Tørr Luft Og Tørst På Jobben?

A POSTABONNEMENT Nr. 25 fredag 1. juli 2016 » 29. årgang » Kr 50 » www.dagensperspektiv.no

Samfunn Lederverktøy: Når kundene Etter vil ha mindre Brexit: personlig Flere EU- service land krever reformer

26 Vinneren NTNU vil bli enda større : får all ære Rektor Sykkel er en lagidrett Gunnar med individuelle vinnere. Bovim Hjelperytterne gir alt, for at stjerna på laget skal vinne. Hva driver 6 hjelperytterne? Ukeavisen Syke- fraværet Ledelse har spurt forskere høyest og de tidligere pro syklis- i vekst- bransjene tene Kurt Asle Arvesen 16 og Mads Kaggestad. 8

Tørr luft og tørst på jobben? Prøv en kildevannskjøler gratis og uforpliktende i 4 uker (Gjelder Oslo, Bergen og Trondheimsområdene) Vi har også vannautomater som kobles til deres nærmeste vannpunkt, samt et stort utvalg kaffemaskiner. Ta kontakt for en forfriskende prat om hvilke løsninger som passer for dere! Send «vann» til 1963

www.waterlogic.no

C: 69 M: 7 Y: 0 K: 0C: 100 M: 67 Y: 0 K: 23 C: 0 M: 1 Y: 0 K: 43 R: 19 G: 181 B: 234 R: 0 G: 75 B: 141 R: 161 G: 161 B: 164 2 Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

mente var umulig; å skape rimelig arbeidsro ved Nasjonalmuseet etter årevis med bitter strid. Sune Nordgren var den første direk- tøren for det fusjonerte museet. Han var Den utvalgte en dyktig og pro lert fagmann som gjerne kastet seg ut i debattene. Mye ro ble det ikke rundt ham. Enda verre ble det da den pro - lerte Alice Helleland regjerte i 2007 og 2008. Det var så mye uro at forståsegpåere mente styreleder Svein Aaser ikke ville få kvali - direktøren serte søkere til stillingen. Det kk han. Over 20 søkte, og blant dem var Eckho , som Selv om stillingen som direktør for Nasjonalmuseet etter Aasers mening hadde den nødvendige tyngde og de rette lederegenskapene for å skal lyses ut, ser det ut til at styret med Svein Aaser i få museet på rett kurs og løse en del av de spissen vil at Audun Eckho skal fortsette, selv om kon iktene som var skapt. Hemmelig søkerliste hans åtte år lange åremål går ut i mars neste år. Aaser kk også kritikk for prosessen som gikk forut for ansettelsen av Eckho . Grunnen var kritikk mot Eckho . at søkerlisten ikke ble o entliggjort. Svein Av Magne Lerø – En museumsleder skal ikke være en til- Aaser har bakgrunn fra næringslivet, og der [email protected] baketrukket arkivar. Han skal være en ideo- går en stille i dørene før ledere skal ansettes. logisk leverandør og generere handling og Han mente det kunne forsvares med en luk- resultater. Historien om Nasjonalgalleriet ket prosess i den situasjonen Nasjonalmu- irektør Audun Eckho ved blir stående som et symbol på Audun Eck- seet var i. Det var dessuten lettere for Aaser Nasjonalmuseet har en åtte ho s lederperiode. Det har vært åtte år uten å kjøre prosessen uten å taue inn en dyr «Dårs åremålskontrakt som særlig mye handling. Han tar ingen kam- hodejeger når søkerlisten ikke var o entlig. utløper 25.3.2017. Styret har av prinsipielle per og all kritikk avvises, sier Høyersten til Det skal mye til om han vil ta kampen for å årsaker besluttet en full utlysning av stillin- Aftenposten. Han vil ikke søke med mindre holde søkerlisten hemmelig denne gangen. gen. Styret ved Nasjonalmuseet håper på en «Stortinget hadde vedtatt å oppløse Nasjo- Det er ikke så viktig nå. Han vet han får en god tilgang av søkere, inkludert nåværende nalmuseet i sin nåværende form». Her er søker som kan klare jobben utmerket. Når direktør», het det i en pressemelding som det tydeligvis ingen mangel på selvtillit. Eckho alt har agget at han vil søke, er det Nasjonalmuseet sendte ut i forrige uke. Det Er det noe styret vil unngå, så er det en en rekke andre som ikke vil ta seg bryet med ble straks rabalder. direktør som begynner å rote i premissene å stå fram på en o entlig søkerliste. Når det heter i vedtaket at «styret håper for fusjonen av Nasjonalgalleriet, Museet Etter oppstyret som er skapt forrige uke, på en god tilgang av søkere, inkludert for Samtidskunst og Kunstindustrimuseet. måtte kulturminister Linda Hofstad Helle- nåværende direktør», ble dette oppfattes Nasjonalmuseet skal holde til i det nye stor- land på banen for å forsikre seg om at det som om at det alt var besluttet at Eckho slåtte bygget i nærheten av Aker Brygge. er en reell rekrutteringsprosess som skjer. ville få fortsette. Det vanlige er at åremåls- Planen et at Kulturhistorisk museum skal Visst er det det, kunne Aaser understreke og stillinger blir lyst ut uten at styret gjør kryp- overta Nasjonalgalleriet, som dermed blir vise til at styret har vedtatt at de ønsker en tiske vedtak i den forbindelse. en del av Universitetet. Ved å føre opp et god tilgang på søkere. Ingen skal være i tvil Styrets vedtak kan ikke tolkes på annen nytt bygg på Tullinløkka og laget et forster- om det. Denne gangen er det enda mindre måte enn at de gjerne ser at Audun Eckho ket universitetsområde, er målet å markere grunn enn sist for styret å taue inn en hode- fortsetter som direktør etter at åremålet utlø- Oslo som universitetsby. jeger til å lede ansettelsesprosessen. Men per. Eckho har da også gjort det klart at han Eckho har sagt at det er en god ide å la det kan være styret spanderer en pen pen- kommer til å søke stillingen når den lyses ut. Kulturhistorisk museum ytte inn i Nasjo- gesum på en hodejeger for å understreke at nalgalleriet. En del kunstvenner er sjok- det er en normal prosess. God tilgang kert. Nasjonalgalleriet er bygget for å huse Det kan jo være det melder seg et uni- Direktør ved Henie Onstads Kultursenter, kunst. De krever at det skal være slik nær- kum av en kunstnerisk leder som ingen har Tone Hansen, har vært sett som en aktuell mest for alltid. Eckho konstaterer nøkternt tenkt på, en som strutter av faglig tyngde, kandidat til stillingen. Hun sier til Aftenpos- at Nasjonalmuseet ikke har budsjett for å som skaper stemning og samarbeid til fryd ten at «med de premissene og den hold- drive Nasjonalgalleriet. Å tro at Stortinget for alle og som er så lojal mot politikerne ningen som kommer til uttrykk, er det helt vil øke bevilgningene til Nasjonalmuseet som de bare kan drømme opp. Om en slik uaktuelt for å søke stillingen». En annen radikalt, er knapt mer enn en skjønn drøm. han eller hun dukker opp, skal ikke Eck- mulig kandidat, Erlend Høyersten, direktør Den slags vil ikke Eckho bruke tid på. ho være for trygg på at han får jobben som ved Aarhus kunstmuseum, retter engende Audun Eckho har klart det mange lyses ut av prinsipielle årsaker.

A u d u n E c k h o har klart det mange mente var umulig; å skape rimelig arbeidsro ved Nasjonalmu- seet etter årevis Styreleder Svein Aaser (til høyre) passer på formalitetene, men i realitetenes verden ser det ut til at nåværende direktør Audun Eckho (til ven- med bitter strid. stre) skal fortsette som direktør for Nasjonalmuseet etter åremålet utløper neste år. Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 3

hva som kan komme til å skje med en ord- tiv, men hvis en vil ha om lag halvparten ning det er solid ertall for på Stortinget. av innholdet, herunder alt vi skriver om Vi får pressestøtte ledelse, koster det ca 400 kroner ekstra. Knapper og glansbilder Det dekker trykk og distribusjon. Ukeavisen Ledelse har i 15 år levd på Politikerne vil ha bredde og ere digitale knapper og glansbilder fra det o entlige. Verken smart eller frekk De første årene kk vi ikke ei krone. For 10 Når en støtteordning rulles ut foran nesa utgivelser. Det har de fått med Dagens Per- år siden kombinerte daværende styrele- på deg, trenger en ikke være spesielt der Helge Simonnes og undertegnede en smart eller frekk for å søke. Politikerne spektiv – landets eneste daglige, digitale medarbeidersamtale med lobbyframstøt vil ha bredde og digitale utgivelser. Vi har i Stortingets kantine. Det ble en fulltref- bedrevet det som på nt heter innova- abonnementsavis som ikke har en papir- fer. Vi klarte å snike oss inn daværende sjon. Vi har laget landets eneste daglige, ordning med 100.000 kroner. Andre, blant digitale abonnementsavis som ikke har utgave å lene seg til, men der de som vil annet Dag og Tid, kk ere millioner. I fjor en papirutgave å lene seg til. Samtidig gir lese om ledelse på papir,kan få Ukeavisen tikket det 700.000 fra det o entlige inn på vil et tilbud til lesere som foretrekker å kontoen vår. lese om et spesialområde på papir. Vi tror Ledelse i tillegg. Politikerne endret i 2014 reglene for dette er en god modell. Noen vil gjerne ha pressestøtte slik at digitale utgaver av en alt digitalt og blodferskt. Andre vil lese om avis ble sidestilt med en papirutgave. I ledelse i det modus en papiravis med ere 10 år har Ukeavisen Ledelse hver dag lange artikler inviterer til. i har fått muntlig tilsagt fra Medi- som spekulerer i et støttemessig ragna- publisert 10-15 saker på nett og sendt Det man selvsagt kan si er negativt, er etilsynet om at Dagens Perspektiv rokk disse ut i et nyhetsbrev. I 2013 etablerte at aviser som er inne i ordningen risikerer Vvil komme inn under ordningen – Helt generelt vil jeg si at det påligger vi en betalingsmur. Da var muligheten å få noe mindre av potten når det er ere for pressestøtte. Mediene skriver at vi vil oss alle å være ordentlige og redelige, og der for at vi kunne utvikle oss til en digi- som har rett på støtte. Men når selv få 7,5 millioner kroner. Det kan bli et par ikke sette sammen en pakke som kan lure tal dagsavis. Dagens Perspektiv kom ut Gjerdåker får tenkt seg om, er det ikke millioner mindre. Dette gir oss mulighet seg inn under ordningen, sier Gjerdåker med sin første utgave 2. januar 2015. Vi sikkert han vil mene at alt skal låses fast til å lage en bedre og bredere avis. Støt- som samtidig tilrår stramme rammer for lager en avis hver ukedag som kunne blitt til slik det en gang var. ten gis til vår digitale dagsavis, Dagens støtte slik at reglene blir for løse og hele til en 20 siders avis om vi hadde publi- Dagens Perspektiv er en liten fugl, ikke Perspektiv, men det vil etter hvert merkes ordningen settes i spill. sert innholdet på papir og puttet på noen en gjøk som sparker andre ut og de nitivt godt også i spaltene til Ukeavisen Ledelse Gjerdåker har sittet på den grønne annonser, TV-oversikter og tilsvarende ikke en ørn som noen trenger være redd at vi har fått økt tilgang på ressurser. støttegrenene i årevis og håvet inn milli- småsto . Ukeavisen Ledelse ble fra for, vel og merke dersom en ikke har noe Klassekampen slo stort opp på forsi- oner i o entlig støtte. Han har i lang tid samme dato lagt ned som et selvstendig å skjule. Med økte ressurser skal vi synge den forrige uka at støtten til Dagens Per- vært imot alle endringer i reglene som abonnementsprodukt. oftere og bedre med det nebbet vi har, spektiv kan komme til å undergrave hele kan føre til at Dag og Tid får mindre støtte. Ukeavisen Ledelse på papir er nå et til- gaule som gjøken i saker som krever det pressestøtteordningen. Det er redaktøren Med dette utgangspunktet produserer leggsprodukt. Alt innholdet får abonnen- og slå ned som ørnen på det i samfunn og i ukeavisen Dag og Tid, Svein Gjerdåker, han skrekkscenarier på løpende bånd om tene tilgang til daglig på Dagens Perspek- næringsliv som ikke bør godtas.

Medarbeiderskap er viktigere enn noen gang før. Som det sies i denne boka: Tillit er ikke noe du har i biter. Fremtiden tilhører organisasjoner som tror på sin egen sjel, og som satser på å utvikle den. Rune og Einar inviterer til en praktisk innfallsvinkel.

handler om å lykkes på tre nivåer: Wergeland-Jenssen Einar Førsteamanuensis JanAutoriserings- Ketil Arnulf, Handelshøyskolen BI Plattformen – du må kjenne deg selv og virksomheten du jobber i Godt medarbeiderskap er nøkkel til Vekstsonen – du videreutvikler deg Semundseth Rune både medarbeiderens tilfredshet og Den gode dialogen – du setter den gode samtalen i system organisasjonens resultater og utvikling. Rune Semundseth er en Da er det godt med en refleksjonsrik, Rune Semundseth av de mest etterspurte tankevekkende og praktisk bok somkurs støtter i metodikken Det første nivået, plattformen, handler om at du må kjenne og forstå Med bidrag fra fagpersonene i Norge og utfordrer på reisen innenfor medarbeiderskap deg selv, din egen virksomhet og vite hvorfor vi gjør det vi gjør. Det Einar Wergeland-Jenssen og forfatter av en rekke ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea spiller ingen rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som bøker. betyr noe er at du er ordnet, at du er i vater, og at plattformen din er så Semundseth er og verktøykassarobust at du liker deg selv og liker din virksomhet og at du er klar for sivilmarkedsfører og har startet flere selskaper, Medarbeiderskap er viktigere enn noen videre utvikling og vekst. bl.a. WebCom AS, lifemastering AS og stiftelsen jazzaid.com. Han har også jobbet i bl.a. gang før. Som det sies i denne boka: Tillit Software Innovation, SiO, Ciber og Innovasjon Neste steg er å videreutvikle deg i en vekstsone. Dette handler om Norge. Semundseth tilbyr tankevekkende og Einar Wergeland-Jenssen er ikke noe du har i biter. Fremtiden tilhører å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. lærerike foredrag og workshops gjennom organisasjoner som tror på sin egen sjel, og MedarbeiderkodenMotivasjonen for dette kan være drevet av behag, men det kan også www.businessmastering.no og bærer tittelen “Tankevekker & Struktør”. som satser på å utvikle den. Rune og Einar væreRune drevet Semundsethav nødvendighet. erDette en betyr at du må takle og like handler om å lykkes på tre nivåer: videreutviklingav de mest og vite etterspurte hvorfor du skal ta neste steg. inviterer til en praktisk innfallsvinkel. Rune Semundseth Tid: torsdag 29. september Einar Wergeland-Jenssen

For åfagpersonene lykkes i denne utviklingsreisen i Norge trenger alle god dialog med minst er en ettertraktet konsulent og foredragsholder og en godinnenfor samtalepartner,kl. 1100-1545 medarbeiderskap en som evner å stille inkl. gode spørsmål. lunsj Dette kan Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf, Plattformen – du må kjenne deg selv og virksomheten du jobber i kjent for å formidle sine være oglederen forfatter din, men av også en gjernerekke en makker på samme nivå. Det perspektiver på en tydelig Handelshøyskolen BI Rune Semundseth og praktisk måte. Vekstsonen – du videreutvikler deg viktigebøker. er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon, både i arbeids- og privatlivetFor: ditt, og konsulenter sette den gode samtalen i system.og Wergeland-Jenssen er Godt medarbeiderskap er nøkkel til Med bidrag fra organisasjonspsykolog og Den gode dialogen – du setter den gode samtalen i system administrerende direktør Da lykkesSemundseth internkonsulenterdu bedre, og daer lykkes virksomheten bedre. i AS3 Norge AS, som er spesialister på å hjelpe både medarbeiderens tilfredshet og organisasjoner til å håndtere og gjennomføre organisasjonens resultater og utvikling. Einar Wergeland-Jenssen sivilmarkedsfører og har endringsprosesser. Han har betydelig erfaring innen medarbeiderskap fra endrings- og omstillingsprosesser fra større Da er det godt med en refleksjonsrik, Det første nivået, plattformen, handler om at du må kjenne og forstå Rune Semundseth startet flere selskaper, virksomheter i både privat og offentlig sektor bl.a. WebCom AS, lifemastering AS og og har arbeidet med endringer på både individ, tankevekkende og praktisk bok som støtter deg selv, din egen virksomhet og vite hvorfor vi gjør det vi gjør. Det gruppe og organisasjonsnivå. og utfordrer på reisen stiftelsen jazzaid.com. HanHvor: har også Strandgata jobbet i bl.a. 19, spiller ingen rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som Software Innovation, SiO, Ciber og Innovasjon ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea betyr noe er at du er ordnet, at du er i vater, og at plattformen din er så Norge. Semundseth tilbyr vistankevekkende a vis Oslo og S. Les mer om boken og metoden pålærerike foredragwww.fagbokforlaget.no og workshops gjennom robust at du liker deg selv og liker din virksomhet og at du er klar for www.medarbeiderkoden.no www.businessmastering.noISBN 978-82-450-1757-1 og bærer tittelen videre utvikling og vekst. “Tankevekker & Struktør”.Pris: kr. 3700,- ,!7II2E5-abhfhb!inkl. bok og en

Neste steg er å videreutvikle deg i en vekstsone. Dette handler om Einarmengde Wergeland-Jenssen verktøy å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. er en ettertraktet konsulent og foredragsholder og Motivasjonen for dette kan være drevet av behag, men det kan også kjentMeld for å formidle deg sinepå/spørsmål til være drevet av nødvendighet. Dette betyr at du må takle og like [email protected] på en tydelig og praktisk måte. videreutvikling og vite hvorfor du skal ta neste steg. Frist: 26. september. Wergeland-Jenssen er For å lykkes i denne utviklingsreisen trenger alle god dialog med minst organisasjonspsykolog og administrerende direktør en god samtalepartner, en som evner å stille gode spørsmål. Dette kan i AS3 Norge AS, som er spesialister på å hjelpe være lederen din, men også gjerne en makker på samme nivå. Det organisasjoner til å håndtere og gjennomføre viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon, både i arbeids- endringsprosesser. Han har betydelig erfaring fra endrings- og omstillingsprosesser fra større og privatlivet ditt, og sette den gode samtalen i system. virksomheter i både privat og offentlig sektor og har arbeidet med endringer på både individ, Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. gruppe og organisasjonsnivå.

www.fagbokforlaget.no

Les mer om boken og metoden på ISBN 978-82-450-1757-1 www.medarbeiderkoden.no ,!7II2E5-abhfhb! 4 Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Aktuelt – Fryktkultur og dårlig oppfølging i Olympiatoppen

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB SCANPIX Idrettsekspert Johanh Kaggestad fyrer Johann Kaggestad løs mot Olympiatoppen. mener ledere i næringslivet ville ha fått sparken med likenende resultater. Han får støtte av ledelses- og etikkekspert.

