Budsjett-Innst. S. Nr. 2 (2003–2004) Budsjettinnstilling Til Stortinget Fra Familie-, Kultur- Og Administrasjonskomiteen

16713_omsl 10.12.03 09:13 Side 1

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003–2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, 5 og 8 (2003-2004)

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger p statsbudsjettet for 2002 vedkommende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Sosialdepartementet www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003–2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, 5 og 8 (2003-2004)

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Sosialdepartementet

INNHOLD

1. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 1 ...... 7

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 1 ...... 11 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1 ...... 11 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ...... 12 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet ...... 13 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet ...... 14 2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 17 2.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet ...... 19 2.2 Kap. 1 H.M Kongen og H.M Dronningen ...... 20 2.3 Kap. 2 H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen ...... 20 2.4 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) ...... 20 2.5 Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) ...... 20 2.6 Kap. 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) ...... 20 2.7 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn ...... 20 2.8 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) ...... 20 2.9 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) ...... 21 2.10 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling (ny) ...... 22 2.11 Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond ...... 22 2.12 Kap. 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) ...... 22 2.13 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4570) ...... 22 2.14 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) ...... 23 2.15 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) ...... 27 2.16 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier ...... 28 2.17 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen ...... 28 2.18 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse ...... 28 2.19 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ...... 28 2.20 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte ...... 29 2.21 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) ...... 29 2.22 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) ...... 29 2.23 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) ...... 29 2.24 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen ...... 30 2.25 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) ...... 31 2.26 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet ...... 31 2.27 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) ...... 32 2.28 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) ...... 32 2.29 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse ...... 33 2.30 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) ...... 33 2.31 Kap. 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) ...... 33 2.32 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) ...... 33 2.33 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) ...... 33 2.34 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) ...... 33 2.35 Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581) ...... 33 2.36 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) ...... 33 2.37 Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) ...... 33 2.38 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu ...... 33 2.39 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte ...... 33

3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 2 ...... 34

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2 ...... 37 4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 ...... 37 4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ...... 39 4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet ...... 40 4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet ...... 42 4.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 45 4.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet ...... 49 4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) ...... 50 4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak ...... 51 4.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter ...... 52 4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak ...... 52 4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ...... 53 4.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse ...... 54 4.6 Kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet ...... 54 4.7 Kap. 844 Kontantstøtte ...... 54 4.8 Kap. 845 Barnetrygd ...... 55 4.9 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv...... 56 4.9.1 Post 70 Tilskudd ...... 56 4.9.2 Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak ...... 56 4.10 Kap. 847 Likestillingssenteret ...... 57 4.11 Kap. 848 Likestillingsombudet ...... 58 4.12 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850) ...... 58 4.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte ...... 58 4.14 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) ...... 59 4.14.1 Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere ...... 60 4.14.2 Post 70 Tilskudd til Rostad Ungdomsheim og Rostad Ettervernsheim ...... 60 4.15 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) ...... 60 4.16 Kap. 856 Barnehager ...... 61 4.17 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak ...... 63 4.17.1 Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ...... 65 4.18 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) ...... 66 4.19 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) ...... 66 4.20 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) ...... 66 4.21 Kap. 862 Positiv miljømerking ...... 67 4.22 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid ...... 67 4.23 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning (jf. kap. 3866) ...... 67 4.24 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) ...... 68 4.25 Kap. 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) ...... 68 4.26 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger ...... 68 4.26.1 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon ...... 68 4.27 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) ...... 68 4.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) ...... 68 4.29 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859) ...... 68

5. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 3 ...... 69

6. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3 ...... 72 6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3 ...... 72 6.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ...... 75 6.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet ...... 76 6.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet ...... 80 6.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 85 6.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet ...... 87 6.1.6 Budsjettavtalen ...... 89 6.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300) ...... 89 6.3 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) ...... 89 6.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320) ...... 90 6.5 Kap. 321 Kunstnerformål ...... 103

6.6 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) ...... 104 6.7 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) ...... 106 6.8 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) ...... 110 6.9 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325) ...... 114 6.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) ...... 115 6.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) ...... 118 6.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) ...... 123 6.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) ...... 124 6.14 Kap. 335 Pressestøtte ...... 129 6.15 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting ...... 133 6.16 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) ...... 133 6.17 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) ...... 133 6.18 Kap. 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) ...... 133 6.19 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) ...... 133 6.20 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323) ...... 133 6.21 Kap. 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324) ...... 133 6.22 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325) ...... 133 6.23 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) ...... 133 6.24 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) ...... 133 6.25 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329) ...... 133 6.26 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) ...... 133

7. Forslag fra mindretall ...... 134

8. Komiteens tilråding ...... 150

Vedlegg ...... 163

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, 5 og 8 (2003-2004)

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepar- tementet, Kultur- og kirkedepartementet og Sosialdepartementet

Til Stortinget

1. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 1 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 (Statsforvaltning) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 8 (2003-2004). 90-poster behandles av ﬁnanskomiteen utenfor rammesystemet. I

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 8 Utgifter i hele kroner Det kongelige hus 1H. M. Kongen og H. M. Dronningen ...... 114 853 000 114 853 000 1 Apanasje ...... 7 308 000 7 308 000 50 Det Kgl. Hoff ...... 107 545 000 107 545 000 2H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen ... 14 951 000 14 951 000 1 Apanasje ...... 4 907 000 4 907 000 50 H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens stab mv...... 10 044 000 10 044 000

Regjering 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) ...... 55 602 000 55 602 000 1 Driftsutgifter ...... 55 602 000 55 602 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) ...... 103 279 000 103 279 000 1 Driftsutgifter ...... 103 279 000 103 279 000 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) ...... 44 309 000 44 309 000 1 Driftsutgifter ...... 38 197 000 38 197 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 6 112 000 6 112 000

Sosialdepartementet 664 Pensjonstrygden for sjømenn ...... 557 000 000 557 000 000 70 Tilskudd ...... 557 000 000 557 000 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP) ...... 700 000 000 700 000 000 70 Tilskudd ...... 700 000 000 700 000 000 8 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 8 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) ...... 332 460 000 332 460 000 1 Driftsutgifter ...... 170 298 000 170 298 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 119 086 000 119 086 000 50 Norges forskningsråd ...... 42 247 000 42 247 000 71 Tilskudd til forskning og informasjon ...... 829 000 829 000 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling ...... 25 000 000 25 000 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...... 25 000 000 25 000 000 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opp- lærings- og utviklingsarbeid ...... 154 870 000 154 870 000 70 Tilskudd ...... 114 546 000 114 546 000 71 Bidrag fra arbeidstakerne ...... 40 324 000 40 324 000 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) ...... 21 154 000 21 154 000 1 Driftsutgifter ...... 21 154 000 21 154 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) ...... 887 803 000 995 562 000 1 Driftsutgifter ...... 887 803 000 994 319 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 0 1 243 000 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520) ...... 15 505 000 15 505 000 70 Tilskudd til restrukturering ...... 8 000 000 8 000 000 71 Tilskudd til pensjon ...... 7 505 000 7 505 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) ...... 288 070 000 288 070 000 1 Driftsutgifter ...... 189 737 000 189 737 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 31 070 000 31 070 000 22 Fellesutgifter for R-kvartalet ...... 51 266 000 51 266 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 15 997 000 15 997 000 1530 Tilskudd til de politiske partier ...... 245 967 000 245 967 000 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 132 487 000 132 487 000 71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning ...... 24 575 000 24 575 000 72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning ...... 19 360 000 19 360 000 73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning ...... 56 330 000 56 330 000 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning ... 7 515 000 7 515 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner ...... 5 700 000 5 700 000 1541 Pensjoner av statskassen ...... 15 551 000 15 551 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 15 551 000 15 551 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse ...... 5 211 100 000 5 105 800 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 5 149 704 000 5 044 404 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning ...... 61 396 000 61 396 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ...... 275 945 000 275 945 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 270 589 000 270 589 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning ...... 5 356 000 5 356 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) ...... 101 600 000 101 600 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 101 600 000 101 600 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) ...... 72 552 000 72 552 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 72 552 000 72 552 000 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) ...... 87 894 000 87 894 000 1 Driftsutgifter ...... 64 194 000 64 194 000 22 Flyttekostnader, kan overføres ...... 23 700 000 23 700 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen ...... 782 130 000 782 130 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ...... 744 300 000 744 300 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 15 400 000 15 400 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ...... 7 430 000 7 430 000 70 Hovedstadsaksjonen ...... 15 000 000 15 000 000 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 9

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 8 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) ...... 67 148 000 67 148 000 1 Driftsutgifter ...... 19 205 000 19 205 000 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdøy Kongsgård ...... 36 000 000 36 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 11 943 000 11 943 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet ...... 121 637 000 121 637 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 2 692 000 2 692 000 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres ...... 118 945 000 118 945 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) ...... 26 138 000 26 138 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 4 550 000 4 550 000 30 Investeringer Pilestredet Park, kan overføres ...... 21 588 000 21 588 000

Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) ...... 1 233 712 000 1 233 712 000 24 Driftsresultat ...... -179 602 000 -179 602 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -2 239 674 000 -2 239 674 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 958 306 000 958 306 000 3 Avskrivninger ...... 388 402 000 388 402 000 4 Renter av statens kapital ...... 3 113 000 3 113 000 5 Til investeringsformål ...... 710 000 000 710 000 000 6 Til reguleringsfondet ...... 251 000 251 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ...... 66 100 000 66 100 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ...... 1 160 000 000 1 160 000 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 55 030 000 55 030 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 72 154 000 72 154 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ...... 60 030 000 60 030 000 2470 Statens Pensjonskasse ...... -26 199 000 -26 199 000 24 Driftsresultat ...... -45 551 000 -45 551 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -303 453 000 -303 453 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 239 058 000 239 058 000 3 Avskrivninger ...... 17 550 000 17 550 000 4 Renter av statens kapital ...... 1 294 000 1 294 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 19 352 000 19 352 000 Sum utgifter rammeområde 1 ...... 11 530 031 000 11 532 490 000

Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) ...... 3 212 000 3 212 000 1 Erstatning for utgifter i rettssaker ...... 2 694 000 2 694 000 3 Oppdrag ...... 518 000 518 000 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) ...... 800 000 13 297 000 1Tilfeldige inntekter ...... 800 000 2 043 000 2 Ymse inntekter ...... 0 11 254 000 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) ...... 18 223 000 18 223 000 1 Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift ...... 148 000 148 000 3 Driftsvederlag - Akademika ...... 500 000 500 000 4 Inntekter - Norsk lysingsblad ...... 15 541 000 15 541 000 5 Inntekter fra publikasjoner ...... 823 000 823 000 7Parkeringsinntekter ...... 1 211 000 1 211 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) ...... 58 419 000 58 419 000 1 Premie yrkesskadeforsikring ...... 58 419 000 58 419 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) ...... 27 604 000 27 604 000 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring ...... 27 604 000 27 604 000 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581) ...... 108 000 108 000 1 Ymse inntekter ...... 108 000 108 000 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) ...... 70 000 000 70 000 000 39 Salg av eiendom ...... 70 000 000 70 000 000 10 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 8 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) ...... 710 000 000 710 000 000 39 Avsetning til investeringsformål ...... 710 000 000 710 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu ...... 134 451 000 134 451 000 1 Leieinntekter, Fornebu ...... 2 241 000 2 241 000 2 Refusjoner og innbetalinger - Fornebu ...... 4 690 000 4 690 000 40 Salgsinntekter, Fornebu ...... 127 520 000 127 520 000

Renter og utbytte mv. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte ...... 618 000 000 618 000 000 80 Renter ...... 618 000 000 618 000 000 Sum inntekter rammeområde 1 ...... 1 640 817 000 1 653 314 000 Netto rammeområde 1 ...... 9 889 214 000 9 879 176 000

II utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost til- Merinntektsfullmakt bakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebeta- Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- lingen refererer seg til kjøp i tidligere år. sjonsdepartementet i 2004 kan: 2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. overskride bevilg- mot tilsvarende merinn- 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle ningen under tekter under driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenes- kap. 1510 post 21 ...... kap. 4510 postene 1 og 2 ter der fylkesmannen samordner utgiftene. kap. 1522 post 1 ...... kap. 4522 postene 1, 2 og 6 VI III Fullmakt til å opprette aksjeselskap Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å omdanne Stats- sjonsdepartementet i 2004 kan overskride bevilgnin- konsult til statsaksjeselskap 1. januar 2004. gen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 VII mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet. Fullmakter til å overskride Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- IV sjonsdepartementet i 2004 kan: Fullmakt til å beregne satser for partistøtte Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- 1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i sjonsdepartementet i 2004, på bakgrunn av valgresul- reguleringsfondet tatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003 og 2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de poli- inntil 175 mill. kroner, mot dekning i regulerings- tiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye fondet satser for 2004 for: 3. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendom- 1. Støtte per stemme til de politiske partiers kommu- mer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg neorganisasjoner av eiendom ved beregning av overført beløp 2. Grunnbeløp til kommunestyregruppene 3. Representanttillegg til kommunestyregruppene VIII 4. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesor- Omdisponeringsfullmakter ganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- ungdomsorganisasjoner sjonsdepartementet i 2004 kan omdisponere: 5. Grunnbeløp til fylkestingsgruppene 6. Representanttillegg til fylkestingsgruppene. 1. mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen V 2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendom- Fullmakt til nettobudsjettering mer til kongelige formål Stortinget samtykker i at: 3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg 4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Inves- 1. Det enkelte departement som et ledd i ordningen teringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av med bonus og rabatter, i 2004 kan nettoføre som Fornebuområdet Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 11

5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Inves- eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av teringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling andre statlige etater som ikke har egen fullmakt av Pilestredet Park. til å avhende eiendom, til en verdi av 250 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 800 IX mill. kroner totalt i terminen. Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter d) godkjenne kjøp av eiendom ﬁnansiert ved Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra sjonsdepartementet i 2004 kan iverksette nye prosjek- reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i ter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagde- hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kro- partement har nødvendige leiemidler innenfor eget ner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 budsjett på følgende vilkår: Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom. e) overdra til underpris eller vederlagsfritt eien- 1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktspro- dommer og bygninger som har vært disponert sjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forplik- av statlige spesialskoler, grunnskoler og vide- telser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kro- regående skoler, til kommuner og fylkeskom- ner til igangsetting av prosjekter utover muner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene virksomheten overtas av kommunen/fylkes- 30-49. kommunen eller det ikke er mulig å oppnå full 2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å pris. inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på f) foreta bortfeste, salg og makeskifter av eien- 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av dommer som er nødvendig ved disponering av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av mill. kroner. byggeprosjekter. g) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens X eiendommer i Pilestredet Park. Diverse fullmakter h) feste bort til underpris en nærmere spesiﬁsert Stortinget samtykker i at: statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskip- 1. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 naden for utbygging av studentboliger. kan: 2. Kongen i 2004 kan avhende statlig eiendom til a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomspro- lavere pris enn markedspris der særlige hensyn sjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot tilsier det. og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på XI vedkommende investeringspost som en Fullmakt til overskridelse utgiftsreduksjon. Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i b) godkjenne salg av statens eiendom på Vestba- 2004 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet netomten i Oslo. for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsmi- c) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av nisteren og Regjeringens øvrige medlemmer.

2. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 1 Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 9 566 976 000, jf. Bud- sjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1 Partienes forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1 og 8 H, KrF

Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 700 000 707 000 (+7 000) 70 Tilskudd 700 000 707 000 (+7 000) 12 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1 og 8 H, KrF 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 332 460 297 460 (-35 000) 21 Spesielle driftsutgifter 119 086 84 086 (-35 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier 245 967 261 767 (+15 800) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 132 487 148 287 (+15 800) 1582 Utvikling av Fornebuområdet 121 637 111 637 (-10 000) 30 Investeringer på Fornebu 118 945 108 945 (-10 000) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 1 233 712 1 213 712 (-20 000) 24 Driftsresultat: -179 602 -179 602 (0) 1 Driftsinntekter -2 239 674 -2 310 674 (-71 000) 3 Avskrivninger 388 402 459 402 (+71 000) 49 Kjøp av eiendommer 60 030 40 030 (-20 000) Sum utgifter 11 532 490 11 490 290 (-42 200) Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) 70 000 140 000 (+70 000) 39 Salg av eiendom 70 000 140 000 (+70 000) 5446 Salg av eiendom, Fornebu 134 451 334 451 (+200 000) 40 Salgsinntekter, Fornebu 127 520 327 520 (+200 000) Sum inntekter 1 653 314 1 923 314 (+270 000) Netto 9 879 176 9 566 976 (-312 200)

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig lemmer er positive til at staten bruker sin Folkeparti innkjøpsmakt til å skape markeder og konkurranse der Komiteens medlemmer fra Høyre, hvor dette ikke, eller i kun mindre grad, har vært tilfel- Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli let før. og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Disse medlemmer mener hele Norge må tas i Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. bruk, og gir derfor støtte til at offentlige etater kan ﬂyt- Lånke, støtter Regjeringens arbeid for å brukerrette tes ut av hovedstadsområdet. En forutsetning for dette og effektivisere det offentlige servicetilbudet. Alle er at utﬂytting skjer fordi hensyn til kompetanse, deler av offentlig sektor skal drives så effektivt som arbeidsmiljø, rekruttering og kostnader kan ivaretas mulig, slik at folk får mer velferd igjen for hver skatte- like godt eller bedre ved ny lokalisering. krone. Konkurranse som virkemiddel skal i større grad Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid tas i bruk for å bidra til effektiv bruk av samfunnets res- med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv. Det surser. Konkurranse mellom tjenesteprodusenter om skal utvikles en mer aktiv personalpolitikk, hvor brukertilpassede løsninger gir effektivitet og valgfrihet ansatte i det offentlige har arbeidsplasser som er spen- for brukerne. En effektiv, moderne og veldrevet offent- nende, utfordrende og utviklende, og samtidig føler lig sektor skal være et konkurransefortrinn for norsk trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen. Disse næringsliv og norske arbeidsplasser. Disse med- medlemmer vil understreke viktigheten av godt Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 13 lederskap og organisasjonsutvikling også i offentlig bedre tjenester, og til å forenkle og modernisere offent- virksomhet. I tillegg må staten gå foran som inklude- lig sektor, og understreker viktigheten av at Strategi for rende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede IKT i offentlig sektor følges opp. og etniske minoriteter. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- Disse medlemmer regner det som selvsagt at lom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og IKT-teknologi tas i bruk for å bidra til å gi brukerne Venstre.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 A Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 700 000 707 000 (+7 000) 70 Tilskudd 700 000 707 000 (+7 000) 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520) 15 505 85 105 (+69 600) 50 Basistilskudd til Statskonsult 0 85 105 (+85 105) 70 Tilskudd til restrukturering 8 000 0 (-8 000) 71 Tilskudd til pensjon 7 505 0 (-7 505) 1530 Tilskudd til de politiske partier 245 967 261 767 (+15 800) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 132 487 148 287 (+15 800) Sum utgifter rammeområde 1 11 532 490 11 624 890 (+92 400) Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 1 1 653 314 1 653 314 (0) Sum netto rammeområde 1 9 879 176 9 971 576 (+92 400)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- hetene og de ansatte får det nødvendige rom til å ﬁnne tiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny frem til hensiktsmessige og effektive løsninger, samti- Pedersen, vil understreke at gode offentlige vel- dig som behovet for styring ivaretas. Grunnleggende i ferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og alt fornyelsesarbeid er et godt samarbeid mellom er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til ledelse og ansatte. Respekt for ansattes muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være innﬂytelse og deltakelse er viktig. Disse medlem- basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha mer vil understreke betydningen av at dette følges rom for individuelle tilpasninger. Det er derfor viktig å aktivt opp i arbeidet med modernisering og fornyelse ha tilbud som brukerne av offentlig sektor lettere kan av offentlig sektor. påvirke. Disse medlemmer mener at arbeidet med for- Disse medlemmer mener at de offentlige tjenes- enkling av regelverk og delegering av fullmakter fort- tene kan bli bedre og mer effektive. Disse medlem- setter slik at det gis større rom for skjønn og lokale mer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyt- beslutninger. Fornyelse krever også samordning på telse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og tvers av departementene. Disse medlemmer fornyes. Disse medlemmer vil understreke at for- mener at Arbeids- og administrasjonsdepartementet nyelse av offentlig sektor handler bl.a. om hvordan vi må samordne dette arbeidet. Disse medlemmer kan gjøre de ansatte og virksomhetene i stand til å møte vil peke på viktigheten av at mest mulig av ressursene nye utfordringer på en god måte. Dette skjer gjennom skal gå til tjenesteproduksjon og minst mulig til admi- strategisk kompetanseutvikling, fokusering på hold- nistrasjon. ninger, god ledelse mv. Det er også viktig at virksom- 14 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer mener at offentlige service- Disse medlemmer har merket seg at fylkes- kontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, mannsembetene har fått kutt i sine bevilgninger. Dette "døgnåpen forvaltning" og samordning av regelverk og til tross for at fylkesmennene har blitt tilført mange nye tjenester er gode eksempler på modernisering av oppgaver. Disse medlemmer er spesielt bekymret offentlig sektor. for at tilsynsoppgavene, f.eks. i barnevernet, ikke blir Disse medlemmer mener det må være fokus på godt nok ivaretatt. Disse medlemmer mener at det innholdet og kvaliteten i tjenesten når organisasjons- må vurderes nærmere om oppgavene står i forhold til form for tjenestetilbudet skal velges. Disse med- de tilførte midlene. lemmer er uenig i Regjeringens fristilling av den stat- Disse medlemmer viser til at Arbeids- og admi- lige tjenesteproduksjonen og mener Regjeringen nistrasjonsdepartementet har et viktig ansvar for for- legger for lite vekt på kvaliteten i tilbudet. valtningen av statens eiendommer. Disse medlem- Disse medlemmer viser til omdanningen av mer forutsetter at hurtigregistreringen av statens Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det settes Disse medlemmer har vanskelig for å se hvilke fortgang i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsstra- argumenter Regjeringen har for å omdanne Statskon- tegi for disse eiendommene. Forslag til ﬁnansierings- sult til aksjeselskap. Disse medlemmer peker også form for påløpt og fremtidig vedlikehold må inngå i på at en rekke forhold som kostnadsvurderinger, for- planen. Disse medlemmer forutsetter at saken hold til ansattes rettigheter, forretningsanalyse m.m. legges fram for Stortinget i løpet av 2004. ikke er godt nok avklart. Disse medlemmer mener Disse medlemmer foreslår å utsette Regjerin- at Regjeringen ikke har informert godt nok om denne gens forslag om at avtalefestet pensjon (AFP) skal saken. avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgiver til Pensjons- Disse medlemmer mener at Statskonsult må kommisjonen har avsluttet sitt arbeid. En eventuell bestå som et eget forvaltningsorgan. Det er viktig at endring i reglene for AFP bør vurderes i sammenheng Statskonsult er en integrert del av forvaltningen og kan med de andre forslagene fra Pensjonskommisjonen. utføre oppdrag for departementene innen kommunika- Disse medlemmer viser til at Stortinget la til sjon, kompetanseutvikling, effektivisering og moderni- grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene og sering, samt at Statskonsults kompetanse kommer hele at Entra eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte forvaltningen til gode. Disse medlemmer går der- byggene. Disse medlemmer mener at grensedrag- for mot omdannelsen av Statskonsult til aksjeselskap. ningen mellom Statsbygg og Entra Eiendom er uklar Disse medlemmer mener at fristilling og opp- og ber Regjeringen komme tilbake med en sak om dette splitting av tjenesteproduksjon kan føre til dyrere og til Stortinget i løpet av våren 2004. mindre effektive tjenester. Disse medlemmer Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten viser bl.a. til økningen i departementets administra- av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og sjonsutgifter. Disse medlemmer viser også til at menn. Disse medlemmer mener det må arbeides Forvaltningstjenestens skal begynne å fakturere tjenes- videre for en rettferdig fordeling av muligheter og for- ter og oppgaver de utfører for departementene. Disse pliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspek- medlemmer frykter dette kan føre til mer adminis- tivet skal integreres i all offentlig virksomhet. trasjon og byråkrati enn dagens ordning. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets Disse medlemmer ønsker å understreke behovet alternative opplegg ikke er mulig å innpasse innenfor for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av den stramme rammen som ble vedtatt på dette området balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, i forbindelse med budsjettforliket. Disse medlem- høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, mer fremmer derfor ikke forslag til disposisjonen av sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Disse med- ramme 1. Disse medlemmer viser til budsjettfor- lemmer mener at dette bør være en av Arbeids- og liket, og vil gi subsidiær støtte til forslaget fra Høyre og administrasjonsdepartementets hovedoppgaver. Kristelig Folkeparti.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP

Utgifter rammeområde 1 1H. M. Kongen og H. M. Dronningen 114 853 000 114 545 000 (-308 000) (-0,3%) 1 Apanasje ...... 7 308 000 7 000 000 (-308 000) (-4,2%) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 15

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 332 460 000 315 460 000 (jf. kap. 4500) (-17 000 000) (-5,1%) 1 Driftsutgifter ...... 170 298 000 153 298 000 (-17 000 000) (-10,0%) 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 995 562 000 832 803 000 (-162 759 000) (-16,3%) 1 Driftsutgifter ...... 994 319 000 832 803 000 (-161 516 000) (-16,2%) 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 243 000 0 (-1 243 000) (-100,0%) 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 288 070 000 258 070 000 (-30 000 000) (-10,4%) 1 Driftsutgifter ...... 189 737 000 169 737 000 (-20 000 000) (-10,5%) 21 Spesielle driftsutgifter ...... 31 070 000 28 070 000 (-3 000 000) (-9,7%) 22 Fellesutgifter for R-kvartalet ...... 51 266 000 47 266 000 (-4 000 000) (-7,8%) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...... 15 997 000 12 997 000 (-3 000 000) (-18,8%) 1530 Tilskudd til de politiske partier 245 967 000 261 767 000 (+15 800 000) (+6,4%) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner ... 132 487 000 143 287 000 (+10 800 000) (+8,2%) 71 Tilskudd til kommunepartiene ...... 24 575 000 25 575 000 (+1 000 000) (+4,1%) 72 Tilskudd til kommunestyregruppene ...... 19 360 000 20 360 000 (+1 000 000) (+5,2%) 73 Tilskudd til fylkespartiene ...... 56 330 000 57 330 000 (+1 000 000) (+1,8%) 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene ...... 7 515 000 8 515 000 (+1 000 000) (+13,3%) 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdoms- 5 700 000 6 700 000 organisasjoner ...... (+1 000 000) (+17,5%) 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) 87 894 000 89 894 000 (+2 000 000) (+2,3%) 1 Driftsutgifter ...... 64 194 000 66 194 000 (+2 000 000) (+3,1%) 16 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP Sum utgifter rammeområde 1 11 532 490 000 11 340 223 000 (-192 267 000) (-1,7%) Inntekter rammeområde 1 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) 13 297 000 809 000 (-12 488 000) (-93,9%) 1Tilfeldige inntekter ...... 2 043 000 809 000 (-1 234 000) (-60,4%) 2 Ymse inntekter ...... 11 254 000 0 (-11 254 000) (-100,0%) Sum inntekter rammeområde 1 1 653 314 000 1 640 826 000 (-12 488 000) (-0,8%) Sum netto rammeområde 1 9 879 176 000 9 699 397 000 (-179 779 000) (-1,8%)

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinui- partiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. tet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fun- Woldseth, er av den oppfatning at det er et viktig gere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter måte. mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke Disse medlemmer er imot særordninger for den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike sær- det offentliges utgifter. ordninger må finansieres gjennom offentlige midler, Disse medlemmer er av den oppfatning at som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeids- indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere oppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordnin- av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadsef- gene. Disse medlemmer er derfor imot vente- fektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse lønnsordningen. medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen Disse medlemmer registrerer at det innenfor når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en administrasjon. Disse medlemmer ønsker igang- rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. settelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og Dette ser disse medlemmer som et resultat av mener alle etater i og under Arbeids- og administra- manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos sjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivi- ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlem- sering og innsparing. Departementet og underliggende mer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett- hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og admi- de ansvarlige ledere. nistrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkur- Disse medlemmer mener det må være et sentralt ransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departe- mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er mentet skal i samråd med de ulike fagdepartementene meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på identifisere aktiviteter som egner seg for konkurranse- det voksende byråkratiet som en fare for det norske stimulering, og fremme planer for hvordan dette kan demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer foran med et godt eksempel bør Arbeids- og adminis- mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsre- trasjonsdepartementet selv konkurransestimulere form. Disse medlemmer er av den oppfatning at enkelte funksjoner. Disse medlemmer ser omgjø- offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk vir- ring av Statskonsult til aksjeselskap som et første skritt kemidler som anbud, privatisering og konkurransesti- på veien til et salg av virksomheten. Samtidig vil mulering, og at det må foreligge en særskilt begrun- disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 17 nelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal dene som er forbundet med reguleringskåthet og milli- benyttes av offentlige virksomheter. meternøyaktighet. Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig Disse medlemmer foreslår en "modell for forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksom- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i heter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår langt større grad åpne sin saksbehandling slik at besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevin- berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får sten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. innsyn, uten at det går på bekostning av personvern Dette forutsetter at virksomheten samtidig oppretthol- eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjen- der samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av stand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering sine utadrettede tjenester. til innbyggernes beste. Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det Disse medlemmer registrerer at offentlige virk- kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar somheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderin- over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av ger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de priorite- apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønnin- ringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt ger er foreslått gjort. På denne måten oppnår man også nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effek- en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en tive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Der- likere fordeling av godene. for bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad Disse medlemmer viser for øvrig til at Frem- benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På skrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer denne måten vil man også synliggjøre de store kostna- ramme 1 med 179 mill. kroner.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjerin- gens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Tillegg Budsjett- Kap. Post Formål: nr. 1-11 avtalen SV

Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) 1H. M. Kongen og H. M. Dronningen 50 Det Kgl. Hoff 107 545 107 545 101 545 (0) (-6 000) 2H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen 1 Apanasje 4 907 4 907 1 907 (0) (-3 000) 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 70 Tilskudd 700 000 707 000 707 000 (+7 000) (+7 000) 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter 170 298 170 298 145 298 (0) (-20 000) 21 Spesielle driftsutgifter 119 086 84 086 84 086 (-35 000) (-35 000) 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 Driftsutgifter 994 319 994 319 1 057 319 (0) (+63 000) 1 Redaksjon Norge.no (-4 000) 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520) 70 Tilskudd til restrukturering 8 000 8 000 0 (0) (-8 000) 71 Tilskudd til pensjon 7 505 7 505 0 (0) (-7 505) 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter 189 737 189 737 246 737 (0) (+57 000) 18 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg Budsjett- Kap. Post Formål: nr. 1-11 avtalen SV 1530 Tilskudd til de politiske partier 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 132 487 148 287 148 287 (+15 800) (+15 800) Sum utgifter rammeområde 1 11 532 490 11 490 290 11 536 785 (-42 200) (+59 295)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk trale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygde- Venstreparti, Magnar Lund Bergo og rettigheter må avskaffes. Daglig redusert arbeidstid May Hansen, vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut ifra arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsan- deltakelse i samfunnet. Regjeringens moderniserings- svar og et stadig økende press. Likestillingslovens samfunn vektlegger effektivisering, og virkemidlene er pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppga- planer fremover for å oppnå likestilling, må følges opp. ver. OECD har gjort en fersk undersøkelse om erfarin- Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter som ger med konkurranseutsetting og fristilling av offent- forsøk med 6-timersdagen, omgjøring av vikarbudsjett lige tjenester. De fleste landene som er med i OECDs til faste stillinger og økt grunnbemanning. Det bør undersøkelse har høstet de samme negative erfarin- forskes på det økende og høye sykefraværet, beman- gene. Konkurranseutsetting og fristilling har vist seg å ningskrisen i offentlig sektor og hvorfor offentlige ikke være effektiv. Det er blitt mer byråkratisk, ineffek- ansatte opplever økende stress og helseplager på job- tivt og udemokratisk, viser OECDs undersøkelse. Det ben. Bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk er grunnleg- er et komplisert system av aktører og oppgaver som gende for å nå målet om redusert sykefravær og en krever store ressurser til koordinering. OECD påpeker bedre og mer vital offentlig sektor. det demokratiske underskuddet. Politikernes kontroll Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Ven- med velferdstjenestene er svekket, og det samme blir streparti ikke vil omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. folks tillit til tjenestene, forvaltningen og det politiske Staten bør ha et eget fagorgan for effektivisering, orga- systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når selskaper nisering, ledelse, IT mv. Det kan ikke være hensikts- overtar forvaltningen. OECDs konklusjon er klar: messig at staten starter et konsulentfirma. Det er viktig Ingen av landene som er analysert, satser lenger på fri- å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverk- stilling og konkurranseutsetting for å fornye velferds- setting med en kritisk og uavhengig rolle. staten. Der det er mulig forsøker de tvert om å føre Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett virksomheter og tjenester tilbake til offentlig forvalt- redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige tjenester ning. Helhetlig offentlig styring er på vei inn og Regje- skal finansieres av brukerne. Frivillige tjenester skal nå ringene setter inn tiltak for å få større demokratisk inn- tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av syn, skape mer effektiv organisering og gjenvinne brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenestele- offentlig styring. Regjeringens privatiseringsiver er verandør for departementet og Statsministerens kontor. umoderne, og resultatene fra andre land dokumenterer Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke konkurranseutset- at privatisering er ineffektivt og de er på vei bort ifra ting av de frivillige tjenestene som Statens forvalt- denne organiseringen. ningstjeneste utfører og går imot budsjettkuttet. Disse medlemmer viser til at dårlig kommune- Disse medlemmer understreker at Sosialistisk økonomi over flere år har ført til redusert drift og kon- Venstreparti ikke vil gå inn i og avviser det som står i tinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og programområdet konkurranse og prispolitikk i budsjet- fylker har fått dårligere økonomi samtidig som oppga- tet for 2004 og vil henvise til den kommende behand- vene har økt. Effektivisering og omstilling av offentlig lingen av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurran- sektor går på helsa løs, meldes fra psykologer, leger og selov. organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Ven- og antall kvinner i omsorgsyrkene som får behov for streparti viderefører fylkesmannens budsjett som tidli- uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og gere. Det er ikke samsvar mellom reduksjonen som dårlig samfunnsøkonomi. Den viktigste ressursen vi Regjeringen foreslår i budsjettet og de økte oppgavene har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en man pålegger fylkesmannen. Fylkesmennene har inn- arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere rapportert at de ikke har ressurser nok til å ivareta sine arbeidskraft til offentlig sektor. Det må føres en tilsynsoppgaver. Dette er meget alvorlig, og vi har ulike arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karriere- grupper brukere som nå ikke får ivaretatt det de etter muligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sen- loven har krav på. Fylkesmannen får nå også et merar- Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 19 beid med barnehageforliket og moderniseringen av omstilling og effektivisering. Dette forslaget fra Regje- kommunene. Det skal avsettes ressurser i embetene ringens henger dårlig sammen med kommunal frihet slik at de skal opprette egne stillinger av to års varighet og man tillegger her fylkesmannen en klar politisk som skal ivareta Regjeringens satsing på omstilling og rolle. effektivisering i kommunene. Sosialistisk Venstreparti Disse medlemmer fremmer et alternativt bud- er opptatt av at fylkesmannens oppgaver skal være sjett utenfor rammen og viser til at disse medlem- knyttet til formidling, kontroll og klagebehandling. Det mer vil stemme imot forslag til budsjett for ramme 1 skal være opp til enhver kommune og det politiske fler- fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. tall i en kommune å velge hvordan og om de ønsker

2.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare ikke poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Tillegg Budsjett- Kap. Post Formål: nr. 1-11 avtalen Sp Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 700 000 707 000 +7 000 (+7 000) 70 Tilskudd 700 000 707 000 +7 000 (+7 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier 245 967 261 767 +15 800 (+15 800) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 132 487 148 287 +15 800 (+15 800) 1580 Bygg utenfor husleieordningen 782 130 782 130 +15 000 (0) 31 Videreføring av byggeprosjekter 744 300 744 300 +15 000 (0) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 1 233 712 1 213 712 +40 000 (-20 000) 32 Prosjektering av bygg 55 030 55 030 +40 000 (0) Sum utgifter rammeområde 1 11 532 490 11 490 290 +77 800 (-42 200)

Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 1 1 653 314 1 923 314 (+270 000) Sum netto rammeområde 1 9 879 176 9 566 976 9 956 976 (-312 200) (+77 800)

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Dette medlem mener det fortsatt er et betydelig Eli Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alter- potensial for å gjøre sektoren bedre, men vil samtidig native budsjett og foreslår at ramme 1 settes til påpeke at det også i dag blir utført mye godt arbeid på 9 956 976 000 kroner, 77 800 000 kroner mer enn i mange områder både i stat, kommune og fylkeskom- Regjeringens budsjettforslag. mune. Dette medlem vil påpeke at dette arbeidet Dette medlem mener en god offentlig sektor er vanskeliggjøres ved at det ikke er tilstrekkelig midler i en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i offentlig sektor i forhold til de mange oppgavene som samfunnet. Dette medlem vil understreke at hoved- pålegges. utfordringen i offentlig forvaltningspolitikk er å sørge Dette medlem viser videre til den kraftige reduk- for en tilgjengelig, brukerorientert, helhetlig, effektiv sjonen Regjeringen fikk igjennom i 2003-budsjettet når og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tje- det gjelder bevilgning til prosjektering av byggepro- nestetilbud over hele landet. Offentlige tjenester bør sjekter. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er ligge så nær brukerne som mulig. bevilgningen videreført på samme lave nivå. For å imø- tekomme behovene på dette området, foreslår dette 20 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 medlem derfor å øke bevilgningen til Statsbygg med ulike meget usosiale kutt og maner til moderasjon i 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag. offentlig sektor, kommuner og fylker. Dette medlem viser også til Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor 2.4 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) husleieordningen. Kuttforslaget rammer blant annet Komiteens medlemmer fra Sosialistisk bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole Venstreparti reduserer kap. 20 post 1 med 2 mill. (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn av manglende kroner. midler til oppussing. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett der det 2.5 Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 Komiteens medlemmer fra Sosialistisk mill. kroner for å forsere oppussingsarbeidene ved Venstreparti reduserer kap. 21 post 1 med 2 mill. NLH. kroner. Dette medlem vil understreke at Senterpartiet går imot planene om å omgjøre Statskonsult til aksje- 2.6 Kap. 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) selskap. Komiteen har ingen merknader. 2.2 Kap. 1 H.M Kongen og H.M Dronningen 2.7 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn Komiteen viser til det fremlagte budsjettforslag, Komiteen registrerer at ubalansen mellom antall og vil understreke viktigheten av at vedlikeholdet på de aktive sjømenn og antall pensjonister gjør det nødven- kongelige eiendommer ivaretas. Komiteen er også dig å øke bevilgningen til pensjonstrygd for sjømenn fornøyd med at prosjektet for fysisk sikring av disse for 2004 med 169 mill. kroner. De årlige underskud- eiendommene nå kan sluttføres. Komiteen ser det dene har hittil vært dekket av reguleringsfondet. Dette som positivt at slottets kulturformidling, Åpent slott, fondet er brukt opp i løpet av 2003, og staten må dekke videreutvikler sin virksomhet, og gjennom dette gjør trygdens underskudd på grunn av sitt garantiansvar. de viktige nasjonale kulturminner de kongelige eien- Komiteen har merket seg beregningene som viser at dommene representerer tilgjengelige for befolkningen. pensjonstrygden for sjømenn trolig vil gå i balanse fra 2014. Komiteen viser til proposisjonen og støtter Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Regjeringens forslag. partiet har foreslått en reduksjon av post 1. Disse medlemmer viser til sitt forslag i behandlingen av 2.8 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) statsbudsjettet for 2003, samt den fortsatt pågående debatt om moderasjon blant ledere når det gjelder lønn. Komiteen vil påpeke at Avtalefestet pensjon er en Ved å legge økningen på samme prosentsats som blir avtale mellom arbeidslivsorganisasjonene og staten. Stortingets medlemmer og Regjeringen til del (og som Avtalen går ut i 2007. igjen følger av lønnsoppgjøret i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- (2002-2003). keparti, viser til finanskomiteens innstilling i Bud- sjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen Post 50 Det Kgl. Hoff mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser også til partienes merkna- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk der i behandlingen av Ot.prp. nr. 10 (2003-2004), hvor Venstreparti reduserer bevilgningen til H.M. Kon- flertallet foreslår at proposisjonen tilbakesendes til gen og H.M. Dronningen med 6 mill. kroner. Det er Regjeringen. lagt inn en økning på kap. 1 på 13,9 pst. i Regjeringens Flertallet viser for øvrig til budsjettavtalen mel- budsjett. lom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre der partiene går imot avkorting av Avtalefestet 2.3 Kap. 2 H.K.H Kronprinsen og pensjon mot visse ytelser fra arbeidsgiver (gavepen- H.K.H Kronprinsessen sjon), og øker kap. 666 med 7 mill. kroner. Komiteen har merket seg at kronprinsparet i 2004 Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbei- får etablert seg permanent på Skaugum, og at det arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor des med å legge organisasjonen til rette med tanke på det er enighet om at forslaget om avkortning i AFP mot en opptrapping av parets offisielle virksomhet. gavepensjon fra arbeidsgiver ikke behandles høsten 2003. Post 1 Apanasje Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Venstreparti reduserer bevilgningen til H.K.H. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen med 3 mill. partiet mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk kroner. Det er lagt inn en økning i på kap. 2 på 54,7 pst. som velger denne ordningen en mulighet til å kombi- Denne økningen er urimelig stor når man har lagt inn nere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 21 inntil Folketrygdens grunnbeløp (1G) ca. kr 51 000 før merknader om effektivisering, rasjonalisering og de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv reduksjon av offentlig byråkrati. inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Denne reduksjonen stemte Arbeiderpartiet og Sosialis- Venstreparti viser til Regjeringens forslag om å tisk Venstreparti imot, men det ble flertall for denne øke kap. 1500 med 60 mill. kroner. Dette er overfø- reduksjonen. Disse medlemmer fikk gjennomslag ringer fra Statskonsult fordi det skal omgjøres til aksje- for å heve grensen til kr 15 0000 i budsjettet for 2001, selskap, og det er utgifter til moderniseringsarbeidet i og har sett dette som et skritt i riktig retning. Disse offentlig sektor på om lag 65 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig at folk som har stått medlemmer går imot at Statskonsult blir aksjesel- på i arbeidslivet i mange år, og mange i tungt og kre- skap og går derfor imot denne overføringen. Moderni- vende kroppsarbeid, får anledning til å avslutte sitt seringsarbeidet i AAD er i liten grad forankret i samar- yrkesaktive liv på en verdig måte ved å gi dem mulig- beid med de ansatte, noe disse medlemmer mener het til å tjene inntil Folketrygdens grunnbeløp (1G) er en vesentlig forutsetning for å lykkes. Disse med- ca. kr 56 000. Disse medlemmer mener også at lemmer vil henvise til statsrådens redegjørelse for dette vil stimulere til deltagelse i lokalpolitikk og i Stortinget 24. januar 2002 "Fra ord til handling. samfunnsnyttige verv. Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig Disse medlemmer vil påpeke at den nedsatte sektor". Statsråden sier at modernisering i offentlig pensjonskommisjonen vurderer alle pensjonsordninger sektor er umulig hvis ikke de som jobber der er moti- og disse medlemmer vil derfor ikke endre AFP nå. verte og delaktige i prosessen. En avgjørende forutsetning for en bedre offentlig sektor er derfor en personal- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- politikk som virker motiverende. Statsråden sier videre partiet viser til at Fremskrittspartiet i en rekke saker at det skal gjennomføres totalkostnadsregnskaper ved i Odelsting og Storting har påpekt det forhold at man er større omlegginger av tjenestetilbud. Totalkostnadsbe- svært skeptiske til AFP-ordningen. Dette i første rekke regninger vil synliggjøre effektene og bevisstgjøre fordi ordningen forskjellsbehandler arbeidstakere, men beslutningstakerne. også i forhold til at ordningen kan bidra til å presse Disse medlemmer vil bemerke at statsråden arbeidskraft ut av markedet. Det siste er spesielt bekla- ikke ivaretar disse to viktige aspektene i sitt omstil- gelig, i og med at flere prognoser tyder på at man på lings- og effektiviseringsarbeid og har derfor ingen tro sikt kan komme til å ha behov for flere arbeidstakere og på at statsråden skal lykkes og reduserer bevilgningene at antallet pensjonister generelt er økende. til moderniseringsarbeidet. Disse medlemmer reduserer kap. 1500 med 60 Komiteens medlem fra Senterpartiet mill. kroner. viser til sitt alternative budsjett, der kap. 666 økes med 7 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet mener at effektiviseringen av offentlig for- 2.9 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons- valtning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig departementet (jf. kap. 4500) sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og Komiteen regner det som selvsagt at IKT-tekno- nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig logi tas i bruk for å bidra til å gi brukerne bedre tjenes- sektor forbruker hvert år store deler av den samlede ter, og til å forenkle og modernisere offentlig sektor, og verdiskapning i Norge. Når offentlig sektor forbruker understreker viktigheten av at Strategi for IKT i offent- fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på lig sektor følges opp. alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt AAD som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp Komiteens flertall, medlemmene fra offentlig sektor skal være så effektive som overhodet Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av keparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeider- informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det Disse medlemmer ønsker spesielt å sette fokus er enighet om å redusere kap. 1500 post 21 Spesielle på de "løft" det offentlige må gjøre sammen med det driftsutgifter, med 35,0 mill. kroner. Flertallet slut- private næringsliv. For å få en effektiv forvaltning, og ter seg til endringen. Reduksjonen omfatter hovedsake- for å gi næringslivet nye muligheter, er det essensielt at lig utgifter til moderniseringsarbeidet. Flertallet vi får tre behov for digital kommunikasjon og handel legger til grunn at moderniseringsarbeidet videreføres dekket. Disse medlemmer mener at landet tren- i de enkelte departementene og at behovet for en sentral ger: pott dermed reduseres. – en nasjonal infrastruktur for elektroniske signatu- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- rer og sertifikattjenester partiet har foreslått en betydelig reduksjon på dette – et system for mikrobetaling felt. Disse medlemmer viser til sine innledende – et rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning 22 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer mener at AAD ikke i tilstrek- 2.12 Kap. 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) kelig grad har fungert som en katalysator og pådriver i Komiteen viser til at kontroll med overholdelsen arbeidet med å finne nasjonale løsninger for disse tre av lover og forskrifter for behandling av personopplys- behovene. Her er det med andre ord behov for et skik- ninger er en av Datatilsynets viktigste oppgaver og har kelig løft! i den forbindelse merket seg den betydelige økning i Disse medlemmer mener at for offentlig sektor antall tilsyn gjennomført av Datatilsynet i 2002. er det spesielt viktig at infrastruktur for elektroniske Komiteen har også merket seg det store antall hen- signaturer og sertifikattjenester og rammeverk for elek- vendelser fra publikum og virksomheter som behandler tronisk rettighetsforvaltning kommer på plass. Begge personopplysninger og at antall henvendelser har økt disse er nødvendige for å kunne gjennomføre en effek- spesielt ved bruk av elektronisk post, samtidig som den tiv elektronisk forvaltning og effektive løsninger for gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har økt fra seks fagsystemer i de ulike offentlige virksomheter. Det vil til ni uker. f.eks. være helt nødvendig å ha slik infrastruktur på plass for at helsevesenet skal kunne behandle ømtålig 2.13 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene pasientinformasjon elektronisk. Det vil også være helt (jf. kap. 4570) nødvendig infrastruktur for publikumsrettede etater Komiteen viser til at hvert fylkesmannsembete er slik at folk kan få elektronisk innsyn i fremdriften i sin pålagt å gjennomgå sine rutiner for klagesaksbehand- sak. ling og gjennomføre tiltak for å forkorte saksbehand- Disse medlemmer mener at et system for lingstiden, og har med interesse merket seg at tilbake- mikrobetaling i første rekke er et ansvar for næringsli- rapporteringen melder om forbedringer. vet, men ser at også for dette kan det være nødvendig Komiteen har merket seg at det fra 2004 skal gjen- at det offentlige er en aktiv part i arbeidet med å finne nomføres forsøk med enhetsfylke i to av landets fylker, løsninger som man kan enes om. nemlig Hedmark og Møre og Romsdal og imøteser Disse medlemmer forutsetter at i arbeidet med med interesse resultatet av disse forsøkene. slik infrastruktur, system og rammeverk skal man i størst mulig grad legge til grunn åpne standarder og Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene internasjonal kompatibilitet. fra Fremskrittspartiet, viser til den store og omfattende Disse medlemmer fremmer følgende forslag: oppgavemengde embetene ivaretar på de ulike departe- mentsområdene. Flertallet har samtidig merket seg "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- de endringer som er foretatt i forhold til embetenes rettelse av et fond for tilskudd til IKT-relaterte tiltak." oppgaveportefølje og at dette, samt forventet effektivisering, forklarer den foreslåtte budsjettreduksjon i 2.10 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 2004. Flertallet vil imidlertid bemerke at den ikke (ny) har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere i hvilken grad Komiteen viser til at midlene på dette kapitlet skal de foreslåtte bevilgninger samsvarer med pålagt opp- stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert gavemengde. på virksomhetens behov. Komiteen har merket seg at midlene på dette Et annet flertall, medlemmene fra kapitlet er en del av hovedtariffavtalen, og løper ut Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- 30. april 2004. keparti, viser til finanskomiteens innstilling i Bud- Komiteen bemerker at midlene primært skal sjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen omfatte tiltak for oppfølging av intensjonsavtalen, og mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og mener dette har vært et positivt bedriftsrettet tiltak Venstre. siden 1. mai 2002. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 2.11 Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisa- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- sjonenes opplysnings- og utviklingsfond partiet har merket seg at fylkesmannsembetene har Komiteen har merket seg at midlene på dette fått kutt i sine bevilgninger. Dette til tross for at fylkes- kapitlet skal nyttes til tjenestemannsorganisasjonenes mennene har blitt tilført mange nye oppgaver. Disse opplærings- og utviklingstiltak etter tariffavtalen. medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsopp- Komiteen har også merket seg at avtalen er oppgavene, for eksempel i barnevernet, ikke blir godt nok rettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og ivaretatt. Disse medlemmer mener at det må vur- NHO. deres nærmere om oppgavene står i forhold til de til- Komiteen vil presisere viktigheten av denne opp- førte midlene. læringen slik at de ansatte settes i stand til å operere som likeverdige partnere i arbeidslivet. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen bemerker at midlene også gjelder for partiet foreslår denne posten redusert. Disse undervisningspersonalet med virkning fra 1. mai 2004. medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Disse medlemmer merker seg at også Regjeringen har foreslått posten noe redusert, Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 23 blant annet som følge av at en del utgifter blir flyttet til sjon om en sak som er nødvendig for at den kan andre poster på statsbudsjettet. behandles korrekt. Disse medlemmer viser til den omfattende Komiteens medlemmer fra Sosialistisk brevveksling mellom Stortinget og komiteen under Venstreparti øker bevilgningen til fylkes- behandlingen av saken og at Regjeringens avklaring av mannsembetene i sitt alternative budsjett med 50 mill. faktiske forhold ikke kom fram i brevene i forhold til kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet og de nevnte temaer. Disse medlemmer viser til at for å ivareta de økte oppgavene fylkesmannen er tillagt det derfor ble nødvendig å avholde høring med både med barnehageforliket, introduksjonsloven, kraftig Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisde- økning av klagesaker etter sosialtjenesteloven, økning partementet og professor Jakhelln den 8. desember i skilsmissesaker, arbeidet med bruk av makt og tvang 2003 for å få disse avklart fra Regjeringens side. overfor mennesker med psykisk utviklingshemming og Disse medlemmer viser til at det under høring 8. Fylkesmannens forsterkede rolle i moderniseringsar- desember 2003 ble entydig avklart at proposisjonens beidet. Flere embeter rapporterer at de ikke har ressur- påstand om at "Retten til ventelønn vil falle bort i og ser til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Departemen- med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har aksep- tet har pålagt økte tilsynsoppgaver uten at det er fulgt tert tilbud om annet høvelig arbeid", ikke er korrekt og opp med økte ressurser. Disse medlemmer mener dekkende for rettstilstanden og at proposisjonens tekst det er meget alvorlig når tilsynet med det kommunale skal oppfattes på en helt annen måte enn det som er en barnevernet og barnevernsinstitusjonene ikke er godt normal språklig forståelse. nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor barn Disse medlemmer påpeker at den korrekte retts- og deres familier, må en være sikker på at det tilbudet tilstand er at arbeidstakere i Statskonsult har rett etter en gir, skal være tilpasset det enkelte barns behov og at tjenestemannsloven til å forholde seg til staten som innholdet holder kvalitetsmessig mål. arbeidsgiver dersom de finner å ikke ville gå over i det Disse medlemmer øker kap. 1510 med 59 mill. nye selskapet og at retten til ventelønn ikke faller bort, kroner i sitt alternative budsjett. men skal avgjøres av Aetat ut fra en individuell vurdering. 2.14 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for Disse medlemmer finner det derfor kritikkver- forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) dig at alle uklarheter om lovforståelsen ikke ble enty- Komiteens flertall, medlemmene fra dig og fullstendig oppklart fra Arbeids- og administra- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- sjonsdepartementet med en gang spørsmålet kom opp. keparti, viser til finanskomiteens innstilling i Bud- Disse medlemmer viser også til at vedtaket om sjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen omdanning derfor antas å ha budsjettmessige konse- mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og kvenser som ikke er avklart i budsjettforliket. Venstre. Komiteens medlemmer fra Høyre og Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Kristelig Folkeparti viser til omtalen av proses- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- sen som er igangsatt med sikte på å omdanne Statskon- partiet viser til forslaget om omdanning av Statskon- sult til et heleid statlig aksjeselskap fra 1. januar 2004. sult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse Bakgrunnen for omleggingen er å tydeliggjøre bestil- medlemmer har vanskelig for å se hvilke argumen- lerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er ter Regjeringen har for å omdanne Statskonsult til egnet for dette. aksjeselskap. Disse medlemmer er enig i at en stor del av de Disse medlemmer peker på at en rekke forhold rådgivningsoppgaver virksomheten Statskonsult arbei- som kostnadsvurderinger, forhold til ansattes rettighe- der med ikke dreier seg om forvaltningsoppgaver i tra- ter, forretningsanalyse m.m. ikke er godt nok avklart. disjonell forstand, men er slike som kan egne seg for Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke har konkurranseeksponering. informert godt nok om denne saken. Disse medlemmer har i denne forbindelse mer- Disse medlemmer mener saken ikke er godt nok ket seg at omstillingen fra direktorat til aksjeselskap utredet, verken når det gjelder de oppgavemessige eller forventes å gi underskudd i en overgangsperiode, men de arbeidsrettslige sidene av saken og viser til merkna- at målet er at investeringen skal gi en avkastning på der om dette i innstillingen. linje med det som er vanlig for bransjen. Disse medlemmer viser til at både lovproposi- Disse medlemmer har videre merket seg at sjonen og St.meld. nr. 1 (2003-2004) er mangelfull løpende oppdrag som dagens Statskonsult har på vegne med hensyn til å belyse alle sakens realiteter. Dette av departementene skal videreføres i det nye selskapet. gjelder arbeidsrettslige forhold knyttet til retten til å Dette betyr at selskapet i en overgangsperiode på tre år henholde seg til staten som arbeidsgiver etter omdan- vil ha en kontraktsportefølje som er inngått før selska- ningen, vurderingen av ventelønnsordningen knyttet til pet ble etablert og at denne gradvis vil bli redusert i de som ønsker å utøve denne retten og til de budsjett- perioden, samtidig som en stadig større del av oppga- messige implikasjoner dette har for budsjett for 2004. vene vil bli satt ut på anbud i samme periode. Disse medlemmer vil påpeke at det påligger Disse medlemmer viser til finanskomiteens inn- Regjeringen uoppfordret å gi Stortinget all informa- stilling i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til 24 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kriste- inngått gjennom Arbeidsgiverforeningen NAVO. Det lig Folkeparti og Venstre. Avtalen innebærer at Arbei- legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettings- derpartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens for- forhold løper uavbrutt videre inn i BaneTele AS. De arbeidstakere som ikke vil ta i mot tilbud om arbeid i slag til statsbudsjettet for 2004. statsaksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Disse medlemmer viser videre til at flertallet i Hvorvidt de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§ 9 Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), bestående av og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinns- Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven- rett til ny statsstilling i inntil ett år, jf. tjml. § 13. Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i stre, ble enige om følgende i sin avtale om statsbudsjett denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet for 2004: arbeid. (vår utheving). Tilsvarende overgangsordning er tidligere gitt ved "Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter liknende omdannelser fra statlig forvaltningsvirksom- avtalepartnerne seg til å sørge for flertall for de endrin- het til aksjeselskap. ger som følger av denne avtale. Forutsatt enighet mel- Det forutsettes at eventuelle ventelønnsutgifter skal lom avtalepartnerne kan det foretas endringer innenfor bæres av selskapet. De administrative og økonomiske rammen ved fagbudsjettbehandlingen. Hvis det blir konsekvensene av lovforslaget vil avhenge av om og i aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsalli- hvilket omfang rettighetene blir utløst." anser med andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det enighet mellom avtalepartnerne. Disse medlemmer viser til feilaktige påstander Videre forplikter avtalepartnerne seg ved fagbudsjett- i merknad fra Arbeiderpartiet om samme praksis og behandlingen å opptre slik at det ikke blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år enn ordbruk fra nåværende regjering, om at den har "ville- 2004, med mindre det er enighet om dette mellom par- det Stortinget". Dersom denne påstanden skulle være tene. " riktig, måtte den i så fall brukes på tidligere regjeringer, bl.a. på regjeringen Stoltenberg generelt og sam- Disse medlemmer registrerer at det ikke forelig- ferdselsministeren i hans regjering spesielt, jf. siste set- ger noen enighet mellom avtalepartnerne om endringer ning i første avsnitt. på kap. 1520 Statskonsult. Avtalen innebærer dermed Disse medlemmer viser til høring i Stortinget 8. at de vedtak og budsjettmessige endringer som er nød- desember 2003 og til brev av 9. desember 2003 til Stor- vendige for å omdanne Statskonsult til heleid statsak- tinget ved kommunalkomiteen hvor arbeids- og admi- sjeselskap fra 1. januar 2004, gjennomføres i tråd med nistrasjonsminister Victor Norman uttaler bl.a. føl- det som er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. gende: Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i "Når det gjelder spørsmålet om de ansatte i forvalt- Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) foreslår å gi ansatte i Stats- ningsorganet SK har rett og plikt til å følge med over til konsult AS fortrinnsrett til statlig stilling og rett til ven- aksjeselskapet, har det heller ikke i konklusjonene vært noen uenighet mellom Lovavdelingen og AAD. Jeg telønn i samsvar med tjenestemannsloven § 13 nr. 2-6, legger til grunn at de ansatte har rett til å følge sin egen for en periode på tre år fra omdanningen. Disse jobb over til selskapet, men at de ikke har plikt. medlemmer viser til at omdannelsen av Statskonsult Ansatte som velger å bli igjen i forvaltningsorganet til heleid statlig aksjeselskap følger samme praksis SK vil bli oppsagt, ettersom arbeidet faller bort. med tilsvarende lovtekst som tidligere regjeringer har Ved slike oppsigelser skal en statlig arbeidsgiver vurdere om det finnes en passende stilling til vedkom- fulgt ved tilsvarende omstillingsprosesser. Disse mende i virksomheten før oppsigelse foretas. Virksom- medlemmer viser bl.a. til: heten, forvaltningsorganet Statskonsult, eksisterer imidlertid ikke etter omdanningstidspunktet, slik at – Odelstingsproposisjon om omdanning av Telever- dette ikke er aktuelt. ket til aksjeselskap (regjeringen Brundtland) De oppsagte vil få full lønn i oppsigelsestiden, og vil ikke ha arbeidsplikt etter omdanningstidspunktet. – Odelstingsproposisjon om ansatte ved Postens Tjenestemenn i staten som sies opp pga. at deres datasentrals overgang til Statens Datasentral AS arbeid har falt bort, vil ha ekstern fortrinnsrett i staten, (regjeringen Brundtland) og ventelønnsrettigheter i samsvar med tjenestemanns- – Odelstingsproposisjon om omdanning av deler av lovens bestemmelser. Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for Statsbyggs eiendomsvirksomhet til aksjeselskap å få ventelønn. I vår sammenheng er det vilkåret om at (regjeringen Bondevik I) det må være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid – Odelstingsproposisjon om omdanning av Jernba- som har blitt viet størst oppmerksomhet. Lovavdelin- neverkets kommersielle televirksomhet til aksje- gen har ikke uttalt seg om dette spørsmålet. selskap (regjeringen Stoltenberg) Jeg vil presisere at det er Aetat, som etter individuell søknad fra den enkelte, avgjør om vedkommende skal tilstås ventelønn. Det er derfor verken mulig eller riktig Disse medlemmer viser bl.a. til Ot.prp. nr. 93 av meg, å avgjøre søknader på forhånd, på vegne av (2000-2001) kap. 3 hvor det står: Aetat. Tvert i mot, vil jeg presisere overfor etaten at den skal vurdere dette individuelt. Jeg synes imidlertid at "Utskillelsen av BaneTele innebærer at virksomheten det er riktig å gi de som eventuelt søker om ventelønn, får status som eget rettssubjekt. For de ansatte som går en mulighet til få en realistisk oppfatning av sin egen over i det nye selskapet, vil arbeidsmiljølovens regler situasjon; om ansettelse, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett Alle ansatte i forvaltningsorganet SK vil få tilbud om avløse reglene i tjenestemannsloven. Videre vil jobb i selskapet. Etter min oppfatning vil det å følge sin arbeidstvistloven avløse tjenestetvistloven. På avtalesi- egen jobb over i et statseid AS, normalt være høvelig den vil Hovedtariffavtalen i staten bli avløst av avtaler arbeid i tjenestemannslovens forstand. Det er dette vi Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 25 har gitt uttrykk for i odelstingsproposisjonen. Aetat Videre vises det til tilsvarende redegjørelser for kjøp av skal imidlertid, som sagt, foreta en individuell vurde- tjenester i en tre års periode, samt at Regjeringen tar ring av hver søknad." høyde for å komme tilbake med nærmere vurdering i Disse medlemmer viser til at statsråden i budsjettforslagene for 2005 og 2006 når det gjelder høringen la avgjørende vekt på at hensynet til de midler til omstrukturering. Disse medlemmer er ansatte tilsa at det ikke ble skapt falske forhåpninger tilfreds med den faglig begrunnede tilnærmingsmåten om rett til ventelønn for personer som takker nei til til- Regjeringen har valgt, den nødvendig lovmessige bud om ansettelse i Statskonsult AS. Disse med- avklaring i forhold til statsstøttereglene og den trygg- lemmer er enig i dette. het som ligger i å kunne komme tilbake til Stortinget Disse medlemmer viser til at Regjeringen har med nærmere vurderinger når flere opplysninger er opplyst i brev av 28. november 2003 til Sosialistisk kjente. På denne bakgrunn vil disse medlemmer Venstrepartis stortingsgruppe at eventuelle utgifter til advare mot ukvalifisert synsing om beløpenes størrelse lønn i oppsigelsestiden for personer som takker nei til som utelukkende bidrar til å skape usikkerhet om ansettelse i Statskonsult AS vil måtte dekkes av staten. rammevilkårene for det nye aksjeselskapet og for de Videre viser disse medlemmer til brev av 8. ansatte. desember 2003 om at eventuelle slike utgifter vil være Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) foreslår å gi ansatte i Stats- "å betrakte som en omstruktureringskostnad som konsult fortrinnsrett til statlig stilling og rett til vente- skal dekkes av post 70. Siden Statskonsult AS da får til- lønn i samsvar med tjenestemannsloven § 13 nr. 2-6, svarende lavere omstruktureringskostnader, kan og må for en periode på tre år fra omdanningen. Disse det foretas en tilsvarende avkorting i omstrukturerings- tilskuddet til aksjeselskapet." medlemmer viser til at omdannelsen av Statskonsult til heleid statlig aksjeselskap følger samme praksis Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- som tidligere regjeringer har fulgt ved tilsvarende lom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og omstillingsprosesser. Vedrørende de ansattes rettighe- Venstre hvor rammene for kap. 1520 er fastlagt. ter viser disse medlemmer til St.prp. nr. 1 (2003- Disse medlemmer viser til at innenfor rammene 2004), og til svarbrevene fra Arbeids- og administra- på kap. 1520 er det plass til omstruktureringskostnader sjonsdepartementet til Stortinget, hvor det fremgår uansett om kostnadene kommer innenfor eller utenfor hvilke rettigheter de ansatte har, og hvordan rettighe- aksjeselskapet. I den grad det måtte vise seg å være tene ivaretas på en tilfredsstillende måte. Når det gjel- behov for justeringer i fordelingen av midler innen der forholdet til Grunnloven § 97 spesielt, vil disse rammen er det naturlig at Regjeringen kommer tilbake medlemmer vise til vedlagte svarbrev fra Arbeids- med fordeling mellom postene i Revidert nasjonalbud- og administrasjonsdepartementet av 2. desember 2003 sjett 2004. (brevet følger innstillingen som vedlegg), hvor det Disse medlemmer viser til at når det gjelder det fremgår at omdanningen av Statskonsult til aksjesel- foreslåtte tilskuddet til restrukturering, heter det i bud- skap ikke er grunnlovsstridig. sjettproposisjonen at: Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at en eventuell nedbemanning som følge av omdan- "Den uavhengige gjennomgangen av Statskonsult nelsen må gjennomføres på en måte som gjør at en har beregnet kostnadene til omstrukturering av virk- unngår å utsette enkeltmennesker og familier for unø- somheten til en mer markedsmessig og slagkraftig organisasjon til å ligge mellom 40 og 66 mill. kroner, dige belastninger. Disse medlemmer mener det inkludert ventelønn." må legges stor vekt på å sikre at de ulike personalpoli- tiske tiltak som er nevnt i omtalen med tanke på å til- I budsjettforslaget er det lagt opp til et tilskudd til rettelegge fremtiden for de ansatte, blir reelle. omstrukturering på 25 mill. kroner over tre år, eksklu- sive ventelønn. Ved beregning av egenkapitalen er det Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tatt hensyn til forventede ventelønnskostnader. Det Venstreparti og Senterpartiet mener staten betyr at det i Regjeringens forslag er lagt inn støtte til bør ha et eget uavhengig fagorgan for effektivisering, omstrukturering i den størrelsesorden som den uavhen- organisering, ledelse, IT mv. Det er viktig å opprett- gige gjennomgangen anslår nødvendig for å gjøre holde Statskonsult som et redskap for iverksetting med Statskonsult AS markedmessig slagkraftig. I og med at en kritisk og uavhengig rolle. Statskonsult videreføres det er tatt hensyn til ventelønnskostnader i egenkapita- som i dag. Disse medlemmer kan ikke se at det er len, er Ernst og Youngs anslag på omstrukturerings- noe realisme i at Statskonsult kan omgjøres til aksjesel- kostnader på 0,6 - 1,1 mill. kroner ikke sammenlign- skap fra 1. januar 2004. bart med Regjeringens tall på 0,3 mill. kroner Disse medlemmer viser til høringsuttalelser gitt eksklusiv ventelønn. til kommunalkomiteen og innstilling og forslag i Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2003- Ot.prp. nr. 5 (2003-2004). 2004) samt svar til Stortinget ved ulike komiteer, frak- Disse medlemmer mener det er viktig at Stats- sjoner og partier. Her gis det en grundig beskrivelse av konsult er en integrert del av forvaltningen og kan størrelsen på utgifter til omstrukturering, fordelt på utføre oppdrag for departementene innen kommunika- restrukturering, pensjonsforpliktelser og egenkapital. sjon, kompetanseutvikling, effektivisering og moderni- 26 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 sering, samt at Statskonsults kompetanse kommer hele Utredningen fra Ernst & Young bestilt av departemen- forvaltningen til gode. Disse medlemmer går der- tet selv, antyder at kostnadene pr. ansatt vil være langt for mot omdannelsen av Statskonsult til aksjeselskap, høyere, mellom 600 000 og 1,1 mill. kroner. Det er og mener at saken derfor burde vært avvist og sendt til- grunn til å bemerke at dette i høy grad vil være ansatte bake til Regjeringen. som har rett til ventelønn, og at ev. sluttpakker vil måtte Disse medlemmer viser til de spørsmålene som utformes på bakgrunn av dette. er reist rundt omdanningen av Statskonsult til aksjesel- Disse medlemmer konstaterer at Ernst & Young skap og fremmer følgende forslag: anslår omstruktureringskostnadene til mellom 40 og 66 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at det "Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette en over statsbudsjettet skal avsettes 25 mill. kroner til omdanning av Statskonsult til aksjeselskap før de juri- dette over tre år. Resten skal dekkes av selskapets egen- diske forholdene rundt omleggingen er gjennomgått og kapital. Disse medlemmer frykter at dette vil føre egen sak om dette er behandlet av Stortinget." til at selskapet vil få problemer med å bli konkurranse- kraftig. Disse medlemmer er også usikre på sel- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- skapets inntektsanslag. tiet viser til at Arbeiderpartiet er mot omdanning av Disse medlemmer konstaterer at statsråd Nor- Statskonsult til aksjeselskap. Disse medlemmer man i sitt svar 8. desember 2003 skriver at det er tatt mener det ville være en bedre løsning om Statskonsult høyde for inntil halvparten av den samlede mulige ned- består som eget forvaltningsorgan. Disse medlem- bemanning i budsjettet for 2004. Disse medlemmer viser i den forbindelse til særmerknader i innled- mer tviler på at dette er korrekt. Disse medlem- ningen til komitéinnstillingen om ramme 1, og til den mer konstaterer også at selv om anslaget skulle være inngåtte budsjettavtalen med regjeringspartiene. riktig, gjenstår minst halvparten av nedbemannings- Disse medlemmer konstaterer at statsråd Nor- kostnadene. man har gitt høyst uklar informasjon til Stortinget om Disse medlemmer mener at særlig kostnadene de ansattes rettigheter ved omdannelsen. I svarbrev til ved de ansattes rettigheter ikke er godt nok klargjort i Arbeiderpartiets fraksjon i FKA-komiteen datert budsjettet. 28. november 2003 skriver statsråden at arbeidstakere Disse medlemmer fremmer følgende forslag: som velger å ikke bli med over i det omdannete selskapet ikke vil ha rett til ventelønn. Her heter det at "Stortinget ber Regjeringen innen 1. mars 2004 "Arbeidstaker vil få fortrinnsrett til annen statsstilling i komme tilbake med en egen sak om omstrukturerings- ett år, men ikke rett til ventelønn, fordi vedkommende kostnadene ved at Statskonsult gjøres om til aksjesel- har avslått tilbud om "annet høvelig arbeid"." Disse skap." medlemmer konstaterer at statsråden på dette punktet i brevet datert 28. november 2003 har villedet Stor- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tinget, og at han i høringen 8. desember 2003 har mot- partiet mener det er et riktig grep å omgjøre Stats- satt standpunkt av hva han har i brevet til konsult til et aksjeselskap. Samtidig er dette grepet Arbeiderpartiets fraksjon. ikke tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksom- Disse medlemmer viser til statsrådens brev til het. Disse medlemmer mener at en betydelig del komiteen datert 8. desember 2003. Her fastslår han at av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som lønn i oppsigelsestiden for de som skulle velge å statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette benytte seg av sin reservasjonsrett kan dekkes over kap. er oppgaver som private virksomheter har bedre forut- 1520 post 70. Det er imidlertid ikke mulig uten nytt setninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til vedtak i Stortinget, da midlene på denne posten i sin lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenes- helhet skal overføres det nye selskapet, og at det ikke teproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er foreligger noen fullmakt til annen bruk av disse mid- større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig lene. konkurransesituasjon som medfører forbedringer i Disse medlemmer tviler på om 8 mill. kroner kvalitet og kostnader. under post 70 er tilstrekkelig til å dekke de nødvendige Disse medlemmer mener at en omdanning av omstruktureringskostnadene. Statsråden skriver i sitt Statskonsult og påfølgende privatisering vil brev av 8. desember 2003 at halvparten av nedbeman- tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere ningen vil tas ved en naturlig avgang. Etter disse tjenester som er godt egnet til dette. Disse med- medlemmers syn er dette en høyst tvilsom anta- lemmer slutter seg derfor til prinsippet i Regjerin- gelse. Statsrådens forutsetning bygger på at det er gens forslag om omdanning av Statskonsult. ansatte i de overtallige stillingene som slutter. Det er all Disse medlemmer konstaterer at regjeringspar- grunn til å tro at en naturlig avgang også vil berøre nøk- tiene og Arbeiderpartiet gjennom sitt budsjettforlik kelpersonell som vil måtte erstattes for at selskapet forplikter seg til å sørge for de endringer som følger av skal kunne drives videre. Derfor vil omstrukturerings- avtalen, og dermed gjennomføre omdanningen av kostnadene bli høyere. I brevet sier statsråden videre at Statskonsult fra 1. januar 2004. det for øvrig ligger til grunn en omstruktureringskost- Disse medlemmer har merket seg at andre kon- nad som innebærer et tilskudd på over 300 000 kroner sulentvirksomheter ikke har vesentlige egenkapitalbe- pr. berørt person, og at dette burde være tilstrekkelig. holdninger. Spesielt nye konsulentvirksomheter har Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 27 små kapitalbehov, da deres i alt vesentlige verdier lig- setter at ugiftene i slike tilfeller også dekkes over post ger i menneskelig kapital. Derfor mener disse medlem- 70 mot en tilsvarende avkorting av tilskuddet til samme mer at Regjeringens vurdering av egenkapitalbehov er formål innenfor aksjeselskapet Statskonsult. for stort. Disse medlemmer foreslår følgende: 2.15 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) "Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delpri- Komiteen merker seg at Forvaltningstjenesten i vatisering av Statskonsult etter at det er omdannet til et året som har gått har gjennomført en rekke prosjekter aksjeselskap. Dette gjøres for å sette fokus på mar- på vegne av departementsfellesskapet. kedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en Komiteens flertall, medlemmene fra ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig inn kapital for satsingen." Folkeparti, viser til at Forvaltningstjenesten skal fortsette utfasingen av tjenesteyting for de ytre etater Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en og forutsetter at dette sluttføres i 2004. Forvaltningstje- slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensy- nesten skal også fortsette å levere tjenester for de sen- net til kontinuitet for virksomheten, fremtidige mulig- trale departementene og bør i det arbeidet kontinuerlig heter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørs- forsøke å gjøre jobben bedre og billigere. Flertallet mål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en mener at en effektiv leveranse av felles tjenester til forsvarlig måte. For at et fremtidig fristilt selskap skal departementene er essensielt for at departementene kunne konkurrere, må det ha tilstrekkelig kapital og gis skal kunne konsentrere seg og sine kjerneoppgaver. reelle muligheter til omstilling. Flertallet vil understreke den sentrale plass For- Disse medlemmer mener at viktige forhold valtningstjenesten har i det pågående, og det fremtidige knyttet til de ansattes rettigheter ikke er tilstrekkelig effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig admi- utredet. Det offentlige kan risikere at et overveldende nistrasjon. Forvaltningstjenesten er også, blant annet flertall av de ansatte istedenfor å bli i selskapet når det gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral omdannes, forblir statsansatte og enten må plasseres i aktør i forbindelse med tilretteleggingen av informa- andre virksomheter eller får ventelønn. Dette er en sjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvalt- reell risiko som ikke bare kan påføre staten store ning og samfunnet for øvrig. omkostninger utover de som ligger i Regjeringens budsjettforslag, men som også kan kaste vrak på et verdi- Et annet flertall, medlemmene fra fullt kompetansemiljø. Ikke minst har staten et Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- arbeidsgiveransvar i forhold til de ansatte i Statskonsult keparti, viser til finanskomiteens innstilling i Bud- og må anerkjenne at deres kollektive og individuelle sjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen kompetanse best kan komme til nytte i et privatisert mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Statskonsult, kun hvis en omdanning foregår på en for- Venstre. svarlig måte. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Venstreparti kutter budsjettet med 16 mill. kroner partiet viser til at Forvaltningstjenesten skal begynne som skal gå til restrukturering og pensjon ved omorga- å fakturere tjenester og oppgaver de utfører for depar- nisering til aksjeselskap. Midlene til pensjon foreslått tementene. Disse medlemmer frykter dette kan av Regjeringen vil medføre at styret for Statskonsult føre til mer administrasjon og byråkrati enn dagens AS kan søke medlemskap i Statens Pensjonskasse. ordning. Kap. 1520 post 70 reduseres med 8 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Statens for- Kap. 1520 post 71 reduseres med 7,505 mill. kroner. valtningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert fordi frivillige tjenester skal finansieres av brukerne. Post 70 Tilskudd til restrukturering Frivillige tjenester skal nå tilbys på konkurransemes- Komiteens medlemmer fra Høyre og sige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvalt- Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har ningstjeneste er en tjenesteleverandør for departemen- foreslått bevilget midler til omstrukturering, begrenset tene og Statsministerens kontor. Disse med- oppad til 25 mill. kroner for hele overgangsperioden på lemmer vil ikke konkurranseutsette de frivillige tje- tre år, men at det samtidig tas høyde for at det faktiske nestene som Statens forvaltningstjeneste utfører. behovet blir vurdert nærmere i forbindelse med budsjettforslagene for 2005 og 2006. For 2004 har Regje- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ringen foreslått 8 mill. kroner til restrukturering som partiet har merket seg at Statens forvaltningstjeneste forutsettes gjennomført i selskapets regi. har fått sitt driftsbudsjett redusert fordi frivillige tjenes- Disse medlemmer viser til at ansatte som velger ter skal finansieres av brukerne. Frivillige tjenester skal å avslå tilbud om ny jobb i Statskonsult AS, og som sies nå tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres opp fra forvaltningsorganet Statskonsult, vil ha rett til av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenes- lønn i oppsigelsestiden. Disse medlemmer forut- televerandør for departementene og Statsministerens 28 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 kontor. Disse medlemmer vil ikke konkurranseut- kasse er alderspensjon, uførepensjon, avtalefestet pen- sette de frivillige tjenestene som Statens forvaltnings- sjon, enke-/ enkemannspensjon, barnepensjon og vart- tjeneste utfører. penger. Differansen mellom utgifter og inntekter Disse medlemmer foreslår en del innstrammin- utgjorde ca. 6 mrd. kroner, en økning på 6,2 pst. fra året ger på post 1, 21, 22 og 45. Disse medlemmer vil før. Økningen skyldes i hovedsakelig økning av antall imidlertid understreke den sentrale plass Statens for- pensjonister, samt oppregulering av G i forbindelse valtningstjeneste har i det pågående, og det fremtidige med trygdeoppgjøret 2002. effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig admi- Forutsetningen for budsjettet for 2003 er følgende: nistrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sen- – Vekst i pensjonsutbetalinger: 3,5 pst. pr. år. tral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informa- – 1G i folketrygden : 56 861 kroner fra 1. mai 2003. sjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvalt- – Reduksjon i antall spesielle førtidspensjoner. ning og samfunnet for øvrig. – Anslaget legger i hovedsak til grunn at de virksom- Disse medlemmer merker seg utfasingen av de heter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse ytre etatene fra virksomhetens tjenesteyting. Dette som i dag, fortsetter sitt medlemskap. viser at virksomheten har et potensial for større innsparing, som forutsettes oppfylt. Komiteen mener det er hensiktsmessig at statlige Disse medlemmer viser til de innledende merk- fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsord- nader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon ning i Statens Pensjonskasse. Både hensynet til de av offentlig byråkrati. Gevinster av de mer rasjonelle ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling av tjenester som Statens forvaltningstjeneste gjennom en statlig sektor tilsier at det åpnes for dette. årrekke har jobbet for, ventes å dukke opp. Felles Komiteen vil understreke at hensynet til de innkjøpsordninger alene bør spare statlige virksomhe- ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling i ter for mange millioner årlig. offentlig sektor tilsier at det åpnes for at statlig fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Sta- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tens Pensjonskasse, blant annet i form av et justert brut- Venstreparti henviser til sitt alternative budsjett og toprodukt. styrker budsjettet på kap. 1522 med 57 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 2.16 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier partiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2003- O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 2004) pkt. 3.2.1.2 Partistøtte, hvor en samlet finansko- 1949 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for mité har lagt inn økt bevilgning til de politiske partier opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av med i alt 15,8 mill. kroner for 2004. Komiteen leg- Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai ger til grunn at disse legges til post 70. 2000. Disse medlemmer viser også til at lovend- Komiteen vil at 5,8 mill. kroner på post 73, som er ringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister. en økning fra budsjettet for 2003, gjøres om fra Disse medlemmer vil peke på at det hele tiden nominasjonsstøtte til generell styrking av post 73. har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det Komiteen registrerer at Regjeringen følger opp de tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til anmodningsvedtak som Stortinget har fattet på bak- regjeringen Stoltenbergs råkjør for å få endringen ved- grunn av Innst. O. nr. 28 (2002-2003) ved å oppnevne tatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har blitt et bredt sammensatt statlig utvalg, bestående av bl.a. innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres, er representanter fra de politiske partiene og fagmiljøer. det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget og Utvalget skal bl.a. vurdere spørsmål i tilknytning til at det da skulle ha vært utført en skikkelig utredning. finansiering av demokratiet og de konkrete forslag til På denne bakgrunn vil disse medlemmer endringer i lov om offentliggjøring av de politiske par- fremme følgende forslag: tiers inntekter som komiteen skisserte i ovennevnte innstilling. Utvalget gis en frist på et år til å legge frem "Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak en innstilling til saken. om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget 2.17 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som alle- Komiteen har ingen merknader. rede var pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring." 2.18 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 2.19 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden Komiteen viser til at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller Komiteen merker seg at dette omfatter arbeidsgi- andre lover, skal utbetales av Statens Pensjonskasse. veravgift i statsforvaltningen og for andre medlemmer Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet i Statens Pensjonskasse som ikke er pålagt å betale førtidspensjon (AFP). Pensjoner fra Statens Pensjons- arbeidsgiverandel direkte til Statens Pensjonskasse. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 29

