Nordsjøløypa Natur- og kultursti / Nature- and Culturepath / Natur- und Kulturpfad

Nordsjøløypa over øyane Selbjørn og Stolmen er del av eit tursystem, med natur- og kulturstiar, langs kysten av . Det er brusamband Turen langs Nordsjøløypa på Stolmen Turen langs Nordsjøløypa på Selbjørn Grasdal – (ca. 4 - 5 km.) N Terne mellom dei to øyane. På Stolmen er det merkt Nordsjøløype mellom Kvalvåg – Stolmavågen (ca. 4 km.) Stolmabrua – Gauksheim (ca. 7 km.) bygdene Kvalvåg, Årland og Våge. Ho går forbi både Øktervarden og Løypa går frå Grasdal oppover langs  ellkammen, i nordleg retning. husmannsplassen Samsonstykket. Løypa over Selbjørn er delt i to. Den Vandringa tek utgangspunkt i Løypa startar frå parkeringsplassen ved Stolmabrua. Nordsjøløypa Oppe i sørhellinga, der landskapet fl atar ut, tar løypa ein sving og eine løypa er strekninga Stolmabrua – Gauksheim. Ho er innom Steinevik Kvalvåg. Kvalvåg var kjent alt går gjennom utmarka, sørover i retning den smale landstripa mellom følgjer kanten av myrane. Dette er for å unngå å koma inn i tett Naturreservat, husmannsplassen på Hotvik og endar i bygda Gauksheim. Den andre løypa er strekninga Grasdal - Bekkjarvik. Bekkjarvik har i dag på 1600-talet som handelsstad. Alfarvik og Alfarvatnet, og forbi det vesle vatnet sør for Alfarvatn. skog. Kongsadalen og Kongsa ellet ligg no framføre deg i nordaust, tettstadfunksjon for den sørvestre delen av kommune. Løypa går Turen gjennom utmarka Eit stykke sør for vatna ligg eit gamalt sankegjerde for villsau, bygd og du kan følgje merkja løype opp mot Kongsa ellet. via Kongsa ellet, 185 m.o.h. Kongsa ellet ligg strategisk til mellom anna startar ved Hestahølen, der av stein. Utmarka, - lyngheia, er beitemark. Tidlegare sanka dei Oppe på  ellet er det vid utsikt i alle retningar. Her ligg fi re røyser den gamle kongsgarden på , og kan ha vore ein del av Håkon den Gode hestane hadde drikkevasskjelde. lyng til storfe frå utmarka, feet vart halde i hus om vinteren, men på rekkje og rad bortetter  ellkammen. Dette er gravrøyser frå sitt leidangssystem. Her ligg fl eire gravrøyser frå bronsealderen. Løypa går ned til nordsida av i sumarhalvåret gjekk også desse dyra i utmarka. I myrane tok folk bronsealderen. Dei ligg høgt og fritt. Her kunne ein sjå utover og bli Mange stader langs løypene er det utsikt over landskap og hav. I utmarka Stangelandsvatnet og vidare langs torv til brensel, og ein kan framleis sjå restar etter torvtak i myrane. sett. beitar villsauen, men også andre dyr, som hjort, fi nn føde her. Villsauen har Mølnevikelva. Frå sankegjerdet går løypa austover og er innom søre delen av Kongsa ellet ligg strategisk i høve til mellom anna kongsgarden på levd på norskekysten i meir enn tusen år, og er ein av dei eldste sauerasane Strandnellik Fitjar og kan ha vore ein del av Håkon den Gode sitt leidangssystem. i Nord-Europa. Han er ein god landskapspleiar og held lyngheiane i hevd. Her fi nst restar etter mylneverksemd. Nordsjøløypa Steinevik naturreservat. Naturreservatet har variert myr- og Innmarka i bygdene består av bøar, åkrar og gardstun. Innimellom ligg nyare held fram sørover gjennom utmarka eit stykke vest for heivegetasjon, og eit rikt planteliv. Hjort, ørn, hubro og hoggorm er Frå nordsida av Kongsa ellet går løypa ned til tettstaden Bekkjarvik. bustadfelt og hagar. Bygningsmassen langs strandsona og sjøbruksmiljøa Stangelandsvatnet. Sør for Stangelandsvatnet, kan du ta ein avstikkar også observerte i området. viser at fi skeria har vore viktig næring gjennom