Tillatelse Etter Forurensningsloven for Regionale Flyplasser I Finnmark

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat

Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN

Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Espen Schram 5.6.2003 og Sak 2003/4776 .2007 10.6.2003 Ark 461.3

Saksbehandler/direkte telefon: Vigdis Johnsen - 78 95 03 72

Tillatelse etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark.

Vi viser til deres søknader 5.6.2003 og 10.6.2003 om utslippstillatelsefor regionaleflyplasser i Finnmark, samt opplysningerfremkommet under behandlingav saken.

Vedtak Avinor AS får tillatelseetter forurensningsloventil utslippved alle regionale flyplasser i Finnmark. Tillatelsen gis i medholdav lov om forurensningerog om avfall av 13. mars 1981 nr 6 (forurensningsloven), §§ 11 og 18, jf. 16. Tillatelsen gjelder fra dags dato på vedlagte vilkår.

Tillatelsen omfatter utslippfra flyplassenei Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø av: - Baneavisingsvæskertilsvarende et kjemiskoksygenforbruk (KOF), spesifisertnærmere i vilkår. - Flyavisingsvæsketilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF), spesifisertnærmere i vilkår. - Utslipp av overvann.

Tillatelse etter forurensningsloven fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelseretter annet lovverk. Støy og luftforurensningfra flyplasser reguleresetter forskrift 01.06 .2004 nr. 931 om begrensningav forurensning (forurensningsforskriften).'

Redegjørelse for saken De regionale flyplassene ble åpnet i perioden 1974-1999. Utslipp av fly- og baneavisingskjemikalier har ikke tidligere vært konsesjonsbehandlet. Forbruket av avisingsmidler forventes å øke som følge av mer trafikk og stadig strengere krav til flysikkerhet. Avinor AS søkte derfor 05.06.2003 om utsleppstillatelse for flyplassene i Hammerfest, Hasvik, Berlevåg og Vardø. Og den 10.06.2003 ble det søkt om tilsvarende fra flyplassene i Båtsfjord, Honningsvåg, Mehamn og Vadsø.

Avisingskjemikaliermå brukes av sikkerhetsmessigeårsaker i tillegg til brøyting, børstingog sandstrøing. Avinor har søkt om maksimalttillatt oksygenforbrukper sesong, i stedet for mengden av det enkelte produkt. Dette vil gi større rom for å veksle mellom ulike kjemikaliersom er på markedet.

Tabellen 1 viser oversiktover mengde avisingsvæskerdet ble søkt om. Det ble søkt om utslipp tilsvarendeet kjemiskoksygenforbruk (KOF) per sesong. Det ble tatt høyde for maksimaltforbruk

' Tidligere forskrift 04.10 .2002 om grenseverdierfor støy og forskrift04 .10.2002 om lokal luftkvalitet.ble erstattet med forurensningsforskriftenfra 01.07.2004. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-Øt Intemett. Statens hus 78 95 03 00 7895 03 70 [email protected] http://www.fylkesmannen.no/Finnmar k OCIG \//111Cl71 av kjemikalier under vintersesong med ekstreme værforhold. Mengden er basert på erfaringer og antatt fremtidig forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier, og det var lagt inn 10 % økning i fytrafikken. Det ble også søkt om antiising av fly på flyoppstillingsplass.

Tabell 1: Oversikt over mengde avisingsvæskerdet ble søkt om fra de ulikeflyplassene for hver vintersesong(okt- a ril) Flyplass Baneavising Flyavising Tilsvarer maksimaltforbruk ved flyavising tonn KOF/seso tonn KOF/seson liter 100 % I kol/seson Berlevåg 16 3,5 2 000 Båtsf' rd 125 35 2000 Hammerfest 10,5 16,5 10000 Hasvik 12,5 3,5 2 000 Honningsvåg 16 5 3 500 Mehamn 10,5 3,5 2 000 Vadsø 95 5 3 000 Vardø 16 5 3 000

Avinor har søkt om å få fortsette og bruke eksisterende naturligmark som rensemediumfor bane- og flyavisingskjemikalier, men er innstiltpå å øke rensekapasitetenved behov ved tilsåing/gjødsling.

Søknadene ble sendt på høring 13.11.2003 til kommunerog andre mulige berørte parter. Fylkesmannen fikk høringsuttalelser fra fire kommuner: Gamvik, Hasvik, Hammerfest og Vardø. Gamvik kommune ønsket at det ble tatt hensyn til at et oppkomme/vannkilde øst for flyplassområdetnær Mehamnelva kunne være interessant som reservevannforsyningtil vannverket. Hammerfest kommune har bedt Avinor om å følge opp nødvendige miljøtiltak dersom forbruket av flyavisingskjemikalier nærmer seg 50 % av rammevilkårene for tillatelsen. Det var ingen øvrige merknadertil søknadene.

Søknaden er i tråd med reguleringsplanene for den enkelte lufthavn.

