Dato:
MØTEINNKALLING
Utvalg: Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet Møtested: Møterommet, Kunstakademiet Møtedato: 02.06.2017 Tidspunkt: 0830-1330
Eventuelt forfall må meldes snarest på epost til Andriy Osadchuk; [email protected]
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 1
Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. Orienteringssak OS 21/17 Orienteringssak - Møteprotokoll FS-Kunst 03.03.2017 2016/5317 OS 22/17 Tidleling av FoU-termin og vikarstipend 2017-2018 2017/1002 OS 23/17 Svar fra Kunstfak - Intern høring - rapport fra Strategisk 2016/490 utdanningsutvalg sin gjennomgang av studieporteføljen (del 2) OS 24/17 Orientering om arbeidet med Adm2020 2016/1514 OS 25/17 Orientering om vedtak i fullmaktssak 59-17 - prolongering av 2017/1139 styret ved Det Kunstfaglige fakultet (Kunstfak) OS 26/17 Høringssvar fra Kunstfak - rapporter ny intern organisering 2016/712 mars 2017 FS 17/17 Opprettelse av stilling - pianostemmer/tekniker 2016/9320 FS 18/17 Studieprogramevalueringer - planer, rutiner og prosedyrer 2017/3082
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
Orienteringssak
OS 21/17 Orienteringssak - Møteprotokoll FS-Kunst 03.03.2017 2016/5317
3 MØTEPROTOKOLL
Utvalg: Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet Møtested: Møterommet, Musikkonservatoriet Møtedato: 03.03.2017 Tidspunkt: 12:30-1500
Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Marianne Telle Leder Hans Stapnes Nestleder Hilde Blix Medlem Fastvitenskapelig ansattrepresentant Marte Liset Medlem Fastvitenskapelig ansattrepresentant Kjellaug Kornstad Medlem Studentrepresentant Jens Solbakken Medlem Studentrepresentant
Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lars Lien Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Silje Bræck Tøllefsen Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant Jan Gunnar Hoff Meldem Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Arne Elvemo Silje Bræck Tøllefsen Teknisk-administrativ ansattrepresentant Bjarne Isaksen Jan Gunnar Hoff Fast vitenskapelig ansattrepresentant Linda Wilhelmsen Lars Lien Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kjell Magne Mælen Dekan Anne Aagaard Fakultetsdirektør
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4 Saksliste
Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. Orienteringssaker OS 15/17 Møteprotokoll FS-Kunst 27.01.2017 2016/5317 OS 16/17 Årsrapport om HMS for 2016 ved UiT - styret 2016/8778 OS 17/17 Revisjon av Opptaksreglement MA Contemporary Art 2016/8132 OS 18/17 Mindre endring i opptaksreglement for Forfatterstudium 1 og 2 2016/8132 OS 19/17 Oppnevning av opptakskomite for Forfatterstudiet 2016/9946 OS 20/17 Oppnevning av opptakskomite for Samtidskunstutdanningen 2016/9946 Vedtakssaker FS 13/17 Møteplan fakultetsstyret Kunstfak høst 2017 2016/5317 FS 14/17 Budsjett 2017 - enheter Kunstfak 2016/7659 FS 15/17 Tildeling av små driftsmidler 2017 2017/1432 FS 16/17 Høringssvar Kunstfak - rapporter faglig organisering og 2017/1410 campusorganisering
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side 2 5 Orienteringssak
OS 15/17 Møteprotokoll FS-Kunst 27.01.2017 2016/5317
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017 Ingen merknader til referatet
OS 16/17 Årsrapport om HMS for 2016 ved UiT - styret 2016/8778
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017 Ingen merknader til orienteringssak
OS 17/17 Revisjon av opptaksreglement til master i Contemporary Art 2016/8132
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017
Merknad: Ta inn i revidert opptaksreglement at lik kjønnsrepresentasjon skal tilstrebes i opptakskomiteen
OS 18/17 Mindre endring i opptaksreglement for Forfatterstudium 1 og 2 2016/8132
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017
Merknad:Ta inn i revidert opptaksreglement at lik kjønnsrepresentasjon skal tilstrebes i opptakskomiteen
OS 19/17 Oppnevning av opptakskomite for Forfatterstudiet 2016/9946
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017 Ingen merknad til orienteringssak
OS 20/17 Oppnevning av opptakskomite for Samtidskunstutdanningen 2016/9946
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017 Ingen merknad til orienteringssak
FS 13/17 Møteplan fakultetstyret Kunstfak høst 2017 2016/5317
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret slutter seg til foreslåtte møtedatoer for høsten 2017 slik det fremgår av saksfremlegget.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side 3 6 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017
Vedtak Innstilling enstemmig vedtatt
FS 14/17 Budsjett 2017 - enheter Kunstfak 2016/7659
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret godkjenner budsjettforslag på genererte poster for Kunstfaks enheter for 2017 med de merknader som fremgår av saksfremlegget.
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017
Vedtak Innstilling enstemmig vedtatt
FS 15/17 Tildeling av små driftsmidler 2017 2017/1432
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret slutter seg til slik anbefaling av tildeling av små driftsmidler som går fram av saksframlegget og gir dekan fullmakt til å fastsette endelig tildeling jfr. merknader i saksframlegget.
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017
Vedtak Innstilling enstemmig vedtatt
Hilde Blix, Bjarne Isaksen, Linda Wilhelmsen og Marte Liset forlot møtet under behandling av sak 15/17
FS 16/17 Høringssvar Kunstfak - rapporter faglig organisering og campusorganisering 2017/1410
Innstilling til vedtak:
1. Dekan innarbeider innspill gitt i styremøtet i dokumentet utkast til høringsuttalelse. Det samme gjelder evt. innspill fra eksterne samarbeidspartnere. 2. Nytt utkast til høringsuttalelse sendes fakultetsstyret på epost med kort svarfrist.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side 4 7 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet - 03.03.2017
Vedtak Innstilling enstemmig vedtatt
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side 5 8 Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2017/1002/AAA008 Dato: 04.05.2017
ORIENTERINGSSAK
Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet 02.06.2017 22/17
Tildeling av FoU-termin og vikar/reise-stipend 2017-2018
Det vises til saksframlegg til FoU-utvalgets møte 28.04.17 – se vedlegg 1.
Kjell Magne Mælen Dekan
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 9
Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2017/1002 Dato: 28.04.2017 Saksnr.: FoU-KF 01-17
FoU-KF 01-17
Til: Fakultetsstyret Møtedato: 28.04.2017
PRIORITERING AV SØKNADER OM FOU-TERMIN OG VIKAR- OG REISESTIPEND STUDIEÅRET 2017-2018
Innstilling til vedtak 1. Anne Eriksen anbefales tildelt fem – 5 måneders FoU-termin våren eller høsten 2018 på vilkår om at det kan skaffes vikar for de undervisningsoppgaver som Eriksen er planlagt å dekke. For FoU-terminen gjelder de til enhver tid gjeldende retningslinjer for fordeling av FoU- termin vedtatt av Universitetsstyret. 2. Bjarne Isaksen anbefales tildelt fem – 5 måneders FoU-termin våren 2018 på vilkår om at det kan skaffes vikar for de undervisningsoppgaver som Eriksen er planlagt å dekke. For FoU- terminen gjelder de til enhver tid gjeldende retningslinjer for fordeling av FoU-termin vedtatt av Universitetsstyret. 3. Lars Lien anbefales tildelt eles ti – 10 – måneders FoU-termin undervisningsåret 2017-2018 på vilkår om at det kan skaffes vikar for de undervisningsoppgaver som Eriksen er planlagt å dekke. For FoU-terminen gjelder de til enhver tid gjeldende retningslinjer for fordeling av FoU-termin vedtatt av Universitetsstyret. 4. Ingrid Eliassen anbefales tildelt vikar- og reisestipend som omsøkt fra 01.08.2017 til 30.06.2018 på vilkår om at det kan skaffes vikar for de undervisningsoppgaver som Eliassen er planlagt å dekke. 5. Hoff anbefales tildelt vikar- og reisestipend som omsøkt fra 01.08.2017 til 24.09.2017 på vilkår om at det kan skaffes vikar for de undervisningsoppgaver som Eliassen er planlagt å dekke. 6. Maria Medby Tollefsen anbefales tildelt vikar- og reisestipend som omsøkt fra 01.08.2017 til 30.06.2018 på vilkår om at det kan skaffes vikar for de undervisningsoppgaver som Eliassen er planlagt å dekke.
Bakgrunn Det vises til vedlagte invitasjon – se vedlegg 1. Både FoU-termin og vikar- og reisestipend ble utlyst samtidig med søknadsfrist 01.03.17. Som vedlegg 2 finnes også retningslinjer for fordeling av FoU-termin gjeldende fra 1. januar 2017.
Tilgjengelige midler til søknader om vikar- og reise stipend
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / Postmottak Kunstfak: [email protected] / uit.no
10 Som FoU-utvalget er kjent med, er det begrensede økonomiske midler tilgjengelig for FoU-termin og vikar- og reisestipend. Midlene skal dekke vikarutgifter for den som får tildelt FoU-termin og vikarstipend, samt reiseutgifter til de som får tildelt reisestipend.
Fakultetsstyret har i sitt budsjettvedtak for 2017 avsatt 700 000 kr. til dekning av disse utgiftene. I forbindelse med behandlingen av søknader om FoU-termin våren 2013, besluttet fakultetsstyret at de vikarmidler som ikke brukes i forbindelse med innvilget FoU-termin, skal kunne brukes til kortere vikar- og reisestipend. Vi har videre, etter tilslutning fra FoU-utvalget og fakultetsstyret, innført den praksis at de midlene som ikke brukes til vikarutgifter og reisestipend skal kunne brukes til å forsterke tildelingen av små driftsmidler som universitetsdirektøren stiller til rådighet for fakultetet.
I år ble søknader om tildeling av små driftsmidler behandlet i fakultetsstyremøtet 03.03. sak 15/17 hvor den samlede sum for tildeling ble satt til kr. 242 280. Fakultetet har i ettertid mottatt en særskilt tildeling på kr. 93 227 slik at små driftsmidlerbelastningen på fakultetets budsjett for 2017 blir kr. 158 953.
Søknader for 2017-2018 - oversikt Det er kommet inn tre søknader om FoU-termin fra - Førstelektor Anne Eriksen, Drama – se vedlegg 3. Søknaden gjelder vår 2018 eller høst 2018, (alternativt fordelt på vår og høst 2018). - Førstelektor Bjarne Isaksen, Musikk – se vedlegg 4. Søknaden gjelder vårsemestret 2018. - Førsteamanuensis Lars Lien, Musikk – se vedlegg 5. Søknaden gjelder hele studieåret 2017/2018
Det er kommet inn én søknad om vikar og reisestipend fra - Universitetslektor Ingrid Eliassen, Musikk – se vedlegg 6.
Det er kommet inn tre søknader om vikarstipend fra - Førsteamanuensis Hanna Horsberg Hansen, Samtidskunst – se vedlegg 7. - Professor Jan Gunnar Hoff, Musikk – se vedlegg 8. - Førstelektor Maria Medby Tollefsen, Musikk – se vedlegg 9
Søknader for 2017-2018 - om søknadene: 1. Ad søknad om FoU-termin fra førstelektor Anne Eriksen, Drama – vedlegg 3 Eriksen søker FoU-termin i vår- eller høstsemesteret 2018 (alternativt fordelt på vår og høst 2018) for å kunne arbeide konsentrert med sitt prosjekt Drama, teater og kulturmøte. Hun planlegger å forberede og skrive en vitenskapelig artikkel med arbeidstittel «lnterkulturell kommunikasjon i drama og teater» samt utvikle kunstpedagogisk opplegg/materiale.
Kommentar til søknaden: Den omsøkte FoU-termin vil bidra til at Eriksen får avsluttet et påbegynt arbeid som vil tjene som grunnlag for videre kvalifikasjon til toppstilling samtidig som arbeidet synes å være et viktig bidrag til den faglige utviklingen i dramafaget. Undervisningsbehovet som utløses av evt. innvilget FoU-termin kan løses.
2. Ad søknad om FoU-termin fra førstelektor Bjarne Isaksen, Musikk – vedlegg 4 Isaksen søker FoU-termin i vårsemestret 2018 for å arbeide videre med prosjektet “Gendered instrumentation in the Eurovision Song Contest”. Prosjekt fokuserer på konstruksjon og distribusjon av kjønnsroller i populære TV-show, og på hvordan kjønnsrollene kan påvirke barn og unges opplevelse av egne muligheter i musikalsk utøvelse er inspirert av Balanseprosjektet (NFR) ved Det kunstfaglige fakultet.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
11 Isaksen planlegger å tilbringe en periode ved «Centre for the Study of Music, Gender and Identity (MuGI)” ved University of Huddersfield, UK – jfr. Invitasjon vedlagt søknaden.
Faggruppeleder Lillian Grethe Jensen uttaler: Jeg mener at prosjektet er relevant for både fagfeltet pedagogikk og musikkvitenskap (musikkhistorie og musikkanalyse), og vil være et positivt bidrag til arbeidet i forskningsgruppene Kunstped og MAGIC (Redaksjonell tilføyelse: Under oppstart).
Jeg synes søknaden er ryddig og tidsmessig realistisk i forhold til arbeidet med søknad om opprykk til dosent i løpet av 2018/19.
Undervisningsbehovet som utløses av evt. innvilget FoU-termin kan løses.
3. Ad søknad om FoU-termin fra førsteamanuensis Lars Lien, Musikk – vedlegg 5 Lien søker FoU-termin i undervisingsåret 2017-2018 for å utvikle nytt repertoar i samarbeid med kom hele 8 komponister som har sagt seg villig til å skrive nytt repertoar for ham i ulike konstellasjoner. Lien ønsker å delta aktivt i prosessene mot ferdige verk. I tillegg ønsker Lien å bruke tid på profilering og konsertering av hans solo-CD fra 2016. Faggruppeleder Lillian Grethe Jensen uttaler:
Godt begrunnet søknad som er faglig spennende. Søkeren viser til prosjekter som bl.a.tar sikte på kunstnerisk samarbeid på tvers av kulturer, samt framføring av nyskrevne komposisjoner for saxofonkvartett og for solosaxofon. Jeg mener at det styrker søknaden at andre faglig ansatte vil nyte godt av FOU arbeidet i prosjektet, og at det vil kunne tilføre ny kunnskap og repertoar til våre studenter.
Undervisnings- og det fagadministrative behovet som utløses av evt. innvilget FoU-termin kan løses.
4. Ad søknad om vikar- og reisestipend fra universitetslektor Ingrid Eliassen, Musikk – vedlegg 6 Eliassen søker om vikar- og reisestipend for å kunne kartlegge, dokumentere og fordype seg i norsk repertoar for trompet med det mål å løfte fram og synliggjøre ukjent repertoar, samt reflektere over hav som skal til for at et verk blir spilt flere ganger. På denne bakgrunn tar hun sikte på å bestille nye verk som er relevante for seg selv, fagmiljøet inklusive trompetstudenter. Eliassen antar at hennes prosjekt vil vare over flere år og at aktivitetene hun ønsker å gjennomføre i undervisingsåret 2017-2018 er en oppstart.
Helt konkret søker Eliassen om utvidet FoU-tid fra 20 til 40 % og kr. 30 000 i reisestipend.
Faggruppeleder Lillian Grethe Jensen uttaler:
Jeg synes det prosjektet er realistisk og relevant, dessuten er det bra at hun ser en mulighet til å starte jobben med opprykk. Ingrid mener at hun vil kunne ta seg av Hovedinstrumentundervisning i perioden, men at vi må få inn vikar i bl.a. kammer- musikk og IPB.
Undervisningsbehovet som utløses av evt. innvilget vikarstipend kan løses.
5. Ad søknad om vikarstipend fra førsteamanuensis Hanna Horsberg Hansen, Samtidskunst – vedlegg 7 Horsberg Hansen er etter dekans anbefaling, med i UiTs andre opprykksprosjekt for kvinner, med tittelen Karriereutvikling av kvinner til toppstillinger 2016-2018. Prosjektet støtter kvinner i
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3
12 førstestillinger som ønsker å søke opprykk til professor eller dosent i løpet av 2018. Det prosjektet Horsberg Hansen søker vikarstipend for å gjennomføre er en del av hennes opprykksprosjekt. I søknaden skriver hun bl.a.: Målet med prosjektet er en vitenskapelig publikasjon om kunstsamlingen på RidduDuottarMuseat i Karasjok. Prosjektet vil være en undersøkelse av historikken til samlingen og hvordan den har blitt til. Hvilke kunstneriske og samepolitiske føringer har vært styrende? Hva består samlingen av i dag og hvordan kan denne samlingen forstås som en konstruksjon av kulturarv? Første fase, innsamling av empiri, vil foregå V17-H17. Skrivearbeid og publisering V18-H18.
Forventet resultat vil være ny kunnskap og nye forståelser av samisk kunst fra vår tid og hvordan kunst inngår som en komponent i konstruksjonen av kulturarv. Empirien og forståelsene vil lede til nye problemstillinger for videre forskning.
Det følger av at Horsberg Hansen er anbefalt til opprykksprosjektet, at søkeren tilfredsstiller kravene til å motta vikarstipend. Undervisningsbehovet som utløses av evt. innvilget vikarstipend kan løses.
6. Ad søknad om vikarstipend fra professor Jan Gunnar Hoff, Musikk – vedlegg 8 Hoff søker om vikarstipend for å kunne gjennomføre følgende: • Innspilling av trioplate med Anders Jormin og Audun Kleive i september 2017 • Turnévirksomhet med jazztrio (Oslo, Bergen, Tønsberg m.fl.) • Turné med Arvid Martinsen Band, Hemnesjazz m.m. • Sluttføring av 3 noteutgivelser: o ”Terra Nova” for mezzo og piano o Jan Gunnar Hoff songbook” (jazz realbook med egne låter o ”Stille lys”, en pianobok med nordnorske julesanger m.m. Perioden det søkes om kompletterer en omfattende publisering fra undertegnede i 2017: 3 notebøker, 2 CD- utgivelser. Det er dermed viktig for meg å ha rom for å fullføre dette før 1.10.2017
Faggruppeleder Lillian Grethe Jensen uttaler:
Dette er en begrenset periode og det ser ut som Jan Gunnar kan ta seg av sine undervisningsoppgaver hos oss utenom ukene 33. til og med uke 38.
Undervisningsbehovet som utløses av evt. innvilget vikarstipend kan løses.
7. Ad søknad om vikarstipend fra førstelektor Maria Medby Tollefsen, Musikk – vedlegg 9 Medby Tollefsen er med i førstelektorprogrammet. Hennes periode i programmet avsluttes ved utgangen av inneværende undervisningsår. Hun søker nå om å få fortsette med en utvidet FoU-tid lik 50 % neste undervisningsår for å videreføre de FoU-prosjektene jeg holder på med. • Arbeidet med appen Harmoniske vendinger. Ferdigstille de første 5 ”kapitlene”. • Arbeid med appen Musicificium, som nå er i startgropen. Ferdigstille demoversjon.
Faggruppeleder Lillian Grethe Jensen uttaler: Uten tvil viktig relevant for våre utdanninger både for utøvende og pedagogiske fag.
Undervisningsbehovet som utløses av evt. innvilget vikarstipend kan løses.
Søknader for 2017-2018 – økonomi: De tre søknadene – Eriksen, Isaksen og Lien – om FoU-termin er beregnet til å utløse vikarbehov for 830 000 kr. Det overstiger avsatte midler med på 2016 budsjettet med kr. 130 000.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4
13
Tre av søknadene om vikarstipend – Eliassen, Hoff og Medby Tollefsen – er beregnet til å utløse vikarbehov for 469 000 kr. Til sammen er søknadene til begge typen ordninger beregnet til å utløse vikarbehov for kr. 1 299 000. Tidligere års avsetninger til FoU-termin, vikar-/reisestipend og små driftsmidler er ikke oppbrukt. Tilgjengelige midler er omlag 1, 5 mill. kr.
Horsberg Hansens søknad er ikke beregnet fordi et utløst vikarbehov ikke skal dekkes av midlene avsatt til dette formålet, men av det ordinære driftsbudsjettet til Kunstakademiet. Det følger av at fakultetet har forpliktet seg til å sette inn nødvendig vikar for å sørge for at de som er med i opprykksprosjektet får best mulig vilkår for sitt opprykksarbeid. Søknaden avgjøres dermed administrativt.
Søknader for 2017-2018 – konklusjon: Alle søknadene tilfredsstiller gjeldende retningslinjer.
Det anbefales at alle søknadene imøtekommes med det resultat at årets tildeling overstiger de i 2017- budsjettet avsatte midler på kr. 700 000 og at det således trekkes kr. 599 000 av avsetningene.
Det er en forutsetning at det kan skaffes vikar for de undervisningsoppgaver som søkerne er planlagt å dekke.
Når det gjelder Hanna Horsberg Hansens søknad vil den bli administrativt imøtekommet – jfr. kommentaren ovenfor.
Kjell Magne Mælen Dekan
Vedlegg: Vedlegg 1: Invitasjon til å søke FoU-termin og vikar og reisestipend for studieåret 2017-2018 Vedlegg 2: Reviderte retningslinjer for fordeling av FoU-termin gjeldende fra 1. januar 2017. Vedlegg 3: Søknad om FoU-termin – Anne Eriksen, Drama Vedlegg 4: Søknad om FoU-termin – Førstelektor Bjarne Isaksen, Musikk Vedlegg 5: Søknad om FoU-termin – Førsteamanuensis Lars Lien, Musikk Vedlegg 6: Søknad om vikar- og reisestipend – Universitetslektor Ingrid Eliassen, Musikk Vedlegg 7: Søknad om vikarstipend – Førsteamanuensis Hanna Horsberg Hansen, Samtidskunst Vedlegg 8: Søknad om vikarstipend – Professor Jan Gunnar Hoff, Musik Vedlegg 9: Søknad om vikarstipend – Førstelektor Maria Medby Tollefsen, Musikk
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 5
14
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET Vår ref.: 2017/1002 Dato.: 08.02.2017
TIL ALLE VITENSKAPELIG TILSATTE I 50 % STILLING ELLER MER
Invitasjon til å søke FoU-termin, samt vikar- og reisestipend for studieåret 2017-2018
FoU-termin vil si at man har undervisningsfri ett eller to semester slik at all arbeidstid kan benyttes til FoU-virksomhet/kunstnerisk utviklingsarbeid.
Vikarstipend er et alternativ man kan søke om dersom man ønsker å ha mulighet til å erstatte noe av sin undervisningstid med FoU-virksomhet/kunstnerisk utviklingsarbeid.
Reisestipend stilles til rådighet for planlagte reiser knyttet til FoU-virksomhet/kunstnerisk utviklingsarbeid, og forutsetter at man samtidig ivaretar sine undervisningsforpliktelser.
Vikar – og reisestipend kan kombineres.
SØKNAD OM FOU-TERMIN Ansatte i faglige stillinger med mer enn 50 % stilling inviteres med dette til å søke om FoU-termin med oppstart høstsemesteret 2016. I utgangspunktet er denne muligheten kun knyttet til ansatte i faste stillinger. Unntak kan imidlertid gjøres for ansatte som har vært tilsatt i lengere midlertidige tilsettingsforhold. Vitenskapelig tilsatte på åremål kan ikke søke om FoU-termin da de ikke omfattes av retten til å få FoU-termin.
Krav til søknaden er beskrevet i retningslinjenes pkt. 2. Alle søknader skal inneholde en plan for hvilket arbeid som planlegges utført i terminen og en dokumentasjon av tidligere produksjon og FoU-terminens relevans for fagmiljøet. Søknader som faller inn under fakultetets satsningsområder bør prioriteres. Fakultetets strategiske plan finnes her: http://uit.no/Content/382188/STRATEGISK%20PLAN%202014%20%202020%20publisering.pdf. Vedlagte søknadsskjema skal benyttes.
Universitetsstyret har fastsatt Retningslinjer for fordeling av FoU-termin gjeldende fra 1. januar 2017 – se vedlegg 1. I pkt. 3 finner du kriteriene for tildeling. FoU-termin tildeles på grunnlag av tidligere og planlagt FoU/KU-aktivitet. Tidligere aktivitet skal ha vært av høy faglig- og kunstnerisk kvalitet, vært av relevans for fagfeltets utvikling, hatt et aktivt aspekt av kunnskapsdeling i relevante kanaler, vært dokumentert. Planlagt aktivitet må møte de samme krav.
Etter gjennomført FoU-termin må det leveres en skriftlig rapport (pkt. 7) som synliggjør resultatene av FoU-arbeidet og som beskrives relevansen for utviklingen av fagmiljø ved instituttet. For at eventuell ny søknad om FoU-termin skal bli vurdert er det en forutsetning at slik rapport er levert innen oppgitt frist og er endelig godkjent.
SØKNAD OM VIKAR-/REISESTIPEND Dersom det er midler igjen etter at søknadene om FoU-termin er behandlet kan det tildeles vikar-/reisestipend. Det er mulig å søke om både vikarstipend og reisestipend.
Alle vitenskapelig ansatte som har mer enn 50 % fast tilsetting eller åremålsstilling kan søke om vikar-/reisestipend. Man må ha vært tilsatt i minst seks – 6 – måneder og ha dokumentert FoU/KU-virksomhet i løpet av de tre siste år.
Søknader om vikar- og reise stipend må oppfylle de samme regler om kvalitet og relevans som gjelder for søknad om
Dekan Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 66 50 83 / [email protected]
15 FoU-termin. Vedlagte søknadsskjema skal benyttes.
ALLE SØKNADER sendes dekan som innhenter uttalelse fra faggruppelederne. Søknadene legges deretter fram for FoU-utvalget til uttalelse. Søknadene om FoU-termin avgjøres til sist i fakultetsstyret. Søknadene om vikar- og reisestipend avgjøres av dekan.
Søknadsfrist er 1. mars 2017 kl. 15.00. Søknadsfristen er absolutt. Vedlagte søknadsskjema skal benyttes. Alle relevante felt skal utfylles.
Jeg svarer gjerne på spørsmål om du har noen.
Vennlig hilsen
Kjell Magne Mælen Dekan
Vedlegg: 1. Retningslinjer for fordeling av FoU-termin gjeldende fra 1. januar 2017. 2. Søknadsskjema for FoU-termin 2017-2018. 3. Søknad om vikar-/reisestipend 2017-2018.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
16 Retningslinjer for fordeling av FoU-termin
Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S 03-10, revidert i sak S 22-14 og sak F 20-17 Gjelder fra: 1. januar 2017 Arkivreferanse: 2016/9082 (tidl. 2009/6820)
1. Formål 1.1 Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) har som mål å øke kunnskapsproduksjonen innen alle fagområder. For å nå dette målet skal universitetet legge til rette for at alle faglige tilsatte har gode vilkår for forskning og utviklingsarbeid. FoU-termin er et strategisk tiltak som skal bidra til at UiT når dette målet. En god FoU-terminordning er også et viktig virkemiddel for rekruttering av faglige tilsatte til universitetet.1 1.2 FoU-termin er en faglig stimuleringsordning og ikke en rettighet for tilsatte ved UiT. FoU-termin er et virkemiddel for å styrke kvalitet og omfang av FoU-virksomhet ved institusjonen gjennom å gi faglige tilsatte en reell mulighet til å drive sammenhengende FoU-arbeid; enten det er fordypning i egen forsknings- og innovasjonsvirksomhet, utvikling av prosjekter, utvikling av metoder eller etablering av FoU-samarbeid med andre miljøer, nasjonalt og internasjonalt. FoU- terminordningen skal bidra til å styrke søkerens fagmiljø og realisere institusjonens strategier og målsettinger.2 1.3 Fast tilsatte i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor har rett til å søke om FoU-termin. Tilsatte på kvalifiseringsvilkår etter tjenestemannslovens forskrift § 5 nr.1 i disse stillingskategoriene, kan også søke. Tilsatte i II-stillinger omfattes ikke av FoU- terminordningen. 1.4 Der særlige grunner foreligger, for eksempel ved langvarig tilsettingsforhold, kan også midlertidig tilsatte i de samme stillingskategoriene fremme søknad om FoU-termin etter disse retningslinjene.
2. Søknad Faglige tilsatte sender begrunnet søknad om FoU-termin til eget institutt/fagmiljø på fastsatt skjema. Instituttet/fagmiljøet vurderer søknaden(e) og innstiller overfor fakultetet/Tromsø Museum/Universitetsbiblioteket (heretter kalt fakultet). Søknaden skal inneholde en plan for hvordan terminen skal benyttes. I planen skal det redegjøres for hvilke FoU-aktiviteter m.m. som skal gjennomføres og hvilke målsettinger søkeren har. Søknadsfrist fastsettes av det enkelte fakultet. Søknaden skal inneholde opplysninger om: arbeidsplan for terminen – arbeidssted, prosjektbeskrivelse, finansieringsplan etc. hva som forventes å komme ut av terminen plan for framtidig FoU-aktivitet hvilken betydning terminen vil ha for søkerens fagmiljø
1 FoU-termin er også et virkemiddel i UiTs arbeid for EUs Charter & Code (Den europeiske erklæring om forskere), som har prinsipper for forskere og institusjonen om blant annet kontinuerlig faglig utvikling, karriereutvikling og verdien av mobilitet. 2 Det legges til grunn en forståelse av FoU slik det defineres i OECDs Frascati-manual: «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser» (http://www.nifu.no/files/2012/11/Frascatimanualen2002norsk.pdf.)
1
17 Fakultetet henter opplysninger om søkerens FoU-resultater i opptjeningsperioden fra forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin.
3. Tildeling 3.1 FoU-termin tildeles av det enkelte fakultet innen 15. juni året før FoU-terminen skal påbegynnes. Tildelingen gjøres på bakgrunn av en totalvurdering av tildelingskriteriene, samt de retningslinjer som gjelder for opptjening av ansiennitet og avvikling i pkt. 4 og 5. 3.2 For at fakultetet skal kunne tildele FoU-termin, skal følgende kriterier være oppfylt: vedkommende institutt/fagmiljø må finne søkerens arbeidsplan for FoU-terminen tilfredsstillende, dvs. om søknaden tilstrekkelig beskriver hva som forventes å komme ut av terminen, plan for framtidig FoU-aktivitet og hvilken betydning terminen vil ha for søkerens fagmiljø. det skal tas hensyn til arbeids- og budsjettsituasjonen ved den enkelte enhet og undervisningsbehov skal være tilfredsstillende ivaretatt det skal sørges for at veiledningsforhold til mastergrads-/ph.d.-studenter kan videreføres på tilfredsstillende måte 3.3 For å få innvilget FoU-termin skal følgende kriterier være oppfylt for søker: søkeren må ha levert og fått godkjent rapport fra eventuelle tidligere FoU-terminer søkerens arbeidsplan for terminen skal være godkjent av instituttet/fagmiljøet søkeren må ha oppfylt sine forpliktelser når det gjelder undervisning eller samlingsvirksomhet og veiledning, samt forskingskommunikasjon der dette inngår i pliktarbeidsdelen kravene om ansiennitet i pkt. 4 skal være oppfylt søkeren skal ha publisert FoU-resultater i tellende kanaler i opptjeningstiden tilsvarende 0,7 publikasjonspoeng i gjennomsnitt per år345 søkere fra fagmiljøer hvor vitenskapelig publisering ikke er en vanlig/naturlig formidlingsform, skal ha offentliggjort sine FoU-resultater i kanaler som er tilpasset deres faglige virksomhet (gjelder primært kunstneriske publikasjoner og fagmiljøer ved Det kunstfaglige fakultet) for førstegangssøkere6 kan kravene til publisering fravikes når det er særlige grunner til det 3.4 Dersom det er behov for å prioritere søkere skal følgende kriterier vektlegges: terminens betydning for søkerens fagmiljø ved UiT terminens betydning for bygging/vedlikehold av faglig nettverk
3 FoU-resultatene skal være publisert elektronisk eller i trykket utgave og godkjent som vitenskapelige publikasjoner i tråd med Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav. I særtilfeller hvor det går svært lang tid fra en publikasjon er antatt og til den er publisert, kan fakultetene vurdere om FoU-resultater som er bekreftet antatt for publisering kan telles med. I slike tilfeller må det passes på at man ikke teller med publikasjonen på nytt når den er publisert. 4 For søkere som har 50/50-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid: opptjeningstid på fire år, krav om 0,7 publikasjonspoeng i snitt per år. For søkere som har 70/30-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid: opptjeningstid på seks år, krav om 0,46 publikasjonspoeng i snitt per år. Tilsatte med mindre andel tid til FoU- arbeid enn 50 %, kan tildeles FoU-termin etter minimum fire år, dersom de har oppnådd 2,8 publikasjonspoeng i løpet av perioden. 5 Ny beregningsmetode av publikasjonspoeng medfører at forskere ikke nødvendigvis taper publikasjonspoeng selv om de krediterer andre institusjoner i tillegg til UiT. Dersom UiTs ansatte får mindre poengmessig uttelling for en publikasjon fordi de deler sin forfatterandel med annen institusjon, kan fakultetet la hele forfatterens andel i en publikasjon regnes med. Dette gjelder primært for tilsatte med bistilling ved UNN og må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Søker har i slike tilfeller selv ansvar for å gjøre oppmerksom på at de har forfatterskap som er delt på flere institusjoner. 6 Med førstegangssøkere menes personer som har vært tilsatt i så kort periode at de ikke har hatt anledning til å søke FoU-termin tidligere. Tilsatte med lengre tilsettingsforhold ved gamle HiF, HiH eller HiN er ikke unntatt kravet om publisering. 2
18 antall publikasjonspoeng og poenggivende publikasjoner i opptjeningsperioden, eller annen publisering for fagmiljøer der dette er relevant jf. punkt 3.3. andel publikasjoner som er publisert i åpne publiseringskanaler (gull OA) eller som er deponert for tilgjengeliggjøring i UiTs vitenarkiv Munin (grønn OA). søknadsinitiativ og bevilgede midler fra eksterne finansieringskilder i opptjeningsperioden terminens betydning for internasjonaliseringsarbeidet antall uteksaminerte mastergrads-/ph.d.-studenter i opptjeningsperioden omfang av innovasjonsaktivitet innenfor forskning og undervisning i opptjeningsperioden omfang av FoU-formidling i opptjeningsperioden7 særlig stort undervisningsansvar (ut over det som er vanlig for stillingen) og/eller omfang av utviklingsarbeid knyttet til undervisning i opptjeningsperioden stort omfang av administrative oppgaver og utvalgsarbeid (ut over det som er vanlig for stillingen) i opptjeningsperioden terminens betydning for innovasjonsvirksomheten ved UiT omfang av arbeid med fagfellevurdering i opptjeningsperioden Det enkelte fakultet kan fastsette en eventuell rangering av kriteriene jf. pkt 8. Alle FoU-resultater som er med i vurderingsgrunnlaget skal være registrert i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin. 3.5 Dersom to søkere står tilnærmet likt etter en samlet vurdering ut i fra ansiennitet, faglige og arbeidsmessige kriterier, skal kjønnsbalanse ved fakultet/fagmiljø tilstrebes. 3.6 Ved søknad fra midlertidig tilsatte (jf. pkt 1.3), skal det i tillegg til øvrige vurderingskriterier legges vekt på følgende: Det bør kun innvilges FoU-termin der det vil være praktisk og hensiktsmessig med hensyn til de arbeidsoppgaver eller oppdrag den midlertidig tilsatte utfører. FoU-terminen bør inngå i en totalplan for tilsettingsforholdet, og det må foreligge en forsvarlig og tilfredsstillende finansiering for den perioden det innvilges FoU-termin.