mange hundre år. Alt på oppå området ved Øktervarden. Dette er eit godt utsiktspunkt, Løypa held fram i austleg retning til sørenden av Raugavatnet, 1600-talet var det handel og gjestgjevarstader i Bekkjarvik og Kvalvåg. Det og her ligg restar etter kulturminne frå siste verdskrigen, tyskarane den raude fargen i berggrunnen her har gitt vatnet namn. Løypa har vore stasjonert både los og tollarar i Stolmavågen. går austover og i retning Furu ellet. Men i staden for å gå opp hadde då vaktpostar på Stolmen. Villsauen Løypa held fram i sørsørvestleg retning, langs myrar og små tjørn, før på Furu ellet, bøyer løypa sørover og ned Hotvikdalen. Du – ein landskapspleiar  e Coastal Trail across the islands of Selbjørn and Stolmen is ho tar ein sving vest til Samsonstykket. Denne husmansplassen ligg følgjer dalføret heilt til dei to husmannsplassane i Hotvik. Kring Kvalvåg, 1966 part of a system of walks, including nature and culture trails, along the coast eit stykke nord for Kyrkjevika, og her kan du sjå korleis ein mann har husmannsplassane er det eit heilt særprega og unikt kulturlandskap. GB of Hordaland.  ere is a bridge connecting the two islands. On Stolmen, Sauerasen har levd på I Kvernavika går løypa heilt nede ved stranda, og herfrå oppover i the North Sea Coastal Trail is signposted between the communities of rydda seg grunn, og mura opp steingardar. Slike kulturminne fi nn du norskekysten i meir enn Bekkjarvik på Selbjørn retning Kvernavatnet. Stien går på vestsida av elva, der det er restar Kvalvåg, Årland and Våge. It passes both the Øktervarden viewpoint and mange av i dette landskapet. tusen år, og er ein av dei the old cotter’s farm, Samsonstykket.  e trail across Selbjørn is split into etter fl eire kvernhus. Her ligg dessutan ein heller der det seiest å Bekkjarvik er ein gamal handels- og gjestgjevarstad. Slike hamner Løypa går vidare søraustover til garden Årland, forbi Årland eldste sauerasane i two. One section stretches from Stolmabrua bridge to Gauksheim. It passes ha vore utvunne myrmalm, og oppe ved vatnet har det også vore langs skipsleia var verdsette alt i eldre tid. Dei gode fangst- og landhandel, og følgjer vegane og stigane langs sjøen til Stolmavågen Nord- Europa. through part of Steinevik Nature Reserve and the old cotter’s farm at Hotvik der ein kan oppleva eit særmerkt sjøbruksmiljø. demning. Frå sørauststranda i Kvernavatnet går stien gjennom fi skefelta like utanfor, gav grunnlaget for handel med fi sk. Kanskje before ending up in the hamlet of Gauksheim.  e other section of the eit dalføre, og fylgjer ei gamal kraftline i retning Gauksheim. På Villsauen går ute heile året, og held lyngheiane i hevd. Paring og har det vore handels- og gjestgjevarstad i Bekkjarvik allereie i trail is between Grasdal and Bekkjarvik. Nowadays, Bekkjarvik serves as the shopping and service centre for the south-western part of the municipality Gauksheim er restar etter gamle og vakre kulturlandskap. amming styrer dei sjølve. Lamma kjem rundt midten av april. I juni mellomalderen, men den fyrste borgaren vi høyrer om her, er Otto of Austevoll.  e trail runs via Kongsa ellet hill, 185 metres above sea level, vert sauene samla for merking og klipping. På Selbjørn har villsauen Slingermann frå Horn i Holland. Han fekk borgarskap i i which among other things is strategically positioned in relation to the old overlevd fram til vår tid. 1614. royal farm on Fitjar and which may have been part of King Håkon the I 1736 fekk Nathanael Mathiasson kongebrev på gjestgjevar- og Good’s system of naval service.  