PLAN OG ANALYSE,

LUKAS STIFTELSEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GAMLE FAGERLI HOTELL,

Utgave: 2 Dato: 2017.05.10

www.asplanviak.no Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 1

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Lukasstiftelsen Rapporttittel: Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik Utgave/dato: 2 / 10. mai. 2017 Oppdrag: 611279-01 – Betania Malvik Kulturhistorisk dokumentasjon Oppdragsleder: Ida Haukeland Janbu Fag: Plan og urbanisme Tema Kulturminnevern Skrevet av: Ida Haukeland Janbu Kvalitetskontroll: Lene Nagelhus Asplan Viak AS www.asplanviak.no

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 2

FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Lukasstiftelsen for å utarbeide en kulturminnedokumentasjon av gamle Fagerli hotell i Malvik i forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for Betania.

Bygningen ble reist i perioden 1875 til 1899 som hotellbygning. Bygningen har også vært i bruk som pleiehjem. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplanen, har Malvik kommune gjort en vurdering av bygget og har konkludert med at dette kan rives. STFK har bedt om at det utarbeides en rapport som synliggjør verdivurderingen av bygget bedre.

Kulturminnedokumentasjonen er utført av Asplan Viak AS. Sivilarkitekt Ida Haukeland Janbu har vært temaansvarlig og utført arbeidet med rapporten. Planområdet er befart. Sivilarkitekt Lene Nagelhus har utført kvalitetssikring av dokumentasjonen. Elisabeth Utgaard Brenne har vært Lukasstiftelsens kontaktperson for oppdraget.

Kulturminnedokumentasjonen har blitt oversendt kulturminnemyndigheten i STFK. Etter tilbakemelding fra dem har trehotellets regionale verdi og sjeldenhet, vurdering av bygningens autentisitetsverdi samt spørsmålet om tilbakeføring og gjenbruk blitt noe utdypet.

Trondheim, 10/05/2017

Ida Haukeland Janbu Lene Nagelhus Oppdragsleder Kvalitetssikrer

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 3

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Bakgrunn ...... 4

2 Kulturhistorisk beskrivelse ...... 4

2.1 Fagerli hotell ...... 4

2.2 Andre trehoteller fra samme peiode ...... 6

2.3 Betania pleiehjem ...... 11

2.4 Internatskole...... 11

3 Bygningen ...... 11

3.1 Hovedtrekk og materialbruk ...... 11

3.2 Bygningshistorikk ...... 15

3.3 Teknisk tilstand ...... 21

3.4 Muligheter for ny bruk ...... 21

4 Verdivurdering ...... 22

5 Oppsummering ...... 24

6 Fotodokumentasjon ...... 25

7 Kilder ...... 25

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 4

1 BAKGRUNN Lukasstiftelsen ønsker en kulturhistorisk dokumentasjon av gamle Fagerli hotell på Malvik. Den kulturhistoriske dokumentasjonen skal kunne gi et grunnlag for kulturvernmyndigheten til å fatte et vedtak i saken. Bygningens kulturhistoriske verdi skal vurderes i en større helhet og kulturhistorisk kontekst. Rapporten skal samtidig kunne fungere som en dokumentasjon av bygningen for ettertiden dersom rivning vedtas. I tillegg skal følgende problemstillinger belyses:

1. Hvilken rolle spiller dette kulturminnet i forhold til kommunens kulturminneplan og arbeidet med en revidert ny plan og prioritering av denne type historisk bygning? 2. Hvordan påvirker tilstanden, som ikke er utredet i henhold til Norsk standard, bruksverdi og potensial for utvikling? 3. Vurdere om bygget kan flyttes på eiendommen slik at det kan bli mer arealeffektiv bruk og bygget samtidig bevares og integreres. 4. Er samiske interesser involvert og har dette blitt utredet?

Bygningen er verdivurderet med utgangspunkt i Riksantikvarens verdikriterier:

• Opplevelsesverdi • Kunnskapsverdi • Bruksverdi

Viktige tema innenfor disse kriteriene er er en vurdering av kulturminnets representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, identitet og symbol, fysisk tilstand og økonomi, bruksverdi og økologi.

