Verdifulle Naturtyper I Kautokeino Kommune

205

VERDIFULLE NATURTYPER I KAUTOKEINO KOMMUNE

Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

NINAs publikasjoner

NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.

NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport.

NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema.

Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.

Norsk institutt for naturforskning

VERDIFULLE NATURTYPER I KAUTOKEINO KOMMUNE

Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

NINA Rapport 205

Strann, K.-B., Bjerke, J.W., Frivoll, V. & Johnsen, T. V. 2006. Verdi- fulle naturtyper i Kautokeino kommune - NINA Rapport 205. 89s.

Tromsø, desember 2006 ISSN: 1504-3312 ISBN: 10: 82-426-1765-1 ISBN: 13: 978-82-426-1765-1 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Unndratt offentlighet PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Karl-Birger Strann KVALITETSSIKRET AV Sidsel Grønvik ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Sidsel Grønvik (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmannen i Finnmark

KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Ørjan W. Jenssen

FORSIDEBILDE Myrsildre. Foto: Jarle W. Bjerke ©

NØKKELORD Naturtypekartlegging, Viltkartlegging, Rødlistearter, Viltområder, Kautokeino kommune

KEY WORDS Mapping of valuated nature types, wildlife, red listed species, valuated wildlife areas, Kautokeino

KONTAKTOPPLYSNINGER

NINA Trondheim NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NO-7485 Trondheim Postboks 736 Sentrum Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 NO-0105 Oslo NO-9296 Tromsø NO-2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 33 11 01 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 http://www.nina.no

2 NINA Rapport 205

Sammendrag

Strann, K.-B., Bjerke, J. W., Frivoll, V. & Johnsen, T. V. 2006. Verdifulle naturtyper i Kautokeino kommune - NINA Rapport 205. 89 s.

Stortingsmelding nr. 42 (2000-2001) pålegger den enkelte sektor å gjennomføre kartlegging av biologisk mangfold innenfor sine ansvarsområder. Kartleggingsar- beidet følger metodikken som er gitt i fire håndbøker som er utarbeidet av Direkto- ratet for naturforvaltning. I dette prosjektet er det gjennomført kartlegging av naturtyper i Kautokeino kommune basert på tilgjengelig litteratur. I tillegg kommer noe data basert på egne prosjekter.

Rapporten gir først en kort innføring i bakgrunn, lovverk samt internasjonale forplik- telser for dette arbeidet. Deretter gis en kort beskrivelse av geografi og naturgrunn- lag for Kautokeino kommune.

Prosjektet har identifisert 64 verdisatte naturtypeområder som er avgrenset på kart. Ytterligere 31 områder er identifisert, men ikke avgrenset pga manglende eller unøyaktig UTM.

Det er presentert kart for de naturtypene som var mulig å avgrense.

Kartene er presentert i denne rapporten og i digital form. Opplysningene er lagt inn i databaseverktøyet Excel. Samtlige UTM-referanser er presentert i kartdatum WGS84.

Karl-Birger Strann, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

Jarle W. Bjerke, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

Vigdis Frivoll, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

Trond V. Johnsen, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

3 NINA Rapport 205

Innhold

Sammendrag ...... 3 Innhold...... 4 Forord ...... 5 1 Innledning ...... 6 2 Metoder og materiale...... 7 2.1 Områdebeskrivelse...... 7 2.2 Datainnsamling...... 7 2.3 Naturtyper...... 8 2.4 Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet...... 8

3. Resultater ...... 10 3.1 Naturtyper...... 10 3.2 Lokaliteter uten oppgitt UTM...... 79

4. Referanser ...... 88

4 NINA Rapport 205

Forord

NINA fikk i desember 2005 oppdraget med å gjennomføre kartlegging av naturtyper i Kautokeino kommune. Oppdraget skulle i all hovedsak bestå av litteraturgjen- nomgang med kun få dager i felt. Vi takker Fylkesmannen i Finnmark for oppdraget.

Prosjektet er et samarbeid mellom Karasjok, Kautokeino og Porsanger kommuner. Økonomisk ramme for prosjektet i Kautokeino var kr. 34 500.- eks. mva.

Vi har hatt et godt samarbeid med prosjektansvarlig Ørjan W. Jenssen hos Fyl- kesmannen i Finnmark.

Tromsø 01.12.2006

Karl-Birger Strann

5 NINA Rapport 205

1 Innledning

Forekomsten av biologisk mangfold er knyttet til ulike naturtyper og er ikke statisk, men en dynamisk prosess – noen arter virker å være stabile i et leveområde mens andre arter kan forsvinne eller nye dukker opp. Hvilke prosesser som styrer denne dynamikken vet vi ikke alltid, men i de siste tiårene er det mer og mer klart at det særlig er menneskelige faktorer som påvirker dette – enten direkte eller indirekte. Særlig har ulike arealinngrep i stadig økende grad påvirket leveområder for planter og dyr. En god kartlegging av biologisk mangfold og deres leveområder (naturtyper) vil forbedre våre muligheter for å sikre en forsvarlig kunnskapsbasert forvalt- ning av Norges fauna og flora i framtida.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet et sett håndbøker som støtte og veiledning til det utfordrende arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold:

DN-håndbok 13 (1999 – revidert 2006) Kartlegging av naturtyper

Videre har DN utarbeidet en liste over truete og sjeldne arter i Norge – Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 (DN 1999a). I kartleggingsarbeidet med Kau- tokeino kommune er også Fremstad & Moen (2001) brukt som grunnlag ved inn- legging av korrekte vegetasjonstyper i Excel. Det er gjennomført intervjuer med personer som besitter stor lokal artskunnskap om botanikk. Informantene har også pekt ut områder som innehar stort biologisk mangfold eller forekomst av spesielle arter.

Det er tatt med registreringer i områder som ligger innenfor etablerte verneområ- der.

6 NINA Rapport 205

2 Metoder og materiale

2.1 Områdebeskrivelse

Kautokeino kommune ligger helt øst i Finnmark og grenser mot Finland, Karasjok, Alta, Porsanger og fylkesgrensen mot Troms. Kommunen preges av reindrift, en del servicenæring og noe jordbruk. Berggrunnen består dels av sedimentære bergarter eller områder med glaci-fluviale avsetninger, noe som stedvis går fram i det rolige landskapet en finner her.

I Kautokeino finnes det et større antall store og små innsjøer og mange vassdrag med Kautokeinoelva som hovedelv. Kommunen har også mange og store myrom- råder. Disse områdene danner sammen med en del løvskogsområder viktige naturtyper i kommunen.

2.2 Datainnsamling

Framgangsmåten for innsamling av opplysninger om biologisk mangfold er følgende:

• Søk i litteratur

• Søk i databaser

NLD (Norsk lavdatabase ved Einar Timdal) 2006: http://www.nhm.uio.no/lichens. Den ble først lagt ut 16.04.1997, siste oppdate- ring 27.01.2006.

NMD (Norwegian Mycological Database) 2006: http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/

TROM (herbariet ved Tromsø Museum).

