Tovdalsvassdraget

Koordinator: Trygve Hesthagen – NINA

1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utd¿dd 1.1 Nøkkeldata pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar 1991 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og reproduksjon av laks i elva. Dette vil Vest-Agder samtidig sikre livsmilj¿et for de fleste Kartreferanse, utl¿p: 4472-64525, kartblad 1511 II andre forsuringsf¿lsomme vannorga- Areal, nedb¿rfelt: 1885 km2 nismer. Kalking h¿yt oppe i vassdraget Spesifikk avrenning: 34.5 l/s/km2 skal også sikre innlandsbestander. Middelvannf¿ring: 65 m3/s Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet er under utredning. I Regulering: Uldalsgreina i vest er regulert forbindelse med reetablering av laks er (Hanefossen kraftverk). det forel¿pig (1998-99) satt et lavere mål Boenfossen er regulert til kraft- (pH 5,8-6,0) enn det som anses n¿d- produksjon for Boen Bruk. vendig for smolt. Laksef¿rende strekning: Ca. 35 km til Herefossfjorden Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon Kalking: Hovedprosjektet med doserere av innsj¿kalking (Ogge) og doserer- ble satt igang 24. oktober 1996. kalking (5 store doserere + en mindre i Ogge (areal 11.6 km2) ble kalket Kateråsåna ved Ogge). i juli 1996, september 1997 og september 1999.

1.3 Kalking i 2000 Tovdalsvasssdraget består av to hovedgreiner i ¿vre del; Tovdalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i I 2000 ble 8 innsj¿er kalket med tilsammen 182 tonn NK3 kalk grensetraktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og (86 % CaCO3). renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1) Vassdragets lengde er ca. 12 mil. Tovdalselvas nedb¿rfelt er Dosererkalking: relativt smalt ned til Herefossfjorden. Like ved Tovdalselvens Bås: 3580 tonn NK3 utløp i Herefossfjorden munner også Uldalsåna ut. De to elvene Skjeggedal: 502 tonn NK3 bidrar med henholdsvis 42 og 58 % av vassf¿ringen i vassdra- Vatnedalsheia: 125 tonn NK3 get (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hoved- Klepslandsåna: 1025 tonn NK3 greiner, Skjeggedalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra Ogge- S¿re Herefoss: 3439 tonn NK3 området. Kateråsåna: 131 tonn NK3

Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av natur- Med unntak av dosereren ved Vatnedalsheia var det i 2000 en typer, fra naken fjell-land i nord (800-1000 m o.h.) til småku- vesentlig høyere dosering enn tidligere år, og total kalkmengde pert S¿rlandsnatur i s¿r. Det vises til Samlet plan-rapport for ved de fem hoveddosererne var 8671 tonn, dvs. over 50 % mer Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vass- enn i kalkingsplanen. Årsaken til den store kalkmengden skyldes dragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som flommen h¿sten 2000, som førte til at årsnedbøren var 148% av rekreasjonsområde for regionen. normalen, se neste avsnitt. Kalkmengden ved S¿re Herefoss var atskillig st¿rre enn i 1999, da det ble dosert 2078 tonn. Dette til tross for at det også i 1999 var vesentlig mer nedb¿r enn normalt (125%). Liten dosering i Vatnedalen må skyldes problemer med drift eller utilstrekkelig påfylling av silo. Forbruket i 1997, 1998 og 1999 var 238, 267 og 200 tonn.

1 1.4 Hydrologi i 2000 600 HEREFOSS 500 Norm 61-90 Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss. 400 Årsnedbør 2000: 1917 mm Normalt: 1293 mm 300

% av normalen: 148 mm nedb¿r 200 100

0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Tovdalsvassdraget Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2001).

1.5 Stasjonsoversikt

4 Vannkjemistasjoner Kalkdoserer 7 Skjegge- dalsåna D¿lemo

6 11 Skjegge- Vatndalsåna dalsåna Dølemo

Lislevann Hovlandsåna Gauslå- Mjåvass- 5 fjorden fjorden 12 Vatndalsåna 3 Herefoss- fjorden Vågdals- fjorden 25 2 Hovlandsåna Gauslå- 24 fjorden Ogge 20-23 10 Herefoss- fjorden

Flakksvatn

a v l e s Ogge l a d v 1 o T

Flakksvatn 10 km N Tovdalsvassdraget Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, elektrisk fiske og inn- Kalkdosere landsfisk 2000. forts. neste side

N 10 km

Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørfelt og plassering av kalkdoserere.

2 Tveitvatn innlandsfiske- 2 Vannkjemi stasjoner Prosjektleder: A. Hindar1 Medarbeidere: R. Høgberget1 og L. B. Skancke1

1 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad

2.1 Innledning

Den vannkjemiske overvåkingen av Tovdalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt h¿sten 1995. Vannpr¿vene samles inn av lokale pr¿vetakere og analyseres etter standard metoder ved NIVA. Tovdalsvassdraget hadde f¿r kalking varia- sjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet pga. geologiske forhold og ulik svoveldeposisjon. Skjeggedalsgreina er den sureste, Ogge mens Tovdalsgreina i ¿st er mindre sur. I nedre deler er det områder med mer gunstig vannkvalitet.

2.2 Resultater

Ukalkede referansestasjoner pH-verdiene på referansestasjonene Tveitvatn og Skjeggedal ukalket varierte omkring hhv. 4.9-5.4 og 4.7-5.1 i perioden (tabell 2.1, figur 2.2 og vedlegg A.1). H¿sten 2000 (okt., nov. 10 km N og des.) var pH-verdiene lavere enn ved tilsvarende tidspunkt tidligere år og blant de laveste som er målt.

Labilt aluminium avspeilte forskjellen i vannkvalitet mellom de Fiskestasjoner to referansestasjonene, og både middelverdi og maksimalkon- sentrasjon var st¿rst i Skjeggedal. Figur 2.3. viser at det er tegn til redusert labilt Al i både Skjeggedal og i ¿vre Tovdal. Selv om dette og det generelle bildet av forsuringssituasjonen viser bedring, er det klart at vannkvaliteten på disse to referansestasjonene, særlig Skjeggedal, er for dårlig for mange forsuringsføl- somme organismer.

Til tross for forholdsvis lav pH h¿sten 2000 var LAl-verdiene i Skjeggedal og ved Tveitvatn blant de laveste som er observert siden målingene startet i 1995. Det viser at vannkvaliteten kan- skje ikke var så dårlig som en kunne få inntrykk av ved bare å se på pH. Noe av forklaringen ligger i at TOC var forholdsvis h¿y. Det generelle m¿nsteret med at flom f¿rst og fremst bidrar til ¿kning i de h¿ymolekylære Al-forbindelsene (Hindar et al. 2 1 3 2000) kan se ut til å gjøre seg gjeldende her også.

4 Anadrom strekning 5 På den anadrome strekningen (data for stasjonen ved Boen 6 7 bruk) var det en generell vannkvalitetsforbedring fra 1990, dvs. 8 f¿r kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart etter kalk- 10 9 11 ing (figur 2.1). pH i de manuelt innsamlede pr¿vene ved 12 Boenfossen var i 2000 hele tiden over 6.0 og under 6.5, dvs. ved 13 eller noe over vannkvalitetsmålet for kalkingen. Resultatene fra 14 den kontinuerlige pH-målingen ved Boen (figur 2.4) viser at pH var nær målet på 6.2 i smoltifiseringsperioden. Det var en 10 km N kortvarig reduksjon ned til pH 5.8 i slutten av februar. Hele sommeren og fram til flommen, som startet 11. oktober, var pH stort sett over 6.0. Fram til midt i november varierte pH i hoved- Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, elektrisk fiske sak mellom 5.7 og 6.0, for deretter å øke til over 6.0 fram til års- og innlandsfisk 2000. skiftet.

3 H¿yeste konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) ved Boen var på vannkvaliteten i Ogge. Normalt ville den samlede buffer- 17 µg/L, og de h¿yeste LAl-verdiene sammenfalt med de laves- kapasiteten, som er beregnet på grunnlag av data fra siste te pH-verdiene i de manuelt innsamlede pr¿vene. Ved utl¿p måling, være tilstrekkelig fram til eventuell rekalking h¿sten Herefossfjorden var konsentrasjonen av labilt Al 16-31 µg/L i 2001, men vi antar kalking allerede våren 2001 vil være nød- perioden januar-april, i samme periode som pH ble registrert til vendig. Det kan også være nødvendig med ¿kte kalkmengder 5.9-6.2 ut av innsjøen. Dette synes å være en bedring siden fjor- eller en justeringskalking i 2002. året, men vi mener vannkvaliteten må bedres ytterligere i Herefossfjorden. 7,0 Kalsiumkonsentrasjonen var svært stabil ved 1.6 mg/L ved 6,5 Boen i 2000, en økning på omlag 0.5 mg/L pga kalking. Den 6,0 nedre delen av vassdraget hadde h¿yere konsentrasjon av l¿st pH 5,5 organisk stoff (3.8 mg TOC/L i middel ved Boen) enn ¿vre 5,0 deler (3.6 mg/L i Uldal og 3.2 mg/L ved innl¿p Herefossfjorden 4,5 fra ¿vre Tovdal). 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00

¯vre deler av vassdraget 3,0 2,5 Vannkvaliteten i den nord¿stre delen av vassdraget (Herefoss- 2,0 fjorden inn og pH-stasjonen ved Gauslå) var akseptabel i meste- 1,5 parten av perioden, se figur. 2.2., 2.3. og 2.5 med pH-verdier Ca, mg/L 1,0 godt over 6.0. 0,5 0,0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 I Uldalsgreina var situasjonen i 2000 med hensyn til vannkvalitet fortsatt dårlig. Dosereren i Skjeggedal ga bare unntaksvis 250 akseptabel vannkvalitet (figur 2.2 og 2.3). Det vises ved at pH 200

mesteparten av året var under 5.5 nedstr¿ms dosereren, samt at g/L

µ 150 labilt Al kun ble registrert under 20 µg/L ved en eneste måling 100 (desember). Forøvrig lå middelet på 48 µg/L. LAl, 50 0 Kontinuerlige pH-data fra nedre del av Hovlandsåna (figur 2.6) 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 viser også at vannkvaliteten var svært variabel. Det kan skyldes ustabil drift av dosereren ved Klepsland, men særlig at dosereren står så høyt oppe i dette sidevassdraget at det er umulig å Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen bruk. Legg holde god vannkvalitet der elva munner ut i Uldalsgreina. I merke til vannkvalitetsforbedringen forut for kalking. lange perioder har pH vært 4.5-5.5, som i realiteten er å betrak- te som ukalket vann. Dette inntreffer som regel i perioder med h¿y avrenning og f¿rer til liten transport av kalk ut til Herefossfjorden. Dette kommer klart fram for flomperioden h¿sten 2000, da pH etter ca. 20. oktober bare i korte perioder Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut kom over 6.0. 7,0 pH ved Uldal var over 6.0 kun ved en eneste pr¿vetaking, og 6,0 pH ved to pr¿vetakinger var pH under 5.2. Maksimal LAl-konsen- 5,0 trasjon ved Uldal var 83 µg/L. Dette er ikke akseptabelt. 4,0 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 Ogge Ogge ble sist kalket i september 1999. pH ved pr¿vetakingen i Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka mai 2000 var 6.6, men verdien ble redusert til pH 6.1 fram til 7,0 den 18.oktober i de to ¿verste målte dypene. Det skyldtes delvis svært mye nedbør (omlag 100 mm) bare få dager før prøvetak- 6,0 ingen i oktober og tilrenning av surt vann i overflaten. På større pH 5,0 dyp var imidlertid vannkvaliteten mindre påvirket og innsj¿en beholdt mye av sin samlede bufferkapasitet fram til årets siste 4,0 måling i oktober 2000. Det milde været under flommen har tro- jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 lig forlenget perioden med sjiktning utover det normale, noe som er positivt for kalkreservene i innsj¿en. Oppl¿sning av kalk Figur 2.2. pH ved referansestasjonene Tveitvatn-ut i østre del og fra bunnen bidrar til å opprettholde bufferkapasiteten, noe som Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra vises ved at Ca-konsentrasjonen på 20 og 40 meters dyp økte nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og fram mot oktober. Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge.

