Sakshandsamar: Anne Kristin Eitungjerde Vår dato Vår referanse Telefon: 57643172 11.04.2018 2016/1922- 311 E-post: [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Pb 8112 Dep 0032 OSLO

Tilråding - sak om grensejustering mellom kommunane Høyanger og

Vi viser til brev dagsett 11.10.2017 med oppmoding om utgreiing og tilråding i sak om grensejustering mellom Balestrand og Høyanger, for området Nesse skulekrins.

Fylkesmannen si tilråding: Grensa mellom kommunane Balestrand og Høyanger blir justert. Grensa bør følgje eigedomsgrensene i høgfjellet og grunnkrinsgrensa ved fjorden, jf. kartverket sitt grenseforslag.

Samandrag Fylkesmannen tilrår ei grensejustering slik at Nesse grunnkrins blir flytta til Høyanger kommune. Det er i tilrådinga lagt avgjerande vekt på den klare folkevilja hjå innbyggjarane og deira samla tilknyting til Høyanger på viktige livsområde.

Fylkesmannen rår vidare til at den nye kommunegrensa følgjer eigedomsgrensene i fjellet og grunnkrinsgrensa ved fjorden. Det er i dette spørsmålet lagt avgjerande vekt på at bygdene Sæle og Lindane har kortare veg til kommunale tilbod i Balestrand sentrum enn til Høyanger, og vidare at ein ved å følgje grunnkrinsgrensa sikrar meir variert næringsliv, og i nokon grad reduserer økonomiske konsekvensar av grensejusteringa for nye kommune.

Dei økonomiske konsekvensane som følgje av grensejusteringa blir elles vurderte å vere innanfor det som er forventa løyst gjennom oppgjeret som skal skje mellom kommunane, og framtidig utjamning av inntekter og utgifter.

Bakgrunnen for tilrådinga er eit innbyggjarinitiativ frå Nesse Grendelag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemte at saka skulle greiast ut, og ga Fylkesmannen oppdraget i brev dagsett 11.10.2017.

Telemarksforsking har stått for faktautgreiinga, og har også gjennomført innbyggjarundersøking. Området som blir tilrådd overført til Høyanger kommune – der store delar er skog og høgfjellsområde – utgjer om lag 24 prosent av landarealet i Balestrand kommune, og har knappe 8 prosent av innbyggjarane. 98 prosent av dei som svarte på innbyggjarundersøkinga ønskjer å bli ein del av Høyanger kommune. Vidare viser utgreiinga at innbyggjarane har ein naturleg tilknyting til Høyanger gjennom arbeid, pendling, handel og bruk av kultur- og fritidstilbod. Telemarksforsking konkluderer med at ei grensejustering synest å vere i tråd med måla for kommunereforma og kriteria for god kommunestruktur. Ei justering vil også gje ein enklare og betre kvardag for innbyggjarane i området, og kan vera positivt for lokaldemokratisk deltaking og engasjement.

Telefon 57 64 30 00 Besøksadresse Postadresse Organisasjonsnummer N-974 763 907 Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Hovudkontor: Njøsavegen, 2 6863 Leikanger Nettstad fylkesmannen.no/sfj Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde E-post [email protected]

FYLKESMANNEN I OG FJORDANE 2/17

Vidare viser Telemarkforsking til at negative økonomiske effektar for Balestrand kommune sin del blir mindre og lettare å handtera ved at ei eventuell grensejustering blir gjennomført samstundes med at Balestrand blir slått saman med Leikanger og Sogndal til nye Sogndal kommune.

Dei involverte kommunane er delte i synet på grensejustering. Balestrand kommune er imot, og viser mellom anna til negative økonomiske konsekvensar for kommunen, og dermed dårlegare evne til å levere gode tenester til resten av innbyggjarane i Balestrand. Næringsstrukturen vil etter deira syn også bli svekka, og mangfaldet av arbeidsplassar i denne delen av nye Sogndal kommune vil bli mindre. Ved ei eventuell grensejustering ønskjer kommunen at den nye grensa skal følgje grunnkrinsgrensa ved fjorden. Fellesnemnda i nye Sogndal kommune støttar Balestrand sitt syn.

Høyanger kommune er positive til grensejustering, og ønskjer at den nye grensa skal følgje skulekrinsgrensa, i tråd med innbyggjarinitiativet.

Bakgrunn Innbyggjarinitiativet Fylkesmannen mottok 20.05.2016 eit innbyggjarinitiativ frå Nesse Grendelag om justering av kommunegrensa for skulekrinsen Nesse. Det vart i søknaden vist til historisk utvikling i skulekrinsen innanfor område som samferdsle, arbeids- og butilhøve, handel og tenesteyting, skule og barnehage og folketalsutvikling. Desse faktorane trekker etter grendelaget si vurdering i retning av ei flytting av skulekrinsen til Høyanger. Spesielt skulesaka frå april 2015, der elevane vart flytta mellombels til Sagatun skule, blir skildra som vanskeleg og øydeleggande for bygda. Elevane fekk til dels mykje lenger skuleveg til Balestrand sentrum enn dei hadde fått til skule i Høyanger. Det blir også vist til underskriftsliste frå september 2015, der 102 av om lag 120 innbyggjarar skreiv under på at Nesse skulekrins burde bli ein del av Høyanger kommune.

Den pågåande kommunereforma vart også omtala i initiativet, og det vart vist til at banda mot Høyanger er sterke, og at det gjennom å vere ein del av Høyanger kommune er størst sjanse for at innbyggjarane i Nesse skulekrins kan ta hand om eigen kvardag gjennom reell politisk påverknad. Det låg ved forslag til ny kommunegrense.

Innbyggjarinitiativet ligg ved saka.

Kommunane vart 30.05.2016 bedne om å uttale seg om det på bakgrunn av initiativet burde setjast i gang ei utgreiing av grensejustering. Balestrand kommune ønskte ikkje dette, jf. vedtak i kommunestyret i sak 45/26 der dei seier at «Balestrand kommune vil ikkje gå inn for at det vert sett i gang utgreingar om grensejustering for Nesse krins, jf. krav framsett av Nesse grendalag. Dette vil få negative konsekvensar, i første rekke med bortfall av inntekter, og med det redusere kommunen sin evne til å gje tenester til alle innbyggjarane i kommunen.»

Høyanger kommune var positive til utgreiing, jf. vedtak i kommunestyret i sak 066716: «Kommunestyret i Høyanger er positiv til innbyggarane i ytre/vestre del av Balestrand kommune sitt initiativ om grensejustering for å bli ein del av Høyanger kommune.

