KirkenKirken midtmidt ii bygdabygda

Varteig kirke 150 år 1859 - 2009 Utgitt av Varteig menighetsråd i forbindelse med Varteig kirkes 150-årsjubileum i 2009. Redaksjonskomité: Ingrid D. Levinsen, Torstein Wågsås, Øistein Bøe, Knut Bøe og Ketil Strebel Redigert av Ketil Strebel Trykk: Grefslie Trykkeri, Mysen Opplag: 1.500 Logoen for kirkejubileet er tegnet av Kjell Lunde.

ISBN 978-82-303-1243-8 Kirken midt i bygda Varteig kirke 150 år 1859 - 2009 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Forord

I anledning Varteig kirkes 150 års jubi- har vært i sving og mange dugnadstimer leum har menighetsrådet valgt å gi ut et nedlagt. jubileumsskrift. Meningen er å fortelle litt Menighetsrådet vil takke alle som har om kirken i dag og litt om kirkens histo- vært i sving for å feire kirkens 150 års rikk. jubileum og tror markeringen av jubileet Menighetsrådet har valgt å la hele året vil styrke samholdet og menighetslivet i 2009 være et jubileumsår med arrange- Varteig. menter fordelt gjennom hele året. Mange

Thorleif Thalberg leder i Varteig menighetsråd

4 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Hilsen fra soknepresten

Her er Guds Det er store perspektiver knyttet til et hus, her er him- gammelt kirkehus. Skjønt så gammelt er melens port! det ikke i denne sammenheng. For sam- Disse ordene menhengen vi står i strekker seg langt utbryter Jakob, bakover, langt utover og langt framover. i 1. Mosebok, Vi står i en sterk og lang tradisjon – til- etter at han i en bake til Jakob og lenger enn det. Vi står i drøm hadde en tradisjon som strekker seg ut i hele sett en stige verden der den kristne kirke finnes og har som strakte seg sine forsamlinger av troende, som vi. Og mot himmelen. framtidsperspektivet er evig. Han hadde sett Guds engler gå opp og ned på den, og han hørte Guds stemme i drøm- Det er en vakker kirke vi feirer dette året. men, og Gud ga ham et løfte, ikke ulikt Det er en stolt tradisjon vi står i, også i det hans bestefar Abraham også hadde Varteig. Men det viktigste perspektivet er fått, om at slekten skulle bli stor, at i de- likevel, for meg, at denne vakre, hvite, res ætt skulle alle slekter på jorden vel- trekirken representerer så mye mer: Her signes. Abraham og Jakob var begge er Guds hus! Her er himmelens port! stamfedre til Jesus. Her lever våre liv med alle dets hverda- Etter at Jakob våkner av drømmen er det ger og noen høytidsdager, med motgang altså han utbryter: «Sannelig, Herren er og medgang, sorg og glede og alt hva livet på dette sted, og jeg visste det ikke! Her bringer med. Så står kirken vår der som er Guds hus, her er himmelens port.» et vitnesbyrd om at det finnes en himmel (1. Mos 28, 16f) over Varteig, og over oss. Det finnes en Gud, som har skapt oss og som elsker oss. Her er Guds hus, her er himmelens port! Til hans hus er vi alltid velkommen, en- I 150 år har det stått et gudshus i Varteig ten huset ser sånn eller slik ut. som vi nå ferier jubileum for. Og før det For Jakob var det bare en stein i ødemar- stod her andre kirker. ken som ble hans helligsted. Huset i seg I 150 år har mennesker i Varteigbygda selv har ingen betydning, om ikke det kommet til kirken med sine barn til dåp, huser en levende menighet og en levende med sin ungdom til konfirmasjon, med Gud! sine kjærester til bryllup, og med sin sorg Dette perspektivet er det avgjørende at til begravelser for deres kjære. vi tar med, både i jubileumsåret og videre. I 150 år har menigheten vært samlet til Kirken vår - der den står midt i bygda og gudstjenester. Prestene har skiftet og li- peker oppover, og kaller til gudstjenester turgiene likeså. Menigheten har heller og andre samlinger i Guds navn – er Guds ikke alltid vært den samme. Noen gan- hus! Og her er himmelens port! ger har det vært mange, andre ganger færre. Men gudstjenestene har vært Ingrid D. Levinsen holdt, søndag etter søndag. Mennesker sokneprest i Varteig har møtt sin Gud og sin Frelser gjennom ordet som har lydt og gjennom salmer som er sunget. Og slekter følger slekters gang. 5 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Hilsen til Varteig menighet i anledning 150-årsjubileet for Varteig kirke

For mange er minnene om hjemmekirken en kilde for tilhørighet, forankring og ny glede uansett hvor folk bor senere i livet. Mange tar veien tilbake, gifter seg, døper sine barn i den vakre døpefonten eller blir brakt til hvile nettopp her i Varteig kirke. Altertavlen i Varteig kirke viser oss Je- sus som deler nattverden med disiplene sine. «Dette er mitt legeme - og mitt blod som utøses for mange til syndenes forla- telse.» sier Jesus. Slik kunstneren har fremstilt disiplene, synes de mest opptatt av sitt eget: Judas hadde sine planer, an- dre var trøtte og sovnet etter måltidet, mange løp av gårde og Peter fornektet like etterpå. Men de var alle mottakere av nattverden. Det gir oss frimodighet til å ta imot Guds Biskop Helga Haugland Byfuglien. nåde og kjærlighet, slik vi er. Veien står I 150 år har den hvite, staselige kors- åpen! kirken vært et vakkert, varmt og viktig Hver tid har sine utfordringer. samlingspunkt for folket i Varteig. Den Nå satser kirken særlig på trosopplæring er den tredje kirken i Varteig. Evangeliet for barn og ungdom, på diakoni og har vært formidlet her. Våre kristne ver- gudstjenestereform. Vi tror det vil gjøre dier er tatt imot og gitt videre i kirkens at enda flere kjenner tilhørighet til kir- rom, gjennom alle slags tider, både i høy- ken og finner veien dit. Vi håper det utvi- tid og i hverdager. kler varmere felleskap. Slik støtter og Når mennesker samles, er det forskjellige oppmuntrer mennesker hverandre. Unge veier å følge og ulike reisemåter. og eldre blir utfordret til tjeneste og om- Før kom noen til hest, noen gikk og noen sorg. ble båret. Folk måtte tidlig opp og gå langt Ikke minst når det sikre vakler, forstår vi for å døpe et barn, bringe en kjær til hvile, at ekte rikdom er kjærlighet og tillit. eller for å høre ordet om håp og ny nåde. Varteig kirke har formidlet tro og trygg- Vi har også fulgt ulike veier gjennom li- het gjennom 150 år. vet når vi samles i Guds nærhet i kirken. Som et vakkert og lysende tegn på den Varteig kirke er en langkirke. Det lange treenige Gud vil den gi håp og mot til gulvet forteller om vandringen gjennom mennesker i alle aldre, i lange tider. Til livet.Ukas arbeid og tjeneste for Gud og Guds ære. mennesker avbrytes av søndagens guds- Gratulerer med jubileet! tjeneste før vi igjen går ut på vei til hver- dagens gudstjeneste som medarbeider, Helga Haugland Byfuglien foreldre, nabo eller ektefelle. 6 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Kirken midt i bygda

På kontoret mitt har jeg et broderi. Det er av Varteig kirke og har en spesiell his- torie. Da jeg startet som sokneprest i Var- teig, tok mine foreldre et bilde av kirken. Bildet ble i sin tur sendt til et firma som sørget for å bruke det til å lage et møn- ster til et broderi. Når dette var gjort, ble bildet brodert ferdig. For meg er dette bildet tredobbelt kjært. Det er brodert av moren min. Det er laget av den første kirke jeg fikk være prest i. Dessuten er bildet helt enestående. Fordi det er laget av et fotografi som vi har tatt, finnes det bare i ett eksemplar.

På mange måter illustrerer dette brode- riet mitt forhold til Varteig kirke. Jeg for- binder kirken med mange mennesker jeg gjennom åtte år ble svært glad i. Selv om jeg seinere har vært prest i mange større Domprost Ørnulf Axel Elseth. – og sikkert også finere kirker og domkir- ker – representerer Varteig kirke min før- bygda: Skolen. Ved et jubileum er det lett ste kjærlighet. Derfor finnes den bare i å ta litt for kraftig i, men jeg våger allike- ett eksemplar. vel påstanden: Det har vært en stor vel- signelse for Varteig gjennom 150 år å ha På mange måter er Varteig kirke «Kirken «Kirken midt i bygda». midt i bygda». Geografisk vet vi at det er slik. Men like viktig er at kirken i 150 år Men for meg er kirken mer enn huset. På har vært det selvsagte samlingspunkt for en helt spesiell måte opplevde jeg Varteig alt fra gudstjenester og kirkelige hand- kirke som et sted for engasjement og linger til konserter og slektsstevner. I min frivillighet. Når det gjaldt kirken, stilte tid var 17.mai den dagen vi så det aller de opp, både Lions og Bondekvinnelaget, tydeligst. Ingen dag i året var det fullere misjonsforeninger og en rekke enkeltper- i Varteig Kirke enn da. Til og med i trap- soner. Jeg tror det er dette dype engasje- pene opp til prekestolen satt det folk. Og mentet som har gitt Varteig kKirke dens etter gudstjenesten samlet vartingene seg helt unike plass i vartingers bevissthet. utenfor kirken før 17.mai-toget satte kurs Dette er kirken vår. Denne kirken er vi mot det andre store samlingspunkt i glad i. Den er «Kirken midt i bygda».

Ørnulf Axel Elseth domprost i Bergen og tidligere sogneprest i Varteig

7 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Til lykke med jubileet

Vedtaket om «at bygge en ny korskirke» i Varteig ble fattet våren 1858, høsten året etter sto den ferdig og i år kan altså Var- teig kirke markere sin 150-årige historie. I 1859 ble også Varteig annekssogn løs- revet fra Tune og fikk status som eget sognekall. Som en naturlig følge av dette skilte kommunene Varteig og Tune lag et par år senere. Kirken har til alle tider hatt en betyd- ningsfull plass i Varteig, også i dag, og det er all grunn til å gratulere hele bygda med jubileet som blir behørig markert gjennom hele dette året. Nå er jo Varteig igjen en del av en større kommunal enhet, men de som bor i denne minste av de sammenslåtte kommunene er flinke til å ta vare på arven sin. Det vet vi ikke minst gjennom det politiske arbei- det. Hos folk fra Varteig er alltid engasje- mentet stort – og viktig. Slik oppleves også innsatsen som gjøres rundt årets kirke- Ordfører Jan O. Engsmyr. jubileum. Med dette gratulerer jeg menigheten så gode krefter som står bak de mange ar- mye med begivenheten og ønsker alle rangementene lykke til.

