Grunnlovsforslag 21 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra , Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael Tetzschner Dokument 12:21 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Per- sekvenser som var kommet inn i lovteksten på 1800- Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner tallet. I en del tilfeller hadde 1800-tallets grunn- og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av lovsvedtak innført former som var mer moderne enn Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael man fant passende i 1903, og så restituerte man de Tetzschner om språklig fornyelse av Grunnloven gamle formene. Med justeringen i 1903 ble språket i Grunnloven løftet noe nærmere samtidens ortografi, men loven Til Stortinget beholdt mange språktrekk som gjennomgående var fremmede for det alminnelige lovspråket fra samme tid, f.eks. flertallsbøyning av verb. Revisjonen i 1903 Bakgrunn var nennsom; grammatikken og vokabularet i den 1 Grunnloven foreligger i et foreldet språk, og teks- overleverte teksten ble beholdt. ten kan av den grunn være vanskelig tilgjengelig for Det er således en misforståelse å tro at 1903-tilta- mange mennesker i dag. Dette gjelder ikke bare for ket rommet noen gjennomgripende up to date-reform de gamle bestemmelser med forankring i 1800-tallet, av språket i Grunnloven. men også for nye. Ifølge etablert praksis formuleres Sammenfatningsvis kan man si at Grunnlovens nemlig nye grunnlovsbestemmelser i samme gam- språk, slik det ble lagt til rette i 1903, og slik det fore- meldagse språkform. ligger i vår gjeldende grunnlov, svarer til skriftsprå- Det står imidlertid ingenting i Grunnloven selv ket i beslektede genrer i Norge i siste tredjedel av om hvilken språkform nye bestemmelser skal utfor- 1800-tallet. På de fleste punkter er Grunnlovens mes i. språk etter justeringen i 1903 i harmoni med den juri- disk-administrative og parlamentariske språkpraksis Grunnlovens ortografi har – i motsetning til hva 2 mange tror – ikke stått uendret siden 1814. De som i dette tidsrom. De som gjennomførte revisjonen i utformet grunnlovsforslag på 1800-tallet, skrev stort 1903, ville at Grunnloven skulle oppebære et konser- sett slik man på det aktuelle tidspunkt var vant til å vativt språk; loven skulle fremtre i det hevdede skrive i juridisk-administrativ og parlamentarisk skriftspråk – men med en viss åpning for det nye som prosa. De fulgte altså ikke til punkt og prikke den hadde funnet inngang i edlere stil. rettskrivning og den grammatikk som forelå i Grunn- loven av 1814 (den i mai eller den i november). 1. Bibelspråket (Det nye testamente) gjennomgikk på samme Grunnlovskonservatisme hva innholdet angår, gjorde tid en lignende språklig fornyelse. Jf. Joh. Storm: Bibel- seg gjeldende alt i 1820-årene, men konservatismen sproget. En Fremstilling af Sproget i den nye Oversættelse fikk ikke samme krevende språklige uttrykk på af Det Nye Testamente (1904). 1800-tallet som i det neste århundre. 2. En bredt anlagt beskrivelse av grunnlovsspråket på historisk bakgrunn er å finne i Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium I 1903 ble det imidlertid gjennomført en oppdate- – i språklig belysning: Om språket i Grunnloven – utarbei- ring av skrivemåten av en rekke ord i Grunnloven, det på oppdrag av Stortingets presidentskap og utgitt av samtidig som man fjernet noen grammatiske inkon- Stortinget i 2002. 88 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012

Språkformen i Stortingets grunnlovsutgave fra norm, har vist seg vanskelig å imøtekomme på en til- 1903 har gjennom hele 1900-tallet vært betraktet fredsstillende måte. som normen for utforming av nye grunnlovsbestem- melser, og forslagsstillerne har nesten alle lagt vinn Å gjøre 1903 om igjen på å følge den normen. Et grunnlovsforslag som i Nå, godt og vel hundre år etterpå, kan det være på språklig henseende avviker fra 1903-teksten, har på tide med en varsom språklig ansiktsløftning ad 1900-tallet gjennomgående vært ansett for å være 3 modum 1903. Nærværende forslag tar sitt utgangs- feilaktig utformet. punkt i og har sine forutsetninger i den stilistisk og En del språklige feil som var kommet inn i loven morfologisk skjønnsomme språkrevisjon som ble siden 1903, ble således rettet da Stortinget i 1914 og foretatt for godt og vel hundre år siden.5 1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Så sent som Følgende språkhistoriske forhold må presiseres: i 2006 vedtok Stortinget enstemmig et grunnlovsfor- Avstanden mellom skriftspråket i 1814 og den almin- slag om en rekke språklige rettelser i til sammen 15 nelige juridisk-administrative skrivepraksis nitti år paragrafer under henvisning til 1903-normen. Til- etterpå var betydelig mindre enn avstanden mellom svarende ble det i 2008 innlevert et grunnlovsforslag 1903-normen og dagens norske skriftspråk. En lese- med fire rettelser i den gjeldende teksten. Jf. kapitlet vant person omkring århundreskiftet var fortrolig «Nasjonalklenodium», s. 3. med den ortografi og grammatikk han møtte i Grunn- Man finner imidlertid neppe tilfeller der et grunn- loven etter justeringen i 1903. Siden da har språkut- lovsforslag er blitt avvist under henvisning til rett- 4 viklingen skutt fart, og språket i 1903-utgaven forto- skrivningsfeil eller andre formelle språkfeil. ner seg for de fleste av dagens nordmenn som Under tidens gang er Grunnlovens språkform blitt fremmedartet og vanskelig å forsere. mer og mer fremmed for stortingsrepresentanter og Den språklige fornyelse i nærværende forslag (i andre som utformer forslag om nye bestemmelser det følgende kalt forslaget) gjør «1903 om igjen», eller endringer av gamle. Dette har medført at mange men hvis fornyelsen skal innebære noen reell lettelse forslag, og dermed også grunnlovsvedtak, har inne- for dagens lesere, kan den ikke utelukkende holde holdt språklige feil. Dels har moderne rettskrivning seg til det ortografiske (dvs. rettskrivningen i snever og grammatikk vært brukt i tilfeller der dette strider forstand). Også enkelte andre reguleringer må gjøres: mot 1903-normen, dels forekommer såkalte hyper- morfologiske (= som angår ordbøyningen), syntak- korrekte former, dvs. ord og uttrykk som ser gam- tiske (= som angår setningenes og leddenes oppbyg- meldagse ut, men som ikke harmonerer med normen. ning) og leksikalske (= som angår ordforrådet). Det krav – eller rettere: den sedvane – at grunn- I forslaget fremstår grunnlovsteksten fortsatt i en lovsforslag skal utformes i henhold til korrekt 1903- lett konservativ, verdig eller høytidelig språklig form. Men vi tar altså hensyn til vår tids lesere ved å 3. I brev til stortingsrepresentantene og partigruppene på Stor- fjerne noen av de aldersmerker fra 1800-tallet som tinget 28. april 2008 forutsetter imidlertid daværende stor- overlevde revisjonen i 1903 og senere er beholdt. Jf. tingspresident Thorbjørn Jagland at forslag om nye bestem- melser kan – når forslagsstilleren uttrykkelig ber om det – nedenfor, s. 4 ff. utformes i moderne språk. Se note 6 4. Henrik Ameln konstaterte i en stortingsdebatt i 1932 at «I Nasjonalklenodium gamle dager var det så at selv rettskrivningen skulde være i orden. Man var sterkt i tvil om hvorvidt man kunde benytte Grunnloven er ikke bare det øverste rettslige forslaget, hvis der for eksempel ikke var benyttet flertalls- grunnlaget for vårt statsstyre, den spiller også en vik- former av verbene. Nu er man kommet bort fra det». Presi- tig representativ rolle – den er et klenodium av stor denten, C. J. Hambro, bekreftet dette ved samme anledning: nasjonal symbolverdi. «Stortinget har nu i en rekke av år avlagt den praksis å avvi- Det er en utbredt oppfatning at en tekst av slik se forslag på grunn av lett påviselige skrivefeil [sic!], rett- skrivningsfeil eller kommafeil.» (St.tid. 1932, s. 22 f.) Ved dignitet skal behandles med respekt og pietet, og det et par anledninger i mellomkrigsårene og i 1948 fremsatte er ikke akseptabelt at den skal inneholde inkonse- Ameln selv en rekke grunnlovsforslag i delvis modernisert kvenser og språklige feil. språkform, dvs. en usystematisk blanding av gamle og nye I 2006 vedtok derfor Stortinget enstemmig et elementer (f.eks. Stortinget uten th, riket med k, utøvende med t, liten forbokstav i fellesnavn – men flertallsbøyning grunnlovsforslag (Dokument nr. 12:8 (2003–2004)) av verb (de gjelde), aa istf. å). Han påpekte generelt om som inneholdt språklige rettelser i 15 paragrafer. Grunnlovens språk at «Selve sprogdrakten burde kunne un- Etter at dette forslaget ble vedtatt, fremtrer Grunnlo- dergis en modernisering ved leilighet» (Dokument nr. 20:1 (1948), s. 4. Ameln tenkte seg en gjennomgripende språklig fornyelse, men noe initiativ er ikke blitt tatt siden. De mo- 5. Den språklig fornyede grunnlovsversjon som her legges derne innslagene i Amelns forslag ble ikke kommentert eller frem, svarer i alle hovedtrekk til den omskrivning som ble brukt som grunnlag for å fraråde at forslagene hans ble ved- foreslått på det 152. (Dokument nr. 12 (2007–2008, tatt. Grunnlovsforslag nr. 16). Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 89 ven nå som et språklig mer enhetlig dokument enn En del språkfeil ble likeledes rettet da Stortinget i før. 1914 og 1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Men det kan nevnes at så sent som i 2007 vedtok Det ble oppdaget at det siden 1903 var innkommet Stortinget et grunnlovsforslag (Dokument nr. 12:1 noen feilaktige verbformer, og i 1914 og 1921 sørget (2003–2004)) som rommet en språklig feil. Preposi- man for at de korrekte formene kom på plass. Som i sjonen mot (§ 30) var i farten skrevet slik og ikke 1903 skjedde disse justeringene uten formell grunn- mod, som ville være riktig grunnlovsspråk. Den feil- lovsendring.9 aktige skrivemåten forekom i forslaget og var bekjentgjort i trykken, så selv om feilen ble oppdaget Mindre fremmedartet, mer tilgjengelig før stortingsbehandlingen, var det for sent å rette den. Nærværende forslag går som nevnt ut på å gjøre Dermed vedtok Stortinget – med vitende og vilje «1903 om igjen» vel 100 år etter. Grunnlovsteksten – forslaget med den feilaktige ordlyden. Og ettersom løftes nærmere opp mot vår tid ved at det foretas en språklige rettelser etter rådende oppfatning er å del endringer i tegnsetting, ortografi, bøyninger, betrakte som grunnlovsendringer, måtte rettelsen vokabular og unntaksvis syntaks.10 mot til mod vedtas i de former som Grunnloven selv Tekstens særegne høytidelige preg er imidlertid krever for grunnlovsforslag. ivaretatt, og mange gloser som ikke hører til det dag- At de som utarbeider nye grunnlovsbestemmel- ligdagse ordforråd, er bevart. Eksempler er nevnt ser, skal beherske korrekt grunnlovsspråk og mestre nedenfor. alle grammatiske og ortografiske detaljer fra 1800- Det edsformular som kongen ifølge § 9 skal holde tallet, er en urealistisk fordring. Stortingets presi- seg til når han tiltrer regjeringen, og som stammer fra dentskap har trukket konsekvensen av en slik erkjen- 1814, er hva språket angår, siden blitt stående prak- nelse og i 2008 instituert en ordning med obligatorisk 6 tisk talt urørt. Det ble ubetydelig endret i 1908, og i språklig kvalitetssikring av grunnlovsforslag. 1903 ble Constitution til Konstitution og saa sandt til saasandt. Bortsett fra noen grafiske endringer (bl.a. Språklige rettelser er å betrakte som at>å, Love>love11) er ordlyden i edsformularet grunnlovsforandringer bevart i nærværende forslag. Den rådende oppfatning i dag er som nevnt at Dessuten kan nevnes at det formular som ifølge enhver språklig rettelse, selv den mest ubetydelige, § 81 skal ledsage kongens lovsanksjoner, er identisk er å betrakte som endring av Grunnloven og må med 1814-versjonen (novemberversjonen). I nærvæ- behandles i samsvar med Grunnloven § 112.7 rende forslag er noen ordformer forsiktig moderni- Slik har det ikke alltid vært. Den språklige juste- sert, men formelpreget er bevart.12 ringen i 1903 ble ikke uttrykkelig vedtatt av Stortin- Som i 1903 er dessuten en del språklige inkonse- get i noen form, og slett ikke i de spesielle formene kvenser fjernet, slik at lovteksten fremstår som mer som gjelder for grunnlovsendringer.8 enhetlig enn før. I den någjeldende Grunnloven er det

