Huskybladet 2/2014

2/2014 HUSKYBLADET

NR 2/2014 ÅRGANG 38 HUSKYBLADETHUSKYBLADET

En søndag i mars arrangerte Per Tore Hoves og Tomas Berglid til stor glede for mange barn gratis hundekjøring med totalt 16 hunder ved Jostedalsbreen Nasjo- nalparksenter. Foto: Per Tore Hoves Facebook.

Luna gliser og er stolt førstegangsbærer av kløv! Foto: Veronica Strand.

Til venstre: Arwen og Podrick leker i snøen. Foto: Monica A. Sundset.

Mitt første blikk av solen som endelig har nådd oss i Nord Norge. Her ligger jeg på isen å fisker inni teltet, utenfor er 6 siberian. Foto: Rune Krogh.

Barmarksesongen har begynt. Foto: Per Tore Hove.

Mali Strømsvåg tester ut soveposen.

Silje M. Eriksen tester ut teltet med Isa øverst til venstre, Arn nedenfor, Bella øverst til høyre og Amarok nedenfor. Foto: Jonny Mikalsen. Påske i hagen. Foto: Per-Arild Hansen 2/2014 HUSKYBLADET LEDERENS HJØRNE Da var sesongen overstått for de aller fleste av oss. Enten det være seg løp eller turkjøring på snø. Noen er riktignok heldige og vil ha ypperlig slede- og skiføre i flere måneder fortsatt… Gratulerer til alle som har kjørt løp! Mange har plassert seg godt, mens andre har kanskje først og fremst nådd sine egne mål for sesongen. Jeg synes det er flott at så mange deltar. Sam- men gjør vi vår flotte siberian husky synlig også som trekkhund.

Helseundersøkelsen blant oppdrettere En stor takk! Når årsmøtet vel er overstått begynner Årsmøtet står for døren og det er alltid arbeidet med Helseundersøkelsen blant spennende å se hvordan styre og komi- oppdrettere 2013. Det gleder jeg meg til. teer formes av gamle og nye medlem- INNHOLD Jeg er spent på resultatet av dette. Det mer. Noen har allerede meldt fra at de Lederens hjørne ...... 3 er et viktig bidrag til utviklingen av doku- ikke tar gjenvalg og jeg vil gjerne takke Helseundersøkelsen ...... 4 mentet Rasespesifikke Avlsstrategier dem for deres innsats. Johnny Blingsda- Redaktøren har ordet ...... 4 (RAS) som er pålagt av oss av Norsk Ken- len har vært leder av sportskomiteen i Rapporter fra styret og komiteer .. 5 nel Klub (NKK), men som er minst like flere år. Han har virkelig stått på slik at Gustav Grå Game Over ...... 8 viktig for vår egen del. Hvor vil vi med disse aktivitetene og samlingene har Invitasjon til Høstsamling ...... 9 rasen Siberian husky? Hva er klubbens blitt så bra som mulig. Han har også re- Løpssesongen 2013-14 ...... 10 mål? Det er ved oppdrett og avl av kom- volusjonert påmelding- og resultatskje- Oppsummering av Vildmarksracet 11 mende generasjoner vi preger rasen i maene og vi har fått gjennomsnittshas- Vintersamling på Grimsbu ...... 12 framtiden. Når resultatene foreligger vet tigheter i tillegg til de vanlige tidene. Alpen Trail...... 16 jeg ikke i skrivende stund men at dette Nye diplomer har det blitt under hans tid Yvonne og Iditarod ...... 20 blir en prioritet framover er det ingen tvil og han har vært en kløpper til å få inn Ormekur og mage- og tarminf. ... 25 om. Vi er også i gang med et samarbeid premier. Tusen takk for innsatsen. Kari Barn og husky ...... 26 med Norges Veterinærhøyskole (NVH) Hope har vært leder for Avls-, Bruks-, og Vente på godt vær, ikke bryte .... 29 om utarbeidelse av et spørreskjema for Utstillingskomiteen. I sin siste periode Vi klarte det ...... 30 Siberian huskyeiere. NVH har gjort dette har hun blant annet jobbet utrettelig Å vinne er ikke bare først i mål ... 31 tidligere for andre raser (37 stk), og vi opp mot NKK for å få gjennomført Trekk- Halingen 2014 ...... 32 håper å ha dette ferdig til første utsen- hundchampionat og brukshundklasse på Svatsumløpet ...... 33 delse i juni 2014. Kanskje vil eiere sitte på utstilling. Begge disse målene har hun Rørosløpet ...... 34 andre erfaringer enn oppdrettere? Så en nådd med hjelp av komiteen. Kari Hope Seppalaløpet ...... 35 siste oppfordring: flere av dere som har var også en av ildsjelene som utformet Ridderrennet ...... 36 oppdrettet rasen over en lengre periode de tidlige utgavene av trekkhundprøve- Vårtur på Hadelandsåsen ...... 38 og således har hatt mange kull har ikke ne, som Johanne Sundby sparket i gang En rundtur i Hundeløypa ...... 40 svart på helseundersøkelsen blant opp- og som Ivar Hordnes og Tone B. Hansen Norway Trail ...... 42 drettere. Jeg ber innstendig om at dere videreutviklet. Tusen takk til Kari Hope. Nybegynnerspesialen ...... 44 printer ut skjema fra hjemmesiden og NSHK på Villmarksmessen ...... 46 sender det til meg da dere sitter på ver- Ellers vil jeg rette en stor takk til de som Klikketrening med hund ...... 48 difull kompetanse om rasen. har sittet i styre og stell – håper mange Malen for en husky ...... 50 av dere fortsetter. Tenk på alt vi har fått Dørstokkmila på Hamar ...... 52 Sosiale medier til! Fungerende bruksmerittering på ra- Med siberian husky på ski ...... 56 Som leder burde jeg nok vært oftere på sen, flere rekruttløp, økning i antall løps- Velkommen til nye medlemmer . 57 sosiale medier. Men interessen for og kjørere. Trekkhundchampionat og bruks- Bitt av siberian-basillen ...... 58 tiden til sosiale medier er svært begren- hundklasser på utstilling, nye avlsret- Forsikring av hund ...... 62 set. Men jeg mottar henvendelser på ningslinjer, nytt formidlings– og om plas- Turer til fjells ...... 64 epost og telefon med hjertesukk fra nye seringsskjema, ny hjemmeside, effektivi- Spalten for ubegrunnede ...... 65 og gamle medlemmer over de diskusjo- sering og profesjonalisering av sportsko- Bergensgjengens tur til Syningen . 66 nene som av og til går som en farsott på miteen, effektivisering og profesjonalise- Da Benedicte fikk husky ...... 68 sosiale medier. Jeg blir skremt når jeg ring av deltagelse på messer som gir Ledertispas råd ti begynnere ...... 74 hører nye medlemmer si at de sitter igjen utrolig god reklame for rasen og nye Klubbeffekter ...... 75 med et bilde av NSHK som en klubb «hvor valpekjøpere, bedre og mer transparent Annonser ...... 78 alle krangler med hverandre» og når organisering av klubben med verdi– og Styret og komiteer ...... 82 gamle medlemmer som drister seg innom tiltaksdokumenter, utviklet i samarbeid utbryter til meg «herregud, går de disku- med andre rase- og trekkhundklubber, sjonene enda? Jeg trodde de var over større deltagelse i organisasjonssam- dermed at vi får en oversikt over alle dette for 20 år siden». Jeg forsøker å for- menheng med blant annet deltagelse på meritterte hunder fra denne perioden i telle at det er ikke slik NSHK virkelig er, og dialogmøter i NKK, helseundersøkelser. Huskybladet i nærmeste framtid. Det vil om de bare kommer på en samling ser de Listen er lang! Det er selvsagt fortsatt selvfølgelig ikke gi et fullstendig bilde av at de aller fleste er hyggelige folk med aktiviteter som burde vært gjort og som hele rasen da det er flere kjørere som genuin interesse for siberian husky og ligger på trappene. Men alt i alt er det ikke ønsker å sende inn merittering på uteliv. Når til og med noen velger å melde mye vi har å være stolte av. Bra jobba! sine hunder. Men jeg synes det er inter- seg ut av klubben tenker jeg at dette går essant lesning og jeg gleder meg til å se alt for langt. Jeg vil oppfordre alle til å Jeg vil til slutt takke alle de som har gått listen over hundene. diskutere med sunt folkevett, opptre høf- gjennom og kontrollsjekket alle trekk- lig og holde seg til sak på sosiale medier. hundprøver og meritter på alle innsende Line Marie Løw Det er synd at noen få skal ødelegge for hunder fra 2010-2014. Det har vært et Skjelbreia, 15.4.2014 de mange. stort og nødvendig arbeide! Jeg håper

3 HUSKYBLADET 2/2014

Helseundersøkelsen blant oppdrettere

Arbeidet med datamaterialet fra Helse- undersøkelsen blant oppdrettere 2013 har så vidt startet. Årets løpssesong er over og når spesialutstilling og årsmøte er overstått vil Helseundersøkelsen få den høyeste prioritet. Tusen takk til alle som sendte inn. Vi setter umåtelig stor pris på svarene deres. Deres svar vil gi oss et innblikk i oppdretternes vurdering av rasens sunnhet, gemytt, bruksegenskaper og eksteriør. Vi håper svarene også vil gi oss et godt grunnlag når vi skal gå i gang med Helseunder- søkelsen blant siberian huskyeiere og når vi skal fullføre Rasespesifikke Avlsstrategier (RAS).

Selv om veldig mange har vært flinke til å svare forholder det seg slik at vi dessverre savner svar fra mange av de oppdretterne som har oppdrettet kull over en lengre periode. De flinkeste til å svare er de som har oppdrettet 1-3 kull. Vi skulle gjerne fått innblikk i erfaringene til de som har holdt på litt lengre og som har oppdrettet flere kull. Skjemaet ligger på vår hjemmeside og kan lastes ned.

Vi håper at flere kan ta seg bryderiet med å svare og sende skjema til leder Avtroppende redaktør Johanne Sundby på besøk hos huskyvenner i Tromsø. Foto: Moni- Line Løw, Postboks 21, 1404 Sigge- ca Alteskjær Sundset. rud innen 1.juni 2014. Vi ønsker å dekke så mye som mulig når det gjelder undersøkelsen. Den behandles REDAKTØREN HAR ORDET fullstendig anonymt så det er absolutt ikke skummelt å sende inn skjemaet. Nytt blad, ikke lenge siden det for- Jeg er litt stolt av at sju av mine ti hun- rige. Jeg går av som redaktør, så dette der i år ble trekkhund-championer. På forhånd takk! er mitt siste nummer. Jeg blir med vi- Det som ikke er fullt så moro, er at dere i komiteen, mest som støttespiller folk som meg, som er synlige i terreng- Med vennlig hilsen for de nye. Det er mye jobb, men det å et, også blir de huggestabbene som Styret jobbe med komiteen og Stine er bare noen av og til ser ut til å trenge for å hyggelig. Og vi synes selvsagt at bladet kjefte på meninger man ikke er enige i, vi lager nå har blitt noe som gir stoff arbeid man gjør på en annen måte enn til ettertanke, debatt og informasjon de synes man skal, eller det man IKKE for de fleste. De vi kommer i personlig dekker. Eller de klarer ikke anerkjenne kontakt med stiller oftere opp enn de og gi ok feedback på det viktige arbei- vi bare kjenner litt. Sånn er det. Vi har det våre tillitsvalgte faktisk gjør. ikke fått noen innlegg som vi ikke har tatt inn. Vi i redaksjonen er likevel litt Redaksjonen får nok oftere ris enn ros, tynne på utstillingssiden, og ganske og det gir et skeivt bilde. Som redaktør godt representert på løp. Det er likevel i Huskybladet har jeg fått mange rare greit, fint når hundetypen vi forvalter kommentarer, og det er hovedgrunnen tross alt er en brukshund. til at jeg er ambivalent. JEG har ingen ønsker om å være den som bestemmer Jeg synes ikke det er like greit å være ting i NSHK, det er og blir en klubb klubbens ”ansikt utad”. For å få et fyl- der de viktige beslutninger skal tas på dig blad, faller en del av skrivingen på årsmøtet. Vi får oftest veldig fine inn- meg som redaktør, for ansvaret for å få legg fra folk når vi går på og spør dem, inn stoff er faktisk mitt. Jeg er også en og det er alltid en glede! som mener ting om siberian husky, spesielt om avl, løp og oppdrett, og har Oslo 25. mai 2014 mye erfaring fra alle deler av klubbens Informasjon og skjema kan lastes ned virksomhet. Men jeg har egentlig me- Johanne Sundby fra klubbens nettsider under OM NSKH/ ninger som harmonerer ganske bra Styret/Styret informerer med klubbens formålsparagraf.

4 2/2014 HUSKYBLADET

ÅRSRAPPORT fra styret og komiteer for 2013-2014 enda flere sider av styrker og svakheter fra styret samarbeider med Hamar med avlsarbeidet på siberian husky. STYRET Trekkhundklubb om moro og rekrutt- løpet Dørstokkmila. Det ble ikke av- Rasespesifikke Avlsstrategier (RAS) Styremøter holdt en løpsfestival slik NSHK øns- Styret arbeider med dette dokumentet Styremøter har blitt avholdt privat og ket i henhold til Tiltaksplanen. Samar- som er pålagt oss av NKK, men som på samlinger. Det har blitt avholdt fire beidet med NAMK og NP er ikke selvsagt er en viktig del av klubbens styremøter i perioden. sterkt nok utviklet til at vi kan påta oss langsiktige mål med rasen. RAS skal et arrangement av slik karakter. beskrive rasens historiske bakgrunn og Hjemmesiden utvikling, dagens situasjon, kortsiktige Styret har fått gode tilbakemeldinger Messer og langsiktige mål, samt beskrive en på den nye hjemmesiden. Den oppda- Styremedlemmer har bistått Arrange- strategi for å nå målene. Sentrale om- teres ofte og styret forsøker å få ut mentskomiteen på Dogs4All og Vill- råder er rasens populasjon, helse, men- nyheter av stort og smått. Hjemmesi- marksmessen. talitet og bruksegenskaper, atferd og den kan alltid forbedres og vi har gjort eksteriør. Det er viktig å prioritere de enkelte endringer etter innspill fra Helseundersøkelsen blant oppdret- områdene det skal fokuseres på, og medlemmer. tere 2013 videre lage en plan for hvordan klub- Helseundersøkelsen blant oppdrettere ben vil sikre at avlsstrategien følges Samarbeid med andre klubber og 2013 har blitt sendt ut til alle som har opp og brukes aktivt. forbund oppdrettet et eller flere kull i perioden Samarbeidet med Norsk Alaskan 2006-2013. Skjema med følgebrev ble Akkurat nå arbeider styret med å inn- Malamute Klubb (NAMK) fungerer sendt ut til ca. 100 oppdrettere. Det hente data om rasens populasjon, hel- greit. Spesielt gjelder dette lokallage- har kommet inn en rekke svar. Forelø- se, mentalitet og bruksegenskaper, ne/avdelingene fra Oslo og Akershus i pig svarprosent er på ca. 45 %. Styret atferd og eksteriør. begge klubber. Samarbeidet med har kalkulert med lav svarprosent da Norsk Kennel Klub (NKK) fungerer flere av oppdretterne som har mottatt Samlinger til tider bra. Spesielt gjelder dette en- skjema kun har oppdrettet et kull og Samlingene har vært avholdt etter pla- kelte avdelinger/komiteer i NKK. kanskje ikke lenger driver med siberian nen. Det er godt fremmøte på alle sam- Andre avdelinger/komiteer i NKK er husky. Imidlertid er svarprosenten lingene. Det er gledelig. Det er mange veldig vanskelige å samarbeide med, blant de oppdretterne som har holdt som bidrar på samlingene i tillegg til hvor gjentatte henvendelser og pur- på i mange år og som derfor har opp- ansvarlige komiteer og styret. Det setter ringer fra NSHK ikke blir besvart. drettet et stort antall kull skuffende vi selvsagt veldig stor pris på. Samarbeidet med Norsk Polarhund- lav. Styret håper dette vil bedre seg klubb (NP) har fungert svært dårlig. med en utvidet frist til 1. juni. Ellers har styret drevet med ordi- Men NSHK har mottatt en henvendel- nært klubbarbeid som: se fra Avdeling Midt-Norge om å være Helseundersøkelsen blant eiere 2014 Drift av klubben medarrangør på Rørosløpet 2014. Det Styret har sendt en henvendelse til Økonomihåndtering hadde vi ikke kapasitet til. Vi håper at Norges Veterinærhøyskole for å få Håndtering av henvendelser og høringer et nytt styre vil vurdere dette for 2015. gjennomført en helse- og atferdsun- Medlemsverving Samarbeidet med Norges Hundekjø- dersøkelse blant siberian huskyeiere i rerforbund (NHF) er veldig vanskelig regi av Norges veterinærhøyskole. Oslo, 15.4.2014 da vi ikke kan være medlem av Norsk Dette er et ledd i arbeidet med Rase- Idrettsforbund. Men vi er åpne for spesifikke Avlsstrategier. Flere rase- På vegne av styret, henvendelser fra NHF. Samarbeid klubber har benyttet seg av dette tilbu- Line Marie Løw, Lina Stabbetorp og med Hamar Trekkhundklubb. Lo- det, og styret håper med dette å belyse Tone B. Hansen kallaget Oslo og Akershus med hjelp enda flere sider av styrker og svakheter

Start og målområdet på klubbens vintersamling på Grimsbu, Folldal. Foto: Jo Arne Brustugun.

5 HUSKYBLADET 2/2014

Engebakken, Marianne Larsen, Turid Aadalen Lindberg, Lina Stabbetorp Spesialutstillingen ble avholdt på Tor- pomoen, 25. mai 2013 med svenske Arvid Göransson som dommer. 7 valper og 67 voksne hunder var påmeldt utstillingen.

Komiteen har i løpet av perioden fått laget retningslinjer for avl for rasen. Disse inneholder få pålegg.

Brukshundklasser for rasen er også Gjengen fra Harestua takker for en hyggelig og vel arrangert spesialutstilling/samling på blitt godkjent av NKK fra og med 1.1 Sataslåtten. Foto: Tone Beate Hansen. 2014. Det samme gjelder også aktive- ring av Trekkhundchampionat. Begge SPORTSKOMITEEN vogn, sykkel, Kickbike og løping, til de to sistnevnte håper vi vil øke opp- sammen 41 (39 i 2012) deltakere for- slutningen om trekkhundmeriterings- Sportskomiteen har siden siste årsmø- delt på 15 klasser (11 i 2012). løpene for rasen i årene som kommer. te bestått av Johnny Blingsdalen (leder), Terje Dietrichson, Anders I tillegg har lederen bidratt med trekk- Vi fikk ikke aktivert endringer på Kohler Fugelli (ikke vært på samling- hundprøver, fra sist sesong. trekkhundmeritering for polare raser er), Karl Martin Furre (ikke vært på for inneværende sesong. Selv om vi samlinger), Ivar Hordnes 2014 (medtatt her, da disse er ferdige, leverte inn ønske om endringer innen og undertegnede nå tar en pause i fristen vi fikk oppgitt, fikk ikke NKK Sportskomiteens hovedoppgaver klubbarbeidet) aktivert disse. Som leder har jeg derfor Arrangere slede- og snørekjøringsløp bedt om at de tre polarhundklubbene på Vintersamlingen, dvs Huskyløpet 3. Vintersamling, Grimsbu, 21.-22. februar, får lov å levere inn endringer på nytt (50 km), sprint (10km) og rekruttløp 2014 før neste sesong. Denne henvendelsen (10 km). Grimsbu Turistsenter i Folldal, lite snø har ikke NKK svart på. Arrangere uformelt barmarksløp, selv- med kuldegrader på morgenen. valgte klasser på Høstsamlingen Komiteen håpet også å få gjennomført Bidratt til gjennomføringer av trekk- Her ble vi i år som sist år, svært godt en dommerkonferanse for rasen i lø- hundtester. ivaretatt av vertskapet. Løypene var pet av 2014, men etter anbefaling fra kjempefine takket være den lokal andre som har mer erfaring fra å av- Sportskomiteen har ikke avholdt egne scooterføreren og Ivar Hordnes bidrag holde slike konferanser fant vi ut at møter, men har kommunisert via e- med avtaler mot ham, løypene er opp- det var for kort frist til at flest mulig mail, telefon og på samlingene. kjørt over flere uker. dommere, aspiranter og dommerelever Deltakelse: 39 (38 i 2013) deltakere skulle delta. Vi har likevel fått positiv Vintersamling, Grimsbu, 22.-23. februar fordelt på 15 (14 i 2013) klasser. tilbakemelding fra Karsten Grønås om 2013 at han kan delta som hovedforedrags- Vintersamlingen ble lagt til Grimsbu Huskyløpet fikk en ny sløyfe i indre holder og at Annica Uppstrøm kan Turistsenter i Folldal. Her ble vi som del i år, slik at vi slapp å kjøre en runde være innleder. Rikke Bergendahl vil vanlig svært godt ivaretatt av vertska- 2 ganger, som de siste årene. Noen sette sammen et dommerkompendie pet. Løypene var kjempefine takket greide likevel å kjøre feil, tross rett (forhåpentligvis også en DVD med være den lokal scooterføreren og Ivar merking, men ingen ”sure miner”. Un- ekstra billedmateriale og muligens en Hordnes bidrag med avtaler med ham, dertegnede lyktes med å delta på film). Kari Granaas Hansen har sagt er løypene oppkjørt i flere uker. Huskyløpet for første gang, selv om seg villig til å hjelpe til med dommer- dette gav ekstra utfordringer for Ivar kompendie, da hun har erfaring med Deltakelse: 38 (46 i 2012) deltakere Hordnes, som måtte ordne all organi- dommerkompendier fra andreraser og fordelt på 14 (17 i 2012) klasser. sering og tidtaking mens jeg var på tur. vet hva som skal/ikke skal med. Det er bestemt at det skal være en en-dags Løypene var som sist år, likevel ble det Nok en gang, takk til de ildsjeler som konferanse, og at den skal avholdes i mange som kjørte feil første dag like stiller opp for å hjelpe sportskomiteen Oslo-området. Vi som nå går ut av etter start, her ble merkingen utbedret på løpene, særlig hjelp får vi til tidta- ABU-komiteen håper at dommerkon- underveis. king og løypevakthold, det er uvurder- feransen avholdes i løpet av 2015, da lig viktig. det er viktig at utstillingsdommere får Høstsamlinga på Sataslåtten, 5. oktober vite hva klubben som hovedansvarlig 2013 Oslo, 26.02.2014 for rasen mener er viktig ved å dømme Vi fortsatte å avholde høstsamlingen vår brukshundrase. på Sataslåtten i Hallingdal, som sist år. Johnny Blingsdalen Her er det en runde på 4,8 km som er For sportskomiteen I komiteen har lederen stått for det perfekt for løpsarrangering, ingen mø- meste av dialogen med NKK når det teproblematikk, og ingen venting på AVLS-, BRUKS OG UTSTIL- gjelder brukshundklasser, trekkhund- spann som skal komme tilbake etter å LINGSKOMITEEN championatregler, meriteringsregler og ha snudd. Komiteen har i styreåret bestått av: det som er gjort av forberedelser i for- Kari Solvang Hope (leder), Hågen bindelse med kommende dommerkon- Det var god deltakelse med klasser for Bjørgum (valpeformidler), Anita H. feranse.

6 2/2014 HUSKYBLADET

Lina Stabbetorp har hatt ansvaret for kubbstoff, som nye registreringer, års- rian husky-eiere eller vurderer å skaffe at de hunder som det søkes om trekk- rapporter, og innkalling til samlinger. seg en siberian husky. hundchampionater for har de kvalifi- Til disse funksjonene har vi også kasjoner som trengs sammen med an- NSHK hjemmesider og en egne side Vintersamlingen svarlig i NKK. Hun har også sammen på Facebook. Vi forsøker legge ut På Vintersamlingen har vi ansvaret for med Turid Aa. Lindberg hatt ansvar spennende linker og nyheter på diverse kiosksalg, loddsalg med gevinster og for å sette opp terminlista for løp og å nettsider. Vi kunne gjerne motta mer ellers hjelper vi til der det måtte være motta meriteringsresultater og regne ut stoff, og så gjerne at folk som sier de behov for det. disse. skal skrive om ting, faktisk gjør det. Opplever du noe artig eller har et fint Komiteen har deltatt Marianne Larsen har vært ansvarlig for bilde – send inn tekst og bilder til En eller flere medlemmer av komiteen å sjekke resultater for de som melder [email protected]. har vært representert på alle klubbens hunder på i brukshundklasser, slik at samlinger og messer. de har nødvendige kvalifikasjoner. Oslo, 11.04.2014 Rapporter Anita H. Engebakken har som tidligere Johanne Sundby Rapporter fra alle samlingene er å fin- besvart henvendelser fra hundeklubber for Redaksjonen ne i tidligere utgaver av Huskybladet om å ha med rasen på utstillinger, og og i den enkelte komites årsrapport. har også ansvaret for det meste av det ARRANGEMENTSKOMITEEN byråkratiske før årets spesialutstilling. Presse Ellers har alle i ABU komiteen an- Stine Oppegaard (leder), Siv Hansen Leder av arrangementskomiteen er svarsoppgaver i forbindelse med årets (materialforvalter), Elin Ingstad, Fred også utpekt til å være klubbens presse- spesialutstilling på Sataslåtten. O. Johansen, Jon Bakke, Mette kontakt. I forkant av Vintersamlingen, Ellefsen, Sigmund Alhaug, Camilla Spesialutstillingen og Høstsamlingen Atrå, 20.04.2014 Kerler-Günther er det blir det sendt ut pressemeldinger om klubbens aktiviteter. Det har ført Kari Solvang Hope Klubbens faste aktiviteter til noe lokal pressedekning. Det bør For ABU-komiteen Arrangementskomiteen er mer eller være mulig å få mer pressedekning, mindre involvert i alle klubbens sammen da må vi bli flinkere til å selge inn REDAKSJONSKOMITEEN linger og arrangementer. Vintersam- historier på forhånd. Medlemmene Komiteen har gitt ut 4 blad det siste lingen på Grimsbu og de to messene oppfordres til å sende oss tips om per- året. Vi har bestått av undertegnede, klubben deltar på, Villmarksmessen soner eller hendelser vi kan gi videre til redaktør Johanne Sundby, samt Kir- (april) og Dogs4All (november) krever pressen eller settes på trykk i Husky- sten Ribu, Anka Kroken, Monica A. en del forberedelser på forhånd. På bladet. Sundset og Saskia Mämpel. Altså bare samlingene hjelper de av komitemed- kvinner. Det er flere kvinner enn lemmene som er tilstede til der det er Redigering av Huskybladet menn som bidrar som journalister behov for det. På de to messene er vi Leder av arrangementskomiteen har også. Vi kommuniserer mye på mail, så heldige at mange av klubbens med- også fungert som redigerer av Husky- og redaksjonen har opprettet en egen lemmer stiller opp og hjelper til, både bladet, uten at dette ligger som en mailadresse som alle kan logge på. Vi på stand, med hundekjøring, på rase- oppgave i Arrangementskomiteen. planlegger på kort og lang sikt, kontak- parader og valpeshow. Uten så mange ter folk for å skrive, deltar på samling- medlemmer som stiller opp, hadde det Oslo, 08.05.2014 er og andre ting som folk GJØR. Vi ikke vært mulig for klubben å være Stine Oppegaard skriver mer om løp og bruk og sam- tilstede på disse to messene. linger og messer, enn om utstilling, fordi tyngden i redaksjonen er der. Vi Villmarksmessen og Dogs4All har Stine Oppegaard fra arrangements- Norsk Siberian Husky Klubb har opp- komiteen som primus motor i redige- arbeidet seg gode avtaler med de to ring, og Monica A S leser ofte korrek- arrangørene; Villmarksmessen og Nor- tur. I vinter fikk vi en stor forsinkelse ges Varemesse. Vi betaler lite for selve på blad 4 i 2013, og slo derfor det standen, men må leie utstyr som disk, nummeret sammen med nr 1, 2014. teppe, strøm mm. På Dogs4All arrang- Bladene har det siste året vært på 80 erer vi hundekjøring for besøkende de sider. Mye arbeid går med til å finne to dagene messen pågår. I 2013 vant bilder i god nok kvalitet til å bli tryk- klubben prisen for beste presentasjon ket, og innhente tillatelse til bruk fra på raseparaden. Villmarksmessen fin- fotograf. Vi følger mye med i hunde- ner sted i løpet av fire dager, og der verdenen og i debatter og aktuelle sa- deltar vi på raseparaden og oppfordrer ker. Redaktøren er også medjournalist medlemmer til å stille opp på valpe- i bladet Hundekjøring, og forsøker showet. hente inn ting og tang om alt mulig, overalt fra. Vi har forsøkt å ha litt his- Mye av jobben består av å sørge for at torisk stoff også, og litt debatt. Vi har standene er bemannet med en god inntrykk av at medlemmene liker å få kombinasjon av medlemmer som har et blad i hånden. Redaktøren arbeider kunnskaper og erfaringer med mange etter ”redaktørplakaten” dvs at bladet hunder og hundekjøring, til noen som er litt fristilt fra klubben, som eier det, kan besvare spørsmål fra de som NLC Skarv ønsker alle en god sommer. men vi forplikter oss til å skrive en del ”kun” har familiehunder, er nye sibe- Foto: Antett Pedersveen Kolbu.

7 HUSKYBLADET 2/2014

Gustav Grå og Fonna. Foto: Saskia Mämpel. Gustav Grå og Fonna. Foto: Saskia Mämpel.

Hei folkens! na, ei liten AH tispe, sprek jente. Da- Og vi -alle sammen- trives.... gen lang var jeg med, opp og ned av Men matmora mi tenker ofte på Jeg har lovt å skrive litt om den al- hundehusene, springe rundt og meg og tankene surrer rundt i hodet: vorlige trening. rundt. Spiste som en støvsuger og alt "Har jeg tatt riktig valg? Eller skulle vi som gikk inn foran....kom også ut... ha undersøkt tidligere? Skulle vi har Beklager at dere har måttet vente prøvd å operere videre...?" på dette. Det var ikke med vilje.... O.K. Magen min er litt større enn på alle andre hunder her.... Matmora Gustav Grå hadde et feil i kroppen Men som ofte i livet vårt går tingene sier: "Det skal sjekkes"..... men hen- som var medfødt. Hadde man opp- i andre retning enn tenkt. nes magefølelse har vært dårlig. daget det tidligere, hadde han tapt Hun tenkte hele tiden: "Det finnes gleden over å leke med kameratene Min hode sies hvert gang: "Jeg vil en sykdom som betyr at jeg skal avli- sine.... fordi feilen har vært inopera- med og trekke matmora mi på tvers ves...." ...Jeg trives ja og hundekjø- bel. Men dette var en tilfeldig i skogen vår, opp i fjellet, inn på de ring er jo ikke det viktigste i våres liv. feil...ikke noen vanlig SH sykdom. mystiske måneskinnsnetter...." Så blir undersøkelsen utsatt. Matmora syns vi hadde 3 fine år Men kroppen min sier noen annet. Så kommer 5. januar 2014 - da ville sammen - henne og Gustav Grå - og Korte turer uten å trekke så tungt jeg ikke spise min kjøttklump.... hun skulle alltid tatt meg igjen. gikk veldig bra - men tung - nei det Nei, hele dagen var jeg ikke Gustav gikk ikke. Grå som alltid kommer først. En stort - WUFF - for alle som har DETTE ER UNORMAL! mistet vennen sin! I hundegården trivdes jeg, lek hele dagen lang med venninnen min, Fon- 6. januar dro vi til dyrlegen. Jeg ville GUSTAV GRÅ helst ikke ut av buret mitt. Sover nesten. I behandlingsrommet var det bare bedøvelse og magen åpnes (kortversjon...). Bare trist der inne. En sunt nyre og nyre nr. to var vel ikke en nyre, det var mer en store cyste full med urin....

Men man kan jo godt leve med bare en nyre.... Altså, tas bort en nyre, sy sammen og livet går videre. Men som sagt før : Livet bestemmer retningen… Umulig å fjerne cysten, nesten sammenvokst med aorta...

Da har timen kommet at matmora mi må bestemmes over min framtid... Med et stort pust sovner jeg inn til ny verden. Her er det mange, mange som har gått foran.

Gustav Grå og Prikk. Foto: Saskia Mämpel.

8 2/2014 HUSKYBLADET

INVITASJON TIL HØSTSAMLING

3. - 5. oktober 2014 Sataslåtten Camping, Ål i Hallingdal

Norsk Siberian Husky Klubb har gleden av å invitere til årets høstsamling på Sataslåtten Camping. Dette vil bli en sosial begivenhet der man kan treffe nye og gamle venner i Huskyklubben.

PROGRAM FOR HELGEN

Fredag 3. oktober I dette området finnes der også mange grusveier som egner seg 17.00 Mulighet for felles grilling for tidlig ankommende til hundekjøring, bl.a. sløyfa som vi skal bruke til Huskysprinten. 21.00 Velkomst i bygdelokalet (like før campingplassen) Campingplassen har store arealer med god plass til hundene. Påmelding til Huskysprinten Overnattingsmulighetene på campingplassen Lørdag 4. oktober (NB Ta med sovepose eller dyne/pute og kjøkkenutstyr) 09.00 Startliste vil bli hengt opp To-roms hytter med plass til 6 personer, kr. 380/døgn 11.00 Start Huskysprinten: 5 km rundløype Ett-roms hytter med plass til 4 personer, kr. 270/døgn 14.00 Samling på uteområdet ved grillplassen Stabbur med plass til 4 personer, kr. 330/døgn 19.00 Felles middag (nærmere informasjon kommer) Stallen med plass til 4 personer, kr. 380/døgn Telt/lavo kr. 150/døgn Søndag 5. oktober Bobil/vogn kr. 160/døgn + strøm kr 30 10.00 Valpeshow, 4-6 og 6-9 mnd (mer informasjon kommer) Renhold kr 200 pr hytte

Huskysprinten Overnatting på Sataslåtten camping bestilles på telefon: Huskysprinten vil gå i en sløyfe på 5 km i lia ovenfor Sataslåtten 48128515/97153727/32085592 med start og mål inne på campingplassen. Løypa går på gode grusveier langs en trase som er småkupert med et par skarpe Alternativ overnattingsmulighet svinger, men vurdert til å være fullt kjørbar også for store Enok-hytter er ikke en del av campingplassen, men ligger i spann. Man kan melde seg på i følgende klasser: innkjørselen til denne. Disse hyttene har høyere standard med bad og TV. Enok-hytter med plass til 2 + evt 3 personer på Type løp Medlem/Ikke medlem hems, kr. 700/døgn (egner seg best for familier). Renhold kr Snøreløping, 1-2 hunder 50/100 300, og kr 500 dersom hund har bodd inne på hytta. Ta med Sykling, 1-2 hunder 50/100 eget sengetøy, eller bestill på forhånd. Overnatting på Enok Kickspark, 1-2 hunder 50/100 hytter bestilles direkte på mail til Gunnhild og Gunnar Nilsen, Vogn, 4-, 6-, 8-spann og åpen klasse 100/200 mail: [email protected].

Påmelding til Huskysprinten Veibeskrivelse Sendes på e-post til leder av Sportskomiteen eller ved oppmøte Adkomst til Sataslåtten fra RV7: Når man kommer kjørende fra på Sataslåtten innen torsdag 2. oktober kl. 20.00. Betaling må Oslo ligger Sataslåtten mellom Torpo og Ål. Etter å ha passert finne sted før løpet starter. andre (av 2) avkjørsler til Torpo vil man etter 1.8 km få Torpomoen leir på høyre side. Kjør 3 km til, så får man Litt om Sataslåtten Camping avkjørselen til Sataslåtten på venstre side i en lang, slakk sving. Sataslåtten ligger idyllisk til på vestsiden av Hallingdalselva ca. 4 Etter avkjørsel kommer bro over elva. Rett etter broen kjører man km før Ål sentrum. Campingplassen ligger på en slags odde ut i gjennom hyttetunet til Enok hytter, og deretter kjører man inn på elva der terrenget er flatere enn mange andre steder i Hallingdal. campingplassen.

Retningslinjer for hundehold på Norsk Siberian Husky Klubbs samlinger HILSING AVFALL HUSDYR/BEITEDYR Forhør deg alltid med hunden(e)s eier før Hundemøkk, halm og lignende skal samles På samlinger som blir avholdt på et slikt du lar dine hunder hilse på andres hunder og kastes på anvist sted. Er du usikker på tidspunkt hvor det kan være fare for at bufe på kjetting. Dette på grunn av mulig smitte hvor avfallet skal kastes ta enten kontakt og/eller husdyr er på beite (eller lignende) av sykdommer (kennelhoste spesielt), lus med sportskomiteen eller stedets eier. skal hundene oppstalles forsvarlig enten på etc. kjetting eller wire når de ikke er under tilsyn. VIS HENSYN NATTLIG STØY Ta hensyn til samlingens naboer, Dette gjelder spesielt på spesialutstillingen Alle hunder skal legges i bil eller grunneiere og ikke minst andre som arrangeres om våren, og på hundekasse mellom kl. 23.00 og kl. 07.00. klubbmedlemmer. NSHK ønsker å bli høstsamlingen. Det finnes dog et unntak: Hunder som skal oppfattet som en inkluderende klubb, og delta på vintersamlingens løp kan luftes som generelt er godt likt de steder vi tidligere enn kl. 07.00, men vis hensyn! gjester.

9 HUSKYBLADET 2/2014

LØPSSESONGEN 2013-2014 Tore Huskår på NM. Foto: Stig Torp. ytterst. Så mye snø falt det, at de seks Sørlige del av Norge og litt Finnmark. Noen smakebiter. siste spannene, Svein Dufset og Johan- ne Sundby inkludert, ikke fikk starte Medlemmer av Norsk Siberian Husky Klubb har vært svært aktive på fra siste sjekkpunkt og kjøre de siste løpsfronten denne vinteren. Det er artig at så mange setter seg mål, både fire milene. Det datt nemlig trær over store og små. Det har vært siberian huskyspann i alle de mest kjente løpe- løypa over alt, tynget av snøen. Disse ne, og det startet med Gausdal 5-mila. I alle fall en junior, Oda Ingstad, spannene fikk godkjent løpet sitt, men startet der. Så gikk det slag i slag med Hamar Hundekjørerfestival, Viker- fikk ikke kjøre til mål. Vi avsluttet der- fjell-løpet og Hallingen, der nok en ung kjører, Tuva Hope, kjørte bra. To for på det sjekkpunktet som medlem- unge trønderjenter, Aud Kristin Bjørgum og Line Rønning Bakås, fullfør- mer av NSHK hadde ordnet til, ledet te også Femund Jr. Det er egne reportasjer flere steder i bladet. av Johnny Blingsdalen som eier ei hytte like ved. Utrolig hyggelig for oss TEKST: JOHANNE SUNDBY plukket opp de fire værfaste spannene som kjører at klubbmedlemmer stiller Gausdal Maraton hadde også to fers- og alle kom seg trygt ned fra stormen. opp og heier og lager bål og mat, bare kere siberian huskykjørere i halvmara- De to siste siberian huskykjørerne ble synd at det ble mye røyk og litt røyk- ton: Marte Jørgensen og Annette holdt igjen på det forrige sjekkpunktet forgiftning, og klissvåte kjørere over Aaen. Så var det duket for rookie-løp av løpsledelsen. Etter en del diskusjon hele linja. Men et løp med god stem- som skulle kvalifisere til Femunden jr, frem og tilbake ble det til at alle unn- ning og glade kjørere tross fuktigheten. dvs. Gruveløpet. Dette er et forholds- tatt ett spann fortsatte til mål. Odas vis nytt uformelt løp som går i deler av redningsdåd ble påskjønnet med ”Best Norway Trail og Finnmark Femundtraseen og har sjekkpunkt på Sportsmanship” Award, Beste hunde- Et relativt nytt løp var Norway Trail, en hundekjørers gård i Tufsingdalen. stell og ”Golden Harness” for beste som noen få med siberian husky kjørte Nytt av året var fellesstart fra Geittjøn- lederhund. Alle de tre siberian husky- i fjor. I år var hele fem spann påmeldt, na. Litt av et syn når over femti spann juniorene kom til mål. På 400 løpet Line Løw som hadde kjørt AlpenTrail kjørte ut på en gang – de fikk svært jublet alle når Lina Stabbetorp også før på vinteren, og Tore Hunskår, var mange påmeldte på dette løpet. Etter kunne si seg fornøyd med å fullføre siberian huskyfavorittene. Tore viste det løpet var tre unge juniorer kvalifi- etter en strabasiøs og vindfull reise gode takter allerede på et SOC løp på serte for Femunden jr 2014: Oda Ing- over flere fjell. Ulf Hope ble nest beste Hamar. Han viste at bikkjene hans stad, Aud Kristin Bjørgum og Line siberian huskyspann! løper fort i MD løypene. På Husky- Rønning Bakås. samlinga vant han suverent, mer om Rørosløpet det løpet et annet sted. Norway Trail Femundløpet Mange ferske siberian huskypann valg- er et en ukes etappeløp, der både hun- Spenningen var stor før det store lø- te helgen etter å kjøre Rørosløpet, og der og mennesker sover inne om net- pet, fra Røros første helg i februar. det er et sosialt og artig løp for litt tene (i hhv kasser og senger). De tre Juniorene startet først av alle og ble mindre spann, om man vil det. Turid første etappene (3-5 mil) er på forbikjørt av så å si alle 600-kjørerne Aandalen Lindberg, Johnny Blingsda- Lenningen og de to siste i slalombak- på Femundisen. I selve Femund 400 len, Terje Dietrichson, Kirsten Ribu ken og skiløypene på Beitostølen. Et- og 600 var det også siberian huskys- og Tone Beate Hansen var blant sibe- ter halvgått løp lå Tore H på en sjuen- pann, fra rutinerte Trond Hansen og rian huskyspannene som gjennomførte de plass, og var beste norske spann. Ulf Hope til den ferske unge rookien løpet. Traseen er to ganger ca 30 km. De som ledet var sør-Europeiske raske Lina Stabbetorp og Rigmor Rønning hounds, og været og føret var ikke Myrvang, og flere utenlandske spann Hakasleppet typisk siberian-vennlig, varmt og løst også. Spenningen på juniorløpet var Nytt av året var dette lavterskel og lav som det var. Ingen av de norske sibe- stor da det fra løpsledelsen ble meldt kontingentløpet nær Oslo. Det var rian huskyspannene ble sist, og selv at tre-fire spann lå værfaste på fjellet duket for 25 mil i Oslo-Hadelands- om et av teamene var et ”duo team” og at vi voksne handlere burde bevege Romeriksåsens skoger. Start på med to ulike kjørere, gikk det fint og oss mot en veikryssing og diskutere Åstjern, der Norsk Siberian Husky raskt i siste dagsheat der starten var med de unge om det var trygt å fort- Klubb har hatt samlinger før. Det ble fellesstart i bunnen av en slalombakke. sette. Da vi kom til veipasseringen nedbørsrekord. Vi bokstavelig talt Tore ble beste siberian huskyspann, varte det ikke lenge før fire spann kom snødde ned. Våt, tung snø som bok- ikke uventet, og ble fulgt av Line Løw, forbi og stanset. Oda Ingstad hadde stavelig talt la oss i bløt, fra innerst til Johanne Sundby, Marcel Jørgensen og

10 2/2014 HUSKYBLADET duoen Terje Dietrichson/Johnny Blingsdalen. Dette løpet egner seg fint for de som ikke er komfortable med å kjøre langt og ha sjekkpunkt, men man må kunne kjøre litt fort. Man kan ha en pool av i alt 12 bikkjer, men de fleste kjører med 6-10 daglig. Vi håper å se flere på dette løpet neste år.