4. Opptjening av ansiennitet 4.1 Opptjening av ansiennitet til FoU-termin skal sees i sammenheng med fleksible ordninger for tildeling av tid til undervisning og forskning. Eksempler på opptjeningsperiode: 1. For tilsatte med 50/50-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid, etter at tidsressurs til administrasjon er trukket fra, kan det gis inntil ett års FoU-termin etter fire tjenesteår ved UiT. Det kan tilsvarende gis inntil ett semesters FoU-termin etter to års sammenhengende tjenestetid. 2. For tilsatte med 70/30-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid, etter at tidsressurs til administrasjon er trukket fra, kan det gis inntil ett års FoU-termin etter seks tjenesteår ved UiT. Det kan tilsvarende gis inntil ett semesters FoU-termin etter tre års sammenhengende tjenestetid. Det forutsettes at tjenesten har vært sammenhengende i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis eller førstelektor, og har vært avviklet i samsvar med retningslinjer for fordeling av arbeidsoppgaver for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. 4.2 Ansiennitet til ny FoU-termin opparbeides fra FoU-terminens avslutning.
7 Med FoU-formidling menes her formidling av forskning og utviklingsarbeid i kategorier og gjennom kanaler som ikke innfrir kravene ved rapportering av vitenskapelige publikasjoner (den nasjonale publiseringsindikatoren). 3
19 4.3 Dersom driften av enheten tilsier det, kan det innvilges FoU-termin inntil ett år "før tiden" mot at neste FoU-termin utsettes tilsvarende, eller inntil ett år "etter tiden" mot at neste FoU-termin avvikles tilsvarende tidligere. 4.4 Permisjon avbryter ikke tjenestetiden men går til fradrag i opptjeningstiden. Permisjon med hjemmel i lov, hovedtariffavtalen eller hovedavtalen for statstilsatte (dvs. sykepermisjon, fødselspermisjon, omsorgspermisjon, velferdspermisjon, permisjon for å avtjene verneplikt og permisjon for organisasjonsmessige oppdrag), kan regnes som "tjeneste" etter særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved søknader om FoU-termin etter lengre tids fravær forutsettes det at søkerens behov for faglig oppdatering og søkerens planer for terminen gis særskilt vurdering. 4.5 Internt frikjøp fra undervisning for tilsatte på kvalifiseringsvilkår fører ikke til avkorting av ansiennitet. Det samme gjelder for kvinner under ordninger som er vedtatt i sak S 13-03 Tiltak for å øke andel av kvinnelige professorer og forslag til likestillingstiltak. 4.6 Midlertidig tilsatte førstelektorer, førsteamanuenser, dosenter og professorer som går over i et fast tilsettingsforhold, får medregnet det midlertidige tilsettingsforholdet i ansienniteten. 4.7 Ved direkte overgang fra stilling som førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor ved andre norske universiteter og vitenskapelige høgskoler medtas eventuell opptjent ansiennitet. Ved overgang fra andre institusjoner (norske eller utenlandske) vurderes eventuell overføring av ansiennitet i hvert enkelt tilfelle. Det kreves likevel minst to års tjenestetid ved UiT.8 4.8 Midlertidig tilsatte gis ikke ansiennitet etter pkt. 4.7. 4.9 Rektor, viserektor og prorektor (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT) har etter én funksjonsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at opptjent ordinær FoU-termin ikke avvikles i funksjonsperioden og at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende funksjonsperioder (åtte år) kan disse gis 24 måneders FoU-termin. Ved kortere funksjonstid enn fire år, avkortes FoU-terminens varighet tilsvarende. 4.10 Dekan og leder ved Tromsø Museum (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT) har etter én åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende åremålsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved ytterligere forlengelse av åremålsstillingen til tre sammenhengende perioder, gis det rett til maksimalt 36 måneders FoU-termin. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i løpet av funksjonsperioden. 4.11 Prodekan har etter én funksjonsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende funksjonsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved kortere funksjonstid enn fire år, avkortes FoU-terminens varighet tilsvarende. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i funksjonsperioden. 4.12 Instituttledere og leder ved Result (UB) (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT), har etter én åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder. Etter to sammenhengende åremålsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved ytterligere forlengelse av åremålsstillingen til tre sammenhengende perioder, gis det rett til maksimalt 36 måneders FoU-termin. Assisterende instituttledere har etter en åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i seks måneder og 12 måneder etter to sammenhengende åremålsperioder. Det skal foreligge en godkjent plan for terminen. Eventuell FoU-termin i åremålsperioden bør
8 Tidligere tilsatte ved Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik regnes som UiT- tilsatte i denne sammenheng, dvs. at tjenestetid ved HiF/HiH/HiN gjelder som tjenestetid ved UiT og beregnes fra tidspunktet man ble tilsatt. 4
20 som regel ikke overstige seks måneder. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i funksjonsperioden. 4.13 I forbindelse med FoU-termin skal det settes av sentrale driftsmidler til rektor og prorektor i det enkelte tilfelle. Lønnsmidler dekkes av budsjettenheten hvor rektor/prorektor er tilsatt i faglig stilling. For dekan og tilsatt leder ved Tromsø Museum skal den enkelte budsjettenhet avsette tilstrekkelige driftsmidler under hensyn til budsjettsituasjonen og øvrige prioriteringer. 4.14 Opptjeningsperiode for publikasjonspoeng anbefales som hovedregel å forskyves ett år bakover i tid i forhold til perioden for opptjening av ansiennitet. Dersom søker etter forrige FoU-termin har en lengre periode enn fire år å legge til grunn som opptjeningsperiode, skal normalt siste fireårsperiode legges til grunn. I særtilfeller kan søker, i samråd med institutt-/avdelingsleder, velge hvilken sammenhengende tidsperiode som skal utgjøre opptjeningsperioden for publikasjonspoeng. Det forutsettes at perioden ikke har inngått i opptjeningsgrunnlaget tidligere og at opptjeningsperioden starter enten 1.1 eller 1.7. Tilsvarende gjelder for halvårs-terminer.
5. Avvikling av FoU-termin 5.1 FoU-terminer starter normalt 1.1 eller 1.7 i året etter søknadsåret og avsluttes normalt 30.6 eller 31.12. 5.2 FoU-terminer skal normalt avvikles sammenhengende. Ferie er inkludert i FoU-terminer og skal normalt avvikles i den undervisningsfrie perioden fra medio juni til medio august. Ferieavviklingen må avklares i hvert enkelt tilfelle med eget institutt/fakultet. 5.3 Dersom en FoU-termin må avbrytes som følge av sykdom, fødsel m.m., kan vedkommende etter søknad få gjennomføre terminen på et senere tidspunkt.
6. Rettigheter og plikter 6.1 Den som har FoU-termin er fritatt for undervisning, administrasjon og har ikke tilstedeværelsesplikt. 6.2 Den som har FoU-termin har plikt til å konsentrere sin arbeidsinnsats om de(t) prosjekt(er) som danner grunnlaget for søknaden om FoU-termin. 6.3 Den som har FoU-termin skal ikke, uten i samråd med sitt institutt, påta seg undervisning, eksamensarbeid eller annet arbeid som kan være til hinder for konsentrasjon om FoU- virksomheten. Veiledning av mastergrads-/ph.d.-studenter skal normalt videreføres i terminen.
7. Rapportering Etter gjennomført FoU-termin skal det leveres en skriftlig rapport om resultatet av FoU-arbeidet, i henhold til UiTs rapporteringsmal for FoU-termin. Fakultetet fastsetter frist for levering av slik rapport, men fristen kan ikke være senere enn seks måneder etter at FoU-terminen er gjennomført. For at neste søknad om FoU-termin skal bli vurdert, er det en forutsetning at slik rapport er levert innen fristen og godkjent. Fakultetene bør etablere rutiner for kontroll, godkjenning og oppfølging av rapportene fra FoU-terminer, samt føre oversikt over utenlandsopphold i tilknytning til FoU-terminer.
8. Utfyllende bestemmelser Det enkelte fakultet kan fastsette eventuelle utfyllende bestemmelser. Det er ikke anledning for enhetene til å sette strengere eller mildere krav i utfyllende bestemmelser enn det som framgår av retningslinjene, men i særskilte tilfeller kan enhetene i samråd med universitetsledelsen gjøre avvik fra retningslinjene.
5
21 22 23 24 25 26
Det kunstfaglige fakultet Dato: 08.02.2017
SØKNADSSKJEMA FOR FoU-TERMIN
Til grunn for utlysningen ligger:
Retningslinjer for fordeling av FoU1-termin (vedtatt av Universitetsstyret i sak S 03-10, revidert i sak S 22-14 og sak F 20-17, arkivref. 2016/9082)
SØKER
Navn: Bjarne Isaksen
Stilling: Førstelektor i musikkpedagogikk
Institutt/enhet: MK
TIDSROM FOR FoU-TERMIN
Semester/år Vår 2018
ANSIENNITET (Retningslinjenes pkt. 1 og 4)
A) For søkere som ikke har hatt FoU-termin ved UiT tidligere:
Fast tilsatte i stilling som kan søke om FoU-termin Dato for tilsetting: 1. august 2007 (Retningslinjenes pkt. 1.3) Førstelektor siden 1. april 2013
Midlertidig tilsatte i stilling som kan søke om FoU- Dato for tilsetting: termin (Retningslinjenes pkt. 1.4)
Arbeidsfordeling mellom undervisning og Studieåret 2016/2017: forskning i din stilling, oppgi prosent 58,8 % Undervisning 5,8 % Administrasjon 35,4 % FoU
Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden?
Total ansiennitet 9 år og 7 måneder ved HITØ/UiT 3 år og 11 måneder som førstelektor ved UiT
B) For søkere som har hatt FoU-termin ved UiT tidligere:
Når hadde du sist FoU-termin? (semester og år)
Godkjent rapport (dato)
1 FoU= Forskning- og utviklingsarbeid.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 27 Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden?
Total ansiennitet i tellende stilling? (Retningslinjenes pkt. 1.3)
UNDERVISNING, VEILEDNING OG ADMINISTRASJON
Hvordan skal undervisning ivaretas Jeg håper at noe av undervisningen min kan fordeles skjevt slik at jeg i FoU-terminen? gjør unna mye av undervisningen min høsten 2017. Har ellers avtaler med Michael Strobelt, Hilde Blix, Lillian Jensen og Maria Medby Tollefsen om å forelese i utvalgte emner i mitt sted.
Hvordan skal veiledning ivaretas i Planlegger å ivareta veiledningsoppgavene per epost og Skype FoU-terminen?
Hvordan skal administrasjon/andre De fleste av disse adm.-oppgavene kan gjøres på distanse, så jeg oppgaver ivaretas i FoU-terminen? regner med at det skal kunne fungere.
Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i FoU-terminen: Oppgi navn på studentene (Retningslinjenes pkt. 6.3)
FoU/KU2-RESULTATER (Retningslinjenes pkt. 3.3)
Jeg bekrefter at alle mine JA FoU- og KU-resultater er registrert i Cristin
Før opp eventuelle arbeider Artikkelen «Å møte en elev» (2017) er skrevet antologien om kritisk som er antatt for publisering, pedagogikk for Forskningsgruppa Kunstped. Antologien er under men ikke utgitt enda publisering.
Det kunstfaglige fakultet: FoU-resultatene skal ha Kriterier for faglig- og • vært av høy faglig- og kunstnerisk kvalitet kunstnerisk utviklings- • vært av relevans for fagfeltets utvikling arbeid som kan danne • hatt et aktivt aspekt av kunnskapsdeling i relevante kanaler, og grunnlag for tildeling av • være dokumentert i forskningsdokumentasjonssystemet FoU-termin CRIStin. Hvis dokumentert i andre kanaler må kanal ha sammenlignbar status i fagfeltet.
ARBEIDSPLAN FOR FoU-TERMINEN (Retningslinjenes pkt. 2)
Hvilke FoU-aktiviteter planlegger Jeg vil bruke semesteret til å arbeide videre med prosjektet du å gjennomføre i FoU-terminen? “Gendered instrumentation in the Eurovision Song Contest”. Prosjekt fokuserer på konstruksjon og distribusjon av kjønnsroller i populære TV-show, og på hvordan kjønnsrollene kan påvirke barn og unges opplevelse av egne muligheter i musikalsk utøvelse.
2 KU= Kunstnerisk utviklingsarbeid
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 28 Prosjektet som ble påbegynt i 2015 skal ende i en samling artikler i 2019. (Se vedlegg for utførlig beskrivelse av prosjektet)
Hva forventer du vil komme ut av For meg er det viktig å få tid til å gjennomføre forskningsaktiviteter terminen og hvordan vil det påvirke på en hensiktsmessig måte. Jeg forventer at arbeidet skal hjelpe meg i din framtidige FoU-aktivitet? å søke opprykk til dosent i løpet av 2018/19. Jeg trenger videre erfaring med publisering på engelsk, og å delta i internasjonale fora.
Hvilken betydning vil FoU- “Gendered instrumentation in the Eurovsion Song Contest” er aktivitetene i terminen ha for ditt inspirert av Balanse (NFR) ved Det kunstfaglige fakultet. fagmiljø/institutt? Prosjektet er ønsket innlemmet i den nye forskergruppen MAGIC (Kate Maxwell). Mitt arbeid vil dermed på den ene siden være min kvalifisering for full deltakelse i denne gruppa, men også være et bidrag til gruppas og instituttets kjønnsforskning. Jeg opplever at kollegaene mine ser på prosjektet som relevant i så henseende.
Hvor skal du oppholde deg? (navn, Jeg tenker være en periode ved «Centre for the Study of Music, land og adresse på forsknings- Gender and Identity (MuGI)” ved University of Huddersfield, UK. institusjonen)3 Invitasjonen fra Centre Director Lisa Colton er vedlagt.
Har du noen samarbeidspartner(e) I utgangpunktet er jeg prosjekteier, men samarbeider med følgende: og hvilken rolle spiller de(n) i - Lilli Mittner: Jeg skriver for tiden én av artiklene i prosjektet forhold det du skal gjøre i sammen med henne (se prosjektskisse – vedlegg) terminen? - Den nye forskningsgruppa MAGIC m/Kate Maxwell anser både prosjektet mitt og mitt mulige besøk til MuGI som sentralt i arbeidet Forøvrig er Forskningsgruppa Kunstped mitt hjemlige sted, hvor jeg opplever at prosjekter blir delt og debattert på en hensiktsmessig måte. Jeg regner med at den vil også være støttende ved en forskningstermin
Finansieringsplan: Jeg bruker oppsamlede midler fra annuum og prosjektmidler
Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med:
Vedlegg: - Prosjektskisse for “Gendered instrumentation in the Eurovision Song Contest” - Korrespondansen med Director Lisa Colton ved MuGI
Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i FoU-terminen om FoU/KU-saktivitetene som er beskrevet i søknaden. Jeg skal ikke påta meg andre oppgaver under FoU-terminen uten at det er avtalt med dekan og faggruppeleder. Senest seks måneder etter at FoU-terminen er avsluttet, skal jeg gi en kort rapport om resultatene av FoU-terminen og hvilken betydning disse har for mine forskningsplaner videre.
Sted: Tromsø Dato: 1. Mars 2017 Underskrift: Bjarne Isaksen (sign.)
3 Ved opphold ved annen institusjon må invitasjon vedlegges.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 29 Uttalelse fra forskningsgruppeleder og/eller fagenhetsleder :
Jeg mener at prosjektet er relevant for både fagfeltet pedagogikk og musikkvitenskap (musikkhistorie og musikkanalyse), og vil være et positivt bidrag til arbeidet i forskninsgruppene kunstped og MAGIC.
Jeg synes søknaden er ryddig og tidsmessig realistisk i forhold til arbeidet med søknad om opprykk til dosent i løpet av 2018/19.
Bjarne har skissert hvordan hans administrative- og undervisningsoppgaver kan ivaretas i det semesteret han planlegger å være borte, det er også realistisk. Jeg mener at vi må ha noen som kan fungere som seksjonsleder i den tiden han er borte. Jeg tenker at vi kan spørre Maria om å ta den oppgaven. Han sitter også som vara i programstyre og fakultetsstyre, men det er kanskje flere varamedlemmer å ta av?
Sted: Dato: Underskrift:
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4
30 GENDERED INSTUMENTATION IN THE EUROVISION SONG CONTEST (1999-2015) Bjarne Isaksen, UiT - The Arctic University of Norway
A project description (February 2017)
INTRODUCTION Eurovision Song Contest (ESC) is one of the biggest and longest living music shows in the world with over 200 million viewers from all parts of the world. The European Broadcaster Union modelled the competition after San Remo Competition as a contribution to a make a positive TV entertainment in a wounded post-war Europe (Raykoff & Tobin 2007). Since its start in Switzerland in 1956, the ESC has undergone a stream of changes: possible languages, music styles, voting procedures, participating countries and different other aspects. Even if there has been big changes in the 60 years, the competition has maintained certain unchanged characteristics, like being a competition where the different nations come together in a friendly battle in music.
The ESC has strict rules when it comes to expressing political issues: “No lyrics, speeches, gestures of a political or similar nature shall be permitted during the ESC.” (Eurovision rules 2015) What is considered a political message can be questioned, since there are over 40 different competing nations, with somewhat conflicting political systems and in this case, views regarding gender equality and LGBT rights (Baker 2015). What is normal for some countries can be very problematic for others.
In a gender perspective, the competition is interesting due to both its long history, and the many nations competing together. How one present singers and instrumentalists on the ESC stage can tell us something what is considered “normal” for men and women, for the individual participating nation, and for the international Television medium.
My research project focuses on how the use of the different stage instruments are distributed between the genders on stage at the ESC.
Even if using instruments is not mandatory for the entries, I believe that the possible use of them on the stage will express something about gender attitudes and gender roles.
31 METHODOLOGY
Overview The study is based on all 599 songs/entries from the semi-finals and finals between years 1999 and 2015. The year 1999 was the first year in the competition without a live orchestra present. Since that year, the background music has been pre-recorded and played as an accompaniment for the live singing. All singing are live in the competition. Video recordings based on all the entries are available at the video-sharing website youtube.com. The channel contains different official or unofficial recordings from almost all the finals and semi-finals in for the last 20 years.
Countries and entries Forty-nine counties (and territories) are present in the study. Serbia and Montenegro are counted as three countries in the material due to their different status in different years1. All countries are members of the European Broadcasting Union. The countries not participating in the year span 1999 to 2015 are not a part of the research. Most of the countries have participated in more than the half of the competitions, and eight countries have participated in all 17 competitions between 1999 and 2015. Australia, who was invited to the competition in 2015, has one entry. In total 599 entries are analysed in this study. The soundtrack for Albania’s entry from 2008 is not published on You Tube, due to disagreement of the rights. The entry is nevertheless a part of the study since the film on you tube show the stage arrangements and instrument use.
Analysis Of the 599 entries, 269 used instruments on stage. Some songs have only one instrument, but most of the entries uses several instruments at once. Instruments include both acoustic instruments (like the violin and the piano) electric instruments (like the el-guitar) and electronic instruments (like turntable and synthesisers). Fake instruments, like air guitar and toy violins, or instruments clearly not played, are not present in the study. A chart of different categories where used to analyse the different entries for gendered participation, using IBM SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) Statistics 22. The categories where: • The gender of the lead singer(s) • Gender of the instrumentalist(s).
1 In 2004 and 2005 they competed in the ESC as one country.
32 • Which instruments are played • Gender on the instrumentalists • The language of the song • The finale result/placement
Based on the material I have chosen to write papers based on different topics. STATUS 1 GENDERED INSTRUMENTATION IN THE EUROVISION SONG CONTEST Ongoing
This paper will focus on how the genders are presented on stage in the Eurovision Song Contest, by looking on the instruments played on stage. The study is based on all 599 songs/entries from the semi-finals and finals between years 1999 and 2015. The findings shows that playing instruments on stage in the ESC clearly is a male domain, with the electric guitar and the electric bass as the most frequently used instruments. Female participation is more limited with instruments like the violin and piano as their top instruments. The results correspond to a certain degree with studies (Bayton 1997, Delzell, & Leppla 1992. Walker 2004) on masculine and feminine instruments.
2 THE AESTHETICS OF VIOLIN PLAYING (In collaboration with Dr. Lilli Mittner) Ongoing
The paper investigates how female and male violinists are presented on stage in the competition. Among the 35 entries with violinists, a majority are female. The female violinists seems to get other roles on stage than men do. While the male performers are shown as musicians, the female musicians seems to get a more passive roles (eye candy or temptress for the male singer). The findings are sees through Laura Mulvey’s theory of the male gaze.
3 GEO-POLITICAL ASPECTS IN THE ESC Fall 2017 Spring 2018 The Nordic countries have the last decade been frontrunners in establishing equal rights and possibilities for women in all layers of society. In spite of this, in popular music television, men and women’s possibilities in popular music are not equal. The Nordic countries are the best the use female musicians, lyricists, or composers in the competition. This discrepancy between society and media, will be discussed through Giddens’ (1979) concepts of discursive versus practical consciousness, and through Ganetz’ (2004) concept of gender routines.
4 THE GAY GAZE IN THE ESC Spring 2018 Fall 2018 Gay men seems to be an important group within the ESC’s audiences. Lemish (2007) find that gay med from certain (eastern) European countries use the contest week as a gay get together festival in order to survive one’s daily lives. The gay gaze aspect can be interesting to examine in this context. How is the competition relating to the gay audience?
33 5 EUROVISION AND THE YOUNG MUSICIAN
How do young people see the ESC?
REFERENCES
Bayton, Mavis (1997): Women and the Electric Guitar. In: Whileley, Sheila (red.) (1997): Sexing the Groove. Popular music and Gender. London: Routledge
Baker, Catherine (2015): Gender and Geopolitics in the European Song Contest. Contemporary Southern Europe, 2015, 2(1), 74.93
Delzell, Judith K. and Leppla, D. A. 1992. “Gender associations of musical instruments and prereneces of forth-grade students for selected instruments.” Journal of Research in Music Education. 40, 93-103
European Broadcasting Union (2015): Public rules of the 60th Eurovision Song Contest
Ganetz, Hillevi. 2004. “Familiar Beasts. Nature, Culture and Gender in Wildlife Films on Television”. Nordicom Review 1-2/2004, 197-213
Ganetz, Hillevi. 2011. “Fame Factory: Performing Gender and Sexuality in Talent Reality Television.” Culture Unbound, Volume 3, 2011: 401–417
Giddens, Anthony (1990): Central problems in Social Theory. London: Macmillan Education
Green, Lucy (2006): Music, Gender, Education. Cambridge: Cambridge University Press
Lemish, Dafna. 2007. “Gay Brotherhood: Israeli Gay Men and the Eurovision Song Contest”. In: Raykoff, Ivan. and Torbin, Robert D. (eds) 2007. A song for Europe. Surrey: Ashgate
Mulvey, Laura. 1989. Visual and Other Pleasure. Bloomington: Indiana University Press
Raykoff, Ivan & Tobin, Robert Deam (ed.) (2007): A Song for Europe. Popular Music and Politics in the Eurovision Song Contest. Surrey: Ashgate
Walker, Mark J. (2004). Influences of gender and sex-stereotyping of middle school students’ perception and selection of musical instruments: A review of the literature. Visions of Research in Music Education, 4. Retrieved from http://www-usr.rider.edu/~vrme/
World Economic Forum (2013): The Global Gender Gap Report. Cologny: Word Economic Forum
34 Centre for the Study of Music, Gender and Identity Creative Arts Building University of Huddersfield Queensgate Huddersfield HD1 3DH United Kingdom http://www.hud.ac.uk/research/researchcentres/mugi/
1 March 2017
Dear Bjarne Isaksen
We are interested to hear of your research on the gendered nature of instrumental performance in the Eurovision Song Contest, and would be delighted to welcome you as a Visiting Scholar at MuGI in 2018. We can certainly accommodate a three-month visit, from January to March, and I will make suitable provision for you as follows:
• Affiliate staff status of the University of Huddersfield • Library card • Swipe card entry to the Creative Arts Building • Access to Computing and IT facilities, on and off campus, during this time • Access to all research seminars, events, and performances during this time, at MuGI and as part of our other research centres, as listed here http://www.hud.ac.uk/research/music/ • Access to shared desk space in the Creative Arts Building and/or Library building, as can be arranged in advance of your period of study
We ask in return that you:
• confirm your final visit dates with us no later than 1 November 2017 • are prepared to speak to us as part of our research seminar series during the period of your visit on a convenient date • acknowledge the residency in any publications or research papers that result from your research at the University of Huddersfield • provide for us a short summary of your research and a photograph (Jpeg preferred) no later than 1 November 2017, for use on our web pages and in relevant publicity
Please let us know if there is anything further we might help with in advance of your visit in 2018. We very much look forward to welcoming you to our institution.
With best wishes
Dr Lisa Colton Director, Centre for the Study of Music, Gender and Identity (MuGI)
35
Det kunstfaglige fakultet Dato: 08.02.2017
SØKNADSSKJEMA FOR FoU-TERMIN
Til grunn for utlysningen ligger: Retningslinjer for fordeling av FoU1-termin (vedtatt av Universitetsstyret i sak S 03-10, revidert i sak S 22-14 og sak F 20-17, arkivref. 2016/9082)
SØKER
Navn: Lars Lien
Stilling: Førsteamanuensis
Institutt/enhet: Det kunstfaglige fakultet, Musikkonservatoriet
TIDSROM FOR FoU-TERMIN
Semester/år Høstsemesteret 2017 og vårsemesteret 2018
ANSIENNITET (Retningslinjenes pkt. 1 og 4)
A) For søkere som ikke har hatt FoU-termin ved UiT tidligere:
Fast tilsatte i stilling som kan søke om FoU-termin Dato for tilsetting: 01.01.-2008 (Retningslinjenes pkt. 1.3)
Midlertidig tilsatte i stilling som kan søke om FoU- Dato for tilsetting: termin (Retningslinjenes pkt. 1.4)
Arbeidsfordeling mellom undervisning og 50-50% forskning i din stilling, oppgi prosent
Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden? Ingen
Total ansiennitet 11-2006
B) For søkere som har hatt FoU-termin ved UiT tidligere:
Når hadde du sist FoU-termin? (semester og år) Har ikke hatt FoU-termin
Godkjent rapport (dato)
Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden?
Total ansiennitet i tellende stilling? (Retningslinjenes pkt. 1.3)
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 36
UNDERVISNING, VEILEDNING OG ADMINISTRASJON
Hvordan skal undervisning ivaretas Vikar i FoU-terminen?
Hvordan skal veiledning ivaretas i Jeg vil følge opp veiledning av en eventuell mastergradsstudent. I FoU-terminen? tillegg møte bachelor-studenter for å utveksle tanker om mitt FoU- arbeid, og gi aktuell veiledning i forhold til dette arbeidet.
Hvordan skal administrasjon/andre Mine administrative/andre oppgaver må omdisponeres. oppgaver ivaretas i FoU-terminen?
Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i FoU-terminen: Oppgi navn på studentene (Retningslinjenes pkt. 6.3)
Det er en søker til mastergradstudiet på saxofon. Studenten heter Kjellaug Kornstad og avlegger sin Bachelor-eksamen denne våren. Vi har akkurat avholdt prøvespill og det ser ut som hun blir en av de først prioriterte i søkermassen. Min eventuelle FoU-termin vil ha direkte innvirkning på hennes eventuelle masterstudie siden hun ønsker å utforske, og sannsynligvis bruke deler av de nykomponerte bestillingsverkene.
FoU/KU2-RESULTATER (Retningslinjenes pkt. 3.3)
Jeg bekrefter at alle mine Bekreftes FoU- og KU-resultater er registrert i Cristin
Før opp eventuelle arbeider som er antatt for publisering, men ikke utgitt enda
Det kunstfaglige fakultet: FoU-resultatene skal ha Kriterier for faglig- og vært av høy faglig- og kunstnerisk kvalitet kunstnerisk utviklings- vært av relevans for fagfeltets utvikling arbeid som kan danne hatt et aktivt aspekt av kunnskapsdeling i relevante kanaler, og grunnlag for tildeling av være dokumentert i forskningsdokumentasjonssystemet FoU-termin CRIStin. Hvis dokumentert i andre kanaler må kanal ha sammenlignbar status i fagfeltet.
ARBEIDSPLAN FOR FoU-TERMINEN (Retningslinjenes pkt. 2)
Hvilke FoU-aktiviteter planlegger Jeg vil bruke FoU-terminen til å utvikle nytt repertoar i samarbeid du å gjennomføre i FoU-terminen? med komponister. Hele 8 komponister har sagt seg villig til å skrive nytt repertoar for meg i ulike konstellasjoner. Noen av komponistene har allerede begynt å komponere, og andre planlegger å begynne i nærmeste framtid. Jeg ønsker å delta aktivt i prosessene mot ferdige verk. Se vedlagte oversikt. Jeg har i lengere tid arbeidet med utvikling av nye kunstneriske prosjekter. Det har vært mange baller i luften, og nå ser det ut som flere baller lander samtidig. Som en følge av dette repertoarutviklingsarbeidet vil min kvartett NoXaS får mer fokus og
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 37 gis nok gjødsel til å kunne vokse. Dette ensemblet er en sentral del av mitt kunstneriske utviklingsarbeid. Herunder ønsker jeg å søke midler til driftsstøtte fra Kulturrådet som vil gi ensemblets mulighet til økt aktivitet. I tillegg vil jeg bruke tid på profilering og konsertering av min solo-innspilling fra 2016. Dette arbeidet er nært tilknyttet arbeidet til stipendiat Berit Norbakken Solset.
Hva forventer du vil komme ut av Jeg forventer at jeg etter endt FoU-termin vil sitte igjen med et terminen og hvordan vil det påvirke gjennomarbeidet og spennende nytt repertoar for mitt instrument. Jeg din framtidige FoU-aktivitet? håper det vil gi ny energi og oppmerksomhet i mitt videre arbeid som utøvende musiker. Bestillingene vil høyst sannsynligvis prege mitt arbeid og gi positive ringvirkninger flere år fram i tid. Denne muligheten til å arbeide konsentrert over en lengre periode er av stor betydning siden oppgavene er omfattende og krevende. Jeg tror en slik termin vil høyne kvaliteten på mitt kunstneriske utviklingsarbeid, og være helt nødvendig for å gi prosessene nok fokus til at resultatet skal bli vellykket.
Hvilken betydning vil FoU- Jeg håper og tror at mitt FoU-arbeid i terminen vil ha betydning for de aktivitetene i terminen ha for ditt andre involverte i bestillingene. I første rekke gjelder dette Sergej fagmiljø/institutt? Osadchuk. I tillegg vil jeg videreføre arbeidet med vår stipendiat Berit Norbakken Solset. Konserter og en ny CD-innspilling med «Ock av törnen» av Karin Rehnqvist. Innspillingen vil bli med NoXaS og Berit Norbakken Solset. Jeg tror også deler av repertoaret vil bli til nytte for framtidige studenter. Vår student Kjellaug Kornstad har søkt master med et ønske om å studere samtidsmusikk innenfor vår norske/nordiske tradisjon. Sannsynligvis vil noe av repertoaret bli høyaktuelt for hennes eventuelle mastergradsstudium.
Hvor skal du oppholde deg? (navn, Jeg vil oppholde meg både i Oslo og Tromsø. Siden de fleste land og adresse på forsknings- komponistene bor i østlandsregionen vil det være naturlig å tilbringe institusjonen)3 det meste av tiden der. Men jeg vil også tilbringe tid i Tromsø for å jobbe med de utøverne i Tromsø som er en del av mitt kunstneriske utviklingsarbeid. Dette gjelder i første rekke professor Sergej Osadchuk og stipendiat Berit Norbakken Solset.
Har du noen samarbeidspartner(e) Medmusikere; NoXaS, Sergej Osadchuk og Berit Norbakken Solset og hvilken rolle spiller de(n) i Komponister; Ørjan Matre, Jan Erik Mikalsen, Jon Øivind Ness, Olav forhold det du skal gjøre i Berg, Mark Adderley, Therese Birkelund Ulvo, Boris Napreev og Per terminen? Magnus Lindborg.
Finansieringsplan: Lønn fra UiT, ensemblestøtte fra Kulturrådet og andre eksterne omsøkte drifts- og produksjonsmidler.
Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med:
Jeg har i lengre tid hatt mange administrative oppgaver ved konservatoriet. Dette gjelder i første rekke ansvaret for kammermusikkfaget og det faglige ansvaret for kammermusikkfestivalen og diverse prosjekter. I tillegg har jeg sittet i fakultetsstyret og det siste halvåret, og også vært seksjonsleder for orkesterseksjonen. Jeg føler nå et stort behov for å ha et sterkere fokus på mitt kunstneriske utviklingsarbeid. Høyt profilerte kunstneriske oppgaver i den neste 3- årsperioden gjør at behovet for en forskningstermin vil være særdeles velkomment akkurat neste studieår.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 38 Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i FoU-terminen om FoU/KU-saktivitetene som er beskrevet i søknaden. Jeg skal ikke påta meg andre oppgaver under FoU-terminen uten at det er avtalt med dekan og faggruppeleder. Senest seks måneder etter at FoU-terminen er avsluttet, skal jeg gi en kort rapport om resultatene av FoU-terminen og hvilken betydning disse har for mine forskningsplaner videre.