Å legge til rette for eit auka folketal i kommunen er eit av dei viktigaste satsingsområda til Høyanger kommune, jfr. Samfunnsdelen i kommunedelplan. Kommunestyret ser på den bakgrunn positivt på initiativet til innbyggarane som vil bli ein del av Høyanger kommune.

FYLKESMANNEN I 3/17

På bakgrunn av ovannemnde er Høyanger kommunestyre positiv til at det vert sett i gang utgreiing om ei grensejustering mellom dei to kommunane.»

Saka vart deretter utsett sidan departementet ville vente med alle grensejusteringssaker i Noreg til Stortinget hadde gjort endeleg vedtak om samanslåing av kommunar. Storinget vedtok deretter som kjend den 08.06.2017 å slå saman kommunane Sogndal, Leikanger og Balestrand, slik at Balestrand blir ein del av ein større kommune innover Sognefjorden.

Etter dette tilrådde Fylkesmannen i brev dagsett 12.06.2017 til KMD at arbeidet med utgreiing av grensejusteringa om Nesse skulekrins vart sett i gong. Det går fram av brevet at dette mellom anna hadde sin bakgrunn i at Nesse skulekrins ligg i ytre del av Balestrand, og at innbyggjarane i varierande grad nyttar tenester både i Balestrand og Høyanger.

Departementet bestemte at utgreiinga skulle settast i gong, jf. oppdragsbrevet til Fylkesmannen dagsett 11.10.2017, og det vart deretter halde informasjonsmøte 20.10.2017 om vidare saksgang og førebels tidsplan for utgreiinga.

Kart som viser Nessane grunnkrins, skulekrinsgrensa og gammal kommunegrense. Kjelde: Balestrand kommune.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/17

Utgreiing Telemarksforsking har etter oppdrag frå Fylkesmannen stått for innbyggjarundersøking og faktautgreiing i saka.

Innbyggjarundersøkinga vart levert i rapport 02.01.2018, som ligg ved saka.

Spørsmåla i innbyggjarundersøkinga la vekt på å få fram innbyggarane i Nesse skulekrins si tilknyting til kommunane i området gjennom arbeid, handel, kommunale tenester og kultur- og fritidstilbod. Vidare blei det stilt spørsmål om kor negative eller positive dei var til å bli ein del av Høyanger kommune eller nye Sogndal kommune. Undersøkinga hadde ein svarprosent på 58.

I samandraget blir det mellom anna sagt: «… Resultata frå undersøkinga er relativt eintydige. Undersøkinga viser at innbyggarane i Nesse skulekrins har langt større tilknyting til Høyanger samanlikna med Sogndal og Leikanger. Ein stor del av pendlinga skjer mot Høyanger. Det meste av handel, bruk av kommunale tenester og kultur- og fritidstilbod som skjer utanfor Balestrand, skjer òg i Høyanger. Bruken av slike tilbod i Sogndal og Leikanger er tilnærma lik null. Resultata syner at eit klart fleirtal er positive til å bli ein del av Høyanger kommune (98 prosent), medan eit klart fleirtal og er negative til å bli ein del av nye Sogndal kommune (92 prosent).»

Faktarapporten frå Telemarksforsking vart levert 23.01.2018, og ligg ved.

Formålet med utgreiinga var å gje Fylkesmannen kunnskapsgrunnlag for omtale, vurdering og tilråding om grensejusteringa. Tema i utgreiinga var

• Geografi og areal • Offentlege kommunikasjonar og reiseavstandar • Kommunal infrastruktur og eigedom • Folketalsutvikling • Sysselsetting og pendling • Kommunale tenester, lag og foreiningar • Interkommunalt samarbeid • Økonomiske utslag av ei eventuell grensejustering

Telemarksforsking har hatt intervju/samtaler med • Ordførar og rådmann i Balestrand og Høyanger • Leiar for fellesnemnda for nye Sogndal kommune • Kommunalsjef i Balestrand • Leiar for Nesse grendelag • Fire representantar frå næringslivet i Nessane

Vi trekk fram følgjande hovudpunkt frå rapporten:

Utdrag frå punkt 2.1 Geografi og areal: «Nesse skulekrins ligg i dei vestlege delane av Balestrand mot grensa til Høyanger kommune. Den største bygda i krinsen er Nessane. Bedrifter som Nesseplast, Nessemaskin og Kleive Mek & Industriservice held til i bygda. Nesse skulekrins omfattar Nessane grunnkrins samt bygdene Sæle og Lindane. …

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 5/17

… Totalarealet for Nesse skulekrins blir da på om lag 109,5 km2 utanom havflata, noko som utgjer om lag 25,5 prosent av fastlandsarealet i kommunen. Bygdene Sæle og Lindande utgjer 5,5 prosent at totalarealet for skulekrinsen. Arealstatistikken for Nessane grunnkrins er såleis i stor grad beskrivande for grunnkrinsens som heilskap. …

… det meste av fastlandsarealet er skog og opne område. Det meste av busettinga ligg langs fjorden. Vidare er det skogsområde som strekk seg opp i dalsida opp til tregrensa og snaufjellet. Relativt store opne område har samanheng med at store delar av arealet er høgfjellsområde. Det er ikkje tettstader i området i høve til SSB sin definisjon av tettstadsområder.

Det meste av arealet i kommuneplanen er regulert som landbruks-, natur- og friluftsområder. Det er byggeområde for bustader i Lånefjorden, på Nessane, på Nokkaneset og Sleneset. Vidare er det område regulert til forretning, industri og lager i Lånefjorden, på Nessane og på Sleneset. …

… Ifølgje Balestrand kommune var Nesse krins fram til 1964, og også Kvamsøy krins, ein del av kommune. Kommunegrensa mellom dåverande Vik og Balestrand kommunar vart fastsett som følgje av eit jordskifte i 1943. … Denne gamle kommunegrensa er med andre ord gjeldande grense mellom grunneigedomane i Nesse krins og Balestrand krins. Balestrand kommune … meiner denne må bli lagt til grunn som eventuell framtidig kommunegrense. Etter det vi forstår, gjeld dette grenser i fjellområda og ikkje avgrensinga mot skulekrinsen. …

… bruk av gamal kommunegrense som avgrensing i fjellområda (vil) føre til at ein noko større del av fjellområda vil bli overført til Høyanger ved ei eventuell grensejustering samanlikna med om ein tek utgangspunkt i grunnkrinsen. Kor denne grensa går, påverkar fordelinga av kraftinntekter mellom kommunane ved ei eventuell grensejustering. …»

Utdrag frå pkt. 2.2 Offentlege kommunikasjonar og reisetider « …. Reisetida med lokalbuss mellom Høyanger rutebilstasjon og Nessane er i rutetabellane oppgitt å ligge på 15 minuttar. Mellom Nessane og Balestrand kai tek det 30-35 minuttar. …

… Til Balestrand, Leikanger og Sogndal tek det høvesvis 26, 55 og 79 minuttar (med bil). Til Leikanger, som skal vera den nye administrasjonsstaden i nye Sogndal kommune, vil det altså vera ei reisetid på over ein time dersom ein reknar med 5-10 minuttar i venting på ferja….