Finnmarksløpet På Finnmarksløpet 2014 var det relativt mange siberian huskyspann på- meldt på F1000, men bare et, Leiv Herleiksplass, var norsk. På Finnmark 500 var det kun et utenlandsk spann med bare siberian husky, mens Hege Knudsen kjørte et SH/AH blandet spann. På F-1000 måtte dessverre alle siberian huskyspannene bryte, sammen med utrolig mange andre spann. Un- der 20 spann fullførte. På F-500 kom de to spannene jeg nevnte til mål. Fra Hakasleppet med mye vær. Foto: Gro Britt Skarseth.

Nesten fem norske spann i Iditarod Mange hadde hørt om Robert Sørlie og En liten oppsummering fra VILDMARKSRACET 2014 Ralph Johannesens reise til Alaska. Joar Leifset Ulsom var jo allerede på plass, TEKST: SVEIN DUFSETH fjor. Nå lå de pent i halmen og hvilte og Tommy Jordbrudal og Yvonne Vi var en smule usikre før løpet etter- etter å ha fått mat, og det er bra. Dåbakk hadde også flyttet til Alaska som treningsmulighetene i høst og før sesongen. Alle disse fullførte det vinter ikke akkurat har vært slik vi Etter 4 timer hvile var det ut igjen på harde, snøløse løpet med stil. Så da har kunne ønske. I 8 spann-klassen for nye 55 km. Vi valgte å sette ut Trulte vi et og et halvt norsk spann som har siberian husky var det opprinnelig på- som hadde en liten skade fra Vikerfjell. kjørt Iditarod. NSHK medlem Yvonne meldt 22 spann, men veldig mange Også nå fikk vi en rotete start. Kjørte Dåbakk kjørte sitt norskavlede siberian trakk seg i siste liten, og bare 10 star- med Gihli og Nusse foran, begge er huskyspann til Nome som den første tet. Vi fikk en mildt sagt heftig start gode fartsholdere, men ikke veldig fra Europa noensinne – med siberian ettersom han som sto bak på sleden gode på kommandoer. Resultatet var huskyer. Lisbet Skogen Norriss er halvt hadde glemt å feste snøankeret ordent- at vi dro av gårde i helt feil retning, norsk og kjørte sine siberians til mål lig. Dette spratt av etter ca. 10 meter men kom oss da på rett spor etter også. DET er jenter vi liker å høre mer med en påfølgende bråstopp. Resulta- hvert. Dette ble en jobbe-etappe. om, og mer skal det bli! Håper Yvonne tet ble at Nanook røska av både Ganske trått føre, så det ble mye spar- og gemalen Kenneth legger igjen noen bakline og nakkeline og var på vei ut i king for å holde farten oppe. siberian huskygener i Alaska og tar sporet på egen hånd. Heldigvis er med noe interessant med seg hjem. Vi Nanook den han er og kom raskt tilba- Til slutt kom vi inn til en 2. plass, tid har hørt at hun sikter på et løp til. ke på innkalling. Vi fikk etter hvert satt temmelig akkurat 8 timer. Det er vi Imens vi er utrolig stolte over alle de på ny bakline og nakkeline, og kom oss veldig godt fornøyd med. fine resultatene som denne sesongen – av gårde en 3 - 4 minutter forsinket. til tross for ugreie treningsforhold har Noen ord om arrangementet til slutt. gitt oss. Både her – i nord – og over Hundene jobba veldig bra den første Dette er et utrolig hyggelig løp, lave der. Noen løp i nord vet JEG litt etappen (65 km) tross noe trått føre, skuldre og veldig god stemning. Leste mindre om – men fortellinger om løp og vi passerte mange spann, ingen som at det var 40 frivillige i sving, og det er vil vi gjerne ha i bladet, så send inn tok oss igjen. På sjekkpunktet var det løpere fra hele Europa. Synd da at så tekst og bilder til redaksjonen. ■ tydelig at hundene hadde lært noe fra i mange trekker seg i siste liten. ■

Svein Dufseth på Vildmarksracet. Foto: Vildmarksracet.se Trond Lereng 3. plass med 8-spanns. Foto: Nisse Schmidt.

11 HUSKYBLADET 2/2014 Vintersamling på GRIMSBU

Kirsten Ribu. Foto: Jo Arne Brustugun. Aud W Hutchinson. Foto: Jo Arne Brustugun.

Tore Hunskår. Foto: Jo Arne Brustugun.

Oda Ingstad. Foto: Jo Arne Brustugun. Elin Torp. Foto: Jo Arne Brustugun.

Rune Berglid. Foto: Jo Arne Brustugun.

Line Løw. Foto: Jo Arne Brustugun.

Knut Helge Reiersgård. Foto: Brustugun. Lasse Larsen. Foto: Jo Arne Brustugun.

Lars Kristian Günther. Foto: J A Brustugun. Viggo Jørgensen. Foto: Jo Arne Brustugun.

Anne Spangen. Foto: Jo Arne Brustugun.

Elisa Kroeze. Foto: Jo Arne Brustugun. Andrine Bordvik Alhaug. Foto: Brustugun. Sigbjørn Mobekk. Foto: Jo Arne Brustugun.

12 2/2014 HUSKYBLADET Vintersamling på Live Kroeze Pieterse. Foto: S. Oppegaard. GRIMSBU Martin Degens. Foto: Jo Arne Brustugun. Runar Golimo Simonsen. Foto: Brustugun.

Strålende vært, fine løyper, vakre fjell, hyggelige og inkluderende folk som villig låner hverandre hunder, gode vafler i kiosken, fin fest og premier til alle. Det kan neppe bli bedre.

TEKST: KIRSTEN RIBU. Stig Torp. Foto: Jo Arne Brustugun. Løypene gikk i nydelig terreng opp- dig langt (Lina Stabbetorp kjørte feil over og over fjellet, litt løst noen ste- og fikk seg en real langtur), noen kjør- der, men fin og artig kjøring. te i feil retning, og noen kjørte nesten feil, noen traff på digre Alaskahuskys- På kjørermøtet var det mye snakk om pann (bokstavelig talt) som kom mot en issvull på veien ikke langt fra start kjøreretningen i bjørkeskogen. på 20 og 50 kilometeren. Grunneierne ville ikke at det skulle legges på snø, for Og på ti kilometeren kjørte noen re- da kunne den vokse seg enda større. På kruttløp med unghunder, noen gikk på turen ut første dag skled vi pent over. ski og noen kjørte slede, ja noen små Utfordringen var å forsere svullen på barn kjørte veldig fort med slede tilbakeveien, den så ut til å ha vokst ja, (Nora)! så vi tenkte at det var best å ta den fort, Torgeir Volden med Rolf Herstad bak. Foto: og huhei, der landet vi på trynet i grøf- Noen var på vintersamling for første Jo Arne Brustugun. ta. Og vi var ikke de eneste som sprel- gang, noen heiet og noen tok tiden, let i den grøfta. Dagen etter ble det lagt noen fotograferte, noen var handlere, på litt snø likevel så det gikk greiere å noen sto i kiosken, noen lagde god komme over. Det var ett av spennings- mat til noen andre og noen drakk øl momentene under løpene. sammen i sola etter løpene.

Og det var flere: Noen kjørte veldig Trivelig klubb, flott samling. Vi gleder fort (Tore Hunskår), noen kjørte vel- oss til neste år og har booket hytta. ■

Veronika Olijnyk. Foto: Inghild Brink Roli.

Aud Kristin Bjørgum. Foto: S. Oppegaard.

Svein Dufseth. Foto: Stine Oppegaard.

Kenneth Monsen. Foto: Jo Arne Brustugun.

Marta Monsen. Foto: Stine Oppegaard.

Vegard Eikevik. Foto: Jo Arne Brustugun. Lina Stabbetorp. Foto: Stine Oppegaard. Johnny Blingsdalen. Foto: S. Oppegaard.

13 HUSKYBLADET 2/2014

RESULTAT FOR VINTERSAMLINGEN PÅ GRIMSBU 2014

Plass Navn Løpstid Diff. Gj.snitts Løpstid Differanse Gj.snitts TOTAL TOTAL TOTAL fredag fart lørdag fart løpstid Differanse Gj.snittsfart Slede 8-spann C, Senior, 108 km 1...... Tore Hunskår ...... 2:53:56 ... 0 ...... 18,6 ...... 2:56:19 .. 0 ...... 18,4 ...... 5:50:15 ...... 0 ...... 18,5 2...... Kenneth Monsen ...... 3:19:38 ... 25:42 ..... 16,2 ...... 3:22:26 .. 26:07 ...... 16,0 ...... 6:42:04 ...... 51:49 ...... 16,1 3...... Stig Torp ...... 3:38:36 ... 44:40 ..... 14,8 ...... 3:32:56 .. 36:37 ...... 15,2 ...... 7:11:32 ...... 1:21:17 ...... 15,0 4...... Lars Kristian Günther .... 3:47:02 ... 53:06 ..... 14,3 ...... 3:30:57 .. 34:38 ...... 15,4 ...... 7:17:59 ...... 1:27:44 ...... 14,8 5...... Oda Ingstad ...... 4:02:20 ... 1:08:24 .. 13,4 ...... 3:57:23 .. 1:01:04 ...... 13,6 ...... 7:59:43 ...... 2:09:28 ...... 13,5 6...... Johnny Blingsdalen ...... 4:13:18 ... 1:19:22 .. 12,8 ...... 4:16:59 .. 1:20:40 ...... 12,6 ...... 8:30:17 ...... 2:40:02 ...... 12,7 ...... Svein Dufseth...... 4:06:53 ... 1:12:57 .. 13,1 ...... DNF Slede 6-spann C, Senior, 108 km 1...... Aud Kristin Bjørgum ...... 4:45:30 ... 0 ...... 11,3 ...... 4:51:19 .. 0 ...... 11,1 ...... 9:36:49 ...... 0 ...... 11,2 2...... Lina Stabbetorp ...... 6:09:38 ... 1:24:08 .. 8,8 ...... 4:53:29 .. 2:10 ...... 11,0 ...... 11:03:07 .... 1:26:18 ...... 9,8 ...... Lina valgte å kjøre 2mil ekstra første dag Slede 8-spann C, Senior, 43 km 1...... Line Marie Løw ...... 1:06:48 ... 0 ...... 19,3 ...... 1:07:23 .. 0 ...... 19,1 ...... 2:14:11 ...... 0 ...... 19,2 2...... Runar Golimo Simonsen 1:12:08 ... 5:20 ...... 17,9 ...... 1:09:52 .. 2:29 ...... 18,5 ...... 2:22:00 ...... 7:49 ...... 18,2 3...... Aud W Hutchinson ...... 1:47:39 ... 40:51 ..... 12,0 ...... 1:33:52 .. 26:29 ...... 13,7 ...... 3:21:31 ...... 1:07:20 ...... 12,8 Slede 6-spann C, Senior, 43 km 1...... Martin Degens ...... 1:28:08 ... 0 ...... 14,6 ...... 1:24:24 .. 0 ...... 15,3 ...... 2:52:32 ...... 0 ...... 15,0 2...... Knut Helge Reiersgård... 1:29:17 ... 1:09 ...... 14,4 ...... 1:27:59 .. 3:35 ...... 14,7 ...... 2:57:16 ...... 4:44 ...... 14,6 3...... Kirsten Ribu ...... 1:33:59 ... 5:51 ...... 13,7 ...... 1:41:16 .. 16:52 ...... 12,7 ...... 3:15:15 ...... 22:43 ...... 13,2 4...... Anne Spangen ...... 1:37:06 ... 8:58 ...... 13,3 ...... 1:39:25 .. 15:01 ...... 13,0 ...... 3:16:31 ...... 23:59 ...... 13,1 5...... Elisa Kroeze...... 2:48:24 ... 1:20:16 .. 7,7 ...... 1:40:41 .. 16:17 ...... 12,8 ...... 4:29:05 ...... 1:36:33 ...... 9,6 Slede 6-spann C, Junior, 20 km 1...... Andrine Bordvik Alhaug 23:58 ...... 0 ...... 25,0 ...... 23:06 ..... 0 ...... 26,0 ...... 47:04 ...... 0 ...... 25,5 Slede 6-spann C, Senior, 20 km 1...... Sigbjørn Mobekk...... 27:16 ...... 0 ...... 22,0 ...... 24:57 ..... 0 ...... 24,0 ...... 52:13 ...... 0 ...... 23,0 2...... Tim Kroeze ...... 30:13 ...... 2:57 ...... 19,9 ...... 30:01 ..... 5:04 ...... 20,0 ...... 1:00:14 ...... 8:01 ...... 19,9 3...... Rune Berglid ...... 31:18 ...... 4:02 ...... 19,2 ...... 29:26 ..... 4:29 ...... 20,4 ...... 1:00:44 ...... 8:31 ...... 19,8 Slede 4-spann C, Senior, 20 km 1...... Viggo Jørgensen ...... 25:33 ...... 0 ...... 23,5 ...... 25:00 ..... 0 ...... 24,0 ...... 50:33 ...... 0 ...... 23,7 2...... Elin Torp ...... 30:20 ...... 4:47 ...... 19,8 ...... 30:43 ..... 5:43 ...... 19,5 ...... 1:01:03 ...... 10:30 ...... 19,7 3...... Lasse Larsen ...... 39:34 ...... 14:01 ..... 15,2 ...... 35:37 ..... 10:37 ...... 16,8 ...... 1:15:11 ...... 24:38 ...... 16,0 Slede 4-spann C, Junior, 20 km 1...... Pinja Korpela ...... 32:02 ...... 0 ...... 18,7 ...... 29:21 ..... 0 ...... 20,4 ...... 1:01:23 ...... 0 ...... 19,5 Snørekjøring 2-spann C, Junior, 20 km 1...... Kajol Borgen ...... 45:34 ...... 0 ...... 13,2 ...... 46:59 ..... 0 ...... 12,8 ...... 1:32:33 ...... 0 ...... 13,0 Snørekjøring 1 hund C, Junior, 20 km 1...... Parth Borgen...... 49:30 ...... 17:26 ..... 12,1 ...... 45:04 ..... 0 ...... 13,3 ...... 1:34:34 ...... 0 ...... 12,7 ...... Vegard Eikevik ...... 32:04 ...... 0 ...... 18,7 ...... DNF Snørekjøring 2-spann C, Senior, 20 km 1...... Torgeir Volden ...... 30:17 ...... 0 ...... 19,8 ...... 30:35 ..... 0 ...... 19,6 ...... 1:00:52 ...... 0 ...... 19,7 2...... Rolv Herstad ...... 32:25 ...... 0:02:08 .. 18,5 ...... 37:20 ..... 0:06:45 ...... 16,1 ...... 1:09:45 ...... 0:08:53 ...... 17,2 Snørekjøring 1 hund C, Senior, 20 km 1...... Daniel Fellmann ...... 29:42 ...... 0 ...... 20,2 ...... 36:25 ..... 3:26 ...... 16,5 ...... 1:06:07 ...... 0 ...... 18,1 2...... Veronica Strand ...... 33:21 ...... 3:39 ...... 18,0 ...... 32:59 ..... 0 ...... 18,2 ...... 1:06:20 ...... 0:13 ...... 18,1 ...... Hans Petter Lønning ...... 36:28 ...... 6:46 ...... 16,5 ...... DNF Rekrutt Snørekjøring 2-spann C, junior, 10 km 1...... Parth Borgen...... 34:25 ..... 0 ...... 17,4 ...... 34:25 ...... 0 ...... 17,4 Rekrutt Snørekjøring 2-spann C, Senior, 10 km 1...... Veronika Olijnyk ...... 30:57 ..... 0 ...... 19,4 ...... 30:57 ...... 0 ...... 19,4 Rekrutt Slede 6-spann C, Senior, 10 km 1...... Tone Beate Hansen ...... 37:44 ..... 0 ...... 15,9 ...... 37:44 ...... 0 ...... 15,9 Rekrutt Slede 6-spann A, Senior, 10 km 1...... Keijo Korpela ...... 24:27 ..... 0 ...... 24,5 ...... 24:27 ...... 0 ...... 24,5 Rekrutt Slede 4-spann C, Senior, 10 km 1...... Marianne Larsen ...... 42:01 ..... 0 ...... 14,3 ...... 42:01 ...... 0 ...... 14,3 Rekrutt Slede 4-spann A, Senior, 10 km 1...... Jo Arne Brustugun...... 35:18 ..... 0 ...... 17,0 ...... 35:18 ...... 0 ...... 17,0 Barneløp, 2 km (eller kanskje litt kortere!) 1...... Nora Günther...... 1:42 ...... 0 ...... 35,3 ...... 2:10 ...... 0:20 ...... 27,7 ...... 3:52 ...... 0 ...... 31,0 2...... Ingvild Eikevik ...... 2:17 ...... 0:35 ...... 26,3 ...... 1:50 ...... 0 ...... 32,7 ...... 4:07 ...... 0:15 ...... 29,1 3...... Thea Løken ...... 1:56 ...... 0:14 ...... 31,0 ...... 2:45 ...... 0:55 ...... 21,8 ...... 4:41 ...... 0:49 ...... 25,6 4...... Herman Meinhardt ...... 2:15 ...... 0:33 ...... 26,7 ...... 2:27 ...... 0:37 ...... 24,5 ...... 4:42 ...... 0:50 ...... 25,5 5...... Parth Borgen...... 2:20 ...... 0:38 ...... 25,7 ...... 2:42 ...... 0:52 ...... 22,2 ...... 5:02 ...... 1:10 ...... 23,8 6...... Jan Monsen ...... 2:40 ...... 0:58 ...... 22,5 ...... 3:00 ...... 1:10 ...... 20,0 ...... 5:40 ...... 1:48 ...... 21,2 7...... Marta Monsen ...... 3:17 ...... 1:35 ...... 18,3 ...... 2:37 ...... 0:47 ...... 22,9 ...... 5:54 ...... 2:02 ...... 20,3 8...... Mikkel Korpela...... 3:17 ...... 1:35 ...... 18,3 ...... 2:45 ...... 0:55 ...... 21,8 ...... 6:02 ...... 2:10 ...... 19,9 9...... Daniel Trøen ...... 2:58 ...... 1:16 ...... 20,2 ...... 2:58 ...... 20,2 10 ..... Odin Günther ...... 3:05 ...... 1:23 ...... 19,5 ...... 3:05 ...... 19,5

14 2/2014 HUSKYBLADET

Tim Kroeze. Foto: Jo Arne Brustugun. Parth Borgen og Johanne Sundby. Foto: Stine Oppegaard. Tora Kleven. Foto: Viggo Jørgensen.

Thea Løken. Foto: Stine Oppegaard. Mikkel Korpela. Foto: Stine Oppegaard. Veronica Strand. Foto: Viggo Jørgensen.

Ingvild og Vegar Eikevik. Foto: Oppegaard.

Daniel Fellmann. Foto: Viggo Jørgensen.

Pinja Korpela. Foto: Tone Wiik. Herman Meinhardt. Foto: Stine Oppegaard. Marianne Larsen. Foto: Viggo Jørgensen.

Jo Arne Brustugun. Foto: Viggo Jørgensen. Tone B. Hansen. Foto: Ole Dag Løvvold.. Tone Wiik og Daniel Trøen. Foto: Oppegaard.

Hans Petter Lønning. Foto: V. Jørgensen.

Nora Emelie Günther. Foto: S. Oppegaard. Odin A. Günther. Foto: Stine Oppegaard.

Jan Monsen. Foto: Stine Oppegaard. Familien Eikevik. Foto: Stine Oppegaard. Lina Stabbetorp. Foto: Kjetil Svanemyr.

15 HUSKYBLADET 2/2014

Trail. Hjelm er obligatorisk utstyr ALPEN TRAIL (ønsket presang til jul…) og sleden må -Løpet som er så bratt utstyres med kjetting rundt skutermat- ta (fast) og rundt meiene dersom nød- Med sin fantastiske natur, inkluderende atmosfære, og Syd-Tyrolske mat vendig. Etter litt prøving og feiling var og vin var Alpen Trail en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Løpet sleden utstyrt med begge deler. Omsi- blir arrangert i den italienske delen av Alpene, i regionen Syd-Tyrol, av der var alt klart. Da var det duket for noen tyske ildsjeler. Mens regnet høljet ned over Skjelbreia tilbrakte jeg og valgets kval – skulle jeg ta med syv syv av hundene tre flotte uker på gnistrende snøføre i vakre omgivelser. eller åtte hunder nedover? Jeg hadde tenkt mye på dette. De åtte hundene TEKST: LINE LØW. hadde åtte hunder i trening så teoretisk hadde alle hver sine kvaliteter og tre av Alpen Trail er et mellomdistanseløp på sett hadde jeg nok hunder til å stille i 8 dem var ferskinger uten løpssesong fra ca 300 km og 7 etapper, som går av -spannklassen. Vaksinering av hunde- før av. Skulle jeg ta med alle og stille i stabelen i midten av januar i den Nord ne med rabiesvaksine ble gjort i løpet 8-spann? Jeg kunne jo uansett kjøre -Italienske delen av Alpene. Et løp av høsten og når tid for avreise nær- med seks hunder hver dag, da ville to som beskrives som fjellklatring med met seg begynte den store planlegging- hunder få hvile. Å konkurrere på dette hunder… Noen mener dette er me- en. Hva i all verden skulle jeg ha med nivået hadde jeg ikke tanker om uan- ningsløs hundekjøring og knapt nok nedover? Foruten klær og utstyr var sett. Jeg dro nedover med mål om å det - mens andre mener det er dette pakking av mat til hundene den største fullføre. Eller skulle jeg kjøre på lik som er virkelig hundekjøring. På Al- utfordringen. Hvordan pakke 60 kg linje med de andre i 6-spannsklassen pen Trail kan man stille i 6- kjøtt uten at det tiner på vei ned? Det og ha syv hunder i poolen, og kanskje spannklassen med syv hunder i pool, var jo ikke akkurat vinter i de landene være med i konkurransen? Hadde jeg eller i 8-spannklassen med 10 hunder i jeg skulle kjøre igjennom… Jeg hadde hatt 10 hunder kunne jeg ha stilt på lik pool. Man kan starte med maks 6 eller en liste lang som et uvær hengende på linje som de andre i 8-spannsklassen. 8 hunder i de respektive klassene. Ob- kjøleskapet i ca en måned mens jeg Dette valgets kval løste dessverre seg ligatorisk veterinærsjekk av alle hunder sakte men sikkert krysset av etter hvert selv da en av hundene fikk en liten dagen før første start. Veterinærteamet som gjøremål ble gjennomført og ting låsning i nakken på trening rett før er fantastisk. ble pakket. En stor takk til Bjørn Lyng romjula og således måtte stå i to uker. Pedersen og Marte Heileman som beg- Ingen god oppkjøring til løpet akkurat. Forberedelser og valgets kval ge har kjørt Alpen Trail tidligere. Mar- Så da ble det syv hunder som fikk bli Ikke helt uten sommerfugler i magen te har vunnet det flere ganger. Begge med nedover. Disse hundene var: Ul- hadde jeg meldt meg på i 6- svarte velvillig på alle mine spørsmål. veheia’s Filifonka (4 år), Huskyville’s spannsklassen tidlig på høsten. Jeg Hans Christian Ørjestad som driver Apache Crazy Horse (3 år), Husky- visste at dersom alle hundene holdt Brukshunden og har kjørt siberians i ville’s Apache Honey Dew (Honning, seg skadefri kunne jeg skifte til 8- mange år hjalp til med å gjøre sleden 3 år), Huskyville’s Apache White spannklassen når jeg kom ned. Jeg nødvendig utstyrt for å kjøre Alpen Mountain (3 år), Nordysak Encore-

Foto: Hans Rogg.

16 2/2014 HUSKYBLADET

Ecoteko (Finland, 2 år), Huskyville’s Skjelbreia Mustang (1,5 år) og Husky- ville’s Skjelbreia BirchCoulee (Bjørk, 1,5 år).

Reisen nedover Reisen nedover startet med problemer før vi hadde kommet ut av Sinsenkrys- set. Jeg hadde foretatt den nødvendige veterinærsjekken av min faste veteri- nær som skrev at alle var i fin form og reiseklare i passet. Deretter var det å møte opp på Mattilsynet dagen etter for å verifisere passene, dobbeltsjekke hundene og skrive ut det gyldige reisebeviset. Dessverre er det slik at man ofte sjøl vet bedre hva man trenger enn Mattilsynet… Takket være Marte Heileman som har reist før kunne jeg sjekke at alle papirer og slikt var i orden før jeg kom til Mattilsynet. Grun- nen til at jeg trengte et spesielt reisebe- Foto: Hilde Siewartz Løken. vis var at jeg skulle reise alene med den avdelingen merket dyr… Jeg var kjent for sine hårnålssvinger – de be- mer enn fem hunder. I kampen mot heldig; den ferjen som passet best med rømte og fryktede serpentinene. Tre- smuglerhunder er det innført regler reisetidspunktet var også den ferjen ningsstedet i Langtaufers har både som rammer oss hundekjørere, som jo man kunne ha dyr om bord i bil. Dette høyde og serpentiner. Faktisk er det ofte reiser alene med mer enn fem er den billigste ferjen og man trenger serpentiner der som er langt verre enn hunder… Nuvel, så langt alt bra. Helt ikke å betale ekstra for hundene. Man de man møter i Alpen Trail. Som til veterinæren på Mattilsynet fant ut at kan ta Colour Line fra Larvik til Hirts- Bjørn Lyng Pedersen sa; Hvis du reisebeviset måtte undertegnes og hals men ferjen er dyrere og man må mestrer serpentinene i Reschen stemples i Askim. Jeg hadde ikke betale 5 Euro ekstra pr hund man har i (Langtaufers) så blir det bare gøy å sjangs til å rekke det før kontoret bilen. Stena Line refunderte sågar deler kjøre Alpen Trail. Et godt råd han ga stengte, og dagen etter var reiseda- av beløpet jeg hadde betalt da bilen var å gi enten høyre eller venstre- gen… Men i h……. da det står jo at min kunne gå som vanlig personbil. kommando til hundene før svingen jeg må henvende meg til kontoret i Jeg hadde bestilt for stor bil. Snakk om fordi de er så krappe at hundene for- Oslo på nettsidene deres, sa jeg i en service. Dette ferjeselskapet kan anbe- står ikke alltid at de skal svinge… rimelig frustrert tone. Det viste seg at fales! Jeg brukte ca 1 og ½ dag gjen- stort sett alle henvendelser skal til nom Danmark, Tyskland og Østerrike. Jeg hadde seks dager til rådighet i Oslo siden Mattilsynet i Oslo og Det er mange flotte rasteplasser hvor Langtaufers. Planen var fem lette tre- Akershus er slått sammen, men akku- man kan lufte hunder, og jeg spente ut ninger. Da jeg ankom treningsstedet rat for dette reisebeviset skulle jeg da langkjettingen flere steder underveis. ble jeg tatt i mot med åpne armer. Ste- altså til distriktskontoret i Askim. Er Jeg kjørte store deler av natta også. det var fullt av andre hundekjørere fra det mulig, tenkte jeg… Kunne ikke Stoppet bare for å lufte hunder og mange nasjoner. Jeg fikk anvist plass, dette blitt opplyst når jeg bestilte time? strekke på beina. Sov noen timer på ble vist løypa, ble innviet i reglene for Etter litt nervepirrende venting klarte morningen. Jeg var veldig spent da jeg når vi kunne trene hunder og selvsagt veterinæren på Mattilsynet å ordne det begynte på veien til Reschenpass og anbefalt de beste spisestedene. For en slik at hun kunne undertegne på vegne dermed opp i fjellene. Det er veldig trivelig gjeng! Dagen før første trening av veterinæren på distriktskontoret i spesielt når man stort sett har kjørt ble det tegnet på restaurantbordet Askim. Dokumentet må nemlig være igjennom et flatt landskap og så plutse- hvordan jeg skulle kjøre serpentinene. originalt så skanning var uaktuelt. lig ser fjellene kneise seg i det fjerne. Jeg var så heldig at jeg fikk trene med Jeg var også litt spent på å kjøre i fjel- noen av de beste hundekjørerne i Eu- Så var det å hive seg rundt og få tak i let med piggfrie vinterdekk. Det gikk ropa. De lovte å vente på meg etter piggfrie dekk da det er ulovlig å kjøre veldig greit. Maken til salting skal man hver sving for å se om spannet mitt igjennom Tyskland skodd med pigg- lete lenge etter. Som regel kjørte jeg på kom alene… Første treningsturen dekk. Her hadde jeg også bare noen få bare veier. Når veiene var snødekt skulle være forsiktig med bare to ser- timer til rådighet, og ble reddet av min brukte jeg kjetting Dette er påbudt pentiner. Før jeg dro nedover fikk jeg onkel. Stor takk til Lasse Løw for lån flere steder, og må medbringes i bilen streng beskjed om å ikke kjøre til Och- av nye piggfrie vinterdekk i tre uker. dersom man skulle havne i trafikk- senberger alm første dagen, og ikke kontroll. kjøre over en fryktet issvull med stup Reisen ned forløp uten større proble- på den ene siden. Men når man kjører mer. Jeg valgte å ta ferje med Stena Trening i Langtaufers i følge med gode hundekjørere kan alt Line fra Göteborg til Frederikshavn. Fra første øyeblikk jeg snakket om å skje! Det viste seg at løypemaskina Her må man huske på å sjekke hvilken kjøre Alpen Trail sa ”alle” jeg snakket hadde vært ute i den ”snille” delen av ferje man bestiller da det er bare lov til med at jeg måtte trene i Langtaufers løypa. Det ble dermed bestemt at vi å ha dyr om bord i bil på dekk på en før jeg startet i Alpen Trail. Det var to skulle kjøre over issvullen og så opp til av de to ferjene i trafikk. Hvis man grunner til dette. For det første måtte Ochsenberger alm! Jeg lyver ikke når bestiller reise på feil ferje må man ta hundene og jeg venne oss til å jobbe i jeg sier at jeg hadde gruet meg forfer- med flokken inn på venterommet – i høyden. For det andre er Alpen Trail delig mye til første turen, og når disse

17 HUSKYBLADET 2/2014 gutta fortalte om den nye planen ble og White løp i midten, Filifonka og visst brukt av noen landeveisritt for jeg ganske blek om nebbet! Men hva Finland gikk i wheel. Spesielt Finland syklister - de må være gærne! Den tok gjør man? Man er jo her for å trene og slet med plumping. Han er en stor jo aldri slutt! Det bar nedover og ned- lære av de beste! Dermed ble det å hannhund. Alle fikk langdistansesprek- over, og da man trodde man hadde slippe løs hundene og gå med sleden ker etter denne dagen på grunn av det kommet i bånn hadde man bare kom- på slep over issvullen og så kjøre opp spesielle føret. Siden det er så bratt met halvveis… Det var helsikes mange til 2400 meters høyde (Ochsenberger anbefalte veterinærene bare smøring serpentinsvinger - men her var det alm), pause hundene litt og så kjøre av potene og å starte uten potesokker brede løyper så det gikk fint. Turen i med fanden i hælene nedover igjen. neste dag. Ingen serpentinsvinger i skogen var skyggefull og fin, jeg snack- Ikke lett å bremse når det er så bratt! Rodeneck. Bjørk hadde en sår skulder et hundene og gledet meg ikke akkurat Jeg konsentrerte meg om å være myk i og sår muskel i venstre lår – antagelig til å skulle opp samme vei som vi kom kroppen og slippe opp på riktig sted i etter plumping. Veterinærteamet mas- ned. Det var bare å forberede seg på første sving. Jeg visste de andre ventet serte og behandlet Bjørk etter alle ny runde med ”tindebestigning” og og kunne stoppe spannet dersom jeg kunstens regler. Godt at jeg hadde løping i motbakke. Men til slutt var det kræsja. Det funket! Hurraaaa – jeg tenkt å bytte på henne og søstera Mus- bare å innse at ikke alle løp går i ga- hadde overlevd første sving der jeg tang annenhver dag. Etappelengde: lopp eller trav, noen ganger må man sladdet igjennom og klamret meg til 41,1km, Forskjell i høydemeter: 1195 bare rusle av gårde… Det gikk fint å sleden. Jeg fikk tommelen opp og de kjøre ned igjen etter platået men jeg kjørte videre i en forrykende fart. Jeg 18.1.2014 - 2. løpsdag - Rodeneck alm var livredd for å bli tatt igjen av et klarte de neste også, og før jeg visste Bedre løyper enn dagen før, men en ny raskt 8-spann med hounds. Det var ordet av det stod jeg på jordet utenfor tung dag i sporet. Denne dagen tenkte ikke så god plass, og jeg visste at de i Rieglhof ysteri ca 1000 høydemeter jeg at jeg aldri ville komme til mål… toppen knivet om sekunder… Men lavere. Gjennomsvett og med høy Men hundene jobbet bra. Alene i spo- forbikjøringene gikk greit. Hundene og puls, helt utslitt både i kropp og sinn. ret er man heller ikke da Alpen Trail jeg overlevde. Dog ganske slitne… Men jeg hadde klart det. Evig takk- snur resultatlista fra dagen før – de dår- Sjeldent har det smakt så godt med en nemlig til Heini Winter og Volkmar ligste starter ført. Man får mye trening kald øl og grillmat tilberedt av løpets Stuber som hadde tatt seg tiden til å bli på forbikjøring og ikke minst å bli for- egne kokker. Etappelengde: 59,8 km, med meg første gangen. Sjekk resultat- bikjørt. Samme løype som første dagen Forskjell i høydemeter: 1914!! listene på Alpen Trail og forstå hvor selv om løpsledelsen truet med at løypa beæret jeg følte meg… De neste tre- skulle bli 10 km lengre! Sikten var imid- 22.1.2014 - 4. løpsdag - Prags ningene ble også gjennomført med lertid så dårlig at de skippet den ekstra Jeg gledet meg overhode ikke! Tung høy puls men jeg ble bedre for hver runden. Vi kjørte i tåke og lett snøvær. og støl i kroppen etter dagen før had- gang. Totalt ble det bare tre treninger Hundene som gikk dag to var Crazy og de jeg mest lyst til å kaste inn hånd- da bikkjene fikk diaré. Det var heldig- Honning i led, Mustang og White i kleet og følge løpet fra sidelinjen. Men vis bare kortvarig og vi var alle klare til midten, Filifonka og Finland i wheel. når jeg hadde reist så langt så kunne første løpsdag noen dager senere. Til- Etappelengde som på første dag. jeg jo ikke gi meg etter 3 dager… Irene passingen til høyden derimot gikk Borgen (min flotte handler) var til langt bedre for dem enn for meg. 21.1.2014 - 3. løpsdag - Prags oppmuntring og lovte en kald øl og Etter to dager hvile - godt for både godt hundestell når jeg kom i mål. 17.1.2014 - 1. løpsdag - Rodeneck alm hunder og kjører var det dags for nytt Men all min motvilje ble gjort til skam- TUNGT! Dette ble litt av en start på sted og ny løype. I tillegg hadde min me. Denne dagen ble utrolig fin! Hun- løpet. Det kom ca 60 cm snø og star- handler for løpet Irene Borgen an- dene gikk bra og alt føltes ut som en ten ble utsatt en time da skuterkjører- kommet. Hun hadde først handlet for lek (nesten). Sporet var også mye fas- ne ikke fant igjen løypa fra dagen før. sin mann på Vildmarksracet i Sverige tere. Jeg ble imponert av unge Mus- Jommen sa jeg smør. Jeg gledet meg før hun reiste ned for å hjelpe meg. Jeg tang som stadig ville sette fart og hen- ikke akkurat. Det ble brøyting, løping i hadde hørt mye om Prags. Det skulle nes iver smittet over til de andre. Jeg lo myk sukkersnø og et evig slit (i hvert være veldig vakkert – man har utsikt til høyt av spanjolen som hadde tissepau- fall føltes det sånn ut). Snøen fortsatte Dolomittene. Men også veldig bratt. se midt i den laaange bakken etter run- å lave ned. Løypa var kupert med mye Opp opp opp og atter opp, så en runden i skogen, og ropte til ham da jeg og opp og ned. Masse plump så når de på platået for så å kjøre ned ned passerte at han neste gang ikke måtte man endelig hadde funnet rytmen kun- ned på andre siden, en liten runde i lade opp med like mye øl. Det er ikke ne du banne på at en av hundene skogen og så opp opp opp igjen tilba- ofte man ser et 8-spann med hounds plumpet og måtte dras opp igjen av de ke til platået og så nedover til mål der ankret opp fordi kjøreren må tisse på andre. Crazy og Honning i led, Bjørk man i første omgang kom opp. Herre- et mellomdistanseløp. Han tok meg

Foto: Hans Rogg. Hans Foto: gud, her var bakke som ingen enda ikke igjen på denne etappen. Mustang ville ta. Da jeg endelig kom opp på hadde gitt alt denne dagen og var skik- platået hadde jeg løpt sammen med kelig sliten når vi kom over målstre- bikkjene i over 13 km. Da vi passerte ken. Hun lå rett ut og jeg ble litt be- en av Bierstube’ene på platået vurdert kymret. Veterinærene sjekket henne og jeg seriøst å ta en pause med en kald konstaterte at alt var i orden. Irene

øl. Bare ankre opp spannet og la de ventet ved bilen med snack til hunde- andre fare forbi. Men jeg tok meg ne og en kald øl til meg. Livet var bare sammen og fortsatte. På platået var det herlig! Samme etappelengde og høyde- veldig vakkert men også veldig varmt. meter som dagen før. Snøen hundene hadde sparket opp på sleden begynte å smelte. Og en svart 23.1.2014 - 5. løpsdag - Sexten hjelm var ikke akkurat favorittplag- Samme dag som vi forflyttet oss til get… Bakken ned på andre siden blir Sexten var det en kveldsetappe. Altså

18 2/2014 HUSKYBLADET ingen hviledager nå før løpet var ferdig. De fleste kjører små spann på kveldsetappen. Jeg bestemte meg for å kjøre et 4-spann og la Mustang, White og Finland hvile. Hodelykt ble teipet etter beste evne til hjelmen med gaf- fateip. Jeg var litt nervøs for hvordan løypa var. Ingen informasjon ble gitt på forhånd med unntak av at den skulle være kort. Løypa var relativ flat og hundene langet ut. Var litt usikker på om jeg skulle la de løpe eller bremse dem ned noe. Bestemte meg for det første. Løypemanskapet hadde laget noen fantastiske serpentiner i flatt landskap. Var nesten sjøsjuk etterpå. Så flatet løypa seg ut og man kunne skikkelig kjøre på. Hundene gikk veldig bra, men så slukket lykta! Det ble Foto: Hans Rogg. jaggu mørkt… Hadde med reservelykt i sleden men den fikk jeg ikke festet på ene. Det var en herlig følelse. Denne Martin Dickel, en houndkjører, måtte hjelmen så da måtte jeg kjøre med lyk- delen av løpet er veldig teknisk kre- rope før hver sving livredd for å skulle ta i hånda. Dette var jo ikke helt en- vende. Men med mye snø var det lette- kjøre ned noen. Men alt gikk fint, ing- kelt, og flere som jeg hadde passert tok re, selv om flere med 8-spann hounds en ble skadd og det var med glede og meg nå igjen. Jeg innrømmer at jeg var løste ut kjettingen rundt meiene her. vemod vi jaget ned slalombakken en muggen da jeg kom i mål. Stakkars Aldri i verden om jeg ville kjørt her siste gang. Spannet var Crazy og Hon- Irene prøvde å muntre meg opp så med et 8-spann på isete løyper! Men ning i led, Bjørk og White, Filifonka godt hun kunne med Gluhwein og alle denne dagen var det bare gøy! Fantas- og Finland i wheel. Etter stell av hun- greier. Irene var en så stor solstråle, så tisk! Crazy og Honning i led, White og der og litt avslapning var det party til etter kort tid var humøret på topp Mustang, Filifonka og Finland i wheel. langt på natt. Det ble danset og sunget, igjen. Hundene som gikk femte dag Flinke hunder. Etappelengde: 42,0km, og den store Alpen Trail-familien for- var: Crazy og Honning i led, Bjørk og Forskjell i høydemeter: 1409 nektet seg ikke. Veldig veldig gøy. Filifonka i wheel. Etappelengde: 13,6km, Forskjell i høydemeter: 263 25.1.2014 - 7. løpsdag - Sexten Kort oppsummering Så var siste løpsdag kommet. Dette var Jeg kan på det varmeste anbefale løpet! 24.1.2014 - 6. løpsdag - Sexten dagen som skulle nytes. Jeg hadde et Så inkluderende og hyggelig løpsmiljø Dagen jeg hadde gruet meg mest!!! houndspann foran meg som jeg måtte har jeg sjeldent møtt. Det eneste andre Ikke bare er det den mest teknisk kjøre inn 15 min på dersom jeg skulle løpet jeg vet om som er noe lignende vanskelige løypa men det er også fel- slå det sammenlagt (hadde slått det er Norway Trail. Det var mat hver dag lesstart med mange spann! Gudskjelov med 7-8 min dagen før). Det visste jeg tilberedt av løpskokkene. Helt utrolig startet jeg i bakre rekke. Men vi ble var alt for mye og jeg regnet med at deilig når man har jobbet og svettet. påkjørt av et halsende houndspann det ikke ville gå. De bak meg hadde Men alt er uten stress - man rekker fint allikevel. Crazy er i utgangspunktet altfor langt opp til å ta meg igjen sam- å stelle hundene før maten. Flere av redd for fellesstarter etter å ha bli på- menlagt selv om de skulle slå meg i kveldene er det fellesmiddag som er kjørt av noen vorstehere på NM 4- dag - så i dag skulle jeg bare nyte da- inkludert i startavgiften. Da kan man spann sprint året før. Han ble ikke gen. Crazy vegret litt på fellesstarten bli kjent med de andre kjørerne, skrav- akkurat bedre av å bli påkjørt igjen. men hundene gikk veldig bra og hadde le litt og få tips. Folk deler utrolig mye Sukk. Men WOW! For et landskap! Jeg en fin rytme. Nå visste vi hvor det var på alt de har, være seg gode potesalver tror jeg aldri har sett noe vakrere. Jeg bratt og hvor vi kunne løpe og gi litt mot langdistansesprekker til utstyr og ble helt målløs. Bare stod på sleden og ekstra. Jeg håpet å kunne henge på 8- tips for å smøre ski. Alltid en hjelpen- gliste da vi kom på toppen. Dolomitte- spannet med siberians i bakkene. Men de hånd. Men og det er et stort men - ne solte taggene sine. Helt fantastisk. det klarte jeg ikke. Aldri har jeg sett man må være i god form sjøl. Her hjel- Men før vi kom på toppen hadde det noen løpe slik i bakkene som denne per det ikke å bare ha gode bikkjer. Jeg vært seriøs klatring… Deler av løypa siberiankjøreren. Jeg hadde ikke hadde stumpet røyken og jogget 3-4 (2 km) hadde hele 25% stigning!! Det sjangs… Etterpå fortalte han meg at ganger i uka i 7-8 mnd før løpet og det er bratt det. Vi tuslet oss oppover ak- planen var å riste meg av i bakkene var allikevel ikke nok!! Neste gang jeg kurat der, men forsøkte å løpe sjøl og opp for han ville ikke bli kjørt fra i kjører Alpen Trail skal jeg definitivt jage på bikkjene der det var mulig. utforbakkene en gang til… he he he. være i enda bedre form. Dersom noen Holdt følge med et 8-spann siberians Det var jo litt artig. At Nino Neubauer har lyst til å kjøre dette løpet og treng- og et 6-spann med hounds. Det var jeg er maratonløper om sommeren hjelper er tips og råd er det bare å ta kontakt. veldig fornøyd med. Houndsspannet sikkert på formen i bakkene også. Jeg Ikke nøl - jeg deler gjerne av erfaringe- ble parkert og prøvde å bite meg fast i var glad jeg hadde stumpet røyken 6-7 ne jeg fikk. Og ja, jeg vil gjerne kjøre 8-spannet med siberians. Det var en mnd tidligere…. Turen ble like fantas- dette løpet igjen. Om ikke neste år så fryd å kjøre fra ham i utforkjøringen tisk som dagen før - men også livsfar- kanskje 2016. Om man tenker på det på vei ned igjen. Det var litt av en ut- lig. Det var lørdag og folk kom gående som en ferie er det ikke veldig kostbart forkjøring også. Med mange serpenti- på tur opp løypa! Den samme løypa heller. Jeg klarte meg med drøyt ner! Men akkurat denne dagen følte jeg som vi kom i en helvetes fart ned…. 15 000,- for tre uker i Alpene (utenom meg ”udødelig”, og vi råkjørte i sving- Og jaggu gikk de i innersvingen også. startavgift). ■

19 HUSKYBLADET 2/2014 IDITAROD

1.-14. mars 2014

Da Yvonne Dåbakk krysset mållin- jen i Nome den 14. mars i år, ble hun også den første tyske kvinnelige hundekjører som fullførte Idita- rod. Huskybladets redaksjon har med tillatelse fra Yvonne oversatt hennes blogg fra løpet.

