Fagskolene I Trøndelag 50 År Jubileumsberetning 2 INNHOLD

Fagskolene i Trøndelag 50 år Jubileumsberetning 2 INNHOLD

Innledning...... 3

1. Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) i Norge ...... 5

2. Chr. Thams fagskole ...... 15

3. Steinkjer fagskole ...... 23

4. Stjørdal fagskole ...... 31

5. Trondheim fagskole ...... 49

6. Andre fylkeskommunale fagskoler i Trøndelag ...... 61

3 Innledning

Fagskole, eller høyere yrkesfaglig utdanning, som utdanningsnivået nå omtales som i det nye lovverket som ble vedtatt av Stortinget sommeren 2018, er kortere yrkesrettede utdanninger. Utdanningene har en varighet på mellom ½ og 2 år, og er særpreget av at de gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

Skoleslaget har sin opprinnelse i bergseminarene som ble opprettet på slutten av 1700-tallet, bl.a. på Røros. Be- grepet fagskole stammer fra slutten av 1800-tallet da bl.a. Bergen fagskole for tre- og metallindustri ble etablert, men det var først i 1966 at skoleslaget ble formalisert gjennom et eget vedtak i Stortinget, da under betegnelsen «teknisk fagskole».

De første tekniske fagskolene som ble etablert etter dette vedtaket kom i drift i 1968, og i Trøndelag ble det vedtatt å opprette 5 slike skoler i Steinkjer, Stjørdal, Meldal, Trondheim og Støren. Fire av disse skolene kom i drift i løpet av 1968 eller tidlig 1969. På grunn av utfordringer med å finne egnede lokaler, kom ikke den vedtat- te skolen på Støren i drift.

Siden 1968 har det kommet til flere fylkeskommunale fagskoler i Trøndelag, og antallet i 2018 er sju: Ytre Nam- dal, Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Trondheim, Gauldal og Chr. Thams fagskoler. Disse skolene gir i dag et bredt tilbud av tekniske, maritime, helsefaglige og naturbruksfaglige utdanninger til ca. 850 studenter fra hele landet.

2018, året de fire første skolene runder 50, er et spesielt år for de fylkeskommunale fagskolene i Trøndelag. Skoleslaget har fått ny vind i seilene, og det arbeides med å etablere stadig flere utdanninger innenfor nye fagområder. Med Stortingets vedtak om at fagskolenes tilbud skal være høyere yrkesfaglige utdanninger og ligge på nivå over videregående opplæring, gis utdanningene høyere status, noe også en rekke nye bestemmelser i den nye loven understreker. Og helt på tampen av året vedtok Fylkestinget at de sju skolene skal slås sammen til én skole under navnet Trøndelag høyere yrkesfagskole.

At de fylkeskommunale fagskolene i Trøndelag feirer sine 50 første år er grunn god nok til å ta et tilbakeblikk på historien med en jubileumsberetning. Det at vi nå står på tampen til en ny og spennende videreutvikling av skoleslaget innenfor nye rammer, gir et slikt tilbakeblikk enda større verdi.

Jeg håper og tror at du som leser vil ha glede og nytte av å lese denne jubileumsberetningen, og ønsker å gratu- lere fagskolene i Trøndelag med 50-årsjubileet.

Hanne Moe Bjørnbet Leder av styret for de fylkeskommunale fagskolene i Trøndelag

4 1. Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) i Norge

Teknisk utdanning på mellomnivået på 17- og 18-hundretallet – forløperen til teknisk fagskole Utdanning på mellomnivået har i stor grad vært dominert av tekniske fag, og de tekniske fagskolene har lang historie i Norge. Behovet har vært definert ulikt på forskjellige tidspunkt i arbeidslivets historie. Forløperen til fagskolen var bergseminarene i Kongsberg og Røros i siste halvdel av 1700-tallet. Allerede i 1757 ble Kongs- berg Bergseminar, som var Norges og et av verdens første tekniske læreseter, opprettet.

I kjølvannet av den industrielle revolusjon oppsto det på 1800-tallet et økt behov for teknisk skolert personell, og tekniske fagskoler ble opprettet på lokale initiativ for å dekke dette behovet. En av de eldste tekniske fagskolene i «moderne tid» ble startet i 1887 under navnet «Skiensfjordens Skole for Uddannelse av mekaniske Arbeidere». Formålet med denne skolen var å utdanne yngre folk som mekaniske arbeidere, samt gi dem øving i å lage hjul- og landbruksredskaper.

Senere kom blant annet Bergen fagskole for tre- og metallindustri (1898), Stavanger tekniske fagskole med linje for maskinteknikk og skipsbygging (1937) og Sørlandet tekniske fagskole (1939). Andre utdanningsinstitusjo- ner på samme nivå var bl.a. Statens bergskole, Formannsskolen for verkstedindustrien, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Bergen kunsthåndverksskole, Statens kjølemaskinistskole, Norges hermetikkfagskole i Stavanger, Norges trelastskole, Lederskolen for treindustrien og Billederskolen ved Statens teknologiske insti- tutt, elementærtekniske skoler samt kurs for tekniske assistenter ved verkstedskolene.

Formålet med de tekniske fagskolene var i hovedsak å utdanne personell for stillinger som driftsassistenter, tegnere, formenn, verksmestere, montører, autoriserte installatører og styrere ved elektrisitetsverk.

Teknisk fagskole før Reform 94 - «Den nye tekniske fagskolen» I 1963 oppnevnte det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet et utvalg med Sven Persson som leder for å vurdere behovet for teknisk fagpersonell på nivå mellom videregående opplæring og ingeniørhøgskole- ne. Personutvalget foreslo etablering av en ny skoletype av to års varighet. Denne skoletypen ble foreslått kalt teknisk fagskole. Utvalget skrev bl.a.: «Teknisk fagskole er ikke i første rekke en skolebygning eller et skoleslag, men en kvalifiseringsform, et undervisningstilbud av en bestemt art for et bestemt personellsjikt.»

Utvalget gikk inn for at de daværende tekniske fagskolene, elementærteknisk skole og kurs for tekniske assistenter etter hvert skulle avløses av den nye tekniske fagskolen. Dette arbeidet resulterte i St.meld. nr. 62 (1965–66) Om teknisk mellomutdanning, hvor forslag om opprettelse av de nye tekniske fagskolene ble lagt fram. Den 13. juni 1966 vedtok Stortinget forslaget om nye tekniske fagskoler, og i 1968 ble de første elevene tatt opp på tekniske fagskoler etter den nye ordningen. Opptakskravene til den nye tekniske fagskolen var 9-årig grunnskole og minst to års praksis. Linjetilbudene var anlegg, husbygg, elkraft, elektronikk og maskin. Tekniske fagskoletilbud etter denne ordningen ble hurtig spredt på ulike skoler og skoleslag, spesielt videregående skoler, rundt om i landet, og det ble etter hvert en økning i antallet linjetilbud. Den nye tekniske fagskolen ble igangsatt også i Trøndelagsfylkene i 1968.

Etter innføringen av den nye tekniske fagskolen i 1968 ble utdanningen på dette nivået omtalt og behandlet

5 ved en rekke anledninger. Det ble reist spørsmål vedrørende struktur, inntakskrav, organisering, lovtilknytning og identitet. Av offentlige utvalg som behandlet ulike sider ved teknisk fagskole før Reform 94, kan nevnes Carstensenutvalget (NOU 1974:56), Frølich-Hanssenutvalget 1975, Abrahamsenutvalget (NTNF, feb. 1977), Schønbergutvalget (NOU 1978:10), Videmutvalget (RVO, nov. 1978) og Ottosenkomiteen (NOU 1981:4).

7. mars 1988 ble en innstilling avgitt til Rådet for videregående opplæring (RVO) av et utvalg ledet av Trygg Willy Buer. Mandatet var bl.a. å vurdere teknisk fagskoles struktur sett i forhold til annen utdanning i videre- gående skole, fagopplæring i arbeidslivet og høyere teknisk utdanning. Buerutvalget uttrykte i sin innstilling at «Teknisk fagskole har visse problem med å finne sin naturlige plass ved siden av øvrige tilbud i videregående skoleverk».

Teknisk fagskole etter Reform 94 Ved innføringen av Reform 94 ble det besluttet å beholde teknisk fagskole. Det ble videre fastslått at teknisk fagskole skulle være toårig og ha en modulstrukturert oppbygning. Inntakskravet skulle normalt være fag- eller svennebrev på fagområdet samt ett års yrkespraksis etter fag- eller yrkesopplæringen. Teknisk fagskole ble ikke lenger definert som videregående opplæring, men utdanningen skulle altså «bygge på» videregående opplæring. Fylkeskommunene fikk ansvaret for å gi tilbudet, og studentbetegnelsen ble innført.

I forbindelse med tilpassing av fagskoleutdanningen til Reform 94, ble tilbud innenfor maritime fag og jord- bruk lagt inn under teknisk fagskole. Tilbudene omfattet nå linjer for bygg og anlegg, elektro, driftsteknikk, pe- troleumsteknologi, kjemi og prosess, maskinfag, maritime fag og fiskerifag, naturbruk og næringsmiddelteknikk.

For å kartlegge om tilbudet i teknisk fagskole var i tråd med arbeidslivets behov, sendte departementet i 1996 ut en forespørsel til berørte tariffparter for å få råd om hvilke fagområder det var aktuelt å tilby i teknisk fagskole. De aller fleste var av den oppfatning at det eksisterende fagtilbudet skulle beholdes. For at et fagområde skulle kunne legges inn under teknisk fagskole, måtte følgende kriterier være oppfylt: • Det må foreligge et dokumentert behov som de berørte parter er enige om • Det må gå fram om det er behov for sertifisering, lisenser eller andre særskilte krav på dette området som ikke blir ivaretatt av eksisterende utdanningstilbud • Fagtilbudet må ikke overlappe eller ligge nær opp til eksisterende tilbud i teknisk fagskole • Opplæringen må ikke være ivaretatt i høgskolesystemet

Ut over 90-årene gikk søkningen til mange av linjene i teknisk fagskole ned. Studenttallet sank med ca. 1.300 fra høsten 1996 til høsten 1999. Studenttallet for år 2000 lå på rundt 3.500. Det lave søkertallet førte til en nedbyg- ging av tilbudene i mange av fylkeskommunene. Klassene hadde stort sett dårlig oppfylling, og det kunne vært tatt inn langt flere studenter uten vesentlig økning i utgiftene.

Ny struktur – midlertidig lov om teknisk fagskole For å sikre skoleslaget, fattet Stortinget 15. juni 1998 følgende vedtak ved behandling av Innst.O. nr. 70 (1997- 98) til Ot.prp. nr. 46 «Om lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» (1997-98): «Stortinget ber Regjeringen framlegge forslag til midlertidig lov om teknisk fagskole med sikte på å bevare kontinuitet og kvalitet i den praktisk-tekniske mellomutdanning i påvente av en avklaring av dette skoleslagets status og økonomiske grunnlag.»

6 Fra og med skoleåret 1999/2000 var det tilbud om teknisk fagskole i alle fylker ved til sammen over 50 skoler. Det ble innført ny struktur og nye læreplaner i alle fag fra høsten 1999. Teknisk fagskole etter ny struktur skulle dekke et annet behov enn tidligere. Etter den gamle ordningen var inntakskravet basert på praksis, og de fleste søkerne hadde solid praktisk bakgrunn, men svakere teoretiske kunnskaper. Inntakskravet ble skjerpet, og kravet ble normalt fag-/svennebrev samt praksis. Etter hvert hadde de aller fleste søkere bakgrunn fra Reform 94. Disse hadde et helt annet teorigrunnlag enn søkere fra før reformen, både i yrkesfagene og i allmennfagene.

På bakgrunn av Stortingets vedtak, utarbeidet Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet et forslag til lov om teknisk fagskole. Loven ble vedtatt i Stortinget 4. november 1999 og sanksjonert i statsråd 28. januar 2000. Den nye lovens § 1 lød: «Fylkeskommunene skal planlegge og gi tilbud om teknisk fagskole under hensyn til nasjonale målsettinger, søkernes ønsker, arbeidslivets behov og behovet for øvrig i samfunnet for slik utdanning. Departementet kan fastsette omfanget av tilbudet.»

Teknisk fagskole inngikk i fylkeskommunenes totale opplæringstilbud og ble finansiert gjennom rammeoverfø- ringene.

Etter de nye læreplanene i teknisk fagskole fikk studentene generell studiekompetanse. Teknisk fagskole ble ikke gitt status som høgskole, men den ga opptaksgrunnlag og noe godskriving ved opptak til treårig høgsko- leingeniørutdanning.

NOU 2000: 5 Mellom barken og veden – om fagskoleutdanninger I 1999 nedsatte Bondevik I-regjeringen Bergutvalget for å vurdere utdanning som ikke ble regulert av opplæ- ringsloven, privatskoleloven eller lovene om høyere utdanning, det såkalte «mellomnivået». Utvalget, som ble ledet av utdanningsdirektør Bjørn Berg, skulle bl.a. vurdere og foreslå lovtilknytning for de tilbudene man så behov for, innenfor et helhetlig opplæringssystem.

Utvalget leverte sin utredning våren 2000 i NOU 2000: 5 Mellom barken og veden - om fagskoleutdanninger. Her foreslo utvalget at det skulle opprettes et nytt utdanningsnivå etter videregående opplæring, som det offentlige skulle ha ansvar for. Utvalget valgte å kalle dette utdanningsnivået fagskoleutdanning.

Bergutvalget foreslo videre at et sett med kriterier måtte oppfylles for at et utdanningstilbud skulle kunne bli godkjent. Utvalget tok ikke stilling til hvilke av dagens opplæringstilbud på dette nivået som kunne inngå i disse utdanningene, men foreslo å opprette et nasjonalt råd som skulle rådgi departementet på utdanningsfeltet. I tillegg foreslo utvalget at det skulle opprettes fagråd for hvert fagområde. Utvalget forutsatte at disse fagrådene skulle gi råd om behov og geografisk fordeling av tilbud, om spesielle inntakskrav, om nye planer og tilbydere, samt følge opp rapportering, evaluering og kvalitetssikring.

De økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag ble ikke tilstrekkelig utredet.

Høringsinstansene var jevnt over positive til Bergutvalgets forslag. Departementet fant det imidlertid ikke ønskelig at det offentlige skulle ha ansvar for et eget utdanningsnivå ved siden av de daværende tre hovedtrinn: grunnskole, videregående opplæring og høgskole/universitet. Departementet mente det var viktig å utvikle og prioritere disse tilbudene i utdanningssystemet.

7 Departementet var av den formening at det ikke ville være formålstjenlig, rasjonelt eller ønskelig å bygge opp et nytt offentlig utdanningsnivå for å håndtere utdanningstilbud som ikke var hjemlet i opplæringsloven eller lovene for høyere utdanning. Det samme gjaldt korte, yrkesrettede, erfaringsbaserte utdanningstilbud som oppstod som svar på markedets til enhver tid uttrykte behov.

Departementet mente at statlige høgskoler i større grad kunne ta ansvar for kortere yrkesrettede utdanningstilbud, og aktivt utvikle dem som del av sitt studietilbud. Det var ønskelig at det ble etablert et stort antall studietilbud av denne typen, innenfor den ordinære rammen. Videre påpekte departementet at det i fremtiden ville være et privat/bransjerelatert marked der behovet for fleksibilitet var stort. Disse tilbudene kunne supplere offentlige tilbud.

Når det spesifikt gjaldt teknisk fagskole, viste departementet til at dette var det eneste offentlige tilbudet som bygget direkte på den fagopplæringen studenten hadde fra videregående opplæring, uten krav om tilleggsutdan- ning. Etter som partene i arbeidslivet viste stor interesse for dette utdanningstilbudet og klart uttrykte behov for arbeidskraft med denne type utdanning, mente departementet at det var viktig at tilbudet ble videreført og utviklet videre i samarbeid med lokalt næringsliv.

Departementet vurderte følgende plasseringer av teknisk fagskole: • Videreføre teknisk fagskole, organisert av fylkeskommunen og finansiert gjennom rammetilskudd • Innpasse teknisk fagskole i høgskolesystemet Departementets anbefaling landet på å beholde teknisk fagskole som del av fylkeskommunens ansvar, samtidig som loven om teknisk fagskole skulle videreføres.

Ved behandling av St.meld. nr. 20 (2000-2001) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæ- ring, jf. Innst. S. nr. 177 (2000-2001), ønsket Stortinget en oppfølging mer i tråd med forslagene fra Bergutval- get i NOU 2000: 5 Mellom barken og veden. Regjeringen ble bedt om å legge fram forslag til en egen lov om fagskoleutdanning. Dette lovforslaget skulle også inkludere lovregler om teknisk fagskole. Loven skulle ha et perspektiv som sikret stabile og gode arbeidsvilkår til yrkesrettede utdanninger og utdanninger rettet mot andre samfunnsbehov etter videregående opplæring. Samtidig ba Stortinget om et forslag som gjorde det klart at privatskoleloven også skulle gjelde for fagskoleutdanning.

Lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003 nr. 56 (fagskoleloven) Lov om teknisk fagskole av 28. januar 2000 nr. 9 ble opphevet i det lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003 nr. 56 trådte i kraft. Fagskolene ble med dette definert inn i en samlet sektor – tertiærutdanning. I tillegg til de tekniske fagene, ble andre fagområder definert inn som fagskoleutdanninger, eksempelvis helsefag og kunstfag.

Lovens formål var å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger og å bidra til at rettig- hetene for fagskoleutdanningsstudenter ble tilfredsstillende.

Med fagskoleloven ble private og offentlige fagskoler likestilt, og det ble etablert et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanning. Opptaksgrunnlaget var at fagskoleutdanninger skulle bygge på fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Loven slo videre fast at utdanningen skulle ha et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår på fulltid.

8 Også studentene fikk nå lovmessige rettigheter, slik som krav til at tilbyder skal gi studentene en avsluttende vurdering og sørge for at studentene fikk dokumentert avsluttende vurdering og fullført utdanning. I Ot.prp. nr. 84 (2003–2004) ble det litt senere foreslått og vedtatt av Stortinget bestemmelser om studentenes lærings- miljø etter modell fra universitets- og høyskoleloven.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – dvs. høyere utdanning) fikk ansvar for å godkjenne fagskoleutdanninger i 2004. Loven og forskriften krevde at all fagskoleutdanning både eksisterende og nye måtte godkjennes av NOKUT.

I fagskoleloven ble det i 2007 åpnet for at institusjonene kunne søke om å bli godkjent tilbyder slik at de selv fikk fullmakt til å opprette fagskoleutdanninger innenfor avgrensede fagområder. I april 2012 ble den første godkjenningen gitt til Vea, Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, på fagområdet grønne design- og miljøfag. Etter den tid har, inntil nylig, bare et fåtall fagskoler fått slik godkjenning.

Fagskoleloven var en overordnet rammelov som anga hvilke hovedkriterier som måtte være oppfylt for å bli godkjent (av NOKUT) etter loven. På mange områder ble det opp til den enkelte tilbyder å etablere mest mulig hensiktsmessige ordninger - som behov for kvalitet, organisering av studiet, samarbeid med bransjer osv.

Fagskoleloven er revidert med jevne mellomrom fram til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning trådte i kraft 1.7.2018 og fagskoleloven ble opphevet. Målet har vært å harmonisere fagskolelovgivningen så nært som mulig opp til universitets- og høyskolelovgivningen.

Ett område som nok har skapt utfordringer for en del fylkeskommuner, er lovens krav om at alle fagskoler, også fylkeskommunale, skal ha et eget styre. Styret er det øverste styringsorganet for fagskolen. Selv om det er styret som er øverste ansvarlige styringsorgan for fagskoleutdanningen og ikke er underlagt verken politisk eller administrativ kontroll, kan fylkeskommunene som eier, og innenfor lovens rammer, påvirke virksomheten ved valg av styremedlemmer, eventuelt avsetting av styret, finansiering og fastsettelse av styrets vedtekter.

Trøndelagsfylkene etablerte ulike styreordninger. Sør-Trøndelag valgte en ordning hvor hver fagskole hadde et eget styre, mens Nord-Trøndelag valgte å ha ett felles styre for alle sine fire fylkeskommunale fagskoler. Den midlertidige loven om tekniske fagskoler fra 2000 og fagskoleloven fra 2003 representerer et «paradigme- skifte» i fagskoleutdanningen, da fagskolene tidligere opererte i et «lov- og rammeløst» område med svært liten grad av nasjonal harmonisering og styring.