2 KULTURHISTORISK BESKRIVELSE

2.1 Fagerli hotell På 1800-tallet var jordbruk hovednæring for bosettingen i Malvik og befolkningen var nokså jevnt fordelt utover kulturlandskapet. Hovedveien, Kongeveien, gikk langs sjøen. Fra 1860-årene begynte for alvor innflytting av nye sosiale grupper til bygda. Flere mennesker kom utenfra, og en rekke mennesker knyttet til jernbanen flyttet inn. Type hus kunne etterhvert grovt fordeles etter fire ulike sosiale grupper; villaene tilhørte gårdkjøperne/ innflytterne, gårdbrukerne bodde i trønderlån, husmennene på husmannsplasser og arbeiderklassen i arbeiderboliger.

Meråkerbanen ble bygget mot slutten av den store jernbaneboomen på rundt 1870-tallet som bråstoppet i 1883. Jernbanen engasjerte profesjonelle arkitekter helt fra starten, noe som var uvanlig den gangen. Jernbanen ble imidlertid sett på som tidens uttrykk for framskrittet, og stasjonen var porten inn til dette framtidsrettede. Til en viss grad kom derfor jernbanearkitekturen til å danne mønster for de lokale byggmestre.

Jernbanen fikk utskilt tomt fra gården Naustan i 1881 for å etablere stasjon. På en annen tomt som ble fradelt samme gård ble Malvik Meieri etablert i juli 1883. Meieriet var i drift frem til 1. mai 1949, da bygget og tomta ble solgt til Malvik Samvirkelag. Malvik Handelslag var etablert med butikk på stedet allerede i 1911.

Her var altså stor aktivitet med jernbane, meieri og handelslag da Johan Edvardsen Leistad, som ble født på i 1865, og kona Guri Anna Rasmusdatter Hallem, født i 1848 på , kjøpte tomt og bygde hotell på Fagerli i 1899. De eide og drev hotell Backlund på , dette ble solgt før de flyttet til Malvik.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 5

Fagerli hotell ble solgt videre i 1917. Andreas Rekkebo, som også kom fra Frosta til Malvik, kjøpte sammen med kona Marit Pedersdatter Malvik eiendommen med Fagerli hotell i 1917. De drev med reveavl i tillegg til gårdsdriften. Driften av hotellet ble overlatt til Daniel Bjerkan, født i .

Om Johan Arnt Edvardsen Leistad Johan Arnt Edvardsen Leistad var meieribestyrer, trelastinspektør i USA, hotelleier, gårdbruker, bokholder i Nordenfjeldske Kreditbank. Han het opprinnelig Østerli og var fra Frosta. Han tok senere navnet etter gården Leistad (Øvre Leistad i Malvik). Pussig nok giftet Johan Leistad seg med Johansdotter Leistad. De er ikke i slekt.

Som det fremgår var han en allsidig person. Som ung var han meieribestyrer på Levanger. Han dro senere til Statene for en periode på 8 år. Her ble han trelastinspektør i Seattle. Han kom tilbake til Levanger og giftet seg med gamlekjæresten, Anna Hallem. Hun eide Backlund Hotell og således begynte han sin karriere som hotellmann. Imidlertid brant Backlund ned, og med de frigjorte pengene dro han og Anna til Malvik og bygget Fagerli hotell.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 6

Figur 1 Malvik stasjon. Malvik st 1976, 14,77 km fra Trondheim st, 7,8 m o.h.

2.2 Andre trehoteller fra samme peiode En rekke hoteller i Norge ble oppført i sveitserstil før århundreskiftet. Den store utbygging av jernbanen i Norge foregikk i sveitserperioden og medførte at logistikken vedrørende frakt av bygningdeler til steder i Norge ble mye enklere enn tidligere. Jernbanebygg ble gjerne bygget helt eller delvis i sveitserstil som igjen var en viktig bidragsyter til å spre stilen utover i landet.

Det står igjen mange store, godt bevarte hoteller fra denne perioden sør for Dovre, noen av dem er presentert under. Disse kan ha vært forbilde for Fageri hotell da dette ble satt opp. Nord for Dovre ble det bygd vesentlig færre trehoteller, da turismen var langt mindre utbredt i disse områdene, og bare noen få står igjen i dag. Disse er presentert under.

