Grunnvannsundersøkelser Ved Bjelland Vannverk Utgave: 2 Dato: 2012-04-13

Marnardal Kommune

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk Utgave: 2 Dato: 2012-04-13

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 1

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 2

FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Marnardal for å utbedre vannforsyningen i Bjelland. Denne rapporten oppsummerer resultatene av grunnvannsundersøkelser som gir grunnlag for plassering og dimensjonering av to nye produksjonsbrønner. Asbjørn Dale har vært Marnardal kommunes kontaktperson for oppdraget.

Fred-Arne Sivertsen er oppdragsleder for Asplan Viak.

Trondheim 13.04.2012

Fred-Arne Sivertsen Rolf Forbord Oppdragsleder Kvalitetssikrer

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 3

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Sammendrag ...... 4 2 Innledning ...... 5 2.1 Bakgrunn ...... 5 2.2 Formål ...... 5 3 Beskrivelse av grunnvannsanlegg ...... 6 3.1 Beliggenhet ...... 6 3.2 Brønn ...... 6 3.3 Vannkvalitet ...... 7 3.4 Vannbehandling ...... 7 3.5 Tidligere grunnvannsundersøkelser ...... 7 4 Beskrivelse av grunnvannsundersøkelser ...... 9 4.1 Georadarmålinger ...... 9 4.2 Sonderboringer ...... 9 4.3 Undersøkelsesbrønner ...... 9 5 Resultater ...... 11 5.1 Georadarmålinger ...... 11 5.2 Sonderboringer ...... 12 5.3 Undersøkelsesbrønner ...... 14 5.4 Grunnvannskvalitet ...... 16 5.5 Konklusjon grunnvannsundersøkelser ...... 16 6 Forslag til plassering og dimensjonering av brønner ...... 17 6.1 Plassering av nye brønner ...... 17 6.2 Brønndimensjonering ...... 17 7 Videre arbeid ...... 19 7.1 Montering av pumper ...... 19 7.2 Prøvepumping ...... 19 7.3 Prosjektering av brønntopper ...... 19

Vedlegg 1: Georadarprofil

Vedlegg 2: Fysisk-kjemiske analyser

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 4

1 SAMMENDRAG Asplan Viak er engasjert av Marnardal kommune for å utbedre Bjelland vannverk som forsyner litt over 150 personer. Dette omfatter prosjektering av nye brønner. På grunnlag av framtidig maksimalt vannforbruk og dimensjonering av vannbehandling skal nye grunnvannsbrønner dimensjoneres for et samlet maksimalt uttak på 5 l/s.

Som grunnlag for plassering og dimensjonering av to nye løsmassebrønner er det utført hydrogeologiske forundersøkelser i området rundt eksisterende brønn basert på georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Det ble til sammen målt 6 georadarprofil med en samlet lengde på ca. 670 m og foretatt 5 sonderboringer med etablering av undersøkelsesbrønner i 2 av borehullene.

Resultatene av disse undersøkelsene viser at både løsmassetype og løsmassemektighet varierer mye innen området. Løsmassetykkelsen varierer fra 2 til min. 18 m, mens løsmassesammensetningen varierer mellom finsand og grusig sand og med et 1-2 m tykt lag av morene/grus over fjell. I både borehull 3 og 4 er det påvist egnede løsmasser med god vanngiverevne ned til minst 15 meters dyp.

Grunnvannet i undersøkelsesbrønnene er av omtrent samme fysisk-kjemisk kvalitet som i eksisterende produksjonsbrønn. Innholdet av nitrat, jern og mangan ligger klart innenfor kravene til drikkevann, og påvist innhold av kalsium gir vannet en passende alkalitet. Eneste krav til vannbehandling vil være pH-justering og lufting. For å få en ekstra hygienisk barriere anbefales UV i tillegg.

Ut fra en helhetsvurdering av flomfare og grunnvannsforhold, vil vi anbefale etablering av 2 nye brønner ved borehull 4. Brønnene bores til 15,5 meters dyp med filter fra 12-15 m under terrengnivå. Det forventes en kapasitet på minst 5 l/s pr. brønn.

