikke mer enn 4.000 dekar med registrerte kjerneområder.

       -    Side 17

Vurderingsområdet Nytt storområde(+ Heimseteråsen NR) dekar dekar %

Totalareal 205.000 101.800 50

Kjerneomr: **** 5.600 5.510 98 *** 12.590 10.220 81 ** 10.100 8.850 88 * 735 650 88 Samlet 29.025 25.230 87

I figuren nedenfor er det vist hvordan kjerneområder med etterprøvbare registreringer av verdier og annet utmarksareal fordeler seg mellom det skogeieraksepterte vernet og forslag til vern alternativ 1. Som det går fram av figuren er det i første rekke annet utmarksareal uten etterprøvbare dokumentasjon av verneverdier som øker i betydelig grad gjennom vernealternativ 1. Andelen av det skogeieraksepterte vernet som er produktiv skog skal beregnes av fylkesmannen.5

180000

160000

140000

120000

100000

80000

60000

40000

20000

0 Siste sjanse Skogeierakseptert Utkast vern alt 1 vern

Lok. Verdi * Reg verdi ** Na verdi *** Na verdi **** Annet utmarksareal

Figur 4.1 Fordeling av kjerneområder og annet utmarksareal ved skogeierakseptert vern og vernealternativ 1.

5 Jf Fylkesmannens brev til kommunene datert 29.11.04.

       -    Side 18

Ivaretakelse av resterende kjerneområder gjennom Levende skog All skog i området som ligger utenfor reservatet vil forvaltes etter allerede gjeldende regler for forvaltning av miljøverdier i skog: • Levende skog standardene (med ISO 14001 sertifisering) • Klimatisk vernskog • Miljøregistreringer i skog (MiS). Levende skog standardene er et sett med standarder for et bærekraftig skogbruk med bindende retningslinjer for hvordan skogeierne skal behandle skogen. Standardene er utarbeidet gjennom et tverrfaglig prosjekt med deltakere fra skogeiersiden, skogindustrien, arbeidstakerne, miljøorganisasjonene, friluftslivsorganisasjonene, forbrukersiden og myndighetene. Hver enkelt skogeier er gjennom dette forpliktet til å ta både generelle miljøhensyn og mer omfattende miljøhensyn der det er spesielle miljøverdier. Hele skogeiersamvirket har sluttet seg til ordningen. Det er også etablert en sertifiseringsordning som overvåker at standardene overholdes. Alt skogareal i området er underlagt Levende skog standardene. Klimatisk vernskog er høyereliggende skog som vokser i klimatisk marginale områder. Det er fastlagt grenser for vernskog som følger visse høydekvoter. Skogeier må gi melding til det kommunale skogoppsynet før det avvirkes i vernskogen, og det kan settes spesifikke vilkår for en eventuell hogsttilatelse. Bestemmelsene om vernskog er nedfelt i skoglovens §32, 33. Det er også egne regler for behandling av vernskog i Levende skog standardene. Miljøregistreringer i skog (MiS) er et nasjonalt forskningsprosjekt som har utviklet en vitenskapelig metode for registrering av biologiske miljøverdier i skog. I forbindelse med skogbruksplanlegging blir det registrert miljøverdier på skogeiendommene. Dette legger grunnlaget for utvelgelse av områder som av hensyn til biologisk mangfold enten skal unntas fra hogst eller gis en spesiell skjøtsel. Både Nore og Uvdal kommune og Rollag kommuner har allerede gjennomført miljøregistreringer i skog og dette innebærer at alle kjerneområdene i disse kommunene allerede er ivaretatt gjennom såkalte nøkkelbiotoper. Sigdal vil også i løpet av 2005 gjennomføre miljøregistreringer i skog. Dette innebærer at verneverdiene i alle kjerneområder som ligger utenfor reservatet blir ivaretatt.

Vernebestemmelser Som en del av arbeidet med det skogeieraksepterte vernet er det utarbeidet forslag til nye vernebestemmelser for hele det nye storområdet inkludert Trillemarka Naturreservat. Vernebestemmelsene er utformet med bakgrunn i innspill fra berørte parter og de erfaringene kommunene har når det gjelder forvaltning av større verneområder, eks. fylkesvise tilsynsutvalg for Hardangervidda nasjonalpark. Målsettingen har vært at området skal kunne brukes aktivt så lenge dette ikke er i strid med verneformålet. Forslaget er beskrevet i vedlegg 1.

Lokal forvaltning av verneområdene Kommunene ønsker å ha lokal forvaltning av verneområdene. Dette er viktig for en lokal forankring om verneverdier, sikre en god koordinering i forhold til omkringliggende arealer og

       -    Side 19 gi en ressurseffektiv forvaltning. Det forutsettes at det gis statlige midler til utarbeidelse av en forvaltningsplan.

