Årsmelding 2011

Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Roms- dal Bondelag 11. og 12. mars. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik frå Eide (foran).Vidare frå høgre: leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, landbruksdirektør Anne Berit Løset, stortingsrepr. Jenny Klinge (Sp), Surnadal og Rigmor Andersen-Eide (KrF), Ålesund og styreleiar i Felleskjøpet, Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal. (Foto: Arild Erlien)

INNHALD: Side

1. Årsmøtet 2011 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan…………… 3

2. Arbeidet og saker i fylkesstyret…………………………………………... 6

3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: Landbruket i Møre og Romsdal 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2011 (mars)………………… 9 står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir 2. Innspel til Næringskomiteen om jordbruksoppgjeret (juni)………..… 15 Mat og Miljø frå levande Bygder – og 3. Innspill behandlingsmåten foran jordbruksforhandlingene (april)..… 16 Arbeid til kvar tiande sysselsette 4. Brev til førstekandidatane ved kommune- og fylkestingsvalet (juli)..... 17 5. Spørreundersøkelse - Listetoppene tror på vekst i landbruket (aug).... 19 6. Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag 11. og 12. mars 2011………..… 20 ÅRSMELDING 7. Uttale utbygging småkraftverk inntil landskapsvernområde (mars).... 21 8. Uttale om nye jakttider (februar)………………...……………………... 21 9. Høyringsuttale til forvaltningsplan for rovvilt – region 6 (feb)……...... 21

MØRE OG ROMSDAL 10. Pressemeldingar og lesarinnlegg Kva blir det neste (mars)……………………………………………………… 22 BONDELAG Enstemmig forstand (mars)…………………………………………………... 23 Møringer på bodstikkemarkering i Oslo (april)…………………………….. 23 Tull om toll på ost (mai)………………………………………………………. 23 2011 Alt for dårleg (mai)……………………………………………………………. 23 Skuffande jordbruksoppgjer (mai)…………………………………………... 24 Møre og Romsdal Bondelag Gir ei krone per dekar matjord til TV-aksjonen (okt)……………………… 24 Postadr: Svekka importvern knekker nakken på norsk landbruk (okt)…………….. 25 Boks 2047, 6402 Molde Mat må vi ha! (nov)…………………………………………………………… 25

Besøksadr: 4. Organisasjonsarbeid Fannestrandv 63 (Felleskjøpet) 1. Lokallag og medlemstal…………………………………………... 26 Telefon: 71 20 28 90 2. Organisasjonssaker……………………………………………….. 27 3. Organisasjonsarbeid før jordbruksforhandlingane……………. 34 Mob/SMS: 41 41 88 71 4. Bodstikkestafetten………………………………………………….. 36 Dir. tlf.-nr. ansatte 5. Informasjons- og utadretta aktivitetar………………………….. 40 Arnar Lyche 71 20 28 97 6. Utvalsarbeid og prosjekt…………………………………………. 43 Arild Erlien 71 20 28 95 7 Rekruttering. Likestilling. Kompetanse……………………….... 48 Atle Frantzen 71 20 28 94 Anne Turid Myrbostad 71 20 28 90 8. Andre saker og representasjon…………………………………... 51

Bank Norges Bondelag: 5. Rekneskap 2011 og budsjett 2012……………………………………...... 56 8101.05.12891 6. Oversyn over samarbeidande rekneskapskontor………………………... 58 Org nr: NO 939 678 670 7. Lokale Bondelag med leiar………………………………………………… 59 E-post: [email protected] 8. Skifte av organisasjonssjef og intervju med Gunnar Wentzel: Mange gode minner etter 33 år i Bondelaget………….... 60 Heimeside på internett: www.bondelaget.no/moreogromsdal 9. Fylkeskontoret……………………………………………………………….. 63

Mørebenken på årsmøtet i Nor- ges Bondelag, Lillehammer 8. og 9. juni 2011. Foran f.v.: Petter Melchior, Norddal, Erik Olufsen, Aure, Hans Frafjord, Vestnes. Bak f.v.: fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, Eide, nestleiar Birgit Oline Kjerstad, Haram, Solveig Linge Stakkestad, Norddal (Byg- dekvinnelaget), Arne Rekkedal, Ørsta, Anne Katrine Jensen, Gjemnes og årsmøteordførar Odd Chr. Stenerud, Giske (Foto: Arild Erlien).

2 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan

Fylkesstyret 2011: F.v.: Fylkesleiar Inge Mar- tin Karlsvik, Eide, nestleiar Birgit Oline Kjerstad, Ha- ram, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Arne Rekkedal, Ørsta, Hans Frafjord, Vestnes og 1.vara Erik Olufsen, Aure. (Foto: Arild Erlien)

(Felleskjøpet N&R), Dag Arne Helle (Regionsjef FK Agri 1.1 Årsmøtet 2011 Vestlandet), Lars Erik Hubred, Vestnes (fylkesleiar vart halde fredag 11. og laurdag 12. mars på Alexandra Norsvin), Andreas Hansen Brandvold, Sunndal (fylkesleiar Hotell i Molde TYR M&R), rektor Aadne Haarr og avdelingsleiar Geir Inge

I framkant av fylkesårsmøtet vart det fredag 11. mars halde Lien (Gjermundnes landbruksskole), styreleiar John Helde, ei landbrukskonferanse med tema Rekruttering – Kunnskap dagleg leiar Ivar Bakken og rådgjevarane Arnar Lyche, Jon – Verdiskaping - Politikk for Møre-landbruket. Konferansen Geirmund Lied og Gerd Gunnerød frå Landbruk Nordvest. samla 109 deltakarar, og vart arrangert i lag med Landbruk I tillegg deltok det 13 deltakarar på temakonferansen fre- Nordvest – Norsk Landbruksrådgivning og Fylkesmannen i dag som var frå fylkeskommunen, landbrukstenester, rek- Møre og Romsdal. Deltakarar var frå lokale Bondelag, land- neskapskontor og jordbrukssjefar i kommunane. brukskontor, landbruksorganisasjonar og politikarar. Konfe- Årsmøtet i Møre og Romsdal ransen viste at det er nyttig å kome saman til felles utveks- Bondelag tok til fredag 11. mars ling av informasjon, idear og gje inspirasjon. (sjå kap. 4.2) kl. 17.00 med tale ved leiar Norges

På årsmøtet møtte i alt 52 personar med røysterett, av desse Bondelag, Nils T. Bjørke, og med 45 utsendingar frå 36 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret og 1 påfølgjande generaldebatt. frå M&R Bygdekvinnelag. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik Totalt deltok det 113 personar ein eller to dagar på konfe- si årsmøtetale vart halde ved opning og konstituering av årsmøtet laurdag. ransen og/eller årsmøtet. Som inviterte gjestar utan røysterett møtte æresmedlemane Fleire av gjestane tok aktivt del i Guttorm Kjelsvik og Gunnar Waagen, første vara Arne debatten både fredag og laurdag, og mange ulike næringspo- Rekkedal, rovdyrtalsmann Oddvar Tynes, 4 frå valnemnda litiske og faglege saker vart teke opp med stort engasjement. som ikkje var utsending til årsmøtet og 4 frå fylkeskontoret. Årsmøtet godkjente årsmelding 2010, rekneskap 2010, Inviterte gjestar og innleiarar på temakonferansen og års- arbeids- og tiltaksplan 2011-2012 og budsjett for 2012. møtet var: leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, stortings- Deretter presenterte fylkesleiar styret sitt framlegg til utta- representantane i Næringskomiteen: Else-May Botten (Ap), le til jordbruksforhandlingane 2011. Framlagte uttale vart Molde og Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund, forutan vedteke oversendt Norges Bondelag som fylkeslaget sin stortingsrepr. i justiskomiteen, Jenny Klinge (Sp), Surnadal, uttale framfor jordbruksforhandlingane. landbruksdirektør i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset, I innkomen sak om utbygging av småkraftverk inntil land- Anette og Søren Johan Øveraas frå Vestnes, styreleiar i skapsvernområde frå Nesset Bondelag presenterte utsending Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Oddveig Gikling- Olav Rød framlegget. I vedtaket seier årsmøtet at fylkeslaget Bjørnå, Sunndal, rådgjevar i Tine Midt-Norge, Lasse Krog- tek saka opp med fylkeskommunen og Norges Bondelag (Sjå omtale av saka og vedtaket i kap 3.7) seth, ordførar i Surnadal, Mons Otnes (Ap), rådgjevar Odd- bjørn Kval-Engstad i Landbruk Nordvest, regionleiar Paul Årsmøtet vedtok å sende ut to uttaler (sjå kap. 3.6): Sindre Vedeld, Vanylven. 1) Møre og Romsdal er jordvern-versting: Fylket og Fylkesjordsjef Ottar Longva og fylkesagronomane Synnø- kommunar gjer ikkje jobben sin og 2) Det må bli meir ve Valle, Åshild Melkeraaen og Kari Bjørnøy frå Fylkes- attraktivt for unge å satse på landbruk mannens landbruksavdeling, Bjarne Øygard (Innovasjon Organisasjonssjefen presenterte vårens informasjonskam- Norge), Knut Bertil Øygard og Torill Strand (Gjensidige panje Nokon må ha beina på jorda – Bodstikke landet og Nordmøre og Romsdal), Othild Tjugen, Eide (Tillitsvald fylket rundt, som tok til i fylket både i Rindal og Ørsta og Landkreditt M&R), Linda Gjerde Myren, Norddal (Region- innom alle kommunar. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik nestleiar Nortura), Borghild Reenskaug, Haram (styremed- overleverte dei to bodstikkene til Geir Hole frå Ørsta og lem Tine Meieriet Vest), Karl Arne Aandal og Svein Aure Tore Simonset frå Rindal. (Sjå omtale Kap 4.4) 3

Rauma Bondelag Aktivt Lokallag 2010. F.v.: Fylkesleiar Avtakking Inge Martin Karlsvik, leiar og nestleiar i Rauma Bonde- Ordstyrar Knut Sjømæling takka for samarbeidet som tillits- lag, Anders Øverbø og Øyvind Karlsen-Heinåli og leiar i vald sidan 1992 i fylkeslaget. Fylkesleiar Inge Martin Norges Bondelag, Nils T. Bjørke (Foto: Arild Erlien). Karlsvik (til høgre) takka for tilliten og samarbeidet i styret og med kontoret. Han takka styremedlem Audun Skjervøy jamn stor aktivitet og vore vurdert som ein av mange aktuel- (til venstre) for eitt år i styret, ordstyrar Knut Sjømæling le kandidatar, men aldri blitt kåra til aktivt lag, og revisor gjennom mange år, Jon B. Nedal, for innsatsen. Medlemsverving skal tilleggast stor vekt ved kåring av Aktivt Lokallag. Lokallaget fekk heile 11 nye medlemmer i Heider for aktiv medlemsverving 2010/2011 2010 og 17 nye medlemmer i 2009. Laget har i mange år vore drivkrafta bak den tradisjonelle Årsmøtet premierte lokallag som har fått minst 5 nye med- landbruksmartnan i september, der medlemmene har lagt lemmer frå førre fylkesårsmøte fram til årets årsmøte. Fyl- ned eit stort arbeid m.a. med dyre- og maskinutstilling. kesleiar Inge Martin Karlsvik overrekte Bondelagets kjele- Meldingsskjema frå lokallaget viser at laget i tillegg til dress i premie til: Gjemnes Bondelag (13 nye), Surnadal aktiv medlemsverving og stor medlemsauke, hadde varierte Bondelag (13 nye), Rauma Bondelag (11 nye), Vestnes aktivitetar i 2010: Uttale jordbruksforhandlingane, Land- Bondelag (11 nye), Rindal Bondelag (10 nye), Stranda Bon- bruksmartna, julebord for medlemmene, dyrevelferdskurs, 3 delag (8 nye), Halsa og Valsøyfjord Bondelag (8 nye), Mol- kafemøter – første måndag i kvar månad i vinterhalvåret, og de Bondelag (8 nye), Nesset Bondelag (7 nye), Skodje Bon- fleire medlemsmøte. delag (6 nye), Sunnylven Bondelag (6 nye), Eide Bondelag Lokallaget har gjennom heile året vore godt synleg i lokal- (6 nye), Fræna Bondelag (6 nye), Giske Bondelag (5 nye), avisa med m.a. protestar mot nedbygging av matjord. Lokal- Sykkylven Bondelag (5 nye), Tingvoll Bondelag (5 nye). laget er aktivt med i styringsgruppe for SMIL-midlar og

fleire andre kommunale utval. Lokallaget bestod inntil for Rauma Bondelag kåra til Aktivt Lokallag nokre år sida av fem lokallag og fått det til å fungere i eit Rauma Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for kommunelag. 2010. Fylkesstyret går kvart år gjennom årsmeldingar, søk- Lokallaget har dei siste åra teke verdfullt initiativ til forny- nader om aktivt lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, ing og nytenking i Bondelaget. Spesielt arbeide meir aktivt og utnemner eit lokallag som har halde ein jamn, stor og god med rekruttering på bredt grunnlag i Norges Bondelag og i aktivitet gjennom heile året. vårt fylke. Laget kom med fleire konstruktive innspel på Leiar Anders Øverbø og nestleiar Øyvind Karlsen-Heinåli, dette i arbeidet med nytt Prinsipprogram i Bondelaget, dei la mottok vandrepremien, ein trekoffert, på vegne av laget. fram eigen sak om rekruttering på fylkesårsmøtet, og var Årets Aktiv Lokallag i kvart fylke får kr 5 000 frå Norges pådrivar til det prosjektet fylkesbondelaget no har i gang på Bondelag. Laget går vidare til konkurransen i Norges Bon- rekruttering, likestilling og kompetanse. Laget har nyleg delag om Årets Lokallag. invitert styret i Norges Bondelag til å besøke kommunen for Årets Aktivt Lokallag har gjennom mange år halde ein å sjå nærare på arbeidet med merkevarebygging.

Utsendingar og gjestar frå heile fylket på fylkes- årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag i Molde 11. og 12. mars 2011. (Foto: Arild Erlien) 4  Grøntsektoren: Audun Skjervøy vara Ole Sigbjørn 1.2 Styret Iversen Inge Martin Karlsvik, Eide – leiar frå 2010 (n.leiar 08, v 05)  Bygdekvinnelaget: Arne Rekkedal, vara Hans Fra- Birgit Oline Kjerstad, Haram – nestleiar 2010 (v 07-vara 06) fjord (Anne Turid Myrbostad) Anne Katrine Jensen, Gjemnes – v 06 (vara frå 05)  Bygdeungdomslaget: Anne Katrine Jensen, vara Hans Frafjord, Vestnes – v 10 (1.vara -07 og 3. vara -05) Erik Olufsen (Atle Frantzen) Arne Rekkedal, Ørsta – v 11 (1.vara frå 10)  Den Norske Matfestivalen, Ålesund: styremedlem Christine Strandmann, Ålesund – leiar Bygdekvinnelaget Jørgen Holte, Solveig Linge Stakkestad for BKL Arnhild Heggemsli Harstad, Gjemnes –Bygdeungdomslaget (Arild Erlien) Vararepresentantar til styret:  EU - NTEU talsperson: (org sjef) 1) Erik Olufsen, Aure - v 11 – møter fast  Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef 2) Petter Melchior, Norddal – v 11 (3.vara frå 10)  Styret Innovasjon Norge: Anne Katrine Jensen 3) Elling Kvammen, Fræna – v 11  Rovdyrtalsperson - Rovviltutvalet fylket: Oddvar Tynes 1.3 Ordstyrar i årsmøtet:  Økologisk landbruk – talsperson: Anne Katrine Ordstyrar: Anne Saltrø Polden, Surnadal – v 10 Jensen (Atle Frantzen) Varaordstyrar: Arne Magnus Aasen, Tingvoll – v 11  Kulturlandskapsgruppa Landbruksavdelinga: Birgit O. Kjerstad, vara: Inge M. Karlsvik (Erlien)  Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma 1.4. Utsendingar årsmøtet i vara: Anne K Jensen (Arild Erlien) Norges Bondelag 2011:  4 H - årsmøtet: Birgit Kjerstad vara Anne K Jensen (Arild Erlien) 1. Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2010/2011) Møtt  Energi, klima og miljø: Anne Katrine Jensen, 2. Hans Frafjord, Vestnes (2010/2011) Møtt vara Birgit Kjerstad (Gunnar Wentzel) 3. Birgit Oline Kjerstad, Haram (2011/2012) Møtt  Korn og kraftfôr talsperson: Hans Frafjord 4. Arne Rekkedal, Ørsta (2011/2012) Møtt  Utmarksnæring Verdifulle Opplevelser: 5. Erik Olufsen, Aure (2011) Møtt Arne Magnus Aasen, (Atle Frantzen) 6. Petter Melchior, Norddal (2011) Møtt  Inn på Tunet: Birgit Kjerstad (Atle Frantzen) Varautsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag for 1 år:  Mjølkeprosjekt Sunnmøre og Vestlandet: 1. Elling Kvammen, Fræna Per Kristian Gjerde 2. Leif Inge Grebstad, Sykkylven  Mjølkeprosjekt Nordmøre: Oddvar Mikkelsen 3. Jan Arild Stokke, Fræna  Storféprosjektet på Sunnmøre (styringsgruppa 4. Erlend Koppen, Volda 01.08.09-31.07.12): Per Kristian Gjerde 5. Anders Øverbø, Rauma  Prosjektet ”Småskala kraftverk – næringsveg i 6. Organisasjonssjefen i M&R Bondelag bygdene på Vestlandet”: Jørgen Holte  Samarbeidsrådet for landbruket i Midt-Norge: Birgit Oline Kjerstad (org sjef) 1.5. Revisorar  Det norske Måltid: Solveig Linge Stakkestad Fylkesbondelaga sin rekneskap er frå 1. januar 2011 ført og (Anne Turid Myrbostad) revidert i Norges Bondelag. Det er difor ikkje valt revisorar.  Skuleutvalet Gjermundnes landbruksskule: Birgit Oline Kjerstad/Anne Katrine Jensen. 1.6. Valnemnd Ivar Aae, Averøy (leiar) (2010/2011/2012) 1.8 Æresmedlemmer Ola Steinsvik, Volda (2010/2011/2012) Leif Inge Grebstad, Sykkylven (nestleiar) (2011/2012/2013) i M&R Bondelag Gunnbjørg Trondsen, Fræna (2011/2012/2013) Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003) Olaug Kvendset, Surnadal (2012/2013/2014) Gunnar Waagen, Tingvoll (Utnemnt på årsmøtet 2007) Varamedlemmer for 1 år: 1) Jens Kristian Eikrem, Tingvoll, 2) Geir Hole, Ørsta, og 3) Samarbeidande organisasjonar og samar- Søren Johan Øveraas, Vestnes. beidsorgan med sekretariat ved Bondelags-

kontoret: 1.7. Utval, talspersonar og sentrale Møre og Romsdal Bygdekvinnelag tillitsvalgte 2011 Leiar Christine Strandmann, Ålesund. Sekretær Anne Turid Utval/arbeidsorgan: representant (i parantes ansv. sekr): Myrbostad  Arbeidsutvalet/Mediautvalet: Møre og Romsdal Bygdeungdomslag Leiar, nestleiar, org sjef (org.-sjef/Arild Erlien) Leiar Arnhild Heggemsli Harstad, Gjemnes, Sekretær: Atle  Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Frantzen Odd Chr. Stenerud, valt 2005 (vara 03-05)  Varaordførar i årsmøtet Norges Bondelag: SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR: Arne Magnus Aasen, valt 2011 Advokatfirmaet Øverbø Standal & Co ved Ole Houlder  Representantskapet i Noregs Bondelag: Rødstøl. Julsundvn. 4, 6412 Molde. Tlf. 71 24 94 00 – e- Leiar vara nestleiar (org sjef) post: [email protected] Heimeside:  Prosjekt Matmangfold i Landbruk Nordvest: www.overbostandal.no Arne Magnus Aasen, leiar Advokatfirmaet har kontor i Molde og Kristiansund, avde-  Landbruksselskapet i M&R: Leiar vara nestleiar lingskontor på Sunndalsøra (onsd) og på Åndalsnes (torsd) 5 2. Arbeidet i styret

2.1 Styremøter I meldingsperioden er det halde 7 styremøter (22. februar, 3. mars, 28.-29. mars, 30. mai, 20. september, 18. oktober og 6.-7. desember), og handsama 68 protokollerte saker. Fem av styremøta er halde på Felleskjøpets møterom i Molde. 22. februar handsama styret m.a. alle årsmøtesakene. 3. mars var representantar frå samvirkeorganisasjonane til samråd om uttale om jordbruksforhandlingane (sjå kap 3.1) 28.-29. mars var første møte for nytt fylkesstyre med presentasjonsrunde, arbeidsdeling i fylkesstyret og gjen- nomgong av retningsliner fylkeslaget, arbeidsmåte, arbeidsplan, budsjett, møteplan. Styremøtet halde på Vågsøg Hotell i Surnadal i samband med styret si synfaring på gardsbruk i Sunndal, Surnadal og Halsa. (sjå omtale kap 4.2) 30. mai deltok utsendingane til årsmøtet i Norges Bonde- lag på Lillehammer 8.-9. juni. På slutten av styremøtet var Fylkesstyret og tilsette besøkte Sunndalspotet i mars. det ei enkel markering med kake og gåver til organisasjons- F.v.: Gunnar Wentzel, Inge Martin Karlsvik, Anne Kat- sjef Gunnar Wentzel, som gjekk av med aldersgrense 62 år, rine Jensen, Liv Neerland og Ivar Grødal frå Sunn- gjeldande frå 1. august 2011 (sjå omtale og bileter kap 8) dalspotet, Birgit Oline Kjerstad, Arne Rekkedal, Hans 20. september var første styremøte for nytilsett organisa- Frafjord, Erik Olufsen, Anne Turid Myrbostad og Atle sjonssjef Arnar Lyche. Frantzen. (Foto: Arild Erlien) 18. oktober hadde styret felles lunsj med rektor Aadne Haarr og avdelingsleiar Geir Inge Lien ved Gjermundnes og landbruksorganisasjonar, som styret ser på som ei særs landbruksskule, og orientering og samtale om aktuelle saker, spennande arbeidsform (Sjå uttalen kap 3.1). Styret er igjen aktivitetar og planer ved Gjermundnes. (sjå kap. 4.7). imponert over mange og gode uttaler frå dei lokale Bonde- 6.-7. desember vart det halde styremøte på Tingvoll lag i fylket og frå samarbeidande organ. Fjordhotell med synfaring hos Tingvollost i Torjulvågen og Bioforsk økologisk på Tingvoll. (sjå omtale kap 4.2) SAK 18/2011: Bodstikkestafetten i fylket og infor- masjonsaksjon i fylket 2.2 Saker i styret Styret er imponert over at lokallaga har gjennomført ei im- (Uttaler sjå kap. 3. Fleire styresaker også omtala i kap 4) ponerande rekkje av tiltak som er synlege med klårt bodskap i media. (Sjå omtale kap 4.4) SAK 10/2011: Vårens kampanje Stafett - bodstikke Styret sluttar seg til opplegget for stafetten med to bodstik- SAK 19/2011: Oppsummering av fylkesårsmøtet ker som blir send ut på årsmøtet og er tilbake til Molde Styret merkar seg at årsmøtet med overveldande fleirtal går innan 11. april. Til markeringa i Oslo 13. april blir alle lo- for at fylkeslaget set opp plan for årsmøta i lokallaga i dei kallag eller minimum alle kommunar oppmoda om å delta første tre vekene i oktober. Fylkeslaget vil ikkje ha eigen med ein person, samt invitere med ein landbrukssympatisør premiering av verving sidan Norges Bondelag no har det. Fylkeslaget vil også overlate til lokallaga å gi kjeledress eller anna gåve til vertskapet for Open Gard – det kan ting- SAK 11/2011: Val til årsmøtet i Norges Bondelag ast i nettbutikken etter størrelse. Utnemning av Aktivt Lo- Inge Martin Karlsvik er medlem i valnemnda for 2011 og kallag held fram der Norges Bondelag no premierer laget 2012 som repr. for fylka Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag med kr 5.000. og Nord-Trøndelag. Styret peiker på Arne Magnus Aasen som kandidat til styreverv i Norges Bondelag. Styret tilrår elles at Odd Chr Stenerud som ein dyktig ordførar i årsmøtet SAK 20/2011: Aksjonsplanar blir attvald. Skisse til aksjonsplan drøfta i styret. Aksjonsplanen blir lagt til grunn for det vidare arbeid med detaljane. Styret kan SAK 12/2011: Næringsstrategien M&R 2011 kome fram til nye tiltak nærare forhandlingane.

Styret drøfta satsar for investeringstilskot og rentestøttelån på bakgrunn av nytt notat frå FMLA. Innovasjon Norge – SAK 22/2011: Utvikling av kraftfôrbaserte produk- M&R har drøfta behovet for avdragsfrie lån og finansiering sjonar i Møre og Romsdal til kjøp av eigedom. Styret går inn for eit tak på rentestøtte- Fylkeslaget vil som ein del av rekrutteringsarbeidet ta initia- lån. Leiaren vil vere med på å slutthandsame endelege reglar tiv for å styrke dei kraftforbaserte produksjonane i fylket. for Næringsstrategien i fylket for 2011. Styret vil ta saka opp med m a Nortura, Norsvin, Felleskjø- pa, FMLA. (Sjå omtale kap 4.6) SAK 15/2011, pkt. 6.2 Mattilsynet Styret drøftar bekymringsmelding frå eit medlem om ny SAK 24/2011: Jordbruksforhandlingane 2011 – praksis ved tilsyn på Sunnmøre oppsummering På styremøte 30. mai vart jordbruksavtala 2011 drøfta og det SAK 16/2011: Uttale jordbruksforhandlingane 2011 som var gjort i fylkeslaget og lokallaga (Sjå omtale og Styret vedtek på møtet 3. mars uttale til jordbruksforhand- oppsummering kap. 4.3. Org-arbeid før Jordbruksfor- lingane i utvida styremøte med representantar frå samvirke- handlingane). 6

Frå leiarmøtet 4.- 5. november (Foto: Arild Erlien). Frå leiarmøtet 4.- 5. november (Foto: Arild Erlien).

SAK 25/2011: Kommune- og fylkestingsvalet 2011 SAK 39/2011: Medlemer av faste utval i Norges Styret drøfta aktuelle tiltak for kommune- og fylkestingsva- Bondelag let, m.a. møte med dei politiske partia og brev til partia sine Fylkeslaget har kontakta to personar om dei vil vere kandi- førstekandidatar (Sjå omtale kap 3.4) datar til Grøntutvalet i Norges Bondelag, men dei har ikkje tid. Styret har ikkje fleire framlegg til kandidatar i år. SAK 26/2011: Arbeid med informasjon, rekruttering, likestilling og kompetanse SAK 40/2011, pkt 6.2: Innsamlingsordning for Styret meiner arbeidet med rekruttering første året har vore landbruksplast ei vitamininnsprøyting, endra fokus i organisasjonen posi- Styret drøftar spørsmål frå lokallagsleiar om prisen de får tivt, og det er gode tilbakemeldingar. Styret ser det som for returplast og at det må betalast for plast som ikkje er ønskjeleg å halde fram det prosjekt-orienterte arbeidet med pressa i buntar. Dette har ført til at oppslutninga om innsam- Rekruttering over ein 3-årsperiode, og fullføre dei tiltaka ling av landbruksplast har blitt mindre. (Omtale kap 4.8) som er oppstarta. (Sjå omtale kap 4.7) SAK 41/2011: Oppsummering årsmøtet Norges SAK 27/2011: Prioriterte saker 2011-2012 Bondelag Styret drøftar innspel til prioriterte saker i organisasjonen for Styret føler årsmøtet i Norges Bondelag var eit splittande 2011-2012. Styret tilrår som strategi at punktet om ”Inntekt, årsmøte med to fløyar med blanke røyster og debatten under rekruttering og investeringsmulegheiter” blir sett opp som vala. Føler kan vere eit problem for årsmøtet at det er repre- det einaste hovudpunktet. Ekstern kommunikasjon må også sentantskapsmøte dagen før og at debatten om jordbruksfor- handle om dei andre prioriterte sakene. handlingane m.m kjem der. Rep.-skapet er lukka forum. Debatten i rep.skapet var god, men denne debatten burde SAK 28/2011: Årsmøtet i Norges Bondelag også ha kome i årsmøtet dagen etter. Generaldebatten bør Styret drøfter saker til årsmøtet i Bondelaget på Lilleham- vere tematisert. Debatten vart sprikande. (Omtale av års- mer 8.-9. juni. Det kom fram ønskje om å ta opp hand- møtet kap 4.2) saminga av jordbruksavtala i organisasjonen og prosedyre godkjenning, landbruksnæringa i media og kommunikasjon, SAK 43/2011: Strategi jordbruksforhandlingene forventningar til landbruksmeldinga, og til arbeidsplan og Det er ei fri drøfting i styret kring aktuelle saker for jord- prioriterte saker for Norges Bondelag ta opp at punktet om bruksforhandlingane 2012. Kan vi gjere ting enklare? Bru- ”Inntekt, rekruttering og investeringsmulegheiter” blir sett ker vi kvart år for mykje tid og ressursar på å lage vår utta- opp som det einaste hovudpunktet. (Sjå omtale kap 4.2) le? Skal vi fortsette Vestlandssamarbeidet?

SAK 36/2011: Ansettelse av organisasjonssjef i SAK 44/2011:Kommunikasjonsstrategi Norges M&R Bondelag Bondelag Organisasjonssjef Gunnar Wentzel har ønsket å gå av for Styret drøftar førsteutkastet til kommunikasjonsstrategi, med aldersgrense 62 år, gjeldande frå 1. august 2011. Stilling er innspel og konkrete praktiske tiltak som kan setjast i verk utlyst med søknadsfrist 10. mai. Det har kome 10 søknadar. for å betre kommunikasjonsarbeidet. Fylkesleiar og org.-sjef I fortruleg personalsak gjer fylkesstyret innstilling til styret i tek med seg dette vidare til leiarkonferansen på Gardermoen Bondelagets Servicekontor AS som tilsett organisasjonssjef. 22. og 23. sept. Fleire i styret påpeika at det viktigaste med (Sjå omtale kap 8) strategien er prosessen, og ikkje sjølve dokumentet.

SAK 37/2011: Regionalt miljøprogram 2011 SAK 45/2011: "Grønn forskning" Midt-Norge – Styret drøfta Regionalt Miljøprogram for Møre og Romsdal. vidare arbeid i M&R Styret har ingen merknader til opplegget for i år. Styret Møre og Romsdal Bondelag ønskjer å støtte ei vidareføring hadde von om at hydrologiske tiltak som grøfting kunne av prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge, som eit samar- kome inn i RMP i fylket. Styret vil arbeide vidare med tiltak beid med trøndelagsfylka om å bidra til meir praktisk og for grøfting, og viser til bruken av SMIL-midlar i fleire brukarstyrt forsking for landbruket i regionen vår. Vårt øn- kommunar. Styret er glad for at fylkesmannen arbeidet over- skje er samtidig at Fylkesmannen i Møre og Romsdal og for SLF om å få til ein eigen ordning for grøfting. Møre og Romsdal fylkeskommune vidarefører sin faglege og finansielle støtte til prosjektet. (Sjå omtale kap 4.8) 7 SAK 55/2011: Årsmøterunden i lokallaga Styret merker seg at pr 30 november har fylkeslaget fått melding om avvikla årsmøter i 42 av 48 lokallag. Fylkesla- get sin nye praksis med å sende ut på førehand forslag til dato for avvikling av årsmøtet, og endra vedtekter til Noregs Bondelag med framskunda frist til innan 1. november kvart år for å halde årsmøtet i lokalt Bondelag, har verka positivt for gjennomføring av årsmøterunden i M&R Bondelag.

SAK 56/2011, pkt 1: Medlemsverving I styret vart det peika på at det er ei utfordring at vi har for få aktive brukarar som medlemmer, litt i overkant av 50 prosent av dei som søkjer produksjonstilskot i M&R er medlemmer i Bondelaget. Fylkeslaget må fokusere meir på å få tak i fleire av dei uorganiserte. Sterkare fokus på kven som er medlemmer, og kven vi skal ivareta interessene for.

SAK 60/2011: Tildeling av «Aktivt Lokallagsmid- lar» 2011 til lokallaga Styret fordeler kr 148.743 i Aktivt Lokallagsmidlar for 2011 i samsvar med tilråding. (Sjå omtale kap 4.2)

SAK 61/2011: Oppnemning repr til styringsgruppe for Landbruksmelding M&R Bondelagets representant i styringsgruppa for Landbruks- meldinga vert leiar i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik. Nestleiar Birgit Oline Kjerstad og fylkesleiar Inge Mar- tin Karlsvik hadde med seg bodstikka med bodskap og SAK 62 /2011: Høyring – endringar i Norges Bon- visjonar frå Møre og Romsdal framfor Stortinget 12. delags organisasjonsstruktur april. (Foto: Arild Erlien). Styret gir uttale til rapporten fra Fornyingsutvalget, med vekt på forslagene rundt endringer i organisasjonsmessige SAK 46/2011: Lokalmatsatsinga i Møre og Romsdal forhold knyttet til tillitsvalgte. (Sjå omtale kap 4.2) M&R Bondelag tek avklaringsnotat frå Fylkesmannen til vitande. Styret ber om at Fylkesmannen tek initiativ til at det SAK 63 /2011: Plan for rekrutteringsprosjekt blir gjennomført ei brei evaluering av matsatsinga i Møre og Styret går inn for å starte eit rekrutteringsprosjektet, og at Romsdal, både når det gjeld måloppnåing, ressursbruk og Møre og Romsdal Bondelag vert prosjekteigar (Sjå kap 4.6) resultat, og at det vert utarbeida ei strategisk plan for vidare satsing på lokalmat i Møre og Romsdal. SAK 64/2011: Utnemning av æresmedlem i M&R Bondelag SAK 47/2011: Næringsstrategi for Møre og Roms- I fortruleg sak innstiller styret overfor Norges Bondelag ein dal – revisjon kandidat som æresmedlem av fylkeslaget (årsmøtet 2012). Møre og Romsdal Bondelag anbefaler å følgje nasjonale retningsliner med max 30% og 900.000 som tak på investe- SAK 65/2011: Skatteklagenemnda ringstilskot. M&R Bondelag ønskjer å behalde regional Styret mener skatteklagenemnda bør bestå av fagfolk, og ordning med tak på rentestøtte. viser til at det generelle kompetansekravet skal være oppfylt. Kristoffer Bjorli, Eide Regnskapskontor, ble i sin tid fore- SAK 50/2011: Søknad frå Møre og Romsdal Byg- slått av M&R Bondelag som medlem i nemnda for å ivareta deungdomslag til Høstarrangement landbrukets interesser i skattesammenheng. Bjorli har i Møre og Romsdal Bondelag løyver kr. 3.400 i støtte til Byg- inneværende periode vært medlem. M&R Bondelag foreslår deungdomslagets haustkurs 30. sept-2.okt 2011. Midlane overfor fylkestinget at Kristoffer Bjorli blir gjenvalgt som vert dekka av rekrutteringsmidlane. medlem i skatteklagenemnda for kommende periode.

SAK 53/2011, pkt A: Avløysarordninga SAK 66/2011: Grunneigarar, linjerydding og kraft- Styret drøftar innspel og synspunkt på avløysarordninga frå liner eit styremedlem i Gjemnes Bondelag. I tillegg har Bondela- Styret ber Norges Bondelag skrive brev til kraftselskapa, og get fått tilbakemelding frå to andre produsentar som har vore minne om dei avtaler om finst, m.a om varslingsplikta. i vanskelege situasjonar, og der Landbruk Nordvest ikkje Eventuelt kan Norges Bondelag ha møte med kraftselskapa. har klart å oppdrive sjukeavløysar. (Sjå omtale kap 4.8) Norges Bondelag bør også bruke Bondebladet for å informe- re om denne problematikken. SAK 53/2011, pkt B: Sykeavløsning samdrift og SAK 67/2011: Småsamfunnsgruppe i Møre og svangerskapspermisjon m.m. Møre og Romsdal Bondelag sender brev til styret i Norges Romsdal Bondelag og ber de om å arbeide for å forandre regelverket Styret går inn for at Bondelaget framleis er representert i for sykeavløsning samdrift og regelverket rundt gradert Småsamfunnsgruppa i Møre og Romsdal. Styremedlem uttak av svangerskapspermisjon. (Sjå omtale kap 4.8) Arne Rekkedal vert M&R Bondelag sin nye repr. i gruppa.

8 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar

Frå utvida styremøte 3. mars 2011 om uttale framfor jordbruksforhandlingane. Fylkesstyret foran f. v: Org.-sjef Gunnar Wentzel, fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, nestleiar Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Audun Skjervøy, Arne Rekkedal og Hans Frafjord. Bak frå venstre: Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (leiar Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal), Andreas Hansen Brandvold, Sunndal (leiar TYR M&R), Lars Erik Hubred, Vestnes (leiar Norsvin M&R), Inger Johanne Tafjord, Norddal (leiar M&R Sau- og geitlalslag), fylkesjordsjef Ottar Longva (observatør Landbruksavd M&R), Bente Dyrnes Aarø, Molde (styremedlem Allskog), Borghild Reenskaug, Ha- ram (styremedlem Tine Meieriet Vest) og Linda Gjerde Myren, Norddal (regionnestleiar Nortura). (Foto: Arild Erlien).

Eidsdal og Norddal, Nesset, Aure og Tustna, Vestnes, Ørsta, 3.1 Uttale framfor jordbruskfor- Liabygda, Gjemnes, Tingvoll, Ålvund, Øksendal, Austefjor- handlingane 2011 den, Sykkylven, Rindal, Rauma, Averøy, Ytre Haram, Toda- Fylkeslaget drøfta jordbruksavtala i fleire styremøte. Ar- len, Smøla, Eide, Ørskog og Hildre og Vatne. beidsutvalet laga framlegg til styret på bakgrunn av lokal- Samarbeidsorganisasjonar: Grøntutvalet, Fylkes- lagsuttalene. Lokallaga fekk på førehand spørsmål framfor kommunen, Allskog, Tine Midt-Norge, Tine Vest, Norsvin. jordbruksforhandlingane 2011, som fylkesstyret særleg Fylkesstyret handsama uttalen i utvida styremøte 3. mars i ønska svar på. lag med tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjo- Prioriterte saker i Vestlandssamarbeidet framfor jord- nane. Møtet gjekk gjennom uttalen punkt for punkt med bruksforhandlingane vart drøfta i møte i Bergen 6. januar skrifta på veggen etter ei innleiande generell runde. Dei som mellom Bondelaga sine arbeidsutval i Møre og Romsdal, møtte frå samarbeidande organisasjonar og deltok under Sogn og Fjordane og Hordaland. Frå M&R Bondelag møtte heile handsaminga av uttalen med forslagsrett var: fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, nestleiar Birgit Oline Kjer- Borghild Reenskaug, Haram (styremedlem Tine Meieriet stad og org.-sjef Gunnar Wentzel. Vest), Linda Gjerde Myren, Norddal (regionnestleiar Nor- Fylkesstyremedlemmer deltok på fleire medlemsmøter i tura), Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (leiar Felleskjøpet lokallaga i forkant av fylkesstyret si uttale: 10. januar Nordmøre og Romsdal), Bente Dyrnes Aarø, Molde (sty- Surnadal Bondelag (Inge Martin Karlsvik), 9. februar Nesset remedlem Allskog), Inger Johanne Tafjord, Norddal (leiar Bondelag (Anne Katrine Jensen), 9. februar Gjemnes Bon- M&R Sau- og geitlalslag), Lars Erik Hubred, Vestnes delag (Gunnar Wentzel), 14. februar Averøy Bondelag (leiar Norsvin M&R), Andreas Hansen Brandvoll, Sunndal (Gunnar Wentzel), 14. februar Hustad Bondelag (Inge Mar- (fylkesleiar i TYR M&R), Ottar Longva, Molde (observa- tin Karlsvik), 15. februar Fræna Bondelag (Inge Martin tør Landbruksavdelinga M&R). Karlsvik), 16. februar Skodje Bondelag (Gunnar Wentzel), Møre og Romsdal Bondelag hadde si endelege hand- 25. februar Rovde Bondelag (Arne Rekkedal). saming av uttalen i fylkesårsmøtet 12. mars. Det kom inn 33 uttaler/innspel. Av desse uttaler frå 27 Lokallaga har lagt ned eit stort arbeid i studieringar, sty- lokale Bondelag og 6 samarbeidande organisasjonar. remøte og medlemsmøte. Alle uttalene vart kopiert, sendt ut, Uttale frå desse 27 lokale Bondelag: Hustad, Surna- og gjennomgått til det utvida styremøtet, og vart vidaresend dal, Valldal, Hjørundfjord, Stranda, Halsa og Valsøyfjord, til Norges Bondelag. 9 Effektivitetsutviklinga og nye driftsmåte er ein spesiell utfordring for Vestlandet med klima og jordbotnsforhold, arealstruktur og topografi. Midlane over statsbudsjettet må bli nytta målretta for å gi utjamning mellom distrikt og produksjonar, sikre matproduksjon og variert bruksutvikling over heile landet. Fjord- og fjellbygdene gir legitimitet til norsk landbrukspolitikk og nasjonal identitet. Stadig større del av matproduksjonen blir konsentrert i dei beste jordbruksområda i landet.