Jan O. Engsmyr ordfører

8 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Varteig kirkes historie

Før 1859 Etter reformasjonen I 1016 anla kong Olav Haraldsson byen Borg, I en regnskapsbok for perioden 1617-1634 fin- og lot bygge en Maria-kirke i byen. Kongen nes opplysninger om Varteig kirke. Der står det oppholdt seg en del i området rundt Borg i årene å lese at kirken ble reparert i 1618, fordi den som fulgte. Det antas at kristendommen kom til var i svært dårlig forfatning. Også i de følgende Varteig omkring 1020. Kong Olav Haraldsson år var det utgifter til reparasjoner og påkost- var en ivrig kirkebygger. Det er derfor ikke ninger. I 1628 ble en klokke omstøpt i Christia- usannsynlig at det allerede på denne tiden ble nia. bygget en kirke i tilknytning til Varteig gård, I 1629 ble kirken pusset opp på nytt, året etter gården som kongsmoderen Inga fra Varteig kom ble den nordre kirkeveggen fornyet, og i 1631 fra. Det kan eventuelt ha vært et gudehov som ble tårnet og taket bekbredd. Det fremgår at det ble ominnredet til kirke. Slike kirker bygget på gikk med halvannen tønne tjære. storgårdene var private kirker. Til stolper og bjelker ble det benyttet eiketre. Dersom vi antar at dette var den første kirken i Ved en besiktigelse i 1673 kalles den «bindings- Varteig, lå den ikke på samme sted som dagens verk», det vil si stavkirke. kirke er bygget. Ved en besiktigelse av kirken i 1688 ble det Historiske kilder kan tyde på at Varteig var eget protokollert at det var «En trækirke av reise sogn omkring 1200-tallet. I 1201 ble Varteig plancher med bord utpå beklæd». Av samme gård antagelig herjet av brann. Det skal ha vært protokoll får en inntrykk av at det ikke var ben- kong Sverre som fikk gården brent ned som en ker i kirken. Det står nemlig i denne protokol- hevn for at eieren av Varteig gård hadde tatt del len: «Når samme gulv sømmeligen bliver lagt, i en oppstand mot ham ved Oslo. Og med det kunde der benker innrettes hvor en del av tilhø- brant også kirken på gården. På den tiden dro rerne imedens gudstjeneste forrettes kunde sitte, kong Sverre oppover langs Glomma og brant paa det at de ikke udi koret ved alteret hvor de sine fienders gårder. sig optrænger ved alterets betjenelse skulle være Etter dette ble det trolig bygget en ny kirke, hinderlig, som er ikke sømmeligt. Gulvet udi omtrent på det sted som dagens kirke står. Bak- kirken er ganske udygtig og behøves av nye at grunnen for at kirken ble bygget på et annet sted lægges.» kan være at eieren av Varteig gård ikke ville bygge kirken sin opp igjen på samme sted fordi Ny kirke i 1704 han anså branntomten som bannlyst: En bann- Den gamle stavkirken trengte stadig reparasjo- lyst mann, kong Sverre, hadde herjet og brent ner, og må tilslutt ha blitt revet. I 1704 ble en den. ny kirke bygget. Det var en langskips trekirke Den første helt sikre, skriftlige kilde om Var- som hadde rundt 200 sitteplasser. Den ble byg- teig kirke finner vi i 1397, i biskop Øysteins get på det stedet dagens kirke står. jordebok, rødeboken. Det er en fortegnelse over Ifølge en tegning etter hukommelsen av O. kirkens inntekter og formue. Allerede på denne Brunsby var denne nye kirken ikke akkurat sta- tiden var trolig Varteig kirke en sognekirke, og selig: den lignet nærmest på en låvebygning med denne kirken som omtales der er en stavkirke. et lite tårn på. Av denne kilden fremkommer det at ni gårder i Opprinnelig har vel kirken i Varteig vært bøn- Varteig var pliktet til å yte bidrag til vedlike- denes eiendom, men da kongelige embetsmenn holdet av kirken. kom og avkrevet bøndene kirkens skjøte hadde de ikke noe slikt, de hadde vel ikke tenkt på å 9 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Eksteriørbilde av Varteig kirke, tatt før restaureringen i 1911. Som man ser, var tårnet den gang plassert midt på kirken. (Bildets eier: Ingrid Westgård). skaffe det. Dermed ble kirken erklært som kon- den var klokker Ole Evensen og Johannes gens eller kronens eiendom. Christophersen Brende. Opprinnelig var det Som en følge av en tapt krig ved Poltava i 1709 ikke meningen å bygge ny kirke. var kongens økonomi svært presset, og det I 1858 søkte Varteig kommune om et lån for å gjaldt å skaffe penger til kassa. Derfor ble det kunne utbedre kirken, en søknad sokneprest bestemt å selge landets kirker. Vogt ga sin anbefaling. Samtidig påpekte Vogt Allerede i 1723, snaut 20 år etter at den ble de mange manglene ved kirken og at den som bygget, ble det antydet at denne kirken var min- en følge av økt folkemengde var for liten. I 1845 dre tilfredsstillende. Før 1750 ble den betegnet var det 1154 mennesker i prestegjeldet, 10 år som «i uforsvarlig stand». senere i 1855 var dette tallet steget til 1338. I 1823 ble Varteig kirke solgt til canselieråd Jens Wærenschiold på Borregaard. Senere ble den Innviet 25. november 1859 solgt ikke mindre enn seks ganger før Varteig Da den gamle kirken både var i temmelig dår- allmue kjøpte den i 1857 for 600 spd. Hande- lig forfatning og også for liten, ble det bestemt len ble godkjent på kommunalbestyrelsesmøtet, å bygge ny kirke. 18. februar 1858 ble det ned- holdt på Store Tune 30. desember 1857. Den satt en komité med sju medlemmer, valgt av ble godkjent av Varteigs formenn med fem mot menn i Varteig. Komitéen fikk i oppdrag å un- to stemmer. dersøke om kirkens utbedring og utvidelse. I kommunalbestyrelsens møte den 13. mars Ikke uten mangler 1858 legger komitéen fram et forslag til om- I Tune prestearkiv er det nevnt at Varteig kirke bygging, eller rettere sagt en nybygging av en var i forsvarlig stand, dog ikke uten enkelte kirke som ga lovbefalt plass for den antatte mangler, men at den «ved almuens formerelse kirkesøkende allmue. trengte til utvidelse». Ifølge folketellingen for Klokker B. Svendsen ved Vår Frelsers menig- Varteig i 1769 var det 732 mennesker i bygda. het i Christiania skiver i «Christiania stifts Den siste som eide kirken før kommunen kjøpte prestehistorie»: «Varteig kirke, en liten simpel 10 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

De kirkelige handlinger rommer både sorg og glede. Dette bildet fra en gravferd er tatt etter kirkerestaureringen i 1911, men før kirken fikk elektrisk belysning i 1921. Det siste ser man ut fra parafinlampen som henger i koret. Legg også merke til rammen rundt altertavlen. Den var ny i 1911, men den gamle innrammingen kom tilbake igjen ved oppussingen i 1959. (Bildets eier: Ragnhild Larsen-Småberg.) træbygning beliggende 1 ¾ mil fra Tune kirke, Gode «vinterprester» var gammel og brøstfeldig, hvorfor den ble Det var ikke ovn i kirken de første årene, først nedtagen og en ny oppført i dens sted, og som i tre-fire år etter innvielsen fikk kirken en ovn biskopens forfald blev innviet av Prost Bassøe som hadde stått i Sarpsborg gamle kirke, en 25. november 1859.» kirke som brant ned. Denne nye kirken ble stor i forhold til den gamle Kjøpmann M. Bjørnstad i Sarpsborg hadde som ble revet: den rommet omkring 400 sitte- overtatt ovnen, og tilbød den til Varteig kirke i plasser. Kirken ble bygget i tre, i halvkorsform. et brev av 14. januar 1862. Bjørnstad tilbød Først i 1863 ble kirken bordkledd. Så i 1894 ovnen som en gave, og i tillegg til den også fikk kirken sakristi og rom for dåpsbarna. murstein til pipen. Kirken ble anslått til å koste 1100 specidaler, Formannskapet ba representantskapet takke ja men byggesummen kom opp i 1689 specidaler til tilbudet, og dessuten kjøpe nok en ovn for og 95 ½ skilling. kommunens regning. Det sa representantskapet Tømmeret til kirken ble levert for størstedelen ja til. fra Nordre Knatteruds skog. Stenen til grunn- Før vedovnene kom på plass gjaldt det at pre- muren ble hentet fra Ødegården i Tune, til tross sten ikke «tøvet» for lenge på prekestolen. En for at det nok fantes mer enn nok granitt i Var- prest som var kort i sin tale og rask med de kir- teig. Kirken ble oppført av den tyske byggmes- kelige handlinger var regnet som en «god vinter- ter Reuter. prest» i Varteig, i motsetning til den langtrukne I 1865, godt og vel fem år etter innvielsen av og sene som var en «dårlig vinterprest». Dette den nye kirken, ble folketallet i Varteig bereg- viser at det må ha vært svært kaldt å sitte i kir- net til 1405. ken om vinteren.

11 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Men selv om det var kaldt i kirken og få og dårlige veier, var kirkebesøket stort sett godt. Det viser at vartingene satte pris på sin kirke og holdt Guds ord i akt og ære.

Eget soknekall Allerede før kirken ble innviet, ble Varteig selv- stendig herred. Et enstemmig møte i kommunal- bestyrelsen på Store Tune 17. juni 1859 vedtok at Tune og Varteig skulle «adskilles». 11. juli året etter er en kongelig resolusjon om eget sokneprestembete i Varteig datert. Det gikk ut på at Varteig fra 1. januar 1861 skulle utgjøre et eget soknekall. Blant de første sakene som skapte debatt var hvor soknepresten skulle bo, kommunen måtte ha en prestegård. Noen ville ha Belsby, andre Brunsby. Først i 1863 blir saken avgjort: Brunsby Østre og en del av Vestre ble kjøpt for å blir prestegård.

Kirken fikk orgel Restaureringen i 1911 omfattet også I 1891 fikk Varteig kirke sitt første orgel. Det flytting og rehabilitering av kirkespiret. var en gave fra en norsk kjøpmann, Johan Det er byggmester Magnus Fjeldbråten fra Widnæss, i New York, USA. Orgelet kostet Skjeberg med sine folk som foretar 2000 kroner. Widnæss ga en tilsvarende gave restaureringsarbeidene. I forkant på bildet til Skiptvet kirke. ser man også tydelig den gamle veien til Ovaskogs, gjennom Bergerud-gårdene. Restaurering i 1911 (Bildets eier: Knut Henry Bergerud.) Kirken som ble bygget i 1859 hadde tårnet på midten. Ved den store restaureringen i 1911 ble Det ble gitt en rekke gaver til kirken, blant an- tårnet flyttet og oppført ved kirkens vestre gavl. net ga brødrene Mathiesen lysekroner med fullt Samtidig ble tårnet kledd med kobber. tilbehør til belysning til utsmykking av kirken. Innvendig ble hele kirken panelt, trukket og Før restaureringen i 1911 hadde kirken rødlig- malt. Benkene ble gjort mer bekvemme, men gule tømmervegger og hvitmalt, slett tak, og den antallet sitteplasser ble noe redusert. så forholdsvis tarvelig ut. Forandringen til det Døren ut fra koret ble sløyfet, orgelgalleriet ble bedre ble meget stor. utvidet og en lav skillevegg ble satt opp mel- Kirken ble tatt i bruk igjen til gudstjenesten lom koret og kirkeskipet. Loftet i koret ble sen- søndag 12. november 1911. ket noe. Det ble bygget skorsteinspiper og det ble satt inn nye magasinovner. Flere utbedringer Herredstyret i Varteig bevilget 8.000 kroner til Senere er det foretatt forskjellige utbedringer utbedringene av kirken, men hele restaurerings- av kirken. I 1921 ble det lagt inn strøm i kirken. arbeidet kostet kommunen 10.000 kroner. Det ble tent første gang ved aftengudstjenesten Arkitekt ved restaureringen var ingeniør Gun. nyttårsaften 1921. Furuholmen, byggmester var Magnus «De gamle smukke messinglysestaker fra 1650 Fjeldbråten og maler var Sigvardt Stubberud. var innsatt på «Tårnværelset», mens de verdi-

12 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 løse plettsaker stod på alteret. Dette ble i 1920 800 år gammel døpefont forandret. De gamle staker pryder alteret, og Den gamle døpefonten av kleberstein er over plettstakene står på «Tårnværelset». 800 år gammel. Den stod også på «Tårn- værelset» etter restaureringen i 1911-12. I kirke- Kirkeklokkene rommet stod en døpefont av tre. To klokker, en stor og en mindre ble tatt vare Klebersteinsdøpefonten har fat av messing. På på da den gamle kirken ble revet og den nye ble kantene står det IPS ALD 1649. bygget i 1859. Den store var den samme som Den gamle altertavlen fra 1643 var heller ikke i kom på plass i kirken i 1628. kirkerommet etter restaureringen. I 1922 beslut- Denne største klokken fikk en sprekk i forbin- tet menighetsrådet at begge disse to gamle arve- delse med ringing til begravelse, det må ha stykker skulle tilbake på plass i kirken. skjedd før 1863. Sprekken ble utbedret, klok- ken fikk igjen sin klang, men den var likevel Fikk glassmalerier ikke riktig ren. I 1929 kunne Varteig kirke markere sitt 70-års jubileum, og i den forbindelse skjenket Olav Spydevold, Ås, glassmalerier til alle kirke- skipets og sakristiets vinduer.

Den største av kirkeklokkene, fra 1913.

Ved restaureringen i 1911 fikk den store klok- Glassmaleri: «Legg ut på dypet», i kirkens ken et ringebalanseapparat. Det har den muli- sakristi. gens ikke tålt, for den fikk en ny sprekk på samme sted, og ble ubrukelig. Det samme året ble gulv, benker og trapper malt. En ny klokke kom på plass i juli 1913. Denne Det ble lagt gulvtepper, rødt kokosteppe, i kor- klokken har innskriften «Søker Herren, meden gulv, midtgang og tverrgang, i sakristier etc. han findes, kalder paa ham den stund, han er I forbindelse med jubileet i 1929 kom også de nær» (Es. 55,6.) Denne klokken ble gitt av lens- store tavlene med navnene på bygdens prester. mann M Larsen. Den andre klokken ble også I 1930 kom et 60 cm høyt krusifiks på alteret. ødelagt og er erstattet med en ny, som har inn- Kirken ble malt utvendig i 1937 og i 1957. skriften «Salige er de døde som dø i Herren» (Åp. 14,13)

13 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Bilde tatt av Olav Spydevold like etter restaureringen av kirken i 1911. Bildet er tatt mot våpenhuset, med kirkeorgelet på galleriet. Legg spesielt merke til lysekrona. Orgelet var for øvrig en gave fra Johan Widnes, opprinnelig fra Skiptvet, men med solide Varteig- røtter, og som utvandret til Amerika. (Bildets eier: Varteig Historielag.)

