DOCSLIB.ORG

Det Grønne Gullet I Hedmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF –rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer og belyse utviklingstrekk 2. Gi en oversikt over strukturutviklingen i de viktigste produksjonene i jord- og skogbruket 3. Beregne verdiskaping av og sysselsetting tilknyttet annen næringsvirksomhet og lønnsinntekter i landbruksbedrifter på kommunenivå 4. Gi en oversikt over landbruksbasert industri og tjenesteyting i Hedmark og Oppland 5. Beregne ringvirkninger fra primærleddet og foredlingsindustri 6. Foreta en kort drøfting av de resultater som fremkommer i kartleggingen, med hensyn på trender og mulige strategivalg fremover Begreper og avgrensning: Rapporten omhandler landbruket (jord + skog) og de som er avhengige av det norske landbruket: Jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer Relatert virksomhet som er avhengig av norsk råvare Verdiskaping Produksjon (verdi, i denne studie inkl. subsidier) - Produktinnsats (verdi) = Bruttoprodukt - Kapitalslit = Nettoprodukt 3 Informasjon om landbrukets betydning er viktig! Landbruket en viktig del av næringslivet, og står for en stor del av lokal verdiskaping. Samtidig er landbruket en ”politisk næring”. Lokal verdiskaping, arbeidsplasser og matproduksjon er viktig for regionen. Rapporten gir muligheter for å se ting i sammenheng Status og strukturutvikling, dekar/bruksenhet 6 Andel sysselsatte i landbruket (jord +skog) i Norge 7 Andel sysselsatte i landbruket i Hedmark 8 Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket Beregnet økonomisk omfang 2005 2010 Endring i prosent Hedmark fylke Omsetning, mill.kr 2764 3327 20,4 Verdiskaping/bruttoprodukt, mill.kr 1199 1343 12,0 Verdiskaping/nettoprodukt 913 1006 10,1 Sysselsetting, antall årsverk 4458 3820 -14,3 9 Verdiskaping (bruttoprodukt) i jordbruket, mill. kr, per kommune, 2005 og 2010 10 Verdiskaping (brutto) per driftsform, mill.kr 11 Verdiskaping i melkeproduksjonen i 2010 – geografisk fordelt Os Tolga Tynset Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Elvdal Trysil Åmot 0 - 2 3 - 9 Ringsaker 10 - 19 Elverum Løten 20 - 49 Over 50 Våler Hamar Stange Åsnes Nord- Grue Odal Sør- Kongsvinger Odal Eidskog 12 Verdiskaping i ammeku i 2010 – geografisk fordelt Os Tynset Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Millioner kroner Elvdal Trysil 0 – 0,9 Åmot 1,0 – 1,9 2,0 – 2,9 Ringsaker 3,0 – 3,9 Elverum 4,0 – 9,9 Løten Over 10 Stange Våler Åsnes Hamar Nord- Grue Odal Sør- Kongsvinger Odal Eidskog 13 Verdiskaping i sauproduksjonen i 2010 – geografisk fordelt Os Tynset Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Millioner kroner Elvdal Trysil 0 – 0,5 Åmot 0,5 – 0,9 1,0 – 2,9 Ringsaker 3,0 – 4,9 Elverum 5,0 – 9,9 Løten Over 10 Våler Hamar Stange Åsnes Nord- Grue Odal Sør- Odal Kongsvinger Eidskog 14 Sysselsetting i jordbruk, per kommune, antall årsverk 15 Sysselsetting per driftsform i Hedmark, antall årsverk 16 Sysselsetting landbruksbasert virksomhet i 2010 Hedmark Jordbruks- Skogbruks- basert basert Jordbruksbasert virksomhet 1885 Skogbruksbasert virksomhet 2008 Annen landbruksbasert næringsvirksomhet 283 45 Offentlig adm. og tjenester 97 39 17 Samlet brutto verdiskaping for primærnæringer og tilleggsnæringer i 2010 Tynset Os Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Elvdal 0 – 49 mill. kr Trysil 50 – 74 “ Åmot 75 – 99 “ Ringsaker 100 – 149 “ Elverum 150 – 249 “ Løten 250 – 425 “ Våler Åsnes Stange Hamar Nord- Odal Grue Sør- Kongsvinger Odal Eidskog 18 Verdiskaping landbruksbasert industri i 2010 Os Tynset Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Elvdal Åmot Trysil 0 – 9 mill kr 10 – 49 “ Ringsaker Elverum 50 – 99 “ Løten 100 – 199 “ Våler Stange Åsnes 200 – 499 “ Hamar ≥ 500 “ Nord- Grue Odal Sør- Kongsvinger Odal Eidskog 19 Primærnæring og landbruksbasert industri sin andel av kommunenes estimerte verdiskaping i 2010 Os Tynset Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Elvdal Åmot Trysil Ringsaker 0 – 4 prosent Elverum Løten 5 – 9 “ 10 – 14 “ Våler Åsnes Hamar Stange 15 – 19 “ Nord- Grue 20 – 24 “ Odal ≥ 25 “ Sør- Kongsvinger Odal Eidskog 20 Direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger av landbruket i Hedmark Forretn. messige Eksport- Relatert tjenest. og rettet Offent- Primær- Till.- foredl.- underv.- maskin- lig ledd næring industri ning industri sektor Sum Jordbruk Direkte virkning 4 074 0 1 885 283 20 97 6 359 - ringvirkninger 1 488 40 1 281 73 10 42 2 934 - sum virkninger 5 562 40 3 166 357 30 139 9 293 Skogbruk Direkte virkning 1 147 0 1 997 45 57 39 3 285 - ringvirkninger 255 40 1 007 12 21 17 1 351 - sum virkninger 1 402 40 3 004 56 78 56 4 636 Landbruk Direkte virkning 5 221 0 3 882 328 77 136 9 644 - ringvirkninger 1 742 80 2 289 85 30 58 4 285 - sum virkninger 6 963 80 6 171 413 107 194 13 929 21 Nøkkeltall til slutt • Landbruket er viktig i Hedmark. • Det var i 2010 1.053.062 daa dyrket mark og 3.674 jordbruks foretak. • Jordbruket gir opphavet til 9 293 årsverk, omsetter for 3.3 milliarder. • Verdiskapingen/nettoprodukt er på 1 milliard. Dette gir i snitt en inntekt på ca 273.000,- foretak. • Det er en målsetting om å øke matproduksjonen med 20%. Takk for meg!.
Recommended publications
  • E Renaissance Society of America Annual Meeting Program

