Mitt tips | 20 Bruker mobilen i undervisningen Aktuelt | 22 Tror på et godt lønnsoppgjør Jubileum | 28 Matpakkens historie Intervju | 32 Fersk politiker med friske meninger

ANNI TD NG U •150 • ÅR 18 9 69–201 2 1. FEBRUAR 2019

utdanningsnytt.no

Flere yrker inn i skolen Han leder det nye skolelaget Redaksjonen 2 1. FEBRUAR 2019 utdanningsnytt.no Innhold

Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør [email protected] Hovedsaken:

Harald F. Wollebæk ANDRE YRKESGRUPPER Sjef for nett, desk og layout INN I SKOLEN [email protected] 10 Ved Trudvang skule har rektor Paal Svendsen Nettredaktør Bjarte Ramstad økt antallet [email protected] miljøterapeuter. De tre klassene på 1. trinn har hver sin faste Ylva Törngren miljøterapeut. De andre er satt Deskjournalist [email protected] inn i klasser etter behov.

Sonja Holterman Journalist [email protected]

Jørgen Jelstad Journalist [email protected]

Kirsten Ropeid Journalist [email protected]

Marianne Ruud Journalist [email protected]

Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected]

Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected]

Tore Magne Gundersen (perm.) Presentasjonsjournalist [email protected] Oppvarming til oppgjer 22

Ståle Johnsen Å nytte lønnsoppgjeret til å jamne ut lønns- Debatt- og bokansvarlig 20 [email protected] skilnader i kommunar som skal slå seg saman, er ein særs dårleg tanke, synest leiar i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Synnøve Maaø Markedssjef Det er ikkje Tor Arne Gangsø i KS einig i. [email protected]

Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Innhold

Aktuelt 4 Innspill 42 Hilde Aalborg Markedskonsulent Aktuelt navn 8 Debatt 48 [email protected] Hovedsaken 10 Kronikk 54 Kort og godt 18 Stilling ledig 58 Anita Ruud Mitt tips 20 Lov og rett 61 Markedskonsulent Aktuelt 22 Fra forbundet 62 [email protected] Reportasje 24 Medlemstilbud 66 Jubileum 28 Mitt tips Linda Sjødal 32 Digital markedsansvarlig Intervju [email protected] Reportasje 36 Trond Hauge gir deg fire tips til hvordan elevene kan bruke smarttelefonen Friminutt 38 i undervisningen. Han er faglærer ved Thor Heyerdahl videregående skole i På tavla 40 Larvik.

2 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Utdanning på nettet Leder

I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Kaja Mejlbo | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Laget trenger flere spillere Oahppolihttu

Besøksadresse 30 Utdanningsforbundet, Hun var en tettbygd dame. Med kort, lys hockeyklipp, Hausmanns gate 17, Oslo håndverkerbukser og latter uten lyd. Og vi hørte på det Telefon: 24 14 20 00 hun sa. Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Inger, vaktmesteren ved barneskolen der jeg gikk, var e-postadresse sjefen i gangene. Når hun ikke satt på kontoret sitt ved [email protected] hovedinngangen med god oversikt over skolegården, eller Godkjent opplagstall reparerte det som måtte repareres, patruljerte hun bygget Per 1. halvår 2018: 172.801 regelmessig. Alle visste hvem hun var, og hun visste hvem

issn: 1502-9778 alle var, om ikke av navn, så av utseende eller klassetrinn.

Design Itera Gazette Dem hun kjente aller best, var de tøffeste gutta. Inger hadde en annen tone med dem enn de andre lærerne. Hun EMER AN KE V T S kunne le av vitsene deres, men kjefte som ingen andre. Og det var hos henne de endte hvis de fikk parade. Da var det

Trykksak meldeplikt før skolestart om morgenen. 28 5041 0004

Dette produktet er trykket etter svært Det er ikke mange vaktmestere igjen i norske skoler. Da de strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. ble borte, var det mer enn raske malejobber, hammer og Trykk: spiker som forsvant. De var ikke pedagoger, men de kunne Sörmlands Printing Solution www.sormlandsprinting.se nå noen av ungene på andre måter, takle dem på eget vis. Jeg tror de visste hvem av elevene de skulle følge litt ekstra Abonnementsservice med på, hvem som hadde godt av en oppstrammer og hvem Medlemmer av Utdanningsforbundet Utdannings 150-årsjubileum: melder adresseforandringer til som trengte en seier. Matpakkens historie medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Derfor blir jeg glad når jeg leser at de blir flere igjen, de Veien til elevens hjerte går gjennom magen. Medlem av «andre» i skoleverket. Antallet sosionomer, vernepleiere Fagpressen Derfor skriver Utdanning om grøt og velling, og barnevernspedagoger øker. Det ansettes helsesykeplei- Oslofrokost og svenskesuppe. Utdanning redigeres etter Redaktørplakatens og ere og psykologer. De er ikke mange ennå, men de er flere. Vær Varsom-plakatens regler for redaksjonell Noen steder er også vaktmesteren tilbake. Med stort nøk- uavhengighet og god presseskikk. Den som føler seg urettmessig rammet av Utdanning, oppfor- kelknippe og eget kontor. Det er bra for elevene. Og for dres til å ta kontakt med redaksjonen. lærerne. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Mer informasjon: Rapportene og stortingsmeldingene sier alle det samme, 24 presse.no/pfu/etiske-regler tidsbrukundersøkelsene likeså: Andre oppgaver stjeler av lærernes tid. Tid de burde brukt på undervisning og elev- enes læring.

Forsidebildet Halvparten av norske lærere oppgir at de ukentlig eller Rektor Bjarte Ramstad smiler oftere utfører vaktmester- og renholdsoppgaver. Sju av ti hele veien til kontoret. Ved skolen sier de har fått mindre tid til å forberede og utvikle under- hans, Trudvang skule i Sogn og visningen. xx Fjordane, har lærerne hans 14 terapeuter som kollegaer. I den to uker gamle regjeringsplattformen står det eksplisitt Foto: Oddrun Midtbø at man skal tidstyvene til livs. Et utvalg, nedsatt av kunn- skapsminister Jan Tore Sanner, er allerede i gang med arbei- det. Veiledning for nye lærere Jeg tviler på at de finner noe annet enn det vi allerede vet: – Som fersk lærer ble det ofte slitsomme dager. Laget trenger flere spillere. En med god venstrefot, en som Jeg følte også at jeg ikke fikk fulgt opp elevene briljerer i lufta. Og kanskje en Inger på kanten. godt nok, sier Mehrdad Taherifard. Nå vil SV sikre nyutdannede lærere rett til veiledning. Leder Steffen Handal 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Hege Valås 26 Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad

3 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Aktuelt

Barnehage

Ny forskning: Enkelte barnehager gir barna et stort læringsforsprang

God bemanning kan være en årsak til store forskjeller mellom barnehager. Det overrasker ikke barnehagelærer Marius Larsen.

TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected] Williams sier det ikke er flotte lokaler og nye leker som er det viktigste i en barnehage. Det er Utenfor vinduene i Midtstuen Kanvas-barnehage kontakten mellom barn og voksne som teller. i Oslo er noen av barna i gang med trehjulssykkel – Relasjonene til barna må alltid komme først, på vinterføret. Innenfor svinger barnehagelærer sier hun. Marius Larsen ned trappen fra andre etasje og inn Nå viser ny forskning at nettopp bemanning kan kontordøren til sjefen. være noe av årsaken til at enkelte barnehager ser – Noe så livsviktig som – Nå har vi god kontroll, sier han og smiler. ut til å gi barna et stort læringsforsprang. leken flyter bedre med I etasjen over er barna delt i mindre grupper. flere voksne, sier barne- Det gjør de ofte i denne barnehagen, helt bevisst Fem måneders forsprang hagelærer Marius Larsen. for at barna lettere skal få bedre kontakt med de Forskere ved Universitetet i Stavanger har stu- Ny forskning viser at nett- opp bemanning kan gi barn voksne. Skal de ut, kan de sende grupper på tre og dert 627 femåringer i 67 barnehager i Agder. De i enkelte barnehager et tre barn inn i garderoben med en voksen, isteden- har sett på utvikling av ferdigheter i språk, mate- stort læringsforsprang. for å sende ni barn og tre voksne samtidig. matikk og selvregulering. Tidligere forskning viser – Slike ting gjør det lettere å fange opp hva at dette har stor betydning for hvordan barna barna trenger og ønsker. Barn har behov for å bli senere tilpasser seg skolen, både faglig og sosialt. samvariasjon, og at det kan finnes andre faktorer sett. Vi vil ha barn som opparbeider tillit til de Resultatene viser betydelige forskjeller i læring som påvirker både barnas læring og voksentett- voksne, noe som også er viktig for læring, sier mellom barn som går i forskjellige barnehager, het: – En god barnehage vil på ulike måter legge til daglig leder Hanne Williams. selv når forskerne kontrollerer for foreldres rette for barns læring. Det er kanskje også disse Og nå har de også fått en ekstra ansatt. utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn. For- barnehagene som klarer å rekruttere mange med- skerne sammenlignet også de ti prosent av barne- arbeidere og sørge for høy voksentetthet, sier hun. Mer ja enn før hagene hvor barna hadde best utvikling med de ti Da bemanningsnormen kom på plass i høst, beslut- prosentene i andre enden av skalaen. I gjennom- 50 prosent pedagoger tet barnehagekjeden Kanvas at de skulle oppfylle snitt hadde da barna i barnehagene som skårer I Midtstuen Kanvas-barnehage er de klare på at en normen umiddelbart, på tross av at det medfører best hele fem måneders læringsforsprang. ekstra ansatt gir positive effekter i deres hverdag. et midlertidig underskudd på budsjettene. Midt- Ingunn Størksen, professor ved Læringsmiljø- – Men én ny stilling betyr selvsagt ikke i seg selv stuen Kanvas barnehage fikk dermed plutselig en senteret og én av forskerne bak studien, sier de at en barnehage får bedre kvalitet. Det handler ekstra ansatt. Det merkes. ikke kan si noe sikkert om hvorfor forskjellene er også om hvem man ansetter og til hva, sier Hanne – Noe så livsviktig som leken flyter bedre med så store. Williams. flere voksne, sier Larsen. – Men tidligere forskning viser at gode peda- I Kanvas-barnehagene skal minst halvparten av Dagen før ble han møtt av ivrige barn på mor- gogiske aktiviteter og tilstedeværende og kom- de ansatte være pedagoger, og hun mener det er genen som så gjerne ville ha vannlek på badet, petente voksne er svært viktig for barns utvikling minst like viktig som antall ansatte. noe han ofte har måttet si nei til fordi det blir mye innen disse områdene, sier Størksen. – Flere barnehagelærere i personalet gjør at vi ekstraarbeid som krever mer bemanning. I studien fant de også en sterk sammenheng snakker mer fag. Det påvirker alle de ansatte på – Nå kunne jeg si at det kunne de få gjøre når mellom hvor høy bemanningen var og hvor godt en positiv måte. Det er med på å drive frem det den og den voksne var på plass. Vi kan tillate mer barna gjorde det. faglige arbeidet, sier Williams. aktivitet som krever ekstra arbeid. Et typisk bar- – Dermed er det godt mulig at voksentettheten Samtidig er hun storfornøyd med å få økt nehagelærerspørsmål er jo «trenger jeg å si nei?». forklarer mye av forskjellene mellom barneha- bemanning. Nå merker jeg at ja-svaret ligger nærmere fordi vi gene, sier Størksen. – Det er kjempefint for barna. Mer tilgjengelige er flere voksne, sier Larsen. Hun understreker imidlertid at dette kun er en voksne kan aldri bli feil.

4 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 V

Videregående opplæring

Fraværet er gått ned med 20 prosent

Fraværet i videregående skole er redusert med 20 prosent siden fraværsgrensen på ti prosent ble innført i 2016, viser en ny rapport fra forsknings- stiftelsen Fafo. Gjennomsnittseleven i videre- gående skole reduserte sitt fravær med 15 timer i året. De med mest fravær tidligere har redusert fra- været sitt mest. I rapporten trekkes det også fram at noen elever på grunn av fraværsgrensen har en større risiko enn før for ikke å få karakter i fag. Den nye regjeringen har bestemt at fravær grun- net obligatoriske timer for trafikkopplæring skal unntas fra fraværsgrensen. ©NTB

Yrkesfag Læreplassrekord i 2018

74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011. I 2018 var det flere søkere til læreplasser og Ingen av dem er overrasket over at forskning pedagoger for noen år siden. flere som fikk læreplass. Økningen har skjedd over antyder at bemanning kan være en viktig faktor – Jeg har merket en kjempeforskjell, særlig med hele landet, men det er store forskjeller mellom for kvalitetsforskjeller. Marius Larsen har jobbet flere pedagoger. Det blir bedre faglige samtaler, fylkene i hvor stor prosentandel av søkerne som i andre barnehager tidligere, og han har vært i og de faglige målene blir også bedre, sier han. får læreplass. På landsbasis har over 29.200 søkt, Kanvas også før de innførte krav om 50 prosent og 21.706 har fått godkjente læreplasser. Det er nesten 900 flere enn i 2017. – Aust-Agder, Telemark og Sogn og Fjordane har hatt en økning på over 10 prosentpoeng sam- – Gjenspeiler virkeligheten menliknet med 2015. Troms, Finnmark, Nordland og Hedmark har også hatt en stor økning i andelen – Det er ingen grunn til å tro at disse resulta- – Noen vil reagere på at målinger av ferdig- søkere som har fått læreplass, sier kunnskaps- og tene ikke gjenspeiler virkeligheten, sier Henrik heter innen språk og matematikk høres ut som integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Daae Zachrisson, professor ved Institutt for skoleaktige tester, og at funnene vil bli brukt som spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. argument for mer skolsk aktivitet i barnehagene. – Det de har målt, er veldig langt unna å være Rettelse Funnene er i tråd med annen forskning som viser skoletester i språk og matematikk. Dette handler kvalitetsforskjeller mellom barnehager. om å måle et bredt spekter av kognitive ferdig- – Men det er vanskelig å si om det er voksen- heter som forteller oss ganske mye om hvordan En sekser fra Erna tettheten som gir bedre resultater for barna i barna fungerer her og nå, og hvordan det går med denne studien, eller om høy bemanning bare er barn videre i skoleløpet, sier Zachrisson. I intervjuet med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i Utdanning nr. 1 falt dessverre den aller et tegn på at det er en god barnehage på mange – Og det er ikke slik at disse ferdighetene nød- siste setningen ut under redigering. På spørs- områder. Da trenger det ikke være bemanningen i vendigvis blir bedre av mer skolefokus i barneha- målet om hvilken karakter Erna Solberg ville gi seg selv som øker kvaliteten, sier Zachrisson. gen, noe heller ikke forskerne her antyder. Sanner for hans innsats, svarte statsministeren: Han har ikke vært involvert i studien, men påpeker – Han får en sekser fra meg. at han kjenner forskerne bak den godt. Redaksjonen beklager feilen!

5 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Aktuelt

Realfag – Bruk timen til eksperimenter

Holmboepris-vinner og lærer – Skal man gi elevene en ekstra time, må man Hanan Abdelrahman ivrer for gi dem noe ekstra, ikke bare enda en kjedelig matematikkfaget og heier på matematikktime, sier matematikklærer Hanan regjeringens forslag om én Abdelrahman om forslag ekstra time med realfag. til den nye regjeringen. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT

TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected], Kaja Mejlbo og Kirsten Ropeid

– Men en må ikke bare sitte inne og regne, en må bruke timen til eksperimenter. Gjerne være ute, sier Abdelrahman. – Har du et eksempel på hva en slik time kunne vært? – En kunne ha gått ut og samlet plast fra havet. Da kan man kombinere både matematikk og andre fag. Skal man gi elevene en ekstra time, må en gi dem noe ekstra, ikke bare enda en kjedelig matematikktime. – Er det mange nok lærere med realfagsbak- grunn som kan gi elevene dette? – Det er jo et dilemma. Du må ha motiverte lærere, skal en få nytte av en ekstra time, sier Abdelrahman.

Reagerer på mer teori utslag i en tid der lærermangel og lærerrekrutte- Stortingsrepresentant Mona Fagerås fra SV ring er store utfordringer, sier han. De nye regjeringskameratene mener skolepolitikken som er lagt frem er tegn på vil gi elevene mer realfag et smalt kunnskapssyn. Hun er medlem av utdan- – Åpner for mer faglig kreativitet nings- og forskningskomiteen på Stortinget. Til Stortingsrepresentant Turid Kristensen fra 17. januar ble den nye regjeringsplattformen lagt frem av Høyre, Frp, Venstre og KrF. punktet om én time mer realfag, sier hun: Høyre sitter i utdannings- og forskningskomiteen Ett av satsingsområdene er realfag. – På tross av advarsler om stressrelaterte syk- sammen med Mona Fagerås. Regjeringen vil innføre én ekstra dommer blant barn og unge, og evalueringen av Til Fagerås' utsagn om at regjeringen vil innføre skoletime i realfag. reformen Kunnskapsløftet som viste at skolen har mer teori i skolen med en ekstra realfagstime, behov for å fremme mer kreativitet, innfører de sier Kristensen: – Skivebom. SV beskylder Høyre mer teori. Jeg er ikke overrasket, men det er virke- for å ha et snevert kunnskapssyn og hopper til Stortingsrepresentant lig synd at de ikke løfter estetiske fag overhodet. konklusjonen om at en time til betyr mer teori. Da Turid Kristensen fra SV-politikeren forstår punktet dithen at time- er det de som tenker gammeldags og snevert om Høyre. antallet i ungdomsskolen skal økes. kunnskap. Denne timen åpner nettopp for mer kre- FOTO STORTINGET – Jeg regner med at det er det regjeringen plan- ativitet. Her kan lærerne gå i dybden og tilpasse legger for, sier hun. undervisningen både i og utenfor klasserommet, Også leder i Utdanningsforbundet Steffen sier Kristensen. Handal er kritisk til punktet om å innføre en – Regjeringsplattformen kommer ikke med flere ekstra time med realfag: – Det er ikke sagt noe kompetansemål. Den gir rett og slett lærerne mer om hvordan dette er tenkt. Da oppstår mistanken tid til å utforske fagene. Det er dessuten viktig å om at dette blir et tiltak som enda en gang trek- påpeke at selv om karakterene i realfag er på vei ker lærerressurser til realfag. Det kan få uheldige opp, er de ikke gode nok ennå.

6 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Skolemiljø

Oslo-skolene får vaktmesterne tilbake

Byrådet i Oslo reverserer konkurranseutsettinga av skolevaktmestere. Skoler som mista vaktmesteren, får nå vaktmesteren tilbake.

For fem år siden overførte Høyre-byråd Anniken Haugli vaktmestertjenesten til Undervisningsbygg og satte den ut på anbud. Firmaet Nea overtok vakt- mestertjenesten ved alle nye og rehabiliterte skolebygg, og hver gang en skolevaktmester slutta. – Det kreves mye kunnskap for å drifte et moderne skolebygg. Når kunn- skapen settes på anbud hvert fjerde år, forsvinner kompetanse, sier vaktmes- ter ved Haugen skole, Trond Grande, til Frifagbevegelse.no. Nå er ti nye vaktmestre ansatt i Utdanningsetaten i Oslo. I løpet av februar skal resten, 42 i tallet, være på plass.

Ordsky laget av Granavolden-plattformens side 70-79, det vil si fra den nye regjeringens erklæring. SSB skole – lærerens inngang til SSB Realfagstime i det blå SSB skole presenterer statistikk, Regjeringen vil innføre én ekstra skoletime med faktasider, visualiseringer og realfag i skolen. Det er fortsatt ganske i det blå publikasjoner læreren kan bruke hvordan dette skal bli virkelighet. i undervisningen.

Utdanning har stilt følgende spørsmål til Kunnskapsdepartementet: – Skal det bli én time mer per uke? Bruk SSB i – Skal dette innføres i hele grunnskolen? – Har nok lærere undervisningskompetanse i realfag til dette? Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) svarer per e-post: undervisningen! – Plattformen viser at vi ønsker å styrke elevenes læring i realfag. Vi skal nå innhente faglige råd og se på hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte. ssb.no/skole – Dette er ikke svar på våre spørsmål. Er det slik at dere ikke har svarene? – Ja. Plattformen er ikke ferdig ennå.

7 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Aktuelt navn

Tenåringseksperten

Hver dag treffer Lars Halse Kneppe ungdom som strever, men som åpner seg for ham. Nå har han skrevet en bok om dem.

TEKST Ylva Törngren | [email protected] FOTO Anna-Julia Granberg, Blunderbuss

Hva strever dagens tenåringer mest med? Du får holde en undervisningstime for den Lars Halse Først og fremst har de en veldig annerledes ungdom norske befolkning. Hva handler timen om? Kneppe (32) enn hva foreldrene deres hadde. Om hvordan ungdom har det i dag. Om at det å ha Det kreves at de skal være veldig flinke til veldig det vanskelig ikke er tegn på en psykisk lidelse. Jeg Hvem mye. Tidligere holdt det å være flink i én ting. I ville prøve å normalisere at alle har psykisk helse. Utdannet journalist og dag blir de vurdert på mange felt. Hele tiden. Det psykolog. gjør dem ekstremt stressa. De har veldig voksne Hva er ditt største fortrinn? Ansatt som pedago- bekymringer. For øvrig er de imponerende sosialt Jeg er veldig vanskelig å stresse opp. gisk-psykologisk rådgiver i Oslo modne. kommune. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Arbeider ved de Hva er ditt beste tips til lærere når det gjelder Jeg er fagstyremedlem og nestleder i Rådgivning om videregående skolene tenåringer? spiseforstyrrelser. Persbråten, Ullern og Ungdommer er eksperter i å merke om læreren Katedralskolen. virkelig ønsker å bli kjent med dem som mennes- Hva er din favorittbok? Har også psykolog- ker eller ei. Derfor slår genuin interesse aldri feil. Flere, men Knut Hamsuns «Sult» leser jeg hver vår, erfaring fra Og lærere som liker å være lærere, er fantastiske gjerne i en park. Det er blitt et ritual, og jeg finner ungdomsskolen. lærere. Et annet tips er: Variér undervisningen! Én noe nytt i den hver gang. god teoritime er ok, men neste lærer holder kan- Foreleser ofte om skje enda en slik time, neste lærer også, og neste, Hvilken bok har du skrytlest? ungdom for lærere. og neste … James Joyces «Ulysses». Jeg husker absolutt ingen- ting av den. Aktuell Hvilke ungdommer strever lærerne mest med? Har skrevet boka «I Sinte gutter. Og en ny gruppe; vanvittig stressa, Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? hodet på en tenåring», flinke piker. Disse jentene lager ikke vansker i Jeg løper. Jeg er veldig glad i sport, både i å drive som gis ut av timene, men utvikler eksamensangst. aktivt, og i å følge med. Cappelen Damms forlag i månedsskiftet Hva strevde du selv mest med som ungdom? Hvem er din favorittpolitiker? januar/februar. For å være helt ærlig, strevde jeg ikke så mye. Jeg Vel. Jeg oppkalte katten min etter den britiske poli- var skoleflink og flink i fotball, men jeg var tem- tikeren Boris Johnson, fordi den lignet sånn på ham. melig sjenert. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg er ikke på Facebook. Hvis jeg kunne velge helt fritt: Forfatteren og ten- åringsprofeten Jens Bjørneboe. Jeg har hørt så mye Hvilke tvangshandlinger har du? «Lærere som liker positivt om hvilken god lærer han var. Da jeg spilte fotball, skjøt jeg best med høyre bein. Derfor tar jeg alltid på høyre sko først. å være lærere, er Hvem ville du gitt straffelekse? Straffelekser virker jo ikke! Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? fantastiske lærere.» Jeg har ikke sertifikat.

8 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 TANKENBAK.NO

La elevene skape musikk! Gratis materiell til musikkundervisningen

Veslefrikkl f ikk

• Motiverende for elever og lærere Nyhet: • Passer til målene i læreplanen • Lett å bruke uten forkunnskaper U-trykk! • Nettbasert materiell med For ungdoms- videoveiledning trinnet • Send inn musikken innen 1. april • Alle får tilbakemelding fra komponister Støttet av:

#allekanskape

www.skapia.no

9 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Hovedsaken

Skolen kan få flere som Siri

Barnevernspedagog Siri Nummedal er sammen med elevene ute i friminuttet. I tillegg er hun med i klasserommet og på skolefritidsordningen. – Vi som jobber som miljøterapeuter, ser barna på mange arenaer, og det er verdifullt, sier Nummedal.

10 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Eksperter og politikere har mast i årevis om å få flere yrkesgrupper inn i skolen. Nå ser det ut til at noe skjer.

11 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken MILJØTERAPEUTER

For ti år siden var det fire miljø- terapeuter ved Trudvang skule i Sogndal. Nå er det 14.

TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] og Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra Høyre Fra regjerings- Jørgen Jelstad | [email protected] er klar på at han ønsker flere fagfolk velkommen. erklæringen FOTO Oddrun Midtbø – Det er behov for andre yrkesgrupper i sko- len. Vi må sørge for å bygge et lag rundt eleven. 17. januar 2019: I klasserommet ved vestlandsskolen sitter en Lærerne er viktige, men vi må bygge det brede, gruppe førsteklassinger med høretelefoner og job- gode laget sånn at elevene blir fulgt opp på en god ber med oppgaver på hver sin PC. Klassen er delt måte, sier Sanner. Et inkluderende og trygt skolemiljø krever i tre grupper. Én av gruppene er i lekegruppe med Det ønsket er en gjenganger i programmene til systematisk innsats. vernepleier Hilde Nina Osen. Hun legger puslespill nesten samtlige politiske partier. Og sannelig duk- med noen av elevene, andre turner litt i sofaen ket det ikke opp i den ferske regjeringsplattformen Regjeringen vil: eller tegner rolig for seg selv. Etter lekegruppa skal også. Der understreker regjeringen at «skolen må > Bygge et lag rundt eleven som inkluderer hun bistå læreren. bygge et lag rundt eleven», og den vil også «kart- lærere, spesialpedagogiske ressurser og – Vi jobber skulder ved skulder med lærerne. legge bruken av andre yrkesgrupper enn lærere i skolehelsetjeneste. Vår fagkompetanse er en annen enn lærerens, og spesialundervisningen».

vi skal gjøre det lettere både for lærerne og elev- > Kartlegge bruken av andre yrkesgrupper ene. For å lære må man ha det bra, sier Osen, som Kraftig økning på få år enn lærere i spesialundervisningen, med hilser litt ekstra på en gutt som har hatt utvidet Barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer sikte på at alle elever skal få nødvendig faglig tilrettelegging og oppfølging. juleferie og feriert på andre siden av jordkloden. er blant yrkesgruppene mange ønsker seg mer av. De tre klassene på 1. trinn har hver sin faste Det er disse som gjerne blir ansatt under stillings- miljøterapeut. De andre er satt inn i klasser etter tittelen miljøterapeut. behov. Men det finnes ingen oversikt over hvor utbredt Læreren som jobber sammen med Osen, er miljøterapeuter er i skolen. Det nærmeste man Stadig flere miljø- begeistret over å få ha en fagperson med en annen kommer, er tall fra medlemsregisteret til fagfore- terapeuter i skolen kompetanse sammen med seg. ningen Fellesorganisasjonen (FO), hvor mange av – Jeg har mulighet til å legge opp undervisnin- dem er organisert. Diagrammet viser antall medlemmer i Felles- gen på en annen måte. Når jeg har satt i gang et Tall fra 2018 viser at FO hadde rundt 800 med- organisajonen (FO) som jobber i grunnskolen. undervisningsopplegg, er Hilde med på å hjelpe til lemmer ansatt i grunnskolen, og 230 i videregå- FO er fagforening for vernepleiere, barneverns- og gir ulik grad av støtte, alt etter behov. Jeg håper ende skole. De fleste var barnevernspedagoger pedagoger og sosionomer. jeg får beholde henne i klassen også neste år, sier eller vernepleiere. De anslår at det reelle tallet er dobbelt så høyt, Peder Bugge. Men for få år siden var tallet langt lavere, ifølge fordi mange er uorganiserte. FO. I 2014 jobbet rundt 500 av medlemmene deres Ønsket av regjeringen i skoleverket. Det har altså vært en økning på 50 På Trudvang skule, som er en 1.-5.-skole, er det prosent på bare fire år. I tillegg anslår FO at antal- 325 elever, 32 lærere og hele 14 miljøterapeuter. let ansatte i skolen med sosialfaglig utdanning er Eller miljørettleiarar, som de kaller det her. Det er det dobbelte, ettersom ikke alle er organisert hos sannsynligvis norgesrekord. Gjennom flere år har gjentatte ekspertutvalg og sentrale politikere ønsket flere yrkesgrupper inn i skolen for å avlaste lærerne. Stoltenberg-utvalget har også flagget at dette er et tema de diskuterer. «Det er behov for andre De skal gi anbefalinger om guttene som sliter i yrkesgrupper i skolen.» skolen og har varslet at de vil komme med sin rapport 4. februar. Jan Tore Sanner, kunnskapsminister

12 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 dem. Hvis anslagene stemmer, gir det et snitt på bemanningssituasjon. Men hvordan har skolen Miljøterapeut Hilde Nina Miljøterapeut en halv miljøterapeut ved hver av landets snaut hatt råd til det? Osen hilser litt ekstra på elev Sondre Røysum 3000 grunnskoler. Miljøterapeuter plan- Petty, som har hatt utvidet På Trudvang derimot, der har de altså 14. Rekrutterte over tid legger og tilrettelegger juleferie. Bak står lærer Da rektoren begynte å ansette miljøterapeuter Peder Bugge. hverdagen for mennes- ker som har behov for Plass til mange venner for over ti år siden, slo han sammen assistentstil- behandling, oppfølging Den spesielle satsingen ved skolen ble først omtalt linger i skolen og skolefritidsordningen (SFO). eller tilsyn. i fagbladet Fontene høsten 2018. Lærer Peder Stillingene skulle være på minimum 80 prosent. Bugge sier miljøterapeutene er med på å skape Hvis en assistent sluttet, søkte han etter folk med Det finnes ingen egen trygghet. treårig høyskoleutdanning. Et regnestykke viste at miljøterapeututdan- – Vi lykkes i lag og driver med tidlig innsats i for 20 timer med assistent kunne han få 18 timer ning. Som regel har praksis, sier han. med miljøterapeut. de utdanning som Vernepleier Hilde Nina Osen er inne i sitt sjette – I en såpass stor skole har jeg handlingsrom vernepleier, sosionom, år ved skolen. Hun forteller at hun også deltar på til å få til dette. Det har vært en bevisst satsing de barnevernspedagog, foreldremøter og utviklingssamtaler ved behov. årene jeg har vært her, forteller mannen som av ergoterapeut, syke- – All atferd er språk. Hvis en elev for eksempel de ansatte får skussmål for at han er en ja-mann. pleier, barnehagelærer er ukonsentrert, må man spørre seg hvorfor. Jeg Han sier de også tidligere håndterte de utfor- eller spesialpedagog. har sammen med elevene vært med på å lage triv- drende elevene, men at de ikke utviklet dem. selsregler. Da vi snakket om venner og å ha noen – Vi må ha lag på lag rundt elevene. Alle utfor- De fleste jobber i helse- å være sammen med, var det en elev som sa: «Jeg dringene elevene sliter med, tar vi ansvar for og vesenet, men skolene har plass til mange bestevenner.» Det var godt å prøver å finne løsninger på. Vi går glatt utover ansetter i økende grad høre for dem som kanskje ikke har så mange ven- vårt mandat hvis det er til det beste for eleven, også miljøterapeuter. ner, sier Osen. sier Ramstad. Kilde: utdanning.no Forskningen på området viser at skoleledelse Elever med vedtak om spesialundervisning får og en klar plan er avgjørende for å få dette til å denne av en spesialpedagog eller lærer. fungere. På Trudvang skule har rektor Bjarte Ram- – Vi ligger litt over gjennomsnittet med spesial- stad åpenbart hatt en bevisst strategi bak dagens undervisning. Hos oss, som de fleste steder, er det >

13 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Hovedsaken MILJØTERAPEUTER

«Vi må ha lag på lag rundt elevene.» Bjarte Ramstad, rektor

flere gutter enn jenter som trenger det. den nye lærernormen gjør at skoler må kvitte Rektor Bjarte Ramstad – Er det ekstra viktig for guttene at det er et sterkt lag seg med andre yrkesgrupper for å få råd til flere snakker litt om det å ha venner med førsteklas- rundt dem? lærere. Da lærernormen ble innført i fjor høst, singene som skal på tur. På – Det sterke laget er viktig for eleven som tren- hadde Trudvang skule nok lærere, men til høsten hodet har han tatt på seg ger det uansett, men vi ser at mange gutter trenger strammes normen ytterligere inn, noe som gjør at lue med påskriften « mot å få styrket sin sosiale kompetanse gjennom ulike skolen vil mangle én lærer. mobbing».

tilnærminger og systematisk arbeid. – Jeg fikk kommunen med på å gi meg den ekstra læreren, sånn at jeg slapp å kvitte med meg Voksennorm kontra lærernorm med noen av miljøterapeutene, sier Ramstad. Utdanning har tidligere skrevet om at enkelte i – Ville det vært ønskelig med en bemanningsnorm i Stoltenberg-utvalget har ytret bekymring for at stedet for en lærernorm?

14 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 «Jeg ser nytten av å bruke miljøterapeuter, men det må ikke gå på bekostning av lærerkrefter.» Siri Flåten, lærer

– Har vært motsetninger Etter over 22 år ved skolen har lærer Siri Flåten vært med på utviklingen fra å ha ufaglærte assis- tenter frem til i dag med miljøterapeuter med høy- ere utdanning. – Jeg ser nytten av å bruke miljøterapeuter, men det må ikke gå på bekostning av lærerkref- ter. Det har vært litt motsetninger underveis, men det er stor forskjell på det å ha noen som er stolte av profesjonen sin og kan satse på det psykoso- siale arbeidet i skolen kontra de som ikke har den kunnskapen, sier Flåten. Når de utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som trenger spesialundervisning, jobber lærer og miljøterapeut sammen. Dermed sikrer de spisskompetanse på både det sosiale og det pedagogiske feltet. Lærer Siri Flåten ser nytten av andre yrkesgrupper i – Vi lærere må også ha god kontakt med elev- skolen. ene, men ved å ha miljøterapeuter sammen med oss kan vi i større grad konsentrere oss om under- visningen, sier Flåten. lig natt, kan de sende meg en melding. Da vet jeg «Hva gjør de her?» det når eleven kommer på skolen. Det at elevene Siri Nummedal er utdannet barnevernspedagog vet at jeg vet, kan gjøre den dagen litt enklere enn med videreutdanning i aktiv omsorg. Hun er en av den hadde blitt hvis jeg ikke visste, forklarer Sæter. miljøterapeutene med lengst fartstid ved skolen. Ved behov arrangerer de også samtalegrupper. – Holdningen til å begynne med var litt sånn: De kan ha rene jentegrupper eller guttegrupper. Hva skal de gjøre her? Veien har blitt til mens vi – Vi snakker om at vi har større mulighet til å går. Med mer erfaring både fra oss, ledelsen og se hele barnet. Om de har venner, hvordan de har lærerne har ting endret seg, sier Nummedal. det hjemme og hva de mestrer og ikke mestrer. Alt Hun sier det har vært viktig å avklare hvilke som skjer i et barns liv, innvirker på deres trivsel. roller de forskjellige gruppene har for å få samar- Det igjen avgjør om de kan ta imot læring, sier beidet til å fungere best mulig. Nummedal. – Det handler om hvordan vi sammen kan gjøre hverandre bedre, blant annet ved å hjelpe de elev- Ofrer ferie ene som har behov for ekstra hjelp. Ulike profe- For å få til felles planleggingstid for begge yrkes- sjoner kan se på ting med ulik tilnærming og til gruppene har rektor Bjarte Ramstad funnet en sammen kan vi finne den løsningen som er opti- løsning. mal for akkurat dette barnet, forklarer Nummedal. – Jeg spiller med åpne kort og diskuterer for å Ved siden av henne sitter sosionom Vivian finne løsninger. Ved å gi lærere fri på andre dager Sætre og vernepleier Hilde Nina Osen. Alle tre har jeg klart å overtale dem til å dra på studietur i – Ja. Det ville ha gitt meg som rektor større jobber både i skolen og på SFO. høstferien sammen med miljøterapeutene. spillerom. – I og med at vi er så mye sammen med barna – Drar de på studietur i hele høstferien? – Hvem er viktigst, læreren eller miljøterapeuten? og ser dem på flere arenaer, både på skolen og på – Nei, bare gjennom helga og to dager inn i – Begge. Ingen kan løse alle utfordringer alene. SFO, har vi kjennskap til andre sider som læreren ferien, men det er helt topp at de gjør det. Jeg setter den gode læreren meget høyt, men jeg kanskje ikke har, forklarer Sæter. – Hvis du kunne valgt på øverste hylle, hva ville du ser jo at den sosialfaglige kompetansen øker hos da ha hatt? læreren også ved å jobbe tett med miljøterapeuter. 24-timerseleven – En vaktmester. Vi spiller hverandre gode, sier rektoren. Miljøterapeutene sier de også kan ha litt andre rol- Samarbeidet mellom lærerne og miljøterapeu- ler overfor foreldre og elev. tene har tatt litt tid å få til å flyte. – For eksempel kan vi samarbeide tettere med enkelte foreldre. Hvis deres barn har hatt en dår- >

15 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Hovedsaken MILJØTERAPEUTER

Hilde Nina Osen og Siri Nummedal er ute og aker sammen med elevene i friminuttet ved Trudvang skole.

Steffen Handal: – Må ikke bli erstatning for læreren

Fagforeningen til miljøterapeutene til den enkelte hvordan de jobber, kan det fort bli bakgrunn skal likevel ikke erstatte lærerstillinger jobber for å få flere av dem inn i vanskelig hvis denne personen slutter, sier Isak- eller ha ansvar for undervisning, sier leder Stef- sen. fen Handal. skolen. Utdanningsforbundet er – Bør det bli enda flere med ulik kompetanse som job- Attraktivt med skolejobb ber sammen med lærerne i skolene? opptatt av at lærerne må komme Hun sier de har egne faggrupper i FO for dem som – Det er bra at laget rundt elevene styrkes. Vi først. jobber i skolen, der de blant annet kan utveksle har i dag lærere med ulike kompetanser i skolen, råd og erfaringer. De har også laget et informa- men vi ser også behovet for andre faglige blikk. Jeg sjonshefte for rektorer. tror det er viktig at en slik styrking av laget rundt – Vi har hatt møter med statssekretærer og – Er skolen en attraktiv arbeidsplass for deres med- elevene ikke bare retter seg mot enkeltelever, men departementer for å fremme vårt syn. Alle sier at lemmer? at vi sørger for å styrke læringsmiljøet og felles- det er viktig med flere yrkesgrupper inn i skolen, – Ja, det vil jeg si. Mange ønsker å jobbe i skolen skapet på skolene, sier Handal. men ofte setter økonomien begrensninger, sier selv om det kan være krevende. Noen av utdan- Han sier det er en fordel at elevene får kom- Marit Selfors Isaksen. ningsinstitusjonene har også skole eller barnehage petente voksne rundt seg som de kan bygge gode Hun er medlem av arbeidsutvalget og leder som obligatorisk praksisperiode i løpet av utdan- relasjoner til. profesjonsrådet for vernepleiere i Fellesorgani- ningen. Det hadde vært ønskelig at alle studenter – Ulempen er selvsagt hvis dette medfører sasjonen (FO), som organiserer mange av mil- innenfor disse studiene hadde fått en slik praksis, en kamp om ressurser og at lærerstillinger kut- jøterapeutene i skolen. De har gjennomført en sier Isaksen. tes. Sammen med elever og foreldre har vi lenge undersøkelse blant sine medlemmer i skolen og kjempet for, og nå fått på plass, en minstenorm ser at det er store forskjeller i hvordan de jobber. – Må ikke kutte lærerstillinger for lærertetthet i skolen. Det er godt dokumen- – En del jobber opp mot en enkeltelev. Dette I Utdanningsforbundet er de positive til at det tert at læreren er den viktigste for elevenes læring. gjelder mange vernepleiere. Mens mange jobber sosialpedagogiske arbeidet blir prioritert i skolen. Andre yrkesgrupper i skolen må komme i tillegg som miljøterapeuter. Vi ser at det bør være klare – Det gir elevene et bedre utgangspunkt for til, ikke erstatte lærerne, sier Handal. bestillinger på hva de skal gjøre. Der det er opp læring. Yrkesgrupper med helse- og sosialfaglig

16 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Forsker: – Lærere ønsker seg miljøterapeuter

For å få resultater må skoleledelsen ha en klar plan for hvordan de skal bruke miljøterapeutene.

– Hva slags type yrkesgruppe som er involvert i – Hva mener lærerne om å få inn flere yrkesgrupper? Disse yrkesgruppene et tiltak har mindre å si, men de må jobbe målret- – I de skolene vi har vært inne i, sier lærerne at har ulik kompetanse. Man tet. Hvis ikke, gir det ingen effekt, sier Elin Borg. de ønsker seg miljøterapeuter. Jeg tror de først og må vite hvordan man skal Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstitut- fremst ønsker en person som kan håndtere spesi- bruke dem, sier forsker Elin Borg. tet og har de siste årene forsket på bruk av flere elle situasjoner som oppstår, for eksempel knyttet FOTO SHANE DAVID COLVIN/ yrkesgrupper i skolen. til atferdsproblemer eller psykisk helse. Det er ting DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET En forskningsgjennomgang fra 2015 viste at det som tar mye energi i klasserommet, sier forskeren. virker positivt, men effektene er små til moderate. Hun peker på at lærerne har et mer kollektivt Gjennomgangen tok for seg tiltak som involverte blikk knyttet til å undervise alle elever i en hel sosialfaglige yrker, som for eksempel miljøtera- klasse, mens de sosialfaglige yrkesgruppene i sko- peuter og barnevernspedagoger, men også helse- len ofte retter seg mot enkeltelever eller mindre søstre og ufaglærte assistenter. grupper av elever. Tiltakene virker hovedsakelig på lærernes – Elevene trenger begge deler. For å lære trenger «Lærerne og de andre motivasjon, mestring og praksis. Mens det er lite de et trygt miljø og å føle seg sett, og det må man yrkesgruppene kan ikke dokumentasjon på at det gir mer læring for elev- også jobbe med i undervisningen. Da kan ikke ene. Det er også et problem at tiltakene ofte er lite lærerne og de andre yrkesgruppene jobbe hver jobbe hver for seg. De strukturerte. for seg. De må samarbeide inn mot klasserom- må samarbeide inn mot – Da blir det veldig personavhengig hva de kla- met, sier Borg. rer å få til, sier hun. klasserommet.» Hjelper det guttene? Elin Borg, forsker Brannslukking versus forebygging Elin Borg tror kommunene er blitt mer opptatt av Skolelederne må også være bevisste på hvordan disse tingene. Selv har hun i forskningsøyemed disse yrkesgruppene brukes, og lærerne må ha en jobbet opp mot flere kommuner for å få til sam- forståelse av hva slags kompetanse de har. arbeid på tvers. – Hvorfor ansetter man en sosionom frem- – Da møter vi velvilje, men dette er selvsagt for en barnevernspedagog, for eksempel? Disse også et pengespørsmål. Alle ønsker å jobbe mer yrkesgruppene har ulik kompetanse. Man må vite forebyggende. Samtidig tar ofte enkeltsakene alt- hvordan man skal bruke dem, og man må ha en for mye tid. Da handler det om å snu arbeidet fra strategi for hvordan de skal bidra i skolen. Det går individuell saksbehandling til mer forebygging, og Et lag rundt eleven ikke bare å ansette en person og la det stå til, man det er komplekst, sier Borg. må ha en strategi. Det er kjempeviktig, sier Borg. Hun har også forsket på kjønnsforskjeller i Etter stortingsmeldingen «Tid til læring» Hun sier engasjert og bevisst ledelse er sentralt skolen, og nå er sluttrapporten fra Stoltenberg- i 2010 ønsket politikerne å vite mer i all skoleutvikling. utvalget rett rundt hjørnet. om hvordan bruk av flere yrkesgrup- – Det er avgjørende for å få til varige effekter. – Kan flere sosialfaglige ansatte i skolen ha betydning per i skolen kunne avlaste lærerne og Skolen må ha systemer som gjør det mindre per- for guttene som sliter? gi dem mer tid til å konsentrere seg om sonavhengig hva som blir gjort. Hva vil skolele- – Det avhenger av hva guttene sliter med. Forsk- undervisningen. delsen at miljøterapeutene skal gjøre? Skal de bare ning viser at det er mye større variasjon innad Utdanningsdirektoratet satte derfor i drive brannslukking, eller er det viktigere med blant gutter og jenter, enn mellom kjønnene. Men gang forskning for å finne ut hvordan man forebyggende arbeid, sier Borg. hvis gutteproblemer blir definert som atferds- best kan utnytte flere yrkesgrupper og vansker, har andre yrkesgrupper kompetanse til ulik kompetanse i skolene. – Lærerne vil ha miljøterapeuter å jobbe med slike utfordringer. De har helt klart Denne satsingen pågår fortsatt under Lærerne må også samarbeide med de andre yrkes- en kompetanse som det trengs mer av i skolen og overskriften «Et lag rundt eleven». gruppene for å få resultater, mener Elin Borg. som er kjempenyttig, sier Borg. – Det er for mange eksempler på elever som tas ut av klasserommet og leveres tilbake igjen litt senere uten at læreren vet noe om hva som har foregått, sier hun.

17 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Kort og godt

«Siden vi har en anarkistisk ideologi, er det ikke attraktivt for oss å være arbeidsgiver.»

Truls Lie (1957-), redaktør i ukeavisa Ny Tid

Yrkesfag Fremmedspråk

Spansk styr- Ny landslinje for sjømat i Vardø ker sin stilling som det mest Den nye landslinja populære valgfrie frem- for sjømatfaget i medspråket Vardø skal kvalifisere i ungdoms- elevene både til å gå skolen. ut i bedriftene og til ILL.FOTO å ta videre studier INGER STENVOLL innafor sjømatfaget ved Norges arktiske universitet. Spansk dominerer fortsatt ILL.FOTO KIRSTEN ROPEID på ungdomsskolen

Spansk befester stillingen øverst på lista for ung- domsskoleelever som velger et tredje språk. Siden 2011 har andelen økt med 2,3 prosentpoeng, til 46 prosent, melder Statistisk sentralbyrå. Sam- tidig har andelen franskelever falt med 4,6 pro- Fra i høst kan elever fra hele landet tas opp ved teknologien, og de må ha god kjennskap til alle sentpoeng til bare 16 prosent. Midt imellom ligger sjømatlinja ved Vardø videregående skole. egenskapene ved fisk; fra holdbarhet og biologi tyskelevene, med en andel på 37,5 prosent. til marked og mattradisjoner. Denne utviklinga Det er store variasjoner mellom fylkene når det Departementet godkjente skolens søknad om krever utdanna folk, sier Haugom. At linja er ei gjelder språkvalg. I Sogn og Fjordane er tysk desi- landslinje i sjømat 9. januar. landslinje, betyr at elever fra hele landet kan dert mest populært, mens Finnmark er det fylket – Veksten i markedet for hvitfisk kan ikke søke. der flest elever velger et annet språk enn de tre komme ved å øke volumet, slik oppdrettsnæ- Den nye landslinja har røtter tilbake til det vanligste. Der har flere elever russisk enn fransk ringa kan. For hvitfisk må veksten komme gjen- som var Statens fagskole i fiskeindustri, som på ungdomsskolen. ©NTB nom økt kvalitet, sier avdelingsleder Leif Arne lå nettopp i Vardø. Den skal kvalifisere elev- Haughom ved Vardø videregående skole. ene både til å gå ut i bedriftene og til å ta videre Kryssordløsning Han mener det krever en helt annen teknologi studier innafor sjømatfaget ved Norges arktiske enn den gamle sløyekniven sto for. universitet. – I stedet må vi ta i bruk svært avansert tek- nologi. De ansatte må kunne håndtere denne Av Kirsten Ropeid

Lærerutdanning

Fortsatt forkurs i matematikk

Også i år vil det bli tilbudt forkurs i matematikk for søkere som ellers ville fått avslag på søknad om lærerutdanning fordi de har for dårlig karak- ter i matematikk fra videregående skole.

Det opplyser minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Fra høsten 2016 må man ha minimum karakte- Vinnere av julekryssordet: ren 4 i den enkleste matematikken fra videregå- ende skole. Siden den gang har til sammen 470 Elisabeth Huitfeldt Øygard, 1400 Ski søkere kvalifisert seg for lærerutdanning ved og Torbjørn Sæther, 2080 Eidsvoll. Søkere kan også i år ta forkurs og prøve i matematikk for å ta en egen prøve i matematikk sommeren før å kvalifisere seg for lærerutdanning. De vil motta boksjekk på 500 kroner.

studiestart. MONTASJE UTDANNING Vi gratulerer!

18 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Ta kontakt med skoleeier og legg en plan for Framtida lederutdanningen din. er på skolen din. Kan du gjøre den bedre?

Som rektor har du ansvar for et godt læringsmiljø og elevenes læringsutbytte. Rektorutdanningen gir faglig påfyll og inspirerende kunnskap som framtidas skole og ledere har nytte av.

Søk før 1. mars på udir.no/rektorutdanning

19 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Mitt tips

Trond Hauge (54)

Faglærer i teknikk og industriell produksjon ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik i Vestfold. I teknikk og industriell produksjon-timene til Trond Hauge bruker elevene mobilen til å skanne koder som tar dem inn på en database med oppgaver. Her med elevene Marcus Tristan Bakke Berg og Edvard Røed. Har laget en database med informasjon og oppgaver til fagene.

Elevene hans bruker mobilen aktivt til å blant annet skanne – Jeg lærer koder for å komme inn på databasen. mer med mobilen

I timene til faglærer Trond Hauge får elevene bruke mobilen til å løse oppgaver. Det gjør det lettere å lære, synes de.

TEKST OG FOTO Hans Skjong

Glem mobilhoteller, mobilforbud og konflikter skolen. Som lærer har jeg en plikt til å lære elevene mellom lærere og elever over bruk av mobilte- å bruke mobilen til riktig tid, sier Hauge. lefon i timen. For i Trond Hauges timer på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik bruker Mange har mobilforbud elevene mobilene til å skanne QR-koder, som gir Så langt i år har mobiltelefon i skolen vært et hett dem tilgang til en database med blant annet opp- tema i utdanningsdebatten. NRK skrev om sko- gaver. Elevarbeider dokumenteres ved at elevene ler som låser inn elevenes telefoner inn i såkalte tar bilde av hverandre mens de løser oppgaver. «mobilhotell». Samme kanals undersøkelse viste Edvard Røed knipser mens Marcus Tristan at fire av fem rektorer har innført helt eller delvis Bakke Berg er i sving med sveiseapparatet. De to mobilforbud. går på utdanningsprogrammet teknikk og indus- I Larvik har Trond Hauge utviklet en egen data- triell produksjon (TIP). base hvor elevene kan gå inn og lære mer om de – Mobilen forsvinner jo aldri. Hvorfor skal man ulike emnene, apparatene og oppgavene. Ved å ta Har du et tips du vil dele med andre? ikke da bruke den til noe nyttig? Elevene kommer bilde av QR-koden med mobilen kommer de inn Send det til [email protected]. ut i arbeidslivet, og da vil mobilen bli brukt mer i databasen og får tilgang til mer informasjon og Merk e-posten «Mitt tips». og mer. Og da må de begynne å lære det her på oppgaver.

20 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Tips for å lage god undervisning med mobilen:

1. Bruk mobilen til dokumentasjon i form av bilde og video som kan bru- kes for eksempel i oppgaver.

2. La elevene bruke nye moderne apper som hjelper til med læring og ikke minst er morsomme å bruke. Her finnes det apper innen mange fag.