For å unngå kortslutning med overflatevann under flom må brønntoppene ligge 2-3 meter over dagens terrengnivå. Det er viktig at oppfylte masser rundt brønnkummene erosjonssikres.

Etter brønnetablering må brønnene prøvepumpes i 3-6 måneder. I prøvepumpingsperioden må det foretas prøvetaking av grunnvann til både fysisk-kjemiske og bakteriologiske analyser, samt måling av grunnvannsnivået i peilebrønnene. Resultatet av prøvepumpingen vil danne grunnlag for vurdering av følgende:

- Maksimalt uttak av grunnvann over tid

- Grunnvannskvalitet over tid og behov for vannbehandling

- Eventuell revisjon av arealrestriksjoner i brønnområdet (klausuleringsplan).

I tillegg vil resultatene være nyttig for å få en godkjenning av grunnvannsanlegget i henhold til Drikkevannsforskriften.

Dagens brønn kan med fordel beholdes som reserve. Den ligger under flomvannstanden, men gir god vannkvalitet, har stor diameter og synes å være tilstrekkelig sikret mot innsiving av overflatevann.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 5

2 INNLEDNING

2.1 Bakgrunn Asplan Viak er engasjert av Marnardal kommune for å utbedre Bjelland vannverk. Vannverket forsyner i dag litt over 150 personer. Framtidig forsyning skal dimensjoneres for 300 personer. Vannforbruk i dag er i følge kommunen 150-200 m3/uke, eller i gjennomsnitt 0,3 l/s. Lekkasjeandelen er lav. På grunnlag av framtidig maksimalt vannforbruk og dimensjonering av vannbehandling settes maksimal kapasitet på nye grunnvannsbrønner til 5 l/s.

2.2 Formål Formålet med undersøkelsene er å gi grunnlag for plassering og dimensjonering av to nye produksjonsbrønner til Bjelland vannverk. Det skal etableres filterbrønner i løsmasser som skal driftes med en nedsenket pumpe i hver brønn.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 6

3 BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSANLEGG

3.1 Beliggenhet Bjelland er ei lita bygd lengst nord i Marnardal kommune i Vest-Agder. Eksisterende grunnvannsanlegg ligger i svakt skrånende terreng med utmark ned mot Skjeggestadkilen. Det er dyrket mark vest og nord for brønnområdet, mens Bjelland kirke ligger ca. 100 m mot nord.

Figur 1 Kart som viser beliggenheten til Bjelland vannverk

3.2 Brønn Vannverket har i dag bare én brønn som driftes med sugepumpe plassert i pumpehus. Brønnen ble boret av Hallingdal Bergboring i 1978 på grunnlag av en enkel hydrogeologisk forundersøkelse utført av NGU. I følge NGUs brønndatabase har brønnen en dybde på 8,27 m og en diameter på 350 mm. Det antas at brønnen er boret mot fjell.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 7

3.3 Vannkvalitet

Vannet har hatt høyt innhold av nitrat (ca. 5 mg N/l mot grenseverdi 10 mg/l i Drikkevannsforskriften). Dette skyldes mest sannsynlig avrenning fra nærliggende dyrket mark, men i følge kommunen kan lekkasje fra gjødselkjeller ha gitt enkelte høye nitratverdier i grunnvannet. Etter at forurensningen ble stanset har nitratnivået vært lavere.

Vannet har et kalsiuminnhold på 12-15 mg/l. Dette er gunstig. Det er ikke gitt at nye brønner vil gi samme resultat.

For øvrig er vannet surt (pH 5,5-6), med forholdsvis høyt innhold av karbonat, fordelt på CO2 - (”fri kullsyre”) og HCO3 (bikarbonation). Dette medfører ingen problemer av betydning. Innholdet av sulfat og klorid er noe høyere enn i overflatevann, men langt under drikkevannsforskriftens grenseverdier.

Den mikrobiologiske kvaliteten er meget god. I 2003 ble det riktignok påvist kimtall på 2-300 pr ml i råvannet. Dette kan tyde på at oppholdstiden i grunnen ikke alltid er så lang som ønskelig. Det kan også skyldes lekkasjer og/eller begroing på sugeledningen. Sugeledningen ble skiftet etter denne episoden.