Nasjonalt opptakskontor Søkere til fagskoleutdanning kunne opprinnelig søke opptak ved alle fagskoler uavhengig av hvilket fylke skolen lå i. Den enkelte fagskole foretok selv opptaket uten videre koordinering med de øvrige skolene.

Grunnet fallende søkertall ut over 1990-tallet og første del av 2000-tallet, oppstod det etter hvert behov for å samordne studentopptaket. Fagskolene erfarte at når en del tilbud med gode søkertall ble klargjort for igangsetting, måtte de legges ned grunnet manglende studentgrunnlag. I enkelte tilfelle kunne alle utlyste tilbud innenfor et fagområde bli lagt ned. Årsaken lå i at en god del søkere opptrådte som «Tordenskiolds soldater», i det de søkte og ble tatt opp samtidig ved flere fagskoler ulike steder i landet.

9 For å få en nasjonal oversikt over søkermassen og koordinering av opptaket, ble Nasjonalt opptakskontor for fagskolen etablert i oktober 2004. Etter at KS lyste ut et anbud til landets fylkeskommuner om drift av et felles opptaksorgan for fagskolen, teknisk utdanning, fikk Rogaland fylkeskommune tildelt oppgaven.

I 2009 ble mandatet utvidet til å gjelde all fylkeskommunal fagskoleutdanning, både teknisk og de øvrige fagfel- tene, og alle gjennomføringsformene (heltid, deltid og nettbasert).

Overføring av forvaltningsansvaret fra Staten til fylkeskommunene Ved en tilføyelse i fagskoleloven (§ 1a.) av 9 januar 2009, med ikrafttredelse 1. januar 2010, ble ansvaret for fagskoleutdanning overført fra Staten til fylkeskommunene. Fylkeskommunen fikk med dette overført ansvaret for drift og finansiering av fagskolesektoren.

Staten la til grunn at hovedprinsippene i fagskoleloven skulle ligge fast ved overføring av dette ansvaret. I dette innebar at fylkeskommunen fikk et ansvar for å sørge for at det fantes tilbud på fagskolenivå som tok hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.

Fylkeskommunene kunne selv avgjøre om fagskoletilbudene i fylket skulle realiseres i egen regi eller gjennom finansiering av private eller andre tilbydere. Fra statens side ble det også uttalt at fylkeskommunene burde legge til rette gode samarbeidsordninger som tillot studentene å velge fagskoletilbud på tvers av fylkestilhørighet.

Bakgrunnen for at fylkeskommunene, med Forvaltningsreformen, overtok også det finansielle ansvaret for fagskoleutdanning, var at fylkeskommunene ble vurdert til å ha bedre forutsetninger enn Staten for å gjøre prioriteringer og tilpasse denne type utdanning til lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv og kompetansebehov. Stortingsflertallet sluttet seg også til at fylkeskommunene i hovedsak skal finansieres gjennom rammeoverfø- ringer og skatt, dvs. deres frie inntekter. Dette for å sikre fylkeskommunene et handlingsrom til å forvalte sine oppgaver i tråd med fylkeskommunenes behov. Fylkeskommunene kunne på denne måten prioritere midler til fagskoletilbydere uavhengig av om de hadde fått penger tidligere, og utelukkende fokusere på behovene i fylket.

Etter Stortingets behandling ble forslag til nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået sendt på alminnelig høring. I høringene av regjeringens forslag til forvaltningsreform anbefalte alle organisasjonene som representerer fagskolene, i sine høringsuttalelser et statlig forvaltningsansvar for fagskolene sammen med den øvrige tertiærutdanningen. Organisasjonene mente regjeringens forslag ville være et stort tilbakeskritt for arbeidet som har vært gjort siden 2000 med å løfte og videreutvikle fagskolesektoren. De påpekte også at en fragmentering av finansieringssystemet til 19 forskjellige fylkeskommuner ville gjøre det mye vanskeligere å finne nasjonale løsninger som sikrer tilbudet av fagskoleutdanning, uavhengig av fylkesgrenser.

Kunnskapsdepartementet la derimot til grunn at hovedprinsippene i fagskoleloven lå fast ved overføring av ansvar for drift og finansiering til fylkeskommunene. Fagskolelovens formål var å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Videre ble det lagt til grunn at skillet i fagskoleloven mellom godkjenning og offentlig finansiering ble opprettholdt. Godkjenning som fagskoleutdanning er fortsatt en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd. Det ble vist til at loven tok utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning primært skulle være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse, men at det kunne gis offentlig tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger. Dette innebar at det store flertall av godkjente fagskoleutdanninger fortsatt ville bli tilbudt i regi av private aktører og finansiert ved studentenes egenbetaling.

10 NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg Ved kongelig resolusjon 23. august 2013 oppnevnte daværende regjering et offentlig utvalg ledet av professor Jan Grund. Utvalget skulle foreta en gjennomgang av fagskolesektoren for å gi et solid grunnlag for det videre arbeidet med fagskoler og et bedre grunnlag for å vurdere hvordan fagskolene kunne videreutvikles. Det var fra regjeringens side uttrykt behov for mer, bedre og systematisert kunnskap om fagskolesektoren i Norge. Med NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg avga utvalget sin innstilling den 15. desember 2014. Om fagskolens utviklingsståsted sier utvalget blant annet: • Med lov om fagskoleutdanning fra 2003, som regulerer fagskoletilbudene som én sektor, og med NOKUTs ansvar for å godkjenne fagskoleutdanninger fra 2004, har myndighetene så vidt begynt å ta fagskolesektoren på alvor som et politisk felt. • Med en felles lov om fagskoleutdanning fra 2003 og med NOKUTs ansvar for å godkjenne fagskoleutdanninger fra 2004, har fagskolesektoren så vidt begynt å tre fram i lyset fra kunnskapens skyggedal. • Fagskolen er i dag ikke godt nok integrert i det norske utdanningssystemet. Den svake integreringen og mangelen på en helhetlig fagskolepolitikk utgjør en betydelig utfordring for fagskolesektoren, for utdanningssøkende og for arbeidslivet. Fagskolesektoren er fragmentert, fagskolene er lite synlige og kandidatene har for svake muligheter til å bygge videre på sin fagskolekompetanse. Fagskolene må både synliggjøre seg selv og bli synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem, og som et fullverdig og likeverdig alternativ ved siden av høyere utdanning på tertiært nivå. Det er behov for tiltak som kan forbedre dagens situasjon. • Arbeidslivet må få økt kunnskap om, og mer inngripen i fagskolesektoren, og gjennom både partene i arbeidslivet og avtagende arbeidsliv, ta en sterkere rolle som bestiller av fagskolekompetanse. Det er bekymringsfullt at en såpass stor andel av de nyutdannede opplever en problematisk overgang til arbeidslivet. • Ca. 35 % av alle norske fagskoler har færre enn 40 studenter og ca. 63 % har færre enn 100 studenter. Det er bekymringsfullt med tanke på robusthet og faglig styrke. • Faglig robusthet er ikke utvalgets eneste bekymring i tilknytning til det store antallet små fagskoler i Norge. Robusthet og fagskolekvalitet handler også om administrativ kapasitet og kompetanse. En god administrasjon og effektiv drift er helt nødvendig for å drive en god utdanningsinstitusjon. • Selv om det ikke finnes systematisk kunnskap om kvaliteten i norske fagskoleutdanninger, mener utvalget at det er all grunn til å iverksette tiltak som vil styrke kvaliteten. Det er ikke utvalgets holdning at kvaliteten gjennomgående er for dårlig, men vi vet så mye om generelle indikatorer på utdannings- kvalitet at vi finner det høyst usannsynlig at kvaliteten er gjennomgående høy og uten rom for for- bedring. Kvalitetsutvikling må i stor grad skje på hver enkelt institusjon, men samtidig må det legges rammer og føringer på overordnet nivå som understøtter kvalitetsutvikling i alle ledd. Fagskolene er ikke der i dag, og derfor mener utvalget at det må iverksettes tiltak for økt kvalitet i norsk fagskoleutdanning.

Utvalget definerte fem overordnede hovedutfordringer for norsk fagskoleutdanning hvor det var nødvendig å iverksette tiltak: • Fagskolens plass og status i det norske utdanningssystemet • Arbeidslivets eierskap til fagskolen og fagskolens rolle i å dekke arbeidslivets kompetansebehov • Kvalitet i fagskoleutdanningene • Ansvar og styring av fagskolesektoren • Fagskolens finansielle rammebetingelser

11 Ut fra disse utfordringene foreslo utvalget til sammen 49 ulike tiltak for videre utvikling og kvalitetsheving av fagskoleutdanningen. Særlig er de to nedenfor nevnte tiltakene av spesiell interesse sett ut fra et fylkeskommu- nalt perspektiv: • Staten bør igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. • Staten bør igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni.

Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning Med bakgrunn i NOU 2014: 14 la Kunnskapsdepartementet fram Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning.

Stortinget var tydelig i sin behandling av stortingsmeldingen om at fylkeskommunene fortsatt skulle ha forvaltningsansvaret for fagskolesektoren. Eierskap til de offentlige fagskolene skulle videreføres (med unntak av tre statlige). Stortinget vedtok i tillegg at fagskoleutdanning nå skulle benevnes høyere yrkesfaglig utdanning, og at denne utdanningen nivåmessig skulle ligge på nivå over videregående utdanning, og ikke bygge på, som det tidligere het. Studenter og ansatte skulle nå være representert i styrene med stemmerett, i motsetning til tidligere, hvor skoleeier selv kunne vedta om studenter og ansatte bare skulle ha møte- og talerett.

Det ble også vedtatt en ny finansieringsordning, der tre ulike ordning ble samlet til en. Denne ordningen er lagt under Kunnskapsdepartementet, som årlig skal tildele midler til fylkeskommunene. Fylkeskommunene har fått det totale økonomiske forvaltningsansvaret for all fagskoleutdanning i sitt fylke, dvs. både for offentlige og private tilbydere.

Ut fra Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2016–2017) ble det utarbeidet en ny lov som skulle erstatte fagskoleloven av 2003. Den nye loven fikk betegnelsen Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, og ble vedtatt i Stortinget 25. mai 2018 med ikrafttredelse fra 1.7.2018.

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning Loven bygger på den til da gjeldende lov om fagskoleutdanning, men inneholder nye bestemmelser, og har fått ny struktur. Dette er en oppfølging av mange av de tiltakene som ble foreslått i Meld. St. 9 (2016-2017).

Med denne loven likestilles fagskoleutdanningen i større grad med universitets- og høyskoleutdanning. Fagsko- leutdanning blir nå kategorisert som høyere yrkesfaglig utdanning, og studentene får styrket sine rettigheter på linje med studenter ved universiteter og høyskoler. De viktigste endringene i forhold til fagskoleloven er: • Fagskoleutdanning kategoriseres som høyere yrkesfaglig utdanning, og den skal ligge på nivå over videregående opplæring • Fagskoleutdanning kan i særlige tilfeller ha et omfang på inntil tre år • Fagskolenes styre blir utvidet, og studenter og ansatte skal ha stemmerett i styret • Styrene skal også ha minst to medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- og næringsliv • Alle fagskoler skal ha en rektor

12 • Fagskolene skal tilrettelegge for at studentene kan opprette studentorgan og blir representert i fagskolens organer med beslutningsmyndighet • Det skal være en frivillig nasjonal samordning av opptaket gjennom Samordna opptak • Det stilles krav om fylte 23 år i søknadsåret for opptak på grunnlag av realkompetanse, men det gis unntak for enkelte kunstfaglige utdanninger, der søkerne må ha fylt 19 år • Læringsutbytte og normert studietid skal beskrives med betegnelsen studiepoeng • Fagskolestudentene får rett til permisjon ved fødsel og omsorg for barn, og har krav på få utsatt eksamen dersom termin faller sammen med perioden rundt eksamen • Fagskolene får rett til å knytte seg til en studentsamskipnad • Studenter som har vitnemål med fagskolepoeng kan be om å få nye vitnemål med betegnelsen studiepoeng • Departementet kan i forskrift bestemme hvilke grader en fagskole kan gi

Avslutning Stortinget peker på fagskolene som en viktig del av oppgaveporteføljen i fremtidige nye regioner. I Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden beskrives dette slik: «Et tydeligere kompetansepolitisk oppdrag i de nye folkevalgte regionene vil bidra til å styrke faglig og strategisk interesse for fagskolene som leverandører av relevant arbeidskraft til regionale arbeidsmarkeder».

I Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021 heter det at «Fylkeskommunen er gitt en viktig samfunns- utvikler- og planleggerrolle som innebærer ansvar for koordinering og utvikling i egen region» og videre at «Dagens fylkeskommuner er gitt en viktig samfunnsutviklerrolle for utvikling i egen region».

Deloitte og NIFU gjorde i 2016 en «Kostnadskartlegging av fylkeskommunale fagskoler» på oppdrag av Kunn- skapsdepartementet. Kartleggingen viser at fylkeskommunene totalt sett bruker mer penger på fagskolene enn det de får overført som rammetilskudd fra staten.

Flere fylkeskommunale fagskoler ønsker å søke om å få fagområdegodkjenning, eller akkreditering som er betegnelsen i den nye loven om høyere yrkesfaglig utdanning. Arbeidet med en slik akkreditering innebærer blant annet et kritisk blikk på kvalitetssystemer, samarbeid med lokalt arbeidsliv, studentdemokrati, pedagogisk kompetanse i personalet og studentmedvirkning. Noen av de fylkeskommunale fagskolene har kommet langt på disse områdene. Høsten 2018 er de første fylkeskommunale fagskolene gitt slik akkreditering.

Dersom fagskolene får fagområdeakkrediteringer (og har tilstrekkelig utviklingsorientert finansiering) vil de kunne respondere raskt på nye og endrede kompetansebehov i regionene.

Fylkeskommunene legger ned en stor innsats i både forvaltning og utvikling av fagskoletilbudet. Dette imøte- kommer det lokale kompetansebehovet som både kommunene (KS Arbeidsgivermonitor) og privat arbeidsliv (NHOs kompetansebarometer) etterspør.

Kilder, kap. 1 St. Meld. nr. 62 (1965-66) Om teknisk mellom utdanning / Innstilling om teknisk mellomutdanning, 10. desember 1964 (Persson-utvalget) Innstilling til RVO, 7. mars 1988 (Buer-utvalget) Innst.O. nr. 70 (1997-98) til Ot.prp. nr. 46 «Om lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» (1997-98) NOU 2000: 5 Mellom barken og veden – om fagskoleutdanninger (Berg-utvalget) St.meld. nr. 20 (2000-2001) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring / Innst. S. nr. 177 (2000-2001) NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg (Grund-utvalget) Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning Grunnlagsdokument fagskole 9.3.2017 (Forum for fylkesutdanningssjefer / Nasjonal kompetansegruppe for fagskole)

14 2. Chr. Thams fagskole

Meldal tekniske fagskole 1969-2006 Teknisk fagskole elkraftteknikk ble vedtatt etablert i 1968 og startet opp i Meldal høsten 1969. Oppstartsåret hadde skolen 18 studenter. Sentrale personer i Meldal Tekniske Fagskole fra starten var Nils Slupphaug, Arve Bjørkan, Bjarne Holien og Bjarne Nordlund.

Studentene gikk ett år av fagskolen i Meldal og det andre året ved Trondheim ingeniørhøgskole. Studentene benyttet de samme laboratoriene og lærerne som ingeniørstudentene. Denne ordningen varte fram til kullet som ble tatt inn i 1978. Dette kullet fullførte hele fagskoleutdanningen i Meldal. Det ble investert i teknisk un- dervisningsutstyr som var nødvendig for fagskolen, og dette utstyret ble også benyttet av elevene i videregående skole.

Det var god søkning til fagskolen i starten, men på slutten av 70-tallet var søkningen lav. Det ble derfor tatt inn studenter hvert andre år på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Fra 1969 til 2002 var fagskolen organisert som heltidstilbud og det var bare en utdanning: Elkraft. Fra skoleåret 2001- 2002 ble det startet opp et nettbasert fagskoletilbud i elkraft. Det var samling to dager i uka hver tredje uke, og utdanningen gikk med halv progresjon over 4 år.

Første klasse elkraft 1996-1997 Foran: Rune Nygård, Terje Monsen, Jan Tronsaune, Ivar Sjøvold, Kent Ronny Hove Bak: Stein Arne Aas (lærer), Jan Petter Svegård, Harald Moen, Jan Smisethjell, Morten Solem

15 Andre klasse elkraft 1996-1997 Foran: Steinar Grøtte, Frode Blomlie, Jon-Terje Tråslett, Arve Bjørkan (lærer), Bjørnar Myhre, Ronny Pettersen Bak: Hallstein Paulsen, Anders Bergem, Tore Trøen, Bjørn Johnsen, Geir Martin Linge, Jostein Bruset, Pål Høen

Våren 2006 avslutter den siste klassen utdanningen ved Meldal tekniske fagskole og etter vedtak i Fylkestinget i Sør-Trøndelag ble fagskoletilbudet nedlagt. Utdanningstilbudet ble flyttet til Trondheim.

Avgangsklassen ved Meldal tekniske fagskole våren 2006 Foran: Thomas S Bjørgan, Egil Østerlie, Ken Kristiansen, Arvid Rokseth, Erling Ormseth Bak: Rune Bergsmyr, Tore Roten, Knut Eidem, John Bernhard Roten, Geir Hugo Sand, Olav Athammer

16 ORME fagskole 2005-2013 Nedleggelsen av fagskolen i Meldal førte til store protester og stort engasjement fra mange aktører i regionen. Sentralt i dette arbeidet sto Ronny Engan fra Meldal videregående skole og Mads Løkeland fra ORME ressurs (felles ressurssenter og Orkdal og Meldal videregående skoler). Aktører som aktivt deltok i arbeidet med å reetablere ny fagskole i Meldal var: • Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen • Orkladal næringsforening • Orkdal vidaregåande skole • Meldal videregående skole ORME fagskole ble etablert i 2005. Den var et samarbeid mellom Meldal kommune og ORME ressurs, med Meldal kommune som formell eier av fagskolen. Faksimile: protestbrev

Høsten 2005 ble det gjennomført en kartlegging av næringslivets kompetansebehov i Orkdalsregionen og dette viste stort behov for kompetanse på fagskolenivå. Med bakgrunn i denne undersøkelsen, ble det i 2006 utarbeidet 10 NOKUT-søknader for både tekniske fag og helsefag, sju av disse ble godkjent. Se tabell over skolens godkjenninger.

I denne perioden gikk de statlige overføringene direkte fra staten til den enkelte fagskole, basert på fjorårets studenttall. Dette var medvirkende til at det var mulig å starte opp fagskole på nytt.

I november 2006 ble det sendt søknad til Sør-Trøndelag fylkesting om Samarbeidskomitéen for Orkdalsregionen ORME fagskole Orkladal næringsforening Orkdal vidaregåande skole oppstartmidler for å finansiere oppstarten. Det ble bevilget 750 000 kr Meldal videregående skole

Sør Trøndelag fylkesting til formålet. (Disse midlene ble på et senere tidspunkt vedtatt at skulle v/ Fylkesordføerer Tore Sandvik Postuttak tilbakebetales.) 7004 Trondheim Orkdal 27.11.2006 Desentralisert teknisk fagskole fra 2007 Vi viser til vedtak i felles skoleutvalg for Orkdal og Meldal vgs, der det blir bedt om at det blir lagt et årlig opptak av 24 studenter i teknisk fagskole til Orkdalsregionen. Forslaget er at dette blir gjort uspesifisert på fag, og at det blir overlatt til styret for ORME fagskole å bestemme sammensetninga av tilbudet i samarbeid med arbeidslivet i regionen.

Vi ber Fylkestinget i Sør Trøndelag vedta at at det blir lagt et årlig opptak av 24 studenter i teknisk fagskole til ORME fagskole (finansiert av øremerket statlig bevilgning til teknisk fagskole). Videre ber Høsten 2007 kom de første klassene i gang etter reetableringa av vi om at styret for ORME fagskole får ansvaret for å bestemme fagtilbudet fra år til år, i tråd med behovet til arbeidslivet i regionen.