3. Lag nettbasert undervisningsopp- legg, hvor elevene for eksempel enkelt kan hente opp med QR-kode

4. Flytt undervisnin- – Hva skjer hvis en elev ikke har smarttelefon? telefonen i friminuttet, men om det er hensikts- Elevene bruker også gen ut av klasserom- – I de seks årene jeg har undervist, har jeg kun messig, kan de bruke den i undervisningen. mobilen til å dokumentere met og bruk mobilen hatt én elev som ikke har hatt smarttelefon. Den – Etter at det ble innført strengere regler ved de oppgaver og apparater de til rapportering, har brukt. Her er Marcus ene gangen løste vi det med at eleven i større grad to ungdomsskolene, ble det mer ro i undervisnin- Tristan Bakke Berg i gang dokumentasjon og brukte PC også på verkstedet. Faktum er at mobil- gen. Samtidig sa lærerne at elevene ble mer sosiale med sveiseapparatet informasjonsinn- telefonen har blitt allemannseie, så dette blir et i friminuttene, og det ble tydeligere hvilke elever mens Edvard Røed doku- henting på utflukter oppkonstruert problem, sier han. som ikke var så sosiale og som trengte hjelp. Det menterer Bakke Bergs med mer. innsats. Elevene Marcus Tristan Bakke Berg og Edvard var kanskje lettere å gjemme seg bort med mobi- Røed er svært fornøyd med mobilopplegget til len før reglene ble innført, sier Fritze. Kilde: Trond Hauge Hauge. De forstår ikke at andre skoler forbyr Hun sier de har sett på noen klasser som har ved Thor Heyerdahl mobilbruk. brukt nettbrett i undervisningen. videregående skole i – Det er dumt, for det er litt vanskelig å lære uten – Det kan se ut til at mediet er med på å for- Larvik. mobil. Jeg lærer mer via mobilen, sier Bakke Berg. sterke henholdsvis god og dårlig pedagogikk. Noe Anne Ely Thorenfelt underviser på studiespesia- undervisning blir dermed mer instrumentell og lisering språk, samfunnsfag og økonomi. Hun sier gammeldags. Dette skyldes blant annet at lærerne minoritetsspråklige elever flittig bruker ordbøker må kontrollere bruken/misbruken av mediene. på telefonen i timene. Det er også en tendens til at de såkalt svakere elev- – Som lærer må du greie å stole på at de bruker ene i høyere grad lar seg friste av sosiale medier telefonen til det de har fått beskjed om. Jeg har enn de såkalt sterke elevene, sier hun. aldri opplevd telefonen som et problem i timene, sier Thorenfelt. – Trenger tydelig klassestyring – Det ser også ut som om mye av forskningen er Frykter svekket læringsevne basert på at mobilen kun ses som distraksjon og Nettavisen Forskning.no skrev i høst at det er ikke som hjelpemiddel, sier lærer Trond Hauge begrenset med forskning på temaet, men at flere etter å ha lest artikkelen fra Forskning.no. enkeltstudier tyder på at mobiltelefoner i klasse- – De samme resultatene ville nok kommet om rommet kan svekke elevers oppmerksomhet og de hadde gjort forsøk med andre distraksjoner. Det læringsevne. er derfor det er viktig med tydelig klassestyring Førsteamanuensis Yvonne Fritze ved Høgsko- og regler for når og hvordan mobilen skal brukes. len i Innlandet har forsket på mobilbruk i skolen Hvis læreren ikke har kontroll over klassen, vil sammen med Geir Olav Haugsbakk og Yngve T. elevene gjøre som de vil. Det gjelder både mobil- Elevene bruker mobiltelefonen til å skanne QR-koder Nordkvelle ved samme høgskole. De har sett på bruk og andre forstyrrende aktiviteter. som er plassert på ulike apparater. Ved å skanne denne bruk av mobil i ungdomsskoler der elevene har koden kan både elevene (og du som leser) komme inn på databasen med informasjonsvideoer og flere lenker om hatt lov til å bruke mobiltelefon, men hvor lærerne apparatet platesaks og platearbeid. har laget litt strengere regler. Elevene bruker ikke

21 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Aktuelt

Tariffoppgjeret 2019 – Lærarlønn skal ikkje finan

– Både nasjonale styresmakter og KS sjølv har vist at dei er opptekne av å rekruttere og halde på pedagogiske personale. Vi må ha tru på dette lønnsoppgjeret, seier Handal.

ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD

Tariffoppgjer KVEN KVA NÅR I tariffoppgjeret med KS I år skal partane berre forhandle Forhandlingane forhandlar Utdanningsforbundet om lønn. Det er av di dette er eit startar rundt påske, for 94.000 lønn for 94.000 medlemmar. mellomoppgjer. og skal vere ferdig Det er dei medlemmane som er Annakvart år er det hovudopp- til 1. mai. medlemmar tilsett i kommune eller fylkes- gjer, annakvart år er det mellom- kommune. Unntaket er medlem- oppgjer. I hovudoppgjera kan mar i Oslo. Oslo kommune er ikkje partane forhandle om alle punkt i medlem av KS. KS er arbeidsgivar- tariffavtalen. organisasjon for kommunane.

22 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 siere kommunesamanslåing

– Lønnsoppgjeret i vår skal ikkje nyttast til å gi arbeidstakarane rekninga for at politikarane vil slå saman kommunar, seier leiar i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]

Lønnsoppgjeret må gi lønnsutjamning i kommu- nar som skal slå seg saman, meiner KS. 111 kom- Kommunereformen munar og 13 fylkeskommunar held nå på med det. KS vil difor bruke av potten til lokale forhandlin- Reformen ble igangsatt 3. juli 2014 av Erna gar til å jamne ut lønnsskilnader i desse kommu- Solbergs regjering. Den ble enstemmig vedtatt av nane. Det kjem fram i debattskriftet «KS spør». Stortinget 9. juni 2015, og legger opp til kommu- nesammenslåinger innenfor flere tidsrammer. Handal: – Heilt uaktuell pengebruk Steffen Handal meiner det er heilt uaktuelt å 1. januar 2017 ble antall kommuner redusert bruke pengar frå tariffoppgjeret til slikt: fra 428 til 426 og 1. januar 2018 til 422. – I lønnsoppgjeret med KS, som er kommu- Fleire kommunesammenslåinger trer i kraft nane sin arbeidsgivarorganisasjon, forhandlar vi 1. januar 2020. fram kva lærarane og barnehagelærarane skal få i lønnsauke. Da kan vi ikkje bruke av lønnsauken Kommunene har ansvar for blant annet for grunn- Tor Arne Gangsø. for at politikarane skal få dei nye kommunane skole, barnehager, primærhelsetjeneste, areal- FOTO KS sine, seier han. planlegging og tekniske tjenester. Lønnsutjamning i dei nye kommunane meiner En effekt av reformen blir trolig at kommunene han må finansierast utanfor lønnsoppgjeret. overtar oppgaver fra stat og fylke. KS har ikkje – Kva er forventningane frå medlemmene til dette Kilde: Wikipedia oppgjeret? bestemt seg – Dei meiner dei tener for lite. Og vi har doku- mentert i ein rapport BI har laga for oss at dei meiner forhandlingar om lokale lønnspottar er – Å bruke pengar avsett til lokale urettvist, seier han, og held fram: forhandlingar til å jamne ut lønn vil – Den store utfordringa nå er å rekruttere fleire auke lønna til arbeidstakarar, seier lærarar i barnehage og skole og å halde på dei vi Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirek- har. Det må vi bruke lønnsoppgjeret til. tør i KS. – På lista til KS over yrkesgrupper som er mangelvare, er det mange grupper over lærarane. Kvifor skal lærarane Han ser ingenting som talar imot å bli prioritert over dei? bruke pengar frå dei sentrale lønns- – Både nasjonale styresmakter og KS sjølv har lønnsauken i den delen av industrien som er utsett forhandlingane til å jamne ut lønns- tydeleg vist at dei er opptekne av å rekruttere og for internasjonal konkurranse, skal setje grenser skilnadar i kommunar som skal slå seg halde på pedagogiske personale, seier Handal, og for kva andre yrkesgrupper får i lønnsauke ved saman. Føresetnaden er at partane held fram: tariffoppgjera. lokalt eller sentralt er samde om det. – Fleire av gruppene kommunane har problem – Denne modellen har gitt små lønnsskilnadar, – Ved å auke lønna for nokre, aukar med å halde på og rekruttere, har det til felles at og for norsk arbeidsliv samla sett har det vore den samla lønnsmassen, seier han. dei er i yrke med høg utdanning. Så dette gjer vi gunstig, seier Handal. Samstundes understrekar Gangsø felles sak på i Unio. Saman inn, saman ut. Det har – Men føresetnaden for å innføre dette systemet at dette ikkje er eit tiltak KS har vi gjort før, det kan vi, legg han til. var at det også skulle vere rom for å ta omsyn til bestemt seg for å setje fram i for- særskilde utfordringar i ulike sektorar og gi ein- handlingane i vår. – Prekært behov for pedagogar skildgrupper høgare lønnstillegg, minner han om. – Nå er tida for å diskutere kva vi – Vi støttar bruken av frontfagsmodellen i lønns- – Behovet for å halde på og rekruttere peda- skal ta opp i forhandlingane. Difor forhandlingane. Men vi har betalt ein høg pris for gogisk kompetanse er prekært. Det må bli slutt spør vi medlemmene våre kva dei lønnsoppgjer etter frontfagmodellen. Vi har ikkje på at ukvalifiserte blir brukt i staden for kvalifi- meiner er viktig. Lønnsutjamning i fått den same lønnsauken som andre grupper. Det serte pedagogar. Samstundes er norsk økonomi kommunar som skal slå seg saman kan har vore ein stor utfordring for oss i mange år, seier i ei rimeleg god økonomisk utvikling. Vi må ha vere ei slik sak, men det veit vi ikkje lærarleiaren vidare. ei sterk tru på eit godt lønnsoppgjer, summerer ennå, seier Gangsø. Frontfagmodellen er overeinskomsten om at Steffen Handal opp.

23 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Reportasje

SV vil sikre at alle nye lærere har rett til veiledning. Mehrdad Taherifard ved Spydeberg ungdomsskole skulle gjerne hatt en veileder da han var ny som lærer. – Det var mye jeg lurte på i starten. Var det noe jeg gjorde feil? Eller noe jeg burde gjort annerledes? sier han.

24 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Veiledning for nye lærere: – Det var mange slitsomme dager

Én av seks lærere slutter etter fem år i jobben. Nå vil SV sikre ferskingene rett til veiledning.

TEKST OG FOTO Hans Skjong

– Jeg var inne på tanken om å slutte. Jeg hadde flere lærere blir i yrket, sier Fagerås. ansvar for en klasse der et par av elevene trengte Nøyaktig hvor mange lærere som slutter etter ekstra oppfølging. Som fersk lærer ble det ofte kort tid i jobben, strides forskere og politikere om. mange slitsomme dager, og jeg følte jeg ikke fikk Noen statistikker omhandler alle nyutdannede, fulgt opp elevene godt nok, sier ungdomsskolelæ- men ikke alle begynner som lærere. Noen tar rer Mehrdad Taherifard. utgangspunkt i nyansatte, men har kun telt dem Han hilser på noen av 8.-klasseelevene sine i som står i samme jobb etter fem år, andre har kun det moderne inngangspartiet til Spydeberg ung- tatt for seg grunnskolelærere og ikke andre grup- domsskole i Østfold. per lærere der frafallet er større. – Det var mye jeg lurte på i starten. Var det noe Men ifølge Statistisk sentralbyrå slutter mellom jeg gjorde feil? Eller noe jeg burde gjort annerle- 10 og 16 prosent av norske lærere i jobben etter fem des? sier Taherifard. år. Og en casestudie fra 2015 viste at fraværende Stortingsrepresentant Takket være godt arbeidsmiljø klarte han å ledelse, manglende veiledning og en utdanning Mona Fagerås i SV sier motivere seg for å stå i jobben. Men aller helst som ikke forbereder godt nok på lærerrollen, er rett til veiledning er viktig skulle han hatt en egen veileder, med tid til å følge blant hovedårsakene. å sikre for å få flere lærere ham opp. Fagerås, som selv er utdannet lærer, mener til å bli i jobben. Fire av ti nye lærere får ikke – Jeg spurte flere av kollegaene mine om prak- mange opplever det såkalte «praksissjokket» når slik veiledning, viser en tiske råd i starten. De var ikke vonde å be, men de kommer ut i jobb. undersøkelse fra 2016. etter hvert som jeg selv har fått mer erfaring, – Det koster samfunnet mye å utdanne hver Fagerås sier mange lærere skjønner jeg hvor mye de har å gjøre selv også. lærer. Derfor er det viktig å sikre at flere blir i job- opplever praksissjokk når Det hadde vært fint å ha én person å forholde seg ben, sier hun. de begynner i jobben. FOTO STORTINGET/TERJE HEIESTAD til, sier han. KS liker ikke forskrifter Fire av ti får ikke veiledning Men veiledning er heller ikke gratis. Pedagogstu- En undersøkelse fra 2016 utført av firmaet Rambøll dentene har anbefalt regjeringen å sette av 200 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet viste at om millioner kroner til veiledning av lærere og utdan- lag 40 prosent av lærerne ikke får veiledning når ning av flere veiledere. de går ut i jobb. Allerede året etter vedtok Stortin- I de siste budsjettforhandlingene fikk KrF gjen- get enstemmig at alle nytilsatte skal omfattes av en nomslag for en bevilgning på 60 millioner. De er veiledningsordning. Høsten 2018 la Kunnskapsde- øremerket nyansatte lærere i grunnskolen fra 1. partementet frem en nasjonal ramme for hvordan august 2019. veiledningen skulle utføres. – Det tiltaket vil være av betydning for å kunne Men ifølge Sosialistisk Venstreparti holder ikke redusere frafallet, skriver stortingsrepresentant det. for partiet, Hans Fredrik Grøvan, i en e-post til – Ordningen er for lite forpliktende for kom- Utdanning. munene, sier Mona Fagerås, stortingsrepresentant Men noen forskriftsfesting er han ikke tilhen- for SV og medlem av utdannings- og forsknings- ger av. komiteen. – Vi må først sette i gang denne ordningen og Partiet har foreslått i Stortinget at regjeringen evaluere den, sier han. skal fastsette retten til veiledning i en forskrift. Heller ikke Høyre eller KS vil ha noen lovfestet 12. februar skal Stortinget behandle forslaget. rett. – Det haster å få dette på plass. Vi må sikre at – Vi er generelt lite glad i forskriftsfesting, for- >

25 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Reportasje

Mehrdad Taherifard trekker frem skole-hjem- samarbeidet som spesielt utfordrende som ny lærer, og noe han gjerne skulle ha snakket med en veileder om. - Jeg lurte på hvor mye jeg skulle involvere meg i elevenes hverdag. Det var vanskelig for en fersking, sier han.

klarer avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling at gode overganger ikke lenger beror på flaks eller Barlindhaug. uflaks, sier Bræin. – Vi tar vare på – Vi har et felles ønske om å få ned rapportering Han sier Pedagogstudentene blir kontaktet av og byråkrati. Enhver forskrift vil kreve at det følges fortvilede nyutdannede lærere. våre nyansatte opp gjennom byråkratiet, sier han og peker på at – For eksempel av en som er kontaktlærer for læreryrket er ett av yrkene med minst rotasjon og en førsteklasse med mange utfordringer, og jobber frafall i offentlig sektor. fra klokken sju om morgenen til ni om kvelden, Kommunalsjefen i Spydeberg kommune mener – Det store frafallet i lærerstanden kjenner vi og føler seg utilstrekkelig uten å få veiledning, for- nyansatte lærere får god oppfølging. oss ikke igjen i. Mange fortsetter også for eksempel teller Bræin. Han legger til at læreren stiller seg i lederstillinger i undervisningssektoren. spørsmålet: «Er jeg ikke bra for dem?» og vurde- – Vi har en struktur som skal ta vare på nytilsatte. Høyres Turid Kristensen sier at alle partene rer å slutte på grunn av dette. Skolene i kommunen har ikke en egen formalisert er blitt enige om rammen for veiledning og skal Han mener skikkelig veiledning ville hjulpet veiledningstjeneste, men strukturen og størrelsene jobbe for at den gjennomføres. flere til å stå i yrket som lærer, både i barnehager på skolen gjør at lærere får god oppfølging, sier – Skolene har også en egeninteresse av å bli og i skoler. kommunalsjef for oppvekst, May Kirsti Heggelund. flinkere til å holde på lærerne, sier Kristensen, – Det tar tid å komme inn i lærerrollen. I tillegg Hun understreker at lærerne ved Spydeberg ung- som er medlem av utdannings- og forsknings- kjenner de på et enormt ansvar overfor elevene, domsskole har mange ressurspersoner rundt seg. komiteen på Stortinget. sier han. Hun peker også på at veiledningsordningen ikke er lovfestet. Skuffede studenter Involvere i hverdagen – Da hadde det vært en annen situasjon, sier Frank Bræin, leder for Pedagogstudentene i Det har Mehrdad Taherifard på Spydeberg ung- Heggelund. Utdanningsforbundet, er skuffet. domsskole fått erfare. Han trekker frem skole- – Særlig fordi KrF har programfestet at de hjem-samarbeidet som spesielt utfordrende. – Størrelse har ingenting å si ønsker en lovfesting. Vi er selvfølgelig glade for at – Mange foreldre er veldig engasjert i skolegan- Lederen i Nettverk for veiledning av nyutdannede regjeringen forplikter seg til å følge opp rammene gen til barna. Det er jo ikke negativt i seg selv, men lærere, Eva Bjerkholt, sier at både rektor og kom- for veiledning i regjeringsplattformen, sier han, jeg lurte mye på hvor mye jeg skulle involvere meg munen i Spydeberg trolig har sitt «på det tørre». men løfter samtidig pekefingeren: i elevenes hverdag. Det var vanskelig for en fersk- Spesielt ettersom Taherifard formelt sett hadde – Vi skulle gjerne sett at veiledningen var lov- ing, sier han. vært ansatt ved skolen i mer enn to år da han var festet. I dag er det flaks eller uflaks som avgjør En del sykepleiere har mentorordninger, mens ferdig utdannet. Han startet nemlig først som vikar om du får en god start på yrkeslivet eller ikke. En i andre yrker er det bare en fadderordning et par ved skolen mens han studerte. lovfesting gjør at alle vil få rett til veiledning, slik ukers tid. – Men dette er en situasjon han deler med – Hvorfor trenger lærere veiledning på denne måten? mange lærere i Norge. Vi må også huske på at vei- – At sykepleiere har en mentorordning, er ledning av nyansatte ikke bare dreier seg om lære- «Jeg lurte på hvor mye veldig forståelig. Jeg kan ikke egentlig se for ren selv, men om å gi elevene den kvalifiserte og jeg skulle involvere meg meg hvorfor det skulle være noe annerledes for gode undervisningen de har rett på, sier Bjerkholt lærere. I andre yrker, som i økonomifag, jobber og minner om at hverken skolens eller kommunes i elevenes hverdag.» man muligens mer selvstendig og har færre situa- størrelse skal ha noe å si for om lærere får en for- Mehrdad Taherifard, ungdomsskolelærer sjoner man trenger å prate om i etterkant, sier han. malisert veiledningsordning.

26 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 

$.(
)#**'
-0'' .
0/
/$'
''
1$ - "ÿ )
.&*' -
$
'Ų+ /
1

) ./
ÿ- ) ѵ
 /
 /4-
)
$"$/'
- 1*'0.%*)
!*-
)*-.&
.&*' Ѻ
)#**'
1$'
-.///
" ).
.4./ ( -
*"
"$-
"
ĝ)
(* -) Ѷ
# '# /'$"
'Ų.)$)"ѵ
1 -
"
1$'
*++
(*/
р
($''$*)
-0& -
'*""
. "
+ÿ
.*(
'Ď- -Ѷ
' 1Ѷ
!*- .//
'' -
.&*'  ($)$./-/*-Ѻ

ÿ
$.(
)#**'
$1
1$'
0
!ÿ
/
"* /
$))'$&&
$
#1*- )
)
)4
$"$/'
.&*' #1 - " )
'$-ѵ
*(
'/& -
!ÿ-
0ѷ
Ҋ  (* -
1
'Ų.)$)" )
Ҋ "'$"
!*- -"
Ҋ *-&.#*+.
 '
"
+ÿ

Ҋ "
(4
( -Ѻ
--)" ( )/ /
1$
 1ÿ-
! **&.$
 ҽ1$.($).#**')*-24










  $
"' -
*..
/$'
ÿ
1$.
"

 
   Ѻ


 

  ҽ1$.($).#**')*-24

27 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Reportasje

Niste til dagens elever består av mye av det samme som for 80 år siden.

FOTO ERIK M. SUNDT

Mat i pakke og på fat

«Det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og begynnelse i 1929, og som spredte seg til alle sko- lene i Oslo i løpet av noen år. ikke på fat», sang Knutsen og Ludvigsen på 1970-tallet. De visste Den inneholdt inntil en halv liter nysilt melk, kanskje ikke hvordan skolematen var i riktig gamle dager? to skonroker eller knekkebrød med margarin og mysost, eller grovt kneippbrød med margarin og TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] mysost, en halv frukt eller 100 gram gulrot eller kålrot. Etter noen år sto også en teskje tran på menyen daglig fra september til april. Kunnskapen og levestandarden har økt betrak- har med seg penger som de kjøper kaker, finbrød telig siden gratis velling til fattige barn ble et tilbud og tekake for, istedenfor å ha med seg næringsrik Oslo satte standarden på 1880-tallet i Oslo. Den holdt seg som skolelunsj matpakke. Flere byer og kommuner serverte et måltid etter i mange år. I 1930 omtaler Stjørdalens Blad at det var barn samme lest som de hadde i Oslo, men de aller – Man vet ikke sikkert hva elevene hadde med som hadde med seg poteter og sild som niste. fleste hadde med matpakke. seg som niste for 150 år siden. Skoledagene var – De tok nok med seg det de hadde, og de som Ikke alle kommuner hadde råd til å innføre kortere, så de som bodde nærme skolen, hadde hadde knappe ressurser, hadde kanskje ikke med oslofrokosten. Løsningen kom i 1936 da distrikts- kanskje ikke behov for å ha med seg mat, sier for- seg noe, sier Lyngø. lege O. L. Lien ga ut rettledningen «Oslofrokos- sker og etnolog Inger Johanne Lyngø. Flere kommuner gav mat til de fattigste barna, ten som medbragt skolemat» i sitt distrikt Sigdal. Et søk i gamle aviser viser at skoler kom med og i Oslo var det vanlig med grøt midt på dagen Denne skolematen ble etter hvert kjent som råd til hjemmene om at barn måtte ha med seg frem til oslofrokosten så sitt lys på slutten av «Skolefrokost efter Sigdal-systemet» og «Sig- skolemat. Hedemarkens Amstidene skriver i 1920-tallet. dalsfrokosten». Sigdalsfrokosten bestod av melk, januar 1889 at barn ikke måtte møte på skolen råkost og medbrakt skolemat. Den er i dag syno- på fastende hjerte. I tillegg måtte de ha med seg Oslofrokosten nymt med den særnorske «matpakken». skolemat. Hva denne skolematen skulle bestå av, I 1926 kom Carl Schiøtz, sjef for skolelegevesenet Oslofrokosten fungerte i 1930- og 1940-årene står ikke beskrevet, men at den skal være god og i Oslo kommune, med tøff kritikk av vellingen som en mal for skolemåltider i mange andre land, næringsrik. som barna ble servert på skolen: «næringsfattig deriblant England (innført i 1938), Australia (1941) I Adresseavisen fra 1917 er det et leserinnlegg og ihjelkokt mat». Dermed tok han initiativet til og USA, hvor det ble kalt «Oslo Lunch», «Oslo som tar opp bekymringen for at barn i Trondheim den velkjente oslofrokosten, som fikk sin spede Meal» og «Oslo Breakfast», med gode resultater.

28 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 ANNI TD NG U •150 • ÅR 18 9 69–201

I forbindelse med Utdannings 150 års jubileum tar vi et historisk tilbakeblikk på utviklingen i norsk skole.

Årets åttende utgave vil i sin helhet være viet jubileet. Tips oss!

Har du noen minner fra jobben eller bladet som du vil dele med oss?

[email protected]

#Utdanning150 @utdanningsnytt.no Skolebespisning på Lademoen skole i Trondheim i 1946. Her fikk de også et måltid basert på standarden i oslofrokosten.

FOTO SCHRØDER

dens verdi var rundt 70 millioner svenske kroner, – En undersøkelse publisert i 2007, mens det rundt 1,3 milliarder svenske kroner i 2010. var mye snakk om at skolebarn kastet matpakka og foretrakk å kjøpe boller, knuste noen myter, Få spiser med hendene forteller Bugge. Matpakke kontra skolemat servert på skolen har Hun kunne slå fast at matpakkekulturen og vært oppe til diskusjon ofte opp gjennom tidene. brødmat sto sterkt, og at varmmat ikke sto øverst Sosialantropolog Runar Døving har gjort seg opp på ønskelista. Troen på varm lunsj var ødelagt av noen meninger om temaet. dårlig og usunn varmmat på skolefritidsordning, – Hvorfor er matpakke så viktig? Det var riktig i og enkeltes liknende erfaring fra varm skolelunsj sin tid at de fikk i seg et balansert måltid, men i dag utenlands. er den utgått på dato. Norge er et av få land der vi spiser skolematen med hendene og ikke med kniv Skolefrukt Barn som har fått servert «svenskesuppe» på ukjent og gaffel, sier forskeren som til daglig befinner seg På midten av 1990-tallet ble Skolefrukt-ordningen sted i Oslo. Svenskesuppa var et av bidragene som den norske befolkningen mottok fra Sverige i humanitær på Høyskolen Kristiania. startet som et prøveprosjekt i indre Østfold. Etter bistand under den tyske okkupasjonen av Norge Noe av tanken bak oslofrokosten var at barn hvert ble det en landsomfattende ordning der 1940–1945. Bildet har påskriften «Havresuppe smaker skulle sikres et næringsrikt måltid, få i seg vita- grunnskoler kunne kjøpe frukt og grønt til subsidi- søtt./Betasuppe full av kjøtt./Ertesuppa er den beste/ miner og forebygge tannråte. ert pris. Skolefrukt driftes av Opplysningskontoret synes nok de aller fleste!». – Det er ikke riktig medisin nå. Skoleprestasjo- for frukt og grønt (OFG) på vegne av Helsedirekto- FOTO UKJENT/OSLO MUSEUM ner henger sammen med riktig inntak av energi, ratet. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet og da er det rart at man i et sivilisert samfunn ikke og er regulert gjennom egen forskrift. Nødhjelp fra Sverige klarer å gi barn et varmt skolemåltid, sier Døving. Fra høsten 2007 ble det innført gratis frukt Svenska Norgehjälpen var svensk frivillig hjelp til Ikke alle er enige med ham. til alle rene ungdomsskoler (skoler med klasse det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig 8.-10.) og kombinerte skoler (klasse 1–10. Rene i perioden 1942 til 1945. Rundt 800 lokale komiteer Matpakken står sterkt barneskoler (1.-7. skoler) kunne abonnere på frukt i Sverige samlet inn penger, mat og klær til Norge, Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker på feltet og grønt. Ordningen ble avviklet sommeren 2014. og frem til frigjøringen i mai 1945 ble det sendt mat og spisevaner ved Statens institutt for forbruks- > Les intervju med Øystein «Knutsen» Dolmen 65.000 tonn mat. Total verdi på bistanden i dati- forskning (SIFO) mener matpakken står sterkt. på Utdanningsnytt.no.

29 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 30 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Snakk med rektor om hvilke kompetansebehov skolen din har, og legg en plan for videre utdanningen din.

i klasserommet ditt. Kan du gjøre den bedre?

Hver dag gjør du som lærer en innsats for framtida, og framtida er full av ny kunnskap for både deg og elevene dine.

ƒRWOIVHYʟXEZMHIVIYXHERRMRK#4ʟYHMVRSƼRRIVHYWXYHMIXMPFYHWSQ er opprettet for å gi lærere faglig påfyll og inspirerende kunnskap, og elevene et bedre læringsutbytte.

Videreutdanning for deg som er lærer. Søk før 1. mars på udir.no/videreutdanning

Fire av fem lærere synes det faglige innholdet i tilbudet de har valgt er godt!

31 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Reportasje

Har

Mathilde Tybring-Gjedde har det travelt. Hun har ikke satt av mange minuttene til å flytte seg fra skolebesøk på Sinsen skole til radiosending på Stortinget. Men heldigvis er hun god til å løpe på høye hæler.

På Sinsen skole står assisterende rektor Hilde Storberg Hunstad og undervisningsinspektør Thor Sundal klar med kaffe og kunnskap.