Miljørisikovurdering og bruk av avisingsmidler Jordforsk (nå Bioforsk) og Aquateam har vurdert hvor stor kapasitet jorda har til selvrensing (naturlig bakteriell nedbrytning) ved tilførsel av avisingsmidler, og vurdert behov for tiltak i lys av dagens og fremtidig kjemikalieforbruk ved hver enkelt flyplass. Spredning, fortynning og naturlig nedbrytning av avisingskjemikalier er det viktigste grunnlaget for å vurdere forurensning og miljørisiko.

Generelt om avising av rullebaner Hittil har det vært begrenset behov for å bruke baneavisingskjemikalier, men strengere krav til sikkerhet kan imidlertid øke behovet. Til avising av rullebaner brukes ulike kjemikalier basert på formiat, acetat eller urea. Under tilstrekkelig tilgang på oksygen er formiater lett nedbrytbart med lavt bakterielt oksygenforbruk. Nedbryting av acetater krever høyere oksygenforbruk, mens urea gir høyt oksygenforbruk. I fremtiden vil det hovedsakelig bli brukt formiatbaserte kjemikalier, eventuelt i kombinasjon med acetat eller urea. Baneavisingskjemikalier inneholder ikke miljøskadeligetilsetningsstoffer.

Kjemikaliene følger i stor grad med brøytet og frest snø og kan fordeles på begge sider av rullebanen i brøyte- eller fresebredde. Kjemikalierfølger regn og smeltevann og infiltreresi grunnen langs sidene av rullebanen. Det anslås at 50 % av baneavisingskjemikalienespres i om lag 5-10 meters bredde.

Generelt om avising av fly Til avising av fly brukes glykolholdig væske. Om lag 80-90 % av flyavisingskjemikaliene renner av flyene og infiltrerer i grunnen rundt flyavisingsområdet og tilhørende snødeponi, mens det øvrige spres langs banekanter og under flyging. Avisingsmidler som ikke brytes ned kan drenere til grunnvannet. Flyavisingsvæsker inneholder små mengder tilsetningsstoffer som kan være giftige, bioakkumulerbare ogleller ikke nedbrytbare. Flyavisingsvæsken som brukes i dag inneholder ikke lenger tilsetningsstoffeneS4 og S8 som ble lagt til grunn for Jordforsksin risikovurdering,jf. opplysningeri søknad og brev 03.09.2003 fra Avinor. I tillegg er mengden av tilsetningsstoffetS3 redusert til 1/5 av opprinneligmengde . Utslipp av tilsetningsstoffetS3 er miljøklassifisertsom akutt toksisk for vannlevendeorganismer , og for høye konsentrasjonerkan gi uønskede langtidsvirkningeri vannmiljøet.

Miljøkonsekvenserved avising på Berlevåg lufthavn Miljøkonsekvenserble vurdert av tidligereJordforsk og Aquateam.2 Flyplassområdetligger på grus- og steinfyllingpå morene. Det er naturligavrenning til terrenget rundtflyplassen og ned mot Austhavet. ResipientenAusthavet betraktes som svært god. Det er ingen bruker- og verneinteressertil grunnvannetog nærområdetrundt flyplassen.

Det omsøkte maksimaleforbruk av baneavisingskjemikalienevil i all hovedsak nedbrytesnaturlig på området innenforflyplassen uten at det er behov for tiltak.

Flyene avises på egen oppstillingsplassutenfor terminalbygget. Glykolholdigsnø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlignedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføresavbøtende tiltak. Grunnvann kan dermed få tilførtflyavisingskjemikalier , men rask nedbytningav stoffene og fortynningvil være uproblematiskfor Austhavet. Kantområdene rundt flyoppstillingsplassog snødeponi kan gjødsles for å optimaliserenaturlig nedbrytning.

Mi jøkonsekvenser ved avising på Båtsfjord lufthavn Miljøkonsekvenserble vurdert av tidligereJordforsk og Aquateam.3 Flyplassområdetligger på grus- og steinfyllingpå morene. Det er naturligavrenning til terrenget rundtflyplassen og grunnvannet mot Storelva, og i mindregrad til grunnvannetmot Pervannet. Resipienten betraktes som god. Det er ingen bruker- og verneinteressertil grunnvannetog nærområdetrundt flyplassen. En sjelden hoppekreps Acanthodiaptomusdbetanus lever i Pervannet.

Vegetasjonsdekketer begrenset. Det omsøkte maksimale forbrukav baneavisingskjemikaliene vil overskride naturlignedbrytningskapasitet på området innenfor flyplassen. Gjødslingog tilsåing kan øke kapasiteten betydelig, men foreslås bare dersom det oppstår luktproblemer. Det har hittil ikke vært behov for å bruke baneavisingskjemikalier, men det foreslås å overvåke faunaen i Pervannet dersom slike kjemikalierskal brukes.

Flyene avises på egen oppstillingsplassutenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av fyavisingskjemikalier kan overskride naturlignedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføresavbøtende tiltak, men rask nedbytningav stoffene og fortynningvil ikke påvirke resipenten vesentlig. Kantområdene rundtflyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødslesfor å optimaliserenaturlig nedbrytning. Det omsøkte forbruk av fyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100% glykol) er imidlertid vesentlig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (1,1 t).

