Hordaland i tal Folketal og demografi

Nr. 1 2016 Foto på framsida: Gro Sivertsen i tal | Nr. 1 - 2016 | 3 Forord

Folketalet i Hordaland vaks med 1,0 % i 2015. Ved inngangen til 2016 budde det 516 497 personar i Hordaland. Dette er ein litt lågare vekst enn åra før, men er likevel høgare enn for Noreg samla. Det er først og fremst lågare nettoinnvandring som har ført til at veksten er redusert, men nettoinnvandringa pregar framleis befolkningsutviklinga i Hordaland og bidrar positivt til folketalsutviklinga i mange av kommunane, spesielt i og . Endringar i ordretilgangindeksen for industrien i Hordaland har vist seg å ha ein sterk samanheng med innflytting i neste omgang. Lågkonjunkturen som delar av næringslivet i Hordaland er inne i, har difor truleg bidrege til lågare nettoinnflytting og lågare nettoinnvandring spesielt.

Det er kommunane kring som har hatt størst prosentvis vekst det siste året, og aller mest i Os (3,4 %). Bergen har hatt lågare vekst enn landet som heilskap og ligg på femteplass av dei norske storbyane. Mange av Hardangerkommunane har hatt nedgang i folketalet. Her har nettoinnvandringa ikkje klart å vege opp for nedgangen i netto innanlandsk flytting og fødselsoverskot. Hordaland fylkes- kommune sine befolkningsprognosar viser at det er langs kysten at befolkninga vil auke sterkast i perioden fram mot 2040.

I dette nummeret av Hordaland i tal presenterer vi for første gong «sniglehuset» som viser kor stor del av befolkninga kvart årskull står for. Det mest markante trekket her er at flest unge vaksne utan barn vel å bu i Bergen, medan flest unge vaksne med barn vel å bu i kommunane kring Bergen.

Den første delen av den lenge varsla pensjonistbølgja viser seg no å snart vere over i Hordaland, då store delar av etterkrigskulla har blitt pensjonistar. I første omgang er konsekvensane for offentleg økonomi er at desse er teken ut av arbeid. Det er først når dei same pensjonistane blir omsorgs- trengjande at dette for alvor vil merkast i kommunane i form av større behov for omsorgstenester og -bustader. Av kartet på siste side ser ein at forsørgingsbøra er jamt over mykje større i kommunane i Sverige og Finland enn i norske kommunar.

Del innbyggjarar i låginntektshushald viser ein aukande tendens i Hordaland, samstundes har delen eineforsørgjarar gått ned over tid.

Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga, mellom anna flytting, fødslar, befolkningssamansetting og bustader.

Sjå http://statistikk.ivest.no for meir detaljerte tal.

God lesing!

Bergen, juni 2016

Kathrin Jakobsen Seksjonsleiar, Forsking, internasjonalisering og analyse

Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 5 Innhald

3 Forord

5 Innhald

6 Folketalsutvikling

12 Flytting og innvandring

17 Fødslar og fruktbarheit

19 Befolkningsstruktur

25 Hushald og bustader

30 Internasjonalt 6 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Folketalsutvikling

Figur 1.1 Kartet viser folketalsendringar i kommunar på Vestlandet i frå 2015 til 2016. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 7 Folketalsutvikling

Endring per år 2005 2015 2016 2025 2040 2005-15 2015-16 2016-25 2025-40 % Tal % % % 3 904 4 103 4 106 4 595 5 694 0,5 3 0,1 1,3 1,4 4 672 5 509 5 593 6 487 8 356 1,7 84 1,5 1,7 1,7 Bømlo 10 830 11 761 11 778 12 745 14 681 0,8 17 0,1 0,9 0,9 16 516 18 685 18 775 20 858 24 597 1,2 90 0,5 1,2 1,1 2 895 3 093 3 140 3 451 4 197 0,7 47 1,5 1,1 1,3 2 825 2 782 2 797 2 980 3 372 -0,2 15 0,5 0,7 0,8 13 122 13 234 13 271 13 365 13 331 0,1 37 0,3 0,1 -0,0 4 451 5 012 5 118 6 039 7 880 1,2 106 2,1 1,9 1,8 Sunnhordland 59 215 64 179 64 578 70 520 82 108 0,8 399 0,6 1,0 1,0 1 078 1 100 1 104 1 265 1 677 0,2 4 0,4 1,5 1,9 7 378 6 952 6 930 6 720 6 467 -0,6 -22 -0,3 -0,3 -0,3 3 517 3 411 3 401 3 555 3 924 -0,3 -10 -0,3 0,5 0,7 914 950 925 901 810 0,4 -25 -2,6 -0,3 -0,7 1 163 1 107 1 116 1 143 1 250 -0,5 9 0,8 0,3 0,6 1 008 921 920 910 934 -0,9 -0,1 -0,1 0,2 8 334 8 539 8 475 8 293 7 791 0,2 -64 -0,7 -0,2 -0,4 Hardanger 23 392 22 980 22 871 22 787 22 853 -0,2 -109 -0,5 -0,0 0,0 13 850 14 347 14 425 15 021 16 197 0,4 78 0,5 0,5 0,5 3 709 3 838 3 876 3 953 4 120 0,3 38 1,0 0,2 0,3 2 322 2 443 2 443 2 659 3 020 0,5 0 0,0 0,9 0,9 Os 14 908 19 097 19 742 24 355 33 046 2,5 645 3,4 2,4 2,1 Bjørnefjorden 20 939 25 378 26 061 30 967 40 186 1,9 683 2,7 1,9 1,8 Bergen 239 209 275 112 277 391 311 411 374 322 1,4 2 279 0,8 1,3 1,2 Askøy 22 020 27 858 28 380 33 356 41 801 2,4 522 1,9 1,8 1,5 Sund 5 537 6 752 6 975 8 232 10 545 2,0 223 3,3 1,9 1,7 20 043 24 427 24 870 29 966 38 717 2,0 443 1,8 2,1 1,7 Øygarden 3 975 4 733 4 852 5 681 7 386 1,8 119 2,5 1,8 1,8 Vest 51 575 63 770 65 077 77 235 98 449 2,1 1 307 2,0 1,9 1,6 4 154 4 096 4 125 4 137 4 231 -0,1 29 0,7 0,0 0,1 361 378 381 426 525 0,5 3 0,8 1,2 1,4 Osterøy 7 207 7 842 7 957 9 233 11 920 0,8 115 1,5 1,7 1,7 Osterfjorden 11 722 12 316 12 463 13 796 16 676 0,5 147 1,2 1,1 1,3 5 861 7 736 7 812 9 619 12 949 2,8 76 1,0 2,3 2,0 Radøy 4 656 5 014 5 077 5 502 6 233 0,7 63 1,3 0,9 0,8 Lindås 13 043 15 402 15 607 18 148 22 696 1,7 205 1,3 1,7 1,5 2 527 2 856 2 858 2 810 2 733 1,2 2 0,1 -0,2 -0,2 661 563 576 541 557 -1,6 13 2,3 -0,7 0,2 1 693 1 704 1 701 1 890 2 333 0,1 -3 -0,2 1,2 1,4 28 441 33 275 33 631 38 510 47 501 1,6 356 1,1 1,5 1,4 Hordaland 448 343 511 357 516 497 580 247 698 292 1,3 5 140 1,0 1,3 1,2 BA-region Bergen 349 171 407 206 411 965 469 062 573 719 1,5 4 759 1,2 1,5 1,4 Hordaland u/BA-region 99 172 104 151 104 532 111 185 124 573 0,5 381 0,4 0,7 0,8 Bergen Landet 5 051 275 5 165 802 5 213 985 5 717 588* 6 376 885* 0,2 48 183 0,9 1,0 0,7 Hordaland i % av landet 8,9 9,9 9,9 10,1 11,0 10,7 Bergen i % av Hordaland 53,4 53,8 53,7 53,7 53,6 44,3 BA-region Bergen i % av 77,9 79,6 79,8 80,8 82,2 92,6 Hordaland

Tabell 1.1: Tabellen viser folketal og folketalsutvikling i kommunane og regionane, 2005-2040. Statistikk frå SSB 2005-2016. Hordaland fylkeskommune sin folketalsprognose for 2025 og 2040. * Markerer at differansen mellom SSB og HFK sine hordalandsprognosar er lagt til SSB sin prognose for heile landet.

Kjelde: SSB Statistikkbanken; statistikk.ivest.no 8 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Folketalsutvikling

Størst vekst i området flest kommunar på topp 20-lista med heile sju kommunar. Hordaland har i år som i fjor tre kommunar på lista: Os, Sund rundt Bjørnefjorden og Øygarden.

