2018

Rogaland sau og geit

Årsmelding og rekneskap

2 Årsmelding og rekneskap – 2018

VI TAR GJERDING TIL ET NYTT NIVÅ

www.htgjerde.no Årsmelding og rekneskap – 2018 3 Årsmøte i Rogaland Sau og Geit 2019 Scandic Stavanger Forus, Bjødnabeen 2, 4033 Stavanger (v/Travbanen) 15 - 16. februar Lunsj fra kl.12:00. Årsmøte starter kl. 13:00 Møteleiar: Hanne Elise Lindal. Vara: Sigmund Skjæveland

Saksliste fredag 15. februar Saksliste lørdag 16. februar 1. Opning og velkomst 12. Innlegg Sør- Jæren Sau og Geit, Elin Fuglestad 13. Val Ordfører i Hå. Pause 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 14. Innlegg frå NSG 3. Opprop 15. Innlegg Nortura 4. Val av to personer til å skrive under møtebok 5. Tale ved leiar i Rogaland Sau og Geit Avslutning og lunsj 6. Spørsmål og kommentar 7. Årsmelding for 2018 Påmelding til: Iren Vestersjø Hidle innan 05.02.19 8. Rekneskap for 2018 og budsjett for 2018 tlf. 41299390 [email protected] Pause Pris enkeltrom: 1.650,- pr person 9. Innkomne saker Dobbeltrom: 1.350,- pr.person 10. Innlegg Kaffipause RSG betaler opphaldet for ein utsending pr. lokallag. 11. Arbeidsplan 2018 • Spørsmål og kommentarar Kl. 19:30 Årsmøtemiddag

Velkommen til vårt FABRIKKUTSALG

Me tek imot skinn for Stort utvalg i skinn av sau, rein, geit, samt lær og andre beredning produkter.Velkommen! Besøk våre nettsider for info om beredning og salg av norsk produserte skinn. 5582 Ølensvåg -Tlf. 52 76 50 00 LIK OSS PÅ FACEBOOK granberggarveri.no 4 Årsmelding og rekneskap – 2018

Din lokale leverandør innen RØR

DUMPERHENGERE DYREVOGNER

VI HAR STORT UVALG AV RØR, DUMPERHENGERE OG DYREVOGNER

Se vårt utvalg på nettsiden vår: rilas.no eller kontakt oss på [email protected] / mob. 977 41 926 Årsmelding og rekneskap – 2018 5 Innhald

Årsmøte i Rogaland Sau og Geit 2019...... 3

Melding frå styret...... 6

Styret i Rogaland Sau og Geit 2018...... 7

Året 2018...... 9

Saker som har vore handsama i Styret 2018...... 10

Rogaland Sau og Geit Handlingsplan 2018...... 11

Medlemsoversikt Rogaland Sau og Geit 2014-2018...... 12

Referat frå årsmøte i Rogaland Sau og Geit 2018...... 13

Rogaland Gjeterhundlag Årsmelding 2018...... 17

Leiarmøte Rogaland Sau og Geit ...... 19

Lokallagsledere 2018...... 24

Fjelldagane Rogaland Sau og Geit 2018 til Skottland...... 36

Kåring 2018...... 45

Høgste nye indeksverer i Rogaland 2018...... 49

Felleskjøpet Rogaland Agder...... 50

Fatland – Småfesesongen 2018 – positive forventninger til 2019!...... 51

Nortura – Sauebøndene i Rogaland takler utfordringer! ...... 52

Nytt fra prima...... 53

Kontaktliste vereringar og andre raselag...... 54

Mål for norsk saueavl...... 54

Kåringsstatistikk 2018...... 57

Kåringsstatistikk 2018 for alle raser...... 58

Kåringsstatistikk vraka 2018 ...... 59

Innspill fra RSG til jordbruksforhandlingene 2018...... 59

Ondarta fotråte – status 2018...... 60

Beitelag og Sankelag i Rogaland...... 62

Foreløpig program: Fjelldagane 2019 til Oppland...... 63

Rovviltforvaltning i Rogaland...... 65

Rapport frå geitebøndene 2018...... 67

Regnskap for Rogaland Sau og Geit 2018...... 68

Forsidebilder: Iren Vestersjø Hidle – Grafisk produksjon: Lura Trykkeri AS 6 Årsmelding og rekneskap – 2018 Melding frå styret Det vart nok eit utfordrande år for mange saue og geite bønder 2018. Men nå som me byrjar på 2019, håpar me at det dette året vil bli eit år med mykje ferre bekymringar.

Når det gjeld nedgang i pris på sau og lammekjøtet har det ikkje betra seg dette året. Overproduksjon eller undersalg gjer at det fortsatt er ein vanskeleg situasjon. Dette har, og må ein jobbe mykje med slik at det vert betre betalt att. Her må ein prøve tenkje kollektivt og gjere ein innsats sjølv som produsent, slik at det ikkje vert gjort tiltak frå myndigheitene som me ikkje har styring på.

Rogaland sau og geit har også dette året fokus på å få meir aktivitet i lokallaga. Dette er viktig arbeid for å få til ein meir levende organisasjon. Medlemstal er svært viktige i forhandlingar.

På årsmøtet til NSG stilte Rogaland fulltallig, med 7 representanter. Lagslovene vart også i år sak på årsmøte med finpussing av forandringar frå forrige år. Ellers var me inne om genomisk seleksjon som er eit prosjekt det er knytta stor spenning til. Me ser og stor nytte av at Rogaland har ein representant i styret.

Rogaland sau og geit er opptekne av å halde fokus på innmark og utmarksbeiting. Sauen og geita sin evne til å halde det flotte kulturlandskapet me har i hevd, til lags med å forhindre gjengroing i utmark. Me vil også halde fokus på økonomien i sauehaldet.

Me har dessverre hatt eit nytt tilfeller av fotråte. Heldigvis så fungerer opplegget med kartlegging og oppfølging av desse besetningene veldig godt. Dette viser igjen kor viktig det er at slakteriovervåkinga forsett.

Rovdyr har med nok rundt oss til ei kvar tid, men det positive denne sesongen er at ein ikkje har dokumentert drap av jerv i Rogaland etter at ein fekk teke ut 4 jerv denne våren, ein hann ei tipse og to unger. Det arbeidet som vert gjort av alt frå grunneigerar til SNO er svert viktig for å kartleggje forekomst og uttak av rovdyr, så her vil me rette ei stor takk til adle som gjer ein innsats. Men her må ein vere på tå hev slik at ein får ta ut rovdyr så snart det kjem nye til våre områder. Me vil også berømme arbeidet til rovdyr kontakten som er på tå hev når det gjeld søknadar o.l.

Fjelldagene 2018 blei arrangerte med en tur til Skottland. Her er det fokus på beiting som held vedlike landskapet slik at det ikkje får gro att.

Leiarmøtet var det i år Skjold sau og geit som stod for, og vert halde i Haugesund. Dette året hadde me sett fokus på fôring etter eit vanskeleg gras sesong og kulturlandskap si innverknad på turistnæringa. Leiarmøtet er viktig for sau og geit og me set stor pris på engasjerte deltakere og gode diskusjoner.

Styret i RSG ønsker innspel fra lokallagene om saker, som dei meiner Fylkeslaget skal jobbe videre med.

Gjetarhundarbeidet er noko vi er opptekne av å halde fokus på, og ser fram til å få godt samarbeid videre.

Etter at det vart omrokkeringar i styret har samtlige gjordt ein fantastisk jobb for å få ting til å fungera best mogleg . Det har vært et godt samarbeid internt i styret. Me i styret vil takke alle lokallagene, ansatte og tillitsvalgte i NSG, samt alle andre samarbeidspartene for et godt samarbeid dette året. Me ser fram til å ha like godt samarbeid i året som kjem.

Rogaland Sau og Geit Årsmelding og rekneskap – 2018 7

Styret i Rogaland Sau og Geit 2017

Leiar: Bjørn Høyland Tlf. 91 71 00 27 – E-post: [email protected]

Nestleiar: Håvard Helgeland Konstituert leiar frå 28.06 Tlf. 92 80 01 63- E-post: [email protected]

Konstituert nestleiar: Kjell Åge Thorsen Tlf. 97 51 28 14- E-post: [email protected]

Kasserar: Alf Dybing Tlf. 95 28 44 63-E-post: [email protected]

Styremedlem/sekretær: Iren Vestersjø Hidle Tlf. 41 29 93 90 – E-post: [email protected]

Konstituert styremedlem: Tor Gaute Eikeland Tlf. 41 28 89 01- E-post: [email protected]

Konstituert 1.vara: Eirik Gilje Tlf. 98 62 79 84 – E-post: [email protected]

Konstituert 2.vara: Dagfinn Knutsen Tlf. 90 79 06 39 – E-post: [email protected]

Leiar Avlsutvalet: Per Johan Lyse Tlf. 52 77 99 60 / 47 03 60 06 – E-post: [email protected] Leiar Rogaland Gjetarhundnemd: Jakob Vetrhus Tlf. 46 64 79 79– E-post: [email protected]

Geitenæringa: Jon Arvid Vassbø- E-post: [email protected] Tlf. 95 70 99 69

Sekretær til 01.07.18: Frå Nortura – Siri Kvam Haugland Tlf. 92 88 59 19 – E post: [email protected] 8 Årsmelding og rekneskap – 2018

Styret 2018: Fra v. Alf Dybing, Kjell Åge Torsen, Iren Vestersjø Hidle, Håvard Helgeland og Tor Gaute Eikeland . 1 vara Eirik Gilje var ikkje tilstede.

Valgnemda RSG: Fra v. Nils Fjellanger, Rolf Willy Fuglestad, Hanne Lundal, Olav T Bø og Øystein Bjelland (vara Ryfylke).

Støtt våre annonsører – de støtter oss! Årsmelding og rekneskap – 2018 9 Året 2018

Rogaland Sau og Geit består av 31 lokallag med 1847 medlemmer, 39 færre enn i 2017. Størst nedgang i Sør-Jæren med - 13 medlemmer og Eigersund med - 9. Gledelig med Karmøy som har økt med 17 medlemmer og Sandnes som har økt med 13. Godt jobba. Dette er pr 18.12.18. Rogaland Sau og Geit har 3 æresmedlemmer, lokallaga har 9 æresmedlemmer.

Valnemnda for Rogaland Sau og Geit

Valde for Årsmøte 2017 Nord-Rogaland: Hanne Lundal, Tlf. 93088345 Vara: Arne Frøystad, Tlf. 98018252 Dalane: Nils Fjellanger, Tlf. 47297628 Vara: Knut Thunheim, Tlf. 41843496

Valde på Årsmøtet 2018 Ryfylke: Dagfinn Birkeland, Tlf. 91383059 Vara: Øystein Bjelland, Tlf. 99256458 Nord-Jæren: Olav T. Bø, Tlf. 99249111 Vara: Livar Ravndal, Tlf. 91795433 Sør-Jæren: Geir Nielsen Vara: Rolf Willy Fuglestad, Tlf. 99158080

Valregionar i Rogaland Sau og Geit: Dalane: Bjerkreim, Egersund, Helleland, Sokndal/Heskestad og Lund. Sør-Jæren: Sør-Jæren, Nærbø og Time. Nord-Jæren: Gjesdal, Sandnes, Rennesøy/Mosterøy, Finnøy og Kvitsøy Ryfylke: Forsand, Strand, Hjelmeland, Halsnøy, Jøsenfjorden, Suldal og Sauda. Nord-Rogaland: Bokn, Tysvær, Skåre, Karmøy, Nedstrand, Skjold, Vikedal/Imsland, Vats, Sandeid og Ølen.

Avlsutvalet for sau i Rogaland: Leiar:...... Per Johan Lyse, Nedstrand RSG:...... Lars Nevland, Helleland Vara: ...... Bjarne Østerhus, Erfjord Nortura:...... Siri Kvam Haugland KLF:...... Hilde K. Håland Observatør Fra styret RSG:....Tor Gaute Eikeland Regionkonsulent i NSG:...... Kjell Steinar Løland. Sekretær:...... Hilde K. Håland 10 Årsmelding og rekneskap – 2018 Saker som har vore handsama i Styret 2018:

• Årsmøte 2018. • Årsmeldingen. • Regnskap. • Budsjett. • Handlingsplan 2018. • Gjeterhund. • Jordbruksforhandlingane 2018. • Reklameartikler. • Lokallag. • Rovdyr/rovdyrkontakt. • Sammensetning av nytt styre. • Beitekurs småfe/storfe. • Fotråte. • Smitteprosjekt. • Regiondeling. • Blåsjøveien. • Ledermøte 2018. • Dyrevelferd. • Gladmaten2018. • Styret i RSG. • Leige Rekneskapsføring. • Regionsmøter. • Grillaksjonen 2018. • Avlsarbeid. • Fjelldagane 2018. • Unge Bønder. • Sækretær stillinga RSG. • Kåring 2018. • «Sauesamling i Januar». • Grovforsituasjonen. • Apotekavtalane. • «Smårasane». • Klyppe NM 2019. • Mattilsynet. • Markedssituasjonen. • Jordbruksforhandlingene 2019. • Gla maten, Stavanger 2019. • Årsmøte 2019. • Landbrukskonferansen 2019.

Styret i RSG har i 2018 hatt 9 styremøter og behandla 86 saker, i tillegg telefon kontakt. Har også deltatt på en del møter. Årsmelding og rekneskap – 2018 11

Rogaland Sau og Geit Handlingsplan 2018

Aktivitet Ansvar Start Slutt Plass Kommentar Medlemsverving Alle Januar Desember Styremøte Styret Januar Januar Forus Årsmelding sendes i posten. Styremøte Styremøte Februar Februar Forus I forb med årsmøte Fylkesårsmøte Alle August Februar Finn- Sende ut program og invitere 2017 2018 øy/ gjesteretter liste januar Forus Gjeterhundarbeid RSG/RGL Januar Desember Tettere sammarbeid Regionmøter RSG/Lokallagene Styremøte Styret Mars Mars Forus Nytt og gammelt styre Rogaland Sau og Geit Styret Markering 70 år 2019 Dyrevelferd Styret Mars Desember Roga- Utsending info alle medlemmer/ land møter Årsmøte NSG Styret Mars 2018 Mars 2018 Garder- moen Styremøte Styret Mai Mai Forus Grillaksjon NSG/RSG 2. juni Felles grillaksjon for hele landet Styremøte Styret Juni Juni Forus Apotekavtalen Styret Januar Des. Revidering (Vitus/Apotek1) Glamat 2018/ Bonden på Styret Juli Juli I lag med Bondelaget glamat Fjelldagane Torill/Leif Juli 2017 Juli 2018 Skott- Årlig arrangement land Dommarsamling Avlsutvalet/ August August ? Kurs for oppfrisking/ Dag møte. Kårings dommarar Styremøte Styret August August Styremøte Styret Oktober Oktober ? I forbindelse med leiarmøte Leiarmøte Styret Januar Oktober Hauge- Sende program. Invitere gjester i 2018 2018 sund aug. Samle lokallaga, ringlederar og styret Innspel til jordbruks- Lokallaga/ November Februar Til orientering forhandlingane Fylkeslage 2018 Sauekontrollen Alle Januar Desember Større oppslutning til saue­ kontrollen Møte valnemnda Valnemnda Desember Februar Styremøte Styret Desember Desember årsmelding/jordbruksforhandlingar Rovdyr Styret/ Januar Desember Gje beskjed til Rovviltkontakter medlemmer Info skriv lokallagene? Styret/ sekretær Januar Desember Sende ut 3 infoskriv i løpet av året 12 Årsmelding og rekneskap – 2018 Medlemsoversikt Rogaland Sau og Geit 2014-2018

Lokallaga i RSG 2014 2015 2016 2017 2018 Endring Bjerkreim 177 170 170 174 173 -1 Bokn 23 25 26 26 24 -2 Eigersund 99 94 94 89 80 -9 Finnøy 44 42 43 45 43 -2 Forsand 34 34 33 34 31 -3 Gjesdal 126 120 119 112 105 -7 Halsnøy 18 17 16 14 14 0 Helleland 66 64 64 62 69 7 Hjelmeland 90 91 88 85 82 -3 Jøsenfjorden 11 11 11 8 9 1 Karmøy 79 81 80 78 95 17 Kvitsøy 9 8 8 9 10 1 Lund 42 40 39 38 38 0 Nedstrand 30 30 29 29 29 0 Nærbø 29 30 28 21 20 -1 Rennesøy & Mosterøy 63 65 69 72 70 -2 Sandeid 20 19 20 20 21 1 Sandnes 130 146 147 143 156 13 Sauda 51 51 53 49 48 -1 Skjold 30 30 32 33 34 1 Skåre 18 15 15 15 15 0 Sokndal&Heskestad 72 67 66 65 57 -7 Strand 74 68 66 68 68 0 Suldal 101 100 101 97 99 2 Sør-Jæren 169 161 161 175 162 -13 Time 157 143 142 143 138 -5 Tysvær 52 59 51 55 53 -2 Vats 28 26 27 29 28 -1 Vikedal & Imsland 38 37 38 38 36 -2 Ølen 41 37 37 40 38 -2 Årdal 6 5 3 2 2 0 Antall medlemmer 1970 1906 1897 1886 1847 -39 Årsmelding og rekneskap – 2018 13 Referat Årsmøte Rogaland Sau og Geit 2018 23. og 24. februar 2018, Scandic Stavanger Forus

1. Åpning av Finnøy Sau og Geit ved Gaute Halleland. Filmvisning av en flott film om Finnøy. Fortsetter med en velkomsthilsen fra ordføreren i Finnøy, Henrik Halleland.

