Vestbygda Kapell 100 År I Hjertet Av Bygda

1909 - 2009 Vestbygda kapell 100 år i hjertet av bygda

Vestbygda kapell 100 år

Guds ord, det er vårt arvegods,

det våre barns skal være. Gud, gi

oss i vår grav den ros, vi holdt det

høyt i ære! Det er vår hjelp i nød,

vår trøst i liv og død; o Gud, hvor-

dan det går, la dog mens verden

står, det i vår ætt nedarves!

2 Vestbygda kapell 100 år

Innhold Vi håper dette jubileumsheftet Mange faktaopplysninger er hentet interesserer deg! Kapellet har fra Peder Breknes sammendrag gjennom disse hundre år vært en ved tidligere utgivelser av menig- 4 Folket, bygda og kapellet kjent og kjær institusjon i bygda hetsbladet og Vanse kirkejubileum vår. Bygda er totalt forandret i 950 år. Brekne har vært en ildsjel i denne epoken. Noen tenker at Menighetsrådet, Menighetsbladet 8 Størst i Guds rike Kapellet og gudstjenestelivet ikke og i kirkene våre. Han tok initiativ har fornyet seg. Det har faktisk allerede i 2003 til forberedelse av 10 To gode naboer skjedd enormt mye. Vi håper du denne jubileumsfeiringen. Han leser og oppdager selv. skulle vært redaktør for dette heftet. Han døde dessverre i 2006, 12 Klasse på fotojakt i kapellet Arbeidet har gitt stor respekt og og fikk ikke startet på manus. beundring for de mange som har vært engasjert i Kapell- og De aller fleste enkeltpersonene 14 Bygda der ingenting er umulig menighetsliv gjen- som er omtalt i heftet nom tidene. Vi har har vært ansatt i hentet informasjon fra Kapellet. 18 Solskinn i naturen og solskinn i Menighetsbladet, Forord Er enkelte situasjoner hjertene lokalaviser, D. J. Mebergs riktig beskrevet i heftet? Er Listabok og Rudjords Listabok nr. momenter uteglemt? Sikkert riktig 4, Olaf Staalesens ”Barndomsår å stille slike spørsmål. Kildene, 10 Fornyelse i 1921 under en fremmed makt”, Lister skriftlige og muntlige, spriker litt Privatbanks historie, LKUF`s 100 på enkelte punkter. Vi vil ikke års hefte (Ungdomsforeningen på overprøve dem, men skriver det vi 22 Eget sogn i Vestbygda Betlehem), tekst og bilder fra tror er hovedsaken. 3 personer Lokalhistorisk samling i Vanse, husker samme situasjon på 3 måter 24 Kapellet brukt som brakke under bilder oppbevart på Borhaug skole etter mange år. Vi husker forskjel- og egne notater. Vi har snakket lig, for eksempel da værhanen i krigen med personer som har god tårnet skulle rekonstrueres i 1982: kjennskap til Kapellet. ”Alle” eldre husket hvordan den så ut. Men da den skulle rekonstrue- 26 Modernisering i 1968 Hjertelig takk for opplysninger, res, så husket alle forskjellig. korrekturlesing, bilder og 28 Rikdom av musikk artikler!

30 En mannsalder med Bryan

34 Rommet der himmel møter jord

36 Gjennom livet

39 Bunker og juletre 100- prester samt misjonærer og årsfeiringen teologer fra menigheten til fei- 42 Kirkelige medarbeidere 100 - årsjubileet blir feiret i ringen. Alle inviteres til jubi- pinsen 2009 . leumsmiddag.

Jubileumskomiteen består av: Borhaug skole har prosjektarbeid Utgitt av Lista menighetsråd Jakob Furuseth, Leif Jan Meberg, om Kapellets historie denne Anne Marie Lorentzen, Oddvar og jubileumskomitéen for våren, og elevene lager utstilling Larsen (leder) og Birger Lervik. Vestbygda kapell med gjenstander og bilder i

skolens lokaler. Utstillingen vises Prester i gudstjenesten: Jakob Redaksjonskomité: 17. mai for bygdefolket. Samme Furuseth, Erik Noddeland og Oddvar Larsen og Jakob Furuseth helg arrangeres kirkekonsert og biskop Olav Skjevesland. I tillegg folkefest med bygdas musikk- og inviteres Kapellets tidligere Arkiv og research: sangkrefter. Anne Marie Lorentzen

Forsidefoto av Borshavn: Steinar Charman

Trykk: Snartrykk Vi takker Sparebanken Sør og Kirkeringen på Lista for støtte til heftet

Vestbygda kapell 100 år 3

Folket, bygda

Jenteforening, Gutteklubb, Yngres, kor bedre. Gjennom årenes løp har bygda Hilsen fra - virksomhet, foreningsliv o.s.v. Bede- fostret mange teologer og misjonærer. huset har hatt en aktiv møtevirksomhet Disse ser vi på som et resultat av det Betlehem Brekne med enkeltmøter og kampanjer. Huset aktive Yngres og ungdomsarbeidet har også vært brukt til kirkekaffe, som har vært drevet her. Vi ønsker at Vi ønsker å gratulere jubilanten med ordinasjonsmøter og gudstjenester samarbeidet skal prege alle årene som 100-års feiring! Takk for et langt og under restaureringen av Kapellet. Til ligger foran oss. godt samarbeid mellom Kapellet og Alpha-kurs, bibeltimer og som talere Betlehem. Kapellet har i alle år hatt ved våre møter og fester, har prestene Hilsen Birger Lervik, formann den ”høytidelige” del av menighetsli- stilt villig opp, noe vi har satt stor pris vet, mens bedehuset har vært en form på. Etter å ha fått en av våre prester, De fleste har sett Kapellet og Betlehem for ”arbeidskirke”. Med alle aktiviteter Jakob Furuseth, bosatt i Vestbygda har under ett, iflg. LKUF`s jubileumshefte. det medfører, som Søndagsskole, vi følt at samarbeidet har blitt enda

4 Vestbygda kapell 100 år og Kapellet

I 100 år har Vestbygda ka- De som har levd en stund, vil kunne Kapellet var tidlig ute her i distrik- fortelle om en betydelig utvikling i tet med å ha dørverter til å ønske pell stått solid plantet midt livet rundt Kapellet disse årene. Mye folk velkommen, dele ut salmebøker i bygda og midt i livet. Her har blitt annerledes på 100 år. Trosli- og ta imot dåpsbarna. Det var ønske vet har fått ny fasong. Musikken har om en ”varmere” kirke. Mange frivilli- har Kapellet vært med på å utviklet seg. Menn og kvinner sitter ge, barn, ungdom, konfirmanter og forme bygdas og enkeltper- sammen i benkene. Barna har en voksne har deltatt i disse tjenestene. soners identitet. selvstendig plass og rolle i gudstjenestefeiringen. Veldig ofte har vi fått stor positiv I Kapellet har barn, ungdom, voksne I takt med en rivende samfunnsutvik- respons ved spørsmål om å delta i og eldre i flere generasjoner kommet ling har også Kapellet forandret seg, slike tjenester i Vestbygda! sammen om det som er viktigst. Her både i interiør og arkitektur, men også har høydepunktene i livet blitt feiret. i det indre livet i menigheten. Det må være lov å nevne Marie Vest- Her har det vært trøst å finne i tunge gård Brekne og Paul Nørsett som stunder. Og kanskje har også ett og Tidligere sogneprest Helge Unneland foregangspersoner i denne ”varme” annet refsende ord gitt ny retning her sa ved en anledning: ”Look to Vest- funksjonen. Et friskt pust inn i Kapel- inne. Her har det vært sunget og bedt, bygda”, med henvisning til noe av det let vårt som har betydd så uendelig grått og ledd, og stadig får nye genera- som foregikk i Kapellet. Historien mye… sjoner oppleve kirkens og livets mys- viser at her er det rom for nytenkning terium innenfor Kapellets vegger. og pionerarbeid.

Vestbygda kapell 100 år 5 Kirkekaffe Kirkekaffe har oftest vært holdt på Betlehem. Dette startet trolig på 1970 -tallet. Også skolens festsal/gymsal har vært benyttet til dette og til bl.a. konfirmantfester. En del ganger har det også vært kirkemiddag, bl.a. ved ordinasjoner, konfirmantopplegg og bispevisitas. I de senere år har det blitt mer vanlig med kirkekaffe, og oftest i kirkerommet.

Friluftsgudstjenester I juli 1983 var det planlagt friluftsgudstjeneste i Plantefeltet. Dårlig vær gjorde at gudstje- Friluftsgudstjenester ble arrangert nesten ble flyttet til Kapellet. Det ble kirkekaffe i benkeradene etter gudstjenesten siden årlig, trolig fra tidlig i 1980 årene bevertningen var klar. Dette var trolig første gang det var kirkekaffe i selve kirkerommet. Flere var spent på om det var lovlig! inne i plantefeltet ved Fyret. Gresset ble slått, hjemmelaget trekors satt Ordet ”Folkekirke” har en mening og forrette i alle de tre kirkene: Han opp, og høyttaleranlegget fikk strøm her ute. Nesten hele bygda har et hadde oftest to gudstjenester hver fra et bilbatteri. Fløytespill fra Bryan, eierforhold til Kapellet selv om søndag, også i Farsund, siden Far- og klokkeklang fra ei lita, eldre eierforholdet er uten tvil sterkest sund hørte under Vanse på samme skipsklokke skapte høytid. Kaffe og blant den eldre garde. måte som Vestbygda, iflg. Meberg . kaker var det mange som var villige Farsund ble faktisk eget sog- til å ha med. Flotte opplevelser! Gudstjenestefrekvens . neprestembete først i 1948. I tillegg Fra starten var det 12 gudstjenester i hadde Nilsen også mange møter på Senere ble friluftsgudstjenestene året. Da Åsta Andreassen begynte bedehusene. ”Enestående tjenestevil- arrangert i Gallerihagen ved Fyret. som organist som 16-åring, var tallet lig og ferdighet i å bruke sin sykkel”, Det har alltid vært stor oppslutning fortsatt kun 12 pr. år. Tallet steg etter leser vi hos Meberg. Prost Nilsen var ved disse gudstjenestene. I 1991 hvert til gudstjeneste de fleste sønda- også Listaordfører, og brukte mye av skriver Farsunds Avis: ” Under fri- gene, og antall gudstjenester/ sin tid og krefter på politikk. De luftsgudstjenesten var det så vind- konserter var trolig på topp i 1980 eldste i menigheten husker ham. stille at alterlysene brant helt ned - årene. Litt over 1 pr. uke i gjennom- uten i mellomtiden å ha blitt offer snitt. Siden har antallet blitt kraftig Gudstjenesteutvalg for et eneste vindpust.” redusert - til annenhver søndag. I dag Gudstjenesteutvalg har vært i funk- er det først og fremst ordinære guds- sjon siden siste halvdel av 1980 - Thomasmesser tjenester det er mindre av. Gudstje- tallet. Formålet er å utvikle gudstje- De siste par årene har Lista menighet nesteplanen er samkjørt slik at det nestelivet i Kapellet - som en del av samarbeidet med Misjonshuset på som regel er gudstjeneste hver søndag Lista Menighet. Utvalget har arbeidet Langåker og Lista pinsemenighet, formiddag vekselvis mellom Vanse i det stille, men arbeidet har gitt stor Zion om 3-4 Thomasmesser i året. kirke og Vestbygda kapell. fornyelse for menigheten vår. Blant Månedlig er det også tverrkirkelige prestene var Yngvar Henriksen en bønnemøter. Disse samlingene avhol- Som en kuriositet kan det nevnes at pådriver for dette i starten. des blant annet i Kapellet. sogneprest Einar B. Nilsen måtte tale

Kapellan Leif Yngvar Henriksen forretter ved friluftsgudstjeneste i plantefeltet

6 Vestbygda kapell 100 år Takk til kommunen I intervju m/Fædrelandsvennen i 1982 uttaler kirkevergen at det er grunn til å rette en hjertens takk til Farsund kommune for den gode vilje de har vist i forbindelse med restaureringsarbeidet og ellers vedlikehold av Kapellet over mange år. Dette utsagnet er dagens kirkeverge Leiv Jan Meberg helt enig i. Mange lokalpolitikere og administra- sjonen har hatt varme tanker for Kapellet! Farsund formannskap i 1970 årene på befaring i Kapellet

