Mandalvassdraget

Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking 2001

Følgende kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i 1 Innledning Vest- v/miljøvernavdelingen: Hovedelva: Doserer v/: 842 tonn 1.1 Områdebeskrivelse Doserer v/Håverstad 4079 tonn Doserer v/Smeland 1715 tonn Sidevassdrag: Doserer v/Egså 389 tonn Vassdragsnr: 022 Doserer v/Bjørndalen 973 tonn Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Doserer v/Hesså 135 tonn Areal, nedbørfelt: 2 1809 km Doserer v/Logåna 155 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og Doserer v/Høyeåna 102 tonn interne overføringer, spesielt i SUM: 8390 tonn øvre del. Spesifikk avrenning: 2 47.6 l/s/km Kalktype, Logåna: Grovdolomitt Middelvannføring: 3 85.5 m /s Kalktype, øvrige: NK3 (86% CaCO ) Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 3 Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms I tillegg ble et antall innsjøer i nedbørfeltet kalket med til sam- Figur 1.1 Bjelland ( ) men 515 tonn kalksteinsmel (+ 228 tonn skjellsand).

1.2 Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag utdødd pga. forsuring. Sjøauren har så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av reproduksjonen skjer i sidebekkene (Larsen & Haraldstad 1994). Kalkingsplan: Larsen & Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vann- organismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 5 mindre doserere plassert i sure sidevass- drag. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet.

93 1.4 Hydrologi 2001

Meteorologisk stasjon: 41370 Bjelland Årsnedbør 2000: 1431 mm Normalt: 1485 mm % av normalen: 96

Monn

500 BJELLAND KRAFTVERK Norm 61-90 400

300 Logna

mm nedbør 200 Skjerka Smeland 100

0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Bjelland. Skjerka kr. st. Kosåna Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2002).

Håverstad Bjørndalsvatn

600 Kjølemo Kavfoss 500

Bjelland 400 /s Hesså 3

m 300

na å 200 Mannflåvatn Fins 100

Logåna 0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Høyeåna Songåna Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) ved Kjølemo 2001 (NVE 2002). Kalkdoserer Kjølemo

0 10 km Mandalsvassdraget

Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt.

94 1.5 Stasjonsoversikt

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vegetasjonsstasjoner

1

ÅKN

4 2

3 SM E

9 6 EGS

GÅS KIØ 11 5 HÅV KIN KIL 1 7 13 2 3 4 5 5 8 6 9 7 TRY 8 15 14 9 10 10 12 11 11.1 11 12 13 FIN 14 15 13 ØYS 3 16 17 18

Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner.

hovedsak at de to årene var svært forskjellige med hensyn til 2 Vannkjemi nedbør og avrenning. pH-verdiene i 2001 varierte i området 4.8-5.2 med de høyeste verdiene om sommeren og tidlig på Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA høsten (Figur 2.1). Middelkonsentrasjonene av LAl har endret Medarbeidere: R. Høgberget , J. Håvardstun og M. C. Lie, NIVA seg lite i perioden (63, 62 og 54 µg/L i hhv. 1996, 2000 og Prøvetaker: Ånen Trygsland, 2001), og verdiene i 2001 svingte mellom 36-68 µg/L (Figur 2.2). Dette, sammen med gjennomgående negative ANC-verdi- er illustrerer at vannet i den ukalkede delen av vassdraget fort- var kronisk sur før kalking, med høye konsentra- satt er så surt at det vil kunne medføre skader på innlandsfiske- sjoner av labilt aluminium (LAl) og lave verdier for syrenøy- bestanden i store deler av året (Lien et al. 1989). traliserende kapasitet (ANC). Dette førte til at vannkvaliteten i elva tidligere var skadelig både for anadrom fisk og for inn- Strekningen Smeland – Bjelland landsfisk. I 2001 ble det dosert omlag 8400 tonn kalk til vass- Vassdraget på denne strekningen kalkes ved hjelp av to store draget, mot nesten 12000 tonn i det nedbørrike året 2000 (se doserere (Smeland og Håverstad) samt to mindre anlegg i Kapittel 1). Kosåna. I følge kalkingsstrategien skal de to store doseringsan- leggene sørge for en gradvis oppkalking av vannet før det når Ukalket referansestasjon Bjelland. Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at Tidsserien inneholder et brudd i perioden juni-97 til desember- Smeland-dosereren gav mye mer stabil pH nedstrøms i dette 99 pga. omlegging av utløpet fra Skjerka kraftstasjon. Middel- året enn i 2000. pH-verdiene lå mellom 5.7-6.7, med en middel- pH i 1996, 2000 og 2001 var hhv. 4.86, 4.91 og 5.01 (Tabell verdi på 6.3 (Figur 2.4). Det er laget en beregning av hvor høye 2.1). Økningen i middel-pH fra 2000 til 2001 skyldes nok i kalsiumkonsentrasjonene bør være i de ulike vassdragsseg-

95 mentene ved dagens kalkingsstrategi (Kaste 2000). Basert på dette er det anbefalt en midlere kalsiumkonsentrasjon på 1.4 og Skjerka kraftstasj. Marnardal 1.7 mg/L ved hhv. Sveindal og i utløpet av Kosåna. I 2001 lå 100 årsmiddelverdiene svært nær disse nivåene, selv om det natur- lig nok var noe variasjon i enkeltprøvene (0.9-1.6 mg/L ved 80

Sveindal og 1.6-2.0 mg/L i utløpet av Kosåna). For første gang g/L 60 µ siden overvåkingen kom i gang, holdt pH-verdiene i utløpet av Kosåna seg omkring 6.0 eller høyere i alle de manuelle prøvene LAl, 40 fra 2001 (Figur 2.1). Dette skyldes nok i hovedsak de moderate 20 nedbørmengdene dette året, spesielt om våren. Det er tidligere 0 registrert årvisse forsuringsepisoder (pH ned mot 5.3) på denne jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 stasjonen i forbindelse med flom. LAl-konsentrasjonene ved Sveindal og i utløp Kosåna var noe lavere enn året før, hhv. 5- Figur 2.2. Labilt aluminium. 18 og 1-19 µg/L i 2001.

prøvetakingsstasjonen nedstrøms (Figur 2.1). Dette ble rettet opp sent i 2001, da stasjonen ble flyttet ca. 2 km nedover i elva, Skjerka kraftstasj. Sveindal (nedstr. doserer) til like oppstrøms innløpet av Hesså. I ”kalsium-planen” for 7,5 vassdraget (Kaste 2000) er det anbefalt en gjennomsnittlig kal- 7,0 siumkonsentrasjon på drøyt 1.6 mg/L nedstrøms Bjelland og 6,5 ved Marnardal, forutsatt at kalkingstiltakene i sidevassdragene 6,0 fungerer tilfredsstillende. Dersom en ser bort fra ekstremverdi- ene som ble målt i prøven fra 15. januar, varierte kalsiumverdi- 5,5 ene nedstrøms Bjelland i området 1.2-2.3 mg/L (middel: 1.7), 5,0 mens pH-verdiene lå i intervallet 6.1- 6.7. 4,5 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Ved Marnardal lå pH- og kalsiumverdiene på hhv. 6.2-6.6 og 1.2-1.8 mg/L i 2001. Alle pH-verdiene lå dermed over pH-målet Bjelland (nedstr. doserer) Marnardal som er satt for vassdraget. På tross av dette ble det målt LAl- 7,5 konsentrasjoner opp mot 20 µg/L i smoltifiseringsperioden, noe

7,0 som betyr at det oppstå betydelig skade på laksesmolt i fersk- vann samt moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i 6,5 sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Denne ver-

pH6,0 pH dien ble noe overraskende målt på et tidspunkt da pH i elva var 5,5 6.6 – et nivå hvor en forventer at vannet har lav giftighet. På 5,0 grunn av relativt høy konsentrasjon av kalsium og TOC på

4,5 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Kjølemo Manuell pH-mål 7,5 Kontinuerlig pH-måling Kosåna, utløpHøyeåna, utløp 7,0 7,5 6,5 7,0 pH 6,0 6,5 5,5

pH 6,0

5,5 5,0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 5,0

4,5 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 DM-temp 20,0 Kontinuerlig måling Figur 2.1. pH-utvikling. 15,0

Anadrom strekning 10,0 Den anadrome strekningen i Mandalselva strekker seg helt opp til Kavfossen, like oppstrøms innløpet av Kosåna (Figur 1.1). 5,0 Svikt ved doseringsanleggene ved Smeland, Håverstad eller i 0,0 Kosåna vil derfor kunne skade laks og sjøaure som oppholder jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 seg på den 5-6 km strekningen mellom Kavfossen og Bjelland. På grunn av kort avstand til doseringsanlegget ved Bjelland har Figur 2.3. Resultater fra kontinuerlig pH- og temperatur-måling ved det tidvis forekommet ekstremt høye pH- og kalsiumverdier på Kjølemo.

96 Tabell 2.1 Middel-, min- og maksverdier for 2001.

Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L

9 Skjerka kraftstasjon Mid 5.01 0.36 -8 54 2.3 -8 Min 4.84 0.25 -14 36 1.8 -18 Max 5.15 0.56 -4 68 3.6 1 N111111111111 11 Sveindal (n. doserer) Mid 6.29 1.37 36 10 3.0 Min 5.90 0.92 19 5 2.2 Max 6.47 1.64 48 18 3.9 N1111111111 13 Kosåna, utløp Mid 6.35 1.72 44 8 5.1 Min 5.95 1.51 14 1 3.9 Max 6.63 2.04 57 19 7.4 N1010101010 5 Bjelland (n. doserer) Mid 6.52 3.00 92 20 3.5 Min 6.13 1.22 29 4 2.5 Max 7.90 14.30 460 128 4.5 N1010101010 11.1 Marnardal Mid 6.41 1.49 39 9 3.4 51 Min 6.24 1.21 23 2 2.6 39 Max 6.59 1.75 49 20 5.2 65 N121212121212 3 Høyeåna, utløp Mid 5.65 1.31 13 25 4.1 Min 5.17 1.17 -3 5 3.0 Max 6.31 1.51 29 62 6.4 N1111111111

denne tiden er det imidlertid sannsynlig at konsekvensene for Smeland, utløp kraftverk Smeland, nedstr. doserer Nedstr. Håverstad doserer fisk var av mindre alvorlig karakter enn antydet ovenfor. 7.5 7.0 Den kontinuerlige overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms 6.5 6.0 Marnardal) viste at pH i elva stort sett lå over de fastsatte vann- pH kjemiske målene i 2001 (Figur 2.3). Det ble kun registrert 4 5.5 dager hvor pH i elva lå mer enn 0.1 enhet under målet. Dette er 5.0 en klar forbedring i forhold til fjoråret. På den annen side lå pH 4.5 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 til tider godt over målene som er satt for elva. Dersom en ser bort fra sommerperioden når det vanligvis går lite vann i elva, kan et for høyt pH-nivå innebære kostbar overdosering av kalk. Hesså, nedstr. doserer Logåna, nedstr. doserer Høstperioden i 2001 illustrerer imidlertid at det er nødvendig 7.5 med en viss overdosering så lenge det ikke foregår en optimal 7.0 avsyring av de sure sidevassdragene langs den anadrome strek- 6.5 6.0 ningen. Ved flere anledninger høsten 2001 førte småflommer i pH sidevassdragene til at pH ved Kjølemo på kort tid sank 0.3 pH- 5.5 enheter, til like under pH-målet på 6.0 (Figur 2.3). 5.0 4.5 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 Kalkede sidevassdrag nedstrøms Bjelland

I alt tre mindre sidevassdrag nedstrøms Bjelland kalkes med Høyeåna, oppstr. doserer Høyeåna, nedstr. doserer doserer for å øke deres verdi som gytebekker samt å redusere Høyeåna v riksvei sure tilførsler til hovedelva. Disse er Hesså, Logåna og Høye- 7.5 åna. Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt illustrerer at en – 7.0 på tross av moderate nedbørmengder – heller ikke dette året 6.5 6.0 greide å opprettholde akseptable pH-verdier i utløpene av disse pH sidevassdragene (Figurene 2.1 og 2.4). Særlig i Hesså og 5.5 Høyeåna, der doseringsanleggene står relativt høyt oppe, sank 5.0 4.5 pH ned mot 5.2-5.5 ved høye vannføringer om våren. Ved siden jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 av at dette reduserer den biologiske måloppnåelsen i selve bekkene, vil det kunne skapes giftige aluminiums-blandsoner Figur 2.4. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved som kan skade anadrom fisk i hovedelva. Rødmyr Miljøsenter, .

