Områderegulering Og Utbygging I Feltet F5 I Mørkveslia I Myrkdalen, Voss Kommune

Innledning

NNI-Rapport 515 Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. Vurdering av virkninger

på villrein i Fjellheimen villreinområde

Arnold Håland

NNI-Rapport 515 Bergen, juni 2018

NNI Resources AS

NNI-Rapport 515 Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 1 NNI - Rapport nr. 515 Bergen, juni 2018

Tittel: Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen

Forfatter: Prosjektansvarlig:

Arnold Håland Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Resources AS

Prosjektmedarbeider: ISSN / ISBN:

Arnold Håland

Oppdragsgiver

Myrkdalen Fjellandsby AS

NNI Resources AS© Adresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Tlf. + 47 55 17 77 10, E-post: [email protected] På nettet: http://www.nni.no

Forside: Villrein i norske fjell. Foto: Wikipedia

NNI-Rapport 515 Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 2 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018.

Forord FORORD

Tiltakshaver Myrkdalen Fjellandsby AS har satt i gang en prosess med områderegulering for Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. Kjernen i planen er utbygging i feltet F5, et område som inngår i vedtatt kommunedelplan for Myrkdalen (vedtatt av Voss kommune i 2010). En utbygging, som blir en videreføring av snart ferdig utbygd Myrkdalen Fjellandsby, vil sannsynligvis omfatte både frittliggende fritidsboliger og en meir konsentrert utbygging (leilighetsbygg). I tillegg kommer ulike typer infrastruktur i feltet, så som veier, VA-anlegg, skiløyper, alpinheiser mm.

For å oppdatere og belyse nye utbyggingers relasjon til villreinen i Fjellheimen villreinområde, har tiltakshaver ønsket en vurdering av virkninger på villreinen i området, sett i forhold til de konkrete utbyggingsplaner for Mørkveslia. Ettersom utbygging og tilknyttet (nytt) friluftsliv i Myrkdalen Fjellandsby nå har pågått i over 15 år, er det også ønsket en vurdering av om utbyggingen kan ha hatt negative virkninger på villreinen i omkringliggende fjellområder, belyst ved en gjennomgang av sentrale parametre i populasjonsøkologisk sammenheng, dvs. parametre som villreinens bestandsutvikling, områdebruk og tilstand, samt jaktutbyttet i den samme perioden. Resultatet av drøftingene er også vurdert i forhold til tidligere vurderinger og antatte virkninger i NNIs konsekvensutredninger for utbyggingene i Myrkdalen (Håland mfl. 2004, Håland 2008, 2009), samt konklusjoner gitt i tilleggsutredning utført i 2009 (jfr. Jordhøy og Strand 2009).

Når det konkret gjelder arbeidet med reguleringsplan for F5 har utredningen tatt utgangspunkt i tilgjengelige villreindata i ulike kilder, konkrete utbyggingsplaner for F5 (oppdatert våren 2018) samt aktuelle og ulike friluftsaktiviteter knyttet til fremtidig drift. Rapporten er en oppdatering av NNI-Rapport 486 (2017); ny rapport er oppdatert med basis i nye avgrensninger av villreinens funksjonsområder i Fjellheimen (Naturbase), samt ulik info fra deltagelse i et temamøte for Fjellheimen villreinområde i november 2017, samt et felles møte med Villreinnemd, Villreinutvalg, Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland (avholdt i Myrkdalen den 15. mai 2018). Med basis i NNI- Rapport 486 og en del nye opplysninger er virkninger og konsekvenser for villreinen vurdert i forhold til fremlagte utbyggingsplaner for feltet F5.

NNI takker Myrkdalen Fjellandsby AS v/Nils Akselberg for oppdraget.

Bergen, 12. juni 2018

Arnold Håland Fagbiolog – Cand. real. Leder NNI Resources AS

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 3 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Innhold INNHOLD

1 INNLEDNING ...... 5 2 PLANOMRÅDET MØRKVESLIA – F5 ...... 6 3 KILDER OG KUNNSKAPSGRUNNLAG ...... 9 4 STATUS OG ENDRINGER I VILLREINSTAMMEN ...... 10 4.1 Fjellheimen villreinområde – etablering og avgrensning ...... 10 4.2 Bestand og bestandsutvikling over tid ...... 13 4.2.1 Etablering og perioden frem til 2008 ...... 13 4.2.2 Utvikling i bestanden de siste 10 år – endringer? ...... 14 4.2.3 Negative påvirkninger i perioden? ...... 14 4.2.4 Endringer i jaktutbyttet? ...... 15 4.3 Arealbruk og nøkkelområder – endringer?...... 15 4.4 Har gjennomført utbygging i Myrkdalen påvirket villreinen i Fjellheimen? ...... 19 4.5 Vil en utbygging av Mørkveslia i F5 påvirke villreinen i Fjellheimen? ...... 20 5 OPPSUMMERING ...... 23 6 REFERANSER ...... 25 7 NETTRESSURSER ...... 28 8 VEDLEGG 1 OBSERVASJONER AV VILLREIN ...... 29 8.1 Observasjoner fra Artsdatabanken ...... 29 8.2 Observasjoner i lokalt oppsyn 2008 - 2016...... 30

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 4 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Innledning 1 INNLEDNING

Fjellheimen villreinområde grenser inn i Myrkdalen, Voss kommune, både i nordvest, nord og øst. I forbindelse med planprosessen knyttet til kommunedelplan for Myrkdalen (vedtatt i 2010), ble det gjennomført en konsekvensutredning for tema villrein (Håland 2009). Tidligere, dvs. i 2004, ble virkninger av 3 fjellheiser i alpinanlegget vurdert mht virkninger på natur og arter, villrein inkludert (jfr. Håland mfl. 2004). Siden vedtatt områdeplan for Myrkdalen (2010), er ulike utbygginger i Myrkdalen Fjellandsby gjennomført, samt aktiviteter i noen mindre arealer knyttet til området Myrkdalen Vest.

Planen som nå er under utarbeiding omhandler feltet F5 (og en del omgivende arealer tilknyttet F5), dvs. et konkret areal avgrenset i fremlagt forslag til Planprogram (OPUS 2016; program vedtatt i 2017). Formålet med tiltak og planprosess er utbygging med nye hytter og leilighetsbygg, inkl. etablering av infrastruktur, i F5. Avgrenset planområde er ca 945 daa, mens feltet F5 er på 390 daa, jfr. kart vist i rapporten.

Men denne bakgrunn ble NNI forespurt om utarbeide en tematisk utredning rettet inn mot vurdering av mulige virkninger på villreinen ved en realisert utbygging av F5-feltet i Mørkveslia. En Fase I-rapport som fokuserte aktuelle problemstillingar knyttet til nye føringar i norsk naturforvaltning, ble ferdigstilt våren 2017 (Håland 2017a). Som et viktig bakteppe for vurdering av konsekvenser for villreinen ved ny utbygging i F5, er at villreinstammen knyttet til Fjellheimen villreinområde har erfart gjennomførte utbygginger i Myrkdalen i over 15 år, inkl. tilknyttede friluftsaktiviteter til destinasjonsutviklingen. Ved drøfting av mulige negative konsekvenser av en videreført utbygging (F5) er det faglig relevant å vurdere om hittil gjennomført utbygging (dvs. etter 2003) har påvirket ulike aspekter ved villreinstammen, dvs. parametre som bestandsstørrelse, bestandsstruktur, arealbruk, kroppsvekt og kondisjon, samt jaktutbyttet i perioden. Kunnskap og data, som grunnlag for drøfting av virkninger i perioden med utbygging, er hentet fra ulike eksisterende kilder, blant annet fra siste bestandsplan (jfr. Øyjordet 2015), vedtatt interkommunal plan for Fjellheimen villreinområde (Anon. 2016) og oppdatert informasjon i Naturbase. Med grunnlag i nevnte kilder og en del ny kunnskap, er vurdering av virkninger av nye utbyggingar i Mørkveslia og F5 vurdert.

Utredningen er gjennomført av fagbiolog/zoolog, Cand. real. A. Håland, leder i NNI.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 5 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Planområdet Mørkveslia – F5 2 PLANOMRÅDET MØRKVESLIA – F5

Kommunedelplanen for Myrkdalen, som ble godkjent i 2010, omhandlet det meste av arealet sentralt i Myrkdalen, samlet ca 40.000 daa (Fig. 1). I vedtatt plan ble ulike arealformål fastlagt, deriblant flere felt for fremtidig utbygging. Et av feltene er F5 som omfatter et areal på ca 390 daa (Fig. 1). Et mindre felt, S2 (med blandet formål), ligger inn mot F5 i vest (jfr. Fig. 1 og 2). I øst ligger feltet F3, ennå ikke utbygd.

