Nr 3 2020 – Årgang 64 Menighetsblad for , , Heim og Vinje sokn Præsten skriv: HEIM KIRKEKONTOR www.kirken.no/heim LYSPUNKT I LIVET

Postadresse: Hasselveien 13 7200 Kyrksæterøra Kanskje trenger vi julens budskap ekstra tlf. 72 45 00 80 e-post: [email protected] mye i år? Vi er slitne etter å ha prøvd å overholde alle smittevernstiltak. Vi Hovedkontor Kyrksæterøra kjenner på frykten for å bli smittet og Hasselveien 13 miste det kjæreste vi har. Vi mennesker Åpent: Tirs – fred. kl. 09-15 trenger lyspunkt i livet, selv om det kan Avdelingskontor se mørkt ut. Halsa Juleevangeliet og steder der Guds ord Kommunehuset, Liabø Juleevangeliet er ingen idyll. Verden har lyder, der kan vi i vår hverdag møte Kontakt hovedkontoret for opplys- oppmuntrende ord og små lyspunkter ninger om åpningstid. ikke forandret seg mye siden den gang. Fremdeles er det barn som får en tøff som gir livsmot og håp. Jesus er kom- Ved besøk på våre kontorer venn- start på livet. Fremdeles er det men- met for å gi oss sin fred og lyse opp i all ligst ring på forhånd for avtale. nesker som lik hyrdene, synes livet er slags mørke. Ansatte: en utfordring. Kirkeverge Egil Hammervik, Juleevangeliets oppmuntrende ord sier: tlf. 404 94 986 Saksbehandler Janita Bruun Barnet i krybben ble beskrevet som Det lys som Jesus har tent i vår verden Saksbehandler Gunn Lenes, Lyset som kom til verden. Et sterkt lys det skal mørket aldri få makt over. tlf. 488 69 434 ledsaget budskapet til hyrdene. De ble Sokneprest Hemne og Heim Fredrik Danielsen, møtt med ordene: Frykt ikke. Jon Nilsen tlf. 465 28 273 Sokneprest Vinje Jon Nilsen, tlf. 906 80 381 (kontortid onsdager 11-13) Sokneprest Halsa Maren Ninni Lockersten Aresvik SÅ TENNER VI 300 LYS I KVELD tlf. 951 10 272 Fungerende sokneprest Halsa Det er 1. søndag i advent. Vi kommer gjennom jul og nyttår. Det sørger Arild Jarle Bryne Tlf. 911 38 976 ut fra Hemne kirke og ser den opp- Organist Bjørn Leifsson, Alstad, Asbjørn Ohren, Joakim Vollan tlf. 959 96 062 lyste stien slynge seg bratt oppover Langø og Vegard Sødal for. Tusen takk (kontortid onsdager kl. 12-14) fjellsiden. For et utrolig flott syn! I over til dere for dette flotte bidraget i en Organist Thomas Monrad Erlandsen tlf. 452 96 266 20 år har ildsjeler i Hemne sørget for å mørk årstid! Takk også til Arild Haugen Trosopplærer Gunhild Lidal glede bygdefolket ved å tenne lys opp som har fanget stemningen så fint i bil- Rynning, tlf. 488 69 573 Tyskstien til advent og jul. Også i år vil det du ser på forsiden. Kirketjener Birgit Bjerkan, tlf. 942 18 000 stien lyses opp hver søndag i advent og Gravplassarbeider og kirketjener: Arnt Ohren, tlf. 414 11 365 Kirketjener Ingunn Reiten tlf. 990 33 698 Gravplassarbeider Jan Olav Sinnes DITT BIDRAG ER VIKTIG tlf. 402 02 088 Uten ditt bidrag hadde vi ikke hatt mu- Vi i redaksjonen ønsker dere alle en KIRKEDØRA - Redaksjonen: lighet til å gi ut noe menighetsblad. velsignet julehøytid. Del gjerne dine Astri Wessel, Anne Strand, Geir Five, Jorunn Tøndel, Tusen takk! Din julegave til Kirkedøra stemningsbilder med oss på #bladet- Jon Nilsen, Gunn Lenes kan du VIPPSE til 136760 eller benytt kirkedøra på Instagram. giroen i bladet Kasserer: Kirkedøra Gironr: 4312.41.16393 VIPPS: 136760

Distribusjon: Posten Trykk og layout: Orkla Grafiske

Forsidebilde: Tysktien, Kyrksæterøra Foto: Arild Haugen Øragata 16, 7200 KYRKSÆTERØRA Tlf: 72 45 10 48 • E-post: [email protected]

