STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2005 NR. 15 91. ÅRGANG 8. - 21. NOVEMBER

Rester av en krig SIDE 36

Hjelpesløs høst SIDE 4 Lang vei til doktoren SIDE 27 Klart for platekrig SIDE 44 LEDER 8. - 21. november 2005

Kreativ suppe Hold på retten

Bystyret har valgt å støtte planene for en En av hovedtesene bak all iveren Studentsamskipnadene lever sitt eget liv. Med samlokalisering av NTNU og Høgskolen har politikere og byråkrater funnet i sin egen lov og sine egne spesialtilpasninger. STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 i Sør-Trøndelag (HiST) i området ved urbanismeguruen Richard Floridas «The Rise Med studentflertall i styrene. Oghvis studen­ Gløshaugen. Et flertall av Ap, Høyre og KrF of the Creative Class»: Byene som byr på tene på utsiden av konsernstyrene er mis­ TELEFON sikrer en positiv holdning til utredningen om mest talent, teknologi og toleranse skal vinne fornøyde med jobben studentene i styrene 73 53 18 13 samlokalisering av NTNU og HiST i området kappløpet i den globale kunnskapsøkonomien. gjør, kan de stille mistillitsforslag ved å kalle ved Gløshaugen. Her kommer NTNU og HiST på banen som tilbake studentrepresentantene. TELEFAX Byens politikere sier selv at de ikke bevisene på at trondheimsregionen har Et statlig utvalg skal den 24. november 73 89 96 71 ønsker å legge seg opp i hva NTNU og HiST teknologi og talent, selv om det av og til kan levere en innstilling om mulige endringer E-POST skal bestemme seg for, når utredningen er virke som om det skorter litt på toleransen. i samskipnadloven, og utvalget vil trolig [email protected] ferdig i mars 2006. Men det er ingen som Det gjelder å utnytte kapasiteten og vinne råde regjeringen til å fjerne denne tilbake­ [email protected] helst tvil om at de ønsker å legge til rette for ytterligere terreng. kallingsretten. at institusjonene skal trives, og vokse. Akkurat nå minner hele samlokaliserings- Studentenes innflytelse står i fare NETTADRESSE Det bør de. Universitetet og høyskolene prosessen mest om ei fyldig, kreativ suppe. for å bli svekket. En ting er å kunne velge www.underdusken.no er noe av det eneste fornuftige Trondheim har Store pengesummer brennes av, konsulenter dine tillitsvalgte, minst like viktig er det å satse på for framtida. Dette har kommune- leies inn, administrasjonen ved universitet, å ha en kontrollmulighet for å stoppe en ADRESSE og fylkespolitikerne hatt i bakhodet lenge, høgskole, by og fylke jobber på spreng. For å vedkommende hvis han eller hun ikke lenger Under Dusken med sin klokketro på visjonen om å gjøre bygge «Kunnskapsbyen Trondheim». utfører jobben til studentenes beste. Pb. 6855, Elgeseter Trøndelag til «Europas mest kreative region». Det er ei herlig kreativ suppe. Selv om Vi håper utvalget tar til fornuft og hører 7433 Trondheim Med blikket vendt mot Øresundregionen, ikke alt smaker like godt, nekter vi å tro at det på studentenes argumenter før innstillingen på floskelvis kalt «Skandinavias største og ikke kommer noe godt ut av kokeprosessen til er ferdigsnekret. Om ikke det skjer, blir KONTORTID mest dynamiske region», har strategien som slutt. Enten det nå blir fysisk samlokalisering regjeringens behandling av saken første test Hverdager 9-16 skal gjøre Trøndelag til en global vinner blitt av NTNU og HiST ved Gløshaugen eller på hvor kunnskapsminister Øystein Djupedal på Samfundet meislet ut. ikke. står i forhold til studentene. BLINK

Den største kjend- isen som har gjestet Trondheim siden Pave Johannes Paul og Dronning Elizabeth II entrer Lerkendal stadion. David Beckham kom, spilte og vant.

(Foto: Magnus B. Willumsen)

KULTURREDAKTØR MEDIASTUDANSVARLIG Eline Buvarp Aardal Stian Svehagen Kristian Kalvå(k) Safurudin Mahic studenter, utgitt i Trondheim REDAKSJON Camilla Kilnes Ellen Synnøve Viseth Ellen Synnøve Viseth Torbjørn Endal Markus Ackermann av AS Mediastud. Under ANSVARLIG REDAKTØR Tlf.: 906 91 350 Eva-Therese Grøttum Nina Bull Eide KORREKTUR Dusken blir delt ut gratis Amund Aune Nilsen ØKONOMIANSVARLIG Gøril Furu FOTOGRAFER Sylvia Lysgård Anniken Eid Kjeserud på læresteder i Trondheim Tlf.: 984 10 376 FOTOREDAKTØR Andreas D. Landmark Hans Henrik Moe Audun Reinaas Karen Moe Møllerop med medlemsrett i Erlend D. Paxal Ingrid R. Krüger Birger Jensen ILLUSTRATØRER Erlend L. Haugen Studentersamfundet. DAGLIG LEDER Tlf.: 91 87 33 62 DATAANSVARLIG Jan Are Hansen Espen Høe Ane G. Uleberg Karoline H. Flåm Under Dusken kommer ut Nils Chr. Roscher-Nielsen Erlend Hamnaberg Kristian Rasmussen Magnus B. Willumsen Ole Chr. Gulbrandsen åtte ganger i semesteret. Tlf.: 91 60 15 38 ANNONSEANSVARLIG Kristine V. Størkersen Marte Lohne Vegard Stolpnessæter OMSLAGSFOTO Opplaget er 10 000. Storsalen Erik Hersleth JOURNALISTER Magnus B. Drabløs Mathias Fossum Erlend D. Paxal i Studentersamfundet NYHETSREDAKTØR Tlf.: 99 00 37 11 Anders S. Rydningen Merete Jentoft Sirnes Stina Å. Grolid ANNONSE OG velger redaktør på politisk Christian Skare Stendal Andreas Runesson Morten Dahlback Therese M. Tande MARKEDSFØRING TRYKK grunnlag. Redaktøren Tlf.: 952 70 464 GRAFISK ANSVARLIG Ane Teksum Isbrekken Nina Nygård Sjøholt Øystein Ingebrigtsen Ingve Løkken Grytting velger selv sin redaksjon. Are Håvard Høien Anna Brander Ole Omejer Trygve L. Haugen Redaktøren plikter å REPORTASJEREDAKTØR Arve Rosland Ole Petter B. Stokke GRAFISKE MEDARBEIDERE arbeide i samsvar med Alf Tore Bergsli DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand Pål Vikesland Maren Fredbo (n) DATA Under Dusken er et den redaksjonelle linje Tlf.: 48 10 87 92 Bjørn Romestrand Elin Grotnes Sian Constance O'Hara Ida Mille Hukkelås (r) Håvard Barkhall selvstendig organ for redaktøren er valgt på. Hvis dere klager over at dette står for stort lager jeg det enda større neste  gang. Jeg bestemmer! www.underdusken.no KOMMENTAR

NYHETER 8

Dyr tannlegerekning Mange hull førte student ut i arbeidslivet. 4 Hjelp søkes 7 Trist jul på HiST 11 Resultatløst SiT-valg 12 Kritikk mot valgordning 17 Grønn glede 20 Døsig oljenasjon 23 Møte med ministeren

REPORTASJE

Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg 27 God interesseorganisasjon, dårleg demokrati Veien til en doktorgrad i samle poeng til CV-en sin enn å hjelpe Når ein kandidat står på ei liste, gir Norge trenger høyt utdannede vanlege studentar. dette ein peikepinn på kva syn denne forskere. Men prosessen er tung. Men begge påstandane er vanskelege personen har i ulike saker. I Trondheim 32 Shine & den halvgale BJØRN ROMESTRAND å etterprøve. Det er fruktlaust å spekulere stiller alle kandidatane på individuelle diamant KOMMENTAR i kvifor personar søkjer seg til posisjonar. plattformer. Debattansvarlig i Under Dusken Dei veit det knappast sjølv. For å vurdere «Det er ikke umulig med individuelle 36 Nazistenes Nidaros kor stor makt studentpolitikarane har, plattformer, men det krever mer av hver 42 En lyssky fisk må vi vite kva dei meiner og kva dei får kandidat under valgkampen,» seier Få ting opptek Under Dusken like mykje gjennomført. Vi får ikkje vite nokon av valforskar Anders Todal Jenssen i dette som studentpolitikken. Nedleggjing av delane. nummeret av Under Dusken. studentutvala, studenttingsvedtak og Studentpolitikarane ved NTNU er KULTUR mislykka allmøter vert grundig dekt. ikkje blinde for dette argumentet. Men Skal ein døme etter deltakinga i NTNUs student­ konsensustesen veg tyngre. Politiske lister 44 studenttingsvala, er det få ting som demokrati har føremoner, men kan føre til skiljelinjer opptek Under Duskens lesarar like lite prioriterer alltid som svekkar slagkrafta til studentdemo­ som studentpolitikken. I fjor kraup ʻʻ kratiet. Kandidatane med studenttingsvalet valoppslutnaden så vidt over ti prosent. gjennomslagskraft må fint klare å presentere klare og kraftige Du treng ikkje vere valforskar for å meiningar om studentpolitiske saker, trass konkludere med at det er lite. framfor formidling avgrensa erfaring. Kvifor er valdeltakinga så låg? Det Og dette er eit utslag av kjerne­ Platekompani for fall? er iallfall ikkje fordi veljarane møter problemet til NTNUs studentdemokrati. Ny kjedesammenslåing rokker ved praktiske vanskar. Studentane ved Studentdemokratiet ved NTNU Det prioriterer alltid gjennomslagskraft platebutikkenes maktbalanse NTNU treng ikkje om å slepe seg bort er fundert på eit knippe teser som framfor formidling. Men kva har verdi frå datamaskinen og inn i eit lokalval. sjeldan vert motsagt. Ein av dei er at har sigrane til studentpolitikarane når 46 Tillers ekstreme I motsetnad til dei andre universiteta i studentdemokratiet står sterkare om det det i beste fall er usikkert om dei har oppussing landet, har NTNU-studentane hatt høve står samla. Leiinga vil ikkje ta notis av ei støtte hjå studentane? 48 Uønsket kanal til å røyste over internett i fleire år. splitta studentmasse som taler med ulike Ein kan ikkje kalle seg sjølv eit Ei meir populær forklaring er at røyster, meiner studentpolitikarane. demokrati berre fordi ein held val med 49 Studentradion i fokus studentane ikkje trur det nyttar. Dei trur Ein av konsekvensane av denne jamne mellomrom. Demokrati handlar 50 Lekk i statsbudsjettet at studentpolitikarar ikkje har makt i tesen, ser vi disse dager. Mellom 15. om at politikarane forklarer avgjerdene 51 Orgelspill i særklasse det heile teke. Denne oppfatninga vert og 22. oktober er det studenttingsval og meiningane sine til veljarane. Berre så krydra med lettvinte fordommar om ved NTNU. I Bergen og Oslo stiller når dei klarer dette, har innverknaden 54 Anmeldelser at studentpolitikarane er meir interessert kandidatane på partipolitiske lister. deira legitimitet. 56 Bøkenes frigjøring

 NYHETER 8. - 21. november 2005 Svikter funksjonshemmede

Flere av NTNUs funk­ – Det har vært ef­fektivt, men skal sjonshemmede studenter være unødvendig. Funksjonshemming er og skal være en privatsak, understreker har hatt et vanskelig høst­ Nylund. semester. Færre studenter enn noen gang har tilbudt En klar tendens Studiedirektør Hilde Skeie kjenner igjen seg å hjelpe. problemet. Det blir blant annet stadig vanskeligere å rekruttere studenter til å dra på skolebesøk for å promotere NTNU. – Jeg har registrert at interessen STUDIEFORHOLD for å jobbe som studentassistenter er på TEKST: HANS HENRIK MOE vei ned, men var ikke klar over at dette [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN rammet funksjonshemmede. Også studiedirektøren tror UKA kan ha spilt inn. – Jeg tror alvoret etter hvert har ram­ – Vi har blant annet flere hørselshemmede met fulltidsstudenten, og på toppen av det studenter som er avhengige av å se på hele kommer UKA. Da blir det ikke tid til tolken sin for å få med seg det som foregår mye annen aktivitet utenom studiet. på forelesningene. Det sier seg selv at Skeie vil selv se på saken. disse ikke samtidig kan ta notater. De – Alle funksjonshemmede må få er derfor avhengige av at medstudenter hjelp, sier hun.UD deler forelesningsnotatene sine, sier Anne Nylund ved Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming. Denne høsten har vært usedvanlig vanskelig for trengende studenter. Nylund har aldri opplevd så liten interesse for å hjelpe. – Hvor stort er dette problemet? – Vi mangler notatskrivere på hele elleve ulike emner, de fleste på bachelornivå på Dragvoll. Alt i alt er det ni studenter som ikke får notater i enkelte emner. To av disse får ikke notathjelp i noen av emnene sine, sier Nylund Studentene som hyres til å dele notater rekrutteres direkte fra de emnene det gjelder. Det får de betalt for. Det er snakk om rundt 1500 kroner for notater i semesteret, og timebetaling for annen praktisk hjelp. MANGLER FRIVILLIGE: Anne Nylund, Håper på hjelp: Hørselshemmede Stine Liaset får ikke den hjelpen hun trenger. Mangelen førstekonsulent ved seksjon for studentservice på studentassistener ved NTNU fører til vanskeligheter for de som har det vanskeligst fra før. Mistenker UKA Nylund kan ikke si noe sikkert om hvorfor så få har meldt seg akkurat i høst, men har mistanker om at det obligatoriske ­– Lettjente penger emnet Eksperter i Team sluker mange potensielle studentassistenter. I tillegg Stian Mathisen og Eirin Mathisen får praktisk talt lønn for godt å kunne hjelpe andre. har mange vært involvert i UKA, noe Antonsen synes det er merk­ skrive notater. En jobb han uansett ville Anne Nylund kan ikke skjønne at som kan ha ført til lavere oppmøte på ha gjort. stillingene har vært for dårlig utlyst. forelesningene. elig at ikke flere ønsker å Eirin Antonsen hjelper sosiologi­ – Vi har utlyst stillingene på samme Hun mener allikevel at det er be­ hjelpe funksjonshemmede studenter med å skrive semesteroppgaver. måte som alltid: Via it’s:learning, oppslag tenkelig at de har problemer med å skaf­fe medstudenter. Også hun tror at Studentservice har ann­ på instituttene og via faglærerne på studentassistenter på et emne som inn­ onsert stillingene for dårlig. forelesningene, sier hun. føring i psykologi, hvor det går over tusen – Jeg var ikke klar over behovet Hun håper at det er tilfeldigheter studenter. Fortsatt er seks utlyste stillinger Mathisen skriver notater for to døve stud­ før Studentservice kom med en direkte som har gjort ting vanskelige i høst, men ubesatt. enter på innføring i sosiologi. Han kan forespørsel til meg, sier hun. vil allikevel igangsette tiltak. Mangelen på studentassistenter har ikke skjønne annet enn at Studentservice Antonsen mener at hun får minst – Til våren planlegger vi å gå ut med blant annet ført til at flere med funksjons­ ikke har utlyst stillingene godt nok. like mye ut av det som de hun hjelper. en stor fellesannonse, samt å legge ut flere hemming har reist seg på forelesninger – Det er jo forferdelig lettjente – Jeg får repetert pensum og sett annonser andre steder på nettsidene til og selv spurt om hjelp. penger! nye vinklinger samtidig som det føles NTNU. Så får vi se, sier Nylund.UD

 www.underdusken.no NYHETER

Får ikke hjelp

Stine Liaset har behov for både notat- og skrivehjelp. Noe hun foreløpig ikke får.

– Jeg trenger hjelp grunnet et hørs­ elstap. Under forelesningene må jeg konsentrere meg om tolken. Jeg har derfor ikke mulighet til å skrive notater, eller følge med på alt som foregår på overhead eller på tavla. Noe så enkelt som notathjelp hadde forbedret studiesituasjonen betraktelig. – Dersom noen hadde delt notatene sine med meg, kunne jeg hatt full fokus på tolken. Slik det er nå, må jeg veksle mellom å følge med på tolken, se på det som skjer på overhead og å skrive notater. På den måten mister jeg mye informasjon. Det hele har ført til at Stine bruker mer tid hjemme på lesing, men uten notater fra forelesningene kan hun ikke vite hvor mye hun går glipp av. Stine har ikke hatt lyst til å spørre om hjelp foran klassen, men håper noen snart vil melde seg. – Tiden har gått og eksamen nær­ mer seg, men jeg håper fortsatt på å få skrivehjelp til oppgavene mine.UD

FAKTA FIRE PÅ GATA

MANGLER STUDENTASSISTENTER: 1. Var du klar over mangelen på studentassistenter? NTNU trenger notatskrivere i: 2. Hva synes du om at så få stiller opp? Psykologi: PSY1000, 1001, 1002 og 1050 3. Kunne du selv tenkt deg å jobbe som studentassistent? Pedagogikk: PED1000, 1001, 3001 og 3006 Marthe Aasted Brøndbo Hanne Wilhelmsen Historie: HIST1505 Statsvitenskap Idretts- og bevegelsesvitenskap Religionsvitenskap: KRL1030 1. Nei. 1. Ja, men det gjelder ikke noen fag jeg tar. Samfunnsøkonomi: SØK2002 2. Det er leit. 2. Det er dårlig gjort. Informasjonsteknologi: TDT4105 3. Hvorfor ikke, det høres jo ikke akkurat 3. Jeg kunne helt sikkert ha delt notatene mine, Matematikk: TMA 4100 slitsomt ut. men ikke noe utover det. Produktmodullering: TMM4115

Dessuten har de utlyst stillinger som Inger Sandnes Oddmund Arnesen studentassistent i: Språk og kommunikasjon Psykologi Statsvitenskap – basisnivå 1. Ja, jeg har selv jobbet som studentassistent. 1. Nei Filosofi – høyere nivå 2. Det er absolutt ikke bra at så få får den 2. Det er synd. Alle som trenger det har rett Geo/sosiologi – masterstudier hjelpen de trenger. til hjelp, og ansvaret for det burde ligge hos Historie – basisnivå 3. Har hjulpet studenter med dysleksi med universitetetsledelsen. Sosiologi – høyere nivå eksamenslesing. Da var det en med funksjons­ 3. Dersom jeg hadde møtt opp på forelesninger Pedagogikk – høyere nivå hemning i klassen som spurte selv. oftere, kunne jeg godt tenkt meg å dele notatene mine.

 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk. www.underdusken.no NYHETER Har mistet juleferien

Enkelte linjer ved HiST har så ble det innført. Men i ettertid har det eksamen etter jul. Student­ vist seg ikke å være noen god løsning. – Hvorfor er det ingen god løsning? utvalget på Avdeling for – Jeg var gjennom det i fjor. Det teknologi (AFT) mener det ødela jula, og jeg ble sliten og umotivert i ødelegger både jula og vårsemesteret, sukker Benjaminsen. vårsemesteret. Rektor ikke bekymra HiST-rektor Torunn Klemp synes ikke det er problematisk å legge eksamener JULEEKSAMEN til etter juleferien. – Vi har eksamener når som helst TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE [email protected] i året. Det er en voldsom kabal å få til å FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN gå opp, forteller hun. En sosionom uttalte i forrige num­ mer av Under Dusken at det kan være helseskadelig å ikke få juleferie. Det har I forrige nummer av Under Dusken kom ikke Klemp tro på. det fram at rektor på NTNU vurderer å – Jeg er ikke så veldig bekymret for legge eksamen til etter jul. NTNU-stud­ det, for å si det sånn. Vi ønsker at stud­ entene protesterte, fordi de mente at et enter bruker mer av sin kapasitet og tid slikt forslag ville ødelegge juleferien. til studiene. Jeg har ikke fått melding om Men juleferien er allerede ødelagt at studentene jobber for mye. Jeg ser ikke for enkelte studenter ved HiST. det problemet per i dag, sier rektor. – Det er crap! Drit! Det totalvraker alt! Leder Stian Benjaminsen i Student­ – Alt blir halvveis utvalget ved AFT sparer ikke på kruttet Problemer ser imidlertid Benjaminsen, når han forteller om eksamensordningen som sitter midt oppe i det. ved avdelingen. – Når man har eksamen etter jul, får Benjaminsen studerer selv til man aldri roet seg. Man tenker «jeg skulle elektroingeniør på HiST. I fjor, da han ha lest, jeg skulle ha lest», forteller Stian. gikk i andre klasse, hadde han eksamen – Hvorfor leste du ikke? rett etter jul. Nærmere bestemt 3. og 6. – Man kommer hjem til familie og januar, i tillegg til eksamener 9., 14. og kompiser man ikke har sett på lenge. Og 20. desember. som ikke har eksamen å lese til. Om folk var ideelle, hadde man tatt ferie. Satt av – Ødelegger alt noen dager da man skulle lese, og noen For to år siden ble det bestemt at eks­ dager hvor man ikke skulle lese. Men det amenene for andre år elektroingeniør klarer ikke folk. Alt blir halvert. Man er skulle legges før og etter jul, slik det er litt hjemme, litt med familien, litt med ØDELEGGER ALT: Leder for Studentutvalget på Avdeling for teknologi, Stian Benjaminsen, ved enkelte andre linjer ved HiST. kompiser, litt lesing, sukker Stian. er en av studentene på HiST som har opplevd å ha eksamen etter juleferien. Han mener det – Det hele begynte med at elektro – Alt blir halvveis. ødela jula totalt, og hadde negativ virkning på engasjementet i vårsemesteret. hadde fem eksamener før jul. Det blir gjer­ Dekan Sissel Ravnsborg ved AFT- ­ne litt for mye, forteller Benjaminsen. avdelingen var ikke tilgjengelig for – Noen klarte å si at man heller kommentar da Under Dusken gikk i burde ha noen eksamener etter jul, og trykken.UD Ingen rett til ferie

Arbeidsmiljø Studenter har ingen skoler legger opp sitt ferieopplegg er opp rett til ferie. Det står ingenting om ferie til de enktelte avdelinger. i universitets- og høyskoleloven, bare at Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen studieåret normalt skal vare i ti måneder. i Utdannings- og forskningsdeparte­ Arbeidstakere har derimot en lov, mentet bekrefter at studentene ikke har «Lov om ferie», som «skal sikre at arbeids­ rett til ferie. takere årlig får feriefritid». Studenter blir – Det eneste som er regulert er leng­ ikke sett på som arbeidstakere, og hvordan den av studieåret, sier Larsen.UD Faksimile: UD nr. 14/2005

 NYHETER 8. - 21. november 2005 Når tannpine blir hodepine Mange studenter sliter i Trondheim (SiT). – Jeg jobber mye mer enn jeg egentlig når tannlegeregningen ønsker, og det blir mindre tid og krefter skal betales. Et regjerings­ til overs til studiene, forklarer hun. oppnevnt utvalg foreslår For studenten er betaling av tann­ legeregningen en æressak. også å kutte i den offentlige – Man vil gjerne være selvstendig støtten. og ikke ringe hjem og be om penger, utdyper hun, og spør: TANNHELSE – Hvorfor griper ikke myndighetene TEKST: BIRGITTE BERGGREEN inn? [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN Vil fjerne støtte Lignende spørsmål lå til grunn for – Jeg blir irritert over den høye prisen Seierstadutvalget da dette ble satt ned man må betale for å beholde en del av av Helse- og omsorgsdepartementet helsa, sukker student Line Ugland. i fjor. Utvalget skulle se på hvordan Hun har erfart at tenner kan bli en det of­fentlige burde engasjere seg i dyr af­fære. Tannlegeskrekk har holdt befolkningens tannhelse. henne unna tannlegestolen i åtte år, før I dag er ikke tannlegeregninga en hun tok mot til seg i høst. like stor tannpine for de yngste stud­ – Det er bare to tenner jeg ikke har entene: Det of­fentlige tar seg delvis hull i, forteller Ugland. eller helt av tannhelsen din ut det året Prisen på gildet er 16 500 kroner. For du fyller tjue. Seierstadutvalget ønsker å betale regninga har hun måttet trappe å endre dette. ned studiene og trappe opp jobben som – Vi foreslår å fjerne støtten til servitør. Den ene eksamenen hun skulle nitten- og tjueåringene, forteller leder ta til jul har hun måttet utsette, for å få av utvalget, Hans Seierstad. størst mulig refusjon fra Samskipnaden Han ser i stedet for seg en ordning der det of­fentlige kaller inn hver enkelt på et FAKTA senere tidspunkt i tjueårene, til tannsjekk TANNLEGEUTGIFTER og gjennomgang av egne tannvaner. – Målet er å fange opp dem som nå LENGE SIDEN SIST: Tannlegeskrekk har hindret student Line Ugland (21) fra å sjekke tennene sine i e n årrekke. – Det er viktig å gå jevnlig til tannlegen, før det blir for stort, vondt og dyrt, råder Det offentlige dekker alle faller bort fra jevnlige tannlegebesøk etter tannlege Unni Dullum, som er den første som har undersøkt studentens tenner på åtte år. tannlegekostnader fram til du fylte tjue år, forklarer Seierstad. fyller 18 år. – Et skritt tilbake For aldersgruppen 18-20 år dekker staten 75 prosent av utgiftene, President Carl Christian Blich i Den dersom du oppsøker en offentlig norske tannlegeforening sier seg enig i SiT står på sitt tannlege. målet om å få flere unge til å vie tannlegen en visitt, men er skeptisk til middelet I Trondheim satser samskip­ klarer Berget. Etter fylte 20 år kan man søke utvalget konkluderer med. naden på refusjoner framfor – Men vi har en egen helserefusjons­ Trydgeetaten om støtte til – Forslaget om å fjerne støtten til ordning for dem som får store utgifter. tannbehandling. Dette gjelder denne aldersgruppen er et skritt tilbake, egne tannleger. Mange studenter kjenner ikke til denne. særlig personer med kroniske lidelser, der tannhelsen blir mener Blich, og fortsetter: beviselig påvirket av lidelsen. – En bedre løsning for å favne flere Studentsamskipnaden i Trondheim Flere får støtte studenter er heller å utvide det of­fentliges (SiT) kommer ikke til å tråkke i stien Samskipnaden hjelper stadig flere med Staten dekker omtrent halvparten støtte til å gjelde lenger opp i tjueårene, etter samskipnadene i Oslo og Bergen tannlegeregningen. Hittil i år har stud­ av utgiftene dersom man fjerner tror han. med det første. entene mottatt 100 000 kroner mer i helse­ visdomstenner kirurgisk. Blich vektlegger at studenter gjør – Hvis vi skulle innført egne tann­ refusjoner enn på samme tid i fjor. seg selv en bjørnetjeneste hvis de skyr leger for studentene måtte vi økt sem­ – Vi når bredere enn tidligere, ut­ Offentlige tannleger opererer med faste takster. unna tannlegestolen. esteravgiften, forteller velferdssjef Kari dyper Berget. – Når skader på tennene blir opp­ Berget. Trondheimsstudenter kan få inntil Alle tannleger plikter å gi daget sent, blir regningen desto høyere. Hun peker på SiTs måte å tenke 6000 kroner i støtte per kalenderår, og prisoverslag når behandlingens Tannkontroller minst hvert andre år er velferd på som en av årsakene til at student­ søke om ytterligere beløp i spesielle til­ totale kostnad overstiger 2 000 viktig for å holde hodet over vannet tannleger lar vente på seg. feller. Fra i høst er egenandelen senket kroner når det kommer til tannlegeutgifter, – Vi legger mer vekt på fore­ med en tusenlapp, fra 3500 til 2500 oppfordrer han.UD byggende enn reparerende tiltak, for­ kroner.UD

 www.underdusken.no NYHETER Tannlegeundersøkelse

Under Dusken fortalte i fjor at trondheims­ legekontor med til sammen over 80 tann­ studentene ikke er gruppen som holder leger. En ringerunde avslører at kun ti av geskjeften til byens tannleger i gang: Hver kontorene opererer med studentrabatt, tredje student går aldri eller sjelden til slik situasjonen var under tilsvarende tannlegen, og 80 prosent sier grunnen er ringerunde i fjor. Flere tannleger har frykt for at besøket vil svi i lommeboka. derimot innført pakkepris for studenter I Trondheim er det 47 private tann­ på førstegangsundersøkelse.UD

STUDENTRABATT

DISSE TANNLEGENE GIR STUDENTRABATT

TANNLEGE PROSENT STUDENTRABATT TANNLEGE SKAAR AARFLOT 20 MOXNESSKLINIKKEN 10* TANNKLINIKKEN DINE TENNER 10 TANNLEGE AUD TØNDER 10 TANNLEGE MARIETTA JØRSTAD 10 TANNLEGE STEINAR LEREIM 10 TANNLEGENE WEIE 10 TRONDHEIM TANNHELSESENTER AS 10 VALENTINLYST TANNHELSEKONTOR 10 TANNLEGENE SMESTAD OG SOLHEIM Kan avtales (10-15)

* Har per i dag ikke kapasitet til å ta inn nye pasienter

TOPP 10

DISSE TILBYR DE RIMLIGSTE FØRSTEGANGSUNDERSØKELSENE FOR STUDENTER:

LENGE SIDEN SIST: Tannlegeskrekk har hindret student Line Ugland (21) fra å sjekke tennene sine i e n årrekke. – Det er viktig å gå jevnlig til tannlegen, før det blir for stort, vondt og dyrt, råder TANNLEGE PRIS Inkl. enkel tannrens tannlege Unni Dullum, som er den første som har undersøkt studentens tenner på åtte år. TANNLEGE MARIETTA JØRSTAD 300,- Ja TANNLEGENE WEIE 300,- Ja TANNLEGE STEINAR LEREIM** 300,- Nei: Timesats 1470,- Oslo og Bergen tetter hull VALENTINLYST TANNLEGEKONTOR 350,- Ja TANNKLINIKKEN DINE TENNER 350,- Nei: Stykkpris 90,- I landets to største byer Etter jul trappes tjenesten opp. TANNLEGENE SKAAR OG AARFLOT 392,- Ja innfører samskipnadene De to tannlegene skal da arbeide med TANNLEGE AUDUN LAUKELAND 430,- Ja studentmunner på fulltid. studenttannleger. – Oslostudentene synes ikke de har TANNLEGE TERJE WOLD* 440,- Ja råd til å prioritere tannlegebesøk. Nå gir MOXNESSKLINIKKEN* 450,- Ja I oktober i år startet Studentsamskipnaden vi dem et tilbud som i hvert fall hjelper TANNLEGE JAN OLAV NILSEN 460,- Nei: Timesats 900,- i Oslo opp egen tannhelsetjeneste. Det mange litt på vei, mener Daae. tok nøyaktig ett døgn før timebøkene til I vestlandshovedstaden vurderer nå Prisen inkluderer to røntgentbilder og hygienetillegg de to tannlegene var fulle ut året. Studentsamskipnaden i Bergen å opprette – Studentene er veldig begeistret en tannhelstjeneste fra neste høst. * Har per i dag ikke kapasitet til å ta inn nye pasienter for tilbudet, forteller administrerende – Vi ønsker å gi studentene våre et så ** Setter opp prisen til 350,- 1. januar 2006 overlege Cecilie Daae ved student­ helhetlig helsetilbud som mulig, forklarer helsetjenesten. Hege Råkil, direktør i studentvelferden.UD I prislisten er eventuell studentrabatt trukket fra. Tannlegene skal fortrinnsvis hjelpe Ikke alle tannleger opererer med tillegg i pris for hygienetiltak (her: Moxnessklinikken) studentene med enkel behandling, til 50 For mer detaljert og fullstendig tabell, se våre nettsider. prosent av den gjennomsnittlige markeds­ Diskuter saken på: prisen i hovedstaden. For en standard­ www.underdusken.no/meninger undersøkelse tar tannlegene 380 kroner.



www.underdusken.no NYHETER Jusstudent velta konsernstyrevalet Ved ikkje å møte opp.