Ved årsskiftet var folketalet i Hordaland 516 497, ein auke på 5 140 innbyggjarar frå fjoråret. Veksten i heile fylket i 2015 kom på 1,0 %, som er lågare enn årssnittet for perioden Blant storbyane er 2005-2015 (tabell 1.1). veksten størst i

Hordaland utgjer i overkant av 10 % av veksten på lands- Oslo har det siste året hatt den største auken i folketalet basis. Det er Bergen og Bergensregionen som står for bror- blant storbykommunane i landet (tabell 1.3). Dette gjeld både parten av auken i fylket, med 44,3 og 92,6 % av veksten. prosentvis (1,7 %) og reell auke. Også i fjor var det Oslo som Ser ein på regionane er det Bjørnefjorden som opplev størst hadde den største folketalsauken av storbyane. Både Bergen vekst med 2,7 %, etterfølgt av Vest (2,0 %) og Osterfjorden (0,8 %) og Stavanger (0,4 %) hadde mindre en 1 % folketals- (1,2 %). I år som i fjor er det berre Hardangerregionen som auke frå 2015 til 2016. Bergen ligg på femteplass av stor- har hatt nedgang i folketalet (tabell 1.1). byane når det gjeld prosentvis folketalsauke. Om vi ser på den reelle auken i folketalet er det berre Oslo som har større auke i folketalet enn Bergen. Vekst i 27 av 33 kommunar

Kommunane med sterkast prosentvis vekst i Hordaland er Os (3,4 %), Sund (3,3 %), Øygarden (2,5 %), og Fedje (2,3 %) Endring Endring Kommune 2015 2016 (tabell 1.1 og figur 1.1). Dei ligg alle over to gongar det na- i tal i % sjonale snittet som er på 0,93 %. I åtte av kommunane har Lavangen (Tr) 1 008 1 051 43 4,3 veksten vore mellom 0,9 og 1,8 %. Jamt over var det auke i folketalet i dei fleste kommunane i Hordaland. Unnataket var Flå (Bu) 1 033 1 074 41 4,0 Samnanger som ikkje har hatt noko endring og seks kom- Frøya (S-Tr) 4 634 4 799 165 3,6 munar, fem av dei i Hardangerregionen (Odda, Ullensvang, Lørenskog (Ak) 35 139 36 368 1 229 3,5 Eidfjord, Granvin og Kvam) har i tillegg til Masfjorden hatt Skodje MR 4 465 4 620 155 3,5 nedgang i folketalet. Bergen kommune auka med 2 279 per- sonar (0,8%), medan den minste kommunen i Hordaland, Os (Ho) 19 097 19 742 645 3,4 Modalen med 381 innbyggjarar auka med 3 personar (0,8 %). Hemsedal (Bu) 2 344 2 422 78 3,3 Sund (Ho) 6 752 6 975 223 3,3 Torsken (Tr) 884 913 29 3,3 Variert utvikling i kommunane Nannestad (Ak) 11 882 12 267 385 3,2 på Vestlandet Hurdal (Ak) 2 752 2 837 85 3,1 Nesseby (Fi) 934 959 25 2,7 I 2013 hadde 33 av 121 kommunar på Vestlandet nedgang i Ås (Ak) 18 503 18 992 489 2,6 folketalet. I 2014 og 2015 gjaldt dette for 37 av kommunane. Ullensaker (Ak) 33 310 34 189 879 2,6 Møre og Romsdal har som førre år flest kommunar med nedgang. Her er 14 av 36 kommunar i nedgang. For Vestby (Ak) 16 310 16 732 422 2,6 og Fjordane har 11 av 26 nedgang medan Hordaland og Øygarden (Ho) 4 733 4 852 119 2,5 har begge seks kommunar kvar med nedgang. Forsand (Ro) 1 208 1 238 30 2,5 Dette er ein meir enn året før (figur 1.1). Eidsvoll (Ak) 23 238 23 811 573 2,5 Hareid (MR) 5 065 5 189 124 2,4 Hovudtrekka i vekstmønsteret i 2015 er lik endringa i 2014, det vil seie at veksten på Vestlandet hovudsakleg er knytt til Finnøy (Ro) 3 147 3 221 74 2,4 kommunar kring dei større byane og i kystkommunar med industri. Hordaland hadde flest kommunar (seks kommunar) Tabell 1.2: Tabellen viser dei 20 kommunene i Noreg med med vekst over to gongar det nasjonale snittet. I 2014 var størst prosentvis vekst i folketalet frå 2015 til 2016. det Rogaland som hadde flest kommunar i denne vekstkate- gorien. Sogn og Fjordane hadde i 2015 seks kommunar med høgare vekstrate enn det nasjonale snittet mens Rogaland Endring Endring hadde tre kommunar med vekst over to gongar det nasjonale 2015 2016 snittet. i tal i % Oslo 647 676 658 390 10 714 1,7 Trondheim 184 960 187 353 2 393 1,3 Tre hordalandskommunar på topp 20 Kristiansand 87 446 88 447 1 001 1,1 Tromsø 72 681 73 480 799 1,1 På landsbasis er det vanlegvis små og mellomstore kom- Bergen 275 112 277 391 2 279 0,8 munar som har den største relative folkeveksten, slik var det også det siste året. Frå 2015 til 2016 var det Lavangen Stavanger 132 102 132 644 542 0,4 kommune i Troms som hadde den største veksten i landet Tabell 1.3: Tabellen viser folketalsendringar i dei største med 4,3 % (tabell 1.2). Akershus er det fylket som har byane frå 2015 til 2016 Folketalsutvikling Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 9

Innvandring pregar fortsatt flytting til og frå kvar kommune i fylket gir resultata som vist i dette kapitlet. Fødselsoverskotet er venta å auke til inntil befolkningsutviklinga 3 500 per år, netto innanlandsk flytting er venta å bli redu- sert til i underkant av -150 per år og nettoinnvandringa er Historisk har befolkningsutviklinga i fylket vore stabil, venta å auke til opp til ca. 5 000 per år når vi ser fram mot med eit gjennomsnitt på 0,7 % per år fram til og med 2006 2040. (Figur 1.2). Frå 2007 har folkeveksten auka kraftig, med mel- lom 1,3 og 1,6 % per år. Hovudkomponentane i folkevekst er Figur 1.2 viser at nettoinnflyttinga blei redusert både i 2014 fødselsoverskot pluss nettoinnvandring. Frå 1997 og fram- og 2015. Det viser seg at det er ein sterk positiv samanheng etter har fødselsoverskotet i fylket variert mellom 1 700 og mellom innflytting og ordretilgangindeksen for eksportin- 2 700 per år og netto innanlandsk flytting har variert mel- dustrien i Hordaland. Det skal derfor ikkje sjåast bort frå at lom -600 og +600 per år. Den største endringa har skjedd i lågkonjunkturen som dei petroleumsorienterte bransjane er nettoinnvandringa. Historikken følgjer fire fasar: 1) på nivå inne i for augeblikket fører til eit fall i ordretilgangen som med netto innanlandsk flytting før 1998; 2) mellom 900 og igjen fører til lågare nettoflytting til Hordaland, samstundes 1 800 frå 1998 til 2005; 3) deretter ei dobling av dette nivået i har eksportindustrien tent på svak kronekurs, noko som kan 2005 og 2006; 4) og til sist nok ei dobling etter 2007. ha dempa reduksjonen i ordreindeksen, og med det framleis gi relativt høg tilflytting. Ved utgangen av 2015 var ordretil- Framskriving av fødsels- og dødsratar og prognosar over gangsindeksen framleis høgare enn perioden før 2006.

9 000

7 500

6 000 5 060 5 022 4 981 4 939 4 880 4 921 4 756 4 794 4 838 4 713 4 667 4 624 4 578 4 531 4 463 4 415 4 361 4 291 4 153 4 239 4 186 4 776 4 107 4 029 4 314 3 969 4 431 4 500 4 301 4 084 3 884 4 167 3 512 3 974 2 526 19 2 1

3 000 2 005 871 920 1 752 1 159 1 084 1 498 1 136 344

1 500 3 342 3 340 3 334 3 326 3 326 3 312 3 297 3 292 3 276 3 262 3 257 3 223 3 212 3 200 3 194 3 190 3 187 3 235 3 178 3 146 3 066 2 997 2 905 2 800 2 724 2 702 2 676 2 547 2 508 2 499 2 446 2 404 2 403 2 323 2 287 2 242 2 219 2 201 2 123 2 068 1 971 1 971 1 874 1 727 0

-1 500 1 20 1 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2036 2037 2038 2039 2040 2005 2015 2025 2035

Fødselsoverskot Netto innanlandsk flytting Nettoinnvandring

Figur 1.2: Figuren viser befolkningsutviklinga i Hordaland, fordelt på fødselsoverskot (fødde minus døde), netto innanlandsk flytting (tilflyttarar minus utflyttarar) og netto innvandring (innvandrarar minus utvandrarar) frå 1. januar 1997 til 31. desember 2040.

Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no. Hordaland fylkeskommune sin befolkningsprognose frå 2016. 10 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Folketalsutvikling

700 000 hordalendingar i 2040 Kysten får den sterkaste veksten

I 2016 er det 516 000 innbyggjarar i Hordaland. Om våre Kartet for Hordaland viser at det er langs kysten vi forven- prognosar slår til, vil vi 1. januar 2040 vere i overkant av tar at befolkninga aukar sterkast i perioden 2016-2040. For- 698 000 innbyggjarar i Hordaland. 600 000 vil bli passert venta auke i Os og Meland er 67 og 66 %. Fjell, Austevoll, i løpet av 2026 – berre 13 år etter at vi passerte 500 000 Øygarden og Jondal forventar ein auke på over 50 %. Befolk- innbyggjarar i fylket. Det er forventa at Hordaland kjem til å ninga i Bergen kommune forventas å auke med 35 %. I fylgje ha ei befolkning på 700 000 innbyggarar tidleg i 2040. Då vil prognosane er det forventa ein nedgang i befolkninga mel- Bergen ha same del av folketalet i fylket som i dag, men bu- og lom 3 og 12 % i Austrheim, Fedje, Odda, Kvam og Eidfjord. arbeidsmarknadsregionen til Bergen vil vere høgare enn i dag (frå 79,6 % til 81,4 %).

