Norges Geolcgiske Undersøkelse

NorgesGeologiskeUndersekelse Bergarkivet Rapport nr.:

UNDERSØKELS:AV STATENS BERGRETTIGHETER 1977

NGU rapport ni. 1575/13 A

Registrerinaav statens anvisninger

• Ballangen Pallangenkommune, Nordland fylke

..4

NORGES GEOLCGISKE UNDERSØKELSE

• -1- Norges geologiske undersøkelse Len Effiksons vei 39 rus1boks 3006 Posigironr. 5168232 Tlf (075) 15860 7001 Trondhcun Bankpronr. 0633.05.70014

_J Rapport nr. 1575/13 A pen/13=4;(11

••••• Registreringav statens anvisninger,Ballangen,Nordland

Sted: Ballangen,Nordland

Oppdragsgiver: Undersøkelseav statens bergrettigheter

Udønifielsnmmmet: 1977-1978 AnuWsidc : 32

Antall bilag : 2 + 7 kart Antall tegninger:

Saleibearbeider(e): Avd.ing. Johan Gust IngenlørTorbjørn Sørdal

Ansvarshavende: Førstestat.sgeologIngvarLindahl

SarNmendrag Den norske stat har 165 kis-anvisningeri Ballangenkommune, Nordland, anvisningenei Sinklien/Håfjellog Rånafelteter da ikke tatt med. Alle forekomsterble befart og prøvetatt,og de enkelte lokali- teter lagt inn på økonomisk kartverk i M 1:5 000. Narmere under- , søkelse e.vprøvematerialatatt langs kis-horisontenviser en forekomst-typesom er fatt:.gpå kopper og sink. De flaste steder følges mineraliseringenav grafittrikebånd skifer, det er derfor vanskelig å tolke de geofysiske indika- sjoner langs kls-draget. For Njallavarrefeltet anbefalesdet en videre undersøkelse.

HCoordinaueferanso(UTM): 1331 IV 735 - 805

t B2r runn statens kisanvisniner 1 Geologi 1Rrøvetaking blekkelord , [ —J 1Malm Innplotting

- 2 -

INNHOLD

Side

3 FORORD VED GEOLOG SVERRE SVINNDAL 5 INNLEDNING

DE ENKELTE FELTER: 6 Bjørkåsen-Brattåsen-Børsvaun 10 II Haugen 11 III Lomtjern-Ørnåsen 13 IV Skogvoll-Ivarjord-Kuberget 15 V Olalemmen 17 VI Musken 18 VII Niallavarre 20 VIII Tjellmarken 24 SLUTTMERKNINGER • 26 LITTERATURLISTER

BILAG Mutingslister Analyserapport

TEGNINGER 1575/13 A-01: Oversikt over befarte områder i Ballangen 02: Bjørkåsen-Brattåsen-Børsvann 03: Haugen -04: Lomtje:m-ørnåsen 05: 01a4 -Kuberget-Ivarjord 06: MuskL 07: Njallavarre 08: Tjellmarken •

FORORD

KONSESJONEROG DRIFT VED A/S BJØRKAASENGRUBER

Bjørkåsengruber fikk sin første drlitskonsesjonved Kg1. resl. av 30. sept. 1913. (Forekomstenble funnet og mutet første gang i 1890-årene).

Driftskonsesjonenble gitt for 55 år, altså tll 1968 wamtidlg fikk de en såkalt skjerpekonsesjonfor 5 år innen samme felt.

Ved Kg1. res. av 16. nov. 1951 fikk selskapetutvidet sått konsesjonsfelt. Konsesonen er gitt for et tldsrom av 50 år.

Driften ved BjØrkåsen stanset i 1964. Driftshvileble gitt i Kg1. res. av 27.11.64. Denne er senere forlenget i flere perioder fram til 12. juni 1974.

A/S Sydvarangerovertok i 1972, søkte konsesjon i 1973 og fikk konsesjon for det ytre området i Kgl. res. av 5. nov. 1976.

Med denne konsesjonenfikk de Bjørkåsensrettigheteri det ytre konsesjonsområde. Det drelde seg om 34 anvisninger+ 15 anvisninger tilhørendeHenry Johansen. tI -4- .•ts'

1-10 Rana og Arnes 4/6 1915 1- 8 ArneshestensN-skråning 4/6 1915 1 og 3 Rånkleiven 20/7 1915 1- 7 gården Pundsvik, Skårnes 23/6 1959 1- 7 Melkedalen 10/6 1935

Trondheim, 6. desember 1977

Sverre Svinndal geolog

LITTERATUR • Kg1. resl. av 30. sept. 1913 Kgi. resl. av 16. nov. '1951 Kg1. resl. av 4. juni 1954 -5-

STATENS ANVISNINGERI BALLANGEN,NORDLAND

INNLEDNING

Formålet med denne befaringenvar å følge opp og beskrive

. Statens anvisningeri Ballangen.

I følge liste over den norske stats anvisninger1 Nordlandske bergdistriktpr. 31. mars 1972, var det innenfor Ballangen kommune ialt 165 registreringer. Det er da ikke regnet med 10 anvisninger/ Sinkl1en/Håfjellsom er tatt ut etter dsennye Bergloven. V1dere er det ialt 114 anvisninger1 områdene Arnes- Eiterdalenog Arnes-Rånbogensom ikke er medregnet.

Disse områder blir undersøkt av egne prosjekterog er dekket av ialt 47 anvianingeretter den nye Bergloven.

Som oversiktskartetviser er anvisningenespredt over et stort område, det var darfor praktisk ved befaringenmed inndeling 1 mindre felter. Disse er gitt benevnelsesom har vært brukt ved tidligereundersøkelstr.

De befarte områder (innlagtpå tegning 01): Bjørkåsen - Brattåsen - Børsvann 91 anvisninger Haugen Lomtjern - ørnåsen 8 Skcgvoll- Ivarjord - Kuberget 5 V Olalemmen 45 VI Musken 11 VII Njallavarre 5 VIII Tjellmarken

Av disse kommer felt II Haugen og felt VIII Tjellmarkenikke med under Statens anvisninger. Området ved Haugen ble tatt med ford1 dette utgjør en naturlig fortsettelseav felt I BjørkAsen - Børsvann. I Tjellmarkenopptrer en av de mest utholdendekls-

horisonter 1 Ballangen,og da forekomsteneder også har en viss tilknytningtil feltene i Olalemmenog Musken, var det naturlig at dette felt ble med 1 befaringen.

BESKRIVELSEAV DE ENKELTE FELTER

I. B'ørkaasen - Bratt3sen - Børsvann Anv1sningene er lagt inn på tegning 02.

Bjørkaasen gruve

Ko h1sgorikk.

Forekomsten som senere dannet grunnlagetfor Bjørkaatengruve ble funnet i 1887, og de første skjerpearbeiderstartet 1 1897. I tiden 1911-16 ble det årevet oppfaringsarbeide,for- søksdriftog diamantboring. Oppredningsanleggetsto ferdig 1 1917 og produksjonenav svovelkie tok til samme år.

Drift og produks;on. Hovedgruvenvar kontinuerlig1 drift fra 1917-1963,siste ut- ekipning av konsentraterfant sted i 1964.