Orkdalsregionen er en viktig industriregion i Sør Trøndelag, med stort behov for teknisk/økonomisk fagskolen. Det var innenfor mekaniske fag med utdanningene Maskin- utdanning på mellomnivå. Prosjektet SAMKOM, der Sør Trøndelag fylkeskommune var en sentral part, avdekket for to år siden at mange bedrifter hadde behov for kompetanse på nivået teknisk fagskole.

I tråd med avdekka behov og ønske fra Samarbeidskomitéen for Orkdalsregionen og Orkladal nærings- forening, har ORME fagskole søkt NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) om godkjenninger i teknisk drift, Mekatronikk og Sveiseteknikk. Det ble også satt i gang en følge «Lov om fagskoleutdanning». Resultatet er at ORME fagskole i dag har godkjenning i ei rekke retninger innen teknisk fagskole og helsefag. Godkjenningene er basert på desentralisert opplæring på deltid. Det er samlinger, videokonferanse og internettbasert læringsplattform, organisert slik at studiet er et reelt tilbud til studenter fra hele regionen, et klasse i prosessteknikk med spesiell fordypning rettet mot VA-sektoren i studium som det også er mulig å kombinere med arbeid.

ORME fagskole er et resultat av samarbeid mellom Meldal kommune og ORME ressurs (felles ressurssenter kommunene. Dette tilbudet ble utviklet etter at skolen fikk en forespørsel for Orkdal og Meldal vgs). Meldal kommune er eier av ORME fagskole. fra Trondheim Bydrift som hadde behov for mer kompetanse innen sektoren.

Vedlegg: Informasjon om ORME fagskole Skriv fra Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 2005 Brev fra Orkladal næringsforening 2005 I årene som fulgte var fagskolen i god vekst. Studenttallet økte og øko- nomien var god. Ut fra signaler fra kommuner og næringsliv, ble det søkt Faksimile: Brev til fylkestinget om godkjenning av stadig nye utdanninger, se tabell. Skolen har i ettertid mistet noen av disse godkjenningene fordi de ikke har hatt studenter over en treårsperiode.

I 2008 ble fagskolen igjen overtatt av Sør-Trøndelag fylkeskommune.

17 Helt siden fagskolen ble reetablert i 2005, har alle utdanningene vært organisert som deltidsstudier slik at studentene kan være i arbeid samtidig som de studerer ved fagskolen. Det er lagt til rette med at all undervisning distribueres via videokonferanse, noe som gir mulighet for at studenter fra hele landet kan studere ved skolen.

Chr. Thams fagskole 2013- I 2013 skiftet skole navn til Chr. Thams fagskole. Rektor, Øyvind Togstad, formulerte seg slik under offentlig- gjøringa av den «nye» fagskolen i 2013: «Fagskolen ønsker å identifisere seg med kompetanseutvikling, nettverksbygging og tett samhandling mellom skole, næringsliv og samfunnet for øvrig. Fag- skolen ønsker å framstå som kreativ og utviklende, se mulighetene. Chr. Thams fagskole tilbyr stedsbasert undervisning med nettstøtte. Dette gjør at de som ønsker det kan studere samtidig som de er i jobb.»

Chr. Thams fagskole er medlem i Orkladal næringsforening. Sammen med nærings- foreningen etablerte Chr. Thams fagskole «Thamskonferansen» i 2013. Konferansen er årlig og har utdanning, kompetanse- og lederutvikling, samspill skole og næringsliv, høgskolens rolle, kompetansebehov innen

Rektorskifte: Øyvind Togstad tar over etter Nils Slupphaug. fornybar energi og kombinasjonen idrett og 18. juni 2010 utdanning som grunnlag for valg av tema.

Chr. Thams fagskole ønsker tett samhandling med alle kompetansemiljø som har behov for fagskoleutdanning. Som følge av dette søkte fagskolen i 2013 i tett samarbeid med Skjetlein grønt kompetansesenter om NOKUT-godkjenninger innen primærnæring. Godkjenningene kom i 2013 og 2015 og det første kullet kom i gang høsten 2017, finansiert av eksterne aktører og fylkeskommunen.

Chr. Thams fagskole har i skrivende stund NOKUT-godkjenninger for 14 ulike utdanninger, se tabell nedenfor, og har studenter på 12 av disse.

Meldal tekniske fagskole / ORME fagskole / Chr. Thams fagskole har hatt to rektorer, Nils Slupphaug og Øyvind Togstad.

18 Tabell 1: Studenttall

2014 Høst 2015 Høst 2016 Høst Antall Antall menn Antall Antall Antall menn Antall Antall Antall menn Antall kvinner studenter kvinner studenter kvinner studenter

31 137 168 7 143 150 15 128 143

2017 Høst 2018 Høst Antall Antall Antall studenter Antall Antall Antall studenter kvinner menn kvinner menn

28 173 201 30 190 220

Tabell 2: NOKUT-godkjente utdanninger

Utd.kode Betegnelse NOKUT-godkjent Igangsatt Merknad

1. gang Merknad

FTE03D Elkraft 2006-08-17 2009-08-20

FTK01D Prosessteknikk 2006-08-14 2008-08-20

FTD02D Drift og sikkerhet 2006-08-14 Godkjenning utgått

FTT05D Maskinteknisk drift 2006-08-30 2007-08-20

FTT06D Mekatronikk 2006-09-19 2007-08-20 Godkjenning utgått

FTT08D Sveiseteknikk 2006-09-19 2007-08-20

FHH02D Eldreomsorg 2006-06-26 2007-08-20 Godkjenning utgått

FHH05D Kreftomsorg og lindrende pleie 2007-10-26 2008-08-20 Godkjenning utgått

FHH01D Psykisk helsearbeid 2008-04-22 2008-08-20 Godkjenning utgått

FHH04D Rehabilitering 2008-04-22 2008-08-30

FHH11D Miljøarbeid overfor personer med 2008-04-22 2008-08-20 Godkjenning utgått funksjonsnedsettelse

FTT07D Møbel og innredning 2010-06-25 Godkjenning utgått

FTB01D Bygg 2011-08-30 2012-08-20

FTB02D Anlegg 2011-08-30 2012-08-20

FTE01D Automatisering 2011-08-30 2012-08-20

FTE02D Elektronikk 2011-08-30 2012-08-20

FTE51D Energiledelse 2011-12-21 2012-08-20

FPS03D Kornproduksjon og driftsledelse 2013-08-15 2017-03-08

FPS07D Melkeproduksjon og driftsledelse 2015-03-16 2017-03-08

FHH12D Helse, aldring og aktiv omsorg 2017-11-28 2018-06-20

FHH14D Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2018-03-05 2018-06-20

19 Hva sier tidligere elever/studenter Chr. Thams fagskole har tatt kontakt med tidligere elever/studenter for å høre hva nærmere hvilke tanker de har gjort seg om sin tid ved skolen. Spørsmålene de er bedt om å svare på er: • Når gikk du fagskolen og hvilken linje gikk du? • Gikk du heltid eller deltid? • Hvorfor søkte du fagskole? • Synes du utdanningen svarte til dine forventninger og har du hatt bruk for den i jobber du har hatt? • Hva slags jobb hadde du før du tok fagskole og hva slags jobber har du hatt etter at du tok utdanningen? • Spesielle episoder/hendelser du husker fra skoletida?

Arild Skjølsvold – student ved Elkraft 1988-90 Arild Skjølsvold studerte heltid, og ønsket å ta studiet i elkraft for å få videreutdanning for å kunne avlegge installasjonsprøven. Utdanningen har vært relevant for den jobben han senere har hatt. Før han gikk ved fagskolen var han elektrikerformann, mens han etter utdannelsen ble faglærer/fagleder i videregående skole. Han husker særlig en skoletur til Tyskland, hvor gruppen besøkte Siemens forskningssenter i Erlange, Teknisk museum München og ellers var den sosiale biten viktig på turen.

Janne Kjøsen – student ved Elkraft 2000-02 Janne Kjøsen studerte Elkraft i årene 2000 – 02. Hun gikk på det som var første deltidskull, men studiet var lagt opp annerledes enn det er i dag. Hun forteller at «noe av undervisningen var delvis nettbasert, men vi var på skolen nesten hver dag i motsetning til dagens ordninger med samlinger. Vi gjorde unna løpet på 2 år».

Hun forteller videre at nedskjæringer på arbeidsplassen utløste sluttpakker for de som sa opp frivillig. Selv stod hun ikke i fare for å miste jobben pga. lang ansiennitet, men sluttpakken ble et spark bak for å begynne på videre utdanning og samtidig begrense studielån.

I og med at hun var i første kull på delvis nettbasert ordning, så var det nok en del å gå på undervisningsmessig som kunne ha medført et enda større læringsutbytte. Samtidig så lærte hun såpass at hun kom seg greit igjen- nom ingeniørhøgskolen uten å gå forkurs. I tillegg var en god del av fagpensumet på ingeniørhøgskolen kjent stoff som gjorde det lettere å bygge på kunnskapen videre.

Kjøsen sier videre «Som med all utdanning, så er det en del du lærer som du aldri kommer til å benytte i en jobb fordi alle jobber er unike og krever sitt fagområde. Slik har det også vært med fagskoleutdanningen min. Det vi lærte om datanettverk, markedsføring og analyse av dikt har vel ikke vært aktuelt innenfor noen av de jobbene jeg har hatt. Læren om referansesystemet, elektriske installasjoner og elektroteknikk derimot er fag som har vært i bruk daglig».

Før hun begynte på fagskolen arbeidet hun som tavlemontør. Etter at hun tok utdanningen arbeidet hun ett år som lærervikar før hun begynte som lærling for å ta elektrikerfagbrevet. Hun følte dette manglet i forhold til å kunne utnytte fagskoleutdanningen til det fulle. Hun arbeidet som elektriker noen år før hun begynte som planlegger hos TrønderEnergi Nett. Denne jobben fikk hun fordi hun hadde både den arbeidserfaringen som hun hadde i tillegg til teknisk fagskole.

20 Kjøsen sier at hun husker veldig godt at studentene var med og prosjekterte kraftverket som er tilknyttet skolen. Her fikk de benyttet flere fagområder inn i prosjektet. Hun forteller videre at de var en liten klasse på ca. 5 stykker. Dette gjorde at de ble godt kjent. Hun har fremdeles litt kontakt med to av dem.

John Anders Schei – student ved Prosessteknikk 2008-11 Schei studerte deltid og tok studiet ut fra et ønske om videreutvikling, og fikk samtidig tilbud fra bedriften som dekte alle utgifter. Han forteller at utdanningen så absolutt svarte til forventningene, og at han har hatt god bruk for dette i jobben sin. Før utdanningen var han prosessoperatør på ovnene. Nå er han driftsansvarlig i renseanlegget. Han husker ingen spesielle situasjoner eller hendelser, men samlingene var fine avbrudd fra vanlig arbeid, og noe han så fram til.

Gro Bedin – student ved Kreftomsorg og lindrende pleie 2010-12 og Psykisk helsearbeid 2013-15 Bedin studerte deltid. Hun jobbet først på sykeheim og ønsket mer kompetanse i forhold til kreftpasienter og gikk så over i annen jobb i oppfølgingstjeneste og trengte mer kompetanse innen psykiatri. Hun opplevde begge utdanningene som interessant og relevant for det hun jobber med, og hun har dessuten fått lønnsøkning som følge av fagskoleutdanningen. Etter endt utdanning har hun nå 80% fast jobb ved bo- og aktivitetssenter.

Bedin bor på Fosen og deltok på videooverført undervisning, noe som stort sett fungerte godt. Klassen hadde noen felles samlinger og var på forskjellige utflukter, noe som var både sosialt og lærerikt. Hun sier at hun anbefaler sine kolleger og andre på det varmeste å ta fagskole, da det ga henne veldig mye.

21 22 3. Steinkjer fagskole

Inntil 1968 var det kun tre tekniske fagskoler i Norge; Skiensfjord, Bergen og Stavanger. Den voksende indus- trialiseringen krevde teknisk kompetanse, og det var behov for å øke utdanningskapasiteten.

Kirke og undervisningsdepartementet (KUD) oppnevnte et fagplanutvalg under ledelse av opplæringsleder Sven Person for å utarbeide fagplaner for den nye 2-årige tekniske fagskolen

Etter at de nye fagplanene var utarbeidet åpnet KUD for å etablere flere nye tekniske fagskoler enn de tre som var fra før. Nord-Trøndelag Tekniske fagskole fikk klarsignal fra KUD høsten 1968 for et 2-årig heltidstilbud innen elektro elkraft i lokalene til Inntrøndelag yrkesskole.

De tekniske fagskolene bygde den gang på 7-årig folkeskole. Etter at 9-årig grunnskole ble innført måtte fagskoleplanene tilpasses denne endringen.

Opptaksvilkår ved oppstart i 1968 var: For å bli tatt opp som student kreves det at en har bestått eksamen fra 9-årig skole med minimum kursplan 2 i norsk, Faksimile: Til venstre byråsjef Egil Korsvold matematikk og engelsk eller har tilsvarende utdannelse. Eks. og rektor Hans Strand realskole. Ved elkraftlinjen skal en dessuten ha bestått eksamen fra yrkesskolens elektrikerlinje, eller ha tilsvarende utdanning. Ved elkraftlinjen kreves minimum 2-års praksis innen vedkommende fagområde. (Gjennomgått yrkesskole regnes som praksis)

Søkere som ble tatt inn ved skolen måtte påregne å fremstille seg til opptaksprøve i norsk, matematikk og engelsk.

Figur 2: Da lov om videregående opplæring kom i 1974 endret skolen navn til Steinkjer Tekniske Fagskole

23 Bakgrunn for etablering I 1950 årene begynte en omfattende utbygging av vannkraften i Norge. Landet hadde over 70 års erfaring med å drive vannkraftverk, men det var frem til da ikke noen form for opplæring eller krav til de som skulle drive kraftstasjonene (eneste kravet var at de måtte ha sertifikat for lett motorsykkel). Direktør Alf Håland ved NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) tok initiativ til et 10 måneds prøvekurs ved Inn-Trøndelag yrkesskole i 1956 i samarbeid med NVE (Norges vassdrag og Elektrisitetsvesen), NEKF (Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsfor- bund) og Norsk Hydro. Opplæringen ble vellykket og fortsatte ved Inn-Trøndelag yrkesskole frem til slutten av 1960-årene.

Kraftstasjonskursene hadde full statlig økonomisk dekning og hadde stor betydning for utvikling av elektrotil- budene på Steinkjer. Også for etablering av 2-årig teknisk fagskole.

Skolen hadde opparbeidet en rik samling med elektroteknisk laboratorieutstyr og undervisningsmidler i forbindelse med opplæring av kraftstasjonsbetjening som hadde pågått siden 1956.

Grunnlaget for etablering av teknisk fagskole ved Steinkjer var lagt i den ressursen som yrkesskolen allerede hadde i kraftstasjonslinjen.

Valg av skolested Frem til ca. 1946-1947 var det ingen skolerelatert yrkesopplæring innen elektrofagene i landet. I noen av byene var det en rekke lærlingeskolekurs og tekniske aftenskoler. Fagbrevene ble i hovedsak utstedt på grunnlag av lang og allsidig praksis. Første 10 mnd. elektrikerkurs ble arrangert ved Inntrøndelag yrkesskole 1948-1949. Siden den gang har tilbudet eksistert kontinuerlig. Skolen etablerte tidlig et nært samarbeid med næringslivet.

Ved etablering av Nord-Trøndelag tekniske fagskole i 1968 var det naturlig å knytte den til Inntrøndelag yrkesskole som hadde lang og bred erfaring innen opplæring i elektrofag og allerede et godt utvalg av laboratorieutstyr og undervisningsmidler.

Flere ønsket å være med, og den «nye tekniske fagskolen» spredte seg raskt til flere fylker.

KUD oppfattet desentraliseringen i Nord-Trøndelag som uheldig og nedsatte et utvalg med mandat: «Samord- ning av teknisk utdanning.» Utvalgsleder var studiesjef Kjell Carlsen fra Norges Tekniske høyskole. Utvalget besto dessuten av rektor Sigmund Soma fra Oslo, opplæringsleder Sven Person fra sjøfartsdirektoratet, Hans Gunnar Auganes fra Narvik og Magne Kvistad fra Steinkjer.

Utvalget som jobbet med teknisk utdanning tilrådde at utdanningen burde samordnes slik at en i prinsippet fikk én teknisk fagskole i hvert fylke. Utvalget så det som svært viktig å samordne både de tekniske og menneskelige resursene for å skape et bredere og mere solid fagmiljø slik at studentene kunne gis mulighet til å velge ulike til- leggsfag fra andre fagområder, noe som ville være ønskelig, men vanskelig hvis faglinjene ble geografisk adskilt. Utvalgets arbeid ble presentert i NOU 1974:4.

Begrunnelse for navn De tekniske fagskolene ble etablert rundt omkring i landet, og det oppsto et behov for å gjøre disse synlige og

24 gi dem tilhørighet til området de var etablert i. Inntrøndelag yrkesskole hadde ved opprettelsen av fagskolen etablert en solid plattform for opplæring av elektrofag i Nord-Trøndelag. Næringslivet i fylket hadde allerede knyttet kontakt mot Inntrøndelag yrkesskole. Store aktører her var Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk som ble opprettet i 1919 og Norske Skog på Skogn som ble opprettet i 1966. Ved etablering av fagskole var det ønskelig at også den skulle være en skole for hele fylket. Det var derfor naturlig å kalle skolen «Nord-Trøndelag tekniske fagskole, avd. Steinkjer.»

Utdanningstilbud og begrunnelser etablering av disse Skolen har hatt følgende utdanningstilbud: • 2-årig elkraft (fra 1968). Studiet er i dag nettbasert, og gjennomføres i samarbeid med Hadsel fagskole i Nordland) • 2-årig elektronikk (fra 1984 til 1995) • 2-årig automatiseringlinje (fra 1991 til 1995) • 2-årig bilteknikk (fra 1993 til 1998)

Alle skoletilbud ble opprettet i nært samarbeid med næringslivet og de behov de de hadde for opplæring.

Elektronikkopplæring var tidligere i hovedsak knyttet til radio og TV. Datamaskiner og elektronikk knyttet til in- dustrialiserte produkter kom raskt inn i det tekniske utstyret. Behovet for fagpersoner som kunne vedlikeholde og tilpasse de elektroniske produktene til industrien var stor. Det ble fra næringslivet behov for å få etablert opplæring innen elektronikk ut over yrkesskolens opplæring innen radio og TV. Steinkjer tekniske fagskole startet elektro- nikkopplæring høsten 1984.

Store aktører som Norske skog, mølleanlegg og en del sagbruk var tidlig ute med å automatisere sine prosesser. Ved yrkesskolene var det tidligere gitt opplæring innen instrumentering. Denne opplæringen ble gradvis endret til å omfatte automatisering i prosessanlegg.

Steinkjer tekniske fagskole startet med opplæring innen automatisering i 1991 for å styrke industriens behov til økt kompetanse innen fagområdet. Utviklingen innen dette fagområdet var at større aktører som Siemens og ABB m.fl. spesialiserte seg på å levere styring og automatisering til industrien. Behovet for lokal kunnskap innen automatisering ble mindre, og søknaden til denne opplæringen ble sterkt redusert. Steinkjer tekniske fagskole avsluttet opplæring innen automatisering i 1995 på grunn av manglende studentgrunnlag.

Innen bilbransjen gikk utviklingen med stormskritt. Mange funksjoner innen styring og overvåking av eksempelvis motor ble erstattet av elektroniske komponenter. Det ble utviklet mye komplisert diagnoseverktøy for å kunne feilsøke ved utbedring og reparasjon. Det var allerede etablert et miljø innenfor bilopplæring ved Egge videregåen- de skole, bl.a. var flere personer fra skolen engasjert i utarbeidelse av læreplaner og var engasjert i utvalgsarbeid.

Bilbransjen hadde behov for å få utdannet personell med økt kompetanse ut over det bilmekanikeren hadde. Steinkjer tekniske fagskole startet et opplæringstilbud innen bilteknikk i 1993.

Hvert enkelt bilmerke utviklet sine egne spesialiteter. Verkstedene måtte spesialisere seg etter hvert innen enkelte biltyper. Nødvendig spesialopplæring som var nødvendig ble gitt av bilprodusenten. Behovet for fagskoleutdanningen innen bilteknikk ble redusert, og dette tilbudet ble lagt ned i 1998.