Vi trenger fortsatt 100-åringen Hilsen fra foldelse og læring. Jeg er imidlertid bidrag til å bygge vår framtid. ikke i tvil om at vi likevel trenger de ordføreren tradisjonelle møteplassene der vi Gratulerer med 100 år og lykke til virkelig møter hverandre til felles- med en positiv framtid. Vestbygda Kapell er absolutt ikke skap. Kanskje trenger vi dem mer enn noen trøtt hundreåring der det ligger noen gang fordi vi mennesker er så Stein A Ytterdahl, ordfører midt i en vital og yrende del av Vest- avhengig av trygghet og følelsen av bygda. Nærmest ”vegg i vegg” med fellesskap og identitet for å skape og blant annet barneskole, barnehage, ta i bruk nye muligheter. Vestbygda butikksenter, bedehus, kystkultursen- kapell er en av disse. Det er derfor ter og havna, er Kapellet en viktig flott at det er en så aktiv bruk av byggekloss i det fellesskapet som et Kapellet og at det tenkes utvikling. godt tettsted skal være. Farsund kommune har en interessant Vår tid er preget av at vi stadig får ny historie som vi kan bygge på for å teknologi og nye trender. Vi tar i bruk utvikle oss som bosted og for å utvik- nye måter å sikre oss informasjon og le vårt næringsliv. Jeg håper derfor læring på, og vi skaper oss virtuelle jubileet kan brukes til ytterligere møteplasser på nettet. Alt dette gir innsikt i vår historie og i forståelse av nye muligheter for spennende livsut- hvem vi er. Da vil jubileet være et

Et kirkebygg definerer lokalmiljøet Hilsen fra Men så er det jo slik at et kirkejubi- biskopen leum ikke bare er en anledning for tilbakeblikk. Ved et jubileum ser en Kjære kirkejubilanter! både bakover og forover – se bakover i takknemlighet for det som var 100 år er ikke lang tid i kirkens og forover i ny forpliktelse overfor historie, men en kirke i et lokalsam- dager og generasjoner som kommer! funn er uansett et viktig bygg. For en kirke sier noe bare i kraft av å Jeg ønsker til lykke med jubileet og være der. En kirke bestemmer ste- Guds velsignelse over tjenesten dere det, på et vis, preger folkelivet og gjør. Jeg ser frem til å feire dagen landskapet. Et kirkebygg definerer med dere! lokalmiljøet, og sier viktige ting om den tradisjon som har formet denne Olav Skjevesland, biskop delen av Lista-landet.

Vestbygda kapell 100 år 7

Størst i Guds rike Stille barnerevolusjon i kirken

Først i 1993 vedtok kirkemøtet at barna skulle få lov til å ta imot nattverd, og barn får også etter hvert lov til å assistere ved utdeling.

Jesus satte barna høyt og Først etter konfirmasjonen, når barna Familiegudstjenester ble vanlig i 1980- plutselig ble regnet som voksne, var det årene. En ny gudstjenesteverden åpnet holdt dem fram som forbil- forventet at de skulle gå til gudstjenes- seg. Sangark og ”Måne og sol” gikk der for de voksne. Den te, men gudstjenesten ble nok opplevd igjen i flere tiår. Det har hele tiden vært som litt tung og vanskelig å fordøye for stor oppslutning om disse gudstjeneste- holdningen begynner etter de yngste. ne. En stor del av dagens gudstjenester hvert også å gjenspeile seg i er slike samlinger. Dagens GubbA- menighetslivet og gudstje- Skritt for skritt har ting forandret seg. gudstjenester er en populær viderefø- Nye prester, nye liturgier, og ikke ring av dette. nesten. minst nye holdninger har gjort at barna i dag spiller en veldig viktig rolle i Gjennom sine 13 år som klokker har En av de tydeligste forandringene i gudstjenestefeiringen i Kapellet. Ruth Elisabeth Mikalsen vært sterkt Vestbygda Kapell det siste århundret er involvert i de siste års gudstjenestefor- barnas rolle og plass i gudstjenesten. Tidligere var kirken vanligvis regnet nyelse. Ved forrige århundreskifte var det ikke som de voksnes arena, men enkelte ofte at barna var med på gudstjenesten. dager i året var det likevel mange barn I flere år hadde Yngres på Betlehem Årsaken var enkel: Gudstjenesten var til gudstjeneste. ansvar for Lysmesse i adventstida, og rett og slett ikke beregnet på barn. konfirmanter videreførte denne tradi-

8 Vestbygda kapell 100 år

sjonen noen år. Disse gudstje- Den eneste samlingen som var nestene har gjort at også barn og tilpasset barn var Barnas Mi- unge har fått føle seg hjemme i sjonsdag. Talen var lagt opp for Kapellet – sammen med alle de barn, og de gikk rundt alteret for voksne og resten av menigheten. å levere misjonsbøssen sin eller gi kollekt. 17.mai gikk alltid barnetoget samlet inn i Kapellet. De siste Først i 1993 vedtok kirkemøtet årene har toget stanset på veien, at barna skulle ha adgang til og barna velger selv om de vil nattverdfeiringen etter veiled- delta på gudstjenesten. Barna ning fra foresatte. Tidligere var deltok ikke i programmet i dette forbeholdt voksne og ”gamle dager”. ungdommer som var konfirmert.

Før var det ingen gudstjeneste på ”Barneparkering” startet trolig julaften. Det var kun høytids- i 1980-årene. Under salmen før gudstjeneste 1.juledag. I dag må talen gikk barna til eget opplegg det være 2 gudstjenester på med tegning og fortelling. De julaften for at alle skal få plass. var samlet i dåpsrommet eller Barnekor har deltatt julaften fra Sentralen over hovedveien. Et tidlig på 1970 tallet, mens Mu- ”kirke – hjem - skoleutvalg” sikkorpset spilte den første tiden utførte en stor oppgave! 1.juledag. Senere ble det endret til julaften.

- En tydelig gudstjeneste hvor alle tilstede har forstått dagens tema.

På vanlige søndager møtes alle i Kapellet, mens barna går ut til sitt eget opplegg før preken. Andre ganger har GubbA-gjengen ansvaret for hele gudstjenesten.

Statistikken hittil viser en økning i gudstjenestedelta- kelsen disse søndagene til nesten det dobbelte av gjen- GubbA – Gudstjeneste for barn, er et nomsnittet. nytt konsept som er utviklet lokalt i Lista menighet, og kanskje aller mest i Vestbygda kapell.

Utgangspunktet var frustrerte foreldre som syntes det var vanskelig å få barna sine med til gudstjeneste. Til og med kirkens familiegudstjeneste fungerte dårlig for barn. Både salmer, liturgi og andakt gikk ofte over hodet på de minste.

Drømmen vokste fram, om - En gudstjeneste som barna gleder seg så mye til, at de spretter opp av senga søndag morgen og maser om å få lov til å gå! - En gudstjeneste som samler menigheten, både store og små til ett felleskap. - En gudstjenesten som har barn og ungdommer som aktører. - En gudstjeneste som har kreativ bibelformidling. 11 åringer deltar med dukkekor under en GubbA -gudstjeneste våren 2009

Vestbygda kapell 100 år 9 To gode naboer Banebrytende arbeid i Vestbygda Tidligere startet skoledagen alltid med godt sammen. Presten ville begynne å elever blitt utdannet til prester og en salme/sang og Fadervår. Den gang ”bruke” skolen. Det ble ”stas” for misjonærer. Skolen har også fått besøk var det ikke direkte kontakt med Ka- begge parter. Det gode samarbeidet har av bygdas misjonærer som fortalte fra pellet. vart frem til i dag, og har blitt utviklet deres arbeid på misjonsmarken. Til I et intervju i 2007 forteller rektor videre. stor glede og inspirasjon! Randulf Byre litt om samarbeidet. Han Kallskapellan Gunnar Thelin ble med virket som lærer og rektor fra 1952- på vårfestene. Seinere ble skolen I 1982 skulle dåpsrommet i kjelleren i 1990. Han kjenner til mye av forbin- engasjert til å lage påske- og pinseopp- Kapellet fornyes. Da ble skolen kon- delsen mellom Kapellet og skolen legg. De laget tegninger som ble hengt taktet. Det gjaldt bl.a. fargevalg i denne perioden. opp i Kapellet i høytiden. Det var stor rommet. I tillegg ble rommet rikt spenning og interesse blant skolebarna. utsmykket med elevtegninger, og de En høstdag i 1980 kom den nye sogne- hang der i mange år. presten Finn Kristian Marthinsen inn Dette var første samarbeidet på på lærerværelset, Han ønsket samar- dette planet på Lista! Vanse og Ore Værhanen beid med skolen, og hjelp av elevene skoler fulgte etter med tilsvarende ”Værhanen, kronen på verket i til å delta og lage program på skole- opplegg. Vestbygda” iflg. Fædrelandsvennen. gudstjenester og julegudstjenester. Fra ”gamle dager” var det en Skolen inviterte Marthinsen til den Alle lærerne deltok i dette samarbei- værhane på toppen årlige julefesten i Festsalen. Alle det, og det har alltid vært god oppfør- av kirketårnet ca. elevene deltok på festen, og presten sel av elevene i Kapellet. 25 meter over ble imponert. Presten ”spilte” videre bakken. Det på samme opplegget fra festen på den Bispevisitas ble tidligere holdt i Vanse stod 1907 på første julegudstjenesten i Kapellet. En kirke. Elevene ble oppfordret til å den – noe alle klasse fikk være med å delta. De fikk møte opp der. Det var stor oppslutning, kunne min- bl.a. tegneoppgaver. selv om det ikke ble ordnet med skyss nes. Altså fra Borhaug. ikke innvi- Marthinsen inviterte seg selv til juleav- elsesåret. slutningen med lærerne. De trivdes Gjennom årene har flere av bygdas En storm-

10 Vestbygda kapell 100 år Årstall på inngangsdør og værhane Byggeåret er lett å huske for den gamle garde. Årstallet var nemlig skrevet på de gamle dørene som gikk fra våpenhuset til selve kirkerommet. Dørene var kledd med skinn, 19 stod på den ene døren og 07 på den andre. Disse fine dørene var veldig slitt da de ble skiftet ut. Men de viste faktisk ikke innvielsesåret, på samme måten som værhanen viste ”galt” årstall.

dag i 1923 blåste den ned. En elev fra nærliggende motiv til den gamle vær- Dugnadsfolk satte værhanen på jern- Borhaug, Hans Kristian Eilertsen, hanemodellen. Det ble en enorm inter- stangen som tidligere var brukt til hentet den inn i skolestua, den gamle esse for dette, og det resulterte i 52 samme formål, og alt passet sammen! Sentralen, etter ordre fra lærer Vind- flotte forslag. Det var reportasje både Det var flott å få værhanen tilbake i heim. Etter den tid har ingen sett den. lokalt og i Fædrelandsvennen. 1982!

Borhaug skole ble kontaktet i 1982, og ”Alle” mente å huske hvordan den så I Menighetsbladet leser vi at værha- elevene skulle spørre eldre personer/ ut, men ”alle” husket likevel for- nen rustet faktisk fast i 1989 - utrolig besteforeldre om å finne det mest skjellig! nok i Vestbygda!

Vestbygda kapell 100 år 11

I forbind else med jubi feir leums- ingen våren Skoleklasse 2009 var 7. klasse ved B orhaug skol fotojak e på t i Kapellet.

For d på fotojakt en som har e t våkent øye er det m ulig å finne i kapellet skatter...

