Dokumentasjonsgrunnlag Søknadom Akvakulturtillatelsefor Produksjonav Settefiskav Ørret På Ertstippen/Tonstadtippen I Sirdalkommune

k«Kt Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRM LS ØRRET DOKUMENTASJONSGRUNNLAG SØKNADOM AKVAKULTURTILLATELSEFOR PRODUKSJONAV SETTEFISKAV ØRRET PÅ ERTSTIPPEN/TONSTADTIPPEN I SIRDALKOMMUNE

Norsk Ørret AS - 14.07.2019

, i

Nyhrt! kad

SIRALSRRET Hel 199, pr kg FE Side 2 i!

NVEs veiledning

Vannressursloven har flere alminnelige regler om vassdrag. Disse er gitt i vannressursloven kapittel 2, og gjelder for alle tiltak i vassdrag. NVE viser spesielt til aktsomhetsplikten i vannressursloven§ 5 som EE pålegger at vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. n Vi gjør oppmerksom på at dersom planen endres eller det viser seg at allmenne interesser kan bli berørt ) av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jf. vannressursloven § 8. Planen bør i så tilfelle sendes NVE for vurdering. Ved utførte tiltak som er konsesjonspliktige etter vannressursloven vil NVE med hjemmel i vannressursloven§ 59 vurdere pålegg om retting. Iverksetting av konsesjonspliktige tiltak uten nødvendig tillatelse er straffbart etter vannressursloven § 63.

Vi minner om at tiltaket må avklares i forhold til andre relevante lovverk, for eksempel plan- og bygningsloven og !akse- og innlandsfiskloven. Tiltakshaver er ansvarlig for eventuelle skader og ulemper for private interesser som følger av tiltaket.

Med hilsen

Gry Berg Vegard Rønning Dahlen seksjonssjef avdelingsingeniør

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

Kopi til:

Trond Rafoss ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRLS ØRRET

Innhold Sammendrag 3

Om behovet for søknaden 4

# Areal, arealplan og arealplankart 5

Vanntilførsel 9 en Avklaring fra NVE i forhold til Vannressursloven 11

C Avløp 11

Utslipp 13

Varmetilførsel 15

Anleggsskisse 19

Fiskevelferd 19

Konsekvensutredning 20

Landskap - kulturminner - landbruk 20

Andre brukerinteresser 20

Samfunnsmessige virkninger 20 Litteraturreferanser 20

Vedlegg: Ramme for helse- og velferdsplan Norsk Ørret AS 20 ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIftDALS ØRRET Sammendrag Norsk Ørret AS søker om konsesjon for en produksjon av 2 millioner settefisk av brunnørret (SaImo trutta) på lokaliteten Tonstadtippen i Sirdal kommune etter Akvakulturloven. Anlegget skal bygges som et gjennomstrømmingsanlegg med bruk av ferskvann. Ferskvannskilden er tilførselstunnelen til Tonstad kraftverk, Norges største kraftverk målt i produksjon. Etter bruk til fisk vil produksjonsvannet tilbakeføres fra settefiskanlegget til kraftverkstunnelen. Anlegget skal tilføres fjernvarme fra likeretteranlegget til Statnetts NordLINK kabel for økt tilvekst på settefisken. Denne rapporten samler og oppsummerer foreliggende grunnlagsdokumentasjon for utslippstillatelsen og behandling etter Akvakulturloven. På grunn av stort tilfang av underlagsrapporter i forbindelse med selskapets pågående akvakulturproduksjon i området er det forsøkt å gjøre denne søknaden så kortfattet som mulig. Settefiskanlegget Tonstadtippen vil bestå av separate bygninger for klekkeri med klekkeskap for øyerogn, en startforingsavdeling med 6 kar på til sammen 360 m? og en påvekstavdeling med 6 kar på til sammen 1272 m?. Anlegget bygges som et gjennomstrommingsanlegg med vanntilførsel fra kraftverkstunnel på 20 m?/min. NVE har gitt uttale til vannuttaket etter vannressursloven. Produksjonen vil bestå av 2 millioner 30 grams settefisk, til sammen 60 tonn levert fisk og den samlede frbruken ved anlegget er estimert til 78 tonn inkludert frasortert fisk. Alt avlopsvann fra anlegget planlegges renset med trommelfilter med lysåpning 100 µm.

Denne utredningen tar utgangspunkt i forvaltningsmålet nedfestet i naturmangfoldloven (§§ 4-5) og kunnskapsgrunnlaget er vurdert som «godt» (§8) slik at føre var prinsippet ikke behøver komme til anvendelse i denne sammenhengen (§9). Beskrivelsenav resipienten har vurdert tiltaket i forhold til de samlede belastningene på økosystemene og naturmiljøet i tiltaksomrdet (510). Ved etablering av det nye anlegget vil en basere seg på nyeste teknologi slik at skader på naturmangfoldet så langt som mulig unngås eller avgrenses, og en søker å oppnå det beste samfunnsmessige resultat ut fra en samlet vurdering av både naturmiljø og økonomiske forhold(§ 12).

Tonstad kraftverk slipper produksjonsvannet ut i Sirdalsvatnet. Norsk Ørret AS fikk den 16.02.2017 tildelt akvakulturtillatelse for flytende merdbasert anlegg på lokalitet Rutlebekk i Sirdalsvatnet for produksjon av ørret (Salmo trutta) og røye (Salvelinus alpinus) med inntil 650 tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB). Det foreligger grundige undersøkelser av miljøtilstand i Sirdalsvatnet som resipient for kloakk og fiskeoppdrettsanlegg. Rapporter med referanser med vurderinger av konsekvenser for fiskeoppdrett (Rådgivende Biologer, 2016) og miljøovervåkningsprogram godkjent av Fylkesmannen i Agder (Norsk rret, 2017) folger vedlagt denne søknaden i sin helhet.

Settefiskanlegget vil tilføre et utslipp etter rensing på 3,2 tonn nitrogen og 0,3 tonn fosfor årlig. Beregnet samlet renset utslipp fra anlegget vil være på 5,4 tonn suspendert tørrstoff og 4 tonn biologisk oksygenforbruk over 5 dager (BOF5). Sammenlignet med eksisterede konsesjon for matfiskoppdrett i Sirdalsvatnet med fremtidig renset utslipp fra settefiskanlegget øke med 6.4 % for nitrogen, 3,4 % for fosfor og 1,8% for karbon. Rådgivende biologer (2016) beregnet virkningene for Sirdalsvatnet i forbindelse med matfiskkonsesjonen og karakteriserte de forventede virkningene som knapt merkbare sør i innsjøen og ikke målbare ned mot den anadrome strekningen mot sjøen i Siravassdraget. Utslipp fra et fremtidig settefiskanlegg med de prosentvise økninger i utslipp som er beregnet her vil ikke endre disse konklusjonene. Effekten av renseanlegget gjør at det samlede utslippet av suspendert tørrstoff får en reduksjon på ca. 70% (mot kravet på 50%) og samlet utslipp av BOF5 blir redusert med ca. 60% (mot kravet på 20%). Med denne typen bruk av vannressursen som det søkes om i her legges det til rette for ny og varig matproduksjon i Sirdal gjennom akvakultur. Norsk Ørret sin etablering av rnerdbasert produksjon av ørret i Sirdalsvannet vil gjøres mer lokal gjennom tilgang på lokalprodusert settefisk i et avansert og produktivt samarbeid med vann kraftbransjen. kah Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIftDftLS ØRRET

Om behovet for søknaden Norsk Ørret AS fikk den 16.02.2017 tildelt akvakulturtillatelse for flytende merdbasert anlegg på lokalitet Rutlebekk i Sirdalsvatnet for produksjon av ørret (Salmo trutta) og røye (Salvelin us alpinus) med inntil 650 tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB). Produksjon ble startet opp på høsten samme år med settefisk levert fra det nærmeste settefiskanlegget, Vanntun settefisk i Gyland.

Offisiell åpning: Norges største ørret-produksjon ; '=

Norsk Ørret AS ønsker alle velkommen til offisiell åpning av det som blir Norges største produksjonsanlegg for norsk brunørret.

Tekst: Publisert Agder 08 09 2017 kl 16.47

FIGUR 1. FAKSIMILE FRA AVISEN AGDER 08.09.2017

Produksjonen går etter planen og den første matfisken ble slaktet allerede året etter (se forsidefoto). Settefiskanlegget i Gyland har ikke tilstrekkelig kapasitet til produksjon av det antallet settefisk som produksjonen i Sirdalsvatnet krever. Andre alternative settefiskanlegg medfører store transport- avstander. Av disse grunner ønsker Norsk Ørret AS å etablere egen settefiskproduksjon lokalt i landbasert anlegg.

Settefiskanlegg er det bygget mange av i Norge. Først og fremst til produksjon av laksesmolt. Nå for tiden bygges det en rekke storskala smoltanlegg langs kysten, også for produksjon av såkalt stor smolt. For å spare energi til oppvarming av vann investeres det meget store summer i avanserte resirkuleringsanlegg.

