Filippinske Sykepleiere Som Vil Til Norge, Drømmer Om Et Bedre Liv

RETTIGHETER • LØNN • ARBEIDSMILJØ • UTDANNING • ARBEIDSMARKED 21. februar 2008 21. februar • 96. årgang TEMA JOBB Lokkes 04 mot Vesten

Filippinske sykepleiere som vil til Norge, drømmer om et bedre liv. Men noen ender i en gjeldsfelle, prisgitt useriøse mellommenn som tjener grovt. Side 28-40

Bemanning: 07 Arbeidsmiljø: Psykiatri: 25 Sykepleiere Fornøyde Nei til helse- kan gjøre med «God stasjon for legeoppgaver vakt» voksne 14

Magasin for 85 000 sykepleiere • Rettigheter • Lønn • Arbeidsmiljø • Utdanning • Arbeidsmarked • www.sykepleien.no =^mËgg^lbg`^gfbkZdêdnk%=^mËgg^lbg`^gfbkZdêdnk% f^g]^mgrmm^k[âZg]e^'f^g]^mgrmm^k[âZg]e^' ”Life begins at 40!” =^ml^k]nZok^lnemZm^g^'=^ml^k]nZok^lnemZm^g^'*"+"," *"+","

:esa^bf^kllrd]hf:esa^bf^kllrd]hf¾Andhffêl^globdm^k'¾Andhffêl^globdm^k' Likd^m_hklobgg^k'Hii_°klê^g_hkZg]k^l'Likd^m_hklobgg^k'Hii_°klê^g_hkZg]k^l'

Bdd^[Zk^^k]^m^gZeohkeb`lrd]hf%]^m^k^g]h[[êBdd^[Zk^^k]^m^gZeohkeb`lrd]hf%]^m^k^g]h[[ê [rk]^[¯k^_hk]bi^klhgebà^m^g]°k_°kdkhii^g'[rk]^[¯k^_hk]bi^klhgebà^m^g]°k_°kdkhii^g'

>[bqZ ^kbg`^gfbkZdêdnk%f^gk^lnemZm^g^>[bqZ ^kbg`^gfbkZdêdnk%f^gk^lnemZm^g^ obl^kZm]^mgrmm^k[âZg]e^'obl^kZm]^mgrmm^k[âZg]e^' ”Å være 40 er fantastisk,k, spesielt når du ser ut som 30.”

Etter fylte 40 år reduseres kollagenproduksjonen i huden. Derfor har RoC laget RoC RETIN-OX® + som ved hjelp av sin NEW patenterte teknologi fordobler den naturlige LîkîZkZmhfmZe^h`k^_^kZgl^kilb]^QQLîkîZkZmhfmZe^h`k^_^kZgl^kilb]^QQ47 kollagenproduksjonen i huden.**

A'Eng][^\d:(L A'Eng][^\d:(L Resultat: LmkZg]o^b^g*. LmkZg]o^b^g*. rynker reduseres Ihlm[hdl,/* Ihlm[hdl,/* *,+/ErlZd^k *,+/ErlZd^k og du ser 10 år M^e'32*,))1)) M^e'32*,))1)) ?Zq3/0.,00)0 ?Zq3/0.,00)0 yngre ut.* ppp'eng][^\d'gh ppp'eng][^\d'gh ¾Ebo^m^ko^k]manld^¾Ebo^m^ko^k]manld^ ppp'^[bqZ'\hf ppp'^[bqZ'\hf *10 years back on wrinkles. Clinical study on 37 women during 12 weeks. **In vitro test - Doubled rate of collagen synthesis. WE KEEP OUR PROMISES®

sykepleien 08.indd 1 sykepleien 08.indd 1 12-02-08 14:38:53 12-02-08 14:38:53 J&J0025_GoldIII_annons_til_Sykepleien.indd 1 22-01-08 09:39:25  Ny bok om  personsentrert  omsorg ved demens          DEMENS    Møte og samhandling   Anne Marie Mork Rokstad  og Kari Lislerud Smebye (red.) 

 PERSONER MED  Personer med demens  Møte og samhandling  Anne Marie Mork Rokstad og  Kari Lislerud Smebye (red)  I Demensplan 2015  «Den gode dagen» framgår det at kompetanseutvikling hos personalet i demens-  omsorgen er et viktig offentlig satsings-  område. Denne boka er et bidrag for å imøte- komme behovet for kunnskap på området. Boka legger vekt på en personsentrert  tilnærming i omsorgen for personer med  demens, enten den det gjelder er yngre, eldre  eller har en utviklingshemming.  Sentrale temaer i boken:  • kommunikasjon • miljøbehandling  • utfordrende atferd  • samarbeid med pårørende • veiledning av personalet  • etiske, juridiske og faglige utfordringer  ISBN 978-82-7950-107-7  Pris kr. 395,-  Bok, hf., 360 sider .hio.no

www  Kjøp boken på: www.akribe.no   

Sykepleien 4/08 3 Aksjonisten Barth Tholens om innovasjon

Stilling: Redaktør i Sykepleien E-post: [email protected]

Er det noe du er irritert på? Skriv til [email protected]

Skal du på toalettet, fru Hansen?

Går det som KS vil, kan roboter snart bli utplassert i norske sykehjem. De skal blant annet hjelpe pasienten ut av senga og inn på toalettet. Er det Star Wars som nå skal fikse arbeidskraftkrisen?

– God morgen, fru Hansen. Sovet godt? omsorgssektoren. Både forskerne og KS har tro Det kan være en myk stemme med valgfri på henne. Om politikerne vil og finansieringen dialekt som ønsker pasienten velkommen til sikres, kan Anna være ferdig om et par års tid. en forrykende ny dag i KS sin høyteknologiske Hun kan allerede skru av komfyren, låse dører framtidsvisjon. Omtrent som veiviseren på en og vanne blomster. Men om ikke lenge vil hun GPS-styrt bil som forteller deg at du skal ta også kunne følge fru Hansen på do. Bare fanta- til venstre i neste rundkjøring. På sykehjem- sien setter grenser for hva hun kan lære, ifølge met – eller hjemme hos pasienten – skal snille forskerne. roboter hjelpe pasienter gjennom hverdagen. De – Roboter kan gjøre de eldre mer selvhjulpne, skal løfte, massere, snu og huske. De skal gjøre mener strategisk rådgiver i KS, Åshild Willers- «grovarbeidet» nær pasienten for å få turnusene rud. i kommunens omsorgstjenester til å gå opp. Hun føyer til at det også vil ha en positiv ef- Nei, jeg tuller ikke. Det er blodig alvor. Kom- fekt på mangelen på arbeidskraft i kommunene.

mune-Norge står foran en formidabel utfor- Tenkte vi det ikke. DAGENS ROBOTLEDER: Mange er skeptiske til alskens dring. Antallet pleietrengende eldre vil bli doblet Innføring av ny teknologi har til alle tider oppfinnelser og nye duppedingser. Men er det egentlig så fram til 2050. Men hvem i all verden skal ta møtt heftig motstand. Tv skulle gjøre slutt på ille? seg av dem? Soria Moria-kameratene har lovet all lesing. Internet skulle gjøre slutt på avisene. 10 000 nye hender i pleiesektoren innen 2009. Playstation og Ipod skulle gjøre ungdom til Men det vil ikke være nok. Kommunene vil døvstumme sombier. Ingen av disse dystre spå- trenge flere! dommene har slått til. Vi skal derfor ikke ty for Gates realiserer kanskje vår drøm om at alle Det mest opplagte svaret på denne utfordrin- lett til konklusjonen om at inntoget av roboter mennesker på jorda skal kunne kommunisere gen er å gjøre det mer attraktivt å jobbe i denne på sykehjem vil gjøre slutt på all omsorg. Vi med hverandre. Men enden på visa er likevel at sektoren. Gi folk mer lønn! Dernest er det nok skal ikke tvile på at KS virkelig ønsker å sette han sitter igjen med et fryktelig monopol som i lurt å kartlegge det framtidige kompetansebe- inn ny teknologi nettopp for å frigjøre mennes- sin tur igjen kan true den globale friheten som hovet. Da kan kommunene legge en plan for re- kehender, slik at disse kan gi pleie og omsorg. internet nettopp skulle gi oss. kruttering av fagfolk. Dessverre vil skriket etter Introduksjonen av alarmer, sensorer, kameraer Når KS, forskerne og teknologi-industrien kvalifisert arbeidskraft komme brått på mange og GPS-sendere for å holde rede på fru Hansens nå skal gjøre pasientens hjem til en robotisert steder. Flesteparten av kommunene har egent- tilstand må gjennom en grundig etisk test før arena, under mottoet «mer omsorg», er det lig ikke peiling på hva slags arbeidskraft de vil dette kan bli innført. Det er KS og Willersrud legitimt å spørre: Hva er motivet? Hvis «mer trenge i framtiden. De vil stå ganske uforberedt. helt klare på. Ingen ønsker vel et hel-overvåket omsorg» egentlig betyr at kommunene ser for Nå har Kommunenes Sentralforbund begynt samfunn der teknologien sperrer mennesker inn i seg en hverdag med færre ansatte rundt pasien- å regne på behovet. De får det ikke til å gå opp. en omsorgsboble? ten, er det all grunn til å tenke seg om. Da bør Om ikke alle frisører, servitører og rørleggere i Det er helt nødvendig å gå nye veier. Derfor vi sende Anna ut på en runde til Stortinget – før framtiden omskolerer seg til leger, sykepleiere vil jeg ikke latterliggjøre KS sitt initiativ. Leo- hun får lov til å stikke hodet innom fru Hansen og helsefagarbeidere, vil tilbudet av arbeidskraft nardo da Vinci tenkte på fly og helikoptre lenge for å måle tempen. ikke komme i nærheten av å matche kommune- før charteralderen begynte. Det må være lov å nes etterspørsel. tenke høyt om noe som aldri er blitt gjort før. KS vil derfor tenke nytt. Denne måneden kom I diskusjonen om nye «duppedingser-som- den glade nyheten om at roboten Anna hadde skal-gjøre-livet-lettere», skal vi likevel ikke miste kommet til Universitetet i Oslo. Her skulle av synet hva de involverte aktørene egentlig forskerne se på hvordan Anna kan brukes i har som motiv og hva de ønsker å oppnå. Bill

4 Sykepleien 4/08 20 Helt Enkelt Unikt Innhold: Sykepleien 04/08

42 Forsidefoto: Erik M. Sundt RETTIGHETER • LØNN • ARBEIDSMILJØ • UTDANNING • ARBEIDSMARKED 7 Legearbeid til sykepleiere 28 9 Nyutdannet og godt rustet Ettertraktet og utnyttet 11 Vil vurdere selvmordsrisiko hos alle 21. februar 2008 Mens vi sliter med å utdanne nok sykepleiere, • 96. årgang 13 Flere vil jobbe i hjemmesykepleien TEMA er sykepleiere big business i enkelte land. JOBB 14 Ansatte fornøyd med tilsynet Yrkesgruppen utdannes i et stadig økende antall Lokkes 0 4 16 Tar strålevern på alvor for eksport til utlandet. mot Vesten Og sykepleierne er en ettertraktet vare. Filippinske sykepleiere som vil til Norge, drømmer om et bedre liv. Men noen ender i en gjeldsfelle, prisgitt useriøse mellommenn som l – En god arbeidsplass tjener grovt. Side 28-40 Men hvordan er veien fra de startet på sin ut-

Bemanning: 0 7 Arbeidsmiljø: Psykiatri: 25 Sykepleiere Fornøyde Nei til helse- 20 Ti medarbeidere som irriterer sjefen danning i hjemlandet, til de er installert i Norge? kan gjøre med «God stasjon for legeoppgaver vakt» voksne 14 Magasin for 85 000 sykepleiere • Rettigheter • Lønn • Arbeidsmiljø • Utdanning • Arbeidsmarked • www.sykepleien.no 24 Hva er problemet? For å finne svar har Sykepleien vært på Filippinene. Besøkt skoler. Oppsøkt agenter som formidler syke- 25 Skeptisk til voksne på helsestasjon pleiere. Og snakket med filippinske sykepleiere 26 Verdt å vite om juss i hjemlandet og i Norge. 28 Tema: Eksport og import av sykepleiere Sykepleierne håper å få oppfylt en drøm. Men veien hit er ingen drømmereise. Sykepleien l Drømmereisen Organ for Norsk Sykepleierforbund Historien finner du på sidene 28 – 40. Tollbugata 22, 5. etg. l – Vi får bekymringsmeldinger PB 456 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: 22 04 32 00. Faks: 22 04 33 75 l Skuffet over Norge Redaksjonssjef ISSN 0806 – 7511 l Arbeidsløse kan havne i trøbbel Ansvarlig redaktør l Slik får du autorisasjon Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 42 Nina Melsom [email protected] om rustest av ansatte Markedssjef Ingunn Roald 44 Meninger tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 [email protected] 46 Camilla Crone Leinebø

E-post: om midtveiskrisen [email protected] 16 [email protected] 46 Riskhospitalet

Repro og trykk 48 Folk Stibo Graphic AS 49 Før i Gaza

50 Sykepleien JOBB – ledige stillinger 68 Meldinger, skoler og kurs

64 NSF: – Sats på sykepleierkompetanse l Sløsing med sykepleiere l Likelønn koster penger 66 Lisbeth Normann Sykepleiens formålsparagraf: Sykepleien skal utøve saklig, uavhengig om forebyggende arbeid og kritisk journalistikk forankret i Norsk Sykepleierforbunds formålsparagraf, Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Tidsskriftet har som oppgave å sette sykepleiernes interesser på dagsorden. Sykepleien skal delta i samfunnsdebatten og stimulere til engasjement og meningsbrytning. Sy- kepleien arbeider etter Vær Varsom-pla- katens regler for god presseskikk. Den ▲ ▲ som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å ta kontakt med Kreftmysteriet på Haukeland redaksjonen. Brudd på pressens etiske retningslinjer, ifølge Vær Varsom-plaka- ten, kan klages inn for Pressens Faglige Hvorfor fikk 16 sykepleiere ved hjerteavdelingen ved Utvalg. Sykepleien betinger seg retten Haukeland sykehus kreft? til å lagre og utgi alt stoff som publise- res i elektronisk form. Sykepleien har besøkt avdelingen og fått noen svar.

Sykepleien 4/08 5 

•4Lavdosert viktige p-pille ting med å 20mcg huske etinyløstradiol om Loette1 • Gir ingen vektøkning2 • 35% reduksjon av acne-lesjoner med Loette1 • Og selvfølgelig...

MER ENN 30 ÅRS ERFARING MED HORMON- KOMBINASJONEN I NORGE3

Loette leveres av Wyeth - en av verdens ledende produsenter av kvinnehelseprodukter.

så lite som mulig, men så mye som nødvendig Se preparatomtale side 24 Nyhet Bemanning

tekst Bjørn Arild Østby

Legearbeid til sykepleiere

Norske sykehus er godt bemannet, men behandler Årsverk ved somatiske sykehus per 100 000 innbyggere for få pasienter per årsverk.

– Vi bør gå kritisk gjennom arbeidsfordelingen 1500 Kilde: Deloitte på oppdrag fra Spekter Totalt: 1453 mellom profesjonene i sykehusene, mener arbeids- Totalt: 1407 giverorganisasjonen Spekter. 1200

Totalt: 1080 – Dersom veksten i antall ansatte i prosess for å reformere sykepleier- 900 helse- og sosialsektoren fram mot utdanningen i Storbritannia. Man Totalt: 885 2025 fortsetter som de siste 15 åra, ønsket blant annet spesialisering må over 40 prosent av den nye via modulbaserte programmer som arbeidsstokken inn i denne sektoren. kombinerer fag med praksistrening 600 553 Det er urealistisk, sier direktør for på arbeidsplassen, framfor spesiali- 520 443 samfunnskontakt i Spekter, Lars sering ved akademiske institusjoner. 369 Erik Flatø. – I dag er det allerede utarbeidet 300 Han mener vi bør gjøre som program for å utvikle sykepleiernes 183 188 151 145 150 National Health Service i Storbritan- kirurgiske ferdigheter innen kar- 106 138 nia: ta en kritisk gjennomgang av kirurgi, urologisk kirurgi, generell 0 28 profesjonenes rolle i sykehusene. kirurgi og mindre inngrep. Videre er Norge Danmark Tyskland Finland det innført 2-årig kurs for sykeplei- Overta legearbeid ere på akuttmottak, og opplæring av Årsverk Årsverk Årsverk leger hjelpepleiere I 2002 kom rapporten «Securing sykepleiere som kan følge pasienter sykepleiere Our Future Health: Taking a Long- med kroniske pusteproblemer og Term View» som konkluderte med hjertesykdommer fra innleggelse til at 20 prosent av utført legearbeid utskriving. Alt for å avlaste legene, i Storbritannia bør overlates til sier Flatø. Pasientbehandling per årsverk sykepleierne. – Konkret ble det blant annet Ta bort oppgaver 150 Kilde: Deloitte på oppdrag fra Spekter foreslått at sykepleierne innen – Det er en helt nødvendig utvikling. 151 allmennpraksis skal kunne stille I framtida må vi anvende de knappe 120 131 diagnoser, behandle og skrive ut medarbeiderressursene på en best 107 resepter. Og at operasjonssykepleiere mulig måte, mener Lars Erik Flatø. 90 101 bør utføre mindre kirurgiske inngrep Men når sykepleierne får nye og som gjerning av cyster, føflekker og utvidede oppgaver må de i neste 60 fettknuter, sier Flatø. omgang være innstilt på å over- 52 30 late en del av dagens oppgaver til 28 30 33 Spesialisering andre yrkesgrupper, for eksempel 0 Department of Health startet i legesekretærer, ernæringsfysiologer, Norge Danmark Tyskland Finland samarbeid med The Royal College farmasøyter og helsefagarbeidere, of Nurses i 2006 en omfattende påpeker Flatø. Per legeårsverk Per pleierårsverk

Papirmølle Feilbehandling I 2000 brukte legene 54,6 prosent av tiden til pasientbehand- Dersom sykehusene blir flinkere til å behandle ling. Dette var sunket til 53,9 prosent i 2006 går det fram av en pasientene riktig på første forsøk, kan de i teo- undersøkelse fra Legeforeningens forskningsinstitutt. President rien spare inn mellom 2 og 4 milliarder kroner, Torunn Janbu i legeforeningen sier legene vil bruke mer tid på ifølge eksperter ukebrevet Mandagmorgen har pasientene. snakket med.

Sykepleien 4/08 7 Vaksinen med 4 papillomavirustyper som skal forebygge mot livmorhalskreft**

Dokumentert effekt mot HPV 6, 11, 16 eller 18-relaterte genitale sykdommer Gardasil® skal forebygge:

s,IVMORHALSKREFT ./ s(YGRADIGECELLEFORANDRINGERILIVMORHALSEN#). s(YGRADIGECELLEFORANDRINGERIVULVA6). s+JNNSVORTER

For bred beskyttelse* og tidlig nytte**

,IVMORHALSKREFT CELLEFORANDRINGERILIVMORHALSEN CELLEFORANDRINGERIVULVA OGKJNNSVORTERRELATERTTIL(06 OG .ORSK30#

Tlf: +47 67 50 50 20 - Fax: +47 67 50 50 21 [email protected] 8 Se preparatomtaleSykepleien 4/08 side 47 Nyhet Utdanning

tekst Bjørn Arild Østby

Nyutdannet og godt rustet

Nyutdannete sykepleiere opplever at de er godt forberedt til å takle de fleste oppgaver som møter dem i yrkesutøvelsen som sykepleier.

Sykepleierstudenter som ble Det er også viktig at sykepleiere utdannet ved Høgskolen i Østfold kjenner gjeldende lovverk for yr- i 2002 og 2004 har lært å møte kesutøvelsen. Funnene i undersø- pasienter på en respektfull måte, å kelsen viser at sykepleierne er godt reflektere over egne handlinger og forberedt. Men «samtidig fremgår ferdigheter, og å handle i tråd med det av de åpne kommentarene at lovverket. flere sykepleiere synes at det har De er ikke like flinke til å tilret- vært vanskelig å knytte lovverket telegge psykososiale tiltak for pa- til kliniske situasjoner.» sienten, eller undervise og veilede RESPEKT: Studentene er enige om at de har lært å møte pasienten på en respektfull måte. pasienter til å mestre sitt daglige Psykososiale tiltak Arkivfoto: Erik M. Sundt liv og sykdomssituasjon. Kun litt over halvparten av sy- Det går fram av spørreunder- kepleierne opplever at de er godt søkelsen «Nyutdannet og godt forberedt til å tilrettelegge psyko- Har sykepleierutdanningen gjort Avgangsstudenter Avgangsstudenter rustet til sykepleieryrket?» som sosiale tiltak til pasienten. deg i stand til å… (Prosent) 2004 2002 høyskolelektorene Ingrid Femdal, Dette kan skyldes at psyko- Helt enig/enig Helt enig/enig Kirsti Lauvli Andersen, Eva Bjørg sosiale tiltak ofte er et av de Antonsen og Inger M. Tjøstolvsen områdene som blir nedprioritert i møte pasienter på en respektfull måte? 98 95

ved Høgskolen i Østfold har gjort en hektisk arbeidssituasjon, ifølge reflektere over egne handlinger og ferdigheter? 96 95 blant avgangsstudenter. forfatterne. Eller som det heter i rapporten: «Det kan være at de handle i tråd med gjeldende regler? 94 88 Lov og etikk både som studenter og utdannede samarbeide med sykepleierkolleger? 92 88 At nesten alle nyutdannede sykepleiere opplever at dette ikke sykepleiere svarer at de var godt har en tydelig prioritering.» samarbeide med pårørende? 72 57 forberedt på å møte pasienter på tilrettelegge psykososiale tiltak for pasienten? 63 52 en respektfull måte, mener forfat- Rapporten finner du på:www.hiof.no/ index.php?ID=13630 undervise og veilede pasienter? 67 56 terne bak undersøkelsen er uttrykk for at sykepleierutdanningen har lede en mindre gruppe medarbeidere? 40 42 lyktes i å fokusere på etisk kompetanse. Kilde: Ingrid Femdal m.fl. «Nyutdannet og godt rustet til sykepleieryrket?», Høgskolen i Østfold.

Økte gebyr Tilsyn med DPS Stortinget har bestemt at gebyrene for saksbehandling hos Statens I 2008 og 2009 vil det bli gjennomført landsomfattende tilsyn autorisasjonskontor skal prisjusteres. Søkere som oppnår rett til au- ved de distriktspsykiatriske sentre (DPS). Tilsynet vil blant an- torisasjon etter gjennomført turnustjeneste må fra 1. januar betale 1 net omfatte hvordan sentrene ivaretar de allmennpsykiatriske 460 kroner. For sykepleiere og øvrige søkere er gebyret nå 930 kroner. funksjonene overfor personer med alvorlige psykiske lidelser. Foto: Colourbox

Sykepleien 4/08 9 Aquacel ann NO-2007 Sykepleien:Layout 1 13-02-08 13:41 Side 1

ConvaTec Wound Therapeutics™

Effektiv sårbehandling av væskende sår.

- Unik gelende bandasje som absorberer og låser inne væske og bakterier via Hydrofiber® teknologien.1 - Utviklet for å redusere risikoen for maserasjon. - Binder bakterier (Pseudomonas aeruginosa og Staphylococcus aureus) signifikant bedre enn en alginat bandasje.2 - I gelet tilstand former AQUACEL® seg etter såroverflaten og reduserer «dead space».3 Digital illustrasjon - Mindre smerte ved bandasjeskift sammen- lignet med alginat bandasje ved bandasjering av kirurgiske sår.4 - Kan forfuktes med sterilt vann eller NaCl ved behandling av tørre sår.

For ytterligere informasjon se bruksanvisningen i pakningen.

ConvaTec Norge, Postboks 490, 1323 Høvik. Referanser: 1. Walker M, Hobot JA, Newman GR, Bowler PG. Scanning electron microscopic examina- Kundeservice: 800 30 995 tion of bacterial immobilisation in a carboxymethyl cellulose (AQUACEL®) and alginate dressings. Faks: 67 55 90 13 Biomaterials. 2003;24:883-890. 2. Tachi M, Hirabayashi S, Yonehara Y, Suzuki Y, Bowler P. www.convatec.no [email protected] Comparison of bacteria-retaining ability of absorbent wound dressings. Int Wound J. 2004 Sep;1(3):177-81. 3. Hoekstra MJ, Hermans MH, Richters CD, Dutrieux RP. A histological comparison of © 2007 E.R. Squibb & Sons, L.L.C. acute inflammatory responses with a hydrofibre or tulle gauze dressing. J Wound Care. 2002 ®/™ Varemerker tilhørende E.R. Squibb & Sons, Mar;11(3):113-7. 4. Foster L, Moore P, Clark S. A comparison of hydrofibre and alginate dressings on 10L.L.C. ConvaTec er en autorisert bruker. open acute surgical wounds. J Wound Care. 2000 Oct;9(9):442-5. Sykepleien 4/08 Foto : Massimo Leardini

Nyhet Psykisk helse

tekst Ann-Kristin Bloch Helmers

Vil vurdere selvmordsrisiko hos alle

Selvmordsrisiko bør sjekkes hos alle pasienter som er i kontakt med psykisk helsevern.

Det oppfordrer Sosial- og helse- Rutiner direktoratet til i nye nasjonale De nye retningslinjene anbefaler retningslinjer for selvmordsfore- at alle pasienter som kommer i bygging. kontakt med psykisk helsevern nå Hvert år tar rundt 500 nord- skal bli spurt om de har eller har menn sitt eget liv. Ifølge Sosial- og hatt selvmordstanker og om de noen helsedirektoratet er en firedel av gang har gjort selvmordsforsøk. Det alle selvmord blant pasienter som er også lagt stor vekt på å etablere er eller har vært innlagt i psykisk rutiner for både kartlegging og opp- helsevern de siste tre årene. I tillegg læring av ansatte. estimerer man at det er omtrent ti ganger så mange selvmordsforsøk Strid om ECT som gjennomførte selvmord. I høringsforslaget ble elektrosjokk For å få ned disse tallene, har di- (ECT) foreslått som et tiltak man rektoratet nå utarbeidet en nasjonal kunne vurdere overfor suicidale pa- veileder for helsepersonell som kom- sienter. Dette vakte sterke reaksjoner mer i kontakt med pasienter som hos noen av høringsinstansene, og kan tenkes å slite med slike tanker. blant andre var Mental Helse svært kritiske siden kunnskapsgrunnlaget For dårlig kompetanse om bruk av ECT på suicidale pasien- Sykmeldt? Nå ﬁnnes det Helsetilsynet konkluderte i 2006 ter blir vurdert som svært tynt. med at helsepersonell har for dår- I det vedtatte forslaget er ECT tilbud som kan hjelpe deg lig kompetanse til å utføre riktig foreslått brukt «i tråd med oppdatert selvmordsrisikovurdering. kunnskap». I retningslinjene peker raskere tilbake i jobb Tilsynet kritiserte også virksom- direktoratet på at det ikke forelig- hetene for ikke å ha rutiner på ger studier som dokumenterer ECT Ingen er tjent med sykefravær som varer lenger enn opplæring, og for ikke å sette i ved selvmordsatferd. Derimot er det nødvendig. Både ved sykehusene og i regi av NAV er det gang nok vernetiltak når en pasient dokumentert effekt av behandlingen opprettet nye tilbud for deg som er sykmeldt. Du kan blant var i overgangsfaser i behandlinger. ved alvorlig depresjon, og derfor bør annet få tilbud om behandling av spesialisthelsetjenesten, Det ble også påpekt at det var for vurderes når pasienten har denne personlig oppfølging, arbeidstrening, hjelp til å kartlegge mangelfull dokumentasjon. diagnosen. dine muligheter i arbeidslivet og ulike motivasjonstiltak.