… Frå Nessane skulekrins er det altså betydeleg kortare og enklare å reise til Høyanger samanlikna med Sogndal og Leikanger. Det er vidare verdt å merke seg at det tek kortare tid å reise til Førde samanlikna med til Sogndal. Til Førde er det òg ferjefri veg. …»

Utdrag frå pkt.2.3 Kommunal infrastruktur og eigedom «… Oppvekstsenteret stod ferdig i 2005, men skolen vart nedlagt i 2015. Det har heller ikkje vore drift i barnehagen frå hausten 2017 pga. manglande søkjarar. Dei tilsette

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 6/17

jobbar for tida i andre kommunale einingar i Balestrand kommune. Det er ikkje andre kommunale institusjonar/arbeidsplassar på Nessane. …

… I Nesse skulekrins er det til saman 8,945 km kommunal veg … . Av den totale lengda på kommunale vegar i området er det 1,495 km som er asfaltert, medan 7,45 km av vegnettet har grusdekke.»

Utdrag frå 2.4 Folketalsutvikling «… Vi ser at Nessane grunnkrins per 1.1.2017 hadde 102 innbyggjarar. I og med at skulekrinsen omfattar eit noko større område, har vi fått opplyst frå kommunen at det i skulekrinsen er 14 fleire innbyggjarar enn i Nessane grunnkrins. Totalt er det såleis totalt 116 innbyggjar i Nessane skulekrins. Dette utgjer 9 prosent av innbyggjarane i Balestrand kommune.

Dersom vi samanliknar utviklinga i Nessane grunnkrins med utviklinga i Balestrand og andre kommunar i området, ser vi at den prosentvise reduksjonen i Nessane grunnkrins har vore stor sidan år 2000. Folketalet har i denne perioden blitt redusert med 37,4 prosent. Balestrand kommune som heilskap har òg hatt store utfordringar med utviklinga i folketalet. Her har reduksjonen vore på ca. 15 prosent i same periode.

… folketalet har vore bratt fallande frå 2014 – 2017. Flyttinga til Høyanger blir trekt fram som ei viktig årsak til at barnehagen på Nessane måtte stengast frå hausten 2017. Utviklinga blir skildra som fortvilande for lokalsamfunnet. I og med at det er kort avstand til Høyanger, og Nessane har gode kvalitetar å by på, ser ein at ei grensejustering mot Høyanger kan føre til at den negative utviklinga snur. Dette fordi det blir lettare å bu på Nessane når ein kan nytte seg av dei kommunale tenestene i Høyanger….»

Utdrag frå pkt. 2.5 Sysselsetting og pendling «… Turisme står ikkje så sterkt på Nessane som resten av Balestrand, men viktige industribedrifter i Balestrand ligg i Nessane. Dei viktigaste er Kleive Mekaniske Industriservice AS, AS Nesseplast, Nessemaskin AS og Sæle Sag AS. Til saman bidreg desse bedriftene med om lag 55 arbeidsplassar. Gjennom intervjua er det einskilde som peiker på at innbyggjarane i Nessane i større grad identifiserer seg med industrikulturen i Høyanger enn turistnæringa i Balestrand. Tilbakemeldingane frå fleire av bedriftene er at ei eventuell grensejustering ikkje vil ha noko vesentleg betydning for verksemdene. Bedriftene rekrutterer stort sett tilsette frå Nessane, Balestrand og Høyanger. Frå ei av verksemdene, der både leiar og mange av dei tilsette bur i Balestrand, blir det sett som unaturleg at verksemda skulle bli ein del av nabokommunen. Einskilde har og peika på at det i dag er høgare eigedomsskatt i Høyanger, men det er usikkert kva eigedomsskatten vil bli i den nye kommunen. …

… Det er naturleg at pendlinga mot Høyanger er større frå Nessane skulekrins, som er den krinsen som grenser mot Høyanger. I innbyggjarhøyringa som vart gjennomført av Telemarksforsking i desember 2018 (2017), var det 38 prosent av dei sysselsette busett i Nesse skulekrins som pendla til Høyanger. Vidare var det 56 prosent som hadde arbeidsstaden i Balestrand, og 6 prosent som pendla til andre kommunar. Pendlingsandelen synest altså å vera langt høgare for sysselsette busett i Nesse skulekrins samanlikna med Balestrand kommune som heilskap. …

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 7/17

… Folkerøystinga om kommunesamanslåing som vart halde i Balestrand 23. mai 2016, dokumenter òg at befolkninga på Nessane har større tilknyting i retning Høyanger enn mot Leikanger og Sogndal. …»

Utdrag frå pkt. 2.6 Kommunale tenester, lag og foreiningar. Bruk og tilgjenge «Etter at skulen og barnehagen vart lagt ned, er det ikkje kommunale institusjonar på Nessane. Innbyggjarane må såleis inn til Balestrand for å nytte kommunale tenester. Tilbakemeldingane gjennom intervjua er at innbyggjarane nytter dei tenestene som dei har høve til å nytte i Høyanger. Det gjeld t.d. fastlege, tannlege, fysioterapi og kino. Tidlegare var det frå Balestrand kjøpt skuleplassar for ungdomsskuleelevar i Høyanger for busette i Nesse skulekrins, men dei har no sagt nei til dette pga. kostnadene. Vidare er det ein god del av ungdommane som vel å gå på vidaregåande skule i Høyanger.

Som vi har sett i det føregåande, er det no barnefamiliar som har meldt flytting til Høyanger for å få tilgang på skule- og barnehagetilbodet i kommune. Vidare deltek ungdom deltek på organisert idretts- og fritidsaktiviteter i Høyanger. Vi har òg fått tilbakemeldingar på at vaksne er med på ulike fritidstilbod og deltek i organisasjonslivet Høyanger.

I og med at Høyanger er ein betydeleg større kommune enn Balestrand, er det i Høyanger eit breiare tilbod av tenester og tilbod av ulike slag. Tilbakemeldingane frå Høyanger er at det ikkje vil vera noko problem om innbyggjarane frå Nessane blir ein del av Høyanger. Dei har kapasitet når det gjeld skule, barnehage og fastlegetilbod. Tilbakemeldingane er at kommunen òg har eit godt dimensjonert tilbod i høve til dei eldre, men at det kan vera behov for å utvide noko innan heimetenesta.