12 Vestbygda kapell 100 år

Vestbygda kapell 100 år 13

Det gikk raskt å bygge Vestbygda kapell i 1907. Verre var det å få tillatelse til å ta kirkebygningen i bruk. Det skjedde først i 1909. Bygda der ingenting er umulig

”Omkring hundreårsskiftet ble der i ”Prost Koren var oppmerksom på at Vestbygda talt meget om de vanske- den store befolkning i Vestbygda Alternative steder for evt. Kapell var lige kirkelige forhold man levde ikke kunne komme til Vanse kirke og faktisk Langåker og inne i Elledalen, under. Var det barnedåp, nattverd, hadde en klar forståelse av det beret- iflg. Berge . konfirmasjonsforberedelse og brude- vielse, måtte man helt til Vanse ’Alternative steder for even- Vatne bedehus ble søkt innviet til kirke, som lå 6 - 8 km. borte. Det var midlertidig kapell for et tidsrom av 5 for tungvint og upraktisk. Det var jo tuelt kapell var faktisk Lang- år, og i mars 1904 ble bedehuset tatt i lettere for presten å komme til dem åker og inne i Elledalen’ bruk som kapell. Huset inneholdt enn for alle de reiseføre å reise til møtesal, skolestue og leilighet, og Vanse - for ikke å tale om de mange var bygd i 1848. Det var mye brukt, gamle og svake som ikke kunne reise tigede i at de fikk sitt eget gudshus og var lenge eneste bedehus på Lista. den lange vei”. Sitat Meberg. der ute, så de kunne søke sitt eget Iflg. Prost Korens brev til statsråd hus uten å gå til dissenterne.” Sitat Berge var Vatne bedehus ”altfor Folk brukte jo den gang sykkel eller Meberg. tarveligt, skrøbeligt og meget for hest og karjol som fremkomstmiddel. lidet”. ”Dersom kapellet ikke ble bygd ”Ingen andre deler av kommunen snart, ville det kanskje reise seg en Det ble kjøpt et jordstykke på Brekne hadde en slik utvikling som Vestbyg- frikirke der ute”, var et argument for kr. 1.000. Det var smalt, og lå på da på denne tiden”, iflg. Rudjord. iflg. Rudjord. vestsiden av hovedveien. Tomta var Makrellfisket og båtbygging er den Saken startet med folkemøte i 1903 ”særdeles bekvemt beliggende, største grunnen. etter innkallelse av prost Koren. nøjagtig i bygdens midte”, skriver

14 Vestbygda kapell 100 år prost Koren. De første tegningene fra ikke tillatelse til å bli innviet til Mebergs bok. Noen skrev den gang Meberg ble ikke godtatt i Kirkede- kirkelig bruk. under med påholden penn, iflg. partementet, bl.a. med begrunnelse Meberg. Lederen for opposisjonen ”at være af amerikansk type”. D. J. Meberg, forfatteren av ”Lista i var den kjente forretningsmannen og helg og yrke”, var arbeidsleder. ”Det kommunestyrerepresentant O. S. var et fint håndtværk”, uttalte arki- Tjørve. ’De første tegningene fra tekt Tallaksen fra Kristiansand ved Meberg ble ikke godtatt i den seinere restaureringen i 1968. Når resultatet gikk bygdas interesser kirkedepartementet, bl.a. imot, var årsaken tredelt motstand Arbeidet stanset opp, og dramatik- iflg. Berge : med begrunnelse ”at være ken begynte. Fremtidig drift og ”Tjørve - folk, Sognerådet og hr. af amerikansk type’ vedlikehold var problemet. Bølge- Kirkestatsråden fra Lista ”. ne gikk høyt. Vanse formannskap ville ikke ta utgiftene, og sognesty- ”De ledende menn ville ha alt til Kapellet ble anslått til å koste kr. ret avviste å overta Kapellet. Vanse . Da Vestbygda søkte Vanse 15.000,- Bygdefolket tegnet seg for Sparebank om å få opprette en filial kr. 7.000,- Trolig kom det også av banken i Vestbygda, ble der svart bidrag fra bygdefolk som utvandret Kapellet ble altså ferdig i nei. Følgen ble at Vestbygda grunnla til USA. Søknad om et større bidrag 1907. Dette er faktisk samme sin egen bank - Lister Privatbank i fra Opplysningsvesenets fond i 1914.” Sitat Mebergs bok. hovedstaden ble nektet med hen- år som Listeskøyta ”Linda” visning til kommunens svært gode ble bygget. Denne skøyta er Tilsvarende ble det dannet eget økonomi! Støtte derfra kom først i jo selve stammen i Liste- Fartøyassuranseselskap i bygda i 1914 med kr. 2.000,- 1912. skøyta Kystkultursenter. Kapellet måtte ha inngang fra hoved- Abraham Berge fra Lista var kirke- veien, og da måtte alteret stå i vest. Dersom bygda ikke fikk innviet eget minister da innvielsestillatelsen ble Regelen er at alteret skal stå i øst, Kapell, ble det argumentert med: gitt. Statue av ham står utenfor altså motsatt. Men dette ble godkjent ”-enten overtar Vanse Sogn Kapellet, Herredshuset i Vanse. Han skriver i departementet. eller så utskilles Vestbygda fra senere om Kapellet i Vestbygda: Betegnelsen er en ”langkirke i tre”. Vanse Sogn og blir annekssogn med Grunnmuren ble trolig laget på eget budsjett”. Hvis Vestbygda ble ”Trangen til at faa egen dugnad, som så mye her i bygda. eget sogn, måtte bygda ta alle kirke- kirke i vestre utbygd eller Under kirketårnet i østre hjørne ble utgiftene selv, men til gjengjeld ville det lagt ned et forseglet skrin i stål de slippe utgifter til hovedsognet. Vestbygda vokste sig dog saa som inneholdt en bibel, papirer og sterk, at bygningen blev tegninger av Kapellet + gangbar Det ble også utredet muligheten for fuldført. Det var skole- mynt. Dette ble gjort av prost Koren at bygda ble utskilt som egen bykom- 14. november 1906. Dette skrinet mune, eller ladested, iflg. Rudjord. kredsen som, saavidt vites ligger der ennå urørt. Tegningene var uten kommunebidrag, reiste utført etter engelsk målestokk. Tjørvefolk var ikke så interessert i kapellet til bruk for den utskillelse som eget sogn. 63 perso- tætbebyggede Borhaug Kapellet stod helt ferdig i 1907, kun ner stemte mot utskillelse i 1908. alterpartiet manglet. Men det hadde ”Visstnok alle fra Tjørve” står det i grænd .”

Byggekomiteen iflg. Rudjord: Tønnes Jansen, Tjørve Kristoffer Andreassen, Borhaug Syvert Hansen, Vågsvold Gabriel Pedersen, Skollevold D. Conrad Danielsen, Tjørve Henrik Tønnessen Vatne Lærer Lars Kristian Meberg, formann i byggekomiteen Byggmester D. J. Meberg, arkitekt og arbeidsleder

Vatne Bedehus ble søkt innviet til midlertidig kapell for et tidsrom av 5 år, og i mars 1904 ble bedehuset tatt i bruk som kapell. Huset inneholdt møtesal, skolestue og leilighet, og var bygd i 1848. Det var mye brukt, og var lenge eneste bedehus på Lista. Iflg. Prost Korens brev til statsråd Berge var Vatne bedehus ”altfor tarveligt, skrøbeligt og meget for lidet”.

Vestbygda kapell 100 år 15

Brev til statsråd Abraham Berge fra prost Ulrik Koren

Hr. Statsraad Berge. Saa er det derfor mit ærbødige Spørgsmaal til Hr Statsraaden, om der ikke skulde være Adgang til eller Tillad mig som Deres gamle Kjending at tilsende Dem Mulighed for at indvilge den foreliggende Ansøgning om en ærbødig Lykønskning baade som Kommandør af St. dens Indvielse, om end dens retslige Forhold eller Olaf og som vor Kirkes øverste Chef. (....) Stilling som Kapel eller Annexkirke endnu er uafgjort. Jeg vil driste mig til nu med det samme at skrive nogle Eller hvis dette ikke er muligt, om der ikke da maatte Ord til Dem om en af vore smaa Sager hernede, navnlig kunne udvirkes en Kgl. Resolution, hvori det tillades om Kirkesagen i Vestbygden. De kjender den jo allerede foreløbig at indvie den til et midlertidigt Kapel for et paaa Forhaand, men jeg vil faa lov til at sige lidt om begrændset Tidsrum (f.Ex. 5 Aar). (.....) dens Stilling i Øiebliket. – (....) Hvis Hr Statsraaden har Lyst til at vise mig Deres Kirken i Vestbygden blev helt færdig i Midten af forrige gamle Modstander og gamle Ven en Velvilje paa Maaned; det er en ganske vakker liden Kirke, Arbeidet er Faldrebet, saa kunde De intet gjøre, som var mig smukt og solid udført og gjør baade Bygmesteren og kjærere end at skaffe mig Anledning dertil. Arbeiderne megen Ære. Den er foreløbig tagen i Brug som Opbyggelseslokale, men Befolkningen venter sterkt Idet jeg sender min ærbødigste Hilsen paa dens Indvielse, for at fuldstændig Gudstjeneste og forbliver jeg med udmærket Høiagtelse officielle Kirkehandlinger maa kunne forrættes der. Deres forbundne (....) Underdanig ansøgning om Tilladelse til Indvielsen U. Koren blev afsendt fra Vestbygden Vanse Prestegaard gjennem Kirkekomité allerede i Marts d.A., men denne den 12 Novbr 1907 Ansøgning blev desværre henliggende uexpederet hos Stiftsdirektionen i 5 Maaneder, saaledes at Sagen først kom til Kirkedepartementet i September. (....) Imidlertid

henstaar den færdige Kirke der uindviet. Brevet som er gjengitt i forkortet utgave er skaffet til veie av Sissel Klokkhammer februar 2009

”Prost Koren var oppmerksom på at den store befolkning i Vestbygda ikke kunne komme til Vanse kirke og hadde en klar forståelse av det berettigede i at de fikk sitt eget gudshus der ute, så de kunne søke sitt eget hus uten å gå til dissenterne.” iflg Meberg

Prost Sogneprest Kapellan Ulrik Koren Sigvald B Refsum Klaumann

16 Vestbygda kapell 100 år

Vestbygda kapell 100 år 17

Solskinn i naturen og solskinn i hjertene

Innvielsesgudstjenesten 18. mai 1909. Kapellet var vakkert pyntet i grønt. Biskop Schelderup talte ved gudstjenesten. Det var 70 0 tilstede, men kun 400 sitteplasser, iflg. referatene. 18. mai 1909 kunne kommet da Vestbygden etter mange vanskeligheder og mange Prost Koren, initiativtakeren til Vestbygda kapell ende- kampe skulle få sitt eget vakre Kapellet blant de ”geistlige”, lig innvies. Det var vak- kirkehus innviet. Og da den nye reiste altså fra Lista før Kapellet kirkeklokke for første gang kaldte ble innviet. Han sendte en varm kert pyntet i grønt og menigheten sammen til det nye hilsen til innvielsen. Biskop Schelderup talte Gudshus, var der visstnok mangt ved gudstjenesten med et ærlig øie som ble fugtet av tårer, og mangen hjertebøn ble 700 mennesker tilstede. oppsendt i det stille om Guds rike Fra 1915 krevde Vanse velsignelse over det hus og det (kommunen) inn kapellskatt som ”Fra nu av…” var overskriften i arbeide som nu i det ydre var skulle gå til vedlikehold og betje- biskopens tale som ble gjengitt i ferdig. ning. Dette kom i tillegg til 1/5 av sin helhet i jubileumsheftet ved 75 Vanse kirkes utgifter. Dette skjed- -årsjubileet. Ved 10-tiden begynte man å de helt til 1941. F.eks. i 1920 forsamles i det gamle interimska- beløp dette seg til kr. 1300,- Farsunds Avis skrev i sine refera- pell, det gamle bedehuset, i sin tid Vestbygda betalte mye mer enn ter 21. mai 2009: oppført av Brødremenigheten. Farsund landsogn! Med biskopen og prestene med ”En meget stor menneskemasse kirkens hellige kar i spissen, gikk Bedehusmøter ble oftest holdt i var på benene. Flag i flag vaiede man i prosesjon fra det gamle, Kapellet denne tiden. Det gamle utover Vestbygdens mange lyse, nøkterne hus til den nye, store og Vatne bedehus var lite og i dårlig små huse. Det var solskinn i lyse kirken, mens kirkeklokkene forfatning. Det nye, store nåvæ- naturen og solskinn i hjerterne for første gang kalte menigheten rende bedehus ble innviet i 1912, derude. Nu var endelig dagen til dens eget kirkehus”. og det gamle ble revet.

18 Vestbygda kapell 100 år

Listerland

Listerland! Sjø som skylder saa langt om strand, Aker og eng og øde myr, Heier som blaanende eventyr, Huser i klynger – tæt i tæt, Torvrøk i luften lind og let, Blus i hver rute i kveldsols brand, - Listerland

Sangen er skrevet av datteren til prost Ulrik Koren i Vanse. Hun døde i 1909. Koren var da nettopp gått av med pensjon.

Opp kl 05.00 for å fyre To store, runde koksovner var installert helt framme i kirkerommet. Dårlig plassering gjorde at Kapellet aldri ble skikkelig varmt. Seinere ble det installert 2 store ”bileggere”, så de kunne fyre med lange vedskier. Kirketjeneren måtte opp kl. 05.00 vinterstid for å få varmet opp kirkerommet. Peder Tønnessen gikk også av og til lørdag kveld, sies det. Han og kona Kamilla hadde reingjøringen som kunne være strevsom med koksfy- ring og støvet det medførte.

Peder og Kamilla pyntet ekstra fint til høsttakkegudstjenesten også den Panteobligasjon fra byggeåret 1907 ble slettet i 1915. gang, sies det.

