DOCSLIB.ORG

Ribehaugen Boligområde Lillesand Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ribehaugen Boligområde Lillesand Kommune DETALJREGULERING Ribehaugen boligområde Lillesand kommune Ole Johan Ribe Odd Gunnar Andreassen Planbeskrivelse Utgave: 5 Dato: 2016-02-08 Planbeskrivelse 1 Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 2 DOKUMENTINFORMASJON Plantittel: Ribehaugen boligområde Tiltakshaver: Ole Johan Ribe Ribe 4770 Høvåg Odd Gunnar Andreassen Ribe 4770 Høvåg Kontaktperson: Helge Reme Indresund 4770 Høvåg Tlf.: 909 28 875 Konsulent: Asplan Viak AS Kystveien 14 Postboks 701 Stoa 4808 Arendal Tlf.: 417 99 417 Epost: [email protected] Oppdragsleder: Ing. Roar Melsom (tlf. 905 14 786) Medarbeidere: L.ark. Helene Øhlenschlæger Ing. Sidsel Urfjell Geograf Øivind Hugsted Leveranse: Reguleringsplan Planbeskrivelse og bestemmelser Risiko- og sårbarhetsanalyse Illustrasjonsplan Arkiv Asplan Viak AS: O\531302 Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. Pkt. Overskrift Side 1 INNLEDNING………………………………………………. 4 1.1 Oppdraget 1.2 Hensikt med planarbeidet 1.3 Kort historikk 2 PLANOMRÅDET…………………………………………... 5 2.1 Beliggenhet 2.2 Dagens situasjon 2.3 Eiendommer 2.4 Topografi/terreng 2.5 Geologi, naturmangfold og kulturminner 2.6 Eksisterende bruk av området 2.7 Eksisterende bebyggelse 2.8 Barn og unges interesser 3 PLANSTATUS……………………………………………… 15 3.1 Kommuneplan 3.2 Reguleringsplaner 4 PLANFORSLAGET……………………………………….. 16 4.1 Fremstilling/virkning/hovedgrep 4.2 Planinnhold 4.3 Arealer 4.4 Illustrasjoner 4.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse 5 KONSEKVENSER…………………………………………. 35 5.1 Landskap 5.2 Berggrunn 5.3 Naturmangfold 5.4 Kulturminner 5.5 Friluftsliv og tilgjengelighet 5.6 Kommersielt fiske 6 PLANPROSESS…………………………………………… 37 6.1 Innledning 6.2 Oppsummering merknader til oppstartmelding datert 18.10.2012 6.3 Behandling 7 REVISJONER………………………………………………. 44 7.1 Revisjon 28.03.14 7.2 Revisjon 18.02.15 7.3 Revisjon 22.06.15 7.4 Revisjon 01.08.16 8 VEDLEGG…………………………………………………. 51 Planbestemmelser Risiko- og sårbarhetsanalyse Merknader til melding om planarbeid e-post datert 01.07.13 fra Aust-Agder fylkeskommune Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 4 1 INNLEDNING 1.1 Oppdraget Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til detaljregulering for området Ribehaugen i Høvåg i Lillesand kommune, for grunneierne Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Helge Reme. Medarbeidere i Asplan Viak AS har vært: ing. Roar Melsom regulering/oppdragsledelse l.ark Helene Øhlenschlæger landskap/regulering/illustrasjoner ing. Sidsel Brabrand Urfjell veikonstruksjon/plankonstruksjon geograf Øivind Hugsted planbeskrivelse/ros-analyse/biologisk mangfold Ribehaugen Oversiktskart. Planområdet er vist med sort ring. Planforslag datert 06.02.14, revidert 28.03.14 har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 09.09.14 – 22.10.14. Etter offentlig ettersyn er planforslaget revidert 18.02.15 og pånytt 22.06.15. Behandling og revisjon er beskrevet i kapittlene 6 og 7 bak i planbeskrivelsen. 1.2 Hensikt med planarbeidet Ribehaugen utgjør et lite «nes» ut i Kåsefjorden helt vest i Lillesand kommune. Del av området, som fra tidligere er uregulert, er satt av til spredt boligbygging i arealdelen av kommuneplan for perioden 2011 – 2023. Kommunen har fastsatt at området kan tilrettelegges for inn til 8 nye eneboliger. 1.3 Kort historikk Området ble i 2006 foreslått regulert til 35 nye boliger basert på et innspill av 02.05.05 til revisjon av kommuneplanen. Et nytt forslag ble utarbeidet i 2012 med 8 eneboligtomter, med store tomter helt ned til sjøen. Ingen av planforslagene ble ferdigbehandlet i kommunen. Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 5 2 PLANOMRÅDET 2.2 Beliggenhet Ribehaugen ligger i Høvåg i Lillesand kommune, omtrent midtveis mellom Lillesand og Kristiansand sentrum, med ca. 22 km til hver bykjerne. Kjørelengden fra kryss med tidligere E18 ved Vestre Vallesverd utgjør ca. 10 km langs fv. 401 til Årsneskilen og videre på fv. 221 til Ribe. Planområdet omfatter hele neset avgrenset i Ytreviga i syd, Kvåsefjorden i vest, Ribeviga i nord og fv. 221 i øst, og utgjør et landareal på ca.122 daa. Ribehaugen Kart over Ribehaugen. 2.3 Dagens situasjon Det ligger i dag 5 eldre spredtbygde eneboliger innenfor det avsatte planområdet. Det er etablert private brygger langs land både i Ytrevika og i Ribevika. Den ubebygde vestre delen av neset er bevokst med skog og bærer preg av å være lite benyttet til friluftsformål. Panorama over Ribehaugen sett mot øst. Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 6 2.4 Eiendommer Reguleringsplanen omfatter følgende eiendommer med registrerte hjemmelshavere: Gnr./bnr. Hjemmelshaver Adresse Poststed 77/4 Ingebjørg Ribe Ruudhaugen Ribe 4770 Høvåg 77/5, 9 Odd Gunnar Andreassen Ribe 4770 Høvåg 77/7 Eddie Ribe Ribe 4770 Høvåg 77/8 Ole Johan Ribe Ribe 4770 Høvåg 77/36 Lars Ramsdal Hellaveien 36 3240 Nøtterøy 77/61 Arve Syvertsen Ribe 4770 Høvåg 77/68 Frank Ribe Ribe 4770 Høvåg 77/76 Arild Kjell Ribe Ribe 4770 Høvåg 77/82 Kirsten Ribe Ribe 4770 Høvåg Eiendomsoversikt Eiendomskart Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 7 2.5 Topografi / terreng Ribehaugen er en tange som strekker seg om lag 350 meter ut i Kvåsefjorden. Fra sjøsiden fremstår Ribehaugen som et relativt markant landskapselement mellom Ribeviga i nord og Ytreviga i sør. Strandsonen består av klippekyst/brattkyst. «Klippekyst» er bratt og utilgjengelig mens «brattkyst» har en 2-3 meter steil bergflate ned i sjøen. Kystlandskapet tilhører landskapstypen «Småfjord og storsundlandskap». Karakteristisk for denne landskapstypen er at den danner en bred farbar lei innaskjærs. Den store vannflata bidrar til at småskala arealbruk på landsida blir mindre framtredende sett fra leia. Ribehaugen med det høyeste punktet på kote 37,5 utgjør et markant landskapselement, litt tilbaketrukket ca. 160 meter fra vannkanten i vest. Vest for selve Ribehaugen er det et flatere parti som danner en hylle på ca. kote 28 – 30. Derfra stuper terrenget bratt ned mot sjøen. Mot øst, hvor den eksisterende bebyggelsen ligger, et det relativt flatt mellom fylkesveien og høyeste kolle (Ribehaugen). 2.6 Geologi, naturmangfold og kulturminner Kapitlet inneholder informasjon og registreringer fra offentlige tilgjengelige databaser om geologi – sulfidholdige masser, naturmangfold og kulturminner. 2.6.1 Geologi – sulfidholdige masser Illustrasjonen ligger som vedlegg til kommuneplanen for 2011-2023 og viser en grov oversikt over områder som kan inneholde sulfid berggrunn. Ribehaugen er vist som område med potensial for sulfidholdig berggrunn. Bestemmelsene til planen fastsetter krav om tiltak. Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 8 2.6.2 Naturmangfold Vegetasjonen består av blandingsskog, hovedsakelig furu, med middels bonitet og grunnlendt mark, med noe løvskog lengst øst i området, samt et mindre område med dyrka mark. Mellom de større furutrærne er det, særlig i helningene mot fjorden, yngre trær som skaper et «kratt-aktig» uttrykk hvor det det stedvis er vanskelig å ta seg frem. Bunnsjiktet domineres av lyng. Arealressurser (AR 50) Kilde NIJOS Miljødirektoratet har følgende registreringer i Naturbasen innenfor planområdet: Ålegress Ribeviga (BN00076097) Strandeng og strandsump Rabbersvika (BN00006974) Gråhegrekoloni / (”Rikt strandberg”) (Ribetangen (BN00007121) Rikt Strandberg Ytreviga (BN00006975) Rødlisteart Fiskemåke observert 1976 Utklipp fra Naturbase. Ålegress Ribeviga i Kvåsefjorden (BN00076097) I Ribeviga er det registrert et mindre ålegressamfunn med flekkvise forekomster. Lokaliteten er gitt verdi C/lokalt viktig. Opplysningene i Naturbasens faktaark angir at det samlede areal er mindre