Innst. 185 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Dokument 8:150 S (2011–2012)

Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- 6. Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med slag fra stortingsrepresentantene Trond Helle- bruk av sanksjoner ved brudd på regelverket, og land, André Oktay Dahl, og vurdere behovet for ytterligere sanksjonsmulig- Siri A. Meling om tiltak for bedre brannvern i heter ved grove overtredelser.» boliger Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbei- Til Stortinget derpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebak- ken, Sigvald Oppebøen Hansen, og Tove-Lise Torve, fra Sammendrag Fremskrittspartiet, Hans Frode Kiel- Stortingsrepresentantene , André land Asmyhr, , Åse Oktay Dahl, Michael Tetzschner og Siri A. Meling Michael sen og lederen , fremmet 28. september 2012 følgende forslag: fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, «1. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan rele- , og fra Senterpartiet, vant informasjon om branntekniske forhold, ret- J e n n y K l i n g e , viser til Dokument 8:150 S (2011– tigheter og plikter mv. kan bli utgitt på flere språk 2012), representantforslag fra stortingsrepresentan- enn norsk, og bli distribuert til arbeidstakere/ tene Trond Helleland, André Oktay Dahl, Michael beboere. Tetzschner og Siri A. Meling om tiltak for bedre 2. Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsyn av brannvern i boliger. elektriske anlegg bør gjennomføres oftere enn K o m i t e e n er enig med forslagsstillerne i at en hvert 20. år. En særlig vurdering bør tas av boli- styrking av brannsikkerheten i boliger er avgjørende ger som enten er ombygd og delt opp i flere sek- for å redusere antallet omkomne i branner, ettersom sjoner eller er ment for midlertidig husvære. åtte av ti personer som dør i brann, omkommer i egen 3. Stortinget ber regjeringen vurdere om boliger bolig. K o m i t e e n har også merket seg at en fersk som seksjoneres opp i flere enheter, må kontrol- rapport fra Norsk Brannvernforening viser at nær en leres og godkjennes ved ferdigstillelse. tredjedel av landets brannvesen opplyser at én eller 4. Stortinget ber regjeringen vurdere mulige ordnin- flere brannvernutrykninger de siste to årene har vært ger med re-sertifisering eller fjerning av autorisa- til utleieboliger der gjestearbeidere bor, og det er sjon av el-installatører og andre med installa- eksempler på at branner i slike boenheter har fått dra- sjons- eller tilsynsansvar for elektriske anlegg. matiske utfall. 5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uav- K o m i t e e n viser til justis- og beredskapsminis- hengig evaluering av de lokale el-tilsyns kompe- terens brev av 17. oktober 2012 (vedlagt), hvor stats- tanse knyttet til el-sikkerhet og brannforebyg- råden redegjør for de tiltak som er iverksatt og det ging, samt styrke kontrollen med elektro- arbeid som pågår på de områder forslagsstillerne ret- bransjens kompetansenivå knyttet til dette. ter oppmerksomheten mot. K o m i t e e n viser videre 2 Innst. 185 S – 2012–2013 til at målsettingen i brannvernarbeidet er en nullvi- ter og plikter mv. kan bli utgitt på flere språk enn sjon, altså at ingen skal omkomme i brann. Dette er norsk, og bli distribuert til arbeidstakere/beboere. slått fast i St.meld. nr. 35 (2008–2009) om brannsik- kerhet og i Innst. 153 S (2009–2010), som gir et godt Forslag 2 grunnlag for brannvernarbeidet nasjonalt og lokalt. Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsyn av elektriske anlegg bør gjennomføres oftere enn hvert Komiteens flertall, medlemmene fra 20. år. En særlig vurdering bør tas av boliger som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, enten er ombygd og delt opp i flere seksjoner eller er Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- ment for midlertidig husvære. t i e t , mener forslagsstillernes intensjoner og forslag er godt ivaretatt gjennom den serien tiltak og det Forslag 3 arbeid for bedre brannsikkerhet som statsråden Stortinget ber regjeringen vurdere om boliger beskriver grundig i sitt brev. som seksjoneres opp i flere enheter, må kontrolleres og godkjennes ved ferdigstillelse. Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag: Forslag 4 1. «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan rele- Stortinget ber regjeringen vurdere mulige ordnin- vant informasjon om branntekniske forhold, ret- ger med resertifisering eller fjerning av autorisasjon tigheter og plikter mv. kan bli utgitt på flere språk av elinstallatører og andre med installasjons- eller til- enn norsk, og bli distribuert til arbeidstakere/ synsansvar for elektriske anlegg. beboere. Forslag 5 2. Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsyn av elektriske anlegg bør gjennomføres oftere enn Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uav- hvert 20. år. En særlig vurdering bør tas av boli- hengig evaluering av de lokale el-tilsyns kompetanse ger som enten er ombygd og delt opp i flere sek- knyttet til el-sikkerhet og brannforebygging, samt sjoner eller er ment for midlertidig husvære. styrke kontrollen med elektrobransjens kompetanse- 3. Stortinget ber regjeringen vurdere om boliger nivå knyttet til dette. som seksjoneres opp i flere enheter, må kontrol- leres og godkjennes ved ferdigstillelse. Forslag 6 4. Stortinget ber regjeringen vurdere mulige ordnin- Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med ger med resertifisering eller fjerning av autorisa- bruk av sanksjoner ved brudd på regelverket, og vur- sjon av elinstallatører og andre med installasjons- dere behovet for ytterligere sanksjonsmuligheter ved eller tilsynsansvar for elektriske anlegg. grove overtredelser. 5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uav- hengig evaluering av de lokale el-tilsyns kompe- tanse knyttet til elsikkerhet og brannforebygging, Komiteens tilråding samt styrke kontrollen med elektrobransjens K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til kompetansenivå knyttet til dette. representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt 6. Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med bruk av sanksjoner ved brudd på regelverket, og vedtak: vurdere behovet for ytterligere sanksjonsmulig- heter ved grove overtredelser.» Dokument 8:150 S (2011–2012) – representant- forslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, André Oktay Dahl, Michael Tetzschner og Siri A. Forslag fra mindretall Meling om tiltak for bedre brannvern i boliger – ved- Forslag fra Høyre: legges protokollen. Forslag 1 Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan rele- vant informasjon om branntekniske forhold, rettighe-

Oslo, i justiskomiteen, den 5. februar 2013

Per Sandberg leder saksordfører Innst. 185 S – 2012–2013 3

Vedlegg

Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 31. oktober 2012

Representantforslag 8:150 S (2011-2012) Tiltak – innføre strengere krav til sikkerhet ved brennbare for bedre brannvern i boliger tekstiler, madrasser og stoppede møbler Jeg viser til brev fra Stortingets justiskomité av – bedre kunnskapen om hvem som rammes av 17. oktober 2012 om representantforslag 8:150 S om brann tiltak for bedre brannvern i boliger. Arbeidsgrupperapporten har vært på bred høring Innledning og forslagene i rapporten og innkomne høringsutta- lelser er nå til vurdering i JD. Regjeringens grunnleggende målsetting i brann- NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for vernarbeidet er en nullvisjon, at ingen skal utsatte grupper ble lagt frem i januar 2012. Utvalgets omkomme i brann. Dette fremgår av St.meld. nr. 35 viktigste oppgave har vært å vurdere tiltak som kan (2008-2009) Brannsikkerhet, jf. Innst. 