2 JULEHELSING FRÅ BISKOPEN

Då Josef var trønder alt handla om. Men han var ein person med tanke, haldning og handlingar som var påverka av Guds vilje. «Då dei var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Slik vert det understreka i Matteusevangeliet at Jesus kom til Egypt, og bli der til eg seier ifrå! For Herodes kjem til å leita jord som ein av oss. For å få fram kva Gud vil midt iblant oss: etter barnet og vil drepa det.» Han stod opp, tok barnet og At Guds rike med rettferd, fred og glede skal komme. Inn i mora og drog til Egypt same natta.» Matt 2, 13-14 alt vi menneske frydar oss over eller slit med, i gleder og i Josef er ein av dei figurane som må vere med i julekrybba. Vi sorger, i kriser og i dei heilt vanlege dagane. I snikkarverk- høyrer ikkje så mykje om han. Likevel må han vere med, det staden. Blant fiskarar. Blant tollarar og syndarar. vert ikkje jul utan han. Det er Maria som føder Jesus, og det er ho som er med i forteljingane om Jesus som vaksen. Josef Jesus lærte oss alle å be: «La din vilje skje på jorda så som i vert på ein måte borte. himmelen.»

Eg har ein gong gjort Josef til trønder. Det skulle vere juletref- Til ære for Gud. Slik englane song om det den første jule- est for store og små på Ås der vi bur, og sidan det var i kyrkja, natta. Og til glede for oss. Slik Josef fekk høyre om det første ville ein ha eit alternativ til ein CocaCola-nisse. Eg hadde tatt gongen. på meg jobben å kome med gåver til barna, men det var opp til meg å finne på noko. Så eg gjekk på juletrefest i kyrkja i No skal vi igjen feire jul og kan igjen høyre det gode budska- kjeledress, med hammar og tommestokk i beltet. Det var det pet: I dag er det fødd dykk ein frelsar. I ein stall. Midt iblant året då vi bygde hus, og romjula var fine dagar til å få gjort oss. noko. Så eg kunne gå rett inn i rolla, utan å skifte, og spelte snekkaren Josef, frå Nasaret. God jul til alle i heile Nidaros bispedømme!

«Josef» hadde med seg små gåver til barna, og fortalte julee- Helsing Olav Fykse Tveit, preses og biskop for Nidaros vangeliet slik han hadde opplevd det. På trøndersk, så godt domprosti eg kunne hugse åfjordsdialekten.

For Josef kom frå nord i landet, han budde ikkje i hovud- staden Jerusalem. Dei hadde rett nok slekt i Betlehem, men heller ikkje det hjalp for å få husrom til Maria og han sjølv då dei kom for å skrive seg i keisarens folketelling.

Eg veit ikkje heilt om barna oppfatta poenget, men dei var fornøgde med å få godteposane. Kanskje nokon av dei vak- sne gjorde det: Det var Josef som var innom, ein vanleg mann, med ein vanleg jobb, med eit språk eller dialekt som ikkje var lært i hovudstaden.

Jesus er født inn i vår verden, vår heilt verkelege og vanlege verden. Han er født i ein familie som ikkje er på slottet eller i maktas sentrum, men hardt pressa og trua i ei tid då mykje sto på spel for dei som hadde makt. Keisar Augustus ville sikre seg oversikt over innbyggarane - og skatteinntekter. Kong Herodes var redd for rivaler.

Josef vert skildra som den som gjer det ein far skal gjere – og som mange fedre og mødre må gjere i vår tid, også: Beskytte barnet sitt, om nødvendig ved å flykte til eit anna land.

Josef lyttar til Guds tale til han gjennom draumane sine. Han lyttar dermed sikkert til si eiga indre stemme også. Han er ein mann med integritet og ryggrad, og med gjennom-føring- sevne og offervilje. Ein mann som sikkert levde godt med å stå bak andre, og ikkje måtte vere den som var i sentrum og