25 Skolens opplæringstilbud innen elkraft som startet i 1968 var også utsatt for svingninger. Innen elektroopplæ- ringen har myndighetene i alle år stilt krav til kompetanse. For eksempel stilles det krav om fagbrev og minimum 2-årig teknisk fagskole for å kunne undervise på yrkesfag. Det samme gjelder for andre yrker som el-tilsyn og elektroinstallatør m.fl. Selv om det hele tiden har vært behov for økt kompetanse og for å gi utdanning til yrker som krever denne opplæringen, ble den økonomiske terskelen for mange et hinder. Det ble krevende å ta fri fra jobb for å gå skole. Studenttallet gikk gradvis nedover.

Siste klasse med 2-årig elkraftlinjen ble tatt inn høsten 1999/2000. Høsten 2001 ble den tradisjonelle 2-årige elkraftlinjen lagt ned. De fire studenten i 1. klasse ble overført til andre fagskoler i region.

«Opplæringsregion Nord» hadde gjort følgende vedtak: Styret vil på prinsipielt grunnlag tilrå at alle kurs i teknisk fagskole nettbaseres på sikt. Så mange som mulig bør være nettbasert i løpet av høsten 2001».

Hadsel tekniske fagskole – elkraftlinje, hadde lagt ned det ordinære 2-årige dagtilbudet og var i gang med nettbasert opplæring høsten 1999. De hadde 30 studenter. 3 av lærerne ved Steinkjer tekniske fagskole ble engasjerte i fordypningsfagene ved det nettbaserte tilbudet i Hadsel. Høsten 2000 var rektor Asbjørn Dahlum og Jan Gundersen i Hadsel på et orienteringsmøte om nettskole. Hadsel tekniske fagskole ønsket samarbeid med Steinkjer tekniske fagskole om den nettbaserte opplæringen. Dette hadde flere årsaker. En av grunnene var at Hadsel tekniske fagskole ikke hadde kapasitet til å utarbeide og legge til rette alt lærestoffet selv. En annen grunn er at de ønsket at flere skoler å være med å utvikle opplæringen.

Høsten 2001 ble det inngått et formelt samarbeid med Hadsel fagskole om et nettbasert studium innen elektro fordypning elkraft. Dette var et samarbeide som ble utviklet på tvers av fylkesgrensene. Høsten 2001 ble det i fellesskap tatt opp studenter fra hele Region Nord.

Skolene utarbeidet et studietilbud hvor studentene skulle møte til obligatoriske samlinger og i tillegg følges opp via en nettbasert portal som skolene administrerte. Den 2-årige fagskoleutdanningen ble nå foreslått å gjen- nomføres på tre år. Skolene inngikk en avtale om finansiering hvor skolene delte likt på utgiftene. Hadsel eide nettportalen. Denne ble videreutviklet av hver enkelt faglærer. Alle arbeidsoppgaver og kommunikasjon med studenter ble lagt på denne portalen. Både Hadsel og Steinkjer søkte NOKUT om tillatelse til denne studieend- ringen. Dette studiet ble godt mottatt og mange søkte seg til studiet. Selv om det var krevende kunne studentene nå være i full jobb i tillegg til å studere.

Skolens faglige/pedagogiske profil Skolen, og spesielt Magne Kvistad. hadde en pedagogisk formening om at alt som ble undervist teoretisk skulle vises på laboratoriet. Studentene skulle få opplæring i å benytte utstyret og foreta egne målinger. Laboratorieøvinger var en stor del av opplæringen. Opplæringen måtte være knyttet opp mot fagmiljøet. Det lokale næringslivet bidro med midler for innkjøp av utstyr. Det kan her nevnes NTE og Norske Skog var betydelige bidragsytere.

Etter som de fleste lærere hadde utdanning fra høyskole og universitet, ble pedagogikken derfra lagt til grunn. Det ble gjennomført ordinære forelesninger hvor studentene tok notater. Det var ofte nødvendig med egenstudium på kveldstid. Det var i liten grad rom for noen spesialundervisning. Innen enkelte fag ble det unntaksvis satt inn andre lærere for å gi utfyllende forelesning, da etter press fra studentene. I alle fag ble

26 studiene avsluttet med årsprøve eller eksamen. At det forekom stryk blant studentene ble av skolen sett på som et kvalitetsstempel.

Detaljer fra oppstarten Læreplaner

Fag Elektrosterkstrømsteknikk

1. kl 2. kl. I alt

Norsk og samfunnskunnskap 4 4

Engelsk 2 2 4

Matematikk 6 4 10

Fysikk 4 4

Kjemi 2 2

Bedriftslære 4 4

Gymnastikk 2 2 4

Mekanikk 3 3

Teknologi 3 3

Elektroteknikk 6 6

Elektronikk 2 2

Elektriske maskiner 7 7

Elektriske anlegg 7 7

Laboratorieøvinger 4 4 8

Tilvalgsfag 4(6) 4(6)

Sum 36 36(38) 72(74)

Fag og timefordelingsplan fra 1968 for Nord-Trøndelag tekniske fagskole.

Lærertilsetninger Det var KUD som foresto alle lærertilsetninger. Skolen måtte søke KUD om dispensasjon for å benytte lærere i undervisning som ikke oppfylte kravene. For å undervise på teknisk fagskole stiltes det krav til kvalifikasjoner. Lærere som underviste i tekniske fag måtte ha utdanning som ingeniør innen fagområdet, og lærere som underviste i hovedfag skulle være utdannet sivilingeniør. Hovedfag for elkraftlinjen var Elektriske maskiner og Elektriske anlegg. Rektor skulle også ha utdanning som ingeniør.

Undervisningspersonalet ved skolen ved oppstart: • Hans Strand, Rektor, Ansvar for fagskolen og yrkesskolen • Magne Kvistad, Avdelingsleder, Underviste i elektroteknikk • Johannes Nordtug, Faglærer, Underviste i fysikk og kjemi • Tor Kippe, Faglærer, Underviste i norsk og engelsk • Ivar Mælen, Faglærer, Underviste i matematikk og elektriske maskiner

I 1969 ble ingeniør Jan Gundersen tilsatt for å undervise i faget Elektriske anlegg for andreårsstudenter og laboratorieøvinger for første og andreårsstudenter

Lærebøker og læremidler Det var få lærebøker som var tilpasset fagskolen. Det ble bygget opp et fagbibliotek som studenter og lærere hadde tilgang til. I faget fysikk ble det ved oppstart benyttet svensk lærebok. Magne Kvista tok arbeidet med å skrive og få gitt ut lærebøker. Han ga ut følgende lærebøker: • Likestrømsteknikk • Vekselstrømsteknikk • Oppgavesamling i elektroteknikk (Fig. 4) Fig. 4. • Laboratorieoppgaver I og II

I ettertid har han gitt ut: • Apparatanlegg. • Elektriske maskiner og magnetiseringsutstyr

Andre forfattere bidro også. Jan Gundersen fikk oppdrag fra forlaget å gå gjennom manus for lærebok i elektriske anlegg av T. Røyter og G Langeland høsten 1969, boka ble utgitt våren 1970. I ettertid har også Mette Holan skrevet lærebøker for fagskolen for bruk i LØM-faget; Markedsføringsledelse. Hun har også sammen med Per Høiseth skrevet lærebøkene Organisasjon og ledelse og Økonomistyring.

Praktiske demonstrasjoner og laboratorieøvinger ble aktivt benyttet i undervisningen. Deriblant hadde skolen overtatt en kraftverkssimulator fra kraftstasjonsopplæringen som var et verdifullt læremiddel. Den bestod av aggregat og en kontrolltavle med instrumenter og vern. I tillegg en del linjemodeller belastningsutstyr som kunne kobles til. Det var ASEA som leverte utstyret etter tegning fra skolen ved Magne Kvistad. Samme type kraftverkssimulator ble også levert til Gjøvik ingeniørskole og en teknisk skole i Saudi-Arabia.

Til bruk i laboratoriet ble innkjøpt en god del utstyr. I tillegg utviklet Kvistad modeller som ble brukt til å anskueliggjøre undervisningen.

Søknad til tilbudene – elever/studenter Etter overgang til nettstøttet undervisning har søknaden vært god. Per dags dato er studenttallet 160 stk. fordelt på tre klasser.

Milepæler i fagskolens virksomhet Lokaler Fagskolen var ved oppstarten 1 1968 lokalisert ved Inntrøndelag yrkesskole i bygg A. I 1.etg. var det kontor og laboratorier. l 2.etg. var det to klasserom og lærerkontor. I 1974 ble klasserommene flyttet til bygg H og K. Med lov om videregående opplæring av 1974 endret skolen navn til Egge videregående skole. Etter bygging av M -bygget i 1981, flyttet fagskolen inn i nye og romslige og moderne laboratorielokaler i 2. etasje. (Fig. 5a) Teoriundervisningen ble i sin helhet lagt til bygg K (Fig. 5a)

Etter en sammenslåingsprosess av de videregående skolene i Nord-Trøndelag ble Egge videregående skole innlemmet i Steinkjer videregående skole i 2008 og videreført i sine gamle lokaler som Steinkjer videregående skole avd. elektro.

28 Steinkjer videregående skole ble samlet på Guldbergaunet fra høsten 2012. Fagskolen hadde etter flyttingen undervisningsrom i 2. etg. i tilknytning til yrkesskolens elektroavdeling. Fra 2016 er fagskolen lokalisert i unde- retasjen i bygg A (Fig 5b).

Fig 5a. Bygninger ved Egge videregående fagskole

Fig. 5b. Bygninger ved Steinkjer videregående fagskole

Vurdering om etablering av nye tilbud Etter ønske fra lokalt brannvern om opplæring av brannpersonell startet Steinkjer fagskole i 2012 med å utarbeide læreplaner og søke NOKUT om godkjenning av utdanning brannpersonell. NOKUT har strenge rutiner for rutiner som må være på plass for å kunne etablere et nytt studietilbud. Det ble derfor mange runder mot NOKUT med avslag og krav om diverse presiseringer. I 2015 bestemte styret for Steinkjer fagskole at søknads- prosessen om opplæring av brannpersonell skulle avsluttes.

Søkning til fagskolen Ved oppstart i 1968 og fremover var det jevnt god søknad til tilbudet. Studenter som søkte denne utdanningen var jevnt over fagpersoner med flere års erfaring fra yrket. De var motiverte for studiet. Fagskolen var for mange et valg ved omskolering. I mange år kunne personer som trengte omskolering få støtte til dette gjennom trygdekontorer. Denne muligheten ble etter hvert sterkt begrenset. Studenter som søker til fagskoleutdanningen er i hovedsak fagpersoner med flere års erfaring som har behov for tilleggskompetanse. Dette er voksne folk som ofte er etablert med familie. Selv om mange hadde behov for utdanning var det en økonomisk utfordring å ta opp studielån for å gjennomføre utdanningen. Søkningen til fagskolen gikk gradvis nedover, og i år 2000 avsluttet Steinkjer fagskole ordinær drift.

Etter at Steinkjer fagskolen avsluttet ordinær drift i år 2000 startet den et samarbeid med Hadsel fagskole om et nettstøttet tilbud i 2001. Personer som var aktive i denne prosessen var rektor Asbjørn Dahlum og Jan Gun-

29 dersen fra Steinkjer og Svein Getz fra Hadsel fagskole. Fylkeskommunene med fylkesutdanningssjefene i begge fylkene var også aktiv involvert i denne prosessen

Sentrale personer i fagskolens historie

Bildet er tatt etter at samarbeidsavtalen mellom Steinkjer og Hadsel er avklart.

Rektor Hans Strand og avdelingsleder Magne Kvistad var sentrale personer i oppstarten av Nord-Trøndelag tekniske fagskole, avd. Steinkjer. De jobbet aktivt overfor myndighetene og la til rette for etablering av skolen. Etter at fagskolen var i ordinær drift var det viktig å få inn personer i den daglige driften. Hovedlærere opp gjennom årene har hatt en viktig funksjon. Personer som har innehatt disse funksjoner er Reidar Skard og Jan Sebergsen.

Følgende har vært rektor/administrativ leder ved fagskolen: • Hans Strand (1948-1982) • Sverre Skogseth (1982-1986) • Per Sakshaug (1986-1987) • Magne Kvistad (1987-1988) • Asbjørn Dahlum (1988-2007) • Vegard Iversen (2007-2012) • Harald Morten Steen (2012-2014) • Bente G. Svenning (2014-dd.)

Skolen er stolt av Steinkjer fagskole er stolt over å ha driftet en fagskole i 50 år og at skolen i samarbeid med Hadsel fagskole har klart å videreføre skolen som en nettstøttet undervisning. I dag er det stabilt god søknad til dette tilbudet.

30 4. Stjørdal fagskole

Innledning Fagskolen i Stjørdal startet sin virksomhet for 50 år siden. Derfor er det naturlig å stoppe opp og se bakover på hva som har skjedd siden da. Ved milepæler er det viktig også å se framover, noe vi også skal forsøke å gjøre. Vi har brukt mye tid på kilder både ved skolen og i statsarkivet for Trøndelag. Av flere grunner har det vært en utfordring å finne bilder spesielt fra de første tiårene.

Vi har valgt å gå tilbake i tid for å finne det formelle grunnlaget for starten av skolen og mener at det som er gjen- gitt nedenfor er hovedbegrunnelsene for oppstarten.

Brev fra Kirke og Undervisningsdepartementet av 12. juni 1967 åpnet for at teknisk mellomutdanning i form av teknisk fagskole kunne etableres «på et fåtall steder hvor forholdene ligger særlig godt til rette». Etter dette fattet fylkesskolestyret i Nord-Trøndelag følgende vedtak i møte 28. august 1967: Det etableres teknisk fagskole med følgende tilbud: 1. Inntrøndelag yrkesskole. Faglinje for elektroteknikk(sterkstrøm) alternativt faglinje for bygningsteknikk eller faglinje for maskinteknikk. 2. Stjørdal yrkesskole. Faglinje for anleggsteknikk, alternativt faglinje i elektronikk.

Før fylkesskolestyret i Nord-Trøndelag vedtok å sette i gang opplæring på teknisk fagskole i Steinkjer og Stjørdal var med andre ord hovedoppgavene til skoleslaget besluttet sentralt. Dette innebar et 2-årig utdanningsløp med stor vekt på allmenne fag i første år, og hovedvekt på mer linjespesifikke tekniske fag i andre år.

Da elevene møtte opp til 2 års utdanning i august 1968 var mye på plass, men det var også en del som «akkurat var på plass». Ettersom starten betraktes som særlig viktig velger vi å si noen ord om den: • Lovverket var på plass • Fagplanene var på plass • Ingen lærere hadde erfaring fra undervisning på teknisk fagskole • Opplæringa var planlagt gjennomført i ett klasserom i et relativt nytt bygg ved skolen, fysikk og kjemi ble planlagt gjennomført i laboratorium og klasserom ved Stjørdal gymnas og kroppsøving foregikk i Stjørdalshallen. Alle bygg var yngre enn 5 år. • Timefordelingen var besluttet sentralt, og ambisjonene med hensyn til faglig bredde og fordyping var ganske stor • Lærebøker og andre hjelpemidler for teknisk fagskole var ikke utviklet • Ved skolestart møtte det opp 30 elever med variert bakgrunn. Noen direkte fra flerårig yrkesopplæring i skole, noen for å ta mer utdanning med permisjon fra sitt arbeide og noen med sikte på rehabilitering fra tidligere hardt fysisk arbeid. Forutsetningene for å gå på skole var veldig forskjellig.

Hvilke tiltak ble gjennomført for å møte disse utfordringene? 2 nye lærere med hovedansvar for realfagene (matematikk og fysikk) mekanikk, landmåling og teknologi var tilsatt i siste møte i fylkesskolestyret. Begge aksepterte arbeidstilbudene, og var på plass før skolestart. Andre fag ble dels dekket ved hjelp av lærere fra skolen mens en lærer fra det nærliggende Stjørdal gymnas underviste i kjemi. I tillegg ble det fra starten satset på å trekke inn timelærere i mer spesifikke tekniske fag.

31 I 1991 sluttet Ivar Haugen etter 22 år ved skolen. Foran fra venstre: Jon Eidsvik, Ivar Haugen, Svein Grande, Modulf Ulseth. I midten Ragnar Næss. Bak fra venstre: Alf Morten Kleven, Einar Hagen, Steinar Aakervik og Bjørn Korstad. Ivar Haugen hadde produsert hattene.

Klasserommene, som ble tatt i bruk, fungerte tilfredsstillende. Avstanden mellom rommene var uten problemer. Samtidig var det klart at skolen hadde en utfordring før en ny førsteklasse skulle tas inn ett år senere. Dette gjaldt spesielt spesialrom for tekniske fag og landmåling.

Fagplanene ble tolket lokalt og i samråd med andre skoler. Lærerne valgte å ha forholdsvis tett kontakt med lærere ved andre tekniske fagskoler, ambisjonsnivået ble lagt på et høyt nivå for å sikre kvalitet. Vi velger å ta med ei lita historie i denne forbindelsen.

I slutten av november 1968 skulle det være et samarbeidsmøte mellom lærerne i Stjørdal og lærerne på Steinkjer. Tema var felles eksamen og felles sensur i matematikk, kjemi og fysikk. Deltagerne var faglærerne på de respektive skolestedene, og rektorene skulle delta. Fra Stjørdal reiste delegasjonen etter skoletid innover mot Steinkjer med rektor KS som sjåfør. Han var meget godt kjent langs reiseruta og fortalte villig vekk om personer, boplasser og mer. Da bilen nærmet seg Ronglan, var han midt i ei historie og på blankisen fikk han problemer med å redusere farten tilstrekkelig til å passere jernbaneundergangen. Bilen gled inn i brøy- tekanten og stanset, KS reverserte og fortsatte deretter ferden mot Steinkjer. Hele tiden mens han fortsatte og fullførte sin historie. Kjemilærer, inspektør Sverre Hatlelid fra Stjørdal gymnas kremtet og bemerket at det gikk bra.

Lærebøker utviklet med tanke på andre skoletilbud ble benyttet i de fleste fag. I andre fag ble læremateriell utviklet lokalt fra første stund. Dette har forøvrig holdt seg når det gjelder teknisk fagskole, og i løpet av historien har minst 3 av lærerne ved Stjørdal tekniske fagskole skrevet lærebøker: • Rolf Berg har skrevet lærebok i samfunnskunnskap som del av norskfaget. • Ola Martin Dullum har skrevet lærebok i betongteknologi-statikk. • Gabriel Bjørseth har skrevet lærebok i mekanikk, og den er fortsatt i bruk.

32 Tilpassing av opplæringa på grunnlag av elevenes ulike forutsetninger var en betydelig utfordring. Dette er fremdeles en utfordring.

Hvordan reagerte elevene på dette og hvordan svarte skolen Elevene merket i liten grad at lærerne var nytilsatt og skolen sørget for at det var stor kontakt med lærere ved andre fagskoler. Elevene ved de ulike skolesteder opplevde å være i «samme båt». Flere av elevene ga uttrykk for at de mislikte flyttinga mellom rom, men strengt tatt var det ikke mer flytting enn det elevene i andre skoletilbud hadde. Ellers ble det faste klasserommet benyttet i så stor grad som mulig. Mange av elevene syntes det var mye teori. Til dels alt for mye.

Det var en del uro på grunn av at den tekniske fagskolen var delt på flere skolesteder. Noe av grunnen til dette kan muligens ha ligget i skolens navn – Nord-Trøndelag tekniske fagskole, avdeling Stjørdal. Etter hvert ble navnet Stjørdal tekniske fagskole.

Fra utdeling av vitnemål i 1981: Knut Schønberg gratulerer Anders Aalberg med fullført teknisk fagskole. Svein Grande holder orden på vitnemålene.

Klasserom og andre lokaler – i begynnelsen og senere Tilgjengelighet på tjenlige klasserom og spesialrom er en vesentlig faktor for å gjennomføre opplæring i henhold til planer, og vi velger derfor å dvele litt ved hvordan dette ble løst ved skolen.

Ved skolestart i 1968 fikk elevene ved fagskolen sitt faste klasserom – rom C i et nybygg ved Stjørdal yrkesskole. Fysikk- og kjemitimene ble gjennomført i laboratorier og auditorier ved Stjørdal gymnas og kroppsøving foregikk i Stjørdalshallen. Etter hvert som landmålingsutstyr og annet teknisk utstyr ble innkjøpt, ble det plassert i tilfluktsrommet ved Stjørdal gymnas.