• Intervju med lokalkjente • Kvalitetssikring og kontroll av opplysninger innhentet fra lokalkjente • Feltregistreringer (i dette arbeidet kun én dag).

I arbeidet med Karasjok kommune har det vært samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark. Vi har gått gjennom all tilgjengelig litteratur og trukket ut den informasjo- nen som kunne bestemmes til klare lokaliteter. Egne observasjoner og kjennskap til viktige naturtyper har sammen med den lokale kunnskapen vært nyttig for gjen- nomføring av dette arbeidet. Startpakken fra Fylkesmannen i Finnmark inneholdt en del nyttig informasjon, men noen av datasettene her hadde ikke gode nok posi- sjonsdata til å kunne brukes. Noe data er også innhentet fra ressurspersoner bo- satt rundt om i kommunen og også disse er faset inn i prosjektet etter en kvalitetssikring.

7 NINA Rapport 205

2.3 Naturtyper

En sentral del av arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold er å kartlegge forekomsten av ulike naturtyper. DNs Håndbok 13 (DN 1999b) - Kartlegging av naturtyper (revidert i 2006), beskriver framgangsmåte og inndeling av de naturtypene som anses som spesielt viktige for biologisk mangfold i Norge. Inkludert de forskjel- lige undertypene, redegjør håndboka for hele 56 ulike naturtyper.

Videre kategoriseres naturtypene i tre grader viktighet:

Svært viktige naturtyper (A-områder) Viktige naturtyper (B-områder) Lokalt viktige naturtyper (C-områder)

Kriteriene for denne inndelingen er beskrevet i håndboka. Verdisettingen påvirkes av faktorer som areal, tilstand og forekomst av sjeldne og truede arter (rødlistear- ter). Hvis et område har forekomster av rødlistearter, vil det oppnå verdi A eller B avhengig av artenes truethetsgrad.

2.4 Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet

Kommunens innbyggere bruker sine arealer på ulikt vis. For naturtypene er det hovedsakelig arealbeslag som gir størst skade og dermed også indirekte påvirker biologisk mangfold. Inngrep som er knyttet til ulike typer infrastruktur som veier, kraftlinjer, hyttebebyggelse osv, gir normalt størst negativ effekt, men annen atferd slik som motorisert ferdsel og hogst av skog eller treslagskifte, kan også stedvis resul- tere i store negative effekter på lokalt biologisk mangfold.

Personell i terrenget kan i mange tilfeller umiddelbart være skadelig på naturen. Dette kan være tilfelle hvis en kjører gjennom myr og våtmark og sporene drenerer vannet i nye retninger. I en del tilfeller kan resultatet bli endret vannbalanse i denne naturtypen. Slike endringer kan ha stor negativ betydning på sikt både for planter og dyr. Kjøretøy kan kjøre i et våtmarksområde hvis det er tele og snødekke i vin- terhalvåret, men dette bør unngås i sommerhalvåret, da kjøring i terrenget på denne tiden kan påføre naturtypen og vegetasjonen stor skade. Dette er skader som kan være irreversible eller som det vil ta lang tid å lege ved naturlig gjengroing.

Nedenfor listes opp en rekke aktiviteter som kan påvirke biologisk mangfold. Den- ne listen er ikke helt fullstendig, men presenterer mange av de viktigste aktivitetene som kan påvirke naturtypene og det iboende biologiske mangfoldet.

Arealbeslag • Nedbygging av areal til hus, hyttefelt eller andre faste installasjoner. Tap av areal. • Nedbygging av areal til kraftlinjer, veger og elveforbygninger. Tap av areal.

8 NINA Rapport 205

• Masseuttak. Tap av habitat, terrengslitasje, endrede fysiske og/eller kjemiske forhold. • Drenering/gjenfylling/massedeponi. Tap av habitat, endring av fysiske og/eller kjemiske forhold. • Personell til fots. Stress av vilt, slitasje og støy. • Kjøring i terreng med beltekjøretøy eller hjulgående kjøretøy. Kjørespor, støy, forurensing. • Skyting lette våpen. Støy, ammunisjonsrester, forurensing. • Skogbruk. Bør omfatte de miljøkrav som legges til grunn i Levende skog- standarden. • Beiting. Terrengslitasje. • Gjengroing. Tap av habitat (leveområder) og oppflising (habitatfragmentering) av habitat. • Jordbruksaktivitet. Tap av habitat og oppflising av habitat. • Opphør av landbruk. Tap av habitat og oppflising av habitat. • Friluftsliv. Terrengslitasje og forstyrrelser.

9 NINA Rapport 205

3. Resultater

3.1 Naturtyper

Innenfor kommunen ble det påvist totalt 64 verdifulle naturtypelokaliteter med ulik grad av viktighet. Av disse har 14 områder fått A-verdi (Figur 1) og 37 områder B- verdi (Figur 2). Ytterligere 13 områder har fått C-verdi (Figur 3). 31 lokaliteter hadde for upresis UTM til at det var mulig å avgrense på kart. Kartdataene finnes som shp-filer og som jpg-bilder i rapporten. Samtlige opplysninger knyttet til naturtype- verdiene er lagt inn i databaseverktøyet Excel.

10 NINA Rapport 205

Figur 1. Fordeling av A-områder i Kautokeino kommune.

11 NINA Rapport 205

Figur 2. Fordeling av B-områder i Kautokeino kommune.

12 NINA Rapport 205

Figur 3. Fordeling av C-områder i Kautokeino kommune.

13 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110001 Sør for Ákšojohka, nordøst for Buoggejávri Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting C Høyde over havet (m) 395-420 UTM (WGS84) 34W595781 7729322

En rekke små rikmyrer er spredt i området. Orkidéen brudespore er blant de forekommende artene. Arten er ikke sjelden i kommunen. Det er ikke oppgitt andre arter, og avgrensning er ikke gitt. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

14 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110002 Sálleleavšejohka, Vuolimushoaŋka Naturtype Bekkekløft Naturtypekode F09 Verdisetting C Høyde over havet (m) 410-420 UTM (WGS84) 34W 595885 7730108

På brinken mot Ákšojohka sitt dalføre danner sideelva Sálleleavšejohka en liten canyon. Den er skåret ned i berget, som består av sandstein og røde og grønne skifre. Kløfta er ca. 500 m lang og har stupbratte sider. Under berghamrene finnes 1-10 m høye rasmarker av finfliset skifer. Bunnen i kløfta er nokså flat med et bredt og storsteinet elveleie. Ingen spesielt sjeldne arter ble observert; av mindre vanlige arter kan skavgras, fjelltjæreblom, tuvearve og skredrublom nevnes. Gulsildre vokser det rikelig av i berget. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

15 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110003 Giđđanjoaskehoaŋka øst Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting C Høyde over havet (m) 440-520 UTM (WGS84) 34W 588754 7719601

