Grunnlovsforslag 21 (2011–2012) Grunnlovsforslag Fra Anders Anundsen, Per-Kristian Foss, Carl I
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Grunnlovsforslag 21 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael Tetzschner Dokument 12:21 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Per- sekvenser som var kommet inn i lovteksten på 1800- Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner tallet. I en del tilfeller hadde 1800-tallets grunn- og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av lovsvedtak innført former som var mer moderne enn Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael man fant passende i 1903, og så restituerte man de Tetzschner om språklig fornyelse av Grunnloven gamle formene. Med justeringen i 1903 ble språket i Grunnloven løftet noe nærmere samtidens ortografi, men loven Til Stortinget beholdt mange språktrekk som gjennomgående var fremmede for det alminnelige lovspråket fra samme tid, f.eks. flertallsbøyning av verb. Revisjonen i 1903 Bakgrunn var nennsom; grammatikken og vokabularet i den 1 Grunnloven foreligger i et foreldet språk, og teks- overleverte teksten ble beholdt. ten kan av den grunn være vanskelig tilgjengelig for Det er således en misforståelse å tro at 1903-tilta- mange mennesker i dag. Dette gjelder ikke bare for ket rommet noen gjennomgripende up to date-reform de gamle bestemmelser med forankring i 1800-tallet, av språket i Grunnloven. men også for nye. Ifølge etablert praksis formuleres Sammenfatningsvis kan man si at Grunnlovens nemlig nye grunnlovsbestemmelser i samme gam- språk, slik det ble lagt til rette i 1903, og slik det fore- meldagse språkform. ligger i vår gjeldende grunnlov, svarer til skriftsprå- Det står imidlertid ingenting i Grunnloven selv ket i beslektede genrer i Norge i siste tredjedel av om hvilken språkform nye bestemmelser skal utfor- 1800-tallet. På de fleste punkter er Grunnlovens mes i. språk etter justeringen i 1903 i harmoni med den juri- disk-administrative og parlamentariske språkpraksis Grunnlovens ortografi har – i motsetning til hva 2 mange tror – ikke stått uendret siden 1814. De som i dette tidsrom. De som gjennomførte revisjonen i utformet grunnlovsforslag på 1800-tallet, skrev stort 1903, ville at Grunnloven skulle oppebære et konser- sett slik man på det aktuelle tidspunkt var vant til å vativt språk; loven skulle fremtre i det hevdede skrive i juridisk-administrativ og parlamentarisk skriftspråk – men med en viss åpning for det nye som prosa. De fulgte altså ikke til punkt og prikke den hadde funnet inngang i edlere stil. rettskrivning og den grammatikk som forelå i Grunn- loven av 1814 (den i mai eller den i november). 1. Bibelspråket (Det nye testamente) gjennomgikk på samme Grunnlovskonservatisme hva innholdet angår, gjorde tid en lignende språklig fornyelse. Jf. Joh. Storm: Bibel- seg gjeldende alt i 1820-årene, men konservatismen sproget. En Fremstilling af Sproget i den nye Oversættelse fikk ikke samme krevende språklige uttrykk på af Det Nye Testamente (1904). 1800-tallet som i det neste århundre. 2. En bredt anlagt beskrivelse av grunnlovsspråket på historisk bakgrunn er å finne i Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium I 1903 ble det imidlertid gjennomført en oppdate- – i språklig belysning: Om språket i Grunnloven – utarbei- ring av skrivemåten av en rekke ord i Grunnloven, det på oppdrag av Stortingets presidentskap og utgitt av samtidig som man fjernet noen grammatiske inkon- Stortinget i 2002. 88 Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 Språkformen i Stortingets grunnlovsutgave fra norm, har vist seg vanskelig å imøtekomme på en til- 1903 har gjennom hele 1900-tallet vært betraktet fredsstillende måte. som normen for utforming av nye grunnlovsbestem- melser, og forslagsstillerne har nesten alle lagt vinn Å gjøre 1903 om igjen på å følge den normen. Et grunnlovsforslag som i Nå, godt og vel hundre år etterpå, kan det være på språklig henseende avviker fra 1903-teksten, har på tide med en varsom språklig ansiktsløftning ad 1900-tallet gjennomgående vært ansett for å være 3 modum 1903. Nærværende forslag tar sitt utgangs- feilaktig utformet. punkt i og har sine forutsetninger i den stilistisk og En del språklige feil som var kommet inn i loven morfologisk skjønnsomme språkrevisjon som ble siden 1903, ble således rettet da Stortinget i 1914 og foretatt for godt og vel hundre år siden.5 1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Så sent som Følgende språkhistoriske forhold må presiseres: i 2006 vedtok Stortinget enstemmig et grunnlovsfor- Avstanden mellom skriftspråket i 1814 og den almin- slag om en rekke språklige rettelser i til sammen 15 nelige juridisk-administrative skrivepraksis nitti år paragrafer under henvisning til 1903-normen. Til- etterpå var betydelig mindre enn avstanden mellom svarende