Les mer på nav.no/raskeretilbake for å ﬁnne ut om tilbudene kan være aktuelle for deg. Du kan også ta Færre skademeldinger kontakt med NAV eller din fastlege. Tallet på skademeldinger har gått ned i Helse Berge. I fjor behandlet Skade- og klageutvalget 258 saker mot 341 året før. Hele 78 av skademeldingene gjaldt fallskader, 18 feil ble gjort under operasjon og 15 skyldes medisinering, heter det i en pressemelding fra Helse Bergen.

Sykepleien 4/08 11 Ekte drama, ekte mennesker. FØLG DE ANSATTE PÅ AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. 20.00 MANDAG TIL TORSDAG Nyhet Jobbtrend

tekst Kari Anne Dolonen

2008 2007

Flere vil jobbe i hjemmesykepleien

Sykehusene frister mest som arbeidssted. Men stadig flere studenter ønsker seg jobb på sykehjem og i hjemmesykepleien. 0,00,20,40,60,81,0

For tiende år på rad har NSF pleie som førstevalg, er det i år 23 de fleste på somatisk sykehus. I Bare 2,5 prosent fått tilbud om Østfold gjennomført en undersø- prosent, sier hun. fjor var det 31 prosent. jobb på sykehjem. kelse blant avgangsstudentene ved – Også sykehjem har blitt mer – Det er merkelig at de som har sykepleierutdanningen. populært. Mens det i fjor var 2 lettest for å rekruttere er tidligst Anbefales Fylkesleder i NSF Østfold, Karen prosent, er det i år nær 8 prosent ute med å sikre seg sommervika- På spørsmål om studentene vil Brasetvik, synes det er gledelig at som har det som førstevalg. rer og mer aktive i forhold til å anbefale andre å ta sykepleierutdan- hjemmesykepleien har blitt mer rekruttere sykepleiere. Kommu- nelse, svarte samtlige ja. attraktiv. Merkelig nehelsetjenesten bør lære litt av Tallet har holdt seg stabilt høyt – Mens det i 2006 bare var 9 Nesten 70 prosent av studentene sykehusene på dette punktet, sier og de siste syv årene ligget mellom prosent som hadde hjemmesyke- har allerede fått tilbud om jobb, Brasetvik.0 10 20 30 40 9350 og 10060 prosent.70 80

Her vil 2008studentene jobbe2007 (førsteprioritet i prosent): Viktigst når studentene søker jobb (prosent):

Somatiske sykehus Faglig standard og faglige utfordringer 53,9 31,3 65,2 34,0

Psykiatriske sykehus Arbeidsmiljø 24,0 10,3 23,0 8,7 Gode lønnsbetingelser Hjemmesykepleie 2008 2007 11,5 2008 2007 23,0 12,0 17,4 2008 2007 2008 2007 Stillingsstørrelse/fast stilling Sykehjem 19,8

0,00,20,40,60,81,0 7,7 11,5 2,2 God turnus* 8,3 Distriktspsykiatriske senter 2,6 Nærhet til hjemmet* 2,2 5,2

Annet* Tilbud om kurs/videreutdanning* 2,6 4,2 * Dette spørsmålet ble ikke stilt i 2007

0,00,20,40,60,81,0 0 5 10 15 0,00,20,40,60,81,0 20 25 30 35 0 0,00,20,40,60,81,0 10 20 30 40 50 60 70 80 0,00,20,40,60,81,0 Flere pasientombud 6 prosent lønnsøkning Regjeringen foreslår å utvide pasientombudsordningen slik at Gjennomsnittlig månedslønn uten overtidsbetaling for heltidsansatte i in- den også gjelder kommunale helse- og sosialtjenester. Over dustrien var på 32 000 kroner i oktober 2007, en økning på 1 800 kroner 100 000 personer mottar i dag kommunale pleie- og omsorgstje- eller 6 prosent fra året før. Dette er den høyeste lønnsveksten SSB har nester. Disse får nå et talerør overfor kommunene. målt i industrien de siste fem årene.

Sykepleien 4/08 13 0 10 20 30 40 50 60 70 800 10 20 30 40 50 60 70 80 0 10 20 30 40 50 60 70 800 10 20 30 40 50 60 70 80

0 5 10 15 20 25 30 35

0 5 10 15 20 25 30 350 5 10 15 20 25 30 35 0 5 10 15 20 25 30 350 5 10 15 20 25 30 35 Nyhet Arbeidsmiljø

tekst og foto Bjørn Arild Østby

Ansatte fornøyd med tilsynet

Sykehusene som fikk besøk av «God Vakt»-kampanjen er fornøyd med hvordan tilsynet ble gjennomført. I løpet av året vil de få nye besøk.

I etterkant av arbeidstilsynets omfat- «i stor grad» har fått fram et Og påleggene var på sin plass, går tende tilsyn ved norske sykehus i realistisk bilde av forholdene, mens det fram av evalueringen. Over 2005 har forskere ved Arbeidsfors- mer enn 40 prosent svarer «i noen halvparten svarer «i stor grad». kningsinstituttet gjennomført en eva- grad». Når det gjelder organisa- – Hvilke type pålegg i det første luering av hvordan ledere, verneom- toriske spørsmål som tidspress, tilsynet oppfatter ledere, verneombud og ansatte oppfattet tilsynet. knappe ressurser og medvirkning bud og ansatte som de viktigste? – En utfordring ved denne type synes tilsynene å ha truffet best, – De fire påleggene som flest har tilsyn er at ulike grupper kan opp- i tillegg til spørsmål om ergono- trukket fram er mangel på balanse leve samme situasjon forskjellig. En miske forhold, sier Sørensen. mellom oppgaver og ressurser, annen utfordring er at forskjellige Tilsynet har derimot ikke truffet mangel på etablering av og opplæ- fagområder krever spesiell kunn- så bra i forhold til psykososiale ring i HMS-systemer, manglende skap for å unngå misforståelser eller forhold som konflikthåndtering medvirkning i omstillingsprosesser og mangel på systematisk kartlegging av risiko og risikovurdering, I neste tilsyn anbefaler vi at det blant annet sier Sørensen. fokuseres mer på HMS-aktiviteter som er felles I den andre enden av skalaen nevner de pålegg knyttet til inn- for alle avdelinger. kjøp av utstyr, opplæring i bruk av utstyr, reduksjon av psykiske belastninger og førstelinjeleders feiltolkninger, sier forsker Bjørg Åse og utfordringer knyttet til omstil- arbeidssituasjon. Sørensen ved Arbeidsforskningsin- ling. Og minst vellykket har det – Imidlertid er situasjonen mer BIOKJEMI: Bjørg Åse Sørensen ved stituttet. vært med hensyn til biologiske og kompleks enn som så. For eksempel Arbeidsforskningsinstituttet har fått posi- Rapporten «Evaluering av kjemiske helsefarer. vurderer hver tredje verneombud tive reaksjoner, men spørsmålene rundt biologiske og kjemiske helsefarer var ikke tilsynsmetodikken i arbeidstilsynets etablering av møteplass mellom bra nok, viste evalueringen. God Vakt-kampanje» vil være med å På sin plass verneombud og ledelse som viktig, danne grunnlaget for gjennomførin- I 2005 gjennomførte Arbeidstilsy- mens det bare er tilfellet blant hver gen av nye tilsyn i sykehusene i 2008. net 875 tilsyn ved 22 helseforetak tiende ansatt. Sørensen advarer – I neste tilsyn anbefaler vi at og fem private sykehus og snak- derfor mot å la sykehusenes egne det blant annet fokuseres mer Realistisk bilde ket med 6 500 ansatte. Det ble prioriteringer være styrende for på HMS-aktiviteter som er felles – Hva kom fram i evalueringen? avdekket omfattende brudd på tilsynet, da disse kan gjenspeiler for alle avdelinger, sier Bjørg Åse – Over halvparten synes tilsynet arbeidsmiljøloven på flere områder. enkelte gruppers prioritering. Sørensen.

Tilsyn gav resultat Det har skjedd konkrete forbedringer i etterkant av Arbeidstilsynets omfat- merket konkrete forbedringer. Blant de konkrete forbedringer som ble rap- tende God Vakt-kampanje. Det mener ni av ti som arbeider i private syke- portert er alt fra ny pc eller nye toaletter til økt fokus på Helse-, miljø- og hus. I offentlige helseforetak svarer nærmere tre av fire at det har skjedd sikkerhet (HMS) og bedre rutiner. konkrete forbedringer, mens hver fjerde mener det ikke har skjedd noe. Rapporten finner du på: Lavest skårer regionale helseforetak, hvor hver tredje ansatt ikke har www.arbeidstilsynet.no/c26964/nyheter/vis.html?tid=42942

14 Sykepleien 4/08 Ny vaksine gir vedvarende beskyttelse mot livmorhalskreft1

Cervarix® har vist vedvarende effekt i opp til 5,5 år. 1

Vaksine mot humant papillomavirus, type 16 og 18 (Rekombinant, med adjuvans, adsorbert) Se preparatomtale side 22 Reportasje Kreftmysteriet på Haukeland

tekst Lily Kalvø foto Bjørn Erik Larsen

Tok strålevern på alvor

BERGEN: Hvorfor fikk 16 sykepleiere ved hjerteavdelingen på Haukeland kreft? Avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug har snudd mange steiner for å finne svaret.

– Jeg er langt mer betenkt over å samme avdeling i en årrekke. Som fly enn å jobbe her på avdelingen, alle de andre legene her, er han ikke førstnevnte prøver jeg å unngå, blitt syk. Kreften har hovedsakelig sier overlege Jan Erik Nordrehaug. rammet sykepleiere og spesialsy- Stemmen er rolig, men kroppen kepleiere. Den yngste av dem fikk stritter tydelig imot blitsregnet fra lymfekreft i en alder av 34 år, etter fotografen. fem år på avdelingen. Mye har skjedd siden en kvin- – Man hører ofte om at folk tenker, nelig sykepleier ble syk i 1998. At men ikke handler. Vi gjorde det kolleger blir rammet av kreft er motsatte, vi handlet. Det viktigste ikke helt uvanlig, men på hjerteav- for oss var å ivareta de ansatte. delingen fikk etter hvert påfallende Vi fulgte opp med samtaler, både mange sykepleiere denne diagnosen. med dem som ble syke og deres En av dem insisterte på at kreften pårørende. Rutinene og retningslin- hadde sammenheng med strålingen jene ble gjennomgått, vi kjøpte inn Bergen. Mappen hun fikk på bordet som flere av dem søker økonomisk hun var utsatt for på arbeidsplas- nytt strålevernsutstyr og systemati- inneholdt navnet på 16 personer erstatning. En av dem har fått gehør sen. Hun slo alarm i 2002. Og da serte opplæringen. En gransking av som fikk kreft i tiden 1998-2005. hos forsikringsselskapet sitt, mens nok en sykepleierkollega oppdaget krefttilfellene ble også iverksatt, sier Hun intervjuet åtte av dem, samt de andre sakene fortsatt er under kreft og døde i løpet av kort tid, Nordrehaug. de pårørende til seks som var døde. behandling. steg uroen til nye høyder. Bekym- Hennes konklusjon er at det finnes – Hvor sikker er du på denne sam- ringen nådde avdelingssjef Jan Sammenheng en sannsynlig årsakssammenheng menhengen? Erik Nordrehaug, som ikke nølte Granskingen ble overlatt til dr. mellom røntgenstrålingen og kreften – Dette er ingen vitenskapelig rap- med å ta affære. Overlegen har Bente E. Moen ved seksjon for hos åtte sykepleiere. Rapporten har port, så jeg kan ikke være helt sikker. selv jobbet med hjertepasienter på arbeidsmedisin på Universitetet i vist seg å være viktig i ettertid, etter- Men basert på det de fortalte meg

Lønnskonflikter i kø Misfornøyd med lønna I løpet av 2008 kan mer enn halvparten av EUs nær To av tre arbeidstakere i Østfold er misfornøyd med det de får 500 millioner innbyggere bli rammet av streiker i of- betalt for innsatsen i arbeidstida, viser en undersøkelse Visendi AS fentlig sektor, mener analytikere. Offentlig ansatte er har gjort for bemanningsselskapet Proffice. – Arbeidstakere som misfornøyd med lønn og arbeidsvilkår. Nedskjæringer truer med å slutte om ikke lønna blir høyere, er ofte lønnsvinnere, og effektivisering fører til uro. heter de i en pressemelding fra Proffice.

16 Sykepleien 4/08 ! Kreftalarmen på Haukeland

3 Ifølge en rapport fra seksjon for arbeidsmedisin i Bergen kan 8 av 16 krefttilfeller ha sammenheng med stråling på arbeidsplassen. 3 Alle de åtte kreftsyke var sykepleiere som jobbet på hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus. 3 Sykepleierne jobbet med hjertekatesiering, innleggelse av pacemakere eller på isotoplaboratoriet. 3 NSF er positiv til å bidra til et prosjekt i Kreftregisterets regi for å kartlegge strålefare og kreft på norske sykehus.

– Det var omtrent som om vi lurte på om kreften lå i veggene, minnes hun. Selv har hun aldri vært redd. Hun passer alltid på å beskytte seg mot stråling. – Vi må spare stråledoser til vi må, sier hun.

Lave stråledoser I jakten på svaret på kreftgåten ble Avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug. Statens strålevern koblet inn. Det har tilsynsansvaret ved helseforeta- FORSIKTIG: Sykepleier Guri Skodvin er bevisst på strålefaren og er nøye med verne- kene og kontrollerer også dosedata reelle effekten bare 5-10 prosent av utstyret når hun er på jobb på hjertekatlaben. for strålingen ved hjerteavdelingen dette. Kardiologene har også hatt i Helse Bergen. Men dosimetrene høyere doser enn sykepleierne, men ga ikke noe godt svar. Tvert imot. likevel har ingen av dem fått kreft. om arbeidsmetodene og verneut- sert eller har fått innlagt pacemaker. Ifølge målingene ligger alle de Sykepleierne på avdelingen mener styret de brukte, sammenholdt med De har jobbet uten optimal beskyt- avleste årsdosene godt under det det finnes mange logiske svar som sykdomsbildet deres, så stemmer telse mot røntgenstrålingen over lang som er tillatt. Sykepleieren med de kan bidra til å kaste lys over det dette godt overens med det man vet tid, mellom 5-20 år, sier Bente Moen. høyeste verdiene er målt til 10,79 som har skjedd. om stråleskader. Dette er sykepleiere Pernille Brattaule, assisterende mSv/år, mens grensen er 20 mSv/år – Blyvestene var åpen i sidene og ga som har jobbet mye med utredninger avdelingssykepleier tenker tilbake til (millisievert pr. år). Siden målingen for dårlig beskyttelse. Halskravene av pasienter som er blitt hjertekateri- 2003. skjer utenpå blyfrakken er den var tunge og upraktiske, slik at

SHdir blir til Helsedirektoratet Taper 100 millioner Fra 1. mars skifter Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) navn til Helsedirektoratet. Nordlandssykehuset i Bodø taper nesten 100 millioner Direktoratet skal få et mer helhetlig ansvar for finansieringsfeltet for kroner i året på at ansatte er syke og borte fra jobben. helsetjenesten. I løpet av 2009 skal Helsedirektoratet overta ansvaret Helse Nord har pålagt sykehuset en reduksjon av syke- for «helserefusjoner» fra Nav. Det omfatter refusjoner til pasienter og fraværet til 7,5 prosent. I dag er en av ti ansatte borte tjenesteytere for både legemidler og helsehjelp, melder SHdir. fra jobben hver dag.

Sykepleien 4/08 17 Reportasje Kreftmysteriet på Haukeland

mange lot være å bruke dem, forteller Pernille Brattaule. En sykepleier overhører samtalen og stopper opp et øyeblikk. – På pacemakeravdelingen sto sykepleierne rett ved røret og holdt pasientene på en slik måte at strå- lingen kom rett på dem, forteller hun før hun haster videre.

Uten dosimeter Mærilyn Flatebø påpeker at sykepleierne gikk uten dosimetrene deler av tiden, noe som kan tyde på en underrapportering av den faktiske strålingen de ble utsatt for. – Når vi leverte dem inn for av- lesning kunne det ta lang tid før vi fikk dem tilbake. Og i mellomtiden gikk mange uten, forteller hun. – Hva tenkte du om strålefaren? – Jeg var redd, og det er jeg den dag i dag, sier den erfarne sykepleieren.

En måling av elektromagnetiske BLE SYK: Sykepleiere som jobbet her fikk kreft. felt viste lave nivå ved hjertekate- riseringsavdelingen, men høyere – Vi passer godt på hverandre. nivå rundt maskinrommet ved Blant annet ved å sørge for at vi pacemaker operasjonssalen og får strålefrie dager. elektrofysiologisk laboratorium like ved. Utstyret ble byttet ut etter – Må være rasjonelle dette. Som arbeidsgiver vil ikke Jan Erik – Jeg kan huske at jeg snudde på Nordrehaug trekke noen konklu- varme rør da jeg begynte i 2002, sjoner om årsaken til kreften. God sier sykepleier Kjersti Jennings. oppfølging er nøkkelordet for Hun jobber blant annet med ham. Assisterende avdelingssjef opplæring og oppfølging av stråle- Kjellaug Shandiz nikker bekref- vernarbeidet på avdelingen. tende. – Nå er den manuelle styringen – Som arbeidsgivere må vi være av apparatene blitt byttet ut med rasjonelle når vi handler, men det joysticks. Vi har også fått montert finnes enkelte øyeblikk, som når skjørtekanter rundt rørene for å du går i en begravelse, som opple- verne mot direkte stråling. Sik- ves emosjonelt, sier hun. kerheten er blitt mye bedre, og vi jobber selvsagt videre i det samme REDD: Mærilyn Flatebø sporet, sier hun. (t.v) tenker ofte på å unn- Pernille Brattaule supplerer: gå unødvendig stråling.

Hjelp til sykmeldte Får gi blod Flere enn 9 400 sykmeldte arbeidstakere fikk i løpet av 2007 Nå kan personer fra Pakistan, Iran og Marokko også bli blodgivere, et behandlingstilbud gjennom ”Raskere tilbake”. Behandlingstil- melder Nakmi. De nye reglene skal legge mer vekt på en individuell budet vil bli trappet opp i 2008. – Dette er viktig for å redusere risikovurdering fremfor å vurdere grupper fra enkeltland. Endringen sykefraværet, mener arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. av reglene har bakgrunn i nye og sikrere tester for å hindre smitte.

18 Sykepleien 4/08 BESKYTTET: Sykepleierne har personlige frakker og er godt beskyttet mot stråling. – En god arbeidsplass

Ingen av de ansatte valgte å slutte etter kreftalarmen. – Jeg føler meg trygg, dette er en god arbeidsplass, sier Torbjørg Bu.

Den erfarne sykepleieren på hjer- – og begge valgte å bli når kreftalar- – Situasjonen ble taklet på en overleveres til Helse Bergen før of- tekateriseringslaboratoiumet gjør men gikk i 2002. veldig fornuftig måte. HMS-tiltak fentliggjøring. Men dette har blitt seg klar, noe hun har gjort utal- – Jeg må si jeg ble betenkt da ble satt høyt på dagsorden, og utsatt i et halvt år, får Sykepleien lige ganger før. Hun er ikledd sin sykepleier nummer to fikk kreft. fokuset på strålehygiene skapte ro opplyst. personlige frakk, med full beskyt- Men hun jobbet på pacemakerlab- i avdelingen. Jeg opplever ikke at En av forfatterne, Knut Rasmus telse på halsen og kroppen. Det ben, det var en helt annen sak, sier folk er redde for å jobbe her, tvert Kyvik, lege ved Universitetet i er også Guri Skodvin, som jobber Torbjørg Bu og går inn til pasien- imot. Bergen, roser HMS-arbeidet på sammen med Bu. Begge har jobbet ten som ligger klar på bordet. En rapport utarbeidet av en hjerteavdelingen. – Prosessen har her i mange år – nesten forbausende Pernille Brattaule er glad for at ekspertgruppe innen strålevern vært veldig positiv, med svært mange, sier de og smiler ved tanken ledelsen tok tak i uroen. var ferdig høsten 2007 og skulle mange gode tiltak, sier han.

Færre røyker Ingen røyk uten ild Andelen dagligrøykere i alderen 16-74 år blir stadig mindre Norgeshelsa er oppdatert med ny statistikk viser tall fra SSB. 22 prosent røykte daglig i 2007, mot 24 over røykevaner. Denne viser at det er flest prosent år før. Dette tilsvarer om lag 75 000 færre daglige ikke-røykere i Akershus. Du kan selv se hvor- røykere. Også andelen røykere i alderen 16-24 år har gått ned. dan det står til i ditt fylke. www.fhi.no

Sykepleien 4/08 19 Arbeidsliv

tekst Kari Anne Dolonen illustrasjon Tore Fossbakken

10 medarbeidere som irriterer sjefen

Hva er verst? Nei-mennesket, prateren eller tidstyven?

Annika Wihlborg fra livshandboken. se skriver i avisen metro.se om ti irriterende typer medarbeidere:

NEI-MENNESKET: Er negativ og kritisk til det meste. 1Kommer som regel med synspunkter, men sjelden med for- slag til forbedringer og alternative løsninger. Ser ofte risikoen med en idé, og er den første til å påpeke alt som kan gå galt.

IGJENSITTEREN: Har vært lei av jobben lenge, men blir 2værende av ren bekvem- melighet. Er umotivert og usikker på sine karriere- og livsmål. Dette er en type medarbeider det er vanskelig å motivere. Antagelig ville han eller hun prestert betydelig bedre på en helt annen arbeidsplass.

PRATEREN: Prater ofte og GLIDEREN: Er ofte gratispas- INTRIGEMAKEREN: Elsker TIDSTYVEN: Vil dobbeltsjek- lenge om hvor mye de har sasjer. Unnviker ansvar så å sitte på pauserommet og ke enhver detalj med sjefen. 3å gjøre og hvor stressende 5langt det går. Glideren er 7sladre. Baksnakker gjerne 9Er usikker, vil ha bekreftelse arbeidsdager de har. I virkeligheten ofte kompetent, men er ekstremt kolleger og går ikke av veien for å gå og slippe å ta ansvar gjennom å har prateren sjelden mer å gjøre lat, hvilket gjør at glideren gjerne til sjefen og angi en kollega, for der- spille over en stor del av ansvaret enn gjennomsnittet. Det at de skyver arbeid over på kollegene i etter å blånekte ved konfrontasjon til sjefen. Stjeler mye av sjefens tid legger så mye energi i prat, gjør at stedet for å gjøre det selv. med personen det gjelder. Intrigema- og lider ofte av redsel for å gjøre resultatet blir mye snakk og lite keren er ikke sjelden arbeidsmessig feil. handling. eller sosialt understimulert og gjør BEVAREREN: «Slik har vi alt for å skape intriger og rykter. alltid gjort det her, og det BARNET: Overlater KORTSLUTTEREN: Liker ikke 6skal vi fortsette med.», er ansvaret for egen å gå til sin nærmeste sjef bevarerens motto. Redsel for å PARAGRAFRYTTEREN: Er 10karriereutvikling til 4med problemer og tanker, miste kontroll eller måtte begi seg ekstremt regelfokusert og sjefen, vil stadig få nye utfordringer men velger i stedet å gå til sjefen inn på upløyd mark gjør at beva- 8formell. Vil følge enhver lov- og bli tatt hånd om. Inntar gjerne som befinner seg et steg høyere reren oppfører seg bakstreversk, tekst og policy til punkt og prikke, rollen som «barn» fordi det er i hierarkiet. Ved å hoppe over et for eksempel ved omstillinger eller selv i akutte situasjoner. Paragraf- bekvemt og for å kunne si fra seg steg på sjefsstigen viser kortslut- innføring av ny teknologi. Bevareren rytteren vil ha ryggen fri og vil ikke ansvar. teren misnøye og manglende tillit holder fast ved det han kan og kunne anklages for å ha gjort noen til sin nærmeste sjef. kjenner seg trygg med. feil. Kilde: metro.se

20 Sykepleien 4/08 Send inn svarslippen INVITASJON innen 1. mars

GlaxoSmithKline (GSK) inviterer alle sykepleiere, som har interesse av å få en oppdatering innen fagfeltet vaksiner, til å delta på et av våre møter i Vakademiet.

Møtene arrangeres på følgende steder: Oslo Tirsdag 4. mars 2008 GSK Konferansesenter, Forskningsveien 2A Bergen Onsdag 5. mars 2008 Neptun Hotel, Valkendorffsgate 8 Trondheim Torsdag 6. mars 2008 Rica Nidelven Hotel, Havnegt. 1-3

Vaksinering mot infeksjonssykdommer har lang tradisjon i Norge. Vaksiner møter vi gjennom Nasjonalt barnevaksinasjons- program, og ofte i forbindelse med arbeid. Vår moderne tids reisemønster har også aktualisert kunnskap om vaksinering, samt at det nå finnes vaksiner mot kreft. GlaxoSmithKline AS er Norges største leverandør av vaksiner. Vi føler derfor et spesielt ansvar for å bidra med kunnskap og ny viten innen dette fagområdet.