Figur 1.4: Kartet viser den venta prosentvise veksten i folketal mellom 2016 og 2040 for kommunane i Hordaland. Talmaterialet er basert på befolkningsprognosen. Folketalsutvikling Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 11

Fødselsoverskot Netto innenlandsk flytting Netto innvandring Folketilvekst Etne 4 -20 19 3 Sveio 47 38 84 Bømlo 28 -108 90 17* Stord 98 -97 89 90 Fitjar 8 7 32 47 Tysnes -18 22 12 15* Kvinnherad 19 -22 40 37 Austevoll 44 39 25 106* Sunnhordland 230 -180 345 399* Jondal -9 10 3 4 Odda -25 -50 53 -22 Ullensvang -14 -66 70 -10 Eidfjord -3 -18 -4 -25 Ulvik -3 11 1 9 Granvin 6 -10 3 -1 Kvam -10 -61 6 -64* Hardanger -58 -184 132 -109* Voss 35 -109 155 78* Fusa -7 24 21 38 Samnanger -7 0 8 0* Os 188 369 87 645* Bjørnefjorden 174 393 116 683 Bergen 1 572 -683 1 406 2 279* Askøy 248 212 63 522* Sund 45 90 88 223 Fjell 188 172 81 443* Øygarden 44 56 18 119* Vest 525 530 250 1 307* Vaksdal -12 16 25 29 Modalen -2 0 5 3 Osterøy 41 55 19 115 Osterfjorden 27 71 49 147 Meland 60 11 6 76* Radøy 18 37 8 63 Lindås 86 84 37 205* Austrheim 14 -14 2 2 Fedje -4 9 8 13 Masfjorden -3 -12 12 -3 Nordhordland 171 112 73 356 Hordaland 2 676 -47 2 526 5 202* Endring Hordaland frå 2014 177 -134 -986 -909*

Tabell 1.4: Tabellen viser korleis folkeveksten i 2015 var fordelt mellom nettoflytting og fødselsoverskot. * markerer samla tal for folketilvekst frå SSB som ikkje samsvarer med summen av fødselsoverskot og nettoflytting. Dette kan skuldast forsinka meldingar, annulleringar, korreksjonar o.a.

Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no 12 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Flytting og innvandring

Figur 2.1: Befolkningsutviklinga i kommunane i Hordaland inndelt etter status på netto flytting og fødselsoverskot. *Merk at Eidfjord er den einaste kommunen med netto utvandring. Figuren bør sjåast i samanheng med tabell 1.4.

Kjelde: SSB statistikkbanken

Kommunar med fødselsunderskot og utflytting er sårbare

Kommunar som opplever befolkningsnedgang har ein kom- kommunane netto innvandring, men dette er ikkje nok for binasjon av fødselsunderskot og netto utflytting (Tabell 1.4, å unngå negativ folkevekst. I Ulvik og Jondal er det positiv Figur 2.1). Dette gjeld i sær Hardangerkommunane Ullens- folkevekst grunna tilflytting som veg opp for fødselsun- vang, Odda, Eidfjord og Kvam. Forutan Eidfjord har desse derskotet og låg innvandring. I Sunnhordlandskommunane Flytting og innvandring Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 13

Kvinnherad, Stord, Bømlo og Etne blir utflyttinga vegen opp 18 000 av fødselsoverskot og innvandring. I Nordhordland er det 14 000 utflytting i Austrheim og Masfjorden. For Masfjorden er det kombinasjonen av fødselsunderskot og netto utflytting som 10 000 gjev negativ folketilvekst, medan Austrheim har eit stort nok 6 000 fødselsoverskot til så vidt å hamne på den positive sida. I fyl- ket elles er tilflyttinga sterkast til kommunane kring Bergen. 2 000 Her har fleire av kommunane tilflytting i kombinasjon med -2 000 fødselsoverskot. -6 000

-10 000

Utvandring og innanlandsk -14 000 utflytting aukar -18 000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Både utvandring og innanlandsk utflytting er aukande. 12 547 reiste ut frå Hordaland i 2015, ein auke på 7,3 prosent Innvandring Utvandring Nettoinnvandring frå året før. 8 978 var utflyttingar innanlands medan 3 569 Innflytting Utflytting Nettoflytting var utvandringar. Av desse er det utvandringane som aukar mest. Figur 2.2: Innvandring, utvandring, innflytting og utflytting i perioden 2005-2015. Nettoinnvandring og netto innanlandsk flytting er Nedgangen i innflytting og vist som linjer. innvandring held fram Kjelde: SSB Statistikkbanken

I 2015 flytta 15 026 personar til Hordaland. Dette er ein 20 000 nedgang på 1,7 prosentpoeng frå 2014 til 2015. Nedgangen held fram, men i eit saktare tempo. Ser ein på tiårsperioden 18 000 2005-2015 var det ein auke i innflytting og innvandring på 16 000 42,2 %. I femårsperioden 2010-2015 har dette justert seg til 14 000 2,2 %. 2013 var eit toppår kva gjeld innflytting og innvandring 12 000 i Hordaland (Figur 2.1). 10 000 8 000 6 000 Vekst i tilflyttinga utanom Bergen 4 000 2 000 Det er størst auke i tilflyttinga i regionsenterkommunane 0 (figur 2.3). Av den totale tilflyttinga til Hordaland kjem -om 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 trent 50 % i Bergen, 30 % til regionsenterkommunane og mindre enn 20 % til resten av Hordaland. Tilflyttinga til Bergen Regionsenterkommunane Resten av fylket Bergen frå 2014 til 2015 auka med knappe 1,1 % (105 perso- Figur 2.3: nar) mot 3,4 % (215 personar) i regionsenterkommunane og Tilflytting til Bergen, regionsenterkommunane 5,5 % (190 personar) i resten av Hordaland. og resten av fylket i perioden 2005-2015.

Kjelde: SSB Statistikkbanken Største tilflytting til Oslo sidan 2011 10 000 32 000 Blant dei største byane i Norge hadde Oslo, Kristiansand og 9 000 31 000 Trondheim positiv nettoflytting i 2015 (figur 2.4). Bergen, 8 000 30 000 Stavanger og Tromsø låg på den negative sida av skalaen 7 000 29 000 med fleire utflyttarar enn tilflyttarar. Halvparten av tilflyt- 6 000 28 000 tinga til dei norske byane var til Oslo. 3 1560 personar flytta til hovudstaden i 2015, ein auke på 6,7 % frå 2014. Til sa- 5 000 27 000 manlikning var veksten i tilflyttinga i Bergen på 1,1 %. Her låg 4 000 26 000 tilflyttinga på 9 880 i 2015. Ein må tilbake til 2011 for å finne 3 000 25 000 ein liknande vekst i tilflyttinga til hovudstaden. Bak Oslo er 2 000 24 000 det Trondheim som hadde høgast vekst på 1,3 %. 1 000 23 000 0 22 000 1 2005 2006 2007 2008 2009 2010 201 2012 2013 2014 2015

Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Oslo (høgre akse)

Figur 2.4: Tilflytting til dei største norske byane i perioden 2005-2015.

Kjelde: SSB Statistikkbanken 14 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Flytting og innvandring

Til region Sunn- Bjørne- Oster- Nord- Totalt til Frå region Bergen Hardanger Voss Vest Andre Utlandet hordland fjorden fjorden hordland Hordaland Bergen 385 167 142 826 2 045 227 747 4 539 6 024 2 607 Sunnhordland 507 52 16 49 47 4 50 725 1 048 278 Hardanger 193 58 61 31 53 7 18 421 345 107 Voss 184 15 40 11 15 18 10 293 255 35 Bjørnefjorden 492 26 19 9 63 24 15 648 202 120 Vest 1 398 61 39 13 68 19 79 1 677 694 251 Osterfjorden 203 5 7 13 14 15 33 290 86 45 Nordhordland 654 33 19 5 16 56 30 813 324 126 Totalt frå 3 631 583 343 259 1 015 2 294 329 952 9 406 8 978 3 569 Hordaland Resten av landet 6 249 1 010 239 180 228 607 118 300 8 931 Utlandet 4 013 623 239 190 236 501 94 199 6 095

Tabell 2.1: Tabellen er ei flyttematrise som viser flyttinga mellom dei ulike regionane i Hordaland i 2015, og mellom regionane og resten av ladet og utlandet. Merk at flytting internt i regionane (diagonalen) ikkje er teke med.

Kjelde: SSB

Utflyttinga frå Bergen til andre delar 70 000

av fylket held fram 60 000

Ser vi på den interne flyttinga i Hordaland er det klårt flest av 50 000 flyttingane som skjer til og frå Bergen (tabell 2.1). 3 631 per- sonar flytta i 2015 til Bergen frå andre regionar i Hordaland. 40 000 Av desse kom vel 39 % eller 1 398 personar frå Vest medan 18 % eller 654 personar kom frå Nordhordland. Utflyttinga 30 000 frå Bergen er som tidlegare år større enn tilflyttinga. I 2015 var det 4 539 personar som flytta ut til andre delar av fylket. 20 000 Her finn vi at den største flyttestraumen er til Vest (45 % eller 2 045 personar) og Bjørnefjorden (18 % eller 826 per- 10 000 sonar). 0 2011 2012 2015 2013 2016 2014 2010 2007 2008 2006 Over 60 000 innvandrarar 2009 Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Afrika Per 1. januar 2016 var det registrert 61 217 innvandrarar i Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Oseania Hordaland. Dette er ein auke på 4,7 % eller 2 547 fleire si- dan 2015. Av desse kom 1 500 frå Europa utanom Tyrkia, 531 frå Asia og 500 frå Afrika. Frå Nord-Amerika kom det 46 Figur 2.5: fleire enn året før og frå Oseania kom det 6 fleire innvandra- Innvandring til Hordaland i perioden 2006-2016 rar. Sør-Amerika hadde nedgang med 9 færre innvandrarar etter verdensdel. samanlikna med 2015. Sjølv om Europa dominerer er det Kjelde: SSB Statistikkbanken størst relativ vekst i innvandringa frå Afrika. med 8,2 % fleire enn året før. Til samanlikning var veksten i innvandrarar frå Europa og Asia på høvesvis 4,6 og 4,1 %. Flytting og innvandring Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 15