I første fase ønsker imidlertid Norsk Ørret AS å bygge et så enkelt og kostnadseffektivt settefiskanlegg som mulig. Dette fordi selskapet bygger opp en ny og innovativ ferskvanns produksjon av brunørret helt fra bunnen av, der selskapet allerede har hatt store kostnader til investeringer. Første fase av settefiskanlegget ønskes derfor bygget ut etter gjennomstrømmings- prinsipp og uten fordyrende avanserte funksjoner som et resirkuleringsanlegg krever. Siden ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIROft l S ØRRET settefiskanlegg etter gjennomstrømmings- prinsippet er relativt enkle og kjente teknologiske løsninger legges det opp til lav EJ SRDAL KOMMUNE grad av detaljering i denne søknaden og heller V KRAFTFULL.NÆROG NYSKAPENDE vektlegge beskrivelsen av de unike sider ved dette prosjekter, slik som vanntilførsel fra og avløp til kraftverkstunnel, samt utnyttese av TikdelingawrettighetertilSpillvarmefra lokal spillvarme. Ertsmyra i Sirdal. Med forbehold omendelig godkjenningharSirdal Etableringen av ørretproduksjon i Sirdal kormune tlgjengeligspilvarme fraErtsmyra sammenfaller i tid med utbyggingen av transformatorstasjon tilsvarendeca. 40 - 50 Qwh.,Iokallsertca, 3- 4 km fraTonstadsentrum. NordLINK kabelen til Tyskland og med et Varmenblirtidligsttlgjengelig2 vartal 2020, og tilhørende likeretteranlegg Ertsmyra i regi av det kanikkeinn&st8sforstabil leveransegrinnet p muligedtft'svariasjoner. Statnett. Det har vært kjent i flere år i Sirdal at Sirdalkommune ansker4tildelerettighetertil dette likeretteranlegget vil produsere relativt uttak avdenne energien,og asker &komme i kontaktmed potensielle aktører. store mengder med spillvarme når det kommer i drift. Sirdal kommune har derfor vært på Kriteriersomvi blivektlagtved enevt.tildeling er: Akterens behov forenergi, og utnyttelseav utkikk etter anvendelser og mulig ny denne næringsvirksomhet som kan etableres for å "Tidshorisontforetablering "Potensialefor verdiskapingog arbeidsplasser utnytte spillvarme ressursen som vil komme. At akterenselv kaniegge titretteforuttak, fram- Sirdal kommune lyste derfor ut en offentlig føring og backup foreget forbruk At aktorentilretteleggerforat minimum10% av konkurranse for forslag til mulige anvendelser energienkanavståstil Sirdalkommune,0g da til av spillvarmeressursen. Norsk Ørret AS meldte kostpris. inn et forslag om etablering av settefiskanlegg Aktørersomkanværeinteressertbeshenvende for ørret og utnyttelse av spillvarmen til økt seg tilSirdalkommuneV/Næringssjefenirinen5/4 2018. vekst på ørret-yngelen for bedre utnyttelse av matfisk-tillatelsen i Sirdalsvannet. Norsk Ørret AS sitt forslag ble blant de prioriterte tiltakene for spillvarmetildeling.

Areal, arealplan og arealplankart Den 23. oktober 2018 ble det annonsert oppstart av detaljregulering : Ertsmyran næringsområde (planid 2018002)i Sirdal kommune. Igangsetting av planarbeid er knyttet til arealene NS (næring) og «PHU,F»/Tonstadtippen (p-plasser) i kommunedelplan Sirdal Sør. Planområdet ligger like øst for Tonstad og var ikke regulert fra før. Atkomsten i sør er avgrenset mot områdeplan for Tonstad (planid 2013003). Utover dette er det ikke tilgrensende, eksisterende planer. Kunngjøringen skjedde i medhold av Plan- og bygningsloven, jf. § 12-8 og 12-14. I følge annonseringen ble Tonstadtippen med pga foreliggende planer om etablering av settefiskanlegg i regi av Norsk Ørret (arealbehov oppgitt til ca 7 da). Vanntilførsel og utslipp vil her skje via inntakstunnelen til Tonstad kraftverk, med reserveløsning i form av mulighet for utslipp til Ertsbekken. Det er etablert minitunnel mellom Tonstadtippen og Statnetts anleggsområde for distribusjon av spillvarme/slukkevann. Reguleringsmessige konsekvenser knyttet til dette vil bli avklart. Det er også behov for arealmessige avklaringer knyttet til uttak/utnyttelse av spillvarme fra anlegget for øvrig. Regulering av areal rundt energianlegget vil måtte tilpasses hensynssoner som følger av pågående arbeid med utbygging/omlegging av kraftlinjer i området. Eksisterende stols-/turvei fra Tonstad til Tonstadtippen vil bli innregulert. Planen vil tilrettelegge for bruk av brøytevei langs østsida av Statnetts anlegg som turvei og det er aktuelt å innregulere eksisterende sti/turdrag opp langs ryggen vest for Statnetts k Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

anleggsområde og næringsområdet {NS). Andre planformål og hensynssoner vil bli vurdert utfra innkomne innspill og dialog med berørte parter.

Reguleringsplanen med avsatt areal til næringsformål og settefiskanlegg følger vedlagt dette konseptnotatet.

Aktuell plangrense (Nl) er vist i vedlagt kartskisse i figur nedenfor og på neste side.

m N o m u

368500 000 36 500

Oppstart av planarbeid: , Ertsmyran neringsomrade s . !

._.- ...""I Planområde ; ' I G::J Berørt/varslet eiendom • I Areal fra Kdp Sirdal Sør

•- _1 Eiendomsgrense Statnett : ' ' • - • • NB! Foreløpig ver. (22.10.18) Stasjonsområde Statnett

Målestokk 1:8000 (A3J

100 ;cc «JOrn

DATO: KONSULENT: - 23.10.2018 Karttjenester as LUTARB CE 481 34 JAB www.kamjenester.no

Grim.hr \ ., }t

Osni1,1nd tø ane

------, So ene As,an; ' 12

s2.. i J I

\ ,JI a en 1 ' ,-,: a' Erk asen;5,A t; s2 I rI It • . I I I 5 /7-1 52/l 1 -5r-·1 I , '/ . ' '--- I' . DL• L- 4 - 4-,,.....,.i I ----- ti ,, I - \c,'.·18'1- "'lt.i. tJI' l<•.-1ltkn •'Il ; V < s:.11 \ r Grubbel, ..1 Risbak S .I, I 'i ; I

I/ I /1 I I I I I " '--" Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

FIGUR 3. SETTEFISKANLEGG PÅ TONSTADTIPPEN ILLUSTRERT MED 12 HVITE SIRKULÆRE BASSENGER NEDE TIL VENSTRE I BILDET. ANLEGGET ER SATT INN I TERRENGMONTASJE SOM OGSÅ VISER LIKERETTERANLEGGET PÅ ERTSMYRA TILHØRENDE STATNETT. I BAKGRUNNEN SEES BEBYGGELSEN PÅ TONSTAD BELIGGENDE I NORDENDEN AV SIRDALSVATNET

15.16 LC6Z996944Z9€0/£ LP6V -Ge€-98€6999p'99L# kl Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDft LS ØRRET

Vanntilførsel Produksjonsvann er planlagt tilført settefiskanlegget fra kraftverkstunnelen som fører vann til Tonstad kraftverk, Norges største vannkraftverk målt i produksjon. I figuren nedenfor er lokaliseringen av Tonstadtippen indikert med rød pil NB: tegningen gir et forenklet bilde) .

:--·,39s - FIGUR 4. ILLUSTRASJONAV TONSTAD KRAFTVERKFRA SIRA-KVINA KRAFTSELSKAPMODIFISERT HER MED RØD PIL SOM VISER BELIGGENHETAV TONSTADTIPPEN

Vanntilførsel skal reguleres i en separat privatrettslig avtale med Sira Kvina Kraftselskap, Tonstadtippen er en steinfylling bygget opp av tunnel-steinmasse utsprengt fra disse kraftverkstunnelene. Fra Tonstadtippen/Ertstippen går det en 70 meter tverrslagstunnel inn på selve kraftverkstunnelen som vist i illustrasjonen over. Halvvegs inne i tverrslagstunnelen er denne tettet av en betongplugg med et innstøpt gjennomgående rør med kran for uttak av vann (figur 5). kah Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

L---_,I '------' . __ ...:.>:....å .::.,--'-

• e e a.le

Ø 20 c ..2.:f, ,' k,ry..ss

V A

Snitt B-B

FIGUR 5. TEGNING AV BETONGPLUGGI TVERRSLAGSTUNNEL

I denne sammenheng var det nødvendig med en innledende avklaring mot NVE hvorvidt dette tiltaket vil medføre konsesjonsplikt etter vannressursloven. kl Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRM LS ØRRET

Avklaring fra NVE i forhold til Vannressursloven Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) ble i brev av 17. januar 2019 forespurt av Norsk Ørret AS om en avklaring i forhold til vannressursloven på spørsmålet om etablering av konsesjonsfri produksjon av ørret i landbasert gjennomstrømmingsanlegg på Ertstippen i Sirdal kommune i Vest-Agder;

NVE gav endelig svar den 02.07.2019. Svaret lyder som følger (se også vedlegg for kopi av brev i sin helhet):

Norsk Ørret AS - uttak av vann til produksjon av settefisk av ørret på Ertstippen i Sirdal kommune i Vest Agder

NVE viser til henvendelse av 17.01.2019.

Omtale av plan for tiltaket

Norsk Ørret AS ønsker å etablere et landbasert gjennomstrømningsanlegg for produksjon av settefisk av ørret på Ertstippen i Sirdal kommune. Ertstippen er en steinfylling, hvor en liten del brukes som parkeringsareol for friluftslivet i området. Det er ønsket å hente vann fra kraftverkstunellen som forsyner Tonstad kraftverk tilhørende Sira Kvina Kraftselskap. Vannet som benyttes vil renses for partikler og leveres tilbake til kraftverkstune/len. Det er en privatrettslig avtale under utarbeidelse med Sira Kvina Kraftselskap for uttaket av vann fra kraftverkstune/len, og de stiller seg positive til en utvidet bruk av vannressursen så lenge det ikke går ut over kraftproduksjonen.

NVEs vurdering av tiltaket opp mot§ 8 i vannressursloven var følgende:

Slik tiltaket er beskrevet vil det ikke bli et økt uttak av vann i forhold til allerede eksisterende inngrep, ettersom vannet skal renses for partikler og leveres tilbake til kraftverkstune/len. NVE mener at anleggets bruk av vannressursen ikke vil føre til noen nevneverdige virkninger for vassdraget. Vi minner om at det gjennom en privatrettslig avtale om uttak av vann mellom partene vil være Sira Kvina Kraftselskap som står ansvarlig for at deres konsesjonsvilkår opprettholdes.