2.20 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte politikken i forhold til andre hensyn. Disse Komiteen viser til at ordningen med boliglån for medlemmer mener at hensynet til fellesskapet og statsansatte er en tariffestet ordning. fellesskapsløsningene bør være retningsgivende for de Komiteen har merket seg at anslaget for nye lån er politiske valgene, og ikke hvorvidt mål om konkur- redusert fra 13 800 i 2003 til 9 900 lån i 2004 på grunn ranse ivaretas. Disse medlemmer vil øke innsat- av usikkerheten knyttet til den framtidige boligomset- sen for fellesskolen og styrke innsatsen for offentlige ningen og til hvor konkurransedyktig boliglånsordnin- velferdstilbud som helse og eldreomsorg fremfor økt gen vil være. Komiteen viser til at renten for bolig- konkurranse på de aktuelle områder. Disse med- lån i ordningen fra 1. juli 2003 er satt til 5,5 pst., noe lemmer tar avstand fra en ensidig fokusering på kon- som er vesentlig høyere enn det låntagere har kunnet få kurranse og på økonomiske verdier og hvor innbyg- hos andre låneinstitusjoner. gerne kun betraktes som brukere, og vil peke på at Komiteen legger videre merke til at Finansdepar- andre forhold kan være langt viktigere når avgjørelser tementet i skatte- og avgiftsopplegget for 2004 foreslår skal treffes. Disse medlemmer tar avstand fra en ny og mer markedsbasert modell for fastsettelse av Regjeringens fremstilling av konkurransens fortreffe- normrenten. lighet ved utførelse av offentlig tjenesteproduksjon. Komiteen viser til proposisjonen og støtter Regje- Disse medlemmer ønsker ikke et samfunn der ringens forslag. medmennesker som trenger hjelp skal konkurranseut- settes. Disse medlemmer ser at det er store utfor- 2.21 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring dringer og behov for løpende vurderinger, kompetanse- (jf. kap. 4546) heving og omstilling også i offentlig sektor, men vil Komiteen vil påpeke at yrkesskadeordningen understreke at endringer best skjer i nært samarbeid omfatter personskader som skyldes arbeidsulykker og med de ansatte og deres organisasjoner. Disse med- sykdommer som skyldes påvirkning fra skadelige stof- lemmer ser med bekymring på at Regjeringen i sin fer eller prosesser. Ytelsen skal gis uten hensyn til om iver etter å effektivisere og konkurranseutsette tjenester noen er skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdom- glemmer krav til service og gode tjenester, samt glem- men påføres i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden. mer krav til lønns- og arbeidsvilkår for dem som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet vil i den forbindelse advare mot at effektivi- partiet foreslår en styrking av Konkurransetilsynet. sering og omstillingsiver kan føre til flere skader, Disse medlemmer mener at for at frie markeder merbelastning og sykdom på arbeidstakerne. Disse skal fungere optimalt, er det viktig med et sterkt og medlemmer mener at dette vil øke sykefraværet og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet har tidligere vist dermed også gi dårligere service for brukerne. stor kompetanse og det ønskes at dette arbeidet fortset- tes med uforminsket styrke. Det er helt åpenbart at den 2.22 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) flytting av tilsynet som Stortingets flertall, mot Frem- skrittspartiets stemmer, vedtok, vil føre til en svekkelse Komiteen har ingen merknader. av tilsynsvirksomheten. En slik svekkelse bør motvir- kes ved en styrking av det regulære driftsbudsjettet. 2.23 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal iva- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk reta tilsynet med konkurranseforholdene og den prak- Venstreparti og Senterpartiet er uenig i tiske gjennomføringen av konkurransepolitikken. Regjeringens moderniseringssamfunn som vektlegger effektivisering og virkemidlene er konkurranseutset- Komiteen flertall, medlemmene fra ting og privatisering av kjerneoppgaver. OECD har Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig gjort en fersk undersøkelse om erfaringer med konkur- Folkeparti, understreker Konkurransetilsynets vik- ranseutsetting og fristilling av offentlige tjenester. De tige rolle i å styrke konkurransen til beste for nærings- fleste landene som er med i OECDs undersøkelse har livet og forbrukerne, og peker på at Konkurransetilsy- høstet de samme negative erfaringene. Konkurranseut- net vil spille en sentral rolle i håndhevelsen av en ny setting og fristilling har vist seg ikke å være effektiv. konkurranselov. Det blir mer byråkratisk, inneffektivt og udemokratisk, viser OECDs undersøkelse. Det er et komplisert sys- Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra tem som krever store ressurser til koordinering. Politi- Fremskrittspartiet, konstaterer at Regjeringen på post kernes kontroll av velferdstjenestene er svekket, og det 22 Flyttekostnader foreslår 23,7 mill. kroner i 2004 i samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og tråd med komiteens merknader til St.meld. nr. 17 det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når (2002-2003). selskaper overtar forvaltningen. OECDs konklusjon er klar. Ingen av landene som er analysert satser lenger på Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- fristilling og konkurranseutsetting for å fornye vel- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- ferdsstaten. Regjeringene i de ulike landene setter inn partiet viser til behovet for å balansere konkurranse- tiltak for større demokratisk innsyn, skape mer effektiv 30 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 organisering og gjenvinne offentlig styring. Regjerin- og vedlikeholdsmessig standard som ligger langt under gens privatiseringsiver er umoderne, og resultatene fra dagens krav. Både NLH og Statsbygg har tidligere andre land dokumenterer at privatisering er ineffektiv understreket at kritiske skader i fem bygninger kan og at de er på vei bort fra denne organiseringen. Disse sette liv og helse i fare og må betraktes som strakstiltak. medlemmene avviser det som står i programområ- Det er avdekket fare for sammenbrudd i etasjeskillere det konkurranse og prispolitikk i budsjettet for 2004 og og balkonger, noe som særlig gjelder de mest vernever- vil henvise til den kommende behandlingen av Ot.prp. dige bygningene på høgskoleområdet. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov. Komiteens medlem fra Senterpartiet 2.24 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen viser til Senterpartiets alternative budsjett der det fore- Komiteen har merket seg at store deler av kom- slås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. mende entrepriser i forbindelse med bygging av nytt kroner for å forsere nødvendig vedlikeholdsarbeid ved operahus i Bjørvika vil bli sendt ut på anbud i 2004. NLH. Komiteen tar videre de avtaler som er inngått i forbindelse med utviklingen av Bjørvika til etterretning, Post 31 Videreføring av byggeprosjekter jf. St.meld. nr. 28 (2001-2002). Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen har merket seg at det under avdeknings- partiet viser til at kostnadsanslagene for bygging av arbeidene ved UiO-Urbygningen har fremkommet ny opera har hatt en klar tendens til å øke mer enn hva større utfordringer for rehabiliteringsarbeidet enn for- som kan forklares med prisstigning etc. Anslaget var på ventet. Komiteen viser i den forbindelse til St.prp. 1 400 mill. kroner pr. 1. januar 1998. Dette ble oppjus- nr. 31 (2003-2004) og omtalen av prosjektet knyttet til tert til 1 800 mill. kroner, og senere til 2 050 mill. kro- rehabiliteringen av Urbygningen ved Universitetet i ner i budsjettproposisjonen for 2001. Under fjorårets Oslo. behandling av St.prp. nr. 48 "Nytt operahus i Bjørvika" Komiteen vil bemerke viktigheten av å holde kost- var prisen kommet opp i 3 330 mill. kroner (i tillegg nadsrammen som Stortinget har godkjent for bygge- kom en "sikkerhetsmargin" på 500 mill. kroner). Fort- prosjekter. Komiteen vil i forbindelse med rehabili- satt er man flere år unna åpningsforestillingen. Disse teringen av urbygningen ved UiO imidlertid åpne for at medlemmer mener dette gir et klart grunnlag for å eventuelle kostnadsreduserende tiltak blir vurdert opp stille spørsmål om hva den endelige prislapp vil bli. mot de begrensninger i forhold til bygningens bruk Disse medlemmer mener nytt bygg for opera som kan oppstå. Komiteen kan på denne bakgrunn også må sees i sammenheng med behovet for endrede akseptere bruk av midler ut over kostnadsrammen for å løsninger med hensyn til infrastruktur og veiløsninger ivareta slike hensyn og at eventuelle merutgifter som i området. Disse var i St.meld. nr. 28 (2001-2002) følge av en slik utvidelse dekkes innenfor eksisterende anslått til 2 800 mill. kroner. Dette skulle gi en total bevilgning under kap. 1580 Bygg utenfor husleieord- prislapp på over 6 mrd. kroner. Hva beregningene nå, i ningen for 2003. slutten av 2003, er kommet opp i vites ikke. Komiteen forutsetter at denne merutgiften ikke får Disse medlemmer mener at på bakgrunn av de følger for videre igangsetting av byggeprosjekt i 2004. enorme økningene i beregningene for kostnader, vil det være direkte uansvarlig å sette i gang byggingen av en Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ny opera. Ut fra det som hittil har kommet frem må tiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke man anta at det ligger an til ytterligere store kostnads- viktigheten av å holde kostnadsrammen som Stortinget overskridelser. har godkjent ved byggeprosjekter. For øvrig kan disse medlemmer ikke, ut fra Disse medlemmer mener det er viktig i forbin- Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som er delse med rehabiliteringen av UiO at man kan finne offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en forenklingstiltak som reduserer utgiftene ved de ekstra fornuftig disponering av befolkningens skatteinnbeta- utfordringene som ble avdekket ved rehabiliteringen. linger, støtte en så omfattende satsing på nytt bygg for Disse medlemmer vil presisere at usikkerhets- opera. avsetningen ikke må overskrides. Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg på interesse fra en meget liten del av befolkningen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer vil her vise til at store oppgaver Venstreparti og Senterpartiet vil peke på innenfor offentlig ansvarsområde forblir uløste. Dette Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til viderefø- er bl.a. tilfelle innenfor helsesektor, skolen, samferdsel ring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget og forsvar. Disse medlemmer er av den mening at rammer bl.a. bygningsmassen på Norges Landbruks- dersom det finnes et marked som kan forsvare utbyg- høgskole (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn av ging av et så omfattende prosjekt som en opera vil manglende vedlikehold. Disse medlemmer viser være, ville private interesser for lengst ha tatt initiativ til at NLH for tredje år på rad har en økning i student- til en utbygging. Etter disse medlemmers mening tallet. I 2003 har Høgskolen flere studenter enn noen er dette ikke en offentlig oppgave. gang tidligere. På denne bakgrunn har skolen anført at Disse medlemmer vil påpeke at opera og ballett det er en belastning både for studentene og de ansatte ikke har sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor lite ved NLH at Høgskolens bygningsmasse har en teknisk som tilsier at operaen vil fungere som "magnet" på Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 31 mennesker i et byområde som pr. i dag har begrenset Post 70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen aktivitet. Bygging av opera vil, etter disse med- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- lemmers mening, først og fremst være et tilbud til en telig Folkeparti og Senterpartiet har merket begrenset/spesiell gruppe av hovedstadens innbyggere, seg at tilskuddet til Hovedstadsaksjonen er omdispo- og i minimal grad være til gagn for resten av landet. nert fra kap. 2445 i 2003 til egen post under kap. 1580 Disse medlemmer påpeker at i forhold til den kul- i statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer er turelle satsningen i distriktene, er dette prosjektet svært også kjent med det positive samarbeid som er etablert skjevt med hensyn til fordeling av kulturmidler, og mellom Oslo kommune, gårdeiere og staten for å ruste anvendelse av tilsvarende summer spredt på flere pro- opp Oslo sentrum frem til markeringen av unionsopp- sjekter omkring i landet ville nødvendigvis omfatte løsningen i 2005. Disse medlemmer mener det må langt flere av landets befolkning. Det vises her til at en legges betydelig vekt på å fullføre tiltakene. ny opera vil medføre øke driftsutgifter - og således også behov for økte midler over statlige kulturbudsjett. 2.25 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål Disse medlemmer mener Stortinget, ved denne (jf. kap. 4581) korsvei, trolig har en siste, reell mulighet til å stoppe Komiteen viser til at det tidligere har vært bevilget bygging av opera i Bjørvika. Disse medlemmer midler til prosjektering av ekstraordinært vedlikehold mener prosjektet i sin helhet bør revurderes både med og strakstiltak for å kunne utføre helt presserende ved- hensyn til lokalisering, størrelse og pengebruk. Det er likeholdsarbeider ved Bygdø kongsgård. Prosjektet selvfølgelig kostnader forbundet med å stoppe prosjek- inneholder restaurering, fornyelse og reparasjoner av tet på dette tidspunktet, men disse vil likevel være mar- det verdifulle og historiske gårdsanlegget. ginale, sett i forhold til en totalregning på over 6 mrd. Komiteen legger stor vekt på at dette anlegget blir kroner. rehabilitert på en faglig forsvarlig måte og ser positivt Disse medlemmer fremmer følgende forslag: på at det forhandles med Norsk Folkemuseum om en avtale om bruksrett til store deler av eiendommen. "Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak for Stortinget om avvikling av prosjektet opera i Bjør- 2.26 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet vika." Komiteen merker seg at av de to arealer som er igjen, er fortsatt ingen blitt solgt. Staten sitter i hoved- REHABILITERING AV FELLESBYGGET PÅ ÅS sak igjen med to utbyggingsområder som begge er (JF. OMTALE UNDER KAP. 1112) planlagt for boligformål. Komiteen tar til etterret- Komiteens medlem fra Senterpartiet ning at i hvert fall ett av disse arealene er bundet opp viser til rehabiliteringen av Fellesbygget på Planteforsk som anleggsområde for håndtering av masser under i Ås. Man har nå gjennomført første del av rehabilite- den øvrige utbygging, og først kan tas i bruk etter 2005. ringen, hvilket betyr at 85 pst. av totalarbeidet er fer- Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at planar- dig. Den andre delen av arbeidet har det ikke vært beid og eventuelt salg kan forberedes, og om mulig mulig for Planteforsk å få utløst midler til etter at Land- effektueres. bruksdepartementet har meddelt at det ikke finnes finansiering (jf. omtale under kap. 1112 i St.prp. nr. 1 Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk (2003-2004)). Den delen som nå gjenstår å rehabilitere, Venstreparti, viser til at dette er for å sikre en god frem- er fraflyttet og avstengt og kan ikke tas i bruk uten at drift i prosjektet. Det andre området bør eventuelt sel- den bygges ferdig. Dette omfatter plantevernbibliotek ges tidligere. og samlinger (der Planteforsk er tillagt nasjonalt Når det gjelder den miljømessige siden, ser komi- ansvar), en rekke kontorer, samt kantine for 140 med- teen det som viktig at man fortsatt gjør en kvalitets- arbeidere. messig god jobb i forbindelse med de nødvendige opp- For staten vil utsettelse av gjennomføring av fase II ryddingstiltak på Fornebuområdet. At man i størst innebære økte kostnader. Planteforsk vil måtte betale mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer ekstra husleie andre steder i unødig lang tid, og Stats- som er påvist i området, må anses viktig. bygg anslår kostnadene ved nedrigging og senere rig- ging til om lag 3 mill. kroner. Et annet flertall, medlemmene fra Dette medlem kjenner til at Statsbygg har tilbudt Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- seg å forskuttere de 18 mill. kronene det vil koste å full- keparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeider- føre fase II i arbeidet. partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og slut- Dette medlem fremmer følgende forslag: ter seg til forslaget om å redusere overslagsbevilg- ningen med 10 mill. kroner i 2004. "Stortinget ber Regjeringen gi Statsbygg de nødven- dige fullmakter til å forskuttere for fase II av Fellesbyg- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk get til Planteforsk på Ås. Regjeringen bes komme til- Venstreparti viser til at disse medlemmer var imot bake til Stortinget med de bevilgningsmessige forhold den valgte løsningen for utnyttelse av Fornebu-områ- i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004." det, som et IT- og kunnskapssenter. 32 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer merker seg at det ikke skjer Fredssenteret en ønsket utvikling på området og reduserer dermed Komiteen sier seg tilfreds med Regjeringens opp- budsjettet med 30 mill. kroner. følging av stortingsvedtaket om å etablere et fredssen- Disse medlemmer reduserer kap. 1582 post 30 ter i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med med 30 mill. kroner. sikte på åpning i 2005, jf. Innst. S. nr. 46 (200-2001).

2.27 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park "Rødbygget" (jf. kap. 4583) Komiteen er orientert om at Norsk Døvehistorisk Komiteen vil vise til at vår hovedstad fortsatt har Museum og Trøndelag Folkemuseum i 2001 inngikk en et betydelig behov bl.a. for boliger. Samtidig er det avtale om samarbeid for å utvikle et nasjonalt museum markedsutviklingen som i stor grad styrer utbyggings- for døves historie, språk og kultur i Norge, og at dette takten på boligprosjekter slik som Pilestredet Park. skal ligge i den tidligere Trondheim Offentlige Døve- Komiteen merker seg at utbyggingstakten i 2003 har skole (Rødbygget). vært lavere enn Regjeringen la til grunn for budsjettbehandlingen i fjor. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteen vil vise til at Pilestredet Park har en tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- rekke innovative perspektiver innen miljø. partiet vil be Regjeringen om å vurdere en overdra- Komiteen har merket seg at prosjektet utvikling av ging av "Rødbygget" til en stiftelse som vil drifte Pilestredet Park, som var planlagt ferdig i 2005, er for- bygningen til det foreslåtte formålet. sinket. Høgskolen i Vestfold Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil minne om komi- tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til teens merknad til budsjettet for 2003 der komiteen departementets prioriteringer når det gjelder bygg i viser til Oslos behov for boliger, og der et høyt tempo i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlem- ferdigstillelsen vil være samfunnsmessig riktig. mer viser til samlokalisering av høyskolen i Vestfold Flertallet ber om fortgang i prosjektet. (bygg for lærerutdanninga i Borre). Disse medlemmer viser til at prosjekteringen er ferdig, og at det 2.28 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) som gjenstår er bevilgning til oppstart av byggepro- Komiteen har merket seg at i forbindelse med sjektet. Disse medlemmer ber Regjeringen ansvaret for overtakelsen av barnevernet og familiever- komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett net fra fylkeskommunen til staten 1. januar 2004 inn- 2004. lemmes 88 eiendommer i husleieordningen. Barne- og familiedepartementet vil være leietakere. Statsbygg/Entra eiendom Komiteen er orientert om at det også i 2004 er lagt Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- opp til ekstraordinære salg av eiendommer under Stats- tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bygg forvaltning. Stortinget la til grunn at Statsbygg skulle forvalte for- målsbyggene og at Entra eiendom skulle forvalte de Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- konkurranseutsatte byggene. Disse medlemmer tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- mener at grensedragningen mellom Statsbygg og Entra partiet vil da minne om ﬂertallsmerknaden i budsjet- Eiendom er uklar og ber Regjeringen komme tilbake tet for 2002 der komiteen mente at man skal avhende med en sak om dette til Stortinget i løpet av våren 2004. statlige eiendommer til en lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres Disse medlemmer mener dette kan gi rimelige Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tomter til boligformål til ungdom, studenter, før- Venstreparti og Senterpartiet viser til den stegangsetablerere og vanskeligstilte. kraftige reduksjonen Regjeringen ﬁkk igjennom i 2003-budsjettet når det gjelder bevilgning til prosjekte- Falstadsenteret ring av høyt prioriterte byggeprosjekter uten egen Komiteen har merket seg at det nå foreligger for- bevilgning. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er prosjekt for Falstadsenteret med kostnadsramme på 85/ bevilgningen videreført på samme lave nivå. 15 nivå beregnet til 71,6 mill. kroner og at prosjektet foreslås startet opp i 2004 med en startbevilgning på 24 Komiteens medlem fra Senterpartiet mill. kroner. Komiteen er tilfreds med at den histo- viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å riske bygningen på Falstad nå blir rehabilitert for å gi øke bevilgningen til Statsbygg med 40 mill. kroner det etablerte nasjonale opplærings- og dokumenta- utover Regjeringens forslag. Beløpet foreslås øremer- sjonssentret en verdig ramme. Komiteen forutsetter ket til to formål: Prosjekteringsmidler knyttet til arbei- at Regjeringen avklarer hvilket departement som skal det med samlokalisering av Høgskolen i Bergen og ha det fremtidige ansvaret for å koordinere statlige til- midler til nytt odontologibygg ved Universitetet i Ber- skudd til Falstadsenteret. gen. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 33

Post 49 Kjøp av eiendommer 2.30 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteen har ingen merknader. Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig 2.31 Kap. 4510 Fylkesmannsembetene Folkeparti og Venstre og slutter seg til reduksjon av (jf. kap. 1510) kap. 2445 post 49 med 20 mill. kroner. Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse 2.32 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse (jf. kap. 1522) er den største pensjonskassen i Norge med omtrent Komiteen har ingen merknader. 910 000 medlemmer pr. 31. desember 2002. Av disse er om lag 190 000 pensjonister, 290 000 yrkesaktive 2.33 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring medlemmer og ca. 430 000 med rett til fremtidig pen- (jf. kap. 1546) sjon. Statens Pensjonskasse utbetalte rene pensjonsut- Komiteen har ingen merknader. betalinger for 10,97 mrd. kroner i 2002, dette er en økning i pensjonsutbetalingene på 6,0 pst. fra 2001- 2.34 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) 2002. Fra 2004 forventes en kraftig økning av antall Komiteen har ingen merknader. pensjoner frem til 2015. Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse 2.35 Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål langt på vei lykkes med målsettingen om å betale en (jf. kap. 1581) korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgaran- tien innført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbei- Komiteen har ingen merknader. det med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene forutsettes videreført. 2.36 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park Komiteen viser til reguleringsfondet som skal (jf. kap. 1583) benyttes til å dekke svingningene i virksomhetens øko- Post 39 Salg av eiendom nomi mellom ulike år og til å dekke effekten av Komiteens flertall, medlemmene fra lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan brukes til gjenan- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- skaffelser av bl.a. systemløsninger. keparti viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpar- Komiteen viser til at det skal foretas en bred tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det gjenomgang av hele pensjonssystemet. med begrunnelse i at oppgjør først ﬁnner sted i 2004, er foretatt en økning i inntektsanslaget med 70,0 mill. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- kroner. Disse medlemmer slutter seg til endrin- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- gen. partiet viser til at det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdighe- 2.37 Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) ter mellom arbeidstakere i ulike sektorer, ulike yrkes- Komiteens flertall, medlemmene fra grupper og kvinner og menn. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk keparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeider- Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sta- partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og øker tens Pensjonskasse administrerer ordningen for stor- inntektsanslaget for post 70 med 200 mill. kroner. tingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det første beregnes 2.38 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte Komiteen har ingen merknader. stortingslønn, mens andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. For det 2.39 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til andre har stortingsrepresentantene 12 års opptjenings- statsansatte tid, mens de ﬂeste andre har 40 års opptjeningstid. Komiteen har ingen merknader.

Komiteen viser til arbeidet i Pensjonskommisjo- nen. 34 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

3. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 2 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 (Statsforvaltning) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2003-2004). 90-poster behandles av ﬁnanskomiteen utenfor rammesystemet. I

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner: Barne- og familiedepartementet 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) ...... 84 815 000 84 815 000 1 Driftsutgifter ...... 81 620 000 81 620 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 195 000 3 195 000 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak ...... 13 067 000 13 067 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 4 156 000 4 156 000 70 Tilskudd ...... 8 911 000 8 911 000 840 Tilskudd til krisetiltak ...... 83 907 000 83 907 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 761 000 3 761 000 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning 77 592 000 77 592 000 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv...... 2 554 000 2 554 000 841 Familievern og konﬂiktløsning ...... 30 584 000 30 584 000 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning ...... 10 431 000 10 431 000 22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv...... 8 149 000 8 149 000 70 Utviklings- og opplysningsarbeid mv...... 12 004 000 12 004 000 842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) ..... 249 331 000 249 331 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 139 331 000 139 331 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 000 000 5 000 000 70 Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1 ...... 105 000 000 105 000 000 844 Kontantstøtte ...... 2 854 388 000 2 854 388 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 2 193 000 2 193 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60 ...... 2 852 195 000 2 852 195 000 845 Barnetrygd ...... 14 203 100 000 14 203 100 000 70 Tilskudd ...... 14 203 100 000 14 203 100 000 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv...... 28 534 000 28 534 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ...... 5 635 000 5 635 000 22 Refusjon av utgifter til DNA-analyser ...... 4 725 000 4 725 000 50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 ...... 9 458 000 9 458 000 70 Tilskudd ...... 3 841 000 3 841 000 71 Særlige familiepolitiske tiltak ...... 825 000 825 000 72 Tiltak for lesbiske og homoﬁle ...... 2 250 000 2 250 000 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres ...... 1 800 000 1 800 000 847 Likestillingssenteret ...... 6 014 000 6 014 000 50 Basisbevilgning ...... 6 014 000 6 014 000 848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) ...... 6 358 000 6 358 000 1 Driftsutgifter ...... 6 358 000 6 358 000 850 Barneombudet (jf. kap. 3850) ...... 7 871 000 7 871 000 1 Driftsutgifter ...... 7 871 000 7 871 000 852 Adopsjonsstøtte ...... 15 928 000 15 928 000 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ...... 15 928 000 15 928 000 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 35

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) ...... 357 755 000 357 755 000 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker ...... 75 494 000 75 494 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 28 426 000 28 426 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 12 897 000 12 897 000 64 Tilskudd for enslige mindreårige ﬂyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning ...... 218 424 000 218 424 000 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim ...... 2 098 000 2 098 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 ...... 20 416 000 20 416 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) ...... 2 878 000 000 2 878 000 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 1 734 000 000 1 734 000 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 50 000 000 50 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 56 000 000 56 000 000 70 Tilskudd til kjøp av plasser, tiltak mv., kan nyttes under post 1 ...... 1 038 000 000 1 038 000 000 856 Barnehager ...... 10 479 205 000 10 479 205 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50 ...... 25 904 000 25 904 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ...... 10 716 000 10 716 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70 ...... 8 933 340 000 8 933 340 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning ...... 218 000 000 218 000 000 62 Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage ...... 713 000 000 713 000 000 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder ...... 93 245 000 93 245 000 65 Skjønnsmidler til barnehager ...... 485 000 000 485 000 000 857 Barne- og ungdomstiltak ...... 157 511 000 157 511 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 068 000 2 068 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 5 308 000 5 308 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner ...... 72 974 000 72 974 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ...... 5 866 000 5 866 000 72 Styrking av oppvekstmiljøet m.v., kan overføres ...... 5 165 000 5 165 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ...... 23 469 000 23 469 000 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ...... 22 000 000 22 000 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres ...... 20 661 000 20 661 000 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) 16 389 000 16 389 000 1 Driftsutgifter ...... 15 889 000 15 889 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 500 000 500 000 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) ...... 4 988 000 4 988 000 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 4 988 000 4 988 000 860 Forbrukerrådet ...... 77 781 000 77 781 000 50 Basisbevilgning ...... 77 781 000 77 781 000 862 Positiv miljømerking ...... 3 758 000 3 758 000 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømer- king ...... 3 758 000 3 758 000 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 10 161 000 10 161 000 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid ...... 6 311 000 6 311 000 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres 3 850 000 3 850 000 866 Statens institutt for forbruksforskning ...... 21 965 000 21 965 000 50 Basisbevilgning ...... 21 965 000 21 965 000 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) ...... 4 445 000 4 445 000 1 Driftsutgifter ...... 4 445 000 4 445 000 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) ...... 14 591 000 14 591 000 1 Driftsutgifter ...... 14 591 000 14 591 000 36 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 Folketrygden 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger ...... 9 456 995 000 9 456 995 000 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ...... 8 655 690 000 8 655 690 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning ...... 404 745 000 404 745 000 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning ...... 245 366 000 245 366 000 73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning ...... 151 194 000 151 194 000 Sum utgifter rammeområde 2 ...... 41 067 441 000 41 067 441 000

Inntekter i hele kroner: Inntekter under departementene 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) ...... 20 720 000 20 720 000 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ...... 20 720 000 20 720 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) ...... 677 000 000 677 000 000 60 Kommunale egenandeler ...... 677 000 000 677 000 000 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859) ...... 1 922 000 1 922 000 1Tilskudd fra Europakommisjonen ...... 1 922 000 1 922 000 Sum inntekter rammeområde 2 ...... 699 642 000 699 642 000 Netto rammeområde 2 ...... 40 367 799 000 40 367 799 000

II Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til Merinntektsfullmakter utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangs- Stortinget samtykker i at Barne- og familiedeparte- stønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen mentet i 2004 kan: 0-3 år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhen- overskride bevilg- mot tilsvarende merinntekter gig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende ningen under under faktisk forsørger. kap. 855 post 1 ...... kap. 3855 postene 1 og 60 For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord- reisa, Skjærvøy og Storfjord) ytes et tillegg i barne- III trygden på kr 3 792 per barn per år, det såkalte Finn- Satser for barnetrygd markstillegget. Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2004 i Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fos- medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, terhjem eller barnevernsinstitusjoner i de aktuelle kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 per barn per år. kommunene.

IV Satser for kontantstøtte Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2004 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

Prosentandel Kontantstøtte i Oppholdstid i barnehage av full sats kroner per år Ikke bruk av barnehage ...... 100 43 884 Til og med 8 timer per uke ...... 80 35 112 9-16 timer per uke ...... 60 26 328 17-24 timer per uke ...... 40 17 556 25-32 timer per uke ...... 20 8 784 33 timer eller mer per uke ...... 0 0 V Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 ...... kr 33 584 2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 ...... kr 1 765 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 37

4. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 2 Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 40 327 799 000, jf. Bud- sjett-innst. S. I (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1-11 H, KrF FrP SV

Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 800 Barne- og familiedepartementet 84 815 84 815 79 815 84 815 (jf. kap. 3800) (0) (-5 000) (0) 1 Driftsutgifter 81 620 81 620 76 620 81 620 (0) (-5 000) (0) 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 13 067 13 067 12 067 18 067 (0) (-1 000) (+5 000) 21 Spesielle driftsutgifter 4 156 4 156 3 156 9 156 (0) (-1 000) (+5 000) 840 Tilskudd til krisetiltak 83 907 83 907 83 907 171 907 (0) (0) (+88 000) 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak 77 592 77 592 77 592 155 592 (0) (0) (+78 000) 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak 2 554 2 554 2 554 12 554 mv. (0) (0) (+10 000) 841 Familievern og konﬂiktløsning 30 584 30 584 30 584 32 584 (0) (0) (+2 000) 70 Utviklings- og opplysningsarbeid mv. 12 004 12 004 12 004 14 004 (0) (0) (+2 000) 844 Kontantstøtte 2 854 388 2 854 388 2 854 388 0 (0) (0) (-2 854 388) 21 Spesielle driftsutgifter 2 193 2 193 2 193 0 (0) (0) (-2 193) 70 Tilskudd 2 852 195 2 852 195 2 852 195 0 (0) (0) (-2 852 195) 845 Barnetrygd 14 203 100 14 176 100 14 203 100 15 345 100 (-27 000) (0) (+1 142 000) 70 Tilskudd 14 203 100 14 176 100 14 203 100 15 345 100 (-27 000) (0) (+1 142 000) 846 Familie- og likestillingspolitisk 28 534 28 534 7 350 139 034 forskning, opplysningsarbeid mv. (0) (-21 184) (+110 500) 21 Spesielle driftsutgifter 5 635 5 635 0 14 635 (0) (-5 635) (+9 000) 50 Forskning 9 458 9 458 0 9 458 (0) (-9 458) (0) 70 Tilskudd 3 841 3 841 0 4 841 (0) (-3 841) (+1 000) 72 Tiltak for lesbiske og homoﬁle 2 250 2 250 0 2 750 (0) (-2 250) (+500) 73 Prosjekt kvinneliv 0 0 0 100 000 (0) (0) (+100 000) 847 Likestillingssenteret 6 014 6 014 2 014 6 514 (0) (-4 000) (+500) 50 Basisbevilgning 6 014 6 014 2 014 6 514 (0) (-4 000) (+500) 38 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1-11 H, KrF FrP SV 848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) 6 358 6 358 2 358 7 108 (0) (-4 000) (+750) 1 Driftsutgifter 6 358 6 358 2 358 7 108 (0) (-4 000) (+750) 850 Barneombudet (jf. kap. 3850) 7 871 7 871 7 871 8 721 (0) (0) (+850) 1 Driftsutgifter 7 871 7 871 7 871 8 721 (0) (0) (+850) 852 Adopsjonsstøtte 15 928 15 928 15 928 38 823 (0) (0) (+22 895) 70 Tilskudd til foreldre som adopterer 15 928 15 928 15 928 38 823 barn fra utlandet (0) (0) (+22 895) 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 357 755 344 755 257 755 377 755 (jf. kap. 3854) (-13 000) (-100 000) (+20 000) 21 Spesielle driftsutgifter 28 426 28 426 28 426 33 426 (0) (0) (+5 000) 50 Forskning 12 897 12 897 12 897 27 897 (0) (0) (+15 000) 64 Tilskudd for enslige mindreårige 218 424 205 424 118 424 218 424 ﬂyktninger og asylsøkere (-13 000) (-100 000) (0) 856 Barnehager 10 479 205 10 479 205 10 579 389 10 479 205 (0) (+100 184) (0) 61 Investeringstilskudd 218 000 218 000 318 184 218 000 (0) (+100 184) (0) 857 Barne- og ungdomstiltak 157 511 157 511 152 511 1 566 254 (0) (-5 000) (+1 408 743) 21 Spesielle driftsutgifter 2 068 2 068 2 068 3 068 (0) (0) (+1 000) 50 Forskning 5 308 5 308 5 308 10 308 (0) (0) (+5 000) 60 Tiltak barn og unge i kommunene 0 0 0 1 304 243 (0) (0) (+1 304 243) 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner 72 974 72 974 72 974 94 974 (0) (0) (+22 000) 71 Utviklingsarbeid 5 866 5 866 5 866 22 366 (0) (0) (+16 500) 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn 23 469 23 469 23 469 61 469 (0) (0) (+38 000) 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid 22 000 22 000 22 000 44 000 lokalt (Frifond) (0) (0) (+22 000) 79 Tilskudd til internasjonalt ungdoms- 20 661 20 661 15 661 20 661 samarbeid mv. (0) (-5 000) (0) 860 Forbrukerrådet 77 781 77 781 77 781 82 781 (0) (0) (+5 000) 50 Basisbevilgning 77 781 77 781 77 781 82 781 (0) (0) (+5 000) 862 Positiv miljømerking 3 758 3 758 3 758 4 408 (0) (0) (+650) 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for 3 758 3 758 3 758 4 408 positiv miljømerking (0) (0) (+650) 865 Forbrukerpolitiske tiltak og inter- 10 161 10 161 10 161 12 161 nasjonalt samarbeid (0) (0) (+2 000) 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, 6 311 6 311 6 311 8 311 utviklings- og opplysningsarbeid (0) (0) (+2 000) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 39

St.prp. nr. 1 med Tillegg Kap. Post Formål: nr. 1-11 H, KrF FrP SV 866 Statens institutt for forbruks- 21 965 21 965 21 965 24 965 forskning (0) (0) (+3 000) 50 Basisbevilgning 21 965 21 965 21 965 24 965 (0) (0) (+3 000) 867 Sekretariatet for Forbrukertvistut- 4 445 4 445 4 445 5 445 valget og Markedsrådet (jf. kap. (0) (0) (+1 000) 3867) 1 Driftsutgifter 4 445 4 445 4 445 5 445 (0) (0) (+1 000) 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) 14 591 14 591 14 591 16 091 (0) (0) (+1 500) 1 Driftsutgifter 14 591 14 591 14 591 16 091 (0) (0) (+1 500) Sum utgifter rammeområde 2 41 067 441 41 027 441 41 027 441 41 027 441 (-40 000) (-40 000) (-40 000) Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 2 699 642 699 642 699 642 699 642 (0) (0) (0) Sum netto rammeområde 2 40 367 799 40 327 799 40 327 799 40 327 799 (-40 000) (-40 000) (-40 000)

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig som har hovedansvaret for sine barn, og som skal Folkeparti kunne velge hvilken omsorgsform som er best for dem. Komiteens medlemmer fra Høyre, Afs- Disse medlemmer mener at småbarnsforeldre han Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og skal kunne velge et kvalitativt godt og variert barneha- Olemic Thommessen, og fra Kristelig getilbud eller andre omsorgsformer i kombinasjon med Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. hel eller delvis kontantstøtte. For å gjøre valgfriheten Lånke, mener familien er samfunnets grunnleggende reell, må det være nok barnehageplasser til alle som sosiale enhet, og den viktigste arena for tilhørighet, ønsker det. Disse medlemmer viser til at Regje- nærhet og fellesskap. Familien gir den beste ramme ringen følger opp det brede forliket om barnehagepoli- rundt barns oppvekst, og ivaretar omsorg, læring, sosi- tikken, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003). alisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Disse medlemmer mener barneverntjenesten Disse medlemmer vil sette barna i fokus for fami- skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i liepolitikken, og vil prioritere en familiepolitikk som saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdspro- legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn blemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefa- og unge. Disse medlemmer viser til at Staten miliene og likestilling mellom menn og kvinner. overtar ansvaret for institusjonsbarnevernet utenom i Disse medlemmer vil gi familiene økonomisk Oslo fra 1. januar 2004, jf. Innst. O. nr. 64 (2002- handlefrihet og mulighet for foreldrene til å bruke tid 2003), og til opprettelsen av Statens Barnevern og sammen med barna. Disse medlemmer mener en Familievern. Disse medlemmer mener dette er fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle viktig for å utvikle kvaliteten i institusjonsbarnevernet, familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. og for å gi et godt og likeverdig tilbud over hele landet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt Disse medlemmer mener vold mot kvinner og frem St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - for- barn i familien er et alvorlig samfunnsproblem, og vil pliktende samliv og foreldreskap. styrke arbeidet for barn og unge som enten utsettes for Disse medlemmer understreker viktigheten av vold eller er vitne til vold. Disse medlemmer viser forebyggende arbeid gjennom familievern og samlivstil Handlingsplanen mot vold og understreker at det er tiltak. Å forebygge oppløsing av familier og skape viktig å ha et apparat som ivaretar offeret, samt utvikle gode og varige samlivsforhold er viktig for å kunne et behandlingstilbud til den som slår. sikre barn en trygg og stabil oppvekst. Disse med- Disse medlemmer mener det er positivt at lemmer viser til at staten overtar ansvaret for Fami- Regjeringen legger frem et særskilt vedlegg om inte- lievernet fra fylkeskommunene fra 1. januar 2004, jf. grering av kjønns- og likestillingsperspektivet sammen Innst. O. nr. 64 (2002-2003). med statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse Disse medlemmer vil understreke betydningen medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar av valgfrihet også i familiepolitikken. Det er foreldrene til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og 40 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpo- arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse litikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser medlemmer understreker betydningen av arbeidet og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyt- med å sikre større aksept for lesbiske og homoﬁle i telse mot urimelig adferd fra både offentlige og private Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye leverandører og produsenter av varer og tjenester. selvmordsraten blant unge homoﬁle. Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommer- Disse medlemmer viser til at arbeidet med å sielt press. Dette presset må reduseres. Barn og ung- styrke barn og ungdoms eget engasjement gjennom fri- dom må læres opp til å være bevisste og kritiske i for- villige engasjement står sentralt i barne- og ungdoms- hold til reklame og annen kommersiell påvirkning. politikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. lom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 A Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 13 067 8 067 (-5 000) 70 Tilskudd 8 911 3 911 (-5 000) 844 Kontantstøtte 2 854 388 2 188 (-2 852 200) 21 Spesielle driftsutgifter 2 193 2 188 (-5) 70 Tilskudd 2 852 195 0 (-2 852 195) 856 Barnehager 10 479 205 10 834 205 (+355 000) 60 Driftstilskudd til barnehager 8 933 340 9 033 340 (+100 000) 61 Investeringstilskudd 218 000 473 000 (+255 000) 857 Barne- og ungdomstiltak 157 511 169 011 (+11 500) 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) 22 000 33 500 (+11 500) Sum utgifter rammeområde 2 41 067 441 38 576 741 (-2 490 700) Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 2 699 642 699 642 (0) Sum netto rammeområde 2 40 367 799 37 877 099 (-2 490 700)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer mener det er viktig at det leg- tiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny ges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og Pedersen, mener det er viktig at barne- og familie- ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha politikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Disse og at familier i dag kan ha en annen sammensetning medlemmer peker på at arbeidsledighet fører til enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. Disse dårligere økonomi for familiene det gjelder. Dette kan medlemmer mener det er viktig og positivt at sam- igjen gi sosiale problemer som rammer barna spesielt. funnet legger til rette for ulike valg. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 41 kampen mot arbeidsledighet prioriteres høyere enn det Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en Regjeringen har gjort hittil. svært liten økning i den tid foreldre og barn har Disse medlemmer vil at alle som ønsker det, sammen. Kontantstøtten fører også til at barn i familier skal få barnehageplass. Disse medlemmer peker med sosiale problemer og barn med minoritetsbak- på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, peda- grunn ikke får et barnehagetilbud, fordi mange foreldre gogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et inte- arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full greringsfortrinn i det norske samfunnet. barnehagedekning gir reell mulighet til å velge Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten omsorgsform for barnet. Disse medlemmer vil av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og derfor understreke betydningen av at barnehageforliket menn. Disse medlemmer mener det må arbeides som ble oppnådd i Innst. S. nr. 250 (2002-2003), følges videre for en rettferdig fordeling av muligheter og for- opp. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av pliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspek- at de sentrale bevilgningene er store nok til å gjennom- tivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse føre forliket. Det er også viktig at satsingen i kommu- medlemmer mener også at dette er viktig i det pri- nene følges aktivt opp. Disse medlemmer mener vate næringslivet, og at det er nødvendig å innføre det er viktig at skjønnspotten som skal utjevne kost- regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksje- nadsforskjeller mellom kommunene er stor nok. Det er selskaper. viktig at kommunene ikke reduserer sitt eget bidrag til Disse medlemmer peker på betydningen av at barnehagesektoren. Disse medlemmer har merket lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse seg at barnehageutbyggingen er på vei oppover, men at medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemid- vi ser ut til å komme under målsettingen både i 2002 og lene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilg- i 2003. Disse medlemmer vil understreke betyd- ningene til Frifond-ordningen. Disse medlemmer ningen av at vi klarer målsettingen om full barnehage- peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortings- dekning i løpet av 2005. vedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbud- Disse medlemmer vil følge arbeidet med å inn- sjettet, skulle opprettholdes. Disse medlemmer føre maksimalpriser fra 1. mai 2004 og 1. august 2005 mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å fore- slik avtalen beskriver. Disse medlemmer under- slå et kutt på 11,5 mill. kroner til Frifond på Barne-, og streker også viktigheten av at dagens moderasjonsord- familiedepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg ninger kan videreføres. Det er viktig at kommunene har til kuttet på budsjettet for inneværende år. Dette inne- ordninger med inntektsgraderte betalingssatser. bærer at den samlede satsingen blir mindre enn den Disse medlemmer viser spesielt til at Regjeringen skulle ha vært. Disse medlemmer går inn for å må avklare hvordan søskenmoderasjon skal gjennom- reversere det foreslåtte kuttet på 11, 5 mill. kroner. føres. Disse medlemmer ønsker en fortsatt sterk sat- Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- sing på barnevernet og at disse tjenestene skal ha høy gen foreslår at det innføres en generell ordning med kompetanse og kvalitet. Det er viktig med godt samar- kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og beid mellom alle etater som har med barns oppvekst og fylkeskommuner, og for private virksomheter som utvikling å gjøre. Disse medlemmer er bekymret utfører enkelte lovpålagte kommunale oppgaver. Hen- over antallet økende barnevernssaker. Disse med- sikten er å åpne for større konkurranse mellom egen- lemmer mener det er viktig at disse sakene priorite- produserte og private varer og tjenester. Dermed blir res slik at barna får den hjelp og omsorg som er nød- det enklere å konkurranseutsette kommunal og fylkes- vendig. Disse medlemmer viser også til hvor kommunal virksomhet. Disse medlemmer mener viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinsti- at Regjeringen har et for ensidig fokus på konkurranse- tusjoner og fosterhjem. Dette er avgjørende for å sikre utsetting og privatiseringsløsninger som virkemiddel gode oppvekstforhold for de barna dette omfatter. for effektivisering av kommunesektoren. Disse medlemmer ser med stor bekymring på at Disse medlemmer støtter ikke den foreslåtte mange fosterhjem ikke har tilsynsfører. Både for barna omleggingen av kompensasjon for merverdiavgift for og fosterforeldrene er dette en viktig ordning. Disse kommuner og fylkeskommuner. Disse medlem- medlemmer mener derfor det er viktig at arbeidet mer foreslår derfor å øke kap. 856 Barnehager med med å skaffe tilsynsførere prioriteres. totalt 355 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative Disse medlemmer viser til at mange krisesentre statsbudsjett. sliter økonomisk. Disse medlemmer mener at Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til bevilgningene til krisesentrene må forbli øremerket. småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets Målet er at staten skal gi 80 pst. i tilskudd og kommu- familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å nene resten. Disse medlemmer mener dette vil gi avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt en stabil drift og et bedre tilbud. vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på Disse medlemmer mener det er viktig at den mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedre- nye organiseringen av Forbrukerrådet bidrar til en styr- nes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt king av forbrukernes rettigheter og informasjonsbehov. kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. 42 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet Disse medlemmer viser til avtalen mellom hadde et helt annet opplegg i barne- og familiepolitik- Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, og gir subsidiær ken som ikke lar seg innpasse i den vedtatte ramme 2. støtte til Regjeringen forslag på ramme 2. Disse medlemmer fremmer derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 2.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet Forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP

Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) 84 815 000 79 815 000 (-5 000 000) (-5,9%) 1 Driftsutgifter 81 620 000 76 620 000 (-5 000 000) (-6,1%) 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 13 067 000 12 067 000 (-1 000 000) (-7,7%) 21 Spesielle driftsutgifter 4 156 000 3 156 000 (-1 000 000) (-24,1%) 845 Barnetrygd 14 203 100 000 14 381 100 000 (+178 000 000) (+1,3%) 70 Tilskudd 14 203 100 000 14 381 100 000 (+178 000 000) (+1,3%) 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, 28 534 000 7 350 000 opplysningsarbeid mv. (-21 184 000) (-74,2%) 21 Spesielle driftsutgifter 5 635 000 0 (-5 635 000) (-100,0%) 50 Forskning 9 458 000 0 (-9 458 000) (-100,0%) 70 Tilskudd 3 841 000 0 (-3 841 000) (-100,0%) 72 Tiltak for lesbiske og homoﬁle 2 250 000 0 (-2 250 000) (-100,0%) 847 Likestillingssenteret 6 014 000 2 014 000 (-4 000 000) (-66,5%) 50 Basisbevilgning 6 014 000 2 014 000 (-4 000 000) (-66,5%) 848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) 6 358 000 2 358 000 (-4 000 000) (-62,9%) 1 Driftsutgifter 6 358 000 2 358 000 (-4 000 000) (-62,9%) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 43

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) 357 755 000 257 755 000 (-100 000 000) (-28,0%) 64 Tilskudd for enslige mindreårige ﬂyktninger og 218 424 000 118 424 000 asylsøkere (-100 000 000) (-45,8%) 856 Barnehager 10 479 205 000 10 779 205 000 (+300 000 000) (+2,9%) 61 Investeringstilskudd 218 000 000 518 000 000 (+300 000 000) (+137,6%) 857 Barne- og ungdomstiltak 157 511 000 152 511 000 (-5 000 000) (-3,2%) 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v. 20 661 000 15 661 000 (-5 000 000) (-24,2%) Sum utgifter rammeområde 2 41 067 441 000 41 405 257 000 (+337 816 000) (+0,8%) Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 2 699 642 000 699 642 000 (0) (0%) Sum netto rammeområde 2 40 367 799 000 40 705 615 000 (+337 816 000) (+0,8%)

