INDRE JORDSKIFTERETT NORD- OG JORDSKIFTERETT

ÅRSMELDING 2019

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT SAKSARBEIDET omfattar kommunane , , , I 2019 kom det inn 20 nye krav og det vart slutta 25 , , og , og har kontor i saker i Indre Hordaland. I Nord- og Midhordland Bøndenes Hus i Skulegata på Voss. kom det inn 57 nye saker og 61 vart slutta. I tillegg

NORD- OG MIDHORDLAND JORDSKIFTERETT vart det slutta 7 saker i andre sokn. omfattar kommunane Askøy, , , Når det gjeld antal nye innkomne krav, så er dette , , , , , Lindås, litt over gjennomsnittet over tid. Ved utgangen av , , , Os, Osterøy, Radøy, 2019 låg det føre til saman 107 saker til behandling.

Samnanger, Sund, og Øygarden, og har I Indre Hordaland er føreliggjande saker fordelt med kontor i Statens Hus i Bergen. om lag 38 % på rettsendrande saker (ny

eigedomsutforming, bruksordningar eller sams IDÉ- OG VERDIGRUNNLAG tiltak), med 55 % på rettsfastsetjande saker Jordskifteretten skal vere uavhengig. Den skal sikre (grensefastsetjing eller rettsutgreiing) og med 7 % og fremje rettstryggleiken og verne om på skjønnsaker. rettssamfunnet. Jordskifteretten skal til ei kvar tid ha høg tillit i samfunnet. I Nord- og Midhordland er føreliggjande saker fordelt med om lag 43 % på rettsendrande saker, ORGANISASJON OG PERSONELL med 50 % på rettsfastsetjande saker og med 7 % Jordskifteretten er ein spesialdomstol som har som på skjønnsaker. oppgåve å løyse problem knytt til eigedomar i heile landet. Jordskifteretten sitt samfunnsoppdrag er SERVICE OG INFORMASJON gjennom offentleg rettargang å leggje til rette for Eit viktig mål er å heve servicenivået ved å redusera effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og ventetida for nye saker. På grunn av det store antal ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og nye krav ved Nord- og Midhordland må partane samfunnet. gjennomsnittleg no rekne med ei ventetid på om lag 15 månader. Ved Indre Hordaland må partane Tilsette i 2019: gjennomsnittleg rekne med ei ventetid på om lag 12 Jordskifterettsleiar Thorbjørn Svane (felles leiar månader. for begge domstolane) I rettsfastsetjande saker med tvist har me eit godt Jordskiftedommar Svein Linga (Voss) tilbod til dei som ikkje vil venta så lenge, og som Jordskiftedommar Solfrid Mykland Fjell ynskjer å koma fram til ei løysing alle partar er (Voss/Bergen) nøgde med – nemleg rettsmekling. I 2019 vart det Jordskiftedommar Olav Bruflot (Bergen) rettsmekla i 41 saker, og i om lag 67 % av desse Jordskiftedommar Audun Bruflot vart saka forlikt. Dette er eit resultat me er godt (Voss/Bergen) nøgd med. Det er i hovudsak domstolen sine Overingeniør Stig Kogstad (Bergen) ingeniørar som rettsmeklar i tillegg til Overingeniør Linda Benjaminsen (Bergen) jordskiftedommarar. Overingeniør Kai Morten Kleivane (Bergen) For å redusera ventetida og saksbehandlingstida er Overingeniør Sigbjørn Hauge (Voss) det gjennomført fleire tiltak. Domstolen har særleg Overingeniør Oddbjørn Helland (Voss) hatt fokus på kompetansetiltak knytt til rettsmekling Førstekonsulent Silje Johnson (Bergen) og vidareutvikling av saksbehandlingsrutiner. Førstekonsulent Eva Straume (Bergen)

Førstekonsulent Kari Nestaas (Voss) For å få ei effektiv ressursutnytting er to dommarar I 2019 har ei dommarfullmektigstilling vore vakant. utnemnde i begge sokn. I tillegg er det fokus på å Arbeidssituasjonen for dei tilsette er svært nytta ingeniør- og saksbehandlarkompetanse som krevjande som fylgje av for få tilsette, antal nye krav ein felles ressurs for dei to domstolane. og for mange føreliggande saker ved årsskiftet. Domstolen har bidratt med ressursar til andre sokn i rettsfastsetjande og rettsendrande. I ei vegsak kan Gulating/Frostating. Domstolen har også bistått med partane t.d. både få avklart kven som har vegrett, ressursar til ei rekke felles sentrale avklart om nye partar skal betale seg inn i vegen og kompetansetiltak. etablera eit veglag for å ta seg av den vidare drift og vedlikehald av vegen. SAKSTYPE ETTER JORDSKIFTELOVA I. Jordskifte – kapittel 3 Informasjon om arbeidsoppgåvene, korleis du kan Jordskifteretten kan etter jordskiftelova kap. 3 krevje sak m.m. finn du på www.jordskifte.no. gjennomføra fylgjande som eiga sak: § 3-4 Ny utforming av eigedom og alltidvarande Interesserte kan få meir informasjon ved å kontakte bruksrett jordskifteretten. § 3-5 Skiping av sameige mellom eigedommar NORD- OG MIDHORDLAND JORDSKIFTERETT § 3-6 Oppløysing av sameige mellom eigedommar Kaigaten 9, Pb 7316 – 5020 Bergen § 3-7 Deling av eigedom som ligg i personleg Telefon: 55 69 37 00 sameige E-post: [email protected] § 3-8 Gje bruksordningsreglar for felles vegar, Heimeside: www.domstol.no/jber organisering av jakt, fiske, beite m.m. § 3-9 Pålegg om felles tiltak og felles INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT investeringar i samband med felles bruk av Skulegata 11 A – 5700 Voss eigedommar eller bruksrettar, eks. felles privat Telefon: 56 52 91 90 veg E-post: [email protected] § 3-10 Skiping av lag og fastsetjing av vedtekter, Heimeside: www.domstol.no/jvos f.eks. veglag for private vegar.

Det er eit vilkår for gjennomføring av jordskifte etter paragrafane nemnt ovanfor at minst ein eigedom er utenleg og at det ved jordskifte kan skapast meir tenlege eigedomstilhøve. Vidare kan jordskifte berre nyttast dersom kostnadane og ulempene ved saka ikkje overstig nytten for den enkelte eigedom.

II. Rettsfastsettande saker – kapittel 4 Tvist om eigedomsgrenser eller rettar knytt til fast eigedom kan vera eit hinder for bruken av eit område. Jordskifteretten kan løysa saker og fastsetje rettsforhold med heimel i jordskiftelova: § 4-1 Rettsutgreiing § 4-2 Grensefastsetjing I slike saker vert tvist løyst ved rettsforlik eller dom.

III. Skjønn – kapittel 5 Skjønn er ein sakstype der jordskifteretten fastset pengeerstatning for inngrep i, eller påført ulempe for, eigedom. Det kan også fattast andre avgjerder om rettar og plikter for fast eigedom utan at det vert utmålt pengeerstatning.

Ved jordskifte kan ein få løyst fleire problem i ei og same sak. Ei jordskiftesak kan vere både