100-års jubileum gjaldt for eksesmpel prekestolens både med nyrestaurert kirke plassering og farger. og framtidsoptimisme Videre skulle alterbildet settes tilbake i sin gamle ramme. Både kommunens folk og menighetsrådet Belysningen inne i kirken skulle bedres var ute i god tid med tanke på kirkens blant annet med pendlere på sidene både hundreårsjubileum i 1959. Allerede høs- midtskips og i koret. Planene om å kunne ten 1955 søkte menighetsrådet herreds- bruke levende lys i midtkrona ble drop- styret om å få henvende seg til Riksanti- pet av hensyn til sikkerheten. Det var en kvaren og be om at det ble utarbeidet pla- «ny» og vakker kirke som inviterte til ju- ner for oppussing av Varteig kirke til ju- bileumsfest høsten 1959. bileet. En ønsket også et kostnadsover- I samarbeid med Riksantikvaren var det slag. På vinteren 1956 kom Riksantikva- blitt enighet om at restaureringsarbeidet rens konsulent og beså kirken og drøftet skulle utføres etter håndverkernes tariff- restaureringsarbeidet. Snekkerarbeidet timelønn. Som en kuriositet kan vi jo her innvendig i kirken måtte ta hensyn både nevne at håndverkernes timelønn på slut- til kirkens totale stil og form. ten av 1950-tallet var i snitt 5,50 kroner. Konsulenten kom med nyttig råd om far- Alt restaureringsarbeid ble sluttført med ger. Inventaret skulle når det gjaldt farge, til sammen 52.000 kroner. (Kanskje får bringes tilbake til det opprinnelige. Dette vi i 2009 det rette perspektivet på dette 14 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Motiv fra omkring 1925, som viser kirkestallen og bygningsmassen på Bergerud-gårdene. Legg merke til hovedporten til kirken, til høyre i bildet. Stallen ble reist i 1898 og sto fram til 1966 da den ble revet til fordel for nytt uthus. (Bildets eier: Marianne Brenne.) når det fra Statistisk Sentralbyrå opply- get, den østre delen, skulle rives i løpet ses at det i året 1959 var mulig å bygge av en måned. Den andre halvparten skulle en helt ordinær og tidsmessig enebolig for stå til det nye uthuset stod ferdig. Hen- 45000-50000 kroner). sikten var at denne halvparten i mellom- Det bør også tas med at alt oppussings- tiden skulle brukes til å sette inn redska- arbeid på kirken ble utført av lokale hånd- verkere. Hans og MartinBergerud stod for snekkerarbeidet, Normann Norden- gen for utvendig malerarbeid, Peder Bøe og Brdr. Bergli hadde innvendig maler- arbeid. Murerarbeid, to piper, ble utført av Johan Skarpnord.

Nytt uthus – bort med kirkestallen Senvinters 1966 hadde kirkegårdstilsynet sammen med menighetsrådet en befaring på kirkegården.En forberedte nå å bygge et uthus ved kirken. Og allerede på det førstkommende møte i menighetsrådet ble det vedtatt at den gamle kirkestallen skulle averteres for nedriving og at et egnet uthus skulle bygges. Også et bilde sikret av Olav Spydevold, To av bygdas egne, Arthur Brusevold og mannen bak den første Varteig-boka som Einar Bergerud, fikk kjøpe stallen til ri- kom i 1956. Bildet er tatt like etter ving for den symbolske pris av 20 kroner. restaureringen i 1911. (Bildets eier: Var- Betingelsen var da at halvparten av byg- teig Historielag). 15 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 per, utstyr medvidere. Brusevold og det. Det ble enighet mellom partene om Bergerud skulle også besørge at det i den at man skulle bytte til velourløpere midt- gjenstående halvpart ble innrettet wc der, skips i kirken. I våpenhuset skulle det så lenge. ligge kokosteppe. En noe langdryg pro- Riksantikvaren krevde at det nye uthu- sess for å få på plass gulvteppene i kir- set burde plasseres i minst 60 meters av- ken, men den fikk da en lykkelig løsning stand fra kirken og plasseres i den nord- tilslutt. Når også kommunen tilslutt kom lige delen. Dette var vanskelig, pga. at en med signaler om at det kunne regnes med da ville komme inn på naboeiendommen. et ekstratilskudd, ble det velourløpere Varteig kommune måtte da erverve grunn også i Koret i kirken. ved makeskifte med Bergerud-gårdene. Eieren av naboeiendommen og kommu- Kirkevergen nen kom til akseptabel løsning, og etter – viktig verv uten lønn en del bygningsmessige justeringer av Helt fra 1200-tallet har vi i Norge hatt menighetsrådets opprinnelige planer, ble ordningen med kirkeverger. Den gang var byggeprosjektet godkjent av Riksantikva- de kongens ombudsmenn og hadde som ren og Stifsdireksjonen. (blant annet oppgaver å føre kirkens regnskaper, ad- hadde Riksantikvaren krav om at det i ministrere kirkens eiendommer og å føre bygget skulle tilrettelegges for vannklo- tilsyn med kirkebygningene og det utstyr sett og vannpumpe). som kirkene forvaltet. Etter hvert var det Arkitektens kostnadsoverslag lød på kommunestyrene som kom til å velge 55.000 kroner, dette syntes menighets- kirkevergene i sognene. På 1920-tallet ble rådet var for høyt. Det ble lagt ut nytt så dette valget overlatt til menighetsråd- anbud. Menighetsrådet gikk inn for Ei- ene. Fra historien kjenner vi til at det nar Bergeruds tilbud på 45.000 kroner. gjerne var velstående og godt ansette Han gjennomførte arbeidet, og uthuset menn som tok på seg dette vervet. Årsa- stod ferdig på siste halvdelen av 1969. ken kunne være at tillitsvervet var uløn- net, og det hendte nok at det ofte var for- Gulvtepper til besvær bundet med personlige kostnader å være Gulvløperne og teppene i kirken har sin kirkeverge. Oppgaven var mer ærefull lille historie. I forbindelse med oppussin- enn økonomisk lønnsom. gen av kirken til hundreårsjubileet, ble I 1996 fikk vi ny Kirkelov i Norge. Den det også innkjøpt tepper. De var i et stoff foreskrev at enhver kommune med mer som heter boucle (et blandingsstoff som enn ett sogn skulle ha et kirkelig felles- det er nupper i overflaten på). Det ble lagt råd. Administrativ leder av fellesrådet ble løpere i våpenhuset og i kirken midtskips. overlatt de oppgavene som kirkevergene Men bare etter et års tid var teppene stygt inntil da hadde utført som tillitsvalgte. I skjemmet, lyse striper på langs og blasset Varteig vet vi at mange trofaste kirke- i fargen. Firmaet Steen & Strøm i Oslo lemmer (alltid menn!) har skjøttet den hadde levert teppene, men kunne ikke gi ulønnete oppgaven som kirkeverge på en noen forklaring på skadene som hadde fremragende måte. Til tider har arbeids- oppstått. Teppene ble derfor sendt til pro- og ansvarsområdet deres strukket seg dusenten, Mandal Teppeveveri,for å bli langt ut over det en kunne vente i et uløn- nærmere undersøkt. Men heller ikke der- net tillitsverv. Et kirkelig kall var det en fra kom det noen forklaring på saken. av dem som uttalte. Flere av disse tro- Menighetsrådet krevde da å få nye tep- faste tjenerne har da også hatt kirkeverge- per i stedet. Og etter en tids forhandling funksjonen sammenhengende i en år- med Steen & Strøm gikk firmaet med på rekke. 16 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Det var før det I 1973 fikk menighetsrådet herredstyrets og ikke nå… godkjenning på å legge fram planer for et Når firmaer, institusjoner, skoler etc. ut- tilbygg på kirkens østre del som nytt sa- lyser anbud på arbeid de vil ha utført, kristi. Arkitekt Lindgrens tegninger iva- venter de tilbud fra entreprenører, hånd- retok menighetsrådets ønsker om innret- verkere som vil stå for utførelsen av ar- ning, størrelse og det funksjonelle. Riks- beidet. Oftest må byggherren forholde seg antikvaren hadde imidlertid flere innven- til runde summer på kostnadene som opp- dinger da tegningene ble forelagt ham. gis. Ikke alltid har det vært sånn. Som Tilbygget ville «bryte» med kirkens øv- en kuriositet tar vi med denne tilbuds- rige arkitektur, mente han. Videre at beskrivelsen fra 50-tallet: dåpssakristiet burde holdes utenfor pro- «…..ved reparasjon av strekte tak og sjektet, et slikt kunne utmerket godt inn- redes i kirkens våpenhus. Dette ble be- vegger må en gå ut fra en pris av kro- stemt avvist av menighetsrådet som ner 6,00 pr. m 2. Der den gamle strien mente at våpenhuset var det eneste sted kan benyttes, blir det fratrekk av kro- kirkebesøkende kunne nytte som garde- ner 1,80 pr. m 2. I prisen er medtatt robe. Etter nærmere korrespondanse med avriving av gammelt papir og under- Stiftsdireksjonen og med små justeringer søkelse av gammelt strie. på tegningene, ga etter hvert Riksanti- Der strien nedrives kommer et tillegg kvaren godkjenning av prosjektet. Bygget på kroner 0,50 pr. m ²……..» skulle oppføres tilnærmet slik menig- Hva med nattverdvinen? hets-rådet opprinnelig ønsket .Etter inn- Et menighetsråd får mange forskjellige hentet anbud ble det Einar Bergerud som saker å ta stilling til. Om den nedenfor gjennomførte byggeprosjektet. Tilbygget nevnte hadde sin årsak i innsparing eller mot øst kom til å inneholde flg.: gang med den hadde til hensikt å redusere alkohol- toalett/vaskerom, garderobe, skifte- og inntaket blant menighetslemmene, er påkledningsrom som også kunne brukes vanskelig å si. Saken var denne: Høsten til stillhet og refleksjon i forbindelse med 1961 kom det et rundskriv fra Kirkede- gudstjenester og andre samlinger i kirken. partementet som minnet om en Kongelig Og endelig et separat dåpssakristi - for resolusjon av 1930 som gikk ut på at den foreldre, dåpsbarn og eventuelt andre alkoholholdige nattverdvinen kunne pårørende. iblandes opp til 50% vann. I sitt møte i Våren 75 ble det nye sakristiet innviet og februar 1962 fattet menighetsrådet dette tatt i bruk, til stor tilfredshet hos alle par- vedtaket: «Før en tar standpunkt i denne ter. sak vil en undersøke den alkoholfrie vin- ens holdbarhet med videre. Kirkevergen Innlagt vann til kirken foretar undersøkelse herom.» I mai 1970 henvendte menighetsrådet seg til kommunestyret med spørsmål om å få Nytt sakristi bygges legge en vannledning fra kommunehuset Varteig kirkes sakristi viste seg etter hvert over til kirken. Kommunen stilte seg po- å ikke tilfresstille de stadig nye behov og sitiv til forslaget, og forberedelsene be- krav som meldte seg. Romkapasiteten gynte med å skaffe etterlengtet direkte måtte økes, sanitære forhold bedre tilret- vanntilførsel til uthus, kapell og kirke- telegges, et personalrom for prest og den gård. kirkelige betjening ved gudstjenester m.v. Det ble inngått en avtale med Øivind Ønske om et eget og tjenlig dåpssakristi Bergerud som ga tillatelse til å grave ned ble også påtrengende. en plastledning over hans eiendom langs 17 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 fylkesveien til kirkeområdet. Bergerud ga nerende, nå i ettertid, å se hvilken pre- denne tillatelsen helt vederlagsfritt, også stasjon dette måtte være. Han var 76 år for eventuelt senere vedlikehold. da han avsluttet sitt vikariat i Varteig. Å få vann i ledning var et stort framskritt I Kallsboka kan vi lese følgende, som i flere sammenhenger. Det ble lettere for Torset skrev, og som vel kan forklare noe betjeningen i arbeidet i og utenfor kirken, av det som senere kom til skje med Var- i forhold til renhold med videre. Særlig teig som eget prestegjeld de kommende ble det enklere for de som skjøttet graver år : og anlegg på kirkegården. Og det var po- «Marineprest Ørnulf Axel Elseth blir min sitivt for de mange som besøkte kirkens ettermann som sokneprest i Varteig. Som gudstjenester og samlinger ellers. Særlig avtalt imellom oss under forutsetning av i følge med barn med deres forskjellige biskopens og kirkedepartementets god- behov. Etter hvert ble den gamle kjenning … slik at Varteig kan forbli eget kirkegårdsbrønnen lukket da vannet ble prestegjeld noe bygdas befolkning er vant direkte tilkoblet herredshusets vann. med gjennom mer enn hundre år…» 8.januar 1979 tiltrådte Ørnulf Elseth som Ville Varteig fortsatt forbli konstituert sokneprest i Varteig og styrte eget prestegjeld ? prestegjeldet fram til 1986. Biger Ingolfstad sluttet som sokneprest i Varteig i 1972. Han hadde da hatt stillin- Lesepult i kirken gen i 15 år På 80-tallet ble det innført en ny guds- Soknepreststillingen ble imidlertid ikke tjenesteordning for Den norske kirke. lyst ledig etter Ingolfstads avgang. Blant annet førte det til at nå Menighetsrådet fryktet at dette kunne skulle menighetens tekstlesere presen- være et signal om at Varteig i framtida tere bibeltekstene fra en egen lesepult i ikke ville få bestå som eget prestegjeld. kirken. I alle kirkene landet over måtte Denne frykten ble ikke noe mindre da bi- det installeres en slik pult. Riksantikva- skopen umiddelbart satte residerende ren var nøye med å presisere at lesepulten kapellan i Sarpsborg, Morgan Golimo, til måtte utformes slik at den ikke brøt med å bestyre prestegjeldet. Etter bare noen det øvrige interiøret og måtte passe inn få måneder måtte Golimo tilbake til sine i kirkens totale arkitektur. Menighets- presteplikter i Sarpsborg. Da ble pensjo- rådet ba Einar Bergerud utarbeide teg- nert sokneprest John Røstad bedt om å ning og komme med forslag til pult i gå inn i et vikariat i Varteig. Røstad var Varteig. Menighetsrådet ble fornøyd med en på alle måter dyktig og godt likt prest. forslaget og sendte det videre for god- Men han hadde sitt hjem og bolig i Tune kjenning. og fant ikke å kunne flytte inn i preste- Riksantikvaren og Stiftsdireksjonen gården i Varteig. Det kunne være årsa- hadde ingen innvendiger. Tegningen og ken til at sokneprest i Sarpsborg og fun- fargevalget ble endelig godkjent. Det gerende prost Torgeir Torset da han ble håndverksmessige, snekkerarbeidet, stod pensjonist høsten 1973, ble satt inn i alene Einar Bergerud for. Mens alle ut- embetet i Varteig. Fortsatt var det vika- giftene i forbindelse med anskaffelsen av riat. Torset og frue flyttet imidlertid lesepulten ble gitt som gave av Einar straks inn i prestegården. Den 70-årige Brusevold. Torset kom til å inneha prestestillingen i Under gudstjenesten julaften 1989 ble nærmere seks år, i full stilling, og med lesepulten brukt for første gang. alle plikter som en sokneprest har. Impo-

