DOCSLIB.ORG

Biologisk Mangfold I Ålesund

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biologisk Mangfold I Ålesund Innhold INNHOLD................................................................................................................................. 1 1 SAMMENDRAG................................................................................................................ 5 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL............................................................................................................... 5 1.2 METODER ..................................................................................................................................... 5 1.2.1 Rødlistearter, signalarter og norske ansvarsarter ............................................................................... 6 1.2.2 Skjøtsel og forvalting............................................................................................................................ 6 1.2.3 Verdiklassifisering................................................................................................................................ 6 1.2.4 Hemmelige opplysninger...................................................................................................................... 6 Tabell 1: Naturtyper som ble kartlagt i Ålesund............................................................................................. 7 Tabell 2: Alfabetisk oversikt over viktige og prioriterte områder................................................................... 7 Tabell 3: Alfabetisk oversikt over lokalt viktige områder ............................................................................... 8 2 INNLEDNING.................................................................................................................. 10 2.1 NATURGRUNNLAGET I ÅLESUND .............................................................................................. 11 3 GENERELT OM NATURTYPENE .............................................................................. 12 3.1 GAMMEL FURUSKOG, KYSTFURUSKOG..................................................................................... 12 3.2 HASSELRIK VARMEKJÆR SKOG (RIK EDELLAUVSKOG)............................................................. 12 3.3 BEKKEKLØFTER, BERGVEGGER OG ELVEBREDDER................................................................... 13 3.4 GRÅOR-HEGGESKOG ................................................................................................................ 13 3.5 GAMMEL LAUVSKOG, OSP ....................................................................................................... 13 3.6 GAMMEL LAUVSKOG, BJØRK ................................................................................................... 14 3.7 KUSYMRE-ALMESKOG (RIK EDELLAUVSLOG) .......................................................................... 14 3.8 GRÅOR-ALMESKOG (RIK EDELLAUVSKOG)............................................................................... 14 3.9 SVARTORSKOG OG ASKESKOG (RIK EDELLAUVSKOG).............................................................. 15 3.10 SUMPSKOG (RIK SUMPSKOG/GAMMEL LAUVSKOG).................................................................. 15 3.11 EIKESKOG (RIK EDELLAUVSKOG/GAMMEL EDELLAUVSKOG) .................................................. 15 3.12 VANN OG VASSDRAG ................................................................................................................ 16 3.13 INTAKT LAVLANDSMYR/RIKMYR ............................................................................................. 16 3.14 KULTURLANDSKAP................................................................................................................... 16 3.15 HAVSTRAND, STRANDBERG, ELVEOS OG GRUNTVANNSOMRÅDER.......................................... 17 3.16 FJELLOMRÅDENE...................................................................................................................... 17 4 SIGNALARTER OG RØDLISTEARTER ÅLESUND................................................ 18 4.1 OM SIGNALARTENE ..................................................................................................................... 18 Tabell 4: Forslag til signalarter i ulike naturtyper i Ålesund ....................................................................... 19 4.1.1 Kommentarer til noen lavarter........................................................................................................... 21 4.1.2 Kommentarer til noen sopparter ........................................................................................................ 22 4.2 RØDLISTEDE ARTER OG NORSKE ANSVARSARTER ...................................................................... 23 Tabell 5: Forekomst av nasjonalt rødlistede arter........................................................................................ 23 Tabell 6: Forekomst av vedboende rødlistearter fordelt på treslag.............................................................. 27 Tabell 7: Noen av rødlisteartane i en internasjonal sammenheng................................................................ 27 4.3 KOMMENTARER TIL NOEN RØDLISTEDE FUGLEARTER................................................................ 28 4.4 KOMMENTARER TIL KARPLANTER: ............................................................................................. 31 5 OMRÅDEBESKRIVELSER, PRIORITERTE LOKALITETER.............................. 32 01 AKSLEN-MAGERHOLM ................................................................................................................ 32 02 AKSLENAKKEN ............................................................................................................................ 33 03 BJØRGEMYRENE .......................................................................................................................... 