Innst. S. nr. 234 (2000-2001)

Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Sverre J. Hoddevik og om å gjennomgå arbeidsmiljølovens regler om overtid slik at reglene blir mer fleksible og tilpasset et moderne arbeidsliv Dokument nr. 8:74 (2000-2001)

Til Stortinget

SAMMENDRAG – Maksimalrammen for overtid bør utvides for alle I dokumentet fremmes følgende forslag: bedriftstyper. – Ukes- og månedsreguleringen av arbeidstid må "Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene om oppmykes og det bør innføres gjennomsnittsbereg- arbeidstid i arbeidsmiljøloven for å gjøre disse mer ninger av overtid over 4 måneder (alternativt 1 år) . fleksible i tråd med intensjonene i dette forslaget." – Innenfor de samme rammer (4 måneder/1 år) bør det klargjøres at planlagt overtidsarbeid er tillatt Forslagsstillerne viser til at dagens arbeidsliv i større forutsatt at det er frivillige arbeidsavtaler mellom grad preges av at både arbeidstakere og arbeidsgivere den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. ønsker mer fleksibilitet. Samtidig preges mange bedrifter av at arbeidsoppdrag og arbeidsmengde er mindre forutsigbart. KOMITEENS MERKNADER Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og over- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- tidsbruk er ikke tilpasset behovene i dagens arbeidsliv. partiet, lederen Berit Brørby, Aud Gaun- Dette understrekes også av det såkalte Arbeidslivsut- dal, Einar Johansen, Leif Lund og Bjør- valget som avga innstilling i 1999. Etter forslagsstiller- nar Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Anita nes mening er det behov for å endre flere av dagens Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra regler for overtid for å få til denne økte fleksibiliteten. Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Sol- Utgangspunktet for denne oppmykningen må være at berg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn det inngås frivillige avtaler mellom arbeidstakere og Andersen og , fra Senter- arbeidsgivere om bruk av overtid. Utvidelse av ram- partiet, , og mene for overtid skal ikke medføre mer bruk av pålagt fra Sosialistisk Venstreparti, Karin overtidsarbeid. A n d e r s e n , er enig i at det er behov for en større gjen- I utgangspunktet bør overtid først og fremst regule- nomgang av arbeidsmiljøloven med henblikk på å res i forhold til arbeidstakeres helse og sikkerhet knyt- skape et mer fleksibelt regelverk som er bedre tilpasset tet til det arbeidet som utføres. Dette må være det dagens arbeidsliv. grunnleggende kravet som ikke fravikes i arbeidstids- K o m i t e e n viser til brev fra Arbeids- og adminis- organiseringen. Utover dette bør det være en stor grad trasjonsdepartementet datert 20. april 2001, inntatt av frivillighet. Norsk regelverk er likevel begrenset i som vedlegg i innstillingen, der statsråden opplyser at forhold til internasjonale avtaler og EØS-samarbeidet. det er en prioritert oppgave for Regjeringen i tiden Det er likevel mulig å endre deler av regelverket uten å fremover å foreta en større gjennomgang av arbeids- komme i konflikt med dette, samtidig som det finnes miljøloven. Økte muligheter til mer fleksible regler for utstrakte unntaksregler. overtidsarbeid blir i dette brevet nevnt som ett av de Konkret mener forslagsstillerne det bør foretas føl- områdene en slik større gjennomgang vil vektlegge. gende endringer: 2 Innst. S. nr. 234 - 2000-2001

Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Kristelig Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosia- Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , ser ikke at det er behov for fremmer følgende forslag: å utvide adgangen til overtid utover dagens bestem- melser nå. Dagens rammer gir nødvendige og tilstrek- "Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene om kelig rom for overtid. arbeidstid i arbeidsmiljøloven for å gjøre disse mer F l e r t a l l e t vil i denne forbindelse vise til endringer fleksible og legge frem for Stortinget en sak om end- i arbeidsmiljølovens regler om overtid som trådte i ringer i overtidsreguleringene i arbeidsmiljøloven kraft 1. februar 1995. Revideringen videreførte lovens innen utgangen av stortingssesjonen 2001-2002." grunnrammer gjennom overtidsbestemmelser som innebærer at arbeidstakere i norske bedrifter kan Komiteens flertall, medlemmene fra arbeide inntil 200 timer overtid pr. år utover lovens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosia- normalarbeidstid. Etter avtale med tillitsvalgte i tariff- l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , legger stor vekt på et regulerte virksomheter gis det videre adgang til inntil arbeidsliv med plass til alle. For selv om det knapt nok 300 timer overtid pr. år. Slike avtaler måtte tidligere er noe land som har høyere samlet yrkesdeltakelse enn inngås med arbeidsmiljøutvalget på bedriften. Revide- Norge, og få har en bedre utdannet arbeidsstyrke, har ringen tilgodeser således særlig de mindre bedrifter vi likevel et udekket behov for arbeidskraft. Det er der- som ikke har arbeidsmiljøutvalg. for nødvendig å mobilisere mulige arbeidskraftreser- F l e r t a l l e t vil videre vise til at for å imøtekomme ver gjennom bl.a. å stoppe utstøtingen og skape et mer behovet for fleksibilitet ble det ved endringen i 1995 inkluderende arbeidsliv. også innført en ny bestemmelse som gir adgang til å F l e r t a l l e t mener at et godt arbeidsmiljø og en sik- bruke overtid når det oppstår særlig arbeidspress på ker arbeidsplass er viktig for den enkeltes motivasjon grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompe- og muligheter for å være i arbeid. Med den raske tanse. omstillingstakten og de endringer vi ser innenfor F l e r t a l l e t vil peke på at for å imøtekomme beho- arbeidslivet, er det rimelig å vurdere om dagens vet for ytterligere fleksibilitet kan partene sentralt arbeidslivsreguleringer er godt tilpasset denne situa- gjennom avtale eller etter søknad til Arbeidstilsynet til- sjonen. F l e r t a l l e t viser til at det er viktig å legge til passe bruken av overtid etter behov. rette for en ny og samlet lovgivning for arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Medlemen i komiteen frå Senterpartiet Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet meiner det er naturleg å vurdere ei samling av lovgje- viser til at det er behov for å foreta en raskere gjennom- vinga som gjeld arbeidsliv i ei ny lov. I den nye lova gang av overtidsrammene og økt arbeidstidsfleksibili- kan heile eller delar av gjeldande lovverk i arbeidsmil- tet enn den varslede helhetlige gjennomgang av jølova, ferielova, sysselsettingslova og lov om lønns- arbeidsmiljøloven. Endringer i disse reglene kan være plikt ved permitteringar takast inn. et bidrag til å øke tilgangen på arbeidskraft, og d i s s e m e d l e m m e r mener mangelen på arbeidskraft utgjør Komiteens medlem fra Sosialistisk et så viktig hinder for vekstkraften i norsk økonomi at V e n s t r e p a r t i vil peke på at for Sosialistisk Venstre- alle tiltak som kan bedre arbeidskrafttilgangen bør ha parti er hensikten med en gjennomgang og revisjon av høy prioritet. arbeidsmiljøloven å få satt på plass rammer for D i s s e m e d l e m m e r legger vekt på at alle arbeids- arbeidslivet som bidrar til å realisere viktige politiske tagere skal ha et lovfestet vern mot utilbørlig press fra målsettinger. Dette dreier seg om lik rett til deltakelse arbeidsgiver vedrørende overtidsarbeid, men mener at i arbeidslivet for alle, jobbtrygghet, et menneskelig en oppmykning av uke- og månedsberegningene av arbeidsliv der det går an å stå i arbeid til pensjonsalde- overtid allikevel kan vurderes. ren, nødvendige rom for fleksibilitet og tilpasninger for ulike typer arbeid og situasjoner. Komiteens medlemmer fra Høyre og I noen bransjer er skillet mellom jobb, utdanning, fri- F r e m s k r i t t s p a r t i e t mener i denne sammenheng tid og familieliv stadig mer flytende. I andre bransjer er at en oppmykning av bestemmelsen om overtidsarbeid en avhengig av faste vakter og turnuser og rommet for bør vurderes å åpne for at det kan inngås frivillige avta- egne valg er sterkt begrenset. En ny arbeidsmiljølov ler mellom arbeidstager og arbeidsgiver om bruk av må ta høyde for dette mangfoldet. overtid ut over lovens rammer for overtid. Folk skal like seg på jobben, få nye utfordringer og føle at de er verdsatt. En ny arbeidsmiljølov må gi hver Komiteens medlemmer fra Kristelig enkelt arbeidstager større frihet til å bestemme over F o l k e p a r t i vil presisere at når det i dokumentet arbeidsdagen. foreslås at maksimalrammen for overtid bør utvides for D e t t e m e d l e m vil vise til de ulike krav LO har alle bedriftstyper, er det Kristelig Folkepartis syn at reist i forbindelse med revisjonen av arbeidsmiljølo- maksimalrammen for overtid bør utvides til å gjelde ven. Dette dreier seg blant annet om retten til etter- og for alle typer bedrifter. Timetallet for overtid er dermed videreutdanning, større valgfrihet for ferie og arbeids- ikke foreslått utvidet. Innst. S. nr. 234 - 2000-2001 3 tid, gode permisjonsbestemmelser og styringsretten fleksible og legge frem for Stortinget en sak om end- over normalarbeidsdagen. ringer i overtidsreguleringene i arbeidsmiljøloven D e t t e m e d l e m vil peke på at dagens lovverk kan innen utgangen av stortingssesjonen 2001-2002. være noe utilgjengelig for mange og en viktig målset- ting med en revisjon må være å gjøre loven lettere å forstå for de som skal bruke den. Dette er svært viktig for rettssikkerheten. KOMITEENS TILRÅDING K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til K o m i t e e n foreslår at dokumentet vedlegges pro- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt tokollen. vedtak: FORSLAG FRA MINDRETALL Dokument nr. 8:74 (2001-2002) - forslag fra - Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Frem- representantene Jan Petersen, Sverre J. Hoddevik og skrittspartiet: Erna Solberg om å gjennomgå arbeidsmiljølovens regler Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene om om overtid slik at reglene blir mer fleksible og tilpasset arbeidstid i arbeidsmiljøloven for å gjøre disse mer et moderne arbeidsliv - vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 10. mai 2001