Sted: Dato: Underskrift:
Uttalelse fra forskningsgruppeleder og/eller fagenhetsleder :
Sted: Dato: Underskrift:
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4
39 Komponist: Ørjan Matre Verk: Saxofonkvartett og vokalensemble, durata 25-30 minutter Utøvere: NoXaS og Nordic Voices Framføring: Festspillene i Bergen 2018
Nordic Voices og NoXaS er 2 frie norske ensembler som i samarbeid skal skape et spennende, og på mange vis unikt konsertprosjekt. Nordic Voices er en vokalsekstett og NoXaS en saxofonkvartett. Begge ensembler har over flere år vist høy profesjonell standard og er stadig på utkikk etter nye og spennende krysningspunkter. Vi har lenge planlagt et samarbeid fordi vi ser mange fascinerende likheter som homogenitet, dynamisk spenn og et stort spekter av klangfarger. Saxofonen er det instrumentet mange mener minner mest om den menneskelig stemmen og en virkelig kuriositet er kvartettens snart 100 år gamle saxofoner. I rette hender låter disse instrumentene varmere, nærere og mer likt menneskestemmen enn moderne saxofoner. Det er første gangen disse to ensemblene arbeider sammen og resultatet blir særdeles spennende å få oppleve, ikke bare for publikum, men også for oss som utøvere.
Sentralt i produksjonen ligger verket Canticum Novissimi Testamenti av komponisten Luciano Berio, en av det forrige århundrets mest markante komponister. For å kommentere og skape en motsats til dette verket har vi gått i samarbeid med Bergenskomponisten Ørjan Matre. Han vil ferdigstille et helt nytt verk til anledningen, og verket vil ferdiggjøres til en urframførelse under Festspillene i Bergen i 2018.
Canticum novissimi testamenti er at av Berio´s mest kraftfulle og poetiske verk fra 80-tallet. Mange av Luciano Berios viktigste verk har blitt realisert etter samarbeid med poeten Edoardo Sanguineti. Denne teksten av Sanguineti er en slags langsom meditasjon over emnet dødelighet. Foruten de 8 vokalstemmene har Berio brukt en saxofonkvartett og en klarinettkvartett. Instrumentasjonen er i seg selv oppsiktsvekkende, og gir et rikt klangbilde med utstrakt bruk av multiphoner. Treblåserne akkompagneres av plystring og klapping fra vokalistene. Verket er en overbevisende bekreftelse på komponistens utrolige kunstneriske kraft spunnet rundt et tema som har opptatt mennesker i all tid. Canticum novissimi testamenti har aldri blitt framført i Norge, og det er på høy tid.
Komponisten Ørjan Matre er født og oppvokst i Bergen og har nylig flyttet tilbake fra Oslo for å ha Bergen som sin kunstneriske base. Vi er veldig stolte og glade for at Matre vil komponere et helt nytt verk tilegnet oss. Matre er utvilsom en av de få norske komponistene som er på god vei til å skaffe seg en internasjonal karriere. Hans musikalske lekenhet og utpregede gode sans for instrumentasjon gir særdeles frodige verk som fasinerer og fengsler publikum uten dermed å fire på kunstnerisk integritet.
Luciano Berio var en aldrende mann når han skrev Canticum Novissimi Testamenti og verket omhandler dødelighet. Ørjan Matre regnes fortsatt som en relativt ung komponist og hans verk vil sette fokus på livskraft og opprinnelse. Denne kontrasten vil ramme inn og gi helhet til konsertproduksjonen som et slags Vigelandsk tablå.
Vi har tilbudt produksjonen med urframføringen til Festspillene i Bergen. De er meget interesserte og ser for seg Håkonshallen i perioden 27.-30. mai 2018. Vi forhandler premissene ferdig i løpet av denne våren.
40
Utøvere: NoXaS, Saturnalia kammerorkester og Sergej Osadchuk Komponister: Boris Napreev, Therese Birkelund Ulvo Verk: Saxofonkvartett, kammerorkester og klaver, durata 20 + 20 minutter Framføringer: Petrozavodsk, St. Petersburg, Arkhangelsk, Nord-Norge 2018
Mange mener at musikalsk interpretasjon og komposisjon har blitt globalisert, og at musikere og komponister har mistet sitt nasjonale særpreg. Hører man et orkester fra Russland, USA eller Norge uten å vite hvor orkester har sitt opphav kan det være særdeles vanskelig å skille estetisk preg. For bare 20-30 år siden kunne en høre dette etter bare noen få toner. Stemmer denne påstanden, eller har et lands kultur og historie fortsatt påvirkning på det kunstneriske resultatet? Vi ønsker å ta med oss norsk og russisk musikk til Russland og vise versa ønsker vi at russiske musikere skal ta med norsk og russisk musikk til Norge. Og endelig ønsker vi å skape musikk sammen med våre russiske musikerkolleger. 2 håndplukkede komponister skriver helt nye verk for alle involverte musikere i prosjektet, en norsk og en russisk. Vi utforsker samtidig om våre 2 land har mye kunstnerisk til felles, eller om det er signifikante ulikheter i forhold til kultur og kunstnerisk retning. Et viktig ledd er å lære av hverandres musikktradisjon og arbeidsmåte.
Prosjektet vil bestå av 3 milepæler:
1) De norske musikerne reiser fra Norge til Petrozavodsk 7. April 2017. Første del 9. April vil fungere som et introduserende møtepunkt som inkluderer workshops med utarbeiding av nytt repertoar i samarbeid med de russiske musikerne og den russiske komponisten Boris Napreev, samt musikalske prøver og diskusjoner rundt kunstneriske veivalg. Deretter produserer vi sammen en konsert med norsk/russisk repertoar. Konserten vil holdes i Filharmoniens Konsertsal mandag kveld 10. April 2017. Salen er forhåndsbooket og lagt inn i konsertplanen fra arrangøren. 11. April vil bestå av planleggingsmøter for å stake ut det videre samarbeidet, herunder fastsetting av avtaler og tidspunkter for neste sammenkomst. Hjemreisen er planlagt til 12. April. Med reise vil oppholdet vare i 6-7 dager.
2) Andre fase vil foregå i Norge der de 2 nye verkene, et norsk og et russisk, vil framføres for første gang. Dette som et resultat av den første samlingen i april 2017 og arbeidet komponistene har lagt ned. Disse verk skal komponeres til en besetning av norske og russiske musikere bestående av kammerorkesteret Saturnalia fra Russland, den norske saxofonkvartetten NoXaS, fiolinisten Aelita Osadchuk og pianisten Sergej Osadchuk. I
41 tillegg framføres enkelte av verkene fra del 1 av samarbeidet. Konsertene er planlagt lagt til Alta, Tromsø, Finnsnes, Sortland og Bodø og vil forgå våren 2018
3) Annen gangs framføring av de 2 nye verkene legges til Russland for et russisk publikum. I tillegg til nye norsk-russiske verk som ikke er framført i fase 1 og 2. Turnéen er planlagt til høsten 2018 og konsertene vil holdes i Petrozavodsk, St. Petersburg og i Arkhangelsk.
De norske musikerne: Pianisten Sergej Osadchuk har vært ansatt ved musikkonservatoriet i Tromsø i 25 år. Han regnes i dag som en norsk musiker selv om han opprinnelig kommer fra Krim i Ukraina med musikkstudier i Moskva i det tidligere Sovjetunionen. Aelita Osadchuk er fiolinist og har i 20 år vært bosatt i Norge. Hun er opprinnelig fra Russland og har sin utdannelse fra Petrozavodsk State Glazunovs Conservatory, og fra Barratt Due og NMH i Norge. Hun er ansatt i Nord-Norsk opera- og symfoniorkester (NOSO) NoXaS er Norges ledende saxofonkvartett og består av 4 musikere med hver sin lange merittliste. 2 av musikerne, Ingvild Staff og Lars Lien er bosatt i Tromsø, René Wiik i Bergen og Ida Kristine Zimmermann i Oslo. Se vedlagte CV for mer detaljert informasjon.
De russiske musikerne: Saturnalia kammerorkester. Orkesteret har en bestning med 12 strykere inkludert sin kunstneriske leder Praskovya Tanikova. Se vedlagt CV. Konserten 10. April vil i sin helhet bestå av musikk komponert av norske og russiske komponister og har følgende program: NoXaS -Kvartett for fire saxofoner op. 109 (1949), Alexander Glazunov 1.Première partie 2.Canzone variée; Variations Nos. 1-5 3. Finale Aelita Osadchuk, Praskovya Tanikova og Sergej Osadchuk -Serenade for to fioliner og piano, Op. 92 NoXaS og Sergej Osadchuk -Kvintett for saxofonkvartett og klaver (2016), Olav Berg Saturnalia kammerorkester -Suite i gammel stil (2016) Boris Napreev
42
Det kanskje mest sentrale verket komponert for saxofonkvartetten er den russiske komponisten Alexander Glazunov sitt bredt anlagte verk ”Kvartett for 4 saxofoner” fra 1949. Kvartetten har flere elementer fra russisk folkemusikk og er komponert i en romantisk tradisjon som stammer fra de store russiske komponistene Tchaikovsky og Rimskij-Korsakov. Selv om Glazunov var en russisk komponist ble verket komponert i Frankrike, og er dedikert til franske musikere fra den franske nasjonalgardens musikkorps. Glazunov arbeidet den tiden som lærer ved det nasjonale musikkonservatoriet i Paris. Vi tror at de franske musikerne i stor grad dro med seg sin franske musikkultur inn i interpretasjonen av verket, og at noe av det genuint russiske forsvant. Saxofonkvartetten NoXaS ønsker å reise til kilden for å utforske nye måter å angripe dette verket i samarbeid med musikere som kjenner denne tradisjonen fra innsiden. Dette gjøres best ved og reise til landet der opprinnelsen til Glazunovs musikktradisjon ligger gjemt. Som en kuriositet finner vi i vertskapsbyen Petrozavodsk State Glazunovs Conservatory oppkalt etter komponisten Alexander Glazunov.
Videre ønsker vi å presentere ny norsk musikk for et russisk publikum. NoXaS har i samarbeid med pianisten Sergej Osadchuk fått dedikert en ny kvintett for saxofonkvartett og klaver fra den norske komponisten Olav Berg. Verket ble ferdig høsten 2016 og urframført under Tromsø Kammermusikkfestival i November med stor suksess. Olav Berg er en av de norske komponistene som har flest framføringer utenfor Norge. Han ble i 2016 tildelt Edward-prisen for sin bratsjkonsert. Vi ønsker å ta med oss denne nye kvintetten til Russland fordi den speiler godt noen av de kunstneriske strømningene vi ser blant komponister i Norge i dag, men først og fremst fordi det er et spennende verk. I serenade for to fioliner får vi høre Aelita og Sergej Osadchuk fra Norge i tillegg til lederen for kammerorkesteret Praskovya Tanikova som er kunstnerisk leder for kammerorkesteret. Dette er et verk sannsynligvis et fåtall av våre russisk kolleger kjenner. Norske Sinding har en lang verkliste for strykeinstrumenter og bør absolutt bli mer kjent blant våre russiske naboer i øst. Kammerorkesteret Saturnalia har i lengere tid samarbeidet med russiske komponisten Boris Napreev. På konserten 10. April vil de presentere et av flere verk fra denne komponisten, Suite i gammel stil. Denne konserten er tenkt som en introduksjon til et mer omfattende samarbeid i 2018 der alle de norske og russiske sammen vil framføre 2 helt nye verk for alle 18, 6 norske og 12 russiske musikere. Boris Napreev har sagt seg villig til å komponere et verk for gjeldene besetning. Vi har flere aktuelle norske komponister vi kan ønske å involvere i prosjektet, og øverst på ønskelisten står den unge norske komponisten Therese Birkelund Ulvo. Vi vil etablere avtale med komponist så fort vi vet om prosjektet er økonomisk gjennomførbart. Støtte til komponeringsarbeidet vil vi søke fra Kulturrådet og Komponistfondet til
43 komponistforeningen i Norge, som prioriterer slike søknader med et internasjonalt perspektiv.
Utkomme vil i første rekke være at vi lærer av hverandres kulturarv. Dette vil sannsynlig styrke vår kunstneriske integritet, og være fruktbart i interpretasjonen av hverandres lands musikk. Samtidig vil vi sammen utforsker nye kunstneriske veier i samarbeid med våre 2 samarbeidende komponister. Dette blir spennende prosesser der alle medvirkende må utfordre seg selv for å skape en god kunstnerisk helhet på tross av ulikheter og tradisjon. Vi har søkt BarentsKult/Barentssekretariatet og Små Driftsmidler fra musikkonservatoriet om støtte til første fase av produksjonen.
Komponist: Jan Erik Mikalsen Verk: Solo saxofonkvartett og orkester, durata 25 minutter Utøvere: NoXaS og Bergen Filharmoniske Orkester Framføring: 2019 (Borealis eller Festspillene i Bergen)
NoXaS har gjort en muntlig avtale med komponisten Jan Erik Mikalsen angående bestilling av et nytt verk for solo saxofonkvartett og orkester. Verket skal ferdiggjøres til før konsertsesongen 2019, og både kvartetten og komponisten hadde Bergen Filharmoniske Orkester som vårt førstevalg når vi skulle finne samarbeidspartner i dette prosjektet. Vi rettet derfor henvendelsen til BFO sitt programråd som et konkret programforslag og foreslo Borealis-festivalen, eventuelt Festspillene i Bergen som en naturlige arenaer for en slik urframføring. BFO har takket ja og undertegnet en intensjonsavtale om bestilling og framføring i samarbeid med NoXaS. Det er ikke uten grunn at vi har tatt kontakt med nettopp Jan Erik Mikalsen. Mikalsen har sine røtter fra Vestlandet og har også studert sine første år ved konservatoriet i Bergen. Vi tror hans utsøkte orkestrering med fantasifulle motiver og store dynamiske spenn vil kle en saxofongruppe i samspill med orkester spesielt godt. Han har en kritikerrost klarinettkonsert i sin verkliste, og viser i flere verk at han komponerer godt for orkester, og for treblås i særdeleshet. Han har allerede flere priser i lomma; International Rostrum of Composers (2015), Edvard prize (2012) og Toru Takemitsu Composition Award (2011). Han ble også valgt til Intro-komponist i perioden 2014-16. Jan Erik Mikalsen er, etter vår mening, utvilsomt den unge norske komponisten med størst mulighet for en varig internasjonal karriere, og vi er veldig glade for at han prioriterer oss i sitt arbeid. Jan Erik Mikalsen om sine idéer til nytt verk;
44
Jeg skal komponere et nytt verk til saksofonkvartetten NoXas og Bergen Filharmoniske Orkester og ønsker i den nye bestillingen til å utforske klanglige aspekter ved saxofonen som instrument; for eksempel klanglig, register, bruk av kvarttoner og det å starte fra niente, samt ha solistene kontra orkesteret. Jeg ønsker videreføre ideen fra orkesterverket Saan (bestilt av Oslo filharmonien og ensemblet Poing urfremføres 12.januar 2017) hvor ideen som foreligger er det å forsøke nærme seg eller et ønske om å nærme seg naturen. Dette er en forestilling eller en bevisstgjøring fra min side, men det er også forsøkt på å nå igjennom bruk av overtonerekken, kvarttoner og reminisens til folkemusikk; noe som kan minne om folkemusikk uten å direkte være elementer hentet fra folkemusikk (i verket Saan er det benyttet koreanske slagverkinstrument og noen elementer hentet fra koreansk hoffmusikk). Dette foreligger også i mitt orkesterverk Songr, bestilt og urfremført av Kringkastingsorkesteret 30.oktober 2014 da ved bruk av hardingfele og elementer som kunne vært norsk folkemusikk uten å faktisk være det. Så det er naturlig for meg å ha en rød tråd igjennom verkene uten at de nødvendigvis skal være en trilogi. Jeg vil bruke kvarttoner i stor grad både i form av å utnytte overtonerekken i orkesteret, benytte nøytral ters eller kvarttone-modulering harmonisk. Jeg vil også benytte mindre inndelinger enn kvarttoner så det vil klinge ustemt innad i orkesteret og solister. Jeg vil ha et ensemble i orkesteret (et kammerorkester bestående av åtte til 10 utøvere i orkesteret foruten solokvartetten) som er kvarttonestemt ned. Dette kan brukes orkestrasjonsmessig i form av overtonebruk samt som et fremmed eller polarisert element i orkesteret. Disse vil plasseres til venstre bak for solistene. Saksofonen har en fantastisk evne starte fra niente og ekspandere ut i en klang noe jeg vil også benytte i stor grad i verket. Solistene vil være mer dominerende stemmer enn solistiske nødvendigvis i verket. Treblåsen vil bli forsterket med fire klarinetter, men ellers vil besetningen være slik at verket kan spilles av flere orkestre i Norge, noe ensemblet NoXas vil også så de kan fremføre verket flere gang. Jeg vil kontrastere langsomme partier mot hurtige. Jeg vil også kontrastere harmoniske borduntone-partier mot modulerende partier.
For meg er dette en fantastisk spennende bestilling og veldig fin mulighet å utforske klanglige muligheter med fire saksofonsolister og et helt orkester. Verket vil ha en varighet på 25 minutter, ha tre satser og vil bli urfremført i sesong 2019-2020 av Bergen filharmoniske orkester og saksofonkvartetten noXas.
Komponist: Jon Øivind Ness Verk: Saxofonkvartett, durata 25 minutter Utøver: NoXaS Framføring: Ikke avgjort
NoXaS har gjort avtale med komponist og fått 155.000,- i støtte fra Kulturrådet til komponeringsarbeidet. Verket skal ferdigstillelse i løpet av 2017 og framføres deretter. Vi
45 har mottatt tilsendt skisser fra Ness og er klare til et videre samarbeid med komponisten. Framføring er ikke avtalt men vil sannsynligvis bli i løpet av 2018. Komponist: Per Magnus Lindborg Verk: Solo saxofon og sinfonietta, durata 20 minutter Utøver: Lars Lien og Framføring: I løpet av 2017-18
I forbindelse med prosjektet «TimeTravel», som ble realisert som en slags musikalsk installasjon under Nordlysfestivalen i 2012, fikk vi innvilget bestillingshonorar fra kulturrådet. Basert på materiale fra denne produksjonen, og som en del av det omsøkte bestillingsverket vil Lindborg ferdigstille et nytt verk for solo saxofon og sinfonietta med ferdigstillelse 1. august 2017. Verket vil framføres av Lars Lien og Arktisk Sinfonietta i løpet av sesongen 2017-18. Jeg håper å ta med meg verket videre til Oslo Sinfonietta etter urframføringen.
Komponist: Olav Berg Verk: Solo saxofon og orkester, durata 18 minutter Utøvere: Lars Lien og orkester Framføring: 2019-20
Etter anmodning fra komponisten er det etablert en intensjonsavtale om komponering av en konsert for solo saxofon og kammerorkester, klaver og slagverk. Det er ennå ikke gjort noen avtale om framføring i samarbeid med et orkester, men det vil være naturlig å kontakte NOSO når det skal søkes midler til bestillingshonorar.
Komponist: Mark Adderley Verk: saxofon og piano Utøvere: Lars Lien og Sergej Osadchuk Framføring: Ikke avgjort
Det finnes ikke mye norsk repertoar for saxofon og klaver. Jeg har derfor gjort avtale med den norske komponisten Mark Adderley om komponering av et nytt verk i dette formatet. Helt siden jeg kom til Tromsø for snart 7 år siden jeg jeg arrangert konserter i samarbeid med Sergej Osadchuk. Vi har jobbet med en relativt stor mengde repertoar i løpet av disse
46 årene, og flere har vært av skandinaviske komponister. Jeg ønsker å gjøre en innspilling av disse verkene i samarbeid med LAWO. Når verket til Adderley blir ferdigstilt håper jeg vi har en tilstrekkelig mengde repertoar med god nok kvalitet til å lydfestes.
47 48 49 50 51 52
Det kunstfaglige fakultet Dato: 08.02.2017
SØKNADSSKJEMA FOR VIKAR-/REISESTIPEND
SØKER
Navn: Hanna Horsberg Hansen
Stilling: Førsteamanuensis, Forskningsrådgiver
Institutt/enhet: Kunstakademiet, Det kunstfaglige fakultet
TIDSROM FOR FoU-TERMIN
Semester/år H 2017-V2018
ANSIENNITET
For søkere som ikke har 50 % stilling eller mer inkl. åremålsstilling:
Dato for tilsetting: 01.08.2013
Arbeidsfordeling mellom undervisning og 50-50 Etter fratrekk av administrasjon (25%) har jeg forskning i din stilling, oppgi prosent 37,5% undervisning jeg søker vikarstipend for.
Total ansiennitet 3 år 7 mnd
UNDERVISNING, VEILEDNING OG ADMINISTRASJON
Hvordan skal undervisning ivaretas i Med vikar stipendperioden?
Hvordan skal veiledning ivaretas i Følges opp stipendperioden?
Hvordan skal administrasjon/andre Følges opp oppgaver ivaretas i stipendperioden?
Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i stipendperioden: Oppgi navn på studentene.
Følger opp alle studenter på MA som medlem av vårt veilederteam på KA. Viderefører rollen jeg har i forhold til 6 stipendiater i Program for kunstnerisk utviklingarbeid
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
53
FoU/KU1-RESULTATER
Jeg bekrefter at alle mine Bekrefter FoU- og KU-resultater er registrert i CRIStin
Før opp eventuelle arbeider som er antatt for publisering, men ikke utgitt enda
Det kunstfaglige fakultet: FoU-resultatene skal ha Kriterier for faglig- og • vært av høy faglig- og kunstnerisk kvalitet kunstnerisk utviklings- • vært av relevans for fagfeltets utvikling arbeid som kan danne • hatt et aktivt aspekt av kunnskapsdeling i relevante kanaler, og grunnlag for tildeling av • være dokumentert i forskningsdokumentasjonssystemet FoU-termin CRIStin. Hvis dokumentert i andre kanaler må kanal ha sammenlignbar status i fagfeltet.
ARBEIDSPLAN FOR STIPENDPERIODEN
Hvilke FoU-aktiviteter planlegger Målet med prosjektet er en vitenskapelig publikasjon om du å gjennomføre? kunstsamlingen på RidduDuottarMuseat i Karasjok. Prosjektet vil være en undersøkelse av historikken til samlingen og hvordan den har blitt til. Hvilke kunstneriske og samepolitiske føringer har vært styrende? Hva består samlingen av i dag og hvordan kan denne samlingen forstås som en konstruksjon av kulturarv? Første fase, innsamling av empiri, vil foregå V17-H17. Skrivearbeid og publisering V18-H18.
Hva forventer du vil komme ut av Forventet resultat vil være ny kunnskap og nye forståelser av samisk terminen og hvordan vil det påvirke kunst fra vår tid og hvordan kunst inngår som en komponent i din framtidige FoU-aktivitet? konstruksjonen av kulturarv. Empirien og forståelsene vil lede til nye problemstillinger for videre forskning.
Hvilken betydning vil FoU- I fakultetets strategiske plan 2014-2020 heter det at vi gjennom aktivitetene i terminen ha for ditt forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid skal bidra til å fagmiljø? identifisere, ivareta og utvikle Nordområdenes kunst og kultur. Mitt prosjekt vil i høyeste grad bidra til dette som igjen vil ha betydning for undervisning og veiledning av studenter og stipendiater. Prosjektet er faglig forankret i aktuelle internasjonale diskurser om urfolk så vel som om kunst. At fakultetet bidrar til den internasjonale forskningen, vil også synliggjøre fakultetet som en betydningsfull forskningsinstitusjon.
Hvor skal du oppholde deg? (navn, I hovedsak på KA, UiT, men med reiser til RDM i Karasjok land og adresse på forsknings- institusjonen)2
Har du noen samarbeidspartner(e) Jeg er med i forskergruppen Worlding Northern Art på UiT. Her har og hvilken rolle spiller de(n) i jeg et fagmiljø å diskutere prosjektet med. Fagfeller som kan lese forhold det du skal gjøre i tekst underveis. terminen?
1 KU= Kunstnerisk utviklingsarbeid 2 Ved opphold ved annen institusjon må invitasjon vedlegges.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 54 RDM er samarbeidspartner som vil gjøre empiri tilgjengelig for prosjektet, samt være viktige lesere og premissleverandører.
Finansieringsplan: Arbeidet finansieres H17-V18 med vikarstipend. Til reiser er det søkt om små driftsmidler samt reisestipend fra Faglitterær forfatterforening (innvilget)
Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med:
Jeg er opptatt på UiTs program med mål om å rekruttere kvinnelige førsteamanuensiser til toppstillinger. Fakultetet har i den forbindelse forpliktet seg til å legge forholdene til rette for mitt opprykksprosjekt. Publikasjonen som er målet med prosjektet, vil være et ledd i kvalifisering til toppstilling. Planen er å søke opprykk H18
Jeg planlegger å søke FoU termin H18-V19 for arbeide med publisering av prosjektet.
Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i stipendperioden om FoU-/KU-aktivitetene som er beskrevet i søknaden. Jeg skal ikke påta meg andre oppgaver under stipendperioden uten at det er avtalt med dekan og faggruppeleder. Senest seks måneder etter at stipendperioden er avsluttet, skal jeg gi en kort rapport om resultatene og hvilken betydning disse har for mine videre planer for FoU/KU.
Sted: Tromsø Dato: 09.02.2017 Underskrift:
Uttalelse fra forskningsgruppeleder og/eller fagenhetsleder :
Sted: Dato: Underskrift:
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3
55
Det kunstfaglige fakultet Dato: 08.02.2017
SØKNADSSKJEMA FOR VIKAR-/REISESTIPEND
SØKER
Navn: Jan Gunnar Hoff
Stilling: Professor
Institutt/enhet: MK
TIDSROM FOR FoU-TERMIN
Semester/år Høst 2017 (august og september). Tilbake 1.10.2017
ANSIENNITET
For søkere som ikke har 50 % stilling eller mer inkl. åremålsstilling:
Dato for tilsetting:
Arbeidsfordeling mellom undervisning og forskning i din stilling, oppgi prosent
Total ansiennitet
UNDERVISNING, VEILEDNING OG ADMINISTRASJON
Hvordan skal undervisning ivaretas i Eivind Valnes kan ta mine studenter i perioden fra slutten av stipendperioden? august 2017 ved studiestart til 1.oktober 2017
Hvordan skal veiledning ivaretas i Veiledning av master går som vanlig. stipendperioden?
Hvordan skal administrasjon/andre Jeg medvirker på Skype-møter ved behov. oppgaver ivaretas i stipendperioden?
Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i stipendperioden: Oppgi navn på studentene.
Opptak ikke klart pr dato men dersom Adrian Danielsen tas opp på master vil jeg følge opp han i fraværsperioden samt andre masterstudenter som ber om veiledning.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 56
FoU/KU1-RESULTATER
Jeg bekrefter at alle mine Ja. FoU- og KU-resultater er registrert i CRIStin
Før opp eventuelle arbeider • ”Terra Nova” – en plateutgivelse med egne verk framført av Marianne som er antatt for publisering, Beate Kielland (mezzo sopran) og undertegnede, gis ut medio mars 2017 men ikke utgitt enda • 3 notebøker antatt av Noteservice for utgivelse 2017
Det kunstfaglige fakultet: FoU-resultatene skal ha Kriterier for faglig- og • vært av høy faglig- og kunstnerisk kvalitet kunstnerisk utviklings- • vært av relevans for fagfeltets utvikling arbeid som kan danne • hatt et aktivt aspekt av kunnskapsdeling i relevante kanaler, og grunnlag for tildeling av • være dokumentert i forskningsdokumentasjonssystemet FoU-termin CRIStin. Hvis dokumentert i andre kanaler må kanal ha sammenlignbar status i fagfeltet.
ARBEIDSPLAN FOR STIPENDPERIODEN
Hvilke FoU-aktiviteter planlegger 1.Innspilling av trioplate med Anders Jormin og Audun Kleive i du å gjennomføre? september 2017 2.Turnévirksomhet med jazztrio (Oslo, Bergen, Tønsberg m.fl) 3. Turné med Arvid Martinsen Band, Hemnesjazz m.m. 4. Sluttføring av 3 noteutgivelser: • ”Terra Nova” for mezzo og piano • ”Jan Gunnar Hoff songbook” (jazz realbook med egne låter) ”Stille lys”, en pianobok med nordnorske julesanger m.m.
Hva forventer du vil komme ut av Perioden det søkes om kompletterer en omfattende publisering fra terminen og hvordan vil det påvirke undertegnede i 2017: 3 notebøker, 2 CD-utgivelser. Det er dermed din framtidige FoU-aktivitet? viktig for meg å ha rom for å fullføre dette før 1.10.2017
Hvilken betydning vil FoU- Jeg styrker instituttets kontakt med nasjonalt og nordisk jazzmiljø aktivitetene i terminen ha for ditt Jeg gir ut notebøker som er relevante for studenter ved UiT fagmiljø? Publiseringen av plateutgivelser gir anseelse for miljøet ved MK
Hvor skal du oppholde deg? (navn, Turnéer i Norge: Oslo, Bergen, Østlandet. Nasjonale prosjekt. land og adresse på forsknings- institusjonen)2
Har du noen samarbeidspartner(e) Jeg samarbeider med disse aktørene: og hvilken rolle spiller de(n) i 2L – plateselskap www.2l.no forhold det du skal gjøre i terminen? Lawo classics http://www.lawo.no Noteservice, Oslo http://notebutikken.no
Finansieringsplan: Prosjektene er finansiert via medvirkende aktører. Min lønn for arbeid med utgivelser er via UiT og lønnen som professor ved MK.
1 KU= Kunstnerisk utviklingsarbeid 2 Ved opphold ved annen institusjon må invitasjon vedlegges.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 57
Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med:
Undervisningen på MK starter normalt i andre halvdel av august. Min søknad om FOU-tid berører dermed primært september måned og begrenset bruk for vikar. Veiledning av master vil gå som normalt. Jeg vil nevne at jeg har hatt ansvar for 2 prosjektuker det siste halve året: uke 47 i oktober der jeg også medvirket som musiker. Uke 8 i 2017 der organiserte jeg et samarbeid mellom Högskolan för Scen og Musik i Gøteborg og MK, med besøk av studenter samt professor Anders Jormin i tillegg til en dansk pianist og komponist, Søren Nørbo som holdt samspillprosjekt med våre studenter. Jeg har i 2017 sammen med Fred Glesnes representert på RUM i Oslo og MK i London på PJP-møte og knyttet kontakter. Jeg er i uke 9, 2017 med i masteropptaksjuryen.
Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i stipendperioden om FoU-/KU-aktivitetene som er beskrevet i søknaden. Jeg skal ikke påta meg andre oppgaver under stipendperioden uten at det er avtalt med dekan og faggruppeleder. Senest seks måneder etter at stipendperioden er avsluttet, skal jeg gi en kort rapport om resultatene og hvilken betydning disse har for mine videre planer for FoU/KU.
Sted: Tromsø Dato: 1.mars 2017 Underskrift:
Uttalelse fra forskningsgruppeleder og/eller fagenhetsleder :
Sted: Dato: Underskrift:
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 58 Rapport Jan Gunnar Hoff – FOU periode høsten 2016 (fra semesterstart fram til 1.10.2016)
Viser til mail 14.april i fjor 2016 vedr FOU-prosjekter som jeg ba om rom for å fullføre i perioden fra semesterstart fram til 1.10.2016. De omsøkte prosjektene var:
1. Plateinnspilling for Lawo Classics med Marianne Beate Kielland. Status: Platen er nå ferdig mixet og cover er klart (se vedlegg). Albumet er sendt til trykking og gis ut på Lawo medio mars 2017.
2. Ny solo piano plate for det multi-Grammy nominerte selskapet 2L v/Morten Lindberg. Status: Platen Stories ble utgitt sent i 2016 og har fått gode omtaler: http://torhammero.blogg.no/1487955184_hoffleverandren.html http://jangunnarhoff.no/wp-content/uploads/2016/11/Omtale-AN-Stories.jpg
3. Bestillingsverk for konserthuset Stormen i Bodø og den norske (og internasjonale) sanger Tora Augestad. Jeg skal tonesette utdrag fra Stormen av Shakespeare, i forbindelse med 400-års markeringen for hans død i 1616. Konsert med Augestad i Stormen, store sal 28.september, med dette nye verket. Link til Tora Augestad sin hjemmeside: http://www.toraaugestad.no
Dette prosjektet ble ikke prioritert av Stormen og dermed droppet.
To av 3 prosjekter er dermed gjennomført som planlagt, med plateutgivelser på internasjonale plateselskap.
Tromsø 1.mars 2017
Jan Gunnar Hoff
59 Fra: JAN GUNNAR HOFF [email protected] Emne: Forskningsprosjekter JGH høsten 2016 Dato: 14. april 2016 kl. 11.13 Til: Kjell Magne Mælen [email protected]
Hei igjen Kjell Magne!
Viser til vår samtale i går vedr mulighet for en utvidet periode med forskning til høsten. Som jeg nevnte har jeg endel kunstneriske prosjekter som skal fullføres:
1. Plateinnspilling for Lawo Classics med Marianne Beate Kielland (konsert i Kroken kirke 25.april, du er herved invitert!)
2. Ny solo piano plate for det multi-Grammy nominerte selskapet 2L v/Morten Lindberg. Link til mine tidligere innspillinger der: http://www.2l.no/pages/album/092.html
3. Bestillingsverk for konserthuset Stormen i Bodø og den norske (og internasjonale) sanger Tora Augestad. Jeg skal tonesette utdrag fra Stormen av Shakespeare, i forbindelse med 400-års markeringen for hans død i 1616. Konsert med Augestad i Stormen, store sal 28.september, med dette nye verket. Link til Tora Augestad sin hjemmeside: http://www.toraaugestad.no
Som antydet trenger jeg en åpning i august og september, fram til 1.10.16, for å gjennomføre og komplettere disse prosjektene. Eivind Valnes er klarert og kan fungere som vikar i perioden. Det er i hovedsak slik at Valnes har mine pianister tilsammen 2-3 ganger fra slutten av august og i september. En av ukene i sept er også en prosjektuke og undervisningsfri. 1.oktober er jeg tilbake.
I vår samtale i går nevnte jeg at jeg har hatt mange arbeidsoppgaver i vårsemesteret: - Akademisk dugnad denne uke - Prosjektuke 11 med Mathias Eick (Lofthus og undertegnede håndterte denne) - Rimsky Korsakov-uken bl.a med utarbeiding i forkant av egen improvisasjonsforelesning for alle deltakerne - Jazzmøtet i Bergen (nå på mandag) samt annen adm aktivitet i vår - Samspill rytmisk flere uker, improkurs for de klassiske tre ganger - Ordinær undervisning/full arbeidsplan med jazzpianistene, opptaksuke (medvirket piano og slagverk-opptak)
Jeg håper derfor på forståelse for at en utvidet FOU-periode fra studiestart fram til 1.oktober kan «balansere» året og arbeidsoppgavene mine som helhet, sett i forhold til min arbeidsplan og ressurs og de ekstra oppgavene jeg har utført.