33 04 BLOMBAKKANE ........................................................................................................................... 34 05 BOTNEN-NØRINGEN .................................................................................................................... 34 06 EIKENOSA-YSTEBØEN ................................................................................................................. 35 1 07 EITRÅNA ...................................................................................................................................... 35 08 EMBLEMSFJELLET........................................................................................................................ 35 09 HESSEBERG-SÆTREHEIA ............................................................................................................. 36 10 KVERVENESET-KVERVEAKSLA-FJELLSENDEN ........................................................................... 37 11 LERSTADVATNET......................................................................................................................... 38 12 MELSVATNET .............................................................................................................................. 39 13 RAMBJØRA-KAMBANE-LYSLØYPA ............................................................................................. 39 14 RAMSKREDHAMRANE-HØGELIA ................................................................................................. 40 15 RAMSVIKA-STORKLEIVA............................................................................................................. 40 16 RATVIKVATNET........................................................................................................................... 41 17 RØSSEVOLLVATNET, ØST FOR ..................................................................................................... 41 18 RØSSEVOLLVATNET, NORD FOR .................................................................................................. 41 19 STOVEDALSELVA......................................................................................................................... 42 20 SVARTEVATN............................................................................................................................... 42 21 TUENESET, VEST FOR STORSKARET ............................................................................................ 43 22 VASSTRANDELVA (KVENNANESELVA)....................................................................................... 43 23 VASSTRANDLIA ........................................................................................................................... 43 6 KULTURLANDSKAP...................................................................................................... 45 6.1 SAMANDRAG .............................................................................................................................. 45 6.2 INNLEIING................................................................................................................................... 46 6.3 MATERIALE OG METODAR.......................................................................................................... 46 6.3.1 Utval av lokalitetar, forarbeid ........................................................................................................... 46 6.3.2 Feltarbeid........................................................................................................................................... 46 6.3.3 Namnsetjing av artar, dokumentasjon................................................................................................ 46 6.3.4 Områdeskildring ...............................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
    A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact.
    [Show full text]
  • Støtteordninger Ved Næringsetablering I Nesset
    Støtteordninger ved næringsetablering i Nesset ETABLERERVEILDNING: • Ta kontakt med hoppid-kontoret • Det lokale kontoret finner du her • Avtal møte – legge fram idéen • Opplæring og støtte POPPLÆRING - KUNNSKAP • Søk informasjon på https://mrfylke.no/hoppid.no • «Gründerhjelpen» • «Starte bedrift – skal, skal ikke?» • Kurs for nye næringsdrivende – Skatteetaten • Fra idé til marked • Forretningsutvikling FORMÅL: hoppid-midler Å gi støtte til å få gjennomført mindre, men avklarende aktiviteter for å gi gründeren et bedre vurderingsgrunnlag i forbindelse med videre satsing gjennom rådgivning og tildeling av «avklaringsmidler» VIRKEMIDLER: Etableringsstøtte inntil 25.000 kroner Alle etablere og gründer får inntil 10 timer gratis rådgivning Kurs og opplæring KONTAKT: Nesset Vekst AS v/ Dag Myklebostad SØKNADSFRIST: Løpende saksbehandling KRAFTFONDET FORMÅL: • Fondet skal nyttast til finansiering av tiltak som kan fremje næringslivet og trygge busettinga i gamle Nesset kommune. VERKEMIDLAR: • Tilskott til investeringar og bedriftsutvikling KONTAKT: Næringskonsulent John Walseth e-post: [email protected] Eller: Nesset Vekst AS SØKNADSFRISTAR: 1. mai og 1 oktober NB! Kommunedelsutvalget i Nesset styrar bruken av Kraftfondet. Les meir her. (https://WWW.molde.kommune.no/politikk/for- politikere/reglement/reglement-for- kommunedelsutvalget-i-nesset/) UTVIKLINGSFONDET FOR INDRE NESSET FORMÅL: Fondet skal gjøre det attraktivt å etablere og utvikle arbeidsplasser samt skape vilkår for økt bosetting i bygdene Bugge, Eresfjord, Eikesdal og Vistdal VIRKEMIDDEL: Tilskudd til enkle investeringer, prosjekt- og samfunnsutvikling i bygdene Bugge, Eresfjord, Eikesdal og Vistdal KONTAKT: Næringskonsulent John Walseth, e-post: [email protected] Eller Nesset Vekst AS Du finner mer informasjon her: https://WWW.molde.kommune.no/naringsliv- miljo-og- landbruk/naringsliv/naringsfond/utviklingsfondet / SØKNADSFRIST: 1.