8. Aanund Hylland: Språket i Grunnloven. Arbeidsnotat 6. Jf. brev fra stortingspresident Thorbjørn Jagland 28. april (1989); jf. Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig 2008 til stortingsrepresentantene og partigruppene. Unntatt belysning (2002), s. 38 f. 9. fra kravet om slik språkkontroll, skriver presidenten, er Finn-Erik Vinje, ibid., s. 70 f. «forslag som bare går ut på å oppheve bestemmelser i 10. Den tekst som ligger til grunn for forslaget, er Grunnloven Grunnloven og forslag som forslagsstilleren uttrykkelig slik den lyder etter de seneste endringer (Grunnlovsbestem- ønsker fremlagt for Stortinget i moderne språkdrakt» melse 21. mai 2012, kunngjort ved resolusjon 15. juni 2012 (uthevet her). Her fremgår det at grunnlovsforslag ikke nød- nr. 522). vendigvis må være utformet i konvensjonelt «grunn- 11. Tegnet > betyr «omskrives med; blir til». lovsnorsk» når de fremsettes; de kan like gjerne ha moderne 12. En nærmere undersøkelse bringer for dagen at Grunnloven språkdrakt. Dette er nytt. Det er visstnok skjedd bare et par § 81 uten noe formelt vedtak er blitt modernisert på en rekke ganger på 1900-tallet (jf. note 4) og aldri på 2000-tallet hittil punkter (ortografisk, morfologisk og leksikalsk). I Norsk at grunnlovsforslag er fremsatt i moderne språk. Høsten Lovtidend 1972, s. 266 er ordlyden slik: «Vi OLAV, Norges 2008 ble det imidlertid innlevert noen (6) forslag der teksten Konge, gjør vitterlig: at Oss er blitt forelagt Stortingets ved- foreligger i to språkversjoner, én i konvensjonelt grunnlovs- tak av 15. februar 1972 sålydende: (…) Ti har Vi antatt og språk og én i moderne språk. bekreftet, liksom Vi herved antar og bekrefter samme som 7. I 2004 uttalte Stortingets presidentskap at «også rent språk- lov under Vår hånd og rikets segl.» Her er det en rekke avvik lige endringer i Grunnlovens tekst [krever] fremsettelse av fra Grunnlovens tekst, eksempelvis Oss istf. Os, ti istf. thi, formelt grunnlovsforslag og behandling i samsvar med sålydende istf. saalydende, antatt istf. antaget, bekreftet istf. § 112». Kontroll- og konstitusjonskomiteen har sluttet seg bekræftet, rikets istf. Rigets. Man kvier seg heller ikke for å til dette, jf. Innst. S. nr. 74 (2005–2006), s. 4. Jf. Eivind bytte ut ord og skriver vedtak istf. Beslutning. Smith: Konstitusjonelt demokrati (2008), s. 96, note 19; Statsministerens kontor opplyser (august 2008) på Finn- Guttorm Hansen: Grunnloven – fossil eller levende? I: Knut Erik Vinjes henvendelse at man nå er gått tilbake til å bruke Mykland, Torkel Opsahl, Guttorm Hansen: Norges Grunn- den formel som Grunnloven § 81 anviser – til punkt og prik- lov i 175 år (1989), s. 124. ke. 90 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 eksempelvis henvist til kjønnsnøytralt substantiv ved Et annet eksempel gjelder § 75b: (Det tilkommer hjelp av tvillingpronomenet han eller hun, men Stortinget) at aabne Laan paa Rigets Kredit. Man iblant står det med omvendt rekkefølge hun eller kunne være fristet til å erstatte frasen åpne lån15 med han, eller også bare han. Her gjennomfører forslaget omskrivningen oppta (eventuelt ta opp) lån, men det han eller hun (Forbryteren kan velge om han eller blir feil. Stortinget kan ikke selv oppta lån.16 Men hun vil motta kongens nåde (§ 20)). Det kan i denne Stortinget bestemmer om hvorvidt staten skal oppta sammenheng nevnes at Varamænd (§ 58) og Vara- lån, og gir eventuelt fullmakt. Stortinget må ha gitt mand (§ 65) er avløst av henholdsvis vararepresen- sitt samtykke til låneopptaket for at en låneavtale skal tanter og vararepresentant. være gyldig. I § 75b kan det dermed ikke stå oppta Under utarbeidelsen av forslaget er det altså fjer- eller ta opp lån. For å unngå enhver usikkerhet om net en del av de aldersmerker som gjør teksten van- tolkningen, beholder forslaget den gamle formulerin- skelig tilgjengelig for dagens nordmenn. En vesent- gen åpne lån. lig gevinst ved en slik modernisering er at de som Et tredje eksempel er bestandig i § 101 (bestan- heretter skal fremsette grunnlovsforslag, ikke behø- dige innskrenkninger). Uttrykket er bevart i forsla- ver å mestre et skriftspråk med røtter i 1800-tallet. get, selv om ordet i denne adjektivfunksjonen er fremmed eller ukjent i dagens norsk.17 Ingen substansielle endringer I tilfeller der moderne norsk skriftspråk har gang- Det er en grunnleggende forutsetning for forsla- bare uttrykksvarianter, velger forslaget den som mest get at lovens meningsinnhold ikke på noe punkt skal umiddelbart formidler den rette forståelsen. I den forskyves; intensjonen er at revisjonen holder seg gjeldende grunnlovstekst § 94 forekommer ordens- strengt innenfor rammen for en språklig-formell jus- tallet andet (andet ordentlige Storthing), som i for- tering. Hva Grunnlovens substans angår, er intet lagt slaget forekommer i formen annet. I talespråket og til, intet strøket. ofte i avisprosaen foretrekkes i regelen andre, men Om nødvendig kan Stortinget i forbindelse med annen er ennå levende og fullt ut gangbart. Mange et eventuelt vedtak om en gjennomgripende språklig fremstående skribenter skjelner mellom ordenstallet justering fastslå uttrykkelig at foreliggende justering annen (jf. (den) annen verdenskrig) og pronomenet utelukkende er av språklig art, og at ingen realitets- andre (jf. det ene med det andre) endringer er foretatt. For øvrig vil jo enhver tolkning I dagens grunnlov har alle substantiver i henhold av lovens paragrafer uansett måtte skje i lys av den til gammel skriveskikk stor forbokstav. I forslaget juridiske tradisjon.13 har de substantiviske fellesnavnene fått liten forbok- Retningsgivende for arbeidet med nærværende stav, i samsvar med moderne norsk. forslag er altså at den språklige fornyelse ikke skal I den någjeldende Grunnloven står Kongen med berøre meningsinnholdet. Hvis en slik risiko anses stor forbokstav overalt, enten det er tale om institu- for å foreligge, avstår vi fra å endre og beholder i ste- sjonen Kongen i statsråd eller personen. Det har fra det ordvalget i den gjeldende Grunnloven. tid til annen vært diskutert om hvorvidt Kongen i enkelte paragrafer i den någjeldende tekst refererer Man kunne eksempelvis overveie å erstatte pin- 18 ligt Forhør (§ 96) med tortur under forhør, ettersom til Kongen i statsråd eller til personen. Nærværende pinlig i den her tilsiktede betydning er fremmed for forslag rommer ingen tolkning, men følger simpelt- dagens språk. Men siden det kan reises tvil om hvor- hen teksten i den gjeldende grunnlov – bortsett fra at vidt omskrivningen dekker nøyaktig samme realfor- hold, har vi forsiktigvis valgt å avstå fra å foreslå 15. Jf. Norsk riksmålsordbok (1957), oppslagsordet åpne. erstatningsordet tortur. I stedet har vi brukt omskriv- 16. ningen pinefullt forhør (Pinefullt forhør må ikke Bredo Morgenstierne: Lærebok i Den norske statsforfat- 14 ningsret 2 (1927), s. 238 f.; Arne Fliflet: Grunnloven. Kom- finne sted). mentarutgave (2005), s. 319; Johs. Andenæs & Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge (10. utg 2006), s. 503. 17. Dessuten er det spørsmål om hvorvidt bestandig (bestandi- 13. Det er normalt språkbruken på tilblivelsestiden for den ak- ge Indskrænkninger i Næringsfriheden (§ 91)) her refererer tuelle grunnlovsbestemmelsen som må tas som utgangs- til evigvarende innskrenkninger eller om også varige (i mot- punkt for tolkningen. Jf. Johs. Andenæs & Arne Fliflet: setning til midlertidige) innskrenkninger rammes. Jf. Arne Statsforfatningen i Norge (10. utg. 2006), s. 47: «Når grunn- Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005), s. 437, m. loven bruker ordet «bør», f.eks. i § 100 om trykkefrihet og i henvisninger. § 105 om ekspropriasjonserstatning, betyr det oftest «skal». 18. I den någjeldende Grunnloven står det i § 36 at Kongen (stor Uttrykket «politi» i grl. § 17 har en meget videre betydning forbokstav, som i alle substantiver) skal gi samtykke når en enn i dag.» Se s. 8 nedenfor. arveberettiget prinsesse eller prins skal gifte seg. Etter tradi- 14. Paragrafen må i dag tolkes og anvendes i lys av den euro- sjonen har det vært vanlig å betrakte ekteskapsinngåelsen peiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), jf. artikkel 3: som en sak det har vært overlatt til kongen personlig å ta stil- «Forbud mot tortur. Ingen må bli utsatt for tortur eller for ling til. Jf. Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.» (2005), s. 206 m. henvisninger. Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 91 kongen i forslaget har liten forbokstav overalt. Like- og erstatte det med et synonymt uttrykk (f.eks. reise ledes dronningen. en sak). Etter at kvinnelig arvefølge til tronen ble innført i 1990, er Prins på mange steder i den gjeldende Vokabularet Grunnloven erstattet av Prinsesse eller Prins (men Siden det her legges til grunn at Grunnloven skal også i omvendt rekkefølge: Prins eller Prinsesse). I tre frem i en ærverdig drakt, har forslaget beholdt en § 21, som handler om adgang til å bekle sivile embe- rekke mer eller mindre alderdommelige gloser fra ter, står imidlertid Prins alene: De kongelige Prinser den någjeldende teksten. Disse er da ikke betraktet maa klæde civile Embeder, slik ordlyden har vært som anstøtsstener for forståelsen, men de kan nok siden 1814. Kanskje kan man anta at det skyldes en formidle inntrykk av at man står overfor en tekst med forglemmelse når prinsessene ikke er nevnt i para- 19 røtter i fortiden. Her er noen eksempler nevnt i fleng grafen, men nærværende forslag lar naturligvis ord- (med den skrivemåten som er brukt i forslaget): lyden være urørt og nøyer seg med en ortografisk for- nyelse: De kongelige prinser må ikke bekle sivile antagelse (f.eks. antagelse av en lovbeslutning), embeter. hoffstat, billige, beføyelser, beskikke, betimelig, for- Språklig justert er også de såkalte «sovende» bundet til, deliberasjon, kongestamme, landallmuen, paragrafer, som altså fortsatt kan sove – om enn i allmennvesenet, regalier, overordentlig, tarv, til- nyere nattdrakt. Det gjelder eksempelvis § 98 om stede (for så vidt Stortinget måtte tilstede det (§ 74)), sportler og § 103 om fristed for dem som går kon- forbryte (i betydningen «på grunn av en lovstridig kurs. handling gjøre seg skyldig til å miste et gode», jf. § 104). Moderat-konservativ variant av dagens skriftnorm Også et antall andre tradisjonspregede ord, for- Ettersom det er utbredt enighet om at Grunnloven trinnsvis formord eller ord med sammenbindende skal bevare et verdig preg, velger forslaget en mode- grammatisk funksjon, er bevart i forslaget: hvormed rat-konservativ variant av moderne skriftspråk, dvs. (og andre sammensetninger med hvor-), derav (og skrivemåter og bøyninger som var de dominerende i andre sammensetninger med der), hertil (og andre alminnelig sakorientert prosa (inklusive lovtekster sammensetninger med her-), hvis (relativt prono- og administrativ prosa) på 1900-tallet, og som ennå men), dog, således, ei (f.eks. eller ei, ei heller), hen- er det. regnes. I frasen på hinannen følgende er det alder- At teksten bærer et moderat-konservativ preg, dommelige pronomenet hinannen blitt stående. fremgår bl.a. av eksempler som frem, fremtiden, Relativpronomenet der er betraktet som så gammel- fremlegge, fremsette (og andre sammensetninger dags at det er sløyfet i forslaget (og avløst av som). med frem-), så fremt, deltager (ikke deltaker), anta- I den formelpregede teksten i § 81 er det begrun- gelse og iakttagelse (ikke iakttakelse), adskillig (ikke nende adverbet ti bevart (men ikke lenger skrevet atskillig), adskilles (ikke atskilles). Forslaget har thi). imidlertid gjennomført en del skrivemåter som er I denne sammenheng kan også nevnes presens- innført gjennom offentlig rettskrivningsreguleringer formene av de ovenfor nevnte modale hjelpeverb bør på 1900-tallet og har vunnet innpass i nær sagt all og må, som i Grunnloven kan avvike i betydning fra skriftspråklig praksis, f.eks. språk, etter, gjennom, den alminnelige bruken i moderne norsk (og bety mellom, nå, seg, noen, gagnlig. Jf. nedenfor (kapitlet henholdsvis 'skal' og 'ha lov til'). Jf. note 13. Disse «Ortografi, tegnsetting»). verbformene blir stående urørt. Forslaget avstår generelt fra å endre ordformer Mange gamle kulturord og betegnelser for realia, som både har tradisjonens hevd og ennå er levende i blant dem en rekke ord som refererer til foreldede språkbruken. I den gjeldende grunnlov forekommer institusjoner og ordninger, står uantastet, bortsett fra anlægge en Sag to ganger (§§ 20 og 86). Uttrykket at ordenes ytre drakt (ortografi) justeres. Det gjøres har preg av fast forbindelse og er vanlig også i nyere altså ikke forsøk på å erstatte slike ord med andre juridisk språkbruk; det er dertil umiddelbart forståe- gloser, eventuelt finne mer moderne, selvforklarende lig. Forslaget beholder uttrykket (anlegge en sak). alternativer. Grunnloven er et historisk dokument, og Det forhold at anlegge rommer det fremmede (tyske) den fordrer iblant at leseren skaffer seg innsikt i his- prefikset an-, er ikke tilstrekkelig for å avvise ordet toriske forhold. Forslaget beholder således forbindel- sen (annet) ordentlige (Storting). 19. Men se Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave, s. 153: Til denne gruppen føres følgende ord og uttrykk, «Det er ikke uten videre gitt at bestemmelsen kan gis analo- som altså blir stående, men i modernisert ortografi: gisk anvendelse på prinsessene, selv om de er arveberettiget til tronen.» 92 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012