2. Innkalling og sakliste er godkjent.

3. Opprop.

4. Mette Rovik og Erik Ravndal er valgt til å skrive under protokollen.

5. Tale av leder – Bjørn Høyland. 2017 har gitt oss utfordringer, med en produksjon som er avhengig av værgudene. I den situasjonen vi er i nå med overproduksjon, prisene går nedover, nå er det viktig at vi kommer i balanse. For å nå det målet, tenker en ikke bare på å minke produksjonen men øke salget av lam og sau. Vi må ikke komme i den situasjonen som høna, at sauen blir et avfallsprodukt. Kan vi med hjelp av kokkene få sauekjøtt til å bli mer « trendi».

I Landbrukspolitikk er det viktig at ikke Norge gror igjen, utmarksbeite og kulturbeite må vedlikeholdes. For å oppnå det trenges det bedre gjerdehold. Når det gjelder dyrevelferd, her er det viktig at vi ikke sover i timen. Oppfordrer alle til å hjelpe hver andre, slik at vi er i forkant. Rovdyr, kommer vi ikke utenom. Her må vi stå samla, det skal ikke være rovdyr i Rogaland. Rogaland er langt framme i gjeterhund. Gjeterhund er viktig del av sauemiljøet. Når det gjelder fotråte, er det flott å se næringer tar tak selv og drar lasset sammen. Viktig at vi blir en sterk organisasjon, derfor står medlemsverving høyt på arbeidsplanen. Alle sauebøndene burde være medlem i Sau og Geit.

6. Gjennomgang av Årsmelding for 2017. Spørsmål Lederens tale, Årsmeldingen, Regnskap og budsjett. - Takk for hjelpen av RSG med Blåsjøvegen. Syntes at RSG skulle ha skrevet om saken i årsmeldin- gen, slik at alle kan se hvor gale dette er. - Diskusjonen rundt salg av sauekjøtt og overproduksjon. Her bør Sau og Geit ta noen grep for å få mer salg på sauekjøtt. Årsmelding og Regnskap godkjent.

Hilsen fra Fylkesmannen v/Geir Skadberg. I Rogaland er vi heldige som har et aktivt landbruk i heile fylke. Døren står åpen hos fylkesmannen. Når det gjelder tilskudd til nybygg er det kun Rogaland og Hedmark som ikke gir tilskudd til sauehus.

Hilsen fra Rogaland Bondelag v/ Kjell Andreas Heskestad. Rogaland Bondelag ønsker å prioritere små og mellom store bruk i Jordbruksforhandlingene. Det er en utfordring med målpris i flere næringer. Bondelaget har «troa» på at en får orden på overproduksjonene.

7. Innkomne saker. Gjeterhundlaget – Hanne Elise Lindal fra Sør-Jæren sau og geit, gikk gjennom innspillet. 14 Årsmelding og rekneskap – 2018

Sør- Jæren Sau og Geit ønsker at årsmøtet i RSG tar gjeterhund arbeidet i fylket opp til diskusjon. Sør-Jæren ønsker at gjeterhund arbeidet i fylket skal bli mer aktivt, engasjerende og strukturert. Saker som bør diskuteres, er organiseringen og hvilke ansvarsområdet skal laget/nemnda ha. Jakob Vetrhus, leder i Rogaland Gjeterhundlag: Rogaland er det laget med flest medlemmer og størst aktivitet. Det er forskjellige opplegg rundt om i landet. Viktig at en tar med seg toppene i miljøet for å få gode gjeterhund instruktører. Innspill: Problem med kontakten mellom gjeterhundlaget og lokallaga. Viktig at Gjeterhundlaget ikke kun tenker på konkurranse men på å få flere brukshunder. Innspill: Nord Fylke har stor aktivitet, med noen ildsjeler som brenner for Gjeterhundarbeidet. Styre får i oppgave i å lage ei arbeidsgruppe på 5 personer i samarbeid med Rogaland Gjeterhund- lag. Framlegges til neste årsmøte om framtidig organisering og drift.

Endringer av Regiondelingene. Innspill fra salen, flesteparten ønsker å ha det slik det er i dag, men ønsker noen å slå seg sammen er det greit. Styret har fullmakt til å jobbe videre med denne saken.

Innlegg av Oddvar Vignes. Tema «Ein bondesons bekjennelsar».

8. Arbeidsplanen – spørsmål og kommentarer. Regionmøter – positivt. Arbeidsplanen er godkjent.

9. Budsjett – spørsmål og kommentarer. Suldal sau og geit, trenger nye sikringsradio. Er det mulig å få støtte fra Rogaland Sau og Geit? Suldal ble oppfordret til å søke om støtte. Innspill fra Geir Skadberg om at Rogaland Fylkeskom- mune har en pott til dyrevelferd som det kan søkes om støtte, til å arrangere møter som gjelder dyrevelferd.

Åpen post. Ønsker at RSG legge ut referatene til lokallaga på nett. Det er også et ønske om mer info på mail ikke bare sende info på «fjæsboka».

Festmiddag om kvelden. Utdeling av beste vær til Guttorm Gudmestad og beste bukk til Hallvard Veen.

Lørdag 24.02.18, Ove Ommundsen ønsker velkommen.

Innlegg om jakt og felling av rev, v/Arvid Rosland.

Ønsker å få til noe sammen, for eksempel en jakt bank. Her kan bøndene ringe å få hjelp med jakt. Kanskje bøndene kan legge til rette for jegerne og ha et samarbeid. Bonden får beskjed via melding på tlf. når jegerne er på plass. Første silo slotten er en god tid å ta rev på, da er rankene en «gotte- pose» for reven. Kan vi gjøre noe sammen.

10. Valg. Rogaland Sau og Geit har samme vedtektene som NSG , men har et tilleggs vedtak på antall utsendinger til fylkesårsmøte. Den siste endringen ble vedtatt i Årsmøte 2015. Innspill fra salen på at vedtektene kan misforstås slik teksten står i dag. Styret får i oppgave å lage ny tekst i vedtektene som må opp på neste årsmøte. Årsmelding og rekneskap – 2018 15

Nytt styre i Rogaland Sau og Geit. Leder: Bjørn Høyland Valgt med 47 stemmer, 1 blank. 1 år. Styremedlem Håvard Helgeland Valgt med 48 stemmer, 2 år. Styremedlem Kjell Åge Thorsen Valgt med 48 stemmer, Ny 2 år. Møteleier 2018 Hanne Elise Lindal Valgt med akklamasjon – Ny 1 år. 1. Vara Tor Gaute Eikeland Valgt med akklamasjon - Ny – 1 år. 2. Vara Eirik Gilje Valgt med akklamasjon - Attval 1 år. 3. Vara Dagfinn Knutsen Valgt med akklamasjon - Attval 1 år. Nestleder Håvard Helgeland Valgt med akklamasjon – 1 år. Revisor Egil Svela Valgt med akklamasjon – Attval 2 år. Vara for revisor Andre Kjørmo Valgt med akklamasjon – Attval 2 år.

Valg av representanter til Valg Komitéen. Sør- Jæren: Nord- Jæren: Ryfylke: Geir Nilsen Olav T. Bø Dagfinn Birkeland Vara: Rolf Willy Fuglestad Vara: Livar Ravndal Vara: Øystein Bjelland

Godtgjørelsen til Styret. Satsene ble hevet i 2016, satsene blir ikke hevet i år. Styret må se på kasserer godgjørslene hvis regnskapet blir lagt ut til regnskapslag.

Innlegg v/Lars Erik Wallin fra NSG. Viktig at vi sikre dyrevelferden. I jordbruksforhandlingene må vi sikre beitetilskuddet i år, tenke på måter vi kan få ut midler som ikke går på produksjon. Det må gå på lover og regler på beite. Når det gjelder overproduksjonen er vi spendt på hva prognosene etter fostertellingene blir, styre er opptatt av å ikke forhaste oss med drastiske tiltak. Vi må passe oss for å gjøre tiltak som ikke får utslag før om et par år. Innspill: Hva gjør vi når gjerdeplikten ikke blir overholdt? Har RSG/NSG noen tiltak til slikt? Nytt forslag til gjerde lov i 1989, den er prøvd ut i retten.

11. Innlegg av Prima Jæren v/Arne Løge, Salg Prima. Det er ingen tvil om at det er blitt veldig tøft i bransjen for å selge sau og lam. For å få et bedre salg må en skille seg ut. Ha et produkt som ingen andre har. Viktig med historie: Jæren og kvalitet, Jæren smak. Jobber mot Meny, som ønsker noe spesielt, som Jæren Smak. Fokus på Meny og ferskvaredisker. Lam er en utfordring med høstvarer og fryst resten av året. Sauen går til Grillstad til fårepølse produksjon. Logistikk og holdbarhet er veldig viktig med tanke på salg til butikk.

12. Rovdyrkontakt – Magne Jakob Bjørheim. Det meste går på jerv, den drepte ca. 250 dyr i 2017. En del reinsdyr jegere ble registrert som linsens jegere, slik at disse kan ta jerv i forbindelse med reinsdyr jakt. Fant spor på Haukeli i går. Rogaland Sau og Geit oppnevner en person som kan skrive under på søknad på felling av jerv.

13. Småbrukerlaget. Viktig med klare meldinger til jordbruksforhandlinger fra sau og geit. Stimulere til små og mellomstore bruk. Jobbe for at inntektene i sauenæringen skal heves.

14. Oppsummering v/Bjørn Høyland. Takker for tilliten, jeg er motiverte til å gjøre en jobb i RSG. Vi må jobb med medlemsverving. Kun 59 % av alle sauebøndene i Rogaland er medlem i Sau og Geit. Utfordrer lokallaga til å stille sterkt på årets grill aksjonen til NSG, 2 juni. 16 Årsmelding og rekneskap – 2018

15. Utdeling til Torill Undheim og Ove Ommundsen som går ut som tillitsvalgt og ordstyrer i Rogaland Sau og Geit. Takk for mange år med godt arbeid.

Styret velger 6 stk. til å reise på Årsmøte i NSG. Møte avsluttes med at Ove Ommundsen ønsker alle vel heim før vi avslutta med lunsj.

Ove Ommundsen Mette Rovik Erik Ravndal Årsmelding og rekneskap – 2018 17 Rogaland Gjeterhundlag Årsmelding 2018

Medlemmer og styre: Rogaland Gjeterhundlag hadde ved årsskifte 96 betalende medlemmer.

Styret i laget har i 2017 hatt følgende sammensetning: Leder: Jacob Vetrhus Nestleder: Hartvik Johnsen Kasserer: Svenn Kverneland Sekretær: Gerhard Haakul Styremedlem: Ingar Ivesdal 1 varamedlem: Hanne Lundal 2 varamedlem: Arnt Erik Eide 3 varamedlem: Kurt Kristensen Jacob Vetrhus har hatt ansvaret for nettsiden og Facebookgruppa til RGL. Styret har hatt 1 styremøter og ellers hatt kontakt på telefon, mail og messanger.

Nye gjeterhunder med godkjent gjeterhundprøve 41 nye gjeterhunder i Rogaland har oppnådd kravene til gjeterhundprøve (60p i kl. 1) i løpet av året.

Gjeterhundkurs I 2018 har det vært arrangert flere gjeterhundkurs i fylket enn i 2017.Vi ser også en utvikling der det er flere lokallag som arrangerer kurs. Dette ser vi på som svært positivt!

Hå gjeterhundnemnd Juni/juli 15 deltakara 8 kvelder for viderekomne. Instruktører : Jarl Nord-Varhaug, Tore Mattingsdal og Arvid Årdal.

Tysvær Sau og Geit Helgakurs i Tysvær 23. og 24. juni. Det var 8 deltakerar. Instruktør: Kjersti Eikemo Tveit.

Bjerkreim Sau og Geit Bjerkreim juni/juli 8 deltakara 7 kvelder for nybegynnere Instruktør: Arvid Årdal , (Glenn Nodland assistent).

Helleland Sau og Geit Helleland desember 12 deltakara 4 dager for nybegynnere/viderekomne. Instruktør: Arvid Årdal , (Glenn Nodland assistent).

Sveio sau og Geit Vinterkurs 2018/2019.. 10 samlinger med avsluttende prøve i mars. 6 deltagere. Instruktør Gerhard Håkull Sted: Sveio

Bømlo Sau og Geit Vinterkurs 2018/2019.. 10 samlinger med avsluttende prøve i mars. 6 deltagere. Instruktør Gerhard Håkull Sted: Bømlo

Privat initiativ i samarbeid med Nedstrand sau og geit Vinterkurs 2018/2019. Nedstrand. 10 samlinger med avsluttende prøve. 5 deltagere. Instruktør Gerhard Håkull Sted: Hinderåvåg/Ridehallen ved Tveit vg. Skule.

Arrangert privat Vinterkurs 2017/2018 i samarbeid med Svanhild og Jakob Markhus. 10 samlinger med avsluttande prøve i kl 1,2og 3 Sted: Skjold/ Skjoldastraumen. 11 deltagere.

