KOMMUNALTEKNIKK

Miljøplan for -

Versjon

Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 20.01.2018 Rambøll v/Jan Torstein Ovidth Versjon 1.0 16.05.2019 Rambøll v/Jan Torstein Ovidth Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning...... 3 2 Organisering og ansvar ...... 4 3 Miljømål og miljøtiltak - prosjekteringsfase ...... 5 4 Miljømål og miljøtiltak - anleggsfase ...... 9

Revidert 1.6.2017

1 Innledning

Trondheim kommune legger stor vekt på at bygge- og anleggsprosjekt skal prosjekteres, bygges og driftes med minst mulig miljøbelastning. Kommunens overordnede miljøkrav ble vedtatt i Bystyret 26. april 2017.

Prosjektets miljøplan skal bidra til å unngå, eller minimere negative påvirkninger på det ytre miljøet i forbindelse med gjennomføringen av bygge- og anleggsprosjekt.

Miljøplanen skal vise hvordan miljøarbeidet er organisert med tilhørende ansvar.

Planen skal inneholde spesifikke miljømål for prosjektet innenfor ulike miljøområder, med tilhørende konkrete miljøtiltak.

Miljøplanen revideres ved behov eller ved oppstart av ny prosjektfase.

Krav og tiltak som fremkommer i miljøplanens kapittel 4 skal innarbeides i anbudsdokumentene. Miljøplanen skal også inngå som et vedlegg til anbudsdokumentene.

Kontraktpart i utførelsesfasen skal gjennomføre miljøtiltak, og rapportere status i byggemøter. Entreprenør skal på eget initiativ gjennomføre risikovurderinger av anleggsarbeidet med fokus på både HMS og ytre miljø.

Forurensning, utslipp til vann, jord og luft Ulovlig forurensning og utslipp skal umiddelbart meldes hovedbedrift og kommune.

Ved akutte utslipp skal den som forurenser gjøre det som er nødvendig for å samle opp utslippet og begrense skadevirkningene av utslippet og melde fra til 110-sentralen.

Revidert 1.6.2017

2 Organisering og ansvar

Byggherre: prosjektleder: Kristin Høiem, tlf.: 481 43 675 byggeleder: Amir Madzuka, tlf.: 979 96 224

Tr.heim kommune, Kommunalteknikk

Miljøansvarlig - prosjekterende Miljøansvarlig - utførende

Rambøll v/Jan Torstein Ovidth NN prosjektleder

Rolle Ansvar Byggherre v/prosjektleder (PL) og . Stille krav til miljøkompetanse hos prosjekterende (PL) byggeleder (BL) . Utpeke miljøansvarlig for prosjekteringsfasen (PL) . Godkjenne miljømål og miljøtiltak for prosjektet (PL) . Godkjenne miljøplan (PL) . Påse at miljøkrav inngår i avtaler for driftsfasen og FDV- dokumentasjon (PL) . Oppdatere miljøplan med hvem som er miljøansvarlig hos entreprenør i anleggsfasen (BL) . Påse at entreprenøren utarbeider beredskapsplaner for uhell med virkning på ytre miljø (BL). . Følge opp miljøplan i byggefase (BL) Prosjekterende (P) . Kartlegge og vurdere de miljømessige konsekvensene med utgangspunkt i Trondheim kommunes sjekkliste (P). . Sikre at lover og forskrifter følges / følges opp (P). . Sørge for at miljøkrav blir ivaretatt i prosjekteringsarbeidet (P). . Utarbeide miljøplan (dette dokumentet) for prosjektet (P). Herunder:  Utarbeide forslag til miljømål  Utarbeide forslag til miljøtiltak (kapittel 3 og 4)  Detaljere miljøkrav i konkurransegrunnlag for entreprise (P)  Stille krav til relevant miljøkompetanse for entreprenører, ref. kvalifikasjonskrav i konkurransegrunnlag (P).

Entreprenør (ENT) . Gjennomføre miljøtiltak som er beskrevet i anbudsdokumenter og miljøplan (ENT) . Utarbeide beredskapsplan for evt. uønskede miljøhendelser . Rapportere status i byggemøter (ENT)

Revidert 1.6.2017

3 Miljømål og miljøtiltak - prosjekteringsfase

Sjekkliste og veiledere på TKs hjemmeside https://www.trondheim.kommune.no/miljoplan

Generelle miljømål . Prosjektet skal medføre minst mulig tiltak eller forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse. Det gjelder i alle faser av prosjektet og anleggets levetid - ved utvinning, produksjon, anleggsarbeidene, drift, avvikling og riving.

1. Miljømål for ”Miljøstyring”

. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift av all virksomhet i prosjektet. I avveiningen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. . Miljøstyring skal inngå i kvalitetsstyringen av prosjektet, der ansvaret for å ivareta miljøhensyn er klart definert og følger prosjektet gjennom alle ledd. . Miljømålene skal innarbeides i byggeplaner og anbudsdokumenter.

Tiltak - ”Miljøstyring” Miljø skal ha egen post på prosjektmøter. Miljømål og tiltak skal innarbeides i byggeplaner, anbudsdokumenter og kontrakter.

2. Miljømål for ” Biologisk mangfold”

. Sikre det biologiske mangfoldet (for eksempel trær, viktige naturtyper, viltarealer og viktig kulturlandskap) mot inngrep og forstyrelse, både i bygge- og driftsfasen av anlegget . Forhindre uønsket spredning av planteskadegjørere/svartlistearter

Tiltak ”Biologisk mangfold” Kantvegetasjon langs bekken i tiltaksområdet, skal i størst mulig grad bevares. Spesielt viktig er det at større røtter skal få stå igjen.

Dersom det gjøres omgravninger e.l, skal stedsegne jordmasse legges tilbake etter endt tiltaksperiode.

Det overnevnte gjelder for samtlige bekker lags trassen, dette værer seg: Eggebekkene, Buskleinbekken ved V3, Langlobekken ved V1, Almlibekken, Gravbekken, Storbekken og Bråbekken. For ytterligere info se møtereferat fra Miljøenheten, vedlegg I2.

Revidert 1.6.2017

Særskilte tiltak Eggebekken:

 Det skal ikke foregå anleggsarbeid langs Eggebekken i gyteperioden, dette værer seg fra 15.september til 31.oktober.

 Det skal forekomme minst mulig graving i bekken.

