Innst. O. nr. 50 (2000-2001) Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler Ot.prp. nr. 10 (2000-2001)

Til Odelstinget

Sammendrag iverksetjingstiltak for å sikre effektiviteten og truver- EUs felles utanriks- og tryggingspolitikk blei inn- det til vedtaket. Siktemålet med lova er å gje det naud- ført ved Maastricht-traktaten (traktaten om Den euro- synte internrettslege heimelsgrunnlaget for å kunne peiske unionen) som tok til å gjelde 1. november gjennomføre eigne tiltak i Noreg i samband med EUs 1993. Føresegnene på dette feltet blei reviderte ved vedtak, der dette er ønskeleg etter ei samla vurdering Amsterdam-traktaten som tok til å gjelde 1. mai 1999. og etter konsultasjonar med organa i Stortinget. Eit Artiklane 11 - 28 (del V) i traktaten om Den europeis- heimelsgrunnlag vil kunne vere med på å styrkje den ke unionen (TEU) inneheld i dag dei særlege føreseg- internasjonale handle- og reaksjonsevna til Noreg. I nene om Den felles utanriks- og tryggingspolitikken, dei mest alvorlege tilfella vil tidsaspektet kunne ha og regulerer også spørsmålet om ei gradvis utforming mykje å seie. Tiltaka vil kunne vere av ein slik karak- av ein felles forsvarspolitikk. Desse utgjer den såkalla ter at truverdet deira nettopp er avhengig av rask og søyle II i EU. Vedtak som er gjorde i medhald av TEU internasjonalt samordna iverksetjing. Alternativet til del V, er av folkerettsleg karakter og vil eventuelt ei generell heimelslov er å gjennomføre ein full lov- måtte gjennomførast i medhald av den nasjonale lov- gjevingsprosess i dei einskilde tilfella. Dette er van- gjevinga i den einskilde medlemsstaten. Dersom ved- legvis tidkrevjande, og vil forseinke dei norske reak- taket derimot fell innanfor kompetansen til Fellesska- sjonsmoglegheitene samanlikna med EU-statane. pet, den såkalla søyle I i EU, vil det kunne ta form av Med Amsterdam-traktaten fekk EU to nye utan- fellesskapsregelverk som har direkte verknad i med- rikspolitiske verkemiddel, felles strategiar og interna- lemsstatane i EU for personar og føretak. Det vil her sjonale avtaler, i tillegg til dei verkemidla som er fast- ofte dreie seg om tiltak med sikte på å halde ved lag sette i Maastricht-traktaten, felles haldningar og ak- eller rette opp att internasjonal fred og tryggleik, eller sjonar. Ein felles strategi fastset hovudmålsetjingar, til fremjing av demokrati, rettsstatsprinsippet og vern kor lenge dei skal vare og tilgjengelege verkemiddel av grunnleggjande fridomar, eller som bryt eller redu- på område der medlemsstatane i EU har viktige felles serer dei økonomiske sambanda med tredjestatar. På interesser. norsk side vil tilsvarande tiltak kunne gjere det naud- synt med ein eigen lovheimel på dei områda dette Ei felles haldning, som definerer Fellesskapet si gjeld. tilnærming til eit geografisk eller tematisk spørsmål, Som eit ledd i den politiske dialogen mellom EU må vanlegvis vedtakast samrøystes av Rådet. Ei felles og EFTA/EØS-statane, har Noreg jamleg blitt invitert haldning bind politikken til medlemsstatane på det til å slutte seg til EU-tiltaka innan området for Den fel- området han gjeld. Det ligg på den einskilde med- les utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tilslutning lemsstaten å syte for at politikken hans er i samsvar vil m.a. vere naturleg for Noreg i saker som det er brei med den felles haldninga. Felles aksjonar blir ved- internasjonal oppslutning om, t.d. i FN eller andre in- tekne samrøystes av Rådet i samband med konkrete ternasjonale organisasjonar. Dersom det er tenleg for situasjonar der det blir rekna for påkravd med opera- Noreg å slutte seg til eit særskilt EU-vedtak innan om- tive tiltak frå EU-sida. Felles aksjonar som gjennom- rådet for Den felles utanriks- og tryggingspolitikken, fører ein tidlegare vedteken felles strategi, kan vedta- kan det vise seg naudsynt samstundes å gjere interne kast med kvalifisert fleirtal. 2 Innst. O. nr. 50 – 2000-2001

Regjeringa legg til grunn at sanksjonar må base- plikter overfor EU på dette området, og tilslutning vil rast på vedtak gjorde av Tryggingsrådet i FN. Etter derfor finne stad på grunnlag av sjølvstendige og indi- FN-pakta artikkel 25 pliktar Noreg folkerettsleg å viduelle norske vedtak basert på omstenda i dei ein- gjennomføre sanksjonar som blir vedtekne ved vedtak skilde tilfella. Det kan heller ikkje utelukkast at det («decisions») av Tryggingsrådet etter kap. VII i FN- kan bli naudsynt med einskilde tilpassingar i reak- pakta. Tilsvarande tiltak innan EU vil særleg vere ak- sjonsforma for Noreg, sjølv om ein i hovudsak følgjer tuelle der eit slikt verkemiddel blir rekna som naud- EU-tiltaka. Dei materielle tiltaksføresegnene bør ut synt for å nå viktige målsetjingar for Den felles utan- frå føremålet om samsvar med EU-tiltaka reknast for riks- og tryggingspolitikken, og der ei avgjerd eller til- å vere avgrensa til det omfanget som EU legg til råding frå Tryggingsrådet i FN ikkje blir rekna som grunn. ein framkomeleg veg. Gjennomføring av tilslutning til bindande EU- For gjennomføring av sanksjonar i samsvar med vedtak vil kunne gjere det uråd å oppfylle inngåtte bindande vedtak gjorde av Tryggingsrådet i FN, har kontraktar. I den utstrekning tiltaka vil føre til økono- ein på norsk side den naudsynte gjennomføringslova, misk tap for vedkomande kontraktspart, kan det etter jf. lova til gjennomføring av bindande vedtak av Tryg- omstenda tenkjast reist spørsmål om dei representerer gingsrådet i FN av 7. juni 1968 nr. 4. Det er derfor eit slikt inngrep i gjeldande kontraktstilhøve at staten berre for dei sjølvstendige tiltaka i EU, og eventuelt vil kunne stå overfor spørsmål om skadebot etter for tilfelle der Tryggingsrådet har nøgd seg med å Grunnlova §§ 97 og 105. Endeleg avgjerd i slike vedta ikkje-bindande tilrådingar («recommenda- spørsmål må takast av domstolane. tions») som EU-statane har vedteke å gjennomføre, at Dette vil måtte vurderast for det einskilde iverk- det er naudsynt med ei eiga norsk tilslutningslov. setjingsvedtaket, og det vil vere vesentleg for norske Noreg har ved fire høve vedteke økonomiske til- styresmakter å redusere risikoen for skadebotansvar tak mot andre statar, utan at det låg føre bindande ved- så langt som mogeleg. tak av Tryggingsrådet. Det blei i 1980 vedteke tiltak mot Iran, i 1982 mot Argentina, i 1986 og 1987 mot Sør-Afrika og no sist i 1999 mot den føderale repu- Komiteens merknader blikken Jugoslavia. Komiteen, medlemmene fra Arbei- På det økonomiske området finst det allereie ein- derpartiet, Haakon Blankenborg, Kjell skilde lovheimlar som kan brukast til å avgrense sam- Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, kvemmet med andre statar, men det finst ikkje ei ge- , Hill-Marta Solberg og nerell heimelslov for gjennomføring av visse interna- Tom Thoresen, fra Kristelig Folkeparti, sjonale tiltak i samband med vedtak av Den og lederen Einar europeiske unionen innan området for Den felles Steensnæs, fra Høyre, og utanriks- og tryggingspolitikken. Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Jo- Det blir gjort forslag om å ta inn ein paragraf om han J. Jakobsen, fra Sosialistisk Ven- at føresegner gjevne i medhald av lova gjeld med dei streparti, Lisbet Rugtvedt, fra Venstre, innskrenkingane som følgjer av avtaler med framande Lars Sponheim, og representantene Dag statar eller av folkeretten elles. Både EU-statane og Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, Noreg er gjennom ei rekkje bilaterale og multilaterale viser til at Norge i mange internasjonale sammenhen- avtaler underlagde grenser for handlefridomen med ger må ta stilling til forslag til omforente holdninger omsyn til tiltak. Som eksempel kan nemnast handels- eller tiltak. Dette er en vanlig oppgave for Regjerin- avtaler, WTO/GATT-avtalene, sjøfartsavtaler, luft- gen som utøvende makt - og for norsk utenrikstjenes- fartsavtaler. Slike avtaler kan i einskilde tilfelle utgje- te. I en verden preget av stadig sterkere internasjona- re skrankar for gjennomføring av visse typar reaksjo- lisering, er dette noe som norske representanter stadig nar. I alvorlege tilfeller må ein vurdere om desse oftere må håndtere i en rekke forskjellige internasjo- avtalene skal suspenderast eller seiast opp. nale fora. Det gjelder bl.a. i FN og FNs mange under- Tiltak etter denne lova vil ha ein annan folkeretts- organisasjoner, i Verdensbanken og IMF, i NATO, i leg karakter enn bindande sanksjonar vedtekne av EØS-samarbeidet og i det øvrige samarbeid Norge har Tryggingsrådet i FN som etter artikkel 103 i FN-pakta med EU. Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd vil gjev plikter som går føre alle andre folkerettslege de neste to årene medføre at Norge må innta konkrete plikter. standpunkter i en rekke kontroversielle spørsmål. Dersom det finst avtaler som avgrensar høvet til å K o m i t e e n vil understreke at spørsmål om bruke visse typar tiltak overfor visse statar, må det norsk tilslutning til bestemte posisjoner - holdninger, derfor gjerast ei nærare folkerettsleg vurdering av strategier og tiltak - hører med til Regjeringens dagli- eventuelle tiltak og rekkjevidda av dei. ge arbeidsoppgaver og at dette i de aller fleste tilfeller Lova knyter seg til Den felles utanriks- og tryg- kan gjøres uten at det er nødvendig å forelegge saken gingspolitikken i EU. Noreg har ingen folkerettslege for Stortinget, enn si som eget lovforslag. Innst. O. nr. 50 – 2000-2001 3

K o m i t e e n har merket seg at det foreliggende EU, for eksempel på grunn av indre uenighet, ikke har lovforslag i § 1 gir Kongen myndighet til å truffet noe bindende vedtak innen rammen av EUs fel- «treffe dei føresegnene som er naudsynte for at les utenriks- og sikkerhetspolitikk. I slike tilfeller må Noreg kan slutte seg til vedtak av Den europeiske uni- det etter f l e r t a l l e t s syn forutsettes at det er relativt onen innan området for Den felles utanriks- og tryg- bred enighet om tiltakene blant Norges nære samar- gingspolitikken.» beidspartnere, herunder de fleste EU-landene og K o m i t e e n vil peke på at formuleringen av full- USA. Dersom slik bred internasjonal oppslutning ikke makten dermed ikke er presist avgrenset til bestemte foreligger, er det naturlig at man som tidligere fore- typer tiltak, men i prinsippet synes å omfatte alt som legger saken for Stortinget gjennom en lovproposi- EU måtte vedta innen området for den felles utenriks- sjon. og sikkerhetspolitikken. Så langt har EU gjennom I proposisjonen understrekes at Maastricht-traktaten og Amsterdam-traktaten fått «Regjeringa legg til grunn at sanksjonar må base- myndighet fra medlemsstatene til å ta i bruk følgende rast på vedtak gjorde av Tryggingsrådet i FN.» fire utenrikspolitiske virkemidler: felles holdninger og felles aksjoner, felles strategier og internasjonale F l e r t a l l e t er enig i denne hovedlinje, men ser avtaler. liksom Regjeringen at det i noen tilfeller kan hende at K o m i t e e n vil peke på at det bare er i bestemte sanksjonsvedtak det er bred internasjonal støtte til blir sammenhenger at norsk tilslutning til vedtak i interna- hindret av veto i Sikkerhetsrådet. Dersom det i slike sjonale fora krever hjemmel i lovvedtak i Stortinget. saker godtgjøres at det er et faktisk behov for spesielt Det gjelder for eksempel i de tilfeller Norge slutter seg rask iverksetting av sanksjonsvedtak, ser f l e r t a l l e t til internasjonale sanksjoner mot tredjestater, som at det kan være behov for en fullmaktslov som gir Re- innebærer inngrep i private individers rettslige stil- gjeringen hjemmel til å innføre sanksjoner gjennom ling. Lovhjemmel er også nødvendig for å sikre effek- forskriftsvedtak. F l e r t a l l e t legger til grunn at der- tiv oppfølging fra norske borgere og bedrifter og for å som det ikke er bred enighet blant våre nærmeste in- straffe brudd på disse sanksjonsbestemmelsene. ternasjonale samarbeidspartnere, herunder de fleste For å få større klarhet om hva slags vedtak Regje- EU-landene og USA, er det en indikasjon på at aktu- ringen i praksis har behov for og ønsker å få Stortin- elle sanksjonsvedtak internasjonalt er så kontroversi- gets fullmakt til å treffe gjennom den foreliggende elt at Regjeringen må trekke Stortinget inn på normal fullmaktsloven, oversendte komiteen den 7. desember måte ved å legge fram lovproposisjon om sanksjone- 2000 en del spørsmål som departementet ga svar på i ne. brev av 17. januar 2001 (vedlegg). K o m i t e e n leg- I noen spesielle tilfeller kan det være aktuelt at ger betydelig vekt på de presiseringer som er gitt i bre- Norge sammen med noen få andre land går foran, vet. blant annet i tilfeller hvor dette kan anses positivt i ar- Fra svarets generelle innledning vil komiteen