3.4 Vannbehandling

Behandlingen består av desinfeksjon med UV-bestråling og pH-justering med lut (NaOH). Utstyret er fra anlegget var nytt i 1980. pH ligger i snitt på 7,2 på nettet, men med noen variasjoner. Generelt er vannkvaliteten god.

3.5 Tidligere grunnvannsundersøkelser I 1989 gjennomførte GEFO en ny grunnundersøkelse for å kartlegge strømningsmønsteret inn mot brønnen i forbindelse med vurderinger av mulig forurensning fra avløp og dyrket mark. GEFOs undersøkelser bestod av 6 sonderboringer og nedsetting av 5 peilebrønner. Boringene viser meget varierende tykkelse av sand og grus over morene/fjell. I ett punkt mellom eksisterende brønn og pumpehuset ble det påvist over 16 m med sand og grus, og rapporten påpeker at det er mulig å etablere en ny produksjonsbrønn på denne lokaliteten.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 8

Pumpehus Brønn

Aktuelt område for brønnetablering

Figur 2 Flybilde over brønnområdet med inntegning av pumpehus, eksisterende brønn og aktuelt område for boring av to nye brønner

En nøyaktig plassering og dimensjonering av nye brønner må gjøres ut fra georadarmålinger og eventuelt et par nye sonderboringer i tillegg til tidligere boringer. Disse boringene er nødvendig for å sikre seg mot boring av dårlige/mislykkede brønner.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 9

4 BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER

Grunnvannsundersøkelsene besto av georadarmålinger, sonderboringer og etablering og testpumping av to undersøkelsesbrønner inkludert vannprøvetaking og feltmålinger.

4.1 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon.

Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer.

Det er benyttet 100 MHz signal, for å oppnå maksimalt penetrasjonsdyp. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet. Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 90 m/µs (bølgehastighet i vannmettet sand). Denne hastigheten ga omtrent korrekt dyp til grunnvannsspeil og øvrige grenseflater påvist ved boring. Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene.

4.2 Sonderboringer Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kunne være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25 mm borstål med 40 mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking.

4.3 Undersøkelsesbrønner I punkt hvor sonderboringene indikerte gode forhold, er det drevet ned en 5/4” undersøkelsesbrønn påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnen er

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 10

benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå, samt til uttak av grunnvannsprøver.

Det ble også foretatt feltmålinger av temperatur og ledningsevne av utpumpet grunnvann, samt tatt grunnvannsprøver for analyse av fysisk-kjemiske parametere. På grunn av kort pumpetid er det ikke analysert på bakteriologiske parametere. Vannprøver er tatt under nivåvis opp-pumping av grunnvann for analyse av fysisk-kjemiske parametere og innhold av hovedioner (kationer og anioner) ved Analysesenteret i Trondheim.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 11

5 RESULTATER

5.1 Georadarmålinger Det ble til sammen målt 6 georadarprofil med en samlet lengde på ca. 670 m (se figur 3). Profilene er vist i vedlegg 1. Et av formålene med georadarmålingene var å undersøke dypet til fjell. Det er vanskelig å se fjelloverflaten ut fra profilene, men sammen med sonderboringer og observerte fjellblotninger er det laget en tolkning i de vedlagte profilene. Fjelldypet varierer fra 2 til over 18 m. Det er størst dyp til fjell i et område fra pumpehuset og ca. 60 m sydover. Over fjelloverflaten er det stedvis masser med dårlig reflektivitet (svake reflektorer). Dette tolkes som lag av mer finkornet materiale (silt/finsand eller morene). Enkelte profil som for eksempel profil 3 og 5 viser tydelige skrålag. Dette tolkes som sand- og grusmasser avsatt i vann (deltastruktur).