18 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Menighetsrådet får lønnet sekretær Behovet for en fast sekretær for menighetsrådet hadde vært der lenge. På 80-tallet med stadig flere pålagte oppga- ver, ble dette påtrengende. Saken ble en gjenganger i menighetsrådsmøtene og i dialog med kommunen. Sistnevnte måtte stille nødvendige midler til disposisjon. Dette var det imidlertid vanskelig å finne plass til, selv om det dreide seg om en del- stilling. Gjentatte henvendelser til kommunen med dokumentasjon av behovene som fantes, nådde etter hvert frem. Det ble opprettet, i første omgang, en delstilling som ble finansiert delvis av kommunen og delvis av en frivillig givertjeneste fra menigheten. Først etter at klokker- stillingen, som var lønnet av kommunen, Elisabeth Bjor Aasbø var kateket i Varteig ble inndratt og dens funksjoner ble mer fra 1996. overlatt til frivillige medarbeidere i me- nigheten, fant kommunen å kunne eta- Undervisningen styrkes – blere og lønne en halv stilling som kateketstilling opprettes menighetssekretær i Varteig menighet. En menighet står stadig overfor nye ut- Tor Ivar Juliussen som allerede hadde fordringer. Ordninger og regelverk foran- sittet i Varteig menighetsråd seks år – og dres med tiden og skal følges opp. som for tiden var leder av rådet – søkte Konfirmantundervisning og dåps- stillingen og ble tilsatt. Juliussen kom til opplæring er eksempler på slike utfor- å gjøre et viktig arbeid. Det ble dringer. Både innhold og form i undervis- etablert et lenge etterlengtet sekretariat ningen stiller stadig nye krav til kvalifi- for menighetsrådet. I tillegg til at han tid- kasjoner og engasjement for den som skal vis også deltok i klokkerfunksjonen, stod undervise nye barne- og ungdomskull. han for et viktig og krevende arbeid med Konfirmantundervisningen slik som den å administrere og iverksette menighets- var for et par tiår tilbake, er helt anner- rådets mange vedtak. Høsten 1990 slut- ledes i dag. tet Juliussen i stillingen. Etter åtte år i Konfirmantklubber, weekendleirer, musi- menighetens tjeneste, både som tillits- kaler, aktiviteter av forskjellige slag er valgt leder og som ansatt, gikk han til- kommet inn i opplegget sammen med den bake til læreryrket. Etter at stillingen tradisjonelle kristendomsundervisningen. hadde vært utlyst, ble Sidsel Mathisen i Velkvalifiserte og engasjerte medarbei- 1990 ansatt og er i dag daglig leder av dere trengs i dette arbeidet. Varteig menighet. Som i 2006 fikk seg til- På begynnelsen av 90-tallet henvendte lagt Hafslundsøy fra Tune sogn. Varteig menighetsråd seg til Biskopen og ba om å få tilsatt en kateket i menighe- ten. Primært var det med tanke på konfirmantundervisningen. Men også for å støtte opp om dåpsopplæringen. 19 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Bispedømmerådet stilte 50000 kroner til hvert en viktig sak .Henvendelse fra Nor- disposisjon, men ga ingen lovnad om noen ges Handikapforbund der det ble minnet fast stilling. En midlertidig prosentstilling om at det var lovhjemlet at alle offentlige for det inneværende året ble det. Og bygg var forpliktet å tilrettelegge for be- eneste søker til stillingen, Elisabeth Bjor vegelseshemmede, påskyndet arbeidet. Aasbø, ble høsten 96 vigslet til kateket i Et nytt inngangsparti med oppkjørings- Varteig menighet. Bjor Aasbø var godt muligheter for rullestolbrukere og en eg- kvalifisert for arbeidet med konfirman- net trappeløsning for andre med bevegel- ter og påtok seg også andre oppgaver i sesvansker måtte komme. Også her måtte menigheten. Det viste seg imidlertid et- flere instanser inn i bildet før det endelig ter en tid at det var vanskelig å opprett- kunne skje noe. Riksantikvaren om hvor- holde delstillingen som kateket i noen ri- vidt en slik utførelse ville harmonere med melig størrelse. Den ble ytterlig redusert. kirkens øvrige arkitektur, estetikk m.v. Det førte blant annet til at Bjor Aasbø fant Menighetsrådet fikk etter hvert gjennom å måtte søke seg over til ny stilling i Tune sine planer som kommunen også gikk for. menighet. Hun hadde da lagt ned et nyt- På begynnelsen av 80-tallet stod den nye tig og engasjert arbeid blant konfirman- inngangstrappen for bevegelseshemmede tene og ellers i menigheten. Hvem skulle ferdig, noe ettertiden har vist var til glede fortsette dette fruktbare arbeidet ? Til en for mange – slett ikke bare for rullestol- sterkt redusert delstilling kom det ingen brukere. søker med formell kateketutdanning. En investering var det, men et stort fram- Mona Bøe ble da tilsatt som kateketvikar. skritt må vi tro, da menighetsrådet gikk Det viste seg at konfirmantene, flere kull inn for å skaffe elektrisk ringemaskin til etter hvert, ga Bøe positive tilbake- kirken. Det blir fortalt at det var kirke- meldinger på hennes arbeid og engasje- lemmer som nok syntes at dette var noe ment. Mona Bøe virket som kateketvikar nymotens greier som en godt kunne være helt til hun av Fellesrådet ble fast ansatt foruten. Å gå fra den gamle taudragingen som menighets-/ ungdomsarbeider i Var- var noe vemodig og et brudd på en lang teig menighet. Hun sluttet i stillingen i tradisjon. Teknikken har lettet arbeidet 2007. Da hadde hun tjent menigheten i for kirketjeneren og klokkekimingen kal- mange år og lagt ned et stort og nyttig ler fortsatt mennesker til Guds hus. arbeid, fortrinnsvis i konfirmant- O.Olsen & Sønns Klokkestøperi leverte undervisningen, men også for de unge i dette nye tekniske vidunderet for 14.682 menigheten ellers. Da Hafslundsøy ble kroner i 1971. tillagt Varteig sogn, måtte konfirmant- I kirkegårdsarbeidet meldte seg etter arbeidet og dåpsopplæringen få økte res- hvert behov for mer maskinelt og teknisk surser. utstyr. Graveren hadde store utfordrin- Fra 2007 er Kirsten Brandt ansatt som ger særlig høst- og vinterstid. Når telen menighetspedagog, i en delstilling, for å satte seg, var det ikke lett å åpne grav- ta seg av dette viktige arbeidet. bakken med mer eller mindre enkle hånd- redskaper. Han ba menighetsrådet om å Bedring for gå til anskaffelse av en teletiner, noe som bevegelseshemmede ville lette arbeidet med å ferdigstille gra- - og noen flere fornyelser ver vinterstid. Menighetsrådet reagerte positivt på henvendelsen og i 1972 ble På 1970- og 80-tallet ble det stadig fore- en teletiner innkjøpt fra firmaet A/S tatt utbedringer og nyanskaffelser i og ved Nopro i Trondheim. En investering som kirken. Lettere adgang for bevegelses- kom på 4000 kroner. hemmede å komme inn i kirken ble etter 20 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