Elva Naššajohka skjærer seg inn i en bratt skiferskrent i en lengde av snaut 200 m. Den nedre delen danner en sørøstvendt, opptil 20 m høy skiferrasmark med store mengder skiferfliser. Området er artsrikt. Småbergknapp er sjelden så langt inn på Finnmarksvidda. Hvitblomstret form av blåmjelt, en annen sjelden art på Finn- marksvidda, ble også registrert. Ved foten av rasmarka finnes en tett bestand med småplanter av osp som ikke er høyere enn ca. 0,5 m. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

16 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110004 Mážejohka sørvest for Iŋggáskáidi Naturtype Sørvendte berg og rasmarker (men ikke sørvendt) Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 340-380 UTM (WGS84) 34W 599355 7701226

Dette er en av flere lokaliteter til den rødlistede karplanten grårublom (V) i Kautokeino. Arten forekommer alltid fåtallig der den vokser. Nøyaktig angivelse er ikke gitt. Bilde av berg på s. 49 i Alm (1990). Andre arter i området er ikke angitt. Alm (1990) ramser opp en rekke arter som generelt finnes i kalkrike berg langs Mážejohka, og det er sannsynlig at de fleste av disse også finnes på denne spesifikke lokaliteten. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

17 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110005 Mážejohka ved Iŋggáskáidi Naturtype Sørvendt berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 320-380 UTM (WGS84) 34W 600452 7702020

Dette er en av flere lokaliteter til den rødlistede karplanten grårublom, Draba cinerea, (V) i Kautokeino. Arten forekommer alltid fåtallig. I følge herbarieetikett ble arten registrert på ei tørr hylle på en sørvendt, nærmest loddrett kalkbergvegg ved elva. Den nordøstlige planten blankbakkestjerne (Erigeron acer ssp. politus) og den noe vanligere snøbakkestjerne (E. uniflorus), samt hårstarr (Carex capillaris) ble også samlet der. Nøyaktig stedsangivelse er ikke gitt. Alm (1990) ramser opp en rekke arter som generelt finnes i kalkberg langs Mážejohka, og det er sannsynlig at de fleste av disse også finnes på denne spesifikke lokaliteten. Innbefattet her er trolig også følgende lokalitet rapportert av Høiland (1986): Mážejohka, 700 m øst for utløpet av Njakkajohka, i sørvendt kalkrikt berg, UTM FC 007 021. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM, Høiland 1986.

18 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110006 Ved navnløst vatn på Iŋggáskáidi Naturtype Kalkrike områder i fjellet Naturtypekode C01 Verdisetting C Høyde over havet (m) 320-396 UTM (WGS84) 34W 600355 7702253

Alm (1990) nevner at i Mážejohka-området er kalkrikt berg ”…best utviklet vest for utløpet av bekken fra det navnløse vann 396 på Iŋggáskáidi”. Det finnes ingen vatn på 396 m o.h. på Iŋggáskáidi. Trolig tenker han på navnløst vatn på 374 m o.h. nær høyden som er på 396 m o.h. UTM-koordinat ovenfor er angitt ut fra denne antagelsen. Registrerte arter er bl.a. raudsildre, flekkmure, ullarve, dverglodnebregne og berglok. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

19 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110007 Máženjárga ved veg Naturtype Sørvendte berg og rasmarker (men ikke sørvendt) Naturtypekode B01 Verdisetting A Høyde over havet (m) 290-300 UTM (WGS84) 34W 602315 7703059

Her finnes den største enkeltforekomsten av den rødlistede karplanten grårublom (V) langs Mážejohka. Arten opptrer i flere av rasmarkene under de nordvendte bergene langs nordsida av Máženjárga. Andre mindre vanlige arter i området er berglok, dverglodnebregne, skredrublom, brudespore, agnorstarr og smalnøkle- blom. Alm (1990) ramser opp en rekke arter som generelt finnes i rasmark langs Mážejohka, og det er sannsynlig at de fleste av disse og finnes på denne spesifikke lokaliteten. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

20 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110008 Nordenden av Loavskajávri Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 302-360 UTM (WGS84) 34W 588500 7661460

Her finnes en forekomst av grårublom (V) i kalkrikt berg. Den ble samlet der av Per-Ivar Larsen i 1985 i østvendt berg. I de samme bergene vokser bl.a. også hengjepiggfrø, fjelltjæreblom og fjell-lodnebregne. Lokaliteten er ikke nøyaktig angitt i herbariebelegg. Høiland (1986) baserer seg på materiale innsamlet av J. Holten og J. B. Jordal, og gir en mer presis koordinat. Dette kan være snakk om samme lokalitet som den besøkt av Per-Ivar Larsen. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM, Høiland 1986.

21 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110009 Ávžejohka ved Ávží Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting C Høyde over havet (m) 380 UTM (WGS84) 34W 591838 7655659

Rikmyr og rike kildeflekker opptrer flere steder langs den nederste delen av Ávžejohka, riktignok uten forekomster av sjeldne arter. Karakterarter er myrtevier, blokkebær, fjelltistel, fjellfrøstjerne, bjørnebrodd, dvergjamne og brudespore. Kilder: Alm 1990.

22 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110010 Kautokeinoelva ved Skuvlajávri Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting C Høyde over havet (m) 301-305 UTM (WGS84) 34W 589580 7666998

På sandstrand ved elva på vestsiden av Skuvlajávri vokser en bestand av jervrapp (Poa arctica), den eneste kjente forekomsten av denne arten på Finnmarksvidda. Bilde av strand på s. 75 i Alm (1990). Ellers vokser det en del grønvier der, samt setermjelt, fjellarve, fjellsnelle, elvemarigras, fjellrapp, m.fl. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

23 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110012 Opmojohka vest for Siebe Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting A Høyde over havet (m) 360 UTM (WGS84) 34W 583683 7640099

Palskomplekset ved Opmojohka strekker seg omtrent 500 m i nord-sørlig retning. Både lave og høye palser finnes. De største er kuppelformede eller platådannende med eroderende kanter, og er opp mot 8 m høye. Enkelte er spredt tresatt med bjørk i kant og på toppflate. Palsene i området har en rik flora knyttet spesielt til smeltevannsgropene, også kalt laggene. Duskull og myrhatt er de vanligste artene rundt palsene. Den rødlistede arten lappstarr (kategori R) ble registrert flere steder. Den noe sjeldne østlige arten myrrapp ble registrert ved Opmojohka. Linmjølke, brannull, trådsiv, geitrams, lite elvemarigras, torvull og sumpstjerneblom er andre arter i disse laggene. Ovenfor de eroderende kantene har palsene en vidt utbredt flora med mye molte, dvergbjørk og lyngarter. På en pals ble imidlertid også vrangull registrert i torvsprekk. Vrangull er tolket som en hybrid mellom vanleg snøull og brannull. Den har en østlig utbredelse. Kilde: Bjerke m. fl. 2005.

24 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110013 Áhpejávri nordvest for Siebe Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting A Høyde over havet (m) 346-355 UTM (WGS84) 34W 584645 7641662

Sør for vatnet Áhpejávri finnes et stort palskompleks som er fysiognomisk og floristisk likt det ved Opmoáhpi, men palsene er ikke like høye. Disse er vanskeligere tilgjengelig pga svært fuktig myr rundt, og ble derfor ikke undersøkt i detalj. Kilde: Bjerke m. fl. 2005.

