2 “Halve by’n” driver idrett “Halve by’n” driver idrett 3 “Halve by’n” driver idrett Edvard Sternhoff Athen 1997. En toppkonsentrert og innbitt Hanne Haugland lukker øynene og går gjennom spranget — fra første steg i tilløpet, satsen, svevet over listen... Det står om VM-tittel. Intet mindre enn det. Og det i verdens mest utbredte idrett — friidrett. Samme idrett som farfaren Eugen med så stor dyktighet hadde drevet fra slut- ten av 1920-årene og til han la opp som 36-åring i 1948 med NM-gull i tresteg. Samme idrett som faren Terje med like stor dyktighet hadde drevet i sin ungdom, og langt inn i voksen alder. Spenstfenomenet som nesten var like god i høyde, lengde og tresteg på 1960- og 70-tallet. Og som avsluttet sin karriere, 37 år gammel, på hjemme- bane da HIL feiret sitt 75-årsjubileum med NM i Haugesund i 1981. Men til tross for drøssevis av norske mesterskap, landskamper, EM- og OL-delta- kelse (Eugen i tresteg, Berlin 1936) hadde de to eldste Haugland’ene aldri lyktes i et internasjonalt mesterskap. Nå står tredjegenerasjon klar for sitt livs sprang. Omhopp mot ukrainske Inga Babakova og russiske Olga Kaliturina. Lista ligger på 1.99. VM-stadion i Athen dirrer av spenning. Verst har foreldrene, Berit og Terje Haugland, og ektemannen Håkon Särnblom det, midt i den store norske kolonien i høydesvingen. Foran TV-skjermene millioner av seere. Presset er enormt og ulidelig. Hanne er blitt 29 år — rutinert og gar- vet gjennom utallige internasjonale konkurranser. Høyde og friidrett har hun drevet med siden hun som liten jentunge ble med pappa Terje til Haugesund Stadion og trening sammen med klubbvennene i HIL. Det er nå eller aldri ... Tre generasjoner Haugland fotografert på Haugesund Stadion på 80-tallet. En ung Hanne sammen med beste- far Eugen og pappa Terje i høydesvingen på Stadion. De tre spenstfenomenene preget norsk friidrett i hver sine Resten er idrettshistorie. Hanne gikk over. Babakova og den russiske jenta reiv. perioder. Eugen Haugland debuterte allerede i 1927 og la opp i 1948. Tresteg var hans favorittøvelse, en øvelse han også deltok i under OL i Berlin 1936. Hanne tok gull i høyde! Terje Haugland begynte som høydehopper og fikk sitt gjennombrudd som unggutt i 1961 og la opp i 1981. En lei Haugesund hadde fått en verdensmester i friidrett, idretten som i generasjoner har kneskade ødela mye for 2. generasjon Haugland som likevel bl.a. satte norsk rekord i lengde i 1968 med hele fenget haugesundere i alle aldre. Helt fra den spede starten i Middelskolegården på 7,78 — to centimeter fra OL-kravet! Siden økte han til 7,87. I tillegg hoppet han 2,07 i høyde og 15,73 i tresteg. Hannes fantastiske idrettskarriere ble altså kronet med VM-gull i høyde i 1997. Havnaberg tidlig på 1890-tallet, via “de sorte djevlene”, HIL-trioen bestående av John Stange, Gerhard Meling og Erling Waage, som gjorde furore under NM i 1915 og til gullalderen på 1930-tallet da HIL, med Eugen Haugland i spissen, dominerte i norsk friidrett. Klart at Haugesund kommune måtte gjøre stas på Hanne Haugland etter en slik inn- sats. Og noe mindre enn en gatestubb oppkalt etter seg kunne det ikke bli. For all etter- tid vil Hanne Hauglands veg ved Haraldshallen være med å fortelle unge og gamle hau- gesundere — og andre — at byen satte pris på hennes fenomenale prestasjon og flotte idrettskarriere. 4 “Halve by’n” driver idrett “Halve by’n” driver idrett 5 I 1997 fikk for øvrig Hanne også byens hederstegn, “ De Fykende Måker”, for sin Først i 1948 sto Stadion ferdig med nylagt gress. Den gamle grusbanen var blitt til et innsats på idrettsbanen. deilig gressteppe på 64x105 meter. Flotmyrbanen, en nødvendig treningsbane som avlastning for Stadion, sto ferdig med slitesterk gresstorv i 1946. Plutselig hadde hau- gesundsfotballen fått to gressbaner. Idrettsglimt Åpningskampen på Flotmyrbanen ble spilt 6. juli 1946. Djerv-spillerne var opptatt slik at det ikke var mulig å stille Bylaget, som planlagt. Dermed var det et rent Vard- Denne beretningen om byens idrettshistorie kan umulig fange opp alle høydepunkter, lag som løp ut til denne første gresskampen i Haugesund. Motstander var Bergen eller yte rettferdighet til alle idrettslag og begivenheter gjennom 140 år med idrett i Bylag. Det var 3.000 tilskuere, musikk og en rekke taler, og god Vard-innsats selv om Haugesund. Til det er plassen for begrenset og omfanget av idretten for stort. bergenserne til slutt vant 5-3. Beretningen vil ta for seg noen av de idrettsbegivenhetene som rager høyest; tegne et bilde av idretten gjennom 1900-tallet og til slutt gi en oppsummering av samtlige idrettslag i Haugesund i jubileumsåret 2004. Da Haugesund feiret sitt 100-årsjubileum i 1954, var det friidrett, fotball, turn, svøm- Stadionåpning i 1948 ming, håndball, tennis og en del andre, mindre, idretter som dominerte idrettslivet i 18. august 1948 ble den første kampen spilt på det nye gressteppet på Haugesund byen. Stadion. Vard hadde