Fig. 1. Avgrensning av arealet i Myrkdalen omfattet av kommunedelplan som ble vedatt i 2010. Feltet F5 er avgrenset med rød linje. Feltet S2 ligger ved F5 vestgrense (avgrenset med blått). Kilde: Tiltakshaver.

Fig. 2. Avgrensning av F5 i kommuneplanen. Tilliggende felt, S2, er vist med blå farge. Kart: Tiltakshaver.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 6 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Planområdet Mørkveslia – F5

Fig. 3. Lokalisering av planområdet Mørkveslia, samlet areal er 946 daa. Kilde: Tiltakshaver/OPUS 2016.

Feltet F5 (Fig. 2) er det aktuelle utbyggingsområdet i denne fasen, men planen som er under utarbeiding omfatter et større areal (ca 946 daa - Fig. 3). Innen dette området ligger feltet F5, samt omkringliggende LNF-områder (jfr. Fig. 1). Hele planområdet har hovedfokus i forbindelse med nye naturfaglige vurderinger (jfr. Håland 2017b), men utredningen behandler også de omkringliggende store naturområder. Vurderinger knyttet til tematikk som landskapsøkologi, økologiske barrierer, fragmentering og forflytningskorridorer for arter, er drøftet, ettersom influensområder for en art som villrein som oftest er mye større enn selve inngrepsområdet. Influensområdet er et dynamisk begrep i den forstand at influens/virkninger knyttet til en gitt utbygging varierer fra art til art. I forhold til F5 er siste og aktuelle utkast til arealbruk vist i Fig. 4.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 7 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Planområdet Mørkveslia – F5

Fig. 4. Forslag til arealbruk, infrastruktur og lokalisering av hyttetomter og leilighetsanlegg i F5. Tre delområder er avgrenset mht utbygging - A, B og C. D og E er aktuelle, nye skiheistraséer. Siste forslag mai 2018. Kilde: Tiltakshaver/OPUS.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 8 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Kilder og kunnskapsgrunnlag 3 KILDER OG KUNNSKAPSGRUNNLAG

Det foreligger et variert data- og kunnskapsgrunnlag når det gjelder villreinen i Fjellheimen. Deler er oppsummert i tidligere bestandsplan (se Nesheim 2005), i KU- rapporter (Håland mfl. 2004, Håland 2009), i andre utredninger (Jordhøy & Strand 2009) og Jordhøy (2013). En siste oversikt mht kunnskap om ulike fagtema er gitt i ny bestandsplan for villreinområdet (se Øyjordet (2016). Oppsummeringer og føringer er også gitt i nylig vedtatt interkommunal plan for Fjellheimen villreinområde (2016-2020; se Anon 2015).

Mht arealbruk innen villreinområdet foreligger det en del konkrete observasjoner i Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner.no), i Artskart (www.artskart.no) og Naturbase (www.naturbase.no). I Artskart er det for mange av observasjonsplottene ikke oppgir antall dyr, kategori dyr, dato og observatør. Det gjør dette datagrunnlaget mindre brukbart for analyser og vurderinger. En ny oppdatering mht villreinens funksjons- områder finnes tilgjengelig i Naturbase.

Ellers er det i perioden 2008 til 2016 gjennomført oppsyn i det nære influensområdet til Myrkdalen, dvs. området Finnbufjellet, Sendedalen, og omgivende fjellpartier ved fylkesgrensen og tidvis inn i deler av fjellheimen øst for rv13. Dette oppsynet er utført i regi av Myrkdalen Fjellandsby, i samarbeid med grunneigarlaget i Myrkdalen. Konkrete observasjoner fra denne oppsynsaktiviteten er tatt inn som et vurderingsgrunnlag i denne rapporten.

Vi har også søkt etter observasjoner fra andre kilder, både skriftlige og via søk på internettet. Fotografering er blitt populært i tursammenheng, og det vil nok komme en mange observasjoner via ulike nettmedia i tiden fremover, forutsatt friluftsfolket ferdes i de områder som villreinen i Fjellheimen bruker.

Når det gjelder avgrensning av villreinens ulike funksjonsområder er dette nylig oppdatert i Naturbase, uten at detaljer mht empiriske data er kjent.

Ellers har vi også kunnet rådføre oss med lokale kjentfolk i Myrkdalen (se lokale kilder).

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 9 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen 4 STATUS OG ENDRINGER I VILLREINSTAMMEN

I spørsmålet om en utbygging i Mørkveslia, innen feltet F5, vil påvirke villreinen i Fjellheimen negativt, er det flere potensielle påvirkningsfaktorer. De ulike faktorer og virkningsmekanismer er kort drøftet i det følgende.

Fysiske inngrep fra utbyggingen i Myrkdalen Fjellandsby er tidligere konkludert å være marginale mht hele villreinområdet (jfr. Håland 2008, 2009), ettersom inngrepene bare berører en svært liten del av samlet areal og heller ikke berører kjente nøkkelområder for villreinen (for eksempel kalvingsområder, beiteområder sommer og vinter eller noen av de viktige vandringskorridorer). Direkte tap av villreinens beiteressurser har derfor vært marginale. Den andre viktige påvirkningsfaktor når det gjelder villrein er menneskelige forstyrrelser av ulik karakter. Vurdering av om forstyrrelser fra ulike menneskelige aktiviteter påvirker villreinens areal- og beitebruk krever kunnskap om en rekke ulike forhold, så som 1) villreinens arealbruk gjennom årssyklus og mellom år; 2) reinens adferd og respons på forstyrrelsene (forskning har vist at denne varierer fra stamme til stamme), og ikke minst 3) karakter og omfang av de menneskelige forstyrrelser i tid og rom (jfr. Skogland 1994). Det er gjennomført mye forskning som behandler dette tema, så generelle virkningsmekanismer i tid og rom er rimelig godt kjent (jfr. Håland mfl 2004, 2009 for sentrale referanser). Konkret forskning knyttet til villreinen i Fjellheimen er ikke gjennomført, men overføring av kunnskap fra studier på andre bestander har en klar relevans. I tillegg foreligger det en del data i forvaltingsplaner og lignende kilder.

Når det gjelder Myrkdalen og omliggende fjellområder (Fjellheimen) er forholdet mellom mennesker og rein nå inne i en Fase II, ettersom utbygginger og friluftsliv i Myrkdalen har pågått i over 10 år. Det har derfor innledningsvis en faglig relevans å gjennomføre en evaluering av om gjennomført utbygging og drift har hatt en negativ påvirkning på villreinen i Fjellheimen. Som en første del av denne utredningen er en slik evaluering gjennomført, med basis i eksisterende data og informasjon vedr. både villrein og menneskelige aktiviteter. Som et innledende grunnlag er tatt med litt historisk informasjon, hentet fra Håland mfl (2004), Nesheim (2005) og Håland (2009). I KU- rapporten (2008, 2009) ble mye informasjon hentet fra villreinutvalget sin forrige bestandsplan (se Nesheim 2005). I det følgende er derfor kort omtalt: 1) Fjellheimen Villreinområde, etablering, lokalisering og avgrensing; 2) bestand og bestandsutvikling over tid, inkl. tiden etter utbyggvingen startet i Myrkdalen; 3) produksjon og jaktutbytte; 4) arealbruk og nøkkelområder og 5) oppsummering og konklusjon mht virkninger og drift av anleggene i Myrkdalen.

4.1 Fjellheimen villreinområde – etablering og avgrensning Reinen som i dag finnes i området stammer fra tamrein satt ut i fjellområdet tidlig på 1930-tallet, men tamreindrift kom i gang allerede på 1800-tallet. Tamreindriften varte frem til 1966 da stammen ble klassifisert som villrein og siden forvaltet som dette frem til i dag. Forvaltningen av stammen ble innledningsvis ivaretatt av en samskipnad av grunneiere med interesse av villrein og villreinjakt i Fjellheimen fra 1968. Et villreinutvalg ble etablert i 1997. Forvaltningsområdet for denne bestanden tok navnet Fjellheimen Villreinområde (FVO). Villreinområdet omfatter i følge ny plan (Anon. 2016) et samlet,

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 10 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen tellende areal på 1536 km2 og området ligger i kommunene Voss, Vaksdal og Modalen kommuner i Hordaland og i kommunene Aurland, Vik og Høyanger i Sogn & Fjordane (jfr. Fig. 5 for lokalisering og Fig. 6 for avgrensing av dagens villreinarea)l. Tidligere beregninger (knyttet til et noe større areal – jfr. Håland 2009,) viste størst definert villreinareal i Voss kommune (32,6%), sammen med Vik kommune (31,7%). Innenfor vedtatt tellende areal (Anon. 2016), er denne fordelingen noenlunde lik, uten at ny, vedtatt plan oppgir konkrete data for dette forhold. Geografisk ligger villreinområdet i et stort fjellområde nord for en strekning fra Straume i Vaksdal, via Voss og Nærøyfjorden og sør for Sognefjorden. I vest avgrenses området av en linje fra Modalen til Bjordal i Sogn (Fig. 4 og 5), og øst mot Aurlandsfjorden/Nærøyfjorden. Den nye, interkommunale kommunedelplanen for Fjellheimen villreinområde, ble vedtatt i 2016 (Anon. 2016).