Ulempene knytt til ei eventuell grensejustering vil i størst grad vera knytt til utviklinga av tenestetilbodet i det som er igjen av Balestand. Ved at ca. 9 prosent av innbyggjarane forsvinn ved ei eventuell grensejustering, vil Balestrand kommune òg få reduserte økonomiske overføringar, og må tilpasse tenestenivået til eit lågare innbyggjartal. Slike tilpassingar kan vera meir krevjande for små kommunar enn for store kommunar, og kan føra til at tenestetilbodet blir dårlegare dersom ein ikkje har høve til å oppretthalda same kapasitet og kompetanse som tidlegare. I større kommunar er handlingsrommet og fleksibiliteten for å handtera slike endringar noko større. I og med at Balestrand no skal slå seg saman med Leikanger og Sogndal kommunar, vil ikkje utfordringane med dimensjonering av tenestetilbodet i like stor grad gjera seg gjeldande samanlikna med om Balestrand skulle halda fram som eigen kommune. Kommunesamanslåinga er slik sett eit høve til å gjera ei grensejustering slik at kommunegrensene i større grad er i samsvar med kvardagsområda til innbyggjarane. …»

Utdrag frå pkt. 2.7 Interkommunale samarbeid «… Høyanger og Balestrand er i ein slags «vippeposisjon» når det gjeld interkommunale samarbeid. Det inneber at kommunane har samarbeid i ulike retningar, både mot Sogn og . Begge kommunane er med i Sogn regionråd og har ein del samarbeid i den retninga, til dømes om renovasjon. Balestrand har fleire samarbeid i retning Sogn samanlikna med Høyanger, m.a. om brann og redningstenester og barnevern. Balestrand og Høyanger har òg ein del samarbeid som berre omfattar desse kommunane. Dette gjeld felles jord- og skogbruksjef, samarbeid om felles NAVleder, samarbeid om opplæring for framandspråklege og samarbeid om

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 8/17

oppmålingstenester. Etter det vi får opplyst gjennom intervjua, støttar Høyanger òg opp med beredskapstenester i Nessaneområdet fordi utrykkingstida er kortare frå Høyanger enn frå Balestrand. Vidare har Høyanger og Balestrand ein del samarbeid i retning Sunnfjord på sentrale tenesteområde som legevakt, augeblikkeleg hjelp og PPT. Dette er samarbeid der fleire av kommunane i Sunnfjord er med….

… Sjølv om det skjer ei samanslåing mellom Balestrand, Leikanger og Sogndal, er det grunn til å tru at dei interkommunale samarbeida som mange av kommunane i Sogn og Fjordane er med i, blir vidareført som før. Kva som vil skje med dei bilaterale samarbeida mellom Balestrand og Høyanger er førebels usikkert. Dersom desse blir avvikla, må ein anta at Høyanger vil kunne handtere desse oppgåvene på eiga hand. Tilgjenge til desse tenestene vil såleis ikkje bli vesentleg endra for innbyggjarane i Nessane skulekrins. Ei grensejustering vil slik sett vera med og sikre at innbyggjarane i krinsen ikkje får lengre avstand til kommunale tenester enn dei har i dag. På ein del område vil dei sannsynlegvis blir kortare, i og med at avstanden er kortare til kommunesenteret i Høyanger enn til kommunesenteret i Balestrand.»

Utdrag frå pkt. 2.9.4 Oppsummering økonomisk status «Balestrand og Høyanger peiker seg ut med relativt høge inntekter i høve til landsgjennomsnittet. Balestrand hadde eit inntektsnivå (inkl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter) som låg 27 prosent over landsgjennomsnittet i 2016, medan Høyanger hadde eit nivå som låg 38 prosent over landsgjennomsnittet.

Netto driftsresultat vert blant anna brukt av Det tekniske berekningsutval for kommunal økonomi (TBU) som ein hovudindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU rår til at nivået på netto driftsresultat for kommunane som heilskap bør vera 1,75 prosent Balestrand og Høyanger hadde eit netto driftsresultat på høvesvis 0,0 prosent og 2,2 prosent i 2016. Balestrand og Høyanger hadde eit nivå på disposisjonsfondet på høvesvis 4,1 prosent og 4,6 prosent i 2016, og det er litt under nivået i fylket og på landsbasis. Gjeldsgraden for Balestrand var noko lågare enn landsgjennomsnittet, medan gjeldsgraden for Høyanger var noko høgare enn landsgjennomsnittet. Balestrand hadde òg lågare finansutgifter (målt som netto renter og avdrag) enn landsgjennomsnittet, medan finansutgiftene for Høyanger var noko høgare enn landsgjennomsnittet.

Balestrand hadde høgare utgifter (per innbyggjar i målgruppa) enn Høyanger på alle sentrale tenesteområder, med unntak av sosialtenester i 2016.»

Utdrag frå pkt. 2.10.3 Samla vurdering (Grensejustering og effekt på frie inntekter) «Vi har berekna ein effekt på frie inntekter for Balestrand på -6,1 mill. kr, og ein auke i frie inntekter for Høyanger på 7,3 mill. kr.

Ein fordelingsnøkkel basert berre på del innbyggjarar ville gi ein effekt på frie inntekter på rundt -7,7 mill. kr for Balestrand og 6,9 mill. kr for Høyanger. Analysane viser at gjennomsnittsinnbyggjaren i Nesse skulekrins er noko mindre kostnadskrevjande enn elles i Balestrand, og meir kostnadskrevjande enn i Høyanger. Dette gjev mindre utteljing over inntektssystemet per innbyggjar i det aktuelle overflyttingsområde for Balestrand og noko meir for Høyanger.»

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 9/17

Utdrag frå pkt. 2.11.3 Samla vurdering kraftinntekter «Balestrand kommune har kraftinntekter som vil bli påverka dersom det blir ei grensejustering mellom Balestrand og Høyanger kommune. Kor mykje dette vil utgjera, er avhengig av kor grensejusteringa blir gjort i fjellet. Etter samråd med Balestrand kommune har vi lagt til grunn den gamle kommunegrensa mellom Balestrand og Vik frå 1964. Denne grensa vil gjera at kommunegrensa vil gå i tråd med eigedomsgrensene til grunneigarane.