32 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 løpt fra rødt til blått

Mathilde Tybring-Gjedde har to politiske forbilder. Begge heter Kristin.

TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Erik M. Sundt

- Varmtvannstanken røk i morges, så jeg måtte Tybring-Gjedde og forteller om den gangen hun (H). Så tar et møte over etter det andre – ett om be om å få ta en dusj hos naboen, sier Mathilde som politisk rådgiver for helseminister Bent Høie kjønnsforskjeller i skolen og ett om lokalpolitikk, Tybring-Gjedde og tar plass i en sofa på Sinsen (H) fikk i oppgave å se på tiltak for å bedre ras- før hun skal møte både Elevorganisasjonen og skole i Oslo. teplassene for lastebilsjåfører. Innen dagen var ADHD Norge. Klokken er halv ni. Stortingsrepresentanten for omme, var hun oppslukt av temaet. Høyre har invitert seg selv hit for å lære mer om Nå er det skole og barnehage som opptar henne. Testet ut flere ungdomspartier hva lærerne gjør for å takle barnas overgang fra Hun har et drøyt år bak seg som stortingsrepre- Etternavnet hennes gjør selvsagt at hun forbin- barnehagen. sentant og medlem av utdannings- og forsknings- des med faren, den profilerte Fremskrittsparti- – Du trenger en kopp kaffe, fastslår assisterende komiteen. Til daglig handler det mye om å grave politikeren Christian Tybring-Gjedde. Men det er rektor Hilde Storberg Hunstad. seg ned i utredninger, stortingsmeldinger og saks- moren, sykepleieren fra Nordfjordeid, Mathilde Undervisningsinspektøren er straks på pletten papirer. Mathilde liker det. har vokst opp hos. Moren var selvsagt med på med en varm kopp. Hunstad forteller om sam- – Jeg misliker å snakke om saker jeg ikke har åpningen av Stortinget i 2017. arbeidet skolen har med barnehagene i bydelen lest meg opp på. Skal jeg i Dagsnytt 18, prøver jeg – Det er litt av en prestasjon å bli alene, oppdra før klassebesøkene. Hos 2C har de lesetrening og å sette av minst et par timer til å forberede meg, tre barn og jobbe 100 prosent, uten et stort nett- språklyder som tema. Hos 1. trinn øves det på ord forteller hun. verk eller større familie i Oslo. Jeg håper jeg blir like med T i. Det blir det selvsagt ikke alltid tid til. Som en av selvoppofrende dersom jeg får barn, sier Mathilde. – Tiss, tog og traktor. Høyres mest debattglade politikere ble hun tidlig Hennes politiske engasjementet våknet i elevrå- Elevene ramser opp for stortingsrepresentanten. lagt merke til av mediene. Under Arendalsuka sist det på Oslo katedralskole, men reisen til det blå var T-bane, tenker hun og sjekker klokka på mobi- sommer var hun satt opp på 13 debatter. lang. Hun startet med ett møte hos Rød Ungdom, len. Hun rekker den akkurat. Denne tirsdagen er ikke så mye roligere. Etter før hun tok en snartur innom Sosialistisk ungdom skolebesøket skal hun rekke et radioinnslag og et og flørtet med AUF, der flere av vennene var. Det Tett debattprogram filmopptak før lunsj med næringsminister og tid- var først på et møte der Kristin Clemet snakket om – Jeg blir veldig fort engasjert, sier Mathilde ligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Høyres ideologi det sa pang. Etter det ble det Unge >

Lærer Marianne Hilde Storberg Grüner (foran) og Hunstad og assistent Sofie Mathilde Tybring- Terese Johansen Gjedde på vei inn Jahateh (bak til for å observere venstre) sjekker at begynneropplæ- elevene har forstått ringen. hva forlyd, midtlyd og baklyd er.

33 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Reportasje

Temaene for dagens radiosending kommer på sms. Hvorfor velger noen å ikke få barn? I P3-programmet «Politisk kvartett» diskuterer Mathilde Tybring-Gjedde og Freddy Er trygghetstesting av dop på festival en god idé? Andre Øvstegård (SV) politiske forslag i en uformell og humoristisk tone.

«Jeg er bekymret for at norsk skole har lavere forventninger til visse elever.»

Høyre, og i 2015 ble hun valgt inn i bystyret i Oslo. etter hvert, innrømmer hun. mobil og selfiestang også? Selvsagt kan hun det. Clemet er fortsatt et forbilde. – Hva er din styrke som politiker? Så er det lunsj med næringsministeren i stor- – Og Kristin Halvorsen. De er beintøffe og prin- – Jeg liker nyanser og kompleksiteten i sam- tingskantina; fristedet der ingen får filme eller sippfast damer som lytter til nye innspill, samti- funnsspørsmål. Nå er jeg blitt uredd nok til å referere. Det blir litt skoleprat, litt politikkprat og dig som de har et brennende engasjement for sitt argumentere for det jeg tror på. Og så kjenner jeg mye latter. På vei tilbake til kontoret må hun tenke samfunnssyn. på en utilstrekkelighet, som gjør meg nysgjerrig seg om. etter å lære mer. – Jeg fikk nytt kontor denne uken, så jeg er – Vondt å bli tolket i verste mening Hun sparrer gjerne med politiske motstandere: usikker på hva som er raskest, sier hun og tar sikte Da Mathilde kom inn på Stortinget høsten 2017, var – Freddy Andre Øvstegård (SV) er morsom å på en trappegang. hun 24 år og blant de yngste representantene. To diskutere med, og Marit Knutsdatter Strand (Sp) Hun finner frem. Der inne står det et skrivebord, år senere har hun markert seg i flere utdannings- har stort engasjement for utdanning, sier hun og en kontorstol, en sofa og et lite møtebord med fire politiske saker. Noen har skapt store overskrifter, røper at målet for inneværende periode er å endre stoler. Pulten er dekorert med stortingsmeldinger senest forslaget om obligatorisk sommerskole for spesialundervisningen. og utredninger. Mathilde lurer også på om sofaen dem som scorer dårligst i norsk. Reaksjonene lot – Jeg er bekymret for at norsk skole har lavere bør ut, men kommer til at det kan bli behov for ikke vente på seg. Tybring-Gjedde fikk kraftig forventninger til visse elever, enten det er rastløse en hvilepause. I vinduskarmen ligger et par fag- motbør både fra byråd Inga Marte Thorkildsen gutter eller elever som får vedtak om spesialun- bøker i jus. 26-åringen har gjennomført tre år på (SV), fra Utdanningsforbundets tillitsvalgte og en dervisning. Vi kan aldri tillate oss å bortforklare at jusstudiet ved Universitetet i Oslo. Siste eksamen forsker ved Oslo Met – Storbyuniversitetet. mange elever faller fra eller at omtrent 1/5 går ut ble avlagt rett før jul, og hun har ingen planer om «Sommerskolen i Oslo oppleves ikke av elev- av ungdomsskolen uten å kunne grunnleggende å gi seg. ene i dag som en «straff» eller en «fortsettelse av lesing og skriving. Skal vi utjevne sosiale forskjel- Fra før har hun studert tre år ved Warwick- det de har slitt med hele året». Sommerskolen er ler i skolen, må vi ha en felles holdning om at alle universitetet i England. Hun tok politikk, filosofi kjempepopulær, legger opp til enda mer variert barn kan mestre fagene, og at det er vår plikt å og økonomi. undervisning og aktivitet», svarte hun på Twitter. variere undervisningen og sikre tilstrekkelig med Når dagens siste møtemaraton er unnagjort, – Jeg har jobbet på sommerskolen i syv år. Først kompetanse og ressurser. sjekker Mathilde klokka på mobilen igjen. Det blir fire år som assistent, så tre år som lærer, sier hun. middag i stortingsrestauranten. Folk har kastet seg over henne i sosiale medier I radiostudio og på filmopptak – Jeg spiser her nesten hver dag. Det gjør meg før også. Hun tåler det meste. Det vanskeligste er Mathilde går kjapt fra radiostudioet til vandrehal- nok til en middels god kokk hjemme. Twitter-folket. len, der et filmteam venter. De skal lage et opp- – Og varmtvannstanken? – Å bli tolket i verste mening får jeg vondt i spark til en debatt om kjønnsforskjeller i skolen. – Den er fikset. Dette er mitt beste tips: Få deg magen av. Det føles som å snakke til en vegg når Hun foreslår en tekst, leser den inn, og på tredje en god venn som er rørlegger. jeg vil forklare meg. Jeg må nok få tykkere hud forsøk sitter alt. Kan hun gjøre et selfieopptak med

34 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Leder i Elevorganisasjonen Agathe Waage har tatt med seg to ungdomstrinnsansvarlige. Lokalpolitiker Marit Langås Danielsen (H) fra Sandefjord har flere forslag til skolepoli- Bedre seksualundervisning er blant temaene. Med ryggen til: stortingskollega Turid Kristensen. tiske temaer hun synes Mathilde bør ta opp.

På kommunekonferansen skal Mathilde stille til debatt om kjønnsforskjeller i skolen. Her er hun med på videoopptak med oppspill til debatten.

35 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Reportasje

Starter dagen på trappa

Ved Apalløkka ungdomsskole i Oslo stiller skoleledelsen og miljøteamet på trappa hver morgen. Skolen har også egen fritidsordning, der lærerne ikke får sitte på rumpa.

TEKST Merete Sillesen

Vintervinden er frisk i Groruddalen denne mor- skole med elever som har sin opprinnelse fra 40 Miljøtiltak på timeplanen genen. Det er fremdeles mørkt, men velkomst- ulike land. Ved Apalløkka skole står miljøtiltak på timepla- teamet på trappa til Apalløkka skole i Groruddalen, – En miniatyrversjon av verden, sier rektor Eli- nen, også for lærerne. Det er tre elevsamtaler med rektor i spissen, lyser opp i gule refleksvester. sabeth Dullum. hvert år, og skolen har elevdrevne foreldremøter – Hei! God morgen! Hun forteller om hvordan de jobber med rela- i tillegg til et aktivt Foreldrerådets arbeidsutvalg Elevene blir tatt imot etter hvert som de duk- sjonsbygging og samarbeid. Blant annet har de (FAU). Kontaktlærer har ansvaret for en miljøhalv- ker opp ved hovedinngangen. Noen hilser tilbake, et eget miljøteam bestående av en miljølærer, en time hver uke, og i storefri er både idrettshallen, andre smiler under store hettejakker før de smet- sosiallærer og to andre lærere. Det er disse som biblioteket og miljørommet åpent, slik at alle elev- ter inn i varmen. De aller siste får noen ekstra møter opp ved hovedinngangen hver morgen. Og ene kan finne et tilbud som passer. Noen vil kan- heiarop med seg på vei inn døren. i 2018 ble de og resten av skolen hedret for sitt skje spille volleyball, andre vil høre musikk, spille - De står der hver morgen, både miljøteamet arbeid med Dronning Sonjas skolepris. sjakk eller bare spise i fred og ro. Skolen har også og ledelsen. Det er hyggelig. Av og til har de noen – Når vi tar imot hver elev ved skolestart, føler fritidsordning to dager i uken, der idrettshallen er morsomme overraskelser også, forteller elevråds- de seg sett og verdsatt. Vi viser at vi bryr oss, og da åpen to timer etter skoletid. Og lærerne får ikke leder Miroslava Georgieva. klarer vi også å løse det meste, forteller Dullum. lov til å sitte på rumpa. – Dessuten gir det oss voksne en unik mulig- – Det er bra at elever fra ulike klasser spiller ball Tar elevene på alvor het til å plukke opp om en elev ikke har det så sammen, og positivt at lærerne har på timeplanen Apalløkka ungdomsskole i Groruddalen i Oslo bra en dag. at de skal være i hallen hver dag, mener niende- har 392 elever og 45 lærere. Det er en mangfoldig klasseelev Marcus Alme Hegstad.

36 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Dronning Sonjas skolepris

Dronning Sonjas skolepris skal hvert år tildeles en skole som har utmerket seg ved å praktisere like- verd og inkludering ved at:

- Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunn- skapsbasert med elevenes læringsmiljø.

- Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verd- satt i et miljø preget av medvirkning, trygghet og fellesskap.

- Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene mellom – ved et godt samarbeid mellom skole og hjem.

Blant jurymedlemmene er Utdanningsforbundets Dronning Sonja gratulerer rektor Elisabeth Dullum. Apalløkka skole vant Dronning leder Steffen Handal. Nominasjoner kan sendes Sonjas skolepris for 2018. inn på Utdanningsdirektoratets nettsider, udir.no FOTO HEIDI SKJEBSTAD Kilde: Kongehuset.no

< Lærere fra miljøteamet helhetlig for å skape en trygg og god skole for alle. og ledelsen stiller på «Det er tydelig at fellesskapet og kollektiv læring Vinnere: trappa før elevene kom- står sterkt, og at alle elever skal oppleve at det er mer, og møter hver enkelt elev med en hyggelig god et godt lag rundt dem, både faglig og sosialt, slik Dronning Sonjas Skolepris ble delt ut første gang i morgen hilsen. En fin start at de skal oppleve mestring. Skolen utmerker seg 2006. Siden har disse skolene fått prisen: på dagen, der alle blir sett. med å vektlegge samarbeid på alle nivå og ved å Her ved rektor Elisabeth bruke nærmiljøet og bydel Grorud på en gjennom- 2018: Apalløkka ungdomsskole, Oslo Dullum. tenkt og helhetlig måte, og er samtidig bevisst på 2017: Firda vidaregåande skule, Sogn og Fjordane FOTO ERIK M. SUNDT at denne delen av Oslo kan ha utfordringer som 2016: Ila barneskole, Sør-Trøndelag gjør det nødvendig å ha et bredt nettverk av samar- 2015: Gjøvik videregående skole, Oppland beidspartnere for å fremme likeverd og inkludering 2014: Thor Heyerdahl videregående skole, Vestfold – også utover elevens skolehverdag. En langsiktig 2013: Porsgrunn videregående skole, Telemark Stolt av skolen sin tenkning rundt likeverd og inkludering preger sko- 2012: Fagerlund barneskole i Ringsaker, Hedmark 2011: Malakoff videregående skole i Moss, Østfold Kunst og kultur står også sentralt i skolen både lens ledelse», heter det i deres begrunnelse. 2010: Kaupanger skule i Sogndal, Sogn og Fjordane gjennom SKUP, skolens utviklingsprosjekt i Den «Skolen vil være en brobygger mellom alle 2009: Flåtestad skole i Oppegård, Akershus Kulturelle skolesekken, og gjennom samarbeidet elever, uansett bakgrunn. Apalløkka skole er en 2008: Løkenåsen skole i Lørenskog, Akershus med Nasjonalgalleriet og Oslo Met – Storbyuniver- god rollemodell, på rett vei», konkluderer de. 2007: Apeltun skole i Bergen, Hordaland sitetet om prosjektet «Bruk et bilde». Rektor Dullum sier prisen har vært til stor inspi- 2006: Aspervika skole i Sandnes, Rogaland – Vi jobber både med bydelen og andre etater, rasjon for videre arbeid ved skolen. i tillegg til andre ungdomsskoler, forteller rektor – Vi visste at vi var nominert, og vi var veldig Kilde: Kongehuset.no Elisabeth Dullum. spente da avgjørelsen skulle offentliggjøres 2. – Det er svært nyttig å dele erfaringer. Vi har oktober 2018, forteller hun. alle noe å bidra med, og noe å lære av hverandre. – Det ble en stor dag for oss. Vi er både stolte, Arjan Maroufi, også han niendeklassing, er glad begeistret og beæret over at vi vant. Under pris- for tilbudene ved Apalløkka. utdelingen ønsket vi å vise frem mangfoldet, og – I starten på åttende trinn ble vi hengende dronningen, ordføreren, kunnskapsministeren og rundt skolen, og da gjorde vi en del tull. Skolen har alle de andre som besøkte skolen, fikk se mange gjort det mulig at vi kan være aktive etter skoletid, elevers talent, både innen sang, musikk, dans, og jeg synes Apalløkka er en skikkelig bra skole. sport og servering. Jeg er stolt av at skolen min har jobbet så godt, Som vinnere fikk Apalløkka skole et diplom, en og det er en ære å få Dronning Sonjas skolepris, pengepremie på 250.000 kroner og et trykk med sier han. tittelen «Vekst», laget av Dronningen selv. Og ledelsen har lyttet til elevene ønsker om hva – En god rollemodell pengene skulle brukes til. Det er blitt både elev- Juryen for dronningens skolepris, med juryleder og stoler, bilder av Lisa Aisato, fotografier av Tommy filosofiprofessor Inga Bostad i spissen, roste også Amundsen og hjertestarter. Neste prosjekt blir å Apalløkka for hvordan de har jobbet systematisk og åpne kantine.

37 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Friminutt

Petit Tilbakeblikk

For 50 år siden Deling av departementet?

Den tidligere stats- råd, Helge Sivertsen, har hevdet at det bør komme i stand en tre- deling av Kirke- og undervisningsdepar- tementet, slik at også saker som angår kirken på den ene siden, kul- turoppgaver i videste forstand på den andre, skilles ut under egne departementer. Han har vist til at kulturoppga- vene blir viktigere og mer omfattende enn Nofence og før, bl.a. på grunn av økende fritid – f.eks. når det gjelder sikring no offence! av friluftsområder, eller hva man med ILL.FOTO ISTOCK et diffust ord kaller Det er alt og alles mål å bli smartere. Det har miljøvern. vært hoveddrivkraften og målsettingen for homo sapiens helt siden tidenes langt ut på Ole Foss Den Høgre Skolen ettermiddagen. nr. 2/1969 skribent og humorist Andre skapninger på jorda ville ikke vært så glade FOTO PRIVAT for nettopp dette om de hadde hatt vett til det. For så mye dævelskap har vi vel klart å utrette på de For 25 år siden historisk sett få årene vi har regjert planeten. Noen Nofence brer om seg på vidda og i skog og mark. «Jo mer Bosniske flyktninger påstår endog at 60 prosent av dyrelivet er forsvun- Smarte rein skal fyke rundt med elektroniske kla- i Øyer net siden 1970-tallet. ver rundt halsen, i likhet med geiter, onde og gode som gjør fe og sauer. Og passe seg sjøl. Sauer er ålreite dyr seg sjøl, jo I høst flyttet nærmere Svartsynte forskere mener vi har klusset det til og vet sitt eget beste. Nofence består av en solcel- 200 bosniske flykt- noe så grundig at vi ødelegger både for oss sjøl og ledrevet klave med GPS-teknologi, og her kan bedre.» ninger inn i midlertidig alle andre livsformer på jorda. Maneter, kameler, den smarte bonden bestemme hvilke områder de flyktningmottak i Øyer. edderkopper og blåhval forstår heldigvis ikke hvor smarte dyra skal kunne bevege seg innenfor. Neida, Denne «alpinlandsbyen» ille det er fatt, og de aller fleste forstår egentlig null forslaget er ikke helt på vidda, og dette kan gjelde ligger sentralt i Øyer og niks annet enn det basale; spise, overleve og alle dyr … og mennesker. Det er en strømmetje- kommune, med Hafjell formere seg. neste, for systemet avgir små støt. Harmløst, ikke alpinanlegg, Solvang vondt på en flekk! Ok da, en flekk muligens …. barneskole og Øyer Huff! Da er vi mye mer glad i positive forskere. De ungdomsskole i umid- som står for smarthetene. Verden er blitt et smar- Her kommer Smart-Ole inn med sine forslag for delbar nærhet. (…) Sko- tere sted å være. Flesteparten av oss prøver å være en smartere skole og en smartere barnehage. Det lene har fått en sjelden smarte nok til å lære oss alle smarthetene. Og nå vi vil våre dyr, altså det beste, det vil vi jo skal mulighet til å praktisere blir det i tillegg stemmestyrt. «Hallo Google, sett komme våre kjære barn til gode også. Men vi vil noe av det våre lære- på lyset! Varm opp jacuzzien! En øl òg!» ikke at de skal fjase rundt med digre klaver, for da planer legger opp til når Smart-TV, smarttelefoner, robotstøvsugere og vil jåle-bertene reagere på fargevalg og utseende. det gjelder demokrati, nanoteknologi-bukser som aldri må vaskes fordi toleranse, menneske- de aldri blir skitne. Myriaden av smarte greier vil Løsningen er mikrochips implantert på føden. verd og internasjonal bare øke på. Sjølspisende mat òg; fantastisk! Utmerket og umerkelig merking, full styring opp forståelse. gjennom hele barndommen og helt ut. Jo mer som gjør seg sjøl, jo bedre. Vask, matlaging, No offence – bare Nofence! Hoi, dette lukter Norsk Skoleblad toalettbesøk, rengjøring og reingjerding. Hva? Joda! Nobels pris i pedagogikk! nr. 3/1994

38 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Kurs og konferanser, våren 2019

6.–7, februar, Oslo PDUV%HUJHQ )OHUHVSU¦NöHUHPXOLJKHWHU DSULO%RG¹ .XUVKROGHU(VSHQ(JHEHUJ .XUVIRUKLVWRULHO§UHUHLYLGHUHJ¦HQGHVNROH .XUVKROGHUGlenn Thore Helgø og Morten A. Iversen IHEUXDURJDSULO2VOR IHEUXDU7URQGKHLP DSULO2VOR DSULO%HUJHQ +YRUGDQNDQYLEHVWP¹WHHOHYHUPHGEHN\PULQJV- .XUVRPSURJUDPPHULQJPDWHPDWLNNO§UHUHLYJV IXOOWVNROHIUDY§U" .XUVKROGHUMorten Munthe .XUVKROGHUHSilje Hrafa Tjersland

PDUV2VOR DSULO2VOR )DJIRUQ\HOVHQHQJHOVN /LYVPHVWULQJRJKHOVHLVNROHQ :RUNVKRSIRUHQJHOVNO§UHUHLYLGHUHJ¦HQGHVNROH .XUVKROGHUAnne Sælebakke .XUVKROGHUAnn S. Michaelsen DSULO2VOR ÕPDUV2VOR )DJIRUQ\HOVHQ$UEHLGVOLYVIDJ 1REHOLQVWLWXWWHWVO§UHUNXUV 6¹NQDGVIULVWIHEUXDU DSULO%RG¹ %DUQXWVDWWIRUVHNVXHOOHRYHUJUHSRJYROG PDUV%HUJHQ .XUVKROGHUØivind Aschjem 0REELQJLEDUQHKDJHQ .XUVKROGHUIngrid Lund DSULO2VOR /HYHQGHNODVVHPLOM¹NODVVHOHGHOVHRJUHODVMRQV ÕPDUV2VOR E\JJLQJLHQVNROHLHQGULQJ 7UDXPHIRUVW¦HOVHRJWUDXPHEHYLVVWWLOQ§UPLQJL .XUVKROGHUJørgen Moltubak VNROHRJEDUQHKDJH )RUHGUDJVKROGHUInger Lise Andersen DSULO7URQGKHLP .XUVIRUO§UHUHLNXQVWRJK¦QGYHUN PDUV .XUVKROGHUHEva Lutnæs 6NULIWOLJYXUGHULQJLIUDQVN .XUVIRUIUDQVNO§UHUHLYLGHUHJ¦HQGHVNROH PDL2VOR .XUVKROGHUHBeate Haugberg og Gro Lokøy 6NULYLQJIUDI¹UVWHVNROHGDJ .XUVKROGHUHIris Hansson Myran og Anne Håland PDUV2VOR .XUVIRUO§UHUHL3V\NRORJL PDL2VOR .XUVKROGHUWilhelm Egeland +YRUGDQIRUVW¦UYLXWIRUGUHQGHDWIHUGLVNROHQRJ KYRUGDQNDQYLK¦QGWHUHGHWWH" PDUV2VOR .XUVKROGHUHPål Roland MXQL7URPV¹ .XUVIRUOHGHUHQ¹NOHUIUDEHJUHSWLOJUHS MXQL2VOR .XUVKROGHUHarald Stokkeland 7LGOLJHUHVWLPXOHULQJJLUKMHUQHXWYLNOLQJVRPYDUHU .XUVKROGHUHAudrey van der Meer og Heidi Aabrekk PDUV2VOR (WKHOWYDQOLJEDUQHUGHWHQXWU\GQLQJVWUXHWDUW" .XUVKROGHUKirsten Flaten Les mer på www.udf.no/kurs

39 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 På tavla Bøker

Aktuell bok ANMELDT AV Ole Kallelid

Solid om skolen under krigen

Kampen om skolen. Nazifisering og lærer- nes motstand i det okkuperte Norge.

Av Nicola Karcher Dreyers Forlag 2018 307 sider

«Kampen om skolen» er en grundig og velskrevet bok om nazistenes forsøk på å få kontroll over undervisningens innhold.

I en omfattende og grundig framstilling belyser historiker Nicola Karcher kampen om skolen i det okkuperte Norge under annen verdenskrig. Denne striden var en kamp om hele nasjonens framtid, Skolebarn på Karl Johans gate foran Universitetet i Oslo. Etter at universitetet ble stengt i 1943, ble bygningene delvis brukt av skoler som fikk sine lokaler rekvirert til tyske formål. Foto sannsynligvis fra 1943/44. kommenterer hun innledningsvis i boka. For den FOTO NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM, FOTOSAMLING. som kontrollerte skolen, hadde også innflytelse over samfunnet for øvrig. Kampen om skolen dreide seg ikke bare seg om Den relativt omfattende innføringen i det tyske og rollen denne yrkesgruppen hadde i den sivile innholdet i læreplanen eller om undervisnings- skolesystemet og pedagogisk tenkning under motstandskampen under krigen. midler, men om å kunne utforme framtidens nasjonalsosialismen er nyttig når leseren i det Norge. Nasjonal Samling gjorde derfor et iherdig tredje kapitlet møter på framstillingen av skole- Det vil nok ikke være mye nytt å finne her for forsøk på å få kontroll over skolesektoren, samti- politikken i Norge under krigen. Her gir forfatteren den som fra før har kjennskap til Læreraksjonen i dig som norske lærere i stor grad sto samlet mot et interessant nærblikk på forholdet mellom nor- 1942 og massearrestasjonen av lærere som nektet forsøkene på å nazifisere skolen. ske NS-ledere med Vidkun Quisling i spissen, det medlemskap i Norges Lærersamband, men denne tyske sivile styret under Josef Terbovens ledelse gjennomgangen er oversiktlig og leseverdig. For å gi et bakteppe for hvordan okkupasjons- og det nazifiserte Kirke- og undervisningsde- I tillegg til å gi en interessant presentasjon og myndighetene så for seg det norske skolesyste- partementet. Til en viss grad kan vi også lese om drøfting av det som er temaet for boken, viser for- met, innleder Karcher med å gjøre greie for den hvordan skolehverdagen ble opplevd av elevene. fatteren i alle deler av framstillingen på forbilledlig nasjonalsosialistiske oppdragelsen i Tyskland. Den vis til andre studier som tar opp det hun belyser. tyske skolen skulle gjennom å vektlegge fagene Det som mange lærere av i dag vil være ekstra Hun er også ryddig i henvisningene til kildene hun historie, biologi, raselære og idrett lære elevene interessert i å lese om, den sivile motstanden i benytter, og komparasjonen med andre okkuperte opp til at germanerne var rasemessig overlegne, skolesektoren, er viet et eget kapittel. Med mel- land gir en ekstra dimensjon til framstillingen. og den skulle forberede guttene og jentene på en lomtitler som «Lærerstanden som oppdrager for Nicola Karchers bok er grundig og velskrevet. framtid som henholdsvis soldat og mor. Dette demokratiet», «Skolekampen og lærerstridens Den kan derfor trygt anbefales alle som har inter- skulle så bidra til nasjonalsosialismens endelige eskalering» og «Mobiliseringen av holdninger» esse for skolens situasjon under okkupasjonen mål, som var å opprette et raserent tysk folkefel- gir forfatteren en utfyllende framstilling av lære- spesielt og norsk krigshistorie generelt. lesskap. rens rolle som deltaker i det norske demokratiet

40 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 VEILEDERUTDANNING

Er du lærer eller skoleleder og ønsker å utvikle deg som veileder?