klart 1-1 i en 3. rundekamp mot Brann i Bergen. Omkampen for- Haugesund Stadion var midtpunktet for idrettsutfoldelsen. Dessuten hadde omsider langte Fotballforbundet måtte gå på gress. Flotmyrbanen holdt ikke mål, og dermed ble håndballsporten fått to baner bak den daværende Revehallen på Flotmyr. det tidligere åpning av Stadion enn planlagt. Kampen ble spilt i strålende vær, samlet Haugesund Stadion ble anlagt i 1920 og hadde fått en nødtørftig opprustning i 1936. hele 4.700 tilskuere, men endte med Brann-seier (2-0). I mange, mange år skjøttet den populære banemesteren og tidligere idrettsmannen Fridtjof Hansen om disse banene. Alle som vokste opp på den tiden og lurte seg til å spille fotball på Flotmyrbanen utenom treningstid, husker med skrekkblandet fryd når Fridtjof med sine 10.7 på 100 m kom susende rundt hjørnet på Revehallen. — Ut av banen! Det var ropet som sendte den oppvoksende slekt på 40- og 50-tallet hjem fra ulovlige treningsøkter på gresset på Flotmyrbanen den gangen. Siden ble det mer og mer grus på banen som i dag ligger der i påvente av at noe skal skje med områ- det. Planer om Stadion-utbygging foreligger, men… Byens fotballklubber hadde også Haugebanen som treningsbane. Haugesund Tennisklubb hadde sitt anlegg sør for Lillesund skole, den gang som nå. Et par grusbaner og et lite klubbhus var forbeholdt de få, men dyktige, tennisspillerne i byen. Og til byjubileet i 1954 sto også et nytt svømmeanlegg med ti meter stupetårn endelig ferdig i Haraldsvang. Den innendørs svømme- og idrettshallen som idrettsungdommen så sterkt ønsket, lot imidlertid vente på seg. Det var riktignok nedsatt en komite som skulle utrede planene for en messe- og idrettshall så tidlig som i 1948-49, men først 20 år senere sto Haraldshallen ferdig. Selv om det var generell stor idrettsinteresse i byen, var det ikke de store massene som drev idrett på 50-tallet. Kvinneidretten var nærmest som en parentes å regne. Det begrenset seg til noen partier i Haugesund Turnforening og håndball i Gresshoppene, Haugesund Stadion anno 1936. Banen sto ferdig i 1920 og ble åpnet med et friidrettsstevne 17. mai. Da manglet plassen Djerv 1919 og Vard. HIL hadde startet kvinneavdeling i 1946, men etter noen år sluk- både garderobe og gjerde. Den første garderoben sto ferdig i 1922 og var et resultat av at Haugesund Idrettslag, Sportsklubben av 1918 (siden innlemmet i HIL) og Vard gikk sammen om å bygge garderobe. Vårt bilde er tatt i 1936 under net interessen. Først senere kom kvinnene med for alvor. Men da gjorde de det også til et turnstevne og viser inngangen fra Leiteveien i vest med bl.a. reklame for Zeiro margarinsmør som ble produsert i gagns. Haugesund. Først i 1948 ble det gressdekke på Stadion, mens friidretten fikk sitt faste dekke på løpebanene i 1981. 6 “Halve by’n” driver idrett “Halve by’n” driver idrett 7 Fotballklubbene hadde stort sett et juniorlag, et guttelag og et småguttelag. Til gjen- gjeld myldret det av glade gutter på løkkene rundt om i byen. Alle bydelene hadde sitt gatelag som ivrig spilte innbyrdes kamper og kjempet om å være “best i by’n”. I håndballsporten hadde guttegjengen som startet Rival, kommet så langt med sin klubb at de i 1955 meldte seg inn i kretsen, og ikke bare utfordret eksisterende Gresshoppene. De overtok like godt hele håndballsporten på Haugalandet. Skytterlaget var først, så kom turn Men idretten i Haugesund begynte med skyting og Haugesund Skytterlag. Så tidlig som i 1863, bare ni år etter at “sildabyen” fikk status som ladested, ble Haugesund Skytterlag stiftet. Laget ble medlem av “Centralforeningen for utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug”, forløperen til Norges Idrettsforbund. Foreningens mål var å utbre ferdigheter i legemsøvelser og våpenbruk blant alle samfunnsklasser. Det underliggende målet for Centralforeningen var ingen hemmelig- het. Målet var å utdanne dyktige fedrelandsforsvarere, skriver Finn Olstad i “Norsk idretts historie”. Våpendyktighet, sammen med et sterkt og sunt legeme, skulle gi selvtillit og dyktig- Haugesund Turnforening ble stiftet så tidlig som i 1890.Bildet viser en oppvisningstropp fra turnforeningen som gir oppvis- het til forsvar av landet. Bak det hele lurte unionsstriden med Sverige. ning i Haraldsvang rundt 1910. Blant deltakerne er Bernhard Sørensen, Harald og Hans Svendsen, Peder Bjordal, Richard Ut fra dette sprang det så fram lokale skytterlag, og Haugesund Skytterlag var fak- Stange, Oskar Tønnessen, Erling Kongshavn, Alfred Johannessen, Adolf Bertelsen og Alfred Eriksen. tisk blant de tidligste tilsluttet Centralforeningen. Etter en frisk start dabbet interessen for skyting noe av, ikke minst p.g.a. at den ver- ste unionskonflikten foreløpig la seg i 1870- og 80-årene. fast at det knapt er en haugesundsfamilie som ikke har vært i kontakt med foreningen Men våren 1890 ble skytterlaget gjenreist, kanskje i takt med at Unionsstriden igjen på en eller annen måte.