Slik søker beskriver utbyggingen vil ikke settefiskanlegget komme i konflikt med parkeringsarealet på Ertstippen og vil ikke være til hinder for friluftslivet i området. Det er ved søk i relevante databaser (Artskart, Naturbase og Askeladden den 01.07.2019) ikke registrert noen naturtyper, rødelistede arter eller kulturminner som vil bli påvirket av tiltaket.

Så lenge tiltaket blir behandlet etter annet relevant lovverk hos Fylkesmannen, fylkeskommunen og Sirdal kommune, mener NVE at planene ikke vil kreve noen ytterligere behandling etter bestemme/sene i vannressursloven.

Avlop I avtaleforhandlingene med Sira Kvina Kraftselskap er det en forutsetning at produksjonsvannet som tilføres settefiskanlegget fra kraftverkstunnelen må tilbakeføres til denne etter bruk. Verdien av vannet for Sira Kvina Kraftselskap er grovt estimert til ca 1 NOK pr m3 vann, med den fallhøyde som er fra Tonstadtippen og ned til Tonstad kraftverk. Norsk Ørret AS har under planlegging et pumpesystem som vil utnytte trykket ved vannuttaket (ca. 6 bar) til å redusere energiforbruket ved tilbakepumping i kraftverkstunnelen. Det er utviklet lignende pumpesystemer fra før (for motsatt retning) og erfaringene fra disse vil bli benyttet i den tekniske løsningen på Tonstadtippen. Før tilbakeføring vil avløpsvannet først bli benyttet til forvarm ing av nytilfort produksjonsvann gjennom varmeveksling. Deretter vil avløpsvannet bli partikkelfiltrert, før det pumpes tilbake i kraftverkstunnellen etter prinsipp skissert i figur 7. ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRLS ØRRET

,:fe if boLte..r: ¢f'.R6 c>/ /,tJ ,rn

__ ...:,.1- ..,...... -----:' . ----- .'----:-r

Ø.20 C' .2 - kry.ss

i1t ,,

.,•,, ;1e-.

- -6 .. ::. - .. -- ' ?

Snitt B-B

FIGUR 6. VANNTILFØRSEL OG AVLØP INNTEGNET PÅ ORIGINALTEGNING AV BETONG PLUTTI TVERRSLAGSTUNNEL PÅ TILFRSELSTUNNEL TIL KRAFTVERK

Som det fremgår av skissen ovenfor så vil vann inntaket foregå umiddelbart innenfor betongplugg i tverrslagstunnelen, mens avløpsvannet vil føres helt inn til hovedtunnel og slippes ut nedstrøms i denne som vist i skisse nedenfor. kart Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

Mur 9

KRAFTVERK

FIGUR 7. PRINSIPPSKISSEFOR INNLØP OG AVLØP, SAMT AVLØPSRENSINGOG FISKEBARRIERE

Utover rømningsbarrierene representert ved bunnsiler i kar og partikkelfilter på avløpet, så er det 400 meter fall i kraftverkstunnelen etter settefiskanlegget på Tonstadtippen og ned til Tonstad kraftverk. Ingen fisk vil kunne overleve et slikt trykk (40 bar) og ei heller passering av turbinene i kraftstasjonen.

Utslipp Det er for dette anlegget tatt utgangspunkt i rensekravet for primærrensing iht.§ 14-2 i forskrift om begrensing av forurensning. Kravene til primær rensing er i forskriften definert som følger:

«En renseprosess der både BOFSmengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overskrider 40 mg 02 /liter og 55-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som tilføres renseanlegget, eller ikke overstiger 50mg/l ved utslipp. (Forskriften sier videre at et anlegg må enten klare % - kravet eller konsentrasjonskravet på begge parameterne)»

Fylkesmennenes behandling av oppdrettssaker (Miljødirektoratets veileder kapittel 5) har egne formler for beregning av utslipp basert på biologisk produksjon (her 60 tonn) og forforbruk (her 78 tonn). Med disse formlene vil urenset utslipp bli som følger:

• Nitrogen= forforbruk x 0,0736 - total biamasseproduksjon x 0,0296 = 3,96 tonn årlig • Fosfor= forforbruk x 0,013 - total biamasseproduksjon x 0,0045 = 0,74 tonn årlig •Organiskstoff= forforbruk x 0,8 x 0,15 = 9,36 tonn årlig

(Farets innhold av N, P og Cvarierer. Gjennomsnitt satt til N =7,36 % P=1,3 % C = 80%. Fisken inneholder N = 2,96 % og P = 0,45 % ) ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIROALS ØRRET

Veilederen sier videre at «faktorene representerer konsentrasjonen av hhv. N og Pi et gjennomsnitt av f@rtypene for matfisk og settefisk (laks og orret) og i fisken selv. "Total biomasseproduksjon" inkluderer dad fisk, utkast fra slakteri, romt fisk og annet svinn. Utvikling av nye f@rtyper for laks og ørret, eller for til andre arter, kan føre til at ovennevnte faktorer må justeres. Imidlertid er EE nøyaktigheten ti/strekkelig i de fleste tilfeller. Utslipp av organisk stoff Formelen for kvantifisering av organisk stoff beregner mengde (utslipp) organisk stoff. Denne er ikke identisk med mengden karbon (C} siden organisk stoff inneholder en blanding av en rekke komponenter som fett, proteiner osv. Beregningene bygger på konsentrasjonen av organisk stoff i f6ret (gjennomsnitt 0,8) og hvor mye som ikke er fordyelig (ca 0,15), videre at fisken bruker alt som kan fordoyes. Variasjon i f@rsammensetningen er en betydelig kilde til unyaktighet i beregningene.»

Beregningene ovenfor tilsvarer at utslippene går urenset tilbake i kraftverkstunnel, mens det for dette anlegget er planlagt å rense produksjonsvannet i dedikert rensestasjon. Alt avløpsvann blir mekanisk renset gjennom trommelfilter med filterduk som har lysåpning på 90 µm.

I rapport (Rådgivende biologer, 2013) opplyses renseeffekten av et trommelfilter med lysåpning i filterduk på 90 um, jf. tabell 1 under.

Videre i rapporten er det gjort følgende vurderinger: «Utslippfra fiskeanlegg tilsvarer en slamproduksjon på ca 1 tonn per tonn produsert fisk, og med et tørrstoffinnhold 25-30% tilsvarer dette 300 kg tørrstoff, eller omtrent 150 kg organisk karbon (TOC}. Rense- og avløpskrav måles også gjerne i utslipp av stoff som gir «biologisk oksygenforbruk (BOF7)», som er den mengden oksygen som forbrukes under gitte betingelser i løpet av en 7 døgns biokjemisk oksidasjon av løst og partikulært organisk stoff. Det finnes ikke noe standard omregningstall for forholdet mellom TOC og BOF7, siden dette avhenger av sammensetning av prøven med hensyn til mengde partikler og løst stoff, og partiklenes størrelse og løsbarhet og prøvens «alder» etter uttak. Men basert på målinger av kommunalt avløpsvann viser det seg at 1 tonn TOC tilsvarer omtrent 1,75 tonn BOF7, eller 1,5 tonn BOF5»

Det planlagte anlegget på Tonstadtippen vil, med en årlig produksjon på 60 tonn fisk, da få følgende «urenset utslipp»: Samlet urenset utslipp blir da på omtrent 9 tonn TOC / 13,5 tonn BOFS

TABELL1. TABELL1 - BEREGNETUTSLIPP TIL SIRDALSVATNETI TONN PER ÅR AV SUSPENDERTTØRRSTOFF, BIOLOGISK OKSYGENFORBRUK,TOTAL NITROGEN OG TOTAL FOSFORBASERT PÅ BRUK AV TROMMELFILTERDUK PÅ90 µM

Rensegrad filter Urenset utslipp Renset utslipp, (90µm) (tonn) 90 m (tonn) S-TS(suspendert tørrstoff) 70% 18 5,4 TOC (total organisk karbon) 70% 9 2,7 BOF5 (biologisk oksygenforbruk) 60% 13,5 4,0 TN (total nitrogen) 20% 4,0 3,2 TP (total fosfor) 60% 0,7 0,3

OPPSUMMERING Basert på overforstående beregninger får vi da oppsummert: • Beregnet renset utslipp fra anlegget vil være p%5,4 tonn suspendert tørrstoff og 4 tonn BOFS Samlet utslipp av suspendert tørrstoff får en reduksjon på ca. 70% (mot kravet på 50%) og samlet utslipp av BOFSblir redusert med ca. 60% (mot kravet på 20%). Slam fra renseanlegg skal brukes som gjødsel i landbruket. Spesielt slam fra ferskvannsproduksjon er egnet til formålet. ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

Varmetilførsel Enova gav tilsagn den 19.02.2019 om tilskudd til utbygging av fjernvarmeløsning for utnytte spillvarme fra Statnett sitt likeretteranlegg tilknyttet Nord LINK kabelen som går fra Tonstad til Tyskland (se tilskuddsbrev vedlagt søknaden). Det ble utredet flere alternativer for legging av fjernvarmerør fra grøft i ulike traseer til mikrotunnel. Sistnevnte kom ut som beste alternativ ettersom den også kostnadsmessig var en rimelig løsning.

Selskapet NORHARDAS vant oppdraget med bore en fjernvarmetunnel (780mm mikrotunnel i hel profil) nede fra fjellskjæring ved likeretteranlegget i fjell under Tonstadtippen og opp inne i tverrslagstunnelen på kraftverkstunnelen til Tonstad kraftverk. Etter tunnelboringen ble det trukket igjennom et PE-rør inneholdende doble preisolerte stålrør for tur-retur av varmevæske til og fra likeretteranlegg og settefiskanlegg. Det ble utført 100% sveisekontroll på skjøtene. Etter montering er rørene ferdig lagt i mikrotunnel testet med vann.