2,( +1     0  <  1 8 /0 1   1 Innenfor planområdet er det avgrenset flerfunksjonelle utviklingsområder for gårdstilknytta næringsutvikling, hytteutvikling og fritidsaktiviteter. Områdene er ulike mht til beliggenhet og terrengforhold, og er i ulike utviklingstrinn når det gjelder utbygging og bruk i næringssammenheng. Flere av områdene er langsiktige utviklingsområder der grunneierne ikke har kommet langt i å avklare utviklingen. Dette er områder som vil være langsiktige områder for gårdstilknyttet næringsvirksomhet der bla grunneiersamarbeid vil være viktig. Utviklingsområdene er avgrenset med sikte på en god avgrensning i forhold til områder med verneverdier, inngrepsfrie naturområder og samtidig legge til rette for store grønne korridorer fra de høyereliggende verneområdene og ned til dalområdene. I noen områder har det vært nødvendig å etablere kompromiss mellom registrerte miljøhensyn, og hensynet til langsiktige egnede områder for næringsutvikling basert på grunneiersamarbeid for større områder. Dette går fram av konsekvensvurderingene i planen. Mange av de eksisterende hytteområdene i Trillemarka-Rollagsfjell er ulike det en finner i andre områder. Flere av områdene har villmarkspreg med lett naturtilpasset bebyggelse uten tung infrastruktur. Ofte settes det opp enkelthytter over tid. Kjøperne legger vekt på naturen i området, fiske og turmuligheter samt ro og ”noe annet” enn ”bolighytteområder” vi finner i mange andre kommuner. Området trekker bla på hyttekjøpere fra Oslo, Drammensområdet, Vestfold og Østfold. Mange av utviklingsområdene er både egnet for og har terrengforhold og naturverdier som forutsetter at det bygges med lett naturtilpasset bebyggelse. Sti og løypenettet er en viktig del av produktene som leveres til både hyttebrukere og dagsbesøkene. Dette krever en god finansieringsmodell og en samordning på tvers av kommunegrensene. I planen er utviklingsområdene inndelt i tre hovedtyper: • Detaljplanlagte områder Dette er områder som er ferdig regulert/detaljplanlagt, og er under utvikling/utbygging eller ferdig utbygget. • Delvis detaljplanlagte områder Dette er områder der deler av området er regulert/planavklart og delvis utbygget/utviklet. Områdene skal reguleres videre med avklaring av lokale miljøhensyn og utviklingsprofil. • Langsiktige utviklingsområder Dette er langsiktige utviklingsområder der grunneiere/utviklere arbeider med utviklingsprofil eller vil gjøre dette på et senere tidspunkt, kanskje år fram i tid. Disse områdene må planavklares nærmere i forhold til arealavgrensning, lokale miljøhensyn og utviklingsprofil. Deler av områdene er erstatningsområder for områder som er flyttet

       -    Side 20

ut som følge av vernehensyn. Den strategiske avklaringen av disse områdene er viktige for å gi grunneiere og næringsdrivende forutsigbare arealrammer.

Kommunedelplanen er en strategisk plan der hovedgrepene fastlegges. Nærmere avgrensning og detaljering av områder skal skje gjennom utarbeidelse av reguleringsplan.

2,(,' #       .0  Frøvoldseterområdet i Sigdal er det største utbyggingsområdet innenfor planområdet. Området består av flere eiendommer og er regulert med reguleringsplaner av nyere dato, og er nå i en utviklings- og utbyggingsfase. I tillegg til Frøvoldseterområdet er det noen områder på enkelteiendommer som også er ferdig regulert av nyere dato eller tidligere utbygget.

Frøvoldseterområdet Frøvoldseterområdet ligger mellom 700 og 870 m o h i Sigdal kommune og grenser inn til Trillemarka naturreservat. Området er et mer tradisjonelt hytteområde med høy standard. Området har strøm som dekker hele området og avløpsløsninger for innlagt vann/ gråvannsutslipp. Mange hytteeiere ønsker ikke biodo, men også avløp av svartvann. Området er gjennomregulert med reguleringsplaner av nyere dato og er det tyngste hytteområdet innenfor planområdet. Samlet er det godkjent vel 400 hytter, mens det er bygget i underkant av 90. Det godkjente utbyggingsvolumet vil ha et langsiktig utviklingsperspektiv. Hovedutfordringen i området framover er å gjennomføre utbygging/utvikling i henhold til vedtatte planer. Videre utbygging vil bidra til finansiering av grunnlagsinvesteringer til strøm og drift av veisystemet. Hovedvei inn til området er om lag 10 km, mens det er 5-6 km adkomstveier. Det er eget finansieringssystem for løyper.

2,(,( #1       Det er avgrenset 4 områder som delvis planlagte utviklingsområder som består av flere eiendommer. I tillegg er det noen områder på enkelteiendommer som er delvis utbygget, samt uregulerte områder og områder med eldre reguleringsplaner (potensiale for omregulering) på enkelteiendommer karakterisert som delvis planlagte områder.