    [Show full text]
  • Expedition Cruise Itinerary
    COPENHAGEN to COPENHAGEN NORTHERN EUROPE & BRITISH ISLES CRUISE Navigate the steep inclines, and gaping drops, of Norway’s magnificent fjords, on a journey of glass-smooth waters, and breathtaking views. Rainbow coloured warehouses reflect in the waters of pretty ports, and stacks of jagged mountains prick the sky at achingly beautiful cities like Bergen and Molde. The wide horseshoe bend of Geiranger’s fjord is natural poetry at its finest. DURATION DEPARTURE FARES FROM 7 JUN 17 (PER GUEST) US$ 5,100 DAYS 2018 Fares shown are per guest and subject to changes EXPEDITION CRUISE ITINERARY Our itineraries are second-to-none – below please find detailed information regarding ports of call, arrival and departure times, as well as supplemental information about the destinations you’ll visit DATE DAY-BY-DAY ARRIVE / DEPART Tue - Day 1 COPENHAGEN, Denmark 19:00 Wed - Day 2 SKAGEN, Denmark Thu - Day 3 BERGEN, Norway See following page for the rest of the itineraries * One hour free WIFI per day for all guests. Unlimited free WIFI for guests sailing on select suite categories Itineraries continued from previous page DATE DAY-BY-DAY ARRIVE / DEPART Fri - Day 4 ANDALSNES & MOLDE, Norway Sat - Day 5 HELLESYLT & GEIRANGER, Norway Sun - Day 6 FLAM, Norway Mon - Day 7 DAY AT SEA Tue - Day 8 COPENHAGEN, Denmark 8:00 * One hour free WIFI per day for all guests. Unlimited free WIFI for guests sailing on select suite categories SUITES AND FARES Silversea Expeditions' oceanview suites are some of the most spacious in luxury expedition cruising, and all include the services of a butler.
    [Show full text]
  • Bunader Fra Romsdal REKONSTRUERTE DRAKTER
    Bunader fra Romsdal REKONSTRUERTE DRAKTER NOR/ENG ÉCONOMUSÉE® | NORWAY HISTORIE I 1928 ble Romsdalsmuseets Leikarring grunnlagt. I årene framover ble flere draktplagg kopiert, og i dag produ- Dette betydde også starten på museets bunadarbeid. serer Bunad Verksted flere varianter av kvinnebunaden. Alle Barna i leikarringen skulle danse for cruisebåtturister plaggene med tilhørende sølv er kopier av gjenstander fra og de skulle være iført «nasjonaldrakter». Mali Furu- museumssamlinger. En mannsbunad ble også rekonstruert. nes var instruktør, bunadsyer og omviser ved museet Denne er en kopi av en brudgomsdrakt fra Grytten. Origina- og hadde med seg en arv fra sin tid som skuespiller len er i Norsk Folkemuseums eie. Både kvinne- og mannsbu- ved Det Norske Teater og sitt samarbeid, både med naden er anbefalt av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Hulda Garborg og Klara Semb. Hun komponerte bl.a. en Romsdalsbunad. Romsdalsmuseet has been working with folk costumes, or I Romsdalsmuseets rike tekstilsamling fant hun inspira- bunader, since 1928, when the museum set up its own child­ sjon til å skape drakter med lokal tilhørighet. Interessen ren’s dance group. The children in the group wear ‘national blomstret etter andre verdenskrig og etterspørselen dresses´ to perform for tourists arriving by cruise ship. Mali steg hos lokale bunadprodusenter. På Romsdalsmuseet Furunes combined the roles of dance instructor, seamstress pågikk en kontinuerlig prosess, med søm av drakter og and museum guide, drawing on her experience as an actress etter hvert også forskning omkring emnet. at Det Norske Teater and her working relationships with the På begynnelsen av 1980-tallet fikk museet en hen- writer Hulda Garborg and the folklorist Klara Semb.