Tegnforklaring

Georadarprofil Sonderboring Sonderboring m/ Undersøkelsesbrønn G5 Boring GEFO 1989

Eks. brønn P3 G1 G4 P2

P4 P6

G2 G3 Sb3 Sb5 Sb4 P5

Sb2 Sb1 P1

Figur 3 Kart som viser plasseringen av geopradarprofil, sonderboringer, undersøkelsesbrønner, boringer GEFO 1989 og eksisterende produksjonsbrønn

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 12

Grusig sand

Fjell

Sb 4

Grusig sand

Fjell ? Finsand

Figur 4 Georadarprofil 3, samt tolket fjelloverflate, antatt løsmassetype og sonderboring 4.

5.2 Sonderboringer Det ble utført 5 sonderboringer (se figur 3). Resultatene av sonderboringene er vist i tabell 1 og 2. Sonderboring 1 og 2 ble gjort for å bestemme dypet til fjell, noe som var viktig for å kunne gi en sikrere tolkning av georadarprofil 2. Disse boringene viste fjell på hhv. 3,5 og 6,0 m. Sonderboring 3, 4 og 5 ble plassert der georadarmålingene indikerte minst 15 m med

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 13

løsmassetykkelse, og der det kan være aktuelt med plassering av nye produksjonsbrønner. På grunn av flomfare bør nye brønner plasseres så høyt i terrenget som mulig.

Sonderboring 3 viste 15,8 m til fjell. Løsmassene består av hovedsakelig grusig sand med unntak av et finsandlag mellom 10 og 11 m og hardpakket grus/morene fra 14,6 m.

I sonderboring 4 ble det påvist sand og finsand ned til 10 meters dyp og grusig sand mellom 10 og 15 m. Fra 15-16 m viste boringen grove hardpakkede masser av grus/morene.

Sonderboring 5 som ble plassert mellom Sb 3 og 4 viste grusig sand til 6 m og så sand/finsand til ca. 16 m. Fra 16 m til fjell som ble påvist på 17,5 m ble løsmassene tolket som hardpakket grus/morene.

Sonderboringene og georadarmålingene viser at både dyp til fjell og løsmassetype varierer mye innen området. Ved plassering av brønner er det særlig viktig å unngå partier med finsand.

Tabell 1 Resultatet av sonderboringer 1-3 ved Bjelland vannverk

Sonderboring Sb 1 Sb 2 Sb 3 Koordinater (VGS 063560 / 6495089 063565 / 6495095 063547 / 6495138 84 sone 33) Dyp (m) 0-1 Jord og finsand Jord og finsand Jord og stein 1-2 Finsand, 4 s Finsand, 8 s Sand, 10 s* 2-3 Grusig sand, 20 s Finsand 9 s Sand + gruskorn, 11 s 3-4 Fjell på 3,5 m Grusig sand, 12 s Sand, 8 s 4-5 Grusig sand, 14 s Grusig sand, 9 s 5-6 Grusig sand, 12 s Grusig sand, 9 s 6-7 Fjell på 6,0 m Grusig sand, 11 s 7-8 Grusig sand, 10 s 8-9 Grusig sand, 12 s 9-10 Grusig sand, 14 s 10-11 Sand/finsand 13 s, 11-12 Grusig sand, 11 s 12-13 Grusig sand, 11 s 13-14 Grusig sand, 11 s 14-15 Morene/grus fra 14,6 m 15-16 Morene, fjell på 15,8 m *Boretid pr. meter.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 14

Tabell 2 Resultatet av sonderboringer 4 og 5 ved Bjelland vannverk

Sonderboring Sb 4 Sb 5 Koordinater (33 V) 063518 / 6495105 063535 / 6495122 Dyp (m) 0-1 Myr og jord Jord og sand 1-2 Sand, 10 s*, Grusig sand, 8 s 2-3 Sand, 7 s Grusig sand, 6 s 3-4 Sand, 9 s Grusig sand, 8 s 4-5 Sand, 9 s Grusig sand, 7 s 5-6 Sand/finsand, 10 s Sand, 9 s 6-7 Sand/finsand, 12 s Sand, 10 s, 7-8 Sand/finsand, 11 s Sand, 11 s 8-9 Sand/finsand, 12 s Sand, 13 s 9-10 Sand + gruskorn 11 s Sand/finsand, 15 s 10-11 Grusig sand, 11 s Sand, fast 16 s 11-12 Grusig sand, 9 s Sand, 11 s 12-13 Sand + gruskorn, 9 s Sand/finsand, 18 s 13-14 Sand + gruskorn, 18 s Finsand, fast 25 s 14-15 Grusig sand + stein, 25 s Grusig sand, 16 s 15-16 Grus/morene, 30 s Sand, fast 18 s 16-17 Morene/grus, 30 s 17-18 Morene, fjell på 17,5 m *Boretid pr. meter.

