Buss Eller Bybane?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Spørsmålet som må stilles: Rosenkilden Buss eller bybane? . side 6, 7, 8, 9, 10, 11,12, 13, 14, 15, 16, 17,18, 18 og 19 N æ r i N g s l i v s - m a g a s i N e t N r . 5 - 2010 å r g a N g 1 7 Kineserne inntar Forus Historien om tjensvollkrysset rennesøy + stavanger = sant! China Offshore Services Ltd.’s etablering Alt var klart for å bygge Tjensvollkrysset i ”Det er en strålende morgen i mai, året på Forus er et eksempel på at offensive to plan, men etter råd fra Statens Vegvesen er 2020 og Rennesøy er slått sammen kinesere vil gjøre seg sterkt gjeldende her valgte bystyret i Stavanger å droppe disse med Stavanger”. Slik begynner Rennesøy- i regionen i årene som kommer. Nå er de planene. Les om hva som egentlig skjedde, ordfører og gjesteskribent Ommund ute etter kompetansen vår. og hvilke prosesser som ledet til dagens Vareberg sin scenarioartikkel i dette num- utskjelte resultat. meret av Rosenkilden. side 28-29 . side 36-37 . side34-35 På Food Story vet de hvor - Jeg er blitt glad i maten kommer fra, hvem Stavanger, men innser at som har laget den og hva jeg aldri kan bli en ekte den inneholder. - Disse siddis, smiler Christine kvalitetskravene danner Sagen Helgø. Nå har hun grunnlaget for alle varene vært tre perioder i kom- du finner i hyllene våre, på munalpolitikken, og det kafémenyen og i Food Story- nærmer seg kommunevalg 50 pakken sier Silje Veen, som 54 i 2011. Hva nå? er en av partnerne. Det er slett ikke rart at Sola Strand Hotels siste Karton Nilsen jr, gleder seg tilvekst er et velværesenter til åpningen av Sørmarka i tidens ånd, der du ifølge Arena. Han ble så overveldet reklamen kan nyte en fry- da han i vinter møtte 10.000 defull sanseopplevelse og mer eller mindre skøytekyn- få muligheten til å koble av dige mennesker på isen på og samle ny energi. Og spa- Stokkavatnet at han kjøpte avdelingen går så det suser, nye klappskøyter. forteller administrerende 44 48 direktør Gisle Steffensen. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Egil Hollund, Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger- regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.rosenkilden.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotograf: Philip Tornes /BITMAP. Årgang:17. Redaksjonen avsluttet: 22. mai 2010. JØMERK IL ET M 2 4 0 1 4 6 T rykksak innhold leder siDe 3 Bp med nytt system For Kilden siDe 4-5 Kompetansestyring siDe 40-41 EnigE og tro inntil bybanEn fallEr siDe 6-14 s tavanger med i internasjonalt iKKe råd til langt hvilesKjær siDe 15 ForsKningsprosjeKt siDe 42 - ByBane er dyrest og Best siDe 16-17 idrettens Konserthus siDe 44-45 Fest Bremsen som er alene 2010 – DEt storE oljEårEt SIDe 46 mot overmaKten SI De 18-19 spa og historisK sus på sola siDe 48-49 høyhus på Forus Kan Fortsatt rent mel i posen siDe 50-51 Bli virKelighet siDe 22-23 to ministre åpnet årets matjaKt siDe 53 varehandelrapporten siDe 24-26 lederen For ByutviKling siDe 54-56 Kineserne inntar Forus siDe 28-29 – hva mer Bør vi være For Beredt på? siDe 58-59 acergy på suBsea-toKt til Kina siDe 30 nytt Fra Brussel siDe 60 det gode liv på rennesøy siDe 34-35 KommuniKatøren siDe 62 derFor Ble det iKKe to plan styrelederen siDe 64 i tjensvollKrysset siDe 36-37 møter i næringsForeningen siDe 65 - eiganestunnelen sKulle nytt om navn siDe 66-67 Komme rasKt siDe 38 Bybane til besvær l e d e r 2—3 Bybanen er langt fra på skinner! Nå skal tallknuserne i finansdepar- tementet vurdere en konseptvalgutredning fra Rogaland som alle- rede har fått svært hard medfart av landets fremste fagekspertise. Men verst av alt er det kanskje at fylkets samferdselssjef og pro- sjektdirektøren for Bybanekontoret er på kollisjonskurs i oppfatnin- gen når det gjelder framdriften av bybanen. I dette nummeret av Rosenkilden stiller vi noen spørsmål lett kan konverteres til bane når tiden er inne og økonomien er vi mener er betimelige i forbindelse med bybaneprosjektet. på plass. Denne banen vil man kunne ta i bruk etter hvert som Flertallet i fylkestinget har nettopp gått inn for den såkalte de mindre strekningene står ferdige, og Eiterjord vil dermed konsekvensutredningen som konkluderer med at en dedikert bli i stand til å løse de akutte trafikkutfordringene som venter i bybane er å foretrekke, men ikke alle er like sikre på at det løpet av de neste årene. Fram mot 2040 er det beregnet at kom- er smart. Til nå har det stort sett hersket lydighet i rekkene munene på Nord-Jæren vil vokse med 1000.000 innbyggere. i de politiske partiene. Konsensus-tankegangen er sterk, og En bybane vil det ta lang tid å bygge, hvis det i det hele tatt