I sin 46-årige driftsperiodehar Bjørkaasengruve i følge "Norges Bergverksdrift"hatt en samlet produksjonpå ialt 3.085.641 tonn svovelkiskonsentratå 46-48% S 26.711 " kopperkonsentrat å 19-20% Cu 18.581 " sinkkonsentrat å 45-50% an

De beste driftsår var like før 2. verdenskrigmed topp i 1938 da produksjonentil eks. var: -7-

133.850 tonn svovelkiskonsentrat 1.200 ' kopperkonsentrat 1.500 • sinkkonsentrat

Geologi - malm. Forekamsten er omgitt av en mektig serie granatglimmerskifre, delvis bitumlnose. I denne opptrer en forholasvismektig horn- bIendeskifer og en del aplittiskeganger. I følge Foslie

(1926), forekommermalmen i den utkilenda ende av hornblende- skiferen. Gangmlneraleneer svovelkisog kvarts med noe til- blanding av kopperkir,magnetkisog sinkblende. Sonen har en feltutstrekningpå ca. 1 km i N-S-lig retning,med fall ca. 359 mot vest og noe flatere fall mot dypet, mektighevnie varierer fra 3-4 m.

Fortsettelsen fra Bjørkaasengruve og videre sydover. Malmsonen fortsetterfra Bjørkåsenog vldere mot suclgjennom Brattåsen ned til Børsvannog stikker så opp igjen like 1 str kanten på oydsidenav vannet og videre er det røsket ved Haugen gård. I C,ennefortsettelsenfra Bjørkåsen finnes ofte en malm scm er fattigerepå Cu og Zn, og selve malmsonen er mere domlnert av magnetkis. Noe svovelkisforekammerstedvis langs bele sonen og da mest i forbindelsemed kvartsutsvetninger.

Cjennon Brattåsen opptrer magnetkis og svovelkisi veksling ned grafitt/fylit;iskebånd og disse kan lokalt vare aterkt foldet, 2å sydsiden av Brattåeenavtar mektigheteneog går mcre ovar til langstraktelinser og impregnasjoner.

Ued mat Børsvann og videre over på sydsidenav vannet består berggrunnen igjen av granatglimmerskifer,og lite elle: intet av graiitt/fyllittiskesoner. Røskene ved Børsvann og Haugen viser en ca. 1.5 m mektig malmførendesone, magnetkis og noe svavelkis forekommersom impregnasjon. Strøket går fortsatt nord-sydlig retning,mens fallet er noe stoilereenn 1 _ BjørkIsen. -8-

7.1 BESKRIVELSEAV DE ENKELTE RØSK/DRIFTER B ørkåsen-området

10.0 m lang og 1.5 m bred grøft på tvers over malmsonen. Kompakt magnetkis,og noe svovelkls. ?.5.0m lang og 2.0 m bred skjæring, høyde fra 0-4.0 m. Like deler magnetkis/svovelkis. 5.0 x 3.0 m dagstrossedrevet ned ca. 1.5 m. Linse av magnetkls. 8.0 m lang, 1.5 m bred og 1.5 m dyp grøft som skjærer malmsonen på tvers. Magnetkis og svovelkis1 veksel som bånd og striper. Noe avrøskningpå en rustbenk. 8.0 m lang, 1.5 m bred og ca. 1.5 m høy skjæring gjennom en sone som veksler med magnetkls/svovelkis 1 fyllittsklfer. 10.0 m lang, 1.5 m bred og 1.5 m høy skjæring aom ender 1 en ca. 3.0 m dyp dagstrossesom følger malmens fall ca. 500 . Sonen består vekselv1sav en tynnskifrigfyllitt og ganger av magnetkin/svovelkis. Største mektlghet på klsgangeneca. 0.40 m. 25.0 m lang og ca. 1.5 m bred skjæringviser smale ganger av magnetkisog svovelkis i veksel med fyllltt- skifer. ses Området domineresav en foldesone som viser mob11.1- sering av magnetkis/svovelkis1 klyser og dels som impregnasjoni grafittskifer. En 8.0 m lang og ca. 3.0 m bred dagstrosse er drevet ned til fra 0.5-3.0 m dybde. 15.0 m lang, 1.5 m høy skjaring er drevet, malm og bergart som nr. 9. 11. Liggstrosseca. 40.0 m bred, høyde ca. 2.5 m og dyp ukjent. I søndre vegg av strossener malmsonen fulgt med en stoll av ukjent lengde. Bergart er glimmer- -9- , f•i.

skifer med kvartsittiske bånd i veksal med svovelkis og magnetkis.

12. Stollinnslag med retning N 320. Bergart glimmerskifer, strøk/fall ca. N-S/50. Smale ganger og striper av svovelkis/magnetkis i veksel med grafittiske bånd.

Eliassen 1.

Ubetydelig røsk viser noe Lmpregnasjon av magnetkis fyllitt.

Markussen 1.

Helt identisk med Ellassen 1.

Brattåsen

(Aronsen) Tynnskiffig glimmerskifer strøk/fall N 240/60. Den malmførende sone viser bånd av grafitt og noe :.varts- _svetningi tilknytning til svak impregnasjon av magnetkis. Det er utstrosset ca. 4.0 m3 masse av en ca. 5.0 m høy skrent.

(Villads Olsen) Tynnskifrig glimmerskifer strøk/fall N :20/60 vlser mcget svak impregnasjon nv magnetkis. Det or utstrosset ca. 3 m3 masse. Jernbolt 1 fjell mrk. B-19. Granatglimmerskifer sterkt foldet, minerallsering sou klyser og impregnasjon av magnetkis/svovelkis.

3.0 x 1.5 m røsk viser Lmpregnasjon av magnetkis glimmerskifer.

2.0 x a.O m synk, ca. 3.0 m dyp klyser og impregnasjon av svovelkis/magnetkis glimmerskifer. - 10-

6. 1.0 m bred crøft viser små linser av magnetkis i glimmerskifer.

Bruksås. 1-2-2. Små avrøskningerpå rustsoner i glimmerskifer.

BETRARTNINGERETTER BFFARING

Området mellom Sjørkåsen og Børsvann har opp gjennomtårene vært gjensland for grundige geologiske-og geofysiskeunder- søkelsermed oppfølgendediamantboring.

En vurdering av måleresultateneetter den siste omfattende geofysiskeundersøkelse (Singsaas1963) sier at de sterke in- dikasjonerover Bjørkåsen også fertsettervidere mot syd.

Diamantboringerog tidllgeredrifter viser at de malmførende soner avtar betydelig 1 mektighet,dette skulle da tilsi at er de grafittrikesoner som er de dominerendeledere ngså innenfor de partier som f)rer malm.

II Haugen

Feltet omfatter to envisningersom er lagt inn på tegning 03.

Områdebergarter granatglimmerakifermed strøk for.satt ca. N-S, fallet er noe steile.reenn i Brattåsen. utført arbeide: Lite røsk 1.5 m mektir malmførendesone, malman er svovelkis/magnetklssom striper og impregnasjon. Llten avblotningpå sannsynligvissamme sone som røsk 1. Analyse av malmprøve fra røsk 1 viser (bilag2).

Prøve nr. 5204

g/tonn Cu 0.021 Pb 0.009 Zn 0.030 Co 0.003 Ni 0.005 Ag 1

Analysen representereret håndstykkeav middels malmtype og kan derfor ikke sies å være represeutativfor forekomsted.

III m er - r Ise De fem mutingene i området er lagt inn på tegning 04. r

- Geologi og malm. Områdebergarter småfoldetglimmersklfermed strøk/fall N-240/40. Konkordantskiferensstrøk opptrer en tynn grafitt- horisont og en lagdelt og helt lys kvartsittAed mektigheter fra ca. 0.3 m ved Lomtjern og opp til ca. 0.7 m ved ørnåsen. Kvartsittenfører en god del svovelkis i form av klyser og impregnasjon. Da kvartsittener mektigst ved ørnåsen, er derfor malmsonen der betydeligmere pyritdominert. ForøvrIg består malmen av striperog smale bånd av magnetkis 1 glimmerskifer. Hele den malmførendesone kan vare opp tll ca. 2.0 m mektig og den har forårsaketkraftig rust på overflaten,og det er dette som har ført til at det er blitt satt / gang undersøkelses- drift her. Mellom Ornåsen og Lomtjern er berggrunnendekket av -12-

et ca. 500 m langt myrdrag, men strøk/fallmålinger samt visse ledehorisontnrkan tyde på at det er en viss sammenhengi en feltlengdepå ca. 500 m.