SAMSKIPNADEN TEKST: BJØRN ROMESTRAND [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN

Torsdag 3. november skulle Velferdstinget (VT) velje to studentar inn i konsernstyret til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Men eit tre timar langt møte på Gløshaugen var resultatlaust, og valet blei utsett. VT skulle velje ein student av gangen. Men organet makta ikkje å velje ein første kandidat. Ved siste valomgang fekk nem­ leg kandidatane Maria Serafia Fjellstad og Guri Melby åtte stemmer kvar. VT har normalt 17 representantar, men studenten frå Trondheim Juridiske Studenters Forening (TJSF) møtte ikkje. Dermed fekk kandidatane likt stemmetal. VT-leiar Ringdal beklagar at valet vart resultatlaust, men påpeikar at det er viktig å følgje reglementet. – Vi kan ikkje ta lett på reglane under eit val, seier ho. VT arrangerte eit nytt val måndag 7. november. Då hadde dette nummeret av Under Dusken alt gått i trykken. Les INGEN BLEI VALT: Manglaande oppmøte sørga for at ingen blei valt inn i konsernstyret i Studentsamskipnaden torsdag førre veke. underdusken.no for å finne resultatet frå Studenttingsleiar Ronny S. Furunes (t. v.), tidligare Venstre-listetopp i Sør-Trøndelag, Guri Melby (i midten) og tidligare studenttingsleiar dette valet.UD Maria S. Fjellstad (t. h.) kom lengst. Nytt val vart held påfølgjande måndag. Ny samskipnadslov: Studentane tek ut dissens Eit utval nedsett av – Denne retten garanterer stud­ signaler om at man ønsker å fjerne – Styret har ikkje teke stilling i denne regjeringa vil fjerne den entinnverknad i studentsamskip­ denne ordningen,» seier Sandquist til saka, seier han. naden, meiner leiar Edina Ringdal i studentavisa Universitas i Oslo. Heller ikkje konserndirektør Knut såkalla tilbakekallings­ Velferdstinget (VT). Samskipnadsrådet hevdar at det Solberg i SiT ønskjer å flagge eit stand­ retten. Studentane i utvalet Ho er særs kritisk til framlegget om ikkje har freista å påverke lovutvalet. punkt i saka. Han kan imidlertid fortelje vil truleg ta ut dissens på å fjerne denne retten. Møteverksemda mellom rådet og at SiT ikkje er blant samskipnadane som To av ni medlemmar i det statlege lovutvalet er avgrensa til eitt møte. Då ønskjer å fjerne tilbakekallingsretten.UD grunn av dette spørsmålet. utvalet er studentar. Desse to vil, etter møtte konserndirektør Lisbeth Dyrberg det Under Dusken erfarer, ta ut dissens i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) FAKTA Eit statleg utval vart sett ned i sommar i dette spørsmålet. og konsernstyreleiar Åge Halvorsen i for å evaluere samskipnadsordninga. Tilbakekallingsretten vert rekna for SiT lovutvalet som vurd­rer samskip­ KONSERNSTYREVAL To spørsmål som vert vurdert, er rekna å vere eit kraftig verkemiddel, og den har nadsordninga. På dette møtet vidare­ for å vere særleg viktig for studentane. berre blitt brukt tre gongar i Trondheim formidla dei to medlemmane av samskip­ Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er ein av 25 samskipnader i Det første er om studentrepresentantar dei siste ti åra. Sist gang var i 2003. Då nadsrådet innspel som hadde kome frå dei landet. skal ha fleirtal i konsernstyret i sam­ kasta VT konsernstyreleiar Bjørn Bye, 25 studentsamskipnadane i landet. skipnadane. Det andre er at student­ fordi han røysta mot studentfleirtal i «Rådet v/styret tar stilling i saker Samskipnadane er velferdsorgani­ ane skal ha høve til å stille mistillit til datterselskapa i Studentsamskipnaden kun når alle 25 samskipnader er enige sasjonar som skal ta av seg studentrepresentantane, den såkalla i Trondheim (SiT). om hva standpunktet skal være,» skriv velferdsbehova til studentane. tilbakekallingsretten. Dyrberg i et leserbrev i Universitas. Utvalet skal leggje fram tilrådinga Samskipnadsrådet syndebukk Fleirtalet av medlemmane i styret er studentar. si 24. november. Det vil truleg gjere Erik Sandquist i NSU Bergen fryktar at Taust i Trondheim framlegg om å behalde studentfleirtal samskipnadsrådet har påverka utvalet som Leiar Åge Halvorsen i konsernstyret i Desse styremedlemmane vert valt i konsernstyret. Men det vil sann­ gjennomgår samskipnadsordninga. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) av Velferdstinget (VT). synlegvis råde regjeringa til å fjerne «Rådet har hatt møter med lov­ ønskjer ikkje å uttale seg for eller mot tilbakekallingsretten. utvalget og kommet med sterke tilbakekallingsretten.

11 NYHETER 8. - 21. november 2005

Professor kritisk til studenttingsvalget: – Utydelige på mål og midler I Trondheim stiller alle kandidatene ved studenttingsvalget som uavhengige, og ikke på pol­tiske lister. Professor Anders Todal Jenssen mener det gir dem et lojalitetsproblem.

STUDENTPOLITIKK TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM [email protected] FOTO: THERESE MARIE TANDE

15. til 22. november er det valg til Stud­ enttinget ved NTNU. I studentvalgene FORNØYD I BERGEN: Sigrid H. Melhuus fra ved universitetene i Bergen og Oslo KRITISK: Professor og valgforsker Anders Todal Jenssen mener fraværet av politiske lister NSU Bergen mener politiske lister er en ved de studentpolitiske valgene i Trondheim er uheldig. stiller kandidatene på politiske lister. fordel (Foto: Marte Vike Arnesen/Studvest). Ved NTNU er derimot kandidatene uavhengige av politiske fraksjoner, og – Kun lojale ovenfor seg selv i Bergen, bergensstudentenes øverste Bedre samarbeid i Trondheim stiller individuelt og fakultetsvis. Et listesystem vil binde kandidatene mer, og studentpolitiske organ, mener også at Studentingsleder Ronny Sødahl Furunes Valgforsker og professor i gi bedre kommunikasjon mellom velgere politiske lister er en fordel: mener derimot at trondheimsstudentene statsvitenskap ved NTNU, Anders og studentpolitikere, mener Todal Jenssen. – Politiske lister gir en forutsigbarhet burde være svært fornøyde med dagens Todal Jenssen, er kritisk til systemet i Men han poengterer at dette systemet også både på dagens saker og på saker som system. Trondheim. kan fremme konflikt. vil komme i løpet av tida i posisjon, sier – Vi er ikke bundet av partilhørighet, – Deltagelsen ved valgene er for lav, – Det var imidlertid mer forutsigbart Sigrid Melhuus, leder for Studentrådet og står derfor mer samlet mot nasjonale og kandidatene oppfattes som utydelige da vi hadde blokker i studentpolitikken i i Bergen. or­aner enn vi ville gjort med fraksjonerte i sine mål og midler. Spørsmålet om Trondheim, fordi du fikk en kontinuitet Hun forklarer at det er lettere å lister. representativitet i studentpolitikken er mellom valgene. sette seg inn i studentpolitikken hvis du Sødahl Furunes mener student­ et åpent og skinnende spørsmålstegn – Du ser ikke den kontinuiteten i dag? sympatiserer med et parti nasjonalt. politikk går på tvers av partipolitiske som krever svar, sier Todal Jenssen. – Nei. Systemet mangler både en god – Hvis ikke trondheimsstudentene linjer, og at det går fint å samarbeide Bergen og Oslo praktiserer pol­ kontrollfunksjon og tilbakekallingsrett. vil ha politiske lister, er det helt greit. selv om man har ulike syn på nasjonal itiske lister, uten at det gir utslag i høyere Studentpolitikerne sitter sjelden over Men hadde jeg vært NTNU-student, ville politikk, slik tilfellet er for mange av de valgdeltagels. Todal Jenssen mener likevel flere perioder, og er til syvende og sist jeg nok ha ønsket det, sier Melhuus. Hun lokale studentpolitikerne. at politiske lister gir folk noe konkret å ikke lojale overfor andre enn seg selv, understreker at man aldri er helt politisk At studentene mister et kontroll­ forholde seg til fordi det kan gjenkjennes utdyper professoren. uavhengig. organ når kandidater stiller som politisk fra det nasjonale systemet. – Sakene er aldri så små at det er uavhengige, er han likevel enig i. – Når kandidater stiller på et politisk Bergen bifaller irrelevant hvor i det politiske landskapet – Dette argumentet ser jeg godt. grunnlag, vet du mer om hva du får. Leder Sigrid H. Melhuus i Studentrådet man står. Derfor er det viktig at kandidatene har

Studentene følger ikke med Et av problemene forbundet med den manglende representasjonen må knyttes Satser på tolv prosent til studentenes dårlige engasjement, mener professoren. Det å lokke studentene til på campus og på nett for å få flere Valgstyrelederen håper på høy – Det er ikke umulig med individ­ valgurnene er vanskelig, men studenter til å engasjere seg i valget. oppslutning, men innser at dette er et uelle plattformer, men det krever mer – Vi har nå 40 kandidater som skal vanskelig mål. I tillegg til at studentene av hver kandidat under valgkampen. valgstyreleder Marius Lervåg of­fentliggjøres 8. november. De vil bli kan avgi stemmer elektronisk, vil det bli Få studenter følger studentpolitikken Aasprong håper på høyere presentert på plakater på Dragvoll og stands på Stripa på Gløshaugen og i Gata aktivt. Når det er vanskelig å få med seg oppslutning enn i fjor. Gløshaugen. All informasjon finnes på på Dragvoll under valguka. hva de forskjellige kandidatene står for, nettsidene våre, og i tillegg vil vi bruke – Vi har pc-er på campus slik at stud­ engasjerer studentene seg heller ikke i Oppslutningen ved studenttingsvalget i Innsida, NTNUs interne webside, for entene kan stemme direkte der uten å måtte valget. De tar det heller for gitt at det fjor var på elleve prosent. Årets valgstyre å få ut informasjon til studentene, sier gå inn på nettet selv. Slik blir det lettere å ordner seg til slutt. har prøvd å øke informasjonsmengden Lervåg Aasprong. stemme, mener Lervåg Aasprong.UD

12 www.underdusken.no NYHETER Kommunen støtter flytteplanene

Kan NTNU og HiST samles avgjøre om samling er riktig og mulig i ling av fagmiljøer på tvers av NTNU og mars 2006, forteller Fottland. HiST, i såkalte clustergrupperinger. Et fysisk i området ved eksempel er at alt av helsefag kan samles Gløshaugen? Bystyret Fagmiljøer på tvers på Øya og at lignende fagklynger for støtter nå utredningene, De siste ukene har prosjektgruppa økonomi, teknologi, samfunnsfag og NTNU/HiST 2020 satset på å involvere humaniora etableres. som fortsetter fram til en ansatte, studenter og presse i samloka Prosjektgruppa NTNU/HiST 2020 endelig avgjørelse i mars. liseringsprosjektet. Det amerikanske skal nå, med assistanse fra Sasaki, utvikle tre konsulentselskapet Sasaki bistår med til fem nye forslag før NTNUs ledermøte på campusplanlegging, og presenterte på Røros 23.-24. januar. Samling av fagklynger SAMLOKALISERING en workshop for tre uker siden fire på tvers blir da en mulig løsning. ulike scenarier for kunnskapsbyen (se – Vi utreder også en modell for TEKST: AMUND AUNE NILSEN [email protected] illustrasjoner). videreutvikling av dragvollområdet som Her skisserte flere ønsket om sam­ campus, opplyser Fottland.UD

De pågående utredningene om en samlokalisering av NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i området ved Gløshaugen har fått kommunens velsignelse. 27. oktober ga bystyret i Trondheim sin støtte til utredningene, som klare standpunkter i spørsmål relatert kan komme til å endre utdanningsbyen til universitets profil, samlokalisering Trondheim radikalt. og andre saker studenter er opptatt av, – Bystyret har gitt grønt lys for forklarer han.UD at kommunen kan begynne å jobbe tettere opp mot oss i prosjektet. Det har FAKTA rådmannen nå fått mandat til, forklarer prosjektdirektør Inge Fottland i NTNU/ STUDENTTINGSVALGET HiST 2020. Han leder utredringen av flytte­ Studenttinget (STi) er NTNUs prosjektet for de to institusjonene fram øverste politiske organ, og mot et endelig ja eller nei i mars 2006. fungerer som universitetets representanter innen utdannings- og forskningspolitikk på både Svært gledelig lokalt og nasjonalt plan. – Jeg ser på vedtaket som et ledd i arbeidet med å bedre forholdet mellom Det skal velges inn 25 byen som by og utdanningsinstitusjon representanter fordelt på de ene. Samspillet mellom disse partene forskjellige fakultetene ved har tidligere ofte vært preget av dårlig Dragvoll og Gløshaugen. Antall representanter per fakultet koordinasjon, og derfor er bystyrets avhenger av studentmassen. vedtak svært gledelig, sier Fottland. Alle partiene var enige om at sam­ Valg av STi-representanter ling av HiST er en god idé. Uenigheten i vil foregå mellom 15. og 22. bystyret sto mest på i hvor stor grad man november, mens ledelsen velges av burde støtte en fullstendig samlokalise­ STi selv 1. desember. ring av NTNU i én campus. Mindretallet, For å stemme, må du være bestående av Frp, RV og De grønne så for student ved NTNU og registrert i seg at deler av dragvollmiljøene kunne manntallet. flyttes, men slett ikke alt. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Høyre, Du kan se informasjon om bifalt rådmannens innstilling om full kandidatene og avlegge din støtte til utredningene. stemme ved å gå inn på nettsiden – Bystyret har nå sagt prinsipielt ja www.studenttinget.no/valg. SCENARIER: Disse fire alternative framtidsscenariene har i den siste tiden vært til å følge prosjektet videre, uten å ta et utgangspunkt for workshops med temaet fysisk samlokalisering av NTNU og HiST, Kilde: www.studenttinget.no standpunkt for eller mot. Ballen ligger sentrumsnært i Trondheim. Et nytt scenarie under utarbeidelse skal etter planen vise NTNU nå hos NTNU og HiST. Styrene må selv og HiST mer flettet inn i hverandre (Ill.: Sasaki Associates/NTNU HiST 2020).

13 NYHETER 8. - 21. november 2005 Ingen kontakt med studentsatelitten Norges første satelitt, NCUBE-2, er skutt ut. Men så langt har ingen mottatt signaler fra den.

FORSKNING TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER [email protected]

Over 50 NTNU-studenter har vært med på å planlegge, utvikle, teste og bygge satelitten NCUBE-2. Oppskytningen i Plesetsk i Russland torsdag 27. oktober var vellykket. Men idet Under Dusken gikk i trykken, hadde ingen mottatt signaler fra satelitten.

Hva har skjedd? – Det er vanskelig å si hva som har gått galt, sier Eystein Sæther, tidligere NTNU-student og teknisk koordinator for NCUBE. – Satelitten ble skutt ut sammen STUDENTPROSJEKT: Over 50 NTNU-studenter har vært med på å planlegge, utvikle, teste og bygge norges første satelitt, NCUBE-2. Her er med en større satelitt fra European NCUBE-2 i rentrom på NTNU. (Foto: Bjørn Pedersen/Norsk Romsenter) Space Agency (ESA). Vi har ingen klare av prosjektet. Hvis den hadde virket, ville entene som har bidratt til prosjektet. er blitt registrert? indikasjoner på om NCUBE-2 ble sluppet vi ha vært helter. Det er heller ikke sikkert Hans oppgave var å lage satelittens – Ja, på en måte. ut av den satelitten. Hvis den ikke kom ut, det er vår feil. VHF-mottaker. Dette arbeidet ut­ er det for sent å gjøre noe nå, sier han. Bjørn Pedersen ved Plantebiosenteret gjorde masteroppgaven hans. VHF- Nummer én på vent – Hvem sin feil kan det være? har vært involvert i NCUBE de siste to mottakerens oppgave er å motta sig­ I januar skal det skytes opp enda en – Det er det litt for tidlig å si noe og et halvt årene. Han mener heller ikke nalene som blir sendt ut fra jorda til satelitt. Paradoksalt nok heter denne om, men hvis satelitten ikke kom seg ut, at prosjektet har vært mislykket. satelitten. NCUBE-1. Bjørn Pedersen håper det går må ESA ta skylden. – Et av hovedmålene med prosjektet Log er fornøyd med det han har fått bedre med denne enn med NCUBE-2. var å gi studentene noe interessant å jobbe ut av prosjektet. – Vi skal gå igjennom de dataene Ikke skuffet med i master- og semesteroppgaver, og – Det var veldig lærerikt og inter­ vi har fått, men vi har ikke mulighet Selv om man ikke har mottatt noen det har de fått. ess­ant å være med på prosjektet. Det var til forandre på satelitten. Satelittene signaler, er Sæther ved godt mot. spennende å se at det man jobbet med, er identiske, så vi risikerer at det som – Vi har lært mye av prosjektet. Å Fornøyd med prosjektet ble til noe. skjedde med NCUBE-2, også kan skje utvikle en vellykket satelitt var 80 prosent Stein Joakim Log er en av NTNU-stud­ – Er du skuffet over at ingen signaler med NCUBE-1.UD FAKTA – Det hadde vært artig å få høre noe NCUBE-2 Norges første satelitt, NCUBE-2, På Samfundet venter de på ble skutt opp torsdag 27. oktober. signaler fra rommet. NCUBE-2 var plassert inne i den europeiske studentsatellitten Gjengen i Akademisk Radioklubb SSETI Express, og skulle slynges (ARK) på Studentersamfundet overvåket ut fra denne en time etter NCUBE-2 i store deler av forrige uke. oppskytning. Nå har gjengen trappet ned aktiviteten, i Etter dette skulle kontrollsenteret påvente av større nyheter fra romsenteret på Andøya overta styringen av den i Narvik: norske satellitten. – Vi har ikke lytteplikt, slik de i Narvik har. Derfor følger vi heller ikke Siden Andøya ikke har mottatt så mye med lenger, sier ARK-medlem signaler fra NCUBE-2, er man Norvald Ryeng. usikker på om denne delen av Det eneste gjengen hittil har mottatt, operasjonen var vellykket. er et knippe datapakker. De vet ikke om FØLGER MED: Norvald Ryeng i Akademisk Radioklubb på Studentersamfundet fulgte med NCUBE- Den norske satelitten disse kommer fra NCUBE-2. 2 de første dagene etter oppskytingen. Nå er lyttingen mer sporadisk. (Foto: Erlend D. Paxal) er terningsformet og ti – Forventer dere å få høre noe snart? kubikkcentimeter stor. Den veier – Det hadde vært veldig artig å høre antenna ikke fungerer helt. Det kan også Johansen, også han ARK-medlem. mindre enn ett kilo. noe i det hele tatt snart! ler Ryeng. hende at noe helt annet har skjedd. Selv om lytteaktiviteten er heller Det kan hende at NCUBE-2 ikke er – Sannsynligvis har noe gått galt med laber akkurat nå, vil gjengen følge med Kilde: Norsk romsenter løst ut fra modersatelitten. Det kan hende den, men vi vet ikke hva, sier Arnt Richard satelitten videre.UD

14 www.underdusken.no NYHETER – Sammen er vi en tiger ISFiT-styret er klart. Åtte likesinnede skal hjelpe Martin Svarva med å dra lasset fram mot 2007.

STUDENTFESTIVAL TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN [email protected] FOTO: THERESE MARIE TANDE

– Hver for oss var vi som en liten katt. Sammen er styret en tiger, ler økonomisjef Helene Aanestad, og holder katten med navnet Tiger opp i lufta. Aanestad er en av de åtte sjefen selv, Martin Svarva, har plukket ut til å sitte i styret for Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) i 2007. Sammen skal de sette temaet globalisering på dagsorden.

Garvet og fersk – Det var mange bra søkere, og vanskelig å velge ut åtte stykker. Men jeg er veldig fornøyd med dem jeg har fått med meg. KLARE TIL DYST: F.v. Organisasjonssekretær Reidar Stølen, kultursjef Dina Margrethe Aspen, PR-sjef Ingrid Sand, nestleder Ingrid Ødegaard, Det var viktig å få inn folk med forskjellig økonomisjef Helene Aanestad, leder Martin Svarva, temasjef Ellen Fadnes og prosjektsjef Hans Storrø Holand. Deltakersjef Karina Askeland bakgrunn, forklarer Svarva. var ikke til stede da bildet ble tatt. Noen av styremedlemmene har FAKTA vært i byen lenge og har bakgrunn fra side aldri vært med på noe slikt, og gleder – Vi har hatt to styremøter nå, og ulike studentorganisasjoner og stud­ seg til å få en ny erfaring. det er veldig godt å begynne å jobbe flere ISFIT entpolitikk. Andre er helt ferske. – Jeg vet egentlig ingenting om ISFiT, sammen. Nå går det endelig an å sette Den internasjonale student­ – Det var enten ISFiT eller ingenting innrømmer Stølen, som kjapt legger til: ting ut i praksis, smiler Svarva. festivalen i Trondheim (ISFiT) for meg nå. Denne festivalen er det – Målet må jo være å få møte masse – Hvordan skal ISFiT 2007 skille seg arrangeres annenhvert år. beste som har skjedd meg noen gang, folk og å lage en knallbra festival. fra forgjengerne? sier Aanestad, som var workshopleder – Jeg håper at vi får enda mer opp­ ISFiT-07 har globalisering som tema og avholdes i februar 2007. under ISFiT-05. – Mer oppmerksomhet, takk merksomhet enn tidligere, både lokalt, Hun har visst at hun ville søke Sjefen selv synes det er litt skummelt å nasjonalt og internasjonalt. Og vi satser jo Styret starter snart jakten på flere styret siden årets festival, i februar i ikke ha full kontroll over det som skjer selvsagt skyhøyt. ISFiT 2005 blir nok en medarbeidere. Sjekk ut www.isfit. år. Organisasjonssektretær og kyber­ lenger, men den følelsen begynner å litt ubevisst målestokk for den festivalen org for nærmere informasjon. netikkstudent Reidar Stølen har på sin slippe taket. vi skal skape, sier ISFiT-lederen.UD Rektor i det blå Førskolelærerutdanningen har knyttet til seg konsulentfirmaet Total jeg ser ikke at det er noen krise enda, faglig engasjement. Rektorstillingen Consult i jakten på en ny øverste sjef. sier Selven. ved DMMH er også noe spesiell fordi i Trondheim, DMMH, sliter – Vi har noen kandidater på blokken, – Er det en reell fare for at DMMH innehaveren vil være i en dobbeltrolle som med å få en ny rektor på men prosessen er langt fra avsluttet, sier står uten rektor også etter dette? høyskolerektor og direktør for stiftelsen plass. Ketil Selven i Total Consult. – Nei, det tror jeg ikke. Vi har tross Dronning Mauds Minne, sier styreleder Han forteller at et par veldig gode alt hele november på oss, og fram til Svein Egil Vestre ved DMMH. REKTORMANGEL kandidater har vært interesserte i styremøtet i desember, sier han. Han innrømmer imidlertid at han TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL stillingen, men at disse har trukket seg Dermed forventer han på én måned ikke forutså problemene som nå har [email protected] underveis i prosessen. å få fikset den bif­fen de uten hell har oppstått. brukt tre måneder på. – Ansettelsesprosessen har vært mer Dronning Mauds Minne Høgskolen Desember skjebnemåned brysom enn vi først hadde tenkt. (DMMH) har stått uten rektor siden 1. Nå har DMMH frist til styremøtet i – Vanskeligere enn antatt – Hvorfor er det så vanskelig å få på august. Etter at rektor Asbjørn Hirsch begynnelsen av desember med å få en ny – Vi har vanligvis rekruttert rektor fra plass en ny rektor? fratrådte stillingen i sommer, har rektor på plass. Om saken ikke er avgjort da, fagstillinger i høyskolesystemet. Og – Hadde jeg hatt noe godt svar på det, rektorjobben vært utlyst flere ganger – lurer krisestemningen i bakgrunnen. det er ikke sikkert denne type stillinger hadde vi ikke vært i denne situasjonen uten resultat. Dette har ført til at DMMH – Slike ansettelser kan ta litt tid, og virker så fristende for folk med et sterkt nå, sier Vestre.UD