I vedtatt plan for Fjellheimen villreinområde ble grenser mot bygdene trukket opp (jfr. Fig. 6). I Myrkdalen går grensen utenfor feltene som er planlagt benyttet for hytteutbygging (Fig. 7), mens flere av de øvre alpinanleggene ligger innenfor det som er definert som villreinareal (Fig. 7). I Fig. 8 er vist lokaliseringen av hovedanleggene (fjellandsby og skiheiser). Ut fr dette ligger det et primært influensområde, illustrert med 1 km grense ut fra ytterkant av anleggene (Fig. 8). Avstanden er valgt som illustrasjon da det ikke foreligger studier som viser konkrete fluktavstander i denne stammen. Dyr i mer skye stammer, for eksempel på Hardangervidda, har stor fluktavstand og oppviser relativt store forstyrrelsessoner på 5 – 6 km fra ulike vei/inngrep/forstyrrelsespunkter.

Fig. 5. Villreinområder i Norge. Fjellheimen villreinområde er område 10, sentralt i fjellheimen i vestNorge.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 11 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen

Fig. 6. Avgrensning av Fjellheimen villreinområde. Myrkdalen avgrenset med rødt. Kartkilde: Norsk Villreinsenter Sør, basert på vedtatt plankart i interkommunal kommundelplan for Fjellheimen villreinområde 2016 – 2027.

Fig. 7. Utsnitt av plankart for Fjellheimen villreinområde, delområde Myrkdalen. Grense for vedtatt plan (2016) og villreinareal er stiplet. Feltet F5 (i fokus i denne utredning), er vist med rødt. Lysegrønne areal er LNF- områder i vedtatt kommunedelplan for Myrkdalen (2010). Det er en begrenset overlapping mellom de avgrensede LNF-områder i kommunedelplanen for Myrkdalen og vedtatt villreinareal.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 12 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen

Fig. 8. I kartet er vist areal tatt i bruk for Myrkdalen Fjellandsby og tilknyttede alpinanlegg/skiheiser. Disse omfatter trekk fra nedre deler (fjellandsbyen) til Ondrahaugen og Vetlebotn, og 2 øvre heiser i Vetlebotn. I vest er ny heis bygget fra Hirt til Storhaugen. Feltet F5 er merket med svart (se også Fig. 1 og 2). I tilknytning til F5-feltet er 2 nye heisanlegg aktuelle, her vist med blå piler (se også Fig. 4). I kartet er også lagt inn en mulig forstyrrelsessone med avstand ca 1 km fra ytterpunkter i etablerte anlegg og aktuelle, nye anlegg (arealer over skoggrensen), dette som en illustrasjon. Fra toppunktet i ”Kari-Trå-trekket” ligger denne grensen litt utenfor kartet (og lenger inne på fjellpartiet Finnbunuten). Avgrensingen antyder et areal der avvisning av villreinen kan være et resultat.

4.2 Bestand og bestandsutvikling over tid Innledningsvis er tatt med noen historiske bestandstall, med tekst og vurderinger hentet fra Håland mfl (2004) og Håland (2009), der data/bestandstall mm ble hentet fra ulike kilder og bestandstellinger (som startet mer systematisk i 1997 – se Nesheim (2005)). Nyere data og tellinger er blant annet oppsummert av Øyjordet (2015).

4.2.1 Etablering og perioden frem til 2008

Hvor stort antall rein som fantes i tamreindriften i Vikafjellområdet foreligger ikke eksakte tall på, men det er antydet over 1200 dyr (kilde: A. Nesheim). Hvor stor bestanden var ved overgang til villreinstatus i 1966 er heller ikke kjent. Med basis i at store flokker omkom i rasulykker i henholdsvis 1973 (ca 100 dyr) og i 1980 (100-200 dyr) er det grunn til å tro at bestanden de første 10-årene var i størrelsesorden 500 og 600 vinterdyr. Det ble så gjennomført målrettede bestandstellinger fra 1997 av, både minimumstellinger og kalvetellinger. Tall som 407 dyr i 1997 og 498 dyr i 1999 gir en

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 13 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen god pekepinn på bestandsstørrelsen ved årstusenskiftet. Tellinger (kalvetellinger) i henholdsvis 1999 og 2001 viste henholdsvis 413 og 359 dyr, fordelt for det meste i 3 fostringsflokker (Vikafjellflokken på 139 dyr; Volaflokken på 144 dyr og Kringsdalsflokken på 32 dyr). Ut fra totaltellingene frem til 2008 var det ikke mulig å trekke noen konklusjon når det gjelder bestandsutviklingen i denne bestanden, men fellingstall antydet en noe lavere bestand fra 1998 av, med rundt 100 dyr felt hver høst kontra rundt 150 dyr felt i en tidligere periode 1987-1993 (Håland 2009). Tidligere, mellom 1994 og 1997, varierte avskytningen svært mye (se seinere i rapporten – data fra SSB). I de tidlige driftsplaner ble det satt mål om maksimum 600 vinterdyr, begrunnet i første rekke av tilgang til et begrenset vinterbeite (ikke uvanlig for sørnorske villreinbestander). 600 villrein vinterstid gir ca 4 dyr per km2 vinterbeite, der vinterbeitet utgjør ca 10% av samlet areal i dette forvaltningsområdet (kilde: Bestandsplanen). I forhold til vedtatte bestandsmål var bestanden derfor under god kontroll i 2008 (jfr. Håland 2008).

4.2.2 Utvikling i bestanden de siste 10 år – endringer?

Utviklingen i villreinbestanden i Fjellheimen det siste 10-året er relativt godt kjent, selv om det er vanskelig å få helt sikre totaltall ved gjennomføringer av bestands takseringene. Villrein er et typisk flokkdyr, dvs. ikke jevnt fordelt innen fjellarealet mht beitebruk. Takseringer basert på relative abundanstall er metodisk sett derfor ikke brukbar metodikk, for eksempel via bruk av linjetakseringer. Å finne alle flokker, totaltellinger, er ikke lette å gjennomføre. Strukturtellinger og kalvetellinger handler derfor om å finne et tilstrekkelig og representativt utvalg av hele bestanden. Øyjordet (2016) opplyser at det for Fjellheimen villreinstamme har det vært en uenighet om hvor stor den samlede bestanden har vært fra år til år, grunnet i nevnte vanskeligheter med å finne alle dyr ved tellingene. Kunnskap om total bestand er imidlertid viktig når jaktkvoter skal settes, og når slike data er mangelfulle gir det usikkerhet mht kvotefastsettelser.

Øyjordet (2016) angir den vestre delbestanden – Kringstad-flokken – til ca 30 dyr og lite i kontakt med delbestandene lengre øst. Flokken sentralt i Vossafjella – Volaflokken, teller mellom 90 – 100 dyr, mens den største andelen av samlet bestand i Fjellheimen, Vikafjell-flokken, har det siste 10-året talt mellom 350 – 400 dyr. SNO talte høsten 2016 (i september), 334 dyr i en enkelt flokk i Muladalen (kilde: Artskart). Dersom det fantes flere dyr, for eksempel i spredte bukkeflokker, er sannsynlig bestand i det angitte nivå (se ovenfor). Samlet bestand i Fjellheimen ligger derfor noe i overkant av 500 dyr (som et minimum). Minimumstellinger og estimert totalbestand er også vist av Øyjordet (2016) for perioden 2004 – 2015, med resultat en ganske stabil bestand i perioden. Bestanden høsten 2016 var på samme nivå (se ovenfor). Konklusjonen er at både samlet bestand og de enkelte delbestander har vært rimelig stabil det siste 10-året.

4.2.3 Negative påvirkninger i perioden?

Når det gjelder spørsmålet om negativ påvirkning av utbygging i Myrkdalen på villrein (som antatt av flere – for eksempel av Jordhøy & Strand (2009)), er det i første rekke Vikafjellflokken som er den nærmeste å vurdere effekter på. Reinen i denne delbestanden bruker begge sider av rv13 på Vikafjellet, med de østre fjellarealer som desidert viktigst, både som vinterbeiteområde (tilgang på gode vinterbeiter med intakte lavmatter er en økologisk minimumsfaktor for alle villreinbestander – jfr. Skogland

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 14 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen

(1994)), og som kalvingsområder og sommerbeiteområder (jfr. oppsummering i Øyjordet 2016). Det foreligger ikke data som antyder/viser negative bestandstrender i denne delbestanden, mao kan det konkluderes med at utbyggingen i Myrkdalen (som startet opp i 2002) ikke har hatt målbare negative effekter på Vikafjellflokkens størrelse. Hovedbarrieen rv13 over Vikafjellet har på mange måter stengt delbestanden inne i fjellområdene øst for veien, selv om kryssinger av riksveien tidvis skjer, også de siste årene (jfr. Øyjordet 2016, denne rapport).