benefisert gods, boslodd, førstholdende, kjøp- Ordet Undersaat (§ 92) har i moderne norsk fått stad, stamhus, blandede privilegier, fristed, overøv- et lett komisk anstrøk og er i forslaget erstattet av righet, milde stiftelser, rettens betjenter, tilende- (stats)borger. Indvaaner er avløst av innbygger. brakt. landsloven, landvernet, hjelpetropper, Forretning betyr i moderne språk helst 'handel' linjetroppene, de lærde skoler, dispensasjoner, eller 'butikk', men opptrer i den språklige tradisjon i sportler, protektorier, oppreisninger, moratorier en vifte av betydninger. Ordet finnes i flere grunn- lovsparagrafer (i betydningen 'sak', 'gjøremål') og er Mye av dette ordstoffet befinner seg i paragrafer beholdt i forslaget; ordet volder neppe forståelses- som er uten praktisk betydning i dag. problemer. Et knippe foreldede ordstammer, avledninger og I et tilfelle som forefaldende 'som foregår' (§ 74) sammensetninger som har moderne, lettilgjengelige er ordet simpelthen sløyfet; forefaldende tilfører ikke ekvivalenter, er i forslaget erstattet av disse. Eksem- setningen noe substansielt innhold. [F]orefaldende pler (avløseren står i parentes): Forhandlinger er i § 74 erstattet av forhandlingene. I § 24 heter det at kongen kan velge og avskjedige blot (bare), relativpronomenet der (som), tvende folk ved hoffet – efter eget Godtbefindende. Slik har (to), trende (tre), Husinkvisitioner (husundersøkel- det stått siden 1814, og fedrene på Eidsvoll mente ser) 20, Almenvæsenet (samfunnet), Religionsøvelse naturligvis bare å gi uttrykk for at her skulle kongen (religionsutøvelse), Ansøgning om Afsked (avskjeds- stå helt fritt. I moderne språk har (for)godtbefinnende søknad), have Indseende med (føre kontroll med), en biklang av slumpartet, kanskje skjødesløst innfall. Gesandt (sendemann), offentlig Rolighed (offentlig En moderne avløser kunne være godtykke, eventuelt ro), Søgnedag (hverdag), stedse (alltid), vorde (bli), skjønn, men bedre (dvs. mer nøytralt) er å velge det ikkun (bare), ubeføjet (uberettiget), pinlig Forhør uttrykk som Grunnloven selv bruker annetsteds, nem- (pinefullt forhør), ubrødelig (ubrytelig), fornøden lig omdømme (jf. § 30: efter sit eget Omdømme).23 (nødvendig), erlegge (betale), erakte (finne tjenlig), erholde (få). I § 20 er Livsstraf erstattet av det i dag Ortografi, tegnsetting mer gangbare ordet dødsstraff, og Forestillinger Forslaget legger moderne regler til grunn for (§ 28) er erstattet av innstillinger. ortografi og tegnsetting:

Noen ord som i tidens løp har fått ny betydning, moderne staving av fremmedord (dispensasjoner, og som – for noens vedkommende – derfor kan være sivil, brevsensur, miljø, poeng) direkte villedende, er skiftet ut med moderne gloser liten forbokstav i fellesnavn særskrivning i tilfel- (i parentes står den form ordene har fått i forslaget): ler som etter at, til stede, så snart, hvilken som helst fallere (gå konkurs), imidlertid (i mellomtiden), øy (høytidelig) i stedet for øi efterlate (unnlate), fortrinlig Adgang (fortrinnsrett), 21 å (åpen, år) i stedet for aa forelese (opplese), udfordres (fordres). infinitivsmerke å i stedet for at ks (straks) i stedet for x Hit kan henføres ordet Politi (§ 17), som ble for- v i stedet for f i av, avgjørelse stått annerledes i 1814 enn i våre dager og hadde en t i stedet for th i Stortinget langt videre betydning da Grunnloven ble gitt. Med moderne fordeling av e/æ (velge, fastsettes, sete, Politi tenkte man den gang ikke bare på det man i dag lege) forstår med ordet, «men på hele statens virksomhet moderne fordeling av nd/nn (alminnelig, inn- for å fremme borgernes materielle velferd, slik som 22 skrenket, bekjenne, hennes) og ld/ll (bifalle) kommunikasjoner, økonomi og sosial omsorg». moderne fordeling av k/g, p/b, d/t (språk, rike, Nærværende forslag oversetter således Politi med inngrep, ekteskap, åpen, møte, uten) offentlig forvaltning og regulering. dobbeltkonsonant i tilfeller som opp, flagg, fritt, rett, nytt; majestetsflertall Os (§ 81) er i forslaget erstattet av Oss

20. Johs. Andenæs & Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge 23. Omdømme forekommer i moderne språk i to betydninger: a) (10. utg. 2006), s. 407 f. (kapitlet «Vernet mot vilkårlig hus- «skjønn, vurdering(sevne), judisium»; b) «anseelse». I mo- undersøkelse»). Jf. Jon Gisle m.fl.: Jusleksikon (2002), s. derne norsk dagligspråk er betydning b) dominerende, men 128 (oppslagsordet «husundersøkelse»). Grunnloven holder seg til betydning a). Ordet finnes to gan- 21. Se Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig belys- ger i teksten, i §§ 24 og 30. Jf. følgende sitat med ordformen ning (2002), s. 137 f. omdømme i betydning a): «At Kongen kan treffe sine beslut- 22. Johs Andenæs & Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge (10. ninger etter eget omdømme, er et viktig prinsipp» (Arne utg. 2006), s. 264. Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005), s. 192. Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 93