Fordi mye av den omtalte flommen h¿sten 2000 kom etter pr¿vetakingen i oktober vet vi ikke hvilken effekt den har hatt

4 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvalitet i 2000.

Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L

Boen bruk Mid 6,16 1,64 25 11 3,8 45 Min 6,02 1,49 15 7 3,0 25 Max 6,49 1,74 36 17 5,7 57 N 111111111111 Herefossfjord, utl¿p Mid 5,91 1,82 22 20 3,5 43 Min 5,38 1,01 0 12 2,6 7 Max 6,59 3,90 62 34 5,0 120 N 121212121212 Herefossfjord, innl¿p Mid 6,24 1,53 29 11 3,2 Min 5,87 1,20 13 5 2,3 Max 6,51 1,72 40 18 5,4 N1212121212 Tveitvatn, utl¿p Mid 5,16 0,57 -5 57 2,9 2 Min 4,94 0,45 -11 38 2,2 -8 Max 5,40 0,72 2 81 4,4 12 N 121212121212 Uldal Mid 5,36 1,02 3 41 3,6 Min 5,09 0,80 -7 12 2,6 Max 6,27 1,69 36 83 5,0 N1212121212 Skjeggedal nedstr. doserer Mid 5,32 0,83 0 48 3,1 Min 4,98 0,69 -9 16 2,2 Max 5,68 0,95 8 110 4,8 N1212121212 Skjeggedal oppstr. doserer Mid 4,85 0,41 -12 82 3,2 -11 Min 4,70 0,28 -22 51 2,0 -26 Max 5,05 0,53 9 118 6,3 8 N 121212121212 Kjærestr¿m bru Mid 6,12 1,56 25 10 3,4 Min 5,81 1,33 13 3 2,7 Max 6,37 1,78 38 19 4,9 N1212121212 Ogge, 3 m dyp Mid 6,34 2,26 42 9 4,7 Min 6,06 1,83 16 7 4,0 Max 6,61 2,77 67 14 5,9 N33333 Ogge, 10 m dyp Mid 6,38 2,90 70 9 4,9 Min 6,06 1,86 20 6 4,0 Max 6,89 3,50 96 11 6,0 N33333 Ogge, 20 m dyp Mid 6,70 3,55 98 10 4,3 Min 6,58 3,37 96 8 4,1 Max 6,89 3,71 102 12 4,5 N33333 Ogge, 40 m dyp Mid 6,77 3,90 116 11 4,4 Min 6,63 3,68 107 6 4,2 Max 6,97 4,01 123 16 4,8 N33333 Mårvatn, blandpr¿ve Mid 5,88 2,66 60 7 7,4 106 Min 5,44 1,67 4 3 5,2 58 Max 6,80 3,44 102 12 9,4 136 N333333 Finnlandsvatn, blandpr¿ve Mid 5,04 0,79 -8 72 4,6 6 Min 4,84 0,76 -17 63 3,5 4 Max 5,20 0,86 -3 77 6,4 8 N333333

5 7,0 Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut 200 6,5 150 g/L µ 100 6,0

LAl, 50 5,5 0 pH jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 5,0

Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka 4,5 200 150 4,0 g/L

µ jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00 nov.00 des.00 100

LAl, 50 Figur 2.6. Resultater fra kontinuerlig pH-måling i Hovlandsåna. 0 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01

Figur 2.3. Labilt aluminium ved referansestasjonene Tveitvatn-ut i østre del og Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. 3 Fisk

7 3.1 Anadrom fisk

6,5 Bjørn Mejdell Larsen1, Hans Mack Berger1, Karstein Hårsaker1, Einar Kleiven2, Agnar Kvellestad3 og Rolf Sivertsgård1 6 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, 5,5 pH Televeien 3, 4879 Grimstad 3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 5 3.1.1 Innledning 4,5

4 Det er tidligere gjennomf¿rt ungfiskunders¿kelser i Tovdals- jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00 nov.00 des.00 elva på begynnelsen av 1980-tallet (Saltveit 1984). I forbindelse med kalkingstiltakene i vassdraget startet NINA en overvåking Figur 2.4. Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Boen Bruk. av ungfiskbestandene av laks og ¿rret i laksef¿rende del av vassdraget nedenfor Herefossfjorden i 1995 (Larsen 1998). Dette ble videref¿rt etter samme opplegg i 1996-2000.

3.1.2 Metode 7,0 Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder 6,5 på 14 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2000

6,0 (vedlegg B.1). Stasjon 1-4 ligger mellom Herefossfjorden og Flå, stasjon 5-9 mellom Flå og Flakksvann og stasjon 10-14 5,5 mellom Flakksvann og Boen med stasjon 14 like ovenfor den pH brakkvannspåvirkede delen av vassdraget (figur 1.3). All fisk 5,0 ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbe- 4,5 stemmelse.

4,0 jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00 nov.00 des.00 Beregning av fisketetthet ble utf¿rt som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). Figur 2.5. Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Gauslå.

6 Tettheten er beregnet som: vært svært lav i alle år, og ble beregnet til 0,6 individer pr. 100 m2 i 2000 (figur 3.2). - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) I 1996 og 1997 ble det satt ut 2000 Carlin-merket smolt hvert år - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene fordelt på elva ved Kjevik og nedenfor Boenfossen. Ingen av (tetthet2) disse utsettingene har hatt direkte betydning for tettheten av laksunger i ungfiskovervåkingen, men kan ha bidratt til opp- Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist gangen av voksen laks oppunder Boenfossen fra 1997. I forbin- i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tett- delse med reetablering av laks i Tovdalselva ble det satt ut 6 750 het1 og tetthet2. startforede laksunger like nedstr¿ms Herefossfjorden i september 1997 (fettfinneklippet). Dette skjedde etter ungfiskunder- Det ble tatt gjellepr¿ver av 8 ørretunger på stasjon 2 og 8 laks- s¿kelsene i 1997, slik at det var f¿rst i 1998 at vi fikk gjenfangst og 8 ørretunger på stasjon 12-14. Andre gjellebue på fiskens av den utsatte fisken, og da som ettårig ungfisk (se Hindar & venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buff- Johnsen 1999). Disse kan ha kommet tilbake som smålaks høsten ra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding 2000. I 1998 ble det ikke satt ut fisk i Tovdalselva, og senere er og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resul- det ikke gjenfanget utsatte laksunger i noen del av vassdraget. tatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. 70 Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de 60 kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 50 3.1.3 Resultater og diskusjon 40

Laks 30 Ungfiskunders¿kelser på begynnelsen av 1980-tallet (Saltveit 20 1984), og unders¿kelsene i 1995 og 1996 påviste ikke laksunger i noen del av hovedvassdraget (figur 3.1). I 1997 og 1998 ble 10 det fanget laksyngel på to av stasjonene i nedre del av vassdra- 0 get, og i 1999 ¿kte utbredelsen til tre stasjoner nedenfor Flakks- 95 96 97 98 99 00 95 96 97 98 99 00 95 96 97 98 99 00 vatn. I 2000 ble det funnet laksyngel på fem av de 14 stasjonene i vassdraget, og det ble for f¿rste gang funnet naturlig produsert laksyngel ovenfor Flakksvatn. Våren 2000 ble det også lagt ut ca 18 000 rogn fordelt på 9 områder mellom Herefossfjorden og Flakksvatn. Dette materialet ble merket slik at det kunne identi- fiseres fra naturlig produsert laksyngel på strekningen. Ved elfiske i august på utsettingslokalitetene ble det gjenfanget 95 laksyngel inkludert det materialet som ble fanget på overvåk- ingsstasjonene (7 laksyngel) (B. Barlaup pers. medd.). Av disse var 36 individer (38 %) villfisk og 59 individer (62 %) fra rogn- plantingen. Villfisk ble funnet på den ca 4,5 km lange strekningen mellom Teinefossen og Flå samt ved utl¿pet av Here- fossfjorden.

Det var relativt h¿y tetthet av laksyngel nedenfor Boenfossen allerede i 1997 (49 individer pr. 100 m2). Men senere har tettheten variert en del, og i 2000 var antall laksyngel svært lavt nedenfor Boenfossen (4 individer pr. 100 m2, vedlegg B.1). I 2 1999 ble det for f¿rste gang funnet laksyngel i god tetthet på en Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m av laks og ørret i ulike deler av laksefø- rende del av Tovdalselva i 1995-2000. Stasjon 1-4: Herefoss-Flå, sta- av stasjonene ovenfor Boenfossen (41 individer pr. 100 m2 på sjon 5-9: Flå-Flakksvann og stasjon 10-14: Flakksvann-Boen. stasjon 11), men i 2000 var tettheten lav også ovenfor Boen- fossen. Dette medf¿rte at gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) for hele vassdraget bare var 1,1 individer pr. 100 m2 i 2000, og lavere enn i de siste tre årene (figur 3.2). Det ble fanget eldre Tovdalselva var tidligere en god lakseelv med årlige fangster på laksunger i Tovdalselva for f¿rste gang i 1998 da det ble fanget mer enn 10 tonn på slutten av 1800-tallet. Som f¿lge av ¿kende villfisk på to stasjoner i nedre del - de samme to stasjonene der forsuring var det en jevn nedgang i fangstene utover på 1900- det ble fanget laksyngel i 1997 (stasjon 11 og 14). I tillegg ble tallet. I f¿lge Sivertsen (1989) forsvant elvas egen laksestamme det gjenfanget settefisk på de to øverste stasjonene i utsettings- allerede på slutten av 1960-tallet. Etter en periode på ca 20 år området nedenfor Herefossfjorden. I 1999 og 2000 ble det bare ble det igjen fanget noe laks utover på 1990-tallet selv om fang- fanget eldre laksunger på henholdsvis to og tre stasjoner i nedre stene har vært ubetydelige (figur 3.3). Om man forutsetter en del av vassdraget. St¿rst antall var det begge år nedenfor smoltalder på to år og et opphold i sjøen på en vinter var det for- Boenfossen (henholdsvis 7 og 3 individer pr. 100 m2 på stasjon ventet at smålaks med hele oppveksten i Tovdalselva etter kalk- 14). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) for eldre laksunger har ing ville komme tilbake i l¿pet av 2000. Det ble da også en

