Sos-Rasisme.No › Antirasisten › 200401.Pdf 2004 B-Blad 2003
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Ved varig adresseendring send avisen i retur til: SOS Rasisme ØU AntirasisteN pb 297, 5501 Hgsd SOS Rasisme i Norge kr 20 nr 1 – 2004 B-blad 22003003 – ffrara ddagag ttilil ddagag hold deg oppdatert om rasisme: www.sos-rasisme.no side 2 Leder AntirasisteN nr 1 – 2004 AntirasisteN Gis ut av SOS Rasisme i Norge Sendes fritt til alle medlemmer. Vi har fl ytta! Ansvarlig redaktør: Anne Elisabeth Hansen Redaktør: Trond Thorbjørnsen SOS Rasisme i Oslo har flytta fra Kontoret er fint plassert i sentrum, i et multikul- Redaksjonssjef: Ola Melbye Pettersen turelt og fargerikt område, med alt vi trenger like Grünerløkka til Grønland. Vi holder nå til rundt hjørnet. Akkurat som i Skomakergata! i Brugata 14, i øverste etasje. Allerede etter bare noen uker i de nye lokalene, De nye lokalene er betydelig mye større, lysere og blomstrer aktiviteten her. Det er alltid mye som Godt antirasistisk år! luftigere enn de forrige. Vi har fått flotte, store møte- skjer, enten i regi av aktivister eller ansatte. Alle lokaler, samtidig som miljøet for individuelt arbeid synes å trives godt her. Helhetsbildet av 2003 er sterkt har blitt bedre med færre personer per kontor. Alle rom har store vinduer som slipper inn mye lys. Vi ønsker deg velkommen til vårt nye kontor! preget av mediedebatter knytta til innvandring og integrering og av tiltak retta mot asylsøkere og flyktninger i Norge. Sommerens debatt rundt interneringsleirer for asylsøkere, som er umenneske- lige i seg selv, viste frem svært inhumane holdninger hos litt for mange ledende personer i samfunnet vårt. Dette er skremmende! En annen skremmende utvikling som også har gjort seg gjeldende i 2003, er den økende rekrutteringa til nazistiske miljøer, da spesielt til sekten Vigrid. Det må være noe grunnleggende galt med samfunnet vårt når ungdommer tiltrekkes av miljøer som fremmer vold og antisemittisme, intoleranse og mobbing. Da hender det 2003 var et begivenhetsrikt år. Dette første nummeret av AntirasisteN i år 2004 har vi at veien til et samfunn uten rasisme, basert på likeverd, dedikert til en oppsummering av året som har gått, både på godt og vondt. Vi har tatt virker uendelig, og det frister å gi det opp og begynne for oss de viktigste begivenhetene angående rasisme og antirasisme, fl yktningpolitikk med noe mindre krevende. og innvandring, og prøvd å lage en omfattende, men oversiktelig gjennomgang. I året som gikk så vi mange groteske signaler på at Ressurspersoner i og utenfor bidra med nytt eller gammelt reflektere over ulike tema som organisasjonen har skrevet kro- stoff til avisa vår. Alle disse kan forbindes til den aktuelle vi ikke beveger oss mot det rasismefrie samfunnet vi nikker om ulike aktuelle temaer, tekstene omhandler temaer som måneden og som utfordrer til å ønsker oss. På flere fronter virker det som om egoisme og fra flyktningpolitikk til rasisme i på den ene eller andre måten kan tenke ut aktive tiltak mot rasisme selvsentrisme fullstendig har utkonkurrert verdier som media, med deres betraktninger knyttes til kampen mot rasisme. på hjemstedet. Disse spørsmålene på fjoråret. Vi håper disse vil være til glede er i første omgang rettet mot sko- grunnleggende nestekjærlighet, solidaritet og toleranse. Vi har også viet stor plass til og inspirasjon for leseren. leelever, men vi tror at disse også Men på den antirasistiske fronten er ikke dette tilfellet. oppsummering av de sakene I margen på alle sidene kan du kan synes inspirerende på andre. Det virker som at jo mer slibrigheter som kommer fra som har preget mediebildet fra følge vårt leksikon for antirasis- dag til dag, samt SOS Rasismes ter, som omfatter viktige ord og Bruk årboka! statens side, og jo mer nazistene fritt får drive sine umen- aktiviteter rundt om i landet. På begreper brukt i debatten rundt Vi håper at du som leser vil finne neskelige bedrifter, jo flere mennesker melder seg til midtsidene finner du en kalender rasisme og flyktninger. både glede og nytte i årboka, og arbeid for å fremme andre, gode holdninger i samfunnet. med oversikt over alle verdens bruke det du lærer her aktivt i den nasjonaldager samt de viktigste Hva synes du? videre kampen mot rasisme. SOS Rasisme hadde i 2003 en medlemsøkning på over religiøse høytidsdagene til de Under hver månedsoppsumme- 7000 medlemmer. Vi har nå rundet 20 000! fleste religionene som er repre- ring finnes en boks med spørs- INGRID ØSTERHAUG sentert i Norge. mål som omhandler hendelsene HOVEDANSVARLIG FOR ÅRBOKA Flere forfattere har ønsket å den måneden, som ber leseren Vi har en bredere og mer stabil kjerne av aktivister fordelt ut over hele landet. Men kampen mot rasisme er langt fra vunnet for det. Det trengs flere krefter for å vinne denne kampen. Hvis vi står sammen og jobber konsentrert og systematisk Gave til SOS Rasisme klarer vi å vinne tillit blant