Trehoteller i sveitserstil sør for Dovre

Fretheim hotell, Sogn Fretheim Hotel ble bygget i sveitserstil på slutten av 1800-tallet. Beliggende ved endestoppet på Flåmsbanen.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 7

Sjøholt hotell Oppført som hotell i 1887, gjenreist etter brann i 1901. Har beliggenhet på vestlandet, mellom Ålesund og Åndalsnes.

Fosli hotell, Hardanger Hotellet ble bygget i 1891, tegnet av Fredrik Konow Lund, «arkitekten som moret seg» ved Vøringsfossen i Hardanger. Bygningsformen minner om Fagerli hotell. Hotellet fremstår i dag som svært ombygget.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 8

Vøringfoss hotell, Eidfjord Oppført i 1890 i Eidfjord sentrum, ved dampskipkaia. Hotellet ble revet i 2000 for å gi plass til nye Vøringfoss hotell.

Gloppen hotell, Sandane Oppført i 1866, i Sandane. Hotellet er bevart.

Turtagrø hotell, Lom Oppført i 1888, i Lom. Hotellet er bevart og en del av dagens hotelldrift.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 9

Trehoteller i sveitserstil nord for Dovre

Meyergården, Mo i Rana Meyer kom til Rana i 1859 etter først å ha prøvd seg som handelsmann på Vikholmen. Året etter fikk han bevilling til å drive handelshus og gjestgiveri. Flere store branner rammet familien de første årene, og rundt 1880 startet arbeidet med Heim, det som i dag kalles gamlebygget på Meyergården Hotell. Arkitekt Ole F. Ebbel ble hentet fra Trondheim, og bygningen oppføres i sveitserstil.

Sandtorgholmen, Harstad Sandtorgholmen hotell ligger 3 mil sør for Harstad. Storgården som er et Sveitserhus med dragestil, ble bygget av Othelius Godtås i 1906. Bygningen ble oppført som bolighus, men brukes i dag til hotell.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 10

Hotell Backlund Hotellet lå i Levanger. Det var dette hotellet Johan Arnt Edvardsen Leistad eide før de bygde Fagerli hotell. Om hotellet ble det blant annet skrevet i Det Norske Næringsliv i 1946: «På det sted i Kirkegaten i Levanger, hvor no Backlund hotell er, har det i lange tider vært drevet hotell, men under brannen i 1877 og 1897 er de eldste hoteller brent. Backlunds hotell er forholdsvis nytt og er av nuværende eier, fru Berte Figur 2 Bildet er fra 1901. Hotellet er bygget opp igjen etter brannen i 1897. Sønsteby, modernisert, således at det no er et førsteklasses hotell med 30 værelser, salonger, spisesal, utpakningsrom m. v. Dessuten drives også kafe. Fru Sønsteby kjøpte hotellet i 1925 av sin bror, hr. A. Krogsrud, som igjen hadde kjøpt det av hr. Sjøberg.»

Grand hotel Oppført i 1903 i , bombet i 1940. Hotellet har klare likheter med Backlund hotell. I 1898 kjøpte Heinrich og Elisabeth Bade Andreas Langlies gård og hotell i Øvre Elvegate ved Torget. De drev hotellet videre under navnet Grand Hotell. Gården måtte gjenoppbygges etter brannen i 1900.

I 1903 solgte Bade gården og hotell til Ludvig B. Sæther. Han drev Grand Hotell fram til 1918, da han la ned virksomheten.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 11