    E Renaissance Society of America Annual Meeting Program

    e Renaissance Society of America Annual Meeting Program Philadelphia April 02 - 04, 2020 Table of Contents Links to Program Times and Sessions ursday at 6:00 pm RSA Awards Ceremony Friday at 6:00 pm CANCELLED: Josephine Waters Bennett Lecture Saturday at 6:30 pm RSA 2020 Philadelphia Closing Reception ursday at 11:00 am RSA Board of Directors Meeting ursday at 4:00 pm Cervantes Society of America Business Meeting and Society for Renaissance Studies (UK) Annual Lecture Annual Lecture Friday at 12:45 pm RSA Council Meeting Friday at 4:00 pm Margaret Mann Phillips Lecture Saturday at 2:00 pm e RSA High School Teaching Program Saturday at 4:00 pm American Cusanus Society Lecture Society for the Study of Early Modern Women and Gender Annual Lecture and Business Meeting Saturday at 5:30 pm Society for the Study of Early Modern Women and Gender Reception Saturday at 5:45 pm RSA Member Meeting ursday at 9:00 am (More an) irteen Ways of Looking at a Preacher: Netherlandish Printmaking Before Aux uatre Vents: Approaches to Early Modern Spanish Preaching Professionalism in the Graphic Arts, ca. 1500–50 CANCELLED: Barberiniana – Aspects of the Barberini New Perspectives on Italian Art I Reign (1623–44): A New Renaissance in Baroue Rome New Technologies and Renaissance Studies I: Trace I and Pattern CANCELLED: French Tragedy and the Wars of Pico, Machiavelli, and Ficino: Metaphysics, Ethics, and Religion eology CANCELLED: Impressed upon the Imagination: Reassessing Lucrezia Marinella's Oeuvre I Recreating Manuscript Cultures in the Age of Print Reconsidering
  • NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning

    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning

    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................... ................................................................... 3 1.1 Mandat ............................................................................................................................3 1.2 Historikk og resultater ....................................................................................................4 1.3 Føringer ...........................................................................................................................5 1.4 Arbeidsprosess og involvering .......................................................................................5 2 Utviklingstrekk og mulighetsrom .......... ................................................................... 6 2.1 Styrker og muligheter ......................................................................................................6 2.2 Utfordringer ......................................................................................................................7 2.3 Rammebetingelser .........................................................................................................7 2.4 Bærekraft ........................................................................................................................8 3 Mål og strategier .................................... .................................................................10 3.1 Kommunen som tilrettelegger ......................................................................................10
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3

    Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3

    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
  • Prospekt Øverkvern BK6 Febr19.Indd