1.3 Rekrutterings- og investeringssituasjonen på Vestlandet Det var svært positivt at Norges Bondelag kravde ein eigen investeringspakke på 100 mill kr årleg for grovfôrbasert Stortingsrepr. Jenny Klinge (Sp) (t.v.), leiar i Norges husdyrhald over statsbudsjettet utanom jordbruksavtala for Bondelag, Nils T. Bjørke, stortingsrepr. Else-May Botten område med spesielle utfordringar. Dette blei særleg knytt (Ap), æresmedlem Guttorm Kjelsvik og avdelingsleiar til nedgongen i jordbruksareal i drift der dei tre Vestlands- ved Gjermundnes, Geir Inge Lien på fylkesårsmøtet i fylka er på topp saman med Finnmark og Troms. Møre og Romsdal Bondelag i Molde 11. - 12. mars 2011. (Foto: Arild Erlien). 1.4 Referansebruka dokumenterer behov for omprioritering av virkemidlar Dagens virkemidlar er ikkje nok til å motverke at stadig 1 Hovudkrav meir produksjon, også kjøtproduksjonen på grovfôr, blir flytta til dei beste områda i landet. Møre og Romsdal Bonde- 1. 1 Dei tre Vestlandsfylka gjer framlegg om lag gjer difor framlegg om ei rekkje omprioriteringar for å målrette virkemidla slik at dei i større grad gir inntekt, pro- ein samla tiltakspakke over fleire år. duksjon, investeringar og miljøeffekt. Det arbeidskrevjane husdyrhaldet på Vestlandet treng ein Referansebruka med driftsgranskingane må ha med fleire samla tiltakspakke over fleire år. Tiltaka må bli meir treff- bruk som har investert nyleg. Det manglar også referanse- sikre for å oppfylle måla. Medlemene konstaterer at produk- bruk for rein svinekjøtproduksjon som ikkje har korn. sjonen og arbeidsmengda har auka utan tilsvarande inntekts- vekst. Lokallaga er tydelege på at grovfôrbaserte produksjo- Kapitalgodtgjersle på referansebruka med mjølk fører nar og spesielt mjølk må bli prioritert. til for låge inntekter Inntektsnivået og kapitalgodtgjersla på referansebruka og Viser til brev frå Nord-Trøndelag Bondelag til Norges Bon- fordelinga av produksjonstillegg viser at Norges Bondelag delag juni 2010. Kapitalgodtgjersla for bruk med mjølk må i må prioritere spesielt mjølkeproduksjonen ytterlegare. Hus- større grad vise dagens faktiske kostnadsnivå for å gi meir dyrproduksjonane må også bli prioritert med bakgrunn i rett vederlag til arbeid og eigenkapital enn det som er lagt til arbeidsomfang og beredskap alle dagar heile året. grunn i referansebruka. Bakgrunnsmaterialet i Budsjett- nemnda viser at det er ein systematisk skilnad mellom dei 1. Distriktstilskot mjølk sone D fjord- og fjellbygdene opp ulike produksjonane i referansebruka når det gjeld byg- 25 øre pr liter (ca 130 mill kr) ningskapital og med det dekning av renter på lånt kapital og 2. Vestlandet eigen sone for: avskrivingar / kapitalslit. Kapitalgodtgjersla basert på histo- Distriktstilskot sau- og storfekjøt Vestlandet opp kr 3 risk kostpris er for låg i forhold til dagens byggkostnad. pr kg for dagens sone 2 og 3. Beitetilskot få ein eigen og høgare sone for Vestlandet Eksempla viser at det blir ein systematisk feil i inntekts- for storfe og småfe med sikte på å få fleire dyr på beite. utmålinga for ulike driftsformer: 3. Eiga investeringspakke med auka tilskot og rentestøtte Referanse- Bygnings- Gjeldsrenter Kapitalbehov til bruksutbygging for husdyrhald på Vestlandet for å bruk kapital kr pr og avskri- ved investe- oppretthalde produksjon og fleire bruk i drift. årsverk på vingar kr pr ring i dag 4. Oppretthalde effekten av struktur- og distriktstiltak i ref. bruket årsverk ref. Kr pr årsverk virkemiddelbruken. bruket 5. Utvikle arealstøtta for heile landet slik at det tek omsyn 20 mjølkkyr 498.000 76.000 3 mill kr til driftsulempe og miljø. 333 dekar 783.000 176.000 0 – 0,5 mill kr 6. Tilskot hydrotekniske tiltak som grøfting og profile- korn ring. 136 v f sau 308.000 55.000 1,5 mill kr 1.2 Behovet for satsing på Vestlandspakke og 46 purker 1.303.000 152.000 2,5 mill kr 357 da korn det arbeidskrevjande husdyrhaldet 25 ammekyr 623.000 89.000 1-2,5 mill kr Til tross for at både faglaga og departementet har uttrykt særskilt bekymring for utviklinga i landbruket i dei tre Vest- Vederlag pr arbeidstime er svært ulik mellom pro- landsfylka, hadde siste jordbruksavtale ingen målretta tiltak i duksjonar og distrikt. Referansebruka viser faktiske rekne- landsdelen. Dei tre Vestlandsfylka går sterkast tilbake på skap der kostnadsfaktorar dels er normalisert. Resultata viser nesten alle område. Det har overraska oss at trass i stor inte- ein skilnad i årsverksinntekt på heile 180.000 kr. (Referan- resse for investeringsmidlar i alle år har Møre og Romsdal sebruksutrekningar med fullt utslag 2011): Frå kr 160.000 til gått mest tilbake i tal kyr og storfe, ved sal av kvote, og kr 340.000 pr årsverk (korn og potet). utbetalt produksjonstillegg på Vestlandet. (Ref. bruk 22 med 0,38 årsverk korn er halde utanom.) 10 Produksjonstilskota, som er dei verkemidla ein kan nytte 3 Budsjettmidlane - Forslag til betre til fordeling mellom bruk og distrikt, viser også stor skilnad pr årsverk i arealbaserte produksjonar med over målretting og omprioritering 200.000 kr (Referansebruksutrekningar med fullt utslag 2011): 3.1 Distriktstilskotet – målretta tiltak for mjølk og Frå 112.000 kr og opp til 320.000 kr for dei største kornbru- kjøt i fjord- og fjellbygdene Distriktstilskotet er målretta ka. ned på gardsnivå og med garantert distriktsverknad og bør Bruk 19 årskyr Vestlandet får kr 244.000 pr årsverk. vere eit av dei prioriterte tiltaka. Distriktstilskotet er knytt til faktisk levert produkt og kompenserer kostnadene etter Også innan kornproduksjonen er det ein skilnad på utbetalt mengde. Distriktstillegga imøtekjem difor også dei litt større produksjonstillegg mellom dei største og minste referansebruka i forhold til kostnadene som fylgjer produksjonsom- bruka på over kr 80.000 pr årsverk. fanget. Distriktstilskot har ikkje kostnadsdrivande effekt på leige- Distrikta med det arbeidskrevjande husdyrhaldet er taparar jord slik som arealtillegg. Distriktstilskot er billeg å forvalte når det gjeld fordelinga av dei aukande løyvingane til pro- og lett å kontrollere. duksjonstilskot dei siste 15 åra i strid med uttalte mål: 3.2 Arealtillegga Arealtilskot grovfôr: Vi reknar med at partane i forhandlingane igjen kan kome til drøfte lik sats for alt grovfôrareal innanfor sona som følgje av kampen om leigejord mellom ulike planteproduksjonar, og som følgje av forslag frå LMD om endring av reglane for mjølkekvoter. Eventuell utflating av arealtilskot for grovfôr må kompenserast for strukturef- fekt og distrikt. Grovfôr bør ha same arealtilskot som korn for å sikre mest muleg hensiktsmessig bruk av areala. Dette vil krevje friske midlar sidan korn har høgare satsar.

3.3 Husdyrtilskot Ein del av tilskot til husdyr bør over på tilskot for slakt av ein viss kvalitet, slik som for lammeslakt. Dette vil stimulere kvalitet og lønsemd i alle ledd.

3.4 Frakttilskot Stadfrakttilskotet er viktig for frakt av ferdig kraftfôr i dei Konklusjon: Kapitalgodtgjersla for ulike driftsformer, delar av landet der fraktkostnadene er særleg store, og bør vederlag pr arbeidstime og fordeling av produksjonstil- prioriterast. Tilskotet dekkjer ikkje faktiske meirkostnader legg viser at det er behov for grundig vurdering av bak- for dei dyraste fraktene. Trass i auka stadfrakttilskot og at grunnsmaterialet og tilpassing av virkemidla. Møre og både Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Agri har intern Romsdal Bondelag ser på dette grunnlag behov for at fraktutjamning, er det likevel ulike fakturerte kostnader til mjølkeproduksjonen blir ytterlegare prioritert. kraftfôrkjøparar rundt i landet. I ein konkurransesituasjon er det utfordrande å oppretthalde omfattande intern fraktutjam-

ning. 2 Prisar på jordbruksvarer må vidare opp Tilskot til innfrakt av slakt bør auke. Dette var ei ny ord- Mjølk: Målpris for mjølk må opp minst 40 øre pr liter for all ning i 2010. Løyvinga i 2010 var ikkje etter behovet ut frå mjølk. Innføring av prosenttoll gir høve til å ta ut meir på prinsippa som er lagt til grunn og må justerast i forhold til konsummjølk. auka fraktkostnader. Dette utgjer 30 mill kr. For å sikre mjølkeproduksjonen og norsk foredlingsindustri Pelsdyrfôr må framleis ha frakttilskot. Pelsdyrfarmar i bør det bli innført prosenttoll også for ost og smakstilsette fylket får no fôret frå Trondheim. mjølkeprodukt. 3.5 Skogskjøtsel og bioenergi –post på 228 mill kr i Storfékjøt: Det må vere ein prisauke som minst kompense- Landbrukets Utbyggingsfond rer for kostnadsauke innanfor det rom som tollvernet gir. Kystskogbruket står framfor avvirking av store områder med Sau: Det er grunnlag i marknaden for vesentleg prisauke. planta granskog og det vil vere stort behov for skogsvegar.

Gris: Målprisen på svinekjøt bør opp minst kr 1,50/kg. Siste Det er difor viktig å prioritere midlar til vegbygging. Defini- tiåret er målprisen på svinekjøt redusert med 8,5%, mens sjonen av tyngre tekniske inngrep bør endrast slik at INON kraftfôrprisen har gått opp med 25%. Lyse kjøtslag bør ikkje ikkje blir eit hinder for næringsaktivitet. Det er behov for å vere så markerte lågprisvarer til forbrukar som vi ser i dag. endre forskrift for skogbruksplan slik at det er meir tilpassa Vi meiner grunnlag for vesentleg inntektsauke ved pris. skogeigarane sine behov. For å styrke skogen som miljøfak- tor trengst eit bredt sett med tiltak for skogkultur og skatte- Egg: Prisauke må stå i forhold til fare for overproduksjon. ordningar som skogfrådrag ved gjennomsnittslikning. Høga- Den doble mottaksplikta Nortura har for egg må fjernast. re tilskot ved samarbeid over eigedomsgrensene trengst for å stimulere til aktivitet på dei mindre skogeigedomane der Kylling: Det må vere ein prisauke som minst kompenserer store delar av den hogstmodne skogen no skal haustast. for kostnadsauke innanfor det rom som tollvernet gir. Bioenergi bør få grøne sertifikat liksom for el-kraft. Bioe- Korn: Auka målpris i kornsektoren må ikkje skape ein situ- nergimarknaden er umoden og treng støtte for å få realisert asjon som overfører arbeidet med forbetring av økonomien i nye anlegg. Skogreising og skogskjøtsel er viktig for å sikre husdyrproduksjonane til sentrale kornområde. framtidsskogen. 11 Tilskot til avlsorganisasjonar: 13 mill kr – omfanget av tilskotet kan vurderast. Tilskot til landbrukets HMS-teneste 14 mill kr: Vurdere over på avløysing ved sjukdom. Forsking 48 mill kr: Blir nytta til å finansiere eigendel for næringa. Omfanget bør bli vurdert kritisk. Aktuelt å finansiere utprøving av miljøvenleg gjødselspreiing som er tilpassa dei ulike tilhøva over heile landet (no på 11 mill kr til nokre område).

SMIL-midlar på 115 mill kr bør gå ut som eigen ordning. Dei er kostbare å forvalte og bør bli omfordelt til investeringsmidlar øyremerka til hydrotekniske tiltak som grøfting, til nydyrking, og tiltak som vedlikehald og nyanlegg av sperregjerde mot utmark. Desse tiltaka vil i minst like stor Styret fekk i mars orientering om nydyrkingsfeltet som grad ta vare på formåla med SMIL-midlane. Dette er inn- er under opparbeiding på Halsanaustan. F.v: Birgit Oli- tektsavtale-midlar og som skal gå til inntektsfremmende ne Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Inge Martin tiltak i næringa. Ved ei fjerning av SMIL-midlane må det Karlsvik, Hans Frafjord, Erik Olufsen, nestleiar i Halsa kome ei ordning for vedlikehald og nyanlegg av sperregjer- og Valsøyfjord BL, Jan Erik Glåmen, Gunnar Wentzel, de mot utmark. Arne Rekkedal, Anne T. Myrbostad. (Foto: Arild Erlien) Verdsarv 3 mill kr og Utvalde kulturlandskap 8 mill kr bør heilt over på Miljøverndept.

3.6 Omprioritering av virkemidlar Utviklingstiltak i økologisk landbruk 44 mill kr til ulike Møre og Romsdal Bondelag gjer framlegg om ei rekkje organ bør bli tildelt på leveranse av økologiske produkt, m a omprioriteringar for å målrette virkemidla slik at dei i større korn. grad gir inntekt, produksjon, investeringar, og miljøeffekt. Tilskot til økologisk jordbruk 137 mill kr. Mest muleg av Meir bruk av prisstøtte: Produksjonstillegga bør følgje pro- midlane bør stimulere til leveranse og kvalitet som vert dusert vare i størst muleg grad, slik som distriktstillegg og omsatt som økologiske produkt. kvalitetstillegg for lammeslakt. WTO-tilpassinga har svekka bruken av prisstøtte som eit effektivt og målretta virkemiddel. Nokre produksjonstillegg styrker ikkje produksjonen, 4 Skatt – avgift – avskrivingar men fører til dårleg utnytting av areal. Rammevilkåra er ikkje gode nok for dei som vil satse som Vi meiner prinsipielt at produksjonstillegga burde vore sjølvstendig næringsdrivande. fordelt lineært (etter kontinuerlige funksjonar) i staden for Jordbruksfrådraget må gjelde fullt ut for kvar einskild etter tabell med trappetrinn som skaper tilpassing og urettvis som har næringsinntekt frå gard. fordeling. Næringsutviklingspakke: Regjeringa bør som ein del av Økonomien i næringa er slik at ein bør prioritere strengt sin næringsstrategi for landbruket med tilleggsnæringar gå midlar til ulike gode føremål for at mest muleg midlar kan gjennom alle kostnadsdrivande tiltak, avgiftar på kjøtkont- gå til direkte utbetaling til produsentane. Av ei avtaleramme roll, kraftfôr, drivstoff, el-kraft, skattar, andre avgifter og på 13.303 mill kr blir rundt 11.830 mill kr direkte utbetalt regelverk. inkl velferd. I tillegg går 444 mill kr til investeringsmidlar Avgifter på kjøtkontroll, mattilsyn og forsking må over ved bruksutbygging (2011). på statsbudsjettet. Mange fellestiltak over jordbruksavtala er heilt avgjeran- For konsesjonsbuskap slaktegris før produksjonsregulering de, som marknadsregulering, fraktordningar, investering, kr 95.000 pr år (56 øre/kg) avl, rettleiing, fellesanlegg og nedskriving av norsk råvare- Kjøttkontroll- og Mattilsynsavgifta (0,33 + 0,49 kr pr kg pris til matindustrien. slakt) må over på det offentlege. Desse avgiftene utgjer t.d. kr 135 000 årleg for ei konse- Landbrukets Utbyggingsfond er på i alt 1204 mill kr, sjonsbesetning med slaktegris. herav er Fylkesvise bygdeutviklingsmidler på berre 444 Omsetningsavgifta og Forskingsavgiftene må bli prioritert mill kr: strengt. Dei utgjer for ein vanleg kubuskap: 8 øre + 1,59 øre Tilretteleggingsmidlar til FMLA 60 mill kr, Møre 4,4 mill pr ltr = kr 10.500 pr år berre for mjølka. kr: Vår vurdering på fylkesplan er at rundt halvdelen av For ein konsesjonsbuskap med 2.100 slaktegris a 78 kg midlane bør bli prioritert over til investeringstiltak. Desse utgjer berre omsetningsavgifta på kr 1,10 tilsaman kr midlane går i vårt fylke i dag til ulike prosjekt i landbruks- 180.000. organisasjonane og andre organ, arrangement, bygdemobilisering og utgreiingar. Skattefri fondsavsetnad for reinvestering i garden bør bli innført, også ved sal av delar av næringseigedom, og ved sal KSL Matmerk 46 mill kr: Bør sjå på om det er muleg å av mjølkekvote. Jfr også skogfondsystemet. rasjonalisere med tanke på rimelegare tiltak og overføre Avskrivingssatsen for næringsbygg må opp frå 4 til 8%. midlar til andre tiltak. Rekruttering og generasjonsskifte Regionale miljøprogram 410 mill kr: Overføre 100 mill kr Det beste og mest effektive rekrutteringstiltak er konkurran- til fylkesvise BU-midlar. Resten bør på sikt gå inn eit nytt sedyktig økonomi. skiftetillegg der areala er klassifisert ut frå driftsulempe og Det bør bli arbeidd med eit sett av virkemiddel for dei som miljøverdiar. skal inn i næringa, inkl skatt, avgift, lover og enklare reglar. 12 Investeringsfondsordning for unge som ei ”BSU-ordning” Alle tiltak i næringa bør stimulere til berekraftig drift. må kome med årleg avsetnad på minst kr 50.000. Gjødsel- og miljøplan og kvalitetssystemet er slike tiltak. Vi ser behov for tiltak som medverkar til at fleire bruk kjem Krava til dyrevelferd bør vere likt for alle produksjonsmåtar. på sal slik at unge som er interessert kan få kjøpe og drive Det er viktig å fremme overføring av kunnskap mellom gard. Det må vere lønsamt å selje gardsbruk i drift framfor å bønder med ulike produksjonsmåtar. slakte garden ved sal av ulike delar. Gratis førsteråd bør halde fram. Skattelegginga stimulerer ikkje sal av garden ut av familien.

7 Velferdsordningane 5 Næringsutvikling og kapitalbehov Velferdsordningane bør justerast i takt med kostnadsauken. Lokallaga prioriterer investeringsmidlar på topp etter direkte Elles vil vi prioritere direkte inntektshevande tiltak så lenge inntektshevande tiltak. det er avgrensa med budsjettmidlar. Investeringsmidlar er svært målretta rekrutteringstiltak. Utbetaling av avløysingsmidlar minst to gonger i året. Utviding av båsplassar for mjølkeproduksjon på bruk som Satellittar i purkering bør få avløysartilskot ut frå sitt reelle tek over kvote frå dei som vil slutte i dei komande åra ut- produksjonsvolum. gjer mange hundre millionar kronar årleg. I tillegg kjem finansiering av kvotekjøp. Vi må ha sterke investeringsmidlar som set fart på bruksutbygginga no som vi er inne i eit 8 Korn og kraftfôr omfattande generasjonsskifte. For å få mange nok som 8.1 Kostnadsoppbygginga i husdyrproduksjonane - satsar meiner vi Vestlandet treng ekstra investeringsmidlar Utvikle nye meir balanserte som ein del av ein Vestlandspakke. pris- og kostnadsstrukturar mellom fôrkorn og husdyr- Rentestøtteordninga bør bli forvalta i ein sentral utjamning- produkt spott for å få balanse mellom tilskot og rentemidlar. Då kan Kraftfôrprisane er ei avtalesak. Det må skapast dynamiske tilskota bli fordelt på fylka, og rentestøtta frå ein nasjonal instrument som balanserer fôrkostnadene i husdyrhaldet. pott. Prisfall på husdyrprodukta bør speglast att i kraftfôrkostna- Investeringsvirkemidla må dekke større del av byggekostna- dene. Dagens system kan gi avtalte prisar på korn til kraftfôr den for å få økonomi i husdyrhaldet etter utbygging. samstundes som prisen på husdyrprodukta vekslar med Vi tilrår ikkje ein så komplisert investeringsmodell som marknaden. Norges Bondelag har vurdert. Auka målpris i kornsektoren må ikkje skape ein situasjon Investeringsmidlane bør ha same tak for tildeling i alle fylke som overfører arbeidet med forbetring av økonomien i hus- i Sør-Norge. dyrproduksjonane til sentrale kornområde. Hydrotekniske tiltak, grøfting og nydyrking bør inn i ei Dette er aktualisert ved at delar av sikkerheitsnettet kan bli finansieringssordning. svakare for fleire husdyrprodukt ved den nye marknadsord- ninga og med bortfall av målpris. Ei ny ordning kan kanskje Investeringstilskot: vere finansiert ved at det blir opna for at omsetnadsavgiftene Vi gjer framlegg om tilskot på inntil 30% av kostnadsover- kan nyttast til å tilpasse situasjonen mellom produkt. slaget og nytt nasjonalt tak på inntil 1 mill kr. (M&R 2010: 20% og kr 750.000). 8.2 Kraftfôrprisen må ned - Fôrkorn må bli betalt Rentestøtte: etter kvalitet. Rentestøtte-midlane bør vere så romslege at det er muleg å Kraftfôrkostnadene utgjer 25% av samla kostnader i jord- auke opp bruket inkl. kapitalkostnader. til 75% av kostnadsoverslag eller 75% av fastsett statsrente. Korninntektene er 2,5 mrd kr - mot kraftfôrkostnadene som Rentestøtta i fylket ønskjer vi å få opp til eit tak på 7,5 mill er på 5,946 mrd kr. kr.

(Det er ikkje nasjonalt tak rentestøtte.) (M&R 2010: Inntil 60% av kostnadsoverslag og 50% av 8.3 Prisnedskriving korn – omprioritere til målret- statsrenta. Tak på 3 mill kr). ting og kvalitetstiltak Rentestøtte bør utvidast til å gjelde både for gjennomførte Det er behov for meir målretting av virkemidla innan korn og planlagde investeringar. og kraftfôr, og samtidig prioritere kvalitet slik at det ikkje Etableringstilskot for unge under 35 år og innan 5 år belastar kraftfôrkjøparane. Det må bli lagt inn tiltak no som etter eigarskifte er ei god ordning i jordbruksavtala. Tilsko- medverkar til dette og vi kan ikkje vente år etter år på å få tet kan nyttast til visse investeringar og er på 40% inntil ei betre kvalitet. kostnad på 750.000 kr. (Møre og Romsdal 2011.) Eksisterande budsjettmidlar bør bli aktivt nytta til å auke Vi må vurdere nærare om Etableringstilskot ved eigarskifte i fokuset på kvalitet.

BU-midlane kan bli nytta til kjøp av mjølkekvote opp til gjennomsnittproduksjon. 9 Mjølk Mjølk – strukturtillegg bør ta utgangspunkt i gjennom- 6 Miljø og økologisk produksjon snittleg driftsomfang – vurdere ny strategi basert på behov og tiltak som sik- Produksjonstillegg for mjølkeku bør ha maksimalt struktur- rar vareproduksjonen tillegg opp til gjennomsnittlig driftsomfang for å styrke Tiltak innan økologisk produksjon bør i størst muleg grad økonomien. I dag er snittet 20 kyr. stimulere til bruk av krinslaupsressursar på den einskilde Sats for mjølkekyr over 25 kyr må minst vere på høgde med gard, og med sikte på å dekkje etterspurnaden innanlands ungdyr. etter økologiske matvarer. Tilsvarande er det grunnlag for å sjå på intervalla for tilskot Innsatsfaktorar, som kraftfôr, bør bli produsert innanlands til mjølkegeit. for å sikre truverdet. 13 Vi er samde i desse endringsforslaga frå departementet til nye kvotereglar: - Delar av kvote skal kunne seljast, slik det i dag er høve til å leige bort delar av kvote. - Kvotekjøp innan den statlege kvotedelen bør bli fordelt som i dag, men at lik minstekvote for alle blir auka til 5.000 liter. - Høve til oppstart av mjølkeproduksjon ved kjøp av kvote i marknaden. - Høve til å produsere disponibel kvote på det bruket ein ønskjer innan regionen.

Geitemjølk: Det er overproduksjon av geitmjølk slik at ein bør stoppe nyetablering og konvertering av kvote frå ku- til geitemjølk for ei tid.

I Todalen besøkte styret i mars oksefjøset til Maren Ansnes og Asbjørn Karlsen. Fylkesleiar Inge Martin 10 Kjøt og egg Karlsvik (t.v.) og Asbjørn Karlsen. (Foto: Arild Erlien) Sau Prinsipielt må det vere ein føresetnad for produksjonstillegg at det blir levert produkt. Ein større del av produksjonstil- Mjølkekvoter, samdrift og kvoteleige legg for sau og lam bør over på kvalitetstillegg. Møre og Romsdal Bondelag ser det som ønskjeleg å få ro Beitetilskot og utmarksbeitetilskot er viktige. rundt strukturpolitikken på lengre sikt. Styret meiner visse Tilskot til avlslam bør bli gjeve for 25% av påsettsau. + geit endringar kan styrke kvoteordninga. som i fjor Ordningane må ha som siktemål å fremme økonomien på Det bør bli opna for at samdrift på sau kan kombinerast med dei ulike type bruk vi faktisk har og halde fast på struktur- mjølkeproduksjon i einskildføretak utan tap av produksjons- innretninga. tillegg, tilsvarande som for ammeku. Driftsomfanget bør vere basert på ønskje hos brukaren og Gris forholda på garden. Satellittane i purkeringane må få tilskot ut frå reelt produk- Mjølkekvote til sal for unge som vil starte som mjølkepro- sjonsvolum. dusentar må halde fram, og evt restkvote bli fordelt også til Vi tilrår ein viss auke i produksjonstillegg for purke og nye utanom prioriterte område (rovdyr og næringssvake). slaktegris for det første intervallet. Prisen på statleg kvote bør bli senka. Vi trur ikkje at lågare Siste tiåret er talet på bruk i fylket med purker redusert med pris vil bety fleire leiger bort kvoten i staden for å selje den. 40% og nesten like mykje på slaktegris. Produsert mengde har likevel gått noko opp. Det er kome forslag om innføring Kvotetak: Lokallaga meiner det er uråd å ha ulike tak for av grunntilskot på svinekjøt. Vi meiner det er rom for ve- mjølkekvote. I dag er det høve til å gå inn i samdrift med sentleg prisauke i marknaden, og viser til at det er distrikts- kvotetak på 750.000 liter og i praksis berre vere ein aktiv tilskot på gris i vest med kr 1,10/kg. brukar. Vi går difor inn for at det må vere eit felles kvotetak Egg: Fjerne dobbel mottaksplikt for egg hos Nortura. for einskildføretak og samdrifter. Pelsdyr: Faglaga må ha fokus på utfordringane i pelsdyr- Vi treng ein variert bruksstruktur der volumet blir tilpassa haldet. det einskilde bruk og til ulike delar av landet. Tilskot til norske bevaringsverdige hesterasar Med dette bør også reglane for produksjonstillegg halde For å stimulere næringsmessig avl og bruk av særeigne fram slik at alle deltakarar i samdrift på vilkår som i dag kan norske hesterasar som går tilbake, og som ein del av Norges søkje eige produksjonstillegg for andre husdyr, areal og Bondelag sin satsing på hest som næring, ber vi om at det avløysing. Dette er ei sak for avtalepartane og er ikkje ein blir vurdert nytt produksjonstillegg til hest av visse norske del av siktemålet med kvoteordninga. Forslaga vil få store raser liksom for visse storféraser. økonomiske konsekvensar for einskildbruk som har drift basert på dagens reglar.

Sovande kvote: Ordninga bør no avviklast. Vi ser ingen 11 Grøntproduksjonane har potensiale grunn til å endre dagens regel slik at det blir høve til å nytte Produksjonen av jordbær til konservesindustrien har hatt ei sovande kvote utan at den først blir aktivisert. Etter at det no negativ utvikling dei siste åra. Hovudårsaka er ei klar for- er høve til å leige bort kvote bør ein no avvikle ordninga slik verring av økonomien innafor produksjonen. Viktige pro- at alle sovande kvoter blir trekt inn etter 2 år. duksjonsmiljø for industrijordbær ligg i Møre og Romsdal. Reglane om at sovande kvote berre kan takast i bruk om det Skal ein kunne snu utviklinga, må det setjast i verk tiltak først skjer ved produksjon på eigen gard i 2 år har gjeldt i som kan betre økonomien for produsentane. Blant tiltaka er: mange år. Vi meiner at på sikt, og med eller utan ein WTO-  Auka distrikts- og kvalitetstilskotet for industri- avtale, kan endring skape ny usikkerheit om forholdstal og jordbær til same sats som for frukt. Det utgjer ein marknadsoverskot. I praksis meiner vi dette vil bety at det auke frå kr 2,83 kr / kg til 4,27. Samla ca 1,4 mill blir fleire som får betalt for å leige ut eller i framtida selje kr kvote på kostnad av aktive produsentar. Sovande kvote på  Støtte til innfrysingsanlegg for bær som tilfredsstil- 42 mill liter med minimumspris kr 3,50 blir ved sal 147 mill ler kvalitetskrava til industrien, tilsvarande støtta til kr som produsentane må betale i staden for å få auka for- fruktlager. holdstal. 14 Kap 3.2: Innspel til Næringskomi- teen om jordbruksoppgjeret Fylkesleder Inge Martin Karlsvik sendte 7. juni innspill til fylkets medlemmer i Næringskomiteen i forkant av komite- ens innstilling til årets jordbruksavtale den 14. juni. ”Mø- rebenken” i Næringskomiteen er Else-May Botten (Ap), Harald T Nesvik (FrP), Elisabeth Røbekk Nørve (H) og Rigmor Andersen Eide (KrF.). - Næringskomiteen bør understreke nasjonale ambisjonar om å øke norsk matproduksjonen minst i takt med økende befolkning og opp- retthelde landbruksareal i drift, skrev han bl.a. i innspillet. Økonomien i landbruket Næringskomiteen bør vise til at godtgjørelsen slik det kom- mer fram på referansebruka skal dekke både arbeid og inn- satt egenkapital og inkluderer effekten av inntektsfradraget. Styret besøkte Sunndalspotet i mars.: F.v.: Hans Fra- Rentekostnad på lånt kapital er med i kostnadsberegningene fjord, Arne Rekkedal, Ivar Grødal frå Sunndalspotet, Næringskomiteen bør påpeke at godtgjørelsen for kapital- Erik Olufsen, Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jen- innsats på de ulike gruppene av referansebruk ikke gir et sen, Inge Martin Karlsvik, Anne Turid Myrbostad, godt nok bilde av kapitalkostnadene, spesielt for de som Gunnar Wentzel og Atle Frantzen. (Foto: Arild Erlien) nylig har investert i mjølkeproduksjonen. (Dette trass i at det er innført et nytt referansebruk med denne gruppa av større nyere mjølkebruk. Dette understreker betydningen av gode Kostnadsauken er ei utfordring for grøntnæringa. Produsen- nok investeringsvirkemidler slik at de tar toppen av investe- tane greier ikkje å kompensere for kostnadsveksten i form av auka prisuttak i marknaden. Dette gjer behovet for tilskot ringskostnadene.) inn i grøntnæringa større. Næringskomiteen kan bemerke at inntektsfordelinga innad næringa bør ta høyde for forskjellene mellom ulike produk-  Målprisen må aukast tilsvarande konsumprisindek- sjoner når det gjelder samla arbeidsomfang og behovet for sen. tilstedeværelse i produksjonen mellom de arbeidsintensive  Øvre grense for distriktstilskot til bær må aukast frå helårs husdyrproduksjonene som mjølk og de mer sesongba- 38 000 kg til 45 000 kg. serte planteproduksjonene.  Arealtilskotet må aukast med 200 kr per dekar i Næringskomiteen kan også bemerke at det kan være sone 5. grunnlag for å se på om fordelinga av produksjonstillegg er  Eiga sone for areal og kulturlandskapstilskot for målretta slik at de faktisk medvirker til leveranse av jord- potet og grønsaker i sone 5. Arealarronderingane bruksvarer. (Produksjonstillegg til personer er offentlige. tilseier at det bør vere ein høgare sats i sone 5: 300 Fordelinga viser ikke alltid samsvar mellom faktisk leveran- kr per dekar for potet og 1000 kroner per dekar for se av jordbruksvarer og størrelsen på utbetalingene.) grønsaker. Målretta distriktstiltak Vi viser elles til innspela frå Grøntutvalet for Vestlandet for Næringskomiteen bør understreke betydningen av å satse på nærare utdjupning. målretta distriktstillegg som følger produksjonen, slik som jordbrukets krav i år om økning av distriktstillegg for mjølk. (Resultat var null tillegg i avtalen.) Distriktstillegga er mål- 12 Anna – Informasjonsarbeid og for- retta ned på gardsnivå og enkelt å administrere da det følger handlingssituasjonen oppgjøret for leveransen. Dei (7) lokallaga som har uttala seg om det meiner Norges Investeringer gir garantert rekrutteringseffekt Bondelag bør bryte forhandlingane dersom ikkje inntektsga- Næringskomiteen bør understreke at investeringsvirkemid- pet blir tetta noko. del har garantert virkning på rekrutteringa som er et viktig Vi er tilfreds med at Norges Bondelag har ytterlegare for- delmål i landbrukspolitikken. sterka informasjonsarbeidet og tiltak i forkant av forhand- Næringskomiteen bør understreke bekymring for økningen lingane. i gjelden i landbruksnæringa som følge av store investering- Informasjonstiltak: Surnadal gjer framlegg om TV-reklame er på enkeltbruk og høgt kostnadsnivå. med animasjon frå populære turistmål eller ein togreise som (Jordbruket foreslo økning av de fylkesvise bygdeutvik- viser gradvis attgroing av åker og eng og nedlagde bruk. lingsmidlene til bruksutbygging med 50 mill kr, resultatet ble 28,5 mill kr. Investeringsmidlene er i år igjen i Møre og Handsaming av uttalen i Møre og Romsdal Romsdal brukt opp i mars måned. Dette trass i at tildelt Møre og Romsdal Bondelag har i år endeleg handsaming av investeringstilskudd og rentestøtte er vesentlig mindre enn uttalen i Årsmøtet 12. mars. Fylkeslaget baserer sin uttale på de nasjonale takene for at flest mulig skal få finansiering. 27 innsende skriv eller svar på spørjeskjema frå lokale Bon- Det virker urimelig når enkelte fylker også i Sør-Norge har delag samt 6 andre organisasjonar. Utkast vart sendt lokalla- vesentlig høyere satser pga mindre pågang.) ga før jul. Prioriterte saker vart drøfta med Vestlandsfylka 6. Rentestøtteordninga gir trygghet for framtidig renteutvik- januar. Så i utvida styremøte med åtte representantar for ling, og gir realistiske investeringer basert på lånekapital. samarbeidande organisasjonar 3. mars. Ordninga kan også, om behovet og viljen er til stede, juste- res med tilbakevirkende kraft om renta skulle løpe løpsk. Innenfor rammen for Landbrukets Utviklingsfond, LUF, bør midler omfordeles med sikte på tilstrekkelig investeringsmidler. (Det er grunn til å tro at det er ulike sterke sær- 15 ikke grunnlag for den samla avveining som styret og forhandlingsutvalget måtte gjøre. I Representantskapsmøtet har de møtende mer eller mindre behov for å presentere sine uttalelser som alt er skriftlige og utsendt, og det er greit nok.

1 Vi foreslår at en vurderer om styret i Norges Bondelag på bakgrunn av innsendte uttalelser legger fram et første utkast til hovedsaker i et krav til behandling i Representant- skapet. Forhandlingsutvalget må ha vide fullmakter for å være forhandlingsdyktig. Så vår drøfting er ikke med sikte på å redusere den fullmakten. Men dette kan kanskje være en formelt sett ryddigere prosess og som involverer og ansvar- liggjør styret som har ansvaret. Vi har ikke ferdigtenkt hvordan en slik prosess vil virke ved en evt Landsstyremodell. Men vi tror at et mer formelt forslag fra styret da kan være vel så nyttig og riktig. Dagens Stortingsrepresentantane Rigmor Andersen Eide (KrF) behandlingsform er formelt sett noe løs i forhold til forutgå- Ålesund og Jenny Klinge (Sp), Surnadal, i samtale med ende grundige organisasjonsprosess og styrets endelige nestleiar Birgit Oline Kjerstad og fylkesleiar Inge Mar- godkjenning av jordbruksavtala. tin Karlsvik på årsmøtet i mars (Foto: Arild Erlien). En slik prosess kan også være mer aktuell dersom det blir tidligere avklaringer og prioriteringer i organisasjonen slik interesser både innen LMD og i de andre departementene det er foreslått i Fornyingsutvalget. som gjør at det ikke bevilges mer enn 443 mill kr til fylkes- I år fikk Representantskapet et utmerket oppsummerings- vise BU-midler av en samla ramme til LUF på 1,2 mrd kr.) notat av fylkeslaga sine uttalelser og som kanskje er et styk- Næringskomiteen bør be regjeringa arbeide med de samla ke på vei til en slik representantskapssak. Vårt innspill kan rammevilkåra for bruksutbygging og variert næringsutvik- kanskje fordre noe mer tid mellom fylkeslaga sine uttalelser ling i landbruket, slik som investeringsmidler, skatt, avgift og Representantskapet. og regelverk. Blant annet bør det etableres en ordning med Et mer formelt dokument kan legge sterkere politisk press investeringsfond. overfor eksterne parter. Indremedisinsk kan det framstå som Miljøtiltak en ryddigere avslutning av en omfattende organisasjonspro- Finansiering av hydrotekniske tiltak som grøfting bør sess. Det kan brukes effektivt av hele organisasjonen ved innarbeides som klart mål for forvaltninga av de arealbaserte lobbing rundt presentasjon av årets krav. miljøtiltaka. Det er slikt som Spesielle miljøtiltak i landbru- 2 Videre foreslår vi at en vurderer å offentliggjøre Norges ket, SMIL, og Regionale Miljøprogram, RMP. Det vil ha Bondelags krav før samtalene med NBS, eller evt på et an- positiv effekt for produksjon, kulturlandskap og klima. net tidspunkt. (Ordninga fra 2010 med mulighet for finansiering av hydrotekniske tiltak under Innovasjon Norge er lite egna.) 3 Om NBS bryter bør vi forhandle videre på bakgrunn av Økologisk mat eget kravdokument. Prosessen i Møre og Romsdal Bondelag har i flere år vært Næringskomiteen bør tilrå at det blir en gjennomgang av at vi har sendt til lokallaga før jul et første utkast til vår virkemidlene til økologisk landbruk for å fremme produk- uttalelse framfor jordbruksforhandlingene. I år behandlet vi sjon og gi effektivitet og målretting av virkemiddelbruken. for første gang på mange år også fylkeslagets uttale i årsmø- Videre at tiltakene i større grad bør medvirke til økologise- tet. Det gikk bedre enn fryktet. ring og overføringsverdi mellom tradisjonell og økologisk Vårt utgangspunkt for innspillet er at vi har en god demo- produksjon. kratisk organisasjonsmessig behandling av jordbruksavtalen i hele organisasjonen. Denne er viktig for kunnskapsopp- bygging og engasjement. Vårt forslag er likevel ikke ment å Kap 3.3: Innspill til behandlings- medføre at en legger ennå større vekt på forhandlingsproses- måten foran jordbruksforhand- sen i hele Bondelaget. For det er viktig at vi er i stand til å arbeide med andre saker parallelt med jordbruksforhandlingene i styre og Representantskap lingene, og da bør det ikke kreve mer tid for alle ledd i orga- Fylkesleder Inge Martin Karlsvik og org.-sjef Gunnar K. nisasjonsapparatet. Wentzel sendte 5. april disse innspill til Norges Bondelag: Vi har drøftet måten prosessen på jordbruksforhandlingene i Bondelaget avsluttes og oppsummeres i Repr.skapet og styret i Norges Bondelag, og vil gjerne komme med innspill. Vi viser til utvalget som skal vurdere ny modell, og ønsker ikke egen behandling eller eget svar på vårt innspill. Prosessen på jordbruksforhandlingene i organisasjonen ender i dag med at en redaksjonsnemnd i Representantskapet utarbeider en uttalelse med prioriteringer som vedtas og Frå årsmøtet i Norges Bondelag i juni. F. v: Leiar i Nor- offentliggjøres. Formelt sett har vel organisasjonen levert ges Bondelag, Nils Bjørke, generalsekretær Per Skorge, sine prioriteringer til styret i Norges Bondelag i forkant av varaordførar Åse Ingebjørg Homme og ordførar Odd Representantskapet. Oppgaven for Representantskapet er å Christian Stenerud, Giske-bonden som har vore ordfø- samordne felles prioriteringer og foreta strategiske avvei- rar i Bondelaget sidan 2005 (Foto: Arild Erlien) ninger. Hva talerne i Representantskapet sier er isolert sett

3.4 Brev til førstekandidatane ved Møre og Romsdal er fylket i landet med størst kommune- og fylkestingsvalet matproduksjon samla frå land og hav Møre og Romsdal Bondelag sendte 1. juli brev/brosjyre til - Eit framtidsretta fylke for matproduk- alle 243 førstekandidatane på alle partilister i 36 kommu- sjon trass i krevjande natur og klima nar, samt til dei 84 fremste kandidatane i partia som stilte har spesiell verdi for vår liste ved fylkestingsvalet. Landbruket i Vestlandsfylka Politikarane vart utfordra på aktuelle saker og fekk argu- nasjonale identitet. Landbruket gir garantert busetting, næ- ment for å delta i drøftinga rundt auka landbruksproduksjon ringsverksemd og naturforvalting utover i bygdene. og rekruttering til næringa. I tillegg fekk alle listekandidata- Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av lan- ne Bondelagets kommunebrosjyre om landbruket i eigen dets grasbaserte produksjon av mjølk frå ku og geit, og kjøt av storfé og sau. Fylket har sterke produksjonsmiljø på gris, kommune, og ei brosjyre med argument, standpunkt og fakta potet, jordbær, rotvokstrar. Fylket har verdfulle utmarksom- om næringa i Møre og Romsdal. Det same materialet vart også i august sendt i PDF på e- råde og sterkt veksande skogressursar. Næringa skal kombi- post saman med Norges Bondelags valbrosjyre ”Mat og nere matproduksjon med å føre vidare miljøkvalitetar og landbruk – midtpunkt i hverdagen”. kulturarv i mattradisjonar og landskapet i landsdelen.