Av Bård Andersson [email protected]

ohan Kaggestad, som er kjent som tidligere Frykt og utydelig ledelse – Stemmer det, bør folk lytte til Kaggestad, til friidrettstrener, sykkelkommentator og Kaggestad stoppet ikke ved kritikken av resultatene. tross for at han sitter på utsiden, sier han. sykkelpappa, sparte ikke på kruttet da han Han mener at det hersker en fryktkultur i norsk i Nøkkelordet er oppfølging, ifølge Bue Olsen, J PRIVAT FOTO: beskrev Olympiatoppen nylig, melder VG. drett. I tillegg peker han på at det er en mangel på som også har vært idrettsleder. Det er en stor sak i Som en del av en gruppe tidligere trenere, tydelighet i ledelse. næringslivet, men bør også være det i profesjonell som har tatt et initiativ for å komme med tiltak – Det er en mangel på tydelighet fra NIFs side, idrett, mener han. som kan forbedre norsk sommeridrett, fyrte han og det skyldes mangel på ledelse i Olympiatoppen, – Lederes oppfølging av andre ledere og med- løs mot Norges Idrettsforbund. sa Kaggestad. arbeidere kan være avgjørende for suksess eller Kaggestad var skuffet over resultatene, Han fortalte at han ble plassert i et utvalg som fiasko, sier han. Ledelses- og etikkek- og hevdet at en leder i det private næringslivet spert mener oppfølging skulle utvikle utholdenhetsidrettene sammen med Han mener oppfølgingsaspektet er en svakhet ville fått sparken omgående om man hadde sett er nøkkelordet for Olym- toppidrettssjef Tore Øvrebøs om leder. Kaggestad som går igjen i ledelse generelt. Det er lett å være en resultatutvikling slik man har sett ved norske piatoppens manglende så for seg at det viktige på disse møtene var at de naiv og sløv, og det kan igjen bidra til underprio- sommeridrettsprestasjoner i tidsrommet 2000 resultater. klarte å analysere disse idrettene. Han hadde håpet ritering. til 2012. at det ville gå på fag, kultur og systematisk trening – Situasjonsbestemt oppfølging, det vil si opp- – Hvis resultatene over tid ikke er gode nok og utvikling. følging av personer du kjenner kompetansen til så bør man vurdere sin stilling. Spesielt i en – Det var ingen interesse for det. Da sa jeg, «dette i gitte situasjoner, er svært viktig. Du slipper ikke resultatorientert jobb. Det kan gå dårlig i en gidder jeg ikke. Det er ikke sånn jeg er lært i å drive unna oppfølging, selv om du har ansatt en svært periode. Det må man akseptere, men det hand- toppidrett, sa Kaggestad til VG. dyktig og anerkjent person. Personens kompetanse ler hvordan man jobber med utviklingsrådene er selvfølgelig viktig i forhold til hvordan denne skal for å snu det. Det er Tom Tvedt som er styre- – Treffer blink følges opp. Det samme gjelder din egen kompe- leder i Olympiatoppen, og som må følge opp Ledelses- og etikkekspert, Jørn Bue Olsen, mener tanse. Svikter det i noen av leddene her, svikter all toppidrettssjefen. Man må spørre hvordan det «Du slipper Johan Kaggestad treffer blink med deler av sin kri- oppfølging, forklarer han. går med det viktigste vi kan gjøre for å snu det. tikk mot Olympiatoppen og toppidrettssjef Tore Hvis styret synes den jobben er for utydelig så ikke unna Øvrebø. – Verre i frivilligheten må styret stramme opp den måten å jobbe på, oppfølging, – Kaggestad skyter ofte fra hofta, og av og til roter Ifølge Bue Olsen er mangel på oppfølging et enda sa Kaggestad til VG utenfor klubblokalene, der han det litt til. Likevel vil jeg gi ham rett i prinsip- større problem i idretten enn i næringslivet, selv om det tidvis skal ha vært både ampert og høylytt. selv om du pet om oppfølgingen her. Et styringsorgan må ha det også ofte svikter der – gjennom amatørmessige – Ansvaret er mitt. Jeg har ansvaret for OL, har ansatt en en avtale om utvikling med toppledelsen – og om styrer og styreledere. Disse kan være kompetente Paralympics og det overordnede ansvaret for oppfølging. Resultatmessig kan jeg ikke kommen- fagfolk, men mangler styrekompetanse uten å se resultatutviklingen i norsk toppidrett, sier top- svært dyktig tere hvordan Olympiatoppen ligger an her, sier han det selv, noe som er vanlig i arbeidslivet, mener han. pidrettssjef Tore Øvrebø til VG. og anerkjent til Dagens Perspektiv. – Mangelen på oppfølgingskultur blir verre jo Han utdyper imidlertid at han tok over ansva- Bue Olsen påpeker at det synes som at det er lenger ned mot amatørnivå du kommer. Derfor er ret i 2014, og derfor ikke kan svare for resulta- person» mangler i systemet til Olympiatoppen som Kag- jeg tilhenger av å lønne styreledere i enhver større tene i perioden 2000 til 2012. Jørn Bue Olsen gestad ønsker å avdekke. organisasjon, utdyper han.

Ledelse, innovasjon og demokrati

«Studiet tar utgangspunkt i den nordiske samfunnsmodellen, og hvordan vi kan løse stadig mer komplekse utfordringer. Anbefales alle ledere som er opptatt av samfunnsrelatert innovasjonsarbeid.» HR- og utviklingsdirektør Kirsti Aas Olsen, Drammen kommune Deltaker 2015/2016, Executive Master of Management usn.no/lid MAZDA

OG JA DU FÅR 3 ÅRS SERVICE PÅ KJØPET!

Et stort utvalg splitter nye biler skal ut til knallpris. De står og venter på deg. Kom innom eller sjekk kvernelandbil.no.

Oslo: Strømsveien 266, v/Alna Senter | 22 79 36 00 6 Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Aktuelt

Rapport om IA-avtalen Høyest sykefravær i vekstsektorene FOTO: NTB SCANPIX Helse- og omsorgssektoren og bygg og anlegg er næringene som sysselsetter flest og vokser mest. Her er også sykefraværet høyest.

Av Bård Andersson og Joakim B. Jacobsen [email protected] og [email protected]

et viser en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling av målene Dfor IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv, red.anm.). I rapporten står det at arbeidsmiljøet i Norge vurderes som godt i de fleste internasjonale sam- menligninger, men at «enkelte næringer og yrker har helseutfordringer som kan forebygges. Dette gjelder blant annet. i store næringer som helse- og sosialsektoren som er kvinnedominert, og bygge- og anleggsbransjen som er mannsdominert».

Halvveis oppnådd Sykefraværet har vist en jevnt nedadgående trend i årene etter 2009, og har holdt seg omlag uendret siden 2012. Et delmål i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er at sykefraværet skal ned med 20 prosent, sett i forhold til 2001. Dette er vel halvveis oppnådd, ifølge rapporten.

Økte inkluderingsutfordringer NHO peker på at inkluderingsutfordringene har økt i arbeidslivet, og er bekymret for denne utviklingen. Organisasjonen trekker frem at andelen sysselsatte i befolkningen på 15 – 66 år er redusert de senere årene. I 2015 var andelen ett prosent- poeng lavere enn gjennomsnittet for IA-perioden (2001 – 2015). For de under 40 år har det vært en underliggende nedadgående trend. – Nedgangen henger blant annet sammen med Målet ikke nådd

Mens rundt 7,2 prosent av arbeidsstokken var syke i 2001, var 6,4 prosent det samme i Sektorene helse- og omsorg og bygg og anlegg har det høyeste sykefraværet. Halvparten av landets nye jobber de siste 15 årene stammer også fra disse sektorene. slutten av 2014. Totalt sett gikk sykefraværet dermed ned med 11,5 prosent i denne perioden. Målet var en reduksjon på 20 prosent. at flere velger å ta utdanning og at færre kombi- Økte forskjeller Mest alarmerende er det at den sterkeste nerer utdanning med deltidsarbeid, samt at det er mellom kvinner og menn nedgangen skjedde i de første årene. Siden høy konkurranse om jobbene som følge av fortsatt 2005 har sykefraværet stått på stedet hvil. høy innvandring. Den høye asyltilstrømningen Det er naturlige forskjeller mellom kvinner Men tallene skjuler også en del viktige Totalt sett har aktualisert integreringsutfordringene. Økt og menn når det kommer til sykefravær. Men endringer. Mens det legemeldte fraværet har gikk syke- befolkningsvekst påvirker også målsettingene i IA- det mest interessante er at forskjellene økte gått ned med 15 prosent, har egenmeldingene avtalen på forskjellige måter, skriver NHO på sine i perioden. Mens menns fravær falt med 17 økt med 16,1 prosent. Dette henger antagelig fraværet hjemmesider. prosent, falt kvinnenes med bare 7 prosent. sammen med IA-avtalens åpning for at antal- dermed ned Antall eldre i arbeidslivet har økt betydelig i Men rapporten tar ikke opp hvorfor forskjel- let egenmeldingsdager økte fra tre til åtte. Og perioden, og NHO mener pensjonistreformen har lene øker. også på dette området skjedde de viktigste med 11,5 pro- spilt inn her. Andelen sysselsatte i arbeidsfør alder En grunn kan være den sterke sysselset- endringene for snart ti år siden. De siste åtte sent i denne som står utenfor arbeidslivet har imidlertid sunket tingsveksten i helse- og omsorg de siste ti årene har nivået for egenmeldt fravær vært perioden. til under gjennomsnittet. årene. Når en så stor og kvinnedominert så og si uendret. – Dette kan uttrykke at inkluderingsutfordrin- sektor vokser raskt, og allerede sliter med det Kilde: Målene om et mer inkluderende Målet var en gene har blitt større. Over tid vil utviklingen i sys- høyeste sykefraværet, er det ikke utnaturlig arbeidsliv – Status- og utviklingstrekk / Fag- reduksjon på selsettingsandelen vise hvor godt vi har lykkes om forskjellene i sykefravær mellom kvinner gruppen for IA-avtalen med inkludere befolkningen i arbeidslivet, skriver og menn også øker. 20 prosent. organisasjonen. JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter.

Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan® PAD 350 Red Cross edition™:

En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr 14.990,- eks mva Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år NÅ 9.990,- Leveres med bæreveske KUN 100 STK

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected] 8 Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Ledelse Når vinneren får all

æreDe gir alt, men sykler ikke for å vinne selv. Hjelperytternes jobb er å sykle en lagkamerat fram til seier. Hva driver hjelperytterne? Hvordan bygges motivasjon i sykkellagene? Har arbeidslivet noe å lære? Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Ledelse 9

FOTO: REUTERS/STEFANO RELLANDINI Sykling og samarbeid

Av Anita Myklemyr

juli 2016: Tour de France - sykkelrittet som er noe av det hardeste og gjeveste 2.man kan vinne på to hjul - tråkkes i gang ved klosteret på Mont-Saint-Michel i Normandie. Gjennom 3535 kilometer og 21 etapper - herunder ni fjelletapper - skal syklistene måle rå muskel- kraft, taktisk kløkt og evne til samarbeid. Søn- dag 24. juli avsluttes sykkeleventyret på selveste Champs-Élysées i Paris. For vinneren venter det heltestatus, seierspall, verdenspresse og jublende folkemengder. Men han ville ikke klart å vinne alene, uten laget. Han trenger hjelperytterne som rykker og «mørner» Når feltet. Han har behov for gutta som henter drik- keflasker. Han sparer krefter når lagkompisene ligger foran og skjermer for vinden. Ved høye hastigheter bruker syklister meste- parten av kraften i pedaltråkket på å overvinne luftmotstand. Når en syklist ligger på hjul, bruker han 30 til 40 prosent mindre energi, selv om han sykler i samme tempo som syklisten foran. En syklist som ligger midt i en gruppe, godt skjermet for vær og vind, sparer masse krefter. Men det er ingen selvfølge at samarbeidet der ute på lande- vinneren veien går knirkefritt. Vi skal ikke lenger tilbake enn til vårens Tour of Norway for å finne et eksempel. Da nederlandske Pieter Weening vant Tour of Norway-etappen som endte på Rjukan, var Edvald Boasson Hagen kritisk etter målgang: – Jeg hadde troen på at det var mulig å hente ham (Weening) inn, men hele gruppen ville ikke samarbeide. Hvis vi hadde gjort det, så hadde vi nok klart det. Men alle ville ikke samarbeide, og da gikk det ikke», sa Boasson Hagen til TV2. får all – Det er mange individualister i sykling En av dem som har sett nærmere på hvordan samarbeid fungerer - og ikke fungerer - i sykkellag, er Katrine Osland Netland, som i 2012 skrev masteroppgave ved Norges Handelshøyskole om samarbeid i sykkelteam. Hun intervjuet tre proff- syklister, pluss syklister og sportsdirektører fra to norske kontinentallag som kjører to «divisjoner» lavere enn profflagene. Tilsammen ni personer, hvorav flere av dem har erfaring fra flere sykkellag. ære I intervjuene snakker de om hvordan de opplever at samarbeid bygges i sykkellagene, men også om spenninger som kan oppstå mellom individer og kollektivet. – Problemet i et lag oppstår når to ryttere blir veldig gode og de har to komplett forskjellige person- ligheter og skal samarbeide, sier en sportsdirektør. – Det er mange indivualister i sykling, så det er klart at samarbeid er en utfordring, medgir en av proffsyklistene.

Kan være tungt å ofre seg Sykkellagene består av ryttere med ulik spisskompetanse. Noen har spesialisert seg på å holde tempo på flatene, andre er råsterke klatrere. Atter andre er eksperter på å plassere seg i en spurt for å trekke opp kapteinen. Når det gjelder de store rittene, så har lagene gjerne i lang tid i forveien utpekt sin vinnerkandidat. Eneren som de andre skal sykle for. I Tour de France er det Det er imidlertid ikke alltid like lett å ofre egne vinnerens navn som sjanser for en annen, og noen ganger kan det gå havner i historiebøkene på tvers av rytterens personlige interesser, skriver og avisene. Hjelpe- Netland, og trekker frem en episode fra rittet Paris- rytternes innsats forbi- Roubiax i 2011 som eksempel. Gabriel Rasch lå gås i stillthet. På bildet: da i en god posisjon, men fikk beskjed på øret fra Chris Froome, vinner av Tour de France i 2013 og lagledelsen om å vente på kaptein Thor Hushovd i 2015. slik at han kunne hjelpe ham. I et intervju med sykkelnettstedet procycling.no noen måneder 10 Ledelse Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Sykling og samarbeid

FOTO: AP PHOTO/LAURENT CIPRIANI

Chris Froome i gul ledertrøye mottar tilkuernes hyllest på en klatreetappene under Tour de France i fjor. senere, uttalte Rasch: som bruker mye teamarbeid, men som likevel har (pengepremier fra ritt deles som regel likt på alle – Dersom jeg ikke hadde fått beskjed om å vente individuelle bonuser, sier Therese Sverdrup, og på laget) og sosiale mekanismer - som sosial til- i Roubaix av Vaughters (sportsdirektør), hadde jeg legger til at dette kan være et dilemma. hørighet og normer om gjengjeldelse. mest sannsynlig sikret meg en topp 10- eller topp – Hvis jeg deler informasjon med en kollega i Ifølge syklistene i denne studien er det imid- 5-plassering. Da hadde min nye arbeidsgiver vært teamet mitt og bidrar til at han gjør en bedre jobb, lertid de sosiale mekanismene som er de viktig- klar for lenge siden, jeg kunne tjent dobbelt så mye får kanskje han bonus, men ikke jeg. ste byggesteinene når man skal bygge et sykkellag og med WorldTour-poeng hadde Norge kanskje som samarbeider godt. Det er riktignok ikke så hatt en plass ekstra under OL i London. (...) Det er – Resultatet viktigst mange syklister med i studien, men intervjuene er lett å være etterpåklok, men jeg hadde kanskje tatt Schei minner om at ledere i arbeidslivet, på dybdeintervjuer og resultatene harmonerer ifølge den proppen ut av øret dersom det samme hadde samme måte som TV-seere som lar seg oppsluke forskerne med annen forskning på området. skjedd igjen. Jeg tjente absolutt ingenting på å følge av sykkelritt, som regel er mest opptatt av om slutt- – Syklistene må selvfølgelig ha lønn, men styr- den beskjeden. resultatet er godt eller dårlig. Den jobben som er ken ligger i samholdet. Er samholdet på plass, Rasch, som nå er sportdirektør i TeamSky, var gjort i forkant, får liten oppmerksomhet. I sykkel- gir de alt. Du kan trekke paralleller til teorien om en dreven og profesjonell syklist og opptrådte sportens indre gemakker er man riktignok opptatt indre og ytre motivasjon. Det er med indre moti- lojalt, men var uenig i sportsdirektørens taktiske av å understreke at sykling er en lagidrett og at det vasjon man virkelig får til noe, sier Vidar Schei. vurdering. er laget som vinner – og i miljøet får hjelperytterne I studien av syklistene finner forskerne tre En annen syklist fra et kontinentallag, som Net- anerkjennelse. Men på seierspallen står det like typer sosiale mekanismer som utmerker seg for land har intervjuet, setter ord på en annen type fullt én vinner og det er han som får all ære og å fremme samarbeid: situasjon – der han som hjelperytter føler at han berømmelse i offentligheten. ●● Involvering ofrer alt, uten at mediene og omverdenen ser det: Noe av det samme skjer i arbeidslivet. – Du skal gå i døden for en annen på laget, uten – På en arbeidsplass er det gjerne den perso- ●● Psykologisk kontrakt at det står noe i avisene eller på nettisidene etterpå. nen som legger frem resultatet som får oppmerk- ●● Samhold somheten, selv om det er en gruppe som har gjort Samme sak i arbeidslivet jobben. Medarbeiderne i en og samme arbeids- Katrine O. Netland og NHH-forskerne Vidar Schei gruppe får sjelden like mye anerkjennelse, sier Involvering og Therese Sverdrup publiserte i 2012 artikkelen Schei. Flere av syklistene i studien understreker at streng, «The Winner Takes All» i Scandinavial Sport Stu- – Til sammenligning kan en syklist vi ser på TV autoritær kontroll fra sportdirektører eller domi- dies Forum. Therese Sverdrup og Vidar Schei, som gjøre en kjempejobb, kanskje har han aldri vært nerende syklister ikke er positivt for motivasjo- vanligvis forsker på teamarbeid og teamledelse bedre, men likevel får han en 40. plass. Det er ikke nen i laget. En av syklistene sier at i deres team på arbeidsplasser, beskriver sykkelsporten er en så kjekt, all den tid det er de gode plasseringene vi praktiseres det frihet med ansvar. En sportdirektør spennende inngang til teamledelse. Dette er en legger merke til. Jeg tror vi med fordel kunne fun- forteller at de ofte diskuterer strategi og taktikk sport der samarbeid rendyrkes i så stor grad at net noen måter å gi hjelperytterne mer oppmerk- «Du skal gå med rytterne før rittene. Selv mener han at det spenningen mellom det individuelle og det kol- somhet på, både i sykkelsporten og i arbeidslivet. å involvere syklistene er helt avgjørende for å få lektive settes på spissen. i døden for lagt den beste taktikken. Hvis en rytter sier at han – Sykkelsporten er fascinerende. Hjelperytterne 3 faktorer som fremmer samarbeid en annen på ikke føler seg bra i beina den dagen, og foreslår at kjører for laget, og håper at de selv når toppen en I sin analyse av samarbeid i sykkelsporten har laget endrer taktikken, så gjør laget som regel det. dag. De vet at de må gå gradene, det har toppsy- forskertrioen fra NHH tatt utgangspunkt i tre laget, uten Sportsdirektøren mener det er viktig at syklistene klistene gjort, sier Vidar Schei. velkjente mekanismer fra ledelseslitteraturen: at det står kommer med forslag og at de er ærlige i tilbake- – Er det dere har sett i teamene i sykkelsporten autoritære mekanismer - teamledelse gjennom meldingene sine. overførbart til næringslivet på noen måte? instrukser og regler, belønningsmekanismer - noe i avisene – Det blir sjelden gode resultater av at sportsdi- – Ja, det er eksempelvis mange organisasjoner lønn, individuelle bonuser, teambonuser etc etterpå» rektører dikterer taktikken, sier han. Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Ledelse 11

FOTO: AFP PHOTO / POOL / BERNARD PAPON

Sykkel er en helt spesiell idrett - en lagidrett med individuelle vinnere.