7 ¿kning i fangstutbyttet i 2000 (209 kg laks), som kan indikere snittslengden av yngel på de to strekningene var henholdsvis 73 at dette har skjedd (figur 3.3). Men laks som går opp i og 57 mm (tabell 3.2). Tovdalselva kan også stamme fra rømt oppdrettsfisk og laks som er satt ut i forbindelse med merkefors¿k eller kultiverings- Lengden av ettårige laksunger var 98 mm i slutten av august tiltak i andre vassdrag. H¿sten 1999 ble det for eksempel fang- 2000 (tabell 3.3). Det var betydelig lavere gjennomsnittslengde et 34 laks i Boenfossen eller ved Boen bruk hvorav ti individer på laksungene i 1999 og 2000 sammenlignet med 1998, og en var carlin-merket. De fleste laksene, og i tillegg noen sj¿¿rret, st¿rre andel av laksungene vil oppholde seg ett år lenger på elva ble senere sluppet ut ovenfor Boenfossen. Selv om tettheten av f¿r smoltifisering (treårig smolt). Det ble for første gang fanget laksunger var lav i 2000 var det en ¿kning i utbredelsen, og med en toårig laksunge i 2000. Men begrepet eldre laksunger omfat- en svak ¿kning i oppgangen av gytefisk er det forventninger om ter fortsatt i hovedsak ettårige laksunger (91 % av materialet i at både utbredelse og tetthet av laksyngel vil ¿ke i 2001. Samlet 2000). b¿r arbeidet med kalking, rognplanting og forbedring av fiskens vandringsmuligheter nå føre til at Tovdalselva igjen får en ny laksestamme og et nytt godt laksefiske. 500 Laks Sj¿¿rret 400 Ved histologiske unders¿kelser av gjeller fra laks (settefisk) som ble fanget ved utl¿pet av Herefossfjorden i 1998 ble det 300 funnet metallakkumulering i gjelleepitelet til all fisk i særskilt sparsomme til sparsomme mengder (tabell 3.1). Det samme Fangst, kg 200 året var det 66 % av laksungene (villfisk) som viste denne typen akkumulering på strekningen Flakksvatn-Boen. I 1999 sank 100 denne delen til 40 %, og mengden av metallakkumulering 0 avtok. Det var imidlertid en ¿kning igjen i 2000 da alle laks- 1967 1975 1981 1971 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 1969 1973 1977 ungene hadde fra sparsomme til moderate mengder metallakku- 1979 mulering i gjelleepitelet. En vet forel¿pig ikke hvor stor en slik År metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Tovdalselva i metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemis- perioden 1967-2000 (Norges Offisielle Statistikk). ke metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet, og er et signal om at vannkvaliteten må bedres ytterligere på lakseførende strekning. 25 Tovdalselva laks N = 28 Laksungene varierte i lengde fra 53 til 127 mm i slutten av 20 august 2000 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 63 mm (tabell 3.2), og veksten var vesentlig bedre enn i 1997 og 1999 15 (vedlegg B.3). Dette kan henge sammen med en lavere tetthet, Andel, % 10 men svært god vekst hos individene som ble funnet ovenfor

Flakksvatn trekker også gjennomsnittslengden opp. Det var stor 5 forskjell i veksten mellom stasjon 5-9 og 10-14, og gjennom- 0 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160

60 Lengde, mm

Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Tovdalselva i 50 slutten av august 2000.

40 25 Tovdalselva ¿rret N = 479 30 20

15 20

Andel, % 10

10 5

0 0 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 1995 1996 1997 1998 1999 2000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Lengde, mm

Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i lakseførende del av Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Tovdalselva Tovdalselva 1995-2000. i slutten av august 2000.

8 Tabell 3.1. Resultat av histologisk unders¿kelse av gjeller fra fisk i Tovdalselva i 1995-2000. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk unders¿kt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).

ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 (1) 1 2 3 0 (1) 1 2 3

Laks 1998 2 7 100 0 0 0 0 0 43 57 0 0 14 6 100 0 0 0 0 34 33 33 0 0 1999 14 5 100 0 0 0 0 60 40 0 0 0 2000 14 5 100 0 0 0 0 0 0 80 20 0 ¯rret 1995 1,4 10 50 30 20 0 0 0 0 20 40 40 1996 1-4 12 0 17 83 0 0 0 8 92 0 0 11-12,14 10 100 0 0 0 0 0 30 60 10 0 1997 1-4 10 100 0 0 0 0 40 30 20 10 0 14 5 100 0 0 0 0 20 40 40 0 0 1998 2 8 100 0 0 0 0 0 88 13 0 0 14 5 100 0 0 0 0 0 60 40 0 0 1999 2 7 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 11-12,14 8 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 2000 2 5 100 0 0 0 0 40 40 20 0 0 12-14 8 100 0 0 0 0 12 25 63 0 0

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ¿rret i ulike deler av Tovdalselva 30.-31.august 2000. N er antall unders¿kte individer.

Stasjon Laks ¯rret x±sd N x±sd N

1-4 Herefossfjorden-Flå - 0 68±10 189 5- 9 Flå-Flakksvann 73±5 7 57±5 102 10-14 Flakksvann-Boen 57±4 10 54±7 184

1-14 Tovdalselva 63±9 17 60±10 475

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ¿rret i laksef¿rende del av Tovdalselva i 1998- 2000. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall unders¿kte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

LAKS 1998 Villfisk 60±6 28 115±11 6 - 0 - 0 Settefisk - 0 137±12 30 - 0 - 0 1999 47±10 37 92±11 11 - 0 - 0 2000 56±3 10 98±13 10 120 1 - 0

¯RRET* 1998 57±8 77 115±18 50 - 0 - 0 1999 49±6 79 108±14 57 163±26 4 - 0 2000 56±8 71 106±20 57 147±21 7 169±17 5

* Tillegg 1998: 4+: 195 mm (N=1)

9 ¯rret skjeller innad i vassdraget (tabell 3.2). Tendensen i 2000 var at ¯rretyngel finnes i varierende tetthet i hele vassdraget (figur tilveksten avtok nedover i vassdraget, og gjennomsnittlig var 3.1), og ble funnet på alle stasjonene i 2000. Gjennomsnittlig ¿rretyngelen 14 mm mindre i nedre del sammenlignet med ¿vre tetthet (tetthet1) av ¿rretyngel var 29,7 individer pr. 100 m2 i del av vassdraget. 2000 (figur 3.2). Dette var en liten nedgang igjen sammenlignet med 1999. Det har likevel vært en svak tendens til ¿kende tett- Lengden av ett- og toårige ørretunger var henholdsvis 106 og het av ørretyngel i de siste årene (lineær trendlinje: y = 2,3x + 147 mm (tabell 3.3). ¯rretungene er normalt st¿rre enn laksen 20,3; R2 = 0,20). Den h¿ye gjennomsnittlige tettheten i 1997 f¿r de smoltifiserer, og en del av ørreten vil derfor måtte stå tre kommer av en spesielt h¿y tetthet av ¿rretyngel i ¿verste del av år på elva f¿r utvandring. Det var noen flere eldre individer i vassdraget, spesielt på utløpet av Herefossfjorden dette året fangsten i 2000 sammenlignet med tidligere. Begrepet eldre (figur 3.1). I 2000 ble det igjen funnet h¿yest tetthet nedenfor ¿rretunger omfattet likevel i vesentlig grad ettårige ørretunger utl¿pet av Herefossfjorden med 127 individer pr. 100 m2 på sta- (83 % av materialet). Men det er også stasjonær ørret i vass- sjon 1 (vedlegg B.1). Nedenfor Flakksvatn var tetthet1 om lag draget, og fisk opp til fire år er aldersbestemt tidligere. som tidligere år, og st¿rst tetthet av ørretyngel ble funnet på stasjon 11 og 12 med henholdsvis 62 og 54 individer pr. 100 m2. Andre arter Det ble fanget ål i lite antall på bare to av stasjonene i 2000; et Det var en ¿kende utbredelse av eldre ¿rretunger i Tovdalselva resultatet som er sammenlignbart med de tidligere årene. I til- i 2000, og ørretunger ble funnet på 13 av de 14 unders¿kte sta- legg ble det fanget bekkerøye på en av stasjonene i nedre del sjonene. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av eldre ¿rretunger slik det også ble gjort i 1996. Trepigget stingsild forekommer var 6,0 individer pr. 100 m2 i 2000, men varierte fra 0 til 18 indi- årlig i lite antall på stasjonene mellom Flakksvatn og Boen. vider på de ulike stasjonene. Dette var en liten ¿kning sammen- Tidligere er det også fanget ni¿ye i nedre del av vassdraget. lignet med året før, og det samme som i 1997 (figur 3.2). Det har vært en observerbar ¿kning i antall ¿rretunger i Tovdalselva fra begynnelsen av 1980-tallet da Saltveit (1984) fant lite ¿rret 3.2 Innlandsfisk i hele vassdraget, og fram til midten av 1990-tallet. Dette kan komme av den generelle bedringen i vannkvalitet som man så i Prosjektleder: Trygve Hesthagen1 vassdraget fra tiden rundt 1990. ¯kningen i antall ¿rretyngel Medarbeidere: Terje Nøst1 og Leidulf Fløystad1 etter 1995 indikerer en ¿kende reetablering av ¿rret i vassdraget 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, etter kalking, og forventningen vil være at antall eldre ørre- 7485 Trondheim tunger skal ¿ke i årene framover.