Med beste hilsen Jan Gunnar
Jan Gunnar Hoff Pianist and composer
Professor at UiA and UiT Director at MAGMA MUSIC AS Head of Bodø Jazz Open Mobile +47 90553236 http://jangunnarhoff.no www.bodojazzopen.no www.facebook.com/jangunnarhoff
60 Terra oovA
MARIANNE BEATE KIELLAND MEZZO-SOPRANO JAN GUNNAR HOFF PIANO
61 Terra oovA
I vår tid med «båssettinger» og sjangerdefinis- my way og The Lamb. Andre «eldre» komposis- All the “pigeonholing” and talk about genres in and The Lamb. Other “older” compositions for joner blir både den ene og den andre leiren i joner for jazzband og kor har han tilpasset vårt our day and age has led to confusion in one or jazz band and choir have been adapted to our villrede: er det jazz, er det klassisk, eller hva er prosjekt: Terra Nova, Fly North og Meditatus. Jan another of the camps: is it jazz, is it classical, or project: Te r ra No v a , Fly North, and Meditatus. Jan det egentlig? Gunnar har også skrevet tekst til flere av sine what actually is it? Gunnar has also written texts to several of his own egne låter. Vi tok i tillegg med noen klassikere melodies. And we have added a few classics we Med dette klart for øyet har vi, den klassiske san- som vi begge liker ekstra godt: Nordaførr vårvise, With this clearly in mind, we —the classical sing- are extra fond of: Nordaførr vårvise, Jerusalem, and geren og jazzpianisten, sammen beveget oss inn Jerusalem og Barndomsminne fra Nordland, som er and the jazz pianist — have ventured together Barndomsminne fra Nordland, which Jan Gunnar i Terra Novas klangverden for å prøve å skape et Jan Gunnar har arrangert. Så gikk vi «i studio» into Terra Nova’s tonal world in an attempt to has arranged. Then we “took it all into the studio”, eget «univers». Jan Gunnar Hoff er jazzpianist som det heter, eller i dette tilfellet i Stamsund create our own “universe”. Jan Gunnar Hoff is a as they say, or, in this case, to Stamsund Church in 62 men komponerer i en stil som også brytes mot kirke i Lofoten, en kirke med særdeles flott akus- jazz pianist, but he composes in a style that over- the Lofoten Islands, with its splendid acoustics and det som kan defineres som klassisk, med sine tikk og et flygel i verdensklasse. laps with what can be defined as classical, with a world-class grand piano. gode melodier og melodiøse improvisasjoner, its fine melodies and melodious improvisations, med sine svært sangbare komposisjoner. Resultatet hører du på denne plata. Om du har and with its singable compositions. The result can be heard on this album. Whether behov for å definere dette som jazz eller klas- you need to define it as jazz or classical will de- The two of us — Hoff and Kielland — worked Vi to – Hoff og Kielland – samarbeidet i diverse sisk, får du gjøre det ut fra hva du opplever at pend on what the music communicates to you. together on several smaller projects in 2014 and mindre prosjekter i 2014 og 2015. Tanken vokste musikken formidler. Vårt ønske er å gi deg en We wish to give you a genre-free musical experi- 2015. Gradually the idea emerged of perform- fram om vi skulle lage et duoprogram sammen, sjangerfri musikkopplevelse, der musikken løfter ence, in which the music elevates the text, and ing as a duo and composing new songs. Texts og kanskje kunne noen nye sanger komponeres? teksten fram, og der vi to musikere på hvert vårt in which the two of us, each in our own way, of Hamsun and Blake were chosen, poems that Tekster av Hamsun og Blake ble valgt, dikt som vis bringer innhold, melankoli og skjønnhet inn bring the essence, melancholy and beauty of the touch us with their melancholy and directness. berører med sin melankoli og sitt direkte teks- i dette udefinerbare universet av tekst og melodi. music into this indefinable universe of text and Jan Gunnar composed music inspired by the tinnhold. Jan Gunnar komponerte musikk til melody. texts. In the spring of 2016 we toured together, tekstene. Våren 2016 hadde vi en turné der de – Marianne Beate Kielland premiering the new songs along with others Jan nye sangene ble urframført sammen med de – Marianne Beate Kielland Gunnar has composed, such as Coming My Way øvrige Jan Gunnar har komponert, som Coming TERRA NOVA Bring out to every man: COMING MY WAY BARNDOMSMINNE TEKST: JAN GUNNAR HOFF save Mother Gaia! TEKST: JAN GUNNAR HOFF TEKST: ELIAS BLIX Seek for the ancient wisdom, Life holds a precious gift, now this is our hope for Like a wintersong Aa eg veit meg eit land so weak yet so strong. Terra Nova. you were there. langt der uppe mot nord, Time will behold our future Quiet tales were told, med ei lysande strand where it can be lost and found. Life holds a precious gift, it was coming my way millom høgfjell og fjord. so week yet so strong. for the first and the last time. Der eg gjerne er gjest, View of the open sea, Time will behold our future der mitt hjarta er fest all flow to the ground, where it will be born again. Like the falling leaves med dei finaste, finaste band. Years pass, but time remembers we made ground. Aa eg minnest, eg minnest deep inside the core of life. As if time stood still so vel dette land! it was coming our way Winds will follow traces of man MED RØDE ROSER for the first and the last time. Og eg lengtar so tidt 63 into newborn land. TEKST: KNUT HAMSUN dette landet aa sjaa, Ancient waters cease to exist. As the seeds has grown, og det dreg meg so blidt, This place a grace forever. Jeg knæler og rækker min Gave frem endskjønt jeg hører dit Nei. we are still around there naar eg langt er ifraa. Ta disse Blomster med Tak for dem du pyntet med paa min Vei. as the years goes by Med den vaknande vaar Far from eastern signs of the past Dit Øie sænkes mot Roserne nu and things fade constantly. vert min saknad so saar, history will tell. og sløres av Minders Gru. In the wake of the seasons, so mest graata, mest graata eg kan. Destiny is bound to reveal. Og alt hvad du saa av min gode Vilje Kommer du ei ihu. we go stronger and stay Aa eg minnest, eg minnest This place – a grace. Din Graat har dugget mit Sind som Regn, in ourselves so vel dette land! dit Smil var min Sol igjen, for the sake of all that’s passed on. du skapte av Verden en hjemlig Egn, min Sjæl blev en Have i den. Det blomstrer og dufter i Havens Ly og dirrer av gyldne Fly. Og kjære min Gave er røde Roser nu igjen og paany. THE ANGEL LOVE’S SECRET NORDAFØRR VÅRVISA FLY NORTH TEKST: WILLIAM BLAKE TEKST: WILLIAM BLAKE TEKST: HALVDAN SIVERTSEN TEKST: JAN GUNNAR HOFF
I dreamt a dream! what can it mean? Never seek to tell thy love, Alt det du vet om e vinter’n som tappa dæ tom Follow winds, go further north And that I was a maiden Queen, Love that never told can be; Og natta som vet den har vunne. and reach within. Guarded by an Angel mild: For the gentle wind does move Du har TV’n og tankan, dæ sjøl og et rom Climbing the mountains and Witless woe was ne’er beguil’d! Silently, invisibly. Og liv som har levd og forsvunne. crossing rivers and paths Du vet det e været som hold dæ førr narr, in search for home. And I wept both night and day, I told my love, I told my love, Men du kjenn ingen ansikta i januar. And he wip’d my tears away, I told her all my heart; Og du lengta mot lyset fra mørket om morran. Watching the birds that will fly on over, And I wept both day and night, Trembling, cold, in ghastly fears, Og fra frosten som frys fast i såran coming back to their secret worlds. And hid from him my heart’s delight. Ah! she doth depart. Sometimes it will take you far Joda du vet du har venna at du har det bra, from where it started to grow, So he took his wings and fled; Soon as she was gone from me, Men tengan e tøngre å bær på. as the tide of life began to move.
Then the morn blush’d rosy red; A traveller came by, Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da, 64 I dried my tears, and arm’d my fears Silently, invisibly: Det e langt inn te hjerta med klær på. They will all fly North With ten thousand shields and spears. He took her with a sigh. Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå, to the places they once found there. Så håpa du heller at nå’n banka på And their lives carry on, Soon my Angel came again: Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i, there will never be another. I was arm’d, he came in vain; Han e lang vinter’n men ikke evig For the time of youth was fled, Time keeps and time flows And grey hairs were on my head. Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar in a constant move towards the sun. Det spire og gror i landet. Bridges and towers will be lost Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har when life is yet to seize Og vi trur på oss sjøl litegranne. wisdom and pride, Det hende vi tell og med føle oss fri, hope and respect, Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli leaving all that’s left forever. Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer, Vi har sola og snart e det sommer. VED NYINGEN DISET KVÆLD JERUSALEM THE LAMB TEKST: KNUT HAMSUN TEKST: KNUT HAMSUN TEKST: WILLIAM BLAKE TEKST: WILLIAM BLAKE
Jeg gaar og pusler i Skogen Mit Sind er saa tungt, jeg ser intet Lys And did those feet in ancient time Little Lamb who made thee og tænder et Baal ved Kvæld. i hele det skumrende, vide Rum. Walk upon Englands mountains green: Dost thou know who made thee Der slukner en Dag i Vesten Jeg bøjer mig sammen og ber om et Raad; And was the holy Lamb of God, Gave thee life & bid thee feed. og Maanen staar halvt paahæld. men Himlen er stum. On Englands pleasant pastures seen! By the stream & o’er the mead; Gave thee clothing of delight, Alverden er gaat til Hvile, Jeg stirrer forknyt ud i Kvælden haard And did the Countenance Divine, Softest clothing wooly bright; det tier fra Busk og Sti, – da sprætter der Stjærne paa Stjærne ud. Shine forth upon our clouded hills? Gave thee such a tender voice, kun Flagermusvinger puster Jeg synes de vinker mig en efter en And was Jerusalem builded here, Making all the vales rejoice! i Nyingens Skin forbi. som smaa Svar fra Gud. Among these dark Satanic Mills? Little Lamb who made thee Dost thou know who made thee Mit Hjærte dovner og drømmer Jeg bøjer mig ned med Tak for ikvæld Bring me my Bow of burning gold; Little Lamb I’ll tell thee, og stilner som i en Rus. og tror paa en Morgen saa klar og høj. Bring me my Arrows of desire: 65 Omkring mig vælder fra Skogen Men da har de Stjærner skjult sig af Skam, Bring me my Spear: O clouds unfold! Little Lamb I’ll tell thee! et sagte evindeligt Sus. o Gud hvor de løj! Bring me my Chariot of fire! He is called by thy name, For he calls himself a Lamb: I will not cease from Mental Fight, He is meek & he is mild, Nor shall my Sword sleep in my hand: He became a little child: Till we have built Jerusalem, I a child & thou a lamb, In Englands green & pleasant Land. We are called by his name. Little Lamb God bless thee. Little Lamb God bless thee.
MEDITATUS
Kyrie eleison Christe eleison Kyrie eleison Dona nobis pacem MArIANNE BEATE KIELLAoD MEZZOSOPRAN/MEZZO-SOPRANO
Magasinet Gramophone skriver om Marianne Kielland ble i 2012 nominert til Grammy in- The classical music magazine Gramophone In 2012 she received a Grammy nomination in Beate Kielland: The mezzosoprano is quite outstand- nen kategorien ’Best Classical Vocal Solo’ for wrote of Marianne Beate Kielland: The mezzoso- the category of ’Best Classical Vocal Solo’ for ing: strong, firm, sensitive in modulations, imagina- sin CD-utgivelse Veslemøy Synsk av Olav Anton prano is quite outstanding: strong, firm, sensitive in her recording of Veslemøy Synsk by composer tive in her treatment of words, with a voice pure in Thommessen, og har med denne og over 40 an- modulations, imaginative in her treatment of words, Olav Anton Thommessen. With more than quality, wide in range and unfalteringly true in into- dre innspillinger samt utstrakt konsertvirksom- with a voice pure in quality, wide in range, and unfal- forty other albums in addition to a demanding nation. het, befestet seg som en bemerkelsesverdig inter- teringly true in intonation. concert schedule, Marianne Beate Kielland has
pret av repertoar fra barokken helt fram til vår established herself as an exceptional performer 66 Kielland har studert ved Norges musikkhøgs- tids musikk. Hun har tidligere gitt ut fem CD- Kielland studied at the Norwegian Academy of with a wide-ranging repertoire from baroque to kole under Svein Bjørkøy, men har også studert er på LAWO Classics sammen med pianisten Music with Svein Bjørkøy. Her other teachers contemporary. Together with pianist Nils Anders med Oren Brown og Barbara Bonney. Hun er Nils Anders Mortensen: Früh (LWC1033), Sæle have included Oren Brown and Barbara Bon- Mortensen she has released six earlier recordings i dag etablert som en av Skandinavias fremste jolekveld (LWC1040), Grieg (LWC1059), Young ney. Considered today one of Scandinavia’s on the LAWO Classics label: Früh (LWC1033), sangere, og opptrer jevnlig på konsertscenene Elling (LWC1072) The New Song (LWC1097) og leading singers, she performs regularly on major Sæle jolekveld (LWC1040), Grieg (LWC1059), i Europa og Japan under dirigenter som Phil- Whispering Mozart (LWC1111). I 2015 ga hun ut concert stages in Europe and Japan. Among the Yo u n g E l l i n g (LWC1072) The New Song lippe Herreweghe, Fabio Biondi, Jordi Savall, Påsketid (LWC1077) med Elise Båtnes på fiolin conductors with whom she has sung are Phil- (LWC1097) and Whispering Mozart (LWC1111). Rinaldo Alessandrini, Christophe Rousset, Marc og Kåre Nordstoga på orgel. lippe Herreweghe, Fabio Biondi, Jordi Savall, In 2015 she released Påsketid (LWC1077) with vi- Minkowski, Masaaki Suzuki, Pierre Cao, Arvid Rinaldo Alessandrini, Christophe Rousset, Marc olinist Elise Båtnes and organist Kåre Nordstoga. Engegård, Thomas Søndergård, Eivind Gullberg Minkowski, Masaaki Suzuki, Pierre Cao, Arvid Jensen, Thomas Dausgaard, Jos van Immerseel, Engegård, Thomas Søndergård, Eivind Gullberg Joshua Rifkin, Manfred Honeck, Daniel Reuss Jensen, Thomas Dausgaard, Jos van Immerseel, og Christian Eggen. Joshua Rifkin, Manfred Honeck, Daniel Reuss, and Christian Eggen. JAN GUNNAr HOFF KOMPONIST/COMPOSER PIANIST
Jan Gunnar Hoff er født i Bodø i 1958 og fikk tus (2004), som fikk Edvardprisen fra Tono. Han Jan Gunnar Hoff was born in Bodø in 1958 acclaimed solo albums and has written over 250 klassisk pianoundervisning fra 10 års- alderen. var arrangør og musikalsk leder for det Gram- and began classical piano lessons at age ten. He works, among them, a commissioned work for Han studerte ved Jazzlinja på NTNU og tok my-nominerte plateprosjektet Quiet winter night studied in the jazz programme at Trondheim the Vossa Jazz Festival and the choral composi-
senere en videreutdanning i komposisjon på (2L/Universal 2012). Av plateutgivelser de siste Conservatory of Music and later was a student tion Meditatus (2004), which received the Edvard 67 NMH. Han har vært freelancemusiker siden årene kan nevnes Barxeta (Losen records) med of composition at the Norwegian Academy of Prize awarded by the Norwegian copyright orga- 1979 og spilt med internasjonale størrelser som Acuña/Hoff/Mathisen, to solo piano- album på Music. Since 1979 he has been a freelance mu- nization TONO. He was arranger and artistic di- Alex Acuña, Mike Stern, Pat Metheny, Maria 2L samt Fly North (Losen), som ble nominert til sician, performing with international musical rector for the Grammy-nominated album Quiet João og Marilyn Mazur. Han ble i 2014 tildelt Spellemannprisen 2014. Jan Gunnar Hoff er pro- celebrities such as Alex Acuña, Mike Stern, Pat Winter Night (2L/Universal 2012). Among recent den prestisjetunge Buddy-prisen, norsk jazz sin fessor ved Norges arktiske universitet i Tromsø Metheny, Maria João and Marilyn Mazur. In releases are Barxeta (Losen Records) with Acuña/ høyeste utmerkelse, og fikk samme år status som (UiT) og Universitetet i Agder (UiA). 2014 he received the prestigious Buddy Prize, Hoff/Mathisen, two solo piano albums on the Steinway & Sons Artist. Han har holdt konserter the highest distinction in Norwegian jazz, and 2L label, as well as Fly North (Losen), which was i Los Angeles, New York, London, Zagreb, Mi- the same year he was appointed an official Stein- nominated in 2014 for Spellemannprisen, Nor- lano, Stockholm, Moskva, Havana, Lima og way & Sons Artist. He has performed in Los An- way’s Grammy. Jan Gunnar Hoff is professor at Istanbul og turnert aktivt i Norden, Japan og geles, New York, London, Zagreb, Milan, Stock- the University of Tromsø and the University of Øst-Europa. Han har gitt ut en rekke kritiker- holm, Moscow, Havana, Lima and Istanbul and Agder. roste soloplater og skrevet over 250 verk, bl.a. has toured in Scandinavia, Japan and Eastern Tingingsverket til Vossajazz og korverket Medita- Europe. Hoff has released a number of critically 68 JAN GUNNAR HOFF (*1958)
1. TERRA NOVA (04:42) 9. VED NYINGEN (03:28) TEKST: JAN GUNNAR HOFF TEKST: KNUT HAMSUN
2. MED RØDE ROSER (04:02) 10. DISET KVÆLD (04:25) TEKST: KNUT HAMSUN (1859–1952) TEKST: KNUT HAMSUN
3. COMING MY WAY 03:58) 11. JERUSALEM (03:34) TEKST: JAN GUNNAR HOFF TEKST: WILLIAM BLAKE
4. BARNDOMSMINNE (04:56) 12. THE LAMB (03:09) TEKST: ELIAS BLIX (1836–1902) TEKST: WILLIAM BLAKE
5. THE ANGEL (03:33) 13. MEDITATUS (04:46) TEKST: WILLIAM BLAKE (1757–1827)
6. LOVE’S SECRET (02:56) TEKST: WILLIAM BLAKE
7. NORDAFØRR VÅRVISA (05:31) TEKST: HALVDAN SIVERTSEN (*1950)
8. FLY NORTH (05:40) TEKST: JAN GUNNAR HOFF
RECORDED IN STAMSUND CHURCH, LOFOTEN, ?? BALANCE ENGINEER: THOMAS WOLDEN EDITING: VEGARD LANDAAS MASTERING: THOMAS WOLDEN PIANO TECHNICIAN: ?? BOOKLET NOTES: MARIANNE BEATE KIELLAND ENGLISH TRANSLATION: JIM SKURDALL BOOKLET EDITOR: HEGE WOLLENG COVER DESIGN: ANNA-JULIA GRANBERG / BLUNDERBUSS COVER PHOTO: ?? LWC1125 π 2017 LAWO © 2017 LAWO CLASSICS ARTIST PHOTO: ?? www.lawo.no
69
Det kunstfaglige fakultet Dato: 08.02.2017
SØKNADSSKJEMA FOR VIKAR-/REISESTIPEND
SØKER
Navn: Maria Medby Tollefsen
Stilling: Universitetslektor hørelære (ansatt i førstelektorstilling)
Institutt/enhet: Musikkonservatoriet (Kunstfak)
TIDSROM FOR FoU-TERMIN
Semester/år Skoleåret 2017/2018
ANSIENNITET
For søkere som ikke har 50 % stilling eller mer inkl. åremålsstilling:
Dato for tilsetting:
Arbeidsfordeling mellom undervisning og forskning i din stilling, oppgi prosent
Total ansiennitet
UNDERVISNING, VEILEDNING OG ADMINISTRASJON
Hvordan skal undervisning ivaretas i Jeg er frem til 31.juli frikjøpt fra undervisning (30 %av full stipendperioden? stilling) ved at jeg er med i Førstelektorprogrammet. Jeg har de siste to årene dermed hatt 50%undervisning og 50% FoU. Fra 1.august skal jeg etter planen ha 80% undervisning igjen. Jeg ønsker å søke vikarstipend i 30% av stillingen min, slik at jeg det neste skoleåret også kan undervise 50%. Det vil legge til rette for at jeg kan videreføre de FoU-prosjektene jeg holder på med. Siden hørelæreseksjonen i dag har kapasitet til å skjøtte all undervisningen med meg i 50% undervisning, vil det ikke by på problemer i forhold til å ivareta undervisning å tildele meg dette vikarstipendet. Jeg vil kunne fortsette å undervise på lik linje med det jeg gjør/har gjort dette og foregående skoleår.
Hvordan skal veiledning ivaretas i Som i dag. stipendperioden?
Hvordan skal administrasjon/andre Som i dag. oppgaver ivaretas i stipendperioden?
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
70 Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i stipendperioden: Oppgi navn på studentene.
Jeg har noe praksisveiledning på HøMet-masteren, primært med Christian Primberg Skogdal og Caroline Olsen.
FoU/KU1-RESULTATER
Jeg bekrefter at alle mine Ja. FoU- og KU-resultater er registrert i CRIStin
Før opp eventuelle arbeider • Artikkelen ”Digitale læringsressurser i høyere musikkutdanning”, som er antatt for publisering, som er mitt bidrag til Kunstped-forskningsgruppens antologi om men ikke utgitt enda kritisk pedagogikk i kunstfagsdidaktikk. • Paper til NNNMP-konferansen mars 2017 (også om digitale læringsressurser i høyere musikkutdanning). • Appen Harmoniske vendinger er i stadig arbeid, en demoversjon skal være klar i mars eller april. Samarbeidsprosjekt mellom meg og MuApps.
Det kunstfaglige fakultet: FoU-resultatene skal ha Kriterier for faglig- og • vært av høy faglig- og kunstnerisk kvalitet kunstnerisk utviklings- • vært av relevans for fagfeltets utvikling arbeid som kan danne • hatt et aktivt aspekt av kunnskapsdeling i relevante kanaler, og grunnlag for tildeling av • være dokumentert i forskningsdokumentasjonssystemet FoU-termin CRIStin. Hvis dokumentert i andre kanaler må kanal ha sammenlignbar status i fagfeltet.
ARBEIDSPLAN FOR STIPENDPERIODEN
Hvilke FoU-aktiviteter planlegger • Videreføring av arbeidet med appen Harmoniske vendinger. du å gjennomføre? • Videreføre et arbeid med appen Musicificium, som nå er i startgropen.
Hva forventer du vil komme ut av • Harmoniske vendinger: Ferdigstille de første 5 ”kapitlene”. terminen og hvordan vil det påvirke • Musicificium: Ferdigstille demoversjon. din framtidige FoU-aktivitet?
Hvilken betydning vil FoU- Harmoniske vendinger: Det er et stort behov for læremateriale innen aktivitetene i terminen ha for ditt emnet harmonikk. Det fins forholdsvis lite læremateriale innen feltet fagmiljø? som både er systematisk, fordrer studentaktivitet, og som angriper temaet fra flere vinkler. Mitt arbeid er i så måte et nybrottsarbeid. Harmoniske vendinger og Musicificium: Det fins sparsomt med skandinaviskprodusert, digitalt læremateriale i hørelære. Mulighetene digital teknologi gir, åpner opp for nye didaktiske innfallsvinkler til faget. Det muliggjør blant annet å lage materiale som tar utgangspunkt i studentenes auditive erfaringer heller enn teoretiske forklaringer, og det muliggjør å produsere materiale som fordrer studentaktivitet.
1 KU= Kunstnerisk utviklingsarbeid
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 71 Digital teknologi gjør det også mulig å lage interaktivt materiale som stimulerer studentenes evne til kreativitet og refleksjon, noe som er viktig både for å nå konservatoriets visjon om å utdanne ”utøvere og pedagoger som har evne og vilje til å bidra til utvikling og endring innenfor sine fagfelt” og for å utdanne studenter med evne til å engasjere seg kritisk i samfunnsdebatten.
Hvor skal du oppholde deg? (navn, På Musikkonservatoriet i Tromsø, jeg kommer til å undervise like land og adresse på forsknings- mye som jeg gjør i dag. institusjonen)2
Har du noen samarbeidspartner(e) • MuApps, som produserer de tekniske løsningene på og hvilken rolle spiller de(n) i Harmoniske vendinger forhold det du skal gjøre i • Mark Birger Stenersen ved Result, som produserer de terminen? tekniske løsningene på Musicificium.
Finansieringsplan: Mark gjør dette dels som en del av sitt arbeid ved Result, dels ved bruk av utviklingsmidler fra program for utdanningskvalitet (jeg fikk 100 000 til inneværende skoleår). Vi vil søke nye midler for kommende skoleår. MuApps er et eget kommersielt foretak med sine egne inntektskilder. Vi jobber imidlertid kontinuerlig med å søke penger.
Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med:
Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i stipendperioden om FoU-/KU-aktivitetene som er beskrevet i søknaden. Jeg skal ikke påta meg andre oppgaver under stipendperioden uten at det er avtalt med dekan og faggruppeleder. Senest seks måneder etter at stipendperioden er avsluttet, skal jeg gi en kort rapport om resultatene og hvilken betydning disse har for mine videre planer for FoU/KU.
Sted: Tromsø Dato: 22.02.2017 Underskrift: Maria Medby Tollefsen
Uttalelse fra forskningsgruppeleder og/eller fagenhetsleder :
Uten tvil viktig relevant for våre utdanninger både for utøvende og pedagogiske fag. Når det gjelder ressurser til undervisning er jeg usikker på hvordan gruppedelingen blir i hørelærefaget studieåret 2017/18. Hvor mange grupper blir det, og skal de som har valgt instrumentalpedaogikk være i en egen gruppe.
2 Ved opphold ved annen institusjon må invitasjon vedlegges.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 72
Sted: Dato: Underskrift:
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4
73 Det kunstfaglige fakultet Arkivref.: 2016/490 Dato: 23.05.2017
Øyvind H. Mikalsen
Svar fra Kunstfak - Intern høring - rapport fra Strategisk utdanningsutvalg sin gjennomgang av studieporteføljen (del 2)
Det kunstfaglige fakultet takker for anbefalingene fra Strategisk utdanningsutvalg og har følgende kommentarer til disse.
Utvikling av et nasjonalt samarbeid om studieprogrammet vil vurderes nærmere, særlig med tanke på å utvikle videre et godt samarbeid som allerede finnes med Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Stavanger. Et slikt mulig samarbeid kan innebære f.eks. å dele/utveksle faglige ressurser, samarbeide om å rekruttere studenter og drøfte spørsmål knyttet til gjennomstrømming.
Fakultetet vil følge opp anbefalingene ved å grundig vurdere om studieprogrammet heller bør tilbys som et deltidsstudium. I disse vurderingene vil det tas med momenter knyttet til bl.a. rekruttering og gjennomstrømming, samt antall studieplasser (kapasitet).
Når det gjelder rutiner for evaluering av studieprogram, fremmes en sak for fakultetsstyret i starten av juni med sikte på å etablere nye rutiner og igangsette systematiske studieprogramevalueringer.
Vennlig hilsen
Øyvind Edvardsen studiesjef – [email protected]
Anne Aagaard Kjell Magne Mælen
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 74 Avdeling for utdanning Arkivref.: 2016/490/OYH100 Dato: 25.04.2017
Avdeling vernepleie Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Studentparlamentet Tjenestemannsorganisasjonene Intern høring - rapport fra Strategisk utdanningsutvalg sin gjennomgang av studieporteføljen (del 2)
Universitetsstyret behandlet i styremøte den 04.11.2016 sak S 66/16 Forslag til endringer i studieporteføljen - bachelor og 5-årige masterutdanninger (ePhorte 2016/490). Universitetsstyrets vedtak i denne saken baserte seg på Strategisk utdanningsutvalgs rapport Gjennomgang av studieporteføljen – del 1, samt fakultetenes tilbakemeldinger på rapporten. Styret vedtok i denne saken en rekke endringer i UiTs studieportefølje. I styremøte den 09.02.2017 vedtok styret nytt mandat for gjennomgang av UiTs toårige masterprogram, og oppdraget ble også denne gangen gitt til Strategisk utdanningsutvalg.
Utvalget har i workshop den 28. og 29. mars d.å. gjennomført andre del av prosessen og vurdert UiTs erfaringsbaserte- og toårige masterprogram grunnutdanninger. Vedlagte rapport inneholder en innledende beskrivelse av bakgrunn for saken, mandat for arbeidet og hvordan dette er ––– fortolket av utvalget, samt utvalgets anbefalinger om endringer i studieprogramporteføljen og vurderingene som ligger til grunn for disse.
Rapporten oversendes med dette på høring til alle fakulteter, Avdeling for vernepleie, Studentparlamentet og tjenestemannsorganisasjonene.
Høringsfristen er 23. mai 2017.
Vennlig hilsen
Jørgen Fossland konstituert universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør
Vedlegg
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 75 1 Rapport fra Strategisk utdanningsutvalg sin gjennomgang av studieporteføljen (del 2)
Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Tromsø Museum - Universitetsmuseet Universitetsbiblioteket
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 76 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/1514 Dato: 3.5.2017
ORIENTERINGSSAK
Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 11.05.2017 6/17 Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet 02.06.2017 24/17
Orientering om arbeidet med Adm2020 Universitetsstyret vedtok i sak 58/15 prinsipper og mål for arbeidet med programmet Adm2020. Universitetsstyret har tidligere blitt orientert om status for dette arbeidet i OS 5/16 og OS 18/16.
Arbeidsgruppene som har vært opprettet innenfor Adm2020 har avsluttet sitt arbeid og det foreligger nå rapporter med anbefalinger på følgende områder: - Digitaliseringsstrategi - Nav-relaterte tjenester - Forskningsadministrativ støtte, EU-prosjekter - Innkjøp, reiseadministrasjon og lønn - HMS-området - Kommunikasjon og formidling - Utdanningsområdet - Førstelinjetjenester
Universitetsdirektøren har startet behandlingen av innspillene og vil sørge for at arbeidet med den administrative organiseringen ved UiT blir koordinert med den pågående gjennomgangen av den faglige organisasjonsstrukturen.
Som en del av oppfølgingen av arbeidsgruppenes rapporter, er det fastsatt en handlingsplan for den videre administrative omstillingsprosessen ved UiT Norges arktiske universitet for perioden 2017-18. Det er også forhandlet fram omstillingsavtale og omstillingshåndbok med tjenestemannsorganisasjonene. De aktuelle dokumentene er vedlagt. Kommunikasjonsplan for alle de pågående omstillingsprosessene ved UiT er utarbeidet og vil legges ut på https://uit.no/om/prosesser. Det blir i løpet av mai holdt åpne informasjonsmøter om Adm2020 på alle de fire hovedcampusene Alta, Harstad, Narvik og Tromsø. Møtetidspunkter, dokumenter og rapporter blir gjort tilgjengelig på nettsiden www.uit.no/adm2020.
Handlingsplan Adm2020 for 2017-18 Handlingsplanen legger opp til at det skal gjøres en full gjennomgang av administrative funksjoner ved UiT, med sikte på å realisere de målsettinger og prinsipper som er satt for Adm2020-prosessen, og gjøre institusjonen i stand til å håndtere de budsjettreduksjonene som er kommet som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 77 Arbeidsgruppene som har gjennomgått deler av UiTs administrative virksomhet har gitt gode innspill til det videre arbeidet. En vesentlig del av anbefalingene går ut på å etablere flere gjennomgående administrative funksjoner og fellestjenester ved UiT. Det skal samtidig arbeides med å klargjøre hvilke administrative funksjoner som bør være nært knyttet til stedlig ledelse og ha nærhet til kjernevirksomheten. På denne bakgrunn har universitetsdirektøren gitt avdelingene i fellesadministrasjonen i oppdrag å utrede mulighetene for flere gjennomgående administrative funksjoner, blant annet basert på det arbeidet som allerede er gjort av arbeidsgruppene. Forslag og vurderinger vil på vanlig måte bli lagt fram til drøfting i relevante ledermøter og med tjenestemannsorganisasjonene.
Omstillingsavtale og -håndbok Universitetsdirektøren har i april inngått avtale med tjenestemannsorganisasjonene om håndtering av omstilling som følge av Adm2020-prosessen. Omstillingsavtalen varer ut 2018 og kan forlenges ved behov. Det framgår av avtalen at ingen ansatte skal sies opp eller mot sin vilje måtte flytte fra en campus til en annen som følge av den administrative omstillingsprosessen.
Det er også utarbeidet en omstillingshåndbok, etter mønster fra tidligere omstillingsarbeid. Håndboka angir blant annet hvordan arbeidet med bemanningsplaner og innplasseringer i stillinger skal foregå, og hvordan ansattes rettigheter og plikter skal ivaretas. Det er gitt anledning til å benytte interne kunngjøringer av ledige stillinger. Som del av omstillingsprosessen skal det foretas en kartlegging av administrativt ansattes kompetanse og ønsker for framtidige arbeidsoppgaver.
Begrenset adgang til å lyse ut ledige stillinger Universitetsdirektøren har innført en innstramming av enhetenes adgang til å lyse ut ledige administrative og tekniske stillinger samt lederstillinger. Alle utlysninger av faste stillinger og midlertidige stillinger med varighet over 6 måneder skal godkjennes av universitetsdirektøren, som avgjør om stillingen kan lyses ut internt eller eksternt. I forkant av arbeid med utlysningen skal behovet for å lyse ut den aktuelle stillingen avklares med Avdeling for personal og organisasjon. Hensikten er blant annet å gjøre det mulig å gjennomføre nødvendige reduksjoner i bemanning som følger av budsjettkutt.
Arbeid med nytt måltall for administrasjon Universitetsstyret har vedtatt at de økonomiske kuttene i tilknytning til regjeringens såkalte reform for effektivisering og avbyråkratisering skal omfatte det som er underlagt universitetsdirektørens virkeområde, og dermed den samlede administrative virksomheten, gjennomgående på alle nivåer. I tilknytning til dette ble et fastsatt et kvantitativt mål om at antall administrative ansatte (årsverk) ikke skal overstige 30% av det totale antallet UFF og administrative stillinger. Dette er et bevegelig tall. I forbindelse med utforming av bemanningsplaner og innplassering av ansatte må det fastsettes et absolutt tall over hvor mange administrative stillinger UiT samlet sett skal ha. Tallet må også beregnes ut fra de reelle økonomiske kuttene og universitetsstyrets beslutning om at disse innsparingene skal skje i den administrative delen av virksomheten. Det opprinnelig fastsatte måltallet ble innfridd allerede i 2016, primært som følge av fusjonen mellom UiT, HiN og HiH. De to høgskolene hadde totalt sett et lavere forholdstall mellom administrative og UFF-stillinger (undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger) og trakk derfor snittet ned.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 78 Universitetsstyret vil bli holdt løpende orientert om arbeidet med Adm2020. Eventuelle forslag til organisatoriske endringer i administrasjonen vil bli forelagt universitetsstyret for endelig behandling.