2.3 Betania pleiehjem I 1945 solgte Rekkebo hele eiendommen, med gården og hotellet, til Nordlandsk og Lappisk Bibelmisjon, det som i dag heter Lukas Stiftelsen, som driver Betania rehabiliteringssenter. Bygningen etter Fagerli hotell har vært en del av rehabiliteringsavdelingen. Nordlandsk og Lappisk Bibelmisjon ble startet av predikanten Andreas Wangberg i 1903. Organisasjonen hadde som oppgave å spre Bibelen og å evangelisere blant samene i Nord-Troms og Finnmark. Etter hvert utviklet det seg til en misjons- og evangeliseringsbevegelse, og derfra til en diakonal organisasjon. Etter krigen skiftet arbeidet mer og mer karakter fra å være et rent evangeliserings- og bibelspredningstiltak, til å bli en kombinasjon av dette og sosialt arbeid. I dag drives organisasjonen, som tok navnet Lukas Stiftelsen i 1976, som en rent diakonal stiftelse (omsorgsfunksjoner). På slutten av 2. verdenskrig ble den gamle hotellbygningen bygget om og tatt i bruk som pleiehjem. De svake og syke fra Finnmark som ble fordrevet da tyskerne tok i bruk «den brente jords taktikk», fikk søke tilflukt her. Dette tilbudet var ikke kun rettet mot samisk del av befolkningen. De fleste som kom til pleiehjemmet dro aldri tilbake.

2.4 Internatskole På 1980-tallet ble bygningen bygget om på nytt og tatt i bruk som skolebygning for unge jenter. Den fikk da skole- og undervisningsarealer i 1. etasje og hybler i 2. etasje og på loftet. Etter dette blir bygget ofte referert til som «skolebygget». Bygningen ble sist istandsatt i 1990. Den ble leid ut til ulike foreninger i noen år. Bygningen har nå vært ute av praktisk bruk i institusjonenes øyemed i flere år.

3 BYGNINGEN

3.1 Hovedtrekk og materialbruk Hovedtrekk Bygningen ble oppført som hotell i 1899, på en høyde, godt synlig fra Kongeveien, med adkomst fra nord via en allé. Bygningen ble oppført i to etasjer og loft og kjeller under deler av bygget,som en stor sveitservilla. Sveitserstilen var en understreking av det «landlige» preget som var vanlig for bebyggelse oppført på landet på denne tid. Samtidig i byene ble trehusene gjerne oppført med senempirestil.

De eldste tegningene av bygningen gikk tapt i brannen på 1950-tallet, men ut i fra dagens planløsning kan man se for seg at det opprinnelig har vært større oppholdsrom i 1. etasje, og mindre overnattingsrom tilknyttet hotelldriften i 2. etasje. Hovedinngangen lå mot nordvest som i dag, og det var kjøkkeninngang inn mot tunet. På tunet stod også en liten låve og et stabbur.

Hotellbygget ble oppført med store takutstikk, bratt saltak med synlige, utskårede taksperrer og bærebjelker. Det var store krysspostvinduer og innelukket glassveranda på hovedfasaden. Inngangsportalen var rikt dekorert og etasjene fremhevet med markering av etasjeskiller. Trekkene er typisk for sveitserstilen og man kan si at gamle Fagerli hotell var typisk for sin tid.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 12

Materialbruk Bygningen er oppført med pusset natursteinsmur. Muren er malt hvit i dag. Den har blitt reparert flere steder med murstein. På veggen mot sammenbygningen fra 1959 har grunnmuren blitt forsterket med støpt betong.

Figur 3 Pusset steinmur, forsterket med støpt betong til høyre.

Figur 4 Grunnmuren er reparert med murstein flere steder.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 13

Utvendig er veggen kledd med liggende dobbelfalset panel. Panelet er i hovedsak av nyere dato, med unntak av inne i inngangsportalen. Her finner vi det opprinnelige panelet, som var et smalere pløyd faspanel. Under vinduene var et felt med smalt, stående tømmermannspanel, avsluttet med en kraftig profilert list.

Figur 5 Nyere panel til venstre og opprinnelig panel til høyre for stolpe.

Figur 6 Opprinnelig panel ved hovedinngangsdør. Kraftige, profilerte etasjeskiller.

Panelet er malt hvitt i dag, og ser ut i fra bilder ut til å ha vært hvitt fra byggeår. Listverk rundt vinduer er grønne i dag. Dette gjelder også vindusknekt på ett vindu der omramming fremstår som gammel/ opprinnelig. Tradisjonelt sett har også brun vært mye brukt på utvendige listverk/ detaljer.