Kommune/ Nest største Største nasjonalitet region nasjonalitet Om innvandrar- og Etne Polen 152 Litauen 82 statsborgarskapstatistikken Sveio Polen 93 Russland 66 Bømlo Litauen 176 Polen 104 Innvandrarar kan ta norsk statsborgarskap, og utan- Stord Polen 425 Litauen 112 landske statsborgarar kan ha norsk opphav. Desse to statistikkane er derfor ikkje eins, sjølv om det vil vere Fitjar Polen 90 Litauen 39 mange som er i begge kategoriar. Felles for begge sta- Tysnes Latvia 54 Litauen 31 tistikkane er at dei er basert på registerdata, og blir ikkje Kvinnherad Polen 222 Litauen 104 betre enn dei meldingane folkeregisteret får om flyttin- Austevoll Litauen 139 Polen 105 gar. Det kan vere noko etterslep mellom flyttingar og re- gistreringar, og diverse andre mindre utfordringar eller Sunnhordland Polen 1 209 Litauen 736 feil med registreringane. Eit stort problem er til dømes Jondal Tyskland 16 Nederland 6 EU/EØS-borgarar som etter 2009 har fått opphald på Odda Polen 231 Thailand 73 ubestemt tid og som ikkje melder frå om dei flyttar ut av Ullensvang Polen 74 Eritrea 30 Noreg eller Norden. Eidfjord Polen 16 Tyskland 12 Utflyttingar til andre kommunar og til andre nordiske Ulvik Tyskland 25 Syria 17 land blir fanga opp, og statsborgarar utanfor EU/EØS- Granvin Polen 35 Tyskland 11 området får tidsavgrensa opphald, og reknast som ut- Kvam Litauen 150 Polen 118 flytta om dei ikkje har meldt flytting når opphaldsløyvet Hardanger Polen 488 Litauen 226 går ut. Voss Polen 211 Somalia 84 Vedtak om utvandring kan følgje av at Skatteetaten finn Fusa Polen 63 Litauen 60 følgjande kjenneteikn der det er usikkerheit om folkere- Samnanger Polen 42 Danmark 16 gistreringa for EØS-borgarar: ikkje flytting på fleire år, Os Polen 550 Litauen 364 marginal eller inga innberetta inntekt, stille aksept på sjølvmelding, ikkje i arbeidstakarregisteret, ikkje regis- Bjørnefjorden Polen 655 Litauen 440 trert med næringsverksemd. Bergen Polen 6 726 Litauen 2 248 Sund Litauen 178 Polen 164 I 2010 begynte folkeregisteret å utvide bruken av regis- Fjell Polen 569 Litauen 251 treringa ”utan fast bustad” til å omfatte personar dei Askøy Polen 564 Litauen 277 ikkje lenger kjenner adressa på, men som dei ikkje kan gjere utvandringsvedtak på. I befolkningsstatistikken er Øygarden Polen 96 Eritrea 68 desse ført opp i grunnkrins xxxx9999 (t.d. 12019999) Vest Polen 1 393 Litauen 731 Uoppgjeve bustad, saman med andre med ukjend bu- Vaksdal Polen 77 Eritrea 51 stadstatus og dei som er reellt bustadlause. Individ som Modalen Tyskland 6 Ungarn 5 har vore registrert utan kjend opphaldsstad i Noreg siste to år skal reknast som utflytta (forskrift om folkeregis- Osterøy Polen 306 Litauen 100 trering § 4-7, punkt 2). I mellomtida vil derfor fleire av Osterfjorden Polen 383 Litauen 115 dei som står oppført i grunnkrins xxxx9999 i røynda vere Meland Romania 132 Polen 130 utflytta. Radøy Polen 194 Litauen 99 Lindås Polen 267 Romania 183 Bratt auke i talet oppført i grunnkrins xxxx9999 etter 2010 vil difor kunne vere ein indikator på auka usikker- Austrheim Polen 93 Litauen 65 heit om utvandring, men på grunn av utvandringsvedtak Fedje Tyskland 16 Syria 8 på dei som har stått med ukjend bustad i to år, vil utvan- Masfjorden Polen 21 Tyskland 14 dringsvedtak kunne utlikne nytilførslar i xxxx9999, slik Nordhordland Polen 709 Romania 403 at vi som berre har tilgang til makrostatistikk ikkje kan vite noko om individrørslene i statistikken. Hordaland Polen 11 774 Litauen 4 939

Tabell 2.2: Innvandrarar og norskfødte med innvandrarforeldre i kommu- nane og regionane, etter største og nest største nasjonalitet.

Kjelde: SSB 16 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Flytting og innvandring

MASFJORDEN MODALEN FEDJE AUSTRHEIM

RADØY LINDÅS VOSS

ULVIK MELAND VAKSDAL ØYGARDEN GRANVIN OSTERØY ASKØY

FJELL KVAM BERGEN SAMNANGER EIDFJORD

ULLENSVANG SUND OS FUSA JONDAL

AUSTEVOLL

TYSNES KVINNHERAD ODDA FITJAR

STORD

BØMLO

ETNE

Litauen Latvia Tyskland Polen Romania SVEIO

Figur 2.6: Kartet viser den største innvandrarbefolkninga i kvar kommune representert ved landets flagg.

Kjelde: SSB, Statistikk.ivest.no

Svakaste vekst i innvandringa Austevoll, Bømlo og Kvam er dette den største gruppa og i 12 av kommunane er det den nest største gruppa. I Ulvik, frå Polen sidan 2011 Modalen, Jondal og Fedje er tyskarar den største innvan- dringsgruppa. Polakkar er den klart største innvandringsgruppa i fylket. Dei utgjer 18 % av alle innvandrarar og norskfødde med innvan- Innvandringa frå Polen har auka kvart år sidan 2010. Sam- drarforeldre i fylket, til saman 10 828 personar. I tillegg er stundes har det på nasjonalt nivå vore ein nedgang i netto- det den største gruppa i 23 av 33 kommunar. 6 726 eller 57 % innvandringa frå Polen sidan 2012. I Hordaland er den årlege bur i Bergen. Litauarar er den nest største gruppa og utgjer 4 veksten i innvandringa frå Polen (pr. 1.1 2016) den svakaste 939 personar eller 7 % av alle innvandrarane i fylket. I Sund, sidan 2011. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 17 Fødslar og fruktbarheit

Gjennomsnitt Endring Stabile og svakt aukande 2015 2011-2015 2014-2015 fødselstal i Hordaland Etne 51 48 5 Sveio 77 83 16 Når ein ser på utviklinga over tid, har fødselstala vore re- Bømlo 136,4 127 -20 lativt stabile, men svakt aukande. I første delen av 2000- Stord 225 218 -34 talet (fram til og med 2006) låg fødselstala i hovudsak under 6 000 fødde. Året med færrast fødde i perioden (2003) var Fitjar 34,4 35 4 det 5 710 fødslar. Dette er 592 fødslar under snittet for heile Tysnes 24 17 -16 perioden. Kvinnherad 134,8 139 22 Austevoll 71 81 9 Talet fødslar i Hordaland hadde ein stor auke frå 2014 til 2015 samanlikna med det som har vore tendensen dei siste Sunnhordland 753,6 748 -14 åra. Med 6 467 fødslar i 2014 hadde fylket det høgaste talet Jondal 8 4 -5 fødde i perioden 2001-2015. Det er 165 fødslar over snittet Odda 65,6 59 -3 for den same perioden. Vi må tilbake til 2009 med 6 426 Ullensvang 30,2 28 4 fødslar for å nærme oss det same omfanget. Eidfjord 8 9 Viss vi samanliknar utviklinga i regionane med utviklinga i Ulvik 8,8 12 3 fylket, ligg Nordhordland og Sunnhordland tett opp til ten- Granvin 8,2 11 1 densen i fylket med flest samanfallande år i framgang og Kvam 85,6 87 tilbakegang i fødselstala. Bjørnefjorden og Hardanger er re- Hardanger 214,4 210 -2 gionane med mest skilnad i utvikling samanlikna med fylket. I høvesvis åtte og 10 av dei siste 15 åra har utviklinga i desse Voss 157 166 12 regionane gått motsett veg enn av utviklinga i fylket. Fusa 33,6 31 2 Samnanger 29,4 26 -9 Os 253,8 286 44 Auke i fødselstala i dei fleste Bjørnefjorden 316,8 343 37 kommunane, men skilnad mellom Bergen 3460 3527 133 Askøy 393,2 405 16 regionane Sund 93,6 90 -5 Det siste året har fødselstala auka i fem regionar, og gått til- Fjell 305,4 312 22 bake i tre regionar. Auken har vore større enn tilbakegangen Øygarden 62,6 80 26 i alle regionane under eitt og fleirtalet av kommunane har Vest 854,8 887 59 hatt vekst i fødselstala. Osterfjorden hadde svakast auke i tal fødslar med 32 og Bergen hadde den største auken med 133 Vaksdal 42,6 54 8 fleire. Nordhordland har hatt den største tilbakegangen med Modalen 3,4 3 0 16 færre fødslar (4%). Osterøy 92,8 107 24 Osterfjorden 138,8 164 32 Det er regionane Bergen, Vest og Bjørnefjorden som har dei Meland 108,8 107 -3 høgaste fødselstala. Likevel var det Osterfjorden som hadde størst prosentvis vekst (24%). Bjørnefjorden er neste region Radøy 58,6 62 -4 med 12% vekst. Sunnhordland hadde ein tilbakegang på 2%. Lindås 191,2 199 -15 I tillegg til Bergen, var Os og Osterøy blant kommunane med Austrheim 27,8 35 11 sterkast fødselsvekst siste året. Øygarden kommune hadde Fedje 4,4 6 1 den største prosentvise veksten frå 2014-2015 med 48% vekst, tett følgt av Austrheim (46%). Stord, Bømlo og Tysnes Masfjorden 16 13 -6 er kommunane som har hatt størst tilbakegang i tal fødslar Nordhordland 406,8 422 -16 siste året. Jondal hadde den største prosentvise tilbakegan- Hordaland 6302,2 6467 241 gen med 66%, men her er tala i utgangspunktet låge (frå ni Heile landet 59522,4 59058 -26 til fire fødslar).

Tabell 3.1: Tabellen viser tal fødde i snitt per år etter kommune og region, 2011-2015 (2015 også som enkeltår).