er mantraet er at vi må stå sammen og demonstrere enighet for realistisk å tro på de statlige ekstrabevilgningene som er nød- ikke å miste prioritet sentralt. Beskjeden fra Hallgeir Langeland vendige. og Magnhild Meltveit Kleppa er klar: Dere må få opp dampen Men under det samme taket som Eiterjord, og med samme lokalt før vi kan hjelpe, heter det. arbeidsgiver, sitter bybanekontorets ledelse og hevder at sam- Men på fylkets transportkonferanse i april smalt det. Arvid ferdselssjefen forslag er lite hensiktsmessig. Fra den kanten Strand fra Transportøkonomisk insti- mener man at det kun må tenkes bane fra dag tutt (TØI)var invitert, og han har ikke Hvordan er det mulig å en, og at all utbygging av kollektivtraseer forelø- mye til overs for bybaneprosjektet. pig må parkeres. Strand og fagekspertisen ved TØI er drive en helhetlig sam- Hvordan er det mulig å drive en helhetlig sam- ikke i tvil om at en såkalt busway, ferdselspolitikk under ferdselspolitikk under slike forhold? Hva inne- eller en høykvalitets bussløsning på ” bærer det at bybanekontoret og samferdelses- egne traseer, er en mye bedre løsning slike forhold? Hva inne- sjefen ikke står sammen i synet på et så viktig enn bane - først og fremst fordi den er prosjekt? Er det slik at bybanekontoret kun mye billigere. Da han på konferansen bærer det at bybanekon- tenker bane for enhver pris, mens samferdsels- påpekte at bybaneprosjektet følge- toret og samferdelses- sjefen er opptatt av hva som er den optimale lig var et feilgrep, ble han i ettertid kollektivløsningen – både på kort og lang sikt? nærmest karakterisert som useriøs sjefen ikke står sammen Dersom ikke dette forholdet blir avklart vil disse av bybanekontorets prosjektdirektør. i synet på et så viktig motsetningene kunne skape problemer fram- Greit nok, det må TØI-toppen selvsagt over. Åpenbart er det behov for noen avklaringer tåle. prosjekt? og tydelig politisk lederskap. Men debatten Strand har satt i gang Konseptvalgutredningen er en ønskedrøm, men er selvsagt helt på sin plass, og vi ønsker den i aller høyeste spørsmålet er om den går i oppfyllelse. Vi tilhører de som tror at grad velkommen. Å tro at enighet og troskap er det som skal vi må holde fast ved bybanevisjonen, men umiddelbart komme til for å nå gjennom med et så kostbart prosjekt, er feilslått. i gang med bussløsninger i de kommende bybanetraseene. I Det store spørsmålet er om de som sitter med kalkulatorene prinsippet er det ingen forskjell, spesielt dersom vi ser på de i departementet synes at bybaneprosjektet er en god ide. I nye høykvalitets bussløsningene som til forveksling ligner en finansdepartementet har de god greie på tall, men er kanskje bybane, bare med hjul i stedet for skinner. ikke så knivskarpe på kollektivløsninger. Det gjør ingenting, Hva er billigst? De fleste hevder at en bussløsning koster halv- for da innhenter de bare ekspertråd fra et av de institut- parten av en bybane, men at driftskostnadene for en bybane er tene de har en rammeavtale med. Og ett av dem er jammen lavere. Med de budsjettsignalene som kommer fra finansminis- Transportøkonomisk Institutt. teren i disse dager virker det imidlertid langt mer realistisk å få At fagfolkene nå slår hverandre i hodet med rapportene sine aksept for en lavere investering enn en høy – selv om man lover er en ubetinget styrke. Vi har dyp respekt for den omfattende god avkastning over mange tiår. Vi skal for øvrig huske på at og kvalitetstunge konseptvalgutredningen som er laget, men bybanen krever omfattende bompengeinntekter, og da må man den har overhodet ikke vondt av å bli satt under ild fra eksterne være sikre på at det rimeligste alternativet velges – i hvert fall eksperter som ikke er påvirket av et sterkt politisk ønske om å hvis det er godt nok. De siste måneders debatt, for eksempel bygge skinner mellom Stavanger og Sandnes og Forus og Sola. om Tjensvollkrysset, viser tydelig hvordan folk reagerer på dår- Det pussige nå er at begge sider beskylder hverandre for ikke å lig anvendte samferdselspenger. ville høre på fakta. Sitatet “i’ve made up my mind, dont confuse Bybanen er et fantastisk prosjekt, og jernbanen skal være ryg- me with the facts” brukes av alle. graden i kollektivsystemet vårt. 14. Desember i fjor åpnet Hva som er den beste løsningen er ikke godt å si, men noen vil Magnhild Meltveit Kleppa dobbeltsporet mellom Sandnes og ha det til at det ikke lenger er snakk om det ene eller andre. Stavanger – den første helhetlige jernbaneutbyggingen i Norge Fylkets samferdselssjef, Gunnar Eiterjord, har et synspunkt som siden Gardermobanen . Vi skal unne oss å ha hårete mål, men ser ut til å bre om seg.