Mikroskopiskeundersøkelserav malmen viser at magnetkis og svovelkiser de dominerendemineraler,kopperkis kan forekomme som aksessorisk mineral.

Tidligere arbeide • ;) Lomtjern syd. Anvisningen er merket med jernbolt i fjell. Malmsonen er fulgt med en slepesynk etter malmens fall. Det ligger ca. 5 m3 masse som velte dg hvis det ikke er fraktet bort noe masse, kan en regne med en dybde på ca. 2.0 m.

Lomt.rn nord.

.--huggPt dr foretatt 15 m lengere mot nord og i samme ,J ..dneralisertesone som,forrige. Det er drevet en liggstrosse ca: 5 m bred og 1.5 m høy, dypet er ube- j tydelig etter velten å dømme.

Ørnåsen.

Driften her består av en kort skjmring og i.stuffen av denne er drevet ned en slepesynk som følger malmens fall. Grunnet utstrossing av skjæring er det her tatt ut noe mere masse enn ved Lomtjern, slepesynken er neppe.dypere enn ca. 3.0 m.

RESULTAT AV BEFARING

malmsonen består av meget kopperfattig magnetkis/svovelkis av forhldsviS liten mektighet. Det har tidligere vært utført diama‘tboring av Bjørkaasen gruve A/S, men malmtype eller mektigheter viste ingen bedring mot dypet (Foslie 1922). -13-

IV Sko voll - Ivar'ord- Kuber et Malmsonen dekkes av 5 anvisningersom er lagt inn på tegning 05.

Feltet starter i en fjellskrentnordøst for Forsavann,og den mineralske sone følger derfra nordøstreside av Kufjell inn- over mot Gulliklikollen.

Historikk og tidligerearbeide. Det er sparsomtmed opplysningerfra dette området, men det mest sannsynligeer at de forskjelligeskjerpsarbeiderble ut- ført i forbindelsemed mutingsbegjæringeni 1920. Arbeidene er sikkert utført før 1929 og er beskrevetav Smith (1929).

Geologi - malm. Bergarten i området er en tildels meget kvartsrik,glimmerskifer, lokalt noe kalkførende. Strøket er N 350 i.ger temme- lig konstant langs hele malmsonens feltlengdesom er ca. 1 200 m. Sonen står temme11g steilt og fallretningenvarierer noe mot nordøst o5 sydvest.

Mektigheteneved de forskjelligedrifter veksler fra svake impregnasjonertil kompakte kisgangermed mektigheterpå ca. 0.5 m.

De enkelte drifter. 8 m lang og 2.a m bred skjæring. Den er drevet på tvers av feltretningen,noen malm er ikke funnet, bergart er glimmerskifer. 15 m lang og 2.0 m bred dagstrossedrevet langs feltretningen. 0.5 m mektig kiaførendesone, impregnasjonav svovelkis/magnetkis. 5.0 m lang, 3.0 m bred og ca. 3.0 m dyp dagstrosse. Ser ut til å være en ca. 0.5 m mektig kompakt kislinse som kiler ut i lengderetningen. 15.0 m lang og 2.0 m bred skjæringdrevet på impregnasjonsmalm.

-14-

2.0 x 1.0 m synk ubetydeligdyp, kompakt kia-malm ca. 0.5 m mektig. 5.0 m og 2.0 m bred skje‘ing fl smale striper av kis og noe impregnasjon.

r 16 m lang stoll med tverranstt 2.0 x 2.0 m er drevet inn på tvers av fela:retningen.Ingenmalm å se på velten. Lite ubetydeligrøsk på liten linse magnetkis. 10.0 m lang stoll drevet for å finne igjen malmen i drift r (8) som ligger rett ovenfor stollensstuff. Ingen malm å se på velten. 2.0 x 1.0 m røsk i impregnasjonsmalm.

Mikroskopiskeundersøkelserav malmprøver tatt langs feltet viser at hovedmineraleneer kopperkis,magnetitt,magnetkis og sinkblentle,sammensetningenmellom disse kan lokalt variere mye. Kopperkiskan dessuten forekommesom frie anhedrale kost bergarten.

Analyse av middels malmprøve viser (bilag2).

Prøve nr. 5207

g/tonn

Cu 1.15 Pb 0.003 Zn 15,- Co 0.013 Ni 0.010 Ag 7

Analysen representereret håndstykkeav c.iddelsmalmtypeog kan derfor ikke sies å vare representativfor forekomsten. -15-

Resultatav befaring. Befaringenviser at malmsonen bare sporadiskviser kompakt kismalm,den langt overveiendedel av sonen består av magnetkis- linser med bare små og svært lokale anrIkningerav kopperkls og sinkblende. Mektigheteneav kompakt malm er helt ubetydelig, hvor stor del av bergarten som fører impregnasjonerav betydninger vanskelig å anslå da store deler av det aktuelle .områdetikke er blottet.

V 01a1emmen Forekomstenopptrer på begge sider av Olaelven 1 en utstrekning av litt over 2 km. Området dekkes av ialt 56 anvisningerfra Elvekroken / sydøst til Kirkhaugenlengst nordvest.

Anvisningeneer lagt inn på tegning 05.

Historikk. A Kisforekomstene1 Olalemmen har'vart kjent siden ca. 1800 - og har siden den tid gjentatteganger vært mutet og satt i det fri igjen. De første undersøkelsesarbeiderav noen betydning ble utført av brødrene Schjølbergfra Bodø i 1908 som da gjorde et ganske omfattendeavdekningsarbeide. Etter dette lå arbeidet nede til 1912, da fikk bergassessoreneSpinzig og Clausthal og

• • kommercienratv. FriedlanderFuld oppsjonskontraktmed brødrene Schjølberg. De utførte noe diamantboringog mindre røskningsarbeidesamme år. Arbeidet lå deretter nede til 1915 da A/S BjørkaasenGruber fikk opsjon på rettighetene,og etter opsjonensutløp i 1917 kjøpte A/S BjørkaasenGruber alle rettigheter/ området.

Drift og produksjon. I 1917 fikk A/S BjørkaasenGruber utført en betydelig forsøks- drift 1 form av feltorterog synkdriftog ved siden av dette diamantboretialt ca. 700 m. Det ble dette år brutt ut ialt 715 tonn råmalm a 36% S og 0.8-1.0%Cu.

-16-

Arbeidet fortsatteogså en del av året 1918 med oppfarings- drifter og strossearbeidemed en produksjonpå ca. 900 tonn råmalm å 35% S og 0.8-1.0%Cu. Ialt er drevet ca. 40 m synk og ca. 50 m feltort. Det ble også i 1920 foretatten del diamantboring.

Arbeidet lå nå nede til 1946 da Foslie foretok en samordning av tidligereundersøkelserog fikk supplertdisse med noe ort- .driftog diamantboring,for bedre å få kartlagtmalmen langs felt og 1 akseretningen.

Geologi - malm. Områdebergarter en mørk granatglimmerskiferhvor det opptrer mindre mektige soner hornblendeskifer,lys aplitt1skiskiferog lokalt noe grafittskifer.

Malmsonene er knyttet til 2 forskjelligefoldcsystemer. Det ene fører magnetkis og noe kopperkis,og det andre fører vesentlig svovelkisav Bjørkaasen-type,det er antydet en midlere mektighet tilsammenpå ga. 3,6 m. Strøk/fall-målinger varierer mye mens foldningsakseneer noenlunde like,de stuper med mellom 40-600 mot nordøst.