Jørgen Fossland konst. universitetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Vedlegg: - Omstillingsavtale - Omstillingshåndbok - Handlingsplan for Adm2020 for 2017-18
Saksbehandler: André Løvik
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 79 lii i
NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
UNIVERSITETSDIREKTØREN
PROTOKOLL
ePhorte 2016/1514
Den 30.mars 2017 ble det med hjemrnel i Hovedavtalen i staten § 19 2.a holdt forhandlingsmote om inngfielse av avtale om omorganisering som folge av Adm2020 prosessen ved UiT Norges arktiske universitet.
Fra arbeidsgiver: Fra tjenestemannsorganisasjonene:
Odd Arne Paulsen Torill Nustad, NTL Liv-Ragna Garden Arne Gjengedal,Akademikerne Gunhild Stavem Harry Jenssen,Akademikerne Jan Ove Mortensen Mette Solnordal, Akademikerne Elisabeth Utheim Hans Fredrik Klingenberg, YS Olaf Styrvold, Forskerforbundet Hugues Verdure, Forskerforbundet Trine Lydersen, Forskerforbundet
Det ble oppnfidd enighet mellom partene om inngfielse av vedlagte omstillingsavtale.
Troms0 30.mars 2017
For arbeidsgiver: For tjenestemannsorganisasjonene: AL,s4J1 4,1c./7,7
c-Z 2 / 4A/A /e7k, 1-6t3(416 F,n,&
80 Eph. 2016/1514 Omstillingsavtale
1. Denne avtalen er inngatt mellom UiT Norges arktiske universitet v/ universitetsdirektoren og • YS v/ Hans Fredrik Klingenberg • NTL v/ Torill Nustad • Akademikerne v/ Arne Kjetil Gjengedal • Forskerforbundet v/ Olaf Styrvold
Del 1
1.1. Bakgrunn
Regjeringen innforte en effektiviserings- og avbyrdkratiseringsreform i 2015. Universitetsstyret har fulgt opp regjeringens reformarbeid og har i sak S 5/15 Fordeling av reduksjon i driftsutgifter - avbyrcikratiserings- og effektiviseringsreformen og i sak S 58/15 Avbyrdkratiserings- og effektiviseringsreformen — Prinsipper og mcil for arbeidet med Adm2020 lagt foringer for dette reformarbeidet.
Innsparingstiltakene internt pa UiT omfatter det som er underlagt universitetsdirektorens virkeomrdde, d.v.s. den samlede administrative virksomheten, gjennomgdende pa alle nivder.
1.2. Formal
Avtalens formal er a sikre de ansattes medbestemmelsesrett og rettigheter i henhold til lov og kollektive og individuelle avtaler og sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstillingsarbeidet i statlig sektor, se pkt. 1.3.
Avtalen skal: O informere om hvordan omstillingsprosessene skal gjennomfores O skal gi den enkelte ansatte trygghet i arbeidsforholdet under omstillingsarbeidet E skal skape best mulig forutsigbarhet og et godt arbeidsmiljo
Den enkelte ansatte har selv et ansvar for a bidra til gode losninger, bl.a. ved a delta aktivt i bade omorganiseringsprosessen og gjennomforingen av tiltakene som skal iverksettes.
1.3. Lov- o avtaleverk Omstillingsavtalen bygger bl.a. pa folgende lover, avtaler og retningslinjer for omstilling:
O Tjenestemannsloven og arbeidsmiljOloven O Hovedavtalen i staten O Tilpasningsavtalen (e) for virksomheten (e) E Hovedtariffavtalens pkt 5.4 om retningslinjer for omstilling E Hovedtariffavtalen vedlegg 3 om intensjonserklwring om omstilling under trygghet
1
81 •
E Sentra le sxravtaler: O Saeravtale om bruk av virkemidler til bruk ved omstilling i staten av 12.november 2014. Sxravtalen gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2017. Swravtale om permisjon og okonomiske vilkár ved etter- og videreutdanning, kurs m.v. Avtalen er viderefort og gjelder fra 1. januar 2017 til og med 31.desember 2019. Seeravtale om okonomiske vilkk ved endret tjenestested. Avtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2017 til og med 31.desember 2017. E Sxravtale om dekning av flyttekostnader av 15. desember 2016. Avtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2017 til og med 31. desember 2019.
Denne avtalen begrenser ikke de rettigheter eller plikter som er forankret i lover, forskrifter, kollektive og individuelle avtaler. Avtalen er ment som en utdyping av en del rettigheter og plikter som phviler arbeidsgiver, de tillitsvalgte og den enkelte ansatte i forbindelse med omstillingsprosessen.
1.4. Partsforholdet under omstillinus rosessen
Det er partene som inn& omstillingsavtalen som skal bli enige om hvordan partsforholdet skal ywre. Dersom de ikke blir enige, skal partsforholdet vxre slik som bestemt her.
Arbeidsgiverpart: den overste leder av de virksomheter omstillingen berorer, eller den/de disse bemyndiger.
Merknad: der hvor det ikke er etablert en interimsorganisasjon med interimsdirektor, ma de berOrte virksomhetene ha med hver sin arbeidsgiverrepresentant i omstillingsprosessen.
Arbeidstakerpart: en representant fra hver av hovedsammenslutningsomildene i de virksomhetene som er omfattet av omstillingen. Det opp til den enkelte hovedsammenslutning A avgjore om representanten (ene) skal komme fra virksomheten, forbundet eller fra hovedsammenslutningsnivd.
Merknad: Det mfastsettes hvem (navngitte personer) som skal representere partene i omstillings- prosessen. Dette punktet er scerlig viktig nar to eller flere virksomheter er berort, jf hoved- avtalen § 11.
Alternativt kan det etableres en styringsgruppe. En styringsgruppe kan were scerlig aktuelt der det er viktig a sikre bred medbestemmelse i forberedelse og gjennomfOring. I en styringsgruppe vil det kunne were aktuelt a ha med en representant fra tjenestemannsorganisasjonene (utpekt av hovedsammenslutningene), hver med personlige varamedlemmer.
Del 2
2.1. Informas'on
Det er viktig at organisasjonenes tillitsvalgte og den enkelte ansatte trekkes inn i omstillingsprosessen sd tidlig som mulig. Det vises til Hovedavtalen § 17 og tilpasningsavtalen for virksomheten(e).
2
82 Det skal utarbeides informasjonsrutiner i forbindelse med omstillingsprosessen. Informasjonen skal forega regelmessig, for eksempel i form av moter, referater, e-post og intranett. Informasjonsrutinene droftes mellom partene.
Det vises til Hovedavtalens § 17 og tilpasningsavtalen for virksomheten(e). Arbeidsgiver har ansvaret for a utarbeide forslag til informasjonsopplegg ved omstilling. Slike orienteringer planlegges sammen med de tillitsvalgte.
Arbeidsgiver har et ansvar for a gi nodvendig informasjon til de ansatte om deres rettigheter etter lov og avtaler (individuelle og kollektive).
Arbeidsgiver plikter a sOrge for at informasjonen gis alle ansatte, ogsd de som er i permisj on.
Virksomhetens leder skal sOrge for at alle ansatte som vil kunne bli berort av omstillingsprosessen far et tilbud om medarbeidersamtale vedrorende omstillingen med sin rwermeste overordnede.
2.2. Medbestemmelse dr ftin o forhandlin
Dersom det i lOpet av omstillingsprosessen oppstar forhold som skal drOftes eller forhandles under prosessen, skal dette skje fortlopende mellom partene, jf. HA §11 nr. 3. Resultatet nedfelles skriftlig som referat eller protokoll.
Dersom omstillingsprosessen omfatter flere virksomheter, skal virksomhetene hver for seg fortlopende behandle og avgjore de saker som ikke er omfattet av omstillingsprosessen, jf. hovedavtalen.
2.3. Virkemidler ved nedbemannin o eourafisk fl ttin av statli virksomhet In en ansatte skal sies o eller mot sin vire fl te fra en cam us til en annen som f 1 e av Adm2020- rosessene
2.4. Nedbemannin med o si else Se punkt 2.3.
Del 3
3.1. Tvistel snin
Dersom ikke omstillingsavtalen inngas av KMD og hovedsammenslutningene, og de lokale parter er uenige om hvordan omstillingsavtalen skal utformes, avgjor KMD saken i samrdd med hovedsammenslutningene.
Hvis forhandlinger mellom KMD og hovedsammenslutningene ikke fOrer frem, avgjOres dette etter Hovedavtalen § 24.
3
83 3.2. Varighet
Avtalen er begrenset til a gjelde omstillingsprosessen i ADM2020, som forutsettes A vxre avsluttet 31.12.2018. Avtalen faller da bort uten oppsigelse. Partene kan dog forlenge avtalen hvis prosessen fortsatt pAgArpa. dette tidspunkt.
Hver av partene kan i ovennevnte periode si opp avtalen med tre mAneders varsel.
Vedlegg til avtalen: A. Omor aniserin som medf rer endrina i arbeidso aver m.m. innenfor en statli virksomhet eller fra en statli virksomhet til en annen
Ved omstilling, omorganisering m.v. er utgangspunktet at den ansatte bAde har rett og plikt til Afolge sine arbeidsoppgaver —ogsd for dem som Ind skifte tjenestested.
Som ledd i gjennomforingen av omstillingen foreslAs folgende:
Kompetansekartlegging: for dem som vil fd endrede arbeids-oppgaver eller som pA annen mAte blir direkte berort av omstillingsprosessen, utarbeides det sA tidlig som mulig en oversikt over arbeidsoppgaver og kompetanse i nAvwrende og fremtidig virk-somhet.
Bemanningsplan: det utarbeides en bemanningsplan for den nye virksomheten i sam-arbeid med organisasjo-nene, jf Hovedavtalens § 12 d) og § 12 nr 2. Denne skal ikke vxre mer omfattende enn nodvendig.
Kartleggingssamtaler: fremtidige arbeidsoppgaver og/eller plassering i organisasjonen bor ikke fastlegges for kartleggingssamtaler er gjennomfort med de ansatte som er berort. SA langt rad er bor det tas hensyn til den enkeltes onsker ved endring/overgang til fremtidige arbeidsoppgaver eller fremtidig arbeidssted. Samtidig Ind den enkelte ansatte innenfor sin arbeidsavtale, finne seg i endring av oppgaver, opplwring og/eller omplassering til annet arbeid og/eller arbeidssted.
4
84 Karriereplanlegging: ved omstillinger vil ansatte kunne oppleve at de har kompetanse som ikke lenger er relevant, at de har kompetanse som ma suppleres, eller far et behov for helt ny kompetanse i forhold til arbeidsoppgavene de tilbys. I slike tilfeller skal arbeidsgiver legge til rette for at den enkelte kan opparbeide seg kom-petanse i forhold til oppgavene som skal utfores. Arbeidsgiver skal legge til rette for kompetanseutvikling og faglig oppdatering.
B. Offentli kunn • rin av n o rettede ledi e stillin er
Dersom det i den nye virksomheten er nyopprettede stillinger som ingen har krav pa, skal kunngjoring foretas forst etter at arbeidsgiver har vurdert om det er overtallige som har intern fortrinnsrett, jf. tjml. § 13 nr 5. Intern kunngjoring kan foretas dersom dette har hjemmel i tjml § 2. Lederstillinger bor som hovedregel kunngjores eksternt ogsâ i disse tilfellene. Dersom det under tilsettingsprosessen viser seg at det er ansatte i virksom-heten som mener ha krav pa en stilling som er kunngjort, skal arbeidstaker fà avklart om arbeidsgiver mener det foreligger slikt krav.
C. Inn lasserin av arbeidstakere i den n e or anisas•onen
Organisasjonsendringer som fyller vilkdrene i Hovedavtalen § 13 nr 2 a) er gjenstand for forhandlinger med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver har ansvaret for A innplassere arbeidstakerne i den nye organisasjonen og foretar den konkrete innplassering.
For endelig beslutning tref-fes, skal den ansatte ha anledning til A komme med sine onsker skriftlig. Den ansatte gis anledning til A vurdere arbeidsgivers forslag til innplassering. Denne vurderingen vektlegges for endelig beslutning tas.
Etter at innplassering er bestemt, skal arbeidsgiver informere om beslutningen gjennom et mote med hver enkelt, samt ved skriftlig underrettelse. Den tilsatte kan i hele prosessen la seg bistd av en tillitsvalgt.
5
85 Omstillingshåndbok 2017
Veileder ved innplassering til stilling AVDELING FOR PERSONAL OG ORGANISASJON 21. APR. 2017
86 Innhold
1 INNLEDNING...... 3 2 GARANTI OM TILBUD OM INNPLASSERING I STILLING...... 3 3 INFORMASJON...... 3 4 KOMPETANSEKARTLEGGING...... 4 5 BEMANNINGSPLANER ...... 4 6 INNPLASSERING I STILLING...... 5 6.1 Omstillingssamtale (innplasseringssamtale) ...... 5 6.2 Klargjøring av begreper ved innplassering i stilling...... 6 6.2.1 Likeverdig stilling ...... 6 6.2.2 Passende stilling ...... 6 6.2.3 Fortrinnsrett ...... 6 6.2.4 Rettskrav...... 7 6.3 Mulige utfall av rettskravvurdering...... 10 6.3.1 A. En kandidat er vurdert å ha rettskrav til stillingen...... 10 6.3.2 B. To eller flere kandidater med rettskrav på samme stilling ...... 10 6.3.3 C. Ingen kandidater med rettskrav...... 10 6.3.4 Informasjon om innplassering...... 11 6.3.5 Ved eventuell uenighet ...... 11 6.3.6 Oppfølgingssamtale...... 11 7 VIRKEMIDLER...... 12 8 LEDERSTØTTE ...... 12 9 VEDLEGG...... 12
2
87 1 INNLEDNING Omstillingshåndboka danner grunnlag for vurderinger ved innplassering til stilling ved UiT Norges arktiske universitet. Følgende rammer og vedtak legges til grunn for omstillingsarbeidet:
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen; årlige økonomiske reduksjoner innført fra og med 2015, jf. Statsbudsjettet for 2015 / 2016 og 2017 kap 260 Tildelingsbrev for UiT (Eph 2014/4851, 2015/1950 og 2016/10060) Styrevedtak i sak S 5/15 Fordeling av reduksjon i driftsutgifter - avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen Styrevedtak i sak S 58/15 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – Prinsipper og mål for arbeidet med Adm2020 Handlingsplan for Adm2020
Håndboka tar utgangspunkt i Omstillingsavtalen av 30.3.2017, og heftet Personalpolitikk ved omstil- linger. Omstillingsavtalen har som formål å sikre ansatte trygghet og rettigheter ved omorganiseringen, og er forankret i lov, forskrifter, avtaler og ulike personalpolitiske retningslinjer. Bestemmelsene i om- stillingsavtalen må praktiseres i samsvar med gjeldende rett på området.
Omstillingshåndbokas formål er å utdype deler av prosessen ved innplassering. Rettskravvurdering ved innplassering i stilling og viktige begreper med betydning for innplasseringer blir omtalt spesielt. Håndboka skal sammen med vedlagte prosessbeskrivelse og veiledninger/maler bidra til gode prosesser og legge forholdene til rette for god ivaretakelse av alle ansatte som er berørt av Adm2020 prosessen. Prosessbeskrivelsen angir trinn og prosedyrer ved innplassering, henviser til vedlagte maler og veiledninger, og angir hvem som er ansvarlig underveis i prosessen.
2 GARANTI OM TILBUD OM INNPLASSERING I STILLING Arbeidsgiver forplikter seg til å gi alle ansatte et tilbud. Det er en klar målsetting at fast ansatte og midlertidig ansatte med sterkt stillingsvern (4 års sammenhengende tilsetting) som berøres av omstillingsprosessen skal tilbys likeverdig eller passende stilling/arbeidsoppgaver. Der det ikke viser seg mulig å tilby slik likeverdig eller passende stilling/ arbeidsoppgaver skal arbeidsgiver tilby annen stilling, som så langt som mulig tilfredsstiller den ansattes kompetanse og ønsker. Arbeidsgiver forplikter seg med dette ut over tjenestemannslovens § 13, nr. 1 for gruppen fast ansatte og gruppen midlertidig ansatte med sterkt stillingsvern.
3 INFORMASJON I endringsprosesser stilles ledere overfor utfordringer. Gode omstillingsprosesser forutsetter godt lederskap, og en viktig lederoppgave er å kommunisere og informere ansatte underveis i prosessen. Ledere må være oppmerksom på den usikkerheten som kan oppstå, og følge utviklingen i arbeidsmiljøet sammen med tillitsvalgte og verneombud. I omstillingsprosesser som medfører endring i arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for
3
88 tilstrekkelig informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling for å imøtekomme lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljølovens § 4-2 (3). Informasjon gis i møter og/eller skriftlig/elektronisk. Universitetsdirektøren utarbeider etter drøfting med tjenestemannsorganisasjonene en kommunikasjonsplan. Det skal også gis informasjon til ansatte som er i permisjon. Det er viktig at organisasjonenes tillitsvalgte og den enkelte ansatte trekkes inn i omstillings- prosessen så tidlig som mulig. Det vises til Hovedavtalen § 17 og tilpasningsavtalen ved UiT. Universitetsdirektøren skal sammen med øvrige berørte ledere sørge for åpne beslutnings- prosesser, medvirkning, god dialog mellom ledere og ansatte, og for formidling av oppdatert informasjon i løpet av omstillingsprosessen. Universitetsdirektøren skal vurdere hvordan informasjonsflyt, åpenhet og medvirkning best kan ivaretas. Det vil være aktuelt å gi både skriftlig og muntlig informasjon. Det skal gjennomføres informasjonsmøter, der ansatte har anledning til å stille spørsmål og det blir gitt orientering om: overordnede vedtak og beslutninger av betydning for enheten enhetens interne organisering og arbeidsområder arbeidet med bemanningsplan arbeidet med innplasseringer kriterier for tilbud om samtaler tidsplan for gjennomføring av samtaler og innplasseringer mulighet for å la seg bistå av tillitsvalgte hvem som har ansvar for ulike deler av omstillingsarbeidet Omstillingsarbeidet tar utgangspunkt i vedtak om organisering, faglig innretning, styring og ledelse og fordeling av ressurser. Basert på dette skal berørte enheter starte omstillingsarbeidet med å utarbeide forslag til bemanningsplaner for enheten.
4 KOMPETANSEKARTLEGGING Det skal gjennomføres en kartlegging av administrativt ansattes kompetanse og ønsker for fremtidige arbeidsoppgaver. Universitetsdirektøren vil organisere dette arbeidet.
5 BEMANNINGSPLANER Det vises til handlingsplanen for Adm2020. Universitetsdirektøren er ansvarlig Adm2020 prosessen. Universitetsdirektøren vil lede arbeidet med hensyn til å forandre på arbeidsdeling i hele administrasjonen, hvordan oppgaver blir utført, og ny design av de administrative tjenestene. Universitetsdirektøren vil lede prosessen med å utarbeide og fastsette bemannings- planer. Bemanningsplaner er en konkretisering av beslutninger som er tatt om organisering og ressursrammer, og utgjør grunnlaget for å kunne innplassere ansatte i stillinger i den nye organisasjonen. Bemanningsplanen skal gi en oversikt over enhetens inndeling i underenheter, og knytte stillinger til den enkelte del av planen. Hver stilling skal angis med stillingstype 4
89 (betegnelse/kode), stillingsandel, ansvar og oppgaver i stillingen, og hvilke kvalifikasjonskrav som gjelder for stillingen. Omtalen av ansvar, oppgaver og kvalifikasjonskrav bør være kort- fattet, men må angi hovedinnholdet i stillingen og nødvendige krav til kvalifikasjoner for å kunne utføre de aktuelle oppgavene. Omtalen må utgjøre et tilstrekkelig grunnlag for vurde- ring av innplassering i stillingen. I arbeidet med bemanningsplan skal det vurderes hvilke stillinger det er behov for til ulike funksjoner, og hvordan ansvar og oppgaver bør fordeles mellom stillingene. Det skal legges vekt på å sikre god bruk av ressursene, og at ansattes kompetanse og erfaring nyttiggjøres på en god måte. Bemanningsplanene skal sikre at alle ansatte gis et tilbud om innplassering i stillinger som følge av Adm2020-prosessene. Det tas utgangspunkt i de kvalifikasjonene (utdanning og erfaring) som ansatte har i dag, slik at ansatte samlet sett er kvalifiserte for de fastsatte stil- lingene. Det kan gjennomføres kompetansehevingstiltak for å imøtekomme mindre behov for endringer i kvalifikasjoner for stillingen, jf. punkt 3 og punkt 6.1. Universitetsdirektøren skal orientere hovedtillitsvalgte, lokale tillitsvalgte og hovedverne- ombudene om arbeidet med bemanningsplaner. Forslaget til bemanningsplaner legges fram til drøfting med hovedtillitsvalgte. Universitetsdirektøren fastsetter bemanningsplanene før det gjøres innplasseringer i stillinger.
6 INNPLASSERING I STILLING Innplassering i stilling skal skje med utgangspunkt i godkjent bemanningsplan. Ved innplas- sering skal det foretas en rettskravvurdering av aktuelle ansatte. Viktige begreper med betydning for innplasseringer vil bli omtalt her. 6.1 Omstillingssamtale (innplasseringssamtale) Det skal gis tilbud om innplasseringssamtale til ansatte ved UiT Norges arktiske universitet som blir berørt og som kan forventes å få vesentlige endringer i ansvarsområder og/eller oppgaver Formålet med omstillingssamtaler er å: - gi informasjon om omstillingsprosessen, med vekt på tidsplan og mulige endringer i den enkeltes ansvarsområder og oppgaver - kartlegge muligheter, ønsker og kompetanse - ivareta behov for dialog med og omsorg for den enkelte som blir berørt - gi leder et bedre grunnlag for å gjøre vurderinger i forbindelse med innplassering Universitetsdirektøren/nærmeste leder har ansvar for å avtale og gjennomføre omstillingssamtale med den enkelte ansatte. Det skal opplyses om at den enkelte har anledning til å ha med en tillitsvalgt i omstillingssamtaler. Det vises til vedlagte Veileder for gjennomføring av innplasseringssamtaler. Med nærmeste leder menes formell leder med personalansvar for den aktuelle enheten den ansatte foreslås innplassert i. Ansatte kan be om at samtalen gjennomføres med en overordnet leder. Overordnet leder skal i det enkelte tilfelle avgjøre hva som er mest hensiktsmessig i forhold til enhetens arbeidsdel- ing, fordeling av personallederansvar eller andre relevante forhold 5
90 6.2 Klargjøring av begreper ved innplassering i stilling Det følger av vedlegg til omstillingsavtalen at ansatte som ser sine arbeidsoppgaver i det vesentlige videreført, har rett og plikt til å følge arbeidsoppgavene (rettskrav på stilling). I den grad ansatte ikke har rettskrav på stilling, skal arbeidsgiver så langt det er mulig tilby alle fast ansatte og midlertidig ansatte med sterkt stillingsvern som berøres av omstillingsprosessen likeverdig eller passende stilling/arbeidsoppgaver, jf. tjenestemannslovens §§ 12, 2. setning og 13. Innplassering i stillinger gjøres etter en vurdering av om den enkelte tilfredsstiller de krav som er knyttet til stillingen. Det kan likevel sees bort fra manglende kvalifikasjoner, dersom dette kan kompenseres med hensiktsmessig tilleggsutdanning eller andre kompetansehevings- tiltak. Nærmeste leder, det vil si formell leder med personalansvar for den aktuelle enheten, har ansvar for å gjøre vurderinger av innplasseringer i stillinger ved enheten. Innplasseringene skal godkjennes av overordnet ledernivå før det gis tilbud om innplassering. Det er viktig at leder ikke gir løfter, skaper forventninger eller gir uriktig informasjon til den enkelte ansatte før alle vurderinger er gjort og innplasseringen er godkjent. Det er to «rettsbegreper» som er sentrale ved innplassering til stilling. Det kan hevdes retts- krav til egen stilling og fortrinnsrett til annen passende stilling, jf. tjenestemannslovens § 13. 6.2.1 Likeverdig stilling Med likeverdig stilling siktes det normalt til status og lønn, som må være noenlunde lik. Den nye stillingen skal stort sett ha de samme funksjoner som den opprinnelige stillingen, for eks- empel saksbehandling eller vanlig kontorarbeid. 6.2.2 Passende stilling Begrepet annen passende stilling er videre enn begrepet likeverdig stilling, og kan omfatte stillinger som ikke nødvendigvis er likeverdige med den gamle stillingen. Det er hovedsakelig tre momenter som er avgjørende for om en stilling er passende. Det er lønn, arbeidsoppgaver og geografi. Lønn - I alminnelighet kan man ikke kreve høyere stilling eller lønn enn tidligere stilling. Arbeidsoppgavene må ikke atskille seg i for stor grad fra de arbeidsoppgavene arbeidstakeren hadde etter sin arbeidsavtale. Arbeidsoppgavene må derfor være av noenlunde samme art. Geografisk avstand – Med geografi siktes det til avstanden til det nye arbeidsstedet. Ingen ansatte skal mot sin vilje flytte fra en campus/studiested til en annen som følge av omstillings- prosessen. Ved omstillinger i staten generelt vil slike forhold kunne gjøre seg gjeldende når hele eller deler av virksomheten flyttes fra et sted til et annet. Det vil være relevant å trekke en grense mellom dagpendling og ukependling. Hvis vedkommende kan dagpendle til arbeidet, vil man ofte anse stillingen for å være passende. 6.2.3 Fortrinnsrett I tjenestemannslovens § 13, nr. 1 fremgår det at en ansatt om mulig skal tilbys annen passende stilling i virksomheten dersom vedkommende har minst ett års sammenhengende tjeneste og stillingen blir inndratt, eller arbeidet faller bort.
6
91 Som det framgår i tjenestemannslovens § 13, nr. 1 er det en forutsetning for å ha fortrinnsrett at den ansattes stilling blir inndratt, eller at arbeidet faller bort. Videre forutsettes det at den "nye" stillingen anses å være passende for den ansatte. For nærmere om begrepet passende stilling vises det til punkt 6.2.2 ovenfor. I tillegg er en forutsetning for å ha fortrinnsrett at den ansatte er kvalifisert for stillingen, dvs. at den ansatte har de nødvendige faglige og personlige egenskapene som trenges for stillingen. En ansatt som er vurdert til å ha fortrinnsrett til en konkret stilling, behøver ikke være den best kvalifiserte for stillingen. Dersom flere ansatte er aktuelle for samme stilling vil en ansatt med fortrinnsrett gå foran andre ansatte. Dette selv om den ansatte ikke vurderes å være best kvalifisert. Dersom det melder seg flere personer med fortrinnsrett til samme stilling, gjelder ikke for- trinnsretten i forholdet mellom dem. Ved en utlysning av stillingen skal tilsettingsorganet legge vanlige vurderinger/prinsipper til grunn. Det er den best kvalifiserte søkeren med for- trinnsrett som skal ansettes. Ved innplassering uten rettskrav skal det, dersom det er flere med fortrinnsrett til stillingen, foretas en utvelgelse iht. følgende kriterier: • Stillingsbeskrivelse • Kvalifikasjoner/kompetanse • Erfaring/praksis • Tjenestetid ved UiT • Personlig egnethet ved lederstillinger Som nevnt i punkt 6.2.2 Passende stilling kan man i alminnelighet ikke kreve høyere stilling eller lønn enn tidligere stilling. Departementet har imidlertid lagt til grunn at en deltidstilsatt med stillingsprosent på mer enn 50, kan hevde fortrinnsrett til en 100 % stilling. En ansatt med en stillingsprosent på 50 eller mindre, kan ikke hevde fortrinnsrett til en stilling med høyere stillingsprosent enn vedkommende hadde i sin gamle stilling. For ansatte som har «mistet» sin stilling (stillingen er inndratt eller arbeidet er bortfalt) skal arbeidsgiver utferdige en skriftlig bekreftelse (skjema) på intern fortrinnsrett til passende stillinger ved UiT. Dette skjemaet skal benyttes som vedlegg til evt. søknader på stillinger ved universitetet og ved innplassering uten rettskrav. Skjemaet bekrefter en generell fortrinnsrett til passende stillinger ved UiT Norges arktiske universitet. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret vurdering av om den ansatte kan anses å ha fortrinnsrett til den aktuelle stilling. Skjema for intern fortrinnsrett er vedlagt. 6.2.4 Rettskrav Rettskrav på stilling innebærer at en arbeidstaker har rett til å følge sine arbeidsoppgaver dersom den ansatte kjenner igjen sin stilling i den nye organisasjonen. Det vil si at vedkom- mendes tidligere stilling i vesentlig grad er videreført, jf. bemanningsplan. Det rettslige grunnlag for prinsippet følger av ulovfestede regler, herunder statlig departemen- tal praksis, den enkeltes arbeidstakers arbeidsavtale/tilsettingsforhold, og kan anses å være avledet av tjenestemannslovens § 12. I rettspraksis og teori er det vist til brev av 2. mai 1996 fra daværende administrasjonsdepartement. Departementet uttaler her at det er et rettslig prin- sipp, at tjenestemenn som ser sine arbeidsoppgaver videreført i vesentlig grad i en annen stilling, har rett til å følge arbeidsoppgavene. Denne retten må anses som motstykket til
7
92 tjenestemannens plikt til å finne seg i endringer i sine arbeidsoppgaver, så lenge stillingens grunnpreg er i behold, jf. tjenestemannslovens § 12 første punktum. Ved vurderingen av om en ansatt har krav på en bestemt stilling, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må foretas en «før-etter» vurdering med gammel og ny stillingsbeskrivelse som utgangspunkt. Det er stillingens innhold før omorganiseringen og den nye stillingens innhold etter omorganiseringen som blir avgjørende for vurderingen av om rettskrav foreligger. Det stilles ikke krav om at det foreligger identitet mellom den nye og den tidligere stillingen. Det er heller ikke avgjørende at alle arbeidsoppgavene er videreført, eller om det er lagt til nye oppgaver til den nye stillingen. Et minstekrav for at det skal foreligge rettskrav, må antas å være at arbeidets grunnpreg ikke er endret i forhold til tidligere, slik at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakeren å tiltre stillingen. Dersom stillingens grunnpreg er endret, fremstår det klart at rettskrav ikke vil foreligge. At stillingens grunnpreg er videreført er likevel ikke tilstrekkelig til å ha krav på stillingen. Det må derfor gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om den ansatte har krav på en bestemt stilling. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at stillingene er så forskjellige at arbeidstakeren ikke har rettskrav på den nye stillingen. I forbindelse med vurderingen av om rettskrav foreligger vil det ikke være mulig å angi noen prosentvis andel av tidligere stillings ansvars- og arbeidsoppgaver som må være i behold. Det er vanskelig å presisere vesentlighetskravet. Men grensene må ikke settes for lavt, da dette vil innebære en utvanning av rettskravet i det flere ansatte da vil kunne ha rettskrav på samme stilling. Domstolene praktiserer et strengt rettskravnivå, og det skal derfor ved de konkrete vurderinger settes et noe strengt krav til andelen av ansvars- og arbeidsoppgaver som må være i behold, dvs. et strengt krav til om det foreligger en vesentlig grad av videreføring av stillingens innhold. Ved vurderingen av om det foreligger en vesentlig videreføring av stillingens innhold må det altså gjøres en konkret sammenligning mellom stillingens innhold før og etter omorganiser- ingen, hvor det avgjørende blir helhetsinntrykket. Den konkrete vurderingen vil ikke kun være begrenset til arbeidsavtale og utlysningstekst, men det må foretas en fortolkning av hele arbeidsforholdet. Momenter som særlig må vurderes er likhet/ulikhet med hensyn til ansvar, arbeidsoppgaver/arbeidsområde, samt nivå i organisasjonen. Det må også ses på øvrige vilkår, som ikke må atskille seg vesentlig fra tidligere stilling. Følgende kriterier legges til grunn ved vurdering av rettskrav: Ansvar: Lederoppgaver, omfang/bortfall, antall ansatte som ledes Fagansvar/faglig arbeidsområde Dersom en stilling blir tillagt nye ansvarsområder, vil det kunne medføre at arbeidstakeren ikke kan kreve å inneha denne stillingen videre. Jo høyere stillingsnivå, jo mindre endringer må det antas skal til før stillingen er endret, slik at arbeidstakeren ikke kan kreve å få den. Også dersom en stilling beholder de samme ansvarsområder som før, men hvor omfanget av aktiviteten innenfor ansvarsområdet blir vesentlig større, kan dette medføre at arbeidstakeren
8
93 ikke har rettskrav til stillingen. Det økte omfang av virksomheten kan medføre at det stilles andre krav til lederen i forhold til før. Bortfall av ansvarsområder, vil kunne medføre at stillingen ikke kan anses å være i det vesent- lige videreført. For eksempel vil det å gi en lederstilling et mer faglig preg (for eksempel færre ansatte å lede) kunne medføre at stillingen får et vesentlig endret innhold. Et moment i vurderingen av rettskrav til lederstillinger vil være antall ansatte som ledes. Det må her ikke være for stor forskjell mellom den nye og den gamle stillingen. En dobling av ansatte vil kunne innebære at det ikke kan hevdes rettskrav til stillingen. En arbeidstaker som midlertidig har hatt et utvidet arbeids- og ansvarsområde enn det som følger av arbeidsavtalen/arbeidsforholdet, vil ikke kunne hevde rettskrav til disse oppgavene. Dette vil ofte være delegerte arbeidsoppgaver/ansvar som arbeidsgiver fritt kan trekke tilbake. Fagansvar/faglig arbeidsområde bør i det vesentlige være likt i ny og gammel stilling. Arbeidsoppgaver: Ikke begrenset til arbeidsavtale Arbeidsforholdet vurderes/fortolkes Konkrete arbeidsoppgaver vurderes
En eventuell videreføring av arbeidsoppgaver er et sentralt moment ved rettskravvurderingen. Ved vurderingen må det foretas en konkret sammenligning mellom arbeidsoppgaver før og etter omorganiseringen, hvor helhetsinntrykket er avgjørende. Den konkrete vurderingen vil ikke kun være begrenset til arbeidsavtalen. Det må foretas en fortolkning av hele arbeids- forholdet. Grad: Nivå i organisasjonen/organisatorisk plassering Formalstruktur Beslutningsstruktur Ved lederstillinger skal stillingens nivå i organisasjonen vektlegges. En ansatt kan normalt ikke påberope seg rettskrav på en stilling høyere opp i organisasjonen eller beslutnings- strukturen enn den stillingen vedkommende har i dag. Dersom for eksempel oppgaver flyttes til et høyere nivå i organisasjonen vil dette kunne ha betydning ved vurderingen av eventuelt rettskrav på stilling. Øvrige vilkår: Øvrige vilkår som lønn, tittel, mv. bør ikke avvike vesentlig fra tidligere stilling. En endring av lønnsnivået i ny stilling kan være en indikasjon på at stillingen i det vesentlige ikke er videreført. Men forskjell i tittel og lønn er ikke avgjørende, dersom dette ikke samtidig gjen- speiler en forskjell i stillingens innhold. Dersom det er det samme ansvars- og arbeidsområde som videreføres vil en eventuell oppjustering av lønn ikke alene tilsi at stillingen er omgjort til et høyere nivå. Geografisk flytting: Geografisk forflytting av arbeidsoppgavene hindrer ikke rettskrav.