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ning. Det kompromiss som Stortinget i vår vedtok om partiet¸ Ulf Erik Knudsen og Karin S. barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full bar- Woldseth, er av den oppfatningen at familien er ett nehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens likebehandling av offentlige og private barnehageplas- samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at ser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostna- dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil der. dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og Disse medlemmer vil advare sterkt mot at fami- lang sikt. liens oppgaver blir veltet over på staten eller andre Etter disse medlemmers oppfatning er det offentlige organer. svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverda- Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at gen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen fami- mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de liesituasjon. involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må Disse medlemmer er klar over at stadig flere par ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette ikke bare rammer Norge, men store deler av den vest- vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn lige verden. Disse medlemmer mener derfor at det ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at er utrolig naivt å tro at å bruke forholdsvis store ressur- dette må gjennomføres med mindre det foreligger sær- ser på én dags samlivskurs kan snu denne tendensen. lige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnads- Det er derfor etter disse medlemmers oppfat- justere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse ning viktig at familievernkontorene får den nødvendige medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjen- kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte nom evaluering at den har vært vellykket og gitt resulta- situasjoner. ter for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødven- sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedek- digheten av et barnevern. 44 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettver- for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta ket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles større. Det er derfor viktig etter disse medlem- etter kompetanse. Disse medlemmer ﬁnner det mers mening at det tilføres resurser som kan sette derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestil- storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak lingsprosjekter i regi av det offentlige. slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikoso- Disse medlemmer mener at det er viktig at for- nen på et så tidlig tidspunkt som mulig. brukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha mulig- Disse medlemmer har merket seg at det nå skal heten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor satses på frivillige lag og organisasjoner. mener disse medlemmer at det er svært viktig i Disse medlemmer er av den oppfatning at det er omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbru- en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestil- kerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukernes ling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller rettigheter ikke går tapt. hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regje- ringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Budsjett- Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 avtalen SV

830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 21 Spesielle driftsutgifter 4 156 4 156 +5 000 (0) 840 Tilskudd til krisetiltak 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak 77 592 77 592 +77 000 (0) 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v. 2 554 2 554 +4 000 (0) 841 Familievern og konﬂiktløsning 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v. 12 004 12 004 +2 000 (0) 844 Kontantstøtte 21 Spesielle driftsutgifter 2 193 2 193 - 2 193 000 (0) 70 Tilskudd 2 852 195 2 852 195 - 2 852 195 (0) 845 Barnetrygd 70 Tilskudd 14 203 100 14 176 100 +178 000 (-27 000) 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, 28 534 28 534 opplysningsarbeid mv. (0) 21 Spesielle driftsutgifter 5 635 5 635 +9 000 (0) 70 Tilskudd 3 841 3 841 +1 000 (0) 72 Tiltak for lesbiske og homoﬁle 2 250 2 250 +1 000 (0) 73 Prosjekt kvinneliv +20 000 847 Likestillingssenteret 50 Basisbevilgning 6 014 6 014 +500 (0) 848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) 1 Driftsutgifter 6 358 6 358 +750 (0) 850 Barneombudet (jf. kap. 3850) 1 Driftsutgifter 7 871 7 871 +850 (0) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 45

St.prp. nr. 1 med Budsjett- Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 avtalen SV 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra 15 928 15 928 +22 895 utlandet (0) 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) 21 Spesielle driftsutgifter 28 426 28 426 +5 000 (0) 50 Forskning 12 897 12 897 +5 000 (0) 857 Barne- og ungdomstiltak 21 Spesielle driftsutgifter 2 068 2 068 +1 000 (0) 71 Utviklingsarbeid 5 866 5 866 +16 500 (0) 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn 23 469 23 469 +5 000 (0) 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt 22 000 22 000 +22 000 (Frifond) (0) 860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning 77 781 77 781 +5 000 (0) 862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv 3 758 3 758 +650 miljømerking (0) 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- 6 311 6 311 +2 000 og opplysningsarbeid (0) 866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning 21 965 21 965 +3 000 (0) 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) 1 Driftsutgifter 4 445 4 445 +1 000 (0) 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) 1 Driftsutgifter 14 591 14 591 +1 500 (0) Sum utgifter rammeområde 2 41 067 441 41 027 441 38 602 441 (-40 000) (-2 465 000)

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk ﬁnnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, Venstreparti som lever under vedvarende fattigdom. BARN OG UNGE Disse medlemmer ser at arbeidstilknytning og Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tilbakeføring til arbeidslivet av foreldre/eneforsørgere Venstreparti, May Hansen og Magnar som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av Lund Bergo, vil poengtere at alle barn og unge skal de beste måtene å redusere langtidsfattigdom på. Barn sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en i lavinntektsfamilier blir i økende grad stengt ute fra trygg og fremtidsrettet utvikling. Det må legges til rette felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. ressurser for barnefamilier i form av utstyr og med- Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke lemsavgifter for at barn og unge skal delta på aktivite- være avhengig av hvor de bor eller foreldrenes øko- ter på fritiden, eller bruke en barnehageplass eller en nomi eller status. plass på SFO. Barnefattigdom skal bekjempes, 1 av 5 fattige er Derfor må det samtidig med økt arbeidstilknytning, barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte over- føringene til barnefamiliene. Det er blant annet: 46 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

– Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1 500 ler mellom kommunene. Det skal også innføres kroner som skal gjennomføres innen 1. august søsken- og inntektsgradering, og barn med spesielle 2005. behov skal likestilles med barn med funksjonshemnin- – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år. ger. – Skolefritidsordningen skal få økte tilskudd og det Disse medlemmer vil følge opp barnehageavta- skal innføres en maksimal foreldrebetaling. len og sørge for at den blir overholdt gjennom:

BARNEHAGEAVTALEN - RIMELIGE BARNEHAGE- – En samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst. PLASSER TIL ALLE fra 1. mai 2004. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk – Innføring av maksimalpris på foreldrebetaling i Venstreparti vil stadfeste at barnehage er bra for barnehage på kr 2 750 fra 1. mai 2004. barn. Alle barn trenger trygge og gode oppvekstmil- –Å fullføre barnehageavtalen etter planen med inn- jøer. En barnehage med et tilrettelagt pedagogisk, sosi- føring av maksimalpris på kr 1 500 fra 1. august alt, språklig og fysisk stimulerende miljø, sikrer høy 2005. kvalitet. Lav foreldrebetaling og full barnehagedek- –Å gi investeringstilskudd på henholdsvis kr 25 000 ning er en forutsetning for at barnefamilier skal kunne for barn over 3 år og kr 50 000 for barn under 3 år. få en reell valgfrihet av omsorgsløsning for barnet sitt. – Søskenmoderasjon og inntektsgradering. Nye undersøkelser viser at billige barnehageplasser – Likestille barn med spesielle behov med barn med gjør det lettere spesielt for kvinner å velge og være funksjonshemninger. yrkesaktiv med opparbeidelse av pensjonspoeng, i ste- – Likestille kommunale og private barnehager. det for å være hjemmeværende. Dette vil også gi en betydelig inntekt til samfunnet ved siden av den rent KONTANTSTØTTEN - EN BREMSEKLOSS I personlige utviklingen. Disse medlemmer vil pre- LIKESTILLINGSARBEIDET sisere at det ikke er negativt å velge det å ha en Disse medlemmer vil peker på at evalueringer omsorgssituasjon for sitt barn som hjemmeværende, av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hen- men det skal skje ut fra et reelt valg og ikke basert på sikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke dårlig råd og for høye barnehagepriser. vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I ste- Disse medlemmer vil legge sterk vekt på at et det viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig velferdstilbud som en barnehageplass, skal gjelde alle økning i foreldre som foretrekker barnehageplass barn uavhengig av foreldrenes økonomiske status. framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for 2002 viser Disse medlemmer ønsker gjennom barnehagene å at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder passes av gi barna en god pedagogisk og sosial start i livet innen- foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dagmamma. for en trygg ramme av kvalifisert personell. Et godt Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig barnehagetilbud er med på å styrke barnas livslange av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. av forel- læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell drene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en og som følger barnehageloven og rammeplanen for kombinasjon av barnehageplass/kontantstøtte. Kun 13 barnehager, sikrer dette. pst. foretrekker å passe barnet selv. Etter disse med- Etter disse medlemmers oppfatning blir det lemmers syn er kontantstøtten med på å sementere viktig å se videre på lønn og arbeidsforhold i de barne- kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått hager som vil ta del i den samlede statlige finansierin- bremseklosser. Disse medlemmer vil føre en gen på om lag 80 pst. for å sikre rekruttering, familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for utviklingsmuligheter og stabilitet blant personalet. barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt for- Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortin- eldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og get lovet full behovsdekning av barnehager og lavere arbeid. pris. Derfor var det en gledens dag da barnehageforli- Pengene som finansierer kontantstøtten bruker Sosi- ket var et faktum våren 2003. alistisk Venstreparti til mange andre viktige tiltak for Den økonomiske usikre tiden før forliket førte til en barn og unge og likestillingstiltak. stagnasjon i utbygging av barnehageplasser, og prisøk- Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra ning for de fleste. Barnehageavtalen skal sikre alle som 1. januar 2004. ønsker det en barnehageplass og en maksimalsats for foreldrebetalingen på kr 2 750 f.o.m. 1. mai 2004, og BARNETRYGDEN OG SMÅBARNSTILLEGGET VIKTIG foreldrebetalingen skal reduseres til en maksimalpris INNTEKTSKILDE FOR BARNEFAMILIENE på kr 1 500 f.o.m. 1. august 2005. Alle barnehager som Disse medlemmer vil poengtere at barnetryg- fyller kravene etter barnehageloven og rammeplanen den er en av de viktigste kontantoverføringene til bar- for barnehager skal få en samlet offentlig finansiering nefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved på om lag 80 pst. fra 1. mai 2004. Private og offentlige det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikker- barnehager skal ifølge barnehageavtalen likestilles når het for alle barnefamilier. Den går uavkortet til alle det gjelder driftstilskudd. Det offentlige tilskuddet skal som har barn, og er ikke avhengig av foreldres øko- i tillegg til statstilskuddet bestå av en buffer hos fylkes- nomi. Disse medlemmer vil nevne spesielt at bar- mannen som primært skal dekke kostnadsavvik mel- netrygden er den sikreste inntektskilde for barnefami- lom barnehagene og kompensere for kostnadsforskjel- lier med lav inntekt. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 47

Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en Kurset er rettet mot foreldrepar. Disse medlem- årlig prisjustering av barnetrygden. Siden 1992 har pri- mer mener dette er et godt tiltak, men foreslår at til- sene steget med 30 pst., mens barnetrygden har økt svarende kurs tilbys for aleneforeldre og foreldre hver med om lag 12 pst. Dette utgjør et tap for barnefamili- gang de får barn. ene på opptil flere tusen kroner i året. Disse medlemmer øker kap. 830 post 21 med 5 På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne mill. kroner. undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse Disse medlemmer merker seg at til tross for at medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en Barneombudet fyller en viktig posisjon som barnas automatisk prisjustering av barnetrygden, men fikk talsperson i samfunnet og uttaler seg i alle saker av ikke flertall. betydning for barn og unges forhold i samfunnet, har I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattig- Regjeringen ikke økt tilskuddet til Barneombudet, og dom viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig heller ikke pris- eller lønnsjustert tilskuddet. I forslaget inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden til statsbudsjett for 2004 står det at antallet henvendel- utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for ser til Barneombudet er økende, og det er en stor lavinntektsgruppen. Til tross for dette fjernet Regjerin- økning i antallet besøk på barneombudets websider. gen og Fremskrittspartiet småbarnstillegget til barne- Disse medlemmer vil blant annet: trygden fra 2003, som utgjorde kr 657 pr. måned pr. barn. Bare enslige forsørgere fikk beholde småbarnstil- – Tilby foreldreveiledningskurs til enslige foreldre legget, men enslige forsørgere er ikke en ensartet som får barn for første gang. gruppe økonomisk sett. Foreldre som mottok kontant- – Øke tilskuddet til Barneombudet. støtte for sitt barn, fikk bortfallet av småbarnstillegget – Øke tilskuddet til familie- og likestillingspolitisk fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av forskning/opplysningsarbeid. kontantstøtten. Det gjorde derimot ikke småbarnsforel- dre som bruker barnehageplass for sitt barn, som der- BARNEVERNET med mistet kr 657 pr. måned. Etter disse medlem- Disse medlemmer ser at det finnes barn som får mers syn lot Regjeringen småbarnsforeldre med alle muligheter - og det finnes barn som ikke får noen. barnehageplass selv delvis finansiere redusert foreldre- Dette er uakseptabelt. Alle barn har rett til å vokse opp betaling ved å fjerne småbarnstillegget. i kjærlighet og omtanke. Disse medlemmer vil: Det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressur- – At det skal lovfestes at barnetrygden automatisk ser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. skal prisjusteres hvert budsjettår. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase når – Prisjustere barnetrygden fra 2003 til 2004 på 178 barnevernet fra 1. januar 2004 opprettes som Statens mill. kroner. barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen, og disse ADOPSJONSSTØTTEN - EN HJELP TIL FORELDRELØSE medlemmer vil følge utviklingen nøye. BARN Disse medlemmer ser at barnevernet har behov Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten er for en styrking både ressurs- og personalmessig, og liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at forel- sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge drenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på og foreldre som har store problemer. seg et slikt foreldreansvar. Det kan være fare for at Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å utenlandsadopterte kan vokse opp som enebarn pga. de forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, for- økonomiske kostnadene. Adopsjonsstøtten er noe eldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører lavere i Norge enn i de andre nordiske landene. Regje- til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger ringen mener at permisjonsordningene, som også gjel- hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig slik disse der for adopsjonsforeldre, kompenserer for den lave medlemmer ser det at forskningsinnsatsen også må økonomiske støtten. Disse medlemmer mener økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og dette synet er helt urimelig fordi de allmenne velferds- behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best ordningene dekker et helt annet behov enn kostnadene mulig måte. forbundet med adopsjon. Disse medlemmer vil: Disse medlemmer vil at: – øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, – adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunn- bl.a. til MST/PMT, tiltak mot tvangsgifte og beløp 1 G som er kr 56 841. kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte barn og frivillige organisasjoner. FAMILIEN OG BARNA – øke forskningsinnsatsen med hovedvekt på barne- Disse medlemmer ser at Regjeringen oppretter vernet, andre utsatte barnegrupper og familier et dagskurs for foreldre som får barn for første gang. m.m. 48 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

BARN OG UNGE LAGER AKTIVT SITT EGET sigbart for driften av krise- og incestsentrene, og gir OPPVEKSTMILJØ ikke et bra nok tilbud til brukerne. Disse medlem- Etter disse medlemmers syn holder Regjerin- mer vil poengtere at dagens økonomiske situasjon gen seg til fine ord og handlingsplaner, men følger ikke gjør at mye av ressursbruken på krise- og incestsen- opp med penger til tiltak for barn og unge. Det er en trene går med til å skaffe driftsmidler. Det er etter reell økning i overføringene, men det skyldes tippe- disse medlemmers syn spesielt viktig også å midlene samtidig som de ordinære overskuddene fra legge forholdene til rette for at menn og unge gutter staten blir mindre. Det betyr at tippemidlene slik de var som har vært utsatt for overgrep/incest også blir ivare- tiltenkt, nemlig å sørge for et skikkelig løft i sektoren, tatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). Etter blir brukt som kompensasjon i forhold til de ordinære disse medlemmers syn er det for lite til å kunne overføringene. Disse medlemmer mener det er ivareta de behovene som allerede finnes, og det er sann- skuffende å se at Regjeringen velger å redusere virk- synlig at det finnes store mørketall også blant gutter. ningen av tippemidlene, som bl.a. tilfaller FRIFOND. Det er etter disse medlemmers syn fortsatt et Regjeringen reduserte tilskuddet til FRIFOND med 10 sterkt tabubelagt tema å få opp på dagsorden. Mange mill. kroner for 2003, og reduserer bevilgningene med personer som jobber daglig med barn og unge innen ytterligere 11,5 mill kroner for 2004. arenaer vi kjenner til som helsestasjoner, skole, SFO, Utfordringene når det gjelder barn og unges opp- barnehager og andre førstelinjetjenester må få styrket vekstmiljø er store, og møtes ikke med en offensiv fra sin kompetanse til å tørre og melde i fra til hjelpeappa- Regjeringens side. Tilskuddet til hele kapitlet med til- ratet, eller ha mulighet til samtaler og veiledning, der- tak for barn og ungdom er redusert, til tross for at det som det foreligger mistanke om overgrep. rommer tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og Disse medlemmer vil: ungdomsorganisasjoner, FRIFOND og ungdomstiltak i de større byene, samt forskning på dette området. – Gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fri- en statlig oppgave, slik både familievernet, barne- tidsaktiviteter og frivillige organisasjoner er for barn vernet og rusomsorgen er blitt fra 1. januar 2004. og unge. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet – Øke bevilgningene til voldsforebyggende tiltak, med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egen- inkludert tiltak for å forebygge og avhjelpe konse- betalinger som kontingent og andre utgifter. Det er vik- kvensen av vold i familien, barn som er vitne til tig med styrking av ressursene til frivillige organisasjo- vold, og vold som barn og unge utsettes for. ner slik at alle barn og unge kan delta. Disse medlemmer vil: LIKESTILLING, PROSJEKT KVINNELIV Disse medlemmer mener at for å oppnå at kvin- – Øke tilskuddet til FRIFOND for at tippemiddel- ner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ordningen skal få fullt gjennomslag. ansvar i alle vesentlige områder i livet, må makt og inn- – Øke tilskuddet til forskning og utviklingsarbeid flytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner innen barne- og ungdomsområdet. og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk – Gi tilskudd til Redd Barna til videreutvikling av uavhengig. Disse medlemmer vil at kvinner og spesialkompetanse overfor barn og unges internett- menn må ha like vilkår og forutsetninger til å skape bruk, som f.eks. chatting, barnepornografi, rasisme virksomhet, til å få arbeid, til like arbeidsvilkår og m.m. utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner FINANSIERING AV KRISESENTRENE OG deler ansvar for hjem og barn i fellesskap. Kvinner har VOLDSFOREBYGGENDE TILTAK ikke hatt en positiv likelønnsutvikling. Kvinner tjener Disse medlemmer ser at det har vært rapportert like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvin- problemer med finansieringen av flere av landets krise- ner opplever økende stress og helseplager på jobben og sentre og incestsentre, og slitasje med en usikker drifts- hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssek- situasjon. Samtidig er det en økning av bruken av disse toren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillings- sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig funk- brøker som ikke gir trygde- og pensjonsrettigheter. sjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt Kvin- barn. neliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, Det er alvorlig at Regjeringen ikke gjør noe med forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for finansieringsordningen til krise- og incestsentrene, og kvinnerepresentasjon m.m. Regjeringen har likestillin- heller ikke øker bevilgningene til disse sentrene i bud- gen på sin dagsorden, men følger ikke opp med bevilg- sjettet for 2004. Tilskuddsordningen med 50 pst. statlig ninger, bl.a. til Likestillingssentret og Likestillingsom- driftstilskudd videreføres, til tross for at flere av krise- budet, og mannssentret REFORM, heller ikke sentrene har vært nedleggingstruet over lang tid. kompensasjon for den beregnede pris- og lønnsveksten Ordningen med 50 pst. statstilskudd fra staten uan- for 2004. Likeledes følger Regjeringen ikke opp sett tilskudd fra kommuner eller organisasjoner er ikke Homomeldingen med annet enn lunken holdning, og tilfredsstillende. Ressursbruken på krise- og incestsen- reduserer bevilgningene til lesbiske og homofile i bud- trene er i dag mer et resultat av tilgjengelige ressurser sjettforlaget for 2004. enn det reelle behovet brukerne har. Dette er lite forut- Disse medlemmer vil: Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 49

– Opprette Prosjekt Kvinneliv med 100 mill. kroner. kvalitet på varer og tjenester og med hensyn til rettig- – Øke bevilgningene til Likestillingssentret. heter og hjelp til å oppfylle rettigheter. De største nett- – Øke bevilgningene til Likestillingsombudet. stedene for "forbrukerinformasjon" tilhører ofte inter- – Øke bevilgningene til mannssentret REFORM. nasjonale konserner og er et ledd i salget av varer og – Øke bevilgningene til lesbiske og homofile. tjenester. Etter disse medlemmers syn må forbrukerinformasjon inngå i et internasjonalt samarbeid. FORBRUKERPOLITIKK - FORBRUKERMAKT MOT Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige MARKEDSMAKT aktører. Forbrukerinformasjon blir i framtiden slik Disse medlemmer ser at reklame- og konsum- disse medlemmer ser det, et sentralt virkemiddel presset i samfunnet er stort, og blir stadig mer interna- for å skape aktive og bevisste forbrukere i stadig mer sjonalt i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot konsentrerte markeder og vil være en viktig forutset- barn og unge øker. Utviklingen må møtes på mange ning for en positiv styring av forbrukersamfunnet. fronter, både med lover og forskrifter, med å Disse medlemmer vil styrke den offentlige for- bevisstgjøre barn/unge og voksne på markedsføringens brukerinformasjonen: virkemidler og hensikter, og med å gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt for- – Øke bevilgningene til Forbrukerrådet. brukerinnﬂytelse, en forbrukervennlig utvikling og – Øke bevilgningene til Forbrukerombudet. bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden sam- – Øke bevilgningene til Statens Institutt for For- funn. bruksforskning (SIFO). Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og – Øke bevilgningene til Positiv Miljømerking. kanaler, gjør det mer og mer komplisert for den enkelte – Øke bevilgningen til forbrukerpolitiske tiltak. forbruker å orientere seg både med hensyn til pris og

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet Forslag fra Senterpartiet til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. Budsjett- Kap. Post Formål: 1-11 avtalen Sp

Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 844 Kontantstøtte 2 854 388 2 854 388 -1 000 000 (0) 70 Tilskudd 2 852 195 2 852 195 -1 000 000 (0) 845 Barnetrygd 14 203 100 14 176 100 +175 000 (-27 000) 70 Tilskudd 14 203 100 14 176 100 +175 000 (-27 000) 852 Adopsjonsstøtte 15 928 15 928 +8 000 (0) 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet 15 928 15 928 +8 000 (0) 856 Barnehager 10 479 205 10 479 205 +505 000 (0) 60 Driftstilskudd til barnehager 8 933 340 8 933 340 +100 000 (0) 61 Investeringstilskudd 218 000 218 000 +255 000 (0) 62 Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming 713 000 713 000 +150 000 i barnehage (0) 857 Barne- og ungdomstiltak 157 511 157 511 +11 500 (0) 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) 22 000 22 000 +11 500 (0) 50 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. Budsjett- Kap. Post Formål: 1-11 avtalen Sp 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 9 456 995 9 456 995 +16 000 (0) 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 404 745 404 745 +16 000 (0) Sum utgifter rammeområde 2 41 067 441 41 027 441 -284 500 (-40 000) Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 2 699 642 699 642 699 642 (0) (0) Sum netto rammeområde 2 40 367 799 40 327 799 40 083 299 (-40 000) (-284 500)

Komiteens medlem fra Senterpartiet, For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik at Eli Sollied Øveraas, mener det å sikre alle barn ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for og unge gode oppvekstvilkår er en av de aller viktigste muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser oppgavene samfunnet står overfor. Barn og ungdom er til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et samfunnets viktigste ressurs, og det er viktig å legge til beløp tilsvarende 1 G. Som ledd i en opptrapping av til- rette slik at alle gis trygghet og omsorg slik at de kan skuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å utvikle seg i tråd med egne forutsetninger og interesser. heve tilskuddet fra kr 23 400 per barn, slik Regjeringen Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal foreslår, til kr 35 000 per barn. barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk Av Senterpartiets alternative budsjett går det dess- sans og selvtillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn uten fram at partiet ønsker en prisjustering av er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø - det engangsstønaden ved fødsel/adopsjon. Forslaget inne- være seg i byen eller på landet. bærer at bevilgningen til dette formålet øker med 16 Dette medlem viser til at barnehagen er en viktig mill. kroner utover Regjeringens forslag. arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre Dette medlem viser videre til det viktige arbeidet et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det som gjøres i de frivillige barne- og ungdomsorganisa- blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldrenes sjonene. Dette medlem reagerer i den forbindelse ønsker. Dette medlem viser i den forbindelse til på at Regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for viktigheten av at barnehageforliket (jf. Innst. S. nr. 250 2004 følger opp Stortingets vedtak om avsetning til (2002-2003)) følges opp. Dette medlem vil spesielt Frifond-ordningen. Dette medlem ønsker å rever- peke på at det i barnehageforliket ble understreket at sere Regjeringens foreslåtte kutt til Frifond og legger i forliket skulle fullfinansieres med statlige midler. Senterpartiets alternative statsbudsjett inn 11,5 mill. Dette medlem viser til at barnetrygden er den kroner utover Regjeringens forslag. viktigste stønadsordningen for mange barnefamilier. Dette medlem vil understreke betydningen av å Barnetrygden gir en økonomisk sikkerhet som er uav- styrke forbrukernes innsikt og mulighet til å gripe inn hengig av foreldrenes økonomi. Samtidig er det slik at overfor uakseptable forhold som følge av den stadig barnetrygdsatsene har stått stille i en årrekke og ikke sterkere kommersialiseringen i samfunnet. Forbruker- fulgt kostnadsutviklingen ellers i samfunnet. Dette rådet og Forbrukerombudet er viktige allierte både for medlem understreker at Senterpartiet ønsker å gi vanlige folk, organisasjoner og politikere og må gis småbarnsfamiliene stønader som er i takt med prisut- skikkelige arbeidsbetingelser. viklingen ellers i samfunnet. Dette medlem viser Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet derfor til partiets alternative statsbudsjett der partiet som krisesentrene gjør og den trygge havn disse er for går inn for å prisjustere barnetrygden. Dette medfører mennesker i krise. Dette medlem frykter at kom- en økt bevilgning på 175 mill. kroner. munenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestut- Dette medlem vil understreke at intensjonen med satte personer står i akutt fare for å bli rammet av den kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med dårlige kommuneøkonomien. barna. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets program for inneværende periode der det går fram at 4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er (jf. kap. 3800) hjemme med barna. Dette medfører at bevilgningen til Komiteen har merket seg at departementet setter kontantstøtte i Senterpartiets alternative budsjett er fokus på brukerperspektivet. Komiteen har videre redusert med 1 mrd. kroner. merket seg at departementet har arbeidet med tiltak i Dette medlem vil peke på de store kostnadene forhold til forenklinger av regelverk, bedre tilgjenge- som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. lighet for brukerne og organisatoriske og administra- Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 51 tive forenklinger. Komiteen viser til at det er arbei- sentanten Ulf Erik Knudsen til barne- og familieminis- det med å forenkle fødsels- og adopsjonspenge- teren. I sitt svar skriver statsråden at et "eventuelt ordningen, en tidsmessig oppdatering av barnetrygdlo- høringsnotat vil forhåpentligvis foreligge i løpet av ven, en forenkling i adopsjonsprosessen og utvikling våren 2004." av Odin som informasjonskanal. Disse medlemmer mener at altfor mange har ventet altfor lenge på fritak av farskap. Når urett skal Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene rettes opp bør i hvert fall tilbakebetalingen komme fra Fremskrittspartiet, vil understreke at dagens like- uten flere utsettelser. stillingspolitikk har som mål at likestilling og kjønns- Disse medlemmer fremmer derfor følgende for- perspektivet skal integreres på alle politikkområder. slag: Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende demokratisk verdi. Full utnyttelse av begge kjønns res- "Stortinget ber Regjeringen fremskynde arbeidet surser på alle samfunnsområder er både et rettferdig- med sak om vurdering av indeksregulering/rentebereg- hetskrav og god samfunnsøkonomi. Flertallet er ning på barnebidrag der det er gitt fritak av farskap. Det derfor tilfreds med at Regjeringen har videreført arbei- forutsettes at saken legges frem for Stortinget innen det der budsjettområder blir vurdert i forhold til kjønn utgangen av februar 2004." og likestilling, og at det også i forbindelse med budsjettet for 2004 er lagt fram en egen rapport. Flertallet 4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak vil understreke viktigheten av å synliggjøre en uønsket Komiteen viser til at hovedmålet med samlivstil- ulikhet mellom kvinner og menn for å kunne målrette tak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å tiltak for å rette opp skjevheter. Flertallet er av den skape gode oppvekstvilkår for barn. oppfatning at rapporten er et godt redskap for å synlig- Komiteen er enig i at foreldreveiledningsprogram- gjøre og tydeliggjøre behovet, og at den vil bidra til en met også må målrettes i forhold til særlig utsatte grup- mer bevisst holdning til arbeidet med likestilling på per og merker seg at det blir satt særlig fokus på fore- alle sektorer. byggende tiltak overfor barn og unge med spise- Flertallet mener det er positivt med et særskilt forstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer og vedlegg til St.prp. nr. 1 (2003-2004) om integrering av minoritetsforeldre. Komiteen er videre enig i viktig- kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettet. heten av å formidle kunnskap til foreldre når det gjelder spørsmål knyttet til ungdom og rus, ungdom og Komiteens medlemmer fra Fremskritts- homofili, barn og foreldre med psykisk lidelse og det å partiet merker seg at det vises i budsjettet til at det nå være foreldre med tenåringsbarn. Det er viktig at det effektiviseres i departementet, og man må forvente en også i større grad rettes fokus på foreldreveilednings- viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i bud- kurs for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter sjett; en økning av utgiftene. Disse medlemmer slike kurs rundt omkring i kommunene. har foreslått en reduksjon av post 1, med bakgrunn i at Komiteen vil understreke viktigheten av styrking som ett av delmålene er effektiv organisering og drift av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt av departementet. samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus og Det er gledelig å merke seg at ett av delmålene til vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerol- departementet er å sikre innbyggere og virksomheter len. Det må satses mer på styrking av foreldrerollen og informasjon i rett tid innenfor departementets virksom- samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike hets- og politikkområde. Disse medlemmer vil instanser må bli en naturlig del av møteplassen i kom- påpeke at det ikke bare må være informasjon, men god munene knyttet til bl.a. helsestasjonen. informasjon som innbyggerne forstår og kan gjøre seg Komiteen viser til at foreningen "Vi som har et nytte av. Disse medlemmer har foreslått en reduk- barn for lite" som er en organisasjon hvor kontaktper- sjon av post 1, med bakgrunn i at som ett av de andre soner på frivillig basis hjelper foreldre som har mistet delmålene er effektiv organisering og drift av departe- barn. Ved hjelp av sorggrupper eller individuell sorg- mentet. støtte og tilgjengelighet etter et barns død hjelper de Disse medlemmer viser til familie-, kultur- og mange familier. Dette er noe av det mest tragiske en administrasjonskomiteens merknader i Innst. O. nr. 26 familie opplever, og selv om man så gjerne vil støtte (2002-2003) om fastsetting og endring av farskap, hvor hverandre så kan forskjellen i sorgopplevelsen bli en det står: trussel for parforholdet. Komiteen henviser til vedtaket fra Stortingets behandling i 2002 som vedtok at "Komiteen har registrert at ved tilbakebetaling av foreningen "Vi som har et barn for lite" får et fast til- fostringstilskott etter barneloven § 62 etter fritak av farskap, betales fostringstilskottet tilbake fra Folketryg- skudd over statsbudsjettet slik at driften blir forutsigbar den med samme sum som innbetalt. Komiteen ser at slik at dette viktige arbeidet kan videreføres og utvik- dette kan virke urettferdig, og ber Regjeringen vurdere les. Komiteen henviser også til komitémerknaden i konsekvensene av å innføre en indeksregulering eller Innst. S. nr. 53 (2003-2004). renteberegning på den tilbakebetalte sum." Tilskuddet gis over kap. 846 post 71 Særlige familie- Disse medlemmer viser også til Dokument. nr. politiske tiltak. 15 spm. 776 (2002-2003) skriftlig spørsmål fra repre- Komiteen forutsetter at departementet overfører midlene fra post 70 til 71. 52 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Det overføres midler fra post 70 slik at det ikke får Komiteen har registrert at både Statskonsult-rap- konsekvenser for tilskudd til andre organisasjoner på porten 1997:18 Evaluering av den statlige tilskudds- denne posten. ordningen til krisetiltak, høringsuttalelsene til denne og rapportene fra Institutt for samfunnsforskning om for- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene holdet mellom krisetiltakene og kommunale myndig- fra Fremskrittspartiet, har registrert at behovet for sam- heter tilsier endringer i dagens finansieringsordning. livstiltak synes stort og er glad for styrkingen av post Komiteen viser også til Vista-utredningen, som 70 med 5 mill. kroner. Posten skal nyttes til støtte til tok sikte på å komme frem til en modell for hva det lokale samlivskurs som fordeles av Barne-, ungdoms- koster å drive et krisesenter. og familieforvaltningen (BUFA). Komiteen mener det er viktig å endre dagens Flertallet vil understreke betydningen av at det finansieringsordning, fordi dagens tilskuddsordning tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten ikke tar utgangspunkt i hva det reelt koster å drive et er å forebygge kriser i familien. I St.meld. nr. 29 (2002- krisesenter, og fordi det er behov for en mer forutsigbar 2003) framlegger Regjeringen forslag om å styrke finansieringsordning både for krisesentrene og for sta- samlivstiltakene, samtidig som det satses på et mer hel- ten. Komiteen vil understreke at det er behov for å hetlig forebyggende arbeid. Flertallet støtter Regje- videreutvikle kvaliteten på tjenestene krisesentrene til- ringens forslag om at alle førstegangsforeldre skal få byr, sikre bedre oppfølging av barna, å utvikle kompe- tilbud om et endags samlivskurs. Kursene legges f.eks. tanse og å tilrettelegge for nye brukergrupper med til helsestasjonene i kommunene både fordi de har et andre hjelpebehov. Dette forutsetter en gjennomgang veiledningsansvar fra før, og fordi man her treffer fami- av krisesentrene sett i sammenheng med samfunnets liene i svangerskapet, og her drives det i dag også for- samlede innsats og ressurser til bistand og beskyttelse eldreforberedende kurs. av voldsofre. Komiteen vil understreke behovet for å se helhetlig på tiltak rettet mot kvinner som er i kri- Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra sesituasjon. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at målet Komiteen mener det er viktig at man ser problemer et veiledningstilbud til alle foreldre, og det krever området vold mot kvinner i sammenheng. Det må tas et mer ressurser. samlet grep som må omfatte krisesentrene, andre tilbud til kvinner og barn som har vært utsatt for vold i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene nære relasjoner og også i behandlingstilbudet til menn fra Fremskrittspartiet, viser til at det er viktig å videre- som begår disse overgrepene. føre tilbudet om barnegrupper og familieveiledning i Komiteen er opptatt av at man vurderer forvalt- asylmottak. ningsordning og finansieringsmodell bl.a. på bakgrunn Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 av innstillingen fra det regjeringsutnevnte Kvinne- (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og voldsutvalget, som har frist til å levere sin innstilling homofile i Noreg, som har gitt klare føringer i forhold 4. desember 2003. til hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, Komiteen understreker behovet for at Regjeringen samfunn og skole. kommer tilbake med en ny forvaltningsordning og finansieringsmodell snarest mulig etter fremleggelsen Komiteens medlemmer fra Sosialistisk av innstillingen fra Kvinnevoldsutvalget. Venstreparti bevilger kr 500 000 til foreningen "Vi Komiteen viser for øvrig til behandlingen av som har et barn for lite" (kap. 846 post 71). Dokument nr. 8:118 (2001-2002) Om finansiering av krisesentrene. 4.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter Komiteen har merket seg at krisesentrene i de Komiteens medlemmer fra Fremskritts- store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med partiet foreslår en mindre reduksjon av post 21. etnisk minoritetsbakgrunn (i alt 237 kvinner med 151 Denne posten har økt betydelig i forslag til budsjett for barn: tall fra Krisesentersekretariatet 2002). Disse å starte opp lokale samlivskurs, noe disse medlem- kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien mer er imot. Disse medlemmer er av den oppfat- og svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir der- ning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs for mer kompliserte. Komiteen vil understreke vik- allerede, og at det dermed ikke er nødvendig for det tigheten av å ha både hjelpepersonell som har kompe- offentlige å gå inn i dette. Disse medlemmer viser tanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn treffer bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp. og unge, som disse medlemmer foreslår under andre I tillegg mener komiteen at det også er viktig å kapitler i dette budsjettet. iverksette tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges. 4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak Komiteen registrerer at i arbeidet med å bekjempe Komiteen har merket seg at Stortinget våren 2003 vold mot kvinner samarbeider departementet med Jus- vedtok at tilskudd til krisetiltak ikke skulle innlemmes tisdepartementet, Helsedepartementet, Sosialdeparte- i kommunerammene, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003), mentet, Helse- og sosialdirektoratet og Politidirektora- og at det øremerkede tilskuddet til krisetiltak derfor tet om en ny treårig handlingsplan om vold i nære videreføres i 2004. relasjoner, og at planen fremmes våren 2004. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 53

Komiteen registrerer at planen blant annet inne- ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). holder tiltak for å styrke tilbudet til voldsutsatte kvin- Etter flertallets syn er det for lite til å kunne ivareta ner med minoritetsbakgrunn, styrking av det forebyg- de behovene som allerede finnes, og det er sannsynlig gende arbeid gjennom å forbedre behandlingstilbud til at det finnes store mørketall også blant gutter. Det er menn som utøver vold, og bedre ivaretakelse av barn etter flertallets syn fortsatt et sterkt tabubelagt tema som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i å få opp på dagsorden. Mange personer som jobber familien. daglig med barn og unge innen arenaer vi kjenner til, Komiteen ser positivt på Regjeringens forslag om som helsestasjoner, skole, SFO, barnehager og andre å etablere et senter for volds- og traumeutsatte, kalt førstelinjetjenester, må få styrket sin kompetanse til å Nasjonalt Kompetansesenter for vold og traumatisk våge å melde fra til hjelpeapparatet, eller ha mulighet stress, i 2004. Det er nødvendig med en helhetlig forsk- til samtaler og veiledning, dersom det foreligger mis- ning og kompetanseutviking, kompetansespredning og tanke om overgrep. veiledning samt utdanning innen feltet vold og traumatisk stress. Det er også viktig at en samling av den Komiteens medlemmer fra Sosialistisk nasjonale kompetansen gjenspeiler bredden på volds- Venstreparti vil: og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både sam- funnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk. – Gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave, slik både familievernet, barne- Komiteens flertall, all unntatt medlemmene fra vernet og rusomsorgen er blitt fra 1. januar 2004. Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at bevilgningene – Øke bevilgningene til voldsforebyggende tiltak, til krisesentrene må forbli øremerket og det må være et inkludert tiltak for å forebygge og avhjelpe konse- mål at bevilgningene økes for å møte de behov krise- kvensen av vold i familien, barn som er vitne til sentrene har. Flertallet viser til tidligere forslag om vold, og vold som barn og unge utsettes for. delt finansiering mellom staten og kommunene med henholdsvis 80 og 20 pst. Disse medlemmer vil øke kap. 840 post 60 med Flertallet vil påpeke behovet for å øke kompetan- 78 mill. kroner. sen ved krisesentrene slik at de ansatte står bedre rustet Disse medlemmer øker kap. 840 post 70 til- til å ta hånd om barn som kommer til krisesentrene. skudd til voldsforebyggende tiltak med 10 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra 4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning Fremskrittspartiet, ser at en god og forutsigbar finansi- Komiteen viser til at familievernet etter loven er ering av krisesentrene og voldsforebyggende tiltak er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte helt vesentlige for å motvirke den økende voldstenden- problemer som sitt fagfelt. Fra 1. januar 2004 overføres sen privat og i det offentlige rom. den fylkeskommunale delen av familievernet til staten, Dette flertallet ser at det har vært rapportert fordi familievern henger naturlig sammen med andre- problemer med finansieringen av flere av landets krise- linjen i barnevernet, rusomsorgen og psykiatritjenes- sentre og incestsentre, og slitasje med en usikker drifts- ten. situasjon. Samtidig er det en økning av bruken av disse Komiteen er glad for at man nå har valgt å styrke sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig funk- og øke kompetansen i familievernet. Dette kan synes sjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og svært nødvendig, ut fra det faktum at det kan virke som barn. det stadig oppstår store og vanskelige konflikter i forbindelse med samlivsbrudd, som det kan synes vanske- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk lig å løse, uten et godt kvalifisert familievern. Familie- Venstreparti og Senterpartiet viser til at vernet skal og må la hensynet til barna og barnas dagens ordning med finansiering 50-50 tilskudd kom- rettigheter komme først, også i de saker hvor det synes mune/stat ikke er tilfredsstillende. Ressursbruken på vanskelig å være objektiv på grunn av høyt konfliktnivå krise- og incestsentrene er i dag mer et resultat av til- mellom foreldrene. Et godt kvalifisert og høyt skolert gjengelige ressurser enn det reelle behovet brukerne familievern kan bidra til på en bedre måte å være dem- har. Dette er lite forutsigbart for driften av krise- og pende på konflikter i forbindelse med samlivsbrudd. incestsentrene, og gir ikke et bra nok tilbud til bru- Komiteen vil påpeke at det er svært viktig at det er kerne. Disse medlemmer vil poengtere at dagens et forsvarlig tilbud innenfor familievernet i alle fylker, økonomiske situasjon gjør at mye av ressursbruken på selv om man nå har en ny organisasjonsform. Man må krise- og incestsentrene går med til å skaffe driftsmid- sørge for at ventetiden for å komme til samtale på fami- ler. lievernkontoret reduseres, slik at når det oppstår en Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere krise i en familie skal det finnes et tilbud innenfor en forslag om statlig finansiering av sentrene. rimelig tidsramme. Komiteen sier seg enig med Regjeringen i at det er Det er etter komiteens flertalls, alle unntatt svært viktig å drive med forbyggende familievernar- medlemmene fra Fremskrittspartiets, syn spesielt vik- beid. Spesielt viktig er det i en tid hvor svært mange tig også å legge forholdene til rette for at menn og unge ekteskap oppløses og mange barn får en endret hverdag gutter som har vært utsatt for overgrep/incest også blir og livssituasjon. Kan man snu denne trenden ved hjelp 54 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 av et godt familievern, som bidrar til at familiene kan Arbeiderpartiets og Senterpartiets merknader i Innst. leve bedre sammen, vil dette kunne ha både samfunns- O. nr. 64 (2002-2003) der disse partiene uttalte: økonomiske og mellommenneskelige positive konsekvenser. "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sen- Komiteen har merket seg at det skal komme en terpartiet vil understreke at de kostnader som fylkeskommunene har i forbindelse med overtakelsesproses- evaluering og tilstandsrapport om de nye bidrags- sen må kompenseres fullt ut. Like viktig er det at reglene i 2005. Det kan være svært nødvendig å gjen- uttrekket fra rammetilskuddet skjer på en slik måte at nomgå bidragsreglene når de har fungert en tid. de som har valgt å prioritere barnevernet ikke blir øko- Komiteen ber departementet følge med på konse- nomisk skadelidende." kvensene av endringen. Komiteen merker seg at familievernet fra 1. januar 2004 skal inngå i statens barnevern og fami- Komiteens flertall, medlemmene fra lievern. Dette er komiteen positiv til. At én etat får Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig et overordnet ansvar for disse spørsmålene bør kunne Folkeparti, viser til Innst. O. nr. 127 (2000-2001) og føre til at oppgavene blir bedre løst. Komiteen har Innst. S. nr. 227 (2002-2003). Flertallet viser til at store forventninger til den statlige overtagelsen av Stortinget allerede har bedt om og fått en tilbakemel- familievernet, og forventer at det blir et godt og likever- ding om den nye bidragsordningen fra Regjeringen i dig tilbud for alle som har behov for familievern over budsjettproposisjonen for 2004 fra Barne- og familie- hele landet. departementet, videre til at Stortinget har bedt om en evaluering i form av en stortingsmelding i løpet av 4.7 Kap. 844 Kontantstøtte 2005. Komiteens flertall, medlemmene fra 4.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig meklingsgodtgjørelse Folkeparti, mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell Komiteens medlemmer fra Sosialistisk valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine Venstreparti øker post 21 med 2 mill. kroner. barn. Flertallet har merket seg at i 2002 var det 74,6 pst. av barn i aldersgruppen 1-3 år som tok del i 4.6 Kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet kontantstøtteordningen, noe som viser at det fortsatt er Komiteen ser med bekymring på at alt for mange en populær ordning. barn utsettes for grov omsorgssvikt, seksuelle overgrep Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 43 eller fysisk mishandling. Komiteen mener det er (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten, hvor det viktig at det legges vekt på å støtte og styrke samarbeid ble slått fast at det fortsatt er flertall for dagens kontant- på tvers av ulike sektorer som skole, sosialkontor, politi støtteordning. Flertallet mener det er viktig at det og helsevesen, samt mellom kommune og stat. blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten til Komiteen vil påpeke at virksomheten blir organi- bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ord- sert i fem regioner med en sentral, overordnet etatsle- ning som ikke hindrer at minoritetskvinner med små- delse underlagt Barne- og familiedepartementet. barn tar norskopplæring og at det utredes om rett til Komiteen registrerer at departementet har budsjet- kontantstøtte i to år for adoptivbarn i førskolealder, tert med kr 139 331 000. Denne posten skal dekke lønn uavhengig av aldersgrensen på tre år. til faste stillinger, ekstrahjelp, engasjement og godtgjø- relser samt utgifter til varer og tjenester. Komiteen Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra forventer at departementet mener at det foreslåtte belø- Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer pet dekker de faktiske utgifter som ansvarsovertagel- at Regjeringen har besluttet å eksportere kontantstøtte sen medfører på bakgrunn av den varierende deknings- til EØS-området etter at EF-domstolen har konkludert grad for den fylkeskommunale familieverntjenesten i med at den finske kontantstøtten er en familieytelse ulike deler av landet. Komiteen vil påpeke at mange som må eksporteres til andre EU-/EØS-land. familievernkontorer har lang ventetid for familier som Dette flertallet har merket seg at departementet ønsker hjelp. Familievernet skal i større grad enn før har satt i gang og gitt støtte til utdypende analyser av omfatte samlivskurs og foreldreveiledning i tillegg til dataene fra Barnetilsynsundersøkelsen 2002, og at alle de oppgaver kontorene har hatt. Komiteen vil NOVA har fått i oppdrag å analysere de delene som derfor be departementet følge nøye med i utviklingen omhandler barnetilsynsordninger og mødrenes og slik at vanskeligstilte familier med barn ikke får hjelp fedrenes yrkestilknytning. Rapporten vil foreligge i på grunn av mangel på relevante tiltak med bakgrunn i november 2003. svak økonomi. Dette flertallet har også merket seg at Statistisk sentralbyrå har fått støtte til to utdypende analyser. Den Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ene dreier seg om kontantstøttens langsiktige konse- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- kvenser for småbarnsforeldres yrkesdeltagelse, og den partiet, viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002- andre om tid brukt til arbeid ute og hjemme blant for- 2003). 1. januar 2004 opprettes Statens barnevern og eldrepar. Rapportene vil foreligge henholdsvis i juni familievern (SBF). Disse medlemmer viser til 2005 og desember 2004. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 55

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- og vurderes i forhold til andre tiltak for barnefamiliene. tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Dette medlem vil peke på følgende tiltak som kan kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av bidra til mer samvær mellom barn og foreldre: Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å – Redusert arbeidstid med delvis lønnskompen- avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt sasjon for småbarnsforeldre. vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på – Rett til ulønnet omsorgspermisjon fram til barnet mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedre- er 3 år. nes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt – Rett til forlenget og ulønnet ferie/permisjon for kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. småbarnsforeldre. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tiden foreldre og barn får Valgfrihet er viktig, men dette medlem vil under- sammen. Kontantstøtten fører også til at utsatte barn og streke at valgfriheten ikke vil være reell før samfunnet barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetil- kan tilby rimelig barnehageplass til alle som ønsker bud fordi mange foreldre ikke har råd til å miste det. Full barnehagedekning og lave priser er en forut- kontantstøtten. Barnehage gir disse barna et nødvendig setning for barnefamilienes valgfrihet. Dette med- omsorgstilbud ved siden av foreldrene og et integre- lem viser til Senterpartiets alternative budsjett med ringsfortrinn i det norske samfunn. forslag om å redusere bevilgningen til kontantstøtte Disse medlemmer mener at kontantstøtten kan med 1 000 mill. kroner. motvirke likestillingsarbeidet. Disse medlemmer vil peke på at evalueringer av kontantstøtten har vist at 4.8 Kap. 845 Barnetrygd den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valg- Komiteen viser til at barnetrygden er den viktigste friheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og og største overføringsordningen for barnefamiliene. barn har sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen Komiteen understreker at barnetrygden er en uni- selv at det er en vesentlig økning i foreldre som fore- versell stønadsordning som skal gå uavkortet til alle trekker barnehageplass framfor kontantstøtte for sine barnefamilier og som gir barnefamiliene god økono- barn. Tall for 2002 viser at rundt 44 pst. av barn i misk sikkerhet uavhengig av foreldrenes økonomi. kontantstøttealder passes av foreldrene selv, mens 10 Komiteen viser til at barnetrygden skal kompen- pst. passes av dagmamma. Dersom tilsynsordning sere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. kunne velges fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet, Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. foretrekker 50 pst. av foreldrene barnehageplass og Den går uavkortet til alle som har barn, og er ikke ytterligere 25 pst. ønsker en kombinasjon av barneha- avhengig av foreldres økonomi. geplass/kontantstøtte. Kun 13 pst. foretrekker å passe barnet selv. Etter disse medlemmers syn er Komiteens flertall, medlemmene fra kontantstøtten med på å sementere kvinner som del- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- tidsarbeidende. Disse medlemmer vil føre en keparti, viser til budsjettavtalen mellom regjerings- familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for partiene og Arbeiderpartiet og behovet for inndekning. barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt for- Flertallet foreslår at kap. 845 reduseres med 27 eldreskap skal kunne kombinere foreldrerolle og mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens arbeid. forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Samtidig vil komiteens medlemmer fra Venstreparti viser til at pengene som finansierer Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre- kontantstøtten, vil Sosialistisk Venstreparti bruke til parti og Senterpartiet påpeke at satsene i den mange andre viktige tiltak for barn og unge og likestil- ordinære barnetrygden ikke har vært prisjustert på flere lingstiltak. Disse medlemmer vil avvikle kontant- år. Manglende pris- og lønnskompensasjon innebærer støtten og viser til sitt alternative budsjett. en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetryg- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: den, noe disse medlemmer finner svært uheldig, gitt den viktige betydningen barnetrygden har for øko- "Stortinget ber Regjeringen avvikle kontantstøtten nomien i barnefamiliene. fra 1. januar 2004." Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer foreslår at kap. 844 post 21 partiet og Sosialistisk Venstreparti viser til reduseres med 2,193 mill. kroner, og post 70 med at disse partier i mange år har gått inn for å indeksregu- 2 852,195 mill. kroner. lere barnetrygden, og har lagt inn dette i sine primære budsjettforslag. Disse medlemmer registrerer at Komiteens medlem fra Senterpartiet regjeringspartiene i samarbeid med Arbeiderpartiet nå viser til Senterpartiets program for inneværende peri- går motsatt vei - ved å redusere barnetrygden. ode, der det går fram at partiet ønsker å avgrense kontantstøtten til å gjelde foreldre som er hjemme med Komiteens medlemmer fra Sosialistisk barn under tre år. Ordningen må fortløpende evalueres Venstreparti og Senterpartiet vil understreke 56 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 at barnetrygden er en sikker inntektskilde for barnefa- homofile i Noreg, og de tiltak som er vedtatt av Stortin- milier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom get i forbindelse med behandlingen av denne meldin- flere år blitt fratatt en årlig prisjustering av barnetryg- gen. den. Dette utgjør et tap for barnefamiliene på opptil flere tusen kroner i året. På sikt vil en slik reduksjon av 4.9.1 Post 70 Tilskudd barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele Komiteen har merket seg størrelsen på tilskuddet ordningen. til den enkelte organisasjon under post 70. Disse medlemmer vil at barnetrygden automa- Tilskuddet blir gjort avhengig av både hvor mange og tisk skal prisjusteres hvert budsjettår. hvor store organisasjoner som søker, og ser det som en Disse medlemmer viser til sine alternative bud- viktig målsetting å ivareta et mangfoldig organisa- sjett hvor barnetrygden foreslås prisjustert, noe som sjonsliv på det familie- og likestillingspolitiske områ- medfører en økning på 178 mill. kroner. det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 4.9.2 Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Komiteen har merket seg at størrelsen på tilskud- partiet vil peke på at småbarnstillegget falt bort fra det til den enkelte organisasjon under posten 71 Sær- 1. august 2003 og viser til det inntektstapet dette har lige familiepolitiske tiltak blir gjort avhengig både av medført for småbarnsforeldre. hvor mange og hvor store organisasjoner som søker. Komiteen merker seg videre at fra 2004 legges Komiteens medlemmer fra Sosialistisk medlemstall fullt ut til grunn for tildeling av støtten. Venstreparti vil gjeninnføre småbarnstillegget Komiteen er kjent med at det er økende problemer som falt bort 1. august 2003. som møter gravide kvinner i yrkeslivet. Likestillings- Disse medlemmer vil øke kap. 845 post 70 med ombudet viser til en økning i antallet saker der kvinner 1 142 mill. kroner i sitt budsjettforslag. som etter å ha født barn, får problemer på arbeidsplas- Disse medlemmer vil gjeninnføre småbarnstil- sen etter endt svangerskapspermisjon, ved at arbeidet legget. kan være omorganisert på en slik måte at de ikke får sin opprinnelige stilling tilbake, og mange kvinner sakker Komiteens medlemmer fra Sosialistisk akterut i lønnsutvikling, bonuser osv. Venstreparti og Senterpartiet finner det Komiteen mener at et stramt arbeidsmarked kan videre urimelig at barnetrygden medregnes i inntekten være medvirkende til en slik utvikling, som ikke er ved beregning av sosialhjelp. Disse medlemmer ønskelig verken fra et samfunnsøkonomisk eller like- mener dette er en urettferdig regel som gjør at den for- stillingsmessig perspektiv. Det kan også være en rekke delingspolitiske virkningen i barnetrygden blir fratatt andre faktorer som bidrar til at kvinners mulighet til å barnefamilier som mottar sosialhjelp. Etter disse kombinere ansvar for barn og familie med arbeid svek- medlemmers oppfatning er dette uheldig da det er kes. disse familiene som har størst behov for kontantytelser Komiteen mener at det er viktig at Regjeringen fra fellesskapet. følger denne utviklingen på arbeidsmarkedet for gravide kvinner. 4.9 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk Komiteen fremmer følgende forslag: forskning, opplysningsarbeid mv. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene "Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen på fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å styrke arbeidsmarkedet for kvinner som tar svangerskapsper- mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til misjon, for å sikre at de ikke møter negative følger i rette for at både kvinner og menn får reelt like mulig- stillingen sin som følge av at de har født barn, og rap- heter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og sam- portere tilbake til Stortinget senest i neste forslag til funnsliv. Flertallet anser en fortsatt delfinansiering statsbudsjett for 2005." av det nasjonale rådgivnings- og ressurssenteret for menn, REFORM, som et viktig tiltak for menn i krise Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- og for å fremme likestilling mellom kjønnene. tiet og Sosialistisk Venstreparti mener det Flertallet merker seg at Regjeringen har jobbet er viktig at det innføres lovregler om kjønnsrepresenta- aktivt for å nå målet om 40 pst. kjønnsrepresentasjon i sjon i styrer for allmennaksjeselskap. styrene for alle statsforetak, statlige særlovselskap og Disse medlemmer har merket seg at det i dag er statlige aksjeselskap. Flertallet registrerer at Regje- bare 7,3 pst. kvinner i disse selskapene, og mener der- ringen har lagt frem lovforslag (Ot.prp. nr. 97 (2002- for det ikke lar seg gjøre å nå målsettingen om minst 40 2003)) for Stortinget med regler om minst 40 pst. av pst. av hvert kjønn uten en lovregel. begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskap, og viser Disse medlemmer mener derfor at lovreglene til Innst. O. nr. 13 (2003-2004). må tre i kraft allerede fra 1. januar 2004, med en over- Flertallet ser positivt på at innsatsen for å bedre gangsperiode på 2 år. levekårene for lesbiske og homofile videreføres. Fler- tallet viser for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 25 (2000-2001) Levekår- og livskvalitet for lesbiske og partiet foreslår betydelige reduksjoner innefor dette Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 57 kapittel. Disse medlemmer mener at det ikke er en 4.10 Kap. 847 Likestillingssenteret offentlig oppgave verken å drive med likestillingsar- Komiteen har merket seg at Statskonsult på opp- beid eller tiltak for særinteressegrupper slik som les- drag fra Barne- og familiedepartementet har foretatt en biske og homofile. Disse medlemmer mener det evaluering av Likestillingssenteret, og viser til Stats- er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeids- konsults rapport 2003:10 "Faglig frihet eller politisk føre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle frigang? En evaluering av Likestillingssenteret". legning. Organisasjoner for folk med særinteresser bør søke på lik linje med andre frivillige lag og organisa- Komiteens medlemmer fra Høyre og sjoner om tilskudd til drift av sine interesseorganisasjo- Kristelig Folkeparti viser til at Statskonsult var ner. Likestillingsarbeid er overflødig all den tid kritisk til Likestillingssenterets virkemåte. Disse utgangspunktet er at kvinner og menn er likestilte, og medlemmer imøteser på bakgrunn av dette Regje- resten avhenger av kompetanse, ikke kjønn. ringens vurdering av en eventuell etablering av et felles organ mot diskriminering. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen vurderer Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene å opprette et felles organ mot diskriminering med Sen- fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det arbeidet Like- ter mot etnisk diskriminering, Likestillingssenteret og stillingssenteret gjør for å få reell likestilling mellom Likestillingsombudet. kvinner og menn. Flertallet mener det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- vold mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet. partiet mener at det bør være en betydelig mer åpen Flertallet mener at det arbeidet som gjøres for å vurdering av hvilke instanser som kan ha nytte av sam- øke interesse for og kunnskap om likestilling blant arbeid, samlokalisering eller sammenslåing, enn det ungdom må fortsette. Flertallet har merket seg at som er gjort her. Disse medlemmer mener at det Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette er viktig at Stortinget får ta del i den endelige beslut- fokus på likestilling for denne gruppen, og at senteret ningen som angår Senter mot etnisk diskriminering, bør brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål. Likestillingombudet og Likestillingssenteret. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet ønsker at bevilgningene til dette formål "Stortinget ber Regjeringen legge en eventuell end- avvikles. Disse medlemmer mener at det er bekla- ring av organiseringen av Senter mot etnisk diskrimi- gelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være nering, Likestillingsombudet og Likestillingssenteret fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man fram for behandling i Stortinget." ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70- og tidlig 80-tall. Disse medlemmer finner det ikke Komiteens medlemmer fra Sosialistisk rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å Venstreparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede men- (2003-2004) under overskriften "Større aksept for les- neskers rettigheter. Disse medlemmer har full til- biske og homofile i samfunnet" innleder med følgende: tro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, "For å bidra til å hindre diskriminering, fremme like- og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tan- behandling og respekt for homofile og lesbiske i samfunnet blir det utlyst midler til informasjonstiltak." kegang er etter disse medlemmers syn en kren- kelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta Det er disse medlemmer fornøyd med, men ser egne beslutninger. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen selv ikke følger opp denne tenkningen i at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompe- sin politikk i konkrete enkeltsaker. Det gjelder bl.a. tansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil motviljen mot å følge opp Stortingets vedtak om ste- enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av barnsadopsjon, og sist i behandlingen av bioteknologi- regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og loven der lesbiske som er i partnerskap ikke får samme avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorgani- rettighet til kunstig inseminasjon som kvinner i ekte- sasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige skap. Disse medlemmer peker på at dette er en organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske diskriminering av lesbiske og homofile i regi av staten. partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinne- og som arbeider på dette området. At det er betydelige liv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst kvinnerepresentasjon m.m. ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønns- Disse medlemmer øker kap. 846 post 21 med 9 kvotering. Disse medlemmer mener et individ mill. kroner, post 70 med 1 mill. kroner, post 72 med som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn 0,5 mill. kroner, post 73 (ny) Prosjekt kvinneliv med og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av 100 mill. kroner. samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. 58 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer ønsker å avvikle Likestillings- sentral rolle i Norge som overvåker og ivaretager av senteret, men er klar over at en slik nedleggelse må skje barns rettigheter. Det kan virke som behov og over ﬂere år, av hensyn til de ansatte. etterspørsel etter Barneombudets tjenester stadig vil være tiltagende i et samfunn som blir stadig tøffere å Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- leve i, særlig for barn og ungdom. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Stortinget har i 2003 inkorporert FNs barnekonven- partiet understreker viktigheten av at kvinner og sjon i lovverket. Det er derfor svært viktig at Barneom- menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar budet følger opp, og påser at lovene implementeres på alle vesentlige områder i livet, og at makt og innﬂy- både på kommunalt og regionalt og ikke minst på telse derfor må deles likt mellom kvinner og menn, og nasjonalt plan. kvinner og menn må ha samme mulighet til å være øko- Komiteen vil også påpeke det viktige informa- nomisk uavhengig. sjonsarbeidet som Barneombudet gjør, både rettet mot Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet barn og unge, men også mot voksne som omgås barn. som Likestillingssenteret har ansvaret for. Det er viktig at de som sitter med Barnekunnskapen også formidler den ut til dem som arbeider med eller til Komiteens medlemmer fra Sosialistisk daglig har sin omgang med barn, og ofte er dette de Venstreparti øker bevilgningen på kap. 847 post 50 ulike kommunale instanser, som barnevern, skole og med 0,5 mill. kroner. barnehager. Komiteen synes det er svært hyggelig at det nor- 4.11 Kap. 848 Likestillingsombudet ske Barneombudet også kan bidra til at man oppretter Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tilsvarende tilbud i andre land, og vil derfor gi ros til fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig med en Barneombudet for det tiltaket som er satt i gang i Eng- betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten land. Kan det norske bidraget hjelpe også engelske å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven barn til å få en bedre hverdag og til å bli hørt og forstått, og informasjon om klageadgangen, må muligheten til å så har man oppnådd mye. kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Like- Komiteen vil også understreke at det er viktig at stillingsombudet gjøres bedre kjent. man ikke glemmer risikobarna. Flertallet ser det verdifulle i å satse videre på det Det er ingenting som tyder på at fordi om vi nå har arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til innarbeidet FNs barnekonvensjon i norsk lov, at det blir å videreutvikle dette som viktig redskap i likestillings- færre risikobarn. Komiteen vil oppfordre Barneom- arbeidet. budet til å være på vakt overfor overgrep mot barn, og Flertallet ser det som positivt at Likestillingsom- særlig gruppen risikobarn bør voktes godt. Dette er en budet prioriterer det internasjonale samarbeidet med gruppe barn og unge som ofte selv ikke er i stand til å tanke på å gi og innhente erfaringer om felles problem- gi beskjed om eller bli trodd når de forteller om over- stillinger innenfor fagområdet. grep, og det er derfor viktig at Barneombudet har et våkent øye med de signalene som kommer fra denne Komiteens medlemmer fra Fremskritts- gruppen. partiet viser til sine merknader under kap. 847 om Komiteen viser til at antallet henvendelser til Bar- Likestillingssenteret, og foreslår: neombudet er økende, og at det er stor økning i antall besøk på Barneombudets hjemmeside, tilsvarende "Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om 100 000 besøkende på internettsidene i 2002. Utfor- avvikling av Likestillingsombudet og endring av like- dringen for barn og unge i samfunnet er større enn noen stillingsloven slik at andre instanser, herunder domsto- gang. lene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven." Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke arbeidet til Barneom- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk budet og øker kap. 850 post 1 Driftsutgifter med 0,85 Venstreparti viser til at det er en stadig øking i mill. kroner. antallet klagesaker, samt stor etterspørsel etter generell informasjon og mer uformell veiledning fra Likestil- 4.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte lingsombudet. Antallet skriftlige saker fra Likestil- Komiteen viser til at adopsjonsstøtten skal bidra lingsombudet er nesten fordoblet fra 1999 til 2002, til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon som uten at bevilgningen har fått noe vesentlig løft. Disse er knyttet til foreldrenes økonomi grunnet høye kostna- medlemmer vil styrke arbeidet til Likestillingsom- der ved adopsjon fra utlandet. Kostnadene ved adop- budet ved å øke bevilgningene på kap. 848 post 1 med sjon fra utlandet ligger et sted mellom kr 80 000 og 0,75 mill. kroner. kr 120 000.