Både sportsdirektører og syklister understreker forteller at hvis han senere skulle bli bedt om å sterk, indre justis, sier Vidar Schei. at syklistene bør involveres i utforming av regler, hjelpe vedkommende, så kommer han til å nekte. – Hvis en syklist bryter en avtale, får han høre visjoner og mål, og viser til at dette skaper eierskap Eller til å si at han har vondt i kneet. Reaksjonen det. Dessuten styrker han ikke sjansene sine for og ansvarlighet blant rytterne. En proffsyklist for- kommer fordi han opplever at lagkameraten har senere anledninger. Dette er et miljø hvor alle teller at han en gang kom inn i et nyetablert lag der brutt en usynlig avtale, sier Therese Sverdrup, kjenner alle, og mitt inntrykk er at du ikke har rytterne selv fikk ansvar for å utforme de reglene som viser til at brudd på psykologiske kontrakter gode kort på hånden i sykkelmiljøet hvis du frem- som skulle gjelde. kan få store konsekvenser for samarbeidsevnen står som en som ikke holder avtaler. – Det var en utrolig bra måte, da var det vi som i et team. Man kan også lure på hvilken betydning hadde laget reglene og retningslinjene. Therese Sverdrup, team- Den psykologiske kontrakten må ikke handle lederne har i å fremme sosiale mekanismer som Selv om rytterne involveres underveis, er det forsker og førsteamanu- om ansvar overfor enkeltpersoner; den kan også skaper samarbeidsånd. Sverdrup sier hun vil tro imidlertid ingen tvil om at det er sportsdirektøren ensis i strategi og ledelse handle om et ansvar man føler for laget. Hvis du mange av lederne i sykkelteamene har en spesielt som har det siste ordet. Det er han som setter ned ved Norges Handelshøy- føler at du får mye igjen for å være en del av et viktig rolle i starten. Sosiale mekanismer dan- foten hvis det trengs. skole. lag, er du sannsynligvis også villig til å gi mye. nes uansett, og hvis lederen ikke bidrar positivt i startfassen kan det få negative konsekvenser. Psykologisk kontrakt Samhold Man kan for eksempel risikere at en domine- Det som på fagspråket kalles en psykologisk kon- Følelsene for laget og lagkameratene er av de vik- rende person i teamet tar seg til rette. trakt, handler om de implisitte forventningene og tigste grunnene til at syklistene er så flinke som de kravene vi mennesker har til hverandre. I et syk- er til å samarbeide, ifølge denne studien. Den viktige startfasen kellag, som i alle andre sosiale sammenhenger, – Syklistene sier at samhold er alt, sier Vidar NHH-forskerne forsker for tiden på oppstartsfa- handler det blant annet om gjengjeldelse. Hvem Schei. sen i team, og mener at denne fasen er viktig for kapteinen på laget er, kan varierer fra ritt til ritt, Syklisten som fortalte om hvor frustrerende det videre samarbeid i ethvert team. Sverdrup viser og hvis en lagkamerat gir alt for å hjelpe deg fram kunne være «å gå i døden for en annen på laget til at det er i starten lederen og teamet bør ta til seier i ett ritt, vil du være motivert til å hjelpe uten at det stod noe i avisene etterpå» forklarer at: diskusjonene om hvordan laget skal jobbe. Når Vidar Schei, teamforsker ham tilbake i et annet sykkelritt. Hvis du forven- og professor i strategi – Hvis du skal klare det, må du være en med man står midt i det og det koker som verst, om ter hjelp, men ikke får det, knaker imidlertid den og ledelse, ved Norges godt forhold til alle på laget og man må være en det er i en arbeidssituasjon eller i et sykkelritt, psykologiske kontrakten i sammenføyningene. Handelshøyskole sammensveiset gjeng. er det ikke alltid man får snakket så mye. Da må – En av syklistene i studien forteller om ett Proffsyklisten som i intervjuene fortalte at man ha tillit til de andre. tilfelle hvor lagkameraten ikke hjalp ham. Han samarbeid kan være en utfordring, viste til at – Startfasen er også god for å etablere et språk samarbeidet hadde fungert bra i de lagene han og rom for å snakke om tingene da har man selv hadde vært i de siste årene. Han mener at noen verktøy når ting faktisk oppstår, sier hun. Tour de France 2016 kameratskapet er en av nøklene. Videre må ledere selvfølgelig følge opp det de – Det har fungert bra på grunn av måten vi har har sagt skal være praksis. Det hjelper lite om ●● Starter 2. juli - målgang i Paris 24. juli jobbet på og måten vi har bygd opp laget på. Du teamet er blitt enige om hvordan de skal jobbe, ●● Rittet består av 21 etapper over må være flink til å plukke ryttere som er villige til hvis det ikke skjer i praksis. Da kan frustrasjonen 3535 kilomenter å arbeide for laget og ofre sine sjanser. Det skaper lett spre seg i gruppa. ●● Rittet arrangeres for 103.gang. du gjennom godt kameratskap. Den 2.juli tråkkes Tour de France i gang på Første gang det ble arrangert var i 1903. Mont-Saint-Michel i Normandie. Den 24. juli ●● I år deltar fire nordmenn: Alexander Indre justis er det over. Send en tanke til hjelperytterne når Kristoff, Edvald Boasson Hagen, – Hva hvis en syklist ikke hjelper kapteinen som vinneren mottar sin hyllest. En tanke til dem Sondre Holst Enger og Vegard Breen. avtalt? Bruker lederne sanksjoner? du ikke ser på noen seierspall, men som likevel – Mitt inntrykk er at det eksisterer en ganske gir alt. 12 Ledelse Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Sykling og samarbeid

– Det er en kombinasjon av flere ting. Du har noen genuine lagspillere som ønsker alt godt for andre. De vet at de ikke kan klare å vinne selv, og ønsker å sykle for andre. Gulroten er bonuser – Sykkelspor- og anerkjennelse. De blir lagt merke til. For min egen del var jeg med på Tour de France-laget med Carlos Sastre i 2008. Jeg visste at jeg ikke var god nok til å vinne det selv, og da er det nest beste at laget vinner. ten anerkjenner Det er denne typen holdninger som gjør at syk- kelryttere blir tatt ut til de store løpene. Du kan være god som individualist, men det er få kap- teinplasser og du gjør deg mindre aktuell hvis du ikke er flink til å hjelpe andre. – Jeg var i flere år på vippen til å ikke komme hjelperytterne med i store løp, men jeg var ærlig og laget visste at de kunne stole på meg. De visste at jeg kom til – Det holder ikke å se slutten av et sykkelritt. Seieren kan å gjøre den jobben jeg skulle for kapteinen. Derfor komme fordi en annen enn vinneren har jobbet hardt to kom jeg med. Må følge ordre timer før, sier Kurt Asle Arvesen, sportsdirektør i TeamSky. Det er en kjent sak at ryttere ikke alltid følger lagets taktikk, og heller velger å sykle for seg selv. Ifølge Arvesen skjer rett som det er, men det skjer oftere i om leder er Kurt Asle Arvesen like opptatt av gen, men han skjønner at folk kan lure på hvorfor lavere «divisjoner» enn på proffnivå, hvor rytterne hjelperytterne som av vinneren. hjelperytterne gir alt - for at en annen skal vinne. er profesjonelle og vet at sykling er en lagidrett. – Etter å ha blitt sportsdirektør legger jeg – Jeg forstår spørsmålet. Det spesielle med sykkel Dette er dessuten den idretten de lever av. Det er

S TEAMSKYFOTO: enda bedre merke til store prestasjoner fra ryttere er at det er en lagidrett med individuelle vinnere. jobben deres. som ikke kommer på pallen. Vi som er ledere ser – Å bryte med lagets taktikk er utrolig skadelig hvordan hjelperytterne arbeider, og det blir tatt Bonus og anerkjennelse for rytteren. Dette er et lite miljø, og går det slike med i vurderingen både når lønna til egne ryttere TeamSky skriver på hjemmesidene sine at det var rykter får det konsekvenser. Det blir vanskeligere settes og når nye ryttere skal ha kontrakter. Det er Arvesens inspirerende vesen og positive holdnin- å bli tatt ut til store løp. som i fotball. Selv om forsvarsspillerne ikke scorer ger som gjorde at han ble tilbudt en plass i ledel- Kurt Asle Arvesen, – Hva skjer hvis en rytter i TeamSky ikke følger så mange mål, så blir de lagt merke til, sier Kurt sen for laget han selv hadde syklet for. Kurt Asle tidligere proffsyklist, lagets strategi? Asle Arvesen, som etter 13 år som proffsyklist er Arvesen har selv vunnet etapper i store ritt, her- nå sportsdirektør i – Da blir det oppvask. Skjer det flere ganger blir blitt hentet inn i lederteamet til TeamSky. under en etappeseier i Tour de France, men har TeamSky. vedkommende sendt hjem. For en som er vokst opp i sykkelsporten sitter flest mil bak seg som hjelperytter. Men Kurt Asle Arvesen har selv følt det på krop- holdningen om at man sykler for laget i ryggmar- – Hva er det som driver hjelperytterne? pen; det er mye lettere å ofre seg for en kompis Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Ledelse 13

FOTO: KYRRE LIEN, NTB SCANPIX «Du har noen genuine lagspillere – Må skape en som ønsker alt godt for andre» fellesskapskultur Knut Asle Arvesen, sports- Det er kulturen i laget som får hjelperytterne til å ofre seg, direktør TeamSky mener tidligere pro syklist og hjelperytter Mads Kaggestad.

– Det er den samme utfordringen som man har gjort en kjempe- møter i næringslivet. Du må skape en fellesskaps- jobb som hjelperytter. kultur og jobbe sammen for et felles målsetting. Du får ikke oppmerk- Du kan ikke være på laget, bare når det passer somhet i offentligheten deg, sier Mads Kaggestad. for plasseringer langt – Du må også ha en begeistring for og tro på ned på resultatlistene. det du driver med. – Da jeg syklet Spa- nia rundt i 2006 ble jeg Ledelse og bonuser TORSTEIN SCANPIX NTB BØE, FOTO: tredje sist sammenlagt. God ledelse er viktig for å skape en god lagkultur, Da ringte en kamerat mener Kaggestad. Det er flere ledere i et sykkel- Mads Kaggestad, som ikke følger særlig lag, men den tidligere sykkelproffen mener det er tidligere pro syklist godt med på sykkel- lederen «på gølvet» - kapteinen som selv sitter på og hjelperytter, nå sport og sa «jeg ser du sykkelen i rittet - som er den viktigste lederen. ekspertkommentator sliter om dagen». Sann- i TV2. – Det er han som kan samle laget og få gutta til å heten var at jeg var i gi alt. Da jeg kjørte med Hushovd, var han en klar kjempeform. Jeg dro leder med autoritet. Det er viktig å ha noen enere og dro i rittene, og var en viktig bidragsyter. man har respekt for. Du vil ikke ofre deg for verken Det var god stemning i laget og jeg fikk mye for en du ikke har respekt for eller for en du ikke anerkjennelse internt; det var viktig for meg. liker, sier Kaggestad, og fremhever Mark Caven- Kaggestad beskriver seg selv som en type dish, en av de beste syklistene i verden. Han har rytter som ga mer når han kjørte for andre for vane å går rett til lagkameratene sine når han enn når han skulle kjøre for seg selv. vinner sykkelløp. – Da ble jeg usikker og dukket under for – Han kaster seg over dem, og det er smart. Det resultatpresset. Jeg gjorde det bedre når jeg er veldig viktig for følelsen av at laget har vært Etter 13 år som pro - hadde en rolle i laget, for noen andre. Da følte syklist ble Knut Asle sammen om seieren. jeg at jeg ikke hadde noe å tape, da var det Arvesen sportsdirektør i I tillegg til god ledelse og god kultur, er det bare å gi alt. Jeg hadde ikke selvtillit nok eller TeamSky. – Etter å ha blitt viktig at hjelperytterne innimellom får kjøre ritt sportsdirektør legger kapasitet nok til å bli en som vant store ritt, der de selv kjører for seier. Du må også ha gode jeg enda bedre merke til men jeg fant min plass i hierarkiet og lyktes belønningssystemer, der hjelperytterne belønnes store prestasjoner fra ryt- som hjelperytter. Jeg likte å være hjelperytter, etter hvor godt de har løst oppgavene sine, ikke tere som ikke kommer men du blir ikke superstjerne av det. på pallen, sier Arvesen. etter plasseringene på resultatlistene. – Hvor viktig blir samarbeid i årets Tour de Bildet viser Arvesen selv – Hjelperytterrollen er en rolle du kan ha France? i aksjon under gaterittet suksess i, og som du kan få stor anerkjennelse for. – Det er kjempeviktig. Det er lett å se for- Oslo Grand Prix. Når kapteinen vinner ritt, er dessuten etiketten at skjell på de som bare sykler i lik drakt hver for pengepremien deles likt på alle på laget; herunder seg, og de lagene som virkelig jobber for et fel- - en bra fyr - enn en som bare er på samme lag hjelperyttere, massører og mekanikere. som deg. les mål. De beste lagene har en suveren leder – Miljøet i laget må være godt, fastslår Arvesen, – Blir ikke superstjerne på toppen, en tydelig og samlende kaptein, og som mener det er viktig at syklistene kjenner hver- Det blir ingen store avisoverskrifter av at man en klar rollefordeling internt i laget. andre godt - også utenom sykkelsporten. – Store deler av laget bor rundt Nice og Monaco, dermed er de mye sammen også utenom sesongen. Alle lagene bruker dessuten to-tre uker sammen i desember. Og i januar og februar er alle – Sykling er lagidrett samlet. Det knytter folk sammen. Flaks og dyktighet Teamforskerne ved Norges Handelshøyskole – Det er laget, ikke enkeltsyklister, som vinner sykkelritt, fremhever i sin studie av samarbeid i sykkellag fastslår sykkelkommentator Johan Kaggestad. involvering , samhold og psykologiske kontrakter (uskrevne normer om at man gir og får, jeg hjelper meg og du hjelper meg) som tre viktigste faktorene Tidligere friidrettstrener og nåværende ekspert- laget skal trene for å nå for å fremme samarbeid. kommentator i sykkel på TV2, Johan Kaggestad, disse målene. Allerede Arvesen viser på sin side til at årsakene til at avviser at hjelperyttere setter egne interesser måneder i forveien samarbeid fungerer i et sykkellag vil være sam- til side når de sykler for at kapteinen på laget kan de også snakke om mensatte. Det er individuelle forskjeller på hvor- skal komme først i mål. Han viser til sykling er scenarier som at én ryt- dan syklistene tenker og det er kulturelle forskjel- lagidrett, og at det i profflagene er en innarbeidet ter som har potensial til MYKLEMYR ANITA FOTO: ler - alt etter hvor i verden folk kommer fra. praksis at alle har sin rolle, sine forpliktelser og å skaffe seg ledertrøya – Involverer dere syklistene når dere legger stra- sine oppgaver i laget. Du følger spillereglene, noe tidlig i et ritt skal ofre seg tegien for sesongen? annet alternativ finnes ikke, mener Kaggestad. for en annen - han som – Ja, men samtidig så vil strategien ofte være Han minner om at nåløyet for å bli tatt inn på et skal vinne - mot slutten Johan Kaggestad, sykkelkommentaror profflag er lite, og at syklister som får leve av syk- av løpet. Han viser til ganske opplagt. Vi kjenner syklistene og vet hva - TV2. de presterer, dermed er utfallet ganske gitt. ling - på et profflag - får sitt livs store sjanse. I tillegg at kulturen i laget er – Tour de France er like rundt hjørnet. Hvor vik- kan det bli penger av det. lederens ansvar. Det er ledernes jobb å sørge for at tig blir samarbeid i lagene i dette rittet? – De beste hjelperytterne tjener ekstremt laget trener på samspill og lojalitet. – Samarbeidsevnen kan være helt avgjørende, bra, påpeker Kaggestad, som beskriver de beste Kaggestad er for øvrig ikke med på at hjel- men du kan ha aks og vinne selv med et dårlig lagene er profesjonelle lagbyggere. Allerede perytterne ikke får den oppmerksomheten de lag i ryggen. Du kan også ha u aks, og ha et godt måneder i forveien settes sesongens mål. Ut fra fortjener. lag - men ikke vinne. I Sky har vi to ganger i Tour løypeprofilen blir bestemt hvem av rytterne på – Alle i sykkelsporten vet at hjelperytterne de France opplevd at lederen har gått på trynet laget som skal gå for seier i eksempelvis Tour de med sin spisskompetanse er ekstremt viktige, sier den første uka, og vært ute av løpet. Men du har France. Laget diskuterer roller og strategi, her- han. De fleste lagene lar dessuten hjelperytterne størst sjanse til å vinne hvis du har et sterkt lag og under hvilke oppgaver og mål hjelperytterne skal få noen ritt i løpet av en sesong der de kjører for å en god kaptein som er god selv og som også får ha. Deretter legges detaljerte planer for hvordan selv komme først over mål. laget til å dra i samme retning. 14 Ledelse Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Lest om ledelse

Journalist Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Lavstatus jobb + mye makt = kon ikt

Den som har mye makt, men lav status i Snakke statusen opp Noe av det ledere kan lære av dette er at når organisasjonen kan være en kilde til kon ikter. konflikter oppstår, så er det ikke nødvendig- vis «vanskelige» medarbeidere/ledere som er roten til ondet. Noen ganger er det ikke Folk som har mye makt over ressurser i en er det en forskjell: Folk med makt har kontroll over personligheten til folk, men rollen som er organisasjon – men lav status, kan ødelegge mye ressurser. Folk med høy status er mennesker som kilden til problemet. på en arbeidsplass. Ikke fordi de er usympatiske blir respektert og beundret. Forskernes stalltips til ledere er å mennesker som sådan, men fordi de befinner seg i En leder med høy status i egen organisa- forsøke å løfte statusen til medarbei- en vanskelig posisjon som gjør at de står i fare for å sjon vil dra fordeler av de positive følelsene dere/ledere som har makt, men man-

utvikle dårlig adferd. Det fastslår Nir Halevy, profes- som følger med statusen, og vil sannsynligvis gler status. Dette kan skje gjennom å sor i organisasjonsadferd ved Stanford Graduate oppføre seg bra mot andre, skal vi tro forskerne. anerkjenne vedkommendes bidrag til School of Business, i en artikkel i universitetsmaga- Motsatt vil folk med lav status ofte få lite respekt. selskapets resultater og mål. Kanskje sinet Stanford Business. De kan bli påvirket av de negative følelsene kan det også hjelpe med en annen som følger med den slags, og begynne å jobbtittel? Forskjell på makt og status handle deretter. I en forskningsartikkel publisert i Organization – All den tid dette Science konkluderer Halevy og forskerkollegene er mennesker som Eric M. Anicich (Columbia University), Adam D. har kontroll over Galinsky (Columbia) og Nathanael J. Fast (Univer- ressurser, kan de ha sity of Southern California) med at mennesker negativ innvirkning som befinner seg i mye-makt/lav-status posisjon på organisasjonen. risikerer å utvikle adferd der de behandler andre Makt uten status er på dårlig eller nedverdigende vis. en giftig kombina- Forskerne viser til at det ikke er så vanlig å skille sjon, sier Halevy til mellom status og makt, men etter deres begreper Standford Business. 3 kjennetegn ved bedri er som fortsetter å vokse Selskaper som unngår at veksten stanser opp, har gjerne

klart å holde fast på gründer-mentaliteten.