Mi jøkonsekvenser ved a vising på Hammerfest lufthavn Miljøkonsekvenserble vurdert av tidligereJordforsk og Aquateam.4 Flyplassområdetligger på utfyllingsmasserpå fjellgrunn. Det er naturligavrenning fra flyplassområdetmot Mellomvannog

2 Jordforsk rapport nr 812001. Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsmidlerved Berlevåg lufthavn. Supplerende vurderingerav miljøforholder datert 09.09.2002.

3 Jordforsk rapport nr 83/2000. Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsnidlerved Båtsfjordlufthavn.

4 Jordforsk rapport nr 10/2001. Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsmidlerved Hammerfest lufthavn. Supplerende vurderingerav miljøforholder datert 05 .05.2003. Fuglenesbekken, og resipientenebetraktes som sårbare. Det er ingen brukerinteressertil grunnvannfra flyplassområdet, men Fuglenesbekkenog Mellomvann brukes hyppigtil friluftsliv, fritidsfiskeog bading.

Infiltrasjonsarealenelangs rullebanener dels gressdekt og dels vegetasjonsfattig.Uten avbøtende tiltak vil maksimaltomløkt forbrukav baneavisingskjemikalierkunne føre til kraftig overbelastningav naturlignedbrytningskapasitet i grunnen innenforflyplassområdet. Nedbrytingskapasitetenvil øke i tilstrekkeliggrad ved etableringav permanent gressdekkesamt årlig gjødsling.

I miljørapporteneble det lagt til grunn at avising av flyene foregikk utenforterminalbygget, og glykolholdigsnø ble brøytet og plassert ved siden av flyavisingsområdet. Jordforskvurderte at et forbruk av flyavisingskjemikalier over 5 tlsesong uten avbøtende tiltak kunne føre til kraftig overbelastningav resipientene med muligfare for oksygensvinnog fiskedød. De anbefalte at Mellomvann og Fuglenesbekkengenerelt burde skjermes for økt tilførselav glykol.Ved kjemikalieforbrukover 5t/sesong foreslo de derfor at 75-80 % av flyavisingsvæskebør samles opp, og ledes til sjø enten med kommunalteller eget ledningsnett. Forbruket av flyavisingskjemikalierkunne økes til omsøkt mengde (10 t/sesong) dersom det ble bygd en tilfredsstillendeoppsamlingsløsning for flyavisingsvæsken.

Området for flyavising ble imidlertid flyttet i 200.. til utsiden av Widerøehangaren (... ikke bekreftet. Flyttet etter pålegg fra Luftfartstilsynet?).

Mi jøkonsekvenser ved a visingpå Hasvik lufthavn Miljøkonsekvenserble vurdert av tidligereJordforsk og Aquateam.5 Flyplassområdetligger på sjøsand. Det er naturligavrenning mot bekker og drensgrøfterrundt fra flyplassområdet,og videre ut mot sjø nordvestfor flyplassenog Hasvik havn mot sørøst. Resipienten betraktes som god. Det er ingen bruker- og verneinteressertil grunnvannetog nærområdetrundt flyplassen.

Jordforskmente at det omsøkte maksimaleforbruk av baneavisingskjemikalienevil holdes tilbake i jordsmonnetog brytes ned på området innenforflyplassen uten at det er behov for tiltak.

Flyene avises på egen oppstillingsplasspå nordvestredel av rullebanen.Glykoiholdig snø blir brøytet og plassert i nærheten. Jordforskvurderte at det omsøkte maksimaleforbruk av flyavisingskjemikalier i all hovedsak vil bli naturlig nedbrutt innenfor flyplassområdet. Noe grunnvann kan få tilførtflyavisingskjemikalier , men rask nedbytningav stoffene og fortynningvil ikke påvirke sjøresipienten. Det mente at det ikke var nødvendigmed avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100 % glykol) er imidlertidbetydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,11 t).

Mijøkonsekvenser ved avising på Honningsvåglufthavn Miljøkonsekvenserble vurdert av tidligereJordforsk og Aquateam.6 Flyplassområdetligger på grus- og steinfyllingpå morene. Det er naturligavrenning til terrenget rundtflyplassen og ned mot Skipsfjorden. Resipienten betraktessom svært god. Det er ingen bruker- og verneinteressertil grunnvannetog nærområdet rundt flyplassen.

Det omsøkte maksimaleforbruk av baneavisingskjemikalienevil i all hovedsak nedbrytesnaturlig på området innenforflyplassen uten behov for tiltak.