beidet for å trekke flere land med i de internasjonale framheve særlig to punkter. For det første presiserer tiltakene. Også i disse tilfeller mener f l e r t a l l e t at departementet at «Lovforslaget omfatter kun ikke-mi- det fortsatt vil være mest forsvarlig at saken legges litære tiltak». For det andre svarer departementet at fram som lovproposisjon. «Det er grunn til å presisere at den type tiltak som lov- F l e r t a l l e t har også merket seg at utenriksmi- forslaget tar sikte på å hjemle» er «en rask reaksjon nisteren i sitt svarbrev av 17. januar 2001 bekrefter at mot tredjeland i form av avbrytelse av økonomisk el- han er enig i at demokratihensyn kan svekkes ved be- ler annet samkvem …». nyttelse av fullmaktslover, blant annet fordi «man ikke får den samme grundige forberedelse Komiteens flertall, alle unntatt medlemme- og den offentlige debatt som normalt vil gå forut for ne fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, me- vedtakelsen av en særskilt formell lov i Stortinget.» ner at disse presiseringer av hjemmelen også må av- Også av denne grunn mener f l e r t a l l e t at en speiles i lovens ordlyd. Fl er t a l l e t vil derfor foreslå ikke bør benytte fullmaktsloven annet enn i tilfeller at lovens tittel og § 1 endres slik at ordlyden samsva- hvor virkningen av sanksjonene vil bli vesentlig svek- rer mer med intensjonen. ket om man tar seg tid til å forelegge sanksjonstiltake- F l e r t a l l e t finner det heller ikke nødvendig å ne for Stortinget som egen sak. knytte denne fullmakt utelukkende til norsk tilslut- F l e r t a l l e t vil dessuten framheve den presise- ning til vedtak som er gjort av Den europeiske union ring som departementet også gjør i sitt svar, når det innen EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, selv om de aktuelle sanksjoner mot tredjestater eller beve- om dette som regel kan være en naturlig kontekst i lys gelser sies at av Norges konsultasjonsordninger med EU. Loven «De vil selvsagt være forbeholdt meget alvorlige bør etter f l e r t a l l e t s syn også ha en åpning for at situasjoner der sistnevnte har satt seg ut over det inter- Norge gjennom forskrift gitt av Kongen kan slutte seg nasjonale samfunnets krav, svært ofte ved å bryte kla- til tiltak med bred internasjonal tilslutning selv om re pålegg av FNs sikkerhetsråd.» 4 Innst. O. nr. 50 – 2000-2001

F l e r t a l l e t vil på bakgrunn av dette, og med sider ved at viktige nasjonale beslutninger treffes uten henvisning til de utdypende svar departementet har forutgående debatt og lovbehandling. D i s s e m e d - gitt i sitt brev av 17 .januar 2001, foreslå at lovens § 1 l e m me r vil spesielt peke på det betenkelige i at det får følgende ordlyd: i proposisjonen åpnes for bruk av fullmaktsloven også i tilfeller hvor et sanksjonsvedtak ikke har fått den «§ 1 skal lyde: nødvendige støtte i Sikkerhetsrådet. Kongen kan treffe dei føresegnene som er naud- D i s s e m ed l em m e r viser til at Norge allerede synte for at Noreg skal slutte seg til internasjonale, har vedtatt en fullmaktslov som kan nyttes etter forut- ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing gående vedtak i FN, og hvor Norge er folkerettslig av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar forpliktet til å følge opp vedtak fra FN om tiltak mot eller rørsler.» enkeltland. D i s s e m e d l e m m e r mener forslaget til ny Tilføyelsen «eller rørsler» vil etter f l e r t a l l e t s fullmaktslov innebærer at det overføres makt fra Stor- syn gjøre det klarere at også opprørsbevegelser og lig- tinget til Regjeringen. Selv om det forutsettes at den nende vil kunne omfattes av bestemmelsen. utvidede utenrikskomiteen skal konsulteres før full- Flertallet vil også understreke den forutset- maktsloven tas i bruk, er det etter d i s s e m e d l e m - ning at Regjeringen konsulterer Stortingets utvidede m e r s oppfatning uheldig at spørsmål som angår øko- nomiske sanksjoner behandles i politiske fora som utenrikskomité før Regjeringen benytter fullmakten ikke er åpne. Hensynet til åpenhet omkring viktige be- til å treffe forskrifter som uten hjemmelen i denne slutninger tilsier tilbakeholdenhet når det gjelder bruk fullmaktsloven ville forutsatt lovvedtak i Stortinget. av den type fullmaktslover som er foreslått. D i s s e m ed l em m e r vil understreke viktigheten av at de- K o m i t e e n viser til at Stortinget i 1968 vedtok batter om økonomiske tiltak rettet mot enkeltland en egen lov til gjennomføring av sanksjoner i samsvar skjer på en slik måte at offentligheten gis tilfredsstil- med bindende vedtak gjort av FNs sikkerhetsråd. lende innsyn i saken. K o m i t e e n vil understreke at Norge i slike tilfeller Mot denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m me r er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre sanksjone- avvise Ot.prp. nr. 10 (2000-2001). ne, og at den fullmakt Stortinget i 1968-loven ga re- gjeringen til gjennomføring av slike sanksjoner ikke gir regjeringen noe politisk handlingsrom ut over ef- fektueringen av det bindende vedtak i FNs sikkerhets- Komiteens tilråding råd. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser K o m i t e e n vil understreke at en står overfor et til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt prinsipielt annet spørsmål i de tilfeller hvor det ikke er gjort vedtak som er folkerettslig forpliktende for Nor- vedtak til lov ge, og hvor regjering og har et helt annet po- litisk handlingsrom. I slike spørsmål er det viktig at om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære til- vedtak om for eksempel å avbryte betydelige økono- tak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk miske forbindelser med et annet land sikres politisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler klarering i Stortinget, ettersom brudd i økonomisk samkvem med et land er en meget alvorlig handling - §1 og en reaksjonsform som forekommer sjelden. K o - Kongen kan treffe dei føresegnene som er naud- m i t ee n viser i denne forbindelse til at det i løpet av synte for at Noreg kan slutte seg til internasjonale, de siste 14 år bare er vedtatt én norsk lov om omfat- ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing tende økonomiske sanksjoner, og det gjaldt tiltak mot av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) i 1999. eller rørsler.