 Det må legges minst mulig sprengtstein ved bekken. I de tilfeller hvor dette må gjøres, skal en supplere med «naturgrus». Dette er sortert elvegrus 20-120 mm. Det kan skaffes i egne sekker, og tilføres i et sjikt på 20-30 cm.

Tiltak for å hindre spredning av floghavre:

 Det er registrerte floghavre (svartliste art) på en rekke av de berørte eiendommene langs traseen. Se vedlegg I1 (tekst markert i gult) for en uttømmende oversikt over hvilke eiendommer dette gjelder.

 Maskiner og utstyr skal rengjøres grundig før de transporteres mellom eiendommene. En må sikre at all jord, frø og planterester er fjernet.

 Overskuddmasser på de berørte eiendommene kan ikke gjenbrukes internt på annen lokasjon, eller på annen eiendom uten at Miljøenheten ved Trondheim Kommune har godkjent dette i hvert enkelt tilfelle.

3. Miljømål for ”Kulturminner og kulturmiljø

. Bevaring av kulturminner, kulturmiljøet og andre historiske og arkeologiske interesser.

Tiltak ”Kulturminner og kulturmiljø” Det er ikke registrert kulturminner langs trassen. Men dersom en skulle avdekke dette underveis i anleggsperioden er en pliktig å varsle kulturminnemyndightene (Trøndelag Fylkeskommune).

4. Miljømål for ”Landskapsbilde / estetikk / stedsutforming”

. Plassering, utforming og størrelsen av anlegg skal tilpasses landskapsbildet i området og fylle estetiske krav. . Naturlige terrengformer bør bevares.

Tiltak ”Landskapsbilde/estetikk/stedsutforming” Traseen skal i hovedtrekk ha samme landskap som før tiltaket

Revidert 1.6.2017

5. Miljømål for ”Massehåndtering”

. Optimalisering av gjenbruk av massene.

. Bevare naturressursene gjennom gjenbruk og gjenvinning av materialer på anlegget eller fra annen kilde.

Tiltak ”Massehåndtering” Matjorda langs trassen skal ivaretas. Matjorda (20-30 øverste cm) legges opp i ranker på maks 4x4 meter for mellomlagring mens tiltaket pågår. Deretter tilbakeføres denne etter endt tiltak. NB: all matjord skal behandles skånsomt, fjerning av matjord skal finne sted når det er tørre og fine forhold.

En må sikre god transportlogistikk i tiltaksperioden, for og hindre unødig kjøring og jordpakking. En skal redusere kjøring på matjord til et absolutt minimum.

Det er ikke påvist forurensning i grunnen langs traseen, men dersom det under prosjektering fremkommer informasjon som tilsier at dette allikevel kan være tilfellet, må miljøkonsulent kontaktes.

6. Miljømål for ”Lys, Støy og Rystelser”

. Beskytte naboer og berørte parter mot unødige rystelser både i bygge- og driftsfasen. Helseskader og trivselsulemper som skyldes trafikkstøy og lys skal forebygges gjennom planlegging og håndheving av støykrav.

. Helseskader og trivselsulemper som skyldes trafikkstøy og lys skal forebygges gjennom planlegging og håndheving av støykrav.

. Støy- og lysbelastningen skal reduseres til tilfredsstillende nivå der den i dag forårsaker skader og ulemper, både ved anleggsarbeidet og i driftsfasen.

Tiltak ”Lys, Støy og Rystelser” I mengdebeskrivelsen skal det innarbeides krav til at entreprenøren priser prosedyre og tiltak for søknad om dispensasjoner og informasjon til naboer ved støyende arbeider. I anbud skal det stilles krav til når arbeidet skal utføres for å sikre minst mulig støyende aktiviteter i støyfølsomme områder.

7. Miljømål for ”Luftforurensning (støv og eksos)”

. Beskytte naboer og berørte parter mot unødig støv både i bygge- og driftsfasen

. Sikre god luftkvalitet ved å unngå luftforurensing,

. Begrense klimagassutslipp

. Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse.

Revidert 1.6.2017

Tiltak ”Luftforurensning (støv og eksos)” I tilbudsgrunnlaget til entreprenør skal det vektlegges bruk av beste tilgjengelige miljøteknologi for drivstoff og maskiner. Anbud skal kreve tiltaksplan mot luftforurensning. Denne skal inneholde en beskrivelse av tiltak mot støv og eksos. Planen skal omfatte anleggsområdet og berørte naboer. I tilbudsgrunnlaget til entreprenør skal det kreves at entreprenør skal ha utarbeidet plan for støvdempende tiltak.

8. Miljømål for ” Utslipp til vann og jord og avløpsbehandling” . Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse.

. Grunnvann, overflatevann, jord og sjø skal sikres mot utslipp fra anleggsmaskiner og kjøretøy både i anleggs- og driftsfasen av anlegget.

Tiltak ” Utslipp til vann og jord og avløpsbehandling” I anbudsgrunnlaget etterspørres entreprenørens prosedyrer for drift av anleggsplass for minimering av risiko for kjemikaliesøl, oljesøl ol. Det skal også foreligge prosedyrer for håndtering av eventuelle utslipp i anleggsfasen.

Revidert 1.6.2017

4 Miljømål og miljøtiltak - anleggsfase

Tiltak som skal gjennomføres i anleggsfasen skal beskrives som poster i den tekniske beskrivelsen (NS3420). Miljøplanen skal vedlegges anbudsdokumentene i tillegg.

Sjekkliste og veiledere på TKs hjemmeside https://www.trondheim.kommune.no/miljoplan

1. Miljømål for ”Miljøstyring”

. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift av all virksomhet i prosjektet. I avveiningen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. . Miljøstyring skal inngå i kvalitetsstyringen av prosjektet, der ansvaret for å ivareta miljøhensyn er klart definert og følger prosjektet gjennom alle ledd. . Miljømålene skal innarbeides i byggeplaner og anbudsdokumenter.

Tiltak - ”Miljøstyring” Miljø skal ha egen post på møter. Entreprenør skal oppfylle miljøkrav som er satt av byggherren og offentlige myndigheter.