moderne verbale kortformer: bli (ikke blive), dra sen av deres forretninger (§ 14); bestyrelsen av den (ikke drage), ha (ikke have), ta (ikke tage), tar (ikke umyndige Konges Opdragelse (§ 47) tager) Syntaks Andre, enkeltstående endringer med modernisert Ledd- og setningsbygningen i den gjeldende ordbilde: allmuen (istf. almuen), blant (istf. blandt), Grunnloven er gjennomgående bevart i forslaget. Jf. hva (istf. hvad), erverve (istf. erhverve). Som nevnt note 29. ovenfor (i kapitlet «Moderat-konservativ variant av I enkelte tilfeller har imidlertid en omskrivning til dagens skriftnorm») er det i forslaget dessuten gjen- en synonym, mindre alderdommelig syntaktisk kon- nomført skrivemåter som etter, gjennom, mellom, struksjon vært så nærliggende at den er innført i for- seg, noen, gagn(lig). slaget. Jf. § 39, der det i gjeldende grunnlov står: Hva kommateringen angår, er den någjeldende Statsraadet [skal] strax udstede Indkaldelse af Stor- Grunnloven meget ujevn. I forslaget er kommaterin- thinget. I forslaget er dette omformet til: Statsrådet gen konsekvent gjennomført etter moderne regler. [skal] straks innkalle Stortinget. I noen tilfeller er leddfølgen justert slik at den Morfologi svarer til moderne språkfølelse og skriftspråksprak- A-former i substantiver (eksempelvis krona, sis – eksempelvis: kirka, dronninga, linja) og verb (eksempelvis ufor- andra, beskikka) forekommer ikke i forslaget, de Valgthingene bestyres paa den Maade, som ved ville ikke harmonere med den høytidelige eller ver- Lov fastsættes (§ 55) > Valgtingene bestyres på den dige stil som ellers er gjennomført i Grunnloven. måte som fastsettes ved lov; Substantiv- og verbbøyningen holder seg for øvrig Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 helt og holdent innenfor gjeldende offisielle norm, jf. anførte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Stor- disse substantiviske flertallsformene: ganger, tredje- thinget skriftlig aflægge følgende Ed (§ 44) > Den deler, lover, dører, betjenter, statsrådene, menneske- prins eller prinsesse som i de tilfeller som er anført i rettighetene. § 41, forestår regjeringen, skal skriftlig aflægge føl- Moderne enhetsformer i verbbøyningen er gjen- gende ed for Stortinget; nomført. Forslaget skjelner altså ikke mellom entall Det skal ligeledes ved Lov bestemmes (§ 63) > og flertall, slik den någjeldende Grunnloven gjør. I Det skal likeledes bestemmes ved lov; denne kongruerer verbets form med subjektet, slik at hvortil to Trediedele af Stemmerne udfordres det står f.eks. han har – de have, han kan – de kunne, (§ 11) > hvortil fordres to tredjedeler av stemmene; han skal – de skulle. I forslaget står det hhv. har, kan, de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper skal uten hensyn til om subjektet står i entall eller kunne henregnes (§ 25) > de øvrige tropper som ikke flertall. kan henregnes til linjetroppene. Partisipper som predikativ har ikke flertallsbøy- ning. Det heter i forslaget eksempelvis forhandlin- Ett tilfelle av en stivt skriftspråklig objektsgenitiv gene er åpnet (jf. Forhandlingerne ere aabnede); de i § 51 er avløst av en mer moderne preposisjonsfor- tjenestemenn som er ansatt (ikke: ansatte). bindelse: Regler om Mandtalsførselen og om de Adjektiver på -ig og -lig har i forslaget ingen Stemmeberettigedes Indførsel i Mandtallet fastsættes intetkjønnsform på -t; det heter således eksempelvis ved Lov > Regler om manntallsføringen og om inn- et arbeidsdyktig menneske, lovlig ekteskap. føringen av de stemmeberettigede i manntallet fast- Adverbsuffikset -ligen erstattes av -lig: høitideli- settes ved lov. I stedet for Rigets Bestyrelse står det gen>høytidelig, offentligen>offentlig, aarligen>årlig. nå bestyrelsen av riket (§ 40). Substantivsuffikset -else er i tre tilfeller byttet ut Den gjeldende grunnlov har i noen få tilfeller der en annen, synonym avledning er dominerende i nominalisering av typen treffe beslutning istf. moderne norsk: Fraværelse>fravær; Nærvæ- beslutte, altså en forbindelse av et relativt innholds- relse>nærvær; Sammenkaldelse>sammenkalling; tomt funksjonsverb + verbalabstrakt. Uttrykkstypen Gjennemførelse>gjennomføring; Mandtalsførse- er mer karakteristisk for kansellispråket enn for lov- len>manntallsføringen; de Stemmeberettigedes språket. Indførsel i Mandtallet>innføringen av de stemmebe- I spontan talespråklig syntaks er slike nominali- rettigede i manntallet. serte uttrykk sjeldne, men dét er ingen grunn for å Derimot er -else-avledning naturligvis bevart ved unngå dem i skriftspråket. De kan bl.a. formidle mange verbstammer der dens posisjon er urokket i semantiske avskygninger som det beslektede verbale moderne norsk (angivelse, domfellelse, edsavleg- uttrykk mangler.24 Avgi uttalelse eller fatte vedtak gelse, iverksettelse, kjennelse, oppdragelse o.fl.); den er bevart også i følgende tilfeller: under utførel- 24. Finn-Erik Vinje: Moderne norsk (2002), s. 98 f. 94 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 kan således ikke alltid og uten videre erstattes av er ikke berørt under omskrivningen. Forskjellen er uttale, vedta, og legge fram et forslag behøver ikke stilistisk. bety nøyaktig det samme som foreslå. Nærværende I § 106 i den gjeldende grunnlov finner vi en vari- forslag foretar i ett tilfelle en verbal omskrivning av ant av attributiv sperring med den aller sterkeste stil- en nominalisert konstruksjon, nemlig i § 39, der for- virkning: Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det skjellen mellom de to uttrykkstypene får sies å være Geistligheden beneficerede Gods skal … En slik kon- neglisjerbar, men den stilistiske virkning merkbar: struksjon, der et indirekte objekt (her: Geistligheden) Dør kongen og tronfølgeren ennå er umyndig, skal plasserer seg mellom den foranstilte artikkel (det) og statsrådet straks innkalle Stortinget (i gjeldende adjektivattributtet (her: beneficerede), er marginal i tekst: … udstede Indkaldelse af Storthinget). moderne skrift og tale, og den er omskrevet slik i for- En klart foreldet konstruksjon som konnektiv slaget: Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods inversjon har så sterk stilvirkning at den i forslaget er som er benefisert geistligheten, skal … 27 De to ver- avløst av moderne leddstilling med rekkefølgen sub- sjonene uttrykker det samme saksforhold. jekt + verbal. Den någjeldende Grunnloven har to til- Det adjektiviske refleksivpronomen i tredje per- feller (i §§ 27 og 112) av konnektiv inversjon, jf. Alle son flertall er i forslaget sin (sitt, sine), ikke deres: de Statsraader skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, stemmeberettigede kan avgi sine stemmesedler. være nærværende i Statsraadet, og maa ingen Denne endringen er konsekvent gjennomført i forsla- Beslutning tages der, naar … (uth. her). 25 get. Bruken av deres i slike forbindelser er helt frem- Dobbelt bestemmelse forekommer hverken i den med for norsk skriftspråk og har vært det på hele gjeldende grunnlovstekst eller i forslaget. Jf. den 1900-tallet. 1903-versjonen av Grunnloven opprett- gjeldende grunnlov § 13: de tilstedeværende Med- holdt deres, som har vært grunnlovsnorm siden. lemmer af Statsraadet; i forslaget er ordlyden denne: Mange språkfeil i nyere bestemmelser har skyldes de tilstedeværende medlemmer av statsrådet (altså usikkerhet på dette punkt. ikke dobbelt bestemmelse: de tilstedeværende med- lemmene …); i den gjeldende grunnlov står det: «Det Sammenfatning norske Flags Form og Farver bestemmes ved Lov», Nærværende forslag tar opp tråden fra revisjonen og enkelt bestemmelse er bevart i forslaget (det nor- i 1903 og inneholder en varsom språklig ansiktsløft- ske flaggs form og farger…). 26 ning av Grunnlovens tekst – ortografisk, morfologisk Attributiv sperring er mye brukt i Grunnloven; og syntaktisk. Man kan si at forslaget «gjør 1903 om uttrykkstypen er meget alminnelig i 1800-tallets lov- igjen».28 språk og juridisk-administrativ prosa. I nåtidsnorsk Hensikten har vært å løfte teksten nærmere opp er den kommet noe i bakgrunnen og blir ofte erstattet mot samtidens språkpraksis i beslektede genrer og av en analytisk uttrykkstype (helst med relativset- således gjøre Grunnloven lettere tilgjengelig for ning). Konstruksjonen bærer et skriftspråklig stil- dagens lesere. Samtidig har forslagsstillerne ment at preg, men har det udiskutable fortrinn at den kompri- teksten bør ha et stilistisk særpreg; dens stil skal være merer et komplekst betydningsinnhold og således er verdig, stringent, fyndig, konsentrert, stram.29 Den en egnet uttrykkstype i fortettet lovprosa. skal legge seg til rette høyere på stilskalaen enn hvil- I forslaget er tilfellene med attributiv sperring ken som helst moderne sakprosatekst. bare i få tilfeller erstattet av en mer talespråklig, ana- Omskrivningen kunne vært mer radikal, lytisk konstruksjon. Den er f.eks. beholdt i § 19: på talespråksnær eller up to date («tidsmessig»). Men den av Stortinget bestemte og for samfunnet nyttigste Grunnloven er noe mer enn en tekst på et papir, den måte. En eventuell omskrivning ville her bli vesent- vitner om det historiske og rettslige grunnlag for lig mer plasskrevende: på den måte som er bestemt nordmenns livsform og bærer således på mange av Stortinget, og som er den nyttigste for samfunnet. språklige minnelser. En hardhendt modernisering Et eksempel på omskrivning til mer moderne, talespråksnær setningsbygning forekommer i § 13, 27. Benefisert gods refererer til jordegods som fra gammel tid der den gjeldende Grunnloven har frasen Alle af Kon- var henlagt til geistlige embeter med disposisjonsrett for gen udfærdigede Beslutninger. I forslaget er dette innehaveren, etter 1809 realisert til beste for geistligheten omskrevet til en forbindelse med relativsetning: Alle og opplysningens fremme. de beslutninger som kongen utferdiger. Betydningen 28. Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig belysning (2002), s. 150 ff., presenterer og diskuterer de handlingsal- ternativene som foreligger for en språklig revisjon. 25. Jf. Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig belys- 29. Jf. Halvdan Koht, som i 1914 påpekte «det greie og klare ning (2002), s. 124. sprog i grundloven»; «[d]et var den gamle nordiske lovtra- 26. Ibid., s. 123. Eksempel på attributiv sperring i en moderne disjon som satte sit præg på grundlovens sprog og form». juridisk prosatekst: «Spørsmålet om sanksjon av de av Stor- Om konstitusjonskomiteens utkast i 1814 sier Koht: Det er tinget vedtatte lover» (Arne Fliflet: Grunnloven. Kommen- utformet i et «fyndig, rammende sprog» (sitert etter Finn- tarutgave (2005), s. 338). Erik Vinje: Frihetens palladium (2002), s. 148). Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 95 med sterk tilnærming til alminnelig moderne daglig- For øvrig gjøres det oppmerksom på at den språk- språk og bruksprosa ville fjerne slike minnelser og i form som er valgt i forslaget, befinner seg helt og verste fall gjøre stilen småsnakkende, pludrende – holdent – bokstavelig talt til punkt og prikke – innen- uverdig for en tekst av denne dignitet.30 for de rammer som Språkrådet trekker opp for kor- For eksempel ville et markant innslag av dobbelt rekt språk. bestemmelse gi teksten et hverdagsspråklig preg (f.eks. den regjerende dronningen eller kongen (istf. den regjerende dronning eller konge); den evange- Forslag lisk-lutherske religionen (istf. den evangelisk-luther- ske religion). Et overforbruk av etterstilt eiendoms- Det fremmes følgende pronomen ville trekke i samme retning, f.eks. kongen og rådet hans (istf. kongen og hans råd); de har brutt forslag: de konstitusjonelle pliktene sine (istf. de har brutt sine konstitusjonelle plikter), riksstyrelsen deres Norges Rikes Grundlov skal på bokmål lyde: (istf. deres riksstyrelse). En favorisering av såkalt løs sammensetning av Kongeriket Norges Grunnlov partikkelverb ville trekke i samme retning, eksem- gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai 1814, pelvis ta opp lån istf. oppta lån; sette ned et utvalg slik den lyder etter senere endringer, senest grunn- istf. nedsette et utvalg; legge ned protest istf. ned- lovsvedtak av 21. mai 2012. legge protest, osv. Grunnloven er på grunn av sin alder og verdighet A et nasjonaldokument av høyeste rang, den står høyt i nordmenns bevissthet. Tusener på tusener av skole- Om statsformen barn har sett den i glass og ramme på veggen i klas- seværelset. Det er således rimelig å bevare noen av § 1 de leksikalske trekk som vitner om lovens historiske Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig forankring. og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er inn- Grunnloven er imidlertid ikke bare et nasjonalt skrenket og arvelig monarkisk. klenodium, den trekker også opp retningslinjer for vår statsskikk — for forholdet mellom statsmaktene § 2 og mellom individ og offentlig makt. Det er en rime- Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanis- lig fordring at teksten skal kunne leses av enhver tiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, opplyst borger med alminnelig leseerfaring. En rettsstaten og menneskerettighetene. nennsom språklig fornyelse er derfor påkrevet. For øvrig må følgende overordnede hensyn presi- B seres: Forslagsstillerne har hele tiden hatt for øye at lovens realiteter ikke berøres; den språklige justering Om den utøvende makt, kongen og den kongelige skal ikke medføre noen som helst risiko for forskyv- familie og om religionen ning av meningen eller forårsake noen usikkerhet om tolkningen. § 3 Dette har altså vært en forutsetning; mange tvils- Den utøvende makt er hos kongen eller hos dron- tilfeller er under arbeidet med teksten avgjort under ningen, hvis hun har ervervet kronen etter bestem- henvisning til dette hensyn. Hvis det således med en melsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov. Når viss rett kunne sies at en omskrivning eller en leksi- den utøvende makt således er hos dronningen, har kalsk substitusjon forårsaker tvetydighet, har for- hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne slagsstillerne avstått fra å foreslå endring og nøyd seg Grunnlov og landets lover innehas av kongen. med eventuelle ortografiske og/eller morfologiske endringer. Som man gjorde i 1903. § 4 Kongen skal alltid bekjenne seg til den evange- lisk-lutherske religion. 30. Om det konvensjonelle grunnlovsspråket skriver tidl. stor- tingspresident Guttorm Hansen i 1989: «[F]lertallet i Stor- tinget […] har villet beholde denne gamle språkdrakten nett- § 5 opp for å gi Grunnloven et særpreg framfor andre lover» Kongens person er hellig; han kan ikke lastes (Knut Mykland, Torkel Opsahl, Guttorm Hansen: Norges Grunnlov i 175 år (1989), s. 124). eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd. 96 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012