Program: kl. 16.00 – 17.00 Fingermat kl. 18.30 – 18.45 Cervarix – vedvarende beskyttelse kl. 16.50 – 17.00 Velkommen mot HPV-infeksjon v/GSKs regionale HPV-konsulent kl. 17.00 – 17.10 Hvorfor vaksinerer vi? Fordeler – ulemper kl. 17.10 – 17.25 Vaksinering av yrkesgruppen sykepleiere kl. 19.00 – 19.30 Influensa – ikke én, men tre sykdommer kl. 17.25 – 17.45 Reisevaksine – for hvem og når? kl. 19.30 – 19.45 Influensa – forebygging eller behandling? v/produktsjef Bjørn Tore Hesjedal, GSK v/salgssjef Arne Gunnar Mikkelsen, GSK

kl. 18.00 – 18.30 Sammenhengen mellom HPV-infeksjon og utvikling av livmorhalskreft v/lokal foredragsholder

Siden vi har begrenset plass, vil først-til-mølla-prinsippet gjelde. Møtene er kostnadsfrie for deltakerne.

Med vennlig hilsen GlaxoSmithKline AS

Anita Nordby produktsjef

Vi minner om at leger og helsepersonell må innhente samtykke fra arbeidsgiver for å delta på dette arrangementet. I henhold til legemiddelforskriftens helsepersonelldefinisjon er det kun leger eller sykepleiere som har adgang til industriens møter. Det er derfor ikke anledning til å invitere andre yrkesgrupper. KLIPP HER SVARSLIPP - RETURNERES PER POST, E-POST ELLER TIL FAKSNUMMER 22 70 20 04

Vennligst fyll ut svarslippen og send denne per post (porto er betalt) til faksnummer 22 70 20 04, eller meld deg på via e-post til: [email protected]. Spørsmål om møtene kan rettes til Cathrine Ratvik på telefonnummer 22 70 20 85. Svarfrist er 1. mars 2008.

Ja takk, jeg ønsker å delta på møtet i:

Oslo 4. mars 2008 Bergen 5. mars 2008 Trondheim 6. mars 2008 Møtedeltakelse er godkjent av helseforetaket

Sykepleier: ...... Dato:

Arbeidssted: ...... Signatur:

Telefon/e-post: ......

GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: 22 70 20 00 Telefaks: 22 70 20 04 www.gsk.no C Cervarix «GlaxoSmithKline» derfor ikke indiserttil behandling av livmorhalskreft, cervikal ekskluderer lesjoner hvor HPV 16 og HPV 18 ikke er den direkte Vaksine mot humant papillomavirus. ATC-nr.: J07B M02 intraepitelial neoplasi (CIN) eller andre etablerte HPV-relaterte årsak). 1 måned etter 3. dose har 99,9 % av de som i lesjoner. Det foreligger ikke data om bruk hos personer med utgangspunktet er seronegative, antistofftitre mot både HPV INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon: Hver dose inneh.: Humant svekket immunrespons (HIV-infeksjon eller ved immunsup- 16 og HPV 18. Antistoffresponsen i aldergruppen 15-25 år papillomavirus (HPV) type 16 L1-protein 20 µg, humantpapil- pressiv behandling) som kan ha en redusert responspå vaksi- holder seg på et forhøyet nivå gjennom hele oppfølgingsperio- lomavirus type 18 L1-protein 20 µg, natriumklorid, natriumdi - nen. Varigheten av beskyttelse er ikke endelig avklart, men den på 64 måneder etter 1. dose, og er ved endt oppfølgingstid hydrogenfosfatdihydrat, AS04 adjuvans som inneholder beskyttelse og fortsatt høye titernivåer er vist opptil 5,5 år etter minst 11 ganger høyere enn etter naturlig infeksjon. Kvinner i 3-O-desacyl-4-monofosforyl lipid A (MPL) 50 µg adsorbert til fullført primærvaksinasjon på 3 doser. alderen 26-55 år oppnår titernivåer som er lavere enn i alders- aluminiumhydroksid, hydrert tilsv. 0,5 mg Al3+, vann til injek- Interaksjoner: Bruk av hormonelle prevensjonsmidler synes gruppen 15-25 år. Antistoffnivået holder seg imidlertid på et sjonsvæsker. ikke å ha noen innvirkning på effekten av vaksinen. Immunsup- nivå betydelig høyere enn etter naturlig infeksjon gjennom hele Indikasjoner: Vaksine som skal forhindre høygradig cervikal pressiv behandling kan føre til redusert immunrespons. Det oppfølgingsperioden på 18 måneder. Jenter i alderen 10-14 år intraepitelialneoplasi (CIN 2/3) og livmorhalskreft som har foreligger ikke data på samtidig administrering med andre oppnår titernivåer som er minst dobbelt så høye som hos årsakssammenhengmed humant papillomavirus av typene 16 vaksiner. kvinner i aldersgruppen 15-25 år. På bakgrunn av disse og 18. Indikasjonen er basert på påvist effekt etter vaksinasjon Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Begrensede data immunogenisitetsdata kan en anta at vaksinen også har effekt av kvinner i alderen 15-25 år og påvist immun ogenisitet hos indikereringen skadelige effekter, men det anbefales å utsette i alderen 10-14 år. unge jenter og kvinner i aldersgruppen 10-25 år. Skal brukes i vaksineringen til etter endt svangerskap. Overgang i morsmelk: Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). overensstemmelsemed offentlige anbefalinger. Skal bare brukes ved amming når mulige fordeler oppveier Må ikke fryses. Beskyttes mot lys. Dosering: Primærvaksinasjon: 3 separate doser på 0,5 ml gis mulige risikoer. Andre opplysninger: Ved lagring kan et hvitt bunnfall og en klar ved måned 0,1 og 6. Behovet for boosterdose er ikke avklart. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: GI-symp- supernatant observeres i den ferdigfylte sprøyten. Før vaksi- Det anbefales at personer som får første dose med Cervarix tomer inkl. kvalme, oppkast, diaré, mavesmerte. Hud: Kløe/pru- nen gis, må innholdet i sprøyten undersøkes visuelt for ev. fullfører hele vaksinasjonsskjemaet på 3 doser med samme ritus, utslett,urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, fremmede partikler og/eller fysikalske forandringer. Dersom vaksine. Gis i.m. i deltoidregionen. Må ikke injiseres i.v. eller artralgi. Neurologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injek- slike forandringer oppdages skal vaksinendestrueres.Skal ikke intradermalt. S.c. administrering er ikke undersøkt. sjonsstedet, inkl. smerte, rødhet og hevelse, utmattelse, feber. blandes med andre legemidler. Vaksinen bør ristes godt før Jenter <10 år: Anbefales ikke da sikkerhets- og immun- Mindre hyppige: Luftveier: Øvre luftveisinfeksjoner. Neurolo- bruk for å oppnå en homogensuspensjon.Ikke anvendt vaksine ogenisitetsdata ikke foreligger. giske: Svimmelhet. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet som samtavfallbør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstof- indurasjon, lokal parestesi. Pakninger og priser: Ferdigfylt sprøyte med kanyle: 0,5 ml fene. Vaksinering bør utsettes ved akutt, alvorlig febersykdom. Egenskaper: Klassifisering: Ikke-infeksiøs rekombinant vaksine kr 1259,40. 10 x 0,5 ml kr 12 285,10. En lett infeksjon som en forkjølelse, er ikke en kontraindikasjon fremstilt av høyrensede viruslignende partikler (VLP), som for vaksinasjon. består av hovedkapsidproteinet L1 fra de onkogene HPV-typene Referanse: Forsiktighetsregler: Hensiktsmessig medisinsk behandling må 16 og 18. VLP inneholder ikke virus-DNA og kan derfor ikke 1. Summary of Products Characteristics. Cervarix. alltid være lett tilgjengelig i tilfelle det oppstår en sjelden anafy- infisere celler, reproduseres eller forårsake sykdom. Virk- GlaxoSmithKline, 2007. laktisk reaksjon. Vaksinen bør gis med forsiktighet ved trombo- ningsmekanisme: Effekten skyldes trolig hovedsakelig, cytopeni eller blødningsforstyrrelser, da blødning kan oppstå utvikling av humoral immunrespons. Minimum beskyttende etter i.m. injeksjon. Vaksinering er ikke enerstatning for antistoffnivå er ikke identifisert. Det er vist 100 % effekt mot regelmessig screening-undersøkelse avlivmorhalsen, eller 12-måneders vedvarende infeksjon forårsaket av HPV16/18 erstatningfor å ta nødvendige forholds reglermot eksponering blant kvinner i alderen 15-25 år som i utgangspunktet var naive av HPV og andre seksuelt overførbare sykdommer. Det er mulig mot onkogene HPV-typer. Det er vist 90,4 % effekt mot CIN2+ at ikke alle vaksinerte oppnår en beskyttende immunrespons. blant kvinner naive mot HPV 16 og/eller HPV 18 etter 15 måned- GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Det er ikke vist at vaksinen har en terapeutisk effekt og den er ers oppfølgingstid (effekten er imidlertid 100 % dersom en Tlf.: 22 70 20 00. Faks: 22 70 20 05. www.gsk.no

Dette arrangementet arrangeres i samsvar med avtaler om samhandling som Legemiddelindustriforeningen har inngått med Den norske legeforening, Norges Farmaceutiske Forening, Norsk Sykepleierforbund og De regionale helseforetakene. For deg som helsepersonell medfører dette at både du og arrangøren har rettigheter og plikter som skal sikre at arrangementet er av god faglig kvalitet og at det ikke er egnet til å skape forestillinger om uheldige bindinger mellom industri og helsepersonell. For mer informasjon se www.lmi.no/standardinformasjon

GlaxoSmithKline AS Svarsending 2247

0091 OSLO Nyhet Likelønn

tekst Bjørn Arild Østby foto Marit Fonn

Hva er problemet?

Åtte av ti menn synes det er greit at kvinner får høyere lønnstillegg hvis det er med på å tette likelønnsgapet. Hva er da problemet, likelønnskommisjon?

En landsomfattende meningsmåling kommisjonen vil presentere tiltak TNS Gallup har utført på oppdrag som raskt kan gi oss lønn på nivå fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) med sammenliknbare mannsdomi- viser at mer enn fire av ti menn er nerte grupper. Dette viser at regje- villige til å avstå fra lønnstillegg om ringen har solid ryggdekning for pengene brukes til å øke kvinners å følge opp med midler for å heve lønn. lønnsnivået til kvinnedominerte Av dem som svarte nei på å avstå grupper, sier NSFs forbundsleder fra lønnstillegg, mener likevel sju av Lisbeth Normann. ti at det er greit at kvinnedominerte grupper får et større lønnstillegg enn Alle må få dem selv, for å bidra til likelønn. – Nå er det ikke slik at NSF mener Når disse gruppene slås sammen menn må avstå helt fra lønnstillegg. vil 82 prosent av mennene at kvin- Likelønn må oppnås ved at kvinner skal få større lønnstillegg for å nedominerte grupper får lønnstil- tette lønnsgapet mellom kvinner og legg som kommer på toppen av de menn. ordinære tariffoppgjørene. Nå har SJENERØSE: 82 av 100 menn vil at kvinner skal få høyere lønnstillegg enn dem selv. Kvinner tjener i gjennomsnitt vi dokumentert at det knapt finnes Noe å tenke på for lederen av likelønnkommisjonen, Anne Enger? 15 prosent mindre enn menn, og motstand mot å gi større lønnstil- utviklingen har stått stille de siste legg til våre medlemmer og andre 20 årene. kvinnedominerte grupper, sier Likelønnskommisjonen for kvinnedominerte grupper, sier Normann. Ifølge mandatet til likelønnskom- forbundsleder Lisbeth Normann. God støtte – Det at såpass mange som 42 pro- misjonen skal den blant annet Likelønnskommisjonen la fram I Telemark er 86 prosent av men- sent av yrkesaktive menn er villige «vurdere hva som kan bidra til å sin rapport 21. februar, to dager nene positive til dette, mens det i til å gi fra seg hele lønnstillegget for redusere lønnsforskjellene mellom etter at SykepleienJOBB gikk i Rogaland «bare» er 77 prosent. å oppnå likelønn viser innsatsvilje, kvinner og menn». trykken. – Jeg synes det er fantastisk at engasjement og rettferdighetssans – Døren står nå åpen for like- Informasjon om og reaksjoner på mannfolk er så løsningsorienterte. som er en enorm drahjelp, mener lønnskommisjonen og regjeringen. rapporten finner du på: Sykepleierne forventer at likelønns- forbundslederen. Det er stort rom for å øke lønnen www.sykepleien.no

● ● Menneskets dimensjoner Lærebok i psykologi Leif A. Helgesen SKÅNSOM SÅRBEHANDLING Boken gir en grundig og bred innføring i de – bruk NorBan Nonwoven kompresser mest sentrale og grunnleggende områdene innenfor psykologien. Moderne teori og ny • Kan klippes/tilpasses kunnskap presenteres. Kapitlene er illustrert med eksempler som letter forståelsen, og viser • Ingen løse tråder nytten av psykologien i møte med andre men- • Myk og skånsom nesker. Boken er spesielt tilpasset studenter • Steril eller usteril innen helse- og sosialfagene på høgskoler og • Stor absorpsjonsevne universiteter. Det er utviklet en nettressurs til • Norskprodusert læreverket, www.hoyskoleforlaget.no ISBN 978-82-7634-744-9 ● 323 sider ● Pris kr 379,-

[email protected] Postadresse Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand Baker Østbys vei 10, postboks 128, 1351 RUD Tlf.: 67 17 74 40 • Fax: 67 17 74 74 Telefon 38 10 50 00. Telefaks 38 10 50 01 hoyskoleforlaget.no www.digruppen.no

Sykepleien 4/08 23 C Loette 28 Wyeth

Antikonsepsjonsmiddel. ATC-nr.: G03A A07 TABLETTER, filmdrasjerte: Hver aktiv tablett inneh.: Levonorgestrel 100 µg, etinyløstradiol 20 µg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Hver inaktiv tablett inneh.: Laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Indikasjoner: Antikonsepsjon. Dosering: Tablettene må tas som angitt på pakningen, hver dag til omtrent samme tid. 1 tablett tas daglig i 28 etterfølgende dager. Etter at den siste inaktive tabletten er tatt, starter en med nytt brett dagen etter. I løpet av de 7 dagene med inaktive tabletter inntrer en bortfallsblødning. Oppstart: Ingen tidligere hormonell prevensjonsbruk (i løpet av den siste måneden): Medisineringen skal starte på dag 1 i kvinnens normale syklus. Det er tillatt å starte på dag 2-7, men da anbefales i tillegg en annen prevensjonsmetode (f.eks. kondomer og sæddrepende middel) i løpet av de 7 første dagene en tar tablettene. Skifte fra et annet kombinasjonspreparat: Medisineringen bør starte dagen etter den vanlige tablettfrie perioden eller perioden med inaktive tabletter til foregående kombinasjonspreparat. Skifte fra et rent progestogenpreparat (minipille, progestogeninjeksjon/implantat): Kvinnen kan når som helst skifte fra minipille og begynne med preparatet neste dag. En bør starte dagen etter fjerning av et implantat eller, dersom en bruker injeksjon, dagen etter neste injeksjon skal foretas. I alle disse situasjonene, anbefales å bruke en tilleggsprevensjon de 7 første dagene en tar tablettene. Etter abort i første trimester: Medisineringen kan starte umiddelbart. Andre prevensjonsmetoder er ikke nødvendig. Etter fødsel eller abort i 2. trimester: Siden den umiddelbare postpartumperioden er assosiert med en økt risiko for tromboemboli, skal p-piller ikke anvendes tidligere enn 28 dager etter fødsel, hos ikke ammende eller etter abort i 2. trimester. Tilleggsprevensjon anbefales de 7 første dagene. Dersom samleie har funnet sted, må graviditet utelukkes før en starter med et kombinasjonspreparat, ellers må kvinnen vente på sin første menstruasjonsperiode. Effekten av p-pillene reduseres når tabletter glemmes eller ved oppkast. Se pakningvedlegg. Kontraindikasjoner: Skal ikke brukes av kvinner med noe av følgende: Tromboflebitt eller tromboemboliske lidelser, dyp venetrombose, en tidligere historie med dyp venetrombose eller tromboemboliske lidelser, cerebrovaskulære eller kardiovaskulære lidelser, trombogene valvupa- tier, arvelig eller ervervet trombofili, migrene/hodepine med fokale neurologiske symptomer, slik som aura, trombogene rytmeforstyrrelser, alvorlig diabetes med vaskulære forandringer, alvorlig ubehandlet hypertensjon, kjent eller mistenkt cancer mammae, cancer i endometriet eller andre verifiserte eller mistenkte østrogenavhengige neoplasier, kolestatisk gulsott under graviditet eller gulsott ved tidligere bruk av p-piller av kombinasjonstypen, leve- radenomer eller leverkreft, udiagnostiserte unormale vaginalblødninger, verifisert eller mistenkt graviditet, hypersensitivitet overfor noen av preparatets innholdsstoffer. Forsiktighetsregler: Før behandling initieres, foretas grundig undersøkelse inkl. mammaeundersøkelse, blodtrykksmåling, samt en grundig familieanamnese. Hyppigheten og typen av etterfølgende undersøkelse bør være basert på etablerte retningslinjer og tilpasses individuelt. Forstyrrelser i koagulasjonssystemet skal utelukkes hvis det i nærmeste familie allerede i yngre år har forekommet tromboemboliske sykdommer (først og fremst dyp venetrombose, hjerteinfarkt, slaganfall). Ved unormale vagi- nalblødninger skal undersøkelser gjennomføres for å utelukke kreft. Kvinner fra familier med økt forekomst av brystkreft eller som har benigne brystknuter, må følges opp spesielt nøye. Sigarettrøyking øker risikoen for alvorlige kardiovaskulære bivirkninger ved bruk av p-piller. Denne risikoen øker med alder og mye røyking og er ganske markert hos kvinner over 35 år. Kvinner som bruker p-piller må på det sterkeste anbefales ikke å røyke. Bruk av kombinasjons-p-piller er assosiert med økt risiko for arterietrombose og tromboemboli. Rapporterte hendelser inkl. hjerteinfarkt og cerebrovaskulære hendelser (ischemi og blødningsslag, transitorisk ischemisk attakk). Eksponering for østrogener og progestagener bør minimeres. Forskrivning av kombinasjons-p-piller med minst mulig østrogen- og progestageninnhold anbefales. Risikoen for arterietrombose og tromboemboli øker ytterligere hos kvinner med underliggende risikofaktorer. Må brukes med forsiktighet hos kvinner med risikofaktorer for kardiovaskulære lidelser. Eksempler på risikofaktorer for arterietrombose og tromboemboli er: Røyking, hypertensjon, hyperlipidemi, overvekt og økt alder. Kvinner som bruker perorale kombinasjons-p-piller og som har migrene (spesielt migrene med aura), kan ha økt risiko for slag. Opptrer tegn på emboli (f.eks. akutte brystsmerter, tun- gpustethet, syns- eller hørselsforstyrrelser, smerter og hevelse i en eller begge underekstremitetene) under behandlingen skal preparatet seponeres og pasienten undersøkes nøye. Bruk av kombinasjons-p-piller er assosiert med økt risiko for venetrombose og tromboemboli. Den økte risikoen er størst blant førstegangsbrukere det første året. Risikoen er imidlertid mindre enn under graviditet. Venøs tromboembolisme er dødelig i 1-2% av tilfellene. Risikoen øker ytterligere hos kvinner med tilstander som predisponerer for venetrombose og tromboembolier. Eksempel på risikofaktorer for venetrombose og tromboembolier er: Overvekt, kirurgisk inngrep eller skader som øker risikoen for trombose, nylig gjennomgått fødsel eller abort i 2. trimester, forlenget immobilisering og økt alder. Om mulig, bør behandlingen med kombinasjons-p-piller avbrytes 4 uker før og 2 uker etter elektiv kirurgi hvor det er økt risiko for trombose og ved forlenget immobilisering. Bruk av p-piller er assosiert med godartede adenomer i lever, selv om insidensen av disse er sjeldne. Risikoen synes å øke med varigheten av behandlingen. Disse ytrer seg som akutte buksmerter eller akutt intraabdominal blødning. Preparatet skal da seponeres og pasienten undersøkes nøye. Ruptur kan forårsake død gjennom intraabdominal blødning. Kvinner som tidligere har hatt kolestase forårsaket av perorale kombinasjons-p-piller, eller har hatt kolestase under graviditet, har større risiko for å få denne tilstanden ved bruk av perorale kombinasjons-p-piller. Pasienter som bruker perorale kombinasjons-p-piller bør derfor overvåkes nøye, og dersom tilstanden vender tilbake, bør behandlingen avbrytes. Det er rapportert tilfeller av retinalvaskulær trombose. P-piller må seponeres dersom det forekommer uforklarlige delvise eller fullstendige synsforstyrrelser, proptose eller dobbeltsyn, papillødem, eller skader i retinavaskulaturen. Glukoseintoleranse er rapportert og kvinner med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse skal følges nøye opp. Dersom kvinner med hypertensjon velger å bruke p-piller, må de overvåkes nøye og dersom signifikant økning av blodtrykket oppstår, må preparatet seponeres. Bruk av perorale kombinasjons-p-piller kan være assosiert med økt risiko for cervikal intraepitelial neoplasi eller invasiv livmorhalskreft hos enkelte kvinnepopulasjoner. Imidlertid er det fremdeles kontroversielt hvorvidt omfanget av slike funn kan skyldes forskjeller i seksuell adferd eller andre faktorer. Adekvate diagnostiske tiltak er indisert ved udiagnostisert abnormal underlivsblødning. Utvikling eller akutt forverring av migrene eller utvikling av hodepine med annet forløp som er tilbakevendende, vedvarende eller alvorlig, krever at p-piller seponeres og at årsaken vurderes. Kvinner med migrene (spesielt migrene med aura) som bruker kombinasjons-p-piller kan ha økt risiko for slag. Gjennombruddsblødninger og sporblødninger sees spesielt de 3 første månedene. Adekvate diagnostiske tiltak må iverksettes for å utelukke kreft eller graviditet ved gjennombruddsblødninger på samme måte som ved annen unormal vaginalblødning. Dersom patologi er blitt ute- lukket, kan fortsatt bruk av de perorale kombinasjons-p-pillene eller bytte til annen formulering løse problemet. Noen kvinner kan oppleve postpille amenoré muligens med anovulasjon, eller oligomenoré, spesielt når slike forhold har eksistert tidligere. Kvinner som behandles for hyperlipidemi skal følges tett. En liten andel kvinner vil få ugunstige lipidforandringer når de bruker p-piller. Ikke-hormonell prevensjon bør vurderes ved ukontrollert dyslipi- demi. Vedvarende hypertriglyseridemi kan forekomme. Økninger i plasmatriglyserider kan føre til pankreatitt og andre komplikasjoner. Akutt eller kronisk leverdysfunksjon kan nødvendiggjøre seponering inntil leverfunksjonen returnerer til normalt. Pasienter som blir klart deprimert når de bruker p-piller, må forsøke å klarlegge om symptomene er relatert til medikamentet. Kvinner med en sykehistorie med depresjon skal observeres nøye og preparatet skal seponeres dersom det utvikles alvorlig depresjon. Pasienter bør informeres om at preparatet ikke beskytter mot HIV-infeksjon (AIDS) eller andre seksuelt overførbare sykdommer. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-/galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Utsettelse av menstruasjonen: Menstruasjonen kan utsettes ved først å ta de rosa tablettene og så kaste brettet uten å ta de 7 hvite tablettene. Start deretter direkte på et nytt brett. Interaksjoner: Nedsatt serumkonsentrasjon av etinyløstradiol kan føre til økt insidens av gjen- nombruddsblødninger og uregelmessig menstruasjon, og kan muligens redusere effekten av kombinasjons-p-pillen. Ved samtidig bruk av preparater som inneholder etinyløstradiol og forbindelser som kan redusere plasmakon- sentrasjonen av etinyløstradiol, anbefales en ikke-hormonell prevensjonsmetode (kondom og spermdrepende middel) i tillegg. Ikke-hormonell prevensjonsmetode anbefales brukt i tillegg i minst 7 dager etter seponering av substanser som kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av etinyløstradiol. Ved langvarig bruk av slike substanser bør ikke kombinasjons-p-pillen anvendes som primær prevensjon. Det anbefales å bruke tilleggsprevensjon over en enda lengre periode etter seponering av forbindelser som induserer hepatiske mikrosomale enzymer og fører til redusert plasmakonsentrasjon av etinyløstradiol. Det kan enkelte ganger ta flere uker inntil enzyminduksjonen er fullstendig normalisert, avhengig av dosen, behandlingsvarigheten og eliminasjonshastigheten til den induserende forbindelsen. Diaré kan øke tarmmotiliteten og derved redusere hormonabsorpsjonen. På samme måte kan medikamenter som reduserer tarmoverføringstiden redusere hormonkonsentrasjonene i blodet. Interaksjoner kan oppstå med medikamenter som induserer mikrosomale enzymer som kan minske etinyløstradiolkonsentrasjo- nen (f.eks. karbamazepin, oksykarbamazepin, rifampicin, barbiturater, fenylbutazon, fenytoin, griseofulvin, topiramat, enkelte proteasehemmere, ritonavir). Atorvastatin kan øke serumkonsentrasjonen av etinyløstradiol. Medikamenter som opptrer som kompetitive inhibitorer for sulfonering i gastrointestinalveggen kan øke biotilgjengeligheten av etinyløstradiol (f.eks. askorbinsyre, paracetamol). Substanser som hemmer CYP 3A4 isoenzymer, f. eks. indinavir og flukonazol, kan også øke biotilgjengeligheten av etinyløstradiol. Konsentrasjonen av etinyløstradiol vil kunne minske etter inntak av visse antibiotika (f.eks. ampicillin, tetracyklin) pga. redusert entero-hepatisk resirkulering av østrogener. Etinyløstradiol kan interferere med metabolismen av andre medikamenter ved å inhibere hepatiske mikrosomale enzymer, eller ved å indusere hepatisk medikamentkonjugering, spesielt glukuroni- dering. Plasma- og vevskonsentrasjonene vil følgelig enten kunne minske (f.eks. lamotrigin) eller øke (f.eks. ciklosporin, teofyllin, kortikosteroider). Toleandomycin kan øke risikoen for intrahepatisk kolestase ved koadministre- ring med perorale kombinsjons-p-piller. Det er rapportert at bruk av perorale kombinasjons-p-piller øker risikoen for galaktoré hos pasienter som behandles med flunarizin. Gjennombruddsblødninger er rapportert ved samtidig bruk av johannesurt (Hypericum perforatum). Effekten av preparatet kan reduseres, og ikke-hormonell tilleggsprevensjon anbefales ved samtidig bruk med johannesurt. Graviditet/Amming: Studier antyder ingen teratogen effekt ved utilsiktet inntak i tidlig graviditet. Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Overgang i morsmelk: Både østrogen og gestagener går over i morsmelk. Østrogener kan redusere melkeproduksjonen samt endre morsmelkens sammensetning. Bør ikke benyttes under amming. Bivirkninger: Bruken av kombinasjonspreparat er assosiert med en økt risiko for arterielle og venøse tromboser og tromboemboliske tilstander, inkl. hjerteinfarkt, slag, transitorisk ischemisk attakk, venøs tromboemboli og pulmonær emboli. En økt risiko for cervixneoplasier og cervixkreft og en økt risiko for brystkreft. Hyppige (>1/100):Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, mave- kramper, oppblåst mave, smerter. Hud: Akne. Metabolske: Vektforandringer (økning eller reduksjon). Neurologiske: Humørforandring inkl. depresjon, angst, svimmelhet, endret libido. Urogenitale: Gjennombruddsblødninger, og/eller sporblødning, dysmenoré, endret menstruasjonsmengde, cervixerosjon og -sekresjon, vaginitt inkl. candidiasis, amenoré. Øvrige: Hodepine, inkl. migrene, væskeretensjon, ødemer, brystsmerter, ømme bryster, forstør- rede bryster, sekresjon fra brystene. Mindre hyppige:Gastrointestinale: Endret appetitt. Hud: Kløe, vedvarende melasmer, hirsutisme, hårtap. Metabolske: Endring i serumlipidnivå, inkl. hypertriglyseridemi. Sirkulatoriske: Hypertensjon. Syn: Intoleranse for kontaktlinser. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Kolestastisk gulsott, gallesten, galleblærelidelser (forverrer eksisterende lidelser og påskynder utvikling hos symptomfrie), pankreatitt, leve- radenomer, leverkarsinomer. Hud: Erythema nodosum, erythema multiforme, angioødem, urticaria. Metabolske: Nedsatt glukosetoleranse, forverring av porfyri, senkning av serumfolatnivået. Neurologiske: Forverring av cho- rea. Sirkulatoriske: Forverring av varikøse vener. Syn: Opticusneuritt, retinal vaskulær trombose. Urogenitale: Postpille amenoré, spesielt når slike forhold har eksistert tidligere. Øvrige: Hemolytisk uremisk syndrom, anafylakti- ske reaksjoner inkl. urticaria og angioødemer, forverring av systemisk lupus erythematosus. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Kvalme, oppkast, brystømhet, svimmelhet, buksmerter, tretthet/utmattelse, blødninger ved seponering hos kvinner. Behandling: Intet spesifikt antidot. Dersom videre behandling av overdose er nødvendig, rettes denne mot symptomene. Egenskaper: Klassifisering: Monofasisk østrogen/progestogen kombinasjons- p-pille. Lavdosepreparat. Virkningsmekanisme: Hemmer effekten av gonadotropiner. Hovedmekanismen for denne effekten er inhibisjon av ovulasjonen, men andre endringer som inntreffer omfatter endringer i cervixslimhin- nen (hemmer spermienes evne til å nå inn til livmoren) og endringer i endometriet (reduserer sannsynligheten for implantasjon). Det er vist 35% reduksjon av det totale antall akne-lesjoner i ansiktet ved bruk av lavdoserte p- piller (100 µg levonorgestrel/20 µg etinyløstradiol). Absorpsjon: Levonorgestrel blir raskt og fullstendig absorbert etter oral administrering. Biotilgjengelighet ca. 100%. Etinyløstradiol blir raskt og nesten fullstendig absorbert fra mave-tarmtractus, men pga. «first pass»-metabolisme i tarmmucosa og lever, er biotilgjengeligheten til etinyløstradiol mellom 38% og 48%.Proteinbinding: Levonorgestrel er i serum primært bundet til SHBG (kjønnshormon- bindende globulin). Etinyløstradiol er i plasma 97% bundet til albumin. Etinyløstradiol bindes ikke til SHBG, men induserer SHBG-syntese. Halveringstid: Halveringstiden for levonorgestrel er ved «steady state» ca. 36 timer, for etinyløstradiol ca. 18 timer.Metabolisme: Levonorgestrel og etinyløstradiol metaboliseres i lever, etinyløstradiol hovedsakelig via CYP 3A4. Utskillelse: Levonorgestrel og dets metabolitter blir primært utskilt i urin (40-68%) og ca. 16-48% blir utskilt i fæces. Etinlyøstradiol: Ca. 40% utskilles via urin, og ca 60% blir utskilt i fæces. Andre opplysninger: Bruk av p-piller kan påvirke resultatene av enkelte laboratorietester, inkl. biokjemiske parametre knyttet til lever-, thyreoidea-, binyre- og nyrefunksjoner, plasmanivå av proteiner (f.eks. kortikosteroidbindingsglobuliner og lipid/lipoprotein-fraksjoner), parametre i karbohydratmetabolismen og koagulasjons- og fibrinolysepara- metre. Vanligvis holder endringene seg innen normale laboratorieverdier. Pakninger og priser: 3 x 28 stk. kr 237,20. 6x 28 stk. kr 443,40. Sist endret: 04.01.2007