Det viser undersøkelser og analyser gjort av det globale Viktig gründermentalitet konsulentselskapet Bain & Company. Vekst fører til Videre analyser Bain & Company har gjort viser en sterk mer kompleksitet, men kompleksitet hemmer videre sammenheng mellom gründermentalitet og evnen til vekst. Dette paradokset forklarer hvorfor bare ett av ni bærekraftig vekst. De mener å se at de fleste selskapene selskaper har klart å karre seg opp over et minimum- som får til bærekraftig vekst har et fellesskap preget av snivå av lønnsom vekst det siste tiåret, hevder konsu- motivasjon, holdninger og en adferd som kan spores lentene Chris Zook og James Allen – begge fra Bain & tilbake til en djerv og ambisiøs gründer som gjorde ting Company – i et innlegg på hjemmesidene til Harvard rett i starten. De har klart å holde på noen av de viktige Business Review. kjennetegnene fra selskapets startfase. Dette kan ofte handle om at selskapene ser Skylder på interne faktorer seg selv som opprørere som går til krig De to argumenterer på bakgrunn av undersøkelser som mot bransjen og bransjens standarder på konsulentselskapet selv har gjennolmført, og viser til at vegne av kundene. Et annen kjennetegn ved 85 prosent av lederne mener at det er interne faktorer disse selskapene er ifølge konsulentene at de - ikke eksterne - som er årsaken til at de ikke får fart på avskyr byråkrati og elementer som kan komme i veien veksten. I en undersøkelse konsulentselskapet gjorde for gjennomføring av strategien. De er opptatt av detaljer blant 400 ledere verden over i 2011 blinket sjefene selv i businessen sin, og evner å verdsettte medarbeidere ut følgende faktorer som årsaker til laber vekst: som jobber direkte ut mot kunden. ● manglende fokus Bain & Company skriver hos hbr.org at det et kjennetegn ved selskaper som lykkes med vekst at de har ● kompleksitet i organiasjonen en misjon som alle i selskapet kan forstå og relatere ● for lite risikovillig kultur seg til. Dermed får de også medarbeidere med en sterk følelse av personlig ansvar og et stort engasjement for bedriften.

«Jeg kvinnet meg rett og slett opp. Da Deichman-jobben kom, hoppet jeg i det, selv om jeg visste at jobben ville være en utfordring, og til tross for at jeg vet at «utfordrende» egentlig betyr «litt for vanskelig». Timingen har jo vært litt aks, samtidig som jeg har klart å se mulighetene, men FOTO: NYEBILDER.NO FOTO: først og fremst bestemte jeg meg for å bare ta sats. Jeg skulle tørre selv om det var skummelt.» Kristin Danielsen, avtroppende sjef på Deichmanske - ny leder av Norsk kulturråd fra 16.august, om karrieren som løstnet i DN Magasinet. Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Ledelse 15

Lavstatus jobb + mye makt = kon ikt Derfor takler noen mennesker endringer bedre enn andre I kriser blir noen mennesker handlingslammede, mens andre La fortiden bak seg En annen psykolog, Roxane Cohen Silver, har fun- nner inspirasjon. Hvorfor reagerer vi så forskjellig? net ut to av tre mennesker som opplever katastro- fer og trauser leter etter mening, forklaringer og Organisasjonspsykolog Nick Tasler skriver i Psycho- beholdt jobben eller hadde måttet gå. Forskerne svar i fortiden. Men den siste tredjedelen, som ikke logy Today om noen fascinerende eksperimenter noterte seg skilsmisser, alvorlig sykdom, selvmord, går til fortiden for å finne svar, er de som klarer seg

gjort av psykolog Salvatore Maddi fra University of alkoholisme, spilleavhengighet og flere andre trage- best etterpå. Chicago og teamet hans tilbake på 70-tallet. dier i den tidligere arbeidsstokken til bedriften. Noe av det samme skjedde i bedriften Maddi Maddi fikk mulighet til å gå inn i et selskap som Men de fant at en tredjedel av gruppen ikke bare studerte, skriver Nick Tasler i Psychology Today. han visste at på sikt var på vei mot kollaps. Sammen overlevde; de blomstret. De ble ikke alvorlig syke Flertallet av de menneskene som opplevde med psykologkollegene sine studerte han hvordan og de henfalt ikke til spilleavhengighet. De som ble i omkalfatreringer i bedriften lette etter svar på folk reagerte før, under og etter bedriftens sammen- bedriften ble ledere, de som hadde sluttet gjorde det hvorfor det hadde gått galt i fortiden. De hadde brudd. De fulgte hundrevis av mennesker og gjorde bra i de nye jobbene sine. ingen god plan for fremtiden. Når de ble presset til utallige målinger, intervjuer og observasjoner. De å svare, kom de gjerne opp med et svar som lignet fulgte medarbeidere som ble flyttet på, sjefer som Lite som skiller på fortiden. De ønsket seg tilbake til et sted som kom og gikk, opp- og nedturer på hjemmefronten, Overraskelsen var at den tredjedelen som blomstret ikke lenger eksisterte. endringer i amerikansk økonomi og en haugevis under endring ikke skilte seg så mye ut fra de andre. av andre faktorer. Da selskapet fikk sin store nedtur De hadde ikke opplevd mindre stress, de hadde ikke Snudde på problemstillingen seks år inn i studien, var halvparten av medarbei- hatt bedre sjefer, de hadde ikke hatt det bedre på Hva så med den tredjedelen av arbeidsstokken i den dere allerede sagt opp. hjemmebane, de hadde ikke høyere utdannelse, de kriserammede bedriften som faktisk taklet endring? var ikke smartere.... Et kjennetegn ved dem var at de ikke gikk rundt og 1 av 3 blomstret Det som skilte denne lille flokken fra de andre, var grublet på hvorfor det hadde skjedd så mye dårlig Psykologiteamet fortsatte å følge både de ansatte og enkelt. Når alle andre forsøkte å kjempe, valgte de å ta med så mange bra mennesker. de som hadde sluttet. De fulgte alle disse mennes- et steg fremover. De snudde på hele problemstillingen, og stilte seg kene i flere år fremover, og fant at flertallet «knelte» De utviste det Maddi omtaler som «eksistensielt i stedet spørsmålet: «Hva kan gode mennesker gjøre under byrden av endring, uavhengig av om de hadde mot». når dårlige ting skjer?» Når ledere Tips om hvordan du kan stra er starte en presentasjon medarbeidere, Vil du skille deg ut i mengden av foredragsholdere er mistillit o e og tiltrekke deg tilhørernes oppmerksomhet? årsaken, viser Sats på en overraskende, kort innledning til teamet ● Start med en fascinerende tittel fra nyhetene du skal snakke om, råder Chuck Garcia, professor Publikum setter pris på aktuelle saker de kan i ledelse ved Mercy College, forfatter og konsu- relatere seg til, mener Chuck Garcia. Han tenker nederlandsk lent. I et innlegg hos FastCompany gir Garcia noen ikke på kjenditnyheter, men på en nyhet som konkrete og litt utradisjonelle tips som kanskje kan er unik og/eller relevant for menneskene i rom- være til inspirasjon til deg som snart skal i ilden på met. Selv har Garcia blant annet brukt Googles studie en scene foran et publikum. Dette er to av dem: nyhet om at de skulle endre navnet på morsel- skapet til «Alphabet» da han innledet et foredrag Ledere som bruker straffer medarbeidere er redde ● Innled med å vise til en «mystisk» dato på Wall Street. Han vekket publikums interesse for å miste status, og bruker straff for avskrekke. Men Ikke plukk en dato som alle kjenner, men finn en ved å si at han skulle si noe om hvorfor – straffen viser seg å ikke være særlig effektiv. Det hev- dato som gjør at folk begynner å undre seg. Gar- Google gjorde dette navne- der organisasjonspsykolog Marlon Mooijman ved cia illustrerer: «Datoen var 13.april 1973. Denne valget. Poenget med å nederlandske Universiteit Leiden, som har skrevet dagen skjedde det noe som forandret verden. velge en nyhetstit- doktorgradsavhandling om temaet. Det dumme er at nesten ingen la merke til det. tel er å vekke Mooijman argumenterer i en pressemelding for Hva skjedde?» Innleder du sloø, tiltrekker du deg oppmerksom- at straff fra sjefen kan forverre situasjonen. Han viser folks oppmerksomhet. Tankene vil begynne het - å få til at medarbeidere som føler at de ikke har tillit er svirre i hodene på folk. «Hva var det som publikum tll mer tilbøyelige til å ikke adlyde regler enn folk som skjedde? Jeg vet ikke.... » Du har skapt en forvent- å lure på hva opplever at de har tillit. Folk som føler at de ikke har ning, og de ser frem til forklaringen. Og hva med nyheten har lederens tillit, kan tolke det som et tegn på manglende 13. april 1973? Garcia gir oss fortsettelsen: «Om med dagens respekt, noe som igjen kan skade den implisitte ettermiddagen på denne datoen, på hjørnet av tema å gjøre. sosiale kontrakten mellom leder og medarbeider Lexington Avenue og 58th street i New York, ble som sier at «hvis du som leder behandler meg bra, vil den aller første telefonsamtalen med en mobilte- jeg oppføre meg på samme måte». lefon gjennomført» Redde for å miste makt

I artikkelen «Why Leaders Punish: A Power Perspe- cive» presenterer Moojiman og kollegene ni studier av hvordan makt endrer begrunnelsen for bruk av straff. Forskerne mener gjennom disse studiene å se at makt undergraver tillit og at mistillit øker tilbøyelig- heten til å se avskrekkelse som en begrunnelse for straff. Mistillit trigger også bruk av straff for å oppnå dette. Mooijman stiller spørsmål ved hvorfor ledere har lite tillit til folk, og mener at grunnen er at ledere er redde for å miste makt. De fem største foretakene, målt etter eksportverdi, stod for – Ledere er redde for at tillit kan bli misbrukt hvis mer enn 40 prosent av norsk eksport i 2014, viser tall fra de stoler for mye på andre. Dette ville i så fall true den 40% Statistisk sentralbyrå. Dette utgjør 255 milliarder kroner. posisjonen de har, uttaler Mooijman. 16 Ledelse Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim: Norges største universitet vil bli enda større Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim er Norges største og mest ambisiøse institusjon for utdanning. Rektor Gunnar Bovim ønsker å vokse mer og skape enda tettere samarbeid med næringslivet.

Av Guri C. Wiggen Han påpeker at Nobelprisen i medisin ikke er [email protected] direkte anvendbar i seg selv, men er med å hjelpe et samfunn til endring. Siden 1910 (da det het an er professor i nevrologi, var adminis- NTH) har NTNU hatt kompetanse på vannkraft, trerende direktør ved St. Olavs Hospital og olje og teknologier for ultralyd og GSM. Hleder for Helse Midt Norge før han inntok – Dette har vært våre hovedbidrag til samfun- sjefsstolen i rektoratet ved NTNU i august 2013. net. Vi har gode samarbeidspartnere i Sintef og Gunnar Bovim virker å være over gjennomsnittlig St. Olavs Hospital. Vi deler det samme store sam- opptatt av samfunnsoppdraget sitt. funnsoppdraget – Vi har en arbeidsstokk fra hele verden med ansatte og studenter fra 90 land. Hele 11 prosent Vil bli motsagt Mini-CV: Gun- av studentene er utenlandske. Da kan man ikke – Hvordan leder man en slik «avansert bedrift» og nar Bowim ha en visjon som går på å skape kunnskap for et hva tenker du om ledelse? Stilling: Rektor ved bedre Norge, da er nasjonalstaten perspektivet. Vi – Jeg ser ikke ledelse uten retning eller hensikt. Norges teknisk-naturvi- har et globalt perspektiv. Jeg liker å jobbe i ledergruppen, der vi er flere på tenskapelige universitet samme lag. Der vi grunnleggende vet at vi vil det (NTNU) Det store samfunnsoppdraget samme, men at gruppens medlemmer er trygge Født: 2.02.1960 Det perspektivet går som en rød tråd gjennom det nok til å si fra om hva man mener. Det er jeg Sivil status: Gift Bovim formidler. NTNUs visjon er nemlig «kunn- avhengig av. Jeg har mange dårlige ideer og da er Akademisk: Professor skap for en bedre verden» og denne setningen det viktig at det er en som sier at dette blir feil. Om i nevrologi møter studenter som første gang leter seg inn på det ikke skjedde ville jeg føle meg holdt for narr. Tidligere: Administre- NTNUs nettsider. Det er ikke ok ikke å si sin mening. Men så kan det rende direktør ved St. – Det er en ambisjon det ikke er lov å «snakke hende vi er uenige og innimellom kan jeg være Olavs Hospital, admi- ned». Vi har et samfunnsoppdrag som går på å sta. Når gruppen er blitt enig, bærer vi ansvaret nistrerende direktør for utdanne gode kandidater til samfunnet og produ- sammen, sier Bovim, og fortsetter: Helse Midt Norge. sere forskning som er nyttig på kort eller lang sikt. – Akkurat nå er vi inne i en fusjon med mange Styreverv: Norsk Fors- Det er flott å ha et slikt oppdrag. Det består mye i å utfordringer. Fusjonspartnerne til NTNU er Høg- kningsråd hovedstyret, legge til rette for at unge mennesker blir gode sam- skolen i Sør Trøndelag og høgskolene på Gjøvik og og Norsk forskningsråd funnsborgere og arbeidstakere. Det handler om å i Ålesund. Vi skal samle campusene i Trondheim. divisjonstyret samfunn finne gode løsninger for samfunnet som omstilles NTNU skal gjøre det, altså er det vårt ansvar. Her er og helse, Universitet- og og NTNU skaper en god kunnskapsbase for det. det mange ulike interesser. Da blir ledergruppen høgskoleåret, Bergens Det som skiller NTNU fra det klassiske universite- stor og mange roller fylles og fordeles. Det er viktig forskningsstiftelse, tet – som i stor grad er opptatt av å bringe fram og at vi er mest mulig samsnakket, sier han. Trondheim symfonior- publisere forskningsresultater – er at NTNU vil at Tillitsvalgte er ifølge rektoren en kjempeviktig kester. samfunnet skal ta det i bruk, sier Bovim. ressurs. Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Ledelse 17

FOTO: BOURAMA COULIBALY Visjonær rektor: NTNUs visjon «kunnskap for en bedre verden» er det forbudt «å snakke ned», sier rektor Gunnar Bovim. – Det opplever jeg over alt. De er en konstruk- tiv medspiller, fordi de protesterer. Og jeg hadde begått mange tabber dersom jeg ikke hadde hatt aktive tillitsvalgte som jeg greide å lytte til. Det kan være irriterende, der og da, men «in the long run» er det åpenbart et tilskudd, framhever han.

Fordel å være leder i det offentlige – Det er en fordel med å være leder i det offentlige, da slipper man å forholde seg til aksjeeieres interesser på bekostning av arbeidsstokken. Det store demokratiet har gitt oss et oppdrag som vi får lov til å forvalte, men vi skal levere overfor Kunn- skapsdepartementet. – NTNU må til syvende og siste følge politiske vedtak og økonomiske rammer? – Eksempelvis kan vårt globale perspektiv gi oss både glede og bekymring. Nå må vi forholde oss til hvilke land vi skal samarbeide med, sier Bovim. Et eksempel er noen iranske studenter som ble utvist, men som nå kommer tilbake igjen. Et annet er spørsmål om forskningssamarbeid i Israel. – Noen av våre vil være med, andre stiller spørs- mål. Skal vi eller ikke? Min refleksjon sier ja. Vi samarbeider også med Kina. Fra vårt perspektiv er det i seg selv demokratiserende og opplysende. Vår grunnholdning er utveksling, åpenhet og bygge broer. Alle studenter fra Norge bør for øvrig ha et utenlandsopphold under studiene. Det er viktig for modningen at de ser at det finnes andre forhold i verden, påpeker NTNU-rektoren. På rektoratets websider får Bovim pepper for samarbeidet med Israels universitet som startet etter NTNU ble invitert med en regjeringsdele- gasjon rundt oljesamarbeid. Forskning skal være uavhengig av politisk styring ytrer en blogger. Bovim er åpen for alt samarbeid og inviterer til debatt på bloggen sin.

Verdier Det er tre verdier Bovim vil at NTNUs studenter skal kjennetegnes ved. 1. Man skal kunne faget man har studert her. 2. Studenten skal være mer nysgjerrig i det man går ut, enn da man kom inn. 3. Du skal ta med deg gode verdier herfra. Som rektor har Gunnar Bovim gjort seg opp egne refleksjoner rundt disse grunnverdiene. – Jeg tror vi er gode på punkt én, og ganske gode på punkt to. Og jeg er litt usikker på om vi utfordrer studentene våre nok på punkt tre. Vi ønsker å gi mot til lærerne til å diskutere verdispørsmål og etikk. Og hva vi står for. Det er min kjepphest. Kjempegode teknologer må også ha en verdibase og refleksjonsevne i yrkeslivet.

Samarbeid med næringslivet – Alle med teknologifag har samarbeid med «Det som næringslivet. Hos oss er det full bredde, også innen skiller NTNU samfunnsfag og humaniora. Vi ønsker å hjelpe næringslivet til å forstå hvordan man kan utnytte fra det klas- dette potensialet vi har. Næringslivet etterspør ofte siske univer- bare teknologiske løsninger, det hjelper vi med. sitetet – som Men i tillegg kan vi bidra med eksempelvis krys- skulturell kompetanse. Vi ser at norsk næringsliv i stor grad er går på kulturelle blundere i utandet. Det er ofte opptatt av å relatert til korrupsjon og nepotisme (begunsti- gelse av slekt og venner i ansettelse i viktige stil- bringe fram linger, red. anm.). Plutselig blir bedrifter fanget i og publisere en situasjon. Det er der vi kanskje kunne bidratt til å løse eller å unngå det, funderer Bovim. forsknings- NTNU kan også bidra med mye kunnskap om resultater politikk, samfunn, kultur og etikk. Det er en kompetanse som mange av NTNUs samarbeidspart- – er at NTNU nere ikke vet at de kan etterspørre, påpeker rektor. vil at sam- – Denne kompetansen finnes innen økonomi- fag, språk og kultur. Det er vitaliserende også for funnet skal disse fagmiljøene å samarbeide med næringslivet, ta det i bruk» mener Bovim. 18 Ledelse Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Reiselivsledelse: – Forbrukerne ønsker mindre personlig service

Reiselivsindustrien – servicebransjen fremfor noen – vil møte stadig flere reisende som ønsker mindre personlig service, hevder ekspert.