153 S (2009- redusere brannrisikoen for utsatte grupper i Norge. 2010). Meldingen fastsatte nasjonale mål for brann- Utvalget mener kommunene må styrke innsatsen mot sikkerhetsarbeidet i årene fremover. Målrettet satsing utsatte grupper i deres egne hjem og at dette kan skje på forebyggende arbeid og bedre beredskap og hånd- uten vesentlig økning i offentlig ressursbruk. Dagens teringsevne ble vektlagt. Regjeringen har etter frem- ressurser må utnyttes bedre og det forebyggende leggelsen av meldingen iverksatt en rekke arbeider arbeidet må prioriteres høyere. Utvalget foreslår at og tiltak for å bedre brannsikkerheten. Jeg vil rede- feiervesenene og beredskapspersonell i brann- og gjøre for noen av disse nedenfor. redningsvesenene i større grad benyttes til forebyg- Justis- og politidepartementet (JD) ba i januar gende arbeid. Videre foreslås det å utarbeide en 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered- nasjonal plan for oppgradering av alle pleie- og skap (DSB) om å nedsette en arbeidsgruppe som omsorgsboliger, slik at beboerne blir forsvarlig sikret skulle gjennomgå boligeieres forståelse og ivareta- i tilfelle brann. Utvalget mener også at brann- og red- kelse av ansvaret for brannsikkerhet i egen bolig samt ningsvesenene må styrke tilsynet med asylmottak og vurdere om dagens brannvernkrav knyttet til boliger at boliger for innkvartering av gjestearbeidere bør og de ordningene vi har for informasjon, tilsyn og prioriteres i brannvernarbeidet. kontroll er hensiktsmessige. Arbeidsgruppen hadde Utvalgets rapport har vært på bred høring. For- representanter fra både boligeierorganisasjoner, for- slagene i NOU 2012: 4 og innkomne høringsuttalel- sikringsbransjen og det brannfaglige miljøet. Rap- ser er nå til vurdering. DSB skal innen 1. november porten «Boligbrannsikkerhet 2010» ble oversendt 2012 gi en tilrådning til JD om hvordan tiltakene i departementet i desember 2010. NOU-en bør følges opp. Arbeidsgruppen mener at forebyggende tiltak mot brann gir resultater og at det er grunn til å tro at dagens ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll Informasjon om branntekniske forhold, rettigheter med brannsikkerhet i boliger bidrar vesentlig til at og plikter kan bli utgitt på flere språk enn norsk og Norge kommer gunstig ut på brannstatistikken sam- bli distribuert til arbeidstakere/beboere. menliknet med andre nordiske land. Ifølge arbeids- Kommunikasjon er et viktig virkemiddel i det grupperapporten er det ikke behov for mange nye til- forebyggende arbeidet, og kommunikasjonstiltak tak, men først og fremst behov for å videreutvikle og som kampanjer der budskapet er fast og gjentas år spisse eksisterende forebyggende tiltak. Kort opp- etter år, er både nødvendig og virkningsfullt. Gjen- summert mener arbeidsgruppen at det er behov for å: nom slike satsinger styrkes også samarbeidet mellom myndigheter, forsikringsbransjen, interesseorganisa- – styrke tilsyn og kontroll med elektriske anlegg og sjoner og andre aktører. Som nasjonal brannmyndig- produkter i boliger het, vil DSB være sentral med hensyn til samarbeid – justere feiertjenesten med hensyn til hyppighet med landets brann- og redningsvesen om hvordan og innhold kommunikasjon kan brukes best mulig i forebygging – styrke og formalisere samarbeidet mellom tilsyn av branner. DSB vil, på oppdrag fra JD, i løpet av av el-anlegg og utstyr og tilsyn av fyringsanlegg våren 2013 legge frem en nasjonal strategi for infor- – styrke omfanget av brannverninformasjon ved masjon og holdningsskapende arbeid på brannsikker- tilsyn og kontroll i boliger hetsområdet. Strategien skal ta utgangspunkt i nasjo- – bedre brannstatistikken nale mål og føringer gitt i St.meld. nr. 35 (2008-2009) 4 Innst. 