Balestrand kommune har i dag inntekter knytt til Høyangervassdraget sidan tre av magasina - Hardbakkavatnet, Stølsvatnet og Kaldosvatnet – ligg i Balestrand kommune. Ved ei eventuell grensejustering vil dei to første framleis liggje i Balestrand, medan Kaldosvatnet vil delast mellom Balestrand og Høyanger. I fordelinga av inntekter knytt til konsesjonsavgift, konsesjonskraftsinntekter og heimfallskraft, så har vi nytta ein metode der magasinvolumet i Kaldosvatnet blir høvesvis fordelt mellom Høyanger og Balestrand. Inntekter knytt til eigedomsskatt og naturressursskatt har vi fordelt i tråd med Balestrand kommune sitt eige forslag. Samla viser våre berekningar at omtrent 1,3 mill.kr, eller 9,5 prosent, av Balestrands inntekter knytt til kraft vil overførast til Høyanger ved ein eventuell grensejustering. Det er viktig å presisere at dette er ei førebels berekning, og at NVE ved ei grensejustering vil måtte gjera meir nøyaktige berekningar. Vi meiner likevel at våre berekningar gjev eit bilete av situasjonen ut frå tilgjengeleg informasjon.

Det er gjeve konsesjon til bygging av 3 småkraftverk i Nessane. Ingen av desse er realisert fram til no, og vi har ikkje vurdert nærare om dette kjem til å skje. Men dersom dei blir realisert, så gir det potensielt omtrent 1,3 mill. kr i inntekter frå eigedomsskatt til kommunen. Alle desse ligg innanfor Nesse skulekrins, så dersom det blir grensejustering, vil eventuell framtidig inntekt gå til Høyanger kommunar. Eit scenario kan òg vera at berre eit eitt eller to av kraftverka blir realisert.»

Utdrag frå pkt. 3.3 Samla vurdering (Vurdering av effektar) «Samla sett synest ei eventuell grensejustering der Nesse skulekrins blir overført frå Balestrand kommune til Høyanger kommune å vera i tråd med måla for kommunereforma og kriteria for god kommunestruktur. Gjennom arbeid, pendling, handel og bruk av kultur- og fritidstilbod har innbyggjarane i Nesse skulekrins ei naturleg tilknyting til Høyanger. Ei grensejustering vil difor gje ein enklare og betre kvardag for innbyggjarane i området, og kan vidare vera positivt for lokaldemokratisk deltaking og engasjement.

Negative effektar vil i første rekkje vera knytt til at Balestrand mistar innbyggjarar og inntekter og dermed må tilpassa tenestene til eit lågare innbyggjartal. Dette kan gå ut over tenestilbodet til dei som blir att i kommunen. Moglege negative konsekvensar vert både mindre og lettare å handtera ved at ei eventuell grensejustering blir gjennomført samstundes med at Balestrand blir slått saman med Leikanger og Sogndal til nye Sogndal kommune. Det synest såleis å vera ei god løysing at ei eventuell grensejustering blir gjennomført samstundes med at kommunesamanslåinga finn stad.»

Balestrand kommune vart 22.12.2017 beden om å gjere greie for fakta knytt til mellom anna omfanget av ressurskrevjande brukarar, eventuelle kjøp av kommunale tenester i andre kommunar, planar for området etter plan- og bygningslova som gjeld utbygging av næring og bustader,

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 10/17 kommunikasjonstilhøve, t.d. busstilbod, gang- og sykkelvegar og vegstruktur, viktige naturressursar og spesielle geografiske tilhøve og interkommunalt samarbeid som har verknad for innbyggjarane.

Kommunen svara på oppmodinga i brev inkludert kart dagsett 29.01.2018, som ligg ved saka. Vi viser til skrivet, men trekk fram at kommunen viser til Telemarksforsking si utgreiing knytt til kraftressursar, som dei vurderer som gjort greie for på ein god måte. Elles blir det frå kommunen vist til at det er avsett areal til akvakultur i gjeldande kommuneplan for Lånefjorden og Kollangsneset. I tillegg er det ein lokalitet av rosa gneis av høg kvalitet på Lindane, som er regulert og tidlegare har vore i drift.

Kommunen er vidare tydeleg på kvar den nye kommunegrensa eventuelt bør gå i høgfjellet. Denne bør følgje gjeldande grense mellom grunneigedomane i Nesse krins og Balestrand krins, som vart fastlagte ved jordskifte i 1945.

Høyring Saka med kunnskapsgrunnlaget vart send på høyring 06.02.2018 til dei involverte kommunane, fylkeskommunen, Kartverket, Noregs vassdrags- og energidirektorat, Bjørgvin bispedømeråd og fellesnemnda for nye Sogndal kommune, med endeleg frist for uttale 16.03.2018.

I høyringsskrivet bad vi om at det vart grunngitt særskilt om det er spesielle omsyn som gjer at det er skulekrinsen eller grunnkretskrinsen som bør utgjere grensa ved fjorden, dersom grensejusteringa blir gjennomført.

Vi bad kartverket vurdere tekniske kvalitetar på alternative grenser i høgfjellet knytt til grunnkretskrinsen og gamal kommunegrense mellom Balestrand og Vik. Vi bad dei òg spesielt om ei vurdering av dei to alternative moglege grensene mellom fjorden og høgfjellet, knytt til grunnkretskrinsen og skulekrinsen.

Balestrand kommune handsama saka i kommunestyret 06.03.2018 i sak 8/18, og gjorde slikt vedtak: «Balestrand kommunestyre har forståing for at innbyggjarane i Nesse krins vil til Høyanger kommune. Etter ei samla vurdering meiner likevel kommunestyret at omsøkt grensejustering for Nesse krins ikkje må bli gjennomført.»

Grunngjevinga for standpunktet går fram av kommunen sitt vedtaksskriv som ligg ved saka. Vi viser til dette i sin heilskap, men vil trekke fram at kommunen peiker på at ei grensejustering vil medføre reduksjon av inntekter på 6,3 millionar kroner, og dermed også redusere kommunen sin evne til å gje gode tenester til alle innbyggjarane i kommunen. Balestrand ligg skilt av fjorden frå resten av den nye kommunen, og vil vere utfordrande å drive, fordi ein framleis må ha lokalisert mange av tenestene som før i Balestrand.

Vidare viser kommunen til at næringsstrukturen i denne delen av nye Sogndal kommune vil bli einsidig ved ei grensejustering. Det blir også trekt fram at innbyggjarar i Balestrand har tilknyting til kyrkja på Sæle, og at dette talar mot grensejusteringa, då dei vil misse kyrkja si. Utflyttinga frå Nesse krins har heller ikkje vore større i åra utan skule enn i åra med skule. Kommunen viser også til at saka har sin bakgrunn i den mellombelse nedlegginga av Nesse Oppvekstsenter, og at slike saker vanlegvis bør bli avslått etter inndelingslova. Ifølgje kommunen vil Nessane bli like mykje utkant i ein ny kommune, dersom Høyanger i framtida skulle bli ein del av ein annan og større kommune.