Arrangert privat Vikedal Instruktør Jane Espevoll, Kurs vinter 2018 i Vikedal , Sommerkurs 2018 i Vikedal, Romjulskurs 2018 i Vikedal Instruktør Olga Espevoll, Kurs vinter 2018 i Vikedal sammen med Jane. I tillegg til dette har det vært fellestreninger rundt om i hele fylket. I Hå , Strand, Suldal, Egersund og på Haugalandet. 18 Årsmelding og rekneskap – 2018

Gjeterhundprøver Det har vært stor prøveaktivitet i Rogaland i 2018. I alt har det vært avviklet 29(24)prøver med 383 startende fordelt på følgende klasser: Kl 1: 10(7) prøver Kl 2: 5(5) prøver Kl 3 med deling og evt. singling: 13(11) prøver Kl 3 med dobbelhent: 1 prøve

Av disse er det 1 Fylkesmesterskap, 2 Fatlandcup innledende + 1Finale og 4 norgesserieprøver herav ei finale helg. Tal fra 2017 i (*)

I alt har 435 hunder gått prøve i Rogaland i 2018, noe som er et lavere tall enn i fjor. Dette skyldes at flere av klasse 3 prøvene er lokale prøver med færre startende. Antallet lokale prøver er høyere. Antall hunder sier også noe om det store dugnadsarbeidet som bli lagt ned i å arrangere prøver for så mange hunder. RGL retter en stor takk til alle som har arrangert og deltatt på prøvene.

Fatlandcupen Det ble 2 innledende omganger i fatlandcupen. Disse ble avholdt på Kvernaland hos Sven Kverneland. Det ble så stor påmeling att det var helt på grensen av det som var mulig å få gjennomført. Første dag var 55 hunder påmeldt. Andre dag var 53 hunder påmeldt.

Finalen i kl 3 med dobbelhent og sortering, ble også avholdt hos Svenn. Her var det Jane Espevoll med Saga som stakk av med seieren. På plassene bak kom Sander Hindenes med Gale og Tass.

Fylkesmesterskapet Fylkesmesterskapet ble arrangert i Bjerkreim 6.10 og det var 36 ekvipasjer påmeldt, 36 deltok.FM gikk i kl 3 med deling og singling med finale der de 10 beste deltok. Det var Svanhild Espevoll med Aira som ble fylkesmestre med Glenn Nodland med Sweep på 2 plass og Jane Espevoll med Saga på 3 plass. Beste unghund var Mila med Jan Tore Brattebø.

Deltakelse i Norgesmesterskapet NM ble i 2018 arrangert i Omvikedalen i Hodaland. Rogaland stilte med 10 ekvipasjer. Jane Espevoll kom til finalen med Iris. Dei enda på ein svært finn 5. plass. Delegasjonen fra Rogaland gjorde det svært godt, og Rogaland kom på 2. plass som fylke berre slått av Vestfold med ein startande . Det blir då ein ekstra plass i årets NM.

Norgesserien Mange ekvipasjer fra Rogaland deltok i Norgesserien i år. Serien bestod av 6 innledende prøver, der de 4 beste talte som kvalifisering til finalen. Jane Espevoll ble nr 7 og 11 med Iris og Saga. Erlend Kvinnesland ble nr 21 med Zac. Arvid Årdal ble nr 33 med Lyda. Med denne fine innsatsen fikk Jane plass på landslaget med Iris .

Norsk og Nordisk Nursery Norsk Nursery ble arrangert i Nordland. Grunnet dyr reise ble mange hjemme. Nordisk Nursery ble arrangert på Hå i Rogaland. Grunnet få kvalifiserte ble de beste unghundene fra Norgesserien tatt med. Jan Tore Brattebø med Mila ble Nordiske mestere. Gratulere til begge to.

Samarbeid Året som har gått er brukt flittig til å bedre samarbeidet mellom RSG og RGL. Lederen har deltatt på flere styremøter samt ledermøtet i Haugesund. Med de samtalene vi har hatt som grunnlag, ser vi RGL positivt på gjeterhundarbeidet fremover i Rogaland.

Takk for støtten Takk til alle lokallag og personer som har deltatt på dugnad ved konkurranser, kurs og fellestreninger. Ikke minst retter vi en særlig takk til Fatland A/S for fine premier til Fatland cupen.

For styret i Rogaland Gjeterhundlag, Jacob Vetrhus (Leder) Årsmelding og rekneskap – 2018 19 Leiarmøte Rogaland Sau og Geit 19.-20. oktober – Radisson Blue Hotell, Haugesund

FREDAG 19. OKTOBER Møtestart kl 13.00

Velkommen ved ordførar i Vindafjord Kommune, Ole Johan Vierdal Ole Johan Vierdal presenterte Vindafjord Kommune som ein sterk og mangfaldig kommune både innan land- bruk og næringsmiddelindustri. Kommunen har heile 380 gardsbruk fordelt på dei tre dyreslaga svin, småfe og storfe. Han understreka kor viktig det er å sjå på seg sjølv som ein del av eit større miljø, då mange bønder er einsamme og driv med sitt «på si tuve». Ei av utfordringane i landbrukskommunen Vindafjord er godkjent areal for spreiing av husdyrgjødsel. I fare for å koma i den situasjonen at sauen må vike i mangel på godkjent areal, ønskte Vierdal at ytterligare areal, både i innmark og utmark, kan verta godkjent til dette føremålet. Ordføraren avslutta med å ønske RSG lukke til med både leiarmøte framtidig lagsarbeid.

Opprop Dei fleste lokallag var representerte, men desse hadde meldt forfall: utan Vikedal og Imsland som ikkje stilte med sin representant. Halsnøy, Jøsenfjord, Kvitsøy, Nærbø og Sandeid. Vikedal og Imsland var påmeldt, men møtte ikkje.

Innleiing ved leiar i RSG – Håvard Helgeland Håvard Helgeland ønskte alle velkommen til Haugesund og leiarmøte, og skrøytte over godt oppmøte. Han oppfordra leiarmøte til å ha fokus på det positive i næringa og understreka kor viktig det er å snakke seg sjølv, og kvarandre, fram i ei krevjande tid. Det er viktig å hugse på at det er sauen og geita si forteneste at det ser fint ut rundt oss. 2018 har hatt utfordrande beite- og avlingssesong mtp tørr sommar og våt haust. Helgeland avslutta med ønske om eit godt leiarmøte, med engasjement og gode diskusjonar.

Viktigheita av beitande dyr for kulturlandskapet og reiselivet – Reidar Mykletun, Professor Reidar Mykletun haldt eit innhaldsrikt og aktuelt foredrag med fokus på viktigheita av beitande dyr for ­kulturlandskapet og reiselivet. Det er samspelet mellom menneske og dyr som er avgjerande for pleie av land- skapet rundt oss. Viktige moment i fordraget var å ha fokus på dei gode ambassadørane for landbruket, som nødvendigvis ikkje alltid er sauenæringa sjølv. Sauehaldet må profilerast som dyrevelferdsmessig framtidsretta, som ein klimavenleg produksjon (Det grøne skifte) og økologisk rett. Sauen og Geita er frittgåande, finn maten sin sjølve, produserer ull som ikkje forureinar, kan beite og leve i heile landet – og difor gje kortreist mat og arbeidskraft i heile bygdenorge. Mykletun fokuserte også på moglegheita ved å bruke garden som ressurs for turistar. Den nye typen turistar ønskjer å vera aktive. Kan garden tilby overnatting og dyrestell? Det er faktisk ei auka interesse for klima me har her nord, som både er vått og kaldt og friskt.

NSG – Kjell Erik Berntsen Orienterte om markedssituasjonen, og synliggjorde forholdet mellom tilgjengeleg lam- og fårekjøt i markedet og etterspurnaden frå forbrukar. Markedet er i ei overskotssituasjon på 1000 tonn kjøt, og det er usikkert korleis situasjonen utviklar seg på kort sikt. Behovet for produksjonsregulerande tiltak vert vurdert og det må jobbast med å endre forbrukarmønsteret, slik at folk et meir lammekjøt.

Innspel : - Suldal: Kvifor vert det ikkje sett eit skilje mellom import av sau og import av lam? - Suldal: Kvifor er det eit aukande fryselager av saueslakt? - Svar: Lagerstatus av sau kan skuldast nye telledator. Desse forstyrrer status der me samanlikner år. Kun 10% av 1000 tonn har gått til pelsfôr, 200 tonn halalkjøt er eksporert til austen. Oppfordrar til å vurdere forlenga levetid på sauen som vil bidra til færre saueslakt. - Egersund: Saueprosjekta har lukkast med ei auke innan sauehaldet, no må slakteria ta ansvar for salet. ­Lokallaga må framsnakke næringa og ha gode og positive møte 20 Årsmelding og rekneskap – 2018

- Gjesdal: Ber om orientering ang landsmøte NSG og fagbladet «Sau og Geit» - Svar: NSG har eit vêlfungerande styre med gode diskusjonar og felles tankar. Samtlige medlem i styret er ­deltakande og har felles mål.Medlemsbladet Sau og Geit er i full produksjon og skal halde fram som eit fagleg magasin for sine medlem. - Gjesdal: Utfordrande med å få fram haldbare sauer. Stor utrangering pga jurhelse - Helleland: Beklageleg med ein aukande trend for å kaste mat - Lund Værering: Nødvendig med gode folkevalde i dyrenemdene for å ha god dialog mellom mattilsyn og sauenæringa

Lokallaga sin time - Lund: Utfordra Sør Jæren til å fortelje om sin aktivitet i laget - Sør Jæren: Stort lag med mange medlem og 6 erfaringsgrupper og eige kvinnegruppe og Ungdomsgruppe. Har god oppslutnad på arrangement og godt miljø. Arrangerer bla sauebingo og julegruat utan program - Egersund: Det er utfordrande å finne eldsjeler og engasjement. Oppfordrer fylkeslaget til å stille på regions- møter og arrangere stormøter med fagleg innhald - Gjesdal: Utfordrande å finne fengjande tema og føredragshalderar - Bjerkreim: Melder om eit aktivt år i lokallaget. Gode erfaringar på sal av t-skjorter. Utsilling av godsauen og involvering av ungane er viktig. Møte med fokus på sauekontrollen for unge bønder og seminkurs. ­Arran­gerte NM i gjetarhund og har hatt samla kåring med væreringane. Har fokus på verving, og får ­oversikt på generasjonsskifte frå landbrukskontoret. Arrangerer Sauekafe om våren - Sokndal og Heskestad: Saknar informasjon på lokallaga sine heimesider. Her kan ein få gode idear og ­inspirasjon om alle deler. Oppfordrer til å bruke nettsidene - Hjelmeland: Må verne om omdøme til sauebonden. Invitêr mattilsynet til dialog for å finne felles løysingar mtp dyrevelferd - NSG: Det er ønskjeleg å få fleire ungdomar inn i organisasjonen. Vil opprette ungdomsråd i NSG - Gjesdal: Frykter at sauenæringa vil koma i same situasjon som svinenæringa - Karmøy: Lokallaget har samarbeid om møte saman med mattilsynet, med tema dyrevelferd og gjeldande krav til sauenæringa - Suldal: Utfordrande med sauefrie fjellområde og nedlagte gardar som treng fornya gjerde. Sau og Geit bør koma i dialog med kommunane om gjerdeplikt på tomme gardar og beiteområde - RSG: NSG må ta del i den aukande konflikten mellom beitebruk og jakt/fiske-interesser - NSG: Utmarksrådet må ta tak i dette - Fatland: Kan det utarbeides ein felles mal for kva dyr som er transportdyktige? - Rennesøy: Næringa bør bli flinkare på å utrangere produksjonsdyr tidlegare - RSG: Oppfordrer alle lokallag til å rydde opp i medlemsregister via «mi side» - RSG: Ønskjer fleire gjetarhundkurs gjennom lokkallaga, og fleire hundar med godkjent gjetarhundprøve

NSG: ønsker å opne muligheter for å vippse medlemskontigent.

Smårasane sin time Innspel: - RSG sin smårasekontakt skal vera kontaktleddet mellom fylke- og landsnivå - Må sette ein mal for kåringsreglane i god tid før kåring - Ønskjer ein stilling i NSG som har ansvar for smårasene og som fungerer som kontaktperson - Vil lage presentasjon for kvar rase som presenteres på dommersamlinga - Ønskjer at gamle semindosar vert tatt ut - Ønskjer sirkulering av dommarane på kåring

Værringane sin time Innspel: - Nye medlem bør testast for mædi, og sjekkast for fotråte - Diskusjon på gransking i eigen flokk - Ønskjer å få til møte med ringane og avlssjefen for å diskutere gentesting - Kvifor så lang tid før opplysningar frå Animalia kjem inn til NSG Årsmelding og rekneskap – 2018 21

- For dyrt med veterinærattest etter kåring - Ønskjer ikkje krav om fleire obligatoriske registreringar

Oppsummering Kåring – Arnhild Skjørestad, Kåringsansvarleg RSG Arnhild orienterte om dei nye forskrifta for dyrehelse, og korleis dei påverka kåringane i haust. «Eigen­ erklæring» på buskapsnivå måtte obligatorisk leggjast fram for å kunne kåre værlam. Mønstring av lam er ikkje tillat som følgje av soneforskrifta for småfe. Rogaland er det fylket det er kåra flest lam i landet. Trass heile 1600 lam til kåring, ser det ut til å vera ein tendens til nedgong i antal påmeldte . Vrakingsprosenten er noko låg samanlikna med andre fylke. «Etter­ kåring» av lam er eit tilbod for seint heimkomne dyr, men flest mogleg lam til ordinær kåring er eit mål.

Innspel: - Gjesdal: For mange lam av farga spæl vraka grunna ullkvalitet - Avlsutvalet: Det er sendt inn henvendelse til avlsrådet ang kåring av farga spæl - Suldal: Ønske om endra praksis av værlammønstring - Skjold: Er det lik praksis for ullvurdering av farga spæl i alle fylker? - Nedstrand: Det må vera like krav til seminværer som til kåra værlam, mtp ull - Bjerkreim: Værringane bør inviterast på med på dommersamling - Sauda: Synte flott film frå kåringa og «Bønder i byn»-arrangementet

Orientering frå valnemda, Hanne Lundal Lundal orienterte om valnemda sitt arbeid gjennom regionane. Valnemda ønskjer gode innspel til kandidatar til valnemda. Innspel: - Time: Ønskjer informasjon om kva valnemda er på jakt etter - Egersund: Ønskjer at årsmøtet får inn fast sekretær

Slakteria orienterer Fatland, Tore Oftedal Presenterer seg som ny i både slakteri og RSG-miljøet. Deler nokre erfaringar med si fartstid i næringa. Salget av sau har gått godt, både til spekemat og grillmat. Lam sal går utrulig godt, auka sal av lam. Fatland håper på at pris på sau kan snu hausten 2019.

Prima, Leif Håkon Korsbø God slaktesesong så langt. Prima ønsker å legge til rette for levering av tidlege lam i forkant av hasuten for å koma i gong med salet. Hausten -18 gav gode slakt tidleg i sesongen, og skrøyter over bøndene som tilpassar seg levering av lam etter slakteriet sitt behov for råvare. Viktig å fokusere på det positive og det å vera synlege sauebønder. Oppfordrer til auka innmelding i sauekontrollen.

Nortura, Siri K Haugland Gode leveringar til Nortura heile hausten, trass krevjande sesong. Slaktevekta og feittprosent har auka frå 2017. God dekning i markedet, lamma kom inn når salet var godt. Understreka kor viktig det er at næringa har god dialog med mattilsynet. Oppfordrer til å halde att små lam for levering - ikkje send dyr til slakteriet som ein ikkje ønskjer å eta sjølv.