Grunntjernområdet, Rollag og Sigdal Grunntjernområdet ligger på mellom 550 og 620 moh og inngår både i Sigdal og Rollag kommuner. Det er godkjent 60 hytter på Rollagssiden mens det er bygget om lag 70 hytter på Sigdalsiden. Adkomst skjer fra Sigdal. I Rollag har grunneierne gjennom samarbeid i utmarkslaget ønsket å gi området en klar profil med utgangspunkt i naturvernvern/villmark og gårdstilknyttede utmarksprodukter. Området er tenkt utbygd med høy kvalitet, men uten strøm og kloakk i vanlig forstand.

Andersnatten – Borofjell, Sigdal Andersnatten-Borofjell ligger fra 430 – 550 moh i Sigdal kommune. Området er innfallsporten til Andersnatten med parkering, toalett og rasteplass. Andersnatten har mange besøkende. Området har tilbud som oppfyller krav til hele familien som tur, bading og fiske. Borofjelltjern

       -    Side 21 blir fort varmt om sommeren og har sandstrand i det søndre tjernet. Området brukes også av lokalbefolkningen som et lokalt friluftsområde til bla bading/grilling. Det er i dag bygd ca 60 hytter i området. Området har ikke strøm og dette blir et viktig spørsmål med tanke på videre utbygging. Det er ingen finansieringsordning for løypekjøring og tilrettelegging av stier. Alle med hytte i området har årskort i veien. Andersnatten gir en viktig profilering av området. Det er behov for finansieringsordninger for å drifte rasteplasser mv. I dag gjøres dette av grunneierne. Det er også utbedringsbehov for bobiler/telt for turister som skal besøke Andersnatten.

Venlifjell – Nerdalsfjell, Sigdal Venlifjell – Nerdalsfjell ligger i forlengelsen av Nerdalen fra 690 til 780 m o h i Sigdal kommune. Området er delvis utbygget og profilert som naturvennlig lett utbygging uten tyngre infrastruktur. Bebyggelsen plasseres forsiktig i terrenget og det er ikke anledning til innlegging av vann. Det skal ikke føres strøm til området. Utbygging skjer over tid med lokalt næringsliv som leverandør. Deler av området er grunnlendt med fjell i dagen. Området skal utvikles videre med samme profil. Den søndre delen av området er ikke regulert, men skal utvikles med samme profil som de øvrige delene av området. Dette området hører til Nerdalssameiet. Området er kommet fram som et kompromiss i forhold til tidligere planlagte områder som lå innenfor områder med skogeierakseptert vern.

Vergjedalen – Langevatnet, Rollag og Nore og Uvdal Området ligger fra 700 til 750 m o h med hovedtyngden av området i Rollag kommune. Området er bygget ut med om lag 115 hytter med spredt bebyggelse som åpnes for fortetting og noe utvidelser. Øst for Langevatnet er det behold eksisterende område for hytteutvikling fra arealdelen til kommuneplan for Rollag vedtatt i 1992. Det forutsettes at dette området bygges med lett terrengtilpasset bebyggelse uten tyngre infrastruktur.

2,(,*   1   Områder som er avsatt som langsiktige utviklingsområder vil kreve nærmere avklaring gjennom utviklingsarbeid og regulering. Dette gjelder både utviklingskonsept og lokale miljøhensyn knyttet til landskap, grøntstruktur, naturmiljø, friluftsliv. Nærmere vurdering av disse forholdene vil ha betydning for endelig avgrensning av områdene og utbyggingsvolum. Flere av de langsiktige utviklingsområdene er samarbeidsområder mellom flere grunneiere. I kommunedelplanen åpnes det for at disse områdene kan planlegges videre, men nærmere avgrensning og omfang av utbygging må avklares gjennom reguleringsplan. For mange av områdene bør det gjennomføres en landskaps- og egnethetsanalyse som en del av reguleringsplanarbeidet.

Heimlia, Rollag Området strekker seg over flere skogteiger fra ca 500 til 750 m o h i en fra nordvest til sørvest - vendt helning i Rollag kommune. Det ligger flere setrer innenfor og i nærhet av området. Vei er ført inn i området i seinere tid; siste del stod ferdig for et par år siden. Fra 5 – 9 grunneiere vil gå sammen om planlegging og utbygging av området. Flere av grunneierne har i en årrekke

       -    Side 22 allerede samarbeidet gjennom utmarkslaget om felles kultivering av fiskevann, fiskekortsalg og utleie av jakt, og gjennom dette lagt grunnlaget for videre samarbeid om utvikling av utmarksressursene.

Området består av blandingsskog med overgang til fjellskog i de høyestliggende partiene. Gamle ferdselsveier og tømmerslep snor seg gjennom området og er sammen med setrene med på å gi en historisk bakgrunn til videre utvikling.

I en tidligere fase av arbeidet med å definere et utbyggingsområde i Heimlia, har det vært diskutert om området skal legges ut til utleieformål eller private hytter. For å gi fleksibilitet i en økonomisk utvikling av området vil det være behov for at det både kan etableres private hytter og utleieenheter. En tyngre satsing på utleiehytter alene krever at det i utgangspunktet finnes både startkapital og attraksjonsverdi.