ere are several Bronze Age burial mounds handelsverksemd. Kongebrevet påla han visse plikter i høve til there. fi skarane og allmugen, og å halda husrom for dei reisande. At many points along the trail there are good views of the surrounding I 1897 kjøpte Ole Halstensen handels- og gjestgjevarstaden. I åra landscape and the sea.  e outlying land includes patches of heathland, lying som har gått sidan, har utviklinga skote fart. Då sønene til Ole; windswept and open to the elements among rocky outcrops, hills, peat bogs and beautifully built drystone walls. Here, there are many diff erent species Hans og Anders tok over i 1909, kom butikk, dampskipskai og of birds. Wild sheep graze the outlying fi elds, but other animals such as red sjøbuer til bruk for salteri, tønneproduksjon og fi skemottak. deer also forage there.  e wild sheep that have lived along the Norwegian coast for more than a thousand years belong to one of the oldest breeds of Familien Halstensen eig sheep in Northern Europe.  ey represent an excellent way of tending the framleis Bekkjarvik, med cultural landscape and preserving the heathlands. Around the villages the Sanke- og ledegjerde for villsau, Hotvik unnatak av gjestgjeveriet. infi elds consist of meadows, fi elds and farmyards.  ey are interspersed with Fiskeriverksemda er more recent housing developments and gardens.  e buildings lining the lagt om til havdrift med shore and the many buildings housing fi shing-related activity show how Våge og Stangeland i 1968. Ein molo har kome til seinare og gjer Stolmavågen til fi sheries have been an important industry for hundreds of years. Active trade ei lun og god hamn. I Stolmavågen ligg eit sermerkt sjøbruksmiljø. Denne vågen var Handels og gjestgjevarstader fullt moderne utstyrte knytt til fi skeri og handel; kjend alt på 1600-talet. Gode år og innsatsvilje skapte havfi skebåtar. was established and there were trading posts in Bekkjarvik and Kvalvåg as Kvalvåg på Stolmen Bekkjarvik i 1929, i bakgrunnen Kongsafjellet early as the 17th century.  ere have been pilots and customs and excise eit miljø med handelshus, ishus, buer og naust. Losar og tollarar var stasjonert offi cers stationed in Stolmavågen. her. Dei deltok aktivt i losing og tollverksemd i Krossfjorden og Selbjørnsfjorden. Gauksheim, 1962 Kvalvåg var først nemnd som handelsstad i 1655. Det eldste bustadhuset kalla ”Posten” er frå 1600-talet, men huset er ombygd Die Nordseeloipe über die Inseln Selbjørn und Stolmen ist Teil eines fl eire gonger seinare. Hamna låg godt til i høve til fi skeri og ����� Wandernetzes mit Natur- und Kulturpfaden entlang der Küste von ������������ fi skeforedling. I vekevis kunne fi skarar liggja her og venta på silda. D B ek k ja rv ik su n d et Hordaland. Die beiden Inseln sind durch eine Brücke verbunden. Auf ���������� ��������� ��������� Her var handel med fi skevarer, korn, hamp, salt og tobakk. I Stolmen ist die Norseeloipe zwischen den Dörfern Kvalvåg, Årland und Våge �������������������������� Brennevinsbua, bygd på 1700-talet, kunne ein kjøpa sterkare saker. markiert. Sie führt an dem Wegzeichen Øktervarden und dem Häuslerhof �������� Her vart det laga tønner, salta og røykt fi sk. I ein periode var her Samsonstykket vorbei. Die Loipe über Selbjørn ist zweigeteilt. Der erste Bekkjarvik Teil ist die Strecke Stolmabru – Gauksheim. Dabei kommen Sie auf dem mottak av hummar som vart eksportert til England. Som dei fyrste