TEKST: YVONNE DÅBAKK. OVERSETTELSE: KIRSTEN RIBU, ANNE-KATRINE KROKEN OG MONICA ALTESKJÆR SUNDSET. Spannet ut fra 2014 Iditarod start med Snuppa, Svolvær, Honda, Ittoq, Mira, Jesper, Kongo, Fra start til Nikolai Kost, Najak, Isikajia, Snehvit, Mini, Krutt, Civic, Kasper og Jack. Foto: Anki/sjekkpunktet.no. Vi la ut på turen fra Fairbanks til An- chorage onsdag 26. februar med 18 ner på tusener av mennesker som gjør at det var litt teknisk, så vi fortsatte hunder, to sleder og en diger haug løpet til en eneste fest, folk deler ut friskt etter en kort hvil. Litt teknisk er med utstyr som fylte opp bilen. I An- pølser og kaker til kjørerne og alle hyg- ikke akkurat ord jeg ville brukt på det chorage var vi så heldige at vi fikk ger seg. Resten av lørdagen gikk med som lå foran meg. I begynnelsen gikk overnatte på Lake Hood Inn, et kjem- til pakking og avslapning. det greit, vi nådde passet og fortsatte peflott sted. Om dere noen gang videre. Snøen begynte å bli borte, og trenger et overnattingssted i Anchora- Søndag var den store dagen, restarten i snart befant vi oss på blank stålis i en ge behøver dere ikke lete lenger! Willow. Vi var heldige som hadde en smal kløft der ingenting kunne hindre hel gruppe frivillige som hjalp oss med meg fra å skli nedover på siden. Sporet Torsdag gikk med til det obligatoriske 16 ivrige hunder på startreken, og så ble verre og verre og jeg besluttet å ta kjørermøtet og banketten om kvelden. bar det i vei! De første 15-20 kilome- av baklinene for å ta ut noe av kraften Og vi trakk startnummer 8 i vårt første terne var tettpakket med folk, men av mitt ivrige 15-spann. Iditarod! Anki og Elin overrasket Ken- snart var det folketomt og eventyret neth med makrell i tomat, han var et begynte på ordentlig. Dagen var solfylt Litt senere tok jeg igjen Lev Shvarts og eneste stort smil. og varm, og vi tok mange korte pauser lå bak ham ganske lenge. Etter en i snøen på vei mot Yetna. sving fant jeg ham med sleden hektet i Fredag møtte vi Pam og familien som et tre og hele spannet borte. Jeg fort- skulle ta hånd om de hundene som ble Som planlagt tok vi en stopp i Yetna. satte å skli bortover – det var umulig å tatt ut. Jeg besøkte skolen til datteren Hundene fikk en pause og litt mat før stå oppreist – og klarte ikke å unngå å til Pam, der snakker de tysk halve da- vi fortsatte mot Skwetna, der vi kom kjøre inn i sleden hans. Vi diskuterte gen. Det var fint å møte barna og vise fram midt på natten. Etter en hvil fort- muligheter og fant ut at vi skulle mek- dem hundekjørerutstyr. Etterpå dro vi satte vi mot Finger Lake, fortsatt med ke en midtline av sikkerhetslinen min, til Tozier Track og lot hundene strek- alle 16 hundene. Da det lysnet kunne så kunne Lev ta seks av mine hunder ke beina før vi inntok øl og pizza. vi se Alaska Range og kom inn på ny- foran sin slede og fortsette mot Rohn i delige spor med flott utsikt. Kongo var et håp om å finne igjen spannet. Etter Lørdag var dagen for startseremonien. blitt litt stiv så jeg bestemte meg for å det som virket som en evighet kunne Alle spannene starter på 4th Avenue sette ham ut i Finger Lake før det ble vi fortsette med et 6-spann og et 9- med en Iditaroder i sleden og en hand- tøffere. Jeg overlot ham til veterinære- spann. Det tok ikke lang tid før vi fant ler på slep. Fra 4th Avenue kjørere ne rett før jeg forlot sjekkpunktet, og hundene til Lev, de hadde viklet seg spannene gjennom sentrum av Ancho- kunne se flyet med ham i ta av i det jeg inn i kratt og steiner. Utrolig nok var rage og ender opp på Campbell fly- tok opp ankeret. Han ble gjenforenet alle i fin form og uskadet og vi begynte plass. Hele løypa er omkranset av tuse- med Kenneth ca 40 minutter senere i å vikle dem ut. Jeg satte mine seks inn Anchorage. Jeg fortsatte med 15 glade i spannet igjen og etter ca to timer hunder i solnedgangen mot noen av de kunne vi begge fortsette på de siste vanskeligere partiene. Etter ca 15 kilo- kilometerne mot Rohn. Jeg var helt meter kom vi fram til Happy River utslitt både fysisk og mentalt da vi Steps som viste seg å være lett å kjøre. kom inn til sjekkpunktet i Rohn. For Derfra ble det mer teknisk med dype min del hadde frykten jeg følte under og slitte spor, men vi kom oss til Rainy denne delen av løpet ikke så mye å Pass uten problemer. gjøre med min egen sikkerhet som tanken på hundene. Jeg kan alltids slip- I Rainy Pass spurte jeg om hvordan pe sleden og klare meg. Men spannet? sporet var videre gjennom den berøm- Hundene stoler på meg, og at jeg sør- Alaska Range, som også kjørerne skal te Dalzell Gorge. Alt jeg fikk høre var ger for at de er trygge. Hvis jeg slipper gjennom. Foto: Elin M. Lien.

20 2/2014 HUSKYBLADET kan de skade seg alvorlig. Å sørge for som stakk opp. Og bratte oppoverbak- inn til Nikolai hadde var flotte de siste hundenes sikkerhet var første prioritet ker og utforkjøringer. Jeg strevde med milene. Livet var herlig. Jeg hadde ikke hele veien, og grunnen til at jeg heller å kontrollere 15 hunder med bare nak- planlagt å ta det obligatoriske 24- ville ende opp forslått enn å miste keliner, og etter en stund måtte jeg ta timersstoppet så tidlig, men både jeg kontrollen over sleden og spannet. en pause. Marcelle og jeg bestemte oss og hundene trengte en skikkelig pause. Mitt verste mareritt var at jeg ikke for å campe på sporet. Jeg var utslitt Jeg måtte sjekke hundene nøye før jeg skulle klare å holde kontrollen på dette og trengte desperat en hvil, selv om vi kunne fortsette. Ralph var snill og lot vanvittige sporet de hadde sendt oss ut bare hadde kjørt 30-40 km. Mens jeg lå meg bruke de forsyningene han ikke på. Jeg kunne ikke fatte at det kunne i sleden så jeg på GPS-en at vi ikke var trengte slik at jeg kunne bli 24 timer i være vurdert som trygt og kjørbart. Jeg langt fra stedet der sporet måtte bli Nikolai. Honda hadde en skadd tå og tenkte at jeg var verdens verste hunde- bedre, og etter 5 timers hvile fortsatte Snehvit en sår skulder, så de ble tatt ut. kjører og at ingen andre hadde proble- vi. Akkurat da vi startet passerte Ralph Resten fortsatte mot McGrath. Jeg tok mer, og lurte på om jeg i det hele tatt oss. Han hadde tatt sin 24-timers opp ankeret idet flyet til Kenneth tok var god nok for dette løpet. stopp, og vi kjørte etter ham. Rett et- av mot Anchorage, og de vinket til oss terpå knakk bremsen min. Men på det fra lufta. Men i Rohn skjønte jeg at jeg ikke var tidspunkt var jeg kommet i en ”bare alene. Mange kjørere var skadet, noen kjør på – jeg overlever vel”- fighter- Nikolai til Ruby hadde brudd, og mange hadde brutt modus og jeg husker at jeg så på den Da vi forlot Nikolai mot McGrath i løpet. Jeg var bare forslått. Det var ødelagte bremsen og tenke ”jaja”, og ettermiddag skinte solen og det var ødelagte sleder overalt. Min hadde bare kjørte videre. Jeg måtte ta Snehvit ganske varmt. Heldigvis varte det ikke bare en bøyd brems og setet hadde fått i sleden, hun hadde en sår skulder og altfor lenge før sola gikk ned og det en knekk, men sheriffen i Rohn var var sliten. Det var litt interessant å ble bedre temperaturer for hundene. snill og hjalp meg å reparere det. Jeg kjøre med en hund i sleden uten brems Løpet fra Nikolai til McGrath var lett sov litt, men følte meg usikker på fort- over isete spor, men vi klarte oss fint. I og akkurat det vi trengte. Vi var det settelsen. Farewell Burn som lå foran Rohn hadde jeg bedt om at reservesle- siste spannet som forlot Nikolai og ble oss var enda et utfordrende parti. Jeg den min skulle bli fraktet fra McGrath tatt i mot av en stor flokk i McGrath. spurte DeeDee om hvordan forholde- til Nikolai siden bremsen var bøyd og Jeg parkerte spannet, fôret og lot dem ne var der, men hun sa hun helst ikke det var vanskelige forhold. Det viste hvile før vi fortsatte mot Takotna og ville si noe til meg om det fordi det seg å være en klok avgjørelse, sleden Ophir senere den kvelden. kunne ha innvirkning på om jeg ville sto klar på sjekkpunktet. Forholdene fortsette. Trude, pressekontakten til ble bedre for hver mil vi nærmet oss Vi stoppet ikke i Takotna bortsett fra å Ralph, fløy inn fra Nikolai for å finne Nikolai, og jeg håpet å rekke å møte fylle opp med snack, og jeg bestemte ut hva som hadde skjedd siden Ralph Kenneth der før han måtte fly tilbake meg for å sette igjen Mira. Hun hadde hadde tatt en lengre pause enn plan- til Anchorage. en litt sår skulder. lagt. Hun hadde med etterlengtede hilsener fra Kenneth som ventet på Å komme til Nikolai var som å kom- Etappen til Ophir var rett og slett ny- meg i Nikolai, neste sjekkpunkt 120 me hjem. I 2011 tilbrakte Kenneth og delig. Det var kaldt, minus 30-40 gra- km unna. Han kjenner meg og visste at jeg en uke der som frivillige under Idi- der og solen steg opp over fjellene. Et jeg ikke ville ta noen avgjørelse før jeg tarod. Vi ble kjent i den lille byen og av disse fantastiske øyeblikkene å dele hadde hvilt. fikk mange venner, særlig John og med hundespannet ditt. Vi kom inn til Marty Runkle og deres familie. Å kom- Ophir tidlig på morgen, og jeg matet Jeg ventet på Tommy Jordbrudal og me inn som deltaker med et hunde- og fikk hundene på halm i sola. Ophir gjorde meg klar til neste etappe sam- spann bare tre år senere var veldig spe- var et lite paradis midt i ødemarken, et men med en gruppe bestående av sielt. Marty sjekket meg inn og John sted hvor tiden har stått stille. Vi ble Tommy, Monica og Marcelle. I det vi hjalp meg med hundene. Kenneth der en stund før vi lastet sleden og skulle starte så jeg at Jesper haltet litt. hadde kommet til Nikolai for å besøke fortsatte mot Cripple. Veterinæren kunne ikke se noe galt, John og Marty og ta i mot meg på men vi fant ut at det var best å ta ham sjekkpunktet. Siden jeg kom sent had- Vi hadde planlagt å stoppe på Carlson ut siden neste etappe kunne bli svært de han avbestilt flybilletten for å kunne Crossing hytta på vei til Cripple. Alex utfordrende. Farewell Burn viste seg å bli lenger. Trude, Elin og Lene var og hans team kom til hytta like før oss, være mye verre enn Dalzell Gorge. også på sjekkpunktet, det var deilig å og han hadde allerede fått fyr på ov- Hvis det bare hadde vært bart hadde se dem alle sammen! nen slik at vi kunne varme oss og tør- det sikkert vært greit, men det var ise- ke klærne. Tommy, Lisbet og Monica te, frossen mark med steiner og røtter Det var snø. Sola skinte og sporene ankom kort tid etter oss. Jeg ble en

Elvebredden på vei til McGrath. Sjekkpunkt Ophir. Et lite paradis der tiden Kasper og Krutt i Ophir. har stått stille.

21 HUSKYBLADET 2/2014 kort stund før vi fortsatte på vår vei til pet. Jeg fikk antibiotika av legen for å Alex og Tommy kom rett bak og valg- Cripple, som er halvveis i løpet! forebygge sekundærinfeksjon, da jeg te å pause her de og. I følge Susan ikke akkurat hadde muligheten til å Butcher var dette et av de vakreste Etappen til Cripple var fin, og på legge meg ned å hvile innendørs som stedene i verden, og vakkert var det sjekkpunktet var temperaturer igjen anbefalt var. Jeg forlot Galena på kvel- virkelig. Vi møtte en syklist og en som nede i minus 30-40 grader. Jeg følte den og krysset fingrene for at det skul- gikk på bena, begge på vei til Nome meg sliten og var redd jeg skulle bli le gå bra. Det var kaldt på elven og (de har sin egen konkurranse). Etter en syk. Sov en stund før vi pakket sleden strekningen inn til Nulato var antagelig liten pause ved ”Old Womens Cabin” og dro videre mot Ruby, det første den kaldeste under løpet. Da vi dro dro vi videre mot Unalakleet. Jeg kun- sjekkpunktet på Yukon elva. var det omkring 40 minus, men det var ne nesten ikke vente med å komme til enda kaldere, hvor jeg kjente kulden kysten. De fine forholdene vi hadde Vi slo leir som planlagt langs sporet trenge gjennom parkasen og støvlene. hatt fra Nikolai, ble erstattet av is med mellom Cripple and Ruby. Det var Jeg er usikker på hvor kaldt det egent- litt nysnø på. For hundene var det veldig varmt i solen på dagtid og der- lig var. Det føltes som en evighet på vanskelig å holde seg på bena. Jeg klar- med fint å ta en liten hvil og gi hunde- sporet og jeg var glad da vi endelig te knapt å stå oppreist på sleden og ne et velfortjent måltid. Mens solen nådde frem til Nulato. aller minst få satt ned snøankeret. Til gikk ned fortsatte vi mot Ruby. slutt klarte jeg å få stoppet spannet og Etter Galena hadde jeg forkastet tids- tatt av potesokkene så de fikk bedre På tur til Ruby på kvelden var det blitt planen min. Min eneste bekymring nå feste på isen. Så seilte vi videre inn kaldt igjen, og det ble enda kaldere da var om min egen helse holdt. Jeg ville mot Unalakleet. vi nærmet oss sjekkpunkt og Yukon ikke risikere å måtte bryte pga egen elva. Jeg følte meg verre og hadde nå sykdom, så jeg bestemte meg for at I Unalakleet ble jeg ønsket velkommen fått feber. Etter at jeg hadde fôret hun- siden målet uansett var å gi de unge av to kjente fjes, Espen og Roger. Det dene og fått dem på halm gikk inn for hundene en god erfaring, så spilte det er så godt å treffe kjente. Jeg fikk via å jeg inn for å spise og hvile. De frivil- ingen rolle om vi hvilte 1, 2 eller 3 ti- Roger gitt beskjed til Kenneth om at lige og veterinærene her, som på alle mer på hvert sjekkpunkt, så lenge vi jeg var blitt syk, så han slapp å lure på de andre sjekkpunktene, var svært kom oss til Nome. Vi forlot Nulato i hva som egentlig hadde skjedd. Jeg vennlig og hjalp meg så godt de kunne. dagslys og fortsatte mot Kaltaq. antok at han undret seg over de lange Jeg fikk noen hostetabletter og noe hviletidene mine. Hjelpemidler som mot feberen for å holde meg gående. Det ble en vindfull etappe på Yukon- mobiltelefon er ikke tillatt i Iditarod, så elven. I Kaltaq beskyttet jeg hundene dette var min første mulighet til å få Iditarod 2014 Ruby til Unanakleet så godt jeg kunne mot vinden. Jeg gav sendt melding om at jeg hadde vært Etter hvilen i Ruby dro vi ut på den dem mat og de fikk lagt seg ned for å syk de siste 400 km av løpet. Jeg var i mektige Yukonelven. Det var like etter hvile, før jeg selv fikk i meg mat og godt humør, da jeg følte meg mye soloppgang og vi var på vei mot Gale- søvn. Alle de 11 hundene var i god bedre og var nå ganske sikker på at vi na. Yukonelven var som en milepæl form og jeg fikk påfyll av medisin mot ville klare å fullføre. Hundene var i for oss. Været var vakkert, med blå hosten, mens jeg studerte værmel- kjempeform, men jeg bestemte meg himmel og solskinn. For noen omgi- dingen og vurderte om jeg skulle bli i for å ta hensyn til egen helse og behov velser å kjøre hund i! Det ble varmt Kaltaq eller dra videre. Det var en på- for hvile. Espen og Roger hadde be- utover dagen så det gikk ikke så fort. gående storm langs kysten, men vær- stilt pizza til Tommy og meg (og etter meldingen så bra ut, så vi bestemte oss reglementet, alle andre spann som Da vi ankom Galena var jeg blitt verre for å dra videre mot Beringhavet. kom inn sammen med og etter oss). av bronkitten. Jeg sa til meg selv: ”Å Pizza! Den smakte fortreffelig. Vi var nei, etter alt vi har vært igjennom…” Jeg tok en liten pause ved ”Old Wo- nå kommet 1000 km inn i løpet og Jeg var redd vi var nødt til å bryte lø- mens Cabin” for å gi hundene mat. hadde bare 4-500 km igjen, og jeg gledet meg stort til kysten.

Unanakleet til Nome I de tidlige morgentimer mens det enda var mørkt, forlot jeg Unanakleet på vei mot Shaktoolik. Sporet tok oss gjennom Bluberry Hills, og jeg må innrømme at å passere områder som dette ved kysten, var noe jeg ikke hadde forventet. Vi kjørte på is og bar mark, men vi kom oss trygt tilbake til kystlinjen uten problemer. Videre langs kysten mot Shaktoolik vekselvis brøytet vi spor som var gjenblåst og kjørte på bar is, men vi hadde det fantastisk. Vi var kommet til kysten! Etap- pen virket lang og det gikk sakte.

Da vi kom til Shaktoolik kjørte vi feil og endte opp på den isete veien ut mot fyret. Vi måtte snu helt om, men jeg Øverst fra venstre: 1) Brent skog på vei til Ruby 2) Hvile langs sporet på vei til Ruby, Isikajia, Ittow, Snuppa og Svolvær 3) Carlson Crossing hytta på tur til Cripple, en fin plass rakk og stoppe Alex og Tommys å stoppe 4) Spannet ved Carlson Crossing hytta på tur til Cripple, Monica, Lisbet, Alex og spann i det de skulle følge etter. Vi Tommy stoppet også her.

22 2/2014 HUSKYBLADET ankom et vindstille og solfylt Shakto- olik. For et herlig sted!

Phil Runkle, sønnen til John Runkle fra Nikolai, var i Shaktoolik som frivillig og det var virkelig godt å se ham her. Flere av de frivillige og veterinæ- rene kjente vi igjen fra tidligere sjekkpunkt, de ble fløyet gjennom løypa. Det er godt å se kjente fjes når en er ute på sporet så lenge. Jeg ga hundene mat og gikk innendørs, der vi ble informert om at det var varslet storm i området vi var på vei inn i. Stormen var ventet utpå kvelden og skulle vare i to dager. Vi ble anbefalt å dra raskt videre for å krysse Norton Sound mens det enda var mulig. Norton Sound er en ekstremt utsatt del av Idi- tarodtraseen, og vi nølte ikke med å komme oss videre etter hvilen. Kenneth og Yvonne Dåbakk. Foto: Anki/sjekkpunktet.no. Turen over Norton Sound var utrolig dets eneste gate og rett ut på nye 10 på en tynn liten stripe av land mellom vakker. Det var en av disse stundene km med is. Denne delen av etappen Beringhavet og kysten. Det var mye hvor du føler at ingenting i livet kan fortonet seg noe surrealistisk. På av- vind og snø. Vi brøytet løype hele vei- være mer perfekt enn dette landskapet stand så gatelysene i Golovin ut som en inn til Nome og vi beveget oss sak- og å få være her ute sammen med dis- glødende løypestikker, noe jeg synes te. Det var så vidt sledene gled frem- se fantastiske hundene. Jeg var så stolt var ganske tøft. Jeg sto på sleden og over på den salte snøen. av vårt unge hundespann, de var bare hadde problemer med å holde meg helt enestående. Bak oss kunne vi se våken. Avstanden til Golovin var stor Da vi ankom Safety hadde det gått hvordan været endret seg, så vi unng- og det synes som du aldri skal nå frem, lang tid fra vi forlot White Mountain. ikk lange pauser og ankom Koyuk idet selv etter at det gikk opp for meg at Tommy og jeg synes både hundene og det mørknet. det var lys fra bebyggelse og ikke glø- vi fortjente en kort hvile og noe å spise dende løypestikker jeg så. Etter turen før vi skulle legge ut på de siste 20 Jeg bestemte meg for å forlate Koyuk over isen fra Golovin, kjørte vi inn på miles mot mål, så vi stoppet ved Safety sammen med Tommy. Etappen til Elim elven som ledet oss til sjekkpunkt Roadhouse. Alex og spannet hadde var tøff, kysten er værutsatt. Vi opplev- White Mountain. Jeg hadde fremdeles også valgt å ta en pause her. Etter å ha de mye snø og vind. Temperaturen had- store problemer med å holde meg vå- gitt hundene mat og stell gikk vi inn og de steget til omtrent 0 grader da vi an- ken, så det var godt å få hvile og søvn. drakk kaffe og spiste sandwich. Vi ble kom Elim. Snøen var tung og våt. Vi her i to timer før vi alle dro mot Nome. gikk innendørs og fikk tørket klær og Alle kjørerne ble her dopingtestet og spist litt før vi dro mot White Mountain etter 8 timer dro vi videre opp i høy- Tommy dro først og jeg 10 minutter og 8 timers obligatorisk hvile. den. Her var det fint å kjøre, med litt etter. Da var sporet etter ham nesten nysnø i sporet og lite vind. Vi krysset borte og vi var nødt til å brøyte oss vei Fra Elim var traseen endret natten før noen elver med en del overvann, før vi igjen. Vi måtte over et siste fjellparti på grunn av dypt overvann. Den alter- dro ned mot kysten – og det siste styk- før vi kunne se lysene fra flyplassen i native traseen var… ”interessant ”og ket av vår vei til Nome. På vei ned fra Nome. Like etter så jeg bakken opp fra bratt. Det var nesten regn i luften og fjellene, så vi to coyoter som hadde sjøisen som ledet oss inn til Front føret var trått. Da vi kom inn på ho- fanget en hare. De var nok ikke like Street i Nome. En politibil sto klar til å vedsporet var det blitt noe kaldere og glade for å se oss og nok bekymret for eskortere oss ned Front Street. Snuppa det blåste og snødde. Via lille Mount restene av haren som lå igjen i sporet. gikk alene som leder og hadde gjort McKinley kom vi tilbake til kysten og De forlot sporet noe motvillig og vi det hele veien fra Safety. Hun forsto kjørte 10 km på bar is mot bebyggel- hadde en stund moro av å jage de ned- veldig godt at dette ikke var et sjekk- sen i Golovin. Vi kjørte gjennom ste- over fjellsiden. Langs kysten lå sporet punkt, men målstreken. Jeg sto på

Yvonne Dåbakk. Foto: Elin M. Lien. Spannet tar pause på vei til Ruby John og Marty. Foto: Elin M. :Lien.

23 HUSKYBLADET 2/2014

bremsen med begge føttene – ikke at hundene som var satt ut av løpet hos det hadde noe å si på farten. Hundene Pam i Anchorage og Oki fra hunde- løp som gale mot mål og det var log- pensjonatet. Vi spiste middag med rende haler. Jeg snacket de og alle spis- Pam og hennes familie før vi på kvel- te som om de ikke hadde spist siden den kjørte tilbake til Fairbanks. starten i Anchorage. Det var så godt å se Kenneth igjen! Også Ralph, Trude, Hundene og jeg hadde en fantastisk Roger, Espen, Kari Skogen (Lisbeths reise til Nome. Det har vært et kreven- mamma), løpsleder Mark Nordman, de løp, krevende forhold med mange sjefsveterinær Stu Nelson og alle de tekniske utfordringer som har gitt be- andre som var der for å gratulere oss. grepet ”kjørbart spor” en helt ny di- Kjente ansikter av frivillige og veteri- mensjon, i alle fall for meg. Sammen nærer jeg hadde møtt langs sporet. Jeg har vi reist gjennom noe av det mest var så stolt av våre fantastiske hunder. krevende landskap og værforhold jeg Det er helt utrolig hva disse 11 hunde- noen gang har erfart og kommet meg ne hadde gjennomført. Jeg gav interv- hele veien fem til Nome, og det til juer, sleden ble kontrollert og jeg sig- tross for at årets løp skal ha vært det nerte meg så formelt inn i Nome – tøffeste i Iditarods historie. Litt av et med det var min status som første- år å være førstegangskjører i. Dessver- gangskjører over og ny status som vere så gir bildene jeg tok på turen kun et Kenneth og Yvonne Dåbakk. Foto: Elin M. teran var et faktum. Jeg tror ikke det er vagt inntrykk av vår reise til Nome. Jeg Lien. mulig og beskrive hva jeg følte da jeg tok bilder når det var fysisk mulig for krysset målstreken. Ikke tror jeg at jeg meg og de gangene kamera ikke var helt forsto at vi hadde gjennomført dødt pga kulden. Inntrykkene var så ”The Last Great Race” og det under mange og bildene vil på langt nær kunde tøffeste forhold noensinne. Etter ne formilde på en rettferdig måte disse en stund i målområdet skulle vi videre 12 døgnene gjennom Alaska. Det er de til Nome hundepark for å stelle og lengste 12 døgnene i mitt liv og jeg nøt legge hundene. De hoppet og skrek (nesten) hver eneste en av dem. for å komme videre og lille Civic kunne ikke motstå fristelsen til å tygge Vårt unge uerfarne spann gjennomfør- over nakkelinen sin i ren iver etter å te langt bedre enn jeg hadde håpet på. komme av gårde. Vi parkerte spannet, 11 hunder, Snuppa, Svolvær, Ittoq, tok av seler, ga dem mat og la dem i Najak, Jack, Civic, Kost, Isikajia, Kas- flykassene sine på masse god halm. Vi per, Mini og Krutt, krysset alle mållin- brukte god tid med hundene før vi dro jen i Nome. Kongo, Jesper, Snehvit, videre til øl og hamburger på puben. Honda og Mira bidro til at vi kom oss Etter det var jeg klar for sengen. En dit. Mira var den siste hunden som ble seng i et varmt hus. Det ble dog ikke satt ut av løpet. Det var i Takotna, så mye søvn på meg, da det var obliga- 1000 km fra mål. Foruten Kongo, som torisk kjørermøte tidlig neste morgen, ble satt ut pga stivhet, ble de andre Piggbremsen var ødelagt, så Yvonne fikk etterfulgt av fotografering for det offi- hundene satt ut pga skader forårsaket hjelp til å holde igjen spannet. 24 timers sielle bilde av de som fullførte, samt av de utfordrende forholdene i Dalzell hvilen ble tatt i Nikolai. Foto: Elin M. Lien. skriving av autografer. Jeg hadde nå Gorge og Farewell Burn. uansett ikke sovet mer enn 1-2 timer sammenhengende de siste 12 dagene, Hundene som ble satt ut, var fine og så jeg kom meg fint gjennom det. All friske da vi kom hjem fra Nome, og er tiden mellom de ulike arrangementene tilbake i trening. Kasper og Krutt holdt ble brukt hos hundene. Vi hadde en leken i gang på hver eneste strekning vi flott middag sammen med de andre kjørte fra start til mål. Dessverre fikk norske kjørerne og deres støtteapparat. jeg ikke filmet de på siste strekket mot Så dro vi til målområdet for å ta imot mål, men jeg filmet dem tidligere i lø- de siste tre, Monica, Lisbeth og Mar- pet (kan sees på youtube). Snuppa ledet celle. Lørdag sov jeg veldig godt og an fra Anchorage til Nome, og gikk søndagen hadde vi tid til å gå litt rundt logrende alene i front fra Safety til No- i byen samt tilbringe tid med hundene me. Svolvær gikk i par med henne det før banketten på kvelden. Der mottok meste av veien, mens de andre vekslet jeg den offisielle Iditarod beltespennen litt på der det var mulig. som fullfører av løpet, Iditarodmerket samt 1049 dollar. Beltespennen har jeg Jeg har mange å takke, og ved å nevne forært min fantastiske mann Kenneth, noen, er det sikkert andre jeg glemmer. for alt arbeidet han har lagt ned for å Jeg vil allikevel gjøre et forsøk: Det få oss gjennom dette. Kenneth er selve viktigste å takke er min fantastiske ankermannen i vårt team. Å kjøre lø- mann, Kenneth. Uten hans fulle støtte pet er bare en liten del av det hele. Vår ville vi ikke kommet oss til start, med kjære vertsfamilie i Nome hjalp oss alt hva det innebærer av forberedelser. med transporten av hundene ut til fly- Kenneth sto ikke på sleden til Nome, Gratulasjonsbrev fra Senator Lisa Murkowski, plassen mandag morgen. Vi hentet de men har jobbet utrolig hardt i mange Alaska.

24 2/2014 HUSKYBLADET

år for å få oss til Nome. Han er vårt Ormekurer og mage- og tarminfeksjoner teams ankermann og mitt livs store kjærlighet. Jeg får ikke takket ham nok I vinter har det vært en del tilfelle for alt han har gjort og gjør for oss. av diare hos løpshunder, som skyl- des parasitten Giardia Lamblia. Vi vil takke alle frivillige og veterinære- Den er litt lei å bli kvitt, fordi den ne som gjør gjennomføringen av løpet har nokså resistente sporer, som mulig. Det var alltid smilende og visste lett gjør at hunder blir re-infisert. ikke hva godt de kunne gjøre for oss. Ikke alle hunder blir syke. Især Folk i de små landsbyene vi kjørte unge hunder kan få infeksjon, og gjennom sørget for store mengder da lukter ofte avføringen litt spesi- med deilig mat til oss, og var eksepsjo- elt. Sykdommen er ikke veldig far- nelt gjestfrie, der de åpnet hjemmene lig, men kan gi nedsatt yteevne. sine for oss. TEKST JOHANNE SUNDBY. Vi vil takke våre sponsorer, Troll hun- Hvis du har mistanke om at hundene defôr, CanaDog, Brukshunden og dine er smittet av Giardia, kan du ta en DogPaddle Designs for utstyr og fôr av avføringsprøve og få det påvist eller høy kvalitet. Dekken fra Troll hundefôr avkreftet. Har bikkjene det, kan det holdt hundene varme og beskyttet mot behandles med medisiner, av samme Sjekk om du skal følge reglene for pri- vinden, fôrkokeren sørget for varme typen som den man gir mot orm, eller vat innførsel av kjæledyr. måltider og linesettet holdt, selv under noe mer typisk antibiotika. Miljøsane- de mest brutale forhold. Selene fra Ca- ring er også påkrevd. Generelle krav naDogs passet som hånd i hanske og Veterinæren må dokumentere at hun- ingen av hundene hadde antydning til Les mer på: http://www.vetinst.no/ den har fått behandling mot dvergben- gnagsår etter selene. Min DogPaddle Nyheter/Giardia-og-giardiose/ delorm. Hunder skal få behandling hos slede tok imot mye juling i det vanskeli- (language)/nor-NO veterinær mot revens dvergbendelorm. ge partiet mellom Finger Lake og Niko- Alle hunder skal ha EU-pass. Alle dyr lai, og til tross for at så mange fikk sle- Valper er ofte infisert med spolorm skal ha identitetsmerking. dene sine ødelagt, kunne en knapt se at Får de det, kan de av og til skite eller min hadde vært i bruk. Dessverre had- kaste opp ormer som ser ut som kokt Når du skal reise til Norge de jeg ikke med reservebrems eller sty- spagetti. Behandler man dem ikke, kan Hva gjør du når du kommer på gren- rebøyle, så jeg måtte bytte til min reser- de få forstoppelse eller tarmslyng. sen? Her sier reglene at du kan gå på veslede i Nikolai. Brukshunden har Drektige tisper kan være bærere av grønt ved grensen så lenge hunden har forsynt oss med bortimot alt det en kan spolormlarver, og valper får det nesten identitetsmerking, pass og er behandlet trenge av utstyr. alltid. Voksne bikkjer blir sjelden syke mot revens dvergbendelorm hos en av dette. Spolorm kan behandles med veterinær. Veterinæren skal dokumen- Vi vil takke Hans Christian Ørjestad ormekur, som det nå er resept på. Alle tere i passet at behandlingen er gjort. som oppdretter av alle hundene våre. valper skal ha ormekur, helst et par Han hjalp oss i gang med hundene vi i ganger før de drar fra mora og gjerne Hvis du har alt i orden er det også til- dag har og har hatt tro på oss hele veien gang til første halvår. Voksne hun- latt å passere grensen når tollstasjonen en. Han har vært en kilde til kunnskap der trenger ikke regelmessig ormekur i er stengt. Hvis du kommer på grensen og en kjær venn de siste årene. Vi vil Norge - med mindre man er sikker på uten å ha alt i orden vil hunden bli takke Johanne Sundby for alt hun har at de har det. Det finnes tester for dette. avvist på grensen. Den slipper ikke gjort for oss. Hun har hjulpet oss på så lovlig inn i Norge uten pass, ID- mange måter at å skulle nevne det vil ta Ved import av hunder fra utlandet skal merking og dokumentert bendelorm- forlang tid. Johanne har vært en venn, de ha ormekur. I det siste har kravet til behandling. sponsor og en støtte siden vi flyttet fra ormekur vært spesielt strengt ved Svalbard tilbake til fastlandet. Vi vil grensepassering fra Sverige, fordi rev i Altså kan man f eks kjøre spann i gren- også gjerne takke de personer og orga- Sverige har fått påvist revens dverg- setraktene dersom alt er i orden. Kuren nisasjoner som har gitt oss donasjoner. bendelorm, som er en parasitt som kan mot revens dvergbendelorm må gjen- Som nybegynnere kunne vi ikke vært skade mennesker. Slik ormekur skal gis tas relativt ofte – hver mnd om man mer takknemlige for deres støtte. Alle under påsyn av veterinær, og dato og skal passere grenseovergangene ofte. donasjoner har gått direkte til hundene, type noteres i passet til hunden. Drar så som veterinærutgifter og andre kost- man ofte mellom Norge og Sverige, Midler mot orm/parasitter er resept- nader knyttet til den best mulige ivare- skal kuren gjentas med regelmessige belagt i Norge og er relativt dyrt. De takelsen av våre hunder. De hjelper oss mellomrom. Regler for dette finner du samme medikamentene kan kjøpes i så vi kan fortsette å ta hundene med på på mattilsynets hjemmesider: http:// Sverige litt rimeligere og reseptfritt. eventyr som dette, og gi de det livet vi www.mattilsynet.no/ Noen hundeløp har en ordning der synes de fortjener – både som toppat- dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/ man får behandling og attest hos løps- leter og kjæledyr på sofaen hjemme. veterinærer. Husk at all behandling Hvis du reiser med mer enn fem hun- skal dateres og kvitteres av veterinær, Og til alle dere vi ikke har nevnt, TU- der per person som reiser, må du ha også dato for chipinnsetting. Chip skal SEN TAKK! Jeg vet at det er en meng- veterinærattest i tillegg. være satt før medisinering/vaksine. de mennesker som har bidratt på den ene eller andre måten og jeg håper vi Før reisen Les mer på www.mattilsynet.no ikke har glemt å takke dere personlig. ■ Forbered deg i god tid og ta kontakt med veterinær.

25 HUSKYBLADET 2/2014

Fra venstre: Kajol Borgen, Nora Emelie Günther, Andrine Alhaug og Ingvild Eikevik med to valper fra Vikerkollen, samlet på NSHKs Vin- tersamling på Grimsbu. Foto: Stine Oppegaard. de i rommet. Bittesmå valper (etter at de har fått øyne da, altså tre uker eller så) liker å ligge i armkroken og sove BARN OG HUSKY mens de blir klappet og kost med. Ofte tar jeg tispen ut en tur mens barna er Går det an’a? inne, men bare hvis jeg kan stole helt på barna slik at de ikke gjør noe annet Jeg er glad i barn og jeg er glad i hunder. Jeg er vokst opp med hunder, med valpene enn det jeg har sagt er og mine barn er vokst opp med hunder. I løpet av alle disse årene med greit. Som oftest tar tispen det helt barn og hund har jeg lært meg noen måter å håndtere det på slik at det med ro at barna er der bare de sitter går helt fint. Målet er positiv samhandling mellom barn og dyr, slik at stille og ikke kjaser. Med de tispene begge parter blir glade for det. Tragedier, usikkerhet og redde mennesker som kjenner barna er det faktisk slik at vil vi ikke bidra til å skape. Vi vil legge forholdene til rette for at det alltid hun ofte liker besøk, men de færreste skal gå fint og være til glede for barna at de får treffe hunder. tisper liker at man tar valpene ut av kassen. Når valper blir fire-fem uker TEKST: JOHANNE SUNDBY. barn og vant til dem. Hunder som skal gamle kommer de jo ut selv og løper Vi har flere hunder av typen sibirsk leve sammen med mennesker bør tidlig omkring. Da slapper tispen ofte helt husky, og driver oppdrett, og det er preges på mennesker. Barn er veldig av. De liker de å leke litt, og da er det stort sett en hund som er glad i og grei glade i valper, og alle valper bør møte både kos og lek med barna som står på med barn, men det er tross alt en ikke barn fra de er svært små. Det MÅ være programmet. Vi har interesserte venne- helt liten hundetype. gode glade møter for valpen, den må barn, og barn i slekten liker også å aldri bli redd, plaget eller utkjørt. Jeg komme på besøk hos valpene. Når de Hunder er dyr har tisper som er vant til barn, så jeg er store nok til å være i hundegården er Hunder, som andre dyr, blir tidligere kan bringe trygge barn inn til tispen det ofte to-tre barn innom hver dag. voksne og modne enn barn. Derfor må allerede når valpene er to-tre uker gam- De er ikke veldig lenge, men etter kort man starte tidlig og vite hva man vil. le. Barna får sitte på golvet og ta valpe- tid kommer valpene løpende av glede Valper preges i de første fire månedene ne i fanget, men de får ikke plukke når barna dukker opp. Hunder LIKER de lever. Man må starte da. Jeg vil ha valpen ut av valpekassen selv før tispen mennesker.! Allerede ved fem-seks hunder som er maksimalt trygge på er trygg i situasjonen eller ikke er tilste- ukers alder får valpene gå små turer

Odin og Nora Günther. Foto: Kennel Nairebis. Ingrid Helene hjelper til. Foto: M. A. Sundset. Hjelp til bleieskift. Foto: Kennel Nairebis.