Komiteens medlemmer fra Senter- § 2 partiet og Sosialistisk Venstreparti me- ner at det ikke foreligger et tilstrekkelig godt begrun- Føresegner som er gjevne i medhald av denne lo- net behov for den foreslåtte fullmaktsloven. D i s s e va, gjeld med dei innskrenkingane som følgjer av fol- m e d l e m m e r viser til at det i løpet av de siste 14 år keretten eller av avtale med framand stat. bare er vedtatt én norsk lov om omfattende økonomis- ke sanksjoner. En kan vanskelig se at det vil oppstå si- § 3 tuasjoner hvor hensynet til rask reaksjon skal gå foran Den som forsettleg bryt eller medverkar til brot på hensynet til åpenhet og offentlig debatt. føresegner som er gjevne i medhald av denne lova, D i s s e me d l e m m er mener dessuten at det i kan straffast med bøter eller fengsel inntil tre år, eller proposisjonen burde ha vært drøftet de demokratiske begge delar. Den som aktlaust bryt eller medverkar til Innst. O. nr. 50 – 2000-2001 5 brot på føresegner som nemnt i første ledd, kan straf- § 4 fast med bøter eller fengsel inntil seks månader, eller Denne lova tek til å gjelde straks. begge delar.

§ 12 a i straffelova gjeld ikkje.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 15. februar 2001

Einar Steensnæs Haakon Blankenborg leder og ordfører sekretær 6 Innst. O. nr. 50 – 2000-2001

Vedlegg

Brev fra Utenriksdepartementet v/utenriksministeren til utenrikskomiteen v/lederen, datert 17. januar 2001

Under henvisning til Deres brev av 7. desember 6. Det vises i proposisjonen bare til en lignende full- 2000 vedrørende spørsmål knyttet til odelstingspro- maktslov til å iverksette tiltak etter vedtak i inter- posisjon nr. 10 (2000-2001) oversendes vedlagt svar nasjonale organisasjoner, nemlig loven av 7. juni på de spørsmål som ble stilt i brevet. 1968, nr. 4, om gjennomføring av bindende ved- tak i FNs Sikkerhetsråd. I det tilfellet gjaldt spørs- Spørsmålene fra Utenrikskomiteens leder: målet gjennomføring av forpliktende vedtak som Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre, 1. Ot.prp. nr. 10 viser til at EU innen den felles uten- noe som ikke ga Regjeringen et politisk hand- riks- og sikkerhetspolitikk kan vedta tiltak av flere lingsrom for valg av alternativ politikk. I det nye slag, og proposisjonen nevner fire: Felles holdnin- lovforslaget foreslås en vid fullmakt til å treffe til- ger, felles aksjoner, felles strategier og internasjo- tak om norsk gjennomføring av EU-vedtak som nale avtaler. Fullmakten i prgr. 1 er uten avgrens- Norge ikke er folkerettslig forpliktet til å følge ning når det gjelder hvilke av disse fire former for opp, og hvor det følgelig finnes et betydelig poli- tiltak som kan brukes. Kan departementet bekref- tisk handlingsrom. Den nye fullmaktsloven må te at lovforslaget - om det blir vedtatt - vil gi re- følgelig bety en kvalitativt annen politisk myndig- gjeringen fullmakt til å fastsette tiltak gjennom hetsdelegasjon fra Stortinget til Regjeringen. forskrifter innen alle disse fire tiltaksformer? a) Hvorfor er ikke denne betydningsfulle prinsi- 2. Har Regjeringen til hensikt å benytte fullmakten pielle forskjell drøftet i proposisjonen? innen alle fire tiltaksformer. b) Er departementet enig i at den nye fullmakts- 3. Det er i proposisjonen ikke redegjort for hvilke loven, i større grad enn fullmaktsloven om grenser Grunnloven setter for hvilken myndighet gjennomføring av FN-vedtak som Norge er Kongen, dvs. Regjeringen, har til å treffe beslut- folkerettslig forpliktet til å gjennomføre, inne- ninger og iverksette tiltak av nevnte slag. bærer en forskyvning av reell politisk beslut- a) Hvorfor er ikke dette omtalt i proposisjonen? ningskompetanse fra Stortinget til Regjerin- b) Hvilke konstitusjonelle og juridiske begrens- gen? ninger gjelder for den fullmaktslov det her 7. Proposisjonen er begrunnet med behovet for å legges opp til for hver enkelt av de fire aktuel- vise handlekraft raskt, dvs. sikre hurtighet i norsk le tiltaksformer? vedtaksprosess og norsk gjennomføring av tiltak. 4. I proposisjonen er det gitt en kort orientering om Hvorfor har ikke Regjeringen foreslått en full- tre av de fire tiltaksformer som ligger under EUs makt som gir Norge mulighet til å treffe tiltak felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, nemlig fel- også før EU har gjort sine vedtak og i tilfeller hvor les holdninger, aksjoner og strategier. EU ikke blir enige om å vedta adekvate tiltak. a) Hvorfor er det ikke gitt noen utdypende be- 8. I proposisjonen vises det til at Norge de siste 20 skrivelse av den fjerde form for tiltak - inter- årene bare har vedtatt fire lover om økonomiske nasjonale avtaler? sanksjoner mot andre stater, uten at det forelå bin- b) Kan departementet gi en redegjørelse for hva dende vedtak i Sikkerhetsrådet. slags internasjonale avtaler dette kan dreie seg Disse krevde derfor egen lov: om? Kan det gis eksempler på slike avtaler – Tiltak mot Iran, med hjemmel i lov av 6. juni slik det delvis er gjort for de tre andre former 1980 nr. 18. for tiltak? – Tiltak mot Argentina, med hjemmel i lov av 5. I utgangspunktet må en anta at fullmakten til å 7. mai 1982. iverksette norsk gjennomføring av tiltak EU be- slutter seg for, ikke er tenkt å gjelde aksjoner av – Tiltak mot Sør-Afrika, med hjemmel i to lover militær art. fra 1986 og 1987. a) Hvorfor er ikke en slik avgrensning gitt i full- – Tiltak mot Jugoslavia (FRJ), med hjemmel i maktsloven? lov av 25. juni 1999 nr. 43. b) Kan departementet bekrefte at aksjoner som Lovvedtak om slike økonomiske sanksjoner er innbefatter bruk av militære virkemidler eller meget viktige og alvorlige utenrikspolitiske beslut- har militære komponenter, dvs. bruk av for- ninger, og har altså forekommet så sjelden som fire svarets ressurser, ikke ligger innen fullmak- ganger på vel 20 år. Vil det ikke på denne bakgrunn ten? I så fall, hvorfor er ikke denne avgrens- være riktigere å legge opp til at den prinsipielle beslut- ning gjort i lovproposisjonen? ning om at Regjeringen får myndighet til å iverksette