33 Modulf Ulseth i kjent stil. Bildet er tatt i oktober 2008. PC har er for lengst tatt inn som nyttig verktøy.

Da en ny førsteklasse ankom i august 1969 ble behovet for rom vesentlig endret. Ved skolestart fikk den nye førsteklassen leie et klasserom i Forsvarets undervisningsbygg på Øyanmoen. Dette fortsatte noen måneder fram til det var bygget en villa innredet som klasserom på skolens område. Deling av andreklassen i fordypning husbygg og i fordypning anlegg ble løst innen skolens eksisterende bygningsmasse.

I løpet av skoleåret 1973/74 ble lokalsituasjonen vesentlig forbedret. Da ble nytt bygg for byggfag og snekkerfag tatt i bruk. Senere på skoleåret ble nytt teoribygg innviet, og her fikk teknisk fagskole egen plass i tredje etasje. Her var det også eget arbeidsrom for lærerne ved fagskolen. Hovedlærer ved fagskolen fikk eget kontor i tilknytning til skolens administrasjonsfløy.

Laboratoriefunksjonene fikk også endrede forutsetninger i løpet av dette skoleåret da de kunne flytte utstyret fra tilfluktsrommet ved Stjørdal gymnas inn i lokalene som ble ledige etter flytting av byggfag og snekkerfag. I samme bygg etablerte skolen etter hvert også rom og utstyr for opplæring i fysikk og kjemi.

Gjennom Reform 94 ble romsituasjonen nok en gang forbedret. Dette skyldtes strukturendringer i skoletil- budene der opplæring innen handel og kontor ble overført til allmenne fag og de 2-årige grunnkursene ble nedlagt. Dette førte til at det ble ledige lokaler ved skolen, og aktiviteten ved teknisk fagskole ble flyttet en etasje ned i bygget med litt større areal. I mellomtiden var tilbudet utvidet med linje for drift og vedlikehold, så relativt sett var situasjonen som før.

Da den nye Stjørdalshallen sto ferdig, flyttet Stjørdal fagskole inn i tjenlige lokaler nord i tredje etasje i dette bygget. Laboratoriefunksjonene er med tiden betydelig redusert.

34 Landmåling ble allerede fra starten lagt inn som en større øvelse ved slutten av første skoleår i bygg og anlegg. Det gamle laboratoriebygget skimtes gjennom trærne. Steinar Venæs ved kikkerten.

Ivar Haugen i aktivitet i klasserommet. Krittavle og overheadprosjektor var sentrale hjelpemidler i mange år.

Deler av kollegiet ved Stjørdal fagskole i 2017 etter at nye lokaler i 3. etg. Stjørdalshallen ble tatt i bruk. Fra venstre Jan Enget, Hans Tore Mikkelsen, Tine Haugen, Alf Morten Kleven, Janne Ingunn Farbu, Arne Magnar Bakken, Erik Garberg Asgeir Finserås og Berit Mehus.

35 Skoleavslutning sommeren 1981. Lærerne sitter foran. Fra venstre Jan Ingebrigtsen, Jon Eidsvik, Ivar Haugen, Svein Grande, Rolf Bergg og Ole Martin Dullum.

Sentrale personer i Stjørdal fagskoles historie Stjørdal fagskole ble fra starten drevet som en del av Stjørdal yrkesskole, som i 1978 endret navnet til Stjør- dal videregående skole. Da de videregående skolene ble slått sammen i slutten på 1990-tallet fikk den nye sammenslåtte skolen navnet Ole Vig videregående skole, og Stjørdal tekniske fagskole ble en del av denne skolen.

I en 50-årsberetning synes vi det er rett å nevne noen få navn, som gjennom sin virksomhet har betydd mye. Vi velger å nevne fire personer, men vi vet at flere kunne vært omtalt.

Knut Schønberg var rektor ved Stjørdal yrkesskole da fylkesskolestyret i 1967 fattet sitt vedtak om å opprette tilbud med teknisk fagskole. Han var samtidig medlem og nestformann i fylkesskolestyret da vedtaket ble fattet. Og det er mye som tyder på at han hadde gode kontakter i Kirke og undervisningsdepartementet, der beslutningen om å starte denne formen for mellomteknisk utdanning ble fattet. Han fulgte opp vedtaket, blant annet med målrettet markedsføring for å få elever til et helt nytt skoletilbud. Da skoleåret startet var den første klassen godt oppfylt. Schønberg fulgte med og støttet fagskolen på en aktiv måte i hele sin tid Knut Schønberg som rektor.

36 Fra 1.januar 1976 fikk fagskolen egen hovedlærer. Da begynte Svein Grande formelt i denne rollen. En rolle han i realiteten hadde utøvd siden han ble tilsatt ved skolen i 1970. Etter dette var det han som sto for den daglige driften av fagskolen fram til 2001. I hans tid som hovedlærer ble den tekniske fagskolen meget godt drevet med relativt stabil god søking. Det ble også igangsatt en ny linje innenfor driftsteknikk – Drift og vedlikehold, som kom i gang fra skole- året 1991. Da de videregående skolene i Stjørdal ble slått sammen og fikk ny organisering fra 1998 ble Svein Ivar Grande avdelingsleder for teknisk fagskole Svein Grande og byggfag. Hovedlærerfunksjonen ble en del av avdelingslederstillingen med fullt arbeidsgiveransvar.

Asgeir Finserås tok over ansvaret for fagskolen, som nå hadde skiftet navn fra teknisk fagskole til fagskole, fra 2001. Han er fortsatt i stillingen når skolen markerer 50-årsjubileum. Hans tid som hovedansvarlig for fagskolen kan kort oppsumme- res med stikkordene NOKUT-godkjenninger, nettbasert deltidsopplæring, nye opplæringstilbud og fylkessammenslåing. Asgeir utmerker seg særlig med hensyn til dokumentasjon og kvalitetsdokumenter. Han sto bak dokumentasjonen, som førte til godkjenning av nettbasert fjernundervisning innen fordyping bergfag på Svalbard. Det første NOKUT- godkjente tilbudet i Norge. Asgeir Finserås

Jon Eidsvik ble rektor etter Knut Schønberg i januar 1983, og var rektor fram til skolesammenslåinga i 1997. Før det hadde han arbeidet ved skolen fra 1968. Da han ble tilsatt med hovedvekt av sin stilling på teknisk fagskole. Han hadde dermed god kompetanse om fagskolens virksomhet, og fortsatte virksomheten i noenlunde samme spor som forgjengeren. I 1990 fremmet han forslag om nytt tilbud innen driftsteknikk og fikk tilslutning til dette i fylkeskommunens hovedutvalg for undervisning. Fram til da hadde det vært 2 svært beslektede tilbud, husbygningsteknikk og anleggsteknikk. Drift og vedlikehold medførte lærere og elever med annen yrkesbak-

Jon Eidsvik grunn og kultur. Dette var både en utfordring og en vitalisering av skoletilbudet, og mye tyder på at det ble gjennomført på en meget god måte.

Etter sammenslåingen av skolene ble Anders A. Hov rektor fram til 2014 da Odd Inge Strandheim tok over jobben. Begge har fulgt opp fagskolen på en veldig god måte. Det er verd å nevne at det har vært betydelige leder- utfordringer knyttet til fagskoleloven av 2003 og NOKUT godkjenninger av skolens tilbud.

Skolen er stolt av En jubileumsberetning er anledning for ettertanke og refleksjon om det er særlige forhold skolen har grunn til å være stolt over. Vi har valgt ut noen saker.

Da fagskolen startet i 1968 var det godt gjort å fylle en klasse med kvalifiserte søkere. Sammen med denne elev- gruppen greide skolens ledelse og de ansatte å sette en faglig standard, som i stor grad har holdt seg over tid. Dette er noe som ikke har kommet av seg selv, men det er et resultat av målrettet arbeid. Mye tyder på at dette arbeidet er videreført og utviklet fram til i dag.

37 Skolen har grunn til å være stolt av sin fokusering på skoletilbudenes egenart og egenverdi. Teknisk fagskole kan for noen være ett steg til videre og høyere utdanning, og det er fint. Mange elever/studenter har benyttet seg av denne muligheten, men fra skolens side har skolens egenverdi vært det sentrale. Godt kvalifiserte lærere med stor tro på skoleslaget er viktig. Mye tyder på at skolen gjennomgående har lyktes godt med dette. Det gjelder ved tilsetting og ved etter- og videreutdanning.

Besøk ved polarmuseet i Tromsø i forbindelse med studietur i 2009. Fra venstre Janne Ingunn Farbu, Anne Sofie Barreth Skulbørstad, Berit Mehus, John Andreas Rekkebo, Ole Sivert Schiefloe og Modulf Ulseth

Over tid har mange av elevene/studentene søkt seg til skolen på grunn av at slektninger, naboer eller arbeids- kolleger har anbefalt skolen. Det har de gjort på bakgrunn av egne erfaringer, og for skolen er dette den beste tilbakemeldingen den kan få. Antall søkere har variert i takt med arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft.

Samarbeid med skole på Grønland - Sisimiut I 2008 fikk skolen besøk fra den videregående skolen i Sisimiut på Grønland. De var på leting rundt om i hele verden etter samarbeidspartnere innenfor gruve og anleggsvirksomhet. På denne tiden var det en økende interesse for mineraluttak på Grønland og det var stor politisk interesse for å utdanne egne gruvearbeidere. Etter sin første runde på leting etter samarbeidspartnere kom de tilbake til Stjørdal fagskole og ønsket et formalisert samarbeid omkring utvikling av et tilbud om opplæring i gruve og anleggsvirksomhet. I samarbeid med skolen på Grønland ble det utarbeidet en læreplan basert på den norske modellen for yrkesopplæring med 2 år i skole og 2 praksisår i bedrift. Fagskolen bidro med lærekrefter i flere fag etter at tilbudet på Grønland kom i gang og partnerskapsavtalen er fremdeles aktiv i 2018.

38 Nasjonal fagskolekonferanse Tidlig 1995 tok skolen initiativ til å gjennomføre en «Fagskolekonferanse», og ba Stjørdal Ressurs om å hjelpe til med forberedelse og gjennomføring. Betydningen av en mellomteknisk utdanning mellom fagbrev og høyere teoretisk utdanning var hovedtema for konferansen. Gjennomføringa ble en suksess med ca. 80 deltagere. Omtrent 1/3 av dem kom fra næringslivet, 1/3 fra offentlige virksomheter og 1/3 var lærere og administratorer fra teknisk fagskole. Det var deltagere fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Denne konferansen var starten på en serie av lignende konferanser andre steder i landet.

Tredelingsmodellen På midten av 90-tallet kom det krav fra skoleeier om å halvere rammetimetallet. Skolen hadde på det tids- punktet 6 store klasser. Tredelingsmodellen ble da innført. I korte trekk gikk den ut på at de tre 1. klassene ble redusert til en. Skolen kunne dermed ikke ta inn så mange studenter, rundt 10 per fordypning, men skolens fagtilbud ble opprettholdt. I årene etter varierte søkertallene mellom bygg, anlegg og drift og vedlikehold, og en førsteårsklasse på inntil 30 studenter ble fylt opp hvert år, også med noe overbooking. Tredelingsmodellen fortsatte inntil skolen kom inn i nye lokaler høsten 2015. Da ble det rom nok til to førsteårsklasser.

Oppstart av driftsteknikk - drift og vedlikehold I 1990 ble det fremmet forslag til skoleeier om oppstart av nytt tilbud innenfor driftsteknikk. Dette tilbudet var forholdvis nytt på landsbasis og skolen fikk tilslutning til å starte opp dette tilbudet. Det ble sendt ut spørre- skjema til industribedrifter i regionen med spørsmål om hvilke fag som med fordel kunne legges inn sammen med fagene som lå fast i læreplanen. Fag som ble rangert høyt var kvalitetssikring og vedlikehold. Tilbudet fikk dermed navnet Drift og vedlikeholdsteknikk. Skolen fikk hjelp fra fagmiljøet på NTNU til å skrive lærepla- nen i vedlikehold, mensplanen for kvalitetssikring ble produsert internt. Læreplanfestet hovedfag for tilbudet driftsteknikk var faget Driftsadministrasjon, et forholdvis bredt fagområde som inneholdt mye logistikk, men

Fabrikkplanlegging var eget fag på Drift og vedlikehold. Her er studentene i gang med å lage en modell av fabrikken de har planlagt.

39 også innslag av både vedlikehold, kvalitetssikring, kalkulasjon og fabrikkplanlegging. I tillegg var fagene Ledelse og Økonomistyring lagt inn som egne fag i læreplanen. Ledelse og økonomistyring med markedsføringsledelse har senere blitt tatt inn i alle de tekniske fagskoletilbudene under samlenavnet LØM. Kvalitetssikring og Ved- likehold som egne fag var forholdsvis nytt tidlig på 90-tallet, og det var nok en styrke for tilbudet at disse fikk ekstra fokus. I 2006 gjennomgikk de nasjonale læreplanene for teknisk fagskole en revisjon, og fagretningen Driftsteknikk med drift og vedlikehold ble lagt inn i fagretning Teknikk og industriell produksjon sammen med blant andre Maskinteknikk. Skolen fikk på samme tid godkjenning av Maskinteknikk som eget tilbud.

Deltagelse med egen stand på vedlikeholdsmesse i 2001. Fra venstre Atle Stene, Thomas Bjørgen, Espen Ingjerd, Roar Folvik og Ingeborg Myklebust

Drift og vedlikehold ble i 2006 utvidet med tilbud i maskinteknikk. Her får studentene opplæring i 3D konstruksjon av lærer Kenneth Kildal.

40 Milepæler etter 1995 Reform 94 i fagskolen Reform 94 medførte store endringer i videregående skole. I 1999 var elever som hadde gjennomført videregå- ende skole etter R94 klar for teknisk fagskole. Kirke og undervisningsdepartementet, som da hadde ansvar for læreplaner i teknisk fagskole, satte i gang en prosess med endring av fagskolen i god tid før 1999. Nye lærepla- ner var sentralt i denne prosessen. I tillegg ble inntakskravet endret til fag/svennebrev, og studentene fikk generell studiekompetanse etter endt utdanning. Det siste medførte mange timer i norskfaget med bl.a. tolkning av dikt, noe som slett ikke var lett å akseptere for studentene. Reaksjonen fra næringslivet var også svært negativ i forhold til innholdet i faget norsk.

Det bør nevnes at skolen hadde flere av sine lærere med i prosessen for å skrive nye læreplaner.

Lov 2003 Ved kongelig resolusjon av 5. mars 1999 ble det oppnevnt et utvalg som skulle vurdere opplæring som ikke går inn under opplæringsloven, universitets- og høgskoleloven eller privathøyskoleloven (mellomnivået). Utvalget leverte sin innstilling - mellom barken og veden NOU 2000-5 i mars 2000. I etterkant av innstillingen ble det vedtatt ny lov om fagskoler som erstatning for lov om teknisk fagskole fra 1999. Den nye loven medførte større frihet for den enkelte fagskole og krav om at skolen måtte ha et eget styre som øverste ansvarlige organ. I Nord-Trøndelag ble det etablert egne styrer på hver fagskole.

Den nye loven medførte også krav om godkjenning fra NOKUT. I den nye loven ble fagskoleutdanning definert som tertiær utdanning som bygger på videregående opplæring og med en varighet på minimum ½ år maks 2 år. Begrepet teknisk fagskole forsvant i den nye loven, som åpnet for mange forskjellige fagskoletilbud.

Etter gjennomføringen av ny forvaltningslov i 2010 fikk fylkeskommunen utvidet ansvar for fagskolene. Dette medførte et sentralt styre for alle fagskolene i Nord-Trøndelag.

Bergteknikk – med undervisning på Svalbard Stjørdal fagskole sammen med flere samarbeidspartnere forsøkte sent på 90-tallet å få etablert et fagskoletilbud innenfor bergteknikk. Dette ble avslått av departementet, KUF, fordi usikkerheten omkring videre utvikling av teknisk fagskole var for stor. Den nye fagskoleloven som ble vedtatt i 2003 åpnet for å gjøre et nytt forsøk for å få i gang tilbudet. Med god støtte fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) søkte skolen NOKUT om godkjenning av tilbud innenfor Bergteknikk. Dette fagskoletilbudet ble det første NOKUT- godkjente tilbudet i landet. På samme tid ble det startet et deltidstilbud i bergteknikk på Svalbard i samarbeid med SNSG AS for bedriftens tilsatte.

Tilbudet på Svalbard ble, etter avtale med SNSG startet før tilbudet var godkjent hos NOKUT. De første årene fikk skolen heller ikke statlig finansiering tilbudet. Finansieringen ble i sin helhet besørget av SNSG. Det ble uteksaminert to kull med bergteknikere på Svalbard. Første kull bergteknikere fikk sitt vitnemål utdelt i forbindelse med festmiddag på Funken i mars 2008.

Da gruvearbeiderne i SNSG fikk tilbud om videreutdanning, kom det også forespørsel fra mekanikere og elektrikere. De ønsket også å få et tilbud om videreutdanning. Det ble vurdert om det var nødvendig med

41 Robert Hermansen t.v. var direktør i SNSG da bergstudiet startet i 2004. Her er han sammen med to av fagskolens lærere, Aud Sølvi Viken og Stig Harald Lien. et eget fagskoletilbud innen mekaniske og elektro for gruvesektoren, men det endte opp med at skolen fikk godkjent nytt fagskoletilbud i Mekatronikk. For dette tilbudet var det fra før utviklet nasjonale læreplaner. Til- budet i Mekatronikk ble innrettet mot gruvesektoren og gjennomført etter samme organisering som tilbudet Bergteknikk. 5 studenter fra SNSG fullførte sitt studium i mekatronikk i 2013.

Skolen mottok gaver fra SNSG etter hvert uteksaminerte kull, to kull i Bergteknikk og et i mekatronikk. De har fått veggplass i skolens lokaler.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - NOKUT Da den nye loven kom i 2003, fikk NOKUT ansvaret for godkjenning av og tilsyn med fagskoleutdanningen. Nye fagskoleutdanninger fikk krav om å bli godkjent for å kunne etableres. De gamle tekniske fagskoleutdanningene fikk en overgangsperiode på 2 år for å bli godkjent av NOKUT. Fagskoleloven av 2003 var forholdvis «rund» så skolene måtte selv etablere dokumentasjon som ikke var dekket av loven. For Stjørdal fagskole betyd- de dette at det måtte lages flere nye dokument som beskrev skolens virksomhet. Som nevnt i punktet over ble

42 skolens tilbud i Bergteknikk første nye tilbud som ble godkjent av NOKUT etter ny ordning. Godkjennings- prosessen av det nye tilbudet i bergteknikk og skolens eksisterende tilbud krevde mye innsats både fra lærere og ledelse. Skolen måtte blant annet dokumentere et reglement og også etablere et dokumentert kvalitetssystem.

Skolens tilbud i Bergteknikk ble godkjent av NOKUT den 10.11.2005. Skolen fikk i 2006 og 2007 godkjenning av tilbudene innen Bygg og anlegg og Teknikk og industriell produksjon.

Skolen fikk tettere kontakt med NOKUT i 2017 da de varslet revisjon av tilbudet Bygg nettbasert. Revisjonen medførte at skolens administrasjon og pedagogiske opplegg ble satt under lupen. To personer fra NOKUT kom på besøk sammen med en revisjonsgruppe på tre personer med god kjennskap til fagskole og nettbasert opplæring. De hadde møter med ledelsen, styret, lærere, studentrådet og studenter i deltidsstudiet samt avtakere av deltidsstudenter. NOKUT hadde også samtaler med skolens samarbeidspartnere i næringslivet. I etterkant av besøket fikk skolen anledning til å rette opp funn som ble identifisert under revisjonen. Skolens deltidstilbud fikk etter dette ny godkjenning.