Møteslutt kl 18.45

LAURDAG 20. OKTOBER Møtestart kl 9.00

«Korleis auke innteninga til småfenæringa» Bondelaget, ved Jan Idar Haugen Haugen presenterte Rogaland Bondelag som det største fylkeslaget i landet og saknar større oppslutnad av sauebønder blant medlemsmassen (snaue 50%). La fram utviklinga på antal bruk, antal slakt og kvaliteten på lammeslaktet dei siste åra. Oppfordra Sau og Geit til å vera aktive i debatten før jordbruksforhandlingane. 22 Årsmelding og rekneskap – 2018

Markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil vera ei føresetnad for inntektsgrunnlaget. Gjor oppmerksam på indirekte og direkte tilskot som produksjonsregulerande faktorar. Innspel: - Ser Bondelaget føre seg produksjonsregulerande tiltak som kvoter? - Kva vil Bondelaget gjera for å auka salet av geit/kjekjøt - Må kjøtprisen på lam og sau til botn for å godta reduksjon av mordyr - Produksjonskvoter på sau er skremmande - Sau og Geit har vore for sløve i debatten i forkant av jordbruksforhandlingane - Innføring av gjerdetilskot

«Korleis auke innteninga til småfenæringa» Bonde- og småbrukerlaget, v Nils Melbøe Melbøe redegjorde for produksjonsregulerande tiltak i andre produksjonar. Det er naudsynt med balanse i markedet for å kunne auke innteninga til sauebonden. 10% produksjonsreduksjon ute på sauebruka, vil gje auka inntekt til bonden. Sau i utmark må løne seg, noko som sikrar kulturlandskap og biologisk mangfald. Skal sauenæringa vere med på eit såkalla «pyramidetilskot» som i dag er innført på melkeprodkusjon?

Innspel: - Bør vera forsiktige med å innføre tak på sauetal pr bruk. Det er stor skilnad mellom bruk der sauedrifta er ein tilleggsproduksjon og bruk der sauedrifta er leveveg - Ueinig i at lammeslakttilskotet er kraftfôrdrivande - Burde alle sauebønder ta to saueslakt i retur for å redusere overskotet?

Nytt frå rovdyrnemda, Magne Jakob Bjørheim Orienterte om rovdyrnemda sitt arbeid i 2018. Rovdyrnemda er representert i ei arbeidsgruppe samansett av dei ulike landbruksorganisasjonane i fylka Rogaland, Hordaland, Telemark, Aust og Vest Agder. Arbeidsgruppa jobber med å få felling av skadedyr i beiteområde. Bjørheim melder om godt samarbeid mellom organisa­ sjonane, og god dialog med fylkesmennene i dei involverte fylka. Rovdata tyder på auka yngling i rov­ bestanden.

Grovfôrsituasjonen – korleis ligg det an, og korleis fôre gjennom vinteren? NLR, v Ole Arnfinn Røysland Røysland heldt eit detaljert og godt informativt innlegg om korleis fôre sauen gjennom vinteren. Viser til presentasjon lagt ved.

Rogaland Gjetarhundlag, v Jakob Vetrhus Takka for invitasjonen til leiarmøte. Fortalte om arbeidet og oppgåvene laget har gjennom året, som gjetar­ hundkurs, gjetarhundprøvar og fylkesmeisterskap. Gjetarhundlaget har hatt utfordringar i samarbeidet med RSG. Håpar på god dialog og samarbeid med fylkeslaget framover. Gjetarhundlaget har utfordringar knytta til å forsvare medlemskontigenten, som hovedsakleg går til kursing av instruktørar. Lokkallaga oppfordrast å halde kurs i sine kretsar. Innspel: - Korleis motivere unghundar til å til å reise på nursery-prøven i nord-Noreg - God mediadekning av arrangement er viktig, kan bli betre dialog mellom gjetarhundlaget og RSG

Oppsummering Håvard Helgeland oppsummerte innhaldet i leiarmøte med stikkorda overskot av lammekjøt, avle fram hald- bare sauer, kva lam vil forbrukaren ha? Kva skal bonden produsere? Innspel - Framleis mange spørsmål knytta til markedssituasjonen av lammekjøt - Overskotet av lammekjøt må ikkje gå utover kvaliteten av lammeslaktet - Fosterteljing vil gje oversikt på produksjonen 2019 - Vera obs på ei aktuell utvikling i endra retning med balanse - Viktig med langsiktig perspektiv på markedssituasjonen

Møteslutt kl 12.00 Årsmelding og rekneskap – 2018 23

4.-5. oktober

Foto: Håvard Helgeland 24 Årsmelding og rekneskap – 2018 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Lagets e-post 5584 Bjoa 5583 Vikedal 5578 Nedre Vats 5578 Nedre 5570 Aksdal 4347 Lye 4347 Lye 4233 Erfjord 4120 Tau 4380 Hauge i Dalane 4380 Hauge 5514 Haugesund 5574 Skjold 4208 Saudasjøen 4328 Sandnes 5585 Sandeid 4158 Bru 4365 Nærbø 5560 Nedstrand 4462 Hovsherad 4180 Kvitsøy 4272 Sandve 4134 Jøsenfjord 4146 Skiftun 4376 Helleland 4330 Ålgård 4182 Skartveit 4110 Forsand 4160 Finnøy 4372 Egersund 5561 Bokn 4389 Vikeså Postnr. Sted Postnr. Nygårdsvegen 29 Nygårdsvegen Rønnevikvegen 4 Rønnevikvegen Stokkadalsvegen 126 Stokkadalsvegen Tysværvågvegen 407 Tysværvågvegen Timevegen 532 Timevegen Timevegen 580 Timevegen Postboks. 15 Postboks. Ravnåsvegen 114 Ravnåsvegen Vatland Slottavegen 24 Slottavegen Vikevegen 121 Vikevegen Mosbakka Toppmeisveien 20 Toppmeisveien Østbøvegen 5 Østbøvegen Habnaveien 77 Habnaveien Gudmestadvg. 185 Gudmestadvg. Vassendvikvegen 771 Vassendvikvegen Sætraveien 430 Sætraveien Hålandsveien 20 Hålandsveien Hemnesvegen 79 Hemnesvegen Haugavegen 88 Haugavegen Foss 82 Foss Eftelandsveien 203 Eftelandsveien Haugamorkvegen 59 Haugamorkvegen Kleppavegen 122 Kleppavegen Kvitevikvegen 115 Kvitevikvegen Heggdalsvg. 335 Heggdalsvg. Ognøyvegen 52 Ognøyvegen Gloppedalsv. 1661 Gloppedalsv. Adresse LOKALLAGSLEDERE 2018 LOKALLAGSLEDERE 94276775 90569534 97023520 92298914 95069709 47663613 40406327 95903174 95734929 98253911 93088345 91383059 97958151 97519446 41566033 40212800 92800163 92828420 92656943 90790639 98283018 95228211 95812417 95284463 90092233 40008753 99490548 97191459 93216339 99237481 Telefon Cecilie Tønnesen Egil Schibevåg Egil Frode Grindheim Frode Inge Lundervold Inge Arne Berge Elin Fuglestad Fuglestad Elin Torbjørn Nordmark Torbjørn Thor Magne Ravnås Thor Magne Gunnar Vatland Gunnar Harald Pedersen Harald Hanne Lundal Hanne Dagfinn Birkeland Stian Espedal Stian Kjell Ove Rørheim Kjell Ove Andreas Sørbø Andreas Egil Tunheim Egil Håvard Helgeland Håvard Leif Håkon Korsbø Henrik Håland Henrik Dagfinn Knutsen Odd Gunnar Hauge Gunnar Odd Sven Gjil Westersjø Sven Svein Egil Skartveit Egil Svein Alf Dybing Erik Ravndal Erik Roar Larsen Roar Gaute Halleland Gaute Jan Helge Havsø Helge Jan Emilie Moi Eikje Moi Emilie Hallvard Veen Hallvard Leiar Ølen Vikedal og Imsland Vikedal Vats Tysvær Time Sør-Jæren Suldal Strand Sokndal og Heskestad Sokndal Skåre Skjold Sauda Sandnes Sandeid Rennesøy og Mosterøy Rennesøy Nærbø Nedstrand Lund Lund Kvitsøy Karmøy Jøsenfjord Hjelmeland Halsnøy Helleland Gjesdal Forsand Finnøy Eigersund Bokn Bjerkreim Lokallag Årsmelding og rekneskap – 2018 25

Eiksenteret Klepp Rogneveien 2, 4352 Kleppe

Eiksenteret Varhaug Oppstadveien 651 , 4360 Varhaug

Eiksenteret Haugesund Eikeskogvegen 72, 5570 Aksdal 26 Årsmelding og rekneskap – 2018

Peder Skåre Distriktssjef Sørvest [email protected] Tlf. 911 01 528

Planlegger du investeringer på gården? Kontakt Peder og gjør avtale om en bankprat! Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste betingelser på driftskreditt.

Les mer på Landkreditt.no eller snakk med oss på 23 00 08 00 Årsmelding og rekneskap – 2018 27 Bonden i Fokus

Alt av driftsmidler til landbruket Gode bonusordninger Service og kompetanse Kom innom for en drøs og kaffi Sirdalsveien 38, 4376 Helleland Tlf. 51 49 71 97 Mail: [email protected]

Godt samarbeid i mer enn 80 år OS ID har vært norske bønders samarbeidspartner siden 1936. I tre generasjoner har vi utviklet øremerker som bidrar til trygg og effektiv husdyrmerking. Foto: Guro Hansen Guro Foto: Det er vi stolte av. For det handler tross alt om verdens viktigste vare – maten vi spiser.

OS ID® Tlf. 62 49 77 00 www.osid.no 2550 Os i Østerdalen [email protected] www.osidbloggen.no 28 Årsmelding og rekneskap – 2018 BJØLLEFABRIKK MOEN www.moenbjollefabrikk.no [email protected]. Øyevollveien 6 - N-4460 MOI tlf +47 5140 1150 fax +47 5140 1694 tlf +47 5140 1150 - vi merker norske husdyr Lammene foretrekker Allflex øremerker - prøv du også! Lammene foretrekker Årsmelding og rekneskap – 2018 29

Vi har det meste rimelegare enn dei fl este! Klippeutstyr Aktuelt til lamminga

Hengemaskiner, handklippemaskiner med Mjølkepumpe for sau og geit. Enkel i bruk. batteri eller 230 V, knivar, kammar m.m. Råmjølkserstatning - reddar tusenvis av lam. Lammebar - med 5 eller 10 smokkar monterte oppe. Drikkeutstyr for sjølvmontering Størrelse 20 til 65 liter. Halsreimar - Grimer - Kjetting Stort utval!

Vi har alt du treng for montering av drikke- Sjøarsv. 5, 6899 Balestrand, Tlf. 57 69 48 00 utstyr til husdyr. Mange modellar drikkekar, stål- og plastrøyr, røyrdelar m.m. www.nessemaskin.no

Øvre Vats Tlf 52765861 [email protected] WWW.TRAKTOR-MASKIN.NO

30 Årsmelding og rekneskap – 2018

VI GJENTAR KJEMPE SUKSESSEN ÅPEN SAUEDAG Lørdag 23. februar 2019, fra kl 09.00 til 16.00 i butikken på Hålandsveien 31, Bryne

Åpen-dag priser på rekvisita og utstyr Benytt anledningen til å få/bestille det dere trenger til sesongen.

Bryne Landbruksservice AS

P.B 284-4349 Bryne Hålandsveien 31, 4344 Bryne www.bls-as.no Produsert på 51 77 07 00 melkeråvarer fra TINE [email protected] Årsmelding og rekneskap – 2018 31

Ryfylkebanken - alltid tett på

Me satsar på landbruket FILTER Foto: ? Foto: Ta kontakt. Lokalt og digitalt. Telefon 51 75 44 00 Me hjelper deg der du er. hjelmeland-sparebank.no

Karmøy Sveis & Landbruk

Telefon 917 30 910 32 Årsmelding og rekneskap – 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Veterinærhøgskolen Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse Kyrkjevegen 332-334, Høyland, Sandnes

. Forsker på sykdommer og helse på småfe . Undersøker døde småfe i månedene mars-juni og september-oktober etter henvisning fra lokal veterinær . Har undervisning av veterinærstudenter i 6. -11. semester . Gratis obduksjon i undervisningsperioden på våren (se detaljer i dagspressen)

NMBU Veterinærhøgskolen Tlf: 67 23 29 00 E-post: [email protected]

Årsmelding og rekneskap – 2018 33

Classification: Personal

34 Årsmelding og rekneskap – 2018

Idèreiser AS - Turer i 2019

Vi har gleden av å støtte Sau og Geit med annonse og kan meddele plass på følgende turer med interessant program. Dere kjenner oss fra fag turene. Anne Kari er reiseleder og har skreddersydd turene optimalt i forhold til folks sin interesse.

På[email protected] /tlf. 51425744

1. LUXUSCRUISE fra Split m. Torader, dans og sang 31. august - 07. september 2019 ( 34 plasser - luxus )

2. ELVECRUISE PÅ DUERO I PORTUGAL - ALL INCLUSIVE 31. juli - 5. august 2019

3. GEORGIA - MED VILNIUS/ LITAUEN 1 natt—returen 20. - 29. august 2019

4. UNGARN - Hèviz i Vest Ungarn 5 km fra Balatonsjøen 12. - 18. august 2019 - Pensjonister fra Klepp

5. KAUKASUS - EX Sovjet - BJERKREIM BYGDEKVINNELAG Aserbaijan - Baku, Georgia - Kazbegi - Tbilisi, Armenia - Latvia - Riga - Tenke seg 4 stater av Ex-Sovjet i en tur. 7. - 17. september 2019

6. TYROLERFEST - KUHENTING FRA SETRA I TYROL 2. - 7. oktober 2019 - Jentetur

7. CHARTERFLY TIL KRAKOW I HØSTFERIEN 10. – 13. oktober 2019

8. CUBA - I ENDRING - Rundtur m. rolige dager 06. - 19. november 2019

9. JULEMARKED BRATISLAVA - Charter - bedrifter & andre 06. - 08. desember 2019

Kontakt oss for Fagturen i landbruk, jubileet med familien, ferien, Cruiseturen, korpsturen, Hurtigruta, Langtids-ferien, Color Line, - ja, hva det måtte være! Vi hjelper alle med reise spørsmål!

Årsmelding og rekneskap – 2018 35 helside_fjermestad:Layout 1 14.01.11 11.08 Page 1

ArcelorMittal garanterer Gjerdemateriell kvaliteten! PRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

Sauenett 90.6.15 Lamme-nett Tråder 3,00/2,00 (innmarksgjerde) Kvalitetsnettingen 100m = 39,6 kg 96.15.15 Tråder 3,00/2,00 m/ALUZINK fra Mediumnett 90.6.15. 50 m = 35,5 kg Tråder 3,40/2,40 100 m = 71 kg ArcelorMittal-fabrikken 100 m = 56 kg i Luxembourg, har vi Utmarksnett 90.6.15 importert siden 1988. Tråder 3,70/2,70 Økningen viser at 100 m = 69 kg ALUZINK belegg: 95 % Zink Lavt sauenett 60.6.15 Norske bønder velger 5 % Aluzink Tråder 3,40/2,40 kvalitet. = Lengst levetid 50 m. = 26 kg

Sauenett Ammekunett/ Viltnett 200.22.15 90.8.15 lamanett Tråder 3,00/2,00 Tråder 3,00/2,00 120.10.15 50 m = 50 kg 100 m = 45.6 kg Tråder 3,40/2,40 Ruller à 100 m Medium reinnett 140.11.30 Tråder 3,40/2,40 Ruller à 100 m Høyt reinnett Piggtråd 160 15.30 1,70 mm. Tråder 3,40/2,40 Ruller à 250 m. Ruller à 100 m

Stort utvalg i Kramper 20—70 mm. galv tråd Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. 1,5—5,0 mm. Kramper m/mothake 4,0x40 Til binding og eller 4,0x50. strekk Leveres i 5 kg. Spann.