9
94 Kvalifikasjoner: Kvalifikasjoner er nødvendig men ikke tilstrekkelig for å ha rettskrav. Dersom det foreligger en vesentlig videreføring av en stillings ansvar og oppgaver, kan det ikke settes nye kvalifika- sjonskrav slik at den ansatte framstår som ikke-kvalifisert for stillingen.
6.3 Mulige utfall av rettskravvurdering Det vil kunne framkomme tre ulike typer utfall av en rettskravvurdering av ansatte for en stilling: Utfall A: Én kandidat er vurdert å ha rettskrav til stillingen Utfall B: To eller flere kandidater er vurdert å ha rettskrav til stillingen Utfall C: Ingen kandidater er vurdert å ha rettskrav til stillingen
6.3.1 A. En kandidat er vurdert å ha rettskrav til stillingen En eller flere kandidater blitt vurdert for rettskrav til en stilling. Utfallet er at kun én ansatt er funnet å ha rettskrav, og vedkommende kan innplasseres i stillingen. Dersom flere ansatte er blitt vurdert er det viktig å gi informasjon til alle aktuelle kandidater før det gis formelt tilbud om innplassering, jf punkt 4 i omstillingshåndboka.
6.3.2 B. To eller flere kandidater med rettskrav på samme stilling To eller flere kandidater er blitt vurdert for rettskrav til en stilling. Utfallet er at to eller flere er funnet å ha rettskrav til stillingen. Det er ikke avgjørende hvem av disse som i størst grad anses å ha en gjenkjennelse/videreføring av ansvar og oppgaver. Arbeidsgiver skal foreta en saklig utvelgelse og totalvurdering i henhold til de kriteriene som er angitt i håndbokas punkt4.2.3 Fortrinnsrett. Det skal gis informasjon til alle aktuelle kandidater før det gis formelt tilbud om innplassering til en av kandidatene, jf. punkt 5 i omstillingshåndboka. Den som ikke blir innplassert med rettskrav skal gis rettigheter i samsvar med dette.
6.3.3 C. Ingen kandidater med rettskrav En eller flere kandidater er blitt vurdert for rettskrav til en stilling. Utfallet er at ingen anses å ha rettskrav til stillingen. Det skal gis informasjon til alle aktuelle kandidater om utfallet av vurderingen. Innplassering i stilling skal foretas på bakgrunn av vurderinger av om stillinger kan anses å være likeverdig eller passende for den enkelte, jf. tjenestemannslovens §§ 12, 2 setning og 13.
10
95 Innplassering i stilling skal foretas etter en vurdering av om den enkelte tilfredsstiller de krav som er knyttet til stillingen. Det kan likevel ses bort fra manglende kvalifikasjoner dersom dette kan kompenseres med hensiktsmessig tilleggsutdanning eller andre kompetansehevings- tiltak. Ledige stillinger som ikke er besatt av ansatte med rettskrav eller intern fortrinnsrett kan lyses ut internt. I situasjoner der ingen er vurdert å ha rettskrav til en lederstilling vil det kunne være hensiktsmessig å foreta en intern kunngjøring av stillingen fremfor å foreta en innplas- sering uten rettskrav. Dette for å sikre at det gis informasjon til ansatte under omstilling, og like muligheter til å vise interesse for stillingen. 6.3.4 Informasjon om innplassering Der flere ansatte er vurdert til samme stilling skal nærmeste leder gi informasjon om arbeids- givers vurderinger til aktuelle kandidater, før formelt tilbud om innplassering sendes ut, og etter at vurdering av rettskrav er godkjent av overordnet ledernivå. Slik informasjon gis samtidig til de ansatte som har vært vurdert for rettskrav til samme stilling. Det skal i denne informasjonen opplyses at innplasseringen er foreløpig. Før endelig beslutning om innplassering blir truffet, skal den ansatte gis anledning til å komme med ønsker. Den ansattes skriftlige vurdering skal vektlegges før endelig beslutning tas, jf. omstillingsavtalens vedlegg punkt C. 6.3.5 Ved eventuell uenighet I tilfeller hvor det oppstår uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om innplassering, skal saken bringes inn for universitetsdirektøren for avgjørelse. 6.3.6 Oppfølgingssamtale Når utvelgelsesprosessen er foretatt og det foreligger en godkjenning fra overordnet ledernivå, skal nærmeste leder ta kontakt med de ansatte som foreløpig står uten tilbud om innplassering for å avtale oppfølgingssamtale. Leder og ansatt skal avtale hvordan en slik oppfølgingssamtale skal gjennomføres, jf. vedlagt Veiledning for gjennomføring av oppfølgingssamtale. Formålet med slik oppfølgingssamtale er å: gi informasjon om foreløpig resultat av innplasseringsprosessen, og hvilke kriterier som er lagt til grunn i forbindelse med innplassering i den aktuelle stillingen gi den ansatte mulighet til å komme med synspunkter på de vurderingene som er gjort drøfte muligheter for alternative innplasseringer drøfte og veilede i forhold til den enkeltes faglige og karrieremessige utvikling, herunder eventuelle behov og muligheter for kompetanseutviklingstiltak orientere om muligheter, rettigheter og plikter, jf. omstillingsavtalen ivareta behov for dialog med og omsorg for den ansatte i tida fram til endelig avklaring og innplassering Nærmeste leder har ansvar for at den enkeltes ønsker, muligheter og eventuelle tiltak som har vært drøftet i samtalen, blir godt ivaretatt. Den ansatte skal gis mulighet til å uttrykke
11
96 synspunkter skriftlig i etterkant av samtalen. Slike innspill skal følge saken dersom saken bringes inn for universitetsdirektøren.
7 VIRKEMIDLER Vedlegg til omstillingsavtale, punkt A, skisserer virkemidler i omstillingsarbeidet. Universitetsdirektøren beslutter eventuell bruk av økonomiske virkemidler.
8 LEDERSTØTTE Ledere og ansatte oppfordres til å gjøre bruk av tilbud om veiledning og støttefunksjoner fra universitetsdirektøren ved POA i omstillingsarbeidet. POA vil bidra med råd i hele omstillingsprosessen inkludert i enkeltsaker, og dersom det oppstår uklarheter eller informasjonsbehov underveis i prosessen. Ledere og ansatte oppfordres også til å gjøre bruk av tillitsvalgte og verneombud, som vil kunne være viktige samarbeidspartnere i omstillingsarbeidet.
9 VEDLEGG Trinnvis prosessbeskrivelse Mal for bemanningsplan for fakulteter Mal for bemanningsplaner for avdelinger Veiledning for gjennomføring av innplasseringssamtaler Veiledning for gjennomføring av oppfølgingssamtale Skjema for fortrinnsrett Mal for forslag til innplassering i stilling Mal for tilbudsbrev Omstillingsavtale av 30.3.2107 Mal for kompetansekartlegging
12
97 Handlingsplan Adm2020 for 2017-18 HOVEDOPPGAVE FASER I ARBEIDET FRIST FORBEREDE OMSTILLING Fastsette nytt måltall og innføre stillingsstopp Apr. Utvikle omstillingsavtale og omstillingshåndbok Apr. Utvikle informasjonstiltak Apr.
ETABLERE GJENNOMGÅENDE Lage design for fellestjenester ledet fra nivå 1 FELLESTJENESTER Foreslå delegasjonsgrad/arbeidsdeling mellom nivåene - Utdanningstjenester Lage utkast til bemanningsplaner for området sentralt - Personal- og økonomi - Forskningstjenester - Kommunikasjon og grafiske tjenester
ETABLERE FELLESTJENESTER PÅ FAKULTET Lage design for fellestjenester ledet fra nivå 2/campus OG CAMPUS Foreslå arbeidsdeling vis a vis instituttene Lage utkast til bemanningsplaner for områdene lokalt
VURDERE NY AVDELINGSSTRUKTUR I Gjennomgå dagens struktur FELLESADMINISTRASJONEN Foreslå ny struktur ut fra gjennomgang og forslag til nye fellestjenester Innstille på forslag til ny struktur Vedta ny struktur
INNPLASSERE ANSATTE Fastsette endelige bemanningsplaner for hele org. Nov. Foreta innplasseringer Jan. 18
98 FORBEREDE OMSTILLING - Fastsette nytt måltall o Det opprinnelige måltallet er et bevegelig tall som ikke egner seg som grunnlag for innsparinger eller utforming av bemanningsplaner. Det nye måltallet vil ta utgangspunkt i de reelle økonomiske kuttene UiT har fått og universitetsstyrets beslutning om at disse innsparingene skal skje i den administrative delen av virksomheten. Det vil bli gjort en justering for administrative behov knyttet til vekst i kjernevirksomheten. - Innføre stillingsstopp o Stillingsstoppen gjelder kategorier av stillinger som har vært omfattet av budsjettkuttene: administrative stillinger, lederstillinger og tekniske stillinger i henhold til DBHs kategorisering. Alle utlysninger av faste stillinger og midlertidige stillinger med en varighet over 6 mnd. skal godkjennes av universitetsdirektøren. Direktøren avgjør også om stillingen skal lyses ut internt eller eksternt. - Utvikle omstillingsavtale o Omstillingsavtalen vil være hjemlet i Hovedavtalen i staten og har som formål å sikre de ansattes medbestemmelse og rettigheter i henhold til lov og individuelle og kollektive avtaler og sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstillingsarbeidet i staten. - Utvikle omstillingshåndbok o Omstillingshåndboken er en veileder for omstillingsarbeidet og beskriver de formelle aspektene, herunder ansattes rettigheter og plikter. Omstillingshåndboken vil også klargjøre begreper ved innplassering i ny stilling og hvilke virkemidler man har til rådighet i omstillingsarbeidet. Omstillingshåndboken vil utformes etter mal fra tilsvarende dokumenter i fra fusjonsprosessene.
ETABLERE GJENNOMGÅENDE FELLESTJENESTER - Lage design for fellestjenester ledet fra nivå 1 o På alle områdene som så langt har vært omfattet av prosjektet er det foreslått etablert ulike former for fellestjenester som skal ledes og organiseres med utgangspunkt i nivå 1. Disse forslagene må konkretiseres. I tillegg til forslag fra innkomne rapporter må det vurderes hvilke andre tilgrensende felt som egner seg for gjennomgående tjenesteproduksjon. Dette arbeidet organiseres ut fra hovedansvarsområder i administrasjonen: . Utdanningstjenester . Forskningstjenester . Personal- og økonomi . Kommunikasjon og grafiske tjenester
99 - Foreslå delegasjonsgrad/arbeidsdeling mellom nivåene o For å få en tydelig arbeidsdeling mellom nivåene og en harmonisert administrativ organisering som muliggjør standardisering og effektivisering, er det nødvendig med en gjennomgang av hvilke oppgaver som løses hvor i organisasjonsstrukturen. Utformingen av fellestjenestene må avklare arbeidsdelingen vis a vis de andre nivåene i organisasjonen og spørsmål knyttet til ledelse, lokalisering og samhandling (se også punktet om fellestjenester ledet fra nivå 2/campus). - Lage utkast til bemanningsplaner for felles tjenesteområder o Gjennomgangen av de enkelte ansvarsområdene må beskrive oppgaveomfanget og anslå et bemanningsbehov som forholder seg til oppgavene, tilgjengelige ressurser og måltall.
ETABLERE FELLESTJENESTER PÅ FAKULTET OG CAMPUS - Lage design for fellestjenester ledet fra nivå 2/campus o På alle områdene som så langt har vært omfattet av prosjektet er det foreslått etablert ulike former for fellestjenester som skal ledes og organiseres med utgangspunkt i nivå 2. Disse forslagene må konkretiseres. I tillegg til forslag fra innkomne rapporter må det vurderes hvilke andre tilgrensende felt som egner seg for gjennomgående tjenesteproduksjon organisert på fakultetsnivå og/eller som fellestjenester for hovedcampus utenfor Tromsø. Arbeidet organiseres ut fra hovedansvarsområder i administrasjonen og må ellers ta hensyn til de vedtak universitetsstyret fatter omkring ny fakultetsstuktur og organisering av campus i juni 2017. - Foreslå arbeidsdeling vis a vis instituttene o Utformingen av fellestjenestene på nivå 2 og campus må avklare arbeidsdelingen vis a vis de andre nivåene i organisasjonen og spørsmål knyttet til ledelse, lokalisering og samhandling. Det må derfor utvikles et design som også omfatter nivå 3. Dette arbeidet må koordineres med evt. prosesser knyttet til instituttstruktur høsten 2017.0020 - Lage utkast til bemanningsplaner for områdene lokalt o Gjennomgangen av de enkelte ansvarsområdene må beskrive oppgaveomfanget og anslå et bemanningsbehov som forholder seg til oppgavene, tilgjengelige ressurser og måltall. For tjenester som foreslås organisert ut fra campus må det lages campusvise planer, for øvrige tjenester må de lokale bemanningsplanene følge organisasjonsstrukturen.
ETABLERE NY AVDELINGSSTRUKTUR I FELLESADMINISTRASJONEN - Gjennomgå dagens struktur
100 o Dagens avdelingsstruktur ble fastsatt i forbindelse med fusjonen i 2009 og har ikke vært evaluert eller gjennomgått systematisk siden den gang. Det er behov for en enkel kartlegging av erfaringene med dagens modell, og en vurdering av hvilke fordeler og ulemper den har. - Foreslå ny struktur o Basert på gjennomgangen av dagens avdelingsstruktur og designet for nye fellestjenester (se ovenfor) må det vurderes om det er behov for å justere eller gjøre mer omfattende endringer i organiseringen av fellesadministrasjonen ved UiT. En egen arbeidsgruppe bør utrede dette. - Innstille på ny struktur o Dersom forslagene forutsetter endringer på avdelingsnivå, må universitetsdirektøren fremme egen sak for styret om endringer i organiseringen. Dersom forslagene kun innebærer justeringer som ikke forutsetter endringer på avdelingsnivå, vil direktøren kunne fatte beslutning i saken. - Vedta ny struktur o Endringer av organisatorisk art kan ved UiT kun fattes av universitetsstyret
INNPLASSERE ANSATTE - Fastsette endelige bemanningsplaner for hele org. o Basert på de forslagene som foreligger for nye gjennomgående tjenester og fellestjenester på fakultet- og campusnivå, må det lages en samlet bemanningsplan for hele administrasjonen ved UiT. - Foreta innplasseringer o Innplasseringene vil basere seg på bemanningsplanene og vil bli foretatt ut fra de retningslinjene som er beskrevet i omstillingsavtalen og omstillingshåndboken. Dette innebærer bl.a. at det vil foretas kompetansekartlegginger, vurderinger av rettskrav til egen stilling og fortrinnsrett til annen passende stilling.
101 Avdeling for personal og organisasjon Arkivref.: 2017/1139 Dato: 21.03.2017
Det kunstfaglige fakultet
Orientering om vedtak - prolongering av styret ved Det Kunstfaglige fakultet (Kunstfak)
Det ble i fullmakts sak 59/17 gjort følgende vedtak:
Det sittende styret ved Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) slik det framgår av saken, prolongeres utover funksjonsperioden på fire år, for perioden 31.7.2017 til 31.12.2017.
Dette til orientering.
Vennlig hilsen
Lillian Abelsen seniorrådgiver – [email protected] 77 64 58 86
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 102
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET Arkiv ref.: 2016/712 Dato:13.03.2017
Rektor og universitetsdirektør
UTTALELSE OM RAPPPORTER FRA INTERNE ARBEIDSGRUPPER PÅ OMRÅDENE FAGLIG ORGANISERING OG CAMPUSORGANISERING
1. INNLEDENDE BEMERKNINGER Vedlagte innspill som kommer etter dialog med Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) anerkjenner at de fusjoner våre samarbeidspartnere er samlet i vedlegg 1: som har skjedd siden 2009 mellom UiT og høgskolene i 06.03.17: Styreleder og adm. leder, Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Tromsø, Finnmark, Harstad og Narvik, har skapt 06.03.17: Forbundsleder, Norsk filmforbund administrative og organisatoriske utfordringer. I tillegg har 06.03.17: Styreleder, Tromsø kirkeakademi eksterne og interne forventninger til bedret kvalitet i de faglige 06.03.17 Daglig leder, Kurant Visningsrom 06.03.17: Førsteamanuensis emeritus og kjerneoppgavene, samt Stortingets vedtak om reduserte tidligere dekan v/Avd. for kunstfag, budsjettrammer for å fremme effektiviseringsprosesser, ført til Høgskolen i Tromsø 07.03.17: Enhetsleder/rektor, Kulturskolen ytterligere fokus på effektivisering og resultatoppnåelse. Tromsø kommune Universitetsstyret har fulgt opp med å be om at det foretas en 07.03.17: Interimsdekan, Fakultet for kunst, organisasjonsgjennomgang, bestilt gjennomganger av design og musikk 08.03.17: Instituttleder, Institutt for musikk, studieprogramporteføljen med sikte på bedre ressursutnyttelse Det humanistiske fakultet, UiS og studiekvalitet og vedtatt prinsipper for administrativ 08.03.17 Forbundsleder, Musikernes effektivisering gjennom forbedringsprosesser og prosjektet fellesorganisasjon 08.03.17: Daglig leder, UKM Arctic ADM2020. Samlet sett står UiTs organisasjon overfor mange 08.03.17: Styret, RadArt prosesser som skal håndteres parallelt med de kontinuerlige 09.03.17: Fagstaben ved Nordland kunst- og fortløpende forbedringer i virksomheten. filmfagskole 09.03.17: Dekan, Fakultetet for kunstfag, UiA 09.03.17: Styreleder, Operaforeninga i Avtroppende universitetsstyre har vært framsynt og vist Tromsø 09.03.17: Daglig leder, Troms musikkråd handlekraft på mange vesentlige områder – jfr. bl.a. 10.03.17: Dramalærer adjunkt John-Tore fusjonsvedtak, gjennomgang av studieprogramporteføljen og Fossland v/Heggen videregående skole, Musikk, dans og drama ADM2020. Blant annet har UiT nå nådd målet om mindre enn 10.03.17: Avd.leder, Kongsbakken 30 % administrativt ansatte1. videregående skole, Musikk, dans, drama 10.03.17: Rådgiver, Norsk kulturskoleråd Troms og Svalbard Under presentasjoner av rapporten om faglig organisering som medlemmer av arbeidsgruppen har gitt ved arrangement på fakultetet, er det referert til at dagens administrative drift av Kunstfak er for kostbar. Det har vært vanskelig å få fastslått hva et slik utsagn baserer seg på. Siden det indirekte synes å ha spilt en rolle, finner vi det rett å vise til at faktiske administrative stillingsandeler – se vedlegg 2 – ved Kunstfak er av de laveste ved UiT. Fremstilling av administrative ressurser kan baseres på ulike forutsetninger, vi har valgt ut tre forskjellige metoder. I alle varianter er Kunstfaks administrative andeler lave.
1 Se Vedlegg 2 Sammenstilling av administrative stillingsandeler.
Dekan Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 66 50 83 / [email protected]
103 I en universitetsorganisasjon må alle typer utviklingsarbeid, etter vår mening, alltid ha fokus og innsats rettet mot det laveste nivået i vår organisasjon –der verdiene skapes, i undervisning og FoU-virksomhet. Man må alltid stille seg spørsmålet om hva og hvem endring skal tjene. Er det for å underlette ledelse og administrasjon eller undervisning og forskning (FoU). Kvalitet skapes også når det administrative apparatet blir gitt anledning til støtte opp under undervisning og FoU på konstruktiv og effektiv måte. Organisatoriske- og administrative forbedringstiltak bør kunne bestå testen på om de faktisk vil bidra til økt kvalitet og resultatoppnåelse i kjerneoppgavene. Dette er etter vår oppfatning ikke er synliggjort i den organisasjonsprosessen som nå er igangsatt.
Tidsplanen som nå følges i organisasjonsgjennomgangen er ikke formålstjenlig all den tid grunnlaget for den, og forslag til konkrete tiltak ikke er tilstrekkelig utredet. Arbeidsgruppen for faglig organisering peker flere steder på at den har hatt for liten tid til å identifisere spesifikke forhold som påvirker kvalitet i kjerneoppgavene, og deres anbefalinger er følgelig basert på et særdeles tynt grunnlag. Kunstfak oppfordrer til at tidligere og nye vedtak gis et realistisk tidsperspektiv til identifisering av effektive tiltak, og ikke ender opp med en omorganisering som ikke er solid fundert. Det er her relevant å vise til de anbefalinger som NTNU fikk i NIFU- rapport 2016:22 «Utvikling av det nye NTNU: Rom for alle og rom for fornying? En underveisevaluering av fusjonen»2 hvor det oppfordres «til en viss realisme med hensyn til hvor mye faglige synergier det er mulig å oppnå innenfor rammen av formelle organisasjonsendringer- og tiltak».
Alle som arbeider på universiteter vet at det er metodisk langsiktig arbeid som skaper resultater i utdanning, forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid. Det finnes ingen ”quick fix”. Det må settes en retning og anrettes en meny av virkemidler som over tid vil bære frukter. Det er også viktig å minne om at det som vil virke på ett fagområde ikke nødvendigvis vil gjøre det på et annet.
Dette blir særlig tydelig i realisering av Drivkraft i nord – Strategi for UiT mot 2020. Dette er en ambisiøs strategi for virksomheten fram mot 2020. Alle målene skal ikke nås i løpet av 2017 og enkelte mål er mer krevende å nå enn andre, ikke minst fordi noen fagområder trenger tid for å finne sin plass. Det gjelder særlig for de kunstpedagogiske, skapende og utøvende kunstfagene som er nye i akademisk sammenheng. Dette kommer for øvrig til uttrykk i strategiplanen der det kunstfaglige fagområdet under satsingsområdet ”helse, velferd og livskvalitet” omtales på en så vidt generell måte som ”UiT skal utvikle kunnskap om” (…) Kunst og kultur i seg selv og som element i samfunns- og næringsutvikling”.
Kunstfak anbefaler at det alternativt blir lagt større vekt på å anrette en meny av ulike mekanismer – jfr. NIFU rapport 2016:22 – «organisatorisk, finansielt og legalt, alt fra bevisst organisering av forskergrupper til økonomiske insentiver» (s. 39).
At universitetsstyret i sitt vedtak i sak 56/16 – møte 27.10.16 – fastsatte at målet med organisasjonsendringen er å forbedre effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i de faglige kjerneoppgavene ved UiT, ga arbeidet riktig retning. Styret ba samtidig om forslag på en organisasjonsform som gir best mulig strategisk styringsevne og måloppnåelse. Dette siste ble – etter vår mening – utløst av NIFU-rapportens nokså ensidige fokus på at beslutningsevne henger sammen med størrelsen på den uformelle ledergruppen rektoratet har samlet rundt seg – kalt utvidet ledermøte. Det blir antydet at rektoratets styringsevne svekkes fordi utvidet ledergruppe har for mange deltakere (NIFU 2016:30 s.10). Gruppens uhåndterlige størrelse knyttes til antall fakulteter/enheter på nivå to. Foruten universitetsdirektøren og vedkommendes stabsmedarbeidere, som deltar ved behov, består gruppen av de tre valgte i rektoratet, tre ansatte viserektorer, åtte dekaner, leder for Avdeling vernepleie, direktøren for Tromsø museum og direktøren for Universitetsbiblioteket. Rektor har så fra årsskiftet 2017 invitert med to studentrepresentanter. I dag har gruppen altså 19 deltakere. Antallet før fusjonen med Høgskolene i Finnmark, Harstad og Narvik var 11 deltakere. Ved NTNU består tilsvarende ledergruppe av 18
2 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2403498/NIFUrapport2016-22.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 104 personer (rektors lederteam på ni personer og dekaner for åtte fakulteter pluss universitetsmuseet). Dersom man imidlertid i framtiden velger å: legge campusstyringen i Alta, Harstad og Narvik til dekaner og legge Universitetsbiblioteket inn som en forvaltningstjeneste under universitetsdirektøren vil man, med fortsatt studentrepresentasjon, sitte igjen med 15 deltakere. Et lavere antall enn for eksempel NTNU.
At ledergruppens størrelse blir knyttet til svekket styringsevne og måloppnåelse, er etter Kunstfaks syn problematisk. Bredde i ledergruppen ved et breddeuniveristet bør være en selvfølge da det gir gode muligheter for rådslagning fundert i det mangfoldet som preger UiT. Faglig bredde i en åpen og mangfoldig ledergruppe med god kontakt med UiTs mange fagmiljøer, bør betraktes som en styrke og ressurs. Reduksjon i antall enheter er en forenklet løsning på de ledelsesutfordringer UiT har. En god fungerende ledergruppe vil uansett størrelse fordre god ledelse av dette forum og avklarte rolleforståelse blant gruppens medlemmer.
2. KOMMENTARER TIL ARBEIDSRAPPORTENE
2.1 Rapport fra arbeidsgruppen for faglig organisering
Innledning Det kunstfaglige fakultet oversendte et innspill til gruppa datert 27.01.17 – se vedlegg 3. Innspillet er ikke drøftet i rapporten og heller ikke anerkjent som et bakgrunnsdokument – jfr. dokumentoversikten: https://uit.no/om/prosesser/portal/art?p_document_id=503562. Arbeidsgruppens leder har imidlertid bekreftet at han har mottatt innspillet. Det er derfor sannsynlig at nevnte innspill fra Kunstfak ikke er tatt med i de vurderinger gruppa har foretatt.
I dette notatet var det gjort en gjennomgang av hva vi mener et fakultets rolle bør være og hvordan et fakultet bør være organisert for å være skikket til å ivareta sin del av UiTs samfunnsoppdrag som Nord-Norges breddeuniversitet. Vi peker på at dette ansvaret vil være ulikt fra fagområde til fagområde, og også avhengig av hvordan det fagrelaterte landskapet er. Vi gjør rede for kunstfagenes faglige rasjonalitet – som skiller seg vesentlig fra andre fagområder – og hvilken kvalitets-, FoU- og formidlingsforståelse som må ligge til grunn for en organisering av det kunstfaglige fagmiljøet.
Et kunstfaglige fakultet er, som navnet forteller, en kunstnerisk enhet med tre oppgaver – å utdanne unge kunstpedagoger og utøvere, forske og forestå faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid samt formidle dette. Kunstens viktigste oppgave er ikke å produsere ny kunnskap slik man definerer det innen andre vitenskapsdisipliner, men snarere gjennom kunstnerisk praksis berike, utfordre eksisterende verdigrunnlag og kunnskapsforståelse, etablere ny verdi- og kvalitetsoppfatninger. Konsekvensen av en slik samfunnsoppgave er at det ved et kunstfaglig fakultet utøves og produseres aktiviteter og resultater som skiller seg markant fra øvrig virksomhet på et universitet. Videre skiller forutsetninger for kunstfaglig aktiviteter og resultater seg fra øvrige akademiske fagområder; det er ikke innenfor akademia, men utenfor akademia i nærkontakt med de kunstneriske nettverkene og offentligheten gjennom utstillinger, tekst, forestillinger, konserter kunst utøves og skapes. Det er også i denne konteksten og dialogen at fakultetets medarbeidere og studenter – først og fremst får sin aktivitet kvalitetsvurdert og blir bedømt som relevant eller ei.
At innspillene fra Kunstfak ikke har inngått i arbeidsgruppens drøftinger og konklusjoner illustreres av at kunstfagene plasseres i et humanistisk fakultet sammen med språkfagene, arkeologi, historie og
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3
105 religionsvitenskap, lærerutdanningene og kulturfag og pedagogikk uten noen videre begrunnelse. Arbeidsgruppen legger her et tradisjonelt vitenskapssyn til grunn. Et syn som anser baserer seg på at de pedagogiske, skapende og utøvende kunstfagene har et faglig rasjonale på linje med f.eks. vitenskapene om kunsten og litteraturen eller pedagogikken. Hvis man først vil drøfte hvilke fagområder kunstfagene har slektskap med, er teknologi, innovasjon og kunnskap om prestasjoner relevante fagområder for kunstfagene – jfr. HIOAs Fakultet for teknologi, kunst og design 3 Videre er det slik at kunstformidling og forskningskommunikasjon er helt integrerte elementer i det kunstfaglige fagområdet og et tettere samarbeid med Universitetsmuseet ville også vært et alternativ – jfr. vårt nylig igangsatte strategiske forskningskommunikasjonsprosjektet. I vårt naboland Danmark hører kunstfagene inn under Kulturministeriet noe som kan tjene som illustrasjon på kunstfagenes særegenhet som akademisk fagområde.
Alle de vedlagte (se vedlegg 1) innspillene som er kommet etter dialog med våre samarbeidspartnere understreker kunstfagenes særegenhet i universitets- og høgskolesammenheng, og retter en mer eller mindre eksplisitt henstilling til universitetsstyret om å sørge for at denne egenarten får god vekstvilkår ved UiT. Det er særlig av interesse å merke seg innspillene som kommer fra universitetene i Bergen og Stavanger som begge har eller vil gjennomføre en organisasjonsendring som løfter kunstfagene ut av humanistiske fakultet og oppretter egne fakultet som vi har ved UiT. Dvs. at av de fem univeristetene som har kunstutdanninger i sin portefølje, vil det fra januar 2018 være fire av disse som har organisert kunstfagene i eget fakultet: UiB, UiS, UiA og UIT. Dette er for øvrig etter modell fra våre naboland. Det vil kun være NTNU som (enn så lenge) ikke har sine kunstutdanninger i eget fakultet, der de til og med har spredt kunstfagene på to enheter – arkitektur og kunst på et fakultet og musikk som et institutt på humanistisk fakultet.
Størrelse Arbeidsgruppen har etter vårt syn valgt en fortolkning som innsnevrer mandatet til et spørsmål om effektivitet og fakulteters størrelse som svar på om man oppnår kvalitet og resultat i UiTs kjerneoppgaver − utdanning, FoU og formidling – jfr. rapportens pkt. 1.1.
Gruppen viser til det faktum at fakultetene pr. i dag er av svært ulik størrelse, og videre at gruppens medlemmer er enige i at det ikke er et mål at fakultetene skal være mest mulig lik i størrelse. Det pekes så videre på at medlemmene i arbeidsgruppa er uenig om hvorvidt det skal være et premiss at enhetene i størst mulig grad skal ha sammenlignbar størrelse. Denne distinksjonen tyder på at gruppas flertall har gått inn i drøftingen om faglig organisering med antakelser om at sammenlignbare størrelser er et mål i seg selv, og da utelukkende som få store enheter og ikke mange små. På denne måten blir mandatets krav om å avdekke hvordan UiTs organisering best skal fremme kvalitet og resultatoppnåelse i kjerneoppgavene utelukkende betraktet som en funksjon av organisering. I NIFUs arbeidsnotat 10/2015 24 hvor resultater fra forskning om fusjoner og organisatoriske endringer i universitetssektoren gjennomgås, fremheves det at «(b)egrunnelsene for sammenslåingene varierer også, men handler i stor grad om kvalitet, økonomisk effektivitet, omorganisering av hele systemet, samt geografiske hensyn. Spesielt kvalitet framheves som et viktig argument for sammenslåingene (Pruvot et al., 2015). Et mulig paradoks her er at endel av disse begrunnelsene imidlertid i begrenset grad er forankret i eksisterende forskningslitteratur. Størrelse og kvalitet synes å ha en kompleks relasjon og en rekke studier har ikke funnet noe direkte kobling mellom økt størrelse og kvalitet (Vabø & Kårstein, 2014).» (s. 7-8) Størrelsesfokuset illustreres ytterligere av rapportens bruk av tallmateriale. I en tabell på side 7 vises det til antall årsverk og antall registrerte studenter ved de ulike enhetene ved UiT uten at dette tallmaterialet blir
3 http://www.hioa.no/Om-HiOA/Fakultet-for-teknologi-kunst-og-design-TKD 4 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/283963/NIFUarbeidsnotat2015- 10.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4 106 analysert nærmere eller knyttes opp til resten av rapporten. Tabellens blotte eksistens fungerer etter vår mening dermed som en underliggende forsterkning av størrelse som et dimensjonerende hovedprinsipp.
Når det er sagt vil vi bemerke at tallmaterialet etter vår oppfatning ikke gjengir de faktisk forhold på en opplysende måte. Det oppgite samlede antall årsverk på 60 for Kunstfaks vedkommende, er hele stillinger (100 %). Omsatt i personer tilsvarer det 85 ansatte. I tillegg har Kunstfak et relativt høyt omfang av time/honoraransatte som ikke inngår i årsverktallet. Siste år time-/honoaransatte ble registrert i DBH var i 2012. Oversikten fra dette året illustrerer Kunstfaks relativt høye bruk av timelærere/honoraransatte. Denne var andelen ved da på UiT totalt på 1,35 %. For Kunstfaks del var tilsvarende relative andel i 2012 på 4,54 %. Bare i 2016 hadde fakultetet i overkant av 100 personer engasjert for å ivareta særskilt tilpasset undervisingsbehov. Den høye relative andelen henger for det første sammen med den tette dialogen med de kunstneriske nettverkene utenfor akademia. Det er i denne dialogen at fakultetets medarbeidere – studenter og ansatte – først og fremst får sin aktivitet kvalitetsvurdert og blir bedømt som relevant eller ei. Dialogen gir seg utslag i et høyt antall gjestelærere. For det andre er det slik at mange lærere ønsker deltidsstillinger for å kunne ha godt rom til utøvelse (freelance). For det tredje er det stor grad av spesialisering innenfor smale fag som kun krever deltitidsstillinger.