26 2/2014 HUSKYBLADET med barna, og før valpene leveres har hunder skal ikke bli plaget av barn, og de allerede fått forsøke ”sitt” mot å få barn skal ikke bli skadet av dem! godbit. Turer og godbit – det liker valper veldig godt. Hunder biter og jager mer enn vi gjør Bikkjer er jo annerledes enn mennes- Godbiter ker; de bruker biting seg i mellom for å Vi bruker mye godbit i møtet med leke, og for å markere rang og uenig- barn. Barn klarer fort å lære valpen en het. Ofte biter de bare i pelsen, eller i del triks. Ulempen er at man kan få litt klærne til barn dersom de ikke stoppes tiggete hunder, men jeg er ikke av den på det. Og noen ganger biter de hver- oppfatningen at tigging er så forferde- andre hardt! Vi mennesker har flere lig når hunder ikke er inne under mid- måter å si fra på; vi snakker, men hjel- dagsbordet, og jeg vil heller ha tigging, per ikke det kan det hende vi kjefter, enn valper som biter. hyler, skriker og klorer og slår og spar- ker, ja, noen skyter til og med, men vi Da jeg bodde i rekkehus lot jeg alle biter ikke så ofte. barna i nabolaget bli kjent med hundene gjennom å gi dem godbiter og lære Jeg tolererer overhode ikke hunders dem triks; på den måten forbandt hun- biting i meg eller andre folk, selv ikke i dene barna med gøy og mat, og var lek. På den annen side kan barn være glade når barn kom bort til dem. et komplisert vesen å forholde seg til for en liten ung hund som strever med Ikke barn alene med hunder rangordningen sin; og barn sine fjes er Marta Monsen. Foto: Kenneth Monsen. Sitt, dekk, gi labb, kom her, rulle rundt, ofte i hundehøyde. Derfor MÅ ikke gå mellom beina, stå – barna får vite at hunder få anledning til å være alene de kan gi godbit når hunden har gjort med barn som de ikke kjenner og er det riktig, og jammen greier de ikke å vant til. Hunder er i utgangspunktet lære dem en hel masse. Barn over sju kjøttetere og tilhører rovdyrene, derfor år fikk lov å gå tur med hundene også; har de velutviklet jaktinstinkt, og hun- men jeg bandt hundene fast i belte den er genetisk sett en flokk-jeger av rundt livet til barnet etter et par tilfelle litt større byttedyr. Katter er også jege- med ”ojsan jeg glapp henne….” Og jeg re, men katter jager oftere alene, og krevde at større barn eskorterte hunde- mindre dyr som mus og fugler. In- ne dersom de små barna ville gå tur. stinktet vekkes oftere dersom noe lø- Og jeg lot aldri barna ta hundene med per eller rører seg vekk fra hunden, et seg uten at jeg var hjemme og tilgjeng- instinkt mange barn bruker når de le- elig i nabolaget. I alle de årene vi bodde ker med katt eller hund og ball eller der var det minst sju-åtte barn som var pinne. Et barn kan være ganske urolig faste turgåere med huskytispene våre, og en hund kan bli forvirret av et barn Nora Emelie Günther. Foto: Kennel Nairebis. og det gikk helt fint. Hundene kjenner som løper. Ofte er det lek, hunder fremdeles alle barna og logrer lykkelig leker ved å løpe etter hverandre og når vi besøker gamle tomter. Og dess- bite hverandre lett i baken; de fleste uten har de fått nye barnevenner der vi hunder har en sterk sperre mot å bite nå bor. Men en regel er helt klar: barn gjennom huden på sine venner når de får ikke være sammen med hundene leker, men de klyper ganske bra. Det alene. En gutt med litt problemer med merker man når en hund biter en i seg selv sparket en fotball hardt rett på jakke-ermet i lek også, det klyper men en av dem flere ganger med vilje – hun med en gang de kjenner motstand er heldigvis bare blitt redd fotballer stopper de opp. Men dette er også en etter det, ikke barn. lek som er myntet på å lære å jakte. Dette jaktinstinktet kan dempes, og en En hund som glefser er ikke moro kan lære en voksen hund hva det er Barn kan gjøre uforutsigbare ting som lov å jakte på og hva man ikke kan Molly og Otilie. Foto: Familien Hove. ikke er bra for hundene. Det finnes jage. Men det slår ikke alltid an. Like små barn som ikke vet bedre, og større lite som man kan stoppe en katt fra å barn som ikke har det helt godt med løpe etter undulaten som har kommet seg selv. Noen barn er en ”sånn som seg løs i stua kan man stoppe en husky ofte ble anklaget for å mobbe andre som har fått teften av naboens kanin barn”, det vil si litt uberegnelig og litt som her kommet seg ut av buret! Men "slem". Noen barn har en liten sadist når hunden kjenner barnet og har ak- boende inne seg, dessverre. Altså må septert at barnet er en del av flokken, man se an barn, og se an situasjonene og barnet ikke er redd hunden men som kan oppstå. Fordi vi ikke kan se lærer å håndtere – og bestemme – over på barn om de er glade i dyr eller om hunden, går det alltid bra. Vi slipper de har et problematisk forhold inni seg ofte mange barn inn i hundegården vår som de tar ut på hunder eller svakere sammen med hundene – de har en sjeler enn seg selv, er jeg veldig nøye stor løpegård, og barn og hunder leker med å overvåke situasjonene. Mine glade inne i gården. Noen av de mest Maline og valpen. Foto: Eivind Hunstad.

27 HUSKYBLADET 2/2014

betrodde barna får gå inn der alene, sammen. To barn på 10-12 år har i men de er der og kjører slede og flere år kjørt fire og fem-spann her hos snørekjører med hundene, og tar dem oss. Noen helger er vi ute med tre sle- med på tur. Hundene er HELT fortro- der, med tre hunder foran hver slede lige med dem. I alle de årene vi har og barn bak. Barn liker å mestre oppholdt på med dette har vi ikke hatt et spenning, på-seling av hunder, snøan- eneste bitt – av folk. Hundene knuffer ker, og kommandoer. Vi har hunder litt og glefse-biter hverandre innimel- som står rolig inntil de blir bedt om å lom, over kjøttbein og sånt, men alle gå; det går litt ut over farten men øker hundene er vant til at vi tar fra dem kontrollen. Kontroll er viktig når barn mat og kjøttbein ut av munnen, og kjører hund. Det skal ikke oppstå tolererer det fra oss mennesker. De angst situasjoner. Vi lærer barna opp har øvd på det siden de var små! Selv til å stoppe spannet, ankre opp og hol- Live deler maten sin med hundene. Foto: Mariska Kroeze Pieterse. barn kan gjøre det, men vi tester det de hundene dersom vi passerer ukont- ikke akkurat ut med vilje da, hos de rollerte løshunder i sporet. Det klarer voksne hundene. de fint. Folk stopper og roser dem!

Lære: Ikke bite! Vi holder ofte små kurs for barn og De valpene som biter – og det gjør foreldre på skogsbilveier – oftest er det valper som leker – får høre ordet ”nei” tidligere valpekjøpere som vil lære mer. ganske strengt, og valpene får ikke kos Og vi tar med barn og foreldre på tur dersom de hopper opp. Det er det de på ski. En søndag var jeg ute med en lærer fra starten av som blir sittende i tidligere huskyeier som nå er hundeløs, hue på dem… På den annen side kan og hennes mann og to barn. Alle fikk selv store litt vanskelige hunder bli hver sin hund, og fem og sju åringen spake som lam av å være sammen med gikk langt oppover og innover i Nord- barn som er ”matter of fact” med dem. marka. Ikke minst nå er demonstra- Stopper man biting hos valper, er det sjonseffekten god også; når folk ser at mye lettere enn om man venter til de er små barn går glade med middels store store og skumle. polarhunder uten noe problem blir de selv litt tryggere på hundene og sam- Hund til glede. Og slede. handlingen med dem. Mange stopper Noe annet vi legger vekt på, er at bar- og sier ”å så flinke hunder/barn”- og na skal ha glede av hundene. Vi har jo det er jo hyggelig. Jeg har lært et par av mest tur-hunder, og er ikke så veldig de voksne tispene å gå bak meg, med opptatt av konkurranse og løp. På den barn etter seg igjen, og de stopper når annen side er vi svært glade i tur. Og vi barnet faller, og løper ut til siden og har jobbet mye med barn og tur. Barn ved siden av barnet i nedoverbakker, blir ofte mer motivert for tur og fri- på den måten er trekk-kraften bare luftsliv dersom de kan ha med hund. virksom oppover og bortover. Jeg har Oppoverbakker på ski er morsommere lært dem å kunne løpe bak meg i ned- når en hund drar en, og sykkelturer og overbakker også; for i bratte bakker på gåturer er spennende med en firbeint fjellet er det den eneste måten å kunne kamerat. Dessuten synes barn det er snørekjøre med tre-fire hunder på uten Skoda og Smilla. Foto: Ingrid Jutta Høvik. gøy å kjøre slede. Min erfaring er at å bli til en levende bobslede. Det er med litt lydige hunder kan barn ned i barna glade for, for de bruker hundene seks-sju år kjøre to-tre spann, dersom til sine små tindebestigninger. Barna i han eller hun kjører en slede som går vår familie spurte ikke om JEG kom- bak en annen slede der det er et vok- mer med på hytta i påsken: de spurte sent menneske. Det beste er å ha barn ”kommer hundene i år også?”. ■ med på sleden når en voksen kjører, eller å la to barn håndtere en slede Barn og Husky - går det an'a? (en gammel artikkel frisket opp)

Smilla må dele vognen sin med valpen. Barn og hund på årets Spesialutstilling på Sataslåtten: Foto: Gro Britt Skarseth. Foto: Ingrid Jutta Høvik.

28 2/2014 HUSKYBLADET VENTE PÅ GODT VÆR, IKKE BRYTE Etter noen timer på sjekkpunkt Tolga, med stell av hunder, mat og blund på øyet, følte både vi og hundene oss klare til å dra og fullføre siste etappe av Femundløpet Jr, Tolga til Røros. Vi pakket på oss klær, stappet i oss mer mat og skulle akkurat til å gå ut for å gjøre klar hundene da vi fikk høre det de fleste hundekjørere ikke vil høre; at vi ikke får fortsette.

TEKST: LINE RØNNING BAKÅS. vi kjørte forbi en stikke, da var vi iall- Vi ble litt i sjokk, og det gikk ikke helt fall på riktig vei. Det blåste så kraftig at opp for meg hva de egentlig sa, skulle vi måtte sette oss ned på huk, og flere vi ikke få fullføre løpet? ganger så kom det ei vindkule som nesten blåste sleden avgårde. Og slik ble det, vi måtte sitte inne grunnet dårlig vær og hundekjørere Det var mange fjell vi skulle over, og som hadde blitt værfaste på fjellet. Vi på hvert fjell var det skikkelig vind/ måtte vente på at det roet seg. Alle snøstorm. Nesten helt umulig å se, som var på sjekkpunktet anbefalte oss både for oss og hundene. Jeg måtte å kaste inn håndkleet, men skulle vi flere ganger stoppe og tørke bort is og virkelig gi oss så lett? snø som hadde klistret seg foran øyne- ne på hundene. De måtte også brøyte Aud Kristin i front og meg (Line) bak. En av Jeg ble litt målløs da de sa det, dette seg gjennom den nysnøen som hadde de første fjelltoppene fra Tolga mot Røros. løpet hadde jeg drømt om kjempe lagt seg, noe som tok lang tid og mye Foto: Line Rønning Bakås lenge, og både jeg og Aud Kristin ble krefter. usikre på å fortsette, men lysten til å snøstormene og ekstrem vind, var jeg dra videre og fullføre var sterkere. Jeg Etter de verste fjellene kom vi ned i virkelig stolte av oss og hundene som husker godt jeg gløttet bort på Aud da skogen, noe som var godt! Solen tittet både hadde brøytet, funnet løypa og de sa det var best vi avsluttet løpet her. fram, og det var rene påskestemninga holdt motet oppe. Hun så tilbake på meg, og jeg tror beg- da vi stoppet for å snacke i solsteken og ge tenkte det samme; vi må jo komme blå himmel, med kakao og sjokolade. Alt i alt så var Femundløpet Jr en fan- oss til Røros og fullføre dette. Det er tastisk opplevelse. Og jeg synes egent- drømmen vår. Da vi kom på siste fjellet før Røros, lig det var bra at været var som det var. kom snøstormen igjen og vi holdt på å Vi fikk virkelig erfart hvordan det er å Det ble mye fram og tilbake, i det ene rote oss bort flere ganger. Det blåste være ute en stormfull dag og vi klarte å øyeblikket var det ikke tale om at vi og snødde som bare det, og det var komme oss glade og helskinnet i mål fikk fortsette løpet, men i det neste så vanskelig for lederhundene å finne med friske hunder. kunne vi kjøre likevel. Men plutselig løypa og stikkene. Tilslutt måtte jeg gå fikk vi ikke igjen, og da var det be- fram og dra spannet etter meg, og prø- Vi holdt sammen og hjalp hverandre stemt. Det var virkelig storm oppe på ve å finne løypa selv. Lettelsen kom da når vi trengte det, og vi hadde det vel- fjellet over til Røros, og det beste var å jeg så en stikke i det fjerne mellom dig morsomt sammen ute i sporet. overnatte på Tolga, for så å fullføre snøfokken. Samarbeidet med hundene kan ikke løpet morgenen etter, i håp om at det beskrives, det er helt fantastisk å vite at ble litt bedre vær da. Og da ble det Det var også dårlig med snø noen par- man har klart å gjennomføre dette sånn, vi kastet ikke inn håndkleet, men tier på vei ned fra fjellet, mye blank is sammen med dem, og jeg må si jeg er valgte å fortsette morgenen etter. og røtter førte til nervepirrende øye- utrolig stolt. blikk og vi måtte ta det helt med ro. Siste etappen: Det å kjøre ned mot malmplassen på Siste etappen fra Tolga til Røros var Etter en stund, så begynte vi å kjenne Røros, der familie og venner står og virkelig tøff. Tror aldri jeg har vært oss igjen, og visste at Røros var rett jubler og klapper, musikk og Aud borti så stygt vær på tur noen gang. rundt hjørnet. Det var helt magisk å se Kristin og hundene sammen med meg, Men redd, det var jeg ikke. Jeg hadde Røros lyse opp da vi nærmet oss sko- er et øyeblikk jeg aldri kommer til å Aud og hundene, vi muntret hverand- gen. Og det å kjøre ned mot målgang- glemme. Drømmen min har gått i re opp og sa at vi skulle klare dette, og en på Røros var bare helt fantastisk. oppfyllelse. ■ at det kom til å gå bra. Vi hadde ikke Etter alt slitet vi hadde vært gjennom, noe mål om å kjøre fort, det vi hadde fokus på var å faktisk komme i mål. Bare vi kom i mål før det ble bek- mørkt og med friske hunder, så var vi fornøyde husker jeg vi ble enige om.

Været og løypa var helt ok i begynnelsen av etappen, men etter hvert som vi kom lengre bort fra Tolga begynte alvoret. Løypa kom bort, og blåsten begynte virkelig å komme. Det eneste vi så var stikkene med refleks i ny og ned. Og jeg ble skikkelig glad da jeg så

Aud Kristin og Line. Foto: Hågen Bjørgum.

29 HUSKYBLADET 2/2014

Oda med Kobuq og Nenana før start. Foto: Vilde Ingstad.

mellom Tolga og Røros tenkte jeg enda mindre.

Heldigvis gikk hundene i det dårlige været også, helt til vi til slutt fant tre andre spann som lå værfaste. Spannet mitt stormet rett inn i teltet som Mik- kel hadde pakket rundt seg - Grans- kauenbikkjene hadde nemlig vært på tur i dårlig vær før! Guttenes plan var å vente på at været skulle løye, men min svært oppdaterte handler, Terje, hadde sagt til meg at jeg burde komme meg til mål før to om natta, for da skulle det bli ordentlig dårlig vær. Planen vår ble derfor å komme oss ned til tregrensa, og heller tenne et bål der og la hundene hvile, før vi skulle krysse neste fjell.

Vel nede fra fjellet, hvor Nenana hadde dratt med seg hele gjengen, møtte vi dessverre på en scooterkjører, som informerte om at de foresatte hadde fått beskjed om å møte oss i løypa, så vi skulle ha muligheten til å bryte. På Narjordet møtte vi også løypeansvarli- ge som hadde vært over fjellet, og de sa at situasjonen ikke var riktig så ille som først antatt. Så da guttene til slutt også bestemte seg for å fortsette, ble vi enige om å kjøre sammen over neste fjell. VI KLARTE DET! Rundt fire om natta kom vi i mål. Jeg har blitt bedt om å skrive noe om vinterens store opplevelse, og det er Hundene var friske og glade, og sovnet vel på tide å få noe på papiret. Femundløpet som kun var for et par måne- fornøyde i kassene sine. Det var fint å der siden, virker som et helt annet liv nå, denne vårdagen i Maridalen… være tilbake i Røros, men jeg savnet Sola varmer, der den baner vei mellom de store grantrærne i hundegår- allerede den boblen man befinner seg i den. Noen av hundene ligger rett ut i varmen, mens to andre sitter på når man kjører løp. Tankene gikk til fanget mitt. Kobuq sitter lent opp etter beina mine, og blir klappet og kjørerne og hundene som fortsatt var klødd, mens han glipper med øynene, og det lure smilet sakte kommer der ute i uværet - Lina, Rigmor og Ulf frem. Det ser ut som han tenker på noe, at han graver fram gamle minner. som kjørte det lange Femundløpet, og Kanskje tenker vi på det samme, der vi sitter i solveggen med kvitrende Trond, Sven-Erik og alle andre som fugler i trærne, og røytende venner døsende rundt oss. kjørte det DRITLANGE. Femundlø- pet jr. ga meg bare en liten forsmak på TEKST: ODA INGSTAD. ne sto hoppende klare, og speakeren det de og alle andre langdistansekjørere Dagene i forkant av løpet var nok det kommenterte det originale kennelnav- må håndtere av vær og diverse utford- mest stressende for en uerfaren første- net vårt - Inni Granskauen kennel. ringer under et slik løp. Og ikke minst gangskjører som meg. Veterinærsjekk, Årets beryktede sving i toppen av Kir- hvor utrolige barske, viljesterke og registrering, åpningsseremoni, kjører- kegata gikk fint, og med ett var vi ute godhjerta hunder man må ha! møte og enda mer. Men hvilke slede- av Røros’ gater. Ved Storwartz ble alt belegg skulle jeg bruke? Kunne jeg stille. Mørket falt på, og 200 kilometer En mørk og brummende godlyd kom- bruke én fôrkoker på sjekkpunktet, med løyper lå foran oss. I det fjerne mer fra Kobuq, og bringer meg tilbake men ha en annen som var lettere i sle- kunne jeg skimte en ensom lykt i nat- til vårsola i hundegården. Jeg ser rundt den? Og burde jeg starte med Kobuq temørket. Bortsett fra det, var det bare meg på de fantastiske hundene som eller Sajo foran med Nenana? Jeg ring- snø, mørke, trær og hunderumper. later seg i varmen. Jeg er så takknemlig te til Marte, som skulle reise til Myan- over at de gadd å gå gjennom snøføyka mar dagen etter, og fikk snakket hull i En av grunnen til at jeg ville kjøre Fe- den natta i februar. At de tok meg med hodet på henne. Johanne bekreftet mundløpet, var at jeg var nysgjerrig på på mitt livs eventyr gjennom Fe- Martes svar, og dessuten stilte jeg fa- hvordan det er å kjøre hund så lenge mundsmarka, og at de ga meg en helt milien Hope også en rekke spørsmål, om gangen. Hva tenker man egentlig spesiell opplevelse, som bare vi syv har og tilslutt følte jeg meg, om mulig, litt på når man kjører mil etter mil i all sammen. Kobuq ser opp på meg, som klokere. slags vær, sammen med sine gode hunden staute og gamle herremannen han devenner? Vel - under den vidstrakte er. «Vi klarte det,» tenker jeg. 31. januar kom, dagen jeg hadde grudd stjernehimmelen over Femundisen, «Selvfølgelig gjorde vi det,» sier de og gledet meg til siden august. Hunde- tenkte jeg lite. I uværet over fjellene kloke øynene hans. ■

30 2/2014 HUSKYBLADET Å VINNE ER IK KE BARE Å KO MME FØRST I MÅ L

Jeg har vært så heldig og få følge Oda Ingstad gjennom flere løp i vinter. Høydepunktene var forbere- delsene og gjennomføringen av Gruveløpet og Femundløpet Jr på Røros. Oda kjørte med hundene Nenana, Kobuq, Sapian, Jullus, Bardus og Sajo, som tilhører Ken- nel Innigranskauen til Johanne Sundby. Fine premier for flott innsats til to av deltagerne.

TEKST OG FOTO: TERJE DIETRICHSON. kjørerne og hundene på prøve. Jeg ble Hundekjøring handler om mye mer ringt opp fra løpsledelsen lørdag enn å komme først i mål. Dette kom kveld. De kunne fortelle at været på godt til syne under årets løp hvor ar- fjellet var dårlig, og flere spann sto rangørene hadde lagt godt til rette spe- fast og hadde lagt seg i bivoac. sielt for juniorene, ved start og ellers gjennom løypa. Litt spennende var det Jeg ble fortalt at Oda hadde tatt igjen jo at juniorene startet ut før storspann- tre kjørere som hadde lagt seg til på ende i lange Femunden, og derfor ville fjellet for å vente på bedre vær. Med bli passert av ca 60 spann på Femund- de erfarne lederhundene Kobuq og En av de gjeveste premiene for beste leder- sisen. Den som var minst bekymret for Nenana, tok hun føringen og tok med hund, The Golden Harnes, gikk til Nenana. dette var Oda, og alle passeringer gikk seg alle tre og fortsatte ned fra fjellet som forventet, uten noen problemer. mot veikrysningen ved Narbuvollen, hvor været var litt bedre, og hvor for- Sjekkpunkter er hektiske steder, og eldre og handlere var blitt bedt om og mye skal gjøres. Først kommer hunde- møte spannende for å gjøre en vurde- stell, så er det utstyr som skal sjekkes, ring sammen med kjørerne om det var og kanskje blir det tid til litt søvn. fornuftig å fortsette, eller om de skulle bryte. Det var igjen ca 2 mil til mål og Det er en enkel sak og være handler en fjellpassering, samtidig som værut- når sjekkpunktrutiner og hundestell siktene var dårlige. Der stod vi og går på skinner. Ett par timers søvn på ventet. Det blåste, føyka og snødde og første sjekkpunkt som var samfunns- var mørkt og alt vi så var en stikke huset i Tufsingdal, så var det i gang som viste at vi var på rett plass. Det Oda reiste til Røros en dag tidligere enn igjen. Seks friske og overivrige hunder gikk ikke lenge før det dukket opp et nødvendig for at alle hundene skulle få og en blid Oda for av gårde. lite lysglimt fra en hodelykt i snøføyka, gjennomgå en frivillig veterinærsjekk. og der kom de alle sammen i følge. På neste sjekkpunkt, Tolga, var det Hvis noen var bekymret, var det grundig veterinærsjekk, og det var flott ihvertfall ikke kjørerne. BRYTE? ikke og stå på sidelinjen å høre og se en tale om, to mil igjen. Det tok ikke lang erfaren Canadisk veterinær bruke lang tid før avgjørelsen var tatt om å kjøre tid på å rose Oda, hennes omsorg for samlet videre mot mål. Da var det hundene og ikke minst hundenes bare for oss å sette kursen mot Røros form. Han var ikke lite imponert. og Malmplassen og vente på målgang. Ved 4-tiden søndag morgen passerte En ting som er veldig hyggelig å se, er Oda mål med 6 spreke og glade hun- at selv om det konkurreres og det blir der. Selv om hun ikke kom først, ble lite søvn så er tonen og hjelpsomheten Odas innsats i årets Femunden jr. mellom kjørerne fantastisk. Gode råd hedret med ikke mindre enn tre priser: og erfaringer deles. Beste hundehold, Beste sportsånd og Beste lederhund. Det er bare å ta av På siste etappe fra Tolga til Røros bød seg hatten og gratulere. ■ Oda og hundene imponerte veterinærene værgudene på utfordringer som satte på sjekkpunkt.

31 HUSKYBLADET 2/2014

Tone Beate Hansen til Hallingstart. Foto: Stig Hellton. den køen). Vi kom frem til Ranten kl. altså! DA kunne matmor fokusere på HALLINGEN 2014 23.30 og fôret bikkjer mens 160km- løpet, og farten i spannet gikk opp. «Du må kjøre Hallingen! Det er spannene spente opp og startet rundt Ingen tvil om at hunder påvirkes av bare så hyggelig! Bra løyper er det oss. Bikkjene var sultne, og spiste godt. eierens humør! også!» Den frasen har jeg hørt noen ganger. Egentlig stod Villmarksra- «Så rolige hunder dere har» Fine løyper, flott løp cet i Sverige på kalenderen, men så Lørdag morgen – glade, rolige bikkjer, Hundene gikk bra, været var fint og måtte jeg jobbe fredagen. Det ble som satt og så på livet rundt seg. Alle løypene bra. Vi kom i mål som nr 8 av helomvending, etteranmelding og sammen drakk godt. Vi fikk en del 17 spann, og var fornøyde med det. De så sto Hallingen 2014, 40 km 6- kommentarer på hundene «Så rolige fire første plasseringene var hounds spann, for tur! hunder dere har», «Har dere kjørt løp (husky/fuglehundblandinger), og opp før?». Ja det har vi. Senest uka før var til femteplassen var det få minutter. TEKST: TONE BEATE HANSEN. det Vikerfjell-løpet og Dørstokkmila, Underveis fikk jeg mange hyggelige Det jeg hadde hørt om Hallingen: «Vi helga før det Hamar hundekjørerfesti- kommentarer fra andre kjørere. De starter opp en slalombakke, og den val. Spørsmålene var mange. Vi var syntes hundene gikk bra og med god samme slalombakken skal vi ned igjen. glade for å ha hunder som ikke stresser flyt. Hyggelig å høre slikt! Og slalom- På slutten av dagen er løypa blitt formet på oppstalling, men som spiste og bakken – den var da kort og ikke noe som en bob-bane fordi alle bruker pigg- drakk, og slappet godt av. Energi kan problem, hverken opp eller ned! bremsen». Jeg gledet meg ikke til det. de bruke på løpet! Konklusjon Trafikkkaos og sen ankomst Skadet hund – før start...! Hallingløpet er et trivelig løp i fine Fredagen etter jobb la vi av gårde opp- Da vi skulle sele opp, så vi at Libby sitt omgivelser. Løpet passer for alle, både over Hallingdalen. Det snødde, og en bakbein hovnet opp. Beinet var helt nybegynnere og rutinerte kjørere, og trailer som hadde kjørt ut lagde kø. Vi fint på morgenen, men nå var det dob- det er flere distanser å velge mellom. stod vel et par timer i kø ved Hamre- belt så stort som det skulle være. Hun MEN – prisen for overnatting er moen, og priset oss lykkelige over at vi var ikke halt, og viste ikke tegn på HØY, så det trekker ned. Vi kommer ikke skulle ut på 160 km, som startet i smerte, men hun måtte selvsagt stå kanskje igjen. 23-tiden fredag kveld (det ble utsatt over løpet. Jeg vurderte å la være å start, for det var ikke bare vi som satt i starte, i bekymring over beinet til Lib- ANDRE SIBERIAN SPANN by, men Runar fikk fatt i veterinær 60 km 8 spann som skulle komme å se på det. Så da Nr 7/11 Marcel Jørgensen tok jeg i stedet Tussi, en rutinert hund Nr 11/11 Knut Helge Reiersgård på åtte år. Hun var ivrig og jobbet bra, 160 km 8 spann men jeg stod på sleden og vurderte å Nr 14/22 Tuva Hope (første LD løp!!) snu og kjøre tilbake. Da veterinæren 160 km åpen klasse hadde sett på Libby, ringte Runar mat- Nr 5/13 Kari Efjestad mor som stod på sleden og bekymret I tillegg kjørte Bård Halvorsen med en seg. Libby hadde fått en infeksjon via alaska husky og fem siberian huskyer i et lite sår under labben. Ingen fare 40 km seksspann. ■

Tone Beate Hansen og Zarya. Foto: Veroni- ca Strand.

32 2/2014 HUSKYBLADET SVATSUMLØPET – et hundeløp for alle

TEKST OG FOTO: PÅL ANDREAS HOEL Årets Svatsumløp gikk av stabelen lør- over rørgata som går fra demningen Har du en eller flere hunder og kunne dag 29. mars. Påmelding var på parke- ved Ongsjøen og nedover mot dalen. tenke deg å være med i et ordentlig ringsplassen på Værskei, startrekkeføl- Det var bratt nedover rørgata, men hundeløp, da er Svatsumløpet virkelig å gen ettersom man meldte seg på. Her veldig bra preparert. Siste del av løypa anbefale. Det arrangeres av Gausdal startet sledekjørere og fristilkjørere om gikk på brøytet vei inn til målgang/ Trekkhundklubb og Svatsum Vel- hverandre. Før start var det et kort sjekkpunkt på godt tilrettelagt plass forening og er et uhøytidelig, men pro- kjørermøte der det ble informert om utenfor Jokerbutikken i Svatsum. fesjonelt arrangert hundeløp. Hvilken regler for løpet, merking av spor og type hund du har, spiller ingen rolle. hvordan man skal opptre i løypa når Jeg deltok i sledeklassen 38km og kjør- Har du hund kan du delta. Målet for man passerer eller blir passert av andre. te med 6 Siberian huskyer. Svatsumlø- arrangørene er at deltakerne skal ha det pet var en kjempeopplevelse fra start artig i løypa og det er mer fokus på det Løypa gikk i lett terreng fra parke- til mål. Vi hadde en veldig fin tur, væ- sosiale og rekruttering enn konkurran- ringsplassen på Værskei og nordover ret var strålende, folk var blide, løypa se. Man kan delta i 2 disipliner, fristil 1- langs Reinsåsen, ned på Hornsjøen og var meget bra preparert og merket, og 5 hunder (snørekjøring, pulk, kickspark inn til Hornsjøsetra. Fra Hornsjøsetra i Svatsum var det masse folk som hei- etc.) og slede 6-8 hunder. Løpet går fra var det en ganske kraftig stigning før et. På kvelden var det premieutdeling Værskei til Svatsum og har 2 distanser, det flatet ut igjen oppe på fjellet ved og foredrag med Birgitte Næss Werner 38km og 72km. De som kjører den Nysetra. På vei over fjellet gikk løypa på Værskei. At vi i tillegg kom på 2. korte distansen har målgang i Svatsum, forbi mange fine fjellstøler på vei til plass i vår klasse, gjorde dagen og opp- mens de som kjører den lengste distan- Synstegårdsetra. Herfra gikk løypa levelsen komplett. ■ sen kjører tilbake til Værskei etter 3 vestover mot nedre Ongsjøen før den timer hvile i Svatsum. svingte kraftig mot nordøst og ned-

33 HUSKYBLADET 2/2014

RØROSLØPET Den 8. - 9. februar 2014 ble Rørosløpet arrangert av Norsk Polar- hundklubb. Dette er et veldig fint mellomdistanseløp som går i flotte fjellterreng med start og mål ved Vauldalen Fjellhotell nord- øst for Røros. Det var tredje gangen vi kjørte i 6-spann klassen, og distansen er ca 30 km x 2.

TEKST: KRISTIN HELTBERG LERENG OG TROND LERENG. WWW.JOTNEHEIMEN.NET. FOTO: TORA KLEVEN.

Trond Lereng.

I år som i fjor kjørte vi ut fra hotellet, ket for både nybegynnere, og erfarne I år kjørte vi et rent hanhund-spann og opp i fjellet før den godt merkede kjørere. Og det er viktig at folk også bestående av i lead: De to erfarne løypa gikk nedover mot bygda igjen. støtter opp om de mindre løpene slik brødrene Spotted og Raggen av Varge- Tilbake var det lange, og tunge bakker at det er flere tilbud til alle kategorier vass, point: Viking og Odin av Varge- før løypa flatet seg ut i høyfjellet med kjørere. Dessverre ble Polarhundløpet vass, og i wheel: Shilo og Storm av vekslende terreng nedover mot mål. avlyst på grunn av for få påmeldte. Vargevass. Det var god trøkk og fart i spannet, og vi kom inn til 1. plass. På lørdagen var det mye løse spor som Totalt var det 34 startende fordelt på tæret på både hunder og kjørere. Hel- både slede og nordisk stil, og det var Rørosløpet har en fin, positiv atmo- digvis satte sporet seg godt i løpet av godt oppmøte av Siberian spann. I 6- sfære med «lave skuldre», og dyktige natta, så det var mye bedre forhold på spann klassen var det fem startende, i arrangører som får folk til å trives. Og søndagen. Noe som gav bedre flyt, og juniorklassen var det to som kjørte 6- de har full kontroll på alle detaljer. bedre kjøretider. spann Siberian, og det var to 4-spann Siberian. Det var også 1-spann i nor- Anbefales! Dette er et løp som egner seg utmer- disk stil.

Daniel Felllmann. Johnny Blingsdalen. Elin Kjelsberg.

34 2/2014 HUSKYBLADET

SEPPALALØPET 2014 - GRIMSBU kl. 11.00. Vi kjørte ut kl. 11.31, og de Det var veldig mye bråk fra andre første 25 km gikk fort! Da var det spann. Masse bjeffing, hyling, løse TEKST: TROND LERENG fremdeles gode spor, og delvis over- hunder, hunder som sloss osv, osv..... Årets Seppalaløp gikk i år i fjellene i skyet. Men da vi kom opp på snaufjel- Spannet vårt spiste godt, gravde seg Folldalen. Dette er et mye bedre egnet let med sterk sol uten skygge, ble det ned i snøen, og fant roen på kjettingen sted enn skiløypene i Nordmarka. Det veldig varmt. Farten gikk naturlig nok helt uanfektet av de andre hundene. var det 60. løpet som har blitt arrang- kraftig ned, og det ble mange pauser På spannet gikk i lead: Spot og Raggen ert, og det var 71 startende totalt. I vår for å kjøle ned hundene i snøen. Men av Vargevass, point: Odin av Varge- klasse, 8-spann slede, var det 16 spann. også på søndag gjorde bikkjene det vass og Jotneheimens Idunn, team: beste de kunne! Jotneheimens Trym og Viking av Var- Dessverre var det veldig varmt. Egent- gevass, og i wheel: Storm og Shilo av lig alt for varmt til å kjøre renrasede Under slike forhold har man selvsagt Vargevass. Vi ble nr. 13 av 16. ■ polarhunder med god vinterpels. På ingen mulighet i konkurranse med lørdag startet vi kl. 14.20, og hundene kortpelsede blandingshunder, men vi NSHK-deltagere på Seppalaløpet 2014 jobbet alt de maktet i varmen. Men det er veldig godt fornøyd med bikkjene Distanse 37 + 37 km og 12 + 24 km ble mange stopp underveis slik at de som gjorde sitt beste. Ikke minst med Gunnar Solberg, 3-spann kunne kjøle seg ned. unghundene Trym og Idunn. Knut Helge Reiersgård, 6-spann Geir Nyrønning, 6-spann Starten på søndag skulle egentlig gått Det var også litt moro å se på vårt Trond Lereng, 8-spann kl. 09.00, men ble dessverre utsatt til spann på sjekkpunktet inne i fjellet. Komplett resultatliste ligger på NSHKs nettside.

Før start. Foto: Trond Lereng. Over fjellet. Foto: Trond Lereng. Til mål. Foto: Kristin Lereng.

Tone Beate Hansen.

Kirsten Ribu. Foto: Tone Beate Hansen.

SIBERIAN HUSKYSPANN PÅ RØROS 2014

Line Rønning Bakås og Aud 6-spann slede klasse C Kristin Bjørgum. 1. Trond Lereng 03:12:39 2. Tone Beate Hansen 03:24:26 3. Johnny Blingsdalen 03:45:35 4. Terje Dietrichson 04:27:50 5. Viggo Jørgensen Kun en dag Viggo Jørgensen. Junior 4-6-spann klasse C 1. Elin Kjelsberg 03:57:42 2. Line Rønning Bakås 04:08:29 3. Aud Kristin Bjørgum 04:22:57

4-spann slede klasse C 1. Turid Aandalen Lindberg 04:23:02 2. Kirsten Ribu 04:24:46

Nordisk 1-4-spann klasse C 1. Daniel Fellmann 04:43:19

Komplett resultatliste: www.roroslopet.no Terje Dietrichson. Turid Lindberg og Kirsten Ribu.

35 RIDDERRENNETRIDDERRENNET

GJØRGJØR DETDET UMULIGEUMULIGE MULIGMULIG

Robert Sørlie på tur. Alle kjørere. På Valdresflya. 2/2014 HUSKYBLADET

Ridderrennet er et skirenn for utøvere med syns- og bevegelseshemning Flott påskevær hele uken. eller andre handikapp. Rennet som første gang ble holdt i 1964 og ble inn- stiftet av Erling Stordahl er noe veldig mange ser frem til hvert år. Til Bei- tostølen kommer folk fra hele landet, og også flere andre nasjoner.

TEKST OG FOTO: ELIN OG STIG TORP, KENNEL tarer som "Beste dagen i livet mitt" er Dette er også en veldig fin uke for BERGIMELLOM. ikke sjeldent å høre, spesielt under hundene, 2-3 turer om dagen og mye sånne dager vi hadde i år, med skyfri kos fra deltagere som vil ta bilder og Hundekjøringen startet for 5 år siden himmel og påskesol hele uka. klappe. Men for et spann som ikke har med at Roy Storli som da jobbet i For- gått verken Femund eller Iditarod blir svaret tok med seg sine hunder og Pågangen til hundekjøringen har økt det litt støy hver gang vi skal ut, men kjørte noen deltagere. Året etter fikk fra år til år, dette året ble det ca 50 de roer seg utover i uka. Alltid moro Roy med seg Vom og hundemat på et turer i løpet av uken. og se forskjellen på hundene. Når for opplegg med flere hundekjørere. Nå er eksempel Robert (Sørlie) har spent inn vi 10 personer og 8 hundespann som De to siste årene har vi hatt med sine hunder, så legger de seg ned og er heldige og får kjøre deltagere på Sunnås på heldagstur, i år gikk turen til slapper av til han drar. Våre hunder..... Ridderrennet. Vom og hundemat hol- Valdresflya Vandrehjem. Turen opp en helt annen historie. der oss med kost og losji, Hundekjø- Valdresflya i strålende vær er en ufor- rerbutikken holder alle kjørerne med glemmelig opplevelse, og der oppe Ridderrennet er en veldig givende uke, en Yeti slede. fikk vi servert nydelig mat og nyte so- med mange opplevelser og hyggelig len før turen hjem igjen. I år var det samvær på kveldene. Årets Riddermus- Vi kjører fire grupper: Nyskadde, hjerneskadde avdelingen som fikk here var Pål Skjennum, Ola Martinsen, Sunnås, Ungdomsgruppe og en ung- være med på tur. Sunnås er veldig be- Robert Sørlie, Elin Pedersen, Gunnar domsgruppe fra Skiforbundet. Vi tar geistret for dette opplegget og i fjor Martinsen, Kristoffer Halvorsen, Marit dem med på en sledetur innover fjellet laget de en film om dette som de bru- Stratton, Roy Storli, Elin Torp og Stig fra Garli og snur på Vinstervann så de ker på Sunnås. Torp. får oppleve litt vill natur. Veldig mange sterke opplevelser både for oss Vi har også full medisinsk støtte fra Gleder oss til neste år. ■ kjørerne og de som får være med. Forsvaret om noe skulle skje. Vi kjører noen øvelser med dem den første hel- Her er det folk som ikke har vært inn- gen, før kjøringen av deltagerne be- over fjellet på mange år, og kommen- gynner.

Skyfri himmel og påskesol hele uka. Vi er ti personer og åtte spann som kjører. Kristoffer med deltager.