Figur 7 Vindu på tilbygg mot gårdsplassen.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 14

Bygningen er antatt oppført med reisverk. Taket er oppført med sperretak med knevegg. Dette var en konstruksjon som gjerne ble brukt for å skaffe bedre høyde i loftsetasjen. Taket er tekket med skiferstein, som virker å være opprinnelig. Det var opprinnelig fire piper i bygningen. Pipene er oppført i teglstein, men er skiftet ut/ tatt ned over tak i nyere tid.

Figur 8 Sperretak med knevegg.

Figur 9 Pipe i murstein. Tak tekket med skifer.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 15

3.2 Bygningshistorikk Flyfoto fra 1947. Tunet bestod at hotellbygningen, en låve og et stabbur. Tunet hadde adkomst fra nord, med allé fra hovedvegen. Kilde: Norgeibilder.no

Flyfoto fra 1963. Den gamle hotellbygningen har blitt bygget på med pleiehjem. Stabburet er flyttet nord i tunet. Sørøstre fløy av låven er bevart. Adkomst er fortsatt fra nord. Kilde: Norgeibilder.no

Flyfoto fra 2005. Tunet fremstår som lite endret siden 1960-tallet. Den gamle låven har fått et tilbygg på langveggen. Adkomsten til området fra nord er stengt av, alléen er borte. Området er bygget ut med boliger i øst og flere institusjonsbygg. Kilde: Norgeibilder.no

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 16

Flyfoto fra 2016. Parkeringsplass sør for institusjonsbygget utvidet. Kilde: Norgeibilder.no

Gamle Fagerli hotells hovedform er i hovedsak bevart. Den største bygningsmessige endringen er utvidelsen av pleiehjemmet med et mellombygg i betong og en trebygning i to etasjer og av dette behov for rinving av glassveranda/ inngangsparti på den sørøstre fasaden. Fasade mot gårdsplassen ble også endret med senere tilbygd inngangsparti i 1 etasje.

Figur 10 Situasjonsplan i søknad om utvidelsen av pleiehjemmet i 1959.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 17

Fasade tilbygget ved første søknad mars 1956. Gamle Fagerli hotell er skissert inn ved siden av. Ingen store bygningsmessige endringer er vist.

Ved revidert søknad i oktober 1956 er det gamle hotellets fasade tegnet opp med et helt annet, mer tidsmessig uttrykk. Dette ble aldri gjennomført.

Situasjonsplanen av 1982 viser søknad om bygging av ny adkomstveg. Vi kan anta at det var da adkomstvegen til pleiehjemmet ble flyttet fra sin opprinnelige plassering i nord.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 18

Figur 11 Foto fra 1903 til venstre og fra 1910 til høyre. Bygningen fremstår med symmetriske og oppdelte fasader.

Figur 12 Inngangsportalen på gavlveggen er opprinnelig. Liten balkong over portalen og ny balkongdør svekker symmetrien i fasaden. Fasaden som vender ut mot fjorden fremstår med opprinnelig stilpreg på avstand, men autentisitet i materialer er ikke ivaretatt. Galssverandaene er innbygget og fremstår som en del av bygningsvolumet.

Figur 13 Vindusplassering og inndeling er til en viss grad bevart. Opprinnelig var det seks krysspostvinduer i 2. etasje og fem krysspostvinduer i 1. etasje, i tillegg til inngangsdør på fasaden inn mot gårdstunet. Innbygging av disse samt nyere inngangsparti svekker det opprinnelige preget. Også på gavlveggen er to av de opprinnelige vinduene fjernet.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 19

Foto fra 1963 viser pleiehjemmet når tilbygget er ferdigstilt. Adkomsten er fortsatt fra nord. Glassverandaene er bygget inn.

Foto tatt samme dag, litt nærmere.