5.3 Undersøkelsesbrønner I sonderboring 3 og 4 ble det satt ned Ø32 mm undersøkelsesbrønner for testing av løsmassenes vanngjennomgang og for prøvetaking av løsmasser og grunnvann. Resultatene er vist i tabell 3 og 4.

Resultatene viser at de beste forholdene for grunnvannsuttak fines i følgende nivå:

Borehull 3, 4-9 m og 12-15 m, samt i borehull 4, 11-15 m.

I disse nivåene er det påvist grusig sand med god vanngjennomgang. Det forvente at produksjonsbrønner ved borehull 3 og 4 vil gi mellom 5 og 10 l/s.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 15

Tabell 3 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn i sonderboring 3

Sted: Lille-Bjelland Sonderboring nr: 3 Dato: 07.03.12 Koordinater: Sone: 33 Ø-V: 063547 N-S: 6495138 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 1,2 m Merknad: 15 meter rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet Prøver 1 Temp. Ledningsevne Merknad (l/s) (°C) (mS/m) 4,5-6,0 Grusig sand Brun 1,2 5,2 22,6 Klart på 3 min. 6,0-7,5 Grusig sand Brun Middels vanngjennomgang 7,5-9,0 Grusig sand Brun 1,2 VP 7,3 25,4 God vanngjennomgang 9-10,5 Grusig sand Brun Middels vanngjennomgang 10,5-12 Sand Brun 0,7 7,4 30,7 Pumpet bare sand 12-13,5 Grusig sand Brun 1,7 VP 6,9 25,3 Klart på 20 min. 13,5-15 Grusig sand Brun 1,7 VP 6,8 24,6 Klart på 15 min.

1 VP: Vannprøve, MP: Masseprøve

Tabell 5 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn i sonderboring 4

Sted: Lille-Bjelland Sonderboring nr: 4 Dato: 07.03.12 Koordinater: Sone: 33 Ø-V: 063518 N-S: 6495105 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 1,2 m under bakkenivå Merknad: 15 meter rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet Prøver 1 Temp. Ledningsevne Merknad (l/s) (°C) (mS/m) 6,0-7,5 Grus og sand Brunt 0,3 Middels vanngjennomgang 7,5-9,0 Grusig sand Gråbrunt VP Dårlig vanngjennomgang 9,0-10,5 Grusig sand Gråbrunt 0,1 Dårlig vanngjennomgang 10,5-12 Sand Brunt 1,0 6,8 20,5 Klart på 5 min. 12-13,5 Grusig sand Brunt 1,7 VP 6,8 21,5 Klart på 3 min. 13,5-15 Grusig sand Brunt 1,5 VP 6,9 32,5 Klart på 4 min.

1 VP: Vannprøve, MP: Masseprøve

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 16

5.4 Grunnvannskvalitet Det ble til sammen tatt 5 vannprøver for analyser av fysisk-kjemiske parametere. Disse ble analysert ved Analysesenteret i Trondheim. Resultatene er vist i vedlegg 2, og følgende kan bemerkes:

1) Med unntak av pH-verdi og turbiditet tilfredsstiller alle målte parametere kravene i Drikkevannsforskriften. 2) Grunnvannet er svakt surt med en pH-verdi på mellom 5,5 og 6,2. 3) Høy turbiditet i enkelte vannprøver skyldes partikler i vannet grunnet kort pumpetid. Dette vil forsvinne ved lengere tids pumping av en produksjonsbrønn. 4) Vannprøvene har et gunstig innhold av kalsium på 10-18 mg/l. 5) Jerninnholdet varierer mellom 0,03 og 0,08 mg/l, mens manganinnholdet varierer mellom 0,003 og 0,017 mg/l. Dette er klart under grenseverdiene for jern og mangan i Drikkevannsforskriften (hhv. 0,2 og 0,05 mg/l). 6) Innholdet av nitrat er såpass lavt som 0,03 mg/l noe som indikerer ingen påvirkning fra gjødsling av dyrket mark eller avløp. 7) Alle vannprøver tatt dypere enn 12 m har fargetall mindre enn 1. 8) Det er dårlig samsvar mellom feltmålinger av elektrisk ledningsevne og laboratoriemålinger. Dette skyldes sannsynligvis at feltinstrumentet ikke var kalibrert.

Påvist grunnvannskvalitet gir ingen grunn til endringer av vannbehandling i forhold til eksisterende brønn (UV og pH-justering), men vannet bør luftes før det pumpes til nett.

5.5 Konklusjon grunnvannsundersøkelser Undersøkelsene viser en løsmassemektighet på mellom 2 og 18 m og at løsmassene består av en veksling mellom finsand og grusig sand. Like over fjell er det påvist et 1-2 m lag av grus eller morene. Nye brønner bør plasseres der det er grusig sand til størst dyp. I både borehull 3 og 4 er det påvist egnede løsmasser med god vanngiverevne ned til minst 15 meters dyp.

På grunnlag av grunnvannsundersøkelsene og kapasiteten til eksisterende brønn kan etablerte rørbrønner gi opptil 10 l/s.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 17

6 FORSLAG TIL PLASSERING OG DIMENSJONERING AV BRØNNER

6.1 Plassering av nye brønner Undersøkelsene viser at det er mulig å etablere brønner både ved sonderboring 3 og 4. Forholdene både med hensyn til vanngiverevne og vannkvalitet er nokså like på disse lokalitetene, men ved sonderboring 4 er det et tykt lag av finsand som vil gi en meget god beskyttelse av brønnfilteret.

Eksisterende brønn som er plassert 3 m fra Skjeggestadkilen, er meget flomutsatt. I følge kommunen kan flommen nå ca. 5 m høyere en normalvannstand. Under en ekstrem flom i 1987 sto vannet opp til kote 82,00. For å unngå kortslutning med forurenset overflatevann bør brønnkummene ligge tørt. Det er vanlig å bygge opp terrenget rundt produksjonsbrønner, men en oppbygging på særlig mer en 3 m vil bli svært ruvende i terrenget. Det er derfor en fordel å få plassert nye brønner så høyt som mulig i terrenget.

Borehull 3 ligger like under kote 78 moh, mens borehull 4 ligger ca. 2 m høyere. Etablering av produksjonsbrønner ved borehull 3 vil kreve en oppbygging av terrenget på minst 4 m, mens ved borehull 4 er det tilstrekkelig med ca. 1 meters fylling før brønnkummene plasseres. Det fylles så masser rundt kummene som vil få en topphøyde på ca. kote 83. Det er viktig at oppfyllingen erosjonssikres.

Ut fra en helhetsvurdering av flomfare og grunnvannsforhold, vil vi anbefale at nye brønner plasseres ved borehull 4.

6.2 Brønndimensjonering

Brønnene dimensjoneres ut fra et uttak på maks. 3 l/s pr. brønn. Selv om det ut fra kapasiteten vil være tilstrekkelig med en brønn, anbefales etablering av to brønner for å oppnå nødvendig sikkerhet i vannforsyningen. Tabell 6 gir forslag til brønndimensjonering.

Tabell 6 Brønnspesifikasjoner for produksjonsbrønner ved sonderboring 4.