37 HUSKYBLADET 2/2014 VÅRTURVÅRTUR PÅPÅ HADELANDSÅSENHADELANDSÅSEN

Vi skriver april. I hele vinter har jeg latt meg imponere over det som virker vårløsningen. som et fabelaktig løypenett for hundekjøring på Hadelandsåsen. Området ligger høyt og fritt, med åser opp til over 800 m.o.h., og snøen kommer Søndag morgen var jeg tidlig oppe for vanligvis tidlig her og blir liggende lenge utover våren. Det er Hakadal å fore hundene med kjøttsuppe. Det sledehundklubb som kjører opp og vedlikeholder hundeløypene. regnet i Asker, men håpet var at ned- børen falt som snø på Hadeland. Yr TEKST OG FOTO: GRO BRITT SKARSETH Hakasleppet tidligere i vinter fikk jeg hadde dessuten lovet solgløtt litt sene- Hakadal sledehundklubb har lagt ut en liten føling med området. Der var re på dagen. oversiktskart på nettet over de mange skog og åser så langt øyet kunne se løypene som finnes både i sør og nord. (riktignok så en ikke så langt i uværet Jeg møtte Tone og Runar på Roa som Kartene er nokså skjematiske og ford- den dagen) og enorme mengder med avtalt, og så bar det i vei oppover fra rer en viss grad av lokalkjennskap til snø. Jeg ble fortalt at jeg på veien opp Skjerva. Det var fint å kjøre her en dag området som strekker seg fra Stryken/ til sjekkpunktet ved Langen passerte med utsikt, i motsetning til under Ha- Harestua i sør til Åstjern nord for Lyg- Pipetobakk, men med det været og kasleppet, og naturen virket innbyden- naseter i nord. Som eksilbergenser den sikten som var da kan jeg ikke si at de med vann og hyggelig skogsterreng. med bostedsadresse i Asker er jeg ikke jeg registrerte noe som lignet en parke- videre kjent på Hadeland, og min erfaring, eller starten på en hundeløype, Lukeparkering på skogstur ring fra distriktet der strekker seg til en der jeg bilte oppover lien. Et godt stykke oppe i lien var parke- del turer i bil på RV 4 på vei til og fra ringen ved Pipetobakk, og der sto det ”svigers” på Biri. Mildværet og våren kom i lavlandet, og allerede en Hiace parkert. Ikke hunde- jeg benyttet meg av mitt lille privilegium kjører! Hva i alle dager gjør den bilen Hvor finner man Pipetobakk? som midlertidig arbeidsløs frilanser med her? Hmpf….. Vel, jeg fikk lukeparkert Jeg lurte lenge på hvordan jeg skulle få ”hjemmekontor” og strøk til fjells en mellom hundeløypen og Hiacen, og utforsket området og de flotte hunde- liten uke midt i mars. Det var herlig å deretter rygget Runar med hundeheng- løypene, men med et minispann på tre kjøre slede igjen, og jeg fant ut at det eren inn ved siden av meg. Runar men- ikke altfor supertrente hunder har ters- var altfor tidlig å avslutte sesongen. te det var bra å ha med seg byfolk som kelen vært ganske høy for å be seg kunne lukeparkere på skogstur. Det med på tur med de ”ordentlige” hun- På Villmarksmessen kommer en i prat skulle visst komme flere hundekjørere, dekjørerne. Samtidig har jeg hørt at med folk, og der og da laget jeg en og vi forsøkte å gjøre bilene så små vi løypene for en stor del er enveiskjørte, avtale med Tone og Runar om å bli kunne så det skulle bli plass til dem. og at det da er en fordel at man er litt med dem en kveldstur i deres ”lokale” kjent og vet hvor man skal kjøre. Og hundeløype på Harestua den påfølgen- Vi var nesten ferdig rigget og klare til å hvordan i all verden finner man for de uken. Ettersom jeg først var innom dra ut i løypen da Johanne og Morten eksempel en parkeringsplass (et litt Seleverkstedet, og en pratsom og hyg- dukket opp. Morten skulle få låne hun- overdrevet ord skulle det vise seg), gelig Jan Reinertsen, ble det ganske der av Johanne, for med sin ene hund med navn Pipetobakk, midt oppe i sent før vi kom oss av gårde på tur. ville det bli litt lite sus over sledekjø- skauen der et sted? Men en fin liten treningstur på snø ble ringen trodde han. Og typisk for Jo- det da. Og ikke minst vanket det invi- hanne låner hun ut hunder villig vekk. Ingen vintertur på Hadelandsåsen tasjon til å komme tilbake neste helg En annen ting er at mange veldig erfar- for å kjøre Hadelandsrunden sammen Bra vi får et lite forsprang, tenkte jeg, ne hundekjørere frekventerer disse med dem. Gjett hvem som gledet seg! og hastet av gårde etter Tone og Runar løypene, og selv er vi verken gode på som kjørte først og viste vei. De hadde passering, møting eller å bli forbikjørt Hadelandsrunden er en runde på 24 km åtte hunder, men var to på sleden. Li- (det siste er vel det mest aktuelle i vårt i det nordlige løypenettet på åsen, og kevel hadde de litt flere ”hundekrefter” tilfelle……). Vinteren gikk uten at det her var det meldt om fremdeles bruk- enn meg, så jeg måtte sparke en del i ble noen sledetur på Hadelandsåsen bare forhold selv om vi nå skrev april. oppoverbakkene for å holde følge. Jeg selv om det virket veldig fristende. En fordel er også at denne runden ikke klarte ikke helt tempoet deres, men Som frivillig kafémedarbeider under går over vann, så den er trygg selv i ettersom det var ganske varmt, og so-

38 2/2014 HUSKYBLADET len hadde begynt å titte frem fra sky- om at nå var det bare rett frem, og Johanne skulle rekke et bursdagssel- dekket, tok de mange småpauser un- umulig å ta feil, et par kilometer til, og skap og spurte etter en stund om ikke derveis så hundene fikk snøbade, noe så ville vi være på bålplassen ved van- Morten snart ville bli med tilbake til som gjorde at jeg ikke ble helt akterut- net Langen. De hadde kjørt av sted for bilen med hundene, men han svarte seilt. (Inni meg filosoferte jeg over å fyre opp bålet. akkurat det som jeg tror de fleste av hvor lenge det var til hundene mine oss tenkte der og da. Han hadde over- ville sprekke, for med lavere fart i spo- Til Langen i fin stil hodet ikke hadde noe behov for å dra ret, og kortere hviletid enn spannet Vi forsøkte å kjøre med Johanne og tilbake til sivilisasjonen med det første! foran, sier jo de lærde at det sannsyn- Morten i høflig avstand bak oss, men ligvis ikke vil holde til mål…..). etter en liten stund måtte jeg gi opp og Men alt har sin ende. Noen skulle på la dem passere. Med nye hunder foran styremøte i klubben, noen skulle som Stadig vekk snudde jeg meg for å spei- seg fikk Varg, Ylva og Mel farten opp sagt i bursdagsselskap, og noen burde de etter Johanne og Morten, men det igjen, og vi ”seilte” inn til Langen med kanskje dra hjem og se litt til familien skulle gå cirka 15 kilometer før jeg ble en viss stil. sin sånn på en søndags ettermiddag. innhentet, og det var jeg fornøyd med. Ved Langen var det sjekkpunkt under De vel fem kilometerne tilbake til bilen Løypen var lett kupert med litt opp- Hakasleppet, og her lå det igjen meng- var lettkjørte (Runar sa jo at runden overbakker og litt nedoverbakker, men der av deilig halm ved bredden av van- bare gikk nedover –nesten), men nå i følge Runar gikk denne runden abso- net. Jeg fant frem oppstallingslinen, og hadde de andre dradd i forveien så det lutt mest nedover! Forklaringen på det hundene fikk rikelig med halm å ligge var dårlig med hunder å jage i løypen. kom etter vel en mil, for der var ver- på. Bålet var klart til pølsegrilling, og vi Ylva hadde parkert for dagen, og det dens mest herlige og flotte nedrenn hadde ikke sittet der lenge før det duk- gikk smått med oss den siste biten. som varte og varte. Da glemte en lett ket opp enda flere folk og hunder. Et Hun fikk av nakkelinen og løp i sitt alle stigningene, og det faktum at løy- par ukjente spann suste forbi på den eget tempo ved siden av løypen. pen startet og sluttet på samme sted. andre siden av vannet (alaska huskier), men til bålplassen kom både Marcel, Vi opplevde, på den siste strekningen, å Vi passerte et par løypekryss, og da var en kompis av Marcel og Håvard med bli forbikjørt av en av de mer profilerte det godt å kjøre bak kjentfolk. Ellers sine siberians. June, Johnny og hunde- hundekjørerne fra området. Jeg hadde kunne runden lett blitt til en fem- ne føk også forbi på vei hjem fra hyt- ikke oppdaget at det lå noen bak meg i milstur. Fra Jeppedalen kom det opp ten, men de hadde ikke tid til bålkos sporet der jeg nøt utsikten og drømte et dobbeltspor, rene autostradaen, og denne dagen. Det ble rene festen med meg bort, før en dame ropte bakfra at der nede bor det som kjent flere profi- sol, snø, vårvarme, hyggelige folk og nå VIL jeg snart forbi deg altså….. Det lerte hundekjørere. På løypebredden over førti hunder. Det gjorde heller gikk bra. Jeg dro hundene ut til siden, skal storfolk kjennes…. ikke noe at nedbøren siste natt hadde det ble bare bittelitt linekluss siden falt som snø her oppe på åsen, noe Varg var veldig interessert i de kjekke Snøankeret forårsaket linesnurr som gjorde løypene nydelige for hun- hundene som løp forbi, og heldigvis Etter hvert ble skogen inntil løypen depotene. var damen hyggelig og smilte, selv om tettere, og her gjorde jeg en ny erfaring. hun nok lurte på hva det var for en Det er IKKE lurt å feste snøankeret til Mel, som jeg nylig har overtatt, er jo amatør som hadde forvillet seg opp i sleden med piggene stikkende uten erfaren sledehund også når det gjel- løypene ”hennes” denne søndagen. over…… I farten hektet ankeret i et der oppstalling på sjekkpunkt, mens grantre, og jeg falt ned en liten skrå- Ylva og Varg ikke har den samme erfa- I skrivende stund er sesongen på hell, ning. Heldigvis klarte jeg å holde meg ringen når det gjelder å slappe av uan- hvitveisen blomstrer, og påsken blir fast i sleden, men hundene klarte å lage sett om der ligger ”haugevis” med tilbrakt med grustrening, hagearbeid et skikkelig linesurr som det tok sin tid fremmede hunder noen få meter fra og spaserturer i skjærgården. Den spe- å vikle opp, og det var da Johanne og dem. Først var de litt rastløse og lurte sielle aprilsøndagen på Hadelandsåsen Morten kom i full fart bakfra. ”Bare nok på hva som foregikk så travelt vil bli husket som en herlig dag og et kjør” ropte Johanne, men Ylva var ikke som det var her med hunder og folk, av høydepunktene denne første se- enig. Nå syntes hun at hun hadde løpt men etter en liten stund skjønte de at songen min som sledekjører. langt nok, og etter avtale hadde også det var deilig å ligge rolig i halmen og Tone og Runar forsvunnet foran i løy- bare kose seg i solen. Det er mye læ- En ting er sikkert, og det er at neste pen så hundene hadde ikke deres hun- ring også på standplass…. vinter blir hundene og jeg å finne i der å jage på. De hadde forsikret meg løypenettet på Hadeland igjen! ■

Tone og Runar like etter start. Bålhygge ved Langen. Foto: Tone B. Hansen Yrende hundeliv.

39 HUSKYBLADET 2/2014

EN RUNDTUR I HUNDELØYPA TEKST OG FOTO: ANNE GURI MOUM

Her er en billedkavalkade fra hundeløypa til Lillehammer Bruks- hundklubb vinteren 2014. Dette er en runde på 2 mil. Løypa blir kjørt opp med snøscooter og hundespann og er vel passe utfordrende å kjøre. Bildene er fra flere turer i forskjellig vær.

Anne Grete Moum

Klargjøring til start fra parkeringsplassen. Her er vi på ca 530 moh.

Løypa går under ei over- føringslinje et godt stykke.

Oppoverbakker.

Oppe på ca 580 moh liggerligger OnsumOnsum-myra. Her kan man velge om man vil kjøre rundt myra og tilbake til parkeringsplassen, en tur på 8 km, eller om en vil fortsette videre.

Denne turen går videre og det blir flere oppoverbakker. Her måtteløypa legges om etter at snøen plutselig smelta og det ble åpen bekk ii løypa.løypa. JegJeg toktok påpå trugertruger ogog tråkka en ny trasé. Bildet er fra den turen. Vel oppe på toppen, på 630 moh, kan en ta runden rundt Laffinmyra. Her er det også greit å snu og kjøre ned igjen. I vinter snødde det mye og hundene fikk virkelig prøvd seg på å brøyte løype!

Vi fortsetter videre, nedover Blisterbekkvegen. Noen ganger var det virke- liglig MYEMYE snøsnø åå brøyte.brøyte. Egentlig er det ganske moro, for en får se hva som bor i hundene.

Nedover Blisterbekkve- gen. Snøen i vinter var ikkeikke snillsnill medmed skogen!skogen! Det ble mye toppbrekk, stammebrekk og rotvelter. Også over løypa. Her har motorsagføreren vært ute og rydda.

40 2/2014 HUSKYBLADET

Vi tar av fra vegen under ei høgspentlinje og følger linjalinja etet stykke.stykke.

Vi kommer ned på Sør-Mesna ved Mesnasaga. Sør-Mesna liggerligger påpå 520520 moh.moh.

På Sør-Mesna, vestover fra Urdsvika. Sør-Mesna er regulert og blir tappet ned ii løpetløpet avav vinteren.vinteren. DetteDette medfører at isen blir liggende på tørt land der det er lang-grunt, slik som her.

Men det meste av turen på Sør-Mesna går helt inneinne vedved land.land. ViVi skalskal rundt det neset lengst fram, og så opp på land.

Når vi har kommet på land igjen,igjen, bærerbærer detdet oppoveroppover Tassladdholvegen. Påskestemning i mars!

Oppover Tassladdhol- vegen. Her passerer vi ei grind til ei sankekve. Hele gjerdet er dekt av snø, dvs snødybde på ca 1,40 m.

Så kommer vi opp på On- summyra igjen.

Utover bakkene mot mål.

Tilbake på parkeringsplassen. Takk for turen!

Medvirkende på denne turen:

41 HUSKYBLADET 2/2014

Johnny Blingsdalen. Foto: Stig Hellton.

Marcel Jørgensen. Foto: Stil Helton.

Tore Hunskår hadde beste siberian husky-spann. Foto: Kari Efjestad.

Foto: Kari Efjestad.

Johanne Sundby. Foto: Stig Hellton. Foto: Kari Efjestad.

42 2/2014 HUSKYBLADET

Til venstre: Tore Hunskår. Til høyre: Line Løw. Foto: Stig Hellton.

start nederst i slalombakken. Tre rek- NORWAY TRAIL 2014 ker med spann, sju-sju –åtte i rekkene Det var tredje året dette løpet ble arrangert, 2.-8. mars 2014. For de som – en to tre PANG! Opp bakken i ikke vet noe om løpet, så er det et mellomdistanse etappeløp. Det betyr at stooort tempo. Litt knall og fall og dytt man kjører en gitt distanse hver dag, 3-5 mil, og at bikkjer og kjører hviler og kollisjon. Så noen mil på fjellet, fine i kasse og seng mellom slagene. I Europa finnes flere slike etappeløp, forhold. Utfordringene startet på veien blant annet Alpen Trail og le Grande Odyssee. Ildsjeler fra disse løpenes tilbake til bygda, for alle med hund var deltagerlister har lenge følt at vi trenger et slikt løp i Norge. ute for å se på-----ikke alle med god kontroll. Men de flytta seg jo, og bik- TEKST: JOHANNE SUNDBY. Dyktige veterinærer kjene passerer uten noe om og men. Løpet går i skiløyper, på fjellet i Vald- De første dagene var preget av løse Vi bråstoppet for en Jack Russel som resområdet. Første tre etapper er på spor og mye snø, men ikke alt for kal- SATT i bakken. Gikk fint det og. Mål- området rundt Lenningen i Etnedal. I de temperaturer. Ikke siberianvær ak- gang ved en bar nederst i slalombak- år var det snørekord der, og meterhøye kurat. Men Tore Hunskår fikk opp ken igjen, fint for en innkomstøl. brøytekanter som økte hver dag. Del- farten på teamet sitt, og lå en stund tagerne bor på fjellhytta eller på leide som beste nordmann. Line Løw kom Bankett i rene klær felleshytter. Uvant for oss fra Norge er nesten rett fra flere uker i alpene, og Så var det bankett. Vi hadde ikke fått de disiplinerte mellomdistansehounds- hadde fart på spannet sitt. Underteg- med oss at man kanskje pynta seg til flokkene fra sørligere trakter – de luf- nede hadde litt små-slitasjeskader på slikt og stilte kun med ren bukse og tes løs, men holder seg rundt eieren. teamet etter det våte og heftige Hakas- støvler. Men nydelige lokaler i en slags Ellers er det flere kjørermøter daglig, leppet, noe veterinærene behandlet mega-lavvo av planker, god mat og premieutdeling med champagne for med elektromagneter og massasje til levende musikk – og flotte deltager- hver etappevinner, og felles middager hundenes store glede, men de diltet av premier satte en spiss på evenementet. om kvelden. Det blir sosialt. Dessuten gårde likevel. Marcel R. Jørgensen og Siberian huskyspannene hadde ikke en er det slik at man starter i motsatt rek- teamet Johnny Blingsdalen/Terje sjangs mot de store «hound» spannene, kefølge, så de som kjører seinest dag Dietrichson hadde en del innlånte men Tore plasserte seg flott, og Line, en, starter først dag to. Da blir feltet hunder som ikke helt klarte bestemme jeg, Marcel og Johnny/Terje kom alle i samlet, og en blir verdensmester i for- seg for om de ville løpe fort. Tyskerne mål uten å bli sist. Løpet burde opp- bikjøringer hvis du ikke vinner selve vi delte hytte med hadde sansen for lagt ha merittering i forhold til kun løpet. gourmetmat. God mat og god drikke siberian huskyspann, og især om det og fine folk. Bra stemning. Mange fine blir fler med neste år. Det er et seriøst Fem siberian huskyteam sponsorgaver også, og veldig mye ve- – men likevel lavterskel-løp - som vir- Lenningen var intimt og samlet. Roy terinærinnsats. Kan ikke få fullrost kelig egner seg for folk med 6-12 hun- Storli og Marte Heilemann, med hjel- dem nok! der, team av kjørere, og der man ikke pere fra sør og nord, god TD, ikke har trent vettet av seg for å kjøre lang- noen særlige regler, men et utrolig flott Hundeløype i slalombakken distanse. Kan anbefales. veterinærkorps som tenkte forebygging Etter Lenningen var det flyttedag. Vi og ikke «straff» med uttak av hund, er parkerte rett og slett hundene på en av Pris til beste siberian huskyspann noen av løpets mange pre. Fra husky- parkeringsplassene i slalombakken på Best siberian huskyspann fikk i år spe- klubben var vi tre team som leide hytte Beitostølen og leide hytter nær bakken. sialpremie fra NSHK: En oppstallings- og to som bodde i bobil. Man kan ha Løypa den første dagen var litt spesiell, kjetting til ti hunder, laget av Johnny en pool med tolv hunder maks, og kjø- skiløype på fjellet, null sikt, vind, føy- Blingsdalen. re med så mange man vil hver dag. To ke. Fint merket, men vi ante ikke hvor kjørere kan slå seg sammen og kjøre vi var. En kjører mistet en hund, som Både tredje og siste dag kom mange sammen på lag. I år var det veldig ga mine los en periode. Den dagen fra NSHK oppom for å se på, det var mange påmeldt, men vær og føre, tre- hadde merkelig nok bra kjøretider. veldig hyggelig! Noen ble til og med til ning, Guardiainfeksjoner og kennel- Dagen etter var det pent vær og fin banketten. ■ hoste reduserte det hele til 22 spann. sikt, og varmt. Løpet la opp til felles

43 HUSKYBLADET 2/2014 NYBEGYNNERSPESIAL: Litt drodling om egnet bekledning til sledekjøring ”Vinter” i Asker/Bærum/Oslo 2013-14; hva er det? Ikke helt som forventet i alle fall, og slett ikke som håpet på for en som har gledet seg til vinteren siden 16. august. Denne august-dagen, for øvrig den siste fredagen i sommerferien, oppdaget jeg annonsen på ”Postlista”. ”2 år gammel Dan- ler sprint-slede selges”. Det var ingen tid å miste hvis sleden skulle bli min. Jeg kastet meg i bilen og kjørte til Indre Østfold hvor vidunderet sto pent lagret i en kjeller; innsatt med all verdens fet glider både på konkur- ranseskiene og treningsskiene som fulgte med. Jeg enset ikke regnet som styrtet ned og fikk den sommertørre bakken til å flomme over av gjørme- vann langs veien. Var det et varsel?

TEKST OG FOTO: GRO BRITT SKARSETH. suser over mål i Alta og på Røros, Høsten gikk, og det ble den mildeste godt inntullet i parkas og med nesetip- høsten i Asker; i hvert fall som jeg kan pen så vidt synlig inni pelskanten på minnes. Kickbiken var flittig i bruk, og hetten. Denne søndagsmorgenen la jeg Nybakt hundekjører: Gro Britt Skarseth. det ble mange fine treningsturer med ikke merke til regnet som truet i det hundene. Varg og Ylva likte seg på tur, fjerne, ei heller den heller slush- jobbe og sparke, og noen ganger brøy- men det ble liksom ikke den store su- lignende materien på bakken, og jeg tet vi skikkelig løype i en halv meter sen over trekkingen. Kom vi til en fant frem lue, votter, skjerf, vindbukse nysnø. Da ble jeg god og varm for å si motbakke, snudde de seg og lurte på og min tykkeste (riktignok syntetiske) det sånn.. om ikke mor skulle sette i gang og vinterparkas. sparke snart, og begge to var også vel- Jeg hadde nå funnet ut at med null- dig interesserte i alt som luktet godt i Vel fremme i Maridalen ble sleden føret som hersket i Oslo-området den- grøftekanten….. Jeg fant ut at minis- rigget og hundene spent for under ne vinteren, var påkledningen til slede- pannet vårt trengte en motor, og i slut- kyndig veiledning av Johanne. Verken turene omtrent den samme som til en ten av november ankom Mel, pensjo- Bente eller jeg enset steinene som vanlig skitur; kanskje bare med en litt nert sprinthund, til Asker. Nå ble det stakk opp av slushen der vi føk av tykkere ullgenser under anorakken litt mer ”sus i serken”, og sledesesong- gårde på den to km lange og folketom- (eventuelt). Jeg hadde ikke gitt opp en kunne endelig begynne! me veien bak huset til Johanne. Vi var tanken på skikkelig vintervær med der- i gang! til hørende kuldegrader, men dette lot Sledeføret lot vente på seg, men 15. vente på seg i år. desember kom endelig dagen jeg had- Ti minutter senere måtte jeg av med de gledet meg til i fire måneder. Avtale luen, vottene og parkasen, og Johanne Vinterferien ble redningen når det ble inngått med nybegynnertrener Jo- bemerket tørt at joda, jeg var godt gjaldt å få testet vinterbekledningen. hanne (Sundby), og Bente (Sofie Al- kledd…….. Ikke ante jeg at en faktisk Familien dro som vanlig til fjells, nær- haug), også fersk sledeeier, og under- også må bruke en og annen muskel for mere bestemt til Hallingdal og Sange- tegnede troppet opp på Inni Grans- å balansere doningen, for ikke å snak- fjellet ved Rødungen. Her er vi så hel- kauen Kennel søndag morgen kl 10.00! ke om ”opp og ned med sledematten”- dige at det bare er halvannen kilometer (imponert? Husk at jeg er BBBBBBBB bevegelsen og sparking i slushen. Da i en litt bortgjemt skiløype før vi er i -menneske!) Kvelden før ble oppak- solen i tillegg fant det for godt å stikke Hallingenløypa. Gjett om den skulle king av slede testet på stuegulvet mel- frem mellom skyene, ble det definitivt testes i år! lom kakebokser med julebakst og med en svett fornøyelse. Men moro var det! tre gjespende hunder som tilskuere i Stikkene sto der etter løpet i januar, sofakroken. Jeg var overklar! Sledeføret kom og gikk denne vinte- men løypen var skikkelig nedsnødd. ren. Mest gikk…. Litt skuffet måtte jeg konstatere at vi Ettersom det siste året blant annet har nok måtte brøyte skulle vi kjøre her, gått med til å pløye alle tilgjengelige I slutten av januar kom det endelig men det ble da en fin (og varm) tur huskysider på facebook, i tillegg til mengder med snø i Oslo-området, og likevel. Huskybladet, Hundekjøring etc etc, jeg fikk kjørt mange morsomme slede- hadde jeg en formening om at på sle- turer både på skogsbilvei i Vestmarka Et par dager senere valgte vi å kjøre detur kler man seg GODT. Jeg har jo og bak huset til Johanne. Selv med den skiløypen litt lenger innover i fjellet, og fulgt med på alle ”proffene” der de nye motoren, Mel, måtte jeg fremdeles da traff vi på en oppkjørt hundeløype

På nybegynnerkurs hos Johanne. Slushføre i Maridalen. Brøyting i Maridalen.

44 2/2014 HUSKYBLADET som kom opp fra Skurdalen og sveipet innom Hallingenløypa et stykke før den forsvant sørover igjen. For første gang kjørte vi på flott såle og på silke- føre i en skikkelig hundeløype. Som krydder på turen hadde vi også nær- kontakt med både rype og rødrev, og ikke minst hadde vi MINUSGRADER.

Åtte til ti kalde var perfekt. Snøen la- vet ned, det blåste litt, og sikten var lik null. Jeg var GOD OG VARM, og akkurat passe! Endelig fikk jeg bruk for halsen og vottene jeg tovet i julefe- rien og vindvottene min mor sydde da jeg skulle på brekurs med ungdoms- klubben i forrige århundre. Endelig fikk jeg bruk for Fjällräven-luen jeg kjøpte på postordre tidligere i vinter, strikkegenseren i alpakka og ullstrikke- buksen (”barnehagebuksen”) som Ellen strikket til meg etter jul. Tre par ullsokker i lobbene gjorde også susen. Endelig var det VINTER!

KONKLUSJON (note to self): Nullføre i Oslo-området, eller et par Testing av slede på stuegulvet dagen før den store dagen.... minusgrader: Kle meg som til skiTUR (ikke ”kondomdress”).

Ordentlig vinterføre (rundt 10 minus): stillongs, tykkere ullbukse, vindbukse, tre par ullsokker (tynne innerst og tykkere utenpå), polarlobber, undertøy, gjerne i ull, fukt-transporterende synte- tisk genser (eller ull), tykk alpakka genser, vindanorakk, tovet hals i alpakka, tovete votter inni vindvotter, varm lue med øreklaffer.

Enda kaldere: Som over, men bytt ut anorakken med varm parkas og kjør på med flere ullsokker og vattert ”utenpåbukse ” i tillegg…… Eller ”parkdress”. Dun hvis man har. Husk Varm og solrik tur i Hallingenløypa. Brøy- ekstra lue og votter i sledeposen i til- Assortert vinterbekledning. felle…… ting også her......

Og så er selvfølgelig alt dette individu- elt; hvor mye en jobber, hvor fort hundene løper, hvor stort spann en kjører, hvor varmblodig en er osv. osv.

GOD TUR!

Endelig VINTER! Kjøring i vinterferien i Hallingdal og Sangefjellet ved Rødungen.

45 HUSKYBLADET 2/2014

Mange av klubbens medlemmer stilte opp på raseparade hvor siberian husky ble presentert av Marianne Lund. Foto: Stine Oppegaard. VILLMARKSMESSEN

Etter mange år som aktivt medlem av NSHK, har jeg i de senere årene hatt et dalende engasjement pga. alder, sykdom og ikke minst at man blir sliten av ting med årene. Rett og slett hatt noen hardt tiltrengte friår som har gjort godt både for liv og helse. Jeg startet min siberian husky karriere i 1975, og har hatt siberian husky siden da. Det har vært en naturlig pro- Hundene trakk folk. Foto: Terje Frode Bakke. sess for meg at man følger med fra sidelinjen, for å holde tritt med klubben som til alle tider har ligget mitt hjerte så nær. Derfor var det ekstra hyggelig å bli oppfordret av Stine Oppegaard til å stille som medrepresen- tant for NSHK på Villmarksmessen, som skulle finne sted på Lillestrøm fra torsdag 27. til søndag 30. mars 2014. Som sagt, så gjort.

TEKST: TERJE FRODE BAKKE Tiden har gått, og nye ukjente mennes- [email protected] ker har tiltrådt i klubbens hverdag og Jeg meldte meg på til dagene fredag og funksjon. Men jammen var det flere lørdag, og ble veldig enkelt overtalt til «gamlinger» der og. Noen voksne å møte opp på søndag og. Hadde med medlemmer i dag, som var barn og meg hund alle dagene, og fikk selskap ungdom i min tid som aktiv. Det var med mange andre siberian huskyer. nå meget herlig å se så mange blide fjes og ikke minst siberian huskyeiere Barn og hund i ringen: Siv Hansen med Tidvis var det mye mennesker på stan- Oda. Foto: Stine Oppegaard. den, og interessen var stor og intens på ett brett. Det må ha noe med kjær- hos enkelte av de besøkende. Noen ligheten til rasen å gjøre. Lørdag var ville snakke rase, og noen spurte om det «utstilling» av hundene i en stor hundekjøring. Mange kom for å snak- etablert ring, hvor en konfransier ke litt, og mange kom med barn for å «dommer» deklarerte om rasen og kose hunder. Det var oppløftende og dens funksjoner. Kjempefin reklame, engasjerende og få delta, ikke minst som ga alle de oppmøtte en meget god med tanke på å hilse på mange nye og lærerik opplevelse av siberian hus- medlemmer som deltok på messen. ky, og det var mange fine siberian hus-

Tone B. Hansen lånte ut Runner som deltok på Barn og hund. Foto: Stine Oppegaard.

Frode Bakke i samtale med Najak av Bratta- lid. Foto: Stine Oppegaard.

Slitne hunder etter lang dag på Villmarks- Lina Stabbetorp og Marianne Larsen på Lina Stabbetorp og Teslo stilte opp med ni messen. Foto: Gro Britt Skarseth. valpeshow. Foto: Stine Oppegaard. valper til valpeshower. Foto: S. Oppegaard.

46 2/2014 HUSKYBLADET

Fra venstre, Turid A. Lindberg, Veronika Olijnyk, Andrea O. Fra venstre: Terje Frode Bakke, Lina Stabbetorp, Josefin Skår med vennin- Jakobsen, Cathrine Vaksdal Toft og Didrik Lantz. Foto: Terje ne Siri og Oda Ingstad. Foto: Stine Oppegaard. Frode Bakke. kyer i ringen. Søndag var det valpe- Sleder og pulk, seletøy liner og tilhø- show med mange valper i ringen som rende utstyr var utstilt og tilgjengelig gledet store og små. Også her var det for publikum. Mange ble nok litt opp- mye ny rekruttering som tjener sibe- rømt av å stå på sleden som kanskje rian huskyen til fordel. Valper er alltid hadde sett Finnmarksløpet på NRK. stor stas, og går aldri av mote. Nusseli- ge små skapninger som blir fremvist i Jeg kunne gjerne ha nevnt samtlige en ring, skaper alltid glede og utford- navn fra NSHK som var der, men be- ringer til læring av nye generasjoner grenser meg til å takke Stine «hønemor» det være seg i en voksen utstillingsring, Oppegaard som lett stressende innle- Mari Schjelderup Tømmerås med valp på eller generelt for en positiv sosial til- vende primus motor som var med på å Villmarksmessen. Foto: Terje Frode Bakke. stedeværelse senere i sitt hundeliv. Alt få gjennomført NSHK engasjement på i alt vil jeg si at Villmarksmessen har Villmarksmessen på en aldeles utmer- en stor sosial og positiv innvirkning ket måte. For min del, noe som faktisk for rasen og dets omdømme generelt i frister til gjentagelse. Det er godt å se at befolkningen. Et tiltak som må friste klubben er i gode hender. ■ til gjentagelse. Hadde kun en negativ opplevelse. En representant for en Atter en gang, stor takk til alle medlemmer som harehundklubb kom til meg og sa: stilte opp og sørget for at Norsk Siberian Husky Hadde jeg møtt den derre der (siberian Klubb hadde en fin stand med hyggelige folk og huskyen min) i skogen, hadde jeg skutt flotte hunder på Villmarksmessen. Over 30 medlemmer, nye og gamle, hadde satt seg opp på den: Så svarte jeg vel som så: Hadde vaktliste med og uten hund(er) og utstyr, og andre jeg hatt flere «ulver» skulle jeg fylt opp kom innom og hilste på. Komplett vaktliste ligger hundegården om jeg hadde hatt plass: på klubbens nettside under aktiviteter og messer. Mye kos og klapp. Foto: Stine Oppegaard. Vedkommende gikk med et grynt, så Takk også til arrangørene av Villmarksmessen og da ble det ikke så negativt likevel. de ansatte på Norges Varemesse for gode priser og hjelp til vår stand. Og til slutt, også takk til KK Standen var praktisk og bra bygget Import for god pris på to valpehundegårder, som klubben nå eier til bruk på fremtidige messer, og med to hundegårder med halm. Litt som kan leies ut til medlemmer mellom messene. stolplass og mye snakkeplass med en Stine Oppegaard liten tv og video med hundekjøring etc.

Foto: Terje Frode Bakke.

Fra venstre: Lina Stabbetorp, Tone Beate Hansen, Jeger Bjørnson, Runar Golimo Simonsen og Kari Granaas Hansen. Foto: Terje Frode Bakke. Sondre Hansen. Foto: Stine Oppegaard.

47 HUSKYBLADET 2/2014

KLIKKETRENINGKLIKKETRENING MEDMED HUNDHUND

Trening med valper. Foto: Silje Mari Eriksen.

En klikker er en liten plastdings med en spent stålfjær som gir fra seg en behov etterhvert som hun vokser til. distinkt klikkelyd når du trykker på den. Klikkeren brukes som hjelpe- Arwen skal fungere som familiehund - middel i trening av hund for å markere for hunden at den gjør noe riktig vi har to små barn og i heimen vår er akkurat i det øyeblikket lyden kommer. Selve treningsmetoden kalles sha- det stort sett alltid ”et yrende liv” med ping through positive reinforcement (forming av adferd gjennom positiv unger og voksne og hunder på besøk. forsterking), eller mer populært ”klikkertrening”, fordi det vanligvis er en Når Arwen blir større skal hun fungere klikker som brukes som markør. Men man kan i prinsippet bruke et hvil- som trekkhund i spannet sammen med ket som helst signal (for eksempel en fløyte) så lenge lyden er presis og resten av flokken og som turkompis. tydelig nok. Arwen tegner til å bli en stor tispe, med sterk egenvilje. Det er kjempear- TEKST OG FOTO: MONICA ALTESKJÆR SUNDSET Bare det å kunne gå fra bilen til utstil- tig å se hvor effektivt og presist klik- Trekkhunder i bånd lingsringen på en ”sivilisert” måte – kerteknikken virker når man tar seg tid Jeg har tidligere deltatt i flere kurs der uten at hunden drar og sliter – ville til å jobbe systematisk. Nå i starten vi har brukt klikker for å trene valpe- være fantastisk deilig! Til treningen av lærer jeg henne at klikkingen betyr ne. Selv om jeg syns dette har vært en Arwen ønsker jeg å benytte klikkertek- ”bra”/”flink jente”! Fokuset er altså fascinerende og spennende teknikk, nikken. Jeg er så heldig å ha fått en ikke på at hun skal lære en spesiell ad- har jeg ikke tatt meg tid til å følge dette ”personlig instruktør” til å hjelpe meg ferd nå i første omgang, men at hun opp på en systematisk måte hjemme. med å få ”dreis” på dette med klikker- skal lære at ”klikkelyden” henger sam- Vi har nå fem voksne siberians, og vårt trening. Marie-Anne Blanchet har mas- men med ”godbiten”. hovedfokus har alltid vært den "fysiske se kunnskap og lang erfaring i bruk av fostringen" – aktiviteter og turer med klikker til trening og aktivisering av Det er derfor også viktig å gradvis øke en, to eller mange hunder i gangen. sjøpattedyr (ulike seler, delfiner, niser tiden litt mellom klikking og godbit. Våre hunder kan "sitt", "ligg", "kom" etc). Marie-Anne har også brukt meto- Når hunden har skjønt denne sam- og "gå bak” ned fjellet, de fungerer alle den på katter, og til og med til trening menhengen kan man begynne å trene godt i spannet, oppfører seg ordentlig av fugl. Hun har aldri jobbet med hun- på ønsket adferd. Det finnes masse både inne i huset og ute i hundegår- der før, men prinsippene er jo de sam- god litteratur om prinsippene for klik- den, sammen med oss og sammen me, og hun syns det er spennende å ketrening, og haugevis med videosnut- med andre. Alt dette har de lært helt teste ut metoden på (for henne) en ny ter og artikler på nett. Men kort fortalt fint uten klikking! Men de kan for ek- art. Jeg tenker at når man kan få en handler klikkerteknikken om presis sempel ikke "gå pent" i bånd gjennom delfin til frivillig å ligge musestille bekreftelse av riktig adferd ved at man gågata i byen - det har vi rett og slett mens det for eksempel tas blodprøver, klikker eller fløyter når hunden feks ikke trent på. Våre hunder er trekk- eller en måke til å vente pent på mat, ser på deg fulgt av belønning (en god- hunder og de har fått lov til å trekke. så må da jeg kunne få mine trekkhun- bit eller kos). Dette kalles betinget for- der til å gå pent i bånd! sterking og fremelsker ønsket adferd Når vi går tur har jeg dem alltid i sele hos hunden dersom det brukes syste- og bruker selv magebelte - sånn at vi Klikk med Arwen matisk. Treningen bygger på hundens alle får skikkelig trim! Nå har vi en ny Fordelen med å ha hunder fra før er at egeninitiativ, og dersom hunden ikke valp, Arwen, fra eget oppdrett. Jeg har man får god hjelp både i oppdragelse ser på deg, får den heller ingen beløn- satt meg en del konkrete mål som jeg og aktivisering av den nye valpen. ning/respons. På samme måte som et ønsker å nå med henne. Et av disse Mamma Noor og de andre hundene i hundespann holdes igjen/ikke får løpe målene er at hun skal kunne gå pent i flokken vår er alle gode rollemodeller før de tier stille/er rolig. bånd uten å trekke. Jeg har også lyst til for Arwen. Min jobb er å gi Arwen at hun skal kunne stilles/handles på trygge, forutsigbare rammer, kos, so- Fire viktige prinsipper for klikker- hundeutstilling på en mer proff måte sialisering, miljøtrening, samt mental trening enn det de andre hundene mine kan. og fysisk aktivitet som passer hennes 1. Klikkertreningen fokuserer på be-

48 2/2014 HUSKYBLADET lønning av riktig adferd (positiv for- der senere. Det er det som hunden sterkning), ikke på korrigering av feil gjorde akkurat idet den hørte klikket adferd (forsterkes ikke). Vi leter etter som hunden vil assosierer med beløn- de riktige tingene hunden gjør og be- ningen. lønner (forsterker) disse slik at denne adferden gjentas hyppigere og hyppi- 4. Klikkerteknikken fokuserer på det gere. Og i stedet for å straffe hunden du kan se med det blotte øye. Det er når den gjør noe galt (eks bjeffer), kan ikke alltid like lett å vite hva hunden du belønne den med jevne mellomrom ”tenker” i ulike situasjoner, men denne når den gjør noe riktig (f.eks er stille). treningsformen fokuserer på det vi Når hunden erfarer at den belønnes konkret observerer: det som foregår for å være stille, vil periodene uten rundt oss når vi trener (situasjonen), bjeffing bli lengre og lengre. Det at adferden til hunden, hvor presist vi man belønner hunden når den gjør klarer å belønne riktig adferd, hvordan noe riktig, betyr ikke at man aldri skal reagerer hunden akkurat i det den hø- si "nei!" eller sette grenser når hunden rer klikket, hvor lang tid tar det mel- gjør noe galt (f.ks stjeler indrefileten lom hver gang hunden får belønning fra kjøkkenbenken). I en slik ”akutt osv. Vi kan ikke lese tankene til hun- situasjon” skal hunden stoppes den – men vi kan tilpasse/endre tre- (korrigeres) med en gang! Og så må du ningen i forhold til situasjonen/de etterpå tenke gjennom hvordan du skal faktorer vi faktisk har kontroll over. lære hunden hva som er rett adferd For eksempel NÅR vi trener (passe på (ikke hoppe opp på kjøkkenbenken!). at dette skjer før hunden får mat, slik at den er sulten/motivert til å jobbe 2. Klikkertreningen er basert på at for godbitene), HVOR vi trener (i star- hunden frivillig/på eget initiativ skal ten bør det ikke være for mye forstyr- Smilla venter pent på godbit. tilby riktig adferd. Det er nettopp dette relser slik at valpen kan konsentrere som gjør klikkertreningen så artig og seg), klikke presist/ikke et halvt se- den presisjonen du er ute etter ved effektivt. I klikkertrening venter du kund for sent, ikke lokke/mase på hjelp av klikkeren som forsterker me- tålmodig på at hunden skal sette seg – hunden dersom den er opptatt med get nøyaktig (”timingen" på belønning- så klikker du og belønner! noe annet – men vente til den frivillig en blir bedre). Gjennom klikkertrening gjør det den skal, bruk attraktive god- blir du også flinkere til å "lese hun- Neste gang setter hunden seg kanskje biter som hunden vil jobbe for, osv. den", dele opp treningen i små delmål enda raskere. Klikk og belønn hver og øke kravene i passelig tempo. Klik- gang, så gjentar dette seg hyppigere og Hvorfor klikkertrening? kertrening blir bare artigere jo lengre hyppigere. Det er rett og slett kjempeartig med du holder på, etter hvert som hunden klikkertrening når du først kommer i lærer mer og mer. En ”klikkerklok” 3. Klikkerteknikken er basert på bruk gang, og ser hvor lett det er og hvor hund har virkelig lært treningsformen, av en betinget forsterker, klikkeren, raskt du oppnår resultater! Klikkertre- den elsker å trene, tilbyr stadig nye som varsler at den virkelige belønning- ninga gir god kontakt med hunden og adferden, og er svært kreativ, slik at en er på vei (godbiten, kos og skryt, er en veldig positiv form for samvær. nye øvelser går fort å lære inn. Klikker- favorittleken eller noe annet mor- Klikkertrening gir arbeidsglade hunder trening gir deg også en toveis kommu- somt). Når hunden har lært at denne som liker å trene og ikke er redd for å nikasjon med hunden, du kan klikkerlyden betyr at belønningen gjøre feil, fordi man primært jobber ”snakke” med hunden og den har lært kommer, representerer lyden av klik- med å belønne riktig atferd (i stedet hvordan den skal respondere. Det er keren klar og tydelig informasjon til for å korrigere feil). Klikkertrening gir også lettere å redusere uønsket adferd hunden. Med klikkeren kan du forster- hunder som hele tiden deltar frivillig i gjennom bruk av klikkerteknikken. ■ ke på nøyaktig riktig tidspunkt, akkurat treningen. Man trenger ikke å bekymre idet hunden sitter pent, går noen få seg for manglende kontakt når man VIL DU LESE MER OM KLIKKERTRENING? skritt pent i bånd, eller møter blikket har en skikkelig klikkertrent hund, ditt. Dersom du klikker akkurat idet fordi hunden helt fra starten lærer å LES BØKENE ”IKKE SKYT HUNDEN!” AV KAREN hunden gjør som du vil, gjør det ing- tilby adferd frivillig. Klikkertreningen PRYOR OG ”KLIKKERTRENING FOR DIN HUND” AV enting at den virkelige belønningen er mer effektiv enn annen trening MORTEN EGTVEDT OG CECILIE KØSTE. (godbiten) kommer først noen sekun- fordi du sparer tid og kan få akkurat

Hundene venter pent på godbiter, også på tur. Klikkeren som brukes til treningen. Innkallingstrening med Arwen.