Kjelde: SSB statistikkbanken, statistikk.ivest.no 18 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Fødslar og fruktbarheit

Endring Større skilnad i fruktbarheit mellom Fruktbarheitsindeks, kvinner 2014 2015 2014-2015 Hordaland og landet Hordaland 1,79 1,84 0,05 Fruktbarheitstala dei siste 35 åra har vore svingande. Nasjonalt finn vi dei lågaste tala tidleg på 1980-talet Hele landet 1,76 1,73 -0,03 (1,66 nasjonalt og 1,79 i fylket i 1984), med ein jamn auke fram mot tidleg 1990-tal. Deretter har det vore mindre svingingar fram til det høgaste talet nasjonalt i 2010 (1,98). Tabell 3.2: Sidan då har tala sokke jamt. Hordaland har i heile perio- Fruktbarheitsindeksen for kvinner viser eit gjennomsnitt den lege over landssnittet, men utviklinga har i stor grad av tal levandefødte barn per kvinne føder i løpet av livet. spegla den nasjonale trenden. Hordaland hadde til skilnad Fødselstalet blir styrt av tal kvinner i fødedyktig alder og deira fruktbarheit. frå landet sin fødselstopp i 1991 (2,09). Det siste året har utviklinga gått i ulik retning i Hordaland og i landet (sjå tabell Kjelde: SSB 3.2). Vi må tilbake til 2002 for å finne ein tilsvarande avstand mellom tala for fylket og landet.

7 000 70 000 1000

900 6 000 60 000 800

5 000 50 000 700

600 4 000 40 000 500 3 000 30 000 400

2 000 20 000 300

200 1 000 10 000 100

0 0 0 1 2011 2012 2015 2013 2001 2010 2007 2002 2005 2003 2008 2006 2009 2014 2000 20 1 2004 2012 2015 2013 2001 2010 2014 2007 2002 2005 2003 2008 2006 2009 2000 2004

Hordaland Bergen Heile landet (høgre akse) Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Vest Osterfjorden Nordhordland

Figur 3.1: Figurane viser tal fødde per år etter region og fylke, 2000-2015.

Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 19 Befolkningsstruktur

20-29 år 30-39 år 20-39 år Jondal 120 90 106 Ullensvang 105 102 104 Meland 101 101 101 Askøy 104 98 100 Ulvik 108 88 98 Lindås 93 102 98 Vest 97 96 97 Nordhordland 94 98 96 Eidfjord 85 112 96 Masfjorden 94 99 96 Austevoll 99 93 96 Austrheim 93 97 95 Vaksdal 100 90 95 Os 94 95 95 Fjell 93 95 94 Odda 91 97 94 Samnanger 106 85 94 Bjørnefjorden 93 94 94 Hardanger 93 94 93

Sund 94 92 93 Figur 4.1: Øygarden 93 92 93 Kartet viser del kvinner per hundre menn i aldersgruppen 20-39 år i kommunane. Osterfjorden 92 93 92 Fedje 82 104 92 Bergen 96 88 92 Osterøy 89 94 92 Tre kommunar med kvinneoverskot Kvinnherad 91 92 92 Stord 94 88 91 Per 1.1 2016 var det tre kommunar som hadde eit overskot Sveio 102 82 91 av kvinner i alderen 20-39 år. I år er det Jondal som har det største overskotet av kvinner i aldersgruppa, med 106 kvin- Voss 89 92 90 ner per 100 menn. Ulvik og Meland har også eit kvinneo- Granvin 108 68 90 verskot i denne aldersgruppa, mens Askøy har akkurat like Sunnhordland 91 89 90 mange kvinner som menn i denne alderen. Bømlo 88 90 89 Det største kvinneunderskotet finn vi i Tysnes med 81 kvin- Fusa 81 96 88 ner per 100 menn, men også Bømlo, Fusa, Kvam, Radøy, Kvam 86 90 88 Fitjar, Modalen og Etne har mindre enn 90 kvinner per 100 Radøy 88 84 86 menn. Fitjar 82 88 85 Modalen 75 95 85 Etne 80 86 83 Størst del unge kvinner i Vest Tysnes 75 88 81 og Nordhordland Hordaland 95 90 93 Heile landet 95 94 95 På regionsnivå er det størst del kvinner per 100 menn i Vest med 97 og Nordhordland med 96 kvinner per 100 menn. Også i fjor og året før var det Vest som hadde den største Tabell 4.1: kvinnedelen. Størst kvinneunderskot på regionsnivå finn vi i Tabellen viser kvinner per 100 menn (1.1. 2016) i dei alders- Sunnhordland, med 90 kvinner per 100 menn. Også i fjor var gruppene som flyttar mest, og der fordelinga mellom kvinner det Sunnhordland som hadde det største underskotet med og menn kan avvike ein del frå gjennomsnittet frå kommune- 92. Det er ingen av regionane som har overskot av kvinner. nivå. Tabellen er sortert etter del kvinner per 100 menn Om vi ser bort frå regionsinndelingane, viser kartet at det 20-39 år. går eit belte frå Voss til Sveio der kvinneoverskotet i fylket Kjelde: SSB Statistikkbanken; statistikk.ivest.no er størst. 20 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Befolkningsstruktur

Kommune 2015 2016 Endring Dgr Unge vaksne i Bergen, barnefamiliar Meland 36,2 36,3 36 i kommunane rundt Fjell 36,2 36,5 94 Askøy 36,5 36,6 45 «Sniglehuset» i figur 4.3 viser kor mange prosent kvart års- Vest 36,6 36,8 55 kull står for av befolkninga i fire kommunegrupper i Horda- Os 37,1 37,2 39 land. Bergen har ein vesentleg del av sin folkesetnad blant 21-34-åringar, og lågast del i skulealder. Hardanger, Voss Sund 37,3 37,3 3 og Osterfjorden har lågast del småbarn og størst del eldre. Sveio 37,9 38,0 43 Bjørnefjorden, Vest og Nordhordland har størst del barn Austevoll 38,1 38,0 -44 fram til ungdomsskulealder, og høg del vaksne i «barnesku- Stord 37,9 38,1 106 leforeldrealder» (30-45 år). Sunnhordland har mange års- kull plassert mellom dei indre delane av fylket og omlandet Bjørnefjorden 38,2 38,3 18 til Bergen. Øygarden 38,5 38,5 -20 Bømlo 38,3 38,6 121 Det største særpreget i figuren er «bulken» av bergensarar Bergen 38,5 38,7 53 i 20- og tidleg 30-årsalder, men dette er ein heilt naturleg Hordaland 38,7 38,9 48 form for ein by med store utdanningsinstitusjonar. Vi finn det same mønsteret for Stavanger, Trondheim og Tromsø. For Lindås 38,8 38,9 38 Oslo sin del er utslaga enda meir ekstreme, også for ung- Nordhordland 39,0 39,1 39 domstala (2,3 % 27-åringar og 0,9 % 14-åringar). Fitjar 39,3 39,2 -35 Sunnhordland 39,2 39,4 71 «Barneskuleforeldregenerasjonen» er til stades i Bergen òg – men dei har færre barn: Det er omtrent like stor del Osterøy 39,5 39,5 -5 35-45-åringar i Bergen som i dei andre kommunane i Landet 39,6 39,7 54 Bergensregionen, men det følgjer ein vesentleg mindre grad Modalen 39,8 39,9 58 av barn med dei. Aldersfordelinga av innbyggjarar følgjer i Radøy 40,2 40,3 28 stor grad det same mønsteret som aldersfordelinga av dei som flyttar. Vi har ikkje tilgang på detaljert flyttestatistikk, Osterfjorden 40,7 40,5 -47 Etne 40,5 40,6 42 Austrheim 41,0 41,4 133 Kvinnherad 41,4 41,5 70 Fusa 41,6 41,6 -16 Voss 41,6 41,7 37 Samnanger 41,9 41,9 -6 Kvam 42,0 42,2 64 Vaksdal 43,0 42,6 -133 Hardanger 43,0 43,2 64 Ullensvang 43,1 43,2 44 Fedje 44,6 43,6 -371 Odda 43,7 43,9 67 Eidfjord 43,4 43,9 201 Masfjorden 43,6 43,9 101 Tysnes 43,8 44,0 94 Ulvik 44,3 44,1 -70 Jondal 44,2 44,3 9 Granvin 44,2 44,7 175

Tabell 4.2: Gjennomsnittsalder per 1. januar 2015 og 1. januar 2016, og endring i tal dagar. Tabellen er sortert etter snittalder i 2016.

Kjelde: Utrekningar basert på data frå SSB Statistikkbanken via statistikk.ivest.no

Om berekninga av snittalder: Snittalderen per 1.1 er ei berek- ning gjort av oss som føreset at fødslar er jamt fordelt utover året. SSB publiserer nasjonal fødselsstatistikk per månad frå Figur 4.2: 1966, men denne er ikkje nytta til vår berekning. Om vi hadde Kartet viser gjennomsnittsalderen i Hordaland fordelt befolkninga i Hordaland etter dei nasjonale fødsels- per januar 2016 tala, ville vi berre fått nokre dagars forskjell frå vår enklare berekning, men denne vil uansett ikkje treffe for dei fødd før 1966, og ikkje for tilflyttarar frå utlandet. Befolkningsstruktur Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 21

0 år 104 år 2 år Sunnhordland 2,0 % 4 år 102 år 6 år 100 år Hardanger, Voss, Osterfjorden 8 år 98 år Bjørnefjorden, Vest, Nordhordland 10 år 96 år 1,6 % 12 år Bergen 94 år 14 år 92 år 1,2 % 16 år 90 år 18 år 88 år 0,8 % 20 år 86 år 22 år 84 år 0,4 % 24 år 82 år 26 år 80 år 0,0 % 28 år 78 år 30 år 76 år 32 år 74 år 34 år 72 år 36 år 70 år 38 år 37,7 år: Snittalder for Bj.fj., Vest og Nordh. 68 år 38,7 år: Snittalder for Bergen 40 år 39,4 år: Snittalder for Sunnhordland 66 år 42 år 64 år 44 år 42,1 år: Snittalder for Hard., Voss og Osterfj. 62 år 46 år 60 år 48 år 58 år 50 år 56 år 54 år 52 år

Figur 4.3: Figuren viser kor stor del av befolkninga kvart alderstrinn utgjer i fire grupper av kommunar per 1.1.2016. T.d. utgjer 0-åringar i Sunnhordland 1,2 % av befolkninga i regionen, mens 57-åringar utgjer 1,4 % av befolkninga i Hardanger, Voss og Osterfjorden, og 33-åringar utgjer 1,6 % av befolkninga i Bergen. Trianglane i området 38 til 42 år markerer snittalderen for gruppene.