2. Miljømål for ” Biologisk mangfold”

. Sikre det biologiske mangfoldet (for eksempel trær, viktige naturtyper, viltarealer og viktig kulturlandskap) mot inngrep og forstyrelse, både i bygge- og driftsfasen av anlegget

Tiltak ”Biologisk mangfold” Entreprenøren er ansvarlig for å utføre anlegget i henhold til de planer som er utarbeidet. Trær og øvrig kantvegetasjon som skal bevares skal sikres mot anleggsskader. Spesielt viktig er det at større røtter skal få stå igjen. Entreprenør organiserer arbeidet i anleggsperioden på en oversiktlig måte. Entreprenør skal ha daglig gjennomgang av byggeplass i anleggsperioden. Gravemasser skal ha egne tiltenkte midlertidige lagringsområder. Stedsegne jordmasse legges tilbake etter endt tiltaksperiode. Særskilte tiltak Eggebekken:

 Det skal ikke foregå anleggsarbeid langs Eggebekken i gyteperioden, dette værer seg fra 15.september til 31.oktober.

 Det skal forekomme minst mulig graving i bekken.

 Det må legges minst mulig sprengtstein ved bekken. I de tilfeller hvor dette må gjøres, skal en supplere med «naturgrus». Dette er sortert elvegrus 20-120 mm. Det kan skaffes i egne sekker, og tilføres i et sjikt på 20-30 cm.

Revidert 1.6.2017

Tiltak for å hindre spredning av floghavre:

 Entreprenøren er pliktig å rengjøre maskiner og utstyr grundig før de transporteres mellom eiendommene. En må sikre at all jord, frø og planterester er fjernet.

 Entreprenøren er pliktig å avklare med miljøenheten hvorvidt overskuddsmasser fra de berørte eiendommene med registrert floghavre kan gjenbrukes internt på annen lokasjon, eller på annen eiendom. Dette skal gjøres i hvert enkelt tilfelle.

3. Miljømål for ”Kulturminner og kulturmiljø

. Bevaring av kulturminner, kulturmiljøet og andre historiske og arkeologiske interesser.

Tiltak ”Kulturminner og kulturmiljø” Entreprenøren er pliktig å varsle kulturminnemyndighetene (Trøndelag fylkeskommune) dersom man finner eller mistenker at mankan ha funnet kulturminner. Alt arbeid i det aktuelle området skal da opphøre, inntil fylkeskommunen har uttalt seg om saken.

4. Miljømål for ”Avfallshåndtering”

Det er ikke tillatt å grave ned avfall.

. Avfallsproduksjonen under utbyggingen skal begrenses til et minimum. . Avfall skal håndteres slik at miljøhensyn og samfunnsøkonomi blir best mulig ivaretatt . Optimalisere gjenbruk.

Tiltak ”Avfallshåndering” Alt avfall skal leveres godkjent mottak, dersom det ikke kan gjenbrukes i veganlegget på hensiktsmessig forsvarlig vis. Farlig avfall skal håndteres i tråd med gjeldende forskrift.

Avfallskvitteringer og annen dokumentasjon innleveres ved søknad om ferdigattest.

Revidert 1.6.2017

5. Miljømål for ”Massehåndtering”

Det er ikke tillatt å grave i forurenset masse eller gjøre disse mindre tilgjengelige for framtidige tiltak uten godkjenning etter forurensningsforskriftens kapittel 2.

Det er ikke tillatt å transportere forurenset masse til ikke-godkjent deponi.

. Optimalisering av gjenbruk av massene. . Bevare naturressursene gjennom gjenbruk og gjenvinning av materialer på anlegget eller fra annen kilde.

Tiltak ”Massehåndtering” Matjorda langs trassen skal ivaretas. Matjorda (20-30 øverste cm) legges opp i ranker på maks 4x4 meter for mellomlagring mens tiltaket pågår. Deretter tilbakeføres denne etter endt tiltak. NB: all matjord skal behandles skånsomt, fjerning av matjord skal finne sted når det er tørre og fine forhold.

Entreprenøren skal sørge for god transportlogistikk i tiltaksperioden, for og hindre unødig kjøring og jordpakking. Kjøring på matjord skal redusere til et absolutt minimum.

Det er ikke påvist forurensning i grunnen langs traseen, men dersom det oppdages forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses og miljøkonsulent kontaktes. Se vedlegg I3.

Avfallskvitteringer og andre krav om dokumentasjon leveres ved søknad om ferdigattest

6. Miljømål for ”Lys, Støy og Rystelser”

. Beskytte naboer og berørte parter mot unødige rystelser både i bygge- og driftsfasen. Helseskader og trivselsulemper som skyldes trafikkstøy og lys skal forebygges gjennom planlegging og håndheving av støykrav.

. Helseskader og trivselsulemper som skyldes trafikkstøy og lys skal forebygges gjennom planlegging og håndheving av støykrav.

. Støy- og lysbelastningen skal reduseres til tilfredsstillende nivå der den i dag forårsaker skader og ulemper, både ved anleggsarbeidet og i driftsfasen.

Tiltak ”Lys, Støy og Rystelser” Hensyn til støy, vibrasjoner og rystelser i anleggsfasen skal vurderes kontinuerlig. Massetransport effektiviseres og reduseres for å redusere støy og støvplager for naboer. Anleggsperiode legges fortrinnsvis til dagtid. Ved arbeid utover dette skal naboer og berørte parter varsles. Entreprenør utarbeider i samarbeid med ansvarlig hos byggherre informasjonsmateriale som sendes ut til berørte i nærmiljøet. Informasjonsmaterialet skal minimum inneholde informasjon om prosjektet, start- og sluttidspunkt, og forventet negativ påvirkning på nærmiljø. Materialet skal også inneholde informasjon om kontaktperson(er).

Revidert 1.6.2017

7. Miljømål for ”Luftforurensning (støv og eksos)”

Det er ikke tillatt å spre forurensning. Der dette kan være til sjenanse for naboene er det ved tining av tele i bakken ikke tillatt å bruke parafinbrennere eller lignende som avgir eksos.

. Beskytte naboer og berørte parter mot unødig støv både i bygge- og driftsfasen . Sikre god luftkvalitet ved å unngå luftforurensing, . Begrense klimagassutslipp . Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse.

Tiltak ”Luftforurensning (støv og eksos) Tomgangskjøring skal unngås. For å forhindre støvdannelse i tørre perioder skal entreprenør sikre lett tilgjengelig utstyr og vann for avvanning av støvdannende masser..

8. Miljømål for ” Utslipp til vann og jord og avløpsbehandling”

. Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse. . Grunnvann, overflatevann, jord og sjø skal sikres mot utslipp fra anleggsmaskiner og kjøretøy både i anleggs- og driftsfasen av anlegget. . Unngå fare fra forurensede lokaliteter i området.

Tiltak ” Utslipp til vann og jord og avløpsbehandling” Forurensede masser skal oppbevares på tett dekke, eller på masser med høyere forurensningsgrad.