15

www.underdusken.no SPORT

STILFULLT: Arnhild Myhr og lagvenninnene gjorde jobben mot Oslo Volley, men har definitivt mer inne. Grei skuring for de grønne NTNUI Gløshaugen har fort­ NTNUI Gløshaugens nummer Gløshaugen. De skal spilles i Bergen, for Oslo-laget, mens NTNUI Gløshaugen 9 hadde en god kamp som midt på Ålesund og Stavanger. Det blir avgjørende fortsatt henger med i toppen.UD satt heng på Koll i kvinnenes hjemmelaget, men mener hun og jentene å vinne disse, hvis de skal holde tritt med eliteserie i volleyball etter kan bedre. fjorårets suverene mestere Koll. Nymann NOTERT det som må kalles en – I perioder blir vi blir stående litt ser positivt på mulighetene framover. arbeidsseier mot Oslo Volley. og se på. Spesielt i tredje sett gjør vi – Koll er svekket fra i fjor, og er unødvendig mye feil, synes jeg. Men vi helt klart mulige å ta. Tromsø klarte det, EM-gull til VOLLEYBALL vinner, og det gleder uansett, sier hun. og da kan vi også klare det, sier en blid Tidligere Koll-spiller Siri Øverjordet Nymann. TEKST: ANDREAS RUNESSON [email protected] har begynt å bli varm i den grønne trøya, Oslo Volleys hovedtrener John NTNUI-par FOTO: BIRGER JENSEN og det syntes utover i kampen. Veteranen Walstad var på sin side skuf­fet etter med nesten seksti landskamper leverte kampen. DANS Jørgen Sandnes og Aina Jentene fra hovedstaden var høyt varene og noterte seg blant annet for – Kvinne for kvinne vil jeg si at vi Nygård leverte stegene og vant gull i oppe etter en overbevisende seier over ti poeng i det of­fensive spillet. Bare nesten er jevngode med NTNUI, men europamesterskapet i boogie woogie. Blindheim dagen før. Men de kom fort Arnhild Myhr med sine 14 poeng var vi er for ustabile i spillet vårt og da går Arrangementet ble avholdt i den franske ned på jorda igjen. Gløshaugen-jentene bedre der. det som i dag. I andre sett viser vi tidvis byen Antibes søndag 30. oktober. ble for sterke og vant 3-1 i sett i Dragvoll – Hun tilfører oss mye, spesielt på meget godt spill, men slurv og personlige Trondheimsstudenten, som er Idrettshall søndag 6. november. erfaringen og stabiliteten hun har i spillet feil ødelegger totalinntrykket. Vi får bare tilnkyttet NTNUI Dans, er allerede sitt, sier Kristin Nymann. jobbe videre mot målet vårt som er å regjerende verdensmestre i den samme Den nyankomne imponerer være best i landet i løpet av tre-fire år, grenen og vant foran et fransk og et – Vi var helt midt på treet i dag, sier – Koll er mulige å ta sier Walstad. svensk par. Kristin Nymann. Nå venter tre bortekamper for NTNUI Foreløpig forblir det et langsiktig mål

17 SIDEN SIST 8. - 21. november 2005

UNDER DUSKEN FOR – Jeg fikk ikke det tilbudet jeg n­ø oppblomstring av nazistiske og rasistiske HiST tar et HiNT sket. Hovedproblemet var at vi trodde vi miljøer. Det er blant annet registrert flere 75 ÅR SIDEN kunne velge friere blant andre fag enn kun tilfeller av Vigrid-seremonier i Sør- og Film på kino HØGSKOLE Høgskolen i Nord- fremmedspråk. Jeg ville kombinere med Nord Trøndelag i løpet av det siste året. «Vi har hatt den Trøndelag (HiNT) har lenge ønsket en historie som tilleggsfag, men dette gikk Dette er miljøer som er farlige både fornøielse å se en sammenslåing med Høgskolen i Sør- ikke, sier Rebecca Haga, som er tillitsvalgt for enkeltpersoner og for samfunnet, ny film med Greta Trøndelag (HiST). Nå har også HiST for Pedagogstudentene i Bergen. demokratiet og fellesskapets verdier», Garbo: «Kysset». signalisert at de er positive til ideen. skriver Trondheim SOS Rasisme i en Da fornøielsen – Hver for oss er vi for små sett i pressemelding. var tvilsom, og da forhold til de internasjonale og nasjonale den ovennevnte utfordringene vi har, sier rektor Torunn NTNU nr. 30 skuespillerinne har opnådd en viss Klemp ved HiST til nrk.no. RANGERING NTNU er nr. 30 blant de berømmelse, finner jeg det påkrevet Klemp understreker at HiST for teknisk-naturvitenskapelige universitetene NTNU seirer i Kina å ofre henne noen ord [...] Allermest øyeblikket har fokus på samlokaliseri i Europa. Det melder Universitetsavisa. ORIENTERING NTNU-studenten Østein beklagelig er det at hun spiller dårlig, ngsprosjektet, der høgskolen vurderer En rankingliste fra The Times Higher Kvaal Østerbø vant verdenscupen i når hun i det hele tatt foretar sig å flytte sammen med NTNU i området Education Supplement (THES) over de parkorientering i Jinhua, Kina, lørdag noe slikt. Jeg minnes med vemod rundt Gløshaugen. hundre beste teknologiske universitetene 5. november. en søt og naturlig pike, og en god i verden, rangerer NTNU som nummer Datateknikkstudenten slo kon­ skuespillerinne, som jeg engang så i 93. Det er et fall fra fjorårets 85. plass. kurrenten David Brickhill-Jones med 18 «Gösta Berling». Selve filmen var delvis Strykprosenten Rektor Torbjørn Digernes har uttalt sekunder. 15 sekunder av dette massive latterlig, og gjennemgående smakløst at NTNU bør være blant de ti beste forspranget ble vunnet på tredje post. opsatt. Foran «Kysset» blev det kjørt raser teknologiske universitetene i Europa en reklamefilm for brystholdere. Hvad innen 2020. blir det næste?» Hatlen tar 25 ÅR SIDEN God nordisk på polkontroll Van(n)makt i Alta NTNU «De to innlederne FAGMILJØ NTNU har det beste nordisk- på lørdagsmøtet miljøet i Norge. Det viser en evaluering om utbygging av av en komite fra Norges Forskningsråd. Alta-Kautokeino- Komiteen har sett nærmere på for­ vassdraget var skningen i nordisk språk og litteratur Turid Kjellmann EKSAMEN Strykprosenten synker ved ved landets største universiteter, samt Pedersen og Alfred Nilsen. Turid landets universitet og høyskoler. Men flere noen av høyskolene. Kjellmann Pedersen representerte forskere mener at Kvalitetsreformen har Høyt nivå på individuelle og felles Alta Ap mens Alfred Nilsen er formann ført til lavere nivå blant studentene. forskningsprosjekter, aktiv og god for folkeaksjonen mot utbygging og Stykkprisfinansieringen som ble rekrutteringspolitikk og jevn alder- og dessuten en av de tre som tidligere i innført med kvalitetsreformen, gir kjønnsfordeling er tre av flere positive år satt tiltalt for å ha nektet å betale utdanningsinstitusjonene ekstra midler momenter som komiteen trekker fram. boten de var idømt for sivil ulydighet. for hver student som står på eksamen. – Flere av våre forskningsfelt blir Den etterhvert fulle salen kunne Leder Kolbjørn Hagen frykter at dette rangert på høyt og delvis internasjonalt Styremedlem Siri Beate Hatlen se frem til å få belyst saken ut fra økonomiske incentivet gir lærerne en nivå, og dette er spesielt gledelig når førstehåndskjennskap.» høyere terskel for å stryke studenter. en tenker på at vi har relativt få ansatte NTNU-STYRET Styremedlem ved Ettersom kravet om ekstern sen­ sammenlignet med mange av de andre NTNU, Siri Beate Hatlen, er utnevnt til sor i eksamensvurdering er fjernet, miljøene som er vurdert, sier leder Tor ny styreleder i Vinmonopolet. Hun tar 10 ÅR SIDEN blir det fristende for lærerne å ta slike Anders Åfarli ved Institutt for nordistikk over etter Harald Arnkværn, som trakk Massiv uvitenhet økonomiske hensyn, tror Hagen. og litteraturvitenskap. seg fordi han ikke følte de ansatte hadde eller infosvikt? NTNU har en strykprosent på 8,7 tillit til ham. «En rapport fra NSU i prosent, mens tallet er 10,6 prosent Hatlen har sittet i NTNU-styret Bergen viser tydelig for studentene ved Høgskolen i Sør- i sju år, og er dermed det nåværende at de fleste studenter Trøndelag. Markerer medlemmet som har sittet i NTNUs lever i lykkelig krystallnatta øverste organ lengst. Hun er utdannet uvitenhet om at de sivilingeniør fra daværende NTH. er NSU-medlemmer. NAZISME Trondheim SOS Rasisme 63 prosent av 3 av 4 lærerstu- arrangerer onsdag 9. november fak­ studentene svarte enten feil eller visste denter sluttet keltog fra Cissi Klein Parken. Fakkeltoget Djupedal kritiseres ikke om medlemsskapet. Til og med i markerer 67-årsdagen for krystallnatta. den gruppen studenter som deltok i STUDIEMILJØ Høsten 2004 ble det Krystallnatta er tradisjonelt sett på OPPTAKSKRAV Rektorene ved studentpolitiske valg, og som man da startet opp femårige mastergrader som den symbolske starten på nazistenes Universitetet i Oslo (UiO) og Uni­ skulle anta var godt informert, svarte med integrerte lærerutdanninger ved utryddelse av seks millioner jøder. Natt versitetet i Bergen (UiB) kritiserer 44 prosent enten feil eller at de ikke Universitetet i Bergen (UiB). Halvannet til 10. november 1938 brente tyske kunnskapsminister Øystein Djupedals var medlem. Det er liten grunn til å tro år senere er det kun seks av 26 igjen. nazister jødiske synagoger, ødela jødiske forslag om å gjøre det enklere å komme at situasjonen er dramatisk annerledes Utdanningen har hatt en påfallende høy forretninger og hus og førte cirka 20 000 inn på høyere utdanning. i Trondheim, eller i Oslo for den saks frafallsprosent, melder Studvest. jøder til konsentrasjonsleier. Forslaget går ut på at elever med skyld.» En del av studentene som startet Navnet skal hentyde til glasskårene fagbrev fra videregående skole gis rett på studiet, men har sluttet, skylder på etter knuste ruter i tyske gater. til å studere ved landets universiteter og mangelfull informasjon fra UiB. «Flere steder i landet ser vi nå høyskoler.

18 www.underdusken.no SIDEN SIST

– Problemet med dagens opp­ stipend er for høy inntekt. En student penger på utenlandsstudentene. MIN STUDIETID takskrav er at de er for lave snarere enn som mottok støtte for hele studieåret – Det er en myte at pengene drys­ for høye, sier avtroppende rektor ved kunne i 2004 tjene opptil 104 500 kroner ser over utenlandsstudentene, sier PÅL DAVID Universitetet i Oslo, Arild Underdal, til og fremdeles motta fullt stipend. president Rasmus Myklebust i ANSA BLAKELY Dagsavisen. Andre grunner til at studenter har til adressa.no. 27 ÅR – Jeg ser at rektorene er bekymret. fått kutt i stipend er at de eksempelvis har Staten betaler årlig 600 millioner i Spiller offensiv midt­ Men vi skal selvfølgelig ikke svekke mottatt for mye av annen trygd fra staten, stipend til utenlandsstudentene. bane på Tufte IL. kvaliteten på høyere utdanning, sier eller de har hatt for stor formue. – Hvis du deler disse pengene på Sivilingeniør i teknisk Djupedal i sitt svar. de 20 000 utenlandsstudentene, blir fysikk ved NTNU og det 30 000 kroner per student. Det 1. år praktisk pedagogisk utdanning Følger ikke finnes ingen utdanning i Norge som (PPU) Lånekassens koster mindre enn dette, poengterer målloven Myklebust. Hvorfor studerte du akkurat de grenser over- fagene? MÅLSAKA Bare fem av de om lag 40 – Vel, jeg synes matematikk og fysikk skrides universitetene og høgskolene i Norge er ganske spennende. Dessuten liker held seg innanfor målloven. Denne loven Diskriminerte jeg veldig godt duppeditter og sånne krever at universitene og høgskolene tekniske ting. har en nynorskandel på minimum 25 utenlands­ prosent. Hvordan var studietiden din? Hverken NTNU, Høgskolen i Sør- studenter – Det ble mye utenomfaglig, var blant Trøndelag eller Dronning Maud Minnes RASISME 16 prosent av utenlands­ annet aktiv i Fotogjengen på Samfundet Høgskole holder seg innenfor kravene studentene ved Universitetet i Oslo og i linjeforeningen Nabla. Ble kjent som loven stiller. (UiO) har blitt diskriminert på med mange morsomme folk og hadde De dystre tallene kommer fram i en grunn av sin etniske bakgrunn. Det det dritgøy. Leste for så vidt litt også, rapport om målbruk i of­fentleg tjeneste viser en undersøkelse utført ved uni­ akkurat nok til at jeg fikk et papir som 2001-2004, som Språkrådet er i gang med versitetet. sa at jeg var ferdig med studiene. STIPEND I slutten av oktober sendte å produsere. – Når cirka 16 prosent av studenter Lånekassen ut brev om omgjøring av med språklig minoritetsbakgrunn opp­ Har du et beste minne? stipend til lån til over 40 000 studenter lever diskriminering i et internasjonalt – Hehe, husker veldig godt en som har hatt for stor inntekt eller formue – Ikke et miljø som universitetet, er det over­ cowboyfest vi hadde. Den endte med til å beholde fullt stipend i løpet av 2004. raskende. Tallet er oppsiktsvekkende at jeg og noen venner ble rullet i tjære Dette tilsvarer omtrent hver fjerde kostnadssluk høyt, sier Ella Ghosh, daglig leder i og fjær på grunn av at vi jukset i poker. student, skriver lanekassen.no. UTENLANDSSTUDIER Studentorgani­ Senter mot etnisk diskriminering, til Eller, da vi skulle få tak i tjære fikk vi Den vanligste årsaken til redusert sasjonen ANSA mener at staten sparer aftenposten.no. vite at det var et rimelig kjipt stoff for huden, så vi tømte dagligvarebutikkene KORRESPONDENTBREV i Trondheim for mørk sirup i stedet.

Enn et verste minne da? – Ja, da vi begynte i 4. klasse fikk vi Il Duches vrede eget kontor. På disse kontorene var det strenge regler for mikrobølgeovn, sitt felt. Etter råd og advarsler fra tidligere say Chairman Mao». Nedsablingen som toastjern og lignende. Det vil si at de studenter valgte salens eneste representant fulgte tilbakeviste utførlig påstanden om var forbudte. Vi bygget da et gammelt fra «Europas siste kommuniststat» inntil at man kunne hevde å «ha lært noe» på arkivskap om til et kombinert kjøle- HÅVARD GRAM nylig å satse på en diskré profil som den en sosiologiforelesning, for deretter å gå og kjøkkenskap. Så, plutselig en dag Studerer statsviten­ tryggeste vei gjennom semesteret. inn på en noe forutinntatt analyse av min var låsen på kontordøra byttet ut, og skap ved University of Denne strategien fungerte utmerket plass på den evolusjonære skalaen, hvor det hang en beskjed på døra om å ta California, Berkeley inntil jeg i et anfall av sedvane, vannvidd jeg til slutt ble funnet å høre til ovenfor kontakt med ledelsen. Det var greit eller rett og slett hybris kom i skade for å Trotskij, men under høyfjellsbavianen. nok, men det som gjør at dette er mitt stille spørsmål ved professorens vurdering I mangel på en lett tilgjengelig verste minne, er at vaktmesterne stakk Foreleserne på Berkeley er svært av den manglende nytten av universelt Gulag, en institusjon Gregor opphøyet av med arkivskapet! Vi fant det aldri engasjerte, og åpner ofte for innspill og helsevesen på Cuba. I praksis kunne jeg like som den eneste kommunistiske ideen igjen... diskusjoner fra studentenes side. I visse gjerne valgt å trekke i tvil diktatevnene til han tidvis kunne se poenget med, tilfeller er det imidlertid kanskje like greit Moses. Oddsene for akademisk så vel som ble jeg bryskt beordret til å skrive en Har du mye studielån? å holde tyst, om man ikke har noe særdeles kjødelig overlevelse ble ikke nevneverdig forsvarstekst for det cubanske helsevesen – Åja, syv år med lånte penger tilsvarer klokt å si. Professor AJ Gregor, dekorert høynet av at jeg innledet innvendingen til neste forelesning. Med klar advarsel vel en 300 000 kroner eller noe. Men ridder av den italienske republikk for sin med noe i retning av «From what I learned om at hvis han ikke var overbevist om det er helt greit å betale det, altså, har forskning på fascisme og et reaksjonært in a Sociology class I´m taking…». Jeg at mitt utbrudd kun var et «forbigående jo hatt mye gøy for de pengene. fyrtårn i og utenfor Berkeley, er i så måte konstaterte at ikke så rent få øyne stirret slag av vannvidd» ville jeg måtte finne et soleklart eksempel. skrekkslagne på meg fra alle kanter. noe annet å gjøre i lang avstand fra Noen gode råd til dagens studenter? Viden beryktet på campus for å kaste «Would you run that first sentence by me hans vesen. Vel 20 minutter senere gikk – Ikke still for høye krav til deg selv! Ha folk ut av salen hvis han mener utsagn again?», kom det faretruende lavmælt fra en slukøret nordmann ut døra, trygg i det gøy! Dette er de fineste årene i livet eller spørsmål vitner om en «abnormal foreleseren. Jeg holdt munnen lukket i de forvissningen av at episoden la nok et ditt, og du blir tidsnok voksen. lack of intelligence bordering on chronic fem neste sekundene: «Sociology! You pull kapittel til den lange rekken av myter og socialism» er han samtidig holdt for å være any of that Marxist crap in here again and skremselshistorier som utgjør professor Ingrid Rushfeldt Krüger en av de mest kompetente forskerne på I`ll have you thrown out before you can Gregors legende.

19 TRANSIT 8. - 21. november 2005 En utdanningsoase i ørkenen

Emiren av Qatar har samlet universiteter og næringsliv fra hele verden på én enorm campus. Det gir avkastning.

INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH [email protected]

Utdanningsløft et i Qatar startet like etter I dag er Education City en ti kva- ned. Bedrift ene disponerer kontorplass at landet ble uavhengig på begynnelsen av drat kilometer stor campus, og Virginia og laboratorier fritt, og betaler verken 1970-tallet. Emirens ideologi er at «folkets Commonwealth har fått kjente ameri- skatter eller avgift er. potensial er nasjonens største ressurs», kanske naboer som Weill Cornell Hydro har vært til stede i Qatar og befolkningen får all utdanning gratis. Medical College, College of the North siden 1970. Sommeren 2007 begynner I 1973 beordret emiren bygging av det Atlantic og universitetene Carnegie de byggingen av verdens største som etter hvert ble University of Qatar. Mellon, Georgetown og Texas A&M. aluminiumsverk, og tenker på å gå inn Universitetets president var, og er Univers iteter som bygger campus i i forskningsparken. fortsatt, emirens kone Sheikha Mozah Qatar får alle ut gift er dekket av Qatar – Vi skal samarbeide med to av bint Nasser Al-Missnad. Foundation. de amerikanske universitetene i Qatar, Tjue år senere opprettet han den og ønsker å påvirke slik at forskningen private non-profi t-organisasjonen Qatar Aluminium til Arabia vinkles opp mot vår type industri, sier Foundation for Education, Science For å knytte universitetene til næringslivet, Tormod Bjørk i Norsk Hydro. and Community Development. Også etablerte Qatar Foundation i fj or en den ledet av hans kone. Da Virginia forsknings- og teknologipark i Education Ser Qatars kompetanse Commonwealth University slo seg City, hvor internasjonale teknologibaserte – Aluminium er en ny industri i Qatar, ned i hovedstaden Doha i 1998, ble bedrift er og entreprenører holder hus. men nå vil Midtøsten bli det nye tyngde- organisasjonens visjon om å skape en EADS, ExxonMobil, Microsoft , Shell punktet for aluminium. Vi må trekke med enorm kunnskapsby i byen født. og Total var blant de første som slo seg oss kompetanse, for de har ikke hatt denne typen utdanning så langt. FAKTA Bjørk ser for seg at universitetene tilbyr relevant undervisning på engelsk, og UTDANNING I QATAR at det kjøres audiovisuelle forelesninger Irak fra Norge. Qatar har enorme olje- og Iran – Gode oljefolk kan bli gode på gassressurser, godt utbygd industri aluminium, konkluderer informasjons- og infrastruktur og høyt utdannet direktør i Norsk Hydro, Th omas Knutsen. befolkning. – Infrastrukturen der er velutviklet, i På slutten av 1990-tallet kom tillegg er det rikelig og billig olje og gass. ideen om å skape Education City; Det nye verket vil trenge 900 ansatte til et enormt campus for utenlandske drift en, i tillegg til underleverandører og univeriteter og teknologibedrifter. vedlikeholdstjenester, sier Knutsen. Education City dekker godt over 10 Hydro er ikke den eneste verdens- kvadratkilometer. Til sam menligning Saudi-Arabia bedrift en som retter blikket mot KVINNER PÅ VEI: Qatarske universiteter har over 70 prosent kvinnelige studenter. Alt fra barnehager til høyere utdanning er gratis (Foto: Scanpix). disponerer NTNU til sammen en halv Qatar kvadratkilometer arealer. kompetansen i Qatar. Bare det siste året har verdens energigiganter signert Alt sponset av non-profi t- i Supreme Education Council og en rekke multimiliard-kontrakter med av de som bor der faktisk er qatarer. organisasjonen Qatar Foundation spesialutsending for UNESCO Basic den lille Gulf-staten. Qatar har mye Resten er arbeidsinnvandrere. for Education, Science and and Higher Education. industri, men på langt nær innbyggere Hydros ansatte i Qatar kommer fra Community Development. nok til å ta seg av den. Samfunnet er om trent femti ulike nasjoner, de fl este Qatars utdanningsminister er fullstendig avhengig av å ta inn fremmed- fra India og Pakistan, men også Norge og Leder for organisasjonen er også kvinne, og 73 prosent av emirens kone Sheikha Mozah studentmassen er kvinner. arbeidere. Tyskland. For tiden er det norske miljøet bint Nasser Al-Missnad. Hun er lite, men under Hydro-utbyggingen vil også president ved University of Alt fra barnehage til fullført høyere Selger navnene sine det gradvis vokse. I 2010 vil cirka 1100 Qatar, og er dessuten nestleder utdanning er gratis i Qatar. – Qatar er et underlig samfunn, sier nordmenn være bosatt i Qatar. informasjonsdirektør Knutsen. Han – Alle innfl yttere må ha en grunn tenker på det faktum at bare 33 prosent til å bo der. Det er litt som på Svalbard,

20 www.underdusken.no TRANSIT

Kvinner på vei: Qatarske universiteter har over 70 prosent kvinnelige studenter. Alt fra barnehager til høyere utdanning er gratis (Foto: Scanpix).

forteller sosialantropolog Ingunn Skjerve som ønsker å etablere seg der: utveier som ikke krever utdanning. De Han vil gjerne ha mange kvinner ved Universitetet i Oslo. Hun har selv – De oppretter foretak i navnet har blitt sponsorer, eller fått stillinger inn i Hydro-systemet, men foreløpig bodd fem år i Qatar. sitt og selger dem. Det er enkle penger. i of­fentlige og private bedrifter. Dette har det muslimske landet restriksjoner Hun forklarer at alle utlendinger Denne muligheten fører til at mange, har ikke vært like lett for kvinner. på kvinnelige ansettelser. Det løses må bevise at de har en arbeidsgiver spesielt gutter, lar være å ta utdanning. Derfor har de valgt utdanning for å få ved at bedriftene oppretter egne eller sponsor i landet. Hydro er for Det er noe av grunnen til at 73 prosent innpass i arbeidslivet. Kvinnene mener kvinneavdelinger. University of Qatar eksempel finansiert av Casco, som er av de som tar høyere utdanning i Qatar også det er bra for familien at mor har har også egne ingeniørutdanninger bare deres holdepunkt i Qatar. er kvinner, forteller Skjerve. utdanning. for kvinner. Men denne regelen fører også til – Jentene er mest pliktoppfyllende. – Vi må ikke provosere holdnings­ at mange qatarer blir rike på å låne ut Kvinnene kommer Guttene tror de kan leve av oljepengene, endringer, det må skje i qatarienes eget navnet sitt til bedrifter og forretninger – Gutter har hatt lettere for å finne supplerer Tormod Bjørk i Norsk Hydro. tempo, sier Bjørk.UD

21

www.underdusken.no BETENKNINGSTID På plass i drømmeland

HENDENE PÅ RYGGEN: Øystein Djupedal påstår at han vil komme til å være mindre opptatt av å detaljstyre universitetene enn sin forgjenger (Foto: Marius Nergård Pettersen/Universitas).

Kunnskapsminister Øystein Studentene skal få tettere oppfølging. en av de avgjørelsene jeg er mest stolt – Hvordan vil satsing på forskning og Dermed vil de ikke surre for lenge av. NTNU beveger seg i riktig retning. nyskaping skille seg fra tidligere? Djupedal (SV) har fått sitt rundt i det store universet som heter NTNU var noe av det beste vi kunne – Jeg vil være mer opptatt av den drømmedepartement. Men universitetet. Vi vil bruke flere ressurser få til med fokus på integrasjon og ukommersielle forskningen. Her må hvordan vil han skille seg på dette enn tidligere. muligheter for tverrfaglighet. Dette er man imidlertid også se på to aspekter. unikt i Norge og man har spennende Vi er avhengig av forskning som er fra sin forgjenger? – Kommer studielån og støtte fra kombinasjonsmuligheter med de ulike kommersielt interessant fordi det er en Lånekassen til å bevege seg mot minste­ fagfeltene, men dette kan bli bedre. Jeg viktig komponent i verdiskaping som er TEKST: TONE ELLEFSEN LYE pensjonistnivå slik SV tidligere har har mange tanker rundt hva som er viktig viktg for trøndelagsregionen og viktig [email protected] ønsket? for veien framover, men det vil jeg først for Norge. Samarbeidet med SINTEF – I Soria Moria-erklæringen står legge fram for NTNU-ledelsen før jeg er uvurderlig. Samtidig må vi sette av – Hvordan vil studentene merke at du har det at studiestøtten nå skal reguleres uttaler meg i Under Dusken. offentlige midler til forskning utover det tatt over stolen til Clemet? i forhold til prisstigningen. Det er kommersielle. Norge er en kulturnasjon – Det vil de merke over tid. Det aller regjeringens plattform vi er blitt enige – Hvordan bør universitetene på best og en liten språknasjon. Vi må ivareta viktigste er å forsterke de bitene man har om, men jeg vil fortsette å jobbe med mulig måte styres? Hvor mye skal du vår kulturarv, språk og identitet. satset på fra før. Da tenker jeg på kvalitet studiefinansieringen. Folk skal slippe gripe inn? og en utdanning med klarere mål. En av å måtte jobbe på 7-11 ved siden av. – Universitetsloven er behandlet, og – Hvilke tanker har du om at stryk­ sakene jeg vil fokusere på, som kanskje Alle skal ha lik mulighet til å studere universitetene har fått valgfrihet i forhold prosenten ved universitetene er gått ikke er så interessant for Under Dusken uavhengig av foreldrenes inntekt. til styreform. Når det gjelder spørsmålet markant ned etter at det ble bestemt at sine lesere, er desentralisert utdanning. om hvor mye vi skal gripe inn, er det to de skulle belønnes ut fra antall avlagte Når etablerte ønsker å starte på høyere – Hva synes du om NTNU i dag i forhold aspekter som må avveies. For det første studiepoeng? Og at denne ordningen utdanning i voksen alder kan det være til visjonene man hadde i 1995? Hvilken er det viktig at lærestedene er frie og dermed kan føre til en nivåsenking? vanskelig å flytte inn til et av de store vei bør NTNU gå videre? Hva skal de store uavhengige, spesielt med tanke på den – Hvis denne sammenhengen er høyskolesentrene. satsningsområdene være? faglige friheten. På den andre siden er sann er det viktig å gjøre noe med det. – Jeg var en av de sentrale i opp­ forskning et nasjonalt anliggende fordi Jeg har bedt om at dette skal undersøkes – Er det noen gode prosjekter og ideer du bygningen av det nye NTNU og satt man må sørge for samarbeid mellom slik at vi finner ut av dette. Før vi har vil ta med deg fra den forrige regjeringen i utdanningskomiteen på Stortinget institusjonene. Men jeg vil si at jeg er funnet noen klar sammenheng må vi i forhold til høyere utdanning? den gangen. Å samle det akademiske mindre opptatt av detaljstyring enn mine bare stole på de vitenskapelige ansatte – Det er mye bra i kvalitetsreformen. miljøet i Trondheim under n hatt er forgjengere. som bedømmer studentene.UD