Kjelde: Utrekningar basert på data frå SSB Statistikkbanken via statistikk.ivest.no

men truleg vel unge vaksne utan barn seg til Bergen, og unge Figuren viser òg gjennomsnittsalderen for dei fire grup- vaksne med barn vel seg til kommunane rundt Bergen. pene av kommunar. Det er t.d. berre eit halvt år som skil snittalderen i Bergen frå snittalderen i Sunnhordland. Eit anna markant trekk i figuren er den bratte reduksjonen Likevel er befolkningsfordelinga i desse to regionane frå og med 70 år. Fordi figuren viser prosent av akkumulert veldig ulike. Det er faktisk berre tre aldrar der alle dei fire populasjon, er figuren eit resultat av summen av fødslar, flyt- kommunegruppene har jamne prosentdeler av befolk- tingar og dødsfall. Det er altså ikkje det at folk plutseleg flyt- ninga: 19-20 år, 47-51 år, og 94 år og eldre. tar frå fylket i det dei når pensjonsalder. Dei er rett og slett ikkje fødd: Dei som er 69 år og yngre er fødd etter 1.1.1946. Som følgje av høg del barnefamiliar, blir det òg låg snitt- Tilsvarande er det ikkje tilflytting av familiar med barn i alder i kommunane tett på Bergen. I tillegg er det låg skulealder som er grunnen til den svakt aukande delen med snittalder i vestre Sunnhordland. Høgast snittalder finn vi alderen for barn i indre deler av Hordaland: årsaka er gradvis i indre deler av fylket, og heilt nord (tabell 4.2 og figur 4.2). redusert del nyfødde med åra. 22 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Befolkningsstruktur

Største auken i snittalder selsratar kombinert med auka levealder og kanskje spesielt den historisk høge arbeidsinnvandringa som gir eit påfyll av på over 30 år befolkninga i vaksen alder.

Mindre kommunar kan oppleve store endringar i snittalde- Endringane i alder i Hordaland følgjer dei nasjonale trendane ren i løpet av eitt år. Endringane som er vist i tabell 4.2 er tett, sjølv om auken i snittalder i Hordaland dei siste åtte åra derfor ikkje nødvendigvis representative for den generelle har vore litt mindre enn snittet for landet. utviklinga i kommunane. For større kommunar, og for fylket generelt, er trendane enklare å kommentere.

I løpet av den perioden vi har datagrunnlag til å rekne ut Flest menn i arbeidsfør alder i alle snittalder for befolkninga i Hordaland (1986-2016), har det regionar aldri vore større auke i snittalderen i fylket som i løpet av 2015. I løpet av 2015 blei gjennomsnittshordalendingen 48 I figur 4.4 har vi delt befolkninga inn etter region, kjønn og dagar eldre. Gjennomsnittsnordmannen blei 54 dagar eldre. aldersgrupper. Tala i figuren svarer til kor mange prosent av Nasjonalt kan vi rekne tilbake til 1846, og 2015 hadde den befolkninga i kvar region som er av eit bestemt kjønn og ein største auken i snittalder i landet sidan 1984. Størst auke i bestemt aldersgruppe. Til dømes betyr dei to øvste tala i den snittalderen dei siste 170 åra finn vi i mellomkrigstida, der- raude kollonna heilt til venstre at 3 % av innbyggjarane i Har- etter perioden 1973-1986. Utanom desse to periodane er danger er jenter frå 0 til 5 år, og 3,2 % er gutar i same alder. auken i snittalder dei siste to åra større enn nokon gong I sum utgjer 0-5-åringar 6,2 % av befolkninga i Hardanger. tidlegare. Noreg (og Hordaland) opplever altså ein auke i Summen av alle prosentane i kvar region blir 100. Med un- snittalderen som historisk berre kan matchast mot krig og natak av Voss, utgjer menn over 50 % av befolkninga i alle uår i mellomkrigstida og andre verdskrig, og ein barne- og regionane (på Voss utgjer kvinner 50,03 % av befolkninga). familiepolitikk på 1970-talet som ikkje stod i stil med den samtidige kvinnefrigjeringa. For dei yngste vil det naturlegvis vere små forskjellar mel- lom kjønna, òg på tvers av regionane. Desse forskjellane blir I motsetnad til tidlegare er det ikkje sterke fall i fødselsra- meir markante når vi kjem opp i alderen på dei mest mobile: tane som (åleine) er skuld i auken, men svakt søkkande fød- 20-49-åringane. I alle regionane utgjer menn i desse alders-

Kvinner 3,0 3,7 1,8 2,5 5,5 5,1 6,3 6,6 5,9 4,8 4,4

Hard. Menn 3,2 4,2 1,8 2,6 6,0 5,4 6,6 7,2 6,7 4,2 2,4 Kvinner 3,4 4,0 1,9 2,7 5,8 5,3 6,3 6,4 5,8 4,3 4,2

Voss Menn 3,6 4,3 2,0 2,4 6,5 5,8 6,4 6,6 6,1 3,8 2,4 Kvinner 3,6 4,4 2,0 2,7 5,8 5,7 6,2 5,9 5,6 3,7 3,4 Menn 3,5 4,6 2,2 2,8 6,3 6,2 6,8 6,6 6,1 3,7 2,3 Osterfj. Kvinner 3,5 4,1 1,7 2,4 6,6 6,4 6,9 6,2 5,5 3,6 2,6 Menn 3,6 4,3 1,8 2,6 6,9 6,9 7,4 6,5 5,5 3,2 1,6 Landet Kvinner 3,8 4,6 2,1 2,7 5,7 6,2 6,6 5,6 5,8 3,3 2,5 Menn 4,2 4,9 2,1 2,8 6,1 6,3 7,3 6,2 6,1 3,3 1,7 Nordh. Kvinner 3,7 4,7 2,1 2,8 5,7 5,8 6,5 5,7 5,6 3,5 2,9 Menn 4,0 4,8 2,1 3,0 6,3 6,5 7,0 6,4 6,1 3,4 1,7 Sunnh. Kvinner 3,6 4,2 1,8 2,5 7,1 6,6 6,7 5,8 5,1 3,4 2,7 Menn 3,9 4,4 1,8 2,6 7,5 7,3 7,2 6,2 5,2 3,0 1,5 Hdland Kvinner 4,2 4,9 1,9 2,5 5,9 6,7 6,3 5,7 5,7 3,1 2,2

Bj.fj. Menn 4,2 5,1 2,0 2,6 6,3 7,1 7,0 6,3 5,6 3,2 1,4 Kvinner 3,4 3,9 1,6 2,3 8,2 6,9 6,7 5,8 4,8 3,3 2,7 Menn 3,7 4,0 1,6 2,4 8,5 7,9 7,2 6,1 4,7 2,8 1,5 Bergen Kvinner 4,2 5,1 2,1 2,7 6,1 6,8 7,2 5,4 4,9 2,7 1,7

Vest Menn 4,6 5,2 2,2 2,9 6,3 7,1 7,8 6,0 5,2 2,6 1,1

0 10 20 30 40 50

0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80+ år

Hard. = Hardanger, Osterfj. = Osterfjorden, Nordh. = Nordhordland, Sunnh. = Sunnhordland, Bj.fj. = Bjørnefjorden Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no

Figur 4.4 Figuren viser korleis folketalet i regionane fordeler seg i prosent etter aldersgrupper og kjønn per 1. januar 2016. Figuren er ein ”liggjande” befolkningspyramide, der alderssegmenta ligg etter kvarandre i staden for å stå over kvarande. Figuren er sortert etter kor stor del av befolkninga som er under og over 40. Tala viser kor mange prosent av regionens innbyggjarar som fell inn- anfor kvar kategori, og summerer seg til 100 for kvar region. Menn er markert med lysare farge enn kvinner.

Kjelde: Utrekningar basert på data frå SSB Statistikkbanken via statistikk.ivest.no Befolkningsstruktur Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 23

gruppene ein større del av befolkninga enn kvinner. Nytt av ner meir om eit tårn enn ein pyramide. Over tid vil desse to året er at dette òg gjeld for 50-59-åringane. Forskjellane formane forsterke seg: Bergensregionen held på formen, jamnar seg ut for 60-69-åringar, og snur for dei gruppene men løftast litt i høgden av fleire eldre, mens resten av som er eldre enn dette. Hordaland både løftast i høgden òg snevrast inn i breidda. Både spydet i Bergensregionen og tårnet i resten av Horda- Størst differanse mellom kjønna i aldersgruppa mellom 20 land kjem tydelegare fram i framtida. og 59 år finn vi i Sunnhordland og Osterfjorden. Minst dif- feranse finn vi på Voss. Denne endringa i form får vi ikkje fram om vi berre ser på endring i gjennomsnittsalderen i regionane: I Bergensregio- nen er snittalderen venta å auke frå 38,4 år til 40,6, mens Ulik retning på befolkningspyramidane den i resten av Hordaland er venta å auke frå 40,6 til 43,1 år.

Det er veldig ulik befolkningsstruktur i fylket om vi skil mel- lom Bergensregionen og resten av fylket. I figur 4.5 har vi «Pensjonistbølga» er nesten over slått saman Bergen, Vest, Nordhordland, Bjørnefjorden og Osterfjorden i ein figur, og i figur 4.6 har vi slått saman Har- Figur 4.5 og 4.6 viser at det både for Bergensregionen og danger, Sunnhordland og Voss. På grunn av den store meng- resten av fylket blir større del eldre utan at det blir ein større da unge vaksne i Bergen, får desse to figurane ganske ulik del i arbeidsfør alder. I figur 4.7 har vi sett desse to forholds- form: Der Bergensregionen har ein form som eit flintspyd, tala opp mot kvarandre, i ein brøk som viser talet personar i har resten av fylket ein noko ubestemmeleg form som min- alderen 20-66 år per innbyggjar over 67 år.