Elektrisk strøm ble innlagt i 1933 iflg. opplysninger fra Lokalhisto- Omstreifer- Storm kas- risk samling. Men elektrisk oppvar- ming kom faktisk først i 1962. ”Nå skal ingen behøve å fryse under dåp etter tet båt inntil gudstjenesten”, skriver Ole J. Aamland i Menighetsbladet i 1964. storm kirkemuren Og det var reelt. Folk husker hvor I begynnelsen av 1920 årene ble et Et gjetord i bygda i mannsaldre: kaldt det var, selv om kirketjenerne fantefølge berget av losene Olivert Det var en kraftig storm i 1920 gjorde sitt. Larsen og Anton Emanuelsen. Om årene. To båter - 30 fotere - lå bord ble det så født en gutt mens fortøyd i Borshavn. En båteier stod båten lå innenfor Brekneholmen. ikke i statskirka. Begge båtene slet De ble så takknemlige for at de ble seg, og hans ble sundslått. Den reddet at de døpte barnet i Vest- andre båten (med statskirkemannen bygda Kapell, og den ene losen var David som eier) fikk båten slått fadder sammen med en av fantene. opp helt til kirkemuren, men den Dåpsbarnet kunne ikke bli skre- ble uskadd. Uttalelse etterpå fra vet inn i Kirkeboka her, siden David: ”Slik er det å stå i statskir- omstreifere ikke hadde fast ken!”. bopel. Det måtte bli registrert i Våren 2009 ble restene av den gamle para- Kristiansand. Dette var før huset til Vindheim ble finlampen funnet i krypkjelleren. Lampen, bygget, likedan muren mot Vind- som sørget for belysning før 1933, synes heim, og lenge før Breknemolja. på det gamle bildet fra innvielsen.

Vestbygda kapell 100 år 19 Fornyelse i 1921

I 1921 skjedde en større ne, talerstol, døpefont, alter og stanser ofte etter endt møte i dørene var malt før. Samtidig ble kapellet for å nyte og beundre det fornyelse. Kapellet ble det satt opp 4 store støtter fra golv vakre gudshus. Så vel stil som malt innvendig – faktisk til tak, og 2 5/4 jernstenger gjen- farge virker harmonisk og fengs- nom støttene. Disse ble festet lende”, skriver Meberg. for første gang! Inntil utvendig slik at veggene ikke da hadde det vært meget skulle utvides. Disse ble også Sjøholm malte også det store enkelt inne i Kapellet. malt/marmorert. Samme år kom Jesusbildet bak talerstolen på også altertavla på plass. Betlehem Brekne. I tillegg til å All dekorasjon ble utført av den være kunstmaler, malte, marmo- svenske maleren Sjøholm, som ”Reisende talere som har vært i rerte og dekorerte han også bodde i Vestbygda. Kun benke- mange pene samlingshus og talt, mange privathus i bygda.

20 Vestbygda kapell 100 år 20 Vestbygda kapell 100 år

Lindesnesmaleren Rasmus oppstandelsen og livet”. De to besøkende høytidsstemning”, iflg. Strømme leverte altertavlen i sidefløyene med skriftsteder ble Meberg. 1921, og fikk kr. 1.000,- for fjernet ved restaureringen. Det utførelsen. Dette dannet midtpar- ene er nå opphengt i sakristiet. Maleriet er mer nøyaktig en kopi tiet i et triptykhon. av Adolph Tidemands bilde som ”Dette er en forstørret gjengivelse henger i Bragernes kirke i På venstre tavle stod det: ”Jeg er av det maleri der tjente som Drammen. Ca. 70 andre kirker i oppstandelsen og livet”. Og til alterbilde i Vanse kirke fra 1605 landet har tilsvarende kopier. Om høyre: ”Den som tror på meg skal til 1866. Motivet er Kristi Tidemand har sett og blitt leve om han enn dør”. Under oppstandelse. Det virker meget til inspirert av bildet i Vanse kirke, alterbildet står det i dag: ”Jeg er forskjønnelse og bidrar til å gi de er uvisst.

Vestbygda kapell 100 år 21

Eget sogn i Vestbygda?

Mannslagets protokoll fra1934: Litt parallelt kan nevnes at i samme tidsepoke var Utskillelse av Vestbygden som eget sogn. Sitat: det avisdiskusjon om Vestbygda skulle rive seg ”Kristian Pedersen innledet og gjorde oppmerk- løs og bli en egen kommune. som paa at den nedsatte komité hadde delt sig i et flertall og et mindretall. Flertallet innstillet paa at Et tema før krigen for Mannslaget er iflg. Privat- Vestbygden burde opta arbeidet for aa bli utskilt bankens hefte: ”Muligheter for anlegg av kirke- som eget sogn, hvilket innlederen fant var det gård i bygda”. Heftet sier ikke mer om den saken. beste – man slapp da bl.a. utgifter til begge kirker. Daværende sogneprest Helge Unneland tok i 1991 Mindretallet, formannen og P.M. Brekne fant at igjen opp spørsmålet om å skille Vestbygda ut det ikke var klokt aa stille nye krav nå, da vi innen som eget sogn. Saken ble tatt opp i menighetsrå- Vestbygden har flere andre saker som trenger sin det, som mente at tiden ikke var moden for dette. løsning. Efter at flere hadde uttalt seg, vesentlig i Siden har det ikke vært drøftet ytterligere. tilslutning til mindretallet vedtakes om utsette spørsmålet inntil videre”. Og i Mannslagets historie er det aldri mer blitt beskrevet.

Langt mot vest ligger bygda den kjære, Det er her som vi jo hører hjemme, Der hvor storhavet bryter mot strand. Om det blåser og stormer i blant Inn mot odder, i viker, på skjæret Denne bygda vi aldri vil glemme Føres vrakgods og tare i land Hvor i verden vi er, - det er sant

Fra ’Sangen om Vestbygda’ av Asta Abrahamsen. Melodi: Når lysene tennes der hjemme

22 Vestbygda kapell 100 år

I flere år har skoleklasser fra Bor- haug skole hatt som prosjekt å Årlig høytidskunst utsmykke Kapellet til påske og andre høytider.

Gutteklubben i klokketårnet Gutteklubben på sitt årlige besøk i klokketårnet i Vestbygda kapell.

Utallig barn har vært med å ringe før og etter gudstjenesten gjennom årene.

Kirkeklokka ble støpt hos O. Olsens & Søns klokkestøperi, Nauen pr Tønsberg i 1908. Støpt i klokkemetall 25 % tinn og 75 % kobber. Slagtonen er E. Inskripsjon: ”Gud er kjærlig- hed”.

Barnehager Hvert år feires det barnehagegudstjeneste før jul for barnehagene i området. Her er Borhaug barnehage på besøk i Kapellet i forbindelse med påsken 2008. Ordningen startet i 1980 årene.

Vestbygda kapell 100 år 23

Kapellet brukt som brakke under krigen

I 1941 kom det ordre om at Kapellet skulle brukes til tyske soldater. Kirkerom- met måtte ryddes, og det skulle være plass til nesten 90 køyer. Det var den eneste kirken i Norge som ble okkupert av okkupasjons- makten, forteller Abraham Larsen.

Det var tusener av tyske soldater på Borhaug under den andre verdenskri- gen 1940 – 1945. De bodde på skolen, Bedehuset, Fremad (Betania) og i privathus og brakker. I 1941 kom det ordre om at også Kapellet skulle brukes til tyske soldater. Kirkerommet måtte ryddes, og det skulle være plass Elever fra Borhaug skole med rester av den gamle kapelldøra som de tyske soldatene til 90 køyer. krevde nøkkelen til i 1942.

Det var den eneste kirken i Norge som brukes. Alle soldatene måtte gå over ble okkupert av den tyske til skolen når de skulle på toalettet. ”Det var et sørgelig syn å se da vi ”wehrmacht”. Galleri med orgel Der var det både jente- og guttedo senere var i kirken til gudstjeneste. skulle ikke brukes. De skulle heller med mange seter. Hullene var lett synlige. Da vi var på ikke innenfor alterringen. gudstjeneste i Kapellet etter krigen, Mellom skolen og Kapellet var det et tenkte vi på nazistene og det store Det ble igangsatt rydding av kirke- splintsikkert bygg, bunker, av stein på hatet vi hadde”, forteller Abraham rommet. Karstein Brekne, Helge Tønnessen, Tønnes Kristensen og ’Det ble satt opp ca Prost Aamland fortalte at han flere Abraham Larsen var med. Det var 28 ganger hadde motsatt seg at hullet ble benker. Noen ble satt opp på galleriet. 50 køyesenger’ fjernet. Hver gang han kom inn i Noen ble satt i løa til naboen Karl kirken var det en påminnelse om hva (Agder) Kristiansen. Resten ble satt i friheten betyr. ei bu i Borshavn. jordet til Ole Gabrielsen. Den var så lang som Kapellet, og hadde åpning i Kapellet ble restaurert i 1968. Da sa Det ble satt opp ca 50 køyesenger. begge ender. Dette kunne soldatene prost Ole J Aamland: ”Vi må dekke Tyskerne som bodde i Kapellet opp- bruke under flyangrep. kulehullene til med papir og male førte seg normalt, men det ble opp- over det, for vi må ha fred i gudstje- levd som et hån at de brukte Kapellet Kapellet ble trolig okkupert i ca 10 nesten”. vårt. Et inntrykk da Kapellet ble måneder. Det mest sårende i denne ryddet etterpå, var at det var forholds- perioden var at det nyttårsaften ble Bedehuset var også okkupert i mange vis lite ”ramponering” av inventaret i arrangert det vi kaller ”fyllefest”. Det år. 8. september 1940 var siste møte forhold til det som var fryktet. ble til og med hørt skyting inne i på bedehuset før møtene ble flyttet til Kapellet. Da vi fikk Kapellet tilbake, Kapellet. Alle aktivitene/møtene som Det var ikke innlagt vann i Kapellet. viste det seg at det var et kulehull i var på bedehuset, ble ønsket velkom- Det var ikke toalett der, ingen vask og altertavlen, ca 40 cm over Jesu venst- men til Kapellet. Prest Ole J. Aamland ingen telefon. Utenfor, mot vest, var re arm. Det var også et kulehull i taket sa de ikke skulle betale noe, verken det en gammel utedo, men den var mot huset til Rosenberg, ca 3 meter for strøm eller andre ting. gammel og stygg og kunne ikke fra sakristiet og 2 meter fra mønet. 24 Vestbygda kapell 100 år Utdrag fra ”Barndomsår under en fremmed makt”:

1940: Den nye skolen var tatt av tyskerne. ”Om noen dager begynte skolen. Jeg tror det var på det gamle skolehuset. Noen elever gikk i alle fall på skole i kapellet”

”I 1941 hadde vi julefest i kirka. Tyskerne hadde ikke bruk for den (ikke okkupert) i denne julen. Jeg mener at kirken ikke var full slik som det vanligvis var på juletre- festene på bedehuset. Det var så mange som hadde flyttet, med andre ord jaget av tyskerne. Jeg minnes ennå disse lange vinduene som var svarte av blendingsgar- diner. Vi gikk rundt juletreet og sang. På galleriet satt det en del tyske soldater. De ville se hvordan vi feiret jula. Bent Tjørve spurte dem om de ville ha kaffe, men det ville de ikke”.

Utdrag fra protokollene gjengitt i LKUF`s jubileumshefte:

1941 ”Ungdomsmøte i kapellet måtte starte allerede kl. 4 på grunn av portforbu- det.”

Etter krigen ble det oppdaget kulehull i alterbildet 30 cm over Jesu venstre hånd. 1942 ”Foreningens årsmøte i kapellet Fra april 1944 ble det igjen holdt ble husket hele livet av de eldre. måtte avsluttes ved mørkets frembrudd, regelmessige gudstjenester i Kapellet sikkert på grunn av portforbude”

Det var mange rykter og nyheter om Ina Brekne (mor til Peder) har med fred da det nærmet seg 7. mai 1945. Med ett så ble den stille følgende i sin notisbok fra krigen: Alle i hele bygda var i en gledesrus. de lange krigens år Optimismen på ettermiddagen 7. mai Men så en dag det hendte, ”Nyttår 1942. Vi var på juletrefest i kirka. var stor. Tønnes Kristensen på 21 år i Norge ble det vår Barna fikk ingen pose i år. Men de fikk hver sitt kort med bibelvers.” ”trødde belgen”, og han hadde nøkler Igjen vi da fikk høre til Kapellet. 7. mai 1945 kl. 17.00 gikk han, Terje Stålesen, Abraham den kjente, kjære ly’ ”Fint vær i dag. Tenk i dag har jeg vært i Larsen og muligens fler opp i kirke- Den kimte og den kimte kirken. Den fikk vi igjen søndag før jul. En masse folk med bøtter og vaskefiller tårnet og satte i gang ringing uten om fred i land og by gjorde storreint. Det var en feststund i godkjenning fra prestekontoret. En Fra diktet om Kirkeklokka kirka i dag. Pastor Brekke talte og juletreet tysk bil kom og forlangte at ringinga av Asta Abrahamsen sto pyntet og lysende i koret”. skulle stoppe. Grunnen var sikkert at freden offisielt ikke inntrådte før 8. Sitatene er hentet fra Menighetsbladet. mai, like over midnatt. Hele bygda hørte den fine kirkeklangen. Noe som Stor kjærlighet til Kapellet Leiv Jan Meberg, kirkeverge

Abraham Larsen ble valgt til kirkeverge for Vestbygda kapell fra 1962 og fram til 1990 da det ble ansatt kirkeverge for alle kommunens kirker. Om Abraham sluttet som valgt kirkeverge, fortsatte han likevel å hjelpe til med mange oppgaver. Hans store kunnskap er til stor hjelp for menighetens råd og utvalg så vel som kirkens ansatte. Hans store kjærlighet til Kapellet gjør inntrykk.