23 MENINGER 8. - 21. november 2005 DEBATT Studentradions musikk MUSIKK I anledning Under Duskens nettdebatt om Studentradions musikk og BJØRN ROMESTRAND spillelister, ønsker jeg å komme med et par KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG kommentarer spesielt rettet til personen bak navnet «Allmusic». Kritikken som Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. blir fremmet om at Studentradion bare For å gi rom for alle, begrenses lengden på spiller sær, usignert og kredibel musikk, et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer er feilaktig og har rot i gamle fordommer og replikker begrenses til 1800 tegn. og ikke i realiteten. Vi forbeholder oss retten til å redigere og En ting jeg kan garantere er at 15 forkorte innlegg. studenter aldri hadde giddet å legge ned store mengder fritid hver uke bare for å Innlegg og kronikk kan sendes til: gi deg musikk som liksom skulle være [email protected] «kredibel». Vi gjør dette fordi vi lever og ånder for god musikk – uavhengig av Frist: Torsdag 17. november markedsføringsbudsjetter eller salgstall, uten at dette av den grunn skal være en UKAS NETTDEBATT ekskluderende faktor. Kanye West, Depeche Mode, Jaga Hva mener du om at NTNU vurderer å Jazzist, Marthe Valle, Goldfrapp, Anja flytte eksamen til etter juleferien? Garbarek, Roots Manuva, The Dandy Warhols, Franz Ferdinand, Paul Jeg må innrømme at jeg ikke ser McCartney, Animal Alpha og Oasis er problematikken med ødelagt juleferie blant mer kjente artister/band vi har hatt såfremt man legger eksamenene langt på listene det siste halvåret. Hvis du synes nok ut på nyåret? dette er sært og usignert, har du virkelig Andreas et problem. Musikken på Studentradions A- og B- Den vil uansett henge over deg, idag er lister er variert og skal funke på radio, man ferdig med eksamen når man reiser les: Ha en viss grad av tilgjengelighet hjem til jul, og kan virkelig slappe av, eller utfyllende funksjon i forhold til det mister man med eksamen i januar. listenes sammensetning. Studentradion Det finns sikkert de som klarer å slappe har et av Norges beste og mest allsidige helt av selv med eksamen hengende. musikkprogramtilbud, og som alle andre Det tror jeg er et fåtall! steder: Skrur du på radioapparatet ditt IKKE SÆRT: Studentradion spiller ikke bare sær musikk, men har et av Norges beste og mest Magnus HS når et musikknisjeprogram går, får du allsidige musikktilbud, mener innsenderen (Foto: Audun Reinaas). selvfølgelig musikk og stoff knyttet til Det jeg ikke skjønner er den van­ programmets fokus. «Dandy» blitt vanlig nå som hun har vært fordi vår musikk er for «sær og usignert». vittige trangen alle utdannings­ Til deg som lurer på hvorfor Student­ på Absolutt Underholdning og låten har I forhold til argumentene dine, har jeg organisasjonene har til internasjo­ radion ikke spiller «vanlig musikk». Hva ligget på A-listen til P3 i fire-fem uker? ingen problemer med å tro at du ikke nalisering. Jeg hater virkelig det er vanlig musikk? Blir musikk vanlig når Burde vi kanskje ha ventet et par uker hører på oss. Men det burde du gjøre før ordet. Tror de virkelig at NTNU skal den er blitt spilt i hjel av P3 eller andre med å liste den slik at P3 kunne gjort du uttaler deg neste gang. Du ville kanskje få flere studenter fra utlandet hvis de større kanaler? Eller er vanlig musikk den «vanlig» for oss først? like det mye bedre enn du tror. blir mere lik de andre universitetene artister og band som er på plateselskaper Studentradions største problem i Europa? Jeg tror tvert imot at de vil med store budsjetter til tv-reklame, er gamle fordommer og et minimalt Henning Severud få færre, fordi de ikke skiller seg ut i korrupsjon og VG-liste-fusk? markedsføringsbudsjett. «Allmusic» sier Musikkredaktør Studentradion det hele tatt. Er for eksempel Marthe Valle-singelen at han/hun ikke hører på Studentradion (Innlegget er noe forkortet.) idar

Juleferie? Hjemme hos oss sitter min mann med sine 200-300 eksamens­ Skuffende aften på Samfundet besvarelser og retter for harde livet. Jeg selv er heldigere og har UKA-05 Jeg vil starte med å takke alle gjennomsnittlig og korrekt oppfatning etter eller tilbudet av varer, tjenester eller bare tilsammen 70 besvarelser i tre studenter som jobber (gratis!) for å gjøre av hva som kan beskrives som middag. andre ytelser». Etter å ha betalt for varen forskjellige fag jeg skal rette. Og dette UKA til en fantastisk festival. Når det er Måltidet som ble servert var langt, langt Gjest&Nachspiel-gjengen disket opp med, hvert år til jul. sagt, føler jeg meg lurt av UKA. unna denne oppfatningen. mener jeg at de har begått et lovbrudd. Professorfrue En søndag i oktober dro jeg og min Lov nr 47 av 16. juni 1972 om Under UKA-07 er jeg forhåpentligvis bedre halvdel til Samfundet for å delta på kontroll med markedsføring og avtale­ i jobb, men jeg stiller gjerne opp (Innleggene kan være forkortet.) arrangementet kalt «Romantisk aften». vilkår (markedsføringsloven), § 2, er en dersom det skal lages meny til lignende I UKE-programmet beskrives dette lovbestemmelse arrangøren av «Rom­ arrangementer. Da kan vi lage en meny arrangementet slik: «Skjem bort noen antisk aften» bør lese. Der står det at som servitører og hovmester kan være Si din mening på: du er glad i med en forførende lekker der er forbudt å «anvende uriktig eller stolte av og som ikke koster skjorta. middag til kun 195 kr.» Etter å ha spist av annen grunn villedende framstilling www.underdusken.no/meninger middag i over 25 år, mener jeg å ha en som er egnet til å påvirke etterspørselen Svindlet student

24

MENINGER 8. - 21. november 2005 Arkitekturfakultetets framtid

Hvor bra er Norges største og «fremtiden», ettersom en generasjon eldste arkitekturinstitusjon, pensjoneres vekk. Hva er kriteriene for å si at fakultetet er bra og hva kunne vært spør kronikkforfatteren. annerledes? Et signifikant eksempel på arkitek­ turfakultetets kvalitet er diskusjonen om universitetets samlokalisering. I mars MATHIAS HARANG neste år skal det avgjøres om miljøet KRONIKK på Dragvoll skal flyttes inn mot Gløs­ haugen, for dermed å danne en felles Arkitekt campus for universitetet i Trondheim. Fakultet for arkitektur og billedkunst Utredningen ledes av forrige dekanus ved NTNU er Norges største arkitektur­ ved arkitekturfakultetet, gjennom institusjon med en årlig ramme­ Hestnesutvalget, og skal koste tjue mil­ bevilgning på omlag femti millioner lioner kroner. I det omstridte tema går kroner. I beste fall balanserer et Hestnes inn for flytting. arkitekturfakultet mellom en tradisjons­ Problemstillingen var en storslagen båret, håndverksbasert virksomhet, og mulighet for fakultetet til å åpne opp en intellektuelt arbeid og polemikk. Innavl scene som kan belyse hvor arkitektur og kameraderi ved universitetet i Oslo og urbanisme står i dag. I stedet foku­ har vært et tema i Aftenposten siden seres det på svaret, hvor arkitektene 24. august. Ved å dyrke den nest beste, neppe leverer tyngre arkitektoniske som trofast opparbeider mesterens argumenter enn hva andre fagområder kompetanse, senere lagt til grunn for fast gjør. Fakultetets kurs i forbindelse med stilling, kan en generell degenerering samlokaliseringsdebatten resulterte i et finne sted. fortetningsprosjekt som framstår som Arkitekturfakultetet gjennomgår i «superrealistisk». Her er alt byggbart disse dager i prinsippet et uvanlig viktig etter dagens regler, mens debatten faktisk dekanskifte. Første oktober avsluttet omhandler resultatet av prinsippene professor Anne Grete Hestnes sin til grunn for en generasjon med periode, og professor Tore I. Haugen byplanlegging. Når grunnstrukturen overtok. De kommer begge fra det endres, blir det «realistiske» overrealis­ som tidligere het Institutt for bygnings­ tisk, superrealistisk og får preg av teknologi. Haugen er den første dekanen fiksjon. SLIPP LYSET INN: «Skal Norges største arkitekturinstitusjon være en server i utviklingen ved fakultetet etter NTNUs nye strategi Arkitektur og byplanlegging står av norsk arkitektur, kreves en annen transparens og gjennomstrømning enn i dag», med tilsetting på åremål. Han vil etter overfor større utfordringer enn at det mener artikkelforfatteren. Bildet viser arkitektstudenter fra NTNU med et prosjekt i det nye opplegget også råde over fakultets­ kan leges ved slike lettvinte tiltak; høyskoleparken under UKA-05. (Foto: Erlend D. Paxal) direktør Gunnar Parelius. minus og minus blir ikke alltid pluss. I prinsippet betyr dette at en Det hadde vært mer på sin plass at en Fakultetet har nettopp gjennomgått slik 68-generasjonen er vel kjent «fremmed» feier gjennom fakultetet i dekan ved arkitekturfakultetet hadde en fysisk samlokalisering, med flere med. Kanskje må det trenge seg fram fire år, lufter ut og tar nye og kanskje reist spørsmålet på en faglig måte og kontorvegger i glass og mer innsyn. et «UNAL», et Norske Arkitekters upopulære grep, for så å forsvinne igjen. spurt verdens arkitekter og planleggere: Kanskje er det bare en omstrukturering Landsforbund for de «unge», som Denne gangen ble det ikke slik. Samtlige Hva er en campus en kan samle univer­ på overflaten, mens klimaet er det foreslått i Arkitektnytt (14/2005), men av de syv nye dekanene ved NTNU ble sitetet rundt i Trondheim i 2020? samme. At fakultetet er bra er mulig, la oss slippe 68-generasjonens siste hentet innenfra. Man må anta at en sjef, Dette ville belyst Trondheim gjennom men vet vi det? Hvor bra er det egentlig; krampetrekninger. som er bevisst på igjen å skulle bli en et internasjonalt ras av prosjekter for bedre enn AHO og BAS, bedre en Berlage Skal Norges største arkitektur­ kollega ved det samme fakultet etter byen og om arkitekturens ståsted i dag. eller arkitekturfakultetet ved TU Delft? institusjon være en server i utviklingen fire års tid, styrer på en annen måte Dette materialet ville igjen gitt NTNU Er bra ensbetydende med karakteren av norsk arkitektur, kreves en annen enn en som forsvinner ut av systemet. sentralt, med et årlig budsjett på 2,8 «C»? Hvilke kriterier skal legges til transparens og gjennomstrømning enn I forbindelse med presentasjonen av de milliarder og som disponerer 500 000 grunn for en slik vurdering? Har også i dag. Dette lover påtroppende dekan, nye dekanene i Universitetsavisa 30. kvadratmeter arealer, et godt grunnlag arkitekturfakultetet ambisjoner om å bli gjennom å skulle etablere et mer synlig august, berører Haugen selv temaet: «Vi å beslutte ut i fra. blant Europas ti beste skoler, i forbindelse og utadvendt fakultet. Da hjelper det er et fakultet som gjør det bra, men vi En professor med solceller som med «NTNU 2020»-strategien? ikke at en styrker toppen ved færre faste skal bli enda mer synlig og utadvendt.» spesiale, som helt sikkert har nedlagt en En slik vurdering kan ikke gjøres ansatte og flere på nåde. Det trengs en Om noe er bra, er relativt, også i faglig stor arbeidsinnsats som dekan, vil neppe ut fra hvor mange studenter som redeligere ansettelsesstrategi med reell sammenheng. selv hevde å være spesielt kompetent til søker institusjonen. Arkitektstudenter konkurranse om talenter som kan, vil Samtidig finnes selvfølgelig kniv­ å legge føringer for større utbygginger overlever mye og benytter i stor grad og våger å utvikle ny arkitektur. ende fronter i arkitekturfeltet. Ofte er og byplanspørsmål, men rollen som internasjonale avtaler og andre ikke- det snakk om å bevare arkitekturfakul­ dekan med nærhet til problemstillingen faglige ressurser en stor institusjon tetets kompetanse. Ingen vil at det som veier tyngre enn en faglig diskusjon. har. Antallet akademiske publikasjoner Send inn kronikkforslag til har gitt mening for den enkelte, skal (Ved juletider utkommer «årboken» er heller ikke dekkende alene. En [email protected] nedprioriteres. Dette tvinger fram ved fakultetet som dokumenterer vurdering av fakultetet utgjør ikke spørsmålet om hvem som bør ansette Hestnesperioden.) nødvendigvis en generasjonskonflikt,

26 REPORTASJE

Kortere vei til doktoren?

27 Foto: Magnus B. Willumsen REPORTASJE [Doktorgraden] TEKST: TONE ELLEFSEN LYE OG MAGNUS BRATTSET DRABLØS FOTO: MAGNUS B.WILLUMSEN En grad av tvil

Norge trenger flere forskere. Den nye PhD-graden skal sørge for inflasjon i antall doktorgrader. Men er det attraktivt å bruke flere år på tvil og ensomhet?

ALENE: Inghild Flaate fullførte et eksemplarisk doktorgradsløp på normert tid. Innspurten varte i halvannet år, og tilværelsen på et helgetomt Dragvoll ble en vane.

28 [Doktorgraden] REPORTASJE

Man føler seg ensom. Til syvende og sist er det bare deg selv du kan stole på. ʻʻ Inghild Flaate, tidligere doktorgradsstudent

an har hele tiden følelsen av at man ikke ble doktorgrader tildelt på bakgrunn av en organisert har lest nok og ikke har oversikten. forskerutdanning. Graden het doctor, med etternavnene Alle andre virker flinkere enn deg. art. ing., polit., psychol. eller scient. Doktorgraden ble –MMan føler seg ensom. Til syvende og sist er det bare et «svennebrev» som gav deg lov til å forske videre. deg selv du kan stole på, forteller Inghild Flaate (32). Politikernes visjoner om masseutdanning har Hun er ikke alene. Det Universitetsavisa i en sak derimot krevd at reformen av akademias tradisjonsrike døpte «falskspillersyndromet» er en reell tilstand for system stadig tar nye steg videre. flere doktorgradsstipendiater. Denne innebærer at man tror man ikke kan noe, og at man lever i konstant frykt Nok en REFORM. Rett etter millenniumsskiftet skulle for å bli avslørt for nettopp dette. doktorgradssystemet gjennomgå ytterligere endringer. Flaate har derimot sopet inn potten. Hun er en av I forbindelse med den såkalte kvalitetsreformen i 2001 få ved humaniora som er så heldig å ha fått en relevant ble det klart at stipendiatene fortsatt brukte for lang tid jobb etter endt doktorgrad, og er blitt universitetslektor på å gjennomføre graden. Spesielt innen humaniora og ved institutt for moderne fremmedspråk. Nå ser hun samfunnsvitenskap var man for knyttet til den gamle tilbake på tiden med blide øyne: tradisjonen. – Alt i alt hadde jeg fire kjempefine år. I 2003 ble den internasjonalt standardiserte graden Likevel har hun forståelse for at andre som «Philosophiae Doctor» (PhD) opprettet. Doktorgradens Under Dusken har vært i kontakt med, som faktisk omfang skulle avgrenses og nærme seg internasjonal har problemer med å gjennomføre graden, ikke ønsker standard for å korte ned gjennomføringstiden. å fronte saken sin. I løpet av seks år må man være i mål. – For meg klaffet alt. Men mange andre støter – I forhold til gjennomstrømning kan et sterkt på problemer underveis og må gå utover normert tid. preg av «utdanning» ha sine negative sider. Det er Dermed må de jobbe ved siden av og får problemer ikke alltid at kurstilbud er relevante for den enkelte med å avslutte. Det var det som skremte meg. Det må stipendiat. Samtidig vil den nye PhD-graden ha mye å være et utrolig nederlag. si for lengden på avhandlingene, sier Bjørn Stensaker, I motsetning til de fleste av sine kolleger klarte forsker ved Nifustep, en institusjon som tar for seg hun imidlertidig kunststykket å levere på normert tid. innovasjon, forskning og utdanning. Ett kvarter før fristen gikk ut. Likevel tror han at departementets ønske om Ifølge paraplyorganisasjonen Stipendiat-organisa­ å øke farten på universitetenes rullebånd har gode sjonene i Norge (SiN) klarer kun 20 prosent dette, og muligheter. 7,5 år etter innrullering har 40 prosent fremdeles ikke – Flere vil nok kunne avslutte doktorgraden der­ levert oppgaven. En stor del av denne summen regnes som man bedrer kontakten mellom stipendiat og for å være rent frafall. veileder, og etablerer større miljøer rundt den enkelte Således er Flaate en eksemplarisk doktor som stipendiat, tror han, med bakgrunn i de store frafalls­ både NTNU-ledelsen og Kunnskapsdepartementet tallene. kan like. Stensrud foreslår å bedre overgangsordningen mellom master og PhD ved direkte opptak til PhD KUNNSKAPSSAMFUNNET.– Vi ønsker at langt flere tar etter bachelorgrad. doktorgrad enn det som skal til for å erstatte det – Dette gjøres i andre land, påpeker han. vitenskapelige personalet ved universiteter og høyskoler, forteller vår nye kunnskapsminister Øystein Djupedal INTEGRERT PHD. Her er NTNU tidlig ute og forskerlinjer til Under Dusken er opprettet både på medisin og ved fakultet for Hvorfor? Svaret finnes ute i det norske havgapet. informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk. Når oljesamfunnet har sagt takk for seg skal kun­ Rikke Amilde Løvlie (24) er en av seks studenter nskapssamfunnet ta over. Doktorander skal ta yrkesvalg som ble tatt opp på forskerlinjen ved IME-fakultetet i også utenfor akademia for å utvikle et forskningsbasert høst. Hun skal ta en master i matte, men får muligheten samfunns- og næringsliv. Det skal være universitetenes til å starte på en doktorgrad om kunstig intelligens – oppgave å spy ut unge, flinke og kunnskapsrike hoder før hun er ferdig utdannet sivilingeniør. med doktorgrad. Studenter på forskerlinjen bruker to år på Politikerne har satt sine spor. Tidligere var prosjekt og diplom, men disse integreres som en del doktorgraden mesterverket du avsluttet på toppen av av doktorgraden. forskerkarrieren og jobbet med i flere tiår. Fra 1993 – Det blir gøy å gå dypere inn i ting, men det var

29 REPORTASJE [Doktorgraden] tilfeldig at jeg kom over dette. Jeg har ikke tenkt på de eksemplariske topputdannete ut i arbeidslivet. ved NTNU har økt, så øker ikke antallet doktorander. det med doktorgrad tidligere, sier hun. – Erfaringer vi har gjort hittil viser at forskerlinjen En del signal tyder på at kandidatene bruker lengre Målet med ordningen er nettopp det å forhindre fungerer slik vi ønsker. Derfor vil vi videreføre denne, tid og at det er større frafall enn før.» at det blir et opphold mellom den dagen en student for sier en fornøyd Julie Feilberg, utdanningsansvarlig Dette står det å lese i et skriv fra Julie Feilberg på første kan gang kan smykke seg med tittelen «master», prorektor ved NTNU. vegne av Utdanningsutvalget, datert 18. mars 2005. og den dagen denne faktisk begynner oppstarten av Likevel har hun nok av bekymringer. Mottakerne var fakultetene og Doktorgradskandidatenes en PhD. Interesseorganisasjon ved NTNU, forkortet «Dion». Følgene blir at det å være stipendiat vil bli mer likt det SLITER MED GJENNOMFØRING. «Det er blitt aktualisert at selv To år etter at PhD-graden er innført ønsker man altså å være student. Et åtteårig normert utdanningsløp fører om antallet som er registrert på doktorgradsprogram å få svar på hva som fører til frafallet. Men bekymringen har også rotfeste i aldrings­ prosessens krav. Samtidig som antall doktorgrader skal økes, står NTNUs vitenskapelige ansatte ovenfor et generasjonsskifte. Mennesker med grå hår og overskredet pensjonsalder preger i stor grad flere forskningsmiljøer. I tillegg er det også økonomi inne i bildet: For hver doktorgrad som avlegges, får universi­ tetet rundt en halv million kroner. – De siste årene har vi ikke produsert nok doktorgrader i forhold til det vi har ønsket, oppsummerer Feilberg. Ledelsen vet ennå ikke hvorfor det er slik. Fakultetene mente at det var for tidlig å komme med noen konklusjoner etter to år med PhD-systemet. Den frivillige interesseorgansisasjonen Dion er de eneste som har klare forslag. De ble dermed bedt om å presentere mer spesifikke forslag til forbedringer til Utdanningsutvalget 27. oktober.

ENSOMHET. På bakgrunn av en spørreundersøkelse blant NTNUs stipendiater, gjennomført våren 2004, kom DION fram til at det største problemet var at mange følte seg ensomme. Ofte: 22 prosent. Av og til: 46 prosent. En annen flaskehals for gjennomføring viser seg å være stipendiatenes veiledere. Ifølge den nasjonale stipendiatorganisasjonen SiN rapporterer at mer enn 60 prosent får overoppsyn mindre enn én gang hver annen uke, sjeldent eller aldri. – Hvis forholdet til veileder blir dårlig er det en høy terskel for å si ifra. For å løse litt av dette, vil vi søke om driftsmidler til å ha en fast ansatt med kontor og treffetid, sier nestleder i Dion, Jan Øystein Bakke. På nåværende stadium er det mulig å kontakte forskningansvarlig på fakultetet, men for enkelte kan dette bli et for nært organ i forhold til å klage på personlige konflikter. Det bør legges vekt på veilederutdanning foreslår DION. Mange nye stipendiater, uten NTNU-bakgrunn, blir slengt inn på et kontor og må finne ut av alle formaliteter på egenhånd. – Informasjon til stipendiatene er for dårlig. Det er viktig å starte doktorgraden på en skikkelig måte, fortsetter Bakke. I 2001 mistet stipendiatene studentstatusen og dermed en rekke velferdstilbud, for eksempel tilbudene til Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT). – Vi er ansatte, men likevel ikke helt ansatte. Samtidig har vi mistet studentstatusen, noe som er en del av problemet, sier leder i Dion, Silje Skogsvold.

VANSKELIGERE FOR KVINNER. – Som midlertidig ansatt faller du mellom to stoler, forteller Randi Solheim (35) ved nordistikk på Dragvoll. Stipendiaten er trebarnsmor og i gang med innspurten på sin doktorgrad. Dessverre gir ikke barnehagens åpningstider rom for en doktorgrads­ Ikke for kvinner: Fokuset på å gjennomføre på kort tid vil gjøre innspurt. det vanskelig for kvinner i slutten av 20-årene å kombinere doktor­ – Jeg tror Kvalitetsreformen og økte krav til gjen­ gradsstudiet med å få barn, mener trebarnsmoren Randi Solheim. nomstrømning vil gjøre det vanskeligere for kvinner

30 [Doktorgraden] REPORTASJE

å komme gjennom, mener Solheim. I løpet av de fem årene hun har abeidet med doktorgraden har hun vært ute i fødselspermisjon to ganger. Stipendet har nettopp gått ut, men hun trenger mer tid. Kompensasjon for sykedager, amming og tiden det tar å starte opp igjen får hun ikke. Flere av hennes kolleger har vært tvunget til å gå ut i jobb for å finansiere doktorgraden når stipendet har gått ut. Dermed har det vært vanskelig å avslutte. – Jeg savner et likestillingstiltak der kvinnelige stipendiater som går ut i fødselspermisjon kan få støtte til et halvt år ekstra, sier hun.

KVALITET ETTER STOPPEKLOKKA. En helt fersk rapport fra Forskerforbundet viser at nesten halvparten av forbundets medlemmer mener Kvalitetsreformen har ført til faglig nivåsenkning på studiene. – Grunnen til at mange er misfornøyd er fordi man har fått et kortere studium og man har en hovedoppgave som er mye kortere. Både hovedoppgaven og doktorgraden må nødvendigvis ha et mindre innhold når man bruker kortere tid, uttaler leder i Forskerforbundet Kolbjørn Hagen. Ledelsen ved NTNU har også diskutert kvaliteten i forhold til lengden på doktorgraden. – Tre år er i underkant, men med god planlegging er kompetansenen PhD kommer ut med god nok, mener forskningsansvarlig prorektor Astrid Lægreid. Å la PhD-arbeidet gå over fire år og bruke et år til pliktarbeid som for eksempel undervisning anbefales for modningens skyld. – Vi vil ha så mange doktorgradskandidater som mulig og så flinke som mulig, sier Feilberg. NTNUs to prorektorer er fulle av optimisme for fremtidens forskningsambisjoner, selv om det Ole Brumm-lignende ønsket om både kvalitet og kvantitet tilsynelatende innebærer store utfordringer. Etter oppfording fra Dion ønsker rektors nærmeste assistenter å sette i gang oppstartsseminarer og bedre opplæring av veiledere for å komme nærmere målet. Samtidig legges det vekt på at veilederen ikke er en garanti for doktorgraden. – Jeg tror stipendiatene må bevisstgjøres sitt eget ansvar for å gjennomføre graden, sier Lægreid. Mellom 1980 og 2004 har gjennomsnittsalderen for avlagte doktorgrader i Norge holdt seg stabil på over 40 år for de fleste fagområder, selv om teknologiske og naturvitenskapelige fag har hatt et noe lavere snitt. – Man ønsker yngre forskere. Gjennomsnittsalderen vil antakeligvis synke etter hvert med det nye program­ met, mener Lægreid.