Mikroskopiskundersøkelseav malmen viser at hovedmlneralene består av svovelkis,magnetkis, sinkblende,dessuten noe magnetitt og kopperkispå sprekkerog som små inneslutninger 1 svovelkis.

Analyse av malmprøve (bilagnr. 2).

Prøve nr. 5206 g/tonn Cu 0.085 Pb 0.25 Zn 1.50 Co 0.063 Ni 0.008 Ag 12

Analysen representereret håndstykkeav middels'malmtype og kan derfor ikke sies å være representativfor forekomsten. -17-

De gamle beregningerfra 1918 viser en malmreservepå ca. 500 000 tonn ramalm og da med ganske stor overvekt på kopperfattig svovelkis.

En oppsummeringav befaring og gjennomgåelseav de gamle rap- porter må bli: Forekomstenviser betydeligutholdenheti felt. Malmen fører lite kopperkis. Diamantboringeneviser en tydelig reduksjon av kopperinnholdeti kisen dypere ned.

VI Musken De malmførendesoner i Muskenfjelletdekkes av ialt 11 anvia- ninger, disse er lagt inn på tegning 06.

Tidligere undersøkelsesarbeide: Feltet består av et utall av røsk fordelt på flere små kls- horisonter. De første undersøkelserble foretatt i 1922 i form av geofysiskemålinger og avrøskningeri forbindelsemed disse.

I 1947 ble omfattendeundersøkelsersatt igang av A/S Bjørk- /aasen Gruber. Området ble geologiskkartlagt samtidlg som det ble utført elektromagnetiskemålingerav Geofysisk / Malmleting (Singsaas1947).

Det ble videre boret 2 diamantborhullgjennommalmsonen.

Geologi - malm. Muskenfeltetligger i den skarpe ombøyning av lagseriensom kommer opp fra Tjellmarken,bøyer skarpt av ved Muskenfjellet og runder ut igjen på sydsidenav Håfjellet. Berggrunnenbe- står av glimmerskifersom ofte er noe kalkførendeog endel hornblendeskifer. Strøk/fall-målingerviserstore varlasjoner, det som karakterisererområdeter foldingsaksenesom stort sett viser konstant fall 25-300mot øst. -18-

De mange små malmførendesoner består av klyser eller også bare som impregnasjonav magnetkis. Malmen må nærmest be- traktes som kopper og sinkfri,den forekommeroftest som mobiliseringi de mange små foldesystemer,det er derfor et utall av røsk og små påhugg i området.

Diamantboringenviste at de største geofysiskeindikasjoner skyldes flere tynne grafittskiferskikti området.

Analyse av midlere malmprøve viser (bilagnr. 2).

Prøve nr. 5203 ty,J g/tonn Cu 1.10 tri Pb 0.003 Zn 5.4 Co 0.005 Ni 0.004 t, Ag

Analysen representererat håndstykkeav mIddels malmtype og kan derfor ikke sies å vere representativfor forekomsten.

VII N'allavarre Forekomstener belagt med ialt 5 anvisningermerket fra XA- XE, de er lagt inn på tegning 07.

Historikk og tidligerearbeide. Mineraliseringenble første gang oppdaget i 1912 og mutet samme år av et aksjeselskapfra Narvik med sakførerCollett som leder. Det ble også foretutten del avrøskningerunder ledelse av ing. Mertsell,noe diamantboringble også utført 1 denne periode (Konf.tegning 08). -19-

I 191J overtok A/S BjørkaasenGruber rettighetene,men alle- rede i 1917 tok Narvik-flrmaetigjen over og startet da for- søksdriftmed noe stolldriftoo små skjæringer. Det ble ialt tatt ut ca. 20-30 tonn malm. I 1922 falt rettighetene1 det fri og forekomstenble omgåendemutet av P. Larsen. Siste muting fant sted den 11/2-1959for A/S BjørkaasenGruber.

I 1968 ble det utført geofysiskemålinger av NGU (Singsaas 1968).

Geologi - malm. I følge Foslie (1934),opptrer i dette område et ca. 100-150 m mektig 0-V-gåendebelte av mere eller mindre metamorfe erup-ø tiver omgitt av granat-glimmerskifer.

Malmsonen følger stort sett en granittiskbergart og oftest opptrer den nær grensen mot amfibolltt,årer og slirer av pegmatitter heller ikke uvanlig. Den malmførendesone er ca. 20 m mektig og malmen forekommersom smale linser, striper og impregnasjon. Svovelkis/magnetkisermest vanlig, men kopperklsog sinkblende,ertilstedeog det finnes sporad1sk noe blyglans. Foslie (1934)har fått analysertet spalte- stykk, av ren blyglansmed resultat 2042 g Ag og 287 g Au pr. tonn.

Mikroskopiskeundersøkelserav malmprøverviser at magnetkis, svovelkisog kopperkiser hovedmineraler,mens magnetitt og sinkblendeopptrer mere sporadisk. Kopperkisopptrer oftest som 1ntime sammenvoksningermed svovelkisog magnetkls, sist- nevnte viser ofte en sterkt omvandlet fase.

lnalyse av middels malmprøve (bilag6). r -20-

Resultatog befaring. Resultatetav de magnetiskemålingene fra 1968 (Singsaas1968) viser ingen indikasjonerpå malm langs den kjente malmførende sone, men derimot ca. 500 m lengere mot nordvest viser måling- ene tildcas sterkt ledende soner. Singsaas (1968)konkluderer med at utgåenac trolig er overdekket,og at det påviste drag fortsetterut av målefeltetbåde mot sydvest og nordøst.

Denne forekonstenkan vel neppe avskrives.førdisse anomaliene er klarlagt eller at det 1 alle fall bllr skaffet rede på hvilken malmtype disse ledende soner representerer.

Det anbefalesderfor

at det gamle stikningsnettrestaurerea ø at det utføres noe detaljkartlegging/ stikningsnettet at det blir utført geokjemi i form av jordprøvetaking ; • at det blir utført VLF-målingeri anomaliforlengelsen 1

VIII T ellmarken Anvisningeneer lagt inn på tegning 07.

I dette området har det vart stor skjerpevirksomhet tiden fra 1910-1920.

Feltet ligger i det fri, men det var naturlig å ta det med befaringenda dette representereren av de kanskje mest ut- holdende kisherisonteri Ballangen-området. Feltet strekker seg i ganske nar nord-sydligretning oppover langs østsiden av Tjellelva helt opp til Bakkevatnet,en strekningpå ca. 8 km.

Kort historikkog tidllierearbeide. Norges Bergverksstatistlkkomtalerundersøkelsesdrifti tiden 1910-1922med div. avbrudd. Arbeidet ble utført av et privat selskap ledet av aavokat L. Lumholtz,Oslo. Noen produksjons- tall nevnes ikke i statistikken. I 1917 ble det foretatt diamantboringeri Malmåsen og Slotthaugenunder ledelse av berging. E. Mørtsell.

-21-

Geologi - malm. På det geologiskekart over Nåfjellsmulden(Foslie1930) 11g- ger alle skjerp oppover langs Tjellelva 1 et glimmerskifer/ gneiskompleksganske nær inntil en mektig kalkhorisont.

Det viste seg vanskelig å skille mellom skifer og kalkrike bergarter fordi det ofte forekommerkalk-grafitt-fylllttlag langt inne i skiferen. Kisforekomsteneer ofte knyttet til

. d1sse og delvis også til kvartsutsvetninger,noe som forekom- mer langs hele den kisførende sone. Malmen opptrer stort sett ensartet langs hele feltet, det veksler mellom striper og bånd av svovelkisog magnetkis,noe steder er det bare klsimpregna- sjon å se. Mektighetenepå de malmførendesoner kan være epp- til 3.0 m, og klsen forekomnerda som smale striper gg impregnasjon eller kompakte langstraktelinser med tykkelse opptll 1.5 m. Felles for hele feltf: er at de kisførende soner nesten er fri for kopper og sink.