Vestbygda kapell 100 år 25

9. juni 1968 ble Kapellet gjenåpnet etter

Modernisering

I 1968 ble Vestbygda kapell nyåpnet etter omfattende oppussing og modernisering. Kapellet var nesten ikke til å kjenne igjen. Det mørke og detaljerte interiøret fra 1921 var erstattet av et moderne, enkelt og stilrent uttrykk som vitnet om en menighet i fornyelse og utvikling.

Under en gudstjeneste før restaure- ble til stor nytte da Kapellet ble res- Det var to store ventiler oppe på hver ringen var det en storm fra sydvest. taurert i 1968 av arkitekt Tallaksen. side som kunne lukkes og åpnes med Da stod altertavla og skalv ca. 5-6 cm tau. Arkitekt Tallaksen lovet at Kapel- fram og tilbake. Etter denne hendelsen Byggekomité besto av Abraham let skulle få ventiler, men dette ble ble det satt fart i restaureringsarbeidet, Larsen, formann, Karstein Brekne, ikke montert. Faktisk er Kapellet enda som det hadde vært snakket om siden byggeleder, prost O. J. Aamland og ikke ventilert! krigen sluttet. kapellan T. Bergland. Galleriet, kalt ”trevet”, ble en meter Grunnen til bevegelsen i veggen var Restaureringen kom på 257.207,- kr i kortere enn tidligere, og fronten fikk en lekkasje i et lite vindu på 60 x 60 tillegg til 10.000,- kr til arkitekten. en meter høy laminert bjelke fra vegg cm helt opp i takspissen på brystet av Arbeidet ble utført av Brødrene Pen- til vegg. Dette ble både pent og sik- Kapellet. Det var på høy tid at dette ne. Det ble utført et nøyaktig og fint kerheten ble ivaretatt. ble utbedret. arbeid. Inventar og interiør utgjorde en veldig Den første kirkevergen i Vestbygda Kapellet hadde bare enkle, store forskjell på før og nå i stilart. Før var tollbetjent Syvert Brekne. Han glassvinduer, og lite var isolert. Nå oppussingen var det gammel mønster- hadde lagt tegningene av Kapellet i en ble det ny kledning utvendig, 4 nye panel på veggene i hele Kapellet. Hele solid kiste i låven. Sønnen, Julius dører, nye vinduer, ny takrenne og ny kirkerommet var tungt i fargene med Brekne, overleverte disse tegningene inngang med overheng. mye brunt. Benkene var også brune. til daværende kirkeverge. Tegningene 26 Vestbygda kapell 100 år

omfattende oppussing og modernisering.

i 1968

Arkitekt Tallaksen var ”suveren”; d.v.s. han bestemte alt om hva som skulle bort av ”gammelt” inventar, og hvordan det skulle bli med totalt ny arkitektur.

Nesten det eneste den lokale byggekomiteen fikk gjennomslag for på dette planet, var å slipe ned golvet som var malt grått. Fra starten av var det smurt med rød tjære, og var meget flott.

9. juni 1968 ble Kapellet gjenåpnet. Det ble en festdag av de store for Vestbygdas befolkning. Det var middag på bedehuset etterpå, kun for spesielt innbudte – 22 stk. I byggeti- den hadde gudstjenestene vært avholdt på bedehuset.

”Alle jeg har talt med var begeistret over hvor vakker denne kirken nu var blitt”, skriver O. J. Aamland i Menighetsbladet i 1968. Under gudsjenesten tjenestegjorde blant andre kapellan Trygve Bergland, sokneprest Ole J. Aamland og kirketjener Jakob T. Watne.

Sitat fra avisen: Byggekomiteens formann: ”La Kapellet bli slitt av folk som går inn og ut”. Vestbygda kapell 100 år 27

Rikdom av musikk Lokal orgelbygger Vestbygdens Kvinneforeninger. Daniel Vindheim laget husorgler. Og Noen orgelpiper i tre ble oppbevart på han laget et større orgel, som ble loftet på skolen, og er kommet ”til premiert. Dette ble benyttet ved rette” i 2007. innvielsen og fram til nytt orgel stod ferdig i 1921. Han må ha spilt godt på Belgtråkkere innvielsesgudstjenesten, hør bare hva En person, ofte barn og ungdom, det stod i referatet: trødde belgen på baksiden av orgelet mot en liten betaling. Tønnes Kristen- ”Vi benytter Anledningen til at sen, Petter Tønnessen, Lauritz komplimentere Vindheim for den Lorentzen og Ellen Jensen huskes å ha uventede Fart han fik i Menighets- trått belgen i tiden under krigen og sangen”. videre frem til det nye orgelet stod ferdig i 1959. Dette måtte gjøres p.g.a. Orgelpiper fra båtforlis det gamle ikke var elektrisk drevet. I I perioden frem til 1921 fikk Vind- 1950 - årene var betalingen kr. 3, - pr. heim tak i orgelpiper i tre fra et søndag, og kr. 4,- for bryllup. kassert, gammelt orgel som hadde Daniel Vindheim var orgelbygger, organist og skolebestyrer. Vindheim drev også stått i Flekkefjord kirke. Mens han I 1959 ble nytt elektropneumatisk landets mest anerkjente trebein- arbeidet med dette, fikk han kjøpt en orgel installert. Det gamle ble til slutt produksjon. del orgelpiper av sink som var berget i nærmest ubrukelig. Det nye orgelet land fra en strandet båt. Det var kostet vel kr. 50.000,-. Selvlærte organister dampskipet ”Tore Jarl” som grunn- I Kapellet var det lite sang og musikk støtte på Steinodden i 1914 i tåke. ”Vi har fått et godt instrument som vi i noen form utenom orgel før Brei- Skipet ble slept inn til Tjørsvika, og er vel fornøyd med”, skriver Menig- denthal sin tid. De 3 første organiste- lasten ble solgt på auksjon. hetsbladet. Olav Jensen var organist ne var delvis selvlærte, iflg. kildene. da, og han la ned mye arbeid i Med disse pipene i tillegg til de første forbindelse med kjøpet. trepipene, fikk han laget et ganske stort orgel som ble innviet i 1921. Det Pianoet kom mens Åsta Andreassen kostet kr. 4.000,-, og ble betalt av var organist, trolig i 60 årene.

Noen orgelpiper i tre er blitt oppbevart på loftet på skolen, og er kommet ”til rette” i 2007.

28 Vestbygda kapell 100 år NRK-opptak i Kapellet Borhaug Musikkorps ble stiftet i 1967. Ikke så lenge etterpå skulle de gjøre opptak til NRK radio. Da fore- tok korpset innspillingen i Kapellet p.g.a. den gode akustikken der.

Nye toner i et kirkebygg her i dist- riktet , et av flere eksempler på en ny epoke for musikklivet i Kapellet.

Borhaug Musikkorps og Betlehems mange kor har deltatt på mange gudstjenester / arrangementer de siste ti- årene.

Kallskapellan Kahrs forretter ved friluftsgudstjeneste under korpsstevne på Brekneheia (midt i Breknefeltet) i 1973.

Yngres-kor på Betlehem i 70-årene

Et flygel blir for tiden lånt ut til Kapellet av Lando Thomas Brodschöll. Familiekoret har vært med på å prege gudstjenestelivet i Vestbygda kapell. Her er koret ved en konsert sommeren 2004. Orgelsvikt under bispevisitas Under en visitas med biskop Støy- len skjedde følgende: Jakob T. Watne ringte i klokkene, og alle ventet på at orgelet skulle begynne å spille. Det fungerte ikke. Sik- ringen var røket, og Jakob måtte løpe opp i hjørnet mot sør på øverstloftet for å skifte den. ”Han løp så fort at lysekronene ristet og skalv”, iflg. Menighetsbladet. Lista ungdomskor våren 2009. Ungdomskoret som øver på Betlehem deltar ofte på konfirmantgudstjenester og liknende arrangementer.

Vestbygda kapell 100 år 29

En mannsalder med Bryan

ble menigheten vant til å komme til dig juletradisjon, en stille stund til Arvid Frøsland kirken til lyden av dempet orgelmu- ettertanke og forventning mot den sikk. kommende høytiden. Med Svein Fra han begynte som organist Ellingsens tekster og Bryans musikk sommeren 1980, har Bryan – Mange av oss har også lært ”nye” blir julens budskap tydeliggjort og bokstavelig talt – vært den salmer å kjenne ved at Bryan har latt løftet fram. I sin kompliserte enkel- toneangivende i arbeidet med å oss få ”prøvesynge” dem under het taler ordene og tonene direkte til utvikle den musikalske siden i kyndig veiledning før gudstjenesten hjertene våre. begynner. Særlig omkring utgivelsen kapellet. Rett nok har han hatt av ny salmebok i 1985 var denne Bryans mange andre musikalske mange og dyktige medspillere, opplæringen viktig og nødvendig. jobber og engasjementer har ført med men det er hva Bryan har løftet seg positive virkninger for det som fram som har gitt perioden sitt Bryan har vært med på å starte opp har skjedd musikalsk i Vestbygda musikalske preg. flere kor i lokalmiljøet, og i kirkelig kapell. Alt kan ikke nevnes her, men sammenheng er det nok Vanse Gut- sommerkor og sommerkonserter, Selv om Bryan har musikkutdanning tekor – Deo Gloria, som har hatt jubileumskonserter og samarbeid fra oppveksten i California og fra størst betydning. Koret har vært med Vest-Agder kammerkor, Sang- studier ved Harvard University i sentralt i viktige musikalske begiven- koret Nordvesten, Skolekoret Sund- Massachusetts, hadde han ingen heter i vår menighet, ikke minst når tianerne, ungdomskorene fra Farsund organistpraksis bak seg da han be- musikalske verk komponert av Brei- og Lista, fiolinisten Lando Thomas gynte i en liten delstilling i Vestbyg- denthal skulle fremføres. Selvsagt Brodschöll, kvedar Birgit Rike Lund, da kapell. Å spille orgel krever en må ”Jona – et liturgisk drama” nev- organist Ian M. Richards og mange, helt annen teknikk enn å traktere et nes her, men på mange måter har nok mange andre, har vært høydepunkter. piano, og de første årene var kreven- ”Res Miranda – en norsk julevand- Størst av disse var kanskje likevel de arbeidsmessig. Liturgisk veiled- ring” en spesiell plass i hjertene til gudstjenesten da selveste Sølvgutte- ning fikk han av prestene Marthinsen mange i menigheten. ne deltok med sang i forbindelse med og Thelin. et guttekorseminar på Lista. Siden urfremføringen i 1991 i Vest- Den siste finpussen av salmene ble bygda kapell har verket vært framført Det er ikke gudstjeneste i Vestbygda som oftest tatt søndags formiddag før nesten hvert år i tiden før jul, og den kapell så ofte som tidligere, og det gudstjenesten, og i denne perioden stemningsfulle og vakre konserten er savner Bryan. Han mener likevel at blitt en god og for mange en nødven- det er et skritt i riktig retning at

30 Vestbygda kapell 100 år

gudstjenesteplanen er endret slik at det er gudstjeneste hver uke kl 11 Guttekoret - med sang til Guds ære vekselvis mellom Vanse og Vestbyg- da.