+¡VWHQ201 tilbyr ILS følgende videreutdanningsemner i veiledning

• VEIL4005 Veiledning i skolen 5 studiepoengInnføringsemne. • VEIL4015 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1 10 studiepoeng. Fordypningsemne. • VEIL4020Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 2 15 studiepoeng.)RUG\SQLQJVHPQH7LOE\VYnUHQ1%6¡NQDGVIULVWQRYHPEHU

Temaer i studiet • Veiledning i skolen: etikk og makt, roller, funksjoner, ansvar • Kunnskaper om og ferdigheter i veiledning, undervisnings- vurdering, observasjon, analyse, veiledningsmetoder • Profesjonskunnskap, individuelle og kollektive læringsprosesser • FoU-arbeid i didaktisk perspektiv

Studiet gir formell kompetanse i veiledning av lærerstudenter, nyutdannede lærere og andre kolleger. Studenter som har fullført veilederutdanningen på ILS kan søke opptak direkte til andre året av Masterprogrammet i utdanningsledelse.

Søknadsfrist for veiledningsstudiene: .PDUV Mer informasjon: tinyurl.com/veilederutdanningen

Vi minner om vår faste, halvårlige veiledersamling Torsdag 2PDUV i 6RSKXV%XJJHV hus, aud. 2, kl. 1615 - 2030 Foredrag ved *XQQDU(QJYLN fra 1718 For påmelding, se vår nettside.

41 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Innspill

All dumskap er bare et tastetrykk unna

Er all kunnskap bare et tastetrykk unna? Roar Ulvestad Og er det virkelig sånn at det er avleggs lektor i norsk, hovedtillitsvalgt å ha kunnskap inne i hodet? i Utdanningsforbundet Bergen

FOTO PRIVAT Som lærer gjennom noen tiår er jeg bekymret Jeg har opplevelsen av at den kunnskapsfor- over det jeg ser på som farlige mangler ved det ståelsen som råder er å jamstille med «overflate- synet på kunnskap som er i ferd med å etablere seg kunnskap», entydige informasjonsbrokker uten i skolen i dag. «Hvorfor skal vi pugge, når all infor- kontakt med helheten. «Kunnskap» er også for- masjon er bare et tastetrykk unna?» hører vi ofte. ståelse av betydninger, årsakssammenhenger og Som regel kommer det fra en scene, der det underliggende prinsipper. Kunnskap er i indivi- befinner seg en aktør som lever av å selge digi- dene, men kunnskap er også større enn enkeltin- tale produkter, eller en som har sittet i for mange dividet. Vi kan ikke sosialkonstruere oss frem til saler med slike fagre, fremtidsrettede og freidige relativitetsteorien eller bakgrunnen for utbruddet forkynnere. av første verdenskrig uten at vi faktisk har pålite- Er det virkelig sånn at det å gå rundt med kunn- lige og etterprøvde byggeklosser av kunnskap. Jeg skap inne i hodet sitt er avleggs? vil herved forsvare delens plass i helheten! Jeg tviler på mange ting i forbindelse med denne Samspillet mellom del og helhet er avgjørende påstanden, som jeg gjennom årene har hørt ad i læringssammenheng, selv de største slott består nauseam (til jeg blir kvalm). For eksempel tviler av fragmenter og deler. Når jeg stilles ovenfor ny jeg på at Francis Sejersted trengte å google «kon- kunnskap, går denne i samspill og midtspill med servatisme». Jeg tviler på at Kjell Magne Bondevik kunnskap jeg allerede har, og blir både prøvd og trengte digital hjelp for å underbygge sitt syn på utviklet. Kunnskap er ikke informasjon vi skal «barnefamilian». Jeg tviler i alle fall på at Eyvind oppsøke for å løse problemer, men utgjør de Hellstrøm går til nettet for å finne ut hvordan han fragmentene som vi selv er sammensatt av. Byg- lager hvit saus uten klumper. geklosser som ikke er statiske, men som endrer Er det sånn at vi skal gå rundt ubesudlet av seg hele tiden. pugg, og med en håndholdt skjerm løse alle utfor- Jeg er engstelig for at vi skal lulle oss lenger inn dringer som kommer i vår vei? Jeg leser det som i en forestilling om at det å kunne noe er gam- kanskje er mest førende for synet på kunnskap meldags. Arkitekten uten kjennskap til håndverk i skolen i dag, det må jo være Utdanningsdirek- er for øvrig tømrerens mareritt. Bare helhet er ikke toratets definisjon av «kompetanse», den norske forsvarlig uten spesifikke kunnskaper om delene. pedagogikks hellige gral: Kompetansebegrepet består visst nok av «hold- «Kompetanse er i læreplanverket for Kunn- ninger, kunnskap og ferdigheter», men jeg opp- skapsløftet forstått som «evnen til å løse oppgaver lever det som om «kunnskap» for det første blir og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser misforstått, deretter marginalisert og til sist satt kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke på sidelinjen i denne fremtiden som er så lys at kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Det vi for lengst har måttet finne frem solbrillene. kan handle om å mestre utfordringer på konkrete Under den industrielle revolusjon ble det skissert områder innenfor utdanning, yrke og samfunnsliv en løfterik fremtid der man slapp å arbeide. Sånn eller på det personlige plan». gikk det ikke. Kunnskap blir gjennom denne definisjonen gitt Nå blir det skissert en fremtid der man er kom- en instrumentell funksjon og underlegges krav om petent uten å kunne noe. Det er kanskje verre. «Er det sånn at vi skal gå transparens, i form av synlige (og målbare) hand- linger. I min virkelighet er det jeg viser av kunn- rundt ubesudlet av pugg, og skap bare en liten del av den kunnskapen jeg har, med en håndholdt skjerm uten at jeg dermed skryter på meg mer enn helt mediokre kunnskaper på noe felt. Kunnskap jeg løse alle utfordringer som selv føler har vært avgjørende i mitt eget liv, har kommer i vår vei?» jeg aldri blitt målt etter.

42 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 ANNIN TD G U •150 • ÅR 18 9 Neste nummer 69–201 kommer 22. februar!

Lærer Anna Rogstad underviser barneskoleelever i geografi. Sagene skole i Oslo, 1908 eller 1909. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseums samling.

Les om Gjennom de 150 årene som har gått siden Norsk Skoletidend kom ut for første gang i 1869, har stillings- annonser utgjort en viktig del av utdanningstidsskriftene. Formen har variert gjennom årenes løp, men målet har hele tiden vært det sam- me – å finne rett person til rett jobb.

Her søkes det etter to lærerinner i Lille-Elvedalen (Alvdal i )FENBSL). Attester om «Duelighed og moralskt Forhold» var obligatorisk. Fra Norsk Skoletidend (1899). Annonsefrist: 6. februar [email protected]

43 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Innspill

Demokrati på timeplanen

Tar vi demokratiet for gitt? Vidar Iversen lektor ved Stinta skole, Arendal

FOTO BIBBI OMTVEIT, KUNST OG DESIGN I SKOLEN «At norske elever er gode på demokrati, er blitt Skolen skal være et sted for å ytre seg, tenke en etablert sannhet etter at norske elever har gjort selvstendig og få erfaring med ulike former for det bra i den internasjonale demokratiundersø- deltakelse og medvirkning i ulike aktiviteter og kelsen ICCS», skriver Guro Ødegård, forsker ved at ens stemme teller. Det betyr at skoleledere og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd lærere må ta elevmedvirkningen på alvor. Aktivi- og aldring i tidsskriftet Bedre skole 3/18. teter som elevrådsarbeid, valgfagene Demokrati i 6271 norske elever fra 148 ungdomsskoler deltok praksis, Innsats for andre, «Skolevalg», FN-rol- i undersøkelsen i 2016. Hovedfunnene var: lespillet om Sikkerhetsrådet er eksempler på god – Norske elever har høyt kunnskapsnivå og demokratiopplæring. god forståelse av demokrati, samfunnssystemer Utenfor skolen er Ungdommens Bystyre (UB) og demokratiske prinsipper. et fremragende tiltak. UB er et ungdomsråd og en – De har høy tillit til politiske institusjoner og høringsinstans som skal gi politikere og kommu- har positive holdninger til å fylle rollen som med- neadministrasjon økt kunnskap om ungdommens borger. meninger og løsninger. UB er etablert i flere større – Det er en tendens til sosial utjevning blant kommuner. I Arendal har de unge politikerne fått norske elevgrupper fra 2009 til 2016. gjennomslag for blant annet kravet om flere hel- – Den norske skolen kjennetegnes av sterke sesøstre. demokratiske trekk. I disse dager gjennomføres den årlige Elev- Dette er positive utviklingstrekk, bortsett fra at undersøkelsen. På en skala fra 1-5 skåret 10. jentene har økt forspranget til guttene i demokra- klassingene i Aust-Agder i fjor 3,2 poeng i «elev- tiforståelse og samfunnspolitisk engasjement fra demokrati og medvirkning», omtrent som på 2009 til 2016. Det er et faktum at guttene presterer nasjonalt nivå. Resultatene tyder på at vi fortsatt dårligere enn jentene på skolen og går ut av ung- har en jobb å gjøre for å «få alle med». domsskolen med dårligere karakterer enn jentene Vi har tatt for gitt at «oppslutningen om i nesten alle fag. Prestasjonene blir også svakere demokratiske verdier og prinsipper» står sterkt jo eldre guttene blir. En ekspertgruppe nedsatt av i befolkningen og at dette «binder nasjonen regjeringen i fjor fremla rapport i august. I den ble sammen». Men er «limet» like sterkt som før? det pekt på flere mulige årsaker til ulikhetene: Tar vi det for gitt, uten å bry oss nevneverdig om modenhet, forventninger, sosiale faktorer. I rap- å holde det vedlike og ta aktivt del i de demo- porten ble det fastslått at det finnes lite kunnskap kratiske prosessene? Det er tydelige forskjeller i om gode tiltak for å utjevne forskjellene. Dette er oppslutningen mellom velgergruppene med hen- urovekkende. syn til utdanningsnivå. Blant velgerne med kun Vi som kjenner elevene og skolehverdagen, har grunnskoleutdanning avga 64,6 prosent stemme heller ingen fullgod løsning på problemet. Et større ved stortingsvalget i fjor høst. Halvparten av pedagogisk handlingsrom for å tilrettelegge for økt grunnskoleutdannede menn under 35 år holdt mestring og deltagelse hos guttene ville kanskje ha seg hjemme (!). I de tre siste stortingsvalgene har redusert forskjellene. valgdeltakelsen ligget 25 prosent lavere hos dem Forskeren som arbeidet med demokratiunder- med kun grunnskoleutdannelse enn hos dem med «I de tre siste søkelsen, mener det er vanskelig å spørre 14-årin- høyere utdannelse. Men det som er bekymrings- ger om hvordan de vil utøve sin demokratiske rett, fullt, er at forskjellen har økt. På 1990-tallet var stortingsvalgene har all den tid de er utelukket fra de fleste politiske denne forskjellen rundt 10 prosent. valgdeltakelsen ligget arenaer. Det er ikke nødvendigvis noen forbin- Er disse tallene uttrykk for at velgere som man- delse mellom det å kunne noe om demokrati og gler utdanning, som befinner seg langt nede på 25 prosent lavere hos det å handle demokratisk. den sosiale rangstigen og ofte bærer et «taper- dem med kun grunnskole- Når elevene «skal stimuleres til samfunnsdel- stempel», ikke har tillit til politikerne og valgsys- tagelse», må skolen finne måter å gi elevene erfa- temet vårt, men velger å holde seg hjemme på utdannelse enn hos dem ringer med demokrati, og gi dem troen på at det er valgdagen? Folk i denne kategorien kan bli et lett med høyere utdannelse.» meningsfullt å drive med. bytte for anti-demokratiske populister med lett-

44 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 ARBEID MED ORD www.arbeidmedord.no Tlf.: 380 33 002 Epost: [email protected] LESE- OG SKRIVETRENING

REPETERT LESING

KOPIERINGSORIGINAL Totalt 24 hefter. 1.-10. trinn, vgs. REPETERT LESING 15

Bokmål X BM og NN. kop.or. M EFGHIJKLMNOPQRSTUVWABCDEFGHIJKL Q XYZÆØÅ Å W ABCDEFGHIJKLMNOP Digital utgave. ZÆØÅ M KLMNOPQRSTUVWXYZÆØ ABCDEFGHIJKL VWXYZÆØÅABCDEFGHIJKLMNO ZÆØÅ Pris pr. hefte kr 450,- + mva. Y

ARBEID MED ORD LÆREMIDLER AS Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 E-post: [email protected] Internett: www.arbeidmedord.no

vinte løsninger og fremmedhat. Det beste forsvar Frode Gilje og Sven Haugland

KOPIERINGSORIGINALER BOKMÅL +HIWH mot dette er å styrke skolen, med tidlig innsats, FOKUS PÅ SKRIVING1-6 Frode Gilje og Sven Haugland KOPIERINGSORIGINALER BOKMÅL )RNXVSn)RNXVSnVNULYLQJVNULYLQJ +HIWH+HIWH varierte og tilpassede undervisningsopplegg, å Passer best på 1.-4. trinn )RNXVSnVNULYLQJ inkludere alle, å ta elevmedvirkning på alvor og Passer meget godt for gi elevene mestringsopplevelser for å styrke selv- minoritetsspråklige bildet og fremme lærelysten. VDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVW RVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\ SLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJPPXXXVVVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJUO\\ XHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VUHYSLORRVVVWWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VUHYSLOOXHUU VDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVW Ved stortingsvalget i fjor var valgdeltakelsen BM, NN. Digital utgave. Kop. or. RVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHVDDJJJ UHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJ UHY SLO OXH P OXH SLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJ \VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VUHYSLOOXHPXVRVWUUHHHYY SL PP O\ XHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VUHYSLOOO UHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VO\V U RVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXARBEID MED ORD LÆREMIDLER AS relativt høy blant 18-åringene, 72,7 prosent. Men Pb.b.. 7085,77000888555,, VVestheiene,estheiene, 4674 Kristiansand - Tlf.: 38 03 30 02 - E-E-post:post: [email protected] - www.arbeidmedord.nwww.arbeidmedord.nooVD OXH \VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\VUHYSLOOXHPXVRVWHP Pris pr. hefte kr 490,- + mva UHYSLOOXHPXVRVWO\VVDJUHYSLOOXHPXVRVWO\V ARBEID MED ORD LÆREMIDLER AS O\V den sank betraktelig blant velgerne i midten av Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand - Tlf.: 38 03 30 02 - E-post: [email protected] - www.arbeidmedord.noVD 20-årene, til 64,3 prosent. Ut fra tallenes tale er det urovekkende at voksne ungdommer tilsyne- latende «faller så fort i fra». Heldigvis tar valgdel- LESEØVING 1 OG 2 tagelsen seg opp og holder seg stabilt på over 80 Lesetrening 1.-4. trinn. prosent blant velgere på 45 år og eldre. BM, NN. Kop.or. De politiske partiene er allerede i gang med å Digital utgave. verve og nominere listekandidater til neste års kommune- og fylkestingsvalg. Ved valg til kom- Pris kr 520,- + mva pr. stk. munestyre og fylkesting stiller valgloven krav om at det må oppføres minst sju kandidatnavn

)RUIDWWHU.DULQ-RKQVHQ ,OOXVWUDVMRQHU(OL)UHGULNVHQ på valglistene. Ikke alle partier makter å stille lis- 15 LETTLESTBØKER (1.-6. TRINN) %¡NHQHRP$UHRJ/HQH /HQHJnUVHJYLOO ter, interessen er laber, og ungdommen står heller M/ OPPGAVESAMLING .DULQ-RKQVHQ

)RUIDWWHU.DULQ-RKQVHQ ikke i kø for å la seg velge. ,OOXVWUDVMRQHU(OL)UHGULNVHQ %¡NHQHRP$UHRJ/HQH

/HQHJnUVHJYLOO )RUIDWWHU.DULQ-RKQVHQ ,OOXVWUDVMRQHU(OL)UHGULNVHQ

%¡NHQHRP$UHRJ/HQH

)RUIDWWHU.DULQ-RKQVHQ $UHRJSXVHQ ,OOXVWUDVMRQHU(OL)UHGULNVHQ )RUIDWWHU.DULQ-RKQVHQ %¡NHQHRP$UHRJ/HQH ,OOXVWUDVMRQHU(OL)UHGULNVHQ Tre fyldige oppgavesamlinger. $UHEOLUUHGG )RUIDWWHU.DULQ-RKQVHQ I NRK-programmet «Verdibørsen» 17. oktober ,OOXVWUDVMRQHU(OL)UHGULNVHQ %¡NHQHRP$UHRJ/HQH %RN%RN$%¡NHQHRP(YDRJ3HU $ %RN$ /HQHHUDOHQH

 %RNPnO $UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6  'HQOXUHSODQHQ%RNPnO%RNPnO %RN% $UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6$UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6

%RNPnO ϯ $UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6  ble det etiske spørsmålet «Må vi ofre demokratiet %RN& m/ digital utgave. Kop.or. %RNPnO $UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6

 %RN'

%RNPnO for klimaet for å tvinge verden til gode klimaløs- $UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6 kr 480,- pr. stk. + mva. %¡NHQHRP$UHRJ/HQH 2SSJDYHVDPOLQJ ninger?» tatt opp til debatt. En av debattantene, .RSLHULQJVRULJLQDO Bøker kr 40,- pr stk. BM, NN. %RNPnO %RN

%RNPnO filosofen Einar Øverenget, satte dette temaet på $UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6 $UEHLGPHGRUG/ UHPLGOHU$6 spissen i en kronikk i Dagens Næringsliv allerede for åtte år siden. «Demokratiet har mange svak- heter som problemløsende styreform. Et opplyst SIRKELSERIEN (5.-7. TRINN) enevelde […] kunne produsere raskere og mer M/ OPPGAVESAMLING effektive resultater når det gjelder klimautfordrin- 10 lettlestbøker. Kr 50,- pr stk. gene, terror- og fattigdomsbekjempelse … », skrev To fyldige oppgavesamlinger m/ digital. Øverenget. Hans betraktninger ble imøtegått av statsviteren Tora Skodvin: – Klimautfordringene utgave, kop.or. kr 480,- pr. stk. + mva. BM, NN. er et samhandlingsproblem, hevdet hun. – De løses ikke gjennom diktat, men gjennom felles- LYDLEK skapsløsninger. Kr 1000,- For oss som jobber for å gi ungdommene trua Lekbasert opplegg med på demokratiet er Skodvins konklusjon noe mer de norske språklydene. i avslag oppmuntrende enn Øverengets dystre betraktnin- 5 permer + spillutstyr. ger. Det er ingen motsetning mellom demokrati og bærekraftig utvikling, tvert imot. Platon påstod Kun BM. Kop.or. at demokratiet nok er den beste av de dårligste Førpris kr 3700,- + mva. Nå kr 2700 + mva. styreformene. Tross svakheter med folkestyret ville et opplyst enevelde neppe håndtert klima- ANNET MATERIELL: utfordringene bedre, heller ikke oppdragelsen og Helhetslesing A-F og Lesestrategier 1-4 dannelsen.

45 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Innspill

Riv taushetsmuren

Ønsker vi at den oppvoksende generasjon skal få et positivt forhold Kjersti Helgeland til sin egen kropp og seksualitet? Da har vi sjansen til å stake ut en kurs- og foredragsholder, Sustainable Passions, ny retning nå. festivalsjef for Nytfestivalen

FOTO PRIVAT Jeg har akkurat avsluttet min andre turné for Den og lyser rundt i ulike kriker og kroker i et mørkt kulturelle skolesekken i Akershus med foredraget rom. Når timen er over, slås lyskasteren av, og sek- «Din seksualitet – en privatsak? En reise i sek- sualiteten forsvinner inn i mørket igjen. Seksua- sualitetens kulturhistorie» for videregående skoler litet er fortsatt et ikke-tema i vårt samfunn. De – og det har gitt endel refleksjoner og tanker jeg fleste lærere og elever er ikke komfortable med å gjerne vil dele. snakke om det, de er usikre på hvilke ord de skal bruke, de har lite trening i å snakke om det. Det I videregående skole er seksualitet ikke spesi- at noen elever helt tydelig har stor motstand mot fikt nevnt i læreplanene, men det kan inngå i for temaet, og lærerne vet de kommer fra familier der eksempel samfunnsfag og religion, om læreren alt som har med seksualitet å gjøre, er tabu, gjør legger opp til det. Når det gjelder seksualitetsun- det ikke lettere. dervisning, skal elevene være utlært etter ung- domsskolen. Derfor er seksualitet på timeplanen Jeg mener vi fortsatt har en taushetsmur rundt noe utenom det vanlige, og jeg opplever at både seksualitet i vårt samfunn i dag. Joda, vi er omgitt lærere og elever er spente. av seksualitet, det tas opp i media og vi kan google oss til det meste. Men vi snakker likevel ikke om Når jeg snakker om seksuelle skjellsord og tra- det! En norsk undersøkelse viste nylig at 30 pro- kassering, om ulike seksuelle uttrykk og sex- sent aldri eller sjelden snakker med partneren sin objektifisering, er det stille. Når jeg snakker om om seksualitet. Er det da sannsynlig at de snakker fallossteiner, nakenhet og porno er det endel, sær- med sine barn, eller andre? Vi kan snakke om de lig yngre gutter, som ikke klarer å la være å kom- fleste ting som er viktig for vår livskvalitet; mat mentere til sidemannen. Når jeg holder fram en og helse, trening, barneoppdragelse, relasjoner, til modell av klitoris, er det toppen én-to elever av 90 og med følelser – men prøv å ta opp seksualitet i som vet hva det er, og når jeg viser bilde av et par lunsjpausen eller i familieselskapet! De fleste ten- som har sex, har jeg opplevd at jenter med frem- ker på seksualitet som noe privat, noe man ikke medkulturell bakgrunn skjuler ansiktet i hendene. snakker om med enhver. Ja, slik er det for de fleste Det er helt tydelig at temaet vekker følelser, og det i Norge i dag. Det er ikke slik i alle kulturer, det er tydelig at de ikke er vant med å få temaet pre- har ikke vært slik til alle tider. Og har du tenkt på sentert på en så direkte måte på skolen. konsekvensen av denne holdningen? Det holder ikke, som en gammel bekjent sa som kommentar Mitt foredrag handler om hvordan språket vi til hva jeg jobbet med: «Jeg snakker aldri om det, bruker påvirker vår seksualitet og vår livskvalitet, så jeg har i alle fall ikke påvirket noen!». om hvordan vår seksualitet blir formet og mani- pulert, både av de som mener de vet hva som er Taushet snakker like høyt som tale, og bak best for deg, de som vil tjene penger på din sek- taushetsmuren florerer myter og feilkunnskap, «Vi må ta kraften tilbake! sualitet, og ikke minst hvordan vi, med våre ord og tabuer og skam. Vårt samfunn er gjennomsyret handlinger, er med å påvirke og forme samfunnets av sex-negative holdninger som skamming, pre- Vi må normalisere seksua- syn på seksualitet. Gjennom en rekke eksempler stasjonsfokus, kroppspress og sexobjektifisering, liteten, rive taushetsmuren, setter jeg deres seksualitet inn i en kulturhistorisk i tillegg til en snever og heteronormativ framstil- kontekst. For mange er nok dette en blanding av ling av seksualiteten. Dette legger et stort press på oppdatere vår kunnskap, ny og kjent kunnskap, men vinklingen og sam- ungdom i dag. Samtidig er seksualitet en viktig øve på å snakke om den, mensetningen er ny. «Jeg har aldri tenkt på det på del av maktspillet på skolen. Skjellsord som hore den måten før!» og homo hagler, jenter henger ut hverandre for få et språk som vi er utseendet på fitta, gutter kan åpent kommentere komfortable med og eier.» Det føles som om jeg kommer med en lyskaster, at det er mest digg å knulle med jenter som ikke

46 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 vil, for mange er det verre å snakke om prevensjon Den pågående fagfornyelsen gir mulighet for å «Lærerne ser konsekvensene; før man har sex enn å kjøpe angrepille etterpå, og sette en helt ny standard. De tverrfaglige temaene alfaguttene selger rulling på russebussen mot en «Folkehelse og livsmestring» og «Demokrati og usikkerheten, aggresjonen, blowjob. Nei, dette er ikke hele bildet, men det er medborgerskap» kan potensielt bidra til taushets- den likegyldige masken som tas overskyggende og svært skadelig. Og det er altfor murens fall. Hvis man vil. Men det vil kreve en få som snakker med ungdommen om dette og helhetlig og konsistent innsats, fra lærerutdannin- på, den undertrykte smerten.» kan bidra til å justere bildet og legge motvekter gen til lærerværelset, foreldremøtene og gjennom på skåla. alle klassetrinn. Det vil kreve at vi konfronterer de kreftene som Lærerne ser konsekvensene; usikkerheten, tjener på å holde seksualiteten i kjellermørket, Å normalisere seksualitet, kropp og nakenhet, aggresjonen, den likegyldige masken som tas på, og at vi tør konfrontere både vår egen og andres bryte ned tabuer basert på uvitenhet og frykt og den undertrykte smerten. Dagens status gavner usikkerhet, skam og redsel. Vi må snakke om den, å normalisere det å snakke om seksualitet både ikke elevene, eller samfunnet. Det er på tide med lære, diskutere. Om sammenhengen mellom psy- for unge og voksne, er ikke gjort i en håndven- et systemskifte. kisk, fysisk og seksuell helse, intimitet, kjærlighet, ding. Men om vi er modige, og tør sette ambisiøse, relasjoner, tillit, verdighet og respekt. Seksualitet i tydelige mål samt følger det opp i lærerutdanning Seksualiteten er en kraft som er med oss fra før sosial, kulturell, historisk eller personlig kontekst og etterutdanning så er det mulig. Det finnes gode vi er født til vi dør, og den kan være en kilde til kan passes inn i alle fag. eksempler og andre vi kan lære av, blant annet har glede, nytelse, varige relasjoner og god livskvalitet. Om vi kunne sikre all ungdom god, relevant UNESCO utviklet gode, evidensbaserte veiledere Det handler om vår egen helse og livsmestring, kunnskap om positiv seksualitet fra kompetente for en helhetlig seksualitetsundervisning, og her og det handler om hvordan vi som medborgere voksne ville det ikke bare være forebyggende mot hjemme er opplegget «Skeiv kunnskap» en god bidrar til utformingen av samfunnet. Vi må ta seksuell trakassering, overgrep, kjønnssykdom- start på en kursendring. kraften tilbake! Vi må normalisere seksualiteten, mer, uønskede graviditeter, depresjon og mye mer, rive taushetsmuren, oppdatere vår kunnskap, øve det kunne rett og slett gi bedre liv, mer glede, bedre Ønsker vi at den oppvoksende generasjon skal få på å snakke om den, få et språk som vi er kom- relasjoner. For alle, men spesielt for sårbare grup- et positivt forhold til sin egen kropp og seksualitet, fortable med og eier. Skolen kan ikke klare dette per som man vet sliter ekstra, med for eksempel og få det beste grunnlaget for å oppleve seksuell alene, men den kan være en viktig aktør gjennom funksjonsnedsettelse, kjønnsidentitet eller skeiv glede og skape dype, kjærlighetsfulle relasjoner? et helhetlig utdanningsopplegg i 13 år. legning. Da har vi sjansen til å stake ut en ny retning nå.