    [Show full text]
  • NGU Report 2002.016
    NGU Report 2002.016 Rock avalanches, gravitational bedrock fractures and neotectonic faults onshore northern West Norway: Examples, regional distribution and triggering mechanisms Geological Survey of Norway N-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2002.016 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Rock avalanches, gravitational bedrock fractures and neotectonic faults onshore northern West Norway: Examples, regional distribution and triggering mechanisms Authors: Client: Lars Harald Blikra, Alvar Braathen, Einar Anda, Knut NGU, Norsk Hydro ASA, County Council of Møre & Stalsberg and Oddvar Longva Romsdal, County Council of Sogn & Fjordane, National fund for natural damage County: Commune: Møre & Romsdal and Sogn & Fjordane Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Deposit name and grid-reference: Number of pages: 48 Price (NOK): Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 1995-2001 23.04 2002 2931.00, 2689.00 and 2689.01 Astrid Lyså Summary: The present report aims on gravitational slope failures in Møre & Romsdal and Sogn & Fjordane counties. It presents selected examples and an overview of the regional occurrence of rock avalanches and other bedrock failures. The data discussed here have been collected through several NGU projects since 1995, the present one being: "Regional landslide occurrences and possible post-glacial earthquake activity in northwestern Norway" (phase D); a project funded by Norsk Hydro ASA and NGU. Geological studies show that several areas in western Norway have been affected by a significant number of large rock avalanches throughout the postglacial period.
    [Show full text]
  • Utviklingsplan for Helse Møre Og Romsdal HF
    Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF -i planperioden 2019-2022; og framtidsutsikter mot 2035 Forord I åra som kjem står vi overfor store samfunnsendringar som også påverkar helsetenestene. Vi blir fleire, vi blir eldre og kvar vi ønskjer å bu er også i gradvis endring. Nokre sjukdomar vil vekse i omfang, medan andre vil vi sjå mindre av. Fleire av oss vil leve lenger med kroniske sjukdommar, og som pasient vil vi ha auka krav til oppfølging og til å vere med på avgjerda kring eiga behandling. Resultatet er at presset på helsetenestene aukar, og det å halde fram som i dag er ikkje eit berekraftig alternativ. For å vere budd på framtida, må vi ha ei plan for korleis vi kan løyse utfordringane med dei viktigaste verkemidla vi har - kompetanse, organisering, nye arbeidsformer og teknologi m.fl. Utviklingsplanen er eit resultat av bidrag frå mange av våre samarbeidspartnarar. Både kommunar, brukarar, leiarar, tillitsvalde og tilsette har delteke på ulike møtearenaer og vore med i arbeidsgrupper internt og eksternt. I samspel med dei tilsette har vi fått auka medverknad og verdifulle innspel til planen, og den offentlege høyringa har gitt mange nyttige tilbakemeldingar. Sjølv med ulike ståstadar, så trur eg vi deler same mål; å skape pasienten si helseteneste. For å lykkast må vi løyse utfordringane saman! Espen Remme, adm. dir. 1 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022; 2035 Innhald SAMANDRAG ......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • DANNER FAMILIETEAM for Tettere Oppfølging
    DANNER FAMILIETEAM for tettere oppfølging ARTIKKEL Av: Helga Melkeraaen, KoRus - Midt Barneblikk skal etablere et lavterskeltilbud med familieteam for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker. METTE GRYTTEN er «Barneblikkmamma» og koordi- andre viktige personer for familien. Hjelperne skal nator for lavterskelsatsingen Barneblikk, ved Klinikk komme til familien i mye større grad enn det som har for kvinner, barn og unge i Helse Møre og Romsdal vært vanlig praksis, sier Grytten. HF. Hun er opptatt av at tilbudet skal være bruker- Barne- og voksentjenestene samles i familieteamet vennlig for familien, som ei dør inn til hjelpeappara- der alle skal kjenne familiens situasjon. Alle familier tet. er unike, og derfor må familiens behov være styrende Gryttens visjon er et samskapt familieteam, det for den hjelpen de skal få. vil si at vi samler tjenestene rundt familien. Det er Helsestasjonen og kommunal rus/psykisk hel- tidseffektivt for både familiene og for ansatte. setjeneste skal ha los-funksjon, som skal støtte og – Her skal utveksling av erfaring, kompetanse og koordinere hjelpen til familien. Ekspertene fra spe- ressurser mellom kommunen, spesialisthelsetjenes- sialisthelsetjenesten vil komme en dag i uka og bistå ten og familien gi en tverrfaglig vurdering av famili- med veiledning til helsepersonell og/eller direkte til ens behov og bidra til at tiltakene kan tilrettelegges familien. Lav terskel, tidlig inn, ingen henvisning og bedre. Dessuten har vi mye å lære av hverandre, sier ingen ventetid er andre viktige stikkord for Barneblikk. hun. Familieteamet vil også kunne bidra til at de som Drømmer om familiejournal trenger behandling i spesialisthelsetjenesten, fanges Grytten har en drøm om å utvikle en familiejournal.