96 år 96 år 92 år 92 år 88 år 88 år 84 år 84 år 80 år 80 år 76 år 76 år 72 år 72 år 68 år 68 år 64 år 64 år 60 år 60 år 56 år 56 år 52 år 52 år 48 år 48 år 44 år 44 år 40 år 40 år 36 år 36 år 32 år 32 år 28 år 28 år 24 år 24 år 20 år 20 år 16 år 16 år 12 år 12 år 8 år 8 år 4 år 4 år 0 år 0 år 1,0 % 0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 %

Befolkningspyramide for Bergensregionen Befolkningspyramide for Hard., Sunnh., Voss

2016 Kvinner 2016 Menn 2041 2016 Kvinner 2016 Menn 2041

Figur 4.5 Figur 4.6 Befolkningspyramide for Bergensregionen, 2015 og 2041. Befolkningspyramide for Hardanger, Sunnhordland og Voss, Den vertikale aksa viser fordeling per eittårig alder, og den 2015 og 2041. Den vertikale aksa viser fordeling per eittårig horisontale aksa viser prosent av befolkninga som befinn seg alder, og den horisontale aksa viser prosent av befolkninga innan kvart trinn og kjønn. som befinn seg innan kvart trinn og kjønn.

Kjelde: Hordaland fylkeskommune sin befolkningsprognose Kjelde: Hordaland fylkeskommune sin befolkningsprognose 24 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Befolkningsstruktur

Fleire regionar er nett no inne i ein bratt reduksjon i talet arbeid. Fleire regionar er dermed inne i ei større omstilling av 20-66-åringar per innbyggjar over 67 år. Dels skuldast dette arbeidsstyrka allereie, og den vil endrast meir gradvis fram- at talet i ein periode fram til no har vore ekstra høgt på grunn over. Den framtidige endringa per år er for mange regionar av små barnekull i mellomkrigstida og under andre verds- ikkje større enn ein venteleg kan hente inn på produktivitets- krig, og dels skuldast det at det store 1946-kullet nådde pen- auke (endring mindre enn to prosent per år). Om nokre år sjonsalderen i 2013. Dette var den store pensjonistbølgja. vil likevel omsorgsbehovet blant etterkrigskullet auke, og Førebels har denne bølgja ikkje hatt vesentleg andre konse- einskilde regionar vil få behov for ei større utbygging av om- kvensar for offentleg økonomi enn at mange er teken ut av sorgstenester og -bustader.

7

6

5

4

3

2

1

0 2012 1992 1988 2018 1998 1986 2016 1996 2014 1994 2010 1990 2022 2032 2028 2026 2038 2036 2024 2002 2020 2034 2030 2008 2006 2040 2004 2000

Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden

Bergen Vest Osterfjorden Nordhordland

Figur 4.7: Figuren viser forsørgingsbøra etter region i Hordaland i perioden 1986 til 2040. Tala for 2017-2040 er framskrive med basis i Hordaland fylkeskommune sine befolkningsprognosar.

Med forsørgingsbør meinast talet personar i alderen 20-66 år i høve til talet personar i alderen 67 år eller meir, dvs. kor mange personar i yrkesfør alder (20-66 år) som må forsørgje kvar person i pensjonsalderen (67 år eller meir). Dess høgare dette for- holdstalet er, dess fleire kan forsørgje dei eldre og dess mindre er forsørgingsbøra.

Kjelde: statistikk.ivest.no, fylkesprognoser.no Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 25 Hushald og bustader

45 000

40 000

35 000

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000 jul.. 10 jul.. 11 jul.. 12 jul.. 13 jul.. 14 jul.. 07 jul.. 08 jul.. 06 jul.. 09 jan.. 16 jul.. 15 jan.. 14 jan.. 10 jan.. 11 jan.. 12 jan.. 13 okt.. 11 okt.. 12 jan.. 07 okt.. 13 apr.. 11 jan.. 08 okt.. 14 okt.. 10 jan.. 06 jan.. 09 apr.. 12 okt.. 07 apr.. 13 okt.. 08 okt.. 06 okt.. 09 apr.. 14 apr.. 10 apr.. 07 apr.. 08 apr.. 06 apr.. 09 jan.. 15 okt.. 15 apr.. 15

Leilegheiter Bergen Leilegheiter Hordaland u/Bergen Einebustader Bergen Delte bustader Hordaland u/Bergen Einebustader Hordaland u/Bergen Delte bustader Bergen Delte bustader Hordaland u/Bergen (berekna)

Figur 5.1: Figuren viser gjennomsnittleg kvadratmeterpris for einebustader, delte bustader og leilegheiter i Bergen og i Hordaland utanom Bergen. Prisane er konsumprisjustert til mars-2016-prisar. Brot i serien for leilegheiter i Hordaland utanom Bergen skuldast manglande data. Historiske prisar for delte bustader utanfor Bergen er berekna basert på forholdet mellom historisk statis- tikk for delte bustader i Bergen og i Hordaland inkl. Bergen (ikkje vist i figuren), og gjennomsnittsforholdet mellom desse to og bustader i Hordaland utanom Bergen etter 2013.

Kjelde: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes Forening, Finn.no, Pöyry, Eiendom Norge og Eiendomsverdi (nominelle prisar), og SSB (konsumprisindeks).

Rekord for einebustader i Bergen Mest avkasting i

I nominelle prisar blei det ved utgangen av første kvartal sett delte bustader i Bergen prisrekord for alle typar bustader, både i og utanfor Bergen, Om du kjøpte bustad da prisane var på botn i desember 2008, men justert for konsumprisindeksen, blei det berre sett pris- og skal no, vil du få mest att for investeringa di om du rekord for einebustader i Bergen. For dei fleste andre bustad- sit på ein delt bustad i Bergen, og minst att om du sit på ein typane må ein tilbake til august 2015 for å finne dei høgaste leilegheit utanfor Bergen. Også leilegheiter i Bergen har gitt prisane i mars-2016-prisar (sjå figur 5.1). ei høg avkasting, mens delte bustader utanfor Bergen og einebustader både i og utanfor Bergen har gjeve mellombels avkasting. 26 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Hushald og bustader

Figur 5.1 viser kvadratmeterprisar etter bustadtype og om- 2 500 råde i mars-2016-prisar. Her ligg leilegheiter i Bergen i ei klasse for seg, men indeksert mot desember 2008, har delte 2 000 bustader i Bergen hatt ei lik utvikling (og litt betre utvikling dei siste månadene). Meir spesielt er det at einebustader i og 1 500 utanfor Bergen har hatt heilt lik prisutvikling det siste året (indeksert mot desember 2008). 1 000

Det har lenge vore svært svak prisutvikling på leilegheiter 500 utanfor Bergen. Dette ser no ut til å ha endra seg. 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Sprik i bustadbygginga Igangsette bustader Bergen Igangsette bustader Hordaland u/Bergen I 2015 hadde Bergen lågare folkevekst enn resten av Hordaland, og bustadbygginga heng etter. Figur 5.2 viser Figur 5.2: Igangsette bustader i Hordaland og Bergen, talet igangsette bustader i Bergen og i Hordaland utanom 2004-2015. Bergen frå 2004 til og med 2015. Dei fleste åra vist i figuren har bustadbygginga vore større utanfor Bergen enn i Bergen. Kjelde: SSB statistikkbanken via statistikk.ivest.no

Dette kan vere med på å presse prisane i Bergen samtidig 1 200 som prisane utanfor Bergen haldast litt meir i sjakk.

1 000 Dei siste åra har likevel leilegheitsbygginga i Bergen halde seg på eit stabilt nivå rundt 800 bustader per år, mens den 800 utanfor Bergen auka kraftig frå 2010 til 2013 (figur 5.3). Dette kan vere medverkande til den ulike retninga bustadprisane 600 for leilegheiter i og utanfor Bergen har teke dei siste åra. 400

Samla bustadbygging opp 13 % 200

I alt blei det i 2015 igangsett 3 051 bustader i Hordaland, mot 0

2 702 bustader året før. Dette svarer til ein auke på 12,9 %. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Igangsette bustader i blokk o.l., Bergen Auke i seks av åtte regionar Igangsette bustader i blokk o.l., Hordaland u/Bergen Figur 5.3: Igangsette bustader i blokk og andre større bustad- Nesten samtlege regionar hadde auke i bustadbygginga i bygg i Hordaland og Bergen, 2004-2015. 2015 (figur 5.4). Unntaka er Voss og Nordhordland. Nord- Kjelde: SSB statistikkbanken via statistikk.ivest.no hordland hadde den største nedgangen, men var saman med Bergen ein av berre to regionar med auke året før. Reduksjo- nen i 2015 var likevel større enn oppgangen i 2014, og Nord- 1 200 hordland ser ut til å vere inne i ein lang nedadgåande trend. I tal, blei det i 2015 igangsett 1 253 bustader i Bergen, 662 1 000 i Vest, 433 i Sunnhordland, 361 i Bjørnefjorden, 159 i Nord- hordland, 79 i Osterfjorden, 70 i Hardanger, og 34 på Voss. I figur 5.2, 5.3 og 5.4 har vi teken bort 770 bustader frå Sunn- 800 hordland (Stord) i 2007, da det dette året blei igangsett (og ferdigstilt) eit uvanleg høgt tal hyblar knytt til Aker Stord. 600

400

Auka del innbyggjarar 200 i låginntekthushald… 0 Delen innbyggjarar som bur i hushald med låg inntekt har 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 auka ein del siste år vi har data for samanlikna mot snittet av tidlegare år. (sjå tabell 5.1). Hardanger Voss Sunnhordland Bjørnefjorden Osterfjorden Vest Viss vi samanliknar prosentdelen for 2014 med gjennomsnit- Nordhordland tet for 2005-2013, har 23 av fylket sine 33 kommunar hatt ein auke, og éin kommune same del som snittet for åra før. Figur 5.4: Igangsette bustader i regionane i Hordaland utanom Bergen, 2004-2015.