Endring i planløsning/ bruk

Figur 14 Utsnitt fra søknad om tilbygging av pleiehjemmet fra 1956.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 20

Figur 15 Nåværende planløsning.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 21

3.3 Teknisk tilstand Bygningen er bygget i tråd med sin tids byggemåte og vil ikke tilfredsstille dagens tekniske krav/ standard, f. eks i forhold til isolasjon og universell tilgjengelighet. Det er ikke opplyst om fukt i kjeller, men dette kan ikke utelukkes. Vedlikeholdet har generelt fått et stort etterslep. Det er påvist flere taklekkasjer og det er åpenbart er stort behov for innvendig og utvendig istandsetting. Krav til bygningsmessige og tekniske tiltak for oppgradering til tidsmessig og forskriftsmessig standard som universell utforming, akustikk, brannvern, elektro m.m må gjennomgås systematisk og løses hvis bygningen skal benyttes videre. Det er ikke gjort en systematisk gjennomgang av byggets tekniske tilstand innen ulike fag i forbindelse med denne kulturhistoriske dokumentasjonen. Bygget vurderes til å være i en slik stand at det vil være meget ressurskrevende, men mulig å istandsette. Mindre skader og etterslep på vedlikehold vil kunne fanges opp i en vedlikeholdsprosess. Det vises til Tilstandsrapport av Prosjektutvikling Midt-Norge AS. Ut fra dette vil teknisk tilstand alene ikke være avgjørende for om bygningen skal bevares eller ikke, men snarere spørsmålet om bygningen kan brukes som et funksjonelt, moderne helsebygg/ institusjonsbygg.

3.4 Muligheter for ny bruk Det er laget en enkel mulighetsstudie for å vurdere om det er mulig å bruke bygningen på dagens plass eller flytte bygget på tomta og finne en måte å ta i bruk bygget på. Under er en skisse med en løsning der nybygget er lagt rundt det gamle trehotellet. Konklusjonen fra mulighetsstudien er kort oppsummert:

• Det finnes ikke andre egnede alternative plasseringer på tomta. • Betania får ikke til å nyttegjøre seg arealene i huset da kontorer/samtalerom må ligge spredt rundt innenfor selve behandlingsarealene. • Det finnes ikke marked for å leie ut bygget med en plassering som vist under. • Betania er avhengig av å kunne opprettholde driften inntil det nye bygget er på plass, derfor kan de ikke bygge der de eksisterende behandlingsbyggene står.

Figur 16 Skisse fra mulighetsstudie (PKA).

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 22

Figur 17 Skisse fra mulighetsstudie (PKA)

4 VERDIVURDERING Et søk i Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner viser at bygningen er SEFRAK-registrert, som «Gammelbygning, Betania pleiehjem». Bygningen har ikke noe juridisk vern i form av fredning, regulering etter plan og bygningsloven og er heller ikke lokalt listeført bygning. Området er avsatt til offentlig formål i kommuneplanens arealdel og er regulert til offentlig formål, uten hensynssone for bevaring. Bygningen er oppført i kulturplan for Malvik kommune Oversikt over fysiske kulturminner (1998).

Figur 18: Reguleringsplan utsnitt

Følgende vurdering av bygningsmiljøet verdi er basert på Riksantikvarens kriterier for verneverdi med hensyn på opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. I tillegg er Statens vegvesens veileder for konsekvensanalyser håndbok V712 lagt til grunn for skaleringen av verdi.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 23