25 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110014 Opmoáhpi vest for Siebe 2 Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting A Høyde over havet (m) 349-352 UTM (WGS84) 34W 583913 7639435

Myrsildre er en østlig art som er rødlistet i Norge (kategori R), men som fra Kautokeino og sørøstover ned til midtre del av Finland har tallrike kjente lokaliteter (Hultén 1971). I området vest for Siebe ble flere bestander av myrsildre registrert på fastmattemyr med noe rik sigevannspåvirkning. Myrsildre er en art som ofte er knyttet til rike kilder (Granmo 1988, Fremstad 1998). I dette området var det imidlertid ingen åpenbar oppvelling av kildevann. Den største bestanden hadde omkring 120 blomsterstengler innenfor et areal på 5 m × 5 m. Den var her assosiert med særbustarr, piperensemose, gullmose, myrfjør (Helodium blandowii), kvitlyng, myrhatt, småtranebær, torvull og bekkeblom. Noen av artene indikerer at sigevannet er rikt. Myrsildre finnes for øvrig spredt i området i alle fall nord til Áhpejávri. Kilde: Bjerke m. fl. 2005.

26 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110016 800 m nord for Oskál Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 356 UTM (WGS84) 34W 587717 7638436

I den nordlige bjørkeskogkledde kanten av sumpen som finnes vest og nord for Oskál ble den rødlistede arten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R) registrert med et fåtall individer. Den vokser i et parti med kortvokste urter, bl.a. krypsoleie, myrfiol, skogstjerne og myrhatt. Mer høyvokste planter står rundt, deriblant mjødurt, nordlandsstarr, stolpestarr og bleikvier. Vegetasjonstypen passer best inn under vegetasjonstypen bjørk-viersumpskog og -kratt (E3). Kilde: Bjerke m. fl. 2005.

27 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110017 Myrparti sør for Siebejávri Naturtype Slåttemyr Naturtypekode D02 Verdisetting B Høyde over havet (m) 338-340 UTM (WGS84) 34W 585611 7641467

En sumpet myr sør for Siebejávri har store innslag av dvergbjørk. På tuene mellom vannansamlingene vokser den østlige arten tuvestarr, en sjelden art i fylket, men med Kautokeino kommune som et primærområde. I denne myra vokser det også mye nordlandsstarr, elvesnelle, frynsestarr, blokkevier, grønvier, sølvvier og bikkjenever (Peltigera aphthosa). Sistnevnte er tallrik ved basis av vierstammene. Det var trolig i dette området den nå utryddete arten selsnepe (Cicuta virosa) vokste. Siebe-området er fra et botanisk synspunkt mest kjent for sin forekomst av selsnepe, en giftig skjermplante som i Nord-Norge kun var kjent fra noen få steder i Kautokeino kommune (Grøholt 1964, Granmo 1988). Siden selsnepen ved Siebe førte til sykdom og av og til også død av husdyr og rein, samt kvalme under høying hos mennesker, begynte innbyggerne på Siebe å utrydde denne planten. Det lyktes de også med. I følge Odd-Mathis Hætta (pers. medd.) har selsnepe ikke vært registrert ved Siebe i løpet av de siste 20 årene. Hætta er fra Siebe og har god kjennskap til hvor selsnepen pleide å vokse. Dette myrpartiet har muligens vært brukt til slått tidligere. Kilder: Bjerke m. fl. (2005), herbariedata TROM.

28 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110018 Siebejávri Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting A Høyde over havet (m) 338 UTM (WGS84) 34W 585905 7642306

De meandrerende, stilleflytende delene av Siebejohka og Siebejávri har en rik vannvegetasjon. Den rødlistede arten brudelys (kategori R) vokser i store mengder. Dette er en av flere kjente forekomster i kommunen, men den er ikke kjent fra andre kommuner i Nord-Norge (Lid & Lid 2005). Andre planter som har blitt innsamlet fra vassdraget er tusenblad, kamtusenblad, rusttjørnaks, grastjørnaks, hjar- tetjørnaks, dvergvassoleie, fjellpiggknopp, flòtgras, stautpiggknopp, og hybriden mellom de to sistnevnte. Flere av disse er sjeldne i fylket. I sørvestre utposning av Siebejávri vokser den rødlistede arten krossandemat (kategori DC). Denne delen av vatnet var rikt på andefugl som beiter nettopp på krossandemat. Den er kjent fra tre kommuner i Finnmark; Kautokeino, Tana og Sør-Varanger (Lid & Lid 2005). Kilder: Høiland 1986, Bjerke m. fl. 2005, herbariedata TROM.

29 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110019 Myrområde mellom Lavželuoppal og Goddebuolžžat, sør for Náhpolsáiva Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 392 UTM (WGS84) 34W 611459 7663141

Kuppelpalser ble registrert på et lite område mellom Lavželuoppal og Goddebuolžžat. De største palsene er omtrent 3 m høye. De mer eller mindre flate platåene har palspøler i sentrum, samt lagg rundt. I laggen vokser bl.a. lappstarr (rødlistet i kategori R), myrmjølke (ingen sikre funn av lappmjølke), frynsestarr, brannull, duskull, molte, og nordlandsstarr. Platåene har ordinær tuemyrvegetasjon med finnmarkspors, dvergbjørk, fjellkrekling, etc. Kilde: Bjerke m. fl. 2005.

30 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110020 Sig rett øst for Goddejávri Naturtype Kilder og kildebekker Naturtypekode A06 Verdisetting B Høyde over havet (m) 442 UTM (WGS84) 34W 611395 7652662

Lokaliteten er et lite sig eller kilde med mye torvmose. Noen få tuer med lappstarr (rødlistet kategori R) vokser i siget sammen med noe kvitlyng og brannull. Kilde: Bjerke m. fl. 2005.

31 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110021 Njukčoleamši sør for Goddejávri Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01 Verdisetting C Høyde over havet (m) 442 UTM (WGS84) 34W 611395 7652662

Myra sør for Goddejávri består i hovedsak av artsfattige strengmyrer med fuktige til svært fuktige partier. I den nordlige delen av myr vokser store bestander av de østlige plantene dvergtettegras, blokkevier og brannull. Kilde: Bjerke m. fl. 2005.

32 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110022 Kautokeino, ved innbuktning av Goruvuoppi Naturtype Mudderbanker Naturtypekode E02 Verdisetting A Høyde over havet (m) 302 UTM (WGS84) 34W 581717 7656916

Det meget sjeldne gresset hengjegras (Arctophila fulva, kategori V) vokser i stille, grunt vann (5-10 cm dypt) og på oversvømte mudderflater, på finsand iblandet or- ganisk materiale. Eksemplarene vokser hovedsakelig på bløt bunn, alene eller i overgang mellom åpen vannflate og elvesnelledominert evje. Bestanden ble desimert i perioden fra oppdagelse i 1980 til nyundersøkelser i 1983 og 1984, trolig forårsaket av kloakkutslipp og nedslamming. Planteinnsamling har trolig også fore- kommet. Lokaliteten er for øvrig rik på vannplanter. Dagens tilstand er ukjent. Dette er den største av tre kjente fastlandsforekomster av dette gresset (vanlig på Sval- bard). De to andre er også i Kautokeino kommune. En av disse er unøyaktig lokali- sert og ikke gjenfunnet (jfr. Høiland 1986), og derfor ikke tatt med i denne rapporten. Kilder: Elven & Johansen 1981, Høiland 1986.