Dersom Fylkesmannen likevel tilrår grensejustering, går Balestrand kommune inn for at kommunegrensa skal følgje eigedomsgrensene så langt som råd. Grensa langs fjorden bør gå ved

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 11/17

Tussviktunnelen i samsvar med grunnkrinsgrensa, då Lindane og Sæle ligg nærare Balestrand enn Høyanger.

Fellesnemnda for nye Sogndal kommune gjorde slikt vedtak i sak 6/18, den 07.03.2018: «Etter ei samla vurdering meiner fellesnemnda at omsøkt grensejustering for Nesse krins ikkje må bli gjennomført.»

Grunngjevinga for dette går fram av fellesnemnda sitt vedtaksskriv som ligg ved saka, og vi viser til det i sin heilskap. Grunngjevinga er i store trekk samanfallande med Balestrand kommune si grunngjeving. Fellesnemnda har i tillegg eit punkt 4 i grunngjevinga si som lyder slik: «Dersom dept. avslår søknaden om grensejustering, ynskjer Fellesnemnda å invitera innbyggjarane i Nesse krins til dialog for å finna gode og tenlege løysingar for innbyggjarane og næringsliv frå 01.01.2020.»

Høyanger kommune behandla saka i kommunestyret 15.03.2018 i sak 009/18, sjå vedlegg, og fatta slikt vedtak: 1) Kommunestyret er positiv til at det vert føreteke ei grensejustering mellom Høyanger kommune og Balestrand kommune.

2) Kommunestyret rår til å leggje noverande skulekrins til grunn for fastsetjing av ny grense mellom dei to kommune i tråd med innbyggjarinitiativet som ligg til grunn for prosessen.

3) Kommunestyret rår til liks med Balestrand kommune til å nytte kommunegrense frå 1964 mellom Balestrand og Vik kommune som grense i fjellområda.

4) Ei eventuell grensejustering vert å gjennomføre samstundes med at kommunesamanslåinga finn stad.

Kartverket kom med fråsegn i brev og kart dagsett 15.03.2018, sjå vedlegg. Dei konkluderer med: «… Kartverket anbefaler at tidlegare kommunegrense mellom Balestrand og Vik nyttast som kommunegrense mellom Balestrand og Høyanger på høgfjellet. Det er ei stor fordel om eigedomar ikkje blir delt av kommunegrense, både for grunneigarane og i samband med gjennomføring av grensejusteringa i matrikkelen.

Kartverket kan ikkje sjå tekniske utfordringar ved verken (justert) grunnkrinsgrense eller skulekrinsgrense. Eigedomsgrensene som ligg til grunn for skulekrinsgrensa har generelt betre kvalitet i matrikkelen, da eit lengre grensestykke er terrengmålt. Eigedomsgrensene som ligg til grunn for grunnkrinsgrensa er digitalisert frå papirkopi. Begge alternativa lar seg fint førast i matrikkelen som kommunegrense.»

Bjørgvin bispedømeråd har kome med fråsegn 14.03.2018, som ligg ved. Vi viser til skrivet i sin heilskap, men trekk fram dette: «… Ei justering av kommunegrenser vil medføra ei endring av soknegrenser, og vil difor ha konsekvensar for både dei som bur i området og for livet og verksemda i sokna. I dette tilfellet er denne grensa også ei grense mellom prosti. For kyrkja sin del påverkar det prestetenesta, medan det for dei som bur i området truleg har mindre å seie. …

Konsekvensar

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 12/17

1. Kyrkje- og gravplassplasstilknyting … Balestrand sokneråd gjer framlegg om at fellesråda i båe kommunar i lokale kyrkjegardsvedtekter kan legge inn fritak for gravferdsavgift og utanbygds festeavgift ved gravlegging av personar som har vore busette i tidlegare Kvamsøy sokn, ved bruk av Sæle kyrkje eller Kvamsøy kyrkje. Høyanger kyrkjelege fellesråd går også inn for ei slik ordning.

2. Gudstenestetilbod … Begge sokn/fellesråd gjev signal om at dei er opne for eit samarbeid for å halda oppe gudstenestetilbodet. Dette kan bli avhengig av utveksling av ressursar mellom sokna og dermed også mellom Sogn prosti og Sunnfjord prosti.

3. Arbeidsplassar … Prosten i Sunnfjord avgrensar seg i si fråsegn til konsekvensar for prestetenesta. Han skriv at det har vore eit samarbeid over prostigrensene mellom Sogn prosti og Sunnfjord prosti med presteteneste frå Høyanger ved nokre gravferder, vigsle og gudstenester i Balestrand sokn.

Han opnar for å organisere prestetenesta slik at Sæle kyrkje kan halde oppe talet på gudstenester ved ei eventuell overføring til Høyanger sokn frå 2020 og skriv: «Dersom Sæle kyrkje vert lagt til Høyanger sokn, er det ønskjeleg at soknepresten i Balestrand kan gjere presteteneste i Høyanger sokn etter avtale. Særleg vil det vere viktig med assistanse i samband med høgtider.»

Fylkeskommunen og Noregs vassdrags- og energidirektorat har ikkje gitt fråsegn i saka.

Fylkesmannen si vurdering Grunnlaget for utgreiing Vi forstår Balestrand kommune slik at det blir stilt spørsmål ved om grunnlaget for utgreiing av saka var til stades, i og med at initiativet frå innbyggjarane hadde sitt utspring i den mellombelse nedlegginga av skulen på Nessane i 2015.

Rundskrivet til inndelingslova (H10/15) viser til at initiativ om grensejustering som følgje av strid om skulenedlegging, vanlegvis bør bli avslått av Fylkesmannen, dersom det ikkje er andre vesentlege argument for grensejustering, eller det er mange med initiativrett som står bak søknaden.

Fylkesmannen vil her vise til at initiativet frå innbyggjarane som kom i 2016 i tillegg til skulesaka peika på fleire saklege og vesentlege argument som grunnlag for ei grensejustering, t.d. reiseavstandar til alle typar kommunale og kulturelle tenester, fritidsaktivitetar, pendlarmønster, naturleg bu- og arbeidsområde og sterke identitetsband mot Høyanger. Det er heller ikkje tvil om at Nesse grendelag representerer ein stor del av innbyggjarane.