Entreprenørens skal ha prosedyrer for drift av anleggsplass for minimering av risiko for kjemikaliesøl, oljesøl ol. Det skal også foreligge prosedyrer for håndtering av eventuelle utslipp i anleggsfasen.

Revidert 1.6.2017

T,/ Jan Torstein Ovidth

Subject: FW: Floghavre Klett-Spongdal Attachments: lUntitledl.pdf; Flytting av jord, maskiner og utstyr mellom eiendommer.pdf

Fra : Ragnhild Ulsaker [mailto: Raenhild. U lsa ker@ mattilsvnet. no] Sendt: 15. januar 2018 10:31 Til: John Sirum Emne: Floghavre Klett-Spongdal

Hei

Jeg viser til din mail i dag.

Følgende av nevnte eiendommer på strekningen Klett-Spongdal er registrert med floghavre Lss/t rs7 /4 160/r L6L/L L6u4 L63/4 L64/7 164/3 204/3 2O4/6

I det ene vedlegget finner du liste over alle eiendommer i Trondheim som er registrert med floghavre pr. i dag.

Jeg har også tillatt meg å legge med et informasjonsbrev angående "Flytting av jord, maskiner og utstyr mellom eiendommer ved ulike former for anleggsvirksomhet".

Det er bare å ta kontakt igjen.

Med vennlig hilsen

Ragnhild Ulsaker Mattilsynet Avd. Trondheim og omland llf .22778836

1 Flog havreliste Trøndelag T 'l Kommune: 5001 TRONDHEIM

Gnr/Bnr Gård Eier (Referanseeier) Adresse Postadresse Funnår 00014 0001 BRøSET STATSBYGG Postboks 8106 DEP 0032 osLo 2012

00016 0004 ETABLERINGSDATO M 2008 - oo01ô o0o7 RorvoLL øvRE øvRE Rorvolr n-s Ranheimsvegen 134 7044 TRONDHEIM 2011

ooo17 0001 GRILLSTAD Jenssen & Co AS 7488 TRONDHETM 't978

00019 0003 rãJi FORBORD JON PRESTHUSVEGEN 56 7056 2012

oooìã ooo¿ TESLI AURAN EVA HELENE PRESTHUSVEGEN 60 7056 RANHEIM 2012

ooòrg oosô .lnroesù søñòRÊ NORGES TEKNISK- 7491 TRONDHEIM 1975 NATURVITENSKAPELIGE

00020 0001 OVERVIK SELMER KOLBJØRN OPSAHL POSTBOKS 23 RANHEIM 7452 TRONDHEIM 1974 ' 00021 0001 pnesixus Èeliesr¡øpËr noni s Postboks 469 Sentrum 0105 osLo 2000

ooo27 0002 VÆRE øSTRE WÆHRE T.IETU vaneõüecÈñ or 7054 RANHEIM 1996

00029 0001 neppe vnlsrRo ntrn nlrr¡nns Osvegen 56 7054 RANHEIM àotz

ooo48 0053 ñoCces rekñisx- 7491 TRONDHEIM 2OO8 NATURVITENSKAPELIGE

00083 0004 BLAKLIEGGEN MAGNE TORDIS HAARSAKER BLAKLIEGGEN 2 B 7036 TRONDHËIM 2OO8

00088 ooo2 ¡ren-efeKKAñ BLEKKAN JOHN LUDVIG BRATSBERGVEGEN 160 7036 TRONDHEIM 1983

00090 0001 TVERREGGEN LÆRNES REIDUN BRATSBERGVEGEN 147 7036 TRONDHEIM 2012 - ooogo 0002 TVEREGGEN HòrsrnolõN øVRE TVERREGGEN 96 7037 TRONDHEIM r976

00092 0014 ltr-lErvnrr¡ ¡eÑse¡r uRnlN Èlvrruo SANDFLATVEGEN 30 7036 TRONDHEIM 20'14

00096 0020 Hnvsierru vesrRE wn¡lvlr ou STATSRAD KROHGSVE 7021 TRONDHEIM 1981

00111 0001 KVAM ÈvÈru-.èeñ rnns srcrnÈó BRATSBERGVEGEN 224 7036 TRONDHEIM 1976 001'12 0002 MYREN OLSTAD ARNULF BRATSBERGVEGEN 178, 7036 TRONDHEIM 2OO8

oo1 15 !oo1 exlesspnl.¡ñer ekie rurrun rn¡érrr.¡È EKLESSPANNET 7036 TRONDHEIM 1983 00153 0002 LAUGLO LAUGLO OLE niññÀrveöÈñ ìio 7089 1 999

00154 OOO1 SUNDETVESTRE WANVIKJOHN LEINSTRANDVEGEN 472 7083 't977

001 54 0002 SUNDET ØSTRE KROGSTAD HEIDIRIMOL LEINSTRANDVEGENS26 7083 LEINSIRAND ì ses - 001 55 0001 r-enrnr-oÈr JENSEN GEIRR ERLEND MOLDE SøBSTADVEGEN 58 B 7088 HEIMDAL ie?rt -s 001 57 óoo¿ le¡Nnñ xeoñE rorrvôr-r- s rcuù1.¡r.¡ or-nv nrñêvÂLvece¡¡ rer zoas HEtMonL znlà* - 001 58 0001 LEINAN ØVRE. ierNurr¡ xnrsnñ rerñeÄÈKAr.r r ig 7089 HEIMDAL 't982 001 59 0001 BUSKLEIN LAUcLo cnVercñ 7OB9 HEIMDAL 1 986 001 60 0001 n¡o ávne ANToNSEN øyviño SØRNYPVEGEN 43 zoai teiNrsiRAñD-" 1 996 00161 ooo't MO NEDRE MOE INGER SKJEFSTADBAKKAN 14 7083 LEINSTRAND 1974

001 61 0004 MO NEDRE seLaÆr ÀNro¡r LEINSTRANDVEGEN 641 7083 LEINSTRAND ìegl 001 63 0001 EGGAN NEDRE VEST e.JànNaerH nr{Ne.Jønc r-erñsrnnñoveceNr zzs 7083 LEINSTRAND 1 985 " 001 63 0004 EGGAN NEDRE eccÃñ".lor.r LEINSTRANDVEGEN 732 7083 LEINSTRAND zorii

001 64 ooor Êocnt¡ãvne.- AUNE KRISTIN FOSS LEINSTRANDVEGEN 728 7083 LEINSTRAND 1 996

