A POSTABONNEMENT Nr. 27 fredag 18. juli 2014 » 27. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Beslutninger: Avgjørende for

Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere valget om du Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 kan påvirke FOTO: NTB SSCACANPIIXX utfallet Ville valgt en annen strategi i dag I Elin Strand Hornnes’ doktor- avhandling «Når kvinner må si unnskyld …» uttaler Gerd-Liv Valla at hun er kritisk til forsvarsstrategien hun valgte da det stormet som verst. – Ting ble blåst så utrolig stort opp, og det tror jeg har med to ting å gjøre: Kultmag Mat er også Kvinner og makt, sier hun. blodig alvor

Samfunn Norges Handelshøy- Eks-statssekretærene: skoles førstedame: Hva gjør en statssekretær- Nina Skage er som stilling med karrieren? første kvinne Se hvor de rødgrønne 22 adm. dir. ved NHH. stats sekretærene er nå. 12

FOTO: OTTO VON MÜNCHOW Neste avis kommer 1. august! 2 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

Økt frihet vil i praksis føre til mindre mangfold.

Polet blir vinneren Det kan fort bli et politisk ertall for å avvikle hele taxfreeordningen og la Polet Motstand ta ansvaret for alt salg av alkohol. I dag henter Avinor inn en milliard og kom- mersielle aktører inn tre og en halv mil- liard på salg av taxfree alkohol. Hadde Vinmonopolet fått disse inntektene, kunne prisen på all vin blitt redusert med 20 kroner per aske. Miljøpartiet De mot frihet grønne har bestemt seg for å gå til kamp mot det de kaller en «statlig premiering Befolkningen synes ikke å være spesielt sugne på mer frihet og av klimaendtlig transport». Venstre er i innretter seg etter store doser av politisk korrekthet. Derfor møter tenkeboksen. Opposisjonen vil fryde seg regjeringen mye motstand mot den økte friheten de vil gi folket. om taxfreeordningen skrotes med Frp i regjering. Hvor mange det blir etter hvert som nyter friheten til å kunne kjøre «Segway», Av Magne Lerø I dag kreves det at avgjørelser skal er ikke godt å si. Jan Tore Sanner er godt [email protected] være kunnskapsbaserte. NHO og Virke i gang med å lempe på byggeforskrifter mener de har kunnskap som tilsier at og den slags. Her er det enda mer å ta av. søndagsåpne butikker ikke vil føre til I intervjuer i sommer har Erna Solberg love mer frihet har vært en sikker mer handel, bare økte kostnader. Dette gjentatt at det skal forenkles både her og suksess for Høyre i årtier. Frp har vil butikkeierne dekke ved å øke prisene. der slik at folk får større frihet til å nne Å agget frihet enda høyere. Det er En del mindre butikker vil ikke ha råd egne løsninger. ikke like enkelt å få mer frihet til å fungere til å ha åpent søndager. Dermed vil en Hvordan det vil gå med helseminister like godt i praksis. Det er en voksende mot- større del av omsetningen ytte seg til de Bent Høies «frihetsprosjekt», er det for stand mot en del av de ulemper og nega- større butikkene. Vi må regne med færre tidig å si noe om. Protestene fra oppo- tive virkninger som økt frihet vil føre til. butikker utenfor de store sentraene. sisjonen om å snu før det er for seint, Ta søndagsåpne butikker for eksem- Det har dessuten en verdi for et sam- avviser han kontant. Han er heller ikke pel. I over 25 år har «Brustad-bua» vært funn at ikke alle dager blir like. Sønda- med på å innskrenke folks frihet til å kritisert sønder og sammen. Høyre har gene gir rom for alternative aktiviteter spise usunn mat. sagt at Brustad-bua skal rives. I mars og utfoldelsesmuligheter. Dette har folk Arbeidsminister Robert Eriksson har gjorde Ib omsen, stortingsrepresen- sansen for, derfor opplever Høyre og Frp valgt å gi både ansatte og arbeidsgivere tant for Frp, det klart at bua garantert denne gangen en lunken holdning til større frihet når det gjelder arbeidstid og skulle demonteres innen årsskiftet. den økte frihet de vil gi borgerne. vaktordninger. Det var på tide. Regler for når butikker skal være åpne, er Det ble spådd tunge tider for Vin- det meningsløst å ha i et moderne sam- monopolet da det ble klart at Høyre og Horne med pappapermen funn, kan diverse blå politikere fortelle. Frp skulle danne regjering. De blå, blå Solveig Horne kk, før ferien for alvor At LO med Handel og Kontor i spis- liker ikke monopoler. Resultatet av de la seg inn over det politiske liv, mye sen er imot søndagsåpne butikker, er ikke prosesser som er på gang, kan være at pepper for at hun vil gi familier større noe nytt. At KrF vil ha butikkene stengt polet styrker sin stilling. Frp vil avvikle frihet til å la en av foreldrene ta mer enn på søndager fordi vi bør gjøre andre ting polet og la butikkene selge vin og bren- den permisjonen staten betaler når en enn å handle på en helligdag, er som det nevin. Det eneste Høyre er med på er får barn. Dagens Næringsliv kunne for alltid har vært. Det var ikke like åpenbart å la polet være åpent noen ere dager to uker siden fortelle at meglerne ser ut at arbeidsgiverorganisasjonene Virke og i tilknytning til høytidene. Og så lot de til å være den yrkesgruppen som vegrer NHO ville fremstå som bestemte motstan- Frp vinne fram med økt kvote for vin på seg mest mot å ta pappaperm. Meglerne dere av å slippe handelen løs på søndager. taxfree, og det skal åpnes for at bøn- har fått gjennomgå på sosiale medier de Det er til og med lite jubel å spore blant der får selge direkte egne alkoholdige siste ukene for avviket på «pappaområ- forbrukerne for søndagsåpne butikker. Det produkter. Flere skriker opp om at dette det». De benytter seg av sin frihet til å si er fra 67 til 51 prosent som svarer at de er vil svekke Vinmonopolet. Slapp av. EU nei til at staten betaler for at de skal være imot på ulike meningsmålinger. godtar vinmonopol, men det vil aldri sammen med barn, og det er nesten som bli snakk om at geskjeftige bønder får om Horne gjøres ansvarlig for at de ikke Markedet avgjør selge alkohol andre steder enn på egen gjør det staten mener er best. Den poli- Frp og Høyre argumenterer prinsipielt. gård. Det er ellers verd å merke seg at tiske korrektheten er såpass massiv at Markedet skal avgjøre den slags spørsmål. stadig ere skryter av Vinmonopolet regjeringen ikke får særlig mye igjen for Forbrukerne skal ha muligheten for å hvor utvalget er stort og man har en sin frihetsmarkering. Heller som staten handle når det passer dem – og så drar de kompetent betjening. Frps planer om å mener er best at familier skal ha frihet til historiene om hvordan de har kjempet for skrote polet, vil føre til mer frihet, men å velge det som passer dem best. Det er mer åpenhet og frihet de siste tiårene. til dårligere utvalg i de este butikkene. visst tidens melodi. FOTO: ERNA SOLBERG

«Jan Tore Sanner er godt i gang med å lempe på bygge- forskri er og den slags. Her er det enda mer å ta av.» Erna Solberg lover mer frihet, men det er lite jubel å høre. annonsert rekruttering executivesearchsourcing exitsurvey survey prosjektbasertrekrutteringentry Det dumåler, hardukontrollpå. ” Kjartan Thormodsæter, fagsjefSearch&Select|lederutviklerHR Ved åkartleggehvasomkanforbedresbeholderdudenye,klokehodene. de opp? de rekrutteringsprosessen?Bletattimotpåengodmåte–oghvordan følges Lytt tiltak.Hvordanopplevde tilferskefolkidinorganisasjonogprioritereffektive Send Adecco013til2012formerinformasjon. men sålettåtaforgitt. Unngå tidligturnover–fornøydeansatteblirovertid.Såenkelt, seg oppenmening… jobben ogarbeidsmiljøet.Oppstartenersårbar. Dernestgjørman Du kanhentemyepååkartleggehvordannyansatteoppfatter adeccosearchselect.no ”

Stock Xchng 4 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Aktuelt

FOTO: NTB SCANPIX

Angela Merkel på en pressekonferanse etter onsdagens møte for å fordele de politiske toppvervene etter valget av nytt EU-parlament. EU siger videre Om de ikke ble enige om fordelingen av toppjob- EU-verv. De gis ofte til politikere som har hatt et langt liv på den nasjonale politiske arena. bene, kk EU-lederne i det minste sunget burs- Om Mogherini får posten som utenrikssjef, kan det bli vanskelig for sosialdemokratene å få presi- dagssangen for Angela Merkel og ført viktige dentposten. Fra konservativ side kan irske Enda Kenny være aktuell, og latviske Valdis Dombrov- samtaler om viktige spørsmål i korridorene. skis nevnes fortsatt. Italienske Enrico Letta, ned- erlandske Mark Rutte og estiske Andrus Ansip er også mulig kandidater til sentrale EU-posisjoner. Av Magne Lerø EU-lederne er sparsomme med osielle kom- – Det er mye å ta hensyn til: politikk, nord mot [email protected] mentarer, er det kjent hvilke navn som er de mest sør, nye og gamle medlemsland, men også mellom aktuelle. kjønnene, sier Sveriges Fredrik Reinfeldt. et hadde selvsagt vært kjekt for EU- lederne om de hadde kunnet tatt som- Beklagelig, men udramtisk I sneglefart Dmerferie og for en gang skyld fått vist – Det er beklagelig, men det er ikke dramatisk at vi Møtet onsdag var på ingen måte bortkastet. Den verden at de raskt kunne bli enige om noe. Slik ikke ble enige nå, sier avtroppende EU-president uformelle korridorpraten er viktigere i EU enn gikk det ikke da de onsdag møttes for å fordele Herman Van Rompuy. de formelle avklaringene på møtene. Og så kk de politiske toppvervene etter valget av nytt EU- – Det viktigste er å tree riktig beslutning. Om de synge bursdagssangen for Angela Merkel ved parlament. De er opptatt av å opptre diplomatisk det er nå eller om en måned, betyr ikke så mye, sier midnatt. Da fylte hun 60 år – og alle var enige om og samlende. Da tar det tid. De vil ikke ha ere danske Helle orning-Schmidt. Hun gjentar at at Merkel fortjener både sang og rosende ord for avstemninger som viser splittelse. Det var ille nok hun ikke er kandidat til å bli EU-president, men sitt bidrag til europeisk politikk. at Jean-Claude Juncker ble valgt som EU-kom- diverse kilder mener å vite at både Storbritannia Det var sparsomt med andre lyspunkter EU- misjonens nye leder etter høylytte protester fra og Tyskland gjerne ser henne i denne posisjonen. lederne kunne juble for. Det går ikke bedre enn Storbritannias David Cameron. Det hører til sjel- Angela Merkel og Helle ornings-Schmidt sies å i sneglefart med den økonomiske utviklingen. denhetene at en toppleder så til de grader vender komme meget godt ut av det med hverandre. EUs «Det vik- David Cameron kan imidlertid glede seg over at tommelen ned for en kandidat som Cameron sterke kvinne er opptatt av å få sine folk i sentrale tigste er å den britiske økonomien er i klar framgang. Det går gjorde i dette tilfellet. Ha ga seg ikke heller selv posisjoner i EU-systemet. For å få det til, er det tre e riktig også noe bedre enn forventet i Spania, og Tyskland etter at han forsto at han ikke kk noen med seg viktigere å jobbe i kulissene enn å agge sin egen vinner ikke bare i fotball. De er også best i økono- på den beske kritikken mot Juncker. Han sto løpet kandidat for tidlig. beslutning. misk stabilitet og jevn vekst. ut og stemte imot. Det virker som om Cameron Italia jobber hardt og åpent for å få oppslut- Om det er nå EU-lederen kan nå innta feriemodus. Ingen er dypt overbevist om at Juncker ikke vil levere ning om Federica Mogherini som ny EU-uten- farer truer på kort sikt. På lang sikt skriver kom- og at han bare venter på første anledning til å si riksminister. Hun har støtte fra sosialdemokratiske eller om en mentatorer som før om at eurokrisen kan blusse «hva var det jeg sa». stats- og regjeringssjefer, men møter motstand fra måned, betyr opp igjen. Det som bekymrer mest er den vok- EU har for så vidt nok tid på seg til å nne en EU-land i øst som kritiserer italienerne for å føre sende motstanden mot EU som prosjekt, mot den ny EU-president, en nansminister for euroso- en for mild linje overfor Russland. Noen mener ikke så mye» politikken som føres, den økende sosiale uroen nen og en utenriksminister. Men de liker ikke at hun med sine 41 år ikke har nok erfaring. 41 år er Helle Thorning- og den økende oppslutningen om politiske ytter- personkabaler drar ut i full oentlighet. Selv om for ungdom å regne når det gjelder å bekle viktige Schmidt øyer. Gode opplevelser med ditt rma eller dine venner! Skreddersydd etter rmaets/gruppens ønsker, tilbyr vi langweekender eller ukesturer til spennende destinasjoner. Alt spekket med kulturelt innhold, kulinariske nytelser, vinsmaking, aktivitet og naturopplevelser. På alle våre destinasjoner kan vi tilby teambyggende sykkelturer – en ott kombinasjon av mosjon, kultur, natur og ikke minst deilige pikniker med lokale råvarer.

●● Piemonte: Mat og vintur til Italias store vinregion. Vi sykler i vinmarker og i svært vakkert landskap med ott utsikt fra åsryggene. Frydefulle hagelunsjer nytes hos våre trofaste vinbønder. 3 netter og 2 sykkeldager fra 12 personer kr. 6400,- pr person*

●● La Rioja: Sykling i vakkert og verdenskjent vinområde med store opplevelser og rike vingårdslunsjer (Remelluri.es). Verdens største vinmuseum og Logrono med gamlebyen og tapasgata. Rafa, vår unike venn, vet å traktere dere raust på beste måte. Ekte spansk. 3 netter og 2 sykkeldager 6 personer kr. 5900,- pr person*

●● Ungarn: Vår dyktige partner tar dere med langs Balatonsjøen og byr på et rikt utvalg av vakre vingårder og hjemmelagde spesialiteter. Her får du mye godt for pengene! Stemningsfullt og interessant! 4 netter og 3 sykkeldager fra kr. 6700,- pr person* *Flyreisen er ikke inkludert

Alt i velkjent Olivenånd: en reise med hjerte og sanser!

Oliven Reiser AS Telefon: 35 50 27 30 www.olivenreiser.no Oliven Reiser 6 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy og leder- Slik er den norske sjefen utford ringer Tekkelige Beatles-fans med eksotiske drømmer Norske ledere liker The Beatles, jobber minst 50 timer i uken og drømmer om bestige en eksotisk elltopp.

Av Knut Petter Rønne i tre hovedkategorier, kan vi trekke ut følgende [email protected] tydelige fellestrekk:

et drøyt år har Ukeavisen ledelse latt norske ●● Om ledelse: De este sier de drives av et ledere dele sine tanker og holdninger med ønske om å motivere og engasjere andre – Ileserne gjennom vår uhøytidelige spalte sine medarbeidere. Dessuten mener mange «Egenmeldingen». Hittil har 60 ledere «utlevert» at de har tatt ledelsen hele livet, og det kan seg selv ved å svare på et knippe faste spørsmål i virke som om norske ledere er «born to lead». avisens tredje siste side. Den første lederoppgaven starter typisk nok i Leser man hver enkel egenmelding for seg, får elevrådet. man et lite innblikk i den enkeltes tanker, drøm- mer og preferanser. Men kan denne spalten si noe ●● Om medarbeideren: Lojal, engasjert og fag- mer grunnleggende om hvordan norske ledere lig sterk. Det er hva norske arbeidssøkere skal som sådan fremstår? Kan vi trekke ut essensen utheve i egen CV dersom de skal bli prissatt av norsk lederskap, og identi sere «den urnorske av norske ledere. Kreativitet er mindre viktig. mener er riktig på et vis. Vi vet jo ingen ting hva de ledertype» anno 2014? faktisk gjør som ledere, påpeker han. Forskning er det ikke, men kanskje en liten ●● Om egne drømmer: Wow! Dersom norske vitenskapelig agurk. Så vi prøver likevel. De ledere virkelig skal leve ut sine drømmer, blir Medarbeiderne viktigst 60 lederne som har «utlevert seg» i Ukeavisen det folksomt på verdens mest eksotiske stren- På spørsmålet om hva som er mest viktig for deg Ledelse det siste året kommer fra totalt ulike der og spektakulære fjelltopper – og i franske som leder trekker de este av «våre ledere» frem bransjer. Her nnes rektorer og barnehageledere, landsbyer. det å motivere medarbeiderne i sine svar. De vil sykehusledere, organisasjonstopper, ledere for gjøre medarbeiderne gode, skape trygghet, entu- oentlige virksomheter, advokater og toppsjefer Like barn leker best siasme og åpenhet på jobben, og inspirere alle til i industrien og IKT-sektoren. Noen bor i Oslo, Ukeavisen Ledelse har lagt frem en komprimert god innsats. andre på Stranda, mens en og annen er bosatt i versjon av svarene fra de 60 lederne til professor Færre trekker frem selve kjernevirksomheten selveste utlandet. ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeogra som det viktigste – å skape resultater for virksom- Det eneste de 60 lederne har til felles er nett- ved Universitetet i Oslo, Tian Sørhaug. heten. Noen gjør det selvsagt, men et stort ertall opp lederjobben. Eller? Ifølge professor Sørhaug viser svarene at trekker frem sine medarbeidere. Teatersjef Hanne Dersom vi prøver å kategorisere og samle sva- ledere har en god del til felles. Ledere tilpasser Tømta ved Nationaltheatret og konkurranse- rene deres, nner vi svært mange likhetstrekk. seg, og snakker og fremstår slik som andre ledere. direktør Siri Meyer er blant unntakene som går Noen av svarene er så sammenfallende at vi kan – Man modellerer seg på andre ledere, og der- rett på ballen: mistenke den enkelte for å svare mer i retning av med blir ledere temmelig like, uavhengig av hva «At teateret alltid arbeider for å bli bedre,» sier hva som er politisk korrekt, enn å være helt ærlig. slags virksomhet de jobber i, sier Sørhaug. Tømta. Eller er det slik at norske ledere er en nokså Det er kanskje særlig når man er litt «halvung» «Først og fremst å oppfylle oppgaven som kon- ensartet masse, med noenlunde like preferanser at man ubevisst skuler mot andre ledere, mener kurransedirektør,» er klar tale fra Meyer. og noenlunde de samme drømmene? Er det de Sørhaug. samme arketypene som søker seg til lederstillin- Tian Sørhaug understreker at utgangspunktet Motivator vs strateg ger? Enten de går til topps i en miljøorganisasjon jo er hva den enkelte leder sier og svarer på akku- – Når lederne snakker om ledelse er det tydelig at eller sitter i ledergruppen i et selskap i industrien? rat disse spørsmålene. de er mest opptatt av å skape relasjoner. Å skape Hvis vi sammenfatter både spørsmål og svar – Her forsøker man kanskje å fremstå slik man entusiasme. Det virker som om de er mindre opp- Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Ledelse 7