49 HUSKYBLADET 2/2014

Fra Spesialen 2014. Foto: Oppegaard.

lær i ettermælet etter Serumløpet i MALEN FOR EN HUSKY Alaska, der den reelle hendelsen med difteriepidemien, og de mer showpre- Veterinær Berge delte noen tankevekkende observasjoner med oss i Hun- gede turneene med lederhundene et- dekjørings siste nummer. Ekstra tankevekkende er det for de av oss som terpå, der hundetypen ble kjent i en forsøker å bevare trekkegenskaper i en hundetype som for lengst er forbi- videre befolkning. kjørt av moderne trekkhunder. Man kan selvsagt spørre seg om hvorfor man gidder, når man likevel ikke kan vinne noe som helst med denne ty- Trekkhunder pen bikkjer. Men la gå, noen av oss liker typen, og velger å bevare den. To helt ulike historiske ting har gjort denne hundetypen en bjørnetjeneste. TEKST: JOHANNE SUNDBY. i Sibir, lojal mot eier, og lettløpt i kalde Det første er innføring av frakt med Legg merke til at jeg hverken bruker klima. Denne hundetypen utviklet det snøskuter, fly og tog i arktiske strøk. begrepet «rase» eller «ren rase» om fe- man kan kalle funksjonell anatomi, Hundekjøring som livsnødvendig næ- nomenet. Å operere med rasebegreper gjennom Darwinistisk seleksjon. Rent ring forsvant med moderniteten. Og innen en art mener jeg er foreldet og til eksteriørmessig er den nokså lik sin mange av de beste bikkjene med det. dels også diskriminerende. Ingen hun- genetiske bror ulven, men mindre og Landsbybikkjer fantes jo, og i de mest detyper er renere (og dermed bedre) mer sosial er den jo. Mange av dens perifere strøkene var det fremdeles en enn andre. Men det finnes ulike hunde- fortrinn er egenskaper som gjør det nisje for kjøring med spann. Det andre typer. Mange av de «rasene» som nå er greit å overleve i arktiske vintre, som som skjedde var at flere og flere hun- registrert i kennelklubbene stammer fra dobbeltisolert pels, små men brede detyper ble innrullert i de nasjonale og ulike funksjonelle hundetyper som er poter som flyter på snøen, små pelsede internasjonale kennelklubbsystemene. egnet til forskjellige bruksformål. Set- ører som kan vris etter lyden, evnen til I kjølvannet av flere vitenskapsfolks terne er gode fuglehunder, retrieverne å kjøle ned kroppstemperaturen gjen- iherdige søken etter mønstre og klassi- henter jaktbyttet, border collie gjeter nom føttene når den jobbet i snøen, fikasjoner (bare tenk på svenske Lin- sauer, og dachser er hi-hunder. nøysomhet i matveien. Den hadde ne) ble både mennesker og dyr inndelt også et godt, lett løpesett som egnet i utseendebaserte anatomiske katego- For den eneste kennelklubbregistrerte seg på tundraen, mellom trær og daler, rier. For arten menneske førte jo slike hundetypen som virkelig kan konkur- i raske spann blant fangstfolket kategoriseringer til flere katastrofer, rere i dagens lange hundeløp har den Tsjuksiene i Øst-Sibir. Ikke rart at man seriøs diskriminering som apartheid, historiske bakgrunnen vært en liten, ble fasinert av typen da gullgravere fra og i verste fall folkemord noen steder. godt pelset, energinøysom og rask po- Alaska kom trekkende med den i de Hos dyrene var intensjonen mer uskyl- lar trekkhund, grei mot folk og flokk- første hundesledeløpene på begynnel- dig: Kennelklubben var først og fremst medlemmene sine, fin mot barn som sen av forrige århundre, og heller ikke stedet der man kunne føre stambøker. de ofte delte natteleie med på tundraen rart at den flotte hundetypen ble popu- Stambøker er anetavler der man med

Riki på tur i snøstorm. Foto: Tania R. Hakkebo. Foto: Yvonne Herfindal. Geir Johansen. Foto: Yvonne Herfindal.

50 2/2014 HUSKYBLADET

Lokallagstur til Nøklevannet. Foto: Stine Oppegaard. sikkerhet kan beskrive individets gene- nen med rasen og forvandle den til en ikke bedømme funksjonelle trekk som tiske opphav på en systematisk måte, parodi på seg selv? Hovedaktivitetene evnen til å jobbe i spann, som så visst og var selvsagt grunnlaget for mer be- og inntektsbasisen for kennelklubber er en del av «standarden» for typen. visst og styrt avl. Men også store be- ble utstillinger, og noen så mulighetene Men det er også et kommersielt ele- grensninger på avlen. for avl for salg til «vanlige folk». I USA ment her: Når man vet at man kan har slik avl ført til at det til en hver tid selge valper av en kennelklubb regi- For trekkhundtypen sibirsk husky ble finnes et stort antall huskyer som ingen strert husky for tretten tusen kroner, det altså ikke lenger enkelt. Typen kom vil ha, fordi de fremdeles har en vilter sier det seg selv at man må søke mar- fra Sibir, men ble beskrevet i Amerika. husky inne i bamsepelsen sin. I USA kedet utenfor en engere krets av hun- Altså ble det amerikanerne som kunne og dels i Europa delte rasen seg i to, en dekjøreridealister. Mer enn halvparten beskrive typen, eller forfatte show-variant og en bruksvariant. Og av de siberian huskyer som er foreldre «standarden» som er malen for hvor- færre og færre brukte bikkjene i trekk. til valper som avles på markedet i Nor- dan en husky skal se ut. Det en slik ge i dag er ikke testet ut som trekkhun- standard ikke tar høyde for, er selvsagt Siberian husky har alltid vært en ganske der over hodet. Det blir det ikke bedre at enhver sunn avl skal bevege seg i et problemfri type hva angår helse. Men trekkhunder av. Noen ildsjeler avler bredt felt av muligheter, ikke begren- når en stor andel av genpoolen fors- systematisk på de beste trekkindivide- ses av en eneste ønsket kategori. Hvis vant inn i ikke-trekkhund varianter av ne og får gode resultater. Hundene man leser standarden til en sibirsk hus- typen, ble de få idsjelene som fremde- løper ikke like fort som topptrente ky slik den opprinnelig var, er det ikke les holdt på trekkhundversjonen sitten- alaskahuskier, men er det kaldt nok har så gærent. Men dessverre, andre kref- de med skjegget i postkassa. Noen av- de noen fortrinn. Men som dere ser av ter enn hundekjørere tok over makten. let fortsatt på trekkhunder, og mange historien så er det å drive med trekk- Tolkningen av standarden gikk ikke i av dagens ikke registrerte huskier som hunden sibirian husky et sjansespill, trekkhundens favør. går på storspann som vinner, har en der man ikke er mainstream hverken i andel sibirsk husky i seg. Noen forsøk- hundekjørermiljøet eller i det som er Da ikke-kennelklubb registrert avl på te å skaffe nytt blod av typen siberian hovedaktiviteten i kennelklubben. trekkhunder kom for fullt på sytti og husky fra utlandet, for å få tilbake de åttitallet også i Norge, hadde den si- gode trekkegenskapene som dels var Det vil vel fremdeles være noen som birske huskyen for lengst møtt sin avlet vekk. Andre beskyldte disse for å synes at det å holde på denne hundety- skjebne. Forfengelige mennesker had- blande inn «ureint blod» og vil ikke pen er like viktig som å stå på pallen, de tatt over avlen, og tvunget denne anerkjenne at avkom av disse import- og som er opptatt av å bruke den flot- hundetypen inn i utstillingsringen, på hundene er «ekte» sibirske huskyer selv te typen for det den er verdt, en sunn lik linje med andre fine brukshunder. om de ser akkurat likedan ut som de de og frisk aktivitetsbikkje uten mange Utstilling var ikke lenger bare å sjekke har selv. Likevel er det en liten gruppe lidelser. Noen av oss vil gjerne være om hunden hadde «Standard» utseen- mennesker som fortsatt holder på den med i det ekte hundekjørermiljøet, og de, men det ble også et show der det opprinnelige trekkhundtypen sibirian krever ikke særbehandling. Andre øns- gjaldt å vinne – best in race og best in husky. Fordelen med den er en rolig ker egne arrangementer eller klasser show. Den flotte trekkhunden forand- hundetype med robust fysiologi, og spesielt for disse bikkjene. Når dere ret seg sakte men sikkert i denne show- relativt forutsigbare egenskaper. ser et siberian husky spann der ute så verdenen. Fordi en husky er søt, pen, husk i alle fall på dens stolte historie, vakker og snill, ble det dyrket fram en Og det er ikke lett. Restriksjoner på avl og bær over med nostalgien. ■ mer bamsete, kortbeint, overpelset og finnes i kennelklubben, og dessuten mindre trekkglad versjon, den såkalte har man fremdeles stor konkurranse DENNE ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ «show» huskyen. Fra å være en hunde- om hegemoniet med de som hevder at TRYKK I HUNDEKJØRING NR 2/2014. ALLE MED- type med stor variasjon i pelstype og sibirsk husky IKKE behøver å være LEMMER I NSHK ABONNNERER IKKE PÅ HUNDE- farge, ble noen farger (svart/hvit, og trekkhund. Og det henger over oss et KJØRING, SÅ DEN KOMMER OGSÅ PÅ TRYKK HER. rød/kobber/hvit) rendyrket. Og bam- krav om at bikkjene skal være stilt ut, GEIR ERIK BERGES ARTIKKEL ”AVL: GÅR KEISEREN sehusky på utstilling ble født. Diskusjo- og at de ikke skal være for store. Dette FORTSATT UTEN KLÆR?” OM HUNDERASER, RASESTANDARDER OG AVLSARBEID LIGGER TIL- nene gikk hett: Var det «lov» å være handler altså som tolkninger av en GJENGELIG PÅ WWW.HUNDEKJORING.NO UN- illojal mot den opprinnelige intensjo- «standard». Utstillinger kan imidlertid DER FANEN HELSE.

51 HUSKYBLADET 2/2014

Johanne Ranem Rønsdal. Foto: Dirk Strieholt.

Elin Torp. Foto: Dirk Strieholt. "Dørstokkmila er et uttrykk for avstanden det kan føles å gå før en er ute av huset, altså over dørstokken..."

"Begrepet brukes også mer generelt om hvor vanskelig det kan være å komme i gang med noe..." (Wikipedia.no) Stig Torp. Foto: Trude H. Johansen. Svein Dufseth. Foto: Trude H. Johansen.

Sigbjørn Mobekk. Foto. Vilde B. Bakken. Pål Nappen. Foto: Trude H. Johansen.

Jo Arne Brustugun stilte i A-klassen, og kom inn på 4. plass med tiden 20:47 på 7,8 km slede 4-spann Senior. Foto: Dirk Strietholt. Runar Golimo Simonsen. Foto: S. Oppegaard.

52 2/2014 HUSKYBLADET

Morten Collett Thue. Foto: Trude H. Johansen Hans Petter Lønning. Foto: Dirk Strieholt. Anne-Katrine Kroken. Foto: Trude H. Johansen. DØRSTOKKMILA PÅ HAMAR HUNDEKJØRERARENA - lav terskel, med høy standard Jon Bakke får seg en skitur. Foto: Trude H. TEKST: ANNE-KATRINE KROKEN. Johansen. Denne spesielle dagen var Dørstokk- med vannklosett og NSHK sin lille mila tydelig kort og overkommelig for arrangørstab med Johnny Blingsdalen i mange. spissen holdt samme høye nivå. Vi suste gjennom 1 mil og 2 mil på ski og At himmelen, etter uker med tunge bak slede, med 1 og 2 og 3 og opp til 8 mørke skyer, brått fremsto asurblå, og hunder. Vi gispet av standarden på den så lenge fuktige milde luften var løypene, solen, kulda og gleden over klar, tørr og 20 grader kald, hjalp vel en lenge etterlengtet vinterdag. Vi ble litt på motivasjonen. heiet og klappet i mål, vi skravlet og lo og koste oss glugg i hjel. Avslutnings- Hundekjørerarenaen på Gåsbu oste av vis ble vi ropt opp høytidelig for utde- Stein Inge Rønning. Foto: Trude H. Johansen. perfeksjonisme. Funksjonell parkering, ling av premier og noen fikk klatre brede løyper som var preparert på eli- opp på en ordentlig premiepall til ly- tenivå, kafé og varmestue og til og den av applaus og heiarop. ■

Dørstokkmila på Hamar hundekjørerarena ble arrangert for tredje gang, etter et initiativ fra leder Line Løw for Norsk Siberian Husky Klubb og Petter Ringerike for Norsk Alaskan Malamute Klubb (NAMK) i 2012. NSHKs lokallag i Oslo og omegn har stått for gjennomføringen av Dørstokkmila, med god hjelp fra medlemmer i Hamar-området. Dette er et lavterskelløp, med formål at nye hundekjørere skal få prøve seg i konkurranse, og ha en hyggelig sosial opplevelse som gir mersmak. Løpet deles i A, B og C klasser på 8 og 12 km, samt nytt av året, 25 km mellomdistanse. 50 (51 i 2013) deltakere fordelt på 19 (21 i 2013) klasser deltok. Stor takk til alle som bidrar til gjennomfø- ringen av løpet og til Royal Canin, som sponser Dørstokkmila med premier. Kristin Ranem Rønsdal, Snørekjøring 1 hund, A, senior, 7,8 km på 5. plass. Foto: Trude H. Johansen.

Stig Torp i løypa. Foto: Stig Torp. Astrid Tomtum. Foto: Trude Holhjem Johansen.

53 HUSKYBLADET 2/2014

Runar Golimo Simonsen før start. Foto: Vilde Vilde Bjørnødegården Bakken.

Til venstre, Dolly og Beauty. Foto: Vilde Bjørnødegården Bakken.

Gro Teslo. Foto: Dirk Strieholt.

Viktoria Hellem-Hansen først med Pål An- dreas Hoel bak. Foto: Stine Oppegaard.

Anneke von der Lippe. Foto: Trude Johansen.

Marius Wæhle. Foto: Trude Holhjem Johansen.

Vinner av Slede 4-spann, Viggo Jørgensen. Foto: Stine Oppegaard.

Lina Stabbetorp. Foto: Trude H. Johansen. Lasse Larsen. Foto: Vilde B. Bakken.

Frank Hørsanlien. Foto: Trude H. Johansen. Gro Teslo. Foto: Trude Holhjem Johansen. Jorg Baufeldt. Foto: Trude Holhjem Johansen.

54 2/2014 HUSKYBLADET Dørstokkmila, 12. januar 2014

Nr. . Navn ...... Løpstid .....Differanse . Gj.snitt Slede 4-spann C, Senior, 7,8 Km 1 .... Viggo Jørgensen...... 19:18 ...... 24,2 2 .... Viktoria Hellem-Hansen ...... 21:00 ...... 01:42 ...... 22,3 3 .... Pål Andreas Hoel ...... 23:53 ...... 04:35 ...... 19,6 4 .... Lasse Larsen ...... 29:25 ...... 10:07 ...... 15,9 5 .... Lina Stabbetorp ...... 29:47 ...... 10:29 ...... 15,7 6 .... Frank Hørsanlien ...... 34:31 ...... 15:13 ...... 13,6 7 .... Marius Wæhle ...... 35:07 ...... 15:49 ...... 13,3

Slede 6-spann C, Senior, 11,6 Km 1 .... Sigbjørn Mobekk ...... 27:36 ...... 25,2 2 .... Jòrg Baufeldt ...... 35:06 ...... 07:30 ...... 19,8 3 .... Elin Torp ...... 36:51 ...... 09:15 ...... 18,9

Slede 8-spann C, Senior, 11,6 Km 1 .... Gro Teslo ...... 27:47 ...... 25,1

Slede 8-spann C, Senior, 22,9 Km 1 .... Stig Torp ...... 1:05:47 ...... 20,9 2 .... Svein Dufseth ...... 1:08:52 ...03:05 ...... 20,0

Slede 6-spann C, Senior, 22,9 Km 1 .... Runar Golimo Simonsen ..... 1:06:55 ...... 20,5 2 .... Anne-Katrine Kroken ...... 1:10:34 ...03:39 ...... 19,5 Anne-Katrine Kroken, Runar Golimo Simonsen og Astrid Tomtum. Foto: Viggo 3 .... Astrid Tomtum...... 1:23:23 ...16:28 ...... 16,5 Jørgensen. 4 .... Didrik Lantz ...... 1:24:09 ...17:14 ...... 16,3

Snørekjøring 2 hund C, Senior, 7,8 Km 1 .... Morten Collett Thue ...... 20:03 ...... 23,3 2 .... Stein Inge Rønning ...... 21:40 ...... 01:37 ...... 21,6 3 .... Pål Nappen ...... 22:43 ...... 02:40 ...... 20,6

Snørekjøring 1 hund C, Senior, 7,8 Km 1 .... Hans Petter Lønning ...... 23:58 ...... 19,5 7 .... Anneke von der Lippe ...... 32:49 ...... 08:51 ...... 14,3

Snørekjøring 1 hund C, Junior, 6 Km 1 .... Johanne Ranem Rønsdal ..... 19:45 ...... 18,2

Komplett resultatliste på www.siberian-husky.net under resultater/løp.

Fra venstre, Viktoria Hellem-Hansen, Viggo Jørgensen og Pål Andreas Hoel. Foto: Stine Oppegaard.

Smilla, kommende hundekjører. Foto: Oppegaard.

Hektisk i sekretariatet før løpsstart: Marianne Lar- sen, Johnny Blingsdalen og Geirr Jakobsen. Foto: Viggo Jørgensen. Fra venstre: Jorg Baufeldt, Sigbjørn Mobekk og Elin Torp. Foto: Stine Oppegaard.

55 HUSKYBLADET 2/2014

MED SIBERIAN HUSKY PÅ SKI Fortell litt om deg selv om din bak- eller noe lett fordøyelig. Jeg er opptatt - EN SAMTALE MED Daniel Fellmann grunn? Har du vært aktiv lang- av vekt i sleden, og derfor glad i fryse- TEKST: KIRSTEN RIBU. rennsløper? Nei, jeg har ikke lang- tørret mat og alt jeg kan spare vekt på. Daniel Fellmann er den som har rennsbakgrunn. Jeg er 35, fra Meråker gått Polardistans 30 mil raskest no- og kjøpte de første langrennskiene Jeg legger opp til det jeg vet jeg klarer, en sinne, på ski. Vi er imponert. samtidig med den første hunden. Jeg og var sikker på at jeg kunne klare en begynte fra scratch, måtte finne ut hva time på mila i snitt. Jeg startet i 10 tida Hvordan var det å gå et så langt løp som funket av trening og utstyr etter på morgen, kom til sjekkpunktet ca som Polardistans? Det måtte være hvert som jeg drev på. Det viktigste 00.30 – 01.00 på natta. Men jeg sov ganske hardt? Jeg gikk det i fjor, med for meg har alltid vært å komme meg ikke - etter 14,7 mil er kroppen er full 2 hunder. Vi var to som gikk 300 km. ut og trene, og dra på tur. Det startet av adrenalin. Det var tre sjekkpunkt Den andre var en svenske med grøn- med det, så ble det mer fokus på løp etter det. Jeg planla å gå uten mer lang landshunder. Jeg er opptatt av å finne etterhvert. hvile, bare stoppe og vanne og fore. ut hvor mye jeg tåler. Jeg gikk 30 mil Siste etappe er 17 mil. I realiteten ble på 35 timer, med seks timer obligato- Hvor lenge er det siden du begynte det derfor to lange etapper. Jeg liker risk hvile. Jeg gikk første etappe på med hund og ski? Jeg fikk min første bedre å gå rolig og jevnt framfor start 14,5 mil i ett. Så tok jeg seks timer hvi- siberian husky som turhund for åtte år og stopp. le og gikk de tre siste etappene i ett, siden. Hunden er så som så. Den har bare foret i løypa og gikk jevnt. Man en skade, en forkalkning i ryggen, mu- På mange måter er det som å kjøre får ikke ha hjelp på sjekkpunktene, ligens fikk den skaden som valp. Men spann. Løpsopplegget er likt. Utford- man må ha med alt sjøl og ordne alt, så fikk jeg hund nummer to etter førs- ringen er å få trent nok sjøl. Jeg klarte å det er ikke lov å sove inne. Det betyr te løp. Storm kommer fra Tore Hun- holde tidsskjemaet mitt, bortsett fra på en ganske tung pulk. Løypa går dels på skår. Den er veldig god, det er stor siste etappen. Da gjorde jeg en feil, jeg snaufjellet, så man må ha med ekstra forskjell. stoppet ikke på sjekkpunktet, gikk vi- mat til både seg sjøl og hundene. Og dere mens jeg burde ha vannet og latt bensin til primus. Det blir mye vekt. Hvorfor begynte du å gå lange løp? hundene få hvile en halvtime. Jeg fikk Jeg fikk smaken på det sosiale, så det parkering og tapte et par timer på det. Frister det til gjentakelse? Får jeg er drivkraften mer enn konkurransen. Det er viktig å ikke bli for ivrig. Hun- trent nok vil jeg gjøre det igjen. Det Jeg er ikke opptatt av status, men av å dene vet jo ikke hvor langt det er igjen. var en fantastisk opplevelse, både for teste meg sjøl, se hva jeg kan oppnå i meg og hundene. Det går an å fullføre, løpet av sesongen. Det var det som Hvordan trener du til et sånt langt men har man ambisjoner om å gå fort gjorde at jeg valgte Polardistans – rett løp? Problemet er å få trent ordentlig i krever det mye. og slett for å se om jeg klarte det. nordisk stil. Jeg trener 1 til 2 mil på ukedager. Har fri fredag og tar lang- Jeg ble passert av bare to siberian hus- Men jeg er nok et konkurransemen- helg og får til en langtur, gjerne 3-4 mil kyspann rett før mål, ellers gikk jeg mye neske, selv om jeg ikke liker å innrøm- fredag, 7-8 mil lørdag, 2-3 mil søndag. alene, men det synes jeg er greit, jeg går me det. Samtidig betyr det betyr ikke Så tar jeg noen gjennomkjøringer et i mitt eget tempo. Og jeg liker farten. noe om jeg kommer først eller sist, par uker før, det er viktig at hundene Går det for fort kaster jeg meg ned. bare jeg gjør mitt beste. vet at det blir langt. Den yngste fikk litt problemer mentalt og fikk parke- Du er på Vintersamlinga for første Hvordan la du opp løpet? Jeg la opp ring på siste etappen. Når man er vant gang? En av grunnen til at jeg ikke har en tidsramme på en mil i timen i gjen- til å gå 3-4 mil er det ikke lett å gå 30. vært på vintersamling før er at nordisk nomsnitt - jeg har litt erfaring med fjell-løp er blitt borte som gren. Jeg går hvor fort jeg kan gå. Jeg planla alt av Hvilke andre løp har du gått? Jeg mye på ski, og liker fjell-løp. 50 km nor- foring og snacking. Det var snacking har deltatt på Rørosløpet 5 ganger. I disk hadde passet meg for eksempel. hver andre mil. Fra tredje mil var det vinter gikk jeg Rørosløpet med en Nordisk kunne være et tilbud i klubben, foring hver fjerde mil, vanning og for- hund. Det gikk ikke fort. Jeg hadde de fleste siberian huskyeiere har jo en ing med en blanding av tørrfor og fry- ikke fått trent nok i år. Og jeg har gått eller to hunder. Siberian husky er en setørret vom. På hver snacking fikk de Polarhundløpet på Grimsbu, det er 5 trekk- og brukshund, den perfekte pulk- 100 g kjøtt. Det var mye åpent vann eller 10 mil, der har jeg gått femmila to hund. Hvis du liker fart er det en stor som jeg benyttet meg av. Jeg hadde ganger. fordel med siberian husky. Den har stor ellers planlagt å smelte snø. Hver fjer- styrke, og er samtidig lett og rask. Jeg de time spiste jeg middag sjøl, jeg bru- Vi må snakke litt om utstyr – det har dratt på ukesturer med en hund, ker Real turmat som er frysetørret. Og kan være interessant for andre som den drar pulken i dyp snø. Man trenger jeg snacker sjøl hver time, jeg har høy vil prøve siberian husky som pulk- ikke en stor malamute for å dra en pulk. forbrenning, og spiser enten sjokolade hund på lengre turer og løp. Hva bruker du av ski og belter? Jeg har klassiske ski og kombistøvler. Jeg bruker racingstaver, selv om de går gjennom. Lange staver gir mye bedre flyt. Jeg har også skøyteski, men til løp bruker jeg korte klassiske. Så skøyter jeg der jeg kan. Jeg har belte med skritts- tropp, og god strikk i draglina til hundene, da slipper jeg rykkingen og be- lastning på ryggen.

Daniel Fellmann på vintersamling på Grimsbu. Foto: Jo Arne Brustugun.

56 2/2014 HUSKYBLADET

VELKOMMEN TIL NYE MEDLEMMER Jonny Mikalsen snørekjører på vidda. Foto: Silje M. Eriksen. Alle siberian husky eiere og alle deres hunder, uansett linjer, lynne, utseende, bruksområde og størrelse - til og med de som mangler papirer - er velkomne i klubben. Bare de hundene med papirene i orden kan delta i klubbens Huskyløp på Vintersamlingen, men det er også andre løp for de som ønsker å delta på aktiviteter i regi av NSHK. Det meste er åpent for alle, og vi vil gjerne se dere på samlingene våre, enten de er i regi av NSHK sentralt eller med lokallagene. Pr 01.06.2014 har NSHK 481 medlemmer fordelt på alle typer kategorier; hovedmedlem, husstandsmedlem, familiemedlem, juniormedlem, æresmedlem og utenlandske medlemmer. Noen velger også kun å abonnere på Huskybladet. Det er dessverre fortsatt en del som ikke har betalt med- lemskontingen for 2014, så medlemsantallet er pr dags dato noe lavere enn det var ved utgangen av 2013.

Eikevik, Vegard, 6856 Sogndal Johansen, Anstein Felde, 5217 Hagavik Eliassen, Kenneth, 9730 Karasjok Kalvik, Linda, 1866 Båstad Elven, Marianne, 2550 Os i Østerdalen Kristiansen, Renate Holte, 8480 Andenes Halvorsen, Lena, 1900 Fetsund Laiti, Ann Kristin, 9730 Karasjok Hansen, Maja, 3231 Sandefjord Laumann, Anita, 8215 Valnesfjord Hålset, Kjersti, 8514 Narvik Pedersen, Bjørn Ove, 1599 Moss Ingebrigtsen, Gøran Hoel, 8076 Bodø Sørensen, Søren, 2550 Os i Østerdalen Iversen, Kristin, 9513 Alta

Hvordan blir man medlem av Norsk Siberian Husky Klubb? Et medlemskap i Norsk Siberian Husky Klubb (NSHK) inkluderer også medlemskap i Norsk Kennel Klub (NKK). Medlemskap koster kr 510 pr kalesanderår. Er det flere i familien som også eier hunder, lønner det seg å i tillegg tegne husstandsmedlemskap pr person. Det koster kr 50 pr år, knyttet opp mot et hovedmedlem med samme adresse. Hvert husstandsmedlem får sitt eget medlemsnummer i NSHK/NKK og tilsvarende rabatter i forhold til utstillinger og andre arrangementer. Alternativt kan man tegne ett familiemedlemsskap som koster kr 560 pr år, men da får man kun ett medlemsnummer knyttet mot hovedmedlemmet. Barn under 12 år deltar gratis. Andre familiemedlemmer som ikke er individuelle medlem må betale full pris for aktiviteter, utstillinger mm. Medlemsskap kan enten ordnes via nettsidene til NKK (www.nkk.no) eller send en mail til [email protected]. Faktura kommer fra NKK, eller man kan betale via ”min side” på www.nkk.no.

Og pulken? I Sverige må du ha fast Jeg forfrøs føttene på siste etappen på drag fra pulken fram til den første Polardistans. Jeg gjorde en tabbe, jeg hunden. Så det lagde jeg sjøl, brukte en skiftet ikke, tenkte at jeg var snart i karbonstang. Jeg lagde også bremsen mål. Så rutiner er viktige! Det er fort sjøl, med karbon, alt fra scratch. Det gjort å bli for ivrig, da kan det gå galt. I er som glassfiberstøping, bare at jeg pulken har jeg også Goretexjakke i bruker karbon. Jeg er veldig opptatt av tillegg til isolerende plagg. vekt. Bare et par kilo spart betyr mye for sluttida. Og det gjelder alt utstyr i Hvilket forhold har du til sledekjø- pulken, jeg tenker alltid vekt. ring? Jeg låner av og til noen hunder og kjører 8-spann med alaska husky, Vinterklær er jo også vekt – hva men trives absolutt best på ski. Jeg bruker du? Siden det er fjelløp vet synes faktisk det er mer slitsomt å kjø- man jo ikke hva man møter av vær. Så re slede enn å gå på ski!. ■ jeg har skallbekledning, tettsittende skallbukse og Swix ski-jakke. Ellers Vi takker Daniel for en hyggelig prat og ønsker å se bruker jeg superundertøy, og fleece ham som medlem i klubben. Kanskje vi kan ha 20 hvis det er kaldt, lette klær som holder og 50 km snørekjøring og/eller nordisk stil på meg tørr. Problemet er føttene, racing- Vintersamlinga? Det er stadig flere med siberian støvler blir fuktige. Så jeg har to par husky, og ikke alle kan ha mange hunder. En eller to passer jo også bra for mange turfolk som kan- sokker og legger de fuktige sokkene på skje kunne tenke seg å gå fjell-løp. Noe for sports- kroppen, da tørker de på et par timer. komiteen kanskje? Daniel Fellmann. Foto: Kirsten Ribu.

57 HUSKYBLADET 2/2014

Trekløveret Isa, Amarok og Bella.

Isa deler sengen sin med Amarok. Bella, noen timer gammel. BITTBITT AVAV SIBERIASIBERIANBASILLENNBASILLEN

TEKST: SILJE M. ERIKSEN. FOTO: SILJE M. ERIKSEN OG JONNY MIKALSEN

En siberian, to siberian, tre siberian, fire, fem, seks… You can’t have just one, they say. Et år har gått, og vi har plutselig fire siberians boende hos oss, Isa, Amarok, Bella og Arn. Det som startet med en, eskalerte raskt. Vi fant ut at vi måtte hvert fall ha en til, slik at det blir likevekt på tur og slik at Isa kunne få selskap. Vi så at det var noe som manglet for henne og at hun blomstret opp når hun fikk være sammen med artsfrender. For det startet med Isa. Så begynte vi å sette sammen spann og kjørte slede sammen med venner og flere hunder, og da kom tanken på flere hunder til et eget spann sigende.

Begynnelsen var solgt. Vi fant raskt ut at disse hun- Det hele startet på høsten 2012. Søs- dene var herlige familiehunder, kosete Arn og Isa sammen på taket til hundehuset kenbarnet til min samboer Jonny had- av en annen dimensjon og geniale tur- i hundegården. de to flotte siberiangutter, og han tren- kompiser. For det ville vi ha i en hund, te sine hunder i spann sammen med en hund vi kunne ha med oss på tur og en annen familie. Jonny fikk forespør- som vi kunne bruke til noe. Vi lånte sel om å være med som treningspart- med oss hunder på tur slik at vi hadde ner på treningsturer sammen med hver vår trekk-kompis, og det var som dem, og slik havnet vi inn i miljøet. Vi en ny verden for oss. Plutselig var det ble kjent med Monica Sundset med ingen problem med oppoverbakker. familie som da hadde fem siberians, og Og hundene gir så mye glede på tur, fikk etter hvert låne hund hos dem for det gir en helt annen mening å gå på å se om denne rasen passet for oss. Vi tur når man kan ha hund med. Der-

Isa feirer sin første jul som alenehund. Vår lille sjarmør, Amarok. Her ca 2,5 mnd. Første kveld med to valper.

58 2/2014 HUSKYBLADET

Amarok, Isa og Bella på tok i fjæra på Ringvassøya. Amarok og Bella i tangen på fjærsjø nedenfor huset vårt. med var det avgjort, rasen vi skulle ha oss Birk. («Leserbrev fra Isa» i tidligere verden i Tromsø. Hun er halvsøster til etter hvert, var en siberian. Vi skulle nummer av Huskybladet). Isa, de har samme far. Vi gledet oss bare ha oss større plass å bo først, for som små unger til å få henne hjem i de rundt 50kvadratmetrene vi bodde Nytt hus midten av januar. Men det gikk ikke på, med de to kattene våre, var ikke Det ble høst igjen, og ønsket om en lenge før vi fikk et nytt tilbud vi ikke stort nok for en hund i tillegg på per- hund til ble ikke mindre. Jonny og Isa kunne si nei til, nok engang fra trøn- manent basis. trente i spann med søskenbarnet og derbyen. Denne gangen var det en Monica. Husjakten vår pågikk enda, liten hannhund. To uker eldre enn It all started with Isa men vi innså etter hvert at vi måtte Bella, så dette skulle passe fint. Vi fikk I februar 2013 fikk vi vår første sibe- nok ganske landlig til for at det skulle mange spørsmål om vi virkelig skulle rian husky, ei 7 måneder gammel tispe passe vår lommebok. I oktober sa det ha TO valper samtidig, dobbelt opp fra Trondheim. Jonny hadde vært endelig pang, og da november kom, med arbeid. Vi tenkte som så at det handler på Femundløpet, og da han hadde vi fått vårt paradis på jord. Vi var like greit med to valper, som en. På kom hjem til Tromsø igjen, var Isa flyttet ut til Ringvassøy og havnet un- den måten fikk de selskap i hverandre. med. Husjakten startet, men vi hadde der grensen til Nord-Troms. Et stort Jula kom, og Isa hadde sin første jul kommet til et kompromiss om at kat- hus med masse plass og fin tomt, pas- sammen med oss som alenehund. Lite tene fikk klatre opp i høyden med hyl- se skjermet fra veien og med fjorden visste hun om hva som ventet. ler opp på veggene i stua. En foreløpig som nærmeste nabo. Ingen nære na- utebod ble satt opp, og en provisorisk boer var det heller, så det lovet bra for Amarok hundegård med hundehus i sammen- hundeholdet. Hundegård ble satt opp i Jonny reiste ned til Trondheim etter heng med den. Et nytt liv hadde startet hagen (eller rettere sagt, hugd og må- nyttår for å hente Amarok. Han var en for oss og vi kom oss allerede mer ut ket ned gjennom snøen til vi traff herlig liten krabat som sjarmerte alle på tur. Tiden gikk og vi lånte med oss bunn) et steinkast fra fjæra og hunde- på sin vei (og det var bokstavelig ment, hund når vi trengte, for å ha en hver, hus ble påbegynt. Nå kunne vi endelig han luktet dameparfyme da de kom og som selskap til Isa. Sommeren få oss en hund til! hjem). Isa fikk endelig selskap og var kom, og vi dro på bilferie sørover som veldig flink «storesøster». De lekte fint «en-hund-eiere». På slutten av som- En ny valp, hvorfor ikke ta to i sammen, men hun sa klart ifra om merferien dro vi på langtur til Lakse- slengen? hvem som var eldst i huset. Likevel fjordvidda med Isa, og da lånte med I midten av november kom Bella til virket det som at det var helt greit å

Isa på bilferie, sommeren 2013. Bella 8,5 uker gammel, klar for sitt nye hjem. Arn, en lykkelig kar i nytt hjem.

59 HUSKYBLADET 2/2014

Plutselig måtte Isa dele soveplass med to valper. Snykovets Bella, 17,5 uker gammel. dele soveplass inne med en lite pjokk. gang og trappenedgang, siden stua jo også selskap i hundegården, siden ligger i andre etasje. Funket like bra til hun sto alene og valpene sto sammen i Bella valper som til små tantebarn. Hundene den andre delen. Vi hadde jo fortsatt Ei uke senere hentet vi hjem Bella. kom inn i rutine til hverandre, og vi bare en trekkhund på tur, valpene kan Hun var ei bestemt, lita frøken som koste oss alle mann alle. jo ikke trekke før til høsten. Fra før av aller helst ville være sammen med oss, hadde jeg forhørt meg med Agria, og hele tiden, og ville være der det var En ny telefonsamtale og mange nye fra hund nr. 4 fikk vi samlerabatt hos folk og action. Supersosial og ikke vel- spørsmål dem. Fôr måtte vi ha uansett, så hva dig fornøyd med å være avgrenset til et Innimellom jobb, snekring og valpe- var vel en til munn å mette? Vi samar- lite område av stua sammen med kos, ringte telefonen på ny. Nok en beider med flere andre, så vi får kjøpt Amarok og Isa, og dette ga hun høy- gang var det fra Trondheim, men den- inn større kvanta med fôr, til en billi- lytt uttrykk for. Det gikk seg heldigvis ne gang gjaldt forespørselen om vi var gere penge. til etterhvert! Litt knuffing i starten interessert i en 2-åring. Vi måtte i ten- mellom valpene, men Amarok og Bella keboksen. Hva skulle vi svare? Isa Ny flytur og ny hund ble raskt bestevenner. De spiste sam- kjente denne hannhunden fra før av, Så da gikk det slik. Jonny måtte ut på men (først spiste de en matskål tom, siden de hadde stått i samme hunde- en ny flytur for å hente hjem vårt fjer- sammen, og så spiste de neste matskål gård da de var små. Vi satte opp for og de tilskudd til flokken, Arn. På grunn tom), sov sammen og lekte sammen. imot. Det kom til å koste mer i fôr og av en del flyforsinkelser og kluss, rakk forsikring. Hadde vi plass til en hund de akkurat siste fly hjem til Tromsø og «Trebarnsforeldre» til nå? Vi hadde satt opp en delt hun- var hjemme på Ringvassøya rundt Plutselig var det mye liv og røre i hu- degård fra før av, men ville det være klokken halv 2 på natta. I ørska spurte set! Fra å ha en hund som ikke gjorde nok? Vi måtte investere i nye bur til jeg Jonny om han var sikker på at han så mye utav seg, til å få to valper i hus, bilen, og ville det være plass til både hadde fått med seg rett hund? Arn i tillegg til Isa, var det litt forskjell. Vi hunder og bagasje når vi skal dra på hadde jo ett blått og ett brunt øye. På fant fort ut at gulvmatter like godt ferietur til sommeren? bildet jeg hadde sett av ham, så synes kunne fjernes langt bort, de ville vi jeg så tydelig han hadde to brune øyne. ikke ha bruk for på flere måneder, Selskap og munn til å mette Så feil kan man altså ta. minst. Huset måtte «valpesikres». Alle Tankene ble mange og vi kan vel si at småting på gulvet måtte bort. I forkant det ble noen sene tanker på kveldene En flokk på fire av at valpene skulle komme, hadde vi før vi sovnet. Men, vi kom frem til at Arn slo seg fort til rette sammen med montert opp babygrinder i trappeopp- det var flere for enn imot. Isa trengte oss på Ringvassøya. Han og Isa fant

This is life. Sledetur på Skogsfjordvannet. Jonny med firkløveret Isa og Arn foran sleden og Bella og Amarok løs.

60 2/2014 HUSKYBLADET

Isa, Bella, Amarok og Arn venter på kveldsmat.

Silje med Bella og Amarok på Blåfjell på Ringvassøya. raskt tonen og vi så at Arn var verdens snilleste! Amarok og Bella trillet under og over ham, og han godtok alt uten å nykke. Arn var en stor, mild og god hannhund som elsket kos og oppmerksomhet. Arn, 2 år gammel. Nå som vi hadde to voksne hunder, og to valper, måtte vi jo skaffe oss slede. Isa tester ut ny hundegård. Via facebook kom den som bestilt. Vi kjørte til Bjerkvik og møtte et par som solgte oss en meget pent brukt oinakka -slede, perfekt for oss og et lite spann. Vi har fått noen småturer med Isa og Arn foran sleden, med Bella og Ama- rok som «sporhunder» løs på et stort isdekt fjellvann. Vi gleder oss til neste vinter når vi har fire foran sleden. Jonny var som nevnt handler på Fe- mundløpet i fjor, og i år var han handler på Finnmarksløpet. Han har fått kjøre storspann alene og har nå en Den som sover synder ikke. Bella og Amarok. Isa på tur hjem på fanget til Jonny. drøm om å ha sitt eget spann, hvor jeg da blir selvskreven handler.

Men for å kjøre konkurranse, må vi jo ha minimum et 8-spann, så hvem vet hvor haren hopper neste gang?

Hilsen Silje, Jonny, Arn, Isa, Amarok og Bella på Ringvassøya i Nord-Troms!

Der det er hjerterom er det husrom sies Jonny, Birk og Isa tar en liten hvil i lyngen, det, men ikke alle får plass. sommeren 2013.

Amarok og Bella deler soveplass både inne Ice Breaker Amarok av Ulveblikk, 20 uker og ute. Her i et av hundehusene. gammel. Hawk Eye Isa av Ulveblikk, 19 mnd gammel.

61 HUSKYBLADET 2/2014 FORSIKRING AV HUND Forsikring er utrolig viktig og de fleste bevisste hundeeiere tegner forsikring for sin hund. I Norge er det minst 11 aktører som tilbyr forsikring av hund og det kan være vanskelig å finne det rette selskapet.