001 64 0003 r'¡vsrVixei SINGSTAD JOHN LEINSTRANDVEGEN 802 7083 LEINSTRAND 1996 00164 OOOS KVAALSMINDE BUVIKTURID LAURITZ JENSSENS GAT 7045 TRONDHEIM 2OO8 oo16s o0o1 sxreËsrnoü.,uoslr rr¡oe om eoniEl SKJEFSTAOBAKKAN 76 7083 LEINSTRAND 1 989 oo16s ooo3 SKJEFsTADVEsTRE AANoNLT o¡cnúru- sk¡ersrnoenKKAN 64 zoss lÈñôiRAñò tsii

Utkjørt dato: 15.01.2018 Side 1 Flog havrel iste Trøndelag TI 001 65 0006 SKJEFSTAD SøRVAG ANN BRITT S SKJETLEINVEGEN 187 7083 LEINSTRAND 1 998

001 66 oool SKJEFSTAD øSTRE SKORSTAD CAMILLA SKJEFSTADBAKKAN 87 zoes LEíNaiRAñD 2000

001 67 ooo2 MOSLINGGARDEN LENVIK MARIT LEINSTRANDVEGEN 722 7083 LE}NSTRAND '1991

00173 oòor sxJErler.r øé-rne SKJETLEIN INGE srierlerñveeeN toã 7083 LEINSTRAND r gé¿

001 73 0005 MONSMOE oevr¡rc sil¡r SKJETLEINSKOGEN 88 7082 2009

001 79 0001 SOLBERG øVRE solaenc rónÈ RINGVALVEGEN 116 7089 HEIMDAL 1 996

001 81 0004 HAMMERHAUGEN BARDAL NINA RINGVÄLVEGEN 218 7089 HEIMDAL 1 985

00201 0003 ESP NORDRE elOE lt¡CUt¡t'¡ f SflÑø xnrvrùËru ¿r 7083 LEINSTRAND 1986

00202 0001 ESP SøNDRE tr,¡oené¡Èo peul KAMMEN 27 7083 LEINSTRAND 1 996

00203 0001 rr-e1 KLÆT OLE rieirr¡oar-sveceN i9z 7083 LEINSTRAND znóz

00203 0003 KLET vENAs pnÙr- HerüóÁr-svece¡'¡ ìsr 7083 LEINSTRAND rseó

00204 0003 r'rVpÀ¡¡ NYPAN SVERRE NYPLIA 13 zoes Ler¡¡srRAño 2008

00204 0006 NYPAN NORÐRE HAUGUM OLAV KRISTOFFER LEINSTRANDVEGENS34 7083LEINSÏRANÐ 1 996

00204 001 I NYPAN VESTRE I.IØEG OLA LEINSTRANDVEGEN 829 7083 LEINSTRAND 1996

00205 0002 HEIMSTAD ønñceñ sverru enx SØRAVEGEN 42 7083 LEINSTRAND 2OO8

oo2o5 0005 ruyc"anno NJøS ASTRID ùoi-r-n¡.¡vereN 1 7083 LEINSTRAND 2017

00207 oóor STAV ØVRE slerrnnieu-.lnñ óve SøRAVEGEN 62 7083 LEINSTRAND 2OOO

oo207 0002 srÀv øvne s¡eiHen sver¡r i-onE bønnüÈcer.r o¿ 7083 LEINSTRAND 1986

00207 ôooa srnv søñônÈ SÆTHER MORTEN MELHUSVEGEN 30 7083 LEINSTRAND ìggr

óozoe ôoor srÀvserucRru EKREN PAL JACOB STAVSENGVEGEN 37 7083 LEINSTRAND rsã¿ - 00208 0oo2 siÁVse¡¡cnru STAVSENG BJøRN EGIL VOLLANVEGEN 72 7083 LEINSTRAND 2O1O 00209 0001 exnÈñ BREDELI MAGNUS ' MELHUSVEGEN 76 7083 LEINSTRAND 1985 0021 1 oool sønñvpnr.r NORDBØ EINAR sàCñvpüÈce¡¡ sa 7083 LEINSTRAND ioôo

0021'l 0002 SøRNYPAN ANTONSEN øYVIND SøRNYPVEGEN 43 zoes r-Ëril¡siRAr.lD ãoos

00212 0001 OKSTAD VESTRE vARVtK OOO X,lne søiñVpvÈcÈñsz 7083 LEINSTRAND 1991

00214 0001 ASGARDEN QVENILD GUDRUN ASGARDEN,SøRNYPVE 7083 LEINSTRAND 1997

0021 5 0003 LILLELER AUNE OI.A RøDDEVEGEN 323 7083 LEINSTRAND 2006

oozti oo02 r-ERssRxrËNr lieru ol¡v rMsET LERSBAKKEN 22 7O8O HEIMDAL 1 983

0021 I ôoor sröèsrno NOTENG JAN OLAV ðroos-inòvecei ¿z 7074 SPONGDAL 1985 - 0021 I 0002 srocsrno STENE JORUNN ELSHILD LEINSTRANDVEGEN 304 7074 SPONGDAL 1992

0021 9 o002 aRAAuñEr LøVSETH KRISTEN LEINSTRANDVeOeT,I ZZ¿ 7074 SPONGDAL 1998

0021 I oo03 ennnr-rEñ BRA ARNE LEINSTRANDVEGEN 190 7074 SPONGDAL 't980 - 0021 I 0004 BRAA-SrOne BRA ARNE LEINSTRANDVEGEN 190 zozì spñco¡r 1 983

00220 0001 ruvcnnnòeñ eRA'srüenr LEINSTRANDVEGEN 183 7074 SPONGDAL 1 997

oo22þ 0002 ERAAN¡ESTIHGENI ¡rønserr òveñ Ëcri NESTINGVEGEN 47 7074 SPONGDAL 1985

00221 0001 ARAA øVNE øSTRE BRAA ANDERS Ler¡¡srRRnoveier.¡ r ào 7074 SPONGDAL 2016

00221 0002 BRAA øVRE ØSTRE ERAA LANS OLAV lÈrnsrnnr,rovEcEN 116 7074 SPONGDAL 2008

00222 0001 BRAA øVRE VESTNE EGSETH nn¡rsrËrñ LETNSTRANDvEoË¡¡ ì¿s 7074 SPONGDAL zotl