Ved histologiske unders¿kelser av gjeller fra ¿rret som ble fang- 3.2.1 Innledning et ved utl¿pet av Herefossfjorden i 1995 og 1996 ble det begge årene funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos hen- Formålet med innlandsfiskeunders¿kelsene i Tovdalsvassdraget holdsvis 50 og 100 % av fisken (tabell 3.1). Senere år er det i Aust-Agder er å studere eventuelle bestandsendringer hos ulike ikke funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten i noen del fiskearter etter kalking. I 1995 og 1996, dvs f¿r kalkingen ble av vassdraget. All ¿rret fra utl¿pet av Herefossfjorden i 1995, iverksatt, ble i alt 17 lokaliteter unders¿kt (N¿st 1997, 1998a). I 1996 og 1998 hadde derimot akkumulert metall i gjelleepitelet. 1997 og 1998 ble unders¿kelsene videref¿rt i fem av disse loka- I 1997 og 2000 viste 60 % av ¿rreten denne type akkumulering. litetene (N¿st 1998b, 1999). I 1999 ble tre lokaliteter pr¿vefisket Best var forholdene i 1999 da det ikke ble påvist metallakku- på nytt, nemlig Mjåvassfjorden, Nedre Herefossfjorden og mulering i det hele tatt. Forholdet var nesten det samme ved Gauslåfjorden (N¿st 2000). I 2000 ble det gjennomf¿rt under- Boenfossen når det gjelder akkumulering i gjelleepitelet, men s¿kelser på to steder i Ogge (Søndre del og i Lølandsfjorden), det var ingen akkumulering på gjelleoverflaten i 1996. samt i Tveitvatn (figur 1.3, vedlegg B.5). Tendensen etter kalking har vært påvisning av mindre mengder metaller fra år til år i hele vassdraget, men med en ¿kning igjen 3.2.2 Materiale og metoder i 2000. Ogge ble kalket f¿rste gang i 1996, mens Tveitvatn ikke er kal- Histologiske endringer indikerte en suboptimal vannkvalitet i ket. Ogge (192 m o.h.) er en relativt stor innsjø på ca 6.11 km2. vassdraget f¿r kalking i 1995 og 1996. All påvisbar metallak- Den består av en rekke kiler og mer eller mindre avsn¿rte bas- kumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på indi- senger som er opp til 20-40 m dype. Viker og flere områder er vidnivå, og mulige negative effekter på populasjonsnivå forholdsvis grunne med velutviklet vegetasjon (Brabrand (Kvellestad & Larsen 1999). Det er imidlertid mer usikkert om 1997). Ogge har bestander av abbor og ¿rret, som ble rapportert det er negative effekter knyttet til de vevsendringene som er å ha avtatt på 1960-tallet. Rundt 1980 ble det satt ut bekker¿ye. påvist i gjelleepitelet i de neste årene. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for Tveitvatn (210 m o.h.) ligger i hovedstrengen av Tovdalsvass- en suboptimal vannkvalitet. draget og har et areal på 0,12 km2. Nærområdet til vatnet domi- neres av furuskog med spredte forekomster av granbarblanding- ¯rretungene varierte i st¿rrelse fra 40 til 188 mm i slutten av og l¿vskog. Påvirkningen fra jordbruket i området antas å være august 2000 (figur 3.5). Årsyngelen var gjennomsnittlig 60 mm liten. Vatnet er middels grunt med ca 70 % grunnere enn 5 m og (tabell 3.2), som er h¿yere enn flere av de tidligere årene (ved- ca 30 % mellom 5-15 m (Rosseland et al. 1981). Vegetasjonen i legg B.4). Det var spesielt yngelen på utløpet av Herefoss- vatnet er rikest utviklet i gruntområdene med en dominans av fjorden som var st¿rre enn tidligere, og bidro til store vekstfor- blærerot og siv. Tveitvatn hadde opprinnelige bestander av

10 abbor og ¿rret. Abboren døde ut på 1960-tallet. Innsjøen ble Abboren i garnfangstene fra Ogge-S¿r besto i hovedsak av 3- pr¿vefisket hvert år i perioden 1976-81, og deretter i 1983 (SFT åringer (70 %), pluss noen individ på 4+ (20 %) og 2+ (9 %) 1984). Resultatene viste at ¿rretbestanden i Tveitvatn avtok (figur 3.7). Aldersfordelingen i 2000 gjenspeiles også i lengde- sterkt på slutten av 1970-tallet, og d¿de ut rundt 1980. Det ble fordelingen med flest individ mellom 13-18 cm (figur 3.8). I 1995 nemlig ikke tatt fisk ved pr¿vefiske hverken i 1980, 1981 eller viste aldersfordelingen en sterk dominans av 3-åringer (75 %). 1983. Et nytt pr¿vefiske i 1991 ga også negativt resultat (Hesthagen, ikke publ. data). I 1983 ble det fanget 73 bekke- Ogge-S¿r har en tynn bestand av ¿rret med et fangstutbytte på r¿yer SNSF-garnserie (SFT 1984). bare to individ både på bunngarn og flytegarn. Det har ikke vært noen ¿kning i ¿rretbestanden etter kalking idet fangsten i 1995 Pr¿vefisket ble gjennomf¿rt i slutten av september 2000. I alle var på fem individ. lokalitetene ble det benyttet bunngarn av typen Nordisk oversiktsgarn (Appelberg et al. 1995). Disse garna benyttes nå som Ogge-L¿landsfjorden standard pr¿vefiskemetodikk i de nordiske landene i forbindelse Materialet fra pr¿vefisket i Lølandsfjorden består av 317 abbor, med effektstudier av forsuring og kalking. Hvert garna er 30.0 en ¿rret og tre bekker¿yer. Figur 3.6 viser bunngarnfangstene x 1,5 m (45 m2) og består av 12 ulike maskevidder: 5.0, 6.3, 8.0, av abbor på ulike dyp i 1995 og 2000. Også i denne delen av 10.0, 12.5, 15.5, 19.5, 24.0, 29.0, 35.0, 43.0 og 55.0 mm. Det Ogge har abborbestanden ¿kt i l¿pet av de siste årene med et innebærer at hver maskevidde på et garn er representert med et gjennomsnittlig fangsutbytte (FU) på 42 og 59 individ i hen- areal på 2,5 x 1,5 m, (3,75 m2). holdsvis 1995 og 2000. L¿landsfjorden hadde betydelig h¿yere tetthet av abbor i strandnære områder (0-3 m dyp) enn Ogge- I 1995 ble det anlagt et omfattende stasjonsnett for pr¿vefiske i S¿r. Det gjaldt både i 1995 (FU=72 vs 47) og 2000 (FU=77,0 vs de enkelte innsj¿ene (N¿st 1998a). Antall stasjoner i hver inn- 47,8). Lølandsfjorden hadde også høyere tetthet av abbor på 6- sj¿ varierte, avhengig av den enkelte lokalitets st¿rrelse og dybde- 12 m dyp enn Ogge-Sør både i 1995 (FU=83 vs 68) og 2000 forhold (jfr. Hindar et al. 1995). Garna ble fordelt på ulike stan- (FU=112 vs 96). Ogge-S¿r hadde derimot betydelig h¿yere tett- dard dybdenivå: 0-3, 3-6, 6-12, 12-20, 20-35 og 35-50 m, het av abbor på 6-12 m dyp enn tilsvarende dyp L¿landsfjorden, avhengig av dybden på den enkelte lokalitet/stasjon. Et repre- både i 1995 (FU=55 vs. 35) og 2000 (FU=139 vs. 30). Også sentativt utvalg stasjoner ble valgt i Ogge, både i søndre del abboren i L¿landsfjorden utnytter i liten grad bunnområder (n=2) og i L¿landsfjorden (n=3). I Tveitvatn, hvor det ikke ble dypere enn 12 m, bortsett fra en viss forekomst på 12-20 m dyp foretatt unders¿kelse i 1995, ble det etablert tre stasjoner i 2000. (FU=23). Det ble ikke tatt abbor på flytegarn i L¿landsfjorden i Fangstinnsats og fangstutbyttet i hver lokalitet er vist i vedlegg 2000. I 1995 var fangsten av abbor i pelagisk sone 20 individ B5. (FU=6),

I alle lokalitetene ble det også fisket med flytegarn på 54 x 6 m Også i Lølandsfjorden besto fangsten av abbor i 2000 hoved- med 8 ulike maskevidder: 10.0, 12.5, 16.6, 21.7, 25.0 30.0, 37.0 saklig av 3-åringer (70 %), pluss noen individ på 4+ (15 %) og og 45.0 mm. Det innebærer at hver maskevidde er representert 2+ (9 %) (figur 3.7). I 1995 var det en enda sterkere dominans med et areal på 6.75 x 6 m, dvs 40.5 m2. Flytegarnserien består av 3-åringer idet denne aldersgruppen utgjorde 87 % av fangsten. av de samme maskeviddene som en standard SNSF-serie (jfr. Aldersfordelingen hos abbor i 2000 gjenspeiles også i lengde- Rosseland et al. 1979). Fangstutbyttet (FU) på både bunngarn og flytegarn blir uttrykt som antall fisk fanget pr. 100 m2 garnareal pr. natt, eller ca 12 timers fiske. Ogge-S¿r Fangsutbytte abbor

2 140 120 1995 3.2.3 Resultater og diskusjon 100 2000 80 60 Ogge-S¿r 40

Materialet fra pr¿vefisket i Ogge-Sør består av 258 abbor og 4 Antall fisk per m 20 ¿rret. Figur 3.6 viser bunngarnfangstene av abbor på ulike i dyp 0 0-3m 3-6m 6-12m 12-20m 20-35m 35-50m i 1995 og 2000. Bestanden av abbor i denne delen av Ogge Dyp synes å ha økt noe etter kalkingen idet gjennomsnittlig fangsutbytte uttrykt i antall fisk fanget pr. 100 m2 garnareal (FU) i 1995 L¿landsfjorden var 41 individ, mot 51 individ i 2000. I 1995 var tettheten av Fangsutbytte abbor

abbor ikke vesenlig forskjellig i de tre ¿verste dybdenivåene, 2 140 1995 120 dvs fra 0-3, 3-6 og 6-12 m dyp, med en variasjon i FU på 2000 mellom 47-68 individ. Fangstutbyttet i 1995 og 2000 var til- 100 80 nærmet likt på gruntområdene (0-3 m) med FU=47/48 individ. 60 I de siste årene har økningen i fangstutbyttet vært mest markert 40 på 6-12 m dyp, med FU på 55 og 139 individ i henholdsvis 1995 Antall fisk per m 20 0 og 2000. Det ble fanget lite abbor i bunnområder dypere enn 12 0-3m 3-6m 6-12m 12-20m 20-35m m, bortsett fra på 12-20 dyp i 1995 (FU=15). Abboren utnyttet Dyp i liten grad de frie vannmassene, i det flytegarnfangsten i 2000 bare var på fire individ. I 1995 ble det fanget to abbor på flyte- Figur 3.6. Fangst pr. 100 m2 garnareal av abbor på ulike dyp basert på garn. prøvefiske med bunngarn av typen Nordisk oversiktsgarn i Ogge-Sør og Ogge-Lølandsfjorden i 1995 og 2000.