Av Bård Andersson ha personlig service, ifølge Thygesen. De vil ha de virkelig er. [email protected] nøkkelen til hotellrommet, og heller ha ro og fred – De søker også informasjon ut fra ulike behov. for seg selv. Fortsatt vil de kjøpe alt bransjen selger, Ingen tror på reiselivsmål eller hoteller som pre- et er trend nummer to av syv som Ever- men menneske- og friksjonsløst. Og umiddelbart. senterer seg som alt for alle. Reisende opplever places-gründer Tine Thygesen la frem på – Det er lite aktuelt å sende mail eller ringe. at de blir nødt til å finne ut av sakene selv, sier FRAM-konferansen til Netlife Research Chat-funksjon uten ventetid er tingen, sier hun. Thygesen. D RESEARCH NETLIFE FOTO: nylig. Thygesen står på listen over de 100 mest Mange setter sin ære i god service og opplever innovative teknologikvinnene i Europa. trenden som trist. Likevel behøver de ikke å for- Mer privat deling Hun forteller at vi tidligere måtte rigge til en tvile. I digitale kanaler kan de yte service til mange Everplaces-gründer Tine Hver dag blir 1,8 milliarder bilder lastet opp og delt ganske stor infrastruktur for å ta betalt. Investe- flere enn ansikt til ansikt. Det blir ikke slutt på Thygesen. i fotonettverk. Bildene er troverdige fordi de er tatt ringene måtte nødvendigvis matche inntjenings- menneskelig kontakt. av ekte folk. Thygesen ser en trend hvor reiselivs- potensialet. 10 år etter at Mpesa revolusjonerte – I fremtiden kan dette bli det ultimate luksus- næringen like godt kan bruke bilder og videoer mobilbetaling i Kenya, befester fenomenet seg her tilbud, påpeker hun. som publikum har lagd fremfor å fotografere selv. i nord. Danske Banks MobilePay og DNBs Vipps – Vi kan bli kringkastere og må ikke kontrol- er eksempler på tjenester som gjør det enkelt for Kundene er skeptiske lere alle budskap. Min erfaring er at vi dessuten alle å sette opp en butikk eller selge en tjeneste. Å reise er verdens favoritthobby. Milliardene som ikke behøver å bekymre oss så mye for copyright. Bloggere kan motta micro-payments, studenter triller ut i markedsføring gjør det imidlertid van- Folk vil gjerne dele bilder og erfaringer gjennom kan være turguider – masse nye folk kan rase inn skelig for publikum å stole på oss. Et sted som ser bloggposter og anmeldelser på Tripadvisor og i industrien og skape et bredere tilbud, men også fantastisk ut på nett kan være en alvorlig nedtur i andre steder. De blir glade når du hjelper dem å en ny konkurransesituasjon. virkeligheten. Reising er kostbart og folk har ikke dele, påpeker hun. råd til å støtte seg på reklame som lyver. Derfor går Det går mot en utvikling, der det blir min- – Trenger ikke mer personlig service de utenom næringens egne kommunikasjonska- dre deling på brede tjenester som Facebook og Verdens fremste servicebransje vil oppleve en naler og til reiselivsbloggere, Youtube og andre Instagram, og mer gjennom kanaler som MAU, stadig større mengde reisende som helst ikke vil kilder som presenterer steder og opplevelser som Snapchat, WhatsApp, WeChat og Line som har én Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Ledelse 19

milliard unike brukere, forteller ygesen. Lederverktøy – Vi kan ikke se hva de deler, men vi må være oppmerksomme på fenomenet, sier hun. Også dingsene folk bruker er viktige, for eksempel personlige videokameraer og droner. Mens du Slik utnytter du før måtte bruke en million kroner på kameracrew og helikopter, kser en dreven privatperson en rå lm på en weekend. trendene innen reiseliv – Dingsene er også til nytte og inspirasjon for reiselivsnæringen like godt kan bruke bilder og videoer bransjen. Hvor mye selger vi til folk som ikke selv Trend 1: Mobilbetaling kan reise og oppleve ting på grunn av økonomi, som publikum har lagd fremfor å fotografere selv ● Med mobil betaling fra tjenester som Danske Banks Mobile- tid eller sykdom? Et nytt markedet åpner seg – vi ● De fleste bryr seg lite om opphavsrett, men blir bare glade Pay og DNBs Vipps, kan mange flere enn tidligere sette opp kan selge ting i virtual reality; før de kommer eller dersom du vil bruke bildene deres en butikk eller selge en tjeneste når de ikke kommer, sier Everplace-gründeren. ygesen referer til tall som viser at 50 prosent ● Reiselivsbloggere kan motta micro-payments, studenter Trend 5: Mindre kringkasting – mer privat deling kan være turguider – masse nye folk kan rase inn i indus- av forbrukerne foretrekker å handle fra etisk bevis- ● Skryt er lite anerkjent. Trenden går derfor fra One2Many til trien, skape et bredere tilbud og ny konkurransesituasjon ste selskaper. 31 prosent er villige til å betale mer One2Few. I rene ord: mindre bruk av brede tjenester som for denne type tjenester. Facebook og Instagram, og mer gjennom kanaler som MAU, – Vi har vært opptatte av dette lenge i Skandi- Trend 2: The silent traveller Snapchat, WhatsApp, WeChat og Line som har én milliard navia. Nå brer det seg videre til hele verden. Mil- ● Vi reiser på ferie for å ha fri, ikke for å bruke energi på å unike brukere lenniumgenerasjonen ønsker ikke å eie ting, og 90 bygge nye relasjoner. Mange reisende vil helst ikke ha prosent ønsker dessuten å bruke kreftene sine for personlig service. De vil ha nøkkelen til hotellrommet, ro og Trend 6: Reiser med mening å gjøre godt. Innen 2015 utgjør milleniumgene- fred ● Millenniumgenerasjonen ønsker ikke å eie ting, og 90 rasjonen 90 prosent av arbeidsstyrken, så vi vil se ● Fortsatt vil de kjøpe alt bransjen selger, men umiddelbart og prosent ønsker å bruke kreftene sine for å gjøre godt. Det stor etterspørsel etter reiser med meningsinnhold. menneske- og friksjonsløst. Glem mail og telefon. Chat uten gjelder også reiser. Etterspørselen vil bli stor etter reiser Som element i denne trenden går etterspørsel ventetid er tingen med meningsinnhold – den vil gå ned etter masseprodu- etter masseproduserte opplevelser ned og unike serte opplevelser og opp for unike opplevelser opplevelser opp. Mindre Disneyland, og mer av det genuine, eksempli serer hun. Trend 3: Kundene stoler ikke på reklamen Trend 7: Workations og digitale nomader En utvikling, der stadig ere blir freelancere – ● Reising er kostbart og folk har ikke råd til å støtte seg på ● Stadig flere blir freelancere som jobber mindre stedbundet. og jobber mindre stedbundet, fører til at mange reklame som lyver. Derfor går de utenom næringens egne Mange ønsker å utnytte fleksibiliteten sin til å reise. Ikke for ønsker å utnytte eksibiltieten sin til å reise. Ikke kommunikasjonskanaler og til reiselivsbloggere, Youtube noen dager, men for månedsvis bare for noen dager, men i månedsvis. og andre kilder som presenterer steder og opplevelser som ● Noen vil kanskje komme til Norge i tre måneder for å – Noen vil kanskje komme til Norge i tre måne- de virkelig er oppleve norsk vinter? Da vil de søke andre alternativer enn der for å oppleve norsk vinter? Da vil de søke andre vanlig hoteller og restauranter, et tilbud som er tettere på alternativer enn vanlig hoteller og restauranter, Trend 4: Brukergenererte bilder virkeligheten et tilbud som er tettere på virkeligheten, forklarer ● Folks egne bilder er troverdige. Thygesen ser en trend hvor KILDE: TINE THYGESEN hun.

Lost In Translation? Gode språkkunnskaper gir mindre risiko for forvirring og kulturkræsj!

Enten det er behov for grunnleggende norsk, engelsk for konferanser eller forretnings- kinesisk, sørger vi for at medarbeiderne i din bedrift får en språkkompetanse som:

z fører til bedre ytelse på jobben

z har en positiv innvirkning på bedriftens resultater

z er en ressurs som er nødvendig for internasjonal suksess

z styrker kommunikasjonen

z bygger tillit

Folkeuniversitetet Øst har lang erfaring i å skreddersy språkopplæring for bedrifter. Sammen ser vi på hva som er behovet og målsettingen med opplæringen. Ut fra dette skreddersyr vi et kursopplegg for nettopp din bedrift.

Kontakt oss for en uforpliktende samtale!

folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 22 47 60 00 20 Ledelse Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett

Spør juristene Advokatguiden Advokat og partner Kari Bergeius Andersen og advokat og partner Arvid R. Ødegård i Advokat firmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Med seg har de Elisabeth Dolva Sandøy, Maria Eek Stefansson og Marianne Gjerstad. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Det er vi som har skrevet Ledelse, Mariboesgate 8, 0183 Oslo. E-post: [email protected], Arbeidslivets spilleregler [email protected], [email protected]

T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no Advarsel - Utforming Er det noen regler for hvordan en advarsel utformes?

Runar Homble, Ole Kristian Olsby Tlf 23 89 75 70 Trond Erik Solheim, Tore Lerheim

Spørsmål: Vi er en salgsrettet bedrift som leve- seg av forgåelser at neste forsømmelse vil medføre www.homble-olsby.no rer helsemedisinsk utstyr. En av våre ansatte har oppsigelse, bør dette nevnes. forsømt seg overfor en kunde. Nærmere bestemt Man bør huske på at det primære formål med Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss består forsømmelsen at han ikke fulgte opp en en advarsel er bedret adferd. Sekundært kan det avtale overfor en kunde. Kunden tok det ille opp. tjene til å forsterke grunnlaget i en fremtidig opp- Det gjør ikke saken bedre at vedkommende har sigelsessak. begått lignende forgåelser tidligere. Vi vurderer nå SBDL v/ advokat Arvid R. Ødegård å gi ham en skriftlig advarsel. Er det noen regler for hvordan en advarsel utformes? DEN BESTE MÅTEN Å LØSE HR-ansatt RETTSLIGE PROBLEMER PÅ, Svar: Nei, det er gitt noen lovregler eller andre «Det primære formål formelle føringer på dette. Men det betyr ikke at med en advarsel er ER Å UNNGÅ DEM. der likegyldig hvordan en advarsel utformes. Fire minimumsvilkår bør oppfylles: For det første bør bedret adferd. Sekun- forsømmelsen konkret beskrives, så korrekt og 23 01 01 01 | [email protected] | www.bull.no nøkternt som mulig. Det annet krav er at hvis han dært kan det tjene til å har fått advarsler bør, men f.eks. bare muntlig – bør det også nevnes. forsterke grunnlaget i Det tredje er hva slags konsekvenser forsøm- melsen kk, hos kunde og/eller arbeidsgiver. en fremtidig oppsigel- Endelig bør som et fjerde vilkår neste reaksjons- nivå nevnes. Har vedkommende såpass mye på sessak.» BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarﬂot er spesialister innen immaterialrett. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppﬁnnelser og merkevarer.

Skri lig advarsel Stortingsgata , Oslo - [email protected] baa.no Når arbeidstaker er uenig i skri lig advarsel.

Spørsmål: Forrige uke ga vi en skriftlig advarsel nytt møte, der du er tydelig på hvorfor advarselen til en av våre ansatte. Vedkommende var ikke enig gis og eventuelt hvilke forbedringer som forven- i grunnlaget for advarselen, og det ble ingen god tes. Arbeidstaker skal signere på at advarselen er Annonsere her? prosess. Nå hevder hun at vi ikke kunne gi henne mottatt. Det å få en skriftlig advarsel kan oppleves Ring Lena Vigre på telefon 22 310 231 advarselen i det hele tatt ettersom hun var uenig. tungt, og det er viktig at du som arbeidsgiver tar E-post: [email protected] Stemmer det? eventuelle innsigelser på alvor. Ved uenighet bør arbeidstakerens innsigelser skrives ned, med dato Daglig leder og signatur, og lagres sammen med advarselen. Slik dokumenteres uenigheten, og arbeidstaker Svar: Nei, det stemmer ikke. Hele ordningen med sikres balanse i den fremstillingen som arkiveres advarsler ville falt sammen dersom arbeidsgiver i personalmappen. Forhåpentligvis vil dette bidra skulle være avskåret fra å gi advarsel der arbeidsta- til at prosessen oppleves bedre for begge parter. ker har et noe annet syn. Det vil alltid være to sider SBDL v/ advokatfullmektig Maria Eek Stefans- Les ere saker av en sak og to versjoner av et hendelsesforløp. son Derfor har arbeidsgiver mulighet til å gi advarsler på nett også der den ansatte har en annen oppfatning av «Etter å ha hørt Tidligere spørsmål fra denne grunnlaget eller hendelsesforløpet. Dette betyr spalten legges på nett. likevel ikke at arbeidsgiver fritt kan gi advarsel for arbeidstakerens syn Du nner dem på: misforståelser og bagateller. www.dagensperspektiv.no/ Det er viktig at du lar den ansatte få komme er det arbeidsgiver tags/spor-juristene med sitt syn på hendelsen, og er villig til å høre på vedkommendes forklaring. Dette bør du gjøre før som vurderer om det du tar den endelige avgjørelsen om å gi en skriftlig advarsel. Kanskje vil arbeidstakerens forklaring fortsatt er tilstrekkelig vise at det dreide seg om en misforståelse. Etter å ha hørt arbeidstakerens syn er det arbeidsgi- grunnlag for å gi advar- ver som vurderer om det fortsatt er tilstrekkelig grunnlag for å gi advarselen. Dere bør i så fall ta et selen.» Annonse

MENKOS SUKSESS- FORMEL

Menko har stor suksess med å få mennesker gjennom utdanning og ut i jobb.

- Det er tre gode grunner til at vi lykkes HVORDAN MØTER DU MENNESKER? - Motivasjon er den viktigste faktoren for så godt, sier Arne Paulsen, daglig leder i Menkos kursdeltakerne er voksne ytelse. Det spiller liten rolle hvor kompetent Menko. Det nasjonale kompetanse- mennesker i ulike aldrer, med ulik du er, om du ikke er motivert for å gå løs selskapet har i mange år gitt mennesker bakgrunn og ulike nasjonaliteter. Her på en oppgave. Derfor er det så viktig at videreutdanning og en vei tilbake til finner du 20-åringen som droppet ut av mennesker er motiverte, sier Paulsen. arbeidslivet. videregående skole, 30-åringen som er alene med små barn, 40-åringen som Ingenting er mer inspirerende og - Vi lar folk finne sin egen lærestil. Gjennom har rusproblemer og et rulleblad og motiverende enn å lykkes. Og motsatt: våre verdier tilrettelegger vi slik at hver 50-åringen som har psykiske problemer. Når du mislykkes synker motivasjonen for å enkelt kan lykkes. Og vi har sterkt fokus på gjøre mer av det samme. “Vi lærer på ulike motivasjon, sier Paulsen. Noen må omskoleres, enten på grunn av måter. Noen lærer helse eller endret arbeidsmarked. Noen best ved å lese, - Noe av det viktigste vi gjør som ledere og HVA ER DIN LÆRESTIL? har høy utdannelse i et annet fag, andre andre ved å ta i lærere, er å gi folk opplevelsen av mestring. I starten av alle Menko-kurs bruker har kun noen år på barneskole et annet bruk hele kroppen. Sammenhengen mellom mestring og deltakerne en dag for å lære om ulike sted i verden. Alle forenes i et klasserom Lærestilen din har motivasjon er sterk, og derfor er det om å stor betydning for lærestiler og – ikke minst – finne sin egen med felles mål: Å ta en ny utdannelse. De hvordan du tilegner gjøre å legge til rette arbeidsoppgavene stil. må forholde seg til kursets struktur, innhold deg ny kunnskap” slik at alle har mulighet til å mestre. og eventuelt eksamen. Line Røste, Mange voksne mennesker har tidligere - Vi lærer på ulike måter. Noen lærer best fagansvarlig i Menko. tapsopplevelser fra skole og utdanning. Vi ved å lese, andre ved å ta i bruk hele - Samtidig må vi skreddersy et opplegg jakter på personlige seirer som kan vekke kroppen. Lærestilen din har stor betydning som passer for hver enkelt. Det krever gløden og motivasjonen, sier Paulsen. for hvordan du tilegner deg ny kunnskap, enormt mye. Det er avgjørende at sier fagansvarlig Line Røste i Menko. kursdeltakerne møtes av kursledere som er ydmyke og har respekt for at Menkos formel for ytelse: En lærestil kan være visuell, auditiv, taktil ulike mennesker har ulike behov, som er eller kinestetisk. Det betyr at du lærer best engasjerte og tar initiativ for å gjøre det Y = (K +F +HEM + ) X ved henholdsvis å se, høre, berøre eller som må til, og som er smidige i forhold til være i bevegelse. å finne løsninger for hver enkelt. Y = Ytelse / K = Kunnskaper / F = Ferdigheter / H = Holdninger / E = Evner / M = Motivasjon - På skolen lærer vi oftest ved å lese i Menkos verdier er nettopp ydmyk, “Noe av det en bok eller lytte til en lærer, noe som engasjert og smidig. viktigste vi gjør passer best for elever med visuell eller som ledere og lærere, er å gi auditiv lærestil. For elever med taktil eller - Hver dag er ulik og hvert kull er unikt. I folk opplevelsen kinestetisk lærestil som veldig dominant, løpet av to identiske kurs må vi i Menko av mestring. har den tradisjonelle skolen ofte vært en kanskje gjøre ting helt forskjellig for å Sammenhengen tyngre opplevelse, forklarer Røste. oppnå samme resultat, sier daglig leder mellom mestring Arne Paulsen. og motivasjon er sterk, og derfor - De som bruker sin sterkeste sans når er det om å gjøre de skal lære nytt og vanskelig fagstoff, HVA GIR MOTIVASJON? å legge til rette lærer både raskere og mer. Vi ser at Menko har en egen formel for hva arbeidsoppgavene tilpassede undervisningsmetoder kan som gjør mennesker i stand til å yte. slik at alle har gjøre flere voksne i stand til å huske mer av Formelen beskriver ytelse som summen mulighet til å mestre.” kunnskapen, ha mer glede av å lære og av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og Arne Paulsen, daglig lettere fullføre sine studier, sier Røste. evner, multiplisert med motivasjon. leder i Menko. 22 Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Samfunn Klima og miljø

Miljøsertifisering skaper økt bevissthet: Meny mer miljøbevisst Meny-sjef Vegard Kjuus mener at Miljøfyrtårnsertifiseringen av Meny som kjede har bidratt til en bedre forståelse av de utfordringer Meny-kjeden har knyttet til miljø, og har sikret en bedre gjennomføringsgrad av de miljøtiltak som kjeden har iverksatt.

Av Caroline Marie Svendsen av de resterende butikkene nå når Miljøfyrtårn [email protected] lanserer det nye verktøyet. – Vi har vært opptatt av gode miljøtiltak i mange eg syns vi har løftet oss på ledelse etter år og ønsket å synliggjøre dette ved å sertifisere at Meny ble Miljøfyrtårn. Vi har blant butikkene som Miljøfyrtårn, forklarer Kjuus. annet hatt flere lederundersøkelser

– J SVENDSEN. CAROLINE FOTO: og det har ført til en større bevissthet rundt det å Vektlegger arbeidsmiljø bygge en riktig kultur i den enkelte Meny-butik- Vegard Kjuus påpeker at Miljøfyrtårnet skiller ken, sier Kjuus. seg fra andre miljømerker ved at de inkluderer Blitt bevisst: Meny-sjef Vegard Kjuus legger vekt Meny har som den første dagligvarekjeden i arbeidsmiljø. For eksempel er måling av sykefra- på at alle Menybutikkene Norge, vært del av Miljøfyrtårn-ordningen siden vær og trivsel på jobben er en del av ordningen, i skal være Miljøfyrtårn. 2011. tillegg til den miljøpåvirkning driften har på omgi- Og Vegard Kjuus legger ikke skjul på at at han velsene. ser på Miljøfyrtårnet som et konkurransefortrinn. – Vi ser at deltagelsen i Miljøfyrtårn har bidratt Ukeavisen Ledelse møter han til en prat om erfa- til å utvikle større trivsel på jobben, og ført til at ringene med Miljøfyrtårn så langt. sykefraværet har gått ned, forklarer han. Dette er Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifi- tiltak som uansett er viktig for hver enkel butikk å seringsordning for virksomheter som tar miljøan- jobbe med, men ved å være Miljøfytårn blir dette svar, og har nesten 5000 sertifiserte virksomheter i arbeidet satt mer i system. Norge i dag. Nå lanserer stiftelsen Miljøfyrtårn et Samtidig legger ikke Kjuus skjul på at en stor helt nytt verktøy for miljøledelse, og sertifiserings- del av motivasjonen for å bli et Miljøfyrtårn hand- prosessen har blitt digitalisert, noe som vil kunne ler om miljøengasjement. gjøre denne prosessen enklere og mer effektiv. – Miljøfyrtårn skaper en god forankring for å I dag er 177 av Menys i alt 193 butikker sertifi- kunne få på plass et bedre miljøarbeid i kjeden, og sert, og kjeden er klar til å ta fatt på sertifiseringen også få de ansatte mer engasjert i miljøarbeidet i

Miljøfyrtårn

●● Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning for virksomheter som tar miljøan- svar. ●● Stiftelsen er opprettet av sentrale organisasjoner i næringsliv og offentlig forvaltning Det er nesten 5000 sertifiserte virksomheter i Norge i dag. «Jeg syns vi ●● Kjente Miljøfyrtårn er Meny, Vinmonopolet, Oslo kommune, Thon Hotels, De historiske, Princess, har løftet oss BAMA og Fretex, sammen med tusenvis av små og store virksomheter i privat og offentlig sektor over hele landet. Bedriftene betaler en årlig sertifiseringsavgift. på ledelse ●● Dagligvarekjeden Meny har over 10.000 ansatte i hele landet fra Mandal i sør til Verdal i nord. I etter at Meny 2015 hadde kjeden en omsetning på rundt 18 milliarder kroner. STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN OG MENY ble Miljø‑ fyrtårn» Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Samfunn 23

FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO: ARE KNUDSEN, DAGLIGVAREHANDELEN.