97 3 Fisk 3.3 Resultater og diskusjon

Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Hans Mack Berger1, Einar 3.3.1 Ungfiskundersøkelser Kleiven2, Agnar Kvellestad3, Roar Lund1, Laila Saksgård1 og Rolf Sivertsgård1 Laks Selv om det ble fisket en del laks også på 1970- og 1980-tallet 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 i Mandalselva ble det ikke påvist laksunger i noen del av vass- 2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, draget ved ungfiskundersøkelser i 1979 (Saltveit 1980) eller på Televeien 3, 4879 1980-tallet (Saltveit 1984, Heggenes & Saltveit 1992). Ifølge 3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, dep., 0033 Oslo Sivertsen (1989) anses den opprinnelige laksestammen som utdødd, og laks som ble fanget var sannsynligvis et resultat av smoltutsettinger i Mandalselva eller i andre vassdrag, feilvan- 3.1 Innledning drende villaks og rømt oppdrettslaks (Heggenes & Saltveit 1992, Johnsen et al. 1999). Heller ikke i 1995 ble det påvist Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Mandals- laksunger i Mandalselva (Kaste et al. 1998), og først i 1996 ble elva i 1979 (Saltveit 1980) og på 1980-tallet (Saltveit 1984, det for første gang funnet laksyngel i lite antall på to stasjoner i Heggenes & Saltveit 1992). Senere er det ikke kjent andre vassdraget. Etter at kalkingen kom i gang for fullt i løpet av undersøkelser før NINA startet en overvåking av ungfiskbestan- 1997 ble det allerede i 1998 funnet laksyngel på 11 av 18 sta- dene av laks og ørret i lakseførende del av vassdraget og nedre sjoner fordelt på hele den lakseførende strekningen. I 1999- del av Kosåna i 1995 i forbindelse med kalkingstiltakene i 2001 økte utbredelsen ytterligere, og det var nå laksyngel på 16 Mandalselva (Kaste et al. 1998). Dette ble videreført etter eller 17 av stasjonene. Utbredelsen økte fra 0 til 94 % av sta- samme opplegg i 1996-2001. sjonene fra 1995 til 1999 (Vedlegg B.2).

Det var bare i Kosåna og på strekningen ovenfor Bjelland det 3.2 Metode ble notert en økning i tettheten av laksyngel i 2001 (Figur 3.1). På de andre delstrekningene var det en nedgang sammenlignet Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder både med 1999 og 2000. Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel på 18 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2001 ble beregnet til 10 individer pr. 100 m2 i 2001. Dette var en ned- (Vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i Kosånas nedre del, sta- gang i tetthet sammenlignet med 1999 og 2000 (Figur 3.2). sjonene 3-4 mellom Kavfossen og Monan der det er redusert Bare åtte stasjoner hadde mer enn 10 individer pr. 100 m2,og vannføring og stasjonene 5-8 mellom Monan og Mannflåvatn høyest tetthet var det på stasjon 5 med 40 individer pr. 100 m2. (Figur 1.4). Stasjonene 9-11 ligger mellom utløpet av Den negative utviklingen kan være et resultat av ustabil vann- Mannflåvatn og (en strekning med sterkt redusert vann- kvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbør- føring og i alt 10 terskler), stasjonene 12-15 mellom Laudal og Øyslebø og stasjonene 16-18 på strekningen mot der elva blir brakkvannspåvirket. All fisk ble artsbestemt og leng- 60 demålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble 50 konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. 40 Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin 30 (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). 20 Tettheten er beregnet som: 10

- Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- 0 95 97 99 01 95 97 99 01 95 97 99 01 95 97 99 01 95 97 99 01 omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2)

Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i Vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tett- het 1 og tetthet 2.

Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 3 og 8 laks- og 7 ørretunger på stasjon 14. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fos- fat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bear- beiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av laksefø- Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grad- rende del av Mandalselva i 1995-2001. Stasjon 1-4: Kosåna og Kav- er av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepi- fossen-Monan, stasjon 5-8: Monan-Mannflåvatn, stasjon 9-11: Mann- telet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis flåvatn-Laudal, stasjon 12-15: Laudal-Øyslebø og stasjon 16-18: de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. Øyslebø-Holum.

98 mengder. Det ble observert fiskedød i sidevassdrag til Mandals- årene økte (jfr. fangststatistikken). Fra fiskeanlegget på Finså er elva, og i Logåna ble minst 100 laks og sjøørret funnet døde. det satt ut startforede laksunger (0+) hovedsakelig i brakk- Det har likevel vært en positiv utvikling i tettheten av laksyng- vannssonen og i sidebekker i 1991-1996, men også i terskelbas- el i Mandalselva etter kalking, og tettheten er god så tidlig i sengene i 1991-1992 (Johnsen et al. 1999). Heller ikke noen av reetableringsfasen (lineær trendlinje: y = 2,8x – 3,8; R2 = 0,55). disse utsettingene har hatt direkte betydning for resultatet av den beregnede tettheten av laksunger i ungfiskovervåkingen. Det ble satt ut laksyngel på deler av strekningen mellom Bjelland og Laudal i juli 2001 før elfisket ble gjennomført. Det I forbindelse med reetableringsprosjektet og reetablering av ble gjenfanget yngel fra disse utsettingene på fire av stasjonene laks på Sørlandet er det satt ut ensomrige laksunger hvert år i (stasjon 5-8) i varierende antall (2-12 individer pr. 100 m2) i Mandalselva fra og med 1997. Det er satt ut mer enn 400 000 august 2001. På stasjonene der utsatt fisk ble gjenfanget utgjor- ensomrige laksunger til sammen i årene 1997-2001 (Hindar & de settefisken 34 % av totalfangsten. For hele vassdraget utgjor- Johnsen 2001, B.O. Johnsen pers. medd.). Utsettingene i 1997 de villfisk 89 % av materialet som er om lag det samme som i og 1998 foregikk i slutten av august, og etter at ungfiskregistre- 1999 og 2000. ringene våre var utført (Hindar & Johnsen 1999). Senere år er settefisken satt ut i første halvdel av juli, og kan derfor inngå Det ble ikke funnet eldre laksunger i 1997 eller ved noen av de som en del av fangsten på enkelte av stasjonene. All utsatt fisk tidligere undersøkelsene i Mandalselva. Men allerede i 1998 ble var fettfinneklippet, og kan derfor skilles fra villfisk. det funnet eldre laksunger på 44 % av stasjonene, selv om tett- Utsettingene har skjedd ujevnt fordelt på strekningen fra utløp heten var lav (2 individer pr. 100 m2, Figur 3.2, Vedlegg B.2). Bjelland kraftverk til Laudal. En detaljert beskrivelse av utset- Fram til 2001 har gjennomsnittlig tetthet økt til 5-6 individer pr. tingene, spredning og gjenfangst av settefisk er gitt av Hindar & 100 m2, og det ble funnet eldre laksunger på 89 % av stasjone- Johnsen (1999; 2001) og Johnsen et al. (2001). ne. Det har vært en klart positiv utvikling fra 1995 og fram til i dag (lineær trendlinje: y = 1,1x – 2,0; R2 = 0,88). Det ble bare Det er gjennomført histologiske undersøkelser av gjeller fra fanget en ettårig settefisk i 2001 på overvåkingsstasjonene, og laks bare i 1998-2001 da eldre laksunger ikke ble påvist tidli- villfisk utgjorde dermed 99 % av materialet. Det var størst tett- gere. Normalt har belastningen vært liten i øvre del av het av eldre laksunger i Kosåna og ved Monan, og øvre del av Mandalselva (Kosåna-Monan, stasjon 2-4), og i 1999 ble det vassdraget viser seg å være et viktig oppvekstområde. Det er ikke påvist metallakkumulering hos noen av laksungene (Tabell derfor nødvendig at gytelaks sikres gode oppvandringsmulig- 3.1). I 2000 derimot ble det påvist sparsomme eller moderate heter i hele vassdraget. Det er ved telemetriforsøk vist at laks mengder metallakkumulering i gjelleepitelet på all laks i hele kan passere helt opp til Kosåna når vannføringen er gunstig vassdraget. I 2001 var resultatet igjen tilfredsstillende, men det (Thorstad & Heggberget 1997). Gytefisktellinger ved utløpet av ble fortsatt funnet sparsom akkumulering hos de fleste laksung- Mannflåvatn i 2000 registrerte 160 fisk hvorav om lag halvpar- ene i øvre del og hos alle laksungene i nedre del. I alle år har ten var et resultat av yngelutsettingene (fettfinneklippet) i vass- belastningen vært størst i nedre del av Mandalselva. Dette kan draget (Hvidsten & Lamberg 2001). henge sammen med tilførsel av surt vann fra sidefeltene der det er avdekket dårlige driftsrutiner i de små dosererne. I flomperi- oder kan det være et betydelig fall i pH mellom Bjelland og Kjølemo.

Laksungene varierte i lengde fra 30 til 163 mm i begynnelsen av august 2001 (Figur 3.3). Årsyngelen av villfisk var i gjennom- snitt 47 mm (Tabell 3.2). Yngel fra Kosåna og hovedvassdraget ned til Bjelland kraftstasjon har i alle år vokst raskere enn yngel fra resten av vassdraget. Dette ser man også på resultatet fra 2001, men forskjellen er mindre markert enn tidligere. Neden- for Bjelland er vekstforskjellene innad i vassdraget mindre. Ensomrig settefisk fra strekningen Monan-Mannflåvatn var i gjennomsnitt 52 mm i august 2001.

Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i lakseførende del av Mandalselva i 1995-2001.

Det er satt ut betydelige mengder fisk i Mandalselva hvert år fra og med 1989. Fra fiskeanlegget på Ims er det satt ut mer enn 110 000 laksunger med varierende alder i nedre del (- Nødingfoss) og direkte i brakkvannssonen i årene 1989-1994 (Johnsen et al. 1999). I 1996 og 1997 ble det begge år satt ut 2 000 merket smolt nederst i vassdraget. Ingen av disse utsetting- ene har hatt direkte betydning for resultatet av den beregnede tettheten av laksunger i ungfiskovervåkingen. Indirekte derimot har det hatt betydning ved at laks raskere har reetablert i vass- draget ved at antall gytefisk som vandret opp i løpet av 1990-

99 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Mandalselva i 1995-2001. N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallak- kumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, 1 = sparsom/forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig fore- komst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).

ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 1 2 3 0 1 2 3

Laks 1998 4 5 100 0 0 0 0 100 0 0 1999 2,4 6 100 0 0 0 100 0 0 0 14-16 7 100 0 0 0 57 43 0 0 2000 3-4 7 100 0 0 0 0 86 14 0 12-13 7 100 0 0 0 0 71 29 0 2001 3 5 100 0 0 0 20 80 0 0 14 5 100 0 0 0 0 100 0 0 Ørret 1995 12-14 8 24 38 38 0 0 0 25 75 1996 8 2 50 50 0 0 0 50 50 0 14-16 8 100 0 0 0 0 100 0 0 1997 8 5 100 0 0 0 0 60 20 20 14 4 100 0 0 0 0 50 50 0 1998 3 5 100 0 0 0 60 40 0 0 14,15 5 100 0 0 0 0 100 0 0 1999 3 5 100 0 0 0 100 0 0 0 14,16 7 100 0 0 0 100 0 0 0 2000 5 5 100 0 0 0 0 100 0 0 12 5 100 0 0 0 0 60 40 0 2001 3 5 100 0 0 0 20 80 0 0 14 5 100 0 0 0 20 80 0 0

Det er inkludert laksunger fra hele vassdraget i villfiskmateri- Tabell 3.2 . Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik alet. Det var imidlertid stor vekstforskjell mellom øvre og nedre (x±sd) for årsyngel av laks (villfisk) og ørret i ulike deler av del av vassdraget. Lengden av ettårige laksunger var mellom 78 Mandalselva 6.-8. august 2001. N er antall undersøkte indi- og 134 mm på strekningen mellom Kosåna og Bjelland, men vider. bare mellom 59 og 107 mm nedenfor Bjelland (Figur 3.3). Veksthastigheten på laks ovenfor Bjelland indikerte en domi- Stasjon Laks Ørret nerende andel av toårig smolt i Kosåna og ved Monan. Lavere x±sd N x±sd N veksthastighet på resten av elva gir en høyere andel av treårig smolt i resten av vassdraget. Begrepet eldre laksunger omfattet 1- 2 Kosåna 50±4 30 60±6 20 i 2001 både ett-, to- og treårige laksunger fordelt med hen- 3- 4 Kavfossen-Monan 56±5 31 58±6 27 holdsvis 71, 29 og 1 % av fangsten. 5- 8 Monan-Mannflåvatn* 45±6 51 42±5 19 9-11 Mannflåvatn-Laudal 47±3 5 59±7 14 12-15 Laudal-Øyslebø 43±5 63 46±5 108 16-18 Øyslebø-Holum 39±1 2 50±5 14 20 1-18 Mandalselva 47±7 182 50±8 202 Mandalselva laks (N = 330) Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) 15 * Laks settefisk: 52±6 (N=30)

10

Lengden av ettårige laksunger var 88 mm for villfisk i 2001 Andel, %

(Tabell 3.3). Det har vært en redusert tilvekst på laksungene i 5 de siste årene. Dette innebærer at en større andel må stå ett år ekstra på elva før smoltifisering. Det ble bare fanget en ettårig settefisk på overvåkingsstasjonene i 2001, men i tillegg er det 0

gjennomført undersøkelser i forbindelse med reetableringspro- 20-24 22-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95-99 100-104 105-109 110-114 115-119 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 145-149 150-154 155-159 sjektet. Dette gjør at materialet av settefisk som er gjenfanget 160- Lengde, mm totalt er mye større. Når dette materialet inkluderes finner vi at lengden av ettårige laksunger som er satt ut som ensomrig Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Mandalselva settefisk var 94 mm i 2001 (Tabell 3.3). i begynnelsen av august 2001.