Bryan føler at det er viktig at menigheten arbeider for å inkludere barn, ungdom og unge familier i etable- ringsfasen, men han ønsker også at det skal gis nok rom til å bruke mer av kirkens salme- og musikkskatter. Han ser det som viktig at nye generasjoner kan lære å bli glad i denne arven og bære den videre. Vanse Guttekor - Deo Gloria - er et kor med tydelig målsetting; å synge til Guds ære. Koret har deltatt jevnlig på gudstjenester i Kapellet de siste årene. Det har beriket gudstjenestefeiringen og samtidig gjort at guttene føler seg hjemme i Kapellet og gudstjenesten. I kirken skal det være rom for alle, også musikalsk, mener Bryan. I så henseende er han en brobygger. For- skjellige kor, korps og andre ensemb- Sølvguttene på besøk hos Guttekoret ler har alltid hatt muligheter for å slippe til og bli inkludert, særlig bygdas egne lokale utøvere. Men vi må likevel aldri gi slipp på tradisjone- ne og høytidsstemningen. Vi skal åpne opp og inkludere, men samtidig må det være slik at Kapellet ikke er en musikksal til underholdning, men et innviet rom der alt som skjer skal skje ”Soli deo gloria – Alene til Guds ære. Pinsehelgen 1987 var NRK’s guttekor Sølvguttene på besøk i Vestbygda og deltok på gudstjeneste sammen med Vanse guttekor. Gjestene lot seg begeistre av den levende gudstjenestefeiringen i kapellet og bemerket spesielt den høye nattverddel- takelsen.

Vestbygda kapell 100 år 31

Gaver og samarbeid med foreninger

Kapellet har gjennom sine hundre ler til den høytidelige handlingen Kapellet ble først i kommunen med år hatt et godt forhold til Betle- fra Olga og Kristian Olsen. De ”myke” kirkebenker! De andre hem og dets mange underavde- bodde rett over veien for Kapellet. kirkene har kommet etter. Med- linger. I tillegg har Kapellet hatt Dette ble gjort over en lengre lemmer i Lista menighetsråd godt forhold til de mange og periode . mente Vanse kirke burde bli først, forskjellige foreninger i bygda. Vi . selv om vi her ute tok initiativet og har kontaktet foreninger for Dåpsfat og mugge i tinn er gitt av arbeidet. Vestbygda var bare et opplysninger om deres aktiviteter Husmorlaget til restaureringen i anneks eller Kapell… og gaver til Kapellet. 1968. Yrkesskolen lagde 2 sjuarmede To sølvvaser og lysestaker på Fullstendig oversikt har aldri lysestaker til restaureringen. De alteret og en duk i hardangersøm vært laget før . Denne oversikten lagde også takfestet til kirkeskipet til nattverdbegerbordet/ gir en liten pekepinn på gavene, ”Gunda”. anretningsbordet er også gaver. og listen kunne helt sikkert Musikkorpset, Mannslaget, vært forlenget… Husmorlaget og Sanitetsforening- I 2005 fikk Kapellet en større sum i testamentert arv etter Marwell en ga blomstervaser i tinn til 75 Bondekvinnelaget har ofte deltatt års jubileet. Lorentzen. Det gir stor inspira- i høsttakkegudstjenester i Kapel- sjon i arbeidet! Samtidig gir det let. Det samme har Lista Husmor- mulighet til å skaffe ”ting” som Harde kirkebenker - de er helt fra lag gjort i en årrekke. Veldig en ellers ikke ville få anledning innvielsen - ble myket opp med mange husker de bunadskledde til. En liten del er brukt til puter i 1989. Det var et lokalt damene i prosesjon med forberedelse til evt. tilbygg. initiativ, og det meste av kostna- ”markens grøde” i sin favn . den, kr. 31.000,- ble dekket ved Gjerne med barna i samme egeninnsats. En komité var i Høytaleranlegg kom for første prosesjon. gang 25. november 1977, mot sving i bygda, og utlodning med Bondekvinnelaget ga 4 pent flere fine gaver ga 12.000,- pluss prestens ønske; folk kunne sette utskårne brudestoler til restaure- kr. 2000,- i gaver fra private. seg lenger frem for å høre! Det ringen i 1968. Hvem som har Uoppfordret kom Lista Bonde- var et ønske fra flere eldre som skåret dem ut, er usikkert. kvinnelag med kr. 5.000,- og hadde vondt for å følge med Lista Husmorlag med kr. 2.000,-. under talen. Det kostet kr. 6.000,-, Før de nye brudestolene kom i og det virket meget fint. Nåvæ- 1968, ble det ofte lånt fine plysjsto- rende anlegg er fra 2002.

Første Prest prest stod fast bosatt i snø- i bygda fonn ”En varm vel- Student komst i blesten” var avisoverskrif- overtok ten da Jakob gudstjeneste Furuseth kom hit i Ole J. Aamland var født og opp- 2004 som første ”på sparket” vokst på Lista. Han tjenestegjorde som prest på Lista hele sin tjeneste- prest fast bosatt i tid på 39 år! Fra hjelpeprest til prost. bygda. En ”gammel drøm” 1. nyttårsdag 1964 kom ikke Ole J. Aamland til guds- for bygda og Kapellet gikk i oppfyllelse. Kapellet var tjeneste p.g.a. snøstorm. Han kjørte alltid drosje med fullsatt, og hele bygda flagget for den nye presten. Furu- Omer Omdal, og den stoppet i ei snøfonn på Bausje. seth, som var nyutdannet, kommer fra Akershus. Han har Noen personer var møtt frem til Kapellet. Arne Samu- drevet med ungdomsarbeid tidligere og satser på det i sin elsen fra Borhaug gikk da på Misjonshøyskolen i gjerning her også. Kona Norunn er også aktiv i menighets- Stavanger. Han overtok gudstjenesten ”på sparket” arbeidet. Barna heter Benjamin, Jonathan og Samuel, og etter samråd med klokker Jakob T. Watne. Samuelsen familien bor i den nye presteboligen på Tjørveneset. forrettet utenfor alterringen. En kort gudstjeneste, som ble avsluttet med ”Fader Vår”.

32 Vestbygda kapell 100 år Nattverdutstyr Menighetsrådsmøte i midtgangen I mars 1934 ble det vedtatt i Menighets- rådet å gå over til å bruke enkeltkalker ved nattverd. Tidligere hadde alle drukket av felleskalk.

Martin Jacobsen ga i 1984 et forsølvet glassbeger til kapellet. Dette begeret var i familiens eie etter at det var i bruk som felleskalk ved nattverdfeiring i gamle Vatne bedehus. Johannes Om- land har laget et lite skap i bjørk til begeret, og det henger utstilt ved salme- bokhyllene.

Et sjeldent syn. En tidligere utgave av Lista menighetsråd avholder møte i kapellet. Kirkeringen som er felles for Lista, ga Kanskje eneste gang møtet har blitt avholdt på denne måten. ny nattverdkanne til Kapellet i 2007.

Lange prekener - få deltakere Både Nilsen, Kvarstein, Aamland og de andre prestene på den tiden var kjent for å tale veldig lenge. Lange gudstjenester hver søndag og salmer med mange vers, husker folk som nå er i den eldre generasjonen. Dette passet ikke alltid folket som måtte ha søndagsmid- dagen til fast tid. Derfor var det ikke alltid så mange deltakere til hver gudstjeneste som man i ettertid skulle tro.

Flere deltar i nattverdfeiring Det har skjedd en betydelig økning i nattverdssøkningen i Vestbygda kapell på 100 år. Fra et gjennomsnitt på 32 i 1925 via 20 i 1935, 30 i 1946, 27 i 1955, 43 i 1975 og 63 i 1985, er det i 2005 registret et snitt på 69 delta- Biskop innelåst i kapellet kere. I 1991 var det bispevisitas ved biskop Bergan. Etter festgudstjenesten var det De første årene var hver enkelt middag på Betlehem for hele menigheten. Alle fortet seg til Betlehem, deltaker protokollført med navn. blomster ble flyttet over, og dørene låst. Ingen biskop kom til middag. Han hadde nemlig gått på toalettet i kjelleren i Kapellet, og i mellomtiden ble dørene låst. Etter en tid med venting for begge parter, måtte vi tilbake å Effektiv ”lete” etter ham, og biskopen ble ”løslatt”. vaskedugnad Et dugnadseksempel: Kapellet ble vasket ned 30. april 1960. 30 frivillige Tidligere jubileer var med, og vasket fra tak til gulv. 50 - årsjubileet ble ikke feiret noe ekstra utenom gudstjenesten. Stillas ble laget om fredag, vask av tak og vegger lørdag, gulvet og resten ble 75 - årsjubileum i 1984. tatt mandag. Damene stod for det. Formann i Menighetsrådet: Peder M. Brekne. Formann i jubileumskomiteen: Kaffe og mat ble servert av Olav Jen- Karstein Martinsen. Prester: Finn Kr. Marthinsen, Gunnar Thelin og Biskop sen, menighetsrådets formann, og betalt Bergan. Det var festmiddag på Borhaug skole for en rekke innbudte gjester. av menighetsrådet. Deretter festmøte på Betlehem. Storslagen feiring, og mye mediedekning. Bl.a. ble aktive foreninger i bygda invitert. Jubileumsfeiringen ble tatt opp på video, og det var spesielt i videoens spede begynnelse.

Vestbygda kapell 100 år 33

Rommet der him

Lindesnesmaleren Rasmus Strømme leverte altertavlen Talerstolen hadde et bokbrett som kunne heises opp og i 1921. Tavlen hadde treinnramming i nygotisk stil og ned, og var pyntet med fine fløyelsdobber. Sokneprest var rikt utsmykket (se side 20). Salmetavlene, i samme Einar B. Nilsen brukte å stryke disse dobbene med stil, er bevart. hendene sine hver gang han var på talerstolen, Fram til 1968 var huskes det. det fiolett forheng på begge sider av Ny talerstol og døpefont alteret, i åpningene ble ”formgitt” av arkitekt der presten gikk inn Tallaksen, og laget av i alterringen. Brødrene Penne i 1968. Den gamle døpefonten I 1968 ble alterpar- og talerstolen var okta- tiet forenklet. Den gonale (åttekantet), og opprinnelige treinn- meget pent utført av rammingen ble byggmester D. J. Me- Detalj fra alterbildet av Jesu oppstandelse fjernet, og erstattet berg. . ”Talerstolen er med en enkel hvitmalt treramme. Tavlen ble avkuttet i riktig nok overlesset med toppen. Sidetavlene med bibeltekstene ble tatt bort. Den dekorasjoner”, iflg. ene teksten ”Jeg er oppstandelsen og livet” står i dag under Meberg. alterbildet. Det ene sidefeltet har hengt i sakristiet siden 1980-tallet. Biter av det andre sidefeltet er funnet igjen Da den gamle talersto- i tårnet. len ble tatt bort, måtte det loves å tilintetgjøre den slik at det ikke skulle gjøres ”ap” med den, sa prost Aam- Alterringen ble helt fornyet og forenklet i 1968. Det var land. plysj på alterringens knefall og på kneleskammelen ved Den gamle døpefonten er alteret . Det var flotte ”pyntespiker” som festet det. Det ble heldigvis tatt vare på. erstattet med skinn. 2 lysekroner er gitt av Det var også den kjente forretnings- fortrekksgardi- mannen O. S. Tjørve. ner foran vindu- Den første ble kjøpt i ene mot skolen 1919 for kr. 500 og den for at ikke andre i 1922 etter hans presten skulle få død. Disse er ikke fra sol i øynene på Slottet. Tjørve har jo også prekestolen. gitt lysekroner til Vanse kirke. De er kjøpt fra Slottet. Disse opplysningene er fra

34 Vestbygda kapell 100 år mel møter jord

Gamle, bortgjemte klenodier fra Kapellet ble vist fram under kirkekaffe på Betlehem i 1980 årene.

fest og høytid, og minne om Ham som er selve festens innhold og midtpunkt” iflg. Menighetsbladet. Vaagsvold laget også nye pultkle- der til lesepult og talerstol.

Synnøve Vinnem Tønnessen har vevd et bilde med motiv fra Jesu innstiftelse av nattverden. Dette kunstverket har hengt på frontveg- gen ved nummertavlene siden 1980. Kapellet har et påskepreg med dette bildet sammen med alterbildet. Kanskje det er derfor mange sier at salmesangen 1. Mebergs bok. I taket, rundt festene, var det flotte rosetter. påskedag i Kapellet overgår det meste. På spørsmål om Taket innvendig var flatt frem til 1968. ”De vakre kroner hvorfor hun lagde bildet til Kapellet svarer hun: ”Fordi vi er en pryd for kirken”, skriver D. J. Meberg føler oss hjemme der”.