4.12 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850) Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Bar- fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av å neombudet gjør, for å ivareta barn og unges interesser sikre forutsigbarhet og styrke tilskuddet til adopsjon. og deres rettigheter. Barneombudet har fått en viktig og Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 59

Flertallet vil vise til St.meld. nr. 40 (2001-2002) mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende og Innst. S. nr. 121 (2002-2003) hvor Regjeringen opp- omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale lyser at den sammen med BUFA (Barne-, ungdoms- og og emosjonelle problemer hos barn og unge. familieforvaltningen) og formidlingsorganisasjonene Komiteen understreker videre betydningen av å ha har satt i gang et arbeid med å utforme en kompetanse- et barne- og ungdomsvern preget av høy rettssikkerhet plan om utenlandsadopsjon. Her vil man blant annet og god kvalitet i saksbehandlingen, tjenester og tilbud. styrke informasjonen til adopsjonssøkerne og vurdere Barnevernet skal sikre utsatte barn og unge gode opp- hvordan adoptivforberedende/foreldreforberedende vekstvilkår. Komiteen mener det er viktig å priori- kurs kan gjennomføres og videreutvikles. tere tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte Flertallet vil peke på at tilskuddsbeløpet er noe barn, unge og deres familier. lavere enn de andre nordiske landene det er naturlig å Komiteen viser til St.meld. nr. 40 (2001-2002) sammenligne seg med. Om barne- og ungdomsvernet og Innst. S. nr. 121 (2002-2003), som drøfter sentrale perspektiver på det Komiteens medlemmer fra Høyre og videre arbeidet med barnevernet, bl.a. økt vekt på fore- Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen i byggende hjelp til barn og familier, og barnevernet som Sem-erklæringen har forpliktet seg til å heve adop- mulig koordinator og pådriver i arbeidet med utsatte sjonsstøtten i løpet av stortingsperioden. barn og unge i kommunene. Det blir også drøftet at legitimiteten i befolkningen fortsatt er for lav, og at det Komiteens medlemmer fra Sosialistisk politiske engasjementet og bevisstheten omkring bar- Venstreparti mener at en god adopsjonsstøtte vil gi nevernet bør styrkes. Fosterhjemsarbeidet er et av de en hjelp til familier som ønsker å ta vare på og adoptere viktigste tiltakene i Barnevernet. Komiteen ser det foreldreløse barn. Disse medlemmer ser at adop- derfor som viktig at opplæringen, oppfølgingen av og sjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene tilsynet med fosterhjemmene prioriteres og at tiltakene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlem- i Handlingsplanen for styrking av fosterhjemsarbeidet mer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som følges opp. innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for Komiteen støtter Regjeringens tiltak mot vold, om de kan ta på seg et slikt foreldreansvar. Det kan mobbing og annen problemadferd blant barn og unge. være fare for at utenlandsadopterte kan vokse opp som Komiteen viser til at Regjeringen i samarbeid med enebarn pga. de økonomiske kostnadene. Adopsjons- Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, støtten er noe lavere i Norge enn i de andre nordiske Foreldreutvalget i grunnskolen og Barneombudet har landene. Regjeringen mener at permisjonsordningene, forpliktet seg til å medvirke aktivt til at mobbing ikke som også gjelder for adopsjonsforeldre, kompenserer skjer i skolen. Mobbing forstås da som systematisk pla- for den lave økonomiske støtten. Disse medlem- ging av elever over tid uten at noen griper inn. mer mener dette synet er urimelig fordi de allmenne Komiteen stiller seg bak denne klare målsettingen velferdsordningene dekker et helt annet behov enn og viser til at dette krever en dyp mobilisering av hold- kostnadene forbundet med adopsjon. Disse med- ninger blant elever, lærere og foreldre. I løpet av neste lemmer vil at: år skal alle kommuner få tilbud om å delta i Olweus- Adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunn- programmet mot mobbing. Holdningsendringer tar tid, beløp 1 G, som er kr 56 841. og de tiltakene som settes inn må settes inn i et lang- Disse medlemmer vil øke kap. 852 post 70 med tidsperspektiv. 22,895 mill. kroner. Komiteen mener det er av avgjørende betydning for bekjempelse av mobbing at det legges vekt på sam- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- arbeid og samordning mellom tiltak og programmer, og tiet og Senterpartiet viser til de høye kostnadene at nasjonale, regionale og lokale parter involveres. som er forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Komiteen har dessuten merket seg at "Handlings- Disse medlemmer mener det er viktig å legge til plan mot kjønnslemlestelse" og tiltakene i "Fornyet rette slik at ikke foreldres inntekt skal være avgjørende innsats mot tvangsekteskap" skal videreføres i 2004. for muligheten til å adoptere barn. Disse medlem- Komiteen understreker at det er store utfordringer mer viser til St.meld. nr. 29 (2002-2003), jf. Innst. S. knyttet til bosetting av unge asylsøkere, og at mange nr. 53 (2003-2004), der disse medlemmer foreslår mindreårige asylsøkere venter urimelig lenge i asyl- at det lages en opptrappingsplan som tar sikte på å øke mottak før de blir bosatt. adopsjonsstøtten til tilsvarende 1 G. Komiteen har merket seg at organisasjonen "Voksne for barn" arbeider for barn og unges interesser Komiteens medlem fra Senterpartiet og behov relatert til psykisk helse. Organisasjonen har viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det fore- ca. 3 000 medlemmer og virksomheten omfatter ulike slås å øke post 70 med 8 mill. kroner, noe som vil med- programmer og prosjekter med barn og unge, foreldre føre at tilskuddet øker fra kr 23 400 til kr 35 000 pr. barn. og fagpersonell som målgrupper. Komiteen vil særlig peke på det viktige prosjektet 4.14 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet foreningen Voksne for barn arbeider med for å hjelpe (jf. kap. 3854) ungdom ut av voldelige grupper der søkelyset er satt på Komiteen peker på at det fortsatt er viktig å legge høyre-ekstreme grupper. Prosjektet har fått navnet stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og EXIT. 60 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Komiteen vil understreke at organisasjonen det gitt tilskudd til opplæring. Dette tilskuddet legges i Voksne for barn gjør et svært viktig forebyggende budsjettet inn som en del av rammeoverføringene til arbeid rettet mot barn og unge og komiteen vil be kommunene. Komiteen forutsetter at departementet departementet følge opp organisasjonen Voksne for følger omleggingen nøye for å sikre kvalitet i utdannin- barn nøye også økonomisk. gen også for de elevene som omfattes av denne ordningen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at 4.15 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet det fra flere hold hevdes at det forskes for lite på områ- (jf. kap. 3855) det barne- og ungdomsvernet. Det er viktig at de tiltak Komiteen vil vise til behandling av Ot.prp. nr. 9 vi setter i gang for barn og unge hvor det er iverksatt til- (2002-2003) der det ble besluttet at Statens barnevern tak fra barne- og ungdomsvernet er målrettede og gode SBF skal overta all fylkeskommunal barnevernsvirk- nok. somhet og de fylkeskommunale familievernkontorene. Virksomheten vil bli inndelt i 5 regioner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteen vil understreke behovet for en god fag- Venstreparti styrker kap. 854 Post 21 Spesielle lig og økonomisk styring av det statlige barnevernet for driftsutgifter med 5 mill. kroner og post 50 Forskning å ivareta høy kompetanse og et godt faglig nivå i det med 15 mill. kroner. regionale barnevernet. Komiteen viser til at det har vært en økning i 4.14.1 Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige antallet barn og unge som har behov for spesialiserte flyktninger og asylsøkere tjenester, ikke minst innen psykiatri og rusmiddelom- Komiteens flertall, medlemmene fra sorgen. Det er derfor nødvendig at det tverrfaglige Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- samarbeidet styrkes og at det inngås forpliktende sam- keparti, viser til budsjettavtalen mellom regjerings- arbeidsordninger med aktuelle spesialisttjenester på partiene og Arbeiderpartiet for 2004, der en har justert regionnivå. ned tilskuddet for enslige mindreårige flyktninger og Komiteen merker seg Regjeringens satsning på asylsøkere med 13 mill. kroner. faglig utviklingsarbeid og kompetansehevingstiltak i Flertallet viser til at endringen av tilskuddet til forbindelse med statlig overtakelse av barnevernet. enslige mindreårige endres slik at det utbetales fra og Komiteen vil understreke betydningen av å sikre med måneden vedkommende bosettes i kommunen, og en god gjennomføring av tiltaksplanen ved både å ikke at man gir tilskuddet pr. kalenderår, vil gi en mer bevare de eksisterende og å utvikle nye fagmiljøer med rettferdig ordning. ansvar for forsknings- og fagutviklingsarbeid innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen vil påpeke at Nic Waals Institutt er et av partiet ønsker en vesentlig reduksjon av post 64 Til- de sentrale fagmiljøene for faglig utviklingsarbeid skudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsø- innen barne- og ungdomspsykiatrien i landet. kere. Disse medlemmer mener at disse midlene Komiteen vil understreke behovet for å intensi- primært bør tas fra kommunenes budsjett over barne- vere arbeidet overfor småbarn i risikofamilier. Komi- vernkapitlet. Disse medlemmer ser det som svært teen er også kjent med instituttets bistand til arbeidet uheldig at enslige, mindreårige flyktninger og asylanter med enslige unge asylsøkere gjennom flerårig samar- blir plassert i egne mottak og til tider overlatt til seg beidsavtale med UDI. Mange andre fagutviklings- og selv. Disse medlemmer mener derfor at de kom- forskningsprosjekter gjennomført av instituttets munene som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, ansatte, eksempelvis vedrørende tilbud til traumati- også må ta ansvaret med å følge dem opp. Disse serte barn og unge og utvikling av nye samarbeidsfor- medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets mer mellom førstelinjetjenester og spesialisthelsetje- asyl- og flyktningepolitikk. nesten, er i tråd med sentrale statlige føringer og tillegges stor betydning i både et forebyggende og et 4.14.2 Post 70 Tilskudd til Rostad Ungdomsheim behandlingsperspektiv. og Rostad Ettervernsheim Komiteen mener at den statliggjøring av barnever- Komiteen viser til de endringer som neste års bud- net som er vedtatt vil kunne ha positive konsekvenser sjett innebærer for Rostad Ungdomsheim. Fra 1960 og for barnevernet. Spesielt vil komiteen bemerke at fram til i dag har ca. 550 elever fått tilrettelagt under- det nå forhåpentligvis vil bli et likeverdig og godt til- visning og hjelp til ny start i livet. Resultatene har ved bud i hele landet. At staten har overtatt ansvaret for de evaluering vist seg å være svært bra og det er derfor fylkeskommunale barneverninstitusjonene bidrar til en viktig at dette tilbudet ikke blir borte. Komiteen ber mer helhetlig tenkning og gir et bedre tilpasset tilbud til derfor om at en i revidert budsjett gir en beskrivelse av det enkelte barn og unge. tilbudet til denne ungdomsgruppen og situasjonen ved Komiteen forventer at SBF også skal ivareta opp- Rostad Ungdomsheim etter omleggingen. gaven med rekruttering, oppfølging og veiledning til Komiteen viser til at det i tilknytning til ni institu- fosterfamilier, når de overtar denne funksjonen fra fyl- sjoner i 2002-2003, deriblant Rostad ungdomsheim, er kene. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 61

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- og gode forhold mens andre barn lever under uverdige tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- oppvekstvilkår. Det er uakseptabelt. Alle barn har rett partiet vil påpeke at når region Øst (Østfold, Akers- til gode og tilrettelagte oppvekstvilkår. hus, Hedmark, Oppland og Oslo) skal ha Barnevernet sliter med manglende ressurser til å regionskontoret i Oslo, så er den geografiske plasserin- hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er gen i utakt med Regjeringens mål om å flytte statlige nå inne i en stor omstillingsfase når barnevernet fra arbeidsplasser ut av Oslo, jf. St.meld. nr. 17 (2002- 1. januar 2004 opprettes som Statens barnevern og 2003) Om statlige tilsyn, der 900 arbeidsplasser ble familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekven- flyttet ut fra Oslo. ser av denne omleggingen, og disse medlemmer vil følge utviklingen nøye. Disse medlemmer ser Komiteens medlemmer fra Høyre og at barnevernet har behov for en styrking både ressurs- Kristelig Folkeparti viser til at lokaliseringen av og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler regionskontorene ble omtalt i Ot.prp. nr. 9 (2002- til kompetanseheving for å møte framtidens utfordrin- 2003). ger, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store pro- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- blemer. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats tiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) hvor disse foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som medlemmer foreslo at det skulle være to regions- fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner kontor i Nord-Norge og presiserte at fem regionskontor trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig slik var for lite. disse medlemmer ser det at forskningsinnsatsen Disse medlemmer foreslo at det ikke skulle leg- også må økes for å få et overblikk over hvilke typer til- ges et regionskontor til Oslo da Oslo ikke skal organi- tak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene seres som resten av landet. Det er ingen sammenheng i på best mulig måte. Regjeringens politikk om plassering av statlige arbeidsplasser. Målsettingen om utflytting av statlige Komiteens medlemmer fra Sosialistisk arbeidsplasser fra Oslo bør følges opp når man foreslår Venstreparti vil: nyetablering av statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer kan ikke se noen god argumentasjon fra – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, Regjeringens side for at dette regionskontoret skal bl.a. til MST/PMT, tiltak mot tvangsgifte og ligge i Oslo og henviser til sitt forslag i forbindelse med kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte barn behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) om at regi- utsatt for seksuelle overgrep, og frivillige organisa- onskontoret for region Øst legges utenfor Oslo. sjoner. – Øke forskningsinnsatsen med hovedvekt på barne- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene vernet, andre utsatte barnegrupper og familier fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sikre like- m.m. verdige tjenestetilbud i alle deler av landet. Dette kan best ivaretas ved at det opprettes fagteam med kompe- Disse medlemmer vil øke kap. 854 post 21 med tanse innen psykologi, pedagogikk og sosialt arbeid 5 mill. kroner og post 50 med 15 mill. kroner. som skal samarbeide med og bistå kommunene. Fler- tallet vil understreke at det vil være behov for fire til 4.16 Kap. 856 Barnehager sju fagteam i hver region. Fagteamene skal kunne gi Komiteen viser til at partiene i Stortinget i juni faglig bistand i vanskelige barnevernssaker og kunne 2003 inngikk et bredt forlik om barnehagepolitikken. I avhjelpe små kommuner i vanskelige saker. Innst. S. nr. 250 (2002-2003) sier komiteen at en slik bred enighet vil gi større politisk ro rundt en viktig og Komiteens medlemmer fra Fremskritts- omfattende velferdsreform, og dermed gi barnehage- partiet er skeptiske til noe av den organisering det foreldrene og barnehagesektoren større trygghet og legges opp til. Spesielt forslaget om å opprette 27 fag- forutsigbarhet. Gjennom innstillingen fastslo komiteen team bør vurderes nøye. Disse medlemmer var av både de viktigste målene og virkemidlene i barnehage- den oppfatning av at man skulle redusere denne sekto- politikken. Komiteen understreker at målene og ren og at man skulle få en regional styring av den tidli- valg av virkemidler slik det er nedfelt i barnehageforli- gere fylkeskommunale barnevernstjenesten. Kompe- ket står fast. tansen i barnevernstjenesten bør ligge i kommunene, Komiteen viser til at et viktig mål er å oppnå full og fagteam kan sees unødvendig, samt at det vil bidra barnehagedekning i løpet av 2005. I innstillingen heter til at man ytterligere pulveriserer ansvaret. Det tyder på det: at for mye av den samlede foreslåtte bevilgning på 1,7 mrd. kroner går til opprettelsen av slike fagteam. "Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår fast at målet er full behovsdekning i løpet av 2005. I hvert Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- av årene 2003 og 2004 skal målet for utbygging være tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- 12 000 plasser. Når vi nærmer oss 2005 vil vi vite mer partiet ser at de fleste barn i Norge lever under trygge om hvordan etterspørselen utvikler seg. Komiteen 62 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet vil åpne for at barnehager kan gå utover maksimalpri- fastsettes endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, sen dersom barnehagen gir et tilbud utover det slik at det da legges inn nok plasser til å oppnå full ordinære eller er truet av nedleggelse." behovsdekning i løpet av 2005." Komiteen vil understreke den krevende oppgaven Komiteens medlemmer fra Høyre og det vil være å trekke grensene mellom hva som skal Kristelig Folkeparti viser til at rapporteringen være et ordinært tilbud som skal komme innenfor mak- fra fylkesmennene om etablering av barnehager i inne- simalprisen i trinn 2, og hva det kan kreves ytterligere værende år tyder på at målet om 12 000 nye barneha- betaling for. I barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 geplasser i 2003 vil bli nådd. Disse medlemmer (2002-2003)) heter det at viser til St.prp. nr. 17 (2003-2004). "Det skal være en øvre grense for hvor langt over Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene maksimalpris man kan gå. Før trinn 2 iverksettes, skal det foretas en evaluering med de foreløpige erfaringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at barne- med makspris. Ved evalueringen legges det særlig vekt hageutbyggingen er på vei oppover, men at vi ser til å på resultat i forhold til målet om barnehageplass til alle komme under målsettingen både i 2002 og i 2003. som ønsker det i løpet av 2005. Departementet bes Komiteen vil understreke betydningen av at vi utrede et slikt system nærmere, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette i løpet av våren 2005, når klarer målsettingen om full barnehagedekning i løpet man har erfaring med første fase av makspris." av 2005. Derfor er det viktig at vi fortsatt sørger for gode vilkår for utbygging av barnehager. I forbindelse Komiteen vil understreke viktigheten av at Stor- med omlegging av momsreglene foreslår departemen- tinget blir forelagt en sak om hvordan regelverket for tet å endre satsene for investeringstilskuddet. Ifølge trinn 2 i maksprisen skal utformes. budsjettproposisjonen skal denne omleggingen gjøre at Komiteen merker seg at departementet mener det barnehageutbyggere kommer like godt ut som dagens er lagt inn tilstrekkelig midler i budsjettforslaget for ordning. 2004 til at dagens moderasjonsordninger kan viderefø- Komiteen har merket seg at departementet i brev res. Samtidig legger departementet opp til at det i for- til komiteen datert 27. november 2003 skriver at pro- bindelse med forskriftsarbeidet ikke skal utarbeides blemstillingene om hvordan de nye reglene vil slå ut i detaljerte regler for moderasjonsordninger i kommu- enkelttilfeller, særlig der den som etablerer en ny bar- nene. Komiteen viser til hva som ble sagt i barneha- nehage leier lokaler, samt overgangsproblematikk til- geforliket (Innst. S. nr. 250 (2002-2003)). Her heter sier at ordningen bør innrettest på en annen måte enn det: det som er beskrevet i budsjettproposisjonen. I brevet "Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjen- heter det at: nom økte overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert betaling mindre. Etter "Et alternativ som sikrer dette og som i likhet med komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger Regjeringens forslag er budsjettnøytralt, vil være å som kan tilby barnefamilier med dårligst betalingsevne videreføre dagens høye tilskuddssatser som et utgangs- en moderert eller gratis barnehageplass på hel- eller punkt. Avkortingen i forhold til den nye momskompen- deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode sasjonsordningen gjøres i motsetning til Regjeringens som i dag." forslag i hvert enkelt tilfelle, tilsvarende barnehageut- byggers dokumenterte momskompensasjonskrav mot For å følge opp Stortingets vedtak, må det derfor i staten." forskriften gå klart fram at alle kommuner skal ha ord- Komiteen slutter seg til en slik framgangsmåte, og ninger med inntektsgraderte betalingssatser. forutsetter at den sørger for at hver enkelt barnehageut- I forbindelse med barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 bygger kommer like godt ut som med dagens ordning. (2002-2003)) sa komiteen at: Komiteen legger til grunn at den nye ordningen ikke "Komiteen går inn for at søsken skal ha moderasjon. medfører endrete anslag på de relevante budsjettposter Departementet må komme tilbake til Stortinget med under Barne- og familiedepartementet og Finansdepar- dette spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for tementet. 2004." Komiteen merker seg at departementet følger opp I budsjettproposisjonen sier departementet imidler- Stortingets vedtak om å innføre regler for maksimal- tid at: pris fra 1. mai 2004, og at det vil bli utarbeidet forskrifter i forbindelse med dette. Komiteen vil under- "Regjeringen ønsker å gi kommunene frihet til å streke at det er viktig at disse forskriftene er på plass i utforme lokale løsninger og legger derfor ikke opp til å god tid før 1. mai, slik at barnehageeierne har tid til å utforme detaljerte regler om moderasjonsordninger." gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å følge opp regelverket. Komiteen merker seg også at Komiteen vil understreke at det var krevende å departementet er i gang med arbeidet med regelverket komme fram til barnehageforliket, og at alle elemen- for trinn 2 i maksimalprisen som skal innføres fra tene man ble enige om er en helhet som må gjennom- 1. august 2005. Departementet skriver at: føres. Komiteen ber derfor departementet snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en egen sak om "Maksimalprisen i trinn 2 vil gjelde for et ordinært hvordan søskenmoderasjon skal gjennomføres, slik at tilbud innenfor dagens lover og forskrifter. Forskriften Stortinget kan ta stilling til dette i god tid før trinn 1 i Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 63 maksprisen innføres fra 1. mai 2004. Etter dette skal ulik behandling i kommunene oppveies av et høyere Regjeringen utforme forskrifter basert på Stortingets statstilskudd til de private barnehagene. Komiteen vedtak. viser til strekpunkt 7 i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) Komiteen vil understreke at barn med spesielle under finansiering av barnehagene hvor det står: behov skal få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. "- Kommunen får en lovfestet plikt til en økonomisk Komiteen har med tilfredshet merket seg at Regje- likeverdig behandling av private og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet skal være likt for ringen har lagt budsjettmessig til rette for videreføring private og kommunale barnehager. Regjeringen kom- av tilskuddet til tiltak for funksjonshemmede i barne- mer i statsbudsjettet for 2004 med forslag om hvordan hage i 2003. Komiteen forutsetter at nivået på dette dette innfases." tilskuddet videreføres som i dag. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er Komiteen forutsetter at Regjeringen innfører og oppnådd skal tilskuddet evalueres og eventuelt juste- gjennomfører kommunal plikt til økonomisk likever- res. dig behandling mellom offentlige og private barneha- Komiteen har merket seg at departementet mener ger, og ber departementet komme tilbake til Stortinget at forutsetningene om økte bevilgninger og en fullfi- med en orientering om dette samtidig som man legger nansiering fra staten er oppfylt i budsjettforslaget. Det fram sak om søskenmoderasjon. Komiteen ser det er komplisert å få full oversikt over alle delene i denne som naturlig at samtidig som kravet om økonomisk utregningen, men departementet legger i budsjettet til likeverdig behandling i kommunene trår i kraft, blir grunn at Stortingets forutsetning om at kommunenes også statstilskuddet likt for offentlige og private barnebidrag skal videreføres på nominelt nivå er oppfylt. hager. Komiteen vil understreke viktigheten av at Komiteen vil understreke viktigheten av at reformen økonomisk likeverdig behandling blir resultatet, og ber er fullfinansiert, og ber departementet følge den økono- departementet komme tilbake i Revidert nasjonalbud- miske siden ved gjennomføringen nøye, og komme til- sjett med en vurdering om departementets opplegg har bake til Stortinget dersom disse forutsetningene ikke sørget for dette. skulle holde. Komiteen ser at departementet foreslår at 485 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mill. kroner legges i en skjønnspott, som gis som øre- partiet viser til at det er en stor oppgave å få 12 000 merkede midler som i sin helhet skal gå til drift av bar- nye barnehageplasser i 2004. For å greie intensjonene i nehager. Komiteen viser til komiteens merknader i barnehageavtalen om full behovsdekning i løpet av forbindelse med barnehagemeldingen i Innst. S. nr. 250 2005, må det betydelige virkemidler til. (2002-2003) der det heter: Disse medlemmer viser for øvrig til Frem- skrittspartiets alternative budsjett. "Ved innføring av makspris fra 1. mai 2004 vil det innenfor det samlede offentlige tilskuddet på om lag 80 Komiteens medlem fra Senterpartiet pst. være behov for en buffer innenfor fylkesmannens viser til partiets alternative budsjett, der det ble fore- skjønnsramme for kommunesektoren for å utjevne slått bevilget 150 mill. kroner ekstra for å ivareta barn kostnadsforskjeller mellom kommuner. Denne er for- med funksjonshemming og spesielle behov. utsatt å være 200 mill. kroner." Departementet foreslår en skjønnspott som er 4.17 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak vesentlig større enn det Stortinget la til grunn. Komi- Komiteen viser til at det er et overordnet mål å teen vil understreke at det gjør det enda viktigere at sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår. kriteriene for tildeling av støtte fra skjønnspotten opp- Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen fyller Stortingets forutsetninger om hvordan barneha- med å sikre barn og unge like muligheter til å delta. Det gepolitikken skal utformes, slik det er beskrevet i Innst. er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen i S. nr. 250 (2002-2003). et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt at Komiteen er tilfreds med at departementet setter barn ikke skal bo på hospits i Norge og dette må følges som forutsetning for tildeling fra skjønnspotten at opp i den enkelte kommune. Komiteen er glad for at kommunene ikke reduserer sitt eget bidrag til barneha- den i behandlingen av St.meld. nr. 39 (2001-2002) la gesektoren. Komiteen understreker at det vil bli kre- vekt på samarbeidet mellom departementene og bedre vende å utforme kriterier for tildeling fra skjønnspot- samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter for å ten, og ber departementet komme tilbake i Revidert kunne utvikle en helhetlig politikk for barn og unge. nasjonalbudsjett våren 2004 med beskrivelse av hvor- Det er viktig og helt nødvendig for å møte alle utfor- dan dette gjennomføres. dringene vi står overfor med økende problemer knyttet Komiteen merker seg at departementet foreslår å til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant videreføre differensierte statstilskuddssatser for private barn og ungdom. og kommunale barnehager for å bidra til likebehand- Komiteen ber om at det iverksettes nødvendige til- ling. Samtidig gis det i proposisjonen foreløpig ikke tak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot noen iverksettelsesdato for forskrift om kommunenes andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i plikt til en økonomisk likeverdig behandling av offent- større grad enn før utøver grov vold, jf. tall fra Statis- lige og private barnehager. Departementet viser til at tisk Sentralbyrå. Gjengvold er blitt en ny form for mob- 64 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 bing, og det har store konsekvenser for de som blir Komiteen viser til at døvblindfødte barn og unge utsatt for dette. Vi har de siste årene hatt en negativ har helt spesielle behov for et godt hjelpeapparat rundt utvikling hvor jenter i mye større grad enn før er seg. pådrivere i denne form for vold og mobbing. Dette må Komiteen understreker at kombinasjonen døv og forskes på og tiltak må iverksettes. blind betyr en betydelig grad av isolasjon fra omverde- Komiteen viser til at tverrfaglig samarbeid og nye nen. samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å få til Komiteen vil spesielt bemerke det viktige arbeidet Regjeringens mål om nulltoleranse på mobbing. Det er Klinikk for seksuell opplysning - KSO - driver overfor behov for å styrke samarbeid mellom det offentlige, barn og ungdom i hele Oslo. I tillegg er det 20 pst. bru- barn og unge, foreldre, frivillige organisasjoner og kere fra andre kommuner, fylker og fra utlandet. Det grupper. Foreldrerollen må styrkes og foreldreveiled- drives et utstrakt veiledningsprogram for helseperso- ning er et viktig virkemiddel. nell over hele landet. Arbeidsmetodene er nedfelt i en Komiteen mener det er viktig å fokusere forsk- metodebok, som brukes som en standard for arbeidet ningsinnsatsen overfor barn og unge. Seksualisering, med ungdom og reproduktiv helse, over hele landet. volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges Det er etablert en egen hjemmeside på Internett som oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er viktig siste måneden i året 2001 hadde nær 93 000 besøk. slik at vi kan komme fram til tiltak som fungerer. Komiteen ser det som viktig å stimulere forskning, Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling må bli en i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og levekår. Forskningsinnsatsen må styrkes og opptrap- og homofile ungdommers levekår må være et prioritert pes. Kompetanseoppbygging på barne- og ungdoms- satsingsområde. området er nødvendig og et viktig satsingsområde. Flertallet understreker at barn og unge med mino- Komiteen mener en styrking av det arbeidet ritetsbakgrunn, funksjonshemmede, barn og unge som barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt berøres av fattigdomsproblemer, lesbiske og homofile viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fri- er målgrupper som må prioriteres. tidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger til Frifond er viktig slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktivi- Høyre og Kristelig Folkeparti, ber derfor departemen- teter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, tet følge opp denne gruppen slik at barna kan gis tolk- seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners og ledsagerhjelp slik at barna kan fungere bedre som økonomi. voksne. Komiteen vil understreke at offentlige myndighe- Dette flertallet ber departementet vurdere hvor- ter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å dan foreldre til døvblindfødte kan gis veiledning og tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. støtte. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og taes hensyn til og Komiteens medlemmer fra Høyre og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdoms- Kristelig Folkeparti ber de ansvarlige departe- politikken generelt. ment vurdere tiltak overfor denne gruppen barn, slik at Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre barna kan fungere bedre. Disse medlemmer ber barn og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og departementet vurdere hvordan foreldre til døvblinde IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor internett blir kan gis veiledning og støtte. møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet. Redd Barnas Komiteens medlemmer fra Sosialistisk arbeid med denne problematikken videreføres. Både Venstreparti viser til at KSO har et uforutsigbart SAFT-prosjektet, Kripos og Redd Barna sine tipslinjer driftstilskudd mye basert på prosjektmidler og midler er viktige. Arbeidet med denne problematikken må fra Oslo kommune. KSO har oppdrag for hele landet og videreføres og samordnes. Satsingen overfor barn bør få en plass på statsbudsjettet. utsatt for seksuelle overgrep må opptrappes. Disse medlemmer vil bevilge til KSO på kap. Komiteen støtter departementets viktige arbeid med 857 post 73 2 mill. kroner. å sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge. Disse medlemmer merker seg at flere byer har Komiteen understreker at arbeidet mot tvangsek- store problemer og trenger midler til ungdomstiltak i teskap og kjønnslemlestelse er prioriterte politikkom- større bysamfunn. Disse medlemmer ønsker å råder og må følges opp. utvide denne ordningen og styrker kap. 857 post 73 Komiteen har merket seg at Norge har forpliktet med 38 mill. kroner. seg til en nasjonal handlingsplan som en oppfølging av Disse medlemmer henviser til budsjett for 2003 FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale hand- hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- lingsplanen som ble vedtatt på Spesialsesjonen, A terpartiet opprettet en ny post 60 under kap. 857 Barne- world fit for children. FNs barnekonvensjon er nå og ungdomstiltak. Disse medlemmer registrerer inkorporert i norsk lov og dette må følges opp i lovend- at flertallet på Stortinget øker kontantstøtten samtidig ringer framover. som velferdstilbudet til barn og unge i mange kommu- Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 65 ner skjæres ned. Disse medlemmer vil bruke en nen, som nå er inkorporert i norsk lovverk, med 1 mill. del av kontantstøttemidlene til å motvirke disse ned- kroner, og 1 mill. kroner for å styrke arbeidet mot mob- skjæringene og styrke velferdstilbudet til barn og unge. bing på fritidsområdet, i samarbeid med frivillige Midlene skal fordeles til kommunene etter den nor- barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubbsek- male fordelingsnøkkelen mellom kommunene. toren. Disse medlemmer oppretter ny post 60 på kap. 857 og bevilger 1 304,243 mill. kroner i sitt budsjett- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- forslag. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet har videre registrert at LNU, NAT og NMR 4.17.1 Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid mener det har oppstått skjevheter i fordelingsnøkkelen lokalt (Frifond) mellom paraplyorganisasjonene, og at de ønsker at pro- Komiteens flertall, medlemmene fra sentandelen endres i tråd med antall lokallag i til- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- skuddsordningen. De tre organisasjonene ønsker føl- keparti, viser til finanskomiteens innstilling i Bud- gende fordeling: LNU 70 pst. NMR 25 pst., og NAT 5 sjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen pst. mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Disse medlemmer mener det må tillegges vekt Venstre. at dette er et felles ønske fra alle de tre paraplyorganisasjonene som forvalter Frifond-midlene, og fremmer Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra følgende forslag: Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke de frivillige organisasjonenes sentrale rolle når det gjelder å "Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å endre aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virk- prosentfordelingen mellom de tre paraplyorganisasjo- somhet. Dette flertallet reagerer derfor på at nene som forvalter Frifond-midlene, slik at fordelingen Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har blir i tråd med antall lokallag i tilskuddsordningen." redusert bevilgningene til frivillig barne- og ungdomsarbeid gjennom Frifond-ordningen. Dette flertal- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene let viser i den forbindelse til Innst. O. nr. 44 (2001- fra Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på betydnin- 2002) der flertallet i komiteen forutsatte at endringen gen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår. av tippenøkkelen skulle gi kulturfeltet friske midler og Flertallet viser til at da nøkkelen for tippemidlene ikke resultere i kutt i bevilgningene over statsbudsjet- ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgnin- tet: gene til Frifond-ordningen. Flertallet peker på at en "Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opp- statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse for- rettholdes. Flertallet mener Regjeringen bryter med målene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippe- dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 11,5 mill. kroner midlene." til Frifond på Barne- og familiedepartementets bud- Dette flertallet ønsker å bidra til å sikre drifts- sjett. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for grunnlaget for det frivillige organisasjonslivet ved å inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsin- reversere Regjeringens foreslåtte kutt. Dette fler- gen blir mindre enn den skulle ha vært. tallet viser til partienes alternative budsjett. Dette flertallet har for øvrig merket seg at de tre Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- paraplyorganisasjonene som forvalter Frifond-mid- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- lene, ønsker at Frifond samles og administreres i Kul- partiet går inn for å reversere det foreslåtte kuttet på tur- og kirkedepartementet. Dette flertallet ser 11,5 mill. kroner og viser til partienes alternative bud- fordelene ved en slik ordning. sjett. Dette flertallet fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- "Stortinget ber Regjeringen vurdere å samle bevilg- partiet viser til sitt alternative budsjett og sine fore- ningene til Frifond i Kultur- og kirkedepartementet." slåtte økninger i kulturbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Kristelig Folkeparti vil understreke det viktige Venstreparti styrker kap. 857 post 21 med 1 mill. arbeidet som frivillige organisasjoner bidrar med i kroner, post 50 med 5 mill. kroner, post 60 med samfunnet. Disse medlemmer viser til at Frifond 1 304,243 mill. kroner, post 70 med 22 mill. kroner, har fått en betydelig økning i sine overføringer. Videre post 71 med 16,5 mill. kroner, post 73 med 38 mill. viser disse medlemmer til at omfordelte midler er kroner og post 75 med 22 mill. kroner. satt av til styrking av Frivillige barne- og ungdomsor- ganisasjoners frivillige arbeid med 3 mill. kroner, styr- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- king av arbeidet for barn som utsettes for, eller er vitne partiet merker seg at det drives en rekke internasjo- til vold i nære relasjoner med 6,5 mill. kroner, informa- nale ungdomsaktiviteter på frivillig basis, og kan ikke sjonstiltak om barns rettigheter etter barnekonvensjo- 66 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 se at det bør være en så utstrakt virksomhet fra statens Komiteen ser det som en svært viktig del av pro- side som det her legges opp til. sjektet å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse, Disse medlemmer foreslår derfor bevilgningen styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initi- redusert. ativ og kreativitet.

4.18 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie- 4.20 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) forvaltning (jf. kap. 3858) Komiteen viser til at Forbrukerrådets hovedmål er Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og fami- økt forbrukerinnflytelse i samfunns- og næringsliv, lieforvaltningen (BUFA) ble opprettet 1. januar 1998 bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak med det mål å styrke og samordne sentrale forvalt- som kan bedre forbrukernes stilling ved samarbeidsav- ningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet. Den taler med viktige tilsyn i dagens samfunn. foreslåtte bevilgningen skal dekke lønn og andre utgif- Komiteen viser videre til at Forbrukerrådet 1. juli ter ved BUFA. Komiteen har merket seg forslag til 2002 ble omdannet til et forvaltningsorgan med sær- ny organisering av behandlingen av søknader om adop- skilte fullmakter, og fikk nye vedtekter og et styre. sjon. Komiteen støtter at behandlingen av adop- Samtidig som Landsmøtet ble nedlagt, ble det opprettet sjonssøknader skal behandles ute i den nye regi- et rådgivende Forbrukerpolitisk forum av inntil 25 onstrukturen for Barne- og familievernet. BUFA vil da medlemmer for henholdsvis myndigheter (herunder til- gå over fra å være første instans til å bli klageinstans. syn), forskningsinstitusjoner og organisasjoner (her- Komiteen viser til at det er et viktig mål å sikre barns under næringsorganisasjoner). interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner, og Som forvaltningsorgan mottar Forbrukerrådet en net- at adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en tobevilgning på kr 77 781 000 for 2004. kvalitetsmessig god og effektiv måte i samsvar med lov Komiteen registrerer at styret har fått tilslutning om adopsjon og internasjonale konvensjoner. Komi- fra departementet om at organisasjonen må endre teen understreker viktigheten av å videreføre arbeidet struktur for å bli mer handlekraftig, og 18 kontorer er med forenkling av adopsjonsprosessen og bidra til høy slått sammen til 10 større enheter i Oslo, Sarpsborg, kunnskap, kompetanse og kvalitet i arbeidet med adop- Gjøvik, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trond- sjonssaker. heim, Bodø og Tromsø. Komiteen understreker at adopsjonssøkere må få Ved gjennomføringen av organisasjonsendringene er en effektiv og kvalifisert saksbehandling. Søknader om det lagt vekt på at tilbudet til den enkelte forbruker skal forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet skal opprettholdes og helst forbedres. Det er etablert en fel- normalt være behandlet innen tre måneder. Søknader les telefontjeneste med et felles nummer for hele lan- om engangsstøtte, adopsjonsbevilling og registrering det. Svartiden er redusert til et gjennomsnitt på 30 sek- av adopsjoner skal være behandlet innen én måned. under. Undersøkelser viser at brukerne av tjenesten er Komiteen har merket seg at et annet mål for BUFA meget fornøyde. er å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i Forbrukerrådet har arbeidet aktivt i forhold til ener- utviklingen av samfunnet, samt styrke organisasjoner gimarkedet, bank- og finansområdet, og samarbeidsav- på likestillings- og familieområdet og organisasjoner taler med viktige tilsyn for at vedtak fra forsikringsska- som driver med samlivstiltak. denemnda skal etterleves bedre. Forbrukernes klage- Komiteen vil understreke betydningen av å legge muligheter ble forenklet gjennom etablering av en godt til rette for disse organisasjonene. inkassonemnd, flynemnd, en felles klagenemnd for takstbransjen, og klagenemnd for leiebilsektoren. 4.19 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) Komiteen merker seg at antallet henvendelser fra Komiteen merker seg at det nåværende program- enkeltforbrukere holdt seg stabilt og endte på 137 000, met UNG i Europa løper frem til og med år 2006. Et og i tillegg kommer henvendelser fra ulike bransjer, sentralt ansvarsområde er å stå for den nasjonale admi- media, skoler, organisasjoner og myndigheter. Forbru- nistrasjonen av EUs Ung i Europaprogram og tiltak på kerrådets internasjonale engasjement ble videreført og ungdomsområdet, der formålet er å fremme ungdoms- styrket. Økt internasjonalisering og globalisering gjør mobilitet, samt skape en europeisk arena for samarbeid at spillereglene i økende grad blir satt utenfor Norge. i utviklingene av ungdomspolitikk og praksis. Komi- Forbrukerrådet videreførte satsningen på sin hjemme- teen mener det er bra at Barne- og familiedeparte- side, forbrukerportalen.no, og Forbrukerrapporten ble mentet er klageinstans i forhold til den enkelte prosjek- videreutviklet. tør i Norge. Hovedmålet er å styrke det internasjonale Komiteen viser til at Forbrukerrådet har som inn- samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i satsområder: Europaprogrammet. Det var en økning i antall søkna- der fra 58 søknader i 2001 til 97 søknader i 2002. 51 – Krav til offentlige tjenester og konkurranseutset- prosjekter fikk støtte. Dette er en økning på 31 flere enn ting av tjenester, bl.a. ved å etablere standardkrav i 2001. Komiteen vil understreke viktigheten av at til konkurranseutsetting, og en klarere regulering antall prosjekter økes og funksjonshemmede må prio- av selvkostprinsippet i kommunale tjenester. riteres. – Alliansebygging som strategisk valg, bl.a. ved å Komiteen vil bemerke at den ønsker at de ulike inngå rammeavtaler med ulike bransjer, og samar- prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. beidsavtaler med viktige tilsyn for å få fokus over Prosjektene og tiltakene må være like attraktive for på hensynet til forbrukerne. begge kjønn og ulike ungdomsgrupper. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 67

– Bedre tvisteløsningssystemet ved å foreslå endrin- – Øke kunnskapen om EUs miljømerking Blomsten ger i FTU-loven. hos norske produsenter, tildele tre nye lisenser for – Arbeide for en bærekraftig utvikling, bl.a. ved tet- Blomsten i Norge, og vedlikeholde register over tere samarbeid med MD, arbeid for Trygg mat, produkter med Blomsten. GMO, åpenhet i matforvaltningen og videreføring – Avslutte arbeidet med harmonisering av EUs kje- av prosjektet Forbrukerpaneler på matområdet. mikalieliste for ingredienser i kjemisk/tekniske – Styrke informasjonsformidling til forbrukerne. produkter og tilsvarende liste fra Nordisk Miljø- – Utvikle forbrukerstasjoner for å bedre før- merking. stelinjetjenesten til publikum. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Venstreparti styrker kap. 862 post 70 med partiet mener at det offentlige har en viktig oppgave kr 650 000. i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig Komiteens medlemmer fra Fremskritts- og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. partiet viser til sine merknader under kap. 860. Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet ressursene 4.22 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av internasjonalt samarbeid alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør etter Komiteen viser til rapporten for 2002 der en rekke disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet forbrukerpolitiske tiltak er omtalt. Komiteen støtter effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som de tiltak som er nevnt og slutter seg til de mål og stra- kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. tegier som er beskrevet for departementets videre Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867. arbeid. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteen vil understreke betydningen av den viktige jobben Gjeldsofferalliansen (GOA) gjør. Særlig er "Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vur- dette arbeidet viktig når arbeidsledigheten er høy. De dering av sammenslåing av en eller ﬂere av institusjo- ﬂeste mennesker som er i en gjeldskrise har svært liten nene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kunnskap om sine rettigheter. GOA har tolv års erfa- kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. ring med disse problemene og har i løpet av årene byg- 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samar- get opp meget god kompetanse. Inntil i oktober 2003 beid, kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning og hadde GOA mottatt 1 150 telefonhenvendelser hvor kap. 867 Sekretariat for Forbrukertvistutvalget og Mar- man har gitt råd og veiledning og 108 har endt opp som kedsrådet." klienter ved kontoret. Behovet er økende og det er ikke tilbud til alle som ønsker det. I tillegg til at gjeldsofre 4.21 Kap. 862 Positiv miljømerking kontakter GOA, opplever de at også offentlige etater, Komiteen viser til at hovedmålet for stiftelsen som sosialkontorer og namsmenn sender klienter til Miljømerking er å stimulere forbrukerne og produsen- dem. GOA er gratis, men trenger støtte fra det offent- tene til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvik- lige. ling. Komiteen mener GOA bør kunne søke tilskudd fra Komiteen viser videre til at stiftelsen Miljømer- statsbudsjettet under kap. 865 hvor gjeldsordningslo- king i Norge er opprettet for å administrere den felles- ven ligger. nordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking av forbruksvarer og tjenester. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteen er kjent med at formålet med ordningen Venstreparti bevilger kr 500 000 til GOA og styrer å bidra til mindre miljøbelastende forbruk. Det høye ker kap. 865 post 21 samlet med 2 mill. kroner. antallet produkter merket med Svanen viser at kjenn- skapen til Svanemerket er høyt. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Stiftelsen har følgende hovedmål for 2004: partiet viser til sine merknader under kap. 860.

– Evaluere 1/4 av kriteriedokumentene. Resultatet 4.23 Kap. 866 Statens institutt for forbruks- kan være en igangsettelse av en total omarbeidelse forskning (jf. kap. 3866) av kriteriedokumentene i en ekspertgruppe, end- Komiteen har merket seg den virksomheten som ring av kriteriedokumentene utført som sekretari- drives i Statens institutt for forbruksforskning og atsarbeid, mindre redaksjonelle endringer, forlen- understreker viktigheten av instituttets internasjonale gelse av kriteriedokumentet eller nedleggelse av kontaktﬂate. Komiteen slutter seg til de mål og stra- kriteriedokumentet. tegier som er beskrevet i forhold til virksomheten frem- – Tildele 150 nye lisenser for Svanemerket. over. – 85 pst. av befolkning skal ha kjennskap til Svane- merket, og øke troverdigheten og kunnskapen om Komiteens medlemmer fra Fremskritts- merket. partiet viser til sine merknader under kap. 860. 68 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteen registrerer at det fortsatt er tiltak i fød- Venstreparti styrker kap. 866 post 50 med 3 mill. selspengeordningen for selvstendig næringsdrivende kroner. som bør gjennomgås med tanke på forbedringer. Komiteen imøteser det forenklingsarbeidet som 4.24 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist- Regjeringen har igangsatt, og at Regjeringen tar sikte utvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) på å fremme en odelstingsproposisjon med tanke på å Komiteen ser positivt på at den gjennomsnittlige forbedre og forenkle fødsels- og adopsjonspengeord- behandlingstiden for klagesaker i Forbrukertvistutval- ningene. get og Markedsrådet er redusert fra ett år og seks måne- der til om lag seks måneder. Dette gir forbrukerne til- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk gang til rimelige og hurtige tvisteløsninger. Venstreparti har foreslått i innstillingen til Familie- Komiteen har merket seg at Forbrukerrådet har meldingen at fedrenes fødselspermisjon skal utvides kunnet dra nytte av de avgjørelser som Forbrukertvist- fra ﬁre uker til åtte uker. Dette skal gjelde alle fedre og utvalget har fattet, og dermed effektiviseres også arbei- gjøres uavhengig av mors inntekt. Sosialistisk Venstre- det i Forbrukerrådet. parti har ikke fått støtte for dette forslaget i behandling av St.meld. nr. 29 (2002-2003) Familiemeldingen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 867 post 1 med 1 mill. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- kroner. tiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag: 4.25 Kap. 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) Komiteen mener det er viktig at Forbrukerombu- "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et det fører tilsyn med de næringsdrivendes markedsfø- forslag om utvidet fødselspermisjon for fedre." ring og avtalevilkår, og at dette er i samsvar med mar- kedsføringsloven. 4.26.1 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet adopsjon måtte utarbeide "Retningslinjer for telefonsalg" med Komiteens medlem fra Senterpartiet de viktigste kravene som stilles til telefonmarkedsfø- mener at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon skal ring, etter alle klagene de mottok på grunn av markeds- prisjusteres, og viser til Senterpartiets alternative bud- føring av strøm vinteren 2002-2003. sjett der post 71 foreslås økt med 16 mill. kroner. Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet legger stor vekt på at markedsaktiviteter ikke skal være urimelige overfor forbruker, spesielt markedsføring 4.27 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet rettet mot barn. Komiteen er derfor tilfreds med at (jf. kap. 854) departementet ﬁnansierer en prosjektlederstilling hos Komiteen har ingen merknader. Forbrukerombudet som følger opp temaet kommersiell påvirkning av barn og unge. 4.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet Komiteen vil bemerke viktigheten av at Forbru- (jf. kap. 855) kerombudet arbeider for å få en tryggere handel via ny Komiteen vil bemerke at posten skriver seg fra teknologi, også over landegrensene. Faren for misbruk ulike prosjekter som utløser tilskudd fra departementer er stor, og stadig nye markedsføringsmetoder benyttes og andre samarbeidspartnere som refusjon i henhold til i kampen om kundene. ordningen med refusjon av sykepenger. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 868 post 1 med 1,5 mill. 4.29 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859) kroner. Komiteen merker seg at tilskuddet fra Europa- kommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomspro- 4.26 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger gram samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet Komiteen viser til at stønadsordningene under Eurodesk er på 1 922 mill. kroner. Barne-, ungdoms- dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i og familieforvaltningen (BUFA) utarbeider en arbeids- forbindelse med fødsel og adopsjon, og sikre økono- plan og et driftsbudsjett for det nasjonale kontoret som misk støtte til kvinner som ikke har rett til løpende fød- godkjennes av Barne- og familiedepartementet. sels- og adopsjonspenger. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 69

5. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 3 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 (Kultur) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2003-2004). 90-poster behandles av ﬁnanskomi- teen utenfor rammesystemet. I St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5

Utgifter i hele kroner: Kultur- og kirkedepartementet 300 Kultur- og kirkedepartementet ...... 90 371 000 90 371 000 1 Driftsutgifter ...... 90 371 000 90 371 000 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) ...... 56 129 000 56 129 000 1 Driftsutgifter ...... 56 129 000 56 129 000 320 Allmenne kulturformål ...... 591 537 000 591 537 000 1 Driftsutgifter ...... 38 607 000 38 607 000 50 Norsk kulturfond ...... 249 551 000 249 551 000 51 Fond for lyd og bilde ...... 25 000 000 25 000 000 52 Norges forskningsråd ...... 2 117 000 2 117 000 53 Samiske kulturformål ...... 31 734 000 31 734 000 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ...... 71 000 000 71 000 000 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres ...... 109 337 000 109 337 000 75 Kulturprogram, kan overføres ...... 4 680 000 4 680 000 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres ...... 23 500 000 23 500 000 78 Ymse faste tiltak ...... 21 500 000 21 500 000 79 Til disposisjon ...... 4 511 000 4 511 000 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet ...... 10 000 000 10 000 000 321 Kunstnerformål ...... 296 741 000 296 741 000 1 Driftsutgifter ...... 12 797 000 12 797 000 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning ...... 11 517 000 11 517 000 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ...... 92 463 000 92 463 000 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ...... 82 357 000 82 357 000 75 Vederlagsordninger ...... 97 607 000 97 607 000 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 268 951 000 268 951 000 1 Driftsutgifter ...... 29 569 000 29 569 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 1 564 000 1 564 000 50 Utsmykking av offentlige bygg ...... 7 517 000 7 517 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 31 765 000 31 765 000 73 Nasjonalmuseet for kunst ...... 129 317 000 129 317 000 75 Offentlig rom, arkitektur og design ...... 20 373 000 20 373 000 77 Henie-Onstad Kunstsenter ...... 5 759 000 5 759 000 78 Ymse faste tiltak ...... 43 087 000 43 087 000 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) ...... 434 505 000 434 505 000 1 Driftsutgifter ...... 105 513 000 105 513 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 151 676 000 151 676 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 114 585 000 114 585 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 24 910 000 24 910 000 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge ...... 13 556 000 13 556 000 78 Ymse faste tiltak ...... 24 265 000 24 265 000 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) ...... 852 318 000 852 318 000 1 Driftsutgifter ...... 87 426 000 87 426 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 525 353 000 525 353 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 188 976 000 188 976 000 73 Region- og distriktsopera ...... 16 982 000 16 982 000 78 Ymse faste tiltak ...... 33 581 000 33 581 000 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer ...... 76 670 000 76 670 000 1 Driftsutgifter ...... 55 199 000 55 199 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 180 000 5 180 000 73 Prosjekt- og utviklingstiltak ...... 16 291 000 16 291 000 70 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) ...... 346 216 000 346 216 000 1 Driftsutgifter ...... 237 021 000 237 021 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 8 655 000 8 655 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 17 872 000 17 872 000 73 Noregs Mållag ...... 1 505 000 1 505 000 74 Det Norske Samlaget ...... 8 399 000 8 399 000 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. 7 942 000 7 942 000 78 Ymse faste tiltak ...... 64 822 000 64 822 000 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) ...... 485 912 000 485 912 000 1 Driftsutgifter ...... 32 247 000 32 247 000 21 Arkeologiske og andre oppdrag ...... 14 597 000 14 597 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 2 259 000 2 259 000 70 Det nasjonale museumsnettverket ...... 396 387 000 396 387 000 75 Seilskutene ...... 7 343 000 7 343 000 78 Ymse faste tiltak ...... 33 079 000 33 079 000 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) ...... 181 814 000 181 814 000 1 Driftsutgifter ...... 167 674 000 167 674 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 921 000 5 921 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 976 000 3 976 000 78 Ymse faste tiltak ...... 4 243 000 4 243 000 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) ...... 423 696 000 449 871 000 1 Driftsutgifter ...... 116 839 000 116 839 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 348 000 3 348 000 22 Flyttekostnader - Medietilsynet ...... 7 000 000 7 000 000 50 Norsk ﬁlmfond, kan nyttes under post 71 ...... 231 500 000 231 500 000 51 Audiovisuelle produksjoner ...... 0 26 175 000 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 25 335 000 25 335 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 5 916 000 5 916 000 75 Medieprogram, kan overføres ...... 10 000 000 10 000 000 78 Ymse faste tiltak ...... 20 443 000 20 443 000 79 Til disposisjon ...... 3 315 000 3 315 000 335 Pressestøtte ...... 307 064 000 307 064 000 52 Norges forskningsråd ...... 1 600 000 1 600 000 71 Produksjonstilskudd ...... 246 966 000 246 966 000 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ...... 15 269 000 15 269 000 75 Tilskudd til samiske aviser ...... 11 619 000 11 619 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner ...... 30 050 000 30 050 000 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ...... 1 560 000 1 560 000 336 Informasjonsberedskap - kringkasting ...... 2 799 000 2 799 000 70 Informasjonsberedskap ...... 2 799 000 2 799 000 Sum utgifter rammeområde 3 4 414 723 000 4 440 898 000 Inntekter i hele kroner: Inntekter under departementene 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) ...... 52 000 52 000 1 Ymse inntekter ...... 52 000 52 000 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) ...... 1 300 529 000 1 300 529 000 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ...... 1 244 400 000 1 244 400 000 2 Gebyr ...... 46 220 000 46 220 000 3 Refusjon ...... 9 909 000 9 909 000 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) ...... 269 000 269 000 1 Ymse inntekter ...... 269 000 269 000 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) .. 259 000 259 000 1 Ymse inntekter ...... 259 000 259 000 3323 Musikkformål (jf. kap. 323) ...... 16 558 000 16 558 000 1 Inntekter ved Rikskonsertene ...... 16 558 000 16 558 000 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 71

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324) ...... 8 288 000 8 288 000 1 Inntekter ved Riksteatret ...... 8 288 000 8 288 000 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer ...... 5 947 000 5 947 000 1 Ymse inntekter ...... 767 000 767 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 5 180 000 5 180 000 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) ...... 13 035 000 13 035 000 1 Ymse inntekter ...... 4 380 000 4 380 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 8 655 000 8 655 000 3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) ...... 16 035 000 16 035 000 1 Ymse inntekter ...... 1 438 000 1 438 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 14 597 000 14 597 000 3329 Arkivformål (jf. kap. 329) ...... 7 213 000 7 213 000 1 Ymse inntekter ...... 1 292 000 1 292 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 5 921 000 5 921 000 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) ...... 24 910 000 53 085 000 1 Ymse inntekter ...... 10 562 000 10 562 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 3 348 000 3 348 000 70 Gebyr ...... 11 000 000 11 000 000 71 Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 ...... 0 26 175 000 72 Inntektsavhengig vederlag fra TV2 ...... 0 2 000 000 Sum inntekter rammeområde 3 1 393 095 000 1 421 270 000 Netto rammeområde 3 3 021 628 000 3 019 628 000

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2004 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 300 post 1 ...... kap. 3300 post 1 kap. 305 post 1 ...... kap. 3305 postene 2 og 3 kap. 320 post 1 ...... kap. 3320 postene 1 og 3 kap. 322 post 1 ...... kap. 3322 post 1 kap. 323 post 1 ...... kap. 3323 post 1 kap. 324 post 1 ...... kap. 3324 post 1 kap. 325 post 1 ...... kap. 3325 post 1 kap. 325 post 21 ...... kap. 3325 post 2 kap. 326 post 1 ...... kap. 3326 post 1 kap. 326 post 21 ...... kap. 3326 post 2 kap. 328 post 1 ...... kap. 3328 post 1 kap. 328 post 21 ...... kap. 3328 post 2 kap. 329 post 1 ...... kap. 3329 post 1 kap. 329 post 21 ...... kap. 3329 post 2 kap. 334 post 1 ...... kap. 3334 post 1 kap. 334 post 21 ...... kap. 3334 post 2

III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 320 Allmenne kulturformål 73 Nasjonale kulturbygg ...... 176,3 mill. kroner 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 50 Utsmykking av offentlige bygg ...... 8,3 mill. kroner 72 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

IV og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, Dekning av forsikringstilfelle kunsthåndverk og offentlig rom og kap. 323 Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan inngå Musikkformål. avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt VI og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 200 mill. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. kroner. Stortinget samtykker i at for 2004 skal: V 1. Gebyret for merking av hver kopi av et videogram Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd for utleie eller salg være kr 1,20. Kultur- og kirke- Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for departementet kan sette ned eller frita for gebyr i 2004: visse tilfelle. 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ 2. Avgiften pr. videogram for omsetning i næring til landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offent- Norsk kino- og filmfond være kr 3,50. lige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 3. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. være kr 1 745 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsav- 324 Teater- og operaformål. giften ved forsinket betaling av kringkastingsav- 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord- giften og når melding ikke blir gitt etter reglene i norske knutepunktinstitusjonene med unntak av lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkas- offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten tingsavgiften. og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikk- VII formål og kap. 334 Film- og medieformål. Salg av aksjer 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedeparte- øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom mentet i 2004 kan selge statens aksjer i Norsk ﬁlmstu- de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten dio AS.

6. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 3 Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 3 023 328 000, jf. Bud- sjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 5 H, KrF FrP SV

Utgifter rammeområde 3 (i 1 000 kr) 300 Kultur- og kirkedepartementet 90 371 90 371 70 371 90 371 (0) (-20 000) (0) 1 Driftsutgifter 90 371 90 371 70 371 90 371 (0) (-20 000) (0) 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 56 129 56 129 51 129 56 129 (0) (-5 000) (0) 1 Driftsutgifter 56 129 56 129 51 129 56 129 (0) (-5 000) (0) 320 Allmenne kulturformål 591 537 602 937 1 090 627 608 837 (+11 400) (+499 090) (+17 300) 1 Driftsutgifter 38 607 38 107 31 607 38 107 (-500) (-7 000) (-500) 50 Norsk kulturfond 249 551 249 551 229 551 255 851 (0) (-20 000) (+6 300) 51 Fond for lyd og bilde 25 000 25 000 20 000 25 000 (0) (-5 000) (0) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 73

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 5 H, KrF FrP SV 52 Norges forskningsråd 2 117 2 117 0 2 117 (0) (-2 117) (0) 53 Samiske kulturformål 31 734 31 734 10 000 31 734 (0) (-21 734) (0) 60 Vedlikehold av lokale og regionale 0042 300 0 møteplasser (0) (+42 300) (0) 73 Nasjonale kulturbygg 71 000 81 000 82 000 81 000 (+10 000) (+11 000) (+10 000) 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd 109 337 111 137 60 337 111 337 (+1 800) (-49 000) (+2 000) 75 Kulturprogram 4 680 4 180 0 4 180 (-500) (-4 680) (-500) 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005 23 500 23 500 18 500 23 500 (0) (-5 000) (0) 78 Ymse faste tiltak 21 500 21 700 16 500 21 700 (+200) (-5 000) (+200) 79 Til disposisjon 4 511 4 511 511 4 511 (0) (-4 000) (0) 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet 10 000 10 000 403 663 10 000 (0) (+393 663) (0) 81 Tilskudd til samarbeid kulturvirksomheter og 00175 658 0 privat næringsliv (0) (+175 658) (0) 321 Kunstnerformål 296 741 293 241 141 117 293 241 (-3 500) (-155 624) (-3 500) 1 Driftsutgifter 12 797 12 797 11 797 12 797 (0) (-1 000) (0) 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdan- 11 517 11 517 0 11 517 ning (0) (-11 517) (0) 73 Kunstnerstipend m.m. 92 463 88 963 48 963 88 963 (-3 500) (-43 500) (-3 500) 74 Garantiinntekter 82 357 82 357 80 357 82 357 (0) (-2 000) (0) 75 Vederlagsordninger 97 607 97 607 0 97 607 (0) (-97 607) (0) 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig 268 951 268 451 261 951 268 451 rom (jf. kap. 3322) (-500) (-7 000) (-500) 1 Driftsutgifter 29 569 29 569 26 569 29 569 (0) (-3 000) (0) 50 Utsmykking av offentlige bygg 7 517 7 517 3 517 7 517 (0) (-4 000) (0) 75 Offentlig rom, arkitektur og design 20 373 19 873 20 373 19 873 (-500) (0) (-500) 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 434 505 435 905 430 005 434 505 (+1 400) (-4 500) (0) 1 Driftsutgifter 105 513 105 513 95 513 105 513 (0) (-10 000) (0) 70 Nasjonale institusjoner 151 676 151 676 156 676 151 676 (0) (+5 000) (0) 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 114 585 115 585 114 585 114 585 (+1 000) (0) (0) 72 Knutepunktinstitusjoner 24 910 25 310 24 910 24 910 (+400) (0) (0) 78 Ymse faste tiltak 24 265 24 265 24 765 24 265 (0) (+500) (0) 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 852 318 852 918 750 318 851 118 (+600) (-102 000) (-1 200) 1 Driftsutgifter 87 426 87 426 73 426 87 426 (0) (-14 000) (0) 74 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 5 H, KrF FrP SV 70 Nasjonale institusjoner 525 353 524 153 460 353 524 153 (-1 200) (-65 000) (-1 200) 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 188 976 189 776 158 976 188 976 (+800) (-30 000) (0) 73 Region- og distriktsopera 16 982 17 982 21 982 16 982 (+1 000) (+5 000) (0) 78 Ymse faste tiltak 33 581 33 981 35 581 33 981 (+400) (+2 000) (+400) 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og 76 670 75 170 76 670 75 170 museer (-1 500) (0) (-1 500) 1 Driftsutgifter 55 199 53 699 55 199 53 699 (-1 500) (0) (-1 500) 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 346 216 346 816 321 312 346 216 (jf. kap. 3326) (+600) (-24 904) (0) 1 Driftsutgifter 237 021 237 021 232 021 237 021 (0) (-5 000) (0) 73 Noregs Mållag 1 505 1 505 0 1 505 (0) (-1 505) (0) 74 Det Norske Samlaget 8 399 8 399 0 8 399 (0) (-8 399) (0) 78 Ymse faste tiltak 64 822 65 422 54 822 64 822 (+600) (-10 000) (0) 328 Museums- og andre kulturvernformål 485 912 484 312 494 879 483 112 (jf. kap. 3328) (-1 600) (+8 967) (-2 800) 1 Driftsutgifter 32 247 32 247 30 247 32 247 (0) (-2 000) (0) 70 Det nasjonale museumsnettverket 396 387 397 587 398 587 396 387 (+1 200) (+2 200) (0) 75 Seilskutene 7 343 4 543 20 110 4 543 (-2 800) (+12 767) (-2 800) 78 Ymse faste tiltak 33 079 33 079 29 079 33 079 (0) (-4 000) (0) 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) 181 814 181 514 173 314 181 514 (-300) (-8 500) (-300) 1 Driftsutgifter 167 674 167 674 162 674 167 674 (0) (-5 000) (0) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 3 976 3 676 3 976 3 676 (-300) (0) (-300) 78 Ymse faste tiltak 4 243 4 243 743 4 243 (0) (-3 500) (0) 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 449 871 447 471 442 556 446 871 (-2 400) (-7 315) (-3 000) 1 Driftsutgifter 116 839 116 839 86 839 116 839 (0) (-30 000) (0) 21 Spesielle driftsutgifter 3 348 3 348 2 348 3 348 (0) (-1 000) (0) 50 Norsk ﬁlmfond 231 500 228 500 251 500 228 500 (-3 000) (+20 000) (-3 000) 71 Filmtiltak m.m. 25 335 25 335 13 335 25 335 (0) (-12 000) (0) 72 Knutepunktinstitusjoner 5 916 5 916 1 916 5 916 (0) (-4 000) (0) 77 Filmstudioene på Jar 0 0 30 000 0 (0) (+30 000) (0) 78 Ymse faste tiltak 20 443 21 043 13 443 20 443 (+600) (-7 000) (0) 79 Til disposisjon 3 315 3 315 0 3 315 (0) (-3 315) (0) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 75

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 5 H, KrF FrP SV 335 Pressestøtte 307 064 306 864 137 550 306 564 (-200) (-169 514) (-500) 52 Norges forskningsråd 1 600 1 600 0 1 600 (0) (-1 600) (0) 71 Produksjonstilskudd 246 966 246 966 100 000 246 966 (0) (-146 966) (0) 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning 15 269 14 769 7 500 14 769 (-500) (-7 769) (-500) 75 Tilskudd til samiske aviser 11 619 11 619 0 11 619 (0) (-11 619) (0) 76 Tilskudd til ymse publikasjoner 30 050 30 350 30 050 30 050 (+300) (0) (0) 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 1 560 1 560 0 1 560 (0) (-1 560) (0) 336 Informasjonsberedskap - kringkasting 2 799 2 499 2 799 2 499 (-300) (0) (-300) 70 Informasjonsberedskap 2 799 2 499 2 799 2 499 (-300) (0) (-300) Sum utgifter 4 440 898 4 444 598 4 444 598 4 444 598 (+3 700) (+3 700) (+3 700) Inntekter rammeområde 3 (i 1 000 kr) Sum inntekter 1 421 270 1 421 270 1 421 270 1 421 270 (0) (0) (0) Netto 3 019 628 3 023 328 3 023 328 3 023 328 (+3 700) (+3 700) (+3 700)

6.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Den kulturelle skulesekken, og St.meld. nr. 39 (2002- Folkeparti 2003) Ei blot til Lyst - om kunst og kultur i og i tilknyt- Komiteens medlemmer fra Høyre, ning til grunnskulen. Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli Disse medlemmer mener at satsing på god arki- og Olemic Thommessen, og Kristelig tektur og utsmykning av det offentlige rom har en vik- Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. tig identitetsskapende virkning. Lånke, understreker at kunst og kultur har en egen- Disse medlemmer mener det er viktig å sikre verdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vita- og utfoldelse av åndsdimensjonen ved mennesket. Kul- liteten og spennvidden i kulturlivet. turell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter Disse medlemmer er fornøyd med at Regjerin- ned fordommer og fremmedfrykt. gen har prioritert viktige kulturformål som teatrene, Disse medlemmer mener alle må gis mulighet orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak. til både opplevelse av og deltagelse i kunst og kultu- Disse medlemmer er også tilfreds med at Regje- relle aktiviteter. Det er viktig å styrke nasjonale kunst- ringen følger opp vedtaket om opera i Bjørvika, og at og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode mulighe- byggearbeidene nå er i gang. ter for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i Disse medlemmer mener det er viktig å opprett- alle deler av landet. Disse medlemmer peker på holde allmennkringkastere med klare kulturforpliktel- nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kul- ser overfor norsk språk og identitet. NRK har som tur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst et variert programtilbud. Disse medlemmer og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. understreker viktigheten av å opprettholde en rik avis- Disse medlemmer mener det er et mål å bygge ﬂora for å ta vare på demokratiske, språklige og kultu- broer mellom kultur og utdanning for alle deler av kul- relle verdier. turlivet. Kulturinstitusjoner må settes i stand til å Disse medlemmer legger vekt på at frivillige utvikle aktiviteter som er tilpasset behov i skolesekto- organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske ren på ulike nivå. Disse medlemmer viser til at rammebetingelser, og har med tilfredshet merket seg at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 38 (2002-2003) Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt for å sikre dette. 76 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag økonomisk større og mer robuste museumsenheter, om å styrke økonomien i frivillige organisasjoner sam- som også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige tidig som det gis viktige incentiver for frivillig aktivi- engasjementet i kulturvernet. tet, ved at skattefradraget for gaver til frivillige organi- Disse medlemmer viser til at Regjeringen har sasjoner økes. lagt fram en St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk Disse medlemmer mener det er av grunnleg- fram mot 2014. gende betydning for hele det norske samfunnet at sam- Disse medlemmer understreker viktigheten av lingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen disse medlemmer er opptatt av å gi både bredde- følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bib- idrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges liotek og museer, og arbeider med å skape faglig og til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 5 AP

Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner) 320 Allmenne kulturformål 591 537 646 287 (+54 750) 50 Norsk kulturfond 249 551 259 551 (+10 000) 51 Fond for lyd og bilde 25 000 28 000 (+3000) 60 Lokale- og regionale kulturbygg 0 8 000 (+8 000) 73 Nasjonale kulturbygg 71 000 94 000 (+23 000) 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd 109 337 111 337 (+1 700) 78 Ymse faste tiltak 21 500 22 550 (+1 050) 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet 10 000 18 000 (+8 000) 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 268 951 270 501 (+1 550) 78 Ymse faste tiltak 43 087 44 637 (+1 550) 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 434 505 441 805 (+9 600) 1 Driftsutgifter 105 513 108 513 (+3 000) 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 114 585 116 885 (+2 300) 72 Knutepunktinstitusjoner 24 910 25 910 (+1 000) 78 Ymse faste tiltak 24 265 27 565 (+3 300) 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 852 318 857 318 (+5 000) 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 188 976 189 976 (+1 000) 73 Region- og distriktsopera 16 982 18 232 (+1 250) 78 Ymse faste tiltak 33 581 36 331 (+2 750) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 77

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 5 AP 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 346 216 349 666 (+3 450) 73 Noregs Mållag 1 505 1 705 (+200) 78 Ymse faste tiltak 64 822 68 072 (+3 250) 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 485 912 488 062 (+2 150) 70 Det nasjonale museumsnettverket 396 387 398 387 (+2 000) 78 Ymse faste tiltak 33 079 33 229 (+150) 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 449 871 474 871 (+25 000) 1 Driftsutgifter 116 839 118 839 (+2 000) 50 Norsk ﬁlmfond 231 500 251 500 (+20 000) 71 Filmtiltak m.m. 25 335 26 335 (+1 000) 72 Knutepunktinstitusjoner 5 916 6 916 (+1 000) 78 Ymse faste tiltak 20 443 21 443 (+1 000) 335 Pressestøtte 307 064 308 064 (+1000) 78 Åpen kanal 0 1 000 (+1 000) Sum utgifter rammeområde 3 4 440 898 4 543 398 (+102 500) Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 3 1 421 270 1 421 270 (0) Sum netto rammeområde 3 3 019 628 3 122 128 (+102 500)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjen- tiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny nom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta Pedersen, viser til at kulturpolitikken er viktig for språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes Disse medlemmer vil understreke at for å øke egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er vik- etterspørselen etter kunst- og kulturtilbud av høy kvali- tig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å tet over hele landet, må kulturpolitikken fremover sær- ivareta verdier og normer, som er viktige for at sam- lig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelig- funnsstrukturene skal holde sammen. I en globalisert het. Gjennom offentlig støtte til ulike tiltak og samspill verden mottar hver enkelt av oss flere kulturuttrykk enn med frivillige og profesjonelle kunst- og kulturarbei- tidligere. Dette er positivt så lenge mangfold ikke blir dere skapes et godt tilbud som kommer alle til gode. erstattet av ensretting og kommersialisering. Det er Disse medlemmer vil understreke viktigheten av derfor viktig at kulturpolitikken bidrar til å opprett- at det offentlige bidrar slik at dette samspillet fungerer holde et kulturliv med plass for ulike utrykk knyttet til godt. vår egenart og språk og samtidig reflekterer at Norge Disse medlemmer viser til at Regjeringen har har blitt en flerkulturell nasjon. lagt fram St.meld. nr. 48 (2002-2003) om kulturpoli- For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv, er det tikk fram mot 2014. Disse medlemmer mener etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende meldingen gir en god oversikt over kulturfeltet, men betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å inneholder ingen store visjoner for Norge som kultur- opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitu- nasjon. Disse medlemmer viser også til at meldin- 78 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 gen i liten grad er gjenspeilet i forslaget til statsbudsjett for inn for økt støtte til ordningen for fri scenekunst for 2004. Disse medlemmer vil satse omlag 230 med 5 mill. kroner. Samtidig går disse medlem- mill. kroner mer på kulturformål enn regjeringen. mer inn for å støtte ulike områder innenfor teatersek- Dette inkluderer en satsing på kulturbasert næring på toren, særlig der det satses på barn og unge. Disse 20 mill. kroner over rammeområde 9 og økt NRK- medlemmer ønsker også å støtte regions- og dis- lisens. Disse medlemmer mener at det er nødven- triktsoperaene med 1,25 mill. kroner for å sikre driften dig å gi kultursektoren et løft og gjøre kulturmeldin- og tilbudet disse institusjonene gir. gens fine ord om til handling. Disse medlemmer mener det er viktig med til- Disse medlemmer peker på betydningen av at tak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et lag og organisasjoner har gode rammevilkår. samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og sko- Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for leverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan tippemidlene ble endret, innebar dette kraftig økning til flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom Frifond-ordningen. Disse medlemmer peker på at større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for opprettholdes. Disse medlemmer mener Regje- innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en ringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå kutt på 8 innkjøpsordning for saksprosa for voksne. mill. kroner til Frifond og 8 mill. kroner til lokale og Disse medlemmer viser til at idretten er omfat- regionale kulturbygg på kulturbudsjettet for 2004. tet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbei- Dette kommer i tillegg til kuttene på budsjettet for det og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsin- spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsva- gen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse med- rende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av lemmer går inn for å reversere de foreslåtte kuttene. det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er Disse medlemmer viser til at Stortinget etter dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige initiativ fra Arbeiderpartiet har vedtatt å etablere en kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde romaniavdeling ved Glomdalsmuseet. Regjeringen har denne senere i livet. Disse medlemmer mener der- foreslått å utsette byggingen til 2006. Disse med- for det er viktig å synliggjøre sammenhengen mellom lemmer går mot dette og foreslår byggestart i 2004. breddeidrett og det frivillige arbeidet som legger Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2001 grunnlaget for at talenter skal lykkes. Disse med- vedtok bygging av Østsamisk museum i Neiden i Finn- lemmer viser til at en omlegging av tippenøkkelen mark, som en del av et nasjonalt samisk tusenårssted. som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører til en vesentlig Østsamisk museum er et bidrag til å ta vare på en viktig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten. del av vårt lands historie. Regjeringen har nå foreslått Disse medlemmer mener at grunnlaget for å utsette byggingen til 2005. Disse medlemmer mediepolitikken skal være å sikre mangfoldet og en foreslår byggestart i 2004 slik at museet kan stå klart til fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten Norges hundreårs markering i 2005. ønsker disse medlemmer å opprettholde en innret- Disse medlemmer vil understreke den positive ning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn meningsbærende avisene og den særskilte satsningen og unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for på små lokalaviser. alle skolebarn å få profesjonelle kunst og kulturinn- Disse medlemmer er opptatt av at det blir gjen- trykk. Dette er av avgjørende betydning for den enkelte nomført tiltak som sikrer fortsatt drift av avisene som elev og interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det rammes av økte portokostnader. er viktig å understreke at bevilgningene til Den kultu- Disse medlemmer ønsker å styrke de norske all- relle skolesekken skal komme i tillegg og ikke som mennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vekt- erstatning til andre bevilgninger på kunst og kulturfel- legge bredde og kvalitet. Disse medlemmer tet. ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for Disse medlemmer vil framheve den suksess NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, norsk film har hatt de siste årene. Dette har lagt et godt lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig grunnlag for videre satsinger på dette området. Disse forretningsmessig virksomhet. medlemmer foreslår derfor en økt satsing på film- Disse medlemmer mener det er viktig at NRK formål med 25 mill. kroner hvorav 20 mill. kroner skal gis forutsigbare rammevilkår i den omstillingsprosess gå til økt produksjonsstøtte, 2 mill. kroner til regionale bedriften er inne i. Det er også viktig at NRK kan gjen- filmfond, 1 mill. kroner til cinemateker og 2 mill. kro- nomføre de oppdragene og satsingene de er pålagt. ner til en ny festivalstøtteordning. Arbeiderpartiet foreslår derfor å prisjustere NRK- Disse medlemmer vil understreke viktigheten lisensen. av å ha gode støtteordninger på det frie scenekunst- Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets området. Området omfatter et bredt spekter av ulike alternative budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går der- 102,5 mill. kroner. Dette fordeles på følgende måte: Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 79

Kap. Post Formål Mill. kroner Mill. kroner

320 Allmenne kulturformål 50 Norsk Kulturfond 10,0 - festivalstøtte 3,0 - innkjøpsordning litteratur-sakprosa for vokne 2,0 - fri scenekunst 5,0 51 Fond for lyd og bilde 3,0 60 Lokale og regionale kulturbygg 8,0 73 Nasjonale kulturbygg 23,0 -Glomdalsmuseets Romaniavdeling 14,0 -Øst-samisk museum i Neiden 8,0 -Blueshus Notodden 1,0 74 Tiltak under Norsk Kulturråd 1,7 -Grenland Friteater 0,5 -Folkemusikk og folkedans 0,5 -Du Store Verden 0,5 -Horisont/Mela 0,2 78 Ymse faste tiltak 1,05 -Europride festivalen 0,5 -Norske festivaler 0,3 -Norsk kulturhusnettverk 0,25 80 Tilskudd for frivillig virksomhet 8,0 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 78 Ymse faste tiltak 1,55 -BEK-Bergen senter for elektronisk kunst 0,75 -Lofoten Internasjonale kunstfestival 0,5 -Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) 0,3 323 Musikkformål 1 Driftsutgifter 3,0 -Rikskonsertene 3,0 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 2,3 - Tromsø symfoniorkester 1,3 - Det norske blåseensemble 1,0 72 Knutepunktinstitusjoner 1,0 -Molde Jazz Festival 0,5 -Festspillene i Nord-Norge 0,5 78 Ymse faste tiltak 3,3 - Nasjonal jazzscene 2,0 - Music Export Norway 1,0 - Festspillene i Elverum 0,3 324 Teater- og operaformål 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 1,0 -Rogaland Teater- teater for barn og unge 1,0 73 Region- og distriktsopera 1,25 Steinvikholm musikkteater 0,25 Opera Nord 0,25 Opera Sør 0,25 Region Opera Trondheim 0,25 Opera Nordfjord 0,25 78 Ymse faste tiltak 2,75 -Norsk scenekunstbruk 1,0 -Brageteateret 0,5 -Akershus teater 0,5 -BIT-teatergarasjen 0,25 -Black Box 0,25 -Avant Garden 0,25 80 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Kap. Post Formål Mill. kroner Mill. kroner 326 Språk, litteratur og bibliotekformål 73 Noregs Mållag 0,2 78 Ymse faste tiltak 3,25 - Flerspråklig bibliotek - Deichmann 1,0 - Fengselsbibliotek 1,0 - Leser søker bok 1,0 - Bjørnson-festivalen 0,25 325 Museums- og andre kulturvernformål 70 Det nasjonale museumsnettverket 2,0 - Prøysen-huset 0,7 - Sverresborg, døvemuseum 0,5 - Aukrustsenteret 0,25 - Folldal gruver 0,25 - Fetsund Lenser 0,2 - Salten Museum 0,1 78 Ymse faste tiltak 0,15 -Hundtorp, Dale-Gudbrands gard 0,15 326 Film og medieformål 1 Driftsutgifter 2,0 -Filmfestivaler -ny støtteordning 2,0 50 Norsk ﬁlmfond - produksjonsstøtte 20,0 71 Filmtiltak med mer: Vestnorsk Filmfond 1,0 72 Knutepunktinstitusjoner: Nordnorsk Filmfond 1,0 78 Ymse faste tiltak 1,0 Cinemateket i Bergen 0,5 Cinemateket i Trondheim 0,5 335 Pressestøtte 78 Åpen kanal 1,0

6.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvik i prosent. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP

Utgifter rammeområde 3 300 Kultur- og kirkedepartementet 90 371 000 70 371 000 (-20 000 000) (-22,1%) 1 Driftsutgifter 90 371 000 70 371 000 (-20 000 000) (-22,1%) 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 56 129 000 51 129 000 (-5 000 000) (-8,9%) 1 Driftsutgifter 56 129 000 51 129 000 (-5 000 000) (-8,9%) 320 Allmenne kulturformål 591 537 000 531 286 000 (-60 251 000) (-10,2%) 1 Driftsutgifter 38 607 000 31 607 000 (-7 000 000) (-18,1%) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 81

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP 50 Norsk kulturfond 249 551 000 229 551 000 (-20 000 000) (-8,0%) 51 Fond for lyd og bilde 25 000 000 20 000 000 (-5 000 000) (-20,0%) 52 Norges forskningsråd 2 117 000 0 (-2 117 000) (-100,0%) 53 Samiske kulturformål 31 734 000 10 000 000 (-21 734 000) (-68,5%) 60 Vedlikehold av lokale/regionale møteplasser 0 42 300 000 (+42 300 000) (-%) 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd 109 337 000 59 337 000 (-50 000 000) (-45,7%) 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005 23 500 000 18 500 000 (-5 000 000) (-21,3%) 78 Ymse faste tiltak 21 500 000 16 500 000 (-5 000 000) (-23,3%) 79 Til disposisjon 4 511 000 511 000 (-4 000 000) (-88,7%) 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet 10 000 000 27 300 000 (+17 300 000) (+173,0%) 321 Kunstnerformål 296 741 000 242 224 000 (-54 517 000) (-18,4%) 1 Driftsutgifter 12 797 000 11 797 000 (-1 000 000) (-7,8%) 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning 11 517 000 0 (-11 517 000) (-100,0%) 73 Kunstnerstipend m.m. 92 463 000 52 463 000 (-40 000 000) (-43,3%) 74 Garantiinntekter 82 357 000 80 357 000 (-2 000 000) (-2,4%) 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 268 951 000 261 951 000 (-7 000 000) (-2,6%) 1 Driftsutgifter 29 569 000 26 569 000 (-3 000 000) (-10,1%) 50 Utsmykking av offentlige bygg 7 517 000 3 517 000 (-4 000 000) (-53,2%) 82 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 434 505 000 417 505 000 (-17 000 000) (-3,9%) 1 Driftsutgifter 105 513 000 95 513 000 (-10 000 000) (-9,5%) 70 Nasjonale institusjoner 151 676 000 144 676 000 (-7 000 000) (-4,6%) 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 852 318 000 738 318 000 (-114 000 000) (-13,4%) 1 Driftsutgifter 87 426 000 73 426 000 (-14 000 000) (-16,0%) 70 Nasjonale institusjoner 525 353 000 460 353 000 (-65 000 000) (-12,4%) 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 188 976 000 158 976 000 (-30 000 000) (-15,9%) 73 Region- og distriktsopera 16 982 000 11 982 000 (-5 000 000) (-29,4%) 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 346 216 000 321 312 000 (-24 904 000) (-7,2%) 1 Driftsutgifter 237 021 000 232 021 000 (-5 000 000) (-2,1%) 73 Noregs Mållag 1 505 000 0 (-1 505 000) (-100,0%) 74 Det Norske Samlaget 8 399 000 0 (-8 399 000) (-100,0%) 78 Ymse faste tiltak 64 822 000 54 822 000 (-10 000 000) (-15,4%) 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 485 912 000 484 912 000 (-1 000 000) (-0,2%) 1 Driftsutgifter 32 247 000 30 247 000 (-2 000 000) (-6,2%) 70 Det nasjonale museumsnettverket 396 387 000 381 387 000 (-15 000 000) (-3,8%) 75 Seilskutene 7 343 000 27 343 000 (+20 000 000) (+272,4%) 78 Ymse faste tiltak 33 079 000 29 079 000 (-4 000 000) (-12,1%) Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 83

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) 181 814 000 173 172 000 (-8 642 000) (-4,8%) 1 Driftsutgifter 167 674 000 162 674 000 (-5 000 000) (-3,0%) 78 Ymse faste tiltak 4 243 000 601 000 (-3 642 000) (-85,8%) 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 449 871 000 239 556 000 (-210 315 000) (-46,8%) 1 Driftsutgifter 116 839 000 86 839 000 (-30 000 000) (-25,7%) 21 Spesielle driftsutgifter 3 348 000 2 348 000 (-1 000 000) (-29,9%) 50 Norsk ﬁlmfond 231 500 000 81 500 000 (-150 000 000) (-64,8%) 71 Filmtiltak m.m. 25 335 000 13 335 000 (-12 000 000) (-47,4%) 72 Knutepunktinstitusjoner 5 916 000 1 916 000 (-4 000 000) (-67,6%) 78 Ymse faste tiltak 20 443 000 10 443 000 (-10 000 000) (-48,9%) 79 Til disposisjon 3 315 000 0 (-3 315 000) (-100,0%) 335 Pressestøtte 307 064 000 137 550 000 (-169 514 000) (-55,2%) 52 Norges forskningsråd 1 600 000 0 (-1 600 000) (-100,0%) 71 Produksjonstilskudd 246 966 000 100 000 000 (-146 966 000) (-59,5%) 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning 15 269 000 7 500 000 (-7 769 000) (-50,9%) 75 Tilskudd til samiske aviser 11 619 000 0 (-11 619 000) (-100,0%) 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 1 560 000 0 (-1 560 000) (-100,0%) Sum utgifter rammeområde 3 4 440 898 000 3 748 755 000 (-692 143 000) (-15,6%) 84 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 FrP

Inntekter rammeområde 3 Sum inntekter rammeområde 3 1 421 270 000 1 421 270 000 (0) (0%) Sum netto rammeområde 3 3 019 628 000 2 327 485 000 (-692 143 000) (-22,9%)

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i partiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. større grad skal rette seg mot publikum og alternative Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettpro- som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmen- sesser og -midler. Hovedhensikten med dette er at sam- nesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer funnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er slik kultur som både store grupper og små nisjer finner god kultur for en annen. Av den grunn mener disse verdifullt. Et meget godt eksempel på at dette går an er medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander, som fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være behandlet i Dokument nr. 8:98 (2002-2003). I den ord- basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse ningen oppnår man flere gode mål samtidig: Kunst- og medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgjenstander blir gjort tilgjengelige for et bredere kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer publikum. De offentlige samlinger får en ekstra inn- ensretting. Man har i tidligere tider sett eksempler på tekstkilde. De offentlige samlinger minsker sitt maga- dette i andre land. sineringsbehov. Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mel- Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger lom mennesker mener disse medlemmer at are- som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere naen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen private kulturmidler. kan flere ta del i både den skapende og den opplevende Disse medlemmer har også erkjent at man må delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere disse medlemmer mener at pengene det offentlige for økt verdi og opplevelse. skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at vik- Disse medlemmer mener at en utvidelse av kul- tige historiske og tradisjonsrike elementer innen kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. tursektoren ikke går tapt, at det kommer flest mulig til Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opp- gode, og at støtten gis som tilskudd. levende møtes innen. Disse medlemmer mener at Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). får kulturelle gleder. Disse medlemmer mener at det er helt uholdbart Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidi- at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges ert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte felles- opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at skapets kulturmidler kun til glede for egen snever bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal krets. Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, er det uakseptabelt at Frifondet reduseres. engasjerende og treffe flest mulig. Disse medlemmer viser til budsjettforliket til Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst statsbudsjettet 2003, hvor et flertall bestående av mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at mener at det er spesielt viktig å holde seilskutene på et disse medlemmer er mot alle modeller som inne- slikt nivå at de fortsatt kan brukes. Disse medlem- bærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget mer ser med bekymring på at seilskutene våre, Stats- forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Det betyr råd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich, er i ferd også at disse medlemmer stiller seg positive til med å gå tapt for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje skattefradrag for gaver opp til 6 000 kroner til frivillige til å følge opp fjorårets budsjettforlik og sette skipene i organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet jobbet for stand. Her må satsningen bli videreført med uformin- lenge og vi venter at Regjeringen foreslår en utvidelse sket styrke for å sikre den videre drift av skipene, og til 12 000 kroner, som lovet i Sem-erklæringen, men samtidig sikre disse kulturskattene for ettertiden. enda ikke gjennomført. Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 85 videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner man i stedet satser på nye. Dette gir etter disse med- m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært lemmers mening svært uforutsigbare rammer for de uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en som har fått lovnader om støtte. Disse medlem- vesentlig økning til sine planer. mer er av den oppfatning at man bør sørge for å fer- Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpoli- digstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbe- tikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter vilginger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall men- bero. nesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjør- Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspar- vika. tiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktivi- Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som serer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjo- er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. ner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kul- idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsved- turlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og taket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse med- vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbud- lemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer sjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når bredde.

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 3, samt Regjeringens forslag og budsjettavtalen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

St.prp. nr. 1 med Budsjett- Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 avtalen SV

320 Allmenne kulturformål 50 Norsk kulturfond 249 551 249 551 (0) +48 500 51 Fond for lyd og bilde 25 000 25 000 (0) +7 000 53 Samiske kulturformål 31 734 31 734 (0) +8 000 60 ny Lokale og regionale kulturbygg +45 000 73 Nasjonale kulturbygg 71 000 81 000 (+10 000) +45 000 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd 109 337 109 337 (0) +12 000 78 Ymse faste tiltak 21 500 21 500 (0) +6 000 79 Til disposisjon 4 511 4 511 (0) -1 000 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet 10 000 10 000 (0) +18 000 81 ny Den kulturelle skolesekken +15 500 321 Kunstnerformål 73 Kunstnerstipend m.m. 92 463 88 963 (-3 500) +7 500 74 Garantiinntekter 82 357 82 357 (0) +5 000 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 50 Utsmykking av offentlige bygg 7 517 7 517 (0) +2 500 72 Knutepunktinstitusjoner 31 765 31 765 (0) +2 500 86 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Budsjett- Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 avtalen SV 75 Offentlig rom, arkitektur og design 20 373 20 373 (0) +2 000 78 Ymse faste tiltak 43 087 43 087 (0) +3 500 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 1 Driftsutgifter 105 513 105 513 (0) +18 000 70 Nasjonale institusjoner 151 676 151 676 (0) +10 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 114 585 114 585 (0) +7 000 72 Knutepunktinstitusjoner 24 910 24 910 (0) +2 500 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge 13 556 13 556 (0) +1 500 78 Ymse faste tiltak 24 265 24 265 (0) +9 000 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 70 Nasjonale institusjoner 525 353 525 353 (0) +13 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 188 976 188 976 (0) +8 000 73 Region- og distriktsopera 16 982 16 982 (0) +3 000 78 Ymse faste tiltak 33 581 33 581 (0) +16 000 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 73 Prosjekt- og utviklingstiltak 16 291 16 291 (0) +16 000 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 73 Noregs Mållag 1 505 1 505 (0) +500 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. 7 942 7 942 (0) +1 000 78 Ymse faste tiltak 64 822 64 822 (0) +9 250 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 70 Det nasjonale museumsnettverket 396 387 396 387 (0) +22 000 75 Seilskutene 7 343 4 543 (-2 800) +2 000 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 21 Spesielle driftsutgifter 3 348 3 348 (0) +7 000 50 Norsk ﬁlmfond 231 500 231 500 (0) +18 500 78 Ymse faste tiltak 20 443 20 443 (0) +5 500 335 Pressestøtte 71 Produksjonstilskudd 246 966 246 966 (0) +10 000 75 Tilskudd til samiske aviser 11 619 11 619 (0) +3 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner 30 050 30 050 (0) +9 950 Sum utgifter rammeområde 3 4 440 898 4 444 598 (+3 700) +416 750 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 87

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer vil blant annet: Venstreparti, May Hansen og Magnar Lund Bergo, vil fremheve at Sosialistisk Venstre- – Øke støtten til samiske kulturformål, spesielt Âja partis alternative budsjett er et budsjett for kulturvekst. samisk senter. En satsing på frie grupper og tryggere levekår for – Arbeide for at bøker fortsatt skal ha ens pris over kunstnere, skaper grunnlag for et mangfold av kultur hele landet. med høy kvalitet. En satsing på lokale og regionale kul- – Styrke museumssektoren, bl.a. med oppstart av turbygg og kultur i skolen, legger til rette for at flere får arbeidet med nytt Tatermuseum i 2004. oppleve den. Slik skaper vi kultur for alle. – Styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd Disse medlemmer mener at kunst og kultur gjør til kulturbygg og bredbånd i bibliotekene, utvi- samfunnet rikere på opplevelser, og tilbyr menneskene klingstiltak til folkebibliotekene, og et forprosjekt økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Der- knyttet til kulturbåt. for må det skapes gode rammevilkår både for videreut- – Forbedre barns og unges mulighet til kulturopple- vikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende velser gjennom utvikling av kulturskolene slik at og utradisjonell kulturvirksomhet. Ved å øke rammene det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk, for kulturbudsjettet med 416,75 mill. kroner, og ved å ved å gi kunst- og kulturmiljøer mulighet til å prioritere lokale kulturbygg, frie grupper og kunstner- skape produksjoner tilpasset barn og unge, ved å nes levekår, ønsker disse medlemmer å styrke styrke den frivillige musikk- og amatørteatervirk- disse rammevilkårene. somheten blant barn og unge, og gjennom en Disse medlemmer mener at hele befolkningen prøveordning med kulturkort for ungdom i noen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant fylker. annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige priser og flek- – Arbeide for at stortingsflertallets vedtak om forde- sible åpningstider. Det må finnes lokaler som utgjør lingen av tippemiddeloverskuddet skal gi reell gode arenaer lokalt, både for sambruk og for spesielle økning til den kulturelle skolesekken, frifond og behov. Derfor øker vi bevilgningene til lokale og regi- lokale- og regionale kulturhus. onale kulturbygg med 45 mill. kroner i tråd med tippe- – Forbedre kunstnernes levekår. middelforliket, og til utviklingstiltak for folkebibliote- – Styrke musikklivet gjennom økt støtte til frie grup- kene med 8 mill. kroner i vårt alternative budsjett. per, innkjøpsordning for norskspråklig musikk, økt Disse medlemmer mener det er spesielt viktig at støtte til festivaler og Rikskonsertene. barns og unges muligheter til å utfolde seg kreativt – Bedre vilkårene for norske filmmiljøer gjennom økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, maler- økt støtte til Cinematekene, Norsk Filmklubb, Ani- kurs, amatørteater og andre aktiviteter. En økt satsing masjonsfestivalen i Fredrikstad og til likestillings- på den kulturelle skolesekken sikrer samtidig at barn tiltak for kvinner i filmproduksjonen. og unge i større grad får oppleve profesjonell kunst. – Sterk satsning på restaurering av norske filmer For å sørge for at kulturlivet i større grad gjenspeiler gjennom Norsk filminstitutt og sikre Filmkatalo- mangfoldet i det moderne Norge, vil disse med- gene i offentlig eie. lemmer styrke de flerkulturelle tiltakene, slik at men- – Jobbe for et stort og kraftfullt NRK, som er den nesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hver- kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold andre gjennom et aktivt og kreativt kulturliv. og mangfold. I 2004 foreslår Sosialistisk Venstreparti å bruke 416,75 mill. kroner utover Regjeringas forslag til kul- turformål.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 Sp

Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner) 320 Allmenne kulturformål 591 537 59 125 50 Norsk kulturfond 249 551 +10 000 73 Nasjonale kulturbygg 71 000 +36 000 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd 109 337 +3 875 78 Ymse faste tiltak 21 500 +1 250 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet 10 000 +8 000 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 268 951 +1 000 78 Ymse faste tiltak 43 087 +1 000 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 434 505 +6 000 1 Driftsutgifter 105 513 +3 000 88 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål: Tillegg nr. 1-11 Sp 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 114 585 +1 000 72 Knutepunktinstitusjoner 24 910 +800 78 Ymse faste tiltak 24 265 +1 200 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 852 318 8 200 70 Nasjonale institusjoner 525 353 +4 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner 188 976 +800 73 Region- og distriktsopera 16 982 +2 000 78 Ymse faste tiltak 33 581 +1 400 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 76 670 +2 000 73 Prosjekt- og utviklingstiltak 16 291 +2 000 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 346 216 +18 550 50 Vinjefondet (ny) +10 000 72 Noregs Ungdomslag (ny) +1 000 73 Noregs Mållag 1 505 +500 74 Det Norske Samlaget 8 399 +2 500 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. 7 942 +1 000 78 Ymse faste tiltak 64 822 +3 550 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 485 912 1 200 70 Det nasjonale museumsnettverket 396 387 +1 200 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 449 871 +5 000 78 Ymse faste tiltak 20 443 +5 000 335 Pressestøtte 307 064 +8 000 71 Produksjonstilskudd 246 966 75 Tilskudd til samiske aviser 11 619 +3 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner 30 050 +5 000 Sum utgifter rammeområde 3 4 440 898 +109 075 Sum inntekter ramme 3 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 3 1 421 270 1 421 270 (0) Sum netto rammeområde 3 3 019 628 3 128 703 (+109 075)

Komiteens medlem fra Senterpartiet, foreslår dette medlem å bevilge 5,075 mill. kroner Eli Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alter- utover Regjeringens forslag til formålet. native budsjett og foreslår at ramme 3 settes til Dette medlem viser til at Regjeringens budsjett- 3 128 703 000 kroner, 109 075 000 kroner mer enn forslag innebærer langt mindre til nasjonale kulturbygg Regjeringens forslag. enn det som ble vedtatt i investeringsplan i forbindelse I tråd med partiets satsing de senere år, ønsker Sen- med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stor- terpartiet å styrke de områder av kulturbudsjettet som tingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale legger grunnlaget for folks eget engasjement og delta- kulturbygg viser dette medlem til Senterpartiets gelse i det lokale kulturlivet. alternative budsjett der det foreslås å bevilge 36 mill. Dette medlem viser i den forbindelse til Stortin- kroner utover Regjeringens forslag. En slik bevilgning gets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å vil blant annet kunne sikre at byggingen av romaniav- gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i delingen ved Glomdalsmuseet kommer i gang i 2004, bevilgningene. Dette medlem reagerer derfor på at slik den omtalte investeringsplanen skisserte. Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har Dette medlem viser videre til Kulturmeldingen redusert bevilgningene til flere formål, blant annet Fri- der Regjeringen signaliserer en vilje til økt innsats for fond, med henvisning til økt tilførsel av spillemidler. nynorsken i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Dette medlem vil peke på at de frivillige organi- Aasens fødsel i 2013. Dette medlem viser i den for- sasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk bindelse til Senterpartiets alternative budsjett der par- til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Senter- tiet går inn for å styrke en rekke nynorske institusjoner partiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det fri- og prosjekter med til sammen 10 mill. kroner i 2004. villige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens Dette medlem viser videre til partiets forslag om å foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, opprette et fond - Vinjefondet - som skal styrke Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 89 nynorsk journalistikk og annen formidling på nynorsk. videreføres ved at de blir tilført en halv million kroner. Fondet bør på sikt ha en kapital på 25 mill. kroner, og Budsjettforliket innebærer også at litteraturformål og dette medlem foreslår enn oppstartsbevilgning for filmformål styrkes med i overkant av en halv million 2004 på 10 mill. kroner. hver. Dette medlem mener det er helt nødvendig at Flertallet viser til at budsjettforliket i Stortinget NRKs inntekter holder følge med prisutviklingen i en også innebærer at kulturbudsjettet styrkes på andre felt. situasjon der det kreves betydelig økonomisk innsats NRK vil gjennom økte inntekter på 100 mill. kroner få for å få til den teknologiske utvikling som også vedtak økte muligheter til å ivareta sine forpliktelser som all- i Stortinget forutsetter. En slik styrking av NRKs øko- mennkringkaster, og ivareta sin rolle som kulturfor- nomi kan hindre ytterligere nedlegging av distriktskon- midler. Forliket innebærer også at SND får en ny ord- torer eller annen svekkelse av NRKs rolle som all- ning for næringsetablering på kulturområdet. Gjennom mennkringkaster uten reklamefinansiering. En slik forliket er 20 mill. kroner avsatt til dette formålet. styrking er også nødvendig for å følge opp de vedtatte Flertallet ser positivt på denne satsingen, og mener planene for Nynorsk Kompetansesenter knyttet til det er et stort potensial for næringsutvikling på dette NRK Sogn og Fjordane. feltet. Flertallet viser for øvrig til de respektive par- Dette medlem viser til at NRK spiller en viktig tiers merknader i budsjettinnstillingen fra nærings- språk- og kulturpolitisk rolle og at NRK som allmenn- komiteen. kringkaster er en viktig motvekt til den stadig sterkere kommersialiseringen som skjer i mange TV-kanaler. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Dersom lisensavgiften ikke økes, vil dette innebære en tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative kultur- reell inntektsreduksjon for selskapet. budsjett hadde en ramme som var langt større enn det Dette medlem ser med undring på hvordan som ble vedtatt. Det er derfor umulig å finne plass til Regjeringen tillater at markedskreftene slippes løs på Arbeiderpartiets satsingsområder innenfor den ram- lokalavisene. Krav til inntjening i Posten går ut over men som er vedtatt, og Arbeiderpartiet fremmer derfor mediemangfoldet. Dette vil føre til en ytterligere utar- ikke et eget forslag til disposisjon av den reduserte ming av mange distrikter og innebærer en svekking av rammen, men viser til forliket med regjeringspartiene den tilhørighet og identitet lokalavisene er med på å om fordelingen på kulturbudsjettet. skape. Dette medlem vil følge utviklingen nøye og arbeide for å opprettholde det mangfoldet av lokalavi- 6.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet ser vi har i dag. (jf. kap. 3300) Komiteen har merket seg Kultur- og kirkedeparte- 6.1.6 Budsjettavtalen mentets omfattende virksomhet og ambisjoner, og at Komiteens flertall, medlemmene fra departementet vil legge vekt på styringssystemer som Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- sikrer oppfylling av kulturpolitiske mål og effektiv keparti, viser til at disse partier er kommet til et fel- bruk av ressurser. les opplegg når det gjelder innretningen på kulturbudsjettet. Gjennom omprioriteringer er det funnet plass til Post 1 Driftsutgifter en styrking av en del områder på kulturfeltet, og til å Komiteens medlemmer fra Fremskritts- avhjelpe noen kritiske problemer enkelte institusjoner partiet mener at med en effektivisering av departe- befinner seg i. Budsjettforliket innebærer også at noen mentet ville det være mulig å redusere utgiftene. Frem- nye ensembler, organisasjoner og tiltak for første gang skrittspartiet foreslo i sitt primære budsjettforslag en får plass på statsbudsjettet. Det meste av midlene på større reduksjon. Disse medlemmer mener at kulturbudsjettet er bundet opp og vanskelig å omdispo- denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell nere, og rammen for kulturbudsjettet er gitt av vedtaket og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre i forbindelse med finansinnstillingen. Flertallet har ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad funnet plass til en omprioritering innenfor disse ram- det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. mene på i overkant av 8 mill. kroner. Flertallet viser til at budsjettforliket innebærer 6.3 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 1,5 mill. kroner til ulike teaterformål, distriktsoperaene Komiteen er av den oppfatning at det arbeidet Lot- styrkes med 1 mill. kroner og museene styrkes med teritilsynet har gjort i 2002 er i samsvar med de resul- rundt 1 mill. kroner, herunder Eidsvoldsbygningen, tatmål og hovedmål Stortinget vedtok i desember 2002, Norsk Døvemuseum og Salten Museum. Budsjettforli- og komiteen mener at Lotteritilsynet har gjort et vik- ket innebærer også at Prøysenhuset for første gang får tig og nødvendig arbeid. støtte over statsbudsjettet. Ulike musikktiltak styrkes Komiteen ser at Lotteritilsynet har fått nye oppga- med 2 mill. kroner, herunder Tromsø symfoniorkester, ver også på kontrollsiden, det er bra at Lotteritilsynet Det norske blåseensemble og Molde Jazzfestival. Sam- følger opp og kontrollerer og overvåker spill i nye tidig får Trondheimssolistene og organisasjonen Nor- media. Dette fordi her er det en del ukjente og uten- ske Festivaler for første gang direkte støtte over stats- landske aktører som ikke følger norske spilleregler. budsjettet, i tillegg til at Noregs Ungdomslag får en Også de norske aktørene i dette markedet trenger en egen bevilgning for å styrke folkedanssatsingen. Forli- oppfølging. For komiteen er det viktigste at Lotteri- ket sikrer at Bergen senter for elektronisk kunst kan 90 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 tilsynet fortsetter å være et tilsyn som kontrollerer og ulike fond i tillegg til direkte støtte til en rekke enkelt- slår hardt ned på ulovligheter i spillmarkedet. prosjekter og satsingsområder, kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene skape rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele fra Fremskrittspartiet, vil minne om hva komiteen sa i landet. forbindelse med omleggingen av reglene for spilleautomater. I Innst. O. nr. 124 (2002-2003) heter det: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kulturlivet "Flertallet konstaterer at en samling av all spillopera- i årene framover i tillegg til midlene over statsbudsjet- tørvirksomhet under Norsk Tipping AS fører til nedleg- tet vil bli tilført betydelige ressurser direkte fra tippe- gelse av dagens private virksomhet på området. Flertal- let har særlig merket seg de negative ringvirkninger midlene. Takket være den endringen stortingsflertallet dette får i forbindelse med Valdres næringshage, der gjennomførte i tippenøkkelen, der forskningen finansi- Nord-Aurdal kommune og private interesser har inves- eres direkte over statsbudsjettet, vil kultur og idrett få tert og iverksatt viktig næringssatsing for Valdresregi- bortimot 450 mill. kroner mer i året i 2005. Dette inne- onen. Dette er gjort i tillit til nærvær av Norsk Lotteri- drift AS aktivitet, som i dag med sine 41 ansatte utgjør bærer et av de største enkeltløftene i kulturlivet noen hjørnesteinen i næringshagen. Flertallet konstaterer at gang. Denne endringen har lagt grunnlaget for den de ansatte i Norsk Lotteridrift AS representerer rele- omfattende satsingen vi nå ser på den kulturelle skole- vant kompetanse det kan være av verdi å ivareta. Fler- sekken over hele landet. Flertallet mener det er en tallet viser også til Stortingets høringer der Norsk Tip- svært positiv utvikling. I tillegg vil Frifond og lokale ping AS bekreftet at deler av selskapets fremtidige operatørvirksomhet for spilleautomater kan legges til kulturbygg få en vesentlig styrking. Flertallet mer- Fagernes, dersom dette er ønsket fra Stortingets side. ker seg at forskningen også har kommet styrket ut av Flertallet mener i lys av dette det vil være riktig å vide- denne omleggingen, og konkluderer med at endringen reføre spillrelatert virksomhet på Fagernes, således at av tippenøkkelen har vært svært vellykket. Norsk Tipping AS lokaliserer aktuelle deler av sin virksomhet dit. Flertallet vil understreke at når det gjelder Flertallet vil peke på at mange unge søker utfor- videreføring av spillrelatert virksomhet på Fagernes, dringer i for eksempel motorsport. Flertallet mener bør dette være en betydelig enhet med potensial for det er viktig at bilsport utøves i kontrollerte og organi- videre utvikling. Flertallet forutsetter at departementet serte former. Flertallet vil understreke behovet for gjennom Norsk Tipping AS legger til rette for dette." at det tilrettelegges for egnede baner og anlegg. Flertallet vil understreke viktigheten av at dette Flertallet viser til at stortingsflertallets forutset- gjennomføres, og ber departementet komme tilbake til ning ved omleggingen av tippenøkkelen var at den i sin Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med en redegjø- helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene relse for hvordan dette er fulgt opp. ved at de ordinære bevilgningene til samme formål over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forut- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- setningen er ikke fulgt opp av Regjeringen, verken i partiet ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er budsjettet for 2003 eller 2004. I 2003 ble det foreslått et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken kutt i lokale kulturbygg på 36 mill. kroner og kutt i Fri- store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. fond på 22,2 mill. kroner. I 2004 er kuttet i Frifond 19,5 Disse medlemmer er derfor noe bekymret over at mill. kroner. Kuttet i lokale kulturbygg er på 8 mill. deler av Lotteritilsynet har sin beliggenhet i Norsk Tip- kroner, og posten er fjernet helt. Samtidig er bevilgnin- ping A/S sine lokaler på Hamar, og tror det hadde vært gen over statsbudsjettet direkte til den kulturelle skole- sunt for tilsynet å flytte også denne delen av sin virk- sekken delvis blitt overført til andre poster, og delvis somhet til litt mer nøytrale lokaliteter. Disse med- blitt kuttet, og posten er fjernet helt. Flertallet kon- lemmer kan se fordelene ved å være samlokalisert staterer at Regjeringen dermed har bidratt til en reduk- med Norsk Tipping A/S, men etter hvert som Norsk sjon i satsingen på kultur på rundt 100 mill. kroner Tipping A/S kontrollerer stadig større deler av spill- mindre enn stortingsflertallet hadde lagt opp til. Selv markedet kan troverdigheten til Lotteritilsynet kanskje om endringen i tippenøkkelen likevel fører til en kraf- bli svekket. Disse medlemmer vil understreke at tig økning i bevilgningen, mener Flertallet at det er så ikke er tilfelle i dag. beklagelig at regjeringspartiene på denne måten motar- beider den positive virkningen denne endringen skulle Post 1 Driftsutgifter ha for norsk kulturliv, særlig ved at størstedelen av Regjeringens kutt rammer barn og unge. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til behandlingen av endringer i lotterilo- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ven. Med den rasering av private lotteriselskap som blir tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- følge av Stortingets vedtak, kan det forventes at tilsy- partiet viser til at partiene i sine alternative budsjet- net får færre tilsynsobjekter. Med færre tilsynsobjekter ter både i 2003 og 2004 hadde foreslått økning i bør tilsynet kunne rasjonalisere sin drift. bevilgningen til disse postene for å rette opp kuttene.

6.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål Komiteens medlemmer fra Arbeider- (jf. kap. 3320) partiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpar- Komiteen mener det er viktig å sikre folk tilgang tiet og regjeringspartiene, der det ikke er oppnådd til- til et best mulig kulturtilbud. Gjennom bevilgninger til slutning til en slik økning. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 91

Post 1 Driftsutgifter Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens flertall, medlemmene fra Venstreparti viser til at dansekunstnerne opplever Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- en kritisk situasjon på grunn av manglende økninger i keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- produksjonsmidlene. Disse medlemmer kan ikke budsjettet foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter med se at flertallsmerknadene i forbindelse med de tre 0,5 mill. kroner. foregående års budsjettbehandlinger er fulgt opp, og mener at satsingen på dans, og annen fri scenekunst, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- må forplikte økonomisk. Disse medlemmer viser partiet mener at her kan man redusere betydelig i til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med driftsutgifter, siden man i det fremlagte budsjettet har forslag om å øremerke 5 mill. kroner over Fri scene- valgt å redusere aktiviteten innenfor dette kapitlet. kunstordningen til dans. Disse medlemmer vil Disse medlemmer er av den oppfatning at for å videre vise til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der synliggjøre de reelle kostnadene i forbindelse med ope- flertallet understreket misforholdet mellom bevilgnin- rahusprosjektet, bør det opprettes en egen post i bud- gene til frie sceniske grupper og behovet for økte mid- sjettet for dette. ler til både drift og prosjekt i et felt som betyr mye for Disse medlemmer fremmer følgende forslag: de nyskapende og eksperimenterende danse- og scene- uttrykk. Tallet på frilansere har økt, og trykket på de "Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle kostna- frie produksjonsmidlene er presserende. Disse der som påløper under Kultur- og kirkedepartementet i medlemmer konstaterer at Regjeringen heller ikke i forbindelse med operahusprosjektet blir samlet i en ny år har fulgt opp denne flertallsmerknaden, og at de hel- post i statsbudsjettet." ler ikke i år har bevilget midler i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer fremmer forslag innenfor de vedtatte budsjettrammer om at det bevilges 2,7 mill. Post 50 Norsk kulturfond kroner øremerket dans over Fri scenekunstordningen. Komiteen viser til at en stor del av kulturmidlene fordeles via Norsk kulturfond av Norsk kulturråd. FRI SCENEKUNST Store poster som innkjøpsordningen for litteratur, mid- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene ler til frie sceniske grupper, støtte til ulike festivaler fra Fremskrittspartiet, viser til at det i flere budsjettinn- osv. forvaltes gjennom denne ordningen. Komiteen stillinger er understreket at det er et stort misforhold mener at det hele tiden vil være nødvendig å drøfte hva mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og som skal bevilges direkte til ulike institusjoner og behovet på området. Dette er et felt som betyr mye for grupper fra statsbudsjettet, og hva Kulturrådet skal de nyskapende og eksperimenterende danse- og scene- styre. Det forutsettes at direkte tilskudd fra Stortinget uttrykk, samtidig som mange ulike frie grupper og ikke går på bekostning av kulturfondet. freelancere har et stort behov for drifts- og prosjekt- Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen midler. av den framlagte kulturmeldingen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere partiet konstaterer at satsing på fri scenekunst også denne posten. Disse medlemmer er av den oppfat- er understreket i den framlagte kulturmeldingen, uten ning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur at det er fulgt opp i forslag til statsbudsjett. Disse og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitek- medlemmer understreker at skal visjonene i kultur- tur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går meldingen bli virkelighet, må dette følges opp med en utover produksjon eller kvalitet. Disse medlem- betydelig økning i bevilgningene til dette området i mer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstfor- årene framover. mer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Komiteens medlemmer fra Høyre og Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv Kristelig folkeparti viser til at kulturmeldingen også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger skal stake ut kulturpolitikken frem til år 2014. Da mel- fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere dingen ikke er behandlet og Stortinget således ikke har spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet gitt sine retningslinjer, er det ikke naturlig at Regjerin- er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere gen ved dette budsjettet legger om politikken på områ- denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre det. Disse medlemmer vil peke på at en rekke aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde mulige satsingsområder i så fall kunne tenkes omfattet dagens nivå. Disse medlemmer er svært skeptiske for så vidt som kulturmeldingen varsler betydelig inntil at ordningen er flyttet fra egen post på statsbudsjettet sats på en rekke felt, herunder fri scenekunst. til en kongelig resolusjon. Disse medlemmer mener at turné-, transport- og festivalstøtten skal ligge Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- fast i statsbudsjettet, og at fordeling skal foretaes etter tiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett objektive kriterier. der det er foreslått 10 mill. kroner mer til Norsk kulturfond. 5 mill. kroner av dette skal gå til fri scenekunst. 92 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

FESTIVALSTØTTE nå en dobling av dagens nivå. Som ledd i en slik opp- Komiteen har med glede sett den store aktiviteten trapping, viser dette medlem til Senterpartiets i ulike festivaler landet over. Festivalene betyr mye for alternative budsjett, der støtten til musikkfestivaler for formidling av mange ulike kulturuttrykk, for utviklin- 2004 foreslås økt med 5 mill. kroner utover Regjerin- gen i det lokale kulturlivet og for lokal identitet. De gens forslag. skaper stort engasjement, ofte med en betydelig frivillig innsats. Komiteen mener det er viktig at festiva- FESTSPILLENE I ELVERUM lene gis mulighet til å bevare sin identitet og profil, og Komiteen viser til at festspillene i Elverum har på den måten bidra til et mangfold av uttrykk og genre drevet siden 1974, og har utviklet seg til å bli en inter- blant festivalene. nasjonal kammermusikkfestival med profesjonell Komiteen mener at det er behov for noen objek- administrativ og kunstnerisk ledelse. Festspillene fyller tive kriterier når støtte til festivaler skal vurderes. en viktig kulturell funksjon i innlandet, og har særlig Publikumsutviklende tiltak, effektivitet og kompetanse stor betydning i forbindelse med sitt samarbeid med i festivalorganisasjon og utnyttelsen av mulig samar- ungdomssymfonikerne. beid med næringslivet, er kriterier som bør ses på i tillegg til kunstnerisk kvalitet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene partiet viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at støtten til Venstreparti i innstilling om budsjettet for 2003 ba musikkfestivalene er foreslått styrket med 2 mill. kro- departementet vurdere om festspillene i Elverum skal ner. gis knutepunktstatus. Dette er ikke fulgt opp, verken i budsjettet for 2004 eller i kulturmeldingen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer vil derfor ta opp igjen denne tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- saken i forbindelse med behandlingen av kulturmeldin- partiet vil understreke at festivalstøtteordningen skal gen. være en sjangerovergripende ordning, med likeverdige muligheter. Innenfor musikkfestivalene har man sett Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- store forskjeller på støtten i forhold til publikumstall på tiet og Senterpartiet viser for øvrig til partienes tvers av ulike sjangre. Disse medlemmer under- alternative statsbudsjett der det er foreslått en styrking streker at støtteordningene må gjenspeile vurderinger av bevilgningen til Festspillene i Elverum på 300 000 som f.eks. kvalitet, muligheter for andre inntekter og kroner. publikumsoppslutning med sikte på å gi likeverdige muligheter for ulike sjangere. INNKJØPSORDNINGEN FOR LITTERATUR Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- fra Fremskrittspartiet, viser til at innkjøpsordningen tiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for litteratur utgjør den største posten under norsk Kul- der det er foreslått 10 mill. kroner mer til Norsk kultur- turråd. Innkjøpsordningen har vært og er svært viktig, fond. 3 mill. kroner av dette skal gå til økt festival- og bidrar til at Norge er et lesende land med mange støtte. skjønnlitterære utgivelser. Flertallet har merket seg at Norsk Kulturråd fra 2004 vil innføre endringer i støt- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk teordningene som skal frigi midler til innkjøp av flere Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- oversettelser og fagbøker for barn og unge. Flertal- listisk Venstreparti der det foreslås å øke bevilgningene let mener det er positivt at det blir anledning til en slik over Norsk kulturfond med 48,5 mill. kroner. Disse økning av innkjøpene. Flertallet viser imidlertid at medlemmer ønsker gjennom dette blant annet å det lenge har vært et stort engasjement for en ytterli- styrke musikkfestivalenes posisjon. Selv med et stort gere styrking av innkjøpsordningen, bl.a. fra "Aksjon antall festivaler mener disse medlemmer det er utvid innkjøpsordningen" som har støtte fra en samlet viktig å legge til rette for at flere kan innvilges støtte. bokbransje, og at dette bør følges opp i framtidige bud- Det finnes i dag en rekke godt etablerte festivaler som sjetter. er av en størrelse som gjør det vanskelig å fortsette uten statlig støtte dersom disse skal kunne fortsette å utvikle Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- seg i takt med publikums forventninger. Disse med- tiet og Senterpartiet viser til partienes alterna- lemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk tive statsbudsjett der det er foreslått 10 mill. kroner mer Venstreparti der det foreslås å øke festivalstøtten med 6 til Norsk kulturfond. 2 mill. kroner av dette skal gå til mill. kroner. en innkjøpsordning for faglitteratur for voksne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Sosialistisk viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å Venstreparti viser til at økningen til Norsk kultur- øke bevilgningen til Norsk Kulturfond med i alt 10 fond også skal bidra til en vesentlig økning i mill. kroner i 2004. Dette medlem ønsker en opp- innkjøpsordningen i litteratur. Sosialistisk Venstreparti trapping av støtten til musikkfestivaler med sikte på å har i sitt alternative statsbudsjett satt av 6 mill. kroner Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 93 for å utvide innkjøpsordningen, og disse medlem- foreslått styrket med 3 mill. kroner. Flertallet kon- mer viser til at en samlet bokbransje støtter Norsk kul- staterer likevel at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre turråds forslag om å utvikle de eksisterende ordnin- et godt nok nivå på innkjøp av norske fonogrammer, og gene og å iverksette en selektiv innkjøpsordning for ser behovet for en videre satsing på dette området. essayistikk og verdifull sakprosa. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- JAZZ partiet mener at det som er god kultur for en person, Komiteen viser til at norsk jazz fortsatt er i en trenger slett ikke være god kultur for en annen. Disse meget god utvikling. En bevisst satsing på utdanning, medlemmer vil derfor påpeke det faktum at det kan samt utvikling av festivaler, scener og regionale jazz- synes som man i budsjettet ikke har rom for å videre- sentra har bidratt til dette. Komiteen viser til at et føre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i flertall i innstillingen for budsjettet i 2003 sa at de stedet satser på nye. Ett eksempel på tiltak som ikke er seneste årenes utvikling av norsk jazz har avstedkom- fulgt opp, er innkjøpsordning for nye norske fonogram- met et betydelig behov for et godt synlig nasjonalt jazz- mer etablert i 1985. Den gang var det LP-plater, mens sted - et sted som kan samle publikummere, utøvere og i dag er det CD'er og i fremtiden kan det være tilgjen- politiske myndigheter i en felles og framtidsrettet sat- geliggjøring av elektroniske filer. sing på den videre utviklingen av norsk kvalitetsjazz. Disse medlemmer mener at det som kjøpes inn Komiteen viser til at det foreligger konkrete planer er for smalt og ensrettet i forhold til det som faktisk om en slik jazzscene. Komiteen vil komme tilbake utgis av kvalitetsfonogrammer. Norsk musikkproduk- til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av sjon er alt fra samtidsmusikk, kor og korps, klassisk, kulturmeldingen. folkemusikk, pop og rock, til jazz, viser, musikk for Komiteen ber departementet komme tilbake til barn og unge, etnisk og flerkulturell musikk. Dersom nasjonal jazzscene i Revidert nasjonalbudsjett for det særnorske musikkuttrykket skal holdes i hevd, må 2004. det gjøres av norske opphavsmenn, norske utøvere og norske produsenter. Folkelig musikk med folkekjære Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- artister og kvalitetsfonogrammer for barn og unge er tiet og Sosialistisk Venstreparti mener at eksempler på sjangere som ikke er tilstrekkelig repre- det allerede i budsjettet bør tas initiativ til opprettelsen sentert i det utvalget som kjøpes inn av innkjøpsord- av en nasjonal jazzscene. Norsk jazzforum har lagt ningen i dag. fram planer om etablering på Blå og Smuget i Oslo. Disse medlemmer mener at kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Disse medlem- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- mer mener at det er nettopp folks valg som sikrer tiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett bredde - en bredde innkjøpsordningen for nye norske der det er foreslått 2 mill. kroner til etablering av en fonogrammer bør gjenspeile. Samtidig vil en styrket nasjonal jazzscene under kap. 323 post 78. innkjøpsordning også være et viktig virkemiddel for å styrke norsk musikkeksport og utlandets kjennskap til Komiteens medlemmer fra Sosialistisk og bruk av norske musikere, komponister og produk- Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- sjonsmiljøer. listisk Venstreparti der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til en nasjonal scene for jazz. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer fremmer forslag innenfor de Venstreparti er opptatt av å bevare bredden i norsk vedtatte budsjettrammer om at det bevilges 3,6 mill. fonogramproduksjon, og å sikre at den i størst mulig kroner til en nasjonal scene for jazz. grad kan gjøres tilgjengelig for folk flest. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialis- INNKJØPSORDNINGEN FOR NYE NORSKE tisk Venstreparti med forslag om å bevilge ytterligere FONOGRAMMER 12 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen for Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene norske fonogrammer. fra Fremskrittspartiet, viser til at norske fonogrammer er en viktig og verdifull del av Norges kulturproduk- OM TURNÉSTØTTE sjon. Det er viktig å bevare bredden i norsk fonogram- Komiteen har merket seg at turné-, transport- og produksjon, legge til rette for et mangfold av genre og festivalstøtteordningen er overført til Kulturfondet, og stiluttrykk og sikre at den i størst mulig grad kan gjøres slutter seg til dette. Betegnelsen på ordningen er fore- tilgjengelig for folk flest. Flertallet viser til at denne slått endret til Ensemble- og utøverstøtte for populær- delen av kulturlivet møter en betydelig internasjonal musikk. Komiteen ser at dette kan være et misvi- konkurranse og et stort kommersielt press. Innkjøps- sende navn i forhold til de ulike gruppene som får ordningen for fonogrammer innebærer derfor en viktig støtte fra ordningen, og mener at ordningen bør hete ordning for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet i den "turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk". norskspråklige og norskbaserte musikkproduksjonen. Komiteen understreker viktigheten av at departe- Det er viktig at flere mennesker kan møte dem, i bibli- mentet og kulturrådet har nær kontakt med de relevante oteker, barnehager, skoler, institusjoner i tillegg til miljøer i utformingen av kriteriene for støtte fra ord- gjennom etermediene og musikkforretningene. Fler- ningen. tallet mener derfor at det er positivt at ordningen er 94 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Venstreparti vil videre vise til alternativt budsjett fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det også i fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1 framtiden vil være stort behov for frie midler til ulike mill. kroner til konkrete arrangørutviklingstiltak for å prosjekter, og at framtidige budsjetter må ta høyde for øke aktiviteten blant musikerne i Norge og forslag om dette. å bevilge 2 mill. kroner til regional organisering av roc- Flertallet støtter fondets kulturpolitiske målset- keaktivitet. Bergen og Hordaland har gjennom BRAK ting og vektlegging av tiltak som fremmer en levende - Bergens rock-aktører - funnet en spennende modell barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold. En for regional organisering av sin musikkaktivitet. vesentlig del av søkerne til fondet er frilansere innen Disse medlemmer viser til at departementet og scenekunst, musikk og ﬁlm/video, og antallet søknader Norsk kulturråd foreløpig har avslått søknadene om å viser at det er et stort gap mellom behov og tilgjenge- videreutvikle dette med statlige midler. lige ressurser.