enn 25 000 m² (avgrenset område er anslagsvis mellom 4 og 5 daa – ca. 2 daa av dette innenfor planområdet) og at det ikke er registrert gyteområde for torsk i fjordsystemet. Konklusjon: Området er avsatt med hensynssone H560_2 på plankartet. Strandeng og strandsump Rabbersviga (BN000006974) Lokaliteten (BN00006974) ligger i bukten som på kartet heter Ribeviga, men som er oppgitt med navnet Rabbersviga i naturbasen. Naturbasen beskriver registreringen som grunn mudderbukt med for det meste steinsatte strandenger/jorder. Området er frodig med bl. a. Ole Johan Ribe og Odd Gunnar Andreassen Asplan Viak AS Planbeskrivelse 9 soleihov, mjødurt, havstarr, vårkål, svartor, ask og lind. Stedet er kulturpåvirket med private hager og sjøboder nær inntil bukta. Beskrivelse fra naturbasens faktaark: «Vegetasjonskartleggingsenhet: Havstrandvegetasjon. Undervanns-, strandeng- og strandsumpvegetasjon (U). Sumpstrand (U9) Verdivurdering: Lav/middels sterk kulturpåvirkning. Lokaliteten betegnes som lokalt viktig.» Konklusjon: Området er avsatt med hensynssone H560_1 på plankartet. Ribeviga. Spredte forekomster av Ålegress kan skimtes. Bilde: Google Earth. Gråhegrekoloni/Rikt strandberg (BN00007121) Beskrivelse fra Naturbasens fakta-ark: «Lokaliteten omfatter angivelig en Gråhegrekoloni på Ribetangen. Opplysninger fra Hallvard Vesterhus og Eldar Wrånes. Vegetasjonskartleggingsenhet: -. Verdivurdering: Høy. Undersøkt: 2.juni 1997.» I fakta-arket beskrives lokaliteten som «Naturtype: Rikt strandberg». Dette stemmer imidlertid dårlig med den innledende teksten på fakta-arket, som beskriver en viltregistrering og ingen registreringer knyttet til planter eller andre naturtyper. I referat fra oppstartmøtet til reguleringen den 03.12.12, skriver Lillesand kommune at lokaliteten med id BN00007121 i Naturbase kan slettes
Load more

Recommended publications
  • Jns Journal of Nutritional Science
    JNS JOURNAL OF NUTRITIONAL SCIENCE DIETARY SURVEYS AND NUTRITIONAL EPIDEMIOLOGY Eating patterns are associated with biomarkers in a selected population of university students and employees Sigrunn Hernes1, Rona N. Cabo2, Mohammad Azam Mansoor2 and Margaretha Haugen1,3* 1Department of Public Health, Sport and Nutrition, Faculty of Health and Sports, University of Agder, Kristiansand, Norway 2Department of Natural Sciences, Faculty of Engineering and Science, University of Agder, Kristiansand, Norway 3Department of Food Safety and Nutrition, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway (Received 20 December 2011 – Final revision received 30 May 2012 – Accepted 6 June 2012) Journal of Nutritional Science (2012), vol. 1, e8, page 1 of 6 doi:10.1017/jns.2012.8 Abstract The association between diet and CVD cannot be assigned to a single nutrient, but rather to a set of nutrients and non-nutrients, and eating pattern analyses have become an important tool in investigation of this relationship. Our objective was to investigate eating patterns in relation to nutrient intake and serum fi concentration of folate, vitamin B12 and TAG in ninety- ve healthy adult participants. Dietary information was collected by an FFQ, and eating patterns were obtained by principal components analyses of thirty-three food groups. Three eating patterns were extracted, a sweet eating pattern identified by intakes of cakes, snacks, sugar-sweetened drinks and chocolates; a prudent eating pattern identified by vegetables, fruits and olive oil; and a traditional food pattern identified by red meat, lean fish and cheese. Blood samples were collected in the morning after an overnight fast. Linear regression analyses adjusted for age, BMI and smoking showed a negative association between the sweet eating pattern scores and the serum concentration of folate (β = −2·31 (95 % CI −4·14, −0·45)) and a positive association with serum concentration of TAG (β =0·35 (95 % CI 0·12, 0·57)).