§ 6 § 12 Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekte- Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede skap født barn av konge eller dronning eller av en norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminis- som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nær- ter og i det minste syv andre medlemmer. mere linje går foran den fjernere og den eldre i linjen Kongen fordeler forretningene blant statsrådets foran den yngre. medlemmer således som han finner det tjenlig. Til å Blant arveberettigede regnes også den ufødte, ta sete i statsrådet kan kongen ved overordentlige lei- som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når ligheter foruten statsrådets sedvanlige medlemmer han eller hun fødes til verden. tilkalle andre norske borgere, men ingen medlemmer Dog tilkommer arverett ikke noen som ikke er av Stortinget. født i rett nedstigende linje fra den sist regjerende Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må konge eller dronning eller fra dennes bror eller søs- ikke på samme tid ha sete i statsrådet. ter, eller selv er dennes bror eller søster. Når en til Norges krone arveberettiget prins eller § 13 prinsesse fødes, skal hans eller hennes navn og fød- Under kongens reiser innen riket kan han overdra selstid tilkjennegis førstholdende storting og anteg- styret av riket til statsrådet. Dette skal føre regjerin- nes i dets protokoll. gen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubry- For dem som er født tidligere enn året 1971, gjel- telig etterleve så vel bestemmelsene i denne Grunn- der dog denne Grunnlovs § 6 således som den ble lov som de særskilte dermed overensstemmende vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født forskrifter, som kongen meddeler i instruksjon. tidligere enn året 1990, gjelder likevel at mann går Forretningene avgjøres ved stemmegivning, foran kvinne. hvorved i tilfelle av stemmelikhet statsministeren eller i dennes fravær det første av de tilstedeværende § 7 medlemmer av statsrådet har to stemmer. Er ingen arveberettiget prins eller prinsesse til, Om de saker som statsrådet således avgjør, har kan kongen foreslå sin etterfølger for Stortinget, som det å gi innberetning til kongen. har rett til å bestemme valget hvis kongens forslag ikke bifalles. § 14 Kongen kan beskikke statssekretærer til å bistå § 8 statsrådets medlemmer under utførelsen av deres for- Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov. retninger utenfor statsrådet. Den enkelte statssekre- Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte tær handler på vegne av det medlem av statsrådet alder, erklærer han seg offentlig å være myndig. som han eller hun er knyttet til, i den utstrekning ved- kommende bestemmer. § 9 Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, § 15 avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overens- å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har stemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant fattet beslutning om mistillit til vedkommende stats- hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!» råd alene eller til det samlede statsråd. Er intet storting på den tid samlet, nedlegges eden Kongen er forpliktet til å innvilge en slik skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig av kongen avskjedssøknad. på første storting. Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige § 10 for en forsvarlig embetsførsel. (Opphevet ved beslutn. 14. mars 1908.) § 16 § 11 Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Kongen skal bo innen riket, og han må ikke uten Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, for- Stortingets samtykke oppholde seg utenfor riket len- blir Norges folkekirke og understøttes som sådan av ger enn seks måneder ad gangen, med mindre han for staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning sin person vil ha tapt retten til kronen. fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn Kongen må ikke motta noen annen krone eller skal understøttes på lik linje. regjering uten Stortingets samtykke, hvortil fordres to tredjedeler av stemmene. Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 97

§ 17 ved lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embets- Kongen kan gi og oppheve anordninger som menn, som ikke er dommere, kan utnevnes på åre- angår handel, toll, næringsveier og offentlig forvalt- mål. ning og regulering; dog må de ikke stride mot konsti- tusjonen og de lover som Stortinget har gitt i samsvar § 23 med de etterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, provisorisk til neste Storting. til belønning for utmerkede fortjenester, og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele § 18 annen rang eller tittel enn den som følger med ethvert Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles avgifter som Stortinget pålegger. plikter og byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter. De embetsmenn som avskjediges § 19 i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet. Dette gjelder likevel ikke statsrådets medlemmer Kongen våker over at statens eiendommer og eller statssekretærene. regalier anvendes og bestyres på den av Stortinget Ingen personlige eller blandede arvelige privile- bestemte og for samfunnet nyttigste måte. gier må tilstås noen for ettertiden.

§ 20 § 24 Kongen har rett til i statsrådet å benåde forbrytere Kongen velger og avskjediger etter eget etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å motta omdømme sin hoffstat og sine hoffbetjenter. kongens nåde eller underkaste seg den idømte straff. I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, § 25 kan ingen annen benådning finne sted enn fritak for idømt dødsstraff, med mindre Stortinget har gitt sam- Kongen har høyeste befaling over rikets land- og tykke til noe annet. sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i frem- § 21 mede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig over- Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt fall, må gis adgang til riket uten Stortingets sam- statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Disse tykke. skal før beskikkelse finner sted, sverge eller, hvis de Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan ved lov er fritatt for edsavleggelse, høytidelig tilsi henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets konstitusjonen og kongen lydighet og troskap; dog samtykke brukes utenfor rikets grenser. kan de embetsmenn som ikke er norske borgere, ved lov fritas for denne plikt. De kongelige prinser må § 26 ikke bekle sivile embeter. Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne § 22 krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og opp- heve forbund, sende og motta sendemenn. Statsministeren og statsrådets øvrige medlemmer Traktater om saker som er av særlig stor viktig- samt statssekretærene kan uten foregående dom het, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrå- Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller - dets betenkning derom. Det samme gjelder for de beslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt embetsmenn som er ansatt ved statsrådets kontorer sitt samtykke dertil. eller ved diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimenter og § 27 andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt pensjon Alle statsrådets medlemmer skal, når de ikke har bør tilstås de således avskjedigede embetsmenn, lovlig forfall, være nærværende i statsrådet. Ingen avgjøres av det neste storting. I mellomtiden nyter de beslutning må tas der når ikke over halvdelen av to tredjedeler av sin tidligere gasje. antall medlemmer er til stede. Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kon- gen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de § 28 må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyt- Innstillinger om embetsutnevnelser og andre tes mot sin vilje. saker av viktighet skal foredras i statsrådet av det Alle embetsmenn kan uten foregående dom medlem til hvis fag de hører, og sakene skal ekspede- avskjediges når de har nådd en aldersgrense fastsatt res av ham eller henne i overensstemmelse med den 98 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 beslutning som er tatt i statsrådet. Dog kan egentlige § 35 militære kommandosaker, i den utstrekning som Så snart tronarvingen har fylt 18 år, er han eller kongen bestemmer, unntas fra behandling i statsråd. hun berettiget til å ta sete i statsrådet, dog uten stemme eller ansvar. § 29 Forbyr lovlig forfall en statsråd å møte og foredra § 36 de saker som hører til hans eller hennes fag, skal En til Norges krone arveberettiget prins eller disse foredras av en annen statsråd som kongen kon- prinsesse må ikke gifte seg uten kongens tillatelse. stituerer. Heller ikke må han eller hun motta noen annen krone Hindres så mange ved lovlig forfall fra å møte at eller regjering uten kongens og Stortingets samtykke. ikke mer enn halvdelen av det bestemte antall med- Til Stortingets samtykke fordres to tredjedeler av lemmer er til stede, skal andre menn eller kvinner i stemmene. nødvendig antall konstitueres til å ta sete i statsrådet. Handler han eller hun i strid med dette, taper ved- kommende så vel som etterkommerne retten til Nor- § 30 ges trone. I statsrådet føres protokoll over alle de saker som der forhandles. De diplomatiske saker som i statsrå- § 37 det besluttes hemmeligholdt, innføres i en egen pro- De kongelige prinser og prinsesser skal for sine tokoll. Det samme gjelder de militære kommandosa- personer ikke stå til ansvar for andre enn kongen eller ker som i statsrådet besluttes hemmeligholdt. hvem han forordner til dommer over dem. Enhver som har sete i statsrådet, er pliktig til med frimodighet å si sin mening, som kongen er forpliktet § 38 til å høre. Men det er denne forbeholdt å fatte beslut- ning etter sitt eget omdømme. (Opphevet ved beslutn. 18. nov. 1905.) Finner noe medlem av statsrådet at kongens § 39 beslutning strider mot statsformen eller rikets lover, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt Dør kongen og tronfølgeren ennå er umyndig, å tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke slik skal statsrådet straks innkalle Stortinget. har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig med kongen og er ansvarlig for dette, således som siden § 40 bestemmes, og kan av Stortinget settes under tiltale Inntil Stortinget er samlet og har anordnet regje- for Riksretten. ringen under kongens mindreårighet, forestår statsrå- det rikets bestyrelse i overensstemmelse med Grunn- § 31 loven. Alle de beslutninger som kongen utferdiger, skal kontrasigneres for å være gyldige. I militære kom- § 41 mandosaker kontrasigneres beslutningene av den Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, som har foredratt sakene, men ellers av statsministe- eller er han så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, ren eller, hvis han eller hun ikke har vært til stede, av skal den som er nærmest arveberettiget til tronen, det første av statsrådets tilstedeværende medlemmer. forestå regjeringen som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt han eller hun har oppnådd den for § 32 kongen fastsatte myndighetsalder. I motsatt fall fore- De beslutninger som fattes av regjeringen under står statsrådet bestyrelsen av riket. kongens fravær, utferdiges i kongens navn og under- tegnes av statsrådet. § 42 (Opphevet ved beslutn. 18. nov. 1905.) § 33 (Opphevet ved beslutn. 12. aug. (24. okt.) 1908.) § 43 Valget av formyndere som skal bestyre regjerin- § 34 gen for den umyndige konge, skal foretas av Stortin- Kongen gir bestemmelser om titler for dem som get. er arveberettiget til kronen. § 44 Den prins eller prinsesse som i de tilfeller som er anført i § 41, forestår regjeringen, skal skriftlig Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 99 avlegge følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og § 51 sverger å ville forestå regjeringen i overensstem- Regler om manntallsføringen og om innføringen melse med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe av de stemmeberettigede i manntallet fastsettes ved meg Gud den allmektige og allvitende!» lov. Holdes ikke storting på den tid, nedlegges eden i statsrådet og tilstilles siden neste storting. § 52 Den prins eller prinsesse som en gang har avlagt eden, gjentar den ikke senere. (Opphevet ved grlbest. 26. okt. 1954.)