Fylkesmannen ser at grensejusteringa aktualiserte seg for innbyggjarane gjennom den mellombelse skulenedlegginga. Vi vurderer det likevel slik at det var fleire andre relevante faktorar som talte for at utgreiinga vart sett i gong, jf. innbyggjarinitiativet som vist til ovanfor, og ikkje minst Stortinget sitt vedtak om kommunesamanslåing, som medførte at Nesse skulekrins kom heilt i utkanten av nye

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 13/17

Sogndal kommune. Dette var også bakgrunnen for Fylkesmannen si tilråding om vidare utgreiing av saka, som vart stadfesta av KMD gjennom oppdraget til Fylkesmannen.

Fylkesmannen legg til grunn at det formelle grunnlaget for prosessen er i orden.

Spørsmålet om grensejustering Fylkesmannen har henta inn opplysningar om mellom anna folketal, areal, geografi, kommunikasjon, planar, pendling, næringsstruktur, arealbruk, inntekts- og utgiftsstruktur, det kommunale tenestetilbodet og interkommunalt samarbeid, i tillegg til å syte for at det har blitt gjennomført ei grundig innbyggjarundersøking i det aktuelle området.

Faktagrunnlaget i saka er etter vår vurdering godt nok til å gi ei tilråding til departementet, og dei relevante instansane er høyrde i saka, jf. inndelingslova §§ 9 og 10.

Inndelingslova seier ikkje noko om vektlegginga av dei ulike momenta i den vurderinga som skal gjerast i grensejusteringssaker. Vi ser av sakstilfanget at dei involverte kommunane er delte i synet på kva som skal leggast avgjerande vekt på, og dermed om Nesse skulekrins bør flyttast til Høyanger eller ikkje. Det er også ulike syn på kvar grensa skal gå dersom det blir ei grensejustering.

Balestrand kommune og fellesnemnda for nye Sogndal kommune er tydelege på at grensejusteringa ikkje må bli gjennomført. Balestrand kommune uttrykkjer forståing for at innbyggjarane ønskjer overflytting til Høyanger, men legg avgjerande vekt på at dette gjennom bortfall av inntekter vil redusere kommunen sin evne til å gje tenester til alle innbyggjarane. Geografien i nye Sogndal kommune gjer at mange kommunale tenester også i framtida vil vere lokaliserte i Balestrand, og dette gir i seg sjølv utfordringar for drifta av gode tenester. Det blir også mellom anna vist til at næringslivet blir svekka og einsidig i denne delen av den nye kommunen, og at ein del av innbyggjarane i nye Sogndal kommune eventuelt vil misse kyrkja si.

Dersom det blir ei grensejustering, er det ønskje om at denne følgjer eigedomsgrensene i høgfjellet og grunnkrinsgrensa ved Tussviktunnelen.

Høyanger kommune er positiv til grensejustering, og ønskjer at grensa skal følgje skulekrinsen ved fjorden, og eigedomsgrensene i høgfjellet. Av saksutgreiinga blir det peika på at ei grensejustering vil gjere at Nesse skulekrins blir inkludert i eit naturleg bu- og arbeidsmarknadsområde. Innbyggjarane har ei naturleg tilknyting til Høyanger, og ei grensejustering vil gi ei positiv samfunnsutvikling og bidra til å styrke det kommunale tenestetilbodet i kommunen.

Innbyggjarane i Nesse skulekrins gir eit relativt eintydig og klart retningsval i innbyggjarundersøkinga. Undersøkinga er rimeleg representativ for innbyggjarane, og viser at eit klart fleirtal på 98 prosent er positive til å bli ein del av Høyanger kommune, og 92 prosent er negative til å bli ein del av nye Sogndal kommune. 93 prosent handlar utanfor kommunen kvar veke eller oftare, og 91 prosent av handel utanfor kommunen skjer i Høyanger. Det er også høg bruk av tenester og fritidstilbod i Høyanger.

Fylkesmannen vurderer det slik at ei grensejustering vil ha klare føremoner gjennom å få etablert ei kommunegrense som er meir i tråd med innbyggjarane sine behov i kvardagen, og som opplagt vil tene mange av innbyggjarane i området sine interesser, spesielt med tanke på tilgjenge til ulike tenester. Det er også klarlagt at mange av innbyggjarane gjennom arbeid, pendling, handel og bruk av kultur- og fritidstilbod har ei naturleg tilknyting til Høyanger. Ein enklare og betre kvardag for

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 14/17 innbyggjarane kan også vere positivt for lokaldemokratisk deltaking og engasjement. Ei overføring synes samla sett å vere i tråd med måla for kommunereforma og kriteria for god kommunestruktur.

Fylkesmannen har vidare merka seg den tydelege folkevilja i Nesse skulekrins, for å bli ein del av Høyanger kommune. Når det gjeld næringslivet, forstår vi at Balestrand kommune har eit ønskje om mangfald i næringar og varierte arbeidsplassar i denne delen av nye Sogndal kommune, og ser at ei grensejustering kan føre til eit meir einsidig næringsliv gjennom at industribedrifter går over til Høyanger kommune. Vi har forståing for dette, og ser at dette kan vere ein ulempe for nye Sogndal kommune. Samstundes viser vi til Telemarksforsking si utgreiing der det går fram at dei fleste av bedriftene sjølve ikkje ser at ei grensejustering vil ha vesentleg betydning for dei.

Vi ser at behovet for å ta ned drifta med om lag 6,3 millionar kroner kan skape utfordringar for nye Sogndal kommune. Vi minner likevel om at meininga med kommunane sitt inntektssystem er at det skal jamne ut kommunane sine føresetnader for å gi likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane. I tillegg kan ei eventuell grensejustering bli følgt opp av eit økonomisk oppgjer, jf. inndelingslova §§ 18 flg., for å hindre utilsikta økonomiske konsekvensar for kommunane. Fylkesmannen vurderer det slik at dei økonomiske verknadane som er påviste i saksutgreiinga er innanfor det som er forventa løyst gjennom oppgjersreglane og framtidige inntekter og utgifter for nye Sogndal kommune. Dei får difor ikkje avgjerande vekt i våre vurderingar og tilråding.

Det har blitt løfta fram at innbyggjarar i Balestrand som har tilhøyrsle til Sæle kyrkje står i fare for å misse kyrkja si, og at dette er eit moment som talar mot grensejustering i seg sjølv. Her vil Fylkesmannen vise til fråsegna frå Bjørgvin bispedøme der det går fram at det er vilje i dei ulike organa i kyrkja til å tilpasse og organisere arbeidet slik at behova kring kyrkje- og gravplasstilknyting, gudstenester og prestetenester ikkje blir skadelidande.