60-tallet – tid for menighetsråd, herredsstyre, sokneprest, kirkegårdsutbedring prost, stiftsdireksjon…. og ny kirkegårdsmur Kirkegårdsutbedringen ble ferdig utført siste halvdelen av 60-tallet. Med den lovordning vi i Norge har når Opprustingen av den gamle kirkegårds- det gjelder kirkesaker, kan saksbehand- delen hadde tydelig inspirert til å ta fatt lingen virke både omstendelig og lang. på nye oppgaver. Nå gjaldt det kirkegårds- Arbeidet med å utbedre kirkegården på muren. Kirkegårdsutvalget utarbeidet 60-tallet kan være et eksempel på dette. planer og kommunen ga klarsignal til å Menighetsrådet kom med planer om ut- innhente et kostnadsoverslag. J. Johans- bedring av den gamle kirkegårdsdelen, og ens Stenhuggeri, Borgenhaugen, tilbød å kommunen godkjente planene og ville levere og sette opp en 74 meter lang gra- stille nødvendige midler til disposisjon. nitt skiftemur i en meters høyde. Det Det ble oppnevnt et kirkegårdsutvalg der foreløpige pristilbud var på 8000 kroner. menighetsrådets leder og nestleder pluss For å holde kostnadene lavest mulig, kirkevergen og formann i kirkegårds- skulle granitten bli kjørt til kirkeområdet tilsynet ble med. Utvalget reiste og beså av kommunens egne biler. flere kirkegårdsanlegg i Indre Østfold og Kommunens egne folk skulle også stå for gjennom Østfold Landbrukslag og land- det nødvendige forarbeidet før oppmur- bruksdepartementet fikk de kontakt med ingen. Gamle murdeler hadde rast ned og kirkegårsdskonsulent Karen Reistad. forstøtninger måtte bygges. I den nordre Hun kom og beså Varteig kirkegård for å delen møtte man spesielle utfordringer i gi nyttig råd til arbeidet med kirkegår- skillet mellom kommunens og Peder den. Reistad mente at før man satte i gang Bergeruds eiendommer. En bekkelukking det praktiske arbeidet med utformingen med nedlegging av rør og forstøtning grep på kirkegården, burde det lages over i Bergeruds eiendom. en plan for grøfting, utjevning og heving Imidlertid kom de to partene til enighet Da Varteig ikke hadde egen herredsagro- mot at kommunen ga en rimelig kompen- nom, fikk man fylkesagronom Ødegården sasjon til ham. En solid, og ikke minst sammen med kirkegårdskonsulent Rei- vakker, granittmur kom til å omkranse stad til å ta ansvar for den videre plan- Varteig kirke. Det var kloke menn som leggingen. Blant annet ga kirkegårds- aldri så noe alternativ i « ågjerde inn» konsulenten råd om hvilke type grav- bygdekirka med kunststen. steiner (støtter) som passet og ikke pas- set. Og at en ikke burde forandre noe på Stor gave gravene uten at de pårørende ble infor- mert. På den gamle kirkegårdsdelen til nytt kirkeorgel burde en ikke begrave flere enn høyst Når en i dag leser menighetsrådets pro- nødvendig. tokoller og andre nedtegnelser, får man Fordi grunnvannet og blåleiren hindret et bestemt inntrykk av at jubileums- likene å gå i oppløsning. Etter lovbestem- markeringen i 1959 hadde virket inspire- melsene var det ikke tillatt å begrave i rende på flere måter. Nye oppgaver ven- slik grunn. Tilstrekkelig grøfting for å tet. Kirkegården og kirkegårdsmuren lede bort grunnvannet måtte i så fall gjen- trengte utbedringer, nytt uthus måtte nomføres. Reistad var en viktig rådgiver komme i stedet for den gamle kirkestal- da nye kirkegårdsvedtekter ble laget. len. Og ikke minst hadde en gammel drøm En lang saksgang var brakt til en slutt da ligget der: kirkegårdsvedtektene hadde passert alle Kirken burde få et nytt orgel. Et godt og nødvendige instanser for å bli godkjent: egnet instrument både til bruk i gudstje- 21 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Komitéen som arbeidet med renoveringen av Varteig kirke forut for 150-års jubileet i 2009. Fra venstre kirkeverge Jan-Erik Sundby, Reidar Handelsby, Egil Nordengen, Knut Bøe, Ragnhild Brenne og Leif Brenne. nesten og i en bredere kirkemusikalsk Komiteen tok straks kontakt med fire sammenheng. En visste imidlertid at et firma for å innhente tilbud. Ett dansk og slikt instrument, ville være en gedigen tre norske. investering for en liten menighet som I september 1964 hadde orgelkomiteen Varteig. Men ting begynte å skje. møte med menighetsrådet der komiteen Sokneprest Ingolfstad hadde, gjennom la fram sine anbefalinger. Det ble da fat- lensmann Opstadmo, mottatt et pengebe- tet vedtak om at nytt orgel til Varteig løp på 2500 kroner gitt av Arne J. Bøe. kirke skulle bestilles hos Norsk Orgel- Giveren hadde sagt at pengene skulle av- Harmonifabrikk A/S, Snertingdal. Prisen settes til senere innkjøp av nytt kirkeorgel var, som det innhentede tilbudet, 77000 i Varteig. Menighetsrådet besluttet å sette kroner. Etter positivt svar fra fabrikken, pengene i bank med tanke til senere bruk ble det inngått kontrakt mellom partene. etter giverens ønske.Tanken og arbeid Etter 18 måneders leveringstid var instru- med orgelsaken levde videre, men en mentet på plass i kirken. Det bør nevnes måtte sikre en realistisk finansiering for at den formfine fasaden til orgelet ble et såpass stort prosjekt. Men så skjedde tegnet av arkitekt Asbjørn Stein. Både de det noe. Sokneprest Ingolfstad besøkte som konkret hadde arbeidet for orgel- Arne J. Bøe lillejulaften 1963. Han ble da saken og de mange som hadde ønsket nytt av Bøe overrakt en bankbok på 47000 kirkeorgel, var tydelig fornøyd med resul- kroner. Også dette beløp, i tillegg til det tatet. Det samme var både Riksantikva- som var gitt tidligere, skulle være til nytt ren og stiftsdireksjonen. orgel i kirken. I sitt første møte på ny- De totale kostnader for orgelet ble på året, i januar 1964, oppnevnte menighets- nærmere 95000 kroner. I tillegg til Arne rådet en orgelkomite som skulle arbeide J. Bøes store pengegave, på nær 50000 fram saken med å gi kirken nytt orgel. kroner, ytet Varteig kommune 39000 kro- Komiteen besto av menighetsråds- ner og Varteig Bygdelag 6000 kroner kro- formann, Ingemann Glenne, sokneprest ner til Varteig kirkes nye orgel. Ingolfstad, Asbjørn Myrås og Knut Bøe. 22 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Elever fra Borg videregående skole sørget for at benkene i kirken ble malt våren 2008, og de fikk låne Hasle Handels ledige lokaler. Mot nytt jubileum Arbeidene kommer i gang Ikke før var Hafslundsøy lagt til Varteig Høsten 2007 kom arbeidene i Varteig sokn, før arbeidet med å forberede et nytt kirke i gang, og det ble ikke arrangert kirkejubileum ble satt i gang. 15. februar gudstjenester i kirken før på forsomme- 2006 nedsatte det nye menighetsrådet en ren 2008. Det var knyttet litt spenning til egen jubileumskomité Komitéen fikk i om kirken kom til å stå ferdig til konfir- oppdrag å se på hva som måtte gjøres for masjonen, den andre søndagen i juni. Det å sette kirken i respektabel stand før 150- gjorde den. Ungdommene som stod til årsjubileet i 2009. konfirmasjon i Varteig kirke den 8. juni Komitéen bestod av Ragnhild Brenne, 2008 ble ønsket velkommen i en skin- Reidar Handelsby, Egil Nordengen, Knut nende, nyoppusset kirke. Bøe og Leif Brenne. Sistnevnte var Varteig kirke er listeført hos Riksantikva- menighetsrådets representant i komitéen. ren, som betyr at kirken på grunn av sin I tillegg deltok kirkeverge Jan Erik egenart ikke må endres uten at Riksanti- Sundby på de fleste av komitéens møter. kvaren er rådspurt. Det er likevel bisko- At arbeidet var nødvendig, var det lite tvil pen som fatter endelig vedtak om hva som om: det hadde gått femti år siden siste, kan gjøres og hva som ikke kan gjøres. omfattende renovering av bygget. Komitéen ønsket å erstatte papir og strie Det ble raskt slått fast at akustikken i i tak og vegger for å bedre akustikken i kirken kunne bli bedre. Etterklangen ble kirken. Riksantikvaren ønsket å beholde målt til i underkant av et sekund, noe som de innvendige flatene som de var. Bisko- er svært lite. Papir og strie i tak og veg- pen kom fram til en mellomløsning: at ger dempet for mye. veggene ikke skulle endres, men at taket kunne legges om. En del veggstrie ble ret-

23 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Fastelavnssøndag, den 22. februar 2009, ble det arrangert karnevalsgudstjeneste i Varteig kirke. tet opp, slik at større skrukker er borte. I strien. Teppene i koret og i alterringen taket ble det lagt tre lag gipsplater utenpå ble fjernet Den største endringen ble gjort i sideskip- ene på kirken. De hadde et gulv som lå et trinn over selve kirkeskipet, i tillegg til at de var skilt av med brystninger. Bisko- pen godkjente både senking av gulvene og fjerning av brystningene. Etter de omfatte arbeidene har derfor både selve kirkeskipet og sideskipene samme gulv- høyde. Dette gir nye og mer fleksible muligheter til å utnytte arealene i sideskipene sammen med hovedskipet. Det ble kjøpt inn bord og stoler til sideskipene. I tillegg til disse mer omfattende byg- ningsmessige endringene, ble det også gjennomført nødvendig vedlikeholdsar- beid. Hele gulvet ble slipt og lakkert, veg- ger, tak, søyler og krakker ble malt. En ny løper ble kjøpt inn til midtgangen, den Fra arbeidet med å senke gulvene i side- rekker helt opp til alterringen. skipene på kirken. I forbindelse med at gulvene ble senket i 24 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Komitéen som arbeidet med programmet for jubieet og finansieringen av det hele: Fra venstre: Kirsten Holmen, sokneprest Ingrid D. Levinsen, Lillian Lindemark, Kjell Lunde, Marit Landsverk Dale, Ivar Aronsen, Knut Bøe og Leif Brenne. sideskipene, ble også parafinbrennerne bare markert med en omfattende reno- som stod der fjernet. Kirken vil heretter vering av kirken. Kirken skal brukes også bli varmet opp elektrisk. til å feire jubileet. Menighetsrådet opprettet en egen pro- Benkene ble malt på Hasle gramkomité. Denne komiteéen sørget for Samtlige benker i kirkerommet ble tatt å sette opp et program med ulike arran- ut i forbindelse med det omfattende ved- gementer nær sagt hver eneste måned likeholdsarbeidet. Det var eksempelvis gjennom hele jubileumsåret. nødvendig da gulvet skulle slipes ned og Det hele begynte under gudstjenesten i lakkeres. Benkene ble kjørt ned til Hasle, Varteig kirke første nyttårsdag. Da ble til Hasle Handels ledige lokaler. jubileumsårets begynnelse markert. Tor- Ungdomsbedriften Borg Malerteam UB stein Wågsås har skrevet en egen salme i ved Borg videregående skole tok på seg anledning jubileet. Kantor i Sarpsborg jobben med å male alle benkene. De ut- menighet, Carl-Andreas Næss har satt førte en flott jobb til en meget hyggelig melodi til salmen. Denne ble urfremført pris. under gudstjenesten denne første nyttårs- Vedlikeholdsarbeidet som ble utført på dagen. Denne dagen ble også kirkens nye kirken, beløp seg til samlet omkring halv- messehakkel, kjøpt inn for penger gitt annen million kroner. som minnegave ved Einar Bergeruds båre, tatt i bruk. Feiring et år til ende 25. januar kom skuespilleren Svein Tind- Varteig kirkes 150-års jubileum blir ikke berg til Varteig kirke, med sitt program «Som skrevet står». Måneden etter var 25 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Varteig menighetsråd i jubileumsåret. Bak fra venstre: Lisbeth Sikkeland, Paal Andreas Bergerud, Anne May Borgen, Sonja Klemsdal, Thorleif Thalberg (leder), Leif Brenne, sokneprest Ingrid D. Levinsen. Foran fra venstre: Sidsel Mathisen (daglig leder/menighets- rådets sekretær), Solbjørg Bøe, Ruth Kristiansen (1. varamann), Åse Olsen. det karnevalsgudstjeneste i kirken. Av programmet ellers kan nevnes ulike kon- serter, både med lokale krefter og tilrei- sende., på bygdedagen i juni er det lagt opp til historisk gudstjeneste, der tidligere sokneprest i Varteig Ørnulf A. Elseth del- tar. Selve jubileumsgudstjenesten blir ar- rangert den siste søndagen i november, med biskop Helga Haugland Byfuglien og fler egjester til stede.

Kirkegården utvides I 2002 startet planleggingen av en utvi- delse av kirkegården ved Varteig kirke. Etter vurdering av ulike løsninger og for- handlinger med grunneiere ble resulta- tet en utvidelse mot øst. Arbeidene med Varteig kirkegård ble utvidet i 2007. utvidelsen ble fullført høsten 2007, og søndag 16. desember dette året ble den ningstiden der kan være vesentlig kor- nye delen av kirkegården vigslet av prost tere. Dag Mysen. Med utvidelsen fikk Varteig kirkegård 300 På grunn av høyt leirinnhold i jorden på nye gravplasser. Noe av dette er et urne- den gamle kirkegården i Varteig er felt, men mesteparten av det nye arealet fredningstiden på gravene der 60 år. På er satt av til kistegraver. den nye kirkegården er mye av leiren er- Utvidelsen av kirkegården beløp seg til stattet med sand og grus, slik at fred- omkring 3,5 millioner kroner. 26 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 En liten rundtur i Varteig kirke

Et oversiktsbilde, tatt fra galleriet i kirken.

Vi tok med kameraet på en liten rundtur i Varteig kirke. På de neste sidene finner du bilder av små og store detaljer i kir- ken. Kirken er vakkert prydet, både med malerier, glassmalerier og andre gjenstan- der, ting mange kanskje ikke legger merke til ved et vanlig besøk.

Altertavlen i Varteig kirke er eldre enn kirken, den er fra 1740, gitt av Hilleborg Rasmusdatter. 27 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Varteig kirkes døpefont er godt over 800 Prekestolen i Varteig kirke. år. Kong Håkon Håkonsons mor, Inga fra Varteig kan være døpt i denne døpefonten.

Den store lysekronen i kirkeskipet er fra Denne stolen skal være laget av Hans 1911. Nielsen Hauge. 28 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Maleriet med nattverden som motiv ble skjenket av sokneprest Hans Povelsen og hans hustru Ingeborg i 1643. Det ble benyttet som altertavle i kirken fram til kirken fikk ny altertavle i 1740. Nå henger maleriet på venstre side av koret i kirken.

I sakristiet i Varteig kirke finner vi noe vi ikke finner i så mange kirker: der er det hengt opp portretter av hustruene til bygdas sokneprester gjennom tidene. 29 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

«Jesus velsigner barna», glassmaleri i sakristiet.

Lesepulten i Varteig kirke er laget av Einar Bergerud, og har samme deltaljer som prekestolen.

Glassmaleri, «Abrahams offer».

Antependium, sydd av Magda Imregh, fra 1993. 30 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Orgelet i Varteig kirke har 16 stemmer og kom på plass i kirken i 1966.

31 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Kirkens inventar

Altertavlene Altertavlen i kirken er langt eldre enn kirken: Den ble gitt som en gave til Var- teig kirke i 1740 av Hilleborg Rasmus- datter, datter av løytnant Rasmus Restedt på Hasle. Motivet på altertavlen er natt- verden. Hilleborg ble gift med Hans Davidsen i 1721, men ble enke 15 år senere. Hans Davidsen var trolig bror til Oluf David- sen Ulvetangen, kjent i forbindelse med svenskenes inntog i Varteig i 1718. Altertavlen har en innramming med Et annet av Olav Spydevolds mange bilder akantusmotiver. Denne innrammingen fra kirken, som viser døpefonten i ble fjernet i forbindelse med renoverin- kleberstein fra rundt 1200. Den er det gen av kirken i 1911, men kom på plass eldste interiørklenodiet i kirken. igjen til 100-årsjubileet i 1959. (Bildets eier: Varteig Historielag) På venstre side av koret finner vi et an- net bilde med nattverden som motiv. Døpefatet er av en del nyere dato, langs Dette ble benyttet som altertavle fram til kanten på det står det: «I P S A L D 1649». 1749. Døpefatet er laget i messing. I bunnen er Denne altertavlen er fra 1643, og ble gitt det et motiv, i opphøyet presset arbeide. av sokneprest Hans Povelsen og hans hustru Ingeborg. Povelsen var sokneprest i Varteig fra 1623 til 1648.

