Norway Update to 05.10.2017
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Smittevernlegar I Vestland, Per 26. Mai 2020 Kommune Navn E-Post
Smittevernlegar i Vestland, per 26. mai 2020 Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Folgerø, Terese Alver [email protected] 40903314 Kommuneoverlege / Smittevernlege Covid-19 - Telefonnummer for melding smitteoppsporing, av prøvesvar og kontakt i prøvesvar, kontakt: samband med 56 37 59 99 smitteoppsporing, covid-19 (mellom 08-22): 56 37 59 99 Kommuneoverlege / Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Smittevernlege Kommuneoverlege / Askøy Schønberg, Kristin Cotta [email protected] 93064954 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Smittevernlege Bergen Løland, Karina Koller [email protected] 40814785 Smittevernlege Stedfortreder Bjørnafjorden Johannesen, Bjørn Petter [email protected] 90114437 kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernlege (permisjon til Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 1.7.2020) Kontaktperson Bremanger Brevik, Anita [email protected] 95982939 kommuneoverlege/smittevernlege Kommuneoverlege / Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Smittevernlege Kommuneoverlege / Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Smittevernlege Kommuneoverlege / Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524 -
Torsken Kommune Servicetorget
Torsken kommune Servicetorget TORSKEN KOMMUNE Herredshusveien 11 9380 GRYLLEFJORD Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/681-94 Tina Larsen 16.12.2019 Endelig vedtak av Kystplan II for Midt- og Sør-Troms Vedtak KS 63/19 Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar Torsken kommunestyre planforslaget til Kystplan II for Midt- og Sør-Troms for eget sjøareal som består av: - Plankart for kommunens sjøareal, datert 6.9.2019 - Planbestemmelser, datert 6.9.2019 - Planbeskrivelse med vedlegg, datert 6.9.2019 Planen trer i kraft når innsigelser knyttet til bestemmelsene §§ 4.11, 6.4 og 6.5 frafalles. Med hilsen Tina Larsen Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Torsken kommune, 9380 Gryllefjord 4000 1502 4808 07 00191 Telefaks Post E-post: [email protected] www.torsken.kommune.no 77855120 0801 59 77400 Sensitivity: Internal Torsken kommune Arkiv: 131 Arkivsaksnr: 2017/681-87 Saksbehandler: Kåre Vilvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 63/19 10.12.2019 Endelig vedtak av Kystplan II for Midt- og Sør-Troms Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar Torsken kommunestyre planforslaget til Kystplan II for Midt- og Sør-Troms for eget sjøareal som består av: - Plankart for kommunens sjøareal, datert 6.9.2019 - Planbestemmelser, datert 6.9.2019 - Planbeskrivelse med vedlegg, datert 6.9.2019 Planen trer i kraft når innsigelser knyttet til bestemmelsene §§ 4.11, 6.4 og 6.5 frafalles. Saksprotokoll i Kommunestyret i Torsken - 10.12.2019 Behandlingsinformasjon SP satte fram følgende forslag til vedtak. Saka sendes over til Senja kommune for endelig behandling av Kystplan II for Midt- og Sør-Troms. -
Offentlig Journal
Den norske kirke - Offentlig journal Fra: 13.05.2019 Dokumenttype: I, U Ansvarlig enhet: Alle Til: 19.05.2019 Journalenhet: Alle Saksansvarlig: Alle Dok.: Utgående internt produsert, 16/00136-1 Søknad om reisestøtte for forestillinger i NÅDE 2017 Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - NÅDE 2017 - SCENEKUNST Mottaker: Journaldato: 14.05.2019 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 14.05.2019 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 630 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 16/00136-2 Søknad om reisestøtte for forestillinger i Nåde2017 Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - NÅDE 2017 - SCENEKUNST Mottaker: Journaldato: 14.05.2019 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 14.05.2019 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 630 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 16/00136-3 Dekning av kostnader - Nåde2017 Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - NÅDE 2017 - SCENEKUNST Mottaker: Lillesand menighetsråd Journaldato: 14.05.2019 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 14.05.2019 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 630 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 16/00138-1 Sola Gratia. Kunst og kirke i 500 år Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - KUNSTUTSTILLINGEN SOLA GRATIA - KUNST OG KIRKE I 500 ÅR Mottaker: Journaldato: 14.05.2019 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 14.05.2019 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 631 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 16/00142-12 Søknad om godkjenning av restaurering av orgelet i Skien kirke Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - SKIEN KIRKE - ORGEL Mottaker: Skien kirkelige fellesråd Journaldato: 14.05.2019 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 14.05.2019 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 561 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 17/00030-6 Referat fra SMM utvalgsmøte 25. -
Norwegian Salmon Goes to Market: the Case of the Austevoll Seafood Cluster
ARTICLE IN PRESS Journal of Rural Studies 22 (2006) 190–204 www.elsevier.com/locate/jrurstud Norwegian salmon goes to market: The case of the Austevoll seafood cluster John Phynea,Ã, Gestur Hovgaardb, Gard Hansenc aDepartment of Sociology and Anthropology, St. Francis Xavier University, Antigonish, NS, Canada bCenter for Local and Regional Development, Klaksvı´k, The Faroes cDepartment of Interdisciplinary Studies of Culture, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway Abstract This paper examines the impact of the globalisation of the farmed salmon commodity chain upon farmed salmon production in the western Norwegian municipality of Austevoll. On the basis of field research conducted in 2002 and 2003, we conclude that salmon farming in Austevoll has responded to the challenges of ‘buyer-driven’ food chains by virtue of its history as a seafood cluster. Despite the vertical relations assumed in the literature on ‘buyer-driven’ food chains, the horizontal relations in Austevoll have proven resilient in this era of ‘homogenised globalisation’. Nevertheless, recent changes in the global farmed salmon supply chain may result in the imposition of vertical relations in the Austevoll cluster. We conclude with suggestions for incorporating the literatures on global food chains and industrial clusters in the study of seafood production and global markets. r 2005 Elsevier Ltd. All rights reserved. 1. Introduction move to greater levels of Norwegian investment in Chile, and import quotas for farmed salmon by the European Global food chains provide a basis for assessing the Union (EU), may undermine Austevoll’s seafood cluster. impact of globalisation upon nation-states, industrial Will the seafood cluster make a successful transition as it clusters and communities. -
Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation. -
Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering ....................................................................................... -
Nytt Kollektivsystem Kvinnherad – Bergen 2024
Nytt kollektivsystem Kvinnherad – Bergen 2024 Forstudie av mulighetene for et bedre rutetilbud mellom Kvinnherad og Bergensområdet når ny E-39 mellom Rådal og Os er ferdig. Trafikkonsept Desember 2020 Innledning 01.10 i år hadde Trafikkonsept og Kvinnherad kommune et møte der Trafikkonsept la frem mulighetene ny E-39 Rådalen Os og ny bybane Fyllingsdalen – Haukeland sykehus gir for et bedre og mer effektiv kollektivtilbud mellom Kvinnherad og Bergensområdet. Det ble enighet om at Trafikkonsept skulle komme med et tilbud på å lage en forstudie der disse mulighetene utredes. Denne forstudien inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget til ny overordnet samferdselsplan for Kvinnherad kommune. Sammendrag I 2022 åpner den nye veien mellom Os og Rådalen for trafikk. Dette skaper en ny