Figur 8. Mikrotunnel gjennomslag i vegg på tverrslagstunnel til kraftverkstunnel. Dokumentasjonsvideo finnes på htt s: www.facebook.com norhardas videos 237107177151618 ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

I 0 I A a Iv 0 0

s r r, ::, o 0.. r, \,7 --,J 7 3 å

FIGUR 9. TRASE FOR MIKROTUNNEL FRA LIKERETTERANLEGGETPÅ ERTSMYRA OG OPP TIL TONSTADTIPPEN kl Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRM LS ØRRET

\ O ISOLERT RØR D =320 MM \ KLAMMER

FIGUR 10. FOTO FRA INNMATINGSHULL FOR FJERNVARMERØR I FJELLSKJÆRING VED LIKERETTERANLEGG PÅ ERTSMYRA (OVER) OG TEGNING AV RØRSYSTEMET (NEDERST) ka Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIftDALS ØRRET

NORRT

FIGUR 11. ERTSTIPPEN/TONSTADTIPPEN. TUNNELINNGANG TIL TVERRSLAGSTUNNELMARKERT MED RØD PIL. SIRDALSVATNETOG TONSTAD SENTRUM I BAKGRUNNEN

Det hører med til historien at Statnett hadde behov for brannvannforsyning til likeretteranlegget på Ertsmyra. Løsningsalternativet der forsyning av brannvann til likeretteranlegget på Ertsmyra kunne komme fra Sira Kvina Kraftselskap sin kraftverkstunnel, oppstod som en teknisk mulighet for vannforsyning i forbindelse med innledende vurderinger av muligheter for etablering av et settefiskanlegg på Tonstadtippen.

FIGUR 12. STATNETT SITT LIKERETTERANLEGGPÅ ERTSMYRA FOR NORDLINK KABELEN kaK Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIftLS ØRRET

Anleggsskisse I første utbyggingsfase vil det bygges ut kapasitet til å produsere 1 million settefisk av ørret per år og senere til 2 millioner settefisk per år. Tegningene som vises nedenfor er hentet fra et settefiskanlegg som allerede er bygget for Sisomar. Siden dette er et gjennomstrømmingsanlegg som allerede er realisert hefter det få usikkerheter ved anleggsdesignet og realisering av de bygningsmessige tiltakene.

FIGUR 13. SETTEFISKANLEGG DESIGNETAV AKVAGROUP FOR SISOMAR

Anleggsdelen lengst til venstre består av kar med diameter og høyde Ø 12 x 4 meter. Med et vanndyp på ca 3,7 meter gir det et volum på 418 m3 per tank. I midten er tankene Ø 10 m x 3m. Med vanndybde på ca 2,7 meter gir det et vannvolum på 212m3. Lengst til høyre er tanker som er Ø 6 m x 2,4m. Vanndybde på ca 2,1 meter gir et tankvolum på 60m3. Anlegget på Tontstadtippen planlegges i første utbyggingsfase å utgjøre tilsvarende høyre del av anleggsskissen over, dvs av 6 stk Ø 10 m tanker og 6 stk Ø 6 m. Det tilsvarer et vannvolum på 1272 m3 + 360m3 som er tilstrekkelig til produksjon av 2 millioner settefisk per år. Venstre del av anleggsdesignet med 12 stk Ø 12 m tanker er tatt med for å illustrere behovet som kreves dersom man skal holde settefisken lengre på land for å følge en «storsmolt strategi» for redusert produksjonstid i merdanleggsfasen.

Nødvendig vannforsyning for et settefiskanlegg bestående av høyre del av skissen over vil være på 20 m3 per minutt fra kraftverkstunnelen. Denne har en vannføring opp mot 12 000 m3/min.

Fiskevelferd Vannkvalitet for fisken vil bli kontrollert i anlegget gjennom justering av pH, temperatur og lufting. Erfaringsvis medfører settefisk med vanntilførsel etter gjennomstrømmingsprinsipp meget lav risiko for dårlig vannkvalitet sammenlignet med resirkuleringsanlegg. Det planlegges også med nødoksygenanlegg, der rister med perforerte slanger kan senkes ned i kar dersom en akutt situasjon skulle oppstå. Det vises for øvrig til vedlagte «Helse og velferdsplan» for Norsk Ørret AS. kKl Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

Konsekvensutredning Landskap - kulturminner - landbruk Settefiskanlegget vil benytte en steinfylling fra utsprengte fjellmasser fra Sira-Kvina utbyggingen. Således vil anlegget ikke medføre til nytt arealbeslag av verken natur- eller landbruksområder. Vi mener at tiltaket ikke vil ha virkninger på landskap eller landbruksvirksomhet. Tiltaket vil ikke være i konflikt med kulturminner, da der er ingen registrerte kulturminner på det aktuelle området.

OU ) 9 And re brukerinteresser Hensynet til andre brukerinteresser er regulert av reguleringsplanen for området, med bl.a. avsatt parkeringsareal til friluftslivet. Tiltaket sitt arealbehov og aktivitet vil ikke være noen trussel for utnytting av nærliggende områder. Tiltaket vil ikke ha betydning for befolkningens tilgang til uteområde, bygninger eller tjenester da det ikke vil bli endringer utover de restriksjonene som er i dag.

Samfunnsmessige virkninger Vannressursene i Sirdal har historisk blitt benyttet til mange formål av innbyggere og turister. Fra å være en viktig ferdselsåre og drikkevannsforsyning, har bruk av vannressursen i moderne tid til kraftproduksjon blitt svært viktig. Sirdal har et klima og en topografi som danner grunnlag for enorme vann- og fall ressurser. Årsnedbør, magasinkapasitet og høydeforskjeller i landskapet, har gjort Sirdal til et sentrum for produksjon av fornybar energi i Norge. Produksjon har etter hvert en lang tradisjon, mens foredling og eksport er av nyere dato. Bruk av vannressursen til produksjon, foredling og lagring av energi er åpenbare næringer for fremtiden. Med denne typen bruk av vannressursen som det søkes om i her legges det til rette for en tilleggsbruk av den allerede regulerte vannressursen til ny og varig matproduksjon gjennom akvakultur. Norsk Ørret sin etablering av konvensjonell merd basert produksjon av ørret i Sirdalsvannet kan gjøres mer lokal, avansert og produktiv gjennom å kobles tettere til landbasert produksjon i samarbeid med energibransjen. Det er allerede foretatt grep som tidligere nevnt med forsyning av vann fra kraftverkstunnel til brannberedskap for det nye likeretteranlegget på Ertsmyra og fjernvarmeforsyning til omsøkt settefiskanlegg med produksjonsvannforsyning fra den samme kraftverkstunnelen. Anlegget vil bidra til økt bærekraft ved at en utnytter vann som er brukt i kraftproduksjon samtidig som en bruker spillvarme fra energi-eksport til energieffektiv varmeveksling.

Litteraturreferanser Rådgivende Biologer, 2013. Marine Harvest Norway AS. Nytt Fjæra settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland fylke. Konsekvensutredning for marine forhold og avløpet. Revidert rapport. Rådgivende Biologer. Rapport nr. 1792. htt s: www.rad ivende-biolo er.no W - content u loads 2019 06 1792. df

Rådgivende Biologer 2016. Dokumentasjonsgrunnlag for søknad om merd basert oppdrett av ørret og røye i Sirdalsvatnet. Rapport nr 2285.

Vedlegg: Ramme for helse- og velferdsplan Norsk Ørret AS k Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDA LS ØRRET

Ramme for helse- velferdsplan Norsk Ørret AS

Hovedmål:

Nors Ørret AS skal produsere ørret slik at fiskens velferd ivaretas og ikke utsettes for unødvendig smerte, lidelse eller skade.

Produksjon av settefisk

Hovedmål:

Norsk Ørret sitt produksjonsanlegg skal ikke ha dødelighet på mer enn 10 % fra settefisk klekkes til den leveres.

Delmål:

Fisken skal i alle produksjonstrinn håndteres på en slik måte at den ikke utsettes for unødig lidelse

Fisken skal gis et miljo og et fr som gir den mulighet til ? mestre situasjonen uten undig risiko for at sykdom, misdannelser eller skader oppstr. kn Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRALS RRET

Mål: Delmål Middel Referanse Kontroll

Unngå Samarbeid med og klare krav til leverandør Dokumentasjon fra leverandør av stamfisk. fiskesykdom Inntak rogn med lav sykdomsririsko Rengjøringslister

Hygieniske rutiner og skiller Hygienisk skille mellom generasjoner Pros. For brakklegging, reingjøring og Daglig sjekkliste desinfeksjon Eget utstyr til alle avdelinger Ddfisklister, kontroll Pros for reingjøring av håver m.m. dodfisktank Systematisk opptak og destruksjon av dodfisk Pros for dødfiskhåndtering

Sikre fisken et godt vannmiljø Vannmiljø overvåkning Sjekklister

Sikre raske tiltak ved utbrudd av Rutinemessige kontroller fra Avtale med fiskehelsetjeneste Vet. Rapporter sykdom fiskehelsetjeneste samt ved økning i Prosedyre for lagring av kjemikalier og Ddfis klister dodelighet medisiner Innkjøpslister, sjekk/iste Rask tilgang på behandlingsmidler Pros for bruk av legemiddel og ved behandling Rett bruk av kjemikalier og legemidler kjemikalier

Beredskapsplan

Sikre en skånsom håndtering av fisken Pumper, slanger, not og transportenheter Prosedyre for håndtering av fisk. Sjekkliste for håndtering er optimalisert for art, størrelse og miljoforhold.