Dimensjon brønnrør / filter Ø 168 mm / 160 mm

Grunnvannsnivå ved brønntopp 1,5-2,0 m (under bakkenivå)

Brønnvinkel (fra horisontal) Vertikalt

Brønnlengde Ca. 16,5 m, hvorav 1 m over bakkenivå

Filterdyp (under bakkenivå) 12-15 m

Filterlengde 3 m

Lysåpning i filter 0,75 mm

Sumprør (under bakkenivå) 0,5 m (15,0 – 15,5 m)

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 18

Brønnene plasseres hhv. 5 m nord og 3 m sør for sonderboring 4. I følge sonderboringen vil brønnfileret bli plassert i et nivå med sand og grusig sand med god vanngiverevne.

Sb 4

Figur 5 Kart som viser plassering av to nye produksjonsbrønner (blå firkanter) og inngjerding av brønnområdet.

Før brønnboringen lages det et tilbudsgrunnlag som sendes ut til utvalgte brønnboringsfirma med høy kompetanse på boring av løsmassebrønner. Brønnboringen bør følges opp av hydrogeolog for kontinuerlig vurdering av løsmassetype og vanngiverevne for optimal plassering av brønnfiltrene.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 19

7 VIDERE ARBEID 7.1 Montering av pumper

Det anbefales å installere permanente dykkpumper i begge brønnene. Dykkpumpene bør dimensjoneres for et maksimalt uttak på ca. 3 l/s mot 20 m trykkhøyde. Fra pumpene anbefaler vi Ø40 mm pumpestigerør i PEH.

7.2 Prøvepumping

Alle brønner som skal benyttes til vannforsyning bør prøvepumpes. Etter brønnboringen gjøres det først en korttids pumpetest hvor hensikten er å dokumentere brønnens hydrauliske egenskaper (maks. kapasitet, spesifikk kapasitet, transmissivitet). Etter denne testen må brønnene prøvepumpes over tid til det er oppnådd konstante forhold med hensyn til grunnvannsnivå og grunnvannskvalitet. I og med at grunnvannsanlegget har vært i drift i over 30 år med stabil kapasitet og vannkvalitet er det tilstrekkelig å prøvepumpe nye brønner i 3-6 måneder før de settes i drift. Det vil ikke være behov for etablering av flere peilebrønner.

I prøvepumpingsperioden må det foretas prøvetaking av grunnvann til både fysisk-kjemiske og bakteriologiske analyser, samt måling av grunnvannsnivået i peilebrønnene.

Det bør utarbeides en prøvepumpingsplan som gir nærmere informasjon om gjennomføring av prøvepumpingen.

Resultatet av prøvepumpingen vil danne grunnlag for vurdering av følgende:

- Maksimalt uttak av grunnvann over tid

- Grunnvannskvalitet over tid og behov for vannbehandling

- Eventuell revisjon av arealrestriksjoner i brønnområdet (klausuleringsplan).

I tillegg vil resultatene være nyttig for å få en godkjenning av grunnvannsanlegget i henhold til Drikkevannsforskriften. I og med at brønnene skal erstatte en eksisterende brønn er det ikke nødvendig å søke NVE om konsesjon for grunnvannsuttak.

Dagens brønn kan med fordel beholdes som reserve. Den ligger under flomvannstanden, men gir god vannkvalitet, har stor diameter og synes å være tilstrekkelig sikret mot innsiving av overflatevann.

7.3 Prosjektering av brønntopper Før utbyggingen av de nye brønnene må det prosjekteres brønntopper. Dette inkluderer brønnkummer/brønnhus, brønnhatter, trykksonder for pumpestyring, erosjonssikring av brønntopper, inngjerding og vannledning mellom brønner og vannbehandlingsanlegg. Vi vil komme tilbake med nærmere detaljprosjektering når brønnene er etablert.

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 20

Vedlegg 1 Georadarmålinger Bjelland

Grusig sand

Finsand

Fjell

Grusig sand

Fjell

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 21

Grusig sand

Fjell

Grusig sand

Fjell

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 22

Grusig sand

Fjell ? Finsand

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 23

Grusig sand

Finsand Fjell

Grusig sand

Fjell

Grusig sand

Fjell Finsand

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 24

Vedlegg 2 Vannanalyser Bjelland

Marnardal Kommune Asplan Viak AS

Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 25

Marnardal Kommune Asplan Viak AS