Weg nach Gauksheim am Naturschutzgebiet Steinevik und dem Häuslerhof ���� i Hordaland sette dei i 1770-åra i gang med brugdefangst. Av levera Hotvik vorbei. Der andere Teil ist die Strecke Grasdal – Bekkjarvik. ����� ���� kokte dei lyse som vart brukt i lampar. Bekkjarvik ist heute Zentrum im südwestlichen Teil der Gemeinde ������� �������� Austevoll. Die Loipe führt dann weiter über Kongsa ellet (185 m ü.d.M.). ���������� Langetjørnet «Pettershuset» er frå 1830- Dieser Höhenzug hat eine strategisch gute Lage zum alten Königshof auf ���� Rabbafjellet åra. På baksida ligg det gamle Fitjar und war möglicherweise ein Teil des Heerfahrtsystems von Håkon Bekkjarvik i 1999, med utsyn mot Fitjar NATURRSTEINSV Midtfjellet bakeriet. Inne i hagen ser dem Guten. Hier befi nden sich mehrere Grabhügel aus der Bronzezeit. ��������� ����� ESERVAIK me uthus, potetkjellar og Von vielen Punkten entlang der Loipe blickt man über Landschaften und ����� Furubotnvatnet ����� løebygning frå 1892. Allemannsretten gjeld i utmark. Der kan du: das Meer. Heidelandschaften liegen Wind und Wetter ausgesetzt zwischen ����� Alfarvatn Haktornstølen ������ ���� Grasdal • Ferdast fritt til fots og på ski den Felsen, Hügeln, Torfmooren und kunstvoll gestalteten Steinwällen. ���� Den største bygningen i ���� Kvernavatnet • Rasta og overnatta Es gibt die verschiedensten Vogelarten. Neben vielen anderen Tieren ���� hamneområdet er trelastlageret ����� ����� • Ri eller sykla på stigar og vegar grasen hier Hirsche. Das Wildschaf, das seit mehr als tausend Jahren an Vindkjeften som vart bygd i 1890-åra. • Bada, padla, ro og bruke seglbåt ����� der norwegischen Küste lebt, ist eine der ältesten Schafsrassen in Nord- ����������������������������������������� Kyrkja på Stolmen er frå 1892, og arkitekt var Hans Heinric Jess. • Plukka bær, sopp og blomar Europa. Es ist ein sehr guter Landschaftspfl eger und hält das Heidekraut ����������������������������������������������������� • Fiska fritt etter saltvassfisk kurz. Flure, Äcker und Höfe bilden die Dörfer. Dazwischen liegen neuere ��������������������������������� Kyrkjestaden hadde alt frå mellomalderen vore på Møkster, difor Hugs alltid på: Wohnsiedlungen und Gärten. Die Gebäude entlang des Meeresufers, die ����������������������������������������� vert kyrkja på Stolmen framleis kalla Møkster kyrkje. Gravplassen �������������������������������������������� • Ha hundar i band Bootshäuser, Kaianlagen und Fabriken, zeigen, dass die Fischerei seit vielen ����� «Fredens dal» vart opparbeidd i samband med Koleraåret i 1849. ����������������� � ��� � ��� � ������ • Lat att grinda Jahrhunderten ein wichtiger Erwerbszweig ist. Bereits im 17. Jh. gab es in Kaiane innover vågen vart bygde omkring 1900. Bekkjarvik und Kvalvåg Landhandel und Gasthöfe. In Stolmavågen sind bis heute Lotsen und Zollpersonal stationiert. Tekst og redaksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga v/ Kulturlandskapssenteret og Austevoll kommune Kjelde: Johan Tufteland, Bygdebøker VIS RESPEKT OG OMTANKE FOR VERDIANE I LANDSKAPET, Kart: Sverre Mo Teikningar: Kjersti Hjelmeland VÅR FELLES NATUR- OG KULTURARV NORDSJØLØYPA: www.hordaland.no/kls/nl Foto: Austevoll kommune / Fjellanger Widerøe Nordsjøløypa er ein del av EU-prosjektet Grafi sk produksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga NAVE-NORTRAIL, under programmet Interreg IIIB AUSTEVOLL KOMMUNE: www.austevoll.kommune.no v/ Kulturlandskapssenteret HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG AUSTEVOLL KOMMUNE Trykk: Bergen Reklameatelier AS