Mat- og miljøglede på Meny. 24 Samfunn Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Klima og miljø

butikkene, sier han. NorgesGruppen, som Meny-kjeden er en del av, har en ambisjon om at konsernet skal være klimanøytralt i 2030. Meny rapporterer til NorgesGruppen hvert år kjedens samlede progre- sjon på miljøområdet, og Meny har også sin egen miljøstrategi. – Miljøfyrtårn bygger en n bro mellom vår mil- jøstrategi og de ansatte i butikkene. Den største gevinsten er kanskje at vi har fått involvert butikkene og de ansatte bedre i miljøarbeidet mot å nå de miljømål som vi har satt oss i kjeden og konsernet, sier han.

Økonomisk gevinst Helt konkret har Miljøfyrtårn også ført til økono- miske gevinster for Meny, spesielt innen området energi. – Målet vårt er å redusere energibruken i den enkelte butikk med 18% innen 2030 sammenlig- net med 2010, forklarer Kjuus. Allerede nå ser vi et redusert energibruk og vi skal redusere dette ytterligere blant annet gjennom varmegjenvin- ning, bruk av varmepumper, LED-lys og bedre energistyring gjennom døgnet. En annen e ekt er at Meny har redusert matsvinnet med 25 prosent det siste året og det har i tillegg blitt en økt bevissthet hos de ansatte rundt holdbarhetsdatoen på mat og å nedprising av varer som snart går ut på dato. – Det har blitt jobbet målrettet med å redusere matsvinnet i butikkene våre. Folk forventer at vi skal ta ansvar her, sier Kjuus. Selv syns han det har skjedd mye med kundenes forventninger på miljøområdet på de fem årene han har ledet Menykjeden. – Kunden har en mye større miljøbevissthet og sorterer jo sitt eget avfall hjemme. De forventer derfor at vi også tar grep her, og det setter fart på hele miljøarbeidet i Meny, sier han. Meny jobber i tillegg mot leverandørene for å få ere miljømer- kede produkter til salgs i butikkene. Kjuus nevner at også de ansatte har blitt in- kere til å sortere avfall som følge av at Meny er et Miljøfyrtårn. – De ansatte og butikkene gjør tiltak og tenker miljø i alt de gjør, og det er med på å spre entusi- asme og riktige holdninger forteller han. Kjuus innrømmer at det ikke har vært så mye pro lert hittil at Meny er et Miljøfyrtårn og viser til at de først og fremst har vært opptatt av å gjøre en miljøinnsats og ikke pro lere det. – Men fremover har vi et enda større planer om å ta et ansvar for mat, miljø og helse. Dette er områder vi kommer til å satse hardt på fremover og kundene vil også merke mer fremover at vi er et Miljøfytårn, avslutter Vegard Kjuus. I spissen for nye Miljøfyrtårn Gunn Kristin Q. Olimstad PRAKTISK OG ENKELT OM Ifølge daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Sti elsen ARBEIDSRETT og Øystein Bonvik Miljøfytårn er dette en jobb man tar med hjem, men det gjør Gunn Kristin Q. Olimstad og Øystein Bonvik ikke noe når den er så givende. Hun har vært daglig leder i PRAKTISK OG Sti elsen Miljøfyrtårn siden begynnelsen av desember i or. ENKELT OM

ARBEIDSRETT eg tok jobben fordi jeg opplevde den ulike sektorer som oljebransjen, konsulentbran- som meningfull og jeg har et stort sjen, innen leverandørbransjen og reiselivsbran- I salg – Jengasjement for klima og miljøspørs- sjen foruten at hun har bodd i utlandet. nå! mål. Samtidig ser jeg at for å få til et grønt skifte – Så du kan si jeg har jobbet innen hovedsektorene må vi ha næringslivet med oss, sier Ytreberg. Hun i norsk næringsliv, sier hun. mener miljøledelse er nøkkelen her fordi det gir Det gjør at Ann-Kristin Ytreberg har god over- Boken gir ledere mulighet til enkelt å sette seg inn i resultater både på bunnlinja og for miljøet. sikt over næringslivet. de viktigste delene av lovverket – og ikke minst unngå – Hvis bedrifter i tillegg til å ta eget ansvar Som daglig leder for Stiftelsen Miljøfytårn leder begynner å etterspørre at leverandørene må være hun en stab på 16 ansatte. I tillegg har Miljø fyrtårn å begå enkle feil som gjør at man havner i juridisk miljøserti serte vil snøballen virkelig begynne å knyttet til seg cirka 250 serti serer og 300 fritt stå- klammeri med sine egne ansatte. rulle, forklarer Ytreberg. ende konsulenter som hjelper virksomhetene inn mot serti sering. Vil ha ere med Kr 329,– Allerede er 5000 virksomheter Miljøfyrtårn, men Nytt verktøy Ytreberg gjør det klart at målet er å spre konseptet Fra tirsdag denne uken lanseres også et helt nytt www.fagbokforlaget.no til est mulig bedrifter. Selv har hun jobbet i så prioriteringsverktøy som gjør det mye enklere for Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Samfunn 25 Politisk analyse

FOTO: ERLAND GRØTBERG. Britene kan velge for oss Storbritannia kommer ikke til å ønske seg en norsk EØS-avtale, men det er meget sannsynlig at de vil gå for en forenklet, og kanskje bedre, variant av den tilknytningsformen Norge har. I så fall vil britene gjøre det de har gjort mange ganger før: Satt i gang og avlyst norske EU-debatter.

forsøke å gå for en tilknytningsform Posisjonerer seg Aslak Bonde til EU som er langt mer forpliktende Fremskrittspartiet kommer ganske aslakbonde@ enn den typen handelsavtaler som for sikkert til å havne på nei-siden. Siv Jen- politiskanalyse.no eksempel Canada og Tyrkia har. sen valgte denne uken å gi et intervju til Norsk Telegrambyrå (NTB) der hun Enorme anstrengelser bekreftet at hun har gått fra ja til nei. 962, 1967, 1969 – tre år der nor- Årsaken er at britene politisk og øko- Det er mulig å se henne som den første ske politikere kastet seg rundt for nomisk er så sammenvevet i EU at det partileder som posisjonerer partiet for 1å diskutere vår tilknytning til det vil kreve enorme anstrengelser både en ny EU-kamp. Frps strateger ser helt som den gangen het EEC. Foranled- fra EU og Storbritannia å bryte opp alle sikkert muligheter for å lokke til seg ningen var hver gang at Storbritannia bånd. Og hvorfor skal de egentlig det? velgere fra Høyre, dersom de går inn hadde annonsert sitt ønske om å bli Selv om det ikke ble sagt noe om det i for en EU-tilknytning etter modell av med, og at norske politikere så på det den britiske valgkampen, er det også det britiske konservative EU-motstan- som utenkelig at vi kunne velge anner- veldig mye av samarbeidet mellom dere kommer til å kjempe for. ledes. Ved de to første anledningene britene og de andre EU-landene som Hva så med Høyre og ja-siden i ble britenes tilnærming til kontinen- fungerer til alles tilfredshet – faktisk Arbeiderpartiet? De kommer i en tal-Europa stanset av franskmennene det meste av samarbeidet. meget vanskelig situasjon. Enten – noe som førte til umiddelbar stopp Når alle får summet seg, er det der- må de reise debatten om fullt EU- også i den norske EU-debatten. for sannsynlig at britene ber EU om å medlemskap på nytt – på tross av at Etter 1969 ble det reelle medlem- få en tilknytning som ligner svært mye meningsmålingene sier at minst 70 skapsforhandlinger både for Storbri- på EØS-avtalen, men som har reelle prosent av folket er i mot. Eller så må tannia og Norge, og de to landene gikk bremse-mekanismer der Storbritan- de gå til kamp for en EØS-avtale med hver sin vei i 1972. Maktforhold og alli- nia og EU på egenhånd kan suspen- et demokratisk underskudd som de ansetilknytninger er endret. dere deler av avtalen, dersom den har alltid før har advart mot. store skadevirkninger. EFTA-pillaren Det siste alternativet er at de ikke Handelspolitisk stormakt må godtar EUs nye lover og regler uten tør å reise EU-kampen, og at de sier Likevel er det én ting som ikke har debatt. at Norge selvfølgelig velger en britisk forandret seg: Storbritannia er fort- Denne uken er EU-lederne klare på variant av EØS-avtalen, dersom bri- satt en handelspolitisk stormakt, noe at britene ikke kan velge á-la-carte. De tene skulle klare å forhandle seg til det. Fyrtårn: I dag er allerede som gir dem en helt annen forhand- kan ikke plukke ut de delene av samar- I så fall vil Storbritannia enda en gang 5000 virksomheter lingstyngde enn det Norge har. Dette beidet som de ikke liker og så fortsette bestemme for Norge. Miljøfyrtårn, og planen faktumet er det lett å glemme i uken å få alt de liker. Selvfølgelig kan de ikke er at dette tallet skal der mediene er fylt av reportasjer om det, men hvor lurt er det egentlig av EU øke fremover, ifølge rådville briter og beintø e EU-ledere. å si alt eller intet? Dersom de forlan- Ann-Kristin Ytreberg, Akkurat nå kan det virke som om Stor- ger å forhandle absolutt alle relasjoner daglig leder i Sti elsen Miljøfyrtårn. britannia kommer til å stå med lua i mellom EU og Storbritannia på nytt, hånden og at EU i de forestående for- vil også mange EU-land miste mar- handlingene vil opptre med en helt kedsadgang som de i dag har fordel annen styrke og autoritet enn unionen av. Britene er gode forhandlere. De vet har pleid å gjøre. hva de skal sette i spill, dersom de skal Om ikke lenge vil det vise seg at EU påvirke EUs forhandlingsposisjon. selskapene å bli serti sert. uten britene består av omtrent akkurat Denne uken er det oppstått beret- – Nye Miljøfyrtårn gjør veien fram til serti serin- like mange interessekon ikter som EU tiget tvil om britiske politikeres vilje til «Om ikke lenge gen enklere og mer e ektiv. Vi har digitalisert hele med Storbritannia. Spania vil gjøre alt å bruke forhandlingsstyrken overfor prosessen, og tilbyr nå et komplett verktøy for mil- som tenkes kan for å beholde Storbri- EU. Kanskje vil ertallet av dem heller vil det vise seg at jøledelse. Kriteriene virksomhetene serti seres tannias enhet – slik at katalanerne og prøve å forhandle med sitt eget folk og etter er nå mer tre ende og vesentlige, forteller baskerne ikke får næring til sine frigjø- gjøre et nytt forsøk på å bli værende i EU uten britene Ytre berg ringskamper. Polen vil gjøre det som unionen. består av omtrent Til høsten kommer også en ny løsning for større er best for polske arbeidere i England Det er dersom det britiske leder- virksomheter som er del av et konsern eller en og Skottland. Danmark og Nederland skapet bruker sin forhandlingstyngde akkurat like kommune. vil være drevet av frykten for at det skal overfor EU til å jobbe frem en alter- – Miljøfyrtårn omfatter både indre og ytre miljø. bli utmeldings-avstemninger også i nativ tilknytningsform, at britisk poli- mange interesse- Hvis du er et Miljøfyrtårn trenger du som leder deres land. Bare for å nevne noe. tikk igjen vil slå inn i Norge. Britene vil faktisk ikke så mange andre styringsverktøy, påpe- Mens EU vil få økende problemer da gi troverdighet til det alternativet kon ikter som EU ker hun. med å enes om sine standpunkter, vil som norske EU-motstanderne alltid I tillegg til forenklingen og digitaliseringen tilbys britene etter hvert bli mer enige om har ønsket. De nei-folkene i Kriste- med Storbritan- verktøy og hjelpemidler som gjør det enklere å sine krav i utmeldelsesprosessen. Det lig Folkeparti, Venstre og Ap som har innføre miljørutinene på arbeidsplassen. Tips til er ingen dristig spådom tatt i betrakt- holdt fast på en EØS-avtale med store nia.» kontinuerlig forbedring ligger også i ekstra «ide ning at det politiske liv i Storbritannia demokratiske svakheter, vil måtte banker.» akkurat nå er så splittet og kaotisk at slutte seg til Senterpartiet som har Aslak Bonde er frittstående analytiker. – Nye Miljøfyrtårn gir virksomheter mulighet utviklingen bare kan gå en vei. Hva jobbet for frihandelsavtale. Han er utdannet cand.philol. og har til å måle miljøe ekten over tid og har bygget et britene vil samle seg om, er uvisst, arbeidet som politisk journalist i klimaregnskap inn i måleverktøyet. Dermed får men det er meget sannsynlig at de vil Aftenposten i 11 år. virksomheten konkrete, målbare resultater for sin miljøinnsats, avslutter Ann- Kristin Ytreberg. 26 Samfunn Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Europa

Etter Brexit: Nå krever e r e EU-land mindre Brussel- makt Etter Brexit-avstemningen kommer skepsisen mot Brussel-makten til over aten i ere EU-land. Fire østeu- ropeiske land har lagt fram krav om reelle reformer og mindre overnasjonalitet.

Av Martin Moland på europeisk nivå. Det er ventet at diskusjoner og posjert kalv, la han ikke skjul på at det var en av denne typen vil bli påbegynt i det uformelle vemodig opplevelse å si farvel til de 27 andre EU- torbritannias brexit-beslutning skaper mer møtet mellom de 27 medlemslandene – unntatt lederne. enn sorg, irritasjon og forferdelse blant EUs Storbritannia – i Bratislava 16. september i år. Som – Veldig mange av lederne pekte på den tette Smedlemsland. I en uttalelse fra de 27 øvrige en kilde oppsummerer situasjonen «må og vil» historien mellom våre og deres land. Det var vel- medlemslandenes ledere ble det lagt vekt på vik- det bli mer detaljerte diskusjoner om reformer på «Våre inn- dig sterkt, og veldig emosjonelt, men alle lederne tigheten av å stå sammen om et sterkt EU. Sam- dette uformelle møtet. respekterer vår beslutning, sier Cameron. tidig som de også la vekt på behovet for reform i – Våre innbyggeres ektefølte bekymring må byggeres Det store spørsmålet i tiden framover er hvor- årene som kommer. re ekteres bedre. Nasjonale parlamenter må ektefølte dan britene skal forholde seg til EU, og hvordan Stefan Löfven, Sveriges statsminister, mener høres, og institusjonene i EU må holde seg til sin bekymring for eksempel handelsrelasjonene skal være. Den den felles fronten om et sterkere EU er helt misjon og mandat. Tillit må bygges mellom med- britiske statsministeren hadde en tydelig beskjed naturlig. lemsstatene, og vi må begynne med å bygge ned m å r e e k - til både andre ledere, presse og verdenssamfun- – Jeg tenker det er veldig viktig at vi viser det fel- de kunstige linjene som har blitt bygget opp de teres bedre. net: Vi har ikke meldt oss ut av Europa. lesskapet vi her gjør, for jeg vet hvor viktig samar- siste dagene, står det blant å lese i den delen av – Vi vil ikke vende Europa ryggen. EUs med- beidet er for Sverige. Dette samarbeidet gir oss en uttalelsen som Dagens Perspektiv har hatt tilgang Nasjonale lemsland er våre venner og nære allierte. Derfor større stemme i verden, og gir hvert land et større til. parlamenter vil vi ha et tett politisk samarbeid, både når det marked. Derfor er det viktig å verne om det, sier gjelder handel og sikkerhet, var beskjeden fra Löfven til Dagens Perspektiv. Sorg og samhold må høres, og Cameron. Imidlertid er det uenigheter internt om hvor- Det var både en tid for formelle avskjeder og for å institusjo- dan et nytt EU skal se ut. Den såkalte Visegrad- se framover når EU-lederne møttes til toppmøte Krever handling snart gruppen, bestående av de tradisjonelt overna- tirsdag og onsdag. nene i EU må Debatten har rast om hvorvidt Storbritannia bør sjonalitetsskeptiske nasjonene Polen, Tsjekkia, En tydelig preget David Cameron møtte pres- holde seg til utløse Lisboa-traktatens artikkel 50, som er et Slovakia og Ungarn, la i et dokument som var sen etter EU-toppmøtets første dag. Under pres- første steg på veien mot formell utmeldelse, og ment for de andre lederne fram en visjon for et sekonferansen, som ble avsluttet to timer senere sin misjon og Luxembourgs statsminister Xavier Bettel gikk i Europa som ville innebære enda mindre styring enn varslet etter en middag bestående av vaktler mandat» begynnelsen av toppmøtet ut og slo fast at det ikke Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Samfunn 27

FOTO: MARTIN MOLAND.