Spør oss, eller våre forhandlere om et «Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norge m/egne biler. Gunstige fraktavtaler til resten av landet.

Fjermestad Gjerdelager AS 4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 E-post: [email protected] · Hjemmeside: Fjermestad.no 36 Årsmelding og rekneskap – 2018 Fjelldagane Rogaland Sau og Geit 2018 til Skottland Skottland er landet med landskap som minner om vårt. De har kanskje de beste kjøttferasene og sauerasene å vise oss? Naturen taler for seg vakker og irrgrønt landskap med flittige beitedyr som holder skog og kratt i sjakk. Her hadde vi faglig påfyll med gardsbesøk både i høyland og lavland. Flere av gårdene vi besøkte var kombinert sau og kjøttfeproduksjon. Vi bodde 5 netter i Perth, den kjekke byen i det sentrale lågland med kort vei til det skotske høyland. Glasgo Forest melkefarm. Her driver de med Holstein. Her var det utsalg av melk. Kom å fyll på melkeflasken din. Det var et jamt sig av folk hele tiden mens vi var der som skulle kjøpe melk. 6

5Marshall kjøttprodukjon og sauegård. Her driver de kryss-­ ings­rase av kjøttfe og sau som er kryssing av teksel/kjøttraser og sjeviot. Gården hadde egen gårdsbutikk med kafè.

Her er vi samlet i redskapshuset for informasjon om gårdsdriften. Her driver de med kjøttfe og sau. Årsmelding og rekneskap – 2018 37

På de fleste gårdene ble vi transportert rundt i dyrevogner. Det var store avstander.

Tistel er nasjonal blomst i Skottland. Gårdene fikk tilskudd for å sette av noen mål til «blomstereng» dette for å ta vare på diverse insekter.

Her er vi hos Rotmell beef og sauegard. Her driver de med egg, sau og kjøttfe. Vi avsluttet denne dagen med grillparty i hagen. En fantastisk utsikt over dalen fra hagen. Kvelden var perfekt med fantastisk mat, fint ver og et fantastisk vertskap. En uforglemmelig kveld. 38 Årsmelding og rekneskap – 2018

På besøk hos en avlsbesetning på Angus. Her hadde de eksportert avlsdyr til mange land.

En del av gjengen som var på tur. Vertskapet på geitefarmen i front. Foto: Torill Undheim og Kjell Sviland.

Regnskap og rådgivning. Tlf 52 76 71 00 www.tveit.no Årsmelding og rekneskap – 2018 39

Vi hjelper bonden til enda bedre resultater! Fatland er Norges største private kjøttbedrift. Også i høst har vi opplevd stor etterspørsel etter lam. Vi takker våre gode leverandører for tilførselen av kvalitetslam.

Ta kontakt med oss for en hyggelig prat om våre svært konkurransedyktige priser og vilkår.

Fatland Oslo: 97 69 26 50 Fatland Ølen: 97 98 55 22 Fatland Jæren: 97 97 21 20

www.fatland.no 40 Årsmelding og rekneskap – 2018

FORMEL tilpasset din produksjon

Sørg for god og allsidig fôring

Vårt FORMEL-sortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov.

FORMEL Sau Ekstra Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslipp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold.

FORMEL Sau Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

FORMEL Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren.

FORMEL Lam Kraftfôr til lam fra fødsel. Har god smakelighet og høgt innhold av AAT. Egner seg godt til kopplam/grillam og til lam på støttefôring, mens de går sammen med mora og dier på beite.

Husk også å gi dyra mineral- og vitamintilskudd Pluss Sau Pellets og Pluss Sau Appetitt.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640 Årsmelding og rekneskap – 2018 41

FK BUTIKKEN i Rogaland/Agder HER FINNER DU OSS! NÅ ROGALAND 20 BUTIKKER BRYNE TLF. 48 01 08 78 I ROGALAND/ HAUGESUND TLF. 52 70 54 70 KLEPP TLF. 47 62 55 00 AGDER SANDNES TLF. 47 80 11 80 STAVANGER TLF. 90 29 50 54 VARHAUG TLF. 51 77 14 70 VIKESÅ TLF. 51 45 12 12 ÅRDAL TLF. 51 75 42 30 EGERSUND TLF. 48 02 29 00 HORDALAND ETNE TLF. 53 77 11 30 KVINNHERAD TLF. 99 38 48 70 STORD TLF. 53 40 09 00 VEST-AGDER FLEKKEFJORD TLF. 38 32 68 40 LYNGDAL TLF. 38 33 10 70 MANDAL TLF. 38 27 29 70 KRISTIANSAND, 2 BUTIKKER: RIGETJØNN TLF. 38 05 67 20 SØRLANDSPARKEN TLF. 90 94 70 00 AUST-AGDER EVJE TLF. 99 33 36 33 GRIMSTAD TLF. 47 61 04 00 TVEDESTRAND TLF. 37 16 69 25 42 Årsmelding og rekneskap – 2018 D52 D52 ® ® Ink. mva Ink. mva www.wireless.no | +47 21 55 56 00 www.wireless.no www.wireless.no | +47 21 55 56 00 www.wireless.no som standard som standard ® ® 4590,- 4590,- • Liten og kompakt • Vanntett i henhold til IP67 • 5 års garanti Pris: • Robust og enkel å bruke • Bluetooth Icom koffert og lang antenne medfølger. Analog og digital jaktradio! • Liten og kompakt • Vanntett i henhold til IP67 • 5 års garanti Pris: • Robust og enkel å bruke • Bluetooth Icom koffert og lang antenne medfølger. Analog og digital jaktradio! ProHunt ProHunt | +47 41 84 50 00 | +47 41 84 50 00 Advanced Advanced ® ® www.mobinetnorge.no www.mobinetnorge.no www.mobinetnorge.no www.mobinetnorge.no Ink. mva Ink. mva som standard som standard ® ® 3190,- 3190,- Icom koffert og lang antenne medfølger. • Markedets største stan- dardbatteri • Hviskemodus • Vanntett i henhold til IP67 • Godkjent sikringsradio • 5 års garanti Pris: • Robust og enkel å bruke • Bluetooth Icom koffert og lang antenne medfølger. • Markedets største stan- dardbatteri • Hviskemodus • Vanntett i henhold til IP67 • Godkjent sikringsradio • 5 års garanti Pris: • Robust og enkel å bruke • Bluetooth ProHunt ProHunt Compact Compact ® ® Ink. mva Ink. mva 2190,- 2190,- ICOM JAKTRADIOER ICOM JAKTRADIOER • Lang batteritid • Alle relevante jakt og sikringskanaler • Vanntett i henhold til IP67 • Godkjent sikringsradio • 5 års garanti Pris: Norges mest populære jaktradio! Å IKKE GLIPP AV VÅRT VÅRT AV G Å IKKE GLIPP FOR TILBEHØR UTVIKLET OG KVALITET HØY JAKT, VANNMOTSTAND. • Lang batteritid • Alle relevante jakt og sikringskanaler • Vanntett i henhold til IP67 • Godkjent sikringsradio • 5 års garanti Pris: Norges mest populære jaktradio! ProHunt Å IKKE GLIPP AV VÅRT VÅRT AV G Å IKKE GLIPP FOR TILBEHØR UTVIKLET OG KVALITET HØY JAKT, VANNMOTSTAND. ProHunt Årsmelding og rekneskap – 2018 43

ÅLGÅRD LANDBRUKSSENTER Kvalitet, kunnskap, service og trygghet

Vi kan tilby et bredt utvalg av utstyr til sau og storfe • Vekter • Grinder • Forhekker • Kraftforautomater • Behandlingsbokser

Ålgård landbrukssenter Ålgårdsslåtten 2a Åpningstider 4330 Ålgård Man-ons, fre 8-16 Tlf: 51 61 19 40 Tors 8-19 Importør av www.a-k.no Lør 9-14 44 Årsmelding og rekneskap – 2018 Vipps Person- forsikring Finanisering Sparing Sparing og pensjon Leasing Eiendoms- megling - Drifts kreditt Skade- forsikring Lokale kontor kontor Lokale & egen land- bruksrådgiver

Vi satser på satser Vi landbruk! Vi hjelper deg å få på plass! brikkene Vi kjenner godt og utfordringene til landbruket, behovene rådgivere lokale og tilbyr deg på som kan treffe av eller på ett gården kontor. lokale våre oss på Kontakt tlf 915 02 002. Årsmelding og rekneskap – 2018 45 KÅRING 2018 Foto: Arnhild Skjørestad Foto:

Takk til alle for ein fin kåringshaust i 2018. Det blei halde 12 kåringssjå og 6 gardskåringar rundt om i fylket. Det er god stemning og sjåa er miljøskapande for heile sauemiljøet. Takk til dommarane som gjer ein flott jobb, og til lokallaga og vereringane som organiserer det heile. Tal vêrlam og tal utstillarar til kåring har hatt ein liten nedgang samanlikna med 2017, men fjoråret var eit toppår i tal vêrlam som vart kåra både i Rogaland og resten av landet. Rogaland er det største kåringsfylke med 1455 kåra vêrlam i 2018, foran Hordaland på andreplass med 1028 kåra lam. Til dei som ønsker å starta med å kåra vêrlam, men ikkje veit heilt korleis det skal gjerast, vil eg oppmoda om å hoppa i det. Men det er ein del ting som må vere på plass på førehand. Du må vere medlem av NSG og med i sauekontrollen, det gjeld for alle rasar. Nokre smårasar krev ikkje indeks for å bli kåra, mens andre rasar stiller krav til O-indeksen, bl.a. NKS: minst 115 (disp.krav 110) og kvit spæl: minst 110 (disp. 105). Det kan svara seg å kjøpa indeksvêr eller inseminere nokre år i førevegen. Håpar dei som har erfaring vil stilla opp for dei som treng hjelp til å komma i gang med kåring. Har eit ønske om å sjå nye fjes og nye saueflokkar i kårings­gardane til hausten. Sjekk også www.nsg.no/sau for meir informasjon. Lykke til med sauehaldet og avlen i 2019. Arnhild Skjørestad Kåringsansvarleg i Rogaland Foto: Berit Pettersen 46 Årsmelding og rekneskap – 2018

LeverLever ullaulla tiltil Nortura/Nortura/ NoriliaNorilia ogog bidrabidra tiltil norsknorsk ullull ogog dindin fremtid!fremtid! Foto: Grethe Ringdal Årsmelding og rekneskap – 2018 47

I beiteperioden - Sau/Lam Appetitt TOPLICK Sau TOPLICK Saltslikkestein 1 mnd før lamming til beiteslepp TOPLICK Sau TOPLICK Saltslikkestein Sau/Lam Appetitt TopLac Sau, Sau, TopLac eller Sauefôr

Prem. Drektig Sau Drektig Prem. Sau TOPLICK Saltslikkestein Sauefôr Drektig Sau/Lam Appetitt Etter paring til ca 1 Etter mnd før lamming – for livskraftige dyr med god tilvekst. – for livskraftige Sau/Lam Appetitt Sau/Lam Appetitt TOPLICK Sau TOPLICK Saltslikkestein August-paring FISKÅ MØLLE FISKÅ FLISA 62 95 54 44 Tlf. Kraftfôr til Kraftfôr sau og livlam til Kraftfôr og kopplam slaktelam Tilskuddsfôr til sau og livlam FISKÅ MØLLE FISKÅ TRØNDELAG 73 85 90 60 Tlf. • Høgt proteininnhald for god lammetilvekst • Høgt proteininnhald fiberinnhald for god vomfunksjon. Tilpassa • • Optimalt val dersom innefôring etter lamming overstig 3 veker. og proteinrikt. • Fiber- til alle sesongar. kraftfôr • “All-round” godt i kraftfôrautomatar. svært • Fungerer SAU/LAM APPETITT SAU/LAM SAUEFÔR

FISKÅ MØLLE FISKÅ ETNE AS 53 77 13 Tlf.

Truleg det beste Truleg til sau Sortimentet gir full dekning av fôrsortiment Mølle sitt Fiskå vitamin og mineral. energi, protein, • Høg konsentrasjon av AAT, PBV og energi. PBV AAT, av • Høg konsentrasjon på lamma. • Høg tilvekst E-vitamin for meir livskraftige ekstra Tilsett • lam. • Vitamin- og mineralrikt Vitamin- • selen og masse vitamin E. • Organisk behovet ved middels • 3-5 hekto dekker surfôr. TOPLAC SAU TOPLAC SAUEFÔR DREKTIG SAUEFÔR FISKÅ MØLLE AS FISKÅ 51 74 33 00 Tlf. 48 Årsmelding og rekneskap – 2018

Mosterøyveien 86, 4156 MOSTERØY – Ring oss: 51 72 00 20 – E-post: [email protected] Butikken med det største utvalet ME FORHANDLAR: – Husquarna-produkt – Can-am ATV – New Holland – Lynx Snøscooter traktor/redskap – Hobby-/fritidsartiklar – Case IH traktor/redskap

SANDSVEGEN 261, 4230 Sand – Tlf. 52 79 25 30 – www.mogedal.no Årsmelding og rekneskap – 2018 49 Høgste nye indeksverer i Rogaland 2018

SPÆLVERER: Mor Mor Antal Kåringsnr: Navn O-ind Slakt Kjøtt Feitt Vår Slakt Lam Alar Ring 201740279 Kylles Reb 129 119 118 115 128 116 111 Kato,Heidi Sinnes 126 201740173 Håjo 124 137 100 112 127 131 99 Bernt S Undheim 137 201740392 Hetland V 124 117 108 107 128 127 116 Trond Kåre Hetland 126 201741746 Små V Son 124 109 108 113 127 125 114 Vilhelm Bue 126 201740833 Steindip 123 120 118 121 121 106 106 Bernt S Undheim 137 201740835 Vind-dip 122 119 129 106 110 105 110 Bernt S Undheim 137 201741653 Re Skarsh 120 121 107 121 123 108 115 Ivar T Kyllingstad 126 201741750 Bøjo 10 120 126 104 107 124 125 110 Vilhelm Bue 126

FARGA SPÆLVERER: Mor Mor Antal Kåringsnr: Navn O-ind Slakt Kjøtt Feitt Vår Slakt Lam Alar Ring 201740288 Kylles B 115 107 110 77 125 130 105 Kato ,Heidi Sinnes 126 201741418 114 100 114 99 128 113 106 Magnar Helgeland 127 201740290 Kylles K 112 107 111 89 120 124 108 Kato, Heidi Sinnes 126

PELSSAU-VERER: Mor Mor Antal Kåringsnr: Navn O-ind Slakt Kjøtt Feitt Vår Slakt Lam Alar Ring 201740615 Hodne S 141 117 115 94 127 122 104 Guttorm Gudmestad 129 201740618 Hodne M 129 114 104 109 127 108 94 Guttorm Gudmestad 129 201740619 Hodnearo 125 119 100 104 116 127 106 Guttorm Gudmestad 129 201740614 Hodne Z 122 121 82 112 127 99 97 Guttorm Gudmestad 129

NKS-VERER: Mor Mor Antal Kåringsnr: Navn O-ind Slakt Kjøtt Feitt Vår Slakt Lam Alar Ring 201741546 Lars M 153 153 118 145 151 142 99 Lars Nevland 139 201740945 Prins M N 152 144 136 136 131 146 115 Sverre Nordbø 128 201741498 Gull Knip 145 141 130 120 141 136 106 Lars Nevland 139 201740747 Holmen 140 148 128 124 139 129 108 Anna L Kleppa 128 201741435 Grom Lys 140 128 132 133 137 127 111 Torunn, Per J Lyse 127 201741547 Lille M 140 136 112 105 145 142 99 Lars Nevland 139 201740518 Utgo 139 142 119 121 132 135 96 Anders Schanche 129 201741493 Filo Lars 139 141 116 134 137 129 111 Lars Nevland 139 20174056 Sakkosek 138 140 111 120 136 134 109 Bjarte Njå 129