Mikroskoplskundersøkelseav malmprøverfra de største drifter langs feltet viser svovelk..sogmagnetkis,noe kopperkie kan forekomme,men bare som aksessoriskmineral.

Analyse av middels maimPrøve viser (bilag2).

Prøve nr. 5205

g/tonn

Cu 0.008 Pb 0.002 Zn 0.013 Co 0.001 Ni 0.004 Ag 1

Analysen representereret håndstykkeav middels malttype og kan derfor ikke sies å være representativfor forekomsten. -22-

De enkelte drifter.

Felles for alle, strøk ca. N-S og fall 40-70° mot ø. RøL-_, i N-S-gåenderygg, malmen er svovelkis i tilknytring l) til kvartsutsvetninger. :.0 x 3.0 m da5,crossei samme sone som nr. 1. Små velter ved påhugg tyc4erp..ubetydeligdyp. Strossen står full av vann. :Å Rustsone i smlfoldetkalk-glimmersklfermed smale grafltt- bånd. Jernbolt i fjell mrk. 0-13 B. 3.0 x 3.0 m vannfylt synx, det ligger ca. 10 m3 masse 1 velt ved syhken. Malmen er Lmpregnasjonav svovelkis 1 glimmer/gneisog delvis i kvarts. ø 3.0 x 4.0 m vannZylt synk med dbetydellgvelte. Striper av svovelkisi kvarts. Ubetydeligrøsk i rustsone. Ø-V-gåenderøskegrøftviser små linser av svovelkieog smale bånd og striper sakselvis av magnetkis/svovelkls. Ca. 3.0 m mektig rustbenk,magnetkis i forbindelsemad grafittbåndog svoVelkisfølger kvartsrlkepartier. 3.0 x 2.0 m synk, drevet ned ca. 10-15 m etter velten å dømme. Kalkførendegranatglimmerskifermedbåndet kismalm. 3.0 x 3.0 m vannfylt synk. Ca. 10 m3 masse i velte ved synken. Også noen mindre avrøskningut til sidene. Svak impregnasjonav svovelkisi grafitt/svart-skifer veksel med kalkførendegneis. 5.0 m lang stoll er drevet inn etter en 1.5 m mektig sone som fører svovelkis/magnetkissomårer og Lmpregna- sjon. Bergarten er vesentlig fyllitt/grafittskzfer. 5.0 x 3.0 m vannfylt synk, antatt dybde ca. 3.0 m. Svcvelkisimpregnasjonikalk/glimmerskifer.Grafittrike bånd nær malmsonen. Lite ubetydeligrøsk. -23-

14. Lite ubetydeligrøsk. 15. 4.0 x 2.0 m dagstrosse,antatt dyp ca. 3.0 m. Magnetkis rin og svovelkissom striper og bånd i grafitt/glimmerskifer. k r-se.""å 16. 2.0 x 2.0 m vannfylt synk, som er arevet ned i ombøyning- en av fold hvor svovelkis/magnetkisforekommersom klyser grafitt. Ubetydeligdyp på synken.

17. 5.0 m lang, 2.0 m bred og ca. 1.5 m høy skjaring som er drevet gjennom en foldesone. Svovelkis/magnetkissombåndet malm i kalk-glimmerskifer. 18. To vannfylte synker med tverrsnittca. 4.0 x 2.0 m. Betydeligmengde uttatt masse, anslagsvisca. 30 m3 ligger 1 velte ved synkene. Bergart er grafitt-glimmerskifermed kvartsårer. Magnetkis og svovelkissom klyser 1 impregnasjon. 19. 4.0 x 3.0 m daystrosse,ubetydeligdyp. Jernbolt ved pi- hugg merk. 04 A. Linser av grafitt og kvarts i kalk- glimmerskifermed små klyser av svovelkisog magretkis innleiret. 20. 3.0 x 2.0 m vannfylt røsk i svak kisimpregnasjon. s. 21. Litt utstrosset i .svakkisimpregnasjon. r eLni 22. 5.0 m lang øst-vest-gåendegrøft viser kalk-glimmerskiler med ubetydeligkis-impregnasjon. 23. "Storsynken"med tverrsnittca. 4.0 x 2.0 m, ca. 25 m3 masse i velte ved påhugg. Bergart er grafittrikkalk- glimmerskifermed klyser og impregnasjonav svovelkis/ magnetkis. 24. 7.0 m lang røskegrøftviser grafittbåndi kalk-glimmerskifer. 25. To dcifter i småfoldetkalk-glimmerskifernoe grafittisk med svak kismineralisering. 3.0 x 2.0 m synk, dybde ca. 2.0 m 6.0 x 1.5 m dagstrosse,uybde ca. 1.5 m.

26. Tre små påhugg 1 samme foldesona. Svak kisimpregnasjoni.grafittførendekalk-glimmerskifer. -24-

Som tidligerenevnt representererdette en meget lang kls- horisont som består av flere små ganger og linser.

Malmen som for hele feltets vedkommendeer svovelkisog magnetkis, fører lite eller intet av kopperkisog sinkblende.

De malmførendesoner kan noen steder se ut til å være ganske mektige, men årsaken til dette skyldes nok lokale mobiliseringer i grafittrikefoldesoner.

Området har vært godt undersøktmed geofysiskemålinger, resul- tatene av disse har vært vanskeligå tolke grunnet det ujevne og delvis store grafittinnholdeti bergartene.

Sluttbemerkningeretterbefaringen. hovedhensiktenmed denne korte befaringenvar å få plottet alle statens kis-anvisningeri Ba3langen-områdetinn på økonomisk kartverk i M 1:5 000 og samtidiggi en kort beskrivelseav det arbeide som tidligerevar blitt utført.

Det ble samtidigmed innplottingenav forekomsteneutført en del prøvetakingsarbeideformikroskoperingog analyser. Prøvetakingener ikke utført slik at den gir et eksakt bilde av forekomstene,men den vil gi en viss orienteringom hvilke malm-mineralersom finnes innenfordenne kishorisont.

Av de befarte områder bør forekomstenei Njallavartounder- søkes noe nærmere for å få klarlagt årsakene til de tidligere påviste anomale soner, og dessuten for å få en noe bedre oversikt over hvilke malmtyper som finnes i dette området.

Kisdraget Ivarjord-Kubergeter mye overdekketog det er derfor vanskelig å antyde mektighetog kontinuiteti felt.

Noen få jordprofilerkunne kanskje hjelpe til med å gi et noe klarere bilde av denne forekomst.

tai -25-

Mee unntakelseav Bjørkåsen-malmenmå en kunne si at forekomaten innenfordenne kishorisontvanligvis fører lite kopper og sink. Da mineraliseringenedessutenofte fcrekommeri forbindelsczied grafittrikesoner i skifer, vil heller ikke geofysiskemAlinger gi entydige opplysningerom forekomstano.

Trondheim,7. februar 1978

1141, Cflz Johan Gust avd.ing.

•

. , • . . . . •I‘k... n.'!;$1,••••••••• •r•-•W-11•re •# • r“. • , "v,

-26-

LITTERATUR

Aspelund,C.J. 1909: Njallavartokopparmalmfelt. NGU Ba.nr. 2928 2 s. Bryn, E. og Lenschow,J 1917: helkedalenGrube. Notat med beskrivelseav m...1menogresum6. NGU Ba.r. 2205 1 s. fl L) Bryn, E. og Lenschow.J. 1317: Rapport over NjallavartoKis- forekomst. Kort beskrivelse. I NGU Ba.nr. 2212 1 s. Bryn, E. o4 Lcnschow,J. 1917: Rapport over TjellmarkenKlsfelt. Beskrivelseog orienteringom utførte undersøkelsesarbeider.