STIFTELSEN SKIFESTIVALEN Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Stif- der det er foreslått 3 mill. kroner mer til fond for lyd og telsen Skifestivalen gjennomfører sommer- og vin- bilde. terarrangementer for mennesker med psykiske lidelser. Flertallet er av den oppfatning at dette er svært gode Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiltak som motiverer mennesker med psykiske lidelser tiet og Sosialistisk Venstreparti har merket til å mestre fysisk fostring og sosialt samvær. Arrange- seg det store antall prosjekter og tiltak som søker støtte mentene er viktige motivasjonsfaktorer i behandlin- fra fondet, og mener det i årene framover må legges til gen, samtidig som de gir økt livskvalitet for den rette for at ﬂere kan få innfridd sine søknader. Derfor enkelte. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere å må fondet styrkes. bidra med ressurser slik at denne viktige og landsom- Disse medlemmer registrerer at Regjeringen fattende aktiviteten kan beholdes. har valgt å holde tilskuddet til Fond for lyd og bilde på samme nivå som de to siste årene, uten å prisjustere til- FLYT’ GJØA skuddet. Dette vil innebære at tilskuddet til produksjon Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde, som fra Høyre og Kristelig Folkeparti, kjenner til at det er bl.a. skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende søkt om midler fra Norsk kulturråd til et maritimt kul- virksomhet, reduseres i 2004. turhus i forbindelse med prosjektet Flyt’ Gjøa i Fred- rikstad. Dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Fredrikstad museum, og ideen er å ta med de besø- partiet ønsker i sitt primære budsjettforslag å redu- kende i en vandring gjennom norske båtbyggertra- sere denne posten, og mener at det resterende beløpet i disjoner, og de ønsker blant annet å bygge kopier av størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å norske båter. Flertallet ser dette som et spennende stimulere og rekruttere til en levende barne- og ung- prosjekt - i et fylke som mottar svært lite statlig støtte domskultur. Disse medlemmer er av den oppfat- til kulturtiltak i forhold til befolkningstallet - og vil be ning at dette fondet bør samordnes med Norsk Kultur- kulturrådet se nærmere på muligheten for å støtte dette fond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større tiltaket. utstrekning enn det som gjøres i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis fylkesvise fordelingen av kulturmidler er svært skjev i alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket forhold til fylkenes befolkningstall. Disse med- med 7 mill. kroner. lemmer fremmer derfor følgende forslag: Post 52 Norges forskningsråd "Stortinget ber Regjeringen se nærmere på den fyl- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kesvise fordelingen av kulturmidler i forhold til befolk- partiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse ningstallene, og komme tilbake med forslag til tiltak medlemmer mener at forskning bør ﬁnansieres over for å utjevne forskjellene mellom fylker." Forskningsfondet, og ikke spres over hele budsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i statsbudsjettet, Post 51 Fond for lyd og bilde og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye Komiteen har merket seg den store søkningen det ressurser de ulike tiltakene får. er til midlene som fond for lyd og bilde fordeler. Dette viser at det er stort behov for disse midlene og at fondet spiller en viktig rolle. Komiteen har merket seg at Post 53 Samiske kulturformål det i budsjettproposisjonen vises til mulige endringer i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene regelverket for opphavsrett med mulig innføring av en fra Fremskrittspartiet, viser til at Àja samisk senter i privatrettslig vederlagsordning på dette området. lang tid har jobbet for å utbygge både sin virksomhet Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 95 og sine lokaler for å huse bl.a. Samisk Språksenter, Flertallet viser til at dette ikke er fulgt opp av Kul- Regional samisk bibliotekstjeneste, Sametingets tur- og kirkedepartementet. Post 60 Lokale og regio- Miljø- og kulturvernavdeling, Sàmiid duodji, Riddu nale kulturbygg er i sin helhet fjernet fra budsjettet og Riddu-festivalen m.m. kuttet er i strid med vedtak gjort i Stortinget. Flertal- Departementet har lagt til grunn et statstilskudd på let mener det er kritikkverdig at departementet ikke 29 mill. kroner, men med første utbetaling i 2006. følger opp vedtak fra Stortinget. Flertallet mener Àja samisk senters virksomhet pr. i dag, og planer for utvidelse i fremtiden, er av stor Komiteens medlemmer fra Høyre og betydning for den samiske kulturen og nærings- Kristelig Folkeparti vil bemerke at man under grunnlaget i landsdelen, og støtter deres utbyggings- behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokal- planer. demokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen) vedtok å avvikle til- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- skudd til lokale og regionale kulturbygg under kap. 320 partiet foreslår i sitt primærforslag å redusere denne post 60, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003). posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje Komiteens medlemmer fra Sosialistisk med andre kulturformål. Disse medlemmer er av Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med listisk Venstreparti der det foreslås at bevilgningene på å få særbehandling. Disse medlemmer er likevel denne posten videreføres i tråd med ovennevnte ved- oppmerksom på at en del prosjekter og tiltak for barn tak, og det bevilges 45 mill. kroner. og unge er satt i gang, og at disse bør avsluttes på en skikkelig måte. Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres Komiteen viser til at departementet skriver i bud- Da forarbeidene er avsluttet, ser komiteens sjettproposisjonen at det foreligger mange urealiserte medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kulturbyggeplaner og prosjekter og udekkede behov. ingen grunn til å vente med disse bevilgingene. Departementets investeringsplan skal gi bedre oversikt Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- over de ulike prosjektene og være et styringsdokument. partis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 8 mill. kroner for å komme i gang med utbyggingen over Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene kap. 320 post 53 Samiske kulturformål. Disse med- fra Fremskrittspartiet, mener at det er viktig at disse lemmer mener at samene selv, gjennom Sametinget, planene i størst mulig grad følges opp, så langt prosjek- har de beste forutsetningene for å ivareta midlene til tering og planlegging gjør det mulig, da både utbyg- samiske kulturformål, og viser til at denne posten fra gere, lokale forvaltningsnivåer og ulike aktører legger 2002 disponeres av Sametinget. opp sine planer etter disse investeringsplanene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra viser til omtale under kap. 320 post 73 Nasjonale kul- Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at bevilg- turbygg, samt til sitt alternative budsjett der det fore- ningsforslaget ligger 44,4 mill. kroner lavere enn tidli- slås å øke bevilgningen til Sametinget med 10 mill. gere skissert bevilgning i 2004. Også i budsjettforsla- kroner. get for 2003 lå bevilgningen betydelig under den tidligere investeringsplanen, bl.a. fordi byggestart for Hålogaland Teater ble foreslått utsatt til 2004. Dette ble Post 60 Lokale og regionale kulturbygg imidlertid rettet opp i Revidert budsjett i juni 2003. I Komiteens flertall, medlemmene fra budsjettforslaget for 2004 utsettes både Romaniavde- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- lingen ved Glomdalsmuseet og Østsamisk museum i alistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser Neiden. til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene. Her sier komiteens ﬂertall følgende: Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- "Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer listisk Venstreparti med forslag om å bevilge 45 mill. og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møte- plasser, slik som ﬂerbrukshus, allaktivitetshus og hus kroner utover Regjeringens forslag på denne posten. for kultur o.a." Denne bevilgningen kommer i tillegg til de 45 mill. kroner partiet bevilger på post 60. Videre heter det i innstillingen at: Glomdalsmuseet avdeling Romani "Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på Komiteens flertall, medlemmene fra statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse for- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- målene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippe- keparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partier midlene." hvor det er foreslått en startbevilgning på 10 mill. kroner til en Romaniavdeling ved Glomdalsmuseet. 96 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Komiteen forutsetter at prosjektet ferdigstilles ring av Europarådets rammekonvensjon om beskyt- uten at dette går på bekostning av andre tiltak. telse av nasjonale minoriteter. Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 46 (2000- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 2001) der flertallet presiserte at museer for nasjonale tiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett minoriteter i hovedsak er et nasjonalt ansvar. der det er foreslått 14 mill. kroner til oppstart av byg- Flertallet er kjent med at det i mange år har vært ging av en Romaniavdeling ved Glomdalsmuseet og 8 arbeidet for å få etablert Norsk Skogfinsk Museum. En mill. kroner til oppstart av bygging av Østsamisk bredt sammensatt arbeidsgruppe, hvor bl.a. Kommu- museum i Neiden. Disse medlemmer viser til nal- og regionaldepartementet og Hedmark fylkeskom- budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjerings- mune var representert, la fram en rapport med anbefa- partiene, der det er oppnådd tilslutning til en oppstart- linger 10. november 2001. Rapporten ble finansiert av bevilgning for Romaniavdelingen, men ikke for Østsa- Hedmark fylkeskommune. misk museum. Flertallet er kjent med at Hedmark Fylkeskom- mune jobber i likhet med de andre fylkene med å kon- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- solidere museene i fylket til sterkere enheter i tråd med partiet ønsker å bidra til å starte byggingen av et vedtaket i Stortinget. Flertallet vil avvente hvordan tatermuseum, beliggende på Elverum. Dette er et staten skal følge opp sitt ansvar overfor skogfinnene museum som vil ivareta taternes historie og rettferdig- som en nasjonal minoritet til dette arbeidet er sluttført. gjøre noe av den urett de har blitt utsatt for gjennom Hensikten med dette er å se om en finner en løsning for mange år. skogfinnene innenfor en av de konsoliderte museums- Det bevilges 1 mill. kroner til dette formål. enhetene i fylket. Finnes ikke en slik løsning, må staten sammen med Hedmark fylkeskommune og de skogfin- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk ske miljøene se på andre løsninger. Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- Flertallet vil påpeke at Stortinget uttalte at staten listisk Venstreparti med forslag om å bevilge 14 mill. skal ta sitt ansvar for den nasjonale minoriteten, skog- kroner til museet. finnene, jf. Innst. S. nr. 145 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås 20 Komiteens medlem fra Senterpartiet mill. kroner til Glomdalsmuseet, avd. Romani. mener det haster med å få etablert Norsk Skogfinsk Museum før flere av de skogfinske kulturminnene går ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN tapt. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Dette medlem viser til Senterpartiets alternative fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget tidligere budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til eta- har gått inn for å bygge Østsamisk museum som et blering av Norsk Skogfinsk Museum i 2004. nasjonalt 1000-årssted. Stortinget mente det var viktig med en framdrift som sikret ferdigstillelse innen den DEN NORSKE KULTURBÅTEN nasjonale 100-årsfeiringen i 2005. Når startbevilgning Komiteen viser til komiteens merknad i Budsjett- ikke gis i 2004, betyr det at bygget tidligst kan bli fer- innst. S. nr. 2 (2002-2003), om planene om en ny nasjo- dig i 2006. nal kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Komiteen vil understreke at dette er et interessant og Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- spennende kulturprosjekt. Komiteen vil videre peke tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- på at dette prosjektet, sammenlignet med andre bygge- partiet mener dette er en svært uheldig utsettelse. prosjekt, ikke er et geografisk stedbundet kulturtiltak og at det derfor må sikres inntekter til drift også gjen- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- nom nasjonale bevilgninger. tiet og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett der det foreslås 8 mill. kroner til Østsa- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene misk Museum i Neiden. fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener departementet bør sørge for at det nedsettes en arbeidsgruppe som Komiteens medlemmer fra Sosialistisk utreder spørsmålet om bygging og drift av en nasjonal Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis kulturbåt og legger saken fram for Stortinget. alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 13,7 mill. Flertallet fremmer følgende forslag: kroner utover Regjeringens forslag til Østsamisk museum i Neiden slik at man kan komme i gang med "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det nedsettes byggingen allerede i 2004. en arbeidsgruppe som utreder spørsmålet om bygging og drift av en nasjonal kulturbåt og legge saken fram NORSK SKOGFINSK MUSEUM for Stortinget." Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at skogfinnene fikk sta- Komiteens medlemmer fra Høyre og tus som nasjonal minoritet i 1999, ved Norges ratifise- Kristelig Folkeparti viser til brev (vedlagt) fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 97

Kulturministeren datert 4. desember 2004, hvor det er PETTER DASS-MUSEET redegjort for den kontakt som har vært mellom depar- Komiteen er kjent med at Petter Dass-museet er tementet og Den Norske Kulturbåten AS om det aktu- valgt til Nordland fylkes tusenårssted. Komiteen elle båtprosjektet. Av brevet fremgår at departementet viser til planene om etablering av et senter for formid- prinsipielt ser det vanskelig å initiere en utredning i ling av kunnskap og opplevelser av Petter Dass som egen regi som i praksis vil danne grunnlaget for den barokkdikter og prest, og forutsetter at departementet kritiske vurdering på selvstendig grunnlag som depar- medvirker slik at museets nybygg kan realiseres. tementet må gjøre i saker om nasjonale kulturbygg. Disse medlemmer har merket seg at departe- HAMSUN-SENTERET mentet på denne bakgrunn anmodet Den Norske Kul- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- turbåten AS om å konkretisere planene for prosjektet tiet og Senterpartiet viser til at Stortinget tidli- og utarbeide en finansieringsplan ut fra gjeldende vil- gere har bevilget 1 mill. kroner til oppstartbevilgning kår, som så fremmes som søknad i tråd med vanlig til Hamsunsenteret i Hamarøy. saksprosedyre i slike saker. Disse medlemmer har merket seg at Hamsun- Disse medlemmer ser positivt på prosjektet "Ny senteret er inne i statens finansieringsplan i 2006. kulturbåt" og avventer en ny saksfremstilling fra Den Disse medlemmer er kjent med at Nordland fyl- Norske Kulturbåten AS i tråd med departementets keskommune vurderer å forskottere den statlige ande- anvisning. len av finansieringen, slik at arbeidet med realisering av senteret kan starte i 2004. SAEMIEN SIJTE Disse medlemmer mener dette er en god løs- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene ning og ber Regjeringen drøfte de finansieringsmessige fra Fremskrittspartiet, vil peke på virksomheten ved forhold knyttet til slik forskottering med Nordland fyl- det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte keskommune med sikte på å finne en løsning. i Snåsa. Sametinget har utpekt Saemien Sijte som et knutepunkt i den sørsamiske kulturen. Som museum Komiteens medlemmer fra Sosialistisk skal Saemien Sijte drive med dokumentasjon, beva- Venstreparti viser til at det ikke er lagt inn bevilg- ring, forskning og formidling. Behovet og interessen ninger før i 2006 for oppstarten av Hamsunsenteret på for kunnskap og informasjon om samisk kultur er stort. Hamarøy. Dette er et brudd med det Stortinget har sagt, Dette er viktig for det samiske samfunnet, men interes- og disse medlemmer ber departementet følge opp sen og behovet for informasjon er økende også fra Stortingets føringer. andre grupper i det lokale, regionale og internasjonale Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- samfunnet. partis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at byg- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk get kan påbegynnes i 2004. Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at arbeidsoppgavene til Saemien Sijte har blitt flere og BERGEN KUNSTMUSEUM større de siste årene. De nåværende lokalene har blitt Komiteens medlemmer fra Sosialistisk for små og uhensiktsmessige til de oppgavene de skal Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- fylle. Saemien Sijte er nå inne i et spennende utvik- listisk Venstreparti, der det foreslås å bevilge 4 mill. lingsarbeid som blant annet innebærer en helt nødven- kroner til Bergen Kunstmuseum. Bergen kunstmuseum dig utygging av senteret. I Sametingets budsjett for har behov for økte arealer, og vil ved å ta i bruk større 2004 er Saemien Sijte prioritert med 20 mill. kroner deler av Lysverksbygningen kunne løse sine presse- som delfinansiering av utbyggingen. Nord-Trøndelag rende plassproblemer. Museet har fått tilsagn om for- fylkeskommune er også interessert i å bli med på en pliktende støtte til ombygging fra Bergen kommune, delfinansiering av prosjektet og etterlyser et tilsvarende og har søkt Kultur- og kirkedepartementet om tilskudd initiativ fra Stortinget. Prosjektet er kostnadsberegnet på 18 mill. kroner. Departementet har ikke funnet å til 40 mill. kroner. kunne bevilge dette før i 2006. Disse medlemmer frykter at dette i mellomtiden vil kunne gå betydelig ut Komiteens medlem fra Senterpartiet over museets tilbud til publikum, og mener en ombyg- viser til Senterpartiets alternative budsjett der det fore- ging må komme i gang tidligere. slås å bevilge 5 mill. kroner til utbyggingen. FOLKEMUSIKKENS HUS I OSLO Komiteens medlemmer fra Sosialistisk STATSARKIVET I BERGEN Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- listisk Venstreparti, der det foreslås å bevilge 2 mill. tiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet kroner til etablering og drift av et utøverstyrt Folkemu- ønsker å påpeke at Statsarkivet i Bergen har et stort sikkens hus i Oslo. Disse medlemmer mener at behov for en opprustning. Det er viktig at arkivene blir det er stort behov for en nasjonal scene som kan lage oppbevart forsvarlig for ettertiden, og at ikke verdifull egne produksjoner og ta imot forestillinger produsert historisk informasjon blir ødelagt på grunn av man- andre steder, som kan fremme bredden og mangfoldet glende oppbevaringskapasitet. innen norsk folkemusikk og dans. 98 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

RYFYLKEMUSEET slår å overføre støtten til Peer Gynt-stevnet fra kap. 324 Komiteens medlemmer fra Sosialistisk post 78 til denne posten og øke bevilgningen med 1 Venstreparti viser til at Ryfylkemuseet ikke har mill. kroner. Samtidig foreslås det en bevilgning til kommet inn i statsbudsjettet, verken på lista over fore- Valdres Sommersymfoni på 0,4 mill. kroner. Flertal- slåtte bevilgninger eller på oversikten over aktuelle let slutter seg til dette. prosjekt, etter sin søknad om midler til kulturbygg. Disse medlemmer viser til at Ryfylkemuseet har Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra vært med og startet et nasjonalt nettverk for bygnings- Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at departe- vern og handverkskompetanse på museum, og er av mentet på denne måten ønsker å styre hvordan bevilg- AMB-utvikling pekt ut som hovedansvarlig museum ningen under post 74 fordeles og gir sin tilslutning til for dette nettverket. dette. Det innebærer at departementet har en annen Disse medlemmer fremmer følgende forslag: holdning til dette enn de ga uttrykk for høsten 2001.

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å bevilge penger Komiteens medlemmer fra Høyre og til Ryfylkemuseets nye kulturbygg, og at prosjektet blir Kristelig Folkeparti viser til at det i St.prp. nr. 1 nøye vurdert i forhold til statsbudsjett for 2005." (1999-2000) er redegjort for at departementet har den grad av styringsmulighet over post 74 under kap. 320 BOK- OG BLUESHUS I NOTODDEN som den aktuelle situasjon og sak tilsier. Dette er i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene St.prp. nr. 1 (2001-2002) formulert slik og gjentatt i fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at budsjettforslaget for 2003: arbeidet med prosjekteringen etter fastsatte midler fra "Norsk kulturråd bør innenfor de føringer som gis i både stat, kommune (kommunen har høynet midlene fra de årlige budsjetter ha anledning til å behandle de ulike 7 mill. kroner til 10 mill. kroner) og private, nå kan slutt- tiltak ut fra en faglig vurdering når bevilgningen under føres. Flertallet viser også til tidligere års budsjettinnstil- posten skal fordeles." linger når det gjelder utviklingen av prosjektet Bok- og Blueshus i Notodden, og viser til bevilgningen på 1 mill. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene kroner fra en samlet komité for budsjettåret 2003. fra Fremskrittspartiet, har merket seg den suksess Flertallet har merket seg at Europas Bluessenter Trondheimssolistene har hatt både nasjonalt og inter- nylig har mottatt den prestisjetunge prisen "Keeping nasjonalt gjennom mange år. Flertallet registrerer the Blues alive award historic precervation" fra Blues med stor tilfredshet fremveksten av slike unge, profe- Foundation. Denne prisen har tidligere aldri vært utdelt sjonelle musikkmiljøer som gir utviklingsmuligheter utenfor USA. til lovende talenter. Flertallet vil understreke betydningen av at de også sikres gode rammevilkår. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Et annet flertall, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til disse parti- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- ers alternative budsjett hvor det foreslås 1 mill. kroner keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- til videre arbeid med å etablere et Bok- og Blueshus på budsjettet har funnet plass til å øke bevilgningen til Notodden. ﬂere institusjoner, organisasjoner og tiltak. Dette flertallet foreslår derfor å kanalisere Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, økningen i disse bevilgningene gjennom Norsk Kultur- kan overføres råd, slik at post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk Kul- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene turråd økes med til sammen 1,8 mill. kroner, som for- fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet fore- deles som følger:

- Trondheimssolistene ...... 0,4 mill. kroner - Bevilgningen til Grenland Friteater ...... 0,3 mill. kroner - BEK-Bergen senter for elektronisk kunst ...... 0,5 mill. kroner - Lofoten Internasjonale Kunstfestival ...... 0,3 mill. kroner - Noregs Ungdomslag - folkedanssatsingen ...... 0,3 mill. kroner

Dette flertallet viser til inngått avtale mellom BOK- OG BLUESHUSET NOTODDEN de samme partier om kulturbudsjettet. Komiteen har merket seg Regjeringens planer om bevilgning på 30 mill. kroner til Bok- og blueshuset på Komiteens medlem fra Senterpartiet har Notodden, med oppstart på 10 mill. kroner i 2007. sluttet seg til bevilgningen under dette kapittel. Dette tilsagnet er i tråd med komiteens tidligere Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 99 merknader hvor man har bedt Regjeringen komme til- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- bake med forslag til bevilgning til Europas Bluessenter tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til og det planlagte Bok- og blueshuset. Prosjektet har i inngått budsjettforlik som gir en økning av tilskuddet lengre tid hatt solid forankring så vel hos lokale og til Grenland Friteater på 0,3 mill. kroner. regionale myndigheter som i det private næringsliv på Notodden. Notodden kommunestyre har allerede for- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- pliktet seg til investeringer i prosjektet, og som følge av tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- Regjeringens forslag er kommunen innstilt på å legge budsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til inn ytterligere bidrag i det kommende investeringspro- Grenland Friteater. gram. Det er viktig at aktivitetsutviklingen ved Blues- huset kan videreføres gjennom bevilgningen på denne Komiteens medlemmer fra Fremskritts- posten. partiet merker seg også at friteateret har fått mange godord og lovord uten at dette har ført til en mer stabil Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- og langsiktig ﬁnansiering. Disse medlemmer vil tiet og Senterpartiet viser til disse partiers alter- derfor foreslå at Grenland friteater bevilges 2 mill. kro- native statsbudsjett der det er foreslått 10 mill. kroner ner. mer til ulike tiltak under Norsk kulturfond. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- alternative budsjett, der det foreslås bevilget 3,5 mill. listisk Venstreparti, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Grenland Friteater. Disse medlemmer kroner til bok- og blueshus på Notodden. mener at teatret er svært viktig for kunstnere innenfor det frie feltet, og viser til at det vil være svært kritisk for den videre driften - og scenekunstmiljøet - om tea- FOLKEMUSIKK tret ikke får økt sine tilskudd betraktelig. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den norske folkemu- BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST (BEK) sikken er en viktig og unik del av Norges kulturarv. Komiteen viser til at Bergen senter for elektronisk Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og kunst har gjort et fremragende arbeid for elektronisk Danselag er viktige i å forvalte denne arven. Flertal- kunst og er Vestlandets motsvar til Notam i Oslo. Det let har merket seg arbeidet med å etablere en egen elektroniske kunstfeltet har opplevd en kraftig utvik- norsk folkemusikkscene, og ser positivt på disse pla- ling i Norge de senere år, bl.a. som følge av Kulturrå- nene. Det er viktig at også folkemusikken har en nasjo- dets satsing på feltet. Kulturmeldingen signaliserer at nal scene for å kunne formidle og vise fram det beste BEK-prosjektet bør videreføres, bl.a. gjennom "å tryg- av norsk folkemusikk på en slik arena. Flertallet har gja ei basisﬁnansiering for BEK". merket seg at også folkemusikken trenger midler til Komiteen har merket seg at Stiftelsen Bergen sen- profesjonell produksjons- og formidlingsvirksomhet ter for elektronisk kunst (BEK) har hatt en stor og vik- slik andre sjangere har. tig aktivitet i de årene de har fått prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd. Komiteen er gjort kjent med at Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- denne støtten fra neste år vil falle bort, og at virksom- tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- heten derfor står overfor en akutt økonomisk krise. budsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Dette vil ikke bare kunne ramme BEK, men også andre dette formålet. virksomheter som Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS) og produksjonsnettverket for elektronisk Komiteens medlem fra Senterpartiet har kunst. Komiteen mener det er viktig at BEK kan videre merket seg at et samlet folkemusikkmiljø har opprettholde sin virksomhet. prioritert satsing på et sentralt produksjonsmiljø til- knyttet en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans Komiteens flertall, medlemmene fra i Norge. Med denne bakgrunn fremmer dette med- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- lem følgende forslag: keparti, viser til inngått budsjettforlik som sikrer en bevilgning på 500 000 kroner til BEK. "Stortinget ber Regjeringen legge til rette slik at arbeidet med å utvikle en frittstående nasjonal institu- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sjon for folkemusikk og folkedans kan settes i gang." tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått 750 000 kroner til BEK under kap. GRENLAND FRITEATER 322 post 78. Komiteen merker seg det gode arbeidet som Gren- land friteater gjør og at de har fortsatt å utvide sin virk- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- somhet med stor suksess, kunstnerisk og publikums- partiet viser til sitt alternative budsjett hvor Frem- messig. skrittspartiet foreslår 1 mill. kroner for å sikre videre drift av BEK. 100 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk en aktiv kommunikasjonskanal på det faglige plan kul- Venstreparti ser verdien i det arbeidet som gjøres turhusene imellom, og en viktig kanal mellom statlige ved BEK, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alterna- myndigheter og kulturhusene. tive budsjett, der det foreslås å bevilge 1,7 mill. kroner til formålet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- Komiteens medlem fra Senterpartiet budsjett har foreslått en bevilgning på 250 000 kroner viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en til Norsk Kulturhusnettverk. bevilgning på 500 000 kroner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk REGIONALE JAZZSENTRE Venstreparti mener Norsk Kulturhusnettverk yter Komiteens medlemmer fra Sosialistisk en viktig innsats, og viser til Sosialistisk Venstrepartis Venstreparti mener at de regionale jazzsentrene alternative budsjett der det foreslås å bevilge 0,25 mill. har behov for økte bevilgninger, og foreslår i sitt alter- kroner som en fast overføring til Norsk Kulturhus- native budsjett at alle de fem senterne får en økning i nettverk. bevilgningene på 1 mill. kroner hver - til sammen 5 mill. kroner. UNGDOMMENS KULTURMØNSTRING (UKM) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- FLERKULTURELLE TILTAK tiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- det positive arbeidet som gjøres gjennom Ungdom- tiet og Senterpartiet viser til det viktige arbeidet mens Kulturmønstring (UKM), fortjener gode vilkår. "Du store verden!" gjør for å legge til rette for ulike Disse medlemmer kjenner til at de har bygget opp kulturuttrykk. Disse medlemmer viser til at et nettbasert kulturarkiv som håndterer påmelding og Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har fore- dokumentasjon, og flere steder i landet er UKM en slått en økning på 500 000 kroner til dette formålet. bærebjelke i Den kulturelle skolesekken. I tillegg er det en arena for ungdom som er interessert i sceneteknikk, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- journalistikk, foto-journalistikk og webdesign. tiet viser til det viktige arbeidet som gjøres med Mela- festivalen. Disse medlemmer viser til at Arbeider- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk partiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- økning på 200 000 kroner til dette formålet. listisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene med 1 mill. kroner til UKM. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at det kulturelle NOREGS UNGDOMSLAG mangfoldet må være godt innarbeidet i Norsk kultur- Komiteens flertall, medlemmene fra råds ansvars- og arbeidsområder. Disse medlem- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- mer mener videre at arbeidet med å fremme flerkultu- keparti, mener det er viktig å holde folkedanstradi- relle kulturuttrykk og integrere minoriteters muligheter sjonene ved like. til deltakelse i kulturlivet og de kulturpolitiske priorite- Flertallet ser det som naturlig at Norges Ung- ringer er så viktig at formålet må tilgodeses større til- domslag er en viktig aktør i dette arbeidet. skudd. Disse medlemmer viser til alternativt bud- Flertallet vil derfor styrke kap. 320 post 74 med sjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke kr 300 000 som skal gå til folkedanssatsing. tilskuddet til Du store verden med 1 mill. kroner, Hori- sont med 1 mill. kroner og Samspill med 0,5 mill. kro- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ner. Disse medlemmer vil også peke på Nordic tiet har i sitt alternative budsjett kr 500 000 til styr- Black Theatres arbeid som breddeskaper i norsk teater, king av folkemusikk og folkedans. og foreslår i alternativt budsjett å øke tilskuddet til Nordic Black Theatre med 0,5 mill. kroner. Post 75 Kulturprogram, kan overføres Disse medlemmer fremmer forslag innenfor de Komiteens flertall, medlemmene fra vedtatte budsjettrammer om at det bevilges 2 mill. kro- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- ner til flerkulturelle tiltak, som fordeles med 0,7 mill. keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- kroner til Horisont, 0,7 mill. kroner til Du store verden, budsjettet foreslår å redusere post 75 Kulturprogram 300 000 kroner til Samspill og 300 000 kroner til Nor- med 0,5 mill. kroner. dic Black Theatre.

NORSK KULTURHUSNETTVERK Post 76 Hundreårsmarkerinegn 1905-2005, Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene kan overføres fra Fremskrittspartiet, vil fremheve betydningen av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- samarbeid mellom de ulike aktørene i kulturlivet. partiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Flertallet viser til at lokale og regionale kulturhus er Disse medlemmer mener at planleggingen av organisert gjennom Norsk Kulturhus Nettverk. Dette er 100-årsmarkeringen er en satsning som vi ikke ønsker Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 101

å fjerne, men at det i drift kan reduseres noe, bør være medlemmer mener det er behov for å prøve ut ord- åpenbart. ningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker, og at det trengs statlig tilskudd til ordningen. Post 78 Ymse faste tiltak Komiteen vil understreke den store betydningen Komiteens medlemmer fra Sosialistisk ulike festivaler spiller i norsk kulturliv. Festivalene gir Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis et bredt publikum tilgang på mange ulike kulturopple- alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. velser, og festivalene mobiliserer til et stort lokalt enga- kroner til et prøveprosjekt med kulturkort for ungdom. sjement. Samtidig har festivalene muligheter til å lære Disse medlemmer fremmer følgende forslag: av hverandre for å utvikle seg videre. Komiteen ser derfor svært positivt på at mange festivaler har gått "Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt sammen i nettverket Norske Festivaler. Komiteen med kulturkort for ungdom." mener at en slik sammenslutning vil være en styrke for å videreutvikle de mange festivalene i Norge. FELLESRÅDET FOR KUNSTFAGENE I SKOLEN Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteens flertall, medlemmene fra fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til det Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- arbeidet som gjøres i regi av Fellesrådet for kunstfa- keparti, viser til inngått budsjettavtale og tilfører gene i skolen, som i praksis bidrar til å gjennomføre Norske festivaler et tilskudd på 0,2 mill. kroner. intensjonene i læreplanverket når det gjelder å gjøre elevene kjent med ulike kunstuttrykk. FKS er en sam- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- menslutning av landslagene Dans i Skolen, Landslaget tiet og Senterpartiet viser til at disse partiers Drama i kolen, Kunst og design i skolen og Landslaget alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på for medieundervisning og arbeider for å øke kunstfage- 300 000 kroner til Norske Festivaler. nes betydning fra barnehage til og med høyere utdanning. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge er blitt tildelt Komiteens medlemmer fra Sosialistisk den europeiske homofestivalen Europride i 2005. Dette Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at er en stor begivenhet, og samtidig en stor mulighet for FKS i flere år har søkt om tilskudd til en felles kontor- å markere Norge som et land hvor homofile og hetero- sekretær til å ta seg av kontortekniske gjøremål. file behandles likeverdig og med samme respekt. Et Disse medlemmer mener en felles kontoransatt slikt arrangement er et stort løft fra arrangørenes side vil frigjøre verdifull tid slik at fagkonsulentene kan og krever betydelige økonomiske ressurser. Flertal- bruke sine ressurser på operativt og faglig arbeid. let mener det er viktig at det offentlige bidrar til å legge til rette for at Europride-festivalen blir vellykket, Komiteens medlemmer fra Sosialistisk og at den bidrar til positiv Norgesreklame. Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- listisk Venstreparti med forslag om å styrke Fellesrådet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- for kunstfagene i skolen med 1,5 mill. kroner. tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 500 000 kroner Komiteens medlem fra Senterpartiet til arbeidet med å arrangere Europride-festivalen. viser til Senterpartiets alternative budsjett der det fore- slås å øke bevilgningen til formålet med 250 000 kro- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ner. partiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at "ymse poster" i et FOLKEAKADEMIET budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene andre poster og dele med de allerede eksisterende tilta- fra Fremskrittspartiet, viser til den verdifulle kulturfor- kene der. Disse medlemmer har dessuten merket midlingen som skjer i regi av Folkeakademiet rundt om seg at til tross for at flere av postene fra 2002 er fjernet i hele landet. Folkeakademiet gir støtte til lokale lag og eller flyttet til andre departementer, har man likevel foreninger som driver kulturaktiviteter og kulturfor- valgt å opprettholde et tilnærmet likt totalbeløp, noe midling i lokalmiljøet. På denne måten utløser den stat- som betyr en vesentlig styrking av en ymse post, noe lige bevilgningen tusenvis av timer med frivillig aktivi- disse medlemmer synes er svært uheldig. tet. Flertallet viser til at det de senere årene har skjedd en nedgang i aktiviteten grunnet kostnadsvekst KULTUR FOR UNGDOM og stillstand i det statlige tilskuddet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Komiteens medlem fra Senterpartiet kulturkort for ungdom vil kunne gi unge mennesker viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det større mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og foreslås å øke bevilgningen til Folkeakademienes kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse Landsforbund med 1 mill. kroner. 102 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Post 79 Til disposisjon organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å Komiteens medlemmer fra Fremskritts- drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å partiet ønsker å redusere denne posten betydelig. gi disse en forutsigbar og drivverdig ramme. Disse medlemmer mener at "Til disposisjon-poster" i budsjetter er en uting, de ulike tiltakene bør finnes Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter i andre poster og dele med de allerede eksisterende til- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene takene der. Frie midler på kulturbudsjettet bør i første fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke de rekke gå til barne- og ungdomskulturen. frivillige organisasjonenes sentrale rolle når det gjelder å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Flertallet reagerer derfor på at Regje- Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet ringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har redusert Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene bevilgningene til Frifond både under Kultur- og kirke- fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at stortings- departementets og Barne- og familiedepartementets flertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøk- budsjetter. Flertallet viser i den forbindelse til Innst. kelen var at den i sin helhet skulle føre til en styrking O. nr. 44 (2001-2002) der flertallet i komiteen forut- av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene satte at endringen av tippenøkkelen skulle gi kulturfel- over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forut- tet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene setningen er ikke fulgt av Regjeringen, verken i bud- over statsbudsjettet: sjettet for 2003 eller 2004. I 2003 ble kulturdepartementets bevilgning til Frifond kuttet med 12,2 mill. "Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke kroner og i forslag til budsjett for 2004 kuttes posten skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på med 8 mill. kroner. Flertallet mener at Regjeringen statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse for- målene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippe- dermed har bidratt til en lavere satsing på kultur enn midlene." stortingsflertallet hadde lagt opp til. Flertallet ønsker å bidra til å sikre driftsgrunnla- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- get for frivillig virksomhet ved å reversere Regjerin- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- gens foreslåtte kutt. partiet viser til at disse partier i sine alternative budsjetter både i 2003 og 2004 har foreslått økning i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- bevilgningen til Frifond for å rette opp kuttene. partiet mener at det er det rike og varierte kulturliv som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis profe- Komiteens medlemmer fra Høyre og sjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kul- Kristelig Folkeparti vil peke på at midlene til turliv, men deltagende kultur som favner vide grupper. frifond, etter endringen av tippenøkkelen, vil vokse Disse medlemmer jobber for at en rik flora skal nå meget sterkt de kommende år. Disse medlemmer flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen bør mener dette vil gi grunnlag for betydelig vekst i aktivi- være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig. Vi teten innenfor de frivillige organisasjonene. Disse trenger at flere blir skapende, deltagende og opple- medlemmer mener Frifond er en svært god ordning vende. som kanaliserer midler direkte til aktivitet uten at pen- Disse medlemmer mener at de frivillige og del- gene administreres bort underveis. Disse medlem- tagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opp- mer mener ordningen med "Frifond" vil styrke det vik- levelse til både tilskuere og deltagende. For å sikre en tige arbeidet frivillige organisasjoner gjør for norsk stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse kulturliv. medlemmer at det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte blant organisasjo- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ner som driver med frivillig og deltagende kulturaktivi- tiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet teter. Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som og regjeringspartiene, der det ikke er oppnådd tilslut- retter seg spesielt mot barn og unge, eller mot familier. ning til en økning av FRIFOND-budsjettet. Eksempler på gode formål som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende kunst, etc. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: partiet ønsker å øke denne posten vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- slik det nå har vært gjort i flere år. Fra 2002 og frem til rettelsen av et fond for tilskudd til frivillig og delta- i dag har posten blitt redusert med 2/3. Overskuddet fra gende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksom- Norsk Tipping skulle ikke medføre en reduksjon av het om de virksomheter som inkluderer eller retter seg relaterte poster på statsbudsjettet. Men vi ser det på mot barn og ungdom." post etter post at overskuddet fra Norsk Tipping blir en salderingspost. Disse medlemmer mener at de til- Post 81 (ny) Tilskudd til samarbeid mellom tak som ligger på denne posten bidrar til en levende kulturvirksomheter og privat næringsliv barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil Komiteens flertall, medlemmene fra berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 103 keparti, vil peke på at kulturrelatert nærings- partiet viser til at disse partier gikk imot innlemming utvikling er gjenstand for stor interesse også i vårt land. av tilskuddet til kulturskoler i rammetilskuddet. Et aktuelt tema i denne sammenheng er denne sekto- Disse medlemmer er svært bekymret for hvilke rens plass i forhold til de offentlige virkemidler som konsekvenser dette kan få i form av økt foreldrebeta- har vært rettet inn mot tradisjonell næringsvirksomhet. ling og målet om å fjerne køen av barn og unge som Flertallet vil peke på viktigheten av at det også poli- står uten tilbud om plass i kulturskolene. Disse tisk sett bygges broer mellom kultur og næring slik at medlemmer ser kulturskolene som en viktig del av de to feltenes tradisjonelle virkemidler i større grad kulturfeltet, og mener det er beklagelig at Kulturdepar- sees i sammenheng. Flertallet viser til at det i forli- tementet ikke viser et større engasjement i kulturskole- ket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble nes situasjon. avsatt 20 mill. kroner til kulturrelatert nærings- virksomhet i SND. Flertallet er kjent med at det Komiteens medlemmer fra Sosialistisk foreligger et stort antall prosjekter som ønsker å søke Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- på disse midlene og mener dette vil gi meget verdifulle listisk Venstreparti med forslag om at post 82 Den kul- erfaringer for hvordan virkemiddelapparatet kan utfor- turelle skolesekken opprettholdes og at bevilgningen mes i fremtiden. blir på 15,5 mill. kroner i samsvar med tippemiddelfor- liket. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet og Senterpartiet mener at kulturens 6.5 Kap. 321 Kunstnerformål egenverdi kommer best frem når kulturens publikum Post 1 Driftsutgifter kommer i kontakt med kultur oftere og i ulike sammen- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- henger. Det betyr at kulturlivet i større grad bør stimu- partiet mener at denne posten kan reduseres gjen- leres til å orientere seg mot nye måter for at kultur og nom en generell effektivisering. publikum kan møtes. Ved en utvidelse av kunstens arena kan flere ta del i både den skapende og den opp- Post 72 Stipend basert på gjennomført levende delen av kunsten. Disse medlemmer kunstutdannelse ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og inn- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene lemme deltakere for økt verdi og kulturopplevelse. fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet har Disse medlemmer ønsker en ordning hvor noen utvidet ordningen med stipend basert på gjennomført muligheter for nye arenaer for kultur kan stimuleres. kunstutdanning til noen nye grupper, og mener dette er Her er det også betimelig å presisere at den foreslåtte positivt. Flertallet vil understreke at departementet ordning ikke bare skal gi økt kulturell opplevelse, men med jevne mellomrom bør vurdere hvilke grupper som også vil kunne gi innspill til privat næringsliv. Slike bør inkluderes i ordningen, med særlig vekt på hensy- innspill kan gi næringslivet nyttig og god stimulans til net til hvilke etableringsutgifter og inntektsmuligheter nytenkning og innovasjon. de ulike gruppene har etter endt utdannelse. Disse medlemmer mener at både kultursektoren og næringslivet har mye å lære av hverandre. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Næringslivet vil ikke minst kunne hente gode ideer til tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- design, produktutvikling, organisasjonsformer, etikk partiet ser at det er en skjevhet mellom de som tar en og verdisyn. kunstutdanning i Norge og de som tar en utdannelse i utlandet. Selv om lærestedene i utlandet kan ha ulik Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kvalitet, er det ikke tvil om at mange får en kunstutdan- partiet viser til at samtidig kan kulturlivet lære hvor- ning som er minst på høyde med det de ville fått i dan kulturen i større grad kan spille på lag med sitt Norge. I og med omleggingen av stipendordningene for publikum. utdanning i utlandet som Regjeringen har foreslått, vil Disse medlemmer vil foreslå et fond for samar- gjeldsforskjellen mellom kunststudenter i Norge og de beid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. som tar utdanningen i utlandet øke ytterligere. Disse Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv medlemmer ber departementet komme tilbake med med å skape møteplasser og bygge nettverk. Slik kan en vurdering av muligheten for å inkludere kunstutdan- de fremme samarbeid mellom de to sektorer. Både ninger i utlandet i ordningen i budsjettet for 2005. dette forum og andre virksomheter bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kultursektoren og næringslivet. partiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, Disse medlemmer fremmer følgende forslag: som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfat- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- tes av Lånekassens studiefinansiering. Disse med- rettelsen av et fond for tilskudd til samarbeid mellom lemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 kulturvirksomheter og privat næringsliv." post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 82 (ny) Den kulturelle skolesekken Post 73 Kunstnerstipend Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets syn 104 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 på arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig Komiteens medlemmer fra Sosialistisk kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes. Flertal- Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis let slutter seg således til forslaget om å opprette 10 nye alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgnin- ordinære arbeidsstipend. Flertallet tar til etterret- gene på denne post med 5 mill. kroner. ning at noe av dette dekkes ved omdisponering fra ledige garantiinntekter. Flertallet vil likevel under- 6.6 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og streke at også garantiinntektene er et viktig virkemid- offentlig rom (jf. kap. 3322) del i å sikre kunstneres arbeidsvilkår. Komiteen vil vektlegge at våre fysiske omgivelser, og den estetiske utformingen av disse, setter ram- Et annet flertall, medlemmene fra mer om og er med på å formgi vår sosiale tilværelse. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spil- keparti, viser til at budsjettforliket i finansinnstillin- ler i denne sammenheng en spesielt viktig rolle, der de gen innebar et kutt på 3,5 mill. kroner under denne pos- med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk bidrar til ten ved at det ikke skulle gis nye aspirantstillinger. å gi oss en tilsvarende stor bredde av opplevelser og Denne ordningen administreres av Norsk Kulturråd. inntrykk, og komiteen mener derfor at dette er et Dette flertallet mener at dersom Norsk Kulturråd kulturområde som fortjener økt oppslutning og opp- likevel kan finne plass til de nye aspirantstillingene merksomhet. gjennom omdisponering innenfor egne midler, f.eks. Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig fra ubenyttede fond, vil dette være positivt. får tilgang til forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kva- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- litet. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Komiteen er enig i at forskning, innsamling og partiet mener styrkingen av arbeidsstipend i årene bevaring er viktig for at kunstmuseene skal skape framover i hovedsak bør komme ved friske midler. grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitek- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tur. partiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnersti- Komiteen er enig i målsettingen om å styrke for- pend, men beholder noe av posten for å kunne gi de midlingstilbudet, øke kunnskapen om formidling og som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe nødvendigheten av å bidra med rådgiving, informasjon seg annen inntekt. og opplæring. En samlet målsetting er å nå flest mulig, På denne bakgrunn fremmer derfor disse med- særlig barn og unge. lemmer følgende forslag: Komiteen vektlegger at samlinger og dokumentasjon ved institusjonene utvikles etter en helhetlig plan "Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen og at sikring og bevaringsforhold ved kunstmuseene med stipend til kunstnere." bedres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Post 1 Driftsutgifter Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgnin- fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen gene på denne post med 7,5 mill. kroner. har stor betydning for den estetiske utformingen av Disse medlemmer viser videre til budsjettforli- offentlige rom og bygg. Den gir billedkunstnere og ket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og kunsthåndverkere mulighet til å være med på å formgi mener det er lite gjennomtenkt å ofre Kulturrådets de omgivelser som folk ﬂest ferdes i, og gjennom større aspirantordning for unge kunstnere. Aspirantordningen kontakt med deres arbeider, bidrar den til økt estetisk er alene om å både tilby et arbeidsstipend og innpass i bevissthet og opplevelse. Samtidig gir utsmykkings- et fagmiljø. Disse medlemmer mener derfor at det oppdrag arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, er uheldig at dette nå reduseres. som dermed kan yte viktige bidrag til verdiskapning. Flertallet vil peke på betydningen av ordningen Post 74 Garantiinntekter med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kom- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- munale bygg. Det meste av disse midlene går til partiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder utsmykking av skoler, og gjør det mulig for barn og noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar unge å møte god kunst og oppleve estetiske kvaliteter i garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg annen inn- sin hverdag. Utsmykkingen har også betydning i den tekt. estetiske undervisningen, som er en viktig del av sko- På denne bakgrunn fremmer derfor disse med- lereformene. lemmer følgende forslag: Flertallet vil også peke på betydningen av at Utsmykkingsfondets deltagelse i offentlige utsmyk- "Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen kingsprosjekter sikrer at nødvendig kunstfaglig kom- med garantiinntekter." petanse blir involvert. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 105

Flertallet vil vise til Regjeringens forslag om at Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til Venstreparti og Senterpartiet viser til komi- å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for teens positive omtale av utsmykkingsordningen, og vil inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen. Flertal- påpeke behovet for en ytterligere opptrapping. Disse let støtter Regjeringens forslag. medlemmer mener ordningen på demokratisk vis bidrar til å bringe kunst ut til folk, og at den dermed Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- gjør det mulig for folk ﬂest å oppleve kvalitativ kunst i tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- sin hverdag. partiet viser til det viktige arbeidet Riksutstillingene gjør. Riksutstillingene vil være spesielt viktig i gjen- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk nomføringen av den kulturelle skolesekken. Disse Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis medlemmer mener det er viktig at mest mulig av alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen tippemidlene går til lokale tiltak, og at Riksutstillin- på denne post med 2,5 mill. kroner. gene må styrkes gjennom det ordinære budsjettet, og ber departementet komme tilbake med forslag til en Post 72 Knutepunktinstitusjoner styrking slik at Riksutstillingene kan dekke hele landet, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- slik de har ambisjoner om. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet mener at knutepunktinstitusjonene er viktige Komiteens medlemmer fra Fremskritts- regionale kunst- og formidlingsarenaer, men konstate- partiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det rer at ingen av institusjonene så langt har fått økte mid- offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effek- ler fra museumsreformen. tiv driftsform. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Venstreparti viser til at utgifter til ventelønn for alternative budsjett der det foreslås å øke de generelle tidligere direktør pålydende 500 000 kroner er lagt inn bevilgningene på denne post med 2,5 mill. kroner i budsjettforslaget for Riksutstillinger. hvorav 0,5 mill. kroner til Galleri F15. Disse medlemmer mener at disse utgiftene hører hjemme på departementets eget driftsbudsjett, og fremmer følgende forslag: Post 73 Nasjonalmuseum for kunst Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene "Utgiftene til ventelønn for tidligere direktør for fra Fremskrittspartiet, ser positivt på prosjektet med Riksutstillingene på 0,5 mill. kroner, overføres fra kap. nytt Nasjonalmuseum for kunst, og er enig i at museets 322 post 1 til kap. 300 post 1." behov for økte midler følges opp med vel 16 mill. kroner. Post 50 Utsmykking av offentlige bygg Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design kunst betydelig. Staten er allerede eier av store meng- Komiteens flertall, medlemmene fra der kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- bygg. keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- Disse medlemmer viser til at et samlet storting budsjettet foreslår en reduksjon på post 75 med 0,5 mill i Dokument nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for utleie kroner. av kunst- og kulturgjenstander vedtok: Komiteens medlemmer fra Sosialistisk "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor insti- Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis tusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for all- på denne post med 2 mill. kroner. Dette ville betydd en mennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av styrking av norsk samtidskunst og formidling av den kunst- og kulturgjenstander." norske billedkunsten i utlandet. Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige Post 78 Ymse faste tiltak virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn Komiteens flertall, medlemmene fra dyrebare innkjøp slik som i dag. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- På bakgrunn av dette fremmer derfor disse med- keparti, er kjent med det internasjonale arbeidet som lemmer følgende forslag: kunstfestivalen i Lofoten gjør. Dette er en arena for å sette fokus på internasjonal samtidskunst i Nord- "Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidli- Norge. gere bruke kunst som allerede er i statens eie til å Flertallet øker bevilgningen med 300 000 kroner utsmykke offentlige bygg." under kap. 320 post 74. 106 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 6.7 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- Komiteen viser til at kapitlet videreføres med en budsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til økning på 3,4 pst. som er litt i overkant av den bereg- Lofoten internasjonale kunstfestival. nede lønns- og prisstigning. Komiteen støtter arbeidet med en evaluering av Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- institusjonene på musikkområdet, jf. St.meld. nr. 48 tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- (2002-2003) Kulturmeldingen. partiet viser til at Kunstnernes Informasjonskontor Komiteen har merket seg innspillet fra Norges (KIK) gjør et viktig arbeid for norske kunstnere. Musikkorps Forbund (NMF), som understreker beho- Disse medlemmer er kjent med at KIK planlegger vet for å sette søkelys på statusen og rammevilkårene et større arbeid for å lage en nasjonal kunstnerdatabase, for amatørmusikken. NMF er særlig opptatt av situa- og mener det bør legges til rette for at dette kan gjen- sjonen for korpsmusikken, og er bekymret for amatør- nomføres. musikkens utviklingsmuligheter. Komiteen deler disse bekymringene, og mener det er all grunn til å gå Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- gjennom hvilke ambisjoner og mål vi ønsker å ha på tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- dette området og ta stilling til ulike konkrete virkemid- budsjett har foreslått en økning på 300 000 kroner til ler. Komiteen vil ta opp dette i forbindelse med kul- KIK. turmeldingen som ligger til behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Venstreparti og Senterpartiet viser til disse fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at partiers alternative budsjett, der KIK foreslås styrket departementet ikke har videreført resultatmålet fra med 1 mill. kroner. 2003 om å "utvikle lokale arrangørledd og styrke samarbeidet mellom arrangørnettverk". Flertallet mener at dette er et viktig mål, og ber departementet MOMENTUM fortsette arbeidet på dette området i samarbeid med Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene relevante organisasjoner. Flertallet vil understreke fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at Regjeringen at departementet i sitt fremtidige arbeid med å revidere har valgt å øke bevilgningen til Momentum med 2,4 resultatmålene på musikkområdet, har en bred kontakt mill. kroner. I 2004 vil Momentum ta form av en med ulike organisasjoner, miljøer og sjangere, både designutstilling ved å spille på lag med nærings- og innenfor og utenfor de etablerte institusjonene. designmiljøer i Moss, mens man i 2005 vil behandle 100-årsmarkeringen av Norges frigjøring fra Sverige. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk partiet viser til den vanskelige økonomiske situasjo- Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis nen noen spillesteder og konsertarrangører opplever, alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen med So What! I Oslo som det seneste eksemplet. til Momentum med ytterligere 1 mill. kroner. Departementet må vurdere hvordan det kan legges til rette for at slike spillesteder som betyr mye for musikk- formidling i Norge kan klare seg økonomisk. OFFICE FOR CONTEMPORARY ART, NORWAY Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Venstreparti er positive til at Regjeringen har valgt tiet og Senterpartiet er kjent med planene om å å øke bevilgningen til OCA med 1,6 mill. kroner. etablerer et popinstitutt, et kompetansesenter for Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk populærmusikk i Norge, og ser positivt på disse pla- Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke nene. Disse medlemmene er også kjent med at bevilgningen til OCA med ytterligere 0,5 mill. kroner. Trondheim har planer om å lokalisere et slikt popinstitutt. Samtidig er Namsos kommet langt med planer om BARNEKUNSTMUSEET å etablere et rockemuseum. Disse medlemmer mener det er viktig at de ulike initiativene samordnes, Komiteens medlemmer fra Sosialistisk og at de finner fram til en hensiktsmessig arbeidsdeling Venstreparti viser til at Barnekunstmuseet er en seg imellom. Disse medlemmer ber departemen- viktig institusjon i kulturarbeidet for barn og unge. tet bidra til at en slik samordning kommer i stand. Museet høster anerkjennelse både i Norge og i utlandet, hvor de inviteres til store utstillinger. Museet har Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- permanente utstillinger, men samarbeider også med tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- forskjellige instanser i Norge om spesielle utstillinger. partiet viser til at Rikskonsertene fortsatt mangler Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- ressurser til å kunne gi et tilbud til alle kommuner som partis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kro- ønsker det. Disse medlemmer mener dette ikke er ner i støtte til Barnekunstmuseet. en holdbar situasjon. Det skaper ulikheter mellom Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 107 ulike elevers muligheter til å oppleve rikskonsertenes Disse medlemmer viser til at prosjektet er i pro- tilbud. Særlig uheldig er dette når det nå skal satses så sess, forprosjekt skal være ferdig i god tid før jul. Pro- massivt på den kulturelle skolesekken, og hvor riks- sjektet rockcitynamsos har etter disse medlemmers syn konsertenes tilbud inngår som en viktig del. Disse en vinkling og en ambisjon som vil kombinere kultur, medlemmer mener derfor at støtten til rikskonser- bransje og næring. Disse medlemmer mener pro- tene må trappes opp, slik at alle kan omfattes. sjektet derfor vil utfordre offentlige virkemidler innenfor både kultur og næring. Disse medlemmer mener dette er en satsing i Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- samsvar med både behov i bransjen og med føringer i tiet og Senterpartiet viser til at partiene i sine kultur- og næringspolitikken. alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 3 Det vil etter disse medlemmers syn bety mye mill. kroner til Rikskonsertene. for utviklingen av prosjektet dersom prosjektets kulturpolitiske hjørnestein - et levende dokumentasjonssen- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ter og museum - vil bli lagt til Namsos. partiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det Disse medlemmer fremmer derfor følgende for- offentlige, og viser til de generelle merknadene til kul- slag: turbudsjettet. Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør "Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene dokumentasjons- og museumssenter for rock/pop i bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den Namsos." grad dette ikke oppveies av inntekter. Disse medlemmer viser til at arbeidet med rock- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk citynamsos startet som et museumsprosjekt. Disse Venstreparti har registrert at det pågår utredende medlemmer mener at dokumentasjon og formidling prosesser flere steder i landet, for formidling og doku- av rockens historie involverer flere sammenhørende mentasjon av norsk rockehistorie. Disse medlem- sider som gjelder all den kreativitet, kompetanse og mer er kjent med at det er en arbeidsgruppe med økonomiske virksomhet som hører til rock- og popmu- representanter fra både fra musikk- og arkivmiljøer sikk både som kultur og som opplevelsesbransje. som jobber med å utrede Institutt for Populærmusikk. Disse medlemmer registrerer at rockcitynamsos i Disse medlemmer støtter Regjeringens planer samarbeid med nøkkelpersoner i rockebransjen selv som omtalt i kulturmeldingen om lokalisering av har satt kulturoppgaven museum inn i en samlet sam- Norsk Rockarkiv til Nasjonalbiblioteket i Oslo. menheng som integrerer: Disse medlemmer ber Regjeringen sette i gang en prosess med utredning angående ønske om og behov – Dokumentasjon/museum innenfor ABM-systemet. for et Norsk Rockcity etter modell fra tilsvarende pro- – Opplevelse av rock - live og i multimediebasert sjekter i Danmark og Sverige. Disse medlemmer konsept. mener at det i forbindelse med en slik etablering må – Utdanning innenfor sammenhørende yrker som vurderes mulighetene for et levende Nasjonalt Rock- music management (bedriftsledelse), Digital museum, klubbaktivitet og utdanningsmuligheter. media distribution (datafag), Music Engineering Disse medlemmer er kjent med at flere byer og (dataingeniør), og fag tilhørende opplevelsesin- tettsteder i Norge kan tenke seg slik etablering. Det er dustri (eventproduksjon etc.). derfor viktig at det blir tilrettelagt for en prosess der – Næringsliv, dvs. næringsinkubator for etablering alle aktuelle steder får mulighet til å komme med sine av bedrifter innenfor bransjen. planer og innspill. Disse medlemmer ser det som naturlig at berørte sjangere og fagmiljøer inkluderes i Disse medlemmer viser til at rockcitynamsos prosessen, slik at kvaliteten i prosjektet ivaretas. Det skal levendegjøre et moderne museumsbegrep på en ny bør i denne sammenheng også vurderes om det i tillegg måte i norsk sammenheng - det er rockens natur å være til et nasjonalt senter bør opprettes regionale sentre. nyskapende. Uansett løsning, skal selve musikken og opplevelsen av den stå i fokus. Post 1 Driftsutgifter Disse medlemmer registrerer at rockcitynamsos Komiteen ser positivt på at Rikskonsertene nå kan ønsker å skape et møtested for bransjen med utdannin- flytte inn i nye lokaler og håper at samlokaliseringen gen i samarbeid med videregående skoler og høgskoler, med Riksteateret kan gi grunnlag for synergier både og at all rock i etterkrigstidens Norge vil bli dokumen- kunstnerisk og driftsmessig. tert og tilgjengelig, og alle arkiv med komponister, utøvere etc. skal alltid være oppdaterte. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer viser videre til at rockcity- Venstreparti ønsker å styrke denne posten med 18 namsos skal være levende, besøkende skal oppleve mill. kroner, slik at Rikskonsertene kan rekke over flere musikken der, rockcitynamsos skal være en levende og dekke nye kommuner, og viser til Sosialistisk Ven- node i et internasjonalt kulturnettverk - et perspektiv strepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge som all rock alltid har levd i. 18 mill. kroner ekstra til Rikskonsertene. 108 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Post 70 Nasjonale institusjoner TROMSØ SYMFONIORKESTER HARMONIEN Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- partiet vil påpeke at man i Kulturmeldingen har sagt keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- noe om at man bør satse på bl.a. Stiftelsen Harmonien. budsjettet har funnet plass til å øke bevilgningen til Stiftelsen Harmonien er akkurat nå i en fase hvor mye Tromsø symfoniorkester med 0,7 mill. kroner. skjer, og behovet for å styrke deres budsjett er betydelig. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer vil blant annet peke på at tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- orkesteret skal bidra til å gi barn og unge kjennskap til partiet viser til den uholdbare situasjonen Tromsø klassisk musikk, og sikre at flest mulig får oppleve den symfoniorkester er kommet i etter at de har mistet stil- kvaliteten et symfoniorkester gir. I tillegg har Stiftelsen lingene som landsdelsmusikerordningen stilte til dis- Harmonien ansatt ny dirigent, og dette gir orkesteret et posisjon. Orkesteret har i dag kun 16 stillinger, og bort- løft og økt aktivitet. Disse medlemmer viser til sitt fallet av 3 stillinger betyr en alvorlig svekkelse av alternative budsjett hvor disse medlemme har økt orkestrets muligheter. tilskuddet til Stiftelsen Harmonien med 5 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet i Venstreparti ønsker å styrke de nasjonale institu- sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på sjonene Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i 1,3 mill. kroner til Tromsø Symfoniorkester. Bergen, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 10 mill. kroner ekstra til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- disse institusjonene. partiet mener at det må sikres at bemanningen i Tromsø Symfoniorkester opprettholdes og styrkes, Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner både ved kompensasjon for bortfall av de landsdelsmu- DET NORSKE BLÅSEENSEMBLE sikere som de senere år har vært stilt til disposisjon for Komiteens flertall, medlemmene fra orkesteret samt reell utvidelse av antall stillinger som Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- bebudet i orkestermeldingen. keparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til å øke bevilgningen til Det Komiteens medlemmer fra Sosialistisk norske blåseensemble med 0,3 mill. kroner. Venstreparti kjenner til at Tromsø Symfoniorkes- ter for å unngå reduksjon av aktiviteten eller nedbe- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- manning i forhold til inneværende år, har behov for en tiet og Sosialistisk Venstreparti har merket økning i det statlige tilskuddet på nærmere 1,7 mill. seg at Det norske blåseensemble har en vanskelig øko- kroner. Bakgrunnen for dette er blant annet bortfallet nomisk situasjon. Disse medlemmer mener det er av midler fra Landsdelsmusikerordningen. viktig at omleggingen av divisjonsmusikken i Halden Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- blir vellykket. Derfor er det viktig å sikre Det norske partis alternative budsjett med forslag om å øke bevilg- blåseensemble tilstrekkelige ressurser. ningene over denne posten med 7 mill. kroner, og at bevilgningene til Tromsø Symfoniorkester økes med Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 1,7 mill. kroner. tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til Det norske blåseensemble. Post 72 Knutepunktsinstitusjoner Komiteen ser positivt på departementets signaler Komiteens medlemmer fra Sosialistisk om å åpne for at flere musikkfestivaler kan få knute- Venstreparti mener det er uheldig at Det Norske punktstatus. Komiteen vil peke på den store veksten Blåseensemble ikke får den økningen i bevilgninger som har vært innenfor festivalfeltet og den økte betyd- som det trenger for å opprettholde sin aktivitet. Disse ning festivalene har for utøvere og publikum. medlemmer er kjent med at lønnsbudsjettet trolig vil øke med over 1 mill. kroner neste år, blant annet Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fordi flere ansatte skal overføres fra Forsvarets fra Fremskrittspartiet, viser til den oppmerksomheten lønnssystem. I tillegg har ikke musikerne tilfredsstil- det har vært rundt rapportering av publikumstall fra de lende øvingslokaler, og uten økte bevilgninger over ulike knutepunktinstitusjonene. Flertallet er av den statsbudsjettet frykter vi at Det Norske Blåseensemble oppfatning at både betalende og ikke-betalende publi- ikke kan bevares. kum er viktig, siden alle får ta del i den kulturelle opp- Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- levelsen. Samtidig er det viktig at vi har korrekte og partis alternative budsjett med forslag om å øke bevilg- sammenlignbare tall fra institusjonene. Publikumstil- ningene over denne posten med 7 mill. kroner, og at strømming er en av flere faktorer som er viktig når bevilgningene til Det Norske Blåseensemble økes med støtte skal utmåles. Derfor må informasjon i budsjettet 1,5 mill. kroner. være korrekt, og tallene rapportert på samme måte fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 109 ulike institusjoner. Flertallet ber derfor departe- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- mentet sørge for at dette følges opp. tiet og Senterpartiet viser til at disse partier i sine alternative statsbudsjett har foreslått en økning på Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 500 000 kroner til Molde Jazzfestival. tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Festspillene i Nord-Norge. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet mener at Molde International Jazz Festival får Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for små bevilgninger over statsbudsjettet sammenliknet partiet mener at det er viktig at flest mulig tilskudd med de andre knutepunktinstitusjonene. Dette er Euro- fra statsbudsjettet skjer på et objektivt og sammenlign- pas eldste jazzfestival, og den har opparbeidet seg en bart grunnlag. En felles målestokk er en grunnleg- sterk posisjon innen jazzfeltet. gende forutsetning for at man skal kunne vurdere ulike gode formål. Disse medlemmer ønsker at depar- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tementet gjennomgår rapporter fra de ulike formål Venstreparti viser til at både Molde International under denne post. Hvis det viser seg at tidligere frem- Jazz Festival og Festspillene i Nord-Norge har hatt kommet informasjon trenger korreksjon, bør Regjerin- likviditetsproblemer, og ønsker å øke bevilgningene gen, etter disse medlemmers syn, fremme en sak med hhv. 1,5 mill. kroner og 0,5 mill. kroner. for Stortinget om en endret fordeling av postens midler. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- partis alternative budsjett med forslag om 2,5 mill. kroner ekstra til knutepunktinstitusjonene. NYE KNUTEPUNKTINSTITUSJONER Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet har merket seg at departementet vurderer å gi Komiteens medlemmer fra Sosialistisk flere musikkfestivaler status som knutepunktinstitusjo- Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- ner, og at det vil bli tatt kontakt med aktuelle fylkes- listisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgnin- kommuner og kommuner. Disse medlemmer vil gene til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge peke på at Førde Internasjonale Folkemusikkfestival med 1,5 mill. kroner. gjennom mange år har opparbeidet bred erfaring innen formidling av etniske musikkuttrykk fra hele verden. Post 78 Ymse faste tiltak Festivalen har sterk faglig kompetanse og et stort inter- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- nasjonalt nettverk. Disse medlemmer mener der- tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- for at denne festivalen bør vurderes som ny knute- budsjett har foreslått en bevilgning på 2 mill. kroner til punktinstitusjon. utvikling av en nasjonal jazzscene, 1 mill. kroner til Disse medlemmer vil også peke på Festspillene Music Export Norway og 300 000 kroner til Festspil- i Elverum som gjennom sin 30-årige historie har utvik- lene i Elverum. let seg til å bli "Festspillene for det indre Østlandet". Festspillene er alene om å kunne tilby klassisk musikk Komiteens medlemmer fra Sosialistisk av høy internasjonal standard i sitt geografiske område. Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- listisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgnin- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- gene over kap. 2323 post 78 Ymse tiltak med til tiet. Sosialistisk Venstreparti og Senter- sammen 9 mill. kroner. partiet vil komme tilbake til vurdering av knutepunktstatus i forbindelse med behandlinga av DISSIMILIS kulturmeldinga, og mener at både Førde Internasjonale Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Musikkfestival og Festspillene i Elverum vil være aktu- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- elle i en slik vurdering. terpartiet viser til det svært gode arbeidet som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter. På grunn av lavere spille- MOLDE INTERNATIONAL JAZZ FESTIVAL automatinntekter og svikt i sponsorinntektene vil Dis- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene similis ha behov for økt støtte over statsbudsjettet for fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Molde Jazzfes- 2004. Disse medlemmer viser til disse partiers tival er den knutepunktfestivalen som har absolutt alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen minst tilskudd i forhold til publikumstallet. med 1 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra MUSIC EXPORT NORWAY Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- tiet viser til at Music Export Norway skal være et budsjettet har funnet plass til en økning på 0,4 mill. kompetanse- og servicesenter for potensielle eksportø- kroner til Molde Jazzfestival. rer av norsk musikk, herunder norske musikkprodusen- 110 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 ter, utøvere, opphavsmenn, produksjonsmiljø med mer. etablerte institusjonene og det frie feltet. Komiteen Dette kan øke kompetansen i Norge når det gjelder tar dette til orientering, men vil også bemerke at det vil eksport av norsk musikk og hjelpe flere til å lykkes i være opp til Stortinget å fastlegge den endelige forde- utlandet. Disse medlemmer mener det derfor er ling av ressurser på hele kulturområdet. viktig å støtte denne virksomheten. Samtidig er det viktig at eierne opprettholder sitt engasjement og bevilg- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene ninger til Music Export Norway. Den offentlige støtten fra Fremskrittspartiet, vil understreke at institusjonene skal komme som en styrking av aktiviteten. Disse er viktige arenaer for fremme av ny norsk koreografi og medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative at disse bør stå for en satsing også på dette området. statsbudsjett hvor det foreslås 1 mill. kroner til Music Flertallet har med bekymring merket seg den kraf- Export Norway. tige nedgangen i antall urpremierer med ny norsk koreografi og reduksjonen i antall oppsetninger med ny BYLARM norsk koreografi i 2002. Flertallet ber departemen- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tet følge opp målsettingen om å fremme ny norsk Venstreparti foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til koreografi, slik at vi får en positiv utvikling på dette Bylarm, som gjennom sine arrangementer bidrar til området. nyskapning av norsk musikk, ved å stimulere til nye Flertallet registrerer at Riksteatret har flyttet inn i uttrykk på tvers av sjangere og stilgrenser. nye lokaler og fra årsskiftet vil være samlokalisert med Rikskonsertene samt at budsjettet er økt med 4,3 mill. SAMTIDSMUSIKK kroner for å dekke opp de økte husleieutgiftene samt Komiteens medlemmer fra Sosialistisk flyttekostnadene. Venstreparti ønsker å understreke viktigheten av å stimulere formidlingen av samtidsmusikk, og viser til Carte Blanche alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om ytterligere 1,5 mill. kroner til Ultima-festi- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene valen og 1 mill. kroner hver til BIT 20 og Oslo Sinfo- fra Fremskrittspartiet, har merket seg planene om en nietta. overgangsordning for dansere i Carte Blanche. Fler- tallet viser til at dansere har en kort yrkeskarriere, og FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS må slutte som aktive dansere i forholdsvis ung alder. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke folkedansens stilling Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- lokalt gjennom rekrutteringstiltak i regi av Norges tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Ungdomslag, og viser til alternativt budsjett fra Sosia- partiet ser svært positivt på forslaget. Disse med- listisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1 mill. lemmer er kjent med at danserne ved nasjonal- kroner til dette formålet. I tillegg foreslår disse balletten har en pensjonsordning som gir rett til 66 pst. medlemmer å øke bevilgningen til Den Norske Fol- av årslønn fra 41 til 67 år etter 20 års tjenestetid. Over- kemusikkscena med 0,4 mill. kroner. gangsordningen som er foreslått ved Carte Blanche er betydelig rimeligere enn en slik pensjonsordning. RÅDET FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS Disse medlemmer ber kulturdepartementet gå inn Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i en dialog med Carte Blanche for å utarbeide en hen- peke på den vanskelige situasjonen folkemusikk- og siktsmessig og god overgangsordning for danserne ved folkedansmiljøet befinner seg i. Dette medlem Carte Blanche ved oppnådd pensjonsalder, og fremme viser til Senterpartiets alternative budsjett der det fore- forslag om en slik ordning. slåes å øke bevilgningen til Rådet for folkemusikk og folkedans med kr 200 000. Post 1 Driftsutgifter Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 6.8 Kap. 324 Teater- og operaformål tiet merker seg at kuttet regjeringspartiene og Frem- (jf. kap. 3324) skrittspartiet foretok i Riksteateret i budsjettet for 2003 Komiteen understreker den viktige infrastruktu- er videreført. Disse medlemmer viser til at Arbei- ren scenekunstinstitusjonene representerer og viser til derpartiet gikk mot dette kuttet. Riksteateret spiller en at Stortinget vil komme tilbake til en nærmere drøfting viktig rolle i å bringe profesjonell scenekunst ut til et av den statlige politikken på feltet i forbindelse med bredere publikum enn de som har anledning til å opp- behandlingen av den fremlagte Kulturmeldingen til søke de nasjonale og regionale teatrene. våren. Komiteen har merket seg at de to hovedorganisa- sjonene på scenekunstområdet, Norsk teater- og orkes- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- terforening og Danse- og teatersentrum, samlet har gitt partiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere uttrykk for at det vil være ødeleggende for det fremti- driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg dige samarbeidet på scenekunstfeltet om Stortinget på gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevne- nytt skulle foreta en omfordeling av midler mellom de verdig ut over kvalitet eller kvantitet. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 111