Låkåsetvatnet vest, Rollag Området ligger vest for Låkåsetvatnet på mellom 650 og 730 m o h i Rollag kommune. Området inngår i et samarbeide mellom grunneierne og et sameie i området, og er pga verneverdier og naturmiljø flyttet fra en tidligere lokalisering inn mot Sigdal grense (vedtatt i kommuneplan for Rollag i 1992). Området er tenkt utviklet som et tradisjonelt enkelt hytteområde uten innlagt vann, avløp eller strøm.

Myklevatnet vest, Rollag Området ligger vest for Myklevatnet på mellom 650 – 7500 m o h i Rollag kommune. Området er et samarbeide mellom 6-9 grunneiere og erstatter erstatter en tidligere lokalisering inn mot Sigdal grense (vedtatt i kommuneplan for Rollag i 1992). Området er tenkt som et langsiktig utviklingsområde for gårdstilknyttet næringsutvikling hvor profil og fremdrift ikke er endelig definert i dag.

Bergandgrendi øst, Rollag Området ligger mellom 650 og 750 meter øst for Bergandgrendi i Rollag kommune. Området er et langsiktig utviklingsområde for gårdstilknyttet næringsutvikling der utviklingsprofil ikke er definert nærmere i dag.

Øgnevatnet, Rollag Området ligger syd for Øgnevatnet ca 500 m o h. Det har ligget inne som sone for hytteutvikling i kommuneplanen for Rollag vedtatt i 1992. Avgrensningen er noe endret pga lokale miljøregistreringer (MIS) i området.

Haukelitjern, Sigdal Området ligger syd for Heimseteråsen fra 400 – 500 m o h.. Området må planavklares nærmere gjennom reguleringsplan både mht til arealavgrensning og utbyggingsomfang/profil.

Grøndalsetra øst, Sigdal Området ligger ca 2 km sydvest for Eggedal i skogsterreng 550 – 650 m o h. Området er et langsiktig utviklingsområde for utbygging i utmarksnæring. Er mindre egnet til

       -    Side 23 tradisjonell hyttebygging og er tidligere vært i konfliktområde i kommuneplansammenheng bla knyttet til inngrepsfrie naturområde. Området blir her sett på lang sikt der andre utviklingsmuligheter enn tradisjonell hyttebygging kan være en løsning. Seterveien nordvest for området er delvis rydda og merka opp til Meddagsfjellet.

Bjørneskardfjellet, Nore og Uvdal Bjørneskardfjell ligger mellom 800 – 900 m.o.h i den nordlige delen av planområdet. Området er et felles utviklingsområde for grunneierne i Nore- og Uvdals del av kommunedelplanen. Intensjonen er at også grunneiere som ikke har eiendom innenfor utbyggingsområdet skal kunne delta i utbygging/verdiskaping i området. Utbyggings- områder ved Trytetjørni og Langlitjørni i gjeldende arealdel er tatt ut av planen og erstattet av dette nye området. Området skal utvikles med høy kvalitet og naturvennlig utbygging uten tyngre infrastruktur. Deler av området er inngrepsfritt naturområde. I nord avgrenses området av kraftlinje (Norelinja). Hovedskiløypa fra Trillemarka går gjennom området. Det ligger to eksisterende hytter i området.

Adkomst vil skje via Vergjedalen og eksisterende traktorvei langs Kårsetbekken eller via eksisterende vei til Krossen.

       -    Side 24

3 $ $$

Det er gitt en oversikt over planforslagets konsekvenser. Konsekvensene er vurdert i forhold til planforslagets endringer i forhold til dagens situasjon der gjeldende planstatus (kommuneplan, reguleringsplaner og vedtatte verneområder) er referansegrunnlaget (nåsituasjonen). Dette er i samsvar med de nye forskriftene til bestemmelser om konsekvensutredning av overordnede planer i plan- og bygningsloven. Det er kun vurdert overordnede konsekvenser dvs forhold som har betydning for de strategiske endringene som foreslås i planen. For mange av områdene vil potensielle konsekvenser være avhengig av hvordan hensyn og konsekvenser ivaretas i videre vurderinger og detaljplanlegging. Dette vil være lokale konsekvenser som må avklares gjennom den videre planleggingen. For mange av utviklingsområdene i planen vil videre vurderinger ligge langt fram i tid.