ble det i 2008 innlevert et grunnlovsforslag 1903-normen og dagens norske skriftspråk. En lese- med fire rettelser i den gjeldende teksten. Jf. kapitlet vant person omkring århundreskiftet var fortrolig «Nasjonalklenodium», s. 3. med den ortografi og grammatikk han møtte i Grunn- Man finner imidlertid neppe tilfeller der et grunn- loven etter justeringen i 1903. Siden da har språkut- lovsforslag er blitt avvist under henvisning til rett- 4 viklingen skutt fart, og språket i 1903-utgaven forto- skrivningsfeil eller andre formelle språkfeil. ner seg for de fleste av dagens nordmenn som Under tidens gang er Grunnlovens språkform blitt fremmedartet og vanskelig å forsere. mer og mer fremmed for stortingsrepresentanter og Den språklige fornyelse i nærværende forslag (i andre som utformer forslag om nye bestemmelser det følgende kalt forslaget) gjør «1903 om igjen», eller endringer av gamle. Dette har medført at mange men hvis fornyelsen skal innebære noen reell lettelse forslag, og dermed også grunnlovsvedtak, har inne- for dagens lesere, kan den ikke utelukkende holde holdt språklige feil. Dels har moderne rettskrivning seg til det ortografiske (dvs. rettskrivningen i snever og grammatikk vært brukt i tilfeller der dette strider forstand). Også enkelte andre reguleringer må gjøres: mot 1903-normen, dels forekommer såkalte hyper- morfologiske (= som angår ordbøyningen), syntak- korrekte former, dvs. ord og uttrykk som ser gam- tiske (= som angår setningenes og leddenes oppbyg- meldagse ut, men som ikke harmonerer med normen. ning) og leksikalske (= som angår ordforrådet). Det krav – eller rettere: den sedvane – at grunn- I forslaget fremstår grunnlovsteksten fortsatt i en lovsforslag skal utformes i henhold til korrekt 1903- lett konservativ, verdig eller høytidelig språklig form. Men vi tar altså hensyn til vår tids lesere ved å 3. I brev til stortingsrepresentantene og partigruppene på Stor- fjerne noen av de aldersmerker fra 1800-tallet som tinget 28. april 2008 forutsetter imidlertid daværende stor- overlevde revisjonen i 1903 og senere er beholdt. Jf. tingspresident Thorbjørn Jagland at forslag om nye bestem- melser kan – når forslagsstilleren uttrykkelig ber om det – nedenfor, s. 4 ff. utformes i moderne språk. Se note 6 4. Henrik Ameln konstaterte i en stortingsdebatt i 1932 at «I Nasjonalklenodium gamle dager var det så at selv rettskrivningen skulde være i orden. Man var sterkt i tvil om hvorvidt man kunde benytte Grunnloven er ikke bare det øverste rettslige forslaget, hvis der for eksempel ikke var benyttet flertalls- grunnlaget for vårt statsstyre, den spiller også en vik- former av verbene. Nu er man kommet bort fra det». Presi- tig representativ rolle – den er et klenodium av stor denten, C. J. Hambro, bekreftet dette ved samme anledning: nasjonal symbolverdi. «Stortinget har nu i en rekke av år avlagt den praksis å avvi- Det er en utbredt oppfatning at en tekst av slik se forslag på grunn av lett påviselige skrivefeil [sic!], rett- skrivningsfeil eller kommafeil.» (St.tid. 1932, s. 22 f.) Ved dignitet skal behandles med respekt og pietet, og det et par anledninger i mellomkrigsårene og i 1948 fremsatte er ikke akseptabelt at den skal inneholde inkonse- Ameln selv en rekke grunnlovsforslag i delvis modernisert kvenser og språklige feil. språkform, dvs. en usystematisk blanding av gamle og nye I 2006 vedtok derfor Stortinget enstemmig et elementer (f.eks. Stortinget uten th, riket med k, utøvende med t, liten forbokstav i fellesnavn – men flertallsbøyning grunnlovsforslag (Dokument nr. 12:8 (2003–2004)) av verb (de gjelde), aa istf. å). Han påpekte generelt om som inneholdt språklige rettelser i 15 paragrafer. Grunnlovens språk at «Selve sprogdrakten burde kunne un- Etter at dette forslaget ble vedtatt, fremtrer Grunnlo- dergis en modernisering ved leilighet» (Dokument nr. 20:1 (1948), s. 4. Ameln tenkte seg en gjennomgripende språklig fornyelse, men noe initiativ er ikke blitt tatt siden. De mo- 5. Den språklig fornyede grunnlovsversjon som her legges derne innslagene i Amelns forslag ble ikke kommentert eller frem, svarer i alle hovedtrekk til den omskrivning som ble brukt som grunnlag for å fraråde at forslagene hans ble ved- foreslått på det 152. storting (Dokument nr. 12 (2007–2008, tatt. Grunnlovsforslag nr. 16). Grunnlovsforslag 21 – 2011–2012 89 ven nå som et språklig mer enhetlig dokument enn En del språkfeil ble likeledes rettet da Stortinget i før. 1914 og 1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Men det kan nevnes at så sent som i 2007 vedtok Det ble oppdaget at det siden 1903 var innkommet Stortinget et grunnlovsforslag (Dokument nr. 12:1 noen feilaktige verbformer, og i 1914 og 1921 sørget (2003–2004)) som rommet en språklig feil. Preposi- man for at de korrekte formene kom på plass. Som i sjonen mot (§ 30) var i farten skrevet