Innst. O. nr. 50 – 2000-2001 7 sanksjoner mot konkrete land fortsatt må gis av Stor- politikk. I slike sammenhenger vil EUs tiltak kunne tinget gjennom lov i hvert tilfelle, mens Regjeringen i være uttrykk for synet til en bredere alleuropeisk krets slike tilfeller gis fullmakt til å bestemme den mer de- enn EU-landenes. Bakgrunnen for dette er den mulig- taljerte utforming av sanksjonene og innfasing og av- het som er gitt for tilslutning til slike tiltak for en rek- vikling av dem i samråd med andre land? ke assosierte land, herunder Norge. I denne sammen- 9. Gjelder fullmakten som foreslås ikke bare økono- heng kan også påpekes at en kan påregne tiltak av lik- miske sanksjoner, men også forskriftsendringer nende karakter fra stater og regionale organisasjoner for økonomiske stimuleringstiltak/støttetiltak, så også utenfor en europeisk kontekst. Et annet vesentlig lenge de kan dekkes innen rammene av vedtatt utviklingstrekk er knyttet til de muligheter som Am- budsjett? sterdamtraktaten gir for innenfor rammen av den fel- 10. Mot loven kan det anføres to argumenter som beg- les utenriks- og sikkerhetspolitikk raskt å vedta øko- ge gjelder demokratihensyn: nomiske tiltak mot tredjeland med bindende virkning for medlemslandene, jf. Amsterdamtraktatens artikkel a) Det kan med den prosedyre som fullmaktslo- 15 og EF-traktatens artikler 301 og 60 (tidligere artik- ven gir adgang til bli mindre mulighet til å be- lene 228 A og 73 G). Norge har på sin side manglet lyse saken gjennom en offentlig debatt før lovhjemmel for å gjennomføre slike raske tiltak med vedtak fattes. utgangspunkt i slike felles holdninger. Dette var også b) Stortinget avgir ved dette lovforslaget makt til bakgrunnen for lovforslaget i Ot.prp. nr. 81 (1998- Regjeringen gjennom en vid, og i dette tilfel- 1999), som munnet ut i lov 25. juni 1999 nr. 43 om le, meget uklart avgrenset fullmaktslov. Hvor- særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugosla- for er ikke lovens forhold til slike demokrati- via. hensyn drøftet i proposisjonen, og kan depar- Det er grunn til å presisere at den type tiltak som tementet se at det faktisk kan være et visst lovforslaget tar sikte på å hjemle, dvs. en rask reak- grunnlag for slike motargumenter? sjon mot et tredjeland i form av avbrytelse av økono- misk eller annet samkvem i EUs felles utenriks- og Besvarelse: sikkerhetspolitikk kun kan iverksettes på grunnlag av De spørsmål som er stilt av Utenrikskomitéens le- felles holdninger eller felles aksjoner. I praksis har der vil bli besvart nedenfor. Jeg takker i denne forbin- dette skjedd etter vedtakelse av felles holdninger. De delse for anledningen til å utdype enkelte problemstil- fleste felles holdninger har nettopp gått ut på denne linger ut over det som er gjort i Ot.prp. nr. 10 (2000- type tiltak, og er blitt vedtatt og gjennomført på meget 2001). Innledningsvis vil jeg for oversiktens skyld kort varsel. I praksis har EFTA/EØS stater, herunder fremheve noen hovedsynspunkter av betydning for re- Norge, i de fleste tilfeller på prinsipielt grunnlag også gjeringens fremleggelse av denne proposisjonen. sluttet seg til slike felles holdninger. Samtidig må det Lovforslaget omfatter kun ikke-militære tiltak. understrekes at EUs felles holdninger med slikt inn- Disse kan innebære avbrytelse av økonomisk eller an- hold har vært forbeholdt alvorlige internasjonale situ- net samkvem med stater eller bevegelser. De vil selv- asjoner, gjerne i tilknytning til og til utfylling av bin- sagt være forbeholdt meget alvorlige situasjoner der dende vedtak fra FNs sikkerhetsråd. sistnevnte har satt seg ut over det internasjonale sam- Det er videre grunn til å presisere at lovforslaget funnets krav, svært ofte ved å bryte klare pålegg av også i fremtiden forutsetter selvstendig norsk stilling- FNs sikkerhetsråd. tagen til ønskeligheten og hensiktsmessigheten av Lovforslaget innebærer ingen endring i Regjerin- innføring av slike tiltak, samt til behovet for eventuel- gens forutsetning om at eventuelle sanksjoner baseres le norske tilpasninger. Slike tiltak vil kun bli innført på bindende vedtak av FNs sikkerhetsråd, og gjen- der dette anses ønskelig etter en samlet vurdering og nomføres på grunnlag av lov 7. juni 1968 nr. 4 om etter konsultasjoner med Stortingets organer. Det sen- gjennomføring av bindende vedtak i FNs sikkerhets- trale poeng med lovforslaget er å skaffe til veie et råd. Tiltak som omfattes av lovforslaget kan ha et til- hjemmelsgrunnlag som vil gjøre det mulig å gjennom- svarende innhold som FN-sanksjoner, men bygger på føre tiltakene uten betydelig forsinkelse i forhold til et annet grunnlag. Slike tiltak kan for eksempel være en rekke andre stater det er naturlig å sammenlikne aktuelle i situasjoner der det foreligger en trussel mot seg med. eller et brudd på den internasjonale fred og sikkerhet, En nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig forutset- men hvor bindende vedtak i FNs Sikkerhetsråd ikke ning for nevnte type tiltaks effektivitet, er at disse ikke har vært mulig som en følge av vetoretten. Det vil iverksettes ensidig. Tiltakenes effektivitet og trover- også kunne være aktuelt å reagere med denne type til- dighet er avhengig av så bred multilateral oppslutning tak i situasjoner som ikke utgjør en trussel mot eller som mulig, og at de iverksettes så samordnet som mu- brudd på den internasjonale fred og sikkerhet. I begge lig. Ut fra utenrikspolitiske- og rettslige tradisjoner og tilfeller vil det kunne være aktuelt for EU å reagere lovteknikk, vil det som oftest være naturlig å velge en innen rammen av Den felles utenriks- og sikkerhets- tilnærming mest mulig lik EUs felles holdninger. Dis- 8 Innst. O. nr. 50 – 2000-2001 se representerer allerede en brytning mellom ulike slutte seg til den konkrete felles handling eller aksjon. nærstående staters synspunkter og vil kunne gjenspei- Det forutsettes videre at denne har et innhold som til- le andre nordiske lands holdninger. sier interne rettslige oppfølgningsskritt. Denne be- Jeg