56.13.3 ,-.,/..N-/.-1.23/4 7-*-612368.61..    56328- 29368-;3-97-61- 97,3 ,629368- ↓↓↓ 7367263/      $<!   ?4  @-8  = 7  ?4     ?4     :+*//       <        7 7               7              =     ?4   (    4     <   (  99*//       /4G      (  (  7        4     =            <       $<     ?4   /4!   "$99)%            (!     =!            <        7!       =!   )<     ?4   4     $:   "$99)%                    =-!=     7!  /$><+   ?42 (           <  -!= 5=      *<     /4,   /4!  ; ")///%  !  =       (!   !=  =     <     '=   

6 Beregningsgrunnlag er erfaringsstall pr enhet fra prosjektet ”Fremtidsrettet hytteutvikling”/Høgskolen i Buskerud

       -    Side 25

  56.13.3 ,-.,/..N-/.-1.23/4 7-*-612368.61..    56328- 29368-;3-97-61- 97,3 ,629368- ↓↓↓ 7367263/        < " #    $=.             $<$   ' /4,   ?4G !  /4G    " %  !  =     5    !        < ( !            <    (   =    ↓  ( !  "  < !    % "    %       (         7                /4;  57    77=  $<)2  4    =5  ?4G !  /4G     " %  !      5    !                      < 4    !    ↓  ( !           "    %<        77!5   - ? =     /4                              7!        < /54            (      7   ( 77!  =<  $<*2      /54       ?4G !  /4G    " ; %         5    !       7!  $//           < 7! <2        ↓  ( !   !      "    %<           <,        !  =            <  ( !    (   ="  < !    % ( (     7         < /42   77= 

7 Jf delmål i prinsipper for bærekraftig hytteutvikling i Buskerud (www.hytteveielderen.no) der høy måloppnåelse er knyttet til replanlegging og økt verdiskaping ved å utvikle områder som allerede er tatt i bruk til hytteutvikling.

       -    Side 26

56.13.3 ,-.,/..N-/.-1.23/4 7-*-612368.61..    56328- 29368-;3-97-61- 97,3 ,629368- ↓↓↓ 7367263/ =   (       )<$3  " % 4-    7= ?4      /4G             = 7 (     3   <    !     < 4   ! <  (<    ( !                        77!5   @          /4,   !      ↓<   !    <     <         ( !    (      =        !       )<)  -!    4   !     ?4      /4G    ='  =        = 7 (     " % 77!5         !     <  -!   (   <  (<    ( !   (!7!                 <          /4,   !      ↓<   !    <     <         ( !    (      =        !       )<*3 " % 4  !     ?  7   /4G                    77!5    (      <    < <5              ( !     <            /4,   !      ↓<       <   ! <           ( !    (        =        !       )<>      4  !     ?  7   /4G    " %                  77!5   <           < /4,   !      ( !     <         <       ?4     <    ( !    (            !     =                  !         ↓<     

       -    Side 27

56.13.3 ,-.,/..N-/.-1.23/4 7-*-612368.61..    .6.3(- 29368-;3-97-61- 97,3 ,629368- ,-99.56328- 7367263/ ↓↓↓ )<:=!   " % 4  !     ?  7   /4G                  77!5   <        < /4,   !         ( !     <         <               ( !    (  ?4    !     =       <           !                          ↓< )<+'=   " 4=     7= ?4  7   /4G    ; %           7=       <         < 4  !     ;     ( !               <      77!5   <  (     4  7=(  =!        !         7!               <       /4       7! 5             <   7! "2 %   ?40               < !=  (         5  ,    <       <            ?4          $<               <       ↓< ( !    (      =         !     <  )<- =  =" % 4=     7=  ?4  /4G      =                 = 7 (    < = <    !   ( !  4  !     <  (<                         77!5   <         !       ↓<     =      <                  $)<  <       ( !    (      =         !      

       -    Side 28

  96.2/1.3  97,3   ?4    5          (   >/:/      -//$      +$/              "  %<'             >//-//  (" 5  %    !    <,  7             ( !      !  <            ! (=!57! (=!=      !  7     < 7 <,  !             <7!   (  ( !         7  (   7  7    <

       -    Side 29

5 + ! !"9

• Trillemarka-Rollag Østfjell skal ha en bærekraftig utvikling der bosetting, gårdstilknyttet næringsvirksomhet hvor bruk og vern av natur- og kulturverdier sees i sammenheng. Dette innebærer at: - Områder vernet etter naturvernloven som naturreservat må gi mulighet for å ivareta og utvikle eksisterende bebyggelse og kulturmiljø. - Jakt, fiske og utmarksnæring som ikke er i strid med verneformålet skal kunne utøves. - Det skal legges til rette for gårdstilknytta næringsvirksomhet som er tilpasset næringsgrunnlag og naturverdier i området - Området skal preges av naturtilpasset hytteutvikling med begrenset eller uten tyngre teknisk infrastruktur • Kommunene har som mål å sikre en moderne forvaltning av verneområdene der bruk kan bidra til å ivareta naturverdier og sikre oppslutning om disse verdiene for framtidige generasjoner. Dette kan best ivaretas gjennom en lokal forvaltning av verneområdene.

       -    Side 30

6 )$$""$$!$#$$

Utfyllende bestemmelser til kommunedelplanen med hjemmel i §20-4 2.ledd jf 20-6 i plan- og bygningsloven. Bestemmelsene er foreløpig lagt i plandokumentet, men vil legges inn på plankartet når planen sluttbehandles. I planforslaget er det valgt å avvike noe fra signaturbruk i MDs veileder T-1225 for å få planinnholdet fram på en best mulig forståelig måte. Dette vil bli endret når planen sluttbehandles. Rettslig bindende bestemmelser er vist med ramme.