Sikre at utsett foregår optimalt iht miljø Kontroll av fisk før utsett mhp ytre lyter og Oversikt størrelse, k- og fiskens beskaffenhet. fiskehelsetilstand faktor, ytre lyter og fiskehelsetilstand

Hindre introduksjon av smitte og Lokal stamme fisk utsatt (Ørret: Fosbekk) Avtale med leverandør av settefisk. Verifisering fra leverandør fremmed avlsmateriale inn i vassdraget/anlegget

15.23. 9.06896944Z9-0/€}- L6-geg-98€69gap 6LL#9 L , Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIROALS RRET

Liste over sykdommer som antas å kunne opptre i Norsk Ørrets anlegg, forebyggende tiltak og eventuell medikamentell behandlingsregime:

Er substitusjon vurdert Sykdom Medikamentell behandling (a/Nei) Tiltak

Formalin,

Sopp (Saprolegniose) Pyceze vet Ja Salt bad /NaCl over flere dager, alternert med evt formalin.

Praziquantel,

Bendelmark (Eubothrium sp) Fenbendazol Ja Ingen mulige forebyggende tiltak

Cestia (fchthyobodo necator) Formalin Ja Ingen mulige forebyggende tiltak

Gyrodactylus salaris Ingen Ikke relevant Undersøkelse av fisk vha mikroskopi.

Andre parasitter Vurderes iht til fiskehelseovervåkning, etter mistanke og diagnose.

Vere nye med 3 folge hygieneprosedyrer

Ikke ta inn brukt utstyr fra andre anlegg før rengjort, desinfisert og brakklagt.

Hindre at predatoer får tilgang til enheter

Drive skadedyrbekjempelse.

Drive smitteforebyggende tiltak i vannkilden, delta i fiskeoppsyn og med desinfeksjonsmidler til fritidsaktiviteter i Vassdraget.

Overholde generasjonsskiller og innslusing til smittemessige enheter.

Infeksis pankreas nekrose (IPN) Ingen Ikke relevant Vaksiner tilgjengelig.

Pankreas sykdom (PD} Ingen Ikke relevant Mottakelighet ukjent. Vaksine tilgjengelig

Furunkulose, Floraqpharma, Ja Vere nye med ? folge hygieneprosedyrer

9.6Z9968q4Z8£-0/€G- LP6Pgeg-98€699p:08/#SL a Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRDALS ØRRET

Yersiniose, Oxolinsyre Ikke ta inn brukt utstyr fra andre anlegg før rengjort, desinfisert og brakklagt.

Flavobacteriose Hindre at predatoer får tilgang til enheter

Drive skadedyrbekjempelse.

Drive smitteforebyggende tiltak i vannkilden, delta i fiskeoppsyn og med desinfeksjonsmidler til fritidsaktiviteter i Vassdraget.

Overholde generasjonsskiller og innslusing til smittemessige enheter.

Vaksiner tilgjengelig.

Være nøye med gnerasjonsskille.

Ikke ta inn brukt utstyr fra andre anlegg før rengjort, desinfisert og brakklagt.

Hindre at predatoer får tilgang til fiske karene.

Drive skadedyrbekjempelse.

Bare ta inn screenet og BKD fri fisk.

Drive smitteforebyggende tiltak i vannkilden, være med å finansiere Bakteriell nyre syke (BKD) Ingen Ikke relevant fiskeoppsyn og desinfeksjonsmidler til fritidsaktiviteter i Vassdraget.

15.24 L 06Z896=q49€-0L€}- L6-Ge€-98€6998p:18I#GL kn Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRLS ØRRET

Reseptpliktige medikament brukt under produksjon av matfisk i ferskvann:

Administration Navn Aktiv substans Konsentrasjon Indikasjon Leverandør rute Dose Tilbakeholdelses tid MRL

Bedovelse, Europharma, 50-100 Ikke Benzoak vet. Benzokain 200 mg/ml sedasjon VESO Bad mg/liter 21 dogn nodvendig

Bedøvelse, Europharma, 50-100 Ikke Finquel Metakain 995 mg/g sedasjon VESO Bad mg/liter 21 døgn nødvendig

Europharma, 20-50 mg Ikke Pyceze vet Bronopol 500 mg/ml Antimykotikum VESO Bad Bronopol/liter 1 dag ndvendig

Skretting 5 mg/kg/dagx Ikke Praziquantel Praziquantel 1 g/kg Bendel mark Avery Oral 2 500 dogngrader nodvendig

Skretting 5 mg/kg/dag x Ikke Fenbendazol Fenbendazol 1 g/kg Bendel mark Averøy Oral 2 500 dogngrader nodvendig

Floraqpharma Bakteriell Skretting vet. Florfenikol 2 g/kg infeksjon Avery Oral 100 mg/kg 150 dogngrader 1000 µg/kg

Bakteriell Skretting Oxolinsyre vet. Oxolinsyre 5 g/kg infeksjon Aver oy Oral 150 mg/kg Temperatur avhengig 100 µg/kg a Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIRALS ØRRET

Mål: Delmål: Middel Referanse Kontroll

Godt Sikre godt råvann Overvåkning av råvann (pH, metaller, Rapport rådgivende, vannprøver Daglig sjekkliste, sjøsaltepisoder) vannprøver Vannmilj Rapporter SIRA-KVINA Rapporter fra SIRA-KVINA

Sikre optimal vanntemperatur Overvåkning av temperatur i Alarmfunksjon på temp Daglig sjekklioste vannkolonnen

Sikre optimalt oksygen Kontroll av oksygen på enhetsnivå Daglig sjekkliste

Hindre nitrogenovermetning Overvåkning av Nitrogenmetning i Resultat fra stikkprøver av anlegget og rundt. totalgasstrykk.

Rapporter fra SIRA -- KVINA mhp pumping og øket produksjon.

Holde CO2 nivå under 15 mg/l Optimal vannstrøm, lav nok tetthet. CO2 m%linger ved hoyere tetthet.

15 25 6.06Z896@q48£-0LC4- L6-9e9-99£699=p'€8 L#GL a Dokumentasjon for settefiskanlegg på Tonstadtippen med enkel konsekvensutredning SIft O ALS ØRRET

Mål: Delmål: Middel Referanse Kontroll

God Sikre godt vannmiljø under ordinær drift Se egen oversikt

fiskevelferd Sikre god fiskehelse Se egen oversikt

Hindre skader på fisk gjennom pumper og Sikre at det ikke er koblinger med kanter, Servicehåndbok pumper Servicehåndbok pumper rør kontroll av pumpe Dodfisklister

Forprosent/appetitt

Hindre skader ved evt. vaksinering Skånsom bedøving og håndtering ved Pros for stikkvaksinering Sjekklister vaksinering vaksinering Dodfisklister

Forprosent

Sikre at utsett foregår på korrekt Kontroll av størrelse, kondisjon og ytre lyter Kvalitetssjekk av eksterne Rapporter kvalitetssjekk tidspunkt

Optimalt lysregime Plan for bruk av lys i hht ny kunnskap Følge anbefalt lysregime, Sjekk lysintensitet definere lyssetting for Kontroll av lysnivå i enheter arten og driftsformen.

Optimalt fOr og f@ring Rett forstørrelse og type til ulike størrelser og Forleverandørs anbefaling F6rleverandirs deklarasjon produksjonstrinn

Korrekt frtildeling For i avlp, frfaktor

Reg av f@ringsrelaterte lidelser

Avliving av fisk med minst mulig lidelse Fisk som skal avlives må bedøves Avliving med benzoak

Opplæring av ansatte Bedriftsinterne møter og deltakelse på kurs Plan for kompetanseheving Liste over deltakelse på kurs og hos ansatte møter

0G.06Z896q48£-0L€4- 16t-Ge}-98€6988p. 78LG 0 0 7' C 3 ro ::i r+ Q.) o·IJ\ ::i s...., IJ\ro 3 -+, # iii' 7-' Q.) ::i ro (1Q tn (1Q N m o Q.)os ::i IJ\ r+ Q.) Q.. t "O "Oro ::i 3 ro Q.. ro ::i 7' ro T 0 ::i IJ\ ro

zro ::i IJ\ C rl...., ro Q.. ::i ::i (1Q AVTALE OM LEIE A V AREAL TIL SETTEFISKANELGG

Mellom Leif B. Hansen og Signe Olaug Hansen (heretter kalt grunneier) og Norsk Ørret AS (heretter kalt leietaker), org. nr. 915 267 653 er det i dag inngått følgende avtale:

1. Grunneier leier bort et areal på ca. 7 dekar av eiendommen gnr. 52 bnr. 12, i Sirdal kommune. Leietaker gis bruksrett til arealet som er avmerket med mørkegrønt på vedlagte kart. Anlegget skal brukes i forbindelse med produksjon av settefisk. Det aksepteres oppføring av landbasert oppdrettsanlegg på arealet.

2. Avtalen forutsetter at leietaker får tildelt konsesjon for settefiskproduksjon og nødvendige andre tillatelser fra offentlige myndigheter for etablering av produksjonsanlegg.

3. Leieavtalen gjelder fra den dato som vilkår i avtalens pkt. 2 ovenfor er innfridd og utløper den 01.10.2036.

4. Avtalen gjelder kun for leietaker og kan ikke overdras uten skriftlig samtykke fra grunneier. Grunneier må ha saklig grunn for anekte overdragelse.

5. Leietaker er ansvarlig for all eventuell forurensning arealet. Leietaker er ansvarlig for all forurensning, også utenfor grunneiers eiendom, som knytter seg til drift/aktivitet på arealet. Leietaker er ansvarlig for sikring av området mot all forurensning, også etter leieforholdets opphør. Driften skal skje på en slik måte at skaden på naturen ikke blir større enn nødvendig og slik at omgivelsene på stedet ikke blir unødig skjemmet.

6. Leietaker har risikoen og ansvaret for ethvert erstatningskrav som er en følge av driften. Leietaker plikter holde grunneier skadesløs for ethvert berettiget krav fra utenforstående som måtte bli fremmet i anledning virksomheten på området. Leietaker plikter å sikre området i driftsperioden slik at det ikke er til fare for mennesker og dyr. Omkostningene dekkes av leietaker. Leietaker har ansvar for alle forhold ved virksomheten som kan knyttes til bruken av oppdrettsanlegget. All upåregnelig skade som leietaker påfører grunneier ved undersøkelse og drift godtgjøres ved skjønn dersom partene ikke blir enige om beløpet.