33 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110024 Kautokeino, bukt på sørsiden av Goruvuoppi Naturtype Mudderbanker Naturtypekode E02 Verdisetting A Høyde over havet (m) 301 UTM (WGS84) 34W 582086 7657028

Noen få eksemplarer av hengjegras (Arctophila fulva, kategori V) ble registrert her i 1984. Bestanden ligger tett opp til bebyggelse. Beite forekommer også i nærområdet. Dagens tilstand er ukjent. Dette er den andre av de to sikre forekomstene av denne arten i fastlandsnorge. Kilde: Høiland 1986.

34 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110027 Virdnejávri, ved utløpet av Náránsčohkka Naturtype Sørvendt berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 265 UTM (WGS84) 34W 608207 7729748

På mosekledte steiner ble den rødlistede laven brundogglav (Physconia detersa, kategori DM) registrert. Kilde: Tønsberg m. fl. 1996.

35 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110028 Hábatvuohpebákti ved baddje Maže Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting A Høyde over havet (m) 340-360 UTM (WGS84) 34W 603531 7702278

Dette er locus classicus for den freda og svært sjeldne erteplanten masimjelt (Oxytropis deflexa ssp. norvegica, kategori R), som kun er kjent fra denne og en annen lokalitet, som er i nærheten. Disse to er de eneste lokalitetene i verden av denne underarten. Masimjelt vokser i ei rekke små åpne rasmarker i flåget på vestsida av Hábatvuohpebákti. Den opptrer på halvstabil grunn, ofte sammen med åpne bestander av lappbleikvier (Salix hastata ssp. subintegrifolia) og reinrose (Dryas octopetala). Bestandstørrelsen ser ut til å ha vært relativt stabil fra den ble oppdaget i 1883 til 1984. I 1984 ble det talt 245 individer av masimjelt spredt på fire populasjoner. Dette er også lokalitet for den trua arten finntelg (Gymnocarpium continentale, kategori Ex?) Den ble i følge Lid & Lid (2005) kanskje utryddet i forbindelse med oppdemminga. Den ble samlet i nordvestvendt bjørkeskog med 40° helning i UTM-rute FC 03 02. Her vokser også hundrevis av eksemplarer av grå- rublom (V) i bergvegger, på berghyller og i rasmark. Høiland (1986) foreslo at om- rådet snarest burde bli vernet som naturreservat. Den trua soppen småjordstjerne (Geastrum minimum, kategori DC) er samlet i vestvendt styrtning på kalk på denne lokaliteten (UTM FC 036 024). Kilder: Høiland 1986 og litteraturkilder deri, NMD (2006), herbariedata TROM.

36 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110031 Virdneguoika, 250 m vest for Altaelva Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting A Høyde over havet (m) 260-310 UTM (WGS84) 34W 606712 7719904

Dette er den ene av to kjente lokaliteter til den freda og svært sjeldne erteplanten masimjelt (Oxytropis deflexa ssp. norvegica, kategori R). Masimjelt vokser i ei rasmark, som er 45 m høy på midten, 60 m høy på sidene, og vel 50 m brei. Rasmarka hviler på en bergsokkel nede mot flomsonen ved elva. Elvebakk (1984) skriver at masimjelt fordeler seg i tre hovedkonsentrasjoner med 21 delområder. Han skriver videre at denne lokaliteten ”…synest å vere landets rikaste lokalitet overhovud når det gjeld konsentrasjon av sjeldne plantar…”. Her er også den rød- lista arten grårublom registrert. Dette er også en primærlokalitet for den freda arten finnmarksjonsokblom (Silene involucrata ssp. tenella; i rødlista fra 1999 som små- jonsokblom - Silene furcata ssp. angustiflora). Denne vokser ikke nøyaktig på samme sted som masimjelt.

Den trua planten flågmure (Potentilla chamissonis, kategori R) vokser trolig også i rasmarka. Elvebakk (1984) rapporterer den spesifikt fra grusøren ved utløpet av Virdneguoika.

En rekke andre mindre vanlige planter er også listet i Elvebakks rapport. Også noen sjeldne lav og moser vokser i denne naturtypen, deriblant trådragg (Ramalina thrausta, kategori V, UTM FC 062 196; eneste kjente lokalitet for denne arten i Vest-Finnmark), lapphøstmose (Orthotheium lapponicum, kategori E), øreblygmo- se (Seligeria subimmersa, kategori E), kalkflik (Lophozia perssonii, kategori DC) og radblygmose (S. tristichoides, norsk ansvarsart). Kilder: Elvebakk 1984, Høiland 1986, Tønsberg m. fl. 1996.

37 NINA Rapport 205

38 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110039 1 km nord for Sieđgasuolo Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 275 UTM (WGS84) 34W 607706 7724871

Området er lokalitet for den rødlista arten grårublom (Draba cinerea, kategori V). Den vokser her i tørr østvendt bergsprekk. Kilde: Høiland 1986.

39 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110040 Østsida av Virdnejávri, 2 km nord for Sieđgasuolo Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 256 og 300 UTM (WGS84) 34W 608064 7726411

I dette området finnes det to lokaliteter for den rødlista arten grårublom (Draba cinerea, kategori V). Første lokalitet: Arten vokser her i tørr østvendt bergsprekk. ”Lokaliteten vil bli ødelagt av Alta-utbygginga”. Andre lokalitet: vestvendt kalkberg, på hyller og i sprekker. ”Lokaliteten ligger noe over reguleringssona, men kan bli indirekte berørt av Alta-utbygginga”. Kilde: Høiland (1986). Området er også lokalitet for den rødlistede laven brundogglav (Physconia detersa). Den vokser på mosekledt berg. Kilde: Tønsberg m. fl. 1996.

40 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110042 Njargajohka Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting A Høyde over havet (m) 265-360 UTM (WGS84) 34W 607645 7725327

Området er lokalitet for de trua artene finntelg (Gymnocarpium continentale, kategori Ex?) med UTM ED 50: FC 081 254 og grårublom (Draba cinerea, kategori V). Førstnevnte art ble i følge Lid & Lid (2005) kanskje utryddet i forbindelse med oppdemminga. Den ble registrert i tørr, einerdominert blokkmark. Sistnevnte vokste i bergrot like nord for elva. Kilde: Høiland 1986, herbariedata TROM.

41 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110043 Joatka Naturtype Gammel løvskog Naturtypekode F07 Verdisetting A Høyde over havet (m) 450-520 UTM (WGS84) 34W 606990 7732057

Dette området er lokalitet for den trua arten finntelg (Gymnocarpium continentale, kategori Ex?) Den ble i følge Lid & Lid (2005) kanskje utryddet i forbindelse med oppdemminga. Den ble registrert i ospeskog i overgang mot kreklingehei og i bratt gråoreskog i overgang mot ospeskog. Kilde: Herbariedata TROM.