1. PLANOMRÅDET Planområdet omfatter de delene av Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner som ligger innenfor plangrensa på plankartet.

2. BYGGEOMRÅDER (§ 20-4, 1. ledd nr. 1) 2.1 Plankrav (§20-4 2. ledd, bokstav a)

Før arbeid og tiltak som nevnt i plan - og bygningslovens §§ 86 a (mindre tiltak på bebygd eiendom), 86b (byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område) og 93 (tiltak som krever søknad og tillatelse) kan gjennomføres, må området inngå i godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

For områder avsatt til byggeområder for gårdstilknyttet næringsutvikling, hytteutvikling og fritidsaktiviteter skal videre detaljplanarbeid avklare hvordan hensyn til miljø, landskap, friluftsliv skal ivaretas. Reguleringsplaner som fremmes skal vurdere og ivareta følgende forhold:  Tilfredsstillende vannforsyning og mulighet for løsning av avløps forholdene må være tilstede. Valg av løsninger for vannforsyning og avløp skal avklares i reguleringsplan.  Bebyggelsen skal tilpasses terrenget  Stier, skiløyper og korridorer for friluftsliv  Kulturminner (jfr. fylkeskonservatorens krav)  Biologisk mangfold (viktige vegetasjonssoner, nøkkelbiotoper, vilt) og grønnstruktur  Beredskapsmessige forhold

Grunneiersamarbeid med felles planlegging, utbygging og drift av områder for fritidsbebyggelse vil bli prioritert. Før utbygging kan skje, skal avtaler om gjennomføring av nødvendige fellestiltak som sti- og løypenett være etablert.

Dokumentasjon/ illustrasjon som viser disse forhold skal vedlegges reguleringsplanen.

       -    Side 31

2.2 Utforming og plassering av bygninger (§ 20-4, 2. ledd, bokstav b)

1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil på 150 m2. 3. Det kan settes opp et uthus eller anneks med bebygd (T-BYA) på inntil 20 m2. 4. Bygningene skal ha saltak. 5. Det er ikke tillat med garasje/ carport. 6. Det er ikke tillat med gjerde. 7. Det er ikke tillat med flaggstang. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 9. Bebyggelsen skal underordnes landskapet, og lokaliseres og utformes slik at eksponert fjernvirkning og silhuett virkning unngås. Hovedmøneretning skal tilpasses nærliggende bygninger. 10. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk og materialvalg tilpasses lokal byggeskikk 11. Fritidsbebyggelse skal som hovedregel plasseres minst 100 meter fra setervoll, ikke plasseres nærmere kulturminne enn 50 meter og ikke avskjære eksisterende tursti eller skiløype.

3. LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER,(§ 20-4, 1. ledd nr. 2.)

3.1 Forbud mot oppføring ny fritidsbebyggelse, (§ 20-4, 2. ledd, bokstav e)

For de deler av kommunen som ikke er avsatt til byggeområder for gårdstilknytta næringsutvikling, hytteutvikling og fritidsaktiviteter er det forbud mot oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse jfr. § 20-4, 2. ledd, bokstav e.

3.2 Retningslinjer for seterbebyggelse

Et viktig mål for kommunene er å ta vare på den kulturrikdommen og det kulturlandskapet vi har. Manglende drift og lite bruk fører ofte til forfall og etter hvert ”nedfall” av bygninger på setervoller. Kommunene ønsker å legge føringer for å ta vare på bygningers opprinnelige særpreg og bevare setervoller som en del av et variert kulturlandskap, samtidig som det legges til rette for tilpassninger til dagens landbruk.

       -    Side 32

 Det kan gis tillatelse til oppføring av 1 seterbu på setervoll, som del av driftsgrunnlaget for landbrukseiendommen der det ikke er seterbu fra før, eller ikke er mulighet for restaurering eller gjenoppbygging.  Seterbua kan ha et bebygd areal (T-BYA) på inntil på 80 m2.

 Før seterbua kan godkjennes, skal det foreligge en dokumentasjon for behovet for seterbua i forhold til driften av næringsvirksomheten.

 Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk og materialvalg tilpasses lokal byggeskikk.

3.3 Retningslinjer for skogshusvære og båtnaust

Gamle skogshusvære og båtnaust bør tas vare på/ restaureres innenfor tradisjonell størrelse for å ta vare på kulturhistorie og for utøvelse av jakt, fiske og friluftsliv.  Skogshusvær skal som hovedregel lokaliseres der garden har seter/tidligere skogshusvær. Eventuelt skal skogshusværet plasseres der det er driftsøkonomisk forsvarlig.

 Det tillates oppføring av maks 1 skoghusvære pr. driftsenhet. Hytte eller seter som eies av skogeier betraktes i denne sammenheng som skoghusvær. Videre tillates det ikke oppføring av flere bygninger på samme sted. Unntak fra dette er mindre redskapshus/ skjul.