    [Show full text]
  • From an Unstable Rock Slope at Åkerneset to Tsunami Risk in Western Norway
    Coastal Engineering 88 (2014) 101–122 Contents lists available at ScienceDirect Coastal Engineering journal homepage: www.elsevier.com/locate/coastaleng Rockslide tsunamis in complex fjords: From an unstable rock slope at Åkerneset to tsunami risk in western Norway C.B. Harbitz a,b,c,⁎, S. Glimsdal a,b,c, F. Løvholt a,b,c,V.Kveldsvikb,G.K.Pedersena,c, A. Jensen a a Department of Mathematics, University of Oslo, PO Box 1053 Blindern, 0316 Oslo, Norway b Norwegian Geotechnical Institute (NGI), PO Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, Norway c International Centre for Geohazards (ICG), c/o NGI, PO Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, Norway article info abstract Article history: An unstable rock volume of more than 50 million m3 has been detected in the Åkerneset rock slope in the narrow Received 17 December 2012 fjord, Storfjorden, Møre & Romsdal County, Western Norway. If large portions of the volume are released as a Received in revised form 2 February 2014 whole, the rockslide will generate a tsunami that may be devastating to several settlements and numerous vis- Accepted 5 February 2014 iting tourists along the fjord. The threat is analysed by a multidisciplinary approach spanning from rock-slope sta- Available online xxxx bility via rockslide and wave mechanics to hazard zoning and risk assessment. The rockslide tsunami hazard and the tsunami early-warning system related to the two unstable rock slopes at Keywords: Rockslide Åkerneset and Hegguraksla in the complex fjord system are managed by Åknes/Tafjord Beredskap IKS (previous- Tsunami ly the Åknes/Tafjord project). The present paper focuses on the tsunami analyses performed for this company to Risk better understand the effects of rockslide-generated tsunamis from Åkerneset and Hegguraksla.
    [Show full text]
  • Norway Tour Itinerary
    Norway Tour Itinerary Day 1: Thursday, June 17, 2021 • Departure Our tour begins with our departure to Bergen, Norway. Day 2: Friday, June 18, 2021 • Bergen We arrive in Bergen this afternoon, where we meet our driver, and travel a short distance to the heart of the city and check into our hotel. After some time to freshen up from our flight, we have time to explore the beautiful and historic Hanseatic Waterfront, right outside our hotel. A stroll to the fish market will be a perfect way to stretch and relax after our flight. Dinner is at our hotel this evening. D Day 3: Saturday, June 19, 2021 • Bergen This morning a local guide meets us at our hotel and takes us on a panoramic tour of this amazing city. We will be formally introduced to the Hanseatic Waterfront, learning about its fiery history and profound impact on the city. We will also travel through a portion of the city by bus to see other sights, and to travel to Troldhaugen, home of Norway’s beloved composer Edvard Grieg. We will have the rest of the afternoon free to enjoy Bergen on our own, including a chance to explore one of the many restaurants. B Day 4: Sunday, June 20, 2021 • Flam We depart early this morning as we head north toward Stalheim and ascend the narrow hairpin turns of the Stalheim Canyon Road to the Stalheim Hotel. This historic hotel boasts the finest view in Norway with panoramic beautiful views of the fjord. We move on to Flåm, on the shore of the Aurlandsfjord.