42 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110046 Berg ovenfor Beriljávri Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 275-355 UTM (WGS84) 34W 606336 7709355

Berget er lokalitet for den trua arten grårublom (Draba cinerea, kategori V). I følge herbariebelegg vokser den i tørt, kalkrikt sørvestvendt berg. Kilde: Høiland 1986.

43 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110049 Guovdevuoppenjarga (Breibuktnes), i vik nedenfor bebyggelsen Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting B Høyde over havet (m) 303 UTM (WGS84) 34W 584680 7660855

Området er lokalitet for den trua vannplanten brudelys (Butomus umbellatus, kategori R). Den vokser i stille, grunt vatn. Kilde: Høiland 1986.

44 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110051 Doarajávri i Kautokeinoelva, mellom Økseidet og kommunesenteret Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting B Høyde over havet (m) 305 UTM (WGS84) 34W 579332 7651538

Elva er lokalitet for den trua vannplanten brudelys (Butomus umbellatus, kategori R). Arten vokser på mudderbunn på 30-40 cm dyp i stille del av elva. Kilde: Høiland 1986.

45 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110052 Suohpatjávri i Kautokeinoelva Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting B Høyde over havet (m) 325 UTM (WGS84) 34W 583789 7648969

Vatnet er lokalitet for den trua vannplanten brudelys (Butomus umbellatus, kategori R). En stor bestand vokser nedsenket i vatnet. Trolig finnes den i størstedelen av vatnet. Vatnet peker seg ut som et kjerneområde for arten. I vatnet vokser også kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum). Kilde: Høiland 1986.

46 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110053 Kautokeino, kommunesenteret, på myr ved radar Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 362 UTM (WGS84) 34W 581041 7657868

Myra er lokalitet for den trua planten lappstarr (Carex lapponica, kategori R). Kilde: Høiland 1986.

47 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110056 Myr ca. 3 km nordvest for kommunesenteret i Kautokeino, mot Stuorajávri Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 371 UTM (WGS84) 34W 579471 7658949

Myra er lokalitet for den trua planten lappstarr (Carex lapponica, kategori R). Den vokser på fattigmyr med utsmeltede palser. Kilder: Høiland 1986 og Vorren 1979a, b.

48 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110057 Stoikanjeaggi Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 390 UTM (WGS84) 34W 569479 7667417

Myra er lokalitet for den trua planten lappstarr (Carex lapponica, kategori R). Den vokser på fastmatte i fattigmyr. Kilde: Høiland 1986.

49 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110058 Ved veg mot Bieddjuvaggi Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 410 UTM (WGS84) 34W 566189 7671439

Myra er lokalitet for den trua planten lappstarr (Carex lapponica, kategori R). Den vokser i blaut fattigmyr mellom veg og et lite tjern. Kilde: Høiland 1986.

50 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110059 Soattejeaggi Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 370 UTM (WGS84) 34W 576269 7659622

Myra er lokalitet for den trua planten lappstarr (Carex lapponica, kategori R). Kilde: Høiland 1986.

51 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110060 Sørvestenden av Mađđajávri like i kanten av Mađđavarri Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting B Høyde over havet (m) 357 UTM (WGS84) 34W 583672 7653944

Myra er lokalitet for den trua planten finnmarksstarr (Carex laxa, kategori R). I følge Høiland (1986) er dette en god forekomst. Han registrerte omtrent ti strå over et ca. 100 m2 stort område. Arten vokser i dyvåt intermediær til rik minerogen flatmyr med åpent vann og svak karakter av hengemyr, bl.a. sammen med blokkevier (Salix myrtilloides). Kilde: Høiland 1986.

52 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110061 Like sør for Hannujávri nær militær flyplass Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting A Høyde over havet (m) 363 UTM (WGS84) 34W 580375 7657898

Myrkomplekset er lokalitet for de trua plantene finnmarkstarr (Carex laxa, kategori R) og trillingstarr (C. tenuiflora, kategori R). Kun fire strå av finnmarkstarr ble registrert i 1983. Plantene virket imidlertid å være livskraftige. Arten vokser i dyvåt intermediær til rikminerogen flatmyr med åpent vann og svak karakter av hengemyr. Habitat for trillingstarr er ikke gitt. Den relativt sjeldne arten blystarr (C. livida) vokser også på myra. Et interessant myrkompleks i følge Høiland (1986). Kilde: Høiland 1986.

53 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110063 Skieččenjohka ved Jorbaluobbal skogstue Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 240 UTM (WGS84) 35W 425824 7633364

Området ligger innenfor nasjonalparkgrensa og er lokalitet for de trua plantene lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R) og trillingstarr (Carex tenuiflora, kategori R). Den trua soppen kobbertunge (Microglossum fuscorubens; i rødlista inkludert som en del av oliventunge, M. olivaceum, kategori V) er også samla ved Jorbaluobbal. Kilder: Høiland (986 basert på herbariebelegg fra 1969, Bendiksen m. fl. 1997, herbariedata TROM.

54 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110064 Skieččenjohka, ved lonen nedenfor munningen Naturtype Større elveører Naturtypekode E04 Verdisetting C Høyde over havet (m) 210 UTM (WGS84) 35W 435606 7642785

Elveøra er lokalitet for den sjeldne planten finnmarkfrøstjerne (Thalictrum simplex ssp. boreale). Kilde: Høiland 1986, basert på herbariebelegg fra 1974.

55 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110065 Šuojajohka, nærmest Gumpegorži (Ulvefossen) Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 310 UTM (WGS84) 35W 426948 7641999

Myra er lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R) som vokser på krattmyr. Området ligger på grensa mellom Karasjok og Kautokeino kommuner. Kilde: Høiland 1986 basert på herbariebelegg fra 1969.

56 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110066 Ovenfor Mohkkejávri Naturtype Større elveører Naturtypekode E04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 300 UTM (WGS84) 35W 417642 7636091

Elveøra er lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R). Kilde: Høiland 1986 basert på herbariebelegg fra 1974.

57 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110067 Maddavarri Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting B Høyde over havet (m) 370 UTM (WGS84) 35W 582958 7654311

Myra er lokalitet for den trua arten myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R). Kilde: Høiland 1986, basert på herbariemateriale fra 1913.

58 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110069 Vestsida av unna Suolujavraš, under Bohrri, nær Suoluvuobmi fjellstue Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting B Høyde over havet (m) 381 UTM (WGS84) 34W 598656 7719283

Myra er lokalitet for den trua arten myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R) og den sjeldne arten huldrestarr (Carex heleonastes). UTM for huldrestarr: EC 98 19. Lokaliteten ligger innenfor foreslått verneområde. Kilde: Høiland 1986

59 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110070 Nordenden av unna Suolujavraš, sør for vegen Naturtype Kilder og kildebekker Naturtypekode A06 Verdisetting B Høyde over havet (m) 380 UTM (WGS84) 34W 599188 7721141

Området er lokalitet for den trua arten myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R). Dette er en meget god og tallrik forekomst på rundt tusen blomstrende stengler, samt langt flere sterile planter. Arten vokser i meget rik, minerogen kildemyr rundt en åpen kilde og bekk der det finnes rikelig med jernbakterier og jernutfellinger. Kilde: Høiland 1986.