Flyene avises på egen oppstillingsplassforan terminalbygget. Glykolholdigsnø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimaleforbruk av flyavisingskjemikalier

5 Jordforsk rapport nr 9/2001 . Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsmidlerved Hasvik lufthavn.

6 Jordforsk rapport nr 11/2001. Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsmidlerved Honningsvåglufthavn. Supplerende vurderingerav miljøforholder datert 09 .09.2002. Side 5 av 12

kan overskride naturlig nedbrytingskapasiteti grunnen dersom det ikke gjennomføresavbøtende tiltak, og grunnvann kan dermed få tilførtflyavisingskjemikalier. Sjøresipienten vil ikke påvirkes pga. rask nedbytningav stoffene og god fortynning, og ingen avbøtende tiltak ble foreslått.

Miljøkonsekvenserved a visingpå Mehamn lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.' Flyplassområdet ligger på morene og forvitretfjell . Det er naturligavrenning til Sørfjorden og trolig mot elveoset til Mehamnelva. Resipienten betraktes som god. Mehamnelva brukes til fiske og friluftsliv,men ellers oppgis ingen bruker- og verneinteressertil grunnvannetog nærområdetrundt flyplassen.

Infiltrasjonsarealenelangs rullebanener vegetasjonsfattig. Det omsøkte maksimaleforbruk av baneavisingskjemikalienevil nedbrytesnaturlig på området innenfor flyplassenuten at det er behov for tiltak.

Flyene avises på egen oppstillingsplassutenfor terminalbygget . Glykolholdigsnø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Maksimalt forbruk av flyavisingskjemikalierville ikke utgjøre fare for forurensningi elva eller sjøen, og det ble ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100 % glykol) er imidlertidbetydelig høyere enn det maksimaleforbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,82 t).

Miljøkonsekvenserved avising på Vadsø lufthavn Miljøkonsekvenserble vurdert av tidligereJordforsk og Aquateam.8 Flyplassområdetligger på fyllmasser av morene på fjell. Det er naturligavrenning til terrenget rundtflyplassen og med grunnvannstrømned mot Varangerfjorden. Resipienten betraktes som svært god. Det oppgis ingen brukerinteressertil grunnvannetnær og nedstrøms av flyplassen.

Infiltrasjonsarealenelangs rullebanener delvisvegetasjonsfattig . Det maksimale forbruk av baneavisingskjemikalier kan overskride naturlignedbrytingskapasitet i grunnen uten avbøtende tiltak. Det anses likevel som liten risiko for negativ miljøpåvirkning, og det foreslås derfor ingen tiltak.

Flyene avises hovedsakeligpå egen oppstillingsplassøst for terminalbygget, mens noen fly avises på rullebanen like ved østre taksebane. Glykolholdigsnø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimaleforbruk av flyavisingskjemikalierkan overskride naturlignedbrytingskapasitet i grunnen uten avbøtende tiltak. Tilsåing og gjødslingvil imidlertid optimaliserenaturlig nedbrytning . Varangerfjordenvil ikke påvirkes pga. av god fortynning.Det foreslås derfor ingen avbøtende tiltak.

Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 3 t 100 % glykol) er imidlertidbetydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (1,2 t).

Miljøkonsekvenserved avising på Vardø lufthavn Miljøkonsekvenserble vurdert av tidligereJordforsk og Aquateam.9 Flyplassområdetligger på steinfyllingoppå morene og strandavsetninger. Det er naturligavrenning til terrenget rundt flyplassområdet, og med grunnvannmot Bussesundet. Resipienten betraktessom svært god. Det er ingen bruker- og verneinteressertil grunnvannetog nærområdetrundt flyplassen.

7 Jordforsk rapport nr 13/2001. Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsrTidlerved Mehamn lufthavn.

8 Jordforsk rapport nr 79/2000. Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsrridler ved Vadsø lufthavn.

9 Jordforsk rapport nr 78/2000 . Miljøforholdrelatert til bruk av avisingsrridler ved Vardø lufthavn. Infiltrasjonsarealenelangs rullebanen er vegetasjonsfattige. Det omsøkte maksimaleforbruk av baneavisingskjemikalienevil nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassenuten at det er behov for tiltak.

Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen . Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlignedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføresavbøtende tiltak. Grunnvann kan dermed få tilført flyavisingskjemikalier, men rask nedbytningav stoffene og fortynning vil ikke påvirke sjøresipienten. Kantområdene rundt flyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødsles for å optimaliserenaturlig nedbrytning. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 3 t 100 % glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,15 t).

Begrunnelse for vedtaket Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp fra de regionale flyplassene i Finnmark på visse vilkår.

Det er viktig at Avinor til enhver tid kjenner til og reduserer sine utslipp. De komponentersom anses å ha størst miljømessigekonsekvenser er regulert i tillatelsen. Utslippav komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse skal ikke føre til skade eller ulempe for omgivelsene. Det vises også til substitusjonsplikteni produktkontrollovenog begrensningsforskriften. For å gi Avinor tilstrekkeligfleksibilitet ved valg av avisingskjemikaler, har Fylkesmannenfastsatt en øvre grense for kjemisk oksygenforbruk for fly- og baneavisingskjemikalier.