100 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Mandalselva i 1998-2001. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks villfisk 1998 48±5 90 103±16 42 - 0 - 0 1999 44±8 109 102±19 64 148±29 6 - 0 2000 50±9 135 91±15 83 131±17 13 154 1 2001 46±6 146 88±14 96 114±13 39 157 1

Laks settefisk 1998 - 0 100±9 39 - 0 - 0 1999 51±9 125 92±12 29 133±7 2 - 0 2000 60±6 60 94±10 26 - 0 144 1 2001 55±6 113 94±10 20 121±4 2 - 0

Ørret* 1998 55±13 100 99±19 49 136±19 13 - 0 1999 45±10 171 96±22 124 145±39 15 190±63 5 2000 55±11 118 94±15 97 152±27 12 198 1 2001 50±8 134 94±14 104 130±18 14 159±15 4 * Tillegg 1999: 4+: 259±9 mm (N=2), 6+: 179 mm (N=1); 2001: 4+: 221±3 mm (N=2)

Ørret Mandalselva har imidlertid betydelige oppvekst- og leveom- Det har vært en jevnt høy forekomst av ørretyngel i Mandals- råder også for stasjonær ørret. elva helt siden 1995, og yngel er påvist på 83-100 % av stasjo- nene (Vedlegg B.2). Gjennomsnittlig tetthet har variert mellom Det er funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos ørret 10 og 23 individer pr. 100 m2 i perioden (Figur 3.2). Over- bare i 1995 og 1996 (Tabell 3.1). All påvisbar metallakkumule- raskende nok var tettheten lavest i 2001, og resultatet var en hal- ring på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, vering i forhold til de siste par årene. Størst nedgang var det på og mulige negative effekter på populasjonsnivå. Senere er det strekningen nedenfor Bjelland (stasjon 5-8) (Figur 3.1). Det var bare påvist metallakkumulering i varierende mengder i gjelle- en betydelig økning i tettheten av laksyngel i dette området i epitelet hos ørret. Resultatene indikerte at belastningen gikk ned 1999 og 2000, og selv om det var en nedgang i antall laksunger i perioden fram til 1999 da det ikke ble påvist metallakkumu- i 2001 kan utsettingen av ensomrige laksunger i de siste årene lering i noen del av vassdraget. I 2000 derimot ble det funnet ha bidratt til økt konkurranse som ørreten har kommet dårligst metallakkumulering i sparsomme eller moderate mengder i ut av. Tettheten av ørretyngel på terskelområdet mellom gjelleepitelet hos all ørret i Mandalselva. I 2001 var resultatet Mannflåvatn og Laudal var også lav i 2001. Fra 36 individer pr. bedre, men det ble fortsatt funnet sparsom akkumulering hos de 100 m2 i gjennomsnittlig tetthet for stasjon 9-11 i 1999 ble fleste ørretungene i hele vassdraget. Som hos laks har belast- resultatet 5 individer i 2001. Det er bare mellom Laudal og ningen normalt vært størst i nedre del. De histologiske under- Øyslebø at det fortsatt er en forholdsvis høy og stabil tetthet av søkelsene konkluderer med at vannkvaliteten må ha vært giftig ørretyngel etter 1995 (24-41 individer pr. 100 m2). Nederst i i 1995, mens det er mer usikkert om det er negative effekter vassdraget, fra Øyslebø til Holum, har tettheten av ørret vært lav knyttet til de vevsendringene som er påvist i de neste årene. Det i alle år, og utviklingen er usikker. Det var bare sju stasjoner er usikkert hvor stor belastningen må være for at den skal ha med tetthet større enn 10 individer pr. 100 m2 i 2001, men høy- påviselig negative effekter, men det er likevel antatt at all est tetthet (34 individer pr. 100 m2) ble, som tidligere, funnet på metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for stasjon 15 ved Øyslebø. en suboptimal vannkvalitet.

Forekomsten av eldre ørretunger økte fra 33-44 % av stasjonene Ørretungene varierte i størrelse fra 31 til 219 mm i begynnelsen i 1995-1997 til 61-78 % i 1998-2001 (Vedlegg B.2). Tettheten av august 2001 (Figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 50 var ikke spesielt høy noe sted, men tettheten var likevel høyest mm (Tabell 3.2). Selv om veksten var noe dårligere sammen- i Kosåna og på strekningene Kavfossen-Monan og Mannflå- lignet med 2000, er det bare mindre endringer fra år til år. Det vatn-Laudal i 2001 (Figur 3.1). Gjennomsnittlig tetthet av eldre var fortsatt til dels store vekstforskjeller innad i vassdraget ørretunger ble beregnet til 4 individer pr. 100 m2. Dette var et mellom områdene ovenfor utløpet av Bjelland kraftverk og noe lavere antall enn det som ble funnet i 2000 (Figur 3.2), men strekningen med minstevannføring mellom Mannflåvatn og det har likevel vært en økning i antall eldre ørretunger fra 1995 Laudal sammenlignet med resten av vassdraget (Tabell 3.2). til 2001 (lineær trendlinje: y = 0,9x – 0,5; R2 = 0,76). Selv om sjøørreten reproduserer naturlig i deler av hovedvassdraget har Lengden av ett- og toårige ørretunger var henholdsvis 94 og 130 ifølge Larsen & Haraldstad (1994) det meste av reproduksjonen mm i 2001 (Tabell 3.3). Begrepet eldre ørretunger omfattet tidligere foregått i sidevassdrag med gunstigere vannkvalitet. hovedsakelig ett- og toårige ørretunger, men det er aldersbe-

101 stemt tre- og fireårige individer også, og tidligere er det funnet økningen i 2000 og 2001 skyldtes blant annet at laksunger vokst individer opp til seks år. Fordelingen var henholdsvis 84, 11 og opp i vassdraget fra 1997 og senere, og laksunger satt ut fra 5 % for ørret med alder 1+, 2+ og ≥3+ i 2001. Det var store Finså klekkeri i forbindelse med reetableringsprosjektet nå har vekstforskjeller hos ettårig ørret innad i vassdraget (66-139 kommet tilbake til vassdraget som gytelaks. mm). Som hos laks, kommer de største individene fra Kosåna og strekningen ned til utløpet av Bjelland kraftverk. Fangsten av sjøørret var mindre enn 400 kg på hele 1970- og 1980-tallet med unntak av de tre årene 1985-1987 da fangsten var oppe i nær 1,5 tonn (Figur 3.5). Fra en årlig fangst på ca 20 200-400 kg sjøørret i 1990-1994 var det en økning i fangstut- Mandalselva ørret (N = 265) byttet i årene 1996-2001. Best var fangstutbyttet i 2000 med Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) 15 1084 kg.

10

Andel, % 12000 Laks Sjøørret 5 10000

8000 0 6000 Fangst, kg 20-24 22-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95-99 160- 100-104 105-109 110-114 115-119 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 145-149 150-154 155-159 4000 Lengde, mm 2000

Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Mandalselva 0 i begynnelsen av august 2001. 1995 1997 1999 2001 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1993 År 1991 Andre arter Det ble ikke funnet bekkerøye på overvåkingsstasjonene i 2000 Figur 3.5. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Mandalselva i og 2001. Det er tidligere funnet bekkerøye i lite antall på enkelte perioden 1967-2001 (Norges Offisielle Statistikk). Oppfisket kvantum i av stasjonene på strekningen fra Kavfossen til Mannflåvatn. 1995 er korrigert i henhold til opplysninger fra Fylkesmannen i Vest- Bekkerøye har naturlig reproduserende bestander i flere av Agder (se også Flerbruksplan Mandalsvassdraget 2000). bekkene og i Mannflåvatn (Larsen & Haraldstad 1994).

Det ble fanget ål i lite antall på tre av stasjonene mellom Mann- flåvatn og Laudal. I tillegg ble det fanget trepigget stingsild og niøye på en stasjon ovenfor Øyslebø. Dette er nær sammenfal- lende med resultatet fra tidligere år, men da har det også blitt 4 Bunndyr påvist nipigget stingsild. Forfattere: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum, I 1999 ble det påvist ørekyte i Høyeåna i Mandalsvassdraget LFI- (Berger 2000). I 2000 ble det elfisket særskilt på tre ekstra sta- sjoner i Mandalselva ved Øyslebø og en stasjon nederst i Høyeåna for å undersøke om ørekyte hadde spredd seg til 4.1 Innledning hovedvassdraget (Larsen et al. 2001). Det ble bare funnet fem eldre individer i munningen av Høyeåna. Det ble ikke påvist Overvåkingen av bunndyr i Mandalsvassdraget ble startet høsten spredning til hovedvassdraget, og heller ikke i 2001 er det kom- 1995. Hensikten med overvåkingsprogrammet er å overvåke met opplysninger om funn av ørekyte i selve Mandalselva. vassdraget med hensyn på invertebrater før og etter at ulike kal- kingsprosjekt starter. Det opprinnelige stasjonsnettet besto av 32 innsamlingsstasjoner (Raddum & Schnell 1997). I 1997 ble 3.3.2 Fangststatistikk dette stasjonsnettet noe redusert. Fra og med 1998 er antall prøvetakingslokaliteter samordnet med de øvrige vassdrag i Mandalselva var tidligere en svært god laks- og sjøørretelv, overvåkingsprogrammet og redusert til 15 stasjoner (Vedlegg men fra 1900 til 1920 var det en sterk nedgang i fangstene. C.1 og C.2, Figur 1.4). Mandalsvassdraget er plassert i kategori Denne nedgangen fortsatte fram til 1970-tallet. Etter 1976, i en 3, vassdrag som overvåkes med hensyn til bunndyr hvert år. periode fram til 1990, ble det fanget mer sjøørret enn laks (Figur 3.5). Fra 1990 og framover har fangstene av laks økt betydelig. Oppfisket kvantum i 1995 er korrigert fra 245 kg 4.2 Metoder (Norges Offisielle Statistikk) til 2000 kg i henhold til opplys- ninger fra Fylkesmannen i Vest-Agder (se også Flerbruksplan Prøvetakingsprogrammet består av kvalitative prøver innsamlet Mandalsvassdraget 2000). Det må imidlertid antas at lite av hver vår og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (1971). laksen som ble fanget før 1998 var vokst opp i Mandalselva. Det blir tatt prøver fra 8 stasjoner i den kalkete delen av vass- Fangstutviklingen har vært svært positiv i de siste årene; med draget og fra 7 referansestasjoner i ukalkete deler av vassdraget. nær 5 tonn laks i 2000 og eventyrlige 10 tonn i 2001. Fangst- Prøvene blir innsamlet med en hov, maskevidde 250 mm, kon-

102 servert på etanol og er senere sortert og artsbestemt under lupe. Kalket Referanse 1 Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum 0,9 (1990) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn 0,8 som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 viser et sterkt 0,7 skadet samfunn. 0,6 0,5 0,4