VEMODIG: Det var en statsminister David Cameron preget av et betydelig vemod som møtte pressen etter Det Europeiske Råds møte tirsdag kveld. Dagen etter dro han hjem, og overlot til de 27 resterende medlemslandene å fortsette diskusjonen om hvordan EU vil se ut uten Storbritannia. kunne finnes noen Facebook-løsning for Storbri- statsministeren. lederne om å velge et rettighetsbasert system for å tannias forhold til EU: Enten var britene inne eller – Vi vil sette oss ned og gå gjennom de ulike håndtere migrasjon, heller enn en ugjennomfør- ute, noe «det er komplisert» kom ikke på tale. Selv alternativene på en god og objektiv måte. Det er bar og inhuman avskrekkingspolitikk i strid med om både enkelte land og EU-institusjoner som et arbeid vi allerede er i gang med. Samtidig vil sine grunnleggende prinsipper, var beskjeden

Parlamentet og Kommisjonen tidlig gikk raskt ut NTB-SCANPIX.FOTO: en konkret avgjørelse om notifisering være opp fra 110 menneskerettighetsorganisasjoner som og varslet at de ønsket en notifisering så raskt som til neste statsminister og neste regjering, sier protesterte mot det politiske forslaget som tirsdag mulig er gjennomgangstonen i de fleste landene Cameron. likevel ble vedtatt uten større diskusjon. at man aksepterer å vente til den britiske politiske Et av de mest kontroversielle eksemplene på situasjonen roer seg før man begynner å presse EU-kommisjonens Bistand og handel skal stoppe denne nye flyktningpolitikken er avtalen EU har fram en notifisering. Dette er også bakgrunnen president Jean-Claude flyktningstrømmen inngått med Sudan om å levere overvåkingsutstyr for at den endelige uttalelsen fra de andre med- Juncker og leder av Selv om det var Brexit på alles lepper når man som skal sette landet bedre i stand til å overvåke lemslandene sier at britene skal utløse artikkel 50 ministerrådet Donald møttes til forhandlinger både i toppmøtet og i ons- grensene, skriver Aftenposten. Organisasjonene Tusk lover nå sammen i Lisboa-traktaten «as quickly as possible». med EUs regjeringssjefer dagens uformelle møte var tirsdagen hovedsakelig mener utstyret gjør det enklere for president Omar – Den britiske regjering er i krise, opposisjo- «å vise lederskap og dedikert til andre spørsmål enn britenes videre al-Bashir, som er ettersøkt av den internasjonale nen er i krise og man har et samlet kongerike som starte en tankeprosess skjebne. Blant annet vedtok lederne å utvide det straffedomstolen for krigsforbrytelser, å overvåke kanskje ikke er samlet så mye lenger. Det er helt som skal lede fram til såkalte «Partnership Framework», som regnes for sin egen befolkning. akseptabelt at britene får vente til den situasjonen nye reformer i unionen». å være en utvidelse av Tyrkia-avtalen. Målet er å – Det er utrolig at man vil forhandle bort men- får roet seg før de notifiserer. Men om det strekker bruke handelspolitikk, bistand og utvikling til å neskerettigheter og inngå avtaler med en stats- seg til nyåret før vi får artikkel 50-notifiseringen, la tredjeland stoppe flyktningstrømmen før den leder som er ettersøkt for krigsforbrytelser, sier slik flere britiske politikere snakker om, vil nok kommer til Europa. Dette er møtt med stor skepsis Gunvor Knag Fylkesnes, som leder Redd Barnas mange begynne å reagere, sier en diplomatisk hos menneskerettighetsgrupper. seksjon for politikk og samfunn til Aftenposten. kilde til Dagens Perspektiv. – Hvis EU ønsker mer global solidaritet må I tillegg ble det på EU-toppmøtet vedtatt å utvi- Cameron var imidlertid tydelig under sin organisasjonen gå foran med et godt eksempel. kle samarbeidet om en bankunion, og man ønsket pressekonferanse på at ethvert løfte om artikkel EU, et prosjekt bygget på krigens ruiner, er på vei også å jobbe videre for ytterligere samarbeid som 50-utløsning vil være et spørsmål for den neste inn i et nytt mørkt kapittel i sin historie. Vi ber EU- skulle fremme vekst og større investeringer. 28 Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Synspunkt

Ukeforum Skribenter: Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Heidi Arnesen Austlid IKT Norge, Hans Christian Holte Skatteetaten, Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Vibeke H. Madsen Virke Industri Futurum – med tro på fremtiden

Den store digitaliseringstrenden er i ferd med å integreres for fullt i industriell produksjon. Det handler om et paradig- meski e, o e omtalt som «den erde industrirevolusjon».

for å vinne kontrakter og sikre norske virksomheter er med på Stein Lier-Hansen «Norsk Adm. dir. i Norsk Industri fremtidig beskjeftigelse. Det er å ytte den globale teknologi- stein.lier-hansen ikke godt nok å bli nummer to fronten fremover gjennom vekstevne @norskindustri.no i en global anbudskonkurranse. innovasjon av nye produkter, Det vet man hos Kleven, som tjenester, produksjonspros- et som begynte med nylig sikret seg kontrakten på esser, organiseringsmåter eller avhenger av dampmaskiner, fortsatte å bygge to topp moderne nye ledelsesformer». arbeidsinnsats Dmed masseproduksjon Hurtigruteskip. De konkurrerte Norsk økonomi har lagt bak basert på elektrisitet og intro- om oppdraget med 11 andre seg en gullalder. Nå er det tø e og produkt-v duksjon av roboter og automa- tilbydere fra ere land. økonomiske tider. Inntekts- tisering på 1970-tallet, er nå blitt veksten stopper opp. Utgiftene ivitetsutvik- «smart og digitalisert industri». Hjem fra utlandet til helse, pensjon og migra- Også her i landet. Kleven har yttet hjem sin svei- sjon øker. Norsk vekstevne ling.» Norsk Industri tar grep om seproduksjon fra Polen. Denne avhenger av arbeidsinnsats og fremtiden. Vår konferanse trenden ser vi også hos andre produktivitetsutvikling. «Agora Industri Futurum», som industrivirksomheter. Stadig Da er det åpenbart at vi ikke arrangeres på Clarion Hotel & ere norske bedrifter ytter hele kan leve med svakere vekst i Congress Oslo Airport i dagene eller deler av produksjonen sin produktiviteten enn sammen- 19.-20.oktober i år, er vår største hjem fra lavkostland. Berry Alloc lignbare land. Vi har utfordringer møteplass noensinne. i Lyngdal og Sapa Magnor er to av å håndtere. Veien fremover Dette skal bli den årvisse, bedriftene som har gjort akkurat krever omstilling. I så vel privat store møteplassen for industri- dette. som o entlig sektor. Men det bedrifter, kunder, leverandører, Da bedriftene forlot Norge i er all grunn til å ha stor tro på politikere, forskere, embedsverk stort tempo, var mye av forklarin- fremtiden! – ja, for alle som har et brennende gen det høye norske lønnsnivået. engasjement for norsk industri. Men den teknologiske utvikling er i ferd med å gjøre dette pro- Stor merverdi blemet mer marginalt for mange. Hva forårsaker endringene i Av 12 bedrifter som yttet fra industriell produksjon? Først og Agder, er tre nå hjemme igjen, fremst handler det om at barri- mens ytterligere fem har planer erebrytende teknologi tas i bruk om det samme. Automatisert i stor skala. Vi snakker om en produksjon, produktutvikling, høyteknologisk industriproduk- nærhet til produksjon, enklere sjon som gir stor merverdi for administrasjon og logistikk blir verdensledende industriprodu- også trukket frem som faktorer senter og for forbrukerne. for å ytte tilbake til Norge. En ting er produksjon av digitale tjenester, noe helt annet Obama: Skape nye jobber og langt mer avansert er digital Hvorfor digitalisering, hvorfor produksjon av fysiske varer. Det innovasjon? President Barack kompetansenivået som behøves, Obama sa det slik i februar 2013: er i seg selv en driver for fag- – Vår første prioritet er å gjøre miljøene knyttet til forskning og Amerika til en magnet for nye universiteter. jobber og ny industriproduksjon. Lønnsomme jobber og gode Et naturlig neste skritt bedrifter sikrer velferden. Men Den pågående digitaliseringen for at jobbene skal kunne sikres, av industrien kan sees på som en må innovasjonen styrkes og naturlig oppfølging av den inno- produktiviteten økes. Den regje- vasjon og omstillingsevne som ringsoppnevnte Produktivitets- industrien – ikke minst i Norge kommisjonen sa det slik da den – alltid har vært opptatt av. 10. februar i år la frem sin første Det sier seg selv at basis i et lite delrapport: land som Norge krever at man «Norges langsiktige produk- til enhver tid er «best i klassen» tivitetsutvikling avhenger av at ESHOLDT EXECUTIVE SEARCH AS er et hode jegerselskap med spesi alisering innenfor direkte søk og vurdering av leder grupper.

Vi ansetter ledere, spesial ister og styremedlemmer for våre klienter.

I det moderne samfunn er det menneskene som bygger bedrifter og skaper verdier. Vi tror på men nesket som en avgjørende ressurs. Et godt team kan skape resultater i et dårlig selskap, men et middel mådig team kan ødelegge en virksomhet det har tatt mange år å bygge opp. Esholdt Executive Search er leverandør av de men neskelige ressursene. Selskapet ble etablert i 2007 av Lars Esholdt.

Vår visjon er å bidra til å skape bærekraftige virksom heter gjennom å identifisere, tiltrekke, vurdere og anbefale de best kvalifiserte kandidatene til våre kunder i privat og offentlig virksomhet.

Vår arbeidsmetodikk resul terer i en demokratisering av ansettelsesprosessen. Det er vår oppgave å kjenne til de kandidatene som ikke er selvfølgelige.

KONTAKT Lars Esholdt / tlf. 92 03 25 42 / [email protected] 30 Synspunkt Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse

Helse Svartmaling fra Legeforeningen I Dagens Perspektiv 21. juni, har Kjetil Karlsen i Legeforeningen latt seg provosere av at jeg trekker frem forhold som fungerer etter intensjonen og har gitt gode resultater i sykehusene. Det er grunn til å undre seg over hvorfor Legeforeningens representant har behov for å svartmale den innsatsen ledere, leger, sykepleiere og andre sykehusansatte nedlegger for å skape det som beviselig er blant verdens beste helsetilbud.

Av Anne-Kari å kunne slå fast at sykehusrefor- løsrevet fra det faglige, faller også verforening, for å sikre lik for- Bratten men av 2002, der staten tok over på sin urimelighet. All ledelse i handlingsmodell og like grunn- anne-kari.bratten eierskapet til alle de o entlige sykehus dreier seg først og fremst leggende arbeidsvilkår for alle @spekter.no sykehusene, var et resultat av om å gi pasientene det aller beste de sykehusansatte. Valget falt på «begeistringen for New Public faglige tilbudet. Spekter den gang. Da som nå er om i de este andre virk- Management». Dette er feil. Syke- Som jeg påpekte i mitt innlegg, imidlertid Spekter en medlems- somheter, er det heldigvis husreformen hadde ingenting er det hensiktsmessig at organi- styrt forening, og vi har selvsagt Sogså utviklingspotensial med New Public Management å seringen av spesialisthelsetje- ingen andre agendaer enn den i sykehusene, men det må være gjøre, og handlet ikke om å ta mar- nesten diskuteres og eventuelt «Hvorfor Karl- medlemmene våre har. mulig å glede seg over at ere kedet i bruk, slik andre omstillin- endres, men ikke for endringens Legeforeningen kan legge til pasienter opplever kvaliteten som ger i o entlig sektor har dreid seg skyld. I skrivende stund ser ikke sen i Legefore- grunn at alle Spekters posisjoner bedre nå enn for noen år siden, om, men om å bedre kvaliteten og vi at andre styringsmodeller enn er godt forankret i våre styrende at det blir behandlet stadig ere tilgjengeligheten på spesialisthel- dagens vil fungere bedre, men vi ningen hevder organer, som utelukkende er sam- både innen somatikk, psykisk setjenesten gjennom blant annet utelukker selvsagt ikke at det kan mensatt av representanter fra helsevern og rusbehandling, at tydeliggjøring av ansvar. nnes. Karlsen uttrykker i sitt inn- at det «ikke står medlemsvirksomhetene, i dette sykehusansatte gir trivselen på Karlsen hevder også at sykehu- legg misnøye med dagens modell, tilfelle helseforetakene. jobb 8 av 10 mulige poeng og at sene nå har fått såkalte «profesjo- men han har ikke konkrete forslag bra til», og på Det er en grei regel i arbeidsli- Stortinget nå har trygghet for at nelle ledere løsrevet fra det faglige, til hvilke alternativer han mener den måten kan vet at arbeidsgiver ikke legger seg budsjettene holdes. og basert på mål- og resultatsty- kan fungere bedre. opp i om og hvor arbeidstakerne vorfor Karlsen i Legefo- ring». Både før og etter reformen Karlsen hevder til slutt at gjøre pasienter, er organisert, og at fagforeningene reningen hevder at det hadde sykehusene profesjonelle sykehusene ikke kan velge annen lar det være opp til arbeidsgiverne H«ikke står bra til», og på ledere. De aller este ledere i arbeidsgiverforening enn Spekter, pårørende og selv å beslutte sin tilknytning. den måten kan gjøre pasienter, sykehusene er fremdeles leger og og dermed er prisgitt en mono- pårørende og ansatte urolige, er sykepleiere, og som før er de opp- polrolle som han mener fungerer ansatte urolige, vanskelig å forstål tatt av å nå helsetjenestens mål og «like dårlig som monopoler est». Anne-Kari Bratten er adminis- Karlsen har for øvrig ikke i sitt oppnå resultater til det beste for Regjeringen ønsket i 2001 at er vanskelig å trerende direktør i Arbeidsgiverfo- innlegg noe alternativt forslag til pasientene. alle helseforetakene skulle være reningen Spekter. dagens organisering, men mener Å antyde at ledelse i sykehus er organisert i samme arbeidsgi- forstål»

ANALYSE: DA PANIKKEN BRØT UT PÅ STORSKOG MAKTBRUK PÅ JOBBEN MANNSROLLEN I MUSIKK SOLØR-HIJAB

Vrien fred Colombianere skal slutte fred med sine dødsfiender

Vil DOKUMENTAR | | EKSISTENS | DILEMMA kontrollere døden Hypokondernes umulige prosjekt I salg nå! Lyst til å prøve Plot

Frykter alvoret gratis i 8 uker? forsvinner Dag Solstad retter blikket bakover mot slektens historie Registrer deg på i en tid hvor selvopptattheten blomstrer. Han frykter at

INTERPRESS NORGE

RETURUKE 33

#31-2016 -KR. 119,- JUNI alvoret i tilværelsen vil forsvinne med kristendommen, http://tinyurl.com/j9pzx4o Abonnementet stopper automatisk. Erfaring trenger ikke være dyrekjøpt.

Gevinsten ved digitalisering får du først når menneskene og organisasjonen tilpasses i takt med teknologiutviklingen.

Ved bruk av vår strukturerte metodikk basert på anerkjente standarder, sikrer vi at virksomheten utnytter teknologi og egne ressurser på en eﬀ ektiv måte.

Du kan nå høste av vår samlede erfaring og dermed stå bedre rustet for å lede virksomheten gjennom fremtidens utfordringer.

RÅDGIVNING / PROSJEKTLEDELSE IT-ANSKAFFELSER / KVALITETSSIKRING WWW.A-2.AS Drammensveien 165 / Oslo 323232 Synspunkt Stillingsannonser Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse

Digitalisering Trenger Hvordan du ny skal o entlig leder? Prøv en stillingsannonse i forvaltning Ukeavisen Ledelse og på leder- jobb.no! Her nner du bare annonser for oppnå leders tillinger og du tre er de søkerene du trenger. Ring 970 07 168 eller send en fornøyde e-post til [email protected] sluttbrukere? Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største Det o entlige har i det siste satt mye friluftslivsorganisasjon med over 270.000 medlemmer tilknyttet 57 lokale medlemsforeninger over hele landet. søkelys på brukerrettede digitale DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig tjenester. Behovet som ble synliggjort og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og for eksempel gjennom Digital Agenda kulturverdier. og på Di sin digitaliseringskonferanse forleden, fordrer for mange o entlige Økonomisjef i DNT organisasjoner at de må endre seg. DNT søker etter en dyktig og erfaren økonomisjef til sentraladministrasjonen. Økonomisjefen har ansvaret for fagområdene økonomi, IT, medlemsservice, arbeider tett sammen med generalsekretæren og inngår i DNTs Av Hanne Lystad fulle potensiale, trenger du e ektiv ledergruppe. Økonomiavdelingen består av 10 kollegaer. hanne.lystad@ implementering som: soprasteria.com Klart forklarer forventinger til For mer informasjon, kontakt: Personal- og endringer Bygger samhold mel- administrasjonssjef, Henriette Høie, tlf.: 480 07 762 eller ed større fokus på lom brukere av løsninger Tilbyr se full utlysningstekst på finn.no. FINN-kode: 78005276 implementering av nye rett hjelp til rett tid Måler bruk og Mløsninger kan o entlige adapsjon av løsning mot satte mål Søknadsfrist: 1. august 2016 organisasjoner følge opp konfe- Også fra denne kanten blir det ranseslagordet til Di ; Å sette bru- understøttet at vellykket implemen- keren i sentrum. tering oppfordrer til top-down inte- Den o entlige forvaltningen står grasjon; All verdens fokus på at for- overfor sentrale utviklings- og valterne skal ta i bruk nye løsninger, Kirkelige fellesråd endringsbehov. Forrige Innbyg- hjelper ikke om ikke deres ledere i Hof og Holmestrand gerundersøkelse viste til at inn- selv går foran som gode eksempler Kommunene Hof og Holmestrand slås sam- byggerne, altså brukerne av forvalt- og krever at systemene blir brukt. men 1. januar 2018. Den nye kommunen får ca. ningstjenester, oppfattet o entlige Digitale løsninger kan på sitt beste 15 000 innbyggere. De kirkelige fellesrådene og aktører som noe byråkratiske og være en katalysator for forenkling deres administrasjoner slås sammen fra samme tungvinte. En mulig grunn for dette av kompliserte regelverk og forny- dato. Nye Holmestrand kommune vil ha 6 kirker. Tre av disse er middelalderkirker i stein. Etter sammenslåingen vil det nye kan være at de nye IKT-løsningene ing av gammel tungvinn forvalt- fellesrådsområdet ha to menighetsråd for forvaltningssystemene som skal ningspraksis. Samtidig vil fravær sikre brukerne bedre sluttjenester av en slik forenkling og fornying Kirkeverge ikke alltid blir viet nok tid og ressur- kunne hindre forvaltningen tar ut ser til å implementeres i de o ent- de forventede gevinstene som lig- Dagens kirkeverger går av med pensjon senest lige organisasjonene. ger i å etablere digitale løsninger. 31.12.2016. Det lyses derfor ut en stilling som ny Implementasjon av nye digi- Fokus på implementering og leder- felles kirkeverge med tiltredelse så raskt som mulig, tale løsninger kan være tungt fordi forankring av de nye løsningene vil men fra senest 1. januar 2017. arbeidsstokken en skal integrere kunne ruste opp forvaltningen til det hos er kompleks med forskjel- å e ektivt løse sine primæroppga- For mer informasjon, kontakt Kirkeverge lige aldre og modenhet. Derfor er ver. Forhåpentligvis kan slike tiltak Holmestrand Yngve Berntsen, tlf 902 08 702 eller lederforankring og tilpasset oppføl- lede til at brukeren blir satt i sen- Kirkeverge Hof Åse Marie Green, tlf 481 31 923. ging kritisk. trum av o entlig forvaltning, og Et nytt system har i teorien mulig- mer fornøyde innbyggere i Di s Se full utlysningstekst på www.kirkejobb.no. het til å møte alle tekniske behov, kommende innbyggerundersøkel- men vil kun bli en suksess om for- ser. Søknadsfrist: 6. juli 2016 valterne omfavner det. For eksempel påpeker Microsoft at om du vil Hanne Lystad er konsulent i i at digitale løsninger skal oppnå sitt IKT-selskapet Sopra Steria. Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 Stillingsannonser 33 Kalender