Politikarbrevet var omskreve og sendt ut som to lesarbrev i Landbruket i fylket har ei direkte verdiskaping frå media i valkampen: ”Framtidsretta fylke for matproduksjon” jord til bord på 3,9 milliardar kroner. Næringa utgjer direkte (lesarinnlegg 26. august ved fylkesleiar Inge Martin 3.900 årsverk i fylket. Eit årsverk i landbruket sysselsetter Karlsvik) og ”Lokal næringssatsing gir gode resultat” (lesar- ein til to personar i andre næringar som transport, fored- innlegg 30. august ved nestleiar Birgit Oline Kjerstad). lingsindustri, bygg, verkstad, rettleiing og handel. I 20 av Her er brevet som i juli vart sendt alle førstekandidatane våre 36 kommunar utgjer bøndene samla ei stor bedrift på ved kommunevalet i 36 kommunar og dei fremste kandida- mellom 100 og 350 arbeidsplassar. Næringa står for meir tane ved fylkestingsvalet i Møre og Romsdal: enn ein tidel av sysselsettinga i 7 av dei 36 kommunane:

Vanylven 11%, Norddal 16, Nesset 28, Gjemnes 16, Rindal Landbruksnæringa framfor kommune- og fyl- 20, Halsa 15 og Aure 11% av sysselsette. kestingsvalet: Politikk for Mat - Miljø – Arbeid - og levande Bygder Stranda er ein stor matproduksjons-kommune på råvare og foredling, og den største geitekommunen i Sør-Norge. Trygg mat og godt miljø – fornybar energi og reint vatn blir Norddal produserer 50% av industri-jordbæra i landet. dei største politiske utfordringane for alle land i framtida. Vi Fræna er den største landbrukskommunen mellom Stavang- har det alt saman her i vårt fylke. - Vi vil vidareutvikle mu- er og Trondheim, mellom dei ti største mjølkekommunane i legheitene. landet, og produserer Jarlsberg som er det mest kjende norske varemerke i USA. Smøla er spesialist på smakfull Smø- Takk for at du stiller til val for fellesskapet – Lukke lagulrot og kålrot på myr. Sunndal er blitt spesialist på potet og pakking av Sunndalspotet. Osb …. til med arbeidet ! Som partipolitisk nøytral medlemsorganisasjon som arbeider Møre og Romsdal fylkeskommune har i regionreforma for bøndene og bygdene sine faglege, sosiale og næringspo- fått utvida ansvar for areal og samfunnsplanlegging, for litiske interesser ser vi kor viktig, krevjande og gjevande det næringsutvikling i landbruket gjennom nytt eigarskap i In- er med lokalt folkevald engasjement. Men vi ser og resultat novasjon Norge, verdiskapingsprogrammet for mat og skog i av innsatsen dykkar! landbruket, for forvaltning av viltartar og innlandsfisk, for Vi vil takke mange av dykk for stort personleg engasje- vassdrag og klima, og for å gi råd til sentralt hald om land- ment for vårt lokale næringsliv. Dette er oppmuntrande for brukspolitikken. bonden som bur spreidd utover i bygda, arbeider morgon og Og ikkje minst for å prioriterte tiltak i næringa som også kveld sju dagar i veka, satsar og ønskjer å produsere mat og Møre og Romsdal Bondelag arbeider spesielt med: Rekrutte- miljøverdiar for framtida! ring – Likestilling - Kompetanse.

Møre og Romsdal Bondelag vil her utfordre deg som politi- Rekruttering ungdom med landbrukskompetanse karar og gi deg argument for å delta i drøftinga rundt auka Vi vil utfordre våre unge til å satse på landbruksutdanning, landbruksproduksjon og rekruttering til næringa. bu i bygda og drive næring på alle garden sine ressursar. Vi Vi utfordrar deg til å omtale fylket som: treng unge kvinner og menn. I mange bygder og kommunar ” - ein sterk region i Norge innan marin/maritim, landbruk, ser vi at rekrutteringa går noko betre med å få unge som vil reiseliv, møbel, …” satse på garden. Og”Møre og Romsdal er eit sterkt mjølkeproduksjonsfylke.” Gjermundnes vidaregåande skule med landbruksutdanning Denne brosjyra har fakta om landbruket i fylket, saman- har betre søking. I tillegg treng fylket tilbod om agronomut- likning mellom kommunar, og argument du kan nytte om danning over eitt år basert på VGS. landbruksnæringa. Særskild vedlagd også ei enkel bro- Dei viktigaste rekrutteringstiltaka er: sjyre om landbruket i din kommune. • Konkurransedyktig inntekt – godtgjersla til arbeid i mjøl- Stoffet er tilgjengeleg også på vår heimeside. keproduksjonen og anna arbeidskrevjande grasbasert hus- Ta gjerne kontakt om du vil drøfte noko nærare. Bondela- dyrhald ligg på det halve av andre grupper. get med 48 lokallag og 3.400 medlemer berre her i fylket er • Investeringsverkemiddel – det har garantert rekrutterings- ein av landets mest aktive desentraliserte organisasjonar og effekt. som representerer grunneigarane og ei allsidig landbasert • Positiv omtale av næringa frå familie, andre unge, rettleia- næring. rar og opinionsdannarar.

17 Regionale Miljømidlar i fylket på 17 mill kr og Sær- skilte Miljøtiltak i kommunane på 6,7 mill kr frå jordbruksavtala har som siktemål å skape grunnlag for inntekt og ny næringsaktivitet gjennom skjøtsel av kulturlandskapet i samsvar med fylkestinget sine mål.

Aktive kommunar får resultat av satsing på land- bruksforvaltninga Kommunane har dei seinare åra fått auka avgjerdsmynde etter jordlova, skoglov og konsesjonslov, for næringsutvik- ling og forvaltning av økonomiske midlar. Konsesjonslov med praktisering av buplikta - bør ha fokus på at evt fritak betyr å seie frå seg busetting. Dei som over- tek landbrukseigedom bør ha busetting som siktemål og å drive eigedomen forsvarleg sjølv eller med andre sin hjelp.

Ved Sylte gardsslakteri i Surnadal vart styret i mars • Kommunen bør ha ein arealplan for produktive saman- teken imot av familien Sylte - son Ola, dotter Jorid og far hengjande jordbruksområde og produktiv skog, og for dyrk- Lars. Vidare ser vi Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine bar jord for å kunne produsere meir mat og trevirke i takt Jensen og Erik Olufsen (Foto: Arild Erlien). med aukande folketal nasjonalt. Målet om å halvere ned-

bygginga av dyrkbar jord er ikkje nådd. Vårt fylke er jord- Næringsutvikling i fylket vern-versting saman med Rogaland. Dei samla rammevilkåra med investeringsmidlar, skatt og • Jordvern må vere eit overordna mål for samfunnsplan- avgift, sosiale ordningar og kostnadsdrivande regelverk for legginga for å ta vare på matjorda og samanhengande land- dei som driv næring må bli betre. Investeringsbehovet er bruksområde. Det bør vere krav om alternative utbyggings- stort for å ruste opp produksjonen og møte offentlege krav. areal. • Ny matjord. Møre og Romsdal har like store areal med Investeringsmidlane med tilskot og rentestøttelån frå dyrkbar jord som det som alt er dyrka, i stor grad grunn myr jordbruksavtala forvalta av Innovasjon Norge blir kvart år over sand. For å auke matproduksjonen må vi dyrke meir. brukt opp her i fylket før mai månad. Dette trass i at vi for å • Landbruksplan for å nå utviklingsmål for kommunen sine få midlane til å strekkje til flest muleg i vårt fylke nyttar forvaltningsområde – kort med vekt på nokre få tiltak som lågare satsar enn sentrale retningsliner og enn det fleire skal følgjast opp årleg. andre fylke har. Den unge bonden i dag vil ofte ønskje seg • Landbrukskompetanse i kommunane gir gode resultat mjølkerobot til over 1 mill kr for å få meir fleksibel fjøstid for framtidsretta næringsutvikling og aktiv forvaltning av av omsyn til familien og spare helsa for manuell mjølking. naturressursar og miljø. Kommunar med sterkt og effektivt Det er liksom før i tida omfattande samarbeid om onnear- landbrukskontor løyser ut næringsutvikling og løyvingar til beid, no får å få til effektiv grashausting av mange hundre tradisjonelle og nye næringar. – Bør ha minst 3 personar dekar. med mål å få ting til å skje i jord, skog og utmark ! Statlege midlar til landbrukskontora er gått inn i rammeløyvinga til Landbruket har store ressursar som er under ut- kommunen. vikling i fylket • Næringsfond i kommunen blir gjerne brukt for å utløyse Det er for tida stor etterspurnad etter mange av dei varer og tiltak også i landbruket. Det er slikt som støtte til investering tenester landbruket kan levere og som stiller næringa overfor og kjøp av mjølkekvote. Og tiltak som er for små for Inno- store utfordringar for å etterkome: vasjon Norge. Behov for meir kjøt av storfe og sau, dels mjølk, samt • Kommunen forvaltar statlege løyvingar til produksjon grønsaker, potet og bær. Aukande etterspurnad etter og miljøtiltak i jord- og skogbruk som Bondelaget har gardsmat. Storviltjakt og sjøfiske veks som næring. Laksel- forhandla fram i jordbruksavtala. Dette betyr vesentlege vane har stort inntektspotensiale, men treng tiltak mot gyro- inntekter i kommunane i tillegg til produksjonsinntektene på dactylus. Kommunane kan etterspørje grøn omsorg - Inn på leverte produkt. tunet - for ulike grupper. • Viltforvaltninga samarbeider med storviltvalda på hjort, Skogen i fylket har gode vekstvilkår og stor verdi for lo- elg, gås, osb. Bestanden er så stor i dei fleste kommunar at kalklimaet og for trebasert verksemd i fylket. Det er mykje den må tilpassast til naturleg levegrunnlag. hogstmoden skog som står framfor fornying og med det • Rovdyrforvaltninga og førebyggande tiltak for å opprett- behov for god infrastruktur som veger og kaier. Satsing på halde utmarksbeitinga. bioenergi betyr behov for omfattande kultiveringsarbeid i • Veterinære tenester som er overført i løyvingane til kommunen. skogen. Energi. Fylket har stort potensial for ny energiproduksjon Naturforvaltinga i eit verneverdig fylke basert på småkraftverk, skog og biogass. Småkraftverk blir i Kommunane har med god grunn fått stadig større ansvar for mange tilfelle fulgt opp med nytt fjøs hos utbyggarane! naturforvaltninga. No er heile 28% av fylket verna etter Naturvernlova. I tillegg er det verna vassdrag. Det er viktig Kulturlandskapet som alle ønskjer å ta vare på at kommunene tek ansvar for aktiv forvaltning av verneom- ”Alle” i vårt vakre fylke er oppteken av å ta vare på kultur- rådene. Bygdene må kunne drive fornuftig næringsaktivitet i landskapet. Reiselivsnæringa på Vestlandet lever av velstelt tilknyting til verneområda og føre vidare ein beitebruks-, landskap. - Har du ein aktiv bonde får du opne landskap, og jakt- og fangstkultur til nye generasjonar. Kommunane må turistnæringa sitt ønskje oppfylt om levande bygder og men- arbeide for å oppretthalde kulturlandskapsverdiene ved at neske som fortel historia om livet der. beitebruk blir prioritert arealbruk i visse område. 18 Landbruket er ein del av løysinga på miljø- og kli- Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal ma-utfordringane i verda De fleste av listetoppene i Møre og Romsdal mener det er Landbruksnæringa har sjølv sett ambisiøse mål om å produ- potensial for vekst i landbruket i sin kommune. Høyest er sere utan bruk av fossilt brensel innan 2030. Næringa står troen i Senterpartiet, og lavest er den blant Fremskrittsparti- for 8% av klimagassutslippa i Norge – all biologisk aktivitet ets kandidater. Men også blant disse siste er det 50 prosent er med i krinslaupet for klimagassar. Regjeringa reknar også som svarer ja på spørsmålet om de tror det er potensial for skogen med som ein positiv klimafaktor. Det blir arbeid med vekst i landbruket i sin kommune. De øvrige fordeler seg program for å auke bruken av fornybare ressursar som tre- med å enten svare ”nei” eller at de ikke er sikre. virke til erstatning for fossilt brensel. Sammenlignet med listetoppene i hele landet har nok listetoppene i Møre og Romsdal noe mindre tro på vekstpotensi- Landbruket er på dagsorden lokalt, nasjonalt og alet i egen kommune. Unntaket fra dette er representantene internasjonalt fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som svarer likt FAO meiner matproduksjonen må bli dobla frå 2000 til med sine partifeller i hele landet. 2050. Vi blir 1 million fleire nordmenn allereie i 2030. I dag Behov for å øke landbruksproduksjonen produserer vi 50% av maten vi spis rekna på kaloribasis. De siste årene har vært preget av at prisene på råvarer har Berre for å oppretthalde dagens sjølvforsyning må matpro- vært sterkt økende og med til dels store svingninger interna- duksjonen i landet opp 20% innan 20 år. Ein del av denne sjonalt. Verdens befolkning er i vekst, og det har internasjo- auken bør og må skje i kvar einaste av våre kommunar. nalt og nasjonalt vært fokusert på behovet for å øke verdens Landbruket i Norge er som i mange andre land ei politisk matvareproduksjon. Selvforsyningsgraden i Norge er på om næring som treng politisk merksemd. Mat er politikk. Mat er lag 50 prosent når man regner på kaloribasis. Norsk land- internasjonalt forhandlingstema som etterkvart får verknad bruksbasert matproduksjon øker ikke i samme grad som den for den lille bonden i Vest-Norge. Vassmangel, klima, norske befolkningsveksten, noe som gjør Norge mer import- biodrivstoff og aukande prisar på jordbruksareal i verda vil avhengig og dermed kan internasjonale svingninger påvirke bety at mat og fiber vil bli stadig viktigare politisk fokusom- det norske matvaremarkedet i økende grad framover. råde. Respondentene har fått spørsmål om hvor viktig de mener det er at landbruksproduksjonen økes i deres kommune i takt Verdssituasjonen for mat er prega av befolkningsauke med befolkningsveksten i Norge. De fleste respondentene og at 950 mill menneske svelt eller er feilernærte. Men og av svarer at dette er viktig. De som i størst grad mener det er auka etterspurnad og prisauke, m.a. som følgje av økono- ”svært viktig” er listetoppene til Senterpartiet og Sosialistisk misk utvikling og nedbygging, bruk av jordbruksråvarer til Venstreparti, mens de andre partiene fordeler seg mer mel- biodrivstoff, vassmangel, ørkenutviding og klimaendringar. lom ”ganske viktig” og ”svært viktig”. Fire partier, Høyre, Internasjonale forhandlingar, som i Verdas Handelsorgani- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet sasjon WTO, viser at dei fleste I- og U- land er sterkt opp- har små mindretall som oppgir at det er enten ”svært lite tekne av sitt landbruk fordi mat er makt, mat er ein økono- viktig” eller svaralternativet 2, betraktet som ”lite viktig”. misk motor som driv anna næringsverksemd slik som Nor- Ser vi på alle landets listetopper, så er Senterpartiet de som ges nest største næringsgrein – næringsmiddelindustrien. mener dette er aller viktigst, men de er her tett fulgt av SVs Importvernet i form av toll er svakt for viktige matvarer listetopper. I hele landet oppgir 23 prosent av Fremskritts- som mjølkeprodukt. Matvareimporten aukar sterkt, spesielt partiets og 34 prosent av Høyres listetopper at det er ”svært frå EØS-landa. Det vil bety mykje får både primærproduk- viktig”. Sånn sett mener Fremskrittspartiets listetopper i sjonen, foredlingsindustrien og kulturlandskapet i vårt stor- M&R i større grad enn sine partikamerater i hele landet at féfylke om det skulle bli som i Sverige - som no importerer det er ”svært viktig” å øke landbruksproduksjonen i egen over 40% av storfékjøtet. kommune, mens Høyres listetopper mener det i mindre grad. Norge har full tollfridom for alle varer inkludert land- Jordvern bruksvarer frå dei fattigste landa, og 60% av all matimport For å kunne sikre framtidig matproduksjon er det nødvendig skjer til null toll. å ta vare på de arealene som er egnet for produksjon. Presset på matjorda er stort i alle deler av landet, og må vike for andre formål. Viljen til å finne andre løsninger for å sikre at ikke matjorda bygges ned er derfor et viktig politisk spørs- 3.5 Spørreundersøkelse: Liste- mål for landbruket. toppene tror på vekst i landbruket Tre partier skiller seg ut ved å ha store flertall som ønsker strengere jordvern. Dette er Venstre, Sosialistisk Venstrepar- 20. juni fikk alle listetoppene i de politiske partiene ved ti og Senterpartiet, der henholdsvis 80, 79 og 79 prosent kommune- og fylkestingsvalget i Møre og Romsdal tilsendt oppgir at det må bli strengere enn i dag. ei spørreundersøkelse om meninger om landbruksnæringa, I de øvrige partiene mener flertallet at jordvernet er godt og skjedde i samarbeid mellom Norges Bondelag og Land- nok i dag. Blant Fremskrittspartiets og Høyres listetopper er brukets Utredningskontor. det likevel store mindretall, henholdsvis 42 og 39 prosent, Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av som mener at jordvernet bør svekkes. Det er også noen i Questback i perioden fra 20. juni til 8. august. Arbeiderpartiet og KrF som mener det samme. Totalt antall respondenter i undersøkelsen på landsplan er I forhold til resultatene fra alle landets listetopper, så er 1447 av 2250 e-postinvitasjoner på kommunenivå, hvilket Venstres listetopper i Møre og Romsdal i større grad til- gir en svarprosent på 64,3 prosent. hengere av strengere jordvern, mens Kristelig Folkepartis og Svarprosenten i Møre og Romsdal var på 59 prosent. Fra Arbeiderpartiets listetopper i større grad mener det er godt Møre og Romsdal er det totalt 131 respondenter, som forde- nok som det er i dag. Høyres listetopper i Møre og Romsdal ler seg som følger på de ulike partiene: SV – 13, Ap – 29, Sp skiller seg ut ved i større grad å være tilhengere av et mindre – 22, V – 10, KrF – 20, H – 13, Frp – 20, Andre – 4. strengt jordvern. 19 Formål jordvernet bør vike for De formålene som listetoppene i Møre og Romsdal i størst grad mener at jordvernet bør vike for er veibygging, og gang og sykkelveier. Men kollektivtransport, industri og bolig- bygging også nevnes av personer i de fleste partiene. Det er ikke mange som oppgir at ingen av formålene er viktigere enn jordvern. Flest i denne gruppen er det i Kristelig Folke- parti, med 25 prosent, fulgt av Senterpartiet med 23 prosent. Prioritert lavere i M&R Sammenligner vi med svarene til alle landets listetopper, finner vi at et strengt jordvern blir prioritert lavere i Møre og Romsdal enn det politikerne i resten av landet gjør. Samtidig er det slik at politikerne i Møre og Romsdal oppgir flere forhold som de mener er viktigere. Bolig er et formål som oppgis av færre i hele landet som så viktig at jordvernet bør Årsmøtet i M&R Bondelag 11. - 12. mars 2011. Foran oppgis enn i Møre og Romsdal. Det samme gjelder industri- landbruksdirektør Anne Berit Løset, regionleiar i Nor- utvikling. tura, Paul Sindre Vedeld, Vanylven og leiar i Norges Fornybar energi Bondelag, Nils T. Bjørke (Foto: Arild Erlien). På spørsmål om i hvilken grad listetoppene vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi, så er de mest positi- mot utbygging med ei ”markagrense”. Det er eit potensial ve listetoppene til Sosialistisk Venstreparti og Høyre. De for nydyrking, men mykje av den beste jorda er oppdyrka. andre partienes kandidater fordeler seg jevnere mellom de Det største presset på areala finn ein rundt dei større byane som oppgir ”i stor grad” eller 3, som kan tolkes som ”i og tettstadene. Likevel blir mykje jord omdisponert i sam- ganske stor grad”. Det er også mindretall blant kandidatene band med vegbygging og utbygging i distrikta. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Vårt krav er at vedtak om omdisponering av dyrkamark Arbeiderpartiet og SV som oppgir enten ”i liten grad” eller må flyttast frå kommune til Fylkesmann. Nedbygging må 2, som kan tolkes som ”i ganske liten grad”. berre gjelde nasjonalt viktige føremål. Ved utbygging må I forhold til svarene fra hele landet, så er listetoppene i tiltakshavar bidra til å dyrke opp tilsvarande areal. Møre og Romsdal nok litt mer avholdende i forhold til å love å legge til rette for produksjon av fornybar energi. Unn- UTTALE 2: taket her er SV og Høyre, som enten er på linje med sine Det må bli meir attraktivt for unge å satse på partifeller (Høyre), eller mer positive i Møre og Romsdal landbruk enn i resten av landet (SV). Det er svært tøft for dei som er unge og vil satse som sjølv- stendig næringsdrivande innanfor landbruk. Regjeringa bør som ein del av sin næringsstrategi for landbruket gå gjen- Kap. 3.6 Uttaler frå årsmøtet i nom alle kostnadsdrivande område. Investeringsmidlar er M&R Bondelag 11. - 12. mars 2011 målretta rekrutteringstiltak. Det beste ungdomstiltaket med garantert effekt er likevel konkurransedyktig økonomi på

linje med andre grupper. UTTALE 1: Etter initiativ frå lokallaget i Rauma har Bondelaget i Møre og Romsdal er jordvern-versting: Fylket Møre og Romsdal sett i verk fleire rekrutteringstiltak. Det og kommunar gjer ikkje jobben sin har verka positivt at rekruttering, likestilling og kompetanse Fleire og fleire land sikrar seg jord i andre land for framtidig har vore gjennomgåande tema for arbeidet. Møre og Roms- matproduksjon til eige folk. I Norge går vi motsett veg og lèt dal fylkeskommune har dei same politiske prioriteringane. matjorda fare ved at omdisponeringssaker svært lett går Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag ber om at det blir gjennom i mange norske kommunar. Dette er ikkje ein bere- arbeidd vidare med å betre dei samla rammevilkåra for dei kraftig politikk. som skal satse på gardsdrift. Møre og Romsdal er eit verstingfylke innafor jordvern. Fylket vårt har så lite investeringsmidlar at alt er brukt opp Fylket og kommunar med god hjelp av nokre grunneigarar i mars. Det trengst ein målretta investeringspakke for Vest- omdisponerte i fjor 1800 dekar dyrka jord i fylket. Dette er landet. Etableringstilskot for unge under 35 år og innan 5 år nesten det doble av det Akershus med Oslo byggjer ned. etter eigarskifte er ei god ordning i jordbruksavtala. Verken Fylkesmannen eller kommunane gjer jobben sin. Det Det må etablerast ei investeringsfondsordning for unge, er lokalval i år, og det gjev oss høve til å velje politikarar som ei ”BSU-ordning”. Skattefri fondsavsetnad for reinves- som kan vere med på å endre kursen. tering i garden bør innførast. Avskrivingssatsen for nærings- Kommunane har ansvaret, og fylket kan i tillegg kome bygg må opp frå 4 til 8 prosent. Jordbruksfrådraget bør gjel- med motsegn i nedbyggingssaker. Det er viktig at dei 3,9 de for alle som har næringsinntekt frå garden på same måten prosentane av arealet i fylket som er matjord, blir sett på som minstefrådrag for alle lønstakarar. som verneverdig. Finn fram den jordvernplanen som fylket Det er også behov for tiltak som medverkar til at fleire vedtok så seint som i 2007. I dag har Norge berre 1,7 dekar bruk blir selde slik at unge som er interesserte, kan få kjøpe dyrka mark per innbyggar. Det er lågare enn gjennomsnittet og drive gard. i verda. Vi må arbeide for ei haldningsendring blant odelsrettsha- Kommuneplanane må sjå på opne landskap med matjord varar som ikkje vil drive gard, for å få dei til å selje gardane som ein livsviktig ressurs på lik linje med natur, strandsone, til ungdom som vil inn i næringa. Det må også gjerast meir kulturminne. Samanhengande jordbruksområde må vernast lønsamt å selje garden når ein sjølv ikkje lenger ønskjer å drive. 20 jaktinteressa. Dette trass i at dei fleste område i fylket noe er Kap. 3.7 Uttale om utbygging av organisert i storvald som elles fungerer. småkraftverk inntil landskaps- Utvida jakttid for elg, hjort, kanadagås og stripegås Fylkeskommunen må etter søknad frå kommunen kunne vernområde utvide jakttida for elg og hjort til 31. januar i heile eller delar I innkomen sak på fylkesårsmøtet 11.-12. mars om utbyg- av kommunen der skadegjerande trekkande bestandar av elg ging av småkraftverk inntil landskapsvernområde frå Nesset og/eller hjort medfører vesentlege beiteskadar. Bondelag, gjorde årsmøtet vedtak om at fylkeslaget tek saka - Fylkeskommunen må kunne opne for jakt på kanadagås opp med fylkeskommunen og Norges Bondelag. og stripegås inntil 15 dagar i førekant av ordinær jakttid. Vedtak: Fylkeslaget tek saka opp med fylkeskommunen og - Fylkeskommunen må kunne utvide jakta på kanadagås Norges Bondelag. Det blir innarbeid utnyttingsgraden av og stripegås i inntil to månader i etterkant av ordinær jakttid. sidevassdrag til verna vassdrag. Måneskinsjakt viktig for effektiv jakt og minst mu- Årsmøtet sin grunngjeving som også blir offentleggjort er: leg skadeskyting Fylkeskommunen må ta opp reglane for landskapsvernom- Vi har fått sterke tilbakemeldingar frå heile fylket om at det råde med staten slik at det blir høve til å ha inntak av vatn til framleis må vere høve til måneskinsjakt på hjortevilt. Statis- småkraftverk innanfor vernegrensa. Dette kan vere ein føre- tikk for skadeskyting viser at jakt i måneskin kjem godt ut. setnad for å få økonomi i små prosjekt der høgde på fallet er Dyr som trekk inn på innmark og beiter i skumringa om avgjerande. Då dei store verneområda var oppretta var små- kvelden er rolege og det reduserer stress hos jegerane. Må- kraftutbygging ikkje tema. Vi har mange eksempel i fylket neskinsjakt er avgjerande for å oppretthalde fellingsprosen- på at vassinntak oppe i fjellsidene ikkje vil vere synleg. ten og redusere skade på innmark. I nokre område blir 60% Lokal kraft basert på fornybar energi reduserer presset på av dyra felt i måneskin. Nattjakt har vore omdiskutert av overføringsleidningar. Dei indre bygdene våre har trass i omsyn til jaktoppsyn og tjuvjakt, og ved behov for ettersøk. store ressursar nedgong i folketalet og prekært behov for ny Men ved jakt på innmark er det forholdsvis lett å ha kontroll, næringsaktivitet. Småkraftverka fører til satsing på fjøs og at og jakta skjer ofte frå jakttårn. Undersøking av ettersøk dei unge blir svært interesserte i å ta over garden. Dei fleste stadfestar at skot ved fullmåne gir færre ettersøk. vassdraga har også tidlegare vore viktige for gardsbruka og Bruk av lys på ettersøksjakt kommunane, til kvern, sagbruk og kraftverk. Vidare bør det bli vurdert om det skal vere enklare å kunne Då dei store verneområda vart oppretta var det semje om nytte lys ved ettersøksjakt. Det kan vere ved at godkjende at vernegrensene i stor grad skulle gå over grensa for øko- ettersøkjarar kan ha høve til å nytte lys slik det er ved søk nomisk produktiv skog. Vassinntak til småkraftverk var etter trafikkskadde dyr, eller høve til å få godkjenning på diverre ikkje ei aktuell problemstilling før i dei siste vedtek- telefon til politi/lensmann i kvart tilfelle. ne verneplanane. I dag er mykje av dei indre fjellstroka med store vasskraftressursar verna langt ned i fjellsidene. I alt er 28% av Møre og Romsdal verna etter Naturvernlova som er HØRING JAKT- OG FANGSTTIDER til hinder for småkraftverk. Styremedlemmer i Møre og Romsdal Bondelag hadde saken Vårt fylke er mellom dei som har størst ressursar for små- ute til høring på e-post for merknader og synspunkter. Føl- kraftutbygging. Småkraftverk vil normalt vere elvekraftverk gende kommentarer sendt Norges Bondelag i september: som fører vatnet tilbake utan å regulere vassdraget. Difor ber Møre og Romsdal Bondelag slutter seg til forslagene som ligger i høringsnotatet, og vil understreke følgende: årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag om at fylkeskommunen tek reglane opp med sentrale styresmakter.  Greit med DN sitt forslag om jakttid for hjort fra 1. sept til 23. des. Det betyr vel at hjorten i noe større grad kan høstes der den også beiter før høsttrekket. Kap 3.8 Uttale om nye jakttider Jfr også DNs begrunnelse om at mye av jakta vil Bestanden av hjortevilt er framleis alt for stor i dei fleste skje på innmark i f t brukerkonflikter. område. Det er eit stort problem fleire plassar at jaktuttaket  Videre at Fylkesmannen får fullmakt til å starte jakt er for mykje styrt av jegerar som ønskjer størst muleg bes- på grågås 15 dager (eller 10) før ordinær start der tand framfor samla omsyn, skrev M&R Bondelag i sine det foreligger forvaltningsplan. synspunkt om fastsetjing av nye jakttider. Direktoratet for naturforvaltning skal fastsetje nye jakttider for perioden 1.4.2012 – 31.3.2017. M&R Bondelag kom Kap 3.9 Høyringsuttale til forvalt- i januar med merknader til Norges Bondelag på følgjande: ningsplan for rovvilt – region 6 Forlenging av jakt på elg og hjort til 23.12. i alle M&R Bondelag sendte 28. februar denne høyringsuttalen: kommunar Vi er tilfreds med at rovviltnemnda vil ta resten av Troll- Fylkeskommunen må framleis kunne forlenge jakt på elg og heimen ut av yngleområdet for jerv, slik Møre og Romsdal hjort til 23.12. No er det berre 6 kommunar i Møre og Bondelag har kravd etter at dette vart innført. Endringa har Romsdal som ikkje har slik forlenga jakttid. sterk støtte i kommunane og deira ordførarar, og hos stor- Bestanden av hjortevilt er framleis alt for stor i dei fleste tingsrepresentantane. Områda med ynglande jerv må vere i område. Det fører til avlingstap på innmark for over 100.000 dei indre og høgareliggjande fjellstroka midt i fylket opp kroner for einskilde, skade på rundballar og skog, nedbeiting mot nabofylka der det er naturlege byttedyr, slik nemnda no av skogsmark på overvintringsplassar, og avmagra hjortedyr legg opp til. ikkje minst i tøffe vintrar som dei to siste åra. Det er eit stort Trollheimen bør vere klassifisert som prioritert beiteområde. problem fleire plassar at jaktuttaket er for mykje styrt av Geografisk differensiering må ta utgangspunkt i viktige jegerar som ønskjer størst muleg bestand framfor samla samfunnsmål for arealbruken i eit område og rovdyra sine omsyn. Nokre plassar er også kommunal forvalting prega av naturlege leveområde. Vi meiner det er svært uklokt å prak- tisere byrdefordelingsprinsippet på ein slik måte at ein sprei- 21 er rovdyr og -yngling ut over store område, og til terreng Vi vil her spesielt peike på desse tiltaka: med uoversiktleg topografi der det er svært vanskeleg å føre Delegering av mynde til lisensfelling av bjørn i område kontroll både med rovdyrbestand og beitedyr. utan mål om yngling. M&R bør ha ambisjon om også framover å vere eit aktivt Bestandsovervaking av kongeørn og havørn og låg terskel husdyrfylke der beitebruk med husdyr i landskapet er priori- for skadefelling i beiteområde. tert arealbruk på inn- og utmark. Talet på sau har gått tilbake Tiltak for å gjere lisensfelling av jerv meir effektiv, slik med 5.000 dyr dei siste 20 åra i fylket. Det bør vere eit mål å også nemnda har starta på, og oppfølging med skadefelling få opp att talet på sau på utmarksbeite igjen. Det er eit mål at av restkvote og evt hiuttak. kompetansen i beitebruk blir ført vidare. For småfe er dei Elektronisk overvaking og bruk av køyretøy til jervbås, og beste beita i indre strok der det også er store rovdyrproblem. starte lisensfellinga frå 1. sept. Mål for forvaltninga – er ikkje oppfylt Andre tiltak forvaltninga må ha fokus på Vi er tilfreds med at forvaltinga legg vekt på lokal medverk- - Det må bli stilt strenge krav om dagleg jakt ved bruk av nad og kontakt. Planen bør slå fast at regulering av bestan- åte slik at det ikkje fører til framfôring av rovdyr. Dette har den ned til bestandsmåla er forvaltninga sitt ansvar. Vidare FMLA på Møre peika på også i media. at dei største tapa av husdyr skuldast jerv, og at bestanden av Forvaltninga må i tillegg til Trollheimen ha spesielt fokus jerv og gaupe er vesentleg større enn bestandsmåla. og prioritere beitebruk framfor (ynglande) rovdyr i husdyr- Planen bør som konklusjon slå fast at trass i politiske mål tette område og i område med vekt på levande kultur- om å redusere rovdyrtap er tapa fordobla dei siste 20 åra. landskap. Det gjelder slike beiteområde som t.d. i Sunndal, Vidare at trass i mål om å auke beitebruken går den tilbake. Vistdalsfjella, Ulvådalen, Vermedalen,Valldal, m.v. Rovdy- Statistikken viser gjennomsnittstal og ikkje faktisk belast- ra spreier seg vestover til nye dyretette og folkerike område ning for utsette buskaper. Når denne negative utviklinga har og der det er enno vanskelegare å halde kontroll med bes- skjedd trass i at Rovviltnemnda har vist handlekraft på ei tanden enn i høgfjellet. rekkje områder viser det behov for sterkare tiltak. Forvaltninga bør på sikt skje lokalt og fylkesvis Gaupe: Nordmøre har mål om 2 ynglande gaupe sør til innan vedtekne bestandsmål Sunndalen – Sunndalsfjorden. Rovviltnemnda går for at det Vår prinsipielle vurdering er framleis at store regionale skal vere lite jakt på gaupe i kvotejakt- området for å byggje rovdyrregionar er unødig kostbart og byråkratisk og kompli- opp bestanden. Vi meiner det er prinsipielt ønskjeleg at det serande i forhold til den fylkesvise forvaltinga som var før. er høve til jakt slik at kvoten burde vere på minst ein gaupe, Rovdyrbestanden i Møre og Romsdal har lite felles med dei slik Rovviltnemnda no har vedteke for 2011. konstante forvaltningsmessige utfordringar basert på nabo- Tapsreduserande tiltak – må sameine beitebruk og landet sin rovdyrpolitikk. førebygging Vi er skeptisk til at bruk av rovdyrsikre gjerde og voktarhund som førebyggjande tiltak. Vi trur radiobjeller er kostbart og med avgrensa effekt under våre topografiske forhold. Kap 3.10 Pressemeldingar Førebyggjande tiltak som ser ut til å ha ein viss effekt er : Lesarinnlegg - Utvida/ ekstraordinært tilsyn kombinert med andre tiltak. - Tidleg sanking mot beitevederlag når omfattande skade oppstår. Men dette er eit alvorleg inngrep i beitebruksretten i Kva blir det neste og med at det fordrar sanking av all sau i området. Fiskeri, oppdrett og ein jakt- og fangstkultur, har til alle tider - Etablering av ekstra haustbeite i gardsnære område eller vore ein viktig del av livsgrunnlaget i Vest-Norge. Dyre- seter-/sommarfjøsregionen. Kostnadene må belastast føre- vernalliansen har vunne sin første siger etter ein overraskan- byggjande rovdyrtiltak. Det er ei utfordring å halde slike de uttale frå Landsmøtet i Arbeidarpartiet. Den tilrår gradvis område i hevd gjennom heile vekstsesongen. avvikling av pelsdyrhald. Kva blir deira neste mål? Jakt og Andre økonomiske virkemiddel – avtalemidlar har fiske er ein del av vår norske kultur i bygd og by. Skinn og andre primære mål pels er ein del av verdiane. Vårt pelsdyrhald tåler offentleg fokus. Liksom Bondelaget Avsnittet bør bli omformulert til at BU-midlar, Regionale representerer Arbeiderpartiet folk som har beina på jorda. Vi miljøprogram og spesielle miljøtiltak i landbruket er avtale- har ein felles kultur for at verdiar blir skapt gjennom pro- midlar som skal nyttast til inntektsgjevande tiltak for bønder duksjon basert på naturgrunnlag og fellesskap over heile og isolert ikkje som rovdyrtiltak. Likevel kan det ha effekt å landet. Dette trur vi vil prege den vidare debatten rundt samordne visse tiltak. norsk lovverk. Ein logisk følgje av eit eventuelt forbod mot Vi er tilfreds med at Rovviltnemnda har: pelsdyrhald ville vere å forby også import av pels. Leiar i Rovviltutvalet som opptrer offentleg med forståing Hald av alle slags dyr i by og bygd stiller store krav til og respekt for næringa. eigaren. Ingen vil forsvare dei døme som er vist om att og Innført kompensasjon for tips om yngling av jerv. om att på TV. Husdyrhaldarane tek dei strenge krava til Pressemelding med fokus på innsats i lisensjakta på jerv norsk dyrehald på alvor, sjølv om stadig nye reglar er krev- på Møre i vinter. jande for næringsdrivande i eit høgkostland. Pelsdyrhaldet Gir godtgjørelse til personell som bidrar i skadefellings- betyr mange arbeidsplassar som gjer problematisk slakteav- forsøk i regi av fellingslag. fall om til verdfulle produkt. Styrken i næringa er også at det ”Rovviltnemnda vil arbeide for ” - forventning om er store krav til kvalitet og at den er organisert i gode fag- politisk styring og resultat miljø for å få resultat i internasjonal konkurranse. Vi er tilfreds med at nemnda over år har nytta ei slik poli- (Lesarinnlegg 14. mars - Inge Martin Karlsvik tisk tiltaksliste, og meiner det viser mål og skaper forventning om aktiv politisk styring og resultat hos forvaltninga. og Gunnar K Wentzel)