Heller Beatles enn Stones: Hvis du skal velge, hva foretrekker du? Norske ledere foretrekker det trygge. Vann, ikke vin, Beatles, fremfor Stones, NRK før TV2 og langrenn fremfor alpint. KILDE: UKEAVISEN LEDELSE

tatt av strategier for å skape verdier, sier Sørhaug, spør vi i «Egenmeldingen», og kan nærmest se at – Ingen er feilfri, og det kan være fornuftig å som påpeker at dette samsvarer godt med den de stakkars lederne krymper seg. De este ønsker vise at man ikke er det. På den annen side: Som generelle ledelsesforskningen. ikke å bruke begrepet «makt» – men de innser jo leder er du i en rolle. Alt du sier og gjør blir lagt – 80 prosent av all ledelsesforskning hand- at de faktisk har makt. I stedet for å bruke begre- merke til og det påvirker arbeidsplassen. Så man ler om å få andre til å gjøre noe. Om relasjoner. pet «makt» vil de heller snakke om «posisjon» skal være forsiktig med å være seg selv helt og Men det å ta vare på folk går ikke alltid like godt og «rolle». Eller «innytelse» og «inspirasjon». fullt. Det er ikke smart og bade i egen tvil og usik- sammen med strategisk tenkning. Og det er kan- Generalsekretær Kjetil Siem i Fotballforbundet kerhet. skje vanskelig å nne en person som har begge sier nok det mange tenker: Man skal med andre ikke overdrive? disse egenskapene? «Makt er et fy-ord i Norge, men uten makt Andreas Folkestad, leder i Unio, er kanskje Tian Sørhaug har jobbet med ledelsesforskning ingen innytelse, og dermed ingen ledelse». nærmest «fasiten» i sitt svar på spørsmålet om i ere år, og har holdt utallige kurs for norske Ledernes nøling med å sammenligne ledelse å være åpen om sine svake sider: «Ja, men ikke ledere. Han fremholder at noe av det vanskelig- med makt, har Tian Sørhaug en viss forståelse for. hele tida»…. ste ved lederrollen er nettopp det å kunne være – Kanskje innytelse er et riktigere begrep? strategisk og resultatorientert samtidig som man Det er klart de har makt, men å bli for opphengt Den skal tidlig krøkes... skal motivere, ta vare på folk og få dem med seg. i selve makten, kan være farlig. Makt er jo mer Veldig mange av lederne i denne «undersøkel- – Strategen som kun tenker på verdier og resul- vanedannende enn heroin. sen» kk sin første lederoppgave i skolealderen tater, omgir seg ofte bare med ja-mennesker. Han Og selvsagt mener nesten alle de 60 lederne – enten som elevrådsleder eller som formann i eller hun er ikke så opptatt av å lytte, men desto mer at man skal være åpen om sin svake sider. Det er Unge Høyre. Andre ble ledere i militæret – ser- opptatt av å se, sier han, før han snur på argumentet: kun et fåtall som mener man som leder bør være sjant – eller i studietiden – for organisasjoner og – Motivatorene, de som er opptatt av å lytte til forsiktig med å vise sine svakheter. Det begrunnes kollokviegrupper. Kun noen få «ventet» til endt sine medarbeidere, er mye mindre opptatt av å gjerne med at åpenhet og ærlighet er svært viktig. utdanning. se, sier Sørhaug. Poenget er at ingen av disse to Dessuten er det vanskelig å skjule egne feil. Lengst – og best – erfaring har kanskje fotball- motpolene nødvendigvis er en spesielt god leder. At et ertall av lederne hevder at det er viktig forbundets Kjetil Siem, som kk sin første leder- at en leder ikke er redd for å vise feil og svakheter, jobb «som sauegjeter i ung alder». Makt er et vanskelig begrep kan ifølge professor Sørhaug tolkes både på en Tian Sørhag humrer litt over at de este Er makt et begrep du bruker for å beskrive ledelse, «snill» og en litt «slem» måte: påberoper seg ledererfaring nærmest fra 8 Ledelse Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Slik er den norske sjefen

barnsben av. Elevrådet eller en ungdomsor- Jobber mye ganisasjon er typisk den «første lederjobben». Antall timer på jobb i uken. De este norske Gullkorn fra sjefen: – Det er jo mye lettere å være leder hvis man ledere jobber mye. 54,7 timer i snitt per uke. tror at det er en rolle som ikke har så mye med 18 læring og kompetanse å gjøre, men at det er noe –Hva drømmer man har i seg, påpeker han 16 På spørsmål om det er noe lederne skulle ønske du om? de var inkere til, er standardsvaret de este velger 14 nærmest åpenbart: 12 «Å si nei». Også « mer tid til familien,» da. «Tilbringe en uke i kloster Best liker vi de kontante svarene fra banksjefen 10 – en uke uten nett, telefon, som sier «hoderegning», og fra generalsekretæren eksterne inntrykk.» i Norsk sykepleierforbund, Olaug Flø Brekke: «å 8 synge». Rikke Lind, Generalsekretær i 6 Redningsselskapet Drømmer fortsatt 4 Ledere drømmer også om spennende og nye opp- «Jeg skulle likt å få dirigere 2 levelser. På spørsmål om det er noe de drømmer et symfoni orkester» om å gjøre, deler svarene seg inn i noen klart de- 0 nerte kategorier: < 45 45 49 50 54 55 59 60 64 65 69 70 -> Hans-Christian Vadseth, Partner i First House Reise til eksotiske steder og gjøre spektakulære KILDE: UKEAVISEN LEDELSE ting: Her ligger klart de este svarene. Det hand- ler om fjelltopper, strender og franske landsbyer. «Lage talk shows fra Om surng, kiting, padling og klatring. Om å lære «Intoleranse og fremmedfrykt,» samt «økte Europaparlamentet» språk starte restaurant eller bare «loe rundt». forskjeller både globalt og her hjemme,» går også Å gjøre en sosial innsats er også noe ere igjen. Paal Frisvold, Arbeidende styreleder i drømmer om, men den siste gruppens drømmer Og «evnen til å nansiere velferdsstaten.» Bellona Europa handler om hverdagslige ting. Her er det gjerne Partner i First House, Hans-Christian Vadseth, det familiære som går igjen. «Se begge barna mine trekker frem egen alder nå han svarer på om det «Drømmer om å dykke med lykkelig gift.» Mer yrkesrelaterte drømmer handler er utviklingstrekk som bekymrer ham: hvalhai, få oppleve isbjørn gjerne om å «jobbe utenlands.» Ellers er det jo «Ja, og det er tegnet på at man har passert 50.» ere som allerede «har drømmejobben». Norske ledere jobber mye. 54,7 timer i uken, er før isen i Arktis smelter, Rektor Mari Sundli Tveit ved Norges miljø- gjennomsnittet ifølge «Egenmeldingen»: Mange delta på VM i fotball « og biovitenskapelige universitet drømmer om å jobber mer enn 60 timer. Ingen mindre enn 40. Nina Jensen, Generalsekretær WWF «investere i et godt piano.» Det er både jordnært, På fritiden – det lille ledere dog har av slikt, prio- kreativt, familiært og konkret, synes vi. riteres familien. Men mange trekker også frem ven- Om drømmene sier Tian Sørhaug at de tyder ner. Og trening da. De este trener masse. Likevel «Kjøpe en ellgård på at lederne søker det trygge. er det ganske mange som både leser og slapper av. og ytte dit» – Naturen skal være vakker og vill. Men helst Turer i skog og mark er et must for de este. Georg Just, Adm. direktør i Medius AS snill. De drømmer ikke om å være mer på jobb. Ingar Martin Tranum, daglig leder i Nedre Eller om de vanskelige, men viktige samtalene. Romerike Vannverk har en av de mer eksotiske fri- Man kan jo forstå at man ikke vil ha vanskelige tidsaktivitetene: «Baryton i kvartetten Late Edition.» «Se begge barna mine samtaler i paradiset. Men det er litt påfallende at lykkelig gi med mange nesten alle drømmene er veldig langt unna job- En tekkelig gjeng ben, sier han. De 60 lederne ble bedt om å liste opp tre stikkord barnebarn» som kjennetegner en god medarbeider. Lojal, Kristin Krohn Devold, Adm. dir i NHO Kred til Jens og Erna engasjert og faglig sterk «vant» overlegent, mens reiseliv Når det gjelder direkte spørsmål om politikk er «kreativ» er et begrep som ikke nådde opp. Det lederne forsiktige med å tone agg. 11 sier «ja» kan ifølge Tian Sørhaug bety at norske ledere er og 10 «nei» til oljeboring utenfor Lofoten og Vest- veldig trygghetssøkende. – Din første erålen. Resten vet ikke, vil ikke svare eller er «i Et annet fellestrekk professor Sørhaug ser ut fra tenkeboksen». svarene i «Egenmeldingen» er at lederne fremstår lederoppgave? De aller, aller este synes statsministeren vår som veldig tekkelige. gjør «en god jobb» - både når spørsmålet gjaldt – Hund er jo tryggere enn katt. NRK tryggere enn «På barneskolen startet jeg Jens Stoltenberg eller etter at Erna Solberg til- TV2. Og så blir det noe veldig tekkelig over at så trådte. Lederne har tydelig respekt for denne mange foretrekker Beatles framfor Rolling Stones. en likestillingsgruppe med ultimate lederjobben. Noen legger til at «de fore- Han ser heller ikke noe «opprør» mot det politisk meg selv som leder» trekker den andre», eller et «... men han trenger korrekte i at ere foretrekker VG enn Dagbladet. Mari Sundli Tveit, Professor og rektor avløsning nå» (om Jens), eventuelt «...litt tidlig å si» – Det er jo i tiden å mislike Dagbladet, sier han. ved NMBU (om Erna). Svært få er imidlertid direkte negative. Sørhaug er en smule overrasket over at så få har Det er imidlertid mange utviklingstrekk som trukket frem kreativitet når det gjelder hvilke egen- bekymrer norske ledere. Her spiller både bransjen skaper lederne foretrekker hos sine medarbeidere. «Når jeg kjøpte min første de jobber i, alder og personlige preferanser inn. Og – Entreprenøren er jo tidens gud, men kreati- dagligvarebutikk som litt politisk korrekthet også, muligens. vitet er ikke noe for denne gjengen her. Man kan 22-åring» «Klima» bekymrer svært mange. «Mangel på tolke det slik at de ønsker lojale, hardt arbeidende langsiktighet,» er også en gjenganger i ulike former. medarbeidere det ikke hefter noe bråk med. Geir Henning Aaløkken, Daglig Leder, «Det er for lett å være borte fra jobben,» er en – Norske ledere fremstår som ganske like. Men Brandstad Dri AS mer jordnær bekymring. de er muligens litt kjedelige? spør han. Engasjert, men lojal – Noe du skulle ønske du var inkere til? Nevn tre egenskaper du foretrekker hos dine medarbeidere. Engasjert, lojal og faglig sterk. Skriver du det på en CV, vil norske sjefer ansette deg. «Hoderegning» Randi Marjamaa, regionsjef Stor-Oslo, Lojal målrettet Nordea ydmyk ærlig kreativ «Ja, jeg skulle ønske jeg var evne til å levere Engasjertendringsvillig inkere til å slanke meg. Er samarbeidsvillig konstruktiv Motivert faglig sterk veldig ink i kortere perio- proaktiv humørfylt der på en dag eller to. Det viser seg å bli snaut» KILDE: UKEAVISEN LEDELSE Kjetil P. Siem, generalsekretær NFF Koh Samui

Thailands beste sommersted på 5-stjerners resort

Kombinasjonen av Koh Samui og naboøya Koh Phangan gir en variert og ‚ott ferie. Hansar Samui er et moderne hotell på nordsiden av Koh Samui med spaséravstand til Bo Phut stranden. Ønsker man mer liv og røre er det kun 10 minutter med bil til Chaweng, som er hovedstranden. Øya Koh Phangan er roligere, og Santhiya Koh Phangan Resort & Spa er et utrolig lekkert sted holdt i thaistil med ‚otte detaljer overalt. Her kan man nyte vakre omgivelser, nydelig strand, kanskje en god bok – kort sagt, virkelig herlig ferie. Begge hotellene holder 5 stjerner og gir utmerket service, samtidig er de svært forskjellige. Kr 22.320,- pr person i dobbeltrom.

Prisen inkluderer: • Flyreise Oslo – Bangkok med Thai Airways t/r • Flyreise Bangkok – Koh Samui med Bangkok Airways t/r • 7 netter på 5-stjerners Hansar Samui i seaview rom, inkludert frokost • 6 netter på 5-stjerners Santhiya Koh Phangan Resort & Spa i supreme deluxe rom, inkludert frokost • Transport ‚yplass – hotell på Koh Samui • Båttransport mellom Koh Samui og Koh Phangan

Prisen er pr person når to reiser sammen og deler rom. Enkeltromstillegg tilkommer.

Asia- og langreisespesialisten siden 1982. Vi skreddersyr ferien din – med kvalitet fra start til slutt.

Parkveien 1, 2500 Tynset. Tlf. 62 48 28 88 Avd. Bergen: Kløverhuset, Strandgaten 13-15, 6. etg., 5013 Bergen. Tlf. 55 30 13 99 E-post: [email protected] www.orkide.no 10 Ledelse Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Observert

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. 3 grunner til at ledere bør pro lere seg på nett Det er ikke bare selskapets pro l som er viktig utad. Mange toppledere er opptatt av selskapets image på internett, men bryr seg lite eller ingenting om hvordan de selv frem- står, skriver Sam Ford (bildet) i kommunikasjonsfirmaet peppercomm i et innlegg hos Inc.com. Han skriver at ledere ofte spør ham om det overhodet er noen forretningsmessige begrunnelse for å prioritere profilering av seg selv på nett. Ford har en hel liste med tilbakemeldinger han pleier å gi ledere som legger den typen holdninger for dagen. Dette tre av dem: ●● Du har en digital profil, selv om du verken publiserer på nett eller er aktiv i sosiale medier selv. Mange tenker at de så lenge de ikke har noen aktive kontoer, har de heller ikke noe å bekymre seg over. All den tid artikler der navnet ditt er nevnt, uttalelser du har gitt etc er søkbare, vil imidlertid den som søker opp navnet ditt vil danne seg et bilde av deg. Det skjer på bakgrunn av den informasjonen han eller hun måtte nne. ●● Hvis du ikke tar styring over din egen profil, kan den fremstå som forvirrende, misledende og utdatert. Noen ganger vil den også gi et lite strategisk bilde av hvem du er. ●● Å ha en sterk profil på nett handler om omdømme, ikke forfengelighet. Sam Ford skriver at mange ledere sier at de er mer opptatt av selskapet enn av sin egen pro l. Hans argument er at hvis du er synlig i presseoppslag, videoer om selskapet /bransjen, som spaltist i ledende bransjepublikasjoner etc, vil det gi deg økt troverdighet, noe som i neste omgang vil være positivt for selskapets omdømme. Når selskapet vokser og du skal nå ut til et publikum som strekker seg ut over det du kjenner fra før, kan personlig omdømme bli en nøkkel for forretningsvirksomheten din, mener Ford.

Grensesetting frigjør energi Grensesetting kan være et godt tiltak for å håndtere et grenseløst arbeidsliv. Grenser og grensesetting fremstår ikke som et spesielt spennende tema i et stadig mer grenseløst arbeidsliv. Tony Schwartz, gründer og forfatter av boken The Way We’re Working isn’t Working, argumenterer imidlertid for grensesettingens mange fordeler. I et innlegg hos ceo.com innleder han med å slå et slag for grenseset- ting og søvn. Selv har han erfart at han fungerer dårlig med lite søvn, hvorpå han har satt en grense for seg selv for hvor sent han kan legge seg om kveldene. Gjennom selve arbeidsdagen vil kroppen fungere best hvis vi jobber I 90-minutters sykluser, hevder Schwartz videre. Det er mulig å bryte denne rytmen med kaffe, sukker etc, men dette er ikke optimalt, mener han. For- fatteren anbefaler at man lager seg en regel om å ta en pause minst hvert Derfor feiler nittiende minutt. Selv noen få minutter med dyp pusting eller en enkel tur opp og ned en trapp, hjelper. Forfatteren selv bevilger seg en 90-minutters arbeidsøkt om morge- nen helt uten forstyrrelser hvor merkeutvidelser han jobber med dagens vik- tigste oppgaver. Etterpå Den viktigste årsaken til at utvidelser av tar han en pause. merkevarer ikke går etter planen. Grensesetting som dette krever at du En del selskaper velger en strategi der de bruker et etablert merkenavn når de skal gå inn i en ny produkt- definerer et startpunkt klasse. Å utvide merkevaren til å omfatte flere produktklasser kan virke som en billigere, raskere og mindre og et sluttpunkt. Hvis risikabel måte å jobbe på sammenlignet med å skulle investere i en helt ny merkevare, men det er ikke sik- du trekker opp noen kert det er tilfellet. slike grenser Utfordringen er at du skal ha med deg kunden inn i et ukjent territorium, og store selskaper har varier- for deg selv, ende erfaringer med merkeutvidelser. Noen ganger lykkes det, andre ganger ikke. Det konstaterer IMD vil du bli president Dominique Turpin i et innlegg på sidene til handelshøyskolen IMD. både mer Ifølge Turpin er den viktigste årsaken til at selskaper mislykkes med sine merkeutvidelser at de ikke produktiv og klarer å gi kunden nok verdi og mening. mer fornøyd Han skriver at når McDonald’s-produktet McPizza floppet, var det fordi kundene opplevde at verdien her i livet, mener som lå i den nye pizzaen var for lik det de fikk hos etablerte konkurrenter som Pizza Hut og flere andre. På forfatteren. den andre siden har imidlertid McDonalds hatt suksess med merkeutvidelsen McCafé. Turpin tror dette produktet lyktes fordi det ble sett på som annerledes, særlig blant tenåringer som opplever kaffe fra kjeder som Starbucks er for dyrt. Et annet konsern som har strukket merkeutvidelsene langt, er Richard Bransons selskap Virgin. Merke- navnet brukes på tvers, i mange produktkategorier, men ifølge Turpin er det bare noen få av merkeutvidel- I overkant av 63.000 elever sene som er blitt markedsvinnere. startet i videregående På generell basis mener Dominique Turpin at for mange markedsførere tenker at en sterk merkevare opplæring for første gang og en god ide er nok til å få en vellykket merkeutvidelse. Turpin viser til at en sterk merkevare kan gjøre at % i 2008. Om lag 71 prosent kundene opplever at de nye produktene kommer fra en seriøs aktør, men det er ikke nok. De vil kjøpe det av disse elevene fullførte nye produktet kun hvis det gjør livet lettere, bedre, billigere og/eller raskere. Turpins konklusjon er at merke- i løpet av fem år. Tilsva- utvidelse ikke er noen enkel strategi og at det er mer kunst enn vitenskap. Han har vært i kontakt med mange rende tall for 2007-kullet markedsførere på toppnivå og mange av dem har ingen god forklaring på hva som skal til for at en merkeut- var 69 prosent, melder videlse skal lykkes. 71 Statistisk sentralbyrå. Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Ledelse 11

Still spørsmål som ikke virker kontrollerende Hvordan stille spørsmål på en dre anklagende hvis du omforumlerer deg litt. Hvis din hensikt ikke er å være anklagende, kan du for eksempel si: «Hva tenker måte som gjør at man ikke signa- du at han kan bidra med på dette møtet?» liserer mistillit og kontroll? ●● Bruk enkle spørsmål. Formålet med å stille spørsmål er ikke å Gode ledere tror ikke at de vet alt best selv. De spør folk de har rundt selv virke klok, men å bli klokere. Når du stiller enkle, åpne spørsmål seg til råds. Det kan imidlertid være en utfordring å stille spørsmål på oppfordrer du folk til å fortelle: «Forklar meg, hvordan henger dette en slik måte at man involverer og engasjerer, men ikke signaliserer sammen?» mistillit og kontrollbehov, skriver Anders Stahlschmidt fra Lumholt ●● Legg inn noen forklaringer. Hvis du hører at du kan høres & Stahlschmidt Kommunikation i et innlegg anklagende eller kontrollerende ut i dine spørsmål, kan du legge hos lederweb.dk. til en forklaring om hvorfor du spør og si noe om hva du vil bruke Stahlschmidt gir hos lederweb. svaret til. «Jeg spør fordi …» En annen måte å dempe t spørsmål dk råd om hvordan man kan stille på, kan være «Det er noe jeg sitter og tenker på. Hvordan kan det gode spørsmål. Dette er tre av henge sammen at …» eller «Dette må du forklare slik at jeg forstår dem: det. Hva er forskjellen på …»

●● Vær oppmerksom på spørsmål som begynner Hvordan et spørsmål oppfattes handler imidlertid ikke bare om med «hvorfor». Spørsmål som hvordan man stiller spørsmålet, men også om hva slags relasjon leder begynner med hvorfor kan og medarbeider har fra før av. Spørsmål som «hva gjør du?» og «når oppfattes som kritiserende og er du ferdig?» kan oppleves som anklagende hvis relasjonen mellom anklagende. Spørsmål som «Hvor- leder og medarbeider er dårlig. Hvis relasjonen i utgangspunktet er for har du invitert ham med på god, kan imidlertid de samme spørsmålene oppleves som et uttrykk møtet?» kan oppfattes som min- for engasjement.