 Før skogshusvær kan godkjennes, skal det foreligge planer for hvilken bruk skogshusværet skal ha i forhold til drifta av garden. Planene skal forelegges landbrukskontoret til uttalelse før videre behandling kan foretas.

 Skogshusvær skal kun fungerer som en enklere overnattingsplass

 Skogshusværet skal ikke overstige 50 kvm BYA. (Nore og Uvdal har forslag på 100 m2 T- BRA)

 Mønehøyde skal ikke overstig 5 meter.

 Det kan bygges redskapshus/ skjul på inntil 15 kvm BYA.

 Et skogshusvær er knyttet til drifta på eiendommen, og kan derfor ikke på et senere tidspunkt godkjennes fradelt.

 Båthus kan ha et bebygd areal (T-BYA) på inntil 20 m2. Det skal foreligge dokumentasjon på at naustet er nødvendig for utøvelse av næringsvirksomheten. Plassering av båthuset skal tilpasses terrenget slik at inngrepet blir minst mulig.

 Et båtnaust kan ikke omdisponeres til overnattingsplass.

 Et båtnaust er knyttet til drifta på eiendommen, og kan derfor ikke på et senere tidspunkt godkjennes fradelt.

 Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk og materialvalg tilpasses lokal byggeskikk.

       -    Side 33

3.4 Retningslinjer for vegbygging

Søknader om vegbygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter plan- og bygningsloven og skogloven/ jordloven. Når det er mer enn 50% landbruksinteresser behandles søknader etter skoglov/ jordlov. Skogshusvære i seg selv eller restaurering/ oppgradering av bygninger utløser ikke vgikrav.

 Terrenginngrep ved vegbygging skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon.

 Vegskjæringer og –fyllinger skal så langt som mulig unngås.

 I LNF-områder med uproduktiv mark, i fjellbjørkeskogen, på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter skal ny vegbygging unngås.

4.0 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING ( § 20 - 4,1. ledd nr. 3)

I disse områdene kan arbeid og tiltak for masseuttak samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan.

Reguleringsplaner for råstoffuttak skal vise: • Vurdering i forhold til natur- og kulturverdier • Ytre grenser for uttaket, utaksdybde og mengde • Etapper ved større uttak • Driftsplan som viser varighet, plassering av lagringsmasser, terrengbehandling etter uttaksslutt - med frister.

5. BÅNDLAGTE OMRÅDER OG OMRÅDER SOM SKAL BÅNDLEGGES ( § 20- 4, 1. ledd nr . 4)

For de båndlagte områdene gjelder vernebestemmelser etter særlover.

5.1 Områder vernet etter lov om naturvern: • Trillemarka naturreservat • Heimseteråsen naturreservat

5.2 Områder som skal vernes etter lov om naturvern: • Område for skogeierakseptert vern vist på plankartet

6. OMRÅDE FOR SÆRSKILT BRUK AV VASSDRAG (§ 20-4, 1. ledd, nr, 5)

Heimsetertjønn, Kvenndalstjønn og Markavann i Nore er gjennom reguleringsplan for Heimseterdalen og Vergjedalen regulert til vintermotorsport . (K-sak nr. 17/99, 22.03.99)

       -    Side 34

7. BYGGEFORBUD LANGS VANN OG VASSDRAG ( § 20 - 4, 2. ledd bokstav f)

I områdene inntil 100m fra strandlinjen langs Verja og Simoa ovenfor Soneren skal det ikke settes i verk bygge og anleggstiltak for bygninger eller andre varige konstruksjoner og anlegg som er nevnt i §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling av tomt til slikt formål innenfor denne grensen med unntak av oppføring av båthus.

Langs andre vann og vassdragene innenfor planområdet er det ikke adgang å bygge nærmere enn 50m fra strandlinjen ved gjennomsnittlig flomvannstand med unntak av oppføring av båthus.

Verja og Simoa ovenfor Soneren er varig verna mot kraftutbygging. De rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPR) legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven: Verja og Simoa (klasse2) Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse.

8. REGULERINGSPLANER OG BEBYGGELSESPLANER SOM FORTSATT SKAL GJELDE ( § 20-4, 2. ledd bokstav h) Vedtatte og godkjente reguleringsplaner innenfor planområdet skal gjelde. Godkjente påbegynte disposisjonsplaner kan utbygges i henhold til disse planene. I oversikten nedenfor er det listet opp planer som fortsatt skal gjelde/kunne brukes som grunnlag for utbygging.   >