3 NYTT FRA KIRKEVERGE EGIL HAMMERVIK

Vi skulle gjerne ha ønsket oss fulle kirker i adventstiden og i jula. Men som vi alle vet har koronapandemien igjen blom- stret opp i en ny bølge i hele Europa, og i hele verden, for så vidt. Også her i Norge er situasjonen alvorlig nå. Dette legger store begrensninger i julefeiringen i kirkene. På grunn av smittevernreglene kan vi ikke fylle opp kirkene våre med folk slik vi ønsker. Når Kirkedøra går i trykken må vi forholde oss til et maksimalt antall på 50 + medvirkende i både i Halsa, Heim, Hemne, Valsøyfjord og Vinje kirke. Det betyr at det veldig bra. Noen ansatte har sluttet etter nådd aldersgrense. ikke er plass til alle som ønsker å komme til kirken på julaften Heim kirkelige fellesråd ansetter av den grunn noen nye me- i år. Vi har heller ikke kapasitet til å ha flere gudstjenester.Det darbeidere i disse dager. Så det vil etter hvert dukke opp blir derfor påmelding til gudstjenestene på juleaften. Dette noen nye ansikter i kirkene og på kontorene. De nye medar- gjøres på vår hjemmeside kirken.no/heim fra 10. desember. beiderne vil bli presentert i senere utgave av Kirkedøra. De ønskes velkommen til vår organisasjon. Til dere som skal i kirken: Følg smittevernreglene! Vær hjemme hvis du er syk, hold minst 1 meter avstand, vask Når det gjelder åpningstider ved kontorene våre, anbefales og/eller sprit hendene, sørg for ikke å stimle sammen ved å se på våre hjemmesider. Det vil ta litt tid før kontoret på inngang og utgang, registrer dere ved ankomst til kirken, Liabø får åpningstid to dager i uken slik det skal være. Dette husk å oppgi telefonnummer. på grunn av opplæring av ny medarbeider.

Kirken i Heim kommune tar form. Det samarbeides godt i Kirkevergen ønsker med dette en riktig god jul til alle våre den nye organisasjonen og vi har stor tro på at dette skal bli lesere.

JUL OG TRADISJONER

Allerede mange år før kristendommen feiret vi jól midt- vinters. Da, som nå trengte vi noe å se frem til i den mørke årstiden. Kjell Aukrust skriver om jula som «kløvde vinteren i to», «denne tæljlysblafrende høytid i desembermørket». Jula er for de fleste av oss forbundet med tradisjoner, men hvordan er det andre steder? Vi har tatt en liten titt på jule- tradisjoner i et par andre land.

I Nederland står St.Nicolaas-dagen 5. til 6. desember, sterkt. Her kalles julenissen «Sinter-klaas eller bare «De Sint». Han var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Dødsdagen hans var 6. desember. Ifølge legenden hjalp han fattige med gaver.

I Nederland gir de derfor hverandre gaver 5. desember, og Bo Mathisen Foto: ikke på juleaften. En svært vanlig gave er da sjokoladebok- staver. Du får «bokstaven din» formet i sjokolade - og den kan være stor. Ifølge tradisjonen bor Sinterklaas i Spania, og feiringen starter kl. 18. Dette kommer fra gammelt av, da kommer til Nederland på sin hvite hest. Dette markeres ved en ny dag begynte kl. 18 og ikke ved midnatt. Juledagen et stort opptog hvert år. Det sies at han og hjelperen, «Piet» serveres det «hangikjøt» som er saltet og røkt fårekjøtt. Det rir over hustakene. Piet klatrer ned i pipa med gaver – om tynne brødet «Laufabrauð» er et viktig tilbehør. Hver fami- man da har vært snill. Barna setter treskoene sine ved pei- lie har gjerne sitt eget mønster på brødet. En fascinerende sen, eller på trappa med en gulrot til hesten. Sinterklaas er tradisjon er «Jólasveinarnir» som etter sagnet dukker opp opphavet til den amerikanske Santa Claus. én og én etter den 12. desember. De er barna til Grýla og Leppalúði, et blodtørstig trollpakk. Disse julesveinene, som På Island sier man jól, som var feiringen av midtvinter. Jól opprinnelig var mange fler, ble brukt til å skremme barna. inkluderer også nyttårsfeiring. Juletreet pyntes tradisjonelt Etter 12. desember setter derfor barna skoene sine i vinduet 23. desember, som er dagen til St.Thorlakur Thorhallson, (gluggen) om kvelden. Har de vært snille, får de en gave, hvis biskopen av Skálholt. Julekvelden kalles aðfangadagur hvor ikke vanker det gjerne en potet. 4 BLI KJENT MED MARTE HALVORSEN

Det siste årene har Marte sagt ja til nye utfordringer. I tillegg til å være bonde med 25 melkekyr på båsen, bruker hun to- tre dager i uka til å utføre oppgaver i forbindelse med ver- vene i formannskap og kommunestyre, samt i Heim kirkelige fellesråd og i fylkesstyret for Trøndelag Senterparti. Marte trives i rollen og gleder seg over nye erfaringer. Hun opplever at hun lærer mye.