§ 45 § 53 Så snart formyndernes statsstyrelse opphører, Stemmerett tapes skal de overfor kongen og Stortinget avlegge regn- a) ved domfellelse for straffbare handlinger, i over- skap for den. ensstemmelse med hva som bestemmes i lov om dette § 46 b) ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjerin- gens samtykke. Unnlater vedkommende i overensstemmelse med § 39 straks å sammenkalle Stortinget, da påligger det § 54 Høyesterett som en ubetinget plikt så snart fire uker er forløpt, å foranstalte denne sammenkalling. Valgtingene holdes hvert fjerde år. De skal være tilendebrakt innen september måneds utgang. § 47 § 55 Bestyrelsen av den umyndige konges oppdra- gelse bør, hvis begge foreldrene er døde og ingen av Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes dem har etterlatt noen skriftlig bestemmelse derom, ved lov. Stridigheter om stemmerett avgjøres av fastsettes av Stortinget. valgstyret, hvis kjennelse kan innankes for Stortin- get. § 48 § 56 Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger utkåret, da skal en ny konge eller dronning velges av (Opphevet ved grlbest. 23. mars 1972.) Stortinget. I mellomtiden forholdes med den utøvende § 57 makt etter § 40. Det antall stortingsrepresentanter som blir å C velge, fastsettes til 169. Riket inndeles i 19 valgdistrikter. Om borgerrett og den lovgivende makt 150 av stortingsrepresentantene blir å velge som distriktsrepresentanter og de øvrige 19 som utjev- § 49 ningsrepresentanter. Folket utøver den lovgivende makt ved Stortin- Ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat. get. Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge fra hvert valgdistrikt, bestemmes på grunnlag av en § 50 beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyg- Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske gere samt dets areal, når hver innbygger gir 1 poeng borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valg- og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Beregningen tinget holdes, har fylt 18 år. blir å foreta hvert åttende år. I hvilken utstrekning dog norske borgere som på Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller for- valgdistrikter og stortingsmandatenes fordeling på anstående betingelser, er stemmeberettigede, fastset- valgdistrikter fastsettes ved lov. tes ved lov. Regler om stemmerett for ellers stemmeberetti- § 58 gede personer som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, Valgtingene avholdes særskilt for hver kom- kan fastsettes ved lov. mune. På valgtingene stemmes det direkte på stor- tingsrepresentanter med vararepresentanter for hele valgdistriktet. 100 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012

§ 59 samme gjelder Høyesteretts medlemmer og de tje- Valget av distriktsrepresentanter foregår som for- nestemenn som er ansatt ved diplomatiet eller konsu- holdstallsvalg, og mandatene fordeles mellom parti- latvesenet. ene etter nedenstående regler. Statsrådets medlemmer kan ikke møte som repre- De sammenlagte stemmetall for hvert parti innen- sentanter på Stortinget så lenge de har sete i statsrå- for de enkelte valgdistrikter blir å dele med 1,4; 3; 5; det. Heller ikke kan statssekretærene møte som 7 og således videre inntil stemmetallet er delt så representanter så lenge de bekler sine embeter, og de mange ganger som det antall mandater vedkom- politiske rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke mende parti kan forventes å få. Det parti som etter det møte på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger. foranstående får den største kvotient, tildeles det første mandat, mens det neste mandat tilfaller det parti som § 63 har den nest største kvotient, og således videre inntil Enhver som velges til representant, er pliktig til å alle mandater er fordelt. motta valget, med mindre han eller hun Listeforbund er ikke tillatt. a) er valgt utenfor det valgdistrikt der vedkommen- Utjevningsmandatene fordeles mellom de i utjev- de er stemmeberettiget ningen deltagende partier på grunnlag av forholdet b) har møtt som representant på alle storting etter mellom de sammenlagte stemmetall for de enkelte forrige valg partier i hele riket i det øyemed å oppnå størst mulig d) er medlem av et politisk parti og er valgt på en forholdsmessighet partiene imellom. Ved en tilsva- valgliste som utgår fra et annet parti. rende anvendelse for hele riket og for de i utjevnin- Regler for innen hvilken tid og på hvilken måte gen deltagende partier av reglene om fordeling av den som har rett til å nekte valg, skal gjøre denne rett distriktsmandatene angis hvor mange stortingsman- gjeldende, fastsettes ved lov. dater hvert parti i alt skal ha. Partiene får seg deretter Det skal likeledes bestemmes ved lov innen hvil- tildelt så mange utjevningsmandater at de til sammen ken tid og på hvilken måte en som velges til repre- med de allerede tildelte distriktsmandater utgjør et så sentant for to eller flere valgdistrikter, skal avgi stort antall stortingsmandater som vedkommende erklæring om hvilket valg han eller hun vil motta. parti etter den foranstående angivelse skal ha. Har et parti allerede ved fordelingen av distriktsmandatene § 64 fått et større antall mandater enn hva det etter foran- De valgte representanter forsynes med fullmakter stående angivelse skal ha, skal det foretas ny forde- hvis lovlighet bedømmes av Stortinget. ling av utjevningsmandatene utelukkende mellom de andre partier, således at det bortses fra det stemmetall § 65 og de distriktsmandater som det førstnevnte parti har Enhver representant og innkalt vararepresentant oppnådd. får av statskassen godtgjørelse bestemt ved lov for Intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med reiseomkostninger til og fra Stortinget og fra Stortin- mindre det har fått minst 4 prosent av det samlede get til sitt hjem og tilbake igjen under ferier av minst stemmetall for hele riket. 14 dagers varighet. Nærmere bestemmelser om fordelingen av parti- Dessuten tilkommer det ham eller henne godtgjø- enes utjevningsmandater på valgdistriktene fastsettes relse, bestemt ved lov, for vedkommendes deltagelse ved lov. i Stortinget.

§ 60 § 66 Hvorvidt og under hvilke former de stemmeberet- Representantene er på sin reise til og fra Stortin- tigede kan avgi sine stemmesedler uten personlig get samt under sitt opphold der befriet fra personlig fremmøte på valgtingene, bestemmes ved lov. heftelse, med mindre de gripes i offentlige forbrytel- ser. Heller ikke kan de utenfor Stortingets forsamlin- § 61 ger trekkes til ansvar for sine ytrede meninger der. Ingen kan velges til representant uten å være Etter den der vedtatte orden er enhver pliktig til å stemmeberettiget. rette seg.

§ 62 § 67 De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets De på forannevnte måte valgte representanter kontorer, statssekretærene og de politiske rådgivere utgjør kongeriket Norges Storting. dog unntatt, kan ikke velges til representanter. Det Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 101

§ 68 d) å bevilge de pengesummer som er nødvendige Stortinget trer sammen i alminnelighet den første for å dekke statens utgifter; hverdag i oktober måned hvert år i rikets hovedstad, e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales med mindre kongen på grunn av overordentlige kongen til hans hoffstat, og fastlegge den konge- omstendigheter, for eksempel fiendtlig innfall eller lige families apanasje, som imidlertid ikke må smittsom syke, velger en annen by i riket. En slik bestå i faste eiendommer; bestemmelse må da betimelig bekjentgjøres. f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige innberetninger og papirer; § 69 g) å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med frem- Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammen- mede makter; kalles av kongen dersom han finner det nødvendig. h) å kunne fordre enhver til å møte for seg i statssa- ker, kongen og den kongelige familie unntatt; § 70 dog gjelder denne unntagelse ikke for de konge- (Opphevet ved grlbest. 13. juli 1990 nr. 550.) lige prinser og prinsesser for så vidt de måtte be- kle embeter; § 71 i) å revidere midlertidige gasje- og pensjonslister Stortingets medlemmer fungerer i fire sammen- og gjøre de forandringer i dem som Stortinget hengende år. finner nødvendige; k) å utnevne fem revisorer som årlig skal gjennom- § 72 se statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter (Opphevet ved grlbest. 13. juli 1990 nr. 550.) av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse revisorer innen seks måneder etter utgan- § 73 gen av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; samt å treffe bestemmelser angående ordnin- Stortinget utnevner en president, fem visepresi- gen av desisjonsmyndigheten overfor statens denter og to sekretærer. Storting kan ikke holdes med regnskapsbetjenter; mindre minst halvdelen av dets medlemmer er til l) å utnevne en person som ikke er medlem av Stor- stede. Grunnlovsforslag kan behandles bare dersom tinget, til på en måte som er nærmere bestemt i minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer er til lov, å føre kontroll med den offentlige forvalt- stede. ning og alle som virker i dens tjeneste, for å søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte bor- § 74 ger; Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kon- m) å naturalisere fremmede. gen eller den han beskikker, dets forhandlinger med en tale der han underretter det om rikets tilstand og de § 76 forhold som han især ønsker å lede Stortingets opp- Enhver lov skal først foreslås på Stortinget enten merksomhet mot. Ingen deliberasjon må finne sted i av dets egne medlemmer eller av regjeringen ved en kongens nærvær. statsråd. Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har stats- Etter at forslaget der er antatt, skal ny delibera- ministeren og statsrådene rett til å møte i Stortinget sjon finne sted i Stortinget, som enten godkjenner og på linje med dets egne medlemmer, dog uten å eller forkaster det. I siste tilfelle skal forslaget, med avgi stemme, delta i forhandlingene for så vidt disse de av Stortinget tilføyde anmerkninger, på ny tas holdes for åpne dører, men i de saker som forhandles under overveielse av Stortinget, som enten henlegger for lukkede dører, bare for så vidt Stortinget måtte til- forslaget eller antar det med de nevnte anmerkninger. stede det. Mellom hver slik deliberasjon må det gå minst tre dager. § 75 Det tilkommer Stortinget § 77 a) å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, Når en lovbeslutning to på hinannen følgende toll og andre offentlige byrder, som dog ikke ganger er bifalt av Stortinget, sendes det til kongen gjelder ut over 31. desember i det nærmest påføl- med anmodning om hans sanksjon. gende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting; § 78 b) å åpne lån på rikets kreditt; c) å føre oppsyn med rikets pengevesen; Godtar kongen lovbeslutningen, forsyner han den med sin underskrift, hvorved den blir lov. 102 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012