Det er et nasjonaltmål å unngå utslippi størst mulig grad av stoffer som er bioakkumulerende og/eller ikke nedbrytbare. Det er positivt at Avinor arbeider internasjonalt for å få fjernet miljøskadeligetilsetningsstoffer i avisingskjemikalier. Fylkesmannen har satt krav om at Avinor må fortsette arbeidet med å redusere innholdetav miljøskadeligetilsetningsstoffer . Det finnes i dag ikke flyavisingsvæsker på markedet uten miljøskadeligetilsetningsstoffer , men innholdet er vesentlig redusert i forhold til tidligere slik at ett tilsetningsstoff (S3) gjenstår.

Flyavisingsområdeneog tilhørende snødeponi har vært brukt i mange år. Flyavisingskjemikaliene som ble bruktfor inntilfå år tilbake inneholdtflere miljøskadeligestoffer . Jordforskhar ikke lagt dette til grunn for vurderingenei miljørapporten,men tok utgangspunkti dagens og fremtidige utslippfra flyplassene. Generelt er det lite kunnskapom langtidsvirkningerav forurensningi grunnen . Det kan ikke utelukkes at det ligger rester igjen i grunnen av ikke-nedbrytbare tilsetningsstoffersom er samlet opp i løpet av mange år, og som kan utgjøre risikofor utlekkingtil grunnvannog sjø. Fremtidig byggingog graving i dette området vil omfattes av kravene som følger av forurensningsforskriftenskapittel 2 om oppryddingi forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

Forbruketav avisingsvæskervil variere mye fra år til år pga. ulike værforhold.Forbruket av flyavisingskjemikalierved flyplassene i Berlevåg, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Vardø har i snitt vært vesentlig lavere enn det som lå til grunn for vurderingenei miljørapporten. Jordforskhar antatt at utslippfra flyplassene i liten grad vil påvirke sjøresipienteneved disse flyplassene.

Fylkesmannenaksepterer at utslippfra flyavisingsområdenekan infiltreresi grunnen.Ved høyt forbrukav flyavisingsvæskerer det fare for å overbelaste grunnens naturligeinfiltrasjonsevne rundt flyavisingsområdene. Det satt krav om at områder som infiltrererflyavisingskjemikalier i minst mulig grad må overbelastes. Vi mener det er hensiktsmessigat Avinor fortløpende må vurdere hvilketiltak som må settes i gang basert på sesongmessigkjemikalieforbruk . Tilsvarende gjelder baneavisingskjemikalier. Slike rutiner skal inngå i virksomhetensinternkontroll. Side 7 av 12

De forurensningsmessigeeffektene ved utslippfra flyplasser kan aksepteres av hensyn til flysikkerthetog fordi det ikke er knyttetspesielle brukerinteressertil grunnvannetfra flyplassene. Utslippeneanses som akseptable når flyplassene drives iht. vilkårene i denne tillatelsen.

Båtsfjord flyplass Ved Båtsfjordflyplass var det omsøkte forbrukav flyavisingskjemikalier(ca. 2 t 100% glykol) vesentlig høyere enn det maksimaleforbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,11 t). Forbruket av flyavisingskjemikalier har imidlertid i snitt vært vesentlig høyere enn det som lå til grunn for vurderingene i miljørapporten. Det var ikke foreslått avbøtende tiltak såfremt det ikke ble brukt baneavisingskjemikalieri Båtsfjord. Baneavisingskjemikalier er brukt to sesonger siden 1999. Fylkesmannen har satt krav om avbøtende tiltak ved bruk av baneavisingskjemikalier,og det tillates ikke bruk av urea for å redusere risiko for overbelastningav naturlig nedbrytings- kapasitet.

Hammerfest flyplass Ved Hammerfest flyplasshar forbruketav fly- og baneavisingskjemikalieri snitt vært langt høyere enn for de øvrige regionaleflyplassene i fylket i de siste 10 år. Avinor foreslo i søknaden at avbøtende tiltak ved Hammerfest burde vurderes i to faser ut fra forbruketav flyavisings- kjemikalieri to påfølgende sesonger.

Miljørapportenanbefalte generelt å redusere tilførselenav fyavisingskjemikalieri Hammerfest til Fuglenesbekken, og til Mellomvannspesielt . Det er fare for at Mellomvannkan overbelastesmed forbrukover 5 t glykol/sesong over en enkelt sesong. Forbruketav flyavisingskjemikalierhar hittil overskredet 5000 literved to sesonger, med størstforbruk sesongen 2003-04 på over 8000 liter. Flyttingav flyavisingsplasseni Hammerfest kan imidlertidha ført til at fyavisingsvæskenei hovedsak drenerer mot Fuglenesbekkeni stedet for Mellomvann. Fylkesmannenhar likevel stilt krav om at Avinor innen 01.07 .2007 må legge frem en handlingsplanfor oppsamlingav flyavisingskjemikalierda det også kan være fare for overbelastingav Fuglenesbekken,og det tillates ikke bruk av urea.

Klageadgang , erstatningsansvar mv. Sakens parter eller andre med rettsligklageinteresse kan klage på vedtaket innen 3 uker fra mottakelse av dette brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningslovenkap. VI. Klagen bør begrunnesog skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark.