185 S – 2012–2013 og vil blant annet omfatte informasjon til innvandrer- tere dette. En kombinasjon av DLE-tilsyn og kontroll grupper og utenlandske arbeidstakere. utført av private aktører vil etter arbeidsgruppens Som nevnt ovenfor, vil DSB innen 1. november mening gi best effekt. Som nevnt ovenfor, er forsla- 2012 gi en tilrådning til JD om hvordan NOU 2012: gene i rapporten og innkomne høringsuttalelser til 4 bør følges opp. JD er kjent med at tilrådningen vil vurdering i departementet. omhandle informasjonstiltak om brannsikkerhet på ulike språk spesielt rettet mot ulike innvandrergrup- Boliger som seksjoneres opp i flere enheter – per. kontroll og godkjenning ved ferdigstillelse Brosjyren "Brannsikker bolig" er nylig videreut- En bolig som deles opp for å etablere nye boen- viklet og omfatter nå i alt 32 språk. Brosjyren er laget heter i en eksisterende bygning vil være søknadsplik- av Norsk brannvernforening med støtte fra tig etter plan- og bygningsloven. Det medfører at Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Mål- plan- og bygningslovens ansvar og kontrollregime grupper er minoritetsspråklige som er fast eller mid- gjøres gjeldende. lertidig bosatt i Norge. Brosjyren beskriver viktige På elsiden vil seksjonering som fører til endrin- brannforebyggende tiltak i boliger og distribueres ger i det elektriske anlegget, reguleres av forskrift om blant annet av flere norske brannvesen. En rekke elektriske lavspenningsanlegg (fel). Forskriften brannvesen har egne aktiviteter og prosjekter spesielt pålegger den som prosjekterer og utfører elektriske rettet mot brannsikkerhet for ulike minoritetsspråkli- anlegg å foreta en sluttkontroll av arbeidet som er ge grupper i ulike bomiljøer. utført og på bakgrunn av dette utferdige en erklæring Enkelte nettselskaper, blant annet Hafslund Nett om at anlegget oppfyller sikkerhetskravene i forskrif- AS, har utarbeidet informasjonsmateriell på ulike ten (samsvarserklæring). Samsvarserklæringen og språk som deles ut til abonnenter. annen dokumentasjon som har betydning for fremti- dig bruk av det elektriske anlegget skal overleveres Tilsyn med elektriske anlegg – Særlig vurdering av til eier av anlegget. Samsvarserklæringen vil ha sta- boliger som seksjoneres eller er ment for midlertidig tus som installatørens garanti for at anlegget er elsik- husvære kert. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk En endring av et anlegg ved seksjonering vil van- utstyr (eltilsynsloven) pålegger nettselskapene å opp- ligvis ha et slikt omfang at anlegget vil være å rette et lokalt elektrisitetstilsyn (DLE) som skal føre betrakte som nytt. Arbeidet skal da meldes inn til tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr til- netteier. DLE vil på bakgrunn av dette og en risiko- knyttet forsyningsnettet. Dette tilsynet omfatter blant vurdering kunne velge å følge opp anlegget med til- annet boliger. DLE finansieres over nettleien. DSB syn. DSB har for øvrig de siste årene pålagt DLE å gir som nasjonal elsikkerhetsmyndighet, føringer til prioritere nye anlegg. DLE om hvordan tilsynsoppgavene skal utføres i en årlig instruks. Dette gjøres blant annet på bakgrunn Kompetansen til DLE og elektrobransjen av ulykkesstatistikker for branner og elulykker. DLE utfører sine oppgaver etter instruks fra DSB DLE fører et risikobasert tilsyn, dvs. at tilsynsob- og er faglig underlagt DSBs regionskontorer, som jekter velges etter hvor