22 Enstemmig forstand Småbarnsfar Vegard Øverås Lied fra Nesset leverer et varmt og engasjert innlegg for at mange skal bosette seg på bygda. Om nødvendig må det være mulig å fradele tomter på og ved dyrka mark, mener han. (Leserinnlegg Romsdals Buds- tikke 30. mars på bakgrunn av uttale i fylkesårsmøtet om jordvern.) Lied ber innstendig om at Møre og Romsdal Bon- delag gjør en kuvending. Bondelaget sentralt og i fylket har bedt om at myndigheten til omdisponering av dyrka jord blir flyttet fra kommune og tilbake til fylkesmannen. All erfaring tilsier at i både by og bygd kan penger og kjente lett veie mer enn de lange linjene i en nasjons politikk. Derfor har vi sentrale bestemmelser på mange områder. Vi ser at en del grunneiere ønsker å fradele sin grunn til hus og hytter inntil jordbruksareal. All erfaring viser også at blanding av boliger og landbruk eller industri Bønder og bygdefolk frå omtrent alle kommunar i Møre blir et problem på sikt. og Romsdal var representert med plakatar framfor Stor- Bøndene ønsker seg naboer, venner og liv i bygda. Vi tror tinget 12. april. Her før avmarsj frå Landbrukets Hus i ikke hensynet til matjorda hindrer utviklinga i bygdene. Men Schweigaardsgate (Foto: Arild Erlien). mange bønder føler en økende belastning ved å drive med husdyr tett inntil bolig- og hytteområder. Vi vet bare om noen få bygder med stor rasfare som mangler alternative Tull om toll på ost hustomter. Møre og Romsdal er eit mjølkefylke med ein tidel av pro- Det politiske målet om halvering av nedbygginga av mat- duksjonen i landet. Mjølka blir i Tine-meieria til fine mer- jord siste tiår ble aldri nådd. Møre og Romsdal er versting kevarer som Jarlsberg, Ridder, Snøfrisk, Edamer, Port Salut, etter Rogaland. Landet vil trenge stadig mer matjord når vi søst, og til fleire nye gardsostar. er en million flere nordmenn om 20 år. Matvareknapphet i Frå sommaren blir den tollfrie kvoten for import av ost frå verden vil bli dramatisk forverret av vekst i folketall og EU-landa fordobla til 7.200 tonn. I praksis betyr det at heile økonomi, mangel på vann, gjødsel og miljøproblemer. dagens osteimport blir tollfri. Det er ikkje alt dette som gir Matjord og utmarksressurser vil bli et stadig viktigere meir variert ostedisk. For 1 150 tonn er smørjeosten Phila- grunnlag for liv og lyst i bygdene. - Så må vi leve med det delphia produsert i Tyskland, og 2 000 tonn er dansk kvit- paradoks at vi i Bondelaget, liksom bygdefolk i Nesset og ost. Med dagens forbruk har forslaget frå Norges Bondelag andre steder, arbeider for at kommunene skal forvalte og om å gå over frå kronetoll til prosenttoll på ost ingen verk- skjøtte natur- og verneområder fordi de er bedre egnet til det nad for prisane eller mangfaldet. Faktisk skulle noko av enn fylkesmann og andre statlige organ. importosten bli billigare om ikkje nokon stikk av med mel- (Lesarinnlegg 31. mars - Inge Martin Karlsvik lomlegget. og Gunnar K Wentzel) Jordbruksforhandlingane dreier seg slett ikkje berre om inntekta til bøndene. Det gjelder matforsyninga til vårt land

som er 1 million fleire om 20 år. Det er råvarer til landets Møringer på bodstikkemarkering i Oslo nest største industrigrein, matforedlingsindustrien. Det hand- -aksjon for landbruket over heile landet lar om miljø og arbeid over heile landet. Ein delegasjon på 30 bønder og bygdefolk frå Møre og Det norske folk spiller for 26 milliardar kroner årleg. Det Romsdal deltok saman med 700 andre frå heile landet på tilsvarar beløpet som går tilbake til bøndene frå betalinga i Bondelagets bodstikke-markering med opptog gjennom butikken for all maten vi forhandlar om i jordbruksavtala. Oslos gater og arrangement foran Stortinget tysdag 12. april. Eller altså førstehandsverdien av eit årsforbruk av norsk Fylkesleiar i Bondelaget, Inge Martin Karlsvik, Eide, møtte kjøt, egg, mjølkeprodukt, kornvarer, potet og masse grønt. Stortingspresidenten og overrekte bodskapa og visjonane frå Alt er dyrare i Norge. Men i forhold til inntektsnivå er maten landbruket i Møre og Romsdal. blant dei seks billigaste i Europa og utgjer vel 10% av for- Bønder frå omtrent alle kommunar i fylket var representert bruket. med plakatar framfor Stortinget. Finansdepartementet veit at aldri før har løyvingane til vår - Vi sender bod til Stortinget om kor viktig det er å auke nasjonale matforsyningsavtale vore lågare målt i faste kro- matproduksjonen i Norge. I dag importerer vi halvparten av ner eller som del av statsbudsjettet. Det utgjer ein tredel av maten. Befolkninga veks, både i verda og i vårt land. Om 20 forsvarsbudsjettet. Bøndene sin effektivitetsutvikling har år er vi éin million fleire nordmenn. Samtidig ser vi at kli- vore større enn i norsk industri og på 6% årleg siste tiåret. - maendringar og naturkatastrofer trugar matproduksjonen i Dette kjem ikkje fram i skitpakkene som nokre forskarar på mange andre land. Difor er det svært viktig at vi i Norge gjer Handelshøgskulen leverer kvart år omtrent på denne tida. alt vi kan for å produsere meir mat, seier fylkesleiar i Møre (Lesarinnlegg 10. mai - Inge Martin Karlsvik og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik. og Gunnar K Wentzel) - Det flotte med bodstikkestafetten er at vi har fått tyde- leggjort at vi har så mange venner, sa bondelagsleiar Nils T. Alt for dårleg Bjørke i sin appell. Han peikte på at reiselivsfolk, industri- Statens tilbod til jordbruket er alt for dårleg. Det er skuffan- leiarar, bankfolk, politikarar, miljøvernarar, idrettsfolk og de at staten seks dagar på overtid våger å tilby bøndene eit biskopar er blant dei som har signert bodstikka. Ialt 38 bod- prosenttillegg på ei inntekt som alt er for låg. Vi var glade stikker frå heile landet vart overrekt stortingspresidenten. når regjeringspartia og delar av opposisjonen i fylket og (Pressemelding 13. april 2011) 23 Leiar Inge Martin Karlsvik i Møre og Romsdal Bondelag meiner det hadde vore rett å ta eit brot for å markere at denne utviklinga vil ikkje næringa vere med på meir. Forhandlarane har gjort ein god jobb og flytta matpro- duksjonsavgifta over på andre budsjett slik som i andre land, seier Karlsvik. - Det er produsenten som har betalt for kont- rollen hos Mattilsynet. No kan pris til bonde auke tilsvarande utan at pris til forbrukar går opp. Dette gjeld også for importvare som difor vil bli billegare. Sjølv om han er kritisk peiker han på at inntektstillegga og kostnadsreduksjonen som Bondelaget har oppnådd tar næ- ringa med seg inn i nye forhandlingsår. Avtala aukar inntekta for eit vanleg mjølkebruk på Vestlandetfrå på kr 286.000 med kr 26.000 pr årsverk. Prisen på mjølk går opp i to etap- par med 19 øre det komande året. Tilsvarande svinekjøt skal Frå oppstartkonferansen og samrådingsmøtet for lokal- opp kr 1,70, lam kr 2,05, og egg kr 1,66. Bygg går opp 11 laga i september. F.v.: Leiar i Ørsta BL, Geir Hole, leiar øre, og med det kraftfôr 7 øre. Det ligg inne ein vesentleg i Rovde BL, Inge Moen, leiar i Norges Bygdekvinnelag, auke i driftstillegga for mjølk, husdyrhald og beitebruk. Katrine Kleveland, nestleiar i M&R Bondelag, Birgit Karslvik er skuffa over at distriktstillegget for mjølk ikkje Oline Kjerstad, leiar i Averøy BL, Ivar Aae og leiar i vart auka slik som i kravet. Likeeins burde det vere muleg å Gjemnes BL, Odd Ingvar Torvik (Foto: Arild Erlien). finne dobbelt så mykje pengar til investeringar slik kravet lød på. Han meiner det er uverdig at partane kjem fram til sentralt har peika på behovet for å styrke norsk matproduk- semje om talgrunnlaget i Budsjettnemnda, men så snart sjon. Dei uttalte at bøndene må få lik inntektsutvikling og forhandlingane startar bruker staten heilt andre tal. representerer ei låginntektsgruppe. Dei har peika på at inves- Fylkesleiaren trur at når det vart ein avtale, kan ein takke teringar også er viktig for rekrutteringa. for godt fotarbeid i Bondelaget gjennom heile året med Dette seier ein veldig skuffa leiar i M&R Bondelag, Inge bodstikke-stafetten gjennom alle kommunane i landet. Dette Martin Karlsvik. Den 36 år gamle bonden frå Eide har sjølv toppa seg med det store Bondetoget i Oslo i april. Inge Mar- satsa mange millionar på moderne mjølkeproduksjon forutan tin Karlsvik er takksam for at næringa har fått god støtte frå litt sauehald for å nytte fjellbeita på Romsdalshalvøya. folk flest og politiske parti i vårt fylke. Alle bør forstå at næringa treng same kronetillegg pluss ei (Pressemelding 16. mai) tetting av inntektsgapet til andre grupper, seier Karlsvik. Bøndene står klåre til å levere dei produkta samfunnet vil Gir ei krone per dekar matjord til TV- trenge framover. No er det meir aktuelt å sjå på kva for reaksjonar Bondelaget skal kome med. Finansdepartementet aksjonen og noen sentrale maktpersonar bør skaffe seg nye rådgjeva- - Jeg gir ei krone per dekar matjord jeg eier, og oppfordrer rar som har beina på jorda. alle bønder og grunneiere om å gjøre det samme, sier fylkes- Kostnadsauken har vore stor. Statens tilbod har liksom leder i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, i kravet ei viss prioritering av det arbeidskrevjande husdyr- forbindelse med årets TV-aksjon 23. oktober. haldet i distrikta. Det er positivt med satsing på mjølk med Nå håper Inge Martin Karlsvik at bønder i Møre og Roms- prisen opp 10 øre pr liter pluss driftstilskotet. Vidare på dal tar oppfordringen og støtter opp om TV-aksjonen. Årets auka arealtillegg og vekt på beitebruk. Men vi forventa at TV-aksjon går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde staten følgde opp kravet om å justere opp distriktstillegget miner og klasebomber i syv land. 80 millioner klasebomber for mjølk med 5 øre. og miner er spredt over store områder i hele verden. Det Auken i investeringsmidlar er sagt å vere prioritert og var koster 20 kroner å rydde en kvadratmeter jord. lågt nok i kravet. Tillegget vil knapt halde til nokre få fjøs Hvis alle gir 1 krone per dekar matjord, samler vi inn i ekstra her i fylket neste år. Midlane for i år var brukt opp alt overkant av 10 millioner kroner fra norsk bønder, sier i mars. Investeringstiltaka har garantert effekt på rekrutte- Karlsvik. Fjorårets TV-aksjon samlet inn 208,5 millioner ringa så her må partane slutte å prate og gjere noko. kroner. Hvis resultatet blir noen lunde likt i år, kan norske Regjeringa har skrytt av sin satsing på matproduksjonen. bønder bidra med fem prosent av totalbeløpet. Eg skjønar ikkje at regjeringa ønskjer å gå til lokalvalet i - Det aller viktigste er å rydde jorda slik at folk ikke øde- haust i konflikt med bøndene og bygdefolk, landets nest legger seg. Deretter er det viktig å rydde for å gjøre det trygt største industrigrein som er foredlingsindustrien, og alle som å dyrke mat. Behovet for mat øker, og da er det helt nødven- er glade i norsk landbruk, seier ein frustrert bondelagsleiar dig å benytte alle areal vi har i verden, sier fylkesleder i Inge Martin Karlsvik. Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, som ser (Pressemelding 11. mai) på dette som en flott mulighet til å vise solidaritet; med samfunnet og med alle de som ikke kan dyrke jorda fordi det ligger miner der. Skuffande jordbruksoppgjer Utfordringen fra Inge Martin Karlsvik, som også blir gitt Bondelaget har i jordbruksavtala som vart inngått 16. mai av flere andre fylkesledere i Bondelaget, handler ikke bare forhandla opp staten sitt tilbod med ti tusen kroner. Men det om ei krone per dekar matjord Han oppfordrer også bønder er ikkje godt nok til å skape optimisme og rekruttering i og bygdekvinner om å stille opp som bøssebærere under næringa. Vi oppfattar statens opplegg som eit nedverdigande TV-aksjonen 23. oktober. spel med ei heil næring som skal skaffe landet mat. (Pressemelding 14. oktober)

Eirik Haukenes frå NRK Møre og Romsdal intervjuer Det var gøy å stå på Bondelagsstand og servere folk på stortingsrepr. Else May Botten (Ap) og leiar Inge Martin Matfestivalen ein liten smakebit av Gilde si Santa Kristi- Karlsvik om landbruksmeldinga (Foto: Arild Erlien na Skinke, seier nestleiar Birgit Oline Kjerstad (t.h.).

Svekka importvern knekker nakken på kjem ut av den konklusjonen er uvisst, men den syner at konkurranse slett ikkje sikrar ei berekraftig utvikling i ver- norsk landbruk dikjeda for mat. Når det i dei neste tiåra er mangel på mat, Det stormar rundt norsk landbrukspolitikk og importvernet i rettferdig fordeling, klimaendringar og ”peak-oil” som er dei samband med den varsla Landbruksmeldinga og matmak- store globale utfordringane, burde berekraft vere viktigare tutvalet sin rapport som er på høyring. enn stadig billegare mat i samfunnsdebatten. Konkurransedirektøren, Christine Meyer, hevda på Dag- Konkurransen må fylgjast av ein ansvarleg politikk som ligvaredagen under Matfestivalen i Ålesund og i ein kronikk sikrar produksjon av trygg og sunn mat, ein berekraftig i Dagens Næringsliv at norsk praksis av importvernet er økonomi, god dyrevelferd og anstendige arbeidsvilkår for uforutsigbar og fungerer som uoffisiell proteksjonisme av alle som arbeider i verdikjeda for mat. norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Ola Rygh i Sta- (Lesarinnlegg 31. okt - Birgit Oline Kjerstad) tens Landbruksforvaltning (SLF) svarer på kritikken i eit innlegg i DN 11 juli der han viser til at påstandane frå kon- kurransedirektøren er alvorlege og grunnlause. På dagligva- Mat må vi ha! redagen argumenterte konkurransedirektøren for å redusere Vi greier ikke å holde jorda i hevd. Helt ferske tall fra Sta- importvernet for å lette etablering av utanlandske dagligva- tens Landbruksforvaltning viser en reduksjon på 52 000 rekjeder i Norge. Dette for å få meir konkurranse i dagligva- dekar jordbruksareal i drift i M&R, sammenlignet med for remarknaden. 10 år siden. Det tilsvarer omtrent alt jordbruksareal i den I fylgje analysebyrået Nielsen, og motmeldinga til mat- desidert største jordbrukskommunen i vårt fylke, Fræna. maktutgreiinga frå foreininga Virke, har vi i Norge det størs- Forklaringen ligger i frafallet av bønder. De ferske tallene te butikkarealet pr. innbyggar i Nord-Europa. Det er med viser at det for første gang er under 1000 melkeprodusenter i andre ord ganske stor kapasitet og til dels overkapasitet på fylket og under 3000 gardsbruk i drift. Til sammenligning butikkar mange stader i høve til kundegrunnlaget. I ein slik var det 2000 melkebruk og 4419 gardsbruk for 10 år siden. situasjon kan ein spørje seg om rette medisinen er svekka Vi må erkjenne at det kreves et vist antall arbeidshender og importvern og fleire butikkar, slik konkurransedirektøren arbeidstimer for å stelle våre jordbruksarealer. Skal vi greie foreslår? Vil etablering av utanlandske kjeder og meir im- å opprettholde et bærekraftig landbruk basert på våre egne port av mat føre til effektiv bruk av samfunnet sine ressur- ressurser, må det gjøres grep for å stanse den store avgangen sar? Eller vert konsekvensen heller ein lite berekraftig øko- av bønder. Det haster å sette inn tiltak fordi situasjonen er nomi i verdikjeda for mat med påfylgjande press på ar- dramatisk! Det er ikke først og fremst på vegne av bøndene beidsmiljø i daglegvarehandelen, norsk næringsmiddelin- vi hevder dette. Bønder er dyktige folk som raskt finner seg dustri og norsk landbruk? annet arbeid. Det er på vegne av samfunnet. Vi trenger mye Konkurransetilsynet si oppgåve er :”Å fremme konkur- mat og den må produseres på en miljømessig forsvarlig ranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressur- måte. Slik som verden utvikler seg må det være grov ufor- ser.” - ikkje redusere bruken av ressursane. stand å bygge ned egen matproduksjon og basere seg på økt Å svekke importvernet vil vere å knekke nakken på norsk import. Det er situasjonen i Norge i øyeblikket, men de landbasert matproduksjon og næringsmiddelindustri. Land- færreste bryr seg. For å unngå sult og fattigdom må, i følge bruket vil aldri kunne greie å kompensere driftsulempene FN`s mat og landbruksorganisasjon FAO, verdens matpro- knytt til klima, geografi og kostnadsnivå om vi er aldri så duksjon økes med 70 prosent fram mot 2050. Kanskje har dyktige. Det er viktig å hugse at berre matvarer vi har gode velstanden gått oss til hodet og gjort oss blinde for livets føresetnadar for å produsere sjølve har tollvern. Mesteparten harde realiteter? av maten er importert utan toll. I landbrukspolitikken er Til ungdommen forbrukarane verna mot sterk prisvekst gjennom målprissys- Å drive jordbruk er allsidig og utfordrene. Bonden utøver temet. Ved pris over målpris i meir enn fjorten dagar vert det mange praktiske fag og med biologien i sentrum. Det hand- opna for reguleringsimport til redusert toll for å dempe pris- ler om å spille på lag med naturen for å produsere det mest veksten. essensielle av alt, mat! Det er ingen tvil. Å være bonde er Matmakt er eit viktig politisk tema i mange europeiske verdens viktigste og mest framtidsrettede yrke! land. EU kommisjonen seier i sitt notat av 18.nov. 2010, at (Leserinnlegg 11. november - Inge Martin markedet ikkje betaler for berekraft. Kva politiske grep som Karlsvik og Arnar Lyche) 25 Kap 4 Organiasjonsarbeid

4.1 Lokallag med medlemstal 2011 ___ Lokalt Bondelag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring Lokalt Bondelag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring i 2011 2011 2010 i 2011 2011 2010 SUNNMØRE ROMSDAL Vanylven og Syvde 2 68 74 -6 Molde 5 118 118 0 Rovde 0 25 25 0 Vestnes 10 130 129 1 Sande 0 23 23 0 Rauma 6 172 172 0 Nesset 5 90 91 -1 Vestre Sunnmøre 1 78 86 -8 Midsund 0 27 27 0 Volda og Dalsfjord 3 57 57 0 Gossen 0 46 46 0 Austefjorden 0 44 46 -2 Fræna 9 142 141 1 Bjørkedal/Kilsfjord 0 6 8 -2 Hustad 3 93 97 -4 Ørsta 4 84 84 0 NORDMØRE Follestaddal 0 21 22 -1 Eide 2 72 76 -4 Hjørundfjord 3 65 63 2 Averøy 4 142 148 -6 Skjåstaddalen 0 28 29 -1 Frei 1 20 19 1 Ørskog 0 35 38 -3 Gjemnes 12 176 174 2 Eidsdal og Norddal 1 44 44 0 Tingvoll 4 96 92 4 Valldal 1 60 62 -2 Straumsnes 1 72 72 0 Stranda 0 56 61 -5 Sunndal 2 83 82 1 Sunnylven 3 70 69 1 Øksendal 3 26 30 -4 Geiranger 1 8 8 0 Ålvund 1 57 58 -1 Liabygda 0 21 21 0 Surnadal 3 193 193 0 Stordal 1 28 30 -2 Todalen 2 35 36 -1 Sykkylven 3 98 103 -5 Rindal 3 198 199 -1 Skodje 1 52 56 -4 Aure og Tustna 3 117 127 -10 Giske 6 52 52 0 Halsa/Valsøyfjord 4 81 83 -2 Hildre og Vatne 1 38 37 1 Smøla 2 66 66 0 Ytre Haram 1 39 38 1 Direkte medlem 0 3 3 0 Fjørtoft og Harøy 0 19 19 0 Møre og Romsdal 117 3374 3434 - 60

26 4.2 Organisasjonssaker

Godt lokallagsarbeid er vårt viktigaste verktøy til fellesskap og makt. Og lokallagsleiarane er krumtappen i Bondelaget!

MEDLEMSTAL - 117 NYINNMELDTE Ved årsskiftet var medlemstalet 3.374, som er 60 færre enn året før. Totalt vart det i kalenderåret 2011 innmeldt 117 nye medlemmer (160 nye i 2010, 171 nye i 2009, 106 nye i 2008, 106 nye i 2007, 149 nye i 2006, 167 i 2005, 145 i 2004, 155 i 2003 og 181 i 2002). Av totalt 3.374 medlemmer var det 1.732 medlemmer med bruk (1.745 året før) og 1.642 personlege medlemmer og Fleire deltakarar på samlinga for nye unge bønder var husstandmedlemmer (1.689 året før). nye medlemmer i Bondelaget. (Foto: Arild Erlien) Kvart år er det mange som får purring, og seinare varsel om stopp av medlemskapen grunna ubetalt kontingent. I Styret ser det er ei utfordring at vi har for få aktive bruka- 2011 var det 39 medlemmer som ikkje betalte kontingent, og rar som medlemmer. Fylkeslaget må fokusere meir på å få som i henhald til Norges Bondelag sine lover vart strokne med fleire uorganiserte. Styret vil ha sterkare fokus på kven som medlem ved utgangen av same år. som er medlemmer, og kven vi skal ivareta interessene for. Gjennom melding om opphøyr vert dei varsla om følgjer Statens landbruksforvaltning (SLF) si tilskotsliste for det kan få for medlemsfordelar som er knytt til medlemska- jordbruket pr 22. juni 2011 i eigen kommune vart sendt pen som gruppeliv i Gjensidige og Agrol. Medlemskonting- lokallaga til intern bruk i vervearbeidet. Dette er offentleg enten er Norges Bondelag sin viktigaste inntektskjelde, og er liste henta frå SLF og presentert m.a. på www.nationen.no avgjerande for kva moglegheiter vi har til å løyse dei mange og i andre aviser, og viser namn på brukarar som søkjer om arbeidsoppgåvene som ligg foran oss. produksjonstilskot i kommunen. Ved å samanhalde denne Mange lokallag og enkeltpersonar gjer ein meget god jobb opp mot medlemslista i Bondelaget kunne det vere tips på for å verve medlemmer. Men auken blir ikkje større når det personar som bør spørjast om medlemskap i Bondelaget. også er mange som går ut. Vi hadde kanskje trudd at arbei- Lokallag vart oppmoda om å bruke listene for planmessig det som vert gjort skulle gi større uttelling i medlemsopp- vervearbeid utover hausten. Det er også eit godt argument at slutning og arbeidet i fleire lag. Men i motsetnad til Aust- Bondelaget forhandlar fram betydelege resultat for bøndene. lands-fylka har for mange i Møre og Romsdal den oppfatning at når du ikkje lenger har mjølk er du ikkje lenger or- LOKALLAG dentleg Bondelags-medlem!! Alt for mange melder seg ut av Det er 48 lokale bondelag i fylket, som er det same som Bondelaget når dei sluttar med mjølk og kjøtt, sjølv om dei året før. Fylkeslaget har 6 kvinnelege lokallagsleiarar, som framleis sit som grunneigarar. er same som året før. Etter årsmøterunden hausten 2011 er det registrert nye leiar i 7 lokale Bondelag. MEDLEMSVERVING Stranda Bondelag og Sunnylven Bondelag drøfta i haust Fylkesstyret meiner medlemstilslutninga i Møre og Romsdal samanslåing. På årsmøtet i Sunnylven sa 9 av 26 medlemer er for svak også jamført med samanliknbare fylker. Sjølv om nei til samanslåing med Stranda. Kravet for samanslåing var vi i fjor hadde 117 nyinnmeldte medlemmer, har vi heile 3/4-fleirtal, og dermed vart det ikkje samanslåing. I Stranda netto minus 60 medlemmer. Styret registrerer at nokre lag var det derimot eit samrøystes ønskje om å slå saman laga. arbeider godt og konstruktivt med medlemsverving, og vi Fylkesstyret har drøfta danning av Bondelag for heile ser gjerne at fleire lokallag følgjer opp! kommunen. Fylkeslaget har i 10 av kommunane fleire enn Medlemsverving og medlemskontakt er ei prioritert sak i eitt lokallag. heile organisasjonen som tema på styremøter, i lokallags- Noregs Bondelag legg ikkje noko press på dette, men det brev, møter og kurs, årsmøtet og leiarmøtet. Innmeldings- er ei klår oppfatning at kommunevise lag er fagleg og poli- skjema vert utsendt i ulike brev og lagt ut på møter. Med- tisk viktig for Bondelaget slik det også er i andre liknande lemsverving er sett opp som sak på alle fylkesstyremøter. organisasjonar. Vi har stort medlemspotensiale. Berre 58 prosent av alle Fylkesstyret har vedteke at lag som ikkje har hatt årsmøte bønder i M&R er fagorganiserte som medlemmer i Bonde- på fleire år skal slå seg saman med nabolaga, slik at medle- laget. Men det er store skilnader. I nokre kommunar er rundt mene får dei tilbod dei har krav på gjennom lokallaget. Lag 90 prosent av alle bønder medlemmer i Bondelaget. Når som ikkje vil slå seg saman må halde årsmøte og stille eit fylkeslaget i snitt har som medlemmer berre halvparten av styre. dei som nyt godt av Bondelaget sitt arbeid med jordbruksav- Samanslutning er ikkje nedlegging av lag. Laget sine med- talen, grunneigarsaker, skatt, avgift, lover m.m, er målet å lemer, arkiv og kapital blir berre slått saman. auke medlemstalet endå meir. Fylkeslaget ønskjer å følgje spesielt opp lag som ikkje Lokallag og einskildpersonar som har gått inn for oppgå- fungerer. Fylkeslaget tilbyr lokallag bistand i samband med va, har vist at det er lett å verve nye medlemmer. Noko av ei samanslutning. Lovene plikter lokallaga til å halde årsmø- viktigaste er å spørje folk om dei vil bli med i Bondelaget. te kvart år. Medlemsoversikta (Kap 4.1) viser at fleire lokallag har Lokallaga mottek kvart år kontingentrefusjon etter fastset- fått mange nye medlemmer. I lokallagsstyret er det kasserar te satsar for m.a. betalande medlem og prosent av innbetalt som har ansvaret for medlemslister om ikkje anna er be- kontingent. Midlar til lokallag som ikkje har halde årsmøte stemt. Vi ber heile styret gå gjennom medlemslistene. Med- siste to år vert halde tilbake i sentralleddet og overført til lemsverving bør vere tema på alle styremøte. aktivitetsavhengige midlar i fylkeslaget. 27 Fylkeskontoret sendte også ut i september adresseetikettar og medlemsliste over alle medlemmene i lokallaget til bruk ved innkalling til årsmøtet. På førespurnad sender vi ut ajourført medlemsliste og etikettar for medlemene i laget gjennom heile året. Svært mange lokallag nyttar seg av dette. Fylkeslaget oppmoda valnemndene i lokallaga om å prøve å få minst ein tredel kvinner. Vidare bør valnemnda ut frå laget sin økonomi drøfte godtgjersle til styret og møtegodt- gjersle ved representasjon utanfor kommunen. Fleire lag nyttar maks-satsen for avløysing under sjukdom. Ved årsskiftet var det seks lag fylkeslaget ikkje hadde høyrt ifrå m.o.t. årsmøte. Fylkeslaget har delteke på dei

Lokallagsstyra for Bondelaga Ytre Haram og Harøy og årsmøta i lokallaga vi har fått forespurnad om. Deltakinga Fjørtoft kalla inn til felles årsmøte i oktober. Bak f. v.: har vore slik: Inge Martin Karlsvik 3, Birgit Oline Kjerstad Ola Einar Flem, Anders Flem, Eivind Davik, Erling 5, Arne Rekkedal 2, Hans Frafjord 2, Erik Olufsen 3, Arnar Rogne, Atle Longva, Kyrre Åsen Rogne, Lars Petter Lyche 10, Arild Erlien 2 og Anne Turid Myrbostad 1. Harnes. Framme f. v.: Odd Einar Fjørtoft, Birgit Oline Det vart også i år sett opp ei ”fadder-ordning” for lokal- Kjerstad, org.-sjef Arnar Lyche, Rune Henning Haram. laga. Styremedlemmer og tilsette fekk ansvar for 5 lokallag kvar m.o.t. å ha kontakt med lokallaget om årsmøtet, og eventuelt delta på årsmøtet om laget ønskte det. Men dette ÅRSMØTA I LOKALLAGA var ikkje til hinder for at lokallaget kunne ha ekstern innleia- Årsmøta har gjerne ei fin ramme med god servering og rar. Oppsett over styremedlemer og tilsette ”sine lokallag” aktuelt tema, og med besøk frå fylkeslaget eller ekstern vart sendt ut før årsmøterunden. innleiar. I nokre lag har vi fått melding om at det er vanske- Nokre lag trudde at ”fadder” automatisk møter på årsmø- leg når ein skal skaffe ny leiar. tet. Difor vart det sendt ut presisering om at dersom lokalla- I nye vedtekter til Noregs Bondelag var fristen for å halde get ønskjer besøk frå fylkesstyret eller kontoret, må det årsmøtet i lokale bondelag framskunda til innan 1. no- avtalast direkte med vedkommande om tid og stad. vember kvart år. Fylkeslaget oppmodar om å halde årsmø- tet så tidleg som mogleg om hausten, gjerne i september og På styremøte 6.-7. desember hadde styret denne oktober. oppsummeringa av årsmøterunden: Ved handsaming av arbeids- og tiltaksplan for 2011-2012,  Finne anna opplegg for presentasjon av og innhald i konkluderte fylkesårsmøtet i mars med eit overveldande plansjer. fleirtal at fylkeslaget set opp plan for årsmøta i lokallaga i  Evaluere fadderordninga – nokre lokallaga trur at oktober. Fleire fylkeslag og andre organisasjonar som All- fadder kjem automatisk, nokre trur ikkje lov spørje skog og Tine har sett opp dato for årsmøta lokalt. andre styremedlemmer om besøk. Vurdere å kalle I juni vart det sendt ut framlegg på årsmøtedatoar i lokalla- det kontaktperson for lokallaga. ga i perioden 3. – 21. oktober. Laga sto fritt til om dei ville  Lokallaga kan i forkant av årsmøta kome med øn- halde årsmøtet på denne datoen eller fastsette annen dato. skje på tema. Fylkeslaget sette frist til 15. sept. for lokallaga til å fastsetje  Power-point kurs for fylkesstyremedlemmer. endeleg dato, og melde frå til fylkeskontoret om tid og stad  Positivt at fylkesstyremedlemmer har ansvar å føl- for årsmøtet, og om kven ein eventuelt ønskjer besøk av. gje opp lokallag gjennom fadderordninga. Nokre lag synest det er dårlig oppmøte på årsmøtet. Fleire  Gå gjennom lista for neste år kven som skal delta lag kan slå seg saman om å halde fagmøte/årsmøte. Fleire av på årsmøta, unngå å møte i same lag kvart år. lokallaga som er i same kommune eller er i nærleiken av  Sette opp frist for ønskje besøk frå fylkeslaget - kvarandre, var difor i oppsettet over forslag til årsmøtedato- bestillingsdato ar sett opp same dag.  Styret meiner lag som ikkje har hatt årsmøte på Pr 30 november hadde fylkeslaget fått melding om avvikla mange år kan slå seg saman med nabolag, særleg årsmøter i 42 av 48 lokallag. Styret konkluderer med at med sikte på samling av lag innan ein kommune. fylkeslaget sin nye praksis med å sende ut på førehand for-  Eit fungerande lokallag er ein viktig del av det sam- slag til dato for avvikling av årsmøtet, og endra vedtekter til la tilbod til medlemene og for å ta vare på medle- Noregs Bondelag med framskunda frist til innan 1. novem- mene sine interesser i kommunen. Lokallaga har ber kvart år for å halde årsmøtet i lokalt Bondelag, har verka her eit klårt ansvar. Fylkeslaget kan hjelpe til med positivt for gjennomføring av årsmøterunden i M&R Bonde- utsending av innkalling og opplegg for årsmøte ved lag. samanslåing. I 2010 vart det halde 16 årsmøter i oktober, resten i no-  Lokallag som ikkje har årsmøte får heller ikkje til- vember og desember. bakeført lokallagsmidlar frå Norges Bondelag. I 2011 vart heile 40 av 48 årsmøter halde i oktober. Liste over idear til tema og innleiarar på årsmø-  Lokallaga er som fylkeslaget arbeidsorgan for Nor- te/temamøte i lokallaga vart også i år sendt ut i september. I ges Bondelag. tillegg låg det ved eiga liste over aktuelle tema som Land- bruksavdelinga og Gjensidige kan bidra med på samlingar i AVLYST DAGSSAMLING Bondelaget. Mange lag nyttar seg av andre i "landbrukssys- Fylkeslaget avlyste innkalla dagsamling i Molde 11. januar temet" og rundt oss i kommunane, alliansepartnarar, som for nye tillitsvalde i lokallaga som ikkje deltok på det utvida innleiarar. Leiarmøtet i november. Kun to personar meldte seg på. 28 get for å vurdere tildeling av aktivitetsmidlar, der søknads- frist var 20. november. Dersom det var utarbeid årsmelding og rekneskap, ville vi gjerne ha det tilsendt. På møte 6. og 7. desember fordelte styret 148.743 kroner etter søknad frå 25 lokale Bondelag. Det var i år ei betydeleg auke i ramma, kr 60.000, til fordeling av aktive lokallagsmidlar, etter klar prioritering av dette i styret i Norges Bon- delag. Tidlegare års støtte på kr 3.000 til Aktivt Lokallag kåra på fylkesårsmøte vert no utbetalt direkte frå Norges Bondelag på kr 5.000. Det var også i år føresetnad for tildeling at laget hadde søkt, med unnatak av Open Gard, som fekk auka tilskotet frå Frå leiarmøtet i november (Foto: Arild Erlien) kr. 4.000 til kr. 5.000 pr. arrangement, og auke frå kr. 3.000 til kr. 5.000 til lag som har hatt ansvar for dyreutstilling på utadretta arrangement i bygda i lag med andre. Open Gard er ARBEIDSPLANAR I LOKALLAGA eit prioritert arrangement i Norges Bondelag og landbruket Forutan arbeidsplan for Norges Bondelag og fylkeslaget si sitt store familiearrangement då alle kan kome på gardsbe- arbeidsplan, oppmoder vi også lokallaga om å ha arbeids- søk for å gjere seg kjent med bonden, matproduksjonen og plan, helst vedteke av årsmøtet (eller styret). livet på garden. Lokallag som tek på seg den arbeidskrev- Fylkeslaget peikte i haust på nokre saker alle lokallag bør jande og viktige oppgåva med å halde Open Gard, krev god gjennomføre i løpet av året: planlegging, skal honorerast for ikkje å risikere å sitte att 1. Eitt fagleg eller sosialt tilbod til medlemene (som med underskot. fagmøte, utferd, bondekafé) Vidare fordeling var auke frå kr. 400 til kr 450 for uttale 2. Studieringar eller kurs: (inkl. uttale jordbruksfor- jordbruksforhandlingane når dei også har sendt inn søknad, handlingane minst kvart andre år) og auke frå kr. 300 til kr 350 pr. tiltak/aktivitet, i tillegg til at 3. Utadretta informasjon (som Open Gard, Bygdedagar, det er prioritert etter skjønn. kontakt politikarar el. media) Det vart elles nytta midlar til vervepremier på årsmøtet og 4. Lokale saker for medlemene i kommunen (synleg i profileringsartiklar til aktivitetar i lokallaga. I søknaden frå lokalsamfunnet og på saker som arealplanar, forvalting av fleire av laga gjekk det fram at dei har stor aktivitet gjennom SMIL-midlar, samarbeid med andre organisasjonar, repre- året, men svak økonomi. Seks lokallag fekk eit ekstra tilskot sentasjon) på kr. 3.000 på grunn av svak økonomi Styret var imponert og svært glad for dei mange gode 5. Opplegg for medlemstilslutning (som sjå til at nye i aktivitetane som er i lokallaga på utadretta tiltak, tilbod til næringa og grunneigarar er invitert) medlemene og medlemsverving. Laga får fordelingsdoku-

mentet som også seier noko om aktivitetar i ulike lag. OPPGÅVEPLIKTIG GODTGJERSLE FOR TILLITSVALDE I LOKALLAG ARBEIDSMÅTE OG ARBEIDSPLAN Møre og Romsdal Bondelag har sendt utgreiing til lokallaga FOR FYLKESLAGET om korleis fylkeslaget oppmoder lokallaga om å innrette seg Arbeids- og tiltaksplan og Budsjett for komande år blir for at organisasjonen skal oppfylle dei byråkratiske krava til vedteke av fylkesårsmøtet. På første styremøte etter årsmøtet oppgåveplikt for godtgjersler og utgiftsdekning. Vidare vart kvart år blir arbeidsmåte, prioritering av arbeidsoppgåver i det sendt skjema for godtgjersle samt forslag evt reiserek- f.t. arbeidsplanen, budsjett og forholdet til media drøfta. ning i laga. Fylkeslaget oppmoda laga om følgjande: Vidare instruks for fylkeskontora i Norges Bondelag. Konto- Skjema skal nyttast og sendast Norges Bondelag sentralt, ret er tilsett av Norges Bondelag og stilt til rådvelde også for gjerne [email protected] ein gong årleg dersom fylkeslaget. årsmøtet har vedteke meldingspliktig godtgjersler som samla I sitt vedtak om arbeidet i fylkeslaget vil styret oppretthal- blir over kr 4.000 årleg pr person. Skjemaet skal vere heilt de tidlegare praksis med delegering av ansvar og oppgåver utfylt og skreve under, og attestert av ein annan i styret. på heile styret. Føresetnaden er rask rapportering på e-post Norges Bondelag betaler da ut, og står for skattetrekk og med nokre stikkord om spesielle saker som er handsama lønsmelding. Beløpet blir trekt i lokallagetsårlege overføring eller reist i møta tilbake til leiar og kontor. Fylkeslaget tilrår at årsmøtet i lokallaget vedtek møtegodt- Alle styremedlemene bør på førespurnad delta på møter i gjersle for deltaking på årsmøtet og leiarmøtet i fylkeslaget lokallaga. Styret vil prøve i større grad å samarbeide med med Norges Bondelag sine satsar på kr 1.500 pr dag. (Fyl- lokallag om aktivitetar i fylket. Fylkeslaget set opp dato for keslaget dekkjer opphald og reise.) årsmøte i lokallaga og med aktuell representant frå fylkesla- For å spare arbeid tilrår vi at laga så langt muleg held seg get som møter ved uttalt konkret ønskje frå laget. under kr 4.000. Det kan vere ved å dekkje etter rekning for Første vara til styret blir kalla inn. Talspersonar samt leiar kostnader, kontorutgifter inntil kr 1.500, og betale evt avløy- i Valnemnda blir invitert til ordinært Leiarmøte og Årsmøtet sarutgifter etter rekning i staden for møtegodtgjering. og elles når det er aktuelt.