«ETTER HVERT?» Kanskje når marinstipendiaten Per Ivar Berntsens (27) sin sønn er blitt gammel nok til å ta doktorgrad? – Det er ikke den verste jobben å få barn i, begynner Godt miljø: Marinstudentene holder til for seg selv på Tyholt. For stipendiatene Jon Refsnes, Anders Wrolvsen og Per Ivar Per Ivar. Berntsen er det en fordel miljømessig. Han fikk tilbud om stipendiatstilling tidlig. Da jobbmarkedet var relativt dårlig slo han til. – For min del hadde det helt klart hatt noe å si hvis Et sosialt miljø og samarbeid med andre er Men bølgetoppene kommer også. I fjor var jobbmarkedet var bedre da jeg skulle ta et valg. imidlertid det som lokker mest i en annen jobb. Jon i Japan og for ikke lenge siden var han i USA. I dag betaler bedriftene for å få lov til å spandere – Jeg er ikke ensom sånn direkte, men skulle gjerne På internasjonale konferanser presenterer han det øl og pizza på de flinkeste marinstudentene. Når vært på et større lag eller større prosjekt, sier Jon Refsnes han jobber med og får anledning til å snakke med de er ferdig med siv.ing.-graden er jobbtilbudene (29). Anders Sunde Wrolvsen (26) klager ikke. Han verdenskjente professorer. mange og fristende. Gjennomsnittlig startlønn for jobber på et prosjekt med to postdoc, to Sintef-forskere Ved bølgene i det over 200 meter lange innendørs sivilingeniører er for tiden på 345 000 kroner. For de og to andre stipendiater: bassenget på marinteknisk forskningssenter konkluderer flinke og stipendiataktuelle kan tallet være betraktelig – Det er noen slitsomme år. Man har dårlige dager, de med at doktorgradsarbeidet må gå i bølgedaler. høyere. Stipendiatlønnen på 300 000 er ikke dårlig, uker og måneder og går mange blindveier. Jeg har jobbet – Du må være motivert. Du bør ikke bli doktor men stipendiater får ingen lønnsprogresjon. med ting i månedsvis og så sier det stopp. kun for å imponere foreldrene dine. UD

31 32 TEKST: ELIN GROTNES FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL PORTRETTET En fransk drøm I et lite hus i Jomfrugata ligger en liten butikk. Charlotte de Staël har skapt den av drømmer, fransk design og litt dårlig planlegging.

eg drømte aldri om å åpne butikk, jeg bare kommer inn, og andre som virker skremt over det begynte å kjede meg så veldig. feminine som fi nnes i butikken. Mennesker er viktig De Staël har tatt oss med opp i butikken og for henne, noe hun hevder å ha fra sin far. –Jinn på rommet som skal bli hennes neste utvidelse. – Han snakker på samme måte til presidenten Det lukter av ny maling, og det ligger klær i hauger som han snakker til vaskere, selv om han møter dem på gulvet. Et resultat av at hun kjedet seg igjen. Hun med to minutters mellomrom. Han gjør ingen forskjell sa ja til å arrangere et moteshow for Fretex. på folk. – Jeg kom på det etterpå, at jeg har jo ikke tid. Kanskje ikke så rart at hun løper bort og hjelper Men det er så morsomt å ha ting å gjøre. folk som faller på gata, selv om de er fulle. Eller at mye Slik er hun, kvinnen som ble syk av mørket og av tiden på jobb har gått bort til å virkelig snakke med været det første året i Trondheim. Vi svever med inn i folk som kommer innom. denne drømmeverdenen hun skaper med ordene når – Bestevenninna mi sa at jeg måtte slutte å ta hun snakker, like mye som hun skaper den i butikken. så mye vare på mennesker. Det stjeler altfor mye av Her er sommerfugler, paljetter og feminine klær. energien min. Hun har rett, så jeg prøver. Men jeg får Butikken Shine har vært en realitet i tre og et halvt skyldfølelse, for jeg tror de trenger meg. Det er egentlig år, feminin til det ytterste, med siste mote fra Paris. nesten en narsissistisk måte å tenke på. Kanskje det – Noen kolleksjoner kan bli helt galskap fordi jeg bare er jeg som trenger det, og ikke dem? tenker «drøm, drøm, drøm» hele tiden. Kanskje vil ikke kundene alltid kjøpe klærne, men så lenge det gir meg HUN ER DER idet hun forteller. I ethvert menneskes og andre noe, spiller det ingen rolle. Jeg prøver å få skjebne. Samtidig er hun helt til stede som fortelleren. meg selv til å drømme og jeg vil at andre skal drømme. Selv om hun prater i vei når hun kommer i siget, nesten Noen ganger klarer jeg det, andre ganger ikke. uten å puste, mister hun ikke oppmerksomheten et sekund. Vi glemmer å stille spørsmål. Glemmer alt vi EvENTYRET STARTET MED en liten pike med en litt spesiell trodde vi ville vite om henne, for det er bare dette hun familiehistorie. Moren kom fra en vingård i Sør- forteller om akkurat nå vi vil vite mer om. Frankrike. Faren var maler fra Paris. Oldeforeldrene – Da jeg åpnet Shine var jeg 26. Det var ikke lett. I tilhørte det russiske aristokratiet og var del av den siste Paris var det alltid full fart og masse å gjøre. Trondheim tsarens innerste krets. Deres sønn, hennes farfar, gikk er så stille. Jeg trodde aldri jeg skulle bli her. Før kunne fra tsarens hoff til fattigdom så ille at hans første kone jeg bli hysterisk bare ved tanken på å bli i Norge de døde av sult. Navnet hans var Nicolas de Staël, og han neste ti årene. endte opp som en av Frankrikes største malere før han Hun lager kvelningslyder. tok sitt liv, ennå ganske ung. Selv ble Charlotte etter Likevel er hun her. Shine startet som et ønske om hvert klesdesigner og levde jetset-livet med fester og å skape noe nytt i Trondheim. Hun ville ta med en bit store moteshow i Paris. av verden hit, skape noe annet enn nok en kjedebutikk Lite ante hun at hun en dag skulle ende opp som der motivet kun er å tjene penger. butikkeier i bittelille Trondheim. – I Paris kjenner alle farfars navn. Det hjalp meg CHARLOTTE DE STAËL Hun er dronningen av fram, samtidig som jeg kjente byrden av å bære navnet til et slikt menneske. Det kreves ting av meg. Du kan ikke De Staël ble født i Sør-Frankrike i 1975, og fl yttet til ild og luft. Sirkusartist bare jobbe i bank når navnet ditt sier «stor kunstner». Paris som seksåring. Her i Norge slipper jeg unna. Julie Grønnesby Heir Hun har seks års designerutdanning fra Paris. Det MOTESHOW OG KLESBUTIKK. Alt fransk og lekkert. Man siste året spesialiserte hun seg innen tekstil. kunne ventet seg en dukke. En pyntegjenstand med har en energi som nesen i sky. Men hun er naturlig. Vakker. Hun har jobbet for fl ere store designere i Paris, – Jeg kunne ha vært av de som er høye på pæra, blant annet Jean Paul Gaultier. I tillegg har hun arrangert fl ere store moteshow. virker uslokkelig. Men med bra jobb og mye penger. Det var mange i Paris som ville ha jobben min og som var glade da jeg startet av og til må også hun butikk her. Flyttet til Trondheim for fem år siden, og har drevet Hun snakker en blanding mellom norsk og klesbutikken Shine i tre og et halvt av dem. Hun er samboer med Trondheims hip hop-guru Torstein engelsk, hele tiden med en herlig fransk aksent. Om sove. Holen. hvordan hun har skapt en butikk som er henne selv. Hun beskriver mennesker som bobler over når de

33 PORTRETTET

– Jeg har en fast grunn her. Det er skikkelig tempo i ikke fransk. Historien fortsetter med to fattige studenter bra nok. Utenom kakene de har på Erichsen. butikken. For å bli fornøyd må jeg fylle opp dagene. og bussturer tur-retur Oslo-Paris i to og et halvt år. Og De Staël slår oppgitt ut med armene mens hun selv om de Staël hevder hun har føttene godt plantet ler. Hun forteller den mest absurde historien om da HUN ER LITT GAL. Hun beholdt jobbene sine i Paris selv på jorda, skjønte Torstein at kvinnen i hans liv var de stoppet for å overnatte i en campinghytte i skogen. etter at hun åpnet butikken i Trondheim. Den skulle svevende og rastløs. En liten jente med rød hette, lyse fletter og en kurv være noe helt annet enn alle andre butikker i byen. I – Han hadde rett fra begynnelsen, og sa: «Den jenta full av smultringer banket på døren. Før middag var begynnelsen var det hun, en designer til, og tre dj-er. skal det bli vanskelig å beholde, hun kan ikke være på smultringene fortært, og faren forsvant ut for å lete etter Det var damebutikk i første etasje og platebutikk i andre. samme plass i fem minutter. Hva kan jeg gjøre for at Rødhette som var forsvunnet uten spor. Hun forteller Det ble et sted man bare kunne komme innom og henge. hun skal kunne være med meg, hva kan jeg gjøre for om fiskeburgere i Lofoten da faren trodde han hadde Med utstillinger og fester på kveldene. Ingen av dem at hun ikke skal fly ut vinduet en dag?» bestilt skikkelig fisk, og om en kjøretur som gikk livs­ tjente penger på det. De ville bare ha det gøy. Plutselig ser det ut som om det er akkurat dét hun farlig fort ned til Erichsens kaker igjen. – Vi innså til slutt at vi måtte ha noe å betale skal gjøre, idet hun med bestemte bevegelser reiser seg Vi lurer nesten på om vi kan ta historien seriøst. regninger med også. og åpner vinduet mot gaten. Tålmodigheten er slutt. Den er så alt for godt fortalt, med eventyrets fortel­ I alle eventyr finnes det noe ondt. I de Staëls er – Du må ikke riste i døren. Trykk den inn oppe. lingsmønster, og elementer for gode til å være sanne. det janteloven. Hun har merket den siden hun kom Hele butikken rister, vi kan ikke ha det sånn! Vi innser at vi må. De Staël bor i eventyret, og nå tar til Norge. Men hun nekter å bli med på det selv. Hun Det var naboen. De Staël snakker litt oppgitt, det nye vendinger. frykter ikke mennene, de er som regel greie. Det er mest til seg selv, før hun er på plass og uoppfordret – Torstein fridde da vi var i Roma i sommer. Da kvinner som trekker hverandre ned. fortsetter akkurat der hun slapp. Vi får nesten følelsen tenkte jeg: Ja, kanskje det kan bli fint. – Når jeg selger, forsøker jeg å gi kunden noe av å være i Frankrike. Bryllupet står i Frankrike til sommeren, fordi der mer enn bare klær. Jeg vil gi en beskjed om det å være blir det mest moro for flest mennesker. kvinne, og hvordan man kan være fri. Du trenger ikke – Jeg har så mye slekt i Frankrike, særlig gamle gjøre noe på mennenes måte for å oppnå noe. Norske mennesker, og de må jo være med. Tenk deg når du kvinner er sterke, men de glemmer sin femininitet. blir gammel og du bruker mesteparten av tiden din Nå har jeg fått en på å gå i begravelser. PRINSEN I EVENTYRET dukket opp for elleve år siden, Hun smiler, kvinnen som fikk småpanikk da hun og er årsaken til at de Staël i det hele tatt vet hvor indre ro som var fylte 30 fordi hun ennå følte seg for ung. Hun som aldri Trondheim er. ʻʻ skulle gifte seg. Hun har kommet på andre tanker. – Torstein er mer romantisk enn han ser ut. Det umulig å finne i Paris Kanskje har hun begynt å forstå sin kommende manns begynte med en sommerforelskelse i Paris da jeg var filosofi om å skape lykke ut av det man har, i stedet 18. Han dro tilbake til Trondheim, men ett og et halvt for å hele tiden lete på nye steder etter noe bedre man år senere stod han plutselig der en kveld da jeg skulle ikke vet hva er. ut med søpla. Han sa han ikke kunne glemme meg, at – I Paris løp jeg rundt uten å helt vite hva jeg løp han ikke klarte å være med andre jenter. etter. Kanskje etter mer penger, mer jobb. Nå har jeg EVENTYRET SLUTTER IKKE HER. Ikke med bryllupet som Torstein er Torstein Holen, mer kjent for hip hop fått en indre ro som var umulig å finne i Paris. skal stå på farfarens slott i Provence til sommeren. Ikke enn fransk mote. med leilighet og norsk pass. Etter å ha kjent Charlotte – Folk ser litt rart på oss når vi går ut sammen. LIKEVEL HAR HUN GITT AVKALL på mye for å bo i lille de Staël et par timer, skjønner vi såpass. Eventyret bare Og når han kommer inn i butikken, kan jeg se at noen Trondheim. Familie og venner ser hun sjelden. Men fortsetter. På tross av alt: tenker: «Hva i all verden gjør han her?» de har vært på besøk. – Av og til sover jeg ikke om natta fordi jeg ikke Så ler hun. Plutselig, og da kommer det innenfra – Min far forstår ikke hvordan jeg kan klare å bo vet hvordan jeg skal få betalt alle regningene. Likevel og vi må le med. Så er hun alvorlig igjen. i Norge. Da han var her, kjørte vi fra Trondheim til vil jeg bare fortsette å gi noe til folk. Du skal få en Da de møttes kunne hun ikke engelsk. Han kunne Lofoten uten at han noen gang fikk mat han mente var opplevelse av å gå inn her.UD

34

REPORTASJE [Krigens spor] TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL

NYHAVNA ANNO 2005: Trondheims største industrihavnområde har ikke gjennomgått store forandringer siden andre verdenskrig. Lokalhistoriker og politimann Knut Sivertsen har spesialisert seg i byens marinekrigshistorie. Havnas krigsspor

1945: Freden senker seg over landet og okkupantene forlater sine poster. 2005: Krigens ettenlatenskaper preger fortsatt byens havneområde.

ed behagelig avstand fra England og i svært blant annet for å gi rom til to voldsomme dokkanlegg, på Ladehammeren. Trange små gater, med biler beskyttet farvann. Trondheim er et sentralt kraftstasjon og gassrenseanlegg. parkert tett i tett. Villaer og rekkehus side ved side, og viktig punkt på kartet for tysk marine- og Et Natofly med radar sveiper over himmelen. med betongrester i hagene som vitner om tidligere Mluftvåpen. Sola har stått opp. Gryende morgen går over i Deretter en Orion. En militærøvelse er på trappene. krigsaktivitet. klar dag. Sommerbrisen stryker varsomt over bare legger. Sivertsen forklarer videre. Brått stopper bilen opp og historikeren peker på Klokka nærmer seg ett og det er lørdag. I 1943. – Selve størrelsene på Dorabyggene er ingenting en litt større betongspiss som så vidt stikker opp fra sammenlignet med hva som ble bygd langs franske­ jordveien. –Husk det, Trondheim var en av de mest befestede kysten. I målestokk er disse mindre, men konstruk­ – Der lå et av de viktigste utkikkspunktene over byene i Europa. sjonen er lik de franske. Hele anlegget på Nyhavna Trondheim by, med solid utsikt over fjorden og resten På parkeringsplassen ved Ladejarlen skole på Lade­ var så godt som selvforsynt. Gjennom hele området la av byen. Ved siden av oppførte tyskerne familieboliger hammern står politimann og lokalhistoriker Knut man toglinjer, også gjennom selve Dora I og II. Man – de bygde jo for å bli. Like rundt svingen her ligger Sivertsen. kan spørre seg hvordan i all verden tyskerne rakk å Offisersmessen. Herfra har han full utsikt over datidens tyske havne­ oppføre alt dette på fire-fem år. Det var snakk om en Litt lenger borte i veien står denne bygningen, et anlegg. Bygningene står der ruvende ennå, ikke mye enorm effektivisering. hvitt trehus i tre etasjer. Det er idyllisk, med velholdt er flyttet på siden krigens dager. Myteomspunnede og hage og hvitt stakittgjerde. fortsatt inderlig hatet, minner Nyhavna stadig byens Brått høres kraftig flydur. Klokken er 13.00, 24. juli Veien ender. Sivertsen parkerer bilen og haster mot befolkning på hendelsene som utspant seg her nede 1943. Flyalarmen rekker knapt å gi lyd fra seg før britiske fotballøkka like ved. Banen er dekket av gress, med noen seksti år tilbake i tid. bombefly har fyllt himmelen. Folk har ikke kommet seg få unntak. Der skinner restene av betongbygg gjennom. Politimannen peker utover Nyhavna. ned i bomberommene. Husveggene rister og vinduene Her var radiosendere og radarstasjon utplassert. – Der, i Strandveien, lå opprinnelig Vinmonopolets klirrer. Glass singler ned mot bakken. Opp en liten bakke, der stien er dekket av gult hovedkontor. Tyskerne okkuperte bygningen svært høstløv, og inn gjennom en tett liten krattskog. Foran tidlig og tok den i bruk til administrativt arbeid. Dernest SOM I EN LABYRINT kjører utrykningsbilen, med Knut Sivertsen ligger en grov bunker forsøkt skjult ble mye av bebyggelsen ved nedre Strandveien revet, Sivertsen som sjåfør, sikksakk gjennom nabolagene med jord og trebeplantning.

36 [Krigens spor] REPORTASJE

– Inni her sto en svær kanon – som backup i tilfelle alt skulle gå skikkelig galt der nede, legger han forklarende til. Han strekker ut hånden og man må stå på tå for å se hva han mener. Lade flyplass var i bruk av Braatens og Widerøe inntil for bare et par tiår tilbake.

SIVERTSEN GÅR RUNDT på baksiden av bunkeren. Den høye betongveggen står på pynten av en bratt skråning. En praktfull utsikt over Korsvika og fjorden åpenbarer seg. – Som sagt var denne kanonen kun ment brukt mot flyplassen i motsatt retning. Hvis man derimot retter blikket mot lia rett over der, kan man skimte rester av utplasseringsposter, hvor soldatene holdt vakt utover mot Korsvika og Kjerringberget. De små skyttergravene er fortsatt godt synlige. For å beskytte byen og strandsonen mot eventuelle inntrengere, ble flere tiltak gjennomført. Korsvika og bergene bortover mot Djupvika var minebelagt for å minske muligheten for angrep og inntrenging. Gedigne lyskastere ble montert opp. Disse var 200 centimeter i diameter, og utgjorde en kraftig lyskilde. – En av lyskasterne som benyttes på Samfundet under UKA er faktisk fra krigens dager. Igjen skifter han tema midt i en setning. Tilbake mot betongveggen viser han fram den eneste nå­ fungerende «inngangen». Et hull på størrelse med en tursekk gjør det mulig å få et glimt av forhistoriens etterlatenskaper. – Det går vandrehistorier om underjordiske- og hemmelige gangsystem som ble opprettet under okkupasjonstiden. Noe er kanskje sant, men det meste er ikke det. Tyskerne var svært detaljerte med kartoppføring, og de fleste steder er veldoku­ menterte. Noe av det som er dokumentert, er en stor syke­ husbunker på Ladehammeren. Et tunnelsystem fører inn til to store rom. Det ene var ment som mottaksrom for sykehuset, det andre var lasarett. Der inne var veggene fosforbelagt, med den funksjon å lyse opp rommet ved eventuelle strømbrudd. Toalett og tekniske rom er fortsatt inntakt, og fuktighet forekommer ikke. Sivertsen har dessverre ikke nøkler dit. Nå er han derimot på toppen av jordvollen igjen. Med en så bestemt og entusiastisk stemme som bare en politimanns kan bli, sier han; – Kom skal jeg vise dere noe spesielt! Han piler av gårde og er brått inne i et kratt. Han står bøyd over noe som fortoner seg som en kompost­ haug og utbryter begeistret: – Dette er et krater etter bombinga av Nyhavna. Tenk det, at sporene fortsatt er så tydelige etter katastofen!

Faren over-signalet ljomer utover Trondheim by. Lufta bærere sterkt preg av krutt og redsel. 31 tyskere og 8 UBÅTENES “GARASJE”: Dora II stod først ferdig etter krigens slutt. For åbevise at det var mulig å rive ned bygninge brukte nordmenn måtte bøte med livet. Nyhavnaområdet er man diamanttråd for å skjære ned den ene hovedveggen. På grunn av ustabilt grunnområde har man likevel latt kolossene røyklagt og store deler er ødelagt. Verst går det utover stå. I dag fungerer Dora II som tørrdokk for Statsbygg. Vinmonopolbygget. Tydeligvis treffer britene flere steder enn tiltenkt, for Lademoen kirkegård er endevendt. I etterkant kan ingen med sikkerhet si om støttene står Lademoen russere og på Havstein hviler falne tyskere. Rundt porten til Dora II er betongen sliten og over riktig grav. Skilt i livet, skilt i døden. falleferdig, dog tykk. Veggene er minst to meter brede, Med ett passerer bilen gamle ærverdige E.C. Dahls og armeringsjernet titter rustent og jordrødt fram. SIVERTSEN STRENTER MOT POLITIBILEN igjen. Samtalen er bryggerier. Sjåføren kommenterer spøkefullt; Enkelte steder er det store hull i muren, og gress vokser penslet over på falne under bombinga. – Typisk tyskerne å slå seg ned ved et bryggeri. Under på toppen. Det samme gjør måseunger. Havmåsene har – I Trondheim er det flere kirkegårder der falne krigen ble det produsert to typer øl her nede. Et for tyskerne: funnet sin hjemlige idyll her oppe. I likhet med bygget under andre verdenskrig hviler. På Moholt er serbere og Nur für Deutsche Vermarcht. Kvalitetsøl, selvfølgelig. Og de bor på, er fuglene vernet av lovens ord, og dermed jugoslaver gravlagt. På Stavne ligger engelskmenn, på et for nordmenn av langt dårligere kvalitet. kan verken måse eller betongkoloss fjernes.

37 REPORTASJE [Krigens spor]

Sivertsen geleider oss inn på arbeidsområdet og avviser blankt myten om at krigsfanger er murt inn i sementmassen. – Bare spør hvem som helst av medstudentene deres, for eksempel på bygg. Likene ville ha forårsaket hull i betongen og dermed gjort bygget skjørt. Husk at tyskerne konstruerte Dora for å tåle harde angrep, og utstyr av høy verdi ble huset her. Omkring på plassen går mannfolk i blå kjeledresser og vernehjelmer. Tre menn holder på å renovere et «paddeskjold». Skjoldet er mørkerødt og ovalt, med en diameter på rundt fem meter. Bakfra høres en dyp stemme og lyden fra raske steg. – Knut! Knut! En av arbeidskara kommer småspringende til. De tar hverandre i hendene og utveksler noen ord. Han har gode nyheter og Sivertsen stråler opp. – Kom her skal dere få se noe spennende, sier han og går med raske bestemte skritt inn i verkstedhallen på Dora II. Der inne står Sivertsens hjertebarn. – Se på denne kanonen. Fullstendig intakt! På begge sidene foran er det sitteplasser til å håndtere innstillingene. Bak mottok mannskapet innstillingsgradene via en sender. Paddeskjoldet fra i sted ble festet som et panser over mannskapet. Slik behøvde de ikke selv se hvor de skjøt. Sivertsen oppsummerer alle spesifikasjonene litt for seg selv: – Det er en SKC 32, 105 mm, satt ut sommeren 1942. Jeg antar at kanonen er bygd på slutten av tredve- , begynnelsen på førtitallet. Her, på venstresiden, kan man se innstillingsgradene: Dybde, lengde og vinkel. Han fosser over av kanoninformasjon. – Denne kanonen krevde seks mann for å fungere. Under andre verdenskrig var seks slike kanoner og 180 mann stasjonert ute på holmen. Nyheten om at kanonen i løpet av helga skal tilbake til Munkholmen, faller i god jord hos entusiasten som i femten år har jobbet for at dette skal skje. – Det er stort at den endelig skal tilbake til sin EVIG FRED: På Stavne kirkegård ved St. Olav hospital har falne engelske marine- og luf kjemper fått sitt siste hvilested. På opprinnelige stasjon. Enten man liker det eller ikke Sør-Trøndelag politistasjon henger en minneplakett over soldater som falt på trøndersk jord. er denne kanonen en del av Munkholmens lange festningshistorie.

SIVERTSEN FORLATER ARBEIDSKARA og viser vei inn i selve Dora II. Da slagskipæraen var så å si over i 1943, ble behovet for husly for ubåter prekært og Dora II var tiltenkt dette formålet. I utgangspunktet ble bygningen oppført som våt­ dokk. Sivertsen har bøyd seg langt over rekkverket. – Rett ned her er det innfelt små hakk eller hule søyler i stål. Der var det plassert fortøyningsstokker i tre. Det utgjorde en heiskonstruksjon, slik at når ubåtene ble fortøyd, fulgte treet vannstanden under flo og fjære. Etter krigen ble våtdokken gjort om til tørrdokk. Skipet i vannet utenfor slusen indikerer en høydeforskjell på rundt 15 meter. Langt der nede står bukkelignende konstruksjoner av tre som skal tåle et skips tyngde. Ved siden av ligger et midtparti av en ferje. Etter inngående informasjon om dokkanlegg reiser Knut Sivertsen opp overkroppen igjen, og sier: – Det er tross alt flott at noe av etterlatenskapene faktisk blir brukt til sin opprinnelige hensikt.UD

Kilder: Sivilforsvarets Museum i Trondheim og boken FININNSTILT VÅPEN: Gradeskiva på kanonen SKC 32 fra 1942 kan fortsatt sveives og innstilles for utsøkt presisjon. Både for «Lademoens minnealbum 1000 minner – 1000 år». vann- og luftmål.

38 v

MEDIASTUDVALG 2005

Sigbjørn Lund Olsen Strindvegen 32 7052 Trondheim

Mediastud AS Elgesetergate 1 7030 Trondheim

SØKNAD PÅ STILLINGEN SOM ANSVARLIG REDAKTØR I STUDENT-TV

Jeg søker med dette på stillingen som ansvarlig redaktør for Student-TV Trondheim for året 2006, og stiller på et partipolitisk uavhengig grunnlag.

Mitt personlige ideologiske utgangspunkt er sosialdemokratisk, og verdier som toleranse, rettferdighet og solidaritet vil dermed danne et grunnlag for vår dekning av studentenes kår og aktivitet i og utenfor Trondheim.

Student-TV er og skal fortsette å være et nasjonalt ledende studentfj ernsyn. STVs primære fokus ligger i dag på produksjonen av våre to sendinger, en ukentlig magasinsending og en biukentlig underholdningssending. I tillegg produseres store mengder video i tilknytning til Studentersamfundet; i første rekke for Samfundsmøter, ISFiT og UKA, samt at større arrangement og konserter oft e formidles via fl erkameraproduksjoner som vises på internett og storskjerm. Jeg ønsker å opprettholde variasjonen i vår produksjon, men ser også muligheter i økt samarbeid med de kreative gjengene på Samfundet.

Det Student-TV produserer skal først og fremst appellere til Trondheims studenter, og vårt valg av saker og vinkling skal refl ektere dette. Det er også en målsetning å heve den tekniske standarden i Student-TV. TV er et krevende medium som forutsetter et høyt kompetansenivå, og jeg vil derfor jobbe for å bedre kompetanseoverføringen i Student-TV, samt å videreutvikle den tekniske infrastrukturen. Magasinet skal fortsette å gi et variert tilbud til våre seere, både form- og innholdsmessig. Det er en målsetning at programmet skal være spennende, visuelt og underholdende, med både aktuelle innslag og saker av mer tidløs karakter. Vi skal også tørre å være mer kritiske og kontroversielle, både innenfor nyhets- og kulturdekningen.

Jeg ønsker at vi fortsetter å nærme oss Samfundet, og gleder meg virkelig til vi kan fl ytte inn sammen med Under Dusken, Studentradion og resten av gjengene på huset. Med dét i bakhodet vil jeg jobbe for å utnytte de mulighetene som ligger i et tettere Mediastud-samarbeid. Jeg er nå inne i mitt tredje semester ved bachelor-programmet i medieproduksjon, og ble tatt opp i Student-TV våren 2005. I løpet av det siste året har jeg tilegnet meg en bred kompetanse på de fl este områder av tv-produksjon, og en grundig oversikt over Student-TV som organisasjon. Ikke minst har jeg blitt veldig glad i Student-TV og dets medlemmer, og ønsker å jobbe for at det skal være givende og sosialt å lage god TV for Trondheims studenter.

Mitt kandidatur har Student-TVs fulle støtte. Med vennlig hilsen Sigbjørn Lund Olsen

39 v

MEDIASTUDVALG 2005

Birgit Karlsen Segtnan Klæbuveien 26 7030 Trondheim

Mediastud AS Elgesetergate 1 7030 Trondheim

SØKNAD PÅ STILLING SOM ANSVARLIG REDAKTØR I STUDENTRADION

Jeg, Birgit Karlsen Segtnan (f. 28.04.1982), søker herved på stilingen som ansvarlig redaktør for Studentradion i Trondheim, året 2006. Jeg stiller som den sittende redaksjonens kandidat.

For tiden studerer jeg grunnfag kunsthistorie, og jeg har tidligere tatt grunnfag medievitenskap ved NTNU. I tillegg har jeg studert tre år ved Bærum Tverrfaglige Kunstinstitutt, en treårig privat kunstskole. Jeg ble med i Studentradion høsten 2004, og har vært reporter og programleder i Aktualitetsmagasinet og Katharsis. I tillegg har jeg vært produsent for en livesending i vår på Blæst, og nylig vært UKA-koordinator for våre tre livesendinger under UKA. Spesielt som UKA-koordinator har jeg tilegnet meg mye erfaring som jeg tror vil være nyttig som ansvarlig redaktør. Jeg er målrettet og ambisiøs og villig til å arbeide hardt for det jeg tror på, og jeg tror på Studentradion!

Jeg ønsker å søke som ansvarlig redaktør fordi jeg har engasjement og visjoner om å gjøre Studentradion enda mer kjent og tilgjengelig for trondheimsstudentene. Mitt viktigste mål for Studentradion er å gjøre den til det mest selvfølgelige stedet for studenter i Trondheim å bli oppdatert på musikk, kultur og nyheter. Vi er som eneste hverdagsmedium for studenter i Trondheim i en unik posisjon til å bli en naturlig del av studenters hverdag, men de må vite hvem vi er, og hva vi tilbyr!

Jeg ønsker på det sterkeste å oppmuntre til mediastudsamarbeid. Vi er tre medier under samme tak, og ved å knytte sterkere bånd mellom de ulike redaksjonene kan vi få en bredere dekning av studenters interesser og på denne måten komme i bedre dialog med studentene. Å skape blest er også viktig for å nå ut til potensielle lyttere, og her tror jeg satsing på livesendinger kan være en god og viktig eksponeringsmåte.

Med fokus på å gjøre Studentradion enda mer tilgjengelig for studentene, mener jeg dialog på tvers av redaksjonene i Studentradion med fordel kan styrkes. Vi må tørre å ta musikkprofi len opp til debatt. At musikken kan diskuteres på tvers av redaksjonene, trenger ikke å innebære en endring av musikkprofi len. Men muligheten for en åpen dialog bør være til stede, så vi til enhver tid kan ta stilling til hva Studentradion som kanal egentlig vil og gjør med sin musikkprofi l.

Selv om vi ønsker å bli hørt, skal det ikke nødvendigvis legges mer press på den enkelte. Det skal først og fremst være gøy å lage radio! Min erfaring er at med tiden man jobber og bruker på Studentradion, blir man stadig mer glad i den, og av den gleden får man også et større ønske om å bidra til å lage både god radio og god stemning. Smitteeff ekten av dette er uvurderlig! Alle er vi her på frivillig basis, og alle de arbeidstimer som nedlegges av hver enkelt hver uke er i seg selv en motivasjon for meg til å gjøre mitt ytterste for å bli en god ansvarlig redaktør.

Med vennlig hilsen Birgit Karlsen Segtnan

40 MEDIASTUDVALG 2005

Ellen Synnøve Viseth Nedre Petersborg gt.2 7013 Trondheim

Mediastud AS Elgesetergate 1 7030 Trondheim

SØKNAD PÅ STILLINGEN SOM ANSVARLIG REDAKTØR I UNDER DUSKEN

Jeg stiller med dette som den sittende redaksjonens kandidat til vervet som ansvarlig redaktør for Under Dusken kalenderåret 2006.

Jeg studerer Europakunnskap ved NTNU, og min journalistiske bakgrunn har jeg fra frilansarbeid og sommervikariater i Aura Avis på Sunndalsøra siden 1996. I sommer drev jeg lokalkontor for Tidens Krav, distriktsavisa for Nordmøre. Jeg har vært nyhetsjournalist i Under Dusken i to år, og har det siste året hatt ansvar for den internasjonale spalten Transit og nyhetsreportasjen Aktualitet.