Post 70 Nasjonale institusjoner Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fra Fremskrittspartiet, har merket seg at budsjettforsla- kjent med at Agder Teater av økonomiske grunner bl.a. get gjør det mulig for Den Norske Opera å komme i ikke var i stand til å videreføre tradisjonen med som- gang med den nødvendige opptrappingen av virksom- meroppsetninger i Fjæreheia i år. Flertallet ønsker å heten fram mot innflytting i nytt operahus. Flertallet styrke driften ved Agder Teater og foreslår å øke legger til grunn at dette blir fulgt opp i de kommende bevilgningen med 400 000 kroner. budsjetter. Et annet flertall, medlemmene fra Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, viser i den forbindelse til inngått avtale mel- keparti, viser til inngått avtale mellom disse partiene lom de samme partier om kulturbudsjettet. om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å redusere bevilgningen til Den Norske Opera med 1,2 mill. kro- Komiteen vil peke på at Stavanger Gamle Turnhall ner. ble gitt til Rogaland Teater av Rogaland fylkeskommune 1. januar 2003. En hensiktsmessig ombygging av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- lokalet vil gi teatret anledning til å utvide kulturtilbudet partiet ønsker primært å redusere utgiftene til nasjo- for barn og unge og utvide kapasiteten og aktiviteten i nale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de Barne- og ungdomsteatret. Komiteen har merket seg nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av planene om å skape en egnet arena for et nordisk kom- sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis petansesenter for barne- og ungdomsteater. Komi- fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, teen har også merket seg at barne- og ungdomsteatret uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse ved Rogaland Teater er blitt en av hjørnesteinene i medlemmer mener Regjeringens kulturmelding er Rogalands kulturliv, og at virksomheten har bidratt til å passiv i forhold til slike utfordringer og vil komme til- øke interessen for scenekunst i fylket. Komiteen bake til dette i behandlingen av meldingen. viser også til St.meld. nr. 48 (2002-2003) der ombyg- Disse medlemmer mener at den foreslåtte ging av turnhallen ved Rogaland Teater er nevnt som et økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt eksempel på prosjekt som vil falle inn under ny ord- overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik ning for tilskudd av regionale møteplasser og formid- sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for lingsarenaer. kulturuttrykk som flere får glede av. Komiteen har merket seg at Rogaland fylkeskom- Disse medlemmer viser for øvrig til sine merk- mune har overført Stavanger Gamle Turnhall til Roga- nader om opera på ramme 1 Arbeids- og administra- land Teater, og at teatret har installert teater for barn og sjonsdepartementet. unge i disse lokalene. Komiteen ser svært positivt på denne satsingen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at de to Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- nasjonale hovedscenene, Nationaltheatret og Det Nor- tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til ske Teatret, bør ha tilnærmet like vilkår når det gjelder inngått budsjettforlik som gir et tilskudd til barne- og tilskudd til drift og investeringer. ungdomsarbeidet ved Rogaland teater på 0,4 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk listisk Venstreparti der det foreslås å øke bevilgningene Venstreparti og Senterpartiet fremmer føl- til nasjonale institusjoner med 13 mill. kroner, og gende forslag: mener at av dette beløpet bør 6 mill. kroner settes av til Det Norske Teatret. "Stortinget ber Regjeringen vurdere å bevilge penger til ombygging av turnhall for å legge til rette for barne- Komiteens medlem fra Senterpartiet og ungdomsteatret ved Rogaland Teater." viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner ekstra til Det Norske Teatret. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser også til Sosialistisk Venstrepar- Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner tis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. Komiteen er tilfreds med at det er bevilget penger kroner i oppstartsmidler for barne- og ungdomsteatret slik at byggingen av nytt Hålogaland teater i Tromsø ved Rogaland Teater. kan starte. Komiteen forutsetter at departementet senere kommer tilbake til spørsmålet om hvordan drif- Komiteens medlem fra Senterpartiet ten ved Hålogaland Teater skal tilrettelegges fram mot viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås ferdigstillelsen av det nye teaterbygget. bevilget 400 000 kroner. 112 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- økte inntekter gjennom økte billettinntekter. budsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Rogaland Teater. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer viser til at Hålogaland teater Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis nå har fått startbevilgning og er i gang med byggingen. alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket Disse medlemmer mener det er viktig at Håloga- med 8 mill. kroner. Av disse midlene mener disse land teater settes i stand til å utnytte det nye teaterbyg- medlemmer at 3 mill. kroner må øremerkes Håloga- get på en best mulig måte. Departementet må derfor i land teater, som en fast årlig ekstrabevilgning, for å dialog med teateret se på mulighetene for en opptrap- kunne ivareta de økte driftsutgiftene det nye teaterbyg- ping av teaterets virksomhet i fasen fram mot innﬂyt- get vil innebære. ting i nytt bygg, og komme tilbake med forslag om dette i budsjettet for 2005. Post 73 Region- og distriktsopera Komiteen har merket seg at Musikkteatret i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Trondheim og Trønderoperaen har inngått avtale om å fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at samordne aktivitetene og utarbeide felles budsjettsøk- Hordaland Teater er ett av de regionteatrene som har nad. Komiteen ser samordningen som et avgjørende lavest tilskudd, men har høy turnéfrekvens, og spiller i skritt mot etablering av én operainstitusjon og mener så å si alle kommunene i fylket. I de siste årene er det dette må legges til grunn for den videre satsing på dette lagt stor vekt på forestillinger for større barn og unge. feltet i Trondheim. Skolene er de viktigste brukere og arrangører for Hor- daland Teater, og teateret kan dermed spille en viktig Komiteens flertall, medlemmene fra rolle i den kulturelle skolesekken. Flertallet ber Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- departementet se nærmere på Hordaland Teaters ram- keparti, viser til inngått avtale mellom de samme mebetingelser. partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å omprioritere et beløp fra bevilgningen til Den Norske Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Opera. Flertallet viser i den forbindelse til Stortin- partiet ønsker å redusere statens utgifter til region- gets tidligere vedtak om å utvikle en modell for opera- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør ballettformidling i Norge parallelt med byggingen av være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktivi- nasjonalt operahus og foreslår derfor å øke bevilgningene teten. Disse medlemmer vil i likhet med i posten til følgende fem lokale og regionale operainstitusjoner:

- Steinvikholm musikkteater ...... kr 200 000 - Opera Nord ...... kr 200 000 - Opera Sør ...... kr 200 000 - Region Opera Trondheim ...... kr 200 000 - Opera Nordfjord ...... kr 200 000

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra asme. Distriktsoperamodellen er et glimrende redskap Fremskrittspartiet, viser til at som en konsekvens av for å legge til rette for at mindre byer og steder også kan Stortingets vedtak om bygging av nytt operahus i Oslo, bygge opp bofast profesjonell kunstkompetanse i kon- ble følgende vedtatt: struktivt samarbeid mellom kulturinstitusjon og skole- verk. Flertallet vil peke på at opera omfatter alle "Det utvikles en modell for opera- og ballettformid- kunstartene. En bred distriktsoperaaktivitet i et tett ling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahu- geograﬁsk nettverk landet rundt vil være av stor betyd- set." ning når "Den kulturelle skolesekken" skal fylles med I etterkant har Stortinget bedt om at planen også skal innhold. Flertallet vil også peke på at distriktsope- omfatte produksjon, og dette er nå innarbeidet som en raene er etablert på steder med svak bofast kunstfaglig del av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram kompetanse. Dette virker fordyrende på aktiviteter og mot 2014. Flertallet peker på at opera og ballett her produksjoner, med høye kostnader knyttet til reiser og settes inn i et kulturpolitisk helhetsperspektiv, der både opphold på steder med større kompetansetetthet. Dette kunstpolitiske og allmennkulturelle mål ivaretas. Dette kompenseres med stor frivillig innsats. Flertallet perspektivet omfatter både profesjonelle og amatører viser til at distriktsoperaene utveksler erfaringer og res- og bygger på stedlig forankring og ressurser. Flertal- surser gjennom sitt samarbeidsorgan DoN og gjennom let vil understreke at operavirksomheten landet rundt samarbeid enkeltinstitusjonene imellom. Flertallet er omfattende og skaper varig publikumsinteresse for mener det er behov for økte økonomiske ressurser både opera som kunstnerisk samhandlingsform. Gjennom til enkeltinstitusjonene i nettverket og til fellestiltak 75 år har distriktsopera skapt en bred folkelig entusi- som felles planlegging og utveksling av produksjoner. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 113

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1,25 mill. kroner til budsjett både foreslo en økning i bevilgningen til fri regionoperaene. Disse skal fordeles med 250 000 kro- scenekunst under Norsk Kulturråd på 5 mill. kroner og ner hver til Steinvikholmen musikkteater, Opera Nord, også foreslo 3 mill. kroner mer til fond for lyd og bilde. Opera Sør, Region Opera Trondheim og Opera Nord- Dette hadde også kommet dansekunsten til gode gjen- fjord. nom at ﬂere prosjekter kunne fått støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk partiet vil vise til det fantastiske engasjementet som Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Vest Norges Opera utviser og hva de greier å få til for alternative budsjett, der bevilgningene til Dansens hus svært få offentlige kroner. foreslås styrket med 3 mill. kroner som er på linje med Dette er et resultat av personlig engasjement og kre- hva organisasjonene mener er nødvendig for å kunne ative ressursløsninger. For å bevare engasjementet i gjennomføre prosjektet etter planen. Vest Norges Opera, og tilbudet til både bergensere og resten av landet, foreslår disse medlemmer en BIT-TEATERGARASJEN, BLACK BOX OG TEATERHUSET bevilgning til Vest Norges Opera på 5 mill. kroner. AVANT GARDEN Samtidig vil disse medlemmer oppfordre Vest Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Norges Opera og Opera Vest til å få til et samarbeid, på tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- samme måte som man ser i Trønderlag, slik at man budsjett har foreslått en økning på 250 000 kroner til unngår å kjempe om de samme midlene på statsbud- BIT-teatergarasjen, 250 000 kroner til Black Box og sjettet, og heller forene krefter og ressurser, som til 250 000 kroner til Teaterhuset Avant Garden. Disse slutt vil komme alle til gode. spiller en vesentlig rolle på det frie scenekunstfeltet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket alternative budsjett, der bevilgningene til BIT Teater- med 3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker at garasjen foreslås økt med 1 mill. kroner, Black Box disse midlene skal fordeles med 1,5 mill. kroner til med 0,5 mill. kroner og Teaterhuset Avantgarden med Stiftelsen Opera Sør og 1,5 mill. kroner til Vest Norges 0,5 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti har også fore- Opera, slik at det kan legges grunnlag for økt egenpro- slått en økning til Nettverk for Scenekunst med 0,5 duksjon. mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet NORSK SCENEKUNSTBRUK viser til Senterpartiets alternative budsjett der det fore- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- slås å øke denne posten med 2 mill. kroner da dette tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- medlem mener det er behov for å styrke region- og budsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til distriktsoperaene. Norsk scenekunstbruk. Dette vil være spesielt avgjø- rende i gjennomføringen av den kulturelle skolesek- Post 78 Ymse faste tiltak ken. Norsk scenekunstbruk har fortsatt ikke ressurser Komiteens flertall, medlemmene fra til å inkludere alle fylker. Derfor er det viktig å øke Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- bevilgningen. keparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet rom for å bevilge kr 200 000 til BÅRDAR DANSETEATER organisasjonen Norske Festivaler. Komiteen mener at etablering av Bårdar Dansete- ater AS kan være en berikelse for kulturlivet. Det at Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Bårdar Danseteater selv utdanner dansere, vil gi Dan- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- seteateret et mangfold av dansere å hente til sine fore- partiet har merket seg at det er foreslått 3 mill. kroner stillinger. Bårdar Danseteater A/S må på lik linje med til etablering og et halvt års drift av Dansens Hus AS i andre ensembler være berettiget å søke støtte for sine 2004. Disse medlemmer slutter seg til dette, og forut- prosjekter. setter at det aktivitetsnivået man legger seg på ved eta- Komiteen kommer tilbake til Danseteateret under bleringen vil bli videreført på helårsbasis i 2005. behandlingen av Kulturmeldingen. Disse medlemmer forutsetter også at man arbeider for en videre opptrapping fram mot etablering på Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Vestbanen. Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Disse medlemmer mener at dansekunsten fort- alternative budsjett, der det foreslås bevilges 1 mill. satt har altfor dårlige vilkår i Norge. Det ﬁnnes bare to kroner til grunnﬁnansieringen av Norsk Scenekunst- profesjonelle danseensembler, og midler til frie grup- bruk. per er svært begrenset. 114 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

BRAGETEATRET Med en økning i tilskuddet vil teateret være i stand til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- å tilby flere produksjoner til et større publikum enn i tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- dag. partiet vil peke på arbeidet som foregår ved Bragete- atret i Drammen. Brageteatret er et regionteater for Et annet flertall, medlemmene fra Buskerud som lager forestillinger med et barne- og Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- ungdomsperspektiv. Teateret opplever for tiden under- keparti, viser til at disse partiene i forliket på kultur- dekning av forestillinger i forhold til bestilling fra sko- budsjettet har funnet plass til en økning på kr 400 000 lene. For å få mulighet til å produsere flere forestillin- til Akershus teater. ger har teateret bedt om en opptrapping av bevilgningene fra staten. Brageteatret har også behov Komiteens medlem fra Senterpartiet støt- for midler til å utvikle det satsningsområdet som gjel- ter dette. der teater for barn og unge med forskjellig etnisk bakgrunn. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer har videre merket seg at Bra- Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis geteatret ønsker å få status som en region-/landsdelsin- alternative budsjett, der det foreslås bevilget 1 mill. stitusjon med spesielle funksjoner og mener dette bør kroner ekstra til Akershus Teater. vurderes i forbindelse med behandlingen av Kultur- meldinga. 6.9 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på bibliotek og museer (jf. kap. 3325) at også de andre fylkene innenfor Østlandssamarbeidet Komiteen konstaterer at ABM-utvikling - Statens ønsker å bli omfattet av Brageteatrets turnévirksomhet senter for arkiv, bibliotek og museum ble etablert og som er spesielt beregnet på barn og ungdom. gjort operativt fra 1. januar 2003 for å drive aktivt strategisk utviklingsarbeid for å styrke arkiv-, bibliotek- og Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- museumsfeltet. Komiteen viser også til at det nye tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- senteret skal arbeide på tvers av faglige sektorgrenser budsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til og ivareta departementsovergripende oppgaver i til- Brageteatret. knytning til hele ABM-feltet. Komiteen vil påpeke nødvendigheten av at ABM- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk utvikling som strategisk utviklingsorgan i årene som Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis kommer får til rådighet de virkemidler som må til for å alternative budsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kunne utøve sin funksjon. I denne sammenhengen vil kroner ekstra til Brageteatret. komiteen særlig understreke behovet for prosjektmidler som kan benyttes både til egeninitierte prosjek- Komiteens medlem fra Senterpartiet ter og støtte til tiltak i regi av andre aktører. Slike pro- viser til Senterpartiets alternative budsjett der det fore- sjektmidler vil etter komiteens mening være viktige slås å øke bevilgningen til Brageteatret med 1 mill. kro- for å kunne stimulere nye og kreative samarbeidsløs- ner. ninger så vel innenfor de enkelte sektorene som på AKERSHUS TEATER tvers av forvaltnings- og kommunegrensene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Akershus Teater byg- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene ger på ideen om et teatertilbud forankret i lokal identi- fra Fremskrittspartiet, vil bemerke at de tidligere sek- tet og lokal aktivitet. Teateret har et "brukerperspek- tororganene Norsk Museumsutvikling og Statens tiv", og skal i sitt arbeid ha en kunstnerisk og faglig Bibliotektilsyn har hatt prosjektmidler til disposisjon ambisjon om å lage profesjonelt teater med bred folke- både til egeninitierte prosjekter og til å støtte tiltak i lig forankring. Flertallet viser videre til at barn og regi av andre aktører, og forventer at dette videreføres unge er en prioritert målgruppe, både gjennom den kul- under ABM-utvikling. turelle skolesekken og ved forestillinger i lokale kultur- Flertallet mener det er riktig at ABM-utvikling arenaer/kulturhus i de 22 kommunene i Akershus. utlyser hoveddelen av midlene. Flertallet er kjent med at Akershus Teater er et Flertallet støtter Regjeringen der den mener en turné- og prosjektteater som ikke har fast ensemble forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter eller fast scene, og den administrative overbyggingen som er nyskapende og har overføringsverdi til større er liten og effektiv. Publikumstallet var 16 000 i 2003, grupper av institusjoner. og med stadig økende etterspørsel, spesielt i gjennom- føringen av scenekunstområdet i Den kulturelle skolesekken. Teateret involverer de unge i arrangementene Post 1 Driftsutgifter gjennom at de selv bidrar i forberedelsene, og i gjen- Komiteens flertall, medlemmene fra nomføringen av forestillinger. Dette mener flertal- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- let gir unge mennesker anledning til å lære og vurdere keparti, viser til avtalen mellom disse partier om kul- kvaliteten på de kulturtilbud de oppsøker. turbudsjettet. Flertallet viser til endrede planer ved- Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 115 rørende flytting for ABM-utvikling og går inn for å 6.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek- redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner. formål (jf. kap. 3326) Komiteen mener de norske folkebibliotekene har Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra betydd mye for å øke den kulturelle forståelsen og for Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at ABM- å bidra til større kunnskaper i samfunnet. Bibliotekene utvikling skal ivareta sekretariats- og samordnings- er forvaltere og formidlere av bøker og annen litteratur, funksjoner for prosjektet "Den kulturelle skolesek- men også av lyd- og billedmedier samt elektronisk ken". informasjon. Dette flertallet mener at midlene, kanalisert Komiteen viser til Innst. O. nr. 125 (2002-2003), gjennom prosjektet "Den kulturelle skolesekken", fort- jf. Ot.prp. nr. 82 (2002-2003) om lov om endringer i satt burde vært satt inn på egen post, kap. 320 post 81. lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek der en Dette for lettere å kunne lese de reelle bevilgningene samlet komité pekte på de utfordringene fengselsbibli- for et så viktig tiltak som "Den kulturelle skolesekken". otektjenesten står foran på grunn av behov for opprus- Midlene går nå inn på kap. 325 post 1 og kap. 328 post ting, videre utbygging og behovet for pålitelige avtaler: 70. Dette flertallet viser til at fra 1. januar 2004 "Komiteen ber om at fengselsbibliotektilboda og den konsolideres Sunnmøre Museum med sju til ni andre vidare utviklinga av desse bør takast med i den varsla utgreiinga og vurdere om dei skal innlemmast som ein museer og danner nye Sunnmøre Museum. Dette del av det saumlause bibliotektilbodet." flertallet har merket seg at det i Kulturmeldinga pekes på at behovet for museumsmagasin på Sunnmøre Komiteen viser også til at det tidligere er utarbei- må finne sin løsning. Dette flertallet har registrert det en handlingsplan for styrking av bibliotektjenesten at det er satt i gang et arbeid med å utarbeide en pro- ved fengslene (1995-1996). Komiteen mener at det gramskisse for magasinløsning, og magasinprosjektet uavhengig av den forestående bibliotekutredningen kan stå ferdig i løpet av 2004. Dette flertallet vil også må vurderes hva som på kort sikt kan gjøres for å understreke at Møre og Romsdal fylkeskommune har bedre forholdene for fengselsbibliotekene. bevilget midler til å gjennomføre prosjekteringen. Det Komiteen har merket seg at mobil bibliotektje- nye magasinet på Sunnmøre er et viktig "lim" i konso- neste fra 2004 foreslås støttet via spillemidlene, og at lideringsprosessen. tilskuddet på 1,6 mill. kroner i 2003 derfor ikke fore- slås videreført. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteen peker i den forbindelse på at en samlet tiet og Senterpartiet har merket seg at dette er et komité i Innst. O. nr. 125 (2002-2003) uttrykte uro over prosjekt som ifølge budsjettforslaget først er aktuelt reduksjonen i bokbusstjenesten. Komiteen ønsket at etter 2007, noe disse medlemmer mener er for Regjeringen i sammenheng med den store bibliotekut- sent. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be redningen burde vurdere å lage en nasjonal bokbuss- departementet vurdere om museumsmagasinet på plan. Sunnmøre kan realiseres på et tidligere tidspunkt enn det som er antydet i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak partiet vil minne om den viktige funksjonen feng- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk selsbibliotekene har i rehabiliteringen av den enkelte Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- innsatte. listisk Venstreparti med forslag om å bevilge 16 mill. Disse medlemmer er siden i fjor gjort kjent med kroner ekstra til denne posten. Halvparten av disse at rammene for drift er vesentlig redusert spesielt etter midlene, 8 mill. kroner, øremerkes utvikling av folke- lønnsoppgjøret i 2002, og at enkelte institusjoner nå må bibliotekene, mens 1 mill. kroner bevilges til bevaring redusere i lønnsutgiftene som medfører kortere og formidling av privatarkiv gjennom ABM-utvikling. åpningstider og dårligere tilbud til de innsatte. Prosjekter av Revitakarakter prioriteres innen muse- Disse medlemmer mener dette er uheldig når vi umssektoren. vet at innsatte i fengsler låner 17 ganger så mye bøker i forhold til utlånene i folkebibliotekene. Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at prosjektmidler er en viktig forutsetning for at ABM-utvikling skal fungere etter hensikten. Dette Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett tiet og Senterpartiet vil derfor gjennom partie- der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten nes alternative budsjett øke bevilgningen til fengselsbi- med 2 mill. kroner. Økningen er tiltenkt arbeidet med bliotekene med 1 mill. kroner. et felles norsk digitalt bibliotek. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- tiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor listisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningen det foreslås å bevilge kr 150 000 til en norrønutstilling til fengselsbibliotek med 5 mill. kroner over post 78 ved Hundtorp, Dale-Gudbrands gard. Ymse faste tiltak. 116 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Nynorskpakka lige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten Komiteens medlemmer frå Sosialistisk at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Venstreparti og Senterpartiet viser til Kultur- Disse medlemmer viser til sine generelle merkna- meldinga (Kulturpolitikk fram mot 2014) der Regje- der til kulturbudsjettet. ringa peikar på at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd og at "det tiåret som står att fram til dette jubi- POST 50 (NY) VINJEFONDET leet, kan vere eit høveleg tidsperspektiv for eit meir Medlemene i komiteen frå Sosialistisk systematisk arbeid med å styrkje den nynorske skrift- Venstreparti og Senterpartiet meiner ei sys- kulturen". tematisk satsing på nynorsk skriftkultur, slik Kultur- Desse medlemene peikar på at ei nynorskpakke, meldinga tar til orde for, krev større tiltak enn dei som med ei styrking av fleire nynorske institusjonar, vil vere kan realiserast gjennom årlege løyvingar. Eit typisk ei naturleg oppfølging av Regjeringas målsetting i Kul- trekk for nynorsk skriftkultur er at der er mange hand- turmeldinga. Nynorskpakka inneber ei styrking av lekraftige miljø og mange institusjonar, men at det all- fleire nynorske institusjonar med til saman 10 mill. tid manglar pengar til å realisere dei beste ideane. Kul- kroner, der dei fleste postane ligg under kap. 326. I til- turpolitisk meiner desse medlemene difor at det legg vert det gjort framlegg om å opprette eit fond for vil vere verdifullt å etablere eit fond som blir forvalta nynorsk journalistikk og anna formidling, med ei opp- og brukt uavhengig av dei kortsiktige prioriteringane startsløyving i 2004 på 10 mill. kroner. Desse med- som ligg til grunn for dei årlege statsbudsjetta. lemene viser for øvrig til kommentarar til dei enkelte Styrking av nynorsk skriftkultur gir mest att på dei postane. områda der språkbruken er mest synleg. Desse medlemene meiner difor at eit slikt fond bør priori- POST 1 DRIFTSUTGIFTER tere styrking av nynorsk innanfor aviser, radio, TV, Komiteen har merket seg de økte driftsutgiftene i Internett og reklame. Aktuelle bruksmåter kan til tilknytning til bygge- og rehabiliteringsprosjektene ved dømes vere frikjøp av journalistar og andre mediear- Nasjonalbibliotekets avdelinger i Rana og Oslo. beidarar i inntil tre månader til etterutdanning ved høg- Komiteen merker seg også at det tas sikte på at skular eller ved NRK sitt nye kompetansesenter for ombyggings- og rehabiliteringsprosjektet ved Nasjo- nynorsk mediespråk. nalbibliotekets avdeling i Oslo kan ferdigstilles i 2005. Med det nynorske bladet Dølen la A.O. Vinje grunnlaget for moderne norsk avisjournalistikk. Desse Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- medlemene finn det derfor naturleg å kalla opp fon- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- det etter forfattaren og avismannen Vinje. partiet konstaterer at det eneste satsingsområdet på bibliotekfeltet er Nasjonalbiblioteket. Disse med- Medlemen i komiteen frå Senterpartiet lemmer konstaterer også at departementet ikke føl- viser til Senterpartiets alternative budsjett der det vert ger opp den satsingen som ble varslet i Kulturmeldin- gjort framlegg om å opprette eit fond - Vinjefondet - gen, eller den opptrappingen som ble vedtatt i som skal bidra til å styrkje journalistikk og anna for- forbindelse med ABM-meldingen. Disse medlem- midling på nynorsk. mer mener det i årene framover må satses mer på Denne medlemen vil for 2004 løyve 10 mill. biblioteksektorene, bl.a. på utviklingen av et norsk kroner til formålet og vil ha ei vidare opptrapping til digitalt bibliotek, innkjøpsordningen for litteratur, fondet når ein kapital på 25 mill. kroner. flerspråklig bibliotek, fengselsbibliotek og folkebiblio- teket generelt. POST 72 NOREGS UNGDOMSLAG (NY POST) Komiteens medlem fra Senterpartiet Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek viser til det omfattende og varierte arbeidet som skjer i Komiteen har merket seg at departementet vil regi av Noregs Ungdomslag. NU er i en svært vanske- sette i gang et utviklingsprosjekt knyttet til ny organi- lig situasjon og står i fare for å måtte legge ned og dele sering av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Komi- seg i to nye organisasjoner bare for å få uttelling for teen har dessuten merket seg at Regjeringen tar sikte aktiviteten sin i form av støtte fra det offentlige. Selv på en rask avklaring av viktige spørsmål i den forbin- om NU har mange aktiviteter, teller de bare som ett lag delse. når det formidles penger via Frifond-ordningen. Fordi organisasjonen ikke bare har medlemmer under 26 år, Omdanning av Norsk språkråd får NU dessuten langt mindre i støtte enn en tilsvarende Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene medlemsorganisasjon med samme antall medlemmer fra Fremskrittspartiet, har merket seg det arbeid som er under 26 år. Dette medlem mener det ville være satt i gang for å omdanne Norsk språkråd til et mer formålstjenlig å opprette en ny post (post 72 Noregs utadrettet kompetansesenter for norsk språk og er posi- Ungdomslag) og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til tiv til at det i den forbindelse foreslås en økning på 1,5 formålet. mill. kroner til Norsk språkråd. POST 73 NOREGS MÅLLAG Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- partiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offent- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 117 partiet viser til Noregs Mållags arbeid med å styrke er øremerket oppstart av arbeidet med Nynorsk Leksi- nynorsk skriftkultur. Noregs Mållag engasjerer seg i kon/Elektronisk kvalitetsinnhald på Internett. arbeid som har stor offentlig interesse - det være seg sidemålsundervisning, nynorsk læremiddelmateriell, POST 75 SPRÅKTEKNOLOGI, NORSK ORDBOK MV. nynorsk programvare, offentlig målbruk osv. På grunn Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene av økende oppgavemengde har Mållaget meldt inn fra Fremskrittspartiet, viser til at prosjektet Norsk Ord- behov for at også bevilgningen over statsbudsjettet må bok 2014 skal ferdigstilles til grunnlovsjubileet i 2014. øke. Flertallet understreker at prosjektet skal gjennom- føres etter planen, og forutsetter at departementet sør- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ger for nødvendig finansiering for at det skal skje. tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 200 000 kroner til Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Noregs Mållag. Venstreparti og Senterpartiet viser til alternative budsjett fra disse partiene med forslag om å Komiteens medlemmer fra Sosialistisk styrke denne posten med 1 mill. kroner. Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partienes alternative budsjett med forslag om å øke POST 78 YMSE FASTE TILTAK bevilgningen til Noregs Mållag med 0,5 mill. kroner. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- budsjettet har funnet plass til en bevilgning på 0,3 mill. partiet mener at Noregs mållag bør finansiere seg på kroner til prosjektet "Leser søker bok". andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan Flertallet viser til avtalen mellom disse partier om ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til kulturbudsjettet og foreslår å øke bevilgningen til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Målla- KABB - Kristent arbeid blant blinde med 100 000 kro- get kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt ner. antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der POST 74 DET NORSKE SAMLAGET det foreslås å styrke post 78 Ymse faste tiltak med Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene 3,250 mill. kroner. fra Fremskrittspartiet, støtter opp om Regjeringens for- Disse medlemmer mener pengene skal gå til slag om å øke det ordinære driftstilskuddet til Samlaget "Leser søker bok" (1 mill. kroner), flerkulturelt biblio- med 2,2 mill. kroner. Tilskuddet går til arbeidet med å tek (1 mill. kroner), fengselsbibliotek (1 mill. kroner) styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra og Bjørnsonfestivalen med 250 000 kroner. Midlene til til å gi et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk. "Leser søker bok" skal gå til å utvikle, produsere og formidle litteratur tilrettelagt for svake lesere. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer har merket seg det arbeidet partiet mener at Det Norske Samlaget bør finansiere det flerspråklige biblioteket ved Deichmanske biblio- seg på andre måter enn gjennom å belaste offentlige tek driver. Dette er et viktig bidrag til at ulike språklige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å minoriteter kan få gode bibliotektjenester, og bidrar til gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke det kulturelle mangfold i Norge. nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer vil derfor styrke kap. 326 post 78 med 1 mill. kroner til dette biblioteket. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- dag ikke finnes noe oppdatert leksikontilbud på partiet ønsker primært å redusere utgiftene til Ymse nynorsk. Disse medlemmer viser videre til pla- faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivise- nene om å lage et digitalt leksikon på nynorsk - planer ring, men også ved en kritisk gjennomgang av denne som støttes av alle de nasjonale nynorskinstitusjonene posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at i Nynorsk Forum. Nynorsk kultursentrum/Det Norske en del av de tiltak det bevilges penger, og som frem- Samlaget har søkt om et nøkternt investeringstilskudd kommer under denne posten er utgått på dato, og skulle på 11,3 mill. kroner, fordelt over tre år, for å realisere vært fjernet fra denne posten eller flyttet til andre mer prosjektet "Elektronisk kvalitetsinnhald på nynorsk". egnede poster for lenge siden. Dersom arbeidet kan starte opp i 2004, vil man kunne ha et komplett nynorsk leksikontilbud på Internett i Komiteens medlemmer fra Sosialistisk 2006. Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosia- I tråd med Regjeringens vektlegging av nynorsk i listisk Venstreparti der det foreslås å styrke post 78 Kulturmeldinga foreslår disse medlemmer å øke Ymse faste tiltak med 9,25 mill. kroner. Disse pengene bevilgningen til Det Norske Samlaget med 2,5 mill. gir økte bevilgninger til fengselsbibliotekene med 5 kroner utover Regjeringens budsjettforslag. Økningen mill. kroner, flerspråklig bibliotek med 1 mill. kroner 118 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 og Bjørnsonfestivalen med 0,25 mill. kroner. I tillegg set-dagene bør vurderes som knutepunktsinstitusjon på settes det av 3 mill. kroner for å styrke Mobil bibliotek- sitt felt, og vil ta dette opp i forbindelse med behandlin- tjeneste, for å ikke svekke, men heller satse på, biblio- gen av kulturmeldingen. tektjenestene i distriktene. 6.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern- Komiteens medlem fra Senterpartiet formål (jf. kap. 3328) viser til Senterpartiets alternative budsjett der det fore- Komiteen viser her til de føringer som ble lagt ved slås å styrke post 78 Ymse faste tiltak med til sammen behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) ABM- 3,55 mill. kroner. Dette medlem mener pengene meldingen. Stortinget vedtok i den forbindelse en opp- bør gå til å styrke bibliotektjeneste for innvandrere og trappingsplan over fem år for bevilgningene til muse- flyktninger (1 mill. kroner), fengselsbibliotekene (1 ene som et ledd i ABM-reformen. Komiteen viser til mill. kroner), Bjørnsonfestivalen (250 000 kroner), at opptrappingsplanen til nå er halvveis oppfylt og ber Landssamanslutninga av nyorskkommunar (500 000 derfor Regjeringen sørge for å videreføre opptrappin- kroner), Nynorsk pressekontor (500 000 kroner) og gen i henhold til Stortingets vedtak. "Leser søker bok" (300 000 kroner). Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Bjørnsonfestivalen fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kapitlet har en Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene budsjettøkning på 7 pst. fra Fremskrittspartiet, vil peke på at Bjørnsonfestivalen helt fra starten i 1992 har markert seg som en interna- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sjonal litteraturfestival av høy kvalitet. Gjennom det tiet og Sosialistisk Venstreparti vil under- europeiske samarbeidsprosjektet Scritture Giovani har streke at i forbindelse med behandlingen av ABM-mel- festivalen befestet sin internasjonale posisjon. Fler- dingen ble det vedtatt en opptrappingsplan på dette tallet vil videre peke på at festivalen med sin lokali- området som innebar 40 mill. kroner i økning hvert år. sering midt i Norge er et møtested for hele landsdelen. Dette ble av Regjeringen brutt allerede for 2003, da Flertallet har også merket seg at det de siste årene man ikke klarte målet på tross av at man også brukte 10 er blitt lagt spesiell vekt på barne- og ungdomspro- mill. kroner fra den kulturelle skolesekken i tillegg til gram. det ordinære budsjettet. For 2004 er økningen på 21 mill. kroner så vidt over halvparten av hva Stortinget Et annet flertall, medlemmene fra hadde forutsatt. Disse medlemmer finner ikke sat- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- singen tilfredsstillende, og viser til Arbeiderpartiets keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- alternative budsjett der det er funnet plass til en rekke budsjettet har funnet plass til en økning på 0,2 mill. påplusninger på dette området. kroner til Bjørnsonfestivalen. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- partiet ønsker å redusere utgiftene til Museumsrefor- tiet og Senterpartiet viser til at partiene i sine men moderat. Dette bør kunne gjøres ved generell alternative statsbudsjett har foreslått en økning på effektivisering. Disse medlemmer forventer at det 250 000 kroner til Bjørnsonfestivalen. kan gjøres gjennom ytterligere konsolidering av de museene som kommer inn under Museumsreformen. Landssamanslutninga av nynorskkommunar Komiteens medlem fra Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Sosialistisk viser til det viktige målpolitiske arbeidet Landssaman- Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis slutninga av nynorskkommunar gjør i kommunesekto- alternative budsjett med forslag om å bevilge 22 mill. ren. Dette medlem viser til Senterpartiets alterna- kroner utover Regjeringens forslag på post 70 Det tive budsjett der det foreslås en økning på 0,5 mill. nasjonale museumsnettverket, for å følge opp opptrap- kroner til formålet. pingsplanen.

Festivaler Galleri Ekeland Komiteens flertall, medlemmer fra Komiteen har merket seg at Akershus fylkeskom- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig fol- mune i samarbeid med Arne Ekeland-stiftelsen plan- keparti har merket seg departementets initiativ i for- legger et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspo- hold til å gi ﬂere av musikkfestivalene status som knu- litisk senter. Planen er at det skal vises kunst fra tepunktsinstitusjoner. Flertallet mener det også er samlingen til stiftelsen for å fremme Arne Ekelands viktig at festivaler innenfor andre kunstarter kan gis kunst, fra Akershus fylkeskommunes monumentale slik status. Flertallet viser til at Norsk Litteraturfes- samling og momumentale verk fra offentlige og pri- tival - Sigrid Undset-dagene har befestet seg som vate. I tillegg planlegges det temautstillinger knyttet til nasjonal festival på litteraturfeltet, ikke minst gjennom bl.a. Eidsvoll 1814-Rikspolitisk senter. Komiteen er bokbransjens oppslutning om festivalen. Flertallet kjent med at galleriet er planlagt i en gammel kraftsta- mener derfor at Norsk Litteraturfestival - Sigrid Und- sjon, Mago B, fra 1894. Bygget ligger sentralt på Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 119 samme gårdstun som det nye Eidsvoll 1814-Rikspoli- gjort kjent med at ﬂere store tiltak er iverksatt i 2003, tisk senter. Komiteen har merket seg at det er nedsatt eksempelvis skifte av taksten. Det er imidlertid store en prosjektgruppe med deltagere fra Eidsvoll kom- vedlikeholdsarbeider som fremdeles venter. Komi- mune, Akershus fylkeskommune, grunneier Haaken teen er opptatt av at Eidsvoldsbygningen må være i Eric Mathiesen og Stiftelsen for fremme av Arne Eke- best mulig stand i jubileumsåret 2005, og vil under- lands kunst. Komiteen er blitt gjort kjent med at streke behovet for fortsatt høy prioritet av vedlikehold. Akershus Fylkeskommune vil ta ansvar for gjennomfø- ringen av prosjektet som regional utviklingsaktør i pro- Komiteens flertall, medlemmene fra sjektledelsen. Komiteen har merket seg at det nå Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- foretas en ny gjennomgang av konseptet, spesielt i for- keparti, viser til at disse partiene i forliket på kultur- hold til en samhandling med Eidsvoll 1814 - Rikspoli- budsjettet har funnet plass til en økning på 400 000 tisk senter, og at den reviderte rapporten er planlagt fer- kroner til Eidsvoldsbygningen. dig i november 2003. Komiteen er positiv til planene, og ber departementet komme tilbake med en Komiteens medlem fra Senterpartiet støt- redegjørelse for fremdriften i budsjettet for 2005. ter dette.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER Stiklestad Nasjonale Kultursenter Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene partiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den vanske- driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjen- lige gjeldssituasjonen ved Stiklestad Nasjonale Kultur- nom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over senter. Flertallet har merket seg at både Verdal kom- kvalitet eller kvantitet. mune og Nord-Trøndelag fylkeskommune har sagt seg villig til å bidra til en gjeldssanering. Flertallet POST 70 DET NASJONALE MUSEUMSNETTVERKET mener at departementet i samarbeid med de lokale Komiteen mener arbeidet med konsolideringspro- myndigheter må bidra til å løse gjeldsproblemene. En sessen og utviklingen av det nasjonale museums- gjeldssanering vil føre til en vesentlig forbedring av nettverket utvikler seg på en meget tilfredsstillende senterets muligheter til å gjøre jobben som en nasjonal måte. Komiteen konstaterer at fremdriften i all kulturformidler. hovedsak følger det som var forutsatt ved behandlingen av ABM-meldingen, jf. St.prp. nr. 22 (1999-2000). Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteen støtter at tilskudd brukes som motiva- tiet tar til etterretning at det ikke er avsatt penger til sjonsfaktor i konsolideringsarbeidet. Det er imidlertid dette formålet på budsjettet for 2004. viktig at det også er fleksibilitet i ordningen. Komi- teen støtter derfor departementets vurderinger i for- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- hold til at det i unntakstilfeller kan være aktuelt å gi partiet mener at SNK har utviklet seg til et slikt nivå øremerkede tilskudd for å ivareta særlige oppgaver at det bør vurderes å gis status som nasjonal institusjon. uten motkrav om regional medvirkning. Johan Nygaardsvolds museum Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Venstreparti viser til at partiet foreslår å øke fra Fremskrittspartiet, har merket seg etableringen av bevilgningene med 22 mill. kroner i sitt alternative Johan Nygaardsvolds museum i Malvik, og intensjons- budsjett. avtale mellom Malvik kommune og Trøndelag Folke- museum. Flertallet ser det som positivt at Trøndelag Ringve Museum Folkemuseum går inn som ansvarsmuseum, i tråd med Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene målsettingene med konsolideringsprosessen på muse- fra Fremskrittspartiet, har merket seg den kritiske situ- umsområdet. asjonen ved Ringve Museum. Klimaanlegget er gammelt og nedslitt, noe som kan få store konsekvenser for Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- de verdifulle historiske musikkinstrumentene som den tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- unike samlingen på museet inneholder. Flertallet partiet ser at dette kan innebære økte økonomiske ser derfor positivt på økningen i bevilgningen til forpliktelser for Trøndelag Folkemuseum, og ber Ringve Museum som kan gjøre det mulig å fornye departementet komme tilbake med en vurdering av økt anlegget, og sikre samlingene. Flertallet understre- støtte i budsjettet for 2005. ker at denne satsingen må videreføres over flere år slik at utbedringen kan gjennomføres slik den er planlagt. Norsk Døvemuseum Komiteen viser til arbeidet som foregår for å eta- Eidsvoldbygningen blere og drive et Norsk Døvemuseum i det såkalte Rød- Komiteen er kjent med at det er et stort akkumu- bygget i Trondheim. Museet forvalter et verdifullt lert behov for vedlikehold ved Eidsvoldsbygningen. materiale knyttet til døves historie, og vil kunne bli en Dette feltet har nå høyeste prioritet, og komiteen er viktig arena for kunnskapsformidling og identitetsska- 120 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 pende virksomhet i døvemiljøet. Komiteen viser til mill. kroner til Sigdal museum - Folkemusikksenteret i at Trøndelag Folkemuseum har tatt et stort ansvar for Buskerud. gjennomføringen av disse planene, og mener det er viktig å sikre museet gode driftsmuligheter. Ymse Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, er kjent med at Norsk Kulturråd har gitt keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- 80 000 kroner til Salten Museum til flyttingen av jekta budsjettet har funnet plass til en økning på 0,3 mill. Anna Karoline. Flertallet vil derfor bidra til at flyt- kroner til Norsk Døvemuseum. tingen kommer i gang, og bevilger 100 000 kroner til dette arbeidet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Flertallet viser til at disse partiene i forliket om tiet viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett har kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på 0,1 foreslått en økning på 500 000 kroner til Døvemuseet mill. kroner til Salten museum. under Sverresborg folkemuseum. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Fetsund lenser i Akershus er en stor publikumsattrak- alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen sjon og samtidig en tung faglig aktør. Disse med- til Norsk Døvemuseum med 1 mill. kroner. lemmer viser til at disse partier i sine alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 200 000 Komiteens medlem fra Senterpartiet kroner til Fetsund Lenser. viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke Disse medlemmer viser også til at disse partiene bevilgningen til Norsk Døvemuseum med 300 000 i sine alternative statsbudsjett har foreslått en bevilg- kroner. ning på 250 000 kroner til Aukrustsenteret, 250 000 kroner til Folldal gruver og 100 000 kroner til Salten Perspektivet museum museum. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Komiteens medlemmer fra Fremskritts- alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen partiet ønsker å redusere statens utgifter til nasjonale til Perspektivet museum i Troms med 1 mill. kroner. institusjoner. Det er mulig å effektivisere driften ved Dette har utviklet seg til et museum med stort potensial disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet og offensivt program for forskning, dokumentasjon og til publikum. formidling. Disse medlemmer kjenner til at Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruks- museet mottar det laveste statlige tilskuddet til drift av museum, Spillum Dampsag og Høvleri ble stiftet i museene i Troms. 1990 som en stiftelse. Disse medlemmer viser videre til at Norsk Kulturråds utvalg for tekniske og Kystmuseet i Sør-Trøndelag/Ægir industrielle kulturminner ble innstilte på at Spillum Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Dampsag og Høvleri ble bevart som et typisk eksempel Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis på et handelssagbruk. alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen Til orientering viser disse medlemmer til at til Kystmuseet i Sør-Trøndelag med 0,5 mill. kroner. museet het Spillum Dampsag og Høvleri, Norsk Sag- Dette er midler som skal øremerkes Ægir - norsk hav- bruksmuseum fram til siste generalforsamling hvor bruksmuseum, slik at de kan komme i gang med det man vedtok å endre navnet til Norsk Sagbruksmuseum, viktige arbeidet med å samle, bevare og sikre verdifullt Spillum Dampsag og Høvleri. Man vil derfor oppleve materiale. at begge navnene brukes, men det er det samme museet. Folkemusikksenteret Buskerud Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruks- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk museum er både et kulturminne og et museum. Formå- Venstreparti vil vise til det verdifulle innsamlings- let (jf. vedtektenes punkt 2) er: og formidlingsarbeidet av norsk tradisjons- og folkemusikk som drives av Folkemusikksenteret i Buskerud. –å dokumentere sagbruksindustrien generelt og En stor del av virksomheten er rettet mot å engasjere og dampsagindustri spesielt ved å samle inn gjenstan- aktivisere barn og unge, slik at de kan bli kjente og for- der, ivareta og forvalte dem bl.a. ved tilfredsstil- trolige med den nasjonale musikkarven. lende oppbevaring og sikring, katalogisering, kon- Disse medlemmer mener det er av stor betyd- servering og systematisk ordning, ning at Folkemusikksenteret i Buskerud får midler til –å eie og forvalte eiendommens bygninger og fortsatt fremme av folkemusikken på denne måten. utstyr, og å ta vare på kompetanse til å drive og Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- vedlikeholde hele anlegget i kommersiell og for- partis alternative budsjett med forslag om å bevilge 1 midlingsmessig øyemed. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 121

Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruks- Prøysenhuset museum, Spillum Dampsag og Høvleri i dag er det Komiteen vil understreke den store nasjonale eneste intakte komplette gamle sagbruksanlegg igjen i betydningen Alf Prøysen har hatt og fortsatt har som Norge, slik at Norges mangeårige og omfattende sag- forfatter og visesanger for barn og voksne gjennom brukshistorie kan bare dokumenteres her. Disse med- flere generasjoner. I Alf Prøysens ånd ble Prøysenhuset lemmer viser videre til at Norge har en mangehundre- bygget i Prøysens hjemkommune, Ringsaker. årig tradisjon på trelastproduksjon og trelasteksport. Komiteen vil videre understreke hvor viktig det er Norsk trelastnæring har derfor gjennom århundrene at denne kulturskatten blir bevart for ettertiden. hatt mye større betydning for norsk næringsliv enn Komiteen er kjent med at det foreligger planer om mange andre industrivirksomheter, som for eksempel å skape Prøysenhuset til en kunnskapsbedrift og et opp- bergverksindustrien. Tross dette faktum har nasjonen levelsessenter. foreløpig ikke på langt nær greid å dokumentere denne Komiteen mener derfor at det er nødvendig å gi næringens historie på samme måte som for bergverks- Prøysenhuset et økonomisk statlig tilskudd slik at industrien og en rekke andre industrier i landet. For his- arbeidet med Prøysens livsverk kan videreformidles til toriens skyld vil disse medlemmer nevne at landets før- nye generasjoner i hele landet. ste dampsag ble etablert på et sagbruk like i nærheten i 1853, og Namsos, som ble grunnlagt i 1845, ble bygget som trelastby. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Disse medlemmer mener derfor at Norsk Sag- fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at bruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri muse- Prøysenhuset i Ringsaker går i underskudd og vurderer umsfaglige oppgave er av overveiende nasjonal karak- vinterlukking. Flertallet ønsker å bidra til at Prøy- ter. senhuset kan videreføre sitt positive arbeid, spesielt for Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruks- barn. museum, Spillum Dampsag og Høvleri i dag er en av Flertallet vil påpeke at Prøysenhuset er et nasjo- de 10 tekniske industrielle kulturminner som mottar nalt museum og kulturhus som gir tilreisende turister tilskudd over Miljøverndepartementets budsjett, pro- og folk i nærmiljøet et møte med forfatteren og artisten gramkategori 12.30 underpost 72.8, noe museet drar Alf Prøysen. Mennesker i alle aldre har stor glede av å godt nytte av. I tillegg inngår museet også i det etablerte besøke og/eller delta i aktiviteter i Prøysenhuset der det skognettverket med utgangspunkt i Skogmuseet på tilbys kulturprogram for både barn og voksne. Elverum, noe som må sies å være et meget viktig nettverk for museet. Et annet flertall, medlemmene fra Disse medlemmer vil med denne bakgrunn anse Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- det som viktig at Norsk Sagbruksmuseum, Spillum keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- Dampsag og Høvleri oppnår en "egenkonsolidering" av budsjettet har funnet plass til en bevilgning på 0,4 mill. Norsk Sagbruksmuseum. I og med at museet fyller kroner til Prøysenhuset. minstekravene til en konsolidert enhet og er like store/ større som andre museer som allerede står som egne Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- enheter på Kulturdepartementets liste, post 73 Muse- tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at umsreformen, mener disse medlemmer at det er disse partiene i sine alternative statsbudsjett har fore- riktig at museet blir satt inn på den listen for dermed å slått en bevilgning på 700 000 kroner til Prøysenhuset. bli direkte tilskuddsmottaker. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til Fremskrittspartiets alternative bud- "Stortinget ber Regjeringen vurdere å plassere Norsk sjett og foreslår bevilget 1 mill. kroner til formålet. Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri på Kulturdepartementets liste over egne enheter, post 73 Komiteens medlem fra Senterpartiet Museumsreformen." viser til partiets alternative budsjett der det bevilges 500 000 kroner til Prøysenhuset. Disse medlemmer ønsker å støtte utstilingen Skogen og Utmarkas Mangfold. Dette er en utstilling Ishavsmuseet Aarvak på ca. 2 000 m2, med et totalbehov på 15 000 000 kro- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ner. Disse medlemmer mener at denne utstillin- partiet og Senterpartiet merker seg at gen vil på en god måte videreføre museets arbeid og på Ishavsmuseet Aarvak på Brandal i Hareid kommune på denne måten sette et enda bedre preg på de muligheter Sunnmøre ble opprettet i 1981 for å ta vare på den vik- skogen og utmarka har i dagens samfunn. Det bevilges tige og dramatiske polar- og sjøfartshistorie som Bran- 1 mill. kroner til dette formål. dal og Sunnmøre har hatt gjennom 100 år. At Disse medlemmer merker seg at Norsk Skog- Ishavsmuseet ble lagt til Brandal kommer av at denne bruksmuseum fyller 50 år i 2004 og i tillegg til utstil- bygda var som et senter for all virksomhet i polarstrøk linger skal det gis ut en bok. I den forbindelse ønsker alt fra 1898 av. Her ble det utrustet til selfangst, ekspe- disse medlemmer å delfinansiere jubileet med disjoner og overvintringer i polarområdene. Her ble det 500 000 kroner. òg bygd mottaksanlegg på land for å foredle produk- 122 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 tene som skutene hadde med hjem. Fra hele Vestlandet Aukrust har det gått ut nær 100 skuter i disse hundre årene. 57 Komiteen vil vise til at Alvdal kommune har eta- av disse var fra Hareid kommune. De aller fleste har blert et kultursenter basert på Kjell Aukrust, hans kunst forlist i disse tøffe farvannene. i ord og bilder. Kjell Aukrust er kjent som en multi- Disse medlemmer merker seg at Ishavsmuseet kunstner ikke bare i Norge, men i hele Norden. på Brandal er det eneste allmenne polarmuseum i Komiteen er kjent med de ideer og planer som Norge, sør for Tromsø. I 1998 flyttet Ishavsmuseet inn foreligger for å videreutvikle Aukrustsenteret. i nye restaurerte lokaler i en stor sjøbod, som tidligere Komiteen har merket seg at Alvdal kommune ble brukt nettopp til denne industrien. Senere samme år bidrar økonomisk for å holde senteret i drift og for å ble ishavsskuta "Aarvak" satt på land i tørrdokk ved kunne utvide senteret slik at det kan romme mer av siden av museet. "Aarvak" er den eldste gjenværende Kjell Aukrusts rikholdige kunst. ishavsskuten i tre, bygd i 1912. Skuta er nå dessverre i sterkt forfall og det blir nå arbeidet med et vernehus til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- skuta, noe som må komme raskt før forfallet blir for tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- stort og kostbart å utbedre. partiet vil be departementet vurdere hvordan Kostnadene med et slikt bygg er hittil utregnet til 6,4 Aukrustsenteret kan gis økonomisk støtte til videreut- mill. kroner. Disse medlemmer mener at sammen- vikling for å gi folk i hele nasjonen og i nærmiljøet en lignet med andre liknende prosjekt er dette en beskje- spesiell opplevelse i kunstnerens ånd. den sum. Klarer en å realisere dette, vil Ishavsmuseet bli noe helt unikt i landssammenheng. Den eldste gjen- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- værende skuta i egnet vernebygg, sjøboden med tiet foreslo en bevilgning til Aukrustsenteret på 1 000 m2 utstillingslokaler til fangstredskap, utstop- kr 250 000 i sitt alternative budsjett, men fikk ikke pede dyr, navigasjonsinstrument, med en unik foto- støtte for dette fra Høyre og Kristelig Folkeparti i den samling og redskap fra industrien på land. Slik vil inngåtte budsjettavtalen. denne næringen som har betydd så mye for Sunnmøre bli tatt vare på for kommende generasjoner på en full- Kvinnemuseet god måte. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Disse medlemmer mener at Regjeringen bør fra Fremskrittspartiet, er kjent med at konsolidering av vurdere et slikt museum. museene i Kongsvinger har medført at Kvinnemuseet har mistet sitt navn. Dette er etter flertallets mening Vestfossen uheldig i forhold til at Kvinnemuseet er unikt i sitt slag og en viktig likestillingsmarkering i Norge. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- partiet har merket seg at Vestfossen Kunstlaborato- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- rium har fått stor anerkjennelse og oppmerksomhet. partiet mener derfor at Kvinnemuseet bør ta tilbake Det er svært høy lokal, folkelig og politisk støtte, og en sitt opprinnelige navn og få en direkte bevilgning på uttrykt stolthet blant befolkningen i Øvre-Eiker til at de statsbudsjettet slik de andre nasjonale museene har. har fått en såpass toneangivende kunstinstitusjon. Vest- fossen Kunstlaboratorium har i løpet av svært kort tid Komiteens medlemmer fra Høyre og oppnådd anerkjennelse i det nasjonale kunst og kultur- Kristelig Folkeparti viser til at det er institusjo- miljøet, og mediene har gitt Vestfossen Kunstlaborato- nen selv og ikke Stortinget som bestemmer institusjo- rium stor oppmerksomhet. nens navn. Disse medlemmer er kjent med at Vestfossen Disse medlemmer viser videre til at betegnelsen Kunstlaboratorium nylig har inngått avtale med Malmø "nasjonale museer" må ses i sammenheng med ABM- kunstmuseum om sommerutstillingen i 2004. Avtalen reformen og etableringa av de "nasjonale nettverk" på innebærer at Malmø kunstmuseum utstiller en større museumsområdet. andel verker fra sin samling enn noen gang vist tidligere. Malmø kunstmuseum er Nordens ledende offent- Folldal gruver lige museum for nordisk moderne kunst. Utstillingen vil skape oppmerksomhet og debatt over hele Norden, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- og det er muligheter for godt besøk fra kunstinteres- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- serte fra alle nordiske land. Buskerud fylke og Øvre partiet er kjent med at Folldal gruver er den eneste Eiker kommune vil få en plass på den Nordiske kunst gruva i Hedmark fylke som kan tilby omvisning og gi og kulturarenaen. Ustillingen kunne brukes i fylkets og publikum innsikt og kunnskap om gruvedrift. kommunens markedsføring og turismearbeid. Disse medlemmer vil understreke at både Foll- Disse medlemmer ser behovet for å sikre drift i dal kommune og Hedmark fylkeskommune har vært 2004. Vestfossen Kunstlaboratorium er avhengig av aktive i å bevare det nedlagte gruvesamfunnet etter at offentlige tilskudd til driften og disse medlemmer gruvedrifta ble nedlagt først på 1990-tallet. ber departementet vurdere hvordan driften kan sikres. Disse medlemmer ser behovet for å ta vare på industrihistorien for å øke bevisstheten omkring nyere Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 123 tids industri og produksjon. Disse verdiene finnes i mål. Komiteen mener det i mange tilfeller dreier seg våre teknisk-industrielle kulturminner og må bevares om viktige kulturobjekter som det også kan være i for ettertiden. nasjonens interesse å ivareta. Disse medlemmer mener derfor at Folldal gru- Komiteen mener det må være en oppgave for kul- ver må løftes inn på listen over industrielle og tekniske turmyndighetene representert ved flere statlige depar- kulturminner. tementer å få kartlagt behovene på dette området med Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp tanke på en ansvarsfordeling, og vil derfor be departe- denne saken. mentet vurdere et initiativ for å få utarbeidet en stortingsmelding om det maritime kulturvern i Norge. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet bevilget i sitt alternative budsjett et tilskudd til POST 78 YMSE FASTE TILTAK Folldal gruver på 250 000 kroner, men fikk ikke støtte Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- fra Høyre og Kristelig Folkeparti i det inngåtte bud- tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- sjettforliket. budsjett har foreslått en bevilgning på 150 000 kroner til Hundorp, Dale-Gudbrands gard. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på det arbeidet som gjøres Komiteens medlemmer fra Fremskritts- i Østfold i forhold til samarbeid med museene, slik at partiet ønsker å redusere utgiftene til Ymse tiltak. man kan få til et godt tilbud. Disse medlemmer Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. styrker tilskuddet til museer til Østfold med 2 mill. kro- Disse medlemmer viser til at de økninger vi har ner etter følgende fordeling: Halden historiske samlin- gjort av enkeltposter innenfor dette kapitlet, har vi lagt ger: Tilskuddet økes fra 1 040 000 til 1 380 000 kroner; der vi mener de hører hjemme, og ikke i en sekkepost, Borgarsyssel museum: tilskuddet økes fra 520 000 til som stadig blir lengre, og som man etter hvert ikke har 850 000 kroner; Fredrikstad museum: tilskuddet økes oversikten over. fra 520 000 til 850 000 kroner. I tillegg gis Moss by- og industrimuseum et tilskudd på 700 000 kroner og Fol- 6.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) kenborg Museum gis et tilskudd på 300 000 kroner. Komiteen viser til at bevilgningsrammen til POST 75 SEILSKUTENE Arkivverket er styrket med 8 mill. kroner og at dette foruten å dekke økte kostnader til husleie og drift av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- bygninger, også betyr en generell styrking av driften, partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- særlig til arbeidet med avlevering av elektronisk arkiv- terpartiet vil vise til at familie-, kultur- og adminis- materiale. trasjonskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten gikk inn for en styrking av seilskipenes økonomiske av å sikre tilfredsstillende kontroll med det bevarings- grunnlag. I løpet av 2003 har skutene gjennomgått en verdige elektroniske materialet, samtidig som det bety- del restaurasjon og er nå et lite stykke på vei i et helt delige avleveringsetterslepet i statsforvaltningen redu- nødvendig arbeid. Disse medlemmer mener at det seres fortløpende. Komiteen forutsetter at dette vil er helt åpenbart at skutene fortsatt har betydelige behov bli prioritert i kommende budsjetter og viser i den for- for restaurering og at arbeidet må fortsette med mini- bindelse til den målsetting Stortinget la til grunn i for- mum samme tempo. Hvis fjorårets vedtak ikke følges bindelse med behandlingen av ABM-meldingen om å opp med minimum samme sum i år vil unødvendig øke bevilgningene til arkivområdet med 62 mill. kroner skade kunne oppstå, slik som for eksempel på ballast- over en femårsperiode, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000). tankene til Christian Radich. Uten tilstrekkelige midler Komiteen har også merket seg at det er etablert også i 2004 vil vi snart ikke ha noen seilskuter som er felles kommunale arkivordninger i flere fylker og vil sjødyktige. En reduksjon i innsatsen i forhold til den påpeke behovet for større innsats på det lokale- og pri- bevilgningen som ble gitt i fjor er ikke tilstrekkelig til vate arkivområdet. å videreføre det arbeidet som trengs. Aller helst bør det bevilges et beløp stort nok til å fullføre restaureringen, allerede i år, slik at arbeidet kan gjennomføres i et Post 1 Driftsutgifter tempo som er hensiktsmessig. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offent- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk lige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivise- Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis ring. alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene til seilskutene med 2 mill. kroner. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Komiteens flertall, medlemmene fra Maritimt kulturvern Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteen har registrert at det er stor interesse for keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- ivaretakelse av ulike typer båter og fartøyer rundt i lan- budsjettet foreslår å redusere post 45 Utstyr/vedlike- det og at det også er mangel på ressurser til slike forhold arkivverket med 0,3 mill. kroner. 124 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Post 78 Ymse faste tiltak evalueringens konklusjon om at Norsk Filmutvikling Komiteen viser til at det finnes viktig historisk må ha en uavhengig stilling i forhold til de nevnte insti- arkivmateriale utenfor de statlige arkivene. Det gjelder tusjonene og støtter derfor departementets syn om både på lokale forvaltningsnivå og i ulike bedrifter, Norsk Filmutvikling som en egen institusjon. museer og private organisasjoner. Komiteen har Komiteen mener at utviklingen i norsk filmpro- merket seg det viktige arbeidet Landslaget for lokal- og duksjon er svært gledelig. Vi er i 2003 vitne til et privatarkiv gjør for å bidra til ordning, bevaring og for- rekordår, både når det gjelder nye norske filmpremierer midling av disse privatarkivene. Det må være en viktig og når det gjelder publikumstilstrømning. Komiteen del av ABM-satsingen å støtte opp om dette arbeidet. mener at filmåret 2003 viser at det er mulig å nå ambi- Komiteen ber departementet sørge for en styrking siøse målsettinger, med 20 nye norske filmer, og rundt av denne satsingen i tiden framover. 20 pst. andel av publikum på norske filmer. Dette er det nivået vi bør legge til rette for å holde oss på. Det viser Komiteens medlemmer fra Fremskritts- også at det finnes talenter og kompetanse i norsk film- partiet ønsker ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det miljø til en så stor filmproduksjon. Det er ressurstilgan- bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for gen som avgjør om vi kan holde oss på dette nivået. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som Komiteen mener også at den store suksessen viser at andre partier får støtte til slikt. At Arbeiderbevegelsen omleggingen av norsk filmpolitikk har vært vellykket. etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre De nye støtteordningene har bidratt til å finansiere både sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite frem- de smale filmene og filmer med bredere profil. De har synthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte også bidratt til økte privatinvesteringer i filmene, og økt støtte. kostnadseffektivitet. Slik kan vi konkludere med at målene med de nye støtteordningene langt på vei er 6.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) oppnådd. Komiteens utgangspunkt er at vi lever i en tid med store og raske endringer. Vi opplever stor økning i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene antall medier og medieprodukter, internasjonalisering, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til proble- kommersialisering, eierkonsentrasjon og endringer i mene som momssystemet innebærer for filmbransjen. brukermønstret. Dette fører til økt tilgang på informa- Da momsreformen ble innført, ble det av kulturpoli- sjon og nye ytringskanaler. tiske hensyn bestemt at kinoer ikke skulle ha moms. Dette fordi man ikke ønsket å bidra til en prisøkning på Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene noe man anser som et viktig kulturområde. Nå viser det fra Fremskrittspartiet, utgangspunkt for mediepolitik- seg at momsfritaket kanskje likevel ikke hjelper kinoe- ken er å legge til rette for at medienes demokratiske, nes økonomi, i og med at momsfritaket også innebærer samfunnsmessige og kulturelle funksjon til enhver tid at kinoene ikke får fradrag for inngående moms. Sam- blir oppfylt. Ytringsfrihet er en forutsetning for et tidig innebærer momssystemet mye ekstra byråkrati og levende folkestyre og det er derfor behov for offentlig problemer for produsentene, i og med at DVD og video tilskudd til aviser for å opprettholde et mangfold av avi- har moms, mens kinoene ikke har det. Det betyr at pro- ser i hele landet. dusentene får fradrag for inngående moms for en del av Ifølge flertallet er det en sentral oppgave å følge utgiftene, og et ekstra byråkrati. opp, utvikle og fornye dagens regelverk og incentiver Flertallet viser til at NRK nå har fått en momssats slik at de samfunnsmessige behov og mediepolitiske på 6 pst., noe som gir staten noe inntekter, samtidig målene blir ivaretatt. som NRK får mulighet til å trekke fra momsutgifter og gjør det lettere å kjøpe eksterne tjenester. Flertallet Norsk film er inne i en rivende utvikling. Komi- mener det er nødvendig å vurdere en lav momssats teen er vitne til at filmen har blitt vår tids viktigste også for kino, slik at man rydder opp i økonomien både kulturelle uttrykk og ønsker derfor å videreføre hoved- for kinoer og for filmprodusentene. Flertallet mener strukturen i norsk filmproduksjon. I tillegg legger dette bør vurderes i forbindelse med arbeidet med kul- komiteen merke til at det er en stor og økende bruk turmeldingen som skal være ferdig innen april. av nye digitale produkter. Særlig er det en kraftig vekst Flertallet fremmer følgende forslag: i produksjon og bruk av dataspill. Slik komiteen opplever det vil film og andre audiovisuelle produksjo- "Stortinget ber Regjeringen innen 1. mars 2004 legge ner bli enda mer sentrale i kultur og mediebildet, særlig fram for Stortinget egen sak som vurderer de økono- for den yngre generasjonen. miske rammebetingelser for norsk filmpolitikk." Regjeringen foreslo å avvikle driften av Norsk Film- utvikling for budsjettet 2003. Komiteen ba om at det Et annet flertall, medlemmene fra først ble gjennomført en evaluering av virksomheten, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og noe departementet gjennomførte våren 2003. Evalue- Sosialistisk Venstreparti, mener at mye kan ringen konkluderte med at ansvaret for Norsk Filmut- tale for at man bør foreta en samlet vurdering av norsk viklings oppgaver burde legges til Norsk Filmfond, filmpolitikk og det statlige støtteregimet basert på føl- subsidiært til Norsk Filminstitutt. Komiteen støtter gende prinsipper: Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 125