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringenav vedtaket utsettes. Fylkesmanneneller SFT kan etter anmodningeller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføresfør klagefristener ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven § 42. Avgjørelsenav spørsmålet om iverksettelsekan ikke påklages. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvarfor forurensningsskadeetter forurensningsloven § 10, 2. ledd og kap 8.

Sakens parter har rett til å se sakens dokumenteri henhold til forvaltningsloven§§ 18 og 19. Fylkesmannenvil på forespørsel kunne gi nærmere opplysningerom behandlingenav saken.

Med hilsen

Evy Jørgensen Vigdis Johnsen seksjonssjef overingeniør

Vedlegg: vilkår for tillatelse

Kopi m/vedlegg: adresseliste Adresseliste ko imottakere: Navn Adresse Poststed Statens forurensnin stils n Postboks 8100 De 0032 OSLO Avinor Berlevåg lufthavn Avinor Båtsford lufthavn Avinor Hammerfest lufthavn Avinor Hasvik lufthavn Avinor Honnin svå lufthavn Avinor Mehamn lufthavn Avinor Vadsø lufthavn Avinor Vardø lufthavn .... Jeger- og Fiskerforening .... Grunneierforenin

Luftfartsverket Postboks 8050 Dep 0031 OSLO Naturvernforbundet i Finnmark cio Heaika Skum, 9520 KAUTOKEINO Gartnetva88a 21 Finnmarkseiendommen Postboks 133 9811 VADSØ Berlevåg kommune

Båtsford kommune Hammerfest kommune Hasvik kommune Nordka kommune Gamvik kommune Vadsø kommune Vardø kommune Tillatelsens vilkår

Data om virksomheten: Dato for tillatelse ....2007 Ansvarligenhet: Avinor AS Foretaksnummer 985 198 292 Lokalitet: Berlevåg lufthavn,Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåglufthavn , Mehamn lufthavn, Vadsø lufthavn, Vardø lufthavn Kommuner: Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Nordkapp, Gamvik, Vadsø, Vardø Bransje: Andre tjenester tilknyttet lufttransport Kontrollklasse 4

1 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN

1.1 Ansvarsforhold Avinor AS er ansvarligfor at vilkårene i tillatelsenblir overholdt, og plikterå orienterede som skal drive lufthavneneom de vilkår som gjelder.

1.2 Avising av rullebanen m.v. Det tillates bruk av avisingskjemikalierpå rullebane, taksebaner og oppstillingsplassfor fly tilsvarendeet kjemiskoksygenforbruk (KOF) per sesong ved de regionale flyplassenei Finnmark slik det fremgår av tabell 2 nedenfor.

Tabell 2: Oversikt over maksimal mengde baneavisingsvæskersom tillates bruktved de ulike regionaleflyplassene i Finnmark for hver vinterseson rimært okt a ril Flyplass Baneavising Utdypende kommentar (tonn KOF/sesor g) Berlevå 16 Båtsf rd 12,5 Bruk av urea tillates ikke Hammerfest 10,5 Bruk av urea tillates ikke Hasvik 12,5 Honnin svå 16 Mehamn 10,5 Vadsø 9,5 Vardø 16

1.3 Avising av fly Utslipp fra flyavisingsplasskan ledes til grunnen i stedlige masser. Det kan benyttes avisingsvæske for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong ved de regionale flyplassene i Finnmark slik det fremgår av tabell 3 nedenfor. Utslippetomfattes også av eventuell preventiv anti-ising på fyoppstillingsplass.

Tabell 3: Oversikt over maksimal mengde flyavisingskjemikalier som tillates brukt ved de ulike regionale flyplassene i Finnmark for hver vinterseson ( nmærtokt-april) Flyplass Flyavising Tilsvarer maksimalt forbruk ved (tonn KOF/sesong ) flyavising (liter 100 % gi kol/sesong) Berlevå 35 2000 Båtsfjord 3,5 2000 Hammerfest 16 5 10 000 Hasvik 3,5 2 000 Honnin svå 5 3 500 Mehamn 3,5 2000 Vadsø 5 3 000 Vardø 5 3 000 1.4 Forebyggende tiltak mot forurensning Landarealer/vann/sjø som infiltrererfly- og baneavisingskjemikalierskal i minst mulig grad overbelastes (f.eks. kantarealer rundt områder for fly- og baneavising, snødeponiog eventuell infiltrasjonskum).

Iverksettingav tiltak må fortløpende vurderes ut fra sesongmessigkjemikalieforbruk . Ved fare for overbelastningav grunnen som infiltrererfyavisingskjemikalier (pga. høyt kjemikalieforbruk),må det igangsettes registreringlovervåkingav lukt. Dersom det oppstår luktulemperi nærmiljøet,må det settes i verk tiltak. Tiltak langs rullebanenskal vurderes tilsvarende. Eventuell gjødslingog tilsåingskal gjøres iht. anbefalingene i Jordforsk-rapportenefor den enkelte flyplass,eller eventuelt nyere tilsvarendefaglige anbefalinger. Slike rutiner skal inngå i virksomhetens internkontroll, se vilkår 2.1.