11 fordelingen med en klar dominans av individ mellom 12-16 cm Tveitvatn (figur 3.8). Materialet fra pr¿vefisket i Tveitvatn består av 184 ¿rret og fire bekker¿yer. Tveitvatn har tidligere vært et svært fiskerikt vatn Fangsten av ¿rret i L¿landsfjorden fordelte seg med fire individ med en overtallig ¿rretbestand. Vatnet ble pr¿vefisket i regi av på bunngarn og et individ på flytegarn. I 1995 ble det bare fang- SNSF-prosjektet i 1976, og det ble da tatt 127 ørret på tre et en ¿rret. SNSF-serier. Dette tilsvarer 42 fisk per serie eller 13 individ per 100 m2 garnareal (Rosseland et al. 1981). ¯rretbestanden i Resultatene viste at Ogge har en dominans av tre-årig abbor i Tveitvatn ble den gang karakterisert som ung og tallrik, med en st¿rrelsesintervallet 12-18 cm. En unders¿kelse fra 1996 viste at sterk underrepresentasjon av eldre individ. Pr¿vefiskefangsten i abboren hadde tydelig tegn til vekststagnasjon, og individuell 1976 besto bare av tre årsklasser med en dominans av 2-åring- tilvekst etter kj¿nnsmodning var meget lav (Brabrand 1997). er (74 %,n=93), i tillegg til noen 3-åringer (25 %, n=31) og et Kj¿nnsmodningen inntraff etter to vekstsesonger; og hannene fåtall 4-åringer (2 %, n=2). Mangelen på ettåringene i 1976 og hunnene var da henholdsvis 13-14 og 14-15 cm lange. skyldtes trolig ugunstig vannkvalitet i Tovdalsvassdraget våren Abboren i Ogge representerer en betydelig fiskeressurs med ei 1975, som forårsaket h¿y d¿delighet blant yngre stadier (jfr. antatt avkastning på 5 kg/ha pr. år. Det er foretatt en vurdering Muniz et al. 1975, Leivestad og Muniz 1976). Omfattede fiske- av sannsynlige effekter av ¿kt beskatning (Brabrand 1997). For død ble påvist flere steder i Tovdalselva våren 1975. Ørret- å øke den individuelle veksten ble det foreslått en hard beskat- bestanden i Tveitvatn døde altså ut rundt 1980 (SFT 1984). ning av individ på mellom 5-11 cm, dvs f¿r den blir kj¿nnsmo- den. Dette kan best gjennomf¿res med finmaskede garn og not, Figur 3.9 viser fangstutbyttet av ørret på bunngarn på ulike i kombinert med teinefiske etter hunnabbor. Driftsformen har dyp av Tveitvatn h¿sten 2000. Totalt var FU=34 individ, og det som målsetting å beholde en forholdsvis stor del av individene var relativt høye tettheter både på 0-3 og 3-6 m dyp (FU= 53 i bestanden over 20 cm, mens rekrutteringen blir fors¿kt holdt individ). På 6-12 m dyp var fangstutbyttet omtrent det halve under kontroll. I abborbestander er det ofte en årsklasse som (FU=28), og på dypere områder ble det nesten ikke fanget ¿rret. dominerer helt. Det er derfor viktig at man til enhver tid kjenner Flytegarnfisket ga bare tre individ. ¯rretbestanden i Tveitvatn strukturen i bestanden slik at beskatningen med garn kan settes består av relativt ung fisk med 1+ og 2+ som dominerende inn på de riktige størrelsesgruppene. aldersgrupper, som utgjorde henholdsvis 33 % (n=33) og 50 % (n=50) av fangsten. De eldste individene var 5 år. I 1997 og 1998 foregikk det utfisking av abbor med 30-40 ruser Aldersstrukturen gjenspeiles også i lengdefordelingen med tre i mai måned i regi av Ogge fiskelag (Torjus Evelid, personlig relativt atskilte lengdegrupper (figur 3.10). meddelelse). Det ble imidlertid ikke tatt opp mer enn henholdsvis rundt 700 og 1.400 kg i de to årene. Dersom Ogge skal gi ei For å sammenlikne fangsten på SNSF-seriene i 1976 med den årlig avkastning på 5 kg/ha må det tas opp over 3.000 kg. I dag fra 2000, ble utbyttet i 1976 konvertert til Nordisk oversikts- ble rusefisket etter abbor bare drevet i liten målestokk av enkelte garn. Vi baserer omrekningen på et empirisk datasett for prøve- private personer. Skal utfiskingen ble vellykket er det trolig fiske med begge garnseriene i samme vatn (SFT 1994). Vi må n¿dvendig å bruke stor-ruser. imidlertid ta hensyn til to forhold ved denne konverteringen: (i)

Ogge - S¿r Ogge-S¿r Lengdefordeling abbor Aldersfordeling abbor 35 80 30 70 1995 1995 (N=358) 60 25 2000 2000 (n=258) 50 20 40 15 prosent

prosent 30 10 20 5 10 0 0 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ Lengde cm Alder

L¿landsfjorden Ogge - L¿landsfjorden Aldersfordeling abbor 90 Lengdefordeling abbor 80 1995 35 70 2000 30 1995 (n=358) 60 25 2000 (n=317) 50 20 40 prosent 30 15 prosent 20 10 10 5 0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 0 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Alder Lengde cm

Figur 3.7. Lengdefordeling av abbor fanget ved prøvefiske i Ogge-Sør Figur 3.8. Aldersfordeling av abbor fanget ved prøvefiske i Ogge-Sør og og Ogge-Lølandsfjorden i september 2000. n=antall fisk. Ogge-Lølandsfjorden i 2000. n=antall fisk.

12 at de to garntypene ble satt på noe forskjellig dyp fordi dette Tveitvatn Lengdefordeling ¿rret influerer på fangstutbyttet, og (ii) de to garntypene har noe for- 25 skjellige maskevidder. Garna i SNSF-serien ble alltid satt 20 enkeltvis fra land, mens de Nordiske oversiktsgarna altså blir 15 satt i ulike dybdeintervall. Dette influerer på fangstutbyttet, 10 som avtar med ¿kende dyp. I Tveitvatn antar vi at et SNSF-garn Prosent som settes rett ut fra land dekker de tre ¿verste dybdeinterval- 5 lene som benyttes ved den stratifiserte innsamlingen med 0 Nordisk oversiktsgarn, dvs 0-3, 3-6 og 6-12 m dyp. Ved pr¿ve- 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Lengde cm fiske i Tveitvatn i 2000 ble det benyttet 9 garn i disse tre dybdeintervallene. Minste maskevidde i SNSF-serien er 10 mm. Tveitvatn For de Nordiske oversiktsgarn inkluderer vi derfor bare arealet Aldersfordeling ¿rret på maskeviddene ≥ 10 mm, som utgj¿r 9 segmenter. Det aktu- 60 elle arealet på et Nordisk oversiktsgarn blir etter dette: 9 seg- 50 menter á 2,5 x 1,5 m=34 m2. Følgelig blir arealet på de 9 garna 40 som ble benyttet i Tveitvatn i 2000: 33,8 x 9=304,2 m2. I 2000 30 var fangstutbyttet 180 fisk på dybdeintervallene 0-3, 3-6 og 6- Prosent 20 12 m, tilsvarende FU=59. Det observerte fangstutbyttet på 10 SNSF-garn i 1976 var altså FU=13. Omreknet til Nordisk over- 0 siktsgarn tilsvarer det FU=16 (jfr. SFT 1994). Fangstutbyttet i 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ Alder 2000 er altså over tre ganger h¿yere enn i 1976, noe som i stor grad skyldes en mye sterkere rekruttering i dag. I 1976 manglet Figur 3.10. Lengde - og aldersfordeling hos ørret fanget ved prøvefiske ettåringene fullstendig i fangstene. Denne rekrutteringssvikten i Tveitvatn høsten 2000. skyldtes trolig ugunstig vannkvalitet i Tovdalsvassdraget våren 1975 med påfølgende fisked¿d. Rekrutteringen hos ¿rret i Tveitvatn synes nå å være god og stabil.

I l¿pet av det siste 10-året har det utviklet seg en tett bestand av ¿rret i ¿vre deler av Tovdalselva. Fisken har trolig overlevd i refugier med tilfredsstillende vannkvalitet, og derfra rekoloni- sert elva. I de siste årene har Tovdal Fiskarlag drevet en omfat- 4 Samlet vurdering tende utfisking i Tveivatn, basert på både stor-ruser og 16 og 19 mm garn (¯yvind Solberg, personlig meddelelse). I 2000 ble 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse det tatt opp rundt 400 kg ¿rret, tilsvarende 3,3 kg/ha. Tidligere var det også abbor i Tveitvatn, men bestanden gikk tapt på Vannkjemi 1960-tallet. Abboren forekommer nå ikke lenger opp enn til Vannkvaliteten var uakseptabel i Uldalsgreina gjennom meste- Toftefjorden, rundt 2 km nedenfor Tveitvatn. Strykpartier hind- parten av 2000. Dette skyldes at kalkdosererne i Skjeggedal og rer en naturlig rekolonisering av abbor til h¿yereliggende str¿k ved Klepsland ikke har gått etter forutsetningene og at av Tovdalsvassdraget. Det ble trolig også tatt bleke i Tveitvatn Klepslanddosereren er plassert for h¿yt oppe i sidevassdraget. I og noen andre lokaliteter i Tovdalsvassdraget i 2000. Det er Tovdalsgreina (¿stre del) har vannkvaliteten langt på vei vært enda uklart hvor disse individene stammer fra (¯yvind Solberg, akseptabel. Siden vannkvalitetsmålet på anadrom strekning har pers. medd.). vært pH 6.0-6.2 i 2000, kan sviktende dosering i Uldalsgreina i perioder ha betydning for de nedre deler. Ved stort behov for kalk vil belastningen på anlegget ved S¿re Herefoss kunne bli

Tveitvatn for stor hvis kalkingen i ¿vre del er for liten, og det vil også Fangsutbytte ¿rret være mer kritisk ved driftsforstyrrelser. Det er også et mål å 60 forbedre leve- og reproduksjonsmulighetene for innlandsfisk og 2 50 andre forsuringsf¿lsomme organismer h¿yere oppe i vassdra- 40 get. Derfor er sviktende dosering uansett et problem som må 30 l¿ses. 20

Antall fisk per m 10 Anadrom fisk 0 Ungfiskunders¿kelser på begynnelsen av 1980-tallet, og under- 0-3m 3-6m 6-12m 12-20m 20-35m s¿kelsene i 1995 og 1996 påviste ikke laksunger i noen del av Dyp hovedvassdraget. I 1997-1999 ble det derimot fanget laksyngel Figur 3.9. Fangst pr. 100 m2 garnareal av ørret på ulike dyp av Tveitvatn på noen av stasjonene i nedre del av vassdraget, og dette var basert på prøvefiske med bunngarn av typen Nordisk oversiktsgarn høs- derfor første påviste rekruttering på mange år i vassdraget. I ten 2000. 2000 var det en ¿kende utbredelse av laksunger i vassdraget, og det ble funnet laksyngel også ovenfor Flakksvatn og Teinefossen for f¿rste gang. Det ble ikke fanget eldre laksunger (1+) i Tovdalselva f¿r i 1998. Da ble det gjenfanget ettårige laksunger som ble satt ut i området nedenfor Herefossfjorden i septem-