NGU Ba.nr. 2245 3 s. 4 Bøckman, K.L. 1949: MelkedalenKisgrube. Utskrift av befarings- protokollved Nord1PndskeBergmesterembedefra befaring r I) 15. juni -49. NGU Ba.nr. 1972 1 s.

1 ) Bøckman, K.L. 1951: Håfjelletsgullkvartsfelti Baslangen. Kort notat med stedsangidelse. NGU Ba.nr. 1961 1 s. Bøckman, K.L. 1951: Røstrand jern manganmalmfelt. Utskrift ). av befaringsprotollenvedNordlandskeBergmesterembede. Å NGU Ba.nr. 1350 1 s.

J Carlson, C., Foslie, S. og Klever, J.: Diverse korrespondanse ad BjørkåsenGrube. NGU Ba.nr. 3528 20 s.

Carlsen, A. 1934: A/S BjørkåsenGruber. Milinger av foldnings- systemer. J NGU Ba.nr. 1907 5 s + kart.

Carlsen, A. 1934: Beregningav malinkvantum. NGU Ba.nr. 1908 1 s + tabell.

Ellingsen,J. 1950: Tidsskriftfor kjeml, Bergvesenog Metall- urgi. Jubileumsnr. A/S BjørkåsenGruber s. 57-60.

Engeberg, F. 1928: AnalysedataangåendeMelkedalenGrube. NGU Ba.nr. 1518 3 s. t

-27-

t] Falkenberg,0. 1915: Uber BjørkaasenGrube, Ballangen,OFOTEN. L) NGU Ba.nr. 1500 5 s. tI Falkenberg,0. 1918: A/S Bjørkåsengruber,Ballangen. ;) NGU Ba.nr. 659 7 s. r- Foslie, S. 1917a: Rapport Uber das Schwefelk1esvork~en von Moskehougen,Ballangen,Ofoten. NGU Ba.nr. 1510 6 s. ! 1 Foslie, S. 1917b: Massenberechnungvon Bjørkaasengrube, Ballangen, 1 Ofoten. I% NGU Ba.nr. 1511 10 s. Foslie, S. 1917: Bericht Uber Die Schwefel- und Kupferkies- I% LagerståtteOlalemmenin Ballangen,Ofoten, Norwegen. NGU Ba.nr. 1917 17 s. , L) Foslie, S. 1921: Skjærp paa Henrikshaugen,Tjelmarken i Ofoten. NGU Ba.nr. 1497 2 s.

53* Foslie, S. 1922a: MelkedalenGrube, Ofoten. Rapport gjort på grunnlag av undersøkelseutført sommeren 1914. % NGU Ba.nr. 1514 19 a.

.11 Foslle, S. 1922b: Elektriskamålningar 1 Bjørkåsen 1922. ) NGU Ba.nz. 1782 7 s + kart og bilag. Foslie, S. 1926: Norges svovelkisforekomster.Bjørkåsengruber.

) NGU nr. 127 s. 114-117 3 s + kart. Foslle, S. 1929: Kisforekomsterne1 Brataasen. ) NGU Ba.nr. 1779 3 s. Foslie, S. 1934: Forekomsterav svovelkisutenom BjørkAsens horlsont. Kort beskrivelseav en del forekomster. NGU Ba.nr. 1910 6 s. 111 Foslie, S. 1941: Tysfjordsgeologi. Beskrivelsetil det geologiske gradteigskartTysfjord. Njallavarres1ntrusiv- ) belte. NGU nr. 149 s. 145-146 1 s.

Foslie, S. 1946: A/S Bjørkåsengruber. Orienteringom for- L1.1 skjelligefelt i Bjørkåsendistriktet. j NGU Ba.nr. 1768 4 s. -

-28-

Foslie, S. 1947a: Innberetningom A/S BjørkåsenGrubers malm- undersøkelseri Ballangendistriktetsommeren 1946. NGU Ba.nr. 1124 21 s + skisser. Foslie, S. 1947b: Innberetningom A/S BjørkåsenGrubers ma.im- undersøkelseri Ballangendistriktetsommeren 1946. NGU Ba.nr. 1766 28 $ + bilag. Foslie, S. 1949: Håfjellsmuldeni Ofoten og dens sedimentare Jern-Mangan-malmer. NGU nr. 174 129 s + bilag. Foslie, S. 1951: Gullfunn 1 Håfjell i Ballangen. Kort rapport med analyseresultat. NGU Ba.nr. 2645 3 s. Foslie, S. udatert: A/S Bjørkaasengruber. NGU Ba.nr. 1499 3 s. Geljer, P. og Foslie, S. 1934: Rapport angående Bjørkåsen Gruber. Beskrivelseav forekomsten. NGU Ba.nr. 1907 8 s. Gray, W. 1907: Report on the MelkedalenMine. NGU Ba.nr. 1198 4 s. Gust, J. 1976: TjelmarkenKls-anvisninger,Ballangen,Nordland. NGU Ba.nr. 6561 2 s + kart.

Hjelm, H.A. 1908: MelkedalenGruber. Kort orienteringav diverse forhold angående gruher. NGU Ba.nr. 1200 3 s.

Hjelm, H.A. 1909: Copy uf report on the Melkedalenmine, NorwegianMining Engir.eor,Dated 23 rd June 1909. NGU Ba.nr. 1202 1 s.

Hjelm, H.A. 1909: MelkedalenCopper Mines. Results as to the examinationmade this summer & also comparingMelkedalen with Sulitjelma. NGU Ba.nr. 1203 2 s. Hjelm, H.A. 1910: MelkedalenCopper Mines. NGU Ba.nr. 1204 6 s. Harman, F.E. 1902: The MelkedalenMinde. NGU Ba.nr. 2585 3 s.

-29-

Holman, J.D. 1905: Melkedalen,Limited. NGU Ba.nr. 2584 2 s + skisse. Holman, T.D. 1907: MelkedalenMines. NGU Ba.nr. 1195 7 s.

-1 • Holalusn,T.D.1908: MclkodalenMines. Report of the prosperity at the end of 1908. NGU Ba.nr. 1201 1 s. Hunger, C. 1915: Massenberechrungder durch Brubenaufschlusse und Diamantbohrungenbei A/S BjørkaasenGruber, Ofoten nachgwiescnenRohrerzmengenunter besondererBerucksichtig- ung der im Jahre 1915 ausgefuhrtenBohrungen. NGU Ba.nr. 958 8 s + tabell med analysetall. Hunger, C. 1915: Utdrag av rapport om masseberegningnov. 1915. NGU Ba.nr. 2073 6 s + tabell. Hunger, C. 1916: MischungesergebnissemitAufbereitungscon- centratender DjørkaasenGruben nach Versuchen. NGU Ba.nr. 961 23 s. Hunger, C. 1916: Div. brev til statsgeologFoslie, Kristiania, L angåendeOlalemmen. NGU Ba.nr. 3530 • 8 s. L Hunger, C. 1918: Rapport over Olalemmenkisforekomst,beliggende Ballangen i Ofoten. NGU Ba.nr. 1123 18 s + skisser. Hunger, C. 1921: Program for videre undersøkelser. NGU Ba.nr. 1903 12 s + kart.