Boreriggoperatør - godkjent i september 2013 Skolen har hatt et godt samarbeid med Maskinentreprenørenes forbund, MEF i flere år. Blant annet gjennom- førte skolen deltidsstudium i Anlegg for en gruppe medlemsbedrifter i MEF i perioden 2008 – 2011. Høsten 2009 tok MEF kontakt med skolen med forespørsel om å få godkjent et fagskoletilbud for boreriggoperatører. Skolen, i samarbeid med MEF og bransjen, utviklet en ny læreplan og fikk tilbudet godkjent av NOKUT i 2012. Tilbudet ble annonsert for søking og det ble sendt ut informasjon til MEF sine relevante medlemsbedrifter. Dessverre var søkingen svært lav og skolen besluttet å ikke igangsette tilbudet.

Deltid - nettbaserte studier På slutten av 90-tallet kom det spørsmål om å tilby teknisk fagskole på deltid som et nettbasert tilbud. Både ledelse og pedagogisk personale ved skolen var forbeholdne mot å starte nettbasert fagskole på deltid særlig med tanke på betydningen av å beholde skolens dagtilbud. Mange mente at det ville føre til at fagskolen fikk en lavere status og at en slik løsning ville føre til at studentene fikk det som ble kalt fagskole “light”, lavere kvalifikasjoner/kunnskap.

Følgende er kopiert fra møtereferat i styret for Region Nord den 16. mars 2001 under punktet VEDTAK I FYL- KENE OM NETTBASERT TEKNISK FAGSKOLE: «Nord-Trøndelag fylkeskommune har satt av midler til nettbasering av elkraft v/Steinkjer TF i samarbeid med Melbu vgs. Fylkesutdanningssjefen tar sikte på at all teknisk fagskoleundervisning i Nord-Trøndelag skal være nettbasert fra og med høsten 2002.»

Slik ble det ikke. Skolen greide å argumentere for nytten av å ha et fortsatt stedbasert tilbud og fikk dermed beholde dagtilbudet.

Før skolen igangsatte ordinære nettbaserte/deltids-studier hadde skolen et deltidstilbud til studenter med generell studiekompetanse. De ble gitt et tilbud om å gjennomføre 1. år av teknisk fagskole på deltid for så å gjennom- føre 2. år på heltid. Dette var gjennomførbart så lenge læreplanen for R94 var i bruk. I denne planen var fagene engelsk, norsk og naturfag identisk med fagene i videregående skole.

Deltidsstudiet slik det eksisterer i 2018 startet for fullt i 2006. Første inntak av studenter var relativt beskjedent, totalt 14 studenter ble tatt inn fordelt på Berg, Bygg, Anlegg og maskin/drift. Studiet var organisert etter Sval-

43 bardmodellen, med 8 tredagers samlinger pr. år og med en total varighet på 3,5 år. Samlingene gikk på torsdag, fredag og lørdag. Undervisning varte til kl 21 på torsdag og fredag. Det ble tidlig klart at undervisning på lørdag ikke var heldig. Skolen tok inn flere deltidsgrupper og samlingsdagene måtte flyttes til å gå kun i arbeidsuka. Det var nok også relativt tøft både for studenter og lærere å ha undervisning helt til kl 21 på kvelden. De siste timene på kvelden ble nok svært lite effektiv. Deltidssamlingene i 2018 avsluttes kl 18 på ettermiddagen

Søkning til deltid gikk lokalt direkte til skolen de første årene senere til det nasjonale inntakskontoret på linje med søking til heltidsstudiet. Antall studenter ble Kontakt med næringa utvidet etter hvert som skolen fikk mer erfaringen med studieformen. Frafallet er viktig. Lærerne Berit var relativt høyt i starten og skolen etablerte tidlig en målsetting på 70% gjennom- Mehus og Stig Arne føring av deltidsstudiet. Dette målet har skolen senere nådd. Skolen har forsøkt å Jakobsen ute på byggeplass. finne noen likhetstrekk hos de som avbryter deltidsstudiet uten å ha lykkes med dette. Spørreundersøkelser fra skolens deltidsutdanning på Svalbard kan tyde på at det er for få berøringspunkter mellom utdanningen og deres arbeidshverdag.

44 Deltidsstudiet i Bergteknikk ble delvis flyttet til Fauske videregående skole i 2014. Nordland fylkeskommune ønsket et samarbeid om fagskole i Bergteknikk men ønsket ikke å utvikle et eget konkurrerende tilbud. NOKUT godkjente Fauske videregående skole som eget studiested under Stjørdal fagskole i januar 2013. Deltid/nett studentene i Bergteknikk gjennomfører de to første årene av sin utdanning ved Fauske videregåen- de skole. Siste del av studiet, et og et halvt år, gjennomføres i Stjørdal.

Laboratorievirksomheten Laboratorievirksomhet og -øvinger for studentene har vært en viktig del av opplæringa ved skolen. De første 30 årene disponerte skolen eget bygg for lab-øvinger. Her var det god plass til øvingsutstyr og en laborant ble tilsatt tidlig for å holde utstyr i orden og for å assistere faglærer ved lab-øvinger. Øvinger med betong, produksjon og testing, var lenge en stor del av denne virksomheten. Skolen var også godkjent betongprøvesta- sjon Kl H1 frem til 2002. I samme periode hadde skolen geoteknisk lab og kunne utføre testing av blant annet skjærfasthet i ulike masseprøver, flytegrense i leire og sikteprøver for å få frem siktekurver. Skolen hadde også egen stubbryter for å hente ut masseprøver:

Cassagrandes flytegrenseapparat – for måling av flytegrense i leire. Flytegrensen er definert som vanninnholdet i prosent når leiren går over fra plastisk til flytende konsistens. Skåla ble fylt med leire. Det ble så laget en fure midt i leira/skåla med en bestemt kniv. Ved hjelp av kammen og sveiva ble skåla løftet og sluppet ned 25 ganger. Vanninnholdet prøven har når furen har glidd sammen 12,7 mm i bunnen gir et uttrykk for leirens flytegrense.

Landmåling har vært og er fortsatt en viktig del av skolens lab-virksomhet. Utstyr for landmåling har utviklet seg svært mye i løpet av 50 år. Fra enkle nivelleringskikkerter, teodolitter (vinkelmåleutstyr) og vanlig måleband til dagens digitale totalstasjoner med elektronisk avstandsmåling og bruk av GPS for posisjonering.

Nivellering med tradisjonell nivelleringskikkert. Totalstasjon har blitt et godt hjelpemiddel i geomatikkfaget.

45 Da de tre videregående skolene i Stjørdal ble sammenslått på slutten av 90 tallet måtte fagskolen avgi lab-bygget til nybygg for felles kantine, møterom og kontorer. Som erstatning for lab-bygget fikk teknisk fagskole plass i skolen sitt A-bygg. Dette ble svært kortvarig. Da Reform 94 ble gjennomført og tekniske byggfag kom inn som eget valg i videregående skole, ble det behov for mer plass. Fagskolen mistet dermed sitt lab-areal.

I lokalene skolen disponerer i dag er det begrenset areal for lab. Det er anskaffet noe utstyr for strekkprøving og for mekatronikk. Skolen fikk også for noen år siden en XRF-analysator beregnet for å analysere bergprøver.

Hva sier tidligere elever/studenter Søknaden til teknisk fagskole har variert i takt med arbeidsmarkedet hele tiden. Stor etterspørsel etter arbeidskraft har ført til lave søkertall, mens tider med større ledighet har ført til tilsvarende høye søkertall. I tillegg har elevene/studentene hele tiden hatt ulike økonomiske forutsetninger under skolegangen. Noen bruker 2 år med studielån og stipend for å ta en mellomteknisk utdanning, andre kan ha permisjon med delvis lønn fra sine arbeidsgivere og noen tar opplæringen som attføring med økonomisk støtte.

For å få noen tilbakemeldinger har vi valgt å snakke med 3 tidligere elever/studenter på grunnlag av 4 spørsmål. 1. Hva var den viktigste grunnen til at du startet utdanning ved teknisk fagskole? 2. Hvordan opplevde du årene som elev/student ved teknisk fagskole? 3. Hva har du arbeidet med etter at du gjennomførte teknisk fagskole, og hvilken betydning mener du utdanningen ved fagskolen har hatt for din karriere? 4. Har du hatt kontakt med medelever/studenter i ettertid? Hvis ja, hvilken betydning mener du dette har hatt for deg?

Tore Haugen – elev ved skolen 1982 – 83 Tore Haugen hadde en allsidig bakgrunn da han begynte på teknisk fagskole i 1982. Etter gjennomført realskole valgte han å utdanne seg til møbelsnekker. Utdanninga ble gjennomført i Stjørdal og på Ørland, og fagbrevet tok han i jobb i Sogn. Etter det arbeidet han en tid som møbelsnekker i Trondheim før han i 1976 begynte med husbygging hos Ivar Dyngeland i Stjørdal. Senere arbeidet han for byggmester Frost. Helsa gjorde det etter hvert vanskelig å arbeide heltid som snekker, og han tok kontakt med arbeidskontoret med sikte på omskolering. Der fikk han råd og hjelp med å søke opplæring på teknisk fagskole.

Tore Haugen husker de to årene på fagskolen som fine. Dette gjelder både med hensyn til lærere og medelever. Deling i fordypning husbygg og fordypning anlegg fungerte godt, og læreplanene var relevante. Da skolen var gjen- nomført, gikk han tilbake til sin gamle arbeidsgiver, byggmester Frost. Samtidig rykket han opp i lederfunksjon.

Sammen med arbeidslivspraksisen gjorde utdanninga fra teknisk fagskole det enklere å etablere egen bedrift da han på begynnelsen av 1990-tallet valgte å gjøre det.

Tore Haugen har hatt kontakt med mange av sine klassekamerater etter endt utdanning. De har blant annet feiret jubileer. Størst kontakt har det imidlertid vært med dem han valgte å ta med seg i eget firma da det ble etablert.

Tore Haugen har etter hvert flere selskaper, og arbeider nå som styreleder i alle.

46 Anders Aalberg – elev ved skolen 1979 – 81 Anders Aalberg har i dag stilling som byggeleder drift og vedlikehold i vegvesenet og gjennomførte teknisk fagskole anlegg i 1979 – 1981. Han svarer slik: En kompis av meg gikk på Stjørdal fagskole året før. Jeg startet på forkurs ingeniør- høgskolen, men bodde dårlig og sluttet etter kort tid. Med kjennskap til fagskolen via kompisen søkte jeg meg inn. Jeg jobbet som flisgutt i Steinkjer kommune og hadde god kjennskap til landmåling, men visste ikke at det fantes en fagskole for anlegg i Stjørdal.

Jeg stortrivdes som student i fagskolen og det var to kjempefine år. Bra lærere og et godt miljø i klassen. Midt i uka gikk tida med til skolearbeid. Jeg satt ofte med skolearbeid sent på kveld midt i uka, men i helgene hadde vi mye uskyldig moro de to årene.

Jeg fikk jobb i Vegvesenet etter jeg var ferdig med fagskolen sommeren 1981. Stilling som oppsynsmannsassistent drift i Kolvereid i Namdalen. Jeg kom tilbake til Stjørdal som oppsynsmannsassistent på anleggsområde i 1982. Fram til 2003 hadde jeg ansvaret for anleggsvirksomhet i sørdelen i fylket, inkludert betongkonstruksjoner i tilknytning til E6 Hell-Værnesanlegget. Fra 2003 hadde jeg stilling som anleggsleder i Mesta, da egen- produksjonen i Statens Vegvesen ble utskilt som egen virksomhet. Jeg jobbet videre med kalkulasjon i Mesta med hovedvekt på betongkonstruksjoner. I 2007 begynte jeg i Statens Vegvesen i prosjektet E6 Trondheim - Stjørdal. Fra 2015 som byggeleder på drift og vedlikehold. Fagskolen gjorde det lettere å få en fot innafor arbeidsmarkedet. Jeg har beregnet mye betong og forskaling i min yrkeskarriere og hatt mye nytte av fagskoleutdanningen spesielt innenfor dette faget.

Jeg har hatt noe kontakt med kolleger på veikontoret som gikk på fagskolen samtidig med meg – svært lite kontakt med medstudenter ut over dette.

Rolf Even Duun – student 2002 – 2004 Rolf Even Duun har i dag stilling som teknisk sjef ved Duun Industrier AS. Han gjen- nomførte teknisk fagskole drift og vedlikehold i 2002 – 2004. For meg føltes valget av utdanningen som et naturlig valg. Jeg hadde et fagbrev som industrimekaniker, og jeg ønsket å videreutdanne meg innen tekniske fag. Det faktum at utdanningen også ga mulighet til videre høyere utdanning var noe jeg hadde i tankene da jeg søkte.

De to årene ved fagskolen gikk først og fremst fort. Til tider krevende, men alltid enga- sjerende med gode forelesere i de ulike og varierte fagene.

Jeg har jobbet ved samme bedrift, Duun Industrier AS, etter at jeg ble ferdig på fagskolen. Den første tiden jobbet jeg som konstruktør, primært med utvikling av landbruksrelaterte produkter og løsninger for å produsere disse. I senere år har jeg videreutdannet meg til maskiningeniør med fordypning innen vedlikehold, og jeg er i dag teknisk sjef ved bedriften. Det var årene på fagskolen som først og fremst gjorde meg sikker på at det var en karriere innen teknologi jeg brant for.

Dessverre har jeg ikke hatt særlig kontakt med de jeg gikk sammen med etter de to årene på Stjørdal fagskole.

47 Avslutning Siden 1968 har fagskolen i Stjørdal tatt seg av sin samfunnsoppgave på en god måte: tilby «mellomteknisk utdanning» for kandidater med fagopplæring og/eller arbeidslivserfaring. Det foreligger få systematiske undersøkelser på hvordan fagskoleutdanning har virket inn på elevenes/studentenes yrkeskarrierer og liv for øvrig. Det ble foretatt en spørreundersøkelse på Svalbard en stund etter at det første kullet bergteknikere var uteksaminert. Fra studentene var tilbakemeldinger blandet. Blant annet at forholdet til kollegene ble forandret. Og ikke nødvendigvis til det bedre. Fra ledelsens side var tilbakemeldingene positive.

Et råd til dem som driver opplæringstilbudet kan være at det er viktig å markere milepælen 50 år, og like viktig - å rette blikket framover for å møte nye utfordringer. All erfaring tilsier at det fortsatt vil komme nye saker å gripe fatt i.

I Trøndelag har vi ikke noen velutviklet evne til å rose og å skryte av hverandre. Likevel har vi forsøkt å gjøre det i denne jubileumsberetninga – etter evne. Noen og noe er sikkert glemt, men det har vært et behov for å begrense.

Og til slutt: Når skoleelever i Trøndelag har kommet hjem fra skolen med veldig gode vurderinger, har foresatt tradisjonelt svart «fortsett sånn».

Det får også bli vår tilbakemelding til Fagskolen i Stjørdal – «fortsett sånn»!

48 5. Trondheim fagskole

Dagens Trondheim fagskole er en sammenslutning av ulike skoler med røtter langt tilbake på 1800-tallet. Det er vanskelig å finne skriftlig materiale fra alle disse skolene. Noen har skrevet jubileumsskrifter, andre ikke. Noen har vært systematiske i innsamling og arkivering av materiale, andre ikke. Det er derfor en svært krevende jobb å finne fram i dette mangfoldige materiale. Her ligger det et godt grunnlag for et framtidig historisk tilbakeblikk på framveksten av Trondheim fagskole. Dette vil være et svært interessant og omfattende arbeid, og vil gå langt ut over et jubileumsskrift som dette. For å samle trådene, er det naturlig å ta et kort tilbakeblikk på etableringen av det maritime skolesenteret i Trondheim, og hvilke skoler som dannet grunnlaget for senteret. Flere av disse skolene er i dag en del av Trondheim fagskole.

Ladehammeren maritime skolesenter Maritime yrker har krevd solide kunnskaper helt siden skipsfarten begynte. Kravene om ferdigheter endret seg da skipene gikk fra seil til damp og maskindrift. Moderne skipsfart er ikke mindre krevende for dem som har ansvar for skip og mannskap. Trondheim er en gammel sjøfartsby. Fra 1686 underviste navigasjonsmester Nicolaus van Helm blivende skipsførere i navigasjon og sjømannskap. Senere hadde byen flere private naviga- sjonslærere. Over hele landet var det vanlig at skipsførere med lang erfaring på sine eldre dager tok imot elever til opplæring. Så kom egne maritime skoler. En lang rekke ulike skoler vokste frem i byen inntil de ble samlet til ett senter. Det maritime skolesenteret på Ladehammeren ble den 12. oktober 1964 åpnet av Kong Olav V. Det kan konkurrere med hvilket som helst liknende senter i hele verden med hensyn til praktfull beliggenhet. Den som skal skrive om de maritime fag som gjennom mer enn et halvt århundre er undervist der, har problemer med de mange endringene i navn og administrasjon. Problemene er interessante fordi de forteller mye om endringene i skipsfarten og i dens mange fag. Tomten var innkjøpt allerede i 1918. Først fra 1957 til 1964 ble bygningene oppført, tegnet av arkitekt Asbjørn Stein. Staten bar 60 % av kostnadene og kommunen resten. Det begynte med at ulike skoler ble flyttet til Ladehammeren fra 1960 da de første bygningene var klare. I 1964 overtok Sør-Trøndelag fylke ansvaret for senteret. Fra 1960 flyttet to statlige og tre kommunale skoler inn. Sta- tens fiskarfagskule, Statens kjølemaskinistskole, den kommunale Trondheim maskinistskole, tekniske fagskole og navigasjonsskole. Hver av disse skolene hadde sin interessante historie.

Statens fiskarfagskule var grunnlagt i 1963 og ble etter en tid på Ladehammeren flyttet til Frøya der den nå gjenfinnes i fag ved Guri Kunna videregående skole.

Statens kjølemaskinistskole ble grunnlagt i 1953 etter initiativ av professor i kuldeteknikk på NTH, Gustav Lorentzen, som var en av verdens ledende på området.

Trondheim maskinistskole ble etablert i Dronningens gate 29 i 1892 for utdanning av dampskipsmaskinister. Den holdt senere til i Kongens gate 93, så i Munkegata 17 til den flyttet til Mellomila 1. Den ble nedlagt i 1925, men gjenopprettet i 1930 i lokalene til Trondheim tekniske skole. Fra 1946 hadde den hus sammen med Trond- heim yrkesskole, flyttet deretter til den gamle bispeboligen i Bispegata og senere til ei brakke på Rosenborg før den endelig kom til Ladehammeren i 1963.

Trondheim navigasjonsskole, gjerne kalt Sjømannsskolen, var opprinnelig sjømannsskole fra 1852 til 1886 og deretter gjenopprettet i 1905. Fra 1852 til 1886 og fra 1905 til 1917 hadde den tilhold i Dessengården, Vår Frue

49 gate 1, til den ble revet 1957. I 1917 flyttet den til en brakke i Elvegata 2 som tidligere hadde huset Trondhjems handelsgymnas. Endelig i 1960 fikk den nye lokaler på Ladehammeren. (Kilde: Historieglimt 134, Lademoen historielag.)

Trondheim Maritime Høgskole Trondheim Maritime høgskole var en del av det maritime skolesenteret på Ladehammeren i perioden 1979 – 1988. Selv om høgskolen ikke var en del av fagskolen, er den viktig for å se helheten i aktiviteten ved skolesenteret. Høgskolen ble opprettet og drevet i regi av Trondheim Maritime Skole. Dette var en fylkeskommunal videregående skole, og høgskolen var derfor spesiell i det henseende at den var drevet i regi av en videregående skole. Fra 1.1. 1988 ble høgskolen utskilt fra Trondheim Maritime Skole, og overtatt av staten (Kilde: Statsarki- vet).

Ladejarlen videregående skole Skolesenteret på Ladehammeren ble i 1989 samlet til en enhet under navnet Ladehammeren videregående skole. Under denne «paraplyen» videreførte man flere statlige og kommunale skoler: • Statens Kjølemaskinistskole • Statens fiskarfagskole (grunnlagt 1963 og senere flyttet til Frøya) • Trondheim maskinistskole • Trondheim navigasjonsskole • Trondheim tekniske fagskole

I 2001 ble disse skolene samlokalisert med Trondheim kokk- og stuertskole, og slått sammen til Ladejarlen videregående skole. Det vil altså si at Ladejarlen videregående skole administrerte både videregående skole og Trondheim tekniske fagskole. Samtidig fikk skolesenteret felles rektor, Hans Jørgen Engan.