Ved representasjon til anna enn lokallaga og dei tildelte AKTIVT LOKALLAGSMIDLAR 2011 oppgåver, skal deltaking vere etter avtale med leiar/org sjef. Fylkeslaget sendte i september ut rapportskjema for lokal- Vidare kan heile styret uttale seg til media om dei saker som lagsarbeid og ved tildeling av aktivitetsmidlar 2011, der vi er drøfta og det er semje om. Styret er arbeidsorgan for Nor- ba alle lag melde om kva dei har gjort med fem hovudsaker ges Bondelag og skal fremme våre felles synspunkt. For- på arbeidsplanen. Rapportskjemaet var hjelp til å planlegge delingsspørsmål og strategi som ikkje er drøfta ligg det til og gjennomføre prioriterte arbeidsområde, og gav grunnla- leiar å kommentere. 29 HØYRING OM BONDELAGETS styret i NB får tilgang til å lese alle innsendte uttaler frå fylkeslaga, i tillegg til samarbeidande organisasjonar. ORGANISASJONSSTRUKTUR Bondelaget sine krav i jordbruksforhandlingane blir utar- På styremøte 6.-7. desember drøfta styret Fornyingsutvalet beida frå det som kjem fram i debatten i representantskapet. i Norges Bondelag sine forslag rundt endringar i organisa- M&R Bondelag meiner at det bør bli laga eit forslag til sjonsmessige forhold knytta til tillitsvalgte. krav frå NB som sendast fortruleg til dei som deltek på mø- tet i representantskapet, og danne grunnlag for debatten her. Landsstyremodell: Fornyingsutvalet foreslo å behalde Møtet kan då gjennom sin debatt gje meir tydelegare signal dagens modell for styrande organ i Norges Bondelag som i til forhandlingsutvalet, slik at dei har større ryggdekning i dag. Utvalet går ikkje inn for ein landsstyremodell. eigen organisasjon. * Fylkesstyret i M&R Bondelag seier i sin kommentarar at det hadde vore spennande tanke med landsstyremodell, men aksepterer at NB går vekk frå den. ÅRSMØTEKONFERANSE

Årsmøtet: Forslag frå Fornyingsutvalet: Årsmøtet skal i SAMLA 109 DELTAKARAR større grad fatte vedtak. Styret har ansvar for å fremme I framkant av årsmøtet i M&R Bondelag på Hotell Alexand- saker til beslutning. Lokal- og fylkesledd vert invitert i større ra i Molde vart det fredag 11. mars halde ei landbruks- grad til å ta opp saker. Fleire redaksjonskomitear vert satt konferanse med 109 deltakarar med tema Rekruttering – ned for ulike tema. Årsmøtet forlenges med en halv dag Kunnskap – Verdiskaping - Politikk for Møre-landbruket gjennom at tida brukt til representantskapsmøtet forkortes. Konferansen vart arrangert i lag med Landbruk Nordvest – * Fylkesstyret i M&R Bondelag seier i sin kommentar at Norsk Landbruksrådgivning og Fylkesmannen i Møre og forslaga er grei, men styret er usikker på om det er behov for Romsdal, og samla deltakarar frå lokale Bondelag, land- fleire redaksjonskomitear. Det kan gå mykje tid til dette for brukskontor, landbruksorganisasjonar og politikarar. Konfe- utsendingane. Fylkeslaga bør heller prioritere å ta opp fleire ransen viste at det er nyttig å kome saman til felles utveks- saker på årsmøtet. Styret støttar framlegget om at årsmøtet ling av informasjon, idear og gje inspirasjon. vert forlenga med ein halv dag, men då må utsendingane få Det var musikkinnslag ved fylkesagronom Åshild Melke- full møtegodtgjersle/godtgjering for dette også. raaen på piano og rådgjevar Kari Bjørnøy på fløyte Landbruksdirektør i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset, * M&R Bondelag støttar desse endringane frå Fornyingsut- innleia konferansen om kvar og kven bonden er om ti år. valet vedr representantskapet, fylkesleiarsamlingar og styret: Dotter og far Anette og Søren Johan Øveraas frå Vest- Representantskapet: Samansetninga vert vidareført, men nes fortalde forsamlinga om felles satsing på ku og hest. tilsynsfunksjonen vektleggast mindre. Representantskapet Styreleiar i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Oddveig innstiller ikkje til årsmøtet om årsmelding, rekneskap og Gikling-Bjørnå, Sunndal, tok for seg likestilling og kompe- kontingent. Dette krev lovendring. Representantskapet vert tanse for å få rekruttering av tillitsvalde. halde ordinært tre gonger årleg, alternativt to gonger hvis Rådgjevar i Tine Midt-Norge, Lasse Krogseth, snakka om representantskapet før årsmøtet vert kutta ut. bruksutvikling og vegval. Ordførar i Surnadal, Mons Otnes Fylkesleiarsamlingar innarbeidast som eit fast opplegg i (Ap), heldt innlegg om kommunane som landbruksutviklar. samband med representantskapa. Rådgjevar Oddbjørn Kval-Engstad i Landbruk Nordvest Styret: Samansetninga av styret i Norges Bondelag bør vere snakka om graslandet. hovedsakleg som i dag. Samvirkerepresentantane bør vere Regionleiar Paul Sindre Vedeld frå Vanylven heldt inn- markedsregulatorane Tine, Nortura og Norske Felleskjøp. legg om at Nortura tek utfordringane lokalt og nasjonalt. Arbeidsdelinga mellom AU og styret bør endrast, slik at AU Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og nestleiar Birgit Kjer- i større grad avlaster styret for mindre saker. Dobbel saks- stad samtalte med våre stortingsrepresentantar i Nærings- behandling er lite hensiktsmessig. Styret skal prioritere komiteen: Else-May Botten (Ap), Molde og Rigmor An- overordna, strategiske og prinsipielle spørsmål Distribusjon dersen Eide (KrF), Ålesund, forutan stortingsrepr. Jenny av sakspapirer og protokollar vert effektivisert. Klinge (Sp), Surnadal, om næringspolitikken for landbruket på Nordvestlandet. Salen fekk sleppe til med korte spørsmål. Fylkesstyret ga desse generelle kommentarane Leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, avslutta konfe- til jordbruksforhandlingane: ransen med innlegg om landbruks- og matpolitikken framfor I dag sender lokallaga sin uttale til fylkeslaget, og som vert nye store utfordringar lokalt, nasjonalt og internasjonalt. sendt vidare til NB saman med fylkeslaget sin uttale. Alle i Styreleiar i Landbruk Nordvest, John Helde, oppsummerte

Innleiarar på landbrukskonferansen: f.v.: rådgjevar Oddbjørn Kval- Engstad i Landbruk Nordvest, Sur- nadal-ordførar Mons Otnes (Ap), landbruksdirektør Anne Berit Løset, far og dotter Søren Johan og Anette Øveraas frå Vestnes, rådgjevar i Tine, Lasse Krogseth, styreleiar i Felleskjøpet, Oddveig Gikling- Bjørnå, regionleiar i Nortura, Paul Sindre Vedeld. (Foto: Arild Erlien). 30

Innleiarar: Eystein Opdøl (t.v.), frilandsjournalist Svein Innleiarar: organisasjonssjef Arnar Lyche (t.v.), fylkes- Sæter og Rune Henning Haram. (Foto: Arild Erlien) leiar Inge Martin Karlsvik, bonde Bente Bjerkeset Sole- nes, nestleiar Berit Hundåla og seniorrådgjevar Per Harald Agerup. (Foto: Arild Erlien) LEIARMØTET Leiarmøtet vart halde på Rica Seilet Hotell i Molde fredag To bønder som har satsa og investert ulikt delte også sine 4. og laurdag 5. november. Første dag var sett av til kom- erfaringar med forsamlinga. munikasjon og omdømme, og Bondelagets prioriterte næ- Fylkesleiar Inge Martin Karslvik bygde nytt fjøs vinte- ringspolitiske saker. Laurdag m.a. fokus på norsk landbruk i ren 2007/2008 og gjekk frå ei kvote på 128 tonn til idag 425 den internasjonale landbruksverda og strukturendringar i tonn totalt. landbruket. Bente Bjerkeset Solenes frå Gjemnes driv mjølkebruk Som ein viktig del av Bondelaget si satsing på tillitsvalde med 150 tonn. på alle plan i organisasjonen, var heile styret i lokallaga Fylkesskogsjef Harald Nymoen presenterte aktuelle invitert til ein eller to dagar etter ønskje. saker frå Fylkesmannens landbruksavdeling i Møre og Totalt deltok det 69 personar på Leiarmøtet ein eller to Romsdal. dagar. Av desse var det 51 tillitsvalde frå 30 lokale bonde- Leiarmøtet avslutta med open post og lokallaga sin time. lag, 9 tillitsvalgte/tilsette frå fylkesstyret/-kontoret, 3 medlemmer i valnemnda som ikkje er tillitsvalde i lokallaga og 6 innleiarar/gjestar. 16 lokale Bondelag stilte med to eller fleire deltakarar. Leiarmøtet starta fredag med at to bønder presenterte sin gard, bygd og matproduksjonen, og såg også dette i saman- heng med kommunikasjon og omdømme. Eystein Opdøl driv heimgarden Opdøl gard i Sunndal og Renndølsetra. Rune Henning Haram driv Sørengarden på Haramsøya i Haram kommune. Frilandsjournalist og forfattar Svein Sæter frå Stangvik i Surnadal tok leiarmøtet med i eit skråblikk på landbruket. Frå Norges Bondelag møtte 1. nestleiar Berit Hundåla frå Vefsn i Nordland og seniorrådgjevar Per Harald Age- rup. Dei presenterte den nye kommunikasjonsstrategien for Norges Bondelag. Leiar i Surnadal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, tok føre seg kommunikasjon sett frå eit lokallag. Mørebenken på Bondelags-årsmøtet (Foto: Arild Erlien) Leiarmøtet vart fredag avslutta med presentasjon av Nor- ges Bondelag sine prioriterte næringspolitiske saker 2011- ÅRSMØTET I NORGES BONDELAG 2012. Etter innleiingane til Berit Hundåla og Per Harald vart halde på Lillehammer 8.-9. juni. Utsendingar frå Agerup, var det gruppearbeid og framlegging i plenum med Møre og Romsdal var forutan fylkesleiar Inge Martin spørsmål og diskusjon. Karlsvik dei årsmøtevalde utsendingane Birgit Oline Kjer- Berit Hundåla starta laurdag med orientering om norsk stad, Anne Katrine Jensen, Hans Frafjord, Arne Rekkedal, landbruk i den internasjonale landbruksverda. Ho er nyvald Erik Olufsen og Petter Melchior. Rådgjevar Arild Erlien europeisk representant i styret i den nye verdsorganisasjonen møtte i staden for organisasjonssjef Gunnar Wentzel. for bønder og samvirke, WFO/World Farmers Organisation. Solveig Linge Stakkestad, Norddal, møtte som utsending Per Harald Agerup, innleia om strukturpolitikken. for Norges Bygdekvinnelag. Organisasjonssjef i M&R Bondelag, Arnar Lyche, Odd Chr. Stenerud, Giske, vart attvalt som ordstyrar i presenterte verknader av strukturendringar i landbruket i årsmøtet, og Arne Magnus Aasen, Tingvoll, vart valt til ny Møre og Romsdal, med fokus på bønders erfaringar med varaordstyrar i årsmøtet. mjølkerobot og innandørsmekanisering. Omtale av årsmøtet i Norges Bondelag vart sendt ut som pressemelding og lagt ut på heimesida: 31 Bondetinget: Inntektspolitikken må løftast fram Inntekt, rekruttering og investeringsmulegheiter må løftast fram og ligge på topp i Norges Bondelag sitt arbeid, sa års- møteutsending Petter Melchior frå Norddal i generaldebatten på årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik er oppteken av at sjølv om det er lett å teikne eit dystert bilete av landbruket og skuffelse over jordbruksoppgjeret, skjer det også mykje positivt i næringa. Petter Melchior, Norddal, var oppteken av at inntektspolitikken må ligge på topp i Bondelaget sitt arbeid, og at dette må marknadsførast tydelig og positivt ut i organisasjonen. - Ungdom er orientert. Dei vil ha løn, fritid og status. For å få rekruttering, må økonomien styrkast, vi må vere konkurransedyktig mot andre yrker, og inntekt og velferd på line med andre. Nestleiar Birgit Kjerstad, Haram, peika i debatten på at dei som kjenner landbruket rundt om i landet, veit at situasjonen Frå Sylte Gardsslakteri i Surnadal. Ola Sylte (t.v.), Lars er svært utfordrande med dei rammevilkåra ein har, ikkje Sylte, Hans Frafjord, Erik Olufsen, Anne Katrine Jen- minst på rekrutteringssida. - Samtidig er vi mange som ser sen, Arne Rekkedal, Anne Turid Murbostad, Gunnar ressursane som ligg der og som er utolmodige etter å skape Wentzel, Inge Martin Karlsvik og Birgit Oline Kjerstad. verdiar på desse og få gjort jobben som må gjerast i mark- (Foto: Arild Erlien) nad og politikk for å få det til. Vi må bli flinkare til å snakke opp verdiane vi forvaltar, og samtidig vere tydelege på å snakke om måla og kva som trengst, sa ho. Norsk landbruk FYLKESSTYRET PÅ UTFERD TIL har ei nøkkelrolle som produsent av rein mat og fornybar energi. SUNNDAL, SURNADAL OG HALSA I samtaler og besøk hos bønder fekk fylkestyret og tilsette på

fylkeskontoret mange gode inntrykk, orienteringar og tilba- ”VI SPARKAR I GANG” kemeldingar på sin utferd til Sunndal, Surnadal og Halsa Møre og Romsdal Bondelag og Møre og Romsdal Bygde- måndag 28. og tysdag 29. mars. Styremøte vart halde 28. kvinnelag inviterte til felles oppstartkonferanse ”Vi spar- mars på Vågsøg Hotell i Surnadal kar i gang” laurdag 17. september på Rica Seilet Hotell i Fylkesbondelaget merkar seg at mykje skjer på Nordmøre Molde for styremedlemmer i lokallaga med tanke på å og mange unge satsar i næringa. ”sparke i gang” aktiviteten etter sommarferien. Vel 45 del- Sunndalspotet AS i Sunndal driv med mottak, lager, sorte- takarar. Innleiarar var leiar i Norges Bygdekvinnelag og ring, vasking, pakking og distribusjon av potet for potetpro- styremedlem i Norges Bondelag, Katrine Kleveland og dusentane i Sunndal. Ivar Grødal orienterte. nestleiar i M&R Bondelag, Birgit Oline Kjerstad. På Nordvikstranda orientering av leiar i Surnadal Bonde- Konferansen hadde fokus på det politiske arbeidet og lag, Oddvar Mikkelsen, om kraftverket Nordvik Kraft som organisasjonsarbeidet i dei to organisasjonane. han saman med andre grunneigarar i bygda har reist. Bønde- Katrine Kleveland innleia om korleis ein kan skape eit ne bak kraftverket har også her reist nye kufjøs. opnare og meir inkluderande lokalmiljø, og at organisasjo- I Todalen besøkte fylkeslaget oksefjøset til Maren Ansnes nane er moderne møteplassar. Vidare tok ho føre seg arbei- og Asbjørn Karlsen. Det er ønskjeleg at fleire fôrar fram det med politisk saker i organisasjonen. oksar sidan fylket sender ut mange kalvar. Korleis organisasjonane kan arbeide og styrking av lokal- Besøk hos dei tilsette på landbrukskontoret i Surnadal; lagsarbeid som grunnlag for livskraftige lokalmiljø, var næringssjef Harald Bredesen, jordbrukssjef Mona Rosvold, temaet Birgit Oline Kjerstad, tok opp i sin innleiing. fagkonsulent Ingebrigt G. Moen og skogbrukssjef Tore Gjul. Ved Sylte gardsslakteri vart styret teken imot av familien Sylte - far Lars, son Ola og dotter Jorid, samt styreleiar Ola Grimsmo. Dei orienterte om svineproduksjonen og bygging av slakteriet. Dei har kapasitet til å produsere og slakte meir gris. I Halsa var det nestleiar i Halsa og Valsøyfjord Bondelag, Jan Erik Glåmen, som orienterte om utviklinga av landbruket i kommunen. Fylkeslaget såg på nydyrkingsfeltet som han har under opparbeiding på Halsanaustan. Ved Megarden planteskole på Halsanaustan orienterte dagleg leiar Tore Dønheim om utviklinga og nedgongen i skogplantinga i fylket. Megarden er eigd av Skogselskapet i Møre og Romsdal. Besøk hos Djurry Postma og Lieuwe Van Der Valk, det nederlandske paret som i oktober kjøpte ein av Halsagarda- ne. Styret var svært tilfreds med at denne fine garden var Katrine Kleveland (t.h) og Birgit Oline Kjerstad (t.v.) seld i full drift og ikkje slakta. var innleiarar på felles oppstartkonferanse og samrå- dingsmøte med Bygdekvinnelaget (Foto: Arild Erlien).

Tre generasjonar Waagen ved Tingvollost. Ståande frå Frå omvisning i fjøset til Bioforsk (Foto: Arild Erlien) venstre: Egil Smith Meyer, Solvor Waagen, Gunnar Waagen og Kristin Waagen (Foto: Arild Erlien). MØTE OM SMÅKRAFTVERK OG

VERNEREGLAR FYLKESSTYRET BESØKTE 26. mai vart det halde møte i Eresfjord i Nesset om små- TINGVOLLOST OG BIOFORSK kraftverk og forholdet til vernereglar. Her samla Bondelaget Besøk ved Tingvollost i Torjulvågen og Bioforsk økologisk i Nesset og i Møre og Romsdal fagfolk, politikarar og på Tingvoll gard sto på programmet for fylkesstyret i Møre grunneigarar med kraftressursar for å drøfte potensialet for og Romsdal Bondelag sitt styremøte og utferd til Tingvoll fornybar energi ved miljøvenleg utbygging også inn mot 6. og 7. desember. Besøket vart avslutta med ordinært fyl- landskapsvernområda. Pressemelding sendt ut etter møtet: kesstyremøte, som var lagt til Tingvoll Fjordhotell. Vernereglane må opne for miljøvenlege småkraftverk Ved første stopp hos familien Waagen og Tingvollost i Dagens reglar for landskapsvern er til hinder for å realisere Torjulvågen vart styret møtt av Solvor og M&R Bondelags mange lønsame prosjekt i grenselandet inn mot verneområ- æresmedlem Gunnar Waagen, Kristin Waagen og Egil da. Vassressursane ligg i område med nedgong i folketalet Smith Meyer. og intenst behov for næringsutvikling. Med små tilpassingar Solvor og Gunnar Waagen fekk i september Bygdeutvik- kan ein få til store mengder lokal fornybar grøn kraft. lingsprisen 2011 for Møre og Romsdal. Dei fekk prisen for å Det trengst politisk fokus på at dagens utbyggingsmåte ha bygd ut bruket Saghaug Gard til eit mønsterbruk og for å gjerne skjer med fjellboring eller nedgraving og helikopter- ha etablert ysteri basert på eigen mjølkeproduksjon. løft slik at vassinntak knapt er synleg i landskapet. Det er Ved Bioforsk økologisk fortalde Kristin Sørheim, Turid ønskjeleg å samarbeide om ein fagleg rapport som grunnlag Strøm og Kjetil Valde om NORSØK og Bioforsk si historie, for endringar i reglane. og om aktivitetane og kompetansemiljøet som er samla på Møteleiar Gunnar Wentzel i M&R Bondelag påpeikte at Tingvoll gard. Vidare fekk styret ein presentasjon av plana- organisasjonen har eit rettleiingsprosjekt som gir råd til ne for Tingvoll Økopark, og dei fekk omvisning i fjøset, bønder også for dei som sjølv vil stå for utbygging og drift. biogassanlegget og Sol- og Bioenergisenteret. Besøket vart Småkraftverk skjer svært ofte hos bønder som også satser på avslutta med samtaler om korleis Møre og Romsdal Bonde- nye fjøs. Bondelaget vil at fylkeskommunen skal arbeide for lag, Bioforsk Økologisk og dei øvrige kunnskapsmiljøa på å endre regelverket. Tingvoll gard kan samarbeide vidare framover. Då verneområda nord i fylket vart oppretta blei grensene trekt over produktiv skog, mens småkraftverk ikkje var KURS FOR SAMARBEIDANDE tema. Landskapsvernområda er i stor grad på privat grunn i bygdenære område og med reglar som er like strenge som REKNESKAPSKONTOR for nasjonalpark. Elvekraftverk medfører ikkje regulering Det årlege tema- og skattekurset for Bondelaget sine sam- eller oppdemming. arbeidande rekneskapskontor vart halde på Union Hotell i Geiranger 19.-21. oktober. Anne Turid Myrbostad var kursvert. Programmet gir dei tilsette mykje nyttig og viktig oppdatering på sentrale skatterettslege og rekneskapsfaglege områder. Vel 75 tilsette ved rekneskapskontor som har samarbeid med Norges Bondelag deltok på samlinga. Samlinga startet med temadag i samarbeid med Økonomi- forbundet. Det vart tilbydd to parallelle kurs å velge mellom: Bokføringslova og Daglig ledelse av regnskapskontoret. Autorisert regnskapsfører Jon Baggetorp, tok for seg bok- føringslova. Endre Jørgensen, daglig leder i Vekstra AS, var foreleser om daglig ledelse av regnskapskontoret. Forelesere på skattekurset var rådgiver ved Avdeling for regnskap og juridisk service (RJS) i Norges Bondelag, El- Bård Øverås i Nesset Bondelag (t.v.), Jarle Lysberg i ling Bjerke, og advokat Svein Aalling. Norsk Grønnkraft, ordførar Rolf Jonas Hurlen, og Lars Erik Aamodt fra Skatteetaten kom i ”Skattekontorets kommunepolitikarane Per Even Opsal, Martinus Leir- time” med aktuell informasjon. voll og Mellvin Steinsvoll (Foto: Gunnar Wentzel) 33 Kap 4.3 Org-arbeid før jordbruksforhandlingane

Stortingsrepresentantane Else-May Botten (Ap), Molde, Bønder og bygdefolk frå omtrent alle kommunar i Møre Jenny Klinge (Sp), Surnadal og Rigmor Andersen Eide og Romsdal var representert med plakatar framfor Stor- (KrF), Ålesund, på årsmøtet i mars (Foto: Arild Erlien). tinget 12. april. (Foto: Arild Erlien).

16. mai vart det semje mellom Norges Bondelag og staten Bodstikke-stafetten i forkant av jordbruksforhandling- om ny jordbruksavtale. Småbrukarlaget braut forhandlinga- ane gjekk gjennom Møre og Romsdal frå 12. mars til 11. ne 16. mai. Oppgjeret endte med ei ramme på 1,42 milliar- april, og var innom 30 av fylkets 36 kommunar. Bodstikka dar kroner. Resultatet av forhandlingane vart 10.000 kroner vart totalt signert av 65 personar med ein visjon og bodskap. utover Statens tilbod, i alt aukar inntektsmogelegheitene Fleire av desse var ordførarar frå alle politiske parti (Frp, H, med 25.000 kroner per årsverk. Eit viktig tiltak i avtala for å KrF, V, Sp og Ap). Dessutan mange næringslivsfolk (også auke bondens inntekter var fjerning av matproduksjonsav- frå fiskeindustrien), og m.a. fylkesleiarane i Ap og KrF. gifta på 280 millionar kroner. Noko som gjer at bonden kan På Bondelagets stormønstring i Oslos gater med auke sine prisar tilsvarande. Jordbruksavtala som Norges arrangement foran Stortinget tysdag 12. april deltok ein Bondelag og Staten vart einige om, inneber at jordbruket får delegasjon på 25 bønder og bygdefolk frå Møre og Romsdal ei inntektsutvikling på linje med andre grupper, dekka auka saman med fleire støttespelarar som lokalpolitikarar og kostnader samt eit lite låginntektstillegg. ordførarar frå fylket, og stortingsrepresentant Rigmor Ande- Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag hadde telefon- resen Eide, KrF, Næringskomiteen, stod i lag med oss i møte fylkesstyret 11. mai om statens tilbod, som vart lagt regnet nesten heile tida framfor Stortinget. (sjå omtale kap fram seks dagar forseinka. Vidare var det telefonmøte med 4.4 Bodstikkestafetten) fylkesstyret 16. mai om framforhandla jordbruksavtale mellom Norges Bondelag og staten. Den dagen jordbruket la fram sitt krav, 28. april, sendte Politiske kontaktar om jordbruksforhandlingane fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gun- Fylkeslaget var i kontakt med fylkespolitikarar og stortings- nar K Wentzel, e-post til fylkets fire stortingsrepresentantar i representantar om forhandlingane, og gav mange innspel. Næringskomiteen; Else-May Botten (Ap), Harald Tom Nes- Eit samrøystes fylkesutval i Møre og Romsdal, med politi- vik (Frp), Elisabeth Røbekk Nørve (H) og Rigmor Andersen karar frå alle politiske parti, ba 4. februar i sin uttale til jord- Eide (KrF), og Jenny Klinge (Sp): bruksforhandlingane 2011 om at rammene for investerings- Jordbruksforhandlingene er i gang! virkemidlane vert auka, og får ei innretning som passar Vi regner med at stortingsgruppene formelt og uformelt vil bruksstrukturen på Vestlandet. Unge under 35 år bør få drøfte jordbrukets krav og etter kvart staten sitt tilbod som er særlege vilkår. Vidare ba fylkespolitikarane om at distrikts- venta neste uke. Vi merker oss med interesse at Mørebenken tilskot på mjølk og kjøt produsert i Møre og Romsdal og på er svært aktive i næringspolitikken. Vi vil derfor få under- resten av Vestlandet vert auka. streke for dere noen viktige punkter i kravet som er svært Årsmøtet i Møre og Romsdal Arbeidarparti i mars kravde positivt innretta sett fra heimfylket. Vi gleder oss over at eit løft i inntektene i tråd med lønsutviklinga i Norge og der rekrutteringa til næringa nå går bedre i noen kommuner i det særleg vert teke omsyn til Vestlandsjordbruket. Storting- fylket, mens andre venter på en skikkelig konkurransedyktig et må redusere måltala for yngling av både bjørn, jerv og inntektsutvikling som viser at næringa har lite å gå på: gaupe, og Trollheimen må bli tatt bort som yngleområde for Utgangspunktet for forhandlingene er behov for å ta igjen jerv. Tiltaksordninga for aktivt landbruk i vestnorsk lavere inntekt enn forutsatt i fjor pga uforutsette kostnads- fjord¬landskap må vidareførast på permanent basis. økninger. Videre å få samme kronetillegg som andre og et På Landbrukskonferansen i forkant av fylkesårsmøtet i låginntektstillegg. Molde i mars møtte medlemene i Næringskomiteen på Stor- Budsjettmidler: Økte bevilgninger over statsbudsjettet på tinget, Else-May Botten, Ap, og Rigmor Andersen Eide, 1.875 mill kr er en viktig forutsetning for å nå mål for Vest- KrF, saman med Jenny Klinge, Sp. Tema var m.a. nærings- lands-fylka. Det gjelder slikt som: politikken for landbruket på Nordvestlandet. Mjølkeproduksjonen med kraftig satsing på økt driftstil- Landsmøtet i Kristeleg Folkeparti vedtok 30. april ei uttale legg. om landbruket. Uttalen var fremma av M&R KrF, etter Distriktstillegg med 4-5 øre pr liter mjølk mener vi er kontaktar på førehand med tillitsvalde i M&R Bondelag. svært viktig stimulans basert på faktisk leveranse og med garantert distriktseffekt. 34 Investeringsvirkemidler som er en del av inntektsavtala teen si innstilling til årets jordbruksavtale 14. juni. ”Møre- kunne vært økt ennå mer som et viktig rekrutteringstiltak og benken” i Næringskomiteen er Else-May Botten (Ap), Ha- trygge de som satser. rald T Nesvik (FrP), Elisabeth Røbekk Nørve (H) og Rigmor Prosenttoll på ost og smakstilsatte mjølkeprodukt samt Andersen Eide (KrF.). - Næringskomiteen bør understreke for grønt er svært ønskelig for å sikre innenlandsk produk- nasjonale ambisjonar om å auke norsk matproduksjonen sjon og konkurranseevne. minst i takt med aukande befolkning og oppretthalde land- Grønt: Valldal har 50% av landets produksjon av industri- bruksareal i drift, skrev han i innspelet. (sjå kap. 3.2) jordbær, Sunndal potet og Smøla gulrot. Vi konstaterer at ”noen” er aktivt ute i media i forkant for Fleire fylkesstyremedlemmer og lokallagsleiarar hadde å ivareta noen andre sine interesser. mange gode oppslag etter kontakt med avisredaksjonar i Overføringer til næringa over statsbudsjettet utgjør en dagane etter at tilbodet frå staten var lagt fram, og fekk også historisk liten andel av BNP i verdens dyreste land, og mat- fokus på landbruket sitt krav og at jordbruksforhandlingane kostnadene er blant Europas laveste målt etter inntekt. no var i gang. Familieinntekt i SSB: Vi forhandler om inntekt til mat- produsenter målt på omforent måte som også inneholder en Oppsummering i fylkesstyret: kontrakt for å oppfylle visse samfunnsmål, og ikke om leve- På styremøtet 30. mai oppsummerte styret i Møre og Roms- kår for alle som har en landbrukseiendom. dal Bondelag årets jordbruksforhandlingar: Jarlsberg og eksport av ost: Dagens produksjonsmål er Fylkeslaget har fått ein utmelding grunngjeve med jord- en fordel for en sikker forsyning av mjølk gjennom hele bruksavtala. året. Den norske posisjonen ved en evt WTO-avtale, og som Leiar i eit lokalt Bondelag ned sitt verv i protest mot at det næringa har godtatt, er at eksportstøtten vil bli faset ut. Da- blei inngått ein altfor dårleg avtale, men også ikkje minst gens priser på verdensmarkedet er stigende, men fortsatt fordi vedkomande ikkje kunne stå inne for resultatet. Ved- kunstig lave i forhold til faktiske produksjonskostnader i komande meldte seg ikkje ut av Bondelaget, og oppmoda mange land og mye vil skje framover som endrer bildet. også andre til ikkje å gjere det - det å stå samla er viktigast, Tine meieriet i Elnesvågen produserer Jarlsberg. jo fleire vi er samla i organisasjonen så blir vi heller høyrt. Styret meiner arbeidet med aksjonsplanane var kome langt Pressemeldingar på jordbruksforhandlingane: nok i forhold til uttalt aksjonsberedskap og aktuelle tiltak.  Mars/april: Fylkeslaget si uttale foran jordbruksfor- Styret, kontoret og lokallaga har så mykje erfaring med handlingane og fylkesårsmøteuttalene. (sjå kap. handtering av bodskap og media at vi kunne sette i verk dei 3.1 og 3.6) aktuelle tiltaka på den tid vi ville få til konkret førebuing.  13. april: PM frå M&R Bondelag om ” Møringer på Styret meiner det ville gå greitt å fylle fylket sin kvote til bodstikkemarkering i Oslo -aksjon for landbruket aksjonsdagen i Oslo som var meldt til laga. over heile landet” (sjå kap. 3.10) Styret vil på Leiarmøtet eller Fylkesårsmøtet drøfte om det  10. mai: Lesarinnlegg frå M&R Bondelag om ” er aktuelt med regionale aksjonskomitear. Tull om toll på ost” (sjå kap. 3.10) Styret ønskjer å følgje opp heile handsaminga av jord-  11. mai: PM frå M&R Bondelag på staten sitt tilbod bruksavtala i organisasjonen og prosedyre for godkjenning ”Alt for dårleg” (sjå kap. 3.10) av avtala med utgangspunkt i innspel sendt Norges Bonde-  16. mai: PM frå M&R Bondelag om inngått jord- lag av leiar. For å redusere det omfattande arbeidet og an- bruksavtale: ”Skuffande jordbruksoppgjer” (sjå svarleggjere organisasjonen kan ein mulegheit vere å sende kap. 3.10) ut høyringsdokument med forslag til krav og fordeling til høyring. Representantskapet i mars så handsame konkret Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik sendte 7. juni innspel til forslag til fordeling. fylkets medlemmer i Næringskomiteen i forkant av komi-

Tverrpolitisk samling om bodstikkeaksjon foran Stortinget 12. april. F.v.: stortingsrepr. Rigmor Andersen Eide (KrF), Bir- git Oline Kjerstad, Hans Frafjord, fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, Guttorm Kjelsvik, Vestnes, ordførar i Vestnes, Øyvind Uren (Ap), leiar i Vestnes Bonde- lag, Søren Johan Øveraas, Frp-politikar i Vestnes, Knut Flølo, varaordførar i Vestnes, Geir Inge Lien (Sp) og org.-sjef i Bondela- get, Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien).

35 Kap 4.4 Bodstikkestafetten

Bønder og bygdefolk frå omtrent alle kommunar i Møre og Romsdal var representert med plakatar på Bondelagets stormønstring framfor Stortinget 12. april. (Foto: Arild Erlien).

For å synleggjere behovet for auka matproduksjon i Norge Bodstikkene vart totalt signert av 65 personar med ein og kva landbruket bidreg med, arrangerte Norges Bondelag visjon og bodskap. Bodstikka på Sunnmøre av 30 personar, ein bodstikkestafett som kampanje før jordbruksforhand- og bodstikka på Nordmøre og i Romsdal av 35 personar. lingane. Fram til stormarkeringa i Oslo 12. april var 40 bod- Fleire av desse var ordførarar frå alle politiske parti (Frp, H, stikker innom dei fleste 430 kommunane og alle 19 fylka i KrF, V, Sp og Ap). Dessutan mange næringslivsfolk (også landet og samla inn visjonar og mål for landbruket frå bon- frå fiskeindustrien), og m.a. fylkesleiarane i Ap og KrF. delag og alliansepartnarar i forkant av den nye landbruks- Bodstikke-stafetten gav god mediaomtale i papirutgåver meldinga. Bodskapen var behovet for auka matproduksjon i og på nettsider. Fylkeslaget registrerte eller fekk tilsendt Norge, rammevilkåra i landbruksnæringa, inntektsutvikling oppslag frå Tidens Krav, Aura Avis, Driva, Tingvoll.net, som for andre grupper og investeringsmidlar. Trollheimsporten, Romsdals Budstikke, Sunnmørsposten, Bodstikke-stafetten gjennom Møre og Romsdal starta NRK Møre og Romsdal radio, Åndalsnes Avis, Vestnesavi- på fylkesårsmøtet i Molde 12. mars. Då overleverte fyl- sa, Bygdebladet, Møre-Nytt, Møre, Sykkylvsbladet, Vest- kesleiar Inge Martin Karlsvik kvar si bodstikke til lokallags- landsnytt. Vi veit også mange andre avisredaksjonar var leiarane i Rindal Bondelag og Ørsta Bondelag. Bodstikka kontakta. Biletglimt og presseoppslag frå aksjonen i Møre var innom dei fleste kommunane i fylket, for så å ende opp i og Romsdal vart fortløpande lagt ut på heimesida. Molde att 11. april. Deretter tok fylkeslaget med dei to bod- Ein delegasjon på 25 bønder og bygdefolk frå Møre og stikkene til stormønstringa i Oslo 12. april. Romsdal deltok saman med over 600 andre frå heile landet Lokale Bondelag i alle kommunar vart oppmoda om å gå på Bondelagets stormønstring med opptog gjennom Os- saman om eit opplegg, stort eller lite. Det kunne vere i sam- los gater og arrangement foran Stortinget tysdag 12. band med overlevering mellom kommunar, eller ved påskrift april. Litt vanskeleg tid for mange å delta på arr. Deltakara- av eit bodskap på rullen i bodstikka. Det kunne vere på eit ne ordna sjølv bestilling av billettar frå den flyplassen på styremøte, medlemsmøte, på eit gardsbruk, eller anna sentral passa best. Fylkeslaget hadde med ein plakat i A3 frå kom- stad for næringa i kommunen. munebrosjyra for alle kommunar. Fylkesleiar i Bondelaget, Fylkeslaget sette opp og sendte ut reiseruta for bodstikke- Inge Martin Karlsvik, møtte Stortingspresidenten og over- ne i Møre og Romsdal på førehand. Lokale Bondelag orga- rekte bodskapa og visjonane frå landbruket i M&R. Fylkes- niserte sjølv overlevering av bodstikka til neste kommune. laget dekkja inntil kr 1500 pr. deltakar i reisekostnad for ein Dei 2 bodstikkene fekk påskrift av tillitsvalde og støttespela- frå kvart lag og for ein alliansepartnar frå kommunen. rar i 30 av fylkets 36 kommunar. Bodstikkene vandra ca Heilside i Sunnmørsposten frå arrangementet. Stortings- 850 km på kryss og tvers i M&R. repr. Rigmor Anderesen Eide, KrF, Næringskomiteen, stod i lag med oss i regnet nesten heile tida framfor Stortinget. 36 Etter oppmøte og oppvarming i bakgården i Landbrukets Hus i Schweigaardsgate, var det opptog til gjennom Oslos gater til Stortinget saman med traktor, ei fire meter lang bodstikke, hornmusikk, bannere og plakatar. Foran Storting- et helste ordførar Fabian Stang velkomen til Oslo. Før over- rekking av bodstikker til Stortingspresidenten, var det appel- lar samt underhaldning ved Jørn Hoel. Etter markeringa foran Stortinget, samla alle seg i storsalen til Normisjon, der det var fagleg seminar om auka matproduksjon for framtida. Etter seminaret samla vi 16 av delegasjonen som hadde tid til hyggjeleg de-briefing på Peppes i Stortingsgata.

F.v.: leiar Hustad Bondelag, Jan Arild Stokke, Fræna- ordførar og KrF-fylkesleiar Kjell Lode, leiar Elling Kvammen og nestleiar Lars Egil Sunde, Fræna Bondelag

Fræna kommune er den største landbrukskommunen på Vestlandet mellom Stavanger og Trondheim med store jord-

vidder i drift og foredling av råvarer. Vi ønskjer å ha ei Møre og Romsdal Bondelag skrev på følgande særleg merksemd for denne næringa gjennom dei virkemidla visjon for landbruket i fylket: kommunen rår over: arealforvaltning og jordvern, velfunge-  Landbruksnæringa i det fremste matfylket i landet rande landbrukskontor. Kjell Lode (KrF), ordførar Fræna har som mål å produsere endå meir mjølk, kjøt, og Aud Solveig P. Malmedal (Ap), varaordførar Fræna egg, potet, grønt, og trevirke av beste kvalitet.  Vi vil ta i bruk alle ressursane vi har på garden. Vi Vi trenger matproduksjon i Norge. Å gi bonden levelige vil vidareutvikle næringsverksemda til beste for vilkår er med på å bidra til dette! bygda og samfunnet. Espen Schefte – meierisjef Tine Meieriet Elnesvågen  Rekruttering: - Ved å bygge på kunnskap og samarbeid skal vi gjere det godt å vere ung kvinne og Inntekt på linje med andre grupper i samfunnet. Langsiktige mann i landbruksnæringa i fylket. rammevilkår. Sterkt jordvern. Elling Kvammen –Fræna Inge Martin Karlsvik, leiar - Gunnar K. Wentzel, orgsjef Bondelag, Jan Arild Stokke –Hustad Bondelag

Bevare dyrkajorda for matproduksjon. Bedre vilkår for matproduksjon i et åpent kulturlandskap. Tore Simonset – Rindal Bondelag Sunndal Bondelag - Ole Magne Bjørnhjell

Rindal kommune vil vektlegge produktivt areal i sine Bedre økonomi i landbruket. Viltforvaltninga må ta hensyn arealplaner og aktivt delta sammen med bonden i sin utvik- til landbruket Tingvoll Bondelag, Straumsnes Bondelag ling av næringsgrunnlaget. John Ole Aspli (Ap) – ordfører i Rindal Landbruket er svært viktig for Tingvoll

Vi opplever stagnasjon i inntektsutviklinga i landbruket. Ole M. Sørvik (H) – ordfører i Tingvoll Dette må takast på alvor. Årsmøtet i Møre og Romsdal Ap viser til uttale frå årsmøtet 2010 og krev eit løft i inntektene Bøndene må få en inntektsøkning på lik linje som andre og der det særleg vert teke omsyn til Vestlandsjordbruket. Ivar Betten (Ap) – varaordfører i Halsa

Vi krev at inntektsutviklinga i landbruket skjer i tråd med Vi vil ta ansvar! Marte Halvorsen og Jan Erik Glåmen – den generelle lønsutviklinga i Norge. Beitebruk er særs Halsa og Valsøyfjord Bondelag viktig for å halde opne kulturlandskap og busetting i alle deler av landet. Rovdyrtrykket må difor ikkje bli større enn Jeg støtter bøndenes kamp for å ta vare på jorda, og for å at sau og geit framleis kan sendast på utmarksbeite. sikre matproduksjonen. Uttale frå årsmøtet i Møre og Romsdal Arbeiderparti Bjørn Oldervik (Ap) – formannskapsmedlem Aure

Vi vil ha levende bygder. Da må vi ha et levende landbruk! Gi oss rammevilkår slik at vi kan fornye driftsbygningene. Mons Otnes (Ap) – ordfører i Surnadal Erik Olufsen – Aure og Tustna Bondelag

Det må lønne seg å produsere mat! Oddvar Mikkelsen, Landbruksarbeidsplassene er avgjørende for en distrikts- Surnadal Bondelag, Ingebrigt Ramsøy, Todalen Bonde- kommune som Smøla. Matproduksjonen blir stadig viktigere lag både i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv! Iver Nordseth (V) – ordfører i Smøla Gje oss anstendig betaling for verdas viktigaste arbeid! Ålvund Bondelag - Arnfinn G. Grüner Bevare dyrkamarka til matproduksjon Odd Arne Lien – Frei Bondelag Som gammel Ås-kandidat er jeg opptatt av matvareforsy- ning, jordvern og levende bygder. STÅ PÅ! Utan Norsk mat og drikke, duger den Norske helten ikke Ståle Refstie (Ap) – ordfører i Sunndal Joar Bakken – avløser på Averøy 37

Bondelaga i Norddal kommune møtte ordføraren, som Avisa Romsdals Budstikke tek bilete av bodstikke- også er fylkesleiar i M&R Arbeiderparti. overrekkinga i Molde,. Frå venstre: leiar i Rauma Bon- F.v: Jan Trygve Veiberg (Eidsdal og Norddal BL), Au- delag, Anders Øverbø, formannskapsmedlem Gerda dun Skjervøy (Valldal BL), ordførar Bjørn Inge Ruset, Tolaas, og Ole Lillebostad, Siw Lillebostad og Just Ove Petter Lingaas (Valldal BL), Geir Arne Myren (leiar i Westad, alle frå Molde Bondelag. (Foto: Arild Erlien). Valldal BL) med sonen Jørn Marius.

Landbruket er hjartet som gir liv, kraft og vokster i alle 2 av 3 melkeprodusenter i Aukra kommune har de siste 10 bygder og grender i Norddal kommune. Gi bøndene våre åra lagt ned produksjonen. Vi som er igjen er stort sett 50+. vilkår som set dei i stand til å vere med på å skape ein le- Vi trenger et løft i inntekt for å få neste generasjon til å ville vande kommune i framtida òg. overta stafettpinnen. Bondelaga i Norddal kommune Gossen Bondelag - Odd Kåre Askeland

Landbruket er den viktigaste næringa i Norddal kommune i Matproduksjonen i Midsund kommune stuper! Frå 33 mel- høve matproduksjon, kulturlandskap og busetjing. Det er kebønder i 1995 til 7 i dag. naudsynt at inntektsutviklinga i landbruket skjer i tråd med Midsund Bondelag – Odd Helge Gangstad den generelle lønsutviklinga i Noreg. Det er jo og slik at det er maten vi lever av. Norsk landbruk er viktig for norsk matproduksjon, for boset- Bjørn Inge Ruset (Ap), ordførar Norddal/leiar M&R Ap ting og aktivitet over hele landet. Norsk meieriindustri er avhengig av norsk landbruk. Stå på Norges Bondelag, vi trenger et aktivt jordbruk! Bente Reklev – meierisjef Tine Meieriet Ørsta Ronny Halås – Eide Bondelag Norsk landbruk er viktig for trygg og god matvareproduk- Befolkninga veks. Matproduksjonen må aukast. Bøndene i sjon. Norsk landbruk tilfører mange arbeidsplassar både i Gjemnes tek sin del av jobben. For dette krev vi rettferdige distrikta og sentralt, og såleis bidreg til busetting over heile rammevilkår. Odd Ingvar Torvik –Gjemnes Bondelag landet. Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) – ordførar i Volda Knut Sjømæling (Sp) – ordførar i Gjemnes Det norske landbruk er den viktigaste grunnlagsressursen for Gi oss økonomiske vilkår, slik at vi kan fornye driftsappara- allsidig vekst og utvikling av mange distriktsnæringar og tet vårt, og fortsette å ta vare på kulturlandskapet og produ- busetting. Viktigaste er matproduksjon, men er også svært sere mat til en økende befolkning. Ole M. Aarstad – Nesset viktig for mange nisjeproduksjonar t.d. innan turisme og Bondelag, Jan-Børge Silseth, banksjef Nesset Sparebank reiseliv, velstelte natur- og kulturlandskap samt kombina- sjonsdrift av mange slag. Et aktivt landbruk som produserer mat, tømmer og landskap Jan Helgøy (KrF) – ordførar i Vanylven er avgjørende i Rauma sin jobb med å bli Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Solveig Brøste Sletta - Våre kunder ønsker å kjøpe varer produsert av norske råva- Nordveggen AS, Rauma Utviklingsselskap rer. Ole Andre Leivdal – driftssjef Coop Vest SA

Utan rekruttering dør landbruket og bygda. Vi krever tydeli- Mat frå lokale produsentar på vårt bord! Sandefisk A/S ge målsettinger om økt produksjon og inntekt, så de unge støttar norsk landbruk Gjermund Bringsvor, Sandefisk AS kan satse på landbruket. Rauma Bondelag, Anders Øverbø Haram – den leiande mjølkeproduksjonskommunen på Molde kommune skal ha politikere som arbeider for å skape Sunnmøre! optimisme og framtidstro i landbruksnæringa. Vi skal opp- Odd Einar Fjørtoft, Atle T. Longva, Ola M. Slyngstadli, muntre ungdom til å velge utdanning innen naturbruk. Mol- Helga Færøy, Bjørn Sandnes (H) – ordførar i Haram de kommune er vertskommune for en stadig større del av Landbruk Nordvest sin rådgivningstjeneste. Landbrukskon- Oddvar Myklebust (Ap) – ordførar i Sandøy kommune. toret i Molde arbeider for å forvalte jord, skog og utmark til det beste for folk flest. Kommunen vår har stor nytte av Det er i landet si interesse at vi har eit jordbruk som produ- kompetansen til kontoret. Molde kommune er en stor skog- serar rein mat som er kortreist. Då må lønsemda aukast, også brukskommune. Molde by ble grunnlagt på foredling og for å sikre rekrutteringa. eksport av tømmer. Gerda Tolaas (Sp) – Molde kommune Modolf Hareide (Sp) – ordførar i Skodje 38

Daglege leiar ved ANS Møre og Romsdal Kornsilo, Per Fylkesleiar i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik, Fylling (t.v.) og ordførar i Vestnes, Øyvind Uren (Ap), overrekte stortingspresident Dag Terje Andersen (t.h) skreiv under oppmodinga om å vedta oppretting av be- alle bodskapa og visjonane frå landbruket i Møre og redskapslager for korn. Bak leiar i Ørskog Bondelag, Romsdal. (Foto:Arild Erlien). Jorunn Solnørdal Myren, Marianne Vike og leiar Søren Johan Øveraas frå Vestnes Bondelag (Foto:Arild Erlien).