Hunger, C. udatert: Die MelkedalenGrube. NGU Ba.nr. 2461 8 s.

r ••••• Johns, J. 1918: MelkedalenGruber. Vurdering på grundlag av befaringog utførte undersøkelser. NGU Ba.nr. 1196 6 s. Klie, D. 1937: A/S BjørkaasenGruber (Norwegen). NGU Ba.nr. 846 9 s + statistikk. L r Køjer, K. 1916: Omtale av Njalovardokisforekomst, Ballangen. L NGU Ba.nr. 2930 1 s + analyseresultat. -30-

Lenschow,J. 1917a: Melkedalenskobberanvisningeri Løddingen. Ofoten. Utdrag av Norges bergverksdrift- statistikk. NGU Ba.nr. 2206 3 s. Lenschow,J. 1917b: MelkedalenGrube. NGU Ba.nr. 2207 5 s. Lenschow,J. 1917c: Extrakt av ingenlørHans A. Hjelms rapport over Njallevarto (1.1ndvandetkobberforekomst). NGU Ba.nr. 2213 1 S. Mossberg, E. 1916: Brytningsplanfor AktissalskapetBjørkaasen svovelkisgruber1 Ballangen. NGU Ba.nx. 1901 7 s. Mørtsell, E. 1910: Om kopparmalmsforekomøtenåNjalovardo. NGU Ba.nr. 1893 2 s. Mørtsell, E. 1911a: Tillegg til rapport !var avafvelkieførs- komsten i Tjellemarkenaf juni 1911. NGU Ba.nr. 508 3 s. Mørtsell, E. 1911b: Om svafvelkisførekomsteniTjallamarkan. NGU Ba.nr. 509 2 s. Mørtsell, E. 1913: Om kopparføekomsten aa Njallevardo. Kort notat analyseresultat. NGU Ba.nr. 2588 1 s + bilag. Mørtsell, E. 1916: Om kopparmalmsfeltet/ Njalovardo. NGU Ba.nr. 2929 2 s. Nielsen, C. 1918: Rapportover BjørkåsenGrubsr. NGU Ba.nr. 1902 47 s. Puntervold,G. 1901e: Melkedalenkisgruber. Rapport angAminde befaring. NGU Ba.nr. 1197 3 s. Puntervold,G. 1901b: Haafjeld jornforekomoter. NGU Ba.nr. 4145 2 s. Rasmussen,S. 1912: Brev til Hr.orsf.T.J. Collett, Narvik. NGU Ba.nr. 2589 4 s.

Sil)estrøm, A. 1911: Rapportover befaringav jernmalmsfora- komster i Håfjellet1 Ofoter. NGU Ba.nr. 1988 19 s. s‘smil -31-

Singsaas,P. 1947: ElektromagnetiskeundersøkelserKaladals- feltet,Musken, MelkedalenGrube, Ballangen. GM Rapport 49 17 s + kart. NGU Ba.nr. 1767. Singsaas,P. 1964: GeofysiskeundersøkelserBjørkåsen,Ballangen. NGU Rapport 515 A. NGU Ba.nr. 3860 7 s + kart. Singsaas,P. 1969: GeofysiskeundersøkelserNjallavarrekobber- skjerp, Ballangen. NGU Rapport nr. 848 4 s + kart. Smith, H.H. 1906: The MelkedalenPyrites Mines, Norway. NGU Ba.nr. 2984 16 s. Stoltz, E. 1916: Masseberegningover den 1 begynne1tienav juni 1916 opfarede raakismengdeved BjørkaasenGrube. NGU Ba.nr. 1900 6 s. Støren, R. 1913a: Berechningder Erzquantitåtdes Bjørkaasen- Vorkommen als bekannt am 13/12-13. NGU Ba.nr. 960 6 s. Støren, R. 1913h: Notizen Uber einen Aufenthaltbeim Sulitjelma- werk. NGU Ba.nr. 2469 18 s. Støren, R. 1914: A/S i,jørkaasenGruher,Ballangen,Ofoten. NGU Ba.nr. 1898 6 s. J Støren, R. 1914: AktieselskapetBjørkaasenGrube, Ofoten. Notat ad produksjon. Ij NGU Ba.nr. 1899 5 s. Støren, R. udatert: Notat med analyseresultaterfra Bjørkåsen Grube. NGU Ba.nr. 2101 2 s. Sabø, P. Chr. 1951: Rapport angåendemalm mikroskopiskeunder- søkelserav den gull-førendearsenkissonen1 kvartsitten innen Håfjellsynklinalen. NGU Ba.nr. 4804 3 $ + analysetall.

Sæbø, P. Chr. 1961: Rapport ad befaringav den arsenførende kvartsittsoneni Håfjellsmulden,vedFramsjd ca. 1 km syd for østlige Fuglem. NGu Ba.nr. 3156 4 s + kart. -32-

7e-m)nsrg. I. 1922a: NjallevartoRalmforekomst. Beskrivelse ned skasser. NGU Ba.rx. 1780 5 s. Tennberg. I. 1922b: Tjelmarken kistarekonst. OrlenterIngom beliggenbetog beskrivelse. NGU Ba.nr. 1885 3 s. Teamberg, I. 1922c: 3fversikt och sammenfattningaf data rörande maInfårekomsterloom och I nårheten af AiS Sjørkasen Grubers koncessIonsområde. NGU Ba.nr. 2460 11 s kart. Vogt, J.H.L. 1902: BeskrIvelseav Bø-HaafjeldjarnmalmEelt. NGU Ba.nr. 1920 6 s. Vogt, J.E.L. 1912: (VIII)Rapport ed geologl oq produksjon BjørkaasenGruber. NGU Ba.nx. 1296 28 a. Vogt, J.H.L. 1912: (IX) Rapportmed beskrIvelPeav ligg- og hengealm. BjørkaasenGrube (Tysk). NGU Ba.nr. 1897 5 s. Vogt, J.H.L. udatert: Peport on the HaafjeldsIron rielda ln Ofoten. NGU Ba.nr. 1889 4 s. Div. forfattere1921: Generelleuttalelserangående Bjørkåsen Gruber. NGU Ba.nr. 1905 5 s.

Usign. 1921: Fortegnelseover bilag til iraberetning1920. NGU Ba.nr. 1903 Kflt tabeller.

STATENS BERGRE,TTIGHFTER NGU oppdrag: 1575/13 A bilag : 1 Bjørkåsen felt side 1

Anrn. dato Mu t. begjært Mutingens/ ident. nr. prøve- Ant. Anmerkninger Mut. utstedt beliggenhet stuff 0k. kartverk Utmåls-nr.

Bjørkaasen 1907 xxx, B. Aronsen, EN 240-1 1 Sk Sallangen grunn,

11 11 1 Bjørkaasen xxxx, B. Aronsen 1 2 . 2 Anv. x -x • Villads og Marcus Olsen 11 11 Ballangen gr.,

1 Bjørkaasen nr. 5, Karl Eliassen, 11 Stor-Ballangen gr..

Brattåskollen, Hans P. Brugsås 3' 7' 1907 1 11 11 29. 7. utrnark,

8 Bjørkaasen B-C og E-J i Lille- og 1.6. 1907 11 11 Store Ballangen,

7.12. 1915 7 Nr. 1-7, Lille- og Store Ballangen samt Brugsås gr. , ,

2 . 7. Bjørkaasen 7x, Jacob Johansen, 1907 1 Sk 11 29. 7 Steinrnos grunn,

1 Bjørkaasen 3x, Jacob Johansen, Steinrnos grunn, 11 SI

II 1 Bjørkaasen, 8x, Marcus Olsen, Ballangen grunn, 11 11

ee 189714.8. Ballangen nr. 10, Brugsjord utmark, Cla

11 SI II 1 Ballangen nr. 11, Ballangen utmark,

11 rmel 29.4. 1907 1 Ballangen utm. nr. 5. Lille- og Sk Store Ballangen samt Brugsås utrn.,

II 1. 6. 1907 2 Bjørkaasen A og D. Lille- og Store Sk, Cu, Ballangen, Zn

11 29. 4. 1907 3 Bjørkaasen nr. 1-3 mellom Ballange Sk innrnark og Bjørkaasen gruber,

ss II 8.5. 1907 6 Nr. 1-2, nr. nr. 1"-2", Store- og Lille Ballangen samt Brugsås grunn, STATENS BER.GRETTIGHETER NGU oppdrag: 1575/13 A bilag Bjørkåsen felt side

Anrn. dato Mut. begjært Mutingens/ ident. nr. prøve- Ant. Aharnerkninger Mut. utstedt beliggenhet atuft Utrnå 1 - nr. Øk. kartverk

8. 5. 1907 1 Ili A. Aronsens utm. i Bjørkaasen og Ballangen utm., EN 240-1

tt 19 4. I i Ballangen utm., ' 1907 1 20.4.