Jeg stiller på et partipolitisk uavhengig grunnlag. Under Duskens saker skal være balanserte, og ikke peke i en politisk retning. Mitt personlige grunnsyn er sosialdemokratisk, noe som kan komme til syne på lederplass, men ikke ellers i avisa. Jeg vil imidlertid gi stort rom for at journalistene kan uttrykke sin mening i form av kommentarer. Studentaviser bør delta i samfunnsdebatten, og bidra med perspektiver den mer etablerte delen av pressen overser.

Under Dusken skal skrive for studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim. I henhold til våre statutter, tar vi spesielt opp saker tilknyttet Studentersamfundet og studentorganene. Vi skal også ha et rikt mangfold av annet stoff som angår eller interesserer våre lesere. Avisa skal ha en jevn fordeling mellom det vi tror studentene vil lese, og det vi mener de bør lese.

Når det gjelder stoff et vi mener du bør lese, er vår utfordring å gjøre dette lettfordøyelig og interessant. Ellers skal Under Dusken både supplere andre medier og være vaktbikkje når andre trår feil eller neglisjerer viktige saker. På nyhetssidene skal vi ha fokus på det som skjer ved lærestedene, i studentdemokratiet og i lokal, nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Nyhetssidene tar ikke skade av å bli mer alternative i skrivestilen, og journalistene skal ikke tvinges inn i en «Under Dusken-mal».

Kultur er per defi nisjon alt som berøres av menneskehånd. Det skal også gjenspeiles i Under Duskens kulturdekning. Bredde er viktig, men vi må ikke havne i periferien i forhold til studentenes interesser. Også på kultursidene skal det bli større rom for meninger gjennom kommentarstoff , som forhåpentligvis kan føre til fl ere debatter med kulturinnhold i Under Duskens debattseksjon.

I reportasjedelen setter bare fantasien grenser. Reportasjene må gjerne være informative og lærerike, men i tillegg er underholdningsverdien viktig. Dette er både leserens og journalistenes pusterom, og skribenten skal få beholde personligheten i teksten sin. Fotografer og grafi kere kan også leke seg litt på disse sidene. Den fi residers nyhetsreportasjen gir mulighet til å belyse en sak fra fl ere sider. Her skal det være en fordeling mellom nyhets- og kulturstoff .

Under Dusken er basert på frivillighet, og studentene må ha lyst til å jobbe for avisa. En motivasjonsfaktor er at det er høyt nivå på produktet vi leverer, uten at det tar all fritid fra våre medarbeidere. Kvalitet skal alltid gå foran kvantitet. Mitt mål er at redaksjonen kan være stolte av produktet de lager, og at trondheimsstudentene skal være glade i studentavisa si. Med vennlig hilsen Ellen Synnøve Viseth

41 TANKESPINN TEKST: MORTEN DAHLBACK ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Bajkal – En pretensiøs historie fra virkeligheten.

Bajkalsjøen lever det en ulkefisk som har den stearinlys i store, svarte smijernskjeler, most sammen det i urgamle mekanismer. Nervebaner som aldri har forbløffende skavanken at den rett og slett smelter til glatt, grå materie med jernstenger av sotete barn, blitt benyttet spraker av elektrisitet, skriker ut panisk når den utsettes for direkte sollys. Den kantete, for så å knas ut av runde, sibirske koner som huffer og skingrende advarsler, utsetter fisken for en instinktiv, Ibjørnelignende lokalbefolkningen vet så klart å benytte puffer i varmen fra den digre ovnen. Kanskje driver nattsvart dødsangst som brått og brutalt setter den på seg av dette, slik lokalbefolkninger gjerne vet å benytte den dovent rundt omkring i sjøen, skuler hit og dit bedre tanker; skjelvende setter den kursen nedover i seg av tilsynelatende ubrukelige ting. med vasne øyne, speider etter små krepsedyr den kan mørket for å grave seg dypere ned i dynnet enn den Når de en høstkveld for mange herrens år siden tygge i seg. noensinne har gjort. oppdaget at fisken var fullstendig uspiselig på grunn Kanskje begraver den seg i dynnet på flere hundre Kanskje ligger den der nede i det myke, mørke av den astronomiske fettprosenten, gikk det et lys opp meters dyp og venter til en veikere, mindre erfaren mudderet lik en halvgammel desperado, som etter å ha for en eller annen, som øyeblikkelig kokte stearinlys artsfrende glir mot den, før den, i rette øyeblikk, bykser stirret inn i én revolvermunning for mye, sperrer seg av de gjenværende ulkekadaverene til stor glede for opp fra mudderet lik en tiger og sluker den vettskremte inne i en avsides koie langt ute på vidda, setter seg i en de fleste, bortsett fra et par aldrende bakstrevere som stakkaren med skinn, øyne, gjeller, fett. krok og rister av redsel og lettelse, kjenner lukten av brummet gjennom pipene sine at slike fikse påfunn kruttslam smyge seg opp i neseborene når han minst ville de ha seg frabedt på denne tiden av året. EN SKJEBNESVANGER DAG blir den kanskje overmannet venter det. Kanskje den en dag smyger seg slunken av en underlig, irrasjonell trang til å svømme oppover og sammensunket ut fra skjulestedet sitt og forsøker DET ER IKKE FRITT for at man spør seg om hva dette bisarre mot dette hvite og mysteriøst lysende, men noe holder å vende tilbake til et liv i mørket. Bare i mørket. Bare vesenet fordriver tiden med når det ikke blir kokt om til den igjen, dypt inne i den knøttlille ulkehjernen knaker på dypet.

42 Foto: Jensen Birger KULTUR

Drukner Trondheim i reklame? SIDE 48 KULTUR Fra ild til aske Utfordrer Plate­ kompaniets hegemoni

MORTEN DAHLBACK Platebutikkbransjen har fått en ny –Om det er en lite kompetent person bak disken, KULTURKOMMENTAR gigant. Musikkverket, Bennis Musikk vil den selvfølgelig ikke gå rundt. Vi er avhengige av folk som brenner for musikk og har høy kompetanse slik og Music Box har slått seg sammen for at utvalget er spennende. Selvfølgelig er vi interesserte Det er knapt noen nyhet at de mer obskure delene å ta opp kampen mot Platekompaniet. i å gå i overskudd, men vi er også genuint opptatt av av musikk-Norge har både et og to horn i siden til musikk, presiserer han. Platekompaniet. Tromsøs selvoppnevnte rock‘n'roll- PLATEKRIG dealer, Egon Holstad, ropte varsku allerede i 2002. tekst: Anna Brander Satser på film og dataspill [email protected] Platekompaniet dikterte ifølge Holstad både FOTO: Stina Åshildsdatter Grolid En av de musikkengasjerte som Syvertsen snakker om, plateselskap og kunder, noe som i sin tur kunne er butikkleder av Music Box på Solsiden, Stian Svarva føre til at undergrunnen ble presset inn i en tap/tap- Den nye kjeden kommer totalt til å ha 62 butikker, og Denstad. Han mener sammenslåingen er udelt positiv, situasjon: Skulle de klynge seg til idealene i et marked Musikkverket, Bennis Musikk og Music Box skal bestå og ser fram til å få bedre innkjøpsbetingelser uten at der næringsgrunnlaget deres stadig forvitret under med de separate merkenavnene intakt foreløpig. Det det går på bekostning av hans personlige frihet. kjedekonstellasjonenes hegemoni, eller parkere tøflene som derimot vil være nytt, er et felles lager hos Musikk­ – Jeg ønsker å videreføre mitt eget preg på og finne noe mer hensiktsmessig å livnære seg på? verkets kompetansesenter i Sogn og Fjordane. butikken, sier han. På begynnelsen av 90-tallet var hovedaktørene på – Denne effektiviseringen av grossistleddet skal I praksis betyr det at Music Box vil fortsette med platemarkedet Hysj Hysj og Free Record Shop, som gjøre kjeden mer konkurransedyktig og i stand til å møte alternative titler i nice-pricehyllene sine. førte titler fra store kommersielle plateselskaper, og storaktørene i markedet, forteller Torstein Syvertsen, – Vi må fylle opp med plater som frekventerer både musikkinteresserte og musikkfanatikere fikk sine kjedeleder for Musikkverket. VG-lista for å få hjulene til å gå rundt, men samtidig ukentlige doser annetsteds hen. Avantgardekollektiv vil noe av utvalget være plater som vi mener kundene som Origami Republika vokste fram midt på nitti-tallet, Gigantenes marked våre bør ha, sier Svarva Denstad. og både teenyboppere og kjellerboende støyentusiaster Ifølge programmet Midt i Musikken på P1 selges hver Konsekvensene blir at kjeden får 62 utssalgssteder levde i fryd og gammen. fjerde cd gjennom Platekompaniet. De får dermed som unngår å bli blåkopier av hverandre, samt et annet Platekompaniet har i dag blitt et enormt salgs­ stadig gunstigere innkjøpsordninger. Konkurransen utvalg enn konkurrentene. maskineri. De hadde – og har – et uslåelig tilbud: Et hardner til i musikkmarkedet, og profittmarginene Framtidsutsiktene for butikken virker også mer utvalg som plasserer seg midt mellom småsjappene og minimeres. Dette priskappløpet blir det etter hvert lovende etter kjedesammenslåingen. kjedene, døgnåpne butikker, og sist, men ikke minst, vanskelig for den selvstendige musikkforhandler å – Omsetningen i musikkbransjen vil trolig gå ned en endeløs rekke av kampanjer. Nye filialer dukker henge med på. 8-10 prosent i løpet av en femårsperiode. Den opp­ stadig opp i forskjellige deler av Norge, og i årenes løp – Det høres kanskje merkelig ut, men vår kjede­ voksende slekt er såpass rutinerte i å laste ned musikk har flere og flere spesialbutikker blitt utkonkurrert. utvidelse vil i sum være svært positiv for musikklivet i at vi blir nødt til å vende oss mot andre varegrupper. Har Holstad fått rett? Norge. Nå får vi mulighet til å presse prisene ytterligere, Vi har lyst til å satse mer på spill og film, og det blir Nja. Selv om det er trist at spesialmarkedet slik at musikken selges til priser folk er villige til å lettere for oss etter sammenslåingen med Musikkverket, tilsynelatende er i ferd med å klappe sammen, er det betale, påpeker kjedelederen. mener Denstad. ikke riktig å legge all skyld på Platekompaniet og andre Alle kjedene i platebutikkbransjen holder pris­ kjeder. Et voksende nettmarked må ta sin del av skylden. nivået lavere, noe som er nødvendig for at bransjen i Samles under felles navn Butikker som Forced Exposure fører titler man bare kan det hele tatt skal overleve, sier Syvertsen videre. Syvertsen informerer om at kjeden på sikt vil samles drømme om å legge hendene på her i gamlelandet til – Nedlastingen av musikk hadde vært et større under en felles merkevare, og at dette trolig vil bli spottpris. Skal man ha tak i det siste og heteste fra den problem enn i dag dersom det bare hadde vært enkelt­ Musikkverket. colombianske undergrunnen har man ikke annet valg butikker, tilføyer han. – Både kjeden og den felles markedsføringen enn å logge seg på nettet og be forhandleren tynt om vil styrkes av dette, tror Syvertsen og får støtte av han kan skrive «GIFT, 23 $» på pakken for å forsikre – Mangfoldet skal bevares trondheimsfilialen: at den sniker seg forbi tollvesenet som en slimål på Syvertsen forsikrer at selv om lagervirksomheten sam­ – Vi er avhengig av en felles markedsføring sånn teflonunderlag. Når spesialbutikkene legges ned en lokaliseres, betyr ikke dette at musikkutvalget også som ting er blitt. Slik får vi en felles front som kan gjøre etter en nærmer nettmarkedet seg musikknerdens strømlinjeformes. Butikkene drives som franchise, og at vi klarer oss bedre, hevder Denstad. våte drøm. derfor er det opp til den enkelte butikk å bestille opp Noen umiddelbar utvidelse av butikkene er det Om kort tid vil Music Box, Musikkverket og Bennis det vareutvalget de har behov for. ikke snakk om ennå. Musikk slå seg sammen til et foretagende med et gedigent – Det hadde selvfølgelig vært flott med hundre sentrallager på Vestlandet for å kunne ta opp kampen FAKTA kvadratmeter Music Box på Solsiden, men det skjer mot Platekompaniet og unngå fallitt. Konkurransen ikke i nær framtid, sier Syvertsen. mellom den gamle og den nye giganten vil uten tvil MUSIKKJEDER bli hard, og fører sannsynligvis til mye billigere plater – Vil prioritere norske artister Musikkverket, Bennis og Music Box har til sammen for oss kunder. Det kan vi ikke klage over. 62 utsalgssteder. Ifølge Moss Avis regner den nye Kjedenes posisjon i musikkmarkedet medfører også Men hva skjer med musikkmiljøet i Norge? Om de konstellasjonen med en samlet omsetning på 300 konsekvenser for oppblomstringen av norsk musikkliv, to titanene er i stand til å ta kontroll over enda større millioner kroner. mener Syvertsen. deler av platemarkedet er det ikke fritt for at Norges – Kommer dere til å gå aktivt inn og dyrke fram eksperimentelle musikkscene ender opp med mer enn Platekompaniet teller i dag 15 butikker, fordelt på deres egne artister fra bunn? én fot i graven. Det er bare å håpe at kjedene vil legge seks større byer. Kjeden hadde en omsetning på – Vi kommer nok ikke til å gå ut fra en demo- mer til rette for sin hjemlige undergrunn enn de har over 500 millioner kroner i 2004. tape, for så å bygge opp vår egen artist. Men å ta tak i gjort tidligere, og at nettbutikkene ikke overtar helt. Vi Free Record Shop har 44 butikker, hvorav fire noe vi har tro på, er spennende. Vi var de første til å er mange som kommer til å savne å bla fram og tilbake filialer i Trondheim. De hadde en omsetning på 330 satse på Wig Wam, og at de var så heldige å bli trukket i cd-hyllene i trange lokaler på jakt etter gull og å slå millioner i fjor. med i Grand Prix skadet heller ikke, sier Syvertsen av en prat med butikkeieren i samme slengen. fornøyd.UD

44 KULTUR Utfordrer Plate­ kompaniets hegemoni

Klar for krig: Stian Svarva Denstad, butikkleder ved Music Box på kjøpesenteret Solsiden, ser mange fordeler ved sammenslåingen av Musikkverket, Bennis Musikk og Music Box. Felles lager og bedre markedsføring vil kunne styrke den nye kjedekonstellasjonen, og de håper de kan ta opp kampen mot markedsleder Platekompaniet. Ønsker konkurransen velkommen Både Platekompaniet og Free – Vi kommer ikke til å øke antall utsalgssteder som – I storbyene har folk lettere tilgang på konserter, en respons til at Musikkverket nå teller 62 butikker, sier og er generelt mer musikkinteresserte og søkende på Record Shop ønsker den nye kjeden Morten Lund, product manager i Platekompaniet. en annen måte enn i småbyene. Dette er et spennende velkommen i konkurransen om – Vi har strenge krav til hvor vi velger å etablere marked for oss å jobbe mot, forteller han engasjert. musikk- og filmkundene. oss. Dette kommer ikke til å påvirkes av Musikkverkets Free Record Shop er på sin side mer tilbake­ sammenslåing. Men vi er selvfølgelig ikke fremmed holdne med å uttale seg om den siste utviklingen i for å utvide når det ideelle lokalet dukker opp, uttaler markedet. Lund. – Konkurranse holder liv i markedet, og kjedene Kjedene Platekompaniet og Free Record Shop uttaler I motsetning til Musikkverket, som tradisjonelt skjerpet. Det er det morsomste vi vet, utbryter Ola begge at de er positive til økt konkurranse. De to kjedene sett har vært småbyenes musikkleverandør, har Plate­ Prestegard, markedsansvarlig ved Free Record Shop. kommer heller ikke til å gjøre noen drastiske endringer kompaniet fra starten av satset på de store byene. Det – Ellers kommenterer vi av prinsipp ikke konkur­ som følge av Musikkverkets omorganisering. er en linje de ønsker å videreføre, kan Lund fortelle. renter, avslutter han.UD

45 KULTUR Tverrfaglig utsmykning på Tiller

Kunst- og arkitektstudenter fra NTNU kommunen. skal la studentene få sjansen, sier Söderquist. – Et slikt prosjekt angående offentlig kunst har Han synes det er på tide at området får et skal hjelpe Trondheim kommune aldri tidligere vært gjennomført i Skandinavia, og ansiktsløft. med å gjøre Tillerbyen vakker. En resultatet holder høy kvalitet. Til tross for at det er – Tillerbyens kjøpesenterområde er ikke den formidabel utfordring i å løfte kunst studentarbeid, framstår det som profesjonelt, fastslår vakreste plassen på jord. Kvaliteten på området kan fram i reklameland. kuratoren. bli betrakelig høyere og mer tiltalende med kunst. Viktig bidrag i kunstdiskusjon Lysende portal til Tiller STUDENTPROSJEKT Prosjektet ble satt i gang av kunstprofessorene Anne Våren 2004 tok arkitektstudentene Rannveig Gunnes tekst: Camilla Kilnes Karin Furunes og Jon Arne Mogstad ved Kunst­ og Heidi Johansen faget kunst og fellesskapets rom. [email protected] akademiet i Trondheim (KiT). – Gangbroen er et stort element og fungerer – I dagens samfunn er det en stor diskusjon om som inngangen til handleområdet. Vi ønsket å gi en – Forrige fredag tok vi en avgjørelse på hvilke tre hvordan kunst kan påvirke det offentlige rom. Våre hyggeligere velkomst til kjøpesenteret. Fiberoptikk utsmykningsprosjekt vi skal starte med på Tillerområdet, studenter kan gjennom faget kunst og fellesskapets rom med mulighet for å skifte farge, vil gi ulike stemninger, forteller Annika Borg fra Trondheim kommune. bidra i denne diskusjonen og få en større bevissthet begrunner Gunnes. En bronseskulptur på ni meter i en rundkjøring, rundt mulighetene, forteller Furunes. I taket av gangbroen måtte man forkaste ideen en optisk speilillusjon av en gris og lysinstallasjon er Hun har selv vært involvert i offentlige utsmykkings­ om hengende lamper som trolig ville bli tatt av den de første forslagene som har fått klarsignal. oppdrag og vet dermed hvor mye en slik erfaring teller. sterke vinden som ofte besøker Trondheim. Kommunen tok kontakt i desember 2002 for å inngå – Dermed ble det en stjernehimmel bestående Eneste prosjekt i sitt slag i Skandinavia et samarbeid om Tillerbyen. av mange små lyspunkter. Området er veldig dødt på Kommunen har foreløpig satt av halvannen million – Det har vært viktig for oss å få en faglig diskusjon kveldstid, og nå kan disse lysene skape litt mer liv. til utsmykning av Tillerområdet. rundt byrommets kunst. Den er i stadig utvikling – Det trengs flere økonomiske midler, men vi og må hele tiden kunne utfordre publikummet sitt, Kjøpesenter med kunst utenpå håper å få gjennomført lydinstallasjoner, maling på understreker Borg ved kommunen. Ett av prosjektene som trolig ikke blir gjennomført, gangveiene og andre spennende kunstneriske uttrykk men som likevel blir trukket fram som spennende, er etter hvert, forteller Claes Söderquist. – Profesjonelle forslag fra studentene bekledningen av kjøpesenteret CitySyd og Quality Hotell. Han er en anerkjent filmkunstner og kurator, Söderquist har ingen betenkeligheter med å la studenter Sistnevnte går også under navnet «Melkekartongen». og har blant annet ledet kunstprosjekt i Telenors få være med på å utforme byens offentlige områder. – Målet var å bryte med rette linjer, sette farge lokaler i Trondheim, Bergen og Oslo. Nå er han – Noen mener at slike kunstoppdrag skal være på området, og framfor alt myke opp det visuelle engasjert i samarbeidsprosjektet mellom NTNU og forbeholdt profesjonelle kunstnere, men jeg synes man inntrykket på stedet. Valget av motiv falt til slutt på

SIGNALFLAGG: Hotellet på Tiller kan bli et enda større PUSTEHULL: Trondheims største kjøpesenter kan i framtiden bli forbundet med noe mer enn reklame og kjøpsoppfordringer. blikkfang med studentenes forslag om kommuneblomsten Et kunsternisk pustehull i form av et stort avtrykk av nyperosen, Trondheims kommuneblomst. (Ill.: privat) på utsiden av bygningen. (Ill: privat)

46 KULTUR Søkemotorer blir bibliotek Samtidig som Google Print har mersielle interessene bak prosjektet, setter Google søke­ en nyperose, kommuneblomsten til Trondheim, begynt å gjøre bøker tilgjengelig lyset på et kulturpolitisk viktig tema, mener hun. gjenforteller arkitektstudent Heidi Johansen. – Tiltaket kan bidra til at vår litterære kulturarv Sammen med kunststudenten Mikael Nilsson på internett, ser den norske bevares og tilgjengeliggjøres for folket, noe som er ute­ ville de få tanken til besøkende over på noe annet søketjenesten Sesam på muligheten lukkende positivt. enn konsum. for at dette også kan omfatte Tangen anser heller ikke Google som en konkur­ – Vi ville skape et pustehull i bombardementet rent til bibliotekene, men mener at det finnes rom av kjøpsoppfordringer og vekke en større bevissthet pensumlitteratur. for begge. rundt selve området. Ved å dekorere hotellet slik at – Så vidt jeg vet vil man i første omgang bare få det fremhever seg i asfaltjungelen, ville det hatt en NETTPUBLISERING opp smakebiter fra bøkene. Det betyr at man må kjøpe verdi som blikkfang. tekst: Arve Rosland eller låne boka dersom man ønsker fullversjonen. [email protected] Estetikk til fordel for funksjonalitet Illustrasjon: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Åndsverkloven må ivaretas Johansen har opplevd både positive og negative sider Den engelske utgaven av Erlend Loes bok Naiv.Super ved prosjektet. – Det er ikke snakk om å publisere bøkene på nytt. er allerede tilgjengelig via Google Print. – Det tverrfaglige samarbeidet har ført til en Man kan ikke skrive ut eller lagre teksten, bare søke og – Smakebitene på internett kan pirre til mer annen type diskusjon. Idéprosessen var ikke fastlåst lese, forklarer Nate Tyler, informasjonssjef ved Googles lesing, noe som er positivt for både meg og leserne, i arkitekturens krav til funksjon og det har for min hovedkontor i USA. mener Loe. del vært befriende å tenke friere former. Men den 1. november begynte nettsøkgiganten prosessen Både Erlend Loe og Lisbeth Tangen er likevel praktiske gjennomføringen av prosjektet har lidd med å digitalisere alle bøker de er i stand til å få tak i. opptatt av at åndsverkloven ivaretas etter hvert som under dårlig kontinuitet. Dette skyldes i stor grad I ekte amerikansk ånd står de heller ikke med Googles prosjekt vokser seg større. spredte møter over langt tidsrom, sier Johansen. lua i hånda og spør om lov, men har bedt forlag som – Staten betaler rettighetshavende en årlig sum for Noe videre samarbeid mellom utdannings­ har innvendinger om å ta kontakt, ifølge Ukeavisen bruk av boka på bibliotek, sier Tangen og avslutter: institusjonen og kommunen har ikke vært oppe til Ledelse. – Denne avtalen gjelder foreløpig ikke digitale diskusjon, men KiT-ansatt Furunes tror Tillerbyens bøker distribuert via internett. endelige utforming vil ha mye å si for tilsvarende Digitalt pensum Den norske forleggerforening (DNF) har som sin prosjekt i framtiden. Schibsted Søk, som i forrige uke lanserte søke­ viktigste oppgave å ivareta forlagenes interesser som – Trondheim kommune virker åpen for nye tjenesten Sesam, vil trolig også bevege seg inn i forlags­ rettighetsinnehavere. innspill når det gjelder byrommets kunstneriske verdenen. – Initiativet fra Google er spennende, men vi muligheter, og vi er i hvert fall villige til å bli med – Hvis Google kan gjøre dette, så kan også vi kommer til å etterse at de følger norsk lovgivning videre.UD skanne norske bøker, sier administrerende på området, sier fungerende direktør i DNF, Per direktør Mikal Rohde. Christian Opsahl.UD Rohde avviser ikke at dette også kan komme til å gjelde pensumbøker. – Å distribuere pensumbøker digitalt er langt billigere enn distribusjon i bokform. Muligheten for en digital utgave til langt lavere pris er derfor en mulighet vi vil se nærmere på, sier Rohde, og fortsetter: – Vi leverer det brukerne vil ha, og henger selvsagt med i den digitale utviklingen.

Skritt i riktig retning – Dette er et veldig interessant prosjekt, mener Lisbeth Tangen, bibliotekssjef ved Folkebiblioteket i Trondheim. Dersom man ser bort fra de åpenbare kom­

DIGITAL UTVIKLING: Søkemotoren Google har VARM VELKOMST: Ganbroen som leder over til smakebiter fra Erlend Loes Naiv. Super. Den nye kjøpesenterområdet vil få et hyggeligere utseende når norske søkemoren Sesam ønsker å se på muligheten stjernehimmelen kommer på plass. (Ill.: privat) for å gjøre pensumlitteratur tilgjengelig. KULTUR Byreklame – forsøpling eller foredling? Etter voldsom debatt sa Bergen kommune nylig nei til byreklame. Trondheim sa ja for fem år siden.

KULTURDEBATT tekst: Kristine Vedal Størkersen [email protected] FOTO: ERLEND PAXAL DAHLHAUG

– Jeg er skuffet over Rita Ottervik. Når hun jubler over reklamefinansierte busskur i Trondheim vil jeg spørre henne om kjøpepress er uproblematisk, sier en frustrert Hallgeir Oppdal i NTNU/HiST Attac. 26. oktober skrev Adresseavisen at Ap-ordføreren mener forskjønnelsen av byen legitimerer reklamen som kontrolleres av det multinasjonale konsernet Clear Channel.

– Naive politikere Arne Byrkjeflot (RV) er leder for byutviklingskomiteen ved kommunen, og ser også betenkeligheter ved avtalen. – Det er skummelt når et selskap får så stor makt at byens befolkning ikke kan unngå å få med seg det de FRUSTRERT: Hallgeir Oppdal fra NTNU/HiST Attac er i harnisk over politikernes holdning til Clear Channels reklameavtale formidler. Det er viktig at det blir lagt en reklameplan som gjelder i 15 år i Trondheim. I Bergen ble en tilsvarende avtale lagt på is etter kraftige protester. for Trondheims indre bydeler, sier Byrkjeflot. – Politikerne er naive i denne saken. Clear Channel det offentlige rom ut på anbud: – Bergenserne viste oss at innbyggerne selv har er ute etter kontroll i alle deler av mediebransjen, hevder – Det er trist at de ikke klarer å ta hånd om busskur en mulighet til å bestemme hvordan byen skal se ut. Oppdal fra Attac. og informasjonstavler selv. Kommunen bør finne plass Utendørsreklame handler ikke bare om byestetikk, Administrerende direktør i Clear Channel Norge til vedlikeholdspostene i budsjettet før 2017. Dersom men også om ytringsfrihet, kultur og demokrati, sier (CCN), Toivo Møller-Pettersen kan fortelle at de ikke avtalen reforhandles kan man snakke om permanent Oppdal avslutningsvis og får støtte fra Byrkjeflot ved ønsker å vokse seg større i Norge. privatisering av det offentlige rom. kommunen. – Kommunen spurte oss etter anbud og vi svarte. Høyrebystyret vedtok avtalen som varer de neste – Reklame i byrom er undervurdert. Vi må Det er ikke CCN som burde være grobunn for irritasjon, tolv åra, så Attacs Hallgeir Oppdal spør retorisk: mobilisere for å unngå en forlengelse av avtalen.UD svarer Møller-Pettersen engasjert. – Er det demokrati når et bystyre kan vedta noe som gjelder så lenge? Trondheim Arbeiderparti gikk FAKTA Har sanksjonsmuligheter til valg på kommunalt eierskap, så det er et paradoks Kommunaldirektøren for byutvikling, Håkon Grimstad, at de er bundet til denne avtalen. HISTORIKK OM BYREKLAME skal påse at Clear Channel etterlever avtalen. Clear Channel er et av verdens største – Vi har sanksjonsmuligheter om kontrakten ikke Mye reklame til de rike mediekonsern med sine 1400 radiostasjoner, 38 holdes, men sett fra min side er tjenestenivået for byens Oppdal karakteriserer det hele som et reklamemonopol TV-kanaler og 800 000 reklameflater. innbyggere bedre nå enn før, sier Grimstad. der mangfoldet forsvinner fordi mindre kultur­ Ikke alle er fornøyde med denne løsningen. arrangement og politiske budskap ikke får markedsført Clear Channel Norway (CCN) er Norges største aktør – Kontrakten burde ligge på internett slik at seg selv. på utendørsreklame. Omsetningen i 2004 var 247 millioner kroner. innbyggerne selv kan følge med på om den blir – De som har mye penger får ut budskapet sitt i overholdt, oppfordrer Oppdal. stor skala, mens de sylindrene som finnes til uavhengige 1. august 2000 vedtok formannskapet i Trondheim Clear Channels Møller-Pettersen forstår ikke de kunngjøringer er latterlig små og få. at CCN får levere og vedlikeholde gatetoaletter, kritiske røstene. Dette er Møller-Pettersen helt uenig i ettersom busskur og bysykler gratis mot at CCN får kontroll – Ingen i verden har noen gang latt være å reklameflatene i busskurene ikke ville vært der uten over 450 reklamepunkter i byen fram til 2017. Kun fornye avtaler som den Trondheim kommune har. dem. Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse stemte På verdensbasis har undersøkelser vist at opptil 80 – Det er ikke vi som bestemmer om Trondheim mot vedtaket. prosent av befolkningen er fornøyd med sine byers kommune skal ha flere vegger og søyler for reklame. Trondheim var først i Norge med busskuravtale. reklameavtaler. Folk kan fortsette å henge opp plakater på lyktestolpene Nå har over tjue kommuner, deriblant Oslo, for vår del, vi er ikke noe politi. Kristiansand, Bodø, Tromsø og Drammen, inngått Offentlig ansvarsfraskrivelse I Oslo og Bergen har det vært stor debatt rundt lignende avtaler. Hilde Bøkestad, leder av Trondhjems Arkitektforening, utendørsreklamen og dens konsekvenser. Nå etterlyses synes det er en fallitterklæring når kommunen setter det engasjement i Trondheim.