3 lytte- Sitat om kreativitet fallgruver Sitater om kreativitet kan inspirere og oversettes til direkte handling, mener konsulenten Jurgen Wolff i et innlegg Har du tatt deg selv i å ikke høre hos Management Issues. Ett av sitatene som har inspirert ham, kommer fra hva som blir sagt når du lytter? Edward de Bono, konsulenten som Nettstedet lederweb.dk har listet opp en rekke feller man kan gå i når ble kjent for det kreative konseptet «De man egentlig har til hensikt å lytte til det som blir sagt. Dette er tre av seks tenkehattene». Edward de Bono dem: har sagt:

●● Frikvarter-fellen . Dette er en uheldig vane som oppstår fordi mange av oss tenker raskere enn en gjennomsnittsperson snakker. Denne ekstratiden kan det være fristende å bruke som et personlig «It is better to frikvarter som igjen kan brukes til å tenke på egne problemer fremfor have enough å lytte. ideas for some of ●● Lukket-sinn-fellen. Noen ganger bestemmer vi oss ganske raskt for at emnet det blir snakket om er kjedelig og at det som sies ikke er them to be wrong, verdt å lytte til. Ofte tror vi at vi vet hva som vil bli sagt og kobler ut. than to be always ●● Fakta-fellen. I et forsøk på å prøve å huske fakta, kan vi gjenta dem for oss selv igjen og igjen. Ulempen med denne taktikken, er at mens right by having no vi henger fast i våre utvalgte fakta, har den som snakker gått videre til nye fakta. Disse mister vi. ideas at all.»

Her som ved andre psykologiske «feller» er konklusjonen: Er du opp- merksom på fellene, er det både lettere å kjenne dem igjen og unngå dem.

Wolffs handlingstips i kjølvannet av sitatet, er: Gjør det til en vane å komme opp med ti ideer om dagen rundt det prosjektet du holder på med for tiden. «Planer er bare gode Ikke døm ideene underveis. Noter ned selv de ideene du vet ikke vil fungere. intensjoner med min- To dårlige ideer kan i kombinasjon vise dre de umiddelbart blir seg å bli til én god ide. Skriv ned ideene, gå igjennom dem med jevne mellom- omsatt i hardt arbeid.» rom – for eksempel en gang i måneden – og iverksett det du finner nyttig. Peter F. Drucker (1909 2005), populariserte temaet målstyring på 50-tallet 12 Ledelse Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet Fra supper til studenter Da Nina Skage tok over som administrerende direktør for Norges Handelshøyskole, ble hun den første kvinnelige direktøren ikke bare ved handelshøyskolen, men på noen større europeisk handelshøyskole.

Av Otto von Münchow Overtar etter uro [email protected] Nina Skage tar over en høyskole som har vært gjennom en turbulent omstillingsprosess. Under idligere i år tiltrådte Nina Skage (51) som hennes forgjenger, Ole Hope, sin tid signerte Mini-CV øverste administrative leder for den vel- blant annet 14 professorer et bekymringsbrev Trenommerte Norges Handelshøyskole mot den sittende ledelsen. En rapport fra revi- (NHH) i Bergen. Hun kommer selv fra nærings- sjonsselskapet PWC har videre skildret uheldige livet der hun har ansatt veldig mange ledere og og uformelle nettverk. Rapporten slår også fast at økonomer nettopp fra NHH. Hun har med andre det nnes en tradisjon for omkamper om avgjø- Nina Skage (51) ord opplevd hva NHH leverer fra andre siden og relser og ansatte som ikke er lojale mot autori- sett hvordan uteksaminerte NHH-studenter pre- teter. Bosatt: I Bergen sterer i praksis. Den nye direktør signaliserte tidlig at hun Stilling: Admin- – Vi snakker om veldig otte studenter som ønsket å legge problemene ved NHH bak seg. istrerende direktør ved kommer ut herfra. De er ofte de foretrukne ledere Samtidig har hun vært tydelig på at PWC-rap- Norges Handelshøy- i næringslivet. De er veldig dyktige på mange porten og funnene der må tas med i den videre skole i Bergen områder, blant annet fordi de er analytiske, har arbeidsprosessen. Utdanning: Sivil- faglig dybde og er gode på nans, konstaterer Nina – Jeg har stor ydmykhet for det som har vært, økonom fra St. Cloud Skage. men mitt budskap er at vi nå skal se fremover, State University, Min- – De som kommer herfra, kan brukes til så mye, sier Skage og legger til at endringsprosesser ofte nesota, USA. enten vi snakker logistikk, markedsavdeling eller er svært krevende, og det at de skaper turbulens Karriereglimt: innkjøpsavdeling. er ikke noe som er unikt for NHH. Tvert imot er Integrasjonsdirek- det veldig vanlig også i næringslivet. tør, HR-direktør, Utvikle merkevaren Skage har vært klar på at det er mye hun ikke kommunikasjons- Som ny administrerende direktør kan selvsagt kunne om NHH da hun tiltrådte. Men hun ser på direktør, markedssjef ikke Skage si noe annet. Men hennes lovprisning det faktum at hun kommer inn med blanke ark og seksjonssjef hos og engasjement er ekte. Samtidig erkjenner hun som en mulighet, ikke en ulempe. Nye øyne vil Rieber & Søn. at skolen hun leder har fått konkurranse, først nne andre løsninger er hun overbevist om. NHH Familie: Gi og har to og fremst fra BI og NTNU. Alle tre høyskoler til- skal utdanne fremtidens ledere, og da må en starte barn, en jente på 18 og byr deler av samme utdanning. I tillegg stikker med seg selv. en gutt på 12. Copenhagen Business School av med 200 norske – Jeg skal jobbe for å få til en god dynamikk i Fritid: Liker å gå på studenter. ledergruppen slik at den fungerer bra. Deretter ski, følger opp barna på – Slik jeg ser det, er konkurranse bare bra. Fra kan jeg se mer på det strategiske i forhold til visjon idrett, glad i å lage mat, min tid i næringslivet er jeg vant til konkurranse og og videreutvikling av skolen. ellers opptatt av trim, omstillingsprosesser. Dette er verdigfull erfaring venner og familie. som jeg tar med meg når jeg nå skal bygge videre Utfordrende toledermodell på det renommeet som NHH allerede har. Noe av det første Nina Skage måtte forholde seg Nina Skage har 26 år bak seg i det private til var den todelte ledelse ved NHH; hun som For Nina Skage, nyansatt administrerende direktør ved NHH, var det en overgang å gå fra det private næringslivet og til det o entlige. næringslivet. Siden 1993 og frem til hun ble ansatt administrativ leder og rektor Frøystein Gjesdal ved NHH i januar i år har hun hatt ulike lederstil- som faglig leder, i tillegg til å være styreleder. linger i det bergenske næringsmiddelkonsernet Hun sier at det var uvant, men ikke problematisk. – Vi må ta egen medisin. For å utdanne gode Rieber & Søn. I mange år jobbet hun med opera- Umiddelbart da hun tiltrådte, satte hun i gang ledere, må vi selv drive godt lederskap. sjonell strategi, og dette er noe hun tar med seg med å få et operasjonelt rammeverk på plass Den kanskje største forskjellen mellom å ha en som administrerende direktør for NHH når hun med en rolleavklaring mellom administrasjon oentlige eier, som Kunnskapsdepartementet, og skal forvalte og bygge ny strategi for handelshøy- og institutter. å jobbe i det private næringslivet, er det departe- skolen i Bergen. – Det handler om det vi skal bli enige om i pro- mentale språket. Det samme gjelder all rappor- – Det jeg kan bidra med er endringsledelse sessen vi har satt i gang. Deretter må vi få på plass tering og de mange oentlige konferanser en må og ledelse, sier Skage til Ukeavisen Ledelse. Hun en mer verdibasert ledelse, der NHH sine verdier – være med på. Og så peker Skage på det faktum at understreker at det ikke er slik at noe må endres åpen, engasjert og ambisiøs – ligger nedfelt. Målet alt er åpent, fra styrepapirer til anbud. Det synes over natten, og hun skal på ingen måte snu alle er å skape et fellesskap her ved skolen. hun er vanskelig å vende seg til all den tid en har steiner. Men over tid må NHH sikre at høyskolen Nina Skage er personlig opptatt av at det må konkurrenter der ute. har sin posisjon i behold. være ryddig kommunikasjon og kommandolinjer – Jeg kommer inn i bildet for å videreutvikle den i ledelsen, der det er klart hvem som tar hvilke Egen medisin otte merkevaren til NHH. Det er en merkevare avgjørelser. Hun snakker om et ansvarlighets-tre Skage mener at i forhold til å utdanne gode ledere, som det er viktig å ta vare på. Du blir aldri ferdig der linjene er klare. har NHH et fortrinn ved forskningen som drives med å prolere og bygge en merkevare, og den må – Det er krevende med todelt ledelse. Men vi ved skolen, både gjennom selskapet Samfunns- hele tiden pleies og videreutvikles. kan få det til hvis vi har et godt rammeverk, under- og næringslivsforskning AS og tilknytningen til streker Skage. Administrativt Forskningsfond. Slik hun ser det, Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Ledelse 13

FOTO: OTTO VON MÜNCHOW

For Nina Skage, nyansatt administrerende direktør ved NHH, var det en overgang å gå fra det private næringslivet og til det o entlige.

er NHH godt skodd for å utdanne studenter med «Vi må ta næringslivsleder, noe som hun opplever ikke er skrevet oppgave hos Rieber & Søn. Det er bare gode lederegenskaper. helt på plass ved NHH. – Vi har fortsatt en vei å positivt for næringslivet å slippe dem litt løs. – Vi kan kanskje ta dette enda mer i bruk, legger egen medi- gå her, sier hun. NHH har tatt mål av seg å bli blant de ledende Nina Skage til. sin. For å handelshøyskoler i Europa. For å nå målet, ser Som leder selv og som leder for en høyskole Mer praksis Nina Skage at det er nødvendig å spisse forsknin- som utdanner ledere, er det naturlig at Skage er utdanne En kunnskap som den nye høyskoledirektøren gen enda mer. Og så må det en enda større grad opptatt av ledelse. For henne handler god ledelse gode ledere, tror hun kan bidra med, er hennes erfaring som av internasjonalisering til. om å være åpen og inkluderende, men også om å student ved St. Cloud State University i Minnesota – NHH skal opprettholde sin posisjon ved å kunne delegere. Som hun sier; la alle blomstene må vi selv i USA. Hun tok siviløkonomutdannelse der og har styrke oss på noen områder. Det viktigste blir å få blomstre. En egenskap som Skage mener er spe- drive godt merket seg at over dammen legger en mer vekt på mer forskningsbasert læring. sielt viktig som leder, er å være samtalepartner for å knytte utdanningen tettere opp mot nærings- Nina Skage har fortsatt mye Rieber-blod i årene mellomlederne sine. En god leder må også kunne lederskap.» livet. sine. Blant annet henger to store plakater fra hen- løse opp i utfordringer underveis. – Der borte kk en mer praktisk erfaring. Ved St. nes tidligere arbeidsgiver på hennes nye kontor. – Samtidig må en leder være fast i sken. Cloud ble vi utplassert i bedrifter og jobbet med vir- De viser henholdsvis nærbilder av brokkoli og Nina Skage er både imøtekommende og kelige problemstillinger. Ikke minst er universitetene rabarbra – tett på og med intense farger. sprudlende av humør, men det er ikke tvil om i USA inkere til å jobbe med næringslivet om entre- – Jeg blir så glad når jeg ser på dem, sier den at hun vet å sette tingene på plass. Som hun selv prenørskap, og det er noe våre studenter etterlyser. relativt nye administrerende direktør ved NHH. påpeker, er hun vant til målstyring fra sin tid som – Jeg har selv hatt mange studenter som har 14 Ledelse Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Beslutninger Valgets kval For at ledere skal kunne ta gode beslutninger må de vite forskjellen på de ulike typene beslutninger de er ansatt for å ta. Det er stor forskjell på strategiske beslutninger som bestemmer selskapets evne til å prestere, og rutinevalg mellom alternativer som bedri en ikke har innytelse over.

tro på egne ferdigheter og egen vurderingsevne. Av Dag Håkon Hellevik – Selvtillit kan være helt avgjørende i en del type [email protected] beslutninger, men ikke i alle, fremhever Rosenz- weig. Også her mener han at en del konklusjoner et sier Phil Rosenzweig, professor i stra- trukket på bakgrunn av tidligere forskning har tegi og internasjonal utvikling ved han- vært for unyanserte. Ddelshøyskolen IMD i Lausanne i Sveits. – Mange forsøk har vist hvor lett det er å ta feil Han utga nylig boka «Left brain, right stu » en hvis man har for mye selvtillit. En megler som kjø- tittel som spinner på at gode ledere må la seg styre per en bunke aksjer kan ikke forbedre prestasjo- både av sin logiske og sin kreative hjernehalvdel. nen til selskapene han har kjøpt seg inn i, så hvis Undertittelen er «hvordan ledere kan ta beslut- overdrevet selvtillit får ham til å ta store sjanser Phil Rosenzweig, ninger som gjør dem til vinnere». med tvilsomme papirer kan det gå svært galt. En professor i strategi og leder som styrer et prosjekt har derimot stor inn- internasjonal utvikling ved handelshøyskolen Kan du påvirke? ytelse på utfallet av prosjektet. Derfor er hans IMD i Lausanne i Sveits. – Det er gjort mye forskning på beslutninger, og selvtillit desto mer viktig når han skal bestemme mye av dette har vist hvor lett folk har for å gjøre om han vil gå for prosjektet eller ikke. For det er lett feil basert på forutinntatte holdninger. En konklu- å påvise at dersom du er i en situasjon hvor du kan sjon har da blitt at man skal jobbe for å gjøre seg og må prestere, da presterer du bedre dersom du selv oppmerksom på slik forinntatthet og forsøke har tro på deg selv. Og motsatt, muligheten er stor å motvirke den, forklarer Rosenzweig. for at du presterer svakt hvis du i utgangspunktet – Denne konklusjonen er både viktig og riktig, tror at sjansene dine er dårlige. men den baserer seg på forsøk som har viktige Et av de viktigste spørsmålene en leder må stille seg selv før han eller hun tar en avgjørelse, er derfor i hvilken grad han selv kan påvirke resultatet av beslutningen. begrensninger. En typisk begrensning i mange Selvtillit og sjølgodhet laboratorieforsøk er at deltakerne ofte blir bedt Selvtillit er viktig i mange typer beslutninger, men om å ta beslutninger i situasjoner hvor de ikke det er også et ord med et varierende verdiinnhold, Stort hull, lite hull har noen kontroll over utfallet. Men det er en stor påpeker han. Et forsøk Rosenzweig forteller om i boka handler forskjell å mene noe om været eller om utfallet av – Selvtillit handler i stor grad om hva en per- om golf. For noen år siden gjorde organisasjonen en idrettskonkurranse, og å mene noe om utfallet son tror at han eller hun kan klare i dag, sam- for profesjonell golf i USA en undersøkelse blant av en prosess som du selv aktivt kan påvirke. menlignet med hva personen har klart å gjøre sine spillere og spurte dem hvor mange av sine Et av de viktigste spørsmålene en leder må stille før. Hvis jeg tror at jeg er inkere til å utføre en avsluttende tometers slag de tra på. De aller este seg selv før han eller hun tar en avgjørelse, er der- bestemt handling enn hva jeg faktisk er, så kan anslo at de klarte 70 prosent eller mer. Men en for i hvilken grad han selv kan påvirke resultatet noen argumentere med at jeg tror for godt om analyse av alle slike slag i alle turneringer dette av beslutningen. Skal vi kjøpe denne aksjen eller meg selv. Det kan lett fremstilles som negativt. året viste at tre prosenten bare var 55. denne produktporteføljen? Vurderingen vil være Men hvis den samme overdrevne troen på egne – Men uten denne overdrevne troen på egne annerledes hvis bedriften kan påvirke den fremti- evner får meg til å sette ny personlig rekord i den ferdigheter ville antakelig det store ertallet av dige verdien av det man har kjøpt, sammenlignet øvelsen jeg forsøker å gjennomføre, så er jo dette spillerne tru et på enda færre, mener Rosen- med en situasjon hvor man ikke kan det. udelt positivt. Selv er jeg mest opptatt av selvtillit zweig. I boka beskriver han et eksperiment ved som noe som kan brukes positivt, men det forut- Purdue University hvor to grupper ble satt til å slå Tro på egne ferdigheter setter at vi bruker denne selvtilliten i de riktige en golfball i hullet fra to meters avstand. Forsøket Et viktig element i en slik beslutning er ofte egen typer situasjoner. ble gjort innendørs, og i taket satt en projektor

andre, så kan dette selskapet by mer og likevel tjene mer. Det samme hvis to bedrifter konkur- Seierens forbannelse rerer om å kjøpe en tredje, men hvor de to har ulike forutsetninger for å integrere den nye orga- n av de viktigste typer beslutninger som tas budgiverne legger seg under den virkelige ver- nisasjonen i sin egen. i næringslivet handler om å legge inn bud dien, men svært ofte går «gevinsten» til en «hel- Epå eksempelvis oppdrag, rettigheter eller dig vinner» som eksempelvis betaler hundre Hvor mye smartere? andre bedrifter. Som deltaker i en slik auksjon er kroner for en krukke som bare inneholder åtti. En gjennomgående historie i Rosenzweigs bok intensjonen å få tilslaget, for senere å tjene penger handler om byggentreprenøren Skanskas ameri- på handelen. Du ønsker å by så høyt at du slår Ikke en absolutt verdi kanske datterselskap som konkurrerer om et stort konkurrentene, men samtidig så lavt at du kan De to nøkkeltallene er prisen vi betaler kontra o entlig byggeprosjekt. I første kapittel møter vi tjene penger etterpå. verdien av det vi kjøper. Men virkeligheten kan administrerende direktør Bill Flemming og får ta I et kapittel han har kalt «seierens forban- være mer kompleks enn et glass med penger, og del i hans tro og tvil om hvor langt ned han tør nelse» analyserer Rosenzweig de mekanismene situasjonen er ofte at verdien på «varen» ikke er presse sin egen pris. Byggherren hadde satt en som kan påvirke lønnsomheten i en slik auk- absolutt. Åtti kroner er og blir åtti kroner, men makspris på 1,212 milliarder dollar, mens Skanska sjon. Ofte er det slik at dersom mange tilbydere hvis den som får tilslaget har muligheter til å i sine første kalkyler endte på 1,260 milliarder. For- er med i kappløpet, så er sjansene store for at påvirke verdien av det han kjøper er ikke kjøpe- skjellen var 48 millioner dollar, nær 300 millioner den som til slutt vinner budrunden ender opp summen alene det avgjørende. To oljeselskaper norske kroner eller 3,8 prosent av totalen. med å tape penger. En typisk studie går ut på å kan for eksempel by på det samme feltet, men For Flemming og hans stab var det nå ntel- fylle et syltetøyglass med mynter og få en gruppe hvis det ene selskapet har teknologi som gjør lingen begynte. Hvor mye kunne de redusere sine «forsøkskaniner» til å by på innholdet. De este dem i stand til å produsere rimeligere enn det utgifter i forhold til hva de hadde klart på tilsva- Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Ledelse 15

4 typer beslutninger

I boka beskriver Rosenzweig de fire viktigste typene beslutningspro- sesser som ikke bare ledere, men vi mennesker i alminnelighet, ofte stilles ovenfor. Beslutningene plas- serer han langs to akser: styring og prestasjoner. Styring ser på i hvilken grad vi kan påvirke betingelsene utfal- let, mens prestasjoner ser på måten vi måler suksess på. Kombinert gir dette fire typer beslutninger:

Rutinevalg. Når du handler i en vanlig butikk, velger du vanligvis blant produktene 1du har foran deg i hyllen. Disse produktene, f.eks. en melkekartong eller et syltetøyglass, er som de er. Du har ikke mulighet til å forbedre dem. Styringen er lav. Du foretar det valget som passer deg best – det spiller ingen rolle hva andre kjøper. Prestasjonen er absolutt. Det samme gjel- der de fleste personlige investeringsbeslutninger. Du kan stort sett bestemme hvilket selskap du skal kjøpe aksjer i, men med mindre du kjøper en svært stor post kan du ikke forbedre presta- sjonene deres etter at du har kjøpt aksjene. Du ønsker høy avkastning, men prøver ikke å gjøre det bedre enn andre. Målet er å gjøre det bra, men ikke å komme først i mål.