Etablering av Trondheim tekniske fagskole Skolen ble etablert i 1968 ved det som den gang het Trondheim Maskinistskole, rektor var Åge Skallevoll.

Skolen startet opp med en klasse i maskinfag. Bakgrunnen for denne nye konstellasjonen av utdanningstilbud, var at det etter hvert hadde blitt merkbart at man savnet et utdanningsnivå mellom fagutdanning og tekniker/ ingeniørutdanningen. Egentlig var dette et resultat av at den såkalte «Personkommiteen» hadde påpekt at det manglet et videreutdanningstilbud for enkelte grupper i samfunnet. De brukte begrepet «begavelsesreserven» om de som av ulike årsaker ikke hadde fått eller gitt mulighet til utdanning etter folkeskolen. De som kunne være aktuelle av slike grupper, var blant annet de som bodde i enkelte avsidesliggende strøk eller kyststrøk med lang vei til skoler. De som bodde ved kysten havnet lett i sjøens yrker som førstereisgutter. Denne veien var for mange muligheten til å få en yrkesutdanning ved de maritime skolene som styrmann, maskinist eller som kokk – stuert.

Denne gruppen var bl.a. nevnt som en del av «begavelsesreserven» som fikk sin fagutdanning til de høyeste sertifikater. Skolesystemet fungerte utmerket og sørget for kvalifisert personell til den norske handelsflåten.

Denne utdanningsveien dekket på mange måter det manglende utdanningstilbudet for denne gruppen, men det ga ikke noe kredit for ytterligere utdanning eller karriereutvikling i fagområder som kunne være aktuelle.

Ønske om kompetanseutvikling for fagarbeidere kom egentlig fra industrien, som erfarte at de hadde mange arbeidere som de mente burde satses på for større oppgaver. Etter hvert som ideen modnet på midten av 60-tallet, var industriledere og kommunenes utdanningsansvarlige på linje i tanken om et utdanningstilbud tiltenkt fagarbeidere.

Det var på den tiden utarbeidet grove fagplaner for ulike linjer. Fagplanene som forelå for de enkelte fagene var på mange måter skalert fra de tekniske skolenes maskinlinjer. I Trondheim var kommuneadministrasjonen pådrivere sammen med industriledere. En bedrift som gjorde seg spesielt bemerket, var Trondhjems Nagle- og Spigerfabrikk, de stilte med kompetanse og ønsker for innholdet i skoletilbudet. De hadde klare føringer på at skoletilbudet skulle være for fagarbeidere i mekaniske fag med fullført utdanning og fagbrev. Det er lett å forstå at dette resulterte i en maskinlinje, og det var allerede klart at skolen skulle være 2-årig.

Det eneste skoletilbudet ut over folkeskole, realskole og gymnas i Trondheim kommune som kunne være aktu- ell plass for en slik utdanning, var Trondheim Maskinistskole. Rektor Åge Skallevold tok imot oppfordringen med åpne armer, og lovte å sørge for at klasserom og kvalifisert personell skulle være på plass til oppstart.

Det var klart at det manglet lærere for hovedfagene, og det ble derfor første året leid inn lærekrefter fra den tekniske skolen og fra NTH. Den første hovedlæreren som ble tilsatt for fagskolen, var sivilingeniør Magnar Bakken. Han startet egentlig to år før som engasjert lærer for fagskolen. Det ble også klart at en del av skolens opprinnelige lærere var kvalifisert.

Det ble altså høsten 1968 startet et utdanningstilbud kalt Teknisk fagskole med maskinfag som fagkrets. Det møtte 24 kvalifiserte søkere som tilfredsstilte kravet om fagutdanning med fagbrev.

Skolen hadde klasserom som var dimensjonert for 16 – 20 elever. Når det nå var etablert et skoletilbud som i

51 utgangspunktet skulle ha klassestørrelser på 24 – 30 elever, var ikke dette enkelt å håndtere. Skolen hadde et stort klasserom som ble betegnet som «tegnesal». Dette ble stort sett brukt til samlinger, for maskinsjefelevene hadde etter fagplanene ikke lenger behov for noen form for tegnesal. Denne ble da fagskolens faste tilholds- sted.

Første år ble det undervist i: • Matematikk • Fysikk • Materiallære • Tegning- og konstruksjonsteknikk • Engelsk • Norsk med hovedvekt på rapportskriving

En del av de innleide lærerne fra den tekniske skolen underviste hovedsaklig i maskinfagene.

Av skolens egne lærere underviste Harald Svendsen i matematikk og fysikk, Svend Rognes i norsk og Jon Rog- nes i engelsk. Magnar Bakken, som senere ble tilsatt som hovedlærer for fagskolen, underviste i materiallære og tegning- og konstruksjonsteknikk.

Magnar Bakken ble fast tilsatt som hovedlærer ved fagskolen i 1970. En annen tilsetting i 1970, som styrket fagmiljøet ved fagskolen, var tilsettingen av ingeniør Jan Sørmo. Han kom fra Trondheim mekaniske verksted (TMV), der han arbeidet som maskiningeniør.

Andre året ble det undervist i: • Tegning- og konstruksjonsteknikk • Materiallære • Energiteknikk • Motorteknikk • Dampteknikk

Skolen ble populær fra første stund. Det var tydelig at den fylte et behov, og etter noen år ble det tatt inn to klasser. Fagskolen skulle i utgangspunktet ha en klassestørrelse på 25 – 30 elever. Dette klarte man altså ved å ta i bruk den store tegnesalen. Dette rommet var også utstyrt med en folde- vegg, så når det ble tatt opp to klasser, var det greit å benytte foldeveggen.

På denne tiden var det også stor søkning til maskinistklassene på maritim utdanning. Både maskinfag- og maskinsjefutdan- ningen var populære, så det kunne være trangt i gangene av og til.

Man kan si at fagområdene på mange måter skulle fange opp

52 fagarbeidere som kom fra ulike bransjer, som for eksempel bilfag og prosessindustri. Senere ble bilfag etablert som egen linje ved den tradisjonelle bilskolen på Lade (Lade videregående skole), som ble ledet av rektor Knut Wold.

Lade tekniske fagskole/Byåsen fagskole En 2-årig bilteknisk fagskoleutdanning ble igangsatt på Lade videregående skole fra høsten 1988. Da hadde det lenge vært et ønske fra bilbransjen om dette, og tilbudet ble utviklet og realisert i samarbeid med MARINTEK på NTH. Det var et populært tilbud med oversøking de første årene. Da tilbudene ved Lade videregående skole flyttet til Byåsen videregående skole i 2004, ble den 2-årige biltekniske fagskoleutdanningen med på flyttelasset.

Etter hvert ble det færre og færre studenter, og bilbransjen signaliserte at det ikke lenger var behov for et så omfattende opplæringstilbud. I samarbeid med Norges bilbransjeforbund utarbeidet derfor fagmiljøet på Byå- sen to halvårsstudier: Verkstedledelse og Servicetekniker. Interessen for verkstedledelse var stor i starten, men også her dabbet etter hvert interessen av. I samarbeid med Eik Maskin ble opplegget for verkstedledelse tilpasset de som drev med landbruksmaskiner, og dette ble gjennomført som bedriftsinterne kurs for Eik Maskin.

Byåsen fagskole utviklet også tilbud om fagskoleutdanning innen helse- og oppvekstsektoren, men disse tilbudene ble aldri startet opp på grunn av lav interesse.

Fra 1. januar 2014 ble Byåsen fagskole fusjonert med Trondheim fagskole.

Andre linjer Elektronikk startet tidlig på 1990 – tallet, og ble lagt ned i 1999.

Det ble også fra fagopplæringen ytret ønske om å tilby andre linjer. Ved en undersøkelse ble det klart at det også kunne være aktuelt å tilby en VVS-linje. Den ble startet i 1992 med Kjell Nilsen som hovedlærer. I tillegg kom også Gerhard Solli inn i denne fagkretsen. I realiteten ble den ene maskinlinjen konvertert til en VVS-linje. Linjen ble lagt ned i 1998.

Elkraft ble startet opp på slutten av 1980-tallet og lagt ned i 1994. Linjen ble startet opp igjen i 2004, og eksisterer fremdeles.

Automatisering ble startet opp i 1994, samme år som elkraft ble lagt ned, og eksisterer fremdeles.

Reform 94 og konsekvenser av den I kjølvannet av Reform 94 ble det store endringer i det «gamle» skolesystemet. De som valgte fagutdanning, skulle få fagbrev etter 2 år på videregående skole med etterfølgende 2 års praksis i en læredrift, avsluttet med fagbrev. 3 år studiespesialisering skulle føre til studier ved høgskoler og universiteter. Hvordan teknisk fagskole skulle tilpasses dette systemet var ikke helt enkelt å få til. Dette medførte over tid at noen av de spesielle fagtilbudene på en måte ble innlemmet i teknisk fagskole. Dette gjelder maritime fag, Kulde- og varmepumpeteknikk og MatTeknikk.

Maritime fag For de maritime fagene, nautisk og maskin, som var en 3-årig utdanning på videregående nivå, førte dette etter hvert til en plassering i fagskolesystemet. De laveste klassene; 2. styrmann og 2. maskinist skulle bli i den vide-

53 regående skolen, mens de siste to år skulle ligge i et høgskolesystem. Dette tilbudet skulle ligge på 3 – 4 steder i landet, der Tønsberg og Bergen var selvsagte. Tromsø og Trondheim var med i vurderingen, og valget falt til slutt på Tromsø. Ålesund kom inn som et tilbud som skulle konsentrere seg om utdanning innen fiske.

Etterhvert ble det klart at denne utdanningsveien ikke var tilstrekkelig for å utdanne nok skipsoffiserer på toppnivå til handelsflåten. Myndighetene så prisverdig nok på et tidlig tidspunkt at man måtte gi en alternativ utdanningsvei som bygget på den opprinnelige modellen med 2. klasse styrmann og maskinist i bunnen. Det ble besluttet at det skulle gis en utdanning for de høyeste sertifikatene utenom høgskolesystemet, denne fikk betegnelsen Vk3. Etterhvert ble dette tilbudet lagt til teknisk fagskole, noe som førte fram til dagens utdanning innen maritime fag; To år på videregående skole, der Teknikk og industriell produksjon (TIP) er felles første år (VG1). I andre år (VG2) velger man dekk eller maskin. Deretter er der det to år praksis på båt med fagbrev som avslutning. Dekk gir fagbrev som matros, maskin som motormann. Fagbrevet gir grunnlag for opptak på den to-årige fagskolen, enten som dekksoffiser eller maskinoffiser. Dette viste seg å bli en suksess, og søkning til disse tilbudene har i lengre tid vært stabil.

Kulde- og varmepumpeteknikk Ved skolesenteret på Ladehammeren lå også Statens Kjølemaskinistskole, som var et 1-årig skoletilbud godt tilpasset blant annet næringsmiddelindustrien. Dette ble overtatt av Sør-Trøndelag fylkeskommune i 1993, og lagt under samme administrasjon som de maritime tilbudene og teknisk fagskole. Leder for denne linjen var Gjermund Yttersø, og han ble etterfulgt av Svein Gaasholt.

Kjølemaskinistutdanningen som før var et 1-årig tilbud, ble toårig da den i 2000 ble «innlemmet» i teknisk fagskole systemet. Dette medførte egentlig ikke mulighet for å bryte av etter ett år for å få kvalifikasjon som den gamle kjølemaskinistskolen. Det var ikke alle som var enig i dette, og industrien måtte søke erstatning for disse andre steder. Dette førte til en reduksjon av søkere til skolen. Før omleggingen hadde skolen to klasser med opptil 25 elever i hver, og ventelistene var ofte lange. Ny studieplan tidlig på 2000-tallet åpnet imidlertid for muligheten til å «hoppe av» studiet etter første år med tittelen Kuldemaskinist, og dette bedret situasjonen noe. Fordypningen fikk navnet Kulde- og varmepumpeteknikk.

MatTeknikk I 2002 ble Ørland meieriskole nedlagt, etter kontinuerlig drift på Brekstad i 108 år. Etter Reform 94 hadde meieriskolen hatt synkende søkertall, og meieriindustrien selv var ikke villig til å satse videre på meieristutdan- ningen. Denne skolen var i likhet med Statens Kjølemaskinistskole en statlig skole, i tillegg delvis finansiert av norsk meieriindustri. Sør-Trøndelag fylkeskommune var ikke interessert i å overta driften, selv om skolen var et VG3 tilbud i skole. Dette tilbudet førte ikke fram til fagbrev, og industrien fikk ikke de faglig godt kvalifiserte meieristene de hadde fått tidligere. Industrien var imidlertid interessert i et fagskoletilbud, og resultatet ble opprettelsen av en toårig fordypning innen Næringsmiddelteknikk. Tilbudet ble samlingsbasert med nettstøtte, og lagt til rette for folk som var i jobb og tok utdanning samtidig. Det første kullet på 17 studenter, alle fra TINE, startet opp 1. september 2002. Fordypningen har skiftet navn til MatTeknikk, for å være i takt med de øvrige utdanningstilbudene på høgskole – og universitetsnivå. Som leder for dette tilbudet ble Arne Brenden tilsatt.

54 Utvikling og lokalisering på 2000 – tallet

Utvikling Etter at Ladejarlen videregående skole var etablert i 2001, hadde Trondheim tekniske fagskole følgende fordypninger: Landbasert utdanning: • Kulde- og varmepumpeteknikk • Elkraft • Automatisering • MatTeknikk (etablert i 2002) Maritim utdanning: • Nautisk • Skipsteknisk drift

Studenttallet var på denne tiden ca. 150 pr. år, og søkningen til skolen var relativt god, men varierte noe fra år til år. I 2006 ble NOKUT etablert, og dette medførte at skolen måtte søke godkjenning for alle fordypninger. Dette var et omfattende arbeid som tok mye tid, men alle fordypninger var godkjent til skolestart i august 2006.

Utviklingen ut over 2000-tallet medførte nye studieplaner for alle fordypninger, basert på nasjonale planer utarbeidet sentralt. Størst betydning fikk dette for maritim utdanning. I forbindelse med dette arbeidet gikk alle 13 maritime fagskoler i Norge sammen om å utvikle nye felles planer. Nye studieplaner ble godkjent av NOKUT i april 2013, og undervisning etter disse planene startet høsten 2013. I forbindelse med dette arbeidet startet de maritime fagskolene også et tett samarbeid med årlige lærerkonferanser, utarbeidelse av felles eksamener og sensu- rering. Sjøfartsdirektoratet og NOKUT behandler nå alle maritime fagskoler i Norge som en enhet, ikke som 13 individuelle skoler. Dette er en stor fordel for skolene, og koordinering av mange ulike arbeidsoppgaver letter mye av arbeidet mot myndigheter og andre samarbeidspartnere. Fordypningene har endret navn; Nautisk til Dekksof- fiser og Skipsteknisk drift til Maskinoffiser. Det arbeides med nye fagplaner for maritim utdanning, oppstart med nye planer blir høsten 2019.

Det arbeides også med ny plane for Elkraft, denne vil også tre i kraft høsten 2019.

Lokalisering Sitat fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skolebruksplan 3:

«Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht. forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering. Mange små fagmiljø spredt på flere skoler. Lokalisering av skolene samsvarer ikke med bosettingsstrukturen i Trondheim og nærskoleprinsippet.»

Dette medførte sammenslåing og nedleggelse av flere videregående skoler i Trondheim. Ladejarlen og Strinda ble slått sammen til en ny skole under navnet Strinda videregående skole, og flyttet inn i nybygg på Strinda i oktober 2013. For Trondheim fagskole sin del resulterte dette i at skolen ble overført fra Strinda til Byåsen vi- deregående skole fra 1. august 2013. Forut for dette hadde det vært en lang lokaliseringsdebatt, der Trondheim fagskole var foreslått plassert på flere ulike steder i byen:

55 • I de gamle lokalene til Adolf Øien sammen med fylkeskommunen sin voksenopplæring • I de gamle lokalene til Gerhard Schønning sammen med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune sin voksenopplæring • I nybygg på Charlottenlund videregående skole

Enden på diskusjonen ble et nytt tilbygg på Byåsen videregående skole. Her ble det vedtatt å bygge ut 2500 m2 til totalt 100 mill. kroner. Byggestart var januar 2015 og første undervisningsdag i nye lokaler var 29. februar 2016.

Nybygget ble meget bra og inneholder 9 klasserom, auditorium med plass til 60 personer, arbeidsrom til lærere, simulatorer for maritim utdanning (dekk og maskin), felles laboratorium for fordypningene Elkraft, Automati- sering og Kulde- og varmepumpeteknikk og et småskala treningsmeieri.

Åpningen av nybygget. Viser styreleder Audun Otterstad, leder av Opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune Hanne Moe Bjørnbet og rektor Geir Vikan.

Trondheim fagskole i dag Skolen har i dag 7 fordypninger, ca. 250 studenter og 23 tilsatte.

Verdiskaping i lokalmat Verdiskaping i lokalmat er et nytt tilbud godkjent av NOKUT høsten 2018. Tilbudet er utviklet i nært samarbeid med Rørosmat og lokalmatbedrifter tilknyttet Rørosregionen. Dette er spesielt rettet mot småskala- lokalmatbedrifter over hele landet, og studieplanen er utviklet etter næringens ønsker og behov. Tilbudet er en halvårs enhet som gir 30 studiepoeng, går over ett skoleår, og undervisningen vil være samlingsbasert med noe nettundervisning. Samlingene vil hovedsakelig legges til Røros, men en samling legges til Trondheim fagskole. Oppstart av tilbudet var 8. november 2018 på Røros.

Andre fordypninger

Landbasert utdanning Kulde- og varmepumpeteknikk Trondheim fagskole er den eneste fagskolen i landet som tilbyr fordypning Kulde- og varmepumpeteknikk. Da det ikke finnes noen utdanning innen fagområdet på ingeniørnivå, betyr dette at etterspørselen etter våre studenter er stor. De fleste som ønsker det får arbeid før studiet er avsluttet. Bildet viser det nye CO2 anlegget installert sommeren 2016. CO2 anlegg Elkraft I fagområdet elektro inngår fordypningene Elektronikk, Elkraft og Automa- tisering. En fagskoleingeniør med fagbrev og praksis innen aktuelt fordyp- ningsområde vil kunne inneha det faglige ansvar som nedfelt i «Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr». Fagskoleutdanning innen Elektro med fordypningsmo- dul i elektroniske kommunikasjonsfag, kan av Post- og teletilsynet godkjennes som teleinstallatør. Bildet viser den nye elkraftsimulatoren, installert sommeren 2018. Elkraftsimulator

Lab automatisering Automatisering I fagområdet elektro inngår fordypninger innen Elektronikk, Elkraft og Automatisering. El-kraft og Automa- tisering har felles første år, og deles i andre år. Skolen har investert i mye nytt utstyr det siste år, spesielt innen robotteknologi. Bildet viser gruppearbeid på automasjonslaben.

57 MatTeknikk Studiet passer for de som jobber i eller har ønske om å jobbe innenfor matbransjen og som ønsker å øke sin kompetanse. Studiet gir tverrfaglig forståelse og kunnskap om ulike produksjonsprosesser i matindustrien, råvarer, håndtering og kvalitetskrav ved produksjon av næringsmidler. Samt teamarbeid og utvikling av godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø med praktisk ledelse, organisering og drift av en organisasjon. Bildet viser en oversikt over meieriet.

Meieri Maritim utdanning

Brosimulator

Dekksoffiser Skipsoffiserutdanningen i fagskolen driver opplæring slik at kvaliteten sikres i henhold til internasjonale krav, STCW konvensjonen (The International Convention of Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers). Målet med utdanningen er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk for et krevende yrke på sjøen. Her utdannes de som skal bli styrmenn og etter hvert kapteiner. Bildet viser skolens bro-simulator.

Maskinoffiser Skipsoffiserutdanningen i fagskolen driver opplæring slik at kvaliteten sikres i henhold til internasjonale krav, STCW konvensjonen. Målet med utdanningen er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk for et krevende yrke på sjøen. Her utdannes de som etter hvert blir maskinister og maskinsje- fer. Bildet viser studenter i arbeid på en skipsmotor. Skipsmotor

58 Ressurssenter og kursvirksomhet Trondheim fagskole har drevet kursvirksomhet mot industri og ulike næringer i mange år. Denne kursvirk- somheten drives av skolens lærere, også i samarbeid med eksterne aktører. Kursene utvikles på forespørsel, det tilbys aldri kurs ut fra tenkte behov. Skolen har i dag ett aktivt kurssenter, NAVITAS, som tilbyr ulike kurs og sertifiseringer relatert til fagområdet.