Støtt våre annonsører – de støtter oss! 50 Årsmelding og rekneskap – 2018 Felleskjøpet Rogaland Agder Etter ein vekstsesong i 2017 fekk vi i 2018 ein sommar med tørke dei færraste av oss tidlegare har opplevd. Tørkesommaren 2018 vart avløyst av ein septembermånad med nedbørsrekordar på Sør -Vestlandet. Dette har gjort grovfôrsituasjonen utfordrande for mange i distriktet vårt. For Felleskjøpet Rogaland Agder har det ført til salsrekord av kraftfôr i 2018. Av Formel selde vi 15 440 tonn meir enn i 2017, som også var eit toppår. Over 11 % av dette var Formel til sau. Agri Analyse har i rapporten «Småfenæring – største sektoren i norsk jordbruk», laga på oppdrag frå Norsk Sau og Geit, slått fast at 54 % av alle husdyrbruk i Noreg har småfe. I Felleskjøpet Rogaland Agder sitt marknadsområde er denne prosenten truleg endå høgare. I store sauekommunar som Bjerkreim, Gjesdal, Eigersund og Hå er sauen ofte i kombinasjon med mjølke- og/eller kjøttfeproduk- sjon. Det gjer at sauen i vinterhalvåret konkurrerer om dei same beite- og grovfôrressursane på garden som storfe. Med dei kraftfôrblandingane som FKRA har i sortimentet, kombinert litt grovfôr, er det ikkje lønsamt å redusera buskapen p.g.a. avlingssvikt. I lågdrektigheitstida frå november til åtte veker før lamming, klarer vaksne søyer seg med lite grovfôr, dersom dei får fiberrikt kraftfôr. Sauene må ha ei viss mengd grovfôr i rasjonen for å kunne tyggje drøv, som er livsviktig for dei. Grovfôrfiberen dannar eit flytelag i vomma som vert gulpa opp til drøvtygging og tilsett spytt. Denne prosessen held pH-verdien i vomma på eit stabilt nivå slik at leveforholda for mikrobar gjer det mogleg å bryte ned det nedbrytbare i fôret i vomma. Denne prosessen gjev òg den beste utnyttinga av totalrasjonen. Når ein reduserer grovfôret er det difor viktig at alle får eta samstundes, slik at ingen tapar i kampen om maten og den livsviktige fiberen. Det same gjeld kraftfôr-fôringa. Det er også viktig å skilja ut dyr som ikkje klarer å halda haldet i fellesskapen. Vurdering av hald og dyrehelse må ein gjera dagleg. Og dette er endå viktigare med restriktiv fôring. Påsettlamma må får mest mulig normal fôring. Grovfôranalyser og fôring til mjølkeku med fyrste- og andreslått av årets avling skårar høgt på både foreiningskonsentrasjon og protein. I tillegg er fôret svært smakeleg. Dette fôret bør ein ha til høg­ drektige dyr og til etter lamming. Årets fyrste- og andreslått har også høgt innhald av tørrstoff. Det betyr fleire foreiningar per balle. Ein rundball på 700 kg med 50% TS inneheld over dobbelt så mykje FEm som ein på same vekta med 21 % TS om FEm per kg TS er lik. For dei som berre har fyrste- og andreslått med avling undre normalår, kan ein fôra med 0,5 kg surfôr ( 40 -50% TS) og opptil 0,7 Formel Sau Intensiv eller FK Fiberfix. Innkjøpt halm/frøhøy: Det er formidla store mengder halm og frøhøy. Truleg har dei fleste som treng det sikra seg denne typen innkjøpt fôr. Desse fôrmidla kan brukast til sau og lam i perioden fram til åtte veker før lamming. Formel Sau har pluss på PBV (Protein Balanse i Vomma) og passer godt i tillegg til halm og frøhøy. For dei som har «Islandshekk» til grovfôret høver det godt med fri tilgang på halm/ frøhøy og 0,6 kg Formel Sau til ein vaksen sau på om lag 90 kg. Reduserer ein tildelinga av halm, må ein gå opp tilsvarande med Formel Sau. I praksis vil også desse grovfôrtypane verte blanda, men det er klokt å bruka det dårlegaste fôret frå starten. Produksjonstida til sauen er om våren og då trengs det beste grovfôret. Stavanger 7.januar 2019 Ådne Undheim Årsmelding og rekneskap – 2018 51 Småfesesongen 2018 – positive forventninger til 2019! Høstsesongen er i skrivende stund på hell og Fatland er inne i sin siste slakteuke av småfe for i år. Ved siste slakteuke (uke 49) er det slaktet ca. 170.500 lam, 30.300 sau/ung sau og 900 værer fordelt på våre slakterier Fatland Ølen, Jæren og Oslo. Sammenlignet med fjoråret er det slaktet ca. 4.500 flere lam i 2018, mens antall sau og vær er noe lavere enn i fjor. Det antas at endringen i tilskuddsord- ningene og avregningsprisen på sauekjøttet er årsaken til forskjellen mellom disse to produksjonsårene. Til tross for en krevende sesong med tanke på værutfordringer, har kvaliteten på årets lam vært bra! Slaktevekt på lam er 0,5 kg høyere enn i fjor, mens fett og klasse er tilnærmet like. Vi må berømme våre gode produsenter som har levert gode lam til Ved Fatland Jæren ble det høsten arrangert en populær tross for en krevende sommer! temadag med holdvurdering i prakis. Vi skal få til flere slike tema- og fagdager i tiden framover. Salg, markedssituasjon og forventninger til neste sesong Lammesesongen startet tidlig med mange lammeslakt i august på grunn av tørkesituasjonen. Lammene som kom tidlig var av god kvalitet, noe som førte til at pinnekjøttproduksjonen kunne komme godt i gang, som igjen er en veldig viktig del av det totale lammesalget for oss. Utover i sesongen jevnet tilførsel av lam seg ut, og sesongen sett under ett normaliserte seg. Salg av fårikålkjøtt av lam ble også bra. Gode kampanjer førte til godt salg av fårikålkjøtt i butikk ut hele oktober. Slaktemengden i 2018 ble noenlunde som tidligere år, med ca. 200.000 egne slakt og innkjøp av ca. 90.000 lammeslakt for å dekke opp om salgsmengden. Salget av lammekjøtt går veldig godt, og det er allerede gjort salgsavtaler for alle lammeslakt for 2019. Salget av sau gikk over all forventning. Fatland slakter selv ca. 30.000 sau og ung sau, og kjøper råvarer av sau fra andre slakterier for å dekke opp det totale salget. Alle slakta sau er solgt som fersk vare, som fårikålkjøtt av sau, spekemat, kebabkjøtt og sodd. Produkter som sau indre- og ytrefilèt er også solgt, men er midlertidig fryst ned og klar for grillsesongen 2019. Det er forventet at slaktemengden av sau i 2019 blir lik 2018, og at saueprisen blir nokså lik som i år. Det er avgjørende at markedet er i balanse for at prisen på sauekjøttet skal gå i positiv retning. I en situasjon med overproduksjon må en jobbe ekstra for å komme i havn med salget, og hos Fatland er det pågående arbeid med å få sauekjøtt inn i det internasjonale markedet. Fatland slakter også det som kommer av geit og kje. Mye av kje-slaktet går tilbake til bonden gjennom vår returord- ning, mens geiteslaktet selges til Evanger Pølsefabrikk for videre foredling. En liten mengde geit/kje-kjøtt selges helt til dagligvare.

Styrket rådgiving og økning i Sauekontrollen Vår nye rådgiver Tore Oftedal er på plass på Fatland Jæren, og er godt i gang med sitt viktige arbeid ute hos saueprodusentene. I tillegg til faglig rådgivning om husdyrbruk, driftsrutiner, byggløsninger, fôring, stell og slakteplanlegging, vil Oftedal også kunne treffes for de som ringer innmeldingen ved Fatland Jæren. Tore Oftedal og familien driver selv med sau og ammekyr på Berge i sauekommunen Gjesdal. Etter 20 år med sauehold gleder han seg til å rådgi Fatland-produsentene på en best mulig måte. Sauekontrollen får stadig tilførsel av nye medlemmer, og det er gledelig. Med sauekontrollen får du en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting. Dette gjør at du kan analysere resultatene i egen besetning og sette deg nye mål. Meld deg inn og få tilgang til ett godt verktøy. Vi hjelper deg mer enn gjerne i gang med å få dyrene registrert!

GLADMELDING: Fatland trenger mer sau og flere lam! Fatland selger alt vi slakter selv av sau og lam. Vi må i dag kjøpe kjøtt fra andre slakterier for å dekke etterspørselen fra våre kunder. Det er vårt ønske å ha enda flere produsenter av sau og lam tilknyttet våre slakterier. Ta kontakt for en spennende samtale om vilkår, priser og hverdagen som Fatland-bonde! Fatland takker Rogaland Sau og Geit for gode dialoger og godt samarbeid i 2018!

Hilsen Hilde Håland og Tore Oftedal 52 Årsmelding og rekneskap – 2018 Nortura – Sauebøndene i Rogaland takler utfordringer!

Godt Nyttår og takk for samarbeidet i 2018. Med et tilbakeblikk på 2018, kommer raskt bildene av brun svidde beiter, skogbrann, ekstra kostnader på kraftfor og fortvilelse fram. Et år mange utfordringer, først tørke så mye regn. Tidlig i sesongen er det Rogaland som dekker markedet med lam, på landsplan. Med butikk kjedene og industri kunder hengene over skulderen, med løfter om kvalitet råstoff og markeds­ dekning. Var det derfor stor spenning ved sesongstart på kvaliteten som kom inn. Det er imponerende hvordan Rogalandsbonden takler utfordringene. Leverer slakt til rett tid, med god kvalitet. Gjennomsnitt vekta på lam i Rogaland gikk opp med 0,4 kg, klassene ned med 0,1 og fett opp med 0,2, dette viser at tiltak var satt inn og at tiltak virker. Totalmarked melder om over 100 % markedsdekning gjennom hele slaktesesongen. Det betyr at sauebonden i Nortura har levert nok lam hver uke til alle kunder. Da har vi utnytta markedet maksimalt. Tusen takk for det! På salg er det lagt stort trøkk på lam og sau. I 2018 har Nortura hatt en salgsøkning 4,5% eller 213,5 tonn ferske/sau og lam i slaktesesongen. Bare konseptet Hverdagslam, solgte gjennomsnitt 400 – 500 lam hver uke. Den største salgsveksten på lam, er fra slutten av august og starten av september. En lengre vareveg fra Nortura-fabrikkene ut til kjedene sine egne lager, for så å bli sendt ut til butikk, setter også høyere krav til tidlig levering. Sesongen på lam i butikk blir dessverre ikke lengre. Når vi nærmer oss slutten av oktober er det nesten umulig å finne ferskt lammekjøtt i butikk. Her har vi alle en oppgave å gjøre. Spør i butikkene etter ferskt lam! Eksport av sau. Nortura har et stort behov for å øke salget av sau for å skape grunnlag for en bedre pris til bonden både gjennom økt engrospris og lågere omsetningsavgift. Nortura sitt datterselskap Noridan, som jobber med internasjonal handel med slakt, har funnet kunder i Midtøsten som ønsker å prøve norsk sau. Prisen var ca norsk engrospris. Dette var et godt tiltak for å bedre markedsbalansen på sau. Lagerbeholdningen på sau 2018, er nå nede i 1600 tonn. Hadde ikke tiltak som eksport og pelsdyrfòr blitt satt inn, hadde lagerbeholdningen ligget 2110 tonn. I overproduksjon og tørke kriser er det viktig med et sterkt samvirke med bonden som eier. Vi skal ikke lenger en Sverige før vi ser hvordan ting fungerer uten et sterkt samvirke. Svenske bønder måtte vente i 8 måneder for å få slakte storfe i tørkeperioden. Slike tilstander er det ingen som ønsker. Næringa har hatt noen år imot bakke. Noen slutter med sau, andre minker ned på antall sau. Fatt mot, det er lys i tunnelen. Lammesalget går bra, det er tross alt lammene bonden lever av. Utfordringer har hele næringen i klimautslipp, rovdyr politikk osv…. Da er det viktig at næringen står samla og går i takt samen. Står vi sammen er vi sterke. Vi er alle enige om at sauen er et fantastisk dyr, god kulturalandskapspleier og et kjøttprodukt i verdensklasse. Ønsker du å forbedre driften din? Ring oss, vi jobber for medlemmene i Nortura. Hilsen Siri Kvam Haugland, Team leder i Nortura, Forus og Egersund. Årsmelding og rekneskap – 2018 53

Nytt fra prima på sau og lam – Sesong 2018

2018 sesongen har på mange måter vert utfordrende. Ikke bare hadde vi et dårlig år i 2017, med motsatt fortegn. Store nedbørsmengder og lave temperaturer. Nå har 2018 blitt «farget» av Lite nedbør, tørke og nedsatt avlinger og beite.

Midt opp i dette er det viktig å se det positive. Vi har hatt historisk treff på JS lam, hele 85 % treff (ink.dielam) . Dette bildet er med å bekrefte at sauebøndene kan snu seg fort, og ta konsekvensen av ustabilt og utfordrende vær. Vi konsta­ terer at gjennomsnittlig slaktevekt ligger på 19.3 kg

Salg og marked Det er sikkert kjent for det fleste aktører i næringen, vi har hatt ,og har et anstrengt marked på Sau og Lam. Dette kunne vi analysert i det vide og brede. Vi konstaterer at det er smale vindu i markedene. Kjeden styrer omsetningen gjennom kampanjer, dette må vi forholde oss til fremover. Det er imidlertid positivt og slå fast at det er økt etterspørsel etter JS. Dette er den beste garantien for at varene blir omsatt til beste pris.

I Inngangen på et nytt år. Er det viktig for oss i prima å understreke, at vi gjør vårt ytterste for å oppretthold og utvikle en god produsent økonomi. Skal vi lykkes i dette, er vi avhengig av et tett samarbeide med produsentene. Det er det beste utgangspunkt for å lykkes. « Vi Strever» etter å levere det markedet vil ha , vi tror vi har et godt grunnlag til å lykkes.

Vi takker for et godt samarbeide i 2018 og ser frem til nye lodd og nye gevinster i 2019.

Mvh Leif Håkon Korsbø 54 Årsmelding og rekneskap – 2018 Kontaktliste vereringar og andre raselag Verering: Kontaktperson: Telefon: Adresse: E-post: Bjerkreim Geir Brattebø 90830032 4387 Bjerkreim [email protected] Dalbuen Kari Melhus 95844655 4376 Helleland [email protected] Finnøy Gaute Hallleland 99490548 4160 Finnøy [email protected] Gjesdal Kjetil Ravndal 95840550 4330 Ålgård [email protected] Haugaland NKS ring Per Johan Lyse 47026006 5576 Nedstrand [email protected] Ryfylke Sverre Nordbø 41207535 4120 Tau [email protected] Hå Leif Matnisdal 91886165 4363 Brusand [email protected] Lund Knut R. Thunheim 41843496 4460 Moi [email protected] Rennesøy Anders Scanche Rettedal 45044829 4156 Mosterøy [email protected] Rogaland Spelring Gaute Bue 90023143 4330 Ålgård [email protected] Sandes Olav Furenes 91577720 4308 Sandnes [email protected] Time Jone Lende 48033033 4347 Lye [email protected]

Andre sauelag: Svartfjeslaget Rolf Gravdal 97196045 4387 Bjerkreim [email protected] Suffolklaget Helge Nygård 47844970 4110 Forsand [email protected] Fuglestadbrokete & Livar Ravndal 91795433 4330 Ålgård [email protected] Blæselaget Rygjalaget Knut R. Thunheim 41843496 4460 Moi [email protected] Norsk Reinrasa Sau Torbjørn Nordmark 52799206 4233 Erfjord [email protected] Steigarsau Konrad Fagereng 99274940 1555 Son [email protected] Norsk Pelssau lag Guttorm Gudmestad 95073726 4150 Rennesøy [email protected]

MÅL FOR NORSK SAUEAVL

Hovedmål: Avlsarbeidet på sau skal bidra til å styrke økonomien i saueholdet.