Referanser: 1. Loette SPC (Summary of Product Characteristics ), SLV 2006-10-04. 2. Coney P, Washenik K, Langley RG, DiGiovanna JJ, Harrison DD. Weight change and adverse event incidence with a low-dose oral contraceptive: two randomized, placebocontrolled trials. Contraception. 2001 Jun;63(6):297-302. 3. legemiddelverket.no (Microgynon SPC).

Drammensveien 145b, 0277 Oslo P.B. 313 Skøyen, 0213 Oslo Tel: 40 00 23 40 • Fax: 40 00 23 41  [email protected] • www.wyeth. no Nyhet

tekst Kari Anne Dolonen og Bjørn Arild Østby

Skeptisk til voksne på helsestasjon

Helsestasjonen bør bli et lavterskeltilbud til voksne med psykiske problemer, mener stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV). Helsesøstrene er skeptiske.

Inga Marte Thorkildsen ser for – Vår spesialutdanning er rettet seg et tverrfaglig miljø der de inn mot barn og unges behov. Det ansatte lærer av hverandre og er vårt felt og vi bør fortsette å hvor terskelen for å få hjelp er lav. konsentrere oss om det. Tilbudet skal være for alle, enten Et annet ankepunkt er hvor res- man har store eller små proble- sursene til å opprette et slikt tilbud mer. Thorkildsen tror mange ikke skal komme fra. får henvisning til psykolog eller – Vi mangler i dag ressurser for psykiater fordi problemene ikke er å bygge opp et skikkelig tilbud til store nok. barn og unge. Jeg synes vi skal få – Det er et paradoks at det er så det på plass før vi oppretter helse- IKKE BRA: Faggruppeleder Astrid Gryde- Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkild- vanskelig å få hjelp tidlig. I stedet stasjon for voksne, sier hun. land Ersvik mener tilbudet til barn og unge sen (SV). blir det dyrere å gi hjelpen senere, bør bli bedre før man åpner helsestasjoner for voksne. sier hun til Vårt Land. Nok særegne tilbud Thorkildsen vil ta opp forslaget Helsesøsteren er også usikker på om helsestasjon for voksne i SVs om det trengs flere særegne tilbud programprosess frem mot parti- forbeholdt psykisk helse. En ny opplevelse med landsmøtet. – Jeg kan forstå at det har vært slik de siste årene på grunn av Waitz Energy Balance Skeptiske helsesøstre opptrappingsplan for psykisk hel- – Umiddelbart kan nok dette se. Men det er viktig at vi ser på ingen fordyrende mellomledd! forslaget virke besnærende. Men psyke, somatikk og helse sammen. jeg har tenkt litt på det, og er Det ene henger ofte sammen med WEB-Art 310 ikke så sikker på om forslaget er det andre, sier Grydeland Ersvik. sort skinn ;pWUWNX så bra likevel, sier leder av NSFs Til tross for skepsis vil hun se * Str. 36-42 landsgruppe av helsesøstre, Astrid nærmere på utspillet fra SV poli- Grydeland Ersvik. tikeren. Hun ser på de voksne som en – Vi har ikke hatt tid til å dis- ressurssterk gruppe som allerede kutere utspillet i vår gruppe. Det har tilrettelagte tilbud forankret i er mulig vi vil gjøre det og komme lovverket. med et mer gjennomtenkt faglig – Barn og unge har ikke det utspill, sier faggruppelederen. samme tilbudet, sier hun og legger ;pWUWNX WEB-Art 211 til: * Sort str. 36-43 Rød str. 36-42

Legemiddel til barn Endring i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste trådde i www.footcare.no kraft fra 1. januar 2008. Ny paragraf 2-4 pålegger tjenesten å bidra til E-mail: [email protected] at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager, skole og skolefritidsordninger. Tlf.: 67 97 80 40 *) +porto/oppkravsgebyr

Sykepleien 4/08 25 Verdt å vite

tekst Bjørn Arild Østby

Finnes ventetidsgaranti for barn og unge?

En ny ventetidsgaranti Ventetidsgarantien innebærer at mer enn 65 virkedager før behand- Det vil også komme faglige ret- ingen barn og unge under 23 år lingen starter. ningslinjer fra Sosial- og helsedi- på tre måneder for unge med psykiske lidelser eller rusmid- Det skal bli slutt på den lange ven- rektoratet som skal sikre en riktig og barn med psykiske delavhengighet skal vente mer enn tingen som flere tusen barn, unge prioritering og vurdering av det problem og rusavhengig- ti virkedager før de har fått avklart og familier har måttet gjennomgå enkelte barn. het vil gjelde fra og med om de har rett til nødvendig helse- de siste årene, heter det i en pres- Den nye ventetidsgarantien vil hjelp og når de skal få behandling. semelding fra Helse- og sosialdepar- gjelde fra 1. september 2008. september. Med de nye reglene skal de aldri gå tementet. Spørsmål fra leserne

Rett til tilrettelegging? ikke å tilrettelegge dersom dette er umulig eller Arbeidsevnevurderingen er grunnlaget for å avgjøre Må man være født med nedsatt funksjonsevne uforholdsmessig byrdefullt. Ved spørsmål om hvor hva som er mulige og egnete tilretteleggingstiltak. for å være beskyttet mot diskriminering i arbeids- langt arbeidsgiver må strekke seg, går man kon- Ombudet håndhever arbeidsgivers tilretteleggings- livet? Jeg har jobbet i mange år. Nå sier nakke kret inn og vurderer saken i lys av blant annet be- plikt for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og skuldre ifra, og jeg har vært en del sykmeldt driftens størrelse, bredden i stillinger som finnes i etter arbeidsmiljøloven paragraf 13-5. Har du be- i det siste. Hvilke rettigheter har jeg i forhold til virksomheten, kostnader og arbeidstakers behov. lastningsskader eller andre former for redusert tilrettelegging? Utgangspunktet er at det skal tilrettelegges slik at arbeidsevne, har du sannsynligvis rett til å få ar- arbeidstaker kan beholde sin opprinnelige stilling. beidet ditt tilrettelagt. Ombudet kan vurdere, og gi Svar: Dersom det ikke er mulig, må det vurderes omplasse- en uttalelse om, hvorvidt din arbeidsgiver oppfyller Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge, slik at arbeids- ring til en annen stilling innenfor virksomheten. Oslo sin tilretteleggingsplikt. takere med nedsatt funksjonsevne kan beholde tingrett avsa nylig en dom som slår fast at redusert arbeidet. Arbeidsmiljøloven skiller ikke mellom arbeidsevne ikke er en saklig oppsigelsesgrunn når de som er født med funksjonsnedsettelser og de arbeidsgiver ikke har foretatt en grundig arbeids- som på grunn av slitasje og sykdom får nedsatt evnevurdering. En slik vurdering er en forutsetning Ingeborg Grimsmo, fungerende funksjonsevne i løpet av livet. Arbeidsgiver plikter for at arbeidsgiver har oppfylt tilretteleggingsplikten. Likestillings- og diskrimineringsombud

Helse- og sosialfaglige videreutdanninger med oppstart høsten 2008 t Mastergrad i helse- og sosialfag med vekt på kliniske hjelperelasjoner t Videreutdanning i aldring og eldreomsorg t Videreutdanning i psykisk helsearbeid t Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge t Videreutdanning i praksisveiledning t Voldsrisikovurdering t Ledelse i helse- og sosialtjenesten .FSJOGPPNPQQUBLTLSBWPHTLOBETTLKFNB5MGtQPTU!)J.PMEFOP www.HiMolde.no

26 Sykepleien 4/08 BLOCK • Sense Tid for deg selv www.foss-bad.no Eksport & import

tekst Ann-Kristin Bloch Helmers, Lars Kristian Solem og Kari Anne Dolonen foto Lars Kristian Solem og Erik M. Sundt TEMA

GODT NORSK: Sykepleierne, som tar timer på en internettkafe i Manila, er langt mer lærevillige enn norske elever i en vanlig norsktime.

Drømmereisen

FILIPPINENE/OSLO: På et norskkurs i en gate i Manila starter reisen som skal gi filippinske sykepleiere og deres familier et nytt liv. Noen kræsjlander i det forjettede landet, med uhåndterlig gjeld og uten jobb.

Det skulle bli en solskinnshistorie. 12 nyutdannede sykepleiere på jobbintervjuet som kan gi ham Unge, nyutdannede sykepleiere som pugger norske hankjønnsord på en stilling på en norsk arbeidsplass. reiser til Vesten for å gjøre suksess. Få en internettkafé i en av Manilas Den nyutdannede sykepleieren oppleve mulighetenes land og sende bakgater. Dette er starten på drøm- har tre dager bak seg på norsk- noen pesos hjem til familien. mereisen. kurset i Manila. Hans store mål Slik går det ikke med alle. For noen Ved tavla står norsklærer Raul er å flytte til onkelen og tanta på ender drømmen med brutte løfter og S. Vasquez og veiver engasjert med Feiring. Der skal han begynne sitt en gjeld som ikke kan håndteres med armene. Han har vært sykepleier nye liv. en filippinsk sykepleierlønn. Agenter i Norge i over 30 år. Vasquez var – Jeg liker eventyr, og jeg gleder som smiler den ene dagen, og slår i fødelandet på besøk da han ble meg til å gå på ski, sier 22-åringen kontrakten i bordet neste dag. spurt om han kunne trå til som med et bredt smil. De setter nesten alt på spill. De språklærer. I løpet av 200 timer – Dette er en drøm for meg. Ikke bryter opp i hjemlandet, låner penger skal han gi sykepleierne starthjelp bare på grunn av lønna, men jeg ser fra familien og bruker alt de har før deres avreise til Norge. fram til å få oppleve et nytt miljø. på det de håper skal bli deres nye Det å reise til Norge kan handle Jose er heldig fordi han har noen framtid i Norge. Noen forlater også om mye; utferdstrang, et ønske som har gått opp stien før ham og barna. om jobb på sykehus med moderne unngår de verste fellene. teknisk utstyr eller en tante man øn- Drømmer om Feiring sker å se igjen. Men først og fremst Lurte minst 20 «Søknad» og «alderdom» er ord som handler reisen om penger. For det er lett å snuble når drøm- gjaller mellom veggene i det trange – Intervjuet blir det vanskeligste, men skal realiseres. I sykepleiernes lokalet. sier Jose Carlo Ramirez. Han tenker jakt på et nytt liv trenger de hjelp

28 Sykepleien 4/08 ▲ ▲

Drømmereisen

Sykepleien 4/08 29 Tema:Eksport tematittel & import ▲ ▲ TEMA

SYKEPLEIERFABRIKK: På University of Perpetual Help System går det 18 000 sykepleierstudenter. Nesten 100 prosent av studentene sikter seg inn på jobb i utlandet. Her er Elma Lyn Cabajes (19), Mariell Obille (19), Krish Nokon (22) sammen med foreleser Sol Romualdez.

med det praktiske. Noen agenter En av ofrene er Maita Flores som som sikret henne jobb i Midlands- i innboksen til en ansatt i NSFs har det som levebrød å hente mak- vi møter i Manila. Hjelpepleieren distriktet i England. Takket være medlemstjeneste: simalt ut av deres situasjon i denne ble først svindlet for 15 000 kroner slektninger som så karrierevalget «De som har kommet til land må sårbare fasen. Agentene driver i av en agent som solgte henne en som en investering, fikk hun samlet til og med jobbe som hjemme help grenselandet mellom reisebyråvirk- falsk arbeidstillatelse til England. sammen en pott. Derfor går en stor hos henne (tidl. norsk sykepleier) somhet, språkopplæring, formidlere – Det var det dummeste jeg del av inntekten i England tilbake mens de venter for mulighet. Jeg av arbeidstillatelser og lisenser, bo- noensinne har gjort, sier 31-åringen til familien på Filippinene. synes dette er utnyttelse av de ligutleiere og drømmeselgere. Noen som på forhånd hadde blitt anbefalt stakkars landsmenn vår som vil agenter spesialiserer seg på å sende byrået av et søskenbarn. – Bekymret gjerne finne en bedre betalt jobb. folk ut fra Filippinene, mens andre Flores og hennes fire kusiner ble Sykepleierforbundet på Filippinene Spørsmål min er; er dette lovlig? står klar til å ta imot i land som svindlet for over 80 000 kroner. jobber med flere støttetiltak for syke- Har hun den nødvendig tillatelse Norge, England, USA og Canada. Agenten, som var en filippinsk pleiere som havner i problemer. for å drive rekruttering av syke- På Filippinene skal seriøse agen- kvinne bosatt i England, gikk under – Vi er bekymret for våre kollegers pleier. Jeg ønsker bare å hjelpe ter være registrerte for å ha lov til å jorda. Agenten opererte med flere situasjon, sier direktør Maristella mine landsmenn å ikke bli utnyt- drive virksomhet, men det er mange identiteter og skal ha lurt minst 20 Abenojar, som vi til slutt får tak i på tet – jeg tror det er tilfelle.» som opererer illegalt. Myndighetene personer. Tanken på at det var en telefon. E-posten er underskrevet av en jobber intensivt med å luke ut use- kvinne fra hennes eget land gjør Sykepleierforbundet har en egen filippinsk mann. Han er bekym- riøse aktører, men det er nærmest henne ikke mindre bitter. utenlandsavdeling som jobber med ret for en ikke navngitt person en evighetsjobb – Grunnen til at jeg forteller om velferdssaker for de utflyttede. De han mener utnytter nyankomne Mange sykepleiere blir svindlet dette er at jeg vil unngå at andre samarbeider også med myndighetene sykepleiere før de får fast jobb i allerede før avreise. For andre opp- havner i samme situasjon. Jeg vil om et seminar med informasjon som Norge. står problemene idet de kommer til prøve å gå videre med saken for at skal forhindre at sykepleierne kom- Norge og jobbene lar vente på seg, rettferdigheten skal seire, men det mer opp i vanskelige situasjoner. Svarte jobber mens gjelden vokser. er ikke enkelt, sier Flores. Noen kommer til Norge på Historier om folk som har latt For å komme seg til England Fortvilt e-post familiegjenforening. Andre sikrer seg lure av tvilsomme agenter er det måtte hun betale over 50 000 kro- Oslo 31. mai 2007: Denne fortvilte seg visum som arbeidssøkere og mange av på Filippinene. ner til en annen agent for en pakke henvendelsen om hjelp plinger inn har tre måneder på å finne jobb.

30 Sykepleien 4/08 ▲ ▲

MER ENN SPRÅK: Raul S. Vasquez gir ikke sykepleierne som skal til Norge bare ren språkopplæring. Han ser det også som en viktig oppgave å gi dem kunnskap om mentaliteten ved en norsk helseinstitu- Sykepleierfabrikken sjon.

På University of Perpetual Help System, i en bydel av Manila, produseres det sykepleiere på to skift.

LURT: Maita Flores (31) ble svindlet for I bakgården møter vi tre jenter som vet hva de vil. De skal til utlandet. 15 000 kroner av en filippinsk kvinne. – I want to Norway, sier Mariell Obille (19) og fniser. Agenten opererte med flere identiteter og Venninnen Krish Nokon (22) røper at det er en gutt med i bildet. En gikk under jorda. boyfriend. Det viser seg at vi har kommet opp i en liten norsk koloni ved universitet med hele 18.000 sykepleierstudenter. – Jeg vil til Norge fordi det er så fint der, sier Elma Lyn Cabajes (19). Plutselig dukker det opp en kar fra Tveita. John Pamplona tar sykepleierutdanningen i sitt andre hjemland og er en god ambassadør for sine medstudenter. Årlig blir det uteksaminert 100 000 sykepleierstudenter på Filippinene, i hovedsak for eksport. Felles for de fleste av disse er at de velger å bosette seg i et land der de har slektninger eller venner. Det ligger dypt nedarvet i filippinerne at de sender penger hjem. Derfor er eksporten av arbeidskraft viktig for økonomien i landet.

Det viser seg ofte å bli en umulig Vi er bekymret for våre oppgave for filippinere som ikke har norsk bakgrunn. Selv de som kollegers situasjon. blir rekruttert av gode venner el- Maristella Abenojar, direktør i Sykepleier- ler familie, kan slite med å få seg forbundet på Filippinene, jobb om de ikke snakker norsk. Noen får tilbud om hospiterings- ordninger i den første, vanskelige fasen i Norge. Flere kilder som Sykepleien har pleier som er godt kjent i miljøet. snakket med forteller om arbeids- – Mange har det ikke bra i løse sykepleiere som tar strøjob- denne fasen. Noen har ikke pen- ber som for eksempel vaskeopp- ger til å betale husleie, og de kan drag for å klare seg mens de lærer ikke få lån i banken, presiserer seg språket i Norge. Noen holder norskfilippineren. dette i skjul for den de skylder – I denne perioden har agen- penger, slik at de kan disponere tene dem i sin hule hånd, sier en inntekten på en friere måte. Ofte annen. er dette svarte jobber. De fleste betaler 35-50 000 kro- Risikoen ved å jobbe svart er ner for å begynne i ny jobb, ifølge stor. Utlendingsdirektoratet (UDI) norskfilippineren. Ikke så mye viser ingen nåde dersom det blir sett med norske øyne, men for oppdaget. filippinere er en årslønn like mye som en vanlig norsk månedslønn. Hjelp til klær Når lisensen eller arbeidstillatel- – De må gjøre det for å overleve, sen lar vente på seg, får det raskt forteller en norskfilippinsk syke- konsekvenser. ▲ ▲

Sykepleien 4/08 31 Tema:Eksport tematittel & import ▲ ▲ TEMA

STORT ANSVAR: Rizalina Galiza Jenssen i rekrutterings- og vikarbyrået ASOR, mener filippinske sykepleiere må skaffe seg kunnskap om Norge før de reiser.

Den filippinske sykepleierfore- kommer de hit, og jeg må prøve å sier Galiza Jenssen. Jeg har hatt gråtende ningen i Norge har måttet hjelpe ordne opp for dem, sier hun. – Vet du om andre aktører tar seg sykepleiere på kontoret folk med elementære behov som – De som kommer hit på jobb- betalt for arbeidskontrakter? for eksempel vinterklær. søkervisum må skaffe seg mer – Jeg vet det ikke, men det ville her. Det er ikke uvanlig at også informasjon om norske forhold før ikke overraske meg, sier hun. Rizalina Galiza jenssen, ASOR norske aktører låner ut penger til de reiser. Problemet er at de ikke sykepleiere. har fått nok informasjon, de tror 250 000 kroner Norge er «heaven», sier hun. Hun Cynthia Baluyot er leder i den – Gråtende sykepleiere låner også ut penger, men mener filippinske sykepleierforeningen i tilbake gjelden raskt. Høye leve- – Jeg har hatt gråtende sykepleiere likevel at hun ikke har en maktpo- Norge. Foreningen har over 600 kostnader og det at de samtidig må på kontoret her, forteller Rizalina sisjon overfor sykepleierne. medlemmer. Hun kjenner godt til betale penger til familien på Filip- Galiza Jenssen. Hun driver rekrut- – Det er ikke så enkelt som mange problemstillingen, og innrømmer pinene gjør livet vanskelig. terings- og vikarbyrå, hovedsakelig tror å få seg jobb uten å kunne at hun er svært skeptisk til måten Baluyot mener disse sykepleierne med utleie av filippinske sykeplei- norsk. enkelte agenter opererer på. blir utsatt for stort press og må ere, gjennom firmaet ASOR. ASOR Måten hun kan ordne opp på, er å – Jeg har opplevd at sykepleiere jobbe under forhold som ikke er i er den største rekruttereren av gi dem en arbeidskontrakt, norsk- som har kommet til Norge via samsvar med norsk arbeidmiljølov. filippinske sykepleiere til Norge. kurs, finne et sted å bo, og være agenter tar kontakt med meg. For ASOR har, ifølge Galiza Jenssen, behjelpelig med praktiske ting til to år siden snakket jeg med noen Avhengighet 100 ansatte. Hun anslår at hun har de begynner å tjene egne penger. som hadde store problemer, fordi – De tør ikke si ifra, fordi de er hjulpet rundt 300 filippinske syke- – Jeg får ofte telefoner, både fra de hadde lånt penger for å komme avhengige av å ha en arbeidskon- pleiere i Norge med autorisasjon. filippinere, polakker og indere, til Norge, forteller hun. trakt for å kunne være i Norge. Å Disse har enten jobbet i hennes hvor de spør om å få lov til å kjøpe – Det er snakk om lån opp til 100 reise tilbake er ikke en mulighet, firma, eller hun har formidlet jobb seg en arbeidskontrakt. Jeg blir så 000-250 000 kroner, og det er både fordi det er viktig å fremstå til dem. sint, jeg vil ikke snakke med dem veldig mye penger etter filippinsk som vellykket, og fordi de ikke har – Noen har latt seg lure av agenter engang. Jeg har brukt mange år på målestokk. mulighet til å betale tilbake gjelden på Filippinene. De har satt seg å bygge opp firmaet, og vil ikke – Når sykepleierne kommer til med en filippinsk lønn. i gjeld og finner ikke jobb. Da risikere noe med å drive ulovlig, Norge, blir de tvunget til å betale – Senest for noen uker siden snak-

32 Sykepleien 4/08 ▲ ▲

– De er redde for å bli sendt hjem, eller at de ikke får fortsette å jobbe i Norge. De er redde for reaksjoner fra långiveren. Noen har tatt opp lån via familien hjemme. Cynthia Baluyot, leder i den filippinske sykepleierforeningen

BRUKER AGENT: Desiree Santos (36) betaler en norsk sykepleier nærmere 10 000 kroner for å ordne jobbsøker- visumet. Den nyutdannede sykepleieren reiser på egen hånd til Norge og håper at brikkene faller på plass.

ket jeg med en sykepleier som – Hva er sykepleierne redde for? Hemmelig kontrakt grunnleggende verdiene sykeplei- jobber som hjelpepleier i Norge. – De er redde for å bli sendt hjem, Manila, februar 2008: Sykepleien ere har om å hjelpe andre. Hun hadde nettopp kommet til eller at de ikke får fortsette å jobbe har, på tross av gjentatte forsøk, Vasquez mener også at Norsk Norge fra Filippinene. Hun fortalte i Norge. De er redde for reaksjoner ikke lyktes i å få tak i noen av de Sykepleierforbund ikke har gjort at hun måtte betale over ti tusen fra långiveren. Noen har tatt opp lån omtalte kontraktene mellom agent nok for de filippinske sykeplei- kroner for å få en arbeidskontrakt, via familien hjemme. De er redde for og sykepleier. erne. og hun hadde ikke fått opplæring at noe skal skje med dem selv eller Det overrasker ikke Raul S. – Hadde denne gruppen følt seg i å skrive timelister. Hun hadde familien. Vasquez, læreren på norskkurset i trygge, ville forbundet fått sett kommet til Norge på jobbsøkervi- Manila. kontraktene. Da hadde det ikke sum, men klarte ikke å finne jobb – Arbeidsgivers ansvar – I kontraktene sine har syke- vært mulig å drive på denne må- på egen hånd i løpet av tre måne- – Er du selv redd for reaksjoner når pleierne som vil til Norge gitt et ten, sier Vasquez. ders-perioden. Da måtte hun betale du går ut med dette? taushetsløfte. De får ikke lov til å en arbeidsgiver for å få kontrakt. – Ja, det er jeg. Men vi har et ansvar snakke, og derfor er det heller ikke Basert på tillit Dette er bare ett eksempel, jeg har overfor filippinske sykepleiere i noen som kan vise kontraktene sine Tilbake i Norge kommer vi i kon- fått flere slike henvendelser, fortel- Norge. Det er leit at vi ikke får hjul- i frykt for hva som vil skje i Norge, takt med «Selma», en filippinsk ler hun. pet dem som trenger det, men jeg må sier Vasquez. sykepleier som forteller at hun presisere at det norske helsevesen må Han har han god kjennskap til selv har drevet agentvirksomhet Redde sykepleiere sørge for at de som blir ansatt eller hvordan agentene opererer. Vasquez og formidling av hjelpepleiere og – Hva gjør du med disse sakene? innleid, må få skikkelig opplæring har selv tatt inn fem sykepleiere til sykepleiere. Hun ønsker ikke å – Jeg kan ikke gjøre noe før jeg får og lønn, på samme måte som norske Norge. stå frem med sitt egentlige navn. skriftlig dokumentasjon, men det arbeidstakere. Jeg har ikke noe imot – Å drive agentvirksomhet er en Ifølge henne skrives det ikke kon- er det ingen som tør å gi meg. Fi- byråer eller arbeidsgivere i helseve- utakknemlig jobb hvis du ikke virke- trakter, låneavtalene er muntlige lippinske sykepleiere må tørre å stå senet i seg selv, men arbeidsforhol- lig vil ta inn penger. Jeg blir mer lyk- og basert på tillit. frem hvis vi skal kunne hjelpe dem. dene må være i samsvar med norsk kelig av å gjøre det jeg gjør nå enn å Som agent sørget hun ikke bare De vil ikke at jeg skal ta kontakt lovverk. Arbeidstakerne må også kreve inn penger fra lutfattige folk. for jobb eller hospiteringsordning. med arbeidsgiveren deres, fordi de være våkne og kreve sine rettigheter Norskfilippineren mener at Også bosted, mat og klær inngikk er redde. i Norge, sier hun. agentvirksomheten strider med de i «pakken».