Berit Brørby Torbjørn Andersen Erna Solberg leder ordfører sekretær 4 Innst. S. nr. 234 - 2000-2001

Vedlegg

Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråd Jørgen Kosmo til kommunalkomiteen, datert 20. april 2001

Jeg viser til Kommunalkomiteens oversendelse av givning kan ta opp i seg problemstillinger knyttet til Dokument 8-forslag fra stortingsrepresentantene Jan nye gruppers krav og behov, og gi løsninger på pro- Petersen, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg om å blemstillinger som skapes med innføringen av ny tek- gjennomgå arbeidsmiljølovens regler om overtid for å nologi, nye arbeidsformer og nye måter å kombinere gjøre reglene mer fleksible og tilpasset et moderne fritid og arbeid på. Økte muligheter til å variere arbeidsliv. arbeidsmengden i løpet av livet er ett av de tema som Det kan i den sammenheng opplyses at det er en pri- skal vektlegges. oritert oppgave for Regjeringen i tiden fremover å Med tanke på å oppnå en mer helhetlig lovregulering foreta en større gjennomgang av arbeidsmiljøloven og av arbeidsmiljø-/arbeidsrettsområdet anser jeg det som annen lovregulering på arbeidsmiljø-/arbeidsrettsom- viktig at arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler inngår i rådet og videreutvikle denne frem mot en mer helhetlig en slik større gjennomgang av arbeidsmiljølovgivnin- arbeidslivslovgivning. Tankegangen er at en slik lov- gen i sin helhet. Lobo Media AS