Lærarspesialistutdanning i kroppsøving 8.-13. trinn Jobbar du som kroppsøvingslærar, og ønskjer å fordjupe deg meir i kroppsøvingsfaget? Då er dette ei aktuell vidareutdanning for deg! Utdanninga er eit tilbod innan Utdanningsdirektoratet si satsing “Lærarspesialist”. > Studiet er samlings- og nettbasert > Campus: Sogndal, Stord og Bergen > 60 studiepoeng over to år > Søknadsfrist 1. mars Les meir på hvl.no

47 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Debatt

Utdanningsforbundet Foreslår lavere kontingent

Siden Utdanningsforbundets oppstart har kontin- kontingenten uten at tilbudet til medlemmene for- gentsatsen vært på 1,35 prosent. Vi har bygget opp ringes. Et kutt i kontingentsatsen vil gjøre at noen en sterk organisasjon over mange år. Økonomien i prioriteringer må foretas for å tilpasse driften, forbundet er god. Vi mener det nå kan koste mindre mens region- og kommunereformen samtidig vil gi å være medlem – uten at dette vil svekke tilbudet færre lokal- og fylkeslag med de innsparinger det til medlemmene. medfører. (Se eget punkt under.) Siden stiftelsen av Utdanningsforbundet i 2002 har kontingenten ligget på det samme nivået – alle * Medlemstallet øker medlemmer i arbeid har betalt 1,35 prosent av Utdanningsforbundet har om lag 180.000 med- lønnen. I snitt betaler hvert yrkesaktivt medlem lemmer. Det har vært medlemstilstrømming over drøyt 7000 kroner året i kontingent. Vi foreslår nå mange år, og siden januar 2017 har vi økt med at kontingentsatsen bør reduseres til 1,25 prosent. 10.000 medlemmer. Dette har gitt økte kon- En reduksjon på 0,1 prosentpoeng vil medføre at tingentinntekter, og selv om noe spises opp av kontingenten blir om lag 500 kroner billigere per år lønns- og prisvekst, gir det likevel en realvekst i for fullt betalende medlemmer. Utdanningsforbundets inntekter. Kontingentreduksjon har vært tema på flere SVENDSEN PAAL landsmøter uten at det har blitt vedtatt. Flere * Konfliktfondet er betydelig FOTO årsaker tilsier at denne gangen bør landsmøtet gå Tidligere avsatte Utdanningsforbundet mellom lokallag og 11 fylker i stedet for dagens 19. Dette inn for det: tre og fire prosent av kontingentinntektene til betyr reduserte kostnader, selv om tilbudet til vårt konfliktfond. Etter å ha vært i konflikt i de medlemmene vil bli opprettholdt. Selve sammen- * Utdanningsforbundet har nå fire foregående hovedoppgjørene før forrige slåingsprosessene vil medføre ekstrakostnader, en økonomi som tåler det landsmøte, ble tilførselen økt til fem prosent. I noe som er grunnen til at den nye kontingentsat- Utdanningsforbundet har over 800 millioner tillegg har fondet fått tilført betydelige summer sen først er foreslått med virkning fra 2021. kroner i årlige kontingentinntekter. Kontingent- fra organisasjonsnivåene etter vedtak i sentral- Vår anbefaling til høstens landsmøte er derfor at inntektene bestemmes av antall medlemmer og styret og representantskapet. Konfliktfondet er det vedtar at kontingenten i Utdanningsforbundet lønnsnivået til medlemmene. Både lønnsvekst hos i dag svært solid, og det vil derfor være mindre settes til 1,25 prosent med virkning fra 1. januar medlemmene og medlemstilstrømming til Utdan- behov for tilførsel av kontingentmidler til fondet 2021. ningsforbundet har over år styrket vår økonomi. fremover. Å redusere kontingentsatsen til 1,25 prosent vil Steffen Handal redusere kontingentinntektene med nærmere 60 * Region- og kommunereformen Hege Elisabeth Valås millioner kroner. Det er et høyt beløp. Vi mener gir rom for innsparing Terje Skyvulstad likevel dagens økonomi gjør det mulig å redusere Den pågående reformen vil gi en reduksjon på 70

Innføringstilbudet til nyankomne minoritetsspråklige elever Kjære kollega!

Jeg er lærer i innføringstilbudet ved Greveskogen Jeg står på scenen foran det mest fantastiske jobben sin. Hele Norge bugner av flotte barn og videregående skole i Tønsberg. I år har vi elever fra publikum dere kan tenke dere. Det mest kritiske, ungdommer som bare ønsker å bli hørt, de ønsker 12 nasjoner fordelt på 36 elever. Gjennom de 10 det mest henrivende, det som roser med smil og å bli sett. Jeg ser ikke alle 100 prosent, men det at årene jeg har jobbet med denne gruppa, har jeg hatt skinnende øyne. Det er et fargerikt publikum med jeg bryr meg, kan forandre fremtiden for noen. mer enn 30 nasjoner innom klasserommet. en impulsiv respons. Noen ganger føles det som Jeg står på scenen hver dag, ikke for å bli sett, Jeg står på scenen hver dag, og jeg nyter det. «djevelen» sitter i salen, men også engler. men for å se. Hver dag har jeg en ny rolle, enten som statsmi- Selv når jeg går opp på scenen med lite energi, nister, haren i eventyret, Pinocchio, et hjerte, et kjenner publikum meg og gir den energien jeg tren- Jorun Camilla Krüger barn, en elev, et tre, en konge eller rett og slett et ger for å kunne undervise en hel dag. lærer ved Greveskogen medmenneske. Jeg er altså ingen diva, men en lærer som elsker videregående skole i Tønsberg

48 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Har du noko på hjartet? Dine meiningar er viktige for oss. Send debattinnlegg, innspel og kronikkar til debattansvarleg Ståle Johnsen på [email protected]. Debattinnlegg kan vere på maks 2000 teikn, inklusive mellomrom. For innlegg på innspelsplass er lengda 2000-8000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 8000 og 12.000 teikn. Vi ber alle oppgi fullt namn, adresse og tele- fonnummer. Redaksjonen set retten til å kutte og redigere i innlegga som vilkår. Innlegg kan òg bli publiserte på Utdanningsnytt.no.

Planlegging i skolen Livet etter en planleggingsdag

Det er mulig jeg som lærer har glemt fra fylkeskommunen, skolens sats- noe i år også, men etter planleg- ningsområder og for ikke å snakke om gingsdagen er jeg som vanlig klar skolens visjon. til – eller nødt til – å benytte en liten Nå gjenstår det bare å følge med Plan B her og der. på romplan og møteplan med til- Og kanskje flere bokstaver. Med hørende plenumsmøter, fagmøter, utgangspunkt i læreplan, timeplan, avdelingsmøter, kontaktlærermøter, ukeplan, halvårsplan og årsplan, har kontaktlærertimen, kontaktsamta- jeg i min planlegging inkludert både ler, foreldremøter, klasselærerråd, fagplan, fagdagsukeplan, vurderings- elevsamtaler, medarbeidersamtale, plan, aktivitetsplan, opplæringsplan, planleggingsmøter, info-møter, innføringsplan og prøveplan, samt nettverksmøter, verneombudsmøte, at jeg har hatt i bakhodet både karaktermøter, formøter og oppføl- utviklingsplan, handlingsplan, opp- gingsmøter og sammen med møtene følgingsplan, beredskapsplan og benytte ulike skjema for innkalling, evakueringsplan. agenda, tilstand, handling, avvik, I tillegg har jeg studert ulike rapportering, dokumentering, doku- nettsteder, virtuelle rom, områder, mentering, dokumentering, dokumen- Lærernes planarbeid kan til tider være temmelig komplekst, antyder lektor Marianne Mo. seksjoner, lokasjoner, mailer, mapper, tering, tiltak, referat for deretter å ILL. UTDANNING apper, lister, dokumenter og skjema. avslutte med en liten fremdriftsplan. Jeg har også forsøkt å ta hensyn til Da skulle alt være klart til å boltre informasjonen i skolens info-perm, seg i kreative, inspirerende, inno- hjemmeside og felleskalender, års- vative, sprudlende og læringsrike hjul, læringsplattformen Canvas, undervisningsøkter. registrerings- og datauthentings- systemet SkoleArena (ja, haha, de Marianne Mo skriver det sånn), Outlook, brukervei- lektor ved Trondheim Katedralskole ledninger, forskrifter, oppdateringer

LærerspesialistGratis videreutdanning: i profesjonsfaglig Lærerspesialist i profesjonsfaglig digitaldigital kompetanse kompetanse (PfDK)

DetteTa etstudiet deltidsstudium på masternivå på masternivå passer alle som som løfter ønsker din digitale en kompetanse. fagligStudiet karrierevei lar seg kombineresom lærer. medDu utvikler jobb. og utforsker egen

undervisningspraksis• 60 studiepoeng over toog år bidrar• Stipendordning inn i utviklingsprosesser via UDIR på egen skolen.• Nett- og samlingsbasert • Søknadsfrist 1. mars

www.usn.no/larerspesialist-pfdk usn.no/LS-pfdk

49 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Debatt

Kommentar til artikkelen «Utdanning fyller 150 år» i Utdanning nr. 1/2019 Utdanning fyller 150 år?

Etter at Utdanning nr. 1/2019 kom i postkassa, Men at alle organisasjonar og alle blad kom med, faldig og i utvikling. kjenner eg behov for å kome med eit par kommen- burde vere sjølvsagt. Til dømes er verken Norges Så står att å ønskje den nye redaktøren og dei tarar. Bladet presenterer seg som 150-åring, og Handelslærerlag eller bladet Mercator nemnde. Å andre i redaksjonen godt bladår! Og eg takkar gam- med ny redaktør. oversjå Skoleforum og å gå så lett over leredaktøren, Knut Hovland, for samarbeidet, og Eg vil gjerne gratulere den nytil- ANNI Skolefokus er også for lettvint. Dei var ønskjer han lukke til som pensjonist. TD NG sette redaktøren, Kaja Mejlbo. Det U begge tonegjevande utdanningspoli- er god grunn til å ønskje lukke til med tiske organisasjonsblad i sine periodar, Einar Lid ei viktig oppgåve. Det er ikkje utan • • med Finn Stoveland som redaktør – også vidare beint fram å vere den fremste 150 dei med nasjonale prisar. Dessutan var ÅR ansvarlege for eit tidsskrift i ein 1 det fire organisasjonar som fusjonerte 86 19 Helse og livsmeistring organisasjon med nær 180.000 med- 9–20 i 1993: Norges Handelslærerlag, Norsk lemmar. Vi er mange her ute som vil Spesiallærerlag, Norsk Faglærerlag og – At Utdanning er 150 år, ha synspunkt på det redaksjonen vel er ei tabloid omskriving, Norsk Undervisningsforbund (NUFO). av tema, fokus og presentasjon. skriv Einar Lid. Ein tredje grunn som ligg meg på hjar- På høg tid med Hovudgrunnen til at eg skriv, er tet, er vektinga av stoff i høve til steg og overskrifta «Utdanning fyller 150 år», og ikkje medlemsgrupper. Det er viktig å ha med seg histo- kurs i helse og minst presentasjonen av sjølve historia bak bladet ria til Utdanningsforbundet slik at ein ikkje gløymer og organisasjonen. At Utdanning er 150 år, er vel ei dei forskjellige, og nærast overser viktige grupper tabloid omskriving. Men eg skjønar godt at redak- og skuleslag. Dette gjeld ikkje minst redaksjonen, livsmeistring sjonen vil markere ein 150-års tidsskriftshistorie. men også dei tillitsvalde og tilsette. Kanskje det Og når ein heisar historiefana så høgt, bør ein er grunn til å ta fram dei mange bøkene, minst Først vil eg takke for ein særs god kronikk om kanskje vere litt meir påpasseleg når ein refererer fem, som er skrive om desse organisasjonane og «Erfaringar med psykisk helse på timeplanen» historia, meir enn det redaksjonen har vore i denne organisasjonsutviklinga og få med seg den man- av Anne Hilde Lystad og Kristin Garaas Løchen i presentasjonen. geårige historia. Ho er grunnlaget for både Utdan- Utdanning nr. 1/2019. Mange organisasjonar, blad og redaktørar har ningsforbundet og Utdanning. Dei mange blada opp Som pensjonert lærar som har arbeidd i ung- vore med på vegen fram til dagens Utdanning og gjennom tida talar for seg og gir samla eit bilete av domsskulen i nær førti år, kjenner eg godt til kor Utdanningsforbundet. Eg ventar ikkje alle detaljar. norsk barnehage- og skulepolitikk som brei, mang- viktig ungdomstida er. Dessutan er eg pårørande som har hatt psykiske lidingar i familien og kan sjå saka frå fleire sider. Utdanning Det er med glede eg ser at faget helse og livs- meistring skal inn i læreplanen for 2020. Det er på høg tid at både lærarar og foreldre blir kursa i dette emnet, da det lenge har vore mange ungdo- Trykk-kvaliteten i Utdanning mar som har slite med sine kjensler og ikkje veit korleis dei skal takle dei. Eg har sjølv bede om hjelp av helsesøster til å ta dette opp i klassene Eg har nett lese gjennom medlemsbladet Utdanning, og der er men det blir for lite med berre eit innspel. At det mykje godt og interessant stoff. Men for å kunne lese dette bladet blir sett av timar over ei tid, vil gje ro og arbeid må eg nytte lese-lupe. Den vanlege trykk-kvaliteten i artiklane med psykisk helse. Dette at filmsnuttar vil belyse er så småstilt at berre ingressen har bokstavar på størrelse med korleis ungdomar blir einsame, mobba og sett vanleg trykk i andre aviser og bøker. utanfor vil gje ei større innsikt i heile problemet. Eg har til vanleg ikkje problem med synet, og eg les aviser og Eg vonar at alle kommunar vil bli kjent med bøker utan problem. Men når eg skal lese Utdanning, må eg nytte opplegget som blir brukt i Ålesund, slik at dette lupe, og eg må prioritere i lesestoffet kva eg skal bruke tid på å blir naturleg å ta opp i ungdomsskular over heile lese. landet. Organisasjonen Mental helse kan vera ein Dette er eit problem som eg trur mange av medlemene plagast god ressurs dersom nokon treng hjelp til gjennom- med, og det er ikkje eit medlemsblad verdig at ein pøser på med føringa. Eg ser med glede fram til at emnet kan bli mykje godt lesestoff som medlemene ikkje kan få full nytte av. naturleg å ta opp for alle som er glad i ungdomane Eg vil oppmode redaksjonen til å gi betre trykk-kvalitet i med- våre. lemsbladet Utdanning. FOTO UTDANNING Torgunn Holm Maurset Steinar B. Grimstad pensjonert ungdomsskulelærar frå Gausdal

50 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Delta i debatten på utdanningsnytt.no

«Tvungen sommerskole er lite fruktbart» på utdanningsnytt.no 8. januar Alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen

Professor Margareth Sandvik kritiserer i et innlegg det nasjonale kravet til antall pedagoger, har Oslo flertallet i Oslo Høyres programkomites forslag Høyre foreslått å utdanne og ansette flere. Jeg om sommerskole for skolestartere med svake mener i likhet med Sandvik at dette er de viktigste språkferdigheter. Det virker som Sandvik har mis- grepene. forstått forslaget. Dette står imidlertid ikke i motsetning til Ingen tror at sommerskole alene kan løse utfor- tiltak som sikrer en tryggere overgang fra bar- dringer med svake norskferdigheter. Snarere tvert nehage til skole. Det står ikke i motsetning til imot. Oslo Høyre har en større visjon og en lengre forslaget om å innføre et sommerskolekurs for tiltakspakke. barn som skal starte i første klasse og har svake Oslo Høyres visjon er at alle barn skal kunne språkferdigheter. HØYRE norsk før de begynner på skolen. Dette er et mål de Oslo Høyres forslag er faktisk inspirert fra et borgerlige partiene dessverre står alene om i Oslo- populært eksisterende kurs på Oslo sommerskole, FOTO politikken, og som byrådet aktivt har nedstemt. «Bli skoleklar – med godt norsk i sekken», utviklet blir villig til å målrette innsatsen mot de barna som Målet vårt forplikter. Kommunerevisjonen i Oslo av pedagogisk-psykologisk tjeneste. På enkelte trenger språkoppfølging. har flere ganger påvist store kvalitetsforskjeller skoler går halvparten av skolestarterne på kurset. Ingen barn lærer seg norsk på to uker. Men mellom barnehagene i byen. Det er dessverre for For å nå ut til de barna som ofte er mest sårbare for mange barn er overgangen fra barnehagen til tilfeldig om barn får den språkstimuleringen de har i overgangen fra barnehage og skole, foreslår fler- skolen og skolegården stor. Hvor er toalettet? behov for. Det viktigste vi foreslår, er derfor bedre tallet i programkomiteen at tilbudet skal være en Hvor er klasserommet? Hva heter læreren igjen? og mer systematisk norskopplæring i barnehagen. obligatorisk forberedelse. Overgangen er enda større for barn som har svake Språkutvikling i barnehagen forutsetter at bar- Håpet er at det vil forplikte barnehagene til å språkferdigheter og begrepsforståelse. nehagene har gode profesjonsfellesskap, har tid til informere foreldrene om tilbudet, og at lærerne i Det finnes ingen kvikkfiks. Men Oslo Høyre felles vurderingsarbeid og utvikler tiltak for bedre første klasse får informasjon tidligere om hvilke ønsker diskusjonen og nye forslag velkommen. Vi språkmiljøet. For å sikre dette trenger Oslo et barn som trenger særskilt oppfølging. I stedet for løser ikke viktige utfordringer dersom vi tolker bedre tilbud om kompetanseheving til de ansatte, 10 år obligatorisk opplæring blir det 10 år og to hverandres intensjoner i verste mening. samt tilstedeværende og tydelig ledelse. Det er uker. nedslående at Oslo mangler 400 barnehagelærere. Obligatorisk eller ei, det er ikke det viktigste for Mathilde Tybring Gjedde I stedet for å søke staten om å slippe å oppfylle oss. Det viktigste er at vi får et tilbud og at byrådet stortingsrepresentant for Høyre

Videreutdanning i profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere &SEVMÓSFSGPSUSJOOPHWJMÊOOFVUNFSPNIWPSEBOEVLBOCSVLF OZUFLOPMPHJJVOEFSWJTOJOHFO 7JEFSFVUEBOOJOHFOFSFOEFMBWPSEOJOHFO,PNQFUBOTFGPSLWBMJUFU > TUVEJFQPFOHQ‹FUU‹S PfDK MOOC > ÎOFUUCBTFSU > 4÷LOBETGSJTUNBST

Les mer på hvl.no/pfdk

51 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Debatt

Utdanningsforbundet Reiseforsikringen vår

Som medlem av Utdanningsforbundet har jeg alltid bekreftelse på forsinkelsen. Da jeg omsider fikk trodd at jeg har hatt gode forsikringsavtaler. Jeg denne, stod det at flyet «was delayed due to opera- har betalt mine forsikringspremier i den tro at for- tional reasons and not technical issue». Jeg kontak- sikringsselskapet ville hjelpe dersom uhellet først tet tryg.no og sendte inn kopier av alle de papirene var ute. Det stemte ikke. som de ba om. 18. juli 2018 fløy vi fra Korfu i Hellas til London Siden vi var helt uten skyld i noe av forsinkelsen, Gatwick med flyselskapet EasyJet. Avgangen fra trodde jeg at forsikringsselskapet ville betale ut Korfu ble forsinket med over en time. Årsaken vi merutgiftene våre. Der tok jeg fullstendig feil. – Siden vi var helt uten skyld i noe av forsinkelsen, trodde fikk opplyst, var at det skyldes en «teknisk feil». I svaret fra Tryg står det: «Vi forstår at forsin- jeg at forsikringsselskapet ville betale ut merutgiftene våre. Vi måtte også sjekke inn bagasjen vår i stedet for kelsen ikke kunne klandres deg. Reiseforsikringen Der tok jeg fullstendig feil, skriver Per G. Rødland. å kunne ta den med inn i flyet da cabinen allerede dekker imidlertid ikke alle årsaker til at en forsin- FOTO WIKIMEDIA COMMONS / RONNIE MACDONALD, CC BY-SA 3.0 var full. Derfor måtte vi også helt unødvendig vente kelse kan skje». Og videre: «Forsinkelsen må skyl- på innsjekket bagasje på Gatwick. På grunn av des kollisjon, utforkjøring, teknisk feil, nødlanding likevel får jeg ingen utbetaling! disse omstendighetene kom vi 5 minutt for seint til eller værforhold, og ramme det transportmiddelet Jeg ønsker med dette innlegget bare å informere innsjekkingen med Norwegian til Oslo. Vi måtte da sikrede skal reise med». andre som har samme «gode» reiseforsikring om at kjøpe helt nye flybilletter til neste dag, og vi måtte EasyJet ønsker selvfølgelig ikke å dokumentere den ikke er så god som dere tror. Jeg vil skaffe meg betale for hotellrom og mat på Gatwick. Totalkost- «teknisk feil». De kaller det heller driftsårsaker en annen reiseforsikring i år. naden kom på ca. 13.000 kroner. («operational reasons»), hva nå det måtte være. Vel hjemme kontaktet jeg EasyJet for å få en Uansett skriver Tryg at jeg ikke kan klandres, men Per G. Rødland | medlem 827063

Mobbing Alle kan gjøre noe

Det gjør vondt i magen å tenke på mobbing. Å opp- Overhører vi mobbing, skal vi gi beskjed. Som blemstillingene. Hun er jevnlig ute på skoler og snak- leve det selv, ja visst. Men det verste er tanken på mamma, pappa, lærer, medelev, fotballtrener ker med elever, foreldre og andre som trenger råd og alle barna og ungdommene våre. At mange av elev- og forbipasserende. Som enkeltmenneske og veiledning. Hun går også inn i konflikter som har låst ene på videregående skole opplever mobbing, er medmenneske. seg. Tilbakemeldingene etter to år er så gode som de helt uakseptabelt. De ulike myndighetene, og vi som politikere, må kan få blitt. De offisielle tallene har gått ned. Utdanningsdirektoratet har spurt elevene. I ta et større ansvar. Direkte og indirekte. Vi skal selv Men vi må gjøre mer. Mye tyder på at det er flere Rogaland oppgir hele 4,2 prosent av elevene at være forbilder. I det offentlige ordskiftet, og særlig som bryr seg enn som faktisk sier fra. Terskelen er i minst to-tre ganger i måneden er blitt mobbet av på sosiale medier, er vi slett ikke alltid det. dag høy for å kontakte en ansvarlig voksen. Derfor medelever, digitalt mobbet av noen på skolen, eller Enten selv ved å være ufine. Eller ved å se på når ønsker vi nå en såkalt mobbeknapp på alle våre av voksne på skole. Det er snakk om rundt 800 andre er det. Vi er med på å muliggjøre et debatt- videregående skoler. elever på våre 27 videregående skoler. På lands- klima som er destruktivt og som muliggjør mobbing Mobbeknappen er en elektronisk varslingskanal – basis svarte 6,6 prosent av elevene i 2017 at de er og trakassering. i form av en nettlenke på skolens hjemmeside – som blitt mobbet minst to til tre ganger i måneden. Året Vi vet også at det er store mørketall. Dette er kan benyttes av elever, foreldre og foresatte. Man før svarte 6,3 prosent det samme. nemlig vondt og vrient å snakke om. Det er tabu, det fyller ut et skjema for å beskrive hendelsene, og I omtrent hvert eneste klasserom sitter en ung- er stigmatiserende, og mange ønsker ikke å bli satt i rektor er pålagt å følge opp med en konkret plan for dom eller to som regelmessig har det helt fryktelig. noen offerrolle. Derfor er det vanskelig å ta grep, og hva som må gjøres. Både som mamma og politiker er det derfor lett å derfor må vi redusere terskelen for å bry seg – og Vi skal bry oss, og vi skal si ifra. Vi har et valg, og bli motløs. Det er det vi ikke må bli. å si ifra. må vi tørre å ta det. Alle har et ansvar for at ingen Ingen kan gjøre alt. Men alle kan gjøre noe. Som Rogaland fylkeskommune er ansvarlig for all blir mobbet. foreldre har vi ansvar for at ingen skal bli mobbet. Vi videregående opplæring, altså for de aller fleste må snakke med barna våre. Unngå at dine barn bidrar ungdommene våre mellom 16 og 19 år. For drøyt to Marianne Chesak (Ap) direkte eller indirekte til at mobbing finner sted! Vi år siden gjorde vi et konkret grep ved å etablere et Fylkesvaraordfører i Rogaland og barna våre må slutte å muliggjøre mobbing. mobbeombud, som nå jobber fulltid med disse pro-

52 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Rett på sak

Bemanning i barnehagene Profesjonsutdanningene i nord Bedre sikkerhet starter med bedre Trenger vi grunnbemanning! Nord universitet?