transporthverdag for alle som reiser mellom Sunnhordland og Bergen. Denne rapporten viser hvordan kollektivtilbudet kan utnytte den nye veien til kortere reisetider, mer effektiv drift og flere avganger. I 2023 begynner ny kontraktsperiode for hurtigbåtene til Kvinnherad og Sunnhordland. Det er en god anledning til å se på hvordan kollektivsystemet mellom Kvinnherad og Bergensområdet kan optimaliseres. I 2023 vil det være firefelts motorvei fra Os til Nygårdstangen. Veien vil tangere to viktige bybanestasjoner, Rådal terminal og Kristianborg der bybanen gir forbindelse til Fyllingsdalen og Haukeland sykehus. Kjøretiden for en buss Os – Bergen sentrum vil være ca 30-35 minutter. Turen med hurtigbåt Os - Strandkaien er ca 1 time. Et nytt konsept der hurtigbåten pendler mellom Kvinnherad og Os mens bussen forbinder Bergens-området med båtrutene har flere positive effekter. Mer enn halvering av seilingsvei kan omsettes i flere avganger Kvinnherad – Os. -
Astafjord Prosjektet – Eksempel På Interkommunal Planlegging I Kystsonen
Astafjord prosjektet – eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no Innhold Generelt om Astafjordprosjektet Synergi mellom Mareano partnerne og prosjektet Astafjordprosjektet og biologisk mangfold ASTAFJORD PROSJEKTET Fase I: Oppstart våren 2003 - ferdigstilt høsten 2005. I fase I har man fått på plass et omfattende arbeid med standardisering og koordinering av todimensjonale kystsoneplaner for området. Bunnen under er imidlertid kartlagt i tre dimensjoner og viser terrenget under vann. Neste steg i prosessen er å utnytte sette og sy sammen dataene til et system om gir oss reell forståelse og planlegging i henhold til både topografi og bunntyper i områdene (tareskog, leirsletter, korallrev, lier med hardbunn, sandbanker, rullesteinsfjærer etc.). Fase II: Oppstart våren 2006 – ferdigstillelse forventet høsten 2007. Fase II av Astafjordprosjektet fortsetter med å videreutvikle tilgjengelig kartgrunnlag og oppmålinger slik at vi for en reell tredimensjonal kartlegging og soneinndeling på reelt topografisk terreng på havbunnen og som sammen med biologiske/ oceanografiske undersøkelser av området kan gi bedre grunnlag for forvaltning av Astafjordene. Målet er komplette marine grunnkart med klart definert miljøstatus for området i henhold til dagens miljødokumentasjonskrav. ASTAFJORD PROSJEKTET Prosjektansvarlig: Arne Ekman o Epost: [email protected] Ansvarlig for oppmåling og plotting av marine grunnkart: Fiskerikandidat Børge Arvesen, Kleiva Fiskefarm AS i samarbeid med Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og det nasjonale MAREANO -prosjektet o epost: [email protected] Ansvarlig for miljøundersøkelsene og prosjektrapportering: Marinbiolog Tone Rasmussen, SEA ECO AS o epost: [email protected] Prosjekteiere: Kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Ibestad, Gratangen og Skånland. -
Datasett.Pdf (119.1Kb)
Tittel Kanikkegjeld Sjanger Utgivelsesår Forfatter Forfatterens profesjonalitet I hvor stor grad vektlegges reformasjonen? Reformasjonen et brudd? I hvilket lys? Tematikker Røst og Værøy: historiske efterretninger om Værøy og Røst Buksnes Bygd 1916 Reinert Svendsen Teolog I liten grad Ja Nøytralt Politisk-økonomiske Balsfjord bygdebok Trondenes Bygd 1925 Peter A. Larsen + Magelssen Ukjent Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Tromsø: det gamle Tromsø: en studie til byens historie inntil 1850-årene Tromsø By 1936 Nils A Ytreberg Profesjonell historiker I liten grad Ja Negativt Politisk-økonomiske Bodø bys historie Salten By 1937 Axel Coldevin Profesjonell historiker Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Malangen bygdebok Trondenes Bygd 1943 Nils A Ytreberg Profesjonell historiker I liten grad Ja Nøytralt Politisk-økonomiske Tromsø bys historie, bind 1 Tromsø By 1946 Nils A Ytreberg Profesjonell historiker I liten grad Nei Nøytralt Politisk-økonomiske Engenesboka Trondenes Bygd 1947 H.B. Hansen-Engenes Amatør I liten grad Nei Nøytralt Politisk-økonomiske Bjarkøy bygdebok, bind 1 Trondenes Bygd 