Tabell 4: Oversikt over krav om forebyggende tiltak ved de ulike regionaleflyplassene i Finnmark Flyplass Gjødsling Tilsåing Utdypende kommentar

Berlevåg Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessigkjemikalieforbruk fortløpende fortløpende Båtsfjord Vurderes særskilt Vurderes særskilt Ved forbruk av baneavisingskjemikalierskal avbøtende tiltak iverksettes påfølgendesommer. Hammerfest Må iverksettes Må iverksettes Fremlegge handlingsplan innen 01.07.2007 for oppsamlingav flyavisingskjemikalier. Tiltak må iverksettespå infiltrasjonsområderrundt flyavisingsplass, tilhørende snødeponi og rullebaner. Hasvik Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk fortlø ende fortlø ende Honningsvåg Vurderes Vurderes Vurderinger utfra sesongmessig kjemikalieforbruk fortlø ende fortlø ende Mehamn Vurderes Vurderes Vurderinger utfra sesongmessig kjemikalieforbruk fortlø ende fortlø ende Vadsø Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessigkjemikalieforbruk fortløpende fortløpende Vardø Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk fortløpende fortløpende

1.5 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles i henhold til forskrift 09.07.1992 om varsling av akuttforurensning eller fare for akutt forurensning. Virksomheten plikter å gjennomføre tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for akutte utslipp.

2 KONTROLL OG OVERVAKING

2.1 Internkontroll Avinor AS plikter å ha internkontrollsystem for ytre mi jø i henhold til internkontrollforskriften.10 Se internettsiden www.hmsetatene.no Internkontrollsystemet skal bl.a. inneholde rutiner som beskriver hvordan avfall skal håndteres, beredskap ved uhell m.m. Herunder omfattes også planer og rutiner for gjødsling og tilsåingav arealer som infiltrerer bane- og flyavisingsvæsker.

Det skal også gjennomføresen systematiskmiljørisikovurdering om ytre miljø, og på grunnlagav dette skal det om nødvendigiverksettes risikoreduserende tiltak, jf. internkontrollforskriften § 5, punkt 6 . Både sannsynlighetsreduserendeog konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

På bakgrunn av miljørisikovurderingenskal virksomhetenom nødvendigetablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteresi en beredskapsplanog kunne forevises til Fylkesmannen. Eventuelt beredskapssamarbeidmed eksterne parter skal

10 Forskrift 06.12 .1996 om systematiskhelse-, miljø- og sikkerhetsarbeidi virksomheter. Side 11 av 12

avtales på forhånd, og det skal inngå i virksomhetensberedskapsplan . Dersom miljørisikoeller andre forhold av betydningfor beredskapen endres vesentlig, skal beredskapentilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen.

2.2 Overvåking av resipient og vannkilder Miljøtilstanden ved og rundt flyplassen skal kartlegges hvis Fylkesmannen krever det, jf. forurensningsloven § 51.

2.3 Egenrapportering Forbruket av fly- og baneavisingskjemikalierskal rapporteres fortløpendetil Fylkesmanneninnen 1. juli hvert år. Eventuelleavvik fra tillatelsenskal rapporteresog redegjøres for.

3 KJEMIKALIER Fylkesmannenskal til enhver tid holdes orientertom hvilke bane- og flyavisingskjemikaliersom brukes, med tilhørendevurderinger og dokumentasjonav miljømessigeegenskaper og konsekvenser.

Virksomhetenplikter å vurdere fortløpende om deres bruk av kjemikalierkan medføre fare for skade på helse og miljø. Dette skal inngå som en del av virksomhetensinternkontroll og skal kunne dokumenteresved tilsyn, jf vilkår 4.1.

Kjemikaliersom ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativersom medfører mindre risikofor slike skader , jf. produktkontrolloven § 3a. Virksomheten skal så langt det er mulig bruke de mest miljøvennligeavisingskjemikaliene som til enhver tid er tilgjengeligepå markedet. Det er forutsatt at dette ikke innebærer risikofor redusert flysikkerheti forhold til tidligere.

Kjemikaliersom brukes på en måte som utgjør fare for forurensningskal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitetog bioakkumulerbarhet. Bare laboratoriersom er godkjentiht. Good LaboratoryPractice (GLP) og/eller akkreditertiht. EN 45000 , kan benyttestil uttesting.

4 AVFALL Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndteringav avfall. Alt avfall skal bringestil mottakersom er godkjentav forurensningsmyndighetene. Tilgjengelige gjenvinnings- og returordningerskal benyttes (f.eks. plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på nettsidene: www.sft.no/ avfall/ og www.griø.no.

5 GENERELLE VILKÅR

5.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for, for eksempel tilsetningsstoffer i flyavisingsvæske og oljeholdig overvann.