7. Leietaker har ansvaret for å innhente alle offentlige tillatelser knyttet til bruk av arealet til oppdrettsanlegg. Leietaker er ansvarlig for alle kostnader knyttet til dette. 8. Ved opphør av leieforholdet, skal arealene ryddes og området istandsettes så snart som mulig, og senest innen utgangen av 31.12.2036. Arealet skal tilbakeføres til opprinnelig stand, eller bedre, dersom ikke annet avtales. Grunneier forbeholder seg retten til å godkjenne oppryddingsarbeidet. Dersom dette ikke blir gjort, kan grunneier utføre rydding på rettighetshaver bekostning.

9. Leietaker har opsjon på å forlenge avtalen med 10 år. Opsjonen må tiltres senest 1.6.2036. Leien indeksreguleres iht bestemmelsene i pkt. 10.

10.Det skal betales årlig leie for arealet. Det betales kroner 35 000,- arlig, gjeldende fra det året leietaker får konsesjon. Leiebeløpet indeksreguleres i forhold til 100% av KPI.

Leietaker plikter aorientere Grunneier straks konsesjon foreligger.

11. Leien betales forskuddsvis årlig med normalt årlig forfall 1. april.

12. Arealet kan tiltres når vederlaget i punkt 10 er betalt.

13. Ved forsinket betaling p#loper forsinkelsesrente i samsvar med bestemmelsene i lov om forsinket betaling m. m. av 17. desember 197 6 nr. 100.

14. Ved vesentlig mislighold kan avtalen heves. Manglende oversendelse av årlig oppgjør innen fristen i punkt 10 er alltid et vesentlig mislighold. Grunneier kan alltid gjøre gjeldende som vesentlig mislighold at han ikke har fått fullt oppgjør for årlig leie tre måneder etter leiens forfall. Det skal gis skriftlig varsel 14 dager før avtalen heves. Oppsigelse gir ikke Leietaker rett til noe vederlag eller erstatning.

15. Tvister avgjøres ved de alminnelige domstoler.

16. Denne avtale skal tinglyses.

17. Denne avtale er betinget av aksept og retur innen 01.06.2019.

Denne avtale er utferdiget i to - 2- eksemplarer.

Grunneier: Leietaker: Tonstad den, (2. o5 1? Tonstad den, i .o .7

Norsk Ørret AS n.di .ahe . Sirdal kommune Sirdal kommune Melding om vedtak F-sak 18/57

«MOTTAKERNA VN» «ADRESSE»

«POSTNR» «POSTSTED»

DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: «REF» 6963/2018 - 2014/33 Marit Auset 000 07.05.2018

SÆRUTSKRIFT- TILDELING AV RETTIGHETER TIL SPILLVARME FRA ERTSMYRA TRANSFORMATORSTASJON

Vedlagt følger særutskrift av saken som ble behandlet i formannskapsmøte 03 .05.2018 F-sak 18/57.

Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnetfra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaga over, den eller de .,. endringer som er ønskelige, og de grunner du vil føre for klagen. Dersom du klager så seint at det kan være Lo G uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. a, y ro O a, Q) Dersom noen med klageadgang vil bestride gyldigheten av vedtaket, herunder fremme krav om erstatning, er ro8 det et vilkår for å reise sak for domstolene at vedkommende har benyttet sin adgang til apaklage vedtaket og at (') klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen. Det vises til forvaltningsloven 27 b. f2o -9 o .,.a, J, O O"' ro> (') a, Med hilsen roO Q) O c co '#

Marit Auset Utvalgssekretær

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 lnternett: www.sirdal.komrnune.no Rådhuset Telefaks: 38 379001 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 28014608062 Org.nr.: 964964165 Sirdal kommune

# Tildeling av rettigheter til spillvarme fra Ertsmyra transformatorstasjon N'3& LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 5880/2018-2014/33 Øyvind Sjøtrø 17.04.2018

UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 18/57 Formannskapet 03.05.2018

Bakgrunn I forbindelse med bygging av likeretteranlegget på Ertsmyra har det over tid vært kjent at det i det ville kunne bli tilgjengelig betydelige mengder spillvarme. Det har vært et poeng for Sirdal kommune at denne energien måtte kunne nyttiggjøres.

På bakgrunn av dette annonserte Sirdal kommune «tilgjengelig spillvarme» Annonsen ble rykket inn i avisen Agder, Stavanger Aftenblad og Dagens Næringsliv. Annonsen følger her i sin helhet:

«Tildeling av rettigheter til Spillvarme fra Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal.

Med forbehold om endelig godkjenning har Sirdal kommune tilgjengelig spillvarme fra Ertsmyra transformatorstasjon tilsvarende ca. 40 - 50 Gwh., lokalisert ca. 3 - 4 km fra Tonstad sentrum. Varmen blir tidligst tilgjengelig 2 kvartal 2020, og det kan ikke innestås for stabil leveranse grunnet mulige driftsvariasjoner. Sirdal kommune ønsker å tildele rettigheter til uttak av denne energien, og ønsker å komme i kontakt med potensielle aktører.

Kriterier som vil bli vektlagt ved en evt. tildeling er: *Aktørens behov for energi, og utnyttelse av denne Tids horisont for etablering Potensiale for verdiskaping og arbeidsplasser At aktøren selv kan legge til rette for uttak, framføring og backup for eget forbruk At aktoren tilrettelegger for at minimum 10% av energien kan avstås til Sirdal kommune, og da til kostpris.

Aktører som kan være interessert bes henvende seg til Sirdal kommune v/Neringssjefen innen 5/4 2018.»

Ved fristens utløp meldte det seg to interessenter. Det er Askjell Tonstad og Norsk Ørret AS

De to henvendelsene følger som vedlegg. Kort fortalt dreier de som om følgende:

Norsk Ørret AS: Bruke energien til smoltoppdrett.

Askjell Tonstad: Bruke energien til oppvarming av boligfelt, og legge til rette for utnyttelse av energi i Tonstadområde.

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Radhuset Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 28014608062 Org.nr.: 964964165 Hensikten med denne saken er agjore en prioritering mellom de to søkerne. Det må i ettertid utarbeides avtale som regulerer bl.a. mengde, rettigheter og kostnadsfordeling.

Vurdering Et gjentatt tema i Sirdal kommune og også tema på kontaktmøte med Statnett 7/3 2018 har vært «Hvem kan tildele denne energien?» Av den grunn er også annonsen utformet med formuleringen «Med forbehold om endelig godkjenning». Statnett har brukt noe tid på å avklare dette spørsmålet men i møte med Statnett 19/4 ble det gjort klart at det er Sirdal kommune som kan tildele, men at Statnett må ha Sirdal kommune som avtalemotpart «på utsiden av gjerdet». Dette må da formaliseres i form av en avtale mellom Statnett og Sirdal kommune. Slik sett hadde det nok vært mer ryddig først og hatt på plass en avtale Statnett - Sirdal kommune, for så deretter å annonsere og tildele. Når så ikke skjer her er det fordi en av søkerne ser potensiale også hva angår brann vann. Her er imidlertid investeringer nært forestående, og før investeringsbeslutning tas ønsker man derfor avite hvor man «ligger i løypa» hva angår spillvarme.

Så til de to henvendelsene:

Her anbefaler Rådmannen følgende prioritering: 1. Norsk Ørret AS 2. Askjell Tonstad

Begrunnelsen er som følger:

Norsk Ørret AS sine ambisjoner samsvarer godt med annonsen. Det er et betydelig potensiale for arbeidsplasser og ditto verdiskaping, det er beskrevet et stort potensiale for energi og man har ambisjoner om å komme fort i gang.

Når det gjelder byggefeltet Knausane kan også her potensiale være stort men, slik Rådmannen ser det, over lengre tid. Det bygges ikke så mange boliger på Tonstad hvert år, og det vil ta tid før dette feltet er både halvt og fullt utbygget. Det å legge til rette for denne energien i Tonstadområde er også positivt men innebærer vel også i dag en del usikkerhet. Dette i motsetning til Norsk Ørret AS sitt «prosjekt» som synes mer håndfast, og gir arbeidsplasser.

Når denne tildeling er gjort og avtale mellom Sirdal kommune og Statnett er endelig inngått må det utarbeides avtale mellom Sirdal kommune og den ( evt. de) som får rettigheter til uttak vedr. kostnadsfordeling, rettigheter, mengde mm.

Forslag til vedtak Under forutsetning av at det blir inngått avtale mellom Statnett og Sirdal kommune ang. utnyttelse av spillvarme fra Ertsmyra , tildeles spillvannen etter følgende prioritering:

1. Norsk Ørret AS 2. Askjell Tonstad

Denne tildelingen forutsetter at det inngås avtale med Sirdal kommune vedrørende rettigheter, kostnadsfordeling, mengde mm.

Postadresse: Besoksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 28014608062 Org.nr.: 964964165 Saksprotokoll i Formannskapet - 03.05.2018 - PS 18/57

Behandling Forslag fra Sirdal AP: Under forutsetning av at det blir inngått avtale mellom Statnett og Sirdal kommune angående utnyttelse av spillvarme for Ertsmyra, søker Sirdal kommune å finne løsninger som E? innebærer at begge interessenter kan imøtekommes med sine ønsker om spillvarme.

h Votering io O Rådmannens innstilling ble vedtatt 3 mot 2 (AP) stemmer.

Vedtak

Under forutsetning av at det blir inngått avtale mellom Statnett og Sirdal kommune ang. utnyttelse av spillvarme fra Ertsmyra , tildeles spillvarmen etter følgende prioritering:

1. Norsk Ørret AS 2. Askjell Tonstad

Denne tildelingen forutsetter at det inngås avtale med Sirdal kommune vedrørende rettigheter, kostnadsfordeling, mengde mm.