Lønsamt framtidsretta landbruk i Skodje. Vi oppmodar sentrale myndigheter om å vedta oppretting av Skodje Bondelag – Petter Arne Ekroll, Gunnar Hauge beredskapslager for korn. Øyvind Uren (Ap) – ordførar i Vestnes Vi støttar kampen for eit levande landbruk Per Fylling, dagleg leiar ANS Møre og Romsdal Kornsilo Kristen Ringdal – Ole Ringdal A/S Søren Johan Øveraas –Vestnes Bondelag Endre Frøysa –Sunnylven Bondelag Per Kristian Gjerde –Stranda Bondelag Sykkylven kommune meiner det er viktig å sikre landbruket betre kår. Eit levande landbruk er viktig for sjølvforsyning. Det lokale landbruket i Ørskog og Stordal er særs viktig som Landbruket treng rammevilkår som gjer næringa attraktiv leverandør av produkt og tenester. Vi i kommunal sektor må for nye generasjonar. påverke politikarane lokalt og regionalt slik at rammevilkåra Jan Kåre Aurdal (KrF) – ordførar i Sykkylven blir betre. Sykkylven Bondelag – Bastian Weiberg-Aurdal og Leif Beate Hundnes – Nordre Sunnmøre Landbrukskontor Inge Grebstad Nokon må ha føtene på jorda! Vi vil produsere mat og kul- Eit aktivt landbruk er særs viktig for framtidig levande byg- turlandskap for deg, også i framtida. Ørskog Bondelag delag. Gode rammevilkår er avgjerande dersom ein skal lukkast med dette. Det er viktig å sikre den enkelte bonde gode og levedyktige Charles Tøsse (H) – ordførar i Stordal vilkår, og at ein samstundes sikrar og ivaretek kulturlands- Torbjørn Hove –Stordal Bondelag kapet. Thorbjørn Fylling (Frp) – ordførar i Ørskog

39 Kap 4.5 Informasjons- og utadretta aktivitetar

Frå pressetreff på Eide 2. desember. Foran f.v.: fylkes- Fylkesordførarkandidatane Jon Aasen (Ap) og Helge leiar Inge Martin Karlsvik, stortingsrepr. Else May Bot- Orten (H) (t.h) og Inge Martin Karlsvik (i midten) vert ten og nestleiar Birgit Oline Kjerstad. Bak fylkessekre- intervjua av NRK M&R etter Bondelagets seminar om tær i M&R Arbeiderparti, Egil T. Ekhaugen og org.-sjef næringsutvikling på Dyregod-dagane i Gjemnes 2. sep- i Bondelaget, Arnar Lyche (Foto: Arild Erlien). tember (Foto: Arild Erlien).

MØTTE ARBEIDERPARTIET OM der de bl.a. ble utfordret på jordvern og at Bondelaget øns- ker at politikerne også omtaler landbruket på lik linje som LANDBRUKSMELDINGA andre næringer. Møbel, skipsbygging og oppdrett får mye Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og medlem i Næ- positiv oppmerksomhet fra politikerne, men hva med land- ringskomiteen, Else May Botten frå Molde og Halsa, presen- bruket?, spurte NRK-intervjuer Bergljot Hjorthol. terte fredag 2. desember den nye landbruksmeldinga over- Og landbruket var sentralt tema i den politiske debatten for media og fylkesbondelaget på eit pressetreff på garden som ble overført direkte i NRK-radio Møre og Romsdal til Bondelagets fylkesleiar Inge Martin Karlsvik i Eide. senere på ettermiddagen. I tillegg møtte nestleiar Birgit Oline Kjerstad, org.-sjef Arnar Lyche og rådgjevar Arild Erlien frå Bondelaget. Frå Arbeiderpartiet møtte stortingsrepresentant Else May Botten 3.000 BESØKANDE PÅ OPEN GARD og fylkessekretær Egil T. Ekhaugen. Dei seks opne Gard-arrangementa som vart halde hadde Dette var same dagen som regjeringa la fram stortings- totalt besøk av over 3.000 personar. Bønder i Møre og meldinga. NRK Møre og Romsdal var tilstade og hadde Romsdal opna grinder og fjøsdører, og inviterte publikum til innslag både i radio og TV. Open Gard for å bli kjent med folk, dyr, gardsdrift og tradi- Botten sa til NRK at dette er ei veldig offensiv stortings- sjonelt landbruk. melding i forhold til landbruk og matproduksjon, der regje- Open Gard er landbruket sitt store familiearrangement, og ringa vil auke landets matproduksjon med 20 prosent i løpet Bondelaget sin viktigaste døropnar mellom landbruket og av dei neste 20 åra. Karlsvik meinte regjeringa er for lite resten av befolkninga. Det er lokale bondelag som står bak forpliktande på inntektsnivået til landbruket. arrangementa, og med god hjelp frå øvrige lokale landbruksorganisasjonar. Fylkeskontoret inngjekk avtale med Gjensidige om at dei betalte annonsering av Open Gard-arrangementa i regionavi- FYLKESORDFØRERKANDIDATER sene. MØTTE LANDBRUKSNÆRINGA Skjåstaddalen Bondelag hadde Open Gard på Knutegar- Det var to opplagte og næringsengasjerte fylkesordførerkan- den på Bjørke 25.-26.juni i samband med bygdedagar, og didater, Helge Orten (H) og Jon Aasen (Ap), som møtte samla 300 besøkande. landbruksnæringa på Møre og Romsdal Bondelags semi- Laurdag 20. august hadde Smøla Bondelag arrangement nar om ”Lokalt næringsliv og bygdeutvikling” under Dy- ved Norsk Myrmuseum på Moldstad. Jordbruksdagen var eit regod-dagene på Batnfjordsøra 2. september. Fylkes- samarbeid mellom Smøla Bondelag, Smøla geit- og sauavls- kommunen har fått fornyet ansvar for landbrukspolitikken i lag, Skarven 4H, Frostadheia bygdalag, Frostadheia Bygde- tillegg til landbruksutdanning og næringsutvikling regionalt. kvinnelag og Norsk Myrmuseum, og samla 300 besøkande. De to fylkesordførerkandidatene samtalte med Borghild Tingvoll Bondelag hadde Open Gard i Torjulvågen søn- Reenskaug fra Haram. Hun er bonde, styremedlem i Tine dag 21. august, med Saghaug Gard og Tingvollost som vert- Meieriet Vest og rådsordfører i Tine-konsernet. skap. 450 personar var innom garden i løpet av dagen. Fylkesleder i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik, ledet Todalen Bondelag i Surnadal la arrangemenet til Pestua samtaleprogrammet. med Maren Ansnes og Asbjørn Karlsen som vertskap søn- Etter seminaret ble de to fylkesordførerkandidatene og dag 21. august. Også her var det stor interesse for å sjå på Bondelagets fylkesleder intervjuet av NRK-TV M&R, dyr og utstyr, og arrangementet samla 270 besøkande for heile indre Nordmøre. 40

Sykkylven Bondelag ønskte velkommen til Sunndalssetra Bondelagsstanden under Matfestivalen i Ålesund. Nest- og leverte ut Nyt Norge-poser om norske matprodukt. leiar Birgit Oline Kjerstad og Rune Henning Haram frå Frå venstre: nestleiar Bastian Weiberg-Aurdal, leiar Leif Ytre Haram Bondelag (Foto: Arild Erlien) Inge Grebstad og styremedlem, 24 år gamle mjølkepro- dusenten, Peder Vik Stave. (Foto: Gunnar Wentzel). Styret og generalforsamling Tidlegare fylkesleiar i Bondelaget og stortingsrepresentant, Sykkylven Bondelag og landbruket i Sykkylven sitt Open bonde Jørgen Holte frå Volda, er Bondelaget sin represen- Gard-arrangement var på Aure Samdrift på Sunndalssetra. tant i styret for Matfestivalen. Fylkesstyret stiller til rådvelde Dette mangeårige konseptet ”Stølsturen” var eit samarbeid inntil kr 20.000 i budsjettramme for ein representant frå med ”Til toppsturen”. Frå Sykkylven søndag 21. august vart Bondelaget/landbruksnæringa. det meldt om 500 biler og minst 1.500 besøkande innom Både M&R Bondelag og M&R Bygdekvinnelag er aksjo- arrangementet og deltaking på ”Til toppsturen”, som skal nærar i Matfestivalen. Føremålet for festivalen er å fremme vere ny rekord! produksjon, foredling og omsetting av norsk mat. Søndag 28. august hadde Austefjorden Bondelag Open Generalforsamling for 2011 vart halde i Ålesund 21. feb- Gard i Austefjorden i Volda med Astrid Gjersdal og Tore ruar. Jørgen Holte møtte for Bondelaget, Solveig Linge Våde i Gjersdalen som vertskap med 250 besøkande. Stakkestad møtte for M&R Bygdekvinnelag. Fylkeslagets konklusjonar og erfaringar med Opan Gard- Jon Grimstad (Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag) valt til arrangementa er i samsvar med det vi har erfart tidlegare år: ny leiar etter Kåre Hanken. Dei øvrige i styret: nestleiar  Det er tungt å rekruttere vertskap. Jørgen Holte (M&R Bondelag), Eva Hole (NHO Reiseliv),  Ein del lokallag er for kritiske i forhold til kven dei Ottar Longva (Landbruksselskapet), Solveig Linge Stakke- vil ha som vertskap. stad (M&R Bygdekvinnelag), Roy Vedlog (Kokkenes  Ein del lokallag er for seine med å bestemme seg Mesterlaug i M&R), Kristin Krohn Devold (Ålesund kom- for gjennomføring. mune), Eivind Sporsem (Tine), Aud Helen Nøstdal (FHL-  I ein del tilfeller blir gjennomføring usikker pga ve- Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening), Sigmund ret, sikkerhet på garden, m.v. Simonsen (Nortura) og Kristian Ekornås (Dagligvaredagen).  I nokre tilfeller strevar vi med å samordne annonsering fordi lokallaga gjer endringar i gjennomføring.  Totalt sett opplever vi imidlertid at arrangørane er nøgde med gjennomføringa og at dei fleste ser på dette som eit positivt løft for lokallaget.  Det har vore brei mediedekning av arrangementa.

BONDELAGET PÅ MATFESTIVALEN Den Norske Matfestivalen i Ålesund 2011 vart halde i dagane 24. –28. august. M&R Bondelag og M&R Bygdekvinne- lag hadde i år stand ved sia av kvarandre i eit av festivaltel- ta, og alle dagar var det ”stint” med besøkande. Birgit Kjerstad deltok med stand 4 dagar. Elles frå Bonde- laget Arne Rekkedal, Rune Henning Haram, Jørgen Holte og Arild Erlien. Mat er eit unikt kontaktmiddel. Det var gøy å stå på stand og servere folk på Matfestivalen ein liten smakebit av Gilde si Santa Kristina Skinke, og fortelje at bønder ynskjer å gi det norske folket trygg mat og mat av beste kvalitet! Forutan å stå på stand og få ein god prat med forbrukarane, nytta Birgit Oline Kjerstad også høvet 25. august til delta på den årlege Daglegvaredagen under Matfestivalen. (Sjå kap 3.10 - Lesarinnlegg 31. okt - Birgit Oline Kjerstad) Bondelagets stand, Matfestivalen (Foto: Birgit Kjerstad) 41 KOMMUNE- FYLKESTINGSVALET STAND PÅ SYLTEMARTNAN Tiltak i valkampen i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal Bondelag stilte saman med Vestnes Bon- 1Møte med politikarar og politiske parti: Møre og delag med stand på Syltemartnan i Tresfjord laurdag 28. og Romsdal Bondelag arrangerte 2. september miniseminar søndag 29. august. Arild Erlien deltok laurdag og Hans under Dyregod-dagane i Gjemnes om ”Lokalt næringsliv og Frafjord søndag. bygdeutvikling”. Fylkesordførarkandidatane Jon Aasen (AP) og Helge Orten (H) deltok. (Sjå omtale foran i kap 4.5) STAND PÅ DYRGODDAGANE 2 M&R Bondelag sendte i juli skriv om landbruket i Møre og Romsdal Bondelag hadde stand alle dagar 2. -4. fylket med argument, standpunkt og fakta om næringa, og september på Dyregoddagane i Gjemnes. Fredag 2. sept: kommunebrosjyra, til alle 243 førstekandidatane på alle Arild Erlien og Anne T. Myrbostad. Laurdag 3. sept: Atle partilister i 36 kommunar, samt til dei 84 fremste kandidata- Frantzen og Arild Erlien. Sundag 4. sept: Arild Erlien. ne i partia som stilte liste ved fylkestingsvalet. Som ei opp- følging av arbeidet vårt i valkampen, vil vi oppmode lokal- M&R BONDELAG PÅ FACEBOOK laga i Bondelaget om å ta kontakt og bruke dei nye ordføra- Møre og Romsdal Bondelag har side på Facebook der det rane og partigruppene i kommunane. Svært mange bønder vert lagt ut nyheiter, bileter, og der det er rom for diskusjo- står sentralt i politikken på alle plan i kommunane. Vårt nar og innspel til fylkesbondelaget: bodskap er at kommunar som er aktive på landbruk, får http://www.facebook.com/pages/More-og-Romsdal- resultat. (Sjå omtale kap 3.4) Bondelag/143302989045442 3 Questback-undersøking som Landbrukets Utrednings- kontor gjennomførte for Bondelaget i sommar blant liste- toppane i dei politiske partia ved kommune- og fylkestings- KVA VEIT DU OM MAT OG valet viser at vi møter ei positiv haldning til bonden, land- LANDBRUK? bruksnæringa og norsk mat overalt. Svarprosenten i Møre og Fylkeskontoret har også i 2011 laga ei konkurranse med fem Romsdal var 59 prosent - totalt 131 respondentar. (Sjå om- enkle spørsmål om mat og landbruk. Denne vart brukt m.a. tale kap 3.5) på stand på Matfestivalen i Ålesund, Syltemartna i Vestnes 4 Lokale Bondelag fekk tilsendt frå Norges Bondelag til og Dyregod-dagane på Batnfjordsøra. Med denne konkur- utdeling til lokalpolitikarar 10 eks av nytt hefte om ”Mat og ransen har vi erfart at det er lettare å kome i kontakt med landbruk - midtpunktet i hverdagen” i samband med folk til ein god prat om aktuelle saker. Lokale Bondelag er kommune- og fylkestingsvalet. Her var ein presentasjon av oppmoda om å ta kontakt med kontoret for kopiering der- norsk landbruk, med særleg vekt på dei tema som er aktuelle som det er nokon som ønskjer å bruke den på arrangement. på lokal- og fylkesnivå. Dette heftet vart også sendt frå fylkeskontoret i PDF på e-post til alle førstekandidatane ved KOMMUNEBROSJYRER OM kommunevalet i alle kommunar som vi hadde e-post adresse til. (Sjå omtale kap 3.4) LANDBRUKET Fylkeskontoret har også i 2011 oppdatert ei brosjyre for kvar Lesarinnlegg og pressemeldingar i valkampen: av dei 36 kommunane i fylket med lokale faktaopplysningar  Listetoppene tror på vekst i landbruket (Sjå omtale og presentasjon av næringa i kommunen. Lokale bondelag kap 3.5) har brukt desse brosjyrene ved presentasjon av næringa, m.a.  Fylkesordførerkandidater møtte landbruksnæringa overfor politikarar, media, andre grupper, utadretta arrang- (Sjå omtale foran i kap 4.5) ement som Open Gard, bygdedagar, landbruksdagar m.m.  Lokal næringssatsing gir gode resultat Sjå kap 3.4 Fargebrosjyrer er printa ut på fylkeskontoret ved bestilling  Framtidsretta fylke for matproduksjon Sjå kap 3.4 frå lokale bondelag. Brosjyra er distribuert til politikarar og andre målgrupper. Når alle tal og fakta er samla og presentert kommunevis på denne måten, er det enklare for tillitsvalde i lokale bondelag å selge næringa. Tilbakemeldingar bondelagsleiarar er at ein slik enkel foldar er fin måte å presentere næringa på. Innhald i brosjyrene er ein enkel presentasjon/informasjon om m.a. årsverk og sysselsetting, og omsetnad i dei ulike produksjonar i kommunen henta frå NILF-rapport 2007, jordbruksareal og prosent produksjonsareal, antal gardsbruk, gjennomsnittdekar, antal mjølkebruk, og produsert mengde mjølk og kjøtt i kommunen. Vidare er produksjonen i kommunen omrekna til årsforbruket av drikkemjølk, ost og andre meieriprodukt, og årsforbruket kjøtt pr. person.

FYLKESBROSJYRE - ”BONDEN Bonde Lars Dromnes (t.v.), Aure, i samtale med Anne Katrine Jensen og Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien) ARBEIDER FOR DEG OGSÅ” Også M&R Bondelag si enkle brosjyre ”Fakta om landbru- STAND PÅ FK-VEKA I MOLDE ket i Møre og Romsdal”, er i 2011 ajourført ved behov og brukt i vårt kontinuerlege informasjons- og haldningsska- Fylkesbondelaget hadde stand alle tre dagar 13. – 15. april. pande arbeid, og distribuert i brev til opinionsdannarar, Frå styret/kontoret deltok: Arild Erlien, Anne Turid Myr- alliansepartnarar, medlemmer og praktiserande bønder m.fl, bostad, Atle Frantzen, Gunnar Wentzel, Anne Katrine Jen- og utdelt til media og på møter og arrangement i fylkeslaget sen. og andre sin regi. 42 HEIMESIDE OG MEDIAKONTAKT enn året før. For første gang er det no under 3.000 gardsbruk På www.bondelaget.no/moreogromsdal (Bondelaget si i drift i fylket. heimeside) vert det heile tida lagt ut tekst og bileter frå ar- Og det er for første gang registrert under 1.000 mjølkebøn- rangement/aktivitetar, pressemeldingar, lesarbrev, kurs- og der i Møre og Romsdal. Det var 999 mjølkebønder i Møre møteomtale og andre artiklar frå fylkesbondelaget. Redak- og Romsdal som søkte om produksjonstilskot i august 2011. sjonelle mål for heimesida er låg terskel, aktuelt, meldings- Dette er 75 færre enn året før. Antallet mjølkekyr i Møre og blad, info om møter og kurs med påmelding, arkiv der ein Romsdal er redusert med 564 siste året, og var i august finn det som har vore, aktuelle saker og nytt frå lokallaga. 22.246 mjølkekyr. I år 2000 var det 2.081 mjølkebønder og 29.098 mjølkekyr i Møre og Romsdal. Fylkeslaget sender ut pressemeldingar, lesarinnlegg og informasjon om aktuelle saker, uttaler og arrangement på e- Det var i 2011 produsert 143,5 millionar liter kumjølk i post. Media følgjer ofte opp desse sakene gjennom intervju Møre og Romsdal, som er 2,3 millionar liter mindre enn året og reportasjar, og tek ofte på eige initiativ kontakt med til- før, og 12,5 millioner liter mindre enn i år 2000. litsvalde og tilsette om aktuelle landbrukspolitiske saker. Gjennomsnittsgarden i Møre og Romsdal er på 191 dekar. Også lokallaga sine tillitsvalde er flinke til å markere næ- I dei to største jordbrukskommunane, har Fræna et gjennom- ringa med saker i lokalavisene. Styret føler at landbruksnæ- snitt på 273 dekar pr. bruk og Ørsta 175 dekar pr. bruk. ringa og Bondelaget er interessant å følgje med og omtale av Jordbruksarealet i drift vart redusert med 7.700 dekar siste media. Fylkeslaget har god kontakt med og stadige føre- året, og er på 558.948 dekar, som er 5,6 prosent at jord- spurnader frå aviser og radio/TV. bruksarealet i Norge. Dette er over 52.000 dekar mindre jordbruksareal enn i år 2000, og nedgangen tilsvarar nesten heile jordbruksarealet i drift i fylkets største jordbrukskom- AKTUELLE TAL OM LANDBRUKET mune Fræna. På heimesidene i mappa ”Fakta om landbruket i M&R” er Av jordbruksarealet i drift i Møre og Romsdal blir 536.078 det lagt ut oppdatert statistikk for kommunane og aktuelle dekar, eller 95 prosent, brukt til grovfôrproduksjon, tal om næringa, m.a. statistikkar og tabellar om: Areal og 17.749 dekar til korn, 1.975 dekar til potet og 1.840 dekar til gardsbruk i drift. Mjølkeproduksjonen i M&R. Struktur i grønnsaker, frukt og bær. mjølkeproduksjonen. Kjøp og salg av mjølkekvote. Kvote- Det vert produsert 2,5 millionar liter geitmjølk på 38 salg i kommunane 1997-2011. Gardsbruk i drift 1996-2011. gardsbruk, som er 4 færre enn året før. M&R har vel 12 Mjølkebruk antall 1996-2011. Slaktemengde i kommunane prosent av produksjonen og geitene i landet. Stranda er den 2000-2010. største geitekommunen i Sør-Norge. 999 mjølkebruk i M&R Det er 148 samdrifter i mjølkeproduksjonen med tilsaman Tal frå Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser at det i 405 medlemsbruk. Vel 30 prosent av mjølka blir produsert i august 2011 var 2.920 foretak i Møre og Romsdal som søkte ei samdrift. Møre og Romsdal er det fjerde største fylket for om tilskot. Dette er 6,5 prosent av bruka i landet og 88 færre antall samdrifter.

Kap 4.6 Utvalsarbeid og prosjekt

GRØNTUTVALET GEIT I VEKST Audun Skjervøy frå Norddal har vore Møre og Romsdal Prosjektet Geit i Vekst er inne i sin andre periode som går Bondelags medlem i Grøntutvalet Vest i 2011, som er sett frå 01.07.2010 til 01.04.2014. Prosjektet er retta inn mot saman av representantar frå bondelaga frå dei tre fylka Hor- geitehaldet og omfattar Hordaland, Sogn og Fjordane og daland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Grøntutva- Møre og Romsdal. Prosjektleiar Ola Søgnesand har kontor- let består av produsentar innan frukt, bær og grønt. Det er plass hos Tine Meieriet Vest i Førde. fylkesbondelaga som utnemner representantar til utvalet. M&R Bondelag er ein av mange deltakarar i prosjektet På fylkesårsmøtet i mars 2011 vart fylkeslaget oppmoda saman med fylkesbondelaga, småbrukarlaga, sau- og geit og om å vurdere eit eige Grøntutval. Fylkeslaget har ingen landbruksavdelingane i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane fagutval. Grøntsektoren har potensiale, og fagmiljø er viktig. og Hordaland, Nortura og TINE Meieriet Vest. Aktiviteten Fylkeslaget har ikkje kompetanse til å vere sekretariat for i prosjektet har stor vekt på fornying av driftsapparat og full Grøntutval p.t., men det kan evt leigast inn. Fylkeslaget sanering av alle geitebuskapar. deltek i næringspolitisk samarbeid i Grøntutval for Vestlan- Styret i M&R Bondelag gjorde i 2010 vedtak om løyving det. Norges Bondelag har eige Grøntutval. på kr 10.000 til prosjektet for 2011. Saka vart drøfta i styremøte 28.-29. mars. Fylkesstyret Omtale av Geit i Vekst er lagt ut på prosjektets heimeside: meiner det er behov for fagleg-politisk arbeid innan grønt- http://www.tinevest.no/givfront.htm sektoren med målsetting om å utvikle produksjonane vidare i vårt fylket. Styret ønskjer å forespørje grøntmiljøet i fylket om interesse for å opprette ei arbeidsgruppe for å rekruttere PROSJEKT ”VERDIFULLE NATUR- til grøntproduksjonane i fylket for ein toårsperiode, samt å BASERTE OPPLEVELSER” fremme dei næringspolitiske rammevilkåra. Dette arbeidet Tidlegare fylkesleiar Arne Magnus Aasen sit i styringsgrup- kan erstatte samarbeidet med Grøntutvalet for Vestlandet i pa for det treårige prosjektet ”Verdifulle naturbaserte opple- perioden. velser” i regi av Allskog og i samarbeid med bondelaga På styremøte 30. mai drøfta styret aktuelle kandidatar til nordafjells. Målet er å få fleire utbydarar av naturbaserte Grøntutvalet i Norges Bondelag. To personar vart forespurt, reiselivsopplevingar med auka omsetting. Det er ein del av men dei hadde ikkje tid, og fylkeslaget fremma difor ikkje prosjekt for heile landet som Bondelaget og Skogeierfor- kandidatar. bundet står bak saman med styresmaktene 2008 - 2011. 43 REKRUTTERING TIL KRAFTFÔR- BASERTE PRODUKSJONAR Styret i Møre og Romsdal Bondelag drøfta 28. mars som ein del av rekrutteringsarbeidet eit initiativ frå fylkesleiar Inge Martin Karlsvik for å fremme nye produksjonar, særleg dei kraftfôrbaserte, og gjerne i eksisterande husdyrbygg. Det tidlegare overskotet på smågris i fylket er borte, og at det heller ikkje er overskot i nabofylka. Etablering av ny produksjon vil da måtte vere smågris eller kombinert. Etter møtet sendte fylkeslaget brev til Norsvin og Nortura om initiativet. Styrets ønskje er å oppretthalde eit variert husdyrmiljø, fremme tilleggsproduksjonar, nytte bygg som ikkje blir nytta til mjølk lenger, og styrke grunnlaget for Møre og Romsdal Kornsilo. Styret såg for seg at andre enn Bondelaget bør vere eigar eller drivar av eit evt prosjekt. Bondelaget ser dette som viktig for å få breiare rekrutte- Møtet i arbeidsgruppa 25. mai. Frå venstre: avdelings- ringsgrunnlag til næringa. Det er mjølke- og storfeprosjekt i leiar ved Gjermundnes, Geir Inge Lien, fylkesleiar i fylket. Det har også tidlegare vore intensivt arbeid for å Norsvin, Lars Erik Hubred, Asbjørn Ramselien frå Nor- fremme gris og høns. Purkeringen har hatt svært stor verdi tura Ålesund, fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og orga- for å oppretthalde og styrke fagmiljøet på gris. Møre og nisasjonssjef Gunnar Wentzel frå Bondelaget, fylkes- Romsdal Bondelag har gått inn for at kraftforbaserte pro- jordsjef Ottar Longva, Brit Kari Eidseflot Hauger frå duksjonar skulle vere prioriterte på line med storfe ved bruk Nortura, Jermund Vågen og Svein Aure frå Felleskjøpet av BU-midlane og at aktørane i purkeringen få finansiering. Nordmøre og Romsdal (Foto: Arild Erlien). Næringsstrategien for M&R 2011 seier at ved prioritering av midlar gjennom Innovasjon Norge at kornbasert produksjon Prosjektplan skal bli prioritert på line med grasbasert dersom det er Det vart halde nytt møte for prosjektet 15. september der marknadsmessig grunnlag for det. Styret ønskjer å hindre at Inge Martin Karlsvik og Hans Frafjord møtte for Bondela- dei kraftforbaserte produksjonane går tilbake i framtida, og get. Møtet drøfta forslag til prosjektplan, inkl budsjett og gjerne konkretisere eit målbart tal nyetableringar. finansiering. Prosjektperiode 3 år, frå 1. januar 2012 til 1. 25. mai innkalte Bondelaget til arbeidsmøte om Rekrutte- januar 2015. Engasjere ein person i 50 % stilling. Prosjekt- ring til kraftfôrbaserte produksjonar på Felleskjøpets møte- eigar: Nortura SA. rom i Molde. Desse møtte: Asbjørn Ramselien og Brit Kari Jorunn Gunnerød frå Norsvin M&R vart valt som leiar av Eidseflot Hauger, Nortura, Lars Erik Hubred, Norsvin, Ottar styringsgruppa, som elles består av Nortura: Asbjørn Ram- Longva, FMLA, Jermund Vågen og Svein Aure, FKNR, selien og Brit Kari Eidseflot Hauger, Fylkesmannen: Ottar Geir Inge Lien, Gjermundnes VGS og Inge Martin Karlsvik Longva, M&R Bondelag: Hans Frafjord, FK Nordmøre og og Gunnar Wentzel, Bondelaget. Romsdal: Svein Aure, FK Agri: Bastian Weiberg-Aurdal, Gjermundnes v.g. skule: Geir Inge Lien, og ein repr. frå Etter møtet vart pressemelding sendt ut: M&R Fylkeskommune. Fylket treng nye smågrisprodusentar Prosjektet har som mål å rekrutterte minimum 10 nye Møre og Romsdal ønskjer å rekruttere eit tital nye bønder smågrisprodusentar i Møre og Romsdal, og å styrke dei som driv med smågris i dei komande åra. Siktemålet er å kornbaserte produksjonane. Negativ utvikling i tal smågris- styrke dei kornbaserte produksjonane og halde på eit variert produsentar i Møre og Romsdal. I 1995 søkte 137 produsen- landbruk over heile fylket. Det er ein del bønder som har tar om produksjonstilskot på purker, medan søknadstalet i slutta med mjølkekyr som ønskjer å nytte gode driftsbygg til 2010 berre var 46 produsentar. oppstart av nye produksjonar. Forbruket av svinekjøt går I januar 2012 vart Reidar Lindset tilsett som prosjektleiar opp. for prosjekt Auka smågrisproduksjon i M&R. Det var 5 Dette er konklusjonen frå ei arbeidsgruppe som Bondela- søkjarar til stillinga. Reidar Lindset er 53 år og i dag busett get i Møre og Romsdal hadde kalla saman i Molde 25. mai. på Løten, der han er avdelingsleiar på Jønsberg vidaregåan- Det blir etablert eit lite prosjekt som skal arbeide for rekrut- de skule med ansvar for den praktiske drifta. Han er opprin- teringa. Deltakarane er Nortura, Norsvin, Felleskjøpet, neleg frå Tresfjord, og vil kombinere prosjektleiarstillinga Fylkesmannen, og Gjermundnes VGS forutan Bondelaget. med driftsleiing av Rypdal purkering. Reidar Lindset vert Purkeringen med navet i Tresfjord har hatt svært stor tilsett i Nortura, og får kontorplass ved Nortura Molde. Opp- verdi for å styrke fagmiljøet på gris. I første omgang er start ca midten april 2012. kapasiteten i purkeringen fullt utnytta. Med Kornsiloen på Vestnes har fylket eit svært godt utgangspunkt for kornbaserte produksjonar. Gjermundnes Landbruksskule VGS har også grisehus til opplæringa for elever og kurs. SMÅSAMFUNNSGRUPPE I MØRE Sjølv om det skjer litt nyetablering kvart år, er det klårt at OG ROMSDAL med dagens utvikling vil produksjonen gå ned i fylket. Dei Møre og Romsdal Bondelag har hatt ein representant i små- siste 15 åra er talet på bønder med smågris redusert med eit samfunnsgruppa, som har eksistert sidan 2006/2007. Dette hundre til i dag 45 bruk med avlspurker. I tillegg driv om- vart oppretta i samband med at fylket fekk midlar til ei utvi- trent like mange med berre slaktegris. Også talet på avls- da småsamfunnssatsing (bygdemobilisering med meir). purker har gått jamt ned fordelt på heile fylket. Det er difor Bygdemobiliseringa pågår enno, men på eit redusert nivå og spesielt nye bønder som vil drive med avlspurker eller kom- berre med bruk av BU-midlar. binert med slaktegris som er ønskjemålet til arbeidsgruppa. 44 Knut Sjømæling har vore Bondelaget sin medlem i denne NHO), Rune Solenes Opstad (distriktssekretær LO), Leif gruppa sidan starten. Han ba om at Bondelaget vurderer Inge Karlsen (direktør Bentneset Invest AS), Anne Katrine hans plass i denne gruppa vidare. Gruppa består elles av Jensen (bonde), Randi Karin Asbjørnsen (fylkespolitiker og medlemer frå fylkeskommunen og frå eit bygdemobilise- daglig leder i Data Pro S) og Knut Flølo (fylkespolitikar). ringsprosjekt. Fylkesmannen vurderer også å få inn ein rep- Anne Katrine Jensen har på fleire fylkesstyremøter i Bon- resentant frå ein kommune i tillegg. Fylkesmannen såg gjer- delaget orientert om aktuelle saker frå Innovasjon Norge. ne at Bondelaget ble med i gruppa vidare. På styremøte 6.-7. desember vedtok styret at Bondelaget framleis skal vere representert i gruppa. Styremedlem Arne BU-MIDLANE Rekkedal vart M&R Bondelag sin nye representant i gruppa. I samsvar med tildelinga av fylkesvise BU-midlar er Fyl- kesmannen si landbruksavdeling pålagt å drøfte bruken av desse midlane med faglaga i landbruket; Bondelaget, Små- INN PÅ TUNET brukarlaget og Allskog (tidl. Skogeigarforeninga). På sam- Styret drøfta 22. februar tilbodet i Møre og Romsdal, og rådingsmøta deltek også Innovasjon Norge og fylkeskom- oppnemnte nestleiar Birgit Oline Kjerstad som Bondelaget munen. sin representant i Fylkesmannen si styringsgruppe for Inn på Saker knytta til forvaltning av Bygdeutviklingsmidlane er tunet-prosjektet i Møre og Romsdal. Styringsgruppa har eit både lagt fram som orienteringssaker for Bondelagets fyl- eller to møter årleg. kesstyre, og som eigne vedtaksaker. Fylkesstyret ser positivt på utvikling av kompetansegje- Fylkesleiaren skulle i mars vere med på å slutthandsame vande kurs for dei som driv med Inn på tunet, og vil slutte endelege reglar for Næringsstrategien i fylket for 2011. På seg til ein intensjonsavtale. Tiltaket betyr ingen økonomiske styremøte 22. februar drøfta styret satsar for investeringstil- pliktar for fylkesbondelaget utover at vi går inn for bruk av skot og rentestøttelån på bakgrunn av nytt notat frå FMLA. KIL-midlar til tiltaket. Innovasjon Norge i M&R hadde drøfta behovet for av- Inn på tunet kombinerar moglegheitene ein gard har med dragsfrie lån og finansiering til kjøp av eigedom. Fylkessty- menneske sin trong for aktivitet, læring og tilhøyre. Inn på ret i Bondelaget gjorde vedtak om å gå inn for eit tak på tunet gjev eit mangfald av tilbod for barn og vaksne. Det kan rentestøttelån. være tilbod om undervisning, barnehage, avlastning, ar- Anne Katrine Jensen møtte 23. februar i Molde på den beidstrening osv. Inn på tunet er ein del av bonden sitt ar- årvisse samlinga der Fylkesmannen og Innovasjon Norge beid på garden. Tilboda er knytt til opplærings-, helse- eller informerte om bruken av bygdeutviklingsmidlane – i tillegg sosialsektor gjennom faste avtaler og faglig rettleiing. til andre aktuelle tema. Programmet omfatta tema som verkemidla i BU-ordninga, Inn på tunet-satsing, møte med gründerar, samdrift i landbruket og betre samspel mellom LANDBRUKSSELSKAPET hoppid.no-kontor og lokal landbruksforvaltning. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, og organisasjonssjefane Inge Martin Karlsvik og Arnar Lyche deltok på samrå- Gunnar Wentzel og Arnar Lyche har i 2011 møtt for Bonde- dingsmøtet 13. september. Tema til drøfting var BU be- laget i Landbruksselskapet i Møre og Romsdal. Leiarane i driftsretta og tilrettelegging, Jordbruksavtalemidlar forvalta faglaga og landbruksdirektør utgjer styret. Daglege leiarar i av fylkeskommunen, Matsatsinga, Samarbeid om diverse faglaga har møte- og talerett i styret. forskningsprosekt, Rekruttering, Revisjon av næringsstrategi 2012, Revisjon av RMP, Handlingsplan for økologisk jordbruk, Landbruksplan for M&R. På fylkesstyremøtet 20. september drøfta styret revisjon av INNOVASJON NORGE næringsstrategien for Møre og Romsdal. I dag har M&R eit Anne Katrine Jensen, Gjemnes og fylkesstyremedlem i tak på kr 750.000 i tak på investeringstilskot. Ved votering i Bondelaget, har vore landbruksnæringa og Bondelaget sin styret var det ei røyst for framleis tak på kr.750.000. Fleirta- representant i det regionale styret for Innovasjon Norge i let argumenterte med at økt maksimalt tilskot til kr 900 000 Møre og Romsdal sidan 2008. Ho vart hausten 2011 attvalt betyr veldig mykje for relativt moderate bruksutbyggingar, som medlem i styret for perioden 1. januar 2012 – 31. de- og er derfor ikkje spesielt strukturdrivande. Ulempa er at sember 2013. færre får tilskot. Tillitsvalde bønder i Bondelaget har representert landbru- Styret gjorde dette vedtaket: Møre og Romsdal Bondelag vil ket i Møre og Romsdal i innovasjonsstyret i fleire år. Før anbefale å følgje nasjonale retningsliner med max 30% og Anne Katrine Jensen vart valt i 2008 satt dåverande styre- 900.000 som tak på investeringstilskot. M&R Bondelag medlemmer i Bondelaget, Anne Marie Nakken frå Nesset og ønskjer å behalde regional ordning med tak på rentestøtte. Mali Romestrand frå Vestnes, fleire periodar i styret for På same styremøte 20. september vart det også informert Innovasjon Norge og tidlegare SND. om Innovasjon Norge sin rapport for løyvingar i 1. halvår av Styret i Innovasjon Norge er ein viktig posisjon for land- 2011 i Møre og Romsdal om bruken av investeringsverke- bruket. Her skjer mange viktige val og prioriteringar for midla for landbruket i fylket. Søknadane har vore mange, og næringslivet i fylket, inkludert landbruket. Innovasjonsstyret situasjonen er nok ein gong slik at hovuddelen av tilgjenge- fordeler BU-midlane og fleire andre låne- og støtteordning- lege rammer allereie er løyvd ved utgangen av 1. halvår. ar. Rundt 25 prosent av midlane som vert forvalta av Inno- Nytt samrådingsmøte med Fylkesmannen si landbruksav- vasjon Norge er ein del av bøndene sin inntektsavtale, jord- deling vart halde 17. november der Inge Martin Karlsvik og bruksavtala. Arnar Lyche møtte. Dette vart drøfta: Prosjekt Rekruttering i Styret er oppnemnt av hovudstyret i Innovasjon Norge, og regi av Møre og Romsdal Bondelag. Landbruksmelding for består av desse medlemmer 2012-2013: Leiar Kristine Møre og Romsdal. Regionalt Miljøprogram – RMP revide- Landmark (sjølvstendig rådgjevar), nestleiar Terje Dyrseth ring i 2012. Næringsstrategien for 2012 (adm. dir. Brunvoll AS), Torill Ytreberg (regiondirektør 45 NYTT REKRUTTERINGSPROSJEKT UNDER PLANLEGGING Etter initiativ frå Fylkesmannen si landbruksavdeling hadde Møre og Romsdal Bondelag 25. oktober møte med FMLA om etablering av prosjekt med tema Rekruttering. Frå Bon- delaget møtte Inge Martin Karlsvik, Arnar Lyche og Arild Erlien. Møtet var ei oppfølging av diskusjonar om rekrutteringsprosjekt i regi av Bondelaget. Hovedide – Prosjekt som tek utgangspunkt i bedrifta, ikkje i potensiell overtakar. På samrådingsmøtet mellom faglaga, landbruksavdelinga m.fl på Fylkeshuset 17. november orienterte Arnar Lyche vidare om eit eventuelt prosjekt. Det var ønskje om at Bon- delaget skal vere eigar av prosjektet, og skal ha eit tett samarbeid med Bonde- og småbrukarlaget og andre aktørar t.d.