1. Produksjonsstøtten bør legges opp slik at den utlø- tivalene betyr mye for filminteressen og lokale filmmil- ser størst mulig privat risikokapital, og på et tid- jøer, og skaper stort lokalt engasjement og aktivitet. ligst mulig tidspunkt i produksjonsprosessen. Disse medlemmer viser til at disse partiene i sine 2. Billettstøtteordningen bør videreføres, men ord- alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 2 ningene for avgrensninger oppad og tilbakeføring mill. kroner til en støtteordning for filmfestivaler. til fondet gjennomgås. Denne bør administreres av Norsk filminstitutt. 3. Man bør gjennomgå skatte- og momsregimet med tanke på en best mulig likebehandling sett i forhold Fredrikstad Animation Festival til tilsvarende produksjonsmiljøer for andre typer Komiteen mener at Fredrikstad Animation Festi- media. val gjør et viktig arbeid som styrker filminteresse og filmkunnskap. Festivalen framhever kvalitet og en Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kunstnerisk mangfoldighet, og vil til neste år feire sitt partiet registrerer at det synes å være et betydelig 10-årsjubileum. Komiteen har med tilfredshet mer- flertall av partiene på Stortinget som mener at norsk ket seg at Norsk Filminstitutt har bidratt økonomisk til filmbransje skal støttes over de statlige kulturbudsjet- festivalen, og ser svært positivt på dette. Komiteen ter. Disse medlemmer tar dette til etterretning. konstaterer at festivalen er avhengig av denne typen Disse medlemmer mener imidlertid at det kan støtte for å kunne opprettholdes og videreutvikles. være grunnlag for å foreta en grundig gjennomgang og mulig revurdering av hele, eller deler av støtteregimet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Innenfor årets budsjett vil disse medlemmer tiet og Senterpartiet ber departementet kommet prioritere tre tiltak: tilbake i budsjettet for 2005 med en vurdering om hvor- Disse medlemmer vil i første rekke prioritere en dan festivalen kan sikres bedre og mer forutsigbare økning av den eksisterende billettstøtten med 20 mill. økonomiske rammer. kroner. For det annet vil disse medlemmer mene at det innenfor de vedtatte budsjettrammer bør prioriteres å sørge for at man får ivaretatt filmstudioene på Jar SAFT-prosjektet på en skikkelig måte. Disse medlemmer vil derfor Komiteen viser til at Norge har deltatt i SAFT bevilge 30 mill. kroner for å sikre norsk eierskap. For (Safety and Awareness for "Tweens") som er et prosjekt det tredje mener disse medlemmer at prosjektet for sikrere bruk av Internett, særlig for barn og unge. Fuzz i Bergen bør prioriteres. Prosjektet er i det vesentlige blitt finansiert gjennom EU-kommisjonens handlingsplan for sikker bruk av Mediefabrikken i Akershus Internett. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteen peker på at det er utviklet en betydelig fra Fremskrittspartiet, viser til at Mediefabrikken i kompetanse på dette viktige området hos medarbeidere Akershus er fylkeskommunens ressurssenter på film - i SAFT-prosjektet. Komiteen mener at dette området og medieområdet. Mediefabrikken har 19 års erfaring må overvåkes kontinuerlig med tanke på å sikre kunn- innen filmarbeid med barn og unge, og er i dag tungt skaper om og virkemidler for internettbruken for barn inne i planleggingen av Den kulturelle skolesekken på og unge, og samtidig ivareta sikkerheten til barn og filmområdet. Flertallet er kjent med at Norsk Film- unge som bruker Internett og andre tilsvarende tekno- utvikling de siste årene har styrket sin posisjon som logiformer for å kommunisere, søke informasjon og etterutdanningssted for profesjonelle filmarbeidere. handle. Når det gjelder dem som ikke tilhører skoler eller befinner seg innenfor bransjen, er det etter flertal- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk lets oppfatning i dag et tomrom. Flertallet viser til Venstreparti fremmer på bakgrunn av dette føl- at Mediefabrikken i Akershus har kompetanse og kapa- gende forslag: sitet til å fylle dette tomrommet fordi de vektlegger fagkurs og seminarer for unge filmskapertalenter, i "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å lage et nært samarbeid med den profesjonelle filmbransjen. permanent sekretariat med basis i SAFT-prosjektet, for Flertallet er kjent med at mediefabrikken formidler å videreføre arbeidet med sikker internettbruk og nye egenproduserte filmer på festivaler og TV-stasjoner. teknologier som barn og unge tar i bruk." Flertallet ser positivt på det arbeidet Mediefabrik- ken gjør for å hjelpe, stimulere og utvikle unge filmta- POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER lenter. Norsk filminstitutt Komiteens medlemmer fra Sosialistisk POST 1 DRIFTSUTGIFTER Venstreparti mener at det er av stor kulturpolitisk Filmfestivalstøtte verdi å ivareta historisk filmmateriale. Dette arbeidet er Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- i gang, men det er fare for at deler av materialet vil tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ødelegges i påvente av restaurering. Disse med- det flere steder vokser fram filmfestivaler, men at disse lemmer mener at det er svært viktig å trappe opp har begrensede muligheter for å få offentlig støtte. Fes- tempoet i restaurering av historiske norske filmer, og 126 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

øker bevilgningen på kap. 334 post 21 med 3,4 mill. fra 3 til 8 mill. kroner bør derfor komme på et senere kroner til restaurering av historisk filmmateriale i regi tidspunkt, og disse medlemmer viser til Arbeider- av Norsk filminstitutt. partiets alternative statsbudsjett der Arbeiderpartiet går mot denne økningen. POST 50 NORSK FILMFOND, KAN NYTTES UNDER POST 71 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens flertall, medlemmene fra tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- budsjett har foreslått en økning på 20 mill. kroner til keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- produksjonsstøtte til norsk film. budsjettet foreslår å redusere post 50 Norsk filmfond, tilskuddet til prosjektutvikling av nye medier, med 3,0 POST 71 FILMTILTAK M.M. mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Flertallet viser i den forbindelse også til budsjett- tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- forliket mellom disse partiene i finanskomiteen, hvor budsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til det ble bevilget 20,0 mill. kroner til kulturbasert Vest-norsk filmsenter. De regionale filmmidlene betyr næringsutvikling over Handels- og næringsdepar- mye for lokal produksjon av kortfilmer og dokumenta- tementets budsjett, samt følgende merknad fra de rer. Dette bidrar til å utvikle filmmiljøer og filmkompe- samme partiene i næringskomiteen (Budsjett-innst. S. tanse i disse regionene. nr. 8 (2003-2004)): "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- Norsk filmstudio AS tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene disse midlene også bør brukes til å utvikle nye områder fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at departe- i skjæringspunktet kultur og næring. Særlig innenfor medieområdet vil det være muligheter for å utvikle nye mentet så sent som i den nylig fremlagte kulturmeldin- arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det gjelder bl.a. gen sier at man ønsker å videreføre hovedstrukturen i utvikling av norskbaserte gode data- og TV-spill for den omlagte filmpolitikken fra 2001. Norsk filmstudio barn og unge. Norsk Filmfond kan i en slik sammen- er de eneste filmstudioene i Norge som kan sammenheng være en mulig samarbeidspartner." lignes med det som finnes i våre naboland. Det er kul- Flertallet mener det er viktig at de som viser turpolitisk svært viktig at Norge fortsatt har et profe- interesse for å søke midler fra prosjektbevilgingen også sjonelt studio, og at studiobygningene under Norsk blir gjort kjent med de muligheter som finnes for å filmstudio opprettholdes som studio. Tilbudet innebæ- kunne bli tildelt midler gjennom SND til utvikling av rer også Norges eneste miksekino, som benyttes av nye medier. samtlige produksjoner som gjøres i Norge. Norsk filmstudio er et kraftsentrum i norsk filmmiljø, og et viktig Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- samlingspunkt i norsk filmbransje. I tillegg forvalter tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Norsk filmstudio en viktig kulturarv gjennom filmkata- partiet viser til at på grunn av den store suksessen logen og et betydelig kostymelager. Flertallet norsk film har, vil utbetalingene av billettstøtte øke mener at det er avgjørende at disse oppgavene videre- kraftig. Slik budsjettet er lagt opp, vil dette gå ut over føres i fremtiden, og at en organisasjonsendring eller det Norsk Filmfond har til disposisjon til produksjons- salg kan føre til at norsk filmmiljø mister viktig infra- støtte til nye norske filmer. Disse medlemmer struktur, og kanskje blir henvist til utenlandske studioer mener det er et paradoks at det at så mange nå ønsker å for å gjennomføre sine produksjoner. se norsk film skal føre til at det blir produsert færre norske filmer. Det bør være et mål å opprettholde filmpro- Et annet flertall, medlemmene fra duksjonen på rundt 20 filmer i året. Billettstøtten bør Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- derfor omgjøres til overslagsbevilgning, slik at årlige tiet og Kristelig Folkeparti, viser til at depar- svingninger ikke påvirker produksjonsstøtten. Samti- tementet i budsjettproposisjonen sier at de vil vurdere dig må filmfondet få større rammer, slik at filmproduk- om salget kan gjennomføres slik at filmstudioet kan sjonen kan opprettholdes. drives videre. Disse medlemmer mener at filmfondet må ha Dette flertallet fremmer følgende forslag: noe større spillerom for å takle den akutte situasjonen med reduserte muligheter til å gi produksjonsstøtte. For "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- å utjevne variasjonene i filmproduksjonen bør filmfon- tinget med vurdering av om salget av Norsk filmstudio det i 2004 kunne gi tilsagn til noen flere filmer. Disse kan gjennomføres slik at filmstudioet kan drives medlemmer ber departementet komme tilbake med videre, før salget gjennomføres." en vurdering av dette i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til den vanskelige situ- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk asjonen filmfondet er i når det gjelder produksjons- Venstreparti og Senterpartiet går derfor imot støtten. Disse medlemmer finner derfor ikke tiden salg av Norsk filmstudio. Disse medlemmer ber inne til å prioritere nye tiltak på dette området. Forsla- departementet komme tilbake til Stortinget med en get om å øke støtten til prosjektutvikling av nye medier Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 127 plan for hvordan gjeldssituasjonen ved Norsk filmstu- Prinsipielt ønsker disse medlemmer at filmkata- dio skal løses. logen overføres Norsk Filminstitutt, fordi vi mener denne institusjon er best egnet til å forvalte den norske Komiteens medlemmer fra Høyre og filmarv og vil tydeliggjøre rollefordelingen i det norske Kristelig Folkeparti viser til budsjettproposisjo- filmområde. Men da dette vil føre til mindre inntekter nen der forholdene rundt Norsk filmstudio AS er tatt for Norsk filmstudio og sette selskapet i fare, foreslår opp under programkategoriomtalen. Disse med- disse medlemmer at dagens ordning med filmka- lemmer slutter seg til Regjeringens opplegg for salg talogen videreføres. av aksjene i selskapet, og mener dette er et naturlig Som et ledd i å styrke infrastrukturen for norsk film- grep i tråd med de omlegginger som har skjedd på filmproduksjon, foreslår disse medlemmer at tidligere området etter avviklingen av Norsk Film AS. avtale inngått med Norsk Filminstitutt om gratis leie av Disse medlemmer mener imidlertid det er vik- lokaler på 1 000 kvm. oppheves slik at Norsk filmstu- tig at departementet ved salget søker å ivareta drift av dio sikres økte inntekter. en miksekino i Norge og at nødvendige økonomiske Disse medlemmer fremmer følgende forslag: insitamenter legges inn for å oppnå dette. Disse medlemmer mener også det er viktig å ivareta de "Stortinget ber Regjeringen kjøpe ut andre aksjonæ- kulturpolitiske hensyn som naturlig knytter seg til film- rer og omgjøre Norsk filmstudio AS til heleid statlig katalogen. aksjeselskap."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi- Venstreparti ser med spenning på at norsk film er dert nasjonalbudsjett for 2004 sanere gjelden i Norsk inne i en rivende utvikling og ønsker å stimulere dette filmstudio AS, og videreføre selskapet med staten som videre. En bevaring av filmbransjens infrastruktur er en aksjonær." forutsetning for videre satsing. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen "Stortinget ber Regjeringen om at avtalen inngått foreslår å selge aksjene i Norsk filmstudio AS. Filmstu- med Norsk Filminstitutt om gratis leie av lokaler på dioet viderefører store verdier som er bygd opp på Jar 1 000 kvm oppheves, slik at Norsk filmstudio sikres gjennom Norsk Film AS sin levetid. Store materielle økte inntekter." verdier tilpasset behovet for å kunne gjøre studiofilmer i Norge ligger i dag på Jar. Selskapet er det eneste film- POST 72 KNUTEPUNKTINSTITUSJONER studioet i Norge. Våre naboland har tilsvarende studi- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- oer som er eid av staten eller statlige stiftelser. Studioet tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative stats- på Jar er også samlingsstedet for den produktive delen budsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til av norsk filmmiljø, som et supplement til den forvalt- Nord-norsk filmsenter. Disse regionale filmmidlene ningsmessige delen av filmmiljøet som ligger i Filmens betyr mye for lokal produksjon av kortfilmer og doku- hus. Et salg av statens aksjer i Norsk filmstudio vil føre mentarer. Dette bidrar til å utvikle filmmiljøer og film- til en nedleggelse av virksomheten på Jar og svekke kompetanse i disse regionene. norsk filmbransje totalt. Disse medlemmer mener det er en forutsetning POST 78 YMSE FASTE TILTAK for oppegående norsk filmproduksjon at staten sikrer videre drift av Norsk filmstudio. Et salg er svært for- CINEMATEKENE I OSLO, BERGEN OG TRONDHEIM hastet og hele kultur-Norge vil tape på dette, både på Komiteen mener at cinematekene betyr mye for å lang og kort sikt. Gjennom et salg slettes den innsats gjøre historisk og viktig film tilgjengelig for et større staten har gjort med over 100 mill. kroner i anlegg og publikum. Dette bidrar til å utvikle filmmiljøer og film- bygg. Ved et eventuelt senere ønske om å satse på film- kompetanse i disse regionene. Komiteen mener det miljøet i Norge vil det være for kostbart å bygge opp et er viktig at de regionale cinematekene i Bergen og nytt studio fra bunnen av. Disse medlemmer Trondheim sikres en regelmessig og profesjonell drift. mener derfor at det er avgjørende for norsk filmproduk- Dette bør etter komiteens syn sikres ved en kombi- sjon å sikre videre drift av Norsk filmstudio med staten nasjon av bevilgninger fra staten og fra lokale forvalt- som garantist. ningsnivå, og gjennom et samarbeid med den lokale Disse medlemmer mener derfor at gjelden som kino og lokale utdanningsinstitusjoner. Samtidig Norsk filmstudio har arvet etter nedleggelsen av Norsk mener komiteen det må utarbeides et nærmere og Film AS skal slettes. Inntil videre foreslår disse mer forpliktende samarbeid mellom disse cinemate- medlemmer at disse årlige gjeldsutgiftene dekkes kene og Norsk Filminstitutt. av departementet med 3,6 mill. kroner og bevilges over kap. 334 post 21. Komiteens flertall, medlemmene fra Disse medlemmer ber departementet ta initiativ Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- til å kjøpe de andre aksjonærene ut av selskapet og keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- omgjøre Norsk filmstudio AS til et heleid statlig aksje- budsjettet har funnet plass til en økning på 0,3 mill. selskap. kroner til Cinemateket i Bergen og 0,3 mill. kroner til Cinemateket i Trondheim. Flertallet ser positivt på 128 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 planene om et nærmere samarbeid mellom disse cine- språk. Disse barna stenges ute fra viktige kulturelle fel- matekene og Norsk Filminstitutt, og pengene bør bru- lesarenaer, kunnskap og underholdning." kes i et nært samarbeid med filminstituttet. Flertal- Disse medlemmer ser alvorlig på at denne fler- let understreker betydningen av at Norsk Filminsti- tallsmerknaden ikke ble fulgt opp med forslag til økte tutts bevilgning holdes på planlagt nivå, slik at filmin- bevilgninger i budsjettet for 2003, og det ligger heller stituttet har best mulige forutsetninger for å inngå et ingen forslag til økte bevilgninger til dette formålet i slikt samarbeid. årets budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Ven- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- streparti støttet denne merknaden i fjorårets budsjett, tiet og Senterpartiet viser til at partiene i sine og Sosialistisk Venstreparti fremmet samtidig forslag alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på om økt produksjon av programmer for døve barn tilret- 500 000 kroner til Cinemateket i Bergen og 500 000 telagt på tegnspråk ved å øke bevilgningene med 1 kroner til Cinemateket i Trondheim. mill. kroner, og foreslo samtidig å øke støtten til Døves Media med 2 mill. kroner slik at de kan få opp produk- Film sjonsnivået og opprettholde kvaliteten på deres tjenes- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk ter og informasjon til døve. Venstreparti ber departementet i forslaget til stats- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: budsjett for 2005 spesifisere bevilgningene til de ulike tiltakene under kap. 334 post 78 Ymse faste tiltak. "Stortinget ber Regjeringen øke bevilgningene til Disse medlemmer vil styrke virksomheten i produksjon av programmer for døve barn, og øke cinematekene, særlig i Bergen og Trondheim, Norsk bevilgningene til Døves Media til å få opp produk- filmklubb og animasjonsfestivalen i Fredrikstad. Alle sjonsnivået og opprettholde kvaliteten på deres tjenes- disse driver et betydelig arbeid som styrker filminteres- ter og informasjon til døve i forbindelse med Revidert sen og filmkunnskapen til befolkningen både på ama- nasjonalbudsjett for 2004." tørnivå og på et profesjonelt nivå. Mye av innsatsen drives i kombinasjon av betalte tjenester og frivillig Teksting av norske kinofilmer innsats. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer vil øke bevilgningene til partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- cinematekene og Norsk filmklubb med 0,5 mill. kroner terpartiet viser til at det er avsatt 1 mill. kroner til hver, og animasjonsfestivalen i Fredrikstad med 1 mill. teksting av norske kinofilmer for hørselshemmede. kroner, og øker kap. 334 post 78 med 5,5 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at dette ikke er tilstrekkelig for å tekste alle kopier av alle statsstøttede Døves Media norske filmer, og tilgjengeligheten for hørsels- hemmede blir derfor tilfeldig i forhold til enkeltfilmer Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- og deler av landet. Disse medlemmer er kjent med tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- at erfaringer fra Sverige viser at bare noen tekstede partiet viser til Budsjett-innst. nr. 2 (2002-2003) der kopier fører til at filmene vises på ukurante tidspunkter komiteen viser til den negative utviklingen på tilgang og at de vises kun i de store byene. Beregninger fra av film- og medieproduksjoner som er tilrettelagt for Norsk filminstitutt viser at en bevilgning på totalt 2 døve. Disse medlemmer mener at ny teknologi mill. kroner vil dekke teksting av alle kopier av norske gjør det mulig at døve i mye større grad kan ta del i filmer. informasjonssamfunnet. Særlig viktig er det å legge til Disse medlemmer viser til sine alternative bud- rette for at døve barns stilling styrkes. Disse med- sjett og går inn for å øke bevilgningene til teksting av lemmer ber departementet ha en spesiell fokus på norske statsstøttede filmer med 1 mill. kroner for å dette i gjennomføringen av mediepolitikken, og dekke teksting av alle kopier av norske filmer. komme tilbake til Stortinget med en spesiell vurdering av dette området, og forslag til tiltak i budsjettet for Regionale filmfond 2005. Komiteen har merket seg planene i filmmiljøet i Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Bergen om å opprette et regionalt filmfond kalt Fuzz. Venstreparti peker på at komiteen i sin innstilling Fondet vil ha base i Bergen og har som formål å topp- til statsbudsjettet for 2003 uttalte følgende: finansiere spillefilmer og fjernsynsdrama på Vestlan- det. Bergen kommune har vedtatt en bevilgning på 3 "Komiteen vil vise til den negative utviklingen det er mill. kroner til prosjektet. Hordaland fylkeskommune på tilgang av film- og medieproduksjoner som er tilret- har gitt tilsagn om et årlig tilskudd på 1 mill. kroner telagt for døve. TV2, TV3 eller TVNorge tekster ikke fram mot 2007. Det arbeides parallelt med å skaffe til- sine egenproduserte programmer. Døve blir forhindret svarende bidrag, 3-4 mill. kroner per år, fra næringsli- fra å delta aktivt i den daglige samfunnsdebatten og i kulturytringer. Komiteen er bekymret for at døve ikke vet. For å fullfinansiere prosjektet ønsker arbeidsgrup- får et fullverdig medietilbud. Komiteen vil særlig pen bak prosjektet at det også bevilges statlige midler. nevne døve barns situasjon. Det produseres i dag få Komiteen mener et regionalt filmfond i Bergen er eller ingen barneprogrammer med døvetolk eller tegn- et spennende prosjekt. Bergen har allerede et levende Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 129

film- og fjernsynsproduksjonsmiljø, og et regionalt er mangel på lesere som skaper en utrygg økonomi for filmfond vil kunne bidra til å utvikle dette miljøet ytter- disse avisene, men at de taper i kampen om annonse- ligere. Etableringen av fondet vil øke muligheten for at kronene i forhold til de største avisene. Pressestøtten flere filmproduksjoner, både norske og utenlandske, bidrar derfor til å dekke et viktig avisbehov hos mange legges til Vestlandet. lesere. Komiteen viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002 -2003), der Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- det ble vedtatt å opprette en ny bevilgning på 2 mill. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- kroner til Film 3 AS. Komiteen er kjent med at ord- partiet viser til at endringene i den differensierte ningen må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan arbeidsgiveravgiften vil slå negativt ut for en del aviser ESA, og at dette ikke er avklart ved behandlingen av i distriktene. Det er viktig at det gjennomføres tiltak statsbudsjettet for 2004. som kompenserer for den ekstrautgift dette innebærer Komiteen vil peke på at det mange steder i Europa for disse avisene. Disse medlemmer ber departe- vokser frem regionale filmfond som i skjæringspunktet mentet sørge for dette, og komme tilbake i revidert mellom kultur og næringsvirksomhet baserer seg både nasjonalbudsjett med en gjennomgang av de tiltak som på privat deltagelse og offentlige tilskudd. Mange ste- er gjennomført, og hvordan det har slått ut for avisene. der er de offentlige bevilgningene, som gjerne gis filmprodusentene i form av investeringer med særlig høy Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene risiko, i vesentlig grad motivert av den økonomiske fra Fremskrittspartiet, ser at de samlede inntekter i betydning filmproduksjon har for den aktuelle region. dagspressen sank fra 2001 til 2002. Det er færre steder Et eksempel på dette er "Film i Väst" som er lokalisert med lokal aviskonkurranse, noe som i hovedsak skyl- i Trollhättan i Sverige. Komiteen mener det er des nummer-2 avisenes vanskelige økonomiske situa- ønskelig at vi også i Norge legger til rette for denne sjon. Disse avisene er avhengig av pressestøtten for å type virksomhet slik komiteen gav utrykk for gjennom overleve. bevilgningen til "Film 3 AS". Komiteen ber departe- Flertallet registrerer at Regjeringen ønsker å mentet bidra til at "Film 3" og eventuelle andre aktuelle videreføre hovedtrekkene i pressepolitikken og videre- søkere får de nødvendige godkjenninger fra ESA, blant fører bevilgningen på om lag samme nivå som 2003. annet ved å gi råd om hvordan selskapenes retningslinjer og regelverk kan tilpasses ESAs krav slik at god- kjenning kan oppnås. Samtidig vil komiteen uttrykke bekymring for Komiteen legger til grunn at denne type fondsba- økningen av Postens portoavgifter og konsekvenser serte selskaper i tillegg til de kommersielle hensyn dette vil få for opprettholdelsen av mangfoldet av avi- virksomhetene bygger på også ivaretar viktige kultur- ser i alle landsdeler. politiske målsettinger om å styrke og videreutvikle Departementet varsler en annen måte å finansiere norskbasert filmproduksjon. Komiteen ber departe- ymse publikasjoner på fra 2005 som gjør at en rekke mentet vurdere om denne type virksomheter naturlig publikasjoner mottar finansiering over departementets hører hjemme under post 70. der den nå er satt opp, budsjetter. Komiteen ser at det kan oppstå proble- eller om det vil være riktig å opprette en egen post med mer med den redaksjonelle frihet ved flytting til fagde- særlig tanke på virksomheter som også forholder seg til partementene. næringspolitiske målsettinger. Post 52 Norges Forskningsråd Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet og Senterpartiet viser til partienes alter- partiet er av den oppfatning at all forskning skal native budsjett der det foreslås en bevilgning på 3 mill. finansieres fra samme budsjett og ønsker derfor å kroner til det regionale filmfondet "Fuzz". fjerne denne posten fra fagbudsjettet. 6.14 Kap. 335 Pressestøtte Komiteen viser til at Norge er et av de land i ver- Post 71 Produksjonstilskudd den med den største og mest varierte avisflora i forhold Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- til folketallet. Det er positivt både for den demokratiske tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- debatt, for lokalt kulturliv og identitet. partiet viser til at Posten A/S har varslet en portoøk- ning på 17 pst. for 2004. Dette kan slik disse Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene medlemmer ser det få alvorlige konsekvenser for fra Fremskrittspartiet, viser videre til at antallet dagsa- lokalavisene og de meningsbærende riksdekkende avi- viser holder seg på et høyt nivå. Det viser at støtteord- sene som distribueres med posten. ningene fungerer etter hensikten. Både nullsatsen på Disse medlemmer mener at det er fare for at det moms og produksjonsstøtten utgjør betydelige bidrag ikke blir mulig å opprettholde målene i mediepolitik- fra fellesskapets side for å legge til rette for et mang- ken med et mangfold av aviser, dersom Posten A/S som fold av aviser. Særlig har dette betydning for små et statsaksjeselskap med avkastingskrav, kan sette opp lokale aviser, for nummer to-avisene og de meningsbæ- portoen, uten at avisene kompenseres for denne øknin- rende riksavisene. Det er verdt å merke seg at det ikke gen i pressestøtten. 130 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide Komiteens medlemmer fra Sosialistisk aktivt for å finne en løsning på dette alvorlige proble- Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis met for avisene. alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene til samiske aviser med 3 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er Komiteens medlem fra Senterpartiet en uholdbar situasjon, dersom Posten A/S, som på sin viser til at ingen av de tre støtteberettigede samiske avi- side har krav om markedspriser i en monopolsituasjon sene (Assu, min Aigi og Sagat) kommer ut oftere enn gjennom et avkastningskrav, gjennomfører en portoøk- tre dager i uka. Dette medlem mener det må være ning for avisene som truer bærebjelken i mediemang- et mål at også samene kan få en eller flere dagsaviser. foldet i Norge. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til samiske det blir en avtale mellom Posten AS og staten om por- aviser med 3 mill. kroner. toen, slik at målene i mediepolitikken ikke rammes indirekte, slik tilfellet er her. Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet "Stortinget ber Regjeringen om: mener det er vanskelig å utarbeide objektive kriterier for støtten til aviser under post 76 som ikke vil ha bety- 1. Å lage en samarbeidsavtale mellom Posten A/S og delige negative konsekvenser for flere av publikasjo- staten slik at portoøkninger blir kompensert i pres- nene som får støtte fra denne ordningen. Flertallet sestøtten. slutter seg til departementets forslag om å videreføre 2. Å kompensere for den eventuelle økningen i por- ordningen for 2004. For 2005 foreslår departementet å toen i 2004 med en tilsvarende økning i pressestøt- flytte en del av publikasjonene til andre departement, ten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for avhengig av hva slags publikasjoner det dreier seg om. 2004." En viktig faktor i vurderingen av en slik omlegging vil være å opprettholde publikasjonenes journalistiske Komiteens medlemmer fra Fremskritts- integritet og uavhengighet. partiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være Flertallet vil understreke at selv om bevilgningen selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjen- til Blikk skjer over et annet budsjett, må bevilgningen ner at dette kunne få dramatiske konsekvenser for dis- opprettholdes og tidsskriftet få direkte støtte fra depar- triktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umid- tementet, ikke via organisasjoner eller andre, slik at delbart. Disse medlemmer har gjennom en tidsskriftets uavhengighet og redaksjonelle frihet sik- halvering av støtten signalisert at disse medlem- res. mer mener at de riksdekkende meningsbærende aviser bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser. Et annet flertall, medlemmene fra Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser. keparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å øke bevilgningen til Norge IDAG Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning med 100 000 kroner og Magazinet med 100 000 kro- Komiteens flertall, medlemmene fra ner. Dette flertallet går videre inn for å bevilge Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- 100 000 kroner til Ukeavisen Ledelse. keparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å redusere post 73 Anvendt medie- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- forskning og etterutdanning med 0,5 mill. kroner. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet har merket seg at departementet foreslår at Komiteens medlemmer fra Fremskritts- støtten til avisa Blikk flyttes til Barne- og familiedepar- partiet reduserer i sitt primærforslag denne posten tementet. Disse medlemmer er skeptisk til en slik fordi en redaksjonell etterutdanning i pressen ikke bør flytting, da det kan oppfattes som et signal om at Blikk være en statlig oppgave, men en oppgave som bør ikke lenger er å anse som et tidsskrift og som en del av finansieres av den enkelte avis. den meningsbærende del av norsk presse. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Post 75 Tilskudd til samiske aviser tiet har merket seg at lettlestavisen, Klar Tale, er en Komiteens medlemmer fra Fremskritts- publikasjon rettet mot ressurssvake grupper og folk partiet ønsker primært å fjerne denne posten. Bak- med spesielle behov. grunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal Disse medlemmer er kjent med at Klar Tale nå gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er har stabilisert seg på 12 500 eksemplarer pr. nummer. av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen Stiftelsens styre ser med bekymring på den økono- særordninger. miske situasjon Klar Tale har kommet i. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 131

Disse medlemmer vil påpeke at stiftelsen har Komiteens medlemmer fra Sosialistisk planer om å legge all tekst i Klar Tale ut på Internett Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis slik at blinde og svaksynte kan lese avisen ved hjelp av alternative budsjett med forslag om å øke bevilgnin- punktliste, noe som vil medføre en årlig kostnad for gene med 9,95 mill. kroner. Denne økningen skal blant Klar Tale på 70 000 kroner. Dette prosjektet står nå i annet sikre en økning til Stiftelsen Klar tale med 0,5 fare for å stoppe helt opp. mill. kroner og en økning til den kvenske avisa Ruijan Disse medlemmer vil understreke behovet for Kaiku med 0,65 mill. kroner. Økningen innebærer også videre drift av Klar Tale og ber departementet følge den at Blikk mottar sin støtte over denne posten, som tidli- økonomiske situasjonen nøye og forhindre at ressurs- gere. svake grupper mister et viktig og nødvendig tilbud. KRINGKASTING Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen viser til at departementet arbeider med partiet viser til budsjettavtalen mellom regjerings- endringer i NRKs vedtekter. Disse endringene dreier partiene og Fremskrittspartiet for St.prp. nr. 1 (2002- seg ifølge departementet om en presisering av hva 2003) og merknad fra flertallet under samme post. NRKs allmennkringkastingsoppdrag skal være. Denne merknaden ga helt klare føringer for hvordan Komiteen mener spørsmålet om NRKs allmenn- komiteens flertall ønsker posten fordelt. Det er uaksep- kringkastingsoppdrag er en sak Stortinget har berørt i tabelt at departementet ikke klarer å finne ut hvilke mange ulike sammenhenger, sist gjennom behandlin- objektive kriterier som best vil kunne støtte opp under gen av mediemeldingen, og i de årlige budsjettene. postens formål. Det er også uakseptabelt at departe- Derfor bør Stortinget drøfte dette. Komiteen ber mentet ikke har klart å sende forslag om en ordning Regjeringen legge fram sak om nye rammer for NRKs med objektive kriterier ut på høring. Det er også uak- allmennkringkastingsoppdrag for Stortinget, før de septabelt at departementets politiske ledelse er så lite endelige vedtekter vedtas av generalforsamlingen. lydhøre for Stortingets flertallsmerknader, at den politiske ledelse ikke har sørget for at ordningen er iverk- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene satt, eller som et minimum utredet. fra Fremskrittspartiet, viser til at NRK er inne i en Disse medlemmer fremmer følgende forslag: omstillingsperiode for å komme i økonomisk balanse. Flertallet konstaterer at NRK holder stillingen som "Stortinget ber Regjeringen fordele støtten innenfor Norges største TV-kanal, og at den har en unik posisjon kap. 335 post 76 Ymse publikasjoner på basis av 25 pst. som allmennkringkaster, også når man sammenligner basert på opplag, 25 pst. basert på frekvens og 50 pst. med tilsvarende kanaler i andre land. NRK spiller en basert på historisk fordeling. Dette gjøres fordi Regje- vesentlig rolle for nyhetsformidling, demokratisk ringen ikke har fulgt opp Stortingets flertallsmerknad debatt, kulturformidling og mediemangfold nasjonalt, fra i fjor." og ikke minst lokalt. Samtidig står NRK overfor store utfordringer når det gjelder digitalisering og ny tekno- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk logi. Derfor er det viktig at NRK har forutsigbare og Venstreparti og Senterpartiet viser til at flere gode økonomiske rammer. publikasjoner har trange økonomiske rammer. Disse medlemmer vil understreke at disse publikasjonene Et annet flertall, medlemmene fra representerer viktige grupperinger i samfunnet som på Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- denne måten får en stemme i det offentlige rom. keparti, viser til den inngåtte budsjettavtalen hvor Disse medlemmer er i utgangspunktet imot en det foreslås å prisjustere NRK-lisensen. Dette fler- omlegging av reglene for tildeling av tilskudd til ymse tallet mener det er viktig at NRK gis forutsigbare publikasjoner da dette kan medføre økt kommersialise- rammevilkår i den omstillingsprosess bedriften er inne ring og fare for nedleggelse av publikasjoner som ikke i. Det er også viktig at NRK kan gjennomføre de opp- fyller vilkårene. Disse medlemmer mener hensik- dragene og satsingene de er pålagt. Dette flertal- ten med denne posten er å sikre ytringsfrihet og medie- let foreslår derfor å prisjustere lisensen med 60 kroner mangfold og mener derfor det er feil å vektlegge for- pr. år. Ny lisens vil etter dette bli 1 802 kroner pr. år hold som inntjening og opplagstall. ekskl. merverdiavgift. Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom Komiteens medlem fra Senterpartiet disse partiene som sikrer NRK 100 mill. kroner i økte viser til Senterpartiets alternative budsjett der post 76 inntekter i forhold til budsjettforslaget. Ymse publikasjoner er foreslått styrket med 5 mill. kroner. Som ledd i Senterpartiets nynorskpakke, er 1 Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra mill. kroner øremerket Dag og Tid. Høyre og Kristelig Folkeparti, vil minne om at det har vært Stortingets klare intensjoner at sendeomfanget for Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark de enkelte fjernsynsregioner skal være det samme. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Dette flertallet henviser til flertallsmerknader i partiet ønsker å fjerne denne posten fordi disse flere budsjettbehandlinger om denne saken, sist i bud- medlemmer finner særordninger uheldige. 132 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 sjettinnstillingen for 2003, og forutsetter at intensjo- arbeidet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, nene gjennomføres. er tilstrekkelig for å sikre det videre arbeidet med å overføre verdifullt arkivmateriale over på digitale løs- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ninger for framtiden, og å dekke kostnadsøkningen i tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- programproduksjonen. partiet vil igjen minne om at de årlige lisensøknin- Disse medlemmer vil øke lisensen med 110 gene har vært med å bidra til etableringer av egne kroner, og fastsetter NRK-lisensen til 1 960 kroner for distriktssendinger på TV. Alle fjernsynsregionene er 2004, og forutsetter at de vedtatte planene om å styrke etablert og har fungert en tid. distriktskontorene, og arbeidet med Nynorsk Kompe- tansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane fortset- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ter. partiet mener at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste Komiteens medlem fra Senterpartiet støt- andre leverandører av medietjenester har kortere abon- ter at lisensen til NRK prisjusteres med 60 kroner. nementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). TEKSTING Kabel-TV-leverandører, Internettleverandører og tele- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- fontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- abonnementsperiode. Det hører også med til dette bil- partiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) det at en del leverandører fakturerer etter at halve abon- der komiteen uttalte at det med dagens teknologi langt nementsperioden er over eller i etterkant. på vei burde være mulig å gjennomføre flere tiltak med Disse medlemmer merker seg at selv med sikte på teksting av direktesendte programmer. Disse moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å medlemmer har med tilfredshet registrert at NRK ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for har startet prøvesendinger med teksting av slike pro- lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer grammer. Disse medlemmer vil peke på at den med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all videre teknologiutviklingen innenfor dette området er hovedsak leverandører som ikke har et monopol og krevende, ikke minst økonomisk. Disse medlem- som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt mer mener det er et nasjonalt ansvar å bidra til at om forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente lag 600 000 hørselshemmede personer får tilgang til rutiner, bør ikke godtas. aktuelle programmer. Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt På bakgrunn av komiteens enstemmige merknad sett er en betaling for NRKs tilbud. All den tid lisensen under budsjettbehandlingen høsten 2003, fremmes føl- går uavkortet til NRKs drift er det høyst urimelig å gende forslag: hevde at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud. Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra "Stortinget ber Regjeringen i samråd med NRK om å alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både iverksette tiltak for å nå målet om at 50 pst. av alle pro- NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens grammer med norsk tale, både forhåndsproduserte og legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse direktesendte, blir tekstet." medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år for år, ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder urimelige inn- ÅPEN KANAL krevingsrutiner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet ønsker å støtte Åpen kanal. Hensikten med "Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett tiltaket er å distribuere organisasjoners produksjoner fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkre- av ikke-kommersielle opplysnings-, opplærings- og vingsrutiner for NRK-lisensen." kulturprogrammer. Åpen kanal skal blant annet bidra til å styrke ytrings- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk friheten ved å bidra til debatt og opplysning. Program- Venstreparti vil understreke at NRK fortsatt skal mene skal være tilgjengelige for allmennheten. Disse være en stor og viktig allmennkringkaster og en aktiv medlemmer viser til at et slikt tiltak er gitt en sær- aktør innenfor radio og fjernsynsmedia. Disse med- skilt plass i Regjeringens forslag til et digitalt bakke- lemmer peker på at Regjeringen i sitt forslag til stats- nett. Det er derfor viktig at prosjektet er utviklet i god budsjett for 2004 ikke foreslo å øke fjernsynslisensen, tid før et eventuelt bakkenett blir bygd. og heller ikke prisjustere den. Disse medlemmer peker på at dette viser at Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Regjeringen ikke har en offensiv bevilgningspolitikk tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til overfor sin allmennkringkaster. Heller ikke lisensøk- disse partienes alternative budsjett hvor det foreslås å ningen på 60 kroner som er resultatet av budsjettsam- bevilge 1 mill. kroner til prosjektet. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 133

6.15 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kring- mer vil understreke at det ikke var komiteens hensikt kasting å ta fra det gode formål for at Norsk Tipping skulle få Komiteen merker seg at man foreslår å opprett- resurser nok til å kjøpe automater. holde de alternative beredskapsløsninger for innsam- Disse medlemmer merker seg videre at budsjet- ling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av tet ikke forventer det samme nivået på gebyr som i bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen 2003. Dette kan være et resultat av at det private pen- viser til at informasjonsberedskapen har som overord- gespillautomatmarkedet reduseres etter vedtak i Stor- net mål å sikre at viktig informasjon når befolkningen tinget 17. juni 2003, i endring i lov om pengespill, uten både under kriser, katastrofer og store ulykker i freds- at det kommer klart frem av budsjettet. tid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssitu- asjon, hvor terrortrusselen også til en viss grad er til Komiteens medlemmer fra Høyre og stede i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle Kristelig Folkeparti viser til at reduksjon av deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av spilleoverskuddet for 2004 utelukkende har sammen- opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom heng med gjennomføringen av ny tippenøkkel i hen- NRK og TV 2. hold til Stortingets vedtak i 2002, jf. Innst. O. nr. 44 Komiteen registrerer at bevilgningene foreslås (2001-2002) og Besl. O. nr. 52 (2001-2002). videreført på dagens nivå, og støtter dette. 6.18 Kap. 3320 Allmenne kulturformål Komiteens medlemmer fra Sosialistisk (jf. kap. 320) Venstreparti ser at TV2 har fått en rolle i informa- Komiteen har ingen merknader. sjonsberedskapen på linje med NRK, uten at bevilgningen er økt. Disse medlemmer ber Regjeringen i 6.19 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og forbindelse med neste års budsjett gjøre rede for bered- offentlig rom (jf. kap. 322) skapssituasjon for informasjon, hvordan informasjons- Komiteen har ingen merknader. beredskap skal deles mellom TV2 og NRK, og hvilke følger det får for beredskap når bevilgningene ikke økes. 6.20 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323) Komiteen har ingen merknader. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- 6.21 Kap. 3324 Teater- og operaformål keparti, viser til at disse partiene i forliket om kultur- (jf. kap. 324) budsjettet foreslår å redusere post 70 Informasjonsbe- Komiteen har ingen merknader. redskap med 0,3 mill kroner. 6.22 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, 6.16 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet bibliotek og museer (jf. kap. 325) (jf. kap. 300) Komiteen har ingen merknader. Komiteen har ingen merknader. 6.23 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek- formål (jf. kap. 326) 6.17 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier Komiteen har ingen merknader. (jf. kap. 305) Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 6.24 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvern- partiet konstaterer med bekymring at tendensen med formål (jf. kap. 328) en reduksjon av fordelingen til kulturformål reduseres Komiteen har ingen merknader. fra år til år. Det har vært en nedgang fra regnskap 2002 til budsjett 2004 med ca. 400 mill. kroner. Dette er et 6.25 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329) betydelig beløp som gjør at det blir mindre til forde- Komiteen har ingen merknader. ling. Disse medlemmer har problemer med å se sammenhengen med økt spillaktivitet og reduserte 6.26 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) overskudd. Disse medlemmer vil advare Norsk Komiteen ser at departementet foreslår at inn- Tippings generalforsamling mot å redusere overskud- tektsnivået på kap. 3334 Film og medieformål om lag det, for å kunne investere i pengespillautomater med et videreføres på samme nivå som 2003. kostnadsanslag på 1 mrd. kroner. Disse medlem- 134 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

7. FORSLAG FRA MINDRETALL aksjeselskap. Dette gjøres for å sette fokus på mar- Rammeområde 1 kedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan (Statsforvaltning) utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes Rammeuavhengige forslag rammeområde 1 inn kapital for satsingen. Forslag fra Arbeiderpartiet: Forslag 1 Forslag 5 Stortinget ber Regjeringen innen 1. mars 2004 komme Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om tilbake med en egen sak om omstruktureringskostna- konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekk- dene ved at Statskonsult gjøres om til aksjeselskap. punktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har Senterpartiet: hatt saken til høring. Forslag 2 Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette en Forslag 6 omdanning av Statskonsult til aksjeselskap før de juri- Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak for diske forholdene rundt omleggingen er gjennomgått og Stortinget om avvikling av prosjektet opera i Bjørvika. egen sak om dette er behandlet av Stortinget. Forslag fra Senterpartiet: Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 7 Forslag 3 Stortinget ber Regjeringen gi Statsbygg de nødven- Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- dige fullmakter til å forskuttere for fase II av Fellesbyg- rettelse av et fond for tilskudd til IKT-relaterte tiltak. get til Planteforsk på Ås. Regjeringen bes komme til- Forslag 4 bake til Stortinget med de bevilgningsmessige forhold i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delpriva- tisering av Statskonsult etter at det er omdannet til et

Rammeområde 2 (Familie og forbruker)

Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 8 I På statsbudsjettet for 2004 bevilsges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Utgifter: 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) 1 Driftsutgifter ...... 76 620 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 195 000

830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 156 000 70 Tilskudd ...... 8 911 000

840 Tilskudd til krisetiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 761 000 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning .... 77 592 000 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v...... 2 554 000

841 Familievern og konﬂiktløsning 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning ...... 10 431 000 22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset m.v. ... 8 149 000 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v...... 12 004 000 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 135

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 139 331 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 000 000 70 Tilskudd til kirkens familievern m.v., kan nyttes under post 1 105 000 000

844 Kontantstøtte 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 ..... 2 193 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60 ...... 2 852 195 000

845 Barnetrygd 70 Tilskudd ...... 14 203 100 000

846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 22 Refusjon av utgifter til DNA-analyser ...... 4 725 000 71 Særlige familiepolitiske tiltak ...... 825 000 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres ...... 1 800 000

847 Likestillingssenteret 50 Basisbevilgning ...... 2 014 000

848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) 1 Driftsutgifter ...... 2 358 000

850 Barneombudet (jf. kap. 3850) 1 Driftsutgifter ...... 7 871 000

852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ...... 15 928 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker ...... 75 494 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 28 426 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 12 897 000 64 Tilskudd for enslige mindreårige ﬂyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning ...... 118 424 000 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim 2 098 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50 20 416 000

855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 1 734 000 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 50 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 56 000 000 70 Tilskudd til kjøp av plasser, tiltak m.v., kan nyttes under post 1 1 038 000 000

856 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50 ...... 25 904 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ...... 10 716 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70 ...... 8 933 340 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning ...... 318 184 000 62 Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage 713 000 000 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder ...... 93 245 000 65 Skjønnsmidler til barnehager ...... 485 000 000 136 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 857 Barne- og ungdomstiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 068 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 5 308 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner ...... 72 974 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ...... 5 866 000 72 Styrking av oppvekstmiljøet m.v., kan overføres ...... 5 165 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ...... 23 469 000 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ...... 22 000 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres ...... 15 661 000

858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter ...... 15 889 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 500 000

859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 4 988 000

860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning ...... 77 781 000

862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking . 3 758 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid ...... 6 311 000 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres ..... 3 850 000

866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning ...... 21 965 000

867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) 1 Driftsutgifter ...... 4 445 000

868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) 1 Driftsutgifter ...... 14 591 000

2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ...... 8 655 690 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning 404 745 000 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning ...... 245 366 000 73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning ...... 151 194 000 Totale utgifter 41 027 441 000 Inntekter: 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ...... 20 720 000

3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) 60 Kommunale egenandeler ...... 677 000 000

3859 UNG i Europa (jf. kap. 859) 1Tilskudd fra Europakommisjonen ...... 1 922 000 Totale inntekter 699 642 000 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 137

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2004 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 855 post 1 ...... kap. 3855 postene 1 og 60

III gig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende Satser for barnetrygd faktisk forsørger. Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2004 i For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord- kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 per barn per år. reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg- Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til den på kr 3 792 per barn per år, det såkalte Finnmarks- utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangs- tillegget. stønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fos- 0-3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 terhjem eller barnevernsinstitusjoner i de aktuelle per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhen- kommunene.

Oppholdstid i barnehage Prosentandel av full sats Kontantstøtte i kroner per år Ikke bruk av barnehage ...... 100 43 884 Til og med 8 timer per uke ...... 80 35 112 9-16 timer per uke ...... 60 26 328 17-24 timer per uke ...... 40 17 556 25-32 timer per uke ...... 20 8 784 33 timer eller mer per uke ...... 0 0

V Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 ...... kr 33 584 2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 ...... kr 1 765

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 9 I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Utgifter: 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) 1 Driftsutgifter ...... 81 620 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 195 000

830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 9 156 000 70 Tilskudd ...... 8 911 000 138 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 840 Tilskudd til krisetiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 761 000 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning ...... 155 592 000 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v...... 12 554 000

841 Familievern og konﬂiktløsning 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning ...... 10 431 000 22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset m.v...... 8 149 000 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v...... 14 004 000

842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 139 331 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 000 000 70 Tilskudd til kirkens familievern m.v., kan nyttes under post 1 ... 105 000 000

845 Barnetrygd 70 Tilskudd ...... 15 345 100 000

846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ...... 14 635 000 22 Refusjon av utgifter til DNA-analyser ...... 4 725 000 50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 ...... 9 458 000 70 Tilskudd ...... 4 841 000 71 Særlige familiepolitiske tiltak ...... 825 000 72 Tiltak for lesbiske og homoﬁle ...... 2 750 000 73 Prosjekt kvinneliv ...... 100 000 000 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres ...... 1 800 000

847 Likestillingssenteret 50 Basisbevilgning ...... 6 514 000

848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) 1 Driftsutgifter ...... 7 108 000

850 Barneombudet (jf. kap. 3850) 1 Driftsutgifter ...... 8 721 000

852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ...... 38 823 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker ...... 75 494 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 33 426 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 27 897 000 64 Tilskudd for enslige mindreårige ﬂyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning ...... 218 424 000 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim .... 2 098 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50 . 20 416 000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 856 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50 ...... 25 904 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ...... 10 716 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70 ...... 8 933 340 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning ...... 218 000 000 62 Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage 713 000 000 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder ...... 93 245 000 65 Skjønnsmidler til barnehager ...... 485 000 000

857 Barne- og ungdomstiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 068 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 10 308 000 60 Tiltak barn og unge i kommunene ...... 1 304 243 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner ...... 94 974 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ...... 22 366 000 72 Styrking av oppvekstmiljøet m.v., kan overføres ...... 5 165 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ...... 61 469 000 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ...... 44 000 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres 20 661 000

858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter ...... 15 889 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 500 000

859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 4 988 000

860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning ...... 82 781 000

862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ..... 4 408 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid ...... 8 311 000 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres ...... 3 850 000

866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning ...... 24 965 000

867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) 1 Driftsutgifter ...... 5 445 000

868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) 1 Driftsutgifter ...... 16 091 000

2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ...... 8 655 690 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning .... 404 745 000 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning ...... 245 366 000 73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning ...... 151 194 000 Totale utgifter 41 027 441 000 140 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Inntekter: 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ...... 20 720 000

3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) 60 Kommunale egenandeler ...... 677 000 000

3859 UNG i Europa (jf. kap. 859) 1Tilskudd fra Europakommisjonen ...... 1 922 000 Totale inntekter 699 642 000

III For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms Satser for barnetrygd (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2004 i Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget. kan utbetale barnetrygd med kr 11 810 pr. barn pr. år. Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fos- Forsørgere som har barn i alderen 0-3 år har rett til et terhjem eller barnevernsinstitusjoner i de aktuelle ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år. Dette tillegget kommunene. gis pr. barn i alderen 0-3 år.

IV Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 ...... kr 33 584 2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 ...... kr 1 765

Rammeuavhengige forslag rammeområde 2 Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 13 Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Stortinget ber Regjeringen fremskynde arbeidet med Venstreparti og Senterpartiet: sak om vurdering av indeksregulering/renteberegning Forslag 10 på barnebidrag der det er gitt fritak av farskap. Det for- Stortinget ber Regjeringen legge fram en eventuell utsettes at saken legges frem for Stortinget innen endring av organiseringen av Senter mot etnisk diskri- utgangen av februar 2004. minering, Likestillingsombudet og Likestillingssente- ret for behandling i Stortinget. Forslag 14 Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvik- Forslag 11 ling av Likestillingsombudet og endring av likestil- Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å endre pro- lingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene sentfordelingen mellom de tre paraplyorganisasjonene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sen- som forvalter Frifond-midlene, slik at fordelingen blir trale bestemmelser i loven. i tråd med antall lokallag i tilskuddsordningen. Forslag 15 Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurde- Venstreparti: ring av sammenslåing av en eller ﬂere av institusjonene Forslag 12 og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 For- forslag om utvidet fødselspermisjon for fedre. brukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning og kap. 867 Sekretariat for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 141

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 16 Stortinget ber Regjeringen avvikle kontantstøtten fra 1. januar 2004.

Rammeområde 3 (Kultur)

Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 17 I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Utgifter: 300 Kultur- og kirkedepartementet 1 Driftsutgifter ...... 70 371 000

305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 1 Driftsutgifter ...... 51 129 000

320 Allmenne kulturformål 1 Driftsutgifter ...... 31 607 000 50 Norsk kulturfond ...... 229 551 000 51 Fond for lyd og bilde ...... 20 000 000 53 Samiske kulturformål ...... 10 000 000 60 Vedlikehold av lokale og regionale møteplasser ...... 42 300 000 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ...... 82 000 000 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres ...... 60 337 000 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres ...... 18 500 000 78 Ymse faste tiltak ...... 16 500 000 79 Til disposisjon ...... 511 000 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet ...... 403 663 000 81 Tilskudd til samarbeid kulturvirksomheter og privat næringsliv 175 658 000

321 Kunstnerformål 1 Driftsutgifter ...... 11 797 000 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ...... 48 963 000 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ...... 80 357 000

322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 1 Driftsutgifter ...... 26 569 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 1 564 000 50 Utsmykking av offentlige bygg ...... 3 517 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 31 765 000 73 Nasjonalmuseet for kunst ...... 129 317 000 75 Offentlig rom, arkitektur og design ...... 20 373 000 77 Henie-Onstad Kunstsenter ...... 5 759 000 78 Ymse faste tiltak ...... 43 087 000

323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 1 Driftsutgifter ...... 95 513 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 156 676 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 114 585 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 24 910 000 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge ...... 13 556 000 78 Ymse faste tiltak ...... 24 765 000 142 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 1 Driftsutgifter ...... 73 426 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 460 353 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 158 976 000 73 Region- og distriktsopera ...... 21 982 000 78 Ymse faste tiltak ...... 35 581 000

325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 1 Driftsutgifter ...... 55 199 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 180 000 73 Prosjekt- og utviklingstiltak ...... 16 291 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 1 Driftsutgifter ...... 232 021 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 8 655 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 17 872 000 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v...... 7 942 000 78 Ymse faste tiltak ...... 54 822 000

328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 1 Driftsutgifter ...... 30 247 000 21 Arkeologiske og andre oppdrag ...... 14 597 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 2 259 000 70 Det nasjonale museumsnettverket ...... 398 587 000 75 Seilskutene ...... 20 110 000 78 Ymse faste tiltak ...... 29 079 000

329 Arkivformål (jf. kap. 3329) 1 Driftsutgifter ...... 162 674 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 921 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 976 000 78 Ymse faste tiltak ...... 743 000

334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 1 Driftsutgifter ...... 86 839 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 348 000 22 Flyttekostnader - Medietilsynet ...... 7 000 000 50 Norsk ﬁlmfond, kan nyttes under post 71 ...... 251 500 000 51 Audiovisuelle produksjoner ...... 26 175 000 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 13 335 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 1 916 000 75 Medieprogram, kan overføres ...... 10 000 000 77 Filmstudioene på Jar ...... 30 000 000 78 Ymse faste tiltak ...... 13 443 000

335 Pressestøtte 71 Produksjonstilskudd ...... 100 000 000 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ...... 7 500 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner ...... 30 050 000

336 Informasjonsberedskap - kringkasting 70 Informasjonsberedskap ...... 2 799 000 Totale utgifter 4 444 598 000 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 143

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Inntekter: 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) 1 Ymse inntekter ...... 52 000

3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ...... 1 244 400 000 2 Gebyr ...... 46 220 000 3 Refusjon ...... 9 909 000

3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) 1 Ymse inntekter ...... 269 000

3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) 1 Ymse inntekter ...... 259 000

3323 Musikkformål (jf. kap. 323) 1 Inntekter ved Rikskonsertene ...... 16 558 000

3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324) 1 Inntekter ved Riksteatret ...... 8 288 000

3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 1 Ymse inntekter ...... 767 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 5 180 000

3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) 1 Ymse inntekter ...... 4 380 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 8 655 000

3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) 1 Ymse inntekter ...... 1 438 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 14 597 000

3329 Arkivformål (jf. kap. 329) 1 Ymse inntekter ...... 1 292 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 5 921 000

3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) 1 Ymse inntekter ...... 10 562 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 3 348 000 70 Gebyr ...... 11 000 000 71 Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 ...... 26 175 000 72 Inntektsavhengig vederlag fra TV2 ...... 2 000 000 Totale inntekter 1 421 270 000

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2004 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 300 post 1 ...... kap. 3300 post 1 kap. 305 post 1 ...... kap. 3305 postene 2 og 3 kap. 320 post 1 ...... kap. 3320 postene 1 og 3 kap. 322 post 1 ...... kap. 3322 post 1 kap. 323 post 1 ...... kap. 3323 post 1 144 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 324 post 1 ...... kap. 3324 post 1 kap. 325 post 1 ...... kap. 3325 post 1 kap. 325 post 21 ...... kap. 3325 post 2 kap. 326 post 1 ...... kap. 3326 post 1 kap. 326 post 21 ...... kap. 3326 post 2 kap. 328 post 1 ...... kap. 3328 post 1 kap. 328 post 21 ...... kap. 3328 post 2 kap. 329 post 1 ...... kap. 3329 post 1 kap. 329 post 21 ...... kap. 3329 post 2 kap. 334 post 1 ...... kap. 3334 post 1 kap. 334 post 21 ...... kap. 3334 post 2

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 320 Allmenne kulturformål 73 Nasjonale kulturbygg ...... 82 mill. kroner 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 50 Utsmykking av offentlige bygg ...... 3,571 mill. kroner

IV og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, Dekning av forsikringstilfelle kunsthåndverk og offentlig rom og kap. 323 Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan inngå avta- Musikkformål. ler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt VI ansvar som ikke må overstige 1 200 mill. kroner. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. Stortinget samtykker i at for 2004 skal: V Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for for utleie eller salg være kr 1,20. Kultur- og kirke- 2004: departementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle. 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til /landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offent- Norsk kino- og filmfond være kr 3,50. lige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. kr 1 745 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften 324 Teater- og operaformål. ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord- når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. norske knutepunktinstitusjonene med unntak av desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsav- offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten giften. og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikk- VII formål og kap. 334 Film- og medieformål. Salg av aksjer 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedeparte- øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom mentet i 2004 kan selge statens aksjer i Norsk ﬁlmstu- de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten dio AS. Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 145

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 18 I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Utgifter: 300 Kultur- og kirkedepartementet 1 Driftsutgifter ...... 90 371 000

305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 1 Driftsutgifter ...... 56 129 000

320 Allmenne kulturformål 1 Driftsutgifter ...... 38 107 000 50 Norsk kulturfond ...... 255 851 000 51 Fond for lyd og bilde ...... 25 000 000 52 Norges forskningsråd ...... 2 117 000 53 Samiske kulturformål ...... 31 734 000 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ...... 81 000 000 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres ...... 111 337 000 75 Kulturprogram, kan overføres ...... 4 180 000 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres ...... 23 500 000 78 Ymse faste tiltak ...... 21 500 000 79 Til disposisjon ...... 4 511 000 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet ...... 10 000 000

321 Kunstnerformål 1 Driftsutgifter ...... 12 797 000 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, 11 517 000 overslagsbevilgning ...... 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ...... 88 963 000 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ...... 82 357 000 75 Vederlagsordninger ...... 97 607 000

322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 1 Driftsutgifter ...... 29 569 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 1 564 000 50 Utsmykking av offentlige bygg ...... 7 517 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 31 765 000 73 Nasjonalmuseet for kunst ...... 129 317 000 75 Offentlig rom, arkitektur og design ...... 19 873 000 77 Henie-Onstad Kunstsenter ...... 5 759 000 78 Ymse faste tiltak ...... 43 087 000

323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 1 Driftsutgifter ...... 105 513 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 151 676 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 114 585 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 24 910 000 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge ...... 13 556 000 78 Ymse faste tiltak ...... 24 265 000

324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 1 Driftsutgifter ...... 87 426 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 524 153 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 188 976 000 73 Region- og distriktsopera ...... 16 982 000 78 Ymse faste tiltak ...... 33 581 000 146 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 1 Driftsutgifter ...... 53 699 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 180 000 73 Prosjekt- og utviklingstiltak ...... 16 291 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 1 Driftsutgifter ...... 237 021 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 8 655 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 17 872 000 73 Noregs Mållag ...... 1 505 000 74 Det Norske Samlaget ...... 8 399 000 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v...... 7 942 000 78 Ymse faste tiltak ...... 64 822 000

328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 1 Driftsutgifter ...... 32 247 000 21 Arkeologiske og andre oppdrag ...... 14 597 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 2 259 000 70 Det nasjonale museumsnettverket ...... 396 387 000 75 Seilskutene ...... 4 543 000 78 Ymse faste tiltak ...... 33 079 000

329 Arkivformål (jf. kap. 3329) 1 Driftsutgifter ...... 167 674 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 5 921 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 676 000 78 Ymse faste tiltak ...... 4 243 000

334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 1 Driftsutgifter ...... 116 839 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 348 000 22 Flyttekostnader - Medietilsynet ...... 7 000 000 50 Norsk ﬁlmfond, kan nyttes under post 71 ...... 228 500 000 51 Audiovisuelle produksjoner ...... 26 175 000 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 25 335 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 5 916 000 75 Medieprogram, kan overføres ...... 10 000 000 78 Ymse faste tiltak ...... 20 443 000 79 Til disposisjon ...... 3 315 000

335 Pressestøtte 52 Norges forskningsråd ...... 1 600 000 71 Produksjonstilskudd ...... 246 966 000 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ...... 14 769 000 75 Tilskudd til samiske aviser ...... 11 619 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner ...... 30 050 000 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ...... 1 560 000

336 Informasjonsberedskap - kringkasting 70 Informasjonsberedskap ...... 2 499 000 Totale utgifter 4 444 598 000 Inntekter: 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) 1 Ymse inntekter ...... 52 000 Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 147

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ...... 1 244 400 000 2 Gebyr ...... 46 220 000 3 Refusjon ...... 9 909 000