00223 0001 APOTHEKET nrssrÀo ¡onN oLAV APOTEKERBERGAN 64 7074 SPONGDAL I 996

00225 0001 rvlut-e unscAno SRAA inN rñGr r-cñoaenôn sB zoz¿ sÞoruconl 1 978 ' " 00225 0002 rr¡u¡-È r-nnsèÁnò nnucÃriÈ-- ¡¡ulÊénÉruoÀ sã ioz¿ spôñcoÀr- r ôgi

Utkjørt dato: 15.01 .2018 Side 2 Floghavrel iste Trøndelag

00228 0002 GRINDEN II 1 985 00231 0001 HøIervI noesoAno HøYEMToR ISAK HANGERSLETTVEGEN 1 7074 SPONGDAL i ead

oozst 0003 Mvnsû¡¡ovrcer.¡ ze FRØsETH KoLBJøRN MYRSUNDVEGEN 28 7074 SPONGDAL 2006

00233 o0o1 HØYEM KLOKKERGAR TNOCSiNO TO - ¡OTTNN nøvEvrsnnucÈr.¡ 12 zo¡À sÞóñconL 1987

00234 0oo1 HøYEM HALLSTEINGA HØYEM KNUT HANGERSLETTVEGEN 1 7074 SPONGDAL 1 982

00234 0002 nøfen¡ HALLSTETNGA x¡øsr.¡És ole Rlernr rrÀuoÈnslerrvÈcrN o zozo-eòseeRc 1 996

00236 0001 ntsrÁru RrssrAD oLAV HANGERSLETryEGEN 1 7074 SPONGDAL 1 996

óozso 0o02 LIA HANEBREKKE KIRSTI RISSTAD GAMLE LEIRVEGEN 1 7038 TRONDHEIM 1977

00237 0002 LøKKEN NORDRE FALLAN KJELL OLAV HANGERSLETTVEGEN 1 7074 SPONGDAL 1 993 - 00238 oool srerñe or-nsiuËr.r opr-nr.rô àisrelr'¡ STEINSGRENDA 8 7074 SPONGDAL 2OO5

00239 0oo1 srerNE ¡¡enisruer.r STENE OLE sÌÈrñGeneNoe se 7074 SPONGDAL 1 979

00240 0001 srEtNE sve¡rusrun SØRLI GRETHE ANITA STEINSGRENDA 90 7074 SPONGDAL 1 987

00241 0001 S"fElNE S¡UnSfUer'¡ STENE JARLE Hnr.¡cEnsrriwÈceÑ 7074 SPONGDAL 1975

ooz¿t 0002 srErNÊ s.ludsruE¡r STENE ISAK HANGERSLETTVEGEN 1 7074 SPONGDAL 1 994 - 00241 0005 STEÍNE ST HAUG srENE rsnr enr-iruè HÃñceñsr-errüecËru ì zoz+ spóNcóAL ãoiõ-

00241 0006 KIRKLI STENE JON STËINSHYLLVEGEN 49 7074 SPONGDAL 2010 pnEsreoÀnoeN 00244 0001 STEIN ERLEND EGSETH ALBERGVEGEN 64 zoz¿ spoñconr- 1 SS7

00245 0001 nÁusrnr.¡ RØSTUM EGIL mñclovÈceñ eo zoz+ sp-óñcrinr- fst¿

ao245 0002 BJøRKVANG RøSTUM OOOE.JøRN r-¡ñcr-óvÈe er.¡ oo 7074 SPONGDAL 2010

00246 0002 Èoóe¡¡ øvnr RøSTUM KETIL rr¡eevcoVecÈl'¡ sez 7O7O BOSBERG 2014

00246 0003 oppEccrñ c.lcne enleruo nruonÈns MEBYGDVEGEN 357 7O7O BOSBERG 1 999 GJÆRE RAGNHILD OLIANNA K MEBYGDVEGEN 357 7O7O BOSBERG

00247 0001 xnrucenAs vEsrRE BRAA BRvNJAn cnÀruHnuc nnñcËn"siEnùecEr'¡ s 7074 SPONGDAL 2OOO

00247 oo02 HANGERAS ØSTRE HESTFLAÏT JON ARNE HnñéEnsr-Erñecn¡ s 7074 SPONGDAL 1 997

oo249 0002 HAFELLEN VEVIK KARE ruennovsvEce[r oe 7O7O BOSBERG 1997 . 00249 0005 NYLAND HAUGUM GEIR OLAV MEBYGDVEGEN 388 zolo eosBÈnc 1 984

00250 0002 HOVE NEDRE HOVE JAN K,ARE UTSIKTEN 1,HOVE NEDR 7O7O BOSBERG 2005

00251 0001 HANGRAN oPPTcARD HnñcenANDERS nerucgnslÈrweberu z zozo eöse-Enö 2012 - 00253 0001 HAUGAN sØNDRE HAucuM kJensii HANGERSLETTVEGEN 7 7O7O BOSBERG 2417

00253 0002 nÀuclrerv pRESTVTK ANrrA HANGERSLETTVEGEN 7 7O7O BOSBERG 2003

00254 0002 RYDNTNcEN HAUGRØNNINc uerr AcÈ HnñcÈñslrrrveceru s 7O7O BOSBERG tsis

00254 0007 HAUGAN NORDRE EENC NITLNS HANGERSLETTVEGEN 5 7O7O BOSBERG 1 985

00256 ôooz LØVENG ' -iol¿2012 00258 0001 HOEM HOEM TORMOD HOEM zozo eoseÈnc

00260 oo03 NORDLI MEGARD PERARNE HuloËnveoeru zz zóõo nnñHÈrn¡ '1985 -zoio 40279 0003 AANAALTHAUG"' LINDREITLI WENCHE srtnNeÈrrvrcrr.¡ o.l eosaERc 2010 0028o 0002 nyorurrucÈ¡¡ røruóel oooe¡ØCr.l SPONGÐALSVEGEN 295 7O7O BOSBERG r s8z " - ôozss ooor MEGARDËÑ ólsrru or-nr cnoèrãD spoñoonlsvEcEN 376 7o7o eossenc 2006 o029o 0006 OPLAND NORDRE BRUJORDET MARIT OPLAND SPONGDALSVEGEN 437 7O7O BOSBERG 1 997 - 00291 0002 oPLAND søNoÈe opt-Rño or-nv SPONGDALSVEGEN 480 7O7O BOSBERG zóoo