Indeks 1 0,3 4.3 Resultater og diskusjon 0,2 0,1 Det ble registrert 8 døgnfluearter, 15 steinfluearter, og 18 arter/ 0 slekter av vårfluer i Mandalsvassdraget i 2001 (Vedlegg C.1 og 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 C.2). Fjorten av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sen- sitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Artsmang- Kalket Referanse foldet var betydelig høyere enn det som ble registrert i de fore- 1 gående årene, spesielt gjaldt dette gruppene døgnfluer og vår- 0,8 fluer. 0,6 I 2001 var forsuringsindeksen i den kalkete delen av vassdraget 0,4 0.88 (både indeks 1 og 2) om våren (Figur 4.1). Begge høstin- Indeks 2 deksene var 0,72, noe lavere enn foregående år. Verdiene viser 0,2 likevel en betydelig bedring sammenlignet med situasjonen like etter at kalkingen av vassdraget ble startet. De ukalkete referan- 0 sestasjonene hadde den beste verdien som er målt i vassdraget 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 om våren (0,57). Om høsten var verdien lavere, henholdsvis 0,29 (indeks 1) og 0,23 (indeks 2). Stasjonene i den nedre delen Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Mandals- av vassdraget har fått et forsterket innslag av følsomme arter i vassdraget. de senere år. Døgnflueslekten Baetis, øker stadig i utbredelse og artsmangfold (Vedlegg C.1 og C.2). I de første årene etter at kalkingen startet var Baetis hovedsakelig tilstedeværende om høsten. I 2000 (Fjellheim & Raddum 2001a) og 2001 har denne 40,0 Referanse slekten fått et sterkere fotfeste i vassdraget også om våren. 35,0 Kalket Skadene på bunndyrsamfunnene var størst i de øvre delene av 30,0 vassdraget. Området ved kalkdosereren på Smeland (St. 2 og 3) har foreløpig bare små innslag av moderat forsuringssensitive 25,0 bunndyr. 20,0 15,0

I 2001 ble det registrert gjennomsnittlig 34 sensitive dyr pr 10,0 Antall sensitive dyr prøve i de lokalitetene som er kalket (Figur 4.2). Dette er litt 5,0 mindre enn foregående år, men det har vært en markert trend 0,0 (r2=0,60) mot høyere forekomst av forsuringssensitive bunndyr 1996 1997 1998 1999 2000 2001 i den tiden overvåkingen har pågått. Den samme tendensen viser seg også på de ukalkete referansestasjonene (r2=0,70), men antallet registrerte sensitive dyr pr. prøve er mindre. Også Figur 4.2. Gjennomsnittlig antall forsuringssensitive dyr pr. prøve i kalkete og ukalkete deler av Mandalsvassdraget. i flere av de øvrige vassdragene som kalkes er det en tendens mot forbedringer i den delen som ikke blir kalket. Dette er spe- sielt framtredende i Vikedalsvassdraget (Fjellheim & Raddum 2001b).

Vi forventer at artsdiversiteten med hensyn til bunndyr i Mandalsvassdraget skal stige ytterligere. Andre kalkingspro- sjekt viser at reetablering tar tid. Noen arter gir en rask respons på kalking mens andre, f. eks. ferskvannssnegl bruker mange år på å etablere levedyktige bestander. I det tilgrensende Audna- vassdraget ble det til sammenligning registrert flere forsurings- sensitive bunndyrarter i 2001 på tross av at dette vassdraget har mindre nedslagsfelt (Fjellheim & Raddum 2001c). Ferskvanns- snegl, som er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kal- kinnhold (Økland 1990), har vist god respons etter kalkingen av Audna (Fjellheim & Raddum 1995, 1999). Vi forventer innen rimelig tid at ferskvannssnegl også vil å gi respons på kalkingen av Mandalsvassdraget.

103 5 Vannvegetasjon klovasshår (Callitriche hamulata) og kysttjønnaks (Potamoge- ton polygonifolius) synes også å kunne være påvirket av dette. Re-etableringen av forsuringsfølsomme arter synes likevel å Forfattere: S. W. Johansen, NIVA (makrovegetasjon), fortsette, men er ustabil og går meget langsomt. E. A. Lindstrøm, NIVA (begroing) Medarbeider: Jorunn V. Larsen, Bot. inst., UiB (begroing) I 1999 ble det gjort registreringer i de mer stilleflytende områ- der, spesielt i Sveindalområdet, som tydet på en viss tilbake- gang av horntorvmose som tidligere har vokst inn i blant kryp- siv. Denne situasjonen var uendret i 2000 og 2001. Denne 5.1 Makrovegetasjon mosen har ikke tatt seg opp igjen. Tilbakegangen av torvmose kan være en effekt av kalkingen. En annen effekt av kalkingen Vegetasjonsregistreringene ble foretatt i perioden 5.-6. septem- kan være nye forekomster av ferskvannsvamp på lokalitetene ber 2001. Standard metodikk for vegetasjonsovervåkning er GÅS, FIN og ØYS. Fenomenet med økning av denne organis- benyttet, herunder registrering av vannplanter (karplanter, kran- men etter kalking er også observert i Tovdalselva (Brandrud et salger og vannmoser) etter en semikvantitativ skala, samt popu- al. 2000). lasjonsprøver av krypsiv og vannmoser.

Stilleflytende strekninger A Krypsiv i Sveindalsområdet; lengder av årsskudd Mandalsvassdraget er stedvis preget av en meget omfattende 90 tilgroing av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) (jfr. 80 1993 Johansen 1993, Brandrud og Johansen 1997), og overvåkingen 70 1995 60 er fokusert på eventuelle endringer i disse plantebestandene. 1996 50 1997 40 1998 30 Situasjonen for krypsiv var i grove trekk lite endret i 2001. Det 1999 20 var likevel antydninger til erosjon i enkelte av de massive 10 2000 bestandene, trolig et resultat av den store flommen senhøsten gj. sn. skuddlengde (cm) 0 2001 2000. Spesielt var dette markert på lokaliteten oppstrøms Håverstad Kilen N Kilen SØ V Sveindal Sveindal-brua (KIØ). De massive bestandene omkring Håver- stad og Sveindal hadde omtrent samme arealdekning som tid- B Krypsiv i Mandalsvassdraget; lengder av årsskudd ligere, og toppskuddene nådde opp i overflaten over store om- 90 1995 råder ved lav vannføring. Det var imidlertid noe redusert fore- 80 70 1996 komst av massive overflatebestander. I et område nedstrøms 60 1997 Sveindal-brua hvor krypsiv ble fjernet med slåmaskin i 1996 50 1998 40 1999 (Brandrud og Johansen 1997), var det i 2001 noe mindre av de 30 meget tette mattene med friskgrønne blomstrende rosettplanter 20 2000 10 2001 i overflaten. Trolig har flommen også her hatt en liten erosjons- 0 gj. sn. skuddlengde (cm) effekt. Gåseflåkile Trygsland Finnsdal Øyslebø

Tidsutvikling for vekst av årsskudd på krypsiv er satt opp i Figur 5.1. Vekst og vitalitet av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) i Figur 5.1. I perioden 1998-2000 var det flere stasjoner som Mandalsvassdraget 1993-2001. (A) Stilleflytende områder med massiv viste en større vitalitet med lengere årsskudd enn de foregående krypsiv-tilgroing omkring Sveindal. (B) Nedre del av Mandals-vassdra- get, samt sidevassdraget Kosåna (Gåseflåkilen). Kosåna er kalket fra år. Denne tendensen har fortsatt i 2001 i området Håverstad – 1996, hovedvassdraget fra 1997. Lokalitetene ved Trygsland, Finnsdal Sveindal (Figur 5.1 A), selvom det for to av lokalitetene har og Øyslebø representerer ±strømløpsformer på stein/grus. vært noe redusert tilvekst de to siste sesongene. I den ureguler- te Kosåna ble det igjen funnet årsskudd av krypsiv i 2001. I vassdragets nedre deler på strekningen Trygsland – Øyslebø ble det på samtlige stasjoner målt en lavere årsvekst i 2001-sesongen Hurtigstrømmende partier i forhold til perioden før kalking. I hele perioden med kalking Mosevegetasjonen på de mer hurtigstrømmende partiene er har det vært god vekst av krypsiv i hovedvassdraget. Samtidig fortsatt dominert av den forsuringsbegunstigete (acidofile) har det vært en periode med generelt gode vekstvilkår for kryp- arten elvetrappemose (Nardia compressa). Både elvetrappemo- siv med milde vintre og mye nedbør i hele Sørlands-regionen se og bekketvebladmose (Scapania undulata) ser ut til å trives (Johansen et al. 2000). I 2001 var det mindre nedbør på bra der det er nyetablering av moser på steinsubstrat. Ellers er Sørlandet i forhold til de foregående år etter oppstart kalking. forholdet mellom de ulike moser lite endret. Den forsuringsføl- Klimatiske forhold kan derfor synes å være en viktig faktor for somme Blindia acuta ble registrert på to nye lokaliteter i 2001. vekst av krypsiv. I 2001 var det en markert vitalitetsøkning i bestandene av elve- trappemose som klart viser at denne mosen også trives godt Det ble i 2000 registrert en fortsatt, svak økning i antall fore- etter noen år med kalket vannkvalitet. En forventet fremgang i komster av de forsuringsfølsomme artene tusenblad (Myrio- forekomst av de forsuringsfølsomme elvemosene Fontinalis phyllum alterniflorum) og storblærerot (Utricularia vulgaris). dalecarlica og F. antipyretica går fortsatt meget langsomt, selv Dette fortsatte ikke i 2001 og flere av etableringene fra foregå- om de har god vitalitet der de er etablert. ende år syntes å være borte (Tabell 5.1). Flommen høsten 2000 kan ha vært en medvirkende årsak til dette. Forekomstene av

104 Tabell 5.1. Vannvegetasjon på 8 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Mandalselva i 2001. Kosåna: EGS = Egså (referanse), GÅS = Gåseflåkilen N, BRE = Breidli-Stedjan. Hovedvassdraget: ÅKN = Åknesstraumen ved Logna (referan- se), SME = Smeland, HÅV = Håverstad S, KIN = Kilen N, Sveindal, KIØ = Kilen Ø, Sveindal, KIL = Kilen, hele det innsjø- pregete området ved Sveindal, TRY = Trygsland, Bjelland, FIN = Finnsdalsbrua, Marnadal, ØYS = Øyslebø. Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten. EGÅSHKKK TF Ø GÅKMÅ IIIRI Y SSNEVNØ L YN S KORTSKUDDSPLANTER mykt brasmegras Isoetes echinospora 3212222 stivt brasmegras Isoetes lacustris 222 tjønngras Littorella uniflora 32 botnegras Lobelia dortmanna 41222211 evjesoleie Ranunculus reptans 21 LANGSKUDDSPLANTER klovasshår Callitriche hamulata*111 krypsiv Junc.supinus=bulbosus 13125555534 tusenblad Myriophyllum alterniflorum*221212 gyttjeblærerot Utricularia intermedia 13 322221 småblærerot Utricularia minor 22231 storblærerot Utricularia vulgaris*13221 FLYTEBLADSPLANTER gul nøkkerose Nuphar lutea 1 kysttjønnaks Potamogeton polygonifolius*1 flótgras Sparganium angustifolium 214222412 VANNMOSER rødmesigdmose Blindia acuta*1 2 kjølelvemose Fontinalis antipyretica* 1 duskelvemose Fontinalis dalecarlica* (1) 1 1 3 mattehutre Marsupella emarginata 22 211213 elvetrappemose Nardia compressa 55532221445 vanlig bjørnem. Polytrichum commune 122 buttgråmose Rhacomitrium aciculare 212222 2 bekketvebladmose Scapania undulata 22322332223 horntorvmose Sphagnum. auriculatum 12 111222 SVAMPER Ferskvannsvamp Spongilla sp. 211