    Prospekt Øverkvern BK6 Febr19.Indd

    NYE BOLIGER FRA NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR ØVERKVERN NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR Nordbohus Gjøvik avd Ringsaker/Hamar presenterer: ATTRAKTIV ØVERKVERN BELIGGENHET. Nå har du muligheten til å sikre deg en plass i solen! Moderne leiligheter og innholdsrike rekkehus med kort vei til sentrum. Her kan du bo i et trivelig nærmiljø med kort vei til alt du trenger i hverdagen. Romslige rekkehus FLOTT STEMNING FRA OMRÅDET. Øverkvern er et nytt boligfelt som ligger i et solrikt område med kort vei til Brumunddal sentrum. Boligene består av en kombinasjon av både leiligheter og rekkehus. Det er et godt Lettstelte leiligheter utarbeidet uteareal med både lekeareal for de minste og et hyggelig tun i midten. Her skal det være godt å bo både for store og små. Solrikt og sentralt i Brumunddal Det ligger en barnehage rett ved boligfeltet, og det er kort vei til både butikker, skoler, idrettsanlegg og andre friområder. Er du i tillegg glad i friluftsliv ligger Splitter nytt turterrenget rett utenfor stuedøren. Trivelige omgivelser NORDBOHUS GJØVIK AVD. RINGSAKER/HAMAR 2 | ØVERKVERN ØVERKVERN | 3 NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR LEILIGHETER REKKEHUS Illustrasjon BLBLABOLIGEN HAR ET MODERNE UTTRYKK MED STORE VINDUSFLATER SOM GIR FLOTTE LYSFORHOLD. BLA BLDOBBEL GARASJE MED SPORTSBOD ER PRAKTISK PLASSERT VED INNGANGSPARTIET. 4 | ØVERKVERN ØVERKVERN | 5 NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR LYSE OG MODERNE LEILIGHETER. Ønsker du å bo i en lettstelt og praktisk leilighet på ett plan, er dette noe for deg. Leiligheten har to soverom, stue og kjøkken med åpen løsning, og egen balkong eller utgang til hage hvor solen kan nytes.
  • Fylkesmannens Kommunebilde Av Alvdal Kommune - 2020

    Fylkesmannens Kommunebilde Av Alvdal Kommune - 2020

    Fylkesmannens kommunebilde av Alvdal kommune - 2020 Fylkesmannens kommunebilde bygger på tilgjengelig KOSTRA-statistikk, annen nasjonal statistikk, tilsyn, økonomiforvaltning og kommunedialog. Vi har med utgangspunkt i dette utarbeida ROS- analyser for ulike tjenester. Kommunebildet vi presenterer, er et sammendrag av hvordan Fylkesmannen oppfatter status og utfordringer på sentrale fagområder i kommunen. ROS-analyser gjelder kun fagområder der Fylkesmannen gjennomfører tilsyn eller er tillagt et ansvar i lov eller forskrift. Kommunebildet er oppdatert november 2020. Vi har valgt å gruppere kommentarene i tre kategorier: Områder med god kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder med forbedringspotensial innen kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder som er sårbare innen kompetanse, kapasitet og kvalitet SSBs befolkningsprognose anslår en endring fra 2 432 innbyggere i 2020 til 2 531 i 2040 etter hovedalternativet. Antall personer i yrkesaktiv alder 20-66 år per 80-åring endrer seg fra 10,3 i 2019 til 9,1 i 2025 og 5,7 i 2040. Nasjonale gjennomsnittstall er 14,5, 12,3 og 7,2. Barnehage og opplæring De fem siste år (2016-2020) har elevene i Alvdal 44 grunnskolepoeng i snitt. Landssnittet i same periode er 41,8. I elevundersøkelsen 2019 for 7. trinn skåres det 4,2 skalapoeng på faktoren trivsel (nasjonalt 4,3). Det er tre av tre barnehager som innfrir normkravet til pedagogisk bemanning i 2019. Andelen anatte med barne- og ungdomsarbeiderfag ligger på 21 prosent, mens snittet for Innlandet ligger på 25,3 prosent. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det foreligger en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne inneholder anbefalinger som skal bidra til gode og tilgjengelige tjenester.
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark

    Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark

    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
  • Handlingsplan Mot Vold I Nære Relasjoner