Sykepleien 4/08 33 Eksport & import

Illustrasjon Kathrine Kristiansen TEMA

Det har kostet meg ganske mange penger og tid satt ned beløpet, til avdrag på for større problemer – forutsatt at de får eksempel 3 000 kroner. Jeg er ofte seg jobb i Norge. å komme meg hit, det har vært tøft. altfor snill med dem, sier hun. – De tjener ganske godt som hjelpe- John, filippinsk sykepleier Det sykepleieren skylder av andre pleiere, og jeg prøver å si til dem at ting enn norskkurset, er basert på en de ikke må sende alt de tjener tilbake muntlig avtale, sier hun. Tilbake- til Filippinene, de må ha noe selv betalingen skjer ikke som trekk i også, sier hun. lønna, men ved at de betaler henne Ågerrente forbudt ASOR sier at hun låner ut om lag 20 tilbake kontant. Hun fører regnskap – Som en mamma Utlån av penger mellom privat- 000 kroner til sykepleiere som har med hvor mye hun låner ut til hver – Du både rekrutterer fra Filippine- personer eller næringsdrivende er i behov for det. Det innbefatter utlegg enkelt. ne, låner ut penger, finner leilighet og utgangspunktet ikke lovregulert. Det til reise og norskkurs i Norge. I til- – Er det en taushetsklausul i kon- skaffer dem jobb. Sykepleierne må er avtalefrihet når det gjelder låne- legg både leier hun ut og formidler traktene dere skriver? bli temmelig avhengige av deg? vilkår mellom låntaker og utlåner. I leiligheter til nyankomne. Dersom – Nei, det er det ikke. Jeg sier til – Ja, de blir det. Jeg er nesten som en forhold til blant annet muligheten til sykepleieren ikke har begynt å tjene sykepleierne mine at de skal fortelle mamma for dem. De vil at jeg skal å inndrive gjeld, er det en fordel med penger, får de vente med husleien. andre nøyaktig hva de betaler for, gjøre alt for dem. De vil gjerne jobbe en skriftlig avtale, opplyser Økokrim. Norskkurs på Filippinene må syke- slik at det ikke skal gå rykter om at hele tiden, de vil ikke ha fri. Jeg må Det er imidlertid ikke lov til å ta så- pleieren skaffe penger til selv. jeg tar for mye penger, sier hun. si stopp, og vise til arbeidsmiljølo- kalt ågerrente, det vil si en «urimelig» Galiza Jenssen mener at den virke- ven. rente av låntaker. Denne grensen er lige verdien av det hun låner ut – Tjener godt som hjelpepleier – Har du nok oppdrag til alle? ikke klart definert i lovverket. Øko- ligger langt høyere, og anslår rundt Men beløpet på rundt 20 000 kroner – Ja, mer enn nok. Jeg skulle egentlig krim opplyser at de ikke har jobbet 70 000 kroner. Etter at sykepleieren er for noen bare en del av den sam- hatt mange flere sykepleiere her, sier med saker som gjelder ulovligheter i har fått jobb, begynner hun å sende lede gjelden. De kan skylde familien hun. forhold til import av helsepersonell. regning på norskkurset, med avdrag penger, og de kan ha tatt opp lån på 5 000 kroner. for å betale norskkurs før avreise. Forventninger 20 000 kroner – Men de kommer mange ganger Rizalina Galiza Jenssen mener likevel Filippinene har lang tradisjon på å Rizalina Galiza Jenssen i vikarbyrået hit på kontoret mitt og ber om å få at de bør klare å betjene gjelden uten utdanne helsepersonell for eksport til

34 Sykepleien 4/08 ▲ ▲

den vestlige verden. Sykepleierutdan- svar om at han hadde fått lisens som – Det har kostet meg ganske ningen er relativt kostbar, og det er hjelpepleier. mange penger og tid å komme hit, vanlig at familier samler inn penger – Men da jeg kom hit hadde jeg det har vært tøft. Men på den samme for at noen kan ta en utdanning, ikke mer penger. Jeg har derfor ikke veien har jeg møtt mange som har reise ut og sende penger hjem. kunnet betale husleie, men de har latt hjulpet meg. Jeg velger å se det posi- Forventningene er ofte svært høye meg bli boende. Jeg klarte heller ikke tive, sier han. før de drar ut. å skaffe jobb innen de tre månedene – De vet at lønningene er mye høy- jobbsøkervisumet mitt gjaldt. Jeg 10 000 for visum ere og tror at det flyter med melk og fikk høre om et rekrutteringsbyrå På norskkurset i Manila sitter Tips oss! honning. Derfor blir mange skuffet som hadde hjulpet andre. Jeg tok Desiree Santos (36) lydhør som en når de kommer hit. Lønningene er kontakt, og byrået ansatte meg slik førsteklassing på første skoledag. høyere, men det er også levekostna- at jeg slapp å dra hjem igjen. Uten Hun lyser i øynene når vi snakker Har du tips om dene, sier Selma. den hjelpen hadde jeg ikke kunnet om Norge. dette temaet? blitt her, sier han. – Jeg leser norsk tre-fire timer om 9 000 for autorisasjonssøknad morgenen mens jeg spiser frokost, og «John» har ikke vært i Norge så – Har vært tøft så går jeg på kurs fra fire til åtte om Ta kontakt med oss på lenge. Han har vært på nippet til å Han er nå i jobb som hjelpepleier ettermiddagen. [email protected] bli sendt ut igjen, men har nå fått og har begynt å tjene litt penger. Hun betaler en norsk sykepleier eller jobb. For ham har veien til Norge – Føler du deg ikke lurt når byrået nærmere 10 000 kroner for å ordne kari.anne.dolonen@ vært lang. på Filippinene tar 9 000 kroner for å jobbsøkervisumet. Hennes norske sykepleien.no – Tilfeldigvis så jeg en annonse i sende papirer det koster under tusen kontakt har fortalt henne at prisen en avis fra et byrå som kunne hjelpe kroner å få behandlet? snart skal stige til over 15 000 Telefon: folk som ville til Norge, sier han. – Nei, det gjør jeg ikke. Det er kroner. 22 04 33 73 eller «John» betalte dette byrået rundt bare «business». På Filippinene er – Jeg stoler på henne fordi hun 22 04 33 69 9 000 kroner for å få sendt sine pa- det slik at du kan få hjelp, men du kjenner kusinen min som allerede er i pirer til autorisasjonskontoret. Han må betale for deg, sier han. Norge. Hun vil finne en jobb til meg, ventet i mange måneder før han fikk – Er det greit? sier Santos med stjerner i øynene.

Sykepleien 4/08 35 Tema:Eksport tematittel & import ▲ ▲

tekst Ann-Kristin Bloch Helmers og Kari Anne Dolonen foto Erik M. Sundt TEMA

RINGER: NSFs medlemstjeneste, her representert ved Lise Færevaag, får henvendelser fra utenlandske sykpleiere om hva slags rettigheter de har.

– Vi får bekymringsmeldinger

Under Norsk Sykepleier- hadde i forumet, hvor dette proble- – Trues som lå noe tilbake i tid, så det er forbunds (NSF) lands- met ble diskutert. – Det er også tilfeller, og det gjel- grunn til å tro at dette har eksistert Orlund bekrefter at dette er en der ikke bare filippinske sykepleien stund. møte i 2007 hevdet Line kjent problemstilling. ere, der arbeidsgiver truer med å ta – Hva har dere gjort med dette? Orlund fra talerstolen at – Hvilke henvendelser har du ellers fra sykepleiere arbeidskontrakten – Vi tok umiddelbart fatt i det. hun kjente til eksempler fått? dersom de ikke stiller opp og tar Det som til å begynne med var der utenlandske syke- – Jeg har fått henvendelser som går ekstravakter eller jobber overtid. løse historier har vi fått bekreftet på at enkelte sykepleiere presses De blir presset med at de ikke får blant annet via den filippinske pleiere ble trukket opp til å jobbe svært mye for å betale jobb andre steder, fordi de snakker sykepleierforeningen i Norge og til 80 prosent av lønnen tilbake det de skylder til agenter i for dårlig norsk – noe som i mange representanter fra Statens autori- for å betale gjeld. hjemlandet. Ulovlig mye overtid er tilfeller dessverre kan være sant. sasjonskontor for helsepersonell. ofte en årsak til at vi blir kontaktet. Mange snakker svært dårlig norsk Problemet er at ingen av sykeplei- – Gjelder dette filippinske sykeplei- når de kommer hit, og arbeids- erne vil stå frem, og da kan ikke vi Line Orlund er koordinator for ere, eller er det også andre nasjona- giveren sørger ikke for at språk- hjelpe dem, sier hun. Forum for flerkulturell sykepleie, og liteter? kunnskapene er gode nok før de er NSFs koordinerende hovedtillits- – Jeg kan ikke utelukke at dette begynner å jobbe. – Slavekontrakter valgt for Oslo kommune. også gjelder andre, men i forhold – Hvor lenge har dere visst om – Hvorfor vil de ikke ta saken gjen- – Hvor kommer eksempelet med 80 til problemer med å håndtere gjeld dette? nom NSF? prosent trekk i lønn fra? til agenter, går meldingene på – Vi fikk de første bekymringsmel- – For det første er ikke alle med- – Jeg vet ikke navnet på den som sa filippinske sykepleiere i Norge, sier dingene for omtrent halvannet år lemmer i NSF, men noen er det. Jeg det, men det kom frem i et møte vi Orlund. siden. Vi fikk også vite om forhold tror det er to årsaker til at de ikke

36 Sykepleien 4/08 ▲ ▲

Mens de venter på autorisasjon, arbeider de som gratis hushjelp hos privatpersonen som får dem til landet. «Jeg har ikke fått ferie Mette Høyland, seniorådgiver i NSF. siden 2006»

Henvendelser fra utenlandske sykepleiere som er usikre på om de får det de har krav på, øker til medlemstjenesten i Norsk Sykepleierforbund. Her er eksempler på spørsmål fra utenlandske sykepleiere:

«Hei! Jeg har et spørsmål ved- rørende mine rettigheter. Jeg har vært ansatt på et sykehjem og jobber hver tredje helg. Jeg startet som pleieassistent, og ble etter hvert oppgradert til hjelpepleierstilling. Da delte jeg også ut medisiner. Jeg ble i fjor offentlig godkjent sykepleier, men går fortsatt i samme stil- HØRER MYE: NSFs Line Orlund har mye ling. Lurer på om jeg skulle ha kontakt med det filippinske miljøet, men får ikke tatt tak i sakene fordi de berørte fått sykepleierlønn? Arbeids- ikke tør stå fram. stedet sier at jeg er ansatt i en assistentstilling og at jeg derfor ikke får betalt sykepleierlønn.»

«Jeg er utdannet som lege, med spesialutdanning i barnekirurgi. I Oslo begynte jeg å jobbe som vil stå frem; de er redde, og de ser ere og gir dem norskkurs mot for andre «naturalytelser» som kost og hjelpepleier i 2005 i lønnstrinn agentene som en gyllen mulighet eksempel bindingstid slik at de kan losji, sier Mette Høiland. 19. I juli 2006 fikk jeg lisens til å komme seg ut av landet. Det bli autorisert. Vi vet ikke hvilke som sykepleier. Jeg jobber nå tristeste med dette synes jeg er at lønns- og arbeidsforhold disse har, – Kan miste jobben ekstravakter som sykepleier, noen er takknemlige overfor «hjel- sier Høiland. Forhandlingsavdelingen i Norsk men får lønn som hjelpepleier perne», mens de i realiteten går Sykepleierforbund har også hørt fordi sjefen sier at jeg må vente på noe som ligner slavekontrakter, Urolige om saker hvor byråer hyrer inn en måned til for å få sykeplei- sier Orlund. – Vi vet også at norske utleiebyrå utenlandske sykepleiere uten å gi erlønn med lønnstrinn 25. Er «utnytter» norske arbeidstakere dem de samme betingelsene som det riktig at jeg må vente selv Klager ved at de ikke gir dem rettigheter norske sykepleiere har. om jeg jobber som sykepleier?» Mette Høiland er seniorrådgiver ved sykdom og svangerskap. – Disse sykepleierne vet at i NSFs avdeling for medlemstje- – NSF forutsetter at utenland- dersom de klager, kan de miste «Hvem kan hjelpe meg? Jeg har nester. Hun bekrefter at de mottar ske sykepleiere som er autori- jobben, sier assisterende forhand- ikke fått ferie siden vinteren bekymringsmeldinger som går på serte i Norge, også fra utleiebyrå, lingssjef Kari Tangen. 2006 og frem til nå. Hvem kan utenlandske sykepleieres arbeids- omfattes av de samme betingelser Mister de jobben, er de redd de hjelpe meg? Jeg jobber 100 pro- og levevilkår i Norge. Meldingene som andre autoriserte sykepleiere mister arbeids- og oppholdstilla- sent stillingen.» gjelder ikke bare klager på agener, uavhengig av nasjonalitet, sier hun. telsen og at de kan bli kastet ut av men også privatpersoner. Meldin- Høyland sier at NSF ikke kan landet. «Hei! Min avdelingsleder forsky- gene går på forskjellige nasjonali- aksepterer en dårligere ordning – Det gjør at vi i NSF ikke får ver mine vakter uten å si noe til teter. enn det som ligger i de offentlige dem til å stå frem. Det blir for meg. Jeg må lese bemannings- – Det er også privatpersoner tariffavtalene. risikabelt, sier Tangen. planen for å finne det ut. Nå har som «importerer» sykepleiere. – Det gjelder særlig sykelønn, pen- – Vi vil holde et våkent øye hun forskjøvet mine vakter slik Mens de venter på autorisasjon, sjonsordning for sykepleiere, min- med dette fremover, men er som at jeg jobber fire lørdager på rad. arbeider de som gratis hushjelp stelønn for autoriserte sykepleiere sagt avhengig av at medlemmene Har hun lov til det? Kan hun for- hos privatpersonen som får dem og garantilønn ved manglende rapporterer om forholdene, sier skyve meg hvis jeg «takker nei»?» til landet. Vi får også eksempler på oppdrag. Vi kan ikke akseptere at Tangen. at kommuner importerer sykeplei- byråer blander sammen lønn og

Sykepleien 4/08 37 Tema:EksportTEMA: tematittel tematittel & import ▲ ▲

tekst Ann-Kristin Bloch Helmers foto Lars Kristian Solem TEMA

Skuffet over Norge

– Rekrutteringsbyråer på Filippinene ser på sykepleiere som en vare.

Det sier sosialantropolog Grethe for overtid, helgetillegg og så videre. Røed. Hun har skrevet hovedfags- Det ble ikke formidlet at levekost- oppgave om filippinske sykepleiere nadene er høye, og at de fleste får som ønsker å jobbe i utlandet. I ut- autorisasjon som hjelpepleier først. gangspunktet hadde hun ikke tenkt Røed gjorde feltarbeid i 2001, og å skrive om rekrutteringsbyråene var ferdig med oppgaven i 2006. som holder til på Filippinene, men innså raskt at disse har en svært Skuffet sentral plass for de sykepleierne som Selv om sykepleierne var skeptiske ønsket å reise ut. til informasjonen de fikk, og hadde – Rekrutteringsbyråene gir en form mange spørsmål, oppfattet Røed for trygghet, og de tar seg av mye likevel mange som «drømmere» av det praktiske rundt reisen. Ofte som levde i håpet om at det de fikk sender de også mange sykepleiere vite stemte. til samme sted, slik at man ikke blir – Jeg har senere intervjuet sykeplei- «FLY NOW – PAY LATER»: I Manila trenger man ikke lete for å finne et rekrutteringsbyrå alene. På Filippinene er storfamilien ere som har kommet til Norge, eller en agent som vil hjelpe deg ut av landet. Her vindusreklame i Manila. sentral, og det kan virke skremmen- og flere er skuffet. De må jobbe de å skulle reise uten å ha kjente hardere enn forventet, og det kan rundt seg. ta lang tid før de får autorisasjon – Jeg mener at de ble utnyttet til en satte seg i gjeld til byråene? som sykepleiere. Hjelpepleierlønn er viss grad. De fikk ikke svar på helt – Nei, ikke til byråene. De Fokus på lønn, ikke utgifter lavere enn sykepleierlønn, og jeg vet sentrale spørsmål, og de fikk ikke satte seg i gjeld til familien. Men – Hvilket inntrykk fikk du av måten at noen reiste tilbake til Filippinene, vite hva som egentlig ventet dem eksporten har økt siden jeg gjorde rekrutteringsbyråene jobber? fordi virkeligheten var så langt unna om de reiste. Jeg fikk også inntrykk feltarbeidet i 2001, og jeg er ikke – At de hadde mye å si i forhold det de hadde blitt forespeilet, sier av at rekrutteringsbyråene så på fremmed for tanken på at byrå- til å virkeliggjøre drømmen om å hun. sykepleierne som en vare, ikke som ene har utviklet nye måter å drive reise ut. Utfordringen er at de for- enkeltmennesker. Det var snakk om forretning på. Tittelen på oppgaven midler et idealisert bilde av Vesten. – Sett på som en vare hvor mye man kunne få for den og min er «Fly now, pay later», og det I forhold til Norge, var det høyt – Vil du si at rekrutteringsbyråene den sykepleieren, menneskelige hen- var slagordet til et av rekrutterings- fokus på hvor mye man kunne tjene utnyttet disse sykepleierne, eller er syn var et mindre viktig tema. byrået også den gang. som sykepleier, hvor mye man fikk det en vinn-vinn-situasjon? – Hørte du om sykepleiere som

38 Sykepleien 4/08 Arbeidsløse ! Arbeidstillatelse Regler for personer utenfor EØS/EU/EFTA • Arbeidstillatelse må være gitt før arbeidet påbegynnes kan havne i trøbbel • Visum og jobbsøkervisum er ikke arbeidstillatelse • Visum gir mulighet til å besøke Norge opp til 90 dager • Straff og/eller utvisning skjer dersom man tas i å jobbe ulovlig

Sykepleiere utenfor EØS-området som får arbeids- Vilkår for å få tillatelse Generelle vilkår for å få arbeidstillatelse: og oppholdstillatelse på bakgrunn av yrkesutdannel- • Arbeidstilbud sen sin, kan få problemer dersom de mister jobben. • Heltidsarbeid • Èn arbeidsgiver • Norsk tarifflønn

– Etter at arbeids- og oppholdstil- Man kan klage på tilbakekallet og Saksgang latelsen går ut, vil de ikke få den har rett til å oppholde seg i Norge • Arbeidsgiver gir arbeidstilbud fornyet dersom de ikke har ny jobb, til Utlendingsnemnda har tatt ende- • Utenriksstasjoner eller politiet mottar søknad med vedlegg sier Kirsti Johnson Ness i Utlen- lig stilling til saken. (arbeidsgiver kan søke med fullmakt) dingsdirektoratet (UDI). – Erfaringsmessig tar saksgangen • UDI behandler søknad og fatter vedtak noe tid. I de fleste tilfeller klarer • Vedtak sendes politiet eller utenriksstasjon Ikke på dagen folk å klart å få et nytt arbeidstil- Før UDI tilbakekaller en tillatelse bud, sier hun. må vedkommende forhåndsvarsles. – Hva om de begynner å jobbe UDI sender da et brev og ber ved- som vaskehjelp, men har fått ar- en sykepleierstilling dersom det var manent tillatelse. Om man får det, kommende uttale seg før vedtak om beids- og oppholdstillatelsen fordi utgangspunktet for arbeids- og opp- er det adgang til å ta andre typer tilbakekall av arbeids- og oppholds- de er sykepleiere? holdstillatelsen, sier Ness. jobber enn det man har autorisa- tillatelsen blir fattet. – Det er ikke lov. De må jobbe i Etter tre år kan det søkes om per- sjon for.

å betale så store beløp til indiske – Det er ikke så mye vi kan gjøre, Lurer indiske sykepleiere agenter for assistanse med søknads- bortsett fra å varsle relevante prosedyren. Hvem som helst kan myndigheter. Problemet er at det søke om autorisasjon direkte. Videre ofte ikke er noen relevante myn- Sykepleiere som ønsker å jobbe i Norge må søke informeres det også om manglende digheter å varsle. Vår oppgave er om å få norsk autorisasjon. Hos Statens autorisa- stillinger i sykepleiersektoren. å behandle autorisasjonssøknader, og vi har ingen virkemidler hvis sjonskontor koster det 930 kroner. Ubehagelige saker vi kommer borti saker hvor vi Per Haugum, direktør i Statens au- har mistanke om at søkere blir torisasjonskontor for helsepersonell utnyttet. Det er forskjell på juss og På nettstedet asiasider.no fortelles sen til Safh, hjelp til å søke om (SAFH) bekrefter at han kjenner til moral her, selv om det kanskje ikke det om hvordan enkelte firmaer i oppholdstillatelse og hjelp til å finne problemet med agenter som tar seg er lovstridig, så liker vi ikke disse India tar over 40 000 norske kroner jobb. grovt betalt for å «hjelpe» sykeplei- sakene, sier han. fra indiske sykepleier for å sende de- Firmaene har ingen kontakter ere til Norge. Haugum avviser at det er lettere å res søknad til Statens autoriasjons- med norske arbeidsgivere, og kan på – Vi hadde for ikke lenge siden en få gjennom en søknad dersom man kontor for helse personell (Safh). ingen måte garantere jobb. sak hvor en indisk rekrutteringsa- bruker en agent. Tvert imot: Firmaene presenterer tilbudet som gent tok seg godt betalt for å sende – Vi krever alltid individuelle søk- om de kan garantere for at søkeren Advarer autorisasjonssøknader. Så vidt jeg nader, og behandler ikke søknader får jobb i Norge etter at søknadsbe- Den norske ambassaden i New husker skulle agenten ha mellom uten avsender. Dersom noen velger handlingen er avsluttet. Imidlertid Delhi kom nylig med en advarsel på 6000 og 7000 kroner for jobben, å gå gjennom en agent, krever vi at gis det ingen skriftlige garantier, og sine hjemmesider hvor det infor- forteller Haugum. søkeren gir agenten fullmakt til å de får kun hjelp med søkeproses- meres om at det ikke er nødvendig – Hva gjør dere i slike tilfeller? søke på vegne av seg selv.