Den første alterduken er brodert av fru Louise Olsen, De første kirkebøssene på Lista kom på plass påsken 1982. Brekne. Ny alterduk ble gitt anonymt i 1970 rett etter De er skåret ut i bjørk av Johannes Omland. I tillegg har restaureringen. ”Alterduken er nydelig og meget vakkert han skåret ut 2 hyller til salmebøker. utført”, skriver Menighetsbladet. 3 hyller til salmebøker utskåret i bjørk, oppslagstavle Ny alterduk ble innviet i år 2000. Ester Larsen, Brekne har utenfor Kapellet og skipsklokka til friluftsgudstjeneste er sydd og skjenket duken til kapellet. En verdifull og vakker laget av Abraham Larsen. gave, og den er rikt utstyrt med de liturgiske symboler. Prosesjonsstaven er en gave til Kapellet. Den er kjøpt for Tremastet bark blir kirkeskip i Vestbygda. ”Gunda” ble Jakob T. Watnes minnegave. bygd i 1912 av Theodor Olsen, Julekrybben kom på plass 1989 - blikkfang for liten og Borhaug. Han var stor. Den er laget i et kloster i Sør-Frankrike. også med og reiste kapellet. Sønnen Lysgloben kom i 1990 årene i forbindelse med feiring gav det som gave av Tomasmesser. Lystenning ble tidligere sett på som til kapellet. Det en katolsk skikk, men etter kong Olavs død ble det ble restaurert av vanlig i norske kirker. Laurits Stave, som brukte flere hundre arbeidstimer på det. Gunda skal symbolisere fellesskap, enhet, menigheten som er kommet om bord, Guds kirke på jord, iflg. Sogneprest Marthinsen i 1980.

Til restaureringen i 1968 ble en messehagel fornyet ved hjelp av gave og offer. ”Den er meget vakker”, iflg Menig- hetsbladet. I tillegg kom nytt pultklede til prekestolen.

Takk og mange lovord til kunstnerne Åsa Skogen Vaagsvold og Alfred Vaagsvold for de 3 nye messehag- lene som ble tatt i bruk i 1987. Alfred har tegnet og brodert dem, og Åsa har sydd plaggene. De er i de liturgis- Prestene Unneland, Meberg, og Marthinsen og kunstnerne Åsa ke fargene, hvitt, grønt og lilla. ”De skal stemme oss til Skogen og Alfred Vaagsvold.

Vestbygda kapell 100 år 35

Gjenno m livet

god nok til bruk og ble fylt igjen ved på vei til Kapellet. Dåp restaureringen i 1968. Kirketjeneren Dåpsrommet ble kalt ”konehuset” i måtte ta med vann hjemmefra når Ved barnedåp kontaktet foreldrene gamle dager. Det var et veldig høyt det var barnedåp . Noen husker at klokkerne Peder Tønnessen og Jakob rom v/sideinngangen der kjellertrap- Peder Tønnessen gikk heim rett før T. Watne for å ordne det formelle. pa er i dag. Der var ikke egen ovn, så gudstjenesten begynte for å hente Ikke som de siste tiårene da presten det var et kaldt rom for dåpsbarna. Ei dåpsvann, etter at Kapellet var opp- kontaktes for dåpssamtale. lyspære med skjerm hang 2 meter fra varmet og klargjort. Denne ordningen taket, og der var malt panel. Det var varte til 1968. Da ble det lagt inn I flere år nå har det vært oppfølging slik helt til 1968. Da ble det installert vann og vask i sakristiet for første av dåpsbarna v/menighetsfaddere. dåpsrom og to toaletter i kjelleren. gang. Dåpsutvalget inviterer alle døpte 4 og Tidligere var det jordgolv der, og det 6 åringer til gudstjeneste for å motta var kun en nesten ubrukelig utedo. En av de eldre i menigheten i dag aktuell barnebok. 11 åringene invite- husker godt et eksempel: Som barn i res til å få nytestamente i en gudstje- I kjelleren var det en brønn som var begynnelsen av 1930 årene så han neste samt bibelkurs. Oppslutningen fra da Kapellet ble bygget. Den hadde kirkesanger Adolf Jacobsen komme blant barna har vært meget god i nedgang fra sakristiet. Den ble ikke med sitt 2 liters spann med dåpsvann Kapellet.

Linda Tønnessen og Ruth Elisabeth Mikalsen deler ut bibler til 11-åringer. Begge har tjenestegjort som klokkere i Vestbygda kapell, og har vært aktivt med i menighetens dåpsopplæring.

er for øvrig fremdeles blant dem som pugging av salmevers og katekisme, Konfirmasjon er aller ivrigst til å komme til guds- og det opplevdes som veldig høytide- Ungdommene ble fortsatt konfirmert tjeneste og møter gjennom alle år. lige timer. Jentene satt på venstre i Vanse også etter Kapellets innviel- Hun er i dag 94 år, og bor i Grettestø. side og guttene på høyre side under se. Første konfirmantkull her ute var ”lesingen”. ”Lesetiden” ble avsluttet i 1929 v/prest Einar B. Nilsen. Tomi- Konfirmantene ”gikk for presten” med golvesøndag/overhøring. Kon- ne Pedersen var blant dem, og hun hele sommeren og ble konfirmert firmantene stod langs midtgangen. minnes at guttene helst ville sykle til siste søndag i september. Det var Presten eksaminerte dem, og ingen Vanse som før, mens jentene var rene undervisningstimer med presten visste hvilke spørsmål de ville få. fornøyd med den nye ordningen. Hun som lærer. Mye dreiet seg om læring/ Ordningen fungerte slik helt til

36 Vestbygda kapell 100 år

m livet

I 1929 ble det første kullet med konfirmanter konfirmert i Vest- bygda kapell av sokneprest Einar B Nilsen.

Bildet tilhører Tomine Pedersen, nr 4 fra høyre, første rekke.

Ungdomsskolen overtok etter dervisningen legger mer vekt på Realskolen i 1975. Da ble konfir- opplevelser og erfaring. Det er masjonsdagen endret til mai som blant annet mulig å velge ulike i dag. Presten kom nå til Ung- grupper etter interesser. Årets domsskolen og holdt undervis- høydepunkt er for de fleste vin- ningen der. Feltpresten på Lista terleiren til Knaben. flystasjonen, Sørensen, var første presten med det nye opplegget. I 1956 fikk vi nye konfirmant- kapper. Alle brukte egen dress og Undervisningsopplegget ble nå kjole før det. mye friere. Konfirmantene fikk ny, fin tilpasset bok, og undervis- Noen husker at jentene brukte én ningen ble lagt opp også som kjole til ”golvesøndag”, og én til Konfirmantene de siste årene har startet samtale. Konfirmantene deltok selve konfirmasjonsdagen. konfirmanttida med ’Våkenatt’ / ’Supernatt’. Her er en gjeng i Listahallen september etter hvert mer i selve gudstjenes- 2006 ten med tekstlesing og sang. ”Alle” stod til konfirmasjon den gang, i kirka eller i annen menig- De seinere år har det skjedd enda het. større endringer. Konfirmantun-

Vestbygda kapell 100 år 37 Vigsel I begynnelsen av 1990 årene stod en brud og hennes far klar i våpenhuset og ventet på bryllupsmarsjen. Tiden var inne, men ingen musikk. Det var opp- stått en misforståelse ang. hvilken kirke organisten skulle møte opp i. Gode råd var dyre. Et rykte hadde fortalt at en organist hadde flyttet inn i et hus som lå ikke langt fra Kapellet. Klokkeren løp opp dit, og fant en mann i toppen av malerstigen med malerkosten. I løpet av noen øyeblikk var mannen nede av stigen, løp over veien, og opp på orgel- krakken. Uten å skifte klær, vaske seg, ta med noter eller undersøke noe, satte han i en frisk bryllupsmarsj. Brudeparet ante ikke noe om ”dramatikken” på dette tidspunkt. Den sporty organisten var jo Arne J. Andreassen. Han har ikke vært fast organist i Kapellet, kun vikar. Han og kona Turid Stokke Andreassen har i ettertid gledet oss i bygda med sang og musikk ved mange anledninger. Konfirmanter våren 2006. Dette var det 77. kullet som ble konfirmert i Vestbygda kapell

Følget fulgte med til faste steder i På 1950 tallet og framover ble det Gravferd bygda, mens de nærmeste fulgte kista mer og mer vanlig med minnesam- I eldre dager døde de fleste i sitt helt fram til kirkegården. Ved døds- vær på Herredshuset. I en lengre hjem og ble liggende der til begravel- fall vest for Brekne, ringte kirkeklok- periode nå har bl.a. Betel og Menig- sesdagen. På begravelsesdagen kom ka i Kapellet til gravfølget kom til hetssenteret blitt benyttet til samvæ- presten til hjemmet og holdt en Fremad (Betania). Denne ordningen rene. båreandakt. Den nærmeste slekt var varte til bilen tok helt over. Første med på andakten, og andre som gang bil ble brukt var i 1952. Det er bare i spesielle tilfeller Kapel- ønsket å følge kisten, samlet seg let er blitt brukt til begravelser. utenfor. Liket ble kjørt fra hjemmet Bygda var delt inn i soner - såkalte Eksempel på dette er iflg. Meberg’s med hest og likvogn. ”Be -lag”. Be -lagene sin hensikt var å bok at organist Daniel Vindheim ble begrense antall personer man skulle gravlagt herfra i 1942. Det var Lister Privatbank sin vogn, be med hjem til traktering etter og den ble kjøpt i 1918. Den ”faar begravelsen. Over en lang periode I 1987 var det restaurering av Vanse sin station i Vestbygden” nedenfor var det blitt sedvane å servere kjøtt- kirke. Da var det noen fra bygda som Kapellet. Leie var kr. 3, for hver suppe til gjestene. ble gravlagt fra Kapellet. Blant dem avbenyttelse. Hjulene fra likvogna var organist Åsta Andreassen, datter står i dag som rekkverk inne i Me- av Daniel Vindheim. nighetssenteret i Vanse.

Likvogna som fra 1918 var stasjonert nedenfor Kapellet i Vestbygda. Hjulene fra vogna står i dag i Kirkestua i Vanse 38 Vestbygda kapell 100 år

En 1. klasse fra Borhaug skole fotogra- fert på hjørnet foran kirkeparken i 1972. I bakgrunnen synes granhekken og det gamle gjerdet omkring parken.

Bunker og juletre i Kirkeparken Fra starten av var det kun ca. 2 meter Gjerdet rundt ble laget av skiferheller mellom Kapellet og naboeiendommene fra Voss for kr. 1.500,-. I tillegg ble 2 En liten, men nyttig begivenhet: En på begge sider. ”portpillarer” av stein plassert ved lenge etterlengtet rullestolrampe stod inngangen. ferdig i 1985. Den ble utbedret i 2001.

En vakker smijernsport ble laget av Parken har blitt fornyet flere ganger de Kristian (Smed) Pedersen, og gitt til seinere år, bl.a. med nytt steingjerde i kapellet. naturstein i 1995. Men lyspålene ble beholdt. Mange kan også minnes det I 1953 ble hellene mellom inn- flotte rosebedet som var mot veien mot gangsporten og inngangsdøren lagt, og Sentralen. Litt av parken ble omgjort til det ble meget vellykket. ”Vi bringer parkeringsplass for skole og Kapell Andreas Tunheim og kirkeverge Ro- samme året. senberg en hjertelig takk for initiativ og ledelse”, skriver menighetsbladet i Mannslaget setter årlig opp juletreet i Det var T-stolper og nettinggjerde 1954. kirkeparken og sørger for belysningen rundt tomten. Ole Gabrielsen eide på det. Mannslaget tok initiativ til å jordet mot skolen som ble kjøpt til park arrangere barnefester / nissefester i for Kapellet etter krigen for kr. 3.000,-. ’Det var 2 tilfluktsrom; parken før jul. Tidligere ble disse Andreas Tunheim ble formann for en splintsikker bunker, byg- festene arrangert i krysset v/den gamle komité valgt på menighetsmøte i 1947. get av tyskerne der’ kiosken til Olav Paulsen på Torget – ”De skulle forskjønne omgivelsene ved det gamle Posthuset/Kreditkassen. De kirken”. ble visstnok startet etter krigen. Folk Det var et stort løft for bygda, og ”det husker også at det ble brukt hest og Det var 2 tilfluktsrom - splintsikker er ikke spart på noe som kan tenkes å lang slede i gamle dager til denne store bunker - bygget av tyskerne der. En gjøre stedet vakkert”. ”Det meste av dagen for barna i bygda. Dette har mengde steingjerder ble brukt. De ble arbeidet er gratis, hva der vitner om delvis vært arrangert sammen med fjernet på dugnad, som det meste av kjærlighet til stedet for å gjøre det handelsstanden i bygda gjennom årene. arbeidet i parken ellers. Kun det øvre tiltalende og vakkert med kirken som laget av bunkersstein ble tatt bort før det sentrale”, iflg. Meberg. Mannslaget har også hjulpet til med å ny jord ble lagt på. Under ligger det skifte lyspærer i lysekronene under fortsatt stein der fra krigen. Granhekken rundt Kapellet ble fjernet i taket i Kapellet. 1974 etter at en orkan i 1969 hadde Det var innsamling og basar for å ødelagt nesten hele hekken. Kirketårnet ble reparert 1982 med nye skaffe penger, og hele bygda var Flombelysning ble satt opp i 1975, og skiferstein. Kapellet ble siste gang malt interessert i å få en fin park. har blitt fornyet seinere. utvendig i 2007.