48 KULTUR Heder til Studentradion

Studentradioprogrammet Kommune­ fokus høstet anerkjennelse under utdelingen av bransjeprisen Prix Radio i Oslo.

RADIOPRIS tekst: Morten Dahlback [email protected]

Det å bli nominert til prisen kom fullstendig bardus på bakmennene Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm Lewin. – Vi hadde aldri hørt om prisen før, men det er klart vi ble glade for nominasjonen. Alt som kunne krype og gå av bransjefolk var til stede, forteller Løk­ holm Lewin. – Det var mye, mye større enn vi hadde trodd på forhånd, legger han til.

Skal lage mer humorprogram Selv om Kommunefokus måtte se seg slått av Ragnhild Silkebækkens dokumentarprogram om kreftpasienter i kategorien beste radioprogram, var det ingen sure miner å spore hos radiogutta, og nå ser de framover. – For tiden jobber jeg og Filip frilans med en radiodokumentar. Høsten 2006 er vi derimot tilbake i Studentradion med et nytt humorprogram, forteller han. Det nye prosjektet har foreløpig ikke noe navn, men fokuset denne gang vil være internett. – Filip og jeg kaller oss det nye internett fordi vi har planer om å utkonkurrere den gamle informasjonsveien. Sammen skal vi bli større, mer informative og vi håper å stimulere våre mannlige lyttere like ofte som det gamle internett har gjort. Duoen har tro på at nominasjonen kan være et springbrett til en radiokarriere, men velger å forholde seg avventende inntil videre. – Om vi får et jobbtilbud er det klart vi satser på det. Fordi vi ikke er utdannet innen radio tror jeg vi har noe tilføre. Vi jobber nok på en litt annen måte enn de fleste profesjonelle radiojournalister, forklarer Løkholm Lewin.

Unik stil Ragnhild Silkebækken vant førsteprisen med dokumen­ taren Fra tre til fire til tre,om en kreftsyk familiefar. I tillegg var hun nominert til en langt gjevere europeisk pris, og kom direkte fra prisutdeling i Berlin til Prix Radio i Norge. – Jeg kom ut som fjerde beste av 41 deltakere. Minst femten av programmene var svært gode, så dette er en I SØKELYSET: Ludvig Løkholm Lewin hang ikke med hodet under utdelingen av årets Prix Radio. Selv om det ikke ble seier, plassering jeg er stolt av, spesielt siden jeg dro dit med vanket det heder og ære til Lewin og makkeren Filip Eidsvåg fra Studentradion. (Foto: Kamran Kamini/Universitas) minimale forventninger, sier Silkebækken fornøyd. Silkebækken, som har bakgrunn fra Studentradion, har bare godord om Kommunefokus, og har stor tro på at både Eidsvåg og Løkholm Lewin kommer til å som er unik i radio-Norge. Kommunefokus var et godt er overbevist om at de vil kunne gjøre radiokarriere gjøre det skarpt i framtida. program det var hyggelig å høre på. Selv om jeg er glad begge to. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var dem, – Både Filip og Ludvig er flinke folk, de har en stil jeg ikke tapte for dem har jeg stor respekt for dem og humrer hun.UD

49 KULTUR Nødhjelp fra Giske

Den nye regjeringen vil få Frifond Stortinget i 1998, skulle tilskuddene til Frifond over FAKTA tilbake på bena igjen etter tidenes statsbudsjettet være konstant, mens beløpet fra Norsk Tippings overskudd skulle være variabelt. FRIFOND ran på kulturområdet. – På tross av dette har bevilgningene over stats­ budsjettet blitt redusert hvert år under regjeringen I 2001 ble diverse statlige, kulturelle STATSBUDSJETT Bondevik, og i budsjettet for 2006 var de foreslått støtteordninger avløst av Frifond. Frifond administreres av paraplyorganisasjonene Norsk ARVE ROSLAND helt fjernet, sier generalsekretær Christin Sund i Norsk TEKST: Musikkråd, Norsk Teaterråd og Landsrådet for [email protected] teaterråd. Norges Barne- og Ungdomsstasjoner. Hun er glad for at den nye regjeringen følger opp – Vi vil jobbe for å rette opp skaden som Bondevik- vedtaket i tråd med det de har lovet, og mener dessuten Innenfor hvert sitt område sørger disse tre regjeringen har påført amatørdelen av norsk kulturliv, at Bondevik-regjeringen med sitt forslag hadde gjort interesseorganisasjonene for at statlige sier kultur- og kirkeminister Trond Giske. store deler av det frivillige kulturarbeidet fullstendig støttekroner når kulturelle tiltak på lokalt plan. Når revidert statsbudsjett legges fram den 10. avhengig av folks spilleiver. Deler av tilskuddet til Frifond kommer over november vil forhåpentligvis de 15 millionene den – Valgerd Svarstad Haugland har vist en utrolig statsbudsjettet, mens resten kommer fra Norsk Tippings årlige overskudd øremerket kulturelle forrige regjeringen foreslo å kutte fra Frifondordningen arroganse når bevilgningene år etter år har blitt redusert. formål. være på plass igjen. I løpet av den siste stortingsperioden er tilskuddene – Frifond betyr enormt mye for det frivillige mer enn halvert, sier Sund. Tilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet har kultur-Norge, sier Giske, og fortsetter: blitt redusert hvert år siden fondet ble opprettet, – På lengre sikt vil vi jobbe for at de nesten 60 Riktig fokus og i Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett millionene som er blitt kuttet også tilbakeføres. De lokale gruppene kan nå konsentrere seg om akti­ for 2006 er det kuttet med ytterligere 15 millioner viteten, i stedet for å bekymre seg for manglende kroner. Kulturkutt fra Bondevik-regjering midler. Frifond fordeler hvert år midler til amatørorganisasjoner Trondheimsbandet Bengalo er et av flere band innenfor musikk, teater og andre fritidsaktiviteter. som har søkt om støtte fra Frifond uten å få det. andre som trenger støtte til å gjennomføre sine prosjekt, Ifølge kulturopptrappingen, som ble vedtatt av – En opptrapping er veldig positiv både for oss og mener Jovan Pavlovic, musikalsk leder i bandet.UD

BØTER PÅ VINGEKLIPPINGEN: Kultur- og kirkeminister Trond Giske ønsker å gi Frifond de midlene det fortjener. Her sammen med Rita Ottervik på årets Kosmoramafestival.

50 KULTUR Et orgel til begjær

Musiker Øystein Jæger må skifte fra joggesko til pensko når han skal vise fram sin levevei. KULTURINTERVJUET TEKST: Eline Buvarp Aardal [email protected] Foto: Audun Reinaas

– Man må ha smale sko med litt hæl på, fordi orgel­ pedalene er såpass små. Hvis man har brede sko, kan det lett komme mange uønskede toner, forklarer Øystein Jæger. Han er den første studenten som tar mastergrad i solistisk orgelspill ved Musikkonservatoriet i Trond­ heim. Tidligere eksisterte denne muligheten bare ved Musikkhøgskolen i Oslo. – Som regel holder det med normale, svarte pensko, sier han og viser fram sine egne som ikke lenger er så pene etter mange års bruk.

Musikkutdanninger i fleng Uten snev av bodødialekt forteller Jæger at han er oppvokst i nordlands hovedstad, der han var aktivt med i ungdomsmusikkmiljøet. – Fram til videregående spilte jeg både piano og cello. Men da jeg var atten år, ble jeg anbefalt å satse på orgel og kirkemusikk, og det rådet tok jeg til etterretning, forteller musikeren om sin bakgrunn. Satsingen førte til Musikkhøgskolen i Oslo hvor Jæger tok kantorutdanning og diplomeksamen i orkesterdirigering. – Hvis målet er å få en fast stilling etter endt utdan­ ning, har jeg absolutt valgt riktig instrument. Det er behov for kantorer i Norge, sier Jæger. – Men det er forskjellige arbeidsoppgaver for hver kantorjobb, mener musikkstudenten, som selv håper på å få en utfordrende arbeidssituasjon der han kan spille og dirigere mye. Jæger vil imidlertid ikke hoppe på det første og beste tilbudet han får. – Man kan ikke satse på musikken for å bli rik. Jeg regner med å jobbe frilans fram til det dukker opp noe som passer for meg. Det er klart det er en litt usikker situasjon, men noe finner man alltids på. Jeg føler uansett at jeg har valgt riktig levevei og instrument. Musikk betyr alt for meg, forteller han. KONSENTRERT: Musikk betyr så godt som alt for Øystein Jæger, som er den første studenten ved Musikkonservatoriet i Trondheim som tar en masterutdanning i solistisk orgelspill. Teller ikke øvingstimer Den musikkelskende 27-åringen trakterer i tillegg mentaliteten som hersker på musikkinstitusjoner som for konserten, sier han og demonstrerer sine ferdig­ kontrabass og trekkspill. for eksempel konservatoriet, sier organisten. heter. – Men det er mest til husbruk, forteller Jæger – Jeg har ikke et krav til meg selv som sier at jeg Han har øvd siden august, men først de tre litt beskjedent. skal øve fire timer hver dag. Så lenge jeg får gjort det siste ukene har han hatt muligheten til å spille på et – Det er orgel, piano og cembalo jeg spiller og jeg hadde som mål å gjøre, er jeg fornøyd. Merkelig pedalklaver. øver seriøst på. nok tar det omtrent fire timer før jeg har nådd det På Jægers noteark kryr det av musikktegn og For seriøs, det er han. målet, sier Jæger og ler. angivelser av forskjellig musikalsk art. – Som regel øver jeg fire timer orgel hver dag. Men – Notebildet ser alltid veldig komplisert ut før hvis jeg bruker seks timer på andre prosjekt er det ikke I rute til masterkonsert man har lært seg stykket, hevder Jæger selv. sikkert hodet mitt er klart for en lang øvingsøkt med Tirsdag 8. november spiller Jæger sin mastergradskonsert – Men hvem som helst kunne vel ikke fått til det orgelet, sier Jæger. i Orgelsalen på konservatoriet. Konserten er åpen, og du nettopp presterte? Han er uansett ikke så begeistret for å måle øving på programmet står Robert Schumanns Verker for – Joda, det tror jeg. Men man må øve. Som alt i antall timer. pedalklaver. annet er orgelspill noe man må jobbe med, oppfordrer – Jeg er veldig imot «hvor mye øvde du i dag?»- – Bank i bordet, jeg håper og tror jeg er klar han optimistisk.UD

51 ANBEFALER

MIN ANBEFALING STV-PROGRAMMET

KRIG OG RYKTER OM KRIG er designet av det anerkjente arkitektur- Søndag 13. november kl. 10.30 TVNorge fi rmaet Snøhetta. en tur til Marthe valles den ansvarlige bak det forestående ragna- gård i Selbu gir svar på hvordan det er å være rok er blitt iden tifi sert som den norrøne ung og lovende, og samtidig bo på landet. guden heimdal. robot-roy og Gunnar Serieredaksjonen fortsetter med sine nos- eriksen tar opp jakten, men forholdet dem talgiske tilbake blikk: Gamle helter får igjen imellom begynner å slå sprekker. er robot- tre inn i rampelyset og denne gangen er det roy egentlig ute etter å stoppe ragnarok, Kåre «Bruttern» ingebrigtsen sin tur. det CHRIsTIAN BORCH eller har han en skummel, skjult agenda? Før vil også bli et innslag om julas kvaliteter. nYhetSJoUrnAliSt, nrK en eventuell liv-eller-død-konfrontasjon må Skaper handels standen økt materialisme Gunnar eriksen utføre eldgamle, mystiske og kjøpe press? hvor har spenningen med MUsIKK ritu aler slik at han kan oppsøke orakelet og jula tatt veien? Underveis i sendingen vil Orakelet rachmaninovs to klaverkonserter. få noen svar på hva som egentlig foregår. det også være faste spalter som musikk- lærte å forstå dem av mormoren min hvordan stoppe heimdal? Finnes bestikk? redaktør Mortens anbefaling og ukas fi lm- da jeg var nokså liten. Musikk som har hvem er den ækt? og er det egentlig tyngre konkurranse. alt og gjør noe nytt med sjelen hver enn luft? gang du hører den. KRIG OG RYKTER OM KRIG sTUDENTMAGAsINET Søndag 20. november kl. 10.30 TVNorge BOK Søndag 13. november 23.15 TVNorge reprise av episode fem, «Grei ordning». Sist lest, best husket: Arthur Millers denne gangen har Student-tv sett nærmere selvbiografi Timebends . en murstein av på buss holdeplassene i trond heim, som www.stv.no For hver time som går, er det en mindre igjen en bok, men så drivende godt skrevet at du leser den som en thriller. Gir innsikt og opplevelse på mange plan.

FILM STUDENTRADIOLISTA Den engelske pasienten. den gjorde et skjellsettende inntrykk, og jeg sitter Merry November – Wild Rose Thicket fi ngerpuling i baksetet. Gjerne alt på en igjen med et ekko av sterke stemninger (Osito Records) gang. en plate som på ypperlig vis forvalter og svimlende bilder. Mange artister slåss om å stå for sound- arven etter thin lizzy, led Zeppelin, t-rex, tracket til høsten 2005, men vi tror Merry Kiss, reo Speedwagon, Blue Öyster Cult og TV-sERIE november har det som skal til for å gå av med Cheap trick. i the Girl's Attractives tilfelle Uten tvil den britiske serien om Ausch- seieren: velkomponerte arrangementer og snakker vi Billy idol for alle penga! Jævlig witz og nazistenes onde gjerninger, som spissfi ndige detaljer. Med rytmeseksjon moro, og jævlig kult! jeg selv oversatte og leste teksten til tom d. reinersen står ekteparet Knudsen Radio Nova tidligere i år. dette var et nybrottsarbeid friere til å utforske nye stilarter som den studentradiolista er satt sammen av de av historiske dimensjoner. tidligere duoen ikke kunne unne seg. Ukas Test Icicles – Circle.square.Triangle tre studentradioene i trondheim, Bergen låt er det typiske mørke høstlydsporet som (Domino/Playground) og oslo. TEATER du leter etter akkurat nå! Fet singel fra et av domino records nye robert Wilsons nærmest pantomimiske Studentradioen i Bergen band, og dette lover så absolutt bra for test Merry November – Wild rose thicket oppsetning av Peer Gynt på det norske icicles, som har bakgrunn fra både metal, Diamond Nights – the Girl's Attractive teateret og den nationale Scene – mye Diamond Nights – The Girl's Attractive hardcore og hip hop. På singelen Circle. Test Icicles – Circle.Square.triangle fordi den viser nye sider av scenens (Kemado/VME) Square.Triangle mikser de sammen en hel Antibalas Afrobeat Orchestra – Che Che Cole estetiske uttrykksmuligheter. Amerikanske diamond nights debuterte del sjangere til en jævlig bra hard-punk- Lightning Bolt – Birdy denne høsten med langspilleren Popsicle, dansesmørje, som tar seg svinaktig godt silver Jews – Some times A Pony Gets depressed BILLEDKUNsT et album som kjapt oppsummert er ut. en feiende fl ott sak for den festglade, Francoiz Breut – la Certitude Kunne nevnt minst hundre navn, men lyden av fl uffy hår, trange bukser, tygge- moderne student. Danger Doom – old School rules ft. talib Kweli velger Juan Miro. han skapte sitt eget gummibobler, rulleskøyter, prom-nights og Studentradion i Trondheim My Midnight Creeps – You Got love univers med et dristig, følelsesladet og til tider betagende estetisk form- språk.

TEGNEsERIE Doonsbury. den er til tider oppsikts- STUDENTRADIOPROGRAMMET vekkende aktuell, tar det politiske liv 00:00 Popstase (R) 21:00 Ali Akbar & Sheriffen i Washington dC på pulsen med kniv- MANDAG ONsDAG 20:00 Pomade 20:00 Pomade 01:00 Pomade (R) 23:00 Feber (R) skarp sarkasme, og kan være ustyrtelig 21:00 Manisk Mandag 21:00 Aktualitetsmagasinet 00:00 Chicks on the radio (R) komisk. 21:30 Studentradion Konsert 22:00 Etcetera FREDAG 01:00 Farfi sa Speedster (R) 23:00 Lydsjokket (R) 22:30 Studentradiolista 20:00 Pomade KOMIKER 01:00 Pomade (R) 23:00 Farfi sa Speedster 21:00 Tivoli sØNDAG Mon tro om ikke rune Andersen tar 00:00 ABC 22:00 Chicks on the Radio 20:00 Lydsjokket kaka? det er noe med karikaturene som TIRsDAG 01:00 Pomade (R) 23:00 Tweekin’ 22:00 Popstase gjør at jeg alltid begynner å se objekt- 20:00 Pomade 01:00 Pomade (R) 23:00 Revers 21:00 Katharsis TORsDAG 00:00 Filmofi l (R) ene hans med helt andre øyne. 22:00 Feber 20:00 Pomade LØRDAG 01:00 Studentradiolista (R) 23:00 PåTirshda 21:00 Filmofi l 18:00 Edelt 01:30 Etcetera (R) Av Arve Rosland 01:00 Pomade (R) 22:00 Ctrl+Alt+Del 19:00 Lørdagsloffen 23:00 Pling Panzerplong 20:00 The Rock´n Roll Nurse www.studentradion.no

52 SIDEN SIST

Spøker for P4 og Cannibalpris Ett skritt LITT PÅ SIDEN REKLAMEPRIS Gard Eidsvold ble kåret Kanal 24 til den best castede skuespilleren i en nærmere norsk reklamefilm da Cannibal-prisen Konsertoverdose ble delt ut på Fabrikken i Oslo i forrige uke. Det var den dagen Seigmen gjenoppstod Eidsvold spiller en forvirret og jeg begynte å tenke på det. Teltet var fylt ustudert bedriftsleder som ikke skjønner til randen. Folk var i ekstase. Dette var at «lockout» betyr at arbeiderne ikke årets konsertbegivenhet, og jeg var til kommer på jobb. Reklamefilmen er stede. «Hjernen er alene», «Døderlein», for Universitetet i Oslo og minner om «Mesusah» – jeg skrålte til dem alle. at man må søke i tide. Dessverre var også dette alt, for jeg kan Cannibal-prisen deles for første gang MUSIKK Årets Zoom-representant fra vel egentlig ikke si at jeg så Seigmen, ut til årets beste skuespillerprestasjon i Trondheim ble bandet Tuna Laguna. fanget som jeg var bak ryggene til fem MEDIETILSYN Den første allmenn­ en norsk reklamefilm. Det er Cannibal Bandet får muligheten til å konkurrere feststemte karer på 1.90. Bare når de kringkastingsrapporten er klar fra det Casting, Norges største castingbyrå, som mot band fra Oslo, Bergen, Stavanger headbanget kunne jeg såvidt skimte nye Medietilsynet i Fredrikstad, melder er initiativtaker til prisen. og Tromsø i Zoom-finalen, om å få scenen, men hvem av seigmennene jeg Aftenposten. Både Kanal 24 og P4 kan Vinneren av prisen mottar Cannibal­ være ett av tre band på Zoom-turneen. så der må gudene vite. Idet jeg innså få problemer med å bli godkjent som statuetten samt et reisestipend på 25 000 Tidligere har Johndoe blitt plukket ut til at jeg ble nødt til å kjøpe dvd-en for allmennkringkastere. I nykommeren kroner. denne turneen. Fjorårets representant å se hva som foregikk der framme, slo Kanal 24s tilfelle produserer de for få fra Trondheim i finalen var Hopalong det meg: Noen ganger er det å være livssynsprogrammer, programmer for Knut. Zoom-finalen går av stabelen i på konsert en tålmodighetsprøve av det flerkulturelle Norge og programmer Oslo 22. og 23. november dimensjoner, spesielt dersom man er med natur og vitenskap som utgangs­ Klare for under 160 centimeter. punkt. De må også få bedre system bransjetreff Dessverre trenger man ikke bare på hvordan de regner ut sendetall for Seier til være lav for å bli irritert på konsert. å tilfredsstille tilsynet. P4 kommer Av og til er menneskene i nærheten heller ikke godt ut av rapporten, og får Trøndelag nok. Jeg har opplevd mange nok beskjed om at den sender for lite av de besserwissere som heller vil plapre fleste smale programgruppene som de KULTURPOLITIKK Tirsdag ble det klart om bakgrunnshistorien og familien er pålagt for å få konsesjon. at det nasjonale opplevelsessenteret for til bandet enn høre på musikken. pop og rock kommer til å ligge i Trond­ Greit nok det, men ikke dersom man heim sammen med et kompetansesenter kan høre foredraget tre rader bak. Nasjonale i Namsos. Rølpete DDE-fans som som vræler og – En av styrkene i vårt alternativ roper på elgen midt under de fineste malerier er at vi har snakket varmt om andre og roligste partiene til for eksempel FESTIVAL Trondheimsbandene miljøer i Norge . Vi skal lage et storartet Thomas Dybdahl, har også gjort sitt til Desperado, The School og Youth opplevelsessenter, men innholdet vil at jeg har følt meg som Tante Sofie på Pictures of Florence Henderson er komme fra miljøer fra hele landet i konsert. Hysj! plukket ut blant bandene som får spille samspill med sterke regionale sentre, Man risikerer litt når man går på under Bylarm i Tromsø i februar 2006. forklarer Ketil Hustad, prosjektleder for konsert. For eksempel å havne ved Trondheim er dessuten representert med Popbunker Dora, til Adresseavisen. siden av fulle mennesker som danser to medlemmer i det oslobaserte bandet Frontfigurer for osloalternativet, med verdens spisseste albuer, som Ping. Tidligere har så mange som femti Svein Bjørge, har også innsett neder­ tråkker deg på tærne og dulter i deg band fått spille under bransjefestivalen. laget. så du mister ølen du har stått tjue Nytt av året er at dette tallet er krympet – Forferdelig trist for norsk musikk­ minutter i kø for å få tak i, eller å havne til 31, og det har med andre ord vært liv, men så klart fantastisk for Trondheim ved siden av folk som lukter ostepop enda vanskeligere å komme gjennom og Namsos, sier han i en kommentar til eller i verste fall, promp. Det slår meg nåløyet. Adresseavisen. at enten du ser deLillos eller Animal Alpha, så kan du være sikker på at en eller annen jævel finner det for godt å slippe en smyger mens publikum står som tettest. Det er i slike stunder man får så inderlig lyst til å stikke hjem, sette på en cd, legge føttene på bordet, UTSTILLING Nikolai Astrup var en av jekke en øl og nyte musikken i sin egen Norges mest folkekjære malere. Han stue, i fred. Men hvem skulle man skråle hentet svært ofte motiver fra hjembygda sammen med da? Jølster med mektig natur, beskjedne småbruk og hverdagsmennesker. Utstil­ Enfemtiniogenhalv lingen Tilhørighet og identitet er en del av det offisielle programmet til Norge 2005 – markeringen av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Utstillingen åpnet 6. november og vil vare fram til 1. januar 2006. Omtrent 100 av Astrups viktigste arbeider vil kunne bivånes i Trondheim Kunstmuseum.

53 ANMELDELSER

FOREDRAG BOK STUDENTRADIOALBUMET KONSERT

Bokstavelig talt Uranophilia 11-22 Fra Zero til Hero med Jon Bing av Thure Erik Lund av Loch Ness Mouse Knauskoret Bodegaen 2. november (Gyldendal) (Perfect Pop) Knaus 28. oktober

Visjonær aften Reisen til Funky mus Helter på deltid

TEKST: NINA SJØHOLT språkets ende TEKST: ELINE BUVARP AARDAL FOTO: FOTOGJENGEN TEKST: MORTEN DALBACK TEKST: Anna brander FOTO: Stina Åshildsdatter Grolid Samfundet har igjen tatt over huset etter Med Uranophilia avslutter Thure Erik Det er gått to år siden bandet sist ga Det klang vakkert da alle de tjue kor­ UKA. Dermed kunne bokstavelig talt dras Lund sin tetralogi om åndsmennesket lyd fra seg, gjennom ep-en Friends & medlemmene stemte i. Dessverre var det i gang, med Jon Bing som foredragsholder. Thomas Olsen Myrbråthen. Fenders, og nå følger de opp med 11- ikke fullt så pent under solopartiene. Fra Arrangementet var for anledningen Thomas pludrer i vei om årene 22, der mye er som det har vært. Zero til Hero var preget av heltetematiske flyttet til den nyoppussede Bodegaen. som har gått siden Elvestengfolket; han Loch Ness Mouse er en stor, har­ sanger som kom som perler på en Ikke like intimt som Biblioteket, men har filosofert litt, drukket i mengder monisk familie der folk kommer og snor, men noen perler skinte mer enn den neddempede belysningen og den og møtt Ludvig. Romanen tar en brå går, og etterlater ulike musikalske spor. andre. lune stemningen fungerte som en fin vending når Ludvig ber Thomas om Brødrene Jørn og Ole Johannes Åleskjær Knauskoret sang oss gjennom en ramme rundt Bings foredrag. å teste en innretning som genererer styrer skuta, og alt fra Maria Solheim til egenprodusert filmatisering av Kokken Jon Bing er en av få i Norge som fortid i en prosess som blant annet Ravi er med og musiserer. Tor, og ropte samlet at de Need a Hero. kan smykke seg med tittelen science innebærer hjemmebrygget øl tilsatt På dette albumet har LNM tatt noen De hyllet UKAs helter som jobber Nine fiction-forfatter. I tillegg er han kjent sporstoffer. Thomas overtar etter hvert skritt inn på en ny sti, og sier selv at to five, og sang Happy Birthday til seg som professor i rettsinformatikk ved Ludvigs hus, og en dag snubler han over de har latt seg inspirere av Beach Boys’ selv, som fyller 30 år i år. Konsertens Universitet i Oslo. Han hadde kommet et manuskript: Uranophilia. Friends-album. Det høres på lydbildet, høydepunkt kom med Supermariosangen. til byen i ens ærend for å snakke for de Del to er et essay om dette Uran­ som har noe veldig California-pop over Nostalgifaktoren var stor både blant frammøtte om det han er opptatt av: ophilia-manuskriptet, som ifølge Thomas, seg. publikum og kor, som får mer enn tegn, data og informasjon. Gjennom har manipulert historiens gang i århundrer. Pianokompet blir jazzete i «A Name godkjent forsøket på å gjenskape følelsen det en time lange foredraget tok han Manuskriptet skildres som et levende For 2002», og bruken av saksofon følger av spenning foran tv-skjermen. publikum med på en reise gjennom for­ vesen. opp stilen. Blåserne forøvrig er også et «Dansing er ikke det Knauskoret tid og framtid. Han delte sin kunnskap Om dette er ens første Lund-roman, godt krydder gjennom samtlige ti spor. liker best, men nå skal vi likevel svinge om ny teknologi, og ga et innblikk i den kan den stilistiske helomvendingen Hammondorgelet er med på å gjøre oss litt i en boogiwoogitango.» virtuelle virkelighets fantastiske og skrem­ virke malplassert. Har man derimot lest musikken mer funky. Lytteren reiser Men selv med fantastisk sjarmerende mende muligheter. Blant annet fortalte resten av syklusen, vil første del oppklare gjennom glemte somre, et par visitter dansing fra solisten, skortet det fra resten han, ganske foruroligende, at han tror tidligere romaner, og fullbyrde Lunds avlegges sirkusmanesjen, for deretter å av koret. Knauskorets tidligere tendens at mobiltelefonen vil være en integrert verdensanskuelse. Ikke at Uranophilia ende på en solfylt strand. til å mangle det lille ekstra, var til stede del av kroppen i løpet av den nærmeste er mindre enn en strålende roman på Høydepunkter finnes i åpnings­ også denne gangen. Sangen var fin, framtid. egne ben, men teksten er så spekket med sporet «Yolanda» samt tittelsporet «11- men den manglet koreografien som Foredraget var ispedd forklarende referanser til tidligere verk at det frarådes 22», som er funky komposisjoner med publikum automatisk forventer fra et anekdoter om tegneserier, Star Trek og å begynne sin Lund-lesning her. god driv. av Samfundets småkor. Synd, for det personlige opplevelser, som gjorde det Lunds språk er enormt fortettet Produksjonen overrasker gjennom­ så ut som om de hadde snakket om det mulig for alle å henge med, selv om man og springende, og det er ikke sjelden gående positivt. På toppen av et fullendt på forhånd. Og da åtte av ti gutter slo seg ikke kunne mye om emnet fra før. De små man må lese en setning flere ganger lydbilde finner man naive, rene sang­ på brystet, tenkte man automatisk at de fortellingene var knyttet sammen av en for å forstå den fullt ut. Samtidig er stemmer i beste Belle & Sebastian-stil, to siste skulle komme med noe mer. Da rød tråd som ga dem helhet og sammen­ Uranophilia fordømt morsom. Lund med lett koring i bakgrunnen, à la «du- det ikke skjedde, steg skuffelsen. heng. Bing er en dyktig foredragsholder har en bister humor som mangler side­ du-du». «Vi vil synge Hjalmar», ble det ropt – han er intens og veldig til stede når stykke i norsk litteratur, og når han i Musikken er verken revolusjoner­ fra bakerste rekke. han snakker. Stemningen i Bodegaen samme håndbevegelse skriver manende ende eller veldig fengende. Det surrer og Ønsket ble oppfylt, og Knauskorets var uhøytidelig, og latteren satt løst kontrafaktisk historie, skittenrealistisk går, og glir fint i ett med tapetet blant mye styrke tok konserten opp igjen. Da de hos det svært så lydhøre publikummet. alkoholikerprosa og lange tirader mot annen soft rock, enten det er Europa eller sang noe de virkelig likte, boblet koret Desverre ble stemningen til tider brutt moderne sivilisasjon, er det vanskelig strandguttene det er snakk om. Men noen av energi og glede, noe som lett smittet av forstyrrende støy fra tilfeldig forbi­ å ikke bli dypt fascinert. Umulig å opp­ ganger er det nettopp det man trenger. Og over på lytterne. Så vi overså koreografi passerende, men dette var ikke noe de summere, på grensen til det ubegripelige, den gode nyheten er at albumet vokser og glemte trinn. Gleden over å synge rundt 25 frammøtte så ut til å bry seg drepende sarkastisk – en veritabel for hver gjennomlytting. var faktisk nok til å gi publikum en fin nevneverdig med, oppslukt som de ble gullgruve av en bok. opplevelse. av Bings virtuelle verden. Sommerminner og godt humør kom­ Har du allerede lest Lund: gled deg. Om mer snikende og utkonkurrerer høst­ Heltene vi ble lovet, var tidvis synlige. En fornøyelig og lærerik kveld med Jon Ikke kan du gi Uranophilia i julegave til en depresjonen uten at du merker det. 11- Knauskoret sang vakkert, og når intens­ Bing i Bodegaen. Synd flere ikke tok Lund-leser du kjenner, så får du garantert 22 har mye av det som skal til for å live iteten var til stede ble det i tillegg turen. ikke sokker under treet neste år. opp mørke trondheimskvelder. morsomt.