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan Gjenvinningsstasjon Sørlandsparken Øst Avfall Sør
    Detaljreguleringsplan Gjenvinningsstasjon Sørlandsparken øst Avfall Sør OPPDRAG Sørlandsparken gjenvinningsstasjon (PlanID: 2019001865) EMNE Planbeskrivelse DOKUMENTKODE 10214645-PLAN-RAP-001 ID 10214645 25.06.2020 SIDE 2/43 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. ID 10214645 25.06.2020 SIDE 3/43 RAPPORT Detaljregulering for gjenvinningsstasjon OPPDRAG DOKUMENT KODE 10214645-PLAN-RAP-002 Sørlandsparken Øst EMNE Detaljreguleringsplan TILGJENGELIGHET Åpen 10232031 Seksjon Landskap, Areal OPPDRAGSGIVER ANSVARLIG ENHET Avfall Sør og utredning Torunn Lynnebakken/ KONTAKTPERSON Utarbeidet av: Parul Khandelwal REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Stokkamyrveien 13 | 4313 Sandnes | Tlf 21 58 50 00 | www.multiconsult.no ID: 10214645 Planbeskrivelse multiconsult.no Detaljregulering Sørlandsparken gjenvinningsstasjon INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag ........................................................................................................................................................................ 7 2 Bakgrunn for planarbeidet ...................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Skjærgårdstjenesten - Driftsenheter Og Ansatte - September 2020
    Skjærgårdstjenesten - driftsenheter og ansatte - september 2020 Skjærgårdstjenesten Ansatte i driftsenhetene og adm. Båter Driftsenhet - dekker kommunene Driftskommune Driftsområde e-post mobil Driftsområde I – Ytre Oslofjord Øst 1 Søndre driftsenhet - Hvaler, Halden, Ole Johan Vauger Heia Sarpsborg Hvaler avdelingsleder Renovasjon og Vei, [email protected] 476 83 719 Bård-Henrik Vikerheim driftsleder Skjærgårdstjenesten [email protected] 900 67 462 Tom Eilertsen båtfører [email protected] 480 73 476 2 Midtre driftsenhet - Fredrikstad Fredrikstad Thomas Warren Eriksen båtfører [email protected] 930 01 546 Bjørn Christian Hellqvist båtfører/fagarbeider [email protected] 932 05 793 Therese Ramberg Sivertsen Naturforvalter [email protected] 934 98 948 Inger Hilmersen Parksjef [email protected] 924 15 103 Kråka 3 Nordre driftsenhet - Råde, Moss, Vestby Moss kommune Dag Roar Kure båtfører [email protected] 400 31 162 Svein Erik Stokke [email protected] 476 92 279 Jørgen Thorvaldsen Avdelingsleder Park, friluft, skjærgård og 940 15 378 [email protected] Vansjøtjenesten Cecilie Kildahl Avdelingsleder Natur, klima og bymiljø 472 53 364 Enhet miljø og landskap [email protected] Driftsområde II – Indre Oslofjord Langøya 4 Driftsenhet Oslo-Bunnefjorden - Ås, Nordre Oslo - Bunnefjorden Torgeir Hustad driftsleder, Maritim enhet, Bymiljøetatetn [email protected] 934 16 419 Hovedøya Follo, Nesodden, Frogn, Oslo
    [Show full text]
  • Og Museumsplan 2019-2030