Kulde- og varmepumpeteknikk. Her kan man oppnå sertifikat som kuldemaskinist, F – gassertifisering og god- kjenningsbevis for hardlodding. I tillegg er NAVITAS godkjent eksamenssenter for alle kategorier.

Tidligere hadde skolen i tillegg MARTEK, som holdt kurs spesielt for offshorenæringen. MARTEK er lagt ned, og skolen tilbyr ikke kurs mot denne næringen i dag.

Ressurssenteret tilbyr også kurs for Praksiskandidater innen Industriell matproduksjon (IMP). Dette kurset er teori for fagprøven i IMP, og kursdeltakerne kommer hovedsakelig fra større matbedrifter i regionen, som TINE, Grilstad, Nortura og Nidar.

I tillegg tilbyr elektroavdelingen kurs i EKOM (Elektronisk kommunikasjon, TV, tele og data) og grunnleggen- de elektro.

Rektorer som har satt sitt preg på Trondheim fagskole Åge Skallevoll 1968 – 1972 Odd Martinsen1972 – 1988 Svein Inge Guldjord 1988 – 2001 Hans Jørgen Engan 2001 – 2008 Trond Hofstad 2008 – 2013 Geir Vikan 2013 – 2018 Frode Øren 2018

Tilbakemeldinger fra studenter For å få noen tilbakemeldinger har vi valgt å snakke med 3 tidligere studenter på grunnlag av 4 spørsmål: • Hva var den viktigste grunnen til at du startet utdanning ved teknisk fagskole? • Hvordan opplevde du årene som student ved teknisk fagskole? • Hva har du arbeidet med etter at du gjennomførte teknisk fagskole, og hvilken betydning mener du utdanningen ved fagskolen har hatt for din karriere? • Har du hatt kontakt med medstudenter i ettertid? Hvis ja, hvilken betydning mener du dette har hatt for deg?

Kim Daniel Skjønhals, Maskinoffiser 2017 Den viktigste grunnen til at jeg startet utdanningen på teknisk fagskole er nettopp at jeg ikke startet den da. Jeg fortsatte utdanningen. Som lærling er fortsettelsen etter fagbrev nemlig teknisk fagskole. Så for å fullføre løpet jeg hadde planlagt siden 1. året på Vgs, var dette alltid i planene.

Årene på teknisk fagskole var utfordrende og lærerike. Samholdet i klassen var også med på å gjøre skolehverdagen mer komplett, ved å drøfte og sammenligne med hverandre lærte vi minst like mye som under undervisning. Dette er etter min mening den store fordelen med fagskolen kontra høyskolen, der det etter min oppfatning er mer forelesning og studering på egen hånd.

Etter fagskolen har jeg jobbet som maskinoffiser i ulike grader innenfor forsyningsskip-bransjen i oljeindustri- en. Utdanningen jeg har fått på teknisk fagskole har hjulpet meg med å få en bedre forståelse og innsikt i utstyr og rutiner vi har om bord på skip i dag.

Jeg har kontakt med flere medstudenter fra tiden på fagskolen. Noe som ikke bare er flotte venner, men også kolleger jeg kan dele erfaring med og drøfte utfordringer vi har i jobbsammenheng.

Kenneth Skralthaug CERN Sveits, Elkraft 2017 Den viktigste grunnen vil jeg si var for å bygge videre på kompetansen. Etter at jeg tok fagbrevet jobbet jeg litt over 2 år som elektroteknikker for Norske Shell og på slutten av den to-årsperioden merket jeg at det var på tide for å dra tilbake på skolebenken og bygge videre på kompetansen. Valget havnet på teknisk fagskole mest fordi det var et toårig løp som ikke krevde studiekompetanse, og jeg hadde hørt veldig mye bra om skolen i Trondheim.

De opplevde jeg som veldig morsom og selvfølgelig lærerik! Hadde veldig gode lærere spesielt i de tekniske fagene, og miljøet i klassen var veldig godt.

Jeg fikk meg jobb i CERN etter fagskolen og har der jobben med jobb/prosjekt forberedelser samt oppfølging av prosjektene under utførelsesperioden. I planleggingsfasen spesielt kom-mer det jeg lærte på fagskolen veldig godt med, det med tanke på beregning av kabler, vern og også budsjettberegninger.

Både ja og nei, har hatt god kontakt med de andre fra både tidligere kull og mitt eget som nå er på CERN. Men mindre kontakt med de som fortsatt er i Norge. Å holde kontakten med de fra fagskolen som også reiste til CERN i Frankrike/Sveits, har vært veldig lønnsomt, siden vi nå er 3 fra fagskolen som bor sammen. Og det gjorde det mye enklere å komme i gang i ett nytt land når man kjenner noen.

60 6. Andre fylkeskommunale fagskoler i Trøndelag

Innledning I denne jubileumsberetningen er hovedfokus lagt på de fire fylkeskommunale fagskolene som runder 50 år i 2018, Chr. Thams, Steinkjer, Stjørdal og Trondheim fagskoler. I tillegg til disse, drifter fylkeskommunen ytterligere tre fagskoler: Gauldal, Levanger og Ytre Namdal. Gauldal fagskole ble vedtatt etablert i 1968, og runder slik 50 år, men skolen ble først etablert i 1989 pga. utfordringer med å finne egnede lokaler i etterkant av vedtaket. Da skolen startet opp ga den tilbud innen husbygg og anlegg. Levanger fagskole ble etablert året før, i 1988, med bakgrunn i et behov i næringslivet for utdanning innen kjemifag. Ytre Namdal fagskole ble også etablert i 1989. Her var utgangspunktet et behov for å kunne gi maritim offisersutdanning lokalt for å utdanne lokalt for å beholde arbeidskraften. I dette avsluttende kapitlet ønsker vi å gi en nærmere omtale av disse tre skolenes bakgrunn og utvikling fram mot 2018.

Gauldal fagskole Før år 2000 var det mange skoler som gikk under betegnelsen fagskole. Det var flere ulike retninger, en retning var tekniske fagskole. Dagens Gauldal fagskole var i utgangspunktet en teknisk fagskole.

Gauldal tekniske fagskole 1989 - 2001 Det hadde lenge vært et ønske om et høyskoletilbud på Støren. Knut Tronvold kom til Gauldal gymnas som rektor i 1966 og ble rektor for Gauldal videregående skole i 1980. Han forsto fort at skulle Støren utvikle seg som et skolesenter, ville det være nødvendig å ha et tilbud på høyskolenivå. Det tok imidlertid mange år før dette ble realisert. Gauldal tekniske fagskole ble etablert høsten 1989 med linje for husbygg og anlegg. En slik linje fantes ikke i vårt fylke, men den ble påtenkt mange år tidligere. 27. april i 1968 vedtok nemlig Sør-Trøndelag fylkesskole- styre følgende: «Fylkesskolestyret slutter seg i prinsippet til nemndas innstilling. Fylkesskolestyret sier seg enig i at Sør-Trøndelag fylke setter i gang forsøk med teknisk fagskoleundervisning fra høsten 1969.»

De tilrådde også at det skoleåret 1969/70 skulle settes i gang en klasse i bygg- og anlegg ved Støren yrkesskole.

Formannen i yrkesopplæringsrådet kom på befaring i mars 1969, men siden det var vanskelig å skaffe egnede klasserom til teknisk fagskole, ble det ikke noe av oppstarten den gangen.

Først tjue år senere, i 1989 ble det igangsatt teknisk fagskole. Lokale fagpersoner innen bygg- og anlegg med høyskoleutdanning ble tilsatt. De var rekruttert fra henholdsvis Børseth og Bjerkset, en lokal entreprenør og Byggforsk. Stillingene og studieplassene ble lyst ut på våren i ei tid da samfunnet var inne i en laber periode for bygge-bransjen. Det ble tatt inn rundt 25 studenter, og av disse var det 19 som startet opp.

Å sette i gang med fellesfagene var uproblematisk, da lærere fra gymnaset rykket inn i engelsk, fysikk og norsk. Inspektør og studieinspektør i skolens ledelse var delegert ansvaret for fagskolen, og sammen med lærerne etablerte de kontakt med den tekniske fagskolen i Stjørdal. Der fantes en tilsvarende linje, og de delte kunnskap om både læreplaner og lærebøker med nykommerne på Støren. Etter hvert utviklet det seg imidlertid til en konkurranse mellom skolene, og lærerne husker at de stadig diskuterte temaet: hvordan skaffe nok studenter?

61 Studentflokkens bakgrunn var svært variert da de satte i gang høsten 1989. Alle som søkte kom inn, de fleste var lokale søkere, men enkelte kom fra Møre og Romsdal. Noen var ferdigutdannet som tømrere, men mange manglet fagbrevet. Andre kom rett fra gymnaset og visste lite om bygg og anlegg. Det første skoleåret gikk studenter som ville fordype seg i byggfag sammen med de som ønsket kunnskap om anleggsfag. Det andre året ble det mer deling og spesialisering.

Siden skolen manglet helt vesentlig utstyr, måtte lærerne se ut over egne grenser og kontakte næringslivet og andre aktuelle samarbeidspartnere. Mens teoriopplæringen foregikk i det gamle realskolebygget på Korsen, ble det stadig lagt opp til ekskursjoner for å studere både verktøy og arbeidsmåter der ute i virkeligheten. Det var krav om både laboratorieøvelser og sikte- og støpeprøver i læreplanen, så Støren betong og Ingeniørhøgskolen i Trondheim ble gode og helt nødvendige hjelpere. For å få studert nødvendig utstyr i bransjen, besøkte de også det rikholdige lageret til Børseth og Bjerkset. I tillegg var de mye på befaring til ulike byggeplasser i distriktet.

Våren 1999 hadde skolen bygg- og anleggslinje med 30 elevplasser, og byggfag fikk 12 primærsøkere, mens anleggslinja fikk 14. Hovedtyngden av søkerne var trøndere. Nytt inntak av studenter skulle skje annethvert år, men søkningen gikk ned. Opplæringsregion Nord dro i gang forsøk med nettbasert opplæring, og Gauldal fagskole prøvde seg med et slikt tilbud høsten 2003. Det viste seg å være vanskelig å opprettholde, så skolen trakk seg etter hvert fra dette forsøket.

I stedet satte skolen i gang et prøveprosjekt for å få anleggslinje med fordypning i landmåling. Da hadde læreren ved linje for kart og oppmåling, Per Ivar Gjengedal, sammen med Terje Skogseth fra NTNU og Hans Bjørling fra EG Henriksen, utviklet en læreplan med fordypning i landmåling for anleggslinja. Første året fikk elevene 5 timer undervisning i landmåling, andre året 9 timer fordypning pr. uke. Dette viste seg å være en fornuftig overgang.

Gauldal fagskole fra 2009 Kunnskapsløftet, som kom i 2006, fjernet tilbudet for kart og oppmålingsfag fra videregående skole. Da startet skolen forberedelser for å få godkjent et helt nytt fagskoletilbud innenfor dette området i stedet. Etter god innsats, spesielt fra faglærer Per Ivar Gjengedal og ledelsen ved Gauldal videregående skole, lyktes man å få søknaden godkjent av NOKUT, og i 2009 startet det første kullet sin opplæring. Opptak skjer hvert annet år, og tilbudet er et toårig stedbasert studium. Elever med oppnådd studiekompetanse søker også til denne linja, som nå er den eneste i sitt slag i landet.

Høsten 2010 flyttet videregående skole sin virksomhet til det nybygde Gauldal skole- og kultursenter, GSK, på tomta til det tidligere gymnaset på Basmoen. Det ble slutt på vandring mellom bygg, men ikke for fagskolen. Den var ikke en del av romprogrammet da GSK ble planlagt, og det første året etter flyttingen var den fortsatt på gammelskolen på Korsen. I Størenhallen, som henger sammen med GSK ble imidlertid lokalene til fylkestannlegen ledige. Skolen gikk da i dialog med kommunen og fikk startet et ombyggingsprosjekt. Arealene til fylkestannlegen ble til to undervisningsrom, lager og kontor og fagskolen flyttet inn der høsten 2011. Fra da av har skolen holdt til i disse lokalene.

Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal fagskole ble etablert i 1989. Da lå skipsoffisersutdanningen under den videregående skolen og var

62 VKII og VKII Nautisk. I 1998-1999 ble det overgang til fagskole. Siden da har de vært skipsoffisersutdanning på Rørvik.

Høsten 2017 ble det også maskinoffisersutdanning på Rørvik. Første kull går ut våren 2019.

Helt siden de første menneskene slo seg til på Vikna-øyene har havets ressurser vært en viktig forutsetning for å overleve. Vikna var og er en stor fiskerikommune. Fiskebåtene ble stadig større utover 80-tallet og det ble et større behov for maritime sertifikater. Samtidig ble det økning av skipstrafikk, ferjetrafikk og hurtigbåttrafikk samt voksende havbruksnæring.

Behovet for en maritim offisersutdanning på Rørvik ble stadig større. Det var allerede opprettet maritime fag på de videregående skolene. Både fiskeri, matros, motormann og Aqua, men en hadde behov for å utdanne offiserer. En hadde behov for å utdanne lokalt for å beholde arbeidskraften.

Rørvik er med sin geografiske beliggenhet et naturlig knutepunkt for skipsfart. Rørvik ligger gunstig til ved hovedskipsleia, og det er den viktigste grunnen til at fagskolen ligger på Rørvik. Veien dit var likevel ikke enkel. Det ligger mange byer ved hovedskipsleia. Slik som for eksempel Brønnøysund. Det var hele tiden argumenter for at denne typen utdanning burde ligge mer sentralt. Utfordrende spørsmål som fagpersonell, utstyr og andre fasiliteter ble ofte nevnt som motargumenter. Det ble også diskutert hvor vidt en hadde behov for enda en maritim offisersutdanning i Norge.

Det lokale næringsliv med kommunene og fylkeskommunen i ryggen var så tydelige på det behovet som var i Ytre Namdalen for et slikt tilbud at en valgte å etablere på Rørvik.

Ytre Namdal fagskole har hatt flere navn tidligere. Skipsoffisersutdanningen ved Rørvik, Ytre Namdal fagskole, Nautisk linje m.m. En ville at navnet skulle gjenspeile det tilbudet som skolen hadde. I dag, med opprettelse av maskinistlinje og planlagt utvidelse innenfor havbruk, ble navnet endret til Ytre Namdal fagskole. Det var ikke lengre naturlig å knytte navnet spesifikk opp mot skipsoffiserer.

Ytre Namdal fagskole har kun utdannet maritime offiserer. Det har aldri vært noen andre tilbud tidligere ved Ytre Namdal fagskole.

Både fiskebåtene og frakteskipene ble større utover 80- og 90- tallet. Denne økningen av størrelse foregår den dag i dag. Økningen medførte at det ble krav til større sertifikat og behovet for et lokalt utdanningstilbud. For å kunne føre alle disse nye skipene måtte de ansatte ombord i båtene få opplæring. Dette gjelder også i dag, spesielt innen servicebransjen til havbruket. Servicebåtene er i ferd med å gå samme veien som fiske- og fraktbåtene gjorde på 80 og 90 tallet. De blir stadig større og mer avanserte og behovet for sertifisering av personell øker.

Ytre Namdal fagskole jobber tett sammen med den videregående skolen og lokale næringen i et blått kompe- tansemiljø. Ytre Namdal fagskole er en skole for den blå næringen i Trøndelag.

Høsten 2017 startet YNF opp med maskinoffisersutdanning. Første kullet blir uteksaminert våren 2019. Fag- skolen vokste for første gang på mange år. Med denne utvidelsen ble det også behov for større plass. Fylkes- kommunen har vedtatt bygging av nye lokaler til YNF. En forventer byggestart i 2019.

63 Den hurtigvoksende havbruksnæringen har også et behov for en fagskoleutdanning og skolen jobber sammen med næringen om å få til et fagskoletilbud for de som jobber i havrommet. Det er bred politisk enighet i fylket, og en har næringen i ryggen for å utvikle fagskolen ytterligere i årene som kommer.

Både fylkespolitikere, kommunepolitikere og næringslivsrepresentanter har stått sentralt i fagskolens historie. Fagskolen har i alle år fått god støtte og blitt godt ivaretatt av alle parter. Det er vanskelig å plukke ut enkelt- personer, men Einar Eidshaug fra Eidshaug rederi har i alle år vært en stor støttespiller til fagskolen. Han har deltatt aktivt i faglig råd og kommet med mange anbefalinger og forslag. Eidshaug rederi har hatt frakteskip i området helt siden 1956.

Levanger fagskole Levanger tekniske fagskole ble etablert i 1988, eiet og drevet av Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Frol videregående skole i Levanger var den eneste videregående skolen i fylket som hadde Kjemifag. Rektor Gunnar Volden så tidlig muligheter for yrkesfaglig videreutdanning for elevene, og la ned stor innsats for å få en teknisk fagskole i kjemi lagt til Levanger. Frol videregående skole hadde etablert et godt samarbeid med Nordenfjelske Treforedling (Norske Skog) på Skogn, og med Høgskolen på Røstad (HiNT), hvor de hadde ingeniørutdanning i Kjemifag og Elektrofag.

Skoleåret 1982/83 fikk Frol videregående skole godkjent en forsøksordning med 3-årig teknisk fagskole i kjemi. Lokaler ble etablert i det gamle NTE-bygget, nærmeste nabo med skolen. Inntakskrav var GK + VKI Kjemila- borant, og studietilbudet førte også fram til generell studiekompetanse.

Forsøksordningen gikk fram til 1988, da Levanger tekniske fagskole ble etablert. Studenttallet var 20 per år, og ca. 75 % av avgangsstudentene fortsatte i studier ved HiNT, på Røstad.

Tilbudet var godt etterspurt, både av bedriftene i regionen og av kjemilaboranter. Mye av årsaken til det popu- lære tilbudet kan tilskrives lærerne ved skolen, som alle hadde en yrkesbakgrunn som ingeniører, og var veldig resultatorienterte.

Fra og med skoleåret 1991/92 ble tilbudet endret til 2-årig teknisk fagskole. Ingeniørtilbudene på HiNT ble etter hvert lagt ned, og fagskoletilbudet på Frol ble nedlagt av fylkeskommunen ved overgang til Reform 94 i videregående opplæring.

I 2005 søkte Levanger videregående skole NOKUT om godkjenning av 6 nye utdanningstilbud: 1. Ett 2- årig stedsbasert tilbud innen Fagretning Kjemi, med fordypningene Prosessteknikk og Næringsmiddelteknikk 2. Fem 1-årige tilbud innen Fagretning Helse, med fordypningene Eldreomsorg, Kreftomsorg og lindrende pleie, Psykisk helsearbeid, Rehabilitering og Veiledning

Alle disse tilbudene ble godkjent i 2006, og Levanger fagskole var igjen på banen.

Fra 2006 og fram til 2018 har det skjedd en utvikling i etterspørselen av tilbudene. Kjemifagskolen ser ut til å

64 miste interesse i skolens nedslagsfelt. De få som har søkt på tilbudene innen prosessteknikk og matteknikk de siste årene har heldigvis fått muligheter gjennom tilbud hos andre fagskoler i fylket.

For helsefagskolen ser det lysere ut. Det har vært jevn og god søkning til tilbudene, og skolen har derfor også hatt en god og stabil lærerstab. Det mest populære tilbudet, Psykisk helsearbeid, ble oppgradert og endret til Psykisk helsearbeid og rusarbeid, i 2017.

Nytt tilbud, Barsel- og barnepleie, er under utarbeidelse, etter ønsker fra våre samarbeidspartnere i sykehus- og kommunehelsetjeneste. Videre har det kommet ønsker fra de samme samarbeidspartnerne om tilbud til helsese- kretærer og til barne- og ungdomsarbeidere. Ett av de godkjente tilbudene, Eldreomsorg, er nedlagt grunnet manglende etterspørsel over noen år.

En trend i forhold til søknader har vist at dagens studenter ”shopper” tilbud mer enn før. De søker tydeligvis på flere tilbud samtidig, noe som resulterer i at en del faller ifra, tidlig i første skoleår. Dette gjenspeiler kanskje dagens samfunn generelt.