Sykepleien 4/08 39 Eksport & import

tekst Kari Anne Dolonen foto Erik M. Sundt TEMA

Slik får du autorisasjon

For mange er det ikke noe hokuspokus å få norsk autorisasjon som sykepleier. Men er du utdannet utenfor EU må du ha en del ting i orden før Safh gir deg autorisasjon. Her er reglene:

I Norge er det Statens autorisa- Utenfor EØS Kylstad-Hansen. sjonskontor for helsepersonell Det er ofte søknader fra sykepleiere For søkere med (Safh) som har fått delegert myn- utenfor EU som tar lengst tid. sykepleierutdanning fra dighet til å behandle alle søknader – Vi kan ikke se på utdanningen land utenfor EØS kan au- om autorisasjon som sykepleier, alene. Vi må vurdere hver enkelt torisasjon gis på følgende samt 27 andre helsefagutdanninger. søknad ut fra innholdet i utdan- måte: Autorisasjon må du ha for å ningen og hvilken arbeidserfaring de – Det første vilkåret er praktisere som sykepleier enten har. En «fellessøknad» på 20 per- at utdanningen kan anerkjennes du er utdannet i Norge, Norden, soner fra ett land, påskynder derfor som jevngod med tilsvarende norsk Du må ha nasjonale fag innen EØS-området eller utenfor ikke prosessen, sier seniorrådgiver eksamen. Det er forankret i helseper- Autorisasjonskontoret gjør EØS. og teamleder i Safh, Heidi Fredrikke sonellovens paragraf 48, tredje ledd oppmerksom på at alle sykeplei- bokstav a, opplyser rådgiver i Safh, ere utdannet i land utenfor EØS Mette Thomson. må ta norsk kurs i nasjonale fag – Dersom søkeren har avvik eller for å kunne få autorisasjon som mangler i forhold til norsk syke- sykepleier i Norge. pleierutdanning, vil vi gi beskjed – Slike kurs arrangeres av flere ! Kriterier for autorisasjon om hvilke kurs eller hvilken praksis sykepleierhøyskoler, deriblant søkeren må ta for å kompensere Høgskolen i Oslo, sier rådgiver i manglene. Safh, Héléne Sogge. Rett til autorisasjon etter søknad har den som: Dersom utdannelsen ikke er Kontoret spør ikke etter språk- 3 har bestått eksamen ved norsk universitet, høyskole eller vurdert som jevngod med den nor- kunnskaper i norsk for å behandle videregående opplæring, ske utdanningen, kan yrkeserfaring søknader om autorisasjon og 3 har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av kompensere i forhold til helseper- lisens. departementet, sonelloven paragraf 48 tredje ledd – Det er arbeidsgivers ansvar å 3 er under 75 år bokstav c. sikre at helsepersonell behersker 3 ikke er uegnet for yrket. Da er vilkåret at den dokumen- norsk tilstrekkelig til å utøve yrket terte grunnutdanning, videre- og forsvarlig, sier Thomson. Rett til autorisasjon etter søknad har også den som: etterutdanning og yrkeserfaring til Autorisasjonskontoret krever 3 har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med sammen gir søkeren den nødvendige ikke arbeids- og oppholdstillatelse tilsvarende norsk eksamen, kyndighet som sykepleier. for å behandle søknader om au- 3 har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om – Derfor er det viktig å alltid å torisasjon og lisens. Informasjon gjensidig autorisasjon etter paragraf 52, eller sende med all dokumentasjon av finnes på utlendingsdirektoratets 3 på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. videre- og etterutdanning og all webside: www.udi.no yrkeserfaring, råder Kylstad-Hansen. Les mer på www.safh.no

40 Sykepleien 4/08 Sykepleien 4/08 41

Sykepleien_230x297_Nutri5_Sov.indd 2 13-02-08 10:29:38 Kronikk Nina Melsom

Yrke: Advokat, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) E-post: [email protected]

Kan arbeidsgiver gjennomføre rusmiddeltester?

En rusmiddeltest kan være et egnet virkemiddel for å bekrefte eller avkrefte bruk av rusmidler. Men arbeidsmiljøloven setter klare grenser for slike tester i arbeidslivet.

Bruk av narkotika er et økende samfunnspro- og det gjelder spesielt hvis ikke de ansatte føler til å gjennomføre slike tester. Den nye arbeids- blem, hevdes det. Dette gjelder i alle samfunns- trygghet for at den som har et rusproblem blir miljøloven som trådte i kraft 1. januar 2006, lag og i alle yrkesgrupper. Dersom det er riktig, hjulpet. fikk et eget kapittel om kontrolltiltak i arbeids- er det en utfordring arbeidslivet må ta på alvor. Som supplement til det forebyggende rus- livet. Rusmiddeltester som gjennomføres som Bruk av rusmidler utgjør nemlig ikke bare en middelarbeidet kan det reises spørsmål om blodprøve, urinprøve eller utåndingsprøve vil risiko for den enkelte arbeidstakeren, men også arbeidsgiver kan gjennomføre rusmiddeltester. være å betrakte som medisinsk undersøkelse, for arbeidsmiljøet og virksomheten. Rusmid- I motsetning til alkoholmisbruk kan bruk av og arbeidsgivers adgang til å gjennomføre slike delmisbruk kan gi lavere produktivitet, høyere illegale stoffer som narkotika være vanskelig tester må derfor vurderes med utgangspunkt sykefravær, øke risikoen for feilvurderinger, å oppdage og bekrefte/avkrefte. I slike tilfeller i paragraf 9-4. Her fremgår det at slike tester uhell og alvorlige ulykker. Klarer ikke virksom- kan rusmiddeltester være et egnet virkemiddel. bare kan gjennomføres overfor en arbeidsta- hetene å ta tak i problemet, kan det også bli et Testene kan tenkes gjennomført i forbindelse ker dersom det følger av lov eller forskrift, for problem for omdømmet. stillinger som innebærer særlig risiko eller når Arbeidsgiveren kan ikke arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne Rusmiddelpolitikk om liv eller helse. Disse grunner skulle være tilstrekkelig for å «omgå» arbeidsmiljølovens Som eksempel på bestemmelser i lov eller sette temaet på dagsorden. En grunnleggende bestemmelse ved å innhente forskrifter som stiller krav til helseundersøkel- forutsetning for å nå målet om et rusfritt ar- samtykke fra arbeidstakeren. ser, kan nevnes luftfartslovens paragrafer 5-3 beidsmiljø er at virksomhetene har en rusmid- og 6-11 og petroleumsloven. Helseundersøkel- delpolitikk. Virksomhetene må opparbeide ser kan også gjennomføres for stillinger som kunnskap og ta lederansvar. Virksomhetene med ansettelse eller i et allerede bestående innebærer en særlig risiko. Hvilke stillinger må klart beskrive sin holdning til rusmidler og arbeidsforhold. De kan gjennomføres rutine- det er må avgjøres konkret. I forarbeidene til betydningen av et rusfritt arbeidsmiljø, samt messig, som stikkprøver, ved mistanke eller i loven er det pekt på at det må være stillinger definere klare regler for hva som er akseptabelt. forbindelse med ulykker. Hvorvidt et program der arbeidstakeren «ofte har arbeidsoppga- I arbeidet med å utarbeide rusmiddelpolitik- for rusmiddeltesting utgjør et hensiktsmessig ver hvor konsekvensene av feil i utførelsen er ken må både ledere, tillitsvalgte og ansatte trek- personalpolitisk virkemiddel må avgjøres kon- særlige store, enten for arbeidstakeren selv, for kes inn. Alle aktører må være kjent med hvilke kret av hver enkelt virksomhet. tredjepersoner eller har store samfunnsmes- risikofaktorer bruk av rusmidler representerer. sige konsekvenser, og hvor det derfor må stilles Mange ganger er det kolleger som først Vern om liv og helse særlige krav til aktsomhet og oppmerksomhet». merker tegnene på rusmisbruk. Erfaring viser Det som imidlertid er klart er at arbeidsmil- Medisinske undersøkelser kan også foretas når imidlertid at terskelen for å si fra kan være høy, jøloven setter klare begrensninger i adgangen arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne

Vil legge ned lokalsykehus Kast AFP på skraphaugen «Det kan da ikke være slik at man som helsepolitiker i SV «Den såkalte AFP-ordningen bør kastes på skraphaugen i årets bare skal snakke folk etter kjeften. Det må være mulig å tariffoppgjør. Tiden hvor hundretusener av industriarbeiderne påpeke at helsetjenestene er ekstremt kostnadskrevende løftet tungt, er over. Normalen er at stadig flere ønsker å og ikke rasjonelt begrunnet.» arbeide både til de blir 70 år – og enda lenger.» SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til Dagens Næringsliv Kommentar av sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen

42 Sykepleien 4/08 Erfaring viser at terskelen for å si fra kan være høy, og det gjelder spesielt hvis ikke de ansatte føler trygghet for at den som har et rusproblem blir hjulpet.

om liv og helse. Med liv og helse siktes både til messighet. I saklighetskravet ligger at arbeidstakeren selv, men også til andre arbeids- kontrolltiltaket må være saklig overfor takere eller til tredjepersoner. I forarbeidene er den enkelte arbeidstakeren eller arbeids- det pekt på at nødvendighetskriteriet skal tolkes takergruppen som skal omfattes av dette. strengt. Faren må være «alvorlig og fremstå som At tiltaket skal være forholdsmessig betyr konkret, nærliggende og sannsynlig». Kravet må at det skal foretas en avveining mellom ar- sees i sammenheng med den stillingskategori det beidsgivers interesse i å iverksette kontroller tale om å utføre testene i forhold til. I en virk- tiltaket og arbeidstakerens personverninte- somhet kan det være grunnlag for å teste overfor resser. Dess større inngrep i rettsgoder som en ansattegruppe, uten at vilkårene er oppfylt personlige integritet, verdighet, privatlivets overfor øvrige ansatte i virksomheten. fred eller liknende, dess strengere krav må Illustrasjon: Tore Fossbakken det stilles til arbeidsgivers interesser for å Rusmiddeltester iverksette kontrolltiltaket. punktet saklig behov for rusmiddeltester, kan Arbeidsgiver er avskåret fra å gi pålegg om likevel fremstå som uforholdsmessig og ulovlig helseundersøkelser (rusmiddeltester) ut over de Personvern dersom testene er usikre og arbeidsgivers behov tilfellene som positivt faller inn under arbeids- I tillegg til tiltakets formål (hvor tungtveiende for å iverksette tester ikke er tungtveiende nok miljølovens paragraf 9-4 første ledd. Arbeids- virksomhetens behov er) og kontrolltiltakets art (Rundskriv IS-14/2002). giveren kan derfor ikke «omgå» bestemmelsen (enkeltstående kontroller i forbindelse med mis- I arbeidsmiljølovens paragraf 9-2 er det gitt ved å innhente samtykke fra arbeidstakeren. tanke eller ulykker, hyppige kontroller i form av egne saksbehandlingsregler. Arbeidsgiver plikter Arbeidsgiver står heller ikke fritt til å gjennom- stikkprøver eller rutinemessige kontroller), er det så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, føre tester ved konkret mistanke om rusmiddel- relevant å se hen til hvordan sentrale personvern- gjennomføring og vesentlige endringer med påvirkning. Departementet stilte seg avvisende til interesser er tatt hensyn til. Testene må ikke gjen- arbeidstakerens tillitsvalgte eller andre ansat- dette og viste til at medisinske undersøkelser er nomføres på en uforsvarlig og fornedrende måte. terepresentanter, og behovet for å gjennomføre så inngripende at det bør begrenses til det strengt Arbeidsgiver forutsettes også å vurdere om det kontrolltiltaket skal evalueres jevnlig. Arbeids- nødvendige. aktuelle formålet kan ivaretas på en annen og giveren skal informere de berørte arbeidstaker- I tillegg til særvilkårene som spesielt gjelder mindre belastende måte, eller om det finnes alter- ne om formålet med kontrolltiltaket, praktiske helseundersøkelser i paragraf 9-4, må arbeidsgi- native kontrollmetoder som er like gode. Det er konsekvenser og kontrolltiltakets antatte ver oppfylle de generelle vilkårene for arbeidsgi- også et krav til forholdsmessighet mellom mål og varighet. vers kontrolladgang i arbeidsmiljøloven paragraf middel. Tiltaket må være egnet til å nå målet. I 9-1. Her stilles krav til saklighet og forholds- dette ligger et krav til nøyaktighet. Et i utgangs-

Vil verve sykepleiere Skal lønne seg å leve «Vi kommer til å satse på å verve langtidsutdannete. Vi har «De store forskjellene i forventet levealder mellom kjønn og allerede hatt et møte med en klasse på sykepleierutdannin- ulike yrkesgrupper fører til en betydelig overføring av pensjons- gen på Høyskolen i Oslo, og alle ble med hos oss. Dette er et penger fra lavinntektsgrupper til høyinntektsgrupper. Her driver satsingsområde for oss.» faktisk folketrygden en omvendt fordelingspolitikk.» LO nestleder Geir Mosti til LO Aktuelt Økonomiprofessor Alf Erling Risa til Bergens Tidende

Sykepleien 4/08 43 Meninger

Nyhet Håndtering av feil

tekst Kari Anne Dolonen

Du plikter å melde avvik

Har du hørt disse ut- sagnene: «Dersom jeg skal skrive avviksmeldin- Etterlysning: Avviksmelding ger over alt som er feil, får jeg ikke tid til å gjøre De lovpålagte meldepliktene jobben min» eller: «Hva for helsetjenesten: er vitsen? Det skjer jo ikke noe allikevel.» OMRÅDE MELDING MELDES TIl Den lovpålagte meldeplikten SKJEMA ELLER TELEF Pasientskader/ nesten-uhell omfatter de alvorlige hendelsene, ONN UMMER HJEMMEL Å skrive avviksmeldin dvs. hendelser som har ført til ger er ikke noe Sykepleiefaget står under et lastning til syvende og sist på den mende sykepleier og avdelings- du kan velge å la væ eller kunne ha ført til betydel Helsetilsynet i fylket ig IK-2448 : Skjemaet finn re å gjøre. Det er personskade. es hos lovpålagt. Spesielt i private www.helsetilsyne 1999-07-02-061: Lov om spesia- institusjo t.no ner kan det være trøblete for - Meldes om feil, ska listhelse-tjenes Medisinsk utstyr de, uhell eller ten m.m. §3-3 å skrive avvik. En grunn kan ansatte svikt i alle typer medisinsk utstyr. Helsetilsynet i fylket være Tilleggsmelding for ele IK-2448: Skjemaet finnes hos at det svekker bedrift ktro- og 1999-07-02-06 konstant press i forhold til den enkelte sykepleier. sykepleier har lang klinisk ens renommé i strålegivende uts Sosial- og helsedirektoratet www.helsetilsynet.no 1: Lov om spesia- konkurransen med tyr, se nedenfor. listhelsetjenesten m.m. offentlige institu IS-1126: Skjema fines på §3-3 sjoner. Likevel: Glem aldri - IS-1126 http:// meldeskjema.shdir.no/ 2005-12-15-1690: Forskrift at det er Elektro-medisinsk utstyr Direktoratet for samfunnssikker- om du som kan stå igjen med a Meldes om feil medisinsk utstyr 2-12 nsvaret , skade, uhell eller het og beredskap per tlf. dersom du ikke har gj svikt i elektro-medis tlf. 33 41 25 00 ort din plikt og insk utstyr Retningslinjer for meldeplikte økonomiske virkeligheten i norsk Hva gjør så den enkelte syke- praksis, og det burde være skrevet avvik. forskrift om medisinsk n i Sosial- og helsedirektoratet IS-1126: Skjema finn utstyr – Dersom noe skjer, er det en es på http:// 2005-12-15-1690: Retningsli Meldes ved hendelser med del at du har skrevet avvik. D for- meldeskjema.shdir.no/ for meldeplikten i forskrift omnjer a står røntgen-, bildedannende Statens strålevern, per telefon du ikke alene, og ledelse Strålegivende utstyr stråleterapeutisk ut og medisinsk utstyr n får mulig styr som kan tlf. 67 16 26 00 het til å ta sitt ansva - HUSKER: Ved å dokumenere ha ført til at pasienter, personale r, sier rådgiver i feil, blir de ikke så lett glemt. 2003-11-21-13 helsevesen. pleier med dette? en selvfølge at man i en slik eller andre er påført betydelig h 62: Forskrift om Oslo NSF, Hans Arne Pet øy- Sosial- og helsed strålevern og bruk av tersen. ere stråledoser enn irektoratet IS-1126: Skjema fines på http:// stråling dårlig økonomi, rut Illustrasjonsfoto: Colourbox ved normal (strålevernsforskrif-ten) §1 inesvikt og planlagt bruk meldeskjema.shdir.no/ 1 Hvorfor så videre. Skal s • Dersom man ikke Varslingsplikt ved ulykker, uhell ykepleierne få fører avvik og unormale hendelser og § 38 Hva er så vitsen med å skri tilfredsstillende b kan politikerne tro kopi til tillitsvalgt, spesielt dersom emanning, Helsetilsynet i fylket Strålebehandling andre ledd. • ve avvik? at kvalitets - Unaturlig dødsfall «God vakt»-rapporten som Mitt hovedinntrykk er at situasjon dokumenterer et av- For å dokumentere feil og lære kompetanse, utstyr kravene følges avvik er ført flere ganger og arbei IK- 2448 og lignende og det blir i neste av dem er dette ett vik omgang vanskeligere giver ikke ser ut til å gjøre noe med ds- 1999-07-02-061: Lov om spes tig verktøy. å argu list-helsetjenesten m.m. §3-3ia- • For å hjelpe lederen til å drive • Ansvaret for avviket overføres til mentere for større r - saken, sier Pettersen. essurser til Politiet enheten best mulig ledelsen (i de fleste tilfellene) pleie- og omsorgstjenes Han har laget flere artikler om em 2000-12-21-1378: Forskrift om leges melding til politiet om una • Fordi skriftlig dokumentasjon i • ten. - Alvorlige uønskede hendelser som Fordi det er etisk uakseptabelt net som er lagt ut på hjemmesiden. turlig dødsfall o.l. §1, Rundskriv - arbeidstilsynet gjennomførte ved vedkommende strekker seg for vik som bidrar til å synliggjøre kan påvirke blodkomponente forhold til feil er viktig. De blir å ikke si ifra om uverdige eller Hvordan skal avvik skrives? Du finner dem ved å gå inn p kvalitet og sikkerhet ns 1-54/2000 ikke glemt så lett. uforsvarlige forhold (jfr. etiske Den enkelte arbeidsplass sykepleierforbundet.n å www. Tapping av blod o • Fordi utfylte avviksskjema gjør kvalitetssystemer og etablerte rutskal ha under Oslo retningslinjer pkt. 7.3) fylkeskontor. Komplikasjoner ved iner Hemovigilans at ledelsen må påtegne skrift • Det er godt å få lov til å si ifra. for hvordan avvik meldes. Han minner også om at de Transfusjon av blod blodtransfusjon - http://www.hemovigilans.no norske sykehus i 2005, påpekte å kompensere for manglende res- svikt i systemet. lig sitt syn på avviket noe som • Den som fyller ut avviksskjema – Selv om det finnes offisielle bare er de «tekniske» delene det s t ikke 2005-02-04-080: kal Komplikasjoner ved bl Blodforskriften §3-2 sikrer at avviket blir behandlet. viser ansvarlighet og kunnskap, skjemaer, må ikke innfløkte s føres avvik med. odtapping • Vi synliggjør og dokumenterer samt evne til å evaluere seg selv. bli et hinder for at av kjemaer – Helsepersonelloven sier også vik meldes. Det Meldes ev. som pasie problemene med dårlig kvalitet, • Den faglige bevisstheten øker viktigste er at avvikene meldes sk noe om at vi skal gi en omsorgsfull ntskade Helsetilsynet i fylke • Fordi det er lovpålagt lig – ikke hvilket papir de s rift - forsvarlig tjeneste. Det er vikt t . IK-2448 1999-07-02-061: Lov om spesia- blant annet at det var manglende surser for å løse de nødvendige Det finnes heller ingen kul- Det kan være en god ide å l krives på. ig at vi Legemidler skriver avvik på de områdene og Meldes ved om bivirkning ved evere en RELIS listhelsetjenesten m.m. sier han. så, bruk av legemidler Eget skjema §3-3 finnes på www.relis.no 1999-12-22-1559: Forskr Helsetilsynet i fylket (ved b ift om lig skade eller far etyde- legemidler §11-7 e for den) IK- 2448: Finnes på Norwegian skal fly for helseforetakene www.helsetilsynet.no 1999-07-02-061: Lov om spesia- balanse mellom de oppgaver som oppgaver. Dette er en kultur som tur hos oss sykepleiere eller Flyselskapet Norwegian har inngåt listhelsetjenesten m.m. 15 rutene selskapet levert t avtale med de statlige Helsefore §3-3 Avtalen gjelder for to år eog tilbud inn på, ble de tildelt 14 som prioriterttakene. leve Av de eholder en klausul om mulig forlengels ifølge Helserevyen. randør. forelå og tilgjengelige ressurser. er så innarbeidet blant sykeplei- sykepleieledere til å se på av- e av avtalen, 28

28-29 forbruksstoff.indd 28 I arbeidstilsynets prosjektrapport ere at om vi skal greie å stå på viksmeldinger som systemkritikk. Faksimile fra Sykepleien nr. 2/08 Sykepleien 2/08

21-01-08 11: fra God vakt står det: barrikadene og gjøre mottrekk Ønsker man å skape et system 37:17 «Den overordnede utfordringen mot det stadige presset fra de som lærer av sine feil, må det synes å være knyttet til at helse- økonomiske føringene, må endrin- først komme en erkjennelse av at vesenets tradisjoner og kulturer gen komme nedenfra, ikke oven- det faktisk er en feil i systemet. sette agendaen og gi svar på til- er slik at fokus i liten grad rettes fra. Det finnes ingen kultur hos Etter min mening er det helt ve- tale ovenfor det press som faget mot eget arbeidsmiljø og den sykepleiere for å skrive avviks- sentlig for å svare på de utfordrin- nå er satt under. ansattes helse. Sykehusene er til meldinger. Det finnes derimot en ger faget står ovenfor, å sørge for Vi må som yrkesgruppe selv ta for å yte helsetjenester ovenfor kultur for taus kunnskap som ikke at avviksmeldinger og en forstå- ansvar for å dokumentere svakhe- publikum.» synliggjøres og dokumenteres. else av viktigheten av å dokumen- ter i pasientbehandlingen. Et i utgangspunktet ganske En situasjon fra min egen prak- tere svikt i systemet kommer på Ingen gidder å skrive avviksmel- innlysende utsagn, som etter sis: Jeg kom på jobb en dag, hvor agendaen når man utdanner nye dinger om de ikke forstår hvorfor min mening går rett til kjernen av det hadde vært en situasjon som sykepleiere. Når sykepleiere og sy- man skal gjøre det. fagets problemer for tiden. Det avvek i forhold til hva man kan kepleieledere med lang fartstid i Sykepleierutdanningene må ligger i sykepleierollen at vi skal forvente av pasienthåndtering. systemet overhodet ikke har fokus også gjenspeile at dokumenta- strekke oss for å hjelpe pasien- Det var snakk om en unormal på dette, sier det meg at dette er sjon av avvik i forhold til vår egen ten. Og sykepleiere har en ten- hendelse som ikke gjenspei- en så inngrodd kultur blant syke- faglighet er en av våre hovedutfor- dens til å strekke seg så langt at let god pasientbehandling. En pleiere at den eneste måten man dringer. vi ikke strekker til lenger. Vi gjør situasjon som sykepleieren helt kan endre på det er ved å gjøre (Innlegget er forkortet. Red) alltid det beste ut av situasjonen, uforskyldt ble satt i på grunn det synlig gjennom utdanningssys- til det beste for pasienten, og av faktorer vedkommende ikke temet. Ingen økonom eller direktør Karl-Ivan Pedersen, dette er selvfølgelig slik det skal hadde noen innflytelse over. kan komme bort fra det ansvar de hovedtillitsvalgt NSF være. Men det kan ikke være slik Jeg påpekte ovenfor vedkom- har gjennom en bunke avviksmel- Nordlandssykehuset at man i iveren etter å gjøre en mende som hadde stått i situa- dinger som ikke blir håndtert på avd. Psykiatri god jobb for pasienten skal ofre sjonen at: «Dette må du skrive en god måte. sin egen helse på veien. Ingen er avviksmelding på.» Dette var en Skal sykepleiefaget fortsatt tjent med at den som hjelper selv meget erfaren og dyktig syke- slåss for kvalitet i pasientbehand- blir den som trenger hjelp. pleier. «Nei, må jeg det? Jeg må lingen eller skal vi bukke under for Sykepleierne er i altfor liten kanskje snakke med avdelings- de økonomiske føringer, tøye og grad flinke til å dokumentere de sykepleier først,» Noe vedkom- strekke vår faglighet enda lenger avvik som forekommer i helse- mende gjorde. Det ble ikke gjort for at hjulene i norsk helsevesen vesenet. I en tid da det skal noe mer ut av det. skal gå rundt? omstilles, jobbes mer effektivt og Hvorfor er det sånn at erfarne, Mitt ubetingede svar på dette fås mer helse ut av hver krone, dyktige sykepleiere har disse er nei. Men da må sykepleiefaget kommer trykket og økt arbeidsbe- holdningene? Både vedkom- ta de utfordringer som ligger der,

Jobbe for pensjonen Å telle kroner og årsverk «Det bærende prinsippet er at det skal lønne seg å stå lenge i «Akademiske telleøvelser for årsverk og kroner er fjernt fra jobb, og da blir også konsekvensen at det vil være ulønnsomt å den virkeligheten sykepleierne og annet helsepersonell jobber ikke jobbe. Men det skal ikke føre til uverdige eller umenneske- i. Argumentene blir bare floskler så lenge man ikke gjør reelle lige forhold.» vurderinger av sammenhengen mellom oppgaver og ressurser.» Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) til Dagsavisen NSF leder Lisbeth Normann til Agder Avis

44 Sykepleien 4/08 Send inn din mening til: redaksjonen@sykepleien eller til: Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo.