1947 Jens L. Jenssen Ukjent Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Drevja: folk og folkeliv, garder og grannelag Alstahaug Bygd 1948 Gunnar Holand Amatør I liten grad Ja Nøytralt Politisk-økonomiske Buksnes bygdebok, bind 1 Buksnes Bygd 1950 Ola Berg Amatør I stor grad Ja Positivt Flere Bardu bygdebok Trondenes Bygd 1950 Eystein Eggen Amatør Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Saltdals historie Salten Bygd 1951 Hans Edvardsen Amatør I liten grad Ja Negativt Politisk-økonomiske Salangen bygdebok Trondenes Bygd 1952 Per Olai Prestbakmo Amatør I liten grad Usikkert Nøytralt Politisk-økonomiske Narviks historie, bind 1: ofoten i eldre tid. -
Folkehelseoversyn for Vaksdal Kommune
Folkehelseoversyn for Vaksdal kommune 2015 INNHALD: Folkehelse – kva handlar det om? 2 Tema i oversynet, fakta og statistikk 3 Kort oppsummering 4 Vaksdal kommune, folkehelseprofil 5 A. Befolkningssamansetning Folketal, fødselstal 6 Alderssamansetning, levealder 7 Folketalsframskriving, åleineforsytarar 8 B. Oppvekst- og levekår Økonomi, inntekt, arbeidsstyrke 9 Uføretrygd, sjukefråvær 10 Straumar mellom arbeidsmarknad og velferdsordningar 11 Arbeidsløyse, barnehage, minoritetsborn 12 Barnehagedekning, barnevernstiltak 13 Pendling, næringsliv 14 Arbeidsplassar, kommunebarometer, utgifter helsetenester 15 Grunnskule, nasjonale prøvar, trivsel 16 Karakterar i grunnskule, fråfall frå vidaregåande 17 Utdanningsnivå, helsestasjon, skulehelseteneste 18 C. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevatn, vassverk og varsling, radon 19 Klima, friluftsliv 20 Organisasjonar, idrett, kultur 21 Kultur (KOSTRA), kulturminne, fabrikkmiljø 22 Ungdom, nasking, kriminalitet i Vaksdal kommune 23 Lovbrot og misferder, valdskriminalitet 24 Vaksinasjonsdekning, eldre, sjukeheimar 25 Heimetenesta, valdeltaking 26 Kjønnslikestilling, deltidsarbeid, flyktningar 27 Flyktningar, introduksjonsprogram 28 Barnevern, inneklima 29 D. Skadar og ulukker Personskadar 30 Skadetypar (personskadar), arbeidsulukker, vegtrafikkulukker 31 Trafikksikker kommune 32 E. Helserelatert åtferd Røyking, snus 33 Alkohol, narkotika, risikoåtferd og vald 34 Villmarksleir, mat og mosjon i skule og barnehage 35 Trening 36 F. Helsetilstand Primærhelsetenesta, hjarte- karsjukdomar, -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Austevoll Senterparti
AUSTEVOLL SENTERPARTI Ei lita bok om politikk 2019-2023 Nærleik til folk. Nærleik til tenester. Nærleik betyr noko. Verdigrunnlaget vårt. Austevoll Senterparti er eit næringsvennleg parti som ynskjer framsteg og utvikling. Me står midt i sentrum av Norsk politikk. Ein god skule og gode oppvekstvilkår for borna våre er viktige faktorane for å byggje Austevolls-samfunnet rundt. Senterpartiet står for eit Kristent liberalt livssyn. Me ynskjer å behalde kyrkjestrukturen som han er og halde bygga ved like. Ei open og inkluderande kyrkje med rom for alle. Senterpartiet meiner at kulturlivet må få den næringa det treng for at det skal blomstre att. Slik skal Austevoll igjen verte den beste kommune i landet å bu i. Samferdsle: • SP skal fortsette kampen for gratis ferger til Austevoll. Dagens ordning er distrikts fiendtlig. Det skal ikkje være dyrare å reise til Austevoll enn til våre nabokommunar. Austevoll må behandlast likt med andre når det gjeld prising av samferdsle. • Sp krev betre rutetilbod i begge retningar samt pendlerferje til Stord, morgon/ kveld. • Sp aksepterer ikkje lengre bompengeinnkreving i Austevoll. Me krev at det no vert løyvd offentlege midlar til utbetring av Austevolls-vegane. • Dei fleste nabokommunane våre har før hatt ferje. No er det berre Austevoll og Fedje i Hordaland som er heilt avhengig av ferje. Me har heilt andre transportkostnadar enn våre nabokommunar. Det må det no takast omsyn til. Helse: • Sp vil styrke den offentlige tannhelsetenesta. • Me vil at maten på PO senteret skal lagast frå grunnen av, og tilby pårørande og besøkjande å kjøpe mat der. • SP Meiner at kommunen skal drifte offentlige tjenester innen helse og omsorg.