5  /   $<  (    5$/ $@< ,       5$)   $9

5  /   $<,    1 "2  %3!  $$> )-<       3  "'   %     (!  +/ $@

       -    Side 35

 >

$<3!      5  7 <-:5$ $9+9 )<3!     M 77 7 <$/*5)* $9+9 *<3!     3 7 <$)95+ $9+9 ><<  3  (A   7 <-*5) $/<@: :<<  =    7 <-+5$ $)<$)<-- +<<  =    5  3  7 <-+5$ )9<@/ -<<  =    GG7 <-+5$ )@5) $@ )9<-:$$$$$5$ )$<$$<9$ $><<    M ! 7 <$$)5$ /9<@/ $:<<  ' M  7 <$$*5$ )/<$$<-> $+<<     7 <$)/5$$)$5$$))5$) /$<$)<9> $-<<  ' (! 7 <$)/5$$)$5$$))5$) )-<= M  7 <$*+5: )/<@$ )-<<  = $*-5$ $$/5$ /:<$$<9@)+/5+ /9<@/ **<<  =  7 <$>/5+ $$<<   77  7 <$/*5) $9/5@$-/5: $$

       -    Side 36

9. JORD OG SKOGLOVA

Jordloven § 9 og § 12 og skogloven § 50 gjelder inntil annet er bestemt gjennom reguleringsplan eller området er fradelt til andre formål enn jord- og skogbruk.

       -    Side 37

$#$N! $$)$$""$$

FORSKRIFT FOR TRILLEMARKA – ROLLAG-ØSTFJELL NATURRESERVAT I SIGDAL, NORE OG UVDAL OG ROLLAG KOMMUNE, BUSKERUD FYLKE

Fastsatt ved kgl. res. av ……… i medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 § 8, jf § 10 og §§ 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet.

§ 1 Avgrensning Det fredete området berører følgende gnr./bnr:

Sigdal kommune: 120/1 – 121/1 – 122/1,2 - 127/1 - 127/9 – 127/11 – 128/1 – 129/2 – 129/4 – 129/6 – 129/7 – 130/1 – 130/5 – 130/6 – 130/7 – 130/17 – 132/3 – 132/5 - 133/7 – 134/3,4 – 134/6 – 135/1 – 136/5 – 136/6 – 136/7 – 137/1 – 139/3 – 140/1 – 140/8 – 170/3 – 170/5 – 170/6 – 170/13 – 170/18 –

Nore og Uvdal kommune: 160/1 – 160/3,4 – 161/1 – 161/7 – 162/1 – 163/1,2 – 164/2 – 165/2,21 – 165/5 – 165/6 – 165/7 – 165/8 – 166/2 – 167/1.

Rollag kommune: 1/1 – 1/5 – 1/6 – 3/1,2 – 4/1,3,4 – 5/1,10 – 5/10 – 6/7 – 6/8 – 7/1 – 8/1 – 9/1 – 9/5,6 – 9/9 – 9/11 – 9/12 – 39/2 – 39/3 – 39/4 - 40/1 – 40/2 – 41/1 – 42/1 – 42/2 – 42/3 – 42/5 – 42/6 – 42/7 – 42/8 – 42/10 - 43/1 – 44/2 – 44/26 - 45/1 – 45/2 – 45/3 – 45/4 – 45/5 – 46/1,2 – 47/1 – 47/3 – 47/4 – 48/1 – 48/3 - 48/4 – 49/2 – 50/1 – 51/1 – 52/3 – 53/1,2 – 53/3,4 – 54/1 – 54/2 – 55/1,2. | Reservatet dekker et totalareal på 96 000 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20 000 datert Miljøverndepartementet …………….De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Sigdal, Nore og Uvdal og Rollag kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2 Formål Formålet med fredningen er å bevare et stort sammenhengende naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser.

§ 3 Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt.

       -    Side 38

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.

4. Motorferdsel reguleres av Lov om motorferdsel.

5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.

§ 4. Generelle unntak Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for : 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.

2. Sanking av bær og matsopp.

3. Jakt, fangst og fiske og gjennomføring av vilt- og fiskestelltiltak i samsvar med gjeldende lovverk.

4. Vedlikehold av setre.

5. Rydding og skjøtsel for å holde de opprinnelige setervollene åpne.

6. Vedlikehold av eksisterende hytter.

7. Rydding og skjøtsel rundt eksisterende hytter, begrenset opp til 3 dekar rundt hytta.

8. Gjenoppføring av bygninger som er ødelagt av brann eller naturskade.

9. Merking, rydding, vedlikehold og preparering av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.

10. Beiting.

11. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.

12. Vedlikehold av eksisterende bilveier, traktorveier og andre anlegg.

       -    Side 39

13. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er tillatt så lenge det ikke kan skade verneformålet.

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi tillatelse til:

1. Restaurering av setre og stølshus på gamle tufter.

2. Mindre tilbygg til bygninger.

3. Bygging av naust for opplag av båt og utstyr til fiske.

4. Merking, rydding og preparering av nye stier og løyper.

5. Uttak av tømmer for restaurering av setrer.

§ 6 Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen.

§ 7 Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv for naturreservatet. Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet.

§ 8 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.

§ 9 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves kgl.res. av 13. desember 2002 nr. 1556 om Forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 44, fredning av Trillemarka naturreservat, Sigdal, Nore og Uvdal og Rollag kommuner, Buskerud.

       -