Medier og Ledelse AS ble sti et i 2013, og er utgiver av den digitale dagsavisen Dagens Perspektiv, samt Ukeavisen Ledelse på papir, fagbladet Dagligvarehandelen papir og digitalt, og aktualitetsmagasinet bakgrunn.pdf 1 10.06.15 Plot.16:19 Vi er 30 ansatte i alle aldre og vårt arbeidsfellesskap preges av stor innsatsvilje, åpenhet og godt samarbeid. Vi holder til i lyse og trivelige lokaler midt i hjertet av Oslo sentrum. Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, Journalister med digital te seminarer og events bakgrunn.pdf 1 10.06.15 16:19 Dagens Perspektiv er en digital dagsavis med fokus på hvordan 19 20 Strategisk HR August Å jobbe strategisk med virksomheter ledes, arbeidslivet utvikles og samfunnet styres. HR innebærer å forstå Noen av artiklene trykkes også i Ukeavisen Ledelse. For å utvikle 17 18 Leder- og medarbeiderskap virksomhetens mål og 2016 Dagens Perspektiv som en digital nyhetsavis, vil vi knytte til oss to strategier, for å sikre at Sted: Son Spa. HR-arbeidet understøtter dette nye journalister. www.businessmastering.no/ og bidrar til virksomhetens smia suksess. Den ene stillingen er fast og skal dekke arbeidsliv, forvaltning og Sted: Oslo samfunnsstyring. Utdannelse og/eller meget gode kunnskaper 23 Onboarding– Introduksjon av www.hrnorge.no nyansatte innen jus, økonomi eller statsvitenskap vil bli vektlagt. REKTOR God onboarding av nyansatte 22 Prestasjonsledelse i praksis Fosen videregående skole er en viktig suksessfaktor Det er sterke prestasjoner Den andre stillingen er en prosjektstilling i seks måneder. for å beholde talentene i som setter virksomheten din Arbeidsliv og ledelse blir prioriterte sto områder. Her er det virksomheten. Innfasing av nye over konkurrentene. Kurset medarbeidere kan oppleves ønskelig med utdanning eller kunnskaper innen psykologi, vil hjelpe deg å skape bedre REKTORFosen videregående skole ligger i Bjugn som ressurskrevende og er ofte prestasjoner, økt motivasjon og sosiologi eller idehistorie. en kritisk fase. Og der prosessen lagånd hos dine medarbeidere. Fosen videregående skole kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag håndteres dårlig, risikerer man www.hrnorge.no ViRektorer er ute etter kunnskapsrike journalister som skriver drivende at den nyansatte slutter i løpet Oppdal videregående skole og av de første seks månedene. og har flere kommuner i sitt inntaksområdet. Kompetanseledelse godt og har spisskompetanse innen digital publisering. Kvinner og Med vellykket onboarding vil 27 28 God og fornuftig organisering unge med noen års journalistisk erfaring oppfordres til å søke. nyansatte raskere mestre sine Heimdal videregående skole og ledelse av virksomhetens Fosen videregående skole har i år ca. 330 elever oppgaver og bli fullverdige C kompetanse er et sentralt bidragsytere i virksomheten. Redaktør Knut Petter Rønne tlf 97 01 28 37 og/eller klubbleder område for å nå mål og bakgrunn.pdf 1 på 10.06.15 studieforberedende 16:19 og yrkesforberedende www.hrnorge.no Anita Myklemyr tlf 90 66 74 62 kan svare på spørsmål. Send CV/ realisere strategier. Arbeidet Fosen videregående skole liggerM iutdanningsprogrammer.søknad Bjugn snarest og senest 25. juli til [email protected] Skolen har .75 ansatte og med kompetanseledelse Vi ønsker synlige, samlende og utviklings- 30 FRONT Lederkonferansen består av mange delområder, holder til i svært gode og moderne lokaler. Skolens 2016 fra kompetanseanalyse Y Adresse: Mariboes gate 8, 0183 Oslo Sted: Oslo og strategiske planer, via orienterte pedagogiske ledere med fokus på Mot til å lede. – sjefer kan bakgrunn.pdf 1 10.06.15 16:19 gjennomføring av ulike tiltak, kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelagmotto er Mulighetenes arena. overleve, men ledere kan vinne til evaluering av resultater. CM elevens læring, og evne til å engasjere hele www.lederkonferansenfront.no www.hrnorge.no OppdalRektorer videregående skoleorganisasjonen og for å nå de mål 29 Medarbeiderkoden Train- og har flere kommuner i sitt inntaksområdet.MY REKTORVi ønsker synlige, samlende og The-Trainer skolen setter seg. September Sted: HeltSentralt.no www.businessmastering.no CY Malvikutviklingsorienterte videregående skoleREKTOR pedagogiske ledere 5 6 Ny i HR-rollen Fosen videregående skole Er du ny i HR-rollen og har Intervjuteknikkog utvelgelse Heimdal videregående skoleLes mer om stillingene på: behov for en innføring i 29 Fosen videregående skole har i årmed ca. fokus 330 på elevens elever læring, og evne til å Hvordan velger du kandidaten CMY HR-prosessene og en oversikt REKTORFosen videregående skole ligger i Bjugn med den beste kompetansen for Stfk.no/stilling, eller kontakt over HR-området? Kanskje du C engasjere hele organisasjonen for å nå de mål den aktuelle stillingen? Fosen videregående skole kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag er alene som HR-medarbeider Vi ønsker synlige, samlendeRektorer og utviklingsorienterte Sted: oslo K fylkesdirektørog OppdalInger har flere Johannevideregående kommuner i sittChristensen inntaksområdet.skole og eller kanskje du skal etablere www.hrnorge.no pedagogiskeskolen setter ledere med seg. fokus på elevens læring, og evne HR-funksjonen i din på studieforberedende og yrkesforberedendeFosenHeimdal videregående videregående skole har skole i år ca. 330 elever på 971 29C 464 virksomhet? Lurer du på hvor til å engasjere hele organisasjonenpå studieforberedende for å nå de og mål yrkesforberedende skolen setter seg. du skal starte og hvordan du Fosen videregående skole liggerM i Bjugn praktisk skal gjennomføre? M Les mer om stillingeneutdanningsprogrammer.Vi ønsker synlige, på: samlende Stfk.no/stilling, Skolen oghar utviklings75 ansatte- og Oktober utdanningsprogrammer. Skolen har Søknadsfrist: 75 ansatteholder 1. tilmars i svært gode2016 ogog moderne lokaler. Skolens www.hrnorge.no Y Les mer om stillingen på:orienterte Stfk.no/stilling pedagogiske eller kontakt ledere med fokus på Rekruttering – DNV GL Måling og analyse - Hvordan 10 12 kommune på Fosenhalvøyaeller kontakt i Sør-Trøndelag fylkesdirektørmotto er Mulighetenes Ingerarena. Johanne 7 8 sertifiseringskurs Vi ønsker synlige, samlende ogfylkesdirektør utviklings IngerCM Johanneelevens Christensen læring,- og på evne 971 29til å 464 engasjere hele sikre og synliggjøre effekt Kurset gir en grundig Rektorer organisasjonen for å nå de mål av HR-aktiviteter? Oppdal videregåendeChristensen skole på tlf. og 971 29 464 innføring i ulike sider ved holder til i svært godeog har og flere moderne kommuner i lokaler.sitt inntaksområdet.MY Vi ønsker Skolens synlige, samlende og Mange virksomheter har skolen setter seg. rekrutteringsprosessen og er Y Søknadsfrist: 15. august 2016 uklar oppfatning av hvilken utviklingsorienterte pedagogiske ledere aktuelt for alle som arbeider CY effekt som kan hentes ut av orienterte pedagogiske ledere med fokusLes mer om stillingene på på: med rekruttering. FosenHeimdal videregående videregående skole har skole i årmed ca. fokus 330 på elevens elever læring, og evne til å HR-arbeidet. Analyse av Søknadsfrist:CMY 15. januar 2016 www.hrnorge.no C engasjereStfk.no/stilling hele organisasjonen, eller kontakt for å nå de mål HR-aktivitetenes bidrag til verdiskapning er sentralt for å K fylkesdirektør Inger Johanne Christensen Talent Management For motto er Mulighetenes arena. skolen setter seg. sikre at HR-strategien støtter 19 20 på studieforberedende og yrkesforberedende Talent Managers CM elevens læring, og evne til å engasjerepå 971 hele29 464 forretningsstrategien, og for å fremme ønskede prestasjoner. Workshopen gjennomføres i to M Les mer om stillingene på: Stfk.no/stilling, deler. Første samling er over to utdanningsprogrammer. Skolen harSøknadsfrist: 75 ansatte 1. mars 2016 og www.hrnorge.no eller kontakt fylkesdirektør Inger Johanne dager, 19.-20. oktober. Andre Vi ønsker synlige, samlende og utviklings- samling er 15.-16. november. SKJERVHEIMSEMINARET Christensen på tlf. 971 29 464 16 18 www.hrnorge.no organisasjonen forholder å til nå i svært de gode mål og moderne lokaler. Skolens Utopiar og dømekraft. For Y opplysninger: Trygve Refsdal, Rett og plikt i arbeidslivet MY orienterte pedagogiske ledere med fokus på tlf. 906 11 366 el. Hermund 24 26 Vi ønsker synlige, samlende og Søknadsfrist: 15. januar 2016 Arbeidslivets lover og regler Slaattelid, tlf 56 51 17 20. motto er Mulighetenes arena. Skjervheimseminaret, c/o utgjør den grunnleggende skolen setter seg. plattform for alt personalarbeid CM elevens læring, og evne til å engasjere hele Arneberg, Finnesvegen 21, 5704 VOSS. E-post: og for forholdet mellom skjervheimseminaret@gmail. arbeidsgiver og arbeidstaker. utviklingsorienterteorganisasjonen pedagogiske for å nå deledere mål Sted: oslo com CY www.hrnorge.no Les mer omMY stillingeneViskolen ønsker setter synlige,på: seg. samlende og www.skjervheimseminaret.no med fokus på elevensutviklingsorienterte læring, pedagogiske ogER DUevne LEDER MED ledere HELSEFAGLIGtil å BAKGRUNN? CY Bli fylkestannhelsesjef i Nordland. CMY Stfk.no/stilling,med ellerLes fokusmer kontakt om på stillingene elevens læring, på: og evne til å engasjere heleCMY organisasjonen for å nå de mål engasjereStfk.no/stilling hele organisasjonen, eller kontakt for å nå de mål K fylkesdirektør Inger Johanne Christensen skolen setterK seg.skolenfylkesdirektør setter seg. Inger Johanne Christensen på 971 29 464 på 971 29 464 LesSøknadsfrist: mer om stillingene 1. mars på: 2016 Stfk.no/stilling, LesSøknadsfrist: mer om stillingene 1.eller mars kontakt på: 2016 fylkesdirektør Stfk.no/stilling, Inger Johanne eller kontakt fylkesdirektørChristensen på Ingertlf. 971 29 Johanne 464 Christensen på tlf.Søknadsfrist: 971 29 46415. januar 2016

Søknadsfrist: 15. januar 2016 34 Nr. 25 fredag 1. juli 2016 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Lars E Hanssen norske ledere Alder: 66 Bosted: Oslo Sivilstand: Gift Stilling: Direktør, Vitenskapskomiteen for mattrygghet Utdannelse: Professor, dr. med., Forsvarets høgskole, NATO Defense Collge, Senter for helseadm, UiO Antall dager trim i uka: 7

6 om deg som 5 om 4 om med 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Når fikk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? Som russepresident for god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Reise rundt Svalbard og til rødrussen i Stavanger. Selvstendig, strukturert og Nei. Ulikhetene øker i mange Hun er en god leder av sin Sydpollandet resultatorientert. land. Vårt økonomiske regjering. Å lede er å virke Hva er mest viktig Bør vi bruke system understøtter dette gjennom andre. Er det en bok du for deg som leder? Er det en fordel at mindre penger på og det er ikke bærekraftig. har lest eller en Å se og rose medarbeiderne flest mulig av de landbrukssubsidier? film du har sett som - og lede dem gjennom blant ansatte er med i Det er et politisk spørsmål Bør det være har gjort et sterkt annet å delegere det de er en fagforening? hvordan støtte til denne et mål å få økt inntrykk på deg? best til selv. Ja, ubetinget. næringen organiseres. gjennomsnittlig FrancisFukuyama, The end materiell of history Er makt et begrep Bør ansatte få bonus Bør det kuttes i levestandard i Norge? du bruker for å hvis sjefene får det? pressestøtten? Neppe, men fordelingen bør Hva gjør du i fritiden? beskrive ledelse? Det synes jeg nok. Det er de Kanskje. endres, ellers er det ikke til Har nok faginteresse som Stundom, men viktigere å som skaper resultatene. å leve med. Kanskje mer i hobby også. Har deilig fokusere på lederrollen og utlandet enn i Norge, men feriested i skjærgården i hvordan den oppfattes. Er det opp til de på sikt også her. Homborsund sammen med ansatte selv å familien Bør en leder snakke passe på at de åpent om sine jobber det antallet Hvor mange timer svake sider? timer de skal? jobber du hver uke? Absolut t, kanskje en kan få Det handler om tillit og 45 hjelp på de områdene. respekt, så jeg heller til ja.

Er det noe du Bør en ha den skulle ønske du samme lederjobben var flinkere til? i mer enn 10 år? Tenke før jeg snakker. Kanskje ikke. Har selv hatt 6 års åremål to ganger som Har du vært aktivt direktør i Statens helsetil- med i noen frivillige syn organisasjoner? Rådsmedlem i «En Verden», The World Federalist Move- ment.

Hvis du først må velge ✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ Dagbladet VG ✔ ✔ NRK TV2 På fjellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis ✔ Katt Hund ✔ Bonde Journalist ✔ MP3 Motorsag ✔ Ukeavisen Ledelse fredag 1. juli 2016 Nr. 25 35 Pause

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

Redaksjon: 24 077 007 [email protected]

Abonnement / kunderservice: [email protected] 24 077 007 Pris: 2340,- for ettårsabonnement ISSN: 1503 6200 (trykt utgave) 1891 2028 (online)

Adresse: Utgiver: Medier og Ledelse AS Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo Trykkeri: Nr1Trykk AS

Sudoku Ansvarlig redaktør 1. Lett 2. Ikke fullt så lett og administrerende direktør: Magne Lerø 905 37 613 — [email protected]

Redaktør Knut Petter Rønne — redaktør samfunn 97 012 837 — [email protected]

Desk Per Chr. Dæhlin — Økonomi-, administrasjons- og desksjef 98 88 17 88 — [email protected] Siv Kristiansen 93 03 03 61 — [email protected] Franciska Steen 480 48 096 — [email protected] Tim Harding [email protected] Anne-Linn Bjartheim Løvland [email protected]

Journalister Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 90 667 462 — [email protected] Joakim Birkeli Jacobsen 92 4189 74 — [email protected] Bård Andersson FOTO: DREAMSTIME.COM DREAMSTIME.COM DREAMSTIME.COM 92 4142 92 — [email protected] Magnus Peter Harnes Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn 93 4312 46 — [email protected] Faste bidragsytere Aslak Bonde — Politisk analyse [email protected]

Opplag 2 Siv Kristiansen — Abonnementssjef 93 030 561 — siv.kristiansen@mediero- gledelse.no

Annonser Telefon: 24 077 007 [email protected] Lena Vigre — Markedssjef (i permisjon) 8 91851811 — [email protected] Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43 — [email protected] 5 Sam Niskanen — Key account manager 46 43 32 43 — [email protected] Magnar Jordal — Senior account manager 4581 9700 — [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 1. Hvor mange år siden er det 4. Hvilke regjering satt etter Einar 7. Hva heter hovedstaden i New Zealand? 970 07 168 — [email protected] Hardangervidda ble isfri? Gerhardsen andre regjering (1951 1955)? 8. Hva er Hillary Clintons fulle navn? 2. Hvor mange lagspillere har et 5. Hva heter det unge eksemplaret 9. Hva betyr det språklige uttrykket Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med baseballteam? av makrell? «rosinen i pølsa»? reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktør- plakaten og Tekst reklameplakaten. 3. Hvor har Aker Solutions hovedkontor? 6. Hvor befinner Terracottakrigerne seg? 10. ...og hva skyldes dette uttrykket?

PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har

medlemmer fra presse organisasjonene

5. 5. Pir

pølsa knyttes. knyttes. pølsa og fra allmennheten, behandler klager

4. 4. Oscar Torps regjering Torps Oscar 10. 10.

Det ble lagt inn rosiner der rosiner inn lagt ble Det mot pressen i presseetiske spørsmål

3. 3. Fornebu i Bærum i Fornebu

9. 9. (trykt presse, radio, fjernsyn og

En gledelig avslutning på noe. på avslutning gledelig En nettpublikasjoner).

2. 2.

8. 8.

Hillary Diane Rodham Clinton Rodham Diane Hillary Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum,

1. 1. ca 9000 år siden år 9000 ca

7. 7.

Wellington 0101 Oslo

2. 2. 1.

Løsning quiz: Løsning 22 40 50 40 22 40 50 55 6. 6. Byen Xian, Kina. Xian, Byen Telefon: Faks:

Løsning sudoku: Løsning E-post: [email protected] Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo

Neste uke: En ekte (re)Bell Sara Bell (37) ble fra tidlig barndom smertelig bevisst på livets urettferdig- heter. Ideen om at noen mennesker er fattige fordi andre er rike ligger som et fundament for det hun daglig kjemper for: Likhet for alle. Det er et godt www.dagensperspektiv.no utgangspunkt som leder av Fagforbundet i Bergen. FOTO: AASA CHRISTINE STOLTZ AASA CHRISTINEFOTO: STOLTZ

Siden sist

Ukens Fotogene «Jeg ville tatt med Siv sitater Jensen- så ville hun Solvik-Olsen SCANPIX NTB FOTO: ikke gjort noe Ingen forsto hvorfor samferdsels- minister Ketil Solvik-Olsen satte ugang i den tiden, himmel og jord i bevegelse for å bli i hvert fall» kvitt kommunikasjonssjef Anne (Dagens Næringliv) Marie Storli i vinter. Det viser seg nå at grunnen var at han ikke ble LO-leder Gerd FOTO: FOTO: WIKIPEDIA.NO sett nok. Nå er det andre boller i Kristiansen går nye departementet. Den siste måneden veier for å forbygge har departementet delt 54 bilder av Solvik-Olsen på twitter. De deler konekvenser av et hardt høyrestyre- hun tar gjerne bilder der han ser på noe, med de verste på hytta. kan Dagbladet fortelle, og det er ikke lite Solvik-Olsen ser på når han har lagt ut på tur i båt langs kysten. «Mulig nærsynt elgku berget fra myr Fungerende kommunikasjons- etter ulvedrama» (NTB) sjef Susanne Moen Stephansen Når politikerne har tatt ferie, skjer det forteller at de synes «det er naturlig gi beskjed til myndighetene om kjønn, ikke kan pålegges å dekke til å dokumentere og formidle det at de vil skifte kjønn uten å gjøre brystene dersom det er det de har. heldigvis noe i skogen som det kan samferdselsministeren opplever». noe fysisk med det, er det fare for rapporteres om. Ettersom Solvik-Olsen har et rikt at det kan oppstå en del forviklin- opplevelsesliv må vi finne oss i ger i sommer. Om en kommer en Naken til at han vil ta stor plass i de sosiale spradende inn i damegarderoben «Her angriper måka NRKs falske fugl» mediene framover i nettoen og vitterlig ser ut som en Stavanger (NRK) Justisminister Anders Anund- mann, kan det være en kvinne. Så Seniorutgaven av en idrettsekspert, Også statskanalen satser på dramatikk i en sen som fikk produsert en halvti- det gjelder å ta det litt rolig. Johan Kaggestad, gir Olympiatop- mes video om egen fortreffelighet i I Sverige har de opprettet et pen det glatte lag for at de ikke får nyhetsfattig sommer. fjor, kan komme helt i bakleksa når tredje kjønn fordi som ikke er helt fram flere idrettsutøvere som kan Solvik-Olsen har gjort unna som- sikker, føler seg både mann og ta medalje I OL. «Jeg går naken fra meren. Men han vil komme sterkt kvinne eller de ser ut som en mann Røa til Stavanger hvis Norge tar «Hvis ere nå vil stå alene og kanskje tilbake, sies det. Siden Oslo tingrett eller kvinne og føler seg som det minst ti medaljer i Rio», sier han slåss mot hverandre, framfor å lø e i mener det er på tide at Italia får motsatte. Mulighetene er mange. til Nettavisen. Hvorfor i alle dager okk, er det negativt». overta alt oppstyret rundt Mullah I Sverige ble det oppstyr da en skal den gamle mannen gå naken? Krekar, vil Anundsen utvide fjorår- badevakt ga beskjed til en kvinne Nakenhet er den slags ungdom- (Dagens Næringsliv) ets video til en helaftens spillefilm om at det ikke var tillatt å bade mene holder på med på sosiale Det DNB-sjefen mener å si er at det blir med seg selv i hovedrollen selvsagt, med bar overkropp. Det viste seg medier. Har en passert 70 år, får skikkelig ille om EU-landene begynner å og der Krekar skal gå igjen som en at vedkommende var et av disse en beholde buksa på. Og hva i alle plageånd gjennom hele filmen. intetkjønnene, og kanskje mer dager skal han til Stavanger å gjøre? oppføre seg som om de var banker. mann enn kvinne. Hun meldte Der er det meste stengt for tiden. saken til Den svenske Diskrimine- Hvis han absolutt vil opptre naken, Intetkjønn ringsombudsmannen. Han eller det kan han forhåndspåmelde seg til Ettersom det nå er blitt fritt fram er mer passende i denne saken, har Pride-paraden neste år. Der vil de for både menn og kvinner bare å nå gjort det klart at de som er intet- synes det er stas.

Ledelse, innovasjon og demokrati

«Studiet tar utgangspunkt i den nordiske samfunnsmodellen, og hvordan vi kan løse stadig mer komplekse utfordringer. Anbefales alle ledere som er opptatt av samfunnsrelatert innovasjonsarbeid.»

HR- og utviklingsdirektør Kirsti Aas Olsen, Drammen kommune Deltaker 2015/2016, Executive Master of Management

usn.no/lid