Mens vi venter på likelønnskommisjonen

Det har historisk sett vært et med det kjønnsdelte arbeidsmarke- arbeid! Med de erkjente lønnsfor- vet vil ha effekt på lønnsstatistikken akseptert mønster og en selvfølge det og rammer grupper av yrker og skjeller vi har mellom kvinner og innenfor rimelig tid er å gi kvinnedo- at kvinner er billigere arbeidskraft jobber. menn i Norge, må kommisjonen minerte yrkesgrupper et lønnsløft. enn menn. Allerede i 3. Mosebok Den nåværende regjeringen vise mot og erkjenne at en utjevning Norsk Sykepleierforbund forventer slås den ulike takseringen fast: nedsatte våren 2006 en like- av lønnsforskjellene innenfor en at likelønnskommisjonen i tråd med «En mann mellom tyve og seksti år lønnskommisjon, ledet av tidligere rimelig fremtid kun kan oppnås med sitt mandat legger frem offensive skal takseres til 50 sekel sølv etter stortingspolitiker og partileder Anne offensive tiltak, hvor de kvinnedo- tiltak for å utjevne lønnsforskjellene helligdommens vekt, og en kvinne Enger. Kommisjonen fikk i oppgave minerte yrkene gis større lønnstil- mellom kvinner og menn; herunder skal takseres til 30 sekel». Denne å vurdere hva som kan bidra til å legg enn menn. Andre gode ideer tiltak som kan styrke tariffoppgjø- takseringen ser ut til å ha vært en redusere lønnsforskjellene mellom kan gjerne drøftes, men vi måler rene som arena for slik utjevning. effektiv rettesnor. kvinner og menn, og vil avlegge sin likelønnskommisjonens suksess Kvinnedominert arbeid lønnes innstilling innen 1. mars. etter hvordan lønnsstatistikken Lisbeth Rudlang, fortsatt 15 prosent lavere enn Norsk Sykepleierforbund og syke- utvikler seg gjennom de neste fylkesleder i NSF Vestfold mannsdominert arbeid. Denne form pleierne har betydelige forvent- hovedtariffoppgjørene. Vi er av den for diskriminering henger sammen ninger til likelønnskommisjonens oppfatning at det eneste tiltaket vi

Når brukerundersøkelser erstatter kvalitetskontroll

Så har markedets domstol igjen Men som styringsredskap for erne er svært syke. En kartlegging kunne skåret bra på brukerunder- avsagt sin dom over sykehjemmene kvalitet har markedsmekanismer blant 1 200 sykehjemsbeboere i fire søkelser, selv om det etter hvert i Oslo. Firmaet med det klingende og brukerundersøkelser begrenset fylker viste at nærmere 90 prosent ble dokumentert at beboerne ble navn Zapera Receptor Norway AS verdi. av beboerne hadde diagnosen vanskjøttet. har foretatt en spørreundersøkelse Brukerundersøkelsene kan gi en demens. Jeg tror det nå er særs viktig at vi blant 812 sykehjemsbeboere i Oslo. viss identifikasjon på situasjonen, Om byrådet ønsker å kartlegge får på plass kvalitative undersø- Dette er 20 prosent av det totale men sannelig er det ikke mer. kvalitet, bør det nok i mindre kelser av Oslos sykehjem. Syke- antallet sykehjemsbeboere. Frelsesarmeens Ensjøtunet Bo- og grad bruke ressurser på kostbare hjemmene er gradvis mer og mer Resultatet viser at beboerne ved servicesenter (det sykehjemmet brukerundersøkelser, og mer tid på blitt minisykehus, blant annet på sykehjem i Oslo kommune er godt Frelsesarmeen ser seg tvunget til undersøkelser om faktisk kvalitet. grunn av sykehusenes utskrivnings- fornøyd med institusjonen de bor å nedlegge pga. bystyreflertallet For undersøkelser som dette kor- politikk. Sykehjemmene er ikke på. Det er jevnt over liten forskjell i anbuds- og konkurransepolitikk) rigerer ikke for bemanningsforskjel- tilsvarende blitt rustet opp når det resultatene mellom private og kom- troner på toppen – sammen med ler, forskjeller hva gjelder graden av gjelder ressurser og kompetanse. munale sykehjem, 96 prosent av de kommunale sykehjemmene ressurskrevende beboere, kvalitets- Konsekvensen er at beboerne ikke beboerne er fornøyd ved de private, Kantarellen Bo- og servicesenter forskjeller på lokaler som nybygde får tilstrekkelig oppfølging og blir mot 91 prosent ved de kommunale. og det kommunale Lillohjemmet Ammerudlunden eller Kantarellen og passivisert – også der meningen Tidligere statsråd og nå Fafo-forsker Sykehjem. På Ensjøtunet sier hele sykehjem som har mindre hensikts- var opptrening og rehabilitering. Og Gudmund Hernes har påpekt at 92 prosent av de spurte at de alt i messige bygninger, eller sykehjem- dette kompenseres naturligvis ikke markeder ligner domstoler på fire alt er godt fornøyd med sykehjemmet som ligger i landlige omgivelser med frivillighetskoordinatorer, som måter: met sitt. Men, på den andre side; og det som ligger i forurensende og byråd Sylvi Listhaug nå sender ut. 1) De fatter bindende avgjørelser kun 16 av 72 beboere er spurt. Og støyende sentrumsgater. 2) De er funksjonelt uavhengige av slik er det gjennomgående for alle Og det kanskje viktigste: Jeg tror Ivar Johansen (SV), andre styringssystemer sykehjemmene: Svært liten andel av også at en brukerundersøkelse ved bystyremedlem i Oslo 3) De er upersonlige og nøytrale beboerne er spurt. Attendo Cares daværende sykehjem 4) De har en storjury: forbrukerne. Og forståelig nok: Mange av bebo- på Lindingö i Sverige i og for seg

Kan gå av i 50-årene Overtidsskatt «Politikerne vil svekke AFP. Selv har de pensjonsordnin- «60 prosent av lønnen burde man kunne beholde ger som gjør at de kan gå av langt tidligere enn vanlige selv om man tjener mer enn 682 500 kroner.» arbeidstakere. Erna Solberg (H) og Bjarne Håkon Hanssen kan med dagens ordning gå av før fylte 55.» Ansvarlig redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen Klassekampen

Sykepleien 4/08 45 Skolerett ViCamilla spør Crone Leinebø

Alder: 43 år Alder: 25 år Yrke: 43 år Yrke: Sykepleierstudent Utdannelse: 43 år E-post: [email protected] Utdannelse: I høst tok hun fatt på andre året som sykepleierstudent i Bergen.

Midtveiskrisen

Jeg er nå ett stk halvveis sykeplei- selv hvordan vi ønsker å gjøre det. tigdomsgrensen i Norge, og mens arbeidsbyrden er. Nærmere ferdig enn noen gang Bortimot all undervisning i andre året på øker, får man en systematisk svekket økonomi. før. Men kan noen fortelle meg sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Bergen I en artikkel i Klassekampen leser jeg om Kristin (HiB) er obligatorisk. Vi har vår ene studiedag, Clemet som tar selvkritikk og angrer på at hun hvor motivasjonen tok veien? mens resten av uken er satt av til undervisning. ikke gjorde noe med studiefinansieringen da hun Med oppmøteplikt selvsagt! Min opplevelse er var statsråd. Det hjelper ikke oss dessverre. Tre Det er i slutten av januar, men det føles som om ikke at det i seg selv er et problem. Hodebryet år senere er ingenting forandret, bortsett fra mer årets første måned har vart i minst tre. Tunge, skapes idet jeg ser på hvordan det løses rent å gjøre på knappere tid. grå skyer henger massivt over Haukeland praktisk fra skolens side. Hvis du ikke skriver Jeg forstår at det fra skolens side er lagt opp Universitetssykehus og tåkelegger de øverste under på tilstedeværelseslisten på 90 prosent til et løp der den skal sikre at vårt generelle etasjene av bygget. Sørpen spruter til alle kanter av forelesningene, kan du bare glemme å få ta kunnskapsnivå som sykepleiere er godt nok. mens jeg tråkker med raske aggressive steg eksamen til våren. Men når studiefinansieringen er slik som den er oppover trappene. Forbi sykehuset, inn i tåken Sykepleierstudiet er omtrent 50 prosent teori i dag, er det nærmest umulig å klare å gjennom- og opp på Institutt for sykepleie. og 50 prosent praksis. På HiB består andre føre et opplegg der skolen skal disponere vår tid Jeg har funnet ut at hele neste ukes timeplan året av betraktelig mer praksis enn teori. Og 40 timer, fem dager i uken. er gjort om til obligatorisk undervisning. Og jeg når vi er i praksis, er vi i en 80 prosent «fast» Det bør tas i betraktning at vi er voksne men- som har sagt ja til å jobbe noen dager utenbys, stilling i turnus, der skolearbeidet utenom selve nesker som kan ta ansvar for egen læring, uten vel vitende om at jeg kom til å gå glipp av to praksisen mer enn nok fyller opp ukene til å bli at vi risikerer å ikke få ta eksamen fordi vi ikke timers obligatorisk undervisning ved å la økono- en 100 prosent fast stilling. Kanskje til og med hadde mulighet til å komme på noen forelesnin- mien styre valg av flyreise hjem. Nå ser det ut til overstiger de 100 prosentene. Og så må vi ha en ger. Hva med å ta hensyn til dette i de periodene at jeg går glipp av ti timer i stedet. inntektsgivende jobb i tillegg. vi ikke er i praksis? – Vi disponerer deres tid 40 timer, fem Flesteparten av studentene i Norge er nemlig Derfor er jeg demotivert nå. Problemet er dager i uken. Dette er et heltidsstudie, sies det totalt avhengig av å arbeide ved siden av studi- ikke at jeg ikke lenger har lyst å bli sykepleier. autoritært fremme fra podiet når det svares på ene for å få endene til å møtes økonomisk. Vi Heldigvis. I disse dager dukket det opp en situa- spørsmål om det ikke går an å ta hensyn til at vi blir fra skolens side oppfordret til å ikke jobbe sjon som bekreftet nettopp det. Jeg fikk bruk må kunne legge planer for lenger enn en uke av utenom når vi er ute i praksis. I praksis får vi for mine kunnskaper innen førstehjelp. Første- gangen. lønn i form av helt nødvendig kunnskap og hjelpen som var omtrent det eneste som ikke var Frustrasjonen som preger stemningen i rom- erfaring, men har noen hørt om hun som klarte obligatorisk undervisning forrige semester. Jeg met tyder på at det er flere enn jeg som har plan- å betale husleien på grunnlag av det? Har dere handlet automatisk. Det kom rent intuitivt. Jeg lagt andre ting enn å møte opp på skolen disse prøvd å overleve på 6000 kroner i måneden? må hjelpe. Jeg vil hjelpe. Jeg kan faktisk hjelpe! dagene. Det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke Det MÅ bli en klarere sammenheng mellom Og den ikke-eksisterende motivasjonen fikk seg skal studere, bare at vi for en gangs skyld dette den såkalte heltidsstudenten og studiefinansie- et lite spark bak. Heldigvis. andre året på utdanningen kan få bestemme litt ringen. Studenter i dag lever godt under fat-

46 Sykepleien 4/08 < >[bqZÀEng][^\dÁ Fb]]^efhm]^f^gl':M<&gk'3G)/=Q)*

=KyI>K%hiie°lgbg`*)f`(`3*`bggâ'3F^fZgmbgar]khdehkb]*)f`mbelo'f^fZgmbg1%,*f`%dZebnf& lhk[Zm !> +)+"% lhk[bmhe% k^gl^m oZgg'M:;E>MM>K% Ëef]kZlc^km^ *) f`3 Ao^k mZ[e^mm bggâ'3 F^fZgmbg ar]khdehkb] *) f` mbelo' f^fZgmbg 1%,* f`% eZdmhl^% acêi^lmh__^k' F^] ]ê^lmk^d' BG=BD:LCHG>K3 ;âZg]ebg`ZoiZlb^gm^kf^]fh]^kZmmbeZeohkeb``kZ]Zo:esa^bf^kllrd]hf'=HL>KBG@3;âZg]ebg`^g [°k bgbmb^k^l h` o^be^]^l Zo e^`^ f^] ^k_Zkbg` b ]bZ`ghlmbl^kbg` h` [âZg]ebg` Zo:esa^bf^kl ]^f^gl' ;âZg]ebg`^g ldZe [Zk^ b`Zg`l^mm^l aobl ^g hflhk`li^klhg ^k mbe`c^g`êb` h` côgeb` dZg fhgbmhk^k^ iZlb^gm^gle^`^fb]]êbggmZd'=bZ`ghlmbl^kbg`[°k`c°k^lbmk]f^]`cê]^g]^k^mgbg`lebgc^k'Ohdlg^(ê]k^3 FZdl']Zèb`]hl^^k+)f`'Kblbdh^g_hk[bobkdgbg`^kk^]nl^k^lo^]`kZ]obl°d^]hl^gf^].fìk'nd^ C1 b]^_°klm^,nd^g^hiimbeo^]ebdâhe]l]hlî_°e`^g]^fm^3;âZg]ebg`^g[°k[^`rgg^f^].f`]Zèb` ® !^gmZ[e^mm(*)]ki^khffhk`^g^g"b]^g_°klm^nd^g'*)f`]Zèb`b]^gZg]k^nd^g!^gmZ[e^mm(*) Gardasil «Sanofi Pasteur MSD» Vaksine mot humant papillomavirus. ATC-nr.: J07B M01 ]ki^k+`Zg`^khf]Z`^g"h`*.f`]Zèb`b]^gmk^]c^nd^g!*mZ[e^mm(+)]ki^khffhk`^g^gh`^g INJEKSJONSVÆSKE, SUSPENSJON: Hver dose inneh.: Humant papillomavirus (HPV) type 6 L1- mZ[e^mm(*)]ki^ki^mm^kfb]]Z`^gêe^kdoê]^g"Zg[^_Ze^l'?kZ]^g_c^k]^nd^g_hkml^mm^l[âZg]ebg`^g protein ca. 20 µg, type 11 L1-protein ca. 40 µg, type 16 L1-protein ca. 40 µg, type 18 L1-protein f^]^gZg[^_Zemo^]ebdâhe]l]hlî+)f`]Zèb`!*mZ[e^mm(+)]ki^k+`Zg`^khf]Z`^g"'DZgmZl ca. 20 µg, natriumklorid, L-histidin, polysorbat 80, natriumborat, aluminium (som amorft aluminium- nZoa^g`b`Zofemb]^k'O^]fh]^kZmg^]lZmmgrk^_ngdlchg!dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^5-)&/)fe(fbgnmm(*%0, hydroksyfosfatsulfatadjuvans) 225 µg, vann til injeksjonsvæsker. f+"Zg[^_Ze^lfZdl'*)f`'DHGMK:BG=BD:LCHG>K3Ho^k_°elhfa^m_hkf^fZgmbgêe^k^mêe^kÌ^k^Zo INDIKASJONER: Vaksine som skal forhindre høygradig cervikal intraepitelial neoplasi, (CIN 2/3), acêi^lmh__^g^'?HKLBDMB@A>MLK>@E>K3?hklbdmbà^mnmobl^lahliZlb^gm^kf^]îbeîlb%lhfaZkaZmm cervixcancer, høygradig vulvadysplastiske lesjoner (VIN 2/3) og kjønnsvorter (condyloma acumi- mb]eb`^k^îblh]^kf^]dkZfi^Zg_Zeeêe^kiZlb^gm^klhf^kik^]blihg^km_hkîbeîlb'LZfmb]b`[kndZoG& nata) som har årsakssammenheng med humant papillomavirus (HPV) av typene 6, 11, 16 og 18. f^mre&=&ZliZkmZm!GF=:"&ZgmZ`hgblm^klhfZfZgmZ]bg%d^mZfbgêe^k]^dlmkhf^mhk_Zg[°kngg`li`Z' Indikasjonen er basert på effekt hos voksne kvinner fra 16 til 26 år og påvist immunogenisitet hos 9 °dmkblbdh_hk[bobkdgbg`^k'Ho^kodgbg`ZoiZlb^gm^ko^]mbelmZg]^kf^]°dmiA&o^k]bbnkbg!_'^dl']kZlmbld^ til 15 år gamle barn og ungdom. Beskyttelseseffekt er ikke undersøkt hos menn. Bruken av Gardasil ^g]kbg`^k b dhlmahe]^m% _'^dl' _kZ dhlmahe] f^] dc°mm mbe o^`^mZkdhlm% êe^k lmhkm bggmZd Zo lrk^g°rmkZeb& skal følge offentlige anbefalinger. l^k^g]^fb]e^k%k^gZemn[ne¯kZ\b]hl^!KM:"êe^kZeohkeb`^nkbgo^blbg_^dlchg^kf^]Ikhm^nl[Z\m^kbZ"dZg DOSERING: Primær vaksinasjon: 3 separate doser på 0,5 ml gis ved mån ed 0, 2 og 6. Ved en o¯k^g°]o^g]b`'I`Z'[^`k^gl^m^k_Zkbg`[°kiZlb^gm^klhfgrebàZkaZmmac^km^bg_Zkdm%n[âZg]e^mdhg`^& alternativ vaksinasjonsplan gis den 2. dosen minst 1 måned etter den 1. dosen, og 3. dose gis minst lmboac^km^lobdm!GRA:deZll^BBB&BO"êe^kndhgmkhee^kma°rm[eh]mkrddho^kod^lg°r^'G^]lZmmgrk^_ngd& 3 måneder etter 2. dose. Alle 3 dosene må gis innenfor en periode på ett år. Behovet for boost- lchg3O^] e^mm g^]lZmm grk^_ngdlchg !dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^ .)&1) fe(fbgnmm" ^k ]^m bdd^ g°]o^g]b` f^] erdose er ikke klarlagt. Barn: Ikke anbefalt hos barn <9 år pga. utilstrekkelige data vedrørende im- ]hl^cnlm^kbg`'O^]fh]^kZmg^]lZmmgrk^_ngdlchg!dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^,)&-2fe(fbgnmm"[°k]Zèb`]hl^ munogenisitet, sikkerhet og effekt. Gis intramuskulært, fortrinnsvis i overarmens deltoidmuskel eller o¯k^*)f`'Aobl`h]mmhe^k^km^mm^kfbglm0]Z`^kl[âZg]ebg`dZg]hl^g°d^lmbe+)f`(]Z`b'a'm'oZgeb` i det øvre anterolaterale området på låret. Må ikke injiseres intravaskulært. Subkutan og intradermal hiimbmk^kbg`lieZg'O^]Zeohkeb`g^]lZmmgrk^_ngdlchg!dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^.&+2fe(fbgnmm"[°k]Zèb`]hl^ administrering er ikke undersøkt, og anbefales derfor ikke. o¯k^*)f`(]Z`'G^]lZmmeô^k_ngdlchg3O^]fbe]êe^kfh]^kZmg^]lZmmeô^k_ngdlchg!K:DLCHG>K3>__^dm^g^Zo[Zk[bmnkZm^kh`g^nkheîmbdZdZg[ebk^]nl^km'LZfmb]b`Z]fbgb& HPV-infeksjoner. Har ikke terapeutisk effekt og er derfor ikke indisert som behandling for cervixcan- lmk^kbg` Zo f^fZgmbg f^] liZlfhermbld^ lmh__^k lhf ]Zgmkhe^g êe^k [Zdeh_^g% dZg fh]bËl^k^ ]^k^l cer, høygradige cervix-, vulva- og vaginaldysplasi eller kjønnsvorter, eller for å hindre utviklingen av ^__^dm^kh`]hl^cnlm^kbg`dZgo¯k^g°]o^g]b`'LZfmb]b`[kndZof^fZgmbgh`ZfZgmZ]bg%d^mZfbgh` andre etablerte HPV-relaterte lesjoner. Vaksinasjon er ikke erstatning for regelmessig cervix-screenin- ]^dlmkhf^mhk_Zg [°k ngg`l i`Z' kblbdh _hk _ZkfZdhmhdlbld ilrdhl^':g]k^ e^`^fb]e^k lhf \bf^mb]bg% gundersøkelse, og regel messig screening iht. lokale anbefalinger er fortsatt viktig. Det foreligger ikke kZgbmb]bg%ikhdZbgZfb]%dbgbgh`gbdhmbgbgg^[¯k^k^gfneb`kblbdh_hk°dmîeZlfZgbo^k'K^]nl^km^dldk^& data om bruk hos personer med svekket immunrespons. Personer med svekket immunrespons, lchgZoar]khdehkmbZsb]êe^kdhf[bgZlchglikîZkZm^kf^]ar]khdehkmbZsb]^kfneb`'>gdêmmbe_êe^kZo°dm uavhengig av årsak, kan ha redusert respons på vaksinen. Må gis med forsiktighet ved trombocyto- BGKo^]lZfmb]b`[âZg]ebg`f^]pZk_Zkbg^kl^mm'G°r^fhgbmhk^kbg`Zoikhmkhf[bgmb]êe^kBGKZg& peni eller annen koagulasjonssykdom, fordi det etter en i.m. injeksjon kan oppstå blødning. Varighet [^_Ze^l'@K:OB=BM>M(:FFBG@3Ho^k`Zg`bieZ\^gmZ3Kblbdho^][kndng]^k`kZob]bm^m^kbdd^deZkeZ`m';°k av beskyttelsen er ikke kjent. Vedvarende be skyttelseseffekt har vært påvist i 4-5 år etter fullført ]^k_hkbdd^[knd^lng]^k`kZob]bm^mnm^gZm]^m^kaêmg°]o^g]b`h`^mm^kg°rônk]^kbg`Zogrmm^(kblbdh' primærvaksinasjon på 3 doser. Ho^k`Zg`bfhklfêd3Kblbdho^][kndng]^kZffbg`^kbdd^deZkeZ`m'=^m^kbdd^dc^gmhff^fZgmbgldbee^l INTERAKSJONER: Kan gis sammen med hepatitt B-vaksine på et annet injeksjonssted, på samme nmbfhklfêdahlf^gg^ld^k%f^gf^]mZgdîaohkebihËemlmh__^m^k%ZgmZl]^mm^_hk^dhff^'Dobgg^k tidspunkt. Andel personer som oppnådde et beskyttende nivå av anti-HB ≥10 mIE/ml ble ikke påvir- lhfmZkf^fZgmbg%[°kbdd^Zff^';BOBKDGBG@>K3;bobkdgbg`^g^^koZgebòblfbe]^mbefh]^kZmZeohkeb`^' ket, men anti-HBs geometrisk middelverdititer var lavere når vaksinene ble gitt samtidig. Den kliniske Ariib`^!7*(*))"3@Zlmkhbgm^lmbgZe^3?hklmhiiêl^'L^gmkZeg^ko^lrlm^f^m3Lobffêa^m%ah]îbg^h`lhf& betydningen av dette er ukjent. Samtidig bruk med andre vaksiner har ikke vært undersøkt. Bruk av ghe^gl'LbkdneZmhkbld^3Ari^km^glchg'Fbg]kâriib`^3@Zlmkhbgm^lmbgZe^3HiidZlm'L^gmkZeg^ko^lrlm^f^m3 hormonelle prevensjonsmidler synes ikke å påvirke immunresponsen på Gardasil. AZeenlbgZlchg^k!lmhkml^mmkZiihkm^kmahliZlb^gm^kf^]Zeohkeb`:esa^bf^kllrd]hf"%_hkobkkbg`%nghkfZe GRAVIDITET/AMMING: Overgang i placenta: Begrensede data indikerer ingen sikkerhetsrisiko, `Zg`^'LbkdneZmhkbld^3O^g^mkhf[hl^(mkhf[h^f[heblf^'§okb`^3Mk^mma^m%lhiibg_^d&lchg^k'DkZfi^Zg_Zee men bruk under graviditet anbefales ikke. ^kkZiihkm^kmlo¯kmlcê]^gm'>gdêmmbe_êe^kZoilrdhmbld^k^Zdlchg^khìZgdk^Zmbmm^kkZiihkm^km':esa^bf& Overgang i morsmelk: Kan gis til ammende. ^kllrd]hf^k_hk[ng]^mf^]]îk^lchg%lêofhk]lmZgd^kh`lêofhk]h`^kh`lkZiihkm^kmahliZlb^gm^k BIVIRKNINGER: Hyppige (>1/100): Feber. Reaksjoner på injeksjonsstedet: Erytem, smerte, lhf^k[âZg]e^mf^]f^fZgmbg'HO>K=HL>KBG@(?HK@B?MGBG@3Lrfimhf^k3Aao'+))f`h`*). hevelse, hemoragi, pruritus. Sjeldne (<1/1000): Hud: Urticaria. Luftveier: Bronkospasme. Muskel- f`(]Z`b,]Z`^kaZko¯km_hk[ng]^mf^]^gm^g[Zk^mk^mma^m%loZda^mh`(êe^k]bZkêe^kbg`^glrfi& skjelettsystemet: Uspesifikk artritt. mhf^k'O^]ho^k]hl^ki5*-)f`êe^kndc^gm]hlâZkiZlb^gm^gâZmmlrfimhf^k_kZl^gmkZeg^ko^& OVERDOSERING/FORGIFTNING: Symptomer: Ved for høy dosering synes bivirknings profilen å lrlm^f^m!_hkobkkbg`%l°ogbà^m%lhfghe^gl%lobffêa^m%Z`bmZlchg%Z``k^lchg%aZeenlbgZlchg^kh`nghkfZe være sammenlignbar med det som er observert ved enkeltdoser. `Zg`^"%h`(êe^kfZo^&mZkf[^lo¯k!hiidZlmh`]bZk"'=^ga°r^lm^kZiihkm^km^ho^k]hl^g%+)))f`%`Z EGENSKAPER: Klassifisering: Rekombinant, adsorbert, ikke-infeksiøs vaksine laget av høyrensede viruslignende partikler (VLP) fra hoved L1-kapsidproteinet hos HVP-type 6, 11, 16 og 18. Produsert i lrfimhf^k_kZl^gmkZeg^ko^lrlm^f^m!dhfZb*)]Z`^k%h`l^g^k^]h[[êmlrgh`Z`bmZlchg"'IZlb^gm^g[e^ gjærceller vha. rekombinant DNA-teknologi. VLP inneholder ingen virus-DNA og kan ikke infisere celler, [âZg]e^mlrfimhfZmbldh`f^]ieZlfZ_^k^l^%h`dhfl^`nm^goZkb`^fg'>giZlb^gmlhfaZ]]^_mm reprodusere eller forårsake sykdom. Virkningsmekanisme: HPV infiserer bare mennesker, men forsøk -))f`f^fZgmbghkZemËddlrfimhf^k_kZl^gmkZeg^ko^lrlm^f^mlhfkZlme°la^m%ilrdhl^%lrglaZeen& på dyr med analoge papillomavirus antyder at L1 VLP-vaksiner beskytter ved utvikling av en humoral im- lbgZlchg^k% dkZfi^m^g]^gl% lhfghe^gl% lmnihk h` [ôbllme°la^m' IZlb^gm^g [e^ k^lmbmn^km' ;âZg]ebg`3 munrespons. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Minimum beskyttende antistoffnivå er ikke identifisert. LrfimhfZmbld'>@>GLD:I>K3DeZllbËl^kbg`3F^fZgmbg^k^gli^ggbg`lZoa^g`b`%bdd^&dhfi^mbmboGF=:& Innen 1 måned etter 3. dose hadde 99,9 % antistofftitre mot HPV 6, 99,8 % mot HPV 11 og HPV 16, og k^lîmhkZgmZ`hgblmf^]fh]^kZmZ_Ëgbm^m'Obkdgbg`lf^dZgblf^3O^]g^nkh]^`^g^kZmbo]^f^gl^k]^mb 99,6 % mot HPV 18. Eksakt varighet av immunitet etter primærvaksina sjon med 3 doser er ikke fast- °d^g]^`kZ][ôbl_hkZmlobdmbènmZfZm^k`^g^nkhmkZglfbmm^k^%l¯kebò^]Zdmbo^kbg`ZoGF=:&k^lî& slått. Bevis på immunologisk hukommelse ble sett hos vaksinerte personer som var antistoffpositive mhk^k%f^]obkd^kmbe[]^lrfimhf&h`lrd]hfl_hko^kkêl^'F^fZgmbgfh]ne^k^kobkdgbg`^gZoiZmheh`bld for relevant humant papillomavirustype(r), før vaksinasjonen. I tillegg viste en undergruppe av vak- °dm^ li^ggbg`lgbo^k Zo ènmZfZm lhf dZg _°k^ mbe g^nkhgZe ]rl_ngdlchg' :[lhkilchg3:[lhenmm [bhmbe& sinerte personer som fikk en tilleggsdose 5 år etter vaksinasjon, en hurtig og sterk antistoffrespons `c^g`êbà^m\Z'*))'MfZqhiigl^mm^k,&1mbf^k'µLm^Z]rlmZm^¶&ieZlfZdhgl^gmkZlchg^k_kZ0)&*.) (tegn på immunologisk hukommelse) som var større enn anti-HPV geometrisk middelverdititer, 1 g`(fe!)%.&*¬fhe"f^]lmhk^bgm^kbg]bob]nêeôZkbZlchg^k'Ikhm^bg[bg]bg`3O:KBG@H@AHE=;:KA>M3=ki^k3yig^mÌZld^[°k[knd^lbgg^g ANDRE OPPLYSNINGER: Hele den anbefalte vaksinedosen må benyttes. Ristes godt før bruk. Etter ,fg^]^k'I:DGBG@>KH@IKBL>K3=ki^k3.)`dk021%0)'MZ[e^mm^k3,)lmd'dk.+1%/)'.)lmd'dk02+%*)' risting er innholdet en litt uklar, hvit suspensjon. Innholdet i sprøyten inspiseres visuelt for partikler *))lmd'dk*.-2%1)' Lblm^g]k^m3+2'*)'+))0 og misfarging før injeksjon. Kast legemidlet dersom det inneholder partikler eller er misfarget. Bruk én av de vedlagte kanylene til vaksinasjonen. Sikkerhetsmekanismen vil ikke aktiveres med mindre hele dosen er gitt! Sikkerhetsmekanismen er ment å dekke kanylen etter at vaksinatør har injisert vaksinen og sluppet stempelet. Må ikke blandes med andre legemidler. Destruksjon: Ikke anvendt lege middel eller avfall bør destrueres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser. K>?>K:GL>K3 PAKNINGER OG PRISER: Endosesprøyte med sikkerhetsmekanisme og to kanyler: 0,5 ml kr *"@Znmab^kL^mZe3BgmC@^kbZmkIlr\abZmkr+)).3+)4 1259,40. +"K^bl[^k`;^mZe3G>gèCF^]+)),%Ohe,-13*-4*,,,&*,-*' Sist endret: 16.08.2007 ,"Pbg[eZ];^mZe3BgmC@^kbZmIlr\abZmkr*222%Ohe*-4*,.¾*-/' HPV 16 og 18 er ansvarlig for omtrent 70% av tilfellene av høygradig cervikal intraepitelial neoplasi (CIN 2/3) og adenocarcinoma in situ (AIS) av høygradig vulvadysplasi (VIN 2/3) hos unge kvinner før menopause.