13 ber 1997, og villfisk på to stasjoner i nedre del. I 2000 ble det har en tett bestand av abbor kan en ikke forvente at ¿rretbestan- bare fanget eldre laksunger i lite antall på strekningen mellom den ¿ker vesentlig. Boen og Flakksvatn. Tettheten av laksyngel og eldre laksunger er fortsatt lav i Tovdalselva, men med en svak ¿kning i opp- Til tross for at Tveitvatnet ikke er kalket, har det skjedd en reko- gangen av gytefisk i 2000 er det forventninger om at både utbre- lonisering av ¿rret i l¿pet av det siste 10-året. Vatnet har nå god delse og tetthet av laksyngel vil ¿ke i 2001. rekruttering og en tett bestand av småvoksne individ. Bestandstrukturen likner trolig mye på den som vatnet hadde Det har vært en observerbar ¿kning i antall ¿rretunger i Tov- f¿r forsuringen begynte. Dette viser at det nå skjer en naturlig dalselva fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til midten av bedring av forholdene for fisk i områder av S¿rlandet som har 1990-tallet. Dette kan komme av den generelle bedringen i vært hardt rammet av sur nedb¿r. Det vannkjemiske målepro- vannkvalitet som man så i vassdraget fra tiden rundt 1990. grammet for Tveitvatn viser imidlertid at forholdene fortsatt er Denne utviklingen har fortsatt etter 1995, og det har vært en ten- relativt marginale for fisk med konsentrasjoner av labilt alumi- dens til ¿kende tetthet av ørretyngel i de siste årene. nium på rundt 50-80 µg/l i store deler av året (Hindar 2000, jfr Gjennomsnittlig tetthet av ¿rretyngel var nå 30 individer pr. 100 årets rapport). Det blir nå satset på en omfattende utfisking med m2 i 2000. Forventningen vil være at antall ørret fortsatt skal øke ruser og småmaskede garn. Det synes n¿dvendig å redusere i årene framover. bestanden og ¿ke størrelsen på fisken f¿r noen fatter interesse for å utnytte ¿rrebestanden i vatnet. Histologiske unders¿kelser påviste betydelig metallakkumulering både på gjelleoverflaten og i gjellevevet til ¿rret i Tovdals- elva i 1995 og 1996. Dette indikerte en suboptimal vannkvalitet 4.2 Vurderingen av kalkingen og eventuelle i vassdraget f¿r kalking. Resultatene fra 1997-2000 viste at det anbefalinger og tiltak ikke lenger var metallakkumulering på gjelleoverflaten. Tendensen etter kalking er påvisning av mindre mengder metal- Det er n¿dvendig å stramme inn kalkingsstrategien i Uldals- ler også i gjelleepitelet fra år til år i hele vassdraget. Dette indi- greina, slik som påpekt av Hindar m.fl. (2000). Både bedret kerer en bedre vannkjemi og bedre overlevelsesmulighet for drift og ny doserer i Hovlandsgreina vil være viktige bidrag. ungfisken. Det ble bare unders¿kt laks i 1998 og 1999 da eldre laksunger ikke ble påvist tidligere. For strekningen Boen- Rekalkingen av Ogge i 1999 gjorde det un¿dvendig med kalk- Flakksvatn synes det å være en reduksjon i mengde påvist i epi- ing i 2000, men innsj¿en b¿r trolig rekalkes så raskt som mulig telet fra 1998 til 1999, men en ¿kning igjen i 2000. I motsetning i 2001. til hos ¿rret er det fortsatt noen laksunger som har en svak eller moderat metallakkumulering i gjelleepitelet. Det er antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemis- ke metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet, og vannkvaliteten må bedres ytterligere på lakse- f¿rende strekning.

Innlandsfisk I l¿pet av 1960-tallet skjedde det er kraftig reduksjon av abborbestanden i Ogge. Dette var mest sannsynlig en effekt av forsuring. En unders¿kelse i 1977 tydet på at abborbestanden fortsatt var redusert idet den miste maskevidden som ble benyttet, 32 omfars eller 19.7 mm, ga et relativt lavt fangstutbytte (Saltveit 1977). Kalkingen av Ogge i 1996 synes å ha virket positivt på abborbestanden idet fangstutbyttet i 2000 var en del h¿yere enn i 1995. Imidlertid var både rekruttering og fangstutbytte på et relativt bra nivå også før kalkingen i 1995 (Nøst 1998a). Dette viser at det hadde vært en forbedring av bestandsforholdene hos abbor f¿r innsj¿en ble fullkalket. Dette har trolig sammenheng med at deler av Ogge har vært noe kalket også tidligere. Aldersfordelingen hos abbor i 1995 tydet imidlertid på en veks- lende rekruttering, noe som kan ha hatt sammenheng med en varierende vannkvalitet (Nøst 1998a). Det kan imidlertid også skyldes andre faktorer som vanntemperaturen under klekkingen om våren, eller varierende konkurranse i form av styrken på eldre årsklasser av abbor (Hesthagen et al. 1992, 2000). Økningen i abborbestanden i Ogge i årene før fullkalkingen i 1996 kan også til en viss grad skyldes at det i samme periode har vært en naturlig bedring i vannkvaliteten med ¿kt pH og reduksjon i konsentrasjonen av labilt aluminium (Hindar 2000). Det er n¿dvendig med en omfattende utfisking for å øke st¿r- relsen på abboren i Ogge. Ørretbestanden er svært tynn og har ikke vist noen positiv utvikling etter kalkingen. Så lenge Ogge

14 Larsen, B.M. 1998. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. - 5 Referanser Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av st¿rre prosjekter 1995. DN-notat 1998-1: 52-53. Appelberg, M., Berger, H.M., Hesthagen, T., Kleiven, E., Kurkilahti, M., Raitaniemi, J. & Rask, M. 1995. Development Leivestad, H. & Muniz, I.P. 1976. Fish kill at low pH in a and intercalibration of methods in Nordic freshwater fish moni- Norwegian river. - Nature 259: 391-392. toring. - Water, Air and Soil Pollution 85: 401-406. Muniz, I.P., Leivestad, H., Gjessing, E., Joranger, E. & Svala- Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - syn- stog, D. 1975. Fisked¿d i forbindelse med sn¿smelting i Tov- punkter och rekommendationer. - Information från Sötvattens- dalsvassdraget våren 1975.- SNSF-prosjekt, IR 13/75. 60 s. laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. N¿st, T. 1997. Tovdalsvassdraget. Ð Innlandsfisk. i: Direktoratet Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with st¿rre prosjekter 1996. DN-notat 1997-1:67-68. special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. N¿st, T. 1998a. Tovdalsvassdraget. Ð Innlandsfisk. i: Direkto- Brabrand, Å. 1997. Abbor i Ogge, Aust-Agder: Bestandsforhold ratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Over- og sannsynlig effekter av ¿kt beskatning. - Rapp. Lab. Ferskv. våking av st¿rre prosjekter 1995. DN-notat 1998-1:53-55. ¯kol. Innlandsfiske, Oslo. 165. 26 s. N¿st, T. 1998b. Tovdalsvassdraget - Innlandsfisk. i: Direktoratet DNMI 2001. Nedb¿rh¿yder for 2000 fra meteorologisk stasjon for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av Herefoss, samt normalperioden 1961-1990. - Det norske mete- st¿rre prosjekter 1997. DN-notat 1998-3:87-89. orologiske institutt, Oslo. N¿st, T. 2000. Tovdalsvassdraget. Ð Innlandsfisk. i: Direktoratet Hesthagen, T., Berger, H.M., Larsen, B.M., N¿st, T. & for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av Sevaldrud, I.H. 1992. Abundance and population structure of st¿rre prosjekter 1998. DN-notat 2000-2:110-115. perch (Perca fluviatilis L.) in some acidic Norwegian lakes. - Environ. Pollut. 78: 97-101. N¿st, T. 1999. Tovdalsvassdraget. Ð Innlandsfisk. i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av Hesthagen, T. N¿st, T., Berger, H.M. Schartau, A.K.L., st¿rre prosjekter 1998. DN-notat 1999-4:91-94. Saksgård, R. & Fl¿ystad, L. 2000. Fors¿k med re-etablering av abbor i forsurede innsjøer på Sørlandet. - NINA Oppdrags- Rosseland, B.O., Bolstad, P, Mohn, E, Muniz, I.P., Sevaldrud, melding 6643:1-30. I.H. & Svalastog, D. 1979. Bestandsunders¿kelser. DATAFISK- SNSF-77. Presentasjon av utvalgskriterier, innsamlingsmeto- Hindar, A. 1991. Kalkingsplan for Tovdalsvassdraget. O-91032, dikk og anvendelse av programmet ved SNSF-prosjektets pr¿- NIVA-S¿rlandsavdelingen, Grimstad. 31 s. vefiske i perioden 1976-79. - SNSF-prosjektet, TN 45/79. 63 s. Rosseland,B.O., Sevaldrud, I.H., Svalastog, D. & Muniz, I.P. Hindar, A., Hesthagen, T. & Raddum, G. 1996. Unders¿kelse i 1980. Bestandsunders¿kelser på fiskebestander fra forsurings- kalkede vann og vassdrag - innhold og omfang. Ð Utredning for områdene i Aust-Agder fylke 1977. Direktortatet for vilt og DN Nr 1996-5. 25 s. ferskvannsfisk, DVF-Fiskeforskningen, 1432 Ås-NLH. 78 s. Hindar, A., Teien, H.-C., Salbu, B., Lierhagen, S. og Oug, E. Saltveit, S.J. 1977. Fiskeunders¿kesler i Tovdal. Del II. 2000. Faktorer som påvirker aluminiumskjemien og dermed Gauslåfjorden, Herefossfjorden, Ogge og Flakksvatn. - Rapp. vannkvalitetsmålet for laks i Tovdal- og Mandalsvassdraget. - Lab. Ferskv. ¯kol. Innlandsfiske, Oslo. 33:1-34. NIVA-rapport 4229-2000. 81 s. Saltveit, S.J. 1981. Fiskeunders¿kesler i Tovdal. Del III. Status Hindar, A., Tjomsland, T. og H¿gberget, R. 2000. Optimali- for fisk i innsj¿er i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. - sering av kalkingsstrategien i Tovdalsvassdraget. - Rapport Rapp. Lab. Ferskv. ¯kol. Innlandsfiske, Oslo. 48:1-22. 4239-2000, NIVA. 70 s. Saltveit, S.J. 1984. Fiskeunders¿kelser i Tovdal. Del IV. En vur- Hindar, A. 2000. Tovdalsvassdraget Ð Vannkjemi. i: Direktoratet dering av den laksef¿rende del av Tovdalsleva - Rapp. Lab. for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av Ferskv. ¯kol. Innlandsfiske, Oslo 64:1-27. st¿rre prosjekter 1998. - DN-notat 2000-2:101-105. SFT 1984. Overvåking av langtransportert forurenset luft og Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av laks i for- nedb¿r. Årsrapport 1983. - Statlig program for forurensnings- bindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva og overvking, Rapp. 162/44. 198 s. Mandalselva. Årsrapport 1998. - I: Johnsen, B.O. Reetabler- ingsprosjektet. Årsrapport 1998. Utredning for DN 1999-7, SFT 1994. Overvåking av langtransportert forurenset luft og Vedlegg 3: 1-27. nedb¿r. Årsrapport 1993. - Statlig program for forurensnings- overvking, Rapp. 583/94. 271 s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk unders¿king av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestan- laksef¿rende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76. der og aktuelle mottiltak. Ð NINA Utredning 10: 1-28.