5.2 Begroing data fra Lindstrøm (1992) og justert noe i henhold til senere erfaringer. Ved beregning av indeksen summeres alle forsur- Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i ingsømfintlige arter i prøven etter at de er vektet i henhold til sin vassdraget 5.-6. september 2001. Stasjonsplasseringen er gitt i spesifikke følsomhet. Prøver med mange arter i kategorien Figur 1.4. Metodikk for innsamling og bearbeiding er i henhold moderat (0,75) og klart (1,0) forsuringsfølsomme vil således få til standardiserte metoder. Ved prøvetaking vurderes elveleiets høy indeks. Det tas ikke hensyn til organismens mengde bare prosentvise dekning av makroskopisk synlige begroingsele- tilstedeværelse. Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregning- menter. Det innsamlede materiale analyseres i lupe/mikroskop ene. og organismene identifiseres så langt mulig. Det tas separate kiselalgeprøver ved at det børstes et areal (ca 8x8 cm) av 10 til- feldig valgte sten. Materialet blandes og en delprøve tas ut. Tabell 5.2. Kategorier av forsuringsfølsomhet - anvendt på Prøven prepareres for opptelling av kiselalgeskall og prosentvis begroingsorganismer i rennende vann (Lindstrøm 1992). forekomst av de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst 300 talte skall. Forsurings- Laveste Følsomhets- følsomhet pH toleranse indeks For å illustrere og tallfeste tilstanden mht. forsuring er det beregnet FF- indeks (indeks for forsuringsfølsomhet). Organis- Ikke følsom < 5.0 0 mene gis en verdi etter grad av forsuringsfølsomhet, se Tabell Litt => 5,0 0.25 5.2. Litt forsuringsfølsomme organismer får verdien 0,25, noe Noe => 5,3 0,50 følsomme 0,50, moderat følsomme 0,75 og klart følsomme arter Moderat => 5,7 0,75 gis verdien 1,0. Forsuringsfølsomhet for noen arter er basert på Følsom => 6,0 1,0

105 Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i (verdi 0,75, se Tabell 5.2). Arter i kategorien klart følsomme Vedlegg D.1. Som for de øvrige vassdrag der begroingssamfun- (1,0) er så langt ikke registrert i vassdraget. PÅ GÅS (Gåse- net inngår i kalkingsovervåkingen, gis kun korte kommentarer flåkilen) hadde innslag av markert forsuringsfølsommme arter til resultatene. økt markert og FF-indeks fra 0,75 i september 2000 til 2,5 i sep- tember 2001. Dette og det veksende mangfoldet (Figur 5.2) Artsmangfold. styrker tidligere indikasjoner om vekslende forhold på denne Begroingssamfunet i Mandalsvassdraget var tidligere artsfattig, stasjonen. både på den enkelte stasjon og vassdraget sett under ett. Mang- foldet ser nå ut til å øke, se Figur 5.2 som viser antall taksa Sett under ett viser begroingssamfunnet i Mandalsvassdraget en (arter og grupper av arter) per stasjon av cyanobakterier, grøn- svak, men vedvarende økning i forsuringsfølsomhet, tallfestet nalger og rødalger. Økningen gjelder særlig cyanobakteriene ved FF-indeks i Figur 5.3. Midlere forsuringsindeks var 1,6 i som totalt for vassdraget ble registrert med 28 taksa i 2001, mot 2001 mot 0,6 da undersøkelsene startet i 1996. Midlere FF- 8-18 i de foregående år (1996-2000). En medvirkende årsak til indeks på 1,6 tilsier imidlertid at vassdraget fremdeles er tyde- dette er at cyanobakterieslekten Stigonema ble obervert med lig preget av forsuring (har påfallende lite innslag av forsur- nye arter i 2001. Det skyldes at vi nå har større kunnskap om ingsfølsomme arter). denne slekten, og i større grad evner å skille de ulike artene. Mangfoldet har imidlertid økt mer enn økt artsantall av Stigonema skulle tilsi. Antall taksa per stasjon: cyanobakterier, grønnalger og rødalger Mangfoldet så ut til å øke mest på kalkede stasjoner (GÅS, 30 1996 TRY, FIN, ØYS). På SME som ligger rett nedstrøms kalkdose- 25 1997 20 reren ved Smeland har det imidlertid ikke vært noen økning i 1998 15 1999 mangfoldet. På GÅS (Gåesflåkilen), som også ligger i kort 10 2000 avstand nedstrøms en kalkdoserer, var det på den annen side en 5 2001 formidabel økning av mangfoldet i 2001. Mangfoldet så også ut 0 til å øke noe på ukalkede stasjoner, det tyder på en naturlig bed- ÅKN SME GÅS TRY FIN ØYS ring av vannkvaliteten. Figur 5.2. Antall taska per stasjon av cyanobakterier, grønnalger og Artssammensetning og forsuringsfølsomhet rødalger. Mandalsvassdraget 1996-2001. I 2001 (som i 1999 og 2000) så det ut til å ha etablert seg ”nye” forsuringsfølsomme alger i Mandalsvassdraget. Her nevnes cyanobakterien Clastidium setigerum og grønnalgen Oedogo- FF-indeks (gj. snitt 7 stasjoner) nium b. Ingen av disse er observert i Mandalsvassdraget tidlig- 1,8 ere. Cyanobakteriene Coleodesmium sagrmathae og Scytonema 1,5 mirabile ble dessuten observert høyere opp i vassdraget enn tid- 1,2 ligere. Det ble også observert ”nye” alger som vi ikke kjenner 0,9 mht. forsuringsfølsomhet; bl.a. grønnalgen Chaetosphareidium 0,6 pringsheimii f. conferta og chrysophyceen Epiphyxis cf. 0,3 sphangicola. 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Tabell 5.3 viser begroingssamfunnets forsuringsfølsomhet, tall- festet i form av FF-indeks i september 2001 (kiselalger ikke Figur 5.3. FF-indeks (forsuringsfølsomhet) beregnet på grunnlag av med i beregningen). Som tidligere hadde stasjonene nederst i begroingssamfunnet i august/september i årene 1996-2001. Snittverdier vassdraget (FIN, ØYS) størst innslag av forsuringsfølsomme for 7 stasjoner i Mandalsvassdraget. taksa og derved høyest FF-indeks, henholdsvis 2,25 og 3,5. Her ble det dessuten registrert arter i kategorien moderat følsomme

Tabell 5.3. Begroingssamfunnets forsuringsfølsomhet (unntatt kiselalger): tallfestet som FF-indeks. Antall arter innen ulike kate- gorier av forsuringsfølsomhet (i parentes) - vektet etter kategori av forsuringsfølsomhet og summert. Mandalsvassdraget septem- ber 2001.

forsuringsfølsomhet ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS

0,25 (2)0,5 (2)0,5 (2)0,5 (2)0,5 (2)0,5 (2)0,5 (1)0,25 0,5 (1)0,5 (1)1 (4)2 (2)1 (5)2,5 0,75 (1)0,75 (1)0,75 1

FF-indeks 1,0 1,0 0,5 2,5 0,5 2,25 3,5

106 Mengdemessig forekomst Prosent forekomst på ukalkede stasjoner De ukalkede stasjonene i øvre deler av vassdraget, ÅKN og 1,0 EGS, hadde som tidligere betydelig forekomst av forsuringsbe- Brac vit Achn min 0,8 gunstigede trådformede grønnalger, bl.a. Zygogonium sp3. Denne algen hadde også stor forekomst på GÅS i september 0,6 2001. Etter start av kalking i kort avstand oppstrøms denne sta- sjonen, er det for første gang observert masseforekomst av 0,4 Zygogonium sp3 på GÅS. Dette er også en indikasjon på veks- lende forhold (trolig vekslende vannkjemiske forhold) på denne 0,2 stasjonen. 0,0 Kiselalger 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Resultatene av kiselalgeanalysene er gitt i Vedlegg D.2. Prosent forekomst på kalkede stasjoner På grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger er det gjort 20,0 en beregning av pH i følge Stevenson et al. (1991). Resultatene Brac vit Achn min er vist i Figur 5.4. Det er klar tendens til økende pH på kalke- 16,0 de stasjoner, dette var særlig tydelig i 2001. Siden kalkingsstart 12,0 har pH i følge beregningene økt med ca 0,25 til 0,3 enheter på kalkede stasjoner. Økningen er ikke like markert på ukalkede 8,0 stasjoner. 4,0

0,0 pH beregnet på grunnlag av kiselagesamfunnet 1996 1997 1998 1999 2000 2001 5,70 aug.96 5,60 aug.97 5,50 aug.98 5,40 aug.99 Figur 5.5. Prosent forekomst per stasjon av to kiselalger med pH opti-

pH 5,30 aug.00 mum over 5,7 på ukalkede stasjoner (øverst) og kalkede (nederst) i 5,20 aug.01 5,10 Mandalsvassdraget 1996-2001. NB! Ulik skala i øvre og nedre figur. 5,00 ÅKE SME HÅVEGSGÅS TRY FIN ØYS

Figur 5.4. pH beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselal- ger i Mandalsvassdraget.

Kiselalgesamfunnnet er fremdeles sterkt preget av forsurings- begunstigede arter (bl.a. Eunoita exigua og E. incisa) og en robust/tolerant art (Tabellaria flocculosa), men innslag av for- suringsfølsomme arter øker. Figur 5.5 viser prosent forekomst av de forsuringsfølsomme artene Achnanthes minutissima og Barchysira vitrea per stasjon. Disse er begge i ferd med å få mengdemessig betydning på kalkede stasjoner (nedre figur), mens forekomsten er klart mindre på ukalkede (øvre figur).

107 6 Samlet vurdering Fra 1990 og framover har fangsten av laks økt betydelig i Mandalselva. Det må imidlertid antas at lite av laksen som ble fanget før 1998 var vokst opp i Mandalselva. Fangstutviklingen 6.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse har vært svært positiv i de siste årene, og i 2001 ble det meldt inn eventyrlige 10 tonn. Mandalselva har slått til mer enn de Vannkjemi mest optimistiske hadde trodd bare for få år siden. Selv om sjø- Alle pH-verdiene målt på overvåkingsstasjonen ved Marnardal ørreten reproduserer naturlig i deler av hovedvassdraget har det i 2001 (6.2-6.6) lå over det vannkjemiske målet som er satt for meste av reproduksjonen tidligere foregått i sidevassdrag med den anadrome strekningen i elva. På tross av dette ble det målt gunstigere vannkvalitet. Utbyttet av sjøørret var beskjedent på LAl-konsentrasjoner opp mot 20 µg/L i smoltifiseringsperi- begynnelsen av 1990-tallet, men en økning i fangstutbyttet til ca oden, noe som betyr at det kan oppstå betydelig skade på lak- 1 tonn kom i årene 1996-2001. sesmolt i ferskvann samt moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Det ble funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos ørret Mye tyder imidlertid på at konsekvensene for fisk var av mindre i 1995 og 1996, og i gjelleepitelet var det moderate til store alvorlige enn antydet ovenfor, i og med at det var relativt høy mengder. Undersøkelsene konkluderte med at vannkvaliteten pH (6.6), kalsium og TOC i prøven med 20 µg LAl/L. må ha vært giftig for fisk i disse årene. Senere er det bare påvist metallakkumulering i varierende mengder i gjelleepitelet hos Den kontinuerlige overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms laks og ørret, men belastningen gikk ned i perioden fram til Marnardal) viste at pH i elva stort sett lå over de fastsatte vann- 1999 da det ikke ble påvist metall i noen del av vassdraget. I kjemiske målene i 2001. Det ble kun registrert 4 dager hvor pH 2000 derimot ble det funnet metallakkumulering i sparsomme i elva lå mer enn 0.1 enhet under målet. Dette er en klar for- eller moderate mengder i gjelleepitelet hos all fisk. I 2001 var bedring i forhold til fjoråret. pH lå til tider godt over det fast- resultatet bedre, men det var fortsatt noe metallakkumulering satte målet for elva, men dette anses som nødvendig så lenge det hos de fleste fiskungene i vassdraget. Belastningen var normalt ikke foregår en optimal avsyring av de sure sidevassdragene størst i nedre del av Mandalselva. Dette kan henge sammen med langs den anadrome strekningen. Ved flere anledninger høsten tilførsel av surt vann fra sidefeltene, og i flomperioder er det 2001 førte småflommer i sidevassdragene til at pH ved Kjølemo vist at det kan være et betydelig fall i pH mellom Bjelland og på kort tid sank 0.3 pH-enheter, til like under pH-målet på 6.0. Kjølemo.

Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt illustrerer at en – på Bunndyr tross av moderate nedbørmengder – heller ikke dette året greide Overvåkingen av vassdraget i 2001 viste at artsmangfoldet i å opprettholde akseptable pH-verdier ved utløpene av de tre vassdraget er økende. Det er spesielt innslaget av forsurings- kalkede sidevassdragene Hesså, Logåna og Høyeåna. Særlig i sensitive bunndyr som øker. I 2001 var forsuringsindeksene i Hesså og Høyeåna, der doseringsanleggene står relativt høyt den kalkete delen av vassdraget høye om våren. Høstindeksene oppe, sank pH ned mot 5.2-5.5 ved høye vannføringer om var noe lavere enn foregående år, men viser likevel en betydelig våren. bedring sammenlignet med situasjonen like etter at kalkingen av vassdraget ble startet. Skadene på bunndyrsamfunnene var Fisk størst i de øvre delene av vassdraget. Området ved kalkdoser- Den opprinnelige laksestammen i Mandalselva anses som eren på Smeland har foreløpig bare små innslag av moderat for- utdødd, og selv om det ble fisket en del laks på 1970- og 1980- suringssensitive bunndyr. Indeksforskjellene mellom de kalkete tallet i Mandalselva ble det ikke påvist laksunger i noen del av og ukalkete deler av vassdraget viser at kalken har hatt en god vassdraget ved ungfiskundersøkelser i 1979 eller på 1980-tallet. bufrende virkning. Stasjonene i den nedre delen av vassdraget Heller ikke i 1995 ble det påvist laksunger i Mandalselva, men har fått et betydelig innslag av følsomme arter i de senere år. allerede i 1998 ble det funnet laksyngel på 11 av 18 stasjoner Det har vært en markert trend mot høyere forekomst av forsur- fordelt på hele den lakseførende strekningen. Utbredelsen økte ingssensitive bunndyr i den tiden overvåkingen har pågått. Vi fra 0 til 94 % av stasjonene fra 1995 til 1999. Det ble ikke fun- forventer at artsdiversiteten med hensyn til bunndyr i Mandals- net ettårige laksunger i Mandalselva før i 1998, men da ble de vassdraget skal stige ytterligere. Spesielt gjelder dette fersk- funnet på nær halvparten av stasjonene. I 1997-2001 er det satt vannssnegl, som vanligvis har lav mobilitet. ut mer enn 400 000 ensomrige laksunger til sammen i forbind- else med reetableringsprosjektet i Mandalselva. Selv om utset- Vannvegetasjon tingene har vært betydelige, bidrar de bare med ca 10 % til den Makrovegetasjon beregnede tettheten av laksunger i vassdraget. En jevnt økende forekomst av enkelte forsuringsfølsomme arter i perioden 1996-2001, kan indikere en begynnende re-etabler- Det var en nedgang i tetthet av laks- og ørretunger i Mandals- ing som en kombinasjonseffekt av en naturlig vannkvalitetsfor- elva i 2001 sammenlignet med 1999 og 2000. Den negative bedring de seineste årene, samt kalkingen. Prosessen går imid- utviklingen kan være et resultat av ustabil vannkvalitet høsten/ lertid meget langsomt og en storflom som høsten 2000 hadde vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder da fiske- trolig en oppbremsende effekt. Krypsivets vekst og vitalitet død ble observert i sidevassdrag til Mandalselva. For eldre laks- viser høy grad av stabilitet i perioden 1993-2001. Perioden og ørretunger ser vi likevel at det har vært en positiv utvikling 1998-2000, som samsvarer med kalkingsperioden, var klimatisk fra 1995 og fram til i dag selv om forholdene i 2001 var uhel- sett meget gunstig for krypsivvekst. I 2001 med mindre nedbør dige for den gode utviklingen som var igang. var årstilveksten noe redusert, spesielt på de nedre deler i vass- draget. Mosevegetasjonen synes å være rimelig stabil, og både

108 elvetrappemose og bekketvebladmose nykoloniserer steinsub- 7 Referanser strat. Tilbakegangen av horntorvmose har ikke fortsatt i 2001. Berger, H.M. 2000. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Høyeåna i Begroing Mandalsvasdraget i Vest-Agder. – NINA-Oppdragsmelding Begroingssamfunnets artsmangfold har økt etter start av kalk- 633: 1-31. ing, det gjelder særlig antall cyanobakterier. Mangfoldet øker såvel på kalkede som ukalkede stasjoner, men kan se ut til å øke Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - syn- mest på kalkede. Det gjelder ikke for stasjonen rett nedstrøms punkter och rekommendationer. - Information från Sötvattens- Smeland-dosereren (SME), her ser mangfoldet ikke ut til å øke laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. nevneverdig. Innslag av forsuringfølsomme arter øker lang- somt. Når vassdraget sees under ett bidrar dette til en liten, men Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & vedvarende økning av FF-indeks (indeks for forsuringsfølsom- Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with het). Forsuringsbegunstigede trådformede grønnalger har som special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. tidligere stor forekomst på referansestasjonene i øvre del av vassdraget (ÅKN, EGS). Stor forekomst av disse algene på Brandrud, T.E. & Johansen, S.W. 1997. Tiltak mot krypsiv. GÅS (Gåseflåkilen) i 2001, samt svært varierende artsmangfold Vegetasjonsfjerning i Sveindalområdet i Mandalsvassdraget og forsuringsfølsomhet tilsier ustabile kjemiske forhold på 1996. - NIVA-rapport 3759-97, 26 sider. denne lokaliteten. Brandrud, T.E., Brettum, P., Dolmen, D., Halvorsen, G.,Halvorsen, G.A., Lindstrøm, E-A., Romstad, R. og Schnell, 6.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle Ø.A. 2000. Effekter av kalking på biologisk mangfold. anbefalinger om tiltak Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1997-98, de to første årene etter kalkingsstart. - DN-utredning 2000-4. Doseringen fra de store anleggene i hovedelva ser ut til å fun- gere stort sett bra; se for øvrig merknader i avviksrapport 2001 DNMI 2002. Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon fra driftskontrollen i vassdraget (Høgberget 2002). Som påpekt Bjelland, samt normalperioden 1961-1990. Det norske mete- i tidligere årsrapporter er det betydelige svakheter ved dagens orogogiske institutt, Oslo. kalkingsstrategi i sidevassdragene Hesså, Logåna og Høyeåna. Når kalkingen ikke fungerer som den skal her, har det vært nød- Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1990. Acid precipitation: vendig å kompensere (øke sikkerhetsmarginene) ved å øke Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the kalkdosene ved Bjelland-anlegget, noe som i det lange løp med- Total Environment, 96, 57-66. fører økte kalkkostnader. Det interkommunale kalkingsselska- pet MANKALK samt Fylkesmannen arbeider for tiden med Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response mulige løsninger for å optimalisere kalkingen i de nevnte after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and sidevassdragene. Soil Pollution 85: 931 - 936.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1999. Overvåking av bunndyr i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større pro- sjekter 1998. DN-Notat (i trykk).

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 2001a. Overvåking av inverte- brater i Mandalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Over- våking av større prosjekter 2000. DN-Notat 2001-2, s. 66-71.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 2001b. Acidification and liming of River Vikedal, western . A 20 year study of respon- ses in the benthic invertebrate fauna. - Water Air and Soil Pollution 130: 1379-1384.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 2001c. Overvåking av bunndyr i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 2000. DN-Notat 2000-2, s.158-166.

Flerbruksplan Mandalsvassdraget 2000. Flerbruksplan Man- dalsvassdraget - Forholdet til Agder Energi ? Statusrapport desember 2000 - Brosjyre 4 s.

Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, 167-173.

109 Heggenes, J. & Saltveit, S.J. 1992. Reetablering av fiskebestan- Larsen, B.M., Andreassen, T., Berger, H.M., Hårsaker, K., den i Mandalselva. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Kleiven, E., Kvellestad, A., Sandodden, R. & Sivertsgård, R. Oslo 135: 1-77. 2001. Mandalselva. 3 Fisk. - s. 61-65 i: Kalking i vann og vass- drag. Overvåking av større prosjekter 2000. DN-notat 2001-2. Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av laks i for- bindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva og Larsen, P.A. & Haraldstad, Ø. 1994. Kalkingsplan for Mandals- Mandalselva. Årsrapport 1998. - Vedlegg 3 (27s.) i: Johnsen, vassdraget i Vest-Agder. - Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. B.O. Reetableringsprosjektet. Årsrapport 1998. DN Utredning Fagrapport til faggruppe for fisk og forurensning. 57 s. 1999-7. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. Hindar, K. & Johnsen, B.O. 2001. Reetablering av laks i for- Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige bindelse med kalking - Reetablering av laks i Tovdalselva og vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, Mandalselva. Årsrapport 2000. - s. 7-26 i: Hesthagen, T., red. fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetablerings- 32 s. prosjektet 2000. DN Utredning 2001-6. Lindstrøm, E-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssitua- Fastsittende alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vann- sjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av forskning (NIVA),O-90137/E-90440, rapport 2. 49 sider. behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. NVE 2002. Vannføring ved NVE-stasjonen Kjølemo i 2001. Hvidsten, N.A. & Lamberg, A. 2001. Telling av laks i Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Mandalselva med Logie fisketeller koblet mot video. - s. 41-53 i: Hesthagen, T., red. Reetablering av laks på Sørlandet. Års- Raddum, G. G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: rapport fra reetableringsprosjektet 2000. DN Utredning 2001-6. Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological Høgberget, R. 2002. Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Mandalsvassdraget. Avviksrapport år 2001. NIVA-rapport Report 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo 4488, 17 s. Raddum, G. G. & Schnell, Ø. A. 1997. Overvåking av bunndyr Johansen, S.W. 1993. Krypsiv i Mandalsvassdraget. Status for i Mandalselva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av utbredelse, vurdering av tilgroing og årsaker, samt forslag til til- større prosjekter 1996. DN-Notat 1997-1, pp. 76-80. tak. NIVA-rapp. 2954 (O-93091). Saltveit, S.J. 1980. Skjønn Laudal kraftverk. Fiskeribiologiske Johansen, S.W., Brandrud, T.E. & Mjelde, M. 2000. Konse- forhold i Mandalselva og Mannflåvatn. - Rapp. Lab. Ferskv. kvenser av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver. Økol. Innlandsfiske, Oslo 41: 1-46. Tilgroing med krypsiv. Kunnskapsstatus. – NIVA-rapport 4321- 2000, 67 sider. Saltveit, S.J. 1984. Fiskeribiologiske undersøkelser i Kosåna- vassdraget i Aust- og Vest-Agder. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Johnsen, B.O., Hindar, K. & Balstad, T. 2001. Reetablering av Innlandsfiske, Oslo 67: 1-21. laks i forbindelse med kalking - Reetablering av laks i Tovdals- elva og Mandalselva. - s. 7-31 i: Hesthagen, T., red. Reeta- Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestan- blering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringspro- der og aktuelle mottiltak. - NINA Utredning 10: 1-28. sjektet 1999. DN Utredning 2001-5. Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M. Battarbee, R.W., Berge, F., Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, 1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebe- E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., stander i kalkede vassdrag. - NINA-Oppdragsmelding 582: 1- Munro, M.A.R. & Renberg, I., 1991. The Surface Waters 79. Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London. Kaste, Ø. 2000. Kalking av Mandalsvassdraget – bruk av kal- sium som kontrollparameter. Notat til Fylkesmannen i Vest- Thorstad, E.B. & Heggberget, T.G. 1997. Oppvandring hos Agder, 3 s. radiomerket laks og sjøørret i Mandalsvassdraget i forhold til minstevannføring, lokkeflommer, terskler og kalking. - NINA- Kaste, Ø., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Raddum, G.G. 1998. Oppdragsmelding 470: 1-41. Mandalselva – s. 58-64 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1995. DN-notat 1998-1. Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76.