Påvirkning av utfallet. Mange beslut- ninger innebærer mer enn å velge blant 2alternativer vi ikke kan forbedre. Se for deg at du skal slå fast hvor lang tid du trenger for å fullføre et prosjekt. Det er en vurdering du kan styre, det er faktisk opp til deg å få prosjektet fer- dig. Her spiller positiv tenkning en rolle. Ved å tro at du kan prestere godt, muligens med en selvsik- kerhet som kan ses på som litt overdreven, kan Et av de viktigste spørsmålene en leder må stille seg selv før han eller hun tar en avgjørelse, er derfor i hvilken grad han selv kan påvirke resultatet av beslutningen. du ofte forbedre prestasjonene.

Konkurranserelatert satsing. Den som laget en ring av sirkelformede skygger rundt – Selvfølgelig, men kompetanse trenger du til tredje typen introduserer en konkurranse- golfhullet. Når den ene gruppen slo var golfhul- alle typer beslutninger. Kjøper du syltetøy kan du 3dimensjon. Suksess er ikke lenger et spørs- let omkranset av relativt store skygger, noe som ikke påvirke kvaliteten på innholdet i glasset, men mål om absolutte prestasjoner, men avhenger kk hullet til å se mindre ut enn det faktisk var. skal frokosten bli vellykket må du vite hvilken type av hvor godt du gjør det i forhold til andre. Dette Da den andre gruppen overtok lagde projektoren syltetøy familien din liker. Kjøper du aksjer er din er beslutninger du tar i lys av hva du mener at små skygger som kk golfhullet til å se stort ut. kompetanse om markedet helt avgjørende for konkurrentene dine kommer til å gjøre. Du må Resultatet var helt entydig. Gruppen som trodde at «Mange for- det nansielle resultatet, og et av poengene her forutse deres mest sannsynlige trekk, slik at du de slo golfballen mot et stort hull hadde en nesten er at da kan overdrevet selvtillit slå ut negativt. får best mulig sjanse til å vinne. dobbelt så høy treprosent som de som trodde søk har vist Men når du skal slå en putt i golf, da er positiv at hullet var lite. I virkeligheten slo selvsagt alle hvor lett det tenkning helt avgjørende! Det samme gjelder når Strategiske beslutninger. I denne spillerne ballen fra samme avstand og mot det er å ta feil du tar strategiske forretningsavgjørelser. Hvis du fjerde typen beslutningsprosesser kan du samme hullet i gulvet! kaster deg inn i et nytt marked med ambisjon om 4 aktivt påvirke utfallet, og suksess innebæ- hvis man har å utvikle et helt nytt produkt for i neste omgang rer å gjøre det bedre enn konkurrentene. Her fin- Trenger alltid kompetanse å utkonkurrere en rival, da er troen på at du skal ner vi essensen i strategisk ledelse. Bedriftsledere – Du måler ikke kompetanse når du analyserer for mye selv- klare oppgaven en helt nødvendig forutsetning for er ikke som kunder i butikken eller investorer beslutninger. Er ikke kompetanse viktig? tillit» å lykkes, sier Phil Rosenzweig. som velger en aksje. De leder og kommuniserer, og i kraft av sine evner til å inspirere og opp- muntre kan ledere påvirke utfallet. Det er her strategien kommer inn i bildet. Beslutningene om å gå inn på et nytt marked, slippe et nytt produkt eller kjøpe opp et annet sel- skap, er alle i det fjerde feltet, men det er mange eksempler som ligger utenfor næringslivet. I rende prosjekter tidligere? Hvor mye smartere enn – De hadde selvtillit nok til å tro at de ville idretten former treneren utøvernes prestasjoner før kunne de klare å jobbe? Hvor sikre kunne de kunne jobbe smartere og rimeligere på dette pro- og setter dem sammen til et effektivt team som være på sine egne kalkyler, slik at de ikke kk over- sjektet enn hva de hadde klart før. Denne selvtil- kan utkonkurrere motstanderen. Eller i politik- raskelser etter at jobben var satt i gang? Hvor langt liten bunnet i et element av risikotakning, men ken, hvor det å vinne en politisk kampanje ned trodde de at konkurrentene ville gå? Å vinne også i erfaringer, for selskapet hadde også tidligere avhenger av smarte vurderinger av konkurren- en slik jobb med en knapp margin kunne være lyktes i strekke sine egne grenser. Men i sine vur- tene og evnen til å mobilisere støttespillere, ofte veldig bra, men å levere det klart laveste budet og deringer satte de også en grense for seg selv, en mot dårlige odds. på den måten undergrave egne fortjenestemulig- grense de ikke ble fristet til å underskride. De var heter kunne bli direkte katastrofalt. så realistiske at de ikke lot seg rive med til å ville vinne denne konkurransen for enhver pris. Selvtillit og realisme hadde gått så lavt. Derfor er svaret på spørsmålet Flemming endte med et bud som lå 1,3 millioner En god beslutning et ubetinget «ja». dollar, eller drøyt 0,1 prosent, under byggherrens – Dermed endte anbudsprosessen med en god – Hva med de som vant anbudet, kk de smake grense. Skanska nådde med andre ord sitt abso- beslutning selv om helten ikke vant verken prin- av «seierherrens forbannelse»? lutte mål, nemlig å komme inn under oppdrags- sessen eller kongeriket? – Kontrakten ble tildelt i 2010 og prosjektet er giverens kravterskel. Derimot nådde de ikke det – Du blir ingen vinner i næringslivet dersom ikke ferdigstilt, men ting tyder på at dette kan bli relative målet, nemlig å underby alle konkurren- du må betale for å få lov til motta premien. Sel- resultatet. Det virker som om det selskapet som tene. Derfor kk de heller ikke oppdraget. skapet som kk jobben la inn et bud som lå 12 påtok seg oppdraget kan ha gått så lavt i sitt bud – Det Flemming og hans stab imidlertid klarte, millioner dollar eller 70 millioner kroner under at de ikke kommer til å tjene på jobben. Det ende- var å nne sitt eget økonomiske balansepunkt for Skanska, og Bill Flemming er i etterkant overbevist lige svaret får vi likevel ikke på en stund, sier Phil prosjektet, fremhever Rosenzweig. om at hans rma ville tapt penger dersom de selv Rosenzweig. 16 Ledelse Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett

Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Sykepenger under T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no dagtidsaksjon Når sykefraværet startet før aksjonen

Spørsmål: Jeg er en arbeidstager som er ansatt § 8-32, en bestemmelse som regulerer retten til i en mekanisk bedrift. Under lønnsoppgjøret i år, sykepenger under gå-sakte-aksjon. En arbeids- har det nå vært en lokal gå-sakte-aksjon fordi par- tager som er arbeidsufør under en tari messig tene ikke har klart å bli enige om det lokale tilleg- hjemlet nedsettelse av arbeidstempo (gå-sakte- get. Jeg var sykmeldt allerede 3 uker før aksjonen aksjon), skal ha sykepenger ut fra arbeidsinntek- begynte. Allikevel har NAV-kontoret nå fastsatt at ten under aksjonen. Dette gjelder allikevel ikke jeg skal ha sykepenger på linje med de som er i hvis arbeidstager har vært sykmeldt i minst 14 dagtidsaksjon. Sykefraværet mitt ser ut til å vare dager før aksjonen startet. Det ser ut til å være minst 1 måned til, og dette er et stort problem for situasjonen i Deres sak. Vis derfor til bestemmel- meg. Har NAV-kontoret rett til dette? sen og eventuelt til dette svaret, så blir nok dette Den beste måten å løse rettslige Sykmeldt arbeidstager korrigert. SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård problemer på, er å unngå dem. Svar: Nei. Dette er regulert i folketrygdlovens

T 23 01 01 01 Utforming advarsel E [email protected] www.bullco.no Er det krav til hvordan en advarsel utformes?

Spørsmål: Er det noe lovkrav til hvordan en men bare med muntlig tilsnakk. Da kan man refe- advarsel utformes? rere både arbeidsgivers reaksjon, men også hva HR-medarbeider som den gangen faktisk skjedde. Det tredje krav er at man bør varsle neste sanksjonsnivå. Er det aktu- Svar: Nei. Det betyr likevel ikke at det er likegyl- elt å vurdere en oppsigelse ved en ny forgåelse, bør dig hvordan en advarsel utformes. Først og fremst dette sies i advarselen. Da vil man antagelig ha BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. bør man presist få md en beskrivelse av hva som den maksimale korrigerende e ekt samt at man Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. skjedde. Dette for å sikre et slags speilbilde av fak- lettere blir forstått, hvis man griper til oppsigelse tum. For det annet kan man med fordel ta med i neste runde. også tidligere hendelser det har vært reagert på, SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård    Stortingsgata , Oslo    - [email protected]  baa.no

Rett til sykepenger Annonsere her? Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 Når en ansatt har ere arbeidsgivere E-post: [email protected]

Spørsmål: Jeg er innehaver av en håndverks- lyte avslås, hvis den aktuelle person uten rime- bedrift med et par titalls ansatte. En av arbeids- lig har nektet å ta imot tilbud om behandling, tagerne har en bijobb i et annet rma. Det repre- rehabilitering eller andre arbeidsrettede tiltak. senterer ikke aktivitet i forhold til konkurranse Tilsvarende kan ytelsen dels eller delvis holdes for meg. Jeg har derfor akseptert denne bijobben tilbake, dersom vedkommende unnlater å inn- til tross for at jeg noen ganger synes at denne rette seg etter legens råd. Det samme gjelder om arbeidstageren virker dyktig sliten på jobb i sin man opptrer på en slik måte at man kan forverre hovedbeskjeftigelse hos meg. Nylig var han så helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. uheldig å skade seg i bistillingen, slik at han for en Er noen av disse situasjonene aktuell, kan man periode er blitt helt arbeidsufør. Spørsmålet som selvfølgelig vurdere å nekte på dette grunnlaget. har meldt seg er om han har rett til sykepenger fra SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård oss i arbeidsgiver-perioden? Det forekommer meg noe urimelig. Må vi betale dette? «Selv om skaden var Håndverksmester Endelig selvforskyldt eller skyl- Svar: Svaret er ja. Etter folketrygdloven har man rett til sykepenger hvis man er helt arbeidsufør pga. des en smule uaktsom- som e-avis! sykdom. Arbeidsgiverperioden på 16 dager dekkes Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse av arbeidsgiver fullt ut. Hva arbeids-uførheten er het fra arbeidstagers som e-avis! forårsaket av er i prinsippet uten betydning for saken. Selv om skaden var selvforskyldt eller skyl- side, er utgangspunktet des en smule uaktsomhet fra arbeidstagers side, http://app.ukeavisen ledelse.no er utgangspunktet at vedkommende har krav på at vedkommende har sykepenger. Etter folketrygdlovens § 21-8 kan et Når du registrerer deg får du en pin på sms. krav om ytelse på grunnlag av sykdom, skade eller krav på sykepenger. » Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Ledelse 17 Nye bøker

25 år med Brønnøy- sundregistrene Brønnøysundregistrene feirer 25 år som egen etat, noe som blant annet markeres med en jubileums- bok. Boka handler om hvordan staten i 1980 la et databasert register til en liten by i Nord-Norge, og utviklingen frem til i dag – en historie som ifølge boken har gjort hverdagen enklere for både privat- personer og norsk næringsliv, takket være orden, forenkling og digitalisering. Forfatter Harald Harnang har fortid som journa- list, og er nå seniorrådgiver ved Brønnøysundregis- trenes seksjon i Narvik. Han har tidligere skrevet flere bedriftshistoriebøker.

Brønnøysundregistran – værsågod! 25 år med orden, forenkling og digitalisering Harald Harnang Brønnøysundregistrene 224 sider Samhandling Sulten på mer sto om Hvordan skal vi skape en reel tverrfaglig organi- sasjon? Hensikten med denne boken er å stille ledelse og arbeidsliv? spørsmål ved og skape refleksjoner over den stadig mer utfordrende og nødvendige samhandlingen i velferdssamfunnets organisasjoner. Prøv Ukeavisen Ledelse Boken tar for seg arbeidet med å skape bedre kommunikasjon og samhandling i offentlige organisasjoner som tilbyr velferdstjenester basert på fagkompetanse. I tillegg presenterer den en alternativ forståelse til mer tradisjonelle tilnær- minger til dette feltet. Ut over dette gir boken et godt grunnlag for å analysere betingelsene for samhandling og konkrete beskrivelser av og refleksjo- ner om hvordan dette kan skje i praksis. Gratis

Samhandling. Gevinst eller tap? Ballo, Dahl, Fjeld, Knudsen, Unstad. Kommuneforlaget i 4 uker 175 sider Per Fugelli Send SMS Per Fugelli er professor i sosialmedisin ved Univer- sitetet i Oslo og en av våre mest aktive samfunnsde- battanter. Han har valgt det offentlige ordskiftet som LEDELSE ULtil 2030 en av sine arenaer for å utøve sosialmedisinen. I denne boken blir hans mest betydningsfulle tekster for første gang samlet og kommentert av noen utvalgte fagfeller. Boken er blitt det som på engelsk kalles en «reader».

En Lesebok Tekster i utvalg 1969 - 2014. Per Fugelli. Med bidrag fra Jan Frich, Anne Kveim Lie, Kirsti Malterud og Steinar Westin. Universitetsforlaget Sider: 574 sider Bli kjent med din egen lederstil! Boken handler om personlighet og ledelse, om hvordan hodejegere tenker, og om det teoretiske grunnlaget for personlighetstestene som de anven- der. Psykologisk forskning presenteres lettlest og morsomt med mange eksempler fra norsk hverdag i privat og offentlig sektor. Boken henvender seg til ledere på alle nivåer, fra det ytterste leddet ut mot kunder, pasienter og brukere og opp til styrerommet. Forfatteren gir råd om hva du som sjef må bli bedre til og hva du må slutte med. Her er det mange gode historier å bli klokere av

Er du en god sjef? Personlighet og testing for ledere Elin Ørjasæter Cappelen Damm 140sider 18 Ledelse Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Ny avhandling: Når kvinner må si unnskyld …

Ville valgt andre medie- strategier i dag Gerd Liv Valla og Åslaug Haga har begge opplevd å bli skandaliserte i mediene. I ettertid er de kritiske til forsvarsstrategiene de valgte da det stormet som verst.

Av Grethe Tidemann, UNIFORM Åslaug Haga ble i 2008 utsatt for en massiv kri- [email protected] tikk da det ble kjent at en brygge var blitt oppført på hennes grunn og et stabbur var blitt utleid som år kvinner må si unnskyld …, er tittelen hybel uten de nødvendige tillatelsene fra kom- på doktoravhandlingen til stipendiat Elin munen. NStrand Hornnes ved Institutt for medier og I intervju med Hornnes understreker Haga Det var stort fremmøte av pressefolk da LO-leder Gerd-liv Valla annonserte at hun trakk seg som LO-leder i 2007. kommunikasjon. I avhandlingen intervjuer hun behovet for en kritisk og granskende presse, men åtte skandinaviske politikere som har opplevd å mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved få en massiv medieomtale pga. lovovertredelser pressedekningens volum og omfang, sett i forhold noe feil og mediene kk nye ting å henge seg opp i. eller brudd på moralske normer. til alvoret. Vi burde ha skalket lukene og ventet med å uttale Daværende samferdselsminister Magnhild oss før vi var sikre på at alt ble korrekt, sier Haga. Sensasjonsjakt og okkmentalitet Meltveit Kleppa var i 2010 en av ere ministre Det er de siste årene blitt stadig ere slike skan- som måtte levere tilbake gaver i den såkalte gave- Krigeren i henne våknet daler i mediene. kontroversen. Gerd Liv Valla ble i 2007 beskyldt for å ha mobbet – Det politiske klimaet er blitt tøere, i tillegg – Meltveit Kleppa tok imot et armbånd fra Fis- sin kollega Ingunn Yssen. I avhandlingen innrøm- har økt kommersialisering og krav om prott kerstrand Verft etter å ha døpt et av verftets båter. mer Valla at hun angrer på ere av sine utspill i bidratt til en mye mer pågående presse og et medi- Sammenlignet med de store korrupsjonsskan- mediene. ebilde mer preget av sensasjonsjakt og okkmen- dalene lenger sør i Europa, er dette småpenger, Om pressebringen hun holdt samme dag som talitet, påpeker Strand Hornnes. kommenterer Strand Hornnes. Stipendiat Elin Strand Yssen første gang stod fram i VG med sin historie, I avhandlingen forteller tidligere olje- og ener- Hornnes ved Institutt for sier hun: – Det jeg er sikker på nå i ettertid, det giminister Åslaug Haga for første gang hvordan Burde skalket lukene medier og kommunika- er at det var feil å ha den pressekonferansen. Da hun opplevde mediestormen rundt brygge- og I avhandlingen analyserer hun kvinnenes for- sjon. skulle vi bare ha sagt at vi har konstatert utspillet. stabbursaken i 2008. Her beskriver hun situasjo- svarsstrategier. Vi har fått brevet. Hvis det er noe i disse beskyld- ner som dahennes barn måtte krype over kjøk- I motsetning til i lignende, tidligere studier, har ningene, da må Yssen gå til rettssak. Det var det kengulvet for å unngå å bli fotografert av mediene hun også bedt kvinnene fortelle hvordan de i etter- jeg skulle ha sagt. som hadde forskanset seg utenfor huset. tid vurderer sine forsvarsstrategier og hvordan de Valla forsvarer sine oensive reaksjoner i kon- Tidligere LO-leder Gerd Liv Valla opplevde at mener deres kjønn påvirket medienes dekning. ikten med at det var krigeren i henne som våknet: uttalelser fra hennes støttespillere ble luket vekk i Av politikerne som Hornnes har intervjuet, er –Det å få dette her, det føltes så utrolig urimelig og mediene. – Folk som var vant til å være i media har det Gerd Liv Valla og Åslaug Haga som er mest så lite sannferdig at krigeren i meg tenkte: Oj, dette blitt oppringt, både av Dagbladet og VG, og sagt misfornøyde med strategiene de valgte da medi- må jeg ut og rette på. veldig mye positivt om meg, men det kom ikke eoppslagene kom. en setning på trykk, uttaler Valla i avhandlingen. Åslaug Haga angrer på at hun ikke var mer til- Ingen pusekatt bakeholden overfor pressen. – Ingen kommer seg til toppen av arbeiderbe- Bagatellmessige overtredelser – Det jeg først og fremst hadde gjort annerledes, vegelsen uten å være tø og kunne bite fra seg. Skandinaviske politikerskandaler kjennetegnes, er at jeg ville vært langt mindre åpen innlednings- Dette preget også hvordan Valla svarte på kritikken ifølge Hornnes, ved at det ofte dreier det seg om rela- vis. Vi prøvde å være åpne og svare oppriktig på i forbindelse med LO-dramaet, mener Hornnes. tivt bagatellmessige overtredelser eller normbrudd. alle spørsmål, men fordi alt gikk fort og direkte ble Selv mener Valla at medienes forventninger til Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Ledelse 19

FOTO: NTB SCANPIX

Det var stort fremmøte av pressefolk da LO-leder Gerd-liv Valla annonserte at hun trakk seg som LO-leder i 2007.

FOTO: NTB SCANPIX hvordan kvinner skal oppføre seg, påvirket medi- edekningen. – Ting ble blåst så utrolig stort opp, og det tror jeg har med to ting å gjøre: Kvinner og makt, sier Valla. En hypotese om at kvinner oftere enn menn får merkelapper i mediene, får støtte i materialet til Strand Hornnes. – Gerd Liv Valla introduserte selv begrepet pusekatt i debatten rundt henne ved å hevde at hun ikke var noen pusekatt, men betegnelsen kk umiddelbart fotfeste i mediene som brukte den ved ere anledninger, påpeker Strand Hornnes. I Sverige forteller tidligere kulturminister Ceci- lia StegöChilò om hvordan hun ble omtalt som heks og handelsminister Maria Borelius som høna i den såkalte Ministeraären. «Ting ble La seg ikke at blåst så En hypotese om at kvinner har lettere enn menn utrolig stort for å legge seg ate i medieskandaler, blir imidler- tid ikke styrket i Hornnes avhandling. opp, og det – Ingen av kvinnene jeg har intervjuet, har gitt tror jeg har en uforbeholden unnskyldning, konstaterer hun. – Gerd Liv Valla brukte ordet unnskyld, men med to ting å hevder hennes utsagn er blitt mistolket. Ved å si gjøre: Kvin- unnskyld innrømmer du skyld. Gerd Liv Valla beklaget at Ingunn Yssen følte seg dårlig behand- ner og makt.» Det var stort fremmøte av pressefolk da daværende olje- og energiminister Åslaug Haga på en pressekonfe- let, men mente hun ikke hadde gjort noe galt. Gerd-Liv Valla ranse i 2008 kunngjorde at hun trakk seg både som statsråd og partileder i Senterpartiet. 20 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Nyskaping

Klyngenytt Norske klynger til Champions League Spissing og elitesatsing er nøkkelen når regjeringen skal styrke klyngene. Ny forskning viser at det er vanskelig for dagens næringsklynger å vokse seg større. Løsningen er å bli mer synlig internasjonalt. Blue Maritime i Møre og Romsdal og olje- og gassklyngen NODE i Agder blir derfor Norges første globale ekspertisesenter.