5.2 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det av ulike grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter den ansvarlige å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om det er nødvendig å redusere eller innstille driften.

5.3 Eierskifte , driftstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det iht. forurensningslovens § 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved nedleggelseeller stans av virksomheten plikter ansvarshavendeå sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven § 20 og avfallsforskriften § 11-9.

5.4 Endring av tillatelsen Fylkesmannen kan endre, oppheve eller gi nye vilkår i tillatelsen, jf. forurensningsloven § 18.

5.5 Inspeksjon av bedriften Bedriften plikter til en hver tid å la representanter for Fylkesmannen utføre kontroll, jf. forurensningsloven §§ 49 og 50.

5.6 Forurensningsgebyr og straffeansvar Fylkesmannen kan fatte vedtak om forurensningsgebyr for å sikre at vilkårene i tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven § 73. Overtredelse av tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap.10. FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat

Hammerfest kommune , brann og redningstj enesten Pb. 1224 K 9616 HAMMERFEST

Deres ref, Deres dato Vår ref. Vår dato 26.07.2002 Saknr. 2002/02174 -5 12.12.2002 Arkivnr. 461.31

Saksbehandler/direkte telefon: Stig Moen - 78 95 03 64

Utslippstillatelse til brannøvelsesfelt

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 26.07.02.

Fylkesmannen i Finnmark har nå sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11.

De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensninger isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jf forurensningslovens § 7. Det er imidlertid også bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av foru- rensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften.

Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

Selv om visse forurensningsskader i enkelte tilfeller også må påregnes som følge av de tillatte utslipp, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf forurensningsloven § 56. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningslovens § 18.

For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at å unnlate å overholde utslippsvilkårene er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen i Finnmark senest 1 måned etter eierskiftet. Eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen etter forurensningslovens § 18.

Postadresse: Telefon: E-post: Telefaks: Statens hus 78 95 50 300 [email protected] 78 95 03 70 9815 VADSØ Fylkesmannen i Finnmark Finnmårkku Fylkkamånni 2

Begrunnelse for avgjørelsen Alle lufthavner i Norge er pålagt å ha brannberedskap og drive brannøvelser. Hammerfest kommune, har derfor søkt Fylkesmannen i Finnmark om utslippstillatelse for sitt nye brannøvingsfelt ved Hammerfest lufthavn.

Det nye brannøvingsfeltet skal ligge på nordsiden av Hammerfest lufthavn. Øvelsesfeltet består av to containere som er innredet med tanke på brannøvelse.

Det vil foregå øvelse maksimalt 48 ganger i året. Man regner med å bruke inntil 2,5 m3 trevirke, 50 liter forbrenningssprit, 300 kg pulver og 10 liter kunstig røyk.

Søknaden har vært lagt ut til offentlig innsyn ved teknisk etat i Hammerfest kommune, og har vært kunngjort i Finnmark Dagblad og Sagat.

Uttalelser Fylkesmannen har ikke mottatt kommentarer til søknaden.

Fylkesmannens vurderinger / krav til tiltak Et tilfredsstillende brannøvingsfelt er nødvendig for å kunne gi brann- og havaripersonell den trening som kreves for å kunne gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte.

Virksomheten ved brannøvingsplasser kan medføre avgrensede lokale forurensninger i form av røyk/sot eller forurenset grunn. Med de fastsatte vilkår og med god avstand til nærmeste bebyggelse vil virksomheten neppe medføre ulemper av betydning.

Tillatte brennstofftyper og maksimalt tillatt brennstoff-forbruk er angitt under punkt 3.1.

Med begrensninger i brennstoff-forbruk og god avstand til nærmeste bebyggelse regner vi med at røykutslippet ikke vil medføre vesentlige ulemper i omgivelsene, forutsatt at vilkårene i tillatelsen m.h.p. vindretninger, begrensning av pulverspredning etc. overholdes. Fylkesmannen regner heller ikke med andre ulemper av betydning i omgivelsene.

Dersom vilkårene i denne tillatelsen overholdes, anser Fylkesmannen det som lite sannsynlig at utslippet vil gi spesielle ulemper eller giftvirkning i resipienten.

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Tiltak Frist Henvisnin til vilkår

Internkontroll ved i an settelse 8.1

Årsra ort 01.03.2003 9.2

Klageadgang etc Tillatelsen kan påklages til SFT av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, Fylkesmannen i Finnmark Finnmårkku Fylkkamånni 3

og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

en Christiansen Evy ørg nsen esmiljøvrnsjef sers ons eder forurensning

Kopi: Finnmark fylkeskommune, H. Karisens plass, 9800 Vadsø Arbeidstilsynet, 12 distrikt, Postboks 416, Sentrum, 9254 Tromsø Finnmark Miljøtjeneste AS, Pb.322, 9711 Lakselv

Aktuelle lover og forskrifter : Forurensningsloven Forskrift om spesialavfall Forskrift om internkontroll Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann Forskrift om varsling av akutt forurensning Retningslinjer for begrensning av støy