Inge Hedenstad Stangeland Øyvind Sjøtrø Rådmann Nærings- og utviklingssjef

Parter i saken Askjell Tonstad Postboks 38 4441 TONSTAD Norsk Ørret AS Tonstadveien 9 4440 TONSTAD

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Radhuset Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 28014608062 Org.nr.: 964964165 Strøm måling gjennomført i perioden 30.06 - 1.07.16 Lokalitet Rutlebekk i Sirdalsvannet

12.07.2016 Bio Consult AS Org nr : 979 423 799 Forfatter Ame Skaar

Tlf +47 90927205 Mail ame rovo d kk.no ro O 0 0) roN O 0) .0" ro <") 6' r--- <") J:/ ,;; 0) "J, O ro O 0 ro <") 0) roO "O" ;ii Content

Innhold Summary 3 Details 4 Instrument. 4 h Configuration 4 0) o Quality 4 Post processing 4 Manually removed data 5 Statistics 6 Bottom [50 m] 6 Middle [25,0m] 6 Top [ 3 m] 6 Direction with return period 8 Bottom [50 m] 8 Middle [25,0m] 8 Top [ 3 m] 8 Time series 9 Bottom [50 m] 9 Middle [25,0m] 10 Top [ 3 m] 10 Mean speed - roseplot 11 Bottom [50 m] 11 Middle [25,0m] 12 Top [ 3 m] 12 Max speed - roseplot l 3 Bottom [50 m] 13 Middle [25,0m] 13 Top [ 3 m] 14 Speed histogram 15 Bottom [50 m] 15 Middle [25,0m] 15 Top [ 3 m] 16 Direction histogram 17 Bottom [50 m] 17 Middle [25,0m] 17 Top [ 3 m] 18 Direction/Speed histogram 19 Bottom [50 m] 19 Middle [25,0m] 19 Top [ 3 m] 20 Flow 21 Bottom [50 m] 21 Middle [25,0m] 21 Top [ 3 m] 22 Progressive vector 23 Bottom [50 m] 23 Middle [25,0m] 23 Top [ 3 m] 24 Sensors 25 Pressure 25 Tilt 25 Temperature 26 15#795:de869386-5ac5-49d1-b370-382fbe96829c 61

V) =a a zA Details

Instrument Head Id AQP 2445 Board Id AQD 2826 Frequency 400000

Configuration File Sirdal03.prf Start 30.05.2016 12:00 End 04.07.2016 02:10 Data Records 4982 Longitude 6° 42,14'E Latitude 58° 39,40'N Orientation Up Cells 20 Cell Size [m] 2,5 Blanking Distance [m] I Average Interval [sec] 60 Measurement Interval [sec] 600

Quality Low Pressure Treshold 0 HighTilt Threshold 30 Expected Orientation Up Amplitude Spike Treshold 70 Velocity Spike Treshold 5 SNR Treshold 3

Post processing Selected Start 30.05.2016 12:00 Selected End 01.07.2016 05:21 Compass Offset 0 Pressure Offset 0 Selected Records 4569 Reference Instrument Top Depth [m] 3 Top Invalid Data 433 Middle Depth [m] 25 Middle Invalid Data 1996 Bottom Depth [m] 50 Bottom Invalid Data 0 Manually removed data ------

Strømmålingen i Sirdalsvannet, ved Rutlebek, ble gjennomført i perioden 30.06 -- 1.07.16. (Måleren ble stoppet 04.07.16). ho ) Måleren ble montert på bunnen på 54 meters dyp og målte mot overflaten

Rapporten angir strømmålinger i overflaten (3 meters dyp), midt i vannsøylen (25 meters dyp) og 50 meters dyp.

Max strømhastighet på hhv 3,25 og 50 meter var hhv 44, 37 og 25 cm/sek.

Gjennomsnitt for de samme dyp var hhv 5, 6 og 6 cm/sek.

Det ble registrert begrenset med strømstille perioder. På 3 meter utgjorde det 5,42 % av tiden, på 25 m 2,99 % og på 50 m 2,85 %.

Progressiv vector viser hvor en tenkt partikkel ved strømmåleren hadde befunnet seg i slutten av målingen, viss den hadde fulgt vannbevegelsen i måleperioden. Dette gir et bilde av den totale vannbevegelsen i perioden, på et gitt dyp.

I overflaten (3 m) hadde dette punktet beveget seg ca 21 km S og ca 62 Ø km Ø. På 25 m hadde punktet beveget seg ca 28 km S og 22 km Ø, mens det på 50 m dyp hadde beveget seg 52 km S og 8 km vest.

Det ble registrert relativt store temperaturendringer i måleperioden (fra 4,3 -7,3). Dette indikerer utskiftning av vannmassene over bunnen.

NB. Det er en sensor i måleren som skal registrere om den måler mot bunn eller mot overflaten. Denne sensoren viste seg aha hengt seg opp, slik at den hele tiden tror at måleren måler mot bunnen. For flere figurer på 3 og 50 meter er det derfor ikke sammenheng med figurtittel og det som står som overskrift i selve grafen. Det er overskriften til grafen som er rett.

Har diskutert dette med produsenten av måleren (Nortek) og de bekrefter at dette ikke har innvirkning på registrering av data.

5 Statistics

Bottom [SO m] Mean current [m/s] 0.06 Max current [m/s] 0.25 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 4569 I 4569 Std.dev [m/s] 0.04 Significant max velocity [m/s] 0.10 Significant min velocity [m/s] 0.02 10 year return current [m/s] 0.414 50 year return current [m/s] 0.465 Most significant directions [°] 225°, 240°, 195°, 210° Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow 553.05m 3 I day at 225-240° Least flow 44.97m 3 I day at 330-345° Neumann parameter 0.32 Residue current 0.02 m/s at 190° Zero current [%] - [HH:mm] 2.85% - 00:20

Middle [25,0m] Mean current [m/s] 0.06 Max current [m/s] 0.37 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 2573 I 4569 Std.dev [m/s] 0.04 Significant max velocity [m/s] 0.10 Significant min velocity [m/s] 0.02 10 year return current [m/s] 0.613 50 year return current [m/s] 0.687 Most significant directions [°] 210°, 195°, 180°, 105° Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow 452.62m 3 I day at 195-210° Least flow 23.52m 3 I day at 315-330° Neumann parameter 0.40 Residue current 0.02 m/s at 143° Zero current [%] - [HH:mm] 2.99% - 00:20

Top [3 m] Mean current [m/s] 0.05 Max current [ m/s] 0.44 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 4136 / 4569 Std.dev [m/s] 0.05 Significant max velocity [m/s] 0.11 Significant min velocity [m/s] 0.02 10 year return current [mis] 0.725 50 year return current [mis] 0.813 Most significant directions [?] 105°, 120°, 195°, 90 Most significant speeds [mis] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow 583.8lm 3 I day at 105-120° Least flow 15.33m 3 I day at 285-300° R Neumann parameter 0.48 Residue current 0.03 mis at 109° Zero current [%] - [HH:mm] 5.42% - 00:30 oc.n "'

7 Direction with return period

Bottom [SO rn] Direction Mean Max Mean lOy Max lOy Mean 50y Max 50y 0 0,040 0,183 0,067 0,302 0,075 0,338 45 0,066 0,231 0,109 0,381 0,123 0,427 90 0,053 0,196 0,088 0,323 0,098 0,362 135 0,051 0,176 0,085 0,291 0,095 0,326 180 0,055 0,168 0,090 0,277 0,101 0,310 225 0,075 0,251 0,124 0,414 0,139 0,465 270 0,060 0,172 0,098 0,284 0,110 0,319 315 0,041 0,124 0,067 0,204 0,076 0,229

Middle [25,0rn] Direction Mean Max Mean lOy Max lOy Mean 50y Max 50y 0 0,045 0,297 0,074 0,490 0,083 0,549 45 0,057 0,210 0,094 0,346 0,106 0,388 90 0,064 0,230 0,105 0,379 0,118 0,425 135 0,052 0,176 0,086 0,290 0,096 0,325 180 0,057 0,213 0,094 0,351 0,105 0,393 225 0,065 0,371 0,108 0,613 0,121 0,687 270 0,044 0,256 0,072 0,422 0,081 0,473 315 0,032 0,152 0,052 0,250 0,059 0,280

Top [ 3 m] Direction Mean Max Mean lOy Max lOy Mean 50y Max 50y 0 0,047 0,374 0,078 0,618 0,088 0,693 45 0,053 0,244 0,087 0,402 0,098 0,451 90 0,071 0,439 0, 117 0,725 0, 131 0,813 135 0,061 0,354 0,100 0,585 0,113 0,656 180 0,052 0,205 0,086 0,338 0,096 0,379 225 0,044 0,127 0,073 0,210 0,081 0,235 270 0,025 0,126 0,042 0,207 0,047 0,233 315 0,027 0,207 0,045 0,341 0,050 0,382 Time series

Bottom [SO m]

Speed for top [3.0m] 0.26

0.24

0.22

0.2

0.18

0.16

0.14

0.12

0.1

0.08

0.06

0.04

0.02

0 30/05 06/06 13/06 20/06 27/06 04/07

9 Middle [25,0m]

Speed ror middle [25.Om] 0.4

0.35

0.3

0.25

0.2

0.15

0.1 I a.os I I 11 :1! II I o 30/05 06/06 13/06 20/06 27/06 04/07

Top[3m]