det er antatt størst risiko med også følger opp det enkelte DLE gjennom tilsyn. De hensyn til brann- og berøringsfare. Risikoutsatte som utfører offentlig kontroll av elektriske anlegg er grupper skal være med i denne risikovurderingen. omfattet av krav gitt i forskrift om kvalifikasjoner for Risikovurderingen vil være bestemmende for hvor elektrofagfolk. Disse gis også faglig oppdatering ofte det skal føres tilsyn med et anlegg. Et anlegg gjennom faglige fora og har tilbud om kurs for å sikre med høy risiko vil dermed bli fulgt opp med tilsyn at de har nødvendig kompetanse innen forvaltning, oftere enn hvert 20. år. tilsynsmetodikk og regelverksforståelse. Når en bygning endrer status fra ordinær bolig til DLE skal i tillegg til å føre tilsyn med elektriske bygning for utleie av midlertidig husvære, vil utleie- anlegg også føre tilsyn med elektrovirksomheter og i virksomheten bli betraktet som næringsvirksomhet. kontaktmøter med bransjen gi elsikkerhetsinforma- Det elektriske anlegget vil plasseres i en høyere risi- sjon for å sikre at virksomheten er oppdatert på gjel- koklasse, noe som innebærer at bygningen underleg- dende regelverk. ges hyppigere kontroll. DSBs føringer overfor DLE DLE er en særnorsk ordning som ikke finnes i de for slik virksomhet angir en tilsynsfrekvens på 1-5 år. andre nordiske landende. DLE utfører årlig tilsyn og Arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten informasjonstiltak omfattende ca. 350 årsverk med «Boligbrannsikkerhet 2010» mener det er behov for hovedmål å bedre elsikkerheten i landet. hyppigere kontroll med de elektriske anleggene i JD har bedt DSB om å foreta en revisjon av for- boliger. Gruppen anbefaler at el-anlegg i boliger kon- skrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk. Forskrif- trolleres minst hvert 10. år og at eier skal dokumen- ten stiller krav til de som prosjekterer, utfører, vedli- Innst. 185 S – 2012–2013 5 keholder og kontrollerer elektriske anlegg og elekt- om retting av avvik, forbud mot bruk, fastsettelse av risk utstyr. Målet med revisjonen er å tydeliggjøre tvangsmulkt og tvangsgjennomføring av tiltak. kravene for alle som arbeider med elektriske anlegg, Eltilsynsloven gir DSB adgang til å benytte blant herunder anlegg i boliger. annet pålegg om retting av avvik, tvangsmulkt, over- tredelsesgebyr, frakobling av anlegg eller anleggsde- Re-sertifisering eller fjerning av autorisasjon av el- ler/utstyr, stans av arbeid og stans av virksomhet installatører mv. avhengig av avvikets art og alvorlighetsgrad. Den tidligere autorisasjonsordningen for elektro- Dersom noen forsettlig eller uaktsomt overtrer installatører opphørte i 2002. Det er i dag ingen ser- krav gitt i eller i medhold av eltilsynsloven og brann- tifiseringskrav for installatører. Gjeldende forskrift og eksplosjonsvernloven og som medfører en alvor- om registrering av virksomheter som prosjekterer, lig ulykke, vil dette kunne omfattes av ordinær straf- utfører og vedlikeholder elektriske anlegg har i stedet felovgivning. krav om registrering av denne typen virksomheter i Ytterligere sanksjonsmuligheter enn det brann- Elvirksomhetsregisteret, som administreres av DSB. og eksplosjonsvernloven og el-tilsynsloven allerede På denne måten får DSB oversikt over hvilke virk- åpner for vurderes på nåværende tidspunkt ikke som somheter som skal undergis tilsyn av DLE. nødvendig for å bedre brannsikkerheten. I utrednin- gene og rapportene som er avgitt til departementet de Bruk av sanksjoner ved brudd på regelverket siste årene er endringer av regelverket på dette punk- tet ikke vektlagt. Brann- og eksplosjonsvernloven gir i dag kom- munen gode sanksjonsmuligheter, herunder pålegg

www.stortinget.no 07 Gruppen AS