Vestbygda kapell 100 år 39

Prester ordinert i kapellet Klokker- tjenesten i kapellet

Leiv Jan Meberg, kirkeverge

Siden 1939 har stillingen som kirketjener og klokker i Vestbygda kapell blitt utført av en person. Dette har til alle tider fungert godt, og vi viser til et sitat i Menighets- bladet fra den tiden som Jakob T. Watne var kirketjener/klokker: ”Samarbeidet med prestene gikk helt knirkefritt . Vi arbeidet ”Det var historisk sus over ordinasjons- Kjetil Hauge ble ordinert til prest januar sammen som en ”guttegjeng” . gudstjenesten i det vesle kapellet”, skrev 2003. ”Ungdomsarbeidet på Betlehem og i Farsunds Avis i juni 1992. Da ble Henning Kapellet har vært med på å forme meg til Huseby Jansen ordinert til prest som den den jeg er i dag, og det er en god tid å se I løpet av de siste 25 år har vi hatt første i Kapellets historie. tilbake på”, uttaler han. tre personer i denne stillingen: Fra 1970 tallet og utover ble det feiret mange ungdomsgudstjenester, ofte i samarbeid Oddvar Larsen med andre menigheter i kommunen. Ruth Elisabeth Mikalsen Linda Tønnessen

”Kapellet har hatt flinke kirketjenere” uttalte en av prestene til bisko- Betrodd pen under en visitas. Vi nevner: En helt spesiell interesse for at Kapel- medhjelper let til enhver tid skulle være i ”Prestens medhjelper” var forskriftsmessig orden. Flinke til å en betrodd rolle som var i finne personer som utfører frivilli- Kapellet tidligere. Jakob T. ge tjenester i Kapellet. En fin Watne hadde den tjenesten opptreden når det gjelder kunngjø- samtidig som han var klok- ringer, lesing og ellers tjenestegjør ker. Dette var et formelt i andre sammenhenger. Det har for verv med brev fra biskopen. den enkelte kirkegjenger vært godt Denne gamle ordningen å komme til Kapellet. De har hatt opphørte da han sluttet. mye av den daglige kontakten med folk på vegne av Kapellet.

Klokker Jakob T. Watne ved hans avslutning etter 20 års tjeneste i 1983. Oddvar Larsen tar over og blir Nåværende klokker/kirketjener i tjenesten i 10 år. sluttet i sin stilling 1/3 2009. Fra samme tidspunkt vil tjenesten for en tid bli dekket av frivillige. Trofaste organister Fellesrådets besparelse for denne ordningen vil for det meste bli overført menighetsrådet øremerket Vestbygda kapell.

Olav Jensen fra Hassel startet i 1944 som Åsta Andreassen tjenestegjorde som organist i Vestbygda. Lønnen var 500 kr pr organist i mange år. ”Utdannelse? Ingen, år. Han var selvlært og hadde erfaring med utover det jeg lærte av far, Daniel Vind- ”trøorgel” fra bedehusene. Han fortsatte heim” fortalte hun til Menighetsbladet. siden som organist i Vanse kirke.

40 Vestbygda kapell 100 år

Brann i Kapellet Nær katastrofe i 1971 I 1971 brant Olav Paulsens hus, En 14-åring løp til ”Jakob Torvets kiosk ned til grunnen. klokker” og hentet kirkenøklene Nabohusene, brannstasjonen, da branntilløpet startet om natta. Sentralen og Kapellet var i Han husker synet da han så inn i faresonen. Alt så ut til å gå bra den mørklagt kirken da han kom for nabobyggene, og mange fra tilbake med nøkkelen i votten brannvesenet gikk heim. Men en sin. Han glemmer aldri hvordan gnist fra brannen lå og ulmet på Olga og Jakob hentet altersølvet taket på vestre hjørne på i kapellet ved hjelp av lomme- Kapellet. Dette kunne veldig lett lykt, siden sikringene var tatt ut. ha blitt mer enn et hull i taket. De mørkkledde brannmennene i Helhjertet innsats, snarrådighet den mørklagte kirka denne og kirkevergens kjennskap til januarnatten gjorde sterkt bygningen reddet Kapellet fra inntrykk. Brannalarmen ulte og ruin, iflg. referat Farsunds Avis. gnistene kom opp fra kapelltaket.

Ny drakt til jubileet

Vestbygda kapell har lett for å fornye seg. Allerede tre ganger på 100 år har Kapellet fått nye farger og nytt interiør. Hver generasjon har fått anledning til å sette sitt preg på rommet.

Kirkelig fellesråd har i sitt langtids- I tillegg brytninger i interiør og budsjett satt av kr. 150.000,- til belysning. Samtidig med nye farger fjernes utbedringer før jubileet. også klokkerpulten fra koret for å gi Utbedringer er godkjent av bedre plass. Lydanlegget flyttes, og Menighetsråd/kirkelig fellesråd har menighetsråd, kirkelig fellesråd og det blir gjort enklere å ta i bruk nye valgt Alfred Vaagsvold som prost. Etter dette er saken overført til tekniske løsninger som kommer konsulent for utbedringene. Maler Agder og Telemark bispedømmeråd. etter hvert. Helge Nilsen er av fellesrådet ansatt Gudstjenestene er på Betlehem i 3 måneder for arbeid som skal denne perioden. Rommet blir lyst og moderne, men utføres. kanskje vil neste generasjon om Gamle lampetter i koret erstattes noen år sette sitt preg på Kapellet og Vi venter alle i stor spenning på med samme type som i kirkeskipet. finne et nytt uttrykk. Kapellet lever resultatet av helt hvit farge. Det blir Omkostningene dekkes av Kirke- videre! kun brutt av matte og blanke farger. ringen.

Vestbygda kapell 100 år 41

Kirkelige medarbeidere i Vestbygda Ordinasjoner i kapellet Adolf Jacobsen, Vågsvold Sigvald Bernhard Refsum 1909 - 1919 Henning Huseby Jansen 1992 Ole Johan Berntsen Kvasnes 1920 - 1926 Kjetil Hauge 2003 Peder Tønnessen, Tjørve, begynte som Johannes Messel 1927 kirkesanger i 1935. Fra 1939 ble han i Einar Birger Nielsen 1927 - 1947. Teologer ellers fra bygda: tillegg kirketjener. Stillingene ble slått Gunvald Kvarstein 1948 - 1955 Jakob Edwin Listor sammen, og slik har det vært siden. Ole Johan Aamland 1955 - 1976 Aksel Emil Eriksen Finn Kristian Marthinsen 1976 - 1988 Andreas Skollevold Kirketjenere: Helge Unneland 1989 - 1998 Abraham Brekne Bernt Ariansen, Borhaug var kapellets Odd Gaudestad 1998 - 2007 Einar Barane første kirketjener. Erik Noddeland 2007 - Andreas Bruno Jakobsen Syvert Hansen, Vågsvold. Han var Arne Samuelsen medlem av byggekomiteen. Kapellaner som har tjenestegjort i Flere av disse har også vært misjonærer Peder Gabrielsen var kirketjener til Vestbygda kapell: stillingene ble slått sammen i 1939. Klauman bestyrte sognekallet ca. 3 uker i Vi nevner også misjonærene Elsa & Ove 1909 til Refsum kom i begynnelsen av Sletta og Anne Kirsti & Alf Tollisen fra Kirketjener/klokker: mai, men fortsatte som kapellan i 6 menigheten vår Jakob T. Watne måneder. Oddvar Larsen Ettåringer fra bygda: Ruth Elisabeth Mikalsen Misjonsprest Berger 1921 Tora Elise Brekne Anda Linda Tønnessen Henning Jansen Misjonsprest Gotfred Pedersen, kapellan i Ove Lorentzen Organister: 1923. Han hadde sin bopel i Vestbygda. Nancy (Tønnessen) Hove Daniel Vindheim Ingunn (Halvorsen) Hamran Olav Jensen Stiftskapellan Johannes Messel Åsta Andreassen 1927/1928. Bryan D Breidenthal ANSATTE Som vikar fungerte pastor Edvin Svensen Diakon 3 måneder i 1933 Kirkeverge: Åsa Skogen Vaagsvold er diakon i Syvert Brekne menigheten fra 1999. Hun bor i Vestbyg- Fra 1937 - eget kallskapellani på Lista: Abraham Rosenberg da, med virke i hele kommunen. Johan Sverre Brekke 1937 – 1946 Abraham Larsen Ole J. Aamland hjelpeprest 1937 – 1948 Leif Jan Meberg. Meberg er den første i Menighetsrådet ” kallskapellan 1948 – 1955 ordinær stilling (ikke som tillitsverv), og Menighetsrådet er felles med Vanse i Lista Trygve Bergland 1956 – 1970 stillingen er fra 1990 felles for hele Menighet. Mange personer i bygda har John William Kahrs 1971 – 1978 kommunen gjort en innsats der og i underutvalgene. Gunnar Thelin 1978 – 1985 Leif Yngvar Henriksen 1985 – 2008 Kirkesangere: Prester som har tjenestegjort i Vestbyg- Jakob Furuseth 2004 - Lærer Lars Kristian Meberg startet i 1904 da kapell på Vatne bedehus. Dette var dugnad fra ”Fra 1904 (på Vatne bedehus) har de til Flere Feltprester på Flystasjonen har vært starten, men han fikk lønn kr. 100,- pr år Vanse sognekall ansatte prester også vikarer ved gudstjenester og konfirmant - fra 1916. Han var også med i byggekomi- betjent Vestbygden”. undervisning. Det har vært samarbeid bl.a. teen. ved at soldater kom til gudstjeneste, og kor fra Betlehem sang på Flystasjonen. Vår Kristen Hansen, Borhaug. Han startet organist har også spilt til gudstjenester på tjenesten som pensjonist i 1921. Han Flystasjonen. startet bygdas første søndagsskole.

42 Vestbygda kapell 100 år

Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller; tårnene mange sank i grus, klokker enn kimer og kaller, kaller på gammel og på ung, mest dog på sjelen trett og tung, syk for den evige hvile.

Himlenes Gud visst ei bebor hus våre hender kan bygge, Arkepaulunet* var på jord kun av hans tempel en skygge, selv dog en bolig underfull bygde han seg i oss av muld, reiste av gruset i nåde.

Vi er Guds hus og kirke nu, bygget av levende stener, som under kors med ærlig hu troen og dåpen forener. Var vi på jord ei mer enn to, bygge dog ville han og bo hos oss med hele sin nåde.

Samles vi kan da med vår drott selv i den laveste hytte, finne med Peter der er godt, tok ei all verden i bytte. Ånd er og liv i hver en stund ordet til oss av Jesu munn, ordet kun helliger huset.

Dog våre hus med kirkenavn bygget til Frelserens ære, der han de små tar mildt i favn, er oss som hjemmet så kjære. Herlige ting i dem er sagt, der har han gjort med oss sin pakt, han som oss himmerik skjenker!

Fonten oss minner om vår dåp, altret om nattverdens nåde, alt med Guds ord om tro og håp og om Guds kjærlighets gåte, huset om ham hvis ord består: Kristus, i dag alt som i går evig Guds Sønn, vår gjenløser!

Give da Gud, at hvor vi bor, alltid når klokkene ringer, samles vi må om Jesu ord, der hvor fra himlen det klinger: "Verden vel ei, men dere ser: Denne salmen ble sunget både Alt hva jeg sier, se det skjer! ved innvielsen, 75-årsjubileet og 100-årsjubileet i 2009 Fred være med dere alle!"

Vestbygda kapell 100 år 43 Drømmen om Framtidsbygget

Høsten 2008 arrangerte ildsjeler minst barna har behov for egne rom i sykkelrittet ,Tour de Lista’ til tilknytning til kirkerommet, og Kapellet har et prekært behov for skikkelige inntekt for Framtidsbygget. toaletter, og et brukbart kjøkken.

I jubileumsåret er det enda ikke satt i gang Når et tilbygg til Kapellet kan stå ferdig er noe utbygging til Kapellet, selv om det foreløpig usikkert. En av hovedutfordring- lenge har vært drømt, forberedt og ene er finansiering, og den endelige planlagt. Drømmen om et tilbygg til løsningen er enda ikke helt avklart, men Kapellet har levd i mange tiår, og flere forhåpentligvis kan arbeidet begynne om ulike tegninger og utkast har vært lansert, ikke så altfor lenge. men ingenting har ennå blitt realisert. Ikke

Den norske kirke ISBN 978-82-303-1277-3 Lista Menighet