4.2.4 Endringer i jaktutbyttet?

Ser vi på fellingstall, dvs. jaktutbyttet fra villreinområdet, viser disse en avtagende trend i antall felte dyr frem til 2004 (Fig. 9); etter det et stabilt nivå eller en liten økning i enkelte år (og en ny topp i 2014, jfr. Fig. 9). Antall felte dyr er imidlertid avhengig av en lang rekke forhold, der antatt bestandsnivå og tildelte kvoter utgjør basis, men der gjennomføring av jakten og oppnådd fellingsrate kan påvirkes av værforhold og flere andre faktorer.

Fig. 9. Fellingskvote (øvre kurve) og felte rein (nedre kurve) i Fjellheimen villreinområde 1986 – 2015. Kilde: SSB.

Et mål på om villreinstammen erfarer uønsket negativ påvirkning er helsetilstanden i bestanden, en tilstand som måles via slaktevekter og morfologiske data/tilvekst (via kjeveinnsamling). Øyjordet (2016) konkluderer med at både slaktevekter og tilvekst hos reinen i Fjellheimen viste liten variasjon over tid, dvs. det er rapportert stabile tall over perioden mht dette forhold.

4.3 Arealbruk og nøkkelområder – endringer? De viktigste beite- og kalvingsområder innen villreinområdet er vist i den første bestandsplanen, jfr. Nesheim (2005). Oppsummerte nøkkelområder og viste avgrensninger ble blant annet benyttet i KU-utredningen knyttet til Områdeplan for

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 15 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen

Myrkdalen (jfr. Håland 2009), samt i den etterfølgende utredningen fra Jordhøy & Strand (2009). Samlet bestand innen villreinområdet er delt i 3 hovedflokker – 1) Vikaflokken (knyttet i hovedsak til Vikafjellet og østre deler av Stølsheimen), 2) Volaflokken (i hovedsak knyttet til Vola-området nord i Voss kommune) og 3) Krinstadflokken knyttet til arealer vest i villreinområdet. Ser vi på plott i Artskart, jfr. Fig. 10, viser det aktuelle fjellstrøk der reinen er observert (info i Artskart er imidlertid begrenset pga antall dyr, dato og observatør ikke er oppgitt). Hovedtrekkene er at de viktigste vinterområdene ligger øst på Vikafjellet og videre østover (jfr. for eksempel Fig. 11); her ligger også det viktigste kalvingsområdet (oppdaterte data er gitt i Jordhøy (2013), og i Øyjordet (2016). Den minste flokken finnes i sørvestre deler av FVO - Kringsdalsflokken - stort sett knyttet til nedslagsfeltene i Øvstedals- og Hesjedalsvassdraget (Fig. 10). I høgfjellet mellom Teigdalen og Voss-Vossestrand-Myrkdalen finner vi den nest største delbestanden med Volaflokken, tidligere med mellom 150 og 200 dyr, seinere oppgitt til nivået 90 – 100 dyr av Øyjordet (2016). Simlene i denne flokken kalver gjennomgående vest i dette fjellområdet - frem mot kantene av Teigdalen. Den største andelen av villreinbestanden i Fjellheimen er å finne på Vikafjellet - med Vikafjellsflokken som den sentrale flokken, tidligere angitt til rundt 400 - 450 dyr, for de siste årene oppgitt til nivået 350 – 400 dyr (se ovenfor; jfr. også konkrete flokktall i vedlegg 1, jfr. Fig. 11. Det klart viktigste kalvingsområdet ligger øst for Vikafjellsvegen (Rv13), spesielt ved Muravatnet (Fig. 11), men også med noen mindre områder lokalisert lengre vest. Ellers foreligger det nesten ingen observasjoner i det nære influensområdet knyttet til Myrkdalen (Fig. 10) i denne databasen.

Noe mer konkret informasjon finnes i observasjoner i Artsobservasjoner.no, jfr. Fig. 9. Det meste av dataene er fra SNO sin oppsynsvirksomhet (jfr. vedlegg 1 for oversikt over detaljer knyttet til de ulike observasjoner vist i Fig. 11), og de fleste større flokker er registrert øst for rv13. Riksveien over Vikafjellet er en sentral barriere for villreinen i denne delen av forvaltningsområdet. Brukte trekkveier/krysningspunkter over rv13 er vist i Fig. 12 (kart fra Jordhøy 2013). De foreligger ikke data som indikerer at frekvensen av kryssinger over rv13 har endret seg det siste 10-året, men det er en mulighet for at kryssing av fostringsflokker skjer sjeldnere nå enn tidligere, dvs. at rv13 er blitt en større barriere med en økt grad av ”innelåsning” i de østre fjellområdene på Vikafjellet (jfr. også info i Øyjordet (2016). Fostringsflokker ble imidlertid observert i Ramsli- og Yngnisdalsfjellet 13. og 14. oktober 2011 (jfr. Fig. 11 og vedlegg 1), opptalt på 2 dager med henholdsvis 360 og 364 dyr. Større flokker krysser også rv13 lenger nord, med mål fjellområdet mot Arnafjorden (jfr. Fig. 11). Basert på lokal informasjon krysser sannsynligvis mindre bukkeflokker rv13 hyppigere enn de store fostringsflokkene (som generelt synes mer skye – jfr. Skogland 1994). Områdebruken er ellers nylig oppsummert og drøftet av Jordhøy (2013), samt Øygjordet (2016).

Ser vi på lokale kilder og oppsyn bruker villreinen Finnbunuten, i hovedsak bukkeflokker opp til ca 30 dyr, fra vårparten av og frem til jakt på høsten (da trekker bukkene raskt ut av området – lokale kilder). Ser vi på andre funksjonsområder som regnes som sentrale i villreinens årssyklus, kalvingsområder og beiteområder for fostringsflokker ellers i året, er det få observasjoner som viser slik bruk. En større flokk, dvs. rundt 100 dyr, ble observert i Finnbufjellet i juni/juli 2007, men det er ikke kjent om denne var en del av Volaflokken (mest sannsynlig), men også at det var dyr fra Volaflokken. Vinteren og

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 16 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen våren 2007 var svært snørik, noe som kan drevet dyr opp i de høyeste nutene der snødekket var mindre og beiteressurser tilgjengelig. Et aspekt er at gjennom vinteren (til februar), ble skitrekket Kari-trå ferdigstilt (info: Myrkdalen Fjellandsby). Andre konkrete flokker i denne størrelsesorden er ikke kjent i dette nære fjellområdet (til Fjellandsbyen) fra perioden etter utbyggingen startet opp (kun mindre bukkeflokker).

Fig. 10. Lokasjoner med observert rein i Fjellheimen. For mange av lokalitetene er det ikke oppgitt antall dyr, dato eller observatør, dvs. info har klare begrensninger. Kilde: Artskart.no.

Fig. 11. Lokasjoner med observert rein i området Vikafjell med omegn, 1997 – 2017. Myrkdalen Fjellandsby

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 17 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen og tilknyttede områder er avmerket med stiplet linje. De 4 viktige krysningspunkter over rv13 er også vist (jfr. også Fig. 12). Kilde: Artsobservasjoner.

Fig. 12. Mye brukte (grønne), litt brukte (brune) og ikke brukte (blå) trekkveier over Vikafjellsvegen. De viktigste kalvingsområdene de siste årene ligger ved Muravatnet. Kilde: Forvaltningsplanen 2016 – 2017.

Når det gjelder det nevnte kalvingsområdet nord for Vetlebotn, er dette nå i en ny oppdatering i Naturbase avgrenset (se Fig. 13). Empiriske data er imidlertid ikke kjent, dvs. frekvens og omfang av bruken av dette området er ikke detaljert i tilgjengelig informasjonsgrunnlag).

Fig. 13. I en nylig oppdatering av Naturbase er funksjonsområder for villreinen avgrenset, inkl. fjellarealer som ligger nærmest Myrkdalen Fjellandsby. Avgrenset areal med funksjon i kalvingstid er uthevet. Kilde: Naturbase.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 18 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen 4.4 Har gjennomført utbygging i Myrkdalen påvirket villreinen i Fjellheimen? I forhold til konkluderte nøkkelområder (vist i Nesheim (2005) og Øyjordet (2016), er det ikke indikasjoner på at villreinen i Fjellheimen har endret sin arealbruk de siste 15 årene, dvs. etter at utbyggingen i Myrkdalen startet opp. Hovedfordelingen mht de 3 delbestander består, og de største flokkene observeres gjennomgående i Vikafjellet, og som oftest øst for rv13 (jfr. Fig. 11, men se også Fig. 10)).