00291 0005 cnrño¡¡¡ rvrvHnÊ rnn.ler SPONGDALSVEGEN 496 7O7O BOSBERG 2012

Utkjørt dato: 15.A1 .2018 Side 3 Floghavreliste Trøndelag TI 00292 OOO1 BERG.HAFELLEN RøSTUM BJøRN 2005

00292 0002 BERG-TORJESTUEN SLETTAHJELL JOHN SPONGDALSVEGEN 512 7O7O BOSBERG 2008

00293 0001 BERG KNUTSTUEN BERG JOHAN SPONGDALSVEGEN 538 7O7O BOSBERG 1 983

00293 oo02 BERcsAUNET BERG n¡ndirñ BERGSSKARDVEGEN 1,I 7074 SPONGDAL 2006

00294 0001 BERc MoRTEñsruE¡l elvnuu perren SPONGDALSVEGEN 534 7O7O BOSBERG 1 982

00294 OOO9 SØRBERG NORDRE SYRSTAD MARIE SPONGDALSVEGEN 633 7074 SPONGDAL 2014

OO3O1 OOOI GAUSTAD ØSTINGEN RISSTAD TORBJøRN RINGVALVEGEN 742 7074 SPONGDAL 1985

OOSOZ OOOI GJERDET eRA srssÈL uøHne RINGVALVEGEN 712 7074 SPONGDAL 1985

OO3O5 OOOI HABJØR øVRE BRENNE ELIN VIA SARAGAT 13 C,2012 r 997

oo31o oool róncanoe¡¡ AAREBROT KARIN BRøTTEMSVEGEN 248 7072 HEIMDAL 2004 - oosts ooot KVENTLD xve¡uró t-ans- KRISTIANSFELD GATE 8 70,I3 TRONDHEIM 1986

Antalli: 5001 TRONDHEIM 130

Sum fylke - Trøndelag 130

Utkjørtdato: 15.01.2018 Side 4 T/

lfølge liste Deres ref Vår ref: 2016t104153 Dato: 09.05.2016 Org.nr: 985 399 077

o o Statens tilsgn for ptanter, fisk, dgr og næringsrnidler Mattilsgnet

I nformasjonsbrev fra Matti lsynet

FLYTTING AV JORD, MASKINER OG UTSTYR MELLOM EIENDOMMER VED ULIKE FORMER FOR ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygge- og anleggsvirksomhet, grunnundersøkelser og lignende vil kunne medføre at jord, frø og planterester flyttes mellom eiendommer, enten i form av bortkjøring av overskuddsmasser eller som vedheng på maskiner og redskap. Dette innebærer en risiko for spredning av alvorlige planteskadegiørere, brysomme ugras og invaderende arter, som måtte befinne seg i jorda. For å hindre at så skjer, må nødvendige tiltak iverksettes.

Tilsyn Mattilsynet fører tilsyn med aktiviteter som omfattes av matloven og forskriftene om plantehelse og floghavre, jf. matlovens $ 23. I henhold til matlovens $ 14, kan Mattilsynet kreve at virksomheten dokumenterer at regelverket er fulgt. Mattilsynet kan om nødvendig stoppe aktiviteter som er i strid med regelverket, jf. matlovens $$ 23 og25. Som en viktig del av sitt tilsyn gjennomfører Mattilsynet hvert år tilsynskampanjer overfor utvalgte bransjer. I2016 er turen kommet til bygge- og anleggsvirksomhet og risiko for spredning av planteskadegjørere og floghavre med jord.

Hvem har ansvar? I matloven $ 18 står det at <> . Alle som er ansvarlig for eller utfører bygge- og anleggsvirksomhet, har ansvar for å hindre at alvorlige planteskadegjørere og ugras spres fra en eiendom. Faren for spredning er størst fra dyrka mark. I sjeldnere tilfeller kan det forekomme alvorlige planteskadeg¡ørere og ugras på gjengrodde arealer, i skog og i private hager. Potetcystenematoder er funnet i private hager i noen kommuner. På mattilsynet.no finnes informasjon om hvilke kommuner dette gjelder.

Hva må giøres? Jord kan ikke uten videre føres bort fra en eiendom uten atjordas status for planteskadegjørere og floghavre er avklart. Mattilsynet bør kontaktes for veiledning om, og forståelse av, regelverkets krav og informasjon om plantehelsestatus på de aktuelle eiendommene. Evt. kan kommunen eller S1 kan det være nød åtaut . Dette vil www.mattilsgnet.no Mattilsynet Saksbehandler: Ragnhild Ulsaker Postadresse: Seksjon fisk og fellestjenester Tlf:22400000 Felles postmottak, Postboks 383 Trondheim og Omland E-post: postmottak@mattilsvnet. no 2381 Brumunddal (Husk mottakers navn) Telefaks:2321 6801 jorda T/ avhenge av om smittestatus er ukjent og hva skal brukes til. Dersom potetcystenematoder (PCN) eller floghavre tidligere er funnet på eiendommen eller blir funnet ved analyse av prøver, måt virksomheten iverksette tiltak som sikrer at arbeidet gjennomføres uten å spre smitte og kunne forklare dette overfor Mattilsynet.

Grundig rengjøring av maskiner og utstyr er et generelt og viktig tiltak for å hindre spredning av planteskadegjørere og floghavre. Ved å sikre at jord,frø og planterester er flemetfør flytting mellom eiendommer, hindres spredning av eventuell smitte.

Ved spørsmål knyttet til invaderende arter, som for eksempel tromsøpalme og parkslirekne, må Milj ødirektoratet kontaktes.

Hvorfor? Noen planteskadegjørere og ugras er regulert i lov og forskrift. Dette gjelder skadegjørere som har vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. De er derfor underlagt offentlig tilsyn. Ved påvisning av regulerte skadegjørere vil Mattilsynet gi omfattende vedtak, for eksempel deshuksjon av planter, forbud mot dyrking av enkelte kulturer eller forbud mot å fiøre bort jord. ,4. spre smitte kan derfor medføre alvorlige konsekvenser for andre. Eksempler på regulerte skadegjørere som kan spres med jord, er potetcystenematoder (PCN), lys ringråte og floghavre.

Les mer På mattilsynet.no kan du søke etter temaartikkel om .

Aktuelt regelverk som forvaltes av Mattilsynet og Miljødirektoratet o Lov 19. desember 2003, nr. L24 om matproduksjon og mattrygghet mv.