Barnehage- og foreldreopprøret har i lang tid advart mot at lav grunnbemanning i norske barnehager i ytterste konsekvens kan føre til alvorlige ulykker. Bjørn Wiik De siste ukers mediesaker om alvorlige hendelser leder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag og ulykker i norske barnehager har ført til et fokus på sikkerhet i barnehagen. Roger Hanssen For Barnehageopprøret og Foreldreopprøret er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Nord universitet det åpenbart at barns sikkerhet i barnehagen er like viktig enten de er våkne eller sover. Det er trist at det må skje alvorlige ulykker før sikkerhet for barna blir et tema. Vi må ha en grunnbemanning som sik- Ved etablering av Nord sentralt og viktig for at regionen har hatt rer nok ansatte til å ivareta barna hele dagen, i alle universitet ble betegnelsen god tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Den situasjoner. røde tråden har vært profesjonsutdanning. Det er en grunn til at de siste tids hendelser skjer, profesjonsuniversitet brukt. Nord universitet og dets forløpere har tilført og vi mener at dårlig bemanning kan være en faktor området høgt kvalifisert arbeidskraft og i dette bildet. Dette har Barnehage- og foreldreopp- mange viktige arbeidsplasser, noe som gjør røret advart om i snart ett år. Over 500 #uforsvar- Mange så dette som positivt, men så langt kommunenes kamp for å beholde «sine» lig-historier det siste året forteller at sikkerheten i kan vi ikke se at begrepet har fått innhold. campus forståelig. Men et nær 100 mil langt landets barnehager ikke blir ivaretatt. Tvert imot ser det ut til at universitetssta- universitet fordelt på 9 campus i et område Det er fint at Aps Martin Henriksen kommer på tusen har ført til at profesjonsutdanningene med spredt befolkning vil nok slite med å banen og tar til orde for økt sikkerhet i barneha- kan bli skadelidende i kampen om flest tiltrekke seg den kompetansen som kreves gene, men det første myndighetene nå må gjøre for mulig doktorgrader, mer forskning og ditto for å beholde universitetsstatus. å ivareta sikkerhet handler om bedre bemanning mindre tid til undervisning og studentopp- hele dagen. Ved bedre grunnbemanning gjennom følging. Det ser ut til at Nord universitet hav- Svaret på hva som er best for regionen, hele dagen vil vi kunne ivareta både barna som sover ner i en skvis mellom de store universitetene må etter vårt skjønn, være det som avgjør og de som er våkne. i Trondheim og Tromsø. framtiden til høgskole-/universitetsutdan- Når vi sier at behovet for flere ansatte er pre- ningene i området. Og, som flere i tidligere kært, bli vi ofte møtt med at det kun handler om Spørsmålene blir: Er det rom for et nytt uni- innlegg har påpekt, må en ta seg tid til grun- «bedre organisering». Men vi kan ikke organisere versitet i dette området, og er det et univer- dig arbeid i forkant av avgjørelsene. Da må oss bort fra at bedre sikkerhet krever flere ansatte i sitet vi trenger? Er det studentgrunnlag for det være tid til å høre på de som er avhen- barnehagene. For oss er dette en selvfølge! det? Kan universitetsstatusen svekke det gige av den kompetansen som universitetet som har vært styrken til de tidligere høgsko- leverer. Jessica Rundin og Royne Berget lene? Vil tilførselen av kvalifisert arbeids- Barnehageopprøret kraft i velferdsyrkene i vårt område svekkes Etableringen av Nord universitet vil nok få i stedet for å styrkes? konsekvenser for antall campuser. Dagens Christina Grefsrud-Halvorsen og organisering er nok nærmere høgskole enn Janne M. Bergstå I 1892 ble Levanger offentlige lærerskole universitet. Høgskolereformen fra 1981 blir, Foreldreopprøret etablert. Gjennom flere reformer og sam- uten debatt, i praksis reversert. Tilgangen på menslåinger, blant annet med sykepleier- profesjonsstudier regionalt kan bli bygd ned. utdanningen i 1994, ble HiNT (Høgskolen i Til syvende og sist handler dette om kvali- Nord-Trøndelag) dannet. Tilbudet har stadig tetsutdanning til viktige velferdsyrker i vårt vært i endring. For Utdanningsforbundet er spredt bebygde område av landet. Derfor barnehagelærerutdanningen og ulike leder- er dette et politisk spørsmål som ikke kan utdanninger innen velferdsyrkene viktig. avgjøres i universitetsstyret. Utdanning av lærere har hele tiden vært

53 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Kronikk

Skråblikk fra ut- og innsiden Trenger vi politikerspesialisten?

I en tid hvor delvis inkompetente politikere skal avgjøre vår framtid, Dag Sørmo trenger vi en ny standard. Førstelektor i pedagogikk Høgskolen i Østfold Avdeling for lærer- ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected] utdanning

FOTO TOM-EGIL JENSEN

Vi trenger hopetall av ansvarlige politikerspesia- sesatsing gir resultater. Det burde inkompetente lister som overlater fagkunnskapen til de som har politikere også tenke over for sin egen del. den og tar ansvar for nasjonen i kommende år. Hva skal skolen med lærerspesialisten når politikerne Krevende lærerutdanning ikke forstår at inkompetanse ser ut til å være på de Dagens lærerutdanning er en krevende øvelse. politiske arenaene? Den femårige utdanningen ender opp i en master- Egen skoletid danner ofte grunnlaget for hvor- grad i et skolefaglig emne som i neste runde skal dan vi oppfatter skolen i dag. Det ser ut til at enhver komme elevene til gode. Denne ordningen startet ny regjering ønsker å sette sitt navn i margen på opp før det var gjennomført en evaluering av for- skoleutviklingen for å markere et spor etter seg i rige reform som utvidet lærerutdanningen fra tre historien. I denne iveren er det tydeligvis vanske- til fire år. Men denne ordningen fikk ikke samme lig å se at skolen endres hele tiden gjennom opp- store konsekvenser som den femårige masterut- daterte og nyutdannede lærere. I tillegg utvikler danningen som regjeringen er så fornøyd med. lærerne en formidabel kompetanse gjennom egen Samtidig som oppdateringen av den avskiltede praksis og samarbeid med andre for å utvikle sko- lærerstand startet som følge av politisk innspill, len i tidsriktig retning gjennom faglig ansvarlighet, startet også satsing på masterfag med høye for- ikke politiske underlige vedtak som for eksempel å ventninger. rydde plassen for en lærerspesialist på hver skole. I 2022 slippes de store kullene fra vår moderne masterlærerutdanning løs i by og bygd. Underveis Lærerne viser ansvarlighet kjemper lærerutdanningene med store utfordrin- Det kan se ut som om den enkleste måten å mar- ger. Masterutdannede lærere krever førstekompe- kere sine politiske vyer på er å angripe lærerne tente utdannere (doktorgrader og førstelektorer) som inkompetente. Det er lett å falle for fristelsen og toppkompetanse innenfor hvert fag (dosenter til å drive sammenligninger av resultater både og professorer). Dermed dukes det for at doktor- faglig og økonomisk. Nasjonale prøver og inter- grader (PhD) og førstekompetanse blir det nye nasjonale tester som viser elevenes kunnskaps- «must» i lærerutdanningen. Dette betyr en stor nivå brukes for å begrunne dårlige resultater på omlegging av det akademiske kravet til de som nå grunn av lærernes innsats og manglende kompe- skal være lærerutdannere. Det er ingen selvfølge tanse. Politikere skyter seg selv i foten gjennom at det utdannes lærerutdannere med erfaring fra dette fordi de har blandet seg inn i det lærerne er barnehage og skoleområdet. Bare lønnsforskjellen eksperter på. I dagens situasjon kan det heller se ut gjør det stadig vanskeligere. som at ansvaret for resultatene ligger hos de poli- Nå er det er ikke lenger en selvfølge at de nyut- tiske vedtakene, ikke lærerne. Når lærerne styres dannede lærerne har møtt en lærerutdanner som «Det kan se ut som på detaljnivå med stadig økende oppgaver utenom kjenner praksisfeltet, selv om de har en dyp fag- å undervise, blir handlingsrommet lite og mulig- lig innsikt. Studenten må som tidligere selvsagt om den enkleste måten hetene begrenset. På den annen side ser det ut til fordype seg i litteratur og fagemner, og velge sin å markere sine politiske at tilbud om videre- og etterutdanning faller i god mer eller mindre smale vei til et masteremne, godt jord. Tusenvis av lærere benytter anledningen til å fulgt opp av veiledning fra sine utdannere. Selv om vyer på er å angripe lærerne utvikle sin kompetanse. Lærerne viser ansvarlig- mange av veilederne ikke kjenner skoleverket, har som inkompetente.» het når de får muligheten til det. Slik kompetan- de dyp kjennskap til studentenes forskningsemne. >

54 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 55 | UTDANNING nr. 2/1.februar 2019 Kronikk

«Vi trenger virkelig en politikerspesialist i alle politiske organer som får noen kroner mer enn de andre og som gjennom folkelig oppførsel, dannelse og saksframlegg viser at man vet hva man snakker om, samt fremtrer med forbilledlig atferd for yngre nyinnsatte politikere.»

Men hva trenger praksisfeltet og for eksempel internasjonale tester, var lærernes «feil». Minis- gjennom en solid tilsetting. Selvsagt gjorde dette seksåringene? Og hvordan skal lærerne utvikle teren mente at det må en kraftanstrengelse til, utslag både på godt og vondt, men lærerne hadde relasjonell kompetanse, klasseledelse og ansvar og i disse dager viser siste tall at lærertettheten i en stemme som ble lyttet til. Nå er lærerstem- for elever med store utfordringer? forhold til antall elever pr. lærer er blitt litt bedre. men nesten bort i samfunnsdebatten. Politikerne Det er lett å forstå at skolene står med åpne Uansett er dette godt, men om det skyldes økt ansetter ledere med bedriftsøkonomiske blikk som armer og ønsker de nye masterlærerne velkom- kompetanse eller flere penger investert i skole, sjangler gjennom et skoleår og frustreres over at men med sin dype kompetanse og sitt forsknings- kommer ikke fram. Tidligere kunnskapsminister skoleåret deler kommunebudsjettet deres i to, og blikk. Men mange av dem møtes av lærere med Torbjørn Røe Isaksen ville ikke snakke om lønn i som pålegger skolene og lærerne ikke å klage om flere studiepoeng i faglig fordyping enn de har opp- skolesektoren, men overlate det til partene. Som noe er galt. Det er nærliggende at holdningen til nådd i sin egen masterutdanning og mange flere års næringsminister forsvarer han høye lønninger skolen gjør at lærerne er de som må bære byrdene erfaring fra klasserommet. Nå skal de også møte en med at det er sammenheng mellom lønn, kvalitet når elever og foreldre er misfornøyde. Lærerspesialist som skal fortelle dem hvor «hun- og kompetanse. Jaså? Gjelder ikke dette i lærerut- den ligger begravet». danningene og skolene? Vi trenger en politikerspesialist Skolene fylles av kompetanse. Det er håp for den Det hjelper ikke å kalle en spade for en spade Lærerspesialisten eller oppvoksende slekt. Men det er underlig at noen når det er andre verktøy som må til. Øverst på politikerspesialisten? fremdeles vil bli lærer eller fortsette som dette. ønskelista står kompetanseheving. Men denne Regjeringen var ikke fornøyd med lærernes inn- Politisk mobbing av læreryrket er smittsomt og kompetansehevingen skulle også være rettet mot sats og mente at de var så inkompetente at de det kan se ut som om lærerne får dette igjen helt politikere på alle nivåer. Vi trenger virkelig en måtte «avskiltes» om de ikke tok et personlig inn i klasserommet og i møte med foreldre og deres politikerspesialist i alle politiske organer som får ansvar. Selv etableringen av femårig masterutdan- advokater. I lokalsamfunnet møter lokalpolitikere noen kroner mer enn de andre og som gjennom ning tar tid for en utålmodig minister, og straks er med samme innstilling og begrenser lærernes rett folkelig oppførsel, dannelse og saksframlegg viser lærerspesialisten født. Nærmest som lyn fra klar til å snakke om skoleforhold. Det kan se ut som om at man vet hva man snakker om, samt fremtrer himmel kommer det penger i massevis til hver lærere som er reflekterte, kompetente og dyktige, med forbilledlig atferd for yngre nyinnsatte poli- skole for å skape en spesialist som skal tjene mye utsettes for trusler og revansjelystne «dommer- tikere. Alle med politiske verv betalt av offentlig- mer enn andre uten at det engang er fundamen- avgjørelser» dersom de ikke følger politiske ved- heten må etterutdanne seg innenfor samfunnsfag/ tert i tariffavtaler og forhandlinger. Det kan være tatte begrensninger for lærernes frirom. Tidligere samfunnsvitenskap eller politiske områder med grunn til å undres på om dette vil bidra til å skape var lærere beskyttet mot politiske hevnaksjoner minst 60 studiepoeng, i minste fall 30. ro og kvalitet i skolesystemet. En lærer er en spe- For å komme inn på Stortinget bør alle partier sialist, burde han vite! bare nominere kompetente politikere som i tillegg Når de nyutdannede fagspesialiserte masterut- også har yrkesbakgrunn og politiattest, samt prak- dannede lektorene inntar manesjen, møter de en tiske beståtte øvinger på demokratisk framferd, lærerspesialist som er betalt for å vite og kunne debattkultur og saklighet. Har de ikke dette, bør mer. Scenariet kan minne om å slippe to hannkat- de forplikte seg til å videreutdanne seg til politi- ter inn i samme bur. Det kan bli et interessant møte! kerspesialist. En liten skvett ansvarlighet og empati Kan hende at disse friske midlene til lærerspesia- i tillegg ville gjort at både skolen, helsevesenet og listutdanningen hadde satt dypere spor etter seg om politiet kunne fått fred til å gjøre jobben sin på en de blir brukt til å utdanne flere lærere i en situasjon verdig og profesjonell måte. Massevis av utdannere der det mangler titusener av faglærte? De samme står klare på landets universiteter og høgskoler til myndighetene aksepterer likevel at våre barn like å hjelpe til med kompetansehevingen. Regjeringen godt kan undervises av ufaglærte i hopetall. Da er har vist at pengene finnes, og akademia er opp- ikke kompetanse så nøye, og nå har regjeringen vist datert! at penger finnes, - bare ikke politisk vilje. Det er Det kunne ført til at skolen ble utviklet av kom- bare klokskapen som forsvant i iveren etter å sette petente skolefolk med støtte fra kompetente poli- et merke i margen i skolehistorien. tikere. At elevene gjorde det dårlig på nasjonale og Den vet best hvor skoen trykker som har den på!

56 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 BESTILL ABONNEMENT PÅ UTDANNING - Få bladet til arbeidsplassen eller rett hjem i postkassen Ønsker du faglig påfyll eller å holde deg oppdatert på hva som er nytt innen utdanningsfeltet? Da bør du abonnere på Utdanning.

Bladet Utdanning utgis 14 ganger i året og er Utdanningsforbundets medlemsblad. Innholdet er faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole.

Prisen på abonnement er 700,- kroner i året.

Du kan abonnere på Utdanning ved å sende en epost til [email protected].

For medlemmer i Utdanningsforbundet Bladet Utdanning er kostnadsfritt for medlemmer og studentmedlemmer. Som medlem kan du bestille og endre ditt abonnement ved å logge deg inn på Min side på udf.no.

ANNIN TD G U •150 • ÅR 18 9 69–201

57 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 1\H0RVVNRPPXQH

 /(',*(/5(567,//,1*(5    Stilling Ullensaker kommune er vertskommune for landets hovedflyplass og har ca. 38.000 innbyggere. Kommunen er i sterk vekst og har mange muligheter. Jessheim er kommune- og regionsenter som ligger ca. 30 min fra Oslo og 10 min fra Gardermoen. %OLPHGSnnXWYLNOHJUXQQVNROHQLHQQ\NRPPXQH Annonser sŝƐƆŬĞƌĚĞŐƐŽŵĞƌƵƚĚĂŶŶĞƚůčƌĞƌŽŐƐŽŵŚĂƌƐƚŽƌƚĞŶŐĂƐũĞŵĞŶƚĨŽƌĊďŝĚƌĂ VIL DU BLI LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER? ƉŽƐŝƚŝǀƚƚŝůďĂƌŶĂƐƐŬŽůĞŚǀĞƌĚĂŐ͘ Ullensakerskolens målsetting er høy kvalitet i opplæringen og stort ĞŶŶĞƐƚŝůůŝŶŐƐĂŶŶŽŶƐĞŶŐũĞůĚĞƌĨŽƌůĞĚŝŐĞ͕ĨĂƐƚĞŽŐŵŝĚůĞƌƚŝĚŝŐĞůčƌĞƌƐƚŝůůŝŶŐĞƌŝ læringsutbytte for elevene. Vi har fokus på et helhetlig læringsløp ďĊĚĞDŽƐƐŽŐZLJŐŐĞŬŽŵŵƵŶĞĨƌĂϭ͘ϴ͘ϮϬϭϵ͘&ƌĂŽŐŵĞĚϭ͘ϭ͘ϮϬϮϬĞƌǀŝĠŶ fra barnehage og ut skoleløpet, der vårt mål er at hvert enkelt barn ŬŽŵŵƵŶĞ͗ELJĞDŽƐƐ͘ skal gis mulighet til å utvikle seg til å bli den beste utgaven av seg ŝŶƐƆŬŶĂĚǀŝůŐũĞůĚĞŐĞŶĞƌĞůƚĨŽƌĂůůĞƐŬŽůĞŶĞ͕ŵĞŶĚƵŬĂŶŝƐƆŬĞƉƌŽƐĞƐƐĞŶ selv. God klasseledelse, grunnleggende ferdigheter, digital utvikling ǀĞůŐĞŚǀŝůŬĞƐŬŽůĞƌĚƵŚĞůƐƚƆŶƐŬĞƌĊũŽďďĞǀĞĚ͘ og et trygt og godt læringsmiljø er viktige stikkord. Vi har gode støttesystemer og gode ordninger for oppfølging av nyansatte- og sŝƚŝůďLJƌĞŶǀŝŬƚŝŐŽŐŵĞŶŝŶŐƐĨƵůůƌŽůůĞŝĞŶƐĞŬƚŽƌĚĞƚƐĂƚƐĞƐŵLJĞƉĊ͘&ŽƌĂƚǀŝƉĊ nyutdannede lærere, samt fokus på etter- og videreutdanning. ďĞƐƚŵƵůŝŐŵĊƚĞƐŬĂůŬƵŶŶĞŵƆƚĞĚĂŐĞŶƐŽŐŵŽƌŐĞŶĚĂŐĞŶƐŬƌĂǀƚŝůĊǀčƌĞĞŶ ůčƌĞŶĚĞƐŬŽůĞĨŽƌĂůůĞ͕ůĞŐŐĞƌǀŝƐƚŽƌǀĞŬƚƉĊǀŝĚĞƌĞƵƚĚĂŶŶŝŶŐĂǀůčƌĞƌĞ͘ Våre barne- og ungdomsskoler har ledige ^ŬŽůĞŶĞĞƌŐũĞŶŶŽŵŐĊĞŶĚĞŝŐŽĚƐƚĂŶĚŽŐƚŝĚƐŵĞƐƐŝŐƵƚƐƚLJƌƚ͕ŽŐǀŝŚĂƌďůĂŶƚ lærerstillinger fra 01.08.19 ĂŶŶĞƚŝŶǀĞƐƚĞƌƚƐƉĞƐŝĞůƚŝ/

'ĊŝŶŶƉĊǁǁǁ͘ŶLJĞŵŽƐƐ͘ŶŽŽŐůĞƐŵĞƌŽŵƐƚŝůůŝŶŐĞŶĞ͘ Søknadsfrist 04.02.19

^ƆŬŶĂĚƐĨƌŝƐƚϭϱ͘ϬϮ͘ϮϬϭϵ

Foto: Colourbox >ĞĚŝŐĞƐƚŝůůŝŶŐĂƌŝ,ĂůůŝŶŐĚĂů

Lørenskog har de spennende lærerstillingene! Det vil bli ledige stillingar i skular og barnehagar i Vi søker nye medarbeidere til våre skoler og Hallingdal frå 01.08.19. For søknad og meir barnehager med startdato fra 01.08.19. informasjon, sjå heimsida til kommunane:

Vi trenger lærere og barnehagelærer til faste Flå kommune www.flaa.kommune.no stillinger og vikariater. Nes kommune www.nesbu.kommune.no Ønsker du å gjøre en stor forskjell, og bidra til å Hemsedal kommune www.hemsedal.kommune.no forme den generasjonen som skal vokse opp nå - Gol kommune www.gol.kommune.no da er du den vi søker. Ål kommune www.aal.kommune.no frantz.no Vi trenger deg! Hol kommune www.hol.kommune.no  Ved å jobbe hos oss, er du med på å prege et samfunn som er i rivende utvikling!  Søknadsfrist for alle stillinger er 11. februar 2019. &ĞůůĞƐƐƆŬŶĂĚƐĨƌŝƐƚϬϴ͘Ϭϯ͘ϭϵ

For fullstendige utlysninger, se www.lorenskog.kommune.no/jobb-og-karriere ͲŵŝĚƚŵĞůůŽŵĞƌŐĞŶŽŐKƐůŽ O Se flere ledige stillinger på Lærerjobb.no

58 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Bremanger kommune

Bremanger kommune er ein kystkommune i

Sogn og Fjordane med ca. 3900 innbyggjarar. Kreativ lederstilling? Stilling Kommunen har full barnehagedekning, trygge Oppvekstvilkår og eit rikt kulturliv. Høgskulen i Volda søker etter ny dekan Her er variert natur med gode tilhøve for eit aktivt friluftsliv. ved Avdeling for kulturfag.

Vi har følgjande ledige stillingar: Vil du være med å utvikle: x Ei fast 100% stilling som pedagogisk leiar ved Annonser Svelgen oppvekst • attraktive BA-grader i Teater, Musikk og Design, kunst og håndverk, Idrett og Friluftsliv? x Ei fast 100% stilling som lærar ved Svelgen oppvekst Fagynskjer: Norsk, samfunnsfag, KRLE • praktiske og estetiske fag for dagens skole? og kunst og handtverk. Vi leter etter x Inntil tre stillingar i 100% som lærar ved Hauge oppvekst. To av stillingane er faste. Fagynskjer: Tysk, norsk, matematikk naturfag, kunst og handtverk og spesialundervisning.

x Ei fast 100% stilling som lærar ved Davik oppvekst Fagynskjer: Kroppsøving og realfag.

Søkjarar med anna fagkompetanse kan òg søkje. Bremanger kommune lønnar alle nyutdanna lærarar og barnehagelærarar 25 000 kroner over minsteløn. en person med ledererfaring og interesse for å bidra til å Søknadsfrist: 03.02.2019 videreutvikle kunst- og kulturfag! Alle søkjarar til ledige stillingar i Bremanger kommune må registrere CV og sende søknad elektronisk. Søknadsfrist 10. februar 2019. Sjå fullstendig utlysning på: www.bremanger.kommune.no/ledigestillingar/ +47 70 07 50 00 | www.hivolda.no/stilling

Farsund er en kommune med ca. 9 700 innbyggere. Velkommen til Kommunen er en kystkommune og har en sterk historisk og næringsmessig tilknytning til havet. Kommunen har en rekke store og mellomstore industribedrifter og er i tillegg Agders største moldeskolen! jordbrukskommune. Vi ønsker å ha DEG med på laget!

Det satses på skole i Farsund. Læringsmiljøet er viktig. Molde kommune har over 3000 skoleelever i grunnskolen, fordelt på 12 Grunnleggende ferdigheter er av stor betydning for læring i alle fag. skoler. Her arbeider 245,5 årsverk som lærere, og 43,4 årsverk som Realfagene skal satses på og kommunen har et godt samarbeid med industri og næringsliv i kommunen. Vi trenger gode lærere i assistenter. alle stillinger. Vi er stolte over våre: I Farsund kommune har vi fem kommunale skoler på grunnskolenivå med • 7 barneskoler omtrent 1200 elever. Av disse er tre av skolene 1. til 7. -skoler og to 8. til 10. -skoler. • 2 ungdomsskoler I tillegg har vi også en egen enhet som driver med opplæring for voksne. • 3 barne- og ungdomsskoler I tillegg driver vi Molde voksenopplæringssenter, et senter for kommunal voksenopplæring. Senteret har blant annet ansvar for et toårig Hovedutlysning 2019/2020 for introduksjonsprogram for flyktninger. Molde voksenopplæringssenter har 55 ansatte. grunnskole og voksenopplæring Vi i moldeskolen ønsker å hjelpe alle elever til den beste grunnskole- utdanning de kan få. Derfor er kunnskapslæring og forståelse, individuell utvikling og innsats viktige stikkord for oss i arbeids- Fra 1.8.2019 kan det bli ledig et antall lærerstillinger hverdagen. innenfor grunnskole og voksenopplæring i Farsund Vi satser nå på: • Grunnleggende ferdigheter kommune. • Språkløyper • Vurdering for læring Se egen utlysningstekst på kommunens hjemmeside • Skolevurdering • Læringsledelse for mer informasjon. • Læringspartner •Arbeid med psykisk helse Fullstendig utlysningstekst og elektronisk • Digitalisering i klasserommet søknadsskjema finnes på: www.farsund.kommune.no

Les mer på Søknadsfrist: 10.2.2019. molde.kommune.no

59 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 >Ă&ƵŶĚĂĐŝſŶĚĞůĂƐĐƵĞůĂEŽƌƵĞŐĂĚĞ'ƌĂŶĂŶĂƌŝĂ dĞůĞĨŽŶ нϯϰϵϮϴϭϱϮϵϬϬ ĂůůĞũŽƌŶ>LJŶŐϰ &ĂŬƐ нϯϰϵϮϴϳϯϲϱϱϳ Velkommen til ϯϱϭϮϵĂƌƌĂŶĐŽĚĞůĂsĞƌŐĂ  'ƌĂŶĂŶĂƌŝĂ ƉŽƐƚŵŽƚƚĂŬΛĐŽůĞŐŝŽ͘ŶŽ  ǁǁǁ͘ĐŽůĞŐŝŽ͘ŶŽ E/&͗'ͲϯϱϯϵϲϴϲϬ  Stilling moldeskolen!