Når det gjelder vurdering av de nære fjellområders funksjon for villreinen (nærområder til Myrkdalen Fjellandsby) synes det klart at bukkeflokkenes bruk av Finnbufjellet har bestått i denne perioden, i det minste mht størrelse på observerte flokker. Om frekvensen av bruk har endret seg, eller om bruken har endret seg innen delområder i Finnbufjellet, er ukjent da studier/data ikke finnes. Lokale kilder har oppgitt at bruken av Finnbufjellet ble redusert ved utbyggingen av rv13 over Vikafjellet. Hvor ofte det har vært større flokker i dette lokale området er ikke kjent, dvs. 100+-flokken på forsommeren 2007 var kanskje unntaket fra regelen. Villreinen kan skifte bruken av nøkkelområder, for eksempel kalvingsområder, over tid, jfr. ”rotasjon i beitebruk” som et kjent fenomen i villreinens områdebruk i fjellet. Ellers kan mange andre forhold påvirke villreinens arealbruk over tid, så som tilgang på gode beiteressurser, snøforhold, forstyrrelser, rovdyr, jaktaktivitet etc.

I spørsmålet om utbyggingen av Myrkdalen Fjellandsby, inkl. tilhørende friluftsaktiviteter, har hatt innvirkning på villreinens arealbruk i de nære fjellområder (Vetlebotn, Storhaugen, Kråni til Finnbufjellet) i enkelte perioder, er det mulig, jfr. en mulig forstyrrelsessone som vist i Fig. 8. Vinterstid har Myrkdalen og de nevnte fjellavsnitt svær mye snø (gjelder de fleste år), dvs. med lav grad av attraktivitet mht vinterbeiting (selv om bukker/bukkeflokker kan trekke inn på avblåste rabber). I vårperioden, dvs. i snøsmeltingsperioden, går skiaktiviteten ned til den helt avsluttes når det er for lite snø i april-mai (variasjon mellom år). I 2017 var det brukbare snøforhold i Vetlebotn til medio mai, dvs. skiaktivitet vil da kunne ha overlappet noe med areal som kunne brukes av villreinen. I andre år, med tidligere snøsmelting, vil det være mye mindre forstyrrelser i dette området etter at heisanleggene stenges. Konklusjonen er at i enkelte år vil skiaktiviteter kunne overlappe tidsmessig med tidspunkt for kalving (i mai måned), mens i andre år vil det sannsynligvis være rolig nok til at kalvingsflokker kan bruke området. Ettersom kunnskapsgrunnlaget er dårlig når det gjelder vandringer og kvantitative data mht arealbruk, er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om det foreligger en reell arealkonflikt i dette området. Når det gjelder sommerbeiter så er det rikelig tilgjengelig innen Fjellheimen villreinområde (Nesheim 2005, Anon. 2016), i kontrast til tilgang på vinterbeiter (rundt 10% av samlet areal). Sommer og høst er det generell turvirksomhet på barmark som kan gi kontakt menneske-villrein, men denne har i perioden vært begrenset i Myrkdalen, vurdert ut fra lokal informasjon. Vei til Vetlebotn og videre turaktivitet i det området er en faktor, men dette anlegget/tilbudet var også tilstede før utbyggingen startet i Myrkdalen i 2002. Ut fra disse forhold vurderes det at det vil være mindre arealkonflikt i nærsonene til de ferdigstilte alpinanlegg i sommer- og høstsesongen (se sone i Fig. 8).

Når det gjelder selve Vikafjellet, der det meste av arealbruken fra villreinen knyttet til

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 19 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen

Vikaflokken skjer (overvintring, kalving, fostringsflokker sommer og høst), er det lite som tyder på at utbyggingen i Myrkdalen har påvirket villreinen negativt ettersom villreinstammen her i hovedsak er stabil (jfr. Anon. 2016, Øyjordet 2016), arealbruken er gjennomgående den samme, helsetilstand (vekt og kroppsstørrelse) er stabil og avkastning via jakt også er stabil og svakt økende (en nedgang ble dog observert før utbyggingen i Myrkdalen startet opp). Denne konklusjon er i tråd med de antatte virkninger/konsekvenser fremført i KU for områdeplanen for Myrkdalen (se Håland 2009), og i kontrast til antatt negative virkninger, blant annet anført av Jordhøy & Strand (2009).

4.5 Vil en utbygging av Mørkveslia i F5 påvirke villreinen i Fjellheimen? Gjennomføring av ny utbygging i Myrkdalen, dvs. i feltet F5, se siste planforslag (Fig. 4) vil medføre en god del fysiske inngrep i feltet, men ikke direkte i natur som benyttes av villreinen når det gjelder hytter og leilighetsanlegg (men se også plan om nye skisheisanlegg). Planlagt utbyggingsareal ligger i hovedsak under skoggrensen, i naturtyper og ikke minst i områder som kun helt marginalt benyttes som beiteområder for villreinen (jfr. også Håland mfl. 2004, Håland 2009). I dette perspektivet er inngrepene i F5-feltet marginale og konsekvensene må vurderes å være små, i tråd med tidligere vurderinger, dvs. nye fysiske inngrep vil i marginal grad berøre villreinens funksjonsområder (men se også om nye skiheisanlegg).

Etablering av nye hytter og leiligheter vil i første rekke kunne medføre økt ferdsel i skisesongen seinhøstes, vinter og vår, selv om etableringer av nye fritidsboliger er å anse som helårsanlegg. Ferdsel og bruk av området i den snøfrie delen av året (sommer og tidlig høst) kan teoretisk føre til økte forstyrrelser pga turaktivitet i barmarksesongen, men omfang og arealbruk av dette er usikker/ukjent. En potensiell forstyrrelsessone (jfr. Fig. 8) er imidlertid til stede, men ikke mulig å konkludere på da kunnskap om villreinens bruk av dette området ikke er til stede. Lokal kunnskap og observasjoner/fravær av observasjoner av villrein over de siste 10-år er det eneste som kan bringe litt mer sikkerhet i vurderingen på dette punktet (jfr. også nevnte konkrete observasjoner i 2007), eller via ny forskning på temaet.

Ut fra det som er nevnt og drøftet ovenfor er det muligheter for økte forstyrrelser i de nære fjellområdene på strekningen Storhaugen til Fessabotn. Lokal kunnskap om villreinens bruk av dette området konkluderer at området i første rekke har sommer- og vinterbeitefunksjon, og i første rekke for bukkeflokker. Observasjoner i Finnbufjellet de siste årene er i tråd med konkludert bruk oppgitt i Håland mfl. (2004), Håland (2009), men se også forrige kapittel mht observert sommerbruk i 2007. Det er fra forskjellig hold anført at høyfjellsområdet som skianleggene vil grense inn mot (Finnbufjellet - toppen er Finnbunuten på 1356 moh), tidligere hadde funksjon som kalvingsområde, men dette er ikke empirisk dokumentert. I en nylig oppdatering av Naturbase er et areal NØ for Vetlebotn avgrenset med funksjon kalvingsområde (se Fig. 13). Øyjordet (2016) konkluderte imidlertid med at kalvingsområdene for Vikafjellsflokken nå ligger på selve Vikafjellet, ofte rundt Muravatnet. Finnbufjellet synes derfor i første rekke å ha beitefunksjon for bukk og mindre bukkeflokker, men kalvingsfunksjonen bør

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 20 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen dokumenteres bedre (arealbruk kan endres over tid).

I tilknytning til utbygging i F5 er det også planlagt 2 nye skiheiser (og tilknyttede løypetraséer), jfr. Fig. 4. Realisering av disse tiltak vil bringe ny trafikk og økte forstyrrelser inn i en ny sone over tregrensen, med et potensial for økt grad av interaksjon med villrein. Ettersom det ikke er kjent, eller dokumentert, at dette er viktige funksjonsområder for villreinen, kan ikke konfliktnivået eller konsekvensgraden settes høyt, men et potensial for en utvidet forstyrrelsessone er til stede (se Fig. 8 der også nye skiheistraséer er vist).