110 mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L Vedlegg A.Vedlegg 2001 Primærdata - vannkjemi Forkortelser: CaALK-ERAl Alkalitet KalsiumILAl aluminium Reaktivt Nr. aluminium Ikke-labilt Stasjon Kond Mg Konduktivitet TOC Magnesium LAl karbon organisk Totalt Labilt aluminium Dato K Cl pH SO4 Kalium Na Klorid Ca Sulfat Natrium ALK-E RAl TOT-N TOT-P ILAl nitrogen Total NO3-N ANC fosfor Total LAl Nitrat TOC Syrenøytraliserende kapasitet Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC 99 Skjerka kraftstasjon9 Skjerka kraftstasjon9 Skjerka kraftstasjon9 Skjerka kraftstasjon9 15.01.01 Skjerka kraftstasjon9 19.03.01 Skjerka kraftstasjon 4.849 02.04.01 Skjerka kraftstasjon 4.939 16.04.01 0.30 Skjerka kraftstasjon 5.009 30.04.01 0.25 Skjerka kraftstasjon 4.999 14.05.01 0.33 Skjerka kraftstasjon 5.00 05.06.01 -14 0.30 Skjerka kraftstasjon 5.0511 18.06.01 0.36 -8 5.1311 17.09.01 (n. doserer) Sveindal 0.39 -8 5.07 9411 15.10.01 (n. doserer) Sveindal 0.53 -8 5.1511 12.11.01 97 (n. doserer) Sveindal 0.56 -8 5.03 10111 15.01.01 (n. doserer) Sveindal 53 0.28 -6 4.96 10511 19.03.01 (n. doserer) Sveindal 0.31 -7 38 10611 6.24 02.04.01 (n. doserer) Sveindal 45 0.31 -511 41 98 6.41 16.04.01 (n. doserer) Sveindal 37 -411 1.33 80 6.44 30.04.01 59 (n. doserer) Sveindal 40 -5 10211 1.60 2.6 56 6.42 14.05.01 (n. doserer) -10 Sveindal 3611 1.35 68 84 6.47 1.59 05.06.01 1.9 (n. doserer) Sveindal 23 1.58 1.9 21 66 91 6.42 18.06.01 (n. doserer) Sveindal 36 101 1.52 0.1613 1.62 1.8 45 6.24 1.57 17.09.01 62 41 1.0513 1.64 2.0 0.13 34 6.42 1.61 15.10.01 utløp 57 Kosåna. 80 0.14 55 0.0713 1.15 48 66 64 1.03 6.28 1.63 12.11.01 2.1 utløp Kosåna. 84 0.15 1.0813 1.48 46 6.32 0.09 1.9 utløp 43 Kosåna. 81 1.65 0.17 1.06 1.7 0.0913 1.19 2.4 48 72 5.90 utløp 36 Kosåna. 81 1.63 37 1.21 0.0813 1.17 0.18 27 79 1.7 1.62 2.1 utløp Kosåna. 88 1.8 0.1113 0.92 0.16 43 76 1.1 1.17 15.01.01 3.0 utløp Kosåna. 87 1.15 3.6 0.15 1.913 8 29 70 1.18 0.10 19.03.01 utløp 1.1 Kosåna. 61 1.22 1.14 1.9 1.3313 0.10 5 30 80 1.2 5.95 142 0.12 16.04.01 utløp Kosåna. 57 0.14 2.7 13 0.11 5 19 73 1.2 6.42 0.81 1.7 30.04.01 0.11 utløp Kosåna. 69 170 11 1.51 2.4 43 1.3 6.36 0.82 1.9 180 0.09 14.05.01 360 utløp Kosåna. 89 0.83 1.8 1.88 2.2 8 44 6.43 205 0.08 05.06.01 1.3 86 0.09 2.6 345 14 1.70 56 6.55 1.1 240 18.06.01 345 1.5 18 21 1.62 3.3 14 83 1.5 6.46 1.1 17.09.01 355 1.2 3.5 250 13 1.72 45 74 6.63 15.10.01 410 1.0 3 2.7 275 13 1.52 40 126 6.49 3 285 12.11.01 -5 1.0 2.5 450 0.9 1.62 43 6 119 6.39 3 2.8 144 430 12 -13 2.04 50 102 6.28 6 115 430 -11 135 1.74 119 3.9 46 100 10 114 -18 3.9 285 1.80 56 -10 84 5 98 310 11 57 295 5 55 95 -5 41 5 49 3 -11 4.5 43 74 82 4 4 -9 4 42 123 4.1 5 39 -2 125 4.1 10 63 1 122 4.4 1 13 121 4.5 10 3.9 19 1 4.0 4 6.6 7.4 7.1

111 mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC 55 Bjelland (n. doserer)5 Bjelland (n. doserer)5 Bjelland (n. doserer)5 15.01.01 Bjelland (n. doserer)5 19.03.01 Bjelland (n. doserer)5 7.90 02.04.01 Bjelland (n. doserer)5 6.69 16.04.01 Bjelland (n. doserer)5 14.30 6.62 30.04.01 Bjelland (n. doserer)5 2.23 6.56 14.05.01 Bjelland (n. doserer) 1.56 6.46 460 18.06.01 Bjelland (n. doserer)11.1 1.84 6.69 17.09.01 Marnardal11.1 1.77 69 6.62 15.10.01 236 Marnardal11.1 2.28 40 6.33 12.11.01 Marnardal11.1 1.69 51 6.57 79 Marnardal11.1 108 1.27 48 6.13 85 Marnardal11.1 1.80 81 87 Marnardal11.1 128 1.22 46 71 15.01.01 93 Marnardal11.1 34 78 12.02.01 74 Marnardal11.1 3.6 59 81 6.26 19.03.01 55 Marnardal11.1 8 29 88 6.41 16.04.01 75 Marnardal11.1 1.37 7 59 6.45 14.05.01 97 Marnardal11.1 2.9 1.49 6 44 6.52 05.06.01 95 Marnardal 2.6 1.60 5 67 6.59 18.06.013 15 2.9 1.73 23 93 6.46 16.07.013 11 4.5 1.75 30 85 6.54 13.08.01 Høyeåna. utløp3 3.8 1.53 42 8 6.49 17.09.01 Høyeåna. utløp 933 2.5 1.51 48 4 6.32 15.10.01 Høyeåna. utløp 873 10 3.2 1.51 49 6.34 13.11.01 Høyeåna. utløp 883 4.5 1.21 38 86 6.45 Høyeåna. utløp 933 4.2 15.01.01 1.23 43 80 6.24 Høyeåna. utløp 913 19.03.01 1.55 43 78 Høyeåna. utløp 673 5.17 02.04.01 1.41 7 35 84 Høyeåna. utløp 523 5.55 16.04.01 7 32 71 Høyeåna. utløp 72 1.173 10 5.61 30.04.01 3.2 44 55 Høyeåna. utløp 80 1.29 5.57 14.05.01 2.6 9 43 41 1.78 Høyeåna. utløp 75 1.34 2.9 20 5.53 05.06.01 68 106 1.80 1.19 0.17 -3 12 5.65 1.85 18.06.01 3.3 74 95 1.22 10 3.2 0.18 11 6.02 1.33 17.09.01 68 2.07 0.19 104 1.30 2.7 6.03 177 1.32 1.80 15.10.01 5 0.14 4 1.39 1.28 2.7 0.21 133 6.31 1.57 12.11.01 8 0.13 6 86 0.17 1.31 0.16 6.00 1.48 2.2 1.73 8 3.6 131 115 7 0.15 2 1.22 1.51 10 5.84 2.3 0.22 3.8 131 1.65 96 0.16 1.05 2.2 1.41 14 0.20 3.2 119 9 1.4 1.52 5.2 1.11 1.43 16 0.16 96 62 0.16 2.3 95 1.6 1.42 1.7 1.73 29 0.19 93 0.15 1.6 1.15 37 4.6 48 155 1.6 27 4.5 88 0.14 1.01 0.17 0.18 54 1.8 1.53 35 175 1.8 21 69 1.6 3.6 1.04 195 0.16 50 1.20 38 325 35 0.16 130 1.4 1.6 0.15 3.5 31 0.20 225 315 45 132 1.6 1.11 1.5 180 380 3.6 26 45 1.3 175 0.17 124 1.5 3.8 1.8 13 410 175 121 340 1.3 3.7 9 1.6 310 1.3 3.2 149 1.4 5 6 42 315 138 3.0 11 39 1.3 141 340 3.9 51 116 6.4 320 6.1 55 123 295 65 335 52 345 45 56 42 48 61 55

112 Vedlegg B. Primærdata – fisk 2001

Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Mandalselva 6.-8.8.01.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ Andre arter

1 120 0 1 18 11 0 0,8 19,0 11,2 2 100 30 14 2 4 30,7 14,2 2,2 4,0 3 112 15 8 19 13 14,3 8,6 18,8 17,8 4 105 16 13 8 0 17,4 14,7 7,9 0 5 105 23* 1* 2 0 40,1 1,0 1,9 0 6 68 6* 0 2 0 8,9 0 3,2 0 7 110 7* 1 3 3 6,5 0,9 3,1 2,7 8 110 26* 9 0 0 27,1 9,2 0 0 9 120 3 11 3 5 3,2 9,8 3,2 4,2 Ål 10 105 1 6 1 4 1,0 5,9 1,1 4,1 11 120 1 11 10 9 0,8 9,8 8,7 11,7 Ål 12 112 15 11 19 6 14,0 10,0 27,4 5,4 Ål 13 112 19 1 15 0 22,0 1,0 15,7 0 14 145 8 2 44 7 5,7 1,4 30,8 5,5 Niøye 15 105 21 11 30 3 22,9 10,5 33,5 3,3 Trepigget stingsild 16 100 0 3 11 9 0 3,1 12,6 14,1 17 150 1 0 0 0 0,7 0 0 0 18 250 1 1 3 0 0,5 0,4 1,4 0

1-18 2149 193 104 190 74 10,1±0,9 5,0±0,3 10,1±1,0 4,0±0,7 Gj.sn. 12,0±12,3 5,6±5,2 10,6±11,1 4,7±5,5

* Inkluderer settefisk som stammer fra utsettinger i vassdraget i 2000 og 2001

113 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Mandalsleva – lakseførende del - 1995-2001. Utbredelse er angitt som pro- sentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tett- heter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tett- het 1 og tetthet 2 er standardavviket angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Dato 18.-19.8. 7.-9.8. 5.-6.8. 11.-13.8. 4.-7.8. 17.-18.8. 6.-8.8. 25.-27.8. Ant. stasjoner 18 18 18 18 18 18 18 Areal, m2 3184 3178 3176 2621 2632 2380 2149

LAKS 0+ Utbredelse 0 11 44 61 94 94 89 Tetthet 1 0 0,2 (0,3) 1,3 (1,1) 4,5 (0,4) 21,4 (1,9) 14,1 (2,1) 10,1 (0,9) Tetthet 2 0 0,1 (0,4) 1,4 (3,9) 5,6 (9,4) 23,0 (21,5) 14,3 (17,2) 12,0 (12,3) Median 0 0 0 0,9 16,5 12,1 7,7 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 1,6 16,7 35,1 65,8 70,9 40,1

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 0 0 44 67 83 89 Tetthet 1 0 0 0 1,7 (0,4) 3,6 (0,3) 5,5 (0,4) 5,0 (0,3) Tetthet 2 0 0 0 2,2 (6,6) 3,8 (5,3) 5,7 (7,0) 5,6 (5,2) Median 0 0 0 0 1,8 3,2 4,5 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 29,1 20,6 28,3 14,7

ØRRET 0+ Utbredelse 83 94 100 83 94 94 89 Tetthet 1 14,3 (1,3) 13,7 (1,1) 11,2 (1,0) 17,3 (0,8) 22,8 (1,5) 20,4 (2,6) 10,1 (1,0) Tetthet 2 15,4 (13,2) 13,4 (14,4) 12,8 (12,6) 19,5 (19,5) 24,3 (17,7) 20,7 (19,7) 10,6 (11,1) Median 14,2 10,7 9,6 16,1 19,0 15,2 5,6 Min. tetthet 0 0 0,4 0 0 0 0 Max. tetthet 38,2 52,8 48,7 68,2 64,0 69,3 33,5

ØRRET ≥1+ Utbredelse 33 44 39 67 78 61 61 Tetthet 1 0,6 (0,2) 1,1 (0,1) 1,1 (0,1) 2,8 (0,2) 4,8 (0,4) 6,1 (0,5) 4,0 (0,7) Tetthet 2 0,6 (1,2) 1,3 (2,3) 1,3 (2,0) 3,0 (4,2) 4,8 (4,9) 5,8 (6,7) 4,7 (5,5) Median 0 0 0 0,8 3,1 4,5 3,7 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 4,4 8,4 5,6 15,7 20,3 23,0 17,8

114 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr

C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 14.06.01.