Jeg møtte henne på gården i Valsøyfjord i oktober i full aktiv- Hun har en far som stiller opp og en fantastisk avløser, så itet med å overhale og klargjøre en landbruksmaskin til våren. derfor kan hun bruke mye tid til samfunnsoppgaver. Hun Her voks hun opp, men dro ut i verden som 16-åring for å synes arbeidet i Heim kommune har hatt en god start. Hun skaffe seg utdannelse. Gymnaset tok hun i Molde, agrono- ønsker å bidra til at vi får bo i en desentralisert kommune mutdanninga på Gjermundnes og lærerutdanninga i Levan- med trivsel, aktivitet og ser gjerne at barnetallet øker. Det bør ger og Kristiansand. Så gikk veien tilbake til Valsøyfjord med ikke bli slik at foreldre må bruke alt for mye tid til kjøring for lærerjobb på Sodin, Vinjeøra og Foldfjorden før Valsøyfjord at deres barn skal kunne være med på fritidsaktiviteter. Selv skole vegg i vegg med heimen, ble arbeidsplassen. Marte har hun vært håndballtrener for jentelag og kjørt egne barn til trivdes som lærer med ærlige, livlige og motiverte elever, der ulike aktiviteter. Nå er hennes tre barn ute av redet, så nå har en aldri kunne være sikker på hva som ville skje i løpet av hun erfart at gulosten i kjøleskapet er blitt muggen! «Det bør skoledagen. Å være klassestyrer og ha kontroll på alt, var itj bli for glissent på bøgda. Da bli det også færre i kjerka, en- både arbeidskrevende og interessant. ten det er på konserta eller på gudstjenesta», sier Marte. Hun har tidligere vært medlem i Valsøyfjord menighetsråd og tok Selv om skolen var fleksibel og ga henne permisjon for å oppfordringa om å bli med i Heim kirkelige fellesråd da hun kunne gjennomføre våronna, besluttet Marte etter hvert at forsto at det var ønskelig med et medlem fra formannskapet hun ville være bonde på heltid. Fagfeltet og fleksibiliteten var i fellesrådet. For henne er det naturlig med god kommunika- avgjørende for valget. Marte har vært med i styret i Møre sjon mellom kommunen og kirken. og Romsdal bondelag og i samvirkeorganisasjonene, TINE Astri Wessel og Nortura, på lokalplan. Hun mener disse organisasjonene er viktige for utviklinga av landbruket. Hun roser også land- brukets fagblad som inspirerer og gir oppdatering. Men hun Foto: Bo Mathisen Foto: kunne tenkt seg mer etterutdanning og har søkt på fag som ikke er blitt igangsatt på grunn av for liten påmelding. Hun har båsfjøs og er kjent med kravene til løsdriftsfjøs, men mener nytt fjøs ikke nødvendigvis er aktuelt. For å skaffe nok for til kyrne, leier hun jord på andre sida av fjorden og er glad at hun rekker å kjøre to møkklass i timen.

Fra mai til august er hun framfor alt bonde. Men sammen med samboeren som har arbeid og bopel i Kristiansund, tar hun seg tid til båtturer langs kysten. Hun har vært innover og på Magerøya, men også sørover til Sogne- fjorden og nordover til Bodø. Så selv om det er usedvanlig vakkert i Valsøyfjorden, så har hun sett mange mer og mindre ukjente perler langs kysten.

5 200-ÅRS JUBILEUM I VINJE KIRKE 2020/2021

Jostein Landrø kåserte om Hans Nilsen Hauge Fra venstre: Gunn-Hilde Opsal, konferansier Lars Olav Tunheim, Astri Wessel.

Jubileumsåpning 12. september 2020 hadde Anne Botten Stokke utstilling av kirketekstiler. Det var mulighet for å stikke innom gammel-butikken eller gå Åpninga av Vinje kirkes 200-års jubileum ble foretatt av naturstien som var mest beregnet på de minste. Det var ut- statsminister Erna Solberg, riktignok via nettet. Det skjedde salg av pizza og bakervarer bakt i den gamle bakerovnen. på kulturminnedagen på Bua på Vinjeøra. Været var heller dårlig dagene i forveien, men den lørdagen kom det bare Leder i Vinje fortidsminneforening Per Fjærli og baker en liten skur, så de tilstedeværende kunne holde seg tørre Harald Lund fortalte om restaureringa av Bua og hvorfor og varme. Oppe på Salen var det en utstilling om Sovjetiske de bestemte seg for å ta den gamle ovnen i bruk etter at fangeleirer i Norge under 2. verdenskrig. I teltet utenfor den hadde stått ubrukt siden 1916. Jostein Landrø hadde kåseri om Hans Nielsen Hauge. Anne Botten Stokke fortalte om hvordan hun kom i gang med tekstilvirksomheten sin. Ordfører Odd Jarle Svanem hadde en hilsen. Astri Wessel fortalte litt om Håkon Sydholt Øren og om 200-års jubileet til