Studenttallet som tabelloversikten operer med viser heller ikke et korrekt bilde selv om det er hentet fra DBH. Fakultetet har undervisningsforpliktelser for studenter som IKKE registreres på fakultetet i DBH. Kort oppsummert dreier det seg om forpliktelser for mer enn 440 studenter (antall hoder, ikke heltidsekvivalenter) fordelt på 20 studentplasser i landskapsarkitektur, eksterne studenter (Kabelvåg), samt studenter på estetiske fag i lærerutdanningene (drama og musikk) som i 2016-2017 tall utgjør 132 studenter på BLU/FLU, 91 studenter på integrert master 1-7., og 189 studenter på integrert MA 5-10.
Omgjort i heltidsekvivalenter vil dette anslagsvis utgjøre 100 studenter. Dvs. at et nærmere korrekt studentantall for fakultetet er om lag 260 studenter pr. d.d. Når det nye landskapsarkitekturutdanningen som starter i 2018 er fullt utbygd, vil tallet øke med ytterligere 80 studenter.
2.1.1 Kommentarer til arbeidsgruppens prinsipper for drøfting av faglig integrasjon, campusoverskridende fakultetsstruktur og modeller for faglig organisering av nivå 2
Våre kommentarer til disse prinsippene er lagt ved som vedlegg 4.
2.2 Rapport fra arbeidsgruppen for campusorganisering Arbeidsgruppen for faglig organisering har følgende kommentarer som berører campusorganisering: Bred modell Smal modell Fakultet med ledelse utenfor Tromsø kan få De fleste fakultet vil kunne ha aktivitet på stort driv for utvikling av egen campus de fleste eller alle campus, og på den måten bidra til utvikling av studietilbud og
fagportefølje i hele landsdelen
Arbeidsgruppen (AG) for campusorganisering uttaler: Uavhengig av valgt løsning for faglig organisering og dennes geografiske distribusjon foreslår AG at campus må ha en stedlig fagligpolitisk ledelse som ivaretar et koordinerende ansvar ved campus. AG har diskutert på hvilket nivå en slik stedlig ledelse bør plasseres, og finner det naturlig at denne stedlige campus-ledelse, med et koordinerende ansvar for den faglige aktiviteten på campus likestilles med dekan-nivået, dvs. faglig ledelse på nivå 2.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 5
107
Arbeidsgruppen drøfter to ledelsesmodeller en dekan- eller en viserektormodell og i tillegg til den foreslår den at campus rigges med en administrativ stedlig campusleder som skal ivareta fellesadministrative oppgaver, campusråd og campusmøter.
Slik vi leser rapporten er ikke arbeidsgruppen tydelig på om campuslederrollen bør ligge hos en dekan eller en viserektor – nærmest en campusrektor. Det synes som om gruppen heller mest i retning av viserektormodellen i det en viserektor kan få en tydeligere strategisk og koordinerende rolle med ansvar for å stimulere til campusutvikling i samhandling med øvrig stedlige ledelse enn en dekanmodell.
Kunstfak mener under alle omstendigheter at det ikke bør tas stilling til verken dekan- eller viserektormodellen før den faglige organiseringen er avklart. En dekanmodell vil trolig bare la seg gjennomføre om man velger en bred faglig organisering. Begge variantene av den smale modellen, som flertallet i arbeidsgruppen for faglig organisering anbefaler, gir liten indikasjon på at et fagmiljø utenfor Tromsø vi kunne få en fakultetsledelse.
3. KONKLUSJON
Det kunstfaglige fakultet hevder det vil tjene UiTs samfunnsoppdrag som breddeuniversitet generelt og det kunstfaglige oppdraget spesielt at det kunstfaglige fagmiljøet blir plassert som egen enhet på nivå 2 i UiTs framtidige organisasjon. Det vil være det beste måten å sikre forbedret effektivitet, kvalitet, utvikling og resultatoppnåelse i de kunstfaglige kjerneoppgavene ved UiT. Dette gir best mulig strategisk styringsevne og måloppnåelse innenfor et fagområde preget av et særskilt faglig rasjonale. Det er dette øvrige universiteter i Norge styrer etter nå.
De kunstfaglige fagmiljøene er nasjonale og internasjonale. Det gjenspeiles i at utdanningssøkere søker samtidig til flere læresteder innenlands og utenlands. Vitenskapelig personell og gjestelærere hentes fra internasjonale nettverk. Kvalitet i alle ledd prøves kontinuerlig mot et nasjonalt og internasjonalt nivå, og resultater oppnås og verdsettes på en internasjonal kunstarena. Skal det kunstfaglige miljøet være konkurransedyktig i årene som kommer, må markedsføring, omdømmebygging og rekrutteringsarbeid være rigget tett rundt de enkelte kunstfaglige fagområdenes fortrinn. En framtidig organisering av UiT må styrke, ikke svekke evnen organisasjonen har til å henvende seg til aktuelle målgrupper med et relevant budskap i de rette kanaler.
Det argumenteres for at større fakulteter gir styrket mulighet for videreutvikling av nødvendig tverrfaglighet/samspill og mer faglige og administrative robuste enheter. Det er hvilke faglige partnerskap som inngås og hvilke faglige nettverk som dannes og vedlikeholdes som er hovedkjennetegnet ved kvalitet og resultatoppnåelse i universitets- og høgskolemiljøer. Studenter som inngår i oversiktlige og fokuserte fagmiljøer trives best, har størst gjennomføringsgrad og oppnår de beste resultater. Den administrative overbygning og støtteapparatet må understøtte dette. Storskalafordeler oppnås når man lager gode gjennomgående rutiner og beslutningslinjer for saksområder som har standardiserte løsninger uavhengig av lokale variasjoner og behovet for utvising av skjønn.
Det kunstfaglige fagmiljøet krever så spesialisert infrastruktur at det alt vesentlige av faglige aktiviteter ikke kan tilbys på UiTs mange campus. Et bredt tilfang av faglige aktiviteter med høy kvalitet i de ulike regionene
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 6
108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 2016 TALL Alle Universiteter A B C D E Stillingstyper Administrative Andre stillinger Drift/vedlikehold Støttestillinger Uv og FOU Uv, forskn og formidlingsstillinger SUM ALLE n %andel teknadm %adm %adm av UFF Nord Uit 352,9 7 51,58 77,35 721,47 1210,3 40,39 29,16 32,8 NMBU 314,06 17 45,49 343,07 821,33 1540,95 46,73 20,39 27,66 NTNU 1536,04 64.2 237,39 815,03 4282,33 6870,79 37,67 22,36 26,4 UiA 305,36 12 43,97 78,25 646,07 1085,65 40,49 28,13 32,09 UiB 852,8 48,5 77,22 512,27 2192,24 3683,03 40,46 23,15 28 UiO 1 715,82 69,4 145,15 951,89 3 726,64 4893,08 58,9 35,07 31,5 UiS 348,5 3 39,27 107,87 873,37 1372,01 36,34 25,4 28,52 UiT 862,42 14,75 145,54 411,14 2 010,01 3443,86 41,63 25,04 30,02 SUM UNIVERSITETER 6 287,9 235,85 785,61 3 296,88 15 273,46 25878,7 40,98 24,3 29,19
2016 UiT Fakulteter og enheter Jurfak 23,1 54,32 77,42 29,84 29,84 29,8 Kunstfak 12,3 0,75 47,11 60,16 21,69 20,45 20,7 Kunstfak 9,5 3,55 47,11 60,16 21,69 15,79 16,78 BFE 72,05 7 49,8 274,73 403,58 31,93 26,23 20,77 HSL 125,35 0,33 10 416,53 552,21 24,75 22,7 23,13 IRS 33,7 88,1 121,8 38,25 38,25 27,6 ING og TEKN FAK 33,6 0,8 1 10 117,01 162,41 27,95 20,69 22,3 NT 83,9 2,5 45,8 289,31 421,51 31,36 19,9 22,48 TMU 20,1 7,19 23,5 29,4 80,19 63,34 25,07 % 40,6 UB 32,27 47,4 26,8 106,47 74,83 30,31 54,6 UDIR/SENTRALADM 219,3 6,95 134,52 109,42 2,7 472,89 99,43 46,37 98,7 Universitetsledelsen 5,5 3 Totalt UiT 2016 862,42 14,75 145,54 411,14 2 010,01 3443,86 41,63 25,04
UiT utvikling Totalt UiT 2015 807,66 11,65 129,71 388,09 1 746,34 3083,45 5 43,36 5 26,19 31,6 Totalt UiT 2014 768,65 12,7 129,88 357,14 1 639,51 2907,37 7 43,63 7 26,44 31,91 Totalt UiT 2013 699,68 13,85 108,12 342,75 1 448,35 2612,75 5 44,57 5 26,78 32,57 Totalt UiT 2012 686,62 14,1 109,58 332,37 1 425,13 2567,8 8 44,5 26,74 32,5 Totalt UiT 2011 666,19 14,35 107,48 332,21 1 413,54 2533,77 7 44,21 7 26,29 32,02 Totalt UiT 2010 622,3 15,6 108,23 331,65 1 397,2 2474,98 8 43,55 8 25,14 30,81 Totalt UiT 2009 635,96 16,8 105,65 328,73 1 358,14 2445,28 8 44,46 8 26,01 31,89 Totalt UiT 2008 530,86 17,36 89,45 325,03 1 135,33 2098,03 45,89 3 25,3 31,86 Totalt UiT 2007 510,47 4,2 88,17 313,34 1 064,93 1981,11 1 46,25 1 25,77 32,4
129 Forklaring til tabellen:
For å vite hva som ligger i tallene er det ofte nødvendig med noen tilleggsopplysninger – så for de av dere som er spesielt interesserte:
1. Tallene oppsettet er alle tilsatte omregnet til hele årsverk. Ettersom vi har mange deltidsansatte, er det faktiske antall personer ved fakultetet rundt 85, mens regnet i helstillingstall blir det rundt 60. Gule kolonner er administrative og tekniskadministrative stillinger. Sterk gul kolonne er de rent administrative stillingene. Grønn kolonne er Undervisnings‐ og forskerstillinger.
2. Kunstfak har utstrakt bruk av timelærere/honorartilsatte. Vår relative andel er dobbelt så stor som andre enheter. Timetilsatte/honorartilsatte er inngår ikke i årsverkene i tabellen. For Kunstfak var det i 2016 over 100 gjestelærere på oppdrag hos oss (tilsvarende 2,7 stillinger på full tid). Sensorer, komitemedlemmer, veiledere stipendiater etc. er ikke medregnet i dette. Ved Kunstfak er bruk av gjestelærere en veldig viktig del av studie‐ og FoU‐kvaliteten ved våre fagområder, og gjenspeiler også med dette noe den faglige forskjellen mellom oss og andre enheter. Omfattende medvirkning av eksterne personer på konserter, prosjekter, artist talks, workshop, forestillinger, opplesninger mm er et absolutt kvalitetskrav ved vår aktivitet.
3. Prosentandel administrativt ansatte regnes ut og refereres i alle sammenhenger med tall basert på ulik grunnlag, i vedlegget er det tatt utgangspunkt i tre måter: a) andel administrative stillinger og tekniske støttestillinger av samlet antall stillinger (tekniskadministrative stillinger/totalt antall stillinger*100= KOLONNE MERKET C). Er ikke så ofte brukt da dette gir dårlig sammenligningsgrunnlag mellom institusjonene da dette inkluderer renholdspersonell, driftsfolk osv. Noen institusjoner leier inn personell til dette. b) andel administrative stillinger av samlet antall stillinger (administrative stillinger/totalt antall stillinger*100= KOLLONNE MERKET D) c)andel administrative stillinger av samlet undervisnings, forsknings og formidlingsstillinger (forkortes UFF) (adm.stillinger/(adm.stillinger+ uff stillinger)*100= KOLONNE E) Det er dette forholdstallet Universitetsstyret styrer etter nå
4. Øverste tabell på vedlegget viser alle universitetene. Link til tallene i DBH finner dere her Tilsatte universiteter. Som dere ser er Universitet i Tromsø nede på 25,04 % rent administrativ andel stillinger. For øvrig ligger UiT godt an samlet sett, og også sammenlignet med snitt for alle universitetene som er på 24,3 %
5. Nederste tabellen viser en oversikt over enheter internt på UiT. Link til tallene i DBH finner dere her Tilsatte UiT. På linje to ligger Kunstfak med 20,45 % (20,7 %) andel administrative stillinger.
Det er også lagt inn en rød linje der Kunstfak kommer ut med 15,79% (16,78) andel administrative stillinger. Forklaring: I kategoriene andre støttestillinger (lysegule felt) ligger alle fakultetenes tekniskadministrative stillinger. Ved universitetet har vi videre en begrenset andel stillingskategorier som brukes ved tilsetting. I staten finnes mange stillingskategorier, og ved UiT har man bestemt seg for et viss antall stillingskategorier som skal brukes ved vår institusjon (dette er noe alle offentlige institusjoner gjør). MEN – dette betyr for vår del at vi ved Kunstfak IKKE får registrert våre tekniskadministrative stillinger på riktig plass fordi UiT ikke har bruker de stillingskategorier vi skulle hatt. Derfor registreres for eksempel produsent, lydtekniker, verksmester ol i vanlige administrative stillinger som førstekonsulenter, rådgiver etc. Tekniker ved Kunstakademiet ligger på rett plass fordi han er ansatt i ingeniørkode, som regnes som tekniskadministrativt (støttestilling undervisning og FoU). I den røde linja er stillingene flyttet der de egentlig skulle vært registrert (produsent 100 %, Lydtekniker/rom og utstyr 100 %, verksmester 80 %), og da ser dere hvordan vi kommer ut – altså med bare 15,79 % (16,78 %) administrativt ansatte.
130 131 132 133 134 135 136 137 138 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet2 0155 OSLO
Deresref Vår ref Dato 16/1487- 31.10.2016
Ny doktorgrad - Departementet etablerer doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid Det visestil brev fra Nasjonaltråd for kunstneriskutviklingsprogram (NRKU) og Programfor kunstneriskutviklingsarbeid (PKU) datert10. august2015, hvor departementetblir bedt om at det kunstneriskestipendiatprogrammet videreføres s om et gradsgivendeph.d. - program, og til møtemed departementetom sammetema.
Departementethar bestemtat det skal opprettesen egendoktorgrad innen kunstnerisk utviklingsarbeid.Graden kommer altså i tillegg til den eksisterendedoktorgraden, som bygger på vitenskapeligvirksomhet, og som følger Salzburg-prinsippene og Prin ciples for Innovative Doctoral Training.
Departementetvil ha en dialog med UHR, NRKU og PKU, blant annetom hva gradenskal hete,og hvordanden kan etableres.
Med hilsen
Toril Johansson(e.f.) ekspedisjonssjef JanaWeidemann avdelingsdirektør Dokumenteter elektronisksignert og har derfor ikke håndskrevnesignaturer. Kopi til: Programfor kunstneriskutviklingsarbeid NRKU
Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen JanaWeidemann 0032 Oslo Org no. 22247457 [email protected] http://www.kd.dep.no/ 872 417 842
139 VEDLEGG 4
Kommentarer til arbeidsgruppens prinsipper for drøfting av faglig integrasjon, campusoverskridende fakultetsstruktur og modeller for faglig organisering av nivå 2
1. Kommentarer til arbeidsgruppens prinsipper for drøfting av faglig integrasjon
Prinsippene er listet opp nedenfor og Kunstfaks kommentarer er satt inn etter hvert prinsipp
• Fakultetsstrukturen skal bidra til at det etableres relevante tverrfaglige samhandlingsarenaer og koblinger Kunstfaks kommentar: Som kommentert ovenfor
• Fakultetene skal ha ansvaret for hele studieporteføljen innenfor sine fagområder Kunstfaks kommentar: Fakultetet oppfyller i dag dette kravet.
• Fakultetsstrukturen skal bidra til å integrere tradisjonelle disiplinfag med profesjonsfag Kunstfaks kommentar: Fakultetet oppfyller i dag dette kravet. Profesjons- og disiplinfag er integrert i drama og teater og musikk. Innen skrivekunst, landskapsarkitektur og samtidskunst kan og skal integrasjonen økes i forhold til mange av UiTs fagområder. En endring i fakultetsstrukturen vil ikke endre på behovet for å samarbeide med fagmiljøer på flere fakultet.
• Alle fakultetene skal ha forskningsmiljø som har forutsetninger for å kunne delta på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, og som kan fungere som faglige spydspisser og kompetansesentra for andre forskningsmiljø ved fakultetet Kunstfaks kommentar: Fakultetet oppfyller i dag dette kravet. Fakultetet deltar aktivt NRKU og PKU. I tillegg samarbeider fakultetets fagmiljøer med en rekke partnere i inn- og utland.
2. Kommentar til arbeidsgruppens prinsipper for campusovergripende fakultetsstruktur.
Arbeidsgruppen har drøftet NIFUs anbefaling om at alle fakultet skal være campusovergripende – det vil si aktivitet på mer enn ett campus. Det er uenighet i gruppen om dette er et relevant prinsipp ved valg av fakultetsstruktur. Gruppen er likevel enig i at nedenfor stående prinsipper er relevante. Prinsippene er listet og Kunstfaks kommentarer er satt inn.
• Fakultetsstrukturen skal bidra til organisatorisk integrasjon mellom de største campusene • Fakultetsstrukturen skal bidra til at det er stor undervisnings- og forskningsaktivitet på alle campus Kunstfaks kommentar:
140 Det er uklart hvordan man anser at disse prinsippene skal få anvendelse. Kunstfak er ikke uenig i at prinsippene gir uttrykk for en relevant målsetting. Spørsmålet er om det – slik arbeidsgruppens flertall synes å mene – skal gjelde alle fakultet og i tilfelle i hvilken utstrekning.
Det tør være åpenbart at alle fagområder ikke kan være til stede på alle campuser. For kunstfagene ville det betydd at det måtte settes opp en meget kostbar infrastruktur for svært få studenter. En slik løsning ville bli urealiserbar for UiT.
Dette betyr at selv om kunstfagene skulle inngå i et større fakultet, ville svært liten del av for eksempel utdanningsaktiviteten kunne foregå et annet sted enn i Tromsø. Prinsippene ville således ikke ha noen betydning og fra vårt ståsted er disse prinsippene kontradiktoriske til effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i kjerneoppgavene.
3. Kommentar til arbeidsgruppens modeller for faglig organisering av nivå 2
Nedenfor er arbeidsgruppes framstilling av modellene og konsekvensene av dem forsøkt kategorisert i forhold til mandatet og deretter kommentert. Vi kan ikke unnlate å bemerke at gruppen deler seg i et flertall og et mindretall hvor kvinnene i arbeidsgruppen anbefaler en bred modell og mennene anbefaler en smal modell.
Bred modell Smal modell Effektivitet i økonomisk og administrativ forstand
Kortere avstander til nivå 1 for flere deler Fakultetene blir mer ensartede og får flere av organisasjonen felles utfordringer Større avstander mellom nivåene i Mindre sårbarhet i forhold til endrede organisasjonen på noen fakultet økonomiske rammebetingelser i sektoren Mindre omstillingskostnader Enklere å få til en god samhandling Lettere å tilfredsstille politiske krav og mellom nivå 1 og 2 og enhetlig ledelse av inngåtte avtaler ved fusjon institusjonen Større omstillingskostnader
Kunstfaks kommentar: Dersom man med smal modell skal lykkes med antagelsene om å oppnå en større samling av ensartede og felles utfordringer, må de fagmiljøene som slås sammen være rimelig like når det gjelder oppgaver av forvaltningsmessig/administrativ karakter. En samling av fagmiljø med forvaltningsmessige store ulikheter, gir ikke en samling fagmiljøer med ensartede og felles utfordringer. Man oppnår da utelukkende at en smal modell blir meget dyp pga. behov for flere beslutningsnivå. Fagområdenes fagspesifikke karakter må undersøkes for å avklare tiltak som faktisk understøtter forbedret kvalitet i kjerneoppgavene Forsknings- og utdanningsområdet er, til forskjell fra andre administrative områder, i liten grad ensartet, men derimot i stor grad preget av særegen og faglig spesialisering. Fagområdene med ensartede og felles utfordringer, vil kunne tjene på en smal modell. Her må det indentifiseres hvilke fagområder som administrativ er like i lov og regelverk, og ikke minst i forvaltning og rutinemessige oppgaver. Spesialisering forstått som fagspesifikk kompetanse, forutsetter imidlertid at oppgavene ligger nærmest mulig der aktiviteten utføres. Her er det betydelige forskjeller mellom ulike administrative
141 arbeidsområder og faglige arbeidsområder. Innenfor personalområdet har vi lover og regelverk som gjelder alle ansatte. HMS-området er tilsvarende. Avdeling for IT, er et godt eksempel hvor standardisering og fellestjenester gjelder. Alle disse utfører i utstrakt grad oppgaver av generell karakter som er ensartet i hele organisasjonen. Innenfor utdannings- og forskningsområdet er det imidlertid store fagspesifikke variasjoner. Det er etter Kunstfaks syn er ikke noen sammenheng mellom et krav om leveranse av høy kvalitet og gode resultat i kjerneoppgavene, og en organisasjon med færre fakultet. Det kunstfaglige arbeidsområdet er så spesialisert at det ikke synes å være noen som helst grunn til å mene at ivaretakelsen av samfunnsoppdraget vil bli positivt påvirket av at kunstfagene innlemmes i en større enhet som i all kjernevirksomhet avviker fra forvaltning av kunstutdanninger. Kunstfagenes egenart vil ikke føre til mer ensartede enheter med felles utfordringer slik anbefalingene om en smal fakultetsstruktur setter som det høyeste mål. Tvert imot vil det faglige rasjonalet kunstfagene representerer og spennvidden i fagområdene, fort kreve særskilte organisatoriske løsninger som f.eks. sterkere formalisering av et fjerde nivå – faggrupper – under instituttnivået. Ikke bare vil UiTs pådra seg midlertidige store omkostninger ved en omorganisering, med UiT vil også kunne pådra seg varige økte omkostninger med en enda flere organisatoriske nivåer enn i dag. Det særegne måten kunstnerisk utviklingsarbeid ofte finansieres på som et i samarbeide mellom kunstnere innenfor og utenfor akademia, gjør at kunstnerisk FoU i dag har redusert sårbarhet ndg. gjelder finansiering, enn mange andre fagområder. Noe som ikke hindrer at Kunstfak arbeider aktivt for å øke finansieringen av FoU-arbeid gjennom de ”vanlige akademiske” ordningene. Foregående og nåværende rektorat har vist stor vilje til å sette seg inn Kunstfaks særskilte utfordringer og særegenheter. Det har i dialogmøter vært gitt uttrykk for at dette har vært nyttig sett på bakgrunn av UiTs rolle som breddeuniversitet og UiTs samfunnsoppgave. Fra fakultetets ståsted har dette vært særdeles viktig først og fremst ut fra ønsket om å oppnå anerkjennelse og forståelse for kunstfagenes rasjonalitet og for vår evne til å levere på svært mange av Kunnskapsdepartementets og UiTs forventinger - særlig studiekvalitet og formidlingskvalitet, men også i økende grad på kvalitet innenfor forskning og utviklingsarbeid – særlig kunstnerisk utviklingsarbeid. Slik UiTs budsjettsmodell er lagt opp hvor fordelingen skjer fra nivå 1 til nivå 2, er denne kontakten av uvurderlig betydning fordi det sikrer at kunstfagene får samme mulighet til å utvikle seg som andre fagområder.
Effektivitet i form av ledelse, styring og medbestemmelse
Vanskeligere å få til enhetlig ledelse av Større faglig bredde og stort styringsspenn institusjonen og en god samhandling internt på fakultetene mellom nivå 1 og 2 Mer krevende interne fakultetsprosesser For små fakultet kan få problemer med å Svakere kobling mellom fakultetsledelse ivareta nødvendige administrative tjenester og faglig aktivitet på fakultetet for større sentra/satsinger Mulig økt sentralisering av administrative Større sårbarhet i forhold til endrede tjenester og ledelse til campus Tromsø økonomiske rammebetingelser i sektoren Bevarer i stor grad eksisterende faglig Enkelte fakultet kan bli for små til å kunne identitet ivareta alle funksjoner et fakultet kan forventes å skulle løse Større distribusjon av makt
Mindre strategisk, faglig og administrativt kontrollspenn for dekan, spesielt for de mindre fakultetene
142 Ansattes medvirkning kan ivaretas i flere fora Større distribusjon av makt Dekan ivaretar et smalere strategisk/ politisk samspill med relevante eksterne aktører/tjenester/sektorer Kunstfaks kommentar: Arbeidsgruppen synes å være opptatt av at det den kaller for kontrollspenn eller styringspenn. Det fremstår ikke klart hva arbeidsgruppen ønsker å peke på som utfordrende med dette. Den vanlige bruken av begrepet kontrollspenn er et mål for størrelser av et myndighetsområde uttrykt for eksempel ved antall underordnede. Store kontrollspenn gir såkalt «flat» organisasjon med få beslutningsnivåer. Små kontrollspenn gir høy organisasjonspyramide med mange beslutningsnivåer og lange tjenesteveier. Det finnes ingen enkle regler for fastsetting av kontrollspennets størrelse. Det avhenger av arbeidets art, hvor mye som er rutine, og hvor mye som krever høy kompetanse og nytenkning. Andre faktorer er lederens kapasitet, de underordnedes modenhet og selvstendighet, hvor mye kontakt gruppen har med omverdenen osv. Ved Kunstfak er det et stort spenn i fagområder – drama og teater, skrivekunst, musikk, samtidskunst og landskapsarkitektur – representerer vidt forskjellig kunstfaglige uttrykk og beveger seg innenfor ulike kunstfaglige paradigmer. Eksperimentet med en flat organisasjonsmodell ved Kunstfak(innføring av faggrupper) baserer seg på en anerkjennelse av den kunstfaglige spennvidden, stor faglig integritet og modenhet hos medarbeiderne, og en forventing om at ledelsen skal være sammensatt slik at den kan takle et stort kontrollspenn, med stor ekstern kontaktflate, og med interne og eksterne samarbeidspartnere. Kontrollspennet innenfor dagens Kunstfak er så stort at dette fagområdet i seg selv representerer store nok utfordringer for kunne legge til rette for en effektiv faglig og administrativ ledelse, transparente styringsmekanismer og medbestemmelse slik at alle rimelige krav til effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i kjerneoppgavene blir tilfredsstilt. I et større fakultet vil kompleksiteten innenfor fagområdet framtvinge etablering av nye ledelsesnivåer under instituttnivået. I tillegg kommer at en leder for et kunstfaglig fagområde også opererer i et offentlig rom hvor eksponering mot samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner utenfor akademia, representerer behov for en særskilt faglig kunnskap og sensitivitet. Det hevdes med styrke at for små fakultet kan få problemer med å ivareta nødvendige administrative tjenester for større sentra/satsinger uten at dette begrunnes nærmere eller illustreres med resultater fra undersøkelser. Utvalget som utredet det forslaget til framtidig organisering av Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) jfr. NOU 1995: 28 fant at ”hensyn til likhet i fakultetsstørrelse eller balanse mellom ulike fagområder med hensyn til antall fakulteter prinsipielt må være underordnet faglige og funksjonelle kriterier”. Dette synet ser også ut å ha fått gjennomslag ved organisering av NTNU etter fusjonen med høgskolene i Gjøvik og Ålesund. Den samme konklusjonen har man trukket i forbindelse med organisasjonsgjennomgangen ved Universitetet i Stavanger. Det samme synes var konklusjonen da det daværende fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge drøftet saken før jul i 2015: ”Vår vurdering er at likhet i størrelse på fakultetene ikke bør legges til grunn for organisering. Fagmiljøene bør organiseres i fakulteter med utgangspunkt i faglige hensyn. Viktigere enn likhet i størrelse er at parallelle fagmiljøer samles i samme fakultet. Fakultetenes størrelse avspeiler aktiviteten.”
143 Etter Kunstfaks mening er det avgjørende at fagmiljøene er av en viss størrelse, at de tåler skiftende konjunkturer, har kapasitet til omstilling, god tilgang på vitenskapelig utstyr og er konkurransedyktige og internasjonalt attraktive. Dette er ivaretatt innenfor dagens organisasjonsmodell og vil ikke kunne påvirkes positivt av noen endring.
Kvalitet og resultatoppnåelse innenfor utdanning, FoU og formidling:
Synliggjør flere enheter og merkevarer, og Styrket mulighet for videreutvikling av viser bredden ved UiT nødvendig tverrfaglighet/samspill Fakultetene kan i større grad reflektere og Faglige og administrative robuste enheter ivareta de faglige ulikheter som finnes for større sentra/satsinger mellom ulike fagområder og ulike Større organisatorisk samling av disipliner beslektede fagområder Gir uensartede fakulteter med færre felles Større organisatorisk samling av profesjons- og disiplinfaglige miljø utfordringer Fakultetene kan drive fagstrategisk Mindre organisatorisk samling av utvikling innenfor rammen av eget budsjett profesjons- og disiplinfaglige miljø for å møte nye utdanningsbehov og nye Mindre organisatorisk samling av forskningsmuligheter beslektede fagområder Bidrar til å redusere muligheten for Et tematisk smalere fakultet skaper utvikling av faglig overlappende tilbud, barrierer for ivaretakelse av både mht. studietilbud og forskningsprofil tverrfaglighet/samspill i utdanning Kan innenfor rammene for eget fakultet Mer utfordrende å etablere nye spennende bidra til fagprofilering av ulike campus enheter på tvers i en bred struktur Bedre muligheter for faglig samarbeid, Tverrfaglige studieprogram kan bli campusovergripende ansvar og vanskeligere å organisere kryssfinansiering Noen av dagens merkevarer kan svekkes – Større fare for konkurrerende tilbud i men kan også sikres gjennom organisasjonen «schoolsordninger». Noen tverrfaglige miljøer kan måtte brytes opp Vil kunne tvinge frem nye nivå under nivå 3 Politisk mer krevende å gjennomføre Det faglige eierskapet hos de ansatte på fakultetet kan svekkes i enkelte miljø i en omstillingsperiode Kunstfaks kommentar: De kunstfaglige fagmiljøene er nasjonale og internasjonale. Det gjenspeiles i at utdanningssøkere søker samtidig til flere læresteder innenlands og utenlands. Vitenskapelig personell og gjestelærere hentes fra internasjonale nettverk. Kvalitet i alle ledd prøves kontinuerlig mot et nasjonalt og internasjonalt nivå, og resultater oppnås og verdsettes på en internasjonal kunstarena. Skal det kunstfaglige miljøet være konkurransedyktig i årene som kommer, må markedsføring, omdømmebygging og rekrutteringsarbeid være rigget tett rundt de enkelte kunstfaglige fagområdenes fortrinn.
En hovedbegrunnelse for forsøk med å oppløse instituttorganiseringen og innføre faggrupper ved fakultetet, er forsterkning av merkevare og faglig bredde. Når det skal rekrutteres studenter og ansatte til de ulike fagområdene ved Kunstfak, gjenspeiler kommunikasjons- og rekrutteringsplanene at de ulike studieprogrammene/faggruppene har svært ulike faglige profiler, målgrupper og kommunikasjonskanaler. Omdømmebygging, budskap og kommunikasjonskanaler skiller seg fra faggruppe til faggruppe. En framtidig organisering av UiT må styrke, ikke svekke
144 evnen organisasjonen har til å henvende seg til aktuelle målgrupper med et relevant budskap i de rette kanaler. Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, som er ment å være en fellestjeneste som skal ivareta mye av dette ved UiT, kan nok bekrefte at de kommer til kort i forhold til å bistå fakultetet på dette området.
Det argumenteres for at større fakulteter gir styrket mulighet for videreutvikling av nødvendig tverrfaglighet/samspill og mer faglige og administrative robuste enheter.
Jurfak får årlig de beste nasjonale tilbakemeldinger på studiekvalitet og Kunstfak skårer høyest på gjennomstrømming ved UiT og har lavt frafall. Det nasjonale studiebarometeret bekrefter videre hvert år at studentene foretrekker små og oversiktlige studiemiljøer.
Det er hvilke faglige partnerskap som inngås og hvilke faglige nettverk som dannes og vedlikeholdes som er hovedkjennetegnet ved kvalitet og resultatoppnåelse i universitets- og høgskolemiljøer. Studenter som inngår i oversiktlige og fokuserte fagmiljøer trives best, har størst gjennomføringsgrad og oppnår de beste resultater. Den administrative overbygning og støtteapparatet må understøtte dette. Storskalafordeler oppnås når man lager gode gjennomgående rutiner og beslutningslinjer for saksområder som har standardiserte løsninger uavhengig av lokale variasjoner og behovet for utvising av skjønn.
145 Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2016/9320/AAA008 Dato: 11.04.2017
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet 02.06.2017 17/17
Opprettelse av stilling - pianostemmer/tekniker
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret slutter seg til at det opprettes en fast stilling som pianostemmer/-tekniker i inntil 100 % omfang under forutsetning av at det gis faglig prioritet og støtte til at fullfinansiering skjer ved omdisponering av eksisterende stillingsressurser.
Fakultetsstyret hadde sak om opprettelse til ny stilling som pianostemmer/tekniker til behandling i desember 2016 (FS 20/16) og fattet følgende vedtak (vedlegg 1):
Fakultetsstyret slutter seg til at det opprettes inntil en ny 100 % fast stilling som pianostemmer/-tekniker, med eventuell krav til instrumentmakerkompetanse, under forutsetning av at det i kommende faglige innspill ved Musikkonservatoriet konkluderes med at dette er nødvendig og skal gis prioritet
Faglig leder ved Musikkonservatoriet tok saken videre til diskusjon og vurdering i seksjonsrådets møte 7.12.2016. Seksjonsrådet ble spesielt oppfordret til å vurdere hvorvidt det vil være aktuelt og mulig å lyse ut en slik stilling med større bredde i oppgaveporteføljen enn en tradisjonell pianostemmer/-tekniker har. Seksjonsrådet konkluderte med følgende oppsummering jfr. referat fra møtet 7.12.2016:
«Rådet er skeptisk til om man kan finne en dyktig pianostemmer som også har ferdigheter og kunnskap som instrumentmaker og tekniker som kan drive reparasjon av slagverk, streng – og blåseinstrumenter. Rådet ønsker at man får en mer formell avtale med Kulturskolen, NOSO, Kulturhuset og UiT om kjøp av tjenester til pianostemming /
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 146 reparasjon. Kan det være aktuelt å inviterer fylkeskommunene (Kongsbakken vgs.) med i en slik avtale?»
Seksjonsrådet fraråder med andre ord at stillingen lyses ut med for stor bredde i stillingsinnhold ettersom dette sannsynligvis vil gå på akkord med nødvendig spisskompetanse. I stedet anbefaler seksjonsrådet at det søkes inngått flere avtaler om kjøp tjenester fra uiT-Kunstfak, fortrinnsvis fra Troms fylkeskommune.