Delmål: 1. Størst mulig avlsframgang innenfor rammene av bærekraftig utvikling og god dyrevelferd.

2. Framgang for egenskaper i avlsarbeidet som: a) gir produkter som forbrukerne etterspør. b) bidrar til redusert arbeidsforbruk i produksjonen, spesielt i lamminga. c) styrker bruken av beite og andre norske forressurser. d) sikrer god dyrevelferd.

3. Effektiv spredning av avlsframgangen fra avlsbesetningene til bruksbesetningene.

4. Et avlsarbeid som ivaretar interessene til NSG sine medlemmer, både bruksbesetningene(«de mange») og avlsbesetningene (væreringsmedlemmene). Årsmelding og rekneskap – 2018 55

Foto: Gjermund Vassbø 56 Årsmelding og rekneskap – 2018

Ravndal Klyppeservice

• Topp kvalitet klyppeutstyr Stort delelager til • Hengemaskiner Heiniger, Lister • Håndmaskiner og Supershear. • Saueskjær tilpassa mange ulltypar • Skjær for lama, storfe og hest • Sliping og reparasjon

Gjesdalvegen 594, 4330 ÅLGÅRD – Tlf 51 61 69 10 – Mobil 916 35 364 E-post: [email protected] – www.klyppeservice.no – https://www.facebook.com/klyppeservice

Telefon: 982 59 800 [email protected] - www.bgsuldal.no Årsmelding og rekneskap – 2018 57 Kåringsstatistikk 2018 Kåringssted Utstillere Bedømte Kåra Kåra på disp Vraka [Gardskåring] 26 51 100% 43 84% 4 8% 4 8% Bjerkreim 20 154 100% 137 89% 0 0% 17 11% Finnøy 10 67 100% 58 87% 0 0% 9 13% Forsand 3 34 100% 25 74% 1 3% 8 24% Gjesdal 22 151 100% 132 87% 8 5% 11 7% Helleland 9 60 100% 56 93% 0 0% 4 7% Hjelmeland 12 77 100% 60 78% 6 8% 11 14% Hå 18 165 100% 143 87% 4 2% 18 11% Karmøy 5 45 100% 25 56% 17 38% 3 7% Lund/Sokndal 9 71 100% 65 92% 5 7% 1 1% Nedstrand 7 52 100% 49 94% 0 0% 3 6% Rennesøy 10 126 100% 116 92% 1 1% 9 7% Sandnes 12 75 100% 59 79% 7 9% 9 12% Sauda 6 32 100% 30 94% 1 3% 1 3% Strand 8 54 100% 44 81% 2 4% 8 15% Suldal 13 104 100% 81 78% 6 6% 17 16% Time 20 110 100% 82 75% 16 15% 12 11% Tysvær 9 56 100% 49 88% 2 4% 5 9% Vindafjord 15 158 100% 106 67% 15 9% 37 23% ROGALAND 218 1642 100% 1360 83% 95 6% 187 11%

Kåringssted Utstillere Bedømte Kåra Kåra på disp Vraka Østfold 9 48 100% 36 75% 0 0% 12 25% Akershus 23 152 100% 112 74% 3 2% 37 24% Hedmark 75 572 100% 418 73% 4 1% 150 26% Oppland 175 1265 100% 917 72% 7 1% 341 27% Buskerud 87 538 100% 392 73% 30 6% 116 22% Vestfold 14 93 100% 59 63% 8 9% 26 28% Telemark 37 262 100% 197 75% 7 3% 58 22% Aust-Agder 24 152 100% 127 84% 0 0% 25 16% Vest-Agder 30 218 100% 179 82% 12 6% 27 12% Rogaland 218 1642 100% 1360 83% 95 6% 187 11% Hordaland 204 1159 100% 1003 87% 25 2% 131 11% Sogn og Fjordane 170 908 100% 777 86% 23 3% 108 12% Møre og Romsdal 95 503 100% 428 85% 9 2% 66 13% Trøndelag 133 1121 100% 814 73% 23 2% 284 25% Nordland 76 715 100% 598 84% 4 1% 113 16% Troms 61 335 100% 286 85% 2 1% 47 14% Finnmark 10 61 100% 52 85% 0 0% 9 15% LANDET 1441 9744 100% 7755 80% 252 3% 1737 18% 58 Årsmelding og rekneskap – 2018 Kåringsstatistikk 2018 for alle raser Rase Utstillere Bedømte Kåra Kåra på disp Vraka Dala 3 9 100% 3 33% 4 44% 2 22% Rygja 16 60 100% 54 90% 4 7% 2 3% Spæl (kvit) 34 128 100% 94 73% 8 6% 26 20% Suffolk 11 19 100% 13 68% 4 21% 2 11% Svartfjes 20 96 100% 68 71% 22 23% 6 6% NKS 158 1006 100% 887 88% 18 2% 101 10% Texel 6 32 100% 13 41% 11 34% 8 25% Pelssau 10 46 100% 40 87% 4 9% 2 4% Gmlnorsk spæl 7 12 100% 10 83% 0 0% 2 17% Grå trønder 1 1 100% 1 100% 0 0% 0 0% Fuglestadbroget 14 40 100% 37 93% 2 5% 1 3% Blæset 21 47 100% 38 81% 7 15% 2 4% Nor-X 2 4 100% 3 75% 1 25% 0 0% Farga spæl 43 134 100% 91 68% 10 7% 33 25% Dorset 2 3 100% 3 100% 0 0% 0 0% Charollais 4 4 100% 4 100% 0 0% 0 0% Shropshire 1 1 100% 1 100% 0 0% 0 0% ROGALAND 218 1642 100% 1360 83% 95 6% 187 11%

Rase Utstillere Bedømte Kåra Kåra på disp Vraka Dala 3 9 100% 3 33% 4 44% 2 22% Rygja 23 80 100% 71 89% 4 5% 5 6% Sjeviot 50 167 100% 141 84% 6 4% 20 12% Spæl (kvit) 237 1212 100% 850 70% 20 2% 342 28% Steigar 8 31 100% 24 77% 4 13% 3 10% Suffolk 37 93 100% 68 73% 14 15% 11 12% Svartfjes 37 139 100% 92 66% 36 26% 11 8% NKS 1035 6380 100% 5348 84% 29 0% 1003 16% Texel 18 56 100% 16 29% 30 54% 10 18% Pelssau 48 275 100% 222 81% 14 5% 39 14% Gmlnorsk sau 12 31 100% 19 61% 2 6% 10 32% Gmlnorsk spæl 104 432 100% 285 66% 6 1% 141 33% Grå trønder 22 110 100% 70 64% 13 12% 27 25% Fuglestadbroget 17 44 100% 39 89% 4 9% 1 2% Blæset 63 162 100% 127 78% 18 11% 17 10% Nor-X 19 40 100% 31 78% 7 18% 2 5% Farga spæl 157 473 100% 340 72% 40 8% 93 20% Dorset 2 3 100% 3 100% 0 0% 0 0% Charollais 6 6 100% 5 83% 1 17% 0 0% Shropshire 1 1 100% 1 100% 0 0% 0 0% LANDET 1441 9744 100% 7755 80% 252 3% 1737 18% Årsmelding og rekneskap – 2018 59 Kåringsstatistikk vraka 2018 ROGALAND LANDET Vrakingsårsak Antall % av vraka % av bedømte Antall % av vraka % av bedømte Testikler 15 8,0 0,9 91 5,2 0,9 Horn 1 0,5 0,1 32 1,8 0,3 Feil bitt 8 4,3 0,5 99 5,7 1,0 Grovbygd 1 0,1 0,0 Lause bøger 1 0,5 0,1 21 1,2 0,2 Slakk rygg 9 0,5 0,1 Kryss 4 0,2 0,0 Lågstilt 13 0,7 0,1 For liten 1 0,5 0,1 18 1,0 0,2 Bein 4 2,1 0,2 132 7,6 1,4 Dødhår 31 16,6 1,9 230 13,2 2,4 Farga hår 8 4,3 0,5 71 4,1 0,7 Marg 75 40,1 4,6 473 27,2 4,9 Grov ull 5 2,7 0,3 35 2,0 0,4 Glissen ull 2 1,1 0,1 7 0,4 0,1 Filta ull 93 5,4 1,0 Kort ull 3 1,6 0,2 111 6,4 1,1 Utypisk ull 19 10,2 1,2 113 6,5 1,2 Ullmengde 3 0,2 0,0 O-indeks 21 1,2 0,2 Sumpoeng 12 0,7 0,1 Helhetsvurdering 1 0,5 0,1 62 3,6 0,6 Annet 13 7,0 0,8 86 5,0 0,9 Totalt 187 100,0 11,4 1737 100,0 17,8

Innspill til Jordbruksforhandlingene 2018 Fra Rogaland Sau og Geit

Med de endringer som siste års politikk har medført for næringa samt de politiske signaler som har kommet for framtida, er det viktig at NSG kjemper for å holde på rammene som ligger i dag.

Beitebruk av innmark og utmark blir stadig viktigere for å holde det Norske landskapet åpent. For å oppnå et åpent landskap trengs det FRISKE midler til gjerdehold.

Styret i Rogaland Sau og Geit 60 Årsmelding og rekneskap – 2018 Ondarta fotråte – status 2018 I 2018 ble det påvist ondarta fotråte i en besetning i Rogaland, mot ni året før. Smitten ble påvist i prøver tatt ut på slakteri.

Det er et mål å utrydde ondarta fotråte fra nylig er smitta. Da er det ofte lite symptomer Norge. Sjukdommen ble påvist i 2008 - for og få smitta dyr. I tillegg til de 70 gjen­ første gang på mange tiår. Utsiktene for å nå værende kontaktene fra 2017 ble det utredet målet er gode, men det krever langsiktig åtte kontakter til den ene besetningen som tankegang og utholdenhet i innsatsen. fikk påvist smitte i 2018. Det ble ikke funnet smitte i noen av disse kontaktene. Slutt­ Overvåking på slakteri undersøkelse av de sju besetningene som har Mattilsynet har siden 2014 hatt et over­ gjennomført sanering påviste heldigvis heller våkingsprogram på slakteri, etter mal fra ikke smitte. Friske føtter. Det innebærer at klauvinspek- tører engasjert av Animalia undersøker sau Påvisning av fotråte i perioden 2008-2018 på oppdrag av Mattilsynet. Ved funn av i Rogaland og Aust-Agder mistenkelige symptomer tas det prøver, og Totalt er ondarta fotråte påvist i 135 dersom det påvises ondarta fotråte følges besetninger fra 2008 fram til desember 2018, besetningene opp med undersøkelse av hele hvorav 120 i Rogaland. Sistepåviste tilfelle i besetningen, sanering og utredning av Aust-Agder var i 2014, dette var en kontakt- kontakter. I løpet av alle år er det blitt besetning som fikk symptomer før den skulle undersøkt 655 000 sauer på slakteri, og undersøkes for andre gang. Som det fremgår påvist smitte hos sauer fra totalt 15 beset­ av figuren har forekomsten per år variert en ninger siden 2009. del, med ni tilfeller i 2017 og ett i 2018.

Antall Antall påviste Ny soneforskrift År undersøkte sauer tilfeller (besetninger) Mattilsynet har en egen soneforskrift som 2009 4 000 2 regulerer livdyrhandel i de to fylkene som 2012 13 000 2 har hatt tilfeller av fotråte. Etter en revi­ 2013 58 000 6 dering av forskriften er det nå også krav til 2014 121 000 0 fotbading av værer som sirkulerer i en 2015 93 000 3 værring. I tidligere utbrudd har opptil 30 % 2016 120 000 0 av besetningene i værringer blitt smitta – og 2017 122 000 1 disse har mange kontakter gjennom livdyr- 2018 124 000 1 salg. Forebyggende tiltak i form av fotbad er Total 655 000 15 derfor fornuftig for å redusere risikoen ved evt. smitte i en værringbesetning. Etter Undersøkelse i felt utbruddet i Bjerkreim i 2017 anses risikoen i I 2018 har vi undersøkt ca. 70 kontakt­ Sør-Rogaland for å være like høy som i besetninger etter fjorårets utbrudd i Bjerk­ Midt-Rogaland, derfor ble kravene til reim. Besetninger som har hatt kontakt med livdyroverføring lik i både Sør og Midt- en smitta besetning siste tida fram til Rogaland, med krav om to fotbad. Mat­ påvising undersøkes to ganger fordi det er tilsynet utarbeider nå en veileder for vanskelig å påvise smitte i en besetning som forskriften. Årsmelding og rekneskap – 2018 61

Figur: Påvisning av fotråte i Rogaland og uoppdaga smitte. Det er stor forskjell på Aust-Agder, 2008-2018 smitterisiko på heiabeita og hjemmebeite, der førstnevnte er liten – mens smittefaren mellom naboer har vist seg å være betydelig. Tiltak for å hindre kontakt mellom sau fra forskjellig besetninger på hjemmebeite bør beskrives i smittevernplanen.

Synnøve Vatn, Animalia

Det ene tilfellet i Aust-Agder i 2008 ble påvist i forbindelse med etablering av ny metode i 2013 og testing av lagret prøvemateriale.

Hva skjer i 2019 Overvåkingsprogrammet for fotråte på slakteri forventes å fortsette i 2019 og gjenstående kontaktbesetninger skal under- søkes en gang til. Ved nye tilfeller følges disse opp. Det er svært viktig at det meldes fra ved mistenkelige symptomer slik at det kan bli tatt prøve av dyr med betennelse i klauv­ spalten. Dette skjer ved jevne mellomrom og Klauvspalte hos sau med ondarta fortåte. Huden i de aller fleste tilfeller er det de ikke-hissige er rød og hissig, det er lite hår og et gulhvitt fotråtevariantene som er på ferde. Gode belegg. Forandringene strekker seg ned til og inn rutiner for smittebeskyttelser er viktig for å på sålen. Det er viktig å følge opp slike dyr med hindre unødig spredning fra flokker med prøvetaking. Foto: Gry Grøneng.