Kjelde: statistikk.ivest.no Hushald og bustader Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 27

Berre ni kommunar har lågare del låginntektshushald enn … men færre eineforsørgjarar snittet for åra før. i fylket dei siste åra Samanlikna mot 2013, var det ein auke i 19 kommunar, og inga endring i tre kommunar. Dei største endringane ser ein i Mellom 2006-2012 auka talet eineforsørgjarar i fylket svakt, dei mindre kommunane. men jamt, frå 11 804 til 12 476. Frå 2013 til 2015 var det ein større nedgang og talet for 2015 var lågare enn nivået i 2006 (11 442). I og med at befolkninga har auka i det same tidsrommet, har delen eineforsørgjarar gått ned frå 5,9 til 4,7 Snitt Endring 2014 % i perioden. 2005-2013 2013-2014 Askøy 6,5 6,6 0,3 Det er òg ei nedgang i Bergen (frå 7 058 til 6 035), sjølv om Meland 6,4 6,8 0,5 kommunen har hatt eit meir stabilt og uendra utvikling (kring 7 000) over tid, enn fylket. Målt etter delen av den totale Masfjorden 7,4 6,9 0,7 mengda hushald, har det vore ein jamn nedgang i Bergen Samnanger 7,8 7,1 0,6 fram til 2013, for så å kome ein kraftig reduksjon dei siste Fjell 6,4 7,2 0,4 par åra. Over tid har delen eineforsørgjarar i Bergen gått ned Fedje 7,9 7,2 -0,4 frå 6,1 til 4,2 % av hushalda. Lindås 6,9 7,5 0,4 Dei andre regionane har alle hatt auke i talet eineforsørgja- Fitjar 7,5 7,6 -0,2 rar etter 2006, og den største og mest stabile auken har vore Os (Hord.) 7,1 7,8 0 i Vest. Her har talet auka med 19 % (261 familiar) i perioden. Jondal 9 7,8 0 Sett opp mot heile befolkninga har ikkje delen eineforsørgja- Eidfjord 9,9 7,8 -1,9 rar i Vest auka, men gått litt ned, frå 6,8 % av hushalda i 2006 til 6,3 % i 2015. Etne 8,8 7,9 -0,2 Stord 7,1 8 0,2 Veksten i talet eineforsørgjarar har snudd etter 2013/2014 Austevoll 7 8 1,2 for alle regionane, og alle har hatt nedgang i talet eineforsør- Austrheim 6,9 8,2 1,8 gjarar i løpet av dei siste to åra vi har data for. Bømlo 8 8,2 -0,2 Variasjonen mellom regionane er liten målt i prosent. Alle Osterøy 8,5 8,3 0,3 regionane hadde i 2015 ein del eineforsørgjarar på mellom Sund 8 8,3 -0,4 4,2 % av hushalda (Bergen) og 6,3 % (Vest). Kvinnherad 8,1 8,5 -0,2 Fusa 8,7 8,5 1,3 Sveio 8,7 8,6 0,5 Behov for 3 400 fleire bustader per år Odda 8,1 8,7 0,7 I 2040 vil det vere behov for over 85 000 fleire bustader i Kvam 8,2 8,9 -0,1 Hordaland enn det er i dag. Av desse vil Bergen trenge om Radøy 8,8 8,9 0,8 lag 48 000, Vest vil trenge 14 000, medan i Sunnhordland Øygarden 7,5 9 0,8 og i Nordhordland vil det vere behov for høvesvis 8 000 og 6 Modalen 10,5 9 -9 000. Minst behov vil det vere i Hardanger og Voss, som i alt Hordaland 8,8 9,4 0,2 treng om lag 1 100 fleire bustader.

Voss 9 9,6 0,4 Desse prognosane er baserte på folketalsprognosar frå Hor- Vaksdal 9,4 9,9 -0,1 daland fylkeksommune, der det ikkje er rekna inn teoretisk Ullensvang 9,7 10,1 0,3 effekt av framtidige samferdselsprosjekt. Det er t.d. av andre Tysnes 10,2 10,2 0,4 berekna at «Bergensbaneregionen» Vaksdal og Voss har po- tensiale for 15 000 nye bustader som følgje av utbetringane Granvin 9,5 10,3 -0,6 av Bergensbanen og E16 (Asplan Viak). Som tabell 5.2 viser, Bergen 9,9 10,5 0 er dette langt over det behovet som det finst grunnlag for Ulvik 10,9 11,5 2,4 i folketalsframskrivingane, og desse bustadene må i så fall «takast» frå andre deler av fylket. Dersom fylket skulle få ein folkevekst tilsvarande høgalternativet i prognosane, vil Tabell 5.1: Tabellen viser utviklinga i delen hushald med låg inntekt det vere behov for ytterlegare 8 800 bustader i fylket (ikkje definert etter EU 60-skalaen. (døme på inntektsgrenser i vist i tabellen). Vi ser det som lite realistisk at det samla sett 2014: einslege 207 400; einslege førsørgjarar med to barn vil bli behov for meir enn dette i fylket, og planlegging av 331 900; par med to barn 435 600). Gjennomsnitt for perioden bustader over det estimerte behovet, bør gjerast innanfor det 2005-2013, siste oppgjeve år (2014) og endring 2013-2014. samla behovet i fylket.

Kjelde: SSB via statistikk.ivest.no 28 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Hushald og bustader

2 000 20 000

1 800 18 000

1 600 16 000

1 400 14 000 Sunnhordland

Hardanger

1 200 12 000 Voss

Bjørnefjorden 1 000 10 000 Vest

Osterfjorden 800 8 000 Nordhordland

Hordaland (høgre akse) 600 6 000 Bergen (høgre akse)

400 4 000

200 2 000

0 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Figur 5.5: Eineforsørgjarar i Hordaland perioden 2006-2014. Mor/ far med barn 0-17 år. Høgre akse viser tal for Hordaland og Bergen, venstre akse viser tal for dei andre regionane i fylket.

Kjelde: SSB via statistikk.ivest.no

Størst behov for bustader til barn ligg på nesten 17 % eller i overkant av 14 500 bustader. På regionnivå vil Voss ha størst prosentvis behov for busta- aleinebuande og par utan barn der til aleinebuande. Dette tilseier litt over 400 bustader og utgjer 50 % av veksten i bustadbehovet på Voss. For bustader Hushaldstypane aleinebuande, par utan barn og par med til par utan barn er behovet venta å vere størst i Sunnhord- barn har det største behovet for bustader når ein ser på pe- land (28 % av venta vekst), mens par med barn er venta å rioden 2015-2040 for heile fylket under eitt (figur 5.6). Bu- utgjere størst del av bustadbehovet i Bjørnefjorden og Os- stadbehovet for aleinebuande utgjer 44 % av veksten, noko terfjorden (19 % av venta vekst). I Hardanger er det venta som tilseier i underkant av 38 000 bustader, par utan barn nedgang i bustadbehovet for alle hushaldstypar bortsett frå utgjer 26 % av veksten, kring 22 500 bustader og par med åleinebuande og par utan barn. Hushald og bustader Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 | 29

2015-2040 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Endring i tal Endring i prosent Sunnhordland 25 900 27 400 29 000 30 700 32 300 34 000 8 100 31,2 Hardanger 9 700 9 700 9 800 9 900 9 900 9 900 200 2,2 Voss 5 900 6 100 6 300 6 400 6 600 6 800 900 14,6 Bjørnefjorden 10 200 11 300 12 500 13 700 15 000 16 300 6 100 60,4 Bergen 125 800 134 500 143 700 153 500 163 500 173 800 48 000 38,2 Vest 24 100 26 900 29 800 32 700 35 600 38 400 14 300 59,5 Osterfjorden 5 100 5 400 5 700 6 100 6 500 6 900 1 800 36,2 Nordhordland 13 200 14 400 15 600 16 800 18 000 19 300 6 000 45,7 Hordaland 219 900 235 800 252 300 269 800 287 400 305 400 85 600 38,9

Tabell 5.2: Tabellen viser forventa auke i det total bustadbehovet i perioden 2015-2040 i fylket som heile og i regionane. Bustadkonsumet etter alder og kjønn er halde konstant. Endringane i bustadkonsumet vil derfor følgje befolkningsendringane.

Kjelde: Hordaland fylkeskommune sine befolknings- og bustadprognosar.

100 %

80 %

Fleirfamiliehushald med barn 60 % Fleirfamiliehushald utan barn Einfamiliehushald med vaksne barn Mor/far med barn 40 % Par med barn Par utan barn Aleinebuande 20 %

0 %

-20 % Figur 5.6: Venta fordeling av veksten i bustadbehovet etter type hushald, 2014-2035.

Kjelde: Hordaland fylkeskommune sine befolknings- og bustadprognosar. -40 %

Voss Vest Bergen Hordaland Hardanger Osterfjorden Sunnhordland Bjørnefjorden Nordhordland 30 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2016 Internasjonalt

Figur 6.1: Kartet viser tal innbyggjarar over 65 år per innbyggjar mellom 15 og 64 år for heile Norden. Kartet er produsert av kartograf Julien Grunfelder for Nordregio (www.nordregio.se).

Kartet viser kor mange innbyggjarar det er over 65 år per kommunen per pensjonist. Kartet viser at dei kommunane innbyggjar mellom 15 og 64. Dess høgare dette talet blir, og med høgast del eldre over 65 år ligg i rurale område, og med dess mørkare raud farge i kartet, dess færre vil det vere i hovudtyngd i Sverige og Finland. Kommunar i urbane om- arbeidsstyrken per eldre. Til dømes vil dette bety færre råde har den lågaste delen hender per eldre pleietrengande og mindre skatteinntekt til

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur.

Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.

Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen

Telefon: 55 23 92 82 e-post: [email protected] www.hordaland.no Juni 2016