Av Joakim Birkeli Jacobsen arbeid med de beste internasjonale miljøene og [email protected] klyngene som vil være aktuelt som satsingsom- råde. å har Norge fått sine første globale eksper- – Dette er et langsiktig arbeid, og vi tror det vil tisesenter. Utnevnelsen kommer etter at gi god avkastning på sikt, sier Skogstad. Nregjeringen tidligere i år innførte enda Ifølge en Menon-rapport fra i vår, står NODE- Rita Schage (til venstre), Innovasjon Norge Agder, Anne Grete Ellingsen, (midten) leder NODE og næringsminister Monica Mæland (til høyre) fra kunngjøringen der NODE som en av to klynger kk status som et nivå for landets næringsklynger å strekke seg klyngen, som spesialiserer seg innen maritim og Global Centres of Expertise – klyngenes mesterliga. etter. Kjente klynger i Norge er møbelklyngen på o shore leverandørnæring i Agder, for en årlig Sunnmøre, engineering-klyngen på Kongsberg verdiskaping på 9320 milliarder kroner, eller 1,38 hos Nærings- og Fiskeridepartementet som står og instrumenteringsklyngen i Sør-Trøndelag. De millioner per ansatt. Fra 2004 til 2012 vokste klyn- bak tiltaket om å få på plass testlaboratorier som to beste av klyngene er nå løftet opp fra hopen gens verdiskaping med 23,5 prosent årlig. Menon et ledd i å kommersialisere forskning. blant nasjonale ekspertisesentre og gitt æresbe- anslår at klyngen hever regionens arbeidsproduk- tegnelsen Global Centre of Expertise. Det er den tivitet med 8,1 prosent. Klyngepolitikk maritime klyngen Blue Maritime i Møre og Roms- – Utmerkelsen er en solid anerkjennelse av det Det siste tiåret har næringspolitikk i stor grad dal og olje- og gassklyngen NODE i Agder som er arbeidet som har vært gjort her i klyngen, både handlet om forenkling og klyngeutvikling. Vi får de første medlemmene i næringsminister Monica for bedriftene og universitetet, sier klyngeleder i stadig høre om Norges strålende klynger som ikke Mælands «Champions League». NODE, Anne-Grete Ellingsen. bare vokser, men utveksler kunnskap og skaper Å bli opphevet til GCE gir penger i kassen. Den økte støtten skal brukes til å styrke samar- verdier i stort monn. Som det står skrevet i Mic- – Støtten dobles til 10 millioner kroner som kan beidet mellom NODE-bedriftene og kunnskaps- hael Porters evangelium: «Klyngeutvikling er det brukes på klyngens satsingsområder, sier Bjørn miljøene både i Norge og utlandet. o entlige virkemiddelapparatets viktigste verk- Arne Skogstad i Innovasjon Norge. Mer konkret håper Ellingsen GCE-merket vil tøy.» Ifølge Skogstad er det særlig satsing på sam- heve NODE, Møre-klyngen og Universitetet i Det vi skal leve av i fremtiden, når oljen tar Agder i søknadsbunken hos Forskningsrådet. På slutt – nnes kanskje allerede i en bortgjemt krok Klyngepolitikk slutten av året får gruppen svar på om søknaden i en klynge innerst i en fjord på nordvestlandet om et senter for forskningsdrevet innovasjon får «Utmerkel- et sted? ●● Nærings- og Fiskeridepartementet 200 millioner i støtte til å forske på de viktigste sen er en Grunnideen med klynger er at åpenhet og nær- og Kommunal og emnene for oljebransjen akkurat nå. het gjør det lettere å dele felles innsatsfaktorer, moderniseringsdepartementet nansierer I søknaden har de lagt vekt på: solid aner- utnytte samme kunnskapsgrunnlag og lære av klyngeprogrammet og har i år bevilget 150 kjennelse hverandres erfaringer. Bedriften får bedre tilgang millioner kroner til drien. ●● Kostnadsreduksjoner gjennom fjernstyring og av det arbei- til kompetent arbeidskraft, rike kunnskapsnett- ●● Bedriene bidrar selv med en vesentlig del robotisering. verk og gunstige rammebetingelser. Dermed blir av nansieringen av aktivitetene det som har innovasjonstakten raskere og veksten i investering ●● Big Data – deling og tilgang på data fra pro- og sysselsetting høyere. Altså god samfunnsøko- ●● Klyngeprogrammet drives av Innovasjon vært gjort Norge med Siva og Forskningsrådet som duksjonen på riggene. nomi. Dette er dokumentert i ere land og i mange partnere her i klyn- næringer. ●● Bedre drift og vedlikehold på riggene. gen, både for ●● En klynge består av bedrier, universiteter, Bra for landet, ikke for eierne? forsknings- og utviklingsmiljøer som Klyngen jobber også med å få på plass et nasjonalt bedri ene og Men vil det vare? Professor Øyvind Bøhren ved inngår et forpliktende samarbeid for å testlaboratorium som skal dokumentere for en universite- handelshøyskolen BI viser til at klyngeutvikling er forsterke samarbeidsbasert utvikling, konservativ bransje at ny teknologi faktisk virker. god samfunnsøkonomi for landet, men ikke for innovasjonsevne og konkurransekra Til nå har Ugland Eiendom sagt at de vil bygge tet» bedriftenes lønnsomhet. ●● Det blir nå 20 Arena-prosjekter, 12 NCE og laboratoriet og NODE-bedriftene har gått med på Anne-Grete I en forskningsartikkel tok Bøhren og hans 2 GCE å kjøpe tjenester for 50 millioner kroner. En søk- Ellingsen, Klynge- medforfattere Fredrik Hoseth og Håvard Remøy KILDE: NÆRINGS OG FISKERIDEPARTEMENTET nad om 100 millioner kroner ligger til vurdering leder i NODE et oppgjør med klyngehysteriet. De undersøkte Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Nyskaping 21

Nye noter Bård Andersson og Joakim Birkeli Jacobsen følger norske og utenlandske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om nyskaping og gründere.

FOTO: TERJE BORUD/INNOVASJON NORGE Svart marked for helsejournaler Helsevesenet danser farlig nær stupet, sier eksperter som overvåker nettkriminalitet til den amerikanske avisen Politico. En hacking-metode som får tilgang til folks ejournal vil komme, det er bare et spørsmål om tid, ifølge avisen. I Norge er det nettopp frykten for at sensitive pasientdata skal komme på avveie som har holdt utviklingen tilbake. Mens kredittkortinformasjon eller personnum- mer omsettes for en dollar på det svarte markedet, kan en persons helseinformasjon gå for så mye som 500 dollar. Et kredittkort kan kanselleres, men det som står i en helsejournal er umulig å gjøre noe med etter at innholdet er stjålet. Ifølge The Identity Theft Resource Center, var halvparten av alle datainnbrudd til nå i 2014 rettet mot helsesektoren. I tillegg er sektoren den minst forberedte på slike angrep. KILDE: POLITICO

Pensjon City Eldrebølgen står for USAs raskeste voksende tettsted – Det er som Disney World for voksne, forklarer Jerry Conkle til Bloomberg der han tøffer rundt i nabolaget i sin lille elektriske golfbil. Conkle bor i The Villages i Florida som har firedoblet innbyggertallet til 110 000 siden år 2000. Den prosentvise veksten er på par med de globale rakettene Lagos i Nigeria og Dhaka i Bangladesh. The Villages er for pensjonister. Byen har ingen kriminalitet, ingen unger, ingen trafikk og heller ingen forurensning. Det er innført en rekke regler for innbyggerne. Rita Schage (til venstre), Innovasjon Norge Agder, Anne Grete Ellingsen, (midten) leder NODE og næringsminister Monica Mæland (til høyre) fra kunngjøringen der NODE som en av to klynger kk status som Alt fra hvor mange fisk beboere kan ha i karpedam- Global Centres of Expertise – klyngenes mesterliga. men sin, til hvor lenge barn kan komme på besøk er strengt regulert. rundt 3700 leverandører til norsk o shorenæring Men hva når klyngene fortsetter å vokse med Det meste er bygd eller eies av Gary Morse. de siste ti årene, og konkluderte med at konkur- statlig drahjelp? Vil konkurransepresset overgå Bloomberg anslår at han har bygget opp en formue ransen er sterkere innad i klyngene. Og dermed innovasjonstakten slik at bedriftenes eiere vil på 2,9 milliarder dollar gjennom The Villages. faller lønnsomheten. Gitt at det gir en liten inno- trekke bedriftene sine ut av klyngene igjen? Det meste fra bygging, men også eierskap av den vasjonsfordel å delta i klynger, forsvinner denne – Det har vi ikke sett på, sier Øyvind Bøhren. lokale avisen, radiostasjonen og TV-kanalen har fordelen nederst på bedriftenes regnskapslinjer Men han er klar på at mekanismene han har vært innbringende. Familien kontrollerer også den gjennom høyere lønnskostnader. Forskernes tall beskrevet åpner for muligheten. lokale banken. viser at leverandørene utenfor klyngen har lik – Likevekten regulerer størrelsen på klyngene, – De eier egentlig hele byen, sier en beboer til lønnsomhet som de som er i den. Konkurranse- sier han. Bloomberg.

presset spiser opp den meravkastningen som sterk Det betyr at bruk av o entlige virkemidler som KILDE: BLOOMBERG innovasjon og vekst kunne ha gitt til eierne. har til hensikt å skape større klynger vil være bort- For samfunnet er det fortsatt gunstig å samle kastet. bedrifter i samme bransje geogrask, ifølge for- Skogstad påpeker at målet for Innovasjon Roboter tar skerne. Det er nemlig de ansatte som blir sittende Norge ikke isolert sett er større klynger, men sna- igjen med overskuddet. rere økt verdiskaping og å bidra til å gjøre det mer over i Kina Som forskerne skriver: «God bedriftsøkonomi attraktivt for utenlandske investorer å investere i Kina har med sine 1,4 milliarder innbyggere utrolig overført fra eierne til de ansatte gjennom unormalt Norge. nok mangel på arbeidskraft. For å løse det proble- høy lønn, til det o entlige gjennom unormalt høye I dag er interessen for klyngeskaping nesten met har man i økende grad tatt i bruk roboter. Det skatteinntekter, til leverandørene gjennom unor- i ferd med å overgå interessen for klyngedelta- er nå over 1000 robotprodusenter i Kina, men malt dyre innsatsfaktorer, og til kundene gjennom gelse. Ved årets utlysning i klyngeprogrammet ikke alle kan levere avansert nok til å tilfredstille unormalt lav produktpris. Alt dette presser fortje- Norwegian Innovation Clusters mottak Innova- kravene til nestemarginene.» sjon Norge søknader fra 33 næringsmiljøer. moderne Den nye teknologien og kompetansen som Foreløpig er det mindre vanlig at bedrifter slut- industri. Og det fremstilles i klyngene kommer også alle til gode, ter i klynger. Men Skogstad vedkjenner at man ikke er i Dongguan inkludert de bedriftene som står på utsiden. følger god nok med på hvilke bedrifter som velger i Guangdong- Bøhren og co tar ikke til orde for å subsidiere å hoppe av fra klyngene. provinsen de eierne direkte. Det er ikke sikkert det er mer kapi- – Vi vet ikke nøyaktig hvorfor noen velger å fleste robot- tal som er løsningen. Derimot foreslår de at man gjøre dette, men er relativt sikre på at det hand- produsentene øker kontaktpunktene bland klyngedeltagerne og ler om manglende kompetanse eller manglende etablerer seg for bedrer mobiliteten og utdanningskapasiteten. lønnsomhet, sier han. tiden. Kinas nye Det nnes dessuten også eksempler på at robot-hovedstad Vekst ingen vits god kommunikasjon har bidratt til å reversere skal også få et I dag er de norske klyngene i en form for likevekt. avhopping. For tre år siden vurderte Raufoss internasjonalt En investor som vurderer å sette penger i et sel- Technology å ytte ut fra Norge. Etter iherdig robotforsknings- skap kan vente seg denne samme avkastningen opplysningsarbeid fra klyngen ble avgjørelsen institutt. uavhengig av klyngedeltagelse. reversert. KILDE: WANT CHINA TIMES 22 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Analyse Trender i Politikk og forvaltning samfunn, politikk og næringsliv Rød-grønne eks-politikere svermer over

Hans Kristian Amundsen landet FOTO: NTB SCANPIX Bare en av tre av Stoltenberg II-regjeringens 67 statssekretærer gikk videre til jobber i privat sektor, hovedsakelig til kommu-kommu- Hilde Singaas nikasjonsbransje og PR-stillinger. FOTO: RUNE KONGSRO

Av Henrik Pryser Libell «forbindelseslinjer»: Mange fra Ap har [email protected] gått til LO, på samme måte som mange fra Bondevik-regjeringen forsvant til NHO- va gjør en statssekretær-stilling med kar- systemet. rieren? Ukeavisen Ledelse har gått gjen- Hnom listen over alle statssekretærene som Ledere i private selskaper satt under Stoltenberg-regjeringen fra og med Ukeavisen har kartlagt Stoltenberg-statsse- 2009 til avgangen i 2013. Stoltenberg-regjeringen kretærene. Informasjonene er hentet inn hadde på det meste 45 statssekretærer til sine 21 fra regjeringen.no, Linkedin, Facebook og statsråder, noen navn kom og gikk underveis. Da presseomtale. Også statssekretærer som valgnederlaget kom i fjor, måtte de 45 ut å jakte bare satt i korte perioder er tatt med på nye jobber. i oversikten. Ukeavisens oversikt viser at statssekretærer Blant de 19 som kk jobb i sjelden er arbeidsledige særlig lenge; deres kunn- det private er tidligere statsse- skap er ettertraktet – selv om regjeringen har tapt kretær i Justisdepartementet, Lisbet Rugtvedt FOTO: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET et valg. Aller mest attraktive er de rød-grønne Pål Lønseth (Ap), som er blitt statssekretærer tydeligvis for o entlig og frivillig granskingssjef i PriceWater- sektor. Av totalt 67 med statssekretær-bakgrunn HouseCoopers. Landbruks- fra Stoltenberg II var det bare 19 stykker som gikk departementets Erlend til jobber privat sektor. De este privatjobbene var Grimstad (Sp) og Justisde- stillinger i PR-bransjen eller kommunikasjonsstil- partementets Astrid Aas-Han- linger i private selskaper. sen (Ap) er begge tilbake som – Dette viser at statssekretærene i likhet med de advokater. Kristin Maurstad fra politiske rådgiverne i regjeringsapparatet og andre Næringsdepartementet er blitt heltidsansatte støttefunksjoner for rikspolitikere daglig leder i selskapet Innova- utgjør en ny, politisk elite, sier den frittstående titt og Hege Solbakken fra både politiske kommentatoren Aslak Bonde. SMK, Samferdesel og Kommunal- – De kjenner systemet fra innsiden og det er og regionaldepartementet er blitt verdifullt for PR-bransjens kunder, utfyller Kristof- leder for Maritimt Forum, en stiftelse fer Koltveit, postdoktor ved Universitetet i Oslo, som jobber for den maritime nærin- som har forsket på statssekretærenes posisjon i gen. statsapparatet og er ikke overraskes over at mange Men PR-bransjen er ofte den vanlige velger kommunikasjon etter statssekretærjobben. neste stopp i karrieren for avtroppende Aslak Bonde sier statssekretærenes skjebner er politikere som vil jobbe i det private. en del av en større trend. Blant de som gikk til PR-byråene var – Man får en stadig større politikerstand, og Torbjørn Giæver Eriksen fra SMK og som alle profesjonsgrupper har også denne en Erlend Fuglum fra det tidligere Kom- tendens til å utvikle egeninteresse og egenkultur. munal-og regionaldepartementet – begge Fremveksten av en slik gruppe fjerner oss natur- gikk til First House. Lubna Ja ery fra Kul- ligvis fra det klassiske idealet for heltidspolitikere tur gikk til Geelmuyden Kiese allerede i om at de skulle kunne komme inn i politikken fra 2012. Terje Moland Pedersen fra Justis og hverdagslivet og tjene folket i et par antall år for så Roger Sandum fra Kunnskapsdeparte- å returnere til det vanlige liv, sier Bonde. mentet gikk til Gambit, mens Guri Størvold I praksis, noterer han, oppstår det nemlig et fra Kommunal-og regional gikk til Zynk og marked i kommunikasjonsapparatet når tjenes- Roger Ingebrigtsen gikk til JKL. tetiden er over. Han påpeker her visse klassiske Miljøverndepartementets Ketil Raknes Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Samfunn 23

Til politiske stillinger Her endte de

Til Stortinget som folkevalgte Hit gikk de rødgrønne statssekretærene:

●● Kjersti Stenseng, Kultur (2012 2013) – Til o entlige stillinger Til politiske stillinger HR-leder i Ungdoms-OL 2016 ●● Hans Kristian Amundsen, SMK – Sekretariatsleder, APs Stortingsgruppe ●● Guri Størvold, KRD – Zynk Til stillinger i privat sektor ●● Sindre Fossum Beyer, SMK – ●● Astrid Aas-Hansen, Justis – Advokatrmaet Kommunikasjonssjef APs Stortingsgruppe Elden Til frivillige foreninger/fagforeninger ●● Halvard Ingebrigtsen, NHD – SMK. Politisk ●● Morten Søberg, Finans – Direktør for rådgiver, AP Myndighetskontakt, Sparebank 1 Annet ●● Øyvind Slåke, NHD – Sekretariatsleder, APs ●● Hege Solbakken, SMK, Samferdesel, stortingsgruppe Kommunal, (til 2012) – Leder Maritimt Forum Uklart ●● Erik Øwre Thorshaug, Forsvar (2012 2013) – ●● Roger Solheim, Kultur, SMK (2011 2012) – Politisk rådgiver, AP Kreab Gavin Anderson ●● Snorre Wikstrøm, SMK – Strategirådgiver, AP ●● Hilde Singaas, SMK, Finans – Kommunikasjonsdirektør Norges Bank ●● Dagfinn Sundsbø, HOD, SMK – Spesialrådgiver, SP ●● Rita Skjærvik, SMK – Telenor ●● Lars Erik Bartnes, Kommunal og regional – ●● Torbjørn Giæver Eriksen (til 2012), SMK – Informasjonsrådgiver, Senterpartiet First House ●● Erlend Fuglum, KRD (2012 2013) – First House. Til Stortinget som folkevalgte ●● Ketil Raknes – Miljø Markedshøyskolen. ●● Kirsti Bergstø (til 2012), BLD – Stortingsrepresentant, SV Til frivillige foreninger/fagforeninger ●● Per Rune Henriksen, OED – ●● Arvinn Gadgil, DU – Direktør i (SV) valgte en litt annen vri og ble faglig leder for Stortingsrepresentant for AP Flyktningehjelpen studiet i PR og samfunnspåvirkning ved den pri- ●● Norvald Mo, Arbeid – Rådgiver i vate Markedshøyskolen. ●● Geir Pollestad, OED, Samferdsel – Fellesforbundet – For oss er det veldig hyggelig at ikke alle tid- Stortingsrepresentant SP ligere statsråder og statssekretærer tar med seg ●● Rikke Lind, NHD (til 2012) – Generalsekretær sin dyrebare erfaring til PR-bransjen, skrev rek- Til o entlige stillinger Redningsselskapet tor Trond Blindheim ved Høyskolen Campus ●● Kristin Bergersen, Justis – ●● Lisbet Rugtvedt, Kunnskap (til 2012) – Kristiania i en pressemelding da stillingsskiftet Kommunikasjonssjef, Renovasjonsetaten Generalsekretær, Nasjonalforeningen for ble kunngjort. Oslo kommune folkehelse Mange statssekretærer gikk også over i kom- ●● Cecilie Bjelland, Arbeid – Kommunalråd, ●● Pål Martin Sand (2013 2013), Justis – munikasjonsjobber i andre selskaper. Stavanger Seniorrådgiver, OED Frivillige organisasjoner og politikk ●● Eli Blakstad, KRD Rådgiver – Fylkesmannen ●● Dag-Henrik Sandbakken, Kommunal-og regional – Fagsjef KS Ikke helt urelatert til kommunikasjonsjobb er i Oppland strømmen av statssekretærer som forsvant til frivil- ●● Raimo Valle, Arbeid, FAD (til 2012) – ●● Roger Sandum, Finans, Kunnskap (til 2012) lig sektor, fagforeninger og næringsorganisasjoner. Spesialrådgiver Troms fylkeskommune – Gambit De utgjør den nest største gruppen – 17 stykker har ●● Anne Beathe Tvinnereim, KRD – ●● Roger Schjerva, Finans – Sjefsøkonom, IKT- gått over til ulike stillinger i foreningslivet. Blant Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet Norge annet gikk Mina Gerardhsen til Actis, Kjell Erik ●● Kjetil Andreas Ostling, BLD – ●● Ragnhild Setsaas, Kunnskap – Rådgiver, Øie til PLAN Norge, Henriette Westhrin til Avdelingsdirektør i Barne- og familieetaten i Trondheim kommune Norsk Folkehjelp, Lisbeth Rugtvedt til Land- Oslo kommune ●● , BLD, HOD – Programsjef PLAN foreningen for folkehelse, Heidi Sørensen Kjell Erik Øie Norge til WWF, Jeanette Iren Moen og Norvald ●● Ingrid Fiskaa, UD (til 2012) – Lærer Torbjørn Giæver Eriksen Mo til Fellesforbundet. Noen av disse kom ●● Lotte Grepp Knutsen, BLD/HOD/Kultur ●● Henriette Westhrin, Miljø, Finans, BLD – FOTO: NTB SCANPIX tilbake etter permisjoner. (til 2012) – seniorrådgiver, Universitetet i strategisk leder for internasjonale og nasjonale Åtte statssekretærer, blant dem Hans Nordland programmer i Norsk Folkehjelp Kristian Amundsen ved SMK og Sindre ●● Kyrre Lekva (til 2012), Kunnskap – ●● Heidi Sørensen, Miljø (til 2012) – Fossum Beyer, gikk videre til nye politiske Assisterende direktør, NIFU Programleder WWF stillinger, som rådgivere i partiapparatet ●● , Fisk og kyst – Rektor, Aust- ●● Jan-Erik Støstad, Arbeid (til 2012) – eller på Stortinget. Tre ble valgt inn på Hugo Bjørnstad Lofoen videregående skole Spesialrådgiver, LO Stortinget i 2013-valget. Kjetil Lund fra Finansdepartementet gikk videre til jobb ●● Ragnhild Vassvik, FAD – Universitetet i ●● Jeanette Iren Moen, NHD - Næringspolitisk i Verdensbanken. Tromsø rådgiver i Fellesforbundet ●● Inger-Anne Ravlum, FAD, SMK – Direktør, ●● Kjetil Lund, Finans - Verdensbanken O entlige jobber: Mest utdanning Norsk institutt for landbruksforskning ●● Mina Gerhardsen, UD og Kultur – Av de 62 gikk 12 stykker gikk til o entlige Generalsekretær i Actis stillinger, hvorav halvparten var innen Til stillinger i privat sektor ●● Elisabet Dahle, Kunnskapsdepartementet – utdanningssektoren. Kyrre Lekve fra ●● Kristine Gramstad, Kyst og skeri – Skolefaglig leder, Statped, Bærum Kunnskapsdepartementet er assiste- Konserndirektør kommunikasjon, Marine rende direktør ved Nifu, Ingrid Fiskaa Harvest Annet fra UD, ble lærer, Hugo Bjørnstad fra Fisk ●● Erlend Grimstad, Landbruk-og mat – advokat ●● Svein Fjellheim, SMK (til 2012) – Pensjonert og kyst gikk tilbake til jobben som rektor i eget advokatrma ●● Gry Larsen, UD – mammapermisjon. på Aust-Lofoften videregående skole og Lotte Grepp Knutsen ble seniorrådgiver ●● Roger Ingebrigtsen, HOD, Forsvar NHD – ●● Ane Hansdatter Kismul, OED – ved Universitetet i Nordland. Kristin Ber- PR-rådgiver JKL mammapermisjon. gersen ble kommunikasjonssjef i Reno- ●● Lubna Jaffery, Kultur (til 2012) – Geelmuyden ●● Robin Martin Kåss, HOD, OED – lege og vasjonsetaten i Oslo kommune, Raimo Kiese bystyrerepresentant for AP Porsgrunn Valle som ble spesialrådgiver i Troms fyl- ●● Pål Lønseth, Justis – Granskingssjef, ●● Trygve Svensson, NHD – PHD i keskommune og Erik Lahnstein fra Sam- PriceWaterHouseCoopers medievitenskap UiB ferdselsdepartementet ble i år ny adminis- ●● Ragnhild Mathisen, HOD (til 2012) – Direktør, trerende direktør i Skogeierforbundet. De Uklart myndighetskontakt Telenor øvrige statssekretærene er enten ikke full- ●● Tor Brostigen, SMK stendig redegjort for, eller de er i barselpermi- ●● Kristin Maurstad, NHD – Daglig leder ●● Ahmad Ghanizadeh, BLD sjon, gått av med pensjon eller gått tilbake til Innovatitt studier og doktorgradsprogrammer. De færreste ●● Terje Moland Pedersen, Justis – Gambit ●● Ellen Øseth, Miljø står uten jobb. 24 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Kultmag Kultur Matkultur og kreative næringer Modernisten som ville forby pasta I 1932 satte den italienske futuristen Filippo Tommaso Marinetti (1876 1944) seg på toget for å bli bespist gjennom Europa fra Milano til Paris. Etter turen fant han sitt kall: pasta måtte forbys i Italia. Det ble det duell ut av.

Av Esben Ho av de første, ved siden av Hitler, som bygde auto- [email protected] stradaer), men også en nasjon som hang igjen i fortiden, som ikke hverken ville eller kunne aksep- arinetti ble hardt skadd, mens den unge, tere fremskrittet, «La Futura». nasjonalistiske journalisten slapp unna Men Det Futuristiske Manifest ble ikke den og et fjerntliggende skemarked og det fjerde til Mmed skrekken. Duellen ble bredt omtalt massebevegelsen aristokraten Marinetti hadde et drivhus med sjeldne planter. Ideen? Fra hvert i europeiske medier; ingen hadde noen gang hørt håpet på, hverken i Italia eller Europa, og det vindu, som åpnes og lukkes av gjestene med et om en duell med utgangspunkt i mat, men dette meste av hans tanker og ideer er i dag glemt. Bare kontrollpanel, kommer det inn ulike dufter, og slik var noe mer. Det var et spørsmål om nasjonens ett bidrag fra Marinettis eiendommelige produk- kan de selv «komponere» sin duft. Gjestene er fem ære, og slike ting var, og er, dødsens alvorlig i Italia. sjon står tilbake; mathistoriens kanskje merke- kvinner, fem menn og en evnukk. De blir vist en Men kanskje viktigere; det var en duell mellom ligste, underholdende og originale kokebok La uendelig rekke matskulpturer med de mest fantas- det tradisjonelle og moderne, mellom fremtiden Cucina Futurista, eller Futuristisk kokebok. tiske farger og dufter. Det er bare èn hake ved det og fortiden, mellom form og oppløsning, grenser «Pasta», skrev Marinetti, «gjorde italienerne hele: det er strengt forbudt å røre noe av maten! og grenseoverskridelse, mellom det rasjonelle og late, fantasiløse og pasi stiske». Pasta repre- Slik blir måltidet en absurd forestilling, men hvor følsomme og mellom det dionysiske og apollinske. senterte alt det futuristen og etter hvert facisten gjestene selv har hovedrollen, selv om de altså, i Oppkalt etter de greske gudene Dionysos og Apol- Marinetti var imot. Selv levde han et fornemt og dette tilfellet, ikke får hverken smake eller spise: lon, var dette et motsetningspar den tyske loso- ranert liv takket være arven etter sin far. På tross Ikke røre, bare se! fen Friedrich Nietzsche lanserte for første gang i av sin aristokratiske livsførsel var Marinetti klar i Slik komponerte Marinetti mat inn i en helt ny sin bok Tragediens fødsel (1872). Ifølge Nietzsche sin tale: Mat, på linje med kunst, måtte gjennomgå tid og kontekst, hvor alle andre sanser enn smaken er et apollinsk menneske en disiplinert, strev- samme radikale endringer som ellers i Italia. En ble tilfredsstilt. som og avbalansert person mellom ytterpunkter matrevolusjon skulle hive ut alle de stokk konser- Den futuristiske kokebok er derfor, mildt sagt, og rasjonell. Et dionysisk menneske er preget av vative og borgerlige tradisjonene som datidens ingen kokebok i tradisjonell forstand, men en salig lystenhet, spontanitet og stadig kunstnerisk hen- kokebøker holdt hellig: familiens samling rundt blanding av manifester, banketter og umulige, rykkelse. bordet, store, nedarvede oppskrifter, etablerte men også noen mulige oppskrifter. sannheter for dannelse og smak. Hvorfor, spurte En helt gjennomførbar oppskrift er Diabolske Moderne tider, moderne mat han, skal ikke mat også bevege seg inn i det dyna- roser på mafarkapudding. Her skal øyelsrøde Krig og vold, mente Marinetti (og forsåvidt også miske, teknologiske og urbane tyvende århundre. roser dyppes i røre av egg, mel og sitron og frityr- Nietzsche), var futurismens naturlige allierte. De færreste skjønte hva han snakket om, bortsett stekes. Rosene legges på en kjeks med mafarka- Selv var han i felten mange ganger, og likte kam- fra Marinettis kumpaner i den futuristiske beve- pudding, som er laget av ris kokt i kae, melk og pen, slåssingen og blodet. Endring, på vei til noe gelsen. Dem var det ikke så mange av. sukker, avkjølt og tilsatt sitronskall og litt appel- annet og bedre, kostet liv, blod, svette og tårer. «Vi sinblomst-vann. Absurd? Ja visst, men også moro ønsker å prise kjærligheten til fare, farens vaner og En ekstrem bankett og stekte roser og overraskende. impulsivt mot», skrev Marinetti i sitt Futuristiske Selv var ikke Marinetti kokk, det var for trivielt og En annen rett heter Full kalv: Bland litt ukokt Manifest fra 1908. Her erklærte han at: «Kunst han kunne knapt nok lage mat. Til det hadde han kalvekjøtt med epler i terninger, nhakkete nøtter (...) kan ikke være noe annet enn vold, grusom- sin egen tjenerstab. Marinetti var tenker og losof og pinjekjerner og klover. Kok i ovnen. Serveres het og urettferdighet». Marinetti forsto vold ikke og kalte seg aeropoet, som tydelig viser bevegel- kaldt i et bad med Asti spumante (italiensk musse- bare som en metode for å skape en estetisk eekt, sens facinasjon for y og teknikk. Marinetti mente rende vin) eller Passatovin fra Lipari. Navnene på men som en iboende del av selve livet. Han skis- at måltidet ikke lenger bare skulle gjøre oss mette. rettene er ofte like overraskende som innholdet: serte et nytt og høyst revolusjonært program for Som Wagner ønsket han å skape en «totalopple- Kosmiske apirasjoner heter en annen, Italienske sine venner, et program som innebar at de skulle velse» (Gesamtkunst), for bare slik kunne mat bli bryst i solskinn og Før gifteringen to andre. brenne alle broer til fortiden, «ødelegge museene, kunst – og en absurd forestilling, eller i vår språk- «Pasta gjør Ingen av rettene i boka er i dag allemannseie, bibliotekene, akademier av enhver type». Krig var drakt en «event». Men hvordan? italienerne men loso en hans – hvordan han tenkte maten i verdens eneste hygiene. Alt dette var vakre ideer I måltidet Ekstremistenes bankett fra 1932 tar en utvidet kontekst til samfunnet og reekterte og verdt å dø for – og kvinnehat! han den helt ut. Det skal nne sted i en villa tegnet late, fantasi- lekte med alle mulighetene som bor i den – er nå Italia på denne tiden var en nasjon i enorm spesielt for anledningen av arkitekten Prampolini. løse og pasi- for alvor blitt en helt nødvendig grunnfond blant endring. Teknikken revolusjonerte omgivelsene Villaen skal ligge på en odde med havet på den verdens ledende kokker og restauranter. via strøm, telegrafen, jernbanen, bilen og ikke ene siden og en innsjø på den andre. I huset er stiske». minst yet. Marinetti så et Italia som både utviklet det re vinduer hvor det ene vender ut mot inn- Filippo Tommaso Mat for alle sanser seg i en svært moderne retning (Mussolini var en sjøen, det andre not en låve, det tredje mot havet Marinetti Lenge før det ble hipt og mat de nert som «event» i Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Kultmag 25

Næringsvett Steinar Sørli eier og driver Åmot Operagard sammen med Yngve Brakstad.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS Smaken av Åmot Lokal mat er i vinden som aldri før. Kortreist mat av høy kvalitet produsert av norske bønder. Ekte og ren. Men hvordan kan man leve av det?

Av Steinar Sørli at hver og en føler seg sett og verdsatt. Forlater [email protected] de gården med denne følelsen, er sjansen stor for at de kommer tilbake. Dersom en kunde har sin første opplevelse med Åmot på et julebord, og deretter booker oss til sin egen 60-årsdag, nnovasjon Norge lanserer i disse dager 10 vet vi at en god og langsiktig relasjon er knyttet. råd for å lykkes med lokal virksomhet innen Imat og reiseliv. Smaksopplevelser har vært By på det lille ekstra en viktig del av Åmot Operagard siden oppstar- 6På vår gardsrestaurant lanserer vi som ten for 11 år siden, og nå når Åmot gardskjøkken oftest en satt meny på forhånd. Når gjestene snart ser dagens lys, slenger vi gjerne med våre kommer til Åmot, er vi påpasselige med å tilføre erfaringer. besøket små ekstratilbud – enten det er i form av små munnfuller i forkant av måltidet, syn- Se deg selv gjennom kundens øyne gende servitører, eller små kulturinnslag mel- 170 prosent av smaken sitter i opplevelsen av lom rettene. Alt bidrar til å forsterke opplevel- måltidet. På vår gardsrestaurant selger vi ikke sen av måltidet, slik at kunden sitter igjen med bare en reretters middag. Opplevelsen star- følelsen av at de kk mer enn hva de betalte for. ter allerede idet kunden setter foten på tunet. Velkomst – atmosfære – historiefortelling – pro- Vær profesjonell fra a til å fesjonalitet – alt bidrar til en høyere smaksopp- 7Ulike kundegrupper har ulikt behov. Alle Den italienske futuris- levelse. Og jobben er ikke ferdig før kunden har våre kunder søker skreddersydde opplevelser opplevelsesindustrien, var Marinetti veldig bevisst ten Filippo Tommaso takket for seg. – enten det er de to amerikanerne som leier hvordan alle sansene i samspill kunne skape en Marinetti (1876 1944) hele gården for seg selv, eller en bussgruppe på helt annerledes matopplevelse. I Ekstremistens mente at pasta burde Vær visjonær og jordnær hundre personer som skal på kammeropera. bankett viser han dette til fulle. For i maten så forbys og utfordret villig 2 La ambisjonene drive deg framover, mens De vil alle oppleve den samme eksklusiviteten, Marinetti materialer og «byggestener», som gjen- til duell. du bygger stein på stein. Fra en enkel opera- dersom hver kunde blir ivaretatt. nom farver, form og ideer sammen kunne skape konsert i 2003 til en merkevare bestående av noe helt nytt, men ikke gjennom den mest tradi- kulturopplevelser, overnatting, restaurant, Sats sammen sjonelle og åpenbare mat-sansen - smaken. arrangement og foredragsvirksomhet, kan vi 8Hele bygda er med på å skape vår merke- Sentralt i den futuristiske bevegelsen stod kam- trygt si at det siste tiåret har vært et kontinuerlig vare. En liten aktør som Åmot kommer ikke pen for det moderne gjennom sjokk. Slik mente byggeprosjekt. Å starte et eget gardskjøkken er langt alene. Ved å nne gode underleverandø- de at all menneskelig erfaring ble friere gjen- en ny visjon, og en treårig byggeperiode er nå rer, sikrer man kvalitet i alle ledd i produksjo- nom tilgangen til kunst i hverdagen. På samme satt i verk. Stein på stein. nen. Operagardens tette samarbeid med Mitt måte kunne denne ekstremt eksperimentelle Lille Kjøkken har styrket begge bedriftene, i og maten opplyse og bringe verden videre. Mari- Vær annerledes med at vi har sammenfallende visjoner, kvali- netti sprengte forestillingen om mat fra naturen, 3Å starte en operagard i en bygd hvor ingen tetskrav og standard. Man må kort og godt gjøre og mente at ernæring kunne overtas av radioen. lytter til opera, er i seg selv en utradisjonell hverandre gode – ved nettopp å satse sammen. I det som i dag er verdens største mattrend, funk- idé. Men når det først er realisert, innser man sjonell mat, kan vi kanskje en gang i fremtiden at verden er full av muligheter og potensielle Vær tilstede på nett og innta vår nødvendige næring i pilleform, slik ere samarbeidspartnere. Da verdensstjernen Kiri 9i sosiale medier forskere tror. te Kanawa gjestet gården, var den lokale Spar- Den virale markedsføringen (markedsføring Samtidig er det åpenbart at dagens mest inno- butikken vår viktigste støttespiller. Tenk samar- som spres av andre via nettet) er vår viktigste vative kokker er matlosofer helt på høyden med beid på tvers av næringer – de er alle potensielle kanal for å tilknytte nye kunder. Bilder som Marinetti. Verdens desidert mest etterspurte, kundegrupper. formidler stemning og følelse, kombinert med kopierte og feirede kokk de seneste tiårene, katala- positive tilbakemeldinger, selger et produkt neren Ferran Adrià, skapte i sitt mattempel elBulli Kjør kvalitet bedre enn både avisomtaler og annonser. på en forblåst klippe to timer nord for Barcelona, 4For oss handler lokal mat om historien bak en lososk syntese i 23 punkter som et speil og maten. At vi kan fortelle om skeren som har Søk råd og støtte fortolkning av ideene til Marinetti. I hans «gastro- fanget torsken, hvordan dyrene blir behandler 10Man kan unngå mange feilskjær ved å nomiske re eksjon» lyder første punkt: «Matlag- på Eldalstunet, og at kokken vår, Christel, har lære av andres erfaringer. Vi knytter stadig til ning er et språk der alle de følgende elementer saumfart fjellsidene rundt gården på jakt etter oss nye, verdifulle kontakter – fra restauranten kan bli uttrykt: Harmoni, kreativitet, skjønnhet, ne multebær. Historiefortelling på sitt beste, Hanne på Høyden i Bergen, til De Historiske poesi, kompleksitet, magi, humor, provokasjon, men samtidig et kvalitetsstempel vi kan stå inne Hoteller og Spisesteder eller Innovasjon Norge. kultur.» Slik skapte han gastronomiske kreasjoner for. Vi kan med sikkerhet fortelle at dyrene ikke Vi ønsker hele tiden å bli bedre, og den beste som gelé tagliatelle, kanin med kakao, snegler i lun er proppet fulle i antibiotika og hormoner, og at måten er å dra lærdom av andres kunnskap og gelé, gelélollipop hvor bruk av espuma (tilsetning de blir tatt vare på av bønder som setter sin ære erfaringer. Gode støttespillere kan man ikke få av nitrogenoksid som gir maten en helt ny form, i dyrestell og -velferd. Den iboende yrkesstolt- nok av. konsistens og opplevelse) var fremtredende. heten hos våre bondevenner går hånd i hånd På Åmot er lokal mat blitt en fellesnevner for Siden har verdens matscene aldri vært den med kvaliteten på maten vi serverer våre gjester. alle våre opplevelser. Tar vi den vekk, forsvinner samme, hvor også dagens norske toppkokker hos også verdiskapningen. Smaken av Åmot er en Ylajali, Fauna og Maeemo har latt seg inspirere. Vær en god vert mosaikk av alle punktene listet opp ovenfor – Ja, hele den nordiske matrevolusjonen med Ny 5Fornøyde kunder er den beste veien til mer- matopplevelsen er den røde tråden som binder Nordisk Mat har brakt maten inn i helt nye ram- salg, og alt starter med vertskapet. Når våre kun- det hele sammen. mer og smaker for alle sanser. Marinetti ville nok der kommer til Åmot, er vår viktigste oppgave ha frydet seg, bortsett fra én viktig forskjell; dagens mat kan faktisk spises! 26 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Send en e-post til [email protected] Medarbeidersamtaler Hvordan sikrer du at du sender på riktig bølgelengde, hele tiden?