Fylkesstyret besøkte i mars Oddvar Mikkelsen og kraft- FMLA og Tine. Ein planlegg prosjektleiar 100 prosent stil- verket Nordvik Kraft i Surnadal (Foto: Arild Erlien) ling i 3 år. Bruke det meste av arbeidstida i tett dialog med enkeltbønder. Legge vekt på å kartlegge mulige vegvalg. Er det nokre i næraste familie som ønsker å ta over? Er det SMÅKRAFTPROSJEKT I VEST VIL andre slektningar som er interessert? Eventuelt salg ut av BISTÅ BØNDER familien? Hvilke muligheter ligg i garden og i eksisterande driftsapparat. Må det investerast, og eventuelt kor mykje? Prosjektet ”Småskala kraftverk – næringsveg i bygdene på Tidspunkt for eventuelle investeringar? Vestlandet” er i regi av Norges Bondelag og femnar om Målet med prosjektet er å ta vare på bruka som varig res- fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. surs anten ved generasjonsskifte eller salg. Frå FMLA si Tidlegare disponent i Sogn og Fjordane Skogeigarlag Terje side blir det lagt vekt på at heile næringa må involverast, og Engvik er frå 2008 tilsett som prosjektleiar for det 3-årige at prosjektet ikkje må stå eller falle på ein person. prosjektet med kontorstad på Bondelagskontoret i Sogn og Styret i M&R Bondelag vedtok på møte 6.-7.des å starte Fjordane. prosjektet, at Møre og Romsdal Bondelag vert prosjekteigar, Tidlegare fylkesleiar i M&R Bondelag, nestleiar i Norges og at M&R Bondelag deltek i styringsgruppa. Bondelag og stortingsrepresentant, Jørgen Holte frå Volda, 15.desember vart det halde arbeidsmøte om rekrutterings- har vore Bondelaget i Vestlandsfylka sin representant i sty- prosjekt på Felleskjøpets møterom i Molde. Tilstade var frå ringsgruppa for prosjektet. Han er styreleiar i Folkestad Bondelaget (Inge Martin Karlsvik, Arnar Lyche og Arild kraftverk i Volda. Erlien), Fylkesmannens landbruksavdeling (Synnøve Valle; Hovudmålet i prosjektet er å stimulere til og sikre ei miljø- Ottar Longva), Nortura (Brit-Kari Hauger) og Tine (Heine forsvarlig utbygging av mini- mikro- og småkraftverk med Bakke). vekt på lokalt eigarskap og verdiskaping med basis i garden Møtet drøfta vidare framdrift av prosjektet, og drøfta er- og bygda sitt ressursgrunnlag. faringar frå andre tilgrensande prosjekt. Det vert utarbeida ei

prosjektskisse. MÅL for prosjektet: Berge livskraftige land- Møteserie om småkraftverk i Sunndal, Stranda og bruksbedrifter i Møre og Romsdal. Det blir invitert bredt til Vanylven nytt møte etter at prosjektbeskrivelse er skrevet og presen- Prosjektet hadde i november i lag med Småkraftforeninga ei tert. informasjonskampanje om bygging av småkraftverk med kveldsmøter i Sunndal 15. november, på Stranda 16. november og på Eidså i Vanylven 17. november. ROVVILTFORVALTNINGA Møteserien vart ein suksess. Det møtte bortimot 140 Tidlegare nestleiar i fylkeslaget, Oddvar Tynes frå Stranda, grunneigarar på dei tre møta (aller størst oppmøte i Vanyl- er fylkeslagets rovdyrtalsmann og Bondelaget sin represen- ven). Prosjektleiar Terje Engvik sto bak opplegget for Bon- tant i Rovviltutvalet. Gunnar Wentzel har vore hans vara til delaget. rovviltutvalet. Rovviltutvalet i M&R fylke består av representantar frå Avløyst av vass- og vindkraftprosjekt 1. oktober Bondelaget, Sau- og geitalslaget, Småbrukarlaget, Natur- ”Prosjekt småskala kraftverk – næringsveg i bygdene på vernforbundet, Jeger- og fiskerforbundet, Kommunenes Vestlandet” vart med ein glidande overgang frå 1. oktober sentralforbund, Møre og Romsdal fylke, Dyrehelsetilsynet. avløyst av eit nytt prosjekt ”Fornybar elproduksjon i land- Rovviltnemnda i region 6 hadde møte med organiasjonar i bruket”, med innsats både mot småkraft og vindkraft. fylket om ny forvaltningsplan i Molde 9. mars. Inge Martin Det nye prosjektet vert landsomfattande og eigd av Norges Karlsvik og Gunnar Wentzel møtte for Bondelaget. Bondelag, men den nære tilknytinga til Vestlandet vil halde Møre og Romsdal Bondelag sendte 28. februar høyringsut- fram. Også på vindkraftsektoren har ein mykje av ressursane tale til forvaltningsplan for rovvilt – region 6. Rovviltnemn- her. Store vindkraftprosjekt vil nok kunne vere meir kontro- da for region 6 (Midt-Norge) er leia av Toril Melheim versielle også blant grunneigarane enn tilfellet er for små- Strand (Ap), Nesset. Det vart nenmt i uttalen at trass i at kraft. Men i alle høve er det viktig å arbeide for best mogle- Rovviltnemnda har vist handlekraft på ei rekkje område, er ge løysingar for grunneigarane – praktisk og økonomisk. rovdyrtalet langt over bestandsmåla, tapa fordobla på 20 år, Det vil også bli fokus på mulegheitene for småskala vind- og beitebruken går tilbake. Dette er forvaltninga sitt ansvar. kraft på gardane. - Vi er tilfreds med forslag om å ta Trollheimen ut av yngle- området for jerv slik vi har kravd sidan innføringa og politi-

karar har støtta sterkt. (Heile uttalen – sjå kap. 3.9) 46 Bondelaget fekk støtte i rovviltnemnda ikkje så mykje på faktisk situasjon anna enn at det kan bli Rovviltnemnda i Midt-Norge vedtok 14. april at heile Troll- tyngre å ta ut skadedyr, det ser vi. heimen skal bli prioritert beiteområde for sau, og ikkje yng- Vidare har vi fått merknadar frå Valldal Bondelag tidligare leområde for jerv, er heilt i tråd med tilrådingane Møre og om at voktarhund i Ulvådalen kunne presse rovdyra over på Romsdal Bondelag har teke til orde for i mange år. – Vi er Valldal-sida. Uansett har vi aldri meint at voktarhund er glad nemnda støttar vårt syn, sa organisasjonssjef i Bonde- særleg forebyggande, berre at ein finn kadaver. laget, Gunnar Wentzel, i meldinga fylkeslaget sendte ut. Vår strategi har heile tida vore det motsette av Nord- Vedtaket vart gjort med fire mot ei røyst. Fleirtalet gjekk Trøndelag som framleis ønskjer å såkalla byrdefordele ved å dermed imot tilrådinga frå sekretariat for nemnda som var spreie ynglande rovdyr over eit størst mogleg område. M a skeptisk til å erklære Trollheimen som ynglefritt område for har dei no uttala at dei ønskjer å spreie bjørneynglingar jerven, og også imot Fylkesmannen i Møre og Romsdal sitt utover. Dette har no endeleg Sør-Trøndelag Bondelag gått syn som ba nemnda vente i to år. Fylkesmannen meinte det mot. var uvisst om jervestammen er stor nok til å oppfylle målset- Vår strategi er at ved grensa mot Sverige vil det alltid vere tinga om tre årlege ynglingar i resten av Møre og Romsdal. eit rovdyrpress spesielt på ulv og bjørn pga rovdyrpolitikken Spørsmål om fylkeslagets rovdyrpolitikk i Sverige. Vi må ta ansvar for jerv i høgfjellstroka også i På fylkesårsmøtet i mars vart Bondelaget sitt syn om at Sør-Norge forutan gaupe (Nordmøre). Slik har Nordmøre ut Trollheimen skulle bli fri for ynglande jerv, drøfta. I etter- frå byrdefordelingsprinsippet ynglande gaupe sør til Sunn- kant av årsmøtet tok Valldal Bondelag opp med fylkeslaget dalsfjorden. Trollheimen har også 1600 tamrein på vinter- at hvis Trollheimen blir fri for ynglande jerv utan at bes- beite utan at det er vårt hovedanliggende, men sauebeita. tandsmålet på tal ynglingar i Møre og Romsdal blir redusert, Vi har to av landets største verneområder, Dovre og Rein- så vil dette føre til ei forskyving av ynglinga til andre områ- heimen, der det er villrein som naturlege byttedyr. de, t.d. Reinheimen. Dette vil vere katastrofalt, fordi vi kan Ved å fjerne Trollheimen meiner vi at vi reduserer trykket få auka jervebestand i område som allereie har store tap og av jerv inn i fylket frå nord. Storparten av Sunnmøre skal har større tettheit med beitedyr enn Trollheimen. vere "rovdyrfri", altså mindre trykk frå sør. Dette som ein Fylkeslaget ga dette svar: knipetang-manøver med å redusere den samla spreiinga frå Møre og Romsdal Bondelag sitt arbeid for å gjere Trollhei- fjellområda ut mot fjordane. men fri for ynglande jerv har pågått heilt sidan området ble Så er det beklagelege faktum at vi må vise ynglande jerv opna for yngling. Seinare ble øvrige Trollheimen med Opp- til nokre områder, men vi ønskjer altså å redusere det samla dal og så Rennebu gjort ynglefrie. trykket rundt desse områda frå alle kantar. Så må vi arbeide Vi meiner at det faktisk allereie er minst 3 ynglingar i for ein rekke tiltak, også å få bestanden ned på bestandsmå- Dovre og Reinheimen. Med andre ord endrar eit slikt vedtak let. Reinheimen var som kjent tidligare kjerneområde for jerv.

Rovdyrpolitikken var eit av mange tema i møtet med landbrukskontoret i Surnadal i mars. Foran f.v.: jordbrukssjef Mona Rosvold, skogbrukssjef Tore Gjul, fagkonsulent Ingebrigt G. Moen og næringssjef Harald Bredesen. Bak f.v.: Erik Olufsen, Hans Frafjord, Birgit Oline Kjerstad, Arne Rekkedal, Inge Martin Karlsvik, Anne Katrine Jensen, Gunnar Wentzel og Anne Turid Myrbostad. (Foto: Arild Erlien)

47 Kap 4.7 Rekruttering. Likestilling. Kompetanse

Det er auka interesse og merksemd rundt fagutdanninga. Det er fleire unge kvinner som tek over og driv gard sjølv. I tillegg har fleire av våre lokallag, dels på vår oppmoding, engasjert seg i brei bygdemobilisering og med god bistand frå fylkeskommunen og fylkesmannen. Fylkesleiar har i fleire utspel i media fokusert på rekruttering. Døme:  Fra nullsatsing til byggeboom hos unge bønder i fylket. Nå kreves at staten følger opp, sa fylkesleder Inge Martin Karlsvik til Romsdals Budstikke 14. mars.  Eldre må gi slipp på gården. Mange får ikke ta over gården før i 40-årene, til tross for at de egentlig ønsker å bli bønder allerede når de er halvparten så gamle. Dette gjør at vi stadig får færre unge bønder Babyar på rekrutteringssamling i Bondelaget 28. og 29. i Norge, sa Inge Martin Karlsvik til NRK Møre og januar 2011. F. v. mødrene Selma Damman (Rauma), Romsdal 12. august. Sølvi Hegsbro (Rauma), Marianne Gjerde (Rauma), Jorunn Gunnerød (Molde). (Foto: Arild Erlien). Søknad for oppfølging Etter drøfting og vedtak i styremøte 30. mai, sendt ny søk- Møre og Romsdal Bondelag vart i 2010 tildelt frå fylkes- nad for oppfølging av ”Prosjekt Rekruttering – likestilling – kommunen kr 400.000 til gjennomføring av konkrete opp- kompetanse” i Møre og Romsdal Bondelag 2011-2012. gåver innan rekruttering, likestilling og kompetanse for 24. juni fekk M&R Bondelag tilsagn om nye kr 300.000 2010-2011. Midlane frå Landbruks- og Matdepartementet er for 2011-2012. Dette er midlar frå jordbruksavtala, formidla formidla via fylkeskommunen til målretta arbeid med rek- av LMD via fylkeskommunen. ruttering, likestilling og kompetanse. Bondelaget si satsing I fylkeslagets rapport til fylkeskommunen for første peri- er i samsvar med departementet sin prioritering og delmål i ode 2010-2011, gjorde vi det klart at arbeidet med fleire Fylkesplan. punkt og oppstarta konkrete oppgåver ikkje var fullført og at Det et sett opp mange tiltak i Handlingsplanen, der ho- vi ønska å arbeide vidare med det. vudpunkta er: Kontoret og styret såg at dette var vanskeleg å fullføre  Rekruttering: Fokus på vilkåra for å drive næring som del av den vanlege arbeidsdagen. I samråd med fylkes- gjennom fokus på nye unge. leiar og dei tilsette på fylkeskontoret vart ”pensjonist Gun-  Likestilling: Få fleire kvinner til å drive gard og ta nar Wentzel engasjert av Norges Bondelag frå 1. august til å tillitsverv. fullføre i løpet av våren 2012 dei tiltaka som var oppstarta,  Kompetanse: Ein ny generasjon bønder med land- og dei tiltaka som var skissert i søknaden for 2011-2012. bruksfagleg opplæring ved m.a. å ta landbrukssku- Han skal spesielt sluttføre brosjyra om landbruket i kommu- le. nane, fylkesbrosjyra, rekrutteringsmateriell og presentasjon Satsinga på rekruttering som tema i seg sjølv er også ein av landbruket i Møre og Romsdal i powerpoint og biletserie. føresetnad for å skape interesse for utdanning og for land- Fornying av kommunebrosjyrene bruk som leveveg for både menn og kvinner. Rekruttering er Eit av tiltaka er informasjonsmateriell om landbruket i fylket ein uttalt prioritert målsetting for landbruksnæringa i fylket. og i dei 36 kommunane. Det er starta arbeidet med moderni- Vi ønskjer å byggje opp bondeyrket som merkevare basert sering av kommunebrosjyrene, tilpassa til bruk for m.a. på fagkunnskap, livsstil og bygdeverdiar. Vi ønskjer å ha eit rekruttering. Første- og sistesida blir stort sett uendra. Fakta tydeleg fokus på ”den moderne unge bonden” som ein ar- om landbruket i kommunen blir samla på side 2, medan ei beidstittel. Norges Bondelag har no 450 medlemer under 35 ny side 3 vil presentere ein eller to unge bønder frå kvar år i Møre og Romsdal. kommune. Her vil vi legge vekt på ulike produksjonar, kjønn, utdanning, anna bakgrunn m.m. Alle desse 50-70 Vitamininnsprøyting unge vil seinare kunne samlast i ei ny fylkesbrosjyre, og 2. mai 2011 vart det sendt søknad om utbetaling av løyvd vere ei ”fin samling” av unge nye bønder over heile fylket. tilskot på 400.000 kroner. Det var lagt ved skrifteleg rapport for tida mars 2010 – mars 2011 for gjennomførte tiltak. Bondelaget har gjort mange tiltak i 2011 som: Styret meiner arbeidet med rekruttering som gjennomgå- ande tema første året har vore ei vitamininnsprøyting, endra  Samling for unge, nye bønder vart halde på fokus i organisasjonen positivt, og det er gode tilbakemel- Hotell Rica Seilet i Molde fredag 28. og laurdag dingar både i lokallag og fylkeslaget. 29. januar 2011. Samlinga var gratis for medlem- Vi konstaterar at rekrutteringssituasjonen har snudd i mer i Bondelaget, og deltakaravgift kr 1.500 for mange kommunar og at fleire unge er på veg inn i næringa. andre. Frå fylkeslaget deltok Inge Martin Karlsvik, Det er fleire unge som tek tillitsverv. Det er stor interesse for Gunnar Wentzel, Arild Erlien. Rekordstor del- våre temasamlingar. Vi har stort fokus på at vårt fylke fram- taking med over 80 unge bønder frå heile fylket leis har langt fleire søkjarar enn tilgangen på investerings- under 35 år. Vart svært vellukka som fagleg og so- midlar (jordbruksavtalemidlar forvalta av Innovasjon Norge) sial møteplass. God medieomtale. og som har garantert effekt på rekrutteringa. (Sjå stort bilete på sistesida i årsmeldinga) 48 bonde og styreleiar for 400 million-verksemda Fel- leskjøpet i Nordmøre og Romsdal, presenterte sine tankar om arbeidet med likestilling og kompetanse for å få tillitsvalde i organisasjonane. Og land- bruksdirektøren Anne Berit Løset som er statens landbruksleiar hos fylkesmannen.

 Artikkel i media 3. februar om naturbruksutdan- ninga på Gjermundnes i forkant av søknadsfristen: Framtidsutdanning i naturbruk på Gjermund- nes VGS Mange unge står framfor eit viktig val av vidaregå- ande skule innan 1. mars. Som tidlegare elev, og som medlem av Skuleutvalet, vil vi presentere deg for spennande mulegheiter på ein flott skulestad som Gjermundnes vidaregåande skule i Vestnes. Det er ein vanleg VGS, men er spesielt for deg som Stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap), er oppteken av naturfag eller ønskjer å drive med Molde, deltok på presentasjonsrunden i opninga av dyr og landbruk. rekrutteringssamlinga. Botten vart imponert over Gjermundnes tilbyr naturbruksutdanning for heile framtidsplanane til dei nye næringsdrivande. I sitt fylket. Det er fag som landbruk og husdyrhald, na- innlegg sa ho at det var viktig å ha mål og heller turforvalting, og fagbrev på hest eller anleggsgart- justere undervegs. Else-May Botten orienterte om nar. Her er fagutdanning innan ei anna stor næ- utfordrande fagsaker ho arbeider med som yngste ringsgrein der vårt distrikt også ligg heilt i toppen, medlem i Næringskomiteen. industriteknologi. Skulen hadde bra søking i fjor og Næringspolitikk, organisasjonsmessige og fagle- dei vi har snakka med trivast. ge utfordringar for bonden vart teke opp av styre- Fylket har ein flott skule med fantastisk plasse- leiar i Tine Meieriet Vest, Jan Ove Tryggestad frå ring på Gjermundnes. Mellom store trær er skule Stranda, og av Bondelagets fylkesleiar Inge Mar- og internat, driftsbygg med dyr og planter, park og tin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Went- museum, her er skog, fjell og sjø i nærleiken. Her zel. Deltakarane var svært interesserte i å få fleire er plass for hestar, gutar og jenter. Buss og hurtig- tilbod om faglege kurs og samlingar lokalt og regi- båt. - Vi tilrår dei mange unge vi møter som skal onalt. overta eller kjøpe gard for å drive tradisjonelle eller Lasse Krogseth, til dagleg rådgjevar i økonomi nye næringar om å ta fagutdanning. og strategi i TINE Midt-Norge, tok grundig for seg Men Gjermundnes kan også vere skulen for deg det å styre garden som bedrift. Han tok opp øko- som er interessert i naturfaga og ønskjer studie- nomistyring, driftsplanlegging, utfordringar, an- kompetanse for vidare studiar. Landbruksnæringa svar, plikter og resultat. – Dei som har klare mål for skal framover rekruttere mange engasjerte fagfolk drifta vil gjere det best, sa han. og forskarar. Bondeyrket fordrar god og brei fagleg Frå ide til handling, og vurdering av muligheter bakgrunn. – Vi er sjølv glade for å ha satsa på både på garden, var tema som landbruksøkonom i Land- god fagutdanning og på gardsbruk innan ei levande bruk Nordvest, Sivert Mauset, Surnadal, orienterte og utfordrande næring. Mat og dyr er alltid aktuelt. om for dei nye, unge bøndene. Seniorrådgjevar i Og utdanninga kan ingen ta frå oss. (Lesarinnlegg Innovasjon Norge, Sivert Gravem, presenterte 3. feb Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel) økonomiske verkemidlar og finansiering. Han kom også inn på arbeidet med å få til ny bruk av gamle  Planlegging og marknadsføring hausten 2011 for driftsbygg. samling i januar 2012 for nye unge bønder som skal inn i næringa.  Halde fram arbeidet med felles innførings- og opp-  Styret i fylkesbondelaget på fagleg utferd med fo- læringstilbod for nye bønder. Parallelt deltar vi i kus på unge som satsar i næringa og investering: felles arbeid med opplæringstilbod innan Midt- Nordre Nordmøre i mars. Gardsbesøk med positive Norge. oppslag i lokale media.  Rekruttering – likestilling og kompetanse tema for  Open Gard-arrangement halde i august på 6 plassar Landbrukskonferansen i mars 2011. Arrangert i med over 3.000 besøkande. Viktig for å vise fram lag med Fylkesmannen og Landbruk Nordvest – næringa til barn og unge. Norsk Landbruksrådgiving. Som innleiarar for pre-  Organisasjonsseminar felles for Bondelaget og sentasjon av næringa og fagtema bruker vi flest Bygdekvinnelaget 17. sep 2011. Tema inspirasjon muleg unge under 35 år og kvinner. til satsing på opnare bygd, rekruttering, fagkompe-  Kvinnene dominerte Landbrukskonferansen. tanse – og likestilling. Medlemene i Næringskomiteen på Stortinget, Else-  Rekruttering – Likestilling – Kompetanse drøfta på May Botten (Ap) og Rigmor Andersen Eide (KrF) fleire styremøter gjennom året. saman med Jenny Klinge (Sp), drøfta næringspoli-  Aktuelle tiltak presentert både i lokallagsmøta og tikken for landbruket på Nord-Vestlandet. Anette på Leiarmøtet i november. Øveraas på 24 år har valt å satse på garden med ku  Mykje informasjonsmateriell om landbruket i fylket og hesteavl saman med faren. Oddveig Gikling- og i dei 36 kommunane er fornya , og fornyingsar- Bjørnå, 35 år gamal og har fleire år bak seg som beidet held fram. 49

Fylkesstyret i møte med Gjermundnes Landbruksskole. Bondelagets samarbeidsadvokat Ole Houlder Rødstøl Foran f.v.: Inge Martin Karlsvik, Arnar Lyche, Hans har i mange år halde temadag om eigarskifte. Frafjord, Erik Olufsen. Bak f.v.: Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, rektor Aadne Haarr, avdelingslei-  Kurs i eigarskifte 15. oktober i Molde samla 50 ar Geir Inge Lien, Arne Rekkedal, Karin Vartdal (Byg- deltakarar frå heile fylket, av desse fleire nye dekvinnelaget) og Atle Frantzen. (Foto: Arild Erlien) unge bønder. Det vart ein lærerik temadag om eigarskifte som  På fylkesstyremøtet 18. oktober (biletet over) M&R Bondelag arrangerte i Molde laurdag 15. ok- møtte rektor Aadne Haarr og avdelingsleiar tober. Bondelagets samarbeidsadvokat Ole Houlder Geir Inge Lien ved Gjermundnes landbrukssku- Rødstøl sto for det faglege innhaldet for dei 50 del- le til lunsj saman med styret, og deretter orientering takarane frå heile fylket. Fleire nye unge bønder og samtale med styret om aktuelle saker, aktivitetar melde seg inn i Bondelaget i samband med kurset. og planer ved Gjermundnes. Stor interesse for kurset, avviste 10-15 personar Gjermundnes er ein del av den store landbruks- som ønska å delta p.g.a. plassomsyn i møtelokalet. familien, og vil jobbe i lag med næringa på opplæ- Temadagen vart halde i kantina i 3.etg. hos ringsbiten. Gjermundnes vgs har dei siste åra hatt Nordmøre og Romsdal Felleskjøp i Molde, med om lag 120 elevar. Internatplass til elevar utanom møtestart kl. 10.00 og avslutning kl. 17.00. Atle nærområdet. Skulen tilbyr opplæring innan natur- Frantzen og Arild Erlien deltok frå fylkeskontoret. bruk, mekaniske fag og allmennfagleg påbygging. Til lunsj var det bestilt pizza. Driv stort gardsbruk, har gartneri, har gode fagfolk. Målgruppe var alle som skal inn i eller er inne i På møtet vart mange tema drøfta: Utdan- ein eigarskifteprosess. Sjølve prosessen kan ta lang ningsprogramet Naturbruk. Nytt info-materiell, tid og det er viktig å inkludere og involvere alle be- endra logo og hjemmeside, facebook. Utvikling av rørte partar, både ny og gammal generasjon. Kurset tilbodet innan hest. Færre og færre utdannar seg til var gratis for medlemar i Norges Bondelag. Ikkje- landbruk. Anleggsgartnerfaget. Agronomkurs for medlemmer betalte kr. 400. vaksne. Behovet for nye investeringar ved skulen - Temadagen hadde ikkje som formål å setje delta- ny ridehall og nytt moderne fjøs. karane i stand til å gjennomføre eit eigarskifte på eiga hand. Derimot var det fokus på planlegging av  Fylkesstyremedlem Anne Katrine Jensen i arbeids- eigarskifte, gjennomføring av eigarskifte og kva gruppe på rekruttering til Gjermundnes VGS. partane kan gjera på eiga hand og kva det bør sø- kjast hjelp til for å unngå gjera feil, m.v.  Fylkeslaget har oppmoda lokale Bondelag om å ta inn tema rekruttering, likestilling og kompetanse i sine arbeidsplanar og i sitt vanlege arbeid framover, og gjerne samarbeide med fylkeslaget om tiltak og evt finansiering.

 Felles kurskatalog utarbeida og ajourført av Bonde- laget og sendt organisasjonane og lagt på heimeside, Bondelagskontoret bistår i vaksenopplærings- tiltak for lokale lag og andre landbruksorganisasjonar.

 Fylkeslaget har i foredrag i møter lokalt og på fylkesplan samt i møte med ulike grupper endra fokus til optimisme, satsingsvilje, og investeringstiltak. Vi nytter lysbilete med unge som satsar, kvinner, behovet for utdanning og Gjermundnes VGS, og 50 unge og eldre bønder frå heile fylket fylte Felleskjøp- om investeringsvirkemidlar. kantina til temadag om eigarskifte (Foto: Arild Erlien

50 Kap 4.8 Andre saker

SAMARBEIDSAKTIVITETAR MELLOM BONDELAGET OG SAMVIRKEORGANISASJONANE I MØRE OG ROMSDAL 2011 Nestleiar i Møre og Romsdal Bondelag, Birgit Oline Kjer- stad, møtte 28. januar på årsmøtet i samarbeidsrådet for landbruket i Midt-Norge (fylka Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag. Leiar i Sør-Trøndelag Bon- delag, Lars Morten Rosmo, er leiar i samarbeidsrådet. På årsmøtet drøfta dei samarbeid med Mattilsynet om forebyggande arbeid innan dyrevern/dyrehelse, og opplærings- plan for tillitsvalde. Samanslutninga består av midtnorske representantar for Norsk Landbrukssamvirke, Allskog og Styreleiar i Tine Meieriet Vest, Jan Ove Tryggestad, Norsk Landbruksrådgivning, i tillegg til fylkeslaga for Nor- Stranda, fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og rådgjevar i ges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. økonomi og strategi i TINE Midt-Norge, Lasse Krogseth, Møre og Romsdal Bondelag sitt samarbeid med samvirket var alle innleiarar på samlinga for unge, nye bønder i skjer frå sak til sak, og er knytt til møter og saker som like- Molde 28. og 29. januar. (Foto: Arild Erlien). vel skal bli gjennomførte. Dette varierer frå år til år ettersom * Målretta arbeid med rekruttering, likestilling, kompetanse. kva aktivitetar som er aktuelle. Av omsyn til avstandar og * Oppslutninga om Felleskjøpet og Kornsiloen noko ulike samvirkeorganisasjonar, har M&R behov for å * Den norske Matfestivalen i Ålesund styrerepresentasjon gjere ein jobb itillegg utanom det regionale samarbeidet som * Prosjekt Matmangfald i regi av Landbruk Nordvest med er etablert med fylkesbondelaga og samvirket i Midt-Norge. tidl. fylkesleiar Arne Magnus Aasen er leiar styringsgruppa. Ein viktig del er å skape nettverk og møteplassar mellom * Samarbeid og kontakt med Møre og Romsdal Nei til EU. representantar for næringa og andre samfunnsaktørar og * Kontakt og samarbeid med Møre og Romsdal Fiskarlag. organ og halde løpande kontakt med desse. Bondelaget har * Informasjon, mediekontakt og pressemeldingar. brei kontakt med andre landbruksorganisasjonar som Tine, * Breidt arbeid med ny stortingsmelding om landbrukspoli- Nortura, Felleskjøpet og Allskog. tikken Aktivitetar med samvirkeorganisasjonane i 2011: * Innspel til listekandidatar ved kommune- og fylkestingsva- * 28. og 29. januar: Samling for unge, nye bønder i Molde, let om landbruk og matproduksjon rekordstor deltaking med 80 deltakarar frå heile fylket. Næ- * Eigne møter med stortingsrepresentantar på Mørebenken ringspolitikk, organisasjonsmessige og faglege utfordringar om landbruksmeldinga. for bonden vart teke opp av styreleiar i Tine Meieriet Vest, * Politikarkontakt fleire kommunar og fylkeskommunen. Jan Ove Tryggestad frå Stranda. Tine-rådgjevar Lasse Krog- * Eigne møter med fleire politiske fylkesparti, samråd og seth, tok grundig for seg det å styre garden som bedrift. skuletimer om landbrukspolitikken. * Mars 3: Samvirketillitsvalde med på handsaminga uttale * Innspel til fylkespolitiske organ om uttale framfor jord- jordbruksforhandlingane. bruksforhandlingane. * Mars 11.-12: Årsmøte Møre og Romsdal Bondelag med * Brosjyre landbruket i fylket og alle kommunane reviderast brei landbrukskonferanse om Rekruttering – Kunnskap – og distribuerast heile året. Verdiskaping - Politikk for Møre-landbruket . 109 deltakarar * Kontakt med skulane i einskilde kommunar, potetdagar, og samvirkerepresentasjon med talerett. osb i regi lokale Bondelag. * Mars/april: Bodstikkestafett innom alle kommunar for å synleggjere behovet for auka matproduksjon i Norge og kva landbruket bidreg med. * August: Open Gard på 6 plassar. * August og september: Stand og utadretta aktivitetar saman med samvirke på Syltemartna i Tresfjord, Dyregoddagane i Gjemnes og Matfestivalen i Ålesund. * 2. september: Fagseminar om ”Lokalt næringsliv og bygdeutvikling” på Dyregoddagane i Gjemnes. To fylkesordfø- rerkandidatar samtalte med Borghild Reenskaug frå Haram, som er bonde, styremedlem i Tine Meieriet Vest og rådsord- førar i Tine-konsernet. * Oktober 15: Eigarskifte-kurs i Molde med 50 deltakarar. * November 4.-5: Leiarmøte invitasjon samvirke og Organi- sasjonskurs nye tillitsvalde. Fylkesordførarkandidatane Helge Orten (H), Midsund * Samarbeid og representasjon Fylkesmannen og Land- og Jon Aasen (Ap), Vanylven, på Bondelagets seminar bruksavdelinga. om næringsutvikling under Dyregod-dagene saman med * Forvaltninga av Landbruksselskapet i M&R sine fonds- rådordførar i Tine, Borghild Reenskaug, Haram og fyl- midlar. kesleiar Inge Martin Karlsvik (Foto: Arild Erlien). * Kontakt med Gjermundnes Møter om landbruksutdanning. 51 GRØNN FORSKNING MIDT-NORGE På styremøte 20. september vedtok styret at Møre og Romsdal Bondelag ønsker å støtte ei videreføring av pro- – VIDARE ARBEID I M&R sjektet Grønn forskning i Midt-Norge, som et samarbeid Landbruksnæringa i Midt-Norge, ved Midtnorsk Samar- med Trøndelags-fylkene om å bidra til mer praktisk og bru- beidsråd, tok i 2009 initiativ til å opprette det treårige pro- kerstyrt forsking for landbruket i regionen vår. Fylkesstyrets sjektet Grønn forskning i Midt-Norge. Hensikten er å bidra ønske er samtidig at Fylkesmannen i Møre og Romsdal og til mer forskning retta mot det midtnorske landbruket, og Møre og Romsdal fylkeskommune viderefører sin faglige og ikke minst å bidra til at landbruksnæringa selv blir en mer finansielle støtte til prosjektet. aktiv samarbeidspartner og premissleverandør for den forskninga som gjennomføres. Økt involvering under planleg- gingen og gjennomføringen av forskninga, fra gårdbrukere, skogeiere, større bedrifter, organisasjoner og faglag, skal NETTVERKSMØTE FOR LAND- øke sannsynligheten for at resultatene tas i bruk. BRUKSRETTA RÅDGJEVING/FOU Prosjektet arbeider blant annet med å synliggjøre etterspurt Den 1. desember vart det halde nettverksmøte i Molde for kunnskap sett fra næringas side. Etterspurte og foreslåtte landbruksretta rådgjeving og FoU i Møre og Romsdal. forskningstema fra både næringa og forskningsmiljøene blir Birgit Oline Kjerstad og Arnar Lyche møtte for Bondelaget. fulgt opp fram mot konkrete søknader om nye forsknings- Det var Fylkesmannen som tok initiativ for å samle aktø- prosjekt, gjennom tett samarbeid mellom næringa, relevante rane som arbeider med rådgjeving, forsking og utvikling forskningsmiljø, forvaltninga og virkemiddelapparatet. retta mot landbruket i Møre og Romsdal. Den overordna Prosjektet har bidratt til opprettelsen av en rekke nye målsetjinga var å etablere eit nettverk der aktørane kan mø- forskningsprosjekt i løpet av de siste to årene. I tillegg til tes for gjensidig læring, erfaringsdeling, idémyldring og søknader som fortsatt er til evaluering har Grønn forskning i sonderingar rundt samarbeid. Ambisjonen er å gjere dette til Midt-Norge bidratt til 13 prosjekt med en total størrelse på eit årvisst arrangement, men slik at både form, innhald og nærmere 60 millioner kroner som allerede er innvilget, ho- deltaking kan variere over tid. Tematisk kan nettverket også vedsakelig med finansiering fra nasjonale finansieringskil- ta opp utviklingsarbeid i tillegg til «kjerneområda» rådgjev- der. Temaene spenner blant annet over gåsejakt, flåttbårne ing og FoU. sykdommer, økologisk korndyrking, grovfôrproduksjon, Fylkesmannen vil stå på for å skaffe finansiering til gode klimatilpassing og foryngelse av granskog, mattrygghet og prosjekt som tenar landbruket. På møtet drøfta dei kva om- vekthusproduksjon. råde bør prioriterast, kva finansieringsmuligheiter finnes, er I tillegg arbeider prosjektet med mer grunnleggende land- samarbeid mulig, korleis få ‘våre’ interesser fram i lyset i bruks- og forskningspolitiske tema for å sette fokus på vik- konkurranse med andre næringar og andre landsdelar. tigheten av å satse på videreutvikling av landbruket gjennom forskning og utvikling: Landbruket må prioriteres, og den midtnorske regionen med sin store produksjon og sysselset- LANDBRUKSRETTA SKJØTSEL I ting må prioriteres. Mer info på www.gronnforskning.no, hvor det også gis mulighet til å abonnere på nyhetsbrev fra VERNEOMRÅDE prosjektet. Nestleiar Birgit Oline Kjerstad og organisasjonssjef Arnar Lyche møtte for Bondelaget på møtet som Fylkesmannen Videre arbeid i M&R hadde 24. november med bondeorganisasjonane om skjøtsel Leder i Samarbeidsrådet, Lars Morten Rosmo og prosjektle- av verneområde - i hovudsak naturreservat, fuglefre- der Øyvind Mejdell Jakobsen, møtte 7. juli M&R fylkes- dingsområde og landskapsvernområde langs kysten. kommune og Fylkesmannen om kompetanseløftet i Trønde- Fylkesmannen brukar i aukande grad grunneigarane til å lag og felles skolering av tillitsvalgte gjennom samarbeids- gjennomføre skjøtselstiltak i dei ca. 200 naturreservata og rådet. I etterkant av dette møtet samme dag møtte de også fuglefredingsområda i fylket. Fylkesmannen understreka kor M&R Bondelag: fylkesleder Inge Martin Karlsvik, styre- viktig det er å trekkje grunneigarane inn i skjøtselen av medlem Anne Katrine Jensen, påtroppende org.-sjef Arnar verneområda. Grunneigarane vert særleg bruka til å utføre Lyche og rådgiver Arild Erlien. mindre hogstar, ulike ryddetiltak, gjerding og beiting. Dei Møre og Romsdal Bondelag er opptatt av ei positiv utvik- brukar også dei lokale bygdeservice-foretaka til meir omfat- ling av landbruket. For å øke verdiskapinga og videreutvikle tande hogstar. næringa anser vi forsking og utvikling som et av flere vikti- I 2011 har Fylkesmannen brukt ca. kr 900 000,- på tiltak i ge verktøy. Landbruksnæringa, og spesielt primærsektoren, dei små verneområda. Av dette har ca. kr 120 000,- vorte har imidlertid ei utfordring når det gjelder å involvere seg i utbetalt til grunneigarane. forskingsaktivitetene: Landbruket er fragmentert, og mange større og mindre aktører anser det som krevende og involvere seg i forskinga. MØTTE STATSRÅDEN OM Samarbeidet mellom Møre og Romsdal og Trøndelags- fylkene er basert på lik fokus på alle tre fylkene, og gir Møre LANDBRUKSMELDINGA og Romsdal en god mulighet til å få drahjelp til mer praktisk Landbruksmeldinga ”Velkommen til bords”, som ble lagt rettet landbruksforsking. fram av regjeringa 2. desember, er sendt ut til drøfting i Prosjektet har gitt konkrete resultater i form av en rekke Bondelagets lokallag og fylkeslag. Nestleiar Birgit Oline nye og store forskingsprosjekt som er relevante for land- Kjerstad møtte for M&R Bondelag då representantar frå alle bruksnæringa i Møre og Romsdal. For flere av prosjektene, fylkesbondelaga på Vestlandet var invitert til møtet i Førde med fokus for eksempel på konkrete tiltak mot flåttbårne 12. desember, der landbruks- og Matminister Lars Peder sjukdommer og bedre utnyttelse av grovfôr, står også fors- Brekk, presenterte meldinga. Om lag 200 personar deltok på kingsmiljø fra Møre og Romsdal i spissen. møtet.

52 Aktuelle rekrutteringstiltak: samdriftsdeltakarar, bønder 50+, ved generasjonsskrifte er det frisk arbeidskraft, nybe- gynnerkurs avløsere, avløsarkurs for ungdom/10.klassingar. Semje om at Landbruk Nordvest raskt set i gang eit prosjekt. LN utarbeider forslag til prosjektskisse og framlegg til prosjektgruppe der også Bondelaget deltek. Det vart antyda å bruke 2 månadsverk på dette. Mål å kome med tiltak for rekruttering, vaktordningar, beredskap, lønnsordningar. Organisasjonssjef Arnar Lyche vart oppnemnt av styret som Bondelagets representant i gruppa.

SYKEAVLØSNING SAMDRIFTER OG SVANGERSKAPSPERMISJON Styret i Møre og Romsdal Bondelag vedtok i møte 18. okto- Frå venstre: Jan Sverre Sivertsen, Innovasjon Norge, ber å sende brev til styret i Norges Bondelag og be om at de Solvor og M&R Bondelags æresmedlem Gunnar Waa- arbeider for å forandre sykeavløsningsreglene for samdrifter gen og fylkesmann Lodve Solholm. (Foto: Arild Erlien). og regelverket rundt gradert uttak av svangeskapspermisjon.