    Lillesand kommune Kulturminne- og museumsplan 2019-2030 Vedtatt av Lillesand bystyre i sak 003/19 Lillesand havn 1909. Foto lånt av Berit Eide Johnsen Kulturminne- og museumsplan 2019-2030 Side 1 Innhold Innledning og formål….………………………………………………………………………………………………………………………………………….3 Status for museumsarbeidet i Lillesand. Virkninger av forrige kulturvern – og museumsplan…………………………………………………………..4 Mål for kulturminne- og museumsarbeidet i kommunen……………………………………………………………………………………………………..7 Fokusområder…………………………………………………………………………………………………………………………………………………….8 1. Sjø og skipsfart. Plan for by- og sjøfartsmuseet…………………………………………………………………………………………………...9 2. Uthavner… ………………………………………………………………………………………………………………………………………...…12 3. Trehusmiljøer og bygningsarven………………………………………………………………………………………………………………..…14 4. Veier og samferdsel…………………………………………………………………………………………………………………………….…..16 5. Krigsminner……………………………………………………………………………………………………………………………………….....19 6. Innlands- og omlandskulturen………………………………………………………………………………………………………………………21 Hva er et kulturminne. Hvorfor kulturminne- og museumsplan…………………………………………………………………………………………….23 Lovgrunnlag og styringsverktøy…...……...………………………………………………………………………………………………………………..….24 Avgrensing…………………………………………………………………………………………………………………………………………………..…...25 Organisering ………………...…………………………………………………………………………………………………………………………………..25 Medvirkning………………………………………………………………………………………………………………………………….............................26 Oppfølging og revisjon..………………………………………………………….……………………………………………………………………………..26 Handlingsplan……..…...……………………………………………………………………………………………………………………………………......27
    [Show full text]
  • Brosjyre Og Serviceerklæring
    ARENDAL KOMMUNE Enhet for kultur – Kulturskolen SKOLEÅRET 2012/2013 Brosjyre og serviceerklæring MUSIKK KULTURSKOLEN DRAMA VISUELL KUNST Søknadsfrist 1. april. Vedlagt skjema fylles ut og sendes til: Kulturskolen, Postboks 780 Stoa, 4809 Arendal MUSIKK - DRAMA - VISUELL KUNST KULTURSKOLENS ADMINISTRASJON Kontor: …………………… Arendal gamle rådhus, Rådhusgt. 10 Kontortid: ………………… Mandag-fredag kl. 8:00-15:00 Postadresse: ……………… Postboks 780 Stoa, 4809 Arendal E-postadresse: …………… [email protected] Besøk vår internettside: … www.arendal.kommune.no/kulturskolen Telefoner: ………………… Ekspedisjon: 37 01 31 10 ……………………………… Telefax: 37 01 31 17 ……………………………… Rektor: 37 01 31 12 ……………………………… Visuell kunst: 37 01 31 18 ……………………………… Drama/teater 37 01 31 20 Rektor: …………………… Ole-Bjørn Gullbring ……………………………… E-post:[email protected] Saksbehandler: …………… Siri Bie. E-post: [email protected] Leder visuell kunstavdeling: Else Marie Haugland. Kontortid: Tirsdag og onsdag ……………………………… kl. 09.00-12.00 - Tlf.: 37 01 31 18 ……………………………… E-post: [email protected] Leder Lørdagsskolen i Aust-Agder: ……………… Jo Eskild - rektor ved kulturskolen i Birkenes og Lillesand. Tlf.: 37 28 15 58 ……………………………… Mobil: 99 37 20 12 -E-post: [email protected] Kontakt drama-avdeling: Morten Løge Gardå - Mobil: 482 00 208 - E-post: [email protected] ……………………………… Kontortid: Torsdag og fredag kl. 08.00-12.00. Tlf.: 37 01 31 20 Den kulturelle skolesekken: Else Marie Haugland (visuell kunstavdelingen) - Grafikk og papir SKOLEPENGER PR. HALVÅR 2012 Kulturskolen har utarbeidet egen skolerute. Se side 6. Vokal-/instrumentalundervisning ……………………………… kr 1680,- Etter denne skoleruta får alle kulturskoleelevene 37 ganger med undervis- (individuell undervisning 20 min. pr. elev) ning skoleåret 2012/2013.