●● Uformell og bevisst kom- å sette mottakeren i. Ønsker du Dette er artikkel nummer to om å få dine ledere munikasjon kan skape rom enveis eller erveis kommunika- og med arbeidere til å snakke sammen. for mange forskjellige typer sjon? Ønsker du personlig kom- av samtaler munikasjon eller vil du gjøre det mer upersonlig? En kommuni- ●● Formell og uformell kommu- ●● Uformell og ubevisst kom- sjonen går gjennom en forand- kasjonskanal blir rikere jo ere Per-Egill nikasjon munikasjon er hverdagens ring at medarbeiderne virkelig (u)vaner hos ledere som deg. menneskelige elementer du leg- Frostmann ●● Bevisst og ubevisst kom- forstår organisasjonens verdier, ger til som f.eks. stemme, ansikts- [email protected] Disse vanene kan reprogram- munikasjon; den som du visjon og strategi. Som leder er meres. uttrykk og fysisk tilstedeværelse. planlegger for og den hvor du det ditt ubetingede ansvar å være Jo mer komplekst og emosjonelt vorfor er det viktig å uten å tenke deg om kommu- på bølgelengde med dine med- budskapet er, jo rikere bør kana- kommunisere på riktig niserer hva som er viktig arbeidere, ikke omvendt. Du må Velg den mest len være. Når budskapet er rutine Hbølgelengde? derfor «oversette» visjonen og 4hensiktsmessige og lettforståelig kan du benytte Alle ønsker å arbeide for orga- Det store spørsmålet er hvilket strategien til et språk dine med- kanalen for holde en mer mager (eller enkel) kanal. nisasjoner som presterer bra. budskap medarbeiderne bryr arbeidere forstår og aksepterer. «bølgelengden» Store undersøkelser fra Gallup, seg mest om? Det dreier seg om å gjøre visjon Alle organisasjoner har mange Hva mer burde du snakke Aon Hewitt, HumanKapitalIn- 80 prosent av ledertiden og strategi relevant for medar- ulike interne (og eksterne) kana- med medarbeiderne deksen, Ennova og mange andre benyttes i planlagt, formell kom- beiderne uten å miste den røde ler som kan brukes for å nå frem dine om? viser at organisasjoner med høyt munikasjon, mens 80 prosent av tråden som holder visjon, stra- til de ansatte. Det kan være epost, Så, du er nå på bølgelengde med nivå av medarbeiderengasjement påvirkningen kommer fra den tegi og hverdagens handlinger intranett, portaler, publikasjoner, organisasjonens verdier, visjon presterer bedre enn de som ikke ubevisste og uformelle kommu- sammen. allmøter, blogger, wikier, avde- og overordnede mål. Hva mer er slik. nikasjonen. lingsmøter, nettmøter og nett- burde du snakke med medarbei- Men hvilke faktorer leder til Hva kan du gjøre med det? Vær klar over hvordan tv for å nevne noen av de mest derne dine om for å holde dem høyt engasjement blant dine 3ulik kommunikasjon brukte. De este virksomheter engasjert? ansatte? Forstå hvordan bidrar til å være «på tilbyr dessverre ikke sine medar- Den første artikkelen i denne ●● Ledere som er synlige og gir 1kommunikasjon bølgelengde» beidere opplæring i hvordan de serien kan du lese på side 48 i sine medarbeidere en klar er sammensatt De aller este mennesker base- best kan kommunisere via disse Ukeavisen Ledelse nr. 13, 28. mars melding om egen organisa- Kommunikasjon er både overfø- rer sine handlinger i hverdagen ressursene, og de este ansatte 2014. sjon; hvor den kommer fra og ring og deling. Kommunikasjon på sine antagelser og rådende vet ikke hvilke teknologier som er hvor den skal foregår mellom ere mennesker mentale modeller fremfor å mest virkningsfullt i å kommuni- Per-Egill Frostmann er ledelses- og knytter dem sammen i tid og basere seg på fakta. Vi tror vi vet sere et gitt budskap. rådgiver, coach og forfatter. Han ●● Ledere som er engasjerende: rom, og har et innhold som gjø- hva den andre tenker, og vi foku- Kommunikasjonskanalen(e) arbeider med utvikling og måling de fokuserer på sine med- res felles. serer helst på informasjon som du velger er avhengig av bud- av organisasjoners menneskelige arbeidere, bygger relasjoner Kommunikativ kompetanse bekrefter det vi allerede vet eller skapet og den tilstand du ønsker kapital. med dem, som coacher og er: liker. Det vi tenker om hvordan strekker dem ut av komfort- ●● å velge innhold i henvendel- andre tenker er derfor ofte feil sonen. sen slik at fakta og antakelser og kan føre til dårlige beslut- ●● Stemmen til medarbei- innfrir forventninger, slik at ninger og en dårlig orga- dere blir hørt; informasjon mottaker kan forstå innholdet nisasjonskultur. og ideer yter oppover og Det er altså ●● å uttrykke intensjonene slik nedover ikke nok at det språklige uttrykket å bare ●● Organisasjonen får integri- representerer hva som er overføre tet, de nedskrevne verdiene intendert, slik at mottaker informa- blir re ektert i hverdagens kan stole på avsender sjon (og handlinger ●● å gjennomføre kommu- husk: informa- nikasjonen slik at den er sjon er ikke det Som leder er det nødvendig å i overensstemmelse med nødvendigvis ha samtaler som på riktig bølge- anerkjente normer, slik at samme som lengde forteller hva organisasjo- mottaker og sender har felles kunnskap). nen prøver å få til. Glem heller verdiorientering ●● Formell ikke behovet for samskaping og og ube- ●● å ikke fordreie budskapet gjennomsiktighet/ transparens. visst kom- I vår digitale verden både vet og KILDE: A. NÆSS OG J. HABERMAS munikasjon krever medarbeidere å delta og å er helt sentral og sørger få vite mer enn før. Hvordan kan Husk at du kan kommunisere for at du skaper et tydelig ledelsens strategiske perspektiv mer enn hva ordene du bruker og konsistent budskap som også bli medarbeidernes per- betyr i seg selv, og du kan kom- dessverre har liten virkning spektiv? munisere uten bruk av språk i det på dine medarbeidere Hvordan nner dine ansatte hele tatt. ut av hva som er «riktig bølge- ●● Formell og ubevisst kom- lengde»? Ta personlig munikasjon vises i hvordan Medarbeidere danner seg en 2 ansvar for å være organisasjon og ledere lager mening om det som skjer gjen- «på bølgelengde» prosesser, regler og måter å nom: Det er særlig viktig når organisa- arbeide sammen på Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 Synspunkt 27

Nettbaserte samhandlingsverktøy Unngå fallgruvene

en alltid-tilkoblet verden, er det pets omdømme og bunnlinje? til disse tre pilarene, men slik og åpen IT- og sikkerhetspolicy for Erkan Kahraman umulig å skjerme oss fra alle nett- Nettbaserte samhandlings- er det dessverre ikke i alle sam- hele virksomheten. Det vil legge Erkan.Kahraman@ projectplace.se baserte sikkerhetsrisikoer. Du kan plattformer er en del av den mye menhenger. Alt har sin pris, noe grunnlaget for en god balanse gå utendørs med både reeksvest omtalte «Bring Your Own»-tren- som betyr at enkelte skyløsnin- mellom sikkerhet og bruker- og hjelm, men du kan fortsatt snu- den, som innebærer at ansatte ger baserer inntektsstrømmen vennlighet, noe som vil styrke lltid på nettet, alltid sår- ble og skade deg. Vi er bare nødt til gjør sine egne teknologivalg på lagring av data i deres sky. I de ansatte, ved at de får mest bar? Ettersom forskjel- å akseptere å ta en kalkulert risiko. basert på hva som er mest praktisk praksis innebærer det at disse mulig ut av skybaserte verktøy- Alige skytjenester, som for Hvorfor? En fersk undersøkelse for dem – og hva de ofte bruker selskapene kan selge annonser ene som er tillat og tilgjengelige. eksempel lagringstjenesten Goo- fra KPN Consulting viser at en av privat – ofte i stedet for å bruke basert på innholdet i dine data. I Snakk åpent med de ansatte om gle Drive og CRM-systemet Sales- åtte ansatte lagrer forretningskri- de løsningene som virksomhe- tillegg angir brukervilkårene for denne saken, noe som må inklu- force, vokser i popularitet utgjør tiske data ved hjelp av samhand- ten har bestemt at skal anvendes. ere av disse tjenestene at de har dere de potensielle fallgruvene de sikkerhetsrisikoer – særlig lings- og dokumentdelingsverktøy Ansatte benytter en rekke ulike eierskap til dataene som du las- ved å bruke samhandlings- og ettersom disse verktøyene gjerne som er gratis. Ettersom popula- skytjenester for å kommunisere ter opp – noe som betyr at dine ldelingsverktøy som er gratis. brukes av ansatte – ofte uten at riteten av nettbaserte samhand- og samhandle mer eektivt, noe forretningskritiske og sensitive Sørg for at de forstår de mulige ledelsen har samtykket eller en lingsverktøy vokser, er spørsmå- som blant annet gjør arbeid og dokumenter faktisk ikke lenger er konsekvensene, som for eksem- gang har kjennskap til bruken. let; hva kan du egentlig gjøre for å deling av dokumenter enklere «dine». Utfordringen er at mange pel mulige økonomiske tap og et Dersom ansatte deler sensitive beskytte deg og ditt arbeid - samt med kolleger og eksterne samar- ivrige brukere ikke leser den lille frynsete omdømme, hvis sensitiv selskaps- og kundedata, samt kundenes data – i tillegg til selska- beidspartnere. skriften, og dermed setter inte- kundeinformasjon eller dine egne dokumenter via skybaserte platt- IT-sikkerhet i en virkelighet griteten til virksomhetens mest data havner i gale hender. former, bør sikkerhetsopplæring av skytjenester og nettbasert kritiske data i fare. Ofte uten at Til syvende og sist, så er det vik- prioriteres av bedriften. samhandling kan beskrives som ledelsen en gang vet om det. Det tig å forstå at de ansatte som regel Nettbaserte sikkerhetstrusler et hus bygget på tre pilarer: Det er et paradoks. Et reelt paradoks. alltid ønsker å omfavne de verk- lurer bak ethvert hjørne. For kun begynner med tillit og trygghet. Som ere bør være klar over – for tøyene og den teknologien som til noen uker siden avslørte «Heart- «Utfordringen Samt behovet for å beskytte dine slik er det. enhver tid gjør arbeidshverdagen bleed» sårbarheten som kan data med riktig programvare. Den fysiske plasseringen av enklere og mer eektiv. Ved å sette ramme tusenvis av nettsteder og er at mange Tillit inkluderer aspekter som data er også en viktig faktor når det dem i stand til å få tilgang til data organisasjoner ved at millioner av policy for personvern og bruk av kommer til en tredjeparts tilgang og dokumenter de trenger - når nettbrukere over hele verden set- ivrige brukere cookies for den skybaserte sam- til dine data. Hvis du eksempelvis som helst, hvor som helst - gjør tes i fare for passordtyveri. Rundt handlingsplattformen. Trygg- bruker en amerikansk skytjeneste, du virksomheten og de ansatte en samme tid ble ere aktører som ikke leser den heten synliggjøres ofte gjennom hvor serverne er plassert i USA, er stor tjeneste. Vær ikke redd for å benytter nettbaserte samhand- en sertisering eller et godkjen- dine data underlagt amerikansk bruke skybaserte samhandlings- lingstjenester skadelidende av lille skri en, og ningsstempel fra en tredjepart. lovgivning. Det betyr at et ameri- verktøy, men husk å lese den lille såkalte DDoS-angrep (Distributed Med et ISO27001-sertikat, vet kansk regjeringsorgan, som NSA, skriften nøye, slik at virksomheten Denial of Service) som ble rettet dermed setter du eksempelvis at den aktuelle kan få tilgang til dine data. ikke settes i fare. mot en populær samhandlings- skytjenesten er kompatibel med Så hva kan du gjøre? Det er Alltid på nett – og alltid tilgjen- plattform, noe som gjorde tjenes- integriteten til internasjonale sikkerhetsstandar- neppe hensiktsmessig å tro at det gelig – det trenger ikke bety at du ten utilgjengelig i ere timer. virksomhetens der og at tjenesten følger angitt er riktig å kontrollere de ansat- alltid er sårbar. Gitt den enorme mengden compliance innen sentrale deler tes bruk av nettbaserte tjenester av data som vi samler og utnyt- mest kritiske av sikkerhetsområdet. i detalj. I mange tilfeller kan det Erkan Kahraman er CISO ter på nett, både som en del av I en ideell verden ville hver også faktisk være bortimot umu- (Chief Information Security Officer) våre private og jobbrelaterte liv i data i fare» skyløsning forholde seg strengt lig. Nøkkelen er å vedta en enkel i Projectplace.

Lederlønninger Thoneangivende lønninger

holde en bærekraftig organisa- selskaper hvor staten er eier bør Jeg har ikke grunn til å tro at disse Lars Esholdt sjon. Lederpris atskiller seg ikke være konkurransedyktige med selskapene spekulerer i å frem- [email protected] vesentlig fra prisen på et hotell- de beste innen privat sektor. Jeg stille «dyre» kandidater, men prin- rom eller konferanselokale og jeg er såpas egosentrisk fordi jeg som sipielt mener jeg det er lite heldig. er sikker på at on iherdig innen borger jo nettopp her får en nyt- «Lederlønnin- Jeg er heller ikke begeistret lav on mener norske alle forretningsområder tenker teeekt og at resultater skaper for at mange ledere på tvers av lederlønninger er for utbud og etterspørsel hvilket jeg velstand i samfunnet. ger i selskaper eierskaper og sektorer mottar Ohøye, særlig innen selska- regner med er en avgjørende Sett i fra mitt ståsted ser jeg det kompensasjoner som ikke står i per som er statseide. årsak til at han personlig har hatt dog for problematisk at mange hvor staten er forhold til prestasjoner, men i kon- Det er interessant at en av Nor- suksess også økonomisk. toneangivende selskaper innen trast til on har disse selskaper ges rikeste menn mener at lønns- Jeg er helt uenig i påstanden den del av rekrutteringssektoren eier bør være et styre som oftest består av svært nivået blant ledere generelt er om at ledere innen statens inte- som befatter seg med «hode- oppegående personer og dette for høyt. Når jeg tenker på on- resseområder er overpriset, idet jakt» benytter en honorarmodell konkurranse- styre fastsetter konsernsjefens gruppen tenker jeg på personen jeg ikke kan forstå at attraktivi- som avspeiler den enkelte leders lønn. Det er vanskelig å laste en on. Når jeg reekterer over teten for å arbeide med å bringe kompensasjon og den pakke som dyktige med konsernsjef for dette forholdet. ordet Hydro, Statoil eller Telenor frem felles verdier skulle være denne mottar hos sin fremtidige tenker jeg en mengde personer mindre enn for eksempel innen arbeidsgiver. Dette kan bidra til en de beste innen Lars Esholdt er partner i hodejeger- og ere enn 3 konsernsjefer. Det privat sektor. Jeg er faktisk av den ikke hensiktsmessig lønnsspiral firmaet Esholdt Executive Search AS. nnes en pris for å ha og opprett- oppfattning at lederlønninger i og er ikke et sunt grunnprinsipp. privat sektor» 28 Stillingsannonser Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Trenger du ny leder? Prøv en stillings annonse i Ukeavisen Arbeidstilsynet jobber for at alle arbeidstakere i Norge skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø. Vi kontrollerer at arbeidsmiljøloven følges Ledelse og på lederjobb.no! Her nner du og gir veiledning til ledere og ansatte om hvordan de kan bidra til et godt arbeidsmiljø for seg og sine kolleger. Hvert år fører vi tilsyn bare annonser for leders tillinger og du med mer enn 15.000 arbeidsplasser i hele landet, og vi gir råd og informasjon til et høyt antall personer via vår telefontjeneste, mail treer de søkerene du trenger. og Facebook. Arbeidstilsynet består av sju regioner med tilhørende tilsynskontorer, svartjenesten i Bodø og direktoratet i Trondheim. Etaten har 610 ansatte, og er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstilsynet Østfold og Akershus har 68 ansatte fordelt på Ring 970 07 168 eller send en e-post til regionkontor i Moss og tilsynskontor på Lillestrøm [email protected] Tilsynsleder - Moss Gjerdrum kommune Arbeidstilsynet Østfold og Akershus – 05/14 Midt mellom Oslo og Gardermoen Søknad: Fullstendig utlysning finnes på www.arbeidstilsynet.no. Søknadsfrist: 6. august 2014 Ledig stilling – Økonomisjef Gjerdrum kommuneGjerdrum ligger sentralt påkommune Romerike, midt mellom Oslo og Gardermoen. Kommunen har ca 6.300 innbyggere og forventerMidt mellomen sterk befolkningsvekst.Oslo og Gardermoen Gjer-

drum er en av landets mest attraktive bokommuner. Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca 370 medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. Organisasjonen har 11 juridiske og 5 administrative seksjoner, samt ca 30 nemndledere og ca 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Stillingsinnehaveren rapporterer til rådmannen og er en del av rådmannens ledergruppe. Økonomisjefen SEKSJONSSJEFER leder kommunens økonomiavdeling med økonomi-, Interessante lederoppgaver i juridiske seksjoner fag- og personalansvar. for deg som trives med å kombinere ledelse med fag

UNE er en virksomhet preget av tverrfaglig kompetanse der menneskerettigheter, jus, landkunnskap og enkeltmennesket står sentralt. Vi søker nå Økonomisjefen har en sentral og synlig rolle i seksjonssjefer til to av våre juridiske seksjoner i Asylavdelingen og Oppholdsavdelingen. utviklingen av kommunen. Stillingsinnehaveren vil bli en viktig bidragsyter i arbeidet med å skaffe Som seksjonssjef i UNE har du faglig, personal, - og administrativt ansvar for din seksjon, og skal ivareta dine medarbeidere og fremdrift og kvalitet i seksjonens oppgaver og ansvarsområder. Du vil få ansvar for seksjonens arbeidsorganisering sett i sammenheng med kvalitet, mål og resultater samtidig kommunen større økonomisk handlingsrom. som du skal sikre og ivareta seksjonens bidrag til UNEs helhetlige måloppnåelse.

Kontakt gjerne rådmann Frits Eriksen, tlf. 489 90 Vi forventer at du er tydelig og god på kommunikasjon og samarbeid, har god evne til å motivere medarbeidere og at du evner å legge til rette for gode leveranser som sikrer måloppnåelse. 481. Henvendelser angående stillingen blir behandbehand-- let konfidensielt. Vi søker personer med juridisk evt. annen relevant utdanning på Master-nivå og erfaring fra offentlig sektor. Ledererfaring vil bli vektlagt, gjerne med bakgrunn fra kunnskapsintensive organisasjoner. Videre vil det være en klar fordel med arbeidserfaring fra utlendingsfeltet.

Nærmere opplysninger om stillingen og elektronisk Søknadsfrist: 10. august 2014 søknadsskjema finner du på kommunens hjemme- side www.gjerdrum.kommune.no.