    [Show full text]
  • Comments on the Review Article ‘Time
    Acta Neurol Scand 2015: 132: 364–367 DOI: 10.1111/ane.12489 © 2015 The Authors. Acta Neurologica Scandinavica Published by John Wiley & Sons Ltd ACTA NEUROLOGICA SCANDINAVICA Letter to the Editor Comments on the review article ‘Time trends in the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Norway during eight decades’ This article is a commentary to the Review article by Grytten et al, published in Supplement 132:29–36 (DOI: 10.1111/ ane.12428). The coverage of Oslo was higher from the vali- A step back for MS prevalence studies in Norway dated sources (>80% of the MS patients in Oslo The article gives an overview of time trends in were included in NMSRB and/or OMSR), and prevalence and incidence of multiple sclerosis (MS) we used this as a test of sensitivity (as described in the different regions in Norway (1). The authors in the original paper). In order to adjust for dif- also intend to provide an update on the MS preva- ferences in age and gender distribution between lence in Norway, compared to the first nationwide the regions, and to be able to compare our data prevalence study published in 2014 (2). Grytten with findings from other countries, the prevalence et al. estimate a nationwide prevalence of MS in adjusted to the European Standard Population Norway of 208 per 100,000 on 31 December 2013, was also given. By including information from which is not far from our reported 203 per 100,000 Statistics Norway, we were able to exclude those on 1 January 2012 (although confidence intervals who were deceased or had emigrated during the were not given for the newly estimated 2013 data study period (approximately 10%).
    [Show full text]
  • Kvar Møttest Nordmenn Og Jomsvikingar?
    Johan Ottesen Slagstaden Kvar møttest nordmenn og jomsvikingar? Fotoarkivet 2010 «Slagstaden» ISBN 978-82-93042-01-3 © Fotoarkivet Johan Ottesen 6065 Ulsteinvik Tlf. 70 01 03 13 www.flyfotoarkivet.no [email protected] Grafisk form: Lise Nymark, LongOrv Trykk: Axxo, Bergen Lisensnummer kart: 12247NE-544166 2 Innhald Forord 5 ALTERNATIVA Bakgrunnen for slaget 7 Ulike teoriar Innleiing 77 SOGENE Haugsfjorden 78 Ulsteinfjorden 80 Soga om jomsvikingane 10 Aspevågen 82 Laurits Hanssøn 12 Vegsundet 85 Arngrímur Jónsson 20 Ørskogvika 88 Versjon AM 291 4to 27 Hjørundfjorden 90 Versjon Stock. Perg. 4to no7 30 Norangsfjorden 92 Flateyjarbók 32 Liavågen 94 Versjon AM 510 4to 35 Ørstafjorden 96 Jomsvikingdråpa 38 Saxo Grammaticus 39 Heimskringla 40 SLAGSTADEN Fagerskinna 41 Sjøormen 43 Ein langvarig prosess 100 Ei oppdikta historie? 44 Vågen med steinar 102 Skilnader i sogene 46 Måløya – ein sentral møtestad 110 Slagoppstillingar 48 Tjuv- og stegleholmar 112 Leidangsnaust i Båtsvika? 114 Leikong – ein gammal samlingsplass 116 SENTRALE NAMN Dragsundet – ei hindring 118 Eik og Eika 120 Namnevariasjonar 52 Landheving og slagteoriar 122 Höð/Hareidlandet 53 Stod slaget ved Eiksund/Leikong? 125 Hjörund og Hjörundarfjörð 58 Kan arkeologane hjelpe? 132 Hjörungavágr og Hjørungavåg 62 Skrivemåten av nokre personnamn 133 Islendingar og Hjørungavåg-namnet 68 Fotoliste 134 Primsignd/Primsigð 71 Kjelder og merknader 135 Ordet våg 74 Register 138 3 4 Forord Diskusjonen om kvar jomsvikingslaget stod, lever i dagens Polen, der ein har rekna med at jomsvikin- i beste velgåande sjølv om det er plassert eit monu- gane heldt til, har funne store byggverk. Det kan ment over slaget på Ovra i Hareid kommune.
    [Show full text]