60 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110071 Unna Suolujavraš (lille Holmvatnet), litt sør for Suoluvuobmi fjellstue Naturtype Dammer Naturtypekode E09 Verdisetting A Høyde over havet (m) 391 UTM (WGS84) 34W 599107 7720846

Vatnet er lokalitet for den trua arten hornblad (Ceratophyllum demersum, kategori DC). Dette er den eneste sikre forekomsten av denne arten i fylket. Den vokser i mengder i nordre del av vatnet, litt sørøst for utløpet på ca. 2 m dyp. Kilder: Dahl 1934, Høiland 1986, herbariedata TROM.

61 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110072 Ved sørenden av navnløst tjern på 376 m, mellom nordenden av guolehis Suolojávri og Allajavrit, litt nord for Aiddejávri fjellstue Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting B Høyde over havet (m) 376 UTM (WGS84) 34W 592645 7635565

Myra er lokalitet for den trua arten myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R). Kilde: Høiland 1986, basert på herbariebelegg fra 1966.

62 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110073 Ved bekk nordvest for Bassečohkka Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting B Høyde over havet (m) 395 UTM (WGS84) 35W 410529 7630497

Myra er lokalitet for den trua arten myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R). Kilde: Høiland 1986, basert på herbariebelegg fra 1969.

63 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110074 Dam ved Galaniito fjellstue Naturtype Dammer Naturtypekode E09 Verdisetting B Høyde over havet (m) 310 UTM (WGS84) 34W 575132 7645074

Området er lokalitet for den trua arten krossandemat (Lemna trisulca, kategori DC). Arten vokser i stillestående vann. Kilde: Høiland 1986.

64 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110075 Elv vest for Čabbesluohta, Galaniito-dalen Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting B Høyde over havet (m) 305 UTM (WGS84) 34W 578080 7650530

Området er lokalitet for den trua arten krossandemat (Lemna trisulca, kategori DC). Arten vokser i evje i elva i gode mengder på grunt vatn. Kilde: Høiland 1986.

65 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110076 Dam vest for Čabbesluohta, Galaniito-dalen Naturtype Dammer Naturtypekode E09 Verdisetting B Høyde over havet (m) 305 UTM (WGS84) 34W 577816 7649931

Området er en lokalitet for den trua arten krossandemat (Lemna trisulca, kategori DC). Arten har en masseforekomst i en ca. 100 m × 100 m stor dam der den utgjør en større del av biomassen sammen med tjørnaksaksarter, samt kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum). Krossandemat blomstrer på denne lokaliteten langs strandkantene, noe som er meget sjeldent registrert i Norge. Kilde: Høiland 1986.

66 NINA Rapport 205

Lokalitet 2011100077 Soidnevuobbi, Galaniito-dalen Naturtype Dammer Naturtypekode E09 Verdisetting B Høyde over havet (m) 306 UTM (WGS84) 34W 577197 7649228

Området er lokalitet for den trua arten krossandemat (Lemna trisulca, kategori DC). Arten har en masseforekomst og vokser sammen med tjørnaksaksarter og Kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum). Kilde: Høiland 1986.

67 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110078 Raisjávri, østsida av Suvdušjohka Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting C Høyde over havet (m) 410 UTM (WGS84) 34W 565576 7673150

Området er lokalitet for den sjeldne planten huldrestarr (Carex heleonastes). Den vokser her i intermediær myr. Kilde: Høiland 1986, basert på herbariemateriale fra 1976.

68 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110079 Spierkosavvonat, østsida Naturtype Sørvendt berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 270-420 UTM (WGS84) 34W 610010 7734186

Området er lokalitet for den rødlistede laven brundogglav (Physconia detersa). Den vokser på Mosekledt berg. I skog rett ved siden av vokser den noe sjeldne laven lappstry (Usnea lapponica). Kilder: Tønsberg m. fl. 1996, Bjerke m. fl. 2006.

69 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110080 Muoskulatjeaggi nordøst for Goatteluobbal Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 429 UTM (WGS84) 34W 559564 7642491

Muoskulatjeaggi utmerker seg som et myrkompleks med både et ganske stort flatmyrareal (bassengmyr) og med å inneha et typisk palskompleks. Området er vakkert og imponerende med sin store ubrutte vidde etter midten, med enkelte lange palser. Flere østlige arter er registrert, deriblant de trua artene lappstarr (Carex lapponica, kategori R) UTM ED 50: 59 42 og trillingstarr (C. tenuiflora, kategori R), samt blokkevier, brannull, dvergmaure (Galium trifidum). Kilde: Granmo 1988.

70 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110081 Sør for Goatteluobbal – 0,5 km sør for fjellstua Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting B Høyde over havet (m) 434 UTM (WGS84) 34W 557985 7640989

På sørsida av Goatteluobbal finnes et mindre areal med soligen, kildepåvirket myr som løper som ei remse mellom kantskogen/viersumpen ved vatnet tvers overfor fjellstua og palsmyra lenger opp. På myra kommer grunnvannet fram i enkelte åpne vannhull. Myra rommer spredte forekomster av den trua planten myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R) med UTM ED 50: EB 575 412. Myra er ellers karakterisert av nokså faste mykmatter med mengder av sumpstjerneblom (Stellaria crassifolia var. crassifolia), kjevlestarr (Carex diandra) og myrhatt (Comarum palustre). Langs Goatteluobbal fra den vesle øya – ”Goatteøya” – og ned mot utløpet er det strengblandingsmyr med enkelte palser og strengpalser. Mellom ”Goatteøya”, elva fra Gamasjávri og et lite vatn på 432 moh. er det stort sett et kontinuerlig palsmyrområde. Nevneverdige arter her er: dvergtettegras (Pinguicula villosa), fjellstjerneblom (Stellaria borealis), sumpmaure (Galium uligi- nosum), sumpseterstarr (Carex brunnescens var. vitilis), tuvestarr (C. caespitosa) og åkerbær (Rubus arcticus). Kilde: Granmo 1988.

71 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110082 Nord for Goattelubbal – nord for fjellstua og nord for Azit Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 436 UTM (WGS84) 34W 555132 7644252

Store deler av myrkomplekset i området består av palsmyr, noe er tueblandingsmyr. Myra er lokalitet for lappstarr (Carex lapponica, kategori R: ED50: EB 554 433 og EB 548 450). I området finnes dessuten et parti med minerogen lågtuemyr. I denne vegetasjonstypen vokser bl.a. den trua arten trillingstarr (C. tenuiflora, kategori R; ett av to kollekt i TROM: UTM ED50 EB 554 427. Kilde: Granmo 1988.