I et større perspektiv er det viktig å presisere lokaliseringen at F5 (og tilknyttede skianlegg), sett i forhold til hele villreinområdet Fjellheimen, ligger helt i utkanten av 0 villreinområdet og aktiviteter lokalisert til selve skianleggene vil beslaglegge bare /00 av hele beitearealet i villreinområdet Fjellheimen (sommerbeitet) og noen % av utkanten av beiteområder ellers. Økt ferdsel i dette området kan derfor bare gi en marginal økning i forstyrrelsesnivået dersom vi ser hele villreinområdet samlet, og da i første rekke med virkning på bukker og mindre bukkeflokker og i mindre eller liten grad på fostringsflokker (simler og kalv). Et scenario med noe større grad av forstyrrelser kan skisseres dersom det på sikt legges til rette for et større omfang på skiaktiviteter og ferdsel inn på den smale fjellryggen mellom Myrkdalen og øvre deler av Eksingedalen (jfr. Håland 2004, 2009). Her ligger en potensiell viktig trekk-korridor (lokale opplysninger angir nylig bruk) og et kontaktpunkt mellom delbestandene i selve Vossafjella (Volaflokken) og Stølsheimen/ Vikafjellet (Vikafjellsflokken). En omfattende fritidsbruk av dette fjellområdet vil derfor kunne resultere i en funksjonell barriere for villreinen; større enn det som allerede finnes i dag knyttet til løypenettet og turhytter (eks. hytta i Torvedalen som ligger uheldig lokalisert i denne sammenhengen – se Håland mfl. 2004, Håland 2009). Forstyrrelser og infrastruktur har generelt større negativ virkning på simler i kalvingssesongen og på fostringsflokkene enn på bukker og bukkeflokker (eks. Nellemann et al. 2001; Vistnes & Nellemann 2001), så en slik barriereeffekt vil først kunne påvirke fostringsflokker og i mindre grad bukker og mindre bukkeflokker. Muligheten for en god vandringsdynamikk mellom delområdene i Fjellheimen Villreinområde vil også kunne økes på sikt via redusert barriereeffekt på Vikafjellet (Rv13 – viktigste barriere i dag), da det for tiden arbeides med planlegging av lange veitunneler som vil lette vandringer og utveksling i dette viktige området for villreinen i Fjellheimen.

Oppsummert, isolert sett vil etablering av nye hytter og leilighetsanlegg i F5-feltet lite sannsynlig gi negative virkninger av merkbar grad på villreinen i Fjellheimen. Fra lokalt hold, jfr. også Øyjordet (2016), henvises det til at kalving i fjellområdet Finnbunuten opphørte ikke så lenge etter bygging av Rv13 over Vikafjellet, men allikevel ble nære fjellområder benyttet av en større flokk i 2007 (Lars Mørkve pers med). En ny oppdatering av Naturbase viser nå et areal med funksjon som kalvingsområde, men detaljer er ikke kjent. I forhold til F5-feltet, og nye aktiviteter i dette området, ligger imidlertid dette fjellavsnittet relativt langt unna.

Konklusjon er at en utbygging av hytter, leilighetsanlegg og tilhørende infrastruktur i feltet F5 vil ha ubetydelige direkte virkninger på villreinen i Fjellheimen, men med en potensiell forstyrrelsessone knyttet til utbygging, og da spesielt 2 nye skiheisanlegg over

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 21 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Status og endringer i villreinstammen skoggrensen (se Fig. 8). Skissert potensiell forstyrrelsessone overlapper med arealer fastlagt som villreinområde i forvaltningssammenheng (se avgrensning i Fig. 13).

Negative konsekvenser knyttet til økt ferdsel og friluftsliv i fjellnaturen, både fra nye brukere i F5 og fra andre deler av Myrkdalen, kan avbøtes på en god måte via informasjon til brukerne og kanalisering av ferdsel utenom kjente og sårbare område. En dynamisk forvaltning og proaktiv tilnærming til tematikken innebærer at dersom (større) flokker med villrein under gitte omstendigheter skulle trekke inn i fjellandsbyens nærsoner (se Fig. 8), bør det være etablert en god varslingsrutine til fjellets brukere slik at konfliktgraden kan reduseres.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 22 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Oppsummering 5 OPPSUMMERING

Ved utbygging av nye felt i Myrkdalen, i dette tilfellet F5 – i Mørkveslia, er det reist spørsmål om tiltakene (nye fritidsboliger i form av hytter og leilighetsanlegg) vil ha negativ virkning på villreinen i Fjellheimen. En evaluering av om utbyggingen det siste 10-året har hatt negativ påvirkning på ulike forhold hos villreinen i Fjellheimen har derfor faglig relevans, og vurderinger viser at dette sannsynligvis ikke har skjedd (denne rapport), etter som bestanden i hovedsak stabil, har god avkastning, god tilvekst og med dyr i god kondisjon (stabile slaktevekter over tid). Funksjonen for bukkeflokker i Finnbufjellet synes opprettholdt, seinest med flokk på nærmere 30 dyr i april 2016 (se vedlegg 2). I enkelte spesielt snørike år, som vinter/vår 2007, kan større flokker trekke inn i Finnbufjellet og til nærsonene til fjellandsbyen, men frekvensen av slik bruk synes begrenset.

En videreført utbygging i F5-feltet i Mørkveslia vil ikke medføre direkte fysiske tap av natur og beiteressurser for villreinen, og det er ikke sannsynlig at tilknyttede friluftsaktiviteter vinterstid vil ha signifikante negative virkninger på villreinens vandringer, beitebruk og lokalisering i villreinarealets nøkkelområder. Det er villreinen i Vikafjellflokken som er nærmeste vurderingsenhet, selv om dyr fra Volaflokken i sentrale Vossafjell tidvis kan nytte Myrkdalens fjellnatur (lokal info tilsier dette uten at empiriske data bekrefter omfanget av bruken). Når det gjelder villreinstammens respons på friluftsliv og forstyrrelser var hovedmønsteret i slike påvirkningsfaktorer etablert allerede før utbyggingen i Myrkdalen kom i gang for 15 år siden. Utbyggingen i Myrkdalen har i gitt økt trafikk/ferdsel i terrenget i vinter/skisesesongen, og da i hovedsak tilknyttet selve alpinanleggene (jfr. Fig. 8). I barmarksesongen har ferdsel og turvirksomhet nok økt en del i Myrkdalens nære naturmiljøer, men høyst sannsynlig ikke inn mot villreinens kjerneområder (kalvingsområder, viktige forflytningskorridorer og sentrale beiteområder, jfr. Øyjordet (2015) for ny oppsummering av viktige delområder i villreinområdet. Aktiviteter i Myrkdalen er lite direkte rettet inn mot fjellområdene på selve Vikafjellet, og det har ikke vært noe organisert fritids/arrangementsvirksomhet fra Myrkdalen Fjellandsby som omfatter selve Vikafjellet. Rv13 har riksveistatus med jevn trafikk, særlig i sommersesongen (i vintersesongen er veien ofte stengt pga snø– og uvær), flere hytteområder, samt trafikk knyttet til åpne fjellveier (kraftanleggenes anleggsveier). Etablerte forstyrrelsesmønstre på Vikafjellet fra nevnte kilder har lenge vært tilstrekkelig grunnlag for den areal- og område bruk som Vikafjellflokken har vist de siste 10-årene, selv om småskala rotasjonsbruk av ulike beiteressurser kan ha funnet sted, jfr. drøftinger i Øyjordet (2015).

Negativ påvirkning fra ny utbygging (forstyrrelser knyttet til nye skianlegg og ferdsel i fjellnaturen) kan avbøtes via god informasjon til brukerne, samt konkret styring av ferdsel via stietablering og opplegg i arrangementer som omfatter uteaktiviteter. Slike generelle forhold gjelder også den planlagte utbygging i F5-feltet. Informasjon til fritidsbrukere og hytteeiere har allerede vært gitt i perioden siden utbyggingen i Myrkdalen ble startet opp, dette i tråd med anbefalinger om avbøtende tiltak gitt i KU- prosessen og tilknyttede fagutredninger (jfr. Håland mfl. 2004, Håland 2009). Et mål på at dette har virket er at bukkeflokker det siste 10-året, dvs. i hele utbyggingsperioden frem til nå, har benyttet beiteressursene i Finnbufjellet, også med observasjoner av

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 23 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Oppsummering bukkeflokker som er noe større enn det som ble rapportert fra tiden før utbyggingene startet opp i Myrkdalen. Finnbufjellet er det nærmeste fjellpartiet til Myrkdalen som villreinen bruker regelmessig og det foreligger ikke noen indikasjoner på redusert beitefunksjon i dette området, et område som skulle erfart en viss økning mht nye forstyrrelsesregimer fra ferdsel og turvirksomhet fra Myrkdalen. Om utbyggingen de siste 15 år har hatt avvisningseffekt for simleflokker på vei til kalving i nærsonene (se Fig. 8), er usikkert, men det er ikke kjent observasjoner av slike flokker med forflytning inn mot denne nærsonen i 10-året 2008 til 2017. I naturbase er det imidlertid nylig avgrenset et areal med funksjon for kalving (se Fig. 13)