Prekestolen Prekestolen i Varteig kirke er også fra midten av 1600-tallet. Den kom antage- lig på plass omtrent samtidig med alter- tavlen i 1643. Prekestolen er malt og renovert, men for øvrig uforandret på disse vel 350 år. Den er med andre ord mer enn 200 år eldre enn dagens kirke.

Døpefonten Døpefonten er Varteig kirkes eldste de- talj. Den skal være fra omkring 1200-tal- Bygdeboksforfatter Olav Spydevold var let, og Inga fra Varteig kan ha blitt døpt i også en ivrig fotograf, primært for å sikre denne døpefonten. Inga ble som kjent mor lokalhistorien. Dette bildet har han tatt til kong Håkon Håkonson i 1204. rundt 1910-1915, og viser døpefatet av messing og en lysestake. (Bildets eier: Varteig Historielag). 32 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Orgelet klokkestøperiet i Tønsberg. Denne klok- Orgelet i Varteig kirke er fra 1966. Ved ken har innskriften «Salige er de døde 100-års jubileet i 1959 ble det satt ned en som dør i Herren». komité som arbeidet for å skaffe nytt or- gel til kirken. Høsten 1964 var nok pen- Krusifiks på alteret ger skaffet til veie, og etter 18 måneders I 1930 fikk kirken et krusifiks. Det står leveringstid var orgelet på plass. på alteret og er ca 60 cm høyt. Det har Det bygget i Snertingdal. Det er et meka- innskriften «Ave crux spes unica», som nisk orgel med elektrisk vifte. Orgelet har betyr «Hill deg kors, vårt eneste håp». 16 stemmer. Det finnes også messinglysestaker. Et par Det erstattet kirkens eldste orgel, anskaf- er fra 1650, det andre paret fra 1714. fet i 1891. Dette orgelet ble gitt som en Ved et innbrudd i kirken på 1980-tallet gave til kirken av kjøpmann Johan ble lysestakene stjålet. De kom til rette i Widnæss i New York. Sannesund kort tid etter.

Kirkeklokkene Brudestoler Begge kirkens klokker er yngre enn selve I 1931 fikk kirken fire brudestoler i eik, kirken. Den største klokken er fra 1913, med sete og rygg trukket med bøffelskinn. den minste fra 1888. Stolene, som var en gave fra Olav Spyde- Da den nye kirken stod ferdig i 1859 ble vold, er kopier av stoler i Oslo domkirke. begge de to kirkeklokkene montert i tår- I koret finnes også en stol med inskrip- net. Den største klokken var fra 1625. sjonen «1771-1824». Denne stolen skal Ved en begravelse i 1863 fikk denne stør- være laget av Hans Nielsen Hauge. ste klokken en sprekk. Skaden ble utbe- I tillegg finnes to stoler som ble innkjøpt dret, og det ble lyd i klokken igjen. Den forut for jubileet i 1959. ble likevel ikke riktig ren. Ved restaureringen i 1911 ble klokke- Tavler med prestenes navn tårnet flyttet og denne store klokken, som I i Varteig kirke finner vi to tavler av veide 158 kilo, fikk et balanseapparat. Det mahogny og med rammer av bjerk. På er mulig at den ikke tålte det, klokken fikk disse tavlene er navnene på kirkens sok- en ny sprekk på samme sted og ble ubru- neprester fra reformasjonen og fram til kelig. Denne klokken som da hadde gitt nå skåret inn. klang i Varteig i nær 300 år ble tatt ned På den ene tavlen finnes navnene på pre- og erstattet med en ny fra Olsen Nauens stene fram til 1861. Den andre tavlen vi- klokkestøperi i Tønsberg. Den nye klok- ser navnene på prestene fra Varteig ble ken ble tatt i bruk 12. juli 1913. eget herred i 1861 og fram til vår tid. På Klokken har innskriften «Søker Herren, denne tavlen er det plass til flere inskrip- medens han findes, kalder på Ham den sjoner. stund han er nær». Klokken ble gitt som Tavlene ble gitt som en gave til kirken gave av lensmann M. Larsen, noe som ved 70-års jubileet i 1929 av Olav Spyde- også står som innskrift på den. vold. Den andre klokken som ble montert i kir- I prestesakristiet finner vi noe som vi ikke ken i 1859 ble ringt i stykker i 1888, også finner i så mange kirker: der er det bilder det skal ha skjedd i forbindelse med en av fruene til sokneprestene i Varteig, fra begravelse. Denne klokken ble erstattet 1860 og til nyere tid. da. Også denne klokken er støpt ved

33 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 En sliter av de sjeldne

Einar Bergerud var en arbeids- ner også var kombinert med sterk person- kapasitet av de sjeldne. Det lig tilknytning til kirke og kristenliv i fikk både kirke, kirkegård, bygda, stilte han opp der han så at det var behov. kapell og prestegård i Varteig nyte godt av i flere tiår. For sin Verv og funksjoner store innsats ble han da også Ved et kirkejubileum kan det utvilsomt hedret med kommunens kul- være grunnlag for å trekke fram mange turpris i 1985. som opp gjennom årene har betydd mye for kirke og menighet i bygda. Ingen be- høver imidlertid å føle seg forbigått når vi spesielt nevner Einar Bergerud. Han var kirkeverge og klokker, leder av menighetsrådet og av prestegårdstilsynet – men først og fremst var han en mann med stor kjærlighet til kirken og dens liv. Derfor var han så ofte å se i arbeidsklær ved Varteig kirke i ulike dugnadsoppdrag. Like gjerne med spett og spade under kir- kegulvet, som med hammer og sag på sakristitaket. Leder av menighetsrådet ble han forres- ten i 1978, da han etterfulgte broren Ole. Der satt han i fire år, før han gikk på som kirkeverge. Den funksjonen hadde han fram til storkommunen ble et faktum i 1992, og man fikk felles kirkeverge for hele Sarpsborg. Klokker var han fra 1983, og satt fram til Einar Bergerud var gjennom flere tiår en funksjonen ble ivaretatt av frivillige. mann som sto Varteig kirke svært nær – både i verv og frivillig innsats. (Bildets Benker og ventilasjon eier; Sissel Engen.) Det vil med få linjer være umulig å gi et Blar man i menighetsrådsprotokoller og fyldestgjørende bilde av den innsatsen kommunale dokumenter, støter man ofte Einar Bergerud la ned i kirken. og gjerne på Einar Bergeruds navn i for- Vi velger likevel å trekke fram den store bindelse med ulike prosjekter. Noe var jobben han hadde med å utbedre kirke- som lønnet medarbeider, men mye var ren benkene på 1980-tallet. Selve setet ble frivillig innsats. skjøtet på og dermed gjort dypere, ryg- Som snekker av yrke, og i alle sammen- gen tettet for å gi bedre støtte for kirke- henger en nevenyttig kar, var Einar gjengeren – og tverrbordet på benke- Bergerud god å ty til. Når praktiske ev- ryggen med plass for salmeboka gjort dy- pere. 34 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Kirke, prestegård og bygdemuseum var tre betydelige arbeidsområder hvor Einar Bergerud la ned en enorm innsats. For sitt engasjement ble han i 1985 hedret med Varteig kommunes kulturpris. Her en faksimile av omtalen i SA. Benkene ble parvis fraktet over til kjelle- ner Magne Nilsen, og dannet grunnlaget ren i kapellet, der Bergerud utførte for den kirkegårdsplanen som finnes i snekkerjobben. Komforten på kirke- dag. benkene ble med dette vesentlig høynet, Som kirkeverge registrerte han dessuten og senere har det jo dessuten kommet samtlige gjenstander og verdier som hø- puter i setene. rer kirken til. Raskt nevner vi også at ventilasjonsan- Bergerud satt også i en årrekke i legget i kirken er Einar Bergeruds verk. prestegårdstilsynet. Ny lov om Dessuten gjorde han et grundig arbeid for prestegårdstilsyn kom i 1956, og da ble å stoppe de setningene som man oppda- han formann. get i kirken, og som i særlig grad var syn- Einar Bergerud var en pådriver ved re- lige på nordveggen. staureringen av prestegården både om- Det var også han som bygde det nye sa- kring 1960 og i 1983/84. Han satt også som kristiet, og han hadde en sentral rolle tilsynsleder da forpakterboligen ble bygd under både rivingen av de gamle kirkes- i 1981. tallene og byggingen av nytt uthus. Ved sin store innsats for kirke og preste- gård, og i tillegg som mangeårig styreleder Kirkegård og prestegård for museet i Varteig, ble han på bygde- Einar Bergerud utviste også en unik in- dagen i 1985 hedret med Varteig kommu- teresse for kirkegårdskulturen, og la ned nes kulturpris. En populær avgjørelse til et svært omfattende arbeid for å kartlegge fordel for en arbeidskapasitet som aldri kirkegården og gjøre en fullstendig grav- framhevet egen person. fortegnelse. Dette registreringsarbeidet Einar Bergerud døde i 2000, 79 år gam- ble gjort i nært samarbeid med kirketje- mel. 35 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Kirkens tro tjenere

Knut Bøe – 48 år som organist Magne Nilsen – 34 år som kirketjener

Kirke og kristenliv i Varteig som blant annet kirketjener åtte år se- har opp gjennom historien nere. Magne pensjonerte seg for fem år kunnet nyte godt av mange og siden, mens Knut fortsatt besitter organiststillingen. svært tro tjenere. I moderne Hva som gjør at man blir stående så lenge tid skulle vi tro at Knut Bøe og i samme stillingen? Magne Nilsen står i en særstil- De trekker fram møtet med andre men- ling – Knut med 48 år som or- nesker – både i sorg og glede. Dessuten ganist og Magne med 34 år som varierte oppgaver i en sammenheng de verdsetter høyt. kirketjener. De første årene kunne nok jobben både som organist og kirketjener være et en- De to har i sannhet sett prester komme somt yrke. Derfor poengterer de dagens og gå i Varteig. – Vi har jo på mange må- teamarbeid mellom alle de kirkelig an- ter vært privilegerte som har fått stå pre- satte, og de ukentlige stabsmøtene som stene nær, og dermed blitt kjent med dem ble innført i Lars W. Godmans tid. på en annen måte enn den vanlige kirke- gjenger. Mange av dem har vært store og Enorm utvikling spennende personligheter, og represente- Begge har opplevd en enorm utvikling rer et persongalleri med stor spennvidde, innen sine respektive arbeidsfelt. påpeker Magne og Knut når vi har sam- Knut Bøe trakterte det gamle og etter let dem til en liten prat. hvert nedslitte kirkeorgelet i fem år, før De blar seg i hukommelsen tilbake til Bir- en privat gave i 1966 gjorde det mulig å ger Ingolfstad – og nevner i rekkefølge gå til anskaffelse av nytt orgel. John Røstad, Torgeir Torset, Ørnulf Ny liturgi og ny salmebok under veis har Elseth, Georg Høifødt, Ole Halstensen, ført til et helt annet utvalg innen kirke- Lars W. Godman, Lisbeth Heie Gregersen, musikken enn hva den gamle korallboka Klara Midland og Ingrid D. Levinsen. I kunne by på. Mye ble imidlertid hentet tillegg kommer flere vikarer, i kortere og inn fra organisasjonsarbeidet, og var der- lengre funksjonstid. for kjent stoff for Knut. Knut har virket sammen med dem alle. Om mulig har utviklingen vært enda ty- Magne gikk av med pensjon i 2003, og må deligere i Magne Nilsens virkefelt. På derfor kutte sin presteliste ved Heie Gre- strengeste vinterstid måtte han tørne ut gersen. i femtiden på søndags morgenen for å fyre opp i vedovnene i kirken, og for å brøyte Variert jobb dersom det hadde snødd. På slutten av Knut Bøe ble ansatt som organist i 1961, 1970-tallet ble vedovnene erstattet med Magne Nilsen kom i en kombinert stilling oljekaminer, mens oppvarmingen nå ba-

36 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Knut Bøe og Magne Nilsen har til sammen 82 års fartstid i Varteig kirke - Knut med 48 år som organist og Magne med 34 år som kirketjener. seres på elektrisitet. Apropos elektrisitet, Knut var også lærer ved Varteig skole fra så fikk Magne flere år med manuell rin- 1966 til 2005. Det medførte forståelig nok ging med kirkeklokkene før den oppga- kollisjon ved eksempelvis begravelser, ven ble elektrifisert på 1970-tallet. men en avtale mellom skolestyret og Enda tøffere tak kunne det utvilsomt menighetsrådet regulerte dette forholdet være utendørs. De tolv første årene som på en grei måte. kirketjener gravde Magne Nilsen opp gra- Mens han pensjonerte seg som lærer for vene med spade. Teletiner fantes ikke, og tre år siden, har han fortsatt som orga- han hadde kun en gammel traktor med nist. I dag dreier det seg om halv stilling, en kompressor bakpå til hjelp for å pigge som også inkluderer ansvar for tele. Ikke rart det kunne gå hele dagen menighetskoret og medvirkning som pia- for å få kastet opp en grav. nist i barnesangen. Organisten minnes en tid hvor helgefri En frisøndag i kvartalet var et fullstendig ukjent begrep. Etter Knut Bøe (66 år), selv ekte varting, ble hvert fikk han imidlertid én frisøndag i ansatt som organist i bygda i april 1961, kvartalet. Det skulle vi tro at både han og etterfulgte dermed Thv. Bergerud på og familien satte pris på. Med årene ble orgelkrakken. Før den tid hadde Knut det bedre, med én frisøndag i måneden. blant annet hatt sommervikariater i I tillegg til gudstjenestene i kirken, ble Sandesund kapell. det også holdt gudstjenestelige møter på Han hadde gått i lære hos organist Er- Høgheim og Betel. På de to siste stedene ling Borgesen i Sarpsborg, og spedde se- ble orglene tidligere traktert av henholds- nere på med et par fag ved musikk- vis Thorstein Belsby og Rakel Pedersen. konservatoriet. Ellers er han selvlært. Med nytt menighetssenter på Hasle ble 37 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Med årene ble det imidlertid en ryddigere stillingsinstruks, og fra storkommunen var et faktum i 1992 ble det utelukkende oppgaver knyttet mot kirken – med an- svar for de to kirkegårdene i Skjeberg- dalen og Varteig. Magne opplevde en tid hvor det å være kirketjener var en fysisk svært krevende jobb. Selv om maskinell hjelp har gjort jobben lettere, trivdes han godt også de første årene. – Det var frie tøyler, bare man fikk gjort den jobben som skulle gjø- res, sier han.