¡ Forskrift 1. desember 2000, nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere. I henhold til S 4, er det forbudt å spre planteskade g|ørere som er listet i ved legg L og 2. Flere av disse skadegjørerne finnes i jord, og kan derfor spres til nye områder ved flytting av jord og planterester. o Forskrift 22. juni 20L5, nr. 752 om floghavre. I henhold til S 8, tredje ledd, er det forbudt å omsette blant annet jord fra eiendom hvor det er floghavre. Videre skal maskiner og annet utstyr som har vært brukt på arealer med mulig forekomst av floghavre, rengjøres grundig før de flyttes til annen landbrukseiendom, jf. 5 9, første ledd. . Naturmangfoldsloven (Miljødirektoratet) o Forskrift L9. juni 2OL5, nr.716 om fremmede organismer (Miljødirektoratet) Kontaktinformasjon Mattilsynet, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal

Tlf.22 40 00 00, E-post: postmottak@mattilsyne ,

Side 2 av 2 ÏRONDHEIM KOMMUNE Kommunalteknikk T2

REFERAT ARBEIDSMøTE Vår referanse Vår dato 17/s844 18.L2.20L7 Klett-Spongdal, overføring avløp og ny vannledning

Møtet gielder Arbeidsmøte med Miliøenheten Møte nr. 01 Dato os tid 07.12.2017, k|.00:00 Sted Kommunalteknikk Møteleder Kristin Høiem Referent Kristin Høiem

Navn Firma lnit E-post T¡lstede Referat Kristin Høiem Kommunalteknikk [email protected] X X

Anne Sissel Ness Miliøenheten a nne-sissel.ness@trondheim,kommune.no X X Terie Nøst Miliøenheten terje,[email protected] X X John Sirum Rambøll [email protected] X X Vesard Mvklebostad Rambøll vegard.myklebostad@ ramboll.no X X Bård Sandbere Rambøll baard.sandberg@ ramboll. no X Andreas Ellinssson Kommunalteknikk [email protected] X Amir Mandzuka Kommunalteknikk amir.mandzuka@trondheim,kommune.no X

Saksliste:

Nr Sak Ansvarlig Frist L Hensikten med møtet Hensikten med møtet var å informere om prosjektet og ta imot innspill og krav fra Miljøenheten. Detaljtegninger av traséen Klett -Leirfallet ble gjennomgått.

2 Spørsmål om eksisterende jordbruksdrens Rambøll ønsker informasj on om eksisterende j ordbruksdrens. Anne Sissel Ness tror det kan ta for mye tid å lete frem dette - i forhold til hvilken informasjon det vil gi. Ledningskart over jordbruksdrens kan være ganske gamle, og ikke stemme overens med dagens virkelighet. Vi må heller ta med nødvendige aksjoner for dette i beskrivelsen.

3 Gìenfylling over rør på iordbruksland Fra topp terreng forutsettes følgende A. Matjord 20-30 cm B. Drenert masse med luft

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks Organ¡sasjonsnu mmer: TRONDHEIM KOMMUNE Erling Skakkes gate 14 +47 979 96 224 +47 NO 942 110 464 Kommunalteknikk E-postadresse: [email protected] Postboks 2300 Torgarden 7OO4 TRONDHEIM Internettadresse: www. trondheim.kommune. no/kommunalteknikk 319206117 TRONDHEIM KOMMUNE Vår referanse Vår dato Kommunalteknikk t7ls844 t4.L2.20t7 ra C. Leire Dersom vi berører det nederste laget C, skal det kjøres bort. Anne Sissel Anne Sissel Ness oversender relevante veiledninger og rapporter. Ness

4 Floghavre Det er floghavre ved S16 og S17. Men hele traséen må undersøkes Rambøll Kontaktperson hos Mattilsynet er Ragnhild Ulsaker. Rambøll tar kontakt.

5 Pakking av.lord Det må unngås pakking av jorda ved siden av grøfta- ved kjøring av dumper, etc. Det ønskes minst mulig kjøring på landbruksjord.

6 Fjerning av matjord Det er ugunstig å fierne matjord i dårlig vær.

7 Eggbekken Det må påses at det ikke legges hindringer i vegen for fiskevandring. Minst mulig graving i bekken. Det må legges minst mulig sprengstein ved bekken. Ved tilfelle det må gjøres, suppleres med "naturgrus". Det er sortert elvegrus 20-120 mm. Dette skaffes i egne sekker, og legges ut i 20-30 cm.

8 Gyteperiode Eggbekken Eggbekken er spesielt kritisk utsatt i gyteperioden fra 15. september til 31. oktober.

9 Bekker På etappe t har vi følgende bekker: Eggbekken, Buskleinbekken ved V3, og Langlobekken ved Vl. På etappe 2har vi følgende bekker: Almlibekken, Gravbekken, Storbekken og Bråbekken.

10 Kantvegetasjon Kantvegetasjon ved bekkene må ivaretas best mulig. Kreve at stedegen jordmasse skal legges tilbake. Det er et ønske at store rctfer skal fa stå igjen.

319206117

NOTAT

O ppdrag Klett-Spongdal Detaljprosjektering Kunde Trondheim kommune v/kommunalteknikk N otat nr. Miljø-01 Dato 13/01/2018 T il Trondheim kommune v/kommunalteknikk Fra Jan Torstein Ovidth Kopi Bård Sandberg

1. Miljøtekniske grunnundersøkelser Dato 13/01/2018 1 3 50020943 Rambøll har gjennomgått sine egne, så vel som tilgjengelige offentlig databaser for, og vi finner ingen påvist forurensning i grunnen.

Dette er sjekket dette oppimot historiske kart, og vi finner heller ingen virksomhet langs traseen som gir oss grunn til å tro at tiltaksområdet skulle være forurenset.

Det er således ikke behov for noen miljøtekniske grunnundersøkel- ser langs trassen.

Vi minner allikevel om Forurensningsforskriftens §2-10, Plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages for- urensning i grunnen.

«Dersom det først oppdages forurensning i grunnen eller det opp- står mistanke om slik forurensning etter at terrenginngrepet er igangsatt, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses. Tiltakshaver plikter da å gjennomføre undersøkelser i hen- hold til § 2-4. Dersom undersøkelsene viser at grunnen er foruren- set, inntrer pliktene etter § 2-5 og § 2-6. Regelen om nabovarsel i § 2-8 gjelder tilsvarende.

Plikten til å stanse arbeidet etter denne bestemmelsen gjelder ikke tiltak som er nødvendige for å redusere eller stanse forurensning eller fare for dette.»

1/1