er enig med Utenrikskomiteens formann i at grensning fremgår av ordet «nødvendig» i fullmakts- en hjemmelslov av denne karakter potensielt kan reise lovens § 1. prinsipielle spørsmål om grensene for adgangen til og Fullmaktsloven er derfor heller ikke relevant i for- ønskeligheten av å delegere lovgivningsmyndighet. hold til internasjonale avtaler som instrument for Den Vurderingene som her må foretas, må imidlertid ta ut- felles utenriks og sikkerhetspolitikk. Eventuelle for- gangspunkt i det særlige hasteaspekt som gjør seg handlinger med EU om en slik avtale på området for gjeldende i de aktuelle unntakssituasjoner, som nor- Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, må skje malt vil berøre vesentlige hensyn i tilknytning til fred med utgangspunkt i Grunnlovens alminnelige regler og sikkerhet og humanitære forhold. Sterke praktiske om traktatinngåelser, herunder sistnevntes § 26, og behov må her veies opp mot demokratihensyn. Både berøres ikke her. iverksetting og oppheving av denne type tiltak må for 2) Det fremgår av besvarelsen under punkt 1), at å være troverdige kunne iverksettes uten unødig opp- fullmaktsloven ikke kommer til anvendelse i andre til- hold. Ideelt sett vil de også være så kortvarige som feller enn der det foreligger en felles holdning eller mulig. aksjon fra EUs side som Norge har sluttet seg til. Vi- Regjeringen forutsetter samtidig, som det fremgår dere må denne ha et innhold som både i EU og i Norge av proposisjonen, at konsultasjonsprosessen med medfører behov for internrettslige gjennomførings- Stortingets organer i slike sammenhenger vil bli tillagt skritt. Det vises her også til besvarelsen av spørsmål 4. avgjørende vekt. 3 a) og b) Grunnlovens grenser for Kongens (Re- I det følgende går jeg nærmere inn på de enkelte gjeringens) myndighet til å inngå traktater eller til å spørsmål som er stilt av Utenrikskomitéens leder. beslutte deltakelse i militære operasjoner berøres ikke 1) Odelstingsproposisjon nr. 10 beskriver de ulike av lovforslaget. Sistnevnte gjelder alene for gjennom- instrumenter eller virkemidler som står til rådighet for føring av ikke-militære tiltak mot tredjestater eller be- EU i medhold av de særlige bestemmelser i Amster- vegelser, og dette vil også i fremtiden bygge på en damtraktatens del V om Den felles utenriks- og sik- selvstendig norsk beslutning i hvert enkelt tilfelle, ba- kerhetspolitikk. Enkelte av disse instrumentene rela- sert på en helhetsvurdering og etter konsultasjon med terer seg til de generelle prinsipper og retningslinjer Stortingets organer. Lovforslaget berører heller ikke for den felles utenrikspolitikken. Dette gjelder blant Grunnlovens skranke om at «Sager af Vigtighed» skal annet de felles strategier. Disse gjennomføres ved fel- behandles i statsråd (§ 28). Vedtak om iverksetting av les holdninger og felles aksjoner. Dette fremgår av ar- nevnte tiltak, i motsetning til endringer, suspensjon el- tiklene 12 og 13 i Amsterdamtraktaten. Det er de fel- ler opphevelse, anses å være av slik viktighet at de les holdninger og aksjoner Norge rutinemessig invite- ikke skal kunne delegeres videre til et departement. res til å slutte seg til på lik linje med de øvrige EFTA/ De må behandles i statsråd. EØS-stater, som følge av brevvekslingen fra mars For øvrig bemerkes at en alminnelig konstitusjo- 1995 mellom daværende handelsminister Grete nell begrensning for Kongens myndighet ligger i vår Knudsen i egenskap av formann for EFTA og det forfatnings legalitetsprinsipp. Bestemmelser som franske EU-formannskapet ved daværende utenriks- innebærer inngrep i private individers rettslige situa- minister Juppé,. Det er bare felles holdninger og felles sjon ved å pålegge dem nye byrder eller forpliktelser aksjoner, dvs. uttrykk for EUs syn på den politikk som eller ved å begrense deres rettigheter, må ha hjemmel føres i enkelte tredjestater og konkrete vedtak med i en formell lov vedtatt av Stortinget, eventuelt i form operativt innhold, som kan resultere i internasjonale av en fullmaktslov som foreslått i proposisjonen. tiltak mot de aktuelle tredjestater. Det vil her kunne Betydningen av denne begrensning av Kongens dreie seg om ikke-militære tvangstiltak av økonomisk myndighet er behandlet på side 2 og side 3 i proposi- karakter, f.eks. investerings- og overføringsforbud, sjonen. På side 2, spalte 1, er det pekt på at det er den regulære eksport- og importforbud, samt begrensnin- omtalte konstitusjonelle begrensning som er bakgrun- ger i innførsels- og utførselsadgangen for visse typer nen for lovforslaget: «Siktemålet med lova er å gje det varer. Det vil videre kunne omfatte andre typer tiltak naudsynte internrettslege heimelsgrunnlaget for å som reiserestriksjoner og forbud mot flyvninger, samt kunne gjennomføre eigne tiltak i Noreg i samband frysing av private bankkonti, o.l. med EUs vedtak, der dette er ønskeleg etter ei samla Fullmaktsloven relaterer seg utelukkende til disse vurdering og etter konsultasjonar med organa i Stor- situasjoner og vil ikke gi Regjeringen fullmakt til å tinget». På side 3, spalte 1, gjør proposisjonen rede for vedta egne internasjonale tiltak der Norge ikke har de muligheter som allerede eksisterende lovgivning sluttet seg til en felles holdning eller aksjon. Her for- om fullmakter til Kongen vil kunne gi til å vedta tiltak. utsettes det at Norge i likhet med andre nærstående Det fremgår av drøftelsen at disse eksisterende lov- land innenfor EFTA/EØS-samarbeidet er invitert til å hjemler ikke vil gi tilstrekkelig hjemmel i alle tilfeller. Innst. O. nr. 50 – 2000-2001 9