72 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110083 Nordvestre del av Muvrešáhpi, vest for Muvrešjávri Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 434 UTM (WGS84) 34W 552835 7646414

En del palser forekommer ved det lille vatnet. Den lengste palsen er ca. 75 m lang, 10-12 m brei og 1,5 m høy. Området er lokalitet for lappstarr (vokser på kanten av avsmeltningspøl ved pals, EB 53 46). Det er også påvist finnmarkstarr (kategori R) på UTM ED50: 532 464. Kilder: Granmo 1988, herbariedata TROM.

73 NINA Rapport 205

Lokalitet 2011100084 Søndre del av Muvrešáhpi, øst for Muvrešjávri Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 435 UTM (WGS84) 34W 554068 7646099

Området består av et stort palsmyrområde med godt utviklede palser i søndre del. I nordre del finnes et par embryonale palser (palser under utvikling). I nordre del nært tjern i enden av området vokser også de trua plantene myrsildre (R) og finnmarksstarr R; UTM ED50: EB 552 443). I området rundt finnes dammer og pals- sjøer som vitner om at palsmyrområdet har hatt en større utbredelse. Myra er også lokalitet for lappstarr (kategori R, UTM ED50 54 46). Kilde: Granmo 1988.

74 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110085 Azit vest for Goatteluobbal Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann) Naturtypekode H01 Verdisetting C Høyde over havet (m) 433 UTM (WGS84) 34W 555178 7642031

Vannet har tett og rik vegetasjon av langskuddsplanter og andre vannplanter, deriblant grastjørnaks (Potamogeton gramineus), hjartetjørnaks (P. perfoliatus), nykketjørnaks (P. praelongus), rusttjørnaks (P. alpinus), småtjørnaks (P. berchtoldii), storblærerot (Utricularia vulgaris), storvassoleie (Batrachium floribundum) og tusenblad (Myriophyllum alterniflorum). Kilde: Granmo 1988.

75 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110086 Goatteluobbal, inkl. deler av elv Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann) Naturtypekode H01 Verdisetting C Høyde over havet (m) 428 UTM (WGS84) 34W 558041 7641419

Vannet har tett og rik vegetasjon av langskuddsplanter og andre vannplanter, deriblant grastjørnaks (Potamogeton gramineus), hjartetjørnaks (P. perfoliatus), rusttjørnaks (P. alpinus), storblærerot (Utricularia vulgaris), storvassoleie (Batrachium floribundum), kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum) og tusenblad (Myriophyllum alterniflorum). Kilde: Granmo 1988.

76 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110087 Elva mellom Azit og Muvrešjávri Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting C Høyde over havet (m) 433 UTM (WGS84) 34W 554609 7642963

I elva mellom Azit og Muvrešjávri ble det registrert blader av soleinøkkerose (Nuphar pumila), en svært sjelden art i Finnmark. Kilde: Granmo 1988.

77 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110088 Muvrešjávri Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann) Naturtypekode H01 Verdisetting C Høyde over havet (m) 433 UTM (WGS84) 34W 553820 7645216

Vannet har tett og rik vegetasjon av langskuddsplanter og andre vannplanter, deriblant hjartetjørnaks (P. perfoliatus), nykketjørnaks (P. praelongus), rusttjørnaks (P. alpinus), småtjørnaks (P. berchtoldii), storblærerot (Utricularia vulgaris), storvassoleie (Batrachium floribundum), kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum), tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) og soleinøkkerose (Nuphar pumila). Sistnevnte er en svært sjelden art i Finnmark. Kilder: Granmo 1988, herbariedata TROM.

78 NINA Rapport 205

3.2 Lokaliteter uten oppgitt UTM

Lokalitet 201110011 Kautokeinoelva ved Devrajávri Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturtypekode E03 Verdisetting C Høyde over havet (m) UTM (WGS84) Unøyaktig

De to sjeldne artene bleikfrytle (Luzula pallescens) og lappflokk (Polemonium acutiflorum) er registrert her. Kilder: Alm 1990, herbariedata TROM.

Lokalitet 201110015 Mellom Siebejávri og Oskáljohka Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 Verdisetting A Høyde over havet (m) UTM (WGS84) Unøyaktig

Lokalitet for den trua arten myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R). Den vokser her på flat rikmyr med bl.a. kjevlestarr (Carex diandra) og strengstarr (C. chordorrhiza). Kilde: Høiland (1986).

Lokalitet 201110025 Kløft 1-2 km nord for Virdnejaroaivoš Naturtype Sørvendte berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) UTM (WGS84) Berørt av Alta-utbygginga

Dette er en primærlokalitet for den freda arten finnmarksjonsokblom (Silene involucrata ssp. tenella; i rødlista fra 1999 som småjonsokblom - Silene furcata ssp. angustiflora). Inkluderer trolig også funn av grårublom (V) funnet 1,8 km nord for Virdnejaroaivoš i sørøstvendt varmekjær skråning. Inkluderer trolig også lokalitet for finntelg (Gymnocarpium continentale, kategori Ex?; ED 50: 9 32 og ED 50: 8 31). Denne arten ble i følge Lid & Lid 2005 kanskje utryddet i forbindelse med oppdemminga. Den ble samlet 20 m over Altaelva i østvendt rasmark (40° helning), og i noe tørr bjørkeskog, samt i blålyng-blåbær-bjørkeskog. Kilder: Høiland 1986, herbariedata TROM.

79 NINA Rapport 205

Lokalitet 201110026 Virdnejávri, ved Náránsčohkka Naturtype Sørvendt berg og rasmarker Naturtypekode B01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 255 UTM (WGS84) Berørt av Alta-utbygginga

Dette er en primærlokalitet for den freda arten finnmarksjonsokblom (Silene involucrata ssp. tenella; i rødlista fra 1999 som småjonsokblom - Silene furcata ssp. angustiflora). På mosekledte steiner på samme lokalitet ble den rødlistede laven brundogglav (Physconia detersa, kategori DM) registrert (UTM FC 080 303, 255-260 m). I skog på samme lokalitet ble den noe sjeldne laven lappstry (Usnea lapponica) samlet. Kilder: Høiland 1986, Tønsberg m. fl. 1996, Bjerke m. fl. 2006.

Lokalitet 201110029 Hábatvuohpebákti ved baddje Maže Naturtype Mudderbanker Naturtypekode E02 Verdisetting C Høyde over havet (m) UTM (WGS84) Unøyaktig

Strandeng ved vatn påvirket av kalksig fra rasmark ovenfor. Her vokser bl.a. den relativt sjeldne planten hovudstarr (Carex capitata). Kilde: Høiland 1986.

Lokalitet 201110030 Hábatvuohpebákti ved baddje Maže Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04 Verdisetting C Høyde over havet (m) UTM (WGS84) Unøyaktig

Fattigmyr med palsmyrdannelse. Brannull vokser på myra. Palsene er ikke nærmere beskrevet. Kilde: Høiland 1986.

Lokalitet 201110032 Virdneguoika Naturtype Større elveører Naturtypekode E04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 255 UTM (WGS84) Berørt av Alta-utbygginga