Stanislaw Matysiak var kirketjener i Varteig fra 1958 fram til Magne Nilsen tiltrådte i en kombinert stilling i 1969. (Bildets eier: Trond Matysiak.) det endring i strukturen, og ytterligere forandring da Hafslundsøy ble lagt til Varteig sokn.

Ordnede forhold Magne Nilsen (67 år) er født på Nes i Hedmark. Han er utdannet møbelsnek- ker og hadde ti års praksis i møbel- og trevarefabrikk da han kom til Varteig 1. mai i 1969. Stillingen den gang var en Thorvald Bergerud var organist i Varteig kombinert stilling som vaktmester, kirke- fra 1945 fram til Knut Bøe overtok i 1961. tjener, kirkegårdsarbeider og kommune- (Bildets eier: Myrås-familien.) arbeider. Han etterfulgte Stanislaw («Stasiek») Matysiak i denne stillingen. Hedret Magne medgir at verken arbeidsforhold De to kirkens tjenere er for øvrig hedret eller instruks var spesielt strukturert de for lang og god innsats. Knut Bøe ble til- første årene. delt Kongens fortjenstmedalje i sølv etter Selv hadde Magne blant annet ansvaret at han hadde vært organist i Varteig i 40 for å kappe og klyve ved både til år. Magne Nilsen fikk overrakt Norges kommunelokalet og kirken, samt snøbrøy- Vels medalje for lang og tro tjeneste da ting og søppelhenting hvor også skole og han sluttet etter 34 år som kirketjener. lærerbolig inngikk, foruten forefallent arbeid av ymse slag. 38 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Der sønner følger fedre

Ved kirkejubileet i 1959 var De betoner betydningen av den kristne Otto Brenne leder av restau- oppdragelsen i hjemmet. I så måte kan reringskomiteen og Normann de gå flere slektsledd tilbake enn bare til sine foreldre. Egils farfar Georg Norden- Nordengen medlem. 50 år se- gen var eksempelvis en aktiv nere sitter sønnene Leif og organisasjonsmann og flittig benyttet for- Egil i nøyaktig de samme funk- kynner. Leifs farfar Ole S. Brenne var sjonene. – Neppe tilfeldig, sier organist i Varteig kirke i 35 år – der for de to. øvrig oldefar Simen trådde ”bæljen” fram til orgelet ble elektrifisert.

Også i forkant av 100-årsjubileet var Var- Var med i 1958 teig kirke gjenstand for en omfattende restaurering. Formann i komiteen var Med bakgrunn i fedrenes engasjement altså Otto Brenne. Ett av medlemmene i ved 100-årsjubileet, kan både Leif og Egil komiteen var Normann Nordengen. De fortelle at de som 14-15-åringer selv del- øvrige komitémedlemmene den gang var tok i restaureringsarbeidet i 1958. for øvrig Birger Ingolfstad, Olaf Berge- Leif var fast ryddegutt i og ved kirken når rud og Martin Bergerud. snekkerarbeidet pågikk, og Egil var yng- Når kirken skulle restaureres i forbin- stemann på arbeidslaget da faren fikk job- delse med årets jubileum, ble det Leif ben med å male kirken utvendig. Maler- Brenne som ble valgt som leder av laget besto for øvrig av Arnt Grythe og jubileumskomiteen. Ett av medlemmene Hilmar Belsby i tillegg til far og sønn er Egil Nordengen. Nordengen. I sannhet følger sønnene i fedrenes fot- Selv om det ble en del arbeidstimer for spor. ungguttene også den gang, tør vi nok anta at både ansvar og jobb har vært vesentlig Kristenarven større denne gang. Verken Leif Brenne eller Egil Nordengen Mer anvendelig ser det som en tilfeldighet at de sitter i funksjonene. Det er et resultat av den Begge poengterer imidlertid at arbeidet kristenarven de fikk innpodet i barndoms- med kirkerestaureringen har vært både hjemmet. interessant og givende, og resultatet er – Vi vokste jo opp i kristne hjem og fikk de svært godt fornøyd med. Med en kost- tidlig en tilknytning til kirken. Foreldrene nadsramme på rundt 1.8 millioner kro- våre forventet nok at vi i oppveksten ble ner er kirken totalt renovert innvendig med på gudstjenestene. Kanskje ikke all- og malt utvendig. tid like populært for oss ungdommene Ved å senke sideskipene påpeker de også hvis det hadde blitt litt sent på lørdags- at kirken har blitt mer anvendelig – ek- kvelden, men oppfordringen hjemmefra sempelvis til konserter. Da er det også var klar. Med årene fikk vi jo selv den viktig å kunne konstatere at visse grep samme forståelsen som våre foreldre under restaureringsarbeidet har gitt en hadde, sier de to. forbedret akustikk i kirken.

39 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Planene for restaureringen av kirken kom nok på et meget gunstig tidspunkt, i en tid hvor en ellers trang kommuneøkonomi var i betydelig bedring. Dermed ble det økonomiske rammer som gjorde en ønsket oppussing mulig.

Tidlig ute Jubileumskomiteen ble oppnevnt av menighetsrådet allerede i februar i 2006. I så måte var man tidlig ute. Ganske raskt fikk man også en arrangementskomité og en redaksjonskomité på beina. I tillegg til Leif Brenne og Egil Norden-

Otto Brenne var leder både i menighets- rådet og restaureringskomiteen i 1959.(Bildets eier: Leif Brenne.) gode samarbeidsklimaet som har vært innad i komiteen. Lederen på sin side får en samlet komites honnør for innsatsen. – Leif har gjort langt mer enn man kunne forvente av ham som komiteens leder. Arbeidet i plan- leggingsfasen, kontakt med konsulenter og kontinuerlig oppfølging av håndver- kerne har vært en kjempejobb, sier Egil Nordengen. Lederen vil imidlertid fordele Normann Nordengen var medlem både i rosen, ikke minst til Knut Bøe som sekre- menighetsrådet og restaureringskomiteen tær og viktig støttespiller. i 1959.(Bildets eier: Egil Nordengen.) Beholdt stilen gen, har jubileumskomiteen bestått av Som såkalt listeført kirke, er det klare Ragnhild Brenne, Reidar Handelsby og begrensninger for hvilke forandringer Knut Bøe, sistnevnte som sekretær. som kan foretas i kirken. Riksantikvaren Dessuten har kirkeverge Jan-Erik er i så måte øverste myndighet, mens noe Sundby tiltrådt komiteen. ansvar også er overført til Biskopen. Komiteens mandat var å finne en økono- En omfattende restaurering, slik tilfellet misk og praktisk løsning for oppussingen har vært med Varteig kirke, har krevd av kirken, og følge opp det praktiske ar- hyppig dialog med både riksantikvar og beidet under restaureringen. biskop. Leif Brenne medgir at det har gått Samarbeidet med kirkevergen blir berøm- med mye tid til planlegging, men er glad met, og Leif Brenne understreker også det for at man nå har fått en total ansikts- 40 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Leif Brenne (t.v.) og Egil Nordengen hadde de samme funksjoner i jubileumskomiteen foran årets kirkejubileum som fedrene deres hadde i restaureringskomiteen for 50 år siden. løftning. Det gjelder fra stensettingen utendørs – som for øvrig i sin helhet er Rødt forbeholdt gjort med dugnad og sponsing – til arbei- de kongelige dene på selve kirken. De røde løperne bør være forbeholdt Selv om det er gjort noen fysiske forand- de kongelige, mener Biskopen. I alle fall ringer, eksempelvis ved at repotene i var det begrunnelsen for at jubileums- sideskipene er fjernet, understreker både komiteen i Varteig måtte skifte farge Brenne og Nordengen at stil og kultur i på løperen som ligger i midtgangen. kirken er beholdt. Den gamle, røde løperen var såpass slitt Oppussingen innebar helt ny belysning i at komiteen gikk for å anskaffe ny lø- kirken, stoler i sideskipene og nye puter i per i forbindelse med restaureringen. kirkebenkene, mens fargene fra kirkere- Og man ville gjerne beholde den gamle staureringen i 1958 ble beholdt. rød-fargen, slik man var vant til det gjennom femti år. På halvveien Derfor kom nok beskjeden fra Bisko- Akustikken i kirken har vært alt annet pens kontor noe overraskende. Varteig enn god, noe som nok en del solister både kunne velge blant alle de farger man har fått merke og bemerket. ønsket, bare ikke rødt. For den røde lø- Når kirken skulle restaureres til jubileet, peren var for de kongelige. ønsket man også å få forbedret akustik- I samråd med konsulenter, falt derfor ken. Etter klare anbefalinger fra konsu- valget på grønt. Noen savner muligens lenter, gikk jubileumskomiteen inn for den røde løperen, men nå skal det også både å fjerne teppene i kor og ved alter- sies at grønnfargen står svært godt til ring, og skifte ut de strekte takene og veg- fargevalget for øvrig i kirken. gene til fordel for flerlags gipsplater. Riksantikvaren ønsket imidlertid i ut- lag med gipsplater. De strekte veggene gangspunktet ingen forandringer. måtte imidlertid beholdes. Det ble en ganske langvarig prosess, men – Vi har imidlertid for lengst fått klare med Biskopens vedtak møttes man på tilbakemeldinger på at akustikken har halvveien. Teppene i kor og alterring ble blitt betydelig bedre. Sånn sett ga grepene fjernet. Dessuten fikk man aksept på å resultater, sier Egil Nordengen og Leif fjerne det strekte taket til fordel for tre Brenne. 41 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 En levende menighet