Hvis lovforslaget vedtas, vil Grunnloven likevel En eventuell norsk deltakelse i EU-ledede militæ- innebære skranker for hvilke tiltak som kan settes i re operasjoner berøres ikke av denne loven, og for øv- verk. En kan for eksempel ikke utelukke at det i enkel- rig heller ikke av den type lovspørsmål det her er tale te tilfeller kan bli reist spørsmål knyttet til Grunnlo- om. Deltakelse i slike operasjoner vil normalt ikke vens § 97 og §105, som også behandles i proposisjo- kreve lovhjemmel. nen (side 4, spalte 1). I hvilken grad tiltakene vil med- 6 a) Som påpekt i brevet fra Utenrikskomiteens le- føre inngrep i eldre kontrakter og i eiendom, og i der er det en betydningsfull prinsipiell forskjell mel- hvilken grad dette vil kunne være erstatningsbetin- lom på den ene side bindende vedtak av FNs Sikker- gende, må imidlertid vurderes konkret i det enkelte til- hetsråd (som omfattes av loven av 7. juni 1968) og på fellet. Det er vanskelig å si noe generelt om dette på den annen side tiltak som vedtas av EU og som Norge forhånd. Det vil både kunne avhenge av de fremtidige måtte velge å slutte seg til etter en vurdering i hvert situasjoner som vil være aktuelle, og av innholdet i de enkelt tilfelle. Denne prinsipielle forskjell danner ut- tiltak som eventuelt blir vedtatt. gangspunktet for drøftelsene i proposisjonen. Det En stor del av det Norge eventuelt vil velge å med- fremgår at Norge legger til grunn at eventuelle sank- virke til i tilslutning til vedtak innenfor EUs felles sjoner prinsipielt skal vedtas av FNs Sikkerhetsråd. utenriks- og sikkerhetspolitikk vil være av en slik art Når norsk medvirkning til tiltak overhodet anses aktu- at det ikke griper inn i borgernes rettsstilling. Det kan elt i andre tilfeller, og når dette lovforslaget derfor er f.eks. være deltakelse i rent politiske protester mot, el- fremsatt, skyldes det erfaringer som viser at dette ikke ler undersøkelser og vurderinger av brudd på mennes- alltid vil kunne gjelde. Behovet for lovforslaget i da- kerettighetene i en annen stat. Her vil Kongens myn- gens situasjon, og med sikte på de situasjoner vi kan dighet som leder av utenriksforvaltningen etter stå overfor i fremtiden, vil her kort bli utdypet i for- Grunnlovens § 26, eller generelt som innehaver av hold til de innledende bemerkninger i svaret: den utøvende makt etter §3, være tilstrekkelig. Situa- For det første kan vetoretten i Sikkerhetsrådet hin- sjonen kan som nevnt ovenfor bli en annen dersom dre at Rådet opptrer tilstrekkelig effektivt, i unntaks- EU vedtar tiltak som griper inn i borgernes rettigheter situasjoner som likevel gjør krav på snarlige og sam- og Norge velger å delta i disse tiltakene. I så fall kan ordnede multilaterale tiltak. Videre må det erkjennes lovhjemmel være nødvendig. Det går fram av propo- at Europa i større grad enn tidligere forutsettes å fore- sisjonen at lovforslaget tar sikte på å fange opp de til- stå krisehåndtering i egne «nærområder», som i kon- feller der de andre konstitusjonelle hjemler for Kon- fliktene på Balkan, samtidig som EU har tatt mål av seg til å opptre aktivt og effektivt til vern om vesent- gens myndighet ikke vil være tilstrekkelige. Det har i lige verdier, særlig når det gjelder vernet av mennes- proposisjonen ikke vært naturlig å gå nærmere inn på kerettigheter og fred. Selv om vi ikke er medlem av en vurdering og avgrensning av de lovhjemler som al- EU, vil norsk medvirkning her i gitte situasjoner kun- lerede vil kunne foreligge i det eksisterende lovverk, ne være ønskelig, eventuelt samtidig med eller umid- herunder i lovgivningen om utlendingskontroll eller delbart etter EUs vedtak. Lovforslaget tar sikte på å gi eksportkontroll. oss mulighetene for en slik rask og effektiv medvirk- 4 a), b) og c). Artikkel 24 i Amsterdamtraktaten ning. Uten en slik fullmaktslov, vil forsinkelser som gjelder adgangen til å inngå internasjonale avtaler følge av behovet for en egen lovforberedelse i det en- med en eller flere tredjestater eller internasjonale or- kelte tilfellet lett kunne bidra til at de tiltak vi kunne ganisasjoner som ledd i gjennomføringen av Den fel- tenke oss å støtte sammen med en rekke nærstående les utenriks- og sikkerhetspolitikken. Artikkelen har stater, ikke blir like effektive. Norge ville heller ikke såvidt vites ikke vært benyttet. En eventuell bruk vil være i stand til å følge opp uttalte utenrikspolitiske forutsette en nærmere avklaring av kompetanseforde- målsetninger like raskt som forventet. lingen mellom medlemsstatene i EU og Fellesskapet 6 b) Jeg er enig med Utenrikskomiteens leder i at vedrørende inngåelse av avtaler under artikkel 24. den foreslåtte lov vil innebære en større reell beslut- Dette er et vanskelig juridisk spørsmål som ennå ikke ningskompetanse enn det som foreligger ved Sikker- er endelig løst innen EU og som det derfor ikke er hetsrådsvedtak som faller innenfor loven av 7. juni grunn til å gå nærmere inn på her. Som nevnt under 1968. Disse er Norge forpliktet til å gjennomføre. Det pkt. 1 ovenfor, anses inngåelse av internasjonale avta- blir ikke plass for noen vurdering av om det er «ønske- ler heller ikke relevant i forhold til lovforslaget. leg» som ved medvirkning til tiltak vedtatt av EU. Når 5) Som nevnt ovenfor, tar ikke loven sikte på mi- den sistnevnte reelle politiske beslutningskompetanse litære operasjoner. Selv om dette ikke sies i lovens foreslås lagt til Regjeringen, er det som nevnt for å si- ordlyd, fremgår dette forutsetningsvis av odelstings- kre en best mulig oppfølgning fra norsk side ved iva- proposisjonen. Proposisjonens begrunnelse for lov- retakelse av viktige hensyn som «internasjonal fred og forslaget og valgte eksempler, viser at militæraksjoner tryggleik» eller til fremme av «demokrati, retts- ikke er blant de tiltak loven tar sikte på å skaffe et statsprinsippet og vern av grunnleggjande fridomer», hjemmelsgrunnlag for. jfr. proposisjonens side 1, 2. spalte. Samtidig forutset- 10 Innst. O. nr. 50 – 2000-2001 tes det i proposisjonen at de norske gjennomførings- sjoner og bør derfor både kunne vedtas og oppheves tiltakene skal vedtas av Regjeringen «etter konsulta- raskt. sjoner med organa i Stortinget», jfr. proposisjonens Jeg vil ikke utelukke at det også i fremtiden vil side 2, spalte 1. kunne bli aktuelt å fremme egne lovforslag om innfø- 7) Regjeringen legger til grunn at tvangstiltak ring av særlig omfattende sanksjoner eller tiltak mot overfor tredjestater bare må skje der det er bred