Etter ei heilskapleg vurdering, der avgjerande vekt er lagt på den klare folkevilja hjå innbyggjarane og deira samla tilknyting til Høyanger på viktige livsområde, tilrår Fylkesmannen difor ei justering av kommunegrensa mellom Balestrand og Høyanger.

Kvar den nye kommunegrensa bør gå: Grensa i høgfjellet Alle involverte, inkludert Balestrand kommune, er samde om at den nye grensa i høgfjellet - av omsyn til å lage ryddige tilhøve for grunneigarane - bør følgje eigedomsgrensene. Det er grensa i høgfjellet som vil ha verknad for kraftinntektene. Med å legge til grunn eigedomsgrensene vil kraftinntektene stipulert til 1,3 millionar kroner årleg dermed gå over til Høyanger kommune.

Grensa ved fjorden Ved ei grensejustering tilrår Balestrand kommune og fellesnemnda for nye Sogndal kommune at den nye grensa ved fjorden bør følgje grunnkrinsgrensa og ikkje skulekrinsgrensa. Høyanger kommune tilrår på si side å legge til grunn innbyggjarinitiativet som låg til grunn for prosessen. Kartverket ser ingen større tekniske utfordringar med den eine eller andre løysinga, men seier skulekrinsgrensa har generelt betre kvalitet i matrikkelen sidan eit lengre grensestykke er terrengmålt.

Fylkesmannen viser til saksframlegget til sak 8/18 frå Balestrand kommune om dette spørsmålet, der det mellom anna blir sagt: «… Lindane og Sæle er den delen av det omsøkte området som ligg nærast Balestrand. Frå Sæle kyrkje om lag midt i området er vel 18 km til Balestrand sentrum, medan det er 26 km til Høyanger sentrum. Det er med andre ord nærare til tenester som skule, lege, pleie og omsorgstenester i Balestrand sentrum. I praksis har dei fleste frå dette

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 15/17

området gjennom dei siste 10-åra gått på skule i Balestrand, og ikkje på Nessane, sjølv om skulekrinsgrensa har vore i Skaret ved Kvamsøy.

Det er slik ein kjenner det litt ulikt syn blant innbyggjarane, men truleg med overvekt for flytting til Høyanger. Det er sendt eit brev til Fylkesmannen 06.02.18 frå fleire grunneigar som ynskjer at Lindane og Sæle i framtida bør høyre til Høyanger kommune (vedlegg 10). Nokre av desse er ikkje busette i krinsen eller kommunen. Eigar av industriverksemda Sæle Sag som ligg i dette området, ser det ikkje som naturleg at verksemda vert flytta til Høyanger kommune.

Ut i frå økonomi for restkommunen vil konsekvensane vere avgrensa sett opp i mot ei samla grensejustering. Det budde i desember 2017 14 personar i på Lindane og Sæle, medan det for heile skulekrinsen er lagt til grunn 116 innbyggjarar. Dette utgjer 12% av innbyggjarane i skulekrinsen, og ut i frå dette kan ein stipulere ei årleg inntekt på ca. kr 600.000 i skatt, rammetilskot og inntektsutjamning. …»

Balestrand kommune og fellesnemnda for nye Sogndal kommune legg i sine fråsegner avgjerande vekt på at innbyggjarane på Sæle og Lindane har kortare veg til Balestrand sentrum enn Høyanger, og rår derfor til at desse bygdene ikkje blir flytta til Høyanger kommune. Fylkesmannen sluttar seg til dette, og viser i tillegg til kommunen sine opplysningar om at dei aller fleste i dette området dei siste 10-åra har gått på skule i Balestrand sentrum, trass i skuletilbodet på Nessane. Framtidig skuletilbod i Høyanger vil eventuelt vere enno lenger vekke, fordi elevane då må reise forbi Nessane og vidare til Høyanger. Avstanden til dei fleste andre kommunale tilbod vil også ha kortaste veg til Balestrand sentrum. Den framtidige kvardagskommunen for innbyggjarane på Sæle og Lindane ser difor ut til å vere nye Sogndal kommune.

Fylkesmannen legg vidare vekt på at kommunen ønskjer industriverksemd i denne delen av nye Sogndal kommune, og at dette er i tråd med den aktuelle verksemda sitt eige syn. Vi viser også til at den økonomiske negative effekten av grensejusteringa blir noko redusert for nye Sogndal kommune gjennom å følgje grunnkrinsgrensa.

Fylkesmannen tilrår difor ei grensejustering som følgjer eigedomsgrensene i høgfjellet og grunnkrinsgrensa ved fjorden, jf. kartverket sitt grenseforslag.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 16/17

Grenseforslag basert på grunnkrinsgrensene. Kjelde: Kartverket

Tidspunkt for samanslåing: Når det gjeld tidspunkt for samanslåinga viser departementet i oppdragsbrevet til at det er hensiktsmessig at ei eventuell grenseendring blir gjennomført på same tidpunkt som samanslåinga av Balestrand, Leikanger og Sogndal.

Telemarksforsking har i si utgreiing konkludert med at moglege negative konsekvensar for Balestrand kommune blir mindre og lettare å handtere ved at ei eventuell grensejustering blir gjennomført samstundes med at kommunen blir ein del av nye Sogndal kommune, jf. rapporten pkt. 3.3.

Fylkesmannen sluttar seg til at grensejusteringa bør bli gjennomført samstundes med samanslåinga av Balestrand, Leikanger og Sogndal.

Fylkesmannen si tilråding: Grensa mellom kommunane Balestrand og Høyanger blir justert. Grensa bør følgje eigedomsgrensene i høgfjellet og grunnkrinsgrensa ved fjorden, jf. kartverket sitt grenseforslag.

Med helsing

Anne Karin Anne Kristin Eitungjerde juridisk sjef

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 17/17

Vedlegg: Innbyggjarinitiativ dagsett 20.05.2016 Innbyggjarundersøking frå Telemarkforsking dagsett 02.01.2018 Utgreiingsrapport frå Telemarkforsking dagsett 23.01.2018 Utgreiing frå Balestrand kommune dagsett 29.01.2018 Fråsegn frå Balestrand kommune dagsett 06.03.2018 Fråsegn frå fellesnemnda for nye Sogndal kommune dagsett 07.03.2018 Fråsegn frå Høyanger kommune dagsett 15.03.2018 Fråsegn frå Kartverket dagsett 15.03.2018 Fråsegn frå Bjørgvin bispedøme dagsett 14.03.2018

Kopi til: Balestrand kommune Høyanger kommune Nesse Grendelag Sogn og Fjordane fylkeskommune Fellesnemnda for nye Sogndal kommune Kartverket Bjørgvin bispedømeråd Noregs vassdrags- og energidirektorat