TEKST: HANA KEKIĆ. ringsaktørene. DNB gir også samlera- FOTO: DE RESPEKTIVE SELSKAPENE OG HANA KEKIĆ. batt dersom man allerede har tegnet I denne artikkelen blir det gjort et for- flere skadeforsikringer hos dem. Sam- søk på å presentere de største aktørene lerabatten øker ytterligere for hver på markedet og forhåpentligvis gjøre forsikring man tegner, så jo flere hun- det enklere å danne seg et noenlunde der = jo mer rabatt. Det eneste negati- greit bilde av hvilken dekning som ve er at DNB krever at man allerede passer best for dere. Det tas forbehold har tegnet en eller flere forsikringer om at dette er veiledende prisoverslag hos dem for å kunne tegne forsikring gjort ut fra hvilken dekning hver en- for hund. Dersom man ønsker å se kelt aktør anbefaler for en siberian eksakt total årspris inkludert eventuelle husky, i dette tilfellet en 1 år gammel, samlerabatter, anbefales det at man frisk siberian husky-tispe. Det aller logger inn hos DNB via Bank ID eller beste er å selv ta kontakt for et eksakt tar direkte kontakt med deres døgnåp- tilbud og finne ut hvilken løsning som ne kundesenter. er mest gunstig for akkurat dere. Det tas også forbehold om at forsikrings- Konklusjon DNB hundeforsikring Hana Kekić leker med valpene. Foto: Moni- selskapene i mellomtiden kan endre + Skadeoppgjør kan foretas direkte ca Alteskjær Sundset sine vilkår. Noen av aktørene har også slik at hundeeier slipper å legge ut samarbeid med ulike organisasjoner og + Lavere årspremie på ID-merket hund leggsforsikringer tilbyr dermed rabatter til deres med- + Gode på dekninger og lav egenandel + Rabatt til medlemmer av NKK lemmer. Dette får man best informa- + Samlerabatt dersom man har tre + Ytterligere rabatt dersom man for- sjon om dersom man selv undersøker eller flere skadeforsikringer hos DNB sikrer 4 eller flere hunder hos dem de organisasjonene man er medlem av + Tilbyr høyere dekning (50.000 kr) eller kontakter forsikringsaktørene - Tilbyr ikke avlsforsikring eller andre for behandling og medisin mot en direkte. tilleggsforsikringer høyere årspremie - Utbetalingene synker med alderen DNB - For å kunne tegne forsikring for - Høy egenandel DNB kom aller best ut i dyreforsik- hund hos DNB kreves det at man alle- - Dekker bare 3.000 kr i medisiner ringstesten som TV2 Hjelper Deg rede har et kundeforhold hos dem - Gir kun rabatt dersom man forsikrer publiserte i august 2013. Dekning for 4 eller flere hunder behandling og medisin er på kr 30.000 Agria Dyreforsikring per år. Prisoverslag for en 1 år gammel Agria Dyreforsikring er den største Gjensidige siberian huskytispe med en forsikrings- aktøren innen dyreforsikring i Norge, I testen til TV2 Hjelper Deg kom sum på 9.000 kr, samt den anbefalte men kom overraskende nok ikke høy- Gjensidige aller best ut på pris. Men da dekningen død + veterinærutgifter est opp i TV2 Hjelper Deg sin test. jeg tok direkte kontakt med selskapet ligger på ca. 2.300 kr per år. Denne Blant de gjeldende aktørene har Agria ble prisoverslaget for en 1 år gammel prisen kan variere med hundens alder, Dyreforsikring det dyreste minimums- siberian huskytispe med en forsikrings- samt hundens kjøpssum, men beløpet på egenandel veterinær og be- sum på 9.000 kr, samt deres anbefalte årspremien er helt klart konkurranse- handling som da er 1.800 kr, samt 15 dekning (30.000 kr) 3.369 kr per år. Jeg dyktig i forhold til de andre forsik- prosent av skadetilfellet i tillegg. Dette ba også om et prisoverslag dersom vi gjør at alle skader blir dyre, selv de også skulle forsikre vår nye valp hos aller minste og de dekker bare 3.000 kr Gjensidige og resultatet ble ikke bedre i medisiner. Ifølge TV2 Hjelper Deg er for vi hadde endt opp med en årspris det heller ingen andre punkter de skil- på over 7.000 kr, for bare to hunder. ler seg spesielt positivt ut på. Likevel Dette er en formidabelt dyrere er det viktig å merke seg at Agria Dy- årspremie enn både DNB og Agria reforsikring har lang erfaring innen Dyreforsikring. Hos Gjensidige gis dyreforsikring. De gir også 10 prosent heller ikke rabatter for flere forsikrede rabatt på forsikring til medlemmer av hunder, men dersom du har minst tre NKK, samt ytterligere rabatt til de forsikringer i Gjensidige, hvorav minst som forsikrer 4 eller flere hunder hos én av dem er bil/bolig eller livsforsik- dem. De har også avlsforsikring, som ring kan du ifølge Gjensidiges kunde- er en særlig viktig tilleggsforsikring for konsulent få en gunstig samlerabatt. oppdrettere. Agria Dyreforsikring til- Gjensidiges forsikring for hund dekker byr også bruksverdiforsikring som kan også allergi, kiropraktikk, fysioterapi være viktig for de som driver aktivt og akupunktur og dette er konkurran- med konkurransekjøring. sedyktig i forhold til de andre aktørene.

Konklusjon Agria Dyreforsikring Konklusjon Gjensidige hundefor- + Tilbyr avlsforsikring og andre til- sikring + Dekker allergi, kiropraktikk, fysiote- Inari på tur. Foto: Hana Kekić

62 2/2014 HUSKYBLADET rapi og akupunktur bare legge inn de mest essensielle opp- Konklusjon Storebrand hundefor- + Skadeoppgjør kan foretas direkte lysningene hentet fra TV2 Hjelper Deg sikring + Tilbyr rehabilitering som tilleggsfor- -undersøkelsen om disse i de påfølgen- + Lav egenandel (1.000 kr per skade- sikring de listene. tilfelle) + Skadeoppgjør kan foretas direkte - Det kreves en fast egenandel på 25 % Konklusjon If hundeforsikring og denne regnes som høy + Lav egenandel, 1.000 kr per skadetil- - Dekker ikke utgifter til medisiner - Tilbyr ikke avlsforsikring felle - Krever at man allerede har tegnet + Dekningene synker ikke med alderen forsikringer hos dem Sparebank1 + Skadeoppgjør kan foretas direkte - Egenandelen stiger etter fylte 7 år Sparebank1 ga ved min epost- henvendelse ikke et veiledende pris- - Lav dekning (15.000 kr) Avslutning overslag og ba om innlogging i deres - Egenandelen stiger etter fylte 7 år Ut fra undertegnedes behov så ble nettbank for disse opplysningene og - Dekning av medisiner tilbys ikke DNB både bedre og billigere enn kon- dette gjorde jeg et forsøk på. Dessver- kurrentene. Til tross for rabatten man re så slet jeg med innlogging hos Spa- Konklusjon Eika hundeforsikring får som NKK-medlem hos Agria Dy- rebank1 og måtte til slutt gi dette opp. + Lav årspremie på anbefalt dekning reforsikring ble samlerabatten hos Men dersom man går ut fra testen som DNB større. Vi har bare 2 hunder, det ble publisert av TV2 Hjelper Deg kom - Høy egenandel ved skadetilfelle ferskeste tilskuddet en valp og vi plan- Sparebank1 aller dårligst ut på hunde- (minst 1.000, 25 prosent av totalsum) legger heller ikke å starte med oppdrett forsikring. Sparebank1 hadde den høy- - Krever at man allerede har tegnet så vi er derfor ikke avhengige av avls- este årlige prisen for anbefalt dekning, minst tre forsikringer hos dem forsikring til våre hunder. Vi fikk en og egenandelen deres lå på hele 30 - Dekning av medisiner tilbys ikke formidabel sum i samlerabatt hos prosent for veterinær/behandling og - Skadeoppgjør kan ikke foretas direkte DNB fordi vi i tillegg hadde noen medisiner. Sparebank1 krever også at - Lav dekning (kun 10.000 kr) andre forsikringer hos dem og rabatten du er totalkunde for å kunne tegne fortsetter å øke dersom vi etter hvert forsikring til din hund hos dem. Konklusjon Frende hundeforsikring forsikrer flere hunder eller andre ting. + God dekning (30.000 kr) Det er opp til hver enkelt hundeeier å Konkulusjon Sparebank1 + Dekker medisiner inntil 20.000 kr vurdere hvilken dekning som passer + Skadeoppgjør kan eventuelt ved per skadetilfelle best. Siberian husky regnes som en avtale foretas direkte relativt frisk rase og da jeg snakket - Høy egenandel ved skadetilfelle med Gjensidiges forsikringskonsulent - Høy på egenandel (minst 1.000, 25 prosent av totalsum) mente han at en dekning på 30.000 kr i - Tilbyr ikke avlsforsikring eller andre - Krever at man allerede har tegnet veterinærutgifter og behandling bør tilleggsforsikringer forsikringer hos dem være mer enn tilstrekkelig for vår rase. - Dekker bare 3.000 kr i medisiner - Skadeoppgjør kan kun foretas direkte Man må selv vurdere om man har be- i noen tilfeller hov for en større dekning enn det. Når Tryg det gjelder årspremier og rabatter er Jeg kontaktet ikke Tryg direkte, men Annen info: Krever at hunden er ID- det aller beste å ta direkte kontakt med de kom relativt greit ut i testen til TV2 merket. de forsikringsselskapene man er inter- Hjelper Deg og derfor ønsker jeg å ta essert i å tegne forsikring hos for å få dem med her. Hos Tryg kan man selv Konklusjon Nemi hundeforsikring et detaljert prisoverslag. De tilbudene velge hvilken dekning man ønsker og + God dekning (30.000 kr) man får kan være ganske annerledes dette kan være en fordel dersom man + Skadeoppgjør kan foretas direkte enn de som er presentert i denne artik- vil forsikre seg mot meget høye veteri- kelen fordi det ikke er tatt hensyn til nærutgifter. Medisiner er inkludert i - Høy egenandel ved skadetilfelle spesielle rabatter. En generell regel er dekningen, men hvilken dekning man - Krever at man allerede har tegnet at det kan være gunstig å fortsette å får på medisiner avhenger derfor av forsikringer hos dem tegne forsikringer hos den aktøren summen man har valgt på veterinær/ - Forsvinning dekkes ikke man allerede har tegnet forsikringer behandlingsdekningen. Den anbefalte  Egenandelen stiger med alderen hos da de fleste tilbyr samlerabatter. ■ dekningen deres er derimot på 20.000 kr.

Konklusjon Tryg hundeforsikring + Ingen totalkundekrav + Dekning av medisiner inngår i for- sikringen + Relativt lav egenandel (1.500 kr per skadetilfelle)

- Skadeoppgjør foretas vanligvis ikke direkte

Resten av aktørene Jeg kontaktet ikke resten av aktørene direkte grunnet deres resultat i testen til TV2 Hjelper Deg hvor de ikke kom spesielt godt ut. Jeg har derfor valgt å Minst 11 aktører tilbyr forsikring av hund.

63 HUSKYBLADET 2/2014

Rendalen og Femundmarka er to områder som er veldig fine for sledetu- TURER TIL FJELLS rer på vårparten når snøen begynner å bli morken i lavlandet, og skaren TEKST OG BILDER: JOHANNE SUNDBY. bærer på morgenen på fjellet. Osdalen og Rendalen Vi har i år forsøkt oss på Osdalen. telt, går det an å finne steder å leie seg attest på markekur. I år var snøforhol- Osdalen begynner nord for Elverum/ inn i – mest i randsonene. Vi fikk bo i dene på isen ikke gode – mye blank Trysil ved Nordre Osen på Osensjøen. ei hytte som de som eier Spydspissen holke – og snøforholdene i sør mye Det er ikke lett å få parkeringsplass der har, sammen med dem siden de er i bedre. veien ender, men en bil fikk vi plass til, vennekretsen vår - men det er finfint å stedet heter visst Bekken. Da går det telte inni skogen da. Spydspissen er et Vi valgte å legge turen fra Elgå. Van- skuterløype 17 kilometer innover til et flott sted der man også kan kjøre vogn ligvis drar man ut på isen der, men i år lite hyttefelt. Robert Sørlie har en koie om sommeren. Anbefales! kjørte vi – godt guidet av oppsyns- inni der. Dette er vakkert dal-elv- mannen for fjellet som drev med sibe- skogslandskap med mye ly og mye Femundmarka rians før – i de harde skiløypene over snø. Innerst begynner sporet å stige Det andre området vi har valgt å legge fjellet og så ned dalen til Svukuriset, opp mot snaufjellet. turer til, er Femundmarka. Før om der en hundekjører – Leela Guelin - årene har vi (mest H C Ørjestad og driver DNT turisthytte. Hun lager for- Rendalenavdelingen av hundekjører- meg og noen andre fra andre hunde- resten nydelig mat. miljøet har oppkjørte spor, og det går kjørermiljøer) oftest reist ut fra Jonas- an å komme inn i området fra vollen på vestsiden av Femunden, og Husk at det bor fastboende også på Åkrestrøm-siden også, like ved der så nordøstover til Rødoset, Muggsjølia Svukuriset, og spann kan lage lyd, så veterinær Ingerid Wiik Høybjørg og og områdene opp mot Reva, Svenske- vis hensyn ved oppstalling av bikkjer, hennes søsters turistbedrift Spydspis- grensa og der omkring. det er en fin plass til dem vest for byg- sen Villmarksopplevelser holder til, ningene, litt nedover veien. Fra Svuku- dersom snøforholdene er gode. Fjell- Det er jo flotte forhold over i Sverige, riset går det fine skuterspor innover området er ikke veldig stort, men vak- på Rogen og Roasten og fjellstuene og fjellet mot / rundt fjellet / stedet Sy- kert og tilgjengelig. Vil man ikke bo i skuterleden der- men akk, vanskelig å len, det er mange fiskevann der isfiske- telt, går det an å finne steder å leie seg krysse grensen uten pass og veterinær- re lengter etter røye (og det er mye

64 2/2014 HUSKYBLADET røye å få). Vi kjørte innover fjellet og Spalten for ubegrunnede påstander, sladder, bakvaskelser og løse rykter lå i telt, litt unna folk. Om våren er det lett å treffe på reinsdyr på vandring fra I følge innlegg på fjesboka er det slik at Det ryktes om at flere siberian eiere har fjellområde til fjellområde, gjerne om 7 Mountains husky har klippekort på vært på Villmarksmessen, også eiere som morgenen eller kvelden - og da må universitetssykehuset i Bergen. Alle av- tradisjonelt ikke beveger seg ut over man vise hensyn, siden de skal kalve delinger skal testes ut, alle skavanker måkt og strødd fortau. Neste år tilbyr vi om ikke lenge. skal rettes på. Deg gjelder å ikke la lege- overnatting i bobil i Lillestrøm og matla- ne få en hel natts søvn. Når man har fått ging på gasskomfyr for de som skal stå Vi kjørte også innover mot Valdalen. satt stål i bein og armer, skal man kom- på stand, en eim av friluftsliv må man jo Der kan man også starte, det går vei me sterkere igjen. Det er ikke bare slede- kunne gi folk. Vi kan jo ikke akkurat derfra som starter ved Femundtunet ne som skal være av lett-metall. stille ut Huskyer på Ikea! på Drevsjø. Jeg har snakket med Uno Stenmyr som ofte kjører der, og han Marcel ble beste danske på Norway sier: «Valdalen er bra. Jeg drar hit så Trail. Han er ikke gammel dansk, men fort det er snø nok. Nordover kan jeg serverte edlere drikker for damene i løpet kjøre inn i Femundsmarka, Rogen osv. Sørover,kjører jeg til Lillebo(Drevsjø) med håp om at de skulle få smaken på Fløtningen, Drevdagen, og iblant til det og utebli fra start neste dag. Han had- Höstsätern ved Idre. Sørover kan jeg de ambisjoner om å bli beste svenske kjøre i allslags vær. Nordover må det også. Nå var det ikke noen svenske som være sikt til å kjøre. Ved 5-35 cm snø, stilte til start, men det var i alle fall noen er jeg på Grensen( Lillebo) og trener, fra Østfold som hadde tenkt å kjøre det i og etter det Valdalen. Til Fløtningen er alle fall. det 37 km, Höstsätern ca 40, Drevda- gen 60, Kærringsjøn 46. Svukuriset 22 Hopene skal gå over til alaska huskyer. alt 29km. Jeg betaler fra 125 - 180 pris De er billigere i kilometerpris. Opphørs- seng og døgn for overnatting her og salg på løpssiberians er sjelden, men nå der. Veterinærer på Drevsjø kan ordne på våren er det jo salg på det meste innen med rimelig mark-kur om en vil krysse løpshunder……. De kommer ferdig med grensen». anorakker og håndleddsvarmere. Nye hunder, ny datter, hva blir det neste? Kun ved fra bakken Husk at når en camper i Nasjonalpar- Nordpå klager over at de ikke er sørpå. ken kan en bare brenne trevirke som Søringer risikerer bil og helse for å bryte Kennelhoste er en unnskyldning for å allerede ligger på bakken. Det er for så på Finnmarksløpet, mens Tromsværinge- ikke kjøre løp. Vi har også hørt at røyke- vidt mye av det, men i snørike vintre ne og Nordlendingene og Finnmarkinge- re kan slippe unna dag to hvis de får er det ikke lett å finne. I nordre del av ne skal lage egen klubb; Nordnorsk Sibe- røykhoste. Løp er best for røykere. Noen Femundmarka er det mange koier og rian Husky Klubb. Ingen får bli medlem tror det er kun for røykere. Andelen som åpne buer man kan ta inni mot en liten dersom de ikke har kjørt lange Finnmark avgift. De er utstyrt med ved. har snackepauser med magedrag er bare forlengs og baklengs før og etter jul med økende…… Andre skavanker kan også Husk å fjerne bikkjemøkk fra område- Zerohunder som ikke er utstilt…... dukke opp, så en kan bryte med god bene nær koiene og rydd fint etter dere. grunnelse dersom det ikke holder til pall- En hytte ble stengt etter at noen med plass. Jeg, for eksempel, får ofte gangs- spann hadde sølt til området. Men perrer som gjør det vrient å sparke. Nå er ellers er områdene forbausende ville jeg jo over seksti år, så den andre unn- og folketomme i tidene mellom vinter- skyldningen, mensen, har jeg brukt opp. ferie og påske. Og etter påske om den kommer tidlig. I vårløsninga må en Stine selger film. Hun selger ikke gopro tenke på at isen kan gå opp….. så tenk filmer, men ekte vare. Her forleden pro- på hvor du starter fra. For de som bor moverte hun filmen ”Blind”. Jeg tror hun nordover i landet er Langen et fint kunne spedd på med ”Døv” – og kanskje sted å komme seg inn i marka på. ■ ”Dysleksi” – siden det å selge film er adskillig lettere enn å moderere sinte Huskyklubben skal ha direktelink til sin huskyeiere med brennende temperatur. egen Finn.no. Vi har allerede Finnsibir Eller finne bilder til Huskybladet. (Keijo, Hallo!). Denne linken skal hete Finndinsiberian. Når du klikker på den, kommer du med en gang inn på de søtes- te valpene til høyest pris. Så kan du skrolle nedover. Nederst er utrangerte omplassereringsblandingshanhunder med ett øre som har kranglet seg gjennom fem piggtrådgjerder og som du får betalt for å ta imot. Huskyklubben formidler alt. Også utslitte koner som er lei av hun- dehår og bæsj på skoa. FOTO: Fra medlemmers Facebookprofiler.

65 HUSKYBLADET 2/2014

BERGENSERNE INNTAR FJELLET

Det har etterhvert blitt en del trekkhunder i Bergensområdet. Mange av dem er siberian huskyer fra forskjellige oppdrettere. For å prøve å lage et miljø for alle, både de med mange hunder og de med en, fant vi i Bergen Trekkhundklubb ut at en tur på fjellet i snøen måtte jo være midt i blinken! Julian Mink, 9 år, dypt konsentrert og stolt. Selfiefoto: Geir Johansen. TEKST: TORIL WIIG JOHANSEN. Første tanken var å reise en gjeng til lånte vekk både hunder og utstyr. å snakke litt om hundekjøring og alt stølene noen av oss leier i Valdres. annet mellom himmel og jord som har Meeeen da det viste seg at det var De som ville at deres hund skulle få gå med hund, trening, avl, foring og også STOR interesse for en slik tur fant vi i spann fikk også mulighet til å sette de rasen siberian husky å gjøre. Det var ut at Syningen måtte være perfekt! inn i andre sine spann. Barn og voksne både helt ferske og godt erfarne trekk- fikk sitte på i sledene til spannene, no- hundeiere med, og alle var veldig enige Siste helgen i mars ble avtalt at turen en byttet plass underveis til barnas om at det var en interessant kveld. skulle finne sted. store glede. Det er kult å få kjøre spann selv, og noen hang på slep bak. Søndagen ble det selvfølgelig kjørt Vi som hadde vært der før syns det var hund da og, mens noen tok seg av rart å kjøre opp alle bakkene UTEN Mens noen kjørte hund klatret andre utvask av hytten. Det var fremdeles snø og isdekke, og gleden var stor for rundt i bakkene for å ake, noen hadde strålende sol og ingen ville dra hjem de som ikke hadde vært der før da snøballkrig, noen hadde kosestund igjen. Alle kunne godt tenke seg flere snøen åpenbarte seg på toppen! med alle valpene som var med, mens kvelder rundt bålpannen med den go- andre satt i godstolen og solte seg. de stemningen. Dette er nok helt sik- Mange var kjappe med å få på seg ski- Livet på fjellet i sol og snø er ikke noe kert noe vi kommer til å gjøre igjen! ene og kastet seg over løypene i strål- vi er bortskjemt med her vest. ende sol. Hunder og sleder ble fordelt Etter en liten opptelling kom vi på de som ville kjøre slede. Ikke alle Lørdag hadde vi felles lapskausmiddag frem til at vi var : hadde nok hunder selv, men det var i god "Syningenånd", og utpå kvelden 24 voksne ikke noe problem når andre velvillig hadde vi invitert Tore Hunskår opp for 13 barn

Alexandra Mink med noen egne og mange lånte hunder. Foto: Toril Wiik Johansen. Kenneth Monsen fikser bål for lunsjpølsegril- ling på turen. Foto: Elisabeth Sælensminde.

Linn Beate Riley og Natasja Carlsen. To Med spannet til Geir Johansen inn i solned- Zelda og hennes fem brødre samt mor og meget fornøyde Bergensere i snøen på gangen. Foto: Linn Beate Riley. far var også med på tur. Foto: Y. Herfindal. Syningen. Foto: Natasja Carlsen

66 2/2014 HUSKYBLADET

Kenneth Monsen, Elisabeth Sælensminde, Geir Johansen, Toril Wiik Johansen, Adrian Fosse Jæger, Jannicke Jæger. Foto: Kristine Hansen.

74 hunder fordelt på: strålende vær og hvite vidder. Denne 27 siberian husky gangen var vi 8 personer, hvorav to av 26 alaskan husky dem var de heldige vinnerne av en Tom Kevin Gaassand står på en slede for første gang og Ronny Lindkvist passer på at 14 grønlandshunder uforglemmelig hundekjørerhelg. alt går rett for seg. Foto: Linn Beate Riley. 4 samojeder 1 alaskan malamute Ett alaskan huskyspann og to siberian 1 border collieblanding huskyspann ble fordelt så vi fikk fem 1 cairn terrier spann, og alle ble med på en lengre tur fredagen, med bålkos og grilling av Vi fleipet med at vi reise opp igjen pølser underveis. De to som hadde neste helg, og faktisk var det noen av vunnet tur kjørte hvert sitt spann, og oss som gjorde det! Hvert år lodder hadde en del gangsperre i "ikke slipp Dyreklinikken Bergen Vest ut en sleden-musklene" neste morgen. Føret "hundekjørerhelg" på ett av arrange- var slik at man kunne kjøre hvor som mentene de har, og i år passet det best helst, så hundene fikk masse god tre- at turen gikk til Syningen! For under- ning på frikjøring og kommandotre- tegnede og gjengen var det nesten ning når man kjørte usporet. unødvendig å pakke noe ut av bilen før vi igjen la turen til fjells. Enda en flott helg på Syningen var over. Vi takket pent for oss, og kommer Også denne helgen ble vi møtt av et sterkt tilbake ved neste anledning. ■

Mini Storm. Foto: Toril Wiik Johansen.

Toril og Geir Johansen sitt spann. Foto: Elisabeth Sælensminde.

Bakgrunnsbilde. Foto: Linn Beate Riley. Beate Linn Foto: Bakgrunnsbilde.

Korse. Foto: Geir Johansen.

5 spann på langtur med Dyreklinikken Ber- Alexandra og Julian Mink, Fredrik Lading pågår, Geir Johansen, Mini og Thor. gen Vests vinnerne av en hundekjørings- Fjeldtvedt og Rune Landøy. Foto: Geir Jo-

Foto: Toril Wiik Johansen. helg. Foto: Toril Wiik Johansen. hansen og Linn Beate Riley

67 HUSKYBLADET 2/2014 DA BENEDICTE FIKK HUSKYER FRA USA

kyer. Han brukte trekkhunder i næring og oppdagelser i Canada som pelsjeger på 1920-tallet, og senere på Grøn- land. Han har skrevet flere bøker der trekkhunder er med, både reportasje/dokument bøker og en roman (Klondyke Bill). Mest kjent er Pelsjegerliv, Landet med de kalde kyster og Apacheindianerne. Dessuten var han jo kjent for de vitenskapelige oppdagelsene av den norrøne bosetningen på New Foundland, som han gjorde sammen med sin kone Anne Stine Ingstad (1918 – 1997).

Helge Ingstad bodde blant huskyer, hester og katter på Brattalid, Vettakollen i Oslo, og var en aktiv mann. Han var godt orientert om det som rørte seg i tiden.

På spørsmål om huskyer og trekkhunder var han mest opptatt av at hunden skal ha gode trekkegenskaper, og tåle slit og anstrengelser i barskt klima. Han mente huskyen var en utholdende hund. En god lederhund var meget viktig, og han viste meg bildet av sin yndlingshund Prikk som hang i trappegangen hans; det var faktisk et maleri. Han kunne også fortelle historier om det å ta polare trekkhunder hjem til Norge, bl.a da noen av hans grønlandshunder rømte i Bergen og laget balluba i nabolaget. Han bestemte seg tidlig for å introduser sin datter Benedicte til trekkhundlivet, og fikk tak i hunder fra USA og Canada. Hundene var direkte avkom etter Leonhard Seppalas huskyer. Seppala var norsk, fra Skjervøy i Troms, og har blitt legendarisk for sine brag- der med huskyer bl.a i kappløpet mot difteri i Nome. Mang Historisk bilde av Seppala og Balto. Foto fra internett. en husky har fått navnet Sepp, Balto eller Togo etter Seppa- la og hans hunder. Benedicte, og senere hennes nå avdøde Utdrag av korrespondansen på engelsk og norsk mellom mann Edwin Sandberg ble aktive huskyeiere, hundekjørere Helge Ingstad og Leonhard Seppala 1959-1960 om å få og stiftere av huskyklubben. siberian huskyer til Norge. Brevene er arkivert av Bene- dicte Ingstad og tilrettelagt for Huskybladet ved Johan- Omgivelsene bar sterkt preg av historiens sus: bjørne- og ne Sundby som også har oversatt noen av brevene. isbjørnskinn på veggene, gress på taket, Nansensleder og pulker og andre sleder i uthus og garasjer, og gamle komte- TEKST: JOHANNE SUNDBY. seler, til og med seler etter Seppala i skuret. Helge Ingstad ble født 30. desember 1899 og fylte 100 år rett før forrige årtusen gikk over i historien, og døde i mars Da dette intervjuet ble gjort rett før Helge Ingstads 100-års 2001. Han var desidert en av Norges første og største hun- dag i 1999 var det fortsatt sju hunder og to avkom i tre hun- dekjørere av format, og hadde allsidig erfaring med ulike degårder på tunet, mens gamle Sepp sto i lenke ved post- polarhunder, både eskimohunder, grønlandshunder og hus- kassen og logret til avisbudet. ■ April 24, 1958 Seattle 12. mai 1958 Kjære herr Ingstad Kjære Ingstad

Nu kan tispa sendes når som helst. Den veier 30 pund og Vi har nu i længre tid hatt hunden ferdig til at sendes – vi boksen veier 22 1/2 pund altså 52 pund til sammen. Hunden har et helsesertifikat og en stamtavle for hunden som er vak- og boksen kan sendes i oppkrav. Det vil være et helsesertifi- sinert mot «distemper» (hvalpesyke) og vil ha rabies vaksine. kat med den så nå bare venter vi på dine instruksjoner. Jeg Så snart du gir beskjed om at den kan sendes. Når du tar håper du har fått et tilfredsstillende arrangement med myn- henne ut av kassa vær sikker på at hun ikke kommer seg un- dighetene ang. karantenebestemmelsene. Dette blir en kost- na, etter en reise som det er hunder generelt redde for frem- bar affære for deg, fordi hundene ikke kan sendes med båt. mede. La datteren din lede henne rundt og klappe henne Vi sender bare en, for det blir så dyrt å sende to med flyt- masse så blir den snart lett å håndtere. Hun har ikke vært ransport. Jeg har noen venner nær Boston som har hunder lenket opp, men alltid vært tillatt å løpe rundt inni gården. Vi etter meg. Det kan seinere bli aktuelt å overtale dem til å har gitt henne navnet Molinka men dere kan endre det til hva sende deg en hanhund. Det blir ganske mye billigere å sende dere måtte like. Jeg har glemt din datters navn er jeg lei for, en hvalp fra Boston Massachusetts. Derfra kan den sikkert jeg håper du bestemmer deg for utskiping. SAS agenten her sendes med båt. Men selv med fly skulle det ikke koste så har kontaktet meg om skipningen så nå venter vi bare på mye. Jeg skal skrive til mine venner i Boston og finne ut om dine ordre. Jeg skal også møte den norske konsul Stang og de er villige til å gi deg en hanhvalp. Hils til Tom Olsen, jeg ordne det med ham. Det er alt for nå inntil vi hører fra deg. skal skrive ham seinere. Akkurat nå har jeg for mange jobber på hånden. Håper å høre fra deg snart. Våre beste ønsker. Leonhard Seppala Beste ønsker fra Leonhard Seppala

68 2/2014 HUSKYBLADET

Seattle 30. mai 1958 Kjære Ingstad, Vettakollen, Oslo Seattle 3. juli 1958

I går kveld klokken 6 reiste Sigrid med hunhvalpen fra Seatt- Kjære herr Ingstad le med United Airlines til Los Angeles, og skulle lande der klokken 10 om kvelden og forlate stedet ved midnatt. Jeg Jeg fikk bilder av hunden etter at den kom til Oslo. Jeg er regner med at hun når Oslo i kveld. Den hadde alle papirer, glad den kom vel fram og var i orden. Håper Benedicte kla- helsesertifikat og den orske konsulens erklæring og et farget rer å temme henne, noen av disse siberian huskys er arve- ark som du kan sende til den amerikanske kennelklubben i messig litt sky, men med snill håndtering kan de bli svært New York. Les instruksjonene på baksiden av lappen. Hval- tamme og lette å håndtere. pen vil være skrekkelig redd og skremt når den ankommer og må håndteres med vennlighet og med god omsorg. Det er Jeg har skrevet til en venn i New England for å få deg en en hvalp med god natur men etter en lang flyreise tar det hanhvalp. Det vil bli billigere å skipe den fra Boston enn flere dager før de blir vant til det nye og fremmede mennes- Seattle. Hvis min venn har noen hvalp på den tiden heter ker gjør hunder litt forvirret. Hunden er ikke stueren. Den han Dr. Roland Lombard og han er den største hunde-team har gått løs i en stor innhengning hele livet. Datteren din må kjører på østkysten (New England og Canada). Men han har lede den rundt i et bånd og klappe den slik at den vil lære en svakhet, han hater å skrive brev. Så ikke vent å høre fra henne å kjenne. I dag er det helligdag, alt er stengt, både ham alt for snart. Han er en flink veterinær, adressen er postkontor og andre statlige bygninger så jeg kan ikke poste Roland Lombard, Auburndale, Massachusetts. ette før i morgen. Jeg er lei for det. Jeg håper virkelig hvalpen vil ankomme i god stand og jeg er sikker på at din datter Du kan skrive ham selv. Jeg sender deg også et magasin fra vil like henne når de blir kjent. Mine beste ønsker til deg og Alaska, i det kan du finne resultater fra årets races i Fair- dine. Leonhard Seppala. Vaksinasjonen av veterinær kostet banks, Alaska der Dr. Lombard deltok og vant annen pre- 7 dollar og den norske konsulens erklæring 3,50 dollar. mie. Hvis racet hadde vært to miles lenger ville han helt sikkert ha vunnet det. Hans hunder er langdistansehunder og det er alle Siberians. Seattle 2. juni 1958 Jeg ville ikke avle på Molinka på hennes første løpetid og Kjære Ingstad jeg ville ikke avle henne til en hvilken som helst hanhund fordi det ofte er drawback til den første hanhunden dersom Takk for ditt brev av 16. mai der du skrev at du ønsket at jeg du avler på en hvilken som helst annen rase. Vi har ikke skulle skrive til Mrs Bryar om en ekstra hvalp. Jeg har skre- noen hanhvalper for tiden her ute, derfor forsøker jeg å få vet om det slik du ba om, men jeg tror ikke hvalpene vil bli en til deg fra Dr. Lombard. Hvis jeg får løpte om en hvalp født før om en stund ennu. Når jeg hører fra henne skal jeg skal jeg lage en veldig lett kasse her og sende den til Dr. la deg få vite det. Vi har fint vær i dag, ikke så hett. I går var Lombard. I øst lager de alt for tunge hundekasser. det 88 plussgrader med Fahrenheit termometer. Min kone og jeg er begge ved god helse så langt. Håper du og din familie Når du får din nye bok om utgravingene på Grønland publi- er OK og hvordan har Molinka det? Et kompani avviste bo- sert så vil jeg svært gjerne ha en med autograf selvsagt. Vår ka mi, jeg har den nå inne i New York. Vedrørende bilder så adresse er endret, vi har solgt vårt gamle hus og har flyttet i tror jeg at jeg kan finne noen å sende deg. Jeg håper å høre leilighet. fra Mrs. Bryar snart. Så snart jeg gjør det skal jeg la deg vite det. Mine beste ønsker til deg og familien. Leonhard Seppala Beste ønsker til deg og din familie. Leonhard Seppala

Seattle, 25. november 1958 vite hva du tenker, i mellomtiden skal jeg skrive til New Kjære Helge Ingstad (brevet er på norsk) Hampshire og finne ut hva hunder og hvalper koster der borte. Jeg er lei for at jeg ikke har vært i stand til å gjøre noe Jeg beklager å måtte fortelle deg at jeg finder det umulig at for deg. Mange hilsner Leonhard Seppala. (samme brev fort- finde en hvalp som kan fåes uten at betale for den. Bowlake setter…) I dag er det 1. desember. Akkurat da jeg skulle pos- kennel der jeg fikk hvalpen som jeg sendte deg har stoppet te dette brevet fikk jeg nyheter fra noen som akkurat fikk et avlen sin, fordi det ikke er penger i det. Jeg har skrevet til brev om siberian husky hvalper. I går dro Mrs. Snodie fra New Hampshire og de ser ikke ut til å bry seg selv med det, Bowlake kennel og jeg ut for å se på hvalpene. Der var seks, så få en hund fra Øststatene og måtte betale for dem. Jeg men folket ville ikke selge, det var bare to hanhunder. Jeg skal forsøke å finne ut hva de vil ha for en hvalp eller en skal fortsette å forsøke. I går var det møte i Normanns- eldre hund som kan være avlshanhund. Problemet er at så forbundet, jeg så noen filmer fra Grønland og i en av dem så mange oppdrettere blander raser så man må være forsiktig jeg noen hudner som så ut som Grønlandshunder – hvis jeg med hvilken kennel man velger å ha hund fra. Jeg vil dere ikke klarer å finne en hanhund fra her kunne du kanskje bru- folk i Norge skal ha hunder fra mitt oppdrett (siberian husky ke en Grønlandshanhund. Jeg vet ikke om noen siberians i oppdrett). Jeg skal forsøke å finne hva slike hvalper koster i Norge ut over dine, jeg er lei for det, jeg vil fortsette å forsø- øst hvor det er mange av dem. Her i Seattle er det ingen opp- ke. drettere unntatt Bowlake kennel og de stoppet med avl. De pleide å ta 100 dollars for hannhunder og 75 for tisper, men Dette er alt for nå, med beste ønsker, det vil bli for mange kroner i Norge. Vær så snill å la meg få Leonhard Seppala.

69 HUSKYBLADET 2/2014

Seattle 16. desember 1958

Kjære Ingstad

I går fikk jeg brevet fra 13. desember. Jeg kan nå fortelle dere at jeg fikk et brev fra en dam ei New Hampshire som lover meg en hvalp til dere, men hvalpen er ikke født enda. Tispen er paret og er en bløyd hund og fra god avstamning. Jeg vet ikke av at de har noen av min avstamning i Sverige. Jeg vet ikke hva de har nå i Mc Kinley Park, men de brukte aldri Siberians der, de ville ha større hunder. De har masse snø der oppe og de ville ha store hunder på den tiden. Jeg har sett noen hunder fr St Lawrence Island men de var a Alaskan Malamute typen og bare «a bunch of mongrels». Du må ikke pare Molinka i sin første løpetid. Jeg parer dem i andre løpetid så neste år vil din nye hvalp fra New Hampshi- re være gammel nok til å pares med henne. Om fargefilm så må jeg skrive mine venner i Alaska og finne det ut. Molinka ble vaksinert mot «distemper» og jeg sendte deg alle papirene fra veterinæren og en regning fra den samme og det ble betalt av noen New York venner av deg. Du må ha mistet de papirene. Jeg skal finne ut fra veterinæren om han kan skaffe kopier for deg. Men han bor ca 40 miles herfra og jeg kjører ikke bil lenger. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan for å få en kopi av vaksinasjonen. Det som hjalp meg å få hvalpen var at en gang laget jeg en nylon trekkline for hennes team. Nå vil hun ha en ny trekkline. Huns er ut til å like min måte å lage liner på så det hjelper til en viss grad. Jeg skal sende en kasse til henne for forsendelsen av hunden din. I New Hamp- shire er de hundekassene de lager for tunge. Jeg lager mye lettere hundekasser som gjør det billigere å sende dem. Jeg skal skrive dere igjen når jeg vet mer om hvalpene. Jeg legger ved navn og adresse så du kan skrive med dem selv. De er fine folk. Det er alt for nå.

Gledelig jul og godt nytt år. Helge Ingstad (1899-2001 i Meråker) vokste opp i Bergen og Leonhard Seppala. utdannet seg som jurist. Han hadde allerede opparbeidet seg en god sakførerpraksis da han brøt tvert med dette livet for å bli pelsjeger i Canada. Senere ble han sysselmann på Grøn- land, frem til øya ble tilkjent Danmark i 1933, og på Svalbard i to perioder. I løpet av disse årene foretok han også en ekspe- Seattle Jan 15, 1959 disjon til Mexico, på jakt etter en myteomspunnet tapt apache -indianerstamme, og oppholdt seg blant eskimofolket Nuna- Kjære Ingstad miut i Alaska. Gjennom sine opphold på Grønland og Svalbard fattet Ingstad etter hvert stor interesse for vikingtidens dristi- Jeg fikk nettopp et brev fra Mrs. Byrar som forteller at din ge seilaser og pionérinnsats i fjerne arktiske strøk. Dette ble hvalp ble født 1. januar 1959. Han skal visst være av god utgangspunktet for hans vitenskapelige arbeider på Grønland avstamming. Tispen hadde bare to hanhvalper og fem hunn- og Newfoundland på nordvest-kysten av Canada, der han hvalper. Hun sier at du vil få en av hannene. Nå har jeg sammen med sin kone, arkeologen Anne Stine Ingstad, gjorde forsøkt å få tak i veterinæren som vaksinerte Molinka, og vi oppsiktsvekkende funn - og til slutt kunne legge frem håndgri- sendte helt klart alle de papairene som er nødvendige for å pelige bevis på at hustuftene på Newfoundlands kyst var fra frakte en hund. Det er så lenge siden at det kan være umulig Leiv Eirikssons tid, ca 1000 år e.Kr. 500 år før Columbus å få en kopi av de papirene om vaksine. Den veterinæren "oppdaget" Amerika. har det veldig travelt og er vanskelig å kontakte. Men til Han har utgitt en rekke bøker, bl.a. Pelsjegerliv blant Nord- slutt fikk jeg kontakt over telefon med denne veterinæren og Kanadas Indianere, Øst for den store bre, Apache-indianerne; han lovet å sende deg en kopi av papirene. Så na håper jeg jakten på den tapte stamme, Klondyke Bill, Siste båt, Landet det er i orden. Jeg fikk «Polarboka» i går. Jeg takker deg med de kalde kyster, Nunamiut, Landet under leidarstjernen, masse. Jeg forsøker å skrive en ny bok om mine erfaringer. Vesterveg til Vinland, Samlede reiseskildringer I–VII og Oppda- Håper får den publisert her og hvis jeg gjør det skal jeg gelsen av det nye land. Ingstads bøker er oversatt til en rekke sende den til noen i Norge og håper den kan oversettes til språk. Han utgav også en roman og et skuespill. norsk. Ingstad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1965, fikk kommandørkorset 1970 og storkorset 1991. Han var Ønsker deg og dine et godt og rikt nytt år. æresdoktor ved en rekke universiteter og mottok en lang rek- Leonhard Seppala ke utmerkelser. Minnesmerke over Helge og Anne Stine Ing- stad står utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Hvalpen kan ikke sendes til dere før den er ferdig med å die slik at den kan ta til seg mat selv. Det vil ta seks uker til to Tekst fra Gyldendal.no og Store Norske Leksikon måneder.