    [Show full text]
  • Vassdragsinngrep I Aust-Agder
    NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK Gunnar Brekke KARTLEGGING AV VASSDRAGSINNGREP I AUST-AGDER VASSDRAGSAVDELINGEN (VRS) Nr 05 1994 J NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITTEL PUBLIKASJON Kartlegging av vassdragsinngrep l Aust­ 5 - 1994 Agder DATO 07.10.1994 FORFATTER ISBN 82-410-0213-0 Gunnar Brekke ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG på innitiativ fra Fylkesmannen i Aust-Agder er det foretatt en massivregistrering av vassdragsinngrep i fylket. Registreringen er foretatt i de største og viktigste elvene der vannstrengen l hovedløp og største sideløp av vassdraget er prioritert. Arbeidet som omfatter registrering av inngrep ved samling av data om inngrepene fra databaser og gjennom feltarbeide, er utført av NVE regioq sør (VRS). Prosjektet er finansiert med midler fra forvaltningsbudgettet til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og fra NVE's budgett. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet registreringsskjemaer og kodelister for klassifisering av inngrepstype, til registreringen av inngrep i Aust-Agder, og fremtidige registrering av vassdragsinngrep i andre områder. Dette arbeidet er utført av NVE sentralt. De over 5000 inngrepene registrert gjennom prosjektet er klassifisert etter type og lagt inn i NVE's database "Vassdragsregisteret", der de ligger tilgjengelig for dem som arbeider med forvaltning av vassdrag. Ved hjelp av GIS-verktøyet er det mulig å produsere kart over registrerte inngrep. Inngrepene registrert i Aust-Agder fordeler seg på alle inngrepstyper, med de sammferdselsrelaterte inngrepene som broer, veier og jenbaner som de mest tallrike. Den nest største gruppen er kraftledninger. Det er også registrert mange dammer i fylket, en naturlig følge av omfattende tømmerfløting og kraftutbygging. Sammenligning av vassdrag viser at inngrepstettheten ikke nødvendigvis er mye lavere i vernede vassdrag en den er l vassdrag som ikke er vernet.
    [Show full text]
  • Treskoposten 17-1
    Medlemsblad for Gabriel Scott Selskabet • Februar 2017 • 20. årgang Treskoposten GABRIEL SCOTT 20 glade år SELSKABET 22. mai 1997 ble Gabriel Scott Selskabet formelt stiftet som Innkalling til «Forening for fremme av Gabriel årsmøte Scotts litteratur». I første årsmøte 1997-2017 20. februar 1998 skiftet man navn til «Gabriel Scott Selskabet». 20GABRIEL SCOTT Første spire til utviklingen var inn- Velkommen til Selskabets kallingen til idedugnad 19. august 1996. I slike sammenhenger heter SELSKABET årsmøte i Høvåg Bedehus det oftest at det sto kvinner bak. I vår sammenheng gikk en kvinne Mandag 20.mars 2017 foran med Ingjerd Modal som inspi- kl.19.00 rator og leder. se side 5-7 Årsmøtesaker : Første styre besto av John og Elisabeth Årsmelding og Dobey (innehaverne av Brekkekjær), regnskap for 2016 Tøtta Mollestad, Unni Hansen og - Ingjerd Modal som leder de to første Valg årene. - GABRIEL SCOTT Planene for jubileumsåret 2017 SELSKABET - Selskabets leder har ordet Side 2 Snitter og bløtkake Stein Gauslaa til minne Side 3 Konsert med Tore Thomassen Han gjorde Sørlandet større Side 4 Forhistorien til historien om GSS Side 5 20 glade år med Gabriel Scott Selskabet Side 6 Det gylne evangelium Side 8 Scott stadig i vinden Side 11 Vel møtt ! Tur til Dinkelsbühl september 2016 Side 12 Arrangementer i jubileumsåret Side 13 Arrangementer En vandring i Gabriel Scotts fotspor Side 14 i jubileumsåret Sølvfaks – bokanmeldelse Side 16 s.13 Sørlandet kan samle og bør vinne fram Side 17 www.gabrielscott.no «Min ungdoms flamme» på Vesterhus Side 18 Treskoposten 1 Treskoposten Lederen har ordet ISSN 1504-730X (trykt utg.) ISSN 2464-1545 (online) Redaksjon: Vibeche Grødum, mob.
    [Show full text]