    Handlingsplan Mot Vold I Nære Relasjoner

    Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene Hamar, Elverum, Ringsaker, Løten, Trysil, Stange, Engerdal og Åmot. 2016 - 2019 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................... 3 2 FORMÅL .......................................................................................................................................... 3 3 BEGREPSAVKLARINGER OG AVGRENSNING ................................................................................... 3 4 LOVGRUNNLAG OG VEILEDERE ...................................................................................................... 4 5 OMFANG AV VOLD I NÆRE RELASJONER........................................................................................ 5 5.1 Situasjonen i Norge ................................................................................................................. 5 5.2 Situasjonen hos oss ................................................................................................................. 7 5.3 Politiets statistikk over familievold - Statistikk Hamar interkommunale krisesenter…… ……8 6 RESSURSER OG SAMARBEIDSPARTNERE ........................................................................................ 9 6.1 Det kommunale tjenesteapparatet, ansvar og oppgaver 9 6.2 Relevante prosedyrer i Stange kommune .................................................................... 10 .3 Eksterne ressurser ................................................................................................................
  • Eidskog Kontrollutvalg

    Eidskog Kontrollutvalg

    Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 97736379 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. KONGSVINGER 23.10.2018 For leder i Eidskog kontrollutvalg, Sidsel Mobrenna Torgun M Bakken Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.20183 Saker til behandling 61/18 Sak 61/18 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 62/18 Sak 62/18 Samtale med ordføreren.32 63/18 Sak 63/18 Samtale med rådmannen.33 64/18 Sak 64/18 - Status i saken om mottatt henvendelse til kontrollutvalget35 65/18 Sak 65/18 - Oppfølging av informasjon om trygghetsstandard i sykehjem.36 66/18 Sak 66/18 Orientering om brukerundersøkelser i helse- og omsorg.37 67/18 Sak 67/18 Orientering om revisjonsstrategien for revisjonsåret 2018.38 68/18 Sak 68/18 - Revidering av plan for selskapskontroll.40 69/18 Sak 69/18 Eventuelt.60 70/18 Sak 70/18 Evaluering av kontrollutvalgets møte.61 Eidskog Kontrollutvalg (01.11.2018) - 18/00087-34 Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 : Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 MØTEINNKALLING Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 kl. 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Arkivsak: 18/00087 Kontrollutvalgets Sidsel Mobrenna - leder medlemmer: Arild Christiansen - nestleder Per Ole Rønning (meldt forfall) Elida Asp Stine Morken Bakken Kjell Ivar Pettersson (varamedlem for Per Ole Rønning) Ordfører: Fungerende ordfører Berit Haveråen. Revisor: Hedmark Revisjon IKS v./oppdr.ansv. regnsk.rev. Reidun Vie/ oppdr.ansv.forv.rev. Lina Høgås-Olsen/Laila Irene Stenseth/Jo Erik Skjeggestad Kopi av innkallingen Rådmann Trond Stenhaug sendes: Daglig leder i Hedmark Revisjon IKS, Morten Alm Birkelid Kopi av sakslisten uten Varamedlemmene (til orientering).
  • Norway's 2018 Population Projections

    Norway's 2018 Population Projections

    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
  • ENSAMB: Energy Saving in Municipal Buildings in Small Communities in Rural Districts ENSAMB: Energisparing I Kommunale Bygninger I Små Kommuner I Distriktet

    ENSAMB: Energy Saving in Municipal Buildings in Small Communities in Rural Districts ENSAMB: Energisparing I Kommunale Bygninger I Små Kommuner I Distriktet

    ENSAMB: Energy saving in municipal buildings in small communities in rural districts ENSAMB: Energisparing i kommunale bygninger i små kommuner i distriktet ENSAMB Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts S HUTT E R S TOCK S HUTT E R S TOCK 2 ENSAMB ENSAMB is a collaboration project on energy efficiency and energy saving. The two partners is Regional Council of South Østerdal, where municipalities Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot are represented, and Hedmark County Council. The project runs from June 2012 to June 2015. Goals The goals of the Project is to provide technical assistance to the municipalities and County Council so that they can achieve at least 25% energy saving in all the municipal buildings within 2015. This will result in an annual savings of approx. 1’3M € and a reduction of greenhouse gases (CO2 equivalent) by 2,200 tons / year. The project will also facilitate the documentation for copying and motivation for other similar companies / organizations. Background ENSAMB is derived from the cooperation project «Energy efficiency in municipal buildings in South-Østerdal». On the basis of the climate and energy plans, which all the five municipalities in South-Østerdal have, they decided in 2010 to cooperate to achieve the goals in these plans, namely an energy savings of 20–25%. All municipalities have signed the «Covenant of Mayors». This is an agreement with the EU that commits the municipalities to go beyond the EU climate and energy goals for 2020 by reducing CO2 emissions by at least 20%. In 2011 the municipalities applied to become an EU-project through the program Intelligent Energy Europe.
  • Biofokus-Rapport 2017-6 Biofokus Har På Oppdrag Fra Fylkes- Mannen I Hedmark Kvalitetssikret Naturtypelokaliteter I Skog I Et Utvalg Kommuner I Hedmark