Avbøtende tiltak er drøftet i tidligere utredninger og omfatter økt kunnskapsbygging om villreinens arealbruk gjennom året. Uten god kunnskap om dette forholdet er det vanskeligere å gjennomføre avbøtende tiltak samt gi korrekt informasjon til frilufsbrukerne i Myrkdalen. Konkrete råd, for eksempel via stiplan og etablering av nye stier, dvs. med mål om styring av ferdselen utenom de viktigste villreinområdene, er også vanskeligere å gi uten god kunnskap om villreinens arealbruk og vandringer. I perioden etter at utbyggingen startet har det være gjennomført flere informasjonstiltak fra Myrkdalen Fjellandsby i samarbeide med andre aktører, samt at det har vært gjennomført et regelmessig oppsyn, tiltak som kan ha bidratt til mindre forstyrrelser i de mest sårbare deler av villreinområdet. I fremtiden bør gode varslingsrutiner innarbeides i forhold til om villrein tar i bruk nærsonene til hytter og alpinanlegg (se Fig. 8)

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 24 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Referanser 6 REFERANSER

Andersen, R. & Hustad, H. (red.). Villrein og samfunn. NINA-temahefte 27.

Anon. 2016. Interkommunal kommunedelplan for Fjellheimen villreinområde 2016 – 2027. 18 s.

Duchense, M., Côte, S. D & Barrette, C. 2000. Responses of woodland caribou to winter ecoturism in the Charlevoix Biosphere Reserve, Canada. - Biol. Conservation 96: 311 - 317.

Engeland, S. 1989. Fjellheimen villreinområde. – Villreinen 1989: 28 – 29.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: 1 - 279.

Jordhøy, P. & Strand, O. 2009. Villreinen i Fjellheimen. Status og sårbare habitat. – NINA Rapport 411.

Jordhøy, P. 2013. Vikafjellet i Fjellheimen. Villrein i høve til nye utbygginger. – NINA Rapport 920.

Håland, A. 2001. Myrkdalen fritidssenter og fjellandsby. Områdets betydning for fugler. Fase I. Vurdering av potensielle fugleforekomster i arealer for infrastruktur. - NNI-Notat nr. 21. 14s.

Håland, A. 2002a. Myrkdalen fritidssenter og fjellandsby. Områdets betydning for fugler. Fase II. Vurdering av konsekvenser ved viktige artsfunn. - NNI-Notat nr. 22. 11 s.

Håland, A. 2002b. Myrkdalen fritidssenter og fjellandsby. Områdets betydning for fugler. Hekkende fugler i planområdet i 2002. - NNI-Rapport nr. 87. 17 s.

Håland, A. 2008. Konsekvensutredning – KU. Naturmiljø og biologisk mangfold knyttet til kommunedelplan for Myrkdalen. - NNI-Rapport 195, 74 s.

Håland, A. 2008. Konsekvensutredning – KU, deltema villrein, knyttet til kommuneplan for Myrkdalen, Voss kommune, Hordaland. Første utgave. - NNI-Rapport 196. 26 s.

Håland, A. 2009. Konsekvensutredning – KU, deltema villrein, knyttet til kommuneplan for Myrkdalen, Voss kommune, Hordaland. - NNI-Rapport 213, 33 s.

Håland, A. 2017a. Områderegulering i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. Fase I – kunnskapstatus for tema biologisk mangfold og nye føringer i naturforvaltningen. - NNI- Rapport 483,. 21 s.

Håland, A. 2017b. Områderegulering i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. Fase II – vurdering av naturverdier og avbøtende tiltak ved nye feltutbygginger. - NNI-Rapport 487, in prep.

Håland, A. & Måren, I. 2001. Finse 2001. Naturbruk og bæreevne. - NNI-Rapport nr. 72. 62 s.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 25 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Referanser

Håland, A., Stellberg, J. & Mjøs, A.T. 2004. Videre utvikling av vintersportsanlegg og hytte/hotellanlegg i Myrkdalen, Voss kommune. Myrkdalen fase II - etablering av 3 skiheiser. Konsekvensutredning - KU, tema naturmiljø. - NNI-Rapport 132, 32 s.

Kraft, A. 1981. Villrein i Norge. Viltrapport nr 18. 92 s. DVF, Trondheim.

Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s.

Nellemann, C., Jordhøy, P., Støen, O.G & Strand, O. 2000. Cumultative impacts of Turist Resorts on Wild Reindeer (Rangifer tarandus tarandus) during Winter. - Arctic 53: 9 - 17.

Nellemann, C., Vistnes, I., Jordhøy, P og Strand, O. 2001. Winter distribution of wild reindeer in relation to power lines, roads and resorts. - Biol. Conservation 101: 351 - 360.

Nellemann, C., Vistnes, I., Jordhøy, P., Strand, O. og Newton, A. 2003. Progressive impact of piecemeal infrastructure development on wild reindeer.- Biol. Conservation 113: 307 - 317.

Nesheim, A. 2005. Bestandsplan for Fjellheimen villreinområde. Rapport fra villreinutvalget, 37 s.

NOU 2013. Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. - NOU 2013-10, 66 s.

Pushmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. - NIJOS-Rapport 10/2005, 196 s.

Reimers, E. 1986. Rein og menneskelig aktivitet. - Kraft og Miljø nr. 12. 96 s.

Reimers, E., Eftestøl, S. & Colman, J. E. 2003. Villrein, skiløpere og snøscootere. - Villreinen 2003: 26 – 28.

Sigmond, E. M. O, Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge. NGU.

Skogland, T. 1994. Villrein. Fra urinnvåner til miljøbarometer. Teknologisk Forlag, Oslo. 142 s.

Statens Vegvesen 2014. Konsekvensanalyser. Håndbok V712.

Taugbøl. T. Vistad, O.I, Nellemann & Kaltenborn. 2001. Hyttebygging i Norge. En oppsummering og vurdering av ulike miljø- og samfunnsmessige effekter av hyttebygging i fjell- og skogtraktene i Sør-Norge. - NINA Oppdragsmelding 709. 64 s.

Vistnes, I. & Nellemann, C. 2001. Avoidance of cabins, roads and power lines by reindeer during calving. – J. Wildl. Manage. 64 (49): 915 – 925.

Vistnes, I., Nellemann, C., Jordhøy, P & O. Strand. 2001. Wild reindeer: impacts of progressive infrastructure development on distribution and range use. - Polar Biology 24 (7): 531 – 537.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 26 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Referanser

Wolfe, S.A., Griffith, B. & Wolfe, C.A.G. 2000. Response of reindeer and caribou to human activities. - Polar Research 19 (1): 63 - 73.

Øyjordet , I. 2016. Bestandsplan for Fjellheimen villreinområde. Rapport, 36 s.

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 27 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Nettressurser 7 NETTRESSURSER

Databaser og internettressurser

Voss kommune [http://www.voss.kommune.no/] Vik kommune [http://www.vik.kommune.no/] Hordaland Fylkeskommune [www.hordaland.no] Sogn & Fjordane Fylkeskommune [www.sfj.no] Miljøstatus i Hordaland: [http://miljostatus.no/hordaland] Naturbase [www.naturbase.no] Norsk Institutt for skog og landskap [http://www.skogoglandskap.no/] Norges Geologiske Undersøkelse [http://www.ngu.no] Statens kartverk [norgeskart.no] Norge i bilder [norgeibilder.no] Artskart [http://www.artsdatabanken.no/artskart] Wikipedia – om rein [https://no.wikipedia.org/wiki/Rein]

Lokale kilder

Lars Mørkve, Myrkdalen

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 28 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Vedlegg 1 Observasjoner av villrein 8 VEDLEGG 1 OBSERVASJONER AV VILLREIN

I tillegg til avgrensning av funksjonsområder for villreinen i Fjellheimen gjennom årssyklus, som vist i Bestandsplaner, foreligger det konkrete observasjonsdata i ulike databaser og andre kilder. Benyttet grunnslagmateriale er vist i vedlagte tabeller.

8.1 Observasjoner fra Artsdatabanken I perioden 2007 – 2017 foreligger det i Artsdatabanken en del observasjoner fra fjellområder i Vik og Voss, men ingen fra Aurland kommunes sin del av arealet.