15 mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Boen BrukBoen BrukBoen Bruk 1Boen Bruk 1Boen Bruk 15/01/00 1Boen Bruk 15/02/00 6,06 1Boen Bruk 17/03/00 6,05 1 1,73Boen Bruk 12/05/00 6,04 1 1,73Boen Bruk 30/05/00 6,45 1 0,056 1,74Boen Bruk 19/06/00 6,09 1 0,051 1,65Boen Bruk 15/08/00 6,38 1 0,051 1,59 27 16/09/00 6,49Herefossfj.ut 1 0,064 1,54 22 17/10/00 6,21Herefossfj.ut 1 0,045 137 1,63 22 15/11/00 2 6,11Herefossfj.ut 0,061 126 1,67 36 06/12/00 2 6,02Herefossfj.ut 120 0,062 113 1,64 12/01/00 15 2 6,18Herefossfj.ut 109 0,055 1,49 15/03/00 32 80 5,98 17 2Herefossfj.ut 0,048 102 1,65 99 04/04/00 34 6,23 17 2Herefossfj.ut 1,78 0,045 3,7 15/04/00 26 73 72 6,20 2Herefossfj.ut 14 2,89 0,051 3,2 90 03/05/00 19 50 5,93 2Herefossfj.ut 2,47 0,053 1,72 16/05/00 15 3,2 89 62 6,18 2Herefossfj.ut 8 2,51 0,066 12 1,87 139 0,33 30/05/00 22 42 6,23 2Herefossfj.ut 0,054 1,46 138 2,52 0,34 24 3,0 13/06/00 1,76 11 3,5 80 6,27 2Herefossfj.ut 132 0,052 1,39 134 38 16/09/00 1,92 0,34 6,24 2 8 124 3,2 0,26 1,85 0,049 134 1,71 2,17 25Herefossfj.inn 14/10/00 6,59 2 1,97 9 127 0,27 0,051 7 115 1,68 23 3,4Herefossfj.inn 14/11/00 0,20 2,05 0,27 5,83 14 107 3 0,050 3,4 118 3,90 20 4,5Herefossfj.inn 0,30 14/12/00 5,7 1,19 5,38 1,66 3 1,94 0,049 0,24 3,7 7 113 1,33 4,3 99 22Herefossfj.inn 12/01/00 27 5,50 3 2,45 0,089 100 0,27 1,06 2,4 87 1,54 2,07 21Herefossfj.inn 0,24 0,24 3,7 15/03/00 4,1 6,21 2,33 3 16 0,037 3,6 1,01 2,4 93 20Herefossfj.inn 0,31 04/04/00 80 1,40 0,24 0,34 6,18 3 31 0,034 81 1,9 2,14 0,26 200 1,52 62Herefossfj.inn 3,0 2,9 15/04/00 84 2,3 1,97 2,34 6,45 1,53 3 20 0,032 0,21 190 1,70Herefossfj.inn 2,8 1,79 03/05/00 87 67 0,22 6 6,15 2,5 3 19 100 0,32 3,03 0,28 0,060 435 1,61 1,9Herefossfj.inn 0,27 3,1 16/05/00 2,1 72 205 3 6,41 1,61 3 0,23 2,45 0,055 420 2,3 1,58Herefossfj.inn 1,46 13 3,1 30/05/00 140 0,37 73 0 6,50 3 2,0 2,38 0,065 83 3,2 1,67Herefossfj.inn 0,21 12 31 160 2,6 13/06/00 140 0,28 475 165 1,82 6,46 2,6 0,25 3 3,7 1,78 0,054 122 1,46 1,9Herefossfj.inn 14 26 16/09/00 129 0,29 1,56 6,46 2,7 3 17 127 0,068 106 0,32 129 1,58 2,3 350 37 2,6 14/10/00 2,0 1,61 0,21 350 1,56 6,51 3,1 3 2,9 18 2,0 0,063 107 0,24 118 1,51 25 4,9 14/11/00 1,94 37 1,18 6,22 80 114 0,18 440 34 0,063 0,26 112 1,65 3,6 40 135 5,0 14/12/00 2,0 1,90 103 37 5,87 113 0,21 22 2,6 1,01 3,52 0,058 0,23 118 116 1,72 3,1 35 4,4 295 15 6,01 102 0,22 41 1,15 1,82 0,064 1,20 460 2,9 35 3,4 4,0 0,35 350 0,23 93 170 108 1,19 5 2,14 200 0,056 3,2 305 1,21 2,0 29 2,4 0,22 0,23 70 1,86 10 53 43 1,69 0,043 36 2,7 0,23 290 2,7 355 0,19 69 82 1,39 10 1,7 380 0,044 2,4 0,36 27 1,9 51 0,18 205 79 61 1,63 2,0 2,8 0,24 13 485 11 230 76 62 1,33 2,0 1,7 57 0,19 128 2,8 14 345 160 71 4 2,3 55 9 3,0 53 0,16 122 2,3 365 25 61 2,4 7 118 141 3 113 2,3 3,4 4,4 325 8 104 175 49 32 3 2,9 2,3 1,8 15 10 280 104 116 3 3,0 1,8 325 69 18 320 3,7 5,4 4 1,8 31 265 87 9 3,8 550 37 3 95 141 3,5 40 3 310 3 270 41 4 315 42 5 44 120 4 3 43 7 15 Stasjon Nr Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 N Tot P Tot ANC Primærdata - vannkjemi 2000 Primærdata - vannkjemi A.1 Vedlegg

16 mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Tveitvatn utTveitvatn utTveitvatn utTveitvatn 4 utTveitvatn 4 12/01/00 utTveitvatn 4 15/03/00 utTveitvatn 5,10 4 04/04/00 utTveitvatn 5,18 4 0,64 15/04/00 utTveitvatn 5,29 4 0,72 03/05/00 utTveitvatn 5,19 4 0,029 0,62 16/05/00 utTveitvatn 5,12 4 0,026 0,64 30/05/00 utTveitvatn 5,40 4 0,033 0,50 13/06/00 utTveitvatn -3 5,29 4 0,029 0,53 16/09/00 -6 5,35 4Uldal 0,028 0,57 14/10/00 152 5,38 4 2Uldal 0,030 0,54 14/11/00 147 -3 5,03Uldal 0,026 0,58 14/12/00 75 -4 144 4,94Uldal 0,030 0,53 139 69 -2 5,00Uldal 0,030 0,48 5 77 125 -6 63Uldal 0,021 0,45 5 78 67 -2 2,8 93 12/01/00Uldal 0,021 5 109 72 -2 81 2,5 15/03/00Uldal 0,022 -11 5,32 5 72 1,68 95 46 04/04/00Uldal 2,4 -11 5,09 5 53 103 62 1,66 1,01 2,7 15/04/00 0,20 160Uldal -10 6,27 5 47 0,91 2,8 1,62 53 03/05/00 0,22 137Uldal 1,02 5,35 5 47 65 1,53 110 0,035 1,69 16/05/00 124Uldal 1,19 2,2 0,19 5,38 5 1,39 0,027 0,15 42 0,98 2,8 30/05/00 0,19 83 5,66 5 38 1,07 nedstr.Skjeggedal 50 0,064 0,17 0,94 6 1,17 13/06/00 0,14 77 1,03 2,6 5,14 5 4 nedstr.Skjeggedal 1,32 0,034 1,05 3,3 6 1,9 54 16/09/00 0,18 4,4 -5 0,83 5,42 5 0,13 12/01/00 nedstr.Skjeggedal 0,034 0,18 0,80 6 2,0 47 1,20 14/10/00 0,15 36 152 5,77 5 3,3 15/03/00 nedstr.Skjeggedal 1,19 0,74 0,036 0,19 5,09 1,48 0,88 6 14/11/00 1,9 166 1,9 0,88 5,38 0,14 3 3,0 04/04/00 nedstr.Skjeggedal 0,025 4,98 1,05 6 1,7 14/12/00 1,8 0,14 0,19 1,59 0,16 0,74 99 5,20 97 3 15/04/00 nedstr.Skjeggedal 0,78 0,032 0,20 5,42 1,04 6 1,3 83 165 1,41 0,83 1,7 0,69 146 5,36 0,94 5 03/05/00 nedstr.Skjeggedal 0,14 0,036 5,39 0,94 6 1,7 0,15 170 -7 0,028 55 0,88 1,1 133 87 16/05/00 nedstr.Skjeggedal 0,13 0,030 0,13 5,29 0,91 0,97 6 1,4 0,18 83 1,5 300 0,023 0,93 91 155 0 30/05/00 nedstr.Skjeggedal 3,3 95 0,030 5,67 0,81 6 146 295 150 0,038 12 0,71 1,2 0,14 83 1,4 5 3,0 13/06/00 nedstr.Skjeggedal -4 0,031 5,45 6 1,2 1,5 1,4 139 -2 0,033 55 0,88 106 0,12 265 16/09/00 nedstr.Skjeggedal -9 3,1 72 5,62 6 3 290 90 -2 0,032 50 0,85 1,4 14/10/00 179 1,7 116 nedstr.Skjeggedal 3,1 95 5,28 6 2 8 1,4 153 285 105 -1 0,035 1,5 0,85 62 14/11/00 184 1,3 23 3,0 5,22 2 56 144 oppstr.Skjeggedal 2 0,030 0,75 7 -8 14/12/00 230 92 1,5 120 142 77 5,40 3 0 89 135 2,6 oppstr.Skjeggedal 300 0,033 44 0,83 7 3,7 72 74 1,4 4 105 142 72 5,68 3 4 12/01/00 oppstr.Skjeggedal 0,029 0,88 7 87 33 -2 18 -2 3,0 114 144 81 205 15/03/00 110 oppstr.Skjeggedal 97 0,026 2 4,80 0,95 7 230 39 3 265 121 89 4 2 2,9 04/04/00 5,0 4,0 76 0,033 4,86 2,5 109 21 -3 0 61 0,45 83 15/04/00 4,5 255 0,035 5,02 -6 2 53 285 0,53 4,3 6 2,4 82 56 3 4,87 4 156 78 0,017 6 61 0,46 2 2,7 167 0,019 0,42 3 4 20 2,7 110 59 31 7 3 0,028 12 -15 139 134 9 2,2 -13 0,019 125 3,1 46 23 -8 107 199 -3 33 -4 109 4,7 2,7 201 -13 32 4,8 85 190 16 192 83 3,5 114 3,2 75 118 2,7 96 115 2,5 2,10 96 2,5 2,03 0,21 2,9 1,90 0,22 1,25 1,89 1,44 0,19 0,11 0,18 1,29 0,13 1,21 2,5 0,14 2,5 0,17 2,0 2,3 1,9 2,0 148 1,8 170 1,9 270 155 275 160 265 2 290 1 -26 2 -12 1 -15 -15 Stasjon Nr Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 N Tot P Tot ANC