II 1 III i Aronsens utm.,

14.11. 1908 5 Nr. 1-5 mellom Børsvatn og Ballangen omkring Bjørkaasen og Brattåsen,

20„ 5. 1912 2 Ved diarnantborhullet, Ballangen utmark,

9.12. Bjørkaasen, Brattåsen og Sand- 191Z 10.12. bakken nr. 1-5,

It 22.7. 1902 Ballangen nr. 11 A, f4jørkaasen

8.5. 1907 1 Berghald ved Bjørka.asen forlatte gruber i A. Aronsens utm., Ikke an .

29.4. 1907 5 Ballangen utm. nr. 1-4 og nr. 6, Sk, Cu Lille- og Sture Ballangen snt Brugsås utm.,

II 2 Brattåsen nr. 1-2. Brugsjorcl og Ballangen utm. ,

It 1 Bjørkaasen nr. 4 mellom Ballangen innrnark og Bjørkaasen gruber,

Grunnsto1len 1-2 i Bjørkaasen 27.10. 1911 2 12.11. grubers grunnstoll,

23.10. 1912 11 Lien nr. 1-2, Abraharn nr. 3-5 Isak nr. 6-7, Jacob nr. 8-9. Moses nr. 10-11 i allangen utrn.

2.11. Kisanv. Forshaugen, Haldor 1933 1 6.11. Olsens grunn,

15. 2. Brattåsen-Børsvatn 1-4, Bjørk- 1924 4 2. 4. aasen grunn,

STATENS BERGRETTIGHETER NGU oppdrag: 1575/13 A bilag : 1 5. : 3

Anm. dato Mutingens/ ident. nr. prøve- Mut. begjært Ant. Anznerkninger Mut. utstedt beliggenhet stuff Øk.kartverk Utmåls -nr. BJØRKÅSEN FELT Brat.tåsen-Børsvatn nr. 5-8, W. Sk, Cu EN 240-1 15. 2 4 2. 4. 1924 Olsen, Wilhelrnine Aronsen, H. Hansen og H. Olsens gr.,

LOMTJERN-ØRÅSEN FELT

19 4' Lomkjønn og Ørnisen nr. 1-3, Lille Sk, Cu, EN 240-1 og ' 1907 3 20. 4. Ballangen utm., Zn EN 241-3 Lomkjønn 1-5, Lille Ballangen grunn EN 240-1 6.12* 1 5 20.12.915

OLALEMMEN FELT' Nye Olalemmen 1-10, nr. 1-6 i r ydø s Sk, Cu EM 240-3 30 10 1913 10 1,11. for Kirkhaugen i nærheten av Ola- elven, ur. 7-10 i vest for Kirkhaugen

5 Nye Olalemmen I-V fra grensen mot til Ivarjord til Olalemrnen. Statens grunn,

20.3. 1918 6 Nye Olalernrnen 11-16, Statens grunn, Ballangsmarken,

4 Nye Olalernmen VI-IX, Statens g Ballangsmarken,

8. 1920 3 Nye Olalemmen 7, a-c, Statens gruan i Ballangsrnarken,

2 Nye Olalemrnen 8, a-b, Statens Sk, Pb, grunn i Ballangsmarken, Zn

8. 1920 2 Kirkhaugen IV-V, Statens grunn i Mk, Sk Ballangsmarken. Dypdalås 1-3, Statens grunn i Sk, Cu 25. 2. 1906 3 11.4. Ballangsmarken,

---- ,,...... „,„ ' fil STAT ENS BERGRETTIGHETER NGU oppdrag: 1575/13 A bilag : 1 side 4

Anrn. dato Ant. Mut. begjært Mutingens/ ident.nr. prøve- Anmerkninger Mut. utstedt beliggenhet nuff Utrnåls-nr.

1. 6. 1907 2 Olalemmen Vestre Dypdalls Sk, Cu EM 240-3 utm.,

26. 6. 1907 3 Kirkhaugen a, b og c i Ballangsmarke

27.6. 1907 3 Kisanv. 1-3 i Ballangsrnarken

26. 6. Kisanv. I, II og III i Ballangsmarken Fc6 -: 1907 3

4.7. 1907 2 Haldo og John, Haldo på Dypdalås grunn, John i sydvest for veien Ivarjord-Olalemmen,

2.11. Nye Olalemmen L II og 2, Ivarjord K 11 1920 3 11.11. grunn,

SKOGVOLL-IVARJORD-KUB,.RGET FELT 20.10. 1924 5 Nr. 1-5, Ivarjord, Ivarjord utm. , Sk, Cu 11 10. 1. 1925 j

L j MUSKEN FELT 24 2' 1914 Mosken Nord 1-3, Statens gr. , EL 240-2 r ' 3 28. 2.

11 4 Mosken sydøst 1-4. 11 11 r- Mosken A, B og X, Elvesletten Mk, Cu 11 L J 3 1906 grunn,

Nr. 1 Musken i Dypdalås og Grind- Sk, Cu 11 20.10. 1924 1 10. 1. 1925 haugs utm. ,

NJALLAVARRE FELT

11.2. 1959 2 Nr. 1 og 2 i Njallavarre kisfelt, $k, Cu, NGU - kart mrk. XD og XE, Statens grunn, Zn STATENS BERGRETTIGHETER NGU oppdrag: 1575/13 Å bilag : 1 3 øide : 5

Anrn. dato Mutingens/ ident. nr. prøve- Mut. begjært Ant. Anznerkninger stuff Mut. utstedt beliggenhet Utrn.I1s-nr.

11.Z. 1959 3 Nr. 1-3 i Njallavarre kisfelt, rnrk. Sk, Cu, NGU - kart XA-XC, Statens grunn Zn

•

• .- • Stlag-

\, _å 147/77

- 1 Li Undersøkelseav statens bergrettigheter 8 prøver bergart - ,..,• v/Gust (Sørdal) mrk. 5201 - 5208 Lj konto: 1575/13

Oppdrag: Analyse på Cu, Pb, Zn, To, Ag + Ni

Utført: Kjemilab.v/Kalvøy og Flårønning

Anmerkning: Oppdrag innkommet:21.11.77 1 Tygger, 2 Splitter, Resultat ferdig: 14.2.78 3 Agatmølle Resultat sendt: Arbeidet utført ved H. Thoresen,Geol.avd.

_j Analysemetode:måling ved atomabsorbsjon

Prøv mrk. Cu Pb Zn Co Ni Ag

5201 0.033 0.007 0.019 0.006 0.013 3 Musken (4) 5202 2.95 0.22 1.10 0.085 0.011 4 Bjørkaasen (2) 5203 1.10 0.003 5.4 0.005 0.004 11 Njallavarre 5204 0.021 0.009 0.030 0.003 0.005 1 Haugen (1) I _j 5205 0.008 0.002 0.013 0.001 0.004 1 Tjellmarken (9) 5206 0.085 0.25 1.50 0.063 0.008 12 Olalemmen Tine.] 5207 1.15 0.003 15.0 0.u13 0.010 7 Kufjellet- D 5208 0.94 0.008 0.20 0.006 0.023 5 Bjørkaasen (Tipp)

r'es,