Representativitetsverdi – sjeldenhet: Før 1800-tallet ble det oppført mange hoteller i sveitserstil sør for Dovre, i nærheten av jernbanen og særlig ved fjordene på vestlandet. En god del av hotellene er godt bevart og fortsatt i bruk som hoteller. Nord for Dovre ble det også bygd noen store hoteller i samme periode, blant annet i Steinkjer og Levanger, men disse ble bombet under 2. verdenskrig. Det er registrert et trehotell i Mo i Rana og et sør for Harstad. Disse er noe mindre, men fremstår som godt bevart og er fortsatt i bruk som hotell. Historisk verdi: Gamle Fagerli hotell har historiefortellende verdi fra flere ulike epoker og funskjoner i sin levetid. Hotellet ble oppført i samme periode som jernbanen ble anlagt, og var i mange år det eneste hotellet på stedet Malvik. Fra tiden etter at det ble kjøpt opp av Lukas stiftelen har stedet historisk tilknytning til 2. verdenskrig, da svake og syke fra Finnmark som ble fordrevet da tyskerne tok i bruk «den brente jords taktikk», fikk søke tilflukt her. De fleste som kom til pleiehjemmet dro aldri tilbake. Det er fra sin historie som skolebygning for unge jenter historien er mest lesbar i dag, etter den ble bygget om til dette formålet på 80-tallet. Det var undervisningsrom i 1. og 2. etasje og hybler på loftet. Bygningen vurderes til å ha en historie som et sentralt sted i Malviks historie. Helheten av de forskjellige historiske bruksformål med ikke minst institusjonshistorien fra 1946 gjør at denne bygningen har en betydning som kulturminne i Trøndelag. Autentisitet: Gamle Fagerli hotells hovedpreg og form er bevart. Hovedkonstruksjoner og takkonstruksjoner er i stor grad bevart. Høye vinduer, stort takutstikk med dekorert sperrefot og mønekryss samt et delvik inntakt inngangsparti vitner om bygningens opprinnelige sveitserstilpreg. Fjerning av vinduer og innsetting av nyere balkongdører har svekket symmetrien i fasadene. Det er lite igjen av opprinnelig materialbruk innvendig; trappeløp, enkelte innerdører, to loftsvinduer og et vindu i 1. etasje. Alt av utvendig panel og listverk er byttet ut, bortsett fra inni inngangsportalen. Bygget kan på avstand vurderes til å ha bevart noe av sin opprinnelige karakter med sveitserstil, men fremstår i hovedsak med liten grad av autentisitet i de ytterste lagene både i interiør og eksteriør. Det kan ikke utelukkes at det bak nyere overflater kan finnes autentisk materiale som nå er skjult. Bygningens opprinnelige situasjon, frittliggende på en høyde i landskapet med adkomst fra allé i nord og synlig beliggenhet fra hovedvegen, er helt borte. Tilbyggingen av huset på slutten av 1950-tallet endret opplevelsen av husets skala, og sørøstre fasade er gjenbygd. Autentisitet i situasjonen er som helhet sterkt forringet. Bruksverdi: Bygningen har en usjenert beliggenhet med gode solforhold og flott utsikt mot fjorden. Den har en del arkitektoniske kvaliteter som det finnes lite av i nyere bygg som stor takhøyde, store, høyreiste vinduer og store generelle rom i 1. etasje. PKA har undersøkt mulige bruksformål for bygget, samt mulighet for flytting på tomten i en enkel mulighetsstudie høsten 2016. Mulighetsstudien har vist at det er vanskelig å finne en egnet plassering på tomta, samt at Betania vurderer det slik at de får ikke til å nyttiggjøre seg arealene i huset på en hensiktsmessig måte som helsebygg. Aldersverdi: Bygningen er fra slutten av 1800- tallet og har middels aldersverdi. Samlet kulturhistorisk verdi: Bygningen vurderes til å ha middels kulturhistorisk verdi. Den er representativ for epoken i form av stilart og funksjon. Den har en rik historie som et sentralt sted i Malvik. Det finnes få bevarte trehoteller fra denne perioden nord for Dovre. Den har bevart noen av sine arkitektoniske kvaliteter, men grunnet stort etterslep på vedlikehold og utskifting av materialer og bygningsdeler fremstår

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 24

bygget som lite opprinnelig. De endringer og materialbruk som er benyttet ved ulike ombygginger har bidratt til en forsimpling av sveitserbygningens opprinnelige kvaliteter og med dette en vesentlig forringelse av bygningens kulturhistoriske verdi. Bygningens rolle i den helhetlige situasjonen er svekket.