Søknadsfrist: 03.08.2014 For ytterligere informasjon om stillingene, se: www.une.no

Redningsselskapet er en humanitær organisasjon som har til formål å redde liv, berge verdier, drive forebyggende arbeid og verne kystmiljøet. Totalt har Redningsselskapet 46 redningsskøyter hvorav 26 er bemannet av fast ansatte og 20 av frivillige. Redningsselskapet har 4 ambulanse- båter som driver ambulansetjeneste for Helgelandssykehuset HF. I tillegg har vi 10 distriktskontorer, vårt eget kurs- og kompetansesenter ved Sjøredningsskolen i Horten, samt Småbåtregisteret i Trondheim.

RS Sjøredningsskolen AS utdanner alle våre 1200 frivillige samt 180 fast ansatte rednings- menn. I tillegg tilbys en rekke kurs for eksterne kunder i inn- og utland. Nylig har RS Sjøred- ningsskolen samlet hele skoleaktiviteten i Horten, i topp moderne lokaler tilknyttet Høysko- len i Vestfold. I tillegg skal det nyervervede Langgrunn i sjøkanten syd for Horten utvikles til Norges nye fyrtårn for opplæring og utdanning i sjøredning. Sjøredningsskolen har 17 ansatte i tillegg til ca. 50 tilknyttede kursledere. Til å lede denne spennende satsningen fremover søker vi nå: Søk For spørsmål, kontakt vår rekrutteringspartner, Olaf Bergesen i Orion Search, tel. 901 19 130. Daglig leder – RS Sjøredningsskolen Vi søker en dynamisk og dyktig leder med et godt kommersielt hode som oppnår resultater. Du har kunnskap og forståelse for god pedagogikk og kompetanseutvikling, samt erfaring med salg, økonomisk styring og ledelse av en driftsorganisasjon. Du har kanskje erfaring fra maritime miljøet, men dette er ikke en forutsetning. Du trives med utvikling, omstilling og du har høy arbeidskapasitet. Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser i en utfordrende jobb hvor mye er på plass, men hvor du virkelig vil få bidra fremover.

For ytterligere informasjon om stillingene, kontakt Olaf Bergesen Redningsselskapet i Orion Search på tlf. 901 19 130, eller se www.orion-search.no. Trygghet på sjøen siden 1891 Vi imøteser din søknad med CV snarest. For ytterligere informasjon om stillingen, se www.orion-search.no eller kontakt Kristian Knudsen, tlf. 928 00 000, i Orion Search International AS.

Rekrut terings guiden Rekruttere fra Europa? Rekruttere fra// Europa?NAV EURES hjelper deg // NAV EURES hjelper deMerg informasjon på www.nav.no/eures Mer informasjon på www.nav.no/eureswww.nav.no/englisheures Ønsker du annonseplass i denne guiden? www.nav.no/englisheures Kontakt Dag Landfald: 22 310 231 / [email protected] Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 29 Pause FILM

Quiz om ledere, politikk, OX F S, sport, natur og samfunn 5 RD RECO

1. Hvilket land ble verdensmestere i fotball i år? MBIA 2. I hvilket selskap er Helge Leiro Baastad konsernsjef? COLU 3. Hva heter lavpris-flyselskapet som eies av Tony Fernandes? O, ED

4. Hva heter mannen bak nettbutikkene netthandelen.no og blivakker.no? IR UE

5. Hvem ga ut albumet «The Next Day» i fjor? IG F 6. Hvilket lag var det som slo ut Brasil ved å slå de 71 i årets VM? HA EL

7. Hvilket selskap forsøkte nylig Rupert Murdoch å kjøpe? 8 IC O M 8. Hva heter oppfølgeren til «Rise of the Planet of the Apes»? 2 J E/ 9. Hvem står bak sitatet «Norske studenter har googlet seg ihjel og har IDIG

ingen originale tanker»? NS 10. Norges mest kjente roman blir storfilm til høsten. Hvem skrev boken O: GJE T

«Beatles»? Riktige svar nner du nederst på siden. FO Sudoku Lett Ikke fullt så lett

Løsning Løsning

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

tensen

10. - hris C aabye S Lars

Witoszek

9. Professor Nina Nina Professor

of the Apes» the of

8. «Dawn of the Planet Planet the of «Dawn

7. Time Warner Time

6. Tyskland

5. David Bowie David

dal

4. 4. - Brands Øgrey inar E

3. Air Asia Air

2. Gjensidige

1. Best egnet person Tyskland Hva tilfører mest. Best egnet personVI SØKER KONSULENTER Best egnet person SOM IKKE ER REDD FOR VIRKELIGHETEN skjer? tilfører mest. Finn utvalgte tilfører mest. kurs, konferan- ser, seminarer adeccosearchselect.no adeccosearchselect.no og events i vår oversikt.

WWW.VALCON.NO adeccosearchselect.no 31 30 Nr. 27 fredag 18. juli 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Tone Sinding Steinsvik norske ledere Alder: 72 Bosted: Morud, Modum Sivilstand: Enke Stilling: Kunstnerisk leder, adm. dir. ved Blaafarveværket Utdannelse: Folkeskole og husmor Antall dager trim i uka: En halv time daglig

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Har du vært aktivt Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å med i noen frivillige kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? organisasjoner? god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Å få beholde helsen slik at Nei. Blaafarveværket har tatt Engasjement, godt humør Det er et vanskelig spørs- Det er en forutsetning for Hun virker ærlig og jeg kan fortsette å bruke og tar fortsatt all tiden min. og åpenhet. mål. Foreløpig er det still- at demokratiet skal bestå oppriktig opptatt av å få til kreativiteten min. stand, men jeg er kjempe- og utvikles at begrepet endringer. Virker sterk og Når kk du din første Er det en fordel at glad i fisk. dannelse igjen løftes frem samarbeidsvillig. En interes- Er det en bok du lederoppgave? est mulig av de og betydningen diskuteres. sant dame. har lest eller en 8 år gammel. Vokste opp i et ansatte er med i Bør vi bruke Dannelse er en forutset- lm du har sett som koselig lite hus på Nesod- en fagforening? mindre penger på ning for at demokratiet skal har gjort et sterkt den. Min mor tok jobb i Sve- Vi bruker menneskelig landbrukssubsidier? kunne fungere. Dette må vi inntrykk på deg? rige – jeg måtte gå på skole i relasjoner og har klart oss Alle må være åpne og land- lære fra vi er helt små. Historiker Ingerid Hagens Oslo. Reiste hjem hver helg med det. bruket må også tenke nytt. nye bok «Blåfargen fra og vasket, ryddet og ordnet Bør det være Modum – En verdenshis- huset for min far. Bør ansatte få bonus Bør det kuttes i et mål å få økt torie» ble en opplevelse hvis sjefene får det? pressestøtten? gjennomsnittlig fordi den var så lettlest, Hva er mest viktig I museumsverden utdeles Jeg reagerte når jeg så materiell dramaturgien i boken så for deg som leder? ikke bonus til hverken sjef at denne avisen ikke ble levestandard i Norge? god og temaet er aktuelt i Ingen jobber er statiske – at eller medarbeidere. prioritert. Det kan jeg ikke svare på. forbindelse med 1814-jubi- man føler tiden på pulsen leet. Boken forteller om en og at man er åpen og forstår Er det opp til de storbedrift i Norge før indus- at ting endrer seg hele tiden. ansatte selv å trialiseringen setter inn passe på at de Er makt et begrep jobber det antallet Hva gjør du i fritiden? du bruker for å timer de skal? Går tur i skogen og liker å beskrive ledelse? Ja lage mat. Liker å høre på P2. Jeg liker ikke å bruke makt, Om sommeren liker jeg meg men jeg må være en pådri- ved sjøen i saltvann. ver for å få ting til å skje. Endringer må sees på hele Hvor mange timer tiden og følge samfunnsut- jobber du hver uke? viklingen. Det er ikke alltid Det er vanskelig å svare like enkelt å få til. på. Det er en kontinuerlig prosess å være daglig leder Bør en leder snakke ved museet. åpent om sine svake sider? Er det noe du Ingen er perfekte og jeg skulle ønske du bruker meg selv. var inkere til? Skulle vært flinkere til å Bør en ha samme følge opp familien og mine lederjobb i mer fire barnebarn. Kunne enn 10 år? ønske at jeg kunne flere Har hatt samme språk. Skulle ønske jeg var jobb i 46 år. Det får flinkere på data så jeg kan andre vurdere. klare meg selv.

Hvis du først må velge ✔ Vann Vin Helsestudio Solseng ✔ Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis ✔ Katt Hund ✔ Bonde Journalist ✔ MP3 Motorsag ✔

FOTO: NINA KRAFT Ukeavisen Ledelse fredag 18. juli 2014 Nr. 27 31 Kalender Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer

Redaksjon: 24 077 007 Når kvalitet gjelder i opplæring, [email protected] rådgiving og prosjektledelse Prosjekt Forum Tips Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8 16) www.prosjektforum.no oss Pris: 2080,- for ettårsabonnement Byttet jobb? Andre ISSN: 15036200 (trykt utgave) tips? Send en e-post til 18912028 (online) [email protected] Adresse: Utgiver: Medier og Ledelse AS Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo Trykkeri: Nr1Trykk AS Hva skjer? Ansvarlig redaktør Gir seg og administrerende direktør: Utvalgte kurs, konferanser, Sandnes Ulf avslut- Magne Lerø 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] seminarer og events ter samarbeidet med trener Asle Redaktør: PIX Andersen. Assistent- N Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn Lederutvikling i 17 19 trener Bjarte Lunde 97012837 — [email protected] August organisasjonen (ESP) Aasheim overtar Esben Hoff — redaktør kultmag Lær hvordan du best kan treneransvaret i en 22 31 04 72 — [email protected] 14 FUTURE AT WORK - tilrettelegge for lederutvikling NTB SCA FOTO: Hvordan lykkes med nye i egen organisasjon, og få midlertidig fase. Desk: kontorløsninger? kunnskap om hvilke prosesser – På bakgrunn av Per Chr. Dæhlin — desksjef Effektivt seminar om spennende som skaper bedre ledere. Kurset en totalvurdering 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] kontorlokaler og moderne er ved førsteamanuensis Jan av klubbens situasjon har Asle Andersen Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] arbeidsformer. Sted: oslo Ketil Arnulf. og Sandnes Ulf kommet til enighet om å www. companypulse.no http://www.bi.no/lederutvikling Jørn Støylen avslutte arbeidsforholdet mellom partene. 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] Spillere, trenere og ansatte i Sandnes Ulf er 21 Gratis frokostseminar Mariann Freij 23 24 Teknologiforståelse for nettopp informert om at Asle Andersen gir 959 15 048 — [email protected] Prosjekt som arbeidsform, se ledere (ESP) www.prosjektforum.no seg som hovedtrener i Sandnes Ulf, skriver Tim Harding Hvordan skal jeg som leder klubben i en pressemelding. [email protected] For nærmere informasjon, forholde meg til teknologi og Prosjektforum AS, Arnstein hvordan skal jeg snakke med Journalister: Moe – 975 43 235. Kurssted: teknologene? Vi gir deg svaret! Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse Bjørvika konferansesenter, Oslo. http://www.bi.no/teknologi Finansdirektør 22 31 02 19 — [email protected] Påmeldingsfrist: 15. august Børge Sørvoll (38) Joakim Birkeli Jacobsen 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] 26 Gratis frokostseminar er ny finansdirektør Prosjektledelse 1 Elisabeth Lund (permisjon) 26 28 Prosjekt som arbeidsform, biotekselskapet Bio- 22 31 02 37 — [email protected] samarbeid mellom se www.prosjektforum.no. tec Pharmacon. Bård Andersson Prosjektforum AS og Høgskolen i For nærmere informasjon, Det skriver selska- 22 31 02 16 — [email protected] Ålesund. Videreutdanningskurs, Prosjektforum AS, Synnøve pet i en pressemel- Martin Moland 15 studiepoeng. For deg som 934 140 80 — [email protected] Roald – 936 34 790 ding. tidligere har gjennomført Kurssted: Sentralt i Bergen Sørvoll, som er Faste bidragsytere: praktisk prosjektledelse hos Påmeldingsfrist: 20. september Prosjektforum AS. Se www. utdannet siviløko- Aslak Bonde — Politisk analyse prosjektforum.no. For nærmere nom, kommer fra [email protected] informasjon, Prosjektforum AS, stillingen som SCM Opplag: Synnøve Roald – 936 34 790 Oktober Manager i Subsea 7, Siv Kristiansen Kurssted: Radisson Blu, Ålesund og har tidligere erfaring som finansdirektør 930 30 361 — [email protected] Påmeldingsfrist: 13. august 7 9 Praktisk prosjektledelse i Front Exploration og som administrerende Grunnkurs, se www. direktør i Troms Kraft Invest. Annonser: 27 28 Leder- og medarbeiderskap– prosjektforum.no eller ring – Jeg er glad for å ønske Børge velkom- Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15 [email protected] på Oscarsborg Arnstein Moe – 975 43 235 men til oss og ser frem til å jobbe med ham i Konferanse med fokus på Kurssted: Bjørvika Dag Landfald — Markedssjef en spennende tid for Biotec Pharmacon, sier 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] samhandling og lagspill. konferansesenter, Oslo. Sted: Oscarsborg. www. administrerende direktør Svein Lien. Paal Tidemand — Key account manager Påmeldingsfrist: 29. september 22 310 232 — 408 43 408 businessmastering./no/smia [email protected] 7 9 Prosjektledelse 1 Zeina Omari — Key account manager Samarbeid mellom Ny direktør 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] September Prosjektforum AS og Høgskolen i Torbjørn Krøvel er nyansatt driftsdirektør Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected] Ålesund. Videreutdanningskurs, (COO) i Broadnet. Når han tiltrer i stillingen 1. august får han ansvar for leveranse, nett- Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 4 BIs Styrekonferanse 15 studiepoeng. Oppstart 970 07 168 — [email protected] Konferansen setter fokus på 7. oktober, tre samlinger. drift, it og kundeservice. norsk praksis og forskning Se www.prosjektforum.no. Krøvel kommer til selskapet fra Tele2, Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i om eierstyring, det vil si For nærmere informasjon, Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- der han som innleid konsulent fra Holte reklameplakaten. forholdet mellom eierne, styret Prosjektforum AS, Arnstein Consulting var ansvarlig for selskapets og ledelsen. Fremragende Moe – 975 43 235. Kurssted: Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i utbyggingsprosjekt. Før Tele2 jobbet han henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til Bjørvika konferansesenter, Oslo. foredragsholdere fra akademia som prosjekt. og driftsdirektør i Nødnett for stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og næringsliv vil dele sin innsikt Påmeldingsfrist: 20. september Nokia Siemens. og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av og erfaringer. utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de Krøvel, som er utdannet sivilingeniør http://www.bi.no/sk Rekrutteringsseminar 2014 saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre 8 titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at DNV GL i samarbeid med innen data og telekommunikasjon fra NTNU, er også i gang med mastergrad med Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til 9 11 Praktisk prosjektledelse Handelshøyskolen BI holder et å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets Grunnkurs, se www. spennende fagseminar hvor vi Handelshøyskolen BI i tillegg til den nye elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet prosjektforum.no eller ring setter fokus på viktige temaer direktørjobben. har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. innen rekruttering. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den Arnstein Moe – 975 43 235 aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere Kurssted: Bjørvika http://www.bi.no/rs2014 seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder konferansesenter, Oslo. Juventus-trener fra det elektroniske arkivet. Påmeldingsfrist: 1. september 14 16 Praktisk prosjektledelse Den tidligere Milan- For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Grunnkurs. Kurssted: Sentralt sjefen Massimi- Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. i Tromsø. Påmeldingsfrist: 1. liano Allegri (47) oktober. Se www.prosjektforum. ble onsdag bekreftet no eller ring Vibeke Holmvåg Støttet av: som Antonio Contes PIX Tuft – 451 88 429 N erstatter i sjefsstolen i PFU er et klage organ oppnevnt

TB SCA av Norsk Presse forbund. Organet,

Juventus. Allegri har N vært arbeidsledig som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler FOTO: FOTO: siden han fikk spar- klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt ken i Milan halvveis i presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo forrige sesong. Der hadde han vært hovedtre- Adresse: Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 ner siden han kom fra Cagliari i 2010. E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo X

ANPI Neste nummer: Lederski er

: NTB SC Bare 5 av de 50 største selskapene på Oslo Børs skiftet sjef i 2013,

OTO viste Ukeavisen Ledelses undersøkelse av sjefsbytter ved årsskiftet. F www.ukeavisenledelse.no Neste nummer kommer 1. august!

Siden sist

Medisin Utmerket. Slik kan vi få slutt på at Ukens folk som skal amputere venstre fot, «Det var ikke noe jeg sitater til folket får fjernet den høyre. Like positivt ble spurt om. Det Da Karita Bekkemellem var politiker, er det at legene stiller seg spørsmå- viste hun stort engasjement for de let om de har husket på å bedøve tenkte jeg ikke på sakene hun arbeidet med. Det har pasienten før de går i gang. i det hele tatt» hun fortsatt med etter hun ble direk- tør for interesseorganisasjonen for Tidligere vann- alle som selger Paracet, hostesaft og Politiet mot verkssjef, nå fange, X alskens legemidler til en stadig tyn- ANPI gre medisinert befolkning. For Karita Ivar T. Henriksen, til

kasserolle- : NTB SC er det ingen grenser som gjelder for A enposten om hvor- OTO saken hun nå kjempe for. Hun fikk bråk for han ikke opplyste i F nylig spørsmål fra Finansavisen om Politiet er begynt å bli mer aktive i hvilken bok hun vil anbefale sin de sosiale mediene. Her om dagen retten om at han hadde 34 millioner beste venner i sommer. Da kunne meldte Oslopolitiets operasjons- kroner på en hemmelig konto i Sveits. en kanskje ventet seg en tåredryp- sentral følgende på Twitter: «4 fulle Bøkene som bør stå i alle landets pende historie om en kvinne som menn spiller på kasseroller i Tøyen- bokhyller ser slik ut. I alle fall ifølge var alvorlig syk, men som ble frisk og Karita Bekkemellem. gata. Dette bråker fælt. Kasseroller «Jeg kikker også på Facebook av og lykkelig etter å ha fått riktig medisin skal ikke brukes til slikt. Patrulje på i passe doser. Bekkemellem går blir intet overlatt til tilfeldighetene. vei». Vi merker hvor opprørt den til» Professor Frank Aarebrot forteller lenger enn det. Hun anbefaler at folk «Er det riktig pasient?», slik lyder som skriver meldingen er, ikke over til Finansavisen at han har kastet seg ut leser «Felleskatalogen» som inne- det første spørsmål. Slik skal det at fulle folk bråker. Det skjer hele holder alle godkjente legemidler i være. Det er surt om en pasient som tiden. Men at de bråker med kas- i de sosiale medier, i alle fall når han er Norge. «En viktig innsatsfaktor for har problemer med leveren skal seroller er ille. De skal jo ikke brukes ute på reise. å redde liv og øke livskvalitet», sier ende opp med å få fjernet blind- til å bråke med. Det skal lages mat i Bekkemellem. tarmen som fungerer utmerket. kasseroller. De må de da vite. I alle Ved å lese Felleskatalogen er det Det neste spørsmålet lyder: «Har fall fikk de vite det av politiet da de «Hvem tør si til Norge at vi er det ikke grenser for hva slags medisiner vi avmerket riktig kroppsdel?» kom for å ordne opp. en kan få lyst på, eller rettere sagt mest åndssvake landet på kloden» bli overbevist om at en kan ha stor Professor Per Fugelli ønsker seg refs fra nytte av. Så om folket følger Bekke- «verden» og bidrar selv så godt han kan. mellems oppfordring, får fastlegene belage seg på lange køer etter sommerferien av folk som vil prøve «Vi som jobber med kommunikasjon, siste nytt på medisinfronten. bør bruke kommunikasjon som et positivt utgangspunkt» Tom Berntzen Grep mot rydder i Dagens Næringsliv all tvil av pasientskade veien om hva det dreier seg om når de De kirurgiske avdelingene i Helse OUIN RG

Vest gjør det de kan for å hindre OU som skal kommunisere kommuniserer B IS pasientskader. De har utarbeidet en C om kommunikasjon. sjekkliste på 30 punkter som skal AN : FR gjennomgås før en operasjon. Her OTO F

Det handler om spilleregler

Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.

Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

infotjenester.no • tlf 07505