inter- tredjestater. Utviklingen kan imidlertid synes å gå i nasjonal oppslutning om slike tiltak, enten i FN eller i retning av mer selektive, målrettede tiltak som skal andre internasjonale organisasjoner der Norge er kunne vedtas og oppheves med større grad av fleksi- medlem eller som Norge har et særlig nært utenriks- bilitet. For denne typen mindre inngripende tiltak vil politisk samarbeide med. Det kan her vises til det som en fullmaktslov være det mest hensiktsmessige og res- står i proposisjonen og som er omtalt ovenfor, om at sursbesparende lovredskap. Regjeringen legger til grunn at sanksjoner må baseres 9) Fullmaktsloven berører ikke positive virkemid- på vedtak gjort av FNs Sikkerhetsråd og at nevnte til- ler i form av bistand eller andre former for assistanse tak innen EU bare vil være aktuelt i unntakssituasjo- eller belønning. Slike tiltak kan for øvrig iverksettes ner der et slikt virkemiddel blir regnet som nødvendig uten lovhjemmel. Det er regjeringens forutsetning at for å ivareta overordnede interesser. Lovforslaget er man til enhver tid vurderer mulighetene for å benytte for øvrig ment å legge forholdene til rette for en økt slike positive virkemidler som insentiver for å påvirke reaksjonsevne på norsk side, som kan bidra til norske sentrale aktører i et land, og for derved å supplere ne- myndigheters troverdighet som europeisk partner på gative tiltak eksempelvis vedrørende avbrytelse av det utenrikspolitiske området. Det anses formålstjen- ulike former for samkvem. Til illustrasjon på betyd- lig å unngå å være blant stater som ikke har rask og ningen av en kombinasjon av virkemidler, vises til de fleksibel reaksjonsevne i alvorlige situasjoner av den- norske støttetiltak overfor utvalgte sivile målgrupper ne karakter. og den politiske opposisjonen i Den føderale republik- I proposisjonen legges det til grunn at det likevel ken Jugoslavia (FRJ), som ble iverksatt samtidig med de norske særlige tiltak som var rettet mot landet. kan bli aktuelt med enkelte tilpasninger i reaksjons- formen fra norsk side. En slik tilpasning bør imidlertid 10 a) og b) Jeg deler fullt ut de prinsipielle be- ikke strekke seg utover forutsetningene i fullmaktslo- traktninger som gjøres gjeldende av Utenrikskomité- ens leder. Som ved enhver fullmaktslov som delegerer ven om samsvar med EU-tiltakene. Stortingets myndighet til Regjeringen eller et annet 8) Etter departementets vurdering er behovet for organ, og i særlig grad de fullmaktslover som forutset- en fullmaktslov en helt annen i dag enn på 1980-tallet, ter skjønnsmessig vurdering av om og hvordan full- i lys av EUs nye virkemidler innenfor den felles uten- makten skal brukes, er det risiki forbundet med at man riks- og sikkerhetspolitikk, samt vilje til å utnytte dis- ikke får den samme grundige forberedelse og den of- se. Tilsvarende gjelder for det store antall stater som fentlige debatt som normalt vil gå forut for vedtakel- slutter seg til slike vedtak, og derved bidrar til å gi ut- sen av en særskilt formell lov i Stortinget. Jeg er enig trykk for en «alleuropeisk» holdning i visse saker. I med Utenrikskomiteens leder i at de demokratihen- samtlige av de tilfeller der enkeltlover tidligere er syn, som er knyttet til forberedelsen av og vedtakelsen vedtatt skyldtes imidlertid dette at et vedtak fra Sik- av de formelle lover i Stortinget, er av vesentlig betyd- kerhetsrådet av ulike grunner ikke var mulig å oppnå. ning. Slike situasjoner vil som nevnt ovenfor kunne oppstå Samtidig peker imidlertid proposisjonen på prak- igjen. Det vil forsinke den norske reaksjonsevnen be- tiske begrensninger som demokrati- og saksbehand- tydelig dersom man i hvert av disse tilfellene skulle lingsprinsipper kan støte på i forhold til iverksetting gjennomføre en full lovgivningsprosess. av denne type tiltak som Norge måtte ønske å delta i. Et annet forhold som innebærer andre utenrikspo- Disse er kjennetegnet ved situasjoner der vesentlige litiske rammebetingelser enn på 1980-tallet er at kra- hensyn i tilknytning til internasjonal fred og sikkerhet vene til og mulighetene for det internasjonale sam- og vesentlige humanitære forhold kan stå på spill. funns normdanning og felles opptreden i forhold til Ved fremleggelsen av lovforslaget har departe- krise- og konfliktsituasjoner, har utviklet seg sterkt et- mentet foretatt en avveining mellom de motstående ter den kalde krigens opphør. Ved siden av FN har re- hensyn, med den konklusjon at det foreslås for Stor- gionale internasjonale organisasjoner som OSSE, som tinget å vedta en fullmaktslov. En vesentlig forutset- ikke har mulighet for å anvende tvangstiltak, og EU, ning er samtidig at hensynet til Stortingets kompetan- som har slik evne, fremstått som viktige utenrikspoli- se i realiteten trekkes sentralt inn, jfr. forutsetningen tiske aktører på det europeiske kontinent. Særlig på på side 2, spalte 1 om at Regjeringen i tilfelle skal 90-tallet har utviklingen gått raskt, noe som også stil- handle «etter konsultasjoner med organa i Stortinget». ler nye krav til hurtighet og effektivitet i interne be- Jeg vil understreke at de synspunkter som fremheves slutningsprosedyrer. Tvangstiltak er ment som kort- i Stortingets organer i denne konsultasjonsprosessen siktige tiltak for å løse konkrete politiske krisesitua- selvsagt vil bli tillagt avgjørende vekt. Dette vil even- Innst. O. nr. 50 – 2000-2001 11 tuelt også gjelde synspunkter som medfører at Norge og offentlig debatt, samt at de kan være tiltak det ikke ikke bør slutte seg til et bestemt EU-vedtak med en er ønskelig å slutte seg til, jfr. proposisjonens side 2, gang, men avvente en nærmere redegjørelse og of- spalte 1, bør imidlertid etter mitt syn ikke forhindre at fentlig debatt angående vedkommende tiltak. Mulig- Regjeringen gis den foreslåtte fullmakt til å handle heten for at enkelte EU-vedtak ikke bør få norsk til- raskt og effektivt til varetakelse av vesentlige formål i slutning før etter en slik nærmere utredningsprosess de tilfellene der dette er ønskelig.