5 OPPSUMMERING

1. Hvilken rolle spiller dette kulturminnet i forhold til kommunens kulturminneplan og arbeidet med en revidert ny plan og prioritering av denne type historisk bygning? Det vises til uttalelse fra Malvik kommune: "Malvik kommune har per dags dato ingen gjeldende kulturminneplan. En ny plan er under utarbeidelse, men det er tidlig i prosessen, og det er ikke gjort vurderinger for spesifikke bygninger. Kommunens siste gjeldende dokument for kulturminner er kommunedelplanen for kultur fra 2001-2004 (2010). Planen gjør blant annet rede for kulturminner, bygninger og anlegg som er viktige for kommunen å bevare. I denne planen er ikke Fagerli hotell nevnt." 2. Hvordan påvirker tilstanden, som ikke er utredet i henhold til Norsk standard bruksverdi, potensialet for utvikling? Bygget vurderes til å være av en slik tilstand at det er mulig å ta det i bruk igjen. Ved tilbakeføring av bygget og omgivelsene rundt, med allé og hageanlegg vil det kunne være en berikelse til området. Det er sist gjort tiltak for bruksendring og vedlikehold på 1980-tallet. Vedlikeholdet har fått et stort etterslep og det er behov for innvendig og utvendig istandsetting, innen alle fag. Krav til bygningsmessige og tekniske tiltak for oppgradering til tidsmessig og forskriftsmessig standard som universell utforming, akustikk, brannvern m.m vil medføre store kostnader. En tilbakeføring av vinduer, belistning mm som er mer i tråd med bygningens opprinnelige karakter vil også kunne bli omfattende. Byggets teknisk tilstand bidrar dermed ikke til å styrke potensialet for utvikling som helsebygg. 3. Kan bygget flyttes på eiendommen slik at det kan bli mer arealeffektiv bruk og bygget samtidig bevares og integreres? Flytting av hus har lang tradisjon i Norge. Når et hus skulle repareres var det vanlig å ta det ned til grunnen, skfte råtne bjelker, reparere fundamenter for så å reise huset igjen. I offentlig og privat regi har det også lenge vært vanlig å flytte interessant bygninger til museum eller bygdetun. Dette er likevel vurdert som en nødløsning, da det vurderes som uheldig og svekkende for kulturminnet å ta huset ut av sitt opprinnelige miljø.

Det er i hovedsak laftede hus som er egnet for flytting, ikke hus med reisverk slik som dette. Byggets størrelse spiller også en rolle i vurderingen. Flytting av dette huset vurderes som lite hensiktsmessig i denne saken, også fordi det er lite igjen av opprinnelige materialer og bygningsdeler å bevare. Gjenbruk av enkeltelementer som de gamle fyllingsdørene/ de opprinnlige vinduene på loftet/ skifertaksteinen bør vurderes.

Bygningen vil vanskelig kunne fylle funksjonen som moderne helsebygg med nåtidens krav fullt ut.Se i tillegg kap. 3.4 Muligheter for ny bruk.

4. Er samiske interesser involvert og har dette blitt utredet? Den eneste tilknytningen som er funnet mellom den gamle hotellbygningen og samiske interesser er at gamle Fagerli hotell ble kjøpt opp av Nordlandsk og Lappisk Bibelmisjon (Lukas Stiftelsen) i 1945. Organisasjonen hadde som oppgave å spre Bibelen og å evangelisere blant samene i Nord-Troms og Finnmark, men på tiden da Fagerli hotell ble kjøpt opp hadde arbeidet mer karakter av sosialt arbeid. Den gamle hotellbygningen ble bygget om og tatt i bruk som pleiehjem. De svake og syke fra Finnmark som ble fordrevet da tyskerne tok i bruk «den brente jords taktikk», fikk søke tilflukt her. Hit kom både samer og andre finnmarkinger. Bygget vurderes dermed ikke å ha en spesiell interesse eller verdi for samisk kultur. Dette er ikke kvalitetssikret med Sametinget som kulturminnemyndighet for samiske kulturminner i Norge.

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS

Kulturminnedokumentasjon Gamle Fagerli hotell, Malvik 25

6 FOTODOKUMENTASJON Se vedlegg.

7 KILDER Litteratur Malvik kommune 100 år: 1891-1991, Bye Olaf Malvik bygdebøker, bind 1-5 «Fra bibelmisjon til diakoni», Nils-Petter Enstad

Arkiv Malvik kommunes byggesaksarkiv

Nettsider http://orkdaling.blogg.no http://www.digitaltmuseum.no www.wikipedia.no www..vgs.no www.norgeibilder.no http://webhotel3.gisline.no/WebInnsyn_malvik www.dehistoriske.no

Rapporter Tilstandsrapport av Prosjektutvikling Midt-Norge AS

Muntlige kilder Elisabeth Utgaard Brenne (Eiendomsforvalter Lukas Stiftelsen) Anders Selboe Bjørlykke (Styremedlem i Fortidsminneforeningen) Hauke Haupts (Sør-Trøndelag Fylkeskommune)

Lukasstiftelsen Asplan Viak AS