70 2/2014 HUSKYBLADET

18. januar 20. mars 1959 Kjære Ingstad. I går fikk jeg lappen fra veterinæren. Jeg legger den med konvolutten med dette brevet, og så sender Jeg formoder at hvalpen skal sendes i den nærmeste fremtid. jeg brevet registrert slik at jeg er sikker på at det når deg. Jeg vet jo ikke hvilken dag. Fru Bryar vil nok ha en del ståk med å få den av sted. Hun må kjøre den til Boston for at Beste ønsker, finde norsk konsul. Og sannsynligvis gå rundt i det naboska- Leonhard Seppala. pet for å finne en veterinær. Jeg sendte en boks, den veier bare 18 pund. Mrs. Bryar er den beste kvinnelige hundekjø- rer i New England og har vært medlem av flere races i vin- Kjære Ingstad. Seattle 29. januar 1959 ter. Hun vant annen plass i det Østlige Internasjonale hun- deløpet i Guchea, Canada og det er et hardt manns race, så Takk for ditt brev av 23. januar. Tusen takk for ditt tilbud om hun må ha gode hunder. De er etterkommere etter mitt team å ta vare på den norske utgaven av min bok. Det vil si deretter at jeg forlot Canada da jeg sluttet med hundeløp i som jeg noen gang klarer å få den publisert her i landet. Jeg Øststatene og Canada i 1934, så jeg er sikker på at din er ingen skribent, jeg er bare en ingen, men jeg har mange hvalp kommer fra god avstamming. Alle siberians her i USA erfaringer hvis jeg bare kan skrive om dem. Derimot hvis jeg kommer fra min avstamming. Jeg er nå ferdig med min bok noen gang får gitt den ut vil jeg sende deg en kopi. Bryar- men jeg har ikke bestemt meg for tittel. Hvis jeg får den pub- hvalpen er ganske visst en Siberian. Hun forteller at den lisert skal jeg di deg en kopi, men å få ting solgt her i USA kommer fra Mc Fawels kennel i Canada. Jeg glemte å fortel- er spørsmålet. Hvis jeg finner en utgiver skal jeg sende et le deg at herr Mc Fawel er ham som Mrs Bryar fikk hundene kopi for oversettelse. Jeg er ingen skribent så det tar tid. fra. Mc Fawel kjøpte fra Harry Wheeler og disse hundene Beste ønsker til Benedicte som jeg forventer vil bli treneren var de jeg lot bli igjen hos Harry så de er av god avstam- til disse hundene. ming. Jeg tror du skrev at du kunne tenke deg en hunhvalp til. Vel, fru Bryar har dem så du kan skrive til henne om det. Hilsen Leonhard Seppala Hvis hun har en hunhvalp å selge kan den sendes i den samme kassen. Ja kassen for hundene skal jeg lage snart og sende til Mrs. Bryar. Jeg kan ikke huske at jeg har møtt Jean 4. mai 1959 Bryar, men jeg har møtt herr Bryar. Han oppsøkte meg en gang her i Seattle. De er begge fine folk med godt rykte. Jeg Fikk i går et brev fra Mrs. Bryar som inneholdt den ubehage- håper du vil korrespondere med fru Bryar. Jeg tror jeg alle- lig nyhet at alle hennes hvalper er død av «distempler» så rede har fortalt henne at hundene må vaksineres mot døde også den du skulle ha. Det var en sørgelig affære. Ja der «Distemper» og hundegalskap og at hun må gi dere en stam- er ingenting vi kan gjøre med den saken. Men nu har hun tre tavle og ha et sertifikat fra den norske konsul. Men du kan tisper som skal ha hvalper om tre uker så om du vil ha en minne henne på disse ting. hvalp av dette kull så siger hun at hun skal sende dig en. Hvalpen som døde fik navnet Sep, altså opkalt etter mig. Mrs Da jeg (ikke) kunne tjene penger med hundene mine i Cana- Bryar siger at hun skal gi mig en hvalp av det nye kull om du da og Statene ga jeg hele teamet til Harry Wheeler ved Gray vil ha en. Jeg sender Mrs. Bryars brev i en anden konvolutt så Rocks Inn. Harry og hans bror Tom. Jeg stoppet med disse du kan finde ut direkte fra hende. Ja det var et sørgelig tilfæl- hundene og ga Harry hele teamet med slede og seler. Det er de. Jeg skal i dag skrive til Mrs. Bryar og be hende holde av ingen Siberian hunder i Statene og Canada som ikke er fra en av hvalpene for dig om du vill vente. Det blir jo mot høsten min Nome i 1926. Noen mennesker har startet å mikse dem at de blir ferdige til at sendes. Ellers står alt bare bra til med med andre raser og det er svært dumt. Den siberianhunden oss. Vi er begge friske og nu er det jo sommer og havene står er et fint dyr og den beste sledehund som finnes. bra. Jeg fik tilslut boka ferdig og har den sendt til en utgiver. Spørgesmålet er at få den solgt. Jeg har jo en ekstra kopi av Nå for å gå over til hundeløp i Norge. Disse Siberianhunde- manuskriptet som jeg akter å sende dig så du kan se om den ne er for små til å bli med i disse løpene i Norge slik man er verdt å få solgt i Norge. kjører i dag. Det må være et annet oppsett. Løpene i Norge er med enkelt linje av hunder med en, to eller tre hunder som aldri ville ha en sjanse på lange løp. Men i Norge er forholdene slik at den måten de gjør det på sannsynligvis er den Seattle 15. september 1959 beste. For vaksiner tror jeg at 3 mnd alder er det beste. Så Kjære Ingstad fru Bryar må beholde hundene så lenge. Flyselskapet som hundene skal fly med må også informere fru Bryar om dette. Fikk nettopp brev fra mrs. Bryar og hun har ikke glemt oss. Vel, jeg håper du forstår dette rotet jeg har skrevet. Takk Hun sier hun vil sende en han og en tispe hvalp så snart de Tom for brevet. Jeg håper å skrive ham en dag. er gamle nok. Men hun sier man må ha tålmodighet, hvalpene er ikke født enda, men hun sier hun er sikker på at de blir Beste hilsner til begge to. fine. Jeg sender med brevet hennes så du kan se hva hun Leonhard Seppala. sier. Vi har hatt en fin sommer som vanlig, men i går og i dag har vi hatt noen regnskurer, ikke noe å snakke om. Jeg Fra registreringsbøkene i Brattalids arkiv finner vi følgende: fikk også et brev fra Tom Olsen som du må hilse fra meg. Jeg ble 82 år i går og 30. oktober har vi vært gift i 50 år. Vi Molinka of Bow Lake, født 1958, fra Bow Lake, USA vil gjerne at du sender oss et kort fil den dagen. Jeg skal Pogo, født 1959 holde kontakten med Mrs. Bryar for å holde henne varm i Sepp, født 17.12.1959, fra Nanuk av Seppala og Nish Ka Moo, før det hadde jobben. Mine beste hilsner til deg og familien. Leonhard alle forfedrene «av Seppala» i navnet. Seppala, og ad boken min så ser det ikke ut at den vil selge i Sindy, født 03.01.1960, Marko av Seppala og Bryar’s Jinx (altså en Bryar- dette landet. Jeg skal sende deg en kopi så kan du se den og hund). Dennes oppdretter var Allen R. Wiggin, USA se om den er verdt å trykke.

71 HUSKYBLADET 2/2014

Edwin Sandberg med sitt 7-spann ledet av CH. Lara. Foto fra Seattle 2. desember 1960 NSHKs bok om Siberian Husky utgitt i 1974. I går fikk vi ditt brev fra 29. november og vi er glade for å høre fra deg. Jeg tror jeg har glemt å fortelle om to lærseler Brevvekslingen fortsetter som også er bundet til sleden. Vi hadde ikke bruk for dem mer så Snodie sa at vi kan like godt sende dem til deg sam- Kjære Benedicte Ingstad Seattle, 8. juli 1960 men med resten av utstyret. Jeg har sluttet å bruke lær, fordi de er for dyre. Seler av nylonweb er lettere og billigere og Takk for Dit brev som jeg tror jeg har besvart før, men nu gode nok. De kan være interessante å beholde. Du sier at kan jeg måske sende deg en slede som er byget av aluminium Benedicte er blitt hunde-gal. Jeg var det selv da jeg brukte å som er i god stand. Jeg hjalp til at bygge den. Det er altså kjøre hunder. Det er en ting hun må passe på og det er at min egen model. Vi har ikke længre noget bruk for den, vi hvalpene ikke biter av linen når hvalpene hukes opp blir de har nu slutet at kjøre bikkjer på grund av at veiret her er for ofte så opphisset for å komme i gang at de biter over linen snilt og forholdene er dårlig egnet for hundekjøring. Dess- og på denne måten kan noen av dem komme seg unna. uten blir vi for gamle til den slags sport. Du må vite at jeg Jeg håper hun har en eldre hund som kan gå som leder. Fø- blir 83 år den 14. september, og derfor tror jeg det er på tide rehund heter det visst på norsk. Hun vil sikkert ha litt pro- at slutte. Jeg er glad over at Du er så fornøiet med hvalpene blemer med å få hundene vant til å trekke med seler. De vil Du fik. Nu med hensyn til sleden så må Din far betale frak- helt sikkert prøve hennes tolmodighet. I de senere årene ten om han vil at Du skal ha den. Sleden koster minst 125 pleide jeg å huke opp teamet til en bil. Men hun må ha noen dollars her borte; men Du skal få den frit; men dere må be- til å hjelpe seg å kjøre slik at hun er fri til å håndtere hunde- tale frakta. Her kommer jo norske fraktbåter gjennom Pana- ne. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe henne. Neste år sier du ma kanalen så sleden kan sendes direkte til Oslo fra Seattle. at du ønsker å finne ut noe om de gamle Vinland sjøreisene Jeg traf Tom Olsen for en tid siden, han er nu en tur til Ca- til de gamle sjøfarende vikingene. Det vil bli en tøff jobb. Jeg nada; men skal komme til Seattle om en tid. Da skal vi snak- ønsker deg lykke til og det gjør også resten av nordmennene. kes mere. Jeg traff ham i et hotel nede i byen. Sleden tilhører Den katolske kirke vil selvsagt ikke like at noen tar fra Co- en ven som heter Earl Snodie. Så vil det nok være best at Du lumbus æren over å ha oppdaget Amerika. Jeg har ikke hørt skriver nogle ord til ham og takke ham for den. Sleden veier fra Tom Olsen siden han dro fra Seattle til Canada. omtrent 25 pund. Hans hustru er av norsk avstamming, og snakker litt norsk, så om du vill kan du skrive norsk for Si- Leonhard Seppala grid hans hustru kan lese det. Send ham også et billede av dig selv. Earl ville sætte stor pris på det. Du bør også skrive Tillegg: Leonhard glemte å si beste ønsker til deg og fami- dit navn på for siden av billedet. Når Du bestemmer deg selv lien. Adresse: Mrs. E L Snodie. at Du vil ha sleden så la mig vite så håper jeg at send sleden. Du er nu i Labrador derfor sender jeg dette brev til Benedicte skulle måske begynne med fem hunder. Vi bruker Vettakollen. ikke «Snaps» men vi bruker tre-togles istedenfor, de fryser ikke opp så lett som snaps. Det er nakkeliner på trekklina. Jeg Mine beste hilsener til Dine foreldre og Dig selv. er ikke flink til å tegne men jeg håper Du forstår. Om løipa er Leonhard Seppala. for smal kan du sele på denne måten (tegning vedlagt).

72 2/2014 HUSKYBLADET

Hvem var LEONHARD SEPPALA? Seppala var født på Skjervøy, som ligger innfor Lopp- havet og litt syd for Hammerfest. Hans far var smed og fisker og det var meningen at unge Seppala skulle gå samme veien - noe han ikke hadde lyst til. Men fa- ren holdt på sitt. Så i 1896 fullførte Leonhard sitt sven- nebrev i Oslo. Da han var vel hjemme igjen på Skjerøy kom to karer på besøk fra Klondike. Unge Seppala hadde ikke lyst til å bli hjemme og spurte karene om å få bli med til Alaska. Alle hadde jo hørt om store gull- funn der borte, og hvem som helst kunne prøve lyk- ken. Han fikk låne penger til reisen over, mot at han skulle jobbe for den ene karen til gjelden var betalt. Seppala syntes dette hørtes fint ut og både han og andre fra Skjervøy dro over.

Nye emigranter som kom til Alaska ble kalt ”grønn- skollinger” og bodde i telt i kilometerlange rader på begge sider av Nome. Her var stor nød og stadig var det folk som døde av utmattelse, sult eller mistet motet og tok sitt eget liv. Seppala og vennene hans hadde ikke råd til å kjøpe telt, men etter at de hadde vandret rundt i flere døgn fikk de tak i et Seppala fikk i 1930 registrert Siberian Husky som rase i lite skjul. Det var ikke stort, men det var da tak over hodet. American Kennel Club.

Hans første arbeid i det nye landet var å kjøre tunge lass fra I enkelte kenneler i Amerika, Alaska, Holland og Norge kan Nome og ut til de forskjellige gullgruver. Hest og vogn 2- man fremdeles finne hunder med direkte anetavler tilbake spann var kjøretøyet som ble benyttet. Det var et forferdelig til de første importer fra Sibir. Noen kenneler avler i første slit da det nesten ikke fantes veier, og de som var kunne man rekke på bruks– og trekkvillighet, andre avler med henblikk nesten ikke kjøre på. Lasten måtte ofte tas av og på flere på utstillinger. Dette skal man være klar over om man im- ganger underveis, når vognen satte seg fast i søla. Seppala og porterer hunder. vennene hans fra Norge var av de få som ikke lot seg rive Teksten og bilde er hentet fra NSHKs bok fra 1972 med av gullfeberen. Ingen tok skjerp - som er det stykke land man tar og satser penger på for kanskje å finne gull. Vi har spurt huskyvetera- nen Benedicte Ingstad Den første vinteren kom Seppala i kontakt med hunde- om hennes forhold til spann i sitt arbeide. På den tiden hadde hundespann kun en huskyer. Hun var den oppgave, nemlig frakt av redskaper og mat. som drev med hunden som ung jente, fram til Seppala var liten av vekst og han måtte streve hardt for å hun fikk sitt første barn. beholde jobben. Det var større og sterkere karer som sto ”Hvorfor jeg begynte klar til å overta om han ikke klarte arbeidet. Men Seppala med husky? Det går vel var en mann som sjelden gav opp og han ble respektert, egentlig frem av Seppalas selv om han var liten. Han vant blant annet flere konkur- brev. Pappa (Helge Ing- ranser i bryting og skihopp - datidens populære konkurran- stad) har alltid vært opp- segrener i Alaska. Benedicte Ingstad. Foto: Privat. tatt av å gjøre ting som ingen andre hadde gjort I 1907 hørte han for første gang om hundekappkjøring. Det og dette var jo en ny rase. Dessuten skulle jeg nok egent- foregikk like ved Nome på et sted som het Snake River, lig ”vært gutt” og gutter drev med hundekjøring. Jeg tror men er var han verken deltager eller tilskuer. Han hadde for ikke egentlig at jeg hadde ønsket meg trekkhunder i det meget å gjøre. I 1908 ble Nome Kennel Club organisert og hele tatt, ville forferdelig gjerne ha en hest, men det men- 1. april samme år gikk det første All Alaskan Sweepstake. te han nok var en ”sosse”-hobby. Som dere jo vet har jeg Da var Seppala ivrig tilskuer. jo skaffet meg hester til slutt likevel. Og det er vel egentlig der jeg alltid har hatt hjertet mitt mest.” Det første hundekappløp han deltok i het Mose Burden Handicap, og han vant. Siden ble det altså mange og store ”Men husky ble det altså, i hvert fall til jeg ble gammel seire, men han levde ikke av å kjøre løp, selv om det var nok til å skaffe hest selv. Jeg hadde en diger grønlands store pengepremiere å hente. Han arbeidet blant annet som hanhund som barn. Den var kranglete, mannevond og gruveformann om sommeren og brukte hundene i arbeidet helt uhåndterlig for meg, dessuten hadde vi en elghund som trekkdyr. Om vinteren kjørte han post, utstyr og passa- som var min mors valg. Mot grønlandshunden Sublo sjerer. Passasjeren skulle som regel til bestemte steder, men fremsto huskyen med sitt gode og vennlige gemytt som han kjørte også folk som bare skulle se Alaska ”by dogteam”. en drømmehund—men det visste vi vel egentlig ikke før vi hadde fått de første. Jeg var veldig aktiv med kjøring Seppalas kone ble i hans siste vinnerår 1917 valgt til selv frem til jeg fikk Helge i 1970, deretter ble det Edwin ”Queen of the all eight ALL Alaskan Sweepstake” noe de som etter hvert overtok mens jeg tok meg av avlen og begge satte stor pris på. Ekteparet Seppala hadde vært gift i utstillinger.” ■ 50 år da han døde 28. januar 1967.

73 HUSKYBLADET 2/2014

Matmor liker heller ikke at hundene er redde barn. I huset her er hundene sjelden inne under måltider, så det gjør ikke noe om de tigger litt. Så barn som kommer på besøk, får lommene fulle av godbiter som de kan gi hundene hvis hundene ikke hopper på dem, eller hvis de bare er ute med dem. Da lærer hundene at barn er artige og at det drysser godbiter fra dem. De blir kjem- peglade når det kommer barn på besøk.

Matmor bestemmer Matmor er nokså bestemt da. Noen ganger er det rett og slett bare hun som bestemmer. Når vi hunder er små, bærer, holder og håndterer hun oss MASSE. Hun tar på føttene våre, LEDERTISPAS RÅD TIL BEGYNNERE masserer magen vår, setter på sele og lar oss løpe med den og sier nei nei og Ja – dere lurer vel på hvordan vi stakkars bikkjer tenker? Eller hvordan vi finner en annen leke til oss hvis vi bi- lærer? Vi er enklere i hue enn dere folka. Hovedinteressene våre er sove, ter i selen. Det sier hun er lurt, for da spise, løpe. Og kos. Jakte litt er moro også, det er noe som heter instink- blir det lettere å smøre poter og ta på ter inni oss som tenner på oppmerksomheten når noe lite og rart rører fort sokker når vi blir voksne og skal kjøre på seg……kanin, ekorn, for eksempel. En tispe jeg kjente, Varga, satt en løp. Vi vil jo ikke ha de sokkene på hel sommer og glodde på et nettingbur med en kanin inni, på hytta. Nes- oss, men det vil matmor. Av og til får te sommer var kaninen død, men buret var på samme sted. Da satt hun vi noen veldig gode kuler å tygge på halve den sommeren også og ventet på kaninen…… når vi har tatt på sokker. Og kos. Mat- mor sier at vi er litt for sosiale, men at TEKST OG FOTO: JOHANNE SUNDBY spannet sist. Da får han ikke hisset seg det ikke gjør så mye. Men det er nok noen som har litt pro- så mye opp. Hvis han bråker, blir mat- blemer med bikkjene sine. Bikkjene mor stående. I det øyeblikket han tar Matmor liker ikke at vi ikke spiser ma- gjør ting som eier ikke liker. Eller som en pause fra bråkinga, f eks fordi mat- ten vår. Vi er gladere i kjøtt enn i tørr- naboer ikke liker. Og så forsøker man mor plystrer og han må høre litt på fôr. Noen ganger får vi bare tørrfôr. å rette på det, men bruker helt feil me- det, sier hun ”klar” og ”okay” og lar Hvis vi ikke spiser opp tørrfôret, får vi toder. Det er faktisk annerledes å opp- dem løpe. Sakte og sikkert blir bråke- ikke de lekre kjøttbitene. Fordi vi VET dra bikkjer enn å oppdra barn. Barn periodene kortere og pausene lengre. at vi får kjøtt når vi har spist opp kule- kan man forklare ting. Bikkjer skjøn- Men det tar tid, fordi han er så feil ne våre, går de ned på høykant. Ja, vi ner ikke et dugg. innlært. Hvis Lillefot bråker, blir det får ikke alltid kjøtt da. Men matmor ikke noen tur……på lenge. synes det er fint at vi kan spise tørrfôr, Positiv forsterkning og avledning for på lange turer synes hun det blir Det finnes flere ”skoler” for oppdra- Hundene liker kos mye søl med kjøtt som tiner i sleden. gelse av bikkjer. Selv er jeg svak for Matmor tenker en del på hva slags den mer intuitive, den der min eier hunder hun vil ha her hjemme. Hun Matmor synes hun lærer mye av å lese først tenker ut hva hun vil oppnå, og liker ikke at de bråker. Altså får de bøker av Karen Pryor. Karen Pryor er så tenker gjennom hvordan hun skal aldri noen oppmerksomhet av henne en dame som har lært delfiner mye oppmuntre til akkurat det. Min mat- når de setter i gang. Når hun kommer rart. De teknikkene hun bruker synes mor er opptatt av positive forsterk- hjem med bilen og de står og hopper matmor høres lure ut. Matmor klarer ninger, og avledning. Hun tenker at og gjør, går hun bare rett inn i huset. ikke alltid være helt konsekvent, nei. man kan motivere bikkjer til å gjøre Når de er lei av å bråke, og er blitt stil- Men hun synes vi er blitt flinke til å ting istedenfor å kjefte. Hun fikk en le, går hun ut og sier ”flinke hunder” høre på henne. Det er i alle fall nesten aha opplevelse med stakkars Lillefot. og gir masse kos. På en uke var ”hjem alltid gøy å være på tur med henne, for Lillefot er av den bråkete sorten når vi fra jobben” bråket halvert. Hundene hun blir så glad når vi gjør det hun skal starte spannet. Før matmor kunne liker kos og oppmerksomhet da. liker: å løpe rett fram i stor fart og så mye om positiv forsterkning, for- trekke sleden! Det liker nemlig vi og. ■ søkte hun å stoppe Lillefot med å si nei, kjefte eller sprute vann på ham når han bråkte. Lillefot skjønte ikke en dritt. Istedenfor å stoppe å bråke, ble han redd matmor, redd oppstalling, og la seg ned på startstreken, og bråkte videre. HELT feil, tenkte matmor. Hva gjør vi så? Vel, det er klart at Lil- lefot gjerne vil ut og løpe. Så den ulti- mate belønningen, når bråket så stopper, er når matmor løsner tauet og sleden glir av gårde. Den foreløpige løsningen er slik: Lillefot settes inn i Tone Beate Hansen på fra Hallingen. Foto: Stig Helton.

74 2/2014 HUSKYBLADET

75 HUSKYBLADET 2/2014

NYE UTSTILLINGSRESULTATER NO37254/12 NO41934/12 Gelido Vento Candy Girl Snørokks Libby Riddles Exc.AK 2.AKK VG.BK 1.BKK Utstilling 140136 LEO1849061 Dato: 18.01.2014 Elmo De Artic Grana NO37216/12 Dato: 27.04.2014 Sted: Skjærgårdshallen i Langesund Exc.AK 1.AKK CK R.CERT 2.BHK CACIB Sted: Sunndalsøra Arr: Sandefjord Hundeklubb Snøfrost Isende Rim Dommer: Rita Reyniers Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK BIR Arr: Sunndal Hundeklubb DK07381/2013 Dommer: Irina V. Poletaeva NO37216/12 Special Effect Queen Amidala Dato: 26.04.2014 Exc.J 1.JKK CK CERT 1.BTK BIM SE27767/13 Snøfrost Isende Rim Sted: Sunndalsøra Bachwi Born Born To Perform Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK BIR Arr: Surnadal og Rindal Hundeklubb LOE2061695 Dommer: Frank Christiansen Exc.JK 1.JKK CK CERT 1.BTK BIR

Xana De Ciukci Utstilling 140002 PKRV19015 NO46241/10 Dato: 19.01.2014 Exc.AK 2.AKK Sted: Skjærgårdshallen i Langesund Zaltana Abercrombie And Fitch Run Roy’s Black Magic Dakota Arr: Norsk Pinscherklubb NO37216/12 Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BHK BIM G.AK Dommer: Theo Leenen Snøfrost Isende Rim Exc.AK 1.AKK CK R.CERT 2.BTK CACIB SE27767/2013 Dato: 03.05.2014 NO37216/12 Batchwi Born Born To Perform Sted: Ålesund Snøfrost Isende Rim Utstilling 140203 Exc.JK 1.JKK CK CERT 1.BTK BIR Arr: Norsk Kennel Klub Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK BIR Dato: 29.03.2014 Dommer: Marianne Holmli Sted: Letohallen PKRV19609 S61994/2008 Utstilling 140146 Arr: Norsk Doberman Klub Zaltana Daenerys Targaryen Dato: 08.02.2014 Dommer: Per Svarstad Exc.JK 2.JKK CK R. CERT 2.BTK Aslakkgårdens Mysiga Midas Sted: Ølen Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BHK CACIB BIR Arr: Ølen - Etne - Vindafjord Hun- NO56118/12 Dato: 26.04.2014 deklubb Gelido Vento De-Sert Sted: Fagernes SE29370/2011 Dommer: Anne Indregaard Exc. UK 1.UKK CK CERT 1. BHK BIR Arr: Norsk Polarhundklubb Aslakkgårdens Frosta Frostros Dommer: Eli-Marie Klepp Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK CACIB BIM LEO1849061 Elmo De Artic Grana LOE2167043 S63154/2006 Dato: 10.05.2014 Exc.AK 1.AK CK CERT 1.BHK BIR Law And Order De Nariz De Nieve Trahimus Niklas Sted: Kvalsund Flerbrukshall Exc. JK 1.JKK CK CERT 1. BTK BIM VG.BK 1.BKK Arr: Hamerfest og Omegn Hundeklubb LOE 2061695 Dommer: Hanne Laine Jensen Xana De Ciukci NO55758/13 11645/05 Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK BIM Lille My Nay-la-chee’s Hexov Runner SE21122/2013 Exc. JK 2.JKK Exc.VTK 1.VTKK CK CERT 1.BHK BIR Ylajärvis Mt Spring Utstilling 141002 VG.JK 2.JKK Dato: 22.02.2014 PKRV18906 NO45253/13 Sted: Bø i Telemark Sweet Hot Chocolate Dwie Korony Carillo Speedy Eyes SE44538/2013 Arr: Norsk Kennel Klub Exc. UK 1.UKK CK 4.BTK Exc.JK 1.JKK CK R. CERT 2. BTK Carillo Sweet Soul Dommer: Kari Granaas Hansen VG.JK 1.JKKI NO37216/12 NO46073/13 PKRV18928 Snøfrost Isende Rim Constanze SE22161/2013 Surina Eskimoski Domek Exc. AK 1.AKK CK R. CERT 3.BTK VG.JK 3.JKK Sparkling Dust Dwie Korony VG.UK 1.UKK Exc.UK 1.UKK CK CERT 1.BTK BIR S40004/2009 NO46069/13 NO37216/12 Bedarra Kat Von D Zarya SE40636/2012 Snøfrost Isende Rim Exc. CHK 1.CHKK CK 2.BTK VG.JK 2.JKK Lapicum A New Day Has Come Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK CACIB BIR Exc.UK 2.UKK Utstilling 140209 NO37254/12 Utstilling 141003 Dato: 30.03.2014 Geliodo Vento Candy Girl SE39336/2012 Dato: 15.03.2014 Sted: Letohallen Exc.AK 2.AKK Snöfrost Svale Dis Sted: Kristiansand Arr: Norsk Berner Sennenhundklubb Exc.AK 1.AKK CK R. CERT 2.BTK Arr: Norsk Kennel Klub Dommer: Harto Stockmari Dommer: Eva Nielsen NO46840/11 Carillo Spirit’o Black Magic Dato: 11.05.2014 NO55758/13 Sted: Hammerfest DK07380/2013 Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK BIM Lille My Arr: Vest-Finnmark Fuglehundklubb Special Effect Jarjar Binks VG.JK 1.JKK Dommer: Has Almgren Exc.JK 1.JKK CK CERT 1.BHK BIR

SE21122/2013

Ylajärvis Mt Spring Exc.JK 1.JKK

SE44538/2013 Carillo Sweet Soul VG.JK 2.JKK

SE40636/2012 Lapicum A New Day Has Come Exc.UK 1.UKK

SE39336/2012 Snöfrost Svale Dis Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK BIR

Oppdatert pr 09.06.2014

NKK Ålesund 3 mai 2014: Aslakkgårdens Frosta Frostros: Cert, Cacib, Bim Aslakkgårdens Mysiga Mi- das: Cert, Cacib, Bir Eier/oppdretter og foto: Sofia Holmgren, Lycksele

76 2/2014 HUSKYBLADET Nye registreringer

Kull 143067 Import, født 22.11.2008 S68523/2008 Howling Spirits Wunja Mor: S19248/2005 Vox Celesta’s Black Krim Far: S51780/2005 Team Amarox Z

Kull 142619 Import, født 26.05.2010 SE48684/2010 Broscheit Fang’s Survivor Mor: S36327/2007 Wild Tribe’s Zee Far: S62314/2006 Lara-kes Chatanika Secondwind

Kull 140423 Import, født 19.01.2012 SE59112/2012 Tristan Kipp D’amundsen Mor: S48210/2009 Chatanika Kipp D’amundsen Far: SE15017/2010 Inukshuk Kipp D’amundsen

Kull 130152, født 13.04.2012 NO30464/13 Strykers Nanuk NO30465/13 Strykers Frost NO30466/13 Strykers Yukon NO30467/13 Strykers Ella Mor: NO31632/11 Strykers Arctic Far: 12616/07 Ivo

Kull 142899 Import, født 23.06.2012 AKCWS41810703 Kristari’s Roman Art Mor: KACWS14007902 Kristaris Tequila Chaser Far: AKCWS29126501 Kristari’s Red Hot

Kull 141841 Import, født 27.03.2013 PKRV19609 Zaltana Daenerys Targaryen Åse Berit Fjellhaug med valpene. Foto: Tom Erik Fjellhaug. Mor: PKRV14159 Arktogea Emmanuelle Far: LEO1934685 Latin Lover De Nariz De Nieve Kull 140371, født 18.11.2013 NO31649/14 Æsulv’s Pi Lara Kull 141006, født 18.09.2013 NO31187/14 Boris Av Slidre Fiord NO31650/14 Æsulv’s Pi Luna NO33085/14 Snøheimens Loke NO31188/14 Kazan Av Slidre Fiord NO31651/14 Æsulv’s Pi Iris NO33086/14 Snøheimens Lerka NO31189/14 Aurora Av Slidre Fiord Mor: NO48438/09 Vikerkollen’s Rs Ia NO33087/14 Snøheimens Delta NO311890/14 Natasja Av Slidre Fiord Far: NO52279/11 Puak Av Vargevass NO33088/14 Snøheimens Loppa NO31191/14 Silka Av Slidre Fiord Mor: NO56930/10 Snøheimens Kinder Nala Mor: NO30825/10 Maya Av Slidre Fiort Kull 141057, født 20.02.2014 Far: 05394/06 Fant Far: 17550/03 Sujozov Av Vargevass NO33225/14 Snykovet’s Jon Snow NO33226/14 Snykovet’s Shaggy Dog Kull 138442, født 04.10.2013 Kull 142153, født 18.11.2013 NO33227/14 Snykovet’s Grey Wind NO57116/13 Nay-la-chee’s Muktuq NO36714/14 Brutus NO33228/14 Snykovet’s Podrick NO57117/13 Nay-la-chee’s Nateq NO36715/14 Maestro NO33229/14 Snykovet’s Thyrion Mor: 11892/08 Nay-la-chee’s Vyla Nayak NO36716/14 Sonny NO33230/14 Snykovet’s Arya Far: KCAL03067503 Forstal’s Kaniq NO36717/14 Lo Lai NO33231/14 Snykovet’s Khaleesi NO36718/14 Måne Mor: NO50930/12 Berta Blåkrøll Lærke Kull 140365, født 25.10.2013 NO36719/14 Nilo Far: NO33885/11 Birk av Brattalid NO31155/14 Pip Mor: NO34240/10 Leeloo Mor: NO34319/10 Atv Far: S63154/2006 Trahimus Niklas Kull 141813, født 26.02.2014 Far: NO52284/11 Yukon NO35596/14 Tikaani Kull 140538, født 01.12.2013 NO35597/14 Luna Kull 141227 Import, født 06.11.2013 NO31645/14 Æsulv’s Pi Rapp Mor: NO47677/09 Vikerkollen’s Nb Athene SE59471/2013 Trädgårdsvargen Ranua NO31646/14 Æsulv’s Pi Janus Far: 05855/08 Varghaugens Cosak Mor: S66439/2009 Yinyin NO31647/14 Æsulv’s Pi Juno Far: S39660/2009 Trädgårdsvargen Gino NO31648/14 Æsulv’s Pi Maia Oppdatert pr 09.06.2014

VALPEFORMIDLING NSHK har et system for formidling av valper. Både påtenkte kull og fødte valper kan formidles via valpeformidler og klubbens hjemmesider. Forutsetningen er at man er medlem av NSHK. Vi anbefaler at alle som skal selge valper bruker denne tjenesten. Den er et felles, likt system for alle kull. Vi krever at NKKs etiske regler er fulgt eller at man har søkt om og fått dispensasjon. Det er en forutsetning for å få registrert valpene.

I tillegg har vi bedt oppdrettere komme med mest mulig opplysninger om foreldredyrene. Det synes vi er viktig, slik at valpekjøpere kan orientere seg. Det erstatter ikke samtaler med oppdretter, besøk i valpegården, utfyllende opplysninger og det å spørre seg rundt.

Det man kan gi opplysninger om, er premier oppnådd på utstilling og resultater på løp. Man kan også legge inn andre opplysninger, som f.eks. helseattester man har gjort. Helsetester og utstillingsresultater skal også ligge på Dogweb for de enkelte dyrene, men løpsresultater gjør det ikke. Det er p.t. ingen restriksjoner eller anbefalinger på avl i NSHK. Det er opp til hver enkelt å velge hva det skal legges vekt på. Klubbens formålsparagraf legges likevel til grunn for utvelgelsen av de merittene vi ber oppdrettere fortelle om (trekk og utstilling).

Formidling gjennom NSHK er ikke til hinder for å formidle andre steder i tillegg, som f eks Finn.no eller egen hjemmesiden. ■

77 HUSKYBLADET 2/2014

78 2/2014 HUSKYBLADET

Pristilbud på annonser i Huskybladet

Gjelder fra 1.1.2013 For å få rabatt må avtale om antall innrykk gjøres på forhånd. Alle an- Format Svart/hvitt Farge* nonsene må betales på forskudd. 1/1 side kr 1000,- 1500,- 1/2 side kr 750,- 1000,- Send mail til [email protected] dersom du er interessert i annon- 1/4 side kr 500,- 700,- sering i Huskybladet. Bladet kommer ut 4 ganger i året, i et opplaget på 550 eks. Bladet blir sendt ut til klubbens medlemmer, nye siberian husky- *Fargeannonser forutsetter minimum en helside med fargeannonser eiere og delt ut til interesserte på klubbens samlinger, Dogs4All og Vill- Rabatt for flere innrykk: 5 % 2 ganger, 10 % 3 ganger, 20 % 4 ganger marksmessen på Lillestrøm.

Thor og Mini bøller. Foto: Geir Johansen.

79 HUSKYBLADET 2/2014

80 2/2014 HUSKYBLADET

81 HUSKYBLADET 2/2014

HUSKYBLADET NUMMER: 2/2014 - ÅRGANG 38

Ansvarlig redaktør: Johanne Sundby MEDLEMSPRISER NSHK FOM 1.1.2014 (*INKL 160 KR TIL NKK) Utforming:Stine Oppegaard Hovedmedlem 510 kr Husstandsmedlem med eget medlemsnummer 50 kr Ansvarlig utgiver: Familiemedlemskap (kun ett medlemsnummer)* 560 kr Norsk Siberian Husky Klubb Ungdomsmedlem* 310 kr Org.nr: 898611752 Medlemskap utland* 560 kr Postgirokonto: 0530 23 47060 Abonnement Huskybladet innland/utland 250 kr IBAN: NO79 0530 2347 060 SWIFT/BIC: DNBANOKK ANNONSEPRISER SVART/HVIT FARGE 1/1 side 1000 kr 1500 kr Forsiden: Aud Kristin Bjørgum klar til start på Trykk: Peak Print AS Femundløpet. Foto: Helmut Dietz 1/2 side 750 kr 1000 kr Opplag: 550 eksemplarer 1/4 side 500 kr 700 kr Baksidebilde: Steinar Bergheim Linjeannonse fra 100 kr Kennelannonse, blad/nett pr år 250/150 kr Hjemmeside: www.siberian-husky.net UTGIVELSESPLAN FOR HUSKYBLADET Følg med på nettsider for informasjon og oppdateringer om lokale arrangementer DEADLINE UTGIVELSE INNHOLD Nr 1 - 15. januar Mars Innkalling til generalforsamling - Invitasjon til Spesialutstilling Nr 2 - 1. april Mai/juni Årsrapporter fra komiteene - Vintersamlingen - Villmarksmessen - Invitasjon til Høstsamlingen Huskybladet er gratis for medlemmer. Ettertrykk Nr 3 - 15. august September/oktober Referat fra Generalforsamling - Spesialutstilling - av redaksjonelle artikler er tillatt med Høstsamling - Invitasjon til høstsamling på snø kildehenvisning, eller med forfatters godkjennelse. Nr 4 - 1. november Desember Referat fra høstsamling på snø - Dogs4All - invitasjon til Vintersamling

STYRET OG KOMITEER FOM ÅRSMØTET 25. MAI 2014 Informasjon og korrespondanse til styret, kontakt Marianne Larsen STYRET BESTÅR AV LEDER, NESTLEDER, KASSERER OG SEKRETÆR, I TILLEGG TIL LEDER AV HVER ENKELT KOMITE Medlemsregistreringer STYRET Adresseforandringer eller Line Løw (leder), Skjelbreia, Postboks 21, 1404 Siggerud 928 21 979 [email protected] Har ikke mottatt Huskybladet Lina Stabbetorp (nestleder), Lokes vei 16, 1540 Vestby 959 32 045 [email protected] Kontakt: Stine Oppegaard Marianne Larsen (sekretær), Austadveien 325, 3748 Siljan 473 01 422 [email protected] [email protected] Irene Borgen (kasserer), Askveien 16, 1482 Nittedal 934 35 106 [email protected] Mob: 908 59 638

REDAKSJONSKOMITEEN Medlemmers e-post Anne-Katrine Kroken (leder), Kluftmovn. 271, 2364 Næroset 943 75 596 [email protected] Alle medlemmer oppfordres til å Jeger Bjørnson, Vinkelvegen 11, 1929 Auli 400 66 426 [email protected] oppdatere sin e-post-adresse på Kirsten Ribu, Gartnerveien 85, 1555 Son 416 48 686 [email protected] www.nkk.no/minside. Informasjon fra NSHK sendes til tider ut på e-post Johanne Sundby, Sørbråtveien 25, 0891 Oslo 905 58 704 [email protected] til alle medlemmene. Monica A. Sundset, Håkøyvegen 84, 9100 Kvaløysletta 971 90 722 [email protected] Linda M. Vassdal, Vei 505. 11 H0103, 9170 Longyearbyen 994 14 105 [email protected] KJØPE SIBERIAN HUSKY WEBANSVARLIGE Vi henstiller til at klubbens medlemmer aktivt bruker våre Rikke Bergendahl, webredaktør, Revestien 17, 2015 Frogner 416 08 811 [email protected] nettsider til å annonsere valper og/ Runar G. Simonsen, webmaster, Morenevn. 59, 2743 Harestua 957 52 054 [email protected] eller omplassering av hunder. Vi er SPORTSKOMITEEN mange som får spørsmål fra folk som Kenneth Monsen (leder), Ellestadvegen 333, 2967 Lomen 613 45 137 [email protected] er interessert i rasen, og det vil lette oversikten dersom vi vet at alle til- Terje Dietrichson, Bogerudveien 38, 0692 Oslo 930 63 549 [email protected] gjengelige valper finnes på klubbens Atle Eikevik, Kvamsviki, 6856 Sogndal 952 81 077 [email protected] egne nettsider fremfor å måtte lete Karl Martin Furre, Høglisvingen 15, 1920 Sørumsand 476 66 280 [email protected] rundt på finn.no, nettsider, NING, Ivar Hordnes, Saturnvn. 6, 0492 Oslo 924 31 379 [email protected] Facebook mm.

AVLS-, BRUKS- OG UTSTILLINGSKOMITEEN (ABU) Kjøp/salg av valper Tone Beate Hansen (leder), Morenevn. 59, 2743 Harestua 416 00 213 [email protected] Kontakt: Hågen Bjørgum Hågen Bjørgum (valpeformidler), Prestmovn. 59 B, 7500 Stjørdal 951 01 034 [email protected] 74827098/951 01 034 Birgit Alhaug, Jessnesveien 106, 2315 Hamar 905 39 766 [email protected] [email protected] Rikke Bergendahl, Revestien 17, 2015 Frogner 416 08 811 [email protected] Anita H. Engebakken, Skiensvn. 340, 3830 Ulefoss 938 03 809 [email protected] Omplassering av registrerte hunder Turid Aandalen Lindberg, Setraveien 62, 1914 Ytre Enebakk 452 18 508 [email protected] Fyll ut skjema fra nettsidene. Lina Stabbetorp, Lokes vei 16, 1540 Vestby 959 32 045 [email protected] Tjenesten er gratis og tilgjengelig for alle så lenge hunden er registrert i ARRANGEMENTSKOMITEEN NKK eller tilsvarende internasjonale Stine Oppegaard (leder), Henriksvei 2, 0768 Oslo 908 59 638 [email protected] organisasjoner. Siv Hansen (materialforvalter), Kongsrudveien 69, 1735 Varteig 414 19 171 [email protected] Sigmund Alhaug, Jessnesvn. 106, 2315 Hamar 481 95 758 [email protected] Utsending av Huskybladet Bladet sendes ut til alle medlemmer Jon Bakke, Nesttunvn. 101 B, 5221 Nesttun 926 27 600 [email protected] som har betalt for årets medlemskap Camilla Kerler-Günther, Sundli, 1892 Degernes 971 04 124 [email protected] til den adressen som er registrert hos Kristin Ranem Rønsdal, Brusetveien 46, 1395 Hvalstad 995 83 593 [email protected] NKK. Får NKK eller vi blader i retur, Gro Britt Skarseth, Arne Garborgs vei 11, 1395 Hvalstad 990 11 455 [email protected] sperres adressen inntil korrekt adres- Mari Skår, Åsløkkveien 2 A, 1341 Slependen 930 06 129 [email protected] se blir registrert.

VALGKOMITEEN Nye medlemmer får forrige blad Terje Frode Bakke, Habberstadvangen 90, 2092 Minnesund 911 66 476 [email protected] (dersom fortsatt tilgjengelig) sammen Jan Kolpus, Ligotveien 264, 1820 Spydeberg 901 92 906 [email protected] med det nyeste bladet ved ordinær Jo Arne Brustugun, Skjåkveien 838, 2690 Sjåk 950 26 296 [email protected] utsending. Vi har dessverre ikke kapa- Toril Wiik Johansen (vara), Sæls vei 77, 5173 Loddefjord 902 83 977 [email protected] sitet til å sende ut Huskybladet utenom de faste utsendingene 4 ganger REVISOR pr år. Eldre bladet vil så langt lageret Kirsten Ribu, Gartnerveien 85, 1555 Son 416 48 686 [email protected] rekker også være tilgjengelig på klub- Trond Hafel (vara), Oppgardshågån 7, 2657 Svatsum 416 44 710 [email protected] bens samlinger i tillegg til Dogs4All og Villmarksmessen på Lillestrøm.

82 Mottar du -e post fra NSHK? Om du ikke gjør det, betyr det at du ikke har korrekt e-post-adresse registrert i medlemsregisteret hos NKK. Den må du selv endre ved å gå inn på www.nkk.no, Min side. Verken NSHK eller NKK kan endre din e- post adresse, da e-postadressen også brukes som påloggingsnavn på NKKs nettsider. Om vi endrer, vil du ikke lenger kunne logge deg inn på din egen konto hos NKK for påmelding til utstillinger, adresseendring mm. NSHK sender av og til ut e-post til sine medlemmer, basert på adresser som ligger i databasen hos NKK.

Nay-La-Chee Skarv (Skarv) og Gelido Vento Candy Girl (Lijah) på Kickbiketur på toppen av Odnesbakken. Utsikt utover Randsfjorden retning Hadeland. Foto: Anett Peder- sveen Kolbu.

Amarok tester sleden på tur hjem. Foto: Silje Mari Eriksen.

Tone B. Hansen med Runner på Polarhundutstillingen på Fagernes den 26. april. Foto: Linda Haugen.

Fantastisk vær i nord. Foto: Silje Mari Eriksen. Nye bilskilt til Yvonne og Kenneth Dåbakk i Alaska. Foto: Yvonne Dåbakk.

Gøy med hunder som rister seg… Skarv etter bad i Rands- Huskytreff i nord: 15 hunder var på sosialiseringstur med eiere på Vik i fjorden. Foto: Anettt Pedersveen Kolbu. Kvæfjord 11. mai 2014. Foto: Tore Skadal. BLADRETUR/ADRESSEENDRING Stine Oppegaard Henriksvei 2 N-0768 Oslo

Foto: Steinar Bergheim.