17 mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Skjeggedal oppstr.Skjeggedal 7 oppstr.Skjeggedal 7 03/05/00 oppstr.Skjeggedal 7 16/05/00 oppstr.Skjeggedal 4,90 7 30/05/00 oppstr.Skjeggedal 4,99 7 0,34 13/06/00 oppstr.Skjeggedal 4,90 7 0,42 16/09/00 oppstr.Skjeggedal 5,05 7 0,021 0,42 14/10/00 oppstr.Skjeggedal 4,80 7 0,023 0,40 14/11/00 4,76 0,017 -11 0,49 14/12/00Kjærestrøm 10 4,70 0,023 0,39Kjærestrøm 10 -9 4,75 12/01/00 169 0,015 -15 0,28Kjærestrøm 10 15/03/00 6,01 0,010 0,29 132Kjærestrøm 10 -9 04/04/00 145 80 6,10 0,039 -17Kjærestrøm 10 1,64 15/04/00 6,22 0,012 -22 122 46Kjærestrøm 10 1,74 03/05/00 89 207 84 6,12 0,056Kjærestrøm 10 1,78 16/05/00 9 183 6,28 -20 86 2,9 50 0,050Kjærestrøm 10 1,65 144 30/05/00 61 6,26 0,061Kjærestrøm 10 1,58 163 123 13/06/00 27 2,0 150 6,18 1,66 72 3,5 0,053Kjærestrøm 10 63 1,46 16/09/00 21 6,36 103 0,056Kjærestrøm 10 60 1,58 0,14 1,47 131 14/10/00 32 2,3 6,3 99 6,37 1,62 0,055Kjærestrøm 10 1,55 125 14/11/00 0,97 24 0,15 4,4 5,98 60 116 0,048 1,48 0,16 1,51 116 14/12/00 1,75 27 51 5,81 1,01 0,15 118 0,057Ogge-3m 1,54 3,6 114 1,78 1,06 26 0,15 6,15 0,15 15 104 3,2 0,051Ogge-3m 1,33 116 0,18 19 1,03 0,14 0,12 110 1,04 1,91 1,5 0,043Ogge-3m 1,51 7 3,7 28 85 1,75 12 102 1,08 0,066Ogge-10m 20 0,12 22 0,12 1,6 0,17 3,1 84 1,7 0,051Ogge-10m 1,7 0,12 4 20 2,8 13 25/05/00 0,16 1,05 76 75 14Ogge-10m 20 0,97 38 17/08/00 1,6 1,7 3,1 57 1,8 75 6,59 21Ogge-20m 1,6 0,10 3,0 131 135 22 18/10/00 10 1,7 73 6,61 21 0,09 25/05/00Ogge-20m 143 2,77 1,7 129 53 1,3 6,06 21 120 9 2,7 17/08/00Ogge-20m 121 2,19 285 2,0 6,58 72 1,6 22 124 3 18/10/00 1,5Ogge-40m 0,094 1,83 6,89 2,8 250 11 22 3,33 114 4 25/05/00 77Ogge-40m 0,070 14 6,06 1,5 3,0 230 19 22 3,50 2 17/08/00Ogge-40m 1,5 0,046 4,9 50 6,58 3,7 67 0,119 23 1,86 18/10/00 180 7 4,3 245 6,89 2 42 0,122 23 3,37 85 25/05/00Mårvatn -13 230 113 6,69 3 16 3,8 91 0,049 23 3,58 17/08/00 93Mårvatn 6,63 56 0,123 2 3,71 215 -8 4 18/10/00 96Mårvatn 240 128 6,97 0,122 77 3,68 105 -3 3 20 6,78 24 0,128 49 4,01 121 97Finnlandsvatn 92 -6 24 14 2 25/05/00 0,133 8 4,00 130 2 94 96Finnlandsvatn 24 -3 102 25 17/08/00 0,148 107 7 6,80Finnlandsvatn 4,1 7 86 119 107 25 18/10/00 0,143 -22 11 25/05/00 6,75 -13 94 4,0 3,44 123 25 5,9 17/08/00 97 99 5,44 5,20 4,7 11 2,88 101 6 118 18/10/00 5,17 82 0,128 1,67 0,86 6,0 92 88 4,0 8 4,84 0,100 95 0,76 97 12 102 0,035 0,029 4,5 0,76 81 9 0,028 4,1 73 6 81 85 0,015 4,3 11 -3 4 4,8 16 91 -4 4,2 -17 82 122 174 4,2 122 86 204 162 3 47 45 141 5 5,2 12 75 7,5 77 9,4 63 3,04 3,5 4,0 2,66 6,4 0,27 2,40 2,29 1,73 0,27 2,27 0,25 2,67 0,30 1,78 0,31 1,97 0,28 1,92 0,28 0,21 2,00 0,23 2,09 0,23 3,2 0,20 0,27 3,1 3,3 3,5 2,2 3,5 3,5 1,7 1,9 2,5 69 2,4 2,2 65 9 14 350 11 90 410 420 250 4 305 555 4 6 6 136 7 8 125 58 5 4 8 Stasjon Nr Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 N Tot P Tot ANC

18 Vedlegg B. Primærdata - fisk

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ¿rret i Tovdalselva 30.-31.8.00.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks ¯rret Laks ¯rret Andre St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ arter

1 102 0 0 119 6 0 0 127,4 5,9 2 98 0 0 27 10 0 0 33,3 11,1 3 132 0 0 14 0 0 0 10,9 0 4 144 0 0 29 6 0 0 20,5 4,2 5 150 5* 0 57 1 3,9 0 42,5 0,7 6 156 1* 0 8 28 0,6 0 5,3 18,4 7 108 1* 0 17 3 0,9 0 15,9 2,8 8 120 0 0 4 3 0 0 3,3 2,6 9 125 0 0 16 18 0 0 14,6 18,2 10 105 0 0 18 13 0 0 19,4 12,5 Tre- pigget stingsild 11 120 0 3 55 6 0 2,5 61,8 9,4 Ål, bekke- r¿ye 12 125 3 2 60 3 2,4 1,8 54,0 2,5 Tre- pigget stingsild 13 100 0 0 23 2 0 0 27,2 2,0 Tre- pigget stingsild 14** 180 7 6 28 3 4,4 3,3 15,9 1,7 Ål

1-14 1765 17 11 475 102 1,1±0,3 0,6±0,1 29,7±1,4 6,0±0,3 Gj.sn. 0,9±1,5 0,5±1,1 32,3±32,5 6,6±6,3

* Antall årsyngel inkluderer avkom som stammer fra utlegging av rogn i vassdraget våren 2000 ** Supplerende innsamling av eldre laksunger (2 individer) og eldre ¿rretunger (2 individer)

19 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ¿rret i Tovdalselva Ð laksef¿rende del - 1995-2000. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tett- het1 og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 20.-21.8. 5.-7.8. 3.-4.8. 19.-20.8. 2.-3.8. 30.-31.8. Ant. stasjoner 14 14 14 14 14 14 Areal, m2 2157 2125 1704 1708 1643 1765

LAKS 0+ Utbredelse 0 0 14 14 21 36 Tetthet 1 0 0 8,0(1,2) 2,6(0,3) 7,2(1,1) 1,1(0,3) Tetthet 2 0 0 3,6(12,9) 1,5(4,6) 6,0(13,8) 0,9(1,5) Median 0 0 0 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 48,5 17,8 40,9 4,4

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 0 0 29 14 21 Tetthet 1 0 0 0 0,6(0,1) 1,2(2,1) 0,6(0,1) Tetthet 2 0 0 0 0,8(1,6) 0,6(1,6) 0,5(1,1) Median 0 0 0 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 5,8 7,0 3,3

¯RRET 0+ Utbredelse 100 100 100 93 93 100 Tetthet 1 17,6(1,4) 21,6(0,9) 43,6(1,7) 22,9(2,5) 35,6(2,7) 29,7(1,4) Tetthet 2 21,6(19,4) 23,7(18,1) 49,5(57,6) 21,1(20,8) 34,9(25,2) 32,3(32,5) Median 12,7 20,5 38,3 15,8 27,0 20,0 Min. tetthet 3,8 0,9 5,8 0 0 3,3 Max. tetthet 67,2 49,5 237,3 77,7 78,8 127,4

¯RRET ≥1+ Utbredelse 71 86 79 71 79 93 Tetthet 1 2,1(0,1) 4,5(0,3) 6,1(0,6) 2,8(0,4) 4,2(0,2) 6,0(0,3) Tetthet 2 3,1(4,2) 5,7(7,2) 5,8(9,7) 3,3(4,4) 4,9(7,8) 6,6(6,3) Median 1,3 3,0 2,7 1,6 1,5 3,5 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 14,5 21,4 37,8 13,4 29,5 18,4

20 B.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Tovdalselva i 1997-2000. N er antall unders¿kte individer. Det ble ikke fanget laksyngel i Tovdalselva i 1995 og 1996.

Stasjon AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-4 Herefossfjorden-Flå - 0 - 0 - 0 - 0 5- 9 Flå-Flakksvann - 0 - 0 - 0 73±5 7 10-14 Flakksvann-Boen 47±4 115 62±6 41 50±10 101 57±4 10

1-14 Tovdalselva 47±4 115 62±6 41 50±10 101 63±9 17

B.4. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ¿rret i ulike deler av Tovdalselva i 1995-2000. N er antall unders¿kte individer.

Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-4 Herefossfjorden-Flå 61±7 43 58±5 56 61±8 287 55±11 54 50±7 73 68±10 189 5- 9 Flå-Flakksvann 57±8 81 52±7 108 48±5 185 60±5 128 44±5 164 57±5 102 10-14 Flakksvann-Boen 55±5 194 52±6 263 50±6 206 59±7 136 47±6 255 54±7 184

1-14 Tovdalselva 56±7 318 52±6 427 54±9 678 59±8 318 46±6 492 60±10 475

B.5. Innlandsfiskelokaliteter i 2000 med oversikt over stasjoenr, antall garn benyttet, dybdeintervaller og antall fisk av hver art fanget på bunngarn (Nordisk serie) og flytegarn (SNSF-serie). lok. antall antall dybdeintervall (m)Antall Antall Antall stasjoner garn abbor ¿rret bekker¿ye (Nordisk serie)

Ogge S¿r 2 11 0-3, 3-6, 6-12, 12-20, 20-35, 35-50 254 2 - Ogge L¿landsfjorden 3 12 0-3, 3-6, 6-12, 12-20, 20-35 317 4 3 Tveitvatn 3 12 0-3, 3-6, 6-12, 12-20, 20-35 - 184 4

lok. antall antall dybdeintervall (m)Antall Antall Antall stasjoner garn abbor ¿rret bekker¿ye (flytegarn-SNSF)

Ogge S¿r 1 1 0-6 4 2 - Ogge L¿landsfjorden 1 1 0-6 - 1 - Tveitvatn 1 1 0-6 - 3 -