    Biofokus-Rapport 2017-6 Biofokus Har På Oppdrag Fra Fylkes- Mannen I Hedmark Kvalitetssikret Naturtypelokaliteter I Skog I Et Utvalg Kommuner I Hedmark

    Ekstrakt BioFokus-rapport 2017-6 BioFokus har på oppdrag fra Fylkes- mannen i Hedmark kvalitetssikret naturtypelokaliteter i skog i et utvalg kommuner i Hedmark. Totalt 30 Tittel naturtypelokaliteter presenteres i Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Hedmark 2016 denne rapporten og de aller fleste er kvalitetssikrede lokaliteter. Disse fordeler seg på 4 lokaliteter med A- verdi, 13 med B-verdi og 8 med C- Forfatter verdi. Blant de 30 lokalitetene er det Øivind Gammelmo gammel barskog som forekommer vanligst. Dato 24.02.2017 Antall sider Nøkkelord 27 sider inkl. vedlegg Hedmark Stange Sør-Odal Publiseringstype Nord-Odal Digitalt dokument (PDF). Som digitalt dokument inneholder denne Åsnes rapporten «levende» linker. Verdivurdering Naturtypekartlegging Skog Oppdragsgiver Kvalitetssikring Fylkesmannen i Hedmark Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Omslag http://biolitt.BioFokus.no/rapporter/Litteratur.htm FORSIDEBILDER Øvre: Traktkantarell. Midtre: Gammel granskog ved Middags-berget. Nedre: Oversiktsbilde fra Grasberget og Rapporten refereres som: vestover. Alle bilder er tatt av Øivind Gammelmo, Ø. 2017. Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Gammelmo. Hedmark 2016. BioFokus-rapport 6. ISBN 978-82-8209-571-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISBN: 978-82-8209-571-6 Telefon 99550257 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no 2 Forord BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark kvalitetssikret et utvalg av tidlegere kartlagte naturtyper i skog i kommunene Stange, Sør-Odal Nord-Odal og Åsnes. Jan Schrøder har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Øivind Gammelmo har vært prosjektleder hos BioFokus. Denne rapporten har som mål å kort oppsummere resultatene fra kartlegginga i 2016.
  • Danserestauranten, Bygningshistorie

    Danserestauranten, Bygningshistorie

    Vedlegg til fredningsforslag for danserestauranten på Glomdalsmuseet ”Den nye restaurant er en bygning for vår tids mennesker i vår tids materialer”- Historien om danserestauranten på Glomdalsmuseet (bildet er utsnitt fra en artikkel i Byggekunst 1960) Danserestauranten er en kombinert utendørs dansearena med scene og amfi, og innendørs restaurant for sommerbruk. Den ble bygd for Glomdalsmuseets arrangementsvirksomhet, fordi bl.a. friluftsteatret trengte bedre fasiliteter og fordi museet trengte inntekter. Med byggingen av danserestauranten, kunne arrangementsvirksomheten utvides og sammen med restaurantdriften kunne det trekke mer publikum. Den ble tegnet av Are Vesterlid og Hans Østerhaug, som drev arkitektfirma i Elverum, og sto ferdig i 1960. Bygget er inspirert bl.a. av japonismen og preget av 60-tallets modultankegang, og var ment å spille sammen med de gamle museumsbygningene gjennom kontrast. Bygget ble langt dyrere enn budsjettert, og påførte museet økonomiske problemer de første åra. Imidlertid var aktiviteten høy utover 1960-tallet, og show og dansetilstelninger med kjente artister trakk nok folk til å gi museet overskudd. Omkring 1980 var musikken blitt så høylydt at det skapte konflikter, og noen år senere ble virksomheten lagt ned etter mislykkete forsøk på å redusere støyproblemene. Det var for øvrig ikke de fysiske problemene ved bygningen alene som førte til nedleggelse, men like mye at museets kafé ikke fikk beholde skjenkebevilgningen til festen, og sammen med at kanskje også publikums musikksmak og festvaner endret seg. Danserestauranten var tidvis omstridt både pga økonomi, uttrykket og bruken, - men spilte den ikke også en viktig og positiv rolle for museet og lokalsamfunnet? Denne artikkelen tar sikte på å belyse dette i forbindelse med forslag om fredning av bygningen, der fredningsverdien skal dokumenteres og grunngis.