Speed for bottom [SO.Om] 0.45

(D"' O 0) N (D 0.4 0)"' .0 A" "'o or--- (") 0.35 J:/ o 0) t ,i, ""' 0.3 "'i,

(") "'0) (D co O "'ii 0.25 0 cO t "' s

0.2

0.15

0.1

a.os

o 30/0:S 06/06 13/06 20/06 27/06 04/07 Mean speed - roseplot

Bottom [50 m] l Mean'speedby direction fv977

0 0.4 Tonstad

300

280

260 I I I I

240 /

t 220 1411

200 160

€2016 Google- Mapdata€2016 Tele Alas, Imagery €2016 TenaMeris

11 Middle [2 5,0m]

iSi

Mean speed by din!ction Fv9t

0 0.4

320

280

260

240 :12.0

220 140

200 160

180

Top [ 3 m]

Tonstad i Sirdal ill] post i butik " Mean speed by direction frombottom [50.0mn] (m/s) F9?T

0 o 0.4 Tonstad 20 0.4

320 40

&II

7 80 280 f--

100

120

140 ill] 160

1110

2D0I6 Gaagle - Mapdata €2016 Tele Adas, Imagery 2016 Terra»Metrics Max speed - roseplot

Bottom [SOm]

"f%%steadi sirdal , post , butikk Maximnamnspeed by di top fv977 1/ 0 0.4 Tonstad 20

280

260

200 160

180

Middle [25,0m]

13 Tonstad i Sirdal [ill posti butikk its

Maximum speed by direction

0 0.4 20 0.4

320 0 40

300

280 --

ill] 200 160

180

Top [ 3 m]

Tonstad i Sirdal [ill post i butikk Maximum speed by direction frin bottom [50.0m] (m/s)

0J r--- 0 o 0.4 m Tons tad 0J 20 co 0.4 mO Q) .c 40 '% co o r---o o .I:/ 60

280 80

260 • 100

120

140 [a) 160

180

Bottom [SO m]

Speed histogram for top [3.0m] 2.500

2,000

1,500

1,000

500

0 0 0 0 0 0 0 0 ''!,. I> · .. ;., ·-, 'yj, o • v z 0 0 0 0 0 0 0 0 8 e & 'o 3 ·.,, ? ' \, m/s

Middle [25,0m]

15 S/W : .. 'f., ";. .. "·0 "'·0 6 'o, o > 0 "'· 0 6 0 ,r, ,r, ""· .. .. .i;'. ";._ ... 0 0 0 6 "·0 ';; 0 " "'· > '6 > 0 "·0 - - • I 0

ODS

s p0 000'1 C. CD 0, 0)

oos·z [uugs] uuoj04 4a0j uueii0s14 pads [u ] do1

S{W

"· 2 ... -ro. 'o. 0 0 0 0 "'·0 0 "'·0 0 0 ""· 0 ? .. 3 g 2 .. 'o. 0 0 0 > 0 "'·0 0 "·0 0 6 • 0 I DOZ

DO>

009

n 0 C ?

DOB

000'1

002:'1

OOt-'1 [u€z] appu oj uouiosj pads Direction histogram

Bottom [50 m]

Direction histogram for top [3.0m] 400 t',lj) # 350 o"' co 300

2'0

§ 200 8

150

100 50 1111_ 0 e % s % ' ' % 3 % s e

Middle [25,0m]

17 g ; ? $ 3 ? $ %3$ $ % $3 $ % $ e s : 2 s z g 113 z #z # s ? s s e < 11111 os

OOl 5 # 0 a.

()) OSl a," (0 n 0 "'()) C a, 3 in "() ODZ i'" (0 9 i,- "'--J '? "'CX> osz I;.! CT (0 a," ())

(0 ()"' :_:, 008 a,

oss [wo·os] wo;uoq JOj Wl!.IOOlS!q UOfP'IJ!O

0 g g% $ % 8 %3%? ssss a a "' r 3 ,;; <;. ,., ;, :,, ;, C g ; ; 9 ? $ $ } ? $ $ s $ ; 3 s ,.. 3 ¢ et ., 1111111 I os

OOl

OSl

ooz

osz [wo·sz] "IPP!W •oJ wRJlio1s1q U

Bottom [50 m]

m/s Direction/ speedmatrix for top [3.0m] E 0.0 15 30 45 60 75 90 105 120 135 150 165 180 195 210 225 240 255 270 285 300 315 330 345 360 % Sum 444 46.5 2l2S

· EEHHH-'l II I

u, 0.10 36 26 23 Zr 18 18 41.1 1878 w O 11111111111 0.15 6 7 24 .38 19 10 8 11 9 8 15 13 18 . 40r I 14 3 1 3 0 1 10.1 459 0.20 0 4 12 6 1 0 0 0 0 1 3 4 18 28 12 0 0 0 0 0 2.0 92

0.25 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0.3 12

0.30 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0

0.35 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 0

0.40 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 0

0.45 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 0

0.50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 0

% 2.6 2.5 3.0 4.2 4.1 3.7 4.1 4.1 4.7 5.0 5.6 4.7 7.2 7.1 8.2 7.9 5.3 3.8 3.4 2.4 1.5 1.9 LS LS 100.0 100.0

Sum 117 114 135 193 188 171 187 187 214 230 256 213 327 325 374 362 242 174 154 111 68 88 68 69 100.0 4567

s, Middle [25,0m] r-- u (J) y coO (J) @O .D i'i co C') s,o o -? 5 !?,' 5 u "'"' co> o co(J) co O o 5 t

19 Direction/speed matrix for middle [25.0m] m/s

0.0 15 30 45 60 75 90 105 120 135 150 165 180 195 210 225 240 255 270 285 300 315 330 345 360 % Sum

0.05 34 33 33 28 22 21 29 23 18 50.4 1297

0.10 7 25 16 Il 6 5 2 6 4 38.1 980

0.15 4 Il 15 29 18 20 16 9 12 6 20 25 19 13 6 4 0 0 0 3 9.3 240

0.20 2 0 3 5 7 3 0 0 0 0 1.7 45

0.25 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0.3

0.30 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.1

0.35 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0

0.40 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0

0.45 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0

0.50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0

% 2.3 2.5 3.7 4.6 6.8 6.8 E.8 5.1 5.8 5.4 5.7 6.9 7.4 7.9 6.2 5.1 2.3 1.9 1.3 1.9 0.9 1.2 1.2 1.0 100.0 100.0

Sum 58 64 96 118 175 175 176 132 150 139 146 178 191 203 160 131 60 48 34 27 24 31 30 27 100.0 2573

Top [ 3 m]

Direction/ speed matrix for bottom [50.0m] mjs

0.0 15 30 45 60 75 90 105 120 135 150 165 180 195 210 225 240 255 270 285 300 315 330 345 360 % Sum

0.05 g2 66 49 60 33 34 47 49 58 60.0 2481 co r-- O m 4 co 0.10 48 60 75 67 66 78 82 91 67 67 66 78 93 68 63 29 12 4 4 4 7 21 27.9 1154 O gm cO o"' 0.15 22 33 25 20 13 37 30 12 20 14 23 21 10 12 0 0 0 2 4 7.4 306 0 r--a u g 0.20 5 6 0 7 22 19 6 8 0 0 0 0 0 0 0 2 2.2 91 ,;, # o 0 cO (') 0.25 0 2 13 16 3 0 0 0 0 0 0 0 1.1 44 m O co O o y 0.30 0 2 6 16 0 0 0 0 0 0 0 0 0.7 31 % co3#

0.35 0 D 0 7 6 4 0 0 0 0 0 0 D 0 0 0.4 18

0.40 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.2

0.45 0 0 D 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0

0.50 D 0 D 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0

% 4.4 5.3 5.2 9.8 5.6 6.2 8.9 7.9 5.8 5.3 5.0 5.3 6.9 4.6 4.0 3.0 1.9 1.3 1.5 0.8 0.9 1.3 1.4 2.1 100.0 100.0

Sum 184 219 215 241 232 258 3-49 328 239 241 206 218 264 189 166 124 79 53 63 34 38 52 58 85 100.0 4135 Flow

Bottom [SOm] f6istadi Sirdal [ill posti butikk " rotat er day fro tw Ir)(an3i fv977

0 Tonstad 20

50 320 40

280 7

260

120

140 [ill 160 lllO

€02016Google - Mapdata€2016 Tele Alas, Imagery€2016 TerraMeics

Middle [2 5,0m]

21 ' Tonstadi Sirdal [ill posti butikk m fv97r

320

300

280

260 I /

240 120

220 140

200 160

180

Top [ 3 m]

jgTonstdi Sirdal , [ill i post i butikk Total per day from bottom [tom] (m3/m2/d) h97r

0 60 Tonstad 20

40 [ 611

280 80

-,r 100

240\ 120

140 2

200 1611

180

Bottom [SO m]

Progressive vector path from top [3.0rn]

ER -5

-10

-15

-20

·25 s -30

·35

-40

-45

-so

-55 -50 -45 ·40 -35 -30 -25 -20 -15 -10 -s 10 15 20 25 30 35 km

Middle [25,0m]

23 Progressive vector path from middle [25.0m]

-s

-10

-1S

-20

-2S

·30 -15 ·10 10 20 30 km

Top [ 3 m]

Progressive vector path from bottom [50.0m) 10

0J o

-20

-25

·30

·JS -s 0 10 15 20 25 30 35 40 45 so ss 50 6S km Sensors

Pressure

Pressure 54.4 &# 54,35 54.3

54.25

h :,,. 54.2 "' 54.15

54.1

54.05

53.95 0 .,,

53.8

53.75 53.7 \ (I 53.65

53.6

53.55 i s

53.S

53.45 # 30/05 06/06 13/06 20/06 27/06 04/07

(') Tilt co L> Ol coN O"' coo (') Ol co

25 Tilt 19

7 ' 6

1 I 4 i I IN! I I I 2 I • 0 30/D5 06/06 13/06 20/06 27/06 04/07

Temperature '

Temperature 7.4

7.2

7 "

5.2

5 4.8 ; 4.6

4.4

4.2 30/05 06/06 13/06 20/06 27/06 04/07 - Dokumentasjonsgrunnlag # for søknad om merdbasert oppdrett av ørret og røye i Sirdalsvatnet • •