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15

Gruppe/art Nematoda 813431 1143 Oligochaeta 335 4 4444 55 5 6 2 Acari 14 311 174 1 168 Bivalvia * Pisidium sp 3 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 6 5 10 1 *** Baetis fuscatus 11 8 *** Baetis vernus 5 *** Baetis sp cf.vernus 1 *** Baetis sp cf.subalpinus /vernus 19 2 7 8 *** Baetis sp 11 37 11 57 2 ** Siphlonurus sp 1 Heptagenia fuscogrisea 31 Leptophlebia vespertina 28 Leptophlebia marginata 111 Plecoptera Amphinemura borealis 1 2 11 46 Amphinemura sp juv. 11 Amphinemura sulcicollis 12 2 1211 Amphinemura standfussi 31242 Brachyptera risi Leuctra fusca 20 4 3 7 11 3 10 4 1 Leuctra hippopus 2 Leuctra sp 1 Nemoura cinerea 21 7 Protonemura meyeri 1 Siphonoperla burmeisteri 1 Taeniopteryx nebulosa 21 Nemouridae indet 2 ** Isoperla sp. 12 2 1 2 Trichoptera Limnephilidae indet. 1 Oxyethira sp 39 Polycentropus flavomaculatus 19 7 8 2 9 2 3 2 Plectrocnemia conspersa 4 1 1 Neureclipsis bimaculata 3237 Potamophylax sp. 1 Rhyacophila nubila larve 465435510718 Rhyacophila nubila puppe 12 2 1 Ylodes sp 1 ** Lepidostoma hirtum 11 ** Wormaldia sp 124 *** Hydropsyche siltalai 32 14 Polycentropodidae indet. 61 Chironomidae larver 51 118 1 83 87 93 54 40 58 151 69 68 102 56 60 Chironomidae pupper 211 121 Ceratopogonidae 1122 Simulidae 34 8 8 92 10 8 9 8 9 6 5 3 18 5 Tipulidae 2 1 Diptera 1 6 4 5 2 2 10 1 1 5 Coleoptera 1276344 Anisoptera 11 Zygoptera 1 Crustacea Bosmina 2 Chydoridae 21 1 Cyclopoidae 23 11 Eurycercus lamellatus 7 Calanoidae 1 Ostracoda 61 Sum 111 188 37 211 220 119 108 92 205 237 111 116 176 181 110 Forsuringsindeks 1 0 0,5 0,5 0,5 0,5 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,00 0,50 0,50 0,50 0,50 0,00 1,00 0,55 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00

*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

115 C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 05.10.2001.

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15

Gruppe/art Nematoda 22111 1 4 1 Oligochaeta 818 4826 5 23 2 5 5 Acari 191 62 141347 1105 Bivalvia * Pisidium sp 213 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 1 6 40 13 11 15 *** Baetis sp 25 2 Heptagenia fuscogrisea 22 Heptagenia sp 2 Leptophlebia vespertina 845 162 2 5 2 Leptophlebia marginata 112142 Leptophlebia sp 2 Plecoptera Amphinemura borealis 2 3 17 12 2 1 8 4 Amphinemura sp juv. 1 Amphinemura sulcicollis 546326 Brachyptera risi 12 54109 1 Leuctra fusca 4 Leuctra hippopus 141 9 11162394 4 3 Leuctra nigra 12 Leuctra sp 1111 Nemoura cinerea 12 111 1 Nemoura avicularis 42 31 Nemoura sp 2 Nemurella picteti 115 Protonemura meyeri 22981115 Nemouridae indet 72 6 Siphonoperla burmeisteri 121 11 Taeniopteryx nebulosa 11 ** Diura sp 2 ** Isoperla sp 15 Trichoptera Cyrnus trimaculatus 1 Limnephilidae indet. 113 2 4 Limnephilus sp 1 Oxyethira sp 8471 1316 Polycentropus flavomaculatus 14 1 7 3 4 3 6 1 12 Polycentropus irroratus 22 Plectrocnemia conspersa 3432 Neureclipsis bimaculata 267 Lype sp 2 Athripsodes sp 1 Mystacides azurea 2 Rhyacophila nubila larve 3 2 2 1 3 8 2 1 ** Lepidostoma hirtum 2 4 12 5 ** Oecetis testacea 1 *** Hydropsyche pellucidula 21 *** Hydropsyche siltalai 133153 *** Hydropsyche sp 23 6 2 Polycentropodidae indet. 6 1 6 3 3 Chironomidae larver 21 89 48 95 119 50 36 30 36 49 114 80 46 89 49 Ceratopogonidae 1113 Simulidae 23 4 139711884 4 6 8 Tipulidae 14212 Diptera 24 2 4224123 1 2 5 Coleoptera 1 7 5 4 10 3 Collembola 121321 Anisoptera 1 Crustacea Bosmina 231 5 12 1 Chydoridae 21 Cyclopoida 43 3 Eurycercus lamellatus Daphnia sp 1 Ceriodaphnia sp 1 Macrotricidae indet 2 Calanoidae 1 6 Ostracoda 1 Sum 35 64 143 158 96 54 103 67 116 143 95 174 96 Forsuringsindeks 1 0 0 0 0 0,25 0 1 0 1 1 1 0,5 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,25 0,00 1,00 0,00 1,00 0,61 1,00 0,50 1,00 1,00 1,00

*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

116 Vedlegg D. Primærdata - begroing

Vedlegg D.1. Begroingsorganismer observert i Mandalsvassdraget 5.-6. september 2001.

JAO EGS = , Egså JAO FIN = Mandal, Finnsdal JAO JAO JAO JAO JAO JAO JAO JAO GÅS = Mandal, Gåsland, Kosåna nord ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS JAO SME = Mandal, Smeland JAO TRY = Mandal, Trygsland JAO ØYS = Mandal, Øyslebø FF- 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 JAO ÅKN = Mandal, Åknes forsuringsf. 5.09 5.09 6.09 5.09 5.09 5.09 5.09 Cyanobakterier (Cyanophyceae ) Aphanocapsa spp. x xx xx xx Aphanothece spp. 10 x Calothrix braunii 0,5 xx x Calothrix spp. 0,5 x x Capsosira brebisonii x Chaetosphaeridium pringsheimii f. conferta x xx xx Chroococcus spp. x Clastidium setigerum 0,75 xx Coleodesmium sagarmathae 0,5 xxx Cyan 003 Uident trical 1.5u 10 xx xx Fischeriella spp. x Gloeocapsa sanguinea x x xx Homoeothrix batrachospermorum xx x xx xx Homoeothrix gul (liten og kort, skjede: gul basis-grå ende) x Homoeothrix rivularis x Homoeothrix spp. 0,5 xx Lyngbya sp. (2-4u, algefiltmatte) xx Merismopedia glauca x Merismopedia punctata x Radiocystis spp. 1 Schizothrix spp. xx x xx xx x Scytonema mirabile 0,5 x Scytonematopsis sp2(tykke skjeder) x Scytonematopsis starmach 2 xxx 1 xx xx Stigonema mamillosum 0,5 1 Stigonema minutum 5 Stigonema multipartitum 1 1 x Stigonematales x xx Uidentifiserte coccale blågrønnalger xx xx xxx xx xxx Uidentifiserte trichale blågrønnalger xx xx xx 1 xx Antall taksa - Cyanobakterier 9 4 6 17 8 9 11 Grønnalger (Chlorophyceae ) Binuclearia tectorum xx xx xx x x Bulbochaete spp. 0,5 xx 1 Chaetosphaeridium pringsheimii f. conferta x xx xx Closterium spp. x Cosmarium spp. xx Euastrum spp. x Hormidium flaccidum xx Hormidium rivulare 0,5 x x xx Microspora palustris 5 5 xx x xx x Microspora palustris var minor 10 5 xx xx Mougeotia a (6 -12u) xx 20 x x Mougeotia a/b (10-18u) x Oedogonium a (5-11u) 0,25 x Oedogonium b (13-18u) 0,5 x Penium spp. x x xx x x xx x Protoderma spp. x Uidentifiserte coccale grønnalger xxx xx xxx Zygogonium sp3 (17-19u) 50 xx 40 75 1 2 Antall taksa - Grønnalger 5 6 7 7 9 11 7

117 Vedlegg D.1 fortsetter. Begroingsorganismer observert i Mandalsvassdraget 5-6. september 2001.

Stasjonskode forsuringsf. ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS Gullalger (Chrysophyceae ) Epiphyxis cf. sphangicola xxxxxx Epiphyxis spp. xxx Antall taksa - Gullalger 0 0 0 0 0 0 1 Kiselalger (Bacillariophyceae ) Frustulia rhomboides var saxonica 2 Tabellaria flocculosa 0,25 xx 5 xxx xx xx Antall taksa - Kiselalger 0 1 1 1 1 1 1 Rødalger (Rhodophyceae ) Barachospermum keratophytum 30 20 2 2 Batrachospermum spp. 30 1 Antall taksa - Rødalger 1 0 1 1 1 1 1 Nedbrytere (Saprophyta ) Bakterier, aggregater xx Jern/mangan bakterier, aggregater xxx xxx xx xx Jern/mangan bakterier, trådformede xx xx Sopp, hyfer uidentifiserte xx Sopp, sporer uidetifiserte x Antall taksa - Nedbrytere 0 1 1 0 2 3 2

Tegnforklaring: Prosenttall viser organismenes dekning av elvebunnen på lokaliteten. Organismer som vokste på/blant disse er angitt med: x=sjelden, xx=vanlig, xxx=hyppig

118 Vedlegg D.2. Prosentvis forekomst av kiselalger i Mandalsvassdraget 2001.

Rubin pH-optimum ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS

Achnanthes flexella ACHN FLE 6,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 Achnanthes levanderi ACHN LEV 6,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes linsearis ACHN LIN 6,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 Achnanthes marginulata ACHN MAR 5,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Achnanthes minutissima ACHN MIN 6,2 1,3 1,7 0,0 0,0 0,0 5,0 1,8 Achnanthes kriegerii AACHN KRI 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes spp. ACHNANTZ 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Asterionella ralfsii ASTE RAL 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Aulacoseira distans v. nivalis AU DI:NI 5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Aulacoseira perglabra AULA PER 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Brachysira brebissoni ANOM BRE 5,3 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 Brachysira vitrea ANOM VIT 5,9 0,0 3,3 0,0 15,8 3,0 23,2 29,3 Cymbella aequalis CYMB AUQ 5,1 0,0 0,8 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 Cymbella falaisiensis CYMB FAL 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 Cymbella hebridica CYMB HEB 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Cymbella lunata CYMB LUN 5,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 4,4 Cymbella sp. CYMBELLZ 0,0 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia curvata EUNO LUN 5,5 1,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,6 Eunotia exigua EUNO EXI 5,1 9,6 2,5 0,0 0,0 0,6 13,0 2,9 Eunotia exgracilis EUNO EXG 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia iatriensis EUNO IAT 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia incisa EUNO INC 5,1 15,0 0,0 31,8 1,9 1,8 3,4 1,8 Eunoitia microcephala EUNO MIC 4,9 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia minutissima EUNO MIN 5,3 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia naegelii EUNO NAE 5 9,3 0,0 0,9 0,0 0,9 0,9 5,9 Eunotia paludosa EUNP PAL 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia pectinalis EUNO PEC 5,5 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Eunotia pectinalis v. minor EU PE;MI 5,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Eunotia rhomboidea EUNO RHO 5,1 5,8 0,0 0,6 0,0 0,0 0,3 0,0 Eunotia spp. EUNOTIAZ 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 Eunotia tenella EUNO TEN 5,2 2,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,6 Eunotia vanheurckii EUNO FAB 5,1 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Eunotia vanheurckii v. l EU VA:L 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 Fragilaria capucina FRAG CAP 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,3 Fragilaria nana FRAG NAN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,8 Fragilaria oldenburgiana FRAG OLD 4,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 Frustulia rhomboides v. r. FR RH;SA 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,3 0,0 Frustulia rhomboides v. saxonica FRUS RHO 5,2 0,0 0,8 0,0 1,3 0,0 0,0 1,2 Gomphonema gracile GOMP GRA 5,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Navicula angustata NAVI ANG 5,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 Navicula bremensis NAVI BRE 5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 Navicula hoefleri NAVI SUT 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula leptostriata NAVI KRA 5,1 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 1,2 Navicula mediocris NAVI MED 5,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula radiosa v. radiosa NAVI RAD 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula spp. NAVICULAZ 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 Nitzschia gracilis NITZ GRA 5,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Nitzschia perminuta NITZ PER 5,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Peronia fibula PERO FIB 5,3 8,6 0,0 0,0 1,3 5,1 9,3 6,2 Pinnularia subcapitata PINN SUB 5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 Pinnulaz PINNULAZ 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Semiorbis hemicyclus SEMI HEM 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabellaria flocculosa TABE FLO 5,4 26,5 85,1 65,4 72,9 62,3 38,1 25,5 Tabellaria flocculosa (agg.) TABE AGG 6,1 0,6 4,1 1,3 4,7 23,2 2,5 8,8 Tabellaria quadriseptata TABE QUA 4,9 15,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Unknown UIDE PEN 0,3 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Totalt 100 100 100 100 100 100 100

119