Varteig menighet er en le- Ungdomsarbeid vende menighet med stor ak- Det viktigste ungdomsarbeidet vi driver tivitet i et variert arbeid. Også er konfirmantarbeidet, og det er godt over formen på kirkens arbeid har 90% av årskullene som melder seg til komfirmasjon hvert år. Ungdomsklubben endret seg vesentlig på 150 år, Con Dios er ledet av en flott gjeng voksne og mye av menighetsarbeidet ungdommer og samles på Hasle finner sted utenfor selve kirke- menighetssenter annenhver onsdag. Også bygningen. Men det er likevel her er konfirmantene aktive men klub- der alt har sitt utspring. ben er og åpen for ungdom ellers, og er et positivt innslag i menighetsarbeidet. Det drives også et aktivt speiderarbeid tilknyt- Gudstjenesten tet KFUM på Hasle som vi samarbeider Gudstjenesten er menighetens hoved- med. samling. Etter at Hafslundsøy menighet Det er barnemisjonsforeninger som sam- ble lagt til Varteig sokn fra 1. januar i les jevnlig,både på Furulund og Høgheim, 2006, er det gudstjeneste i disse to kir- og vi driver søndagsskole i samarbeid med kene ca. annenhver søndag, i tillegg til at Filadelfia, i deres lokaler. Også på Ise er det noen ganger gjennom året holdes det søndagsskole. De samles på Betania. gudstjeneste på Hasle menighetssenter. Gudstjenestene er godt besøkt og det er Går vi over til arbeidet blant voksne er gledelig å se at sammenslåingen har vir- også dette omfattende, selv om mange ket slik at det ikke er blitt to separate foreninger er redusert i medlemstall el- menigheter i ett sokn men heller én sam- ler lagt ned de senere årene. mensveiset menighet med to kirkehus. Her er det likevel mest naturlig å nevne Foreningslivet det arbeidet som har base i den delen av Men fortsatt samles disse foreningene menigheten som sokner til Varteig kirke. jevnlig: Furulund fellesforening, Neaskogs kvin- Barnesang neforening, Ovaskogs kvinneforening, Barnesangarbeidet er en viktig del av me- Misjonssambandetsom har sine møter på nighetens dåpsopplæringsarbeid: Høgheim og på Breidablikk, Hasle mis- Babysang (0-1 år) og småbarnssang (1-3 jonsforening, Sjø-mannsmisjons- år) møtes seks ganger hver i semesteret, foreningen Blåmyra og dessuten Høgheim og er populære tilbud som er godt besøkt. musikklag og Varteig musikklag.. Minsten er, som navnet antyder, et kor for de aller minste (3-6 år) og øver på På Ise går det meste av arbeidet på tvers Hasle menighetssenter annenhver ons- av menighetsgrensene mellom Varteig og dag. Mens koret Medium (6-13 år) møtes Skjebergdalen menigheter. annenhver tirsdag samme sted. Misjonssambandet på Betel har misjons- møter to ganger i måneden, formiddags- treff en gang i måneden og Lyngblomsten syforening samles to ganger i måneden. 42 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Normisjonen Sentralt i bygda Normisjonsforeningene i Varteig og på Ise Varteig kirke står sentralt i bygda og er ble slått sammen for noen år siden til VI- en viktig del også av bygdas liv. Vi opple- Normisjon. De driver et aktivt arbeid på ver at mange utflyttede vartinger kom- Hasle menighetssenter med storsamling mer «hjem» for bryllup og dåp, eller bare en søndag i måneden, der også mange på besøk ved høytidene og andre anled- unge familier er aktive. I samarbeid med ninger. På Bygdedagen i juni er 50-års Menighetsrådet har VI-Normisjon konfirmantene et fast innslag, og det er undervisningskvelder én torsdag i måne- alltid hyggelig. Vi er også glade for sam- den. De har også noe virksomhet på Be- arbeidet med andre foreninger i bygda, tania Ise. Foruten søndagsskolen som alt som for eksempel Bygdekvinnelaget og er nevnt, er det formiddagstreff en gang i Historielaget, og setter pris på at så måneden og en kvinneforening som sam- mange føler en tilknytning til kirken også les i hjemmene en gang i måneden. om de ikke er av de mest aktive brukerne.

Breidablikk Stor kontaktflate Breidablikks venner er fortsatt i aktivi- Vi har også en omfattende kontakt med tet og har noen faste arrangementer i mennesker i mange situasjoner gjennom året. Bl. a 17.mai-fest og juletrefest, og året, i forbindelse med dåp, konfirman- de er med og arrangerer Seniortreff på ter, bryllup og begravelser. Soknepresten Breidablikk en fredag i måneden. besøker også jbuilanter som fyller 80 år, 85 år, 90 år osv. med en blomst fra menig- KFUM/K heten ved Diakoniutvalget. Og diakoni- KFUK/M har en aktiv gruppe på Hasle utvalget har og en egen besøkstjeneste, som også samles en fredag i måneden med foruten at de har flere arrangementer på et variert program. Vartun hvert semester der også sokne- presten og organisten er og har andakt Vi er veldig glade for å ha et godt samar- annenhver uke, med nattverd en gang i beid med organisasjonene slik at vi kan måneden. regne også det arbeidet som der drives Dette er bare kort fortalt om menighetens som en del av vår menighet. liv. Det er en sprek og aktiv 150-åring vi nå feirer. – Skjønt menighet har det vært Menighetskoret i Varteig langt lenger enn i 150 år og vi Varteig menighetskor samles til øvelse på vil alltid arbeide for at stadig nye genera- mandager på kommunelokalet, og er et sjoner skal få et forhold til kirken og me- flott innslag i menighetens liv som bidrar nigheten og først og fremst til Jesus, så med et positivt miljø og deltar både i guds- Varteig menighet kan bestå like til tidens tjenester og andre sammenhenger. ende.

Mange frivillige Vi er glade for å ha et stort korps av fri- villige medarbeidere. Uten dem var det ikke mye vi ville fått til, og alle oppgaver er like viktige. Vi tar gjerne i mot nye fri- villige hender også, om noen har lyst til å engasjere seg mer aktivt.

43 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Hvem bestemmer i Kirken?

Når en kommer til gudstjeneste i den lo- sokn i kommunene. Fellesrådet skal også kale kirken, er en som regel kjent med de lage mål og utarbeide planer for den kir- personene som gjør tjeneste der. Prest, kelige virksomhet i kommunen. Det skal organist, klokker/tekstleser, kirketjener. ta vare på kirkenes interesser i forhold Noen ganger møter vi også diakon og ka- til kommunen. Kirkeloven holder fast på teket. Men hvem er det som bestemmer i at kommunen har det økonomiske ansva- kirken, hvem tar de viktige og ret for den lokale kirke. Men loven flyt- overordnete valg over kirkens totale virk- ter ressursforvaltningen og arbeidsgiver- somhet ? ansvaret fra kommunestyret og over til Den norske kirke kalles en statskirke. Det det kirkelige Fellesråd. Dermed har innebærer at kirken er en del av den of- kommunen fått et kirkelig organ å for- fentlige forvaltningen. Kongen er Den holde seg til når det skal utarbeide et norske kirkes formelle overhode. Kirkens kirkebudsjett for kommunen. materielle og økonomiske drift finansieres gjennom statlige og kommunale midler. Menighetsrådet Lover som berører kirken blir vedtatt av Dette er også nedfelt i kirkeloven, og der Stortinget. Og det er Kirke- og Kulturde- heter det: «menighetsrådet skal ha sin partementet sammen med Kirkemøtet og oppmerksomhet rettet mot alt som kan Bispemøtet som ivaretar de mest sentrale gjøres for å vekke og nære det kristelige kirkelige funksjoner. liv i soknet. Særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt. At syke og døende kan bli Kirkelig Fellesråd nådd med Ordet og sakramentene, og at Det kom ny kirkelov i 1996. Den slår fast de døpte får dåpsopplæring.» at det i alle kommuner som har mer enn Menighetsrådet avgjør når det skal være ett kirkesokn, skal ha et kirkelig Felles- pengeinnsamling i kirken og forvalter selv råd. Dette skal ivareta de administrative de midlene som blir samlet inn. og økonomiske oppgavene på vegne av alle

44 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Staben i Varteig sokn i jubileumsåret. Bak fra venstre organist Knut Bøe, vik. kikretjener Bjarne Arntsen, sokneprest Ingrid D. Levinsen og prostiprest Leif Levinsen. Foran fra venstre menighetspedagog Kirsten Brandt, daglig leder Sidsel Mathisen og kirketjener May Lisbeth Johansen. Innfelt: organist Britt M. Sørlie.

Komitéen som arbeidet med jubileumsskriftet til jubileet i 2009. Fra venstre Øistein Bøe, Knut Bøe, Ingrid D. Levinsen, Ketil Strebel og Torstein Wågsås.

45 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Sokneprester i Varteig fra Varteig ble eget soknekall 1861 Anders Andersen 1861-1868 Fredrik Sigismund Schiørn 1869-1877 Job Arveschoug Neumann 1877-1883 Jens Jonas Elstrand Jansen 1883-1890 Lars Petter Gill 1890-1906 Johan Norberg Bolstad 1906-1915 Karl Ludvig Vold 1915-1918 Henrik Greve Hille 1919-1927 Birger Sinding 1927-1937 Trygve Lavik 1937-1949 Johan Arnt Wenaas 1949-1957 Birger Ingolfstad 1957-1972 John Røstad 1972-1973 Torgeir Torset 1973-1978 Ørnulf A. Elseth 1979-1986 Ole H. Halstensen 1987-1990 Lars W. Godman 1990-2004 Ingrid D. Levinsen 2005-

Birger Ingolfstad var sokneprest i Varteig Lars W. Godman var sokneprest i Varteig i 15 år, fra 1957 til 1972. i 14 år, fra 1990 til 2004. 46 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Menighetsrådets ledere de siste 50 år

Otto Brenne 1957-1959 Birger Ingolfstad 1960 Otto Brenne 1961 Ingemann Glenne 1962-1965 Anders Sælid 1966- 1973 Ole Bergerud 1974- 1977 Einar Bergerud 1978- 1981 Tor Ivar Juliussen 1982- 1987 Kari Skaar 1988- 1989 Ingunn R. Larsen 1990-1993 Helene Spydevold 1994-1995 Reidar Handelsby 1996-1997 Torstein Wågsås 1998-2005 Torleif Thalberg 2006- (da Hafslundsøy ble tillagt Varteig sokn)

Valgte kirkeverger perioden 1958-2009

Hilmar Belsby 1958-1969 Johannes Bøe 1970-1973 Øivind Bergerud 1974-1977 Ivar Aronsen / Leif Brenne 1978-1981 Einar Bergerud 1982-1991 Heretter blir denne oppgaven overtatt av Fellesrådets admin/kirkevergen

47 Varteig kirke 150 år - 1859-2009 Jubileumssalmen

1 Før tiden som vi har her nå 3 I bildet ditt, med dine trekk, var du, vår Gud og Far. fikk mennesket din ånd I kjøtt og blod deg ingen så, og likevel seg vender vekk du guddomsordet var. med forbudt frukt i hånd.

2 Fra Evigheten kom du med 4 Som bror og venn du steg her ned en Jord du skapte selv, midt i vår armods nød. og kaos til en kosmos ble Men Gledesropet endte med med hav og himmelhvelv et skrik om kors og død. 5 Tilbake er du om en stund, og Dagen ukjent er. Får jeg da høre av din munn: Du en av mine er? 48 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Øst

Jesus som barn i Følg meg! Nasareth. Legg ut Jesus velsigner barna. på dypet! Gravleggelsen. Korsfestelsen. Jesus bærer korset. Egypten. Jesu dåp. Flukten til års gammel Jesus som 12 Oppstandelsen. gutt i Tempelet. ved graven. Kvinnene Himmel- farten. Hyrdene. Jesu fødsel. Bebudelsen. Peters fiskedrett. den verkbrudne. Jesus helbreder Bespisningen. Jesu fristelse. Forklaringen oppvekkes. på berget. Lasarus Goliat. tavlene. Salomon. Moses med av klippen. David feller David salver Sør Moses kalles. Noomi og Ruth. Moses slår vann Martha og Maria. Jesus velsigner Enkens skjerv. Fotvaskingen. Jesus renser Jerusalem. Nord Inntoget i Tempelet. barna. jorden. Gud skaper Syndefallet. Syndfloden. Utdrivelsen. Evas skapelse. Abrahams offer. Peters fornektelse. Jesus hudstrykes. Jesus for Pilatus. Forrådelsen. Nattverden. Getsemane. Hauge 1030-1930. riksvåpenet St.Olav - Luther. Syngende engler. (Antikk glass Våpenhuset malerier.) uten

Vest Grunnplan av Varteig kirke med angivelse av motivene på glassmaleriene. 49 Varteig kirke 150 år - 1859-2009

Varteig kirke fotografert ved inngangen til jubileumsåret, nyttårsdagen 2009.

Kilder

Olav Spydevold: Varteig, en liten bygds historie, 1952 Martin Dehli: Varteig kommune. Fra begynnelse til slutt, 1994 B. Sinding / O. Spydevold: Varteig kirke, 70-årsjubileum, 1930 John Myrås, Birger Ingolfstad: Varteig kirke 100 år, 1959 Årbok for den norske kirke, årg. 2003

Fra kirkens arkiv: Menighetsrådets møteprotokoll 1950-60 Menighetsrådets møteprotokoll 1961-66 Menighetsrådets møteprotokoll 1967-76 Menighetsrådets møteprotokoll 1977-90 Menighetsrådets møteprotokoll 1991- Menighetsrådets Orgelkomite av 1964 Kaldsbog for Varteig Sognekald

Ulike utgaver av Varteig Menighetsblad

Noen muntlige kilder

Nyere bilder er tatt av Ove Brandt, Bjarne Arntsen, Øistein Bøe, Kjell Einar Andersen og Ketil Strebel. 50 Takk til de som har støttet Varteig kirkes 150 års-jubileum:

AB Landbruk Asbj. M. Skoglund Bratset Regnskap Bergerud gård Brenne Agro Brennes Auto Brdr. Lunde Bygger’n DnB Nor Fargerike Egil Pedersen Gundersen Galvaniske Hagemaskiner Halvorsen & Hansen Johansen Granitt Jølstad begravelsebyrå Kultorp Bilverksted Lions Club Varteig Malermester Forsberg Navestad Bygg Rakkestad Energi Sarpsborg Park & Anlegg Skarpnord Tore E. Nilsen begravelsebyrå Tune Utemiljø Varteig Taxi Vestby Planteskole Walther Maskin Østfold Energi ISBN 978-82-303-1243-8