Deltagere i samdrift kan ikke avløse hverandre ved syk- BYGDEUTVIKLINGSPRISEN TIL dom, svangerskapspermisjon m.m. I praksis er det slik at i SOLVOR OG GUNNAR WAAGEN mange områder er det vanskelig å oppdrive sykeavløser. Solvor og M&R Bondelags æresmedlem Gunnar Waagen Derfor er det tvingende nødvendig at samdriftsmedlemmene frå Tingvoll vart 6. september tildelt Bygdeutviklingsprisen stiller opp for hverandre. 2011 for Møre og Romsdal.. Det skjedde på landbrukskonfe- Mens andre næringsdrivende og lønnsmottagere kan ta ransen i Geiranger. Paret fekk prisen for å ha bygd ut garden gradert uttak av fødselspermisjon/fedrekvote, kan ikke bøn- sitt til eit mønsterbruk og for å ha etablert ysteri basert på der gjøre det. Den må tas fortløpende og sammenhengende. eigen mjølkeproduksjon. Prisvinnarane var nominert av Det går fram av regelverket til Statens Landbruksforvalt- Møre og Romsdal Bondelag til å få prisen. ning. Ofte er det vanskelig å få tak avløser som kan arbeide Gunnar Waagen er tidlegare fylkesleiar i Møre og Roms- 12 uker i strekk. I mange tilfeller faller derfor 3 måneder dal Bondelag og styremedlem i Norges Bondelag på 1990- med permisjon bort. talet, og vart på årsmøtet i 2007 utnemnt til æresmedlem i Møre og Romsdal Bondelag. Det fortel ein viktig del av Norges Bondelag skriver i sitt svar til fylkeslaget at dersom historia om mangeårig innsats frå han og heile familien for regelverket skal endres i forhold til krav om næringsinntekt organisasjonane lokalt, i fylket og på landsplan. og arbeidstaker/ arbeidsgiverforhold, må dette tas opp i jordbruksforhandlingene. Det kan være aktuelt å se nærmere på regelverket for avløsning ved sykdom. Videre skriver de i svaret at Norges Bondelag krevde i AVLØYSARORDNINGA årets jordbruksforhandlinger å få endret regelverket i forhold Styremøtet 20. sept. ble det orientert om innspel og syns- til tidskonto forskyving/gradering av fødselspermisjon, slik punkt på avløysarordninga frå styremedlem i Gjemnes Bon- at dette samordnes med endringene som er gjort i forhold til delag. I tillegg fekk Bondelaget tilbakemelding frå to andre folketrygden på dette området. Staten pekte i sitt tilbud på at produsentar som har vore i vanskelege situasjonar, og der endringen medfører kostnader til utredning, opplæring og Landbruk Nordvest ikkje har klart å oppdrive sjukeavløysar. tilpasning til fagsystemer, men gikk med på å utrede dette. Etter initiativ frå M&R Bondelag, vart det 10. oktober Norges Bondelag antar at SLF sin utredning vil være ferdig halde møte om saka på Felleskjøpet møterom i Molde. Frå rundt midten av februar 2012. Fylkesmannen si landbruksavdeling møtte Ottar Longva, frå Landbruk Nordvest møtte Ivar Bakken, Morten Feiring og Avisa Nationen hadde 24. oktober to-siders reportasje og Nina Bjørnstad, og frå Bondelaget Inge Martin Karlsvik, intervju med fylkesleder Inge Martin Karlsvik om saka: Arnar Lyche og Arild Erlien. Formålet var å avklare an- Nybakt far og bonde Inge Martin Karlsvik får problemer når svarsforholdet, og diskutere mulige løsninger på problemet. han ønsker å ta ut pappapermisjon i flere bolker. NAV sier Ansvaret for landbruksvikarar er overført frå kommunane ja, mens avløserordningen ikke tillater delt løsning. - Da- til landbrukstenester, som får 270.000 for kvart årsverk i gens avløserordning er for lite fleksibel for nybakte foreldre, tilskot frå staten og er pliktig å skaffe sjukdomsavløsning. sier leder i Møre og Romsdal Bondelag og nybakt pappa, Det er mangel på vikarar, og utfordringa er manglande rek- Inge Martin Karlsvik, som er redd han vil miste verdifull tid ruttering til landbruket. I Landbruk Nordvest sitt område har med sønnen Trond Ingvar. dei grunnlag for 12,2 årsverk landbruksvikar. I 2010 formidla dei vel 2/3 av dette, omtrent 8 årsverk. I tillegg til landbruksvikarar, har LN ein stab med frilansere, men dei be- stemmer sjølv når dei vil jobbe. Mellom 1 og 2 millionar kroner av tilskotet blir ikkje brukt kvart år. Av tilskotsramma på 270.000 kroner kan inntil 40.000 kroner pr årsverk reknast som administrasjon, kom- petanseheving m.m. Møtet drøfta om noko av midlane som vert sendt tilbake kan brukast på vaktordningar, beredskaps- tillegg og rekrutteringstiltak. Det vart m.a. vist til veterinær- vaktordning og beredskapsordningar i helsevesenet. 53 BONDELAGET MØTTE FYLKES- Aktivitet: I 2011 har Møre og Romsdal Bondelag i første rekke oppfordra til aktivitet på ”Dyrevelferd hos husdyr”, MANNEN OM HUSDYRGJØDSEL ”Jordbruksforhandlingane” og ”Praktisk HMS-arbeid.” 30. september hadde organisasjonssjef Arnar Lyche i Møre Ekstra tilskot: Midlar som var att etter omorganiseringa og Romsdal Bondelag og rådgiver Oddbjørn Kval Engstad i av BSF i 2008 vert brukt som eit ekstra tilskot til godkjente Landbruk Nordvest avklaringsmøte med Fylkesmannen om studieringar i fylket. Midlane blir fordelt gjennom Møre og den vanskelige situasjonen med spredning av husdyrgjødsel. Romsdal Bondelag to gonger i året. Bondelaget og Landbruk Nordvest oppfordret Fylkesman- Kurskalender for Møre og Romsdal: vert lagt ut på nen om å sende brev til kommunene som gir noen klare heimesidene til Møre og Romsdal Bondelag, føringer for hvordan kommunene skal behandle eventuelle http://www.bondelaget.no/moreogromsdal Oppdatering søknader om å spre husdyrgjødsel etter 1. oktober. skjer fortløpande gjennom at fylkeslaget hentar informasjon På et rent faglig agronomisk grunnlag mente Landbruk frå organisasjonane sine heimesider. Kurskalenderen vil bli Nordvest at kommunene bør vurdere å gi enkeltpersoner utvikla vidare både når det gjeld innhald og distribusjon. som søker frist for å spre husdyrgjødsel også etter 1. oktober. Innvilget dispensasjon må selvsagt være strengt tidsav- grenset og basere seg på en vektig begrunnelse, samt at faren for forurensning vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. LANDBRUKETS HMS-TJENESTE Møre og Romsdal Bondelag stilte seg bak disse synspunk- Dette er landbruket si eiga bedriftshelseteneste. Verksemda i tene. Fylkesmannen ga signal om at de ville sende et brev til Møre og Romsdal er organisert i 3 regionar. Kvar region er alle kommunene i Møre og Romsdal 3. oktober, og at det knytta opp til kvar si ordinære bedriftshelseteneste som finst ville inneholde en slik anbefaling. i regionen frå før, og kvar region har sin HMS-rådgjevar som kun arbeider med landbruk i minst 50 prosent stilling. INNSAMLINGSORDNING FOR Møre og Romsdal er no flytta til distrikt 2, Midt-Norge. Det betyr at det no er distriktsleiar Per Olav Rian som har ansvar LANDBRUKSPLAST for oppfølging av nettverk og rådgjevarar i Møre og Roms- Frå lokallagsleiar fekk M&R Bondelag i mai spørsmål om dal. Det er framleis mange bønder som burde melda seg inn prisen de får for returplast og at det må betalast for plast som i Landbrukets HMS-teneste. ikkje er pressa i buntar. Dette har ført til at oppslutninga om Atle Frantzen ved fylkeskontoret er Bondelaget sin fylkes- innsamling av landbruksplast har blitt mindre. kontakt i HMS-arbeidet. Det er Grønt Punkt Norge (GPN) som forvaltar ordninga HMS-rådgjevarar i Møre og Romsdal: med retur av landbruksplast. GPN har inngått avtale med dei Nordmøre: Sigmund Moen Trønsdal, tlf 900 46 093 fleste avfallsselskap i Norge. Avfallsselskapa forpliktar seg Romsdal: Gunn Hofset Innerdal, tlf 913 72 385 til, mot kompensasjon finansiert av miljøavgifta, å ta imot Sunnmøre: Kari Norbakk Rovde, tlf 954 72 032 landbruksplast utan vederlag og å levera den til gjennvin- Distriktsleiar: Per Olav Rian, [email protected] , tlf ning. Frå nyttår har miljøavgifta vore kr 1,35. 992 98 451 I avtalen som GPN har med avfallsselskapa er det ikkje krav om at plasten skal vera pressa ved ankomst mottakssta- sjon. Når det gjeld krav om pressing ved levering hentesta- REGIONALT MILJØPROGRAM sjon, er dette ei sak mellom dei som organiserer innsamlinga (RMP) til henteplassen og avfallsselskapet. På styremøte 22. februar drøfta fylkesstyret Revisjon av GPN vil ha melding om denne type avvik. Kontaktperson Regionalt Miljøprogram med nye tiltak. RMP er eit rettig- er Sverre Huse-Fagerli, tlf 488 94 993, [email protected] heitsbasert tilskot der ein som fyller krava også har rett til Avviksskjema er på http://www.grontpunkt.no tilskot, i motsetnad til t.d. SMIL. Styret drøfta nytt notat frå Det er sjeldan at avfallsselskap direkte betalar for returplast. FMLA om revisjon av RMP med innføring av nytt tilskots- Meir info om sjølve ordninga finn ein på område Klima og miljøtiltak med mulegheit for tilskot til :http://www.grontpunkt.no/innsamling-og- grøfting, dyrking og liknande. Frå før er det her ei ordning gjenvinning/naeringsliv/landbruk for utsett jordarbeiding. Styret ser det i sitt vedtak som positivt at tilskot til utsett STUDIEARBEIDET - DEL AV jordarbeiding held fram. Vidare at det blir arbeidd med mil- AKTIVITETEN I BONDELAGET jøtiltak for grøfting, profilering og omgraving og liknande. Studiearbeid er viktig del av det faglege og organisasjonsmessige arbeidet i Bondelaget, som til no har vore medlem På styremøte 30. mai vart også Regionalt Miljøprogram av Bygdefolkets Studieforbund (BSF). Frå 1.1.2012 vart 2011 for Møre og Romsdal drøfta. Det blir ingen reelle BSF og Studieforbundet Populus slått saman til Studiefor- endringar i 2011. Dei to tidlegare åra har endringane vore bundet næring og samfunn. Komande året vil bli brukt å få relativt store, delvis som fylgje av føringar i jordbruksavta- på plass drift og organisering av det nye studieforbundet. len. I vinter har det vore drøftingar med samarbeidspartar om meir vekt på jordkultur. Ein ser at det er areal som er Fylkeskontakt: Møre og Romsdal Bondelag har også i prega av til dømes dårleg drenering. Dette er miljøutford- 2011 hatt avtale med BSF sentralt om å ha éin av ca 11 ringar som ein gjerne vil sjå nærare på. Dei tiltak som ein regionkontaktar i landet. Det betyr primært m.a. at ansvarleg ynskte å ta inn i programmet i år, som grøfting, var det ikkje regionkontakt deltek på samlingar i BSF, informerer med- tilslutning til frå SLF si side. lemsorganisasjonane i fylket om aktuelle saker, profilerer Frå søknadsomgangen 2011 vil ein skilje setertilskot og BSF og initierer VO-kurs. Møre og Romsdal Bondelag får tilskot til foredling på setra. Dette vil gje meir fleksibilitet godtgjersle frå BSF for å utføra denne funksjonen, som også for deltakarar på fellesseter til å drive foredling og få meir omfattar Sogn og Fjordane. Atle Frantzen ved fylkeskonto- rettferdig utmåling av tilskot til foredlinga dei driv. ret fungerer som fylkeskontakt for BSF. 54 I sitt vedtak har fylkesstyret ingen merknader til opplegget 2.-3. april: Årsmøte M&R Bygdekvinnelag, Surnadal, for i år. Styret hadde von om at hydrologiske tiltak som Arne Rekkedal, Anne Turid Myrbostad grøfting kunne kome inn i RMP i fylket. Styret vil arbeide 5. april: Årsmøte Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, vidare med tiltak for grøfting, og viser til bruken av SMIL- Skaret, Molde. Inge Martin Karlsvik. midlar i fleire kommunar. Styret er glad for at fylkesmannen 6. mai: Opning fjøs på Norsøk, Tingvoll, Gunnar Wentzel. arbeider overfor SLF om å få til ein eigen ordning for grøf- 7. juni: Repr.-skapsmøte Norges Bondelag, Lillehammer, ting. Inge Martin Karlsvik, Arild Erlien 16. august: Møte om Inn på Tunet, Fylkeshuset, Molde, SAMARBEIDET MED GJENSIDIGE Birgit Oline Kjerstad Gjensidige er Norges Bondelags samarbeidspartnar når det 29. august: Relevansgruppa for Soileffects - møte på Bio- gjeld forsikringsselskap. Vi samarbeider om gode ordningar forsk Økologisk, Tingvoll. Anne Katrine Jensen til best muleg pris med medlemsrabatt og førebyggande 30. august: Møte om økologisk handlingsplan i Møre og tiltak. Det nære samarbeidet gjennom ei årrekke betyr i Romsdal 2012-2015, Molde, Anne Katrine Jensen. praksis at det ikkje er aktuelt for lokal- eller fylkeslag å lage 31.aug-1.sept: Sekretariatskonferanse Norges Bondelag, til organisasjonsmessige tiltak saman med andre selskap. Hønefoss. Heile kontoret I følgje avtalen skal det vere årlege møter i samarbeidsut- 5.-7. september: Fylkesmannens årlege landbrukskonfe- valet mellom Bondelaget og Gjensidige på fylkesplan. ranse, Geiranger,. Fylkeskontoret. Fylkeslaget har god kontakt med tilsette i selskapet gjen- 19. september: Gjødselseminar i Oslo, Arnar Lyche nom heile året. Representantar frå Gjensidige deltek som 21. september: Samling for fylkesleiarane i Norges Bon- gjestar på fylkeslaget sitt årsmøte i mars og leiarmøtet i delag, Gardermoen, Inge Martin Karlsvik november, og dei mottek fylkeslaget sine lokallagsbrev til 22.-23. september: Leiarkonferanse Norges Bondelag, orientering. Tidlegare fylkesleiar Knut Sjømæling er styre- Gardermoen, Inge Martin Karlsvik, Arnar Lyche. leiar i Gjensidige Nordmøre og Romsdal. 26.-27. september: BSF-samling, Hadeland, Atle Frantzen 14. oktober: Kurs i korn- og kraftforpolitikk for FKNR og Bondelaget, Molde. Frå Bondelaget deltok Birgit Kjer- SAMARBEIDET MED NEI TIL EU stad, Hans Frafjord, Arnar Lyche og Arild Erlien. (Anne Johs Bae frå Averøy er fylkessekretær i ei 60 prosent stil- Katrin Jensen møtte som styremedlem for Felleskjøpet). ling. Bae har heimekontor i Averøy. Ole Kvalheim, Molde, 19. oktober: Evalueringsmøte Dyregod-dagane, Batn- er fylkesleiar. fjordsøra, Arnar Lyche. Fylkeslaget har i lokallagsbrev og andre skriv gjennom 25. oktober: Møte med landbruksavdelinga om rekrutte- året oppmoda lokallaga i Bondelaget om å hjelpe til med ringsprosjekt, Fylkeshuset, Inge Martin Karlsvik, Arnar skaffe medlemmer til Nei til EU. Det er viktig å kunne vise Lyche og Arild Erlien. til ei stadig aukande medlemsmasse. 1.-2. november: Grøftegrubling – arbeidsmøte for grøf- tekyndige, Tingvoll, Arnar Lyche REPRESENTASJON 8. november: Møte om gjerde og beiterettigheter. Gjem- 6. januar: Vestlandssamarbeidet - møte i Bergen mellom nes. Arnar Lyche Bondelaga sine arbeidsutval i Møre og Romsdal, Sogn og 14. november: Innleiing i Molde Rotary, Arnar Lyche Fjordane og Hordaland. Inge Martin Karlsvik, Birgit Kjer- 17.-19. november: Samling for Unge Bønder, Hurtigruta, stad, Gunnar Wentzel. Nestleiar Birgit Kjerstad presenterte Bondelaget då Hurtig- 12.-13. januar: Temakonferanse Norsk Landbrukssamvir- ruta låg til kai i Ålesund 19. november ke, Lillestrøm. Birgit Oline Kjerstad 21. november: Møte på Håholmen for tilsette Fylkes- 19.-20. Januar: Organisasjonssjefsamling Norges Bonde- mannen si landbruksavdeling. Foredrag om landbruks- lag Oslo. Gunnar Wentzel. meldinga, Arnar Lyche 20. januar: Møte om Dyregod-dagane, Fylkeshuset, Mol- 28.-29. november: Seminar om leder- og medarbeide- de, Arild Erlien rutvikling, Sanner, Hadeland. Arrangert av Norges Bonde- 24. Jan Regionmøte Landkreditt, Skaret, Gunnar Wentzel. lag. Heile fylkeskontoret deltok. 25. januar: Kornkonferanse i Norges Bondelag, Oslo, 9. desember: Medarbeidersamling i Landbruk Nordvest, Hans Frafjord Angvik i Gjemnes, Inge Martin Karlsvik 28. januar: Årsmøte i Samarbeidsrådet for Midt-Norge, Stjørdal, Birgit Oline Kjerstad 3. februar: Arbeidsmøte Landbruk Nordvest om jordkultur og drenering Inge Martin Karlsvik 14. februar: Arealkurs Norges Bondelag, Birgit Oline Kjerstad, Gunnar Wentzel 18. februar: Norsvin M&R Årsmøte. Inge Martin Karlsvik 7.-9. mars Bioenergi-seminar Ørland. Anne Katrine Jensen 7. mars: Møte i Kristiansund om Brann og Sikkerhet i Landbruket Erik Olufsen. 9. mars: Møte i Molde om Brann og Sikkerhet i Land- bruket Hans Frafjord 15. mars Styringsgruppa Prosjekt mjølk Nordmøre. Inge Martin Karlsvik. Fylkesbondelagas arbeidsutval på Vestlandet i Bergen 6. 23.-24 mars: Representantskapsmøte Norges Bondelag, januar 2011. F.v.: Turid Bjørndal Njåstad og Marta Oslo. Inge Martin Karlsvik, Gunnar Wentzel Bjørgum Meland (Hordaland), Jon Nummedal og Per Hilleren (Sogn og Fj.), Birgit Oline Kjerstad og Inge Martin Karlsvik (Foto: Gunnar Wentzel). 55 Kap 5. Rekneskap 2011 og budsjett 2012

Rekneskap 2011: Rekneskapet for 2011 er lagt om, ført av Norges Bon- delag og revidert saman med Norges Bondelag sine rekneskap. Bankkonto ligg også i Norges Bondelag. Rekneskap 2011: Styret sin tilråding til vedtak i årsmøtet med Rekneskapet er framleis ført etter kontantprinsippet atterhald om Norges Bondelags revisor sin slik at inntekter og utgifter er ført det året dei kjem. godkjenning:

Rekneskapet er ført etter ny kontoplan. Nytt er at m.a. Vedtak: Rekneskapet for Møre og Romsdal postane Fylkesleiar og Opplæring av tillitsvalde er teke inn i fylkeslaget sitt rekneskap. Det er difor vanskeleg Bondelag for 2011 er godkjend med atterhald om å samanlikne med postane for 2010. Norges Bondelags revisor sin godkjenning. Rekneskapet er gjort opp med eit årsoverskot på Under post 3930 Refusjonar og tilskot er m.a. kr 465.329,15. kr 400.000 til vårt prosjekt Rekruttering frå LMD via Eigenkapitalen 1.1.2012 er kr 1.473.471,49 fylkeskommunen. Ein del av kostnadene på prosjekt Rekruttering vart teke alt i 2010, medan tilskotet vart motteke juni 2011.

Rekneskapet viser ei driftsinntekt på kr. 1.777.918,75 Budsjett 2012: og ein driftskostnad på kr. 1.343.110,49. Styret sin tilråding til vedtak i årsmøtet: Renteinntekter var på kr. 30.521,78. Resultat for 2011 var kr. 465.329,15 Vedtak: Budsjett for Møre og Romsdal Bondelag 2012 godkjend. Balansen er følgende: Eiendeler: Bankinnskudd: 1.473.471,49 Gjeld og Egenkapital: Egenkapital: 1.473.471,49

Tekst Regnskap 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2012 Salgsinntekter 3000 - Salgsinntekter avgiftspliktig kr -120,00 3082 - Annonser kr -2 400,00 3091 - Adm.godtgjørelse pliktig kr -600,00 3100 - Salgsinntekter avg.fri kr -2 150,00 kr -667 200,00 3120 - Konsulentinntekter avg.fri kr -8 268,75 kr -10 000,00 3130 - Kursavgifter avg.fri kr -10 400,00 kr -10 000,00 3190 - Andre avgiftsfrie inntekter kr -8 086,00 kr -8 000,00 Sum Salgsinntekter kr -32 024,75 kr -28 000,00 Andre inntekter 3450 - Offentlige tilskudd prosjekter kr -46 789,00 kr -46 000,00 3930 - Refusjoner,tilskudd div.org. kr -502 186,00 kr -400 000,00 3990 - Rammetilskudd kr -675 367,00 kr -667 200,00 kr -680 000,00 3991 - Fylkesleder kr -267 967,00 kr -270 000,00 3992 - Opplæring tillitsvalgte kr -104 842,00 kr -106 000,00 3993 - Støtte Aktive lokallag kr -148 743,00 kr -150 000,00 Sum Andre inntekter kr -1 745 894,00 Sum Inntekter kr -1 777 918,75 kr -938 069,74 kr -1 680 000,00

Tekst Regnskap 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2012 Lønnskostnader 5040 - Telefongodtgj. tillitsv. kr 12 000,00 kr 12 000,00 5260 - Bompenger/Trekkpl.reiser kr 2 727,00 kr 3 000,00 5311 - Trekkpliktig kostgodtgjørelse kr - 5320 - Møtegodtgjørelse/daggodtgj. kr 296 000,00 kr 273 300,00 kr 300 000,00 5330 - Fast godtgj.honorar till.valgt kr 110 000,00 kr 110 000,00 5400 - Arbeidsgiveravgift kr 59 322,52 kr 60 000,00 5960 - Kurs, seminar kr 95 015,00 kr 95 000,00 5990 - Andre personalkostnader kr 1 154,00 Sum Lønnskostnader kr 576 218,52 kr 307 738,54 kr 580 000,00 Driftskostnader 6700 - Revisjons-og regnskapshono- rar kr 25 607,00 kr 26 000,00 6730 - Konsulenthonorar (ikke EDB) kr 8 000,00 kr 10 000,00 6790 - Andre fremmede tjenester kr 46 918,00 kr 20 000,00 6800 - Kontorrekvisita kr 2 692,50 6844 - Litteratur kr 3 150,00 kr 4 000,00 6940 - Porto kr -191,46 kr 4 500,00 7100 - Bilgodtgjørelse oppg.pliktig kr 69 471,95 kr 51 445,25 kr 70 000,00 7140 - Flybilletter kr 12 479,00 kr 12 500,00 7142 - Andre billetter (Taxi,tog,m.v. kr 32 090,00 kr 32 000,00 7150 - Diett u/overnatt.oppg.pliktig kr - 7210 - Interne møter kr 27 416,68 kr 27 500,00 7220 - Eksterne møter, inkl prosj rekr kr 338 557,00 kr 640 000,00 7250 - Div.tilskudd fylkeskontorer kr - 7310 - Annonser,kunngjøringer kr 15 143,75 kr 15 000,00 7312 - PR/støtteannonser kr 6 000,00 kr 6 000,00 7332 - Markedsmateriell kr 21 102,00 kr 20 000,00 7410 - Kontingenter ikke fradragsber. kr 1 733,00 7420 - Gaver,fradragsberettiget kr 1 213,00 7430 - Gaver ikke fradragsberettiget kr 3 399,50 7700 - Rammebev. fylkeskontorer kr - 7706 - Aktivitetsavh.tilb.f.medl.ktg. kr 126 800,00 kr 130 000,00 7720 - Støtte til diverse org. m.m. kr 25 400,00 kr 15 000,00 7770 - Bank og kortgebyr kr 19,00 7795 - Øreavrunding kr -108,95 Sum Driftskostnader kr 766 891,97 kr 1 032 500,00 Sum kostnader kr 1 343 110,49 kr 923 588,86 kr 1 612 500,00

Driftsresultat kr -434 808,26 kr -67 500,00

Finansresultat 8050 - Renteinntekter kr -30 521,78 kr -18 749,00 8150 - Rentekostnader kr 0,89 kr 59,00 Sum Finansresultat kr -30 520,89 kr -30 000,00

Resultat kr -465 329,15 kr -33 171,18 kr -97 500,00 57 Kap. 6 Samarbeidande rekneskapskontor i Møre og Romsdal

Bedriftnavn Kontaktperson Telefon E-Post Poststed Eide Regnskapskontor Kristoffer Bjorli 71296777 [email protected] Eide Sjømæling Regnskap Nils A. Sjømæling 71293879 [email protected] Batnfjordsøra Økonomisenteret Fræna AS 71263060 [email protected] Elnesvågen Sunndal Regnskap BA Edvin Ole Røen 71691262 [email protected] Sunndalsøra Averøy Regnskapslag AL Jon Nedal/Stig Øiestad 71517660 [email protected] Averøy Økonomitjenesten Svein Ivar Iversen 71544308 [email protected] Smøla Fredrik Mork Håskjold 70076667 [email protected] Volda Sunnmøre Regnskapssentral ANS Roger Røyset 70078470 [email protected] Volda Tustna Regnskapskontor AS Tor Guldsten 71521830 [email protected] Tustna Bøndenes Regnskapslag BA Ole Marvin Aarstad 71231850 [email protected] Eresfjord Kunderegnskap AS Oddvar Ræstad 71174004 [email protected] Aukra Norddal Rekneskapskontor AS Gerd Myren Hoel 70259660 [email protected] Valldal Kombi Regnskap & Økonomi AS Kari Stensby Ranes/ 71657080 [email protected] Surnadal Holger Skei Exact Regnskap Surnadal AS Rolv Lysø 71658990 [email protected] Surnadal Hellesylt Rekneskap AS Arild Hole 70265075 [email protected] Hellesylt

Surnadal Regnskap AS Jarle Hamnes 71655580 [email protected] Surnadal Sunnmøre Meieridistrikts Rekne- Anders H. Devold [email protected] Ålesund skapslag AL Kontor Service AS Egil Sandvik 71531348 [email protected] Tingvoll Vanylven Rekneskapslag Siv Lillenes Åmelfot 70023960 [email protected] Syvde Øko-Vest AS Hallvard Sæter 71188060 [email protected] Vestnes Kunderegnskap Rauma AS Iver Arthur Mittet 71227950 [email protected] Åndalsnes Stordal Regnskap AS 70279400 [email protected] Stordal Data Informasjon AS Ståle Øye 70049150 [email protected] Ørsta Visma Services Norge AS, avd Møre Randulf Bakken 70207820 [email protected] Haramsøy Gjemnes-Regnskap ANS Steinar Haltvik/ 71292684 [email protected] Angvik Egil Solli Regnskapstjenester AS Eli Fjærvik 71533243 [email protected] Øydegard Kroknes Regnskapskontor AS Hans Kroknes 71556368 [email protected] Vågland Bondelagets Regnskapskontor AL Laila Kristin Eidnes 71665440 [email protected] Rindal H. Aukan Regnskapskontor AS Heidi Aukan 71644040 [email protected] Lesund Økonomisenteret MRK AS Ole Nistad 71241500 [email protected] Molde Audun Flaten Regnskapskontor Audun Flaten 71555367 [email protected] Valsøyfjord Fjørtoft Rekneskap Arf Torgeir Fjørtoft 70151450 [email protected] Ålesund

75 tilsette ved rekneskapskontora på tema- og skattekurs i Geiranger 19.-21. okt (Foto: Anne T. Myrbostad). 58 Kap 7 Lokale Bondelag med leiar, fylkesstyret, sentrale tillitsvalde

59 Kap. 8. Skifte av organisasjonssjef

Organisasjonssjef Gunnar Wentzel gikk av for aldersgrense 62 år, gjeldende fra 1. august 2011. Det kom inn 10 søknader på stillinga som hadde søknads- frist 10. mai. Assisterende generalsekretær i Norges Bonde- lag, Knut Hoff og fylkesleder Inge Martin Karlsvik, intervjuet aktuelle kandidater på fylkeskontoret 27. mai. Fylkes- styret ga 30. mai innstilling til styret i Bondelagets Service- kontor AS som ansatte ny organisasjonssjef.

Arnar Lyche ble ansatt som ny organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag. Han tok til i stillinga 1. september, er 47 år, bor i Molde og driver et lite småbruk med sau på Osmarka i Gjemnes. Han er utdannet sivilagronom ved Norges Landbrukshøgskole i allsidig jordbruk, og har tidligere jobba som ringleder i

Rauma og Vestnes Forsøksring 1993-1998, avdelingsle- F. v.: Avtroppande org.-sjef Gunnar Wentzel, fylkesleiar der/jordbrukssjef i Gjemnes kommune i 11 år fra 1998 til Inge Martin Karlsvik og nytilsett organisasjonssjef Ar- 2009, og landbruksrådgiver i Landbruk Nordvest fra 2009. nar Lyche (Foto: Arild Erlien).

Fylkesstyret og tilsette takker på vegne av alle medlemmer og tillitsvalgte i Møre og Romsdal for Gunnar sin store innsats for bøndene og Bondelaget i Møre og Romsdal - for over 33 års engasjement på fylkeskontoret – fra 1. januar 1978 som organisasjons- og informasjonskonsulent før han tok over organisasjonssjefsstillinga 1. mai 1988. I alle disse årene har han satt tydelige spor etter seg, og gjort Bondelaget og landbruksnæringa i fylket synlige som samfunnsaktører.

Mange gode minner etter 33 år i Bondelaget Intervju med Gunnar fra hjemmesida til M&R Bondelag i august 2011

Gunnar Wentzel gikk 1. august av ved aldersgrense 62 år og En av bøndenes svakheter mener han er at landbruksorga- over i pensjonistenes rekker. Etter over 33 års engasjement nisasjonene er veldig oppdelt og har blitt stadig mer frag- på fylkeskontoret i Møre og Romsdal Bondelag og stor mentert i ulike grupperinger. innsats for bøndene og landbruket i fylket – frå 1. januar - Vi har grupperinger for samdrifter, korn, avlslag som går 1978 som organisasjons- og informasjonskonsulent før han ut over fag og inn i politikk. Vi trenger mer samling, og tok over organisasjonssjefsstillinga 1. mai 1988, sitter han dette har faktisk bøndene i vårt område vært opptatt av så igjen med mange gode minner. Møtet med trivelige, enga- lenge jeg har arbeidet for dem, sier Gunnar Wentzel. sjerte og dyktige medlemmer og tillitsvalgte har gitt inspirasjon, og vært noe av det kjekkeste med arbeidet for Norges Stilt opp for samvirketanken Bondelag. Samvirkeorganisasjonene, slik som fylkeslagets husvert Gjennom mange og allsidige arbeidsoppgaver opp gjen- Felleskjøpet, og Tine og Nortura-Gilde, har alltid stilt opp nom årene er det få som kjenner bøndene og landbruket i for Bondelaget. Møre og Romsdal bedre enn Gunnar Wentzel. Da han startet - Som ressursmessig lillebror i landbruksfamilien har de i Bondelaget i 1978, hadde han bak seg bl.a. utdanning i vært fantastisk støtte for Bondelaget, som har et stort organi- ”Allsidig jordbruk” ved NLH. I 1988 overtok han som orga- sasjonsapparat, men som medlemsorganisasjon avgrensa nisasjonssjef etter Asbjørn Solli. Allsidighet har da også ressurser i forhold til et stort arbeidsfelt. Så har også Bonde- preget arbeidsoppgavene i alle disse årene. Han medgir at laget forsøkt å stille opp for samvirketanken. Vi har arbeidet det har vært artig og krevende å få arbeide så bredspektret. for tilslutning til samvirket. I de siste årene har vi igjen vært opptatt av å styrke grunnlaget for vår egen kraftfôrfabrikk, Bondebevegelsen Møre og Romsdal Kornsilo. Lokale Bondelag ble faktisk Gunnar er opptatt av hva vi kan lære av de tragiske hendel- spurt om de ville ha kornsiloen før den ble bygget! Lokalise- sene som rammet landet vårt i juli. ring av anlegg vet vi av erfaring også er lokaliserende for - Vi trenger demokratiske bevegelser som står opp for landbruksproduksjonen. Slakterisamvirket har vært gjennom felles verdier. En av bøndenes styrke er evnen til å greie seg store omstillinger. Nå må vi sikre grunnlaget for produksjon selv. Men også til å stå sammen i dugnad i stort og smått, fra og omsetning i vårt fylke, mener den tidligere organisa- lokale lag til noen av landets største selskaper. sjonssjefen i Bondelaget. - Går vi utenfor oss selv ser vi hva arbeiderbevegelsen har Han trekker fram initiativet fra Bondelagets fylkesleder betydd for velferd og verdier. Tilsvarende bør spørre oss om Inge Martin Karlsvik nå i år for å arbeide for rekruttering av hvor viktig bondebevegelsen er for våre verdier. Vi bør også noen nye produsenter også til kornbaserte produksjoner. diskutere hva bondebevegelsen skal stå for framover. Det er Fylket er sterkt på de grasbaserte produksjonene. Men vi bør fellesskap og samling. Solidaritet. Samfunnsverdier. også se til at om noen produsenter slutter så bør nye komme til i åra framover.

60 Noe av det kjekkeste Noe av det kjekkeste med arbeidet for Norges Bondelag i Møre og Romsdal gjennom 33 år oppsummerer Gunnar Wentzel slik: - Møtet med trivelige, engasjerte og dyktige medlemmer og tillitsvalgte har gitt inspirasjon. Høre hva som skjer i lokallaget og heime på garden. Møtet med mange fantastiske mennesker som gjør så mye både heime og i laget, og ofte i andre oppgaver for næringa og i bygda. Med imponerende samfunnskunnskap og oppdatert på det som skjer. - Så har det gitt glede når vi har fått gjennomslag for enkeltmedlemmer eller Bondelaget sitt syn i saker. – Vi og jeg har tapt alt for mange slike saker, men også vunnet flere store og små slag. - Det gode og tillitsfulle samarbeidet med dyktige fylkesledere, og med fylkesstyrene. På fylkesstyremøtet 30. mai var det ei enkel markering Takknemlighet med kake og gåver til organisasjonssjef Gunnar Wentzel.

Gunnar sier det er med vemod og masse gode minner han har ønsket å slutte før han blir båret ut etter å ha arbeidet for Norges Bondelag i Møre og Romsdal siden 1. januar 1978, formelt fra 1. mai 1988 som organisasjonssjef. - Vemodig fordi Norges Bondelag er veldrevet, og vi har store ambisjoner, store utfordringer, og står foran store endringer internt og rundt oss. Handteringa videre av Forny- ingsutvalget i Norges Bondelag har vist ønske om å ta noen nye skritt på veien. Jeg slutter aldri å bli imponert: Organi- sasjonsarbeidet, fagligpolitisk, god økonomiforvaltning, ide- rikdom og handlingsvilje. - Et privilegium har det vært å få arbeide for noe menings- fullt, for en sak jeg har tru på og er veldig opptatt av. Det har vært motiverende å arbeide sammen med meget dyktige kolleger, og de sentralt og rundt i landet, og stadig nye engasjerte og trivelige tillitsvalgte, sier Gunnar.

”Når sant skal sies er det et fantastisk yrke” Når han tenker tilbake på over 33 år i Bondelaget, medgir han at arbeidet har blitt ”Allsidig jordbruk”, som linja hans het på NLH. Det har vært artig og krevende å få arbeide så bredspektret, og ramser opp en rekke arbeidsoppgaver han har syslet med: - I alle år det faste Bondelags-arbeidet. I tillegg sekretær for Samarbeidsrådet, som omfattet Samdistribusjonsutvalget i 10 år, og Landbruksveka i Møre og Romsdal i 7 år. Studie- arbeid. Utmarksnæring. Samfunns- og mediekontakt. Næ- ringsutvikling. Alle de store verneplanene i fylket. Rovdyr. Foredrag. Aksjoner. Stands. Utferder heime og ute. Økono- mi. Skatt. Hobbyjus. Ledet andre del av betongskadepro- sjektet i landbruket. Masse kontakter og velvilje hos de andre samvirkeorganisasjonene og tillitsfullt samarbeid med fylkeslandbrukskontoret. Kontorledelse og organisasjons- måten Bondelaget arbeidet på. Tidligere fylkesleder Jørgen drift. Styrearbeid. Opplæring. Fag. Næringspolitikk. Holte fra Volda var en sentral pådriver. Det ble arbeidet mye med kampanjer rundt GATT i 8 år før EU-kampen, og nå EU-kampen foreløpig nye 8 år med WTO. - Utenom jordbruksavtalene er GATT-WTO den enkeltsak - EU-kampen før 1994 varte i 5 år. Under EU-kampen i vi har arbeidet mest med i møter, aksjoner og media, men 1994 var Nei til EU sitt kontor vegg i vegg og Bondelags- vår baktanke har også vært at arbeid med internasjonale kontoret ett i kampanjeperioder. Bondelaget og Felleskjøpet saker gjør at vi får fram mye om verdien av norsk landbruk, stilte folk til disposisjon for oppgaver for Nei til EU. Bonde- sier Gunnar Wentzel. laget organiserte 9 busser fra fylket til den store demonstra- sjonen i Oslo i november 1994. Samarbeidsrådet stilte til Ledermøtene disposisjon det beløpet jeg foreslo. Vi hadde også god kon- Møre og Romsdal Bondelag var et av de første fylkeslagene takt med Sosialdemokrater mot EU (SME), minnes han. som tok med ledermøtene ”ut i den store verden”. - Vi tok Ledermøtet med to busser til Sverige i 1991 for å Endret måten Bondelaget arbeidet på bli mer internasjonale og få mer felles virkelighetsoppfat- Den nylig pensjonerte organisasjonssjefen mener det var ning blant tillitsvalgte i fylket. Ledermøtet med 56 lokal- flere store demonstrasjoner i Oslo som var med å endre 61 Fylkeslederne i Bondelaget som Gunnar Wentzel (i midten) har samarbeidet nært med gjennom 33 år: Først Karl Jostein Aandal. På bildet fra venstre Jørgen Holte, Guttorm Kjelsvik, Gunnar Waagen, Lars Polden, Knut Aksel Thunem og Knut Sjømæling. Ikke på bildet: Arne Magnus Aasen og Inge Martin Karlsvik. (Arkivfoto juni 2000: Arild Erlien)

9 fylkesledere Dagens fylkesleder Inge Martin Karlsvik den niende fylkeslederen Gunnar har samarbeidet med siden han begynte i Bondelaget i 1978. - Møre og Romsdal Bondelag har vært utrolig ”heldige” med fylkeslederne jeg har fått samarbeide med, sier den pensjonerte organisasjonssjefen, og nevner følgende fylkesledere (i parantes årstall som fylkesleder): Karl Jostein Aandal, Rauma (1975-1981), Jørgen Holte, Volda (1981-1988), Guttorm Kjelsvik, Vestnes (1988-1991), Gunnar Waagen, Tingvoll (1991-1994), Lars Polden, Surnadal (1994-1998), Knut Aksel Thunem, Vanylven (1998-2000), Knut Sjømæling, Gjemnes (2000-2004), Arne Magnus Aasen, Tingvoll (2004-2010) Tidl. fylkesleder Arne Magnus Aasen, landbruksdirektør Inge Martin Karlsvik, Eide (2010-) Anne Berit Løset, fylkesleder Inge Martin Karlsvik. Foran Gunnar Wentzel (Arkivfoto fra 2010 Arild Erlien) Gunnar Wentzel mener det neppe blir skrevet poesi og prosa som skildrer VG-journalistene sin innsats for land og folk. Men hyllest har blitt bonden til del gjennom århundrene. Og lagsledere til Sveits og Østerrike i 1997 i 7 dager med fly ble det meste peker stadig mer i vår retning. Bonden er karakte- så det nest billigste Ledermøtet vi arrangerte for fylkeslagets risert av andre som verdens viktigste yrkesutøver. penger. Så var det Irland i 2002. Ellers har vi hatt to leder- - Jeg skulle så gjerne ønske vi og jeg hadde fått mer gjen- møter til makta i Oslo i 2000 og i 2008, med besøk i Norges nomslag i mange store og små saker for fellesskapet og for Bondelag, Landbruksdepartementet og Stortinget. Vi har enkeltmedlemmer. Noen slike tap er tungt å bære fordi jeg hatt årsmøte eller ledermøte i Surnadal, Kristiansund, Ån- mener vi hadde en god og rett sak. Og det er mange saker og dalsnes, Molde, Stranda og Ålesund, og med innlagte utfer- ideer jeg gjerne skulle ha fulgt bedre opp. Min ambisjon er der og gardsbesøk. Årsmøtet var i Geiranger hvert andre år i at vi skulle være et fylkeskontor minst over gjennomsnittet. en periode. Det gjorde at familier og barn ble kjent med Vi har gode, erfarne dedikerte medarbeidere. Min egen rol- hverandre og bedre forstod hva vi drev med i Bondelaget, leforståelse er at organisasjonssjefen skal være synlig, et sier Gunnar Wentzel. skritt bak fylkeslederen, og en alltid beredt våpendrager. Vårt ansvar ute i organisasjonen er først og fremst å se til at Vært synlig i media ting skjer rundt oss, ikke at ting blir lagret inne i maskiner. At Bondelaget er synlig i media og i kontakt med politikere Det må vi huske på. Men nye tekniske løsninger med ulike og opinionsdannere synes han har vært viktig for at næringa programmer på bærebar PC, e-foto, mobil, e-mail, internett skal lykkes. og heimesider kunne kommet før! - Det har vi vel vært. Unntaket er under EU-kampen i 1994, da var ikke landbruksstoff av en eller annen grunn…... ”Heltidsbonde” Jeg har vært opptatt av at Bondelaget skal være en organisa- Etter over 33 år i Bondelagets tjeneste, blir nå Gunnar ”hel- sjon å stole på og regne med i det samfunnspolitiske arbei- tidsbonde” heime på garden på Strande øst for Molde. det. I oppryddinga ser jeg at det har blitt mange uttalelser for - Jeg har vært heldig som aldri har vært sjukmeldt og hå- Bondelaget og noen politiske parti og fylkeskommunen, per det varer. Jeg husker perioder med lite luft igjen i dek- pressemeldinger, artikler og leserinnlegg, og det meste har ket, særlig når jul og sommer kom. Som pensjonist er nok stått på trykk flere steder. Romsdals Budstikke tok i mange det jeg gleder meg mest til - å være ute og slippe og være år mot alt. Det meste har faktisk vært på såkalt redaksjonell inne og lide når sola skinner. Så skal det bli greit å få tatt plass uten navn på avsender. Jeg føler mange av fylkesle- igjen en del ugjort arbeid. derne har hatt ”klippekort” i media og NRK-M&R radio. Gunnar Wentzel retter en stor takk for at han har fått an- Det har også vært god kontakt med veldig hyggelige politi- ledning til å delta i arbeidet sammen med trivelige, engasjer- kere på Stortinget, fylket, ordførere og lokalpolitikere, min- te og dyktige medlemmer og tillitsvalgte, og at han har fått nes han. være med på Bondelaget. Den nylig pensjonerte organisasjonssjefen vil fortsatt være medlem i det han kaller landets største og beste desentraliserte fagorganisasjon. 62 9. Bondelagskontoret 2011

Tilsette i Møre og Romsdal Bondelag 2011: Frå venstre: organisasjonssjef Gunnar Wentzel, rådgjevar Arild Erlien, førstekonsulent Anne Turid Myrbostad og førstekonsulent Atle Frantzen. Innfelt: organisasjonssjef Arnar Lyche.

Møre og Romsdal Bondelag leiger kontorlokaler i 3. etasje MØTE- OG REISEDAGAR FOR på Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal sitt anlegg i Fan- nestrandsveien 63, Molde. Tilsette ved kontoret i 2011 var: FYLKESLAGET I 2011 Inge Martin Karlsvik 55 dager (+ 15 telefonmøter) * Gunnar K. Wentzel Org.-sjef 100 % stilling (til 1. aug) Birgit Oline Kjerstad 38 dager * Arnar Lyche Org.-sjef 100 % stilling (frå 1. sept) Anne Katrine Jensen 38 dager (Inkl Innovasjon Norge) Leiar av kontoret, personal, styreansvarleg. Lokallags- og Hans Frafjord 24 dager medlemskontakt. Næringspolitikk. Internasjonale saker. Arne Rekkedal 25 dager NTEU. Samfunnkontakt. Næringsutvikling. Naturforvalt- Erik Olufsen 15 dager (f.o.m. årsmøtet i mars) ning. Juridiske saker. Forsikring. Gunnar Wentzel 29 dager (16 reiseda./13 møteda.) Arnar Lyche 41 dager (f.o.m. 1. september) * Arild Erlien Rådgjevar 100 % stilling Arild Erlien 45 dager Stedfortreder for organisasjonssjef. Lokallags- og medlems- Atle Frantzen 27 dager kontakt. Styresekretær. Matfestivalen. Møter. Kurs. Infor- Anne Turid Myrbostad 22 dager masjon. Media. Styret og sekretariatet vil takke tillitsvalde og lokallag * Atle Frantzen Førstekonsulent 50 % stilling for innsatsen og godt samarbeid! Kontorfunksjoner. Lokallags- og medlemskontakt. Kurs. HMS. Grunneigar- og utmarkssaker. Økologisk. Den grønne Inge Martin Karlsvik (leiar) skolen. Åpen gård. BSF. Bygdeungdomslaget. Birgit Oline Kjerstad (nestleiar) Anne Katrine Jensen (styremedlem) * Anne Turid Myrbostad, Førstekonsulent 50 % stilling Hans Frafjord (styremedlem) Felles kontorfunksjoner. Rekneskap. Medlemsregisteret. Arne Rekkedal (styremedlem) Kvinnesaker. Rekneskapkontor. Sekretær Bygdekvinnelaget Erik Olufsen(1. vara)

Til kontoret er det knytta sekretariatsoppgåver for M&R Anne Turid Myrbostad (førstekonsulent) Bondelag, M&R Bygdekvinnelag, M&R Bygdeungdomslag Atle Frantzen (førstekonsulent og Bygdefolkets Studieforbund, utfører fellesoppgåver for Arild Erlien (rådgjevar) samvirkeorganisasjonane i Møre og Romsdal og har samar- Gunnar K. Wentzel (organisasjonssjef til 1. august) beid med Nei til EU og Gjensidige. Arnar Lyche (organisasjonssjef frå 1. september) 63

Møre og Romsdal Bondelag si samling for unge, nye bønder i Molde 28. og 29. januar 2011 samla over 80 deltakarar frå heile Møre og Romsdal. I forgrunnen fylkesleiar i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik, Eide og stortingsrepresentant og medlem av Næ- ringskomiteen, Else-May Botten (Ap), Molde. (Foto: Arild Erlien).