Støtt våre annonsører – de støtter oss! 62 Årsmelding og rekneskap – 2018 Beitelag og Sankelag i Rogaland Navn på laget Leiar Mail Bjødnalia beitelag Paulfinn Torland [email protected] Bleskestad sankelag Johne Halsne [email protected] Brattebøheia sankelag Ketil Gjedrem [email protected] Breiborg/Sandvatn beitelag Kristian Wathne [email protected] Brå beite- og sankelag Kåre Skretting [email protected] Bråtveit sankelag Sveinung Nessa [email protected] Byrkjedal og Maudalsheiane Ola Andreas Byrkjedal [email protected] Espedalsheia beitelag Per Kristian Espedal [email protected] Espeland sankelag Svein Hetlesæter [email protected] Forsand beitelag Kåre Oaland [email protected] Grasdalen beitelag Bjørn Laugaland [email protected] Hamrabø beitelag Kenneth Tveit [email protected] Hegelstad beitelag Anne Pearl Gravdal [email protected] Heskestad og Ualand beitelag Jostein Omdal [email protected] Indrejord beitelag Leif Arne Øvrebø [email protected] Jenseheia beitelag Hildegunn Pavlica [email protected] Jæren Smalelag Jostein Seldal [email protected] Jøsneset beitelag Sven Gil Westersjø [email protected] Kleppa sankelag Geir Kvame [email protected] Kvilldal beitelag Gunnar Steinbru [email protected] Kvitlen sameige Gaute Gjedrem [email protected] Lund nordre beitelagsforening Andre Kjørmo [email protected] Lund østre beitelag Jostein Østrem [email protected] Lyse og Flørli sankelag Bernhard Løland [email protected] Maudalsheia beitelag Andre Gjedrem [email protected] Myrekveven beitelag Kjell Espevold [email protected] Nilsebu beitelag Tårn Sigve Schmidt [email protected] Ognedalstølen beitelag Arvid Haugstad [email protected] Rambjørheia og Eik beitelag Steinar Tore Bjordal [email protected] Sandvass beitelag Lars B. Marvik [email protected] Sauda beitelag Ove Gulbrandsen [email protected] Songesand beitelag Jarle Ravnås [email protected] Stakken og Storhiller beitelag Nils Kjetil Nessa [email protected] Store Lilandsheia beitelag Jostein Sleveland [email protected] Strand sankelag Paul Tore Barkve [email protected] Støladalen beitelag Frode Bråtveit [email protected] Såt beitelag Lars Erling Lofthus [email protected] Tøtland beitelag Klarfrid Mæland [email protected] Undeknuten sankelag Lars Reidar Nesvik [email protected] Vanvik sankelag Geir Ove Løland [email protected] Veka og Valskår sankelag Gerd Helen Bø [email protected] Vem beitelag Hallvard Veen [email protected] Viglesdal beitelag Knut Olav Voster [email protected] Ørsdalsheiane sameige Jon Arvid Vassbø [email protected] Øvre Espedal beitelag Per Egil Espedal [email protected] Øyestøl beitelag Sigmund Skjæveland [email protected] Årsmelding og rekneskap – 2018 63 Foreløpig program: Fjelldagane 2019 til Oppland Spidsbergseter Hotel – http://www.spidsbergseter.no – 1.– 5. august Absolutt siste frist for påmelding 31. januar 2019. Dette pga stort press på hotellet og Ibsen spelet på Gålå

Dag 1: Torsdag 1. August Fly fra Sola (kommer tilbake ang oppmøte tid). Etter ankomst Gardermoen blir vi hentet av busser. Vi tar en stopp i Lillehammer hvor vi spiser lunsj på Maihaugen og eventuelt spasertur i byen. Etter lunsj kjører vi til Spidsbergseter Hotel hvor vi skal bo.

Dag 2: 2. August Busstur til Sødorpfjellet (seterområde med fjellovergang og utsikt til Rondane). Videre til Lom hvor vi spiser lunsj hos Arne Brimi. Gardsbesøk hos Odd Arne Myromslien på returen til hotellet.

Dag 3: 3. August «Ut i det blå» med Pål Kjorstad, nestleder i Norsk Sau og Geit. En del av programmet denne dagen blir tur inn i beiteområdet/ Sætra til Pål. Her blir det servert lunsj. Spasertur på ca en halv time. Anna opplegg for de som ikke kan være med på dette.

Dag 4: 4. August Seminar på hotellet om diverse sauetema i Oppland. Forhåndsopplevelse til Per Gynt Spelet. Tur til Gålå på Per Gynt Spel om kvelden.

Dag 5: 5. August Hjemreis. Vi tar en stopp på Hadeland Glassverk hvor det blir servert lunsj

Overnatting på hotellet: Hotellet har rom inne og leiligheter med stue, kjøkkenkrok 2 soverom og 2 bad. Pris: ca 9.000,- ved 80 personer. Dette inkluderer full pensjon, billetter til Per Gynt Spelet, Gardermoen-Spidsbergse- ter tur/retur og alle utflukter. Hotellet har svømmebasseng. Flybilletter tur/retur kommer i tillegg. Vil du kjøre selv gi beskjed ved påmelding.

Påmelding til: Leif Matnisdal: [email protected], 91886165 Torill Undheim: [email protected], 9572107 64 Årsmelding og rekneskap – 2018

Foto: Gjermund Vassbø Årsmelding og rekneskap – 2018 65 Rovviltforvaltning i Rogaland De viktigste aktørene: Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga har ansvar for bestandsforvaltning, irekna kunnskap om førekomstar og mengde per areal av freda rovvilt i fylket. Dessutan kan avdelinga gi løyve til felling av skade­ gjerande individ av freda rovvilt, og har ansvar for å handsame søknadar om erstatning for husdyr tatt av freda rovvilt. Søknadar om førebyggande og konfliktdempande tiltak vert og handsama av Fylkesmannen.

Rovviltnemnda for Region 1 Rovviltnemnda tiltredde i funksjon 1. april 2005 og dekker Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder. Den har ansvar for mellom anna fordeling av fylkesvise rammer til tilskot til skadeførebyggande tiltak og fastsetting av fellingskvotar og skadefellingskvotar på dei store rovpattedyra. Ein forvaltningsplan for regionen er utarbeida.

Statens naturoppsyn (SNO) SNO har ansvar for dokumentasjon av moglege rovviltskadar på husdyr og undersøking av observa­sjonar, spor og sportegn. Til å hjelpa seg i dette arbeidet er lokale rovviltkontaktar engasjert. I Rogaland er det fire slike rovviltkontaktar.

Tilskot om førebyggande og konfliktdempande tiltak Førebygging av rovviltskadar på husdyr er ein prioritert oppgåve i fylkets rovviltforvaltning. Tilskot kan gis til private tiltak for å hindre eller avgrense slike skader. Søknaden skal sendast elektronisk gjennom elektronisk søknadssenter innan fristen 15. februar. https://soknadssenter.miljodirektoratet. no/Default.aspx

I beitesesongen er det mogleg å søke om tilskot til skadeførebyggande, akutte tiltak. Dersom dette er aktuelt, ta straks kontakt med Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga.

Slik går ein frem ved funn av husdyrkadaver Finn du eit kadaver og mistenker at rovdyr har vært på ferde, bør du gjere fylgjande: - La kadaver ligge mest mogleg urørt, men dekk det til slik at åtseletarar ikkje kjem til. - Merk funnstad, gjerne med plastpose i eit tre e.l. slik at det er lett å finne. - Beskriv funnstad og kryss av på kart om mogleg, aller best er GPS-posisjon. - Fotografer kadaver om mogleg frå ulike vinklar, gjerne med ein gjenstand av kjent størrelse ved sidan av kadaver (særleg bra for å anslå f.eks. størrelse på bitt og avstand mellom tenner). - Meld frå til næraste rovviltkontakt så snart som råd – bevis forsvinn raskt!

Støtt våre annonsører – de støtter oss! 66 Årsmelding og rekneskap – 2018

Det er eit krav for seinare å ha rett til å søka om erstatning at alle funn av kadaver eller skadar på husdyr som kan skyldast rovdyr straks vert meldt til naturoppsynet. Her er ein oversikt over rovviltkontaktar i Rogaland:

Namn og adresse Kontaktdetaljar Ansvarsområde / Kommunar Dunkley, Andreas Mobil: 480 25 444 Nord i Rogaland og Sør i Hordaland. Jonas Liesgt. 11 5529 Haugesund Helland, Berit Mobil: 977 03 275 Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal, Eikeland 54, Hå, Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, 4389 Vikeså Forsand, Sola, Stavanger, Randaberg. Netland, Sven Tlf.: 51 47 91 62 Søraustre Rogaland: Lund, Sokndal, Netland Mobil: 991 04 189 Eigersund, Bjerkreim, Gjesdal, 4380 Hauge i Dalane Flekkefjord og Sirdal Seljeset, Krister Mobil: 915 40 836 Suldal og Hjelmeland. Randøy Ring 2014 4130 Hjelmeland

Rovviltansvarleg for SNO i Rogaland er Jon-Erling Skåtan. Mobil: 482 54 803, e-post: jon. [email protected]

Søke erstatning for skader på husdyr Fristen for å søke om erstatning for skader på husdyr er 1. november. Staten erstattar dokumen- terte og antatt tap og skader frå freda rovvilt på husdyr. Alle søknader skal leverast elektronisk gjennom Miljødirektoratets database elektronisk søknadssenter: https://soknadssenter.miljodirektora- tet.no/

Dersom ein opplever problem med å levere elektronisk kan ein ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen og be om hjelp. Nye søkarar må først registrere seg som søker.

Alle relevante opplysningar må fylgje søknaden. Dette er viktig for at vi skal kunne vurdere søknaden etter Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt: http://lovdata.no/ dokument/SF/forskrift/2014-05-30-677

Søknaden må innehalde eit kart der beiteområdet er teikna på. Det er også eit krav om å legge ved ei liste med besetningsdata. Denne skal som minimum innehalde alle individnummer i besetnin- gen, kopling mellom mor og lam, dødsårsaker og helse/sjukdomsinformasjon.

Rovviltkontaktar hos Fylkesmannen i Rogaland: Cathrine Stabel Eltervåg: tlf.: 51 56 89 15, mobil: 986 76 987, e-post: [email protected] Per Kristian Austbø: tlf.: 51 56 89 10, mobil: 469 33 844, e-post: [email protected] Årsmelding og rekneskap – 2018 67 RAPPORT FRÅ GEITEBØNDENE 2018

Hei og takk for sist. Vi, geitebønder, vil koma med ei helsing til Rogaland Sau og Geit.

Vi er 11 geitebønder, sju frå sør Rogaland og fire frå nord Rogaland. Det vert satsa på geita, og dei er aktivitet. Eit medlem har flytt inn i nytt geitefjøs.

Vi er ikkje mange, men det er kvalitet på det vi driv med. Vi lagar god ost og prøver å få til noko med kjøtet. Det er ikkje så lett, men vi skal nok få det til. Det er framleis for mykje geitemelk, men no går salet betre. Folk et for lite geitost, det er vanskeleg å få den ut over heile landet, ein bør derfor tenke på nye måter, for eksempel bestilla på Internett, vera ute i butikkane. Det er viktig at born og unge lærer seg til å ete geitost. Fleire geitostar fekk gode plasseringerar på VM i Bergen

Vi driv og med avlsarbeid, tre geitebønder granskar i eigen flokk. Ikkje alle er med endå, men dei kjem nok etter kvart. Dei unge som overtek har tru på geita. Det er gildt.

Ei utfordring dette året har vore,å få osten utt til butikkane,der får vi god hjelp av NSG med god.

Sau og Geit har vore med på kje- og geitefestivalen i Oslo. Dette var eit bra tiltak. Vi har og hatt geitehelg i Sogn. Vi er og veldigt glad for jobben Hans gjer på Haukeli der han gjer den gode mjelka om i god ost. døtre lakt pro fett ind Beste bukkar 2016 kas jur cel ju m ff

2016177 119 5 10 11 10 10 11 13 12 10 6 Oppdretter Astrid og Njål Sikveland 2016279 115 5 10 10 11 12 12 12 10 9 7 Oppdretter Ingfrid og Trond Bårset

De vart kåra 15 bukkje nr 1 2018330 avlsverdi 129 sum 1149 oppdretter Gjermund og JanneMarie Veen Vassbø nr 2 2018331 avlsverdi 128 sum 151 oppdretter Gjermund og Janne Marie Veen Vassbø nr 3 2018333 avlsverdi 125 sum 147 oppdretter Astrid og Njål Sigveland døtre lakt pro fett ind Beste bukk i Rogaland kas jur cel ju m 2018 ff 22015302 120 5 10 10 10 12 11 12 13 10 13 Oppdretter Ingfrid og Trond Bårset

Helsing geitemedlemane 68 Årsmelding og rekneskap – 2018 Regnskap for Rogaland Sau og Geit 2018 Årsmelding og rekneskap – 2018 69 dialecta.no Fjøssystemers Appetittfôrkasse – en revolusjon av Islandshekken

Fjøssystemers Appetittfôrkasse med lammesikker front er i kombinasjon med vår kraftfôrstasjon smart fôring! Kraftfôrstasjonen har automatisk opptrapping og du kan følge fôringen på nett.

Fjøssystemers Appetittfôrkasse med lammesikker front Egenutviklet fôrkasse til sau for rasjonell tildeling av grovfôr etter appetitt. www.fjossystemer.no • Har 20 eteplasser med lammesikker front • Fôrkassa er enkel i bruk og krever ingen regulering

Øst Sør Vest Nordvest Midt Bygg 2634 Fåvang 3178 Våle 4365 Nærbø 6770 Nordfjordeid 7473 Trondheim 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 Tlf. 33 30 69 61 Tlf. 51 43 39 60 Tlf. 57 86 25 05 Tlf. 72 89 41 00 Tlf. 61 28 35 00 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Haugalandets råeste faghandel med eget serviceverksted! 70 Årsmelding og rekneskap – 2018

Haugalandets råesteSolide faghandel med eget serviceverksted!BATEMAN lammevekter

Solide Store og små Haugalandets råeste faghandel MangeBATEMAN typer kraftfor- med eget serviceverksted! rundballe-lammevekter automater til hekker lam

Store og små Solide Foringstralle BATEMANMange typer kraftfor- Stort utvalg i m/54 lammevekterrundballe- automater til beitegrinder eteplasser hekker lam

Store og små Foringstralle Mange typer kraftfor- Stort utvalg i m/54 rundballe- automater til beitegrinder eteplasser hekker lam Vi er importør av Batemans produkter til Norge. Dette er solide og brukervennlige kvalitetsprodukter laget i England. Kontakt Foringstralle Bateman behandlingsboks/ oss for priser og mer info.Stort Besøk utvalg gjerne i sauevender m/54 Batemans nettsider www.lmbateman.co.uk beitegrinder eteplasser Vi er importørBønesvegen av Batemans 70, 4260 produkter Torvastad til Norge. DetteTlf. 52 er 84 solide 67 88 og brukervennlige kvalitetsprodukter laget i England. Kontakt Bateman behandlingsboks/ oss for priser og mer info. Besøk gjerne sauevender Batemans nettsider www.lmbateman.co.uk

Vi er importørBønesvegen av Batemans 70, 4260 produkter Torvastad til Norge. DetteTlf. 52 er 84 solide 67 88 og brukervennlige kvalitetsprodukter laget i England. Kontakt Bateman behandlingsboks/ oss for priser og mer info. Besøk gjerne sauevender Batemans nettsider www.lmbateman.co.uk

Bønesvegen 70, 4260 Torvastad Tlf. 52 84 67 88 Årsmelding og rekneskap – 2018 71

Ring Ring vi deg vi oss på oss så hjelper hjelper så 915 03100, 03100, 915

Har du benyttet deg av av deg benyttet du Har dine? medlemsfordelene kan Geit og Sau Norsk av medlem Som forsikrer du når rabatt prosent 10 få du oss. hos dine dyrene gjeterhund. av på forsikring rabatt også Du får har du rabattene til i tillegg kommer rabatten Denne Bonde- Norsk eller Bondelag Norges av medlem som og Småbrukarlag. på oss Kontakt mer les eller 03100 915 telefon på gjensidige.no/landbruk A13_0483/08.2016/Foto: Jo Michael de Figueiredo de Michael Jo A13_0483/08.2016/Foto: Avsender: Nortura Forus Postboks 40, 4064 Stavanger