For skoleåret 2019/2020 har vi følgende ledige stillinger:

De dyktigste medarbeiderne søker de  dyktigste lederne! DĞĚĨŽƌďĞŚŽůĚŽŵĞŶĚƌŝŶŐŝĞůĞǀƚĂůůŽŐŐƌƵƉƉĞĚĞůŝŶŐďůŝƌĚĞƚĞƚĂŶƚĂůůůĞĚŝŐĞůčƌĞƌƐƚŝůůŝŶŐĞƌ ĨŽƌƐŬŽůĞĊƌĞƚϮϬϭϵͬϮϬϮϬ͘ Annonser Molde kommune søker motiverte og innovative rektorer til to av  våre barneskoler: - dŝůǀĊƌŐƌƵŶŶƐŬŽůĞŚĂƌǀŝďĞŚŽǀĨŽƌůčƌĞƌĞƐŽŵĚĞŬŬĞƌĂůůĞŐƌƵŶŶƐŬŽůĞŶƐĨĂŐ͕ŽŐůčƌĞƌĞ ŵĞĚŵŝŶŝŵƵŵĊƌƐĞŶŚĞƚŝŵĂƚĞŵĂƚŝŬŬ͕ŶŽƌƐŬ͕ĞŶŐĞůƐŬŽŐƐƉĞƐŝĂůƉĞĚĂŐŽŐŝŬŬ͘ Langmyra skole – rektor   Sellanrå skole – rektor dŝůǀŝĚĞƌĞŐĊĞŶĚĞƐŬŽůĞ͕ƵƚĚĂŶŶŝŶŐƐƉƌŽŐƌĂŵĨŽƌƐƚƵĚŝĞƐƉĞƐŝĂůŝƐĞƌŝŶŐ͕ǀŝůǀŝŚĂďĞŚŽǀĨŽƌůčƌĞƌĞ ŵĞĚƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐƐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞŝŶĞĚĞŶĨŽƌŶĞǀŶƚĞĨĂŐ͘/ƚŝůůĞŐŐƆŶƐŬĞƌǀŝĂƚŶŽĞŶĂǀĚŝƐƐĞŽŐƐĊ Vi søker deg som har et brennende engasjement for å skape en ŚĂƌĞƌĨĂƌŝŶŐƐŽŵŬŽŶƚĂŬƚůčƌĞƌ͕ŽŐƚƌŝǀĞƐŵĞĚĚĞƚƚĞ͘ god og inkluderende skole for alle. sĊƌƐŬŽůĞĞƌůŝƚĞŶŽŐǀŝŚĂƌĚĞƌĨŽƌďĞŚŽǀĨŽƌůčƌĞƌĞŵĞĚďƌĞĚĨŽƌŵĞůůŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐůŝŬĂƚĚĞ ŬĂŶĚĞŬŬĞĨůĞƐƚŵƵůŝŐĞĨĂŐ͘ Vi i moldeskolen ønsker å hjelpe alle elever til den beste - EŽƌƐŬ grunnskoleutdanning de kan få. Derfor er kunnskapslæring og - ^ĂŵĨƵŶŶƐĨĂŐ forståelse, individuell utvikling og innsats viktige stikkord for oss i - ,ŝƐƚŽƌŝĞ arbeidshverdagen. - ZĞůŝŐŝŽŶ - ŶŐĞůƐŬ͕ďĊĚĞĨĞůůĞƐĨĂŐŽŐƉƌŽŐƌĂŵĨĂŐ - &ƆůŐĞŶĚĞƉƌŽŐƌĂŵĨĂŐ͗ƌĞƚƚƐůčƌĞŽŐƐŽƐŝŽůŽŐŝŽŐƐŽƐŝĂůĂŶƚƌŽƉŽůŽŐŝ͕ - &ƆůŐĞŶĚĞƌĞĂůĨĂŐ͗ŶĂƚƵƌĨĂŐ͕ďŝŽůŽŐŝ͕ĨLJƐŝŬŬ͕ŬũĞŵŝ͕ŵĂƚĞŵĂƚŝŬŬϭWŽŐϮW͕ϭd͕ZϭŽŐZϮ   ^ƆŬŶĂĚŽŐsƐĞŶĚĞƐƚŝůƐŽŬŶĂĚΛĐŽůĞŐŝŽ͘ŶŽ    Søknadsfrist: 25. februar Aktuelle søkere vil bli kontaktet og invitert til intervju i Oslo i uke 12. Les mer på  molde.kommune.no

Til arbeidsgivere i barnehage og skole

Har du behov for nye medarbeidere? Fotolia Foto: På Lærerjobb.no kan du utlyse ledige stillinger!

Vi har ledige stillinger i grunnskole og i videregående skole, se vår hjemmeside: Din stillingsannonse blir eksponert i følgende kanaler: • Stillingsutlysning på Lærerjobb.no www.dnsr.no • Stillingskarusellen på Utdanningsnytt.no • På Lærerjobb sine sider i sosiale medier • Lenke i nyhetsbrevet fra Utdanningsnytt.no • Stillingsvarsling på e-post til arbeidssøkere …i Kontakt: [email protected] / 901 19 121 Spania! Lærerjobb.no Stillingsportalen for utdanningssektoren

DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, SPANIA | +34 966 719 684

60 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Juss

Susanne Azevedo Stirø | Advokatfullmektig Lov i Raugland Advokatene FOTO BENEDICTE BELLE/RAUGLAND ADVOKATENE og rett

Nye regler for ansettelse

En definisjon av fast ansettelse Det avtalte arbeidsomfanget kan ikke være lavere enn arbeids- «Hvis tilkal- lovfestes fra 1. januar 2019. givers forventede arbeidskraftbehov ved ansettelsen. Hvis arbeidsgiver rett etter ansettelsen øker arbeidsomfanget med lingen fyller et merarbeid i stor eller varierende utstrekning, kan det utgjøre en varig arbeids- Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Etter omgåelse av kravet til et reelt stillingsomfang. arbeidsmiljøloven (aml.) kan det kun unntaksvis avtales mid- kraftsbehov, kan lertidig ansettelse. Mens vilkårene for midlertidig ansettelse Hvis arbeidstakeren er sikret forutsigbarhet med tanke på arbeidstakeren følger av loven, har det ikke vært lovfestet en definisjon av arbeidsomfang når arbeidet skal utføres og lønnen utbetales, hva som menes med fast ansettelse. Dette er endret fra 1. kan det avtales at lønnsutbetalingen skal skje ved hver arbeids- i stedet kreve januar 2019. I aml. paragraf 14–9 (1) er det nå inntatt følgende periode. Det kan da foreligge et fast ansettelsesforhold selv fast anset- legaldefinisjon: om lønnsutbetalingen ikke er løpende. Et eksempel kan være en «Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er ansatt som jobber noen måneder hver sommer og rundt juleti- telse.» løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av der, og som kun får lønn i de periodene. arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet I aml. paragraf 14–6 (1) (j) fremgår det at ved periodevist for arbeid i form av et reelt stillingsomfang». arbeid skal arbeidsavtalen fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. Informasjonen kan gis som en Formålet er å skape større klarhet i hva som ligger i fast anset- angivelse av når arbeidet skal utføres, eventuelt ved en henvis- telse. Legaldefinisjonen bygger på momenter utviklet i retts- ning til en arbeidsplan. Formålet er å utelukke at arbeidstakeren praksis og kodifiserer dermed gjeldende rett. må stå til disposisjon for arbeidsgiver hele tiden og likevel kun En fast ansettelse er tidsubegrenset, og ansettelsen er ikke være sikret en deltidsjobb. knyttet til ferdigstillelse av et bestemt arbeid. Videre har en Lovendringen begrenser ikke adgangen til å bruke tilkallings- fast ansatt arbeidstaker fullt stillingsvern etter bestemmel- vakter. Mange arbeidsgivere inngår ofte rammeavtaler om vil- sene i aml. kapittel 15. kårene som skal gjelde ved tilkallingen. For at en tilkalling skal være lovlig, må imidlertid vilkårene for midlertidig ansettelse Fast ansettelse innebærer forutsigbarhet for arbeid og der- være oppfylt. Hvis tilkallingen fyller et varig arbeidskraftsbe- med lønnsinntekt. Samtidig stilles det ikke noe minstekrav til hov, kan arbeidstakeren i stedet kreve fast ansettelse. arbeidsomfang. Stillingen kan være alt fra en fulltidsstilling til en liten deltidsstilling. En arbeidstaker kan bringe en sak inn for domstolene for en vur- Legaldefinisjonen tydeliggjør at det må avtales et konkret dering av om vilkårene i aml. paragraf 14–9 (1) er oppfylt. arbeidsomfang for at ansettelsesforholdet skal kunne anses Hvis arbeidsavtalen ikke oppfyller vilkårene som stilles til et som en fast ansettelse. Det må avtales et reelt stillingsomfang fast ansettelsesforhold, må ansettelsesforholdet anses som og arbeidsgiveren vil plikte å tilby arbeid etter stillingsom- (gjentatt) midlertidig ansettelse. Hvis vilkårene for midlertidig fanget. Tilsvarende vil arbeidstakeren være sikret et visst ansettelse ikke er oppfylt, og det da heller ikke foreligger lovlig arbeidsomfang og plikte å yte arbeid. Hvis arbeidsgiver ikke til- midlertidig ansettelse, kan retten etter påstand fra arbeidsta- byr arbeid som avtalt, har arbeidstakeren krav på lønn så lenge ker avsi dom for fast ansettelse i tråd med aml. paragraf 14–9 vedkommende stiller seg disponibel. (1).

61 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 61 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Fra forbundet

Utdanningsforbundet Hege Valås | nestleder

FOTO TOM-EGIL JENSEN

Flertallsregjering

Vi har fått en ny regjering, utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, andre vestlige regjeringer styrer etter. I Norge har fortsatt «Politiske Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette er den første borgerlige trepartssamarbeidet så stor oppslutning at det vil være svært flertallsregjeringen på mer enn 40 år. Den politiske plattformen risikabelt, for ikke å si politisk umulig, for noen regjering å legge gjennomslag byr, som ventet, ikke på de store overraskelser. Det er for det til grunn at dette samarbeidet skal avvikles. forutsetter meste kjente borgerlige satsinger som presenteres. Vi er fortsatt et land med relativt små forskjeller, selv om de er nå støtte i For Utdanningsforbundet, og resten av fagbevegelsen, vil det økende. Vi er fortsatt et land der det er høy tillit til samfunnsin- posisjonen.» selvsagt bli merkbart at rommet for politisk innflytelse endres stitusjonene, også til våre folkevalgte organer. Disse trekkene når vi går fra en mindretallsregjering som hele tiden må finne er der fordi vi har mange år bak oss med en form for styring der støtte i Stortinget og til en regjering som kan arbeide i forviss- det fins troverdige arenaer for å balansere styringsmakt med ning om at det nødvendige flertall for politikken foreligger i folkelig motmakt. Det er høy grad av åpenhet om politiske stra- utgangspunktet. Politiske gjennomslag forutsetter nå støtte tegier, og det er vilje til å lytte til kritiske innspill og debatt. i posisjonen. Opposisjonen vil få en noe annen rolle. Under de åtte årene med rødgrønt flertallsstyre oppsto det tidvis Når makt skifter hender i vårt land, skjer det med blomster og frustrasjon i Stortinget, fordi det ble så få debatter med preg lykkønskninger. Det er ikke bare symbolsk. Vi gratulerer Erna av politikkutvikling. Hvordan regjeringen Solberg vil håndtere Solberg med til slutt å ha samlet de borgerlige partiene i et dette etter at den nå har et sikkert parlamentarisk grunnlag, felles regjeringsprosjekt og ønsker denne regjeringen lykke til gjenstår å se. i arbeidet med å treffe gode beslutninger for landet og for å ivareta våre globale forpliktelser. Dette gjør vi selv om mange Vår politikk og våre ambisjoner er de samme. Vi vil møte også utsagn i regjeringsplattformen er i strid med vår politikk. Fordi denne regjeringen med forventninger og vilje til tett samarbeid, det uansett er mye å bygge på. både gjennom Unio og i de kanaler der vi selv er i direkte dialog med regjeringsapparatet. Vi representerer en profesjonskunn- «Barna våre er vårt viktigste ansvar som politikere. De fortjener skap og en innsikt i hvordan virkeligheten fortoner seg for en trygg oppvekst, enten de er i barnehagen, på skolen, på inter- lærere og ledere som arbeider i barnehage og skole, som ingen nett eller i sitt eget hjem. Barns rett til en trygg oppvekst er andre aktører er i nærheten av å matche. grunnleggende for å skape et godt samfunn for alle. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å sikre gode barnehager og skoler Regjeringen peker i sin politiske plattform på at den ønsker som gir alle barn omsorg, kunnskap og ferdigheter.» Utsagnet et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid og at den vil er hentet fra regjeringens plattform. Vi lærere vet mye om hva videreutvikle det beste i den norske modellen med et likestilt som trengs for å lykkes med dette. Vi har med andre ord mye å og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Det er vi samarbeide med den nye regjeringen om. glade for. Vi vet at dette har enorm betydning. Og vi ser at dette på ingen måte er gjengse formuleringer i de programmer mange

62 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen:Nyheter Vigdis Alver, Morten Solheim, Stian Skaar, Arun Ghosh, Emilie Aleksandra Pedersen og Marianne Aagedal WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet

Tittel

Xxxx

FlereXxxx barnehagelærere Tittel gir bedre barnehagerXxxx

Les mer Økt bemanning og flere Fakta om GoBaN: www.udf.no barnehagelærereUtdanningsforbundet vil bidra til å O Har fulgt 1200 barn styrkeXxxx barnehagene. Hygiene, i 93 barnehager over fem år, fra barna er lekeutstyrwww.nettside.no og å støtte de yngsteXxxx barnas vennskaps- to år til skolestart Xxxx (2012-2019). relasjoner, er blant det O Et samarbeidspro- barnehagene er dårligst til. sjekt mellom blant annet Oslo Met, Uni- versitetet i Stavanger, Noe av det norske barnehager er best til, er Universitetet i Sørøst- velkomst og avskjed, å gi barn språk-støtte, lek Norge (HSN), Nord med sand/vann og barn/ansatt-interaksjon. Universitet og Oxford Dette viser funn fra det omfattende prosjektet University. GoBaN («Gode barnehager for barn i Norge») - det største norske forskningsprosjektet noensinne O Skal brukes som innen barnehagefeltet. GoBaN viser stor variasjon grunnlag for stortings- mellom barnehagene, og også at gode barnehager meldingen om tidlig OM BARNEHAGER: har god bemanning og tilstedeværende pedagoger. innsats og inkluderende Forskningen i prosjektet – Prosjektet gir nyttig informasjon. Mye er bra, GoBaN ble nylig presen- fellesskap i barnehager men vi har absolutt forbedringspotensial på en tert. Det ble initiert av og skoler, som legges del områder, særlig på tilbudet til de yngste barna, Kunnskapsdepartemen- fram til høsten. sier nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet. tet i 2011. FOTO OLE WALTER JACOBSEN O Les mer på goban.no – Styrket bemanning En viktig konsekvens av funnene bør være å styrke rammevilkårene, mener Valås: For med bedre og 7 er «eksellent». En skår på 3-4 gir «minimalt», Om GoBaN sier kunnskapsminister Jan Tore bemanning og flere barnehagelærere til barna vil mens 5-6 er «godt». Sanner blant annet i en pressemelding: det være enkelt å gjøre noe med det som skårer Småbarnsavdelinger skårer 3,9. Avdelinger med – Dette viser at det er viktig å satse på flere dårligst. Valås viser til flere forskningsprosjekter, større barn får en sum på 4,2. En av årsakene til ansatte og flere barnehagelærere, slik vi har rapporter og NOU-er de siste åra. lave skår, er at barna ikke alltid har nok tilsyn fra gjort med bemanningsnormen og skjerpet – Alle har gitt anbefalinger som handler om ansatte. Barna mangler også materiell til ulik lek. pedagognorm. å styrke bemanningen, få inn mer kompetanse i Til sammenlikning skårer norske barnehager høyt Valås lover at Utdanningsforbundet skal barnehagene og å få en lovhjemmel som regule- på fysisk utemiljø. jobbe videre med profesjonsutvikling og for at rer størrelsen på barnegruppa. Resultatene fra barnehagelærernes kunnskap skal nå alle barn. GoBaN er nok en bekreftelse på dette, sier Valås. Og mer forskning Mer forskning trengs også, blant annet for å Målet har vært å finne ut om kvaliteten på bar- – Et av de enkleste grepene politikerne kan gjøre styrke barnehagen som lekearena og lærende nehagene er god nok. Det er brukt ulike metoder, nå, er å styrke barnehagelærernormen. Det er organisasjon. og internasjonale måleverktøy har vært sentralt. overskudd på barnehagelærere, men ikke nok stil- – Det kan gjerne være utviklingsprosjekter og ITER-S og ECER-S er læringsmiljøundersøkel- linger. En styrket norm trengs for å sikre at kom- aksjonsforskning der forskere og barnehagelæ- ser med en skala fra én til sju. 1-2 er «inadekvat», petansen kommer barnehagene til gode, sier Valås. rere utvikler praksis i fellesskap, mener Valås.

63 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Søk stipend

Visste du at Utdanningsforbundet hvert år deler ut rundt én million

FOR ALLE: Hvordan sørger vi for at flyktninger og kroner i stipend til medlemmer som tar videreutdanning? migranter får en fullgod utdanning? spør Manos Antoni- nis fra UNESCO og Steffen Handal. Utdanningsforbundet har to stipendordninger for på våre nettsider. Les mer om kriteriene under – FOTO ARUN GHOSH medlemmer – stipend fra Videreutdanningsfondet husk at du må ha vært medlem i minst tre år for å og stipend fra Oslo Lærerinnelags fond. Hvert år kunne få stipend. Du må gå rett inn på nettsidene mottar mellom 50 og 100 medlemmer et stipend for å søke digitalt. Lik rett til for å ta videreutdanning eller for forskning. Totalt Søknadsfrist for begge stipendene er 1. mai har det blitt delt ut stipender for rundt én million 2019. utdanning kroner de siste årene. Les mer om stipendene og kriteriene for tildeling Nå er det klart for å søke på begge stipendene på udf.no/stipend Utdanningsforbundet får støtte fra FN i at alle barn og unge i Norge må ha lik rett til utdanning uavhengig av om de har fått Stipend fra Videreutdanningsfondet Stipend fra Oslo Lærerinnelags fond opphold i Norge eller ei. Om du tar videreutdanning på minst 60 studie- Kvinnelige lærere i grunnskolen fra hele Norge – poeng, kan du søke om stipend fra Videre- ikke bare Oslo – kan få støtte til videreutdanning – Alle skal ha rett til likeverdig utdanning utdanningsfondet. Stipendbeløpet kan være og pedagogisk forskning relatert til grunnskolen. uavhengig av sin status i det nye landet, sier inntil 10.000 kroner for 60 studiepoeng og inntil Du må ha godkjent lærerutdanning. UNESCOs Manos Antoninis. 20.000 kroner for 120 studiepoeng, og videre- Videreutdanningen må tilsvare studium med I januar ble FNs utdanningsrapport 2019 (Glo- utdanningen må være påbegynt ved søknads- minst 60 studiepoeng, og studiet må være innret- bal Education Monitoring Report) lansert på et fristens utløp. tet mot grunnskolen eller være undervisningsfag i seminar på Lærernes Hus i Oslo. henhold til grunnskolens læreplaner. Videreutdan- – Retten til utdanning som alle i Norge skal ha, Stipend kan tildeles søkere innenfor følgende to ningen eller forskningen må være påbegynt før er blitt uthulet etter at stortingsflertallet i fjor områder for 2019: søknadsfristens utløp. høst bestemte at mindreårige asylsøkere med • Barnehagefaglig videreutdanning på masternivå endelig søkndsavslag ikke skal ha rett til vide- • Spesialpedagogikk Dette er de prioriterte områdene for 2019: regående opplæring inntil de må forlate landet, • likestilling og kjønn sier Utdanningsforbundets Steffen Handal. Søknader som ligger utenfor de prioriterte områ- • kjønnsperspektivet i pedagogikken Rapporten peker på flere suksesskriterier for dene vil ikke bli tatt med i årets tildeling. • doktorgradsstudier at flyktninger skal lykkes med utdanning og så komme inn i arbeidslivet: • De må inn i det vanlige skolesystemet, og minst mulig gå i segregerte grupper. • Vi må anerkjenne flyktningers historier og det Husk reiseforsikring etniske mangfoldet. før ferien • Vi må forberede og utdanne lærere til å takle mangfold og konfrontere stereotypier og diskriminering. Nå er det snart vinterferie, og uansett om det blir • Lærere må gjenkjenne stress og traumer hos en dagstur i bakken, en helgetur på fjellet, eller du elever med fluktbakgrunn. Vi må vite hvordan de reiser til utlandet gjelder vår reiseforsikring fra du som trenger hjelp får det. forlater tomtegrensen. Husk at reiseforsikringen • Vi må erkjenne ressursene og potensialet til må være på plass før avreise, og at du finner ditt elever med migrasjonsbakgrunn. reisekort i medlemsappen UDF Medlem. • Institusjoner må anerkjenner kvalifikasjoner Viktig: Reiseforsikringen må på plass før du reiser.

fra utdanningsinstitusjoner fra hele verden. FOTO ALAIN WONG/UNSPLASH.COM Les mer og bestill på udf.no/reiseforsikring

64 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Kurs

Fagfornyelsen: Workshop for engelsklærere 11. mars blir det workshop i Lærernes hus for innen 1. mai engelsklærere i vgs. En praktisk pedagogisk kurs- dag der utgangspunkt er fagfornyelsen i engelskfa- get for VG1, og forslaget til nye kompetansemål. Vi ser også på tverrfaglige temaer, som demokrati og medborgerskap, og digitale ferdigheter. Kursholder er Ann S. Michaelsen.

Mobbing i barnehagen 12. mars arrangerer vi kurs på Grand Terminus i Bergen for barnehageansatte. Det viktigste arbei- det mot mobbing skjer i den enkelte barnehage. Samarbeidende voksne som er villige til å gå inn i dialog om mobbing med hverandre, med barn og med foreldre er en av nøklene for å forebygge, stoppe og følge opp mobbing. Kursholder er Ingrid Lund.

Traumer: Hva kan ansatte i barnehage og skole gjøre for å hjelpe barna? FOTO INGRAM

Traumeforståelse og traumebevisst tilnærming 13.-14. mars blir det kurs i Lærernes hus om trau- VIDEREUTDANNING OG FORSKNING: Du må ha vært medlem i minst tre år for å kunne få stipend. Søk digitalt via udf.no. mer. Det inngår i Utdanningsforbundets spesialist- FOTO ADOBESTOCK utdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning, men er åpent for alle som er interessert. Kursets mål er å gi deltakerne en grunnforståelse av hvordan traumer kan påvirke barns utvikling, og hvordan vi Les mer Stipend fra kan være gode voksne i møte med dem. Inger Lise Andersen er kursholder. og søk på Skolefrontens fond Fagfornyelsen: Skriftlig vurdering i fransk udf.no/stipend Du kan også søke stipend fra Skolefrontens 15. mars inviterer vi fransklærere til kurs i Røde fond for pedagogiske tiltak som fremmer kors konferansesenter i Oslo. Hoveddelen av kurset innen 1. mai demokratiske holdninger og verdier som vil dreie seg om skriftlig vurdering i vgs. På hvilke toleranse, menneskeverd, selvstendighet og måter kan man best forberede elevene til skriftlig solidaritet. eksamen? Hvordan vurdere besvarelsene? Hvordan Skolefrontens fond er en egen stiftelse, vurdere skriftlig arbeid i den digitale tidsalder? men stipend deles fortrinnsvis ut til medlem- Fagfornyelsen og fremmedspråk: Hva er nytt og hva mer av Utdanningsforbundet. skal vi undervise i? Kursholdere er Beate Haugberg Søknadsfrist for dette stipendet er 1. mars. og Gro Lokøy.

Les mer på udf.no/stipend Les mer på www.udf.no/kurs

65 | UTDANNING nr. 2/1. februar 2019 Medlemstilbud

Disse sidene er utarbeidet av seksjon for medlemstilbud i Utdanningsforbundet.

DINE FORSIKRINGSTILBUD Som medlem av Utdanningsforbundet har du tilgang til unike forsikringsordninger for deg og dine til en god pris.

KOLLEKTIVE FORSIKRINGER

INNBOFORSIKRING UFØREFORSIKRING Dekker tap og skade på privat innbo og løsøre med inntil En uføreforsikring gjør deg bedre rustet økonomisk dersom du 2 millioner per skadetilfelle. skulle være så uheldig å bli ufør. Pris fra kr 972 til kr 1476 pr år, avhengig av hvor i landet du bor. Pris baseres på alder og valgt forsikringssum.

REISEFORSIKRING LIVSFORSIKRING Ingen egenandel og hele 90 dagers reisevarighet. Forsikringen gir en engangsutbetaling til etterlatte ved forsikredes Pris fra kr 756 til kr 1944 pr år, avhengig av om den skal gjelde død, uansett om dødsfallet skyldes sykdom eller ulykke. for en eller for familie, og om du er over eller under 70 år. Pris baseres på alder og valgt forsikringssum.

GRUNNFORSIKRING STUDENTFORSIKRING Forsikringen består av tre deler: livsforsikring for medlemmet, ulyk- Forsikringen består av innbo-, reise-, ulykkes- og uføreforsikring kesforsikring for familie og begravelsesstøtte ved død i nær familie. samlet i en pakke, spesialtilpasset studenter. Pris kr 888 per år. Pris kr 996 per år.

BARNEFORSIKRING UTDANNINGSFORBUNDETS 70+ Forsikringen gjelder barn og barnebarn fra 3 måneder til Forsikringspakke for deg som er godt voksen. Pakken inneholder utgangen av det året de fyller 26 år. reise-, innbo- og ulykkesforsikring. Døgnåpen helsetelefon er også Pris per barn  per år. inkludert. Pris for familie kr 3000 per år. Èn person kr 2400 per år. UTDANNINGSFORBUNDETS HUS- OG BILFORSIKRING

UTDANNINGSFORBUNDETS HUSFORSIKRING UTDANNINGSFORBUNDETS BILFORSIKING Husforsikring ekstra har unike vilkår og gode priser. Bilforsikringen ekstra og delkasko har 75% bonus, unike vilkår og Vi tilbyr to varianter, hus ekstra og hus. gode priser. Bonusen gjelder også ved forsikring av din første bil. Sjekk din pris på udf.no/medlemstilbud Sjekk din pris på udf.no/medlemstilbud

RABATT HOS TRYG

RABATT HOS TRYG TRYG PLUSS Som medlem i Utdanningsforbundet får du rabatt på private Har du privat forsikring i Tryg, får du som medlem i Utdannings- forsikringer hos Tryg. Ordningen gir deg rabatt på alt fra forbundet tilgang til fordelsprogrammet Tryg Pluss. Det gir fordeler hytte- til båtforsikring. som psykologhjelp ved personlig krise, råd fra fagpersoner om Alle medlemmer får 32 prosent uavhengig av antall produkter. vedlikehold og påbygg av bolig, og hjelp ved ID-tyveri og misbruk på sosiale medier.

/HVPHUSnXGIQRPHGOHPVWLOEXG

66 | UTDANNING nr. 2/1.februar 2019 Husk reiseforsikring Nå er det snart vinterferie, og uansett om det blir en dagstur ibakken eller en helgetur på fjellet gjelder vår reiseforsikring. God tur!

Bestill på udf.no/medlemstilbud

67 | UTDANNING nr. 2/1.februar 2019 L Søknadsfrist 1. MARS

[OܼVWޙVܼDܭݐԥݕS O ࡂޖ] Lærerspesialist

En lærer som dykker enda dypere i et fag eller fagområde, og bidrar til å utvikle skolen.

Ønsker du en faglig karrierevei som lærer? Lærerspesialistutdanning er et tilbud til deg som ønsker en faglig karrierevei, samtidig som du fortsetter jobben der den betyr aller mest – i klasserommet.

Utdanningen er på masternivå, går over to år og gir 60 studiepoeng. Studiet gir deg faglig fordypning, og kunnskap om hvordan jobbe med gode utviklingsprosesser sammen med kollegaer.

Ble du nysgjerrig nå? Snakk med lederen din og søk på udir.no/larerspesialister/p