Godtar han den ikke, sender han den tilbake til § 84 Stortinget med den erklæring at han for tiden ikke Stortinget holdes for åpne dører, og dets forhand- finner det tjenlig å sanksjonere den. I dette tilfelle må linger kunngjøres ved trykken, unntatt i de tilfeller beslutningen ikke mer av det da samlede storting hvor det motsatte bestemmes ved stemmeflertall. forelegges kongen. § 85 § 79 Den som adlyder en befaling hvis hensikt er å for- Er en lovbeslutning blitt uforandret antatt av to styrre Stortingets frihet og sikkerhet, gjør seg derved storting, sammensatt etter to på hinannen følgende skyldig i forræderi mot fedrelandet. valg og innbyrdes adskilt ved minst to mellomlig- gende storting, uten at avvikende lovbeslutning i D mellomtiden fra den første til den siste antagelse er fattet av noe storting, og den da forelegges kongen Om den dømmende makt med begjæring om at Hans Majestet ikke vil nekte en lovbeslutning sin sanksjon, som Stortinget etter det § 86 modneste overlegg anser for gagnlig, så blir den lov Riksretten dømmer i første og siste instans i de selv om kongens sanksjon ikke gis innen Stortinget saker som Stortinget anlegger mot statsrådets, adskilles. Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straff- bart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt § 80 sine konstitusjonelle plikter. Stortinget forblir samlet så lenge det finner det De nærmere regler for Stortingets påtale etter nødvendig, og innstiller forhandlingene når det har denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan det ikke tilendebrakt sine forretninger. settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen I overensstemmelse med Stortingets forretnings- til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale for Riksretten. orden kan forhandlingene gjenopptas, men de opphø- Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av rer senest siste hverdag i september måned. Stortinget og de 5 etter embetsalder eldste, fast utnevnte Innen denne tid meddeler kongen sin resolusjon medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyesteretts på de lovbeslutninger som ikke allerede er avgjort, justitiarius. Stortinget velger medlemmene og sted- ved enten å stadfeste eller å forkaste dem. Alle de fortrederne for 6 år. Et medlem av statsrådet eller som han ikke uttrykkelig antar, anses for av ham å Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten. være forkastet. I Riksretten har Høyesteretts justitiarius forsetet. Den som har tatt sete i Riksretten som valgt av § 81 Stortinget, trer ikke ut av retten selv om den tid han Alle lover (de i § 79 unntatt) utferdiges i kongens eller hun er valgt for, utløper før Riksrettens behand- navn, under Norges rikes segl og i følgende uttrykk: ling av saken er tilendebrakt. Heller ikke en høyeste- «Vi N.N. gjør vitterlig: at Oss er blitt forelagt Stor- rettsdommer som er medlem av Riksretten, trer ut av tingets beslutning, av dato sålydende: (her følger retten selv om han eller hun fratrer som medlem av beslutningen). Ti har Vi antatt og bekreftet, likesom Høyesterett. Vi herved antar og bekrefter samme som lov, under Vår hånd og rikets segl.» § 87 De nærmere forskrifter om sammensetningen av § 82 Riksretten og saksbehandlingen fastsettes ved lov. Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opp- lysninger som er nødvendige for behandlingen av de § 88 saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må Høyesterett dømmer i siste instans. Dog kan inn- fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for skrenkninger i adgangen til å få Høyesteretts avgjø- Stortinget eller dets organer. relse bestemmes ved lov. Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst § 83 fire andre medlemmer. Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner. § 89 (Opphevet ved grlbest. 17. des. 1920; jf. grlbest. 7. juli 1913.) Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 103

§ 90 § 95 Høyesteretts dommer kan i intet tilfelle påankes. Ingen dispensasjoner, protektorier, moratorier eller oppreisninger må bevilges etter at den nye § 91 alminnelige lov er satt i kraft. Ingen kan beskikkes til medlem av Høyesterett før han eller hun er 30 år gammel. § 96 Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes E uten etter dom. Pinefullt forhør må ikke finne sted.

Alminnelige bestemmelser § 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. § 92 Til embeter i staten må utnevnes bare de norske § 98 borgere, menn eller kvinner, som taler landets språk, Med sportler som betales til rettens betjenter, bør samt ingen avgifter til statskassen være forbundet. a) enten er født i riket av foreldre som på det tids- punkt var norske statsborgere § 99 b) eller er født i utlandet av norske foreldre som på den tid ikke var statsborgere i noe annet land Ingen må fengsles uten i lovbestemte tilfeller og c) eller heretter oppholder seg i riket i ti år på den måte som loven foreskriver. For uberettiget d) eller blir naturalisert av Stortinget arrest eller ulovlig opphold står vedkommende den Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universi- fengslede til ansvar. tetet og de lærde skoler, til leger og til konsuler på Regjeringen er ikke berettiget til å bruke militær fremmede steder. makt mot statens borgere, uten etter de i lovgivnin- gen bestemte former, med mindre noen forsamling § 93 måtte forstyrre den offentlige ro og den ikke øyeblik- kelig adskilles etter at de artikler i landsloven som For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet angår opprør, tre ganger er opplest for den av den eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid sivile øvrighet. kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er til- § 100 sluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter Ytringsfrihet bør finne sted. denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha med- dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. delt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfri- behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler hetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og av dets medlemmer være til stede. individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved bør være foreskrevet i lov. deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan Norge. bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt § 94 opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholds- En ny alminnelig sivillovbok og straffelovbok regler kan ikke benyttes med mindre det er nødven- skal besørges utgitt på første eller, om dette ikke er dig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirk- mulig, på annet ordentlige storting. Inntil da blir sta- ning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i tens någjeldende lover i kraft, for så vidt de ikke stri- verk utenfor anstalter. der mot denne Grunnlov eller de provisoriske anord- Enhver har rett til innsyn i statens og kommune- ninger som i mellomtiden måtte bli gitt. nes dokumenter og til å følge forhandlingene i retts- De nåværende permanente skatter vedblir likele- møter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes des til neste storting. begrensninger i denne rett ut fra hensyn til person- vern og av andre tungtveiende grunner. Det påligger statens myndigheter å legge forhol- dene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. 104 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012

§ 101 Nærmere bestemmelser om ansattes medbestem- Nye og bestandige innskrenkninger i næringsfri- melsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov. heten må ikke tilstedes noen for fremtiden. § 110 a § 102 Det påligger statens myndigheter å legge forhol- Husundersøkelser må ikke finne sted unntatt i kri- dene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre minelle tilfeller. og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

§ 103 § 110 b Fristed innrømmes ikke dem som heretter går Enhver har rett til et miljø som sikrer sunnhet, og konkurs. til en natur hvis produksjonsevne og mangfold beva- res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en lang- § 104 siktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes. For å ivareta denne rett i henhold til foregående ledd er borgerne berettiget til kunnskap om naturmil- § 105 jøets tilstand og om virkningene av planlagte og Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige iverksatte inngrep i naturen. eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han Statens myndigheter gir nærmere bestemmelser eller hun ha full erstatning av statskassen. for å gjennomføre disse grunnsetninger.

§ 106 § 110 c Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods Det påligger statens myndigheter å respektere og som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til sikre menneskerettighetene. geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes til traktater herom fastsettes ved lov. gagn for disse. § 111 § 107 Det norske flaggs form og farger bestemmes ved Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nær- lov. mere betingelser for hvordan den skal bestå til støtte for staten og til gagn for landallmuen, fastsettes av § 112 det første eller annet følgende storting. Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges Grunnlov bør forandres, skal forslag derom § 108 fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et Ingen grevskaper, baronier, stamhus og fidei- nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det tilkom- kommisser må for ettertiden opprettes. mer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring § 109 bør finne sted eller ei. Dog må en slik forandring Enhver statens borger er i alminnelighet like for- aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare pliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser hensyn til fødsel eller formue. som ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to Anvendelsen av denne grunnsetning og de tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik for- begrensninger den bør ha, bestemmes ved lov. andring. En således vedtatt grunnlovsbestemmelse under- § 110 skrives av Stortingets president og sekretær og sen- Det påligger statens myndigheter å legge forhol- des kongen til kunngjøring ved trykken som gjel- dene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske dende bestemmelse i kongeriket Norges Grunnlov. kan skaffe seg utkomme ved sitt arbeid. Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 105

27. september 2012

Anders Anundsen Per-Kristian Foss Carl I. Hagen Michael Tetzschner Finn-Erik Vinje

Vedtatt til fremsettelse 28. september 2012

Anders Anundsen Per-Kristian Foss Michael Tetzschner

Referert i Stortingets møte 28. september 2012. «Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje storting etter neste valg.»

Dag Terje Andersen president