A'Eng][^\d:(L LmkZg]o^b^g*. Ihlm[hdl,/* *,+/ErlZd^k Tlf: +47 67 50 50 20 - Fax: +47 67 50 50 21 M^e'32*,))1)) [email protected] ?Zq3/0.,00)0 ppp'eng][^\d'gh

ppp'^[bqZ'\hf

FK 109,5x297 Utposten.indd 1 12-02-08 14:37:25 I redaksjonen: Folk

Ansvarlig redaktør Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 [email protected] JOBB/NETT

Redaksjonssjef Bjørn Arild Østby tlf. 22 04 33 59 [email protected] Pris for den gode samtale Dr. Livskvalitet

Journalist Den gode og nyttige samtalen med kolleger som har opplevd noe trau- Psykiske Kari Anne Dolonen matisk, er belønnet med heder, ære og 100 000 kroner. Fem ansatte på helsepro- tlf. 22 04 33 69 [email protected] intensiv medisinsk seksjon ved Haukeland universitetssykehus er tildelt blemer KLPs arbeidsmiljøpris 2007 for sin kollegastøtteordning. er stadig

Journalist – Bakgrunnen var at en undersøkelse ved en av sykehusets avdelinger økende Ann-Kristin Bloch Helmers viste at mange hadde fravær eller gruet seg for å gå på jobb på grunn av og meste- tlf. 22 04 33 73 [email protected] tunge opplevelser i arbeidstiden, forteller en av pådriverne for kollegastøt- parten av teordningen, Ann Hauge. behand- Journalist/webredaktør Hensikten med ordningen er blant annet å gi umiddelbar medmennes- lingen Lily Kalvø kelig støtte og omsorg, åpne for fortløpende bearbeiding av belastende foregår tlf. 22 04 33 66 Foto: UiB [email protected] opplevelser og avdekke eventuelle behov for videre oppfølging og hjelp til i dag MAGASINET den enkelte. utenfor institusjon. Det har skapt

Journalist/gruppeleder behov for økt kunnskap om hva Marit Fonn som skaper mestring og livskvali- tlf. 22 04 33 68 [email protected] tet blant personer med psykiske helseproblemer.

Journalist Dette er også tema for Eva Nina Hernæs Langeland sin doktoravhandling tlf. 22 04 33 67 [email protected] «Opplevelse av sammenheng og livskvalitet hos personer som lider

Journalist av psykiske helseproblemer» ved Eivor Hofstad Universitetet i Bergen. tlf. 22 04 33 71 [email protected] – Studien viser at selv om man har alvorlige psykiske helseproble-

Journalist mer, er man i stand til å mobilisere Susanne Dietrichson mestringsressurser. Å øke opplevel- tlf. 22 04 33 53 sen av sammenheng ved å anvende [email protected] Seksjonsoversykepleier Ann Hauge (tv), fagansvarlig Tove F. Dyrdal, intensivsykepleier Thor-Einar Stemland og intensivsykepleierne Anne-Mari Ose og Marita Sortland. salutogene terapiprinsipper synes Foto: Johnny Syversen Fagredaktør viktig for å kunne forbedre mestring Torhild Apall Dybvik og livskvalitet hos personer med tlf. 22 04 33 76 [email protected] psykiske helseproblemer, ifølge DESK/LAYOUT Sykepleier ble årets helseleder Langeland. Hun er utdannet psykiatrisk Journalist/deskleder Ellen Morland Med systematisk og målrettet arbeid sykepleier og har siden 2003 vært tlf. 22 04 33 60 / 41 02 56 22 lykkes Margit Sørhus med å bygge opp stipendiat og forsker ved Høgskolen [email protected] et mangesidig habiliterings- og rehabilite- i Bergen. ringstilbud i Helse Bergen. Derfor er hun Grafisk formgiver Hege Holt valgt til årets helseleder. tlf. 22 04 33 57 – Min lederfilosofi er enkel: Jeg kan [email protected] ikke gjøre en god jobb uten dem rundt meg. Derfor ønsker jeg at de skal vokse Grafisk formgiver Sissel Vetter og få det til. Jeg jobber for at mine med- tlf. 22 04 33 58 arbeidere og mellomledere skal bli gode, [email protected] ANNONSER sier Margit Sørhus til Sykepleien. Klinikksjefen startet som sykepleier, ble Markedssjef Sykepleien 5/08 Ingunn Roald avdelingsleder og siden pleie- og omsorgs- tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 sjef. Nå er hun klinikkdirektør ved Helse [email protected] Bergen, Haukeland universitetssykehus. Foto: Bjørn Arild Østby Arbeidet mot Sykepleierbakgrunnen har vært positiv, Markedskonsulent, produkt omskjæring Lise Dyrkoren selv om hun nå har sin fokus på ledelse. tlf. 22 04 33 72 Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings (NSH) helselederpris er en I en reportasje fra Liberia kan [email protected] anerkjennelse og belønning som gis på grunnlag av en ledelseskultur og/ du lese hvordan landet nå ser eller filosofi som har hatt positiv innvirkning på arbeidsmiljø og arbeids- resultater av arbeidet mot om- Markedskonsulent, stilling Finn Simonsen innsats med sikte på effektiv ressursbruk og god kvalitet på tjenestene. skjæring av jenter. tlf. 22 04 33 52 Det er særlig lagt vekt på ledelse med et tverrfaglig fokus. [email protected]

48 Sykepleien 4/08 Før

tekst Bjørn Arild Østby foto Sverre Børretzen/Scanpix Utenfor feltsykehuset til den norske FN-leiren, Gaza 1957.

SUEZ-KRISEN: – De fikk 14 dagers innføring, litt religion og kunnskap om den politiske situasjonen. Men det var begrenset hva de fikk inn, forteller pensjonert generalmajor Ole Rønning.

Fredspionerene

På 1950- og 60-tallet tjenes- nalt drevet eller drevet av Egypt. og en ammunisjonstropp. Dette var og det var en god del misbruk av tegjorde 11 000 nordmenn for Israel hadde fulgt forhandlingene troppeenheter som kom i tillegg til alkohol,» heter det blant annet i FN i Gaza. De skulle skape fred fra sidelinjen. Men da Jordan i okto- de infanterikompanier som allerede rapporten. – nesten uten opplæring. ber gikk med i den egyptisk syriske var stilt til disposisjon. To uker I starten var det to sykehusenhe- I juli 1956 erklærte president alliansen gikk Israel til angrep på seinere var de på plass. ter i UNEF. Ved siden av det norske Nasser at Egypt ville nasjonalisere Egypt. Noen dager seinere bombet – De fikk 14 dagers innføring, sanitetskompaniet hadde Canada selskapene som drev Suez-kana- britiske og franske fly egyptiske litt religion og kunnskap om den en sykehusenhet. I oktober 1957 len. Bakgrunnen var konflikt med flyplasser. politiske situasjonen. Men det var ble det canadiske sykehuset ned- vestmaktene om finansiering av FNs hovedforsamling fordømte an- begrenset hva de fikk inn. Ved hjem- lagt, og Norge og Canada innledet den planlagte Aswan-dammen, grepene. Og etterkrigstidens første komst ble de debrifet i en eller to samarbeid om et felles feltsykehus. som gjennom regulering av Nilens internasjonale fredsstyrke, United dager, forteller pensjonert general- Fra mars 1959 ble sykehusdriften vannmasser skulle gi jord til Egypts Nations Emergency Force (UNEF), major Ole Rønning til Ny Tid. totalt overtatt av Norge. fattige bønder. Storbritannia og ble vedtatt opprettet november Man vet svært lite om dagliglivet Den 5. juni 1967 innledet Israel Frankrike med sine store aksje- 1956 for å skille de stridende parter til «Ola-guttene». Men ifølge en det som senere er blitt kjent som poster i kanalselskapet reagerte i Suez-kanalområdet i Egypt. upublisert undersøkelse fredsfors- 6-dagers krigen. Alt FN personell, og hevdet at nasjonaliseringen var Norge var blant de land som ble kningsinstituttet Prio satte i gang i også det norske sanitetspersonel- ulovlig. Krisen var et faktum. anmodet om å bidra med styrker. Og 1967, kom det mange klagemål om let fra UNEF-Hospital, ble evakuert Saken ble brakt inn for FN. Men samme dag som UNEF ble oppret- manglende disiplin og krangel. og sendt tilbake til Norge samme det hele strandet på spørsmålet tet vedtok Stortinget å stille med et «Alle ble mer eller mindre avhen- måned. om kanalen skulle være internasjo- sanitetskompani, en transporttropp gige av å drikke øl under oppholdet,

Sykepleien 4/08 49 NSF nyheter

Dette er nyheter fra Norsk Sykepleierforbund www.sykepleierforbundet.no

– Sats på sykepleierkompetanse

Forbundsledelsen tar i disse dager opp blant annet pleiere som sier de ønsker å jobbe i forhold til antall eldre i kom- samhandling og satsing på sykepleiekompetanse i med noe annet enn sykepleie. Hvis munene varierer nesten tifold, fra helsetjenesten skal være attraktiv omtrent tre årsverk per 100 inn- møter med sentrale helsepolitiske aktører. for morgendagens arbeidstakere byggere 80+ til nesten 30 årsverk. må den være konkurransedyktige Kommunenes handlingsberedskap på lønn, unngå ufrivillig deltid til å ta imot pasienter med omfat- og tilby et godt arbeidsmiljø og tende behov for helsetjenester har fagmiljø med utviklingsmuligheter, dermed svært store variasjoner. – Det er en klar sammenheng i så vel pasientbehandling som drift. understreker Normann. I rapporten finner Fafo at kom- mellom sykepleierbemanning og Det gjør dem til en nøkkelgruppe munene har stort behov for flere kompetanse, pasientresultater, for å oppfylle ambisjonene. Blant Samhandling krever kompetanse sykepleiere med spesialkompetanse, arbeidsmiljø og drift. Økt satsning annet viser amerikansk forskning at I møtene tok NSF også opp sammen det jobbes i liten grad syste- på sykepleierkompetanse er en antall pasienter per sykepleier både handlingsutfordringene mellom matisk for å sikre tilgang på slik nøkkelfaktor for effektiv og sikker påvirker resultatene for den enkelte første- og andrelinjetjenesten. Å kompetanse. drift av spesialisthelsetjenesten, sier pasient, og graden av utbrenthet løse disse utfordringene krever – Sykepleiere innenfor helse- og forbundsleder Lisbeth Normann i hos sykepleiere, sier Normann. i første rekke økt kompetanse- omsorgstjenestene mangler altfor Norsk Sykepleierforbund (NSF). Normann ønsker å invitere andre nivå i de kommunale helse- og ofte et fagmiljø rundt seg, og de Dette har vært blant de sentrale parter med i et samarbeid for å eva- omsorgstjenestene. Unødvendige har for sjelden anledning til faglig budskapene i møter mellom NSFs luere effekten av sykepleie i Norge. sykehusinnleggelser, reinnleggelser ajourhold, sier Normann. forbundsledelse og Bente Mikkelsen og flaskehalser ved utskriving er Spesialkompetanse er ofte (adm.dir. i RHF Sør-Øst), Lars E. Stort behov for sykepleiere tre vesentlige konsekvenser av for nødvendig for å ivareta pasientenes Hanssen (direktør i Helsetilsynet) Ifølge TNS Gallup (NSFs med- lavt kompetansenivå i kommunale behov, men eksempelvis har kun 13 og Bjørn-Inge Larsen (direktør i lemsundersøkelse 2007) jobber helse- og omsorgstjenester. prosent av kommunene kompetan- SHDir). halvparten av sykepleierne i syke- – Regjeringens satsning i «Kom- seplaner som omhandler behov for hus ukentlig mer enn sin ordinære petanseløftet 2015» er ikke egnet kompetanse innen demens. Nøkkelfaktorer stillingsbrøk. Det signaliserer en til å skaffe den kompetansen som – Det må satses langt sterkere NSF har fremhevet tre nøkkelfakto- bemanningssituasjon som er så er nødvendig. Et økt kompetanse- på kompetanse enn det vi ser i re- rer for å øke kvaliteten på tjenesten knapp at overtid/merarbeid har nivå innenfor helse- og omsorgstje- gjeringens plan «Kompetanseløftet og løse oppgavene i helsetjenestene: blitt en regel mer enn det unntaket nestene kan gi både bedre kvalitet 2015». Det er små midler i forhold Styrke bemannings- og kompe- det i henhold til arbeidsmiljølovgiv- på tjenestene for den enkelte til det store antall ansatte i helse- tansesituasjonen, sørge for bedre ningen skal være. Samtidig sier seks pasient og en mer effektiv spesia- og omsorgstjenestene, og innsat- samsvar mellom ressurser og opp- av ti sykepleiere at grunnbeman- listhelsetjeneste, sier Normann. sen er spredt ut over en mengde gaver, samt gi bedre muligheter for ningen er for lav på sitt sykehus. innsatsområder, sier Normann, fagutvikling, forskning og videreut- Det er nesten dobbelt så mange som Spesialkompetanse som i møtene har påpekt behovet danning. i 2002. I rapporten «Gull eller gråstein» for bevisst satsing på spesialkompe- – Sykepleierne er sentralt plassert – Samtidig ser vi stadig flere syke- finner Fafo at sykepleierdekningen tanse og høy kompetanse.

I Aftenposten 6. og 7. februar til at Norge har så vidt mange flere – Sløsing med sykepleiere kunne man lese at norske pasienter sykepleiere per 1000 innbyggere «vasser» i sykepleiere og leger. enn andre land. – Norge har ikke for mange sykepleiere selv om vi Bakgrunnen er at Norge ligger Ifølge SSB er det 14,8 sykepleier øverst i en OECD-statistikk over per 1000 innbygger i Norge, noe topper statistikken fra OECD. Men manglende priori- antall sykepleiere og leger i forhold som samsvarer godt med tallene teringer, mange på deltid, dårlig samhandling mel- til antall innbyggere. OECD har brukt i sin statistikk. lom sykehus og kommuner og kutt i støttefunksjoner Justerer man for deltid og fravær gir dårlig ressursutnyttelse av sykepleiernes kompe- Deltid et problem ender man opp med 11 årsverk Normann mener den utstrakte sykepleiere per 1000 innbyggere tanse, sier forbundsleder Lisbeth Normann. deltidsbruken er en sentral årsak her i landet.

72 Sykepleien 4/08 NSF nyheter

Likelønn koster penger

– Våre medlemmer oppnår ikke likelønn bare ved økt innslag av pappaperm og bedre arbeidsdeling i hjemmet. Det er tøys å tro at kvinnedominerte grupper NSF på nett som sykepleierne skal få større tillegg i lønnsoppgjør via slike omveier, sier forbundsleder i NSF Lisbeth Normann. På Norsk Sykepleierforbunds egen nettside finner du saker NSF og sykepleierne er engasjert i. Gå inn på www.sykepleierforbundet.no/ I Dagsavisen 4. februar møter vi Løser ikke alt lønnsløft på toppen av de ordinære sistenytt og les mer. spesialsykepleier Mette Blichfeldt – Det er ikke vanskelig å være enig tariffoppgjørene. som jobber ved Rikshospitalet. Til i at likestillingsarbeidet må komme Solidaritetsmidler 2008 tross for at hun har jobbet fulltid lenger på alle mulige områder. Et politisk ansvar Med hjemmel i statuttene for uten avbrekk for omsorgspermi- Men det er ikke slik at kvinnedo- – Innenfor de enkelte tariffom- NSFs solidaritetsmidler har for- sjoner i godt over et tiår, tjener minerte grupper får økt lønn hvis rådene kan partene i arbeidslivet bundsstyret besluttet at det ikke hun kun tre fjerdedeler av det en mannfolkene støvsuger mer. Det er fortsatt anstrenge seg hardere for å skal kunngjøres mulighet for å mann med tilsvarende utdanning ikke slik at jeg kan forhandle fram komme nærmere likelønn. Men vi søke støtte i 2008. tjener innenfor industrien. større lønnstillegg for sykepleierne oppnår aldri likelønn med mindre – Dette illustrerer den største dersom deres partnere tar større myndighetene tar et overordnet – Avsporing i sykehusdebatten samfunnsansvar, og ser lønnsutvik- – Det er uinteressant å isolere lingen og lønnsnivåene på tvers av sykehusdebatten til telling av yrke, sektor og tariffområde, sier kroner og årsverk. Effektiviteten Normann. Det er ikke slik at kvinnedominerte grupper får økt lønn har økt, mens arbeidsmiljøet NSF krever at medlemmene skal for sykepleierne er under sterkt hvis mannfolkene støvsuger mer. ha oppnådd likelønn innen 2012, press, sier forbundsleder i Forbundsleder Lisbeth Normann og det må innebære et vesentlig Norsk Sykepleierforbund Lisbeth skritt allerede i år. Normann i en kommentar til – Jeg har store forventninger til Aftenpostens forsidesak onsdag de tiltak likelønnskommisjonen 6. februar. likelønnsutfordringen, som er del av omsorgspermisjonen i for- vil presentere, og til at regjeringen verdsettingsdiskriminering av bindelse med fødsler, understreker følger opp med en offensiv politikk kvinnedominerte yrker, grupper Normann. som gir kvinnedominerte grupper Krevende tariffoppgjør og områder. Blichfeldt er ikke i NSF krever at politikere tar likelønn. Vi har allerede slått fast Møtet i regjeringens kontakt- nærheten av likelønn – selv om ansvar for å skape likelønn, og at så godt som alle menn ønsker at utvalg markerte starten på hun ikke har hatt omsorgsper- det innebærer at det må bevilges kvinnedominerte grupper skal få et krevende inntektsoppgjør, melder Unio. misjon eller jobbet deltid, sier penger over statsbudsjettet som større lønnstillegg enn dem selv for Normann. kan gi kvinnedominerte grupper et å oppnå likelønn, sier Normann. Erfaren sykepleierleder vant pris Norsk sykehus- og helsetjenes- teforening (NSH) kåret Margit Sørhus til årets helseleder på – For pasientbehandling, ef- tet – spesielt med tanke på at det – Det er ikke god bruk av sy- lederkonferansen 31. januar. fektivitet og sikkerhet hjelper det i fremtiden vil bli et enda større kepleierkompetansen når vi hører – Det er verdifullt at sykeplei- lite å ha et høyt antall sykepleiere behov for kompetent arbeidskraft i om sykepleiere som i tillegg til å ere i topplederstillinger lykkes når helsetjenesten i praksis bruker helsetjenesten. ivareta sykepleieoppgavene varmer og blir gode rollemodeller, sier under 60 prosent av hver, mener Hun får tilbakemelding fra mat, rengjør senger og vasker gulv, forbundsleder Lisbeth Normann. Normann. medlemmer og tillitsvalgte om at mener Normann. effektiviseringspresset gjør at høyt Gulvvask utdannet helsepersonell i stadig Normann mener det er på høy større grad utfører oppgaver som tid at sykepleierkompetansen kunne vært ivaretatt med en lavere blir brukt mer bevisst og målret- kompetanse.

Sykepleien 4/08 73 NSF leder Forbundsleder Lisbeth Normann

Stilling: Forbundsleder i NSF E-post: [email protected]

Vitaliser forebyggingen!

«Alle» er enige i betydningen av et godt forebyggende helsearbeid.

Begrepet går igjen i regjeringsdokumenter, og tross for at en innsats her vil hindre «produk- områder som er nødvendig å prioritere. Jeg Stortinget påpeker jevnlig viktigheten av å sjon av pasienter» og belastninger både for mener mer vekt på forebyggende og helsefrem- forebygge. Men når de reelle prioriteringene den enkelte og samfunnet. Det er nok å nevne mende arbeidet er en hovednøkkel for å løse foretas, faller det forebyggende helsearbeidet ungdomshelsestasjonene som et viktig og vir- utfordringene helsetjenesten står overfor. likevel langt ned på lista. Kun 2,7 prosent av kningsfullt tiltak. For eksempel har Drammen kommune eta- helsebudsjettene brukes til forebygging. Slik I tillegg har forebygging alt for lav prioritet i blert et forebyggende helseteam som arbeider kan det ikke fortsette. Det er på tide å vitalisere andre deler av helsetjenesten. Nye beregninger med helsefremmende og forebyggende tiltak. den forebyggende innsatsen betraktelig! viser at sykehusene trolig feilbehandler for 4 Alle innbyggere over 75 år, som ikke har hjem- For mange er oppfatningen av forebyggende milliarder i året. En stor del av beløpet skyldes mesykepleie eller dagsenterplass, får tilbud om helsearbeid begrenset til vaksinasjonsprogram sykehusinfeksjoner. Enkelt å forebygge, van- hjemmebesøk. Det er svært høy oppslutning og helseundersøkelser. Eksempelvis er helse- skelig og kostbart å behandle. Samtidig lever om tiltaket. Hjemmesykepleieren kartlegger søstertjenesten fortsatt dimensjonert etter dette flere av oss lenger og forventningene til hva den eldres situasjon for å støtte opp under «gamle» helsebildet. Vi ser at tjenesten mangler helsetjenesten skal tilby øker stadig. Det vil bli den enkeltes ressurser via veiledning, råd og kapasitet til å ivareta nye utfordringer innen et enormt behov for både penger og høyt kom- oppfølging. Oslo kommune har også positive blant annet rus, psykiatri og somatisk helse, til petent arbeidskraft til å løse helseoppgavene. erfaringer med liknende tiltak, og i Danmark Kommunene varsler har man etablert forebyggende hjemmebesøk at de vil trenge 50 000 med minimum to årlige besøk som obligatorisk nye årsverk hvert år oppgave for kommunene. Tiltaket har doku- fremover for å løse de mentert effekt. tjenestene innbyggerne For å forebygge må man ha kunnskap. Det etterspør. Allerede nå er ikke enkelt å forhindre det man ikke vet ser vi eksempler på kan komme til å skje. I en helsetjeneste som nybygde sykehjems- gjennomgående har lav grunnbemanning og i avdelinger som ikke tillegg sliter med en for stor andel ansatte uten kan åpne på grunn av tilstrekkelig helsefaglig kompetanse, er det personellmangel. verken tid eller kunnskap nok til å fokusere Med knappe tilstrekkelig på forebygging. kompetanseressurser Sykepleiernes kompetanse er en avgjørende i forhold til behovet, ressurs i det forebyggende arbeidet, og en mer blir ikke utfordringen målrettet bruk av sykepleierkompetansen vil bare hvordan helsetje- garantert gi effekt! Den innsatsen vi gjør for å nestene skal lykkes i å forhindre at sykdom oppstår, begrense forver- rekruttere, men også ring av allerede oppstått sykdom og forebygge hvordan arbeidskraf- ny sykdom gir en kostnadseffektiv gevinst for ten fordeles, dispo- samfunnet og bedre helse og livskvalitet for neres og styres mot den enkelte.

FØRE VAR: Forebyggende helsearbeid gir svært god effekt, men blir ofte nedprioritert når budsjettene skal spikres, påpeker Normann. Arkivfoto fra vaksinasjon mot influensa i Sarpsborg: Stig Weston.

74 Sykepleien 4/08