stadig flere folk – og vi kan, hvis vi vil, oppleve at 2004 slutter seg til i rekken av – og få mindre skatt flotte år for oss som er aktive i SOS Rasisme. SOS Rasisme er godkjent som en organisasjon etter skattelovens § 6–50. Dette medfører at hvis noen ønsker å gi en gave til SOS Rasisme så vil denne gaven kunne trekkes fra på inntekten Med antirasistisk hilsen og dermed gi mindre skatt. Hvis du ønsker å gi en slik støtte så kan denne settes inn på konto: 7874 05 34709. Anne Elisabeth Hansen Merk gaven med navn og adresse. Leder, SOS Rasisme i Norge Gaven må være på minst kr 500 og maksimalt kr 6000 for å få skattefradrag. Signerte artikler står for artikkelforfatterens eget syn, Vi sender oppgave til skatteetaten slik at dette blir lagt inn på den enkeltes ligning. og samsvarer ikke nødvendigvis med SOS Rasisme sitt syn. AntirasisteN nr 1 – 2004 Media side 3 Jern-Erna vil overstyre UDI Kommunalminister Erna Solberg vil legge om forvaltningen av asyl- og innvandringspolitikken, slik at prinsipielle • UDI kritiserer Erna Solberg Regjeringen vil at asylsøkere som har fått opphold på huma- avgjørelser ikke lenger blir tatt av UDI, melder Nettavisen. I stedet vil Solberg flytte slike spørsmål opp på politisk nitært grunnlag selv skal måtte forsørge nye familiemedlemmer. De som får innvilget asyl, kan nivå. – Arbeidet med en omlegging av styringen av utlendingsfeltet begynner nå. Til høsten eller vinteren håper vi å slippe. Utlendingsdirektoratet (UDI) er sterkt kritisk til kommunalminister Erna Solbergs forslag, komme til Stortinget med konkrete forslag, sier kommunalminister Erna Solberg til Aftenposten. Vurderingen av den melder NRK. – 60 prosent av de som får det som kalles opphold på humanitært grunnlag, får enkelte asylsøker eller innvandrer vil fortsatt ligge under Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). det fordi de har et behov for beskyttelse, altså at de ikke kan returneres til hjemlandet, sier Politikerne skal fortsatt ikke ha anledning til å avgjøre enkeltsaker. Solberg mener tolkningen av lovverket må løftes avdelingsdirektør Frode Forfang i UDI. – Da mener vi det er urimelig å stille krav om at disse fra embetsmennene og over til politikerne. Når det gjelder norsk flyktningpolitikk generelt, slår Erna Solberg nå fast skal kunne forsørge familien i Norge, sier han. Også FNs høykommisær for flyktninger er at det er grenser for hvor mange Norge kan ta imot. – For meg er det et problem at vi har 17.000 asylsøkere og 8000 skeptisk til den norske regjeringens forslag. – Vi er noe bekymret over at Norge velger å gå inn personer som skal bosettes hvert år. For kommunene medfører dette alvorlige problemer, sier Solberg. på denne veien, sier informasjonssjef Mons Nyberg. Kort om rasisme • Rasisme er et relativt nytt fenomen, og ble første gang systematisk fram- satt under framveksten av imperialis- Media–rasismens talerør men på 1700-tallet. hatt svarte ankere i nyhetssen- Raseteori dinger og som programledere. • Forskere og myndigheter over hele AV FRILANS- Her hjemme er det som kjent Europa drev fram en aktiv kampanje for REPORTER OG veldig få ikke-hvite ansikter å se å få folk til å tro at det fantes forskjel- lige menneskeraser og at den hvite REGISSØR på skjermen. Når skal anker- «rasen» var mer utviklet og hadde ARUN GHOSH kvinnen i NRK’s nyhetssending høyere verdi enn andre «raser». Grunn- være svart? laget for raseteorien var et «behov» for å plyndre andre deler av verden. I alt for mange år har rasisme Vesten brukte raseteori for å fortelle folk at den vestlige verden hadde en i ulike former fått slippe til i gudegitt godkjenning til å okkupere edia og rasisme er på media. Grunnen til dette er fordi andre land og folk. Raseteori skulle bli Mmerkelig vis knyttet til det er så forsvinnende få som den eneste aksepterte intellektuelle hverandre. Jeg opplever for det protesterer mot dette. Det er linjen i Europa. meste journalister som humanis- ingen av organsiasjonene som tisk og liberalt innstillte mennes- fortsatt begrepet innvandrer til kloristiske, eksotiske og nasjo- arbeider med dette feltet som Norge også • Norge støttet også opp om denne ker. Likevel tror jeg vi journa- å beskrive mennesker med vidt nalistiske særtrekk. Samtidig ønsker å angripe media for hardt råtne «vitenskapen», og resultatet lister er den yrkesgruppen som forskjellig bakgrunn. Det kan sier vi at folk er verdifulle for fordi de er avhengig av å ha en ble sterk undertrykking både av de sterkest har bidratt til å befeste like ofte dreie seg om folk som oss fordi de kan synge og danse. god tone med dem for å få fram nasjonale minoritetene samer, kvener og skape rasistiske holdninger i er født og oppvokst i Norge som –Hva da med dem som ikke kan sine saker. og romanifolk, så vel som en uttrykt støtte og hjelp til de store europeiske befolkningen. mennesker som er kommet hit eller ønsker å gjøre det, er de Etter en tøff kampanje blant kolonimaktene.