Villrein Vik- Voss 2007-2017 Kilde: Artsobservasjoner

Antall Alder Aktivitet Lokalitet Kommune Dato Observatør 11 ind. Voksen Hann Hvilende Blåfjellet, Vik, Sf Vik 26.08.2017 Terje Haugland 95 ind. Næringssøkende Kvanndalen, Vik, Sf Vik 25.09.2013 Rein-Arne Golf 2 ind. Voksen Hann Kamper mellom hanner Vetlafjellet, Vik, Sf Vik 25.09.2013 Rein-Arne Golf 184 ind. Næringssøkende Svelgavatnet, Vik, Sf Vik 11.09.2013 Rein-Arne Golf 200 ind. Næringssøkende Prestnosi, Vik, Sf Vik 10.09.2013 Rein-Arne Golf 3 ind. Næringssøkende Ovrisvatnet, Vik, Sf Vik 28.05.2013 Jan Ove Sagerøy 13 ind. Næringssøkende Ramslifjellet, Vik, Sf Vik 11.04.2013 Øyvind Rulnes 13 ind. Næringssøkende Ygnisdalsfjellet, Vik, Sf Vik 21.03.2013 Øyvind Rulnes 351 ind. Næringssøkende Storehaugen, Vik, Sf Vik 15.10.2012 Rein-Arne Golf 25 ind. Liabakken, Vik, Sf Vik 06.01.2012 Øyvind Rulnes 364 ind. Næringssøkende Ramslifjellet, Vik, Sf Vik 14.10.2011 Rein-Arne Golf 360 ind. Næringssøkende Ygnisdalsfjellet, Vik, Sf Vik 13.10.2011 Rein-Arne Golf 153 ind. Næringssøkende Sopandefjellet, Vik, Sf Vik 16.09.2011 Rein-Arne Golf 130 ind. Næringssøkende Kjøroldenuten-Fresvik-Jordalen, Vik, Sf Vik 19.06.2011 Rein-Arne Golf 420 ind. Næringssøkende Rivedalen, Vik, Sf Vik 25.10.2010 Rein-Arne Golf 334 ind. Næringssøkende Mulafjellet, Voss, Ho Voss 13.09.2016 Rein-Arne Golf 220 ind. Næringssøkende Uraskarsfjellet, Voss, Ho Voss 26.09.2012 Rein-Arne Golf 330 ind. Næringssøkende Grungen, Voss, Ho Voss 20.08.2011 Rein-Arne Golf 200 ind. Næringssøkende Bjørndalen, Voss, Ho Voss 25.08.2007 Ragni Nordås

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 29 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018. Vedlegg 1 Observasjoner av villrein 8.2 Observasjoner i lokalt oppsyn 2008 - 2016

Tabellarisk oversikt over oppsyn i ulike fjellavsnitt Myrkdalane – Vikafjellet av lokalt oppsyn (Grunneigarlag i Myrkdalen og Myrkdalen Fjellandsby i samarbeid).

Nr År Dato Oppsynsområde Lokalitet Sone Antall Uspes Bukk Simle Kalv Aktivitet Observatør 1 2008 10.jul Høgeggi til Buførevatn Øst 1 1 Spor Jon-Arvid Himle 2 2008 18.jul Høgeggi til Buførevatn Øst Mange Mange Spor Jon-Arvid Himle 3 2008 25.jul Sendedalen - til Vetlevatn Vest 0 Jon-Arvid Himle 4 2008 09.aug Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 5 2008 23.aug Sendedalen til Finnbunuten Vest 0 Jon-Arvid Himle 6 2008 31.aug Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 7 2008 09.sep Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 8 2008 13.sep Sendedalen til Vetle Skabotn Vest 0 Jon-Arvid Himle 9 2008 21.sep Austafor & Sendedalen Begge 0 Jon-Arvid Himle 10 2008 01.okt Sendedalen - Grøndalsfjellet Vest 0 Jon-Arvid Himle 11 2009 08.jul Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 12 2009 15.sep Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 13 2009 22.jul Fylkesgrense til Sendedalen Finnbutnuten Vest 16 16 Flokk Jon-Arvid Himle 14 2009 26.jul Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 15 2009 29.jul Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 16 2009 04.aug Buførevatn til Sendedalen Finnbutnuten Begge 16 Flokk Jon-Arvid Himle 17 2009 09.aug Fylkesgrense til Sendedalen til Skjervheimgrøndalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 18 2009 16.aug Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 19 2009 23.aug Fylkesgrense til Høgeggi til Sendedalen Begge Flokk Flokk Jon-Arvid Himle 20 2009 30.aug Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 21 2009 20.sep Fylkesgrense til Høgevarde Øst 0 Jon-Arvid Himle 22 2009 04.okt Fylkesgrense til Lappcampen Rv13 0 Jon-Arvid Himle 23 2010 09.jul Sendedalen til Skabotn til Vetle Skabotn Vest 0 Jon-Arvid Himle 24 2010 16.jul Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 25 2010 23.jul Fylkesgrense til Buførevatnet Øst 0 Jon-Arvid Himle 26 2010 24.jul Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 27 2010 02.aug Sendedalen til Tverrgavlane Vest 0 Jon-Arvid Himle 28 2010 08.aug Sendedalen til Tverrgavlane Vest 0 Jon-Arvid Himle 29 2010 15.aug Sendedalen til Tverrgavlane Vest 0 Jon-Arvid Himle 30 2010 21.aug Fylkesgrense og Sendedalen Vest 1 1 Skutt Jon-Arvid Himle 31 2010 04.sep Fylkesgrense og Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 32 2010 19.sep Fylkesgrense til Buførevatnet Øst 0 Jon-Arvid Himle 33 2010 10.okt Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle

34 2014 05.jul Fylkesgrense og Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 35 2014 09.jul Fylkesgrense og Sendedalen Under Store SkabotnVest 7 7 Flokk Jon-Arvid Himle 36 2014 16.jul Fylkesgrense og Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 37 2014 23.jul Fylkesgrense og Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 38 2014 27.jul Fylkesgrense og Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 39 2014 27.jul Fylkesgrense og Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 40 2014 01.aug Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 41 2014 03.aug Fylkesgrense og austover Vetlegrungen til BuførevatnetØst 2 2 Flokk Jon-Arvid Himle 42 2014 03.aug Fylkesgrense og austover Øst 0 Flokk Jon-Arvid Himle 43 2014 05.aug Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 44 2014 12.aug Buføre - Høgevarde - Sendedalen begge 0 Jon-Arvid Himle 45 2014 16.aug Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 46 2014 17.aug Fylkesgrense til Høgevarde Øst 0 Jon-Arvid Himle 47 2014 23.aug Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 48 2014 20.sep Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 49 2014 07.okt Langs riksveien rv13 0 Jon-Arvid Himle

50 2015 15.jul Langs riksveien rv13 0 Jon-Arvid Himle 51 2015 21.jul Langs riksveien rv13 0 Jon-Arvid Himle 52 2015 28.jul Fylkesgrense og austover Høgevarde Øst 4 4 Flokk Jon-Arvid Himle 53 2015 02.aug Sendedalen og Austside til Høgevarde Høgevarde Begge 7 7 Flokk Jon-Arvid Himle 54 2015 08.aug Austafor til Buførevatn til Sendedalen Mot Buførevatnet Øst 44 44 3 flokker Jon-Arvid Himle 55 2015 16.aug Austafor til Buførevatn til Sendedalen Finnbunuten Øst Ja Flokk Flokk Jon-Arvid Himle 56 2015 23.aug Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 57 2015 30.aug Fylkesgrense til Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 58 2015 13.sep Sendedalen Vest 0 Jon-Arvid Himle 59 2015 04.okt Fylkesgrense til Høgevarde Øst 0 Jon-Arvid Himle 60 2016 03.jul Langs fylkesvei til fylkesgrense Rv13 0 Jon-Arvid Himle 61 2016 13.jul Fylkesgrense til Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 62 2016 19.jul Fylkesgrense til Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 63 2016 26.jul Fylkesgrense til Buførevatn til Sendealen Begge 0 Jon-Arvid Himle 64 2016 31.jul Fylkesgrense til Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 65 2016 03.aug Austafor til Buførevatn til Sendedalen Øst 0 Jon-Arvid Himle 66 2016 10.aug Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 67 2016 13.aug Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 68 2016 16.aug Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 69 2016 23.aug Austafor til Buførevatn til Sendedalen Begge 0 Jon-Arvid Himle 70 2016 27.aug Sendedalen til fylkesgrense vest 0 Jon-Arvid Himle 71 2016 03.sep Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 72 2016 20.sep Fylkesgrense til Buførevatn til Sendealen Begge 0 Jon-Arvid Himle 73 2016 02.okt Sendedalen vest 0 Jon-Arvid Himle 74 2016 11.okt Finnbunuten vest 0 Jon-Arvid Himle 2016 12.apr Finnbunuten Finnnunuten 27 Flokk Knut S Andersen

NNI-Rapport 515. Områderegulering og utbygging i feltet F5 i Mørkveslia i Myrkdalen, Voss kommune. 30 Vurdering av virkninger på villrein i Fjellheimen 2018.