Pr. idag foreligger en signert intensjonsavtale der fire parter ønsker å samles om en slik stilling; Nordnorsk opera- og symfoniorkester, Tromsø kommune-Kulturhuset, Tromsø kommune – Kulturskolen og UiT-Kunstfak (vedlegg 2). Det har ikke vært kontakt med Troms fylkeskommune/Kongsbakken videregående skole. Dette fordi det anses å bli vanskelig å involvere flere i en slik type intensjonsavtale der partene har fortrinn på å få dekket sine behov for pianostemming. Dette forhindrer ikke at vi kan forestå salg av slike tjenester dersom det er kapasitet til dette, men finansiering av stillingen kan ikke baseres på slike usikre forhold.
Et alternativ kan være at stillingen lyses ut som 50 % deltidsstilling. Ulempen ved dette er at rekrutteringsgrunnlaget da antas å bli kraftig redusert, samt at en deltidsansatt trolig vil supplere stillingen med annen jobb og nødvendig tilgjengelighet og forutsigbarhet vil da bli usikkert.
Den eneste mulighet for å sikre tilstrekkelig finansiering av ny stilling ser da ut til å være at eksisterende stillingsressurser ved Musikkonservatoriet omdisponeres til dette formålet. Behovet for å ha tilgang til denne kompetansen er udiskutabel, og det bør derfor snarlig avklares hvordan vi best kan sikre stabilitet og forutsigbarhet. Det anbefales at fakultetsstyret gir sin tilslutning til innstillingen, slik at endelig avgjørelse kan foretas av faglig ledelse sammen med fagmiljøet.
Anne Aagaard fakultetsdirektør – – [email protected] 77 66 05 70
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Vedlegg: 1. Fakultetsstyresak 14/16 2. Intensjonsavtale samarbeid pianotekniker
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 147 Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2016/9320/AAA008 Dato: 22.11.2016
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet
Opprettelse av ny stilling ved Musikkonservatoriet - pianostemmer/tekniker
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret slutter seg til at det opprettes en ny 100 % fast stilling som pianostemmer/- tekniker, med eventuell krav til instrumentmakerkompetanse, under forutsetning av at det i kommende faglige innspill ved Musikkonservatoriet konkluderes med at dette er nødvendig og skal gis prioritet.
Begrunnelse:
Musikkonservatoriets faste pianostemmer har signalisert at han snart avslutter sin virksomhet. Dette vil få konsekvenser for Musikkonservatoriet (MK) og også for mange andre med behov for pianostemmer/-tekniker i Tromsø og resten av landsdelen. Pr. i dag finnes det ikke kvalifiserte pianostemmere/-teknikere bosatt nord for Trondheim. Ved MK er det et kontinuerlig og forløpende behov for å ha tilgang på denne kompetansen, som regel på kort varsel. I forbindelse med gjennomføring av Tromsø kammermusikkfestival har det vist seg at behovet for en sikker leveranse av pianostemmetjenester er prekært. Det er vanskelig å se for seg at dette kan løses på annet vis enn at det opprettes en fast stilling ved MK. Dette vil imidlertid måtte finansieres innenfor eksisterende lønnsrammer ved MK, og vil i ytterste konsekvens kunne medføre at andre faglige behov vil bli stående udekket.
Dersom man tar utgangspunkt i at en pianostemmer/-tekniker lønnes i lønnstrinn 60, tilsvarer dette årlige lønnsutgifter inkludert sosiale kostnader, på kr. 635 219. Ved MK er andelen lønnsutgifter som pr. i dag benyttes til stemming og vedlikehold av pianoer/flygler i overkant av kr. 300 000. En mulig løsning for å sikre finansiering av en slik stilling ville kunne være
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 148 salg av tjenester til andre aktører med behov for denne kompetansen. I Tromsø har foruten MK, også KulturHuset, NOSO og Tromsø kulturskole et kontinuerlig behov for pianostemmer. Disse tre aktørene har vært kontaktet og har uttrykt interessert for å kjøpe tjenester fra MK dersom vi skulle gå til det skritt å ansette egen pianostemmer/-tekniker. Regnskapstall ved MK og fra disse aktørene for 2015 viser til sammen et utgiftsnivå på kr. 462 500. Dette inkluderer foruten stemming også enklere vedlikeholdskostnader. Utgiftene fordelte seg slik mellom MK (UiT) og de nevnte aktørene:
Enhetsvis fordeling av kostnadene
60000 60000 30000 312500
Kulturskolen NOSO Kulturhuset UIT
Merutgifter mellom estimerte lønnsutgifter på kr. 635 219, og medgåtte stemme- og vedlikeholdsutgifter av pianoer pr. 2015 for de fire nevnte aktørene på kr. 462 500, utgjør kr.172 719 pr. år.
For å få dekket inn disse merutgiftene, kan det et annet alternativ være at stillingen lyses ut med andre oppgaver som pr. i dag medfører utgifter ved MK. Eksempelvis har MK andre utgifter til: Større og mindre reparasjoner av orgler/cembalo/pianoer Stemming av orgler/cembalo (i tillegg til pianoer/flygel) Reparasjon av slagverk, streng- og blåseinstrumenter
Da vil vi i så tilfelle lete etter en person som i tillegg til å være utdannet pianostemmer/- tekniker, også er instrumentmaker. Faglig leder ved MK er bedt om å diskutere denne saken med seksjonsledere i løpet av desember 2016, og det vil bli avklart hvorvidt det er mulig og aktuelt å lyse ut en stilling med større bredde i oppgaveporteføljen enn en tradisjonell pianostemmer/-tekniker har.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 149 Det vil imidlertid, uansett hvilken løsninger som benyttes, knyttes økonomisk usikkerhet til faktisk fullfinansiering av ekstra lønnsutgifter. Ingen eksterne aktører kan inngå langsiktige avtaler om fast kjøp av tjenester, og hvorvidt en bredt utlyst stilling i realiteten vil dekke inn merutgifter til vedlikehold av øvrige instrumenter, får vi heller ingen garanti for forut for tilsetting. Risikoen for at dette vil ha økonomiske konsekvenser m.h.t andre faglige behov, er derfor en realitet. Det er derfor nødvendig at fakultetsstyret fatter en prinsipiell beslutning om hvorvidt en slik prioritering skal gjennomføres eller ikke før de detaljbudsjetter for 2017 fastsettes.
Anne Aagaard fakultetsdirektør – – [email protected] 77 66 05 70
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 150 151 Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2017/3082/AAA008 Dato: 26.05.2017
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det kunstfaglige fakultet 02.06.2017 18/17
Studieprogramevalueringer - planer, rutiner og prosedyrer
Innstilling til vedtak:
1) Fakultetsstyret vedtar at evaluering av studieprogrammer gjennomføres som beskrevet i revidert prosedyre for ekstern evaluering og i prosedyre for intern evaluering. 2) Fakultetsstyret vedtar at ekstern evaluering av studieprogrammer normalt gjennomføres hvert 5. år med rullering som angitt i saksframlegget. 3) Fakultetsstyret ber om at det våren 2017 iverksettes en intern evaluering av fakultetets studieprogrammer som beskrevet i saksframlegget, herunder at studentene bes om å delta.
BAKGRUNN Fakultetet har en prosedyre for ekstern evaluering av studieprogram. I tillegg er det i UiTs kvalitetssystem krav om at det skal være systematisk studentevaluering av studieprogrammer uten involvering av eksterne. Fakultetsstyret vedtok derfor en evalueringsplan i 2010. Denne evalueringsplanen har i liten grad blitt fulgt opp de siste årene. Strategisk utdanningsutvalg har våren 2017 levert rapport fra sin gjennomgang av toårige mastergradsprogrammer ved UiT. I denne rapporten pålegges fakultetet umiddelbart å gjennomgå rutiner for evaluering av studieprogrammer. Formålet med denne saken er at fakultetsstyret drøfter og tar stilling til rutiner for evaluering av studieprogrammer (BA og MA) slik at en så raskt som mulig kan iverksette systematiske evalueringer av studieprogrammer.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 152 FORMELLE KRAV TIL EVALUERINGER Lov om universiteter og høgskoler1 angir i §1-6 at institusjonens kvalitetssystem må beskrive studentevalueringer. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften)2 presiserer dette nærmere, hvor det i §2-1 pålegges periodiske evalueringer av studietilbudene hvor studenter og eksterne skal bidra. Resultatene fra evalueringene skal være offentlige. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)3 angir at det er UiT som selv angir mandat og intervall for evalueringene.
UiTs kvalitetssystem, kapittel 3, omhandler evaluering og tilbakemelding. Studieprogram- evalueringer skal foretas årlig og informasjon skal innhentes fra studenter og fra fagmiljøet. Det er stor frihet når det gjelder hvordan evalueringer rent praktisk kan gjennomføres og hva som kan være tema for evalueringene. Det er imidlertid et krav at informasjonen som samles inn skal gjennomgås og vurderes med sikte på å evt. i verksette tiltak. Det er også generelle krav knyttet til kvalitetssikringsarbeidet når det gjelder dokumentasjon og kommunikasjon. Evalueringsarbeidet må dokumenteres, herunder hvordan innhentet informasjon gjennom evalueringer er vurdert, fulgt opp og kommunisert til de det gjelder, for eksempel studenter og ansatte. I UiTs kvalitetssystem er følgende tema angitt som eksempler på hva som kan inngå i en studieprogramevaluering:
Emnesammensetning og faglig fordypning. Faglig sammenheng og progresjon i studieprogrammet som helhet Studentenes læringsmiljø Vurdere om undervisnings-, lærings- og vurderingsformene er adekvate for det studentene skal lære jf. studieprogrammets overordnede læringsutbyttebeskrivelse Funn fra student- og faglærerevaluering av emner og praksisevaluering Total arbeidsbelastning for studentene Studentenes egeninnsats Gjennomstrømming Utvekslingsopphold Relevans Informasjon om og administrering av programmet
I forbindelse med endringer i de to ovenfor nevnte forskrifter, legges det opp til at kvalitetssystemet ved UiT endres. Hva endringene vil innebære er ukjent, i og med at arbeidet med revisjon av UiTs kvalitetssystem er i startfasen. Endringene kan tenkes å innebære strengere
1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 2 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-01-96 3 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-02-07-137
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2 153 krav til bl.a. studieprogramevalueringer enn vi har hatt til nå. Den nasjonale undersøkelsen Studiebarometeret4 som NOKUT gjennomfører hver høst overfor alle 2.-årsstudenter, har til hensikt å vise studentenes oppfatninger om studiekvalitet. Undersøkelsen som er relativt generell gir ikke tilstrekkelig informasjon om våre studieprogrammer pga. for liten deltakelse. Det er en særskilt utfordring for fakultetet å forsøke å bidra til at deltakelsen i Studiebarometeret øker. Hvilke tiltak som kan iverksettes for å få økt deltakelse vil bli drøftet.
En studieprogramevaluering bør imidlertid ha et noe annet fokus og en annen målsetting enn Studiebarometeret, f.eks. kan en tenke seg at studieprogramevalueringen kan utdype spesifikke forhold som framkommer i Studiebarometeret. For å få et funksjonelt opplegg for evaluering av studieprogrammer er det helt nødvendig at en får maksimal nytteverdi med minst mulig arbeidsinnsats, enten det er snakk om intern eller ekstern studieprogramevaluering. Dersom evalueringsarbeidet blir for omstendelig, er det fare for at det ikke følges opp.
EKSTERNE STUDIEPROGRAMEVALUERINGER Eksterne evalueringer er totalt sett mer krevende enn interne studieprogramevalueringer og er dermed både mer arbeidskrevende, kostnadskrevende og vanskeligere å gjennomføre. F.eks. kan det være vanskelig å finne eksterne som er villig til og har riktig kompetanse til å gjennomføre evalueringen. Det er tidligere utarbeidet en prosedyre for ekstern evaluering av studieprogrammer (se vedlegg 1) og denne bør vurderes videreført med noen mindre endringer. For å gjøre arbeidet mer forutsigbart, bør det vurderes om ekstern evaluering av studieprogrammer gjennomføres periodisk, uten at det behøver å lages en egen plan for dette. Intervallet mellom evalueringene bør ikke være for kort, siden endringer bør få tid til å fungere en stund før en gjennomfører nye omfattende evalueringer. Det bør også være anledning til å iverksette eksterne evalueringer utenom de faste intervallene, dersom særskilte forhold tilsier det.
For å rasjonalisere arbeidet med eksterne evalueringer kan det være gunstig å gjennomføre ekstern evaluering av BA- og MA-programmer innenfor samme fagfelt samtidig, f.eks. at det gjennomføres ekstern evaluering av begge studietilbud innen samtidskunst samtidig og av samme evalueringskomité. Da vil en også kunne inkludere i evalueringen hvorvidt den faglige nivåforskjellen fra bachelor til master er tilstrekkelig ivaretatt. Det er ønskelig å høre fakultetsstyret synspunkter på hvor ofte det ansees å være hensiktsmessig å ha eksterne studieprogramevalueringer og om en samtidig evaluering av BA- og MA-programmer oppfattes å gi et bedre utbytte enn å evaluere BA- og MA-programmer innen samme fagfelt hver for seg.
4 http://www.studiebarometeret.no/no/
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 154 INTERNE STUDIEPROGRAMEVALUERINGER Kvalitetssystemet gir stor frihet i evalueringsformer og innhold i disse evalueringene. Resultatet fra evalueringene vil inngå som del av materialet i en ekstern studieprogramevaluering. For å få mest mulig utbytte at evalueringsarbeidet foreslås det at årlige studieprogramevalueringer gjennomføres i form av et standardisert sett av spørsmål på web-basert skjema. Ved å ha et standardisert sett med spørsmål, får en mulighet til å følge utviklingen over tid, til å utarbeide gode og presise spørsmål, og unngår å bruke mye tid på revidering og utvikling av spørreskjema. I stedet kan en sette inn ressurser på det enkelte studieprogram hvor en finner at det er grunn til å se nærmere på spesielle forhold.
Ved behov, iverksettes dialogbasert studieprogramevaluering (tilleggsevaluering) for å utdype funn som gjøres i den standardiserte skjemabaserte evalueringen. I slike dialogbaserte tilleggsevalueringer kan en tenke seg at det er tillitsvalgte studenter eller fokusgrupper som bidrar fra studentenes side. I vurderingene omkring eventuelle endringer som bør implementeres, må også de faglig ansatte knyttet til studieprogrammet bidra. Føringene i UiTs kvalitetssystem når det gjelder de interne studieprogramevalueringenes frekvens, gjør at dette ikke er et tema for drøfting. Det som imidlertid er interessant, er å drøfte hvorvidt en skjemabasert evaluering med standardiserte spørsmål og svaralternativer vil gi tilstrekkelig informasjon, evt. kombinert med dialogbasert evaluering, for å iverksette gode endringer.
STUDENTENES DELTAKELSE I EVALUERINGER Det framgår av UiTs kvalitetssystem at evalueringsarbeidet er ment å være en del av studentenes læringsprosess. Sett i forhold til det, er det av betydning at studentene oppmuntres til aktiv deltakelse i evalueringsarbeidet og at det tydelig kommuniseres at det forventes fra vår side. Det å greie å mobilisere studenter til å svare på slike undersøkelser synes imidlertid å være en utfordring. Lav deltakelse gir alltid anledning til å stille spørsmål ved om de svarene som innhentes er representative. En mulig løsning på dette, er at en kan gjennomføre slike evalueringer i tilknytning til undervisningen når studentene likevel er samlet. Dette krever imidlertid en viss organisering og samordning av aktiviteter. Det er ønskelig å høre fakultetsstyret synspunkter på hvilke tiltak som eventuelt kan gjøres for å øke studentenes deltakelse i evalueringer av studieprogrammene.
FORSLAG TIL PLAN FOR EKSTERN STUDIEPROGRAMEVALUERING Nedenfor følger et forslag til rullerende ekstern studieprogramevaluering, hvor det er angitt hvilket år neste eksterne evaluering skal gjennomføres.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4 155
Tabell 1. Årstall for ekstern evaluering. Ny evaluering gjennomføres etter 5 år.
Studieprogram BA MA Samtidskunst 2018 2018 Hørelære med didaktikk og praksis 2019 Musikkutøving 2020 2020 Faglærerutdanning i musikk 2021 Landskapsarkitektur 2023
Vedlagt er forslag til revidert prosedyre for ekstern studieprogramevaluering. Slik det framgår av vedlagte forslag til prosedyre, er det mulig å avvike fra rulleringsordningen ved særskilte behov.
FORSLAG TIL PLAN FOR INTERN STUDIEPROGRAMEVALUERING Det følger av ovenstående at det skal gjennomføres intern studieprogramevaluering hvert år. Det antas at det mest hensiktsmessige tidspunktet er å gjennomføre evalueringen en tid ut i vårsemesteret, slik at alle studenter uansett årstrinn får noe erfaringsgrunnlag. Dette fordi studentene bør ha noe erfaring fra studiet for å kunne ta stilling til viktige momenter som studieplan, emneplaner og egen arbeidsinnsats. Det foreslås at samtlige studenter på studieprogrammet, uansett årstrinn, bes om å delta i evalueringen. Evalueringen vil også kunne bidra til å kommunisere forventninger til studentene og forhåpentligvis bidra til at de opparbeider en enda mer aktiv holdning til f.eks. emneplaner og egen arbeidsinnsats . Ved å spørre studentene om hvilket årstrinn e.l. de studerer på, vil vi kunne vurdere svarene i lys av hvor store deler av studieprogrammet de har erfaring med så langt. Tidlig evaluering vil også kunne avdekke koordineringsutfordringer, for stor arbeidsbelastning m.m. slik at dette kan vurderes korrigert underveis. Det er for sent å avdekke slike utfordringer etter flere års studier. Vedlagt er forslag til prosedyre (se vedlegg 3) for intern studieprogramevaluering og forslag til spørreskjema som tenkes benyttet for alle studieprogrammer ved fakultetet våren 2017. Prosedyren redegjør for ansvarsdeling når det gjelder arbeidsoppgaver.
STRAKSTILTAK I UiTs gjennomgang av MA-studieprogramporteføljen, har strategisk utdanningsutvalg informert fakultetet om at systematisk studieprogramevaluering igangsettes umiddelbart. Det foreslås derfor at så snart vedlagte spørreskjema er ferdig utformet, inkl. de innspill som kommer fra fakultetsstyret, sendes evalueringen til alle studenter som var aktive på BA- og MA-programmer våren 2017. På denne måten får vi inn nyttig informasjon og kan dessuten bruke denne første evalueringen til å vurdere hvorvidt spørreskjema fungerer etter hensikten, og evt. gjøre justeringer av spørreskjema før det benyttes neste gang.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 5 156 KONKLUSJON Evaluering av studieprogrammer må gjøres i henhold til UiTs kvalitetssystem og fakultetets egne prosedyrer. Prosedyre for ekstern evaluering revideres noe og det implementeres dessuten en ny prosedyre for intern evaluering av studieprogrammer. Det foreslås at ekstern evaluering av studieprogrammer normalt skjer hvert 5. år og at BA- og MA-programmer innen sammen fagfelt evalueres samtidig, i henhold til rulleringsplanen i 1. For å imøtekomme behovet for raskt å komme i gang med systematisk studieprogramevaluering, iverksettes nettbasert evaluering av alle studieprogrammer våren 2017 og studentene må oppfordres til å delta.
Øyvind Edvardsen seniorrådgiver – [email protected]
Vedlegg: 1: Gjeldende prosedyre for ekstern evaluering av studieprogram 2: Forslag til revidert prosedyre for ekstern evaluering av studieprogram 3: Forslag til ny prosedyre for intern evaluering av studieprogram 4: Utkast til evalueringsskjema for intern evaluering av studieprogram
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 6 157 Vedlegg 1
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET
Dokumentnummer/Arkivref: 2013/1625-1 Prosedyre for ekstern evaluering av Dokumentnavn: studieprogram Godkjent av: Dekan ved Det kunstfaglige fakultet Godkjent dato: 22.03.2013
1. Formål Sikre og styrke studieprogrammenes kvalitet og relevans ved å ha et godt system for ekstern evaluering av utdanningene.
2. Omfang Ved Det kunstfaglige fakultet er det studieprogrammer på Ba- og Masternivå som primært skal være gjenstand for ekstern evaluering. Evalueringen omfatter programmets faglige innhold og alle emner som inngår i programmet.
3. Definisjoner -- 4. Ansvar og myndighet Fakultetet (dekan) skal sette opp en 3-årsplan med begrunnelse for hvilke program som skal evalueres. Planen revideres hvert år. Evalueringskomiteens sammensetning To eksterne vitenskapelig ansatte på universitets- og høgskolenivå med minimum førstekompetanse på fagfeltet og undervisningserfaring fra relevant studieprogram En ekstern representant med solid arbeidserfaring fra yrkesfeltet. Instituttene fremmer forslag til sammensetting av evalueringskomiteen. Formell oppnevning av komiteen gjøres av dekan.
5. Beskrivelse I det komiteen formelt er oppnevnt, sendes dokumentasjon til dens medlemmer. Evalueringen foretas på bakgrunn av tilsendt informasjon og samtaler med studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte. Bakgrunnsinformasjon som sendes komiteen: Studie- og emneplaner Evt. evalueringsrapporter som gjelder studieprogrammet Nøkkeltall fra de tre siste år: opptak, gjennomstrømming og karakterfordeling Bemanningsplan knyttet til det aktuelle programmet Cristin-liste over publikasjoner de 3 siste år knyttet til det aktuelle programmet
Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon enn det som står her dersom det er behov for det. Komiteen utarbeider en plan for oppdraget før det gjennomføres samtaler med studenter, eventuelt tidligere studenter, vitenskapelig ansatte, studieadministrasjon, instituttledelse / programledelse og fakultetsledelse. Plan godkjennes av instituttleder.
Komiteen skal spesielt beskrive og evaluere:
Prosedyre for side 1 av 1 UiT – Det kunstfaglige fakultet 158 hvordan utbyttebeskrivelser er formulert og beskrevet i forhold til kvalitetskrav og yrkesrelevans om arbeids- og undervisningsformene er egnet for å nå beskrevet læringsutbytte om sammensetning av emner i studieprogrammet er egnet for å nå beskrevet læringsutbytte hvordan læringsutbyttet påvirkes av valgfriheten i programmene koblingen mellom undervisning og forskning i studiet fagmiljøets kompetanse relatert til behov for undervisning og veiledning gi innspill til utvikling av en kontinuerlig evalueringsprosess
Instituttene kan gi innspill til vekting av de ulike punktene i evalueringen og foreslå tema som ønskes spesielt vektlagt
6. Registrering og rapportering a. På bakgrunn av skriftlig informasjon og intervju utarbeider komiteen en foreløpig rapport som oversendes instituttet for korrigering av eventuelle feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. b. Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet innen tre måneder. Rapporten bør ikke være på mer enn 10 sider og beskrive konkrete forbedringsområder og sterke områder. c. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen / instituttet som har ansvar for presentere en plan for oppfølging for fakultetet innen tre måneder. d. Rapporten og plan for oppfølging behandles så av fakultetsstyret.
7. Referanser Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø.
8. Formell behandling og oppfølging
Beskrevet under pkt 6.
Prosedyre for lokalt opptak side 2 av 1 UiT – Det kunstfaglige fakultet 2 159
Det kunstfaglige fakultet Arkivref.: 2017/???? Vedlegg 2
PROSEDYRE FOR EKSTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM
Godkjent av: Dekan ved Det kunstfaglige fakultet Dato: ??.??.2017
1. Formål Å sikre og styrke studieprogrammenes kvalitet og relevans ved å ha et godt system for ekstern evaluering av utdanningene.
2. Omfang Evalueringen skal omfatte alle studieprogrammer på bachelor- og masternivå - faglige innhold og alle emner som inngår i studieprogrammet.
3. Ansvar og myndighet Ekstern evaluering av studieprogrammer gjøres hvert 5. år. Dekan kan beslutte fravik fra denne rulleringsplanen. Evalueringskomiteens sammensetning To eksterne vitenskapelig ansatte på universitets- og høgskolenivå med minimum førstekompetanse på fagfeltet og undervisningserfaring fra relevant studieprogram. En ekstern representant med solid arbeidserfaring fra yrkesfeltet.
Fagmiljøet knyttet til studieprogrammet fremmer forslag til sammensetting av evalueringskomiteen.
Oppnevning av komiteen gjøres av dekan.
4. Beskrivelse Dekan oppnevner en kontaktperson for evalueringen blant de administrativt ansatte ved fakultetet.
Når evalueringskomiteen er oppnevnt, oversendes dokumentasjon (beskrevet nedenfor) til komiteens medlemmer. Kontaktpersonen sørger for oversendelsen. Kommunikasjonen mellom komiteen og fakultetet når det gjelder evalueringen, skal skje via kontaktpersonen.
Evalueringen foretas på bakgrunn av tilsendt informasjon og samtaler med studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte. Dokumentasjon som sendes komiteen: Studie- og emneplaner Evt. evalueringsrapporter som gjelder studieprogrammet
Dekan Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 66 50 83 / [email protected]
160 Nøkkeltall fra de tre siste år: opptak, gjennomstrømming og karakterfordeling Bemanningsplan knyttet til det aktuelle studieprogrammet CRIStin-liste eller lignende som viser en oversikt over publikasjoner de vitenskapelig ansatte knyttet til programmet har publisert de tre siste år
Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon ved behov. Komiteen utarbeider en plan for oppdraget før det gjennomføres samtaler med studenter, eventuelt tidligere studenter, vitenskapelig ansatte, studieadministrasjon og ledelse. Planen godkjennes av dekan før arbeidet igangsettes.
Komiteen skal spesielt evaluere og beskrive: hvordan læringsutbyttebeskrivelser er formulert og beskrevet i forhold til kvalitetskrav og yrkesrelevans om arbeids-, undervisnings- og vurderingsformene er egnet for å nå beskrevet læringsutbytte om sammensetning av og læringsutbyttebeskrivelse for emner som inngår i studieprogrammet er egnet for å nå beskrevet læringsutbytte om den faglige progresjonen i studieprogrammet framgår av emnenes læringsutbyttebeskrivelse om læringsutbyttebeskrivelsene tilsier at studieprogrammet har riktig nivå (bachelor, master) hvordan læringsutbyttet påvirkes av valgfriheten i programmene koblingen i studieprogrammet mellom undervisning og forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid fagmiljøets kompetanse relatert til behov for undervisning og veiledning gi innspill til utvikling av en kontinuerlig evalueringsprosess
Fagmiljøet knyttet til studieprogrammet kan gi innspill til vekting av de ulike punktene i evalueringen og foreslå tema som ønskes spesielt vektlagt.
5. Rapportering a. På bakgrunn av skriftlig informasjon og intervjuer utarbeider evalueringskomiteen en foreløpig rapport som oversendes dekan for korrigering av eventuelle feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. b. Den eksterne evalueringskomiteen sender sin endelige rapport til dekan innen tre måneder etter tilbakemeldingen er mottatt – jfr. pkt. a. Rapporten bør ikke være på mer enn 10 sider og beskrive hva som vurderes å være studieprogrammets sterke områder og konkrete forbedringsområder.
6. Referanser Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø.
7. Formell behandling og oppfølging a. Dekan oversender rapporten til programledelsen som har ansvar for å presentere en plan for oppfølging for dekan innen tre måneder. b. Rapporten og oppfølgingsplanen behandles deretter av fakultetsstyret.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
161
Det kunstfaglige fakultet Arkivref.: 2017/???? Vedlegg 3
PROSEDYRE FOR INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM
Godkjent av: Dekan ved Det kunstfaglige fakultet Dato: ??.??.2017
1. Formål Å sikre og styrke studieprogrammenes kvalitet og relevans ved å ha et godt system for ekstern evaluering av utdanningene.
2. Omfang Evalueringen skal omfatte studieprogrammets faglige innhold og alle emner som inngår i studieprogrammet. Evalueringen skal skje hvert år og gjennomføres i vårsemesteret.
3. Ansvar og myndighet Dekan har ansvar for at evalueringen gjennomføres. Studiesjef har ansvar for den praktiske gjennomføringen av studentevalueringen, herunder analyse av innsamlede data, utardeidelse av rapport og fastsetting av tidsfrister for de ulike deler av arbeidet. Fagmiljøet knyttet til studieprogrammet har ansvar for å uttale seg om rapporten fra studentevalueringen, gjennomføre egenevaluering og fremme forslag til endringer som ønskes iverksatt. Dekan har ansvaret for at resultatene fra evalueringsarbeidet kommuniseres til studenter og ansatte. Dekan, studiesjef og fagmiljøet skal også evaluere evalueringsopplegget. Dekan, studiesjef og fagmiljøet beslutter eventuelle endringer i evalueringsopplegget som følge av denne evalueringen. Studieplanendringer følger saksgang for slike endringer.
4. Beskrivelse Dekan initierer evalueringen. Dersom det er besluttet at evalueringsopplegget skal endres, gjennomfører studiesjef endringer som er aktuelle for studentevalueringene og iverksetter deretter evalueringen.
Når svarfristen er ute, lager studiesjef en rapport og analyse av de data som er innhentet. I analysen kan det inkluderes data som gjelder opptak, gjennomføring, frafall, karakterer m.m. Rapporten oversendes fagmiljøene knyttet til studieprogrammene. Fagmiljøene gjennomfører en egenevaluering og vurderer data fra studentevalueringen.
Dekan Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 66 50 83 / [email protected]
162 Studie- og emneplaner inngår i vurderingsgrunnlaget. Basert på dette, lager fagmiljøene knyttet til hvert enkelt studieprogram en kort tiltaksplan.
I handlingsplanen kan det beskrives tilleggsevaluering i form av dialogbasert evaluering med tillitsvalgte studenter eller med fokusgrupper.
5. Formell behandling og oppfølging a. Fagmiljøene oversender tiltaksplan til studiesjef. a. Tiltaksplanene sammenstilles av studiesjef og det utarbeides en samlet tiltaksplan for fakultetet. b. Dekan oversender tiltaksrapporten til programledelsen som har ansvar for uttale seg til rapporten innen tre måneder. c. Rapporten og tiltaksplanen behandles deretter av fakultetsstyret.
6. Referanser Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø. Prosedyre for ekstern evaluering av studieprogrammer.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
163 QuestBack Page 1 of 6
Vedlegg 4
Generell evaluering av studieprogram
Det kunstfaglige fakultet er svært interessert i tilbakemelding fra studentene når det gjelder det faglige innholdet i studieprogrammene. Vi håper derfor du vil ta det tid til å besvare denne undersøkelsen og på den måten bidra til utvikling av kvaliteten.
Resultatene av denne evalueringen vil presenteres og formidles etter at data er gjennomgått og analysert.
1) Hvilket studium tar du nå?
Bachelor musikkutøving Master musikkutøving Faglærerutdanning i musikk
Bachelor samtidskunst Master i hørelære med didaktikk og praksis
Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk Forfatterstudium Drama og teater Kirkemusikk
Annet
2) Hvilke mål har du for studiet?
3) Når startet du på dette studiet?
Før 2010
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=497164 ... 15.05.2017 QuestBack Page 2 of 6
4) I hvor stor grad synes du studieplanen er lett å forstå?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
5) I hvor stor grad har du satt deg inn i studieplanen og de læringsutbyttebeskrivelsene (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse) som er beskrevet der?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
6) Skriv gjerne noen kommentarer som gjelder studieplanen:
7) I et fulltids studium forventes en arbeidsinnsats på mellom 1500 og 1800 timer pr. år. Dette tilsvarer omtrent en full stilling i arbeidslivet, ca. 35-40 timer pr. uke i gjennomsnitt. Hvordan er din arbeidsinnsats i studiet?
Jeg bruker mye mer enn 35-40 timer pr. uke på studiet
Jeg bruker litt mer enn 35-40 timer pr. uke på studiet
Jeg bruker ca. 35-40 timer pr. uke på studiet
Jeg bruker litt mindre enn ca. 35-40 timer pr. uke på studiet
Jeg bruker mye mindre enn ca. 35-40 timer pr. uke på studiet
8) Ca. hvor mange timer pr. uke bruker du på studiet?
https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=497165 ... 15.05.2017 QuestBack Page 3 of 6
9) Hvor sannsynlig tenker du det er at du greier å fullføre studiet på normert studietid?
Svært sannsynlig
Nokså sannsynlig
Lite sannsynlig
Svært lite sannsynlig
Kommer neppe til å fullføre og vurderer å slutte på studiet
10) Hvis du ønsker å utdype svarene dine om din egen framdrift og arbeidsinnsats i studiet, kan du skrive her:
11) I hvor stor grad synes du opptaksprøven var relevant for dette studiet?
Svært liten grad Liten grad OK Stor grad Svært stor grad
12) I hvilken grad setter du deg inn i emnebeskrivelsen/emneplanen for det/de emnene som inngår i studiet?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
13) I hvilken grad setter du deg inn i læringsutbyttebeskrivelsene (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse) for det/de emner som inngår i studiet?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=497166 ... 15.05.2017 QuestBack Page 4 of 6
14) I hvilken grad mener du at emnene/tema i studiet har en sammenheng slik at studiet utgjør en helhet?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
15) Hvordan vurderer du det faglige nivået på undervisningen totalt sett?
Svært høyt faglig nivå
Høyt faglig nivå
Middels faglig nivå
Lavt faglig nivå
Svært lavt faglig nivå
16) I hvor stor grad har studiet svart til de forventningene du hadde før du begynte?
I svært stor grad
I stor grad
Omtrent som forventet
I liten grad
I svært liten grad
17) Gi gjerne noen kommentarer som gjelder det faglige nivået og/eller forventningene til studiet:
https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=497167 ... 15.05.2017 QuestBack Page 5 of 6
18) I hvor stor grad synes du lærernes undervisning motiverer deg til studieinnsats?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
19) I hvor stor grad synes du de andre studentene motiverer deg til studieinnsats?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
20) I hvor stor grad bidrar du til læringsmiljøet?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
21) Hva kunne vært gjort for å bidra til et bedre læringsmiljø slik at studentene ble mer motivert for studieinnsats?
https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=497168 ... 15.05.2017 QuestBack Page 6 of 6
22) I hvor stor grad synes du undervisningen har sammenheng med det du blir prøvd i når det er eksamen?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
Vet ikke
23) I hvor stor grad synes du at undervisning, eksamen og andre forhold er koordinert mellom de ulike emnene og lærerne?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
24) Er karakterene du får på eksamen omtrent slik du hadde forventet utfra hvordan du selv vurderer ditt faglige nivå?
I svært stor grad
I stor grad
Noe
I liten grad
I svært liten grad
Ikke i det hele tatt
25) Andre kommentarer som gjelder studiet kan skrives inn her:
© Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.
https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=497169 ... 15.05.2017