54 ANMELDELSER Retromantikk UTSTILLING Berlin-trilogi. Byen får tydeligvis fram det eksperimentelle i kunstnersjelene. Berlin Med titler som «Dazed and Con­ Marius Martinussen, fused» og «The Shining». er det tydelig Galleri SG at kunstner Martinussen, som mange andre i aldersgruppen tjue til tretti, er inspirert av både musikk og film som TEKST: STIAN SVEHAGEN ble skapt på syttitallet. Disse to verkene, [email protected] som er tekstiltrykk, står til hverandre FOTO: MARTE LOHNE med et mønster som er likt i begge verk men både farger og et annet mønster Den tidligere KiT-studenten Marius er forskjellig, noe som også gjør at Martinussen stiller fram til 13. november opplevelsen av de to ikke blir den samme. ut bilder på Galleri SG. Utstillingen Verket «The Shining» sendte i alle fall har fått navnet Berlin. Martinussen, denne anmelderens tanker tilbake til som i februar ble kalt «Norges Andy filmen ved samme navn – om dette er Warhol» av Aftenposten, er for tiden bevisst fra kunstnerens side vites ikke. bosatt i Berlin, der han har fått mest opp­ Marius Martinussen er et barn av vår merksomhet rundt et portrett av Kron­ tid og sporene fra reklame og popkultur prinsesse Mette Marit på 16 en kvadrat­ er tydelig i bildene. Selve opplevelsen av meter stor flate. bildene vil selvfølgelig være forskjellig «Trendy» er det første inntrykket fra individ til individ, likevel gjør sterke man får i møte med Martinussens bilder, farger og en gjennomgående stil i bildene noe som de unge og metrofile kan ha sitt for at retrofølelsen vil være der. hengende over plasma tv-en. Men en Martinussen hadde tidligere i år tur ned i dybden av bildene, viser at det en utstilling i Kristiansand, der temaet er mer å hente. Kunstverkene er ikke var norsk nasjonalromantikk anno nødvendigvis for trendonanistene – 2005. Dette finner en lite spor av i denne dette er kunst som ville gjort seg på de utstillingen, men kanskje det er sånn aller fleste studenthybler. En kan også Norge ser ut fra Berlin. se klare retrotrekk ved bildene, akkurat som ellers i samfunnslivet. Uten å ha Abstrakt kunst fra Berlin, men ikke mer vært i Berlin selv, oppleves likevel bildene abstrakt enn at den kunne sklidd rett inn som berlinske. Det kan sammenlignes på en vegg på en rotete studenthybel. Noe med en gjennomlytting av David Bowies for enhver å sjekke ut.

55 KULTURTEGN

Trondheim er i ferd med å bli en del av et verdensomspennende bibliotek. Det er på tide å slippe bøkene fri. BOOKCROssING Bøker i fri fl yt TEKsT: hAnS henriK Moe [email protected] TEGNING: ole ChriStiAn GUlBrAndSen

«...nidarosdomen; på kirkens aller innerste punkt, bak høyalteret, angivelig der olav den hellige ble gravlagt. Der står et lite bord eller alter. Stikk handen inn fra baksiden og voila...!» Jeg følger beskrivelsen inn i Nidarosdomen, strekker hånden min inn under et lite, alterlignende bord og kommer over noe . I hånden har jeg boken Nattmusikk av Pål Gerhard Olsen. Utenpå er det klistret en lapp: «I’m not lost - I’m on a journey.» Bookcrossing handler om å frigjøre bøker.

Boksone på Dragvoll Utenfor rom 10555 på institutt for språk- og kom- munikasjonsstudier på Dragvoll, står det en hylle ulik alle andre i Trondheim. Den er den første av sitt slag her til bys, en såkalt «bookcrossing zone», og drives av førstesekretær Ragnhild Lervik, som holder til på et kontor like ved. – Hva er egentlig bookcrossing? – Det er en måte å dele leseglede på, kombinert med en form for fl askepost. Man sender en bok ut i verden, men fordi man har registrert den på bookcrossing.com kan både den opprinnelige eieren og alle andre boken er innom følge dens ferd via bokens egen «dagbok» på nettsiden. – Og en «bookcrossing zone»? – Det er oft e en hylle som alle har tilgang til, for eksempel på en kafé, der man setter fra seg bøker registrert på bookcrossing. Andre kan da komme innom og kikke gjennom hyllen, ta med seg en bok eller to de har lyst til å lese og sette igjen sine egne om de vil det. Det blir en mer kontrollert måte å slippe bøkene fri på enn på en benk i parken, sier Lervik. stor aktivitet i Trondheim En rask kikk på bookcrossings nettside viser at det er rimelig stor trafi kk i Trondheim. I skrivende stund er sLIPPEs FRI: Stadig fl ere bøker i trondheim forlater bokhyllenes fangenskap. det 32 bøker som venter på å bli plukket opp. De siste dagene er det sluppet bøker på alt fra Mormors Stuer til Jordbærpikene på KBS-senteret. Når det gjelder valg av sterkt knyttet til for at den så skal ende opp i en søppel- vennegjengen kommer nysgjerrig bort. Etter en liten gjemmested, er det kun fantasien som setter grenser. I kasse, er ikke særlig artig. stund går jeg bort og trenger meg inn i samtalen. løpet av de siste fem månedene er det gjemt fi re bøker – Hei, jeg ser dere har funnet noe? på ulike steder på Bunnpris ved Bakke bro; alt fra i spennende konsept – Ja, er det du som har glemt igjen den her boka? grønnsaksdisken til bak de hermetiske tomatene. Nattmusikk faller ikke i smak, og jeg bestemmer meg – Neida, den er gratis, bare les på lappen der. Tanken er god og konseptet tiltalende, men hvor straks for å slippe den løs på ny. Der ute et sted er Lappen leses, og etter at jeg har forklart konseptet godt fungerer det egentlig i praksis? Ifølge Ragnhild det sikkert en som setter større pris på en Aron Ask- litt mer inngående utbryter de nærmest i kor: Lervik hjelper det å være optimist når man driver med roman enn meg. – Dette er kjempespennende! bookcrossing. Jeg legger Nattmusikk på en benk i Nordre gate Mona Pedersen vant bokracet mellom de to – Det er ganske mange av bøkene som forsvinner og setter meg på lur noen meter lengre ned. venninnene, og nå lover hun å følge opp. ut i sorte hull. Samtidig kan man jo velge selv hvor mye Den gamle påklistrede lappen forblir, men jeg – Den skal registreres, leses og slippes fri igjen, kontroll man vil ha over bokens ferd, alt fra å legge føyer for sikkerhets skyld til en trøndersk oversettelse: konstaterer hun, og vips så er nok en bookcrosser den fra seg ubeskyttet på en tilfeldig benk i byen til å «Æ hi itj rota mæ bort, æ e bærre på tur.» rekruttert. gi den til en nær venn. Selv synes jeg det er gøy å gjøre Mange går forbi og ser på den ensomme boken litt av begge deler. uten å gå den nærmere i innbindingen. Til slutt får stort potensiale i Trondheim Bookcrossernes største fi ende er rengjørings- to unge damer øye på boka. De løper om kapp mot På nettet får jeg tak i to aktive bookcrossere for å personale og andre ansatte. Å slippe fri en bok man er benken og setter seg for å se på sitt nye funn. Resten av høre hva de tror om konseptets potensial her til

56 KULTURTEGN i denne spalten ser vi på nye trender og fenomener innenfor kulturens verden. Bøker i fri fl yt

bys. Mastergradsstudent i sosialantropologi, Åshild FAKTA Røkenes, ble hekta etter å ha lest en avisartikkel om fenomenet i sommer. Hun tror media kan bidra til at folk får øynene opp for konseptet. BOOKCROssING – I tillegg kan det være en idé å stimulere de rette mil- jøene. Å legge registrerte bøker på steder som Trøndelag Bookcrossing.com ble skapt i USA i 2001 og den på boka. På etiketten står all informasjon nettsiden er fortsatt i stor vekst. fi nneren av boka vil trenge. Teater og kafeer der bokinteresserte vanker kan være en eff ektiv måte å rekruttere bookcrossere på. tanken bak er at bøker skaper liten glede ved å stå i Finneren av boka klikker seg inn på nettsiden og Bookcrossing kan vokse seg stort i Trondheim, bokhylla og samle støv. Skaperne av bookcrossing. skriver inn id-en i et felt på hovedsiden. derfra kan spesielt med tanke på hvor mange studenter som er com oppfordrer derfor sine brukere til å slippe den heldige fi nneren lese alt om hvor boken har i byen, tror hun. bøkene «ut i det fri», slik at andre kan dra nytte av vært, hvem som har hatt den og hva de syntes om Anita Skjellanger har allerede sluppet en del bøker dem. den. og håper på det samme. Alle bøker som registreres på bookcrossing.com får nettsiden har en oversikt over alle tilgjengelige – Jeg vil ha fl ere bøker å lete etter, og jeg tror jeg et unikt identitetsnummer. Man kan printe ut eller bøker i trondheim. For tiden er det fl ere titalls har alle aktive medlemmer med meg i dette. Trondheim kjøpe en etikett hvor id-en påskrives, for så å klistre bøker som venter på å bli plukket opp. har mange tusen studenter og hvis vi kunne vervet noen få prosent ville dette gi oss et mye større miljø!UD

57 Spitposten siden 1997 Svar på Spitnøttene garantert kvalitet (Snu bladet 180 grader

for å lese svarene):

3. Pianøtt Haraldsen Pianøtt 3.

2. Coco(nøtt) Chanel Chanel Coco(nøtt) 2. 1. e= M*Nøtt^2 e= 1.

SpitNr. 15, 2005posten8. årgang spit (frå lågtysk) erting, krenking; spott

Hvor er Bajkalfi sken? Glapp den unna mine såpefi ngre? Spitposten registrerer...

... at Trondheims store sønn, Are Sende Mon tro om den falt i Osen, mener at Fredrik Skavlan er teit, do? Eller var dét en hale Faen, er ikke dum og sjofel som slo? det ...Tintin!? ... at hadde det vært opp til Spitposten ville begge mennenes programmer blitt tatt av lufta og erstattet med Bach, poesi og saklighet, i god Spitånd Spitposten har sett seg ... at selvsagt er det bajs, pils og nøtt til å hive seg på bøl- nakenhet som ville bli a-listet gen av billig spaltefyll. ... at apropos nakenhet: SiT reklamerer med salg av «grov trekant» for den 1. Hvilken nøtt er hardest å knekke? symbolske sum av 33 kroner 2. Hvilken nøtt er størst? En dag, ... at endelig er SiT sitt ansvar bevisst og 3. Hvilken nøtt har høyest tetthet? Gunda, skal leverer litt skikkelig «studentvelferd», Det driter jeg i. Jeg fi sker Svarene fi nner du et annet sted på siden. du bli dog til en grovt drøy pris kun etter Giske, hihi! min ...... at Dagbladet falt for fristelsen og anmeldte noen såkalte sideloft da de var på besøk i byen Luremus ble skogsmus ... at Spitposten derfor ser seg nødt til å foreta kraftigere slokningsarbeid enn det Tvekjønnet valgfarse – Nå angrer jeg jævlig, brannvesenet i Paris sysler med for Ronny S. Furunes be- sier skogsmusen. tiden ... at hvilke sideloft? nyttet seg av mildt sagt ... at studentblekka Under Dusken nå kontroversielle metoder i plutselig har oppdaget at byen er full av håp om å bli innvalgt som reklamefi nansierte busskur og bysykler studentrepresentant i ... at det måtte et opprør i Bergen til før konsernstyret til SiT. kvasiidealistene fant det for godt å stemple bysyklene vi alle stjeler i fylla som en – Disse nettene vi spinner, disse nettene forbrytelse mot menneskeheten Tidlig på kvelden registrerte Furunes at av løgner, jeg sier dere, vi blir til slutt ... at NTNU nå har utført sin første det var fl est gutter i salen som skulle fanget i dem selv. Fanget som en abbor rakettprøveoppskytning velge studentrepresentantene. av en ivrig garnfi sker. Muligens en gammel ... at kampen mellom NTNUs At studentpolitikere gjør nærmest mann. En gammel mann som bruker diktatorTorbjørn Digernes og UiOs hva som helst for å få viktige verv er ingen store deler av dagen til å skotte ned i toppmann Gærne-Geir Ellingsrud med nyhet, men Furunes ga dette utsagnet en havbunnen, og ser speilbildet sitt viskes andre ord tilspisser seg helt ny dimensjon denne kvelden. bort, liksom hans eget liv langsomt viskes ... at neste steg vil bli utviklingen av I sin iver etter å få vervet tok han bort av alderens tæring. atomvåpen en rask om-organ-isering på toalettet, – Men skogsmus, hva handler denne ... at Studentradioen sendte en utsending og avslørte deretter at han absolutt er saken egentlig om? til radioens svar påGrand Prix, men deres i kontakt med sine feminine sider. – Jeg kan ikke komme inn på det váre beretning om kloakkens mysterier måtte På tross av sin tokjønnsappelerende akkurat nå. se seg slått på målstreken av historien om taktikk, ble han ikke valgt inn som Røyskatten var ikke tilgjengelig for en kreftsyk familiefar Snublet i egen taktikk studentrepresentant i konsernstyret. kommentar da Spitposten tok kontakt. ... at dette oser valgfusk ... at i det «tradisjonsrike handelssenteret» Mosjøen har gledesskipet Crusader fra Surinam lagt til kai med 190 kilo ren kokain i lasten LOKKSALIKES ... at politiadvokat Tom Bertil Eriksen ved Helgeland politidistrikt uttaler til adressakisen at «vi har en viss oversikt over forholdene i Surinam», men han vil ikke utdype dette nærmere ... at Spitposten kunne valgt å fortelle masse om de lokale forholdene i Surinam Antikvist Rabulist Gitarkamerat Listeprat Rævva fotball, Tufte Rævva fotball, NTNUI også, men velger å dra en Bertil ... at nå er det slutt, men slapp av: Til neste Spitpost skal vi prøve å få snust opp mer kokainstoff til deres og vår forlystelse Julefeiringa avlyst Hei sveis

Rånmark i pulverhimmelen Jon Bing tenner på ele- fanter og Star Trek-ar- tefakter. Vi ville tenne Innbyggerene i Mosjøen ble i forrige uke på håret hans. fratatt hele sin bestilling av moropulver til jul. Daglig leder av det lokale vannhullet, Jånnï-Elvis Roger Rånmark, stod for bestillingen, og raser nå til Spitposten: – Dette er en stor tragedie for En hårreisende start. Jon Bing med samfunnet vårt, og bygda kommer i madam Bang entrer rommet, dog ikke kjølvannet av dette ikke til å stå til verdensrommet, og sier: «Jeg kan ikke påske. drikke noe med sukker». Rånmark forklarer videre at han Spitposten ser inn i (kj)øleskapet. formidlet en bestilling på 19 gram Tuborg, Dahls, Frydenlund, til nød en partypudder til hver av bygdas 10 000 Munkholm fl ørter tilbake. Pluss noen innebyggere. brussorter med en heller nedslående – Den totale mengden på 190 innholdsfortegnelse. Men madamen kg skulle sendes fra Russland med en redder oss. Hun tar i det minste en vodka fi sketråler med et naturvitenskapinspirert ispedd noen dråper appelsinjuice. Cing, navn. den diabetikeren, får nøye seg med Farris – Innbyggerne i Mosjøen var Bris i plastbeger. Litt akademidekadense forespeilet nok sentralstimulerende sludd når det er Brisvarianten med Papaya/ til både jul og nyttår, og mange hadde Mango vår mann får servert. planlagt å ha ruspulver nok til langt ut på nyåret, sier Rånmark, og drar på snørra Bare mellom-oss-tittel sixpack-praten mens han avslutter: Teknobigamisten Ding blir raskt tre- – Først øker den nye regjeringen djegradsforhørt når det gjelder framtidens SÅ ØRENE FLAGRER: I et øyeblikk av atmosfærisk eufori, ble jakten på Bajkalfi sken avgifstnivået, og så tar de fra oss ærlige, duppeditter. et av kveldens store samteleemner. hardtarbeidende nordlendinger hele – Mobiler som er kirurgisk integrert julemoroa også.SP i menneskekroppen vil nok komme før vi vet det. Ringelyden til Star Trek – Det bugner av Dumbo og hans interaksjon med naturen! The Next Generation kan komme ut i familie i alle former og farger hjemme hos En til nå smilende utsending fra stereolyd gjennom to pupper, visjonerer professor Ling (han har selv komponert Spitposten, en bondesønn fra Nord- Fing og ser litt kalkulert ut der han faget rettsinformatikk slik at han kunne Trøndelag, blir plutselig sprutrød, og sitter, med en Ert stikkende ut mellom bli professor i det eneste faget han gadd rømmer rommet. Alt er kaos. fortennene. å bli professor i). Bruddstykker fra Rings domme- Apropos space-opera. Ging digger – Flotte dyr disse snabelvesenene, dagsprofetier om støv fra datamaskiner, raketter, og liker Star Trek mer enn Star utbryter Ming og vaser i vei om hans nanoteknologi og tre dimensjonalt Wars. Men helst skal det være Hing og to teorier om hvor denne fasinasjonen fjernsyn ender med utsagnet: Tor Åge Bringsværd (hans eneste venn) stammer fra. – Hybelkaniner får en helt ny sin egen science fi ction-serie, hvor et – Mamma sier at jeg liker elefanter dimensjon, påpeker Sing fengslende. Nøkken-lignende romskip kom opp av fordi mormor fortalte historier da jeg var Spitposten føler seg på kjent Selfjordvannet og sendte ilninger helt ut liten om en elefant som landet på taket territoritum igjen. Disse skapningene til hårtuppene. av et lite hus i bakgården. Selv har jeg en har vi inngående kjennskap til. Sågar "Trykkekunsten kan sammenlignes med – Det var vakkert. Jeg ble lei meg teori om at familiens våpenskjold har to har vi tatt noen lengre etiskfi losofi ske elektrisiteten på den måten at den er en da NRK ødela den, sier Jing og feller støttenner avbildet. Et våpenskjold jeg diskusjoner med drøvtyggerne etter en forutsetning for alt vi foretar oss i den nesten en elefanttåre for sin fordums forøvrig fi kk laget i Storbritannia, legger søkkvåt kveld på byen. moderne verden. Millenium Falcon. Ning til. Denne påstanden har jeg kommet Mellom-Amerika-terrorister fram til fordi vår verden hviler på en Mellom barken og veden-tittel Mellommenneskelighet titt-tei – Si, Ving: Du har et navn vi misunner deg. teknologi og en kunnskapsmengde En av mange Pullitzer-vinnende jour- På 1960-tallet hang spøkelset atom- – Det er bare vår familie som har som ikke kunne vært utviklet og nalister i Spitposten spør om han samler bolabombolakrig over verden. Nå har dette navnet i Norge, men da jeg googlet tatt i bruk i samme utstrekning uten på elefanter og peker på slipset hans. Casper funnet annet leketøy: Biocider. meg selv, fi kk jeg en halv million treff. trykkekunsten. – Jeg vet ikke hvor mange elefantslips – Tenåringsmuterende virus er Bing er et vanlig navn i Kina. Dessuten Universitetene bør derfor ta lærdom jeg har, men det er sikkert over 400. nåtidens skrekk og gru. Fuglevirus, ebola skulle jeg egentlig ha hatt familienavnet fra denne bransjen, spesielt i forhold til Dette vil ikke ta overhånd tenkte jeg og aids, fastslår hårsopp Ping, og spretter litt Just. Tenk deg å presentere seg selv i freelancing og detaljstyring. Jeg anbefaler først, forteller Ting, mens Tang gurgler fram og tilbake oppå bordet og skriker: engelskstalende land med: I'm Just Bing, dessuten at de bruker plansjer." videre på vodkaen. – Mennesket har hatt en noe usunn sier Zing. SP returadresse Under Dusken postboks 6855, Elgeseter 7433 TRONDHEIM

Tirsdag 15. november Bromwich vs. Everton klokka 1815. Festmøte i Samfundet: Politisk korrekt porno – Storsalen – Forsvar mot svartekunster klokka Excenteraften på Knaus klokka 1900. Quiz i 1900. DJ Joamiee er DJ i Strossa klokka 2200. Kulturkalender Edgar klokka 1900 Monzano spiller på Knaus klokka 2359 Blæst: Ekslusiv filmvisning: Metal: A Head­ Blæst: Konsert med The Posies bangers Journey UFFA: Konsert med Enforcer, Soulfire og Konserten på Rosendal Scene med Destruction og Candle­ Summon The Crows mass fredag. 18 november er bankers. Skal du se VM-kvaliken Onsdag 16. november Olavshallen: Konsert med Apes and Babes Samfundet: Møte i Velferdstinget i Klubben klokka 2200 mellom Tsjekkia og Norge, så er Storsalen en ypperlig plass å klokka 1815. Kunstsalg på Selskapssiden gjøre akkurat det lørdag 12. og onsdag 16. november klokka 1900. Samfundsmøte med valg av Søndag 20. november medlemmer til Rådet og redaktører til Under Samfundet: Middlesbrough vs. Fulham i Dusken, Studentradion og Student-TV klokka Daglighallen klokka 1700. Kino i Storsalen Tirsdag 8. november Lørdag 12. november 1900. Andre VM-kvalikkamp mellom Tsjekkia – få med deg Memento klokka 2000 Samfundet: Bokstavelig talt med Gunnar Samfundet: Samfundsmøte under headingen og Norge i Storsalen klokka 2015 Staalesen i Klubben klokka 1900 Krig gjennom linsa i Storsalen klokka 1900. VM- Blæst: Looptroop Mandag 21. november kvalik mellom Norge og Tsjekkia i Daglighallen 3B: Nina og Stine løser differensialligninger og Onsdag 9. november klokka 2045. Briskeby finner du i Storsalen Torsdag 17. november gir en innføring i hvordan funksjonsendringer Samfundet: Styrekaffe i Biblioteket klokka klokka 2200. dandyPer er Dj på Selskapssiden Samfundet: Valgmøte i Studenttinget i over en infinitesimal gir endring i 1800. Kunsten å overraske –– Afternoon Tea klokka 2200. Konsert med SonordicA – Livia Klubben klokka 1815. Møte i Amnesty på funksjonsargumentet på bakrommet. Dette på Selskapssiden klokka 1900. Out of place – og Lupus i Klubben klokka 2300 Selskapssiden klokka 1900 blir gøy. Ta med ølpenger. out of time. Hvor bor de nærmere fire millioner Blæst: Konsert med Habbestad-Duch-Kaas­ Cherrox: Improforestillingen «2 mot 1» palestinske flyktningene? Temamøte i Klubben bøll klokka 2100 Tirsdag 22. november klokka 1900 Sake: Konsert med Nude Pube Banglers og Samfundet: Champions League i Daglighallen 3B: The School lager leven Schtöggminator Fredag 18 november klokka 2045 Olavshallen: Konsert med Ole Paus og The UFFA: Kick-off Schlæz-festival: Totalt test­ Samfundet: Konsert med Efterklang i Olavshallen: Konsert med Silje Nergaard Real Ones klokka 2000 esteronfri trippelkonsert med Supervixen, Storsalen klokka 2200. DJ Kassettspiller er klokka 2000 Doven, Krast DJ på Selskapssiden klokka 2200. Tuvluv er Torsdag 10. november DJ på Selskapssiden klokka 2300 Samfundet: Cafe Nordsør på Knaus kl. 1900 Søndag 13. november Rosendal Scene: Denne kvelden bør kjenne Bæste studentavisa i heile Norge og ræsten Samfundet: Kvalifisering til Tippeligaen Moss din besøkelsestid. Konsert med Destruction, av værden, kjæm (næsten) rætt te dæ per Fredag 11. november - Molde i Daglighallen klokka 1300. Heia Moss. Candlemass, Deathchain og After All. sivilarbeider i fin-fin kassebil. Samfundet: En ypperlig kveld til å skaffe seg Kino i Storsalen - Tilbake - klokka 2000 Vi vet at du vet om noe som skjer, og hvis kledelig munnherpes – Klinfæst i hele huset Lørdag 19. november du ikke lar oss få vite det vi vet at du vet, så fra klokka 2100. Storsdalsdisco m/Easy to Mandag 14. november Samfundet: Wigan vs. Arsenal i Daglighallen kommer vi og banker det du vet ut av deg. Så please klokka 2200 Blæst: Trondheim Calling. Møt opp og krev klokka 1345. Molde vs Moss – andre runde vet du det. Send det på epost til kulturkal@ Blæst: ACDC-tribute. Yeah! Vømmøl og Rotmo hele kvelden kvalik til Tippeligaen klokka 1800. West underdusken.no.

KNAUSKORET PÅ KNAUS: